Issuu

Lektorbladet

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Norske skolefag

www.norsklektorlag.no Nr. 5 - 2016, 15. ĂĽrgang

spises opp av gode formĂĽl

Leder

Ostehøvler og pendler Inger Johanne Rein, Redaktør

Norsk skolepolitikk har fortonet seg som en pendelbevegelse de siste tiårene. De ondeste tungene har sagt at norsk skolepolitikk er «preget av ideologisk fyllekjøring fra grøft til grøft». Det noe mildere uttrykket ”kenguruskolen” er også benyttet; en skole som hopper fra metode til metode, eller fra guru til guru, uten at det ligger en faglig eller verdimessig forankring i bunn. Pedagogiske moteretninger har deretter drevet medstrøms eller motstrøms med stadig skiftende regjeringskonstellasjoner. Skolepolitikk gjennomføres og reverseres, mens lærere og lektorer resignert ser på at den neste regjeringen legger om i motsatt retning igjen. Skolereformiveren har vært stor i Norge. Gjennom årene har vi gått fra den abdiserte lærer, til at læreren er det viktigste enkeltfaktoren i skolen. Før skulle alle helst være allmennlærere, nå skal alle bli lektorer. Det var for få mål i læreplanen, nå er det for mange mål. Før skulle læreplanarbeid utvikles sentralt, nå skal det utvikles lokalt. Vi har gått fra ingen fraværsgrense, til “seriøst” strenge fraværsregler. Skolen har beveget seg fra planstyring til resultatstyring. Tavleundervisning er avleggs, tavleundervisning fungerer best. Og vi har hatt en jevn dreining fra elevers plikter til elevers rettigheter. Pendelbevegelser kjennetegnes med at de snur. Energier er greie slik. For alle med et bankende hjerte for praktisk-estetiske fag, har

det vært mange og lange år med skolepolitikere som har hatt blikket stivt festet i retning PISA. Det har vært år etter år med realfagsløft og drilling av grunnleggende ferdigheter, ispedt et og annet kriseopprop for fremmedspråkene - men så var det noe som løsnet. Diskusjonen på Stortinget 11. oktober, da politikerne behandlet fornyelsen av Kunnskapsløftet, må ha vært musikk i ørene på flere enn musikklærerne. Alle partiene slåss nærmest om å være mest opptatt av de praktisk-estetiske fagene. Det er på høy tid at disse sulteforede fagene blir løftet og får den oppmerksomheten de har manglet de siste årene. Kanskje er det næringslivets rop om innovativ entreprenørkompetanse, eller kanskje er det en erkjennelse av at disse fagene har en stor egenverdi. Kreativitet, skapende læreprosesser og estetisk dannelse er en del av skolens brede samfunnsoppdrag. Om det er pendelsving eller kenguruhopping som til nå har kjennetegnet norsk skolepolitikk, har det uansett vært ostehøvelen skolelederne har holdt seg trofast til. Ostehøvelen ble patentert av snekkermester Thor Bjørklund fra Lillehammer. Han hadde irritert seg over hvor vanskelig det var å skjære pent av osten med kniv, så han oppfant høvelen med utgangspunkt i en vanlig snekkerhøvel. En snekker. Tenk det Hedda!

Sant ikke?

2 05/2016

rø k å pr

I forrige utgave av Lektorbladet stod denne leddstillingsfeilen i Språkrøre-spalten: «Imidlertid jeg vet at det er løgn …». Feilskrivingen var å betrakte som en solidaritetshandling, rettet mot alle dem her i landet som har vokst opp med et aldeles annerledes språk enn norsk, men nå prøver å lære seg vårt hjemmelagde. Det er ingen enkel sak, og noe av det vanskeligste er å finne ut av ordrekkefølgen når man bruker adverb og konjunksjoner og sånt, som imidlertid, likevel, særlig, men, fordi: Det heter altså: «Imidlertid vet jeg at …», «Likevel vet jeg at …», «Men jeg vet at …», «Fordi jeg vet at …». Hvis vi i tillegg trenger f.eks. et «ikke», blir det enda vanskeligere, f.eks. slik: «Likevel vet ikke jeg at det er løgn», men: «Fordi jeg ikke vet at …». Setter vi komma, imidlertid, blir saken en annen: «Imidlertid, jeg vet ikke at …». Jeg leser ofte tekster skrevet av voksne mennesker som prøver å lære seg norsk, så jeg vet at dette er ekstra vrient hvis du ikke er (ikke: hvis du er ikke) oppvokst med dette virvaret. Lurer på om jeg skal ikke begynne å skrive galt her – helt systematisk. Hvis mange av oss innfødte gjør det, blir det lenger kanskje ikke feil å skrive slik. Akkurat som internettbloggerne (ja, bare noen, da), som tydeligvis vil bestemme sjæl hvordan norsken skal skrives. Sant ikke?

Nr. 5 - 2016

Innhold 2 Leder

Studentlag i Oslo

7 Studentlag ved UiO

Signering av protokoll ved

8 Overtid i Arbeidsretten

leder Hannah Arntzen Bondi.

10 Timene som blir borte

12 Fornying av Kunnskapsløftet 16 Undervisning om 22. juli 18 Digitalmonopolet 19 To nye fylkesledere 20 To medlemmer – ett lokallag

De som arver 22. juli 22. juli-senteret har laget et undervisningsopplegg om 22. juli

4 Politisk leder har ordet

24 Kroppsøvingsfaget 27 Cand.smile 28 Juridisk talt

32 Spørsmålsspalte 34 Fra generalsekretæren 36 Organisasjonsnytt 38 Kontaktinformasjon

Vinn en radio!

37 Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Postboks 7037, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS

Norsk Lektorlag legger om kontingentsystemet. Forhåndsregistrer deg med avtalegiro og bli med i trekningen av en DAB-radio.

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsidefoto: Petter Andreas Larsen Materiellfrist for Lektorbladet 6-2016 er 18. november. Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 20. oktober 2016. 05/2016 3

Foto: Eva Rose Furmyr

Politisk leder har ordet

Lektorrollen Politisk leder Rita Helgesen

De siste ti-femten årene har politiske fremstøt i skolen stort sett vært forsøk på å reparere gårsdagens feilslåtte politiske prioriteringer. Ekspertene gir Norsk Lektorlag rett, de anbefaler mindre styring ovenfra og mer faglighet og vekt på undervisning.

midten av august kom det en rapport om lærerrollen, der ni professorer, en dosent og en førsteamanuensis utgjør ekspertgruppen som har gitt oss verdifullt kunnskapsgrunnlag med anbefalinger om hvordan profesjonen kan utvikles og styrkes1. I rapporten står det en del om lærerprofesjonens historiske kunnskaps- og verdigrunnlag. På den ene siden har vi folkeskolens allmennlærere, på den andre har vi lektorene. Siden ekspertgruppen ellers skriver mest om lærere som en stor gruppe, vil jeg se litt nærmere på lektorrollen.

Lektoren som akademisk kunnskapsformidler På slutten av 1800-tallet var lektoren en statsansatt embetsmann med univsersitetsutdanning. Han underviste i gymnaset, hadde høy lønn og status i samfunnet. Lektorens identitet og profesjonelle selvbevissthet var sterkt knyttet til utdanningen og et livslangt akademisk kunnskapsarbeid, og min påstand er at denne tradisjonen og selvforståelsen langt på vei definerer «sjelen» i Norsk Lektorlags medlemsmasse i dag. Lektorene er og var mest opptatt av undervisningen og fagene, og ser på kunnskapsformidling som sin viktigste oppgave. Kunnskap må forstås i vid forstand, det handler ikke bare om formalkunnskaper og grunnleggende ferdigheter, men også om dannelse og kritisk sans. Som norsklektor er jeg både opptatt av å formidle kulturarven og for eksempel å øve opp elevenes evne til tekstforståelse («literacy»). Den gjør dem bedre rustet til studier, yrkesliv og samfunnsdeltakelse.

Stadig nye krav og forventninger Vår forståelse av hva som er profesjonens hovedoppgave utfordres av stadig nye krav og forventninger. En lektor i dag skal i grunnen fikse det meste. Vi skal selvsagt kunne vårt fag og ha et solid teoretisk og metodisk kunnskapsgrunnlag. Vi skal være oppdatert på det siste innen forskning og aktuelle hendelser som kan relateres til faget og gjøre undervisningen aktuell og motiverende. Vi skal gi en opplæring som gjør elevene i stand til å bli aktive medborgere, og gi dem gode forutsetninger for videre utdanning og arbeidsliv. Vi styres av politikere gjennom lovverk, forskrifter og stadig nye satsingsområder vi skal være oppdatert på. Vi skal bake inn de store utfordringene innen miljø og globalisering i de fleste faglige emner. Vi skal drive sosial utjevning, gi tilpasset opplæring for alle typer elever, være tilgjengelige døgnet rundt og produsere stadig bedre resultater. Men vi får ikke verktøyene og virkemidlene til å oppfylle alle forventningene!

Elevrollen Dagens elevrolle er en helt annen enn for 1800-tallets lektorer. I dag har elevene rettigheter som medfører mye rapportering, dokumentasjon og byråkrati, og mye av denne jobben tilfaller lærere og lektorer. Det forventes at vi skal kunne håndtere elevenes psykiske og sosiale problemer, og ha tett kontakt med foreldre, rådgivere og annet hjelpeapparat. Dagens generasjon prestasjon forventer at de kan forhandle seg frem til det meste, og streiker mot krav om tilstedeværelse på skolen. Når undertegnede støvete

1 Ekspertgruppa om lærerrollen. Et kunnskapsgrunnlag. Ekspertgruppas leder: Thomas Dahl. Fagbokforlaget, Bergen 2016

4 05/2016

lektor nevner ordet «plikter», ser enkelte ut som spørsmålstegn. Hattie og hans «Visible Learning» har vist til at relasjonen mellom elev og lærer er noe av det viktigste for elevens læring. Man glemmer lett at eleven selv er aller viktigste faktor for at læring skal skje. Første bud må da være at eleven møter opp til undervisningen.

Kontrollregime og manglende tillit Mål- og resultatstyringen har tiltatt i skolen på 2000-tallet, og profesjonen har blitt utsatt for stadig mer styring ovenfra. Det har skapt frustrasjon for lektorene når vi opplever at oppdraget vårt blir redusert til mer prestasjons- og testorienterte regimer. Både sentrale og lokale myndigheter utsetter oss for stadig nye kvalitetsvurderingssystemer i form av nasjonale prøver, kartleggingsprøver, brukerundersøkelser og undervisningsevalueringer. I kraft av vår utdanning har vi fått tillit til å omsette læreplanens mål i klasserommet, men kontrolleres i stadig større grad som om vi ikke var tilliten verdig. KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) presser på for å binde stadig mer av arbeidstiden på skolen, og later til å tro at vi har fri når vi går hjem for å ta fatt på rettebunker og analog og digital veiledning og vurdering. Det profesjonelle handlingsrommet snevres stadig inn.

Styring ovenfra og svekking av lektorenes profesjonsfellesskap Lektorene har siden 30-tallet strittet mot reformpedagogikk, og har flagget metodefrihet og akademiske idealer. Ordet «lektor»

Politisk leder

stammer fra latin og betyr egentlig en som foreleser, og mange ser fremdeles verdien av god gammeldags kateterundervisning. De fleste av oss vet at det ofte handler om å variere metodene, og vi bruker selvfølgelig mange innfallsvinkler for at elevene skal lære. Det må være opp til oss å avgjøre hvilke didaktiske verktøy vi vil benytte, og påtvungen metodikk i form av «ansvar for egen læring» og prosjektarbeid har vist seg å ikke føre frem. Ekspertgruppen beskriver utviklingen på en treffende måte som en overgang «fra akademisk til elevsentrert kunnskapssyn». Dette «utfordret selve grunnlaget for lektorenes autoritet som akademisk profesjon og bidro til å trekke den videregående skolen nærmere grunnskolens pedagogiske målsettinger»2. Myndighetene avviklet de faglige rådene og svekket lektorenes profesjonsfellesskap på tvers av de enkelte skolene på 1980- og 90-tallet. Ifølge ekspertgruppas rapport har «de siste ti-femten årenes fremstøt ovenfra (---) vært et forsøk på å reparere gårsdagens politiske prioriteringer».3

Skoleeier styrer valg av digitale læremidler Den teknologiske utviklingen og politikernes vedtak om at alle elever skal ha PC eller nettbrett, har endret rammene for undervisningen. Teknologien gir mange nye muligheter for tilgang til informasjon, læring og kommunikasjon på tvers av landegrensene. Å legge rammene for bruk av digitale læremidler utenfor lektorenes domene er uklokt. Det burde være en selvfølge at faglæreren velger læremidler, men stadig mer av læremiddelpotten er allerede disponert av skoleeier. Fylkeskommunene har bygget opp et digitalt læremiddelmonopol gjennom NDLA der man årlig bruker 400 kroner per elev. Nå har KS satt i gang arbeidet med å etablere NDLA for grunnskolen, med forsøk i 22 kommuner til en årlig kostnad på 24 millioner kroner.4 NDLA som offentlig læremiddelutvikler har så godt som monopol, og andre aktører satser i liten grad digitalt. Det er nødvendig med konkurranse og flere tilbydere for å sikre kvaliteten og gi lektoren et reelt valg.

Mer forskning og flere karriereveier for lektorer Lektorene i skolen har tradisjonelt koblet disiplinfagene og skolefagene tett. Forskningen har derimot i stadig større grad vendt interessen innover mot selve disiplinen, og det forskes for lite på undervisning. Ekspertgruppen anbefaler mer forsøks- og utviklingssamarbeid mellom lærere og forskningsmiljøer, forskning på organisering av lærerarbeid og at det i større grad forskes på utvikling av skole og undervisning. Her bør lektorene, med sin vitenskapsbaserte utdannelse, kunne bidra aktivt. Man bør i større grad utvikle ordninger med fag- og mentorspesialister i skolen, der erfarne lektorer får videreutdannelse og kan fremstå som bindeledd mellom utdanningsinstitusjonene og skolen. De kan veilede studenter og nytilsatte lærere, og bringe nyere forskningsbasert kunnskap inn i skolehverdagen. De kan også være aktive bidragsytere gjennom egen forskning og delta i nettverk på tvers av skoler. Nå er det slik at lektorer ikke har noen karriereveier, og de får lite eller ingen etter- og videreutdanning. De som har doktorgrad verdsettes ikke økonomisk, og skolesystemets insitamenter til faglig utvikling tilgodeser bare dem som mangler kompetanse. Det holder ikke å bare løfte de i bunnen, for å få god kvalitet må man også videreutvikle de beste.

Lektorene i et nordisk perspektiv Skolesystemene i Norden har mye felles, men det er ulike måter å organisere og styre skolen og lærerutdanningene på. Finland har fått mye oppmerksomhet på grunn av gode PISA-resultater. Kan det skyldes at alle elever – på alle trinn - undervises av lektorer? Bare 14-16% av søkerne på lektorutdanningene kommer inn, og lektorenes status er høy. I Finland tilpasses læreplanene til forskningen, og man har en mer disiplinfaglig og akademisk innretning på lærerutdanningene. Finske politikere er ikke er så opptatt av å styre skolen, men overlater til profesjonene å sørge for god undervisning og læring. Professor emeritus Sven-Erik Hansén ved Åbo Akademi5 vektlegger også det gode

integrerte «trepartssamarbeidet» mellom lærerstudenten, lektoren fra praksisskolen og universitetet som en suksessfaktor. Finsk skole og lærerutdanning har, i motsetning til i de andre nordiske landene, vært utsatt for få reformer. I Sverige har «Skola 2000» og kommunaliseringen ført til utvikling i feil retning, og lærerutdanningenes veiledere er stort sett adjunkter. Søkningen til lærerutdanningene i Sverige går ned, lærerstatusen synker, og stadig flere søker seg over til andre yrker. I Danmark innføres det en gymnasreform, men vår søsterforening Gymnasieskolernes Lærerforening kritiserer regjeringen og peker på at færre lærere i gymnasene, nedskjæringer i midler til lærerutdanningene og svekkede krav til lærerkompetanse fører til nivåsenkning.6

Hvem er fremtidens lektor? I dag er stadig flere av lektorene kvinner, de fleste underviser i videregående skole, og siden 1970-tallet har lønnsforskjellene mellom allmennlærer, adjunkt og lektor blitt stadig mindre. Statusen har dalt, men enn så lenge har lektorene høyere status enn lærerne. Hvordan vil det bli om noen år, når nyutdannede grunnskolelærere stiller med mastergrad og kan kalle seg lektor? Hva vil skje med lønn og status? Vil feminiseringen av yrket virke negativt på lønnsutviklingen, slik det er ellers i offentlig sektor? De nye grunnskoleutdanningene er innrettet mot at man spesialiserer seg på trinn, men det er en velkjent sak at i mangel på andre karriereveier er det stadig vanligere å søke seg fra grunnskolen til videregående skole i dag. Vil man i fremtiden kreve at nyutdannede som søker seg til videregående skole, har gått på de integrerte lektorutdanningene eller har mastergrad pluss PPU? Er en master en master uansett? Lektorene går spennende og krevende tider i møte, og det er uansett ingen tvil om at lektorene som profesjon og Norsk Lektorlag må være vaktbikkjer for å ivareta de gode og forpliktende lektor-tradisjonene.

2 Ekspertgruppa s. 59, 3 Ekspertgruppa s. 67 4 http://www.ks.no/globalassets/vedlegg-til-hvert-fagomrader/utdanning-og-oppvekst/skole/ndla/grunnlagsdokument-ndla-g.pdf http://www.ks.no/globalassets/vedlegg-til-hvert-fagomrader/utdanning-og-oppvekst/skole/ndla/okonomi.pdf 5 Foredrag om finsk lærerutdannelse i Helsinki 9.9.2016. 6 http://www.gl.org/uddannelse/udd.politik/Sider/Nedskaeringer-og-slaekkede-krav-til-laererkompetencer-loefter-ikke-kvaliteten-i-gymnasieuddannelserne.aspx

05/2016 5

Aktuelt

Statsbudsjettet 2017 25. oktober møtte leder Rita Hegesen i Stortinget og ga Norsk Lektorlags innspilll til statsbudsjettet, i forslaget til statsbudsjett for 2017 er mye av utdanningssatsingen rettet mot barnehage, grunnskole og høyere utdanning, mens videregående skole i mindre grad er ivaretatt.

Hun la vekt på at det må være høy kvalitet på videreutdanningstilbudene. - Det er urovekkende at både lektorer og lærere i år rapporterer om lavere kvalitet på studiene, mindre læringsutbytte og dårligere tilrettelegging fra arbeidsgiver enn i tidligere års undersøkelser, sa hun.

Lektorene må også satses på

Berømmer satsing på forskning

- Regjeringens satsinger viderefører et videreutdanningssystem som i hovedsak løfter lærere uten faglig fordypning. Også lektorene må få bedre tilbud om faglig utvikling. Satsingen må ikke konsentreres om dem som mangler kompetanse, sa hun.

Norsk Lektorlag vil berømme satsingen på forskning – en nødvendig investering for kunnskapsutvikling og konkurransekraft, men minte om hvor grunnlaget for gode forskere legges:

- Et vesentlig grunnlag for fremtidens fremragende forskere legges i videregående skole. Her mangler budsjettet profil. Norge scorer dårlig i europeisk sammenheng på gjennomstrømming av studenter. Raskere gjennomføring av høyere utdanning er imidlertid avhengig av at elevene blir godt forberedt til høyere studier i videregående skole, sa hun til komiteen. Lektorlagets leder støttet dessuten at studiestøtten bør knyttes til grunnbeløpet i folketrygden. En g-regulert støtte bidrar til å forhindre at studentene blir hengende etter i inntektsutviklingen.

Anonym vurdering av lærere Et nytt nettsted ratemyteacher.no gir elevene mulighet til å gi lærerne sine karakterer anonymt. Det er ett år siden Datatilsynet stengte minlarer.no Flere lærere får toppkarakterer, men der er også lærere som får svært negative karakteristikker.

Kim Ellertsen, avdelingsdirektør i Datatilsynet, har nylig uttalt til nrk.no at de ikke fjerner nettsiden ratemyteacher.no uten å ha sett nærmere på den. – Man kan godt ytre sin mening om en lærer i det offentlige rom. Her har noen tatt ansvar for å sette det i system, og de påtar seg dermed ansvar for at det som står der ikke skal være diskriminerende eller krenkende, sa han til nrk.no

Det var 19. oktober Drammens Tidende skrev om nettsiden. Det er to elever ved Drammen videregående skole som står bak den, og ifølge avisen mener de at nettsiden kan hjelpe lærere til å forbedre seg. - Det er viktig at de lærere og lektorer som blir rammet hardt blir godt nok ivaretatt av arbeidsgiver. Her burde både rektor og skoleeier umiddelbart satt i gang tiltak for ivaretakelse av arbeidstakere som er rammet. Man kan ikke bruke nettstedet til å trekke frem dem som har fått positiv omtale. Da har nettstedet i realiteten fått legitimitet av arbeidsgiver, sier fylkesleder i Buskerud Lektorlag, Helle Christin Nyhuus i en kommentar. Det er bare ett år siden nettstedet minlarer.no ble lagt ned etter at det var i drift i tre år. Nettsiden minlarer.no ble lansert i 2012, og her ble elever oppfordret til å vurdere sine egne lærere, og gi dem karakterer fra 1 til 5. Datatilsynet mente først de ikke kunne vurdere lovligheten av et helt nettsted, men snudde. I mars 2015 uttalte Datatilsynet at rettsutviklingen innebærer at de ansvarlige for nettstedet har ansvar for å følge personopplysningsloven, og at de dermed kan stilles til ansvar for sin behandling av personopplysninger.

6 05/2016

Det er mange lærere som får gode karakteristikker, men flere får støtende kommentarer som denne.

Aktuelt

Studentlag ved UiO Med stiftelsen av studentlag ved UiO er Norsk Lektorlags andre studentlag en realitet. - De nye studentlagene vil være verdifulle ressurser for Norsk Lektorlag i utformingen av studentpolitikken vår, sier leder Rita Helgesen. Av Dagne Sigrid Nordli

på studiene våre ikke er optimal for at vi skal føle oss som en enhet, sier Walied.

Verdifull ressurs for Lektorlaget

Lektorstudentene ved Universitetet i Oslo er stiftet! Her er det påtroppende styret sammen med ledelsen i Norsk Lektorlag. Fra venstre: Walied Færevik Aarab, Hannah Arntzen Bondi, Rita Helgesen og Binta-Victoria Jammeh. Bak står Otto Kristiansen.

Lektorstudentene ved Universitetet i Oslo (UiO) ble stiftet 19. oktober 2016. Det påtroppende styret hadde tatt turen ned fra Blindern til sekretariatet i Torggata. Der ble protokoll høytidelig underskrevet, og studentene ble feiret med smørbrød og sekretariatets signaturkake ved festlige anledninger - suksesskake fra Baker Hansen.

Engasjerte studenter Hannah Arntzen Bondi er leder av studentlaget, og Walied Færevik Aarab og BintaVictoria Jammeh deler nestledervervet. De tre styremedlemmene sitter alle i Lektorprogrammets programutvalg ved UiO (LPU), som jobber med studenters velferd og rettigheter samt gir innspill til faglige forbedringer av programmet. Da muligheten kom for å danne studentlag under Norsk Lektorlag, var de tre derfor sikre i sin sak. - Dette ville vi engasjere oss i. Et studentlag for Norsk Lektorlag kan gi oss bedre muligheter til å skape et fellesskap rundt det å skulle bli lektor, sier Hannah.

Lektoridentiteten viktig Førsteprioritet for det nye studentstyret er å bidra til å skape en mye tydeligere lektorstudent-identitet på tvers av de ulike lektorprogrammene. De tre har et felles engasjement for lektoridentiteten, som etter deres mening foreløpig lider litt under at de som lektorstudenter nesten drukner i studentmengden. - Man går på forelesninger i store grupper der slett ikke alle går på lektorprogram. Vi vet ikke hvem de andre er. Og de som går på andre fakulteter enn våre, treffer vi jo sjelden eller aldri. Hvem er for eksempel dere kommende realfagslektorer ved UiO? spør de. - Vi ønsker å skape et faglig og sosialt fellesskap på tvers av faggrensene, da vi jo har en fremtidig lektorprofesjon til felles og nødvendigvis må være opptatt av mye av det samme – på tvers av fag, sier de videre. - Det å bli lektor skal ikke være noen siste mulighet, når alle andre karriereveier er prøvd. Lektorstudenter skal være like stolte av sitt studievalg og yrkesvalg som jurister og medisinere, for eksempel, selv om strukturen

Generalsekretær Otto Kristiansen understreket at studentmedlemmene våre utgjør fremtiden i Norsk Lektorlag, og at det vil kunne bli aktuelt å inkludere studenter i enda større grad enn til nå i det fagpolitiske arbeidet. - Dette nye studentlaget vil være en verdifull ressurs for Norsk Lektorlag i utformingen av studentpolitikken vår. Studenter utgjør en betydelig og voksende del av medlemsmassen vår, og vi er opptatt av å få dem i tale og høre hva de mener om utdanningsspørsmål, sa politisk leder Rita Helgesen.

Lektorarrangement på Blindern 16. november blir det et åpent ettermiddagsarrangement for studenter på lektorprogram og PPU med gratis servering av pizza og mineralvann. Finske Sanna Sarromaa, aktuell med pamflett-boken Norske tabuer, skal da sammenligne norske og finske læreplaner i et ideologisk perspektiv. @ Følg med på Facebook for tid og sted!

Flere studentlag? Universitetet i Stavanger var først ute med studentlag, som ble stiftet på forsommeren i år. Med det nyopprettede stiudentlaget i Oslo er det to. Norsk Lektorlag ønsker kontakt med studenter som ønsker å engasjere seg også på andre læresteder.

05/2016 7

Aktuelt

Arbeidsrettens dom i overtidssaken KS hevdet i Arbeidsretten at det i 2004 ble en dramatisk endring på når overtidsbetaling blir utløst. Spørsmålet er om de får med seg Arbeidsretten på dette. Særlig med tanke på at det først ble strid om fortolkingen om overtid i 2011 – og kun i Østfold. Det var satt av fire dager i Arbeidsretten, der KS og Østfold fylkeskommune møtte Utdanningsforbundet, som stevnet dem for retten, med Norsk Lektorlag, Tekna og Nito som partshjelpere.

funksjoner som gir redusert undervisningstid, har bare fått ordinær timesats for ekstra pålagte vikartimer. Til tross for at de har full stilling, har arbeidsgiver ment at de først må «fylle opp det antallet undervisningstimer som ble redusert» før overtid utløses.

Omstridt praksis Saken omhandlet en omstridt praksis i Østfold fylkeskommune knyttet til fortolkningen av overtidsbestemmelsene i tariffavtalen. Lærere og lektorer i full stilling som har hatt

8 05/2016

Går tilbake til 2004 Saken strekker seg helt tilbake til 2004, da forhandlingsansvaret ble overført fra staten til KS. Det var Utdanningsforbundet som

satt på dokumentasjonen fra disse forhandlingene, og lærerorganisasjonene ble enige om at Utdanningsforbundet skulle stå bak stevningen, og at de andre tre organisasjonene skulle være partshjelp i Arbeidsretten. I Arbeidsretten 21. september. Åtte dommere, fire av dem lekdommere, skal avgjøre saken om overtidsrettigheter. Til venstre sitter advokatene som representerer Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Nito og Tekna. Til høyre sitter advokatene til KS og Østfold fylkeskommune.

Aktuelt

Det sentrale i saken er hvorvidt de statlige reglene om overtid ble videreført i 2004 eller om det ble endringer i bestemmelsene om overtid. Lærerorganisasjonene mener det ikke er noen tvil om at de statlige reglene for overtid ble videreført i 2004, men KS hevdet at 2004 markerte en dramatisk endring og et helt nytt arbeidstidsregime.

«Ledige» timer KS hevdet i Arbeidsretten at timene mellom oppsatt undervisning allerede er betalte timer, og derfor skal ikke pålagte vikartimer i disse «ledige» timene lønnes med overtidssats for lærere med redusert årsramme. Disse får vanlig timesats fram til årsrammen er fylt opp. Dette har ført til at kollegaer uten ekstra funksjoner, får overtidsbetalt, mens kontaktlærere får vanlig timebetalt.

Kun i Østfold Til tross for at KS mener det ble et helt nytt innslagspunkt for overtid i 2004, var det først i 2011, sju år etter overgangen til KS-området, at det ble strid om fortolkningen av overtidsbestemmelsene. Det ble stilt spørsmål om hvorfor denne besparende praksisen ikke er utbredt i alle de andre fylkeskommunene hvis KS har informert alle om at det er slik overtidsbestemmelsene skal tolkes. - Nei, dette er en tung skute å snu. Når leder selv har vært lærer, er det lett å bruke samme praksis og dataark som tidligere. De er klar over dette, men vil ikke lage debatt, mente Per Remme, som var sentral fra KS i forhandlingene i 2004.

Felles skolering Ole Petter Blindheim, som var forhandlingsansvarlig for Utdanningsforbundet, stilte seg helt uforstående til disse påstandene fra KS. - Hvordan kunne vi i fellesskoleringen si at alt var videreført hvis det skulle ligge en dramatisk endring i innslaget for overtid? Nei, det var ingen endring! slo han fast, og la til at presentasjonene på skoleringen ble utarbeidet i fellesskap mellom KS og Utdanningsforbundet.

Norsk Lektorlags sentrale aktører under Arbeidssrettsaken. Fra venstre: Advokat Else McClimans, leder av juridisk kontor, Nina Sandborg, og tidligere leder Gro Elisabeth Paulsen.

Vitneforklaring fra Paulsen Gro Elisabeth Paulsen var også innkalt som vitne. - I 2004 var det stor usikkerhet rundt overføringen fra staten til KS. Vi var svært urolige, men fikk stadig forsikringer både fra politisk hold og fra KS om at overføringen ikke skulle føre til dårligere arbeidsforhold i skolen. Første gang vi i Lektorlaget hørte om denne praksisen i Østfold var i 2011, da vi fikk en telefon fra en tillitsvalgt i Østfold, sa hun. - Jeg reagerer på det KS sier om at innslagspunktet for overtid ble endret i 2004. Det er første gang jeg hører om dette, sa hun til arbeidsretten. Både Gro Elisabeth Paulsen og vitnene fra Utdanningsforbundet sa at de ikke kjente til at noen andre fylker brukte samme praksis som Østfold fylkeskommune.

å ta vare på alt, fra håndskrevne notater, krav og tilbud, til e-postutvekslinger, Powerpointer og håndbøker. Dokumentasjonen som ble sendt til arbeidsretten, utgjorde nesten 700 sider, fortalte hun. Sandborg forteller at det har vært gode og grundige forberedelser i forkant av rettssaken. Og at det har vært et godt samarbeid mellom lærerorganisasjonene gjennom hele prosessen.

Dom i Arbeidsretten faller mandag 1. november, så resultatet er ikke kjent når Lektorbladet går i trykken. Følg med på nett og Facebook for oppdatering av saken.

Godt samarbeid Nina Sandborg, som fulgte rettssaken alle dagene, er svært spent på resultatet. - Man lærer mye av en slik sak, og det er en påminning om hvor viktig tariffhistorien er i en tvist. Påstander om hva som foregikk i et forhandlingsløp, må underbygges med grundig dokumentasjon. Det er derfor viktig

05/2016 9

LJ I M

B J

EM UL

E RK

T AK S

L KO

N E J -K

E VIT

TSD

E OP

S RA

E AG

V GS

R KU

SJO

N DE

E KH

R NE

TU L U

SV KE

LL E R

ED EIL

O SK

S D RAFIK G IN G T TY

K K E S

E K -U

EN KS

E R-B

SØ

LSE

Ü GR

R DE

IEN

S ING

MØ

O RF

KIN

SEN

G A ID R

M -CA

S KSSEMINA

ELE

Å VR

IDR

T ET

E -UKE K N VA RYO JO G S L N K P V-A SJO VA EN

T R

FN 10 05/2016

A TD

IN NN

S I LO

VP A K

G A D -

K SEU

SØ E B

R FO

SS ME

IT L O

FAT

R TE

ØK

A NS

S ING

IT N IG

AY D Y

Aktuelt

Timene som blir borte Får elevene de timene de har krav på etter Opplæringsloven? I november offentliggjøres en rapport der NIFU har kartlagt elevenes timer med kvalifisert lærer i videregående skole. Av Inger Johanne Rein

Det er knyttet stor spenning til hva rapporten kommer til å vise. Vi har gjennom flere år fått meldinger fra medlemmer om at de mister timer til faget de skal undervise i gjennom et økende antall aktivitetsdager året igjen – men særlig rundt eksamensavvikling og i russetiden, sier Rita Helgesen.

Frykter underrapportering Norsk Lektorlag er kjent med at mange skoler mangler en oversikt over om elevene får den opplæringen de har krav på. - Vi mener det må være en selvfølge at både ledelsen, lærerne og elevene enkelt kan ha oversikt over timene i hvert fag, men vi er skeptisk til måten det registreres på i dag. Senest forrige uke fikk vi høre om medlemmer som får beskjed av rektor om å registrere at de har gjennomført undervisning i sine fag på dager med utenomfaglige aktiviteter. Vi frykter derfor at det er mye underrapportering om bortfall av timer, sier Rita Helgesen.

Må skille mellom fag og aktiviteter Det er viktig at skolene finner en god måte

å skille mellom timer som er brukt til faget og timer som brukes til aktiviteter, turer og ulike informasjonsmøter. I dag er det i alt for stor grad slik at man bruker generell del av læreplanen som alibi for en rekke gode formål som dyttes inn i skolen. - For all del, det er mye prisverdig som foregår av aktiviteter, men problemet er omfanget og at dette spiser opp altfor mye av timer satt av til å undervise i skolefagene, sier Rita Helgesen.

enn regelen at elevene og lærere får minstetimetallet læreplanen angir i faget, sier lederen. Hun forteller at når timeplanen legges opp i forkant av skoleåret, tar ledelsen for sjelden høyde for alle aktivitetene som skjer på skolen gjennom skoleåret. Ved noen skoler har man tatt utgangspunkt i minimumskravene for timer i et fag, men i løpet av skoleåret blir timene spist opp andre aktiviteter - i tillegg til lærerfravær uten vikar.

Elevene er også kritisk til kuttene Rogaland: De fleste planlegger ikke med minstetimetallet Det ble i 2015 foretatt en kartlegging i Rogaland fylkeskommune i en masteroppgave ved rektorutdanningen ved Universitetet i Stavanger. Bjørn Andersen viste der at bare 8 av 19 videregående skoler i Rogaland planlegger for at elevene skal sikres de 187 timene som er minstetimetallet i faget engelsk. Flere av skolene planlegger med at elevene skal få færre timer enn det de faktisk har krav på, og dette er økonomisk motivert. - Dette er en sak Norsk Lektorlag har vært opptatt av gjennom mange år. Meldingen fra medlemmene er klare; det er oftere unntaket

Elevorganisasjonen har ved flere anledninger vært kritisk til at de ikke får de timene som er antatt å være et minimum av hva som trengs for at man skal rekke å gå gjennom alle kompetansemålene i de ulike fagene. - Vi mener det er problematisk at lektorer og lærere må undervise sine fag med færre timer enn det som er satt som et minimum for å komme gjennom hele læreplanen. Og faglærer stilles uansett til ansvar for å gi sluttvurdering basert på samtlige læreplanmål i faget, sier Helgesen.

SKAL SE PÅ ORGANISERINGEN AV 3. KLASSE Rådgiver Tonje Leborg i Norsk Lektorlag skal i november møte i et regjeringsoppnevnt utvalg som skal se på organiseringen av skoleåret med hovedvekt på vg3. Hun fikk signaler fra sentralstyret i Lektorlaget i forkant av møtet. Styremedlemmene er i utgangpunktet enig i at man må finne en bedre løsning på det siste året på videregående skole. - Det er ikke slik at vi skal legge til rette for russefeiring, men vi må ta inn over oss at dette er en periode som fungerer dårlig både for lærere og elever. Kanskje kan dette løses med å se på 2. og 3. år under ett. Kanskje kan noen eksamener flyttes til 2. klasse eller til jul i 3. klasse? Hele fag

eller deler av fag kan flyttes fra vg3 til vg2. Det kan være mulig legge inn flere læreplanmål i vg2 enn i vg3. - Vi må være sikre på at en ny organisering sikrer minstetimetallet til elevene, og at dette ikke oppfattes av arbeidsgiver som en mulighet for å utvide skoleåret. Det må finnes muligheter innenfor eksisterende skoleår men med en bedre organisering. Utvalget består av alle lærerorganisasjonene, Skolelederforbundet, Elevorganisasjonen og KS. Det er knyttet spenning til hva andre parter i utvalget ønsker av endringer. Første møte i utvalget er 2. november.

05/2016 11

Kunnskapsløftet

Viktig fornyelse av Kunnskapsløftet Tillitsreform. Paradigme-skifte. Justering av Kunnskapsløftet. Den viktigste saken i vår stortingsperiode. Det var store ord fra talerstolen på Stortinget da fornyelsen av Kunnskapsløftet ble behandlet. Stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet ble behandlet på Stortinget 11. oktober. Hovedgrepet, som alle politikerne er enige i, er mer dybdelæring og færre læreplanmål. Det var også stor, tverrpolitisk enighet om at dette er en av de viktigste sakene i stortingsperioden, og at den vil være sentral i -en utviklinga av norsk skole.

Kursendring eller kursjustering Så var det en viss uenighet om hvorvidt man med denne stortingsmeldingen får en stor kursendring og et paradigme-skifte i

norsk skole, eller om det bare er en videreutvikling og justering av det ti år gamle Kunnskapsløftet. - Dette er et paradigme-skifte i norsk skole bort fra et altfor smalt syn på kunnskap, et generaloppgjør med styringssystemene i skolen, sa Audun Lysbakken, som mente at man burde gått enda lenger i retning av mindre testing i skolen. - Jeg kjenner meg ikke igjen i at dette er et linjeskift, eller en omkalfatring av norsk skole. Dette er en revidering og en oppdatering av Kunnskapsløftet som ble innført for ti år siden, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Ikke flertall for eksamen Regjeringen fikk ikke støtte for innføring av obligatorisk eksamen i matematikk, norsk og engelsk for 10. trinn. - Dette er synd, for det ville blitt en mer ryddig og rettferdig ordning der alle elevene vet hva de skal opp i til eksamen i 10. klasse, sa Henrik Asheim (H). Flere av opposisjonspolitikerne uttrykte en frykt for at obligatorisk eksamen i matematikk, norsk og engelsk ville ha ført til større vektlegging på nettopp disse fagene, og dermed mindre på de andre.

Paradigme-skifte eller justering i skolepolitikken. SVs Audun Lysbakken og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen så noe ulikt på den saken.

12 05/2016

Kunnskapsløftet

- Av og til snakkes norsk skole ned, men på nesten alle internasjonale statistikker skårer Norge høyest; BNP, livskvalitet, godt land å bo i. Målt på den måten kan ikke norsk skole være så aller verst.

- Etter at vi begynte med PISA-tester har vi skjenet mot en stadig smalere skole. Det er bekymringsfullt at det er de fagene vi tester elevene i som har vært førende for skoleutviklingen.

- Vi bør også se på muligheten for å stillekompetansekrav i enda flere fag, både for å styrke undervisningen og for å løfte statusen på de andre fagene i skolen.

- Vi må gjøre noe med styrings- og vurderingssystemet. For ofte i dag presses lærernes innsats i klasserommet, hele måten skolen styres på og faget undervises på, inn i et for smalt spor.

De praktisk-estetiske fagene Av alle skolens fag, var det de praktisk-estetiske fagene som ble hyppigst nevnt. Flertallet på stortinget ber regjeringen lage en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene i skolen kan styrkes. Denne planen skal også ta for seg rekruttering av kvalifiserte lærere til disse fagene. Det er dessuten bred enighet om at kompetansekravene til lærere i praktiskestetiske fag må skjerpes, og regjeringen vil vurdere kompetansekrav for nye lærere i praktisk-estetiske fag. - Det er en skyhøy andel av lærere i praktiskestetiske fag uten kompetanse i faget. Dette har trolig vært med på å forsterke oppfatningen av at dette er pustehulls-fag. Vi må vurdere å innføre kompetansekrav for nye lærere i dette faget – også for å styrke fagets plass i skolen, sa kunnskapsministeren, og la til at regjeringen har foreslått å gjøre

fagene til eksamenstrekkfag for å styrke deres posisjon i skolen.

Todeling av kunst og håndverk Forslaget om å vurdere å dele opp kunst- og håndverksfaget for å sikre et mer yrkesrettet, praktisk fag fikk også flertall på Stortinget. - Dette var et veldig praktisk fag, men det har blitt nærmest «studiespesialisert». Vi må se på om det kan deles i to praktiske fag der det ene er mer yrkesforberedende og det andre ligger tettere opp til dagens fag, som på mange måter er nærmere visuell kommunikasjon, sa Røe Isakesn.

Yrkesretting av fellesfagene Det er også bred enighet om at fellesfagene på yrkesfaglig retning må yrkesrettes mer. Kunnskapsministeren slo fast at dette nå skal gjøres med matematikk og naturfag,

men at det er behov for en faggjennomgang av norsk, engelsk og samfunnsfag før arbeidet med yrkesretting av også disse fagene kan begynne. Marianne Aasen (Ap) var svært kritisk til at dette ikke allerede er kommet på plass. - Det er mange år siden vi skulle ha fått på plass ny eksamensordning for engelsk på yrkesfag, sa hun. Statsråden sa at nå blir det først igangsatt en prosess med læreplanene, deretter skal man se på eksamen.

Økt fleksibilitet Regjeringen fikk et knapt flertall for å øke fleksibiliteten for omfordeling av timer mellom fag fra fem til ti prosent. De ønsker større fleksibilitet i timefordelingen, men uten at dette skal gå på bekostning av de praktisk-estetiske fagene.

05/2016 13

Kunnskapsløftet

Opposisjonen har bedt om en plan fra departementet for hvordan praktisk-estetiske fag skal styrkes.

Lokalt læreplanarbeid Regjeringen ønsker heller ikke å gå bort fra lokalt læreplanarbeid. Arbeiderpartiet mener disse bør erstattes med nasjonale læreplaner, men de fikk ikke med seg de andre partiene på dette. - Alt som tar tid, er ikke en tidstyv. Å utvikle egne lokale læreplaner er bra, men det forutsetter at kompetansen er god nok ute på skolene til å gjennomføre dette arbeidet, sa kunnskapsministeren.

– Hvis vi skal få til en forandring og en fornying, så må vi også gjøre noe med det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, sa Audun Lysbakken (SV). Han slo fast at man ikke kan oppnå bredere læringsform i skolen bare med slankere læreplaner og færre kompetansemål, men at det også trengs å gjøre endringer i styringssystemet. Statsråden svarte at det er naturlig å se på kvalitetsvurderingssystemet i kjølvannet av arbeidet med læreplanene.

- Det er en bredere enighet om skolepolitikken nå enn det var for en del år siden. Og det er kanskje ikke så rart når Kunnskapsløftet i sin tid ble utformet av Søgnen-utvalget, meldingen ble utformet av Bondevik-regjeringen og iverksatt av Stoltenberg-regjeringen. Vi har alle her både ansvar og skyld for utviklingen i skolen. Det er derfor alltid interessant å se når PISA-resultatene kommer; hvem som mener de står bak Kunnskapsløftet, sa Trond Giske.

Alle står bak Kunnskapsløftet – Dagens stortingsbehandling var viktig, og flertallet har gitt regjeringen støtte til et viktig arbeid for å fornye Kunnskapsløftet, sier Røe Isaksen.

Rydde og slanke læreplanene Nå starter prosessen med å fornye læreplanene. - Vi skal slanke læreplanene. Vi skal inn til kjernen, anatomien, av fagene, sa kunnskapsminister Røe Isaksen. Forenkling Stortingsmelding 28, Fag – Fordypning – Forståelse er en oppfølging av det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-utvalget. Et hovedpoeng i stortingsmeldingen er at dagens læreplaner er for omfattende og bidrar til overflatelæring i stedet for dybdelæring. Utover høsten starter prosessen med å forenkle læreplanene. De grunnleggende ferdighetene i skolen beholdes og videreutvikles; lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter. Det er ellers enighet om at tre fagovergripende tema, nemlig bærekraft, demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring skal prioriteres i fagfornyelsen.

Direktoratet styrer prosessen Nå har Utdanningsdirektoratet fått ansvar for å sette i gang en prosess med læreplangrupper som skal se på fornyingen av de læreplanene som skal fornyes.

14 05/2016

- Vi regner med å starte planleggingen i løpet av høsten. Meldingen legger opp til at alle grunnskolens fag og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal endres. I tillegg skal det utarbeides en ny generell del av læreplanverket, og prinsipper for opplæringen skal sannsynligvis inngå i ny generell del, meldes det fra Utdanningsdirektoratet. De opplyser at det ikke er bestemt hvordan arbeidet skal organiseres, men det vil være naturlig å involvere flere i dette arbeidet, blant annet lærerorganisasjonene og skoleeiere.

De gjennomgående fagene Det er grunnskolens fag og de gjennomgående fagene som skal fornyes i første omgang. - I praksis vil det si at vi i første omgang tar sikte på å fornye alle grunnskolens fag, fellesfagene matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag, kroppsøving og engelsk og i tillegg religion og etikk, historie, geografi

og fremmedspråk. Intensjonen er å ivareta fellesfagene, altså de fagene alle elever må ha, uavhengig av om de går på yrkesfag eller studieforberedende, og de fagene som alle på studieforberedende utdanningsprogrammer må ha, opplyses det fra Kunnskapsdepartementet

Inkluderende prosess Kunnskapsministeren ønsker en bred og inkluderende prosess i utviklingen av nye læreplaner, og vil invitere lærerorganisasjonene, den enkelte lærer, faglærerne inn i prosessen. - Dette er spennende tider for alle lektorer og lærere, og vi i Norsk Lektorlag kommer til å gjøre det vi kan for å få involvert våre sterke fagpersoner og selvsagt fagutvalgene våre i denne prosessen, sier Rita Helgesen.

Aktuelt

Dansk ubalanse Danske gymnaslærarar er, i høgre grad enn andre akademikarar, utilfredse med balansen mellom arbeid og privatliv. Det er særleg dei kvinnelege gymnaslærarane som synest det er vanskeleg å finne ein god balanse. Dette kjem fram i undersøkinga «Balancen Mellem Arbejde og Privatliv» som er utført av den danske hovudorganisasjonen Akademikerne (AC). Ifølge arbeidsmiljøforskar Tage Søndergård Kristensen er det ei utfordring for mange akademikarar at dei har jobbar som ikkje startar idet dei trer inn på arbeidsplassen, og sluttar når dei går ut.

Dei fleste gymnaslærarane vil gjerne ha høve til å kunne styre sjølve korleis dei skal arbeide. Viss dei skal førebu seg, vil dei gjerne gjere det ein stad der dei kan få ro, og det er sjeldan ro på skulane, seier Søndergård Kristensen.

Vil styre tida sjølve

Ein trur at dette kan ha ein samanheng med dei utfordringane som kom i kjølvatnet av arbeidstidsavtalen som vart innført etter omfattande streikar i 2013. Med OK 13 vart det i realiteten innført kontortid for danske lærarar, med tidsregistrering og nærværsplikt. Dette vert støtta av ei fersk medlemsundersøking frå GL (Gymnasieskolernes Lærerforening), som viser at 69 prosent av alle gymnaslærarar ikkje ønsker å ha ei fast arbeidstid. (Gymnasieskolen.dk)

Undersøkinga viser at lærarane er meir tilfredse med balansen mellom privatliv og arbeid dersom dei sjølve har høve til å planlegge eiga arbeidstid og til å ha heimearbeidsdagar. Ifølge Tage Søndergård Kristensen heng det saman med måten den typiske gymnaslæraren gjerne vil arbeide på.

Trivst ikkje med kontortid

Hva skal vi lære bort om 22. juli? Høsten 2016 lanserer 22. juli-senteret undervisningstilbudet "Hva skal vi lære bort om 22. juli?". Tilbudet retter seg mot skoleelever og studenter fra 9. trinn og oppover. Snart vil ikke skoleelever lenger knytte personlige minner til 22. juli, og historien om terrorangrepet må fortelles og forklares slik vi gjør med andre historiske hendelser. Hvordan vil skoleelever i 2016 at historien om 22. juli skal fortelles? 22. juli-senterets undervisningsopplegg tar utgangspunkt i at ungdommer selv bør og kan være med på å bestemme hva som er viktig å lære, og lære bort, om terrorangrepet. Slik blir elevene sentrale aktører i en nødvendig utvidelse av den offentlige, demokratiske samtalen om 22. juli. Undervisningstilbudet er gratis. For mer informasjon og booking, se vår hjemmeside: www.22julisenteret.no

Undervisningsopplegget er fundert i historiedidaktiske teorier om minnekultur og historiebevissthet, og legger opp til høy grad av elevmedvirkning.

05/2016 15

Aktuelt

Dei som arvar 22.

juli

Når byrjar og når sluttar historia om 22. juli? Kven handlar ho om, og kven handlar ho ikkje om? Elevar ved Elvebakken vidaregåande fekk prøve ut eit nytt undervisningsopplegg på 22. juli-senteret. Elevar frå medielinja på Vg2 ved Elvebakken vidaregåande skule deltok på lanseringa av eit nytt undervisningsopplegg om 22. juli. Det pedagogiske opplegget er utvikla av 22. juli-senteret, og rettar seg mot elevar frå 9. trinn til og med 3. klasse på vidaregåande skule.

- Om få år vil ikkje skulelevane lenger ha personlege minne om 22. juli, og korleis skal historia forteljast til desse? Det er de som arvar historia, og då må de ta stilling til korleis 22. juli skal formidlast til dei som kjem etter oss, sa han før elevane gjekk gjennom dei ulike romma i 22. juli-senteret.

Dei som arvar historia

Støtte til undervisninga

Elevane fekk gå gjennom 22. juli-utstillinga, som er plassert i 1. etasje i høgblokka, men først vart dei tekne mot av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. - Vi ønskjer, gjennom dette undervisningsopplegget, å høyre kva tankar og refleksjonar de elevar har om korleis vi kan hindre at noko slikt kan skje igjen, sa han

Det er ikkje skrive så mykje om dette i læreverka som er i bruk i dag i vidaregåande skule og ungdomsskulen enno, så dette undervisningsopplegget er meint som støtte til lærarar som skal undervise om 22. juli i sine klassar. Det er over fem år sidan terroren ramma Noreg 22. juli 2011. Dei som var born denne dagen, er ungdommar i dag, og om få år vil skuleelevane ikkje lenger ha personlege minne om 22. juli.

Elevar som kjeldekritikarar Undervisningsopplegget, som er laga av 22. juli-senteret, er no klart til å bli tatt i bruk av skuleklassar som besøkjer senteret. Her tek dei utgangspunkt i elevane som kjeldekritikarar, og gjennom historiske kjelder skal dei gje ei framstilling av kva som skjedde 22.

juli 2011. Dette skal dei skape i form av ei utstilling, etter å ha diskutert i grupper. På denne måten skal dei bli bevisste på at eikvar historie er fortald av nokon. Etter å ha gått gjennom utstillingsromma på senteret sette elevane seg i grupper inne i paviljongen, som ligg i 1. etasje i Høgblokka. Akkurat dette rommet er ganske uskadd, sidan det låg i ly for eksplosjonen i regjeringskvartalet. Elevane fekk i oppgåve å gå gjennom ein del kjeldemateriale. Gjennom å velje ut nokre til å forme ein veggmontasje, måtte elevane ta stilling til fleire spørsmål: Når byrjar og når sluttar historia om 22 .juli? Kven handlar ho om, og kven og kva handlar det ikkje om? Dei fleste av elevane var positive til opplegget som dei fekk prøve ut, men nokre få uttrykte at dei helst ville vere i fred etter å ha brukt tid på sjølve utstillinga på 22. juli-senteret. Ein syntest det var rart å handsame 22. juli på same vis som eitkvart anna tema i samfunnsfagboka. - Jan Tore Sanner takka klassen både for at han fekk vere med på diskusjonane til dei ulike gruppene, og høyre kva dei tenkte om opplegget i etterkant. Noko av det han var mest glad for, var at alle gruppene i utstillingane hadde lagt vekt på det positive som

Je suis Charlie, Siv Jensen, 9/11, Hells Angels – Kva er ein del av historia og kva er ikkje ein del av historia? Elevane fekk ei mappe med bilete og tweets dei kunne bruke til å lage si eiga utstilling om 22. juli.

16 05/2016

Elevane får prøve seg som kjeldekritikarar.

kom etter 22. juli, rosetoga og samhaldet. Han hadde likevel stor forståing for at dette var sterkt for fleire av elevane. - Det er ikkje mogeleg å vere uberørt av dette materialet. Eg har vore her på 22. juli-senteret seks-sju gonger, og det er framleis like sterkt. Dette er ein del av oss, ein del av byen og ein del av heile landet. 22. juli var utruleg nært for meg og kollegaene mine. Det er ikkje mogeleg å distansere seg frå dette, og det skal vi heller ikkje gjere. Kunnskap er den viktigaste reiskapen vår mot hat, vald og ekstremisme, avslutta statsråden.

22. juli-senteret ligg i Høgblokka i regjeringskvartalet. Senteret inneheld ei utstilling som fortel historia om terrorangrepa i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. I senteret vil besøkande også finne informasjon om planlegginga og bygginga av nytt regjeringskvartal. Utstillinga går over fem rom, og historia vert fortalt på den staden angrepet starta, i Høgblokka i regjeringskvartalet. Her ber bygningen og romma framleis tydelege spor etter bombeeksplosjonen. Hendingane 22. juli vert framstilt gjennom bilde, tekstar, film og gjenstandar. Utstillinga løftar også fram dei umiddelbare reaksjonane, dei mange markeringane av sorg og samhald i dagane som følgde, og rettssaka året etter. Eit eige rom er via dei 77 drepne. Hovudtekstane i utstillinga er henta frå dommen i Oslo tingrett 24. august 2012. Gjenstandane som er stilt ut, er hovudsakleg bevismateriale frå etterforskinga til politiet. Utstillinga er vidare eit omfattande fotografisk kjeldemateriale, utdrag av overvakingsfilm frå regjeringskvartalet og filma intervju med vitne frå regjeringskvartalet og Utøya. Relevante bøker og publikasjonar er tilgjengeleg i den siste delen av utstillinga. (Frå nettsida www.22julisenteret.no)

05/2016 17

Studentverving

Skoleeier styrer digitale læremidler Regjeringen vil ha utdanning i verdensklasse, mens fylkesting og kommunesektor skroter lærebøkene og prioriterer hjemmelagde, digitale læremidler. Hver tredje skoleeier legger sterke føringer på valg av læremidler, og dette gjelder i særlig grad for digitale læremidler. - Til nå har digitalisering i skolen mest handlet om å kjøpe inn maskinparken, mens tilgangen til og kvaliteten på læremidlene stort sett er oversett. Norske elever kan mindre IKT enn sine europeiske medelever, nå må oppmerksomheten vris fra maskinvare til programvare, sier Rita Helgesen. Hun har sammen med Elevorganisasjonen og Abelia ropt varsku om kvaliteten på og utvalget av digitale hjelpemidler i norsk skole.

Velger egne læremidler Stadig mer av læremiddelpotten, og særlig den digitale, er allerede brukt opp av skoleeierne, som har valgt nettportalen Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA). - Dette er en læringsportal eid av fylkeskommunene og styrt av skoleeiere i 18 fylker. Nå vil KS dessuten utvide ordningen slik at deres eget NDLA skal produsere læremidlene også i grunnskolen. Når NDLA om noen år tilbys til alle landets grunnskoler, risikerer vi at kvalitet velges bort til fordel for egne og billige løsninger. Hvilken kvalitet får du når grunnskoleelevenes lærebøker skal koste en tier per fag i året? spør Norsk Lektorlag, Abelia og Elevorganisasjonen i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Kvalitetskrav til alle læremidler Situasjonen er en helt annen i Danmark. Her har de investert én milliard kroner i digitalisering av skolen, og kvalitetssikring av digitale læremidler. Godkjente forlag får bruke en felles læremiddelportal, der staten og kommunene finansierer skolenes kjøp av digitale læremidler. Konkurransen øker læremidlenes faglige og pedagogiske kvalitet. - Her hjemme skal kvalitetskriterier for læremidler bare prøves ut for matematikkfaget, og pilotprosjektet skal avgjøre om Norge i det hele tatt skal ha kvalitetskrav i andre fag. Det er defensivt og lite fremtidsrettet, vi trenger gode digitale læremidler som setter elevenes grunnleggende og fagspesifikke ferdigheter i sentrum.

Forsk på digital læring - Det er forsket altfor lite på forskjellene mellom digitale og analoge læremidler, og på bruken av NDLA og andre digitale ressurser i videregående skole. Skal regjeringens ønske om utdanning i verdensklasse tas på alvor, må digitale læremidler også tas på alvor. Still kvalitetskrav til læremidlene i alle fag, forsk på kvaliteten av ulike læremidler i enkeltfag, og stimuler til utvikling gjennom flere aktører, sier Rita Helgesen.

Kommunale eiere

Bekymringsmelding i 2009

Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er et interfylkeskommunalt samarbeid som tilbyr fritt tilgjengelige åpne digitale læringsressurser for videregående opplæring. Hordaland fylkeskommune er juridisk ansvarlig enhet for det interfylkeskommunale samarbeidet, der 18 fylkeskommuner deltar. Kun Oslo står utenfor. NDLA ble etablert som prosjekt i 2007 og lanserte de første læringsressursene skoleåret 2008 – 2009. Etter det har porteføljen av fag blitt utvidet år for år. Ved skolestart høsten 2015 er det tilgjengelig læremidler for nærmere 50 læreplaner i videregående opplæring. Styret i NDLA består av fylkesutdanningssjefer og fylkesdirektører for opplæring fra de 18 fylkeskommunene som er eiere.

Allerede i 2009 sendte Norsk Lektorlag brev til Kunnskapsdepartementet og uttrykte bekymring for monopolsituasjonen til NDLA. - Fylkeskommunene har et tilnærmet monopol på innkjøp av læremidler til fagene i videregående opplæring. Norsk Lektorlag stiller seg sterkt kritisk til en utvikling der vi får et fylkeskommunalt monopol også på produksjon av læremidler, skrev Lektorlaget til daværende statsråd Bård Vegar Solhjell. Det ble videre pekt på at fagredaksjonene som utvikler læremidler for NDLA, på ingen måte vil kunne erstatte de ulike fagmiljøene fra universiteter, forlag og skole som er bærere av de kulturelle, pedagogiske og faglige tradisjonene som sikrer gode læremidler i fagene.

18 05/2016

Fylkesledere

To nye fylkesledere

Navn: Katrine Dalbu Alterhaug Alder: 46 år Utdanning: Hovedfag i fransk, mellomfag i tysk, grunnfag engelsk, grunnfag statsvitenskap, NTNU Arbeidssted: Markaplassen skole og Charlottenlund vgs.

Navn: Lise Storebø Alder: 29 år Utdanning: Master i matematikkdidaktikk Arbeidssted: Vennesla videregående skole

Hvorfor er du medlem i Norsk Lektorlag?

For meg er det av stor betydning at Norsk Lektorlag er en pådriver i utdanningspolitiske spørsmål. Jeg verdsetter også at det er en medlemsnær organisasjon som arbeider for gode lønns- og arbeidsforhold for lektorene i skolen.

Jeg er medlem i Norsk Lektorlag fordi det er en organisasjon som arbeider for å synliggjøre og verdsette kunnskap og kompetanse hos lektorene.

Hva blir de viktigste utfordringene for deg som fylkesleder? I første omgang blir det å delta i prosessen med å danne et nytt Trøndelag Lektorlag når vi etter hvert får et nytt sammenslått Trøndelag. Videre er det å ivareta gamle og nye medlemmer. Jeg tenker det er spesielt viktig å beholde Lektorstudentene.

Hva mener du er de viktigste utdanningspolitiske sakene akkurat nå? Å utforme fremtidens skole er spesielt viktig akkurat nå. Norsk skole har en oppgave som kulturbærer og ramme rundt elevenes identitetsutvikling. Undervisning og læring er ikke kun et middel for at elevene skal møte de økonomiske og sosiale utfordringene i framtidens samfunn.. Styrking av fagområdene matematikk, naturfag, teknologi er nødvendige. Vi må imidlertid ikke glemme at humaniora og praktisk-estetiske fag er viktig for utvikling av god praksis og for barn og unge som skal mestre sitt liv. Det bør stilles like strenge krav til faglig kvalitet, til oppfølging av læreplan og til lærerkompetanse i praktiske og estetiske fag. Etterutdanning i disse fagene må også til. Innenfor alle fagene må det ryddes i eksisterende læreplaner. Færre og tydeligere kompetansemål må etterstrebes.

Hva blir de viktigste utfordringene for deg som ny fylkesleder? De viktigste utfordringene for meg som ny fylkesleder blir å holde kontakt med medlemmene i fylket. Vi i fylkesstyret ønsker også å arbeide med verving av nye medlemmer, og da vil vi fokusere på studentmedlemmer. Vi vil også fortsette å verve ordinære medlemmer, i dette arbeidet håper jeg på et godt samarbeid med de lokale tillitsvalgte. Vi ønsker å øke engasjementet i lokallagene på skolene, gjøre NLL sin skolepolitikk mer kjent og gjøre NLL mer synlig utad.

Hva mener du er de viktigste utdanningspolitiske sakene akkurat nå? Den nye fraværsgrensa er en av de viktige sakene. Det blir spennende å følge med på praktisk gjennomføring, konsekvenser og effekter av fraværsgrensa. Kompetanse for kvalitet er en annen viktig sak i skolen. Det er viktig at flere lektorer og lærere enn de som mangler minimumskompetanse får et bedre etter- og videreutdanningstilbud for å styrke kvaliteten i norsk skole.

Forbedring av de lokale betingelsene skoler, lærere og skoleledere arbeider under er også sentrale elementer når vi skal utvikle en enda bedre skole til beste for elevene. Enkelte administrative gjøremål må gjøres enklere og så lite tidkrevende som mulig.

05/2016 19

Nytt lokallag på Borgund vgs I Spjelkavik finner vi Norsk Lektorlags ferskeste lokallag Pål Aarsæther, lektor ved Borgund videregående skole, har vært medlem i Norsk Lektorlag i fire år. I høst fikk han en ny kollega, Flavja Maca, som han introduserte fagforeningen sin til. - Jeg meldte meg inn i Norsk Lektorlag i 2012 først og fremst fordi jeg kan identifisere meg med skolepolitikken til organisasjonen. Da jeg hørte om bakgrunnen til Flavja og ble kjent med henne som kollega, tenkte jeg at Lektorlaget kunne være en organisasjon for henne og hun kunne være en ressursperson for oss, sier han.

Fra Albania via Volda Flavja Maca er lektor i engelsk med en master i engelsk som andrespråk. Hun er fra Albania, og har utdanningen sin fra Universitetet i Tirana. - En veldig god skole, med et langt strengere læringsregime enn jeg har opplevd i Norge, forteller hun. Flavja kom først til Norge og Høgskulen i Volda på journaliststipend. Etter det obligatoriske året med norsk språk og samfunnsfag, valgte hun å ikke fortsette på mediestudier. Mediebransjen var på vei ned, så hun ønsket ikke å gå videre i den retningen. - Den gangen var jeg bare 18 år, så jeg dro hjem til Albania, sier hun. Men så returnerte hun etter noen år til Sunnmøre. Hun tok undervisningspraksis på Borgund videregående skole, og skrev i tillegg masteroppgave

20 05/2016

om elevautonomi knyttet til to engelskklasser og fire lærere ved skolen.

Bør få inn unge tillitsvalgte Pål er i dag vara i styret i Møre og Romsdal Lektorlag, og i første omgang er det han som tar på seg rollen som tillitsvalgt. Han er likevel helt bestemt på at Flavja bør overta så snart hun er blitt mer kjent med organisasjonen og slik får en oppvarming til rollen som tillitsvalgt. - Det er viktig med nytt blod i en organisasjon, og det er også viktig å få inn de unge som tillitsvalgte, sier han. Han mener dessuten det både er nødvendig og positivt med internasjonale impulser fra akademikere som har studert utenfor Norge. - Vi trenger nye ideer og internasjonale impulser. Vi ser kanskje dette i særlig grad, vi som jobber i Møre og Romsdal, som er Norges nest største fylke på eksport, sier han og forteller at elevene ved Borgund videregående skole i utstrakt grad blir sendt på studieopphold i utlandet for å lære fra land der de respektive fagfeltene står sterkt.

Dialog og godt klima Foreløpig er det to medlemmer på Borgund videregående, men med en tillitsvalgt og et lokallag ved skolen er det ikke umulig at flere kommer til. - Inntil videre går vi antakelig i dialog med andre Akademiker-foreninger på skolen, for å se om vi gjennom et samarbeid kan utløse en ressurs, sier de to. - Dette er en skole der lærerstanden har svært høy kompetanse innen veldig ulike fagområder, og det er mange ulike fagforeninger representert ved skolen, forteller de to. De regner med å bli tatt godt imot som nytt lokallag av en ledelse som legger til rette for og bidrar til godt samarbeidsklima på skolen. - Norsk Lektorlag har mye å bidra med opp mot arbeidsgiver, og min oppfatning er at fylkeskommunen er åpen for at det finnes flere fagorganisasjoner og andre syn på skoleutvikling enn det som til nå har vært dominerende, sier Pål.

Borgund videregående skole ligger i Spjelkavik, øst for Ålesund. Skolen har utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, helse- og oppvekstfag, teknikk og industriell produksjon, design- og håndverk, restaurant og matfag og elektrofag og påbygg.

Aktuelt

To gir rettigheter Er du alenemedlem på din skole? Ved å få med deg én kollega har du «lektorklubb» med rett til å velge tillitsvalgt og medbestemmelse på skolen. - Vi får av og til henvendelser fra enkeltmedlemmer som syns det er utfordrende å være alenemedlem på sin skole, særlig i de tilfeller der det er andre store aktører som har klubber, forteller rådgiver i Norsk Lektorlag, Tonje Leborg. - Siden Lektorlaget har fått stadig flere medlemmer fra grunnskoler rundt om i landet, har vi flere skoler med kun ett medlem. Vi prøver da å oppfordre vårt medlem til å verve én kollega til for å få direkte adgang til å delta i prosesser og fora hvor det fattes beslutninger

om for eksempel arbeidstid, ansettelser og andre forhold på arbeidsplassen, sier hun. Kort sagt så får man ved to medlemmer rett til å velge en tillitsvalgt. Den tillitsvalgte har da rett til å representere sin fagforenings medlemmer, og har rett til medbestemmelse i henholdt til hovedavtalen. Dette betyr at rektor er forpliktet til å gi alle tillitsvalgte mulighet til å uttale seg om relevante saker, uavhengig av om organisasjonen har så stor medlemsmasse at de får ressurs til frikjøp. Norsk Lektorlag har fått melding om til-

feller der ledelsen ved skolen har hevdet at man må være flere enn to medlemmer i en fagforening for å få medbestemmelse og tilgang til møter. - Dette stemmer ikke så sant skolen er i KS-området. I oslo-skolen er det andre regler for å få medbestemmelse, men ellers er det tilstrekkelig med to medlemmer. Fordelen med å danne klubb er åpenbar, men det er også verdt å merke seg at man som enkeltmedlem i en mindre klubb har større mulighet til å påvirke retning, avslutter Tonje Leborg.

Alenemedlem

Verv en kollega

Lokallag

05/2016 21

Analyse

20 PROSENT I OSLO Hvis en organisasjon har over 20 prosent av de ansatte på en skole, har de automatisk rett til å delta i medbestemmelsesutvalget (MBU) i Oslo kommune. I Oslo er avtaleverket slik at den fagforeningen som organiserer mer enn 60 prosent av de ansatte, kan bestemme prinsippene for utpeking av arbeidstakerrepresentanter i MBU. Med andre ord: Hvis Utdanningsforbundet åpner for at også mindre lærerorganisasjoner kan delta i MBU, kan også tillitsvalgte fra for eksempel Norsk Lektorlag, Tekna eller Skolenes Landsforbund ha mulighet til å få en av de maksimalt fem arbeidstakerplassene. Det er ellers mulig for Akademikerforeningen å slå seg sammen, slik at de totalt representerer mer enn 20 prosent av de ansatte, og slik få representasjon i MBU.

RETTER OG PLIKTER I KS Hovedavtalen, som også kalles arbeidslivets grunnlov, inneholder regler om samarbeid og tillitsvalgtes rettigheter. Her er de mest relevante bestemmelsene i Hovedavtalen: § 3 Arbeidsgivers og tillitsvalgtes gjensidige rettigheter og plikter Arbeidsgiver og de tillitsvalgte har en gjensidig plikt til å gjøre sitt beste for å skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsstedet, slik at partene kan ta opp og søke løst eventuelle problemer eller andre saker på en åpen og konstruktiv måte. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har plikt til å påse at bestemmelsene i hovedavtalen overholdes. ARBEIDSGIVERS PLIKTER I FORHOLD TIL DE TILLITSVALGTE Arbeidsgiver skal - holde regelmessige informasjonsmøter med hoved-/fellestillitsvalgte. - ved endringer og omstillinger, og ved oppfølging og implementering av nasjo nale reformer som vil få betydning for arbeidstakerne, på et tidligst mulig tids punkt informere, drøfte og ta de tillits valgte med på råd. Arbeidstakernes behov for trygghet skal ivaretas gjennom åpne planprosesser, hvor mål og konsekvenser så langt som mulig gjøres kjent.

22 05/2016

- så tidlig som mulig, informere, drøfte og ta de berørte tillitsvalgte med på råd om ledige og nyopprettede stillinger, prosedyrer ved utlysing og kunngjøring av stillinger, utvelgelse til og intervju av aktuelle kandidater. Arbeidsgiver skal som fast ordning sende søkerliste til tillitsvalgte. - snarest mulig orientere de tillitsvalgte om nyansettelser og gi nyansatte beskjed om hvem som er tillitsvalgt. - i samarbeid med de tillitsvalgte/ ansatte prioritere tiltak for et inklu derende arbeidsliv. TILLITSVALGTES RETTIGHETER OG PLIKTER Tillitsvalgte skal - drøfte/forhandle om spørsmål vedr. lønns- og arbeidsvilkår. Det føres drøf tingsreferat/ forhandlingsprotokoll fra slike møter. - verken tilskynde eller medvirke til ulovlige konflikter. - informere arbeidsgiver om forhold som vil ha betydning for kommunen/fylkes kommunen. - prioritere møter hvor arbeidsgiver innkaller. - ha rett til å uttale seg om tilsetting, over flytting, opprykk og forfremmelse til stilling som omfattes av tariffavtalen.

VIRKER ØKT LÆRERTETTHET? Forskningsrådet bevilger over seks millioner kroner til et forskningsprosjekt som skal gi ny kunnskap om effekter av satsingen på økt lærertetthet. Forholdet mellom ressursbruk i utdanning og elevprestasjoner er et av de mest debatterte temaene både innenfor utdanningsforskning og utdanningspolitikk de siste 40 årene. På tross av mange studier finnes det liten eller ingen konsensus om hva som er effekten av økt ressursbruk på elevprestasjoner. Resultatene varierer betydelig både mellom land og utdanningsnivå. For politikkutforming innebærer dette at det er behov for studier i en norsk kontekst. Sammen med professor Torberg Falch og professor Bjarne Strøm ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU og professor Eskil Heinesen ved The Rockwool Foundation Research Unit i København skal NIFU evaluere effekten av økt ressursbruk på prestasjoner innen regning, lesing og engelsk for elever i 5. klasse i Norge. For å måle hvordan ressursbruk påvirker elevenes prestasjoner, skal forskerne utnytte utformingen av et tiltak som ble initiert av norske myndigheter i 2015 for å øke lærertettheten i 1.–4. klasse. Måten dette tiltaket ble utformet på åpner for å benytte såkalte kvasi-eksperimentelle metoder for å identifisere den kausale effekten av lærertetthet på elevprestasjoner i norsk skole. Prosjektet vil i tillegg belyse om skoleeiere bruker de ekstra ressursene de blir tildelt på den måten myndighetene har tenkt, og om effekten av ressursene avhenger av spesielle kjennetegn ved skoleeierne. NIFU er allerede i gang med det store «1+1-prosjektet» , som undersøker hva som skjer med elevenes matematikkferdigheter dersom de får en ekstralærer som brukes til å gi elevene undervisning i smågrupper.

Lektorkonferansen 2016: flerkulturelle Verdigrunnlaget i den norske skolen Litteraturhuset i Oslo torsdag 17. november klokka 8.00-12.00 PROGRAM:

s a ks e n øe I

To r

Å kjenne dannelsesoppdraget på kroppen. Fra en lektors hverdag Anne Solbakken, lektor Rælingen videregående skole. Hvordan formidles dannelsesoppdraget når elevene dine har svært ulik bakgrunn? Hvilke spenninger skaper det når man ikke blir enige om et felles kultur- og verdibudskap?

st a

Send

lba

k ke n

nlo

Kartet stemte ikke med terrenget Walied Færevik Aarab, nestleder i Lektorstudentene ved UiO. Etter å ha avsluttet videregående skole, valgte Walied å utdanne seg til lektor. Hvordan opplevde han skolens formidling av den generelle delen av læreplanen?

Ing

r jø

Skolens nye formålsparagraf får ny generell læreplan – åtte år etter Inga Bostad, direktør ved UiOs senter for menneskerettigheter. Inga Bostad ledet arbeidet med å utrede skolens formålsparagraf, som ble fornyet i 2008 (NOU 2007:6). Har skolen klart å realisere den nye formålsparagrafen? Hva bør vektlegges når generell læreplan fra 1993 nå skal fornyes?

Hvordan bygge skolen som en god fellesarena når elevmassen er svært ulik? David Dunlop, rektor Ulsrud videregående skole. For fem år siden stormet det rundt Ulsrud videregående, da rektor David Dunlop sa nei til bønnerom på skolen. I etterkant har han fått ros for hvordan han unngikk splittelse, og beholdt et godt forhold til de muslimske elevene gjennom hele prosessen.

sen

Rit

Velkommen og introduksjon til temaet Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

Hvordan definerer norske elever det å være norsk? Marta Bivand Erdal, seniorforsker PRIO. Nær 300 elever ble utfordret: Hva tenker du selv om at du er norsk, og hva gjør det umulig å være norsk? Kontroversielle temaer som kjønnsdelt svømmeundervisning og religiøse symboler i offentlige roller var med i diskusjonene.

lg e

Frokost og mingling

Derfor vil jeg fornye den generelle læreplanen Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om ny generell del av læreplanen. Paneldebatt: Er en generell læreplan for norsk fellesskole – forenlig med en flerkulturell hverdag? Ordstyrer: Aslak Bonde and

Erdal ed

r Fæ

ar evik A a b

Biv

Deltakere: Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag Torbjørn Røe Isaksen, Kunnskapsminister (H) Anne Sender, generalsekretær STL Bård Vegar Solhjell (SV) Abid Raja (V) Marta Bivand Erdal (Prio)

Konferansen er åpen for alle og gratis. Begrenset antall plasser, meld dere på: LK16.lektor.no 05/2016 23

Idrett

Idrett, kroppsøving og skole Stadig flere jogger, løper og går på ski, mens færre spiller fotball og håndball. «Ha det moro» eller «oppleve sosialt felleskap» er i tilbakegang, mens motiver rettet mot utseende, vekt og selvtillit står sterkere. Dette kommer fram i antologien Idrett og Ungdom. Hvilke roller idretten spiller i ungdommers liv, er tema for en antologi med bidrag fra idretts- og ungdomsforskere. Gjennom flere artikler tar boken for seg aktivitet på ulike arenaer – organisert og uorganisert. Idretten og skolen er et egen del av boken med fire artikler.

Bevegelsesglede i enhetsskolen Enhetsskolen har siden 1970-årene ønsket å bidra til å jevne ut forskjeller og skape mer likhet og likeverd mellom samfunnets medlemmer. Med en erkjennelse av at idrettsdeltakelse kunne forsterke sosiale forskjeller, ble det i denne perioden et veiskille mellom kroppsøvingsfaget og ungdomsidrett. Konkurranseidretten med sine vinnere og tapere, og verdier som raskere, høyere, lengre skulle nedtones. Kroppsøvingsfaget skulle legge til rette for at elevene skulle oppleve glede av å bevege seg, og de iboende verdiene knyttet til å være et bevegende menneske skulle styrkes. Faget skulle legge grunnlaget for en aktiv fritid med påfølgende helsegevinster.

som foretrekkes av gutter. Dette er dessuten det eneste fager der gutter gjør det bedre enn jenter. Karakter i kroppsøving viser et annet mønster enn karakterer i matematikk og norsk. Foreldres utdanningsnivå ser ikke ut til å ha betydning i kroppsøving, men vi ser at jo høyere utdanning foreldrene har, jo bedre karakterer i norsk og matematikk. Dette henger trolig sammen med at sammenhengen med kjønn er så sterk at den overskygger sammenhengen med foreldres utdanning.

Har det innvirkning på skoleprestasjoner? Vi vet at jenter gjennomgående presterer bedre enn gutter, men at kroppsøving ser ut til å være unntaket. Det er stadig mer interesse for å se på hvorvidt og hvordan fysisk aktivitet spiller inn på skoleprestasjoner. En gjennomgang av studiene på feltet viser at de fleste studier finner en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og skoleprestasjoner, men effekten er stort sett svak og inkonsistent. Det å avslutte idrettsdeltakelse korrelerer negativt med skoleprestasjoner, sammenlignet med elever som aldri har deltatt i idrett.

Fremdeles guttas fag?

Middelklasse-status

Denne utviklingen var ganske unik i internasjonal sammenheng. Men har Norge lykkes med sitt visjonære veiskille? Kroppsøving synes fortsatt være et fag som favoriserer de som er aktive i konkurranseidrett, og et fag

Det er sosiale forskjeller mellom dem som deltar og dem som forblir utenfor idretten. Ungdom med høyt utdannede foreldre har større sannsynlighet for å være aktive i et idrettslag og for å fortsette å delta. Dette

24 05/2016

har trolig sammenheng med middelklassens verdsettelse av idrett og fysisk aktivitet som en viktig sosial praksis. Å være aktiv er en tatt-for-gitt livsstil som både gir symbolsk status og tilgang til sosiale nettverk. I boken presenteres noen elever som er intervjuet om kroppsøvingsfaget. Elevene omtaler ofte kroppsøving som gøy, og som en velfortjent pause fra teorifag. Det er likevel slik at elevene oppfatter kroppsøving som et fag som foregår på de trentes premisser. Noen av dem som selv var aktive, opplevde nærmest kroppsøving som et overflødig fag, at faget er mest for de inaktive.

Idrettskolene Og parallelt med utviklingen av kroppsøvingsfaget i norsk skole, har det utviklet seg et skoletilbud for idrettsaktive ungdommer med forutsetning og interesser for å kombinere idrett og studiespesialisering. Dette blir belyst i boken av to artikler. I etterkrigstidens store skolereformer skulle skillene mellom forskjellige skoleslag rives ned, og man ønsket en skolestruktur som kunne gi flere elever adgang til allmennutdanning. Som følge av det ble en studieretning for idrettsfag en nyskaping i skolesystemet «Kombinasjoner av «høystatus» allmenne (akademiske) fag og «lavstatus» praktiske fag – som fag med mye praktisk idrett – ble

Idrett

Ungdom og idrett (2016), Ørnulf Seippel, Mari Kristin Sisjord og Åse Strandbu (red) er en antologi der forfatterne tar for seg ulike sider ved ungdomsidrettens posisjon i dag: Meningen med idretten, sosialiseringen i idretten, inkludering og eksklusjon, Idretten og skolen og politikk og organisering.

ansett som egnede grep for å gjøre skolen mer fleksibel og elastisk. Dermed var det banet vei for et pragmatisk kompromiss mellom dem som ville videreføre gymnasfagene posisjon og høystatuskunnskap og dem som ville rive ned gymnasets faglige privilegier og status for å gi nye og større ungdomsgrupper adgang til allmennutdanning.» Måten idrett og idrettsinteresse ble del av et pragmatisk, norsk skolepolitisk kompromiss var unik. Der lå i utgangspunktet ingen føringer om at dette skulle imøtekomme aktive konkurranseidrettsutøvere, derimot var dannelsen av dette tilbudet direkte knyttet til et ønske om at den nye videregående skolen skulle ta et utvidet ansvar for forebyggende helsearbeid. «En idrettslinje skulle tjene det særlige formålet å spre kunnskap om kroppsøving og idrett, og å stimulere interessen for fysisk virksomhet av dette slaget i samfunnet generelt.»

Vekst i idrettslinjer på 89-tallet Allerede få år etter implementeringen av idrettslinja i 1976, kunne skoler rundt om i fylkene melde at den rekrutterte stadig færre som begynte på videregående skole kun fordi de ønsket mye idrett på timeplanen. Da idrettslinja skoleåret 1983-1984 ble omskapt til en 3-årig idrettsfaglig studieretning, ble den på kort tid attraktiv for elever som tradisjonelt ville søkt på allmennfaglig linje. Dette resulterte i rask vekst i slike linjer over hele landet, men da som et helt annet tilbud enn det Stortinget la til grunn for etableringen på1970-tallet. Senere la privatskoleloven til rette for at toppidrettsgymnas ble «pedagogiske alternativ.» Departementet har etter 1989 godkjent syv videregående skoler, som allerede hadde samarbeidet med Norges Skiforbund (NSF), som landslinjer i skiidrett. Selv om landslinjer

har framstått som «toppidrettstilbud» på utvalgte skoler før 1990, blir dette begrepet ikke omtalt i skolepolitiske dokumenter før tiår senere.

Tilbud til ressurssterke

skoleplaner. Dette gir en liten gruppe elever mulighet til å forfølge drømmen om en idrettskarriere og samtidig sikre seg studiekompetanse. Forfatterne i boken peker på at dette i liten grad er problematisert fra politisk hold.

I boken vises det til at undersøkelser tyder på at elever ved skigymnas kommer fra ressurssterke familier, og slik kan sies å være en privilegert gruppe elever. Ingen andre kultur- eller fritidsaktiviteter er på tilsvarende vis innpasset i nasjonale

05/2016 25

Idrett

Idrettsdeltakelse for Osloungdom En av fem minoritetsjenter i Oslo er med i idretten. De oppgir i større grad enn andre at de prioriterer tid til skolearbeid. I dataundersøkelsen Ung i Oslo 2015 har 24 000 elever i ungdomsskolen og i videregående skole i Oslo deltatt, og rapporten Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo - barrierer, frafall og endringer over tid gir en oversikt over hvor mange Osloungdommer i alderen 13-19 år som deltar i organisert idrett og andre treningsaktiviteter. I rapporten er det rettet et særskilt fokus på minoritetsjenters deltagelsesmønster, Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo - barrierer, frafall og endringer over tid ser også på ungdoms motiver for å drive med fysisk aktivitet, og hvordan deltakelsesmønster har endret seg over tid. Gapet i idrettsdeltakelse mellom ungdom med og uten minoritetsbakgrunn har fortsatt å øke, også det siste tiåret. Idrettens posisjon har dermed ikke blitt styrket blant unge med minoritetsbakgrunn. Færre minoritetsgutter driver med idrett i dag enn for 20 år siden. For minoritetsjentene har andelen som driver med idrett vært like lav hele tiden. 44 prosent av minoritetsjentene oppgav at tid til lekser

var en svært viktig grunn til at de ikke driver med idrett. Langt flere unge i dag enn for 20 år siden har vært innom idretten en eller annen gang i løpet av oppveksten. Dette skyldes først og fremst at barneidretten har styrket sin posisjon. Selv om flere minoritetsjenter har vært med i barneidretten enn tidligere, har dette likevel ikke ført til at flere er med i ungdomsidretten. I rapporten viser de at familieressurser er den viktigste enkeltdriveren for å forstå hvorfor minoritetsungdommer har lavere deltakelse i idrett enn andre. Slike ressurser handler både om foreldrenes utdannelse, familieøkonomi og hva slags fokus familien har på fysisk aktivitet og foreldreinvolvering i barnas idrettsaktivitet. Minoritetsjenter deltar likevel mindre i idrett enn andre, selv når det tas hensyn til at de har mindre tilgang til denne typen familieressurser. Rapporten viser at det gapet som står igjen dels har sammenheng med at minoritetsjentene legger mer vekt på

skolearbeid, de er generelt noe mindre opptatt av trening og at det er noe ved idrettslagene som treningsarena som ikke synes å tiltrekke minoritetsjenter i like stor grad som andre ungdommer. Det er fremdeles slik at idrett og trening utgjør en sentral fritidsaktivitet for svært mange. I løpet av de siste 20 årene har det samlet sett vært en liten økning i andelen ungdommer som deltar i idrett, men denne økningen gjelder kun ungdom med norskfødte foreldre – ikke unge med to utenlandskfødte foreldre (minoritetsungdom). Les hele rapporten på sivilsamfunn.no Idrettsdeltakelse og trening blant ungdom i Oslo - barrierer, frafall og endringer over tid. Rapporten er et samarbeid mellom Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, forskningsinstituttet NOVA/HiOA og Norges Idrettshøgskole.

Vil ha mer fysisk aktivitet Utvalgte ungdomsskoler som er med i et prosjekt der man skal få mer tid hver dag til kroppsøving og fysisk aktivitet for å teste ut hva som treffer ungdom best. Det er Norges idrettshøgskole som skal planlegge og gjennomføre dette forskningsprosjektet. Målet med prosjektet er å utvikle modeller for økt fysisk aktivitet i ungdomsskolen som kan påvirke både helse og læring. – Det lave aktivitetsnivået blant ungdom bekymrer oss fordi vi vet hvor viktig fysisk aktivitet er for elevene. Det er stor forskjell på en førsteklassing og en ungdomsskoleelev, og det må vi ta hensyn til når vi skal vurdere hvordan vi kan få mer fysisk aktivitet inn i skolehverdagen, sier kunnskapsminister

26 05/2016

Torbjørn Røe Isaksen. Det gjennomsnittlige aktivitetsnivået går ned når elevene går fra barn til ungdom, og kun halvparten av norske 15-åringer tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet. – Når barna når ungdomsskolealder, ser vi at de blir mindre aktive. Derfor må vi øke innsatsen her, men vi må vite hvordan vi best mulig treffer denne ungdommene. Dette er et av de største forsøkene med økt fysisk aktivitet i skolen noensinne, og jeg er veldig glad for at vi er i gang sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Cand.smile.

Bro bro brille Hvorfor er det så ofte keisere det lages sanger og eventyr om? Det er aldri statssekretæren i fiskeridepartementet som har fått seg nye klær. Til nød kanskje ministeren, om vedkommende stiller opp i Se og Hør. Vi hører også mye om keiserens overdådige slott, enten det ligger i Kina og man kan høre nattergalen, eller om det er veldig høyt og man kan se ut over land, se ut over strand. Implisitt i opplysningen om at keiseren står i sitt høyeste slott, ligger det også en påstand om at keiseren har flere slott. Er det riktig bruk av Statens pensjonsfond utland? Og hvem er det som betaler de ansatte som går i hagen og plukker kongler? Jeg merker at jeg savner en hjemme hosreportasje her. Og jeg savner sanger om keisere som bor i enebolig på Fetsund. Fare fare krigsmann, døden skal du lide, heter det i sangen. Jeg var en periode i livet helt overbevist om at teksten akkurat der var ”Hare Hare Krishna”. Og at den som kommer aller sist skal på TV med Odd Grythe. Så jeg lot meg villig fange. Jeg vil ikke si at jeg er naiv, snarere optimist. Jeg er av dem som faktisk blir glad om noen sier ”ikke ring oss, vi ringer deg”. Da går jeg håpefull og venter. Eller ”vi må ta en kaffe en dag, a”. Hyggelig det! Og så trives jeg best i bilen når det tordner. Heller det enn i keiserens høyeste slott. Ikke at jeg setter meg i bilen og kjører i retning nærmeste lyn når det tordner. Men det er noe med følelsen av trygghet. For litt siden leste jeg at moderne biler ikke er stedet å oppholde seg i tordenvær. Moderne biler inneholder moderne materialer, og de har ikke de samme lynavledende egenskapene som bilene jeg vokste opp i. Bak i minnet ligger det et bilde fra noe som sikkert var en fysikkbok på skolen. Det var i sort-hvitt i boka, det var som regel det på den tiden. Bildet viste et smilende menneske som satt i en Volvo Duett. Ned på bilen og fra felgen til bakken gikk det lyn. Kjempeimponert. Senere har jeg innsett at a) det nok ikke var et ekte lyn, men skapt av en Van der Graaff-generator, og b) det sannsynligvis var

en dobbelteksponering, bildet av personen var nok tatt med blitz og ikke med lyn. Men når sluttet biler å være faraday-bur? Hver gang jeg kjøper ny bil har jeg inntrykk av at den har enda mer stålbjelker og bur enn den forrige, og ut fra rustflekkene på karosseriet på bilen min er det bare én ting å konkludere med – jeg ønsker meg en ny.

Bro bro brille, klokka ringer elleve. Og det er egentlig helt greit. Jeg begynner å bli sulten.

Knut mot havet

05/2016 27

juridisk talt

Lektorers taushetsplikt Else Leona McClimans Advokatfirmaet Økland & Co DA else@oklandco.no

- lojalitet mot elev eller skoleledelse?

Spørsmål om taushetsplikt er et område med mange særregler og kryssende hensyn. Norsk Lektorlag fikk nylig en henvendelse som viser at lærere noen ganger snur taushetsplikten på hodet, det vil si at de mener å ha taushetsplikt overfor skolens ledelse. Da blir det betimelige spørsmålet: Hvem rettes taushetsplikten mot? Det konkrete spørsmål som ga opphav til følgende klargjøring, er: «En elev har en konflikt gående med skolen. Kontaktlærer har nå blitt bedt av skolen om å utlevere e-poster mellom henne og eleven, foreldre, SMS-er mellom henne og eleven og fortelle dem om informasjon hun har fått gjennom elevsamtaler og samtaler med foreldrene. Eleven og foreldrene har ikke gitt samtykke. Er kontaktlærer pliktig til å utlevere denne informasjonen?»

personlige opplysninger om fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv. Lovens uttrykk rekker imidlertid videre. I juridisk teori har det vært hevdet at i karakteristikken «personlig» ligger at det må dreie seg om noe som det er vanlig å ønske å holde for seg selv. Alle slags forhold av denne art, også økonomiske, omfattes av uttrykket. Familieforhold vil også være omfattet.

Taushetsplikt Kortversjonen av svaret er «ja, stort sett».

Uklar forståelse av regler og roller I en rapport fra 2013 om «Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt – Regelkunnskap og praksis» fant et forskerteam ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) at halvparten av de offentlig ansatte som deltok i undersøkelsen, manglet vesentlig kunnskap om reglene om taushetsplikt. Også lærere var informanter i denne undersøkelsen. Hva kan det snakkes om til hvem? Utgangspunktet er klart: Personlige opplysninger er taushetsbelagt. Personlige forhold er alltid personopplysninger, slik at dette alltid vil dekkes av forvaltningslovens bestemmelse om taushetsplikt, §13, og bestemmelsen i opplæringsloven §15-1, som viser til forvaltningsloven. Taushetsplikten for «noens personlige forhold» sikter først og fremst på utpreget

28 05/2016

Spørsmålet her er: Hvor langt strekker taushetsplikten seg i forhold til en eventuell opplysningsrett eller -plikt? Utgangspunktet er at taushetsplikten gjelder, jf. fvl § 13f: «bestemmelse i annen lov om rett eller plikt til å gi opplysninger begrenser ikke lovbestemt taushetsplikt med mindre vedkommende bestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal gjelde». Taushetsplikt betyr at man ikke kan bringe videre opplysninger man er blitt kjent med om andres personlige forhold i kraft av sin stilling. Taushetsplikt kan følge av lov, instruks eller avtale. Taushetsplikten har tre elementer: forbud mot spredning (passivitetsplikt), hindre at andre får adgang (aktivitetsplikt) og forbud mot selv å utnytte opplysningene. Taushetsbelagte opplysninger skal som hovedregel bare brukes til det formål de er avgitt eller innhentet for. Dersom opplysningene skal kunne deles med andre, forutsettes det at

den bestemmelsene om taushetsplikt skal beskytte, har samtykket til dette. Et slikt samtykke skal være informert, og det skal foreligge skriftlig. Det er den som avgir samtykket – altså den som har krav på taushet – som bestemmer hvor langt samtykket skal rekke i den konkrete situasjonen, og hvilke konkrete opplysninger som skal omfattes. Dette er utgangspunktet for taushetsplikt. Dette er bestemmelser som hviler på den enkelte lærer. Imidlertid krysses disse bestemmelsene av bestemmelser om opplysningsrett/varslingsplikt. Hensynet til å utføre lovpålagte oppgaver på en god, effektiv og faglig forsvarlig måte kan veie tyngre enn den enkeltes taushetsrett. Det gjelder et «need-to-know»-prinsipp: lærere har en selvfølgelig og total taushetsplikt om alt som skjer på skolen utenfor skolen. På skolen vil lærere som utgangspunkt ha taushetsplikt om opplysninger de får, med mindre opplysningene vil være avgjørende for at andre kan utøve sin jobb. I noen tilfeller vil ledelsen sågar ha «rightto-know»: Lærerne har som ansatte plikt til å informere arbeidsgiver (rektor/skoleledelsen) om informasjon de mottar som er relevant for utøvelsen av arbeidet og avgjørende for elevens rettigheter og plikter. Dette vil for eksempel gjelde informasjon som kan bringe skolen i erstatningsbetingende ansvar for å ha unnlatt å iverksette tiltak som eleven har krav på.

Den enkelte lærer er forvaltningsrettslig skolens redskap for å ivareta elevens rettigheter. Dreier det seg om opplysninger som har betydning for elevens rettigheter, har skolen – les: ledelsen – rett til å få informasjon om dette.

I noen tilfeller pålegger opplæringsloven

Er informasjonen av rent fortrolig art mellom lærer og elev, og ikke avgjørende for elevens rettigheter eller plikter, har ikke kontaktlærer plikt til å bringe dette videre.

seksuelle legning gjøres til gjenstand for trakassering, slik at elevens psykososiale miljø blir skadelidende. Dersom det er slik, vil læreren ha plikt til å varsle om dette.

Skoleledelsen har opplysningsrett om disiplinærtiltak og elevvurderinger Den enkelte lærer er forvaltningsrettslig skolens redskap for å ivareta elevens rettigheter. Dreier det seg om opplysninger som har betydning for elevens rettigheter, har skolen – les: ledelsen – rett til å få informasjon om dette. Dette kommer direkte og noen ganger forutsetningsvis til uttrykk i enkelte av opplæringslovens bestemmelser, f.eks. i opplæringslovens bestemmelser om bortvisning eller i ordensreglementets bestemmelser om disiplinærreaksjoner. Det er rektor som fatter vedtak om dette, og rektor må da ha rett til alle opplysninger som kan ha betydning for om slikt vedtak skal fattes. Loven forutsetter at rektor må få all informasjon som er nødvendig for å avklare om elevrettigheter blir ivaretatt, også på individnivå. Skoleledelsen har rett til opplysninger som ligger til grunn for vurdering av den enkelte elev, både når det gjelder hvilken vurdering som gjøres og der det ikke foreligger grunnlag for vurdering.

Ettersom rektor har et ansvar for at reglene blir fulgt, må rektor kunne kreve innsyn i opplysninger som har betydning for håndheving av det ansvaret. Det må også omfatte opplysninger som går ut på at foreldre er misfornøyd med vurderinger/mener vurderingene er uberettiget. Opplysninger som fremkommer i elevsamtaler og samtaler med foreldre, vil eksempelvis kunne dreie seg om det som går inn under underveisvurderinger.

Lektorer har varslingsplikt I noen tilfeller pålegger opplæringsloven lektorer en varslingsplikt. Dette gjelder for eksempel ved kunnskap eller mistanke om at en elev har et utilfredsstillende psykososialt miljø. Da «skal vedkommande snarast … varsle skoleleiinga, …» eller dersom en elev trenger spesialundervisning: «Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades.» I disse tilfellene vil det være en tjenesteforsømmelse fra lektorens side å ikke melde fra til skoleledelsen om dette. Et praktisk eksempel kan være en elev som forteller om sin seksuelle legning i en fortrolig samtale mellom lærer og elev. Dette er i utgangspunktet ikke informasjon som skal bringes videre, med mindre elevens

lektorer en varslingsplikt, for eksempel ved mistanke om at en elev har et utilfredsstillende psykososialt miljø.

Lojalitetskonflikt? Kontaktlærer kan dermed oppleve å komme i en uheldig «skvis» mellom skoleledelsen, som egen arbeidsgiver, og den enkelte elev som læreren opplever å ønske å hjelpe og ha en lojalitet mot. Det vil derfor være viktig at den enkelte lærer, i situasjoner hvor det er kjent at eleven (og foreldrene) har en konflikt med skolen, opplyser til både elev og foreldre at den informasjon som kontaktlærer mottar om psykososiale forhold, er han/hun forpliktet til å viderebringe til skoleledelsen. Dersom dette er tydeliggjort før informasjonen mottas, kan eleven/ foreldrene velge i hvilken grad de ønsker å bruke kontaktlærer som dialogpartner i en slik situasjon, og kontaktlærer unngår å komme i en situasjon som oppfattes som mellom barken og veden.

05/2016 29

Leserinnlegg

Fremtidens lektor Av Ragnhild Fiskå Voll, Hovedtillitsvalgt, Rogaland Lektorlag

For to år siden streiket lektorer og lærere for en arbeidstidsavtale som gjør det mulig å gi elevene god undervisning. Etter konflikten ba Kunnskapsdepartementet en ekspertgruppe gi råd om hva som skal til for å utvikle våre arbeidsvilkår. Rapporten kom nå i høst. Som hovedtillitsvalgt i Norsk Lektorlag i Rogaland er jeg usikker på om arbeidsgiver har tatt inn over seg argumentene fra 2014. De gjelder like fullt i dag, og understøttes nå av regjeringens ekspertutvalg: Skoleeier må i størst mulig grad legge til rette for lærernes kjerneoppgave – å gi elevene best mulig undervisning. Så enkelt og så vanskelig er det.

Gode råd Skal vi klare dette, må vi få tid og rom både til forberedelse og etterarbeid, til å møte elevene, og, ikke minst, til det profesjonsfaglige samarbeidet med kolleger. Den nye ekspertrapporten gir skoleeier gode råd om

hva som må gjøres for at lektorer og lærere kan gjøre en god jobb: • Skal elevenes læring stå i fokus, må mer av skolens fellestid settes av til at lektorer og lærere kan samarbeide om å styrke kvaliteten på undervisningen. La oss også utvikle faglige fellesskap på tvers av skolene. • Senk reformtempoet og gi skolesektoren noen få, gode mål, som det er bred enighet om. • Aksepter lektorenes profesjonelle handlings rom. Det er hverken ønskelig eller mulig å styre didaktikken, de pedagogiske prosessene og det relasjonelle arbeidet som skjer i klasserommet. • Innfør en mer åpen dialog mellom skole myndigheter og oss som jobber i skolen, om de konfliktene og dilemmaene vi som lektorer og lærere møter hver dag. • Gi oss tid til å undervise. For å løse elevenes helseproblemer og psykiske problemer trenger vi flere profesjoner inn i skolen,

•

som helsesøstre og barnevernspedagoger. For å beholde flere gode lektorer og lærere trenger vi flere karriereveier enn å bli leder. Norsk Lektorlag har foreslått sensorspesialist og mentorspesialist.

Nasjonalt må lærerutdanningen på samme tid komme tettere på hverdagen i klasserommet og bli mer forskningsbasert. Det vil være gode og relevante grep for en bedre skole.

Viktig i omstillingen Det norske samfunnet er i omstilling, her i Rogaland er situasjonen på arbeidsmarkedet særlig krevende. En av Norges viktigste investeringer er at vi legger til rette for at vi som utdanner fremtidens arbeidstagere, kan gjøre en god jobb. Innlegget stod på trykk i Stavanger Aftenblad torsdag 12. oktober 2016.

Obligatorisk sidemål bør avskaffes Av Helge Aleksander Kyvik, Lektor, Haugesund

En bør endelig avskaffe ordningen med obligatorisk sidemål og innføre valgfri målform fra første klasse og valgfritt sidemål fra åttende eller niende. Fullskala valgfrihet, altså! Som norsklærer i den videregående skolen ser jeg at sidemålet ofte er en klamp om foten på elevene. Arbeidet med sidemålet skjerper ikke uttrykksevnen, men sløver den hos mange av elevene. Dette er en sørgelig realitet. Elevene må få konsentrere seg om én av målformene skal de bli kvalifiserte skrivere (og det skal de jo).

30 05/2016

Bokmål og nynorsk er gode, velpleide skriftspråk. Hovedproblemet er at en lett blander sammen to så like skriftspråk. Dette skaper mye kluss ikke bare i elevarbeider, men overalt i samfunnet. Det dreier seg stort sett om feil som enkelt kan lukes bort, men som ikke blir det - til tross for årelang, flittig øvelse i klasserommet. En elev forkynte at han anså arbeidet med sidemål for omtrent like meningsfylt som å sortere støvdotter! Ganske ørkesløst med andre ord. Vi tok det humoristisk, men han snakket uten tvil på vegne av mange.

Derfor: La det være opp til elevene i samråd med foreldrene å velge målform i god liberal ånd. Dette viktige, men ukompliserte valget er folk i stand til å gjøre selv. En velger ”hjertespråket” sitt – bokmål eller nynorsk; det ene eller det andre. Enkelt!

100 øre *

Drivstoffrabatt på Esso * 100 øre ved en pumpepris på 14 kr/l. Introduksjonsrabatt ut året – 90 øre fra 2017. Gjelder ESSO.

Akademikerkortet Norges råeste drivstoffrabatt og mange andre fordeler

Hyggelig bonus på flere restauranter og nettbutikker. Reise- og avbestillingsforsikring med kjøpsforsikring. Tilgang til lounger verden over med Priority Pass. Ønsker du å prate med oss kan du ringe VIP-kundeservice på telefon 05550. Det er lønnsomt å bruke Danske Bank og være medlem av Akademikerne.

danskebank.no/akademikerkortet

Spørsmål & Svar Leder av juridisk kontor Nina Sandborg nina.sandborg@ norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Kristina Solheim kristina.solheim@ norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg tl@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg. Foreldremøter Hvordan skal foreldremøter på kveldstid utenfor rammen av tilstedeværelse godtgjøres? Er det delt dagsverk, omdisponering av tilstedeværelse, eller kan dette regnes som overtid? Og hvordan regnes i så fall dette ut?

Svar: Et foreldremøte på kveldstid kan være omdisponering av arbeidstid. For at foreldremøte skal regnes som overtid, må det innebære at de ytre rammene for arbeidstid på skolen er 9 timer eller mer. Da skal du betales ordinær timelønn pluss 50 prosent. Dersom det er en lengre pause mellom ordinær arbeidstid på skolen og tidspunktet da foreldremøtet starter, kan det utløse delt dagsverk. Kompensasjonen for delt dagsverk er én timelønn. Husk at dersom foreldremøtet varer etter klokken 17.00, har du rett til kveldstillegg på 26 kroner per time.

Tonje Leborg

Redusert undervisning for seniorer Jeg har et spørsmål som gjelder seniorressurs, eller såkalt livsfasetiltak. Gjelder dette kun for dem som har 100 prosent stilling, eller har man krav på et «relativt» nedslag i stillingsbelastningen?

Svar: I tariffavtalen for Oslo kommune (Dokument 25) står bestemmelsen for livsfasetiltak i punkt 3.3.7.3 under Særbestemmelser for Utdanningsforbundet. Denne bestemmelsen gjelder også Lektorlagets medlemmer: "Lærere over 55 og 60 år har rett til å få en lette i sin undervisning tilsvarende hhv. 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv. 55 og 60 år. Den reduserte undervisningstiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon."

32 05/2016

Det er altså ikke et krav om at man må ha 100%-stilling, hvilket reflekteres ved at reduksjonen oppgis prosentvis, og ikke i x antall timer. I KS gjelder bestemmelsen fra arbeidstidsavtalen SFS 2213: "Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 6 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 57 år. Lærere har rett til å få redusert undervisningen med inntil 12,5% fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller 60 år." "(...) lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet." Kristina Solheim

Ansiennitet og ringevikar Jeg har jobbet som ringevikar på en skole i to år. Nå har jeg fått fast ansettelse, men jeg er usikker på hvordan man beregner ansiennitet for de to årene som ringevikar, eller om man i det hele tatt får ansiennitet for å være ringevikar?

Svar: Hovedtariffavtalen i både Oslo kommune og KS-området gjelder for «alle arbeidstakere i et fast, forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (ev. gjennomsnittlig arbeidstid) per uke, dog med de unntak som er nevnt i de enkelte paragrafer». Som ringevikar har man ikke en på forhånd fastsatt arbeidstid, og man faller i utgangspunktet utenfor tariffavtalenes ansiennitetsbestemmelser. Det finnes imidlertid unntak for tilkallingsvikarer/ ringehjelp. I Oslo kommune gjelder følgende for ekstravakter: "Arbeidstaker som har hatt minst 700 ekstravakttimer per år, får godskrevet dette som 1 års lønnsansiennitet. Mindre enn 700 ekstravakttimer per år godskrives ikke."

Lure

r du

å no inn d e? itt sp ø til en rsmå l av o ss!

Send

Dette tilsvarer mer eller mindre ansiennitetsbestemmelsen i hovedtariffavtalen i KS-området (utenfor Oslo): "Ansiennitetsbestemmelsene gjelder tilsvarende for ekstrahjelp og timelønte som over en periode på 1/2 år har vært i tjeneste i gjennomsnitt 14 timer eller mer per uke." Kristina Solheim

Tilstedeværelsesplikt alle dager Jeg lurer på om min tilstedeværelsesplikt på 26 timer i uka MÅ fordeles på alle de fem ukedagene, eller om de kan fordeles på fire dager. Jeg har nemlig en undervisningsfri dag, og da vil jeg gjerne kunne være hjemme. Rektor mener jeg må være på skolen hver dag. Jeg lurer på om jeg MÅ det, eller om dette bare er rektors ønske. Hva sier arbeidstidsavtalen?

Svar: Det er ingen ting som tilsier at du må være på skolen fem dager i uka. Din individuelle arbeidsplan skal utarbeides av rektor sammen med deg og eventuelt en tillitsvalgt. Det betyr at det er rektor som har styringsrett, men det skal tas hensyn til både skolens og lærerens behov. Dersom du har en undervisningsfri dag, og et ønske om å jobbe hjemmefra én dag i uken, bør rektor ha gode argumenter for å nekte deg dette. Tonje Leborg

Verving

Mange uten lærekontrakt I Hedmark hadde 54 prosent av søkerne godkjent lærekontrakt 1. september, mens 14 prosent har fått godkjent lærekontrakt i Østfold. Seks av ti elever sto fremdeles uten læreplass 1. september, og det er store fylkesvise forskjeller. Dette viser Utdanningsdirektoratets oversikt som ble publisert i september. To uker etter at elevene skulle ha begynt i lære, viste tallene at bare 9 000 av 23 900 søkere til læreplass hadde fått godkjent lærekontrakt. 8 100 hadde fått lærekontrakt tilsvarende primærønsket sitt. Hedmark er fylket der flest av søkerne har fått godkjent lærekontrakt. Her har 54 prosent fått dette på plass før 1. september. Rett bak ligger Sør-Trøndelag (49%), Oslo og Oppland (begge 47%).

I Østfold sliter de mest. Her har bare 14 prosent fått godkjent lærekontrakt. Det er stor forskjell mellom fylkene i andel godkjente lærekontrakter. Det er svært store forskjeller mellom fylkene innenfor de ulike utdanningsprogrammene. For eksempel har 63 prosent av søkerne til helse- og oppvekstfag i Hedmark og Rogaland fått godkjent lærekontrakt, mens bare 2 prosent av søkerne til helse- og oppvekstfag har fått lærekontrakt i Troms. Tilsvarende forskjeller finnes innen samtlige utdanningsprogram. I frisørfaget har 62 prosent av søkerne fått godkjent lærekontrakt. Det gjør frisørfaget til

det lærefaget med mer enn 300 søkere som har høyest godkjenningsandel. Av de største lærefagene er det automatiseringsfaget som har lavest andel med 22 prosent. Kunnskapsdepartementet mener mangel på læreplasser er en viktig årsak til at rundt 30 prosent av elevene ikke fullfører videregående skole.

Over 30 nye studentmedlemmar Møre og Romsdal Lektorlag hadde i september ein særs vellukka vervedag på Høgskulen i Volda. I tillegg til å stå på stand, orienterte 2. nestleiar i Norsk Lektorlag, Olav Myklebust, om organisasjonen i matpausa til PPU-studentane. Det var stor interesse, og svært mange som melde seg inn etter å ha fått ei orientering om politikken og medlemsfordelane i Norsk Lektorlag.

Det vart også verva studentar på Nord universitetet i Bodø, der fylkesleiar i Nordland, Åse Jektvik, sto på stand. Også her var det godt besøkt. Nokre melde seg inn, andre fekk informasjon og fleire stilte spørsmål. Det vert elles rapportert om at lektordropsa var populære, og det same var dei nybakte bollane fylkesleiaren hadde med.

Vervestand på Nord universitetet.

Vervestand på Høgskulen i Volda. Frå venstre: Jorid Vårdal, Lise Vedde Fiskerstand og Olav Myklebust.

05/2016 33

Foto: Johnny Syversen

Fra generalsekretæren

Generalsekretær Otto Kristiansen

En mastergrad er en mastergrad, en lektor er en lektor – eller?

«Vi er alle mastere» Det er nå bestemt at all lærerutdannelse skal være femårig og føre frem til mastergrad. Lektorutdannelsen har naturlig nok vært det helt siden mastergradssystemet ble innført. Den integrerte Lektorutdanningen ble femårig, og de som fullfører utdannelsen, blir plassert i lønnskoden Lektor. Parallelt med den integrerte lektorutdannelsen er det mange som tar en rent faglig mastergrad på fem år, og bygger på med PPU i ett år. Disse får naturlig nok større faglig fordypning og plasseres i lønnskoden Lektor med tilleggsutdanning. Fra 2017 vil også de som utdanner seg til lærere for grunnskolen i det som heter Grunnskolelærerutdanningen, få en mastergrad når de er ferdige i 2022. Vi er selvsagt fornøyd med at lærerutdannelsen styrkes, men hadde gjerne sett at man først forbedret den eksisterende fireårige lærerutdannelsen før man utvidet den med ett år. Når den nå blir gjort femårig, håper vi kvaliteten forbedres i alle de fem årene, og at det ikke bli et ekstra år med det diskutable nivået vi kjenner i dag.

Konsekvenser for Norsk Lektorlag Når all lærer- og lektorutdannelse fører frem til en mastergrad, og alle som er ansatt i skoleverket blir lektorer, er det grunn til å spørre hva det betyr for rekrutteringen til og utviklingen av Norsk Lektorlag. Våre vedtekter stiller krav om mastergrad for å bli medlem, og slik sett vil alle de nye masterne være medlemsberettiget. Ønsker vi det? Da den nye gradsstrukturen ble innført, ble det på et landsmøte fremmet forslag om 34 05/2016

at det kun var de med embetseksamen og hovedfag som skulle kunne bli medlemmer. Dette forslaget fikk så å si ingen tilslutning, og bra er det, for en vedtektsendring i tråd med forslaget ville ha ført til at vi over tid hadde råtnet på rot. Så er spørsmålet om det er ønskelig med en vedtektsendring i dag for å avgrense visse typer mastergrader. Skal vi for eksempel regulere etter utdanningsinstitusjon, type mastergrad eller skoleslag de nye lærerne med mastergrad utdanner seg til? Det er ingen tvil om at det allerede før omleggingen til mastergradsutdannelse for grunnskolelærerne eksisterer mange underlige mastergrader, og fra flere hold har det blitt påpekt at kvaliteten på flere av dem er ytterst tvilsom. Men likevel vil det være svært vanskelig for en fagforening å sette seg til doms over de ulike mastergradene, og det vil være nesten umulig å si nei til medlemskap til dem som er kvalifisert til innplassering i lønnskodene for lektor. Mens det omtalte landsmøteforslaget ovenfor ville ha ført til Norsk Lektorlags opphør på grunn av medlemstørke, kan man nå spørre om en stor tilstrømning av nye mastere vil føre til at Norsk Lektorlag mister sitt særpreg, og dermed sin eksistensberettigelse på grunn av utvanning og manglende homogenitet. I dag er hovedtyngden av medlemmene lektorer i videregående skole og i ungdomsskolen. Andelen lektorer i ungdomsskolen er voksende, og det skyldes først og fremst at de ser på seg selv som fagpersoner som har felles interesser med våre øvrige lektormedlemmer. De identifiserer seg således

med Norsk Lektorlags politikk og bidrar til nevnte homogenitet. Men spørsmålet er hva som vil skje når/hvis denne homogeniteten utfordres av nye typer lektorer som ikke har samme forankring i en solid fagtradisjon.

Lære av historien – Norsk Lektorlags særpreg Det helt avgjørende vil være hvor tydelig vi klarer å formidle vår utdannings- og lønnspolitikk, og ikke minst vår prioritering av de «tradisjonelle» lektorenes interesser. Det er god grunn til å minne om Norsk Lektorlags tilblivelse. De som etablerte Norsk Lektorlag i 1997, var opptatt av faglig kvalitet i skolen og høyere utdanning, av gode, nasjonale eksamensordninger og selvsagt bedre lønns- og arbeidsbetingelser for den best utdannende lærergruppen. De ønsket å gjenreise lektoren som faglig stolt kunnskaps- og kulturformidler i skolen, kort sagt: Styrke lektoridentiteten, en identitet som da var i ferd med å drukne i de gjentatte fusjonsprosessene blant flere ulike lærerorganisasjoner. Det tidligere Norsk Lektorlag opphørte i 1983, da det ble fusjonert sammen med flere andre lærerorganisasjoner til NUFO (Norsk undervisningsforbund). Lektorene var kommet i mindretall i det tidligere Norsk Lektorlag, og det nye medlemsflertallet bestod av adjunkter som ville ha et navn og en politikk som ikke lenger satte lektorene i sentrum. Allerede i 1983 var det mange lektorer som reagerte, og da NUFO i 1994 gikk inn i en ny fusjon til Lærerforbundet, fikk en del av dem nok og meldte seg ut. Da Akademikerne ble etablert i oktober

Fra generalsekretæren

1997, så de en anledning til å etablere dagens Norsk Lektorlag. Vår positive utvikling med økende oppslutning om vår politikk har vist at etableringen av Norsk Lektorlag med en mer homogen medlemsmasse har vært riktig. Denne homogeniteten må vi ta vare på – også når vi rekrutterer.

Videreutvikling - rekruttering Selv om vi organiserer medlemmer i flere ulike tariffområder, og vi har en del medlemmer i kultursektoren, er vi naturlig nok først og fremst en fagforening for lektorer i undervisningsstillinger. Flertallet av dem underviser i videregående skole, men vi har ganske mange ansatt i grunnskolen, og da på ungdomstrinnet, samt noen i UH-sektoren. Det vil være naturlig å fortsette våre bestrebelser på å vokse innenfor denne nevnte lektorgruppen, dels ved å styrke rekrutteringen i de nevnte skoleslagene, dels ved å verve flere studentmedlemmer ved de utdanningsinstitusjonene som utdanner til de samme skole-

slagene. Derfor er dagens studentrekruttering konsentrert om lektrutdannelsene ved universitetene og ved de samme institusjoners PPU. Det er derfor gledelig å kunne konstatere at vi satte ny ververekord ved semesterstart i høst. At vi er i ferd med å bli det naturlige førstevalg som fagforening for studenter ved universitetenes lektorprogrammer, er ekstra gledelig, og lover godt for fremtiden. Selv om det er viktig å være tydelige når det gjelder å formidle utdanningspolitikken vår, må vi ikke glemme å være en alternativ stemme også når det gjelder tariffpolitikk. Vi er den lærerorganisasjonen som i de tre siste forhandlingsrundene om arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet har vært tydeligst når det gjelder å fremme et alternativ til dagens avtale – kravet om undervisningsoppdrag. Når alle som underviser i skoleverket etter hvert havner i lektorkodene, vil det med dagens lønnssystem gjøre at differensieringen blir svært liten, og lektorene vil miste noe av sin «eksklusivitet» (i den grad de har hatt det de siste årene). Derfor blir det nå viktig

å arbeide for endringer i tariffavtalen som i større grad ivaretar våre lektormedlemmers interesser. Kanskje gjøres dette best ved å etablere ulike tariffavtaler for lektorene avhengig av hvor de er organisert – på samme måte som den Akademikerne lyktes med i det statlige tariffområdet i årets oppgjør. Dagens Norsk Lektorlag nærmer seg 6 000 medlemmer og har blitt et stadig viktigere talerør for lektorenes interesser. Vi vet at økt medlemsmasse gir økt innflytelse, og slik sett vil det være gunstig med sterk vekst som følge av stadig flere mastere i skoleverket. Men vi må lære av historien og hindre at den gjentar seg. Derfor er det viktig at vi i vårt videre arbeid fortsetter å være tydelige på hva som er våre kjerneverdier, de samme verdiene som var utgangspunktet for dem som etablerte Norsk Lektorlag i 1997. Dette blir ekstra viktig etter hvert som den tidligere allmennlæreren og adjunkten sakte, men sikkert, dør ut.

Vil ha meir innsats frå lærarstudentane Regjeringa har sett av 10 millionar kroner til eit prosjekt for å få lærarstudentar til å jobbe meir med studia sine. Målet er å finne konkrete tiltak for å auke studieinnsatsen. Tal frå Studiebarometeret viser at studentar i grunnskulelærarutdanningane brukar lite tid på studia samanlikna med andre studentgrupper. Dette er eit paradoks med tanke på at dei får relativt gode karakterar. – Vi har lenge vore bekymra for at universiteta og høgskulane ikkje har høge nok ambisjonar på vegne av lærarstudentane. Frå hausten innfører vi dei nye femårige grunnskulelærarutdanningane. Då har vi ei klar forventning om at institusjonane skal skru opp ambisjonsnivået, og at studentane skal intensivere arbeidsinnsatsen sin, seier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

ProTed – Senter for fremragende lærerutdanning – får i oppdrag å drifte eit prosjekt som skal få fram eksempel på tiltak for å auke arbeidsinnsatsen til studentane. Tiltaka skal bidra til at studentane bruker meir tid på studia og oppnår høgare læringsutbytte. ProTed skal umiddelbart lyse ut ein konkurranse blant universitet og høgskular som tilbyr grunnskulelærarutdanning. – Dei fire-fem beste søknadene blir del av dette prosjektet. Her vil eg at alle lærarutdanningsinstitusjonane kjem på banen med gode forslag til tiltak som kan styrke arbeidsinnsatsen til studentane, og som kan bli overførte til andre lærarutdanningar, seier kunnskapsministeren.

05/2016 35

Organisasjonsnytt

Fulltallige i sekretariatet I løpet av hausten har sekretariatet til Norsk Lektorlag fått tre nye tilsette. - Vi har hatt så god medlemsvekst dei siste åra at det har vore naudsynt å styrke sekretariatet med fleire tilsette. Vi lyste ut fire stillingar i vår. Vi skulle finne erstattarar for to av våre tilsette som gjekk av med pensjon, men i tillegg lyste vi ut to nyoppretta stillingar. No er endeleg alle fire på plass og godt gang med arbeidet, seier Otto Kristiansen. Tone Arntzen er ny sekretær og overtek etter Marit Hansen, som gjekk av med pensjon i sommar. Ho har ansvar for sentralbord og resepsjon, og i tillegg følgjer ho opp kontingent og trekklister og oppdaterer medlemsregisteret. Dagne Sigrid Nordli er ny rådgjevar etter at Jon Sand pensjonerte seg i vår. Ho kjem frå stillinga som lektor på Valler vidaregåande skule. Ei av hovudoppgåvene hennar er å bygge opp studentlag og sikre rekrutteringa av studentmedlemmer i organisasjonen. I tillegg er ho rådgjevar for medlemmer som Siste kvinne inn i sekretariatet er Hanne Jørgensen, som går inn i ei nyoppretta stilling som kontoransvarleg. Ho er allereie i gang med ei av dei store oppgåvene som ligg til stillinga, nemleg ei omlegging av kontingentsystemet.

Bjørgulv Borgundvaag Vinje, vår nye kommunikasjonssjef, starta allereie før sommaren. - Eg er svært nøgd med å ha fått alle dei nytilsette i hus. No vil vi vere betre i stand til å meistre alle dei krevjande oppgåvene sekretariatet i ei raskt veksande fagforeining har, seier generalsekretæren.

Nye, blide fjes i sekretariatet til Norsk Lektorlag. Frå venstre: Tone Arntzen, Dagne Sigrid Nordli og Hanne Jørgensen.

Gi oss dine svar! I slutten av oktober vil du som medlem av Lektorlaget motta en e-post hvor vi ber deg svare på en spørreundersøkelse. Vi trenger svar (fra medlemmene) på utvalgte temaer Norsk Lektorlag arbeider mye med denne høsten, deriblant læreplanutvikling, tilpasset opplæring, den flerkulturelle skolen, undervisningsvurdering og ytringsfrihet. Det vil også være en mulighet for å komme med generelle innspill eller tilbakemeldinger til Norsk Lektorlag gjennom undersøkelsen. Svarene fra denne undersøkelsen vil blant annet bli brukt i Lektorkonferansen 2016, samt i det øvrige skolepolitiske arbeidet. Vi er avhengig av at så mange som mulig besvarer undersøkelsen. Det vil ta deg mellom fem og syv minutter å besvare undersøkelsen, og du er selvsagt anonym. Lektorbladet vil presentere resultater i senere utgivelser. Har du fem minutter? Svarene dine er viktige i Norsk Lektorlags politiske arbeid.

36 05/2016

Kontingent

Nå endres måten å betale kontingent på Til nå har kontingent i Norsk Lektorlag blitt betalt ved at arbeidsgiver trekker deg i lønn. Fra 1. januar 2017 endrer vi måten å kreve inn kontingent på slik du som medlem selv betaler direkte til oss. Arbeidsgiver vil få beskjed fra oss om å stanse lønnstrekk.

Hvorfor? Omleggingen ble vedtatt av landsmøtet i 2015, som også vedtok at Norsk Lektorlag skal gå fra prosenttrekk til et fast beløp for ordinært medlemskap. Slik det tidligere kontingentsystemet med prosentvis lønnstrekk fungerte, var det i realiteten svært liten forskjell på det årlige beløpet de yrkesaktive medlemmene betalte. Landsmøtet mente også at det ikke er urimelig at man som medlem av en fagforening betaler det samme for de samme tjenestene. Dessuten er en omlegging til direktebetaling kostnadsbesparende, noe som vil frigjøre flere ressurser til medlemsrettet arbeid.

Hvor mye? Basert på de årlige kontingentsatsene som ble fastsatt av landsmøtet, vil yrkesaktive medlemmer betale 417 kroner i måneden for ordinært

medlemskap. Medlemmer i inntil 50% stilling og nyutdannede medlemmer i sine første to yrkesaktive år betaler 208 kroner i måneden. Dette er godt under kontingenten hos vår største konkurrent, der ordinære medlemmer betaler inntil 688 kroner (1,35 % av lønn, med tak på 688).

Hvordan? Betaling skjer enklest ved å registrere AvtaleGiro. Da betales kontingenten automatisk på forfallsdato uten at du trenger å foreta deg noe. Du mottar varsel i god tid, og du kan selv stoppe eller endre betalingen i banken din. Alle betalende medlemmer får om kort tid e-post med lenke til registrering av AvtaleGiro. Om du ikke ønsker AvtaleGiro, vil du få tilsendt faktura på epost. Når denne betales i nettbank vil tilbud om AvtaleGiro også dukke opp for registrering der. Målet er at overgangen til ny betalingsmåte skal oppleves som mest mulig problemfri. Har du spørsmål, kontakt Hanne Jørgensen på hj@norsklektorlag.no eller på telefon 24 15 50 14. Inngå AvtaleGiro nå, vinn radio eller e-bok!

Det er enkelt å forhåndsregistrere avtalegiro for kontingenten. Det kan gjøres elektronisk med BankID, eller på papir, om du ikke har BankID. E-post med lenke til registrering kommer.

VINN RADIO ELLER E-BOK Både i november og desember kan du som registrerer avtalegiro, vinne en DAB-radio, eller ett av ti gavekort hos ebok.no

300,-

05/2016 37

Hedmark Lektorlag Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Oppland Lektorlag Ellen Johanne N. Fodnestøl Tlf.: 917 45 867 ellen.johanne.narum.fodnestol@ oppland.org

Finnmark Lektorlag Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Akershus Lektorlag Gisle Vincent Eye Tlf.: 970 26 118 gisleeye@hotmail.no

Troms Lektorlag Ivar Lohne Tlf.: 416 22 627 ivar.lohne@tromsfylke.no

Buskerud Lektorlag Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Nordland Lektorlag Åse Jektvik Tlf.: 977 12 803 aasejekt@online.no

Oslo Lektorlag Arvid Evjen Andersen Tlf.: 971 21 638 arvid0310@osloskolen.no

Nord-Trøndelag Lektorlag Roar Johnsen Tlf.: 970 81 493 roar.johnsen@ntfk.no

Vestfold Lektorlag Henning Wold Tlf.: 971 83 331 henningw@vfk.no

Hordaland Lektorlag Kine Madtzog Tlf.: 971 14 890 kinemaria@gmail.com

Sør-Trøndelag Lektorlag Katrine Alterhaug Tlf.: 482 17 522 katrinealterhaug@gmail.com

Østfold Lektorlag Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Rogaland Lektorlag Kristin Beate Auestad Tlf.: 476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Møre og Romsdal Heidi Kjørsvik Tlf.: 470 24 839 heidi.kjorsvik@mrfylke.no

Telemark Lektorlag Midlertidig fylkesleder: Ingerlise Warholm Tlf.: 35 51 30 60

Vest-Agder Lektorlag Lise Storebø Tlf.: 994 39 448 storeboe@hotmail.com

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Aust-Agder Lektorlag Mangler per d.d. Tlf.: 24 15 50 00 sekretariatet@norsklektorlag.no

Fylkesledere

38 05/2016

Norsk Lektorlags sentralstyre 2015-2017 Fra venstre: Olav Myklebust (2. nestleder), Tone Mauritzsen, Live Landfald Nielsen, Kristin Beate Auestad, Rita Helgesen (politisk leder), Odd Løvseth, Lina Mehti, Knut Hauge (1. nestleder) og Vemund Venn. Varamedlemmer: Øystein Hageberg, Knut Arild Knutsen, Håkon Andersen (ikke bilde)

Administrasjon Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Sekretær Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 ta@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Kristina Solheim 975 45 792 (m) Kristina.solheim@norsklektorlag.no

Spesialrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Kontoransvarlig Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14/994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Kontaktinformasjon politisk leder: Rita Helgesen, Tlf.: 480 69 089, rh@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlag, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Torggata 2 Telefon: 24 15 50 00 • www.norsklektorlag.no • sekretariatet@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

05/2016 39

Returadresse: Lektorbladet, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Meld deg inn i Norsk Lektorlag! Norsk Lektorlag er fagforeningen for lektorer og andre med mastergradskompetanse. www.norsklektorlag.no > av n n < 3 OR il 196 T K t E d L post> n e S <e og