Lektorbladet #3 2017

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Lektorbladet Arbeidstiden i skolen – mer enn du ser

www.norsklektorlag.no Nr.3 - 2017, 16. årgang

TER PORTER RAPPORTER RAPPOR RAP

Illustrasjon: Pål Dybwik

Leder

En rapports uutholdelige letthet Inger Johanne Rein, Redaktør

Vi har hatt møter. Vi har vært på turer. Tillit er viktig. Ledelse er viktig. Blablabla. Og så har vi forsøkt å frembringe en felles forståelse og et felles virkelighetsbilde.

Sånn! Nå slipper dere å lese rapporten SFS 2213 Rapport fra partssammensatt utvalg 2017. Med mindre dere ønsker å høre mer om å finne omforente forståelser av mulighetsrommet som ligger i ulike arbeidstidsordninger.

Dette er altså en rapport om arbeidstidsordninger i skolen, og den viser hva et utvalg bestående av representanter fra alle lærerorganisasjonene og KS har arbeidet med siden høsten 2014.

La oss gå tilbake til 2014 – året da arbeidstidsforhandlingene havarerte på vårparten, og ble dratt inn i lønnsoppgjøret. KS og Utdanningsforbundet anbefalte en ny arbeidstidsavtale de hadde kokt sammen. Lektorlaget og alle andre sa nei. Etter hvert sa også Utdanningsforbundet nei – det vil si etter at medlemmene fikk sagt sitt om avtalen. Det ble streik, for fjerde gang i fire påfølgende hovedoppgjør, og tilliten mellom lærerne og KS var på et absolutt bunnivå. Det ble derfor besluttet å nedsette et PSU, et partssammensatt utvalg, i etterkant av streiken.

Møtene det første halvåret gikk med på å krangle om hvor mange representanter de ulike organisasjonene skulle ha i utvalget. En rituell dans rundt kjøttvekta som Lektorlaget holdt seg unna – og enden på visa ble at KS fikk tre medlemmer, Utdanningsforbundet fikk tre, Skolenes Landsforbund to, hvorav en kom fra LO, Skole-

lederforbundet én og Norsk Lektorlag én. Ikke akkurat noen «flying start», men så var man i gang.

Blant annet med en skrivestafett.

Antakelig var det KS som anså dette som en arbeidsform med «stort mulighetsrom» og en egnet «refleksjonsarena». Det var i alle fall KS som startet med å skrive. Utdanningsforbundet overtok.

Norsk Lektorlag satte foten ned i det som fortonte seg som en vanskapning av prosessorientert skriveopplæring. Stafetten er ikke nevnt i rapporten.

Lektorlaget var tidlig opptatt av å løfte frem forslag til ny arbeidstidsmodell, men opplevde i liten grad at andre var interessert i å komme med konkrete forslag. Årene gikk, og partene møttes, diskuterte og dro på turer. Mandatet var ganske klart: Partene skulle utrede organisering av arbeidstid i skolen, og arbeidstidsordninger som fremmer skoleutvikling og elevens læringsutbytte, samt utvikling av skolen som lærende organisasjon.

Det ble ikke frembragt noen felles forståelse, og heller ikke noe felles virkelighetsbilde. Norsk Lektorlag deltok i utvalget, men kan ikke stå inne for en rapport som verken oppfyller mandatet, eller synliggjør hva Lektorlaget har spilt inn. Og da er det heller ikke noe å sette navnet sitt på.

Er du likevel interessert i å lese hele rapporten? Den offentliggjøres på et tidspunkt når de som er opptatt av arbeidstidsordningene i skolen er mest oppmerksomme - når skoleferien begynner.

«Dette gjorde underverker,» sier naboen, han har fått byttet ut de gamle, rustne takrennene på huset med nye, sortlakkerte, nydelige, ja, rene underverk. Men han sier det med samme tonelag som når han spør meg om jeg underviser mye om dagen, altså det som i språkvitenskapen kalles tonem 2. Og da betyr ordet strengt tatt ingenting, for under slik han sier det, må jo være preposisjonen under, og ikke substantivet et under. Riktig uttale må være som når vi f.eks. snakker om hellenismens syv underverker.

Den feilaktige uttalen av underverker er svært vanlig. Grunnen er kanskje at vi ikke tenker over hva ordet egentlig betyr, eller at det finnes svært få sammensetninger med under som uttales med tonem 1 og følgelig har med et under å gjøre. Dette vriene tonemsystemet er da også medvirkende til at få som ikke er vokst opp med norsk, lærer å snakke språket vårt helt korrekt. I Europa er det ellers bare svensker, litauere og serbokroater som har et tilsvarende system.

2 03/2017

rø k å pr

r

e

Under og under, fru Blom!

S

Nr. 3 - 2017

Innhold 6

2 Leder

2,4%

4 Politisk leder har ordet 6 Lønnsoppgjørene 2017 8 Stor interesse for fagutvikling 9 Berlin-avtalen

Nye lønnstabeller

10 Operasolistene presses 11 Voldsutsatt lektor saksøker

18

Oslo kommune

12 Trekker seg fra rapport om arbeidstid 16 Klipp og lim-eksamen

Nye Lektorstudenter

17 Cand.smile

To nye studentlag er dannet: NTNU i Trondheim og NMBU i ÅS

20 Nye fylkesledere

18 Lektorstudentene: NTNU og Ås

24 Innlegg: Norskfagets konservatisme

10

Kritikk mot kulturdepartementet Departementet har hatt en udemokratisk og uryddig prosess i forsøket på å fjerne operasolistenes pensjon.

26 Innlegg: Den generelle læreplanen:

12

Verdidokument for vår tid?

28 Innlegg: Samfunnet treng (faktisk)

nynorskkompetanse

30 Innlegg: Hva skal ut av norskfaget?

Nei!

32 Krig og fred på nobel adresse

Norsk Lektorlag vil ikke signere rapport om arbeidstid i skolen sammen med KS og de andre lærerorganisasjonene.

34 Fra generalsekretæren 36 Spørsmål og svar 37 Juridisk talt: Gravid på jobbintervju 38 Kontaktinformasjon

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Postboks 7037, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X

Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsidebilde: Framsideillustrasjon av Pål Dybwik Materiellfrist for Lektorbladet 4-2017 er 20. august Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 29. mai 2017.

03/2017 3

Foto: Eva Rose Furmyr

Politisk leder har ordet

Reell profesjonsutvikling Politisk leder Rita Helgesen

To tradisjoner Lektorene og lærerne kommer historisk sett fra to ulike tradisjoner og åndskulturer i norsk skole.1 De universitetsutdannede og akademisk orienterte lektorene jobbet i gymnaset og på realskolene. Lektoridentiteten ble formet av en studietid med utstrakt frihet og fravær av institusjonalisert kontroll, og lektorene oppfattet seg som formidlere av kunnskap og kritisk vitenskapelighet.

Folkeskolelærerne ble utdannet i en seminartradisjon. En «fusjon av kunnskap, verdier og moral [som] fikk varige virkninger for folkeskolelærernes identitet og forståelse av sitt samfunnsmandat».2 Lektorene og adjunktene oppviste klarere kjennetegn på å utgjøre en profesjon enn folkeskolelærerne: De hadde lang universitetsutdanning med en viss vitenskapelig skolering og stod høyere på den sosiale rangstigen.

Lektorenes status ble gradvis svekket i etterkrigstiden. Ungdomsskolen ble innført i 1975, og «lærerne vant dragkampen (---).

Når lektorene og adjunktene tapte, skyldtes det likeledes at deres akademiske kunnskapsog kulturidealer var på kollisjonskurs med sentrale sosialdemokratiske forestillinger om hvilke oppgaver og verdigrunnlag den niårige obligatoriske skolen skulle bygge på.»3 Det akademiske kunnskapssynet måtte vike for reformpedagogikken.

Styring ovenfra Politikere og byråkrater tok stadig sterkere styring av lærerrollen med enhetsskolen og 1 2 3 4 5 6

senere fellesskolen. På 1980- og 90-tallet ble lektorenes faglige rådssystem avviklet, og med det strukturer for profesjonsfellesskap på tvers av skolene. 2000-tallets målstyring, resultatstyring og krav om effektivitet har skapt dilemmaer: Det faglig-profesjonelle ansvaret settes opp mot det prestasjonsorienterte, og økt styring og kontroll har svekket tilliten og det profesjonelle handlingsrommet.

Dagens skole har til tross for styring ovenfra likevel ikke EN lærerprofesjon med ETT felles kunnskapssyn og verdier, de historiske tradisjonene og ulike kulturene lever videre.

Lærergruppene har fortsatt ulik utdanningsbakgrunn og identitet som allmennlærere, yrkesfaglærere, adjunkter og lektorer. En internasjonal studie4 om læringsmiljø og lærernes arbeidsforhold viser for eksempel at lektorene på studiespesialiserende programområde har mest profesjonelt samarbeid, og en tradisjon for fagfellesskap på tvers av skoler.

Begrenset tilbud om kompetanseutvikling Lærere får mindre systematisk opplæring enn for eksempel dataingeniører, revisorer og sykepleiere. Begrenset tilgang til kompetanseutvikling og lite støtte til å nytte forskningsbasert kunnskap om undervisning er særtrekk ved læreryrket.5 Ansvaret for oppdatering og videre læring overlates stort sett til den enkelte lærer som har muntlige råd fra kolleger som sin viktigste kunnskapskilde.6 Dette skjer selv om arbeidsgiver ikke bare

har et lovpålagt hovedansvar for lærernes kompetanseutvikling7, men i tillegg har forpliktet seg i hovedtariffavtalen til å legge stor vekt på målrettet og planmessig opplæring og utvikling av arbeidstagerne.8 Rapporten om lærerrollen hevder at lærere i mindre grad enn andre profesjoner finner fagkunnskap viktig. En slik holdning er ikke representativ for medlemmene i Norsk Lektorlag. Åtte av ti ønsker faglig videreutdanning, to av ti ønsker videreutdanning i vurdering, og to av ti i didaktikk.

I den samme medlemsundersøkelsen i 2014 rapporterte nær halvparten (47 %) av respondentene om stillstand i mulighetene for etterog videreutdanning, 16 % mente de var blitt dårligere. Bare 28 % opplevde å ha fått bedre muligheter for etter- og videreutdanning.

Blant medlemmene i barneskolen har bare halvparten behov for faglig videreutdanning.

Etter- og videreutdanningsbehovene er altså, ikke overraskende, ulike. Vårt skolepolitiske program fastslår at rett og plikt til jevnlig relevant etterutdanning bør forskriftsfestes, og at alle i løpet av yrkeskarrieren må få mulighet til videreutdanning, for eksempel i form av studieperioder av lengre varighet.9

Profesjonsutvikling må tilpasses behovene I spennet mellom profesjon og politikk har styring ovenfra vunnet frem siden 1970tallet. Skal profesjonsutvikling nå komme innenfra, bør man tenke seg godt om før man lager et nytt system som ikke tar høyde for ulike behov. I et kollegium der lærerne

Hagemann, Gro: Skolefolk. Lærernes historie i Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal (1992) Ekspertgruppens rapport om lærerrollen https://www.regjeringen.no/contentassets/17f6ce332c47437c8935d7ccc0a72769/rapport-om-laererrollen.pdf Ekspertgruppens rapport om lærerrollen OECDs TALIS-undersøkelse https://www.udir.no/tall-og-forskning/internasjonale-studier/talis/ Jensen, K: The desire to learn: An analysis of knowledge-seeking practises among professionals. Oxford Review of education (2007) Ekspertgruppens rapport om lærerrollen

4 03/2017

Politisk leder har ulik utdanning og undervisningserfaring, er behovene selvsagt svært forskjellige.

Det må utviklingsarbeid i skolen ta hensyn til. Selv har jeg ofte måttet delta på såkalte «utviklingsdager» der 150 ansatte med mange ulike undervisningsfag skal etterutdannes i plenum. Det blir ofte heldags forelesninger om yrkesretting, klassemiljø eller pedagogisk bruk av IKT – temaer som mange allerede har arbeidet mye grundigere med enn det man får presentert i et opplegg der alle lærere skal gjennom den samme kverna.

Et godt prinsipp for slike utviklingsdager er heller å la lektorer og lærere samarbeide i mindre grupper om konkrete faglige opplegg.

Når du som norsk- eller samfunnsfaglærer på flere ulike programområder skal yrkesrette undervisningen, trenger du tid med kollegene som underviser i programfag. Det du ikke trenger, er å bruke en hel dag på at noen skal fortelle deg hvorfor yrkesretting er viktig eller hvordan det kan foregå. Selv har jeg yrkesrettet siden jeg begynte med norsk på bygg, mekaniske fag og helse- og sosialfag i 1989. Jeg vil gjerne utveksle erfaring med kolleger, men da må skolen gi meg tid til å faktisk gjøre det.

Profesjonsutvikling foregår på mange ulike måter, både innenfra og ovenfra. Vi har et selvstendig ansvar for å holde oss oppdatert i fagene, og mye faglig, pedagogisk og didaktisk arbeid foregår på skolen og i seksjonene uten at det er initiert fra kommune, fylke eller stat. Jeg har i alle år hatt faste møter med mine norskkollegaer en time i uken.

Vi har laget felles årsplaner, samarbeidet om undervisningsopplegg, laget felles prøver og drevet med systematisk dobbeltevaluering av elevbesvarelser. Mye foregår også uformelt når vi drøfter tolkning av tekster eller spør en erfaren og kunnskapsrik kollega om faglige råd.

Arbeidsgiver har i hovedtariffavtalen påtatt seg ansvaret for å kartlegge de ansattes kompetanse og analysere kommunens/ fylkeskommunens kompetansebehov. Når kartleggingen er drøftet med de tillitsvalgte, skal det lages planer for hvordan kompe7 8 9 10 11

tansehevende tiltak skal gjennomføres10.

Som fagleder med personalansvar fikk jeg i samtalene med lærerne god oversikt over hva den enkelte og faggruppene trengte av etter- og videreutdanning. Min erfaring er at det er svært ulike behov i de ulike fagseksjonene på en videregående skole. En god rektor anstrenger seg for å legge til rette for at ulike gruppers behov imøtekommes.

Faglige nettverk Mange fylkeskommuner har tidligere tilbudt etterutdanning der fagkoordinatorer lager tilbud som møter behovene i ulike fag. I mitt hjemfylke Østfold har disse tilbudene skrumpet inn de siste årene. Når enkeltskolene ikke lenger prioriterer økonomi og tid til å engasjere gode fagpersoner og sy sammen gode opplegg, blir kvaliteten deretter.

Motsatt bruker for eksempel Nord-Trøndelag fylkeskommune over to millioner kroner årlig på faglige nettverk på fylkes- og skolenivå. Målet er at faglig samarbeid, kurs og fagmøter på tvers av skolene skal gi bedre undervisning. Dette skoleåret prioriteres emnene fagdidaktikk, digital kompetanse, vurdering og faglig oppdatering. Det settes av to dager i året til etterutdanning organisert av nettverkskoordinatorene. En slik modell kan møte ulike behov i et lærerkollegium, og burde innføres i flere fylker og kommuner.

Som profesjon trenger vi først og fremst etterutdanning som fremmer god undervisning, slik at elevene lærer det de skal.

Videreutdanningssatsingen «Kompetanse for kvalitet» prioriterer lærere uten formell kompetanse i norsk, matematikk, engelsk og praktisk-estetiske fag. Dette tilbudet treffer i liten grad Norsk Lektorlags medlemmer, mens 6800 lærere i barne- og ungdomsskolen – mange av dem allmennlærere – har fått godkjent søknaden om støtte til videreutdanning. Det er selvsagt bra at staten stiller opp med bidrag til vikarer og reisekostnader for å sikre at norske lærere møter minimumskravene til faglig fordypning, men det er samtidig et klart behov for å styrke også dem som har mastergrad eller hovedfag.

Ved å støtte videreutdanning av lektorer kan vi bygge karriereveier og styrke det faglige nivået også på toppen, i stedet for bare å tette hullene i bunnen. La lektorer videreutdanne seg til faglige veiledere, mentorer for nytilsatte eller sensorspesialister.

NLL skeptisk til nye modeller Stortingsmeldingen «Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen»11 vil endre kompetansemodellen i grunnskolen og videregående skole. Statlige satsinger skal fases ut, og midlene skal forvaltes av fylkesmennene. Den enkelte kommune skal selv prioritere hvordan den vil bygge «profesjonelle fellesskap». Nye regionale samarbeidsfora skal bli enige om prosjekter, temaer og fordeling av midler.

Det er uklart hvilke kriterier som skal legges til grunn for kompetanseutviklingsprosjektene. At kommunene selv skal definere og prioritere hva de trenger, dog i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, virker ikke som et tiltak som vil bidra til jevnere eller høyere kvalitet i norsk skole.

Stortingsmeldingen er tydelig på at lærere i videregående skoler i liten grad får etter- og videreutdanning, men foreslår få tiltak for å bedre den situasjonen.

Utdanningsforbundet og Kunnskapsdepartementet ønsker å prøve ut enda en ny modell for kompetanseutvikling, der etterutdanning skal organiseres og formidles via Utdanningsforbundet. Norsk Lektorlag og Skolenes Landsforbund har vært svært skeptiske både til prosessen og innholdet.

Temaer som er foreslått, er FoU-prosjekt, utvikling av læreplankompetanse og aksjonsforskning. Ikke mye fag her, nei! Tillitsvalgte skal spille rollen som faglige bidragsytere på vegne av medlemmene på arbeidsplassen, og fagforeningene skal bidra med administrasjon og forvaltning av ordningen. Her får den største organisasjonen et sugerør inn i offentlige etterutdanningsmidler, og med flertall i det foreslåtte styret for en slik etterutdanningsmodell vil de kunne styre bruken av midlene i en retning som ikke ivaretar lektorenes behov.

Opplæringslovens §10-8 Hovedtariffavtalen kapittel 3.3 http://www.norsklektorlag.no/getfile.php/13137/Filer/Om%20NLL/NLLs%20skolepolitiske%20program.pdf http://akademikerne.no/?action=Article.publicOpen&id=1368&module=Articles https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20162017/id2544344/

03/2017 5

Aktuelt

Nytt i staten Rammen for årets oppgjør er på linje med frontfaget og arbeidslivet for øvrig – 2,4 prosent.

På samme måte som i KS er det en del av rammen som skal fordeles i årets oppgjør.

Av Inger Johanne Rein

Akademikernes gode oppgjør i 2016 er årsaken til at det er noe mindre friske midler til fordeling i år. Vi fikk høye tillegg i fjor, og tar med denne mergevinsten inn i 2017 som et såkalt overheng i årets oppgjør, forklarer Marianne Pedersen, forhandlingsansvarlig i stat for Norsk Lektorlag.

Den disponible rammen på 0,85 prosent av Akademikernes lønnsmasse per 1. oktober 2017 går til lokale forhandlinger. Årets oppgjør har vært en oppfølging av det partene ble enige om i fjor: • Rammen for vårt oppgjør er på linje med arbeidslivet for øvrig, og all lønn forhandles lokalt.

• Lønnstabellen med lønnstrinn fjernes, og lønn oppgis i kroner.

Partene lokalt står fritt til å heve lønningene med et hvilket som helst beløp.

• Lokalt har man mulighet til å opprette arbeidstitler, noe som åpner opp for en større bruk av titler knyttet til arbeidsoppgaver og profesjon.

• Lokalt kan man benytte alle virkemidler: generelle tillegg til alle medlemmer, individuelle tillegg og eventuelt heving av enkeltgrupper.

Lønnsforhandlingene skal skje i den enkelte virksomhet. Med lokale forhandlinger baseres lønnsutvikling for den enkelte i større grad på utdanning, kompetanse, ansvar, innsats og resultater – et ønske fra organisasjoner som representerer ansatte med høyere akademisk utdannelse gjennom mange år.

Hvorfor lokale forhandlinger?

Lokale forhandlinger har vist seg å gi gode resultater for Akademikernes medlemmer. Dette ser vi blant annet i kommunesektoren.

Siden innføringen av lokale forhandlinger i kommunene i 2002, har gjennomsnittslønnen for ansatte med høyere akademisk utdanning økt med om lag 100 000 kroner mer enn for tilsvarende utdanningsgrupper som har sentral lønnsdannelse.

Overgangen til lokale forhandlinger i 2016 ga Akademikernes medlemmer en gjennomsnittlig bedre lønnsutvikling enn andre statsansatte. De tidligere sentraliserte oppgjørene hadde en klar lavtlønnsprofil, der Akademikerne var med å subsidiere andre gruppers lønnsøkning. Tilleggene på lønnstabellen ble fordelt slik at de lavere lønnstrinnene fikk en prosentvis høyere lønnsutvikling enn de høyere trinnene. Med egen avtale vil pengene til lokale forhandlinger beregnes av egen lønnsmasse. Fordi Akademikernes medlemmer har en gjennomsnittlig høyere lønn enn de øvrige ansatte, blir det mer penger å fordele på våre medlemmer, gitt samme økonomiske ramme.

KS: Lektorene får 2,4 prosent Det meste var avtalt før oppgjøret, men lektorene får i 2017 en samlet lønnsvekst på 2,4 prosent. Store deler av midlene vil fordeles lokalt ute i kommunene.

Lønnsoppgjøret i 2017 ble en uvanlig fredelig affære. Årsaken lå nok i at det meste var på

6 03/2017

plass allerede i 2016-oppgjøret: Da ble det avtalt 2 prosent per 01.08.2017 og 0,9 prosent til lokale forhandlinger per 01.09.2017.

Tre dager før fristen gikk ut, ble partene i KS enige om et lønnsoppgjør som gir en samlet lønnsvekst på 2,4 prosent. Dette er på nivå med arbeidslivet for øvrig. Alle får sentrale lønnstillegg etter stillingstittel og ansiennitet, og i tillegg er det satt av 0,9 prosent til lokale forhandlinger.

– Resultatet ble omtrent som forventet.

Det som er positivt, er at våre medlemmer får en større utbetaling enn avtalt i fjor, fordi både sentrale og lokale tillegg skal tre i kraft én måned tidligere enn først avtalt, sier Tonje Leborg, som er Norsk Lektorlags forhandlingsansvarlige for KS-området.

I Akademikerne er det i all hovedsak lektorene som får sin lønn forhandlet sentralt.

Flertallet av Akademikernes medlemmer i kommunene har sine lønnsforhandlinger lokalt i den enkelte kommune, fylkeskom-

Aktuelt

Oslo: Lektorene får 2,4 prosent Lektorene i Oslo kommune får samme lønnsvekst som i kommunene ellers – men ingenting skal forhandles lokalt. Brudd og mekling førte ikke fram, men partene skal til høsten diskutere forhandlingssystemet i Oslo.

Totaløkonomien i oppgjøret ligger på om lag 2,4 prosent, på linje med frontfaget. Årets lønnsforhandlinger mellom Akademikerne og Oslo kommune gikk likevel til brudd, fordi ingenting av lønnspotten ble satt av til lokale forhandlinger.

– Akademikerne har som sitt klare mål at lønnsforhandlingene skal skje lokalt på den enkelte arbeidsplass. Oslo har offentlig sektors mest utdaterte lønnssystem, sier Erik Graff, forhandlingsleder for Akademikerne i Oslo kommune.

Tirsdag 23. mai kom partene til enighet under mekling. Akademikerne fikk ikke gjennomslag for lokal pott, men partene har blitt enige om å sette seg ned høsten 2017 for å diskutere veien videre for forhandlingssystemet i Oslo.

– Vi er ikke fornøyd, men vi ser det ikke som hensiktsmessig å streike i år. Neste års oppgjør blir viktig, der vårt mål er en endring av lønnssystemet. Oslo har en ambisjon om å bli en «smartere by», og da er det helt nødvendig med lokale lønnsforhandlinger, sier Akademikernes forhandlingsleder i Oslo kommune, Erik Graff.

mune eller foretak. Noen av disse forhandlingene tas allerede i løpet av våren, men i de fleste tilfeller blir det lokale forhandlinger til høsten.

Akademikerne har over flere år krevd at

Ltr

Tillegg

Per 1. mai 2017

31

9 500

449 300

0-2 år

32

9 700

456 400

3 år

33

9 800

463 500

4 år

34

10 000

471 300

5 år

35

10 100

479 100

6 år

36

10 300

487 400

7-8 år

37

10 500

496 700

9-10 år

6 år

0-4 år

38

10 700

504 900

11-12 år

7 år

5 år

39

10 900

513 800

13-14 år

8 år

6 år

40

11 100

523 200

15 år

41

11 200

532 000

42

11 500

541 800

43

11 700

44 45

Adjunkt med opprykk

Lektor 0-4 år

Lektor med opprykk 5 år

9 år

7 år

10-11 år

8 år

12 år

9 år

551 900

13-14 år

10-11 år

11 900

561 100

15 år

12 100

572 000

46

12 300

583 400

47

12 600

594 900

48

12 800

606 300

lektorene skal over på det samme systemet som de øvrige akademikergruppene i kommunesektoren.

– Vi vil nå frem mot neste års hovedoppgjør trappe opp innsatsen, for at lektorene

16 år +

12 år 13-14 år

16 år +

15 år 16 år +

skal få fordelene av lokal lønnsdannelse, på lik linje med leger, advokater og ingeniører i kommunal sektor, sier Tonje Leborg, forhandlingsansvarlig i KS i Norsk Lektorlag.

Lågeste årslønn etter ny garantilønnsavtale per 1. august 2017 0 år

2 år

4 år

6 år

8 år

10 år

16 år

Adjunkt med tillegg

466 200 (+9 200)

475 600 (+9 400)

480 200 (+9 500)

484 400 (+9 500)

494 600 (+9 700)

511 000 (+10 100)

548 700 (+10 800)

Lektor

489 800 (+9 700)

499 500 (+9 800)

505 100 (+10 000)

509 900 (+10 000)

514 900 (+10 100)

541 700 (+10 700)

592 200 (11 700)

Lektor med tillegg

505 900 (+10 000)

516 000 (10 200)

521 600 (+10 300)

526 400 (+10 400)

534 200 (+10 500)

559 000 (+11 000)

618 700 (+12 200)

03/2017 7

Fagutvalg

Lektorar diskuterer faga si framtid Over to heile dagar har lektorar i alle fagutval i Norsk Lektorlag delteke i diskusjonar om korleis vi bør utvikle faga i framtidas skule.

– Vi er godt i gang med arbeidet for å påverke utviklinga av fagfornyinga der alle faga i grunnskulen og fellesfaga i vidaregåande skule skal få nye læreplanar. Dette arbeidet treffer rett i hjartet på våre medlemmer som brenn for faget sitt, seier Rita Helgesen. Ho fortel at Lektorlaget kjem til å prioritere arbeidet med fagfornyinga høgt i tida som kjem.

På to dagsamlingar har ho teke mot tretten av fagutvala i organisasjonen.

– Det er fantastisk å møte så mange fagleg dyktige lektorar som har eit så stort engasjement for faget sitt, seier Rita Helgesen.

– Så utruleg deilig å få diskutere faget sitt ein heil dag med kollegaer innanfor same fagfelt! Dette var ein av kommentarane i heisen etter ein lang dag med fagfornying og kjerneelement. Her er fagutvala som møtte på dag 2: matematikk, fysikk, kjemi, biologi, kroppsøving, religion og etikk, musikk og estetiske fag, kunst, arkitektur og design.

Enormt engasjement for kjerneelement 101 av Norsk Lektorlag sine medlemmer melde inn ønske om å sitje i faggrupper som skal sjå på kjerneelementa i dei ulike skulefaga der læreplanane skal fornyast.

Opprettinga av faggrupper som skal sjå på kjerneelementa i kvart enkelt fag kjem som ei direkte følgje av at det vert laga nye læreplanar i alle faga i grunnskulen og alle gjennomgåande fag i vidaregåande skule.

Ludvigsen-utvalet la stor vekt på at vi treng ein skule som går meir i djupna, og har færre læreplanmål. For å få til dette skal fagfolk inn og sjå på kvart enkelt fag og vurdere kva som skal vere med når læreplanane skal slankast.

2 prosent av medlemmene – Det er ingen tvil om at Lektorlagets medlemmer er opptatt av fag. Når to prosent av medlemmene våre melder seg til teneste, seier det litt om kor mykje våre medlemmer brenn for faga sine, seier Rita Helgesen.

8 03/2017

Totalt kom i overkant av 1 200 aktørar med forslag til personar som skal vere med i faggruppene som skal ta stilling til kva som er kjerneelementet i dei faga som skal fornyast. Dette opplyser Utdanningsdirektoratet.

Dei er no i prosess med å setje saman grupper der dei ønskjer følgande kompetanse på plass: • høg skulefagleg kompetanse og erfaring • forskingsbasert kompetanse frå universitets- og høgskulesektoren • forståing og erfaring i bruk av digitale verktøy, dette for å sikre ei brei involvering

• kompetanse innan innovasjon og entreprenørskap • både forsking, pedagogisk og fagdidaktisk breidde – I tillegg set vi saman grupper med god fordeling av kjønn, geografi, samisk bakgrunn og erfaring frå ulike skoletrinn, vert det vidare opplyst frå Utdanningsdirektoratet.

Luksusproblemet: Sekretariatet fekk mange å velje blant då dei skulle sende inn forslag til fagpersonar som skulle inn i Utdanningsdirektoratet sine faggrupper. Dei gjekk gjennom søknadane til 101 medlemmer.

Aktuelt

Kuppforsøk i Berlin Utdanningsforbundet er i ferd med å overtyde Kunnskapsdepartementet om at dei skal få styre statlege etterutdanningsmiddel til profesjonsutvikling for alle lærarar og lektorar – uavhengig av organisasjonstilknyting.

Dette er det heilt uaktuelt for Norsk Lektorlag å vere med på.

Av Inger Johanne Rein

I 2016 deltok både kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og leiar i Utdanningsforbundet Steffen Handal på ei internasjonal konferanse i Berlin – The International Summit on The Teaching Profession. Her forplikta alle landa seg til å prøve ut ulike modellar for profesjonsutvikling.

har allereie vidareutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Som profesjonsorganisasjon kan vi gjerne gje faglege råd og innspel om god bruk av etterutdanningsmiddel, men det må vere eit minimumskrav at ein uavhengig og nøytral instans administrerer ei slik ordning, seier ho.

Foreslo berre éin modell

Ikkje med i prosessen

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsforbundet utarbeidde deretter forslag til éin modell der Utdanningsforbundet kontrollerer det meste: Kunnskapsdepartementet vil finansiere med fleire millionar kroner.

Utdanningsforbundet skal ha leiar og dobbelrøyst i styret, administrere, styre søkeprosess og tildeling av middel – og deretter skal Utdanningsforbundet bestemme kven som skal evaluere om dette er ein god modell.

Verken Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund (SL), Skolelederne eller KS var informert eller med i planlegginga av dette.

– Ti månader etter vedtaket i Berlin, fekk vi eit forslag lagt på bordet med lite rom for å påverke. Denne prosessen ville Utdanningsforbundet styre sjølv, og departementet ser ikkje at dette er eit problem, fortel ho.

Helgesen protesterte på forslaget saman med dei andre organisasjonane, og alle var svært kritiske til prosessen.

– Så har vi blitt gjord kjende med at departementet har tatt for seg ein og ein av organisasjonane for å overtale dei til å bli med.

Pillen er sukra nok til at KS og Skolelederne ser ut til å bli med, men verken Lektorlaget eller SL vil delta i ei ordning styrt av Utdanningsforbundet.

– Det har vore ein underleg prosess der vi var dei siste som vart kontakta – men først etter at vi etterlyste informasjon. No skal alle

Svært problematisk – Dette ønskjer vi ikkje å ta del i. Eg er svært kritisk til at statsråden ikkje ser det prinsipielt problematiske og udemokratiske ved at éi fagforeining blant lærarane i realiteten skal styre middel som medlemmer i andre lærarorganisasjonar må søkje på, seier Rita Helgesen.

– Det er KS som arbeidsgjevar som har hovudansvar for kompetanseutviklinga. Vi

partane i eit møte med statsråden i midten av juni.

Fire tema I forslaga til kva desse midla skal brukast til har Utdanningsforbundet og Kunnskapsdepartementet føreslått fire tema: • FoU-prosjekt med fagdidaktiske tema • Kvalifisere leiarar og tillitsvalde til leiing av utviklingsarbeid • Utvikling av læreplankompetanse • Aksjonsforsking/klasseromsstudier

Ikkje for lektorane – Kvar er faga? spør Rita Helgesen. Ho synest det nærast er oppsiktsvekkande at dei ikkje finn plass til det dei aller fleste lektorar etterspør aller mest – fag.

– Profesjonsutvikling for våre medlemmer er først og fremst knytt til fag og undervisning. Dei har langt mindre interesse av dei tema Utdanningsforbundet openbert trur er best for å utvikle alle lærarprofesjonane.

– Vi godtek ikkje at Utdanningsforbundet skal kunne kuppe profesjonsutviklinga. Dei tek ikkje godt nok vare på lektorane sine interesser, og eg ikkje så naiv at eg trur dei vil ta vare på lektorane i Norsk Lektorlag, avsluttar ho.

03/2017 9

Kulturdepartementet får krass kritikk Norsk Lektorlag anklager Kulturdepartementet for en udemokratisk og oppsiktsvekkende uryddig prosess når de ønsker å ta fra operasolistene deres lovfestede pensjon.

Ville fjerne pensjonen

– Både faglig og politisk sett er dette en svært kritikkverdig opptreden fra Kulturdepartementets side, sier Norsk Lektorlags advokat Else Leona McClimans.

Det er snart ett år siden Kunnskapsdepartementet kalte inn operasolistenes tillitsvalgte på teppet og orienterte om at de ønsket å oppheve operapensjonsloven. Departementet ønsket å erstatte dagens tidligpensjon ved Operaen med et tre års omstillingstilskudd. Reaksjonene har vært sterke på det som oppfattes som et ran av pensjonen til topputøvere som tvinges til å gå av på grunn av lav særaldersgrense.

Tviler på lovligheten

Hvorfor bare kunstnerne?

Norsk Lektorlag, som organiserer de ni sangsolistene ved Den Norske Opera & Ballett, skriver i et brev 18. mai at de tviler på lovligheten av forslaget om å kutte pensjonsordningen, samtidig med at man opprettholder tvungen avgang ved 52 år. Det er en sammenheng mellom pliktig avgang og rett til pensjon. Å fjerne retten til en umiddelbar pensjonsutbetaling ved pliktig avgang, er ikke i samsvar med norsk eller EU-rettslig praksis. En særaldersgrense innebærer i utgangspunktet aldersdiskriminering, men rettslig er dette tillatt så lenge det er kombinert med en pensjonsordning.

– Det at departementet utelukkende argumenterer med budsjettmessige omsyn, gjør at en endring i pensjonsrettigheten til operasolistene vil være aldersdiskriminerende, sier McClimans.

Departementet kritiseres også for å ikke se denne saken i sammenheng med andre prosesser knyttet til offentlige pensjoner og særaldersgrenser.

– Vi ber om en begrunnelse for hvorfor andre yrkesgrupper, som også har særaldersgrenser, skal få en grundig og redelig behandling i tråd med spillereglene i norsk arbeidsliv, mens kunstnere ikke skal få det, sier McClimans.

– I et lite gjennomtenkt forsøk på få balanse i Operaens budsjetter, vil altså departementet skyve ni operasolister ut i økonomisk usikkerhet, sier hun videre.

Norsk Lektorlag krever at alle operasolistene også i fremtiden må ha en pensjonsordning knyttet til pliktig fratreden.

– Vi etterlyser en utredning av alternative pensjonsordninger.

Om operapensjonen likevel blir avviklet, krever vi at en ny ordning med et treårig omstillingstilskudd bare skal gjelde nyansatte, sier Sandborg.

Uryddig prosess I brevet rettes det også skarp kritikk mot det som har vært en svært dårlig og lite involverende prosess.

– Det er oppsiktsvekkende at vi tre år etter at vi leverte våre innspill til departementet, for første gang fortsatt ikke har mottatt en eneste skriftlig orientering om det pågående arbeidet, sier Nina Sandborg, tariffansvarlig hos Norsk Lektorlag.

Allerede i 2014 ba Norsk Lektorlag Kulturdepartementet vurdere særaldersgrensen til operasolistene. De har en pliktig avgang på 52 år, men med mulighet til å stå i ytterligere tre år om operasjefen ønsker dette. Det har fremdeles ikke kommet svar på den henvendelsen.

– Denne særaldersgrensen oppfattes som lav av operasolistene, og nåværende grense på 52 år bygger på en vurdering foretatt i 1977, sier Sandborg.

10 03/2017

Særaldersgrenser i Norge Femten prosent av alle medlemmene i Statens Pensjonskasse har særaldersgrense. De fleste er ansatt i forsvaret, politiet og fengselsvesenet. I kommunale pensjonsordninger er prosentandelene enda høyere. Her er det flest i helsesektoren og brannvesenet.

- 300 927 nordmenn har særaldersgrense - 731 av disse har særaldersgrense på 52 år - 9 av disse er operasolister Kilde: Rapport fra OfTP-utvalget, 2009.

Aktuelt

Lektorbladet har tidligere omtalt voldshendelsen fra 2014 der Clemens Saers ble skadet etter at en elev angrep han i klasserommet. I 2015 ble eleven i Oslo tingrett dømt til seks måneders fengsel for vold mot Saers, samt andre episoder med vold, trusler og ordensforstyrrelse. I dommen ble det slått fast at det var en klar årsakssammenheng mellom elevens voldsutøvelse og skadene som ble påført Clemens Saers.

Vold og trusler

Krever tiltak mot volden i skolen Clemens Saers ble angrepet i klasserommet av en elev, som senere ble dømt til seks måneders fengsel av Oslo tingrett.

- Jeg er ikke ferdig med denne saken før jeg ser at det skjer en endring i Oslo-skolen og håndteringen av voldelige elever, sier Clemens Saers.

Tekst og foto Inger Johanne Rein

D

et er nesten ett og et halvt år siden en elev tok kvelertak på ham i klasserommet på Oslo handelsgymnasium. I august falt dommen i Oslo tingrett, og eleven fikk 6 måneders fengsel. Saers er fortsatt arbeidsufør, han er sakte på bedringens vei, men han er opprørt over aktørene i prosessen han har vært gjennom. Én ting er de fysiske og psykiske skadene han fikk etter voldshendelsen, men han er skuffet over at han ikke har blitt møtt med mer empati og støtte fra flere av dem han opplever burde vært hans støttespillere.

Overfalt i klasserommet Men la oss først gå tilbake til 15. mai 2014.

Det er en onsdag i midten av mai, rett etter storefri. Lektor Clemens Saers er godt i gang med undervisningen i en liten klasse bestående av tre elever ved Oslo handelsgymnasium idet det banker på døren. En elev ved skolen, som har tre andre med seg, vil inn i klasserommet til en elev som skylder han penger. Dette ville ikke Saers tillate, både fordi det var midt i undervisningen og for å beskytte elevene sine.

– Jeg oppfattet ham som mørk i blikket, og ville ikke tillate ham å komme inn til elever jeg hadde ansvar for. Jeg prøvde å skyve ham ut døra, men før jeg rakk å lukke den, gikk han til angrep på meg, forteller Saers.

Eleven tok en hånd over strupen på Saers ved å presse fingrene inn på hver side av strupehodet. Han klemte rundt strupehodet, trakk det ut og vred.

– Jeg hørte et knepp fra strupen, og han holdt så hardt og så lenge at jeg mistet bevisstheten, sier han.

Reddet av en elev Elevene inne i klasserommet oppfattet også den farlige situasjonen, og en somalisk jente grep inn ved å hive en kost på eleven som angrep, og fikk ham på den måten til å slippe taket.

– Hun reddet livet mitt med sin inngripen, forteller han. Saers er dypt imponert over den unge somaliske jenta, som han kjente som beskjeden og forsiktig.

Trusler mot rektor – og billettkontrollører Rett etter hendelsen, er eleven inne på rektors kontor, hvor han framsetter en rekke trusler idet det blir snakk om utvisning fra skolen.

«Det er lett å finne ut hvor du bor. Hvis jeg var deg, ville jeg tatt barna ut av skolen.»

Disse truslene er også en del av tiltalen, sammen med en hendelse dagen etter, der han tar kvelertak og framsetter trusler mot flere kontrollører i en billettkontroll. Også her truer han med å drepe dem og deres familier. Oslo tingrett finner at begge disse hendelsene gir grunnlag for fengselsstraff.

Sprikende vitneforklaringer Eleven som ble tiltalt for dette overfallet og to andre tilfeller av trusler, hadde noen elever fra Oslo handelsgymnasium som vitnet i retten på at det var læreren som tok kvelertak på ham. Retten oppfattet disse vitneforklaringene som oppkonstruerte.

Retten la derimot vekt på at vitneutsagn fra to jenter, som var inne i klasserommet, støtter Saers forklaring. Det samme gjorde de dokumenterte skadene på strupehodet, og uttalelser fra sakkyndige om posttraumatisk stresslidelse som følge av hendelsen.

– Jeg var spent på om jentene som også var til stede kom til å tørre å vitne i retten. Han mener å vite at de ble prøvd truet til å endre historien sin.

Hadde disse jentene ikke vitnet, så frykter han at eleven som angrep ham kunne gått fri.

Clemens Saers sliter med ettervirkningene av å ha blitt utsatt for vold av en elev.

om elever som har skadet eller kan komme til å skade medelever og/eller lærere?

Utdanningsetaten svarer i brev til ham at dette er komplekse spørsmål, og at hvert enkelt tilfelle må behandles for seg. Det er ingen spesiell prosedyre for intern informasjon til ansatte om særlig utagerende elever.

– Vi vil imidlertid se nærmere på om skolene bør ta inn denne tematikken i sin beredskapsplan, skriver de i et svarbrev i mai 2015.

Han synes ikke dette er en tilfredsstillende respons fra Utdanningsetaten, og selv etter å ha hatt et møte med direktøren, synes han fremdeles ikke han har fått noen fullgode svar på hvordan Utdanningsetaten skal møte utfordringen med vold i Oslo-skolen.

– Jeg har posttraumatisk stresslidelse, redusert stemmekapasitet, smerter i strupehodet og jeg går ukentlig til behandling hos logoped og osteopat – det siste må jeg betale av egen lomme. Slik jeg har opplevd dette,

Skuffet over Utdanningsetaten Han er glad over å bli trodd i retten, men føler seg slett ikke ferdig med saken. Han har henvendt seg flere ganger til Utdanningsetaten og etterlyst tiltak i Osloskolen, blant annet: – Vil utdanningsdirektøren legge til rette for at det blir gitt et tilbud til elever med utagerende og farlig atferd, slik at de ikke går i vanlige klasser?

– Vil utdanningsdirektøren sørge for at ansatte ved berørte skoler til enhver tid blir informert

konkluderer jeg med at arbeidsgiver kun er en som gir arbeid, ikke noe mer, sier han.

Vanskelig å få hjelp Eleven fikk advokathjelp. Dette var ikke like enkelt for Saers.

– Jeg meldte meg ut av Utdanningsforbundet vinteren 2014, og hadde ikke rukket å melde meg over til Norsk Lektorlag da dette skjedde.

Siden hendelsen skjedde før innmelding, er han dermed avskåret fra bistand.

– Jeg vet at jeg ikke var medlem da dette skjedde, sier han, men poengterer at dette er en så spesiell sak – og så alvorlig – at han er forbauset over at ikke Lektorlaget stilte opp når han ba om en samtale i forkant av rettssaken med en av deres jurister.

Burde bli informert – Hvis man vet at det er en elev på skolen som er farlig, har ikke da både lærere og elever en rett til å bli informert om dette? spør Saers.

Han ser på dette som en systemfeil i skolen.

– Når vi har en skolepolitikk der alle skal inn i videregående opplæring, uansett hvilket nivå de er på. Da får vi mange elever som ikke henger med i undervisningen, og som blir frustrerte – og dette vil gå ut over noen.

Skolen skal ikke være en frisone der alt er lov, og hvor alt skal feies under teppet for den gode sak – å få alle elever gjennom skolen, sier han.

Saers mener løsningen kan være å gi disse elevene, som er svake faglig og som er utagerende, et eget tilbud, en egen avdeling.

Saers er oppgitt over at han ble møtt med at hvis han bare hadde vist eleven respekt da han sto utenfor døra, eller gått inn i en samtale med han, så hadde ikke dette skjedd.

– Vi kan ikke ha en skole som tåler trusler og vold annerledes enn samfunnet utenfor. Vi skal ikke godta trusler fra elever, og vi skal ha nulltoleranse for vold både mot medelever og lærere, sier han.

10 05/2015

05/2015 11

Krever 250 000 i oppreisning Oslo kommune har avvist Clemens Saers krav om oppreisning etter den alvorlige voldshendelsen i klasserommet i 2014. Hans advokat jobber nå med svaret til kommunen.

Oslo kommune er varslet om søksmål og krav om oppreisning på 250 000 kroner fra Clemens Saers advokater. Bakgrunnen er at de mener det var en mangelfull risikovurdering av eleven som utførte volden, og mangel på informasjon til lærer om elevens voldshistorikk.

Antall hendelser mot ansatte i Oslo-­‐skolen 2009-­‐2016

Skoleslag Spesialskoler på grunnskolenivå Grunnskoler med byomfattende spesialgrupper Ordinære grunnskoler Videregående opplæring Spesialskoler(VGS), voksenopplæring, andre Totalt

2009 127

2010 146

2011 197

2012 242

2013 147

2014 264

2015 205

2016 268

398

371

301

235

292

245

146

272

209

235

307

247

322

284

207

316

13

10

19

30

26

8

34

44

2

0

0

2

1

1

0

1

749

762

824

756

788

802

592

901

Advokatfirmaet Grette sendte varselet til Oslo kommune 23. mars.

– I denne saken mener vi Oslo kommune og skoleledelsen grovt har forsømt sine plikter som arbeidsgiver, noe som har påført Clemens Saers alvorlig skade, uttalte advokat Thorkil H. Aschehoug til Dagsavisen.

– Skoleledelsen var godt kjent med den sikkerhetsrisiko eleven representerte, og det er uforståelig at man ikke fant grunn til et så enkelt tiltak som å informere sine egne ansatte, legger han til.

Utdanningsetaten har i et svarbrev 15. mai avvist kravet, og mener det hverken foreligger ansvarsgrunnlag eller årsakssammenheng.

– Sammen med Clemens Saers vil vi i løpet av de neste tre ukene komme med et svar på kommunens avvisning, opplyser Aschehoug til Lektorbladet.

I 2016 ble det i Oslo rapportert om 1 940 tilfeller av vold mot lærere. Nesten halvparten av disse er karakterisert som svært alvorlige voldshendelser med spark, slag med gjenstander, trusler med kniv, biting eller andre alvorlige trusler.

Dette er en voldsom økning fra 2015, da det ble meldt inn 900 tilfeller av vold, hvorav 600 var grove tilfeller. Dette viser Utdanningsetaten i Oslo kommunes oversikt over vold mot lærere.

03/2017 11

Aktuelt

Arbeidstiden i skolen:

Norsk Lektorlag trekker seg fra rapport Etter storstreiken i 2014 ble det opprettet et partssammensatt utvalg som skulle se på lærernes arbeidstid og bidra til bedre klima mellom lærerorganisasjonen og KS. To og et halvt års møtevirksomhet har kulminert i en rapport Norsk Lektorlag nekter å stå bak.

Tekst: Inger Johanne Rein

– Dette var sørgelige greier. Jeg er ganske provosert over at dette er alt utvalget har klart å enes om: En rekke selvfølgeligheter om samarbeid og ledelse forankret i tanker knyttet til hverdagen i barnehagen og småskolen.

Dette var reaksjonen til generalsekretær Otto Kristiansen da han leste utkastet til rapport fra KS. Han har fulgt kampen om en bedre arbeidstidsavtale i skolen tett de siste 20 årene.

Trekker seg ut – Vi har valgt å trekke oss ut av dette arbeidet.

Vi vil ikke signere en rapport som ikke oppfyller mandatet med å utrede ulike former for organisering av arbeidstiden i skolen – og det er heller ikke sett på ulike skoleslag, sier han.

Mandatet så tilsynelatende enkelt ut: Partene skal utrede organisering av arbeidstiden i skolen. Målet er å utrede arbeidstidsordninger som fremmer skoleutvikling og elevens læringsutbytte, samt utvikling av skolen som 12 03/2017

en lærende organisasjon. Det skal tas hensyn til forhold som gjelder for ulike skoleslag.

Politisk leder Rita Helgesen er ikke mildere stemt.

– Man kunne ha brukt disse to og et halvt årene på å borre i problematikken, men har i stedet endt opp med en tannløs, intetsigende rapport som tildekker uenighetene heller enn å prøve å løse dem, sier Rita Helgesen.

I utgangspunktet hadde Norsk Lektorlag forhåpninger om at man med dette partssammensatte utvalget endelig skulle se på muligheten for en bedre arbeidstidsavtale i skolen, og se på de ulike behovene i ulike skoleslag. Det var ikke et godt tegn at utvalgsarbeidet sto i stampe i et halvt år fordi de største aktørene kranglet om hvor mange medlemmer de ulike organisasjonene skulle få ha med seg inn i utvalget.

– For oss var det særlig viktig at mandatet tilsa at utvalget skulle se på ulike skoleslag.

Vi har erfart at forholdene i videregående

skole får for liten oppmerksomhet når KS tenker arbeidstidsordninger, og håpet at vi i PSU-arbeidet kunne rette opp noe av dette, sier Rita Helgesen

Reaksjoner Nyheten om at Norsk Lektorlag trekker seg fra rapporten ble ikke spesielt godt mottatt hos de største aktørene i utvalget, som ellers virker rørende enige om at dette er en god rapport som bereder grunnen for neste forhandlingsrunde om arbeidstid.

– Det har vært et visst press for å få oss til å signere på dette sammen med de andre partene. De må gjerne være misfornøyd med oss, men vi nekter å gå inn i høstens forhandlinger med en rapport som grunnlag for forhandlinger der det tilsynelatende ikke er noen uenighet om hva som er gode arbeidstidsordninger, sier Rita Helgesen.

– Vi fastholder vår kritikk av utvalgets rapport, og har informert partene om at vi

Foto:iStock

ikke ønsker å stille oss bak en rapport som verken svarer på mandatet, eller nevner noe av det som var spilt inn av faktiske forslag til ny modell for arbeidstidsavtale i skoleverket, sier hun.

Eneste aktør Norsk Lektorlag har deltatt i utvalget, først med tidligere politisk leder Gro Elisabeth Paulsen, deretter med nestleder Knut A.G. Hauge. Begge har i sitt arbeid i utvalget lagt frem modellen om Undervisningsoppdraget – både som en alternativ modell i seg selv,

og som et utgangspunkt for en diskusjon om arbeidstid. Dette uten at det ble sett nærmere på eller nevnt i rapporten.

– Det har ikke fremkommet ett eneste forslag ut over dette, forteller Hauge. Han håpet i det lengste at det faktisk skulle komme noe konstruktivt ut av partssamarbeidet, men konstaterer at det ikke ble slik.

– Vi kan ikke stå inne for en rapport som verken synliggjør hva som er utfordringene i lærernes arbeidstid eller har gjort forsøk på å se på alternative modeller. Det er ganske betegnende om vi er den eneste aktøren i

det partssammensatte utvalget om lærernes arbeidstid som faktisk er opptatt av lærernes arbeidstid, sier Knut A.G. Hauge.

Sluttrapporten fra det partssammensatte utvalget skal etter planen være ferdig ved utgangen av juni.

– Jeg mistenker at de vil slippe rapporten i sommerferien i håp om at det skal gå under radaren til lærerstanden, sier Rita Helgesen, men legger til at hun ikke vil la dette gå upåaktet hen.

– Vi kan ikke stå inne for en rapport som verken synliggjør hva som er utfordringene i lærernes arbeidstid eller har gjort forsøk på å se på alternative modeller.

03/2017 13

Aktuelt

Ikke interessert i andre modeller Dagens arbeidstidsavtale i skolen sikrer ikke en forsvarlig arbeidssituasjon. Norsk Lektorlag har flere ganger lagt frem krav om en bedre arbeidstidsavtale, men KS er ikke interessert.

Tekst: Inger Johanne Rein

Norsk Lektorlag har flere anledninger prøvd å få KS til å se på en konkret modell for en ny arbeidstidsavtale basert på undervisningsoppdrag. Hovedprinsippet er at for hvert fag en lærer skal undervise følger det et visst antall arbeidstimer til å utføre dette undervisningsoppdraget. Det skal sikres tid til undervisning, for- og etterarbeid, og denne tiden er fredet. Skoleledelsens behov for fleksibilitet blir ivaretatt ved at de styrer tiden utenom disse undervisningsoppdragene.

Senest ble dette spilt inn i det partssammensatte utvalget.

– I modellen undervisningsoppdraget kommer vi faktisk KS i møte på deres ønske om lokale tilpasninger, men dette kan ikke gå ut over sentrale sikringsbestemmelser på tid til undervisningsarbeid. Ved at hvert fag får sin sikring – både i antall undervisningstimer, men også til for- og etterarbeid – kan vi sikre en god nasjonal standard på skolen slik at elevene uansett hvor de bor i landet, får et likeverdig skoletilbud. I dag har vi nasjonale

læreplaner, nasjonale krav til kompetanse og nasjonal sluttvurdering i fagene, og dette er nødvendig for å ta vare på den norske fellesskolen, sier Rita Helgesen.

– Vi har, som eneste organisasjon, kommet med et konkret forslag til ny arbeidstidsavtale i skolen. Man kan gjerne være uenig i detaljer eller innretning, men det har ikke en gang vært et ønske om å se på andre løsninger i det partssammensatte utvalget, forteller hun.

Norsk Lektorlag mener det dessuten er helt nødvendig å få en definisjon på hva som er undervisning. Dette for å redusere problematikken rundt timekutt.

Fag A Fag A

x+y Fag A

Fag A

1 200 timer

70 timer- én stor elevgruppe 200 timer - etterutdanning IKT 217, 5 timer til rektors disposisjon

=1 687,5

X, kjernearbeidet i skolen En lærer har fire fag - eller fire undervisningsoppdrag. I Fag A skal eleven ha 110 læreplanfestede undervisningstimer, skal det regnes minimum 300 arbeidstimer for faglærer. Denne læreren har fire klasser i dette faget, og skal dermed sikres at 1 200 timer er reservert til å planlegge, forberede, gjennomføre og følge opp timene.

14 03/2017

Y, til rektors disposisjon Resten av arbeidstiden styres av rektor og kan brukes til å gi mer tid til X dersom det er krevende elevgrupper eller store klasser. Det kan brukes til videreutdanning, fellesmøter og annet skoleledelsen ønsker å prioritere.

Hovedpoenget er at det ikke skal spise av x.

Aktuelt

Dette sier Lektorlagets medlemmer om arbeidstidsordningene i skolen: Ledelsen (og kommunen) beslaglegger altfor mye tid til prosjekter og utviklingsarbeid. Det er mer fokus på dokumentasjon enn på god undervisning. Det er lettere å få permisjon fra undervisning enn fra møter (noe som virker helt feil da undervisning er vår primæroppgave).

På ungdomstrinnet må lærerne sitte vakt i spisepauser samt gå vakt i friminuttene. Inneværende skoleår er jeg satt opp som spisevakt hver dag. To dager i uken er jeg i tillegg satt opp som utevakt i storefri. Det betyr at jeg, de to dagene, har en 13-minutters lunsjpause. Er det greit? Det må gjøres noe med lærernes rett til en skikkelig spisepause. En mett lærer er en god lærer.

FRA EN LEKTORS HVERDAG

Undervisning Foreldremøter Ukeplaner r

Planleggingsdage

Planlegge undervisning Nettverket er nede

Retting

Teamarbeid

Møter med rådgiver

Kontakt med helsesøster

Teamarbeid Ekskursjoner

Faglig oppdatering

Elevsamtaler

Rapportering Fraværsoppdatering

Trange arbeidsplasser

Kopimaskinen fungerer ikke

Skjemaskriving

Føre fravær

Forberede aktivitetsdager

Fellesmøter

IOP Trene beredskap Lage prøver

Vikartimer

Samtaler PPT

Kontaktlæreransvar

Ad hoc-møter

Seksjonsmøter

Sende fraværsvarsel Foreldresamtaler

SmartBoard-kurs

Nasjonale prøver

Mobbesaker

Lage arbeidsplaner

Tilpasset undervisning

Oppdatere digitale læringsplattformer

Gjennom å ta fem minutter fra hver eneste time, har man en ordning som i praksis både sikrer at lektorer og lærere må jobbe flere timer ekstra i uken for den samme lønnen, samt kan spare inn tilsvarende ved å ikke måtte ansette like mange til undervisning som man måtte om hver enkelt faglærer disponerte alle minutter og timer som læreplanen tilskriver de enkelte fag.

Mentor for nyutdannede

Lage undervisningsopplegg for vikarer Praksislærer

Arbeidsbyrde er viktigere enn antallet timer jeg sitter innenfor skolens vegger. Jeg har ikke tid til å gjøre undervisningen god.

Sensorarbeid

Altfor mye tid blir bruk til oppdateringer av læringsplattformer som er av liten nytte. En god lærer dypdykker i sitt eget fag, og underviser med engasjement og stolthet. Da må vi lærere få tid til å fordype oss i fag.

(Kommentarer fra Lektorlagets medlemsundersøkelse om arbeidstid, mars 2017)

Vi trenger også oppgradering av det fysiske arbeidsmiljøet om man skal være bundet til mer tid på jobben. Det er kjipt å sitte på nedslitte stoler fra 1981. Da blir det vanskelig å sitte å rette oppgaver eller gjøre for- og etterarbeid over lenger tid.

Det er mye viktigere å jobbe for at arbeidstiden blir brukt godt og at vi får bort målstyring og tullete plenumsprat. Hver enkelt lærer trenger å engasjere seg i samarbeid – gjerne på tvers av skoler og med fagmiljøer utenfor skolen. Vi trenger også mye mer tid til faglig oppdatering.

03/2017 15

Aktuelt

Plagiat, juks og klipp og lim Vi er midt i eksamenstiden for norske elever. Noen får bruke Wikipedia, andre får det ikke. Noen jukser og plagierer, andre gjør det ikke. Noen får eksamenskarakterer som sikrer dem studieplass, andre gjør det ikke.

Tekst: Inger Johanne Rein

Sensor skal på mindre enn en halv time gi en rettferdig vurdering av elevens fagkunnskaper uten å vite hvilke hjelpemidler den enkelte elev har brukt – og er nærmest sjanseløs på å oppdage plagiat og juks

Eksamen i klipp og lim Mangeårig sensor og lektor, Harald Setsaas, uttalte til NRK at sensorene verken har tid eller gode nok kontrollprogrammer til å avsløre elever som kopierer andres tekster og bruker dem som sine egne under eksamen. I tillegg er den erfarne sensoren bekymret for juks. Og når sensorene heller ikke vet hvilke hjelpemidler de ulike elevene har tilgang til, er det vanskelig å avsløre juks.

– Nå har det nesten blitt en eksamen i klipp og lim, og ikke hvor mye elevene kan av kunnskap, sa han i intervjuet. Setsaas frykter at den langsiktige samfunnskonsekvensen er at det fremmes en juksekultur, der ungdommer blir opplært til å tro at det å plagiere andre er akseptabel atferd.

Bare umodenhet Undersøkelser gjort blant sensorene viser at halvparten av dem har hatt oppgaver der de mistenker plagiat, men der de ikke har hatt tid til å sjekke godt nok. Og retningslinjene fra

Utdanningsdirektoratet er dessuten krystallklare. Fusk er ikke plagiat, bare umodenhet.

Elevene skal dermed ikke strykes, men få lavere karakter.

Lærerens innsats for å bevisstgjøre elevene motarbeides hvert år gjennom håpløse eksamensordninger. Og når vi vet at det er mørketall på plagiat i høyere utdanning, er det vanskelig å forstå hvorfor elever i videregående skal lære at plagiering er så mye mindre alvorlig enn annet fusk.

– Hvis elevene ikke skal lære redelig bruk og kildekritikk i skolen, når da? Og hvis det ikke slås ned på – hva er det da vi lærer dem?

At juks er greit så lenge det ikke oppdages? spør Rita Helgesen i en kronikk i Aftenposten.

Fylkene bestemmer hjelpemidlene Selv om dataprogrammer kan fange opp noe, har sensor med 26 minutter til hver besvarelse og et vell av mulige pensumkilder og læreverk, i realiteten svært små sjanser til å oppdage jukset. Enda mer komplisert blir det fordi hvert enkelt fylke selv får avgjøre hvilke digitale hjelpemidler deres elever kan bruke.

Både lærere og sensorer har i evalueringer påpekt at bruk av internett på eksamen gjør det lettere å fuske.

Rita Helgesen har fått en rekke henvendelser på kronikken om juks og plagiat i Aftenposten.

– Det er åpenbart et tema som opptar mange av våre medlemmer, sier hun.

16 03/2017

Todelt eksamen – Løsningen er svært enkel, og kan gjennomføres umiddelbart. Noen få fag har allerede i dag todelt eksamen, én del med og én del uten hjelpemidler. Den kan innføres i de aller fleste fag. Så kan vi innføre felles nasjonale regler for hvilke hjelpemidler som skal tillates på eksamen – slik at ikke fylkesgrensen avgjør hjelpemiddelbruken, og påvirker eksamensresultatene ved nasjonalt gitt eksamen, sier Rita Helgesen.

Elevene må allerede i videregående skole lære at de utvikler innsikt og dypere forståelse når de selv bearbeider kunnskapen – og ikke når de kopierer andre. Da må plagiat regnes som fusk i videregående, og eksamen må måle hva elevene har lært – ikke hvor godt de kan klippe og lime.

– Det er helt vesentlig for kvaliteten i utdanningssystemet vårt, at eksamensordningene er rettferdige med små muligheter for juks og plagiering, avslutter hun.

Cand.smile.

Du og jeg og Pompel Nei, barne-tv er ikke det samme nå, sier min gode venn. Han har vært på NRKs nett-tv og funnet igjen ei av perlene fra sin barndom.

Mye bedre, synes han, enn det overfladiske skvipet med tilhørende frokostblandinger og nisseluer som det er meningen å få barna av i dag til å ønske seg. I gamle dager hadde barne-tv mening. Det var koselig, og vi lærte masse av det.

Jaha, tenker jeg. Og svarer at det meste jeg, på min alder, husker av barne-tv er at jeg ble redd. Mer enn én gang. Som alle andre var jeg redd for Pompel og Pilt, mest for Gorgon Vaktmester. Som voksen har jeg innsett at Gorgon egentlig er en veldig hyggelig fyr, helt til han får triggerord som setter i gang ting det sikkert finnes diagnoser for i dag.

Som barn hadde jeg ikke noen oppfatning om det å innta ulike substanser. Men når jeg tenker tilbake på barne-tv eller ser noen av seriene igjen, så lurer jeg på hvilken del av garderoben sin som programskaperne har røyka.

Vi har Professor Balthazar, som flyr rundt i en vaskemaskin og blander ting i reagensrør, så hele verden eksploderer i psykedeliske mønstre. Ja ja, sier kameraten min. Jeg sier det igjen, sier jeg. Høres ikke helt bra ut. Eller Jon Blund, som kjører rundt og drysser hvitt pulver på barna for å få dem til å bli trøtte.

Og Romlingane, som er så høye at de bor på en egen planet og snakker med fløytelyder.

Programmet min venn har funnet tilbake til, er Du og jeg og kaktusen. Det gikk som skolefjernsyn på dagtid. På min skole var skolefjernsyn et fremmedord, så dette programmet var det kun mulig å se om en var syk og hjemme. Du og jeg og kaktusen var historiene om Harry Hare, Rikke rev og Bamse Bjørn, og ikke minst Store Kaktus.

Harry, Rikke og Bamse lurte alltid på noe, og da kunne de tute inn i kaktusen og snakke gjennom en trakt. Så åpnet det seg en skuff i

kaktusen, og ut kom det et tog med vogner og bilder som måtte settes i riktig rekkefølge.

Ikke psykedelisk i det hele tatt.

Men tenk på hva vi lærte, innvender min gode venn. Det var så pedagogisk lagt opp.

Ja, svarer jeg. Det var så overtydelig fortalt at selv en døvblind papegøye ville skjønne historien. En mann, en mann til, og ei dame.

De har på seg små hint som får dem til være en rev, en bjørn og en hare. De lurer på noe, og så spør de den store allvitende kaktusen.

Ut av denne kommer det svar, som de selv må tolke og ta stilling til.

Det er ingen i dag som trenger en allvitende kaktus vi kan spørre om ting, men likevel må ta stilling til svarene fra. Vi trenger ikke det, sier jeg. Vi har Google til sånt.

Knut mot havet

03/2017 17

Lektorstudentene

Lektorstudentene NTNU Med stiftelsen av Lektorstudentene ved NTNU er det femte studentlaget på plass.

Av Inger Johanne Rein

Initiativet ble tatt av Magnus Howes Gunnerød, som studerer historie på NTNU. Han fikk gode tips og råd fra leder i Lektorstudentene ved Universitetet i Oslo, Hanna Arntzen Bondi.

I etterkant har han fått samlet flere lektorstudenter som har dannet et interimsstyre. Planen er å kalle inn til allmøte ved studiestart neste semester og formelt velge et styre for Lektorstudentene ved NTNU.

Lektorstudenter fra Trondheim og Oslo. Magnus Howes Gunnerød fikk gode råd om hvordan starte opp et studentlag av Hanna Arntzen Bondi.

I det som må sies å være en svært vanlig Trondheims-mandag, regntung og småkald, skjedde noe ganske så ekstraordinært. Lektorstudentene ved NTNU ble stiftet på en restaurant like ved bryggerekken av fem ambisiøse og spente studenter. Som fremtidig historiker/ historielektor er det noe merkelig tilfredsstillende ved å være først. Ved å være med på å skrive historie. Selv om protokollen nok med fordel kunne ha fått en bedre utforming, er den likevel symbolet på en start. Med Nidarosdomen og suset fra Nidelven i bakgrunnen kunne man knapt ha gjort stiftelsesmøtet mer trønder-imperialistisk enn det man greide i dag, men det er vi fornøyde med, og vi gleder oss til å ta fatt på oppgavene!

Leder i Lektorstudentene NTNU Magnus Howes Gunnerød

Fra venstre: Espen Nyberg Granaune (styremedlem), Oskar Alvereng (styremedlem), Magnus Howes Gunnerød (leder), Markus Wiig (nestleder), Martin Fossli (styremedlem).

18 03/2017

Lektorstudentene

Lektorstudentsamling i Oslo I løpet av eitt år har det blitt danna Lektorstudentlag ved fem av universiteta i Noreg.

I juni skal dei ferske styremedlemmene samlast for første gong i Oslo.

Fredag 16. juni skal styremedlemmene i Lektorstudentlaga i Noreg treffast i Oslo. Det betyr at det vert høve for engasjerte lektorstudentar frå Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Stavanger til å møtast og utveksle erfaringar frå sine ulike lektorstudium. Det vil bli både eit innblikk i organisasjonen og ein gjennomgang av aktuelle utdanningspolitiske saker. Det er ikkje minst viktig at dei får utveksla positive og negative erfaringar

frå sine respektive studiestader, og at dette kan vere eit bidrag inn til Norsk Lektorlag sitt arbeid for å betre kvaliteten på lektorutdanningane.

På under eitt år har det vorte oppretta Lektorstudentlag ved fem norske universitet.

Universitetet i Stavanger var først ute, tett følgt av universiteta i Oslo og Bergen.

– No i vår har vi fått på plass studentlag både ved Norges miljø- og biovitskaplege

universitet på Ås og ved NTNU i Trondheim, fortel Dagne Nordli.

Både på Ås og i Trondheim er det danna midlertidige styre. Planen er å halde allmøte for alle studentmedlemmer av Norsk Lektorlag på studiestadene for å velje eit fast styre.

Dette skjer først i starten av haustsemesteret.

Lektorstudentar ved NMBU på Ås

Eit midlertidig styre for lektorstudentane ved NMBU blei stifta 26. april på Ås. Frå venstre: Karine Beba (styremedlem), Hanne Alsvik Øygarden (leiar), Line Brox (styremedlem), Tuva Todnem Lund (styremedlem). Alle fire går på integrert lektorutdanning i realfag.

03/2017 19

Aktuelt

Trøndelag United

Nye fylkesledere

Torsdag 27. april klokka 19.36: Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag slår seg sammen og blir dermed det tredje største fylkeslaget i Norsk Lektorlag.

I sju av fylkeslagene er det nye ledere.

Her følger en kort presentasjon av dem.

Det var et historisk møte et tjuetalls lektorlagsmedlemmer hadde møtt opp til torsdag 27. april i Stjørdal. De to fylkeslagene skulle, som det første i landet, slås sammen.

Det ble først avholdt separate årsmøter der de to fylkeslagene vedtok sammenslåing, og deretter holdt de et felles årsmøte hvor de valgte et interimsstyre med de to fylkeslederne fram til januar 2018 når fylkene slås sammen til ett. Deretter blir det én fylkesleder og ett felles fylkeslag, og årsmøtet valgte Roar Johnsen som ny fylkesleder i Trøndelag Lektorlag fra 1.1.2018.

Han takket for tilliten, og så fram til å utvikle Trøndelag Lektorlag til å bli en slagkraftig organisasjon som skal arbeide for å tydeliggjøre behovet for fagkompetanse i skolen.

– Dette blir et svært fylke å administrere, for vi har medlemmer over hele fylket, sa Roar Johnsen. Og flere skal det bli, for årsmøtet vedtok en offensiv medlemsverving i neste periode.

Møteleder var Bjørn Frosthammer, som har vært medlem i Norsk Lektorlag siden oppstarten i 2002, men har nå, ifølge han selv, vært pensjonist i 1000 år.

Møre og Romsdal

Navn: Pål Aarsæther Alder: 48 år Fag: 2015: NTNU, PPU 2007: Columbia University, ledertrening 1998: Columbia University, M.Sc. journalistikk 1996: Universität Wien, sommerhøyskole 1996: UiB, cand.mag.

Arbeidssted: Borgund vgs, Ålesund

Hvorfor valgte du Norsk Lektorlag?

Da jeg forlot FN for fem år siden og begynte som lektor, analyserte jeg organisasjonene. Lektorlaget vant klart – på de gode kampsakene og dyktige medlemmene.

Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke?

Jeg er ikke overbevist om at fylkeskommunen gjør en god nok jobb som skoleeier. Sykefraværet er nå syv prosent, enkelte skoler har mer. Vi må sette klare krav til KS og fylkeskommunen, til kvaliteten på lederskapet og oppdragskritiske ressurser som for eksempel IT. Kanskje bør skolelederne ansettes på åremål og gå i gradene? Da får vi luket ut dårlige ledere tidligere. De videregående skolene er under sentraliseringspress. Nå får ikke distriktskolene utvikle seg og skape en egenart i et sentralstyrt fylke, og initiativrike ledere og lærere blir ofte overkjørt. Vi trenger bare å se til floraen av fristilte folkehøyskoler, som får bestemme selv, hvordan det kunne ha vært.

Kommunereformen åpner for at større kommuner kan overta de videregående skolene. Kanskje ikke en bedre løsning, men kan vi bruke det som et damoklessverd i forhandlingsøyemed?

Hva mener du er de viktigste utdanningspolitiske sakene akkurat nå?

Nytt styre i Trøndelag Lektorlag fra 2018: Fra venstre: Roar Johnsen (leder), Edvard Dyrendahl, Geir Haagensen, David Hellstrøm og Katrine Alterhaug.

20 03/2017

Vi må gjenreise respekten for lærerne og kunnskap, samt få frem lektorenes autoritet og samfunnsrolle. Videre må vi få mer autonomi og fokus på det faglige og mindre NPM og administrasjon. Lærerrollen må rendyrkes, mens andre yrkesgrupper får ta tak i utfordringene som krever annen ekspertise. Vi kan ikke være halvbakte psykologer og sosionomer også. Utfordringene er for store til det. Lektorene skal være faglig sterke, utvise empati og tilrettelegge, men også sette klare krav, både til elevene og skoleeier!

Nye fylkesledere

Akershus

Navn: Ingrid Brekke Alder: 35 Utdanning: Bachelor i musikk og KRL 2006, mellomfag KRL 2003, Master i musikkvitenskap 2008, PPU 2010, Engelsk årsenhet 2014 Arbeidssted: Torstad ungdomsskole

Hvorfor valgte du Norsk Lektorlag?

I utgangspunktet var det litt tilfeldig at jeg valgte Norsk Lektorlag.

Jeg hadde rett og slett engasjerte kollegaer som snakket varmt om lektorlaget. Valget ble dermed enkelt. I ettertid er jeg glad for å være en del av en medlemsnær organisasjon som jobber for at faglig kompetanse skal verdsettes.

Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke?

Lektorlaget i Akershus har hatt en sterk medlemsvekst de senere årene, men den har avtatt noe det siste året. En av utfordringene til det nye styret blir å jobbe for en videre medlemsvekst i fylket.

Blant annet er potensialet i ungdomsskolen stort. Målet for lektorlaget i Akershus må være å bli enda mer synlig.

Hva mener du er de viktigste utdanningspolitiske sakene akkurat nå?

Det er flere utdanningspolitiske saker som opptar meg. For det første blir det spennende å følge arbeidet med nye læreplaner, både den generelle delen og ikke minst læreplanene i fag. Noe av intensjonen bak de nye læreplanene i fag, dybdelæring og tverrfaglighet, er slik jeg ser det gode utgangspunkt for arbeidet.

Dersom læreplanene lykkes i å fylle intensjonen om dybdelæring, tror jeg vi vil få gode læreplaner. Forhåpentligvis vil også læreplanene forutsette en lærerrolle hvor faglig kompetanse og skjønn blir sentralt.

Jeg tror også mange med meg er opptatt av arbeidstidsforhandlingene som er på trappene. Om årets forhandlinger blir like spennende som de foregående, gjenstår å se. Er det opp til meg, slipper vi en stor kamp om arbeidstid nå. Samtidig spiller arbeidstid og tillit en sentral rolle dersom lærernes status skal heves. Da blir det viktig at ikke lærerne mister sin autonomi, og dessverre er det er mitt inntrykk at dette er en kamp på flere skoler i dag.

Vestfold

Navn: Jan Fredrik Vogt Alder: 43 Utdanning: Cand.jur. ved UiO, PPU, samt årsenhet/grunnfag historie, ved Høgskolen i Telemark.

Arbeidssted: Sande Videregående skole

Hvorfor valgte du Norsk Lektorlag?

Det er viktig å være tilknyttet en fagforening som ivaretar deg og dine interesser. Jeg var tidligere medlem i Juristforbundet, men da jeg ble fikk fast stilling i skolen, meldte jeg overgang til det jeg opplevde som en reelt politisk organisasjon. Norsk Lektorlag har et syn på skole og kunnskap som jeg kan stille meg fullt og helt bak.

Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke?

En god senior- og juniorpolitikk blir viktig for å sikre rekruttering og ta vare på kompetanse i skolen. Vi må se nærmere på hvordan borttelling av timer praktiseres, og arbeide for endring av eksisterende ordning. Vi må bygge organisasjonen og ha god informasjonsflyt til medlemmene. Vi må vise at vi er et tydelig alternativ til andre fagforeninger. Her må Lektorlaget bygge på de lokale tillitsvalgte, som er den personen nyansatte lektorer møter.

Hva mener du er de viktigste utdanningspolitiske sakene akkurat nå?

Læring og kunnskapsoverføring skjer i klasserommet - ikke i møterommene. Lektorer er en høyt utdannet yrkesgruppe, og bør gis mer tillit. Skolebyråkratiet må reduseres. Skoleeiers fokus bør være på gode rammebetingelser for lærerne, og slik bidra til at de får utnyttet sin kompetanse og være gode faglærere.

Arbeidstidsbestemmelsene er viktige. De fleste kunnskapsyrker går i retning av større fleksibilitet. I skolen ser det ut å gå motsatt vei, og skolen sliter med rekruttering av folk med høy utdanning.

Lektorer må også få reell mulighet og tid til faglig oppdatering og utvikling, og det er viktig å jobbe for flere karriereveier for lektorer.

03/2017 21

Nye fylkesledere Aktuelt

Oppland

Navn: Ane Kristin Rogstad Alder: 47 Utdanning: Cand.philol. hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo Arbeidssted: Raufoss videregående skole Hvorfor valgte du Norsk Lektorlag?

Jeg valgte Norsk Lektorlag fordi det er der jeg føler meg hjemme. Faglig kompetanse er en viktig forutsetning for å gjøre en god jobb i klasserommet, og høy utdanning skal lønne seg. Norsk Lektorlag er i tillegg opptatt av skolepolitiske saker som jeg mener er viktige. I Lektorlaget finner man også en yrkesstolthet som er mindre tydelig i andre forbund.

Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke?

Flere av skolene i Oppland fylkeskommune står overfor store innsparinger. Jobben vår blir å si ifra til både skoleeier og fylkespolitikere om innstramningene går ut over kvaliteten på opplæringa. Akkurat hvordan skolene i Oppland skal klare å komme i økonomisk balanse uten at dette rammer elevene, er nemlig en utfordring. Samtidig må vi påse at arbeidsbyrden til de ansatte ikke blir for høy når hver lærer vil få ansvar for flere elever. I Oppland har vi dessuten flere medlemmer med yrkesfaglig bakgrunn, og vi ønsker å ivareta også deres interesser. Yrkesfag er et litt ukjent terreng for den tradisjonelle lektoren med akademisk bakgrunn.

Styret i Oppland er godt sammensatt med representanter fra forskjellige videregående skoler, noe som er en klar styrke.

Hva mener du er de viktigste utdanningspolitiske sakene akkurat nå?

En viktig sak er å bevare fraværsgrensa. Elevene møter til undervisning, og de er til stede når de skal vurderes. Det har gjort hverdagen til lektorene langt lettere til tross for telling av timer.

En annen sak å jobbe for er at også lektorene trenger faglig påfyll.

22 03/2017

Vest-Agder

Navn: Glenn Leraand Alder: 54 Utdanning: Cand.polit. Universitetet i Bergen, hovedfag i nordisk Arbeidssted: Kvadraturen skolesenter, Kristiansand Hvorfor er du medlem i Norsk Lektorlag?

Det er flere grunner til det. Den viktigste er at Norsk lektorlag ser ut til å være den fagforeningen som best ivaretar interessen til lærere med høy utdanning i videregående skole. Da jeg meldte meg inn i NLL for åtte år siden, var vi fem medlemmer ved skolen. Nå er vi over 20. Jeg må legge til at vi samarbeider veldig godt med de andre organisasjonene, men det er fint å være medlem av en forening der så mange har felles faglige referanser og interesser.

Hva blir de viktigste utfordringene til deg som fylkesleder?

Jeg opplever at det er mange lærere rundt omkring i fylket som veldig ofte er enige med Lektorlaget i sak, men som av ulike årsaker likevel ikke er medlemmer. Et mål kan være å få flere potensielle medlemmer til å komme ned fra gjerdet og melde seg inn i Lektorlaget. Nyrekruttering blant masterstudenter er også viktig, og det er et mål å prøve å nå ut til flest mulig av dem.

Hva mener du er de viktigste utdanningspolitiske sakene akkurat nå?

Det er to viktige saker: Lønnspolitikk er selvsagt viktig, men også arbeidstid. Vi trenger en fleksibel arbeidstidsavtale. Lærere flest har en travel hverdag med mange elever og mye å gjøre, og da er det veldig viktig at mest mulig av tidsbruken utenfor klasserommet også er meningsfull og effektiv. Det gjelder både for den enkelte lærer og for de fagmiljøene han eller hun er en del av.

Nye fylkesledere

Oslo

Navn: Øystein Hageberg Alder: 50 Utdanning: Cand.philol. med tysk hovedfag Arbeidssted: Ulsrud vgs Hvorfor valgte du Norsk Lektorlag?

Vi trenger en fagforening som arbeider for at lærere med lang utdanning og faglige dybdekunnskaper både skal få den status de fortjener og en sentral rolle i utformingen av norsk skole. Uten høyt kvalifiserte fagpersoner vil skolen forvitre.

Hva er utfordringer og muligheter i ditt fylke?

Det er utrolig viktig for Norsk lektorlag å være synlige i Oslo.

Fortjent eller ikke fortjent - Oslo kommune har klart å posisjonere seg som foregangskommune og foregangsfylke i skolepolitikken.

Erfaringer herfra blir lagt merke til og kan bli modell for andre deler av landet. Vi må løfte frem våre synspunkter tidlig for å kunne påvirke retningen på politikken.

Som eget tariffområde byr Oslo på spesielle utfordringer. Det er viktig å styrke kompetansen om avtaleverk for alle tillitsvalgte.

Som en liten aktør må vi anstrenge oss ekstra for å holde kommunikasjonskanalene åpne. Fylkeslaget må fortsette arbeidet med å engasjere medlemmene lokalt.

Hva mener du er de viktigste utdanningspolitiske sakene akkurat nå?

Vi må fortsette å fortelle om de positive sidene ved det nye fraværsreglementet. Selv om mange lærere er frustrerte, må vi forsøke å få tydelig frem forskjellen på reglenes innhold og måten de er implementert på. Det siste har vi god grunn til å reagere på. Men støyen rundt dette må ikke overdøve at vi sårt trenger effektive virkemidler mot skulk og skolefrafall.

I arbeidet med nytt læreplanverk må vi delta i så mange foraer som mulig for å bidra i prosessen. Lektorene må være sentrale i læreplanarbeidet og viktige stemmer i det offentlige rom. Vi må bidra til å styre skoleutviklingen i riktig retning.

Telemark

Navn: Live Landfald Nielsen Alder: 60 Utdanning: Cand.philol. UiO Arbeidssted: Skien videregående skole Hvorfor er du medlem i Norsk Lektorlag?

For meg er det viktig å være organisert i en fagforening som både jobber for å bedre lønnsog arbeidsvilkårene for lektorene, og arbeider for faglig kvalitet i skolen. Norsk Lektorlag er den av lærerorganisasjonene som holder fokuset på fagene og ser en sammenheng mellom lektorenes lønnsutvikling og faglig kvalitet og kompetanse i skolen. Ikke minst har Norsk Lektorlag den beste politikken når det gjelder å minske byråkratisering og skjerme tid til skolens kjerneoppgaver.

Hva blir de viktigste utfordringene for deg som fylkesleder?

Telemark er et fylke med spredt skolestruktur og stor geografisk spredning av medlemsmassen vår, og derfor blir en viktig oppgave framover å koordinere oss bedre og finne arenaer der fylkets tillitsvalgte og medlemmene kan møtes. Det blir viktig for det nye fylkesstyret og meg som fylkesleder å gjøre Telemark Lektorlag og Norsk Lektorlags politikk mer synlig i fylket vårt framover. Den store medlemsutviklingen som Norsk Lektorlag har opplevd på nasjonalt nivå de senere årene, har så vidt startet i Telemark.

Hva mener du er de viktigste utdanningspolitiske sakene akkurat nå?

Den overordna viktigste saken mener jeg er å arbeide for faglig kvalitet i hele utdanningsløpet. Faglig godt kvalifiserte lærere og lektorer er en forutsetning for god undervisning og læring i skolen.

Høy faglig kvalitet i skolen er igjen helt sentralt for en fortsatt god og rettferdig fellesskole i Norge, og en motvekt mot for store forskjeller i samfunnet. For å videreutvikle det faglige og pedagogiske arbeidet trenger lærere og lektorer en arbeidstidsordning som sikrer tilstrekkelig tid til skolens kjerneoppgaver, arbeid med fag og elever. Det er helt avgjørende med gode arbeids- og lønnsvilkår for lektorer om skolen skal rekruttere dyktige fagpersoner i framtida.

03/2017 23

Norskfaget

Norskfagets konservatisme Bjørn Kvalsvik Nicolaysen Professor ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, UiS

Norskfaget er det blitt vanskelegare å diskutere enn teologi. Straks ein seier eitkvart om faget, er piggane ute overalt. Det kan vel kome av at norskfaget er den norske skulens "tenkjefag", og det difor vert svært ømtåleg kva ein har lov til å tenkje på. Forlaga held framleis oppe Hernes-kanonen frå nittitalet.

Nora går og går, år etter år, gjerne fleire gongar i eit elev- og studentliv. Skipper Worse kjem og kjem, men langt sjeldnare enn før, rett nok. Wergeland har alltid ei forelska syster, Amalie Skram er framleis ulukkeleg og Olav H. Hauge ber jamt og samt på draumen vår.

Då er det godt å sjå at der likevel er opningar mot andre og friare forståingar av norskfaget enn kva forlaga legg til rette for med lesebøkene sine, for norskfaget treng ikkje halde fram med å vere ein museal vaktar av ein myte om norsk kultur, men kan igjen verte eit opnande, diskuterande og aktuelt fag.

1980-talet, då eg var student, var ei optimistisk tid for norskfaget. Alt kunne vere mogleg.

Biletanalyse, teikneseriar, populærkultur, TV, ungdomsfilm, barne- og ungdomsbøker, internasjonal omsett litteratur, litteraturens 24 03/2017

verknad i verda, litteratursosiologi, kritisk argumentasjonsanalyse av propaganda og reklame, retorikk, sakprosa, essayistikk, pragmatikk, sosiolingvistikk – dette var mellom emna som då kom inn i faget. Med ein sterk interesseorganisasjon i Landslaget for norskundervisning og med stor interesse for endringane i medieverda, stod norskfaget heilt sentralt i kulturdebatten, og var ofte omtala som staden i skulen der det andre land kalla filosofi, gjekk føre seg.

Norskfaget som tenkjefag innebar at ein gjerne tok inn over seg nye perspektiv på gamle problem, og såg for seg at heile samfunnet i grunnen kunne vurderast ut frå språk- og tekstbruk. Det er mogleg ein var for entusiastisk, og tok på seg for mykje, men så varte ikkje entusiasmen alt for lenge heller.

Avskalinga Ganske snart starta den vanlege utspaltinga frå norsk. Vanlege? Ja, tenk etter. Frå femtitalet av skala norsk/nordisk på universitetsnivået av folkloristikk, teatervitskap, allmenn litteraturvitskap, allmenn lingvistikk. Så voks nordistikken på universitets- og høgskulenivå igjen, moglegvis litt raskt, men avskalinga kom raskt med at humanistiske medieorienterte disiplinar (som populærkultur) gjekk til medievitskapen. Med retorikk gjekk det likeså, sjølv om nordisk framleis held stolt på ein tradisjon som no er snart 40 år i universitetsfaget, er det ikkje utan vidare så at ein vil ha eit særskilt ansvar for å analysere offentleg språkbruk i ålmente eller næringsliv

– såleis er det uråd å få i gang prosjekt om «arbeidslivets tekstar» innafor nordiskmiljø i Noreg. Skjønt dei får det til i engelsk, og det er eit stort felt i Sverige. Sakprosa har fått sine trufaste miljø, især er det eit sterkt miljø i Oslo, og elles vert læremiddelanalyse forfylgd av miljøet ved Høgskolen i Sør-Øst-Norge.

Isolasjonen Og der er fleire positive trekk i nordiskfaget på høgskule- og universitetsnivå. Hovudtendensen er likevel til ei form for isolasjon.

Sjølv om fagdidaktikk no er integrert i nordistikken, er den gjerne overlaten til særskilde einingar, miljø eller også einskildpersonar innafor institutta. Eg underviser gjerne i fagdidaktikk, og ser fagdidaktikken som parallell til vitskapsteorien i alle fag, i og med at den handlar om vilkåra for læring og utvikling innafor dei vesentlege problemområda faga steller med. Men framleis er innsiktene frå fagdidaktisk forsking vanskeleg å integrere i den øvrige, ordinære verksemda i faget. Altså at ein nyttar det ein veit om ulike læringsprosessar i lesing, skriving, språkforståing, metakognisjon, det digitale osb. innafor rammene av den ordinære undervisninga der slike emne er relevante.

Kollegakjeften Ein tendens til at nye emne i faget vert spalta ut og får særskilte rom eller nisjer å eksistere innafor, har likevel halde fram. Jubeltanken frå åttitalets optimisme om at norskfaget kunne brukast til å forstå verda med, frå makt i munnleg språkbruk til den sosiale

Aktuelt

verknaden av litteratur, er såleis i skulefaget norsk kome endå lengre enn i universitetsfaget nordisk. Eg prøvde meg på å stille opp nokre premiss for diskusjon om dette, i ein kronikk i Klassekampen i oktober 2016, og då fekk eg så mykje kjeft av kollegaer som eg vel aldri har fått før, gjennom 33 aktive år i faget og omgjevnadene av det.

Dengongen prøvde eg å seie at norskfaget bør kunne ta inn i seg den siste litteraturen, at samtidslitteraturen til ungdommane våre bør vere vél så viktig som klassikarane, sjølv om vi bør ta vare på dei også – men som tilvisingsgrunnlag for orienteringa i aktuell litteratur, både skjønn og sakleg. Dessutan at norskfaget skapte skilje mellom sosiale grupper og mellom kjønna, og at det bør vi også ta alvorleg. Høgst upopulære standpunkt.

Eg burde i grunnen skjønt at diskusjonen nærast ville vere umogleg, ut frå motviljen mot å ta alvorleg utviklinga av digital lesing og skriving. Å setje klassikarar og skjønnlitteratur og språkkunnskapar opp imot spørsmålet om kva det digitale vil få å seie for vår kvardag, er nokså meiningslaust. Dei fleste klassikarar og kommentarlitteraturen til dei er etter kvart å finne digitalt, anten frå Nasjonalbiblioteket eller bokhyllen.no. Kunsten er snarare å finne fram til gode tilnærmingar til denne overveldande mengda av tekstar som er digitalt og oftast gratis tilgjengelege.

Kjeldekritikken Vel, her grev det oss universitetsfolk djupt i sjela at vidaregåande-nivået har funne det for

godt å kalle alt som finst for ”kjelder”, som respons på fagplanens krav om kjeldekritikk.

Ein kan for så vidt meine at alt eleven brukar til å utvikle eigen tekst, er ei ”kjelde” til elevens eiga oppfatning. Problemet er berre at i forlenginga, såleis i universitetsstudier, må ein skilje mellom dei primære kjeldene, som er det som blir studert, og sekundærlitteraturen, som er meiningar om det som blir studert.

Poenget er jo å avklare eit spesifikt emne som er uavhengig av granskarens situasjon og føremål, og det er etisk viktig å ikkje berre underordne alt som blir studert, viljen til den som studerer. Slik ein no gjer det, er meiningar og tilfang og saker og synspunkt godt omrota og vanskeleg å skilje, vi strevar uventa med det på universitetsnivå.

Autonomien Uansett. Det store problemet er at vi framleis er der at same kva for fagplanendringar som kjem, så seier alt for mange norsklærarar at ja, dei kan no endre planane, vi gjer som vi har brukt å gjere. Eg skundar meg å seie at eg i liten grad kjenner slike norsklærarar, undervisar på PPU som eg er og besøkar i praksis. Eg har den største respekt for praksislærarane våre. Men så er dei då også av dei mest framtøkne, progressive.

Samstundes får eg frå mange kantar tilbakemeldingar om at ein oppfattar det slik at der finst eit pensum i norskfaget, at ein må fylgje læreboka, at ein skal formidle litteraturhistoria. Men: Alt dette skulle i prinsippet vere avskaffa, i alle høve i fagplanrevisjonen som tok til å verke i 2013.

Men nei då. Ein held fram som om ingenting har hendt. Eller verre. Ein fylgjer forlaga sine tolkingar av fagplanen, utan sjølv å ta ansvar for den – i mange høve. Jonas og Elida Bakken har nyss publisert ein artikkel på sakprosa.no som viser at forlaga held oppe Hernes-kanonen frå nittitalet, og vert meir respektert enn lærarens eigen autonomi.

Kulturavsløringa Eg tenkjer då på det gedigne arbeidet Anne Lise Høstmark Tarrou gjorde med sitt doktorgradsprosjekt i midten av 1990-talet (publisert på forskjellige måtar), der ho påviste at norskfaget laga seg eit kunstig bilete av norsk kultur: Ein kultur som eigentleg aldri har eksistert, men som er blitt samanfatta på måtar som svært mange elevar ikkje kan kjenne seg igjen i.

Eg ser med sorg at denne avsløringa aldri er blitt teken ordentleg alvorleg. Vel, vi har hatt prosjekt – KAL-prosjektet, Nadderud-prosjektet, NORM-prosjektet (søk dei opp på nettet) som viser korleis norskfaget har skapt skilnader mellom grupper. Og som søkjer å finne remedier derimot. Likevel: Dersom vi faktisk trur at norskfaget er eit så avgjerande fag, så må vi no ta mot til oss og diskutere kvifor så mange i norskfaget ikkje ønskjer å ta for seg dei utfordringane digital lesing står for, kvifor vi ikkje skal diskutere kjønssegregeringa norskfaget står for, kva for kulturbilete av Noreg vi ønskjer å skape i norskfaget – kva som er vår rolle i verda.

03/2017 25

Kronikk

Den generelle læreplanen – et verdidokument for vår tid?

Etter skillet mellom stat og kirke er skolene den siste arenaen hvor staten fremdeles har monopol på å formulere verdier som skal gjelde for individ og samfunn. I april er skolenes overordnede verdidokument på høring for å revideres etter 24 år. Hvilke verdier er det Staten foreskriver og forskriftsfester for individ og samfunn i 2017?

Odd Gaare, spesialrådgiver hos fylkesutdanningssjefen i Troms

Den generelle læreplanen skal bygge på opplæringslovens formålsparagraf. Denne bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon, og er preget av de liberale verdiene som fulgte borgerskapets hegemoni over kapitalistiske samfunn i 1800-tallets europeiske nasjonalstater.

Av formålsparagrafen følger at skolene, i samarbeid og forståelse med hjemmene, skal åpne dører mot verden og fremtiden for elevene. Betydningen av verdiene i formålsparagrafen betones slik i høringsdokumentet: «Verdiene samler Norge som et samfunn og er grunnlaget for vårt demokrati.»

Dette er en forestilling om verdifellesskap som knapt kan være i samsvar med det samfunnet de norske skolene befinner seg i. De kristne og humanistiske verdiene som skal samle Norge som samfunn og være grunnlaget for vårt demokrati, gjenspeiler neppe en felles og samlet hverdagsvirkelighet for skolene i Kvinesdal og i Kautokeino, i Skøyen og på Tøyen.

Samfunnsutviklingen har tvert imot gjort det tydelig at det å omtale de norske skolene 26 03/2017

som en enhet, er misvisende. Det er store ressurs- og resultatforskjeller skolene imellom, og Norge er en flerkulturell og flerspråklig stat som preges av konkurranse mellom sekulære og ulike religiøse verdensbilder.

Hvilket samfunn skal verdiene gjelde for?

Vår tid preges av den økonomiske nyliberalismen og globaliseringen. Disse har bidratt til å dekonstruere nasjonalstaten som verdifellesskap til postnasjonale og postmoderne samfunn, med tilhørende fragmentering av fellesskapsforestillinger og verdioppløsning.

I Etter teorien (2009) angriper marxisten Terry Eagleton denne dekonstruksjonen av verdier: «Noen postmodernister hevder faktisk at de ikke tror på sannhet overhodet – men det er fordi de har satt likhetstegn mellom sannhet og dogmatisme, og da de avviste dogmatismen, kastet de sannheten på dør i samme slengen.» (s. 81.)

Sosiologene Zygmunt Bauman og Ulrich Beck har på den annen side, fra ulike vinkler og ståsteder, profetert og påvist at nasjonalisme og verdihomogenitet skal vike for kosmopolitisme og multikulturelt verdimangfold. Å forsøke å stenge ute eller å reversere denne utviklingen vil i beste fall være reaksjonært.

Med Post-Danmark (2003) skapte filologen Hans Hauge diskusjon om skolens formidling av dansk kultur og danske verdier fra det samme postnasjonale ståstedet som Beck og Bauman, om enn noe mer polemisk i formen:

«Skolen er endnu dansk, men hvor længe?

Internettet er ikke nationalt, og derpå er det mange skolesurfende børn, der altså går i to skoler, dels i statens og dels i markedets, og de lærer selv globalt engelsk uden lærere, for sprog lærer man ikke i skolen. Børnene går ikke længere i takt efter fanen og i klassen, men forsynes med individuelle handlingsplaner.» (s. 45.)

Forventninger om dannelse fra en forgangen tid Samfunnsutviklingen til tross: Høringsutkastet til ny generell læreplan har som gjennomgående premisser at Norge er et enhetlig verdifellesskap med kristen-humanistisk grunnlag, og at eleven er subjekt i sin egen lærings- og dannelsesprosess. Dette siste står imidlertid i motsetning til den instrumentalistiske målstyringstenkningen som preger det øvrige læreplanverket.

Der passer dannelsesbegrepet dårlig.

Dette fordi målstyringsideologien gjør eleven til objekt for en annens vilje (statens), mens dannelsestenkningen har som forutsetning at eleven er et selvstendig subjekt i en dialektisk utviklingsprosess med læreren som veileder.

Dannelsesaspektet i høringsdokumentet gjenspeiler dermed ikke den instrumentalistiske konteksten som norsk skole står i etter Norges tilslutning til EUs og OECDs strategier for opplæring, eller den postnasjonale situasjonen som historien har ført Norge inn i.

De kristne og humanistiske verdiene som skal samle Norge som samfunn og være grunnlaget for vårt demokrati, gjenspeiler neppe en felles og samlet hverdagsvirkelighet for skolene i Kvinesdal og i Kautokeino, i Skøyen og på Tøyen.

En utålelig situasjon En situasjon der det overordnede verdigrunnlaget åpenbart avviker fra det ideologiske grunnsynet som gjennomsyrer det øvrige læreplanverket og det samfunnet som omgir skolene, er egentlig utålelig. Å hevde at situasjonen er et uttrykk for skolens (mytologiske) «motkultur»-funksjon fremstår da heller ikke troverdig her.

Om norske politikere skulle ønske å påvirke samfunnsutviklingen gjennom å gi skolene et ekte dannelsesoppdrag, måtte også innretningen av de ulike fagenes læreplaner og andre styringsdokumenter trekkes i samme lei. Det vil si bort fra den instrumentalistiske målstyringen av skolene på behavioristisk og empirisk ideologigrunnlag.

Da måtte disse dokumentene i større grad peke på dialektikken som verktøy for pedagogikken, for barn og unges personlige vekst

og utvikling. Dette forutsetter en pedagogisk retorikk og møter mellom lærere og elever som er preget av jevnbyrdighet og refleksjon - fellesskap hvor både lærere og elever kan finne ut hva ”opplæringens verdigrunnlag” er, og virkeliggjøre dette under den rådende samfunnsutviklingen.

Lærerne skal løse oppgaven En dialektisk samhandling vil enkelt også kunne oppfylle den teknisk-instrumentelle forventningen om at skolene har «systemer for vurdering av opplæringens kvalitet». Da vil det være tilstrekkelig med hverdagsorienterte samtaler mellom elever og lærer, der de sammen kommer frem til en felles forståelse av hva «kvalitet i opplæringen» er.

Dette er kjernen i Hans Skjervheims tenkning om pedagogikken som verktøy og vitenskap. Innsikt i denne tenkningen

vil kunne være lærere og lektorer til hjelp i deres respektinngytende hverdagsoppdrag.

Lærere og lektorer må selv kjenne, forstå og utvikle sin rolle som veiledere for elever i en personlig utviklings- og dannelsesprosess.

For Hans Skjervheim er dialektikken en absolutt forutsetning for en fornuftsbasert dannelse som gjør individet i stand til å behandle praktiske (etiske) problemer i mellommenneskelige forhold i en teori: Å reflektere teoretisk over det praktiske er å tenke dialektisk. Bare slik kan skolene makte å løse oppdraget med å legge til rette for at elevene får innsikt i hva verdier som «frihet» og «toleranse» kan være og innebære, og hvordan disse kan virkeligjøres rett og rettferdig.

Hele artikkelen kan leses i kommende utgave av "Kirke og kultur" (2/2017).

03/2017 27

Leserinnlegg

Samfunnet treng (faktisk) nynorskkompetanse

Magne Aasbrenn, leiar i Noregs Mållag

I Lektorbladet nummer 1 i år har lektor Geir Olav Kinn ved Mysen videregående skole tatt fram kniven og vil skjere bort unødvendige ting frå eit altfor omfattande norskfag. Som lektor i Østfold-skolen i mange år har eg lik bakgrunn som Kinn, og eg er til dels einig med han i kappe-prosessen. Kreativ skriving er nå i ferd med å få altfor stor plass, fordi eit hovudproblem med denne sjangeren er at det er vanskeleg å finne rettferdige kriterium å dømme etter. Det er òg mogleg at det har blitt for mykje latin og gresk i retorikk-analysen.

Men når Kinn hevdar at det ikkje er rimeleg å vente at nynorsken skal haldast i live av motvillige skoleelevar og frustrerte lærarar, så trur eg synsvinkelen skuggar for verkelegheita.

Det er dei 600.000 nynorskbrukarane som held nynorsken oppe. Men i ein situasjon med to jamstilte språk, så treng majoriteten å meistre mindretalet sitt språk, ikkje berre omvendt, om alle skal få innfridd sine språklege rettar.

For nynorsken han lever i beste velgåande, og i dei sterkaste områda styrker han seg. Fleire

28 03/2017

verksemder byter til nynorsk, og kampen om språket til den nye vestlandsregionen synte eit overveldande stort engasjement for nynorsken.

Det er til og med 160 fleire nynorskelevar i grunnskolen her til lands i 2016–17 enn det var i 2015– 16.

Det er noko med å løfte blikket frå Østfold og innsjå at i nynorskområda er sidemålsordninga ein suksess fordi ho gjer at kommunar, skolar og verksemder som treng nynorskkompetanse, kan forvente at dei ein tilset, skal ha lært å skrive nynorsk i skolen. Så veit vi alle at det nokre gonger kan skorte litt på den kompetansen, men svaret da kan ikkje vere å gjere den kompetansen enda lågare.

Kinn skriv at nynorskens problem er at han er så lite til stades i offentlegheita, eg vil få vere så freidig å seie at det kan komme an på den offentlegheita han og meiningsfellane lever i.

Det finst over 30 nynorske lokalaviser i dette landet, og det finst eit utal arbeidsplassar både offentleg og i næringslivet der nynorskkunnskap er eit krav. Kinn brukar som argument at dei nynorske sakprosatekstane som Udir brukar til eksamen, har måtta bli omsette frå bokmål.

Det trur eg òg skriv seg frå at oppgåveskrivarane tar idétilfanget sitt frå ei Oslo-dominert offentlegheit.

Dersom ein fjernar sidemålsundervisninga, vil ein gjere dei elevane som har bokmål som hovudmål, dårlegare til å skrive nynorsk, utan

på nokon som helst måte å bøte på det massive tapet av kompetanse i skriftleg nynorsk som da vil råke samfunnet.

For hovudpoenget med sidemålsundervisninga er ikkje å gjere elevane glade i nynorsk og bokmål. Det er å gi dei den kompetansen samfunnet treng i begge språka. Målet med fysikkundervisninga er ikkje å gjere elevane glade i fysikk, men å gi dei grunnleggande kompetanse i lovene i fysikken. Så er det sjølvsagt fint om dei blir glade i fysikk på vegen, men dei aller fleste blir ikkje det. Det er heller ikkje sett på som eit veldig stort problem.

Som leiar i Noregs Mållag synest eg at norskfaget som heilskap – med både bokmål og nynorsk – er så viktig at det som er innlysande, er at undervisningsplikta for norsklærarar er sett altfor høgt.

Sjølv om denne årsramma er lågare enn i andre fag, inneber ho i snitt likevel at ein lærar må ha eit tresifra tal med elevar for at det skal utgjere full stilling i norsk. Noregs Mållag meiner at kommunane ved KS ved neste korsveg nå i 2017 må innsjå at årsramma for norsklærarar skal ytterlegare ned, slik at ei full stilling inneber at norsklæraren ikkje har fleire enn rundt rekna tre klassar i studieførebuande vidaregåande skole.

Da vil skoleeigarane sikre seg betre rekruttering og meir motiverte pedagogar i det viktigaste faget i norsk skole – og så slepp ein å rive teppet vekk under beina på den ordninga som har sikra ei relativ jamstilling mellom nynorsk og bokmål i over 100 år.

Kurs for tillitsvalgte høsten 2017 13.-14. september

Grunnkurs for tillitsvalgte Målgruppe: Nye tillitsvalgte og nye hovedtillitsvalgte i alle tariffområder.

Kursinnhold: Grunnleggende kunnskap om lover og avtaler i arbeidslivet, sentrale begreper som arbeidslivets parter og arbeidsgivers styringsrett, rollen som tillitsvalgt, herunder rettigheter/plikter, Norsk Lektorlags fagpolitiske og lønnspolitiske fundament, samt informasjon om organisasjonen Norsk Lektorlag og medlemsfordeler.

2.-3. november

Problemer i arbeidsforholdet Kursinnhold: En innføring i problemer i arbeidsforholdet som man kan møte som tillitsvalgt: • Oppsigelse, suspensjon og avskjed • Klage på lærer, krav til saksbehandling og advarsel • Diskriminering av gravide og foreldre • Mobbing/trakassering

Praktiske opplysninger (gjelder for alle kurs) – Påmelding er bindende.

– Det er et begrenset antall plasser, og det påløper kostnader for Norsk Lektorlag ved avbestillinger. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall påmeldte og mindre endringer i programmet. Påmeldte deltakere vil få tilsendt program.

Reise Reiseutgifter dekkes for billigste reisemåte. Bruk av egen bil må godkjennes på forhånd av sekretariatet.

Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregning til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs. Hotellreservasjonen ordnes av sekretariatet.

Permisjon Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3-6, i Oslo kommune § 16 e. Om du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter, kan sekretariatet kontaktes.

Landsmøte i Norsk Lektorlag 2017 23. – 24. november 2017 Thon Hotel Opera, Oslo Forslag som ønskes behandlet på landsmøtet, må være sekretariatet i hende senest åtte uker før møtet. Forslag bør sendes til eget fylkeslag først.

Endelig saksliste sendes ut senest fire uker før landsmøtet.

Hvert fylkeslag velger sine delegater til landsmøtet, antall delegater er beregnet ut fra medlemstall.

03/2017 29

Leserinnlegg

Geir Olav Kinn og hva som skal ut!

Arne Jørgen Løvland, lektor ved Vågsbygd videregående skole

I Lektorbladet nummer 2 – 2017 mener Kinn at kreativ skriving, retorikk og skriftlig sidemål er tre fagfelt som bør bort fra norskfaget i forbindelse med revisjonen av læreplanen for videregående skole. Når det gjelder skriftlig sidemål, er jeg hjertens enig med ham, men det stanser også der.

Når det gjelder kreativ skriving og retorikk, virker det som Kinn står fast i ei myr av synsing, oppgitthet og nedarva tradisjoner. Artikkelen er hovedsakelig basert på følelser, og selv om hans innledende troverdighet er stor, svekkes den gjennom en argumentasjon som mer er basert på subjektiv synsing enn objektiv og saklig argumentering.

Kinn mener at vi må ta bort retorikken, og han hevder at mange elever er for dårlige lesere.

Hvis det er tilfellet, er det feil å ta bort retorikken. Det er som å kappe av det ene beinet av norskfaget. Hele poenget med faget er jo å lære elevene å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig – i tillegg til at elevene skal gis grundig lesekunnskap. Den funksjonelle analfabetis-

men er et økende problem i et samfunn som blir mer og mer digitalisert. Ikke bare er dét å kunne forstå tekstene, symbolene, grafene, statistikkene, bildene eller reklamene viktig.

Enda viktigere er det å forstå hvordan dette påvirker oss – og da er retorikken den aller viktigste grunnmuren å bygge på.

Som grunnlag for å ta bort kreativ skriving, mener Kinn blant annet at norsklærerne ikke praktiserer rigide sjangergrenser, at det er vanskelig å veilede middels gode elever, at gode tekster kjenner vi igjen uansett, at oppgavetypen skaper sprik mellom sensorene og at sensorene må lese besvarelsen flere ganger for at teksten skal komme til sin rett.

Jeg kjenner ingen norsklærer som ikke praktiserer rigide sjangergrenser. Det er jo det som ligger i begrepet sjanger – at elevene skal skrive en tekst ut fra visse kriterier. Problemet oppstår først når vi beveger oss over i en oppgavetype som ikke stiller rigide sjangerkrav. Det er da det skapes et spenn i det uttrykket eller den formen elevene velger. Det er jo dette som er så spennende, som er ment å gi elevene skrivelyst.

Hvis det er slik at flere lærere sliter med å veilede middels gode elever i kreative tekster, handler nok det mest om nedarva tradisjon og ei tenkning som har rot i rigide sjangergrenser.

Problemet oppstår i møtet med kreative måter å uttrykke seg på. Slike tekster er uttrykksfulle, og de leker med og sprenger sjangerkrav. Det er vår oppgave som lærere å oppmuntre elevene til kreativitet og muligheten til å leke med språket. I generell del av læreplanen vektlegges

1 Den generelle delen av læreplanen (Tilpasset opplæring) 2 Den generelle delen av læreplanen (Undervisning og egen læring)

30 03/2017

også dette; opplæringa skal utløse kreativ trang, ikke innsnevre den1. Vi vet at kreativitet skaper glede – glede skaper økt selvbilde – styrka selvbilde fører til at elevene tør mer – dess mer elevene tør, dess mer kreative og flinke blir de.

Det er nok også derfor det er sprik mellom sensorene. Det handler ikke om læreplanen, Kinn, eller emna eller sjangerne, det handler om oss – lærerne. Det å gå fra rigide sjangerkrav til en form der elevene kan blande ulike sjangere, krever mye arbeid i klasserommet.

Fra første dag er elevene opplært til å holde seg innenfor klare grenser – det eneste faget som i utgangspunktet gir elevene kreativt armslag, er kunst og håndverk. Dessverre er de også der pålagt alt for mange restriksjoner. Resultatet er en elevmasse som lager det de tror læreren mener er det riktige, i stedet for å lage det de selv mener er det riktige. Sånn også med sensorene.

I stedet for å lete etter kvaliteter i teksten, leter de etter hvilke av egne forventninger teksten ikke oppfyller. Elevene bygger i stor grad selv opp sin kunnskap, opparbeider sine ferdigheter og utvikler sine holdninger. Dette arbeidet kan oppmuntres og påskyndes – eller hemmes og hindres – av andre. Vellykket læring krever en dobbelt motivering: både hos eleven og hos læreren2.

All læring svir – det ligger i læringas sjel at det skal være en tøff jobb å lære. Det er også derfor vi lærere er der, for å gaide elevene i riktig retning og gjøre læringsprosessen smidigere.

I skolen blir elevene undervist av et personale som har dette som sin jobb og er utdannet med dette som formål. Læring og undervisning er ikke det samme. Læring er noe som skjer med

og i eleven. Undervisning er noe som blir gjort av en annen.

God undervisning setter læring i gang – men den fullbyrdes ved elevens egen innsats. Den gode lærer stimulerer denne prosessen3.

Vi vet lite om morgendagens samfunn, men vi vet at vi i mye større grad må samarbeide. Vi kan sammenligne dette med hva som har skjedd innen musikkindustrien. I flere tiår har Sverige vært en stormakt innen popindustrien, nå er dette i ferd med å endre seg. Norge er den store vinneren, ikke fordi vi skaper musikk som de gjorde få år tilbake, nei, fordi de arbeider annerledes i et kreativt fellesskap. Musikk-Norge har vært styrt av middelaldrende menn som skreiv alt sjøl. Gjorde de ikke det, var det liksom ikke musikk. Digitaliseringa har fillerista hele industrien, og nå jobber musikere, låtskrivere, produsenter og artister sammen for å skape det gode produktet.

Det er dette Ludvigsen-utvalget har sett; i skolen må vi få til et samarbeid. Det skal ikke være sånn at elevene time etter time opplever skott-undervisning der hver lærer driver med sitt uten å skule til andre fag. Framtida er samarbeid og framtida er dybdelæring. Å lære å lære handler både om kompetanser som fremmer den enkeltes videre læring, om å lære å samarbeide og kommunisere med andre og om å utvikle kompetanser for demokratisk deltakelse og videre utdanning4.

Det er altså systemet og skolen som er problemet, og slett ikke elevene, men måten vi lærer dem. For det første er det alt for lite skriving, det er alt for lite fokus på skriving i andre fag, og det er alt for lite tverrfaglig skriving – og ikke minst er det alt for lite dybdelæring med skriving som et redskap på tvers av faggrensene.

Tenker vi slik, blir norskfaget et levende fag som danner hele mennesket. Det aller viktigste vi gjør i norskfaget, er å lære elevene å kunne uttrykke seg på en god måte både muntlig og skriftlig, slik at de kan være aktive i læreprosessen, og slik at vi skaper dem til aktive samfunnsdeltakere fordi de får lov til å uttrykke seg på sin måte – morgendagens måte!

Opplæringen må derfor fremme evnen til flid og til å gjøre seg umak. Den må nøre utholdenhet ved å la de unge oppleve at erfaringer, kunnskaper og anlegg gir bedre mestring og blir verdsatt.

God undervisning skal gi elevene erfaringer i å lykkes i sitt arbeid, gi tro på egne evner og utvikle ansvar for egen læring og eget liv5.

NM i økonomi I slutten av april ble det arrangert norgesmesterskap i økonomi for elever på videregående skoler.

Lena-Valle videregående gikk av med seieren i det nettbaserte økonomispillet.

Hubro Business Simulation er et økonomispill for videregående skoler.

Over 30 videregående skoler har tatt det i bruk, og elever fra ni videregående skoler hadde kvalifisert seg for NM i bedriftssimulering på NTNU i Trondheim. Det var i hovedsak elever på service og samferdsel og økonomi og ledelse som deltok.

Der var tre elever fra Vg1 service og samferdsel ved Lena-Valle videregående som vant i konkurranse med de andre deltakende skoler.

Spillet som var satt opp i mesterskapet, gikk over fem år. Elevene jobbet først med planlegging, der de investerer og tar valg knyttet til produksjon og utvikling. Deretter åpner markedet, hvor elevene konkurrerer mot hverandre. På et åpent marked må de ta strategiske vurderinger og selge sine produkter til best mulig pris.

Fredrik Bakke Gjørven, lektor ved Mailand videregående skole, tok i bruk spillet i sine klasser i fjor, og har svært gode erfaringer med det. Det gikk veldig fint å ta inn i undervisningen til elever som stort sett mangler praktisk erfaring.

– Elevene får en helt annen forståelse av begrep som likviditet og budsjettstyring, og en direkte forståelse av hvordan alt henger sammen, forteller han.

3 Den generelle delen av læreplanen (Undervisning og egen læring) 4 Hvordan ser fremtidens skole ut? (Annonse fra Ludvigsen-utvalget) 5 Den generelle delen av læreplanen (Undervisning og egen læring)

03/2017 31

Aktuelt

Krig og fred på nobel adresse Gjennom tre dager fikk lærere fra hele landet en faglig og relevant oppdatering ved Det norske Nobelinstitutt.

Av Kristin Ask

– Nobelinstituttet gjør to viktige ting hvert år, de deler ut Nobels fredspris og arrangerer lærerkurs.

Direktør for Nobelinstituttet, Olav Njølstad, brukte Geir Lundestads ord for å åpne det årlige lærerkurset. Og selv om sitatet sier mest om Lundestads sans for humor, er det tydelig at Det Norske Nobelinstitutt ikke tar lett på oppgaven. I den ærverdige villaen på en av Oslos mest fornemme adresser har de skolert lærere årlig siden 1949.

– En del av vårt oppdrag er å spre informasjon, å bidra til en opplyst debatt om internasjonale spørsmål og å skape interesse for fredsprisen, sa direktør Olav Njølstad.

– Det finnes ikke noe viktigere enn å engasjere barn og unge, og i så måte har lærerseminariene en effekt, sa han videre.

Gjennom ekspertisen Nobelinstituttet har, både internt og gjennom samarbeidspartnere, tilbys faglig påfyll til lærerne, noe programmet gjenspeiler. I hele tre dager var det lærernes tur til å sitte bak pultene og ta imot faglig oppdatering. Og dét om et tema som dessverre er aktuelt som aldri før.

– Valg av tema avspeiler det vi ser, nemlig at mange politikere, forskere og sivile er dypt bekymret for kjernefysiske våpen, sa Njølstad.

Atomtrussel også i dag Da generaldirektør for det internasjonale energibyrået, Mohamed ElBaradei, fikk fredsprisen i 2005, hevdet han at trusselen fra kjernevåpen aldri har vært større enn i dag.

Dette er et syn som Njølstad deler.

– Den positive utviklingen vi så etter den kalde krigen, har snudd, slo han fast.

Det er et mer uoversiktlig verdensbilde som gjør at trusselen har økt. Under den kalde krigen hadde atomvåpenet først og fremst en avskrekkende funksjon. Vissheten om at fiender hadde mulighet til gjensidig utslettelse, gjorde terskelen for å bruke 32 03/2017

Gjennom ekspertisen Nobelinstituttet har, tilbys faglig påfyll til lærere og lektorer. Her er hele knippet av deltakere fra 2017-kurset.

atomvåpen høy. Den sterke polariseringen gav også et relativt oversiktlig trusselbilde, og atomvåpenet hadde, ifølge seniorforsker Sverre Lodegaard og direktør ved NUPI Ulf Sverdrup, paradoksalt nok en stabiliserende effekt.

Etter hvert som flere stater har skaffet seg kjernefysiske våpen, og den polariserte maktbalansen fra den kalde krigen har endret seg, er trusselbildet i dag langt mer komplisert.

Lodgaard fremhevet konflikten mellom Pakistan og India som en potensiell trussel mellom to nye atommakter. Konflikten mellom disse landene er av territoriell art, og har en lang og komplisert historie. I tillegg utgjør de ikke-statlige aktørene en trussel. Om ikke terrorister har teknologi eller kompetanse til å besitte atomvåpen, vil de kunne lage såkalte «skitne bomber». Dette er våpen som ikke i seg selv er kjernefysiske, men som vil kunne spre radioaktivitet. Da vil vi stå overfor et enda mer skremmende scenario i kriger med ikke-statlige aktører, som for eksempel den pågående krigen i Syria.

Men selv om atomtrusselen synes lenger borte fra oss enn under den kalde krigen, kan potensielle konsekvenser av en atom-

krig være like faretruende. Om det brukes atomvåpen i en region langt unna oss, vil de store brannene etter et atomnedslag kunne føre til klimaendringer med uante følger langt borte fra nedslagsfeltet.

Nytt trusselbilde Det er ikke bare potensielle målrettede atomangrep som utgjør en trussel. En av de største farene er muligheten for ulykker eller misforståelser. Det finnes flere eksempler på at både Sovjetunionen og USA har vært nær et angrep med atomvåpen etter å ha feiltolket etterretningskilder. Et annet usikkerhetsmoment er mobile atombomber. Ifølge Njølstad blir atombomber daglig fraktet i trailere på amerikanske veier. Selv om sikkerheten er høy, vil mobile atomvåpen alltid utgjøre en stor trussel. Vi må heller ikke glemme at ingen sikkerhetssystem er bedre enn mannen eller kvinnen som gir ordren. I så måte kan Kim Jong-un ta nattesøvnen fra de fleste.

Noen av deltagerne fikk nok justert fiendebildet ut fra det som tegnes i store deler av den vestlige pressen. Flere av foredragsholderne fremhevet at det er mer nærliggende å frykte en konflikt mellom Kina og USA,

Aktuelt

enn mellom USA og Russland. Det er likevel et viktig poeng at USA vil tjene på at Europa fortsatt ser på Russland som en fiende og selv ruster opp mot russerne. Da vil amerikanerne i større grad kunne konsentrere ressursene mot en kommende supermakt, nemlig Kina. Christine Kjølsås, lærer på Kirkenes videregående skole, mener etter kurset at hun forstår bedre bakgrunnen for det fiendebildet som tegnes av Russland i vestlige medier.

– Det negative bildet som vestlig presse tegner av Russland, stemmer ikke overens med det mange av oss i Sør-Varanger opplever i omgang med våre naboer. Vi har mange russiske elever, så det er godt at situasjonsbildet nyanseres noe; at Russland ikke nødvendigvis er en like stor trussel som fremstilt i media, sa hun.

Mulighet for nedrustning?

Det var ikke bare en mulig apokalyptisk virkelighet som ble tegnet i løpet av disse tre dagene. Seniorforsker Gro Nystuen informerte om forsøkene på nedrustning, og det pågående arbeidet med å lage et forbud mot atomvåpen. Hun stilte også spørsmål ved teorien om at atomvåpenet har virket

stabiliserende for freden i etterkrigstidens Europa. Forskningssjef ved Nobelinstituttet, Asle Toje, mente på sin side det var urealistisk med en nullvisjon, men at vi er forpliktet til å nedruste.

Oppdaterte lærere

bedre anledning til å stille spørsmål og ha åpne diskusjoner.

Og mens 20 lærere vender tilbake til kateteret med oppdaterte kunnskap om det globale trusselbildet, er det bare å håpe at stadig flere lærere får høste godt av Nobelinstituttets ekspertise. Kurset kan virkelig anbefales!

Det var nettopp det dagsaktuelle ved tematikken som gjorde årets kurs så relevant, og det er sjelden lærere får et så faglig sterkt og relevant kurstilbud.

– Vi legger oss på et universitetsnivå. Min erfaring er at lærere setter pris på å bli behandlet som den intellektuelle kapasiteten de er, sa Toje.

Det er liten tvil om at forskningssjef Asle Toje og Nobelinstituttets strategi har virket, skal vi tro Steinar Skjeggedal, en av deltagerne og lektor ved Vardafjell videregående skole.

– Kurset var utvilsomt svært lærerikt. Det høye faglige nivået på foreleserne gjorde det ekstra spennende. Sammenlignet med andre lærerkurs, hvor det ofte er mange deltagere, var vi her nokså få – under 20, noe som jo medførte Norsk Lektorlags deltakere i 2017: Kristin Ask og Steinar Skjeggedal.

03/2017 33

Foto: Johnny Syversen

Fra generalsekretæren

Generalsekretær Otto Kristiansen

Ny runde om arbeidstid – har de store aktørene lært?

Gjeldende arbeidstidsavtale for undervisningspersonale løper ut ved årsskiftet, og den skal således reforhandles i løpet av høsten. Vi har fått mange henvendelser fra medlemmer som er spente på hva som vil skje. Blir det reelle forhandlinger, eller blir det forlengelse av eksisterende avtale? Under det hele ligger det en bekymring basert på erfaringene fra 2014. Norsk Lektorlag er beredt, og vi vil nok en gang være tydelige på vår modell med undervisningsoppdrag.

Bakgrunn Av protokollen for inngåelse av nåværende avtale fremgår det at uenighet i de ordinære forhandlingene om arbeidstid før årsskiftet kan bringes inn i hovedtariffoppgjøret 2018.

En slik forskyvning har vært vanlig ved de siste forhandlingsrundene om arbeidstid. Det var det som skjedde i 2014. Som i så mange hovedtariffoppgjør gikk også 2014-oppgjøret til megling, og natt til 26. mai forelå riksmeglerens forslag til løsning. Norsk Lektorlag skjønte raskt at den delen som omfattet arbeidstid, ikke var akseptabel og sa umiddelbart nei til å anbefale forslaget. Det samme gjorde Skolenes Landsforbund, mens den største aktøren, Utdanningsforbundet, sa ja til å anbefale løsningen. Utdanningsforbundets anbefaling ble snudd til et nei i uravstemning, og streiken var et faktum også for dem. Takket være en vellykket streik som fikk sin effekt først fra skolestart høsten etter, klarte NLL og de andre lærerorganisasjonene å hindre KS` forsøk på kontorisering av lektorenes skolehverdag.

Manglende virkelighetsforståelse I 2014 demonstrerte de største aktørene at de ikke hadde god nok kontakt med og forståelse 34 03/2017

for undervisningspersonalets arbeidshverdag.

At KS ser det hele fra arbeidsgiverståsted, er ikke overraskende, men at Utdanningsforbundet så til de grader bommet på egne medlemmers syn, er tankevekkende. Det kan være at det tette samrøret mellom KS og Utdanningsforbundet i forberedelsene til forhandlingene høsten 2013 bidro til at de mistet jordingen. Nå er spørsmålet om de har lært og hva de har lært.

Undervisningsoppdraget Norsk Lektorlag har helt siden forhandlingsrunden i 2009 vært tydelig når det gjelder hva som bør være hovedelementene i en god arbeidstidsavtale. Her skiller vi oss fra de andre organisasjonene, som i svært liten grad har konkretisert sine tanker. Jeg ser da bort fra Utdanningsforbundets tette samarbeid med KS i opptakten til forhandlingene i 2013, men så gikk det da også dårlig med forslaget.

Norsk Lektorlag har lansert undervisningsoppdraget. Kort fortalt går det ut på at årsverk skal bygges opp av undervisningsoppdrag (fag/kurs man får ved fagfordelingen), og at hvert undervisningsoppdrag gis en sentralt fastsatt minsteressurs i form av antall

arbeidstimer (ikke bare undervisningstimer).

Utgangspunktet er dagens årsrammer, men den stillingsprosenten et fag/kurs i dag utgjør i henhold til årsrammene, skal være grunnlag for beregning av den totale arbeidsmengden knyttet til faget/kurset. I tillegg skal det lokalt avtales eventuelle ekstraressurser basert på antall elever og sammensetningen av elevgruppen. Også behov for kompetanseheving og utviklingsarbeid må føre til at det settes av arbeidstimer. Vi tror dette vil synliggjøre den faktiske arbeidsmengden for undervisningspersonalet, bidra til bedre lokale prosesser og ansvarliggjøre arbeidsgiver i større grad enn i dag.

Vi vil i tillegg ha avtalefestet en definisjon av undervisningsbegrepet. Hvis vi får til vår måte å beregne ressurs på, kombinert med avklaring av hva som er undervisning, vil muligheten for timekutt reduseres betraktelig.

PSU Et resultat av streiken i 2014 var at partene ble enige om å opprette et partssammensatt utvalg, et såkalt PSU, som skulle se nærmere på ulike arbeidstidsordninger, også med tanke på ulike skoleslag. Hensikten med oppret-

Fra generalsekretæren

telsen var uten tvil å bidra til bedre klima mellom partene, men vel så viktig var det å berede grunnen til neste forhandlingsrunde, som altså er til høsten.

Av mandatet fremgår det at arbeidstid er det helt sentrale. Det heter bl.a.: I perioden fram til 31.12.2017 iverksetter partene et utvalgsarbeid som utreder organisering av arbeidstiden i skolen. Målet er å utrede arbeidstidsordninger som fremmer skoleutvikling og elevenes læringsutbytte, samt utvikling av skolen som lærende organisasjon. Det skal tas hensyn til forhold som gjelder for ulike skoleslag.

Innfrir ikke mandatet Norsk Lektorlag er representert i utvalget, og vi har hele tiden vært positiv til mandatet.

Uten å gå i detalj om utvalgets arbeid er det neppe overraskende at vi har spilt inn våre tanker om undervisningsoppdraget. Utvalget har selvsagt også drøftet andre sider ved hva som fremmer et godt læringsmiljø for elevene, men for oss er arbeidstid det viktigste, slik vi forstår mandatet. Det er allmenn enighet om at en faglig dyktig lærer/lektor er den viktigste forutsetningen for god undervisning og et godt læringsutbytte for elevene. Da blir lærernes/lektorenes arbeidsbetingelser, først og fremst arbeidstidsbestemmelsene, helt

avgjørende. Derfor er vi svært overrasket når utvalgsarbeidet nå ser ut til å munne ut i en rapport som i svært liten grad omtaler arbeidstid. I stedet ser det ut til at den vil preges av mange selvfølgeligheter om samarbeid og ledelse, for det meste forankret i tanker knyttet til hverdagen i barnehagen og småskolen.

Tilslørende Hvis utvalget velger å konsentrere seg om nokså intetsigende tanker alle er enige om, fremstår partene som nettopp det: enige. Men i realiteten skjuler man deres ulike syn ved ikke å legge dem frem. Selvsagt vil partenes syn og posisjoner bli en del av forhandlingsprosessen, men en slik tildekkende rapport bidrar neppe til bedre forståelse mellom partene i forkant. Det er grunn til å spørre om rapporten vil bli et reelt grunnlag for høstens forhandlinger, nettopp fordi den så tydelig ikke oppfyller mandatet. Ekstra bekymringsfullt er det at de andre partene ser ut til å være bekvemme med tilsløringen. Én ting er at KS på arbeidsgiversiden ønsker det. De har tidligere vist sin arroganse og ignoranse når det gjelder forståelsen av lærernes/lektorenes arbeidshverdag. Det ble svært tydelig i 2014, men også demonstrert under arbeidsrettssaken om forståelsen av

overtidsbestemmelsene i arbeidstidsavtalen, en arbeidsrettssak KS tapte på alle punkter.

Men at også de andre lærerorganisasjonene vil bidra til det samme, er tankevekkende.

Har de glemt 2014?

Norsk Lektorlag har tatt utvalgets mandat på alvor og vært tydelig på et alternativ. Dersom de andre partene ikke ønsker å innfri mandatet, og heller ikke vil at våre innspill om arbeidstid synliggjøres, vil vi neppe stille oss bak rapporten.

Norsk Lektorlag er beredt Mange spør om det blir reelle forhandlinger til høsten, eller om dagens avtale blir forlenget, eventuelt med mindre justeringer. Vår medlemsundersøkelse viser at et flertall er fornøyd med måten dagens avtale praktiseres på, men de er også tydelige på at de vil ha redusert det som kalles årlig arbeidstid på skolen. Hvis tilsvarende undersøkelser hos de andre viser noe lignende, og medlemmene i KS (kommuner og fylkeskommuner) ikke ønsker et nytt 2014, kan det gå mot en forlengelse. Men det gjenstår å se, ikke minst fordi åpenheten i det partssammensatte utvalget har vært så dårlig. Vi er uansett beredt til være tydelige på medlemmenes vegne.

Ekstra bekymringsfullt er det at de andre partene ser ut til å være bekvemme med tilsløringen. Én ting er at KS på arbeidsgiversiden ønsker det. De har tidligere vist sin arroganse og ignoranse når det gjelder forståelsen av lærernes/lektorenes arbeidshverdag. Det ble svært tydelig i 2014, men også demonstrert under arbeidsrettssaken om forståelsen av overtidsbestemmelsene i arbeidstidsavtalen, en arbeidsrettssak KS tapte på alle punkter. Men at også de andre lærerorganisasjonene vil bidra til det samme, er tankevekkende. Har de glemt 2014?

03/2017 35

Spørsmål & Svar Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen mlp@norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg tl@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli dsn@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg.

Elevklager Jeg er ganske fersk lektor i ungdomsskolen og opptatt av å skape et godt læringsmiljø gjennom å ha timer med klare regler for oppførsel.

Blant annet får ikke elevene forlate klasserommet for å gå på toalettet uten å spørre. Nå har noen elever i 10.-klassen min klaget til rektor på regelen omkring toalettbesøk, og hun har gitt dem medhold uten at jeg er involvert. Kan rektor gjøre dette?

Svar: Når en skoleledelse får en klage på en lærer fra elever, er korrekt prosedyre at saken skal forsøkes løst på lavest mulig nivå.

Det betyr at du burde ha fått anledning til å komme med dine synspunkter i saken overfor rektor og hatt en samtale med elevene omkring klagen før rektor trekker sin konklusjon. Det er altså ikke korrekt saksgang at rektor gir elever medhold «over bordet» i denne type saker. Vi synes for øvrig du burde ha fått støtte fra rektor i ikke å tillate at elever uten å spørre kan forlate klasserommet.

Dagne S. Nordli

Permisjon Kan man få permisjon fra en fast stilling i fylkeskommunen for å ta en annen stilling i samme fylkeskommune?

Lure

r du

p

å no inn d e? itt sp ørsm til en ål av o ss!

Send

36 03/2017

Svar: Du kan dessverre ikke kreve å få permisjon fra en fast stilling for ta en annen stilling selv om det er samme arbeidsgiver, det vil si samme fylkeskommune. Du finner ingen bestemmelser om dette hverken i loven eller i avtaleverket. Det kan hende at du vil finne bestemmelser om dette i personalreglementet, men trolig ikke. Du kan selvsagt likevel søke arbeidsgiver om permisjon, og hvis du vet at det foreligger praksis på å innvilge en slik permisjon, så er det fordelaktig å vise til dette. Poenget er at du ikke har rett til slik permisjon, og at det er arbeidsgiver som har det siste ordet ved uenighet.

Marianne L. Pedersen

Elevfilmer på YouTube Jeg underviser i musikk, og det er ikke uvanlig at elevene får i lekse å lage en video. Hvis noen elever leverer inn en veldig god video, så legger jeg ut videoen på YouTube, og legger link til denne på itslearning. Dette for å vise til gode eksempler og for å motivere elevene.

Jeg innhenter selvsagt en skriftlig tillatelse fra foreldrene først. Er dette greit?

Svar: Når du skal dele bilder eller filmer av elevene på nett, må du forholde deg til både personopplysningsloven og åndsverkloven. Bilder eller film av elever er nemlig likestilt med personopplysninger. Dersom du publiserer bilder eller film på internett, krever dette samtykke fra barnet selv, og fra foresatte dersom barnet er under 15 år.

Dette samtykket må være informert. Kort sagt innebærer det at vedkommende har fått tilstrekkelig med informasjon som gjør at eleven eller foresatte forstår hva de samtykker til, og hva slags konsekvenser det kan få. I denne sammenheng bør det minnes om at bilder og annet på nettet vanskelig kan slettes.

Det bør også minnes om at bilder og film lagt ut på internett kan brukes av andre, og da heller ikke på den måten som opprinnelig tenkt eller ønsket. For øvrig må informa-

sjonen minst inneholde navn og adresse på virksomheten/skolen som er ansvarlig, hva det skal brukes til, om det skal leveres ut til andre og eventuelt til hvem, om at det er frivillig og at samtykket når som helst kan trekkes tilbake. Det må også opplyses om at eleven kan kreve innsyn i, samt få rettet eller slettet, opplysningene som lagres. Til slutt må det sies noe om hvor lenge det lagres.

Dersom ikke alle elevene med foresatte som er med på filmen samtykker, kan det heller ikke publiseres på internett.

Marianne L. Pedersen

Hvem forhandler lokalt?

Hvordan er det med lokale lønnsforhandlinger når vi er en liten klubb? Er det Utdanningsforbundet som forhandler lokalt for alle? Hvordan/ når/til hvem kommer vi inn med ønsker?

Svar: Norsk Lektorlag er akkurat nå i en prosess der vi kartlegger medlemmer som ikke har noen å forhandle for seg i de lokale lønnsoppgjørene. Det er tre mulige løsninger for dem: 1. Vi forsøker å finne en aktuell kandidat som kan bli valgt til hovedtillitsvalgt i kommunen.

2. Vi finner en tillitsvalgt som kan forhandle for våre medlemmer uten å bli formelt valgt til hovedtillitsvalgt.

3. Vi kontakter en fellestillitsvalgt for Akademikerne eller en tillitsvalgt fra en annen Akademiker-organisasjon som kan forhandle.

Medlemmene fremmer krav basert på de lokalt bestemte kriteriene og leverer inn kravene til sin tillitsvalgte. Den tillitsvalgte vil forhandle med kommunen. Noen steder forhandler man på skolenivå, men de fleste steder forhandler man på kommune/fylkesnivå.

Tonje Leborg

juridisk talt

Av Nina Sandborg Leder av juridisk kontor nina.sandborg@norsklektorlag.no

Gravid på jobbintervju Det er diskriminering hvis du får spørsmål om graviditet eller permisjon på jobbintervjuet.

Så tydelig beskriver Likestillings- og diskrimineringsombudet forbudet mot at det ved ansettelse innhentes opplysninger om graviditet, adopsjon eller planer om å få barn.

Forbudt Det er også ulovlig å undersøke om arbeidssøkerens ektefelle/partner er gravid eller har planer om å få barn. Vi fikk nylig en henvendelse fra en ung kvinne som var bekymret før hun skulle til intervju. Hun var 18 uker på vei og lurte på om hun burde si fra om dette under intervjuet.

Det er viktig å være i faste ansettelsesforhold i etableringsfasen nettopp fordi vårt samfunn gjennom de rettigheter man da har, bidrar til trygge rammer for en familie i vekst. Den enkelte står svakt i en situasjon hvor man føler på at det blir vanskelig for arbeidsgiver hvis man er gravid. Arbeidsgiver har tross alt mulighet til å løse de praktiske konsekvensene på forskjellige måter, mens den enkelte som skulle miste mulighet til fast stilling, eller en ny og bedre jobb, ikke har andre alternativer og personlig må bære kostnaden.

Debatt om tillit Med jevne mellomrom debatteres det hvorvidt en jobbsøker bør være åpen om familieplanlegging eller ikke. Dette er et vanskelig dilemma, og her går det nok et skille mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Vil det oppleves som et tillitsbrudd hvis jeg ikke sier det som det er? Vil jeg ikke få jobben

hvis jeg forteller? Heldigvis har demokratiet tatt et tydelig standpunkt; det er ikke tillatt for de som ansetter, å legge vekt på hvorvidt arbeidssøkere driver familieplanlegging.

Dersom du ikke får jobben fordi du er gravid eller skal ut i foreldrepermisjon, vil dette mest sannsynlig være i strid med likestillingsloven.

Informere selv?

Hvis du selv ønsker å informere arbeidsgiver, så kan du selvfølgelig det, men du risikerer at det påvirker arbeidsgivers beslutning om hvem som tilbys jobben.

Dét at man under et jobbintervju kommer inn på temaet familieplanlegging, gjør at man ikke kan utelukke at det vektlegges i den videre utvelgelsen, men det kan være vanskelig å bevise. Derfor er det like greit å holde seg unna temaet.

Bevisbyrde Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted. En påstand om diskriminering er ikke nok til å konkludere med at det er «grunn til å tro» at diskriminering har skjedd.

Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

deg om du er utsatt for diskriminering. Du kan se LDOs nettsider for mer informasjon, eller kontakt Norsk Lektorlags sekretariat.

Det er viktig at du samler informasjon som styrker saken din, som for eksempel e-poster, SMSer eller vitner. Man kan klage en sak inn for LDO, som kan gi en uttalelse på om det har skjedd et lovbrudd. I mange tilfeller vil partene rette seg etter en slik uttalelse. Hvis en part er uenig i ombudets uttalelse, kan den påklages til Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Likestillingsloven § 18 Forbud mot innhenting av opplysninger ved ansettelse En arbeidsgiver må ikke i ansettelsesprosessen, herunder under intervju eller på annen måte, innhente opplysninger om graviditet, adopsjon eller planer om å få barn. § 27 Bevisbyrde Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis a) det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskri- minering og b) den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted.

Dette gjelder ved påståtte brudd på bestemmelsen i kapittel 2 og §§ 17, 18, 20 og 21.

Få hjelp Både fagforeningen og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) kan hjelpe 03/2017 37

Fylkesledere Akershus Lektorlag Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Aust-Agder Lektorlag Mangler per d.d.

Tlf.: 24 15 50 00 sekretariatet@norsklektorlag.no

38 03/2017

Nord-Trøndelag Lektorlag Roar Johnsen Tlf.: 970 81 493 roar.johnsen@ntfk.no

Vestfold Lektorlag Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Oppland Lektorlag Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Vest-Agder Lektorlag Glenn Leraand Tlf.: 916 34 482 glle3@vaf.no

Buskerud Lektorlag Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Oslo Lektorlag Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Finnmark Lektorlag Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Rogaland Lektorlag Kristin Beate Auestad Tlf.: 476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Hedmark Lektorlag Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Hordaland Lektorlag Kine Madtzog Tlf.: 971 14 890 kine.madtzog@lektor.no

Sør-Trøndelag Lektorlag Katrine Alterhaug Tlf.: 482 17 522 katrinealterhaug@gmail.com

Møre og Romsdal Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Telemark Lektorlag Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live-landfald.nielsen@t-fk.no

Nordland Lektorlag Åse Jektvik Tlf.: 977 12 803 aasejekt@online.no

Troms Lektorlag Ivar Lohne Tlf.: 416 22 627 ivar.lohne@tromsfylke.no

Østfold Lektorlag Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Norsk Lektorlags sentralstyre 2015-2017 Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

1. Nestleder Knut Hauge Tlf.: 469 52 920 knut.hauge@hedmark.org

2. Nestleder Olav Myklebust Tlf.: 993 77 676 olavsmyk@gmail.com

Foran fra venstre: Tone Mauritzsen, Olav Myklebust, Rita Helgesen, Knut Hauge og Live Landfald Nielsen.

Bak fra venstre: Øystein Hageberg (vara), Knut Arild Knutsen (vara), Kristin Beate Auestad og Odd Løvseth.

(Vemund Venn var ikke til stede da bildet ble tatt.)

Administrasjon Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Sekretær Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 ta@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Spesialrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlag, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Torggata 2 Telefon: 24 15 50 00 • www.norsklektorlag.no • post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

03/2017 39

Returadresse: Lektorbladet, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo

#Lektoridentitet Kva skjer nĂĽr alle lĂŚrarar blir lektorar?

Lektorkonferansen 2017 I Torsdag 23. november I Thon Hotel Opera i Oslo, klokka 10-13.

Foto: TVNorge Foto: Flickr NTNU

Foto: NRK