Issuu

Lektorbladet

I dag såg eg tvo lærarar av krav e s n a t e p Kartlegging ein ny Kom s g v lærere i og ein gamal. ng av timekutt eggi Eg har storKa tru nylæraren. rtlpå Flytte eksamen Men det er vel den gamle. læreplaner LærerrolleFritt H. Hauge netter OlavNye

www.norsklektorlag.no Nr. 4 - 2016, 15. årgang

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Leder

Allsang på fraværsgrensen Inger Johanne Rein, Redaktør

Etter en vår med både klagesang og hylekor, kamper, omkamper og demonstrasjonsstreik, ble det likevel fra 1. august innført en fraværsgrense i videregående skole. Den landet på 10 prosent, men med mulighet for rektor til å gå opp til 15 prosent. Norsk Lektorlag og de andre lærerorganisasjonene har lenge ønsket en fraværsgrense i videregående skole. Og bare for å gjenta dét - igjen: Ikke for at det skal bli vanskeligere å gjennomføre skolegangen for de som sliter psykisk. Ikke for å «ta» elever som er syke. Lærerne ønsker å gjøre det vanskeligere å skulke, de vil ha en grense for hvor mye fravær en elev kan ha før hun ikke kan kreve vurdering. Lærerne ønsker elever som er og deltar i klasserommene – selv i russetida. August kom, med ny fraværsgrense. Skolene har informert ansatte om nye regler. Der er spørsmål om gråsoner, smutthull og hvordan dette praktisk skal gjennomføres: Skal en for sent-komming på 15 minutter fortsatt registreres som en time? Det er nye regler, det vil være spørsmål. Det vil komme retningslinjer. Det vil måtte brukes skjønn. Og det vil garantert dukke opp eksempler på tilfeller der fraværsgrensen gir uheldige utslag. Det viser seg likevel at det er andre yrkesgrupper - utenfor skolen – som rammes av en strengere fraværsgrense. Det var allmennlegene og trafikklærerne: Det viser seg at det kan bli henholdsvis for mye og for lite jobb på dem, nå som det er innført en fraværsgrense. Allmennlegene er redd for et renn av elever på jakt etter sykemeld-

inger for ufarlige sykdommer, og av elever med forkjølelse som vil ha sykemelding «for sikkerhets skyld». Alvorlig talt, skal man gjøre dette til et stort problem for legestanden? Og så er det trafikklærerne som mener at fraværsgrensen kommer til å gå ut over selveste trafikksikkerheten i landet. Tenke seg til. En trafikklærer i Bergen skriver i et avisinnlegg at det begås en stor feil mot elever i videregående skoler dersom timer til trafikkopplæring, sikkerhetskurs på vei og bane, teoriprøve og førerprøve inngår i ulovlig fravær. Han mener fraværsgrensen sparker beina under trafikksikkerhetsarbeidet. Dette vil kunne lede til svekket kompetanse hos ferske sjåfører, og flere ulykker. Hele bransjen skal være preget av uro, frustrasjon og vantro. Elevorganisasjonen på sin side er pragmatisk og saklig: På nettsiden har de lagt ut artikkelen «How to: overleve fraværsgrensa». De ramser opp hva elevene bør gjøre: Dokumenter alt. Bruk fritimene godt. Snakk med lærerne dine. Møt opp på skolen. Det er viktig å møte på skolen. Blant mollstemte tweets om fraværsgrensa får denne tjene som en illustrasjon på hva saken faktisk handler om: – Blir gøy å være russ når jeg har brukt opp fraværsgrensa første halvåret (Twitter).

«Tilbud på bøker. 50 % på alt unntatt 2016 titler» står det på plakaten utenfor bokhandelen. Jeg går ikke inn. Når de unntar 2016 forskjellige titler fra salget, blir vel ikke tilbudet verdt å reagere på. Har bokhandelen i det hele tatt mer enn 2016 ulike bøker, tro? Fotballkommentatoren i lokalavisa påstår at moren til en costaricansk spiller på vårt elskede hjemmelag er engelsk: «Moren er engelsk lærer,» står det. Imidlertid jeg vet at det er løgn, hun er costaricansk lærer, men underviser i engelsk – hun er engelsklærer, altså. Kameraten min, derimot, han som sender meg kort fra ferielandet der han oppholder seg, og forteller at han har leid seg en lik bil som den han har hjemme – han vet heldigvis forskjellen på samskriving og særskriving – så på kortet står det ikke at han har leid en likbil. Takk og pris.

2 04/2016

rø k å pr

Ikke likbil, vel? S

Nr. 4 - 2016

Innhold 2 Leder 4 Politisk leder har ordet

Rasering av operapensjonen

6 Vil rasere operapensjonen 7 Overtid i Arbeidsretten 8 Ny organisering av 3. året 10 Nytenking om påbygging 11 Den nye lærerrollen 14 Sanna Sarromaa og norske tabuer 16 Erfaringer med Erasmus+

Sanna Sarromaa

18 Studentverving

«Det er bare i Norge at det å ha mastergrad defineres som sykdom. Jeg er rystet på nasjonens vegen»

24 Skole uten hjerne av Hanne Finstad

nner Ti gode gru

for å melde

lag

rsk Lektor

seg inn i No

eresser. konomiske int

glige og ø lektorenes fa som ivaretar dd stemme. 1. Det er vi tydelig og ure ktorlag er en . lemsmasse. 2. Norsk Le alitet i skolen ogen med høy faglig kv g med en hom renin 3. Vi vil ha agfo edlemsnær f skole skal 4. Vi er en m , slik at norsk lir du hørt! ndlingssystem se. Hos oss b orha etan dre f omp for et be re med høy k 5. Vi jobber verket. beholde lære eid. ruttere og avtale i skole - og etterarb kunne rek re arbeidstids mer tid til for ditt åss for en bed d til elever og relevant for 6. Vi skal sl råkrati, mer ti . Innholdet er mindre by s ganger årlig 7. Vi vil ha . torbladet sek kole t Lek de s rifte dssk r i videregåen 8. Du får ti est msskolen elle bud. høy ngdo gstil med arbeid i u k- og forsikrin ganiserer de sedyktige ban ikerne, som or 9. Konkurran nyttet Akadem ktorlag er tilk 10. Norsk Le g i Norge. nnin utda å: o n p g.n g in rla de kto le ld Me orsk w.n

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Postboks 7037, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS

22 Analyse av læreplanen i norsk

29 Cand.smile

32 Juridisk talt – sykdom i ferien 34 Spørsmålsspalte 36 Fra generalsekretæren 39 Kontaktinformasjon

Napp-ut-plakat Her er en plakat du kan henge opp på Lektorlagets tavle på skolen.

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsidefoto: iStock Materiellfrist for Lektorbladet 5/2016 er 29. september Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 29. august 2016 04/2016 3

Foto: Eva Rose Furmyr

Politisk leder har ordet

Politisk leder Rita Helgesen

Kvalitet i videregående skole

Midt i april kom rapporten «Kvalitet i videregående opplæring». Den er utarbeidet av Senter for økonomisk forskning (SØF) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Her falt dommen over 359 videregående skoler, og som «vanlig» er skolene i Oslo og Akershus på topp, mens skolene i de nordligste fylkene får bunnplassering. Rapporten har fått mye oppmerksomhet i mediene, og i etterkant av rapporten var rektorer, lærere, elever opptatt av å forstå, forklare og bortforklare funnene i rapporten. Trenger vi slike målinger, hvordan kan de brukes, og hva skal til for å bedre kvaliteten? Det er nødvendig med forskning som kan gi politikere, skolemyndigheter og allmennheten innsikt i hvordan skolen skjøtter sitt samfunnsoppdrag. Mange mener mye om skolen, men dersom man ønsker å endre noe, må man ha legitimt og forskningsbasert grunnlag for beslutningene og tiltak som settes i verk. SØF-rapporten har syv indikatorer, og forskerne setter likhetstegn mellom kvalitet og gode resultater på alle syv indikatorene. Indikatorene måler nivået på gjennomføring og prestasjoner. «Kvalitet» betyr ifølge rapporten at flest mulig elever fullfører videregående skole, deltar i undervisningen, følger normert progresjon, fullfører i løpet av normert tid og har gode standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Rapporten viser at det dessverre er store forskjeller mellom skolene og landsdelene. Det er stor sannsynlighet for at en elev skal fullføre på en god skole, og hun får sannsynligvis ½ poeng bedre karaktersnitt enn eleven som

begynner på en «dårlig» skole. I Finnmark er det for eksempel 60% sannsynlighet for at eleven skal fullføre, mens det er 75% i Akershus. Kombinerte skoler med både studiespesialiserende og yrkesfag har ifølge rapporten lavere kvalitet enn rene yrkesfag- og studiespesialiserende skoler. Skoler med mange programområder skårer dårligere enn de som har færre programområder. Trenden de senere årene har vært å slå sammen skoler og tilby mange programfag, og politikere bør merke seg at det ikke ser ut til å være et godt virkemiddel for å få flere elever til å gjennomføre og bestå. Rapporten bruker samme mål for kvalitet på studiespesialiserende og yrkesfag, men på yrkesfag måles elevenes to år i skole pluss to år i lære. Det blir da misvisende å kalle det «skolebidraget» når halvparten av opplæringen ikke er i skolen. Fagopplæringskvaliteten er noe annet enn skolekvaliteten.

Er læreren og undervisningspersonalets kompetanse ikke relevant for å måle kvalitet i videregående opplæring? Jeg tror ikke det. For å forstå og bruke resultatene i rapporten trenger man kunnskap, og for å bedre kvaliteten må resultatene kombineres med andre målinger. Historiske tall sier lite om hva man gjør for å utvikle kvaliteten i dag.

1 NIFU 6.6.2016 2 Brynjard Rønningen (Mysen videregående skole) og Vigdis Gjerberg (Askim videregående skole) 3 https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2394509

4 04/2016

Den enkelte skole og fylkene bruker mye tid og ressurser på mange ulike målinger, og de årlige tilstandsrapportene sammenfatter resultatene fra blant annet Elevundersøkelsen, undervisningsevalueringer, medarbeiderundersøkelser og oversikter over faglige resultater og fravær. I tillegg kommer undersøkelser som handler om voksne, lærlinger, minoritetsspråklige elever og elever med spesielle utfordringer. En enkeltstående rapport bør derfor ikke tillegges for stor vekt, men kan være ett av flere redskaper og et viktig supplement. Fylkesutdanningssjef i Vest-Agder, Arly Hauge, hevdet på et seminar om rapporten1 at den er et bedre redskap for fylkene og skoleeier enn for skolene. Rektorene på seminaret2 pekte også på at rapporten ble offentliggjort uten at de hadde den nødvendige kompetansen til å tolke og forstå tallene. Lærere og lektorer ble frustrert og oppgitt over tilsynelatende svært dårlige resultater og medienes kriseoppslag. Østfold-resultatene så dårlige ut, men ifølge Eifred Markussen og Rune Borgan Reiling ved NIFU kan man «ikke utelukke at Østfold egentlig skårer gjennomsnittlig på skolebidragsindikatorene og at målene på skolekvalitet ikke er forskjellige fra landsgjennomsnittet» (---) skårene i SØF-rapporten er beheftet med usikkerhet og (---) kan ikke tolkes som den absolutte sannhet om skolekvalitet i videregående skole i Norge».3 Skolebidragsindikatorer (Value Added Models (VAM)) har sine begrensninger, og bør ikke brukes ukritisk til å rangere skoler. For å forstå tallene må de brukes med vett og forstand. De sier lite om årsakssammen-

Politisk leder

henger, og måler ikke nødvendigvis lærernes bidrag. The American Statistical Association (ASA) peker på at «Most VAM studies find that teachers account for about 1% to 14% of the variability in test scores, and that the majority of opportunitues for quality improvement are found in the system-level conditions. Ranking teachers by their VAM scores can have unintended consequenses that reduce quality».4 Betyr dette at læreren og undervisningspersonalets kompetanse ikke er relevant for å måle kvalitet i videregående opplæring? Jeg tror ikke det. Kartleggingen «Pedagogisk og faglig kompetanse blant lærere i videregående skole» (2007)5 viser at lærerkompetansen ligger betydelig lavere enn landssnittet i Nord-Norge, mens den er høyest i Oslo,

Det kan være tilfeldig at skolekvalitet og utdanningsnivå blant lærerne ser ut til å samsvare, men det er underlig at Senter for økonomisk forskning ikke velger å undersøke dette nærmere. Akershus og Agder 6. Skolekvaliteten er ifølge SØF-rapporten best i Oslo, Akershus og Vest-Agder og dårligst i de tre nordlige fylkene. Det kan være tilfeldig at skolekvalitet og utdanningsnivå blant lærerne ser ut til å samsvare, men det er underlig at Senter for økonomisk forskning ikke velger å undersøke dette nærmere. Til høsten skal Kunnskapsdepartementet sette i gang en kartlegging av lærerkompetansen i videregående skole, og Norsk Lektorlag oppfordrer departementet til å initiere forskning som ser på sammenhengene mellom skolekvalitet og lærernes kompetanse. Det er flere årsakssammenhenger man

burde se nærmere på, for eksempel fylkesvise forskjeller i økonomi, arbeidsmarked, kultur og holdninger til utdanning. I SØF-rapporten står det lite om årsaker til kvalitetsforskjellene, men Markussen m.fl. siteres slik: «Fylkesforskjellene i skolekvaliteten kan indikere at fylkeskommunene gjør en svakere innsats i rollen som skoleeier. Det kan også skyldes at noen fylker har svakere tilgang på kompetente lærerressurser.»7 For å sette i verk gode tiltak for å bedre kvaliteten må man kjenne helhetsbildet. SØF-rapporten måler gjennomstrømming og prestasjoner. NIFU-forskerne peker i den ferske rapporten om Østfold på at flere indikatorer er mål på skolekvalitet; for eksempel skolens evne til å gi opplæring til skolefaglig svake elever, omfang av mobbing, grad av trivsel, kvalitet på læringsmiljø og graden av opplæring i ferdigheter for det 21. århundre. Forskerne er kritiske til SØF-rapporten og mener at den ikke vil fungere som et så godt grunnlag for forbedringsarbeid, blant annet fordi dataene er gamle og sier noe om hvordan skolen var for 4-6 år siden. Hvor mange av læreplanens undervisningstimer elevene faktisk får i løpet av skoleåret, sier rapporten ingenting om. Det er ingen hemmelighet at flere fylker sjablongmessig reduserer timetallet med 5-7% for å spare penger. Det øker neppe kvaliteten. De store forskjellene i kvalitet utgjør en trussel mot den offentlige skolen. Det ser ut til at skoler som får elever til å fullføre, greier å skape godt læringsutbytte i form av bedre karakterer. Manglende grenser for ureglementert fravær har nok også ført til at flere havnet i frafalls-statistikken. Grensen på 10% og skjerpede krav til oppfølging er gode tiltak for å heve kvaliteten. Resultatene i SØF-undersøkelsen kan i seg selv ikke løfte kvaliteten i videregående skole, men mye kan gjøres for å øke læringstrykket og bedre elevenes resultater. For eksempel bør elevenes innsats underveis telle med for å øke motivasjonen, og vi må kunne stille flere krav til elevene når det gjelder

SØF-rapport nr

. 01/16

Skolekvalitet i vid

Utarbeidelse av

eregående opplæ

skolebidragsind

ikatorer og mål

ring

på skolekvalitet

Torberg Falch Simon Bensnes Bjarne Strøm

SØF-prosjekt nr. 6910: Kvalitetsforskjelle r i videregående oppl

æring

Prosjektet er finan

siert av Kunnska

psdepartementet

SENTER FOR ØKO NOMISK FORSKN ING AS TRONDHEIM, APRIL 2016 © Materialet er vernet etter åndsve rkloven. Uten uttrykkelig samtyk ke er eksemplarfre mstilling som utskrift og annen kopiering bare tillatt hjemlet i lov (kopie når det er ring til privat bruk, avtale med Kopino sitat o.l.) eller r (www.kopinor.no) Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffe ansvar.

Rapporten om kvalitet i videregående skole fikk mye oppmerksomhet i pressen før sommeren, og i etterkant av rapporten var rektorer, lærere, elever opptatt av å forstå, forklare og bortforklare funnene i rapporten.

oppmøte, lekselesing og selvdisiplin. Foreldrenes engasjement og holdning til utdanning er viktig. «Lærerstyrt undervisning» kan gjerne bli et kvalitetsmerke, og «mer IKT» er ikke nødvendigvis løsningen. SMIL-studien8 som ser på sammenhengen mellom IKTbruk og læringsutbytte påviser for eksempel en sammenheng mellom sosial bakgrunn, karakterer og digitalt bruksmønster. Elever med foreldre med lavest utdanningsnivå har mest utenomfaglig pc-bruk på skolen. Norsk skole ser ut til å reprodusere sosiale forskjeller, mens det ideelle målet er at skolen skal kunne bidra til å jevne ut forskjellene. Undervisningspersonalet er uansett av stor betydning for elevenes resultater. PISA-direktør Andreas Schleicher sier det slik: «Ser man på ulike land rundt i verden, ser man at det er de som prioriterer kvaliteten på læreren, som gjør det best. Norge har i stedet brukt penger på å gjøre klassene mindre, men ikke nødvendigvis på å forsøke å tiltrekke seg de flinkeste lærerne, legge til rette for at de kan utvikle seg og bli enda bedre lærere. Det er store rom for forbedringer i Norge».9

4 http://www.amstat.org/policy/pdfs/asa_vam_statement.pdf 5 Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) http://www.nifu.no/files/2012/12/NIFUrapport2007-29.pdf 6 «Fordelingen eller stillingstype varierer nokså mye mellom landsdelene. Andelen som er lektor med opprykk, er høyest i Oslo/Akershus og i Agder med over 55 prosent, litt under 50 prosent i Trøndelag, og under 45 prosent i de andre regionene. Lavest er andelen i Nord-Norge. I Nord-Norge finner vi også den høyeste andelen som er adjunkt uten opprykk.» 7 http://www.sof.ntnu.no/SOF_R_01_16.pdf 8 http://www.ks.no/globalassets/vedlegg-til-hvert-fagomrader/utdanning-og-oppvekst/skole/smil/sluttrapport_smil.pdf?id=8412 9 Helljesen, Grønlig og Omvik i NRK: https://www.nrk.no/valg2013/pisa-sjef_-_norges-store-problem-1.11186771

04/2016 5

Aktuelt Kulturdepartementet vil oppheve operapensjonsloven med et treårig omstillingstilskudd når de går av på aldersgrensen. Dette vil bety milliontap for både ballettdansere og operasangere. Scene fra La Traviata. Foto: Erik Berg

Vil rasere operapensjonen Med et pennestrøk ønsker departementet å ta pensjonen fra operaens sangere og dansere. De mener det holder med tre års omstillingstilskudd etter at særaldersgrensen tvinger dem ut av Den Norske Opera & Ballett. Av Inger Johanne Rein

Det har lenge vært kjent at flere sentrale kulturinstitusjoner, deriblant Den Norske Opera & Ballett, har slitt med galopperende pensjonsutgifter. Rett før sommeren ble det kalt inn til et møte i Kulturdepartementet der de ganske brutalt opplyste om at de ønsker å oppheve Operapensjonsloven. Dette er en lovbestemt pensjonsordning som har sikret sangere og dansere økonomisk etter at de må gå av på særaldersgrense. Dagens pensjonsalder er 41 år for dansere, 52 år for sangsolister og 56 år for korister.

Gir bare tre år Kulturdepartementet ønsker å erstatte dagens tidligpensjon ved Operaen med tre års omstillingstilskudd. Dette vil bety milliontap for både ballettdansere og operasangere, men det verste er at de etter å ha gitt sine beste år ved en nasjonal kulturinstitusjon, ikke er sikret økonomisk ut over de tre årene. – Det er svært dramatisk at de vil fjerne 6 04/2016

pensjonen samtidig som de opprettholder plikten til å gå av ved særaldersgrensen. Dette forslaget oppleves som et jordskjelv for våre medlemmer, sier Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag. Hun mener forslagene er nærmest inhumane. Departementet ønsker å legge opp til et treårig tilskudd som er tenkt brukt til omskolering eller til å bygge opp egen virksomhet. – Dette kan kanskje fungere for noen, men langt fra for alle. Dette er topputøvere som har brukt årevis på å spisse sin kompetanse opp mot det de skal prestere i operaen. De har ikke sikret seg med en bred utdanningsbakgrunn, sier hun.

Rask og lite involverende prosess I møte med kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) i august ble det, tross protester fra fagforeningene om prosessen, orientert om at departementet vil legge fram et nytt lovforslag i løpet av høsten.

– Jeg er usikker på om de fullt ut skjønner hvilken alvorlig situasjon dette er for de ansatte ved Operaen når de både holder fast ved at de ansatte skal gå når de når aldersgrensen, og samtidig unnlater å sikre de ansatte økonomisk fram til normal pensjonsalder, sier hun. Hun mener departementet har vært altfor dårlig til å involvere partene i denne prosessen. Det er ikke gjort noe for å utrede konsekvensene av dette radikale forslaget. Ikke for den enkelte som mister den økonomiske sikringen sin, men heller ikke for operaen som en nasjonal operascene, sier Sandborg, som mener man burde sett på alternative løsninger som for eksempel en endring av pensjonsordningen i tråd med det som i dag er gjeldende for alle de andre ansatte ved operaen.

Nesten ingen rekker full opptjening Departementet har gitt signaler om at de vil kreve like mange års opptjening som ved den gamle pensjonsordningen for å få full støtte i de tre overgangsårene. Dette er en dårlig ordning. – Av operasolistene er det kun én som begynte å jobbe her så tidlig at det gir full opptjening. De fleste av medlemmene våre har ikke mange nok år i virksomheten til å få fullt omstillingstilskudd i tre år. Det handler om at de bruker mange år på å utdanning og skolering for å nå nettopp det nivået man forventer og krever av en operasolist, sier hun. – Samtlige av våre operasolister har valgt denne karrieren, og gått inn på en arbeidsavtale med særaldersgrense og pensjonssikring etterpå. Hun mener det er helt urealistisk å forvente at alle skal klare å omskolere seg til nye karriereveier, og frykter at flere nå blir usikre på om de ser seg tjent med å bruke sine beste år i Operaen. – Vi skal jobbe hardt for å sikre dem et livsgrunnlag. Departementet kan ikke gjemme seg bak en formell lovprosess. Det er ikke godt nok, særlig med tanke på hvor dypt dette griper inn i hver enkelts liv, avslutter hun.

Aktuelt

Overtid i Arbeidsretten Arbeidsgivers manglende vilje til å betale overtid i østfoldskolene skal nå vurderes i Arbeidsretten. Resultatet kan få betydning for alle lærere i KS-området. Av Inger Johanne Rein

Gjennom flere år har lærere i Østfold i utstrakt grad bare fått ordinær timesats for ekstra undervisning og pålagte vikartimer – selv om dette kommer oppå en allerede full stilling. Fylkeskommunen har stått fast på at overtidsbetaling bare utløses ved undervisning ut over årsrammene, samt ved undervisning ut over arbeidsplanfestet tid. Stridens kjerne ligger i hvorvidt lærere og lektorer med ekstra funksjoner skal ha overtidssats når de tar på seg eller pålegges ekstra timer ut over årsrammene. Lærerorganisasjonene mener at pålagte undervisningstimer ut over det som fremgår av arbeidsplanen, gir rett til overtidsgodtgjøring, uavhengig av om den pålagte undervisningstimen skal gjennomføres innenfor eller utenfor

den del av arbeidstiden som i arbeidsplanen er lagt til skolen.

Rettssak 19. september Rettssaken starter mandag 19. september, og det er berammet tre dager, med en ekstra dag i reserve. Da skal KS og Østfold fylkeskommune møte samtlige lærerorganisasjoner i Arbeidsretten. – Det er Utdanningsforbundet står bak stevningen, mens Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, NITO og Tekna er partshjelp. Dette betyr at vi trer inn som støtte for Utdanningsforbundet i saken, forteller Nina Sandborg, som møter i retten sammen med advokat Else McClimans for Norsk Lektorlag.

Østfold

«Vestfolddommen» i 2006 Det er alltid spenning knyttet til saker som går til Arbeidsretten. I verste fall får arbeidsgiverne grønt lys for å fortsette den praksisen de ble stevnet for. Og smitteeffekten er stor.

Vestfold

– Vi må alltid ha en grundig vurdering av hvilke saker vi bringer inn for Arbeidsretten. I de tilfellene der man taper i Arbeidsretten, risikerer man at en praksis man misliker og er uenig i, faktisk blir sementert og spredt til andre fylker. Et eksempel på dette er den såkalte «Vestfolddommen» fra 2006, sier Nina Sandborg, leder av juridisk kontor. I 2006 ble KS stevnet av Utdanningsforbundet for måten arbeidsgiver styrte og omdisponerte lærernes arbeidstid på i videregående skoler i Vestfold. Det var

strid om hvorvidt timer elevene brukte til andre aktiviteter enn undervisning, skulle trekkes fra lærerens leseplikt. I Vestfold ble lærerne pålagt «å ta igjen» disse timene uten elever med ekstra undervisning. Utdanningsforbundet stevnet KS for Arbeidsretten fordi de mente denne omdisponeringen av lærernes arbeidstid var i strid med tariffavtalen. Utdanningsforbundet tapte saken, og resultatet var at Vestfold fylkeskommunes fortolkning av arbeidstidsavtalen ble spredt til hele landet. «Vestfolddommen» slo fast at det ikke er noen direkte tariffmessig sammenheng mellom elevenes rett til et minste timetall i fag og antall undervisningstimer for lærer i det samme faget. Konsekvensen etter dommen var at stadig flere skoleeiere vedtok reduserte timetall i fagene som metode for budsjettinnsparinger.

04/2016 7

Russetid

Russetid og eksamen Nå skal man igjen vurdere om siste år på videregående skole kan organiseres på en bedre måte. Av Inger Johanne Rein

Kunnskapsdepartementet skal nå sette ned et utvalg som skal se på organiseringen av skoleåret til vg3-elevene.

Vil flytte eksamen Det var i juni at Unge Høyres Kristian Tonning Riise ba Røe Isaksen sette ned et utvalg for å få flyttet eksamen til før russetiden. Han ba statsråden sette ned et utvalg med Norsk Lektorlag, Utdanningsforbundet og andre aktuelle parter, slik at man kan få konkrete forslag på bordet som viser hvordan en rokering kan løses i praksis.

Diskuterer mandatet – Dette er ikke første gangen man prøver å løse den årlige problematikken rundt eksamen, undervisning og russetid, sier Rita Helgesen, som mandag 22. august deltok på et møte der man skulle gjennomgå mandatet for gruppen. – Dette har vært en tilbakevendende sak, og Norsk Lektorlag har i flere år tatt til orde for at vi må organisere det tredje året på videregående skole på en bedre måte.

samme som å la russetiden styre. I 2010 så et partssammensatt utvalg med blant andre KS, Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet på dette. De ønsket ikke eksamen før 17. mai. Helgesen tror ikke det er noen idé å skyve eksamenstidspunktet til senere på året. Dette gir bare utsatt sensur, utsatt klagefrist og -behandling og dermed vansker med å rekke søknadsfrister på høyere utdanning.

Tiden er overmoden Før eller etter 17. mai Flere har vært kritiske til et forslag om å gjennomføre eksamen tidligere, og at det er det

– Jeg tror ikke vi klarer å gjøre noe med russetiden. Da bør vi gjøre noe med eksamen. Og tiden er overmoden for å ta grep, sier Rita

Helgesen, som mener det bør være mulig å organisere skoleåret annerledes. En omorganisering skal ikke gi elevene færre antall timer til opplæring totalt enn det minstetimetallet foreskriver. – I dag er det ikke slik. Flere rektorer kutter timer for å spare penger, og bruker eksamensperioden som argument for denne praksisen, sier hun. – Det vil være viktig for utvalget å se på hvilke praktiske konsekvenser en flytting av eksamen vil ha på minstetimetallet til elevene og hva det vil bety for lærernes og elevenes arbeidsbelastning, sier hun.

Et hjertesukk fra russetiden 2016 Etter 25 år som lektor i den videregående skolen gjør man seg noen tanker – om russetiden. Jeg har nå fått med meg ca. like mange russefeiringer, og det er blitt en stadig mer ensom opplevelse, sett fra kateteret. Torsdag 12. mai var en spesielt rolig dag. Da kom nemlig ingen, noe som jeg ikke har opplevd før. Men etter en halv time hørte jeg et sårt host fra gangen og tenkte at det er nok en av mine. Det stemte. Der kom min første mann, Adam. Etter en kort stund kom sårt host nummer to, riktignok ingen Eva, men Ray. Det ble med dem. Hyggelig nok, men vel tynt i rekkene. Utviklingen tatt i betraktning har jeg kommet frem til et forslag til organisering av det hele. Fordelen med forslaget er at det forholder seg til realitetene og ikke til den ideelle fordring. Forlaget er enkelt: La elevene starte russefeiringen 17. mai, slik vi gjorde på 80-tallet. La dem så ha fri frem til 1. juni. Legg 8 04/2016

alle arrangementer til disse dagene. Begynn så eksamen i juni. Hva vinner vi? Vi slipper å drive undervisning for halvtomme klasserom med dødstrette elever. Vi får et klart skille mellom skole og russefeiring. Vi slipper dermed en rekke disiplinære utfordringer. De elevene som vil bruke denne tiden på russefeiring, kan gjøre det. De som heller vil dra på sydenferie, kan gjøre det. De som vil lese til eksamen, kan gjøre det. De som vil holde seg borte fra hele greia, kan gjøre det. Hva taper vi? Svært lite. Vi vil etter all sannsynlighet tape langt mindre undervisning enn vi gjør i dag. Men vi vil tape en illusjon om at skolen skal fungere normalt ved skoleslutt i tredje klasse. Det bør vi kunne leve med.

Michael Hopstock PS: Også Adam og Ray syntes det var en god idé.

Aktuelt

Carnegies medalje for heltedåd Norsk-somaliske Farhiya Muhamed fikk i sommer Carnegies bronsemedalje for sin heltedåd i klasserommet. Hun grep inn da en elev tok strupetak på læreren hennes. Av Inger Johanne Rein

Lektorbladet har tidligere omtalt saken der Clemens Saers, lektor på Oslo Handelsgymnasium, i mai 2014 ble angrepet av en elev. Farhiya og to andre jenter var de eneste som hadde undervisning i klasserommet da noen gutter fra andre klasser prøvde å komme seg inn i rommet. Saers forsøkte å skyve dem ut, situasjonen eskalerte, og en av guttene, en 18-åring, tok strupetak på læreren og holdt fast. – Jeg så grepet gutten hadde rundt lærerens hals, og jeg så at læreren ble rød i ansiktet. Jeg tenkte at nå dør han hvis jeg ikke gjør noe, fortalte Farhiya Muhamed til Nettavisen, som dekket medaljeoverrekkelsen. Da Farhiya ble oppmerksom på alvoret i situasjonen, grep hun inn ved å skrike til guttene, tok en feiekost, og fikk truet eleven som holdt rundt lærerens

hals til å slippe taket. Sammen klarte jentene å få guttene ut av klasserommet og låste døren. – Hun grep inn i situasjonen og bidro til å redde lærerens liv, sa USAs ambassadør Sam Heins da medaljen ble delt ut under en mottakelse i ambassadørens residens i Nobels gate i Oslo i juni. Carnegies heltefond har amerikansk opphav, men fikk sin norske avlegger i 1911, og har siden delt ut en rekke påskjønnelser til folk som har vist mot og handlekraft. Clemens Saers er lektor og har arbeidet i mange år i skoleverket i Oslo. Han ble sykemeldt etter voldsepisoden på skolen. Eleven som angrep ham, ble dømt for vold og trusler og fikk to måneders fengsel etter behandling i lagmannsretten.

Farhiya Muhamed fikk pris for sitt mot da læreren hennes ble truet av en annen elev. Faksimile fra Nettavisen.

Du er garantert våre beste priser på forsikring Magnus Wibe, Storebrand

Norsk Lektorlag har sammen med Akademikerne forhandlet frem en fordelsavtale for sine medlemmer på forsikring. Det betyr at du kan forsikre deg selv, din familie og dine eiendeler til ekstra gunstige betingelser. Du har også tilgang til et eget forsikringskontor, telefon 67 51 93 01, som hjelper deg med råd og spørsmål om dine forsikringer. Du kan enkelt sjekke pris og bestille forsikringer på storebrand.no/norsklektorlag

04/2016 9

Foto: iStock

Nordiske mediedager

Nytenking om påbygging – Vi må tenke nytt rundt yrkesfag og påbyggingsåret. I dag har det for mange blitt et teoritungt oppbevaringstilbud – som ofte ender i nederlag. Av Inger Johanne Rein

Rita Helgesen har i august hatt flere avisinnlegg om påbyggingsåret på yrkesfag. Dette er en elevgruppe hun kjenner godt etter å ha vært både kontaktlærer og norsklærer i slike klasser. – Her er det mange med store faglige problemer og mye fravær. Psyko-sosiale årsaker forklarer noe, men det meste skyldes mangel på grunnleggende fagkunnskaper og motivasjon hos elevene. Og denne kombinasjonen av manglende motivasjon, svakt faglig grunnlag og et svært uklart mål er en dårlig suksessfaktor. Nesten halvparten av elevene på påbygning slutter eller stryker, forteller hun.

Teoritungt år På ett krevende påbyggingsår skal yrkesfagelever «ta igjen» all studieforberedende teori. Å lese og forstå store mengder teori, skrive på begge målformer, løse kompliserte ligninger og mestre krevende programfag blir fort uoverkommelig, særlig for de elevene som valgte yrkesfag nettopp for å slippe teori. – Yrkesfagelever må få flere tilbud enn påbygging. Vi bør gi de unge teoritrøtte elevene konkrete arbeidsoppgaver og mulighet 10 04/2016

til å modnes et annet sted enn på skolebenken. I tillegg må læreplanene på yrkesfaglige programområder bli mer yrkesrettet, slik at elevene opplever teorien i de allmenne fagene som mer relevant, mener hun.

Mangel på fagarbeidere Mange bedrifter mangler kompetent arbeidskraft, og høyt frafall i fagopplæringen øker mangelen på faglærte. – Vi trenger gode fagarbeidere innen yrkesfagene, og bør vurdere om elever som venter på

– Påbygg er for de elevene som har effektive studievaner, er motivert og interessert i å bli studenter. (Kommentar fra medlem, Facebook)

læreplass eller jobb, heller kan velge et tredje år med yrkesopplæring for å bli bedre kvalifisert til arbeidslivet. At det eneste tilbudet de får er påbygging, er en måte å skjule ungdomsledigheten på. Det har blitt et oppbevaringstilbud, sier hun.

Hennes erfaring er dessverre at fylkeskommunene tilbyr plass på påbygging fordi det er en billig måte å oppfylle retten til et tredje år med opplæring i skole dersom de ikke får læreplass. Hun kjenner til at man av og til oppretter Vg3-klasser på yrkesfaglige program med bedriftsintern opplæring, men mener dette fremstår som nødløsninger, og er både dyrt og krevende.

Tenke nytt Det er flere tiltak som går i riktig retning: Yrkesfagløftet, økt lærlingtilskudd, lærlingekrav ved offentlige innkjøp og flere lærlinger i det offentlige, men det er fremdeles store grep som må tas. – Vi må tenke nytt rundt yrkesfag og påbyggingsåret for studiekompetanse. Når Kunnskapsløftet nå fornyes, bør vi samtidig gå gjennom tilbudet for yrkesfagelevene. Vi vet at ungdomsskolekarakterene har stor betydning for gjennomføring i videregående. Karakterkrav til påbyggingsåret bør vurderes, samt å åpne for at den teoritunge påbyggingen også kan tas over to år, gjerne kombinert med praktisk yrkesopplæring, avslutter hun.

Den nye lĂŚrerrollen

Gode rĂĽd om framtidslĂŚraren Ei ekspertgruppe har gitt rĂĽd om korleis lĂŚrarrolla bĂ¸r utviklast i framtida. - Det er mange gode rĂĽd, og dei er i trĂĽd med Lektorlagets skulepolitikk, seier Rita Helgesen. Ekspertgruppa som har sett pĂĽ lĂŚrarrolla, vart oppretta i kjĂ¸lvatnet av den tre mĂĽnader lange lĂŚrarstreiken i 2014, dĂĽ mistilliten mellom skuleeigarar og lĂŚrarar var pĂĽ eit historisk botnnivĂĽ. ForsĂ¸ket frĂĽ KS pĂĽ ĂĽ fĂĽ lĂŚrarane inn i ordinĂŚr kontortid vart oppfatta som eit siste kraftig slag mot lĂŚrarautonomien.

LĂŚrarane mĂ¸ter fleire krav i dag Rett fĂ¸r skulestart, 15. august, fekk kunnskapsminister TorbjĂ¸rn RĂ¸e Isaksen overlevert rapporten ÂŤOm lĂŚrerrollenÂť. â€“ LĂŚrarane mĂ¸ter fleire krav og forventingar i dag enn dei gjorde for 20 - 30 ĂĽr sidan. Denne rapporten minner om at kjerneoppgĂĽva til lĂŚrarane er undervisninga. Det er eit godt utgangspunkt for ĂĽ diskutere lĂŚrarrolla i tida framover, sa RĂ¸e Isaksen i ein kommentar etter at rapporten vart overlevert.

Fleire konkrete forslag Ekspertgruppa har sett nĂŚrare pĂĽ korleis lĂŚrarrolla har utvikla seg over tid og kva for forventingar samfunnet har til lĂŚrarane i dag. I den over 200 sider lange rapporten er det skissert fleire lĂ¸ysingar for ĂĽ styrkje lĂŚrarrolla.

Dette er mellom forslaga: - Undervisning er kjerneoppgĂĽva, og dette mĂĽ vere utgangspunktet for utviklinga. - Avlastning frĂĽ andre profesjonar som helsesĂ¸strer og barnevernspedagogar. - Fellestida i skulen bĂ¸r i stĂ¸rre grad bli brukt til arbeid som skal styrkje kvaliteten pĂĽ undervisninga. - Skuleleiinga si rolle som mentor for profe sjonelle yrkesutĂ¸varar som inngĂĽr i eit profesjonsfellesskap, bĂ¸r styrkast. - Fleire profesjonar bĂ¸r inn i skulen. - Reformtempoet i skulen mĂĽ bli sett ned. - Vi mĂĽ fĂĽ ein gjennomgang av nivĂĽ og omfang pĂĽ nasjonal styring av lĂŚrar utdanningane.

- Fremjing av dybdelĂŚring. - Legge til rette for fleire samarbeidsarenaer pĂĽ tvers av skular lokalt, regionalt og nasjonalt. - Meir differensiering av lĂŚrararbeidet, til dĂ¸mes lĂŚrarspesialistar og ressurslĂŚrarar. - Styrke lĂŚrarutdanninga â€“ meir profesjons retta og forskingsbasert, og samstundes tettare pĂĽ kvardagen i klasserommet. - Meir forsking pĂĽ lĂŚrarrolla og utviklinga av skulen og undervisninga. - Skulesektoren bĂ¸r ha nokre fĂĽ, gode mĂĽl det er brei semje om.

Kritikk av styringsiveren til KS â€“ Eg les rapporten som ein indirekte kritikk av styringsiveren til KS. Ekspertgruppa meiner reformtempoet mĂĽ bli lĂĽgare og at det mĂĽ vere ein stĂ¸rre ÂŤaksept for profesjonelt handlingsrom.Âť Det er mange gode anbefalingar i rapporten, og den underbyggjer

mykje av kritikken Norsk Lektorlag har hatt mot utviklinga i skulen, seier Rita Helgesen. â€“ Anbefalinga i rapporten er klar: Lektorar og lĂŚrarar mĂĽ fĂĽ auka det profesjonelle handlingsrommet. Det handlar altsĂĽ om ĂĽ bli vist tillit og fĂĽ tid til ĂĽ formidle og oppdatere fagkunnskapane vĂĽre. Vi mĂĽ ha ambisjonar om at norsk skule skal bli betre, men profesjonsutviklinga mĂĽ skje pĂĽ premissa til faga. Skulane mĂĽ prioritere ressursar til systematisk kompetanseutvikling, ogsĂĽ for lektorar og i tett samarbeid med utdanningsinstitusjonane. Vi treng ikkje fleire sĂĽkalla ÂŤutviklingsdagarÂť der alle lĂŚrarane pĂĽ skulen skal sitje i aulaen og bli fortalt korleis ÂŤden gode timeÂť skal vere. Skuleeigarane og leiinga mĂĽ slutte ĂĽ detaljstyre, og bruke mindre av arbeidstida vĂĽr til administrasjon og informasjon. Vi vil fĂĽ rom til ĂĽ utvikle oss, gjerne gjennom nye karrierevegar som mentorspesialist og sensorspesialist, seier ho.

6NROHSROLWLVN SURJUDP IRU 1RUV N /HNWRUODJ .XQQVNDSHU RJ IHUGLJKHWHU x 6NROHQV KRYHGRSSJDYH HU IRUPLG OLQJ DY NXQQVNDSHU RJ IHUGLJKHWHU x 6NROHQ KDU HQ YLNWLJ GDQQHOVHVRSS JDYH IRUPXOHUW L GHQ JHQHUHOOH GH OHQ DY OÂ UHSODQHQ KYRU NRQVHQWUDVMR Q QÂĄ\DNWLJKHW RJ XWKROGHQKHW HU JUXQQOHJJHQGH IRUXWVHWQLQJHU IRU n O\NNHV 6NROHQV GDQQHOVHVRSSGU DJ VNDO LQQJn VRP HQ LQWHJUHUW GHO DY VNROHQV DUEHLG PHG HOHYHQHV IDJO LJH XWYLNOLQJ x *RGW IDJOLJ OÂ ULQJVDUEHLG VNDO VWn VHQWUDOW Sn DOOH WULQQ RJ HU GHQ E HVWH YHL WLO WULYVHO L VNROHQ x 6NROHQV WHRULIDJ VNDO E\JJH Sn DN DGHPLVNH WUDGLVMRQHU /HNWRUXWGDQQLQJHQ L VNROHQV IDJ VNDO OLJJH WHWW RSS WLO XQLYHUVLWHWHQ HV YLWHQVNDSVIDJ x /Â UHVWRII RJ XQGHUYLVQLQJ VNDO YÂ UH DY HQ VOLN DUW DW YXUGHUL QJHQ DY HOHYHQHV SUHVWDVMRQHU NDQ EDVH UHV Sn IRUXWVLJEDUKHW RJ REMHNWLYLWH W (Q QDVMRQDO VNROH x 'HW HU HW VWDWOLJ DQVYDU n VLNUH DOOH HQ IXOOYHUGLJ JUXQQRSSOÂ ULQJ RJ VNROHQV YLUNVRPKHW VNDO E\JJH Sn IHOOHV QDVMRQDOH PnO RJ VWDQGDUGHU x 8QGHUYLVQLQJVWLPHWDOOHW L K YHUW IDJ VNDO YÂ UH IRUSOLNWHQGH 0 HG XQGHUYLVQLQJ IRUVWnV DW HOHYHU DUE HLGHU XQGHU OHGHOVH DY IDJOLJ NRPSHWHQW OÂ UHU HQNHOWYLV HOOHU L J UXSSHU x 6NULIWOLJH DYJDQJVIDJ VNDO SULQVLSL HOW DYVOXWWHV PHG VHQWUDOW JLWW HNVD PHQ PHG HNVWHUQ VHQVXU x %nGH XQJGRPVWULQQHW RJ YLGHUHJ nHQGH VNROH VNDO DYVOXWWHV PHG PXQWOLJ HNVDPHQ L PLQVW HWW IDJ P HG HNVWHUQ IÂĄUVWHVHQVRU x $OOH IRUPHU IRU HNVDPHQ V NDO PXQQH XW L HQ LQGLYLGXHOO YXUG HULQJ RJ Pn LNNH JMHQQRPIÂĄUHV Sn HQ VOLN PnWH DW YXUGHULQJHQ DY GHQ LQGLYLGXHOO H SUHVWDVMRQ EOLU YDQVNHOLJJMRUW (N VDPHQVRUGQLQJHQH L VNULIWOLJ PXQ WOLJ RJ SUDNWLVN Pn YÂ UH VOLN DW GH IMH UQHU PXOLJKHWHQ IRU MXNV RJ SODJL HULQJ x 'HW Pn XWYLNOHV QDVMRQDOH YXUGH ULQJVVWDQGDUGHU IRU EnGH HNVDPH QV RJ VWDQGSXQNWNDUDNWHUHU x )DJOÂ UHUH Pn VLNUHV WLOVWUHNNHOLJ WLG WLO n IRUHWD HQ IDJOLJ IRUVYDUOLJ VWDQGSXQNWYXUGHULQJ 'HW HU IDJOÂ UHUV SURIHVMRQHOOH DQVYDU n YXUGHU H RP UDPPHU RJ JUXQQODJ IRU VWDQGS XQNWYXUGHULQJ HU IRUVYDUOLJ HOOHU LN NH x 1DVMRQDOH SUÂĄYHU EÂĄU YÂ UH VWDQG DUGLVHUWH VOLN DW GHW IDJOLJH QLYnHW NDQ NDUWOHJJHV NODVVHYLV RJ VNROHYLV .RPSDUDWLYH DQDO\VHU HWWHU NDUWOHJJLQJHQ DY GHW IDJOLJH QLYnH W NDQ EÂĄU NXQQH JMHQQRPIÂĄUHV Sn NRPPXQH RJ I\ONHVQLYn

Tidlegare leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen har delteke i referansegruppa for utvalet.

04/2016 11

Kronikk fra Lærerutvalget

LA OSS FÅ DEN SELVSTENDIGE ENKELTLÆREREN TILBAKE – Det er alltid til sjuende og sist den enkelte lærers oppfølging i klasserommet med sine overbevisninger, følelse av forpliktelse og engasjement som bringer skolen fremover. Av Kaare Skagen

disse dager leverer ekspertutvalget som har utredet lærerrollen, sin innstilling til Kunnskapsdepartementet. Utvalget har undersøkt utviklingen av lærerrollen i vår nære skolehistorie, samlet kunnskap om hvordan lærerrollen utøves i dag, og levert anbefalinger om kjennetegn på lærerrollen i fremtiden. Et hovedpunkt i innstillingen er forslag som skal styrke lærerprofesjonen, i tillegg til allerede vedtatte reformer som mastergrad i lærerutdannelse. Masterreformen i lærerutdannelsen er i stor grad et eksempel på profesjonalisering utenfra. Videre fremover blir det viktig å utvikle sterke og selvstendige profesjonsfellesskap innenfra og nedenfra. Lærerne kan bidra enda sterkere enn i dag til sin egen profesjonelle kunnskaps- og ferdighetsbase, og utvikle tydeligere rammer og kjennetegn på god profesjonsøvelse. Bruk av fellestid på skolene må bli mer selvstyrt fra profesjonen, bedre forankret i fag, og mindre misbrukt til administrative gjøremål.

Store lokale forskjeller Et sentralt kapittel i innstillingen er naturlig nok beskrivelsen av hvordan lærerrollen arter seg i praksis ved den enkelte skole. Det er ikke noen entydig dokumentasjon fra forskning eller andre områder som kan si sikkert om 12 04/2016

det skjer nasjonale forandringer i hvordan undervisning drives i landets skoler. På noen områder finner utvalget i tråd med mye annen forskning at det er store forskjeller mellom skoler og skoleslag. Det gjelder bruk av lærerteam som er blitt utbredt i alle skoleslag, men der innhold i og virkning av samarbeidet er sterkt varierende. Men innstillingen fra Lærerrolleutvalget viser at den enkelte lærers innsats er avgjørende for god undervisning og gode skoler.

Stor tro på kollektivismen Særlig siden 1990årene har det både hos skolemyndigheter og i skolenes utvikling vokst frem en stor tro på mer kollektivisme i skolen. Lærerteamene har vært organisert ut fra fag, klasse eller trinn og har bl. a. arbeidet med planlegging av undervisning og sosialpedagogiske oppgaver. Samarbeid, herunder team, har vært et av honnørordene i deler av pedagogikken og myndighetenes tenkning sammen med økt fellestid på skolene. Her er det grunn til å understreke at møter og samarbeid i seg selv ikke fører til bedre undervisning. Det er alltid til sjuende og sist den enkelte lærers oppfølging i klasserommet med sine overbevisninger, følelse av forpliktelse og engasjement som bringer skolen fremover. Troen på kollektive ordninger i seg selv har vært så sterk at noen har ment at Dag Sol-

Kaare Skagen, professor, Høgskolen i Oslo og Akershus Skagen var en av deltakerne i ekspertgruppen som har sett på lærerrollen. Ekspertgruppen fikk i oppdrag å beskrive læreryrket i Norge i lys av samfunnsutvikling og historie, og foreslå hvilke grep som skal til for å styrke lærerrollen fremover.

stads tragiske lektorskikkelse Elias Rukla bare manglet et lærerteam, så ville hans skolekarriere endt lykkelig. Noen pedagoger har foreslått tvangskollektivisering av Elisa Rukla og ment at det ville gjøre ham til en vellykket lektor.

Umedgjørlige lektorer Særlig fra 1990-årene opplevde vi en nærmest kampanjeartet jakt på lærere og ikke minst lektorer som insisterte på selvstendighet i egen

Kronikk fra Lærerutvalget

undervisning, og som hadde opposisjonelle meninger om skoleutvikling og skolepolitikk. Under slagordet «den privatpraktiserende lærer» ble det tegnet en profil av en faglig dyktig, men umedgjørlig og lite samarbeidsvillig, altfor streng og kravstor lektor som ikke kunne drive tilpasset opplæring etter politikernes og skolemyndighetenes ønsker. Dessverre ble mange dyktige lektorer og lærere marginalisert og presset ut av skolen i denne perioden. Jeg selv traff mange av dem under kurs og forelesninger på skoler, og i fortellingene gikk det igjen at dyktige lektorers faglige og pedagogiske vurderinger ble overkjørt av rektorer eller avdelingsledere.

Studiereisenes tid I denne perioden i norsk skoleutvikling, som Alfred Oftedal Telhaug kalte «studiereisenes tid», reiste særlig skoleledere og utdannelsesbyråkrater til de såkalte pionér – eller spydspiss-skolene – som eksperimenterte med storstilte omlegginger av lærerrollen fra underviser til veileder. Ved noen skoler ble lektorer som protesterte mot slike omlegginger satt under alvorlig press og opplevde ubehageligheter. Enkeltlærerens stemme var lite verdt i denne tiden. Tvert imot skulle «den privatpraktiserende lærer» fjernes fra skolen og erstattes av teamlæreren. Dessverre har også enkelte fagpedagoger på universiteter og høyskoler bidratt til å demonisere «den privatpraktiserende lærere». Men ingen gruppe er sterkere enn de enkelte medlemmer, og i skolen er det fortsatt den enkelte lærer som møter sin klasse til undervisning. Det kommer til å vare lenge før elevene først og fremst husker lærerteamene fra sin skoletid og ikke enkeltlæreren.

Lite effektivt samarbeid Hva sier da lærerrolleutvalget om den enkelte lærer og hans og hennes undervisning, og hvilken rolle har samarbeid og bruk av fellestid på norske skoler? Med støtte i en omfattende forskningsundersøkelse fastslår utvalget at det er blitt mindre undervisning i team på ung-

domstrinnet fra 2009 til 2013. Norske lærere bruker dessuten lite tid på felles aktiviteter med kolleger på skolen, men tross alt mer enn de suksessrike finske kollegene, som bruker mye mindre tid enn sine norske kolleger. Samarbeid på norske skoler er lite effektivt og har liten påvirkning på enkeltlærerens undervisning.

Trenger lærernes tilslutning Lærerrolleutvalget viser til at det finnes eksempler fra forskningen på at vellykket lærersamarbeid antagelig har god virkning på undervisningen. Men det er like viktig å fastslå at samarbeid og aktiviteter på skolen utenfor undervisningen i klasserommene, ikke i det hele tatt trenger å få noen som helst innvirkning på undervisningen. En viktig forklaring på hvorfor dette er slik, er at det til sjuende og sist er læreren selv som bestemmer hva som skal undervises. Uansett hva som forhandles og spilles inn i fellestiden, så er det den enkelte lærer som selv tar beslutninger i klasserommet. Derfor er god kvalitet i undervisning også avhengig av den enkelte lærers egen fagkunnskap og pedagogiske ferdigheter. Også reformer og tiltak for å kollektivisere lærernes fellestid må ha lærernes tilslutning hvis de skal prege undervisningen.

Demoniseringen Det er på tide å gi mer rom for den enkelte lærers egne fagvurderinger og selvstendige pedagogiske beslutninger. Det er det personlige faglige engasjementet som skaper intensitet og bevegelse i lærerens undervisning. Og mesteparten av lærerens arbeidstid – kanskje opptil 60-70 prosent – tilbringes i klasserommet. Snart vil all lærerutdannelse sørge for at alle lærere er faglærere med større eller mindre fagkonsentrasjon. Lærerens identitet er nær knyttet til gleden ved å beherske og formidle kunnskap, og samtidig formidle noe av sitt eget profesjonelle liv. Demoniseringen av den individuelle læreren har vært litt av en skamplett på norsk pedagogikk og skoleutvikling, og har skjøvet mange dyktige pedagoger ut av norsk skole. Når lærerprofesjonen nå skal

styrkes gjennom masterutdannelse for alle, er det uunngåelig at den enkelte lærer må få større råderett og selvstendighet innenfor de profesjonelle standarder som gjelder.

Må få gode fagseksjoner Lærerrolleutvalget bringer frem stoff om lærerrollen som viser begrensningene ved å pålegge lærere obligatorisk fellestid med et innhold som ikke er ønsket eller relevant for lærerne selv. Det er et behov for samordning på alle skoler, men kunsten er å gjøre administrative gjøremål så enkle og lite tidkrevende som mulig. Nå må det i stedet ryddes plass til arbeid i fagseksjoner der viktige faglige og pedagogiske spørsmål kan tas opp. Vi har fått kontaktlærere i skolene, men vi har ingen faglige funksjoner av betydning som tar seg av samordning av faglige spørsmål. Det må settes av betydelige ressurser til fagseksjoner som kan beslutte om spørsmål som lærebøker, pensum og eksamen, og dette arbeidet må ledes av de med best faglig bakgrunn.

En stille revolusjon i skolen Lærerrolleutvalget har arbeidet under et omfattende mandat, og brakt frem mye relevant og interessant stoff om lærerrollen. Vi som har vært medlemmer av utvalget, har sikkert hatt ønsker om mer stoff på noen områder, og mindre på andre områder. Mandatet har begrenset arbeidet, men likevel savnes det stoff på noen områder. Innstillingen er svært tynn på hvordan forbindelsene mellom skolefagene og forskningsfagene bør styrkes for å sikre best mulig vitenskapelig grunnlag for undervisningen i skolefagene. Det skjer for tiden en stille revolusjon ved innføringen av IKT i norsk skole, og innstillingen er nesten taus om de negative virkningene av dette for lærere og elever. Mest påfallende er likevel fraværet av stoff om hvilken betydning utviklingen av elevrollen har hatt for lærerens undervisning. Lærerrolleutvalgets innstilling er en god begynnelse på arbeidet med å gjøre mer kunnskap tilgjengelig, men den er ingen slutt – mer arbeid trenges her. 04/2016 13

– Selv om nordmenn er blitt rike, og kan betale seg ut av det meste, tviholder – Det er bare i Norge elevene skulker skolen for å demonstrere for at det de på dugnader. Det er bra, fordi det bygger tillit – en tillit som til de grader fortsatt skal være lov å skulke. er verdt å ta vare på.

Norske tabuer sett fra en finne Finske Sanna Sarromaa tok med seg bjørkeriset fra hjemlandet, og pisker jevnlig den norske selvfølelsen – men med kjærlighet. Av Inger Johanne Rein

Hun går ikke stille i dørene, Sanna Sarromaa. I boken Norske tabuer – om likhetens tyranni, språk som religion og hellige mødre sparkes det både på norske legger og i den norske selvfølelsen. Ingen slipper unna i Sanna Sarromaas korstog: Pompøse fylkespolitikere, dialektfascister, bøssebærere, lærere med kompetansevegring, gudbrandsdøler, ammepolitiet, feminister, nynorskfanatikere og soppkontrollen – alle får gjennomgå.

Den middelmådige norske skolen Debattboken åpner med en bredside mot den norske skolen og et utdanningssystem hun mener opprettholder middelmådighet. – Vi utlendinger reagerer på hvor lite prestisje og prioritet man legger i opplæringen. I Norge er alle like flinke – eller like middelmådige – for at ingen skal bli lei seg, sier hun. Hennes opplevelse er at pedagogikk, og lek 14 04/2016

og moro med elevene, går på bekostning av de faglige kunnskapene. Hun er sterkt kritisk til holdninger om at fagkunnskaper og sosialkompetanse skal betraktes som motpoler. Og hun reagerte sterkt på lærernes motvilje mot de nye kompetansekravene for å undervise. – Det finnes vel neppe en eneste lærer som er blitt dårligere til å formidle av å studere faget sitt. Det var virkelig trist å se lærerne selv kjempe mot læring og forhøyet kompetanse, sier hun, og legger til at lærernes svar på kunnskapskravene neppe bidro til å heve respekten til lærerstanden. Hun mener man er på ville veier når man i visse politiske kretser er lydhøre overfor elevers og studenters krav om oppmøtefrihet, karakterfrihet, eksamensfrihet og opptak til høyere utdanning uten å ta hensyn til karakterer.

Skrivefeil En annen sak som irriterer henne er mengden av skrivefeil i offentligheten og hos utdannede mennesker. – Manglende skriveferdigheter er særlig alarmerende i yrker der man lever av å skrive, eller lærer andre å skrive, sier hun, og mener at yrkesgrupper som lærere og journalister ikke kan tillates slurvete skrivefeil. Etter å ha fått meldinger om barn som har «gått å sett» på nissen og som har hatt «tema arbeid» i ett år, har hun jevnlig rettet på skrivefeil og orddelingsfeil i beskjeder fra skole og barnehage, og hun har korrigert dårlig språk i fylkeskommunale rapporter. Fagforeningen til pedagogene sendte brev til ordfører og fylkesordfører der de ba dem stramme henne opp for å få henne til å holde munn. – Er det virkelig for mye å forvente at fagpersoner som lærere skal kunne skrive, undrer

hun, og legger til at dette handler mer om systemkritikk enn å påpeke individuelle feil. Rettskriving ser ikke ut til å være en del av dannelsen og utdannelsen lenger, konstaterer hun.

Nynorsk og dialekter Finske Sarromaa er ikke spesielt begeistret for den særnorske dialektdyrkelsen, og enda mindre for det hun mener er nasjonens hellige ku – nynorsken – som er opprettholdt, bevart og beskyttet med penger, kampanjer og kraftige subsidier. – Jeg hadde både finsk og svensk på skolen, men selv om jeg kalte det «tvangssvensk» som ung har svensk tross alt åpnet dørene til Norge. Nynorsk åpner ikke dørene til noe sted som man ikke kommer til med bokmål. Jeg forstår ikke hvorfor det ikke holder å kunne lese nynorsk, slik som det holder med andre nordiske nabospråk. Bokmål og nynorsk er så like at det er latterlig å kalle dem for ulike språk, spesielt når de brukes innenfor et og samme land, skriver hun i boka. Norske dialekter er fint så lenge det ikke står i veien for forståelsen. – Problemet med disse dialektfascistene er at de moraliserer over sambygdinger som flytter ut og som legger om dialekten, noe som er en helt naturlig utvikling. Språket endrer seg med omgivelsene. De som er sinte og såret over dette har trolig aldri bodd et annet sted selv. Både språket og det generelle livsperspektivet blir dessverre deretter, mener hun.

Hva er bakgrunnen Hva er det som gjør at en finne har blitt en av de store rikssynserne på norske verdier og norsk kultur? Og hvorfor dette voldsomme engasjementet? Sanna ble født i 1979 i Lahti. Denne finske industribyen, som har arrangert flere ski-VM enn noen annen by, var i hennes oppvekst preget av nedgangstider og arbeidsledighet. – Fra jeg var liten, har jeg hatt et veldig driv etter å komme meg bort fra en hjemby og barndom preget av alkoholisme og arbeidsledighet, forteller hun. Så travelt hadde hun det med å komme seg ut, at hun tok videregående skole på ett år ved å følge undervisningen både på dag- og kveldsgymnaset. – Jeg begynte å studere som 16-åring og hadde et helt enormt vitebegjær, sier hun. 18 år gammel dro hun til Norge som utvekslingsstudent. Noen år senere traff hun Rune fra Tretten, som hun i dag er gift, og har tre barn, med. Sanna har vært postdoc på Høgskolen i Lillehammer og lokalpolitiker for Oppland Venstre. Hun gjorde seg først bemerket i offentligheten som kronikør i Gudbrandsdølen Dagningen, og senere i VG.

Alltid bråk Når Sanna skriver i avisene eller dukker opp på TV, blir det oftest støy – fra stadig nye grupper. Det blir bråk når hun skriver om harrynordmenn i Syden, når hun stiller spørsmål

– Mengden av skrivefeil i offentligheten og hos tilsynelatende utdannede mennesker er overveldende. Det er to yrkesgrupper vi absolutt ikke burde tillate å begå skrivefeil: lærere og journalister.

– Språk endres med omgivelsene. De som blir sinte og såret over dette, har trolig aldri bodd et annet sted selv. Både språket og det generelle livsperspektivet blir dessverre deretter.

ved arbeidsmoralen vår, når hun skriver at vi fortoner oss som en nasjon av dyslektikere, eller når hun kritiserer det lave læringspresset i skolen. Det toppet seg da hun i et internt partireferat stilte spørsmåltegn ved hvilket utbytte en elev med spesielle behov egentlig hadde i et vanlige klasserom. Der hun ønsket en debatt om inkludering og integrering av funksjonshemmede, ble det tolket som et angrep rettet mot barn med Downs og autisme. I debatten som fulgte prøvde hun å stille spørsmål om inkludering bare handler om å plassere elever med spesielle behov i samme rom som funksjonsfriske elever. Om den funksjonshemmede får en god faglig og sosial utvikling bare ved å sitte i samme rom, eller er det heller er de andre elever som skal få mangfold inn i klasserommet? Poengene druknet i debatten, og selv om hun i ettertid fikk mange støtteerklæringer, går hun fremdeles under tilnavnet «den slemme Downs-dama» i noen miljøer. – Dette var ingen god opplevelse, men etter å ha stått i den mediestormen har jeg innsett at nå er det ingenting som biter på meg lenger, sier hun. For hun ga seg ikke etter dette. Hun har kalt nordmenn trangsynte, sutrende og bortskjemte, men hun hevder hardnakket at det gjøres med de beste hensikter. – Jeg elsker Norge og nordmenn, sier hun. Først da hun dro tilbake til Finland med familien, oppdaget hun hvor norsk hun hadde blitt – men den historien er en annen bok.

04/2016 15

Mobil læring i undervisningen ERASMUS+PROGRAM Av Anbjørg Igland & Monica Amundsen, lektorer ved Metis vgs, Bergen)

Hvordan kom Mobile Learning-prosjektet i gang? Metis Akademiet videregående i Bergen1 gir ansatte stor frihet når det gjelder faglig oppdatering og internasjonalt samarbeid. Dette Erasmus+prosjektet startet med at Anbjørg Igland hadde en ukes studietur til Universitetet i York og på den måten kom i kontakt med Dr. Amanda Naylor, som underviste i engelsk lyrikk. I neste omgang ble Anbjørgs engelskelever (programfag engelsk) med på en uke til Universitetet i York, England2, der de samarbeidet med Amandas engelskstudenter rundt temaet Shakespeare Sonnets, en diktsjanger Shakespeare er kjent for. Monica Amundsen, som underviser i kjemi ved Metis Akademiet, var med som følge på turen, og vi ble i neste omgang invitert til å delta i et stort internasjonalt Erasmus+prosjekt ledet fra Universitetet i Hull3, der Amanda også underviste. Prosjektet går på tvers av ulike utdanningsnivå – skole og universitet

– og siden Anbjørg har hatt undervisningsoppdrag i engelsk ved Høgskolen i Bergen, var det naturlig å invitere engelskavdelingen fra høgskolen med i prosjektet.

Hva går prosjektet ut på? Erasmus+prosjektet Mobilising and Transforming Teacher Education Pedagogies (MTTEP)4 er et internasjonalt samarbeid med ulike partnere på tvers av skole/høyskole/ universitet fra England, Tyskland, Holland, Australia og Norge, men styrt fra Universitetet i Hull. Det treårige prosjektet startet i 2014, og avsluttes sommeren 2017 med en konferanse i regi av Universitetet i Hull. Resultatet av dette tre år lange prosjektet skal bli et sett av verktøy for både de som underviser lærerstudenter og de som allerede er utdannet lærere. Stadig utvikling av mobil teknologi øker behovet for å lære hvordan denne kan brukes i forbindelse med læring, som for eksempel å bruke ulike

Engelskelevene fra Metis vgs i Bergen (vg3) i samarbeid med engelsklærerstudentene til Amanda Naylor ved Universitetet i Hull. Anbjørg Igland lytter. Dette samarbeidet om Shakespeare Sonnets våren 2013 førte til at bergensskolen ble partner i Erasmus+prosjektet.

1 Metis vgs Bergen: www.metis.no/vgs/bergen/ 2 University of York, UK: www.york.ac.uk 4 Mobilising and Transforming Teacher Education Pedagogies: www.mttep.eu

16 04/2016

Anbjørg Igland & Monica Amundsen, lektorer ved Metis Akademiet videregående, Bergen

typer applikasjoner på ulike mobile enheter som mobil, iPad osv. Dette gir også muligheten til at læring/undervisning kan utføres hvor som helst og ikke avhengig av klasserom – derav navnet Mobile Learning.

Vår rolle i prosjektet Ulike partnere har ulike roller i utviklingen av dette verktøyet som kan tilpasses ulike undervisningsfag. De to siste årene har elevene våre, én klasse i engelsk programfag og én i kjemi programfag, samarbeidet med lærerstudenter ved Universitetet i Hull. I den forbindelse har vi tatt med oss elevene til England en uke hver vår. Det første året hadde vi et tverrfaglig prosjekt i kjemi/engelsk der temaet var marinbiologi og -kjemi. Sammen med lærerstudentene besøkte elevene The Deep5, et stort, populært marinesenter med mange forskjellige arter. Elevene og studentene brukte iPadene til å innhente data. Dataene skulle brukes til å lage e-books, og engelskelevene hadde ansvaret for fomidlingen på engelsk. I forbindelse med å utvikle dette verktøyet evaluerer vi arbeidet som elevene våre gjør, der vi tar i bruk det såkalte I-PAC-rammeverket, som består av tre hovedelementer: Personali-

3 University of Hull, UK: www2.hull.ac.uk

**I-PAC-modellen:

Elevene på internasjonal engelsk (Metis Akademiet videregående) og lærer Anbjørg Igland ved avreise fra Manchester flyplass etter et femdagers opphold i York og Erasmus+workshop ved Universitetet i Hull vår 2016.

sation - Authenticity – Collaboration (se modell**). Vi måler graden av disse elementene i de ulike oppgavene elevene gjør. En kan lese mer om dette rammeverket på prosjektets nettside, MTTEP. Det første skoleåret (2014-2015) lå hovedvekten på tverrfaglig samarbeid mellom programfag engelsk og programfag kjemi. Elevene lærte å bruke ulike apper, og de lagde e-books, som en av mange måter å presentere et arbeid på. Siste skoleår (2015-2016) derimot hadde hver klasse sine egne prosjekter, tett knyttet til læreplanen. Engelskelevene jobbet med E-Poetry, inspirert av Dr. Leonardo Flores6, og kjemielevene jobbet sammen med lærerstudentene på laboratoriet ved Universitetet i Hull en hel dag. For å tilpasse øvelsene ved laboratoriet til hver enkelt elev hadde lærerstudentene på forhånd kommunisert med elevene via ulike spørreskjemaer. Dette prosjektet hadde mer faglig fokus, med vekt på de konkrete kompetansemålene i engelsk og kjemi og det å bruke flere applikasjoner.

ganger i året. Hvert år blir det også arrangert Multiplier Event-konferanser, der mange delegater fra ulike deler av verden møter – eksperter på ulike områder innenfor utdanning og teknologi, samt alle som er interessert i å bli inspirert til å ta i bruk ny teknologi i undervisning. Denne høsten er det Bergen sin tur til å arrangere både prosjektmøter og Multiplier Event-konferansen, nærmere bestemt 21.-22. september 2016. Du kan lese mer om dette på MTTEP-nettsiden, under EVENTS (se link nedenfor i kildelisten). Her kan du også melde deg på hvis du er interessert. Erasmus+program, er et program for internasjonalt utdanningssamarbeid http://siu.no

Hva er utbyttet ved å delta i dette prosjektet? Det er mange fordeler med å delta i et slikt internasjonalt prosjekt. Det er veldig interessant og lærerikt med transnasjonalt samarbeid, der ulike språk og kulturer møtes i forbindelse med temaer som undervisning og læring. Fordelen for våre elever er først og fremst å ha blitt introdusert til høyere utdanning ved Universitetet i Hull, samarbeidet med universitetsstudentene der og bruken av engelsk språk som kommunikasjonsverktøy. Muligheten til å delta i et slikt stort internasjonalt prosjekt gir stor motivasjon både for lektorer og elever, ikke minst det å komme seg ut av tradisjonell klasseromsundervisning. Dette prosjektet hadde ikke vært mulig uten stor frihet fra skolens ledelse, som har vist stor tillit til oss, både ved valg av undervisningsmåter og med tidsbruk og reisemuligheter. I tillegg til selve elevreisene drar vi til samarbeidslandene og deltar på ulike prosjektmøter et par

Kjemi-elevene (Metis Vg3) i samarbeid med britiske kjemistudenter på laboratoriet ved Universitetet i Hull våren 2016.

5 The Deep: www.thedeep.co.uk 6 E-poetry by Dr Leonardo Flores: http://iloveepoetry.com/?p=11968

04/2016 17

Studentverving

Ut og møte komande lektorar Det vart verva 150 nye lektorstudentar på eit par hektiske augustdagar i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. Av Inger Johanne Rein

Oslo Høyre: Bjørgulv Vinje Borgundvaag argumenterer engasjert for at Norsk Lektorlag er rette organisasjonen for ferske lektorstudentar. Under: To nye studentmedlemmer i Norsk Lektorlag: Maja Siqveland melder seg inn og Elin Sletten ventar på tur.

Bergen Det var god stemning og stor trafikk på standen til Norsk Lektorlag som sto på Studentsenteret i Bergen. Her er det Erik Holth som fortel om livet som lektor i vidaregåande skule til to komande lektorar.

18 04/2016

Studentverving

BLI MEDLEM!

Send L E K T O R <navn> og <epost> til 1 9 63

Stavanger Det vart sett i gang både lektorquiz og Instagramkonkurranse med premiar på Lektorlaget sin stand på Universitetet i Stavanger. Her vart det verva studentmedlemmer til det nyoppretta Lektorstudentlaget. Frå venstre: Tonje Leborg, Kristin Beate Auestad og Elise Hestness.

Trondheim Dagne Sigrid Nordli, nytilsett i sekretariatet med ansvar for oppbygginga av studentorganisasjonen, på sin første vervetur for Norsk Lektorlag. Her på vrimledagen på Dragvoll 17. august.

Lyst på ei t-skjorte? Der er framleis nokre t-skjorter igjen. Dersom du er studentmedlem i Norsk Lektorlag, og har lyst på denne t-skjorta, er det berre å ta kontakt med oss. Ho finst i storleikar frå S til L. Førstemann til mølla! Vi sender ut til det er tomt. sekretariatet@norsklektorlag.no

04/2016 19

1. Det er vi som ivaretar lektorenes faglige og Ă¸konomiske interesser.

Ti gode grunner for ĂĽ melde seg inn i Norsk Lektorlag

på: no n in lag. g e d or t d k l Me rskle .no w ww

2. Norsk Lektorlag er en tydelig og uredd stemme. 3. Vi vil ha høy faglig kvalitet i skolen. 4. Vi er en medlemsnær fagforening med en homogen medlemsmasse. Hos oss blir du hørt! 5. Vi jobber for et bedre forhandlingssystem, slik at norsk skole skal kunne rekruttere og beholde lærere med høy kompetanse. 6. Vi skal slåss for en bedre arbeidstidsavtale i skoleverket. 7. Vi vil ha mindre byråkrati, mer tid til elever og mer tid til for- og etterarbeid. 8. Du får tidsskriftet Lektorbladet seks ganger årlig. Innholdet er relevant for ditt arbeid i ungdomsskolen eller i videregående skole. 9. Konkurransedyktige bank- og forsikringstilbud. 10. Norsk Lektorlag er tilknyttet Akademikerne, som organiserer de med høyest utdanning i Norge.

Analyse

Analyse av læreplanen i norsk:

– God sammenheng, progresjonen kan bli bedre Elevene som går ut av ungdomsskolen, vil være relativt godt forberedt på å møte kravene i videregående skole i norskfaget, dersom den intenderte læreplanen i norsk realiseres. Av Wenche Bakkebråten Rasen

NIFU har gjennomført et forskningsprosjekt om studieforberedthet. Sluttrapporten i juni 2016 inneholdt blant annet en analyse av norskfaget. Forskerne har ikke undersøkt det faktiske innholdet i norskundervisningen på ungdomstrinnet og i studiespesialiserende programmer i videregående, men de har analysert det de kaller det intenderte innholdet i norskundervisningen: læreplanens innhold i form av undervisningsmål, lærestoff, arbeidsmåter og læremidler, og anvisninger for evaluering. Henger læreplanen i norsk sammen, og uttrykker den forventninger om progresjon? Hvor god er sammenhengen og progresjonen for kompetansemålene på 7. trinn, 10.trinn, og i Vg1, Vg2 og Vg3? Forskerne mener det er god sammenheng mellom kompetansemålene for 7. og 10. trinn og i Vg1, 2 og 3. Flertallet av læreplantemaene fra 10. klasse gjenfinnes imidlertid ikke i Vg1, men først i Vg2 eller Vg3. Beskrivelsen er ikke like positiv når de ser nærmere på progresjonen.

har lagt godviljen til. Innen skriftlig kommunikasjon forsvinner adjektiv som fortellende og beskrivende, for å bli erstattet av kreative, informative, og på Vg2- og Vg3-nivå av argumenterende og retoriske. Progresjonen er imidlertid mer tydelig i innholdet elevene skal kunne. – Lærestoffet elevene skal arbeide med, øker i vanskegrad og omfang når man beveger seg gjennom årstrinnene fra sjuende trinn i barneskolen, via tiende trinn i ungdomsskolen og over til Vg1, Vg2 og Vg3 i videregående skole, heter det i rapporten. Læreplanen i norsk ble revidert i både 2008, 2009, 2010 og sist i 2013. Nå skal den igjen revideres, på bakgrunn av Ludvigsen-utvalgets utredninger om fremtidens skole og stortingsmelding 28. Om føringene fra NOUene og stortingsmeldingen følges opp, må forskerne i framtida kunne finne tydeligere tegn på progresjon i kunnskapskravene som stilles til elevene.

Progresjon – mer i innhold enn i ferdighetsbeskrivelsene

Hovedkonklusjoner fra forskningsprosjekt om studieforberedthet.

Progresjon i det elevene skal lære, handler om å stadig lære seg vanskeligere ferdigheter, om økt kvalitet på det de skal kunne, og at elevene skal kunne tenke og resonnere på mer og mer avansert nivå. Er så de nåværende kompetansemålene i norsk utformet slik at man kan forvente at progresjon skjer dersom kompetansemålene nås? NIFUs forskere så nærmere på beskrivelsene av hva elevene skal lære, i kompetansemålene. Samlet sett legger ikke ferdighetsbeskrivelsene i læreplanen, uttrykt gjennom verbene i kompetansemålene, spesielt opp til progresjon over tid. Verb som «gjenkjenne», «kjenne til», «finne» er i bruk gjennom hele løpet, sammen med «sammenfatte», «gjengi» og «forklare». Kun for fire av læreplantemaene finner forskerne både trinnintern-, og på-tvers-av-trinn-progresjon gjennom verbene som brukes. Dette gjelder for «presentere og diskutere» fra området muntlig kommunikasjon, og retorikk, opphavsrett og kilder, og litteratur fra området skriftlig kommunikasjon. For åtte av læreplantemaene fant forskerne ingen progresjon uttrykt gjennom verbene. – Verbene i målformuleringene gir dermed ikke tydelige signaler om at vanskegraden øker, at elevene skal lære seg vanskeligere ferdigheter og resonnere på mer og mer avansert nivå på et trinn sammenlignet med forrige trinn, skriver NIFU. Også når en ser på adjektivbruken, signaliserer den progresjon for kun ni av 25 læreplantemaer – og da skriver forskerne at de

▶ Felles for de fleste elevene som kommer fra ungdomsskolen, er at de er uforberedt på at de får større selvstendighet og ansvar i videregående skole. Overgangen oppleves av mange som stor og brå, i norsk muntlig er elevene forberedt på å delta i diskusjoner, og i norsk skriftlig er de forberedt på å skrive kreative og informative tekster, men verken i muntlig eller skriftlig er de like godt forberedt på å være reflekterende, argumenterende, begrunnende, og saklige (om overgangen mellom ungdomstrinn og videregående i sluttrapporten). ▶ Lærerne i Vg1 etterlyser et høyere nivå fra elevene i norsk skriftlig, spesielt er elevene svake i å skrive argumenterende, begrunnet og saklig. Matematikk-kunnskapene beskrives som varierende. Engelsk skriftlig er også en disiplin hvor elevene ikke holder nivået som lærerne forutsetter ved oppstart i Vg1. Det er unison enighet blant lærere og elever på 10. trinn og i Vg1 at det er store mangler i elevenes forkunnskaper i fremmedspråk. ▶ Mange studenter er generelt for svake i sin skriftlige fremstilling, og de strever med å se hva som er viktig og relevant når de må lese lange tekster. Det er erfaringen lærere i universitets- og høgskolesektoren ofte høster i møte med ferske studenter. ▶ Sett fra universitets- og høgskolelæreres ståsted fremstår videregående skole, med sine hyppige prøver, som uforenlig med kravene til dybdeforståelse, konsentrasjon, tid til øving og tid til undring.

22 04/2016

Analyse

Vurderingsformer og karakterer endres: Fra Alexander Kiellands Godt i morsmål til tre hovedmåls- og sidemålskarakterer. Flere skoler er med i et forsøk der elever får en eller to karakterer i norsk, i stedet for tre. (Illustrasjon Wikimedia Commons)

Fortsetter forsøkene med mindre enn tre karakterer i norsk 190 videregående skoler og 20 ungdomsskoler har deltatt i et forsøk hvor elevene på 9. trinn og i Vg1 og Vg2 får én eller to karakterer i norsk, istedenfor tre, som er vanlig. I juni 2016 valgte Kunnskapsdepartementet å forlenge forsøket ut perioden 2016-2019 for de forsøksskolene som ønsker det, etter innspill fra Norsk Lektorlag. Av Wenche Bakkebråten Rasen

Det er imidlertid ikke mulig for nye skoler å søke om å delta. Forsøksordningen gjelder underveisvurderingen, og innebærer ingen endringer i hva elevene skal lære. Alle elever skal uansett ha tre standpunktkarakterer i norsk på vitnemålet etter ungdomsskolen og etter videregående. NIFU evaluerer forsøket, og sluttrapporten vil komme i 2018. Derfor mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at det ville være dumt å avslutte utviklingsarbeidet som er igangsatt før forsøket er ferdig evaluert. – Jeg har merket meg at mange som deltar

i forsøket, er fornøyde og mener undervisningen i norskfaget har blitt mer helhetlig, sier Røe Isaksen i en pressemelding. Han mener det er viktig å bevare de positive endringene som friheten i forsøket har før til. – Forsøket åpner for større lokal frihet til å organisere arbeidet med læreplanene og å variere undervisningen slik skolene finner det best for å bedre elevenes læring, sier Røe Isaksen. Landslaget for norskundervisning sendte i samarbeid med Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet et brev til Kunnskapsdeparte-

mentet våren 2016 hvor de ba om at forsøket forlenges til fremtidige karakterordninger i norskfaget er på plass. I brevet vises det til at antall skoler som deltar i forsøket, vitner om god oppslutning, og at forsøket er godt mottatt i sektoren: – Ifølge lærere som har vært med i forsøket, har færre karakterer i faget vist seg å gi bedre rom for å jobbe over lengre tid med én oppgave og ett tema. Det har gitt bedre mulighet til å gi tilbakemelding underveis i arbeidet, enn det som er mulig med gjeldende trekaraktersystem, står det i brevet til departementet. 04/2016 23

Foto: iStock

Skole uten hjerne Skolen har vært igjennom reform etter reform. Vi har fått nye lærebøker og læreplaner, 6-års skole, nasjonale prøver, PISA og TIMMS. Det satses på etterutdanning, videreutdanning og Ny Giv. Men ingenting ser ut til å hjelpe. Mellom 30 og 40 % av elevene har for dårlig læringsutbytte, og ofte står lærerne igjen som syndebukkene. At all læring skjer i hjernen, men at undervisningen må skje på hjernens premisser, er det få som tenker på. Her har det kommet mye ny kunnskap de siste 20 årene, og det er på høy tid å ta denne i bruk. La oss få en skole som tar hensyn til hjernens behov og muligheter. Av Hanne S. Finstad

24 04/2016

Hjernen La meg bare ta noe så grunnleggende som søvn. I dag vet vi at søvn er livsviktig, og at det er full aktivitet i hjernen når vi sover. Da fyller hjernen opp lagre av signalstoffer den trenger neste dag og rydder unna avfallsstoffer. Samtidig blir alle inntrykk vi har fått gjennom dagen, bearbeidet. Søvn er rett og slett helt avgjørende for at vi skal lære noe. Et eksperiment utført av forskere ved Universitetet i Lübeck i Tyskland er et godt eksempel på det. Her fikk forsøkspersoner i oppdrag å løse tallgrubleoppgaver. Oppgavene var laget slik at det var mulig å løse dem mye raskere hvis man oppdaget en skjult regel. Én gruppe løste 90 oppgaver om morgenen. Deretter holdt de seg våkne gjennom dagen før de løste tilsvarende mange oppgaver om kvelden. To andre grupper gjorde oppgavene om kvelden, før den ene gruppen fikk lov til å sove i åtte timer, mens den andre måtte holde seg våken gjennom natten. Neste morgen løste de nye oppgaver. Blant dem som hadde sovet, var det dobbelt så mange som oppdaget den skjulte regelen sammenlignet med dem som ikke hadde sovet. Hjernen deres hadde sett denne muligheten mens de sov.

skolebusser. Bussene kunne først hente de små barna, for så å hente de større.

Hjerne i nattmodus Grunnen til at senere skolestart er bra for ungdom, er nok at døgnrytmen påvirker hjernen. Når vi er i «nattmodus», har vi redusert evne til å fokusere, mindre arbeidsminnekapasitet, og de avanserte tenkeferdighetene er dårligere enn når vi har fått tid til å våkne. Nå er en ny og omfattende studie på gang i England hvor hele 100 skoler vil delta. Prosjektet kalles «Teensleep», og her skal forskere ved Nuffield Department of Clinical Neurosciences teste ut effekten av senere skolestart. Skolene blir delt i fire grupper. Én gruppe fungerer som kontroll. En annen vil få forskjøvet skolestart med 1 time. En tredje vil få undervisning om hvor viktig det er å sove nok, og den fjerde vil både få forskjøvet skolestart og slik undervisning.

Trenger ni timers søvn Vi har en innebygget biologisk klokke som produserer forskjellige signalstoffer i takt med jordrotasjonen. I ungdomstiden blir denne biologiske klokka forskjøvet med opptil 2 timer. Derfor er det vanskelig for mange unge å sovne før klokken 23 00. Med et søvnbehov på 9 timer burde ungdom sove til klokken 08 00, men da sitter mange allerede i klasserommet eller er på vei til skolen. Dermed er en god del ungdom ikke i stand til å lære noe på formiddagen. Kroppen har rett og slett ikke våknet enda. I et forsøk på å motvirke denne søvnmangelen ble det gjennomført et stort forsøk i Minneapolis fra 1997 til 2001. Hele 12 000 elever på ungdomstrinnet fikk forskjøvet skolestart fra 07 15 til 08 40. Resultatet ble mindre fravær og færre elever som hadde psykiske plager. I tillegg så man en tendens til at karaktersnittet økte. En gjennomgang av all forskning som er gjort på senere skolestart i USA, konkluderer med at å la ungdom sove lenger om morgenen, fører til bedre karakterer og mindre fravær. Mange kommuner sparte også penger fordi de trengte færre

Foto: iStock

Hjernen i et høyteknologisk samfunn Hjernekunnskap kan også hjelpe barn som har utfordringer med å lese, skrive og regne. Tar vi hjernen på alvor, er det ikke overraskende at akkurat disse ferdighetene byr på problemer for mange. Hjernen er konstruert for å fungere i steinalderen, ikke i et høyteknologisk samfunn. Den har et språksenter som er aktivt allerede før fødselen, og sørger for at de fleste barn raskt lærer å forstå språk og å snakke. Den har også områder som lar oss vurdere omtrentlige mengder, avstander og tid. Men hjernen er ikke utstyrt med nerveceller som er innstilt på å lese eller forstå helt presise mengder og tall. Når den allikevel klarer det, er det fordi den er plastisk og lar seg omprogrammere til det vi trenger. Men dette krever trening og tar tid, og fordi alle mennesker er forskjellige, vil det ta lengre tid for noen enn for andre. Det er rett og slett helt naturlig, men gir vi barn den tiden de trenger?

Begrenset plass i arbeidsminnet

Hanne Finstad har nylig utgitt boken Ditt smarte barn. Her skriver hun om søvn og arbeidsminnet, men også om tankesett og tenketeknikker, langtidsminnet, matematikk, lesing, fysisk aktivitet, musikk, kreativitet og mye annet, og hele veien er hjernen i fokus. Alle barn er født smarte, man må sørge for at de også blir smarte voksne.

Den pedagogiske tilnærmingen kan også trekke veksler på hjerneforskningen. Her er kunnskap om arbeidsminnet helt sentralt. Hukommelsen deles i to typer minne. De kalles arbeidsminne og langtidsminne. I arbeidsminnet finnes det vi jobber med og tenker på i øyeblikket, og her er det liten plass. Vi klarer bare å holde fire til syv ting i arbeidsminnet samtidig. Blir det mer, mister vi oversikten. For å unngå at alt går i stå, må vi da skrive huskelister eller bruke 04/2016 25

Hjernen

hukommelsesteknikker som knytter det som er i arbeidsminnet til ting vi husker i langtidsminnet. I langtidsminnet finner vi alle de erfaringene vi kan erindre, og her er det nærmest ubegrenset med plass. Vi kan huske fakta, spesielle hendelser, lukter, følelser og alt det kroppen kan gjøre.

Overbelastning gir ikke læring Når vi lærer noe nytt, må det skje en overføring fra arbeidsminnet til langtidsminnet, og det er umulig hvis arbeidsminnet er fullt. Arbeidsminnet må ha plass til overs for å kunne koble den nye kunnskapen til det vi allerede har lagret i langtidsminnet. Derfor må ny kunnskap introduseres i små trinn, og her svikter det ofte i skolen. Ta for eksempel en naturfagtime i ungdomsskolen hvor elevene skal lære kjemi. I løpet av veldig kort tid blir de introdusert for langt flere begreper enn arbeidsminnet kan håndtere, som atomer, grunnstoffer, atomkjerne, protoner, elektroner, nøytroner, periodesystemet, ioner, salter, kjemisk forbindelse og molekyl, for å nevne noen. Og fordi de har liten eller ingen kunnskap om kjemi fra barnetrinnet, blir arbeidsminnet fullstendig overbelastet, og kjemi oppleves som «helt gresk». Når de samme elevene begynner på videregående, starter de igjen fra begynnelsen og kan ikke det som er forventet av dem. Jeg har selv hatt gleden av å jobbe med elever med kjemiskrekk etter at jeg fikk forståelse for arbeidsminnet. Ved å bygge begrepsapparatet trinn for trinn uten å overbelaste arbeidsminnet, ble kjemien forståelig og morsom i løpet av få uker. Hvor mange elever er det som aldri får oppleve denne utviklingen og sitter igjen med følelsen av å være en taper fordi arbeidsminnet var fullt? Det er en korrelasjon mellom hvor bra barn gjør det i fag som språk, matematikk og naturfag, og hvor stort arbeidsminne de har. Men hadde det trengt å være slik hvis undervisningen tok mer hensyn til arbeidsminnets begrensninger? Jeg er sikker på at mange barn ville mestret skolen bedre hvis arbeidsminnet ble tatt med i betraktningen når lærere planla undervisningen. Arbeidsminnet burde også være sentralt under utarbeiding av læreplaner og undervisningsmateriell. Selv har jeg vært med på å skrive lærebok i naturfag for ungdomstrinnet uten kunnskap om arbeidsminnet. Det var en stor utfordring å ikke introdusere for mange nye begreper om gangen, og sikre at ordene vi brukte, ble repetert mange nok ganger. Hadde jeg visst det jeg vet i dag om arbeidsminnet, vet jeg ikke om jeg hadde turt å begi meg inn på oppgaven, fordi pensum er så omfattende. I dag vet jeg ikke om en eneste lærerhøyskole som har hjernen på timeplanen. Jeg håper det vil endre seg i årene som kommer. Alle vet jo at det skjer noe i hjernen når vi lærer og blir motivert for å lære.

26 04/2016

Anbefalt lesning: • The Number Sense. S. Dehaene, Oxford University Press, 2011 • Ditt smarte barn, HS Finstad, J. M. Stenersen 2016 • Slik lærer hjernen, T. Klingberg, Pax, 2012 • Læringsvansker, H. Sigmundsson, Fagbokforlaget, 2014

Kilder: 1. Neuroscience and education: prime time to build the bridge. M. Sigman et al., Nature Neuroscience, vol 17, s. 497–502, 2014 2. Normal sleep and circadian rhythms. Neurobiological mechanisms underlying sleep and wakefulness. D. Markov et al., Sleep Med Clin, vol 7, s. 417–426, 2012 3. The reorganisation of memory during sleep. N. Landmann et al., Sleep Medicine Reviews, vol 18, s. 531–541, 2014 4. Sleep inspires insight. U. Wagner et al., Nature, vol 427, s. 352–354, 2004 5. Biological Timekeeping. M.U. Gillette et al., Sleep Med Clin, vol 7, s. 427–442, 2012 6. A one-hour sleep restriction impacts brain processing in young children across tasks: evidence from event-related potentials. D.L. Molfese et al., Developmental Neuropsychology, vol 38, s. 317–336, 2013 7. Changing Times: Findings from the first longitudinal study of later high school start times. K. Wahlstrom, NASSP Bulletin, vol 86, s. 3–21, 2002 8. Impact of delaying school start time on adolescent sleep, mood and behavior. JA Owens et al, Arch Pediatr Adolesc Med, vol 164, s 608-614, 2010 9. School start time change: An in-depth examination of school districts in the United States. J. Owens et al., Mind, brain and education, vol 8, s. 182–213, 2014 10. Circadion rythms in cognitive processes: Implications for school learning. P. Valdez et al., Mind, brain and education, vol 8, s. 161–168, 2014 11. Slik lærer hjernen, T. Klingberg, Pax, 2012

Fra 2015 har antallet timer undervist av lærere som ifølge Utdanningsdirektoratet «ikke har en lærerutdanning eller annen godkjent utdanning for tilsetting i grunnskolen», økt fra 1,2 millioner til 1,45 millioner timer. Dette betyr at bruken av lærere uten lærerutdanning har økt med over 20 prosent i grunnskolen det siste året. Regnet om i årsverk representerer økningen nær 400 fulle årsverk og en økning i på 21,5 prosent på ett år. (Klassekampen)

VIL DINE ELEVER VÆRE MED Å FORSKE?

Foto © Marit Hommedal / SCANPIX

1,45 millioner timer

Plagiat-mørketall Forskningsetisk komitéleder og professor Bjørn Hvinden tror at avslappede holdninger til klipping og liming fra Wikipedia i den videregående skolen er en fare for etikken hos nye studenter. Bjørn Hvinden tror det er betydelige mørketall. Delvis fordi det har blitt lettere å kopiere fra en enorm mengde publisert materiale på internett. Han mener likevel en viktig faktor er nye studenters bakgrunn fra den videregående skolen. – De jeg snakker med i videregående skole, forteller at det blir gitt en type oppgaver som det er fristende å benytte andres innhold i. Noen ganger kan læreren se det ut ifra å kjenne elevens øvrige skriftlige arbeider, men dette sjekkes neppe grundig nok, sier han og mistenker at Wikipedia nok har gitt innholdet til svært mange besvarelser i den videregående skolen. Han stiller spørsmål ved om skolen da får fram at plagiat både er uetisk og i strid med lovgivning. (khrono.no)

Avdekking av overgrep inn i utdanningen Fra dette skoleåret skal det bli obligatorisk opplæring i å se tegn på vold og seksuelle overgrep i barnehage- og lærerutdanningen. Endringen i rammeplanen trer i kraft fra 1. august, men det er ikke lagt opp noen mal for undervisning av elevene om temaene. Skolene og kommunene kan velge om de vil gjøre det selv, eller invitere eksterne til å undervise. Utdanningen blir forandret som en følge av en rapport Redd Barna og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress la fram i vår. Denne viste at kommende barnehagelærere, barnevernspedagoger og grunnskolelærere ikke føler seg forberedt til å håndtere en avdekking av seksuelle overgrep og vold. (NTB)

Vil forske på Oslo-skolen Skolebyråden i Oslo legger to millioner på bordet og ber forskermiljøer melde sin interesse for et forskningsprosjekt som har tittelen «Osloskolen opp én divisjon – mer tid til læring og oppfølging». Det skal være ferdig 1. juni 2017. Skolebyråden mener det er for lite kunnskap om hva som ligger bak de gode og dårlige resultatene i Oslo-skolen. Håpet er at man gjennom prosjektet skal finne systematisk kunnskap om hva som ligger bak gode og dårlige resultater, målt gjennom eksamensresultater, resultater fra nasjonale prøver, Elevundersøkelsen, standpunktkarakterer og grunnskolepoeng. (Aftenposten)

Holbergprisen i skolen inviterer elever i videregående skole til å utvikle forskningsprosjekter i samarbeid med forskere. Deltagelse i Holbergprisen i skolen kan knyttes til læreplanen, hvor elevene får kjennskap til bruk av historiske kilder, fagbegrep og det å lære å skrive en drøftende og argumenterende tekst. Gjennom å utvikle egne, spennende forsknings prosjekter innenfor de humanistiske fagene, samfunns fagene eller rettslære blir elevene kjent med de ulike stegene i forskningsprosessen. Holbergprisen i skolen knytter også forskere ved universitet og høyskoler til hver enkelt skole, som bidrar med besøk og veiledning. Holbergprisen dekker alle utgifter knyttet til deltagelsen. Prosjektene blir en del av en forskningskonkurranse hvor de vil ha innleveringsfrist i slutten av april 2017, og en fagjury som kårer tre vinnerfinalister i midten av mai 2017. De tre beste elevbidragene blir premiert med kr. 25.000, kr. 15.000 og kr. 10.000. Påmeldingsfrist 1. oktober 2016 Eget fagseminar for lærerne 9. og 10. november 2016 Holbergprisen i skolen arrangerer et todagers fags eminar i Bergen den 9. og 10. november. Lærerne som deltar med skoleprosjekter, får innføring i ulike metoder innenfor samfunnsfagene og de hu manistiske fagene, og her blir lærerne kjent med Holbergprisen i skolen, prosjektets innhold, forventninger og frister. Holberg prisen dekker alle utgifter deltagerne har med reise og overnatting. For mer info: holbergprisen.no/holbergpriseniskolen e: barbara.wendelbo@holbergprisen.no t: 55 58 90 45 m: 907 44 896 Påmelding skjer på denne siden: holbergprisen.no/holbergpriseniskolen/info.html

Doktorgrad

Doktorgradsarbeid om undervisning med IKT i engelsk Lektorstudentene i engelsk mangler didaktisk IKT-kompetanse, digitale læringsstrategier og digital dannelse. Studentene trenger lærerutdannerne som digitalt kompetente rollemodeller i praksisperiodene. Av Wenche Bakkebråten Rasen

I en doktorgradsavhandling fra NTNU har Fredrik Mørk Røkenes undersøkt utviklingen av digital kompetanse hos lektorstudenter i engelsk. Han har sett nærmere på hvordan de blir utdannet til å integrere informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i undervisningen. Avhandlingen inneholder blant annet en gjennomgang av forskningslitteraturen, hvor 42 fagfellevurderte empiriske studier ble inkludert. I disse fant Røkenes åtte tilnærmingsmåter som blir brukt i lektorutdanningen for å utvikle studentenes digitale kompetanse: samarbeidslæring, metakognisjon, blandet læring, modellering, autentisk læring,

28 04/2016

studentaktiv læring, vurdering, og sammenkobling av teori/praksis-gapet. Videre inkluderer avhandlingen en case studie som har sett nærmere på lektorstudenters digitale kompetanseutvikling i et engelsk fagdidaktikk-kurs ved en norsk lærerutdanning over fire semestre. Ved bruk av en digital kompetansemodell som analytisk modell, fant Røkenes ulike tilnærminger i bruk. Noen var lærerfokusert, slik som når lærerutdanneren eller øvelseslæreren modellerer IKT-integrasjon og innovativ vurdering med IKT, og tilbyr tilgang til ressurser og støtte. Andre var fokusert på studenten, hvor studenten selv må forstå sammenhenger mellom teori og

praksis ved engelskundervisning med IKT, og lærer om dette gjennom samarbeidslæring med medstudenter. Selv om lektorstudentene i engelsk uttrykker selvtillit i egne elementære og grunnleggende digitale ferdigheter, mangler de didaktisk IKT-kompetanse, digitale læringsstrategier og digital dannelse (Bildung). Lektorstudentene er slik sterkt avhengige av lærerutdannerne som digitalt kompetente rollemodeller for egen integrasjon av IKT i engelskundervisningen i praksisperiodene. Røkenes undersøkte også hvordan lektorstudentene gjennom et verksted i digitale fortellinger utviklet seg fra å mestre grunnleggende digitale ferdigheter til å tilegne seg mer komplekse dimensjoner av digital kompetanse.

Cand.smile.

Kjøkkenprat Hva er det egentlig som skjer på kjøkkenet mitt? Der åpner jeg skuffen for å ta ut noe, og så er det noen som har byttet plass på gafler, skjeer og kniver. Hånden min leter på den vante plassen, og så kommer den tilbake med noe helt annet enn jeg hadde sendt den ut for å hente. Jeg mistenker på ingen måte at det spøker, altså. Det er nok så enkelt som at noen andre enn vanlig har tatt ut av oppvaskmaskinen. Og det er veldig hyggelig det, tusen takk for hjelpen. Men jeg blir satt ut et aldri så lite øyeblikk. Eller når den som kjører foran meg skal av til høyre, og legger seg heeeeelt ut til venstre før vedkommende svinger inn. Hallo, svingradius? Er det Ford Fiesta eller Statfjord B du ratter? Og hvorfor det alltid er den som ikke tror på at det er noe skummelt der ute, som er den første som dør i skrekkfilmer? Aaarg! En lokal barneskole har i høst funnet ut at også de skal henge seg på farsotten med Pokemon Go. Det er det spillet som får mange til å gå rundt med nesen i mobilskjermen for å lete etter figurer, og ikke bare gå rundt med nesen i Facebook. Stort oppslag i lokalavisen om skolen som nå skal bruke spillet i undervisningen – her skal elevene motiveres gjennom å spille Pokemon. Det er klart, det råder mobilforbud på skolen. Så det elevene skal gjøre, er å følge et kart rundt i skogen for å lete etter trær der det henger laminerte bilder av Pokemon-figurer. Sukk. Det er ikke Pokemon Go det, vøtt. Det er turorientering. Og jeg blir satt ut. Å diskutere grunnleggende sannsynlighetsberegning med folk som tipper Lotto, og sette sannsynligheten for å vinne opp mot andre ting som kan skje i livet. Men nei da. At tannlegen jeg kjenner ikke forstår at også Candy Crush kan være usunt. Det å diskutere med han som jobber i butikken hvordan det må se ut hjemme på kjøkkenet til vedkommende som står bak Noras hjemmelagde syltetøy. Sånt setter meg ut et aldri så lite øyeblikk.

Folk som ikke følger med på sikkerhetsinstruksen på flyet, men heller sitter og gjør på andre ting. Sånn er ikke jeg. Jeg sitter alltid pliktskyldig og ser på de som demonstrerer, mens jeg tenker på om de gestikulerer på samme måte til familien på kjøkkenet hjemme. Pepperet? Bak og til venstre. Det tenker jeg på, mens de står der og snakker. Gutta i Kiss, har de familie og hund med sminke, og lager de mat med pyroteknikk? Eller Pete Thownsend i The Who, han med

den berømte armsvingen når han spiller gitar. Bruker han dem samme armsvingen når han står hjemme og skjærer brød?

Knut mot havet

04/2016 29

Leserinnlegg

Ta vare på det idiomatiske språket Av Håkon Lutdal

Mange språklærde i landet roper nå et varsko, det idiomatiske språkområdet er kommet helt i bakleksa, og man spør seg om store deler er i ferd med å dø helt ut. Fraseologien, et språks særegne uttrykk, faste formuleringer og ordkombinasjoner, uttrykk med fast språkdrakt fra stort til smått, blir ikke viet tilstrekkelig oppmerksomhet fra dem som er satt til å styre språkutviklingen. Dette gir seg selvfølgelig utslag i en nesten helt fraværende opplæring i skoleverket. Dette til tross for at fraseologien utgjør et viktig fundament i språket og dermed i landets kultur. Den skal lete godt som finner noe konkret om slik opplæring i programmene for ungdomsskolen og den videregående skolen. Dessuten råder jo den totale valgfrihet. Språkopplæringen for innvandrere er tatt hånd om av Utdanningsdirektoratet. Men som i andre program glimrer det idiomatiske språket, og alt av ord og uttrykk som brukes billedlig eller i overført betydning, med sitt fravær. En anerkjent språkforsker har sagt: «å lære en kulturs idiomer og andre faste uttrykk er å dukke seg selv ned i den kulturen». Det tilsier at elevene må få smakebiter og gradvis mer og mer av de faste uttrykkene, et morsomt innslag i undervisningen også ved å sammenligne med eget språks uttrykk. Fremmedspråksentret har forresten laget et komplett opplegg som kalles «gjette betydningen av idiomatiske uttrykk» som det anbefaler skolene å anvende. At noe slikt ville være et nyttig og morsomt opplegg også for vanlige norske skoleelever (og lærere), er hevet over tvil. Opplæringsbehovet er stort, da de idiomatiske uttrykkene har det særpreg at den samlede betydning ikke fremgår av ordene eller elementene i uttrykket. Man må altså lære både uttrykkets korrekte form og dets betydning. Det gjelder 30 04/2016

fra de større, som «feie noe under teppet» og de mer obskure, som «kaste noen blår i øynene», til de enklere, som «strø salt i såret» og «være på trappene». Man må altså vite at «å strø salt i såret» betyr «å øke noens smerte eller sjelelige kvaler, eller å angripe noen som fra før har det vondt». Om man i tillegg vet at det (oftest) er bevisst eller med vilje, har man uttrykket helt på plass i sitt vokabular. En stor del av de idiomatiske vendingene er formulert som sammenligninger, «sove som en stein», og «ha det som plommen i egget». Metafor er et vanlig begrep i dagligtalen. Dette er ord eller og uttrykk som brukes i overført eller billedlig betydning. De overføres fra sin normale, bokstavelige betydning til en annen, billedlig bruk. Man sier eller skriver én ting og mener noe annet, for eksempel «speil» i stedet for vannflate. Billedspråk kan på en kort og konsis måte uttrykke noe som ellers måtte forklares med mange ord, ofte som en forkortet sammenligning. «Hun er en uslepen diamant» uttrykker på en elegant måte hennes potensiale eller utviklingsmulighet, (ofte på et bestemt område). «Gå på trynet», kort og fyndig, har selvfølgelig to betydninger, «ramle eller falle framover» og «bryte sammen eller mislykkes». Igjen man må beherske den overførte betydningen. Språket inneholder haugevis av metaforiske enkeltord som «gås», «nåløye» og «papirtiger», (papirtiger: person eller stat som gir inntrykk av å være farlig, men som i virkeligheten er svak). Ordspråkene er en viktig del av fraseologien. Dette er korte, velformulerte og ofte rytmiske hele setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, allmenngyldige sannheter og betraktninger av forskjellig slag, som «når katten er borte, danser musene på bordet», «det koster å være kar» og «liten tue

Håkon Lutdal har samlet nesten 1,5 kilo norske utrykk og vendinger. Bokens første opplag er allerede utsolgt.

velter stort lass». Ordtakene skiller seg ut fra andre faste uttrykk, ved sin stil og form, og med sitt standardiserte innhold. Ofte kan ordspråket forkortes eller tilpasses slik at det mer blir et vanlig idiomatisk uttrykk, «smi mens jernet er varmt», og som da kan varieres i tid, tall og person, «snakk om å kjøpe katta i sekken» og «det gikk den veien høna sparker». Storparten av uttrykkene er av gammelt opphav, men det kommer nye til. «Gå på veggen» og «være helt pyton» er unge uttrykk som er fast etablert i språket, og som brukes ofte, mens de gamle, og ofte mer raffinerte, «kaste noen blår i øynene» og «stikke under stol» nok brukes mer sjelden. Kisten med det norske språk må selvfølgelig romme begge deler. Stående uttrykk og faste formuleringer er altså en viktig del av språkets struktur. Dette også fordi vårt alminnelige begrepssystem, som vi tenker og handler etter, er grunnleggende billedlig. Det er hevdet at dannelsen av billedlige uttrykk i stor grad skyldes et slags menneskelig behov som ikke kan tilfredsstilles av nøktern normalprosa. Gjerne det. Uansett, når språklige bilder brukes i så stor grad, er det fordi de ofte gir et mer presist og uttrykksfullt uttrykk for hva man mener enn lange forklaringer. Riktig og avpasset bruk vil dessuten gi en fremstilling ekstra liv. Tiden er moden for at utdanningsmyndigheter på ulike nivå og språkpåvirkere av enhver art forholder seg mer bevisst til det idiomatiske språket, og dermed gjør sitt til å bevare norsk som et levende og rikt kulturspråk.

Nytt fra Utdanningsdirektoratet

Nytt for videregående skole 2016

Nytt for grunnskolen 2016

Fraværsgrense i videregående skole

Endringer i fag- og timefordelingen 2016-2017

Fra 1. august 2016 er det en fraværsgrense i videregående skoler. Hensikten er å motivere elevene til jevn innsats, og å forhindre skulk. Kunnskapsdepartementet har vedtatt et nytt unntak for elever som har mellom 10 og 15 prosent udokumentert fravær. Her finner du det oppdaterte rundskrivet.

▶ Fordypning i matematikk blir et alternativ til fremmedspråk på ungdomstrinnet på linje med fordypningsfagene i norsk, samisk og engelsk. ▶ Timetallet i naturfag er økt med 38 timer på 5.-7.trinn, som betyr at det totale timetallet for 1.-10. trinn øker med 38 timer. ▶ 155 skoler har fått innvilget forsøk med programmering valgfag på ungdomstrinnet.

Det er en rekke nye og reviderte læreplaner som gjelder fra 1. august 2016 Endringer i utdanningsprogram og kryssløp

Praksisbrev Forsøksordningen med praksisbrev er forlenget til 2018, før ordningen blir permanent. Siste frist for å bli med i forsøket er skolestart høsten 2016. Praksisbrevordningen blir innført som supplement til ordinær yrkesfaglig opplæring. Endringene i opplæringsloven er vedtatt.

Karakterforsøket i norsk blir forlenget 2016-2019 Forsøksskolene som ønsker det, kan forlenge karakterforsøket til 2019. Det er ikke nødvendig å søke på nytt, men skoleeier skal informeres. (Dette gjelder også for grunnskolen.)

Nye veiledere og tolkninger ▶ Nytt rundskriv om trekkordningen for eksamen. Nytt er omtalen av Vg4 påbygging til generell studiekompetanse. ▶ Revidert rundskriv om vurdering. ▶ Ny veileder for kommuner og fylkeskommuner som vil tilby mer grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring (§ 4A-1 nytt andre ledd). ▶ Ny veileder om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). ▶ NOKUT etablerer ordning for godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring.

Alle nasjonale prøver gjennomføres elektronisk Høsten 2016 skal nasjonale prøver i lesing gjennomføres elektronisk. Det betyr at alle de nasjonale prøvene nå er elektroniske. Gjennomføringen av leseprøvene blir den samme som for prøvene i regning og engelsk.

Nye sider på udir.no ▶ Fagside for kunst og håndverk, med veiledning og under visningsressurser for 1.-10. trinn. ▶ Fagside for musikk, med veiledning og undervisnings ressurser for 1.-10. trinn. ▶ Om tilpasset opplæring, som inneholder føringer, ressurser og eksempler fra flere fag. ▶ nullmobbing.no, der barn, unge og foreldre kan hente informasjon og råd om mobbing og deres rettigheter. ▶ Ny versjon av Dembra.no, som gir skoler muligheten til å jobbe systematisk for å styrke demokrati, deltakelse og kritisk tenkning.

Andre lovendringer Det er presisert at opplæringsplikten faller bort ved utenlandsopphold som varer mer enn tre måneder (§ 2-1 andre ledd), og anbefalingen om maksimal skolestørrelse i grunnskolen er fjernet (§ 9-5 andre ledd blir opphevet). (Utdanningsdirektoratet)

Foto: iStock

▶ Matematikk 2T og 2T-Y fjernes fra fagtilbudet i matematikk. ▶ Medier og kommunikasjon gjøres om fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. ▶ Fotograf, mediegrafiker og mediedesigner flyttes til utdannings program for design og håndverk, programområdet medieproduksjon. ▶ Formgivingsfag er gjort om til et eget studieforberedende utdannings program for kunst, design og arkitektur. ▶ Nye kryssløp fra Vg2 industriteknologi til Vg3 motormekaniker, og fra Vg2 design og tekstil til Vg3 industrisømfaget.

Andre lovendringer Fylkeskommunene får en plikt til å finansiere skoletilbud i andre fylker og til å ta imot gjesteelever ved ledig kapasitet. Vi har sendt forskriftsendringene på høring (endring i § 13-3).

Register over lærlingbedrifter Vi skal lansere et register som viser bedrifter som har lærlinger. Dette registeret skal også kobles opp mot en betalingsløsning på nett, der godkjente lærebedrifter kan bestille lærlingmerker.

04/2016 31

juridisk talt

Sykdom i ferien

Juridisk rådgiver Kristina Solheim Kristina.solheim@norsklektorlag.no

– rett til utsatt ferie?

I etterkant av sommerferien har vi fått en rekke henvendelser med spørsmål om det er mulig å få utsatt ferie på grunn av sykdom, og på hvilke vilkår slike utsettelser blir gitt.

er er en oversikt over de viktige reglene du bør være klar over når det gjelder utsettelse av ferie på grunn av sykdom. For undervisningspersonale er det viktig å merke seg at disse reglene kun gjelder sommerferien, og ikke den forestående høstferien.

Formål og innhold i regelen

Formålet bak lovreguleringen av retten til ferie er å sikre at arbeidstakere årlig får sammenhengende feriefritid som kan benyttes til ferieformål, hvile og å nyte fritid. Ferieloven er ment å være en minsterettslov, og arbeidsgiver står fritt til å fravike den til gunst for arbeidstaker. Å avvikle årlig ferie er en grunnleggende rettighet som man ikke skal tape ved sykdom, enten den oppstår før eller under ferien. Ved sykdom har man derfor en lovbestemt rett til å utsette ferien i ferielovens § 9. Det er bare ens egen sykdom som gir rett til utsettelse, ikke barns eller andre familiemedlemmers. Det er videre kun den lovbestemte ferien på 4 uker og 1 dag som kan utsettes, i tillegg til den ekstra ferieuken for 60-åringer. Retten til utsettelse kan imidlertid utvides ved tariffavtale, og du bør derfor sjekke den aktuelle tariffavtalen som regulerer ditt arbeidsforhold for å finne ut nøyaktig hvilke rettigheter du har.

Forskjell i KS og Oslo

Et eksempel på en slik utvidelse gjennom tariffavtale er at hovedtariffavtalen på KS-området gir rett til å få hele den avtalefestede ferien på 5 uker utsatt. Denne tariffavtalen regulerer rettigheter i arbeidsforhold til blant annet undervisningspersonale i offentlige skoler utenfor Oslo. Hovedtariffavtalen i Oslo følger derimot loven og gir bare 4 uker og 1 dag utsatt. Undervisningspersonale skiller seg fra andre arbeidstakere ved at hele deres ferie avvikles sammenhengende med avslutning siste virkedag i juli. De undervisningsfrie periodene knyttet til høst, jul, vinter og påske er ikke ferie i lovens forstand, og gir heller ikke rett til erstatningsferie ved sykdom.

Sykdom som oppstår før ferien

Om man blir syk før ferien, kan man kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Tre vilkår må være oppfylt for å kreve utsettelse av ferien. Man må være helt arbeidsufør (100% sykemeldt), kunne dokumentere

kravet med sykemelding fra lege, og man må fremsette kravet senest siste arbeidsdag før ferien begynner. Etter loven skal hele ferieperioden utsettes, og den ansatte må tilbake på jobb som vanlig ved friskmelding.

Sykdom som oppstår i ferien Om man blir syk i ferien, kan man kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie man har mistet på grunn av sykdom, utsettes til senere i ferieåret. Denne retten gjelder fra første virkedag med sykdom, lørdager inkludert. Man må også i slike tilfeller oppfylle tre vilkår for å kreve utsettelse. Man må være helt arbeidsufør (100% sykemeldt), kunne dokumentere kravet med sykemelding fra lege, og fremsette kravet uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Dette innebærer i praksis at kravet må fremmes i løpet av cirka 14 dager etter at man er tilbake i arbeid.

Syk i høstferien? Da gjelder ikke retten til å få utsatt ferie for undervisningspersonale. De undervisningsfrie periodene knyttet til høst, jul, vinter og påske er ikke ferie i lovens forstand.

32 04/2016

Juridisk talt

Dersom man blir syk under et ferieopphold innenfor EØS-området, vil man ved utsettelse av ferie ha rett til sykepenger. Denne retten gjelder ikke i land utenfor EØS. Foto: iStock.

Dersom man blir syk mens man er på ferie i utlandet, vil man fortsatt ha rett til å få utsatt de aktuelle feriedagene man er syk. De øvrige vilkårene for å fremsette et krav om utsatt ferie på grunn av sykdom som oppstår i ferien, vil fortsatt gjelde.

Sykepenger Under lovbestemt ferie får man ikke sykepenger fra NAV. Dette gjelder uansett om man er helt eller delvis arbeidsufør, og uansett om man avvikler ferien i Norge eller i utlandet. Bakgrunnen for dette er at man under lovbestemt ferie får feriepenger, og dermed allerede kompenseres økonomisk. Ved å utsette ferien på grunn av sykdom, avvikler man ikke lenger ferie i den bestemte perioden – og man kan da ha rett til sykepenger. EØS-avtalen gir rett til sykepenger under

sykdom som inntreffer i et EØS-land. Det betyr at dersom man blir syk under et ferieopphold innenfor EØS-området, vil man ved utsettelse av ferie ha rett til sykepenger dersom vilkårene for øvrig er oppfylt. Ved sykdom som inntreffer på ferie utenfor EØS-området derimot, har man ikke krav på sykepenger. Om man skulle velge å utsette ferien i slike tilfeller, er det kun feriefritiden som erstattes – man får ingen økonomisk kompensasjon.

«Seniorferien» Målet med den ekstra ferieuken for personer over 60 år er at en skal ta fri når behovet for rekreasjon er størst, og hovedregelen er derfor at en selv bestemmer når ferien skal avvikles. Dette gjelder også i tilfeller hvor denne ferien har blitt utsatt på grunn av

sykdom, og arbeidstaker bestemmer dermed selv når erstatningsferien skal avvikles – med minst 14 dagers varslingsfrist til arbeidsgiver.

Overføring av ferie Arbeidsgiver har en lovbestemt plikt til å sørge for at arbeidstaker avvikler den lovbestemte ferien hvert år, og arbeidstaker har medvirkningsplikt til dette. Lovgiver har gitt arbeidsgiver styringsrett til å fastsette tidspunkt for ferie dersom man ikke kommer til enighet, som et middel for å sørge for at ferien blir avviklet årlig. Dersom det imidlertid ikke er mulig å avvikle ferie som er utsatt på grunn av sykdom i løpet av ferieåret, skal alle dagene overføres til neste år – inkludert ekstraferien for 60-åringer.

04/2016 33

Spørsmål & Svar Leder av juridisk kontor Nina Sandborg nina.sandborg@ norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg tl@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Kristina Solheim kristina.solheim@ norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg. Helg og personalansvar Annethvert år har vi et todagers personalseminar. Dette er fra fredag til lørdag med obligatorisk oppmøte. Har rektor anledning til å kreve at vi deltar på et seminar på en fridag?

Svar: Det er ikke mulig å svare ja eller nei på spørsmålet ditt. Utgangspunktet er at rektor råder over arbeidstid på skolen som strekker seg over skoleårets 45 uker og faller sammen med elevenes skoleår på maks. 38 uker, men også inkludert de seks ekstra dagene. Da blir det avgjørende hva man har avtalt lokalt. Har man avtalt at en av de seks dagene kan legges på en lørdag og brukes til personalseminar, så er det greit. Da vil jo ikke den dagen komme på et annet tidspunkt (for eksempel før eller etter skoleåret eller i en av de andre periodene hvor elevene har skolefri i løpet av skoleåret). Men om rektor planlegger å bruke en lørdag uten at det er avtalt at dette er en av de seks dagene, så mener jeg det er utenfor hva rektor kan bruke styringsretten sin til. Så kan rektor likevel spørre sitt personale om det er greit, men da må jo arbeidstiden på skolen reduseres tilsvarende en annen dag.

Nina Sandborg

Planleggingsdager og stillingsstørrelse Har man rett til redusert tilstedeværelse på planleggingsdagene dersom man har permisjon/redusert prosent uten lønn? Deltidsansatte har plikt til å være til stede på planleggingsdagene forholdsmessig etter stillingsstørrelsen. En lærer i 50 % stilling

skal være til stede halvparten av lokalt avtalt arbeidstid på skolen, og halvparten av planleggingsdagene. Det er rektor som bestemmer hvilke planleggingsdager man skal være til stede på, og hvilke man ikke trenger å være til stede på. Man kan imidlertid gjøre individuelle avtaler der man for eksempel overfører tid fra tilstedeværelse på skolen til planleggingsdager eller får ekstra betalt for å delta på planleggingsdager. Tonje Leborg

Rett til deltid Jeg starter opp i jobb igjen som lærer etter endt mammapermisjon, og har fått innvilget søknad om redusert stilling fordi jeg ønsker mer tid med barnet mitt. Timeplanene for det nye skoleåret er satt, og jeg er klar over at å søke om ytterligere reduksjon av stillingen min ikke er gunstig for arbeidsgiver. Hva er mine rettigheter når det gjelder å jobbe deltid? Svar: Det er arbeidsmiljøloven § 10-2 (4) som regulerer retten til å få redusert arbeidstid. Et grunnlag for å få rett til å redusere arbeidstiden, er at man av «vektige velferdsgrunner har behov for det». Arbeidstakere med små barn som i en periode ønsker mer tid til samvær, er et kjernetilfelle av en slik vektig velferdsgrunn, og du har dermed rett til å få redusert din arbeidstid. Det er et unntak fra retten til å få redusert arbeidstid, dersom en gjennomføring av reduksjonen vil medføre en «vesentlig ulempe» for virksomheten. Dette er et vilkår med høy terskel, og enhver liten ulempe vil

dermed ikke være nok til å nekte redusert arbeidstid. Du har dermed i utgangspunktet retten på din side. Dersom du er villig til å samarbeide for å finne en god løsning, og gir arbeidsgiver tid til å få ordnet vikar eller lignende, bør det imidlertid være mulig å komme til enighet med arbeidsgiver. Kristina Solheim

Fødselspermisjon og sykemelding Har jeg krav på full utbetaling av lønn fra NAV når jeg går ut i fødselspermisjon i januar hvis jeg blir sykemeldt over en lengre periode i forbindelse med svangerskapet nå i høst? Har hatt fast jobb i over ett år. Svar: Hovedregelen for utbetaling av foreldrepenger er at man har vært i arbeid seks av de ti siste månedene før fødselen. Likestilt med arbeid etter denne regelen er sykepenger. Man mister altså ikke rett til foreldrepenger fordi man er sykemeldt under graviditeten. Utover rettighetene man har til foreldrepenger fra folketrygden (NAV), har du etter hovedtariffavtalen på KS-området rett til full lønn under permisjon ved svangerskap og fødsel, så sant du har vært i inntektsgivende arbeid i seks av de ti siste månedene før permisjonen tar til, jf. kapittel 1, § 8. Også etter hovedtariffavtalen vil man regne sykepenger som inntektsgivende arbeid. Du har altså rett til full lønn under foreldrepermisjonen selv om du skulle bli sykemeldt i høst. Kristina Solheim

Ingen hjelp å få fra direktoratet i den pågående småviltjakta.

34 04/2016

Kurs høsten 2016 Grunnkurs for tillitsvalgte i Norsk Lektorlag

Kurs i konflikthåndtering

15.-16. september, Quality Airport Hotell Gardermoen

Målgruppe: tillitsvalgte

Målgruppe: Nye tillitsvalgte og nye hovedtillitsvalgte i alle tariffområder.

Kursinnhold: • Grunnleggende om konflikter • Hvordan håndtere konflikter

23.-24. november, Holmen Fjordhotell, Asker

Kursinnhold: • Grunnleggende kunnskap om lover og avtaler i arbeidslivet. • Sentrale begreper som arbeidslivets parter og arbeidsgivers styringsrett. • Rollen som tillitsvalgt, herunder rettigheter/plikter. • Norsk Lektorlags fagpolitiske og lønnspolitiske fundament, samt informasjon om organisasjonen Norsk Lektorlag og medlemsfordeler. Det er fremdeles ledige plasser for nye tillitsvalgte. Ta kontakt med merethe.sigurdsen@norsklektorlag.no

Ytringsfrihet og påvirkning 3. og 4. november, Quality Airport Hotell, Gardermoen Målgruppe: Alle tillitsvalgte Kursinnhold: • Lærerens autonomi i klasserommet – rektors styringsrett • Ytringsfrihet og sosiale medier • Mediehåndtering og politisk påvirkning • Verving

Praktiske opplysninger (gjelder for alle kurs) Påmelding er bindende. Det er et begrenset antall plasser, og det påløper kostnader for Norsk Lektorlag ved avbestillinger. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall påmeldte og mindre endringer i programmet. Påmeldte deltakere vil få tilsendt program.

Reise Reiseutgifter dekkes for billigste reisemåte. Bruk av egen bil må forhåndsgodkjennes av sekretariatet. Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender Norsk Lektorlag reiseregning etter gjennomført kurs. Hotellreservasjonen ordnes av sekretariatet.

Permisjon Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettigheter. For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3-6, i Oslo kommune § 16 e. Om du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter, kan sekretariatet kontaktes. Har du spørsmål om kursene? Kontakt tonje.leborg@norsklektorlag.no eller merethe.sigurdsen@norsklektorlag.no

norsklektorlag.no 04/2016 35

Foto: Johnny Syversen

Fra generalsekretæren

Generalsekretær Otto Kristiansen

Snart ute av tenårene, men fortsatt opprørsk

Medlemsvekst Da Norsk Lektorlag ble medlem av Akademikerne i mars 2001, var vi 450 medlemmer, og vi mente da at den dagen vi passerte 2000 medlemmer, ville være en bekreftelse på at vi hadde livets rett. Når vi nå er godt etablert med over 5 300 medlemmer, skulle vår eksistensberettigelse være ettertrykkelig bevist. Takket være langsiktig organisasjonsbygging, med solid innsats fra tillitsvalgte sentralt og lokalt, har vi etablert oss som viktig representant for lektorgruppen overfor politiske myndigheter og ulike arbeidsgivere. De som etablerte Norsk Lektorlag i 1997, var opptatt av faglig kvalitet i skolen og høyere utdanning, av gode, nasjonale eksamensordninger og selvsagt bedre lønns- og arbeidsbetingelser for den best utdannende lærergruppen. De ønsket å gjenreise lektoren som faglig stolt kunnskaps- og kulturformidler i skolen, kort sagt: Styrke lektoridentiteten, en identitet som da var i ferd med å drukne i de gjentatte fusjonsprosessene blant flere ulike lærerorganisasjoner. Vår positive utvikling med økende oppslutning om vår politikk har vist at etableringen

av Norsk Lektorlag med en mer homogen medlemsmasse har vært riktig. At vi er i ferd med å bli det naturlige førstevalg som fagforening for studenter ved universitetenes lektorprogrammer, er ekstra gledelig, og lover godt for fremtiden. Neste år kan vi feire 20-års jubileum. Vi er m.a.o. på vei ut av tenårene, uten at det tilsier svekkelse av evnen til å tenke motstrøms og opptre opprørsk når det er nødvendig.

Organisasjonsutvikling Positiv vekst og utvikling kommer ikke av seg selv. Organisasjonsutviklingen må være gjennomtenkt. Det kan ikke sies for ofte at det er Norsk Lektorlags synlighet gjennom gode tillitsvalgte, både sentralt og lokalt, som er det viktigste når det gjelder rekruttering. Derfor er vi opptatt av kontinuerlig opplæring av våre tillitsvalgte, både nye og mer erfarne. Men når vi nå har etablert oss som en mellomstor fagforening, vil det også være naturlig å se nærmere på dagens organisasjonsmodell. Etter snart 20 år kan det være at den organisasjonsstrukturen vi har hatt siden etableringen, trenger endringer. Lands-

møtet 2015 vedtok at det skal foretas en gjennomgang av organisasjonsmodellen i Norsk Lektorlag i inneværende landsmøteperiode. I den forbindelse har sentralstyret opprettet en organisasjonskomite med representanter for ulike nivåer i organisasjonen, og komiteen vil levere sin innstilling til sentralstyret våren 2017. I en fagforening vil det ofte være en diskusjon om forholdet mellom lokal og sentral ressursbruk, men det er ingen som betviler behovet for et velfungerende sekretariat som er i stand til å yte god service overfor medlemmer og tillitsvalgte. I takt med medlemsveksten har det derfor vært nødvendig å ansette flere medarbeidere på sekretariatet. Vi har nettopp utvidet staben med en kommunikasjonssjef som skal bidra til å styrke vår eksterne og interne kommunikasjon. Dette bør sees på som en investering i aktiviteter som gir økt gjennomslagskraft for våre saker, noe som vil gi økt vekst, som igjen vil gi økt gjennomslagskraft (en god sirkel). Som følge av økende administrative oppgaver knyttet til kontordrift og økonomi har vi også ansatt en kontoransvarlig. Stillingen er ment å gjøre

At vi er i ferd med å bli det naturlige førstevalg som fagforening for studenter ved universitetenes lektorprogrammer, er ekstra gledelig, og lover godt for fremtiden.

36 04/2016

det mulig for generalsekretæren å bli litt mer general, litt mindre sekretær og bokholder. Dermed kan generalsekretæren frigjøre mer tid til organisasjonsbyggende arbeid. I praksis er det sekretariatet som sørger for at den politikken og de prioriteringene Landsmøtet vedtar, og som Sentralstyret følger opp i etterfølgende landsmøteperiode, blir gjennomført. Derfor er det viktig at sekretariatets ressurser står i forhold til oppgavene som skal løses på vegne av medlemmene. I inneværende landsmøteperiode er det en prioritert oppgave å følge opp fylkeslag/fylkesledere for å avlaste dem med flere oppgaver. Det er også en målsetning å få etablert Lektorstudentene på de største universitetene. En av våre rådgivere vil ha det som sin oppgave å følge opp nettopp fylkeslagene og studentene.

Lektorstudentene Norsk Lektorlag har de siste årene opplevd en sterk vekst i antallet studentmedlemmer. Vi er i ferd med å bygge opp egne lokallag for studenter ved våre største universiteter, og det første ble etablert ved Universitetet i Stavanger like før sommeren. Ved mer organisert involvering av studentene vil det bli lettere å videreutvikle vårt tilbud til denne medlemsgruppen. Fordi vi er en mindre fagforening med korte kommunikasjonslinjer, er det lettere å få innflytelse via ulike verv.

Som engasjert studentmedlem kan man være med å påvirke Norsk Lektorlags mer generelle politikk og på den måten påvirke sin egen fremtidige arbeidssituasjon både faglig og økonomisk. Dessuten får man nyttig organisasjonserfaring som vil gi uttelling på flere måter. For en student betyr det sikkert også mye at man via et gratis medlemskap får tilgang til flere medlemsfordeler, blant annet rabatterte bank- og forsikringsordninger og et medlemsblad som er tilpasset lektorer. Det er gledelig at søkningen til universitetenes lektorutdanninger er stor. Det er positivt at stadig flere unge mennesker velger den utdannelsen som gjør dem best kvalifiserte til å undervise i skolen. De synes å ha et bevisst forhold til lektortittelen og er stolte over lektoridentiteten. Dette er svært gledelig med tanke på at det ikke er så lenge siden denne tittelen var i ferd med å bli utryddet fordi man mente at «vi er alle lærere», og i skyggen av skolenorges jantelov skulle man ikke markere forskjeller. Men det er nå en gang slik at det er forskjeller mellom de faglige kvalifikasjonene til de ulike lærerkategoriene. Og her er det lektoren som har den mest spesialiserte utdannelsen. Det må det være lov å fremheve og påskjønne. Det er i hvert fall en oppgave for Norsk Lektorlag.

«Vi er alle mastere» Det skal ikke stikkes under stol at den nye ordningen med femårig masterutdannelse for alle lærere etter hvert vil få konsekvenser for utviklingen av Norsk Lektorlag. Slik tariffavtalen er i dag, vil alle bli lektorer i og med at de med mastergrad vil bli plassert i lønnskoden Lektor. Dette åpner for mange spørsmål. Hva blir konsekvensene for de tradisjonelle lektorene? Hva betyr dette status- og lønnsmessig? Hva betyr det for rekrutteringen til og utviklingen av Norsk Lektorlag? Hva med homogeniteten i medlemsmassen? Det er for tidlig å svare på spørsmålene, men ett er sikkert: Vi må sørge for at historien ikke gjentar seg, slik at det Norsk Lektorlag som ble etablert i 1997 lider samme skjebne som det forrige Norsk Lektorlag. Sentralstyret er svært opptatt av dette og vil drøfte det grundig fremover.

Fortsatt behov for idealisme Vi vet at medlemmene har en svært travel hverdag, men å påta seg et verv for Norsk Lektorlag gir mye tilbake i form av anerkjennelse, egenutvikling, økt innflytelse, og selvsagt er det bra å ha på CVen. Vi håper derfor at både nåværende og nye medlemmer fortsatt velger å engasjere seg for å bidra til en vedvarende positiv utvikling for Norsk Lektorlag.

ADVOKATAVTALE for medlemmer Norsk Lektorlag har samarbeidsavtale med advokat Else McClimans i advokatfirmaet Økland & Co. AVTALEN GIR MEDLEMMER RETT TIL • en time med gratis rådgiving i privatrettslige saker • rabatt for eventuell videre oppfølging (timeprisen for medlemmer er p.t. 1200 kroner, eks. mva.). Advokatfirmaet dekker de fleste juridiske fagområdene.

Advokat Else McClimans kan kontaktes på telefon 64 84 60 60 NB! Hvis du trenger juridisk bistand knyttet til arbeidsforholdet ditt, skal du fremdeles ta kontakt med sekretariatet i Norsk Lektorlag. 04/2016 37

Norsk Lektorlags sentralstyre 2015-2017

Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Fra venstre: Olav Myklebust (2. nestleder), Tone Mauritzsen, Live Landfald Nielsen, Kristin Beate Auestad, Rita Helgesen (politisk leder), Odd Løvseth, Lina Mehti, Knut Hauge (1. nestleder) og Vemund Venn. Varamedlemmer: Øystein Hageberg, Knut Arild Knutsen, Håkon Andersen (ikke bilde)

Kontaktinformasjon politisk leder: Rita Helgesen Tlf. 480 69 089, rh@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Kristina Solheim 975 45 792 (m) Kristina.solheim@norsklektorlag.no Kommunikasjonssjef Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Fylkeslagene Fylkeslag

Leder

Telefon

E-post

Akershus Lektorlag

Gisle V. Eye

970 26 118 gisleeye@hotmail.no

Aust-Agder Lektorlag

Mangler per d.d.

24 15 50 00 sekretariatet@norsklektorlag.no

Buskerud Lektorlag

Helle Christin Nyhuus

916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Finnmark Lektorlag

Tone Mauritzsen

922 49 889 tonemaur@online.no

Hedmark Lektorlag

Jorunn Tangen

976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Hordaland Lektorlag

Kine Madtzog

971 14 890 kinemaria@gmail.com

Møre og Romsdal

Heidi Kjørsvik

470 24 839 heidi.kjorsvik@mrfylke.no

Nord-Trøndelag Lektorlag Roar Johnsen

970 81 493 roar.johnsen@ntfk.no

Nordland Lektorlag

Åse Jektvik

977 12 803 aasejekt@online.no

Oppland Lektorlag

Ellen Johanne N. Fodnestøl 917 45 867 ellen.johanne.narum.fodnestol@oppland.org

Oslo Lektorlag

Arvid Evjen Andersen

971 21 638 arvid0310@osloskolen.no

Rogaland Lektorlag

Kristin Beate Auestad

476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes

57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Sør-Trøndelag Lektorlag

(foreløpig uten)

Telemark Lektorlag

Bjørn Jon Fjeld

35 59 02 05 bjorn-jon.fjeld@t-fk.no

Troms Lektorlag

Ivar Lohne

416 22 627 ivar.lohne@tromsfylke.no

Vest-Agder Lektorlag

Lise Storebø

994 39 448 storeboe@hotmail.com

Vestfold Lektorlag

Henning Wold

971 83 331 henningw@vfk.no

Østfold Lektorlag

Gro Joanna Morthaugen

918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Norsk Lektorlag, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Torggata 2 Telefon: 24 15 50 00 • www.norsklektorlag.no • sekretariatet@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no Rådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no Spesialrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Sekretær Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 ta@norsklektorlag.no

04/2016 39

Returadresse: Lektorbladet, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Har du b eller b o j i byrja j e var? g s d i e b ar skifta litt Er du b nist? o j s n e p

MELD FRÅ TIL:

sekretari atet@nors klektorla g.no - vi høyr er gjerne frå deg!