Lektorbladet #5 2017

Returadresse: Avsender: RMR Utposten Norsk Lektorlag, MBE 326, Sjøbergveien 32 Postboks 1 Youngstorget, 2066 Jessheim 0028 Oslo

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | www.norsklektorlag.no | #5 2017, 16. årgang

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis demonstrasjon av System X! tel: 48225780 mail: salg@systemx.no

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis introduksjon av System X!

Hvor trykker det?

Vil du skrive i Lektorbladet!

Har du tips til Lektorbladet?

Er det noe som engasjerer deg?

Vi tar gjerne imot innlegg.

Hva vil du lese mer om?

Hva vil du at vi skal undersøke?

Journalsystemet

En side: Ca. 3 800 tegn med mellomrom To sider: Ca. 8 500 tegn med mellomrom

Vandrer med freidig mot

Norsk Lektorlag 20 år

SALG@SYSTEMX.NO 48 22 57 80 www.systemx.no

Foto: Austin Thomas

for helsetjenesten i Norge

Ta kontakt om du har spørsmål: ijr@norsklektorlag.no

      

optimal arbeidsflyt effektivt, stabilt og pålitelig system gjennomsnittlig svartid på support er 25 sekunder brukervennlig gode tilpasningsmuligheter relasjonsskapende og trygg leverandør Inntektsbringende

Lektorbladet 1705 omslag.indd 1-2

Landsmøte 2017

Jussens inntog i skolen

Les om kandidatene til nytt sentralstyre, og få ­oversikt over hvem som er delegat fra ditt fylke.

Elevers rettigheter og skoleeiers plikter: Er fag og pedagogikk på vikende front for jussen?

25/10/2017 14:09

2

leder # 5

Valgets kvaler Hey! Jeg er en nyutdanna lektor og sitter nå og lurer på hvilken fagforening jeg bør organisere meg i. Jeg forstår det slik at man kan velge mellom to, Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet? Er det flere, er det bare å si fra. Hvilken av dem er det mest gunstige å melde seg inn i? Med tanke på min utdannelse, fordeler, og som kan best bistå når det kommer til konflikt angående lokale lønnsforhandlinger.

Blir veldig glad for innspill og personlige opplevelser med organisasjonene!

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

Dette tilsynelatende enkle spørsmålet ble stilt på Facebooksiden Status lærer tidligere i oktober. Foreløpig er det 349 kommentarer. Ganske imponerende med tanke på at det tross alt ikke er så mange forbund som organiserer lærerstanden. Og i de 349 innleggene er det mange skråsikre svar – og noen litt mer balanserte. Det diskuteres forsikringer, lønnspolitikk, størrelse, personlige erfaringer. Og det dukker opp gamle feider, ømme tær og anklager om tjuvfiske. Noen har gått fra den ene organisasjonen til den andre, og alt har blitt bedre – uansett hvilken vei man gikk.

I 1997 var jeg ganske uvitende om og uinteressert i fagforeningsverdenen. Jeg hadde begynt i min første jobb i en lokalavis og skrev antakelig om at Trollstigen skulle stenges for vinteren idet Norsk Lektorlag ble stiftet. Jeg tviler på at jeg registrerte at Akademikernes Fellesorganisasjon gikk over ende. Fire år senere fikk jeg et vikariat på en stor skole som norsk- og samfunnsfaglærer for minoritetsspråklige. Det aller første jeg fikk i posthylla mi var innmeldingsskjema til Utdanningsforbundet, tett fulgt opp av en ivrig verver. Jeg ble rystet da jeg hørte hva dette kostet i måneden, og vred meg unna med å si at jeg først måtte få fast jobb før jeg kunne melde meg inn.

Kortkurs

Oppslag på lærerværelset: «Kortkurs i spisepausa!» Vi begynte å romstere i skuffen: Hadde vi ikke en kortstokk liggende et sted? Men så var det feil tonelag, det var, skuffende nok, adjektivet, ikke substantivet, det dreide seg om.

(Kurset varte i fem minutter.)

Tonelaget og trykket kan styre skrivemåten, særlig av ord som ender på t, selv om t-en ikke uttales; det er jo

100043 omslag innsideGRTID Lektorbladet 1705.indd 2-3

forskjell på «huse» (gi hus til) og «huset».

Men «overhodet» er et eksempel på at t-en skal være med både når det er substantiv («overhodet for familien») og når det er adverb («overhodet ikke»).

Rart, siden både tonelaget og trykket er helt forskjellig når ordene uttales.

En gammel morsomhet er den om begravelsen der forsamlingen sang salmen «O salige stund uten liket». Men

Administrasjon

– Hvis du melder deg inn, så snakker vi din sak når det utlyses faste stillinger.

Jeg lot meg ikke fange, og så fremdeles ikke poenget med fagforeninger.

I 2005 er det 1 372 medlemmer i Norsk Lektorlag, og jeg begynner å jobbe i Utdanningsforbundet. Jeg hadde aldri hørt om Lektorlaget, men husker vagt at det ble harselert over noen småforbund som trodde de kunne stille opp mot store­bror. Antakeligvis lo jeg med.

I dag jobber jeg i Norsk Lektorlag, og her har jeg jobbet siden vi var 3 000 medlemmer. Nå er vi mer enn dobbelt så mange. Jeg har stått på vervestand flere ganger, og er studentene i tvil oppfordrer vi dem til å følge med i de ulike forbunds medlemsblad og nettsider i løpet av studietiden. Da vet de bedre hvor de føler seg mest hjemme idet de begynner å arbeide.

Tilbake til lektoren som lurte på hvilken fagforening hun burde velge. Jeg vet ikke om valget er tatt, men det viktigste for en nyutdannet lektor er nok tross alt å være organisert. Og noen hører hjemme i SL, noen i Utdanningsforbundet og – gledelig for oss – stadig flere lektorer og lektorstudenter mener de hører hjemme i Norsk Lektorlag – den foreningen som er er skreddersydd for lektorene.

Lektorbladet

Generalsekretær

Spesialrådgiver

Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor

Redaktør Lektorbladet

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent

Kommunikasjonssjef

Sekretær

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 ta@norsklektorlag.no

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsidebilde: Austin Thomas Materiellfrist for Lektorbladet 6–2017 er 20. november Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 23. oktober 2017.

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlags sentralstyre

Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

| 2015–2017

melodier dreper tonelagsforskjeller, så heldigvis (i dette tilfellet) kommer forskjellen på «liket» og «like» ikke fram når vi synger. Bare prøv!

Foran fra venstre: Tone Mauritzsen, Olav Myklebust, Rita Helgesen, Knut Hauge og Live Landfald Nielsen. Bak fra venstre: Øystein Hageberg (vara), Knut Arild Knutsen (vara), Kristin Beate Auestad og Odd Løvseth. (Vemund Venn var ikke til stede da bildet ble tatt.)

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

25/10/2017 14:14

#5

Innhold

8

Ledersamlingen Norsk Lektorlags ledere gjennom 20 år var samlet til munter passiar. Her ved de tre som satt som ledere fra 1997 til 2015.

2

Leder

4

Politisk leder har ordet

6

Norsk Lektorlag 20 år

7

Ny logo

8

Fire ledere og en generalsekretær

12 Strategien Sverre Strand 14 Medlem nummer 6 000 16 Lektorstudentlag i Volda 18 Cand.smile

14

6 000 medlemmer En lektor i Sykkylven ble Norsk Lektorlags medlem nummer 6 000.

19 Legger Berlinavtalen død 20 Forsvarslinja på Facebook 22 Landsmøte 2017 23 Delegatoversikt 24 Kandidater til sentralstyret 26 Vil ha internasjonale studier 28 Nytt realfag på Valler

22

Landsmøte 2017 Norsk Lektorlags 14. landsmøte nærmer seg. 23. og 24. november samles over 100 delegater, tillitsvalgte og ansatte i Oslo.

30 Juridisk talt: Jussen og skolen 32 Liedutvalget 33 Jubileumsquiz 34 Fra generalsekretæren 36 Tilfredse medlemmer 37 Spørsmål og svar 38 Kontaktinformasjon

28

Fugl fønix Norsk Lektorlag har, siden det steg opp av asken i 1997, vist seg høyst flyvedyktig.

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 3

25/10/2017 14:00

4

politisk leder # 5

20 år som lektor

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 4

I 1997 HADDE JEG vært ansatt ved Mysen videregående skole i åtte år, og var ganske erfaren i å undervise i norsk, historie og samfunnsfag. Jeg hadde lært meg å takle utfordringer på ulike studieretninger, og var relativt trygg på min egen rolle.

Jeg jobbet som hovedlærer, og hadde ansvar for å forberede og følge opp Reform -94 i min seksjon. Det var et krevende arbeid for en pliktoppfyllende og relativt ung lektor. Jeg var yngst av alle i min seksjon, og skepsisen til Hernes’ reform var stor blant de dyktige lektorene og lærerne jeg var satt til å lede. Flere av dem ble provosert og oppfattet reformen som et angrep på deres autonomi som faglærere, og de hadde liten tro på økt teoretisering i yrkesfag. Reformen ble tredd ned over hodene våre. Reform 94-læreplanene betød sterk statlig styring av innhold i fagene. De motstrebende kollegaene – og jeg – tok i bruk de nye detaljerte læreplanene og forholdt oss til reformen så godt vi kunne.

Ble elevene mer kunnskapsrike med Reform 94 og Kunnskapsløftet? Det spørs hvordan du definerer kunnskap.

Sikkert er det i alle fall at årene etter at elevene fikk PC-er forandret svært mye. Allerede i 1989 fikk en av mine elever en datamaskin fordi han hadde lese- og skrivevansker, og jeg har vært positiv til å bruke digitale verktøy i mitt eget arbeid med forberedelse og gjennomføring av undervisningen lenge før elevene fikk egne maskiner. I 2000 hadde jeg ansvar for å forfatte Østfold Fylkeskommunes plan for bruk av IKT som pedagogisk verktøy, og utfordringene er på mange måter fortsatt de samme. Internett har betydd store forandringer av livet i klasserommet, og hovedfokus for oss som underviser er at teknologibruken skal bety bedre læring og økt kunnskap.

Likevel tror jeg at den setningen jeg oftest gjentok i timene, var «Ned med skjermene!». Varierte undervisningsformer gir etter min mening best læring, og god gammeldags dialog har siden Sokrates’ tid vist seg å fungere godt. Ordet «lektor» har sammenheng med det å forelese, og mine elever har svært ofte ønsket seg at jeg skal gjennomgå lærestoffet. Jeg savner de gode faglige samtalene og gode spørsmål fra elevene. Det har alltid motivert meg, jeg får rett og slett «tenning» når elevene tilfører nye perspektiver og utfordrer meg på faglige sammenhenger.

Lekselesing er det blitt mindre av, og lett tilgang til informasjon på nett gjør noe med elevenes motivasjon for innlæring av begreper og grunnleggende faktakunnskaper.

Internett blir for noen en hvilepute, og de digitale distraksjonene kan overstyre det faglige arbeidet. Når jeg som faglærer krever at elevene skal ha eksakte kunnskaper og ha oversikt over viktige sammenhenger uten å slå opp på nettet,­

møter jeg oftere enn før motstand.

Dessuten har enkelte ikke tid til å lese lekser og stoffet i læreboka, de skal jo trene, jobbe og «henge med venner».

Samtidig har jeg elever (oftest jenter) som overdriver lekselesing, har store ambisjoner (og kunnskaper!) og stresser så de blir syke. Jeg må med andre ord gi ulike signaler til de ulike elevene, dytte noen i gang og bremse andre.

Hvordan var elevene mine i 1997?

Jeg husker ikke nøyaktig, etter 30 år i skolen klarer jeg ikke alltid å skille det ene kullet fra det andre. Likevel husker jeg godt klassen som insisterte på at alle skulle lese Kimen av Tarjei Vesaas. Jeg var litt skeptisk, og trodde det skulle bli for krevende for dem. En modernistisk tekst på nynorsk viste seg å skape voldsomt engasjement, og elevene bidro svært aktivt og entusiastisk i tolkningen av romanen. Da vi etterpå så filmatiseringen, var de enige om at «boka var best». I dag tviler jeg på at jeg ville greid å gjennomføre noe tilsvarende. Å lese en hel roman er et ork for stadig flere elever, og at klassen ønsker å lese flere verker enn mitt minimumskrav, er utenkelig i dag.

Det faglige arbeidet har i alle disse årene vært hovedfokus for lektorgjerningen. Jeg har undervist mest på allmennfag/studiespesialiserende, og har vært opptatt av at elevene skal bli så godt studieforberedt som mulig. Et ledd i det arbeidet har vært at elevene­ skal skrive fagartikler i norsk, samfunnsfag, historie og politisk idéhistorie. Jeg har stilt krav til bruk av faglige begreper, har diskutert og kvalitets­s ikret problemstillinger og kilder. Dette er kanskje det Ludvigsen-utvalget­vil kalle dybdelæring, når vi jobber systematisk med temaene over flere uker og ender opp med at elevene selv velger ytterligere

25/10/2017 14:00

# 5 politisk

leder

5

Riktignok stod det «lektor» i telefonkatalogen, men jeg omtalte meg selv som «lærer» og var redd for å fremstå som arrogant.

fordypning. Jeg har alltid samarbeidet tett med kollegaene i norsk, og vi har hatt ukentlige møter der vi har planlagt undervisning, laget felles oppgaver og jobbet systematisk med felles vurdering. I påbyggingsklasser og på yrkesfag har jeg hatt stor glede av tverrfaglig samarbeid. For eksempel i historie, der elevene på Medier og kommunikasjon har laget dokumentarfilmer med tema «Min familie i historien». De har gjennom arkivsøk, intervjuer med familie og fagpersoner, museumsbesøk dokumentert faglig innsikt og produsert fagtekster der de vurderte kildene og sine egne produkter. Dette arbeidet var tidkrevende for elevene, mediefaglærerne og meg, og hadde ikke vært mulig å gjennomføre hvis vi ikke hadde kunnet bruke programfagtimene. Tilsvarende samarbeidet jeg med formingslæreren om selvvalgt fordypning i VG3, og den skriftlige særoppgaven var både analyser av tekster og visuelle tolkninger og illustrasjoner. Jeg har studert bildemediekunnskap, og hadde stort faglig utbytte av samarbeidet med en dyktig kollega som også selv var utøvende kunstner.

Jeg har alltid vært kontaktlærer i tillegg til faglærer, og oppfølgingen av enkeltelevene har blitt mer omfattende de siste tyve årene. Samfunnet, foreldrene, skolen og elevene forventer stadig mer av meg: Jeg skal ha god fagkunnskap, innsikt i lover og forskrifter, være oppdatert på forskning, samarbeide med kollegaene og ledelsen, rapportere og dokumentere, ha jevnlige samtaler med elevene, motivere og ha morsomme timer, ha god kontakt med de foresatte, sørge for variert og tilpasset opplæring, være oppdatert innen teknologi og digitale muligheter, drive med tverrfaglig samarbeid, forebygge og følge opp mobbing, jevne ut

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 5

sosial forskjeller. Med andre ord skal jeg ivareta både kunnskapsoppdraget, dannelsesoppdraget og samfunnsoppdraget. PUH! Er det noe rart at jeg alltid var temmelig gåen når jeg hadde noen dager med avspasering? Feriene var alltid ispedd et par dager med retting, for på arbeidsrommet der det satt syv-åtte andre var det ikke så lett å konsentrere seg. Kravene til tilstedeværelse på skolen har likevel økt, og på min skole måtte jeg be om tillatelse til å forlate skolen for å gå på apoteket, til tannlegen eller liknende dersom det var innenfor «arbeidstid på skolen».

Etter at jeg i årevis har vist meg tilliten verdig og frivillig vært til stede over 40 timer per uke, følte jeg det som et unødvendig kontrollregime. Timer jeg brukte på kveldstid og i helgene til samtaler med elever og foreldre, til retting og forberedelser var det ingen som var opptatt av å telle. For meg har det aldri handlet om å telle timer, men å gjøre mitt beste for å løse det oppdraget jeg har fått som underviser i 4–5 fag, som kontakt­lærer og som fagleder.

Siden 1989 har jeg vært «lektor med tilleggsutdanning», men først de siste årene har jeg bevisst brukt tittelen.

Medlemskapet i Norsk Lektorlag og den økende respekten for lektorkompetansen har gjort at jeg med stolthet kan komme ut av bokskapet og være «lektor Helgesen». Blant elevene har jeg opplevd økt interesse for å velge en karriere innen utdanning. For tyve år siden var det ingen elever som våget å si høyt at de så for seg en jobb i skolen­, for mange var det et siste alternativ hvis de ikke kom inn på noe annet.

I fortrolighet fortalte enkelte meg at de kunne tenke seg å undervise, men jeg måtte for all del ikke fortelle det til noen. Nå annonserer stadig flere høyt og tydelig at de skal begynne på

lektorutdanningene, og heldigvis har flere av mine tidligere elever blitt dyktige lektorer og lærere. Det er ikke min fortjeneste, men jeg innbiller meg at jeg har bidratt litt på veien.

I 2002 skiftet jeg fagforening. Jeg var lei av at viktige avgjørelser ble fattet ved at den tillitsvalgte og rektor «snakket sammen» uten at vi ble involvert før beslutningene var tatt.

Norsk Lektorlags politikk stemte med mine verdier og syn på utdanningspolitikk, og jeg fant meg fort til rette i den lokale foreningen. Nå er jeg «sjefslektor og stor­ugle», og skal være talerør for over 6000 medlemmer. Veien fra klasserommet til jobben som lektorleder har vært kort, og med skrekkblandet fryd prøver jeg å kombinere prinsipiell tenkning med erfaringene fra praksisfeltet. Jeg har i årevis undervist elevene i hvordan det norske politiske systemet og demokratiet fungerer, nå er jeg plutselig en aktør på nasjonalt plan. Jeg påvirker beslutningstakere og sentrale myndigheter og forsøker å målbære medlemmenes synspunkter i kronikker, avisartikler og debatter på radio og TV. Jeg deltar på konferanser og seminarer, opplever trepartssamarbeidet i praksis, leser forskningsrapporter og avisartikler for å få så god innsikt i sakene som mulig. Læringskurven har vært bratt, og jeg har fortsatt mye å lære. Akkurat slik jeg syntes jeg hadde det da jeg jobbet i skolen.

25/10/2017 14:00

6

aktuelt # 5

Norsk Lektorlag er 20 år Lørdag 22. november 1997 ble Norsk Lektorlag stiftet av lektorer som var frustrert over lektorstandens marginaliserte stilling i en gjennomfusjonert lærerorganisasjon.

På tjue år har Lektorlaget vokst fra 200 til over 6 100 medlemmer.

FØRST ET RASKT tilbakeblikk: I 1882

ble Filologenes og Realistenes Forening dannet. I 1939 skiftet de navn til Norsk Lektorlag. Etter hvert kom adjunktene i flertall i organisasjonen, og i 1983 skiftet de navn til Norsk Undervisningsforbund (NUFO). Ti år senere, i 1993, fusjonerte NUFO med de tre fagforbundene som organiserte faglærerne, handelslærerne og spesiallærerne. Flere i NUFO følte seg overkjørt i prosessen, og 18 lærere meldte seg ut. Noen av disse opprettet Universitetsutdannede Læreres Forening (ULF). Uten noen hovedorganisasjon i ryggen var ULF en ren interesseorganisasjon.

Akademikeropprøret Akademikerne ble dannet i oktober 1997, og en måned senere ble Norsk Lektorlag stiftet. Begge kom som et opprør mot nedvurdering av faglige kunnskaper og en anti-intellektualisme i samfunnet. Dannelsen av Akademikerne førte til en helt ny linje i lønnspolitikken for offentlig ansatte, og organisasjonen møtte motbør fra krefter som ønsket å bevare den eksisterende maktbalanse i tariffsystemet.

Ås, Rogaland og flere Da ULF fikk nyheten om at Akademikerne var dannet, vedtok de dagen etter å søke medlemskap. Kort tid etter gikk ULF’erne sammen med andre utbryterlektorer – en gruppe lektorer fra Stavanger og Sandnes – og stiftet det nye Norsk Lektorlag 22. november 1997. I tillegg til Ås og Rogaland kom

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 6

det raskt inn store grupper fra enkelte skoler: Nesodden, Kopervik, Sande og Frederik II videregående skoler. Etter hvert kom forsikringsordninger på plass, og da medlemskapet til Akademikerne kom på plass, ble det enklere å verve medlemmer.

Gründerperioden Truls Sevje og Henning Wold ledet Norsk Lektorlag i det som må kalles gründerårene. Første leder var Sevje fra 1997 til 2000. Deretter satt Wold som leder til 2003. De første årene stod Lektorlaget uten tilknytning til en hovedorganisasjon, og manglet dermed grunnleggende fagpolitiske rettigheter. I tillegg ble det kjørt rettssaker i flere instanser mot Lektorlaget fordi Lærerforbundet mente de eide retten til å bruke navnet Norsk Lektorlag. Først i 2001 ble Norsk Lektorlag tatt opp som medlemsforening i Akademikerne. (Les mer om dette på side 12–13).

Tolv år i ledelsen

Fra 7 til 60 prosents årlig vekst Medlemsveksten i Norsk Lektorlag har vært et eventyr.

– I alle disse årene har vi aldri hatt lavere medlemsvekst enn 7 prosent i året, sier generalsekretær Otto Kris­ tiansen.

Noen år har gitt større medlemsvekst enn andre: Da Norsk Lektorlag omsider ble tatt opp i Akademikerne i 2001, vokste medlemsmassen med 60 prosent fra det ene året til det andre. Etter streikeåret i 2008 gikk medlemstallet opp med 17 prosent, og etter konflikten i arbeidstidsforhandlingene i 2014 fikk vi mange medlemmer fra Utdanningsforbundet, og økte med 18,6 prosent, forteller han.

Feiring Landsmøtet 2017 blir avholdt så tett på 20-årsdagen som mulig, og det skal feires at en organisasjon som hadde en tøff gjenoppstandelse og en hard barndom, nå er en høyst vital 20-åring.

Gro Elisabeth Paulsen er den som har ledet Norsk Lektorlag lengst. I hennes tolvårs lederperiode vokste Lektorlaget fra 1000 til 5000 medlemmer, og i løpet av disse årene fikk organisasjonen en sterk stemme og en stadig sterkere innflytelse inn mot politisk nivå.

Rita Helgesen overtok som leder i 2016, og har løftet Norsk Lektorlag videre fram. Medlemsveksten er fortsatt stor, og det er liten tvil om at de skolepolitiske vindene har blåst mer i Lektorlagets retning de siste årene enn det gjorde den første tiden.

25/10/2017 14:00

# 5 aktuelt

7

Ugle med nypussede fjær Etter 20 år ble det nødvendig å pensjonere den gamle ugla til Norsk Lektorlag.

TIL 20-ÅRSJUBILEET har Norsk Lektor­

lag fornyet Lektoruglen, og det har vært sentralt å beholde et logomotiv med høy gjenkjennelsesverdi. Den nye lektoruglen er skapt av Johan Reisang, mens byrået KORD har utviklet Lektorlagets nye grafiske profil.

Norsk Lektorlag har siden gjen­ etableringen i 1997 hatt uglen som sitt symbol. Ugler forbindes tradisjonelt med visdom og kunnskap, har blitt symbol for læring, og er en del av mange universiteters våpenskjold.

Den gamle uglen ble tegnet av en tidligere elev til en av lektorlaggründerne, og den har gjennom 20 år prydet jakkeslag, nettsider og brosjyrer. Etter hvert som den digitale teknologien utviklet seg, ble uglen for detaljert og vanskelig å bruke. Logoen måtte gjøres enklere og den måtte tåle skalering på ulike nettflater.

Det var en lang prosess før uttrykket ble riktig: Uglen fikk beholde klør og nebb, og skulle ha et sterkt uttrykk.

Mest debatt ble det om uttrykket i øynene, og hvordan finne den beste balansen mellom undrende, streng og myndig.

Uglen hold ellers på å utgå på et landsmøte i 2001. Den gangen var det stemning for en mer moderne og stilisert logo – og det var flere forslag på bordet. På foreningens første og eneste utavstemming ble uglen berget.

Lektorstudentene har fått sin egen variant av Lektoruglen, en litt mindre ugle hvilende på en bokstabel.

I følge wikipedia er den høyeste regist­rerte alderen på en vill hornugle 19 år. ­Lektorlagsuglen overlevde den.

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 7

Høy og mørk. Det var et viktig poeng å beholde uttrykket og gjenkjennelsen fra den gamle ugla til den nye.

I anledning 20-årsjubileet ble det kjøpt inn et bilde av kunstneren Johan Reisang som tegnet Norsk Lektorlags nye logougle.

25/10/2017 14:00

8

aktuelt # 5

Fire ledere og en generalsekretær

Lektorene som ville i en annen retning – Dagens hovedrett er uer og and, men vi har bare fire ender igjen.

Servitøren på Hansken håpte kanskje på en rask bestilling etter klemmer, lektorale håndtrykk og fotografering, men den gang ei.

TEKST | Inger Johanne Rein

FØRST MÅTTE MATRETTENE gjennom

noen filologiske og matematiske betraktninger.

– Hva er korrekt uttale av uer? E etter u gir lang u. Det skal derfor uttales uur, ikke uer. Fire ender sa du? Er det hele eller halve ender per tallerken?

– Jaha… er det noen av dere som har allergier?

– Snarere tvert imot!

Første samling De fire lederne i Norsk Lektorlag er samlet for første gang. Krigeren og stra-

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 8

tegen Truls Sevje, diplomaten Henning Wold, den intellektuelle brobyggeren og analytikeren Gro Elisabeth Paulsen og Rita Helgesen som er en kombinasjon av alle de tre foregående. Det er generalsekretær siden 2001, Otto Kristiansen, som beskriver de fire på denne måten i dét som ble den første av mange taler denne tirsdagskvelden i oktober.

Gjennom 20 år har disse fire politiske lederne kjempet fram en livskraftig organisasjon fra 200 rebeller uten sikkerhetsnett i 1997 til 6 100 medlemmer nå når 20-årsmarkeringen nærmer

seg. Og navet i hele perioden har vært Otto Kristiansen som har vært generalsekretær i 16 år.

De første årene – Kan vi ikke snakke litt stygt om Reform94? Norsk Lektorlags første leder, Truls Sevje er pensjonist, men fortsatt kampklar. Han ble i 1997 oppring av Else Alvik som knapt rakk å fullføre spørsmålet før han sa ja til å stille som leder i et gjenoppstått Norsk Lektorlag. Hun stilte spørsmålet en gang til for å være sikker. De to hadde støtt

25/10/2017 14:00

# 5 aktuelt

9

Nå nærmer vi oss 50 000, dere!

på hverandre på vinteruniversitetet der politisk engasjerte 68’ere møttes for å diskutere døgnet rundt.

– Jeg hadde ikke orket det i dag, sier han. De første årene på barrikadene var tøffe, og krevde en leder med tjukk hud til å stå i front. Det ble sett på som en enorm provokasjon at lektorene brøt ut, og mange var direkte fiendtlige både sentralt og på lærerværelsene.

Sevje startet lederskapet som 100 prosent frivillig, men fikk etterhvert 20 prosent frikjøp. Dermed ble fredagene viet Lektorlaget.

– Vi vant vel alle sakene hadde i den tiden, enten det var i lagmannsretten eller kjæremålsutvalget eller PFU, sier Truls. Han flirer godt ved minnet om at Lærerforbundet meldte Norsk Lektorlag for feil herredsrett.

– De trodde vi holdt til i Bærum da vi hadde sekretariat på Ås, så jeg saksøkte dem for å ha stevnet oss i feil rett, forteller Sevje.

Navnestriden Henning Wold overtok som leder våren 2000. Diplomaten fra Tønsberg var den som i 1999 fikk i oppdrag å gå mellom kafebordene da en oppgitt dommer i Indre Follo Herredsrett ba partene se om man kunne finne en minnelig løsning på navnestriden.

– Vi sa at vi kunne gå med på å kalle oss Lektorlaget i stedet for Norsk Lektor­ lag, men Lærerforbundet nektet, forteller han. Året etter møttes partene på nytt.

Denne gang i Borgarting lagmannsrett. Inne i rettsalen ble det nærmest munnhuggeri. Da Henning ble avbrutt av lederen i Lærerforbundet mens han sto i vitneboksen, henvendte han seg høflig til dommeren: – Unnskyld dommer, er det åpnet for debatt? Dette forårsaket en viss latter i salen.

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 9

Gjennom 20 år har disse fem ledet Norsk Lektorlag opp til å bli en viktig aktør i det skolepolitiske landskapet.

De er alle sterkt medvirkende til at lektortittelen har overlevd.

Oppe fra venstre: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Henning Wold, Truls Sevje og Gro Elisabeth Paulsen.

25/10/2017 14:00

10

aktuelt # 5

– Lektorlaget hadde mye velvilje og sympati fra dommerstanden i disse sakene, mener Truls.

Etter kamp i tre rettsinstanser, vant Norsk Lektorlag den endelige seieren og retten til å bruke navnet Norsk Lektorlag. I etterkant måtte Lærerforbundet ut med 106 000 kroner i saksomkostninger.

– Det var på mange måter en smart strategi fra Lærerforbundet å stevne oss for å ha tatt navnet Norsk Lektorlag.

Dette båndla enormt med tid og ressur­ ser, og ved et tap ville vi knekt ryggen økonomisk og neppe klart oss, sier Gro Elisabeth Paulsen.

Norsk Lektorlag vant navnesaken rett og slett fordi Lærerforbundet forlot navnet Norsk Lektorlag i 1983.

Tanken var at lektortittelen skulle ut av språket, og da tenkte de ikke på at noen andre kunne komme å ta det i bruk igjen.

Galgenhumor i Blindleia Navnestriden var én sak, men kampen for å komme inn i Akademikerne var like krevende. Den siste gangen de fikk avslag fra Akademikerne, på rådsmøtet i oktober 2000, satt styret i Lektorlaget på Trollvasshytta. Legeforeningen ringte og var i harnisk over det de oppfattet som maktmisbruk fra ingeniørene som igjen blokkerte for medlemskap for Norsk Lektorlag.

– Vi satt og jobbet frem et skolepoli­ tisk program, og burde egentlig bli slått i bakken av at vi fremdeles ikke fikk bli medlem av Akademikerne, forteller de, men avslaget skulle gi helt motsatt effekt. Fulle av adrenalin bestemte de seg for at neste gang skulle det gå veien.

Det ble en kveld med galgenhumor og seierstaler. Femten deltakere holdt totalt 33 taler den kvelden, så det tok helt av utover natta.

Henning forteller om telefonen han fikk 5. juledag 2000, da det var klart at det kom til å bli flertall for medlemskap, og han er så begeistret over minnet at han går over i presens. Og gamle vitser får en ny vår: Akademikerne hadde naturviterne, samfunnsviterne og da vi kom inn, fikk de også bedreviterne.

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 10

Reddet av internett

Når snudde vinden?

Å stable et helt nytt forbund på beina uten økonomiske midler ville ikke vært mulig uten den teknologiske utviklingen som skjedde akkurat på denne tiden. Lektorlaget var veldig tidlig ute med å utnytte muligheten som lå i e-post, chatt og blogger. Lektorlaget hadde ikke råd til å spre politikken sin gjennom plakater og brosjyrer med alle portoutgiftene som ville fulgt med.

– Den første nettsiden vi hadde var svært viktig og veldig informativ. Fred Olav Slutaas var en av de første nett­ redaktørene våre, og han var kanskje også en av Norges første bloggere, forteller Gro Elisabeth. Han sparket til høyre og venstre, kommenterte og lenket til nyheter.

Hun syns det er litt fornøyelig at Lektorlaget har blitt beskyldt for å være teknologifiendtlige – Ti år tidligere ville det ikke vært mulig å få spredt Norsk Lektorlags poltikk i samme omfang, men nå åpnet teknologien for at den som hadde de beste argumentene vant, og ikke nødvendigvis den som hadde mest penger.

– At Lektorbladet kom på plass i 2002, var det andre viktige elementet på plass for å få spredt politikken. Per Thorvald Larsen fikk oppdraget som redaktør, og det viste seg å være et veldig riktig valg, sier hun.

PISA-resultatet i 2001 var veldig viktig.

Det var dette som fikk politikerne til å våkne, og da ble plutselig innhold og kvalitet viktig igjen. Det skulle likevel ta tid før Lektorlaget kom inn i varmen til det politiske miljøet. Det var flere aktører som helst så at lektorene ble sittende ute i kulden.

Henning og Gro husker det som ble et selsomt første møte med daværende kunnskapsminister Trond Giske.

Dette var i 2001, og vi ble invitert inn til departementet ene og alene fordi de ikke kunne la være å invitere oss med på møtet.

– Vi kom, før tiden, og håndhilste høflig på alle. Så kom Helge Hjetland feiende inn med et Heeei, Trond, mens alle gjorde sitt beste for å overse de to fra Lektorlaget.

– Alle var helt overtydelige på at vi skulle overses, og at vi var outsidere, forteller de.

– Vi la frem vårt syn på sakene som var oppe og gikk når møtet var ferdig.

Ute på gata fikk vi totalt latteranfall.

Det var en aldeles barnslig og komisk demonstrasjon om at vi ikke var velkomne inn i det gode selskapet.

Det er litt andre toner nå.

– Jeg sendte en e-post og gratulerte Henrik Aasheim som vikarierende kunnskapsminister, og dagen etter ringte han og ønsket å slå av en prat, forteller Rita Helgesen.

– Historien er i ferd med å gi oss rett, mener Henning, og konstaterer at det nå er flere enn Lektorlaget som er opptatt av faglighet, kvalitet og kunnskap.

Snobbet nedover Truls Sevje er den eneste av de fem som har stått åpent fram som lektor i hele yrkeskarrieren. De andre var i lang tid lærere.

– Vi snobbet nedover. Alle skulle være lærere. Det var en holdning om at alle hadde samme jobb, og det skulle være lik lønn for likt arbeid, forteller de.

– Lærerforbundet lyktes jo langt på vei med den lønnspolitikken, sier Rita, og de enes om at proletariseringen av lærere i stor grad var selvforskyldt.

På den tiden var det ikke lov å si at man var høyt utdannet. De kunne til nød si at de var langtidsutdannet.

– Etter at Lektorlaget ble dannet økte selvfølelsen og følelsen av at det fantes en lektoridentitet, mente Truls

Høyrevridd eller venstrevridd?

Da Truls Sevje var leder ble Lektorlaget sett på som en sær forening for venstrevridde. Det kom av at Sevje hadde en fortid som AKP-ml’er. Da Høyremannen Henning Wold overtok ledervervet tre år etter, var det Lektorlaget en forening for høyrelærere.

– En gang, etter et styremøte på hytta til Helge Bugge, skal Else Alvik utpå natta ha forlangte skriftemål: Hva stemte man i Stortingsvalget? Det var

25/10/2017 14:00

# 5 aktuelt

11

Fire timer var altfor kort tid til å rekke å minnes tjue gode år i Norsk Lektorlag.

Fra venstre: Truls Sevje, Gro Elisabeth Paulsen, Otto Kristiansen, Henning Wold og Rita Helgesen.

nemlig mistanke om at noen hadde stemt SV. Dette blir lattermildt bekreftet av flere. Ingen hadde stemt SV, men de mener å huske at Venstre gjorde det skarpt i det valget – alle var svak for Odd Einar Dørum og hans syn på dannelse og skolepolitikk. Ellers påpeker alle fem at det alltid har vært medlemmer og tillitsvalgte fra hele det politiske spekteret i Norsk Lektorlag.

Taletid Så begynner talene. Alle løftes og hedres. Otto loves ugle i gull når han

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 11

går av. Det mimres om Henning og Otto, to karer i dress som håndhilste på hverandre hver morgen i tre år på kontoret i Keysers gate. Og man liker pendling eller ei. Det fortelles om telegrammet Sevje sendte til Røe Isaksen da han ble kunnskapsminisiter, hvor han minnet ham på det 4. budet. ULFerne som var langt forut for sin tid. Om pizzaene som konsekvent ble levert til Norsk Elektrolag.

Det vært lange dager og hard jobbing for Norsk Lektorlag opp gjennom 20 år Men så har de hatt med seg en arbeidsrytme og en arbeidsmoral fra

skolen. Om ikke annet så har de dét kan de i alle fall takke arbeidsgiveren for.

På vei ut i høstnatta tar de farvel, Henning må først av gårde for å nå toget: – 6 100 er et under. Nå nærmer vi oss 50 000, dere!

25/10/2017 14:00

12

aktuelt # 5

Strategen Sverre Strand Rundt tusenårsskiftet skjedde det et jordskjelv i fagforenings­verdenen. Hoved­ organisasjoner gikk i oppløsning, nye ble dannet. Lærerorganisasjoner ble slått sammen, og Norsk Lektorlag kjempet for livets rett. Helt sentral i dette politiske spillet sto Sverre Strand.

TEKST | Inger Johanne Rein

handlingene om særavtalen for sykehusleger på alle tariffområder. Dette gav lønnsøkninger opptil 30 prosent for sykehuslegene.

– Det var nok glansnummeret, dét, humrer han. Ett år etter at legene brøt ut av AF, gikk de, gjennom en kuppartet aksjon, sammen med flere andre forbund i AF og dannet Akademikerne.

Selvsagt ble det støy. Dette forrykket maktbalansen i hele tariffsystemet – men det gav også en gyllen mulighet for en liten, nyoppstartet fagforening.

Norsk Lektorlag ble blokkert Blidt gjensyn i Drammen mellom Sverre Strand (t.v.) og Otto Kristiansen.

Strand var sterkt medvirkende til at Norsk Lektorlag ble tatt opp i Akademikerne.

LEGEFORENINGENS MANGEÅRIGE FORHANDLINGSSJEF og Akademikernes

første generalsekretær er noe av en legende for dem som sto midt oppi dannelsen av Akademikerne i 1997.

Sverre Strand er omtalt som en kunnskapsrik strateg og beinhard forhandler. Selv ser han helst på seg selv som brobygger eller «backroomboy».

Det var på nære nippet han forsvant til villmarken i Canada som skogtekniker på 1970-tallet, men så traff han en jente i Drammen. De kanadiske skogene ble byttet ut med jobb i KS. Her forhandlet han mot representanter fra Legeforeningen, og de fikk såpass god kjemi at han i 1974 fikk tilbud om jobb på den andre siden av forhandlingsbordet. Dermed ble det 30 år i Legeforeningen – bare avbrutt av et par år som generalsekretær i Akademikerne.

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 12

Kjøttvekt eller lapskaus Strand har vært med på alt av sentrale saker i Legeforeningen de 30 årene han var forhandlingssjef og spesialrådgiver, og han var en av hovedarkitektene bak den nye organisasjonen Akademikerne. Legeforeningen hadde i lang tid vært misfornøyd med lønnspolitikken i Akademikernes Fellesforbund (AF).

Det skjedde en utvikling innad i AF hvor man satset på kjøttvekt, og opptok stadig flere høyskoleutdannede grupper. Men i takt med at medlemstallet vokste opp mot 250 000, økte de indre spenningene.

– Det ble mindre kjøtt og mer lapskaus, konstaterer Strand. Flere av foreningene som organiserte de langtidsutdannede så behov for en mer ensartet organisasjon.

Kuppartet aksjon Legeforeningen meldte seg ut av AF sommeren 1996 i kjølvannet av for-

Dagen etter at det ble kjent at Akademikerne var dannet, ringte Lektorlagets Truls Sevje og spurte om muligheten for opptak av Norsk Lektorlag. Til tross for at nær sagt alle mente at lektorene naturlig hørte hjemme i Akademikerne, var medlemskapet de første årene blokkert på grunn av et krav fra AF om at Norsk Lektorlag ikke måtte tas opp som medlem.

For at den nye organisasjonen Akademikerne skulle få forhandlingsrett, måtte forbundene først frigjøres fra AF og deres avtaleverk. AF godtok dette, men stilte krav om at Norsk Lektorlag ikke måtte tas opp i Akademikerne som motytelse. Det var altså Lærerforbundet som stilte dette som vilkår.

– Det ble truet med all verdens represalier, og et opptak av Norsk Lektorlag kunne antakelig gjort de første årene til Akademikerne vanskeligere, sier han.

Ingeniørmotstand Dette kravet holdt Akademikerne seg lojale til fram til tariffperioden gikk ut i 1. mai 2000. Mange i Akademikerne mente at man burde ta opp Lektor­laget

25/10/2017 14:00

# 5 aktuelt

uten hensyn til blokkeringsavtalen da det ble åpenbart at rest-AF gikk mot oppløsning, men Tekna ønsket å utsette forslag om opptak til etter 1. mai 2000.

– Jeg fryktet at Norsk Lektorlag ikke ville tåle en lang utsettelse av et medlemskap, og ønsket at Akademikerne skulle gi et forpliktende løfte om opptak, forteller Strand, men dette gikk ikke.

Det var store diskusjoner internt om medlemskapet til Norsk Lektorlag.

Selv om organisasjonen kunne synes ubetydelig med tanke på at de bare var et par hundre medlemmer, var det sprengstoff. Akademikerne ville, ved å ta Lektorlaget opp i organisasjonen, gripe direkte inn i konflikten mellom Lærerforbundet og Norsk Lektorlag, siden alle medlemmer og alle potensielle medlemmene til det nye Lektorlaget kom fra Lærerforbundet.

Et forsuret forhold mellom Akademikerne og Lærerforbundet ville påvirke Akademikernes forhold til rest-AF. I tillegg fryktet flere av forbundene i Akademikerne som organiserte lektorer, at disse ville gå til Norsk Lektorlag.

Ville ha utdanningspolitikk Skepsisen fra ingeniørene vedvarte, og i et rådsmøte i oktober 2000 hindret Teknas stemmer at man fikk det nødvendige ¾-flertallet for å ta opp Norsk Lektorlag. Det var 23 stemmer for, og 8 mot.

– Dette provoserte mange av oss, og i en uttalelse fra styret ble det sagt at Norsk Lektorlag skulle tas opp straks stemmefordelingen tillot det, sier Strand.

Vervekampanjen som snudde alt Og dermed satte Legeforeningen i gang en storstilt vervekampanje blant medisinstudenter i Norge og i utlandet.

Dersom de klarte å passere 20 000 medlemmer ved årsskiftet 2000/2001, ville Legeforeningen endre stemmefordelingen i Akademikerne i sin favør. Det ble ringt rundt til legestudenter i Polen, Ungarn og andre steder med legeutdanning, og til nyttår hadde de klart å verve 400 nye medlemmer. De passerte den magiske grensen med sju medlemmer, og 5. juledag ringte Legeforeningen Henning Wold, som da var leder i Norsk

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 13

Lektorlag, og kunne opplyse om at det nå kom til å være et flertall i Akademikerne for å ta opp Norsk Lektorlag.

På et ekstraordinært rådsmøte 15. mars 2001 var det én sak til behandling: Opptak av Norsk Lektorlag, og endelig gikk det veien.

Krav fra Akademikerne Opptaket til Norsk Lektorlag var betinget av at man profesjonaliserte organisasjonen: Et sekretariat og en generalsekretær måtte på plass i Oslo. Dermed ble det flytting fra Ås til Keysers gate, der man delte hus med Naturviterne.

Hva vant Legeforeningen egentlig på å få Norsk Lektorlag inn i Akademikerne?

En ting er at de fjernet Teknas mulighet til å blokkere i rådsmøtesaker, men Strand holder fortsatt fast på at det var viktig å få med lektorene for få en bredere politisk plattform for Akademikerne.

– Vi måtte styrke organisasjonen på skolefeltet for at Akademikerne skulle få en stemme innenfor skole- og utdanningspolitikken, forteller Strand, som fryktet at Akademikerne skulle bli for smale som politisk aktør.

Antisamarbeid og splittelse Det skulle altså ta 3,5 år fra Norsk Lektorlag første gang tok kontakt med Akademikerne til foreningen ble opptatt som medlem. Likevel så Lærerforbundet på opptaket av Lektorlaget som en krigserklæring, og uttalte i mediene at dette var et «antisamarbeidstiltak» fra Akademikerne; et sterkere Lektorlag ville splitte lærerne, og nettopp lektorene ville lide under dette.

Stadig større – Sverre Strand er imponert over medlemsveksten i Lektorlaget i disse årene, særlig med tanke på hvilken maskin og hvilke ressurser man konkurrerer mot.

Fra å være den minste av de 13 medlemsforeningene i Akademikerne i 2001, er Norsk Lektorlag med sine over 6 000 medlemmer blitt den niende største i 2017. Og fortsetter veksten, er det ikke langt igjen før Lektorlaget passerer både naturviterne og tannlegene i størrelse.

13

AF – Akademikernes Fellesorganisasjon 1974–2001 Akademikernes Fellesorganisasjon var hovedorganisasjon for fagforeninger som organiserte personell med høyere utdannelse oppløst i 2001. Organisasjonen ble stiftet i 1974. Før splittelsen i 1998 hadde AF 18 tilsluttede forbund.

Den norske lægeforening meldte seg ut av AF i 1996, og stod sentralt i etableringen av den nye hovedorganisasjonen Akademikerne (stiftet 1997).

I 1998 fulgte en rekke andre medlemsorganisasjoner med. Noen av organisasjonene i rest-AF etablerte en ny hovedorganisasjon, som i dag er Unio.

LO, Unio, YS og Akademikerne LO var i mange år var den eneste store arbeidstakerorganisasjonen i Norge, i dag er den én av fire hovedorganisasjoner for arbeidstakere: LO, Unio, Akademikerne og YS. Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) ble etablert i 1974, og YS i 1977. Akademikerne ble etablert i 1997 og overtok raskt for AF, som ble oppløst i 2001. Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) ble opprettet i 2001 og reorganisert som Unio i 2005.

Lærerforbundet 1993–2002 Lærerforbundet er en tidligere fagforening for lærere, stiftet i 1993, og da som en sammenslutning av Norsk Undervisningsfor­ bund, Norsk Fag­lærerlag, Norsk ­Spesial­­lærerlag og Norges Han­ dels­­lærerlag. I 2002 ble Lærer­ forbundet slått sammen med Norsk Lærerlag, og de formet den nye lærerorganisasjonen Utdanningsforbundet. Anders Folkestad ledet Lærerforbundet i alle de åtte årene organisasjonen eksisterte.

25/10/2017 14:00

14

aktuelt # 5

Roar Hove utanfor skulen sin i Sykkylven på Sunnmøre. Hove er ein av over 1000 nye medlemmer i 2016.

Medlem nummer 6 000 Roar Hove, lektor på Sykkylven vidaregåande skule, sparte 2 000 kroner i månaden på å flytte boliglånet då han skifta fagforeining. Dermed vart han medlem nummer 6 000 i Norsk Lektorlag.

TEKST | Inger Johanne Rein

HOVE KJEM FRÅ Vatne i Haram kommune. I dag bur han med

sambuar og to born i Ålesund, og pendlar derfrå over Storfjorden med ferje til Sykkylven vidaregåande skule. Dette er ein kombinert skule med snaue 300 elevar. Her er utdanningsprogram innan studiespesialisering, helse og sosial, teknikk og industriell produksjon samt elektrofag.

Helst vidaregåande skule Studiekarrieren starta med psykologi grunnfag, men han gjekk over til historie og sosiologi. I masteroppgåva i historie såg han på bruken av lobotomi som behandlingsform i Noreg.

– Eg hadde deltidsjobb på Sandviken sjukehus medan eg studerte, og det var her eg fekk ideen om å skrive om norsk

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 14

psykiatrihistorie, fortel han. Etter eit semester som ryggsekk­ turist i Asia og Australia, tok han PPU ved Universitetet i Bergen. Han hadde praksis på Bergen katedralskule og på Hop ungdomsskule utanfor Bergen.

Måtte ha norsk Det viste seg å vere vanskeleg å få fast jobb som lektor med fagkombinasjonen historie, samfunnsfag og psykologi, difor bestemte han seg for å ta nordisk grunnfag i tillegg.

– Eg fekk då eit vikariat på Sykkylven vidaregåande skule i 2009, fortel han. Deretter følgde eitt år på Spjelkavik ungdomsskule, før det opna seg ei fast stilling på Sykkylven vidaregåande skule. Og sidan har han jobba her i møbelbygda som ligg rett under Sunnmørsalpane.

25/10/2017 14:00

# 5 aktuelt

15

I slutten av august melde medlem nummer 6 000 seg inn i Norsk Lektorlag. I oktober passerte vi 1 000 nye innmeldingar i 2017, og dermed nærmar vi oss rekorden frå 2014, då 1 024 melde seg inn i Lektorlaget.

Han trivst med faga han har valt og synest det ofte er fruktbart å kunne kombinere historie og norskfaget. Særleg norskfaget synest han er meir interessant å undervise i på vidaregåande skule, men legg til at det av og til kan vere ei utfordring å få elevane med på nytteverdien av for eksempel litteraturhistorie.

Gode lånevilkår Det var litt tilfeldig at det vart Norsk Lektorlag.

– I utgangspunktet var eg skeptisk til å bytte fagforeining, fortel han. Det var fylkesleiar Pål Aarsæther, som tidlegare arbeidde på Sykkylven vidaregåande skule, som fortalde om Norsk Lektorlag og om Akademikaravtalen som Lektorlaget er ein del av.

– Eg sjekka vilkåra for boliglån, og det viste seg at eg sparte 2 000 kroner i månaden på å flytte boliglånet til Danske Bank, seier han. Dette var den utløysande årsaka til at han skifta til Norsk Lektorlag, men han synest også at Utdanningsforbundet famnar for breitt.

– Det er mange ulike grupper i Utdanningsforbundet, og det er ikkje slik at barnehagelærarar og lærarar på vidaregåande har dei same interessene. Eg synst også at Lektorlaget

gjorde ein svært god jobb ved å seie nei til forslaget frå KS om arbeidstid ved lønsoppgjeret i 2014, og at foreininga gjer ein god jobb med å heve statusen til yrket. Eg deler også synet deira på den nye fråværsgrensa, seier han.

Lokal lønn Han er spent på korleis det blir å gå frå eit forbund som er sterkt representert på arbeidsplassen til eit mindre. Han innrømmer elles at han er skeptisk til lokal lønnsdanning.

– Dette var det punktet som gjorde at eg hadde motførestillingar mot å melde meg inn, seier han, og legg til at fleire av lektorkollegaene hans deler denne skepsisen.

Han har ikkje rukke å sette seg inn i kva som skil kollektive lokale lønnsforhandlingar frå forhandlingane i kapittel 4, men stiller seg spørjande til kva kriterier som skal leggast til grunn.

Vervinga Roar Hove fekk ein Norsk Lektorlag-sekk med krus og andre Lektorlagsartiklar som markering av at han er medlem nummer 6 000. Få dagar etter verva han eit medlem til ved skulen.

Medlemsutvikling NLL 1997–2017 Antall medlemmer 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0

97 998 999 000 001 002 003 004 005 006 007 008 009 010 2011 012 013 014 015 016 2017 018) 2 2 2 2 2 2 2 1 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 (2

19

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 15

25/10/2017 14:00

16

aktuelt # 5

Stadig fleire Lektorstudentar I oktober blei det foreløpig siste Lektorstudentlaget stifta i Volda. Satsinga på å nå lektorstudentar har gitt rekordmange medlemmer, og seks studentlag.

TEKST | Inger Johanne Rein

Det nyvalde styret for Lektorstudentane ved NMBU 2017/2018 på den majestetiske campusen Ås: Frå venstre Eirin Landsem, Tuva Todnem Lund (nestleiar), Truls Øverjordet, Hanne Alsvik Øygarden (leiar), Malin Berglund

I INNEVERANDE LANDSMØTEPERIODEN

har det blitt satsa stort på verving av lektorlagstudentar. Rådgjevar Dagne Nordli blei tilsett i 2016 for å jobbe spesielt med studentverving og oppretting av studentlag. Resultatet har vore over all forventning. Våren 2016 var det berre ved Universitetet i Stavanger vi hadde lokallag av Lektorstudentane, men deretter følgde i raskt tempo Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU/Universitetet i Trondheim og Norges miljø- og biovitskapelege universitet på Ås. No i oktober blei det foreløpig siste studentlaget stifta – i Volda.

Lektorstudentane ved HiVolda 17. oktober blei ein ny milepæl: Det første studentlaget med utgangspunkt i

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 16

Første Lektorstudentlag for PPU-studentar. Frå venstre: Trygve Kvåle Løken, Diana Salazar, Sindre Flø Hunnes (leiar), Tove Elise Thue Dale (nestleiar), Jan-Erik Måløy.

PPU-studentar, Lektorstudentane ved Høgskulen i Volda, blei stifta i det flotte bibliotekbygget ved høgskulen, Berte Kanutte. Fylkesleiar i Møre og Romsdal Lektorla,g Pål Årsæther, ønskte det ferske studentlaget lykke til og inviterte dei til samarbeid om lokale saker. Styremedlem Jan-Erik Måløy syter som deltidsstudent på PPU for kontinuitet i styret inn i neste studieår.

Lektorstudentane ved NMBU Lektorstudentane ved Norges miljøog biovitskaplege universitet på Ås, NMBU, blei stifta i april med fire entusiastiske lektorstudentar på realfag.

5. oktober arrangerte studentlaget eit godt besøkt allmøte med kurs frå Norsk Lektorlag.

Tromsø og PPU – Vi er i prosess i Tromsø, fortel Dagne Nordli, og opplyser at det er planlagt eit allmøte på campus om kort tid. Og då er håpet å få fleire inn i eit studentstyre og få stifta Lektorstudentane der også.

I tillegg er det eit ønske om å nå ut til fleire av studentane på PPU-studia.

– Her byr det på litt andre utfordringar, sidan dei som studerer på heiltid berre er der eitt år, og då er det utfordrande å få til kontinuitet. Vi må antakeleg finne ein litt annan modell på oppfølginga av PPU-studentane enn dei som går på dei femårige lektorutdanningane. Det er difor svært nyttig og spennande å få innspel frå studentane i det nye styret i ved Høgskulen i Volda.

25/10/2017 14:00

Norsk Lektorlag 20 år 22. november 1997– 22. november 2017

Jubileumsverving onsdag 22. november Verv en kollega 22. november, og begge er med i trekningen av et trykk av Johan Reisang (30x40 cm) eller en Lektorlagssekk.

Alle som melder seg inn på stiftelses­dagen, får krus og bomullsnett.

Innmelding på verv.lektor.no Husk å skrive navn på verver!

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 17

25/10/2017 14:00

Cand.smile.

Cand.smile.

Du og jeg og Pompel Du og jeg og Pompel Jubileumsrydding Det skjer noe med den som fyller rundt år. Av en eller annen grunn stopper mange opp og reflekterer rundt hva som har vært og hva som kan komme.

Strengt tatt er det vel lite ved menneskets fysiologi som tilsier at dette er en prosess som skal skje hvert tiende år, og ikke heller for eksempel ved 35 år, to måneder, sju dager og tre timer.

Forrige gang jeg fylte rundt, var jeg også der. Jeg bestemte meg for å bruke anledningen til å rydde litt bak meg. Nå er nok dét noe jeg har gjort både før og etter jubileet, men da var det mer bevisst.

Jeg har sikkert mitt å grave i. Ikke at jeg er av typen en geolog ville klassifisert til å tilhøre de sentimentale bergarter; lag på lag med gamle minner. Så ille er det ikke. Det er mer at hva som er viktig i livet har forandret seg. Og at jeg har innsett at jeg ved å bli eldre må velge hva jeg vil tenke på. Da hjelper det å smårydde litt. Og ellers Getting Things Done og kalendere og krysselister og planleggere og oversikter og notatbøker og ringpermer. Eller stryk ringpermer. Det blir for mye å bære på.

Jeg ville ta tak i ting som henger.

Ting som burde vært sagt eller gjort. Å ta telefonen eller sende epost til vennene jeg har mistet kontakt med. Si unnskyld til dem jeg har følt for å gjøre det til. Det har vært veldig fint. Mange har ikke skjønt noe som helst av hva jeg har pratet om, men det har ikke vært så veldig viktig. Det var jeg som trengte å få det ut av tankene mine. Av samvittigheten min.

Jeg sitter faktisk og jobber med en sånn epost akkurat nå. Jeg har vurdert å semaforere, tegne på en dovegg eller å synge. Joik har større kraft enn Knut.

Men nei, det hjelper ikke det heller. Her må det epost til.

Hei. Nei, det er for dumt. Jeg liker ikke å starte mailer med hei. Kjære.

Luftgitaren blir oppfunnet

Nei, i hvert fall ikke. Jeg liker ikke å starte mailer i det hele tatt. Jeg kan skrive hele brev om hvor lite jeg liker å innlede brev, uten å komme i gang.

Hepps, hopp, boing, tsjong. Tjolahopp sann sett på makan. Nei. Hei der. Husker du at du sendte meg en mail for lenge siden? Jeg fikk den, men jeg fikk aldri svart. Men jeg har hatt den lagret i boksen for ting jeg skulle gjøre. Jeg er i ferd med å jobbe meg gjennom den boksen nå. Jeg vet ikke om mailadressen din fortsatt gjel-

der, men jeg prøver. Beklager at jeg ikke svarte tidligere! Nei. Jeg prøver en siste gang.

Vedrørende din epost fra forrige uke med spørsmål om den av arbeidsgiver vedtatte strategien for møtevirksomhet tilknyttet dette saksfeltet. Svaret er at nei, jeg har ikke filla peiling om akkurat dette.

Send. Sånn. Godt å få det unna.

Knut mot havet Knut mot havet

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 18

25/10/2017 14:00

# 5 aktuelt

19

Legger Berlinavtalen død – Avtalen kom skeivt ut og legges derfor til side, meldte kunnskapsminister Henrik Aasheim til Lektorbladet 17. oktober. Modellen for profesjonsstyrt kompetanseutvikling som Utdanningsforbundet og Kunnskapsdepartementet tok initiativ til i fjor, er dermed skrinlagt.

FØR SOMMEREN LÅ det an til at Utdan-

ningsforbundet skulle få gjennomslag for et prosjekt der de fikk styre statlige etterutdanningsmidler til profesjonsutvikling for alle lærere – uavhengig av organisasjonstilknytning. Store protester, og et godt samarbeid mellom Norsk Lektorlag og Skolenes Landsforbund, har etter alt å dømme vært utslagsgivende for at den såkalte Berlinavtalen nå er lagt død.

Det var på en internasjonal utdanningskonferanse i Berlin i fjor at Norge forpliktet seg til å prøve ut nye modeller for profesjonsutvikling. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsforbundet, som deltok på konferansen, utarbeidet på tomannshånd forslag til én modell der Utdanningsforbundet i realiteten ville få kontrollen over etterutdanningsmidler til alle lektorer og lærere uavhengig av fagforeningstilknytning.

I de første skissene skulle Kunnskapsdepartementet finansiere med flere

millioner kroner, mens Utdanningsforbundet skulle ha leder og dobbeltstemme i styret. De skulle administrere ordningen, styre søkeprosessene og tildeling av midler. De skulle også avgjøre hvem som skulle evaluere ordningen.

Hverken Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund (SL), Skolelederne eller KS var informert eller med i planleggingen, og reagerte kraftig da de fikk vite om planene.

– At en konkurrerende fagforening skulle saksbehandle søknader fra våre medlemmer om etterutdanningsmidler var fullstendig uakseptabelt, sier Rita Helgesen. Hun var sterkt kritisk til at den største organisasjonen skulle få et sugerør inn i offentlige etterutdanningsmidler.

Etter sommeren ble det helt stille om saken. På spørsmål om hva som skjer med Berlinavtalen, svarte konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim dette til Lektorbladet:

– Jeg er svært positiv til at lærerne som profesjon tar en aktiv rolle og kommer med initiativ som det Utdanningsforbundet gjorde i 2016 for å øke lærernes innflytelse på egen kompetanseutvikling. Den gjorde at Utdanningsforbundet og kunnskapsministeren inngikk den såkalte Berlin-avtalen i fjor.

Berlinavtalen ble gjort i beste mening, men slik den ble iverksatt, ser vi at den kom skeivt ut fra hoppkanten, og at det derfor er rom for å legge akkurat denne avtalen til side, skrev han.

Rita Helgesen er glad for at regjeringen ikke går videre slik ordningen var tenkt. Hun understreker at Norsk Lektorlag vil fortsette å gi konstruktive bidrag til at lektorer kan påvirke etterog videreutdanningstilbudet, noe som er en kjernesak for organisasjonen.

– Vi vil fortsette å etterlyse et bedre tilbud av faglig relevante etter- og videreutdanningstilbud, avslutter Helgesen.

Atter en arbeidstidsforhandling Tid til individuelt for- og etterarbeid har vært under press i årevis. Nå skal det igjen forhandles om arbeidstidsavtalen i skolen – forrige gang endte det i storstreik.

I OKTOBER STARTET forhandlingene om

arbeidstidsavtalen i skolen (SFS 2213), og forhandlingsslutt er satt til første uke i desember.

– Arbeidstidsavtalen må sikre at lektorer og lærere har nok tid til kjerneoppgaven, som nettopp er å forberede og gjennomføre undervisningen, sier Tonje Leborg, forhandlingsansvarlig for det kommunale tariffområdet for Norsk Lektorlag.

– Streiken i 2014 viste at den norske lærerstanden hverken ønsker eller kan leve med standardisert kontortid uten

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 19

rom for lokal tilpasning. For oss er det viktig at arbeidstidsavtalen legger til rette for mer fleksibel bruk av arbeidstiden der man ikke bare er opptatt av tid til samarbeid, men også ivaretar behovet for individuell tid til for- og etterarbeid, sier generalsekretær Otto Kristiansen.

Medlemsundersøkelsen om arbeidstid som Norsk Lektorlag gjennomførte i mars i år, viser tydelig at lærerne i dag pålegges altfor mange tilleggsoppgaver som stjeler verdifull tid fra elevrettet arbeid. Akademiker-foreningene understreker derfor i sitt felles krav at en

ny arbeidstidsavtale må gi mer fleksibilitet rundt tid bundet til arbeidsplassen.

Under forhandlingene skal en partssammensatt arbeidsgruppe, der Tonje Leborg representerer Norsk Lektorlag, arbeide med de ulike partenes ønsker om forbedringer og endringer av dagens avtale. Norsk Lektorlag vil bidra til en konstruktiv og effektiv forhandlingsprosess, vel vitende om at medlemmene har rapportert inn at de opplever at tiden til å forberede undervisningen og tiden til egen faglig utvikling er sterkt truet.

25/10/2017 14:00

20

aktuelt # 5

Forsvarslinja på Facebook På Facebook-siden Status Lærer følger 15 000 med på diskusjoner og innlegg. Ørjan Arve Sunde er Lektorlagets representant på en debattside der det tidvis koker, med diskusjonstråder om kompetansekrav, avskilting og lokal lønn.

TEKST | Inger Johanne Rein

ØRJAN ARVE SUNDE er lektor og avdelings­leder på Ramstad ungdomsskole, men har tidligere jobbet på lektorlagsbastionen Torstad ungdomsskole i Asker. I tillegg til lederjobben tar han nå en master i utdanningsledelse.

Arbeidstidsforhandlingene i 2014 Engasjementet på sosiale medier startet i 2014 under arbeidstidsforhandlingene mellom KS og lærerorganisasjonene.

– Jeg ble oppmerksom på Facebookgruppen Arbeidstidsforhandlingene, som ble opprettet av en tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Jeg skrev et engasjert innlegg på siden, fikk mye positiv respons, og dermed var jeg i gang som debattant i sosiale medier, forteller han.

Facebooksiden Status Lærer har 15 150 følgere – og tallet stiger.

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 20

Med et sterkt engasjement for skolepolitikk hadde han lenge savnet en debattarena hvor lærerne kunne diskutere.

– Avisinnlegg har stramme rammer, de må gjennom et redaksjonelt nåløye, og det er for lang responstid til å få virkelig gode diskusjoner, mener han.

Facebook åpner for meningsutveksling der og da, og får dermed en helt annen dynamikk.

Eksplosivt Diskusjonsgruppen vokste til over 30 000 medlemmer under arbeidstidsforhandlingene og den påfølgende streiken i 2014, og det ble en etterlengtet arena for diskusjoner lærerne imellom. Engasjementet ble nærmest eksplosivt 26. mai da det ble klart at alle hovedorganisasjonen hadde sagt ja til forslaget fra KS til ny arbeidstidsavtale i skolen. Utdanningsforbundet, som først sa ja, ble møtt av en enorm motstand fra medlemmene sine.

– Utdanningsforbundet sentralt over­s å Facebooksiden altfor lenge, sier Sunde, som er overbevist om at diskusjonssiden var helt avgjørende for mobiliseringen av Utdanningsforbundets medlemmer da det store flertallet stemte nei til den nye arbeidstids­avtalen.

– I dag må jeg stadig minne flere av Utdanningsforbundets representanter om at Skolenes Landsforbund, MFO og Norsk Lektorlag sa nei til avtalen med en gang, humrer han. Sunde legger likevel til at han alltid er påpasselig med å berømme forbundet for innsatsen i streiken da det ble klart at de gikk i konflikt sammen med de andre lærerorganisasjonene.

Ny side – høyere under taket Facebook-siden Status Lærer ble opprettet som en reaksjon på at det etter konflikten i 2014 ble lavere under taket på siden Arbeidstidsforhandlingene.

– På et tidspunkt begynte man med sensur av de som var kritiske til Utdanningsforbundet, og noen ble utestengt fra siden. Da startet Rolf Høisæter en ny side: Status lærer, og mange av oss fulgte med. Etter hvert ble gruppen organisert med administratorer fra ulike forbund: Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund, Musikernes Fellesorganisasjon og Norsk Lektorlag.

– Vi ønsket å sikre at alle fagforeningene var representert, forteller han.

Og han tror det er positivt at det ikke er sentrale tillitsvalgte eller ledelsen i de ulike forbundene som driver diskusjonene på siden, selv om enkelte sentralt i SL bidrar med mye positivt.

Facebook er en åpen kanal, og alle som har interesse av norsk skolepolitikk kan gå inn og like siden. Antallet følgere har økt jevnt og trutt siden starten. A ­ dministratorene demper gemyttet når det blir for mye usakligheter og det tenderer mot personangrep, og noen få ganger slettes diskusjonstråder.

I skytsilden Hvordan er det å sitte som den ene administratoren som skal forsvare Norsk Lektorlag når det angripes fra flere hold? Det var ganske sterke reaksjoner fra allmennlærerne etter at kompetansekravene for å undervise ble gitt tilbakevirkende kraft. Etter en uformell kommentar fra Lektorlagets leder om at man måtte se på dette som en gyllen mulighet og ikke sutre, ble han sittende midt i skytsilden av avskiltede lærere.

25/10/2017 14:00

# 5 aktuelt

21

Jeg ser at jeg har en viktig rolle som motstemme på en side som domineres av medlemmer fra andre lærerorganisasjoner.

Han utfordres hver gang spørsmålet om lokal lønnsdannelse dukker opp, eller når det klages over firerkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen.

– Jeg gjentar det igjen og igjen: Kravet i matematikk er 2. Det er bare hvis de tar den enkleste matematikken at kravet er 4. Det er jo høyere krav i norsk uten at dette er et problem. Der må du ha karakteren 3, sier han. Han skjønner ellers frustrasjonen til lærerne som opplever seg avskiltet, men er likevel helt klar på at det må stilles kompetansekrav for å undervise.

– Jeg er veldig skeptisk til egenerklært realkompetanse, sier han. Myten om lektorene som fagidioter som ikke evner å se eleven rister han bare på hodet av.

– Etter min erfaring, har det ikke noe å si hvor pedagogene har sin utdanning fra. Jeg kjenner mange med PPU som er svært dedikert til elevene og ser behovene de har, både faglig, men ikke minst psykososialt.

Balansekunsten Sunde er ikke enig i all politikk som kommer fra Lektorlaget. De gangene velger han å ligge lavt i diskusjonene, men prinsipielt mener han det er et gode med debatt og meningsbryting i alle saker. Han opplever stort sett å bli møtt med respekt fra meningsmotstandere, og forteller at det er et godt klima mellom de ulike administratorene på Status lærer.

– Jeg bestreber meg alltid på å være redelig og ryddig i diskusjonene, og jeg har fått tilbakemeldinger på at dette respekteres og settes pris på, sier han.

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 21

– Det gir helt klart en trygghet å ha lang fartstid som tidligere tillitsvalgt og å være husvarm i sosiale medier.

Det er ikke lett å få motstandere av lokal lønnsdannelse til å forstå at kollektive lokale forhandlinger der det skal ligge objektive saklige kriterier til grunn for forhandlingene, er noe helt annet enn de forhatte trynetilleggene.

– Hans klare oppfatning er at lektorlønna først fikk et løft da Utdanningsforbundet oppfattet Norsk Lektorlag som en reell konkurrent. – Først da ble lektorene prioritert lønnsmessig i sentrale oppgjør, sier han.

Engasjementet på sosiale medier er krevende – ikke minst i tidsbruk.

– Noen uker leser jeg bare gjennom hovedinnleggene, men når jeg deltar

Ørjan Arve Sunde jobber som avdelingsleder på Ramstad Ungdomsskole i Bærum

i diskusjonene, kan det fort bli 10–15 timer per uke, forteller han, men legger til at han gjør dette av interesse og lyst.

– Og jeg ser at jeg har en viktig rolle som motstemme på en side som domineres av medlemmer fra andre lærerorganisasjoner. Det at jeg er til stede og kommenterer, demper usakligheter og balanserer diskusjonen, sier han, og legger til at det er sunt for alle at det ikke bare er Utdanningsforbundets virkelighetsforståelse som farger diskusjonene.

25/10/2017 14:00

22

aktuelt # 5

Landsmøte 23.–24. november

Historisk landsmøte Norsk Lektorlag avholder sitt 14. landsmøte i november.

– DETTE BLIR ET historisk landsmøte. Vi er 20 år og avholder

i år et landsmøte med den største deltakelsen noensinne, sier Otto Kristiansen.

– Det er fantastisk å ha vært med på denne utviklingen, sier generalsekretær Kristiansen, som har arrangert landsmøter fra man var et par hundre organiserte til i år, når Norsk Lektorlag teller over 6 100 medlemmer.

– Vi har ikke bare overlevd, men vi har utviklet oss og befestet posisjonen vår sterkere og sterkere for hvert år, sier han.

Leder Rita Helgesen ser fram til landsmøtet: – Dette er Norsk Lektorlags høyeste og viktigste organ, sier hun, og ser fram til å treffe delegater fra hele landet og diskutere veien videre for Lektorlaget.

Lektorkonferansen 2017 Thon Hotel Opera i Oslo torsdag 23. november kl. 10–13.

Hvor hadde norsk skole vært uten lektoren?

Norsk Lektorlag har aner fra 1892, men gjenoppsto i 1997 og feirer derfor 20 årsjubileum i 2017. Lektorkonferansen 2017 vil belyse hva lektoren med sin faglighet og profesjonsstolthet har betydd og vil bety for norsk skole.

– Vi har fått forslag til landsmøtesaker fra både enkeltmedlemmer og fylkeslag, sier Helgesen, og legger til at hun setter stor pris på engasjementet fra medlemmene.

– Det er kommet forslag om aldersgrenser, uravstemming og flere konkrete forslag til endringer i skolepolitisk program.

Dette er positivt. Det skal alltid være rom for innspill og justeringer av det som er et av våre viktigste politiske dokumenter, sier hun.

Flere nye i sentralstyret Det ligger an til stor utskifting i sentralstyret. Tre av de nåværende styremedlemmene, Vemund Venn, Linda Mehti og Live Landfald Nielsen, har sittet i tre perioder og kan ikke velges for en ny periode. I tillegg har Knut Hauge og Kristin Beate Austad takket nei til gjenvalg. Det betyr at det er klart for nytt blod inn i sentrale posisjoner i organisasjonen.

Program DEL 1 – HISTORIEN

Hvor hadde norsk skole vært uten lektoren? Åpning ved Rita Helgesen, leder av Norsk Lektorlag Kunnskapsløftet etter åtte rødgrønne og åtte blå år.

Intervju med tidl. kunnskapsminister Kristin Clemet, leder av tankesmien Civita Skolert eller spolert – om kunnskapssynet i norsk skole Intervju med Gro Elisabeth Paulsen, tidl. leder av Norsk Lektorlag Panelsamtale mellom Helgesen, Clemet og Paulsen Pause DEL 2 – FREMTIDEN

Profesjon og profesjonalisering i skole og høyere ­utdanning – hvor går lektorene?

Thomas Dahl (NTNU) | Ledet ekspertgruppen om lærerrollen Prioritering av innhold i skolematematikken – konsekvenser for lektorutdanningen?

Liv Sissel Grønmo (UiO) | Prosjektleder for TIMSS Advanced 2015 Kommentarer fra en lektorstudent og en yrkesaktiv lektor.

Panelsamtale

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 22

25/10/2017 14:01

# 5 aktuelt

23

Delegater Landsmøtet 2017 Akershus (10 delegater)

Oslo (12 delegater)

Ingrid Brekke, Torstad ungdomsskole Morten Trudeng, Asker vgs Simen Sørby, Lillestrøm vgs.

Sidsel Schøyen, Torstad ungdomsskole Håkon Andersen, Ås vgs Kristin Enger, pensjonist Jan Erik Johnsen, Nannestad vgs Ravi Manikarnika, Sandvika vgs Michael Hopstock, Nesbru vgs Kirsten Elisabeth Lunde, Ski vgs

Øystein Hageberg, Ulsrud vgs David Løvbræk, Hersleb vgs Knut Kasbo, Engebråten skole Njål Gjølstad, Fyrstikkalleen skole Karoline Torkildsen, Oslo Handelsgymnasium Pia Skøien, Foss vgs Erling Midtgard, Hellerud vgs Hannah Bondi, Lektorstudent UiO Miriam Rygh Andersen, Fyrstikkalleen skole Annelene Rør, Bjørnholt vgs Thomas Meese, Kristelig gymnasium Felix Muhirwa, Kuben vgs

Aust-Agder (2 delegater) Janne Kornbrekke, Møglestu vgs Eivind Aarli, Høvåg skole

Sogn og Fjordane (2 delegater) Aud Sissel Hestenes, Hafstad vgs Elin Stedje, Mo og Øyrane vgs

Sør-Trøndelag (8 delegater)

Linda Ursula Furnes, Lakselv vgs Marianne Strøm Fredriksen, Alta vgs

Marius Møbius, Oppdal vgs Esvard Dyrendahl, Strinda vgs Peder Gaustad, Strinda vgs David Hellstrøm, Skjetlein vgs Jarle Kvåle, Charlottenlund vgs Hanne Lundenes, Byåsen vgs Tor-Olav Grønning, pensjonist Jan Terje Sundli, Thora Storm vgs Siste delegat er ikke på plass

Hedmark (3 delegater)

Telemark (2 delegater)

Jorunn Tangen, Ringsaker vgs Alexandra Aga Schioldborg, Elverum vgs Jan Roger Berg, Trysil ungdomsskole

Knut Sagafos, Skien vgs Karin Gullichsen, Skien vgs

Hordaland (9 delegater)

Ivar Lohne, Tromsdalen vgs Arne-Hugo Hansen, Kongsbakken vgs Janne Bjerkan, Kongsbakken vgs Solveig Torbergsen, Kvaløya vgs

Buskerud (3 delegater) Helle Christin Nyhuus, Drammen vgs David M. Graatrud, Rosthaug vgs Merete Holtet Litsheim, Lier vgs

Finnmark (2 delegater)

Troms (4 delegater)

Kine Madtzog, Åsane vgs Anbjørg Igland, Metis vgs Hilde Elise Lundervold, Olsviksåsen vgs Sigrun Eggereide, Lektorstudent , UiB Willem von Erpecom, Bergen katedralskole Siv Korten, Sotra vgs Merethe Claudey, Nygård skole Berit Engnes, Fjell ungdomsskole Henning Holst, Lektorstudent UiB

Vest-Agder (3 delegater) Glenn Leraand, Kvadraturen skolesenter Marit Wrånes Eivindson, Tangen vgs Merete Jahren Peersen, Tangen vgs

Vestfold (4 delegater) Jan Fredrik Vogt, Sande vgs Henning Wold, Vestfold fylkeskommune Claire B. J. Holiman, Sonans privatgymnas Beate Husby, Greveskogen vgs

Møre og Romsdal (4 delegater) Pål Aarsæther, Borgund vgs Mathias Sandulescu, NTNU Ålesund Camilla Moritz-Olsen, Spjelkavik vgs Ingeborg Vengen, Molde vgs

Østfold (4 delegater) Gro Joanna Morthaugen, Frederik II vgs Harald Peter Stette, Frederik II vgs Trine Lise Gressløs, Frederik II vgs Kjetil Tysse-Hostad, St. Olav vgs

Nordland (3 delegater) Åse Jektvik, Fauske vgs Rune Løkås, Polarsirkelen vgs Ingvill Kalvik, Bodø vgs

Nord-Trøndelag (3 delegater ) Roar Johnsen, Ole Vig vgs Harald Setsaas, Ole Vig vgs Geir Haagensen, Steinkjer ungdomsskole

Oppland (4 delegater) Ane Kristin Rogstad, Raufoss vgs Silje Moen, Gjøvik vgs Thomas Sanger-Elnæs, Hadeland vgs Knut-Erik Gylder, Lena-Valle vgs

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 23

Rogaland (9 delegater)

Sentralstyret

Olav Håberg, Hetland vgs Leif Johannes Omland, St. Olav vgs May Kristin Skimmeland, Haugaland vgs Jeanette Ødegård, Riska ungdomsskole Anders Innvær, Sola vgs Hanne Jakobsen, St. Svithun vgs Lise Lunde Nilsen, pensjonist Anette Vigrestad, Vågen vgs Katrin Kine Frostadottir, student

Rita Helgesen, Leder Norsk Lektorlag Knut Hauge, 1. nestleder, Sentrum vgs Olav Myklebust, 2. nestleder, Volda vgs Vemund Venn, Charlottenlund vgs Live Landfald Nielsen, Skien vgs Linda Methi, Oslo Handelsgymnasium Kristin Beate Auestad, Sandnes vgs Tone Mauritzsen, Vadsø kommune Odd Løvset, Gimle oppveksttun skole

25/10/2017 14:01

24

aktuelt # 5

Lederkandidatene Rita Helgesen, 57 år Leder, permisjon fra Mysen videre­ gående skole

Norsk Lektorlag har fått gjennomslag for at det skal stilles kompetansekrav, og fraværsreglene har gitt bedre læringsmiljø. Lektorenes status er hevet. Medlemmer og tillitsvalgte opplever at vi er en faglig solid, støttende og medlemsnær organisasjon.

Arbeidet for bedre lønns- og arbeidsvilkår for lektorene må videreføres.

Forsøk med kollektive lokale lønnsforhandlinger kan gi lønnsløft til våre medlemsgrupper, og gi arbeidsgivere et verktøy til å rekruttere og beholde de beste i skolen. Vi trenger en arbeidstidsavtale som kvalitetssikrer arbeidet med fagene og elevene i stedet for et kontrollregime med stadig nye oppgaver.

Jeg vil være en tydelig stemme i offentligheten som fremmer Norsk Lektorlags politikk. Faglighet og høye krav til kompetanse skal gjennomsyre hele utdanningssystemet fra grunnskole til høyere utdanning. Lektorer bør få tilbud om mer etter- og videreutdanning, og bør ha flere karriereveier enn det som er tilfelle i dag. Jeg vil bruke min 30-årige praksis i videregående skole aktivt i det politiske påvirk­ ningsarbeidet.

Fagfornyelsen blir en veldig viktig sak i neste landsmøteperiode. Jeg ser også fram til å få samarbeide med Lektorstudentene om å forbedre kvaliteten på lektorutdanningene.

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 24

Kandidat 1. nestleder Helle Christin Nyhuus, 51 år Drammen videre­­­ gående skole, Buskerud fylkeskommune Fylkesleder Buskerud Lektorlag

Norsk Lektorlag er et fagforbund som har tett nærhet til medlemmenes arbeidssituasjon og medlemmenes erfaringer i arbeidshverdagen som lektor. Norsk Lektorlag er til for medlemmene. Det er min erfaring fra tiden som medlem i Norsk Lektorlag, og det er det viktig å holde fast ved. Norsk Lektorlag skal fortsette å være det fagforbundet hvor medlemmene er grunnlaget for organisasjonen og organisasjonens arbeid. I for mange organisasjoner blir organisasjonen et mål i seg selv. Norsk Lektorlag har gjennom sin historie nettopp vært svært god på at det er lektorenes arbeidshverdag slik den oppleves av lektorene som må være det styrende. Det kan vel nærmest være å regnes som del av Norsk Lektorlag sin ånd.

Jeg ønsker at skolen skal være en god arbeidsplass for lektorene, det vil tjene både elevene og samfunnet. I tillegg til et akseptabelt lønnsnivå betinger det blant annet at vi har arbeidstidsavtale som lektorene opplever som fornuftig, at skolen har ressurser nok til at begrepet «gratis læremidler» er ekte og en del av arbeidsverktøyet vårt i hverdagen, og til slutt at byråkratiet aksepterer at høy faglig kompetanse ikke utelukker evnen til ivaretakelse av elevene våre.

Kandidat 2. nestleder Olav Myklebust, 42 år Volda vidaregående skule 2. nestleiar, leiar i Fagpolitisk utval

Norsk Lektorlag må kjempe for ein betre arbeidstidsavtale i skulen slik at vi lektorane får tid til det som er kjerneoppgåva vår, nemleg undervisning. Vi må løfte opp Undervisningsoppdraget som eit godt alternativ til avtalen vi har i dag.

Vi skal gi PPU meir merksemd og sørge for at dette er eit attraktivt studie­ og ein god veg inn i lektoryrket. Vi må satse endå meir på verving og oppretting av studentlag der det finst PPUstudiar.

Vi har fått til mykje i kampen mot timekutt, særleg har vi pressa på for å få oversikt over omfanget og hatt eit utval som har sett på organiseringa av skuleåret, men det er framleis eit problem mange stader, så her må vi halde trykket oppe.

Eg vil fortsette og forsterke arbeidet i fagutvala, og koordinere desse i utviklinga av nye læreplanar i skulen.

Vi må arbeide for betre og meir rettvise eksamensordningar. Vi må støtte fråværsgrensa, men redusere byråkratiet både i denne saka og elles i skulen. Skulen må vere ein attraktiv stad å jobbe for lektorar.

Som medlem i Lied-utvalet ser fram til å vere med på utarbeide forslag til nye modellar for vidaregåande opplæring. Med 18 års undervisningserfaring som lektor i vidaregåande skule håper eg å kunne gje gode innspel i dette arbeidet.

25/10/2017 14:01

# 5 aktuelt

25

Kandidater til sentralstyret Øystein Hageberg, 50 år

Tone Mauritzsen, 56 år

Første varamedlem:

Ulsrud videregående skole, Oslo 1. vara i sentralstyret inne­ værende periode, hovedtillitsvalgt og fylkesleder i Oslo fra inneværende skoleår.

Kvalifiseringsenheten, Vadsø kommune.

HTV i Vadsø kommune, fylkes­ leder i Finnmark, medlem i sentralstyret i inneværende periode

Universitetet i Stavanger Medlem av tariffutvalet og ­tillitsvalgt ved UiS

Norsk lektorlag skal fremdeles være organisasjonen der fagperspektivet ivaretas.

Dette er viktig skolepolitikk, men det er også lønnspolitikk. Ett virkemiddel for å heve lønnsnivået til lektorene er å tydeliggjøre vår verdi som fagpersoner. En av sakene jeg personlig brenner for, er styrking av eksamen. Like vilkår i hele landet og mindre bruk av hjelpemidler, etter modell av matematikkeksamen.

Jeg vil jobbe for at Norsk Lektorlag blir mer synlig i samfunnet. Undervisningspersonalets arbeidstidsavtale må ivareta tid til for- og etterarbeid i undervisningsfagene, slik at vi sikrer elevene kvalitet i opplæringen. Lektorens lønnsutvikling må styrkes, og samarbeidet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver må baseres på tillit.

Roar Johnsen, 59 år

Jeg vil arbeide for medlemsverving, også blant masterutdannede lektorer i grunnskolen, og økt samarbeid mellom organisasjonene i Akademikerne.

Arbeidstidsavtaler i skolen må være basert på tillit, med nok tid til den viktigste oppgaven: undervisning. Tydelige krav til undervisningskompetanse, fraværsgrensen og en mer rettferdig eksamensordning med mye mindre bruk av hjelpemidler er andre viktige temaer.

Odd Løvset, 45 år Gimle ungdomsskole HTV Bergen, medlem i sentralstyret inneværende periode

Norsk Lektorlag skal fortsatt være en klar og tydelig stemme i i norsk skolepolitikk.

Vi må fortsette å jobbe for en god medlemsvekst, og være det naturlige førstevalget for lektorer både i ungdomsskolen og i videregående skole. Vi må arbeide for en arbeidstidsavtale som sikrer bedre tid til faglig arbeid og tid sammen med elevene.

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 25

Som ein del av santralstyret i Norsk Lektorlag vil eg vil arbeide for løns- og profesjonsutvikling hjå lektorar i Universitets- og høgskulesektoren. I dette ligg merittering for god undervisning, samt rammer som gjer det mogleg for UH-lektorar å tileigne seg fyrstekompetanse.

Andre varamedlem:

Knut A. Knutsen, 47 år

Ole Vig videregående skole.

Fellestillitsvalgt Akademikerne og hovedtillitsvalgt Norsk Lektorlag i Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Nåværende fylkesleder i NordTrøndelag, påtroppende fylkes­ leder i Trøndelag. Medlem av tariffpolitisk utvalg 2013–2015, og tidligere vara til Sentralstyret.

Morten Kristensen, 39 år

Personalavdelingen i Kristiansand kommune. Frikjøpt HTV for Akademikerne Kristiansand kommune.

HTV Norsk Lektorlag Kristiansand kommune. Medlem i tariffpolitisk utvalg. Vara sentralstyret.

Jeg vil bygge videre på den gode jobben som er blitt gjort, og være en tydelig stemme i skoledebatten. Vi må være synlig i mediebildet, og ha gode strategier for å påvirke politikere og skolebyråkrater.

Statusen til lektorene må styrkes. Det er viktig å få en bedre arbeidstidsavtale. Vi må videreutvikle det gode samarbeidet med Akademikerne og de andre organisasjonene i Akademikerne.

Anne Tangerud Solbakken, 30 år Rælingen videregående skole

Jeg vil jobbe for at Norsk Lektorlag fortsatt skal være en tydelig, kritisk og viktig stemme i norsk skolepolitikk og -debatt.

Vi må fastholde et fokus på at fag er grunnpilaren for alt arbeid i skolen, og at det trengs profesjonelle, kompetente lærere som får rom til å være autonome i en tid med mer og mer målstyring og tidstyver av ymse slag. I tillegg ønsker jeg å ha fokus på Lektorutdanninga.

Ane Kristin Rogstad, 47 år Raufoss videregående skole Fylkesleder i Oppland

Selv om lektorer i utgangspunktet har høy faglig kompetanse, er det viktig at Norsk Lektorlag jobber for at de får faglig påfyll. Vi må dessuten ivareta interessene til medlemmer som jobber i grunnskolen, og vi må ta innover oss at flere medlemmer har yrkesfaglig bakgrunn. For øvrig er det avgjørende å sikre en arbeidstidsavtale som sikrer tid til kjerneoppgaven vår, nemlig undervisning.

Tredje varamedlem:

Hannah Arntzen Bondi, 24 år Student på lektorprogrammet ved UiO Leder i Lektorstudentene ved UiO

Jeg vil jobbe for studentenes stemme inn i Norsk Lektorlag, og jeg vil formidle erfaringer fra lektorprogrammene og PPU og fra det å være i starten av lektorkarrieren.

Lektoridentiteten er i utvikling, og da er det viktig å være et bindeledd mellom studentene og resten av Norsk Lektorlag. Jeg er også opptatt av å skape en tydeligere lektoridentitet på studiene – på tvers av kull og fag.

25/10/2017 14:01

26

aktuelt # 5

(Nesten) 20 år med internasjonale studier Norsk Lektorlag mener at internasjonale undersøkelser har gitt – og gir – verdifull kunnskap om skolen. Internasjonale studier måler selvsagt ikke alt av verdi i norsk skole, men en må heller ikke tro at alt som ikke (kan) måles, per definisjon er bra.

TEKST | Wenche Bakkebråten Rasen

DEN FRANSKE FORFATTEREN André

Gide skal ha sagt: Den eneste virkelige utdannelse får du av de tingene som går deg imot. For mange norske skolepolitikere, skoleeiere, skoleledere og lærere

var nok resultatene fra Programme for International Student Assessment (PISA) 2000 en real «trøkk i trynet». For andre, og kanskje også for lektorene som utgjorde gründergenerasjonen

Det er ikke alle som er like begeistret over alle de internasjonale undersøkelsene de siste tiårene.

Illustrasjon: Pål Dybwig.

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 26

i Norsk Lektorlag, var resultatene en bekreftelse på det en selv hadde opplevd i skolehverdagen en god stund.

Hvilken betydning har deltakelse i internasjonale, komparative studier for norsk skole?

I de påfølgende 17 årene har vi i stor grad opplevd en positiv dreining fra en skolepolitikk basert på antagelser, i beste fall på ideologi, til en mer kunnskaps- og forskningsbasert skolepolitikk. Mange norske forskningsmiljøer har nå skolesystemet som forskningsobjekt; Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Centre for Educational Measurement og Institutt for Lærerutdanning og Skoleforskning (begge ved UiO), og NOVA ved HiOA, for å nevne noen. I tillegg skal det forskes ved alle fagmiljøene ved lærer- og lektorutdanningene rundt om i landet.

Utdanningenes forskningsbasis har etter hvert blitt et utvetydig krav. I tillegg har Kunnskapsdepartementet opprettet Kunnskapssenter for utdanning, som blant annet skal identifisere kunnskapshull og gjøre metaanalyser av det store dataomfanget utdanningsforskningen har gitt og gir. En kan spørre seg om denne sektoren hadde vært like omfangsrik og produktiv om norske skolepolitikere ikke hadde valgt å delta i de større internasjonale undersøkelsene som PISA, TIMSS, PIRLS, ICCS, TALIS, Teds- M og ICILS.

The Wire – sesong 4 Noen hevder PISA og andre internasjonale studier har ført til en skole­politikk

25/10/2017 14:01

# 5 aktuelt

som kun fokuserer på hva PISA måler.

Et helt skolesystem som designes rundt «teach to the test»- dynamikken vil ingen ha (er du i tvil, se sesong 4 av The Wire). Ei heller en skole som kun underviser barn og unge i utvalgte fag – såkalte kjernefag som matematikk og naturfag. De internasjonale studiene favner imidlertid mye bredere enn det en kan få inntrykk av, om en kun baserer seg på den tabloide mediedekningen. Lesing (PIRLS) og regning (PISA, TIMSS) er dessuten grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet, og den pågående læreplanrevisjonen holder fast ved dette. Dermed gir studier som PISA, PIRLS og TIMSS oss innsikt i læringsresultater på områder som er viktige for alle fag.

I tillegg til å måle elevprestasjoner utfylles og utdypes de fleste internasjonale studier av spørreskjemaverktøy som måler holdninger blant elever, foreldre, lærere og skoleledere. PISA har eksempelvis gitt oss viktig informasjon om elevenes læringsmiljø.

Ole Brumm Vi i Norsk Lektorlag tar mål av oss til å bygge politikk og utspill både på erfaringsbasert kunnskap – som mangfoldet av våre medlemmer representerer – og på utdanningsforskning. Det kan

være utfordrende. Det er ikke alltid historiene fra skolen og fra forskerhold stemmer overens. Det må vi håndtere.

Vi må alltid ha mange tanker i hodet samtidig. Det vil ikke være snakk om et enten eller, men et Ole Brummsk: «ja,takk, begge deler». Vi trenger både klasseromstudier med kvalitative tilnærminger, og store, komparative målinger av elevers læringsutbytte på et nærmere definert felt, med internasjonale sammenligninger. Kanskje vi til og med kan tåle rangeringer av land?

Leder Rita Helgesen har sagt det slik: Vi har en ambisjon om at vår poli­ tikk og tiltak i skolen og høyere utdan­ ning skal være forskningsbaserte, og da er også internasjonale studier viktige verktøy. Norge er en del av en globali­ sert verden, og må selvfølgelig ha så god kunnskap som mulig om utdanningsfel­ tet sett i relasjon til andre land.

Norsk Lektorlag skal heve kvaliteten på undervisningen i norsk skole med spesiell vekt på det faglige nivået, ifølge vårt idegrunnlag». I tillegg står det svart på hvitt i skolepolitisk program at «Det er viktig at norsk skole holder god internasjonal standard, og at Norge del­ tar i internasjonale komparative studer av kvalitet i skolen.»

Hvorfor mener vi at Norge også for framtida bør delta i de store internasjo-

27

nale undersøkelsene? For oss handler det i bunn og grunn om at vi mener at kunnskap trumfer antagelser. Kompetanse trumfer inkompetanse. Hver gang.

Skolens primæroppgaver er utdanning og danning av den oppvoksende generasjon. Da skulle det bare mangle at en ikke også ønsker forskningsresultater om hvordan elevene presterer velkommen. Den som tror han er utlært og ferdig, er ikke utlært – men ferdig.

Studier å følge med på høsten 2017: Resultatene fra ICCS 2016 lanseres 7. november (internasjonal rapport og norsk kortrapport gjøres tilgjengelig).

PISA-resultatene om samarbeid i problemløsingssituasjoner kommer 21. november.

PIRLS- resultatene kommer 5­­ . desember. De vil si noe om hvordan elever på 4. og 5. trinn kan lese for å lære.

Hadde vi visst dette uten internasjonale studier?

TIMSS og TIMSS Advanced 2015: • Lærerens kompetanse utjevner betydningen av sosiale forskjeller (for naturfag), ikke for matematikk.

• Norske lærere som underviser i naturfag eller matematikk i grunnskolen, deltar mindre i etter -og videre­utdanning enn tilsvarende lærere i andre land. Særlig gjelder dette EVU med vekt på faglig innhold.

• Den store vekten som legges på bruk av IKT i fag som matematikk og fysikk, savner en holdbar didaktisk begrunnelse.

• Jo mer lekser som gis, jo mer øker betydningen av hjemme­ bakgrunn for elevenes prestasjoner.

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 27

• Det er signifikante sammenhenger mellom sosioøkonomisk status (SES) og prestasjoner både på 5. og 9. trinn.

• Det er ikke kjønnsforskjeller i realfag i Norge, hverken på barnetrinnene eller ungdomstrinnene.

• Lærerens kompetanse, faglige og pedagogiske trygghet og undervisningskvalitet har positiv sammenheng med elevenes læring.

• Norge er landet med den desidert laveste prosentandelen elever som ikke har arbeid utenom skolen.

25/10/2017 14:01

28

aktuelt # 5

Nytt realfag på Valler En lunsjprat mellom to kolleger førte til et samarbeid som har gitt et nytt realfag – programmering og modellering. På Valler videregående skole i Akershus har 60 elever valgt dette nye faget, som skal åpne for utforsking av realfagene.

TEKST | Dagne Sigrid Nordli

AT R E A L FAG S L E K TO R E N E Andreas

Haraldsrud (29) og Per Husum (70) har tatt fagpraten mellom kolleger i storefri noen skritt videre, er vel ingen overdrivelse, i og med at lunsjpraten for tre år siden rett og slett er blitt til et flunkende nytt realfag – programmering og modellering. Nyskapningen er et 3-timers programfag på studiespesialisering skreddersydd for elever på vg2 og vg3 med matematikkfaget R1, samt med noen av fagene fysikk, kjemi og biologi i øvrige fagvalg. Bakteppet er den digitale teknologiens inntog på så å si alle samfunnsfelter de siste tiårene, også innen naturvitenskapen.

YouTube-lektoren Faget er foreløpig under utprøving i et ettårig forsøk ved Valler videregående skole i Bærum i Akershus, der begge de innovative lektorene til daglig har sitt virke. Per Husum er kjent langt utenfor Vallers grenser for sine instruktive YouTube-videoer i matematikk og fysikk brukt av elever over hele landet.

Nærmere sju hundre undervisningsvideoer har han produsert de siste årene.

Dette skoleåret konsentrerer han seg kun om programmeringsfaget – valgt av bortimot seksti elever.

Når Lektorbladet er på besøk på Valler, møter vi Husums kollega Andreas Haraldsrud i ferd med å forberede seg til dagens siste undervisningsøkt, avsatt til det nye faget. Vi rekker en liten prat på lærerværelset før 28 elever skal holdes i ånde frem til klokka er

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 28

halv fire. Andreas underviser i matematikk, naturfag, kjemi og fysikk, og har også IT-emner i fagkretsen. Lærebok i det nye faget programmering og modellering ble til på rekordtid – etter at Utdanningsdirektoratet og Akershus fylkeskommune omsider hadde gitt tommel opp for forsøk i våres.

– Det hjalp at jeg måtte ha en operasjon i beinet forrige skoleår, sier Haraldsrud lakonisk. Å utvikle et nytt fag er for idealister. Verken Andreas eller Per Husum har fått noen form for kompensasjon for å få et nytt fag på plass – et fag som rett og slett hadde vokst frem som et savn hos dem begge i arbeidet med de andre realfagene.

– Forskningssenteret CCSE har gitt god støtte på veien, sier Haraldsrud.

Aldersforskjellen Vi kan ikke dy oss for å påpeke aldersforskjellen på de to initiativtakerne til det nye faget. Hvordan har det vært for en 29 år ung lektor å samarbeide med en kollega som har nådd alderen for pensjon og vel så det?

– Samarbeidet har vært svært godt, sier Andreas. Per Husum har flere tiår med klasseromserfaring innenfor realfagsundervisning, og har dessuten undervist siden datafagets spede begynnelse i valgfag den gang han underviste på en ungdomsskole. De har dessuten hatt et kollegasamarbeid i fysikk de siste årene som har ført til ideen de nå er i ferd med å prøve ut, og der programmering får en praktisk anvendelse.

Åpne for utforsking – Alle realfag ved Universitetet i Oslo i dag har programmering som obligatoriske emner, sier Andreas Haraldsrud.

– Et viktig formål med faget er å åpne for utforsking innenfor realfagene, forteller han videre. Det skal gjøre elevene i stand til problemløsning ved hjelp av de programmeringsverktøyene de har, og å gjøre utregninger som det ikke er mulig å løse ved å regne manuelt. Gjennom en innføring i algoritmisk tankegang – det vil si det som kreves for å løse problemer ved hjelp av programmering – gjøres elevene i stand til å bryte natur- og samfunnsvitenskapelige problemer ned i delproblemer. Til forskjell fra i de andre realfagene skaper elevene selv modellene som skal brukes til problemløsning – de skal ikke bare lære seg å bruke modeller utviklet av andre i en fjern fortid.

Flest gutter På rom 21 på Valler faller elevene raskt til ro når Andreas Haraldsrud entrer klasserommet. Alle de 28 elevene i gruppa er til stede i siste økt, der ettermiddagshøstsola stråler forlokkende utenfor funkisvinduene. Tre av elevene er jenter. Litt å gå på med hensyn til kjønnsbalansen her, altså. Jentene er ellers i solid flertall på denne skolen, som har en tydelig realfagsprofil, men også en like lang tradisjon innenfor både kunst og design, språk og samfunnsfag. Mange Valler-elever ønsker

25/10/2017 14:01

# 5 aktuelt

29

Her hjelper Andreas Haraldsrud elevene Elise Medhus og Øyvind Lurås-Henriksen. I programmering og modellering kombinerer man fag. Øyvind Lurås-Henriksen (18) sier at faget gir ham en mulighet til å utforske en programmerings­hobby som gir ham en bredere innsikt i fagene R2 og fysikk og hvilke problemer i disse fagene som lar seg løse digitalt. Elise Medhus (18) peker på at digital teknologi benyttes på de fleste samfunnsområder i dag, og at det å lære seg å lage programmer og å utforme digitale modeller kan gi en plattform for interessante jobbmuligheter senere..

å bruke realfagene til noe kreativt, som for eksempel arkitektstudier eller sivilingeniørstudier innen industriell design.

Stubbneseapen Det er gjennomgang av dagens lekse, og elevene virker å ha god greie på forskjellen mellom lister, matriser og tupler. Det nærmer seg prøve. Andreas forteller at første del av prøven blir med penn og papir, uten hjelpemidler, uten at det går sjokkbølger gjennom forsamlingen. Det skrives tall og bokstaver i klammeparenteser i lange rekker på tavla og på dataskjermen. Stemningen er rolig og fokusert, og man ler av små pussigheter i talloppstillingene som går en besøkende filolog hus

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 29

forbi. Men plutselig dukker det opp en stubbneseape – selvsagt bare som et ord fra lærerens munn, men likevel! – Tenk deg at det er registrert en million arter på en øy, sier læreren. Og du vil undersøke om det forekommer stubbneseaper i den lange dyrelista. Vil du begynne å lete deg analogt gjennom lista, så vær så god, sier han med et smil. Eller du kan spørre programmet ditt om å få et eventuelt «TRUE» hvis stubbneseapen viser seg å være i lista.

Du kan også gjøre forsøk i fysikk med litt andre legemer enn de vante, tunge.

Hva med å skyte kule med en lett bordtennisball? Fysikkelevene i klassen er lett hoderystende til et slikt fjollete utsagn, for hva med luftmotstanden?

Med programmering kan du sjekke den

luftmotstanden, sier læreren. Gjøre forsøket mer virkelighetsnært.

Snart kommer selveste kunnskapsministeren på besøk for å ta faget programmering og modellering i nærmere øyesyn. Kommer han før 26. november, heter han kanskje fortsatt Henrik Asheim. Han vil nok lett finne veien til klasserom R21, i tilfelle. Han gikk i sin tid også på Valler videregående!

Utdanningsdirektoratet har nylig ut­lyst en toårig nasjonal forsøksordning i faget programmering og modellering fra høs­ ten 2018.

25/10/2017 14:01

30

juridisk talt # 5

Jussens inntog i skolen De siste 20 årene har vi sett store endringer i vedtaksfesting av tiltak og inngrep i skolen, og formalisering av saksbehandling ved karaktersetting. Elevers rettigheter og skoleeiers plikter har stått i sentrum, men hvor ble det av diskusjonen om lektorers rettigheter og arbeidstid? Hvor ble det av diskusjonen om hvorvidt det pedagogiske innholdet må vike for en juridisk tilnærming til opplæringen?

Advokat Else McClimans

RETTSLIGGJØRING BRUKES SOM et skjellsord i forvaltningen, men rettsliggjøringen i skolen innebærer på den annen side en rettssikkerhet for elever. Det er i dette spennet – i motsetningen mellom rettsliggjøring som plage og rettssikkerhet som et gode – at lektorene står.

Store pedagogiske reformer i opplæringssektoren og omfattende endringer i skolenes læreplaner har ikke gitt tilsvarende formelle reformer på rettighetsfronten. Likevel oppfatter den enkelte lektor dagens «papirmølle» og dokumentasjonskrav som langt større enn for 20 år siden. Dette viser blant annet medlemsundersøkelsene i Lektorlaget med all tydelighet.

Rammer hardere i skolen Utviklingen som har skjedd i utdanningssektoren, kan sees som en direkte parallell til utviklingen i forvaltningen for øvrig. Selv om dette er en frustrasjon også i andre deler av det offentlige tjenesteapparatet, som for eksempel i helsesektoren, rammer de økte dokumentasjonskravene skolen spesielt på grunn av lærernes arbeidstidsordning: Ettersom lærerne har en del egendisponert arbeidstid, bruker lærerne av denne tiden til å prioritere mellom ulike presserende oppgaver. Samvittighetsfulle lærere som ønsker det beste for sine elever, vil forsøke å strekke seg så langt som mulig for at elevene skal få oppfylt sin rett til opplæring. Ettersom det er vanskelig å dokumentere omfanget av denne typen arbeid, krever få lærere betalt overtid selv om stadig økende krav til dokumentasjon må løses innenfor den samme arbeidstiden. Andre steder i det offentlige resulterer det samme arbeidspresset til høye papirbunker og systemiske ventelister. Det er ikke noe vern i arbeidstidsavtalen mot stadig større krav til dokumentasjon. Det er den enkelte lærer som må dokumentere omfanget av arbeid, og eventuelt kreve overtidsbetaling. Alternativet er at den enkelte skole systematiserer lærernes tidsbruk på dokumentasjon og innarbeider dette i skolens arbeidsplaner, for å regne slikt

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 30

arbeid inn i arbeidsplanfestet tid, altså «andre arbeidsoppgaver» i totidssystemet. Dette i motsetning til praksis ved mange skoler, hvor dokumentasjonskrav legges til lærernes selvstendige tid, egentiden.

Læreplanen som forskrift Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006, og i årene som fulgte ble det gjort viktige endringer i skolens innhold, organisasjon og struktur, men det var få direkte rettslige konsekvenser, idet prinsippene for opplæringen sammenfattet og utdypet bestemmelsene i opplæringslova fra 1998. Det viktigste bidraget i Kunnskapsløftet, sett fra et juridisk ståsted, var at læreplanverket fikk status som forskrift. Slik sett var Kunnskapsløftet en viktig bidragsyter til lærenes nåværende «papirmølle». Læreplanverket gir en konkret og tallfestet rettighet for elevene: Det ble et krav om at hver enkelt elev skal få oppfylt sine rettigheter til opplæring i skolen.

Læreplanene beskriver hva elevene skal lære og hvordan læringsresultatet, altså prestasjonene til elevene, skal vurderes. Det blir dermed en beskrivelse av hva som skjer i skolen mellom lærer og elev, men det er laget med en språkbruk som tilfredsstiller juridiske krav. Planene for hva elevene skal lære, og informasjon til elevene om hvordan de skal vurderes, blir utformet på jussens premisser og ikke på fagenes eller

25/10/2017 14:01

# 5 juridisk

talt

31

Lektorlagets 20-årsjubileum – hva har skjedd på rettighetsfronten de siste 20 årene? Er det pedagogiske og faglige på vikende front for det juridiske?

elevenes premisser. Mange lektorers frustrasjon er derfor at pedagogiske og faglige hensyn må vike, og at arbeid i klasserommet blir innstilt på å tilfredsstille juridiske krav.

Det pågående arbeidet med å fornye læreplanverket for Kunnskapsløftet i de gjennomgående fagene i videregående opplæring er det viktig å følge nøye med på. Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – For­ dypning – Forståelse, En fornyelse av Kunnskapsløftet og Stortingets Innst. 19 S (2016–2017) angir målene og rammene for dette arbeidet. At læreres arbeidsvilkår også tas inn i slike vurderinger, er avgjørende for hvor gode planer det er mulig å legge for den enkelte elev.

Dokumentasjonsiveren Da elevene fikk en rett til opplæring, måtte fylkeskommunen kunne dokumentere at retten var oppfylt. Det som tidligere var fagligpedagogiske dokumenter i skolen, har blitt til juridiske dokumenter som kunne brukes som dokumenter inn i en saksbehandling av elever og foreldre som vil klage. Et eksempel er IOP-skjemaene, skjemaer som av mange oppfattes som unødig tidsbruk, men som for skoleleder er fint å kunne dra frem dersom det kommer en foreldreklage. Den økte tydeliggjøringen av elevers rettigheter gjorde foreldre mer årvåkne på den opplæringen barna har krav på å få, og hva som skjer når opplæringen ikke

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 31

innfris. Mange lektorer går rundt med en iboende frykt, om enn kanskje overdrevet, for elevenes advokater.

Skoleeiers svar er å fokusere på vedtaksfesting av tiltak som iverksettes, samt formalisering av eventuelle inngrep. Dette innebærer økte krav til skriftlig dokumentasjon, og skriftlig dokumentasjon tar tid. De økte kravene til dokumentasjon er nye arbeidsoppgaver som er kommet inn i arbeidstiden til den enkelte lektor – uten at det er lagt til arbeidstid til å gjøre oppgaven.

Varsel om karaktersetting For mange lektorer er de nye bestemmelsene om varsling ved karaktersetting et eksempel på hvordan en juridisk fremgangsmåte har trumfet en pedagogisk fremgangsmåte de siste 20 årene.

Varslingsregelen er en styrking av elevers rettigheter. På den annen side kan den også bidra til å minske ansvarliggjøringen av eleven ved at de ikke selv trenger å følge med på karaktersetting.

Læreren blir her en blanding av coach og barnepike – men er det pedagogisk og psykologisk smart overfor 18- og 19-åringer?

Fraværsgrensen Mange lærere og lektorer så på innføringen av fraværsgrensen som en etterlengtet påminning om at elevene også

har plikter i skolen. Plikt til oppmøte og plikt til å dokumentere fravær, ble likevel umiddelbart møtt med krav om varslingsrutiner og dokumentasjon for læreren – og ble dermed enda et nytt bidrag til papirmølla.

Arbeid mot mobbing Forskriftsfestingen av læreplaner har også ført til et økt fokus på læringsmiljøet, og på barn og unges rett til et godt læringsmiljø. Selv om arbeid mot mobbing var et av fokusområdene i opplæringsloven da den ble innført, har dette arbeidet jevnlig blitt videreutviklet, nå sist gjennom det nye kapittelet i opplæringslovas kapittel 9a om elevenes skolemiljø. Dette er en slags arbeidsmiljølov for elevene kalt den nye «mobbeloven». Ingen vet hvordan den vil virke i praksis, men det at et regelverk er på plass, som følges av kompetanseheving i skolen og bedre støtte og veiledning til foreldre til barn som mobbes, kan være effektivt for å forbedre skole­miljøet både for elever og lærere.

I mobbesaker har man nå fjernet kravet til enkeltvedtak, for å få en ras-

25/10/2017 14:01

32

juridisk talt # 5

kere saksgang. Utfordringen med dette er at en styrking av elevenes rettssikkerhet kan gå på bekostning av lærerens rettsikkerhet i saker der læreren anklages for å krenke eleven. Vi har eksempler på saker der skoleledelsen har gått altfor fort frem i saker der elever har klaget på lærer, og der det mangler dokumentasjon på tiltakene.

Utdanningsdirektoratet som aktør En sentral faktor bak rettighetsutviklingen i skolen har vært oppbyggingen

av Utdanningsdirektoratet fra 2004.

Dette førte til en profesjonalisering av utdanningsetaten som forvaltningssektor, idet hensikten med direktoratet er å sikre oppfyllelsen av barns rettigheter til en likeverdig opplæring av høy kvalitet. Dette gjøres blant annet gjennom tilsyn med skoleeiere, men også gjennom en til tider intens rundskrivvirksomhet fra direktoratets side. Utdanningsdirektoratets fokus er elever og skoleeiere, ikke lektorer som arbeidstakere. For mange er ulempen

Opplæringslova (1998) er en felles lov om grunnskolen og den videregående opplæringa, samt lærebedrifter og voksne over opplæringsalder som ikke har fullført grunnskolen. Den omfatter også hjemmeundervisningen. Den erstattet lov om grunnskolen fra 1969, lov om videregående opplæring fra 1974, lov om fagopplæring i arbeidslivet fra 1980 og lov om organisering av velferd for elever og studenter fra 1986.

Opplæringslova ble vedtatt i 1998. Bortsett fra å kodifisere fire lover inn i en lov, var det ikke store innholdsmessige endringer i den nye lova, med unntak av retten til spesialundervisning, hvor nye regler for slik opplæring ble innført. En annen viktig endring var forskriftsfesting av tidsrammene for undervisningen.

For lektorer ble den arbeidsrettslige stillingen endret ved at arbeidsmiljøloven regulerer stillingsvernet også for denne gruppen. Opplæring i samisk ble en individuell rettighet.

ved et stadig større Utdanningsdirektorat en økende detaljstyring gjennom stadige rundskriv.

Utdanningsdirektoratet driver om­ fat­­tende arbeid når det gjelder profesjons- og organisasjonsutvikling og forskning. De har også en årlig lærerundersøkelse som hovedsakelig handler om elevenes læring og trivsel på skolen, samt også noen spørsmål om organisasjons- og profesjonsutvikling. Å få inn noen direkte spørsmål som ikke bare speiler elevundersøkelsen, men som også kan si noe om læreres opplevelse av mobbing, vold, opplevd arbeidstid, dokumentasjonskrav og andre områder hvor god dokumentasjon mangler, kan være en konkret måte på generelt nivå å synliggjøre noen av lærernes behov, slik at elevene sikres nødvendig rettssikkerhet, og at lærerne sikres lønn for det arbeid de utfører.

Utval skal sjå på vidaregåande Kor godt fungerer eigentleg vidaregåande opplæring i Noreg. Er strukturen god nok? Trivst elevane? Kvifor går ikkje fråfallet ned? Er elevane godt nok budd for høgare studiar? Eit utval skal sjå på dette og meir til i to år framover.

EIT OFFENTLEG UTVAL skal sjå på struk-

tur og innhald i vidaregåande opplæring, og om opplæringa er slik at elevane får den kompetansen dei treng for å delta i samfunnet. Det er eit ønske frå regjeringa at ein gjennom arbeidet i utvalet skal ha ei gjennomgripande vurdering av heile feltet.

Olav Myklebust, 2. nestleiar i Norsk Lektorlag, er ein av medlemmene i utvalet og han er den einaste av dei som i dag underviser i vidaregåande

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 32

skule. Leiar i utvalet, Ragnhild Lied, har også lektorbakgrunn, og elles er det ein elevrepresentant, fleire skuleleiarar og fleire forskarar i utvalet.

Leiar i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, skal sitje i ei referansegruppe til utvalet, og partane skal på eit første orienteringsmøte 24. oktober. Gruppa har fått eit stort mandat, for dei skal i løpet av to år sjå på både struktur og innhald i heile den vidaregåande opplæringa.

Utvalet skal utarbeide to innstillingar.

Om eitt år skal dei levere ein rapport der dei ser på korleis vidaregåande opplæring er i dag. Kva fungerer godt og kva fungerer mindre godt. Og om to år skal dei levere ei innstilling der dei foreslår endringar – innanfor dagens utgiftsrammer.

– Vi i Norsk Lektorlag skal bidra inn som dei som har fersk erfaring frå undervisning i vidaregåande skule, konstaterer ho.

25/10/2017 14:01

20-årsquiz QUIZMASTER | Tone Leborg

1. I 1997 ble Norsk Lektorlag stiftet. Det var også året da en viktig internasjonal klimaavtale ble underskrevet. Hva het avtalen?

2. I 1998 kom Opplæringsloven. Dette året skjedde også det såkalte «mirakelet i Marseilles». Hvilke to fotball­spillere scoret i kampen der Norge vant mot Brasil i VM-sluttspillet?

3. I 1999 passerte Norsk Lektorlag 300 medlemmer. Hvilken tysker vant nobelprisen i litteratur dette året?

13. I 2009 ble Kristin Halvorsen kunn­skaps­minister. 25. juni døde en av verdens største popstjerner. Hvem?

14. I 2010 var Norsk Lektorlag i streik. Mange ble utsatt for det nye fenomenet «askefast», men hva het vulkanen som forårsaket dette?

15. I 2011 passerte Norsk Lektorlag 3000 medlemmer og Brasil fikk sin første kvinnelige president. Hva heter hun?

4. I 2000 ble Trond Giske kirke-, utdannings- og forskningsminister. Hvem ble kulturminister?

16. I 2012 ble kompetansekrav for undervisning vedtatt. Tidenes dyreste maleri selges på Sotherbys for 107 millioner dollar.

Hvilket kunstverk?

5. I 2001 ble Norsk Lektorlag innlemmet i Akademikerne.

Dagen etter at kronprinsparet giftet seg, fikk et norsk skip internasjonal oppmerksomhet for å ha plukket opp over 430 flyktninger. Hva het skipet?

17. I 2013 ble lektortittelen reddet av Norsk Lektorlag etter at utdanningsdirektoratet forsøkte å fjerne den med et pennestrøk. Dette året markerte vi et viktig politisk hundreårsjubileum i Norge. Hvilket?

6. I 2002 kom skolepakke 2. Dette året fikk FN to nye medlemsland fra to forskjellige kontinenter. Hvilke?

18. I 2014 streiket Norsk Lektorlag mot en ny arbeidstidsavtale.

Norge får en ny reklamefinansiert TV-kanal eid av Schibsted. Hva heter den?

7. I 2003 ble forhandlingsretten med utdanningspersonalet overført fra staten til KS. En norsk roman med et hovdyr i tittelen utgis. Hvilken?

8. I 2004 ble Utdanningsdirektoratet opprettet – den gang med kontorer ved et handlesenter på Oslos østkant.

Handlingen i filmen som vant Amanda for beste norske kinofilm dette året, var sentrert rundt samme handlesenter.

Hva het filmen?

19. I 2015 kom Ludvigsen-rapporten om fremtidens skole. Hvem vant 30 km klassisk for kvinner i ski-VM i Falun dette året?

20. I 2016 ble fraværsgrensa innført i videregående skole i Norge. Hillary Clinton forsøkte forgjeves å bli president i USA. Hvem var hennes visepresidentkandidat?

9. I 2005 ble Øystein Djupedal kunnskapsminister. Begrepet H5N1 ble mye brukt dette året. Hva var en mer folkelig betegnelse på dette begrepet?

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 33

15. Dilma Rouseff 16. Skrik av Edvard Munch.

17. 100-årsdagen for kvinnelig stemmerett.

18. VGTV 19. Therese Johaug 20. Tim Kaine

12. I 2008 passerte Norsk Lektorlag 2000 medlemmer. Dette året ble det innført et generelt forbud mot hydrargyrum i Norge. Hva er et mer folkelig navn på dette kjemiske grunnstoffet?

7. Ut og stjæle hester av Per Petterson 8. Buddy 9. Fugleinfluensa 10. Amy Winehouse 11. 6 dager 12. Kvikksølv 13. Michael Jackson 14. Eyafjallajøkull

11. I 2007 ble Bård Vegard Solhjell kunnskapsminister. I USA lanseres Apples iPhone i juni. Hvor lang tid tok det før 1 million telefoner ble aktivert?

Svar 1. Kyoto 2. Kjetil Rekdal, Tore Andre Flo 3. Günter Grass 4. Ellen Horn 5. MS Tampa 6. Sveits og Øst-Timor

10. I 2006 ble Læreplanene for Kunn­skaps­løftet innført. Da kom også plata Back to Black – hvem ga den ut?

25/10/2017 14:01

34

generalsekretæren # 5

Fugl føniks – høyst flyvedyktig I år er det 20 år siden Norsk Lektorlag ble etablert. 22 november 1997 gjenoppstod foreningen som en Fugl Føniks. For en som har hatt gleden av å være med på eventyret så å så siden starten, må det være lov å starte litt personlig.

Egen vei inn i Norsk Lektorlag General­ sekretæren har ordet Otto Kristiansen

Jeg husker godt at jeg en søndag kveld i bilen på vei hjem fra hytta hørte i en dagsnyttsending at Norsk Lektorlag var stiftet. Da hadde jeg lenge vært frustrert over mangelen på fagforeningsalternativ ved egen skole, så dette var en meget god nyhet. Allerede dagen etter klarte jeg å spore opp initiativtagerne og fikk tilsendt informasjon. Denne ble spredd til kollegene på min skole, hvorav flere viste stor interesse. Av hensyn til diverse forsikringer vi ønsket å ta med oss inn i 1998, ventet vi med å melde oss ut av det daværende Lærerforbundet til januar 1998. Vi var da 20 kollegaer som meldte oss kollektivt ut av Lærerforbundet og inn i Lektorlaget. Det vakte naturlig nok oppsikt begge steder. I Lærerforbundet førte det til at deres lokale tillitsvalgte fikk refs for medlemslekkasjen, mens det i det gjenoppståtte Lektorlaget førte til at de sentrale aktørene ble oppmerksomme på potensialet i Østfold. Siden har «samlivet» med Norsk Lektorlag vært en eneste stor opptur.

Med min bakgrunn skal man vokte seg for å bli for nostalgisk. Men et 20-årsjubileum er en god anledning til å minne om hvorfor Norsk Lektorlag gjenoppstod, nettopp for å hindre at historien gjentar seg når det gjelder desavueringen av lektorenes status.

Fusjonsgaloppen Det gamle Norsk Lektorlag opphørte i 1983 da NUFO (Norsk Undervisningsforbund) ble dannet. Adjunktene var da i flertall i organisasjonen, deres interesser dominerte, og de likte ikke navnet på organisasjonen. Neste fusjon var i 1993, da NUFO gikk inn i Lærerforbundet sammen med flere andre lærerorganisasjoner. Det var da opprøret startet, først og fremst i miljøet på Ås vgs i Akershus. Der dannet man Universitetsutdannede læreres forening (ULF). Årsaken til opprøret var at lektorenes interesser druknet i de gjentatte fusjonene som skapte en stadig mer utvannet og lite homogen fagforening. Da Akademikerne så dagens lys 20. oktober 1997, også dette som en protest mot nedprioriteringen av interessene til dem med høyest utdanning i det tidligere AF (Akademikernes­Fellesorganisasjon), så man på Ås en mulighet for å bli en fullverdig fagforening ved å bli medlem

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 34

av den nye hovedorganisasjonen Akademikerne. Dermed ble Norsk Lektorlag etablert 22. november samme år. At Lærerforbundet og Lærerlaget i 2001 fusjonerte til det som i dag er Utdanningsforbundet, ble en ny bekreftelse på at det tidligere veivalget var riktig.

Tre år i ørkenen» Veien inn i Akademikerne skulle vise seg å ta drøyt tre år; først 15. mars 2001 ble Norsk Lektorlag tatt opp som medlem. Før den tid måtte vi gjennom tre rettsinstanser for å beholde retten til navnet Norsk Lektorlag. Vi ble saksøkt­ av det tidligere Lærerforbundet, som mente de hadde retten til navnet.

Først da Høyesteretts kjæremålsutvalg avviste Lærerforbundets anke fra Lagmannsretten i januar 2001, ble det klart at navnet var vårt. Et annet utfall av rettssaken ville garantert ha ført til en annen historie for Norsk Lektorlag.

Det ble tre krevende år, først og fremst fordi det var viktig å holde motet oppe i eksisterende medlemsmasse og helst vokse samtidig som medlemskapet i Akademikerne gjentatte ganger ble skjøvet ut i tid. Når ville vi bli en fullverdig fagforening med forhandlingsrett? I denne fasen var arbeidet til det første styret og ildsjelene på Ås viktig, og jeg tillater meg å trekke frem én person som en av de viktigste: Else Alvik. Hun la ned et utrettelig arbeid i denne tiden og bidro til å holde motet oppe hos de andre involverte. Hun ble da også høyst fortjent Norsk Lektorlags

25/10/2017 14:01

# 5 generalsekretæren

første æresmedlem. Dessverre døde Else i februar i år.

Gründervirksomhet Da vi åpnet kontorer i Oslo i april 2001, var vi ca. 450 medlemmer. Vi hadde én ansatt på full tid, undertegnede. I tillegg arbeidet noen av Ås-veteranene på dugnad. Vi fikk også raskt ansatt en sekretær, og etter hvert ble lederen frikjøpt 50 %. I dag har vi passert 6000 medlemmer med god margin, vi er 11 ansatte og har en leder med fullt frikjøp. Utvidelsen av sekretariatet har hele tiden vært moderat og tilpasset medlemsutviklingen. Faktisk har forholdet mellom personalkostnader og øvrige driftsutgifter hele tiden har vært så å si det samme. Det har medført en ansvarlig og sunn økonomisk utvikling som har gitt overskudd hvert eneste år.

Dette overskuddet har gjort det mulig å opprette et konfliktfond og et fond for juridisk bistand. Fortsatt er det slik at sentralstyret budsjetterer med overskudd for å kunne bygge fondene videre opp. Dette er på mange måter ekte gründervirksomhet til beste for lektorene.

Lektorlagssjelen Et opprør koster, og det er viktig å ta vare på opprørsånden og annerledesheten etter hvert som foreningen vokser. Den generasjonen som gjenetablerte Norsk Lektorlag, er på vei ut av yrkeslivet, og medlemsmassen gjennomgår en sterk foryngelse, først og fremst på grunn av meget stor studentvekst. Denne veksten er svært gledelig, men det gjør det også nødvendig å minne et stadig økende antall nye medlemmer om at vår eksistens ikke er en selvfølge.

Det som er en selvfølge, er at vi skal være en god fagforening og en god faglig forening. Det innebærer bl.a. at vi skal følge opp og reforhandle avtaler sentralt, bistå i forhandlinger, gi juridisk bistand i ansettelsesforhold, holde kurs for lokale tillitsvalgte og fremforhandle medlemsfordeler. Men det innebærer også at vi skal ivareta medlemmenes faglige interesser, særlig når det gjelder den faglige kvaliteten i sko-

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 35

lens fag og i høyere utdanning. I den forbindelse er våre fagutvalg viktige.

For å sikre god kvalitet på dem som underviser i skolen, må kvaliteten ved universiteter og høyskoler være god, og det må stilles krav til solid kompetanse.

Dette vil igjen føre til økt etterspørsel etter de høyest utdannede, nemlig lektorene.

Medlemsnærhet Det som ikke er like selvfølgelig for alle fagforeninger, er medlemsnærhet. Jo større en fagforening blir, jo vanskeligere­vil det være å ta vare på medlems­nærheten. Enda vanskeligere blir dette dersom medlemsmassen gjennom vekst (og fusjoner) blir stadig mindre homogen. Det er viktig for en fagforening å vokse, for i vår bransje betyr «kjøttvekten» mye. Norsk Lektorlags vekst siden 2001 har vært eventyrlig (fra 450 til 6 100). Vi har fått større tyngde i fagforeningsverdenen og blir i større grad lyttet til i det politiske miljøet. Men vår økte innflytelse skyldes ikke bare veksten, den skyldes også at den politikken vi har forfektet, etter hvert har fått økt støtte og blitt mer «main stream». Og ikke minst skyldes den økte innflytelsen at Norsk Lektorlag har vært en klar og tydelig stemme på vegne av lektorene. Og det har vi kunnet være fordi vi primært ivaretar lektorer – medlemsmassen er homogen. Dessuten har vi bestrebet oss på å ha korte kommunikasjonslinjer, slik at vi lett kan ta pulsen på medlemmene. I forbindelse med konflikten om arbeidstidsavtalen i 2014 var dette en viktig egenskap, en egenskap som en av våre større konkurrenter ikke i samme grad hadde.

Medlemsnærhet forutsetter også dyktige tillitsvalgte på alle nivåer, men kanskje først og fremst lokalt. Jeg pleier å si at våre lokale tillitsvalgte er våre utstillingsvinduer. Det er innsatsen til disse som avgjør om medlemmene er fornøyde. Derfor er det gledelig å registrere den entusiasmen som preger vårt voksende apparat av tillitsvalgte, en entusiasme som kommer tydelig til uttrykk på de kursene vi arrangerer.

35

Dyktige ledere Våre sentrale tillitsvalgte er også viktige, og vi har vært så heldige å ha rett leder til rett tid: Krigeren og strategen Truls Sevje i oppstartsfasen da det var nødvendig å brøyte upløyd mark, diplomaten Henning Wold da vi skulle manøvrere inn i Akademikerne og bli fullverdig fagforening, den intellektuelle brobyggeren og analytikeren Gro E. Paulsen i den viktige utviklingsfasen frem til vi ble en mellomstor fagforening, og nå Rita Helgesen, som på mange måter er en kombinasjon av disse; tøff og uredd når hun må, diplomatisk når det er påkrevd og analytisk lektor i det daglige.

Fortsatt homogenitet?

Hva skjer når alle blir mastere? Hva betyr det for utviklingen av Norsk Lektorlag? Klarer vi å ta vare på vårt særpreg og vår homogenitet, eller vil historien gjenta seg? Dette er et spørsmål vi ofte får, det har vært drøftet gjentatte ganger i organisasjonen.

Medlemsparagrafen vår stiller krav om mastergrad, og slik sett vil alle lærere med mastergrad være medlemsberettiget. Men vi har i vårt rekrutteringsarbeid konsentrert oss om studentene ved universitetenes lektorutdanning og PPU, og særlig ved førstnevnte har medlemsveksten vært stor. Norsk Lektorlag får stadig flere studenter, hvilket lover godt for fremtiden. Dessuten verver vi aktivt blant de yrkesaktive i videregående skoler og i ungdomsskolen.

Det viktigste vil likevel være å markedsføre den politikken vi står for bl.a. når det gjelder faglig kvalitet, kompetansekrav, sentrale eksamensordninger og kollektiv lokal lønnsdannelse, slik at vi på den måten tiltrekker oss de medlemmene som er enige i politikken vår.

I siste instans er det medlemmene gjennom Landsmøtet som bestemmer kursen fremover, og det er mitt håp og min optimistiske tro at den utviklingen og foryngelsen organisasjonen opplever, ikke går på bekostning av det særpreget Norsk Lektorlag har hatt siden etableringen. Vi må også i fremtiden kunne «glefse» når det kreves.

25/10/2017 14:01

36

aktuelt # 5

Stort sett fornøgde lektorar Medlemmene i Norsk Lektorlag er gjennomgåande fornøgde med Norsk Lektorlag. Lektor­ identiteten er den viktigaste grunnen til å vere med i Lektorlaget, særleg for studentane.

TEKST | Inger Johanne Rein

DET ER GANSKE imponerande tal: Over

1800 har svart på undersøkinga, noko som tilseier at kvar tredje medlem i Norsk Lektorlag har tatt seg tid til å melde tilbake. Dét gir sekretariatet og styret god informasjon om korleis ein skal jobbe vidare.

– Eg vil takke alle som har tatt seg tid til å svare på undersøkinga. Det er interessant å merke seg at lektoridentiteten faktisk er viktigare for studentane enn for dei yrkesaktive; 65 prosent av dei yrkesaktive oppgjer lektoridentiteten som viktig for medlemskapen, mot 78 prosent av studentane. Det er også flott å sjå at fleire no nemner lønnspolitikken som ei årsak til å velje Lektorlaget, seier leiar Rita Helgesen.

God oppfølging Av medlemmene som har fått juridisk bistand, meiner heile 70 % at sekretariatet gjev juridisk rådføring og bistand av høg kvalitet. Av medlemmene var 38 % tilfredse med oppfølginga dei fekk sist gong dei kontakta sekretariatet, medan 43 % var svært tilfredse. 82 % meinte dei eller den dei snakka med, var sørvisinnstilte. Dei tillitsvalde svarer at kurstilbodet dei får er bra, 40 % er svært tilfredse, 42 % er tilfredse, medan 14 % er nøytrale.

Medlemsfordelar Over halvparten av medlemmene har brukt forsikringstilboda til Storebrand gjennom Lektorlaget, medan 30 prosent bruker bankavtalene. Dei som har valt å gå inn i desse ordningane, oppgjev at dei er godt tilfredse med kvaliteten. Nesten halvparten av dei som nyttar Danske Bank seier at dei er svært tilfredse med tilbodet, og 42 prosent er tilfredse.

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 36

Juridisk rådgivning og bistand

32,4 %

Generell rådgivning i arbeidsforholdet

36,5 %

Lektorbladet

28,2 %

Indetiteten som lektor

57,8 %

Utdanningspolitikken til NLL

48,9 %

Lønnspolitikken til NLL Kulturpolitikken til NLL

48,2 % 8,4 %

En god lokal tillitsvalgt

30,4 %

Et godt og velfungerende fylkeslag 15,5 % Medlemsfordelene (totalt) Annet, spesifiser her:

40,1 % 2,7 %

Hvilke tilbud, fordeler eller forhold er avgjø­rende for medlem­skapet ditt?

(Flere svar mulig) (N = 1840)

– Sist gong vi undersøkte kor tilfredse medlemmene er med Norsk Lektorlag, var i mars 2014. Vi har fått betydeleg fleire medlemmer, og vi ser no at fleire oppgjev at medlemsfordelane er viktige, seier spesialrådgivar Wenche Bakkebråten Rasen, som har ansvar for spørjeundersøkingane i Lektorlaget.

kurs og informasjon om arbeidskvardagen i skulen og det såkalla praksissjokket. Dei ønskjer også informasjon om lønn, arbeidsvilkår og kontraktskriving. Det er elles interessant å sjå at tre av fire lektorstudentar ønskjer å jobbe i vidaregåande skulle etter at dei er ferdigutdanna lektorar. Berre 14 prosent ønskjer å jobbe i grunnskulen.

Lokale tillitsvalde

Støttemedlemmer

Medlemmene er stort sett fornøgde med sine lokale tillitsvalde. Tre av fire er fornøgde med oppfølginga og synlegheita til den tillitsvalde på sin arbeidsplass, medan litt over halvparten er tilfredse med i kva grad dei får gjennomslag for saker på arbeidsplassen.

Undersøkinga stadfester elles at det er utfordringar på dei arbeidsplassane der ein manglar lokal tillitsvald.

80 prosent av pensjonistane seier dei vil behalde medlemsskapen fordi dei vil støtte Lektorlaget trass i at dei ikkje lenger er yrkesaktive.

– Ein sluttar ikkje å vere ein fagperson når ein vert pensjonist, står det i ein av kommentarane.

– Det er mange kommentarar i dei opne felta, og vi les alle! seier Rita Helgesen. Vi har fått mange hyggelege og oppløftande kommentarar på jobben vi gjer, men det er også kritiske røyster.

Vi tek alle tilbakemeldingane til oss, og skal jobbe vidare for å gjere flest mogeleg tilfredse med at dei har valt å vere medlem i Norsk Lektorlag, avsluttar Helgesen.

Studentane vil ha kunnskap Nytt i årets undersøking er at veldig mange studentar har svart på undersøkinga. Lektorstudentane, som er ei av dei store nye medlemsgruppene i Norsk Lektorlag, er ivrige på å få meir

25/10/2017 14:01

# 5 spørsmål

og svar

37

Juridisk rådgiver: Marianne L. Pedersen, mlp@norsklektorlag.no Rådgiver: Tonje Leborg, tl@norsklektorlag.no Rådgiver: Dagne Sigrid Nordli, dsn@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg 20 prosent undervisning Jeg sa i våres ja til en avdelingslederstilling ved skolen min. 20 prosent av stillingen min består imidlertid av undervisning. Dagen fylles opp av administrative oppgaver, og for- og etterarbeid er jeg som oftest nødt til å gjøre hjemme. Kan jeg skrive overtid og avspasere dette overtidsarbeidet?

Rektor mener nei.

SVAR: Ledere (også avdelingsledere) som har undervisningsplikt, legger denne undervisningen inn i sin ordinære arbeidstid – det vil si i en 37,5 timers arbeidsuke over 45 uker. Det betyr at det skal være plass til for- og etterarbeidet i din ordinære arbeidstid, og at du ikke kan skrive timer for arbeid du gjør hjemme og kreve overtid for det. Vi vet imidlertid at det er lettere sagt enn gjort å få alle oppgaver unna innenfor normalarbeidstid, siden undervisning alltid er «ferskvare».

Dagne S. Nordli

20 års ansiennitet Jeg er lektor med tilleggsutdanning med 20 års ansiennitet. Jeg lurer på hvorfor ansiennitetsstigen slutter ved 16 år. Finnes det ikke mulighet for å forlenge denne stigen?

SVAR: Det er en interessant problemstilling du reiser. Slik dagens lønnssystem for undervisningspersonale er, stopper

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 37

ansiennitetsstigen på 16 år, og man har i realiteten ingen mulighet for noe særlig lønnshopp etter dette. I praksis vil det si at man kan nå topplønn ved fylte 34 år. Norsk Lektorlags lønnspolitikk legger imidlertid opp til en helt annen lønnsfastsettelse. Norsk Lektorlag ønsker et system med kollektive lokale forhandlinger, der man ikke er låst til en lønnstabell med ansiennitetsstige, men der lønnsfastsettelsen skjer lokalt. Det er slik alle andre grupper med høyere akademisk utdannelse får fastsatt lønn i kommunal sektor. Deres lønnsutvikling har vært mye høyere enn undervisningspersonalets. Dersom Norsk Lektorlag får gjennomslag for sin lønnspolitikk, vil det ikke være noe problem med en kort ansiennitetsstige, fordi det alltid vil være mulighet for lønnshopp.

Tonje Leborg

Mangler 20 studiepoeng Jeg har en sammensatt realfaglig utdannelse med en master i økologi, og underviser i naturfag og matematikk ved en ungdomsskole. Nå har rektor kalt meg inn og pekt på at jeg mangler 20 studiepoeng for å være formelt kvalifisert for å undervise i matematikk. Hun sier at jeg må ta videreutdanning og få de 20 studiepoengene på plass for å kunne fortsette å undervise i faget. Jeg har fått en frist som ligger noen år frem i tid. Det er jeg som er den faglige ressurspersonen på

skolen i matematikkfaget, og lurer på om realkompetanse kan trumfe de nye kompetansekravene? Hvor henvender jeg meg, i tilfelle?

SVAR: De nye kompetansekravene for matematikkfaget innebærer at man må ha 60 studiepoeng i faget for å være formelt kvalifisert for å undervise i faget på ungdomsskolen. Norsk Lektorlag støtter de nye kompetansekravene, selv om det innebærer at ressurspersoner som deg, med mye realkompetanse, også må tilbake på skolebenken.

På den annen side er det kanskje en relativt smal sak å få dette på plass for deg, og noe som også kan være inspirerende og gi faglig stimulans? Selvsagt avhenger det av at du og skolen da får til en god avtale med utgangspunkt i statlig stipend- eller vikarordning.

Hvis du tar studiene på toppen av full jobb, ligger det en økonomisk gevinst i andre enden med stipendordningen.

Det er kanskje mulig å få til i ditt tilfelle, selv om det krever ekstra arbeidsinnsats fra din side? Lykke til!

Dagne S. Nordli

Lurer du på noe?

Send inn ditt spørsmål til en av oss!

25/10/2017 14:01

38

organisasjonsnytt # 5

Fylkesleder: Ingrid Brekke Antall medlemmer: 814

Akershus

I AKERSHUS LEKTORLAG er det per 15.

kraft. Her meldte flere lektorer seg ut av Lærerforbundet i 1994 i protest mot at lektorenes interesser druknet i store fusjoner. Det første sekretariatet til Norsk Lektorlag var på Ås før det ble flyttet inn til Oslo. Ås videregående skole er fortsatt en bastion for Norsk Lektorlag med sine nesten 30 medlemmer. Nannestad og Asker videregående skole har også store medlemsgrupper,

mens Torstad ungdomsskole har flest lektorlagsmedlemmer i grunnskolen.

I høst var det ellers gledelig at det ble opprettet et Lektorstudentlag ved NMBU, hvor de fleste av de 30 studentmedlemmene i Akershus Lektorlag studerer.

Akershus Lektorlag har hatt en formidabel økning av medlemmer siden 2015, med en vekst på over 19 prosent.

Akershus Lektorlag

Nordland Lektorlag

Telemark Lektorlag

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Åse Jektvik Tlf.: 977 12 803 aasejekt@online.no

Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live-landfald.nielsen@t-fk.no

Aust-Agder Lektorlag

Nord-Trøndelag Lektorlag

Troms Lektorlag

Mangler per d.d.

Tlf.: 24 15 50 00 sekretariatet@norsklektorlag.no

Roar Johnsen Tlf.: 970 81 493 roar.johnsen@ntfk.no

Ivar Lohne Tlf.: 416 22 627 ivar.lohne@tromsfylke.no

Buskerud Lektorlag

Oppland Lektorlag

Vestfold Lektorlag

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Finnmark Lektorlag

Oslo Lektorlag

Vest-Agder Lektorlag

Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Glenn Leraand Tlf.: 916 34 482 glle3@vaf.no

Hedmark Lektorlag

Rogaland Lektorlag

Østfold Lektorlag

Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Olav Bjarne Håberg (fungerende) Tlf.: 951 51 521 olav.bjarne.haberg@skole.rogfk.no

Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Hordaland Lektorlag

Sogn og Fjordane Lektorlag

Kine Madtzog Tlf.: 971 14 890 kine.madtzog@lektor.no

Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Møre og Romsdal

Sør-Trøndelag Lektorlag

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Katrine Alterhaug Tlf.: 482 17 522 katrinealterhaug@gmail.com

oktober 2017 814 medlemmer. Litt over 500 av disse jobber i videregående skoler. 142 medlemmer jobber i grunnskolen, hvorav halvparten er ansatt på skoler i Asker og Bærum. 90 av medlemmene er pensjonister. Ås er på mange måter arnestedet for gjenoppstandelsen av Norsk Lektorlag, med Else Alvik som en førende

Fylkesledere

100043 GRTID Lektorbladet 1705.indd 38

25/10/2017 14:01

2

leder # 5

Valgets kvaler Hey! Jeg er en nyutdanna lektor og sitter nå og lurer på hvilken fagforening jeg bør organisere meg i. Jeg forstår det slik at man kan velge mellom to, Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet? Er det flere, er det bare å si fra. Hvilken av dem er det mest gunstige å melde seg inn i? Med tanke på min utdannelse, fordeler, og som kan best bistå når det kommer til konflikt angående lokale lønnsforhandlinger.

Blir veldig glad for innspill og personlige opplevelser med organisasjonene!

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

Dette tilsynelatende enkle spørsmålet ble stilt på Facebooksiden Status lærer tidligere i oktober. Foreløpig er det 349 kommentarer. Ganske imponerende med tanke på at det tross alt ikke er så mange forbund som organiserer lærerstanden. Og i de 349 innleggene er det mange skråsikre svar – og noen litt mer balanserte. Det diskuteres forsikringer, lønnspolitikk, størrelse, personlige erfaringer. Og det dukker opp gamle feider, ømme tær og anklager om tjuvfiske. Noen har gått fra den ene organisasjonen til den andre, og alt har blitt bedre – uansett hvilken vei man gikk.

I 1997 var jeg ganske uvitende om og uinteressert i fagforeningsverdenen. Jeg hadde begynt i min første jobb i en lokalavis og skrev antakelig om at Trollstigen skulle stenges for vinteren idet Norsk Lektorlag ble stiftet. Jeg tviler på at jeg registrerte at Akademikernes Fellesorganisasjon gikk over ende. Fire år senere fikk jeg et vikariat på en stor skole som norsk- og samfunnsfaglærer for minoritetsspråklige. Det aller første jeg fikk i posthylla mi var innmeldingsskjema til Utdanningsforbundet, tett fulgt opp av en ivrig verver. Jeg ble rystet da jeg hørte hva dette kostet i måneden, og vred meg unna med å si at jeg først måtte få fast jobb før jeg kunne melde meg inn.

Kortkurs

Oppslag på lærerværelset: «Kortkurs i spisepausa!» Vi begynte å romstere i skuffen: Hadde vi ikke en kortstokk liggende et sted? Men så var det feil tonelag, det var, skuffende nok, adjektivet, ikke substantivet, det dreide seg om.

(Kurset varte i fem minutter.)

Tonelaget og trykket kan styre skrivemåten, særlig av ord som ender på t, selv om t-en ikke uttales; det er jo

100043 omslag innsideGRTID Lektorbladet 1705.indd 2-3

forskjell på «huse» (gi hus til) og «huset».

Men «overhodet» er et eksempel på at t-en skal være med både når det er substantiv («overhodet for familien») og når det er adverb («overhodet ikke»).

Rart, siden både tonelaget og trykket er helt forskjellig når ordene uttales.

En gammel morsomhet er den om begravelsen der forsamlingen sang salmen «O salige stund uten liket». Men

Administrasjon

– Hvis du melder deg inn, så snakker vi din sak når det utlyses faste stillinger.

Jeg lot meg ikke fange, og så fremdeles ikke poenget med fagforeninger.

I 2005 er det 1 372 medlemmer i Norsk Lektorlag, og jeg begynner å jobbe i Utdanningsforbundet. Jeg hadde aldri hørt om Lektorlaget, men husker vagt at det ble harselert over noen småforbund som trodde de kunne stille opp mot store­bror. Antakeligvis lo jeg med.

I dag jobber jeg i Norsk Lektorlag, og her har jeg jobbet siden vi var 3 000 medlemmer. Nå er vi mer enn dobbelt så mange. Jeg har stått på vervestand flere ganger, og er studentene i tvil oppfordrer vi dem til å følge med i de ulike forbunds medlemsblad og nettsider i løpet av studietiden. Da vet de bedre hvor de føler seg mest hjemme idet de begynner å arbeide.

Tilbake til lektoren som lurte på hvilken fagforening hun burde velge. Jeg vet ikke om valget er tatt, men det viktigste for en nyutdannet lektor er nok tross alt å være organisert. Og noen hører hjemme i SL, noen i Utdanningsforbundet og – gledelig for oss – stadig flere lektorer og lektorstudenter mener de hører hjemme i Norsk Lektorlag – den foreningen som er er skreddersydd for lektorene.

Lektorbladet

Generalsekretær

Spesialrådgiver

Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor

Redaktør Lektorbladet

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent

Kommunikasjonssjef

Sekretær

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 ta@norsklektorlag.no

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsidebilde: Austin Thomas Materiellfrist for Lektorbladet 6–2017 er 20. november Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 23. oktober 2017.

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlags sentralstyre

Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

| 2015–2017

melodier dreper tonelagsforskjeller, så heldigvis (i dette tilfellet) kommer forskjellen på «liket» og «like» ikke fram når vi synger. Bare prøv!

Foran fra venstre: Tone Mauritzsen, Olav Myklebust, Rita Helgesen, Knut Hauge og Live Landfald Nielsen. Bak fra venstre: Øystein Hageberg (vara), Knut Arild Knutsen (vara), Kristin Beate Auestad og Odd Løvseth. (Vemund Venn var ikke til stede da bildet ble tatt.)

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

25/10/2017 14:14

Returadresse: Avsender: RMR Utposten Norsk Lektorlag, MBE 326, Sjøbergveien 32 Postboks 1 Youngstorget, 2066 Jessheim 0028 Oslo

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | www.norsklektorlag.no | #5 2017, 16. årgang

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis demonstrasjon av System X! tel: 48225780 mail: salg@systemx.no

Kontakt oss for en uforpliktende og gratis introduksjon av System X!

Hvor trykker det?

Vil du skrive i Lektorbladet!

Har du tips til Lektorbladet?

Er det noe som engasjerer deg?

Vi tar gjerne imot innlegg.

Hva vil du lese mer om?

Hva vil du at vi skal undersøke?

Journalsystemet

En side: Ca. 3 800 tegn med mellomrom To sider: Ca. 8 500 tegn med mellomrom

Vandrer med freidig mot

Norsk Lektorlag 20 år

SALG@SYSTEMX.NO 48 22 57 80 www.systemx.no

Foto: Austin Thomas

for helsetjenesten i Norge

Ta kontakt om du har spørsmål: ijr@norsklektorlag.no

      

optimal arbeidsflyt effektivt, stabilt og pålitelig system gjennomsnittlig svartid på support er 25 sekunder brukervennlig gode tilpasningsmuligheter relasjonsskapende og trygg leverandør Inntektsbringende

Lektorbladet 1705 omslag.indd 1-2

Landsmøte 2017

Jussens inntog i skolen

Les om kandidatene til nytt sentralstyre, og få ­oversikt over hvem som er delegat fra ditt fylke.

Elevers rettigheter og skoleeiers plikter: Er fag og pedagogikk på vikende front for jussen?

25/10/2017 14:09