Lektorbladet #6 2016

Lektorbladet

www.norsklektorlag.no Nr. 6 - 2016, 15. ĂĽrgang

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Illustrasjon: PĂĽl Dybwik

Leder

Østfold Reality Inger Johanne Rein, Redaktør

Big Brother, Anno, Farmen, Baren, Heia Tufte, Paradise Hotel. Det fins et reality-program for oss alle, men jeg er usikker på hvor man kan melde på en fylkeskommune.

Kanskje det kunne passe med en av klassikerne fra realityserienes barndom i 1999, Robinsonekspedisjonen? Dersom alle fylkeskommunene i Norge hadde deltatt i Robinsonekspedisjonen, tipper jeg at Østfold fylkeskommune hadde prøvd å ta styringa med en gang de hadde bykset ut av båten. Jeg ser for meg at Østfold hadde innført strenge matrasjoner over hodet på alle de andre i suveren tro på at de visste best. De ville antakelig hatt sterke meninger om hvordan leiren skulle bygges, bålet tennes, og at de skulle bestemme lagets strategi i kappestridene.

De som har sett Robinsonekspedisjonen, vet at det alltid er disse bedreviterne som ryker først ut i øyrådet.

Er det en serie der Østfold fylkeskommune ikke hadde blitt stemt ut først? Kanskje 71 grader Nord? Det som muligens ville blitt en utfordring, er at Østfold foretrekker å tegne egne kart som ikke nødvendigvis følger terrenget. Da blir det vanskelig å komme seg til Nordkapp, eller for den del å komme seg forbi 59,9 grader nord der Arbeidsretten holder til.

Hva med Jakten på kjærligheten? Rent bortsett fra at det ikke er så lett å elske en fylkeskommune. Heia Tufte? Ryker trolig ut på manglende evne til lagspill.

Det er kanskje lettere å finne en dokusåpe som passer for en fylkeskommune? Luksusfellen handler jo om å rydde opp i økonomien, men programkonseptet er egentlig rettet mot deltakere som er mer uvørne i pengebruken. Fylkeskommunen i Østfold har gjennom flere år vært god til å knipe igjen lommeboka, og lærere og lektorer i Østfold er neppe tjent med at de får tips om hvordan de kan bli enda bedre til dette. Så er det TV Norge som akkurat nå leter etter rotekopper til en ny programserie, men de ønsker trolig kandidater som roter på hjemmebane, og ikke deltakere som roter med tariffavtaler i arbeidstida.

Kanskje er det bedre se for seg fylkeskommunen i det norske suksesskonseptet sakteTV? Når man kan trollbinde norske TV-seere i sju timer på Bergensbanen, og i 134 timer duvende hurtigruteferd fra Bergen til Kirkenes - hvorfor skulle man ikke kunne ha et saktegående program om Østfold fylkeskommunes utrettelige arbeid med å finne smutthull i tariffavtalene? De har vist stor utholdenhet og langvarig kreativitet i sine fortolkninger av arbeidstidsavtalen i skolen. Er det god TV-underholdning? Det kommer nok an på øyet som ser, men KS sentralt ser ut til å være komfortable med sakte-TV-konseptet, og er allerede i gang med sitt bidrag til saktegangen: Nye tolkninger, egne forståelser av dommen og varslede rundskriv om arbeidstidsavtalen.

Uansett sjanger så har vi en seig føljetong.

Et hallon-notat

Historien forteller oss at du godt kan bli til noe her i verden – ja, til noe virkelig stort - selv om du er så dårlig til å skrive norsk at du komponerer messidsjen etter ditt eget hue. Poenget er å gjøre seg forstått av dem som skal gjøre den jobben du senere skal tjene masse penger på.

Et tilleggspoeng er det at bringebærsyltetøyet fra Stabburet var kjent for å være utsøkt.

Om det også i senere tider ble kokt av hallon plukket av svensker i Sverige, vet jeg ikke – men det ble altså en liten (ørliten) sten i grunnmuren under dagens Orkla.

1/2-ON, förståss!

2 06/2016

rø k å pr

r

e

En av vårt lands store industrigründere, Gunnar Nilsen, mannen bak Stabburet-forretningen i Fredrikstad, Nordens største matvarehus, senere utviklet til Stabburet-konsernet, nå en av hjørnestenene i Orkla, gav i sin tid innkjøpssjefen for matvareproduksjonen i butikkutsalget følgende ordre: «Bestill to pallær 1/2ON fra Sverige, vi ska lave syltetøy» (autentisk, vitneunderbygd).

S

Nr. 6 - 2016

Innhold 2 Leder 4 Politisk leder har ordet 6 Reaksjoner etter dommen i Arbeidsretten

7

Praksissjokket Det var god stemning i salen ved UiS da Lektorstudentene hadde fordrag om praksissjokket.

8 TIMSS: Matematikk og naturfag 11 Lærertetthet gir liten effekt 12 Tilpasset opplæring for alle 14 Ny leder i Akademikerne 15 Premiert overgang til AutoGiro 16 Godt læringsmiljø forebygger mobbing

Lektorkonferansen

20

Paneldeltakerne på Lektorkonferansen 17. november diskuterte verdigrunnlaget i den flerkulturelle norske skolen.

18 Dannelsesoppdraget på kroppen 20 Lektorkonferansen 2016 24 Spørreundersøkelsen 2016 26 Juridisk talt 29 Cand.smile 30 Leserinnlegg 33 Praksissjokket i Rogaland

Generalsekretæren om dommen i Arbeidsretten:

34

34 Fra generalsekretæren 36 Spørsmålsspalte 38 Kontaktinformasjon

«De problemene vi har erfart i Østfold, skyldes ikke bare at den lokale arbeidsgiver prøver å spare penger ved å tolke tariffavtalen kreativt. Det skyldes minst like mye at den lokale opptredenen sanksjoneres sentralt i KS, hvor det synes å herske en egen kultur (les: ukultur) preget av arroganse blant dem som har med skole- og utdanningssaker å gjøre.»

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Postboks 7037, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X

Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsideillustrasjon: Pål Dybwik Materiellfrist for Lektorbladet 1-2017 er 20. januar Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 5. desember 2016.

06/2016 3

Foto: Eva Rose Furmyr

Politisk leder har ordet

Verdiløft?

Politisk leder Rita Helgesen

O

Regjeringen legger opp til at en ny generell læreplan skal gi et verdiløft. Hvilke verdier dreier det seg om? Hvordan kan den nye generelle læreplanen og fagenes læreplaner styrke verdiarbeidet og forsterke forpliktelsene i formålsparagrafen?

Betyr den nye læreplanen bare enda en forventning som en allerede overbelastet lærerstand skal løfte?

pplæringslovens formålsparagraf lister opp verdier som «respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet».

Disse verdiene skal gjøre eleven i stand til å møte og mestre dagen og fremtiden. Den generelle delen av læreplanen skal utdype de overordnede målene og beskrive et samlet grunnsyn som skal prege opplæringen. Prinsippene i den generelle delen skal ideelt sett brukes i arbeidet med fagenes innhold og prege læringsmiljøet. Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelse, og skolen følger opp med utdannelse og dannelse.

Skolens dannelsesoppdrag handler mye om å utvikle verdier, tanker og holdninger. Et verdiløft i skolen bør ikke nødvendigvis bety at alle skal ende opp med det samme verdisynet, men vi må i enda større grad oppmuntre til refleksjon og det å tørre å stå for noe. Vi kan ikke - og bør ikke - karaktersette elevenes holdninger, men være med på å bygge deres karakter. Den generelle delen av læreplanen kom i forbindelse med Reform 94, og er et idealistisk og harmoniserende bilde. Den generelle delen av læreplanen er en forskrift som sier noe om skolens overordnede oppdrag, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har signalisert at den nye versjonen i større grad skal få frem spenninger og vektlegge både skolens utdannelses- og dannelsesoppdrag.

Verdimessige spenninger er kanskje nettopp det som kjennetegner vårt flerkulturelle samfunn.

Vi blir stadig mer heterogene, og subkulturene og verdisettene er mange og i endring.

4 06/2016

Skolen i kryssilden mellom rådende og ideelle verdier Kynikeren vil kanskje si at de rådende verdiene i vår kultur er egoisme, materialisme og dyrking av det vellykkede og perfekte. Du er innenfor med godt betalt jobb og de rette signalene til omverdenen i form av hus, bil og klær. Vi iscenesetter oss selv i sosiale medier, og verdsettes mest dersom vi får oppmerksomhet og mange «likes». Verdiene kan telles og måles, og bunnlinjen er viktigst.

Jeg har liten tro på at endagsstunt der hele skolen sitter i aulaen og hører på foredrag om psykisk helse, gir livsmestring, at valgdebatten annenhver høst gir økt valgdeltakelse, eller at «skolens miljødag» er garantien for bærekraftig utvikling.

De verdiene vi tar frem på 17. mai og skal etterstrebe og formidle i skolen, selger ikke like godt for den som vil opp og frem. Likevel forventes det at skolen klarer å holde fast ved noen verdier og ikke bare flyter med tiden.

Med det postfaktuelle samfunnets mistillit til kunnskap har skolen en vanskelig og viktig

oppgave. Kan skolen makte å være en motkulturell arena, stille de store spørsmålene og knytte fakta og kunnskaper til verdier? Eller blir læreren en som ikke evner å øve opp barn og unges evne til refleksjon og handlinger basert på bevisste verdivalg? Klarer vi å gi elevene gode kulturopplevelser og aktiviteter som er alternativer til medienes flimmer?

Norge, Europa og verden står foran store utfordringer i årene fremover. Ekstremisme og politikerforakt blomstrer, og den teknologiske utviklingen endrer arbeidslivet i raskt tempo. Som akademikere må vi ta inn over oss noe av det vi har sett for eksempel i forbindelse med det amerikanske valget.

Populisten Donald Trump ble valgt, og han var god på å bruke følelsesbaserte retoriske virkemidler. Utskjelling, polarisering, fiendebilder, stereotypier og nasjonalisme slo an, og en norsklektor med sans for saklig debatt og etterrettelighet gremmes. Jeg tilhører kanskje den kunnskapseliten Trump kritiserer, kvinne er jeg også. Hvilke verdier kommer til å råde i ett av de mektigste landene i verden fremover? Hvilke verdier vil gjelde i Norge om ti-femten år? Kan skolen gi elevene opplevelser gjennom musikk, teater og litteratur som gir dem varige verdier? Klarer vi å gjøre dem i stand til å bli hele mennesker som ikke er seg selv nok og som tør å si fra om at keiseren ikke har klær på?

Det krevende samfunnsoppdraget Kunnskap og dannelse forutsetter hverandre, men basisen er uansett det faglige. I alle fag synliggjøres verdispørsmål og verdivalg, og

Politisk leder

den kompetente lærer skal klare å fremme refleksjon rundt viktige spørsmål. Idealene i den generelle læreplanen kolliderer dessverre ofte med virkeligheten. Elevene skal utvikle ansvarsfølelse. De skal drøfte viktige samfunnsutfordringer for å mestre eget liv og høre til i samfunnet. Vi møter oss selv noen og enhver, og klarer ikke alltid å leve som vi lærer. Respekten for naturen og miljøutfordringene glemmes lett når lommeboka er full og butikkene bugner av fristende tilbud.

Nestekjærlighet og respekt for minoriteter er vi selvfølgelig for, men irriterer oss samtidig over romfolket som tigger utenfor butikken.

Undervisningen om hvor viktig demokratiet er, og målet om deltakelse ser ikke ut til å nå helt frem. Stadig færre benytter stemmeretten, og mediene legger opp til mest mulig «brød og sirkus».

Læreren skal skape gode relasjoner og godt læringsmiljø, se den enkelte elev og stimulere til hennes utvikling, men har kanskje ikke mer enn til sammen 90 minutter i uka i klassen med over 30 elever. Planene om en tur til Nasjonalgalleriet med etterfølgende teaterforestilling på Det norske teatret for å gi elevene kulturopplevelser «live» strander fordi all opplæring skal være gratis. Jeg tror jeg prøver meg med Jan Erik Vold: «Det er håpløst, men vi gir oss ikke!»

Faglig forankring av verdiarbeidet Høstens medlemsundersøkelse i Norsk Lektorlag viser at det er delte meninger blant medlemmene om hvor gode verktøy formålsparagrafen og generell del av læreplanen er for å gi elevene innblikk i tradisjoner, historisk og kulturell forankring og forståelse for menneskerettigheter. Over halvparten mener at det i liten grad er mulig å oppfylle målene. Skolen får intet verdiløft med en ny plan, det er menneskene i skolen som skaper verdiløftet. Mange ord i en plan får ikke liv uten at de formidles gjennom faglig aktivitet og personlige møter. Lektorer og lærere med god fagkompetanse er de viktigste igangsetterne. Vi må også ha mot til å stå for noe, og virkelig bry oss om barn og unge. Som normsendere har vi kanskje mer betydning enn vi vet, og vi har fått et samfunnsoppdrag som forplikter.

Når skal vi få tid til det viktige arbeidet med verdier og holdninger? Det er ikke satt av egne timer til å oppfylle den generelle delen av læreplanen, men det er vanlig at skolene trekker ut 5-10% av fagenes ressurser til aktiviteter på tvers av fag for å oppfylle mål i den generelle læreplanen. Jeg har liten tro på at endagsstunt der hele skolen sitter i aulaen og hører på foredrag om psykisk helse, gir livsmestring, at valgdebatten annenhver høst gir økt valgdeltakelse, eller at «skolens miljødag» er garantien for bærekraftig utvikling. Dette er drypp som kan skape engasjement og begeistring, men som også fort kan bli glemt. Det viktigste arbeidet skjer hver dag, i de vanlige timene. Der skjer dannelsen, der er det lektor Rukla mot røkla og opphisselse over Dag Solstads påstand om at elevene bør kjede seg. Der diskuterer vi meningen med livet og bygger broer mellom sinnene via Tarjei Vesaas’ dikt «Kvart menneske er ei øy», eller prøver å forstå det moderne menneskets eksistensielle angst via novellen «Fall». I klasserommet må vi være parat hver dag og hver time til å svare på spørsmål om hva ny president i USA vil bety for Norge, hvorfor det er krig i Syria, hvorfor det er så viktig med matematikk eller hvorfor det er så dyrt å gå på kino. Svarene vi gir, rommer både fakta, nye spørsmål og har elementer av verdiformidling og våre egne holdninger.

Ledelse som legger til rette og gir gode rammevilkår, viser at de verdsetter elever og lærere Verdispørsmål må også løftes opp i ledelsen og gjennomsyre måten skolen og undervisningen organiseres på. Hvis skolens ledelse mener at hver enkelt elev er like verdifull, må de for eksempel ta konsekvensen av hovedbudskapet i Jøsendalutvalgets utredning «Mer å hente». Utvalget foreslår å utvide §1-3 i Opplæringsloven og tydeliggjøre at den også gjelder for elever med stort opplæringspotensial: «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven (---) slik at kvar enkelt får utvikla og utnytta læringspotensialet sitt»1. Jøsendalutvalget skriver at det allerede er umulig å gjennomføre tilpasset opplæring for alle elever, og at

skolene ikke utnytter handlingsrommet for pedagogisk og organisatorisk differensiering.

Slik det er nå, er nesten all oppmerksomhet rettet mot de svakeste, som selvfølgelig fortjener all hjelp de kan få. Men hva med alle de andre? Kan vi lykkes bedre ved å tørre å dele elevene inn på nye måter i stedet for å organisere klasser og timer på de tradisjonelle måtene? Det er nesten politisk ukorrekt å snakke om at vi er forskjellige, og at fellesskolen for mange betyr at alle skal lære og gjøre akkurat det samme.

Nå går lektorer og lærere rundt med konstant dårlig samvittighet, og prøver så godt vi kan å hjelpe alle elevene. Rammebetingelsene skoleledelse og skoleeier gir oss, er ikke gode nok, vi opplever at vi ikke har tid til å gjøre en god nok jobb, oppdatere oss faglig og leve opp alle forventningene. På toppen av det hele signaliserer KS manglende tillit til profesjonen, og presser på for økt tilstedeværelse og mer kontroll. Vår faglige autonomi og indre motivasjon svekkes gjennom all styring ovenfra og utenfra, og vi føler oss ikke verdsatt.

Sett pris på lektoren!

Lektorprofesjonen er en av mange aktører som skal være med på verdiløftet, og vi forventes å klare å integrere dannelsesoppdraget i det faglige arbeidet. Vi ser verdien av de akademiske tradisjonene, slik de for eksempel manifesterer seg i realfagene og den humanistiske arven. Vi ønsker å fremme de vitenskapelige idealene og tufte vårt faglige arbeid på forskning. Vurderingen av elevene skal selvfølgelig være både forutsigbar og objektiv, og gjennom nasjonale eksamener og eksterne sensorer sjekker vi ut at vårt arbeid holder mål. Vi skal ikke unnslå at verdien av akademisk arbeidskraft også har en økonomisk side. Vi bør få økonomisk uttelling for vår lange utdannelse og vårt viktige arbeid. Lektorenes høye kompetanse og erfaring er av stor verdi for samfunnet, og vi fortjener å bli satt pris på.

1 https://www.regjeringen.no/contentassets/15542e6ffc5f4159ac5e47b91db91bc0/no/pdfs/nou201620160014000dddpdfs.pdf

06/2016 5

Aktuelt

Jubel på lærerrommet Det ble full seier i Arbeidsretten i striden om overtidsbetaling til lærere i Østfold.

Nå venter millioner av kroner i etterbetalt overtid.

Det var stor jubel på lærerværelset på Frederik II videregående skole da resultatet fra dommen i Arbeidsretten ble kjent 1. november.

- Det var mye glede og latter blant kollegene, og vi kopierte opp dommen og hadde høytlesning av den, forteller de.

Tillitsvalgte ved skolen har siden våren 2011 vært sterkt kritisk til fylkeskommunens forståelse av overtidsbetaling.

- Vår tidligere rektor var enig i vår fortolkning av reglene, og ville ikke praktisere reglene slik Østfold fylkeskommune ønsket. Han ble etter hvert pålagt å gjøre dette, men da han fikk problemer med å få vikarer i det hele tatt, ble det på nytt betalt overtidstillegg, forteller lektorene ved Frederik II videregående skole.

De er veldig glad for at det endelig har kommet en avklaring på en praksis de har slitt med siden 2011.

Dommen Tirsdag 1. november falt Arbeidsrettens dom i saken der KS og Østfold fylkeskommune var saksøkt for manglende overtidsbetaling.

Arbeidstidsavtalen regulerer at undervisning som kommer på toppen av en full stilling, skal regnes som overtid, men det har ikke Østfold fylkeskommune gjort for alle lærere. Arbeidsretten gav lektorer og lærere full seier: All ekstraundervisning skal regnes som overtid.

Selv om dommen ikke gav KS medhold på noen punkter, er det fra KS’ hold sådd tvil om forståelsen av dommen etter at de la ut en større nettsak med «sin forståelse av dommen».

- Dette gjør at man fra arbeidstakerorganisasjonenes side er usikker på hva som kommer fra KS. Det er ventet et B-rundskriv som vi foreløpig ikke har sett noe til, sier Nina Sandborg. Hun har hatt flere samtaler med de andre organisasjonene i etterkant av dommen, og etter at KS la ut sin tolkning av innholdet i dommen fra Arbeidsretten.

6 06/2016

Alle skal ha etterbetaling fra Østfold fylkeskommune for utført overtid de siste årene. Fem lektorer på Frederik II videregående skolei Fredrikstad. Fra venstre Mona Methi Landstad, Hui Ying Yang, Harald Peter Stette, Laia Kristine Bringa og Astrid Weel Sannrud.

Hun forteller at det er usikkerhet og diskusjon rundt andre funksjoner enn kontaktlærer, forteller hun. Det er blant annet på disse punktene man er usikker på KS’ fortolkninger:

Tillitsvalgte KS velger på sine nettsider etter dommen å understreke at domsavgjørelsen ikke gjelder tillitsvalgte som har nedsatt undervisningsplikt som følge av bestemmelser i Hovedavtalen – og ikke i arbeidstidsavtalen.

- Dette er en underlig sak å løfte opp siden dette punktet verken var omtvistet eller har vært et problem, så vidt vi kjenner til, i noen av landets fylker – og heller ikke i Østfold. Tillitsvalgte som har redusert undervisning på grunn av vervet, har fått, og skal ha, overtidsbetalt fra første ekstra undervisningstime når dette kommer på toppen av en full stilling, sier Nina Sandborg.

Såkalte «undertimer» eller «flytende timer» Her er det også en mulig ulik forståelse mellom lærerorganisasjonene og KS sentralt. Når skole-

ledere ikke klarer å fylle opp en full stilling med 100 prosent undervisningstid, kan det ligge igjen noen få prosenter der KS mener skolen kan bruke lærerne som vikarer til de har nådd 100 prosent. Først etter dette kan overtid utløses.

En lektor som har eksempelvis full stilling med 96 prosent beskjeftigelse, kan ha et tyvetalls timer i rest. Arbeidsgiver ønsker da å benytte disse timene til løpende vikartimer uten å betale overtid. Utfordringen med denne ordningen er at det ikke er forutsigbart for den ansatte når man skal jobbe, og at det kan komme som en ekstrabelastning i en krevende arbeidsperiode, særlig om dette samles opp.

Her kan det være problem knyttet til hvor stor grad av frihet skoleleder har til å benytte seg av disse resttimene, og i hvilken grad og når dette skal varsles gjennom endrede arbeidsplaner.

- Vi avventer fremdeles et B-rundskriv fra KS knyttet til disse sakene, sier Nina Sandborg.

Aktuelt

Flere titalls tusen utestående Kristine Bringa, lektor ved Frederik II videregående skole, er antakelig en av dem som har mest utestående lønn i Østfold fylkeskommune.

- Jeg har vært kontaktlærer, hatt fast overtid og i tillegg har jeg i stor utstrekning tatt på meg vikartimer gjennom disse årene, forteller hun.

Med fagene religion, historie og psykologi har hun blitt brukt som vikar både i disse fagene og i samfunnsfag. Hun er usikker på omfanget av vikartimene, men siden hun hvert år har ligget 3-7 prosent over full stilling, kommer de ekstra vikartimene på toppen av dette igjen.

Hun vet derfor heller ikke hvor mye penger fylkeskommunene skylder henne.

- Det er ikke noe enkelt regnestykke, særlig med tanke på at det skal være renter på toppen.

Jeg har kanskje utestående overtidslønn tilsva-

rende 50-100 000, sier hun, men mener det er vanskelig å si noe helt sikkert.

Hun var allerede i 2011 kritisk til at hun ikke fikk overtidstillegg på vikartimene hun tok på seg, og som kom på toppen av en allerede full stilling, men resignerte etter hvert som det ble klart at hun ikke nådde frem med kravene.

- Det var ikke en kamp jeg så for meg at jeg kunne vinne alene. I alle disse årene har skolen hatt få ansatte som kan undervise i psykologi, og med min fagkombinasjon har jeg også kunnet steppe inn som vikar i flere fag ved behov, forteller hun.

Kristine sa sjelden nei til å ta på seg vikartimer

til tross for at det ikke utløste overtidstillegg.

- Jeg tok ikke på meg vikartimer for Østfold fylkeskommune sin skyld. Det var for å hjelpe kolleger, sier hun.

Hun setter spørsmåltegn ved hvordan ansvarlige i fylkeskommunen kan ha bommet så fullstendig i tolkningen av avtalen, særlig siden de er det eneste fylket som har praktisert slik tolkning av overtidsbestemmelsene.

- De har jo på sett og vis tatt pengene fra oss lærere som har tatt på oss ekstra undervisning for at ikke elevene skal sitte uten lærer, sier hun, og legger til at hun fremdeles knapt tør å håpe på at pengene skal komme.

Skal utbetales innen februar Østfold fylkeskommune planlegger å utbetale overtidstillegget for 2016 i løpet av desember, mens det resterende er planlagt utbetalt i februar 2017. Omfanget vil de ikke gå ut med ennå. Personaldirektør Birgit Hansen i Østfold fylkeskommune har gitt disse svarene på e-post til Lektorbladet: - -

Når skjer utbetalingene til lærerne som er berørt av dommen i Arbeidsretten?

Utbetalingene skjer så snart beregningen er ferdig. Vår målsetting er at etterbetalingen effektueres i løpet av februar 2017. Dette ble arbeidstakerorganisasjonene i Østfold fylkeskommune orientert om i møte torsdag 1. desember, de hadde ingen merknader til denne planen, sier personalsjef i Østfold fylkeskommune Birgit Hansen.

- Hvor stort er omfanget av utbetalingene?

- Vi har ikke utregningene på plass ennå, så beløp og størrelser opplyser vi ikke om før vi har de riktige tallene på plass.

-

-

Jeg går ut fra at fylkeskommunen allerede nå har lagt inn en pott i neste års budsjett som skal ta høyde for utbetalingene som skal skje allerede i februar. Hva er størrelsen på denne potten?

Det vi planlegger etter, er å utbetale overtidstillegget for hele 2016 i løpet av desember, mens det øvrige planlegges utbetalt i februar 2017. For øvrig kan jeg opplyse om at etterbetalingen i februar 2017 ikke vil bli belastet skolenes budsjett. Inndekning av kostnader som ikke ligger i budsjettet, ligger innenfor økonomidirektørens ansvar å finne løsninger på. Dette

jobber hans stab med nå. Vi har ikke alt på plass, men det vil bl.a. bety at fylkeskommunens estimerte overskudd for 2016 vil bli benyttet, forteller hun.

Etterbetaling fra 2012 Lærere og lektorer i Østfold har krav på etterbetaling av overtidsgodtgjørelse med tre års tilbakevirkende kraft fra den dato stevning ble tatt ut. Stevningen fra Utdanningsforbundet mot KS og Østfold fylkeskommune ble tatt ut 27. oktober 2015. Norsk Lektorlag erklærte partshjelp 16. november samme år.

Dette betyr at selv om Østfold fylkeskommune startet denne praksisen allerede i 2011, så får man ikke etterbetalt for hele perioden.

Ansatte i Østfold fylkeskommune trenger ikke å sette fram krav for å få etterbetalt.

Ansatte i andre kommuner eller fylkeskommuner som eventuelt ikke har fått riktig i overtidsbetaling, må aktivt sette fram krav om etterbetaling.

Hvor stort er overtidstillegget?

Hva ligger overtidstillegget på per time? Dette varierer fra fag til fag. Tariffansvarlig rådgiver i Lektorlaget, Tonje Leborg, har regnet på hva tillegget kan være: - En norsklektor i videregående skole med full ansiennitet kan eksempelvis få rundt 360 kroner på toppen av ordinær timebetaling når det skal være overtid. En adjunkt i kroppsøving uten ansiennitet kan få rundt 180 kroner ekstra, sier hun.

06/2016 7

Aktuelt

TIMSS Advanced 2015

Litt fram, litt tilbake Avgangselever i fysikk har gått fra topprestasjoner i 1995 til å prestere omtrent på gjennomsnittet i 2015.

I matematikk er fagkunnskaper tilsvarende ett års modning borte.

Av Inger Johanne Rein

TIMSS Advanced er en internasjonal komparativ undersøkelse av elever som har valgt full fordypning i matematikk og fysikk siste året på videregående skole. Studien er gjennomført tre ganger: 1995, 2008 og 2015.

Matematikkdelen i 1995 ble gjennomført i 1998 i Norge. I denne siste undersøkelsen har 170 klasser i matematikk (R2) og 161 klasser i fysikk (FY2) deltatt.

Hovedresultat I matematikk er det målt en liten, men positiv, framgang fra 2008 til 2015, men man er ikke på nivå med det elevene i 1998 presterte. I fysikk fortsetter nedgangen fra 2008. I fysikk lå norske elever helt i toppen internasjonalt i 1995, men nå nærmer vi oss midtpunktet for skalaen basert på gjennom-

snittet i 1995. I matematikk har elevene hele tiden ligget under dette gjennomsnittet.

For å sette resultatene i perspektiv: Fra 1998 til 2015 har norske avgangselever i matematikk mistet ett år med faglig modning.

I fysikk har de mistet to år. Dette er basert på forskning som viser at 40 poeng tilsvarer omtrent ett års undervisning og modning i faget.

Stadig færre elever Det som er særlig bekymringsfullt, er at man i hele perioden har en jevn nedgang i andelen elever som velger fordypning i disse to fagene. Elever som velger Fysikk 2, har gått ned fra 8,4 prosent i 1995 til 6,5 prosent i 2015. Omtrent 10 prosent av elevmassen velger matematikk R2. Den lave dekningsgraden burde isolert sett tilsi at norske elever gjorde det bedre, derfor er resultatene enda mer bekymringsfulle.

Bunnplassering i andel jenter Norge ligger helt på bunnen når det gjelder hvor stor andel av jentene i årskullet som har valgt full fordypning i matematikk.

Mens det i Slovenia og Frankrike er hhv.

41 og 20 prosent av jentene i årskullet som velger matematikk, er det bare 8,1 prosent av jentene i Norge.

I fysikk ligger vi også lavt internasjonalt.

Bare 3,8 prosent av jentene i årskullet tok i 2015 full fordypning i fysikk. Dette påvirker naturlig nok kjønnsbalansen i klassene. I Norge utgjør jentene i fysikk 29 prosent av klassen. ç Ett skritt fram, og ett tilbake: Nedgangen i fysikk har vært markant fra europeisk topplassering til nær gjennomsnittet.

I matematikk beveger vi oss opp fra bunnmålingen i 2008.

8 06/2016

Til sammenlikning er nesten halvparten av fysikkelevene jenter i Frankrike og Italia.

Få på avansert nivå Bare én prosent av elevene i matematikk R2 når avansert nivå i faget i 2015-målingen.

Fire av ti elever klarer å oppnå middels nivå. I fysikk ser det litt bedre ut, siden 11 prosent av elevene når avansert nivå.

Det er likevel et tankekors at 28 prosent av fysikkelevene i 1995 var på avansert nivå.

Forskerne setter spørsmålstegn ved om vi egentlig klarer å ta vare på de talentfulle elevene våre. Et vesentlig kjennetegn for elever med stort læringspotensial er at de er flinke til å tenke abstrakt. Norske læreplaner og utvikling av disse de siste tiårene er preget av stor vekt på at lærestoffet skal presenteres praktisk og konkret, blant annet i fag som matematikk og fysikk, til og med i slutten av videregående skole. For flinke elever kan en overdreven fokus på det konkrete og praktiske bidra til mindre interesse for faget.

Lærerkomponenten I Norge har 77 prosent av matematikklærerne og 86 prosent av fysikklærerne i videregående skole mastergrad eller høyere utdannelse.

Alderssammensetningen av lektorer viser et litt mer positivt bilde enn i 2008. Halvparten av matematikklærerne i 2015 er i aldersgruppen 30 til 50 år.

Den store satsningen på etter- og videreutdanning ser ikke ut til å ha kommet matematikk- og fysikklærerne til gode. Disse lærerne deltar i liten grad i faglig kompetanseutvikling.

Det er ett unntak: kompetanseoppbygging i bruk av IKT, heter det i rapporten om TIMSS Advanced.

Dersom en fysikklærer i en klasse mener at manglende matematikkunnskaper er en begrensende faktor i undervisningen, er det en signifikant tendens til at klassen presterer svakere.

Aktuelt

Den katastrofale skilsmissen

På topp i trivsel

Matematikk og fysikk er de siste tiårene blitt koblet fra hverandre – ikke bare i Norge, men også i andre land. Læreplanendringene fra 1980-tallet og senere har bidratt til dette. Ved Reform 94 ble den algebrabaserte romgeometrien og deler av vektorregningen i matematikkursene 2MX og 3MX erstattet med stoff om sannsynlighetsregning og statistikk. Da vi hadde linjer for naturfag/realfag i videregående skole, hadde lærerne større mulighet til å utnytte overføringsverdien fram og tilbake mellom matematikk og fysikk.

96 prosent av fysikk- og matematikklærerne i videregående skole er tilfredse med jobben de har i skolen. 60 prosent av matematikklærerne er veldig tilfreds, og for fysikklærere er halvparten (51 prosent) veldig tilfreds. Også elevene i fysikk og matematikk skårer høyt på trivsel.

Faktorer som at læreren har høye forventninger til elevene, at flinke elever får respekt fra medelevene og at læreren er entusiastisk, korrelerer alle positivt med klassens faglige prestasjoner i matematikk.

Færrest heltidselever Norge er internasjonalt dét landet som har lavest prosentandel elever i videregående skole som ikke har arbeid utenfor skolen. I et rikt land som Norge har vi altså den desidert laveste prosenten «heltidselever».

Det ser likevel ut til at dette først får negativ effekt på resultatene i fysikk og matematikk dersom arbeidet overstiger 5 timer i uka. De som jobber mer enn ti timer per uke, har markant dårligere resultater i begge fag.

TIMSS i grunnskolen - matematikk Norske elever på 5. trinn presterer bra i matematikk, mens elevene på 9. trinn presterer midt på treet.

TIMSS i grunnskolen – naturfag I naturfag presterer norsk elever godt på 5. trinn og middels på 9. trinn. I 5. klasse er det fysikk og kjemi som trekker ned, og i 9. klasse er det biologi.

Elevene er sterkest i geofag.

Norske elever presterer generelt noe svakere i naturfag enn matematikk både i 5. og i 9. klasse.

Måler eldre elever

Nederst i Norden

I tidligere TIMSS-målinger er det norske 4. og 8. klassinger som er målt. I år gikk man opp et trinn for å måle elever som er nærmere de andre landenes elever i alder. Vi har med andre ord gått fra å ha de yngste elevene i undersøkelsen til å være blant de eldste.

Utviklingen i naturfagprestasjoner på 4. trinn var positiv i perioden 2003-2011, men man ser ingen endring i prestasjonsnivå i 2015. I årets undersøkelse ligger norske 4. klassinger nederst av de nordiske landene, mens 5. klassingene, som er på samme alder som de andre nordiske elevene, passerer Danmark i prestasjoner, men de ligger fortsatt under Finland og Sverige.

Høyt i 5. klasse, stabilt i 4. klasse Norske 5. klassinger skårer høyere enn jevnaldrende i de andre nordiske landene, og ligger høyt også på en europeisk målestokk.

Ser vi derimot på 4. klassingene, ligger Norge fortsatt nederst av de nordiske landene, og det er ingen endring i prestasjoner fra 4. klassingene i 2011-målingen. Det kan se ut til at man i matematikk på 4. trinn har stabilisert seg på et nivå som ligger høyere enn da målingen startet på 1990-tallet.

Svakest i biologi, ikke fysikk 78 prosent av elevene på 5. trinn ligger på middels eller høyt nivå.

Tilsvarende tall på 9. trinn er 62 prosent. For begge trinn er prestasjonene høyest i geofag. Femteklassingene er svakest i fysikk/ kjemi, mens 9. trinn er svakest i biologi. Det sistnevnte er et brudd med de trendene vi har sett i tidligere undersøkelser hvor elevene har prestert dårligst i fysikk.

Oppover i 8. klasse På 9. trinn er norske elevers matematikkunnskaper middels. Det er særlig algebrakunnskapene som trekker ned. 8. klassingene gjør det litt bedre i 2015 enn de gjorde i 2011, men det er fortsatt ikke på nivå med prestasjonene i 1995. Man kan se en jevn fremgang fra 2003 i matematikk. Både engelske og amerikanske elever er bedre enn sine jevngamle norske elever, men vi har i alle fall gjort det noe bedre enn svenskene.

Ikke framgang som i matematikk Både 8. og 9. klassingene i Norge presterer dårligere enn referanselandene England, USA og Sverige. Norske elever på 8. trinn har ikke hatt den samme positive framgangen i naturfag som vi har sett i matematikk. Prestasjonene er stabile, men ligger godt under det 8. klassingene presterte i naturfag i 1995.

06/2016 9

Aktuelt

Feltarbeiderne – TIMSS viser at det er to store utfordringer i norsk skole. Den ene er algebraens plass i matematikkundervisningen, og den andre er innretningen på fysikk som skolefag.

Dette mener Liv Sissel Grønmo, en av forskerne bak TIMSS Advanced-rapporten. Hun mener vi må ta på alvor de problemene som er avdekket i disse internasjonale undersøkelsene: - Norge rekrutterer færre og svakere elever til realfagene enn vi gjorde på 90-tallet da målingene startet, sier hun. Liv Sissel Grønmo har ved flere anledninger ropt et varsku om at algebra får for liten plass i norsk matematikkundervisning.

For dårlig grunnlag i algebra På Lillestrøm videregående skole jobber de to lektorene Tor Espen Hagen og Siren Røst Veflingstad. De har deltatt i TIMSS Advancedundersøkelsen sammen med sine klasser. De har samarbeidet med forskerne bak TIMSS Advanced i Norge, både i utvelgelse av oppgaver og i rettingen av dem. Begge var til stede på pressekonferansen da rapporten fra TIMSS og TIMSS Advanced ble lagt fram. De to lektorene bekrefter langt på vei at mange av elevene som kommer fra grunnskolen, har for svake kunnskaper i algebra.

- Det kan virke som om dette emnet i matematikk blir skjøvet på og tatt på slutten av læreplanperiodene, og at det ikke blir jobbet jevnt med algebra, sier Siren Røst Veflingstad.

- Algebra er matematikkens språk, og på samme måte som i språkfag trenger man tid og øvelse for å bli god. Svake algebrakunnskaper kan ikke løses med kjappe kurs i ettertid, sier Liv Sissel Grønmo, og legger til at vi i Norge tenderer mot å legge mest vekt på dagliglivsmatematikk som overslag og enkel statistikk heller enn formell matematikk som algebra. Dette i motsetning til land i Øst-Asia og Øst-Europa.

Tidligere studier på nyutdannede lærere i Norge (TEDS-M i 2008) har vist at de har svake kunnskaper om algebra sammenliknet med lærerstudenter i andre land.

10 06/2016

- For å få mer algebra inn i skolen og bli undervist på en god måte, er det ikke minst viktig at lærere, både i grunnskolen og i videregående skole, har gode kunnskaper på dette området, sier Grønmo.

Om fysikkfaget Forskerne er aller mest bekymret over at nedgangen i prestasjoner i fysikk fortsetter i 2015-undersøkelsen. Noe kan knyttes til internasjonale trender, men mye kan spores tilbake til endringer i læreplanene og strukturomlegginger i videregående skole.

- Hvis vi ser på endringene i læreplanene fra Reform 94 til i dag, ser vi at fysikkfaget i videregående skole har beveget seg i retning av å bli et kurs om fysikk heller enn et kurs i fysikk. På 90-tallet, da man hadde linjer på videregående skole, var det en sterkere kobling mellom fysikk og matematikk. Denne ble kraftig svekket etter at elevene fritt kunne sette sammen fagene.

Rekrutteringsproblemet Fagnivåer er én ting, men vel så problematisk er det at rekrutteringen til realfag går ned – til tross for store satsninger på å lokke elever til matematikk og fysikk. De to lektorene fra Lillestrøm videregående mistenker at noe av grunnen til at få elever velger fysikk 2 og matematikk R2, er at det ikke er et krav å ha fagene på vitnemålet for å komme inn på mange av de høyere studiene.

- Jeg har spurt flinke jenter med 6’er i fysikk 1 hvorfor de ikke går videre på fysikk 2. Når de ikke trenger fysikk 2 for å komme inn på eksempelvis medisin- eller veterinærstudiet, så velger de heller strategisk for å få gode gjennomsnittskarakterer, sier Tor Espen Hagen.

Dette er et av områdene som skal undersøkes i rapportene som kommer til våren. Er det krav om fag til høyere studier som gjør

Lektorene Tor Espen Hagen og Siren Røst Veflingstad fra Lillestrøm videregående skole har vært med i arbeidet med TIMSS Advanced 2015. I midten Liv Sissel Grønmo, en av forfatterne av rapporten Ett skritt fram og ett tilbake, TIMSS Advanced 2015

at land som Italia, Frankrike og Sverige har klart å rekruttere flere elever til matematikk og fysikk?

- Det er viktig å huske at matematikk er et redskapsfag for læring i andre fag, og det er nødvendig i mange yrker og profesjoner, som ingeniør, økonomi, IKT – bare for å nevne noe, sier Grønmo.

Må rekruttere på mestring og fag Forskeren tror ikke at man klarer å lokke elevene til å ta matematikk og fysikk bare ved å vise spennende fysikkeksperimenter, eller prøve å overbevise dem om at dette er kunnskap de må ha senere i yrkeslivet.

- Noe av det som er mest motiverende for elever, uansett fag, er at de får en opplevelse av mestring. Det reiser også spørsmålet om det bør gjøres en differensiering av elevene i klassene i disse fagene. Da vil faglig sterke elever finne faget mer interessant, og det kan i neste omgang bidra til å øke rekrutteringen, tror hun.

Les hele rapporten i Open Access på www.timss.no

Aktuelt

Lærarsatsing utan effekt Auka lærartettleik i ungdomsskulen gav ikkje meir læring.

- Vi får berre gjenta oss sjølve: Det er høgare krav til kompetanse hos lærarane som kan gje større læringsutbytte for elevane, seier Rita Helgesen.

Av Inger Johanne Rein

I 2012 løyvde Stortinget 1,5 milliardar kroner over fire år til 600 nye lærarstillingar på ungdomstrinnet. Dette var ei av dei store skulesatsingane til den raudgrøne regjeringa. Målet med satsinga var at elevane skulle oppleve meir mestring og få større læringsutbytte. Det var dessutan eit håp om at fleire lærarar og mindre grupper skulle føre til mindre behov for ekstraundervisning.

Ingen effekt på resultatet Statistisk sentralbyrå (SSB) er i gang med å evaluere forsøket, og publiserte den første delrapporten sin 1. desember. Hovudrapporten er ikkje venta før i 2017. Delrapporten viser at satsinga ikkje førte til betre resultat verken på skriftleg eksamen i 10. klasse eller ved nasjonale prøver i 9. klasse for det kullet som hadde ekstra lærarar alle tre åra i ungdomsskulen. Dei skulane som fekk ekstra ressursar, fekk redusert størrelsen på elevgruppene med omlag 10 prosent, men

forskarane ser ingen effekt på dei skriftlege eksamenskarakterane, og heller ikkje på dei nasjonale prøvene.

Skepsis i Lektorlaget Norsk Lektorlag har alltid vore skeptisk til trua på at auka vaksentettleik i seg sjølv fører til betre undervisning og betre læringsresultat.

- Norsk Lektorlag har i alle år sagt at det er strenge krav til kompetanse hos lærarane som gir betre kvalitet i undervisninga, og dermed betre læringsutbytte. Det hjelper ikkje å dele ei klasse på to lærarar i matematikk om ingen av dei meistrar faget godt nok, seier Rita Helgesen.

- Det som er positivt med denne satsinga er at vi no får undersøkt om auka lærartettleik i ungdomsskulen faktisk har effekt eller ikkje, seier ho, og legg til at ein må vente med å konkludere til den endelege rapporten ligg føre neste år.

Trur ikkje på lærarnorm Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har også trekt fram at fagleg fordjuping hos lærarane er viktigare enn lærartettleiken.

-Rapporten underbyggjer at ei nasjonal lærarnorm ikkje er vegen å gå. Det er sjølvsagt bra med fleire lærarar, men dette viser at gode undervisningsmetodar er endå viktigare. Eg meiner det er viktigare å bruke pengane på vidareutdanning av lærarar, ny masterutdanning for lærarar og krav til lærarane si fordjuping, sa statsråden i ein kommentar til NTB.

Skal sjekke ulike grupper Forskarane frå Statistisk sentralbyrå vil i seinare rapportar sjå om det kan vere grupper som nyt godt av fleire lærarar og mindre grupper. I det vidare arbeidet skal dei sjå på om det er ulik effekt på ulike grupper, enten det gjeld kjønn, eller om det slår ut ulikt for fagleg sterke og svake elevar.

06/2016 11

Aktuelt

Tilpasset opplæring – også for elever med høyt potensial Elever med høyt læringspotensial trenger også tilpasset opplæring.

Jøsendalutvalget har sett nærmere på hva skolen bør gjøre for disse elevene.

Av Wenche Bakkebråten Rasen

Få norske elever skårer på høyt og avansert nivå i fag som naturfag og matematikk, eller i grunnleggende ferdigheter som lesing. Dette har blitt vist i flere internasjonale undersøkelser, som TIMSS og PISA. Dette er en elevgruppe som nærmest har blitt neglisjert i den norske skolen under dekke av myten om at «de flinke klarer seg selv».

Jøsendalutvalget framla i høst NOU 2016:14 «Mer å hente – Bedre læring for elever med stort læringspotensial» der utvalget ser på hvordan den norske skolen kan rigges for å hente mer ut av elevenes læringspotensial.

OK med pedagogisk begrunnet organisatorisk differensiering Rammebetingelsene er stort sett på plass, ifølge Jøsendalutvalget. Imidlertid utnytter ikke skolene handlingsrommet i det gjeldende regelverket, for eksempel når det gjelder pedagogisk og organisatorisk differensiering.

Jøsendalutvalget er positive til organisatorisk differensiering så lenge det er pedagogisk begrunnet, tidsbegrenset og ad hoc, og ikke som en permanent løsning. De viser imidlertid til at nivådeling som er for utbredt og for statisk, kan gi negative faglige og sosiale konsekvenser på samfunns- og individnivå.

I 2015/16 tok 1 600 ungdomsskoleelever fag i videregående skole. Forseringsregelen, som her er tatt i bruk, gjelder kun for ungdomsskolen. Barneskoleelever kan imidlertid fritas for opplæringsplikt og gå opp til grunnskoleeksamen. I videregående opplæring er forsering et tilbud enkelte steder, men ingen

12 06/2016

rettighet. Utvalget advarer mot forsering brukt som sovepute, hvor en dytter elever videre i opplæringsløpet uten å tilby dem tilpasset opplæring der de er. Forsering bør i fremtiden begrenses til én til to prosent av elevene, ifølge utvalget.

Fagkompetanse som første premiss Den internasjonale forskningen Kunnskapssenter for utdanning har gjennomgått viser at lærerne ofte er dårlig forberedt på å gi god undervisning til evnerike og elever med høyt læringspotensial. Dagens lærerkorps er for avhengige av læreboka. Dét hindrer i seg selv mulighet til differensiering. Læreren må finne på noe der og da, gjerne i form av en ekstra bok, eller flere oppgaver på samme nivå. I praksis settes det ofte i gang pedagogiske tiltak som gjør at evnerike elever blir sosialt isolert. Improvisasjon og repetisjon i klassen vil også føre til kjedsomhet, underytelse og potensielt frafall.

Forskningen er samstemt på at evnerike elever trenger et pedagogisk godt gjennomtenkt undervisningsopplegg med progresjon og stadig nye innfallsvinkler til fagstoffet. At skolen har lærere og lektorer med tilstrekkelig fagkompetanse i alle fag, ser utvalget som en forutsetning for å kunne tilpasse undervisningen for elever med stort læringspotensial.

Berikelse av læreplanene vil være et viktig grep for å kunne gi mer tilpasset opplæring.

Det kan handle om fordypning og utvidelse, mer abstrakte mål, mer komplekse og varierte mål, kompetansemål organisert rundt

begreper, bruk av åpne oppgaver og mål som stimulerer til bruk av metakognisjon.

Utvalget mener skolen vil ivareta læringspotensialet til alle elever best ved å skape et fremragende læringsmiljø. Det skal kjennetegnes av at de ansatte «motiverer og stimulerer til læring for alle elever gjennom undervisning av høy kvalitet, tilpasset opplæring og høye ambisjoner for elevenes læring». I et slikt fremragende læringsmiljø må elevene få individuell veiledning og innsikt i egne læringsprosesser.

Fortsatt politisk ukorrekt Norsk Lektorlag er svært glade for at elever med høyt potensial nå får større politisk oppmerksomhet. Samtidig vil bedre og mer tilrettelegging for disse elevene trolig utfordre et likhetsideal som står sterkt i skolen.

- Det er fortsatt politisk ukorrekt å organisere for de flinke. Utvalgets ønske om å skape et fremragende læringsmiljø, også for de evnerike, fordrer en kulturendring i skolen. Dét vil ta tid. Vi må starte med at elevene med høyt potensial blir identifisert, anerkjent og fulgt opp med god, differensiert undervisning. En forutsetning for dette er at elevene tidlig møter lektorer, som kan sine fag, sier leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen.

Norsk Lektorlag vil avgi sin høringsuttalelse i saken innen 9.desember.

Aktuelt

Skoleflinke Kan svarene Er interessert Er oppmerksomme Har gode ideer Arbeider hardt Svarer på spørsmålene Er på toppen av alderstrinnet Lytter med interesse Lytter lett 6-8 repetisjoner før mestring Forstår ideer Liker jevnaldrende Forstår meningen Fullfører oppgaver Er mottakelig Kopierer presist Liker skolen

Elever med stort akademisk potensial

Tar til seg informasjon

Stiller spørsmålene

Tekniker

Er svært nysgjerrige

God husker

Er mentalt og fysisk involvert Har ville, rare ideer

Foretrekker enkle, endefremme presentasjoner

Er lekne, men gjør det godt på prøver

Er bevisste

Diskuterer detaljert, utbroderer

Er fornøyd med egen læring

Er forbi alderstrinnet

Oppfører seg som man skal

Viser sterke følelser og meninger

Liker rutine

Vet allerede 1-2 repetisjoner før mestring Bygger abstraksjoner Foretrekker voksne Trekker slutninger Starter prosjekter Er intens Skaper nytt Liker læring Bearbeider informasjon Oppfinner God gjetter Trives best med kompleksitet Er ivrig observerende Er svært selvkritisk Blir klassens klovn Kjemper mot rutinen

Elever med stort læringspotensial utgjør ca. 10 til 15 prosent av elevpopulasjonen, og inkluderer dermed evnerike/elever med ekstraordinært læringspotensial som beregnes til å utgjøre 2-5 prosent av elevene.

Elever med stort læringspotensial er: • Elever som presterer på høyt faglig nivå • Elever som har spesielle evner og talent • Elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene Kilde: Elever med akademisk talent i skolen, 2014, tabell 11.1

06/2016 13

Aktuelt

Forsøk med færre karakterar i norsk Kva skjer om ein berre har ein eller to halvårskarakterar i norsk? Betre tid til skriveopplæring.

Dette er tilbakemeldinga frå lærarane ved fire vidaregåande skular som deltek i eit forsøk med færre karakterar i norskfaget.

Tre karakterar kvart halvår Elevar på ungdomsskulen frå og med 9. klasse og i utdanningsprogram for studiespesialisering i vidaregåande skule skal ha tre karakterar i norsk: ein i skriftleg hovudmål, ein i skriftleg sidemål og ein i munnleg norsk. Desse tre karakterane skal også bli gitt som halvårskarakterar undervegs i opplæringsløpet.

Ca. 190 vidaregåande skular og om lag 20 ungdomsskular deltek i forsøket. Gjennom forsøket skal norsklærarane sjå om færre karakterar ved halvårsvurdering endrar undervisninga i norskfaget. NIFU evaluerer forsøket, og i ein ny delrapport har forskarane samla og analysert erfaringar frå norsklærarar, fagleiarane deira og eit utval elevar ved fire vidaregåande skular.

Betre tid til skriveopplæring Norsklærarane fortel at når dei bruker mindre tid på å skaffe vurderingsgrunnlag for halvårskarakterane, kan dei bruke meir tid på å gje elevane skriveopplæring. Tida som blir frigjord, gjer at elevane kan levere inn fleire skriftlege arbeid enn før. Dei kan skrive ulike typar tekstar fleire gonger, utan at kvar skriveøving må resultere i ein karakter.

Lokale reglar styrer krav om talet på prøver Forsøk med færre karakterar Utdanningsdirektoratet gjennomfører no eit forsøk der skular sjølv kan velje om dei vil gje elevane berre éin eller to karakterar ved halvårsvurderinga på 8. og 9. trinn og på Vg1 og Vg2 på utdanningsprogram for studiespesialisering.

Det er lokale reglar ved skulane som avgjer kor mange formelle prøver og innleveringar som må ligge til grunn for ein halvårskarakter i faget. Ved desse fire vidaregåande skulane er det krav om to eller tre formelle prøver for kvar halvårskarakter. Det betyr at dei normalt

må gjennomføre inntil ni formelle prøver kvart semester. Lærarane som deltek i dette forsøket, kan nøye seg med å gje elevane berre tre innleveringsoppgåver som dokumentasjon for den eine halvårskarakteren, og samtidig oppfylle regelverket til skulen.

Elevar ser nytten av karakterar Elevane som vart intervjua av NIFU-forskarane, gjekk på Vg3. Fleire av dei stadfesta at dei hadde meir variert undervisning då klassen deltok i forsøket som elevar i Vg1 og Vg2, og at talet på prøver hadde auka siste året. Sjølv om dei likte å få grundige tilbakemeldingar frå lærarane, var det fleire elevar som sa at dei vart motiverte av å få karakterar, og at vurdering med karakter gav «ein vekkjar til å skjerpe seg.» Nokre av elevane stilte seg tvilande til at opplæringa i sidemål og munnleg norsk fekk den merksemda ho skulle ha når lærarane ikkje lenger sette eigen halvårskarakter i desse fagområda.

Sluttrapporten frå evaluering av forsøk med halvårsvurdering med éin eller to karakterar i norsk blir ferdig i 2018.

Ny leder av Akademikerne Kari Sollien (46) er valgt som ny leder av hovedorganisasjonen Akademikerne for de neste to årene. Hun overtar vervet etter Knut Aarbakke.

Sollien er lege og spesialist i allmennmedisin. Hun har vært leder for Allmennlegeforeningen siden 2013 og har sittet i Legeforeningens sentralstyre siden 2009. Sollien har bred yrkeserfaring som fastlege og fra kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten.

- Jeg ser frem til å lede organisasjonen inn i det spennende valgåret som ligger foran oss. Det er en fin mulighet til å sette saker som er viktig for Norge og Akademikerne på dagsordenen. Jeg tror debatten om omstillingen av Norge vil tilta i styrke de neste årene, og kunnskap, utdanning og forskning har aldri vært viktigere enn nå, sier Sollien. Hun peker på at det ligger store utfordringer foran det norske samfunnet der vi må omstille: • Norsk næringsliv og økonomi til å møte en ny virkelighet med lavere aktivitet og inntekter fra sokkelen • Arbeidslivet til å møte en situasjon der automatisering og digitalisering trolig vil føre til at halvparten av dagens arbeidsplasser er borte om 20 – 25 år

14 06/2016

•

•

Offentlig sektor til å møte morgendagens velferdsutfordringer innenfor bl.a. helse, eldreomsorg og utdanning Samfunnet i en mer bærekraftig retning der det grønne skiftet er noe mer enn bare et retorisk slagord - Jeg gleder meg til å gå løs på disse utfordringene sammen med medlemsforeningene. Skal vi lykkes, må vi bidra til at trepartssamarbeidet styrkes. I dette arbeidet vil Akademikerne ta sitt ansvar og være en konstruktiv bidragsyter, sier Sollien.

Kari Sollien er Akademikernes sjette leder, og den første lederen som kommer fra Legeforeningen.

Akademikerne Akademikerne organiserer arbeidstakere med mastergrad eller tilsvarende, og består av 13 medlemsforeninger. Akademikerne ble etablert i 1997 og har drøyt 193 000 medlemmer.

Norsk Lektorlag har vært medlem av Akademikerne siden 2001, og er den siste foreningen som er tatt opp i hovedorganisasjonen.

Vinnarar

Novembervinnarar Per 1. desember hadde 525 Lektorlagsmedlemmar gått over til AutoGiro og automatisk trekk av medlemskontingenten.

Av desse trekte kontoransvarlig Hanne Jørgensen ut ein vinnar som får ein DAB-radio, og ti vinnarar som får eit gåvekort kvar på 300 kroner frå ebok.no - Vi kjem til å ha ei ny trekning med same premiar i desember, fortel ho, og oppmodar flest mogeleg om å registrere seg for fast betaling.

- Dei som ikkje ønskjer AvtaleGiro, får tilsendt faktura på e-post.

VINNAR AV DAB-RADIO:

Agnes Elisabeth Solem-Aicher

Det var Landsmøtet 2015 som vedtok denne omlegginga av kontingentsystemet, og frå 1. januar 2017 startar innføringa av nytt system der du som medlem sjølv skal betale direkte. Til no har kontingenten i Norsk Lektorlag blitt betalt ved at arbeidsgjevar har trekt deg i lønn.

Yrkesaktive medlemmer skal frå nyttår betale 417 kroner i månaden for ordinært medlemskap. Dette er godt under kontingenten hos vår største konkurrent, der ordinære medlemmer betaler inntil 688 kroner (1,35 prosent av lønna).

Alle betalande medlemmar skal ha fått tilsendt ein e-post med lenke til registrering av AvtaleGiro. Dersom du ikkje har fått dette, kan du kontakte Hanne Jørgensen på hj@norsklektorlag.no eller på telefon 24 15 50 14

VINNARAR AV GÅVEKORT PÅ 300 KRONER HOS EBOK.NO Øivind Fadum Eva Seljeset Stokke Dagny Bakken Rune Larsstuvold David Løvbræk Peder Kristian Müller Vegard Fremstad Dag Langeland Ellen Tharaldsen Geir-Åge Svenning

06/2016 15

Mobbing

Godt læringsmiljø forebygger mobbing Alle barn og unge har rett til et læringsmiljø uten mobbing. Så enkelt og så vanskelig er det.

Av Dagne Sigrid Nordli

Tidligere i år signerte det regjeringsoppnevnte Partnerskap mot mobbing en samarbeidsavtale. En vifte av sentrale organisasjoner innenfor skole og barnehage, deriblant Norsk Lektorlag, Utdanningsforbundet, Skolenes Landsforbund, Utdanningsdirektoratet og KS, har dermed forpliktet seg som partnere til å arbeide sammen og hver for seg mot mobbing og for et godt læringsmiljø.

Faglighet, klasseledelse og utdanning Nylig har Norsk Lektorlags styre landet på hva som skal være organisasjonens bidrag inn i partnerskapet: Norsk Lektorlag vil vektlegge, både innad i organisasjonen og utad, at målbevisst arbeid for gode læringsmiljøer forebygger mobbing og trakassering. Våre tillitsvalgte skal engasjere seg aktivt i arbeidet mot mobbing og skoleres i relevante lover og regler. Utad vektlegger Norsk Lektorlag at kunnskap om avdekking og håndtering av − og tiltak mot − mobbing må inkluderes i lærerutdanningene og i etterog videreutdanningstilbudene for lærere, og at skolene må sørge for tilstrekkelig kompetent personale også i støttefunksjoner. Gode læringsmiljøer skapes av faglig sterke lærere og lektorer som evner å utøve god og forut-

16 06/2016

Elever som får toppkarakteren 6 i flere fag, er de som blir mest utsatt for mobbing i norsk skole.

Sosial og faglig læring skjer i et samspill. Å utvikle god struktur i undervisningen, følge opp regler og rutiner og å utvikle gode læringsfellesskap er viktig for å forebygge mobbing.

sigbar klasseledelse der den enkelte elev føler seg ivaretatt både faglig og sosialt i forhold til sine forutsetninger. Norsk Lektorlags arbeid for undervisningspersonalets rammebetingelser er derfor også viktig i arbeidet mot mobbing.

Gode læringsfellesskap viktig Nyere forskning viser at det meste kommer an på læreren og lektoren også når det gjelder å forebygge mobbing blant elever, selv om ansvaret når det skjer, er skoleeiers og skoleleders. Sosial og faglig læring skjer i et samspill. Dette får støtte i det faglige grunnlagsdokumentet for Partnerskap mot mobbing. Her understrekes det at det nettopp ikke bør skapes motsetninger og kunstige skillelinjer mellom å arbeide faglig og den sosiale læringen i skolen. Å utvikle god struktur i undervisningen, å følge opp regler og rutiner og å utvikle gode læringsfellesskap er viktig. Dokumentet sier også i klartekst at elevene skal oppleve at interesse for skolearbeid og gode resultater blir verdsatt i skolen.

De flinkeste mest mobbet Går vi bak slike intensjoner og ser på tall fra Elevundersøkelsen fra 2013 og 2014, finner vi at nettopp de aller dyktigste av elevene, de som får toppkarakteren 6 i flere fag, er de som blir mest utsatt for mobbing i norsk skole. Også sammenlignet med de lavest presterende elevene blir de høyest presterende elevene oftere mobbet. Tallene viser at man skal være flink, men ikke for flink for å nyte godt av aksepterende medelever i norsk skole.

NTNU Samfunnsforskning, som har gjennomført analysen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, skriver at resultatene indikerer at skoler og lærere bør være oppmerksomme på situasjonen til høyt presterende elever, og huske på at tilpasset opplæring gjelder alle.

Analysen er gjort i forbindelse med at Jøsendal-utvalget fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å vurdere hvordan norsk skole bedre

kan ta vare på høyt presterende elever. Norsk Lektorlag leverer sin høringsuttalelse til dette utvalget nå i desember og er opptatt av å sikre at tilpasset opplæring også må gjelde de høyest presterende elevene, med konkrete tiltak det følger ressurser med.

Det er kunstig å skille mellom den gode pedagogen og den faglig dyktige læreren og lektoren. Dette understrekes fra flere hold, og er noe myndighetene tar utgangspunkt i når ulike problemstillinger relatert til skole skal reises. Den faglig sterke eleven kan altså være sosialt utsatt, men kan beskyttes av et klassemiljø med kultur for læring der elevene har et godt forhold til sin dyktige og inkluderende lærer.

Generasjon prestasjon Det snakkes mye om en ny sårbarhet blant dagens «Generasjon prestasjon» - at de unge bukker under for skyhøye krav om å prestere både på skolen og sosialt. Nytt er det kanskje likevel at læreren som stiller faglige krav, følger opp regler og rutiner i skolehverdagen og generelt har en vennlig autoritet overfor klasse eller gruppe, også bidrar til å redusere de unges sårbarhet. Nyere dansk forskning fra Center for ungdomsforskning ved Universitetet i Århus peker på at en god læringskultur faktisk også demper en for prestasjonsorientert kultur, fordi man har en bredere inngang til det faglige.

Den gode undervisningen åpner for eksperiment, kreativitet og nysgjerrighet ved siden av progresjon og mestring. Forsker Noemi Katznelson fremholder at man i skolen bør tenke på det faglige og det sosiale mer i sammenheng. Hun er opptatt av at motivasjon for skole skjer i de sammenhengene man inngår i (kontekstuell motivasjon) – motivasjonen er ikke nødvendigvis der i utgangspunktet, uansett faglige forutsetninger, men den kan skapes. Slik blir klasseromskulturen enormt viktig for både trivsel og læring for alle typer elever. Det burde være åpenbart at den faglig dyktige læreren og lektoren er den som best kan mestre en så kompleks tilnærming til fag at den fanger opp og inspirerer alle typer elever.

06/2016 17

Aktuelt

Å KJENNE

DANNELSESOPPDRAGET PÅ KROPPEN Abdi, Hakim, Khaled, Mohan og Nadia er elever og enkeltmennesker som gjør dannelsesoppdraget mitt mulig.

Anne Solbakken, lektor ved Rælingen videregående skole

I formålsparagrafen står det uttrykkelig at jeg som lærer skal møte elevene mine med tillit og respekt. Samtidig skal jeg sette krav og gi dem utfordringer som skaper danning og lærelyst. At dette ikke er en lett oppgave med en enkel oppskrift, overrasker vel ingen.

At denne oppgaven ikke er helt lik som for 23 år siden, da den generelle delen til læreplanen kom, overrasker vel heller ingen. Norge er nemlig blitt et mer heterogent samfunn, både verdimessig, kulturelt og religiøst. Så hvilke muligheter har jeg som lektor til å formidle den generelle delen av læreplanen i 2016?

Den generelle delen av læreplanen er stapp full av fine ord, politisk korrekte mål, komplekse beskrivelser av behov i samfunnet og skyhøye ambisjoner for menneskeheten for øvrig. Ja, ordene og formuleringene er så svulstige, store, relevante og korrekte at de er vanskelige å bryte ned til hverdagslige mål, krav og ønsker i det konkrete klasserommet som jeg står i hver dag. For hva er det vi lærere står midt oppi, i klasserommet, i hverdagen med elevene, sett i kontrast til formuleringene om de seks ulike mennesketypene i generell del av læreplanen fra 1993? Og hvilke utfordringer møter jeg i det flerkulturelle klasserommet når jeg prøver å tilføre holdninger og kunnskap?

Abdi og det meningssøkende mennesket På den ene siden skal jeg som lektor lære elevene mine å bli meningssøkende mennesker i

18 06/2016

tråd med kristen og humanistisk tradisjon.

På den andre siden skal jeg klare å tilpasse og tilrettelegge undervisningen min for Abdi, en 17 år gammel gutt fra Somalia, som skal be fem ganger om dagen, i klasserommet, midt under historieprøva. Abdi kommer fra et krigsherjet land. Han har aldri møtt faren sin, og sliter med traumer. Hver dag følger han lillebroren sin til barnehagen, fordi han naturligvis, som den eldste broren, har fått papparollen i familien – for fem småsøsken.

Hver dag kommer Abdi ti minutter for seint.

Hver dag får han anmerkning.

Hakim og det skapende mennesket Samtidig som jeg skal bidra til at elevene mine blir skapende mennesker med inspirasjon fra fortida, skal jeg sitte i velkomstsamtale med Hakim, en 19 år gammel gutt fra Kurdistan, som forteller om sin konkrete fortid.

Den består utelukkende av en dominerende mannskultur, med vold; vold i hjemmet, vold mellom mamma og pappa – og frykt. Og krisehjem, flere

ulike krisehjem. Utenpå er han høflig og smilende, apatisk, inni er han en sint og trist liten gutt i opprør. Han har gått på skolen i 13 år uten noe som helst form for mestringsfølelse eller tro på egen skaperevne. Han er helt blottet for inspirasjon fra fortida og kreativitet inn i framtida.

Khaled og det arbeidende mennesket Som lærer skal jeg kunne garantere at elevene mine lærer seg å bli arbeidende mennesker, med gode arbeidsvaner og tro på egne evner og læring. Dermed skal jeg altså kunne klare å motivere Khaled, en 18 år gammel papirløs flyktning fra Afghanistan. Han ble født inn i krig, og har bodd i fem ulike land.

Han har altså startet livet sitt på nytt fem ganger. Han vet ikke hvor mammaen og pappaen og de to mindre brødrene hans er, eller om de i det hele tatt lever. Han lever i konstant frykt for å bli sendt ut av landet og for å måtte starte på nytt, enda en gang, en sjette gang. Han sliter med ensomhet, sosial angst og søvnløse netter.

Aktuelt

Arbeidsvanene er blitt hans minste bekymring her i livet.

Mohan og det samarbeidende mennesket Som lærer skal jeg også lære elevene mine å bli samarbeidende mennesker med plikter og ansvar. Men samarbeid er ikke et begrep for Mohan, en bodybuilder på 16 år fra Sri Lanka, som ble hivd ut av barndomshjemmet sitt, av mammaen og pappaen sin, som 14-åring.

Han ble hjemløs og sto uten inntekt, fordi han fikk seg norsk kjæreste. Etterpå har Mohan bygd muskler for å vise at han mestrer noe, at han duger til noe og kan oppnå noe her i verden. Han vinner konkurranser, norske og internasjonale, men han vinner aldri tilliten tilbake fra foreldrene sine. Hans plikter og ansvar på skolen vil for ham alltid komme i andre rekke, og fraværet hans er så høyt at han ikke får vært et samarbeidende menneske med de andre i klassen i det daglige.

Nadia og det integrerte mennesket Jeg skal gjøre elevene mine bevisst eget og andres kulturgrunnlag, i fortid, nåtid og framtid, som integrerte mennesker. Men for Nadia, 17 år, fra Marokko, er fortida blitt lagt lokk på. Hun aner ikke hvem pappaen hennes er, men hun vet så alt for godt at mammaen hennes er narkoman og har fire andre barn,

med fire andre fedre. Mammaen begynte med stoff da hun som fjortenåring ble sendt fra Norge tilbake til Marokko for å bli giftet bort, mot sin vilje. Nadia sliter med dårlig samvittighet og uro i kroppen, hun krever mye oppmerksomhet, bråker, får kjeft og ender ofte opp i slåsskamp. Kulturgrunnlag og fortid er ikke så viktig for Nadia, som aller helst vil glemme hvor hun kommer fra og hvem hun kommer fra, og framtida er skummel å tenke på.

Også det miljøbevisste og almenndannede mennesket I tillegg er det min oppgave å gjøre elevene mine til miljøbevisste mennesker, som ser seg selv som en del av noe større og er solidariske ut over landegrenser. Og sist, men ikke minst, skal jeg gjøre mitt for å gi elevene mine kunnskap og forståelse, gjennom formidling av en felles referanseramme, slik at de blir allmenndannede mennesker. Og når situasjonen er slik, med alle disse enkeltskjebnene – får elevene mine, og elevene landet rundt i norsk skole, like muligheter til dannelse og utdannelse? I utgangspunktet overhodet ikke! Forskjellene er enorme og skaper store gap mellom elevene. De stiller ikke på samme startstrek, de starter milevis unna hverandre. Men jeg som lærer har en

reell sjanse til å bidra til like muligheter, mindre gap og å få alle til å løpe løpet og iallfall tre over målstreken, sammen! Fordi det er mulig å gi elevene en felles forståelse.

Og elevene må selv bidra til å skape denne felles forståelsen, i klasserommet, hver dag, hver time. Referanserammene må skapes på nytt, sammen. Abdi, Hakim, Khaled, Mohan og Nadia må snakkes med, de skal ikke bare snakkes til, eller om. Disse elevene er ikke bare utfordringer som gjør dannelsesoppdraget vårt vanskelig, de er enkeltmennesker som gjør dannelsesoppdraget mitt mulig.

Som formålsparagrafen så fint sier, formålet med mitt daglige virke, med alle mine elever med svært ulik bakgrunn, er at jeg skal bidra til å åpne noen dører, til kunnskap, innsikt, kjennskap og grunnleggende verdier – og sist, men ikke minst skal opplæringa mi bidra til innsikt i kulturelt mangfold, og det er nettopp dette som blir viktigere og viktigere i framtida.

Kan dannelsesoppdraget lykkes?

Så kan dannelsesoppdraget lykkes når elevene har svært ulik bakgrunn? Ja! Med dette innlegget og disse eksemplene på elevskjebner ønsker jeg ikke å formidle at det er blitt en umulig oppgave å formidle holdninger og kunnskap, eller at dannelsesoppdraget er noe vi må gi opp – jeg ønsker å understreke at ja, klasserommet er komplekst, enda mer komplekst enn i 1993, og det betyr at lærerjobben min er blitt enda viktigere og enda mer spennende, enda mer givende og enda mer rørende. Og dette gjelder selvfølgelig ikke bare klasserom med minoritetselever, men også klasser med Ola, Mette, Kari og Per. Men i et mer og mer heterogent samfunn, hvor forskjellene er store, mellom skolene, mellom klassene på en og samme skole og mellom elevene i en og samme klasse, må dannelsesoppdraget males med enda bredere pensel, med et bredt verdisyn og kulturgrunnlag til grunn. Og aller helst bør retningslinjene bli sånn passe svulstige med høye ambisjoner, slik at de viser fram mitt og andre læreres brennende ønske om å få elevene til å bli «gagnlege», danna folk. Men målene må også bli passe konkrete og hverdagslige, slik at de kan møte et mangfoldig klasserom.

06/2016 19

1

2

Glimt fra Lekt Årets Lektorkonferanse ble arrangert på Litteraturhuset 17. november. Temaet var Verdigrunnlaget i den flerkulturelle norske skolen.

Foto: Eva Rose Furmyr

Den generelle læreplanen fra 1993 skal fornyes.

Hvordan skal vi da definere skolens dannelsesoppdrag for fremtiden, og hvilket verdisyn og hvilken kultur skal ligge til grunn for fornyelsen av læreplanen? Dette var blant spørsmålene som ble stilt, og temaet ble belyst av representanter fra en livssyns- og en menneskerettighetsorganisasjon og flere andre ulike stemmer: lektorstudenten, lektoren, skolelederen, forskeren og kunnskapsministeren.

20 06/2016

5

Lektorkonferansen 2016

6

7 5 Mingling og mat i pausen mellom gode foredrag og friske diskusjoner.

6. Kunnskap uten verdier er fakta. Vi må ha frihet til å stille spørsmål ved ulike kunnskapstradisjoner, sa Inga

Bostad, direktør for Norsk senter for menneskerettigheter 7. Leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, gir bokgave til lektor Anne Solbakken som holdt et innlegg som rørte mange i salen.

orkonferansen 2016 3

1. Det var tidvis frisk diskusjon i panelet. Skal skolen overstyre verdier elevene har med seg hjemmefra?

Ordstyrer Aslak Bonde prøver å holde Abid Raja i tøylene.

2. Påskefjellet, dugnad, allværsjakke og søndagsmiddag. Vi må huske at ikke alle elever vet hva som ligger i disse begrepene, sa Walied Færevik Aarab, nestleder i Lektorstudentene ved UiO. Her i

4

samtale med arrangøransvarlig, Bjørgulv Vinje Borgundvaag.

3. – Skolens dannelsesoppdrag har aldri vært viktigere enn i dag, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

4. Er dere registrert? Tonje Leborg og Tone Arntzen holder styr på deltakerne.

06/2016 21

Kurs for tillitsvalgte i 2017 2.-3. februar

Avtaleverket i KS Målgruppe: Tillitsvalgte i KS-området som trenger en grundig opplæring i Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen Kursinnhold: En grundig gjennomgang av Hovedtariffavtalen og Arbeidstidsavtalen.

På dag 2 vil det bli en grundig gjennomgang av Arbeidstidsavtalen som en forberedelse til vårens lokale forhandlinger. Det vil være mulig å delta kun på dag 2.

15.-16. februar

Politikk og påvirkning Målgruppe: Tillitsvalgte, fylkesledere og fagutvalgsmedlemmer Kursinnhold: En grundig gjennomgang av Norsk Lektorlags lønns- og skolepolitikk, samt informasjon om hvordan man kan medvirke til å få gjennomført Lektorlagets politikk på lokalt nivå.

9.-10. mars

Kurs i avtaleverket i Oslo kommune Målgruppe: Tillitsvalgte i Oslo kommune Kursinnhold: En grundig gjennomgang av Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen (Dokument 24 og Dokument 25)

13.-14. september

Grunnkurs for tillitsvalgte Målgruppe: Nye tillitsvalgte og nye hovedtillitsvalgte i alle tariffområder.

Kursinnhold: grunnleggende kunnskap om lover og avtaler i arbeidslivet, sentrale begreper som arbeidslivets parter og arbeidsgivers styringsrett, rollen som tillitsvalgt, herunder rettigheter/plikter, Norsk Lektorlags fagpolitiske og lønnspolitiske fundament, samt informasjon om organisasjonen Norsk Lektorlag og medlemsfordeler.

2.-3. november

Problemer i arbeidsforholdet Kursinnhold: • Lærerens autonomi i klasserommet – rektors styringsrett • Ytringsfrihet og sosiale medier • Mediehåndtering og politisk påvirkning • Verving

Praktiske opplysninger (gjelder for alle kurs) Påmelding er bindende.

Det er et begrenset antall plasser og det påløper kostnader for Norsk Lektorlag ved avbestillinger.

Det tas forbehold om tilstrekkelig antall påmeldte og mindre endringer i programmet. Påmeldte deltakere vil få tilsendt program.

Reise Reiseutgifter dekkes for billigste reisemåte. Bruk av egen bil må godkjennes på forhånd av sekretariatet. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregning til Norsk Lektorlag etter gjennomført kurs. Hotellreservasjonen ordnes av sekretariatet.

Permisjon Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS-området gjelder Hovedavtalen § 3-6, i Oslo kommune § 16 e. Om du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter, kan sekretariatet kontaktes.

22 06/2016

Aktuelt

NY GENERELL DEL AV LÆREPLANEN:

Invitert inn i prosessen Prosessen rundt ny generell del av læreplanen er i gang. I november ble flere fra Lektorlaget invitert inn i ulike fokusgrupper for å komme med innspill.

Statsråden har tidligere sagt at den nye generelle delen skal utdype dagens formål slik at den får betydning for den daglige opplæringen.

- Vi trenger en ny generell del som tar verdiene inn i skolehverdagen, inn i klasserommene og i lærerens undervisning, i alle fag. Det må bli en del av skolehverdagen for både elever og lærere, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

- Dette er et godt utgangspunkt for en ny generell del av læreplanen, men dersom dette skal lykkes, må den være konkret og håndgripelig, sier Rita Helgesen. Hun legger til at det er viktig å unngå festtale-språket, og at innholdet lar seg koble til skolehverdagen.

- Ny generell del må være kort, klar og konsis, sier hun.

Anita Sævik forteller at hun var med på et godt og konstruktivt møte i sin fokusgruppe, og at det var en fin prosess.

- Jeg formidlet Lektorlagets skepsis mot tverrfaglige tema dersom dette innebærer store tidkrevende prosjektarbeider, og fikk tilslutning til dette, forteller Anita.

Lektorlaget i fokusgrupper Tre av Norsk Lektorlags fagutvalgsledere var invitert inn i ulike fokusgrupper. Gudleiv Solbø (fremmedspråk), Astrid Weel Sannrud (norsk) og Anita Sævik (religion og etikk) ble invitert til å komme med innspill til arbeidet med ny generell del av læreplanen. De tre har fått se på et foreløpig forslag til tekst i ny generell del.

- Vi fikk se et foreløpig utkast som vi diskuterte på møtet, og vi skal få et nytt utkast i desember. Jeg håper det blir vesentlig kortere, sier Astrid Weel Sannrud.

Norsk Lektorlags fagutvalgsledere i fremmedspråk, religion og etikk og norsk. Gudleiv Sørbø, Anita Sævik (midten) og Astrid Weel Sannrud deltok i hver sin fokusgruppe hvor de kunne gi innspill til ny generell del av læreplanen.

Norske elever bør delta på PISA-testene Utdanningsforbundet og Senterpartiet har foreslått å melde Norge ut av OECDs målinger av 15-åringers ferdigheter i lesing, matematikk, naturfag og problemløsning. Omtrent 5000 norske elever blir trukket ut til å delta hvert tredje år, og siden 2000 har vi kunnet sammenligne norsk nivå med omtrent 70 andre land. Vi er på ville veier dersom vi ikke ønsker å få et kunnskapsgrunnlag for å måle norske elevers nivå sammenlignet med ungdommer i andre land. Testenes fordel er at de standardiseres og formes slik at nasjonalt pensum og kulturforskjeller ikke skal avgjøre resultatene, og man kan få et bilde av «ståa» for kull med 15-åringer over tid. Kort oppsummert viser testene at norske elever presterer på OECD-gjennomsnittet, og at det i 2003 og 2006 var tilbakegang på alle områder. I 2012 var det en viss fremgang i lesing, men tilbakegang i naturfag og matematikk.

PISA-testene måler ikke alt, men skal vi slutte med vitenskapelige undersøkelser og kartlegginger fordi vi ikke liker resultatene eller at de ikke gir et

fullstendig bilde? Nei, disse testene gir oss verdifull informasjon, og sammen med andre kilder som TIMSS, PIRLS, nasjonale tester og eksamen kan vi følge kunnskapsnivået i skolen tett over tid.

I stedet for å fordømme testene bør vi se på dem som kilder til å utvikle bedre læringsmetoder. PISA-resultatene alene bør ikke være basis for verken valg av undervisningsmetoder eller utforming av læreplaner og skolepolitikk. Årsakene til resultatene er svært sammensatte, og utdanningssystemene og veiene frem til gode eller dårlige resultater er svært forskjellige i ulike land. Det finnes få mirakelkurer, men å begrave hodet i sanden eller trekke nisselua ned over hodet er definitivt ingen god løsning.

(Utdrag fra Rita Helgesens innlegg i VG 13. november 2016)

06/2016 23

Spørjeundersøking

Spørjeundersøkinga til Lektorlaget 2016:

Fråværsgrensa verkar 70 prosent av lektorane i vidaregåande skule er fornøgde med at det er innført ei grense for fråvær, men mange peiker på at det gir administrative utfordringar.

Tre av fire lektorar rapporterer dessutan at fråværsgrensa i stor grad har ført til at fleire elevar er til stades i timane. Berre 3 prosent meiner det ikkje har hatt nokon verknad.

Resten av respondentane svarar at det har hatt litt, men ikkje så mykje, positiv verknad på oppmøtet.

Større læringsutbytte for elevane

1-2 prosent i halvparten av klassane

Frå kommentarane i undersøkinga:

I perioden frå august til oktober har dei fleste klassane i vidaregåande skule hatt eit fråvær på under 4 prosent. 50 prosent av dei som har svart på undersøkinga opplyser at fråværsprosenten i klassane dei har mest i denne perioden har lege mellom 1 og 2 prosent. 86 prosent rapporterer at fråværet er under 4 prosent.

- Det er ingen tvil om at reglene om fraværsgrensen har hatt god effekt. Det var virkelig på tide at noe ble gjort med dette. Flere elever som i fjor hadde mye fravær, møter på skolen dette skoleåret. De har selv sagt at regelen har god effekt. Jeg synes det har skjedd en holdningsendring blant noen av elevene. Noen mente at de tidligere kunne komme og gå som de ville på videregående skole. Ellers merker vi at flere elever enn tidligere har fått "migrene". Jeg synes det var på tide at det ble stilt krav til elevene.

Videregående skole er tross alt meget viktig med tanke på elevenes fremtidige studier og yrke.

Administrative utfordringar Baksida er at fleire rapporterer om ein auke i det administrative arbeidet som følgje av fråværsgrensa. Over 40 prosent av lektorane meiner dei brukar meir tid på administrativt arbeid etter at fråværsgrensa vart innført. 30 prosent synest ikkje det har ført til meir arbeid.

Det er stor semje blant dei spurde om at det blir større læringsutbytte for elevane som følgje av fråværsgrensa. Tre av fire lærarar (74%) er samde i dette. Godt over halvparten av dei spurde (56 %) meiner dessutan at fråværsgrensa på sikt vil lette arbeidssituasjonen deira.

Ikkje nok ressursar til språkopplæring Det vert ikkje sett av nok ressursar til å tilpasse språkopplæringa til elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn. Berre 3 prosent meiner skulen gjer dette på ein god nok måte. Åtte av ti lektorar seier at behovet for tilpassa opplæring er større enn ressursane som blir sett av til dette. Elevar med minoritetsspråkleg bakgrunn er ei svært mangfaldig gruppe. Over halvparten meiner elevane ikkje har eit godt nok nivå i norsk når dei vert flytta frå introduk-

24 06/2016

sjonstilbodet og inn i ordinær undervisning.

Berre 4 prosent meiner nivået er godt nok for å følgje ordinær undervisning i norsk.

Ikkje nok tid 64 prosent av lektorane bruker mindre enn ein

time per veke til å legge til rette undervisninga for minoritetsspråklege elevar. Og berre 15 prosent tek høgde for ulik kulturbakgrunn blant elevane.

Spørjeundersøking

Utfordringar i den fleirkulturelle skulen Mange lektorar opplever utfordringar i klasserommet der det er elevar med ulik kulturell bakgrunn. Mykje handlar om at dei har for dårleg språk, men det er også mykje som heng saman med religiøs og kulturell bakgrunn.

I spørjeundersøkinga kan det ved første augnekast sjå ut til at det ikkje er store vanskar i klasserommet knytt til at elevane har ulik kulturell bakgrunn. 8 av 10 lektorar seier at behovet for tilpassa opplæring til denne særs mangfaldige elevgruppa er større enn ressursane som vert sett av til dette.

Lektorane ser heller ikkje ut til å bruke mykje tid på tilrettelegging for minoritetsspråklege elevar. 6 av 10 bruker under 1 time per veke for å legge til rette undervisninga for minoritetsspråklege elevar, medan 2 av 10 bruker mellom 1 og 2 timar.

Berre 17,5 % av respondentane er heilt eller delvis einig i at prinsippet om tilpassa opplæring er tilstrekkeleg for å sikre rom for mangfald i skolen Der er likevel utfordringar knytt til det å undervise i eit fleirkulturelt klasserom. I spørjeundersøkinga var det eit ope felt der ein kunne skrive inn sjølvopplevde utfordringar i dei fleirkulturelle klasseromma. Det kom enormt mange kommentarar.

- Dette viser at det heilt klart er mange utfordringar i det daglege for oss som underviser i stadig meir fleirkulturelle klasserom. Dette må vi ta på alvor, og det er viktig at dei erfaringane som vert gjort dagleg vert løfta opp.

Her, i desse klasseromma, prøver lærarar og lektorar å oppfylle eit samfunnsoppdrag med daning og utdaning. Når vi no skal i gang med ein ny generell del av læreplanen, er det viktig å ha med seg at vi står i ein heilt ny kvardag i norske klasserom, seier Rita Helgesen.

hun syntes om kommentaren (den var så subtil at mange av de andre elevene ikke reagerte / tenkte over den), om hun ble krenket eller ikke reagerte, så fortalte hun at det var første gang en lærer hadde grepet inn i hverdagsrasismen som hun har opplevd siden første klasse. Eleven var 18 år. Synes det var et skremmende eksempel på unnfallenhet i skolen. Jenta fortalte videre at det var svært vanlig sjargong i klassen når det ikke var voksne til stede. Jeg tror det kan være mye mer hets og rasisme (fra alle grupper i skolen) enn vi voksne fanger opp.»

når de kommer hjem med dårlige karakterer.

Foreldre med familie har troppet opp på skolen for å "ta" enkelte lærere som har gitt IV eller nedsatt adferdskarakter.»

«Muslimske jenter presses til å gå med hijab.

De som prøver å stå imot, blir gjerne kritisert på fremmede språk, mest åpenlyst av jevnaldrende gutter. "Du er ikke ordentlig muslim."

På hjemmebane presses de av imamer og andre voksne. Her trengs lovgiving. Alle hodeplagg bør forbys innendørs, uten unntak: skyggeluer, nisseluer og hijab. Et annet stort problem er at de som snakker dårligst norsk, søker sammen og kommuniserer med hverandre, men ikke på norsk.»

«Konflikt mellom de ulike innvandrerkulturene i klassen. For eksempel sjia- vs. sunnimuslimer har ofte et problematisk forhold, ditto tamiler og pakistanere. Muslimer/ikke-muslimer holder seg for seg selv. Muslimer bare til en viss grad mottakelig for impulser/ideer som utfordrer egne meninger og dogmer. Jenter vil ikke samarbeide med gutter eller sitte ved siden av dem. Mange av de norskfødte innvandrere har hatt hele sin oppvekst i hjemlandet, og kommer så tilbake etter at de har mistet de fleste referansene sine til Norge (språk, kulturell tilhørighet). Motivasjonen med hensyn til læring er ofte lav. Jentene sier ofte de skal gifte seg og trenger ikke utdanningen, eller at de skal tilbake til hjemlandet sitt og da er heller ikke utdanningen så relevant.»

«Erfarte i fjor at en jente med norsk-iransk bakgrunn fikk en (subtil) rasistisk kommentar fra en medelev (etnisk norsk gutt) Jeg snakket etterpå med jenta for å informere om at jeg kom til å ta en samtale med gutten som kom med kommentaren, uansett om hun ble såret av kommentaren eller ikke. Da jeg spurte hva

«Tidligere har jeg hatt mange elever med minoritetsbakgrunn, og der har det vært gjengproblematikk, elever har vært opptatt av "blikking", elever har hatt liten respekt for kvinnelige lærere og norske jenter. Spesielt gutter har slitt med motivasjon og fått frie tøyler hjemme. Andre har fortalt om vold i hjemmet, blant annet

«Har bare positive erfaringer. Dette året da vi hadde internasjonal dag fortalte for eksempel en elev om sine opplevelser som båtflyktning over Middelhavet for noen år siden. Dette gjorde tydeligvis inntrykk. Har tidligere undervist i minoritetsspråklige klasser og har aldri hatt noen spesielle utfordringer med dette. Kulturelle forskjeller er en jo alltid obs. på, og er du i forkant som lærer, så går dette greit.»

«Elevene forstår ikke hverdagsmetaforer, de mangler kulturelle referanser de trenger for å forstå både fagtekster og skjønnlitterære tekster.

Dette fører gir svært dårlig lesekompetanse.

De skriver også så dårlig at de lærer lite ved å skrive. De er ikke flinke til å stoppe opp og spørre hva ord og uttrykk betyr.»

«Det er en utfordring å hente ut den kompetansen eleven besitter i ulike fag på grunn av språkbarrieren. Har også noe erfaring med sementerte fordommer og tankegods som levner lite åpning for kritisk tenkning.»

06/2016 25

juridisk talt

Om retten til Juridisk rådgiver Kristina Solheim Kristina.solheim@norsklektorlag.no

redusert arbeidstid og andre livsfasetiltak

På forskjellige stadier i livet kan man befinne seg i en situasjon hvor man av ulike grunner har behov for en lettelse i arbeidsbyrden.

Nyutdannede lærere i sin første jobb står overfor praksissjokket, småbarnsforeldre ønsker å tilbringe mer tid med barna og fraskilte foreldre vil følge barna tettere opp etter skilsmissen. Noen ønsker tid til å pleie syke familiemedlemmer eller har behov for en lettelse i arbeidet grunnet egen helsesituasjon, og eldre arbeidstakere kan kjenne på at arbeidet er tyngre enn tidligere.

Det er viktig for samfunnet at arbeidsmarkedet fungerer godt, og at arbeidstakere blir stående i stilling heller enn at de blir sykemeldt, meldt uføre eller førtidspensjonerer seg. Lovgiver har uttalt at det viktigste hensynet i arbeidslivet er arbeidstakerens trygghet, helse og velferd. Dette avspeiles i en rekke lov- og avtalebestemte tiltak, som er ment å gjøre det å bli værende i jobb gjennom forskjellige livssituasjoner til et bedre alternativ enn å trekke seg ut av arbeidslivet.

Generelle lovbestemte tiltak som gjelder for alle arbeidstakere Midlertidig redusert stilling Samfunnet har interesse i å sikre at yrkesdeltakelse kan kombineres med å få barn, ta seg av sine nærmeste og leve et aktivt og meningsfullt liv privat. Friske og tilfredse medarbeidere yter mer og bedre, og det er til alles beste å sørge for at arbeidstakere kan kombinere arbeid med utfordrende perioder i privatlivet på en god måte.

Dersom man befinner seg i en krevende livssituasjon, det være seg på grunn av alder, egen sykdom eller sykdom i nær familie,

26 06/2016

Arbeidstakere som er 60 år eller eldre, har rett til en ekstraferie på 6 virkedager per år.

tidsklemme i et hjem med små barn, skilsmisse eller annet, så kan det være ønskelig med avlastning i form av redusert arbeidstid for en periode. I arbeidsmiljøloven § 10-2 er det en bestemmelse som tar sikte på å lette arbeidsbyrden for arbeidstakere i krevende situasjoner for et avgrenset tidsrom.

Bestemmelsen gir rett til å redusere arbeidstiden i en bestemt periode dersom man er eldre enn 62 år, eller av en helsemessig, sosial eller vektig velferdsgrunn har behov for dette.

Den innebærer altså en rett for arbeidstaker, og en plikt for arbeidsgiver. Retten til redusert arbeidstid vil i praksis innebære at man i den avtalte perioden går ned i stillingsprosent, og følgelig vil lønnen reduseres tilsvarende.

Etter at den avtalte perioden med redusert arbeidstid er over, går arbeidstaker tilbake til

vanlig arbeidstid. Arbeidstaker kan imidlertid ikke kreve sin ordinære arbeidstid tilbake før avtaleperioden er over.

Denne retten til redusert arbeidstid er betinget av at arbeidstidsreduksjonen ikke medfører vesentlig ulempe for virksomheten. Hvilke ulemper som kan påberopes av arbeidsgiver som vesentlige, vil avhenge av en konkret vurdering av følgene arbeidstidsreduksjonen får.

Bestemmelsen tar særlig sikte på småbarnsforeldre, personer med omsorgsforpliktelser, og eldre eller syke arbeidstakere.

Retten begrenses imidlertid ikke til dette, men vil gjelde alle som kan dokumentere helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner. Med helsemessige grunner menes sykdom hos arbeidstakeren selv,

§

og dette må dokumenteres med legeattest.

Sosiale grunner knytter seg til forhold hos arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser. Velferdsgrunner kan fange opp tilfeller som ligger nær de helsemessige og sosiale grunnene, men har en videre karakter. Det må imidlertid foreligge et kvalifisert behov for redusert arbeidstid om denne skal gis på velferdsmessig grunnlag, som understrekes ved lovtekstens krav om vektige velferdsgrunner.

Det vanligste eksempelet her er arbeidstaker med små barn som i en periode ønsker mer tid til samvær, eller som har problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden.

Lovgiver har ikke ønsket å fastsette strenge regler for verken saksbehandlingen eller hvor lang periode en avtale om redusert arbeidstid kan inngås for. Arbeidsgiver kan fastsette retningslinjer om frister m.m., men konsekvensen av en overskridelse av slike frister vil ikke innebære at retten faller bort – kun at den skyves frem i tid. Lovgiver har heller ikke angitt hvordan arbeidstidsreduksjonen skal ordnes, men overlater dette til partene.

«Senioruka» - ekstra ferieuke for 60-åringer Arbeidstakere som er 60 år eller eldre, har etter ferieloven § 5 (2) en lovbestemt rett til en ekstraferie på 6 virkedager per år. Ferieloven regner også lørdager som virkedager, så i praksis gir loven 60-åringer en ekstra arbeidsuke fri. Denne ferieuken er ment å gi mulighet til hvile og restitusjon når man føler behov for dette, og det er dermed arbeidstaker som bestemmer når denne ekstraferien skal avvikles, og om den avvikles samlet eller delt opp.

Særskilte tariffavtalte tiltak som gjelder arbeidstakere på de forskjellige tariffområdene

De forskjellige tariffområdene har ulike bestemmelser, så hvilke tiltak som gjelder deg avhenger av om du arbeider i Oslo kommune, i KS (alle kommuner og fylkeskommuner utenom Oslo) eller i staten. Jeg vil her beskrive de viktigste.

KS

«Seniorressurs» - redusert undervisning for lærere over 57 og 60 år Arbeidstidsavtalen i KS, SFS 2213, gir lærere over 57 og 60 år rett til å få redusert undervisningen med inntil henholdsvis 6 % og 12,5 %, dersom man selv ønsker det. Denne bestemmelsen innebærer ingen reduksjon i lønn, stillingsprosent eller arbeidstid. Den åpner kun for en reduksjon i undervisningstimer, og er ved dette ment å lette arbeidsbyrden. Retten gjelder uavhengig av størrelsen på stillingen. Lærere som har fått redusert undervisningstiden for å lette arbeidssituasjonen bør som hovedregel ikke inngå avtale om fast overtid, da dette vil stride mot intensjonen bak tiltaket.

Den frigjorte tiden inngår i arbeidstiden på skolen, men hvordan den skal benyttes, vil variere, avhengig av alder. Lærere over 57 år kan gis andre pedagogiske oppgaver.

For lærere over 60 år skal den frigjorte tiden benyttes til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enig med arbeidsgiver om noe annet.

Bestemmelsen ble endret i 2014, og de som er født i 1962 eller senere, kan velge om de vil følge gammel eller ny ordning.

Informasjon om gammel ordning finnes på Norsk Lektorlags nettsted.

kan man da bruke på for- og etterarbeid og faglig ajourføring, og den er ment å lette på det såkalte praksissjokket. Deltidsansatte har her de samme rettighetene som heltidsansatte. For at tiltaket skal ha ønsket effekt, bør lærere som benytter seg av denne retten som hovedregel ikke pålegges vikartimer eller inngå avtale om fast overtid.

Lønn i ferien første yrkesår I hovedtariffavtalen i KS er det også bestemt at undervisningspersonale skal utbetales full lønn i ferietiden ved første gangs tiltredelse i skolen etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Denne bestemmelsen har imidlertid to betingelser. For det første utbetales kun lønn dersom samlet feriepengeopptjening er lavere enn 5 ukers lønn. Beregningen inkluderer opptjente feriepenger både fra nåværende og tidligere arbeidsgivere. For det andre må man være ansatt for minst ett år. KS har presisert at dette vilkåret vil være oppfylt også i tilfeller hvor arbeidstaker har flere kortere arbeidsforhold, så lenge arbeidsforholdene ligger umiddelbart etter hverandre i tid og i sum utgjør minimum et år.

Oslo

Senioruka som reduksjon i årsverket I Oslo har man i avtaleverket åpnet for at den lovbestemte

«Juniorressurs» - redusert undervisning for nyutdannede lærere Etter arbeidstidsavtalen i KS har lærere rett til å få redusert undervisningen sin med inntil 6 % det første året i arbeid etter fullførte faglige og pedagogiske studier. Denne retten endrer ikke på lønn, stillingsprosent eller arbeidstid, men skal gi nyutdannede lærere en lette i arbeidsmengden deres første arbeidsår ved at man har færre undervisningstimer.

Den frigjorte tiden

Rett til redusert arbeidstid for en periode tar særlig sikte på småbarnsforeldre, personer med omsorgsforpliktelser, og eldre eller syke arbeidstakere

06/2016 27

ekstraferien for arbeidstakere over 60 år kan tas ut som fast reduksjon i årsverket.

Arbeidstiden reduseres da med 2,2 %, og tas ut i den tiden lærerne har tilstedeværelsesplikt på skolen.

«Seniorressurs» - redusert undervisning for lærere over 55 og 60 år Etter hovedtariffavtalen i Oslo har lærere over 55 og 60 år rett til å få redusert undervisningen med henholdsvis 5,8 % og 12,5 %, dersom de ønsker det. Denne bestemmelsen er i stor grad tilsvarende seniorressursen på KS-området, men her skilles det ikke mellom arbeidstakere over og under 60 år. Alle lærere som benytter seg av dette tiltaket skal benytte tiden til pedagogisk arbeid, hvilket da typisk vil innebære for- og etterarbeid, og faglig ajourføring.

Staten

Etter arbeidstidsavtalen i KS har lærere rett til å få redusert undervisningen sin med inntil 6 prosent det første året i arbeid etter fullførte faglige og pedagogiske studier.

Tjenestefri med lønn for eldre arbeidstakere i staten For arbeidstakere i statlig sektor gis det 8 dager tjenestefri med lønn fra det året man fyller 62 år. Det er i tillegg åpnet for å avtale inntil 6 dager per år, men da forutsettes det at man kommer til enighet, hvis ikke vil arbeidsgivers siste tilbud være gjeldende.

Deltidsansatte får et forholdsmessig antall dager fri.

Uttak av tjenestefri med lønn kan tas ut som redusert arbeidstid, altså at man istedenfor å ta hele dager fri får redusert arbeidstiden med en viss prosentandel. Dette må avtales med arbeidsgiver, og den prosentvise reduksjonen avhenger av om man kun tar 8 dager, eller i tillegg blir enige om de 6 ekstra dagene.

3.3.7.3 Seniortiltak Lærere over 55 og 60 år har rett til å få en lette i sin undervisning tilsvarende hhv 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år. Den reduserte undervisningstiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.

«Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid.»

med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år.

Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år.

Nyutdannede lærere og lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om annet.

Ferieloven § 5 (2)

Hovedtariffavtalen

Staten Hovedtariffavtalen

«Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstraferie på 6 virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.»

Kapittel 1, punkt 7.3 Undervisningspersonale utbetales full lønn i ferietiden første yrkesår, forutsatt at samlet opptjente feriepenger vil gi lavere utbetaling.

Med første yrkesår menes 1.-gangs tiltredelse i skoleverket etter fullført faglig og pedagogisk utdanning, og forutsatt at vedkommende er tilsatt for minst ett år. Bestemmelsen omfatter også tilsatte på vilkår iht. opplæringsloven § 10-6a.

5.6.1 Staten For å motivere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid, gis tjenestefri med lønn tilsvarende: a) Åtte dager per år fra det kalenderåret man fyller 62 år. b) De lokale partene kan i tillegg avtale inntil seks dager per år. Kommer de lokale partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes.

Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde.

KS SFS 2213 – Arbeidstidsavtalen

Oslo Dokument 25 - Særbestemmelser med Utdanningsforbundet

6. Livsfasetiltak Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk utdanning.

Lærere har rett til å få redusert undervisningen

3.1.2.1. Avvikling av ferie Dersom ekstraferie for arbeidstakere over 60 år tas ut som fast reduksjon i årsverket, reduseres arbeidstiden med 2,2 %. Reduksjonen tas ut i den tiden arbeidstakerne har tilstedeværelsesplikt (herunder leseplikten).

Deltidsansatte arbeidstakere får rett til fridager forholdsmessig.

Uttak av tjenestefri med lønn foretas enten som hele dager eller som redusert arbeidstid etter avtale med arbeidsgiver.

Retten etter denne bestemmelsen kan ikke overføres eller utbetales som lønn.

Arbeidsmiljøloven § 10-2 (4)

§ 6 (1) andre avsnitt «Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med én eller flere dager om gangen.»

28 06/2016

Cand.smile.

Polarstreken DET ER BROREN TIL PINGU, roper jeg så svigerfamilien skvetter rundt bordet.

Stillheten etterpå blir total, bare brutt av knasingen fra de to onklene borte i hjørnet som prøver å spille filipine. Som ikke har noe med landet å gjøre.

Jeg legger fra meg spørsmålskortet og puster dypt. Altså. La Linea, som Streken heter på originalspråket, begynte som en reklamekampanje for en produsent av kjøkkenutstyr. Det er jo noe som alle må vite.

Reklamene ble populære, figuren fikk egen tv-serie, og totalt ble det laget 90 episoder.

Hver på to og et halvt minutt, noe som gjorde dem perfekte å bruke som pausefyll på TV. Både i Norge og i om lag 40 andre land. Så i alle disse landene har mennesker i en viss aldersgruppe det samme forholdet til ba du ba du-musikk og Strekens innledende frase ”mmmm baa!”. Streken trengte nemlig ikke å dubbes.

Jeg ser triumferende rundt bordet. Det er her Pingu kommer inn i bildet, sier jeg.

Animatøren Osvaldo Calvandoli skapte figuren Streken, men det var Carlo Bonomi som skapte stemmen. Calvandoli bodde i Milano, og stemmen som Bonomi laget til Streken var ment å høres ut som kaudervelsk med milanesisk aksent. Mange lyder, men ingen ord.

Svigerfar tar av seg brillene og ser ut som han er i ferd med å innse nederlaget. Dette kan ta tid. Jeg fortsetter. Noen år senere laget Bonomi stemmer til serien om pingvinen Pingu. Da brukte han erfaringene fra Streken til å utvikle språket pingvinesisk.

NOOT NOOT! Jeg må ærlig innrømme at jeg er en av sikkert veldig mange som har hørt på stemmen til Pingu og trodd at serien var italiensk. Det var den ikke, den var sveitsisk-britisk.

Ja, jeg vet at pingviner bor i Antarktis, sier jeg og ser på min kone. Jeg vet hva som kommer. Men jeg er ikke så sikker på hvor plastilina-pingviner lever. De som bor i iglo og kjører kjelke til skolen. De kan leve lenger nord, for alt jeg vet. Men mest sannsynlig bor de i et animasjonsstudio i Sveits.

Tilbake til Streken. Han begynte som en reklamefigur, og han sluttet som reklamefigur.

Noe av det siste Osvaldo Calvandoli gjorde, var å lage reklamefilmer med Streken for den islandske banken Kaupthing. Det var før banken gikk over ende under bankkrisen.

Jeg ser på de andre rundt bordet at det er på tide å komme tilbake til saken. Greit, greit. Vi snakket om streken og om Island.

Den streken som går rundt jorden langt mot nord. Jeg kremter og ser på spørsmålskortet.

Hvor mye av Island ligger nord for polarsirkelen?

Knut mot havet

06/2016 29

Leserinnlegg

Avskipe nynorsk?

Helge A. Kyvik frå Haugesund vil i Lektorbladet nummer 5 avskipe sidemålet (nynorsk) av di han meiner elevane aldri vil lære seg språket.

I staden vil han ha full valfridom allereie frå fyrste klasse (sjølv om han skriv "valgfri målform fra første klasse og valgfritt sidemål fra åttende …").

Kravet om å skrote nynorsk som sidemål, kjem opp fleire gonger for året, men eg har sjeldan funne argumenta gode – heller ikkje Kyvik har argument å slå i bordet med, men stør seg på ei patosline utan substans, der han synest synd på dei stakkars elevane som må pugge noko!

På vår skule får fyrste og andre klasse éin norskkarakter, og inneverande år har vi vald at alle fyrste- og andreklassingar skal skrive på sidemålet ved alle innleveringar i fyrste termin. Til alt hell var elevane sporty og tok bodet med godt humør.

Eg undersøkjer om samarbeidsskriving kan vere ein måte å få elevane til å skrive betre på. Det inneber at dei i skrivesituasjonar kan hjelpe kvarandre. Elevane skjøner at dette handlar om å lære på ein annan måte, og å lære av kvarandre. Dei veit òg at det å lære bort, er den beste måten å lære på.

30 06/2016

Eg har to VG2-klassar, og berre den eine har fått vere med på samarbeidsskrivinga.

Det eg ser, er at nynorsk for dei svake elevane klårt kan vere ein klump ikring foten. Det knyt seg når dei skriv, dei knotar seg gjennom teksten og hugsar ikkje noko av det dei har lært om formverket.

Dei beste elevane bryr seg ikkje, og skriv like godt på båe målformer, men det interessante er dei middels gode elevane. Når dei fyrst ser at å skrive nynorsk ikkje er så store skilnaden, går dei på med krum hals.

Det eg har oppmoda alle til, er å velje ein konservativ nynorsk – då er det lettare å setje seg inn i reglane og hugse språket – då handlar det om å skrive "norsk", berre med nokre andre ord.

Det interessante er at dei som har vore med på prosjektet, har eit mykje betre resultat enn den andre klassen. Her knyt det seg òg for dei midle og gode, og resultata er rett og slett nedslåande skrale.

Det vi altså kan sjå, er at når du verkeleg legg opp til samarbeid, når elevane er med på utviklinga, når dei får utvikle seg innanfor gitte rammer og når dei må skrive nynorsk eit halvt år, kjem resultata. Eg er overtydd

om at viss vi hadde gjort det sånn frå femte klasse – nynorsk og bokmål eit halvt år kvar – ville vi hatt ein draumesituasjon der alle elevar kan skrive på båe måla.

Eg har arbeidd i grunnskule, og sett kor lemfeldig nynorskopplæringa er der. Lærarane kan korkje skrive nynorsk, eller dei har liten eller ingen innsikt i formverket, og jamvel så slit mange med å gje ei opplæring gjennom gode pedagogiske opplegg.

Eg er trist over at bokmålet er språket som ruvar, eit tomt, kjønnslaust språk der alt som luktar hokjønn må vike. Eg vil mykje heller ha nynorsk, eit sprudlande språk med eit levande hokjønn, mange herlege bøyingsformer og eit breitt formverk å velje ut ifrå.

Av di skulen er vår felles arena, er han sårbar for tyngsla av gode intensjonar. Vi skal gje elevane ei oppleving og opplæringa i den norske kulturen, det ville vere eit hån om vi let "dansken" skyve ut det reine, norske.

Av Arne Jørgen Løvland, Vågsbygd vidaregåande skule, arlo@vaf.no

Leserinnlegg

Oppfølgingsgrøt fra Udir Utdanningsdirektoratet har laget et skriv for å følge opp elevenes utbytte av opplæringen i skolen. Det er i god byråkratisk ånd på nynorsk, og direktoratet går foran med et spesielt eksempel med ikke å klare å bøye pronomen 3. person flertall riktig. Konsekvent skriver de «de», som i «leiinga skal gje ei vurdering om de har eit system for å sikre dette». Vi ser i samme setning en annen feil direktoratet gjør, det er en substantivisering som passer seg godt i byråkratiet, men ikke hører hjemme i nynorsk. Der er ikke vurdering noe man gir, men noe man gjør, og man skriver det «leiinga vurderer om dei har eit system for å sikre dette».

Hva er det så de skal vurdere? Jo, at ledelsen har et system for å sikre at undervisningspersonellet knytter innholdet i opplæringen opp til kompetansemålene i det enkelte fag.

De ser det nødvendig å utdype ordet «sikre», det er å «gi føringer» og «ha oppfølging».

Igjen ser vi panikken direktoratet har for å la verbet stå som verb, her følger man ikke opp, man «har oppfølging».

Min ryggmargsrefleks er å bli irritert i møte med dårlig norsk, når språket dekker over mening i stedet for å være klart og tydelig.

Når man dekker over at man ikke har så mye å si, med å si det så uklart at det ikke blir forståelig. Sånn er det å være lektor i norsk.

Jeg forventer ingen sympati fra andre enn mine likesinnede.

Verre er det at dette byråkratispråket og direktoratskrivet øker avstanden mellom det som står i papirene og det som skjer i klasserommene.

Det skal være oppfølging, til og med tett oppfølging, men det som følges opp er ikke det som blir

gjort, men det som står skrevet. Så ledelsen ved skolene må skrive ned og «ha rutiner» på hvordan de «følger opp» at undervisningspotensialet knytter (og så videre, og så videre), og lærerne må da klistre kompetansemål på prøver og planer for «å sikre» at innholdet i opplæringen er knyttet til disse målene.

Mye kunne vært skrevet om kompetansemålene i de enkelte fag. Det er Gudskjelov ikke min oppgave i dette skrivet her. De har klart å presse inn 30 punkter i det departementale skriv om skolens systematiske oppfølging av opplæring og vurdering, uten denne gang å nevne noe om den ganske gode oppfølging og kontroll som ligger i godt arrangerte eksamener.

Alt er departementalt forklart, ord som er løse i fisken blir forklart med flere ord som er like slappe, man grøter grøten til med mer grøt. For eksempel er «rettleie» noe som «inneber at lærarane forklarer måla slik at det blir forståeleg for eleven» og å «rettlede for å øke kompetansen» er noe som «inneber at lærarane forklarer elevane på ein forståeleg måte kva elevane må gjere for å få auka måloppnåing (kompetanse) i faget.»

Så godt det er å kunne legge disse tingene vekk, ikke tenke på hvor mange timer som går med i å forfatte slike skriv, og til å ha møter for å diskutere dem. Som tillitsvalgt har jeg kommet i nærkontakt med dem, og brukt 4-5 timer møtetid og en del tid departementet sikkert ville kalt «refleksjon». Da er det deilig, rent frem livsbejaende, å legge skrivet på sin rette plass i skuffen, og gå inn i klasserommet for å ha litt god gammeldags, levende, undervisning.

Av Eivind Salen, lektor ved Sola videregående skole

Jaha-ja.

06/2016 31

Leserinnlegg

Rektorer uten erfaring Rektorer som går fra ungdomsskole til videregående skole tar med seg en kultur der kos og elevmiljø settes i høysetet og fag nedprioriteres. Østfold fylkeskommune har begynt en ny praksis. I flere rektorstillinger i videregående opplæring tilsettes rektorer fra ungdomsskolen, uten erfaring fra videregående opplæring.

Dette er noe nytt. Tidligere var det et krav at for å få en lederstilling i videregående opplæring, måtte du selv ha undervist minst tre år i det aktuelle skoleslaget. De fleste ser viktigheten av denne gamle praksisen.

Erfaring er viktig. Det holder ikke bare med teoretisk kunnskap. Du må kjenne innenfra systemet som du er satt til å lede.

Nå kan jo dette gå bra, dersom den nye rektoren inntar en ydmyk holdning og vedkjenner seg at han ikke kjenner systemet, og at han må bruke en god del tid på å bli kjent med systemet og arbeidssituasjonen til de menneskene han skal lede. Skolen endres og en ny kultur etableres, og nå er det ungdomsskolen som er mønsteret. Fokus settes

på det sosialpedagogiske og elevmiljøet. Det viktigste er at elevene trives sosialt. Og fokus på fag nedprioriteres. Fokus på fag har jo vært det som har vært videregående skoles egenart. Det har vært en opplæring i fag og en opplæring i et yrke. Målet har vært å gi næringslivet dyktige fagarbeidere og å gi universitet og høyskoler godt studieforberedte studenter.

I denne sammenhengen, der faglig arbeid i skolen nedprioriteres, er det interessant å lese rapport nr. 28/2015 fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). De har sett på videregående skole i Norge og leverer en nedslående konklusjon. Mange av elevene som går ut fra videregående skole, er ikke studieforberedte.

De har sviktende ferdigheter i skriving. De er dårlige lesere som ikke klarer å trekke ut essensiell informasjon fra store mengder

kunnskapsstoff. De er svake i kritisk tenkning.

De mangler ferdigheter i å jobbe selvstendig.

Og de mangler grunnleggende fagkunnskaper og interesse og motivasjon for å lære. Denne rapporten tilsier at en ikke må neglisjere fokus på fag for i stedet å fokusere på det sosialpedagogiske elevmiljøet, som mange av oss opplever blir gjort. Begge deler hører med, eller la oss si tre faktorer er viktige: læreren, faget og eleven. Det er viktig å rekruttere lærere med høy kompetanse, det er viktig å fokusere på opplæring i fag, og det er viktig at elevene trives i skolen. Men min erfaring er at for mange elever er det slik at en lærer med høy kompetanse som fokuserer på fag, klarer å tenne en interesse for fagene som gjør at elevene trives.

Av Harald Peter Stette, lektor ved Frederik II videregående skole

Foredrag med Kjersti Kleven På Måløy vidaregåande skule torsdag 10. november 2016 heldt Kjersti Kleven, foredraget «Skulen i framtida og næringslivet sitt kompetansebehov».

Kleven var medlem Kjersti Kleven av Ludvigsen-utvalet, eit offentleg utval oppnemnt av Kunnskapsdepartementet som skulle vurdere i kva grad skulen dekkjer dei kompetansane elevane vil trenge i framtida. Kjersti Kleven er styreleiar i familiebedrifta Kleven Maritime AS, og bakgrunnen for hennar rolle i utvalet var at ho kunne bidra med innspel om korleis ein betre kan utvikle skulen for næringslivet i framtida.

32 06/2016

Ho starta med å presentere bedrifta Kleven, som dei siste åra har satsa på automatisering og robotisering av delar av produksjonen og med dette har tatt tilbake ein større del av byggeprosessen av skip til Noreg. Ho viste til kor krevjande eit slikt oppdrag kan vere for norsk næringsliv, i kor stor skala dette arbeidet går føre seg, og kor viktig det er med godt utdanna fagfolk på mange område i ei høgteknologisk bedrift. Kleven-bedrifta er opptatt av den faglege kompetansen til elevane, sidan dei sysselset 24 ordinære lærlingar og 14 TAF-elevar.

Med dette som bakteppe gav ho tilhøyrarane ei orientering om oppdraget Ludvigsenutvalet fekk frå Kunnskapsdepartementet.

Ho fortalde om arbeidet og samansetjinga av utvalsmedlemmer. Her gjekk ho inn på

hovudspørsmåla i utgreiinga: Kvifor og korleis ein skal fornye innhaldet i faga i skulen.

Utvalet jobba ut frå fire kompetanseområde: Fagspesifikk kompetanse i matematikk og teknologi, å kunne lære, å kunne kommunisere, å samhandle og ta del i og å utforske og skape. Læring i djupna og progresjon var også viktig for Ludvigsen-utvalet.

Alle dei frammøtte fekk eit interessant og engasjerande foredrag med praktisk utgangspunkt i næringslivet sitt behov i dag og behov i norsk skule. I tillegg var det ei fin ramme rundt arrangementet frå Måløy vidaregåande skule og dei tillitsvalde frå Lektorlaget, som stod bak arrangementet.

Av Aud Sissel Hestenes, fylkesleiar Sogn og Fjordane Lektorlag. Foto: Olav Thokle.

Praksissjokk, pizza og sjokolade – og deretter en frisk debatt.

Pizza og praksissjokk Over 60 kommende lektorer ved Universitetet i Stavanger kom for å høre to ferske lektorer fortelle om sine møter med skolehverdagen.

Av Dagne Nordli

Lektorstudentene ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Norsk Lektorlag inviterte i starten av november til et åpent faglig-sosialt arrangement for studenter på lektorprogrammet og PPU. Temaet var det som ofte er et sjokkartet første møte med skolehverdagen for nyansatte lektorer.

Interessen var stor – over 60 studenter møtte opp i auditoriet i Arne Rettedals hus på campus for å høre de ferske lektorene Tina Oftedal (Sandnes videregående skole) og Beth Wold Pedersen (Stavanger Katedralskole) dele sine erfaringer både fra studiene, jobbsøking og ikke minst fra hverdagen som nyutdannet lektor. Tina har bare vært i jobb i tre måneder, Beth har noe mer erfaring. Begge kunne fortelle om en hektisk og interessant skolehverdag som studiene nok kunne ha forberedt dem bedre på – både når det gjelder teori og praksis.

Debatten med foredragsholderne gikk friskt i salen. Politisk leder Rita Helgesen deltok i debatten og pekte på at Norsk Lektorlag er opptatt av at dagens lektorutdanning bør få

en tydeligere kobling til hverdagen som lektor både praktisk og teoretisk. Hun takket for mange gode innspill både fra foredragsholdere og studenter, innspill som hun tar med seg videre i utformingen av Norsk Lektorlags politikk på området.

Leder for Lektorstudentene ved UiS, Elise Hestness, holdt appell og oppfordret flere

til å engasjere seg i studentlaget – og flere meldte seg inn etter dette.

Gratis pizza og brus var populært, og vi gikk tomme for pizza litt for fort grunnet den store interessen og et ras av påmeldinger i siste liten. Men sjokolade var det nok av.

Mange kom for å høre Tina Oftedal (til venstre) og Beth Wold Pedersen fortelle om sine erfaringer fra studiene, jobbsøking og ikke minst fra hverdagen som nyutdannet lektor.

06/2016 33

Foto: Johnny Syversen

Fra generalsekretæren

Generalsekretær Otto Kristiansen

Sviktende virkelighetsforståelse i KS undergraver legitimiteten

KS tapte på alle punkter i arbeidsretten

Tid for selvransakelse i Østfold fylkeskommune

Manglende legitimitet

En langvarig strid med KS og Østfold fylkeskommune om forståelsen av overtidsbestemmelsene i arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet fikk sin avklaring 1. november, da arbeidsretten ga Norsk Lektorlag medhold på alle punkter.

Kjernen i striden har, forenklet sagt, vært hvorvidt en lærer/lektor i 100 % stilling som har redusert undervisning som følge av funksjon som kontaktlærer, skal ha overtid for tilfeldige vikartimer som legges innenfor det som het arbeidsplanfestet tid, og som skulle fremgå av arbeidsplanen. For de fleste i videregående skole vil dette bety innenfor de 1 150 timene. Her har KS/Østfold fylkeskommune hevdet at dette ikke utløser overtidsbetaling før vedkommende kontaktlærer er oppe i 100 % undervisning, mens vi naturlig nok hele tiden har hevdet at undervisningsnedslaget er gitt for å få tid til andre oppgaver innenfor den fulle stillingen, og at en tilfeldig vikartime derfor må utløse overtidsbetaling fordi den innebærer ekstraarbeid ut over årsverket.

Norsk Lektorlag har sammen med Tekna, NITO og Skolenes Landsforbund vært partshjelpere i saken der Utdanningsforbundet tok ut søkmål mot KS og Østfold fylkeskommune.

Dette har vært en langvarig strid. Den startet allerede i 2011 i Østfold fylkeskommune. Det var her arbeidsgiver utviste ny kreativitet i sin tolkning av arbeidstidsavtalen, og det var her våre dyktige tillitsvalgte reagerte. Når arbeidsretten nå fullstendig har avvist den forståelsen KS og Østfold fylkeskommune har hatt av arbeidstidsavtalen på det aktuelle punktet, er det all grunn til å glede seg. Nå gjenstår en omfattende prosess med etterbetaling til de av våre medlemmer som er berørt, og dette vil bli krevende for arbeidsgiver.

Siden innføringen av den nye arbeidstidsavtalen har det vært flere tilfeller av uenighet mellom de ansattes organisasjoner og Østfold fylkeskommune. Vi er selvsagt klar over at det er to parter, men tillater oss likevel å hevde at Østfold fylkeskommune inntar en særstilling sammenlignet med resten av landet.

De som har ansvaret for personalpolitikken i fylkeskommunen, mangler forståelse for undervisningspersonalets arbeidshverdag.

Når arbeidsretten så entydig har slått fast at arbeidsgiver har tolket arbeidstidsavtalen feil i overtidssaken, bør man spørre seg om feiltolkningen skyldes manglende tekstforståelse eller om problemet stikker dypere enn som så. Vi forventer at arbeidsgiver foretar en selvransakelse. Så gjenstår det å se om selvransakelsen får konsekvenser.

KS er svært opptatt av god ledelse i skolen.

De mener økt tilstedeværelse fra lærerne kombinert med gode skoleledere vil gi en bedre skole, og taler varmt om det de med en pleonasme kaller «kollektiv samhandling».

Det skader selvsagt ikke med gode faglige kvalifikasjoner hos lærerne, men det er ikke dette det tales høyest om. Det viktigste synes å være at alle ansatte på en skole oppholder seg mest mulig på samme sted til samme tid for å kunne samarbeide. Slik var det kanskje i tiden før telefoner og pc’er ble allemannseie.

Alle vet at god ledelse forutsetter at den som leder, har legitimitet hos dem som skal ledes. Legitimitet forutsetter igjen solide kunnskaper om de ansattes arbeidsoppgaver.

Dette stiller store krav til en dyktig rektor, som alltid må være på høyde med sine ansatte når det gjelder utdannelse (og dannelse).

Selv om KS ikke er formell leder for undervisningspersonalet, har de en lederposisjon i egenskap av å være alle skoleeieres fremste representant. Det forunderlige ved måten KS har opptrådt på siden 2004, er at de ikke synes å være opptatt av egen legitimitet. I stedet for å tilstrebe en konstruktiv dialog med de ansattes organisasjoner og vise at de forstår skolehverdagen, velger de en konfronterende linje med utgangspunkt i en tilsynelatende kreativ tolkning av avtaleverket. Denne smutthull-strategien brer seg ut i skolen, skaper utallige frustrasjoner og forbruker arbeidstid som ikke kommer elevene til gode.

34 06/2016

Ukultur i KS Østfold fylkeskommune kunne ikke ha opptrådt slik de har gjort uten aksept fra KS sentralt. Helt fra undervisningspersonalet ble overført fra stat til kommune i 2004, har vi erfart at KS uttrykker en overfladisk forståelse for lærernes arbeidshverdag. De problemene vi har erfart i Østfold, skyldes ikke bare at den lokale arbeidsgiver prøver å spare penger ved å tolke tariffavtalen kreativt.

Det skyldes minst like mye at den lokale opptredenen sanksjoneres sentralt i KS, hvor det synes å herske en egen kultur (les: ukultur) preget av arroganse blant dem som har med skole- og utdanningssaker å gjøre. Dette viser seg tydeligst i meningsutveksling om forståelsen av ulike avtaler knyttet til tariff og medbestemmelse.

Timekutt Denne holdningen hos KS har kommet spesielt tydelig til uttrykk ved tre viktige begivenheter, sett med våre øyne. Første eksempel er oppfølgingen av den såkalte Vestfold-dommen

Fra generalsekretæren

i 2006, der KS fikk medhold i at det formelt sett ikke er sammenheng mellom opplæringsloven og lærernes tariffavtale. En lærer har derfor ikke tariffestet rett til å få undervise i alle timene i et fag slik disse fremkommer i læreplanen, og dette åpner for at undervisningstimetallet kuttes. Rapporter fra flere av våre tillitsvalgte viser at timekutt er ganske utbredt, først og fremst i videregående skole.

Her er det ikke uvanlig at rektorer, ut fra økonomiske motiver, foretar systematiske kutt. Lærerne får selvsagt betalt for de timene de underviser, og slik sett er dette ikke et brudd på tariffavtalen. Men det er grunn til å se nærmere på om elevene får det antall undervisningstimer læreplanene sier at de skal ha. Får de ikke det, er det et brudd på opplæringsloven. Dette kan det være vanskelig å påvise, først og fremst fordi begrepet undervisningstime ikke er definert. Et statlig tilsyn i 2008 slo fast at ingen av fylkeskommunene hadde et forsvarlig system for å sikre at elevene fikk det lovpålagte timetall.

En ny utredning i 2010 og en kartlegging i 2016 (NIFU rapport 2016-26 Får elevene det de har krav på?) dokumenterer kritikkverdige forhold på ganske mange skoler. Det diskuteres heftig om rektor kan legge ulike former for selvstudietimer inn i sitt undervisningstimeregnskap. At læreren forventes å dekke alle læreplanmålene selv med færre undervisningstimer enn foreskrevet, fører til økt tidspress og større arbeidsbyrde fordi det «ryddes plass» til nye oppgaver. Spør man KS om de kjenner til timekutt, sier de at det ikke forekommer. En mastergradsoppgave ved rektorutdanningen i Rogaland som blant annet dokumenterer at bare 8 av 19 videregående skoler i Rogaland planlegger at elevene skal ha 187 timer med lærer i faget engelsk, gjør intet inntrykk.

KS gjør muligens ikke noe formelt galt når det gjelder tariffavtalen, men de opptrer til stadighet på en måte som skaper nye bølger av mistillit. Undervisningspersonalet opplever at KS viser en manglende virkelighetsforståelse.

Dette bidrar til å frata dem legitimitet. KS har betegnende nok heller ikke vært villig til å gå inn på en definisjon av undervisningsbegrepet når vi har forhandlet om arbeidstid. En slik

definisjon vil jo gjøre det vanskeligere for arbeidsgiver å erstatte bortregnede timer med såkalt alternativ opplæring – som ikke regnes til noen lærers årstimetall.

Streiken i 2014 Det andre eksempelet der vi støtte an mot KS' sviktende virkelighetsforståelse, var striden om arbeidstidsavtalen i 2014, som førte til streik. KS påberopte seg solid forankring blant sine medlemmer for både prosess og krav, men i løpet av streiken kom det tydelig frem at flere lokalpolitikere ikke var på linje med KS. Flere mente de ikke var godt nok involvert på forhånd, og at det ikke hadde blitt gjennomført en grundig høringsrunde i forkant av forhandlingene.

Verre var det at KS viste at de ikke tok stemningen i skolen godt nok på pulsen.

Men her kan det være at de ble villedet gjennom den tette kommunikasjonen de hadde med den største lærerorganisasjonen, som heller ikke hadde forankret sitt syn godt nok i medlemsmassen. Det så vi da nevnte lærerorganisasjon valgte å anbefale meglingsforslaget i mai 2014. Men rett skal være rett, etter uravstemningen ble samme organisasjon tungtveiende i den etterfølgende streiken.

KS sier selv at de vil føre en skolepolitikk basert på forskning og systematisk kunnskapsinnhenting, men i løpet av konflikten kom det frem at de baserte sin arbeidstidstenkning på en eldre undersøkelse, og det ble også tydelig at de ikke hadde «sondert dagens terreng» godt nok. Styret i KS valgte lenge å følge en hard linje med liten vilje til kompromiss, men ble til slutt tvunget til retrett. To år etter konflikten er dette slett ikke glemt.

Avkledd i arbeidsretten Måten KS har opptrådt på i den nylig avsluttede arbeidsrettssaken om overtidsgodtgjørelse, er ytterligere et eksempel på hvordan KS undergraver egen legitimitet. Beskrivelsen de ga i retten av hvordan skolehverdagen fungerer, virket med respekt å melde temmelig fjern. Enkelte uttalelser kan tyde på at de tror at mange lærere ikke arbeider spesielt mye, og at de har enkle arbeidsdager. Det ble

særlig synlig at talspersonene for KS mangler innsikt i hvordan arbeidstiden brukes i videregående skole. Deres avtaleforståelse ble blankt avvist av retten, og det viser at deres spesielle argumentasjon i retten ikke vant frem.

Takk til medlemmer og dyktige tillitsvalgte i Østfold Det er all mulig grunn til å takke våre tillitsvalgte og medlemmer i Østfold fylkeskommune. De har vært våkne fra dag én, og markerte tidlig uenighet overfor arbeidsgiver.

Tvisteprosesser er prøvelser i utholdenhet, og vi vet at dette har tæret på tålmodigheten hos våre berørte medlemmer i Østfold. Det er flere årsaker til at den avklaringen vi nå har fått, tok tid. En grunn er at en formell behandling av uenighet når det gjelder forståelsen av en tariffavtale, tar tid. En arbeidsrettssak krever mye forarbeid, og i dette tilfellet skulle fire aktører på arbeidstakersiden samkjøre forberedelsene. En komplikasjon var at vi også ville prøve å løse uenigheten gjennom en bedre og tydeligere arbeidstidsavtale i forbindelse med siste forhandlingsrunde i 2014. Etter fem lange år er det viktige nå at vi har fått medhold i vår forståelse, og at KS har fått et skudd for baugen. Så gjenstår det å se om dette bidrar til å endre kursen på KS-skuta.

Vis tillit – skap legitimitet Lærere og lektorer er kunnskapsarbeidere med solid faglig ballast, og det er gjentatte ganger vist at akademisk arbeidskraft fungerer best når de blir vist tillit. Skal KS klare å skape tillit, og dermed legitimitet, hos undervisningspersonalet, må de møte lærere og lektorer på en mer konstruktiv måte. Ikke minst må de markere tillit ved å inngå avtale om fleksible arbeidstidsordninger der fleksibiliteten også skal komme arbeidstager til gode.

Signaler fra KS etter dommen i arbeidsretten, bl.a. et orienteringsskriv til deres medlemmer, kan tyde på at siste ord ikke er sagt i denne saken. Det gjenstår å se. Om nødvendig vil vi gå nye runder med KS for å ivareta våre medlemmers interesser på best mulig måte.

06/2016 35

Spørsmål & Svar Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen mlp@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli dsn@norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg tl@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag?

Sekretariatets rådgivere svarer deg.

Bruk av privat mobiltelefon i jobben Ledelsen ved skolen vår har nylig begynt å varsle oss om vikartimer via sms til vår private mobiltelefon. De ønsker også at vi skal ha mobil med i klasserommet av beredskapshensyn, da det ikke er varslingstelefoner i klasserommene lenger. Det er gjerne også på mobiltelefon vi blir kontaktet av elevenes foreldre når det er noe spesielt. Det er flere ulemper med dette slik vi lærere ser det. Kan arbeidsgiver kreve at vi bruker egen mobil i jobben?

Svar: Arbeidsgiver har ikke anledning til å pålegge arbeidstakere å bruke sin private telefon i arbeidet. Om arbeidsgiver anser bruk av mobil som nødvendig for arbeidet til lærerne, må det stilles telefon til disposisjon for arbeidstaker. Eventuelt kan mobilbruken kompenseres. Dersom det er slik at arbeidstaker må bruke sin private mobiltelefon i forbindelse med jobb, bør rammene rundt dette og en eventuell kompensasjon for personalet avtales med arbeidsgiver. Ta saken opp med din tillitsvalgte.

Dagne Nordli

Møter utenfor skoletiden Kan rektor nekte tillitsvalgte ved en skole å ha møter i skoletida, for eksempel i en midttime?

Kan hun kreve at det legges utenom skoletid?

Svar: Det er ingen bestemmelse som sier noe spesifikt om møter i arbeidstida, men formålet med hovedavtalen er å skape et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og de tilsatte og deres organisasjoner. Hvis arbeidsgiver hindrer tillitsvalgte i å møte sine medlemmer uten at det går ut over arbeidet deres, vil det være å legge et hinder for dette samarbeidet.

Tonje Leborg

36 06/2016

Rett til ulønnet permisjon?

Jeg har foreldrepermisjon frem til 1. mars 2017, deretter ønsker jeg å ta ut ulønnet permisjon frem til juli, da vi mest sannsynlig ikke får barnehageplass før til høsten. Rektor sier at en slik søknad ikke vil bli innvilget, da jeg ikke har noen rett til dette. Til informasjon så har jeg tatt ut delvis foreldrepermisjon den siste måneden, det vil si at jeg jobber 50 % og har 50 % foreldrepermisjon. Har rektor rett i at han kan avslå en slik søknad?

Svar: I følge Arbeidsmiljøloven § 12-5 har hver av foreldrene rett til permisjon i inntil 12 måneder i tillegg til den stønadsberettigede foreldrepermisjonen. Denne permisjonen må tas ut umiddelbart etter endt foreldrepermisjon. Siden du har delvis permisjon den siste måneden, har du likevel ikke rett til dette.

Dette følger av lovens § 12-6. Dette vil bare gjelde den av foreldrene som har tatt ut delvis permisjon og ikke den andre. For deg som har tatt ut delvis permisjon, kan det være en mulighet å søke om redusert arbeidstid som følge av vektige velferdsgrunner, det vil si som følge av at du har barn uten barnehageplass.

Marianne Pedersen

Sykemelding og arbeid hjemmefra Jeg er for tiden 100 prosent sykemeldt fra min lektorstilling i videregående skole. Kan arbeidsgiver kreve at jeg legger ut beskjeder til elevene mine på skolens læringsplattform og planlegger undervisningen for dem som vikarierer for meg? Ledelsen mener at det fortsatt er jeg som har det overordnede ansvaret for undervisningen, selv om jeg er sykemeldt.

Stemmer det?

Svar: Folketrygdloven slår fast at hel sykmelding betyr at arbeidstaker ikke kan jobbe i det hele tatt i den perioden man er sykmeldt. Har du fått en vikar for hele sykemeldingsperioden din, skal denne overta alt av planlegging, gjennomføring og etterarbeid som du normalt

Dannelse og politisk snikpåvirkningsarbeid.

ville ha gjort. Uansett (om flere vikarer er inne i bildet fra time til time) kan ikke skolen pålegge deg arbeid når du er 100% sykemeldt.

Det er selvsagt det beste hvis du kan gi noen korte stikkord til ledelsen om hvilke emner det skal arbeides med, og sannsynligvis har du tilgjengelige planer som går over tid og som vikarene kan ta utgangspunkt i, men du skal ikke planlegge timer, rette og så videre, men konsentrere deg om å bli frisk.

Dagne Nordli

Lure

r du

p

å no inn d e? itt sp ø til en rsmå l av o ss!

Send

Medieplan 2017

Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Norsk Lektorlags medlemsmagasin Seks utgivelser i året Opplag: 5 700

Lektorbladet

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Norske skolefag

spises opp av gode formål

LEKTORENES STORTING 19

10 14

Lektorene skiller seg ut. De er den første gruppen som fremkommer som genuint nøytral.

30

18 9

8

www.norsklektorlag.no 2016, 2. årgang

Illustrasjon: Pål Dybwik

50

www.norsklektorlag.no Nr. 3 - 2016, 15. årgang

11

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Lektorbladet Lektorstudentene

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

www.norsklektorlag.no Nr. 5 - 2016, 15. årgang

• • •

Frank Aarebrot på Nordiske Mediedager 2016

Nr. 1 - februar Materiellfrist 20. januar Trykk 1. februar Utsendelse 7. februar

Nr. 4 - august Materiellfrist 20. august Trykk 30. august Utsendelse 5. september

Nr. 2 - april Materiellfrist 20. mars Trykk 29. mars Utsendelse 4. april

Nr. 5 - oktober Materiellfrist 29. september Trykk 18. oktober Utsendelse 25. oktober

Nr. 3 - juni Materiellfrist 20. mai Trykk 31. mai Utsendelse 6. juni

Nr. 6 - desember Materiellfrist 20. november Trykk 6. desember Utsendelse 12. desember

Lektorstudentene 2017 Materiellfrist 15. juli Trykk 7. august Utsendelse 15. august

Annonsepriser Helside Bakside Halv side Kvart side

10 000,12 000,6 000,4 500,-

Annonsemål Helside utf.

Helside Bakside Halv side Kvart side

210 x 280 + 3mm 180 x 244 mm 200 x 228 mm 180 x 120 mm 88 x 244 mm 88 x 120 mm

Fylkesledere

38 06/2016

Akershus Lektorlag Gisle Vincent Eye Tlf.: 970 26 118 gisleeye@hotmail.no

Nord-Trøndelag Lektorlag Roar Johnsen Tlf.: 970 81 493 roar.johnsen@ntfk.no

Vestfold Lektorlag Henning Wold Tlf.: 971 83 331 henningw@vfk.no

Aust-Agder Lektorlag Mangler per d.d.

Tlf.: 24 15 50 00 sekretariatet@norsklektorlag.no

Oppland Lektorlag Ellen Johanne N. Fodnestøl Tlf.: 917 45 867 ellen.johanne.narum.fodnestol@ oppland.org

Vest-Agder Lektorlag Lise Storebø Tlf.: 994 39 448 storeboe@hotmail.com

Buskerud Lektorlag Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Oslo Lektorlag Arvid Evjen Andersen Tlf.: 971 21 638 arvid0310@osloskolen.no

Finnmark Lektorlag Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Rogaland Lektorlag Kristin Beate Auestad Tlf.: 476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Hedmark Lektorlag Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Hordaland Lektorlag Kine Madtzog Tlf.: 971 14 890 kinemaria@gmail.com

Sør-Trøndelag Lektorlag Katrine Alterhaug Tlf.: 482 17 522 katrinealterhaug@gmail.com

Møre og Romsdal Heidi Kjørsvik Tlf.: 470 24 839 heidi.kjorsvik@mrfylke.no

Telemark Lektorlag Midlertidig fylkesleder: Ingerlise Warholm Tlf.: 35 51 30 60

Nordland Lektorlag Åse Jektvik Tlf.: 977 12 803 aasejekt@online.no

Troms Lektorlag Ivar Lohne Tlf.: 416 22 627 ivar.lohne@tromsfylke.no

Østfold Lektorlag Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Norsk Lektorlags sentralstyre 2015-2017 Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

1. Nestleder Knut Hauge Tlf.: 469 52 920 knut.hauge@hedmark.org

2. Nestleder Olav Myklebust Tlf.: 993 77 676 olavsmyk@gmail.com

Fra venstre: Olav Myklebust (2. nestleder), Tone Mauritzsen, Live Landfald Nielsen, Kristin Beate Auestad, Rita Helgesen (politisk leder), Odd Løvseth, Lina Mehti, Knut Hauge (1. nestleder) og Vemund Venn.

Varamedlemmer: Øystein Hageberg, Knut Arild Knutsen, Håkon Andersen (ikke bilde)

Administrasjon Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Sekretær Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 ta@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Spesialrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlag, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Torggata 2 Telefon: 24 15 50 00 • www.norsklektorlag.no • sekretariatet@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

06/2016 39

Returadresse: Lektorbladet, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo

n n i g e d d Mel ! g a l r o t k e L k s r o N i Norsk Lektorlag er fagforeningen for lektorer og andre med mastergradskompetanse. www.norsklektorlag.no

Vi tilbyr: • Gratis studentmedlemskap • Lektorbladet med relevant stoff fra skolen • Juridisk hjelp ved ansettelser i skolen • Gode forsikrings- og bankavtaler • Gratis e-post @lektor.no • Rabatt på digitale ordbøker - Ordnett • Rabatt på fagtidsskrifter fra Universitetsforlaget > av n n < 3 OR il 196 T K t E d L post> n e S <e og