Lektorbladet #2 2017

Lektorbladet

www.norsklektorlag.no Nr.2 - 2017, 16. årgang

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

1903 likerklikk #De4Store #Bjørnsonfestivalen #UngtBlikk #4store4ever #Faderen #Javielskerkanon #Kanon #Curlingfaderen #GenerasjonPrestasjon #HvaMedDannelsen #Riksmål

Leder

Inger Johanne Rein, Redaktør

Curling-faderen

Jeg velger meg Bjørnstjerne Bjørnson. Selv valgte han seg april, men det var i mars han fikk en aldri så liten renessanse foran 350 norsklærere på 40-årsjubileet til Landslaget for norskundervisning.

Mellom fagdidaktiske innlegg om multimodale tolkninger av selfier, TV-serien Skam som moralsk, intertekstuell og sammensatt fortelling og foredrag om nye grep i skriveopplæringen, dukket stadig Bjørnstjerne Bjørnson opp. Men slett ikke der man kanskje skulle tro; som en av hovedpersonene i en litterær kanon. Nei, det nærmeste man kom kanoner var i bolken der fem personer ble utfordret til å trekke fram det samtidsaktuelle i fem eldre kanontekster. Hvorfor skal disse leses i dag?

Tre av fem innledere hadde valgt tekster av Bjørnson.

– Dét skulle Ibsen ha visst, var den fornøyde kommentaren til den ene Bjørnson-entusiasten. Han snakket om terroristens psykologi i skuespillet Over Ævne. Andet stykke. Et skuespill om et blodig terrorattentat som han så på som et glimrende utgangspunkt for å snakke med unge om urett, terror, medmenneskelighet og politisk litteratur. En annen løftet fram nasjonalsangen Ja, vi elsker. Dét å få elever til å nærlese og reflektere rundt en tekst man tror man kjenner. Dét å se elever skjønne at de har gått rundt og syngende erklært seg som filosofer: Elsker, elsker det å tenke.

Størst rabalder var det likevel den yngste av deltakerne som skapte.

En 3. klasseelev feide inn med en nylesning av Bjørnsons novelle

Faderen som gjorde at forsamlingen, som trolig har gjennomgått Faderen med tusenvis av elever, fikk en engasjert demonstrasjon i hvordan nye generasjoner lesere kan ta gamle litterære tekster og gjøre dem helt til sin egne.

– Ja, dette er en gammel tekst, men den gir gjenkjennelse i vår generasjon. Den handler om oss. Vi kjenner oss igjen. Dette handler om Generasjon Prestasjon, om presset fra foreldre og omgivelser.

Blås i Kristus-allegorien idet han ramler ut av båten. Han orker ikke mer, han vil ikke leve.

Andre elever fra andre steder i landet har lest Faderen med liknende fortolkninger. Og storbonden Tord, som i over 100 år har symbolisert den hovmodige og stolte storbonden, har nå blitt en representant for vår tids curlingforeldre. Et uttrykk Bjørnson neppe ville gjenkjent som beskrivelse av foreldre som gjør alt for å koste rent foran sine barn slik at de raskt og smertefritt skal ta seg frem i livet.

Nå som norskfaget skal slankes og man skal inn til kjerneelementene i faget; hva skal inn og hva skal ut av læreplanen? Det er mulig amtmandens døtre allerede er avgått med døden i de fleste klasserom, og Lille Marius har for lengst flyttet til Los Angeles. Ellers er det trolig liten grunn til å frykte at klassikerne forsvinner helt, all den tid det ligger en usynlig kanon i de fleste norsklærere.

En kjenning av meg ble nylig utsatt for en stygg historie i lokalavisen - han ble nemlig omtalt som «reptil», altså et krypdyr, og sånt sier man jo ikke om sine medmennesker. Nå ble han i samme slengen kalt «amfibieekspert» også, det oppfatter jeg som langt mer positivt, men likevel -. Sitat: «Reptil og amfibiekspert NN fant abbor i salamanderdammen.» En kamerat av NN ble i samme slengen kalt «salamander» - ikke særlig bedre, snarere verre: Han var «salamander og paddespesialist», kunne vi lese. Og så jeg som trodde det var reptil- og salamanderspesialist de to naturfaglærerne var!

Ja, «salamander» er ikke noe ukjent ukvemsord her til lands. I den antagelig krasseste skildringen av norsk skole noensinne – i den romanen trolig alle lærere har lest, nemlig Jonas av Jens Bjørneboe – kalles de onde lærerne salamandere. Derfor kvekker vi naturligvis når vi ser at mennesker – til og med kolleger og venner – får slikt slengt etter seg (selv om vi her altså skjønner at den språklig klønete journalisten har skylda).

2 02/2017

rø k å pr

r

e

En stygg historie S

Nr. 2 - 2017

Innhold 15-24

2

Leder

4

Politisk leder har ordet

6 Timekuttene fortsetter

Hva skal ut i norskfaget?

7 Fraværet i videregående skole

Det skal utarbeides nye læreplaner i alle grunnskolens fag og alle gjennomgående fag i videregående skole. Hva skal ut når læreplanene skal slankes? Her tar vi et dykk ned i norskfaget.

12 Hvor går humaniora?

19

Ungt blikk på Erlend Loe På Molde videregående skole har fem klasser jobbet med litteraturen til forfatteren Erlend Loe.

13 Lektorene om arbeidstiden 14 Nye læreplaner 15 Hva skal ut av norskfaget?

16 Geir Olav Kinn: Hva skal ut?

19 Ungt blikk på Erlend Loe 22 Astrid Weel Sannrud:

Kan vi lære noe av IB?

25 Operasolistene raser 26 Spørsmål og svar 27 Cand.smile 28 Når eleven krenker læreren 30 Juridisk talt 32 Lektorstudentenes sider 34 Fra generalsekretæren

Når eleven krenker læreren

28

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Postboks 7037, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS

36 Organisasjonsnytt 38 Kontaktinformasjon

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsidebilde: Foto: Erwin Raupp, Wikipedia.

Bearbeidet av Petter Andreas Larsen Materiellfrist for Lektorbladet 3-2017 er 20. mai Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 27. mars 2017.

02/2017 3

Foto: Eva Rose Furmyr

Politisk leder har ordet

Politisk leder Rita Helgesen

Norsklektor i klemma mellom fornuft og følelser

Norsk Lektorlag er en fagforening som arbeider for å bedre medlemmenes arbeids- og lønnsforhold. I tillegg er vi også en faglig forening med det mål å øke fokus på og verdsetting av fagenes og kompetansens betydning for god læring.

Lektoridentiteten er nær knyttet til det faglige, og er ett av fundamentene for stiftelsen av NLL i 1997. Vi er nå i gang med den såkalte Fagfornyelsen, som innebærer nye læreplaner og debatt om fagenes innhold, mål og arbeidsformer. Vi forventer at fagutvalgene og medlemmene bidrar med gode innspill for at fremtidens skole skal bli så god som mulig. Hvor står jeg i denne prosessen? Jeg er både en typisk tillitsvalgt som er opptatt av at arbeidspresset stadig øker, samtidig som jeg brenner for fagene mine. Ikke sjelden møter jeg meg selv i døra.

Fordi jeg er så opptatt av å formidle fagene på gode måter, har jeg, som lektor, hatt en tendens til å jobbe mye mer enn timene som er avsatt i arbeidstidsavtalen. Dette dilemmaet er jeg antakelig ikke alene om.

Norskfaget står mitt hjerte nær som fagperson, som lektor og som privatperson.

Det har vært mye debatt om hva faget er og bør være. Det har handlet om fagets hva, hvordan og hvorfor i én og samme saus.

Hovedingredienser har vært lærebøkene, skjønnlitteraturen, læreplanene og kanon.

NRK arrangerte til og med et debattmøte med tittelen «Hva er galt med norskfaget?»

Jeg har praktisert som norsklærer i videregående skole i nesten 30 år, og har vært med på både Reform -94 og Kunnskapsløftet. Faget er

krevende å undervise i, og arbeidsmengden er stor. Antall læreplanmål og faglige emner har økt, mens timetallet har stått stille. Hver elev skal ha tre karakterer, og forventningene

Mye av norskfaget er typisk «arbeid pågår», vi bygger stein på stein. om tilpasset opplæring og grundige vurderinger og veiledning har økt arbeidsmengden.

I 2011 undersøkte Språkrådet hva norsklærerne mente om faget1 . Jeg kjenner meg godt igjen, og tror ikke forholdene har endret seg nevneverdig. 89 prosent oppga at de har for stor arbeidsmengde, og 61 prosent rakk ikke å gjennomføre det planlagte arbeidet innenfor arbeidstida. Likevel trivdes nesten alle, og nesten samtlige likte å undervise i faget. Hva er det med norskfaget som gjør at vi elsker det og synes det er det viktigste faget, til tross for den nesten uoverkommelige arbeidsmengden?

Disiplinfaget nordisk på universitetet er den faglige ryggraden min, og de kunnskapene jeg ervervet meg i studietiden, har hatt stor betydning for mitt arbeid som

1 http://www.sprakradet.no/globalassets/vi-og-vart/rapporter-og-undersokelser/norsklareres-holdning_synovate2011.pdf

4 02/2017

lektor i skolen. Det har gitt meg det faglige fundamentet for å gå inn i fagets mange ulike temaer, og har kanskje vært en slags indre «kanon» for hva jeg anser som viktig å formidle. Men vel så viktig er nok erfaringen jeg har opparbeidet meg gjennom undervisningen. Jeg har brukt mange ulike læremidler og undervisningsmetoder opp gjennom årene, og har etter beste evne forsøkt å jobbe både med muntlige ferdigheter, formelle skriftlige ferdigheter i hovedmål og sidemål, forståelse og tolkning av tekster samt kunnskaper om språk- og litteraturhistorie.

Kulturarven er formidlet, og jeg har stort sett bestemt hva vi skal lese og hvordan vi skal arbeide med forskjellige typer stoff.

Det er jeg som har den faglige, didaktiske og pedagogiske kunnskapen. Elevene har fått gjøre valg innenfor gitte rammer, for eksempel valg av ulike tekster, oppgavetyper, arbeidsformer og vanskelighetsgrader. Det har stort sett fungert godt, jeg har laget planer for noen uker av gangen, med innlagte leselekser, frister for innleveringer og muntlige vurderingssituasjoner. Jeg har samarbeidet tett med mine norskkollegaer, og vi har hatt ukentlige møter der vi har laget felles faglige opplegg, evaluert og delt seire og nederlag.

Norsklærere er pliktoppfyllende og grundige, så også jeg. Jeg har fulgt opp læreplanene,

Politisk leder

tenkt variasjon og aktualitet, og har sjelden «snudd bunken». Jeg håper fremtidens norskfag vil gi meg friheten til å prioritere og planlegge ut fra akkurat den klassen jeg har, og at arbeidet mitt ikke skal detaljstyres.

Gi meg tillit, gi meg muligheter til å arbeide på ulike måter med ulike delmål og temaer uten å kontrollere om jeg til enhver tid skriver opp målet på tavla. Mye av norskfaget er typisk «arbeid pågår», vi bygger stein på stein. Faget er identitetsfag, redskapsfag, kunnskapsfag og dannelsesfag – og ofte alt på en gang. Vi tenker, skriver, snakker, tolker, leser, argumenterer og vurderer omtrent hver eneste læringsøkt. Nå begynner hjertet å banke ekstra hardt, kjenner jeg. Det er jo akkurat dette som gjør det så morsomt å være lærer. Å få lov til å være med på elevenes dannelsesreise, være sammen med dem når de plutselig forstår mer av seg selv og verden gjennom arbeidet med det faglige stoffet.

For meg var kjærligheten til skjønnlitteratur og film inngangen til studier og yrkesvalg.

Jeg begynte å studere nordisk og allmenn litteraturvitenskap fordi jeg alltid har likt å lese, og historieinteressen min ble vekket gjennom lesning av blant annet sagaene, Dickens, Falkberget og Undset. Mamma jobbet i bokhandel, og i hyllene hjemme var det mye spennende lesestoff. I tillegg var jeg en flittig låner på skolebiblioteket.

Jeg slukte det meste, og sånn er det fortsatt.

Skolen stimulerte leselysten min, og jeg har alltid likt å skrive.

Jeg har hatt mange norskelever opp gjennom årene, og mange av dem har jeg hatt gjennom tre år på studiespesialiserende.

Men jeg har også alltid hatt mange klasser på yrkesfag, og jeg har møtt elever som har hatt et vanskelig forhold til norskfaget. Min jobb blir da å finne tekster – enten det er skjønnlitteratur, sakprosa, sanger, filmer eller blogger – som kan gi elevene opplevelser av gjenkjennelse, mestring eller noe som provoserer dem. For meg er det ingen motsetning mellom nytten og gleden ved å lære, og læringstrykk og faglig støtte henger sammen. Jeg skal følge elevene mine på veien mot å kunne uttrykke seg korrekt, godt og

kunnskapsbasert om faglige emner både skriftlig og muntlig. Norskfaget er kanskje på den måten alle fags mor, grunnlaget for fremtidige studier, jobb og samfunnsliv.

Skjønnlitteraturen er helt sentral når det gjelder å få innblikk i kulturarven, historien og andre menneskers tanker og erfaringer. Et eksempel: Høsten 2015 leste vi Anja Breiens bildefortelling Kaniaw i min førsteklasse. Jeg leste høyt for elevene, og klassen ble med på en ung jentes reise inn i Syria og Kurdistan.

De hadde så mange tanker og spørsmål, og vi hadde givende samtaler om blant annet det å være norsk og å stå mellom ulike kulturer.

At handlingen foregikk i et landskap vi hørte om i aviser og nyheter, gjorde det vanskelig å skille mellom virkelighet og fantasi. Et par elever ble sinte på meg da jeg avslørte at

For meg er det ingen motsetning mellom nytten og gleden ved å lære, og læringstrykk og faglig støtte henger sammen. dette var fiksjon, de hadde levd seg så inn i stoffet og anså bildene som «bevis» for at dette virkelig hadde skjedd. Slike reaksjoner er gull for å få til refleksjon, læring om kilder og utvikling av kritisk sans. Vi hadde en felles leseopplevelse, og dialogen ga kunnskap med stor overføringsverdi.

Når læreplanene nå skal endres, skal fagets kjerneelementer defineres. Faget skal slankes for at det skal bli tid til fordypning. Jeg har opplevd det som stressende med alle ulike temaer som skal gjennomgås, og kanskje er det min egen feil fordi jeg så gjerne vil at elevene skal få innsikt i alt det jeg synes er viktig? For rekrutteringen av fremtidige norsklærere er det helt nødvendig å gjøre jobben overkommelig. Men hva er kjerneelementene, hva skal ut, og hva skal vi fordype oss i? Hensikten med faget må styre prioriteringene. Fagets hovedmål må antakelig

fortsatt være å øve opp ferdighetene innen lesing, skriving og muntlig kommunikasjon, og å bygge kunnskaper om norsk språk og litteratur, men hvordan skal vi prioritere?

Er det plass til både klassikerne, kulturforståelsen, arbeidet med tekstkompetanse, dannelse og identitetsutvikling?

NIFUs rapporter om studieforberedthet2 viser at norske studenter mangler erfaring med å lese store mengder sammenhengende tekst, og har for dårlig erfaring i å skrive fagtekster. Norskfaget omtales på denne måten: «Dårlige muligheter for å gå i dybden settes i sammenheng med de mange kompetansemålene, men også med krav til at læreren dokumenterer hva som er gjort ut fra et juridisk ansvar». Dokumentasjonskravene kan føre til overfladisk læring, og at det ikke blir tid til å jobbe grundig med for eksempel skriving av fagtekster og kritisk bruk av kilder. Dette er argumenter for fortsatt vekt på tekstkompetanse.

Rapport 1 fra forsøket med færre norskkarakterer3 peker på at «det er mange problematiske aspekter ved undervisning og vurdering i faget» og at «det opplevde problemet med vurdering (---) i virkeligheten er et dokumentasjons- og tidsproblem.»

Stofftrengselen og kravet om tre karakterer hvert halvår stenger for mulighetene til å gå i dybden og jobbe langsiktig med alle de fagspesifikke kompetansemålene og samtidig gjøre elevene studieforberedt. Jeg tror færre karakterer vil øke mulighetene for å lykkes.

Viktigst for fremtidens norskfag er kanskje hverken læreplan, lærebok eller hvilke temaer som skal inn og ut. Viktigst er norsklærere og lektorer, og vår mulighet til å utøve vår norskfaglige og didaktiske kompetanse og profesjonalitet. Vi kan ta fornuftige valg basert på faglig skjønn, og bør få beholde den faglige autoriteten. Kjærligheten til hjertefaget og elevene, begeistringen for å formidle og gleden ved å se at elevene mestrer, får kunnskaper og utvikler sitt potensiale er følelsesmotoren som ikke må strupes av detaljert målstyring, byråkrati og manglende tillit til at jobben blir gjort.

2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Lødding og Aamodt: «Studieforberedt eller studieforberedende?» http://www.udir.no/globalassets/filer/tall og-forskning/forskningsrapporter/nifurapport2015-28.pdf og Lødding, Markussen og Wollscheid: «Kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogram- mene» https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2393959/NIFUrapport2016-1_2.pdf?sequence=1&isAllowed=y 3 Seland, Lødding, Prøitz: https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2393959/NIFUrapport2016-1_2.pdf?sequence=1&isAllowed=y

02/2017 5

Aktuelt

Timekuttet held fram Det er nyleg avdekka at sju av ti vidaregåande skular planlegg å gje elevane færre timar enn dei har krav på etter lova. Kunnskapsministeren var sterkt kritisk til praksisen, men skuleleiarar i Buskerud og Sogn og Fjordane planlegg like fullt timekutt neste år.

Av Inger Johanne Rein

– Vi vil gjerne at våre medlemmer og tillitsvalde melder inn til oss sentralt dersom skuleeigarane held fram med denne praksisen med å gje elevane færre timar enn dei har krav på etter opplæringslova, seier Rita Helgesen. Ho er oppgitt over at vi no har fått melding om at det i fleire fylke vert planlagt timekutt neste skuleår.

– Det er ei sak som bør engasjere både elevar og foreldre. Det er jo elevane som potensielt mister opplæringstimar, seier ho.

Buskerud: 5 prosent I Buskerud er det ein rektor ved ein vidaregåande skule som i eit drøftingsmøte 15. mars la fram forslag om å kutte 5 prosent av alle timar for på denne måten å spare 6 millionar kroner. I referatet står det å lese at skuleleiinga estimerer at 5 prosent av undervisningstida til eitkvart fag går bort til alternative aktivitetar.

Dette fordi ikkje all tid saman med elevar er

definert som undervisning. Eleven sitt krav på undervisning er uendra, men dei meiner altså at dette blir henta inn via andre/felles aktivitetar som dekkjer kompetansemål i ulike fag. Dette er argumentasjonen frå rektor, som viser til den såkalla «Vestfolddommen» frå 2006 som utløyste denne praksisen med timekutt.

Det vart i same møtet vist til at dette forslaget gjer at kvar lærar i full stilling får timeplanfesta omlag ein time meir per veke, sidan kvart fag utgjer ein litt mindre prosentsats om ein reknar med eit timebortfall på 5 prosent.

Sogn og Fjordane: 3 prosent I Sogn og Fjordane planlegg ein med 3 prosent timekutt, og meiner at dette vert kompensert med like stor prosentandel alternativ undervisning for elevane. Fylkeskommunen vil spare pengar ved å redusere undervis-

Timekutt: Mengda fagstoff elevane skal lære og bli testa i på prøver og eksamen, vert ikkje mindre sjølv om undervisningstimar forsvinn.

6 02/2017

ningstida til lærarane i vidaregåande skule med 3 prosent i alle fag. Samtidig meiner dei at elevane skal ha oppfylt krava til minstetimetal i faga. I referatet frå Info- og drøftingsmøte 08.03.2017 står det at «Skulen sin årsplan skal syne at minimum 3 prosent av minstetimetalet for elevane vert planlagt nytta til andre undervisningsaktivitetar, som ikkje er lærarstyrt».

Lovfesta timetal Elevane har krav på eit visst antal timar for å klare å lære det dei skal i eit fag. Dette minstetimetalet er lovfesta. Utdanningsdirektoratet og NIFU har nyleg gjort ei kartlegging av kor mange skular som planlegg å gi elevane det minste timetalet dei har krav på. Her vert det avdekka at halvparten ikkje tek med timane som fell bort på grunn av eksamen eller talrike aktivitetsdagar.

Aktuelt

Bekrefter timekutt

Utfordre rektor – Det er viktig å understreke at sjølv om det ikkje er lærarstyrt undervisning, må undervisninga vere knytt til læreplanane i eit fag, også når det gjeld aktivitetsdagar, internasjonal dag og liknande, seier Tonje Leborg i Norsk Lektorlag.

– Dersom skulen planlegg at 3 prosent av undervisninga skal bli gjennomført utan at faglærar skal planlegge, gjennomføre eller følgje opp i etterkant, kven er det då som skal gjere dette arbeidet?

Ho spør vidare kva kompetansemål det er faglæraren ikkje skal ha ansvar for når 3 % av undervisninga fell bort for læraren, men ikkje eleven? Og legg til at det er her tillitsvalde må utfordre rektor.

– Tillitsvalde må be rektor synleggjere korleis elevane skal få fagopplæring utan faglærar. Dette er ekstremt viktig, seier ho

Hårreisande praksis Norsk Lektorlag meiner praksisen er hårreisande. Skuleleiarar veit at «alternative dagar» og trekk-eksamenar kjem, og at desse «stel» timar frå fag, men dei tek likevel ikkje høgde for det.

– Når vi krev at elevane må dokumentere fråveret sitt, må skulane dokumentere at elevane får alle timane dei har krav på.

Det er dobbeltmoralsk når vi avdekkjer systematisk planlagde kutt hos skuleeigarane, seier Rita Helgesen.

– Mengda fagstoff elevane skal lære og bli testa i på prøver og eksamen vert ikkje mindre sjølv om undervisningstimar forsvinn.

Sjølv om lærarane også får eit auka arbeidspress, er dette mest alvorleg for elevane, som får dårlegare vilkår for læring når undervisninga blir kutta, seier ho.

Over halvpartene av lektorene i en fersk spørreundersøkelsen bekrefter at elevene mister undervisningstimer slik at de står igjen med færre undervisningstimer enn det læreplanen forutsetter. Det samme bildet ble avdekket i en tilsvarende spørreundersøkelse i november 2015.

Over 15 prosent av lektorene sier at de ikke får undervisningsansvar i alle de timene faget skulle hatt ifølge læreplanene. 21 prosent av de spurte vet ikke om de får alle timene.

Av de spurte som vet at de får færre timer enn de skulle hatt, svarer nesten halvparten at de får opp til 5 prosent mindre undervisning, mens en av tre får redusert undervisningen med 5-9 prosent. Denne såkalte «undertiden» brukes først og fremst til pott til vikartimer, eller til andre oppgaver som avtales med leder ved skolestart.

Kunnskapsdepartementet: Dette er ikke greit Kunnskapsdepartementet slår fast at elevene skal ha undervisning i minst det antallet timer som følger av læreplanverket.

– Fylkeskommunene har ansvar for videregående opplæring, og jeg forventer at fylkeskommunen følger regelverket og gir skolene de ressursene de trenger for å gi elevene den opplæringen de skal ha, sier statssekretær Magnus Thue, i en kommentar til de planlagte timekuttene i Buskerud og Sogn og Fjordane.

– Det er selvfølgelig ikke greit at skoleeiere planlegger med færre undervisningstimer enn elevene har krav på, og jeg forventer at fylkeskommunene forbedrer seg, sier han videre.

Thue opplyser at Kunnskapsdepartementet nå vil gjøre en grundig vurdering av mulige måter å organisere skoleåret for å legge bedre til rette for at elever får den undervisningen de skal ha, og at elevene får gode rammer rundt forberedelser og gjennomføring av eksamen.

– Derfor har vi satt ned en arbeidsgruppe som skal utrede mulige måter å organisere skoleåret på. Arbeidet er alt i gang, og gruppen skal levere sin rapport i juni i år, avslutter han.

16,8 millioner kroner med overtid Nå har Østfold fylkeskommune betalt ut overtid utført av lærere og lektorer fra 2012 til 2016. Utbetalingene varierte fra småsummer til over 60 000 kroner.

– Totalt er det utbetalt kr 16,8 mill. Gjennomsnittet for utbetalinger ligger på 20 000 kroner. En håndfull har fått utbetalt mer enn 60 000 kroner, mens noen har fått svært lave beløp utbetalt, forteller Birgit Hansen, personaldirektør i Østfold fylkeskommune.

Arbeidet med etterbetaling er sluttført.

Etterbetaling for 2016 ble utbetalt i desember, mens etterbetaling fra 25. okt. 2012 til 31.12.

2015 ble utbetalt i februar.

Alle som har mottatt etterbetaling har også fått en skriftlig dokumentasjon på beregningen, slik at de selv kan kvalitetssikre timer og beløp.

– Vår vurdering er at vi har hatt god dialog med arbeidstakerorganisasjonene og at etterbetalingen er gjennomført på en effektiv og sikker måte. Vi vurderer med dette at konsekvensen av dommen i Arbeidsretten er ivaretatt av Østfold fylkeskommune, sier personaldirektøren.

KS og Østfold fylkeskommune ble i 2016 stevnet for retten for sin praksis med utbetaling av overtid.

Etter dommen måtte fylkeskommunen etterbetale overtidsgodtgjørelse med tre års tilbakevirkende kraft.

02/2017 7

Aktuelt

Enorm nedgang i fraværet Innføringen av fraværsgrensen har gitt over 30 prosents nedgang i fraværet i videregående skole.

– Dette viser med all tydelighet at det var riktig å innføre en fraværsgrense for elevene i videregående skole, sier leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen.

Hun håper nå at ordningen får virke til skoleåret er ferdig slik at man får se den fulle effekten av innføringen av fraværsgrensen, så får politikerne vurdere eventuelle nødvendige justeringer.

– Forslag om fjerne fraværsgrensen nå, før vi faktisk ser den fulle effekten av den, fortoner seg som ren symbolpolitikk og populisme, sier hun.

Utfordringer, men mest positivt Der er utfordringer som må løses knyttet til dokumentasjonskravene, og der er utfordringer knyttet til de små fagene, men dette kan ikke veies opp mot det vi ser er de positive sidene.

– Vi får tilbakemelding om at elever som sliter, raskere blir fanget opp. Og vi hører eksempler om elever med fysiske eller psykiske plager som velger å ta permisjon for å bli friske, heller enn å hangle seg gjennom et skoleår, og kanskje ikke bestå, sier Helgesen.

Hun peker dessuten på den positive effekten for den jevne elev, som nå får bedre og mer effektive læringsmiljø i klasser der lærerne ikke bruker mye av tiden på å oppdatere elever som bare møter sporadisk.

30 til 40 prosents nedgang KS har nylig samlet inn fraværstall fra alle fylker i landet. Dermed har vi en samlet oversikt over fraværet på slutten av første termin i inneværende skoleår sammenliknet med fjorårets tall. I flere av fylkene har fraværet gått ned over 40 prosent – og dette viser effekt både på fraværsdager og timefraværet.

Økning i IV – ikke vurdert I tallene fra KS er det også oppgitt hvor mange som er registrert under IV (Ikke vurdert), men siden tallene er oppgitt i antall fag og

8 02/2017

Fravær etter fylke ved avslutning av Termin 1. Tall fra KS, mars 2017 Gjennomsnitt i prosent av timer og dager.

Fylke

Timer % Timer % T1-2016 T1-2017

Nedgang timefravær

Dager % Dager % Nedgang T1-2016 T1-2017 dagfravær

Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Gjennomsnitt

11,00 7,61 9,24

7,30 5,73 7,24

33,6 % 24,7 % 21,6 %

10,70 9,08 8,60

6,20 6,39 6,30

42,1 % 29,6 % 26,7 %

9,66 8,20 15,38 7,90 8,23 11,07 3,89 10,57 3,60 2,74 11,35 8,75

6,40 5,60 13,02 6,00 5,11 6,25 3,09 6,78 2,60 2,04 6,33 6,02

33,7 % 31,5 % 15,3 % 24,1 % 37,9 % 43,5 % 20,6 % 35,9 % 27,8 % 25,5 % 44,2 % 31,2 %

4,00 3,50 4,05 8,44 4,60 4,44 4,00 7,00 3,89 4,5 5,40 3,20 3,55 4,80 1,74 4,27 4,40 4,85 4,56 4,48

ikke hvor mange elever som i ett eller flere fag har fått IV, er det vanskelig å vite eksakt omfanget.

Det er helt klart en økning i antall fag med IV i januar 2017, sammenliknet med januar 2016. Økningen varierer fra 15 prosent til 158 prosent.

– Egentlig sier ikke disse tallene så mye om hvor mange elever som ikke kommer til å få karakter etter endt skoleår. Det er fraværet ved skoleslutt som avgjør, og det er først da vi ser tallene, sier Rita Helgesen.

Viser realitetene Hun trekker fram et annet interessant poeng

2,70 2,72 3,29 4,40 3,33 3,20 3,00 4,60 2,90 2,80 3,65 2,50 2,24 2,84 1,38 2,97 3,10 3,35 2,67 3,03

32,5 % 22,3 % 18,8 % 47,9 % 27,6 % 28,6 % 25,0 % 34,3 % 25,4 % 37,8 % 32,4 % 21,9 % 36,9 % 40,8 % 20,7 % 30,4 % 29,5 % 30,9 % 41,4 % 32,4 %

i tallene fra KS. Til tross for at fraværet har gått ned i stor skala, er det likevel en stor økning i antall elever som får IV, ikke vurdert, på grunn av fravær.

– Dét disse tallene forteller er i hvor stor grad lærere tidligere har blitt presset av ledere og elever til å sette karakter, til tross for at der ikke har vært tilstrekkelig vurderingsgrunnlag på grunn av mye fravær. Nå får vi synliggjort dette, sier hun.

Må løse utfordringen i små fag KS har også bedt om en oversikt over antallet som har fått IV i små fag. Her er det flere fylker som ikke har tall tilgjengelig.

Aktuelt

Elevfraværet i Oslo I Oslo har det totale fraværet i videregående skole gått ned med 18 prosent om man slår sammen dag- og timefraværet. Blant 2. klassingene har fraværet gått ned 27 prosent sammenlignet med fjoråret.

I Oslo varierer endringen i fravær mellom trinnene, opplyser Utdanningsetaten som ellers tar forbehold endringer i tallene som følge av mulig etterslep i registrering og saksbehandling.

Endring i registrert fravær 1. termin skoleårene 2015/2016 og 2016/2017.

Tallene inkluderer både dagsfravær og timefravær Endring i registrert fravær Vg1 alle utdanningsprogram

-7%

Vg2 alle utdanningsprogram

- 27 %

Vg3 alle utdanningsprogram

- 16 %

Totalt

- 18%

Liten økning i Ikke-vurdert Utdanningsetaten i Oslo har sett på utviklingen av andelen elever som er registrert med karakteren IV (ikke vurdert) i ett eller flere fag. For skoleåret 2015/2016 skyldes det at læreren mangler vurderingsgrunnlag for eleven, mens for skoleåret 2016/2017 kan en IV ha to mulige årsaker: Enten manglende vurderingsgrunnlag og/ eller at eleven har gått over fraværsgrensen. Undervisningsetatens systemer kan ikke skille disse to årsakene fra hverandre.

– Totalt ser vi i 1. termin 2016/17 en liten økning i andel elever med IV i minst ett fag - fra 12,2 prosent i 2015/2016 til 13,5 prosent

i år. Det er viktig å understreke at IV i første termin på grunn av fraværsgrense ikke nødvendigvis betyr IV til standpunkt. Elevens tilstedeværelse i 2. termin vil avgjøre dette, siden 10 prosents fravær gjelder på årsbasis, opplyser Trine Lie Larsen, kommunikasjonsdirektør i Utdanningsetaten.

Foreløpig 245 elever Utdanningsetaten opplyser at det allerede nå er klart at 245 av 16 000 elever i de offentlige videregående skolene i Oslo ikke vil få standpunktkarakter til våren.

Mot et moderat mellomoppgjør Frontfaget, som tradisjonelt setter rammen for lønnsveksten, endte på 2,4 prosent. Teknisk beregningsutvalg har vurdert at vi vil se en prisvekst på 2 prosent fra 2016 til 2017. Dermed ligger det an til en reallønnsøkning i mellomoppgjøret også i offentlig sektor.

I KS-området ble store deler av økonomien for 2017 bestemt i fjor da partene kom til enighet om en lønnsregulering på 2,0 % per 1. august 2017 (ca. 12 000 kroner), og en pott på 0,9 % til lokale forhandlinger per 1. september 2017. Dette betyr at 2,2 prosent av rammen allerede er avtalt, men siden frontfaget endte på 2,4 kan det bli tilført friske midler.

I tariffoppgjøret i staten ble det i 2016 avtalt en todelt inn-

fasing av et nytt lønns- og forhandlingssystem, der fase 2 skal gjennomføres i tariffoppgjøret 2017. Det vil derfor også være nødvendig å gjøre endringer i hovedtariffavtalen. Resultatet i frontfaget på 2,4 % vil være normgivende for oppgjøret i staten.

Lønnsforhandlingene 2017: 30. mars: Forhandlingsstart stat 25. april: Forhandlingsstart Oslo kommune 27. april: Forhandlingsstart kommunene (KS) 27. - 30. april: Innspurt i lønnsoppgjørene i offentlig sektor 30. april: Frist for enighet i forhandlingene kl. 24.00

02/2017 9

Aktuelt

Fraværsregelen og lærerens arbeidssituasjon Få lektorer i videregående skole var negative til en fraværsgrense før denne ble innført. Nå er det stor tilfredshet med at de oftere underviser for fulle klasserom. Frustrasjonen er stort sett knyttet til arbeidskrevende – og ofte unødvendige – dokumentasjonskrav.

Av Dagne Sigrid Nordli, rådgiver i Norsk Lektorlag

I

august 2016 ble det innført en grense på 10 prosent udokumentert fravær for å være sikret standpunktkarakter. Tidligere var det krevende, for ikke å si umulig, å forlange jevnlig tilstedeværelse av en elev for å sette standpunktkarakter. Det har vært utbredt frustrasjon blant lærerne over tomme klasserom på begynnelsen og slutten av skoledagen, utvidede jule- og påskeferier og høyt fravær på prøver, likeså frustrasjonen over manglende sanksjonsmuligheter.

Diskusjonen blant lærerne da regelen ble innført, gikk altså ikke på hvorvidt det skulle være en fraværsgrense, men på selve tallet. Ville 10%-regelen være unødig streng og derfor bli vanskelig å håndheve?

Noen uroet seg også for risiko for økt byråkrati i håndhevingen av regelen, og over at mange elever raskt ville komme i faresonen – kanskje med den følge at en del elever tidlig i skoleåret ville miste rett til standpunktkarakter.

Hvordan har det gått?

Med innføringen av fraværsregelen er det definitivt blitt slutt på avisenes reportasjer fra halvtomme klasserom i første time. I stedet har det vært skrevet og rapportert om fulle klasserom og mer læringstrykk som følge av at alle nå stort sett er der til enhver tid, noe også de fleste elever ser ut til å være fornøyd med. Samtidig er Elevorganisasjonen bekymret for at elever med fysiske og psykiske sykdommer går på skolen og lider under det. Noen politiske partier har også løftet denne problemstillingen i en tid der det stunder til stortingsvalg.

Hva mener lærerne?

Hvilke erfaringer har man gjort seg – nå når vi er godt inne i 2. termin og det ikke er mange ukene igjen til standpunktkarakter skal settes? Det er stort spenn i svarene fra lektorlagsmedlemmer vi har kontaktet eller som har henvendt seg til oss omkring fraværsregelen.

De som ikke er kontaktlærere, er mer positive til fraværsregelen enn de som er kontaktlærere. Et representativt svar fra de som er positive, er at mindre fravær i timene betyr at flere elever henger 10 02/2017

med i fagene og at det derfor er lettere å få progresjon i timene og å legge undervisningen bedre til rette for den enkelte elev. Klasser og grupper blir mer sammensveiset når de fleste er der til enhver tid, noe som styrker læringsmiljøet. Flere lektorer peker på en økt motivasjonsfaktor for dem selv som undervisere. At elevene lærer mer og bedre, gjør det å undervise mer lystbetont. At de fleste nå møter til prøver, gjør i tillegg at man slipper å legge til rette for så mange utsatte prøver, så spart tid her kan man bruke til å varsle de som tross alt har fravær.

At klasserommene er fulle, betyr imidlertid ikke alltid bedre læring – man skal være forsiktig med å se situasjonen med altfor rosa briller. En lektor vi har vært i kontakt med, sier at der det tidligere var svært dårlig oppmøte, er alle elevene hennes nå stort sett til stede fysisk, men heller ikke noe mer. Hun spør seg om hva nytten er av at de oppholder seg der når det ikke gir seg utslag i verken aktivitet eller bedre læring. Hun utelukker likevel ikke den positive effekten på sikt av at skolen stiller strengere krav enn før, men hun ønsker å nyansere bildet.

Varselivrige rektorer Innføring av fraværsregelen har gjort rektorer ekstra på vakt, noe som kan resultere i en følelse av økt kontrollregime. Faglærere opplever å bli kontaktet med etterlysning av utsendt varsel – selv i de tilfeller hvor faglæreren har full kontroll på hvorfor eleven har vært borte. Når kommunikasjonen er god mellom elev, kontaktlærer og faglærer omkring et fravær som man venter dokumentasjon på, føles det utidig å bli kontrollert av ledelsen og bli oppfordret til å sende varsel. Flere lektorer vi har vært i kontakt med, ønsker seg mer tillit fra sin ledelse i det å bedømme når varsel bør sendes, og synes deres overordnede har unødig høye skuldre og litt for rigide rutiner.

En annen lektor vi har spurt, sier at han helt klart opplever merarbeid selv om han ikke er kontaktlærer. Hver gang en elev nærmer seg faresonen, skal faglærer varsle eleven. Varselet må være skriftlig, følge malen til skoleeier og gå den formelle veien med e-post til elev og til foresatte dersom eleven ikke er myndig. Han uttrykker likevel

Aktuelt

Hvis kontaktlæreren ikke fortløpende gjør jobben med registrering, er det risiko for at eleven urettmessig får varsel om udokumentert fravær i mellomtiden, med de reaksjonene det kan avstedkomme av både praktisk og psykologisk art.

lettelse over at han ikke trenger å få svarslipp tilbake fra elev eller foresatte. Hans arbeidsgiver anser det som tilstrekkelig at varsel er sendt per e-post og at det er registrert i det elektroniske fraværssystemet at varsel er sendt.

Omstendelige rutiner Norsk Lektorlag har imidlertid fått henvendelser om mer omstendelige rutiner hos andre arbeidsgivere. Myndighetene toer sine hender, og lar det være opp til skoleeier hva som er tilstrekkelig i tilfelle klage, og derfor varierer rutinene. Det formelle kravet er at det skal sendes skriftlig varsel uten ugrunnet opphold. Hvordan man skal tolke begrepet «skriftlig», er en juridisk nøtt, men e-post regnes hos alle vi har vært i kontakt med, som tilstrekkelig. Det som derimot ikke er tilstrekkelig, er å forvente at elev og foresatte selv leser ut av det elektroniske fraværssystemet at de nærmer seg 10% fravær. Dette har vi rådgivere på sekretariatet fått noen henvendelser omkring. Juridisk avdeling i Norsk Lektorlag slår fast at regelen må tolkes slik at det må gjøres en aktiv handling fra faglærers og skolens side for at det skal kunne kalles et reelt varsel.

Tyngst byrde på kontaktlærerne Kontaktlærerne er de som må bære den tyngste byrden av fraværsregelen på sine skuldre.

En som har kontaktet oss, sier det slik: – Det går ikke en uke uten at jeg får inn et par legeerklæringer og ikke en dag uten at elever kontakter meg på grunn av fravær.

Det er kanskje ikke så mye tid som går med til dette, men det er en ekstra forstyrrelse i hverdagen. Han fortsetter med å fortelle at stressede elever hele tiden vil ha «godkjent fravær», og av den grunn går de unødvendig til legen. Det hjelper ikke med klare beskjeder fra kontaktlærer om at de ikke trenger legeerklæring før de begynner å nærme seg

fraværsgrensen. Elevene vil være på den sikre siden uansett. Situasjonen oppleves som en ytterligere belastning i en funksjon der arbeidsoppgavene øker år for år, og han har nå bedt om å få slippe å være kontaktlærer kommende skoleår.

Flere kontaktlærere forteller om problemer når de selv må ha fravær over litt tid. De fristes til å følge opp fravær i sykemeldingsperioder for å unngå at det blir forsinkelser i registeringen de skal gjøre av dokumentert fravær. Hvis kontaktlæreren ikke fortløpende gjør jobben med registrering, er det risiko for at eleven urettmessig får varsel om udokumentert fravær i mellomtiden, med de reaksjonene det kan avstedkomme av både praktisk og psykologisk art. Og kjapt kan det gå! En elev som hadde vært på sesjon og som

hadde levert dokumentasjon både i forkant og i etterkant, fikk i høst varsel om fare for manglende karakter i kroppsøving etter et fravær på 90 minutter på sesjonsdagen. Han hadde ikke annet fravær i faget. Det viste seg at kontaktlærer hadde glemt å registrere fraværet som gyldig, og dermed gikk alarmen hos faglærer.

Barnesykdommer?

Kanskje kan noen av de nevnte problemene kalles innkjøringsproblemer og barnesykdommer – slik at man med erfaringene som gjøres dette skoleåret, kan starte kommende skoleår med bedrede og mindre arbeidskrevende rutiner for lærerne – og likevel oppnå den positive effekten som innføringen av en fraværsgrense tross alt har medført?

02/2017 11

Aktuelt

Stortingsmelding om Humaniora i Norge Humaniorameldingen skal redefinere og aktualisere humanioras rolle i samfunnet.

De humanistiske fagene skal gi både dannelse og nytte, og må bidra i utviklingen av norsk skole.

Wenche Bakkebråten Rasen, spesialrådgiver i Norsk Lektorlag

– Stortingsmeldingen er laget ut fra en overbevisning om at humanistene sitter med kunnskap, ferdigheter og verktøy som vi bruker alt for lite, og som kan brukes mer for å forstå og løse ulike samfunnsutfordringer.

Klimaendringer, migrasjon, identitet, verdier, etikk, religion, alle disse feltene skriker etter humanistiske perspektiver, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, da han inviterte til et symposium om humaniora i Norge 22. mars.

Inn i skolen Kunnskapsministeren forventer at humaniora-miljøer skal delta mer i utvikling av norsk skole. Han fortalte at han har hørt om erfaringer som tyder på spenninger mellom lærerutdanninger og humanistiske retninger hvor humaniora avvises av pedagogene fordi pedagogene er eiere av skolen.

– Flere av de store skolefagene er humaniora – norsk, språk, kunst og håndverk og KRLE, sa han. Og la til at humanister bør delta i læreplanarbeid, i utvikling av læremidler og delta som ressurs i undervisningen.

– Man kan kritisere at poltikken ikke har imøtekommet humanioras behov godt nok.

Andre fag, som matte, har blitt oppfattet som samfunnsbyggende fag, mens man ikke har stilt samme krav og forventninger til humaniora, sa han.

mange år. Over 50 000 elever lærer spansk og tysk i ungdomsskolen, mens over 20 000 elever lærer fransk. Men det er regionale forskjeller: Færre av elevene i Finnmark lærer fransk enn i Sør-Norge, og manglende kompetanse hos fremmedspråklærere i framtiden vil kunne gjøre dette verre. Stortingsmeldingen varsler ingen nasjonal satsing, men en rekke mindre forslag skal bidra til å styrke fremmedspråkene. Røe Isaksen sendte en oppfordring til universitets- og høyskolesektoren om å bli enige seg imellom, og sa at det vil være lettere å sette i gang en satsing en samlet sektor står bak – Et av tiltakene er å utvide tilbudet til etter- og videreutdanning til lærere i fransk, spansk og tysk som del av Kompetanse for kvalitet, sa han, men la til at det som gir grunn til bekymring, er at det er svak søkning

til bachelor og master i fremmedspråk ved universitetene.

En selvstendig leverandør Gitt et fags egenart og styrke, hvilke bidrag kan dette faget gi til samfunnsutviklingen?

Det bør alle humanioras forskere og fagmiljøer kunne gi svar på, sa han videre. Det største tiltaket i stortingsmeldingen er å få humaniora inn i de store satsingene som allerede eksisterer – Vi må tydeliggjøre humaniora som selvstendig leverandør innenfor områder i langtidsplanen for forskning. Forskningsrådet må utforme utlysninger innenfor de brede forskningsprogrammene slik at humanistiske forskere også kan bidra. Humaniora skal gis en større plass i EUs 9. rammeprogram, som kommer i 2021, avsluttet han.

Satse på fremmedspråk Det har fra flere hold blitt etterlyst en nasjonal satsing på fremmedspråk. Kunnskapsministeren vil ikke betegne situasjonen som en krise, og viste til at flere elever lærer fremmedspråk på ungdomstrinnet nå enn på 12 02/2017

Stortingsmeldingen om Humaniora var fortsatt ikke fremlagt da Lektorbladet gikk i trykken. Denne artikkelen er basert på informasjon fra symposiet om humaniora 22. mars og pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

Aktuelt

Spørreundersøkelse om arbeidstid i skolen Norsk Lektorlags medlemmer er delt i synet på arbeidstidsavtalen. Noen er fornøyde, og årsaken kan ligge i at flere har rektorer som viser sine ansatte tillit med mulighet for fleksibilitet og selvstendighet i arbeidstiden.

– Siden 2002 har KS presset for å øke tilstedeværelse og antall dager på skolen, og de vil helst ha kontortid. Denne undersøkelsen viser at lektorer ønsker mer tid til faglig samarbeid, men ikke flere planleggingsdager og uoversiktlige arbeidstidsbestemmelser. Vi har et undervisningsoppdrag som bunner i fagenes læreplaner, og det viktigste for oss er at vi får minstetimetallet i læreplanene til rådighet, og at vi ikke blir pålagt flere undervisningstimer for at skoleeier skal spare penger. Arbeidspresset er stort nok som det er, og arbeidsforholdene på skolene er ikke gode nok til at alt arbeidet kan bli utført innenfor "kontortid", sier Rita Helgesen.

Vi vet hva vi har Norsk Lektorlag gjennomførte i mars en spørreundersøkelsen blant medlemmer i undervisningsstillinger i mars 2017. Færre enn forventet er misfornøyd med dagens arbeidstidsavtale. Flere av kommentarene tyder på at mange lektorer faktisk opplever en såpass stor grad av fleksibilitet og selvstendighet innenfor arbeidstidsavtalen, at

flere av medlemmene er ganske fornøyd med dagens situasjon.

– Jeg tror dette kan bunne i at vi vet hva vi har, men ikke hva vi får, sier Rita Helgesen.

Ikke bundet tid Hun synes ellers det er interessant at halvparten er fornøyd med omfanget av tiden de jobber på skolen, men at de samtidig kommer med en helt klar bestilling på at Norsk Lektorlag skal arbeide for å redusere omfanget av bundet tid på skolen.

– Det er vanskelig å tolke dette annerledes enn at lektorene gjerne jobber lange dager, men at de ønsker selvstendighet og fleksibilitet, heller enn bundet tid på skolen, sier lederen i Lektorlaget.

Resttid og vikarpott En av tre har arbeidsoppgaver som overstiger en 100 prosents stilling, mens de aller fleste har en stilling der 99-100 prosent er undervisning og andre faste oppgaver. I de tilfellene der lektorene har såkalt resttid, altså en prosentandel som rektor ikke har

I hvilken grad praktiseres arbeidstidsavtalens punkt om arbeidstid på skolen?

klart å fylle opp til 100, så inngår denne restprosenten i skolens pott til vikarbruk.

Over 12 prosent har ikke fått en plan som angir arbeidstiden på skolen for den enkelte dag. Av disse er ca. halvparten godt fornøyd med fleksibiliteten dette innebærer, mens den andre halvparten er svært misfornøyd.

Nok fellestid, men feil brukt To av tre lektorer mener det er nok fellestid i skolen til å styrke profesjonsfelleskapets kunnskap om hva som er god undervisning.

Halvparten ønsker en lokal arbeidstidsavtale som gjør det mulig å redusere antall felles planleggingsdager slik at arbeidstiden heller kan brukes individuelt eller i kollegagrupper etter behov. Åtte av ti mener planleggingsdagene i større grad bør styres av den enkelte lærer til å planlegge egen undervisning med aktuelle kollegaer.

– Lektorene ønsker å planlegge på planleggingsdagene, og kommentarene viser at mange er opptatt av å sikre et bedre innhold både i fellestiden på skolen og i planleggingsdagene, sier hun.

Arbeidstid forhandles i høst Særavtalene som regulerer arbeidstid i skole skal reforhandles med KS høsten 2017.

Arbeidstid i skoleverket i Oslo kommune blir reforhandlet i februar 2018.

02/2017 13

Aktuelt

Ny overordnet del: Verdier tilpasset vår tid Forslag til ny overordnet del er nå sendt ut på høring. Norsk Lektorlag er positive til en revitalisering, men skeptisk til at skolen synes å få eneansvar for at elevene ender opp med gode verdier.

Nå i mars sendte regjeringen ut forslag til ny generell del med frist 12. juni for å komme med innspill. Den nye generelle delen av læreplanverket skal gi føringer for denne fornyelsen, og sikre at verdiene fra skolens formålsparagraf også får betydning for fornyelsen av fagene.

Nytt kompass – Vi trenger alle et kompass å styre etter.

Verdiene skal hjelpe oss å lære, leve og arbeide sammen i en kompleks verden, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, da forslaget

til ny generell del ble sendt ut på høring. Den nye generelle delen skal beskriver de verdiene og det grunnsynet som skal gjennomsyre alt som skjer i skolen.

Ikke bare skolens ansvar – Det er positivt at vi har et grunnleggende dokument som sier noe om hvilke verdier som skal ligge til grunn for opplæringen i et flerkulturelt samfunn, men jeg er skeptisk til denne tankegangen om at skolen alene skal fikse alt, sier Rita Helgesen.

– Dokumentet er gjennomsyret av alt skolen og lærerne skal gjøre for at elevene skal få gode holdninger og verdier. Verdier er ikke noe du dytter inn i folk, det er en aktiv samhandling med veldig mange aktører.

Hun synes det ser ut til å være en generell tendens i samfunnet at skolen forventes å løse alle samfunnsutfordringer, mens elevene nærmest ikke har ansvar.

Tverrfaglige tema Den generelle delen i læreplanen er fra 1993, og foreslås nå erstattet av Overordnet del – verdier og prinsipper. Den nye overordnede delen beskriver hvordan tre tverrfaglige tema skal bidra til at elevene utvikler forståelse og ser sammenhenger på tvers av fag. De tre temaene er folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling. Skolen skal ifølge formålsparagrafen blant annet fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte. Elevene skal lære å tenke kritisk, og handle etisk og miljøbevisst. I forslaget til overordnet del av læreplanverket blir dette utdypet. − Skolens doble samfunnsoppdrag – med både danning og utdanning – er viktigere enn noen gang. Det ser man igjen i forslaget til ny generell del som vi nå sender på høring.

Vi gleder oss til å få tilbakemeldinger på utkastet, sier Røe Isaksen.

Nye læreplaner: Nå fornyes læreplanen i faget ditt!

I 2020 skal det i undervises i norske skoler etter nye læreplaner.

Læreplanene skal utvikles i 20182019, men viktige føringer legges nå i ny generell del.

– Vi vil gjerne ha tips fra våre medlemmer om hvem som kan sitte i de ulike faggruppene som skal se på hva som er kjerneelementene i de ulike fagene, sier Rita Helgesen.

Send inn tips!

Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal fornyes i årene som kommer. I løpet av 2018-2019 skal læreplanene utvikles, og parallelt med dette blir det utviklet veiledningsressurser. Norsk Lektorlag vil foreslå medlemmer inn i faggruppene som straks skal i gang med arbeidet.

14 02/2017

– Vi tar utgangspunkt i fagutvalgene våre, sier Helgesen, men vi må i tillegg gjøre en jobb med å finne sterke fagfolk som jobber i grunnskolen. Fagutvalgene i Norsk Lektorlag består hovedsaklig av lektorer som jobber i videregående skole.

– Vi ønsker at medlemmene i Norsk Lektorlag sender inn forslag til navn innenfor de ulike fagene, eller vil foreslå dyktige kollegaer, sier hun.

– Det er dessuten viktig at man i arbeidet med læreplanene i sammensatte fag som samfunnsfag og naturfag sørger for at der er fagfolk fra alle fagområdene i læreplangruppene for å unngå faglig slagside, legger hun til.

Elevene må med – I faggruppene bør det både være faglærere som underviser og har lang erfaring,

men også fagfolk fra universitet- og høgskolesektoren. Vi ønsker også at man får inn representanter fra profesjonsorganisasjoner som Landslaget for norskundervisning og Matematikkrådet, sier hun.

Rita Helgesen sitter sammen med de andre skoleorganisasjonene i en referansegruppe som skal komme med innspill til utviklingen av ny generell del og nye læreplaner.

– Vi foreslo at Elevorganisasjonen også skulle inn i referansegruppen, forteller lederen i Norsk Lektorlag, og peker på at læreplanene slik de er i dag er ubegripelige for elevene.

– Læreplaner skal ikke bare være et redskap for lærere og departement, men også for elever og foreldre, sier Rita Helgesen.

Det beste i norskfaget: Heidi Kva skal ut av norskfaget? Helst ingenting, var konklusjonen i ei uhøgtideleg undersøking blant 350 norsklektorar og norsklærarar som deltok på konferansen til Landslaget for norskundervisning (LNU).

Førsteamanuensis Marte Blikstad-Balas (UiO) og høgskulelektor Christian Bjørn Bjerke (HiØ) stod for avslutningsforedraget på LNU-konferansen i Stavanger. Dagen før hadde alle dei 350 deltakarane fått utdelt eit ark med spørsmålet: Kan du nemne eitt tema i norskfaget som kan utgå dersom faget skal slankast?

Dei to la fram resultatet i ein ganske uhøgtideleg og temmeleg tabloid presentasjon: ei stor ordsky med dei temaa som var hyppigast nemnde. Og ein kunne nesten høyre korleis hjarta til deltakarane sokk kollektivt då ordskya vart presentert – lyden av 350 norsklærarar som fekk sjå sine ulike favorittar av språklege tema og litterære periodar som kuttforslag.

– Eg ser at 1600-talet heng i ein tynn tråd, og det same gjer sidemålskarakteren, norrønt og nabospråka, sa Bjerke, men skunda seg

å fortelje at svara meir enn noko anna bar preg av at ingen levde særleg godt med eigne forslag til kutt.

For dette var openbert ei vanskeleg oppgåve for forsamlinga. Svara bar typisk preg av formuleringar som: «Kanskje vi kan gjere litt mindre av dette», «Vi kan muligens gå litt fortare gjennom dette emnet», eller «Viss dette skal ut, MÅ DETTE INN».

– Dei aller fleste garderte seg, og skreiv at dei eigentleg ikkje ønskte noko heilt ut, men at det kanskje var tema som kunne tonast litt ned, fortel Blikstad-Balas.

Det var elles eitt ord som ikkje var med i

ordskya, men som var det som gjekk igjen i dei fleste svara: Ingenting.

– Det undersøkinga seier mest om, er nok kor vanskelig det er å fastslå kva som skal ut, og at norsklærarane tenker ganske ulikt om dette, slår dei to fast.

Avslutningsvis viste Bjerke og Blikstad-Balas kva nokre elevar ved ein vidaregåande skule hadde svart på spørsmålet om kva som er det beste med norskfaget. Her svarte dei alt frå PowerPoint til 1880-talet, men til sist viste dei ein elev som svarte: Heidi.

– Det var norsklæraren til eleven.

02/2017 15

Norskfaget

Hva skal ut?

– Det er alltid vanskelig å fjerne noe. Likevel tar jeg sjansen på å foreslå tre felt, som er såpass store at det vil monne.

Geir Olav Kinn, lektor ved Mysen videregående skole, medlem i fagutvalget for norsk i Norsk Lektorlag.

Norskfaget er omfattende, naturlig nok. Ved forrige revisjon av læreplanen i norsk for videregående skole ble den forsiktig slanket.

Likevel opplever jeg og de fleste av mine norskkolleger at vi må fare med harelabb over mye. Jeg vil også påstå at elevene har blitt dårligere lesere bare i løpet av de siste få åra. Tekster de før kunne lese på egen hånd, må de nå ha hjelp til. Dermed bruker vi mer tid enn før på samme stoff.

Begrepet ”dybdelæring” som nå seiler opp, kan ha noe for seg. Vi trenger å konsentrere oss om færre kompetansemål. Utdanningsdirektoratet ønsker en diskusjon i forkant av selve læreplanarbeidet med signaler om hvilke kjerneområder faga bør stå igjen med. For eksempel ble dette uttrykt på konferansen som Utdanningsdirektoratet arrangerte i begynnelsen av februar i år om karakterforsøket i norskfaget.

Det er alltid vanskelig å fjerne noe. Likevel tar jeg sjansen på å foreslå tre felt, som er såpass store at det vil monne. Jeg skriver bare om videregående skole, som jeg har lang erfaring 16 02/2017

fra. Ut fra samtaler med kolleger både på egen skole og fra andre kanter av landet vil jeg påstå at jeg ikke er aleine om å peke på akkurat disse tre: Kreativ skriving, retorisk analyse og skriftlig sidemål.

KREATIV SKRIVING Ved forrige læreplanrevisjon kom begrepet kreative tekster inn, til erstatning for mer eksplisitte sjangerbetegnelser som essay, kåseri og novelle. Begrunnelsen var dels at mange tekster i offentligheten er blandingsformer av ulike teksttyper. I tillegg har jeg inntrykk av at det hersket en forestilling om at norsklærere praktiserte rigide sjangergrenser når vi vurderte denne typen besvarelser – noe jeg tror var betydelig overdrevet.

Opplæringa i å skrive kreative tekster blir nå svært omfangsrik. De fleste lærere lar nok elevene skrive kåseri, essay, noveller og mer til. Samtidig blir det et poeng at alt kan blandes, kreativitet kan komme til uttrykk på mange måter. Det er selvsagt riktig, men svært krevende. Er en elevtekst som begynner som dagbok og slutter som essay, original eller sprikende? Er mangel på sammenheng i en elevtekst et kreativt poeng, eller bare rør?

Er en referanse til en filmtittel en avansert allusjon eller bare en tilfeldig strøtanke?

Virkelig gode tekster kan man ofte kjenne igjen uansett, men det er ikke lett å veilede middels sterke og svake elever i dette. Mange skriver tekster som er litt utflytende, berører tema og har et litt muntlig preg, med noe

ironi inniblant, og synes de har fått til en god tekst. Jeg vil påstå at det har blitt vanskeligere å lære elevene å skrive denne typen tekster etter at læreplanen ble forandret.

Fordi dette altså er ment å være en svært åpen sjanger, blir det vanskelig å bedømme resultatet. Det er denne oppgavetypen som har mest sprik blant sensorene, er min erfaring, og det er nok også Utdanningsdirektoratet oppmerksom på. På sensorkurs i forbindelse med hovedmålseksamen for vg3 våren 2016 ble flest besvarelser av den kreative oppgava diskutert. Om en av elevtekstene, som de fleste mente var god – men slett ikke alle – sa en som var i ”ekspertgruppa” som hadde plukket ut besvarelsene vi diskuterte, at den var glimrende. Hun hadde lest den mange ganger, og den ble bedre for hver gang. Jeg hadde slett ikke oppdaget slike kvaliteter ved teksten. Poenget er at hvis eksamensbesvarelser må leses mange ganger for å komme til sin rett, er ikke oppgavetypen egnet. Og fordi vi her nærmer oss skjønnlitteratur, vil til en viss grad smak og behag alltid sprike.

Vurderingen av kreative tekster blir så subjektiv at oppgavetypen bør utgå.

Argumenterende, informerende, resonnerende og kreative tekster - det er nå så mange teksttyper elevene skal beherske at muligheten for å øve på hvert slag er begrenset. De gjør kanskje et forsøk på å skrive kåseri, så haster vi videre til novelleanalyse og derfra til noe annet. Med kreative tekster ute av

”Kairosen er viktig i denne teksten.” Eksamensbesvarelser med denne typen argumentasjon er skrekken for en sensor. (Ill: erhui1979, iStock).

læreplanen vil vi få bedre tid til å øve mer på færre teksttyper. Vi bør prioritere analytisk, argumenterende og resonnerende skriving.

Fra høyere utdanningsinstitusjoner melder de at studentene som kommer, behersker vanlig resonnerende skriving svært dårlig. Det er det elevene vil ha bruk for som studenter og også seinere i livet som privatpersoner.

RETORIKK Det som tidligere ble kalt ”språkbruksanalyse” har nå siden Kunnskapsløftet fått nye fjær og blitt tilført latinske og greske ord som ”aptum”, ”kairos”, ”etos” . Lærebøkene har svært mange slike begreper. 8-10 er ikke uvanlig. Som eksamenssensor vil jeg si at skrekken er besvarelser stinne av slike ord, mer og mindre forstått og ofte brukt på

underlig vis. Begrepa blir ikke brukt utenom akkurat i denne skolesammenhengen, så elevene har ikke noe naturlig forhold til dem.

Resultatet er merkelige setninger av typen ”Kairosen er viktig i denne teksten.”

Det kan virke som denne erkjennelsen er på vei inn i eksamensoppgavene også, i alle fall er det i noen oppgaver formulert slik at ”du kan bruke begreper fra retorikken”. Men i andre tilfeller skal man bruke slike begreper, så elevene må altså kunne dem.

Jeg kan ikke se at innføringen av retorikkens gamle vokabular har tilført noe vesentlig nytt.

Vi gjorde egentlig det samme med språkbruksanalysen tidligere, med den fordelen at begrepene var norske og på den måten mer

gjennomskuelige for elevene. Innføringen i denne tankegangen går vesentlig lettere enn dagens retoriske analyse. En annen fordel med språkbruksanalysen er at den lettere lar seg innpasse i forbindelse med annen tekstanalyse, for eksempel av dikt og noveller.

Den lar seg også bedre kombinere med en form for argumentasjonsanalyse, som nå har en litt uklar posisjon i forhold til den retoriske analysen.

Retorikken var jo opprinnelig ment å fremelske gode talere, og muntlige framføringer og innlegg er en del av norskfaget. Men også her kommer man like langt med å veilede med norske ord framfor de fremmede betegnelsene fra antikken.

02/2017 17

Norskfaget

SKRIFTLIG SIDEMÅL Så til det virkelig farlige forslaget. Det dreier seg i praksis om nynorsk.

Det var sidemålet for 94 % av elevene som tok eksamen i videregående skole 2016. Med ujevne mellomrom popper det opp frustrerte norsklærere i offentligheten som med ulike metoder etter beste evne har forsøkt å få elevene til å lære seg nynorsk. Så står de fram etter tiårs strev og erkjenner at de har gitt opp. Det har vært et par slike tilfeller nå i vinter. Jeg slutter meg nå til disse. Tidsbruken står på ingen måte i forhold til resultatet. Det gjør vondt å erkjenne dette, fordi man ikke vil assosieres med ungdomspolitikere fra visse partier som foran skolevalg kaster ”spynorsk mordliste” i golvet og lover nynorskens død. Og jeg unner de etter hvert få nynorskbrukerne å få opplæring i språket sitt. Det er klart at nynorsken nå blir holdt i live ved hjelp av offentlige tiltak, og nok vil forsvinne i løpet av noen tiår uten.

Likevel tror jeg tida er moden nå. Aasens prosjekt var i sin tid viktig både av nasjonale og demokratiske grunner. Men vi må vel tro at vi har løsrevet oss fra Danmark i 2017, og at det er andre forhold som truer norsk språk. Og hva gjelder demokrati, tror jeg sidemålsopplæringa nå virker mot sin hensikt. Den hindrer mange i å få mer øvelse i hovedmålet sitt, og slik blir de mindre i stand til å utøve ”medborgerskap” enn de kunne ha vært. En utbredt påstand om at man blir bedre i bokmål av å skrive nynorsk, er neppe holdbar. Det er mer effektivt å arbeide med et språk direkte enn å gå en omvei om et annet.

Rapporten fra forsøket med færre karakterer i norskfaget som kom nylig, viser at færre karakterer gir mer ro til opplæringa. Det har kommet undervisninga i alle deler av faget til gode, men effekten vil jo bli enda større ved at man kan konsentrere seg om ett skriftspråk.

Et annet poeng er at det antakelig vil bli et økende antall eksamenskandidater med kort botid i Norge som får fullstendig vitnemål uten sidemål. Det vil gjøre det vanskeligere å argumentere med at man må kunne begge målformer for å ta lærerutdanning, arbeide på offentlige kontorer osv. I tillegg er teknologien kommet så langt at det nå faktisk fins oversettelsesprogram som skriver ganske god nynorsk.

18 02/2017

Er tiden moden nå? Aasens prosjekt var i sin tid viktig både av nasjonale og demokratiske grunner. Men vi må vel tro at vi har løsrevet oss fra Danmark i 2017, og at det er andre forhold som truer norsk språk. (Illustrasjon: Wikimedia Commons).

Nynorskens egentlige problem er nok at den er så lite til stede i offentligheten. De fleste elevene møter språket bare i norsktimene.

Da det var ressurshefter foran eksamensdagene i norsk under den forrige eksamensordninga, var det nokså lik fordeling mellom nynorsk og bokmål i hefta. Men svært mange av sakprosatekstene som ble brukt, var oversatt fra bokmål til nynorsk av Utdanningsdirektoratet. De fant altså ikke ”ekte” nynorske tekster. Det er ikke rimelig å vente at nynorsken skal holdes i live av motvillige skoleelever og frustrerte lærere i all framtid.

KONKLUSJON Det er også andre kompetansemål vi kunne ha kuttet bort, men disse tre mener jeg er så omfattende at det virkelig monner å fjerne dem: Å skrive kreative tekster, retorikkens begrepsmylder og skriftlig sidemål.

Norskfaget

Tatt av litteraturen I Molde har man tatt forfatterbesøkene et skritt videre: I prosjektet Ungt Blikk får elevene mulighet til boltre seg med en norsk forfatter gjennom flere måneder.

Av Inger Johanne Rein

Ungt Blikk er et samarbeidsprosjekt mellom Molde videregående skole og Bjørnsonfestivalen, og dette er fjerde året med Ungt Blikk. I år var det forfatteren Erlend Loe elevene fikk mulighet til å treffe, og deretter lese, tolke og bearbeide hans litteratur. Fem klasser har jobbet med fire av Erlend Loes bøker siden begynnelsen av skoleåret, fire førsteklasser og en tredjeklasse. Og denne marsdagen er Erlend Loe invitert opp til Molde for å overvære to forestillinger der elevene viser fram hva de har fått ut av å jobbe med bøkene hans. På kulturhuset Plassen i Molde sentrum var det utstilling i foajeen med det loeske litterære univers i form av skog i pappmasje, tegneserie

og diktsamling, mens det på scenen var oppvisning med sang, musikk, tekstlesing og film. De andre 1.-klassene ved skolen skulle være publikum.

Tre besøk Dette var Erlend Loes tredje besøk hos elevene ved Molde videregående skole. Han møtte dem første gang i september i fjor, der han i et fellesmøte presenterte seg selv og bøkene sine. I november kom han på nytt besøk.

Da hadde elevene bestemt seg for hvilken bok og tematikk de ønsket å jobbe med, og fikk mulighet til å diskutere dette med forfatteren selv. Onsdag 15. mars var det duket for forestilling og presentasjon av noen av

Ungt Blikk Dette er et litterært samarbeidsprosjekt mellom Molde videregående skole og Bjørnsonfestivalen. Årets forfatter var Erlend Loe. Prosjektet har blitt gjennomført tre ganger tidligere, og da har skolen hatt besøk av forfatterne Vigdis Hjort, Helga Flatland og Simon Stranger.

I år var fem klasser og 120 elever med i prosjektet. Det var fire 1.-klasser og én 3.-klasse.

Årets Ungt Blikk-ansvarlige. Fra venstre: Norsklektor ved Molde videregående skole, Ragna Westlie Kristoffersen, forfatter Erlend Loe og festivalsjef Johild Kosberg Bredin.

02/2017 19

Alle 1.-klassene ved Molde videregående skole kom for å overvære elevforestillingen. Forfatter Erlend Loe satt på første rad, og fikk diktopplesning, film, musikk og sang inspirert av hans egne verker.

elevprosjektene jobbet fram etter inspirasjon fra hans bøker.

Ragna Westlie Kristoffersen, norsklektor ved skolen, har hatt ansvaret for prosjektet i alle fire årene.

– Det at vi får lov til å knytte til oss en skjønnlitterær forfatter gjennom et helt år gir helt andre muligheter for å jobbe bredt og kreativt med norskfaget. De tradisjonelle rammene overskrides ved at elevene har fått frie tøyler til å uttrykke sin opplevelse av tekstene vi leser, sier hun.

Hun tok i samråd med Erlend Loe ut fire romaner fra forfatterskapet hans som elevene kunne velge å jobbe med; Doppler, Muleum, Tatt av kvinnen og Slutten på verden slik vi kjenner den. De fem klassene som deltok i årets prosjekt, går på studiespesialiserende, musikk, kunst og design og medier og kommunikasjon. Siden elevene hadde full metodefrihet, kom arbeidene ut i mange ulike og kreative uttrykksformer.

– Det er langt fra alle elevene som ønsker å presentere arbeidet sitt fra scenen, og da slipper de selvsagt det, forteller Ragna Westlie Kristoffersen. Elevene ved musikklinjen tok mye ansvar under framføringene siden de både opptrådte med egne prosjekter, men også gjennom å lese opp andres tekster.

Lystbetont Ragna forteller at det selvsagt er sprik i hvor stor grad elevene går i dybden på tematikken, og gjør dette til sitt eget: – Noen gjenforteller bare bøkene, mens andre skaper egne tekster som går langt ut over en ordinær litteraturanalyse, forteller hun. For flere av elevene har deltakelsen i Ungt Blikk utløst personlige tekster og musikkstykker, mens andre har lekt seg 20 02/2017

mer med tolkningene og laget humoristiske filmer.

Hun trekker fram at noe av det viktigste med Ungt Blikk er at elevene får et lystbetont møte med norsk samtidslitteratur, og at det dermed skal være lettere å gå bøkene i møte senere.

– Jeg har elever som deltok i prosjektet som 1.-klassinger for to år siden. De snakker fremdeles varmt om det, forteller hun.

Ragna tror at nøkkelen ligger i at elevene får velge formidlingsform fritt, og at dette ikke blir vurdert med karakterer når de er ferdige. Dette gir en frihet til å leke med norskfaget.

Flere får vist seg fram Nettopp dette er årsaken til at det er 1. klassingene som er deltakere i prosjektet. Det er i 1. klasse vi har tid til å gjøre et såpass tidkrevende prosjekt som dette, forteller hun. Selv om man kan hake av på en rekke av læreplanmålene i norsk, er det et mål i seg selv at dette skal foregå uten vurdering som sluttpunkt for prosjektet.

– Det er en større bredde av elever som får vist seg fram når de står såpass fritt til å velge metode og form. De som allerede er glade i

Over: Elevene ved musikklinjen sto for halvparten av innslagene på forestillingen. Fra venstre: Philip, Martin, Margrethe, Lotta, Mari og Sofie.

Oppe til høyre: Norsklektor Ragna Westlie Kristoffersen diskuterer hvilket tekstutdrag Erlend Loe skal lese til musikkstykket som Yara har komponert.

Helt til høyre: Doppler med elgen sin.

bøker, er ikke nødvendigvis de som liker å gå opp på en scene eller uttrykke seg i andre former enn gjennom tekst. Når elevene får mulighet til å bruke de formidlingsformene de er komfortable med, kan læringen komme fra uventet hold, sier hun, og forteller om en elev som for to år siden laget en modell av landsbyen omtalt i bøkene til Helga Flatland.

Eleven bearbeidet boken gjennom fingrene, og ble overrasket da hun ble gjort oppmerksom på at dét hun formga, var en tolkning av en litterær bok.

– Det som er interessant, er at eleven senere erfarte at det var lettere å ta i bruk vanlige tolkningsbegrep i norskfaget. For henne hang det taktile og analytiske tett sammen, forteller Ragna.

Lettere å ta opp en bok senere Gjennom dette samarbeidet skal elevene ha fått minst én stor og positiv opplevelse av å jobbe med norsk litteratur gjennom skolen. For det er nettopp dette som er målsetningen med prosjektet Ungt Blikk, som i sin tid ble initiert av daværende leder av Bjørnsonfestivalen, Rolf Magnus Orø. Det ble igangsatt etter et ønske om å gi unge elever et møte med litteratur og bøker som

setter spor, å gi dem en forfatter å bryne seg på – ikke bare i et endags-møte, men i en prosess som strekker seg over flere måneder i et skoleår. Johild Kosberg Bredin, som leder Bjørnsonfestivalen, holder tradisjonen ved like, og velger i samarbeid med lærerne på Molde videregående skole ut forfattere som passer til ungdom.

Alminneliggjøring Møter elevene forfatterne med ærefrykt, eller er møtene gjennom Ungt Blikk med på å alminneliggjøre forfatteryrket?

– Jeg håper virkelig det alminneliggjør, sier Erlend Loe, nærmest perpleks over tanken på at han skal bli møtt med ærefrykt. Ragna Kristoffersen bekrefter at disse tette møtene elevene får med forfatterne er med på å ufarliggjøre skriveprosessen og forfatterrollen.

– Elevene er ofte litt starstruck på det første møtet, men at det er veldig interessant å se hva som skjer når de kommer tilbake på den andre samlingen. Da er rollene snudd helt om: Elevene forteller og legger fram sine tolkninger og sine historier basert på hva de har hentet ut fra litteraturen, og forfatterne blir tilhørere og lyttere.

Takket for forestillingen Forfatteren selv var omtrent like spent på forestillingen som elevene var. Han hadde sett spennende ansatser både i tekst, musikkstykker og sanger da han besøkte elevene før jul i fjor. Han liker å jobbe med elever som er i begynnelsen av løpet i videregående skole.

– Det er en fin alder. De er uten filter, og da blir det de gjør mer nakent. Dette er noe som forsvinner hos mange når de blir eldre, sier han.

Forfatteren takket varmt for forestillingene etter at elevene var ferdige.

– Jeg håper dere får lov å oppleve noe lignende senere, at noen tar tak i noe som dere har laget, og at noen viser at de setter pris på det arbeidet dere har gjort. Det kan være å sette opp et hus, bake et brød, eller hva som helst dere gjør som påvirker andre.

– Det er nesten rørende at dere har tatt tak i noe jeg har laget, og så tilført dere selv, sa han. Kanskje mine bøker kan være med på å plante et frø, kanskje dere oppsøker andre bøker. Dét er en god følelse, sa han, og minnet elevene på at det er utrolig mange bøker der ute som passer til hver og en av dem.

02/2017 21

Aktuelt

Fremtidens skole - kan vi lære noe av IB? Flere eksamener, kortere eksamener, eksamener uten hjelpemidler, færre fag og mer fordypning i hvert fag: Har vi noe å lære av IB-linjen nå som norskfaget står foran en stor læreplanrevisjon?

Astrid Weel Sannrud, lektor ved Frederik II vgs, leder for fagutvalg for norsk i Norsk Lektorlag.

Etter Ludvigsen-utvalgets innstilling står vi foran en revisjon av læreplanene, en revisjon som vil innebære færre kompetansemål og mer fordypning. Vår skole tilbyr International Baccalaureate (IB) i Vg2 og Vg3, et system som er likt over hele verden. På IB velger elever seks fag, og alle fagene går over to år.

Interessante forskjeller Jeg underviser i norsk både i studiespesialiserende program og i Norsk litteratur A, som er et rent litterært studium på International Baccalaureate (IB). Noe er likt, men det er flere interessante forskjeller som man kan dra lærdom av, både når det gjelder faglig fordypning, forberedthet til studier og vurdering. Norsk litteratur A er bygd opp på samme måte som alle andre språks Litteratur A-kurs, med de samme vurderingskriteriene og med samme sluttvurdering. Litteratur A består av fire deler, og hver del avsluttes med en vurdering. Den skriftlige vurderingen er bygd på tre essay. Det første (Written Assignment) er en litterær tolkning hvor elevene velger temaet selv innenfor gitte rammer. Essayet er en semesteroppgave hvor

22 02/2017

man viser evne til selvstendig refleksjon og beherskelse av kildehenvisninger og kildekritikk. De andre er to skriftlige eksamener, den ene en tolkning av ukjent tekst (Paper 1), den andre en tolkning basert på minst to av tre eller fire verk som blir valgt blant en liste over norske forfattere (Paper 2). (I motsetning til det nasjonale systemet har man altså her definert en kanon.) Elevene har også to muntlige eksamener, i den ene velger de selv tema for et muntlig foredrag basert på tre litterære verk (Internal Oral Presentation eller IOP), mens den siste vurderingen ligner den tradisjonelle muntlige eksamen (Internal Oral Commentary eller IOC). Her får elevene eksamensoppgaver basert på to eller tre verk. Alle fem delene blir slått sammen, og elevene får én karakter.

Alle de skriftlige eksamenene blir vurdert av eksterne sensorer, mens de muntlige delvis blir vurdert av faglæreren. IOP blir vurdert av faglæreren, som sender sin vurdering til IB sentralt. Svarene fra elevene når de har IOC, blir tatt opp, faglæreren setter karakter, og et utvalg av opptakene blir sendt til ekstern sensur, hvor også faglærerens vurdering av IOP blir gjenstand for moderering, det vil si at alle muntlige vurderinger for faget blir tilnærmet like.

Hele pensum blir vurdert Elever på IB har altså fem eksamenssituasjoner bare i norsk. De muntlige arbeidene blir vurdert dels internt, men i hovedsak eksternt, både i selvvalgt stoff og i en mer

tradisjonell eksamen, de skriftlige arbeidene blir vurdert eksternt, det gjelder både ukjent og kjent tekst, både som eksamen og som semesteroppgave. Hele pensum blir gjenstand for vurdering. Alle elevenes seks fag er bygd opp på tilsvarende måte.

Hvilken virkning har vurderingssystemet på den enkelte elev, på læringssituasjonen i klassen og på læreren?

Eksterne sensorer Ikke alle takler så høye krav til selvstendig arbeid som de som ligger implisitt i dette løpet. Elevene er nødt til å overholde interne frister underveis, ellers vil de få store problemer med å bli ferdig, og de færreste elever i norsk skole lærer dessverre at det å unnlate å overholde frister får konsekvenser.

De (heldigvis mange!) som klarer å arbeide jevnt og systematisk med fagene, tilegner seg en studieteknikk som de har glede og nytte av i en mye større grad enn medelevene i det nasjonale systemet, selv om det heldigvis er mange elever også her som har gode arbeidsvaner. IB-elevene lærer dessuten å stole på seg selv, og de vet at det ikke nytter å smiske med læreren for å få bedre karakterer.

For en stund siden tok Elevorganisasjonen opp problemet med partiske lærere, organisasjonen mente at anonym retting ville føre til mer rettferdige karakterer. Ulikhet i vurderingen er et problem som oppstår i et system som i utstrakt grad baserer seg på standpunktkarakterer, og i det alt overveiende

Aktuelt

er problemet at lærere setter for gode, ikke for dårlige karakterer, slik Elevorganisasjonen fryktet. De aller fleste lærere i videregående skole har opplevd at elever mener seg utsatt for å få for dårlige karakterer og opplever følgelig et elevpress på karakterene. Elever som går på IB, vet at karakterene i hovedsak blir satt av eksterne sensorer, og at det er opp til dem selv å bli bedre. De vet at hardt og jevnt arbeid må til om de skal komme ut av skolen med et vitnemål.

Korte eksamener I det nasjonale systemet er vi vant til at eksamenene varer i fem timer. På IB varer en eksamen fra én til to timer. Det sier seg selv at med så korte eksamener må elevene kunne stoffet, og de må være godt trent i å strukturere det på forhånd. Dette er ferdigheter som de vil få svært god nytte av under senere studier. Det at hjelpemidler ikke er tillatt, støtter opp under det samme.

Frederik II videregående skole i Fredrikstad er en av 35 læresteder i Norge som tilbyr International Baccalaureate (IB).

Flere eksamener og færre fag Spiller det så noen rolle om elever er mer eller mindre godt forberedt for studier? PISA- og TIMSS-undersøkelser viser at norske elever ikke kommer særlig godt ut, vi er i høyden middels gode, selv om det heldigvis nå ser ut til at resultatene bedrer seg. Et samfunn som tar sikte på å leve av sin menneskelige kapital, av at innbyggerne har kunnskap og kreativitet, er selvsagt avhengig av at fremtidige studenter er i stand til å bli borgere som kan løfte det frem. Studentene våre konkurrerer på det internasjonale markedet om studieplasser og doktorgradsstipender,

og det er de beste elevene som trekker det lengste strået. Det er derfor viktig at norske elever er best mulig rustet, slik at Norge blir et godt land å bo i mange år framover i tid.

Løsningen vil helt sikkert ikke være at alle begynner på IB, men kanskje bør vi se om det ikke vil være en farbar vei å la elever ha flere eksamener, ha kortere eksamener, ha eksamener uten hjelpemidler, ha færre fag og mer fordypning i hvert fag. Dette vil bidra til å skape samfunnsborgere som er selvstendige og som stoler på seg selv, og som vil kunne gjøre samfunnet vårt trygt og godt å leve i.

Leserinnlegg

Irritasjon over «Skriv i alle fag» Um Himmels Willen! La muntlige fag være muntlige! En behøver ikke å skrive fagartikler i historie, geografi, samfunnsfag, religion, fremmedspråk, matematikk og kroppsøving. Det gjør en i de skriftlige fagene. Hele tiden.

Muntlige fag er i større grad opplevelsesfag som gir nødvendig pusterom for elevene.

Skriving i alle fag frarøver elevene all energi; mange er nær ved å kollapse bak skjermen. Ikke fordi det er vanskelig, men fordi det blir for mye, arbeidsbyrden simpelthen for stor. En har formodentlig glemt hvordan det var å være elev.

Skrivingen brer om seg, med den konsekvens at det blir stadig mer å gjøre for elevene. Det stjeler dessuten tid fra andre viktige aktiviteter, for eksempel tradisjonell undervisning. For mitt vedkommende ligger det mange års erfaring som lærer i den videregående skolen bak denne observasjonen.

Jeg savner òg, egoistisk sett, de belevne unge kvinner og menn som sorgløse entret klasserommet før historietimene! I dag har de skriveoppgaver ustanselig hengende over seg og trenger stressmestringskurs.

Undertegnede er overbevist om at det vil være pedagogisk sk(r)ivebom å tvinge inn artikkelproduksjon som metode i muntlige fag.

Helge Kyvik Lektor, Haugesund

02/2017 23

Brenner du inne med noe?

Er det noe du ønsker å dele med leserne av Lektorbladet?

Alle læreplanene i alle grunnskolens fag og fellesfagene i videregående skole skal fornyes: Hva mener du er kjerneelementene i ditt fag – hva kan tas ut av læreplanen, og hva bør inn?

Vi vil gjerne høre din mening i Lektorbladet!

Vi tar gjerne mot innlegg.

Lengde: 500 til 8 000 tegn med mellomrom Send til: lektorbladet@norsklektorlag.no

Lektorbladet

Lektorbladet

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Studentlag i Bergen:

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Lektorstudentene

Illustrasjon: Pål Dybwik

Illustrasjon: Pål Dybwik

Vil du abonnere – eller gi bort et abonnement?

Lektorbladet utkommer seks ganger i året, og koster 350 kroner per år.

Send sms: LEKTOR BLAD Til 1963

24 02/2017

www.norsklektorlag.no 2016, 2. årgang

www.norsklektorlag.no Nr.1 - 2017, 16. årgang

www.norsklektorlag.no Nr. 6 - 2016, 15. årgang

Lektorer med lavtrykk

Aktuelt

Operasolistene raser Sangsolistene ved Den Norske Opera & Ballett blir angrepet fra to fronter.

Først vil Kulturdepartementet ta fra dem pensjonen, og nå vil påtroppende operaleder avvikle faste stillinger og ha dem over på åremål.

Nå har operasolistene laget protestside på Facebook Pensjonsranet i Operaen, og de vil ha et møte med Kulturkomiteen på Stortinget.

Midlertidige Nylig informerte påtroppende operasjef, Annilese Miskimmon, via e-post at hun ikke ønsker å videreføre faste ansettelser for operasolistene. I stedet ønsker hun korttidskontrakter fra ett til fem år. I en særavtale med ledelsen i 2016 aksepterte man midlertidige ansettelser, under forutsetning av at dette kun var for ett år, og at ensemblet skulle bestå av 15 fast ansatte solister. I dag er det bare ni solister igjen.

Foto: Erik Berg

Tyst om pensjonene Dette kommer på toppen av en overhengende trussel knyttet til pensjonen til flere av de ansatte ved operaen. Rett før sommeren 2016 ble det kalt inn til et møte i Kulturdepartementet der de ganske brutalt opplyste om at de ønsker å oppheve Operapensjonsloven – en lovbestemt pensjonsordning som har

sikret sangere og dansere økonomisk etter at de må gå av på særaldersgrense. Dagens pensjonsalder er 41 år for dansere, 52 år for sangsolister og 56 år for korister. Deretter ble det tyst fra Kulturdepartementets side, og partene venter fremdeles på en avklaring på pensjonsspørsmålet.

Forsterket plikt til tidlig innsats Elever som blir hengende etter i lesing, regning eller skriving fra 1. til 4. klasse skal få intensiv opplæring med én gang.

fra andelen elever som oppgir at de blir mobbet eller holdt utenfor, og resultater på nasjonale prøver i lesing og regning.

Hjelp fra skoleeksperter Regjeringen la nylig frem stortingsmeldingen Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen. Alle skoler skal nå få en lovpålagt plikt til å gi intensiv opplæring i lesing, skriving og regning til elever i 1. til 4. klasse, dersom de strever. I tillegg vil regjeringen innføre en nedre grense for skolekvalitet.

For store forskjeller I januar i år kom en ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at forskjellene mellom de beste og svakeste skolene i landet utgjør mer enn ett skoleår med læring for elevene.

Regjeringen mener at alle elever, uavhengig av hvor de bor, har rett til en god skolegang. Derfor ønsker de å innføre en nedre grense for skolekvalitet. Denne nedre grensen for skolekvalitet skal gjelde både læringsmiljø og hvor mye elevene lærer på skolen. Hvilke kommuner som havner under grensen vil blant annet bli beregnet ut

Kommuner som havner under den nasjonale grensen for skolekvalitet, vil få tilbud om støtte og veiledning. Dette skal blant annet gis av det nasjonale Veilederkorpset.

For at en kommune skal havne under grensen for skolekvalitet, må kommunens resultater ligge på eller under den nasjonale grensen minst to av de siste tre skoleårene. Regjeringen vil på sikt vurdere å pålegge kommuner med svake resultater å motta støtte og veiledning.

En halv milliard til lokal skoleutvikling Regjeringen vil fordele ca. 100 millioner kroner til lokal skoleutvikling i 2017. På sikt vil staten støtte skoleutvikling lokalt med opp mot en halv milliard kroner i året.

Kommunene og skolene skal selv finne ut hva de trenger av kompetanse for å heve kvaliteten i skolen.

02/2017 25

Spørsmål & Svar Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen mlp@norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg tl@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli dsn@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg.

Skriftlig attest

Størrelsen på ulike fag

Det er snart et år siden jeg sa opp min forrige jobb. Jeg fikk ingen attest da og tenkte heller ikke på å spørre arbeidsgiver om en slik attest.

Siden jeg ikke trives så godt på nåværende arbeidsplass, har jeg startet å søke meg bort.

Behovet for en attest har derfor aktualisert seg.

Kan jeg kreve en attest selv om det har gått et år, og hva kan jeg i så fall kreve?

Jeg lurer på hvordan man finner ut hvor mye et fag er «verdt», altså hvor mange prosent av en stilling de forskjellige fagene har.

Svar: Ifølge Arbeidsmiljøloven § 15-15 har du krav på en skriftlig attest fra arbeidsgiver så lenge du har overholdt oppsigelsesfristene. Ifølge bestemmelsen må attesten som et minimum inneholde ditt navn, fødselsdato, hva arbeidet ditt har bestått i og hvor lenge arbeidsforholdet varte. Når det gjelder opplysninger om arbeidsoppgavene dine, kreves det noe mer enn bare en gjengivelse av din tittel. Loven setter som nevnt kun minimumskrav, men på mange arbeidsplasser er det ikke uvanlig å gi en mer utførlig beskrivelse av arbeidsoppgavene og referanser. Hvis du kjenner til at det er vanlig praksis på ditt forrige arbeidssted, kan du henvise til dette, men du kan ikke kreve det med hjemmel i loven.

Marianne

Lure

Send

r du

på n

inn d oe? itt sp ørsm til en ål av o ss!

26 02/2017

Svar: Det du etterspør, er årsrammene for fagene. Det som tidligere ble kalt leseplikt. Årsrammene viser hvor mange timer man skal undervise per år i et fag i en 100 prosents stilling. Årsrammene er tariffestet. I KS-området finner du dem i arbeidstidsavtalen SFS 2213, mens de i Oslo kommune står i Dokument 25.

Tonje

Fortrinnsrett ved nye stillinger Det skal lyses ut en ny heltidsstilling på skolen vår. Jeg er ansatt i en 60 prosents stilling, men ønsker å øke stillingen min opp til 100 prosent. Jeg mener at rektor bør kunne tilby meg deler av den nye stillingen. Rektor vil ikke det, og begrunner ønsket om å lyse ut stillingen med at det er lettere å få gode søkere til en heltidsstilling enn om den lyses ut som en deltidsstilling. Hva råder du meg til å gjøre?

Svar: Ifølge Arbeidsmiljøloven § 14-3 har deltidsansatte en fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse. For at du skal kunne gjøre bruk av fortrinnsretten, må du være kvalifisert for stillingen. Fortrinnsretten må heller ikke innebære vesentlige ulemper for virksomheten, men det skal en del til før arbeidsgiver med rette kan vise til at det vil føre til en vesentlig ulempe. Det at rektor, som en konsekvens av din fortrinnsrett, må lyse ut en deltidsstilling i 60 prosent i stedet for en full stilling på 100 prosent, er ikke tilstrekkelig for å kunne hevde at det foreligger en vesentlig ulempe. Jeg vil råde deg til å søke stillingen og opplyse om at du ønsker å gjøre bruk av fortrinnsretten din. Hvis du likevel ikke får fylt opp stillingen din, vil jeg gjøre deg

oppmerksom på at du kan klage det inn for Tvisteløsningsnemnda. Fristen for å klage er fire uker etter at du har mottatt avslaget fra arbeidsgiver. Ta kontakt med oss hvis det blir aktuelt!

Marianne

Tillitsvalgt for andre akademikere På skolen vår har vi to ansatte som er organiserte i Tekna. Kan vi som er tillitsvalgte i Norsk Lektorlag fungere som tillitsvalgte for dem også, eller må de ha egne?

Svar: Det er helt uproblematisk å være tillitsvalgt for medlemmer av Tekna eller andre Akademiker-foreninger. Da fungerer man formelt sett som fellestillitsvalgt. Dersom medlemmene trenger juridisk hjelp, må de imidlertid henvende seg til sine primærforeninger.

Tonje

Truende og aggressiv elev Jeg opplever en av elevene mine som truende og aggressiv overfor meg når han er skuffet over en karakter eller er uenig i noe jeg bestemmer i klasserommet. Jeg føler meg av den grunn utrygg i undervisningssituasjonen i denne klassen, selv om det ikke er kommet til fysisk angrep. Hva gjør jeg?

Svar: Du bør be om å bli innkalt til en samtale med din nærmeste leder for å legge frem at du føler deg utrygg på jobben og hvorfor.

Forbered eksempler på hva eleven har gjort og sagt. Arbeidsmiljølovens krav til psykososialt arbeidsmiljø slår fast at arbeidstaker så langt det er mulig skal beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre, så dette må din skoleledelse ta på alvor og gjøre noe med.

Dagne

Cand.smile.

ingen nyhet Han var noen måneder eldre enn meg, og gikk i klassen over. Inge Nilsen, eller Ingen, som han ble kalt. Ingen var tøffere enn meg.

Mye tøffere også. Egentlig var det ingen jeg var så redd for som ham.

Allerede på søndagsskolen innså jeg at dette var en som det var noe spesielt med. Ingen er så trygg i fare, sang vi, før vi brettet piperensere til det ugjenkjennelige og stolt tok med hjem. Ingen har brettet så mange piperensere som meg. Og alt mens jeg satt med en følelse av at dette var en spesiell fyr, siden han fikk egne sanger på søndagsskolen.

Det er mange fra oppveksten jeg har lurt på hvordan det har gått med. Ingen er ikke blant dem. Han får jeg stadig oppdateringer om, for han har gått hen og blitt berømt seriekriminell. Og en så dårlig planlegger at han får Olsenbanden til å fremstå som årsmøtet i Mensa. Dersom det skjer et større brekk og jeg hører på radioen at politiet etterlyser en mann omtrent på alder med meg, så kan du banne på at det bare minutter etterpå står i avisen. Ingen er pågrepet etter ranet.

Makan til idiot.

Ingen er i avisen støtt og stadig. Bare de siste dagene, for eksempel. Ingen har blitt lurt ved kommunesammenslåingene. Har han det? Var han for eller mot? Og hva er det de har lurt fra ham? Rådhuset? Rekdal: Ingen er så tullete som Liverpoolfansen. Ingen er overrasket. Ingen er alene. Stakkars.

Strengt tatt burde ordet være unødvendig i mange sammenhenger. Særlig i overskrifter.

Nektingen betyr egentlig at det ikke er noe å skrive hjem om. Som at politiet enda ikke har fått tak i den som gjorde det. Eller at det er for tidlig å si noe om saken.

Tatt helt ut kan ordet også brukes til å lage nyheter om ting som ikke har skjedd. Ingen er tatt av snøras i Sahara. Selv om det ikke har skjedd, så vil det ikke ta lang tid før noen

poster bilder fra vinterens veldig sjeldne og meget lette snøfall i Algerie. Og så vokser konspirasjonsteoriene. Ingen blir sendt til månen neste uke. Ikke? Nei, men se her. Her er det bilde av en som har vært der oppe.

Påstår de.

Det er å fordreie virkeligheten litt etter litt for å få gjennom sine synspunkter. Men sånn er det heldigvis ingen som tenker.

I mellomtiden har jeg minnene om den innflytelse jeg fikk fra fyren i klassen over. Ingen

forklarte meg hvordan det skulle være å bli voksen. Ingen kunne forberede meg på hva som skulle skje.

Og hver gang noen forteller historien om Alle, Noen, Enhver og Ingen kan jeg gledestrålende rope at han kjenner jeg! Hvem da? Ingen!

Hvordan skal dette ende? Det er det ingen som vet.

Knut mot havet

02/2017 27

Aktuelt

Når eleven krenkar læraren Førsteamanuensisen intervjua 14 lærarar som var utsette for vald og trakassering frå elevar.

Han var overraska over kor hardt det råka dei – både profesjonelt og personleg.

Førsteamanuensis Børge Skåland ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for yrkesfaglærerutdanning, har i den ferske doktorgradsavhandlinga si intervjua 14 lærarar som har opplevd truslar eller fysisk vald frå elevar.

Dette er lærarar og lektorar som blir slått ned og sparka, løfta opp og hengde på ein knagg, trakassert på nettet, eller utsette for trugsmål av typen: «Det kjem til å skje deg noko om du ikkje gir meg ståkarakter», eller «møter eg deg utanfor skulen, skal eg sørge for at du hamnar på sjukehus».

for vald, og den primitive reaksjonen han fekk som kollega: – Det var underleg å sjå korleis eg nærast på refleks degraderte kollegaen min for ikkje å takle eleven sin. Og at eg tenkte at dette ikkje ville ha skjedd med meg, for eg har kontroll, fortel han.

Han vart såpass nysgjerrig på dette fenomenet at han starta å undersøke fleire hendingar der lærarar hadde opplevd vald og trakassering frå elevar. I doktorgradsavhandlinga har han intervjua 14 lærarar, både kvinnelege og mannlege, som jobba i grunnskular og på vidaregåande skular.

Primitiv reaksjon

Svikta og isolert

Han vart nyfiken på temaet den gongen han sjølv opplevde at ein annan lærar vart utsett

– Eit av hovudfunna er kor hardt dette kan slå ut for dei som vert utsette for slike alvor-

Slått, sparka og trakassert

Mange av lærarane som opplever vald eller krenkingar frå elevar, føler seg svikta og isolerte.

28 02/2017

lege hendingar. Og at det råkar både det profesjonelle livet og privatlivet, fortel han.

Nokre av dei lærarane som opplever vald eller krenkingar frå elevar, søkjer seg til andre skular, dei blir uføretrygda, tek permisjon eller sluttar tidlegare enn pensjonsalderen.

Nokre søkjer også heilt andre jobbar. Skåland synest også det var påfallande kor mange som følte seg svikta og isolerte av omgjevnadane.

– Dét er eit gjennomgåande funn i intervjua; at dei føler seg svikta av leiar, tillitsvalde, kollegaer og fagforeining. Lærarane som har opplevd krenkande atferd frå elevar, må ofte til utanforståande aktørar som fastlege eller lovkyndige personar som politi eller advokat for å finne støtte, seier han. Skåland meiner leiarar og kollegaer må bli betre til å slå ring om lærarar når slike hendingar skjer.

Aktuelt

Lovlaus arena Han synest det er underleg at skulen nærast er ein lovlaus arena når elevar utfører vald eller alvorlege krenkingar mot ein lærar.

Fleire i materialet til Skåland peika på at dei opplevde å bli motarbeidde når dei ønskte å melde hendingane til politiet. Omsynet til eleven var viktigare, og hendingane skulle helst teiast i hel.

– Når slike valdsepisodar eller krenkingar skjer, er det tabu å snakke om det i skulekvardagen, fortel han, og legg til at det ligg som eit grunnleggande premiss i læraryrket at du skal ha kontroll i skulekvardagen.

– Då høyrer du til i lærarklubben. Bryt du med denne norma, kan du oppleve avvising i staden for støtte, seier han vidare.

Meir kunnskap og betre rutinar Børge Skåland meiner det må bli meir openheit rundt denne problematikken i skulen. Korleis ein taklar krenkande elevatferd må bli ein del av leiarutdanninga i skulen. Han meiner også at lærarstudentar må vere klar over at skulekvardagen kan vere brutal, og at dei gjennom utdanninga må få lære korleis dette bør handterast.

– Skulane må opparbeide seg meir kunnskap om kva dette gjer med dei som vert utsette for det, og ein må få langt betre rutinar for korleis vald og krenkingar skal handterast på skulen, avsluttar han.

Vald og truslar råkar 200 000 årleg Stadig fleire arbeidstakarar i Noreg vert utsette for vald og truslar gjennom arbeidet sitt. Jobbar i skule og barnehage er blant dei mest utsette yrka.

Førekomsten av vald og truslar i det norske arbeidslivet har ifølgje levekårsundersøkingar variert mellom fire og seks prosent i perioden frå 1989 til 2006, men det auka til 7,5 prosent i 2013. Dette viser Faktabok om arbeidsmiljø og -helse 2015 frå Nasjonal overvaking av arbeidsmiljø og -helse. Det vil seie at rundt 200 000 arbeidstakarar kvart år vert utsette for vald eller truslar i samband med jobben sin. Meir enn dobbelt så mange kvinner som menn rapporterer at dei vert utsette for vald og truslar, og det er kvinner under 25 år som oftast rapporterer om slike hendingar. Ei mogeleg årsak er at det er fleire kvinner enn menn som arbeider i bransjar der vald og truslar er meir hyppig førekommande.

Dei mest utsette yrka er: •

• •

elserelaterte yrke som vernepleiar, sosialarbeidar, pleieH og omsorgsarbeidar og sjukepleiar Politi, vakter og liknande Yrke innan barnehage og undervisning: grunnskulelærar, barnehage- og skuleassistent og førskulelærar • Leiarar innan utdanning, helse og tenesteyting Dersom vi ser berre på truslar, er også legar, servitørar, sakshandsamarar og rådgjevarar innan administrasjon, samfunnsvitskap og juss blant dei mest utsette.

I bransjar der vald og truslar er ein del av kvardagen, er arbeidstakarane ofte kjende med farane og har trening i å handtere dei. Mange av desse lét dermed vere å rapportere til arbeidsgjevar fordi dei ser det som ein pårekneleg del av arbeidskvardagen. Det kan dessutan vere usikkerheit om kva hendingar ein bør sjå på som eit «avvik» og dermed registrere. Arbeidstakarar som ikkje har klart å forhindre ei hending kan også få skuldkjensle og unnlate å rapportere hendinga av den grunn.

Børge Skåland, The experience of student-toteacher violation. A phenomenological study on Norwegian teachers being violated by students, doktorgradsavhandling ved NTNU.

02/2017 29

juridisk talt

Marianne L. Pedersen Juridisk rådgiver mlp@norsklektorlag.no

Vold og trusler på jobben

Å bli utsatt for vold eller trusler er alvorlig for den som rammes. Vold og trusler må derfor behandles som et arbeidsmiljøproblem som angår hele virksomheten. Hverken arbeidsgiver eller arbeidstaker skal akseptere slike handlinger.

Arbeidsgiver må erkjenne at vold og trusler er et relevant og viktig arbeidsmiljøproblem, også i skolesektoren. Ifølge Arbeidstilsynet er skolesektoren en av de mest utsatte næringene når det gjelder vold og trusler.

Det er også verdt å nevne at lovgiver har erkjent at undervisningspersonell, er en yrkesgruppe som er særlig utsatt for vold og trusler. Dette har kommet til uttrykk ved at undervisningspersonell sammen med blant annet helsepersonell, har fått et særskilt vern i Straffeloven. En som ved trusler eller vold søker å påvirke yrkesutøvelsen til en lærer, vil kunne bli straffet med bot eller fengsel inntil 2 år for trusler eller inntil 3 år for vold.

Rektors ansvar Rektor har som arbeidsgiver et overordnet ansvar for de ansattes arbeidsmiljø. Ifølge Arbeidsmiljøloven skal arbeidstaker, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre, jfr. lovens § 4-3. Dette gjelder ikke bare kontakt med kolleger, men også andre som arbeidstaker naturlig har kontakt med via sitt arbeid. I skolen vil det typisk kunne være elever. Det er vanskelig å gi et fasitsvar på hva rektor plikter å gjøre konkret for å beskytte de ansatte. Dette må blant annet vurderes ut fra hvor stor risikoen for vold og trusler er.

30 02/2017

Nye HMS-krav • Arbeidsgiver har et ansvar for å forebygge at ansatte kan bli utsatt for vold og trusler.

Forebygging kan skje via det systematiske HMS-arbeidet. HMS-arbeidet er utdypet i nye bestemmelser i forskrift om utførelse av arbeid. Disse trådte i kraft 1. januar i år.

De nye bestemmelsene stiller blant annet krav om at: • Arbeidsgiver skal kartlegge forhold ved arbeidssituasjonen som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for vold og trussel om vold.

• Arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring i forebygging og håndtering av voldsog trusselsituasjoner. Arbeidsgiver skal sørge for at opplæring og øvelse gjentas ved behov.

• Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal få nødvendig informasjon blant annet om hvilke rutiner som er satt i verk for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trusselsituasjoner.

• Arbeidstakerne skal gis informasjon om rutiner for varsling og rapportering av vold og trussel om vold.

• Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremgår av risikovurderingen, og skal sørge for at risiko for vold og trussel så langt som mulig fjernes eller reduseres. Ved gjennomføringen av tiltak

skal det blant annet tas hensyn til muligheter for tilkalling av hjelp og bemanning, herunder bruk av alenearbeid.

• Arbeidsgiver skal følge opp de ansatte som blir utsatt for vold og trusler på en god måte i ettertid. Det siste innebærer at arbeidstaker som er utsatt for vold og trussel skal få nødvendig oppfølging, både med hensyn til den fysiske og den psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført.

Hva er vold og trusler?

For at kartleggingen skal kunne fange opp alle de volds- og trusselrelaterte belastningene som arbeidstakerne kan utsettes for, er det viktig at arbeidsgiver og arbeidstakerne er enige om hva som inngår i begrepene vold og trusler.

Vold og trusler er ikke definert i loven, men Arbeidstilsynet har disse definisjonene: –– Vold og trusler er hendelser hvor arbeidstakere blir fysisk eller verbalt angrepet i situasjoner som har forbindelse med deres arbeid, og som innebærer en åpenlys eller antydet trussel mot deres sikkerhet, helse eller velvære.

–– Trusler er verbale angrep eller handlinger som tar sikte på å skade eller skremme en person.

–– Vold er enhver handling som har til hensikt å føre til fysisk eller psykisk skade på person.

Det kan også defineres som vold når arbeidstakere opplever utagerende handlinger hvor det utøves stort skadeverk på inventar og utstyr.

Arbeidsgiver skal også sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig, jfr. Arbeidsmiljøloven § 3-2.

Alt skal registreres Ifølge Arbeidsmiljøloven § 5-1 skal arbeidsgiver sørge for en registrering av alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid. Dette registeret skal være tilgjengelig for verneombudet, arbeidsmiljøutvalget, bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet.

Arbeidsgiver har i tillegg plikt til å varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet når «det skjer en ulykke i forbindelse med arbeid eller på arbeidsplassen der en arbeidstaker blir alvorlig skadet eller dør», jfr. Arbeidsmiljøloven § 5-2. Ifølge Arbeidstilsynet gjelder denne varslings- og meldeplikten også for volds- og trusselhendelser som medfører alvorlig fysisk og psykisk skade.

Arbeidstilsynet har definert «alvorlig skade» som «enhver skade, fysisk eller psykisk, som medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet». Melde- og varslingsplikten gjelder selv om skaden først på et senere tidspunkt

viser seg å være mer alvorlig enn først antatt.

For eksempel hvis skaden har gitt psykiske ettervirkninger.

Varselet skal bekreftes skriftlig av arbeidsgiver, og verneombudet skal ha kopi av bekreftelsen. Varslings- og meldeplikten bidrar til en synliggjøring av problemet og omfanget. I tillegg fører det til at politiet blir gjort oppmerksom på at det har skjedd et straffbart forhold, selv om forholdet ikke blir politianmeldt. Påtalemyndigheten kan deretter velge å etterforske og ta ut siktelse, selv om det ikke foreligger en anmeldelse fra fornærmede, jfr. straffeprosessloven § 62a.

En som er blitt utsatt for vold eller trusler vil ofte oppleve det som en ekstra belastning å politianmelde et forhold. Slik sett vil bestemmelsen i § 5-2 om varslings- og meldeplikten bidra til å avlaste den enkelte, samtidig som forholdet vil kunne bli straffeforfulgt. Det er i utgangspunktet den fornærmede som selv skal politianmelde saken. I skolen bør det være nulltoleranse for vold og trusler.

Arbeidsgiver bør derfor i alle tilfeller hvor en elev har utført en volds- eller trusselhandling, mot enten en lærer eller en annen elev, politianmelde forholdet.

Dette gjelder selv om eleven er under straffbar alder, altså under 15 år.

Ifølge Politidirektoratet (påtaleinstruksen § 7-4) har politiet plikt til å etterforske saker der gjerningspersonene er mellom 12 og 15 år. Det kan også foretas etterforskning når et barn

som ikke har fylt 12 år, har begått en ellers straffbar handling.

Elever bør kjenne konsekvensene Elever og foresatte bør bli informert om mulige konsekvenser av trusler og voldsbruk. Norsk Lektorlag er kjent med at enkelte skoler har en bestemmelse i sitt ordensreglement om at slike handlinger kan føre til at skolen anmelder forholdet til politiet. En slik bestemmelse er selvsagt ikke et vilkår for at et forhold politianmeldes av skolen, men virker forpliktende for skolen som arbeidsgiver og er uansett et viktig signal til eleven om at slike handlinger ikke aksepteres.

En som ved trusler eller vold søker å påvirke yrkesutøvelsen til en lærer, vil kunne bli straffet med bot eller fengsel inntil 2 år for trusler eller inntil 3 år for vold.

Foto:iStock

02/2017 31

Lektorstudentene

Bruk av ufaglærte i fast vikariat i skolen Det er billigere for skolene å bruke ufaglært personale enn å gi lektorstudenter vikarstillinger. Dette er det mange som taper på.

Walied Færevik Aarab, nestleder i styret i Lektorstudentene ved UiO

Det har vist seg å være krevende for studenter, med faglig og pedagogisk kompetanse, å få faste vikariatstillinger i skolen. I tillegg er vi i Lektorstudentene kjent med tilfeller der lektorstudenter har blitt oppfordret til å ikke legge frem papirene sine fra universitetet. Årsaken er at skolene ønsker å spare penger ved bruk av ufaglært personale. Skolelederne må slutte å drifte skolene som korporative selskap med det mål å oppnå et positivt økonomisk driftsresultat. Elevenes læring, mestringsfølelse og integritet må ikke byttes mot grønne tall i skolenes budsjetter.

Sparing – til hvilken pris?

Ingen selskaper som har som et uttalt mål å oppnå et godt utbytte for aksjonærene sine vil akseptere et svinn på 20 til 30 prosent av inntektene. Derfor stiller Lektorstudentene seg svært kritiske til skolenes aksept for potensielt svinn i elevenes undervisning.

Dette skjer samtidig som at man vet at 27 prosent av alle videregående elever enten faller fra eller ikke fullfører på normert tid.

Insentivet bak bruken av ufaglærte er åpenbart det kortsiktige målet å spare penger.

Sparingen resulterer i at utsatte elever og klasser får betydelige mengder av sin undervisning utført av personale uten pedagogisk eller faglig kompetanse. Samtidig er antallet elever som ikke fullfører videregående skole, 32 02/2017

skremmende høyt. Bedre undervisning i ungdomsskolen kan virke forebyggende mot dette, da det vil gi et bedre utgangspunkt for læring i videregående skole. Dessuten vil trolig en jevnt god undervisning i videregående skole øke sjansene for at flere elever fullfører.

Hva med spesialundervisningen?

I Barneombudets fagrapport Uten mål og mening? fra inneværende år kommer det fram at bruk av ufaglærte i spesialundervisning er et utstrakt fenomen. Det er særdeles viktig at elever med spesielle opplæringsbehov får sin spesialundervisning utført av kvalifisert undervisningspersonale. Derfor finnes det et stort behov for kvalifiserte vikarer også her.

Svært mange studenter har både et ønske om og anledning til å påta seg slike undervisningsoppdrag. Dagens situasjon med bruk av ufaglærte er høyst kritikkverdig.

Hvordan kan så mange skoler tillate seg å drifte skolene på slike premisser? For det er åpenbart at samfunnet ønsker høyere kvalitet på undervisningen, men samtidig er man motvillig til å betale for det.

Skolene må gjøre sin del av jobben Det private næringslivet har forstått at rekrutteringen av de beste må foregå på utdanningsinstitusjonene. Skoleledere bør følge denne sektorens eksempel når de skal rekruttere vikarer og ansatte. Det viser seg at lektor- og lærerstudenter rammes hardt av den omfattende bruken av ufaglærte. Overgangen fra å være student til å jobbe fulltid som lektor blir brå for mange. Dersom studenter får bedre muligheter til å prøve seg i læreryrket underveis i utdanningen, kan dette

mykne overgangen og dermed redusere antall nyutdannede som velger å gå over til andre yrker. Dessuten foretrekker arbeidsgiverne i enhver ansettelsesprosess at potensielle arbeidstakere har relevant arbeidserfaring.

Da er det urimelig å ikke gi dem anledning til å få denne erfaringen. Hvis skolene vil ha folk med erfaring og ønsker å rekruttere de beste lærerne, må de derfor oppsøke stedene hvor lærerne blir utdannet.

En vinn-vinn-løsning Det er på ingen måte akseptabelt at ufaglærte vikarer blir brukt til fordel for faglærte studenter fra universiteter og høyskoler for å spare penger i skolebudsjettene. Skolelederne må derfor endre prioritering. De må skape resultater i form av læring, ikke i form av positivt budsjett. Vi har rett og slett ikke råd til å spare penger på bekostning av elevenes læring. Signaleffekten av å bruke ufaglærte treffer både studenter og elever.

Dersom lektor- og lærerstudenter får tilgang til å opparbeide seg relevant erfaring, vil de oppleve at de blir verdsatt og tatt seriøst av potensielle arbeidsgivere. Dette kan på sikt føre til økte søkertall til de forskjellige lektor- og lærerutdanningene og også redusere frafallet fra disse. Skolene vil få tilbake motiverte vikarer som ønsker å yte sitt beste og gjøre en god jobb. Studenter vet at gode referanser øker sjansene for å få fast jobb etter fullført utdanning. Det absolutt viktigste er at elevenes læringsutbytte blir bedre dersom undervisningen holdes av motiverte studenter med relevant fagkompetanse. Å øke bruken av lektor- og lærerstudenter som vikarer i skolen er noe både studentene og elevene vil vinne på.

Lektorstudentene

Forrykende jobbsøkerkurs for lektorstudenter Er karriererådgivere kun opptatt av å lære deg knepene du kan bruke for å få jobben?

Om hvordan du kan presentere cv, søknad og deg selv på en slik måte at den som ansetter, overbevises om ditt sterke kandidatur?

Slett ikke bare, skal vi tro kursholder Sverre Haugen, som 23. mars holdt jobbsøkerkurs for medlemmer av Lektorstudentene ved Universitetet i Oslo.

Sverre Haugen både utfordret og engasjerte rundt førti lydhøre kursdeltakere, og fremkalte både latter og ivrig diskusjon blant lektorstudentene. På kurset fikk deltakerne nyttig hjelp til å stille seg selv grundige og gode spørsmål for å klargjøre motivasjon for en jobb og for å skaffe seg selvinnsikt – essensielle suksessfaktorer, ifølge Haugen.

Hvordan du som arbeidssøker kan forstå arbeidsgiveren og stillingen du søker på, ble klargjort i en egen kursbolk der rektor

Sverre Haugen holdt jobbsøkerkurs for medlemmer av Lektorstudentene ved UiO.

ved Otto Treider Private Gymnas Inge Johnsen deltok i en samtale med kursholder på podiet. Her ble rektorens synspunkter på hva som er en god kandidat til en lektorstilling, sammenholdt med Haugens erfaringer fra rekrutterer-bransjen. Dette ga kurset en helt spesiell relevans for lektorstudenter, og vi fanget opp mange begeistrede utsagn

om dette grepet og om kurset generelt ved kursslutt. Ønsker du tilsvarende jobbsøkerkurs på ditt studiested? Med et aktivt studentlag under Norsk Lektorlag kan det la seg gjøre.

Ta kontakt med Dagne Nordli på: dsn@norsklektorlag.no eller på mobil 990 48 144.

1 000 kroner ekstra på BSU Studentmedlemmer i Norsk Lektorlag får 1 000 kroner i gave av Danske Bank dersom de oppretter BSU-konto i Danske Bank, eller flytter BSU-kontoen sin dit innen 1. mai 2017 Boligsparing for Ungdom (BSU) gir i dag en rente på 3,10 prosent. Nye regler gjør at du kan spare inntil 25 000 kroner per år - og få inntil 5 000 kroner i skattefradrag hvert år.

Tusenlappen blir satt inn påfølgende måned, og betales ut som renteinntekt. Har du fylt opp BSU-kontoen for 2017, eller er over 33 år, settes pengene på din Sparekonto Akademikerne.

02/2017 33

Foto: Johnny Syversen

Fra generalsekretæren

Generalsekretær Otto Kristiansen

Takk til en av Norsk Lektorlags grunnleggere

Det er vanlig å betrakte organisasjoner som kollektive virksomheter, og slik vil de fleste betrakte også Norsk Lektorlag. En fagforenings eksistensgrunnlag er nettopp en størst mulig medlemsmasse som gir innflytelse og forhandlingsmakt på vegne av det kollektivet medlemmene utgjør.

Likevel er det slik at enkeltpersoner kan ha spesiell innflytelse på viktige veivalg i ulike faser av en fagforenings liv. I Norsk Lektorlags tilfelle er det ikke tvil om at en person

peker seg ut som svært viktig når det gjelder etablering og utvikling i de første kritiske årene – nemlig Else Alvik.

USA har sine founding fathers når man snakker om grunnloven, fagforeningen Norsk Lektorlag har sine founding mothers, eller riktigere founding mother – nemlig Else Alvik. Else fikk med rette betegnelsen Norsk Lektorlags urmor på grunn av den rollen hun spilte i forbindelse med etableringen av foreningen.

Else døde 18. februar, 78 år gammel. Hun var en engasjert realfagslektor som arbeidet til hun fylte 70, til glede både for elever og kollegaer. Hennes engasjement inkluderte også interesse for fagligheten i undervisningen og arbeidsvilkårene til lektorene. Derfor var hun også et fagforeningsmenneske.

Else så med bekymring på hvordan lektorenes interesser druknet i fusjoner av flere lærerorganisasjoner på 1980- og 1990-tallet, og hun valgte derfor sammen med flere lektorer å melde seg ut av Lærerforbundet i 1994. Hun var først med på å etablere Universitetsutdannede læreres forening (ULF), en rent faglig forening uten formelle rettigheter som fagforening.

I 1997 var hun en av grunnleggerne av det nye Norsk Lektorlag. Etableringen av Norsk Lektorlag var en direkte følge av at den nye hovedorganisasjonen Akademikerne ble stiftet en måned før samme år. De som etablerte Norsk Lektorlag, var blitt forespeilt et snarlig medlemskap i Akademikerne, men det skulle vise seg at det tok tre år før et medlemskap i Akademikerne var på plass.

I disse tre årene viste Else seg som en sann ildsjel som arbeidet utrettelig for å holde liv i den nye fagforeningen. Det ble mange dugnadstimer i det lille sekretariatet på Ås, og det var flere gode kollegaer av Else som bidro. Men Else var motoren i det hele.

Else Alvik, 24.12.1938 – 18.02.2017 34 02/2017

Fra generalsekretæren

Hun sørget for oversikt over de ulike sekretariatsfunksjonen, men hun var også opptatt av å utvikle de formelle sidene ved foreningen i form av vedtekter og idegrunnlag. Hun var også svært opptatt av å få på plass et forsikringstilbud til medlemmene.

Else viste seg som et dyktig organisasjonsmenneske som med sin iver og sitt engasjement holdt motet oppe hos de andre som styrte den lille foreningen sentralt gjennom flere bølger av motgang. Hennes innsats blir enda mer beundringsverdig når man vet at hun på denne tiden hadde helseproblemer.

Elses organisasjonsforståelse og omsorg for tillitsvalgte, og etter hvert ansatte, bidro til den positive utviklingen Norsk Lektorlag har

hatt. Hun var tidlig klar over betydningen av å ha rett person på rett sted.

Else ga aldri opp, og hun gledet seg stort da Norsk Lektorlag ble en fullverdig fagforening som følge av medlemskap i Akademikerne i 2001. Da var vi 450 medlemmer. I dag er vi snart 6000, og jeg vet at denne utviklingen gledet Else. Hun var, med rette, stolt av den.

Betydningen av Elses innsats fikk sitt synlige bevis da hun høyst fortjent ble Norsk Lektorlags første æresmedlem i 2006.

Selv hadde jeg gleden av å «gå i læra» hos Else etter at jeg engasjerte med i Norsk Lektorlag i januar 1998. Jeg er svært takknemlig for det hun lærte meg om fagforeningsarbeid

og engasjement, og ikke minst for de mulighetene hun bidro til at jeg fikk i det videre arbeidet med å utvikle foreningen.

Det er leit at Else ikke får oppleve feiringen av Norsk Lektorlags 20-års jubileum i år, men vi som arbeider sentralt, skal vite å fremheve Elses innsats i de forestående jubileumsmarkeringene.

Det er neppe noen overdrivelse å hevde at Else har vært med på å skrive både fagforeningshistorie og skolehistorie. Lektorer, skole-Norge og ikke minst Norsk Lektorlag skylder Else en stor takk for hennes forbilledlige og uselviske arbeid.

ADVOKATAVTALE for medlemmer Norsk Lektorlag har samarbeidsavtale med advokat Else McClimans i advokatfirmaet Økland & Co. AVTALEN GIR MEDLEMMER RETT TIL • en time med gratis rådgiving i privatrettslige saker • rabatt for eventuell videre oppfølging (timeprisen for medlemmer er p.t. 1200 kroner, eks. mva.).

Advokatfirmaet dekker de fleste juridiske fagområdene.

Advokat Else McClimans kan kontaktes på telefon 64 84 60 60 NB! Hvis du trenger juridisk bistand knyttet til arbeidsforholdet ditt, skal du fremdeles ta kontakt med sekretariatet i Norsk Lektorlag.

02/2017 35

Aktuelt

Bare Trøndelag I 2018 blir Trøndelag et eget fylke. 3 000 ansatte i videregående opplæring, 16 000 elever og to fylkeslag i Norsk Lektorlag blir berørt av sammenslåingsprosessen.

Oktober 2014 vedtok fylkestingene i de to trøndelagsfylkene å utrede mulighet for sammenslåing. 27. april 2016 fattet begge vedtak om å søke stortinget om sammenslåing av fylkene fra og med 2018, og stortinget godkjente søknaden i juni 2016

Berører 3 000 ansatte Nye Trøndelag fylkeskommune blir arbeidsgiver for over 3 000 ansatte i videregående opplæring, og det er to ulike tradisjoner og kulturer som skal samles til én.

– Vi tillitsvalgte har hatt jevnlige drøftingsmøter med prosjektleder, og dette pågår fortsatt. Det er mye tid som går med på å lage felles dokumenter og felles organisering, forteller Roar Johnsen, fylkesleder i Nord-Trøndelag og fellestillitsvalgt for Akademikerne.

Utfordringen fram mot sammenslåingen ligger blant annet i harmonisering av ulike avtaler på lønn, personalpolitikk, godtgjøring og ressurser til tillitsvalgte.

Det er 32 videregående skoler i Trøndelag. Sør Trøndelag har dobbelt så mange som Nord-Trøndelag. Hitra og Frøya er nylig slått sammen.

Godt samarbeid Han forteller om gode prosesser der opptil 40 tillitsvalgte har vært invitert inn fra starten av. De har månedlige drøftingsmøter, og han sier det har vært svært godt samarbeid organisasjonene mellom – Dette samarbeidet var en styrke, og vi fikk i fellesskap gjennomslag for at ansatte gis 5 års oppsigelsesvern fra 01.01.18, og ikke 3 år slik intensjonsplanen hadde foreslått, sier han, og forklarer at dette betyr at ingen kan bli oppsagt som en direkte følge av sammenslåingen.

Nord og Sør: Roar Johnsen og Katrine Alterhaug inviterer til sammenslåing og årsmøte.

By og land De fleste skolene i Nord-Trøndelag ligger i midtregionen, hvorav fem ligger innenfor en radius på 40 km. I Sør-Trøndelag har naturlig nok Trondheim en dominerende posisjon med åtte skoler, men for øvrig er skolestrukturen ganske desentralisert, med relativt mange små skoler. Dette har med bosettingsstruktur og pendlingsavstand å gjøre. Framskrivinger viser elevtallsnedgang i begge fylkene fram mot 2020. I Nord-Trøndelag er nedgangen størst midt i fylket (Levanger/ Verdal/Steinkjer). Etter 2020 blir det en oppgang, og denne vil være større i Trondheim enn ellers i fylkene. Dette vil gi en elevtallsøking fram mot 2030 totalt i Sør-Trøndelag, mens Nord-Trøndelag vil ha lavere elevtall i 2030 enn i 2014. Den relative forskyvningen vil på sikt utløse behov for omfordeling av ressursene til videregående opplæring i et nytt trøndelagsfylke.

Økonomiforskjeller Det er ellers knyttet en viss usikkerhet til hva sammenslåingen vil bety økonomisk siden Nord-Trøndelag fylkeskommune har hatt 36 02/2017

langt bedre økonomi enn naboen i sør. KOSTRA-tall viser at netto utgift per innbygger per elev i videregående opplæring er ca. 27 700 kroner høyere i Nord-Trøndelag enn i Sør-Trøndelag. Årsaken til denne kostnadsforskjellen, er blant annet høyere andel elever på yrkesfag og flere lærere per elev i Nord-Trøndelag.

Fra to til ett fylkeslag 27. april skal fylkeslagene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag ha fellesårsmøte der målsetningen er å slå seg sammen til ett. Siden fylket først formelt er slått sammen 1.1.2018, betyr dette at de må ha et interimstyre inntil man formelt slås sammen, og at fylkeslagene vil bestå fram til 2018.

– Framover blir det viktig å utvikle en felles kultur i det nye fylkeslaget. Det blir et langt større område, og to fylkeslag med ulik medlemsmasse, sier de to fylkeslederne, Roar Johnsen og Katrine Alterhaug, som stiller med hvert sitt fylkeslag på årsmøte i Stjørdal 27. april.

Organisasjonsnytt

Årsmøter ute i fylkene

Akademikerne 20 år

I løpet av våren blir det årsmøter i Norsk Lektorlags fylkeslag. Her er en oversikt over tidspunkt for årsmøter ute i fylkene. Dere vil få informasjon om tid og sted fra deres respektive fylkeslag. På de fleste årsmøtene vil de bli valgt delegater til Landsmøtet 2017 som vil foregå i Oslo 23. og 24. november 2017.

I år fyller Akademikerne 20 år. Organisasjonen representerer 200 000 akademikere over hele landet, og de siste årene har Akademikerne vært den hovedorganisasjonen med den største relative veksten av alle arbeidstakerorganisasjonene.

Buskerud

Østfold

28. mars, Drammen.

26. april, Fredrikstad

Sogn og Fjordane

Finnmark

30. mars, Førde

27. april, Alta

– Våre medlemmer representerer kompetanse som er helt sentral i utviklingen av fremtidens kunnskapssamfunn – og i videreutviklingen av den norske arbeidslivsmodellen, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.

Møre og Romsdal

Telemark

3. april, Ålesund

27. april

Hedmark og Oppland

Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag

5. april, Hoel gård på Ringsaker

Nordland

Minst i 2001

27. april, Stjørdal

Troms

5. april, Bodø

27. april, Quality Hotel Saga, Tromsø

Rogaland

Medlemsforeninger i Akademikerne

Akershus

19. april, Stavanger

2. mai, Thon Hotel Opera, Oslo

Vest-Agder

Hordaland

20. april, Kristiansand

8. mai, Bergen

Oslo 25. april, Thon Hotell Opera i Oslo

Vestfold 11. mai, Tønsberg

Medlemmer og delegater etter fylke Status per 01.01.2017 (2015-tall i parantes)

Fylkeslag Akershus Aust Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør Trøndelag Telemark Troms Vest Agder Vestfold Østfold

Medlemmer 772 (682) 60 (49) 159 (120) 38 (31) 154 (137) 564 (482) 219 (181) 144 (119) 134 (134) 192 (167) 1154 (974) 563 (457) 53 (51) 600 (434) 69 (60) 208 (172) 147 (137) 200 (197) 207 (181) 5637 (4765)

Delegater 9 (8) 1 2 1 2 8 (7) 3 2 2 3 (2) 11 (10) 8 (6) 1 8 (6) 1 3 (2) 2 3 3 73 (64)

Norsk Lektorlag ble tatt opp i Akademikerne i 2001, og er med det den siste foreningen som er tatt opp i hovedorganisasjonen.

I 2001 var Norsk Lektorlag med sine drøye 500 medlemmer den minste organisasjonen i Akademikerne.

(Medlemstall per 1.1.2016)

Tekna (70 092) Den norske legeforening (32 308) Econa (20 970) Juristforbundet (20 475) Samfunnsviterne (11 545) Norsk Psykologforening (8 574) Den norske tannlegeforening (6 696) Naturviterne (6 641) Norsk Lektorlag (5 227) Arkitektenes Fagforbund (4 252) Den norske veterinærforening (3 112) Samfunnsøkonomenes fagforening (2 317) Krigsskoleutdannede offiserers landsforening (1 327)

På mange av årsmøtene velges delegater til høstens Landsmøte i Norsk Lektorlag.

Antall delegater baseres på hvor mange medlemmer de ulike fylkene har.

02/2017 37

Fylkesledere

38 02/2017

Akershus Lektorlag Gisle Vincent Eye Tlf.: 970 26 118 gisleeye@hotmail.no

Nord-Trøndelag Lektorlag Roar Johnsen Tlf.: 970 81 493 roar.johnsen@ntfk.no

Vestfold Lektorlag Henning Wold Tlf.: 971 83 331 henningw@vfk.no

Aust-Agder Lektorlag Mangler per d.d.

Tlf.: 24 15 50 00 sekretariatet@norsklektorlag.no

Oppland Lektorlag Ellen Johanne N. Fodnestøl Tlf.: 917 45 867 ellen.johanne.narum.fodnestol@ oppland.org

Vest-Agder Lektorlag Lise Storebø Tlf.: 994 39 448 storeboe@hotmail.com

Buskerud Lektorlag Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Oslo Lektorlag Arvid Evjen Andersen Tlf.: 971 21 638 arvid0310@osloskolen.no

Finnmark Lektorlag Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Rogaland Lektorlag Kristin Beate Auestad Tlf.: 476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Hedmark Lektorlag Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Hordaland Lektorlag Kine Madtzog Tlf.: 971 14 890 kine.madtzog@lektor.no

Sør-Trøndelag Lektorlag Katrine Alterhaug Tlf.: 482 17 522 katrinealterhaug@gmail.com

Møre og Romsdal Heidi Kjørsvik Tlf.: 470 24 839 heidi.kjorsvik@mrfylke.no

Telemark Lektorlag Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live-landfald.nielsen@t-fk.no

Nordland Lektorlag Åse Jektvik Tlf.: 977 12 803 aasejekt@online.no

Troms Lektorlag Ivar Lohne Tlf.: 416 22 627 ivar.lohne@tromsfylke.no

Østfold Lektorlag Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Norsk Lektorlags sentralstyre 2015-2017 Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

1. Nestleder Knut Hauge Tlf.: 469 52 920 knut.hauge@hedmark.org

2. Nestleder Olav Myklebust Tlf.: 993 77 676 olavsmyk@gmail.com

Foran fra venstre: Tone Mauritzsen, Olav Myklebust, Rita Helgesen, Knut Hauge og Live Landfald Nielsen.

Bak fra venstre: Øystein Hageberg (vara), Knut Arild Knutsen (vara), Kristin Beate Auestad og Odd Løvseth.

(Vemund Venn var ikke til stede da bildet ble tatt.)

Administrasjon Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Sekretær Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 ta@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Spesialrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlag, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Torggata 2 Telefon: 24 15 50 00 • www.norsklektorlag.no • sekretariatet@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

02/2017 39

Returadresse: Lektorbladet, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Mange lurer på om de bør og kan hjelpe barna sine inn på boligmarkedet. For å få lån til bolig må du ha 15 % egenkapital.

I Oslo koster liten 2 millioner; det betyr at Mange lurerenpå omett-roms de bør leilighet og kan fort hjelpe barna sine inn på en kjøper må stille 000 i tillegg til boligmarkedet.

For å med få lånminst til bolig300 må du hakroner 15 % egenkapital. lånet.

Vår jobb er å leilighet gi gode råd, I Oslo koster ensom litenbank ett-roms fort så 2 millioner; det betyr at en kjøper må stille med minst 300 000 kroner i tillegg til lånet. Vår jobb som bank er å gi gode råd, så

hvorfor og hvordan hvorfor og hvordan bør foreldre hjelpe bør foreldre hjelpe barna med boliglån barna med boliglån – eller hvorfor ikke?

– eller hvorfor ikke?

For hva hvis barna ikke klarer å betjene gjelden? Eller hvis foreldrenes økonomi viser seg ikke å være sterk nok til å tåle den belastningen slik støtte innebærer?

For ekstra hva hvis barna ikkeenklarer å betjene gjelden? Eller hvis foreldrenes økonomi viser seg ikke å være sterk nok til å tåle Og er belastningen så mest fornuftig? Å stille som kausjonist uten den hva ekstra en slik støtte innebærer? forbehold er bare en av mange muligheter. Kanskje er det bedre bare for en delÅ av lånetsom ellerkausjonist ta penger ut av Og hvaå garantere er så mest fornuftig? stille uten banken og er betale konsekvenser forbehold bareegenkapitalen. en av mangeSkattemessige muligheter. Kanskje er det og spørsmål knyttetbare til arv også av eller bildet.ta penger ut av bedre å garantere foreren del en av del lånet banken og betale egenkapitalen. Skattemessige konsekvenser Disse og mange fleretilproblemstillinger og spørsmål knyttet arv er også en delog avspørsmål bildet. ønsker vi å hjelpe dere med. Slik at dere kan ta en velbegrunnet avgjørelse –Disse entenogdet blir mye hjelp, litt hjelp eller ingen hjelp. ønsker vi å mange flere problemstillinger og spørsmål hjelpe dere med. Slik at dere kan ta en velbegrunnet avgjørelse Virkeligheten unge erlitt uansett at boligmarkedet i de store – enten det blirfor mye hjelp, hjelp eller ingen hjelp. byene er tøft, og det er ingen bedring i sikte. Kanskje ikke så rart at en av to må ha Virkeligheten forhjelp ungefra erforeldre. uansett at boligmarkedet i de store byene er tøft, og det er ingen bedring i sikte. Kanskje ikke så rart at en av to må ha hjelp fra foreldre.

Les mer om hvorfor, hvordan – eller hvorfor ikke:

beta.danskebank.no/bolighjelp Les mer om hvorfor, hvordan – eller hvorfor ikke:

beta.danskebank.no/bolighjelp