Lektorbladet #6 2017

Returadresse: Avsender: RMR Utposten Norsk Lektorlag, MBE 326, Sjøbergveien 32 Postboks 1 Youngstorget, 2066 Jessheim 0028 Oslo

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | #6-2017, 16. årgang

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis demonstrasjon av System X! tel: 48225780 mail: salg@systemx.no

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis introduksjon av System X!

Hvor trykker det?

Vil du skrive i Lektorbladet!

Har du tips til Lektorbladet?

Er det noe som engasjerer deg?

Vi tar gjerne imot innlegg.

Hva vil du lese mer om?

Hva vil du at vi skal undersøke?

Journalsystemet

En side: Ca. 3 800 tegn med mellomrom To sider: Ca. 8 500 tegn med mellomrom

Rita Helgesen

Gjenvalgt for to nye år

SALG@SYSTEMX.NO 48 22 57 80 www.systemx.no

for helsetjenesten i Norge

Ta kontakt om du har spørsmål: ijr@norsklektorlag.no

      

optimal arbeidsflyt effektivt, stabilt og pålitelig system gjennomsnittlig svartid på support er 25 sekunder brukervennlig gode tilpasningsmuligheter relasjonsskapende og trygg leverandør Inntektsbringende

Lektorbladet 1706 omslag.indd 1-2

Lektoropprøret i Drammen

Arbeidstidsforhandlinger

Etter en dag med konsulenter og «pedagogiske rom» rant det over. Lektor Anne Grønlies glefs på Facebook er nå lest av flere tusen.

KS og lærerorganisasjonene stod så langt fra hverandre at det endte med to års forlengelse av dagens arbeidstidsavtale i skolen.

06/12/2017 09:52

2

leder lb # 6-17

Aktivitetstvangen NÅ ER DET for så vidt lenge siden lærere og lektorer kunne

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

tillate seg å ane fred og ingen fare, men at det var Helse- og omsorgskomiteen som skulle stå for årets juleoverraskelse til skolene, kom brått på.

Politikerne mener og tror og håper dette skal bli skikkelig bra, for som vanlig kommer de med et forslag brolagt med gode intensjoner.

Man vet knappest om man skal le eller gråte. Rett etter festtaler om tillitsreformer i skolen, og stortingsmeldinger om kvalitetsutvikling som må skje nedenfra, og komisk parallelt med oppryddingen i kompetansemål og stofftrengsel i fagene, deiser det altså inn et pålegg om 60 minutters daglig fysisk aktivitet fra 1. til 10. klasse.

Dette mener politikerne skal skje innenfor dagens timetall, og at det heller ikke skal kreve undervisningsressurser.

Det er nærmest et lite julemirakel. Vi har allerede lesing, skriving og regning i alle fag – for ikke å glemme IKT og muntlige ferdigheter. Så har vi selvsagt fagovergripende innovasjon, demokrati og medborgerskap – og nå skal altså elevene helst være kortpustet mens dette pågår.

For den helsegevinsten man oppnår med 60 minutters fysisk aktivitet, kommer ikke ved å synge My Bonnie lies over the ocean ti ganger etter hverandre.

Ifølge Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet, som politikerne henviser til, bør intensiteten være både moderat og hard. Moderat intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører raskere pust enn vanlig, for eksempel hurtig gange.

Det skal med andre ord litt til for å gi ønsket effekt og oppnå helsegevinst.

Dersom satsingen på økt fysisk aktivitet hadde vært lagt inn som en utvidelse av skoledagen, ville dette vært timer

Bare fiksere, ingen proffe?

«Alt for hjemmefiksere til proffe» står det med store bokstaver over inngangen til et av våre varehus, de selger verktøy og musefeller og mye annet. Men det valgspråket er en språklig misère; «for» og «til» hører jo ikke sammen – med mindre en vil si «alt for mor til far fra far» (der mor er proff og far fikser … og snart er det jo jul, og da kommer nissen …).

100169 innside omslag GRTID Lektorbladet 1706.indd 2-3

«Alt for hjemmefiksere og proffe» ville vært logisk språk – hvis det er dét som er meningen, da. Men når vi attpåtil hører at deres varehus har «alt som trenges til den ene hjørnesteinen» når du bygger hus, skjønner vi at kontakten med virkeligheten er mangelfull. Hva er det for slags hus som har bare to hjørnesteiner?

Administrasjon

for lærere i kroppsøving. Nå spres det i stedet tynt utover alle faglærere som får ansvar for å gjøre noe fysisk i faget sitt, selvsagt på fagets premisser, enten det er fem–ti minutter hver time, eller om det samles opp til hele timer eller hele dager.

Fysisk aktivitet er en god ting i seg selv, men det er tvangskoblingen mot andre fag som er kunstig. Det er lett å harselere med løpende diktat og brøk med knebøy, men det er slett ingen spøk at bare halvpartene av norske 15-åringer oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. Det er godt kjent at regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling og god helse blant barn og unge. Det har dessuten positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring.

Men har politikerne virkelig tatt inn over seg at ungdomsskoleelevene nå skal bruke over 20 prosent av undervisningstiden sin på fysisk aktivitet?

Det skal bli interessant å se 1. klassingene i videregående skole om et par år. Kanskje er de 20 prosent sprekere, men hva med det faglige nivået?

Lektorbladet

Generalsekretær

Spesialrådgiver

Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) ok@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor

Redaktør Lektorbladet

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) ns@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent

Kommunikasjonssjef

Sekretær

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 ta@norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tl@norsklektorlag.no

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsidebilde: Hans Kristian Thorbjørnsen Materiellfrist for Lektorbladet 1-2018 er 17. januar Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret mandag 4. desember 2017.

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlags sentralstyre

Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

| 2017–2019

Det er til å forundres over. Korrekt språk vekker tillit, slafsespråk det motsatte. Her har vi altså med slafserne å gjøre. Tror jeg handler hos konkurrenten isteden.

Nyvalgt sentralstyre på landsmøtet 2017. Framme fra venstre: Øystein Hageberg, Tone Mauritzsen, Anne Solbakken, Helle Christin Nyhuus (1. nestleder), Rita Helgesen (leder) og Olav Myklebust (2. nestleder). Bak fra venstre: Anne Kristin Rogstad, Morten Kristensen (begge vara), Roar Johnsen og Odd Løvset.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

06/12/2017 09:50

# 6-17

Innhold

10

Lektoropprøreren En heldags konsulentopplevelse var dét som fikk det til å renne over for sinnalektor Anne Grønlie.

2

Leder

4

Leders tale til Landsmøtet

8

Arbeidstidsavtalen forlenges

9

Kartlegger (ikke) kompetansen

10 Lektoropprøret i Drammen 12 Sinnalektor Anne Grønlie 14 Norske elevers

demokratikunnskap

16 Er lærerne godt forberedt?

29

Gjenvalgt Rita Helgesen fikk fornyet tillit, og ble gjenvalgt som politisk leder i Norsk Lektorlag for to nye år.

17 Holmboeprisen 2018 18 Odd Gaare: Uklart om

dannelsen

22 Landsmøte 2017 i bilder 24 Studentkuppet 25 Nyvalgt styre 26 Politikerne gratulerer 28 Uravstemming – igjen

18

Hvilken dannelse?

Hvilke tanker om dannelse som ligger til grunn for overordnet del og fagfornyelsen er helt i det blå.

29 Nye kontingentsatser 30 Skolert eller spolert?

32 Cand. smile 34 Juridisk talt: Anonyme klager 36 Medieplan 2018 37 Leserinnlegg om lærernormen 38 Fra generalsekretæren 40 Nobelkomiteens lærerkurs

32

41 Quiz 42 Kontaktinformasjon

Hvilken nisse?

Får du besøk av rødnissen eller blå­nissen i år – eller kanskje en sentrumsnisse?

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 3

06/12/2017 09:55

4

aktuelt lb # 6-17

Leders tale til Landsmøtet KJÆRE LANDSMØTEDELEGATER OG VENNER av Norsk Lektorlag.

Velkommen til vårt 15. landsmøte og feiringen av 20-årsjubiléet for gjenstiftingen av Norsk Lektorlag.

Norsk Lektorlag er blitt voksen, og står støtt på to bein; fagpolitikk og tariffpolitikk. De over 6 100 medlemmene over det ganske land er hjertet og hjernen i denne organisasjonen. At vi i år har fått flere medlemmer enn i rekordåret 2014, viser at vi når ut med budskapet vårt. Særlig gledelig er det at så mange lektorstudenter har Norsk Lektorlag som førstevalg, vi håper at de ser seg tjent med å velge oss også når de kommer i jobb.

Våre medlemmer brenner for fagene sine, enten de står i klasserommet, er universitetslektorer eller spiller i OFO. Våre tillitsvalgte på alle nivåer jobber iherdig for best mulig arbeidsvilkår for medlemmene. Dere synliggjør politikken vår, og påvirker viktige beslutninger. Fylkesledere og medlemmer i sentralstyret og fagutvalg fremmer og målbærer viktige saker regionalt og nasjonalt. Som den eneste er jeg frikjøpt for å fremme Lektorlagets politikk, så det aller meste er tuftet på frivillig engasjement. Det er

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 4

viktig i en fag- og interesseorganisasjon, hos oss kombineres det med frikjøp av tillitsvalgte i tråd med avtaleverket og bistand fra et effektivt sekretariat. Lav pampefaktor er et stort fortrinn for oss – våre aktive er tett på utfordringene i klasserommet til daglig. I motsetning til mange av våre konkurrenters tillitsvalgte har dere fersk skoleerfaring – og medlemsnærhet. Det gir troverdighet at vi vet hvor skolen trykker. Vi går grundigere inn på vår organisasjonsmodell senere i landsmøteforhandlingene, men vil i jubileumsåret se nærmere på hva medlemmene våre mener: Hvorfor er de medlemmer, og hvor fornøyde er de med sine tillitsvalgte og sekretariatet?

Høstens medlemsundersøkelse, der nesten hvert tredje medlem deltok, gir oss verdifull informasjon om tilfredshet hos medlemmene våre. De tre viktigste årsakene til at folk velger oss, er lektoridentiteten, utdanningspolitikken vår og at Lektorlaget passer best som fagforening når du er lektor. Sammenlignet med tallene fra 2014 er flere enn før opptatt av medlemsfordeler. Vi har konkurransedyktige forsikrings- og bankavtaler, og et stort flertall av medlemmene

06/12/2017 09:55

lb # 6-17 politisk leder

5

De tre viktigste årsakene til at folk velger oss er lektoridentiteten, utdanningspolitikken vår og at Lektorlaget passer best som fagforening når du er lektor.

som har fått juridisk rådgivning og bistand, er tilfredse med hjelpen de fikk, og synes tjenesten holder høy kvalitet.

Vi klarer samtidig å holde kostnadene nede og er svært konkurransedyktige på hva du betaler for å være medlem.

Hovedbildet er at våre medlemmer også er fornøyde med Norsk Lektorlags arbeid lokalt og regionalt. Av dem med tillitsvalgte på arbeidsplassen er tre av fire svært tilfreds eller tilfreds med måten tillitsvalgte følger opp henvendelser og saker på, og over 70% er fornøyd eller svært fornøyd med tillitsvalgtes synlighet på arbeidsplassen. Dette er et svært godt skussmål, du som er tillitsvalgt, ta med deg denne rosen og anerkjennelsen av det viktige arbeidet du gjør.

dem økt kontroll over midlene. Norsk Lektorlag og Skolenes Landsforbund, med støtte fra Akademikerne og LO, så at det var store prinsipielle problemer med en modell der våre medlemmer skulle søke en konkurrerende fagforening om statlig finansiert etterutdanning. Kunnskapsministeren snudde til slutt – det viser at vi ikke lar oss overkjøre av storesøster. Som samfunnsfaglærer er det oppmuntrende å oppleve organisasjonsdemokrati og medinnflytelse i praksis. Norsk Lektorlag er tett på i høringer, utvalg og referansegrupper. Vi setter vår ære i å være grundige og godt forberedt, og har fått gjennomslag og gehør i viktige saker der vi for noen år siden stod alene på barrikadene.

Norsk Lektorlags sekretariat har nå 11 ansatte. Både blant medlemmer, arbeidsplasstillitsvalgte og fylkesledere er 8 av 10 tilfreds eller svært tilfreds med oppfølgingen når de henvender seg til sekretariatet. De melder om at henvendelser blir besvart på en effektiv og grei måte og at de får råd og bistand av høy kvalitet. Vi får tilsvarende tall på tilfredshet med kursing av tillitsvalgte. Som en av våre unge tillitsvalgte fortalte meg på et kurs nylig: «Blant oss tillitsvalgte går det sport i å kunne svare medlemmene så raskt og godt som mulig, og vet jeg ikke svaret, er det bare å ringe sekretariatet.»

Medlemsundersøkelsen gir oss samtidig viktige tilbakemeldinger på hvor vi kan bli bedre. Halvparten av dem som ikke har en egen arbeidsplasstillitsvalgt, er verken fornøyd eller misfornøyd med hvordan vi tar vare på dem.

Med flere medlemmer og flere arbeidsplasstillitsvalgte vil flere oppleve å bli ivaretatt. Som tillitsvalgt har du rett til å delta på skolens drøftingsmøter, og på kurs får du kunnskap og kan drøfte utfordringer og utveksle erfaringer med andre tillitsvalgte. På kommune- og fylkesnivået er mange fornøyd med både gjennomslag og synlighet, men samtidig er hvert tredje medlem sånn passe fornøyd. Vi kan med andre ord bli bedre til å kommunisere ut, og til å jobbe systematisk med hvordan du som tillitsvalgt kan påvirke lokalt.

Behovet for solid fagkunnskap og dybdekompetanse var utgangspunktet for de som gjenstiftet Norsk Lektorlag for 20 år siden. Lektorenes akademiske bidrag er avgjørende, og utrettelig har vi påpekt og motarbeidet utdanningsfiendtlige holdninger. Lektortittelens status øker, og 85% av medlemmene ønsker å beskytte tittelen. Lektorutdanningenes søkning øker også, og interessen for fag er en viktig drivkraft for dem som velger lektorutdannelse.

Både lokalt og nasjonalt er trepartssamarbeidet avgjørende for gjennomslag. Som leder påvirker jeg i jevnlige møter både stortingspolitikerne og andre nasjonale aktører. Vi deltar stadig i møter med Utdanningsdirektoratet og med embetsverk og politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet.

Norsk Lektorlag deltar som en likeverdig part, og får samme taletid som de andre organisasjonene på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Ett eksempel på gjennomslag er da vi klarte å hindre den såkalte Berlinavtalen. Utdanningsforbundet ønsket en ny etterutdanningsmodell som ville gi

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 5

Kompetansekrav har vært hovedsak i denne landsmøteperioden, og vil bli høyt prioritert også i neste periode. 8 av 10 medlemmer mener norsk skole trenger kompetansekrav for undervisning i alle fag, både i barne- og ungdomsskolen.

Norsk Lektorlag mener høyere lektortetthet gagner både elever og samfunn, det øker undervisningens faglige kvalitet.

75 % av medlemmene våre vil ha krav om minst 90 studiepoeng for undervisning i programfag på VG2 og VG3. I dag er minstekravet 60 poeng, og bare 30% av de som underviser i videregående skole i dag har mastergrad eller hovedfag. Statistisk sentralbyrås pågående kompetansekartlegging i videregående skole vil fortelle oss i hvilken grad minimumskravene til kompetanse blir oppfylt. Nå jobber Norsk Lektorlag med at undersøkelsen også skal gi tilstrekkelig informasjon om dybdekompetansen til dem som underviser. Man kan spørre seg om Kunnskapsdepartementet i sin bestilling til SSB helst ikke

Lav pampefaktor er et stort fortrinn for oss – våre aktive er tett på utfordringene i klasserommet til daglig. I motsetning til mange av våre konkurrenters tillitsvalgte har dere fersk skoleerfaring – og medlemsnærhet.

06/12/2017 09:55

6

politisk leder lb # 6-17

Når KS og skoleledelsen ønsker lengre arbeidsår og økt tilstedeværelse, ser det ut til å bunne i et kontrollbehov.

Jeg spør meg: Mangler de rett og slett tillit til at vi gjør jobben?

vil synliggjøre at lektorandelen i videregående skole fortsatt er for lav. At bare 23 % av medlemmene opplever av lektorkompetansen deres blir verdsatt i stor grad på skolen, tyder på at vi fortsatt har en jobb å gjøre overfor skoleledelse og skoleeiere.

Etter- og videreutdanning er viktig for medlemmene våre.

9 % – færre enn 1 av 10 av våre medlemmer – svarer at de har fått det gjennom den statlige satsingen Kompetanse for kvali­ tet. Myndigheter og skoleeiere ser ut til å løfte mest i bunnen gjennom tilbud til dem som mangler kompetanse. Senest ved Stortingets høring av kunnskapsbudsjettet for 2018 ba Norsk Lektorlag om at satsingen på kompetanseheving og karriereveier for lektorer og lærere bedres. I Norge ligger vi i OECDs bunnsjikt av antall dager brukt til etter- og videreutdanning, og medlemmene våre melder om at situasjonen er forverret.

Bildet bekreftes av TIMSS Advanced: «Etter- og videreutdanning som legger vekt på faglig utvikling, ser ut til å være mangelvare for lærere i videregående skole. Selv lærere med en god basis fra sin grunnutdanning trenger jevnlig faglig påfyll basert på forskning omkring faglig innhold og metoder. Dette gjøres i langt høyere grad i andre land enn det gjøres i Norge.»

Medlemmene ønsker faglig og didaktisk kompetanseutvikling, men møtes ofte med generelle pedagogiske tilbud. Mer enn halvparten av våre medlemmer oppgir at de ønsker nye faglige karriereveier som sensorspesialist og mentorspesialist.

Norsk skole står nå midt oppe i den såkalte Fagfornyelsen.

Den overordnede delen av læreplanen som utdyper formålsparagrafen og verdigrunnlaget er nå klar, og mange av medlemmene våre har bidratt aktivt under prosessen. Arbeidet med å lage nye læreplaner med færre kompetansemål og mer dybdelæring er i gang, og kjerneelementgruppene – der vi også har medlemmer fra Norsk Lektorlag – mottar innspill fra våre fagutvalg. Jeg vil oppfordre dere som er her nå til å bidra til at medlemmer i Norsk Lektorlag blir representert i læreplangruppene som etableres til våren. Alle kan gi innspill underveis, gjerne gjennom fagutvalgene våre. Slik gir vi vårt bidrag til at de nye læreplanene blir så gode som mulig. Ikke minst må vi benytte muligheten til å si tydelig fra om Utdanningsdirektoratets vanstyring av rammevilkårene for eksamen. Det burde være en selvfølge at fagmiljøene får vurdere hvilke hjelpemidler elevene skal bruke!

Lied-utvalget går nå gjennom struktur og innhold i videregående skole. Et viktig arbeid, for opinionen og politikerne

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 6

ser raskt mest mot grunnskolen. Selvsagt er den viktig, men «tidlig innsats» alene er ikke nok for å bedre elevenes faglige nivå og motvirke frafall i videregående skole. Vi må tørre å skille mer mellom yrkesfag og studieforberedende. Over halvparten av våre medlemmer vil stille krav om et minimum karaktergrunnlag for å komme inn på ulike program i videregående opplæring. Tre av fire mener vi trenger nye tilbud i videregående skole for elever som har svake forutsetninger for å klare ett av løpene. NIFUs forskningsrapporter bekrefter dårlig studieforberedthet hos elevene som skal begynne på høyere utdanning. Ekspertutvalget ledet av Ragnhild Lied skal innhente kunnskapsgrunnlag, og anbefale organisatoriske og innholdsmessige grep for å bedre videregående opplæring. Norsk Lektorlags nestleder Olav Myklebust sitter i utvalget. Han er den eneste av utvalgsmedlemmene som står i klasserommet til daglig.

I fjor kom Produktivitetskommisjonens andre rapport: Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskaps­økonomi. Et hovedpunkt er selvsagtheten at «Den viktigste forutsetningen for produktivitet er kunnskapsnivået i befolkningen» og at «Utdanningssystemets viktigste bidrag til vekst er å levere kandidater med gode kunnskaper til arbeidslivet. Da er det en utfordring at vi ikke har høyere andel som tar mastergrad og doktorgrad». Dette gjelder ikke minst i skolen. Vi har for få lektorer både i grunnskolen og i videregående skole. Det har flere årsaker, blant de viktigste er lønn og arbeidsbetingelser.

Høy utdannelse verdsettes fortsatt ikke i norsk skole.

Sentrale avtaler, likelønn og det å løfte de lavest utdannede har dominert lønnspolitikken siden 1970-tallet. Det har våre medlemmer tapt på, lektorene har lavere lønn enn yrkesgrupper med tilsvarende utdanning. Lektorene har dessuten hatt betydelig svakere lønnsutvikling enn andre i kommunal sektor. Norske lærerlønninger ligger under OECD-snittet, mens både Finland og Danmark ligger over.

Norsk Lektorlags lønnspolitikk er tuftet på vår tilslutning til hovedorganisasjonen Akademikerne. De feirer også 20 i år, og det er helt avgjørende for vår forhandlingsrett at vi har over 200 000 akademikermedlemmer i ryggen. Flere av våre tillitsvalgte er fellestillitsvalgte for Akademikerne i kommune eller fylke, og gjør mye godt lokalt tariffsamarbeid.

Vårt felles mål er økt lønn og større kontroll over lønnsmassen gjennom kollektive lokale forhandlinger. Våre medlemmer i statlig sektor, først og fremst ansatte på universiteter og høyskoler, har nå kollektive lokale lønnsforhandlinger.

De fortjener også bedre lønn og uttelling for sin kompetanse.

Ekspertgruppen om lærerrollen har pekt på at norsk skole og lærerprofesjonen lenge ble styrt ovenfra. Norsk skole har med andre ord vært politiker- og byråkratstyrt lenge. I 2015 fastslo Produktivitetskommisjonen at økt byråkratisering ikke gir bedre undervisning, men sannsynligvis reduserer produktiviteten. Ja, det visste vi jo, og vi har sagt det lenge.

06/12/2017 09:55

lb # 6-17 politisk leder

7

Sentrale avtaler, likelønn og det å løfte de lavest utdannede har dominert lønnspolitikken siden 1970-tallet. Det har våre medlemmer tapt på.

Kampen mot tidstyver, økt dokumentasjon og detaljstyring av faglig arbeid fortsetter.

Selv om lektorene elsker å undervise, er arbeidshverdagen ofte tøff. I den ferske rapporten «Stress i skolen» burde vi forvente at undervisernes arbeidspress også omtales, men rapporten handler stort sett om elevene. Det er likevel ingen tvil om at både elever og lærere presses og stresses. Våre medlemmer melder om en stadig mer krevende arbeidshverdag, og betaler prisen for skoleeiernes kutt i timer og ressurser.

Skoleeierne på sin side er mest opptatt av å få budsjettene til å gå opp, dokumentere og nå politikernes mål.

Akkurat nå forhandler vi om arbeidstid i skolen. Norsk Lektorlags viktigste krav er å få skjerme tid til undervisningen – vår kjerneoppgave. Lektorene melder om at stadig mer tid spises opp av møter og oppgaver som ikke handler om undervisning.

Vi trenger ikke flere planleggingsdager og informasjonsmøter, vi må få sikret tid til for- og etterarbeid. Nå må vi bruke kraften i lokale forhandlinger og drøftinger, slik at mer av møtetiden på skolen rettes mot undervisning og faglig utvikling.

I 2014 krevde KS kontortid for oss som jobber i skolen. Dagen før arbeidstidsforhandlingene startet i høst, slapp KS en fersk rapport. Der ønsker et flertall av skoleeiere og skoleledere å utvide arbeidsåret med flere planleggingsdager og utvidet arbeidstid bundet til skolen. Frem til nå har skoleeier og rektor i liten grad foreslått endringer – fordi de så små muligheter for å få gjennom slike endringer i de lokale forhandlingene. De tillitsvalgte har med andre ord brukt sikringen som ligger i arbeidstidsavtalen SFS2213 for å hindre utvidelse av arbeidsåret og økning av arbeidstid på skolen.

Fjorårets seier om overtidsbetaling i Arbeidsretten er et annet eksempel på at motstand nytter. Mange av våre medlemmer i Østfold – også jeg – fikk i etterkant utbetalt overtidsbetaling vi var snytt for som kontaktlærere. Rettssaken gav oss dessuten god innsikt i KS’ og arbeidsgivers virkelighetsforståelse. For eksempel hevdet KS i retten at «Lærerne har kortere arbeidstid enn andre kommunalt ansatte, bare 29 timer i uka».

Når KS og skoleledelsen ønsker lengre arbeidsår og økt tilstede­værelse, ser det ut til å bunne i et kontrollbehov. Jeg spør meg: Mangler de rett og slett tillit til at vi gjør jobben?

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 7

Det partssammensatte utvalget som ble satt ned etter streiken i 2014 skulle se på «ulike måter å organisere arbeidstiden på for å fremme elevenes læring og bedre arbeidssituasjonen for lærerne». Norsk Lektorlag løftet frem Undervisningsoppdraget som en måte å gjøre det på, men fikk ikke lov til å synliggjøre dette alternativet i en rapport preget av selvfølgeligheter. Å skrive under på en rapport som ikke svarer på mandatet, var uaktuelt.

Norsk Lektorlag har mange mødre og fedre, flere av dere er til stede i dag. Jeg vil likevel tillate meg å trekke frem Gro Elisabeth Paulsen som avgjørende for at vi er der vi er i dag.

Som leder har hun lagt stor vekt på en akademisk tilnærming til utdanningspolitikken. Vi skal ikke bare synse, men argumentere saklig og basere oss på forskning. Hun har våget å være som gutten i eventyret om Keiserens nye klær.

Hun har vært en iherdig og tydelig kritiker av kunnskapssynet som har dominert norsk utdanningspolitikk gjennom årtier. Dessverre lever det samme selsomme kunnskapssynet videre i pedagogikkmiljøene, blant en del undervisere, og endatil i deler av direktorat og departement. Gled dere til å lese mer om dette i Paulsens bok, som er vår jubileumsgave til landsmøtedelegatene. Så får dere selv vurdere om norske elever i dag er skolert eller spolert.

Jeg ønsker alle et godt landsmøte!

06/12/2017 09:55

8

aktuelt lb # 6-17

Ingen endring i arbeidstidsavtalen Mandag 4. desember ble det klart arbeidstidsavtalen i skolen lever videre i to nye år.

ETTER EN LANGVARIG forhandlings-

prosess ble det klart at lærernes organisasjoner og KS stod for langt fra hverandre i sine krav til endringer i dagens avtale. Det ble derfor enighet om å forlenge arbeidstidsavtalen for ansatte i skolen for to nye år.

Ønsket endringer – Norsk Lektorlag foreslo konstruktive endringer i tråd med den arbeidstidspolitikken våre medlemmer ønsker. Det var imidlertid ikke mulig å komme til

enighet om dette, sa forhandlingsansvarlig for KS-området, Tonje Leborg, etter at avtalen var signert.

Hun deltok i den partssammensatte arbeidsgruppen på vegne av Norsk Lektorlag og de øvrige foreningene i Akademikerne, og skulle gjerne sett større endringer i avtalen.

Status quo – Når vi ikke fikk gjennomslag for å få skjermet ytterligere tid til individuelt for- og etterarbeid, ble det naturlig å

gå for status quo. Dette gir oss tid til å videreutvikle vår arbeidstidsmodell, sa Otto Kristiansen, som har det øverste forhandlingsansvaret for Norsk Lektorlag. Han mener at dette resultatet tross alt er til å leve med, særlig med tanke på at KS ved forhandlingsstart offentliggjorde en undersøkelse der det kom frem at skoleledere ønsker mer bundet arbeidstid på skolen.

– Sett i lys av dette er en forlengelse av dagens avtale absolutt å foretrekke, poengterer Kristiansen.

Forhandlingsledere etter signering av SFS 2213. Bak fra venstre: Torhild S. Johannessen, Delta, Otto Kristiansen, Norsk Lektorlag og Stig Johannessen, Skolelederforbundet.

Foran fra venstre: Steffen Handal, Utdanningsforbundet, Tor Arne Gangsø, KS og Anne Finborud, Skolenes landsforbund.

Lærernorm innført KRF FIKK I budsjettforhandlingene gjennomslag hos de bor-

gerlige partiene for å innføre en ny grense for hvor mange elever det kan være i klassene i barneskolen. Denne skal sikre maksimalt 16 elever per lærer i 1.–4. trinn og 21 elever per lærer i 5.–10. trinn i gjennomsnitt per skole. Lærernormen innføres delvis fra neste år, og for fullt i 2019.

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 8

– Jeg er bekymret for at vi nå får flere ufaglærte inn i grunnskolen, sier Rita Helgesen. Hun frykter dermed at midlene til etter- og videreutdanning i enda mindre grad tilfaller de som allerede oppfyller alle kompetansekravene, nemlig lektorene.

– Det er viktig at dette føles tett opp med forskning, slik at det måles om lærernormen gir positive effekter, sier hun.

06/12/2017 09:55

lb # 6-17 aktuelt

9

Vi over 60 Over 27 000 underviser i videregående skoler i Norge. Norsk Lektorlag har lenge etterlyst en kartlegging av kompetansen hos disse. Undersøkelsene er godt i gang, men det spørres ikke etter kompetanse ut over 60 studiepoeng

UNDERVISNINGSPERSONALET I VIDEREGÅENDE SKOLE

I SOMMER PUBLISERTE Statistisk sen-

tralbyrå (SSB) rapporten Lærernes kompetanse i videregående skoler.

Dette var en forstudie med statistikk over det formelle utdanningsnivået til de 27 248 som er ansatt som undervisningspersonale i offentlige og private videregående skoler i Norge.

Reagerer på spørsmålene Flere av Norsk Lektorlags medlemmer som fikk spørreundersøkelsen har reagert på spørsmålene og svaralternativene.

– Hva jobber du som i videregående skole? er et av spørsmålene. I svaralternativene er verken lektor eller adjunkt alternativer – bare lærer. Dette sender et uheldig signal om at det ikke er forskjell på en lærer, adjunkt eller lektor, sier Rita Helgesen.

Det Lektorlagslederen reagerer mer på er likevel spørsmålet «Hva er ditt høy­ est fullførte utdanningsnivå?» hvor det høyest mulige svaralternativet er «Uni­ versitet og høgskole – lengre enn 4 år».

– Her mister man veldig mye informasjon. Her skilles det ikke mellom ansatte med mastergrad og hovedfag, og man kan ikke se hvor mange som har ytterligere fordypning i faget. Ingenting av dette blir registrert i denne spørreundersøkelsen – som om det ikke er forskjell på en som har tatt et årsstudium i tysk og en som har grunnfag, mellomfag og hovedfag i det samme – for ikke å snakke om dem som har doktorgrad på toppen av dette, sier hun.

Tok kontakt Norsk Lektorlag tok umiddelbart kontakt med Kunnskapsdepartementet da de ble kjent med spørsmålene, men har

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 9

Uten høyere utdanning Kortere høyere utdanning uten pedagogikk

Lengre høyere utdanning med pedagogikk

Lektorer i videregående skole Lengre høyere utdanning uten pedagogikk

Kortere høyere utdanning med pedagogikk

Norsk Lektorlag ønsker en grundig kartlegging av kompetansen til de som underviser i videregående skole.

fått til svar at dette skal løses gjennom å koble alle respondentene til Nasjonal utdanningsbase på individnivå.

– Dette er ikke godt nok. Dette gir bare et overflatisk bilde av personalets kompetanse, når det ikke blir brutt ned på enkeltfag. Et av våre hovedpoeng med kompetansekartleggingen var nettopp å få nasjonale tall på koblingen mellom den enkelte lærer eller lektors studiepoeng i undervisningsfagene og de fagene de er satt til å undervise i, sier Helgesen.

Dette er særlig viktig siden det ikke stilles kompetansekrav for undervisning i videregående skole for dem som var utdannet før 1.1 2014.

Skusler bort Helgesen spilte i forkant av undersøkelsen inn et ønske til Kunnskapsde-

partementet om at man i tillegg til å kartlegge kompetanse skulle skaffe en oversikt over hver enkelt lærers og lektors behov for etter- og videreutdanning.

– Dette ble gjort i en tilsvarende undersøkelse i 2007, og det ville vært verdifullt å gjøre opp status og se utviklingstrekk ti år etter. Dette ønsket ikke departementet å ta med.

– Jeg syns det er synd at kunnskapsministeren skusler bort denne muligheten til å få kartlagt behovene for etter- og videreutdanning til dem med høyest kompetanse i videregående skole. Jeg sitter dessverre igjen med et inntrykk av at de bare er opptatt av å kartlegge minimumskompetanse til dem som underviser, avslutter hun.

06/12/2017 09:55

10

aktuelt lb # 6-17

Hvis jeg skal starte en revolusjon, er kanskje fredag en god dag?

Anne Grønlie | Facebook, fredag 3. november, klokken 17.14 Jeg har i lang tid sett en sykelig utvikling i skoleNorge, men som selvsagt er en del av en internasjonal trend. Jeg ønsker ikke å såre eller krenke enkeltmennesker her, men jeg mener det er helt nødvendig å ta et oppgjør med en utvikling som går feil vei: Nå er jeg skikkelig lei!

I år er det 25 år siden jeg tok PPU, og dermed startet karrieren som lektor i videregående skole. I alle disse årene er det lite som har begeistret meg mer enn når elever sier de ønsker å jobbe i skolen. Av og til er det elever som har karakterer som gjør at de kan komme inn på hva som helst, men som synes det å jobbe med fag og ungdom virker så forlokkende at de gjør det på tross av begrenset status og beskjeden lønn. Jeg har blitt lykkelig når elever sier «Åhh, du er heldig som bare underviser i morsomme fag», og jeg har følt stolthet over å ha en samfunnsnyttig og viktig jobb. Jeg er så heldig at jeg til og med har fått tidligere elever som kolleger og venner! Nå anbefaler jeg ingen å gå lærerveien mer!

Jeg er lei av å være viktigste sak i valgkamper der alle politikere sier at skolen og lærere er det viktigste i samfunnet. Jeg er

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 10

lei av at høyresiden tror det bare handler om økt kompetanse, mens venstresiden er opptatt av heldagsskole og frukt og grønt. Jeg er lei av at de vedtar gratisskole, dybdelæring og skolereformer helt uten å fatte konsekvensene av hva de gjør! Mer og mer dyttes inn i skolen, samtidig med at det blir flere timer og mange flere elever i hver klasse. Skjønner de noe av hvordan det er å ha 150 elever i 6 klasser i 5 forskjellige fag? IKT er fint og flott, men gjør samtidig det å være lærer til en 24/7 jobb. Politikere sier at læreres arbeidsvilkår forhandles mellom partene. Det kaller jeg å abdisere!

Jeg er enda mer lei av byråkrater som skal tolke og prosessere alle de ville ideene til politikerne. Som lager eksamensordninger som gjør det nesten umulig ikke å jukse, og som blir stadig vanskeligere å vurdere. Som lager virkelighetsnære eksamensoppgaver sånn at elever skal lage GHB, eller tenke at de er statsminister når de plutselig får beskjed om at de skal skrive et notat. Jeg er fullstendig oppgitt over hvordan de som miljøfyrtårn lager retningslinjer for muntlig eksamen som gjør at mens jeg før fikk plass til 8 oppgaver på ett A4-ark, har jeg nå 8 sider

per oppgave. De er stappfulle av instrukser, læreplanmål og vurderingskriterier med riktig heading og fonter, men elever forstår ikke lenger hva selve oppgaven er. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte over alt det gamle de setter i gang, lett forkledd i nye ord.

Jeg orker ikke mer av elendig pedagogisk forskning. Det kan virke som en evig Hawthorneeffekt der alt det forskes på av endringer blir bra. Metastudier fra den andre siden av jorda skal bestemme hvordan jeg skal undervise, eller enda verre; funn fra en kvalitativ Mastergrad skal gi prinsipielle retningslinjer. Alle vet at man må endre opplegg fra klasse til klasse og gruppe til gruppe. Snakker man med elever, er de veldig klare over hva de liker og ikke liker. Etter 25 års praksis har jeg hatt nesten 5000 elever. Rimelig gode data for å kunne si noe om hva som funker eller ikke funker.

For meg! Det er ikke sikkert det fungerer like bra for andre. Jeg har derfor liten tro på overdreven bruk av deling for enhver pris.

Noe av det aller verste er likevel konsulentene. Disse unge, dynamiske, overbetalte folkene som bruker alle de svulstige ordene fra politikere og byråkrater, og som rause, dynamiske, foroverlente og fremtidsrettede belærer oss iført keiserens nye klær.

Stadig oftere må jeg bruke tid som jeg kunne brukt med elever her eller der (på nett). Tid jeg kunne brukt på å rette, unnskyld mente vurdere (selvsagt læringsstøttende), eller rett og slett forberede timer. Kanskje kunne jeg heller tilegnet meg mer og ny kunnskap for å bli en bedre lærer?

Det som gjør meg skikkelig lei meg, er imidlertid systemet som spytter ut New Public Management-ledere. Et system der kloke mennesker blir ledere og læres opp til hvor viktig det er å fornye, utvikle og endre hele tiden. De belønnes ut ifra hvordan og hvor ofte dette skjer, ikke i hvilken grad ansatte er fornøyde, motiverte eller dyktige i jobben sin. Vi har et system der politikere, byråkrater, forskere og konsulenter har utviklet felles forestillinger om at de trenger å styre lærere for at de skal gjøre en anstendig jobb. Sånn ble planleggingsdager til plandager. Før var det tre dager til plan-

06/12/2017 09:55

lb # 6-17 aktuelt

legging, nå er det en uke med lederstyrte aktiviteter. Før var det fagmøter av og til når vi trengte det. Nå er det en rekke utviklingsaktiviteter hele tiden. Der holder vi på, time etter time, hvor vi klistrer gule lapper, klekker ut visjoner, diskuterer hva som er det beste med endringer, klapper over selvfølgeligheter. Kritisk tenkning blir sett på som ødeleggende. Tillater man seg å nevne at dette har vi holdt på med tre ganger før, og det var en grunn til at vi sluttet, kommer spørsmålet: Ønsker du deg tilbake til 1980-tallets skole.

Men, nei. Jeg gjør ikke det. Jeg liker at elever ikke er redde for å ta opp problemer med meg. Jeg synes datamaskiner byr på mange muligheter i de fagene jeg har. Men, jeg mener at vi er i ferd med å vikle oss inn i et Webersk jernbur der strukturene gjør oss ufrie. Det er veldig påfallende at en som har undervist om hvor godt systemet er i Norge i snart 25 år, opplever det som ødeleggende og ufritt. Plutselig kjente jeg at ordene fra gammelt marxistisk tankegods er det som beskriver ideologien i norsk skole. Jeg opplever at læreren tilfører en merverdi i holdningsarbeid, oppmuntring, trøst og motivasjon som ikke måles. Mens vi før bygde katedraler/hele mennesker, står vi

nå og pirker i et steinbrudd. Før følte jeg begeistring over å jobbe, drevet av sterk, indre motivasjon. Nå føler jeg meg tynget av styring og kontroll. Det som virker spesielt nedslående, er all tiden disse meningsløse nyordene og aktivitetene tar. Egentlig burde vi sluttet å forberede oss og kuttet ut vurdering. Men man gjør jo ikke det når det sitter 30 x5 blide ungdommer fulle av forventning der?

Kjære politikere: Dette begynte – og forhåpentligvis slutter hos dere. Vedta makstall i klasser. Vedta et maksimum antall elever en lærer kan ha. Reduser tiden ledere kan diktere undervisningspersonell.

Vedta læreplaner i fagene som er konkrete og forståelige, sånn at elever skjønner hva de skal lære, og at ikke jurister må bruke årevis på å finne ut hvilke rettigheter de gir elever. Innfør korte eksamener uten hjelpemidler i alle fag, sånn at vi slipper mye annen ekstra-kontroll. Reduser gratis­prinsippet til å gjelde gratis læremidler, sånn at man igjen kan reise på ekskursjoner med elevene uten å måtte foreta «gavedonasjoner» (de som har dårlig råd, får jo faktisk støtte via Lånekassen).

Vi skylder fremtiden å snu utviklingen nå.

11

KOMMENTARER TIL INNLEGGET Nå har kronikken din fått bibelsk status blant de ansatte her på Røros. Lærer­ rommet er neddynget i kopier.

Står så absolutt skulder til skulder med deg på barrikadene for dette – tror du har truffet innertier med det du skriver og at du satte ord på det en stor masse går og føler på.

Jeg tror vi bør tørre å si fra offentlig, eneste sjanse vi har til å påvirke og ytre våre meninger. At fredagsgufset ditt treffer så mange, er et symptom på at vi er mange som tenker likt. Jeg ønsker ikke å jobbe i en skole preget av NPM som gjør at læring fort blir til tæring. Ta autonomien tilbake, bruk stemmen!

Så hjertens enig! Undervisning og planlegging blir redusert til en «bi-ting». Tragisk!

Dette er til å få forstand av. Jeg er begeistret av din modige og velskrevne kritikk. Den har truffet en nerve. Nå må politikerne spisse sine ører og hjerner, og vise at de kan lære fra virkeligheten.

Regner med det var gårsdagen som fikk begeret til å renne over? Det tok virkelig kaka for min del og!

Kære Anne, du er en del af en international trend. Vi har i al fald samme problemer her i Danmark, både i folkeskolen, gymnasiet og nu i stigende grad i universitetsverdenen.

HELT ENIG! Ikke minst i dette behovet for å drive «utviklingsarbeid» med lederstyrte aktiviteter. Vi skal liksom hele tiden gjøre ting på helt nye måter, fordi de gamle måtene er verdiløse fordi de er gamle, helt til noen har satt et nytt dustenavn på dem, så de blir trendy. Når en seminarist tar setningen «det er det jeg kaller….», da kommer det ALLTID noe bullshit.

Og det å «snu bunken» er liksom så fryktelig negativt, når det i virkeligheten dreier seg om erfaringsbasert, kompetent yrkesutøvelse.

Tillat følgende analogi: Tenk deg en hjernekirurg som får følgende slengt etter seg: «Han gjør jo bare det samme hvert år. Det er aldri noe nytt. Det er klart pasientene blir for så vidt friske, men han gjør bare det samme hele tiden.»

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 11

06/12/2017 09:55

12

aktuelt lb # 6-17

Lektoropprøret i Buskerud Oppsamlet frustrasjon gjennom flere år førte til at Anne Grønlie, lektor ved Drammen videregående skole, skrev et innlegg som nå er delt av tusenvis av lærerkollegaer og startet lektoropprøret.

DET SOM UTLØSTE det hele var da alle

Traff en nerve

lærerne ved skolen måtte sette av en dag til å høre en arkitekt, en sivilarkitekt og en økonom snakke om pedagogiske rom; hvordan bruke skolebygningen kreativt når elevmassen sprenger romkapasiteten. Og ja, det var gruppearbeid.

– Det er alltid gode intensjonene med slike dager, men å skulle gjøre gruppearbeid på hvordan vi kan knytte Ludvigsens dybdelæring sammen med kreativ bruk av skolebygning ble for tøvete. Som om det er en pedagogisk gevinst i seg selv å sitte i et annet areal, sier hun.

Og når denne dagen kom i stedet for en ønsket fagpedagogisk dag på Blindern, da kulminerte frustrasjonen i et flammende innlegg på Facebook samme dag ,som skulle sette fyr på hele SkoleNorge.

– Jeg hamret ned et innlegg på 15 minutter, og publiserte på Facebooksidene Status Lærer og Arbeidstids­ forhandlingene, og så dro jeg på hytta, forteller hun.

Allerede på Flå hadde mobilen gått varm, innlegget var allerede kommen-

tert og delt av flere hundre begeistrede lærerkollegaer. Dagen etter ringte redaktøren i Agenda Magasin og ba om å få publisere innlegget, og deretter fulgte intervju i Dagsavisen, Utdanningsnytt og Lektorbladet.

Fredagsgufset, som hun selv har kalt det, har blitt tatt opp på Stortinget, og hun har vært på besøk hos politikere i Utdannings- og forskningskomiteen.

Det er helt åpenbart at hun traff en nerve med innlegget «Jeg er lei», som nå er delt, likt og kommentert så mange ganger at hun ikke har oversikt lengre.

Lektor Anne Grønlie utenfor arbeidsplassen sin, Drammen videregående skole.

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 12

06/12/2017 09:55

lb # 6-17 aktuelt

Fryktkultur – Det er selvsagt veldig positivt at innlegget har blitt så godt mottatt, men dét som har gjort mest inntrykk på meg, er alle personlige henvendelsene jeg har fått fra hele landet som forteller om en fryktkultur blant lærere som er større enn jeg ante, forteller hun.

Få dager etter at hun hadde publisert saken sin i sosiale medier, la hun ut denne meldingen på Facebook: «Jeg har fått nesten 100 personlige meldinger på Mail, SMS og Messenger. Det er lærere som ikke tør å ytre seg offentlig. De fryk­ ter for jobb og karrière. De fleste er folk jeg ikke aner hvem er, men som trenger noen å snakke med. Folkens: dette er alvorlig!»

– Det er skremmende å tenke på at dette er de samme personene som skal lære barn og unge viktigheten av å ytre seg fritt i et demokratisk samfunn, sier hun.

Flere opprørere i Drammen Opprøret til Grønlie har senere blitt fulgt opp av kollegaer. Victoria Torvik, som også er lektor ved Drammen videregående skole, skrev innlegg i Dagsavisen: Hvor ble det av tilliten? Jeg er ikke

bare lei. Jeg er sint. Fordi jeg mener å vite selv hvordan lærerjobben min skal gjøres. Denne har også skapt begeistring blant frustrerte lærere.

Det er åpenbart ingen fryktkultur ved Drammen videregående skole?

– Dette handler ikke om vår skole, men om dét jeg mener er en sykelig utvikling i Skole-Norge og en skoleutvikling som går feil vei. Jeg har alltid sagt fra om det jeg mener er kritikkverdige forhold. Og all honnør til ledelsen ved Drammen videregående skole, for jeg har aldri blitt møtt med negative reaksjoner eller noen form for sanksjoner, selv om jeg har uttalt meg kritisk, understreker hun, og sier at hun alltid legger vekt på å være saklig, og at kritikken ikke skal bli personlig.

Snikende utvikling Hun mener utviklingen som driver norsk skole i feil retning har kommet snikende, men at det har gått raskere de siste årene. Hennes teori at dette skyldes lederskoleringene der alle utdannes i samme tankegang.

– Tidligere var rektor den fremste av sine kollegaer, men nå er denne

13

stillingen blitt redusert til byråkratiets forlengede arm. Ledelsen må kutte de tette båndene oppover, og gi ansatte den friheten de trenger for å gjøre en god jobb, sier hun.

Er ikke Messi Anne Grønlie har alltid ergret seg over det negative uttrykket «privatpraktiserende lærere», og slår et slag for den autonome læreren – Jeg er så lei av å få servert den samme historien igjen og igjen om at Messi ikke kan vinne en fotballkamp alene. For det første: Vi spiller ikke fotball, og i hver eneste time er jeg alene sammen med 30 elever. Teamet mitt er elevene. De er ikke motspillere som jeg skal slå, avslutter hun.

For det viktigste for Anne Grønlie er elevene. Hun vil ha tid til å være lærer for dem, og da må det skje en kraftig reduksjon av tiltak ovenfra, styrte meningsløse møter må bort, og lærere og lektorer må få tilbake tilliten de trenger.

Kompetansekrav består

Aktivitetstime pålagt

DA KRF FIKK gjennom sitt krav om lærernorm, måtte de gi

HELSE- OG OMSORGSKOMITEEN har vedtatt en times daglig

seg på reverseringen av kompetansekravene for undervisning. Dermed er det flertall på Stortinget for å gi de nye kompetansekravene for lærere tilbakevirkende kraft.

Før dette ble kjent, hadde Utdannings- og forskningskomiteen kalt inn til høring om kompetansekravene 15. desember. Arbeiderpartiet har sagt at de ikke å flagge sitt syn på kompetansekrav og tilbakevirkende kraft før etter denne høringen – Vi skal gå på denne høringen, og vil legge vekt på det vi har sagt tidligere. Vi trenger kompetansekrav for å undervise i alle fag, sier Rita Helgesen.

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 13

fysisk aktivitet for elever i barne- og ungdomsskolen. Elever på 1.– 10. trinn skal dermed sikres minst en time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall. Konsekvensen av dette er at den fysiske aktiviteten må implementeres i eksisterende fag som norsk, matematikk og samfunnsfag.

Norsk Lektorlag er ikke mot mer fysisk aktivitet i skolen, men mener det må følge ressurser med et vedtak fremfor å gripe inn i det faglige ansvaret til lektorer og lærere.

– Dette er nok et vedtak for å detaljstyre hva som skal skje i skolen, uttalte 1. nestleder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus, til Aftenposten.

06/12/2017 09:55

14

aktuelt lb # 6-17

Norske 14-åringer med gode demokratikunnskaper Norske 9.-klassinger kunne mer om demokrati i 2016 enn i 2009. Samtidig skårer norske elever svakere enn elever i andre nordiske land. Det viser den første rapporten fra The International Civic and Citizenship Education Study (ICCS), som kom 7. november.

TEKST | Wenche Bakkebråten Rasen

R A P P O RT E N « U N G E M E D B O R G E R E

– demokratiforståelse, kunnskap og engasjement blant 9.-klassinger i Norge» presenterer hovedresultatene fra ICCS-studien som ble gjennomført i 2016. Den har bestått av både en kunnskapstestdel og en holdningsdel, hvor elever, samfunnsfaglærere og skoleledere (ved de samme skolene) har besvart spørreskjemaer om henholdsvis engasjement for samfunnsspørsmål og politikk, hvor forberedt lærerne er på å undervise om emnene, og om hvordan skolene tilrettelegger for demokratiopplæring.

Over snittet internasjonalt Gjennomsnittsskåre for norske elever var 564 poeng i 2016. Det internasjonale snittet i 2016 var på 517 poeng. Selv om norske elever gjør det bra, blir de slått av sine nordiske medelever. De ligger 13 til 22 poeng lavere enn finske, svenske og danske elever. Poengforskjellene mot de andre nordiske landene er statistisk signifikante.

Testen prøver å måle elevenes fakta­ kunnskap om demokratiske prinsipper

og styresett, og om medborgerskap.

I tillegg ser den på hva de forstår av prinsippene, og hvordan de kan bruke den kunnskapen de har. Forskerne har delt elevenes kunnskapsskårer inn i fire nivåer. Mer enn halvparten av norske elever er på nivå A, mens 4,5 % skårer på nivå D eller lavere. Elever som skårer under nivå D, har svært mangelfulle kunnskaper om demokrati, mens elever på nivå D har et basisnivå, og evner kun å gjenkjenne konkret, eksplisitt innhold og eksempler som representerer grunnleggende funksjoner i demokratiet.

Jentene har økt forspranget Selv om norske gutter har økt sin kunnskap siden 2009, har jentenes økt mer. Flere jenter enn gutter deltar i demokrati- og medborgerskapsrelaterte aktiviteter, og jentene har dessuten mer positive holdninger til politikk, demokrati og medborgerskap. ICCS 2016 viser at kunnskapsgapet har økt mellom gutter og jenter. Guttene har en gjennomsnittsskåre på kunnskapstesten på 547, jentenes gjennomsnittsskåre er på 581 poeng.

Regjeringen satte i august ned et offentlig utvalg for å få mer kunnskap om hvorfor gutter i snitt gjør det dårligere på skolen enn jentene. Det såkalte Stoltenbergutvalget, ledet av Camilla Stoltenberg, skal samle kunnskap om hvorfor kjønnsforskjeller i skolen oppstår, og komme med forslag til hva som kan gjøres for å motvirke dem, i en NoU som skal leveres innen februar 2019. Det blir spennende å følge med på om utvalget også ser nærmere på kjønnsforskjellene i ICCS, og på hva en kan gjøre for å løfte de sårbare guttene som presterer på de laveste nivåene.

Lykkes vi bedre med sosial utjevning enn før?

Elever med foreldre uten høyere utdanning har et snitt på 547 poeng, mens elever som har høyt utdannede foreldre, har 582 poeng, men dette kunnskapsgapet har blitt noe mindre siden 2009. Gapet mellom elever med foreldre med eller uten høyere utdanning, har gått ned fra 47 poeng i 2009 til 35 poeng i 2016. Foreldrenes utdanningsbakgrunn betyr altså mindre nå enn for

Fakta om ICCS 2016 • ICCS 2016 (International Civic and Citizenship Education Study) har undersøkt 14-åringers kunnskap om og engasjement i demokratiske og samfunnspolitiske spørsmål.

• Målet er å finne ut hvordan denne aldersgruppen kjenner til, utøver og forberedes til rollen som demokratiske medborgere i dagens og fremtidens samfunn.

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 14

• I alt deltok 24 land i ICCS 2016.

• 6271 norske elever i 9. klasse har deltatt i studien, og svart på 88 oppgaver i en kunnskapstest og en spørreundersøkelse om holdninger og deltakelse.

• Lærere og skoleledere har svart på spørsmål om demokrati­ opplæringen i skolen.

06/12/2017 09:55

lb # 6-17 aktuelt

sju år siden. Denne positive utviklingen er sterkere i Norge enn i andre nordiske land, og forskerne betegner reduksjonen i poengforskjell som betydelig.

Mindre gap mellom minoritetsspråklige og norskspråklige elever Minoritetsspråklige elever i Norge gjør det noe dårligere enn de som hovedsakelig snakker norsk hjemme, med en snittskåre på 519 poeng, mot 570.

Forskerne skriver at Norge hadde det største «minoritetsgapet» i Norden i ICCS 2009, men minst i ICCS 2016. De minoritetsspråklige har tatt igjen noe av forspranget de norskspråklige hadde i 2009. Det er spesielt interessant at de relativt «gode» tallene skyldes at minoritetsspråklige elever i Norge nå skårer på linje med minoritetsspråklige i andre land, mens de med norsk

Nivå B

Nivå A

15

Nivå C Nivå D eller lavere

Norge Danmark Sverige Finland Nordisk gjennomsnitt Internasjonalt gjennomsnitt 0%

20 %

40 %

60 %

80 % 100 %

Figuren viser fordelingen av elevene i de nordiske landene på de ulike kunnskapsnivåene. Mulige forklaringer fra forskerhold på forskjellene vil tidligst komme i rapporter våren 2018. Kilde: ICCS 2016

som morsmål skårer under majoritetsspråklige i andre nordiske land. Hele 10,4 prosent av de minoritetsspråklige elevene i Norge befinner seg på det laveste nivået (nivå D eller lavere). Selv

om dette er en forbedring fra 25,9 prosent i 2009, bør en også få med seg at andelen lavtpresterende blant de majoritetsspråklige elevene er 3,7 prosent.

Jubelen lar altså vente på seg.

Flere jenter enn gutter deltar i demokrati- og medborgerskapsrelaterte aktiviteter, men akkurat her er fordelingen jevn. (Foto: Wikimedia Commons)

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 15

06/12/2017 09:55

16

aktuelt lb # 6-17

Hvor godt forberedt er lærerne?

Den jevne samfunnsfaglærer i ungdomsskolen føler seg godt forberedt for å undervise i demokrati og medborgerskap, selv om selvsikkerheten varierer noe, avhengig av temaet.

UNDERSØKELSEN VISER AT 95 prosent

føler seg svært godt eller ganske godt forberedt til å undervise om kritisk og uavhengig tenkning, men antallet er redusert til 80 prosent når det gjelder undervisning om globalisering og inter­ nasjonale organisasjoner, og til 70 % når det gjelder undervisning om EU.

Stemmer ikke overens Det er et stort paradoks at vurderingen av hvor godt forberedt læreren mener hun er, overhodet ikke stemmer overens med opplæringen samfunnsfaglæreren har fått som del av lærerutdanningen sin, eller gjennom kursing. Samtlige emner eller ferdigheter forskerne har spurt om, viser en svært lav reell forberedthet. Samtidig er det ingen systematikk i hvilke emner lærerne oppgir at de føler seg godt forberedt til å undervise i, og de emnene de oppgir at de har hatt kurs i.

Opplevelsen av å være godt forberedt kommer altså ikke av at de har fått opplæring i emnene de underviser i, verken under grunnutdanningen eller som del av kursing etter at de startet å undervise i skolen. Dette bør det nøstes mer i, og forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus er på saken.

Det vil bli publisert flere rapporter i tida framover, både i Tidsskrift for ungdoms­ forskning, og i Nordic journal of com­ parative and international education (NJCIE). Blant annet vil spørreskjema­ dataene fra samfunnsfaglærerne utdy­ pes med kvalitative intervjudata hvor en går nærmere inn på hvordan sam­ funnsfaglærerne bruker læreplanen, hva undervisningstiden brukes på, og på lærernes holdninger til temaene.

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 16

Kritisk og uavhengig tenkning Valg og stemmegivning Like rettigheter for menn og kvinner Utvandring og innvandring Menneskerettigheter

Svært godt eller ganske godt forberedt

Innbyggernes rettigheter og plikter

Ikke spesielt godt forberedt Overhodet ikke forberedt

Grunnloven og politiske systemer Ansvarlig bruk av internett (f.eks. personvern, kildekritikk, sosiale medier) Konfliktløsning Miljø og bærekraftig utvikling Globalisering og internasjonale organisasjoner EU 0%

20 %

40 %

60 %

80 % 100 %

Spørsmål til lærerne: Hvor godt forberedt føler du deg til å undervise i følgende emner og ferdigheter? Prosent. Kilde ICCS 2010

Ja, kompetanseheving på skolen

Ja, under utdannelsen før jeg begynte å jobbe

Ja, både under utdanningen og kompetanseheving på skolen Nei

Kritisk og uavhengig tenkning Valg og stemmegivning Like rettigheter for menn og kvinner Utvandring og innvandring Menneskerettigheter Innbyggernes rettigheter og plikter Grunnloven og politiske systemer Ansvarlig bruk av internett (f.eks. personvern, kildekritikk, sosiale medier) Konfliktløsning Miljø og bærekraftig utvikling Globalisering og internasjonale organisasjoner EU 0%

20 %

40 %

60 %

80 % 100 %

Spørsmål til lærerne: Har du deltatt på kurs for lærere om noen av følgende emner eller ferdigheter? Prosent. Kilde ICCS 2016

06/12/2017 09:55

lb # 6-17 aktuelt

17

Holmboeprisen 2018:

Har du en kollega å nominere?

Holmboeprisen gis til en lærer eller en gruppe lærere i grunnskole eller videregående skole som har utmerket seg i sitt arbeid med matematikkfaget. Prisen er på 100 000 kr.

– HOLMBOEPRISEN DELES HVERT år ut til

en spesielt flink eller engasjert matematikklærer, eller et kollegium. Frist for å nominere til prisen er 15. januar 2018, og vi ønsker så mange gode nominasjoner som mulig, oppfordrer leder i Norsk Lektorlags fagutvalg i matematikk, Sigurd Vagstad.

Det er Norsk matematikkråd som hver vår siden 2005 deler ut Bernt Michael Holmboes minnepris. Bernt Michael Holmboe (1795–1850) var matematikklærer ved Christiania katedralskole. Det var han som oppdaget talentet til Niels Henrik Abel, og hjalp ham frem på begynnelsen av hans matematiske karriere. Gjennom hele Abels liv var Holm-

boe hans nære venn og støttespiller.

Holmboe var også lærebokforfatter, og ble senere professor ved Universitetet.

– Det er mange måter å være en fremragende matematikklærer på, og Norsk matematikkråd er opptatt av å få frem mangfoldet. Det er imidlertid ett krav som er ufravikelig, og det er at undervisningen skal fungere i klasserommet. Vi ønsker å gi Holmboeprisen til en aktiv lærer som brenner for faget, og som formidler entusiasme, kunnskaper og holdninger til sine elever, sier leder i Norsk matematikkråd Brynjulf Owren.

Alle som vil kan nominere kandidater til Holmboeprisen. Det kan være nåværende eller tidligere elever, for-

eldre til elever eller kollegaer som vil rette oppmerksomhet mot en matematikklærer som har gjort en innsats utover det vanlige. Legg ved en begrunnelse for hvorfor du mener at din kandidat bør få prisen, og navn på to referansepersoner som vi kan kontakte for å få ytterligere informasjon.

Holmboeprisen Holmboeprisen 2018 vil bli delt ut på er finansiert Oslo katedralskole onsdag 23. mai.

Nominasjonsfrist er 15. januar 2018 av Abelfondet Skjemaene ligger på nettsiden holmboeprisen.no/nominasjon/

Gratulerer med 20-års jubileum!

Jorun Skanke, Storebrand

Som medlem i Norsk Lektorlag har du tilgang til Storebrands beste priser. Det betyr at du kan forsikre deg selv, din familie og dine eiendeler til ekstra gunstige betingelser. Du har også tilgang til et eget forsikringskontor, telefon 67 51 93 01, som hjelper deg med råd og spørsmål om dine forsikringer.

Du kan enkelt sjekke pris og bestille forsikringer på storebrand.no/norsklektorlag

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 17

06/12/2017 09:55

18

aktuelt lb # 6-17

Odd Gaare

spesialrådgiver hos Fylkesutdanningssjefen i Troms.

Uklart om dannelsen Det er uklart og uavklart hvilken dannelsesteori som er lagt til grunn for overordnet del og fagfornyelsen. Og hva skal stå i sentrum for fagfornyelsen – er det eleven, faget, dialogen – eller alle tre? Svaret vil ha stor betydning for utarbeidelsen av læreplaner, for lærerutdanningene og for skoleeieres bruk av ressurser til kompetansetiltak i skolene.

1. SEPTEMBER 2017 ble ny overordnet

del av læreplanverket fastsatt av regjeringen. Denne delen av læreplanverket skal gi føringer, slik at verdiene fra skolens formålsparagraf blir lagt til grunn for arbeidet med å fornye fagene og opplæringen i skoler og lærebedrifter.1 Den overordnede delen skal tre i kraft når arbeidet med fagfornyelsen er i havn.

Hva slags dannelsesteori som er lagt til grunn for overordnet del og fagfornyelsen, fremstår imidlertid som uklart og uavklart. Ifølge Wolfgang Klafkis dannelsesteori vil undervisning som ikke bygger på en underliggende dannelsesteori, være meningsløs.2 Uten dannelsesorientering vil enhver pedagogisk handling være å famle i blinde.

Tre dannelsesperspektiver Begrepet «dannelse» står sentralt i verdiforestillinger om skolens oppgave og innhold. Det er to dannelsesperspektiver som dominerer i moderne skolehistorie: det formale og det materiale.

Det materiale dannelsesperspektivet vil i læreplansammenheng være angivelse av kunnskaps- og ferdighetsmål med konkret innhold som skal være styrende for opp­læringen; om elevene lærer innholdet, ledes de til målet.

I læreplansammenheng vil det formale dannelsesperspektivet angi overordnede verdimål som sier noe om

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 18

hvor opplæringen skal lede elevene, men ikke hva som skal bringe dem dit – eleven er et subjekt som skal utvikle seg på egne forutsetninger, og skolen skal bidra med hjelpemidler (prinsipper, strategier, metoder) til hjelp for denne subjektive livsorienteringen.

Wolfgang Klafki lanserte kategorial dannelse som alternativ til disse to.3 Klafki mente at de formale dannelsesforventningene om subjektets selvrealisering ikke kunne innfris uten en autoritativ angivelse av et læringsinnhold av vesentlig kulturell betydning.

De materielle kunnskaps- og ferdighetsforventningene kunne på sin side ikke innfris om de ikke var tett forbundet med elevenes subjektive livserfaringer.

I et kategorialt dannelsesperspektiv skal elevene bruke opplæringstiden til å fordype seg i det vesentlige. Gjennom opplæringen skal elevene også bli kritiske medskapere til den sosiokulturelle konteksten som dannelsen foregår i. De skal tilegne seg kunnskap om den omgivende kulturen og etab­ lere egne kritiske perspektiver gjennom selvstendige utvalg fra kulturen.

Dette skulle være kjent stoff fra fremveksten av den progressive pedagogikken i Norge på 1970-tallet. Den materiale innholdssiden fordampet imidlertid etter hvert, slik at elevens selvrealisering og subjektive ansvar

for læringen ble den dominerende trenden i norsk pedagogikk frem til årtusenskiftet.

I Wolfgang Klafkis dannelsestenkning er det viktig at lærestoffet ordnes ut fra et eksemplarisk prinsipp og tilpasses elevenes virkelighet. Her skiller han mellom det fundamentale og det elementære.4 Det elementære er den grunnvitenskapen som åpner opp for læring av et faginnhold. Dette er objektet i undervisningen. Det fundamentale tilhører subjektsiden av undervisningen, og defineres av elevens livserfaringer.

Vellykket læring skjer gjennom lærerens balansering av det fundamentale og det elementære i planlegging og gjennomføring av undervisningen. En slik læring «må i sin kjerne være en i nuet eller for eftertiden opdagende og meningsfuld, forståelsesfremmende læring på grundlag af eksemplariske temaer.»5

Det retoriske aspektet ved opplæringen: Hans Skjervheims dialogiske tenkning6 Hans Skjervheim la viktige premisser for fornyelsen av pedagogikken etter 1968, og avviste det rent materiale dannelsesperspektivet; læreren kan ikke «forma sitt materiale – elevane – på same måten som ein bilethoggar kan

06/12/2017 09:55

lb # 6-17 aktuelt

19

Uten dannelsesorientering vil enhver pedagogisk handling være å famle i blinde.

forma eit stykke marmor til ein statue, eller ein ingeniør kan forma stål og krom til ein bil.» Dette ville medføre en uholdbar maktasymmetri, ettersom forutsetningen for den tekniske beherskelsen av et materiale er et subjektobjekt-forhold: I den pedagogiske situasjonen er det derimot tale om eit subjekt/subjektforhold, der makta ikkje på ein eintydig måte ligg på den eine sida, og difor er det svært problematisk om læraren kan forma elevane på ein måte som i det heile kan vera analog med den måten teknikaren formar sitt materiale på.7

Skjervheim drøfter subjekt-objektmotsetningen i lys av det å påvirke eleven (som i det materiale dannelsesperspektivet) og det å la henne utvikle seg «fritt» (som i det formale dannelsesperspektivet). I likhet med Wolfgang Klafki finner han at det ikke er en absolutt motsetning, i og med at den ene holdningen ikke utelukker alt det som den andre holdningen innebærer.

Dette gir rom for et tredje alternativ, og for så vel Klafki som Skjervheim er dialektikken et slikt alternativ, med den sokratiske dialogen som det gode eksempelet: Lat oss nå spørja: Påverka Sokrates folk? Her lyt vi svara ja. Men han påverka­dei ikkje på den måten [behavioristen John B.] Watson meinte han kunne gjera det. Let han dei veksa fritt? Det gjorde han òg, men ikkje på den måten Rousseau meinte at barn og ungdom skulle få utvikla seg fritt.

Med andre ord, Sokrates påverka ungdomen og let han veksa fritt, og han påverka ikkje ungdomen og let han ikkje veksa fritt.8

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 19

Dette fører resonnementet inn mot måten en påvirker på. Skjervheims ideal er en pedagogisk retorikk som preges av en innsikts- og erkjennelsesorientert dialog om det saksforholdet som skal læres. Her vil samtale- eller dialogfellesskapet være det primære.

Selv om det er en asymmetri mellom lærer og elev når det gjelder kunnskap og ferdigheter på det fagområdet som skal læres, må læreren etterstrebe jevnbyrdighet og samhandling i kommunikasjonen i det som er elevens lærings- og dannelsesprosess.

Behovet for en etisk fundert retorikkdisiplin avleder Skjervheim fra Platon-dialogen Faidros, der Platon både er og ikke er bastant i sin avvisning av retorikken. I Faidros følger Platon opp kritikken av den sofistiske retorikken i Gorgias, samtidig som han åpner for at retorikken kan være et middel til å oppnå rett innsikt i tråd med det sokratiske dialektikk-idealet. En slik retorikk er ifølge Skjervheim en ekte retorikk, og den har to forutsetninger: den dialektiske metoden og kjennskap til sjelens vesen: Ein slik retorikk er det først som er det Platon kallar psychagogi, sjele­ leiing utført gjennom ord. Det vi kallar pedagogikk, er eit spesialtilfelle av det Platon kallar psychagogi, for så vidt som ein i pedagogikken i første rekkje tenkjer på oppseding av barn og ungdom, det vil seia leiing av barn og ungdom. Og denne oppfatninga av pedagogikken sitt vesen er utan tvil like gyldig i dag som tidlegare.9

Læringsrommet, det være seg et klasserom eller et verksted, skal være et språklig kommunikasjonsfellesskap, og det må være åpent og dialogisk. Å finne

Material dannelse Læreplanverket beskriver utførlig hva elevene skal lære og hvordan det skal skje gjennom konkret innholds­ angivelse (pensum). Elevene skal møte en predefinert kulturforståelse som de skal tilegne seg og bli en del av – kulturen åpner seg for og assimilerer dem.

Formal dannelse Elevene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter om verden gjennom subjektive livserfaringer.

Opplæringen skal bidra med metoder og strategier som elevene kan bruke i sin utforskning av verden. I denne åpner elevene seg for kulturen med utgangspunkt i sine subjektive preferanser.

Kategorial dannelse Dannelse er å lære det vesentlige om verden, ordnet i nøkkeltema, men også å tilegne seg ny tenkemåte, væremåte og livsanskuelse gjennom opp­læringen. Kategorial dannelse er en innholds­basert dannelse samtidig som den er prosessuell ved at den for­utsetter en opplæring som legger vekt på elevens erfaring og på dialog og forhandling i møtet mellom elever og lærer.

06/12/2017 09:55

20

aktuelt lb # 6-17

Hans Skjervheim la viktige premisser for fornyelsen av pedagogikken etter 1968. Han mente at man ikke kan forme eleven «som ein bilethoggar kan forma eit stykke marmor til ein statue». Han var mer positiv til den sokratiske dialogen. (Foto: Skjervheimsenteret.no og iStock)

sannhet er det felles målet for lærere og elever, og dette bidrar til å opprettholde jevnbyrdighet på det mellommenneskelige planet, ulikhet i kunnskapsnivå og uenighet i sak til tross.

Dette ligner på Ludvigsen-utvalgets beskrivelse av en dybdelæringsprosess: Dybdelæring er en innsiktsbasert forståelse med subjektive sprang som forutsetter at elevene stimuleres fra flere kilder og over tilstrekkelig tid, slik at de utvikler et språk til å formulere og formidle det de har forstått til den verdenen de lever i. Dybdelæring tilhører i så måte fagfeltet psykologi mer enn fagdidaktikken.

Hvor bringer begrepene i fagfornyelsen oss?

Spørsmålet som jeg forsøker å finne svar på, er om det er sant som ryktene sier, at fagfornyelsen innebærer at læreplanene (igjen) skal tilføres mer konkrete innholdsangivelser, i tråd med den materiale læreplantradisjonen i norsk skole? I så fall skal læreplanenes innholdsdimensjon (pensum) bli

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 20

mer styrende for elevenes utvikling og dannelse.

Først til bruken av kjerneelementbegrepet; hvilken vei trekker det? Her blir jeg litt forvirret av definisjonene på Utdanningsdirektoratets hjemmesider:10 Kjerneelementene i et fag sier noe om det elevene må lære for å kunne mestre og bruke faget. Det er disse elementene elevene skal jobbe mest med. Det betyr at kjerneelementene skal danne grunnlaget for innholdet i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenke­måter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Alle fag har metoder, tenkemåter, begreper, kunn­skapsområder og uttrykksformer som er sentrale, men fordi fagene er ulike, er det viktig at de kommer til uttrykk på fagenes premisser og med forskjellig vekting

av de ulike elementene der fagenes egenart krever det.

I første avsnitt sies det at kjerneelementer viser «det elevene må lære for å kunne mestre og bruke faget». Om dette er en orientering mot fagets innhold, vil utsagnet være karakteristisk for den materiale dannelsestenkningen.

Dette motsies muligens av avsnitt to, hvor det fremgår at «sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer» er kjerneelementer. Denne angivelsen synes å ha et formalt preg av orientering mot elevens strategier for læring, muligens med unntak av «kunnskapsområder».

I den formale dannelsestenkningen skal nettopp slike kjerneelementer hjelpe eleven til å utvikle seg på sine subjektive premisser.

Det ene trenger selvsagt ikke å utelukke det andre (slik Klafki og Skjervheim viser), men Ludvigsen-utvalgets orientering mot dybdelæring kan peke i retning av en styrking av det formale dannelsesperspektivet: Dybdelæring

06/12/2017 09:55

lb # 6-17 aktuelt

er ikke å orientere opplæringen mer mot fagets kjerne og dybde (innhold i form av et kjernepensum), men å legge til rette for elevenes innsiktsbaserte forståelse gjennom opplæringen.

Eller med Wolfgangs Klafkis ord: «Undervisningens formål er at hjælpe børnene til gennem erfaringer at kategorisere fænomener på en for dem stadig mere hensigtsmæssig måde, dvs. så at de kommer til at forstå mere og mere bedre og bedre.»11 På den annen side: Definisjonen av kjerneelementer tar opp i seg trekk fra både den formale og den materiale dannelsestenkningen. I en dialogisk opplæring der også elevens erfaringsverden og livsanskuelser gis plass i planlegging og gjennomføring av undervisning, kan motsetningen mellom det formale og det materiale oppheves. En slik dialektisk oppheving støttes i og for seg også av den overordnede læreplandelens kategorisering av opplæringen i seks verdiområder som skal gi vesentlige føringer for opplæringen i fag.

I Klafkis dannelsestenkning skal opplæringen konsentreres nettopp om det vesentlige. Dette vil gjerne være av kompleks art og kunne overskride fagenes grenser, slik at det vil være nødvendig å kategorisere det som skulle læres. Klafki brukte begrepene «nøkkelproblemer» eller «nøkkeltema» til å beskrive hva slike viktige kategorier kunne bygges av.12 I læreplanverkets nye overordnede del er det også innført tre tverrfaglige temaer: Folkehelse og livsmestring, Demokrati og medborgerskap samt Bærekraftig utvikling. Disse temaene skal nedfelles i fagene gjennom fagfornyelsen, og kan tenkes å få en kategorial funksjon som nøkkeltemaer i opplæringen: De tre tverrfaglige temaene i læreplanverket tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer som krever engasjement og innsats fra enkeltmennesker og fellesskapet i lokalsamfunnet, nasjonalt og globalt.

Elevene utvikler kompetanse knyttet

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 21

21

til de tverrfaglige temaene gjennom arbeid med problemstillinger fra ulike fag. Elevene skal få innsikt i utfordringer og dilemmaer innenfor temaene. De skal forstå hvordan vi gjennom kunnskap og samarbeid kan finne løsninger, og de skal lære om sammenhenger mellom handlinger og konsekvenser.13

Hva skal så være i sentrum for møtet mellom lærer og elev?

Spørsmålet i overskriften er orientert mot hvilket dannelsesperspektiv den nasjonale fagfornyelsen skal skje under. Et materielt dannelsesperspektiv? Et formalt? Wolfgang Klafkis kategoriale dannelsesperspektiv? Eller skal undervisningens innhold og aktiviteter knyttes til Hans Skjervheims dialogiske tenkning om opplæring?

Problemet kan ikke relativeres til postmoderne tankespinn eller overlates til lokale beslutningsnivåer. Svaret vil ha stor betydning for utarbeidelsen av læreplaner i fag, for universitetsog høgskolesektorens innretning av lærerutdanningene og etterutdanningstilbudene og for skoleeieres bruk av ressurser til kompetansetiltak i skolene.

Så – i popularisert kortform – hva skal i sentrum for fagfornyelsen etter at regjeringen fastsatte det overordnede verdigrunnlaget den 1. september 2017?

• Skal eleven være i sentrum gjennom en innretning mot lærernes kompetanse til å veilede elever i metoder og strategier for deres subjektive læringsprosesser?

• Skal faget være i sentrum gjennom en innretning mot fagets tradisjon (pensum), lærernes fagkunnskaper og deres evne til fagformidling?

• Skal dialogen være i sentrum gjennom en innretning mot lærernes og elevenes ferdigheter til å føre kunnskaps- og erkjennelsesorienterte dialoger om det saksforholdet som skal læres?

• Eller – o, skrekk! – skal ALT være i sentrum?

Dette er etter mitt syn spørsmål som ikke kan følge uavklart med inn i fagfornyelsen.

1. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/skolensnye-grunnlov-er-fastsett/id2569170/. 8. november 2017 kl. 10:39.

2. Wolfgang Klafki: Dannelsesteori og didaktik – nye studier. Klim forlag, Aarhus 2016, s. 15.

3. Den klassiske artikkelen er «Kategoriale Bildung.

Zur bildungstheoretischen Deutung der modernen Didaktik» fra 1959. En enkel innføring gis av Bent Nabe-Nielsen i introduksjonen til den danske utgaven Wolfgang Klafki: Dannelsesteori og didaktik – nye studier. Klim forlag, Aarhus 2016.

4. Wolfgang Klafki: Dannelsesteori og didaktik – nye studier. Klim forlag, Aarhus 2016, s. 18.

5. Op.cit. s. 19-20.

6. Se Odd Gaare: «Hva er opplæringens verdigrunnlag?» Kirke og kultur nr. 2 2017.

7. Skjervheim, Hans: «Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi.» I Det liberale dilemma og andre essays.

Tanum, Oslo 1968, s. 35-36.

8. Op.cit. s. 38-39.

9. Op.cit. s. 50.

10. https://hoering.udir.no/Hoering/151?reset=False 6. november 2017 kl. 11:34.

11. Wolfgang Klafki: Dannelsesteori og didaktik – nye studier. Klim forlag, Aarhus 2016, s. 17.

12. Per Bjørn Foros: «Dannelsens dialektikk. Spenningen mellom det formale og det materiale». I Grude Eikseth m.fl.: Utdanning mellom styring og dan­ ning: et nordisk panorama. Akademia, Oslo 2012.

13. «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen» s. 13.

06/12/2017 09:55

Glimt fra lektorkonferansen og Landsmøtet

Politisk leder Rita Helgesen ønsker velkommen til jubileumskonferanse og jubileumslandsmøte.

Helle Nyhuus fortalte om lektoropprøret som startet på hennes skole, Drammen videregående skole.

– De roper et høyt varsku fordi de elsker jobben sin, men de opplever at kontrollregimet har gått for langt.

Liv Sissel Grønmo (UiO) la frem sine konklusjoner etter to tiår med forskning på internasjonale tester.

I paneldebatten ble det blant annet ytret et ønske fra studenthold om å løfte frem de gode historiene fra skolen.

Fra venstre: Sigurd Valstad (leder fagutvalget for matematikk), Sigrun Eggereide (Leder av Lektorstudentene ved UiB), Liv Sissel Grønmo (UiO), Rita Helgesen (Norsk Lektorlag) og Thomas Dahl (NTNU).

Alle foto s. 22–30: Hans Kristian Thorbjørnsen

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 22

06/12/2017 09:55

23 Generalsekretær Otto Kristiansen loste deltakerne gjennom Norsk Lektorlags 15. landsmøte og 20-årsfeiring.

God stemning i salen. Her klappes det av representanter fra Buskerud og Oslo; David M. Graatrud og Njål Gjølstad.

– Lærernormen som nettopp ble vedtatt er et glimrende eksempel på at politikere ikke alltid driver forskningsbasert politikk, uttalte Kristin Clemet.

Delegatene voterer, Landsmøtet 2017

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 23

06/12/2017 09:55

24

landsmøte lb # 6-17

Studentkuppet Det var ei vedtektsjustering som skapte størst engasjement på Landsmøtet.

Lektorstudentane foreslo å auke talet på studentdelegatar til Landsmøtet frå tre til fem, og fekk heile salen med på eit samrøystes vedtak om dette.

TEKST | Inger Johanne Rein

LEKTORSTUDENTANE UTGJER 15 PROSENT av medlemmene i Norsk Lek-

torlag, og dei siste to åra har det blitt oppretta studentlag ved fleire av lærestadane i Noreg. Fram til i dag har ikkje lektorstudentane hatt eigne, øyremerkte delegatplassar på Landsmøtet. Student­ representasjonen har anten blitt sikra gjennom dei enkelte fylka som delagatplassar, eller dei er kalla inn som suppleringsdelegatar dersom fylkeslaga ikkje har funne kandidatar.

Med ein ny studentorganisasjon, Lektorstudentane, måtte fleire av vedtektene til Norsk Lektorlag endrast. Stu-

dentane skal framover høyre til under Lektorstudentane og ikkje fylkes­­laget.

I tillegg foreslo sentralstyret at studentane skulle ha «inntil tre delegatar» på Landsmøta.

Føreslo å auke til fem Då Landsmøtet skulle gjennomgå endringar i vedtektene, gjekk leiar av Lektorstudentane ved Universitetet i Bergen, Sigrun Eriksdotter Eggereide, på talarstolen og argumenterte for at det burde vere fem studentdelegatar.

– Eg foreslår å endre talet på studentdelegatar frå tre til fem, sa Egger-

eide, som var ein av tre studentar som var delegatar på årets landsmøte. Ho argumenterte med den store studentveksten, og at denne truleg vil halde fram.

– Vi Lektorstudentane utgjer 15 prosent av medlemsmassen, så då må det vere innanfor at vi utgjer 5 prosent av landsmøtet, sa ho.

Massiv støtte Forslaget vekte stort engasjement i salen. Morten Trudeng (Akershus) gjekk først på talarstolen, og gav varm støtte til forslaget.

Tre lektorstudentar deltok på årets Landsmøte, og dei fekk samla alle delegatane til eit samrøystes vedtak om å auke talet på studentdelegatar på neste landsmøte.

Frå venstre: Henning Holst, Sigrun Eriksdotter Eggereide og Katrin Kine Frostadottir.

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 24

06/12/2017 09:55

lb # 6-17 landsmøte

25

– Vi Lektorstudentane utgjer 15 prosent av medlemsmassen, så då må det vere innanfor at vi utgjer 5 prosent av Landsmøtet.

– Vi vil at lektorstudentane skal fortsette medlemskapen i Norsk Lektor­lag når dei går over i jobb. Å auke frå tre til fem delegatar er eit signal om at vi satsar på dei, sa han.

Pål Aarsæther (Møre og Romsdal) støtta også forslaget.

– Vi slit mange stadar med å få tillitsvalde. Fleire studentdelagatar vil gje fleire av lektorstudentane høve til å eksponere og bryne seg politisk, sa han, og la til at vi må gi den nye generasjonen leiarar i Lektorlaget plass. Janne Bjerkan (Tromsø) bad landsmøtet verdsette engasjementet frå studentane, og seie ja til eit klart ønske frå dei om større medbestemmelse.

Henning Holst (Hordaland og Lektorstudentane ved UiB) presiserte overfor landsmøtet at studentmedlemmene er geografisk veldig spreidd og at dei representerer mange ulike studiestadar.

– Ein auke frå tre til fem delegatar gjer at flest mogeleg av studiestadane vert representerte, sa han.

«Inntil» må bort Henning Wold (Vestfold) var skeptisk til formuleringa «inntil», og frykta at dette kunne opne for at det var nok med ein eller to representantar. Sen-

tralstyret forsvarte først innstillinga til vedtak om tre delegatar, men etter det som på mange måtar vart den mest livlege diskusjonen på landsmøtet, bad styret om fem minuttars pause, før leiar Rita Helgesen igjen gjekk på talarstolen.

– No har vi tatt oss ein prat. Vi synest argumenta som er framlagde er så gode at vi har avgjort å stryke formuleringa «inntil», og vi går inn for fem studentdelegatar.

Dermed vart det vedteke at Lektorstudentane frå og med Landsmøtet 2019 kan stille med fem delegatar.

Nytt sentralstyre Norsk Lektorlag har fått eit nytt sentralstyre for perioden 2017–2019.

Alle kandidatane vart valde ved akklamasjon på den siste dagen til Landsmøtet.

RITA HELGESEN (ØSTFOLD) går dermed

inn i sin andre periode som politisk leiar. Helle Christin Nyhuus (Buskerud) vart valt som 1. nestleiar og Olav Myklebust (Møre og Romsdal) held fram som 2. nestleiar. Styret skal ha sitt første møte allereie 12. desember.

Det nyvalde sentralstyre framføre landsmøtedeltakarane. Framme frå venstre: Øystein Hageberg, Tone Mauritzsen, Anne Solbakken, Helle Christin Nyhuus (1. nestleiar), Rita Helgesen (leiar) og Olav Myklebust (2. nestleiar). Bak frå venstre: Anne Kristin Rogstad, Morten Kristensen (begge vara), Roar Johnsen og Odd Løvset.

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 25

06/12/2017 09:55

26

landsmøte lb # 6-17

Politikernes gratulasjoner Flere sentrale politikere ville hilse til et jubilerende Norsk Lektorlag.

STATSMINISTER ERNA SOLBERG sendte

hilsning og gratulasjon via opptak, og løftet frem at Norsk Lektorlag har vært en myndig aktør siden starten i 1997.

– Dere har vært en viktig stemme i den skolepolitiske debatten, sa hun, og trakk frem at Norsk Lektorlag har vært en god samarbeidspartner i 20 år.

Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre mente at han med denne invitasjonen har gjenopprettet forholdet til Norsk Lektorlag. Han opplevde nemlig å bli boikottet av det gamle Norsk Lektorlag da han som elevrådsleder ved Berg videregående skole, på grunn av en progressiv rektor som likte rullerende ansvar, skulle lede ansettelsesutvalget ved skolen.

– Hvor hadde vi vært uten lektoren?

Jeg er glad vi slipper å bruke tid på det svaret. Og nå ser vi dessuten at andre utdanninger er inspirert av lektorutdanningen. Nå blir det master også for grunnskolelærerne, og dette er et viktig løft, sa han.

– Vi støtter flere lærere i skolen, men mener det samtidig er urimelig og feil å forvente at lærerne skal håndtere den enorme sosiale byrden vi får inn i skolegården i vårt oppsplittede samfunn, sa han, og la til at en bedre skolehelse­ tjeneste er et av de viktigste folkehelse­ tiltakene i dag.

Rita takket ham av og sendte han ut med beskjed om å ikke kaste bort den muligheten som ligger i kompetansekrav for alle lærere.

Venstreleder Trine Skei Grande valgte å starte med en ærlig tilståelse, dagen etter at Venstre hadde vært med på å innføre KrFs lærernorm.

– Lærernorm hjelper ikke, og jeg er redd det slår andre veien. Vi trenger ikke enda flere ufaglærte til å passe på ungene våre, sa hun.

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 26

Kunnskap vil fikse alle utfordringene Norge står overfor. Skolen er derfor selve kjernen i endringsprosessene Norge skal gjennom, og kunnskap er det virkemidlet som skal løfte oss gjennom utfordringene vi står overfor.

– Fortsett å snakke om dannelse!

Alle må ha så mye basiskunnskaper at de ikke kan bli herset med. Samme hvilken sjef du har, og hvilket middagsbord du sitter ved, skal ikke andre kunne herse med deg fordi du mangler

06/12/2017 09:55

lb # 6-17 landsmøte

27

kunnskap. Du trenger ikke å like opera, men du skal vite hvorfor du ikke liker opera, sa hun.

– Jeg håper dere lektorene blir standarden i klasserommene. Og hun la til at hun heldigvis merker en endring i holdningene i synet på lærerkompetanse, sa hun, og la til at det må være karriereveier for lærere som gjør det mulig å utvikle seg og stå i klasserommet et helt arbeidsliv.

Vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim var inne i sin siste arbeidsuke før, med hans ord, «en liten mann fra Telemark kommer tilbake».

Han trakk frem at regjeringen har satt stor pris på samarbeidet med Norsk Lektorlag, og pekte på at regjeringen og Norsk Lektorlag har mye til felles i synet på skole og utdanning.

– Vi har like høye ambisjoner for norsk skole. Regjeringen vil det beste for norske elever, og vi vet hvor mye læreren har å si, sa han.

– Dere er en svært viktig samarbeidspartner for oss, og vi har satt stor pris på støtten fra dere i innføringen av kompetansekrav for undervisning.

Han innrømmet at de i departementet er litt i overkant styringsivrige, men la til at det ikke var noen store, nye reformer på trappene innenfor skolesektoren. Han løftet deretter frem Berlinavtalen som et bevis på at selv politikere kan lære og lytte. – Særlig når vikaren kommer inn, la han til og høstet stor applaus.

– Dere i Norsk Lektorlag har en konstruktiv tone som det settes pris på.

Han takket for seg med en oppfordring om å fortsette å glefse også i fremtiden, men helst konstruktive glefs.

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 27

06/12/2017 09:55

28

landsmøte lb # 6-17

Uravstemming – igjen Vestfold Lektorlag la på nytt frem forslag om uravstemming for Norsk Lektorlags landsmøte.

I 2015 ble det nei, i år ble det ja til et kompromiss der uravstemming kan skje på visse vilkår.

DERSOM DET ER et krav fra sentralsty-

ret, landsmøtet, 2/3 av fylkeslederne eller minst 1/10 av medlemmene, skal det avholdes rådgivende uravstemming etter hovedtariffoppgjøret. Dette kompromisset, som var styrets forslag, ble vedtatt etter at Vestfolds forslag om obligatorisk uravstemming falt.

38–47 i 2015 Uravstemming var den saken som skapte mest diskusjon og høyest temperatur på Landsmøtet i 2015. Den gangen foreslo Norsk Lektorlag Vestfold at det skulle gjennomføres elektronisk uravstemming i hovedtariffoppgjør, der medlemmer omfattet av gjeldende tariffavtale kunne stemme ja eller nei.

Forslaget falt med 38 stemmer for og 47 stemmer mot.

I år sendte Vestfold på nytt inn forslag til Landsmøtet om at det ved hovedtariffoppgjør skal gjennomføres rådgivende, elektronisk uravstemming blant medlemmene i de ulike tariffområder.

– Det er gledelig å se at sentralstyret kommer våre tanker i møte med sitt kompromissforslag, men vi ønsker at landsmøtet tar en debatt om dette, sa fylkesleder i Vestfold, Jan Fredrik Vogt, da han la frem forslaget. Han sa at målsettingen med denne ordningen er å aktivisere medlemmer på grunnplan og skape mer engasjement og kunnskap gjennom et direkte demokrati.

Skepsis i styret Sentralstyret er mot å vedtektsfeste dette som en obligatorisk ordning.

– Vestfold skal ha ros fordi de ønsker å aktivisere medlemmene lokalt, men dette er ikke den beste metoden, sa leder Rita Helgesen. Hun påpekte at Norsk Lektorlag allerede er svært

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 28

Norsk Lektorlag Vestfold stilte både i 2015 og 2017 forslag om uravstemming. Tidligere fylkesleder Henning Wold og nåværende fylkesleder Jan Fredrik Vogt var fornøyd med kompromisset som fikk flertall. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.

medlemsnær og demokratisk, og sentralstyret har fått delegert makt fra Landsmøtet til å fatte de beste beslutningene for alle medlemmene. Sentralstyret har bedre forutsetninger for å se hele bildet, og se konsekvensene ved en eventuell streik, sa hun.

– Jeg ser ikke noe behov for å vedtektsfeste dette som en rituell øvelse.

Vi i sentralstyret tror mer på grundige diskusjoner sammen med sentrale tillitsvalgte, og at dette gjør oss best i stand til å fatte kloke beslutninger på vegne av hele organisasjonen, sa hun.

Forslaget fra styret innebærer at fylkeslederne samles ved hvert hovedtariffoppgjør før sentralstyret tar stil-

ling til resultatet av forhandlingene.

Dersom 2/3 av fylkeslederne krever rådgivende uravstemming, skal dette gjennomføres. Dette skal bidra til en ytterligere og forbedret kontakt mellom fylkeslederne og styret.

Et forslag fra Akershus om å spørre de hovedtillitsvalgte i stedet for fylkes­ lederne fikk ikke tilslutning.

06/12/2017 09:55

lb # 6-17 landsmøte

29

Nye kontingentsatsar Nyutdanna får gratis medlemskap det første året som yrkesaktive, og kontingentsatsane elles er justert litt opp frå 2015. Dette vart vedteke av Landsmøtet.

NYUTDANNA HAR TIDLEGARE hatt halv kontingent dei to første åra som yrkesaktive, men landsmøtet vedtok å gjere om på dette. Frå 2018 får nyutdanna heilt gratis medlemskap det første året dei er yrkesaktive.

– Vi ønsker å kunne bygge opp både eit større konfliktfond og eit juridisk fond, og da hjelper det å justere kontingenten litt opp, sa Otto Kristiansen.

Kontingentsystemet vart vedteke lagt om i 2015. Tidlegare var kontin-

genten 1 prosent av brutto månadsløn med eit tak på kr. 440,– Dei fleste medlemmene gjekk etter omlegginga ned i månadleg kontingent frå 440 til 417 då årskontingenten vart sett til kr. 5 000,– i året for ordinære medlemmar.

Frå 2018 er kontingenten heva med 41 kroner månaden for ordinære medlemmer i full jobb, og halvparten av dette for dei som jobbar mindre enn 50 prosent. Pensjonistmedlemmene må betale 50 kroner meir.

– Vi ligg framleis langt under konkurrerande foreiningar, der den største av dei trekkjer 1,35 prosent av brutto månadsløn med eit tak på 704 kroner i månaden. Med dei nye satsane i Lektorlaget på i underkant av 460 kroner månaden ligg vi tydeleg lågare, seier generalsekretær Otto Kristiansen.

Nye kontingentsatsar for 1.1.2018 Medlem

2015–2017 Beløp per månad

2018Beløp per månad

Ordinært medlemskap

417

458

Medlemmer i inntil 50 % stilling

208

229

Medlemmer i ulønna permisjon

67*

67*

Pensjonistar

25**

39**

Nyutdanna i sitt første yrkesaktive år

208

0

Studentar

0

0

• Dei som har fast betalingsoppdrag i banken, må hugse å endre beløpet frå og med 1. januar 2018.

• Dei som har Avtalegiro bør sjekke at dei ikkje har ei beløpsgrense som hindrar eit noko større månadleg avdrag.

** Betalt halvårleg (400,–), eller kvartalsvis (200,–) ** Betalt årleg (350,-) Medlemskontingenten gir tilgang til alle medlemsfordelane.

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 29

06/12/2017 09:55

30

landsmøte lb # 6-17

«Hadde Lille Marius i Kiellands roman Gift hatt en pc, ville alt ha ordnet seg.»

SITATET OVER ER hentet fra den ferske

Bekymret

boken til Gro Elisabeth Paulsen Skolert eller spolert? Om kunnskapens plass i skolen. En bok som stiller mange spørsmål, men det viktigste er om skolens rolle i det såkalte postfaktuelle samfunnet. Blir egentlig norske elever godt nok dannet og skolerte på sine tretten år innenfor skolesystemet?

Paulsen la til at hun er alvorlig bekymret for utviklingen i skolen.

– Vi ser holdninger som «det jeg har konstruert av kunnskap er like godt som annen kunnskap». Vi har sett en nedvurdering av universitetenes kunnskapstradisjoner. Resultatet er at vi ikke lenger gir elevene det grunnlaget de trenger som fremtidens borgere i det postfaktuelle samfunn, sa hun.

Paulsen mener elevene læres opp til at den kunnskapen de selv finner på nettet er like god som kunnskapen til en lektor med fem-seks års utdanning i faget. Skolen unnlater å gi elevene tillit til at kunnskap faktisk finnes og er verdt å søke etter.

– Dette lektoropprøret vi har sett i høst tror jeg springer ut av en uro for hvor skolen er på vei. Vi har en kunnskaps- og undervisningstradisjon som er i ferd med å forvitre, sa hun.

Hvorfor bok nå?

På årets Lektorkonferanse intervjuet politisk journalist Aslak Bonde den tidligere lederen av Norsk Lektorlag om utgivelsen boka.

– Hvorfor var du nødt til å skrive denne når du endelig var ferdig?

– Jeg måtte skrive av meg all uroen over det jeg har sett i Skole-Norge. Jeg har samlet veldig mye stoff opp gjennom årene, og da jeg ble pensjonist fikk jeg tid til å rydde i tankene og bokhyllene mine – og dette har blitt til denne boken, sa hun.

– Rune Slagstad skrev om boken i Aftenposten i dag, og mente at du var alarmistisk?

– Han skriver mye om målstyringsregimet. Jeg tror kanskje ikke han er fullt ut oppmerksom på de trendene jeg peker på i skolen. Vi har hatt denne romantiske forestillingen om at barnet skal utvikle seg i fred, og ikke undervises. Den progressive pedagogikken, som for så vidt har hatt sine gode sider, førte til at elevene ble mye overlatt til seg selv, sa hun.

Pedokratiet og ansvaret – Si noe om dette skrekkelige pedokratiet.

– Dette er dem som befinner seg i sjiktet mellom rektorene og kunnskapsministeren – navnløse byråkrater som aldri stilles til ansvar. Og dette er et byråkratsjikt som har påvirket skolen i veldig stor grad. Jeg har spurt meg selv hva som skjedde med Gudmund Hernes? Alle som kjenner han vet at han er veldig for kunnskap og utdannelse. Jeg tror også Lilletun og Clemet var for kunnskap, men det skjer noe – gang på gang – når politikk filtreres gjennom pedokratiet.

– Jeg tror ikke det er vond vilje, og heller ikke at dette skyldes enkeltpersoner, men det er noe med systemet vi må se nærmere på, sa Paulsen.

Boken Skolert eller spolert kan bestilles på tanum.no eller bokkilden.no

Aslak Bonde intervjuer Gro Elisabeth Paulsen om den nylig utgitte boken hennes Skolert eller spolert.

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 30

06/12/2017 09:55

lb # 6-17 aktuelt

31

Gratulerer med 20-årsjubileet!

20 år

Kompetanse og kunnskap er antakelig den mest verdifulle kapitalen mennesker kan møte verden med, og er i dag viktigere enn noensinne.

Vi i Danske Bank er stolte over å samarbeide med Norsk Lektorlag og ønsker alle lektorer lykke til videre i jobben med å utdanne og inspirere ungdom.

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 31

06/12/2017 09:55

Cand.smile.

Du og jeg og Pompel langsomt mot nord Cand.smile.

JEG VET DET , sier jeg. Det er dette nivået det ligger på. Om dette var en spørrekonkurranse, så ville de nok ha påstått at Fingerspitzgefühl er en fjelltopp i Alpene. Men det er dette folk ser på, og da selger kanalen reklame så de kan lange flere sånne programmer og selge enda mer reklame. Så vi får den underholdningen vi fortjener.

Min gode venn ser tilbake på skjermen. Fjernsynsunderholdningen gjenspeiler landet den er fra, fortsetter jeg.

Overfladiske land har overfladisk tvunderholdning. Og landet der «alle» kan bli president, har underholdning der muligheten til suksess er noe av hovedpoenget.

Kulturer som er «ordentlige», derimot, er de samme kulturene som har de mest fjasete tv-programmene. Se på tyske underholdningsprogrammer.

Tyskere er veldig høflige og korrekte.

Men det er også i det landet du lettest finner tv-underholdning med menn i rare hatter og damer i karnevalkostyme. Og om du ser ballongdansen på tv i våre dager, så er det på fransk eller spansk tv.

Se til Japan. De har en veldig sterk æreskultur, og er det noe sted på jorden der ting skal gjøres ordentlig, så er det der. Men likevel er japanske gameshow noe av det mest utagerende du kan finne. Det er så voldsomt at det finnes egne Youtube-kanaler om det. Og er en typisk ting som også norske nettaviser lenker til.

Men hva med det vi har på skjermen nå, lurer min gode venn på. Han har tydeligvis gitt opp å se på. Dette, sier jeg, er underholdning i et land der vi liker å tro at vi er like. Men underholdningen går ut på at vi ikke er det likevel.

Vi liker å se folk vinne.

Samtidig er vi landet som vekker internasjonal oppsikt med underholdning som går på tvers av alle etablerte normer for hva folk vil se på. Ja nettopp,

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 32

sier min gode venn. Da er det jo ingen som vinner. Nei da, sier jeg. Men samtidig ser vi etter kjente som står på et nes eller en perrong og vifter med flagg og «vil du gifte deg med meg»-skilt. Og de som kommer på tv er en form for vinnere de også.

Personlig, sier jeg, vet jeg helt nøyaktig hvilket program jeg kunne tenke meg å se.

«Han bur aleine. Han bur langt frå folk. Han lager gåver til barn i heile verda. Nå er det den 26. desember, og

han har vært på jobb i fleire dagar i strekk. Han veit ikkje at vi kjem, men vi får vekke han så han kan vise oss reinsdyra sine. I dagens avsnitt av Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, så har vi flytta oss langt mot nord.»

Usikker på om han programlederen der får det han ønsker seg til neste jul.

Knut mot havet

06/12/2017 09:55

gr g la k to r a n ek e t!

B e k L le sk r s bi a n o s ju D er N -år e r 20 ul d at me 33

Trygghet over tid

Ny boligrente:

1,99 % * 1,95 %** om du er under 34 år

*

pr. 1.12.2017. Eff.rente 2,06 %, 2 mill. o/25 år. Totalt 2 553 706

** pr. 1.12.2017. Eff.rente 2,01 %, 2 mill. o/25 år. Totalt 2 542 046

Som medlem i Norsk Lektorlag kan du være trygg på at betingelsene du har er blant markedets beste – både nå og i fremtiden. I tillegg til svært gode betingelser på lån og sparing får du blant annet gullkort, concierge service og Norges råeste drivstoff rabatt – og de samme gode tilbudene gjelder også for din samboer/ektefelle. Du når oss på eget VIP telefonnummer; 987 05550.

danskebank.no/lektorlaget

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 33

06/12/2017 09:55

34

juridisk talt lb # 6-17

Anonyme klager og arbeidsrettslige tiltak Bruk av anonyme klager i skoleverket er ikke nytt. Skoleledere har lenge akseptert anonyme klager på læreres (u)dugelighet som grunnlag for å iverksette videre undersøkelser rettet mot den enkelte lærer. Klagene har delvis rettet seg mot lektorers dårlige faglige jobbutførelse, men også mot lektorers adferd mot elever eller kollegaer.

TIDLIGERE HAR VI sett at skoleledere brukte de anonyme kla-

Advokat Else Leona McClimans

gene som en indikasjon på at ledelsen måtte følge med på lektoren, eller på en bestemt klasse. Dette er i ferd med å endres.

Skjerpet aktivitetsplikt Klager på lektorer kan handle om ulikt, men vanligst er klager på jobbutførelsen eller klager som omhandler det relasjonelle eller atferdsmessige ved yrkesutøvelsen. Det er særlig på sistnevnte punkt det nå snubles: Som følge av endringene i opplæringsloven kapittel 9 A i sommer, med innføring av en skjerpet aktivitetsplikt for rektorer, har vi sett eksempler på at noen rektorer «trekker fort» i reaksjonene overfor lektorer når anonyme klager kommer. Anonyme klager brukes alene som grunnlag for å iverksette arbeidsrettslige tiltak mot lektorer. Det er ikke greit. En skjerpet aktivitetsplikt innebærer ikke et pålegg om å iverksette strakstiltak som gjør at alle andre og mer nyanserte tilnærminger bortfaller.

Endringene i opplæringsloven som trådte i kraft i sommer, har et godt formål: å sikre at alle elever skal ha et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Mobbing og trakassering fører til mistrivsel og dårlige prestasjoner. Et nulltoleranse-nivå er lovfestet. Det gjelder en aktivitetsplikt for alle som arbeider på skolen, med varslingsplikt til rektor.

Dersom det er mistanke om at en som arbeider ved skolen krenker en elev, er de ansatte pålagt en skjerpet aktivitetsplikt ved at rektor straks skal varsles, og rektor skal varsle skoleeier. Undersøkelse og egnede tiltak som skal sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø, skal straks iverksettes.

Krenkelse og tolkning Oppl § 9 A-5 har to delvis motstridende elementer: det skal på den ene siden nærmest ingen ting til før rektors aktivitetsplikt utløses. Denne er skjerpet når det gjelder lærer-elev-relasjonen. På den annen side skal arbeidsgiver vurdere nøytralt om en krenkelse virkelig foreligger etter bestemmelsen.

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 34

Begrepet «krenkelse» kan ikke tolkes så vidt at alt faller innunder dette begrepet.

Etter forarbeidene til den nye lovendringen, Prop.57 L (2016–2017), fremkommer det at bestemmelsen i hovedsak er en videreføring av § 9a-4 med språklige endringer. Bestemmelsen fastslår at skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser fra både elever og de som arbeider på skolen. Mobbing, vold, diskriminering og trakassering er tatt inn som eksempler på krenkelser som elever kan utsettes for, og som skolen skal ha nulltoleranse mot. Det er ikke en uttømmende oppramsing.

Begrepet krenkelser skal tolkes vidt. Begrepet kan omfatte direkte handlinger og verbale uttrykk rettet mot eleven, men også mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking. Det er likevel ikke slik at enhver kritisk ytring eller uenighet mellom elevene er ment å omfattes. Det er en del av skolens samfunnsmandat å lære elever å tenke kritisk og å kunne akseptere og respektere ulike meninger og overbevisninger.

Selv om begrepet krenkelser skal tolkes vidt, og mobbing og trakassering er tatt inn som eksempler på krenkelser

06/12/2017 09:55

lb # 6-17 juridisk talt

som elever kan utsettes for, er det ikke ment å omfatte enhver handling. Det må ligge noe mer kvalifisert bak, som må undersøkes før tiltak settes inn.

Aktivitetsplikten kan innebære tiltak for å beskytte den enkelte elev, uten at dette innebærer arbeidsrettslige reaksjoner mot læreren. Selv om rektor er pålagt en ny og skjerpet aktivitetsplikt, som er i støpeskjeen med hensyn til handlinger og tiltak, er han eller hun som arbeidsgiver pålagt å følge de helt alminnelige prinsipper for god saksbehandling av klager mot den enkelte arbeidstaker.

Utfordringer ved anonymitet Bruken av anonyme klager stiller langt strengere krav til arbeidsgivers faktaundersøkelse enn når identiteten til klager er kjent. Dét at klager av ulike grunner ønsker å være anonym, innebærer at det oppstår en manglende mulighet til direkte kontradiksjon og dialog mellom klager og påklagede. Den som formidler en slik klage – vanligvis rektor – bør være spesielt varsom med at alle fakta i klagen verifiseres, og må sikre at kontradiksjon ivaretas for påklagede.

I metodikken som anbefales brukt ved faktaundersøkelser på arbeidsplassen knyttet til psykososiale forhold, blir det ikke akseptert at klager er anonym.

Dette fordi formålet med en slik undersøkelse er å møte saken med åpenhet, forutberegnelighet og rettssikkerhet, hvor kontradiksjon må sikres.

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 35

Skeptiske til anonymitet Bruk av anonyme klager fra elever mot lærere er fra sentrale aktører beskrevet som mer unntaket enn regelen. For eksempel fremhever elev- og lærlingeombudet i Oslo at klager ikke kan være anonyme. Norsk Lektorlag har dessuten en grunnleggende prinsipiell holdning om at anonyme klager aldri er å anbefale på grunn av at man ikke får fulgt opp på en forsvarlig måte. Ett av skolens samfunnsoppdrag er å utdanne barn til å bli demokratiske borgere. Å lære dem opp til å klage i det offentlige rom og stå for sine klager er en del av en demokratisk opplæring.

Konkret om krenkelsen Om et tiltak som rettes mot en lektor skal baseres på anonyme klager, stilles det spesielle krav til at arbeidsgiver i så stor grad som mulig skal konkretisere og verifisere de opplysninger som fremkommer, og at arbeidstaker skal få anledning til å uttale seg om hver enkelt hendelse.

Arbeidstaker må få opplyst og dokumentert rent konkret hva som er vurdert som «trakasserende» eller «krenkende», for dermed å kunne komme med sine innspill til avklaring av saksforholdet. Det er mange hendelser som fremstår i et noe annet lys når en lektor får forklart seg om hendelsen, enn når elevene selv beskriver sin opplevelse av hva som har skjedd.

Arbeidstaker må også stille seg åpen for å høre hva disse klagene gjelder, og om det kan være noe hold i noen av påstandene.

35

Bruk av anonyme klager som grunnlag for arbeidsrettslige reaksjoner er spesielt problematisk i tilfeller hvor skolen innledningsvis i oppfølgningen av enkeltelevene gjør dårlige undersøkelser, ved at lektoren for eksempel ikke kalles inn til et møte og får mulighet til å uttale seg om hva som faktisk har skjedd. Når undersøkelsen er mangelfull, vil også iverksatte tiltak basert på den mangelfulle undersøkelsen fremstå som premature eller ikke treffende. Dette bør ha konsekvenser for hvilke virkemidler som velges. Tiltaket skal være nødvendig og egnet.

Hodet må være med Lektorens rett til kontradiksjon – å imøtegå og uttale seg om motpartens fremstilling av saken – skal ikke ofres når rektorene skal vise handlekraft som følge av endringene i opplæringsloven kapittel 9A om elevenes skolemiljø.

En arbeidsrettslig reaksjon må være innenfor arbeidsgivers styringsrett. Det forutsetter at reaksjonen er saklig, at saksbehandlingen har vært forsvarlig, og at arbeidstaker har fått anledning til full kontradiksjon omkring de forholdene som utløste reaksjonen eller tiltaket.

Hodet må fortsatt være med. Det er forskjell på at en elev for eksempel er blitt utsatt for fysisk oppførsel og det ubehaget en elev kan kjenne på ved mistrivsel i en skolesituasjon. Virkemidlene må også tilpasses deretter.

06/12/2017 09:55

36

aktuelt lb # 6-17

Medieplan 2018 Nr. 1 – februar Materiellfrist 17. januar Trykk 31. januar Utsendelse 6. februar

Nr. 5 – oktober Materiellfrist 3. oktober Trykk 17. oktober Utsendelse 23. oktober

Nr. 2 – april Materiellfrist 28. mars Trykk 11. april Utsendelse 17. april

Nr. 6 – desember Materiellfrist 21. november Trykk 5. desember Utsendelse 11. desember

Nr. 3 – juni Materiellfrist 16. mai Trykk 30. mai Utsendelse 5. juni

Lektorstudentene 2018 Materiellfrist 20. juni Trykk 1. august Utsendelse 7. august

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | www.norsklektorlag.no | # 5 2017, 16. årgang

Vandrer med freidig mot

Nr. 4 – september Materiellfrist 15. august Trykk 29. august Utsendelse 4. september

Lektorblad et

Norsk Lektorlag 20 år

Tidsskrift for

fag, kultur og

utdanning |

norsklektorla

g.no | #62017 , 16. årga

ng

Foto: Austin Thomas

Landsmøte 2017

Jussens inntog i skolen

Les om kandidatene til nytt sentralstyre, og få oversikt over hvem som er delegat fra ditt fylke.

Elevers rettigheter og skoleeiers plikter: Er fag og pedagogikk på vikende front for jussen?

Rita Helgese

n

Gjenvalgt for to nye år

Lektorop

prøret

i Dramme Etter en dag n med konsulen ter og «ped rom» rant det agogiske over. Lektor Anne Grønlies Facebook er glefs på nå lest av flere tusen.

Annonsemål

Annonsepriser

Helside utf.:

210 x 280 + 3mm

10 000,–

Helside:

180 x 244 mm

10 000,–

Bakside:

200 x 228 mm

12 000,–

Halv side:

180 x 120 mm

6 000,–

88 x 244 mm

Kvart side:

88 x 120 mm

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 36

4 500,–

Arbeidstids

for

handlinger KS og lære rorganisasjo nene stod så hverandre at langt fra det endte med to års forle dagens arbe ngelse av idstidsavtale i skolen.

Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Norsk Lektorlags medlemsmagasin Seks utgivelser i året • Opplag: 6 600

06/12/2017 09:55

lb # 6-17 leserinnlegg

37

Arne Jørgen Løvland

Lektor ved Vågsbygd videregående skole E-post: arlo@vaf.no

Lærernormen – ei guds lykke eller et helvetes påfunn SÅ KOM DEN , lærernormen, som noen

har ønsket seg og mange advart mot.

Det at det settes inn ressurser i de første læreårene i skolen, er det bred enighet om at er smart. Vi vet at læringssvikt i de første skoleåra forplanter seg og skaper problemer seinere i skolesystemet. De aller fleste er enige om at tidlig innsats, det må til.

Nyere undersøkelser har vist at en alarmerende mengde med førsteklassinger ikke kan lese. Det ironiske er at det partiet som er for kontantstøtten, et tiltak som holder barn borte fra den tidligste læringsarenaen – barnehagen – også er det samme som nå har fått trumfet gjennom lærernormen.

Det vi vet fra forsking, er at det er høyst usikkert om det å sette inn flere lærere er det som skal til for at barn lærer bedre. Et stort prøveprosjekt som starta i 2012, førte til en SSB-rapport i 2016 som konkluderte med at selv om det settes inn økte ressurser gjennom økt lærertetthet, er «det få tegn til at elevenes læringsutbytte påvirkes».

Det som andre forskingsprosjekt viser, er at relasjonen mellom elev og lærer er en nøkkelfaktor. En rekke studier har kommet fram til at kontakten mellom lærer og elev er den viktigste komponenten i en god skole. Det handler om å kunne se hver enkelt, finne deres styrke og svakhet og bygge dem opp. Dersom lærer klarer å vekke lære-

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 37

lyst, nysgjerrighet eller motivasjon hos elevene, vekkes det til live en «læringsmaskin». I et læringsmiljø bygget på trygghet og ei ramme der alle har som mål å lære, virker miljøet selvmotiverende, da alle trekker samme vei.

Det som er interessant med en lærernorm, er at den kan være med på å bygge en slik trivsel og trygghet og være den nødvendige ramma for å skape et selvmotiverende læringsfelles­skap.

Læreren har i utgangspunktet mye bedre tid til den enkelte elev når han har femten å forholde seg til i stedet for tjuefem eller tretti.

Forutsetninga er at det er en godt utdanna pedagog som står for opplæringa, en som kan faget, ser hvor eventuelt skoen trykker hos den enkelte elev og kan finne akkurat de punktene eller de emnene innenfor faget som den enkelte eleven må jobbe med – gi de gode noe som utfordrer dem, og de svake noe ut fra deres evner. Han vet at det ikke handler om å haste, men varlig å skyve eleven framover slik at det kommer ei gradvis utvikling. Han vet når det må settes klare krav, og når ting må gjøres i små doser, i samarbeid eller gjennom stadige repetisjoner.

Jeg har barnebarn på privatskole i USA som allerede som fireåringer starta med heldagsskole (i et fremmed land uten å kunne språket). De pedagogiske krava har stadig økt. Nettopp

fordi noen timers lek hver eneste dag ble skifta ut med lesing, regning eller skriving, har de tilegna seg en kunnskap norske barn på samme alderstrinn ikke er i nærheten av. De er i så måte beviset på at tidlig innsats hjelper, og at gode pedagoger kan gjøre underverker.

Jeg heier på lærernormen, men forutsetninga er at det er godt utdanna pedagoger som står for undervisninga.

Det å sette inn uutdanna eller halvutdanna krefter for å oppfylle normen, vil ikke bare være et feilsteg, men også kunne gjøre ting betydelig verre. Det som kan virke som et lite hinder for læring i første klasse, kan bli et ødedigert problem seinere i skoleløpet.

Det positive er at midler til lærerstillinger er øremerka, noe som betyr at dette er noe som kommer. Vi får håpe at noen av de over 30 000 utdanna lærerne som i dag har andre yrker, kommer tilbake til læreryrket nå som hverdagen skal bli så mye enklere.

Ei utfordring kan selvsagt bli funksjonelle arbeidsplasser for lærerne, et personalrom med plass til alle, oppgraderte kopimaskiner og nok ressurser til lærebøker og andre hjelpemidler.

Hastig gjennomførte budsjettvedtak har ofte den leie tendens at hele konsekvensbildet ikke er kjent idet vedtak fattes. Det blir det først når normen er satt i gang og bremsene ikke kan settes på.

06/12/2017 09:55

38

generalsekretæren lb # 6-17

Behørig markering av 20-års jubileet NORSK LEKTORLAGS 15. LANDSMØTE ble avviklet 23. og 24.

General­ sekretæren har ordet Otto Kristiansen

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 38

november med 96 engasjerte delegater (5 forfall). Det startet med Lektorkonferansen 23. november, en konferanse som er åpen for alle medlemmer og andre interesserte.

Norsk Lektorlag kan feire 20-års jubileum i år, og det ble da også behørig markert både på Lektorkonferansen og landsmøtet. Tenåringen er blitt voksen, men langt fra sedat.

Vi skal fortsatt stevne frem med rak rygg og være en tydelig og alternativ stemme når det kreves.

Da vi ble reetablert i 1997, var det nettopp fordi stifterne mente at lektorenes interesser var i ferd med å drukne i de gjentatte fusjonene av ulike lærerorganisasjoner. Siden den gang har vi opplevd ny oppmerksomhet for våre kjernesaker, og lektorene har i aller høyeste grad blitt tydeligere i samfunnet. Derfor var det på sin plass at årets lektorkonferanse dreide seg om lektoridentitet. Utviklingen av lektorenes rolle og deres posisjon i dag ble grundig belyst, og det var spesielt gledelig at NLs tidligere, mangeårige leder, Gro Elisabeth Paulsen, lanserte sin bok, Skolert eller spolert.

Norsk Lektorlags styrkede posisjon som premissleverandør i den skole- og utdanningspolitiske debatten ble bekreftet av det faktum at vi denne gangen fikk hilsener fra flere sentrale politikere. Både statsminister Erna Solberg (via video), leder i Venstre, Trine Skei Grande, og leder i Arbeiderpartiet, Jonas Gar Støre hilste. Ekstra gledelig var det at fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim overbrakte en hilsen og gratulasjon til jubilanten på landsmøtets andre dag.

Når man selv er ansvarlig for arrangementet, skal man vokte seg for å vurdere hvor vellykket det var. Men stemningen i salen både under Lektorkonferansen og Landsmøtet syntes god, og de umiddelbare tilbakemeldingene var positive. De fleste syntes å ha hatt et godt utbytte både faglig, politisk og sosialt. Selv om det faglig-politiske alltid vil være det viktigste på et landsmøte i en fagforening, skal man ikke undervurdere betydningen av det sosiale, og i så måte legger vi stor vekt på at festmiddagen under landsmøtet skal sette spor og friste til ny deltagelse.

setningen vitner om god rekruttering og foryngelse. Gjennomsnittsalderen blant medlemmene er nå 42 år, og da er det fint å registrere at vi hadde tre studenter blant delegatene.

Da delegatordningen ble innført fra og med landsmøtet i 2013, var det enkelte som bekymret seg for om dette vil virke negativt på det lokale engasjementet.

Men slik har det absolutt ikke gått. Antall saker som fremmes for Landsmøtet økte vesentlig fra 2013 til 2015, og det var i år minst like mange saker som i 2015.

Fortsatt medlemsnær Antall nye delegater og den store lokale aktiviteten i forkant av landsmøtet vitner om at vi fortsatt med rette kan kalle oss en medlemsnær fagforening. De som deltar på landsmøtet, har god kontakt med medlemmenes hverdag og vet hvor «skolen trykker», nettopp fordi de tilbringer sin hverdag i «skolestua». Dette er det viktig å ta med seg i det videre arbeidet med å utvikle organisasjonen.

Et landsmøte kan fort oppleves som litt rituelt fordi det er mange faste poster på dagsorden. Man skal behandle årsmelding, regnskap og aktivitetsrapport for den landsmøteperioden man er i ferd med å legge bak seg. Deretter skal man vedta de viktigste styringsdokumenter for den nye landsmøteperioden, nemlig handlingsplan og budsjett.

Og selvsagt skal man velge et nytt sentralstyre; de fremste tillitsvalgte som skal «styre skuta» de neste to årene.

Kort vei til innflytelse

Engasjerte studenter

Det er verdt å merke seg at 2/3 av delegatene på årets landsmøte deltok for første gang, og flere av dem hadde bare to-tre års medlemskap bak seg. Dette viser at det er kort vei til innflytelse i Norsk Lektorlag for dem som velger å engasjere seg. I motsetning til en adskillig større lærerorganisasjon i Norge har vi ikke et landsmøte der et flertall av delegatene utgjøres av et etablert mellomsjikt av frikjøpte tillitsvalgte. Delegatsammen-

Men det vil likevel alltid dukke opp saker som engasjerer, og i år viste studentdelegatene stort og positivt engasjement. Norsk Lektorlag har opplevd meget stor studentvekst det siste året, og da er det gledelig at tre studenter ble valgt til delegater med dagens valgsys-

06/12/2017 09:55

lb# 6-17 generalsekretæren

39

tem. Årets landsmøte vedtok å opprette en egen underorganisasjon for studentmedlemmene der de selv er ansvarlige for å velge egne delegater. Det opprinnelige forslaget gikk ut på at studentene skulle ha tre delegater, men takket være god argumentasjon fra studentene, med støtte fra andre delegater, lot sentralstyret seg overbevise om at antall studentdelegater skal være fem.

Nytt nei til uravstemning Det var en viss spenning knyttet til forslaget fra Vestfold Lektorlag om obligatorisk rådgivende uravstemning i hovedtariffoppgjør. De fremmet et tilsvarende forslag også i 2015, men da var det snakk om obligatorisk uravstemning med mer detaljerte bestemmelser om hvorvidt resultatet skulle være bindende eller rådgivende. Årets forslag var m.a.o. vesentlig moderert.

Sentralstyret ønsket ikke obligatorisk rådgivende uravstemning, men foreslo isteden å endre dagens bestemmelse om uravstemning slik at også 2/3 av fylkeslederne kan kreve det. Implisitt i denne endringen er det at fylkeslederne innkalles til møte i forbindelse med godkjennelse av hovedtariffoppgjør. Vestfold Lektorlags forslag fikk bare 8 stemmer, og det var klart færre enn ved tilsvarende votering i 2015 da de fikk 38 stemmer.

Veien videre Det ble også gjort vedtak som innebærer at Skolepolitisk program skal opp til ny behandling på landsmøtet i 2019 med tanke på revisjon, og flere av de forslagene som kom inn til årets landsmøte, vil inngå i det forberedende arbeidet til sentralstyret.

Den videre utviklingen av organisasjonen skal utredes, og her vil man se nærmere på konsekvensene av de nye regionene som etablerers. I utredningen inngår også en vurdering av delegatordningen når det gjelder antall delegater, en gjennomgang av politisk ledelses rolle og funksjoner, samt at man skal arbeide videre med hvordan fylkeslederrollen kan ryddes

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 39

Velkomsthilsen! Generalsekretær i Norsk Lektorlag, Otto Kristiansen, har deltatt på samtlige landsmøter i organisasjonens 20-årige historie.

og spisses videre. Landsmøtet vedtok også å prioritere oppbygging av konfliktfond og juridisk fond fremfor økt bruk av ressurser på frikjøp.

Alt i alt syntes landsmøtet å bekrefte at Norsk Lektorlag er en vital fagforening som evner å ta vare på å følge opp medlemmenes interesser, samtidig som man er opptatt av å tilpasse seg den utviklingen den store medlemsveksten medfører.

Arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet forlenges På kvelden 4. desember ble det enighet mellom partene om å forlenge arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet (SFS 2213). Vi krevde i utgangspunktet forbedringer i avtalen i tråd med vår arbeidstidspolitikk, blant annet mer skjermet tid til individuelt for- og etter-

arbeid. Arbeidsgiversiden har lenge vært tydelig på at den ønsker mer binding av tid og styrking av det kollektive arbeidet. Det fremgår av en undersøkelse KS la frem ved forhandlingsstart. Vi ønsker en arbeidstidsavtale som legger til rette for mer fleksibel bruk av arbeidstiden der tid til individuelt arbeid vektlegges i like stor grad som tid til samarbeid.

Når vi ikke fikk gjennomslag for våre krav, og det viste seg at partene stod for lang fra hverandre, ble en forlengelse av dagens avtale en akseptabel løsning.

Det innebærer også at vi ikke får noen forverring av dagens ordning.

Selv om vi ikke er fornøyd med avtalen, sier mange av medlemmene at de lever greit med den. Nå får tid til å videreutvikle vår arbeidstidsmodell.

06/12/2017 09:56

40

kurs lb # 6-17

USA under Trump – innanriks- og utanrikspolitikk Norsk Lektorlag har to plassar på lærarkurset ved det Norske Nobelinstitutt.

Neste kurs blir 12.–14. mars 2018, og frist for å søkje er 12. februar 2018.

TEKST | Inger Johanne Rein

TEMAET I ÅR er USA under Trump –

innanriks og utanriks. Kurset er for lærarar i grunnskule og i vidaregåande skule som underviser i samfunnsfag, his­torie eller liknande fag, og som er interesserte i utanrikspolitikk og internasjonale spørsmål. Deltakarane treng ikkje ha spesialkunnskap innanfor desse emna. Det er ein føresetnad at deltakarane er aktive på kurset, og at dei deler ny kunnskap med kollegaer i etterkant. Norsk Lektorlag ønskjer òg ein artikkel frå kurset til Lektorbladet.

Det er ikkje kursavgift. Nobelinstituttet dekkjer kostnader til foredraga, kursmateriell og lunsj. Norsk Lektorlag betaler overnatting i Oslo om det trengst, samt reise og diett ut over felleslunsjane. Kurset er ikkje opent for dei

som har delteke på lærarkurset i løpet av dei siste fem åra.

Kontaktperson i Norsk Lektorlag er Tonje Leborg.

Interesserte kan sende søknad til: tonje.leborg@norsklektorlag.no. innan 12. februar. Søknaden må innehalde informasjon om fagleg bak­grunn, og ei kort grunngjeving for kvifor ein ønsker plass på kurset.

Det vert tre dagar med amerikansk innanriks- og utanrikspolitikk og president Donald Trump.

(Wikimedia Commons Official DHS photo by Barry Bahler)

Lærarkurset ved det Norske Nobelinstitutt Program Dag 1 – måndag 13. mars: Olav Njølstad, Direktør ved Det Norske Nobelinstitutt, ønskjer velkomen Trump og Det republikanske partiet Hallvard Notaker, førsteamanuensis i historie, Universitetet i Oslo Orientering om biblioteket ved Det Norske Nobelinstitutt, Bjørn H. Vangen, hovudbibliotekar Amerikansk eksepsjonalisme Hilde Restad, professor II, Bjørknes Høyskole USAs kulturelle makt Bernt Hagtvet, professor, Institutt for statsvitskap, Universitetet i Oslo Mottaking i Nobelinstituttets Store Sal

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 40

Dag 2 – tysdag 14. mars: USA og geopolitikk: Framleis nummer 1?

Geir Lundestad, professor emeritus, Universitetet i Oslo USA og EU – Eit umake par Ulf Sverdrup, direktør, Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) USA og NATO – allianse under press Asle Toje, forskingssjef ved Det Norske Nobelinstitutt.

Omvising på Nobels Fredssenter Utdanningsforbundet sin middag på Café Engebret Dag 3 – onsdag 15. mars: Presidentane i USA 1918–2018 Hans Olav Lahlum, historikar og biograf USA og atomvåpena Olav Njølstad, direktør, Det Norske Nobelinstitutt.

Programmet er med atterhald om endringar.

06/12/2017 09:56

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

2. Til hvilken hovedorganisasjon tilhører Samfunnsviterne?

9. Hvilket band, som debuterte med album i 1991, kom nylig med den kritikerroste plata The Tower?

10. Nevn et år Karl den store levde.

3. Hvilke nordiske land er kvalifisert til neste års VM-sluttspill i fotball?

11. Hvem har norsk kvinnelig rekord på 100 meter sprint?

4. Hvilken romanklassiker starter slik: «Call me Ishmael»?

12. Hvem var kona til den bibelske personen Uria? Hun er kjent for å bade på et tak.

5. Hvilke tre land er de mest folkerike?

6. Fullfør huskeregla: «aus, bei, mit, nach…»

7. Hva kalles, sammen med leptoner, de minste byggesteinene vi kjenner i naturen i dag? Navnet er tatt fra James Joyces Finnegan’s Wake?

8. Hva vil det si at norsk er et SVOspråk?

13. Hva het Norges første kvinnelige prest?

14. I hvilken norsk by kommer lokalavisa Østlandsposten ut?

15. Hva het den kjente amerikanske matematikeren som døde i en bilulykke på vei hjem fra å motta Abel-prisen i Norge? Han ble portrettert av Russel Crowe i filmen «A beautiful mind».

Grunnkurs for tillitsvalgte

| 18.–19. januar, Quality Hotel 33 i Oslo

MÅLGRUPPE:

PRAKTISKE OPPLYSNINGER:

Nye tillitsvalgte og nye hovedtillitsvalgte i alle tariffområder.

Påmelding er bindende Det er et begrenset antall plasser, og det påløper kostnader for Norsk Lektorlag ved avbestillinger. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall påmeldte og mindre endringer i programmet. Påmeldte deltakere vil få tilsendt program.

KURSINNHOLD: Grunnleggende kunnskap om lover og avtaler i arbeidslivet, sentrale begreper som arbeidslivets parter og arbeidsgivers styringsrett, rollen som tillitsvalgt, herunder rettigheter/plikter, Norsk Lektorlags fagpolitiske og lønnspolitiske fundament, samt informasjon om organisasjonen Norsk Lektorlag og medlemsfordeler.

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 41

Svar 8. Rekkefølgen i normale helsetninger er subjekt–verbal–objekt.

9. Motorpsycho 10. 742 – 814 11. Ezinne Okparaebo 12. Batseba 13. Ingrid Bjerkås 14. Larvik 15. John Nash

Hva heter sidene i en rettvinklet trekant?

1. Katet, katet og hypotenus 2. Akademikerne 3. Danmark, Sverige, Island 4. Moby Dick av Herman Melville 5. Kina, India og USA 6. «…seit, von, zu» 7. Kvarker

1.

Reise Reiseutgifter dekkes for billigste reisemåte. Bruk av egen bil må godkjennes på forhånd av sekretariatet. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregning til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs. Hotell­reservasjonen ordnes av sekretariatet.

Permisjon Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3–6 i Oslo kommune § 16 e. Om du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter, kan sekretariatet kontaktes.

Påmeldingsfrist

20. desember 2017

06/12/2017 09:56

42

organisasjonsnytt lb # 6-17

Antall medlemmer: 54

Aust-Agder

AUST-AGDER ER, MED sine 54 medlem-

Den aller største samlingen av lektorlagsmedlemmer i dette fylket er faktisk ikke i skolesektoren. Aust-Agder utmerker seg med at en stor andel av medlemmene jobber innenfor BUP og PPT, så sju medlemmer har Sørlandet sykehus HF som arbeidsgiver. De elleve pensjonistene utgjør 20 prosent av medlemmene.

Aust-Agder har manglet fylkesleder siden sommeren 2014, men det arbei-

des nå med å finne en løsning som gjør at man får på plass en fylkesleder.

Aust-Agder og Vest-Agder har søkt Stortinget om sammenslåing av de to fylkeskommuner med virkning fra 1. januar 2020.

Akershus Lektorlag

Nordland Lektorlag

Telemark Lektorlag

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Åse Jektvik Tlf.: 977 12 803 aasejekt@online.no

Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live-landfald.nielsen@t-fk.no

Aust-Agder Lektorlag

Nord-Trøndelag Lektorlag

Troms Lektorlag

Mangler per d.d.

Tlf.: 24 15 50 00 post@norsklektorlag.no

Roar Johnsen Tlf.: 970 81 493 roar.johnsen@ntfk.no

Ivar Lohne Tlf.: 416 22 627 ivar.lohne@tromsfylke.no

Buskerud Lektorlag

Oppland Lektorlag

Vestfold Lektorlag

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Finnmark Lektorlag

Oslo Lektorlag

Vest-Agder Lektorlag

Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Glenn Leraand Tlf.: 916 34 482 glle3@vaf.no

Hedmark Lektorlag

Rogaland Lektorlag

Østfold Lektorlag

Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Olav Bjarne Håberg (fungerende) Tlf.: 951 51 521 olav.bjarne.haberg@skole.rogfk.no

Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Hordaland Lektorlag

Sogn og Fjordane Lektorlag

Kine Madtzog Tlf.: 971 14 890 kine.madtzog@lektor.no

Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Møre og Romsdal

Sør-Trøndelag Lektorlag

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Katrine Alterhaug Tlf.: 482 17 522 katrinealterhaug@gmail.com

mer, Norsk Lektorlags nest minste fylke sett ut fra antall medlemmer.

Med unntak av Risør videregående har Lektorlaget medlemmer ved alle videregående skoler i fylket, i tillegg kommer det stadig flere medlemmer fra grunnskolen. De største lokallagene er på Sam Eyde, Arendal og Møglestu videregående skoler og på Høvåg barne- og ungdomsskole.

Fylkesledere

100169 GRTID Lektorbladet 1706.indd 42

06/12/2017 09:56

2

leder lb # 6-17

Aktivitetstvangen NÅ ER DET for så vidt lenge siden lærere og lektorer kunne

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

tillate seg å ane fred og ingen fare, men at det var Helse- og omsorgskomiteen som skulle stå for årets juleoverraskelse til skolene, kom brått på.

Politikerne mener og tror og håper dette skal bli skikkelig bra, for som vanlig kommer de med et forslag brolagt med gode intensjoner.

Man vet knappest om man skal le eller gråte. Rett etter festtaler om tillitsreformer i skolen, og stortingsmeldinger om kvalitetsutvikling som må skje nedenfra, og komisk parallelt med oppryddingen i kompetansemål og stofftrengsel i fagene, deiser det altså inn et pålegg om 60 minutters daglig fysisk aktivitet fra 1. til 10. klasse.

Dette mener politikerne skal skje innenfor dagens timetall, og at det heller ikke skal kreve undervisningsressurser.

Det er nærmest et lite julemirakel. Vi har allerede lesing, skriving og regning i alle fag – for ikke å glemme IKT og muntlige ferdigheter. Så har vi selvsagt fagovergripende innovasjon, demokrati og medborgerskap – og nå skal altså elevene helst være kortpustet mens dette pågår.

For den helsegevinsten man oppnår med 60 minutters fysisk aktivitet, kommer ikke ved å synge My Bonnie lies over the ocean ti ganger etter hverandre.

Ifølge Helsedirektoratets anbefalinger om fysisk aktivitet, som politikerne henviser til, bør intensiteten være både moderat og hard. Moderat intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører raskere pust enn vanlig, for eksempel hurtig gange.

Det skal med andre ord litt til for å gi ønsket effekt og oppnå helsegevinst.

Dersom satsingen på økt fysisk aktivitet hadde vært lagt inn som en utvidelse av skoledagen, ville dette vært timer

Bare fiksere, ingen proffe?

«Alt for hjemmefiksere til proffe» står det med store bokstaver over inngangen til et av våre varehus, de selger verktøy og musefeller og mye annet. Men det valgspråket er en språklig misère; «for» og «til» hører jo ikke sammen – med mindre en vil si «alt for mor til far fra far» (der mor er proff og far fikser … og snart er det jo jul, og da kommer nissen …).

100169 innside omslag GRTID Lektorbladet 1706.indd 2-3

«Alt for hjemmefiksere og proffe» ville vært logisk språk – hvis det er dét som er meningen, da. Men når vi attpåtil hører at deres varehus har «alt som trenges til den ene hjørnesteinen» når du bygger hus, skjønner vi at kontakten med virkeligheten er mangelfull. Hva er det for slags hus som har bare to hjørnesteiner?

Administrasjon

for lærere i kroppsøving. Nå spres det i stedet tynt utover alle faglærere som får ansvar for å gjøre noe fysisk i faget sitt, selvsagt på fagets premisser, enten det er fem–ti minutter hver time, eller om det samles opp til hele timer eller hele dager.

Fysisk aktivitet er en god ting i seg selv, men det er tvangskoblingen mot andre fag som er kunstig. Det er lett å harselere med løpende diktat og brøk med knebøy, men det er slett ingen spøk at bare halvpartene av norske 15-åringer oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet. Det er godt kjent at regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling og god helse blant barn og unge. Det har dessuten positiv effekt på psykisk helse, konsentrasjon og læring.

Men har politikerne virkelig tatt inn over seg at ungdomsskoleelevene nå skal bruke over 20 prosent av undervisningstiden sin på fysisk aktivitet?

Det skal bli interessant å se 1. klassingene i videregående skole om et par år. Kanskje er de 20 prosent sprekere, men hva med det faglige nivået?

Lektorbladet

Generalsekretær

Spesialrådgiver

Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) ok@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor

Redaktør Lektorbladet

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) ns@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent

Kommunikasjonssjef

Sekretær

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 ta@norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tl@norsklektorlag.no

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsidebilde: Hans Kristian Thorbjørnsen Materiellfrist for Lektorbladet 1-2018 er 17. januar Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret mandag 4. desember 2017.

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlags sentralstyre

Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

| 2017–2019

Det er til å forundres over. Korrekt språk vekker tillit, slafsespråk det motsatte. Her har vi altså med slafserne å gjøre. Tror jeg handler hos konkurrenten isteden.

Nyvalgt sentralstyre på landsmøtet 2017. Framme fra venstre: Øystein Hageberg, Tone Mauritzsen, Anne Solbakken, Helle Christin Nyhuus (1. nestleder), Rita Helgesen (leder) og Olav Myklebust (2. nestleder). Bak fra venstre: Anne Kristin Rogstad, Morten Kristensen (begge vara), Roar Johnsen og Odd Løvset.

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

06/12/2017 09:50

Returadresse: Avsender: RMR Utposten Norsk Lektorlag, MBE 326, Sjøbergveien 32 Postboks 1 Youngstorget, 2066 Jessheim 0028 Oslo

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | #6-2017, 16. årgang

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis demonstrasjon av System X! tel: 48225780 mail: salg@systemx.no

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis introduksjon av System X!

Hvor trykker det?

Vil du skrive i Lektorbladet!

Har du tips til Lektorbladet?

Er det noe som engasjerer deg?

Vi tar gjerne imot innlegg.

Hva vil du lese mer om?

Hva vil du at vi skal undersøke?

Journalsystemet

En side: Ca. 3 800 tegn med mellomrom To sider: Ca. 8 500 tegn med mellomrom

Rita Helgesen

Gjenvalgt for to nye år

SALG@SYSTEMX.NO 48 22 57 80 www.systemx.no

for helsetjenesten i Norge

Ta kontakt om du har spørsmål: ijr@norsklektorlag.no

      

optimal arbeidsflyt effektivt, stabilt og pålitelig system gjennomsnittlig svartid på support er 25 sekunder brukervennlig gode tilpasningsmuligheter relasjonsskapende og trygg leverandør Inntektsbringende

Lektorbladet 1706 omslag.indd 1-2

Lektoropprøret i Drammen

Arbeidstidsforhandlinger

Etter en dag med konsulenter og «pedagogiske rom» rant det over. Lektor Anne Grønlies glefs på Facebook er nå lest av flere tusen.

KS og lærerorganisasjonene stod så langt fra hverandre at det endte med to års forlengelse av dagens arbeidstidsavtale i skolen.

06/12/2017 09:52