Issuu

Lektorbladet

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

LEKTORENES STORTING 19

Illustrasjon: Pål Dybwik

10 14

Lektorene skiller seg ut. De er den første gruppen som fremkommer som genuint nøytral.

18 8

9 Frank Aarebrot på Nordiske Mediedager 2016

www.norsklektorlag.no Nr. 3 - 2016, 15. årgang

Leder

Nestenfraværsgrenseoffer Inger Johanne Rein, Redaktør

Jeg ble nesten et offer for fraværsgrensa i 3. klasse på videregående skole. Dette til tross for at jeg verken var syk, lei meg, eller led av noen form for skolevegring. Det kom derfor som en overraskelse på både meg og lektor Kjell da en fintelling på vårparten avslørte at jeg sto i fare for å havne på feil side av fraværsgrensa i religion og gymnastikk. Jeg likte meg veldig godt på skolen, men jeg likte ikke så veldig godt å stå opp tidlig. Dette var spesielt vanskelig på torsdagene, siden onsdag var lille-lørdag for oss hybelboere. Og torsdagene startet med dobbeltime i gym. Fredagene var en praktisk dag for kjøreopplæring, besøk hos optiker eller tannlege i Ålesund - når man likevel skulle i den retning til helgen. På fredagene hadde vi ukens ene time med religion. Jeg var lykkelig uvitende om at skolen hadde en fraværsgrense, og imens krøp fraværsprosenten i småfagene sakte men sikkert oppover. Mange videregående skoler hadde i min tid sine egne fraværsgrenser som kunne ligge på 10 eller 15 prosent. Etter at denne praksisen ble stoppet i 2009, har fraværet i den videregående skolen økt. På enkelte skoler ligger fraværet dobbelt så høyt som det generelle sykefraværet. Kunnskapsministeren ønsker en fraværsgrense i videregående opplæring på 10 prosent fra neste skoleår. Dette har skapt store protester, særlig fra Elevorganisasjonen. Norsk

Lektorlag på sin side har etterspurt en fraværsgrense i flere år. Sentralt, i en unødvendig polarisert debatt, står den en gruppe elever som alle ønsker skal bli godt ivaretatt: De som sliter med psykiske eller sosiale problemer. Det er åpenbart at en fraværsgrense må kombineres med en styrking av skolenes hjelpeapparat med helsesøster, skolepsykolog og rådgivningstjeneste. Oppfølgingen kan ikke overlates til kontaktlærer eller faglæreren, som verken har tidsrammer eller formell kompetanse til å gi fullgod hjelp. Med fraværsgrense vil skolene måtte reagere raskere når enkelte elever når et visst fravær. Er det virkelig bedre for elever som sliter, at skolen avventer, mens fravær og problemer vokser? Lærerne vil ha det udokumenterte fraværet til livs, de vil ha en grense som gjør at det i det hele tatt er mulig å sette inn tiltak. En grense for hvor lite en elev kan delta på skolen, men likevel kreve vurdering. Fraværsgrensen er ikke satt for å ramme elever som sliter, men for å gjøre det vanskeligere å være borte fra skolen uten god grunn. Så hvordan gikk det med fraværet mitt? Jeg skjerpet meg, og møtte resten av skoleåret opp i alle timer, hver dag – akkurat slik jeg ellers forholdt meg til sommerjobber, treninger og andre arenaer der det var et krav at man stilte opp til rett tid. Og en bieffekt av fraværsgrensen: Jeg ble veldig, veldig god i prosentregning.

Svær i kjeften?

Det er massevis av eksempler på sånt: «brunskjorter» for nazister, «lærjakker» om (bråkete) motorsykkelungdom, «rødbuksene fra plankebyen» om Fredrikstad Fotballklubb. Er du «trang i fletta» (alternativt «nøtta»), er du dum … Som du ser: alltid en sterk følelse knyttet til uttrykket, så «pass kjeften din»!

2 03/2016

rø k å pr

«Pars pro toto» (latin: delen for helheten) er et språklig stilmiddel som går ut på å nevne en del av noe og la det bety det hele. «Hvite seil» betyr seilbåter, «rødhud» betyr indianer. Det innebærer en viktig berikelse av språket å kunne bruke slike uttrykk, men det forutsettes at både den som bruker dem, og den som hører eller leser dem, kjenner konteksten, dvs. det vi vet/tror/har hørt er et vanlig trekk ved gjenstanden eller personen det gjelder. Samtidig må vi være lydhøre for assosiasjoner de skaper: Hvite seil er vel ensidig positivt ladet (sommerdag ved fjorden, f.eks.?), mens rødhud har noe diskriminerende ved seg; «blekansikt og rødhud» het det i de gamle indianerfilmenes verden, og det var sjelden noen tvil om hvem vi holdt med.

Nr. 3 - 2016

Innhold 2 Leder 4 Politisk leder har ordet

Elevene protesterer mot fraværsgrense

6 Endelig kartlegging 7 Fraværsprosenten 8 Tariffoppgjøret 2016 10 Lektorenes storting 12 Fusk og plagiat 16 Er pedagogikk vitskap?

av Atle Måseide

18 Framtidsskolen

Fusk og plagiat på 26 minutter

20 Skjerpet aktivitetsplikt ved mobbing 23 Presentasjon av nye fylkesledere 27 Cand.smile 28 Erfaringer fra Nobels lærerkurs 32 Juridisk talt – nedbemanning 34 Fra generalsekretæren 36 Organisasjonsnytt

Juridisk talt:

37 Spørsmålsspalte

Nedbemanningsprosessen

39 Kontaktinformasjon

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Postboks 7037, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 ISSN: 1503 – 027X Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Rita Helgesen, Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Framsideillustrasjon: Pål Dybwik Materiellfrist for Lektorbladet 4/2016 er 12. august Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 27. mai 2016. 03/2016 3

Foto: Eva Rose Furmyr

Politisk leder har ordet

Politisk leder Rita Helgesen

– Jeg lærer så lenge jeg er leder

Når Lektorbladet utgis, har det gått snart et halvt år siden jeg begynte som leder i Norsk Lektorlag. Det er på tide å se litt tilbake på hva jeg har arbeidet med og hva jeg har lært. Hvilke refleksjoner har jeg etter den første perioden? Hva blir viktig fremover?

Egenevaluering og loggskriving er kjent for de fleste lærere, i tillegg har vi selvfølgelig vurdering for læring, kollegaveiledning og skolevandring. Jeg er litt usikker på hvilken metode jeg skal benytte meg av etter fem måneder i ny jobb. Jeg tror jeg legger opp til en sjangerblanding, jeg er ikke så glad i alt for rigide skjemaer for refleksjon. Som ny leder tror jeg at jeg uansett må skrive om min gamle blødme om at «jeg lærer så lenge jeg har elever.» Nå dreier det seg om å «lære når jeg er leder.» Jeg har blitt kastet ut i mange nye oppgaver, det ligner litt på hvordan jeg opplevde den første tiden som lærer i videregående for over tretti år siden. Jeg har vært så heldig å ha Gro Elisabeth Paulsen som mentor, og det har blitt en del mailer, telefoner og møter som har gjort at ikke «praksissjokket» har blitt umulig å takle. Skolepolitisk og tariffpolitisk program er rettesnoren for det politiske arbeidet i Norsk Lektorlag, og nesten umiddelbart satte jeg i gang med å påvirke politiske prosesser. Jeg har gitt skriftlige og muntlige innspill til partienes arbeid med nye programmer, og som samfunnsfaglærer er det godt å oppleve at demokratiet fungerer. Politikerne lytter interessert, stiller gode spørsmål og lar oss komme til orde på lik linje med andre organisasjoner. Noe av det første jeg fikk bryne meg på, var debatten om kompetansekrav for å undervise. Norsk Lektorlag har, i motsetning til de andre lærerorganisasjonene, vært mest 4 03/2016

opptatt av å støtte kravene og argumentere for at norsk skole trenger lærere med formell og oppdatert kompetanse i fagene. Med sommerfugler i magen og respekt for Kirke-, Utdannings- og Forskningskomiteen minnet vi om at kompetansekravene handler om at elevene fortjener godt utdannede lærere. Vi fikk full støtte fra Elevorganisasjonen, og jeg ertet på meg Utdanningsforbundet da jeg påpekte at deres retorikk i mediene har hatt preg av sutring. Lektorgruppen etterspør muligheter til å få videreutdanning betalt av arbeidsgiver, men får i liten grad slike tilbud. Det er bestemt at det skal innføres femårige

Det er viktig at læreplanene utformes av fagmiljøene og på fagenes premisser, og at vi ikke gjentar feilene fra tidligere læreplanarbeid og ender opp med uforståelige og floskelpregede læreplaner. grunnskolelærerutdanninger med mastergrad. Norsk Lektorlag er med på å påvirke innholdet gjennom høringssvar, og jeg har

vært aktiv i debatten. Jeg har provosert pedagogikk-miljøene ved å peke på at nåværende undervisning ikke er god nok, og blitt møtt med påstander om at vi som er opptatt av fagkunnskap, ikke er i stand til å ta vare på elevene som mennesker. Et fremtidig profesjonsfag bør i større grad integrere pedagogisk teori i arbeidet med fag, didaktikk og praksis. Jeg har pekt på at kvaliteten bør heves, og at en masteroppgave på 30 studiepoeng ikke er god nok fordypning for undervisning i videregående skole. Mye tid har gått med til forberedelser og gjennomføring av hovedtariffoppgjøret, og jeg har hatt mange gode og kunnskapsrike hjelpere som har oppdatert meg og drøftet strategi underveis. Her har jeg lært mye. Viktigst for Akademikerne var gjennomslaget for lokale forhandlinger i staten, og jeg er fornøyd med at vi gjennom gode forhandlere fikk til en pensjonsavtale for Oslo-Filharmonien. Oppgjørene i KS-området og Oslo kommune gikk raskere enn ventet, uten mekling og med en lønnsøkning på 2,4%. Norsk Lektorlag arrangerer mange kurs og samlinger for medlemmer og tillitsvalgte, og jeg har vært så heldig å få være med på flere. Tillitsvalgtsamlingene om arbeidstid ga god innsikt i hvordan den nye SFS2213 blir praktisert ganske forskjellig i kommuner og fylkeskommuner rundt i landet, samtidig som flertallet av de tillitsvalgte meldte om at de har opplevd at drøftingene har fungert

Politisk leder

ganske godt. Flere fylkeslag har arrangert kurs for tillitsvalgte i forbindelse med årsmøtene, og jeg har notert meg stort engasjement, gode innspill og at våre tillitsvalgte markerer seg på skolene, i kommunene og i fylkene som gode påvirkningsagenter og godt informerte debattanter. Møtene med tillitsvalgte og medlemmer har inspirert meg veldig. Det er så godt å møte meningsfeller, bli utfordret på konkrete saker jeg må jobbe med, få oppmuntrende kommentarer og oppfordringer om at «nå må Lektorlaget sørge for at det skjer noe med …» Vi vil så mye, men ser samtidig at TING TAR TID. Flere av sakene jeg har jobbet med i det siste, er gjengangere som vi har satt på dagsorden år etter år. For eksempel er oppfordringen til Kunnskapsdepartementet om å flytte eksamen før russetiden og debatt om hjelpemidler til eksamen saker jeg har «arvet» og som ikke er løst. Én sak har vi endelig fått gjennomslag for: Til høsten skal Statistisk sentralbyrå kartlegge kompetansen i videregående skole. Å få medieoppmerksomhet, spisse budskapet og argumentere for våre saker har vært nye erfaringer for meg. Jeg er vant til å stå foran elevene i klasserommet og få alle mulige spørsmål, men det er noe helt annet å være på Dagsrevyen, i debatt på TV2, i P4 eller å delta i en paneldebatt foran flere hundre mennesker, skrive kronikker i avisene, bli intervjuet av riksavisene og få motinnlegg i debattspaltene. Det er mye jeg har gjort for første gang, uten opplæring, og jeg føler meg nå moden for mer systematisk kursing før jeg legger meg til altfor mange uvaner. Jeg har fått noen råd fra sekretariatet, men gleder meg til å jobbe målrettet for å kommunisere Norsk Lektorlags budskap på en god måte og få enda bedre gjennomslag for vår politikk. For å bli hørt må man være direkte og tørre å provosere, og ta direkte kontakt med viktige beslutningstakere og aktører innenfor

utdanningsfeltet. Norsk Lektorlag – og jeg – kan bli bedre til å kommunisere gjennom sosiale medier. Vår nye politiske rådgiver og kommunikasjonssjef blir en viktig brikke i dette arbeidet. Når jeg evaluerer elevene, bruker jeg å begynne med påpekning av hva som fungerte godt, gi dem konkrete tilbakemeldinger om hva som kan bli bedre, og peke på to-tre områder elevene skal jobbe spesielt med til neste gang. Hva har jeg gjort som er bra? Jeg har jobbet systematisk med å bygge nettverk internt og eksternt, og har vært opptatt av å lære av mennesker jeg har møtt i ulike sammenhenger. Jeg er fornøyd med at jeg, som alltid har insistert på å være godt forberedt til timene, har klart å kaste meg ut i mylderet av saker jeg ikke har full oversikt over. Jeg har klart å være meg selv, bruke mine erfaringer fra et langt liv i skolen, og jeg har tort å stikke nesen frem i den offentlige debatten. Jeg vet at det er mye som kan bli bedre; til tross for iherdig lesing av forskningsrapporter, artikler og fagbøker, skriving og mange kurs og konferanser har jeg fortsatt svært mye å lære rent faglig. Norsk Lektorlag har fått mange nye medlemmer de siste årene, og organisasjonen består av erfarne tillitsvalgte og fylkesledere samtidig som vi har fått mange «nye koster». Mine to nestledere og jeg er alle nye i rollene. I sekretariatet blir det også fire nye medarbeidere, som skal tilføre oss ny kompetanse og sørge for at Lektorlaget stadig blir mer profesjonelt. Medlemsmassen er mer sammensatt enn før, og det utfordrer alle ledd. Denne prosessen må jeg være bevisst på, finne en god balanse mellom eksisterende kompetanse og behov for fornyelse. For eksempel håper jeg at vi i større grad kan få studentmedlemmene på banen. Jeg tror den viktigste politiske saken fremover blir å bidra til at fremtidens skole blir så god

som mulig. Stortingsmelding 28 legger opp til en fornyelse av Kunnskapsløftet, med fortsatt vekt på fag, færre læreplanmål og mer fordypning. Det kan bli bra, men det er viktig at læreplanene utformes av fagmiljøene og på fagenes premisser, og at vi ikke gjentar feilene fra tidligere læreplanarbeid og ender opp med uforståelige og floskelpregede læreplaner. I min nye jobb har jeg stor frihet og mye ansvar. Jeg skal lede høyt kompetente medarbeidere, og velger å følge opp Helle Hedegaard Heins råd til ledere i danske gymnas: vær raus og vis tillit. Jeg bør ikke bli en solospiller uten bakkekontakt. Det er viktig å bygge videre på det gode arbeidet som er lagt ned tidligere, og bruke den kompetansen som er i sekretariatet, styret og organisasjonen for øvrig. En fagforening

Jeg har provosert pedagogikk-miljøene ved å peke på at nåværende undervisning ikke er god nok, og blitt møtt med påstander om at vi som er opptatt av fagkunnskap, ikke er i stand til å ta vare på elevene som mennesker. som har kunnskap som viktig ledestjerne, må ha en leder med respekt og lydhørhet for at andre har mye å lære bort. Jeg er på opplæring, og må tørre å stille de dumme spørsmålene og innrømme feil. Jeg trøster meg med John Dewey, som hevdet at «den som virkelig tenker, lærer like mye av sine nederlag som av sine suksesser.» 03/2016 5

Aktuelt

Endelig skal lærerkompetanse kartlegges Nå blir det kartlegging av kompetansen i videregående skole. – Dette er en stor seier! Norsk Lektorlag har etterlyst dette i flere år, sier Rita Helgesen. Av Inger Johanne Rein

Det var på Gnist-møtet i mai at Kunnskapsdepartementet kunne opplyse at de har kontaktet Statistisk sentralbyrå for å få satt i gang en kartlegging av kompetansen til lærere i videregående skole.

Krav i mange år Norsk Lektorlag har gjennom mange år bedt regjeringen kartlegge kompetanse og aldersfordeling blant lærere som underviser i videregående skole. Uten en slik kartlegging av fagnivå er det umulig å vite hvilket behov det er for rekruttering, utdanning og etterutdanning. Allerede i 2007 ba vi regjeringen om å iverksette en nasjonal rekrutteringsplan for å sikre et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i den videregående skolen. Vi var bekymret for at en mangel på kvalifiserte lærere ville føre til at det ble ansatt mange nye lærere med svak faglig kompetanse, sier Rita Helgesen. Norsk Lektorlag har også tidligere tatt opp saken i Gnist-samarbeidet uten å få gjennomslag. I perioden 2010-2012 ble det lovet både fra daværende statsråd Kristin Halvorsen og statsråd Tora Aasland, at det skulle foretas kartlegging, men det ble aldri lagt fram noen rapport. Etter at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tok over ledelsen av GNIST, reiste Norsk Lektorlag saken på nytt. KS hevdet da at de hadde oversikt over kompetansen. Dette viste seg å være en oversikt over antall mastere, lektorer og adjunkter. Det var tall som kun er interessante i en ren lønnsinnplasseringsstatistikk.

NHO ønsker også kartlegging Det har vært liten interesse for en slik kartlegging. Den har ikke hatt noen støtte fra andre organisasjoner, med unntak av NHO. Senest i mai hadde Norsk Lektorlag og NHO et felles utspill om saken. Kompetansedirektøren i NHO, Are Turmo, har også tatt til orde for en kartlegging av lærernes utdanningsnivå i videregående skole. Han var selv med på å kartlegge utdanningsnivået til lærerne i videregående skole i 2008, da han jobbet for Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. – Undersøkelsen viste at mange av lærerne allerede den gangen var på vei over i pensjonistenes rekker. Spørsmålet er om de som erstatter dem, er like godt kvalifiserte, har Turmo uttalt til Klassekampen.

Må stille strenge kompetansekrav Norsk Lektorlag ønsker strengere kompetansekrav til lærerne i videregående skole. – Vi må sørge for at alle lærerne i videregående skole minst har de påkrevde 60 studiepoengene. Så vil vi gå enda lenger og kreve at de som underviser i studiespesialiserende fag, skal ha mastergrad eller hovedfag, og gjerne i skolefaget. De som ikke tilfredsstiller kravene, må få tilbud om videreutdanning, slik lærerne i grunnskolen har fått, sier lektorlagets leder Rita Helgesen. Rita Helgesen skal bidra med innspill til Kunnskapsdepartementet om hvordan kartleggingen skal foregå i videregående skoler.

2014: Grunnskolen under lupen I 2014 ga Statistisk sentralbyrå ut rapporten Kompetanseprofil i grunnskolen, der de hadde undersøkt den formelle kompetansen blant grunnskolelærere i de fagene de underviser i. Undervisningsfagene engelsk, fremmedspråk, kroppsøving, kunst og håndverk, matematikk, mat og helse, musikk, naturfag, norsk, religion, livssyn og etikk (RLE) samt samfunnsfag omfattes av rapporten, som er finansiert av Kunnskapsdepartementet. Bare lærere med fullført pedagogisk utdanning som jobber minst halv stilling, er med i undersøkelsen.

6 03/2016

Minst 30 studiepoeng:

Minst 60 studiepoeng:

Det er lærere i norsk og matematikk som i størst grad har fordypning i faget – 85 prosent av norsklærerne og 81 prosent av matematikklærerne. Nederst finnes de som underviser i mat og helse, med 54 prosent, tett fulgt av fagene kunst og håndverk (44 prosent), engelsk (43 prosent) og kroppsøving (41 prosent). Lærere på ungdomstrinnet har i høyere grad enn andre formell kompetanse i fagene de underviser i. Lavest fagkompetanse er det på småskoletrinnet.

Fire av ti av de som underviser i norsk, har minst 60 studiepoeng i faget. Deretter følger engelsklærerne der 37 prosent har minst 60 studiepoeng i sitt fag. I de fleste av undervisningsfagene er det bare hver fjerde lærer som har 60 studiepoeng: samfunnsfag, matematikk, kroppsøving, musikk, naturfag. Verst stilt er det i fagene mat og helse og RLE, hvor bare hver femte lærer som underviser i fagene har 60 studiepoeng.

Aktuelt

Fortsatt diskusjon om fraværsgrensen Elevorganisasjonen streiker mot en fraværsgrense på 10 prosent. Norsk Lektorlag mener en fraværsgrense kan gi tettere og bedre oppfølging av elever som sliter. Av Inger Johanne Rein

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har innført strengere fraværsgrenser i videregående skole fra neste skoleår. Ved mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag står eleven i fare for ikke å få standpunktkarakter. Flere instanser, blant dem Elevorganisasjonen, har protestert sterkt mot denne nye grensen på 10 prosent. – Elevorganisasjonen støtter loven slik den var før. Da sto det at elevene hadde oppmøteplikt, men dersom man var borte, måtte læreren vurdere hvert tilfelle individuelt. Heller enn å innføre en fraværsgrense bør man gi skolene tillit til å følge opp hver enkelt elev. Man bør gi rektorer og lærere myndighet til å lage lokale ordninger. Hvis man er opptatt av å få mindre fravær og frafall, bør man fokusere på tiltak som nytter. Fravær i seg selv er bare et symptom på noe verre. Vi må jobbe med de bakenforliggende faktorene, hvis fraværet skal ned. Et styrket lag rundt eleven, med voksenpersoner som følger opp, fungerer mye bedre enn å true elever med pisk, skriver de på egne nettsider.

Fravær er ikke løsningen – Vi må fange opp de som sliter. De må møtes med tydelige rammer. Skal vi lykkes med ambisjonen om en inkluderende skole, kan ikke disse elevene overlates til seg selv. Skolen er en viktig sosial arena for mestring, mening og vekst. Fravær er ikke løsningen for

ungdom som sliter, sa Rita Helgesen. Dette var et av poengene hun trakk fram 26. mai på en høring i KUF-komiteen. SVs Audun Lysbakken og Heikki Eidsvoll Holmås har foreslått en oppheving av fraværsgrensen for elever i videregående opplæring. De ønsker heller å utarbeide et nytt regelverk for fravær i dialog med sektoren.

Må ha et profesjonelt støtteapparat

standpunktkarakter på mangelfullt grunnlag. Dette fører til stor forskjellsbehandling av elevene og undergraver tilliten til systemet med standpunktkarakterer. Norsk Lektorlag mener at tydeligere krav til frammøteplikt og aktiv deltakelse er viktig for at skolen skal kunne oppfylle sitt dannelsesoppdrag og forberede elevene på det som forventes i voksenlivet generelt og i arbeidslivet spesielt, sa Rita Helgesen.

Norsk Lektorlag har støttet, og støtter, innføringen av en fraværsgrense på 10 prosent for at elevene skal beholde retten til standpunktvurdering. Lektorlaget mener Fraværsgrense n i korte trek k tvert imot at en slik fraværsgrense kan føre • Hvis en el ev er bo rte i til at skolene må gi elever som har mye mer enn 10 pr av timene i et osent fag, skal han el fravær, tettere og bedre oppfølging. Norsk ler hun i utgangspunktet ikke få halvårsv Lektorlag mener skolen bør ha plikt til urdering med karakter eller standpunktkara kter i faget. • Fraværsgr å sørge for at elever med begynnende ensen gjelder timefravær i en fag, ikke eleven stort fravær får hjelp av et relevant og keltes totale fravæ r. • Se lv om profesjonelt støtteapparat. Psykososiale en elev har m er enn 10 pros fravær i et fag, ent problemer må tas på alvor og følges opp kan han eller hun likevel få ha lv år sv urdering med av kyndige fagpersoner, ikke delegeres karakter og st punktkarakter andom fraværet sk til kontaktlærer eller læreren i faget, yldes noen spesielle grun ner som er ne som verken har tidsrammer eller forvnt under. • Eleven m å dokumentere mell kompetanse til å gi fullgod hjelp. fra væ ret for å un •

Ofte mangelfullt grunnlag for karakterer – Vi har for mange dårlige erfaringer med dagens ordning og ser med bekymring på at relativt mange faglærere føler seg presset til å sette

ntatt. få det Eleven skal få et varsel om ha n eller hun står i fare for ik ke å få karakter på grunn av fravær. Kilde: Udir.no

03/2016 7

Tariff

Kommuneoppgjeret Det vart som venta eit moderat oppgjer for 2016. Lektorgruppene fekk ein lønnsauke på 2,4 prosent i 2016. Dette gir eit tillegg i årslønna mellom 11 300 og 12 500 for lektorane, medan lektorane med tillegg får mellom 11 700 og 14 300 ekstra – alt etter ansiennitet. For 2017 er det avtalt ein auke på 2 prosent i sentrale tillegg frå 1. august – noko som gir tillegg på 10-12 000 kroner for lektorgruppene. Det er dessutan sett sett av midlar til

lokale forhandlingar på 0,9 % per 1. september 2017. – Dette er ikkje eit oppgjer som er med på å rette opp mindrelønnsutviklinga til lektorane, men sidan alle lærarkategoriane er regulerte etter same prosent, vert ho heller ikkje forsterka, seier Otto Kristiansen. Det var heller ikkje i dette oppgjeret moge-

leg å få gjennom kravet om at lektorane skal ha lokale lønnsforhandlingar. – Vi veit at kollektive, lokale lønnsforhandlingar gir betre lønnsutvikling for akademikarar, men ei slik systemendring tar tid, erkjenner Tonje Leborg, som var ansvarleg for forhandlingane for Norsk Lektorlag i kommuneoppgjeret.

Lågaste årslønn etter ny garantilønnsavtale per 1. mai 2016 0 år

2 år

4 år

6 år

8 år

10 år

16 år

Adjunkt med tillegg

457 000 (+10 800)

466 200 (+11 000)

470 700 (+11 100)

474 900 (+11 200)

484 900 (+11 400)

500 900 (+11 800)

537 900 (+12 700)

Lektor

480 100 (+11 300)

489 700 (+11 500)

495 100 (+11 700)

499 900 (+11 800)

504 800 (+11 900)

531 000 (+12 500)

580 500 (+13 700)

Lektor med tillegg

495 900 (+11 700)

505 800 (+11 900)

511 300 (+12 000)

516 000 (+12 100)

523 700 (+12 300)

548 000 (+12 900)

606 500 (+14 300)

Lågeste årslønn etter ny garantilønnsavtale per 1. august 2017 0 år

2 år

4 år

6 år

8 år

10 år

16 år

Adjunkt med tillegg

466 200 (+9 200)

475 600 (+9 400)

480 200 (+9 500)

484 400 (+9 500)

494 600 (+9 700)

511 000 (+10 100)

548 700 (+10 800)

Lektor

489 800 (+9 700)

499 500 (+9 800)

505 100 (+10 000)

509 900 (+10 000)

514 900 (+10 100)

541 700 (+10 700)

592 200 (11 700)

Lektor med tillegg

505 900 (+10 000)

516 000 (10 200)

521 600 (+10 300)

526 400 (+10 400)

534 200 (+10 500)

559 000 (+11 000)

618 700 (+12 200)

Gjennombrot for en moderne lønnspolitikk i staten Det vart eit moderat lønnsoppgjer også i staten, men viktigare var det at Akademikerne fekk gjennomslag for lokal lønnspolitikk for statleg tilsette. Akademikerne og staten vart samde om sentrale prinsipp i ein ny og modernisert hovudtariffavtale. Det viktigaste elementet er at all lønnsdanninga skal ut i den enkelte verksemda, medan ein framleis skal forhandle den økonomiske ramma for oppgjeret sentralt. Detaljane i avtalen skal, basert på dei avtalte prinsippa, verte utforma innan 1. februar 2017. – Etter mange års målretta arbeid har vi endeleg fått eit gjennombrot for ei modernisering av forhandlingssystemet i staten. Dette meiner vi vil kunne gje ei positiv lønnsutvikling for lektorar i universitetsog høgskulesektoren, seier Nina Sandborg, forhandlingsansvarleg for Norsk Lektorlag i Akademikerne stat. 8 03/2016

I kroner vart oppgjeret for 2016 moderat, og i tråd med rammene i frontfaga. Partane vart samde om følgjande: • Det skal gjennomførast lokale forhandlingar ute i verksemdene innanfor ei ramme på 2,3 prosent med verknadstidspunkt 1. juli • Det vert gitt eit generelt tillegg til alle arbeidstakarar på 0,5 prosent per 1. mai

Staten og LO/Unio/YS Akademikerne fekk som einaste hovudsamanslutning forhandlingsløysing før 1. mai. Dei tre andre, LO, Unio og YS, braut forhandlingane med staten, og gjekk til mekling. Natt til 26. mai vart det semje mellom staten og LO, Unio og YS. Avtalen er ikkje identisk med Akademik-

erne sin avtale, men han har svært mange fellestrekk med den avtalen Akademikerne inngjekk med staten 30. april. Lønnsveksten i begge avtalar er 2,4 prosent, men fordelinga mellom elementa er noko ulik. Begge avtalar inneber ei forplikting om å flytte lønnsdanninga frå det sentrale til det lokale nivået. Også i framtida skal Akademikerne og staten forhandle om den økonomiske ramma sentralt. Her vil det som i dag vere full streikerett. At pensjon ikkje blei eit tema no, har vore klart sidan møtet mellom arbeidsministeren og hovudorganisasjonane den 3. mai. Meklingsresultatet har ikkje endra på dette.

Tariff

Oslo kommune Alle tilsette fekk ein lønnsvekst på 2,0 prosent per 1. mai. Det er også sett av 0,35 prosent til justeringsforhandlingar per 1. mai. Akademikerne kommune kravde partsforhold for Norsk Lektorlag i arbeidstidsavtalen for lærarane i Oslo-skulen. Heller ikkje i år lukkast dette. – Oslo kommune viste dessverre ikkje noka forståing for vårt krav om partsforhold i arbeidstidsavtalen. Dette blir ei sak vi ikkje kjem til å gje oss på, så dette vil vi ta opp igjen i seinare oppgjer, seier Tonje Leborg, forhandlingsansvarleg for Norsk Lektorlag i Akademikerne kommune. – Det er beklageleg at vi ikkje fekk innfridd kravet om meir lokal lønnsdanning i form av kollektive lokale forhandlingar. Desse har vist seg å gje Akademiker-foreiningane sine medlemmer betre lønnsutvikling. Sidan økonomien er på linje med det som blei akseptert i tariffoppgjera i staten og KS-området, og sidan den systemendringa vi krev, neppe let seg oppnå gjennom mekling, valde vi under tvil å tilrå forhandlingsresultatet, seier Otto Kristiansen, forhandlingsleiar i Norsk Lektorlag.

Ltr

Tillegg

Per. 1. mai 2016

8 700

439 800

0-2 år

8 800

446 700

3 år

8 900

453 700

4 år

9 100

461 300

5 år

9 200

469 000

6 år

9 400

477 100

7-8 år

Adjunkt med opprykk

Lektor 0-4 år

Lektor med opprykk 5 år

9 600

486 200

9-10 år

6 år

0-4 år

9 700

494 200

11-12 år

7 år

5 år

9 900

502 900

13-14 år

8 år

6 år

10 100

512 100

15 år

9 år

7 år

10 300

520 800

10-11 år

8 år

10 400

530 300

12 år

9 år

10 600

540 200

13-14 år

10-11 år

10 800

549 200

15 år

12 år

11 000

559 900

11 200

571 100

11 500

582 300

11 700

593 500

16 år +

13-14 år 16 år +

15 år 16 år +

Pensjonsløsning for Oslo-Filharmonien Oslo-Filharmonien ble 12. april enig med Spekter om en ny, midlertidig pensjonsordning. I tillegg er det enighet om et lønnstillegg på 3,1 prosent for 2016. I tariffoppgjøret 2018 vil partene ta stilling til om den midlertidige ordningen skal fortsette, eller om det kreves andre løsninger.

Skjermet alle over 55 år Alle medlemmer over 55 år blir stående i den gamle ytelsespensjonsordningen. Alle ansatte under 55 år meldes inn i innskuddspensjonsordning fra 1. juli 2016, og de er sikret full kompensasjon for det økonomiske tapet ved å gå over fra ytelses- til innskuddspensjon. Pensjonsinnskuddet settes på maksimal sats med 7 prosent. Arbeidsgiver betaler inn 5,5 prosent, og hver ansatt betaler en egenandel på 1,5 prosent av pensjonsgivende inntekt.

å gi orkesterets medlemmer et insentiv for å velge pensjonering fra orkesteret ved 65 år etter at særaldersgrensen ble borte. Ordningen gjelder i ti år. Før utgangen av perioden skal den evalueres og eventuelt videreføres.

Lønnstillegget fra 2015 utløses Enighet om en midlertidig pensjonsløsning betyr også at orkestermedlemmene får etterbetalt lønnstillegget som ble avtalt i 2015. I mellomoppgjøret 2015 ble det enighet om et generelt tillegg på 2,53 prosent på lønnstabellen med virkning fra 1. april 2015. Dette lønnstillegget hadde vi risikert falt bort om oppgjøret hadde gått til mekling.

Fratredelse mellom 62 og 65 år Det etableres en ordning der de som er født før 1. juli 1961, og som velger å fratre mellom 62 og 65 år, gis en gavepensjon tilsvarende 2,75 G (247 687 kroner). Dette er et nytt kollektivt virkemiddel for

3,1 prosent i lønnstillegg i 2016 Partene kom også fram til enighet om et lønnstillegg på 3,1 prosent på lønnstabellen med virkning fra 1. juni. 03/2016 9

Nordiske mediedager

Lektorlagets italienske storting !*%( $ ) *%(* $ ;9:?

!*%( $ ) *%(* $ ;9:?

Hvordan ville Stortinget sett ut dersom Norsk Lektorlag hadde fĂĽtt bestemme? â€“ Dette er den fĂ¸rste yrkesgruppen vi har hatt som er genuint nĂ¸ytrale â€“ alle partier er representert, sa Frank Aarebrot om Lektorenes storting. Av Wenche BakkebrĂĽten Rasen

Det kommer fram av ĂĽrets medieundersĂ¸kelse,Â som ble presentert av professor Frank Aarebrot under Nordiske Mediedager i Bergen torsdag. Nordiske mediedager har tradisjon for ĂĽ undersĂ¸ke ulike yrkesgruppers partipolitiske preferanser â€“ og sette sammen et storting ut fra dette. â€“ Lektorene er den yrkesgruppen vi har undersĂ¸kt i forbindelse med Mediedagene som har hatt mest spredning i partipreferanser. Den er tilnĂŚrmet italiensk, sa Aarebrot. â€“ Det er den fĂ¸rste gruppen vi har hatt som er genuint nĂ¸ytrale. Alle partiene fĂĽr en rimelig representasjon pĂĽ lektorenes storting, sa Frank Aarebrot under Nordiske Mediedager i Bergen 12. mai. Han mente at hvis Lektorlagets medlemmer hadde vĂŚrt de eneste velgerne, ville det ikke vĂŚrt mulig ĂĽ danne regjering.

!*%( $ ) *%(* $ ;9:?

Ulike storting siden 1999 Hvert ĂĽr siden 1999 har Nordiske Mediedager utarbeidet en omfattende opinionsundersĂ¸kelse der de ser utviklingen i mediene med bĂĽde publikums og mediebransjens Ă¸yne. Et representativt utvalg av medlemmene i Norsk Journalistlag deltar hvert ĂĽr. De siste ĂĽrene har ogsĂĽ en tredje respondentgruppe blitt inkludert i undersĂ¸kelsene. Dette er grupper som kan beskrives som premissleverandĂ¸rer for hva som mĂ¸ter publikum i norske medier. Dette har resultert i ny informasjon om relasjonen mellom journalister og grupper de er svĂŚrt avhengige av pĂĽ den ene siden, og publikums vurderinger av gruppenes relasjoner pĂĽ den andre.

10 03/2016

Disse har deltatt, i tillegg til Norsk Journalistlag: 2006: Den Norske Kommunikasjonsforening 2007: Den Norske Advokatforening 2008: Norsk RedaktĂ¸rforening 2009: Stortings- og lokalpolitikere 2010: Politiets Fellesforbund og Politijuristene 2011: Norges Offisersforbund og Forsvarets fellesorganisasjon 2012: Journalister og befolkning i Sverige, Danmark og Norge 2013: Norsk RedaktĂ¸rforening 2014: Norsk RedaktĂ¸rforening og ungdom 16 - 25 ĂĽr 2015: Norsk RedaktĂ¸rforening, Lege foreningen og Sykepleierforbundet 2016: Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet

Forklaring til kakediagramm et Respons Analyse AS har regnet mandatfordelingen ut fra prosentvis oppslutning ved hjelp av dataprogrammet Celius. â€“ En mandatberegning som tar utgangspunkt i en meningsmĂĽling, som i dette tilfel le, tar utgangspunkt i stemmefordelingen ved siste stortingsvalg, og regner ut en ny stemmeforde ling der den relative endringen for hvert parti i hver t fylke er lik forskjellen mellom partienes oppslutn ing ved valget og den prosentvise fordelingen i men ingsmĂĽlingen. Det er imidlertid ikke fullt samsvar mellom partienes oppslutning og mandatfordelinge n. Store partier fĂĽr flere mandater enn deres opp slutning alene skulle tilsi, mens mindre partier fĂĽr litt mindre uttelling. â€“ I dette tilfellet er Arbeider partiet mest overrepresentert nĂĽr det gjelder man datuttelling, forklarer Bernt Aardal, professor ved Insti tutt for samfunnsforskning.

Nordiske mediedager

Mangler lærernes storting Aarebrot kunne imidlertid ikke presentere lærernes storting. I et intervju med Bergens Tidende fredag 13. mai uttaler Aarebrot at han mener Utdanningsforbundet sensurerer forskning da de nektet å sende ut spørsmål om partipreferanser. – De mente av en eller annen grunn at det ikke var interessant å spørre om. Men jeg er forsker, og jeg er opptatt av ytringsfrihet, og jeg mener alle lærere bør svare på slike spørsmål fordi jeg synes det er viktig. Ingen andre yrkesgrupper og organisasjoner har behandlet meg som Utdanningsforbundet har gjort, uttaler Aarebrot.

Steffen Handal i Utdanningsforbundet stiller seg på sin side uforstående til kritikken, og sier at forbundet ikke har fått noen signaler på at det var galt å ta ut spørsmål. Han uttaler til Bergens Tidende at avgjørelsen om å kutte et spørsmål ikke har med verken fryktkultur eller sensur å gjøre. – Vi spør aldri medlemmene om hva de stemmer i våre egne undersøkelser. Og vi skjønte ikke at dette var relevant denne gangen heller, når denne undersøkelsen skulle handle om våre medlemmers opplevelse av mediene. Det kommuniserte vi tilbake, og vi fikk ingen innvendinger – heller ikke fra Aarebrot, sier Handal på Utdanningsforbundets nettsider.

Faksimile fra Bergens Tidende 13.05.16

Lav tiltro til medienes skoledekning Kun 4 prosent av lektorene har stor tiltro til medienes dekning av skole- og utdanningssektoren. Lektorlagets leder Rita Helgesen deltok i paneldebatten «Den norske skolen – bedre enn sitt (medie)rykte?» under Nordiske Mediedager i Bergen 12. mai. Av Wenche Bakkebråten Rasen

Helgesen tror årsaken til lektorenes lave tiltro til mediene er sammensatt. – Medienes framstilling er ofte forenklet og polarisert. Lektorene kjenner skolen godt, og ser at mediene ikke alltid får fram nyansene. Til tider kan også medias fokus på skolen bli negativt. Lektorenes lave tiltro til media handler ikke om at vi ikke forstår samfunnsoppdraget, men kanskje om at det til tider kan bli mye svartmaling av lærernes rolle i skolen. Vi tåler å bli sett i kortene, sa Helgesen under paneldebatten. Lærerne og lektorene skiller seg imidlertid ikke mye ut fra det øvrige publikummet i sin manglende tiltro til journalister og redaktører.

03/2016 11

Aktuelt

– Det er ingen nasjonal standard for tilgang til nettbaserte hjelpemidler ved årets eksamen, og direktoratet ser ut til å legge opp til at en elev som er god til å plagiere, skal få slippe unna med det – kanskje til og med belønnes med god karakter. Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag, Klassekampen 27. april 2016.

– Helgesen hevder at elever som plagierer til eksamen belønnes. Det er ikke riktig. Hvis elevene bruker kilder til eksamen, skal disse oppgis på en etterrettelig måte. Om de ikke gjør det, fører det mest sannsynlig til en lav karakter, fordi eleven da ikke viser selvstendig kompetanse. Når det likevel ikke er en del av reglene for fusk, handler det om at det for sensorene vil være vanskelig å skille en elev som fortsatt bruker kilder på en umoden måte, fra en elev som bevisst har unnlatt å oppgi kildene. Sissel Skillinghaug, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Klassekampen 29. april 2016.

Problematisk om plagiering Utdanningsdirektoratet møter kritikk fra erfarne sensorer på holdningen om at plagiering ikke er fusk. Tommy Moum fant avskrift fra sin egen lærebok – medsensor syntes eksamensbesvarelsen var veldig god. Av Inger Johanne Rein

Tommy Moum, lektor ved Horten videregående skole, sensor og lærebokforfatter, er svært frustrert over Utdanningsdirektoratets holdning. Han mener det er helt tilfeldig om man greier å oppdage hva elevene har kopiert inn fra kilder. Han løfter fram et konkret eksempel fra den siste eksamenen i historie og filosofi, hvor det var sensur 4. januar 2016. – Som mangeårig sensor og lærebokforfatter i faget oppdaget jeg en besvarelse som inneholdt minst 50 % rein avskrift fra læreboka. Siden jeg kjenner eget læreverk såpass godt, så jeg at kandidaten hadde klippet og limt inn litt forskjellige avsnitt i en litt annen rekkefølge enn i boka. Men ingen kilder var oppgitt. Min medsensor så ikke dette, og syntes at teksten på mange måter var god. Det som sto der, var jo fint skrevet. Da jeg påpekte at over halvparten av besvarelsen var rein avskrift, fikk det naturligvis konsekvenser for den endelige karakteren. Poenget mitt er likevel at det var helt tilfeldig at vi sammen 12 03/2016

oppdaget det. Hadde jeg ikke kjent læreboka så godt, ville eleven fått en ganske god karakter, selv om brorparten av teksten altså var reint plagiat. Moum var på sensorskoleringen 29. mai i fjor. Her fikk han og de andre deltakerne presentert følgende om plagiat av Utdanningsdirektoratets representant: – Plagiat er IKKE fusk! – Hvis en elev skriver en meget god besvarelse som svarer presist på oppgaven kun basert på et lappeteppe av klipp og lim, så kan man argumentere med at eleven faktisk har forstått bestillingen og svarer på oppgaven, hvis besvarelsen er god, med godt resonnement. – Oppgavene skal ikke være skrevet slik at elevene med et enkelt søk på nett kan finne en fullverdig besvarelse. – I de fleste fag er avskrift fra boken et problem. Ikke fordi avskriften i seg selv er problemet, avskriften svarer jo sjeldent presist på det oppgaven ber om. Derimot kan avskrift bli

langdrygt og meget upresist. Lange utdrag med avskrift vanskeligjør det ofte for leseren å finne tilbake til den «røde tråden». – Eksemplet mitt fra den siste eksamenen passer egentlig svært godt til det som står i det andre avsnittet: At et lappeteppe av klipp og lim kan være en god besvarelse, sier Moum. Han mener dette er et problem som strekker seg ut over videregående skole. – Det som gjør dette spesielt opprørende, er at elevene noen få måneder etter avsluttende eksamen på videregående skole starter på universitet og høyskole. Der møter de en helt annen virkelighet. Dersom de plagierer så mye som plagierer et lite avsnitt uten å oppgi kilde, risikerer de å bli kastet ut av studiet. Som studenter kommer de altså rett fra videregående skole hvor plagiering ikke defineres som fusk! Dermed går mange av dem rett i fella når de møter virkeligheten i høyere utdanning, sier han.

Aktuelt

26 minutter per oppgave Sensorene som skal karaktersette elevbesvarelsene har betalt for 26 minutter per besvarelse, og da skal teksten leses, og et evalueringsskjema skal fylles ut med notater og grad av måloppnåelse. Dataprogrammer kan fange opp noe av det som er hentet direkte fra internettsider, men sensoren har for eksempel ikke tid til å sjekke om det er avskrift av lærebøker. Det betyr at en elev som er god til å sette sammen utdrag fra mange ulike kilder uten å sitere direkte eller oppgi kildene, kan få en ganske god karakter. Det er da ikke elevens faktiske faglige kompetanse som måles, men elevens evne til å klippe og lime fra et uendelig antall hjelpemidler. – Ved noen skoler tillates ikke noen digitale kilder, mens andre har mer eller mindre

full tilgang. Sensor skal bedømme elevene likt, men det er umulig så lenge det ikke er nasjonale standarder for den digitale tilgangen. Eksamen skal ideelt sett måle elevenes faglige kunnskaper, men sensors muligheter til en rettferdig bedømming er ikke reell, sier Rita Helgesen

Utdanningsdirektoratet imøtegår kritikken. – Eksamen er ikke prøver i å bruke hjelpemidler, men i å vise hva du kan. At både opplæring og gjennomføring av eksamen varierer noe, vet vi, og tar høyde for dette i sensuren, sier avdelingsleder Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet.

Eksempler fra fagutvalgene i Norsk Lektorlag: Astrid Weel Sannrud, leder av fagutvalg i norsk: Utdanningsdirektoratet synes å mene at det er enkelt å avdekke overdreven bruk av hjelpemidler, som fører til at eleven får en dårlig karakter på besvarelsen sin. De tror kanskje at det popper opp et prosenttall på Ephorus som straks avslører hvor mye kildebruk det er i en tekst. Dette stemmer ikke. Ofte er det et tidkrevende og møysommelig arbeid å finne kildene som er brukt hvis eleven ikke har oppgitt dem (og svært mange elever forstår ikke hvordan de skal oppgi kilder). Hvis elever har brukt bøker, er det ofte vanskelig å finne kilden. Til eksamen vil kandidater ofte ha brukt andre lærebøker enn sensorene, og det vil være tilfeldig hvor mye plagiat som blir oppdaget. Elever kan enkelt komme unna med juks. For noen år siden var en av oppgavene til norskeksamen å tolke en reklametekst. En lærebok hadde tolket akkurat

denne teksten, og jeg tror at mange elever dette året slapp unna med juks. Utdanningsdirektoratet hadde ikke oppdaget denne tolkningen da eksamensoppgavene ble laget, noe som viser vanskelighetene med å avsløre kilder som ikke er digitale.

Gudleiv Solbø, leder av fagutvalg for fremmedspråk: Svaret fra Skillinghaug viser den samme virkelighetsfjerne holdningen vi har sett før, med en besvergelse om at fusk ikke blir premiert på eksamen. Det som i virkeligheten premieres, er at eleven klipper og limer uten å oppgi kilder. Hvordan kan sensor da avsløre det, hvis han/hun ikke tilfeldigvis kjenner igjen innhold fra lærebøker eller nettsteder? Som sensor i norsk i mange år kjenner jeg meget godt til dette.

03/2016 13

Ved eksamen i fremmedspråk er det ikke tillatt med oversettelsesprogram. Dette kan ikke sikres ved å blokkere nettilgangen. Det fins oversettelsesprogram som kan lastes ned på elevenes egen PC. Det vet alle, bare ikke Utdanningsdirektoratet – eller de nekter å ta dette inn over seg, for da faller hele argumentasjonen deres sammen. Det norske, anonyme eksamenssystemet, som skulle være en garanti for rettferdig karaktersetting, er i ferd med å bli en vits. Det virker som om det er krefter i Utdanningsdirektoratet som arbeider for å avskaffe hele eksamensordningen, og at de jobber systematisk for å gjøre den til en parodi. De er i ferd med å lykkes. Som fremmedspråklærer har jeg jevnlig og god kontakt med utenlandske kolleger. De er imponert over den norske, sentralgitte eksamen, der evalueringen gjøres av uavhengige sensorer. Men jeg skammer meg over å fortelle dem om hva som egentlig skjer her i landet.

Harald Setsaas, leder av fagutvalg i engelsk:

Foto: iStock

Jeg har vært lektor av videregående skole i over 30 år og sensor i over 20 av disse. I tillegg har jeg i 5 år vært med på utarbeiding av eksamensoppgaver på VK1/2- og VG2/3nivå i engelsk. Etter at Utdanningsdirektoratet åpnet opp for bruk av digitale hjelpemidler, har det gradvis blitt betydelig verre som sensor å kunne gardere seg mot plagiat og fusk. Dette skyldes blant annet følgende forhold: 1: Det er ulik praksis ved skoler og fylker når det gjelder overvåking av elever under eksa-

14 03/2016

Foto: iStock

Aktuelt

men, noe som medfører stor usikkerhet. Med dagens teknologi er det derfor relativt enkelt for de som vil jukse, å logge seg på internett under eksamen. Utdanningsdirektoratets svar om at bruk av internett og kommunikasjon ikke er tillatt, blir derfor bare en «floskel». 2: Plagiatkontrollknappen i PAS gir ikke svar før flere dager etterpå. Ingen sensor har tid til å vente på dette. 3: Tillatt bruk av NDLA og It’s learning, som blant annet praktiseres i Nord-Trøndelag, og den store risikoen for at elevene faktisk logger seg inn på internett under eksamen uten å oppgi kilder, gjør det stadig verre å lage gode nok oppgaver hvor elevene faktisk får vist hva de kan uten å jukse.

Konklusjonen på dette blir at det er høyst nødvendig at så lenge eksamensoppgaver skal avlegges digitalt, må alle fylkeskommuner ha samme gode overvåkingssystem.

Hans Foosnæs, leder av fagutvalget i matematikk: På del 2 for matematikkeksamen, hvor man kan brukehjelpemidler, er det nå blitt slik at elevene kan bruke CAS eller graftegner, og det er ofte vanskelig å vurdere matematikkforståelsen ut fra noen tastetrykk. Nå har man i Nord-Trøndelag til og med bestemt at It’s Learning og NDLA skal være tilgjengelig på del 2. Her kan faktisk eleven kopiere forklaringer og legge inn som svar i tillegg til bruk av for eksempel GeoGebra. Selv om digitalt verktøy er et godt hjelpemiddel i undervisningen i matematikk, går det alt for langt å tillate bruk av Internett. Når så oppgavene stort sett blir formulert slik at det kan brukes digitalt verktøy i alle oppgaver i del 2, kan det være vanskelig å vurdere elevenes matematikk-ferdigheter. Udir må snart høre hva lærerne sier om denne håpløse formen for eksamen. Kompetanse i et fag er noe helt annet enn å trykke på taster på en datamaskin.

Aktuelt

Sensor-forgløymelsen I år «gløymde» Utdanningsdirektoratet å kalle inn til drøftingsmøte før nye satsar for sensorgodtgjering vart fastsett. Først 16. juni, etter at sensorane har inngått avtalar og sit midt i fellessensuren, har direktoratet kalla inn til drøftingsmøte om sensorgodtgjering i grunnskulen og vidaregåande opplæring – og då først etter ei påminning frå Norsk Lektorlag. Orientering, drøfting og synspunkt står på menyen. – Dette er på grensa til provoserande. Normalt vert desse drøftingsmøta halde i februar/ mars. Vi etterlyste møtet 22. april, og fekk ei takk for påminninga, men det tok over ein månad før møteinnkallinga kom, seier Otto Kristiansen. Norsk Lektorlag har gjentekne gongar tatt opp den låge verdsetjinga av sensorane – ei viktig gruppe av fagpersonar som er garantisten for at sluttvurderinga i skulen skal halde høg fagleg standard.

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for sensorane sine lønns- og arbeidsvilkår, og dette ansvaret er heimla i Særavtale om sensorgodtgjøring m.m. i grunnskolen og den vidaregående skolen. Særavtalen har ikkje vore endra sidan 1998, og Utdanningsdirektoratet har gjort lite for å regulere tida brukt til sensurering. – Staten har altså ikkje løfta ein finger for reell forbetring av timelønna, medan Utdanningsdirektoratet lar lærarorganisasjonane framføre kritikken sin i eit årleg drøftingsmøte før dei slår fast at sensorane har nok tid, seier Otto Kristiansen. Han meiner dét som har skjedd i år, viser kor lita vekt Utdanningsdirektoratet har lagt på dei drøftingane som har blitt gjennomførde tidlegare år.

Godt under frontfaget: 1,50 kroner meir i timen per 1. mai – dette er årets lønnsbyks for sensorane som no har ei timelønn på 315 kroner og 50 øre. Foto: iStock

Aktuelle bøker Gunn Imsen

Hanne Christensen og Kirsten E. Thorsen (red.)

Rune Johan Krumsvik (red.)

Lærerens verden

Jeg skal bli lærer!

Innføring i generell didaktikk, 5. utg.

Utvikling av profesjonskompetanse

Digital læring i skole og lærerutdanning 2. utgave

Sammen med «Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi, 5. utg.» dekker boka de fleste områdene i forskriftene for lærerutdanningene. Den er oppdatert om lover, forskrifter og utredninger om skolen.

Forfatterne utfordrer deg som lærerstudent til ikke å velge de enkleste løsningene, men til å utforske, gå i dybden og å vie deg 100 prosent til å utdanne deg til verdens mest spennende yrke!

Kr 499,-

Kr 279,-

: www.universitetsforlaget.no

@: bestilling@universitetsforlaget.no

Boka gir innblikk både i hvordan det står til med den digitale kompetansen i skolen og hvordan lærerutdanningen må arbeide for kunne utdanne digitalt kompetente lærere. Kr 399,-

: 24 14 75 00

03/2016 15

Pedagogikk

Er pedagogikk vitskap? I seinare tid har pedagogar klaga over at pedagogikkfaget får, eller ser ut til å få, ei mindre sentral rolle i lærarutdanninga enn det tradisjonelt har hatt. Likevel er det krav om PPU og ikkje faglege kvalifikasjonar som er avgjerande for korvidt ein får fast stilling i skolen. Det verkar som om pedagogar grunngir kravet med at pedagogikk gir lærarens arbeid eit vitskapleg og difor sikkert fundament. I den nye lektorutdanninga ser pedagogikk ut til å ta 1,25 år av ei 5-årig utdanning. Dermed er det rimeleg å stille følgjande spørsmål: Tilfredsstiller pedagogikk krava ein stiller til vitskaplege disiplinar?

Ukjende faktorar kan spele inn om ein hypotese ikkje slår til. Det kan òg vere tolkingsproblem knytte til data. I så måte skal ein vere like kritisk andsynes observasjonar som overfor hypotesar. Skulle ein test falsifisere ein hypotese, kan ukjende faktorar ha spelt inn. Har ein god grunn til å rekne med slikt i tilfelle der data ser ut til å falsifisere hypotesen, introduserer ein «bortforklarande», s.k. ad hoc, hypotesar. Ein skal ha svært god grunn for å bruke slike. Det skal nemleg lite til for at ad hoc-hypotesar gjer det vanskeleg, for ikkje å seie umogleg, å utsette hypotesen for reelle utfordringar.

Eit krav til empirisk vitskap er at hypotesar ein testar, er formulerte slik at dei angir kva observasjonar som falsifiserer, ev. svekker, dei. Dei skal utsettas for så harde testar som råd er. Berre om hypotesen står imot forsøk på falsifikasjon, kan ein tillate seg å ha tillit til den. Er testresultat uforeinlege med det dei skulle vere, om hypotesen var sann, er den falsifisert. I så fall skal den forkastas.

Angir ikkje hypotesar kva data som vil kunne falsifisere dei, ev. gjer ein bruk av ad hoc-hypotesar som gjer det uråd å falsifisere dei, er dei immune mot kritikk. Testing er meiningslaust. Dei er i så fall foreinlege med alt og har same verdi som religiøs tru, ideologisk blindskap, konspirasjons-teori.

Khrono, 24.02.16

16 03/2016

Ikkje alle vitskaplege disiplinar kan ha eit så kontant krav til test og data som dét eg

Bergens Tidende 10.01.16

Atle Måseide, tidlegare førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Tromsø

har presentert. Det fins disiplinar, t.d. litteraturvitskap og filosofi, der det avgjerande er korleis ein argumenterer for påstandar ein set fram. Det fins tekstar med påstandar og argument. Det fins tekstar der ein utelukkande finn påstandar, jamvel tekstar der både påstand og argument manglar. Tekstar med både påstandar og argument kan ein gå etter for å granske om påstandane følgjer, eller ikkje, frå premissar ein føreset. Er premissane

Pedagogoikk

klare, kan ein røke etter om dei held vatn. Er teksten argument-basert, er det mogleg å sjå om påstanden forfattaren set fram, lar seg forsvare. Vi har ein analogi til kravet vi stiller til empiriske disiplinar. Påstanden min er at pedagogikkfaget blir råka av kritikken som ligg i dei skisserte krava. Er dét korrekt, følgjer det at pedagogikk ikkje, ev. berre unnataksvis, tilfredsstiller krava til vitskap. Eit par smakebitar frå pedagoghald: Ein skulle tru at dugleik i rekning, lesing og skriving fortel om teoriane ein set ut i livet i skolen, er sanne eller i minsto godt underbygde. PISA- og TIMMS-granskingar har i tjue år synt at norske elevar ikkje er særleg dyktige på dei tre områda. Mengda av 15-åringar som eigenleg ikkje kan rekne, lese eller skrive, er ca. 20%. Da resultata av testane først vart kjende, avviste pedagogar dei: Skolen er så mye meir enn kunnskap. Norske elevar er demokratiske, har gründereigenskapar, etc. Med andre ord, ingen ting i vegen med pedagogiske teoriar. Jon Hustads bok «Skolen som forsvann» dokumenterte tilstanden i skolen, som han samanheldt med pedagogiske teoriar, etc. Den var ein knusande kritikk av skole og pedagogikk. I intervju i «Dag og Tid» avfeia daverande senior i norsk pedagogikk, Edvard Befring, kritikken som «ei meiningsytring blant fleire». At teoriar skolen var tufta på, ikkje heldt, var utelukka. 02.03.16 vart ein konferanse om pedagogikkens plass i framtidig lærarutdanning arrangert. Leiar i Norsk Lektorlag etterlyste grunngjeving av pedagogikkfagets plass: Kan det provas vitskapleg at pedagogikk er avgjerande for korleis elevar greier seg i skolen? Faget har ikkje fått slutt på mobbing, fråfall, åtferdsproblem. Pedagogane vart provoserte: Spørsmålet var utidig! Kritikk er ufint! Var ho ikkje oppdatert?

Sunnmørsposten 02.03.16

I ein kronikk, «Vekk med pedagogikken?», påstår pedagogen Trude Evenshaug m.a. at pedagogar er ekspertar på born og unges læring og danning, at pedagogikkens begrep og teoriar utgjer eit språk som gjer at den som tileignar seg det, kan delta i faglege diskusjonar, fagkritikk og skoleutvikling, og at det «tilhører lærerprofesjonaliteten å være en solid fagperson». Ein leiter fåfengt etter grunngjeving av påstandane. Kva gjer dei til ekspertar? Er svaret «pedagogikk», følgjer spørsmålet om kvifor utelukkande pedagogikk set ein i stand til dette. Ho stenger dei som ikkje er inne i pedagogikkens begreps-verd, ute frå deltaking i fagkritikk og debatt om skolen. Dét er å transformere skolen restlaust til pedagogiske teoriar om den, samstundes som det gjer bukken til einaste legitime røktar av havresekken. Meir overtydande immuniseringsmanøver skal ein leite lenge etter. Siste påstanden hennar er usann: Gransking av lærarstudentars faglege kompetanse har vist at få er solide fagpersonar. Arbeidsvanane deira har merka seg negativt ut. Ein annan pedagog, Gunhild N. Reite, ser-

verer ei rekke påstandar i Sunnmørsposten 02.03.16, bl.a. desse: At pedagogikk nå skal heite «profesjonsfag», er å fjerne seg frå ein tradisjon som fortel kva god undervisning er. Fagkunnskap fortrenger vilkåret for å bygge relasjonar med ein klasse, for å skjøne utvikling av sosial kompetanse, for å samarbeide positivt med heimane, møte mobbe-utfordringa. Å styrke fagkunnskap i utdanninga vil svekke pedagogikk, limet som sikrar fagleg heilskap. Alt er påstandar. Grunngjeving manglar. Det gjer derimot ikkje sjølvros! Eg har lenge og fåfengt etterlyst grunngjeving av kvifor PPU er nødvendig for fast tilsetting i skolen – inntil det etter mange år kom svar til meg i Bergens Tidende i januar. Der kunne Endre Brunstad, professor ved UiB, forklare at PPU er nødvendig, for utan PPU kan ein ikkje bli lektor. Kort sagt, PPU er nødvendig fordi det er nødvendig. Ei meir meiningstom «grunngjeving» er vanskeleg å finne. Står vi overfor ein påstand utan grunngjeving – eller står vi overfor ei slags a-kognitiv ytring der korkje påstand eller argument er å finne?

03/2016 17

Stortingsmelding 28

Fornyelse av skolefagene Regjeringen varsler nye læreplaner i skolen fra høsten 2019. – Dette vil gå rett i kjernen av det daglige arbeidet til alle som underviser i skolen, sier Rita Helgesen. Av Inger Johanne Rein

udvigsen-utvalget leverte i fjor sine rapporter om framtidens skole. Regjeringen fulgte opp med stortingsmelding «Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet» i april. Denne skal stake ut kursen for norsk skole i årene framover. Kunnskapsministeren har tidligere uttalt at han ikke ønsker store reformer i sin tid som statsråd, men denne fornyelsen av Kunnskapsløftet kan føre til omfattende endringer i norsk skole. – Vi ser med forventninger fram til prosessen som kommer. Vi konstaterer at flere sentrale innspill fra Lektorlaget etter Ludvigsen-utvalgets utredninger er fulgt opp i denne stortingsmeldingen. Blant annet beholdes de grunnleggende ferdighetene. Disse skal integreres kun i fag de er relevante for, og i tillegg skal det bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene. Kunnskapsdepartementet har også lyttet til Lektorlagets advarsel om ikke å legge inn sosial og emosjonell kompetanse inn som kompetansemål i fagene. I stedet skal skolens arbeid med slike kompetanser ivaretas via generell del av læreplanen, som også skal revideres, sier Rita Helgesen.

Fagenes kjerneelementer I meldingen heter det at «hvert enkelt skolefag gjennomgås med sikte på å definere fagets kjerneelementer eller kjernebegreper». Dette kommer som en direkte følge av at Ludvigsen-utvalget pekte på at det er for mange og for uklare kompetansemål. Resultatet er at man ikke får tid til dybdelæring. Kunnskapsministeren ønsker nå en diskusjon om hva som er kjernen i de ulike fagene, og at dette skal komme tydelig fram i læreplanene. Han har presisert at lærerprofesjonen og fagmiljøene i fellesskap må diskutere seg fram til dette. 18 03/2016

– For å løse problemet med at mange ønsker sine faglige kjepphester inn i skolens læreplaner, foreslår Norsk Lektorlag at læreplanene to-deles med en obligatorisk kjerne – del 1 – og en del 2 som velges lokalt. En slik todeling sikrer en felles nasjonal kvalitet, samtidig som den gir lokal faglig frihet. Man kan eventuelt tilpasse eksamen til dette, med en nasjonalt gitt eksamen i de obligatoriske emnene og lokalt gitte eksamener i de valgte, sier Rita Helgesen.

Åpen prosess Hun legger til at noe av det første som bør skje i denne prosessen, er å ta lærdom av kritikken mot prosessene rundt R94 og K06. Norsk Lektorlag mener at læreplanprosessen denne gangen må være transparent. Det betyr åpenhet om hele prosessen, om hvem som sitter i de ulike faggruppene, hvilke innspill som har kommet inn og hvem som fatter det endelige vedtaket. – Ludvigsen-utvalget valgte en åpen prosess, og det ser det heldigvis ut til at også Røe Isaksen ønsker i denne prosessen.

Fra stortingsmeldingen: – Endre den generelle delen av læreplanverket. Skal fortsatt utdype verdigrunnlaget i formålsparagrafen, men skal også bidra til bedre sammenheng i læreplanverket og understreke viktigheten av profesjonelt lagarbeid på skolene. – Beholde lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter som grunnleggende ferdigheter. – Utvikle nye læreplaner for alle fagene i grunnskolen og fellesfagene i videregående opplæring. – Obligatorisk skriftlig eksamen for alle elevene på 10. trinn i engelsk, matematikk og norsk. – Vurdere å la musikk, kunst og håndverk, kroppsøving og mat og helse bli trekkfag til lokalt gitt muntlig eksamen. – Vurdere å dele kunst og håndverk i to ulike deler på ungdomstrinnet, hvor det ene er et mer praktisk rettet håndverksfag og det andre er kunstfag. – Innføre tre nye tverrfaglige tema som skal bakes inn i alle skolefag: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring

Stortingsmelding 28

Tre prioriterte temaer på tvers av fag Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Dette er temaer som trolig vil prege samfunnsutviklingen de neste 20-30 årene – og som regjeringen vil skal prioriteres i skolen. Av Wenche Bakkebråten Rasen

– Demokratiutvikling er kjernen i skolens oppdrag og et åpenbart tema i flere fag. Bærekraftig utvikling skal både romme miljøutfordringene og teknologiske endringer. I tillegg må skolen bidra til å ruste elevene til et samfunn hvor mange unge opplever forskjellige typer press, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da Stortingsmelding 28 ble lagt fram i april. Elevene trenger mer øvelse i å bruke kunnskap og ferdigheter fra ulike fag i sammenheng. Det har blant annet OECD påpekt. I Stortingsmelding 28 tar Kunnskapsdepartementet med seg Ludvigsen-utvalgets anbefaling om å prioritere visse tverrfaglige temaer framfor andre. Kunnskapsdepartementet presiserer imidlertid at disse temaene skal prioriteres framfor andre tverrfaglige temaer i fagfornyelsen, men ikke fortrenge annet vesentlig faglig innhold.

Demokrati og medborgerskap Temaet demokrati og medborgerskap er allerede forankret i gjeldende formålsparagraf. Den sier bl.a. at opplæringen skal

fremme demokrati, og at elevene har rett til medbestemmelse. Ludvigsen-utvalget la vekt på at den forestående innholdsrevisjonen i skolen måtte ta høyde for en stadig mer mangfoldig elevgruppe. Utvalgets beskrivelse av «det flerkulturelle samfunnet» som et prioritert tverrfaglig tema i grunnopplæringen er av departementet satt i sammenheng med temaene demokrati og medborgerskap. Departementet skriver: «innholdet i det tverrfaglige temaet demokratisk medborgerskap kan blant annet være læring om demokratiet, læring for demokratisk deltakelse og læring gjennom demokratisk deltakelse.» Kunnskapsdepartementet fremholder at demokrati og medborgerskap som tema i skolen skal legge til rette for læring som styrker elevenes demokratiforståelse og evne til å delta i demokratiske prosesser og fellesskap. På samme vis er folkehelse og livsmestring temaer en gjenkjenner fra formålsparagrafen for opplæringen. En revisjon av læreplanene i fag som også fanger opp kompetansemål for disse temaene vil dermed tenkes å også kunne styrke sammenhengen mellom gjeldende formålsparagraf for opplæringen, kompetansemålene i de ulike fagene, og undervisningen.

Folkehelse og livsmestring I formålsparagrafen er det også nedfelt at elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livet sitt og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Temaet kan innbefatte livsmestring i individuelt og samfunnsmessig

og sosialt perspektiv, livskvalitet, helsevalg, privatøkonomi og forbruk. Selvrespekt, mellommenneskelige relasjoner og seksualitet nevnes også som relevante temaer. Departementet skriver at det vil være naturlig for skolene å «se opplæringen i livsmestring i sammenheng med utvikling av skolefellesskapet, elevenes psykososiale miljø og arbeidet mot mobbing. Det kan bidra til økt sammenheng mellom opplæringen i fagene og arbeidet med læringsmiljøet.»

Bærekraftig utvikling Skolen har også som mål å lære elevene å tenke kritisk og å handle etisk og miljøbevisst. Departementets prioritering av temaet bærekraftig utvikling i opplæringen kan også ses i lys av klimadebatten de siste årene. Bærekraftig utvikling er et tema hvor sosiale, miljømessige og økonomiske forhold henger sammen. Mulighetene til en tverrfaglig behandling i skolen er derfor, ifølge Kunnskapsdepartementet, gode. I tillegg skal temaet innbefatte ny teknologisk utvikling, inkludert etisk refleksjon og dømmekraft knyttet til denne teknologiutviklingen.

Skal ikke ramme fagene Kunnskapsdepartementet skriver at de fagovergripende temaene skal vektlegges på fagenes egne premisser og ikke gå på bekostning av de eksisterende fagene i skolen. Det setter Lektorlagets leder Rita Helgesen pris på. – Vi må for all del unngå at de tverrfaglige temaene på en kunstig måte skal flettes inn i alle fag på alle trinn. Det er viktig i denne sammenhengen å holde på målet om en reell reduksjon i antall kompetansemål, sier Rita Helgesen i en kommentar.

03/2016 19

Mobbing

Dersom skoledagen er for hektisk, eller antall elever per lærer er for stort, kan det bli vanskelig for læreren å se mer subtile og skjulte tegn til mobbing. Foto: iStock.

Mer handling og mindre byråkrati i mobbesaker Regjeringen ønsker at alle som jobber i skolen skal ha plikt til å avdekke og håndtere mobbing av elever. Av Wenche Bakkebråten Rasen

For mange elever mobbes, krenkes eller sliter med sin plass i skolens sosiale fellesskap. I Elevundersøkelsen i 2015 sa 3,7 prosent av elevene at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere.

Mangler rettssikkerhet Djupedal-utvalget påpekte at elevenes rettssikkerhet i praksis er mangelfull, og at kommuner, skoler, foreldre og elever har for dårlig kjennskap til og forståelse av regelverket som skal sikre at alle elever har et godt psykososialt miljø på skolen. Etter flere års arbeid har nå Regjeringen konkrete innstramningsforslag ute på høring. 20 03/2016

Aktivitetsplikt Alle som jobber i skolen får en klar aktivitetsplikt til å avdekke og håndtere mobbing og andre tilfeller der eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Aktiviteten skal skje raskt. Regjeringen foreslår en skjerpet aktivitetsplikt dersom en ansatt mobber eleven. Skolens aktivitetsplikt består av flere delplikter: - Plikt til å følge med - Plikt til å undersøke - Plikt til å gripe inn - Plikt til å varsle skoleledelsen - Plikt til å varsle skoleeier - Plikt til å sette inn tiltak som stanser kren-

kelser og sikrer at eleven kan ha det trygt og godt på skolen. I sitt høringsnotat skriver departementet: «Det er viktig å motvirke tidsspille og unødige formaliteter på et område der lang behandlingstid kan ha dramatiske konsekvenser for den eleven det gjelder. Etter departementets syn taler disse forholdene for å rendyrke en aktivitetsplikt for skolen.» Dersom forslaget går gjennom, er det ikke lenger nødvendig på fatte enkeltvedtak, før tiltak settes inn.

Ris bak speilet – Vi trenger mer handling og mindre byråkrati. Derfor vil vi også lovfeste en hjemmel

Mobbing til å gi dagbøter dersom skolene ikke gjør det de skal. Vi har dessverre sett tilfeller hvor fylkesmannen har gitt pålegg, men hvor det allikevel ikke følges opp. Vi trenger et ris bak speilet, sier Røe Isaksen.

Styrket klageadgang I tillegg vil regjeringen styrke klageadgangen, som gjennomgående beskrives som mangelfull i dag. Djupedal-utvalget foreslo Barneombudet som nasjonalt klageorgan. Lektorlaget var en av flere høringsinstanser som i stedet ønsket en styrking av fylkesmannen. Kunnskapsdepartementet har nå valgt å beholde fylkesmennene som klageinstans, og vil gi disse økt kapasitet til å ta unna mobbesakene. Regjeringen vil også sette inn informasjonstiltak for å gjøre fylkesmannen bedre kjent. Utdanningsdirektoratet er foreslått som andre klageinstans. Samtidig får Barneombudet mer ressurser til arbeidet som partsrepresentant for barn, som vaktbikkje mot kommunene, og for at ombudet i framtida også skal kunne bistå barnehagene i arbeidet mot mobbing.

Kompetanseheving nødvendig Djupedal-utredningen påpekte behovet for kompetanseheving blant lærere, rektorer og skoleeiere om hvordan en kan forebygge, avdekke og håndtere mobbing.

Kunnskapsdepartementet foreslår at skoleeier skal sørge for at ansatte har nødvendig og oppdatert kunnskap om regelverk og om hvilke tiltak som ut fra faglige vurderinger anses egnet for ulike situasjoner og tilfeller. Norsk Lektorlag ga i sin høringsuttalelse innspill om at forskningsbasert kunnskap innen fag som psykologi, psykiatri, sosiologi, antropologi og idehistorie bør kunne trekkes inn i rektorutdanningene og i etterutdanningstilbud for undervisningspersonalet, slik at forståelsen for mobbeproblematikken ikke blir overflatisk og overforenklet. Lektorlaget har også påpekt at det i tillegg til kompetanseheving er viktig å se nærmere på lærernes rammebetingelser i skolehverdagen for å forebygge og følge opp mobbing. – I praksis er det i første rekke kontaktlærere eller faglærere som sørger for et trygt og godt læringsmiljø ved å ha tid til å bygge relasjoner, skape faglig trygghet og se den enkelte elev. Lærerne er ofte de første som følger opp og beskytter den enkelte elev mot mobbing. Dersom skoledagen er for hektisk, eller antall elever per lærer er for stort, kan det bli vanskelig for læreren å se mer subtile og skjulte tegn til mobbing. Derfor er arbeidet for undervisningspersonalets rammebetingelser også viktig i arbeidet mot mobbing, sier Rita Helgesen, leder i Norsk Lektorlag.

Norsk Lektorlag med i Partnerskap mot mobbing

Regjeringen har også etablert et eget «Partnerskap mot mobbing,» som vil vare til 2021. Partnerskapet best år av Norsk Lektorlag, Sametinget, Utda nningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Foreldreutva lget for barnehagen, Fagforbundet, KS, Skolenes landsforbund, Skoleled erforbundet, Elevorganisasjonen, Priv ate Barnehagers Landsforbund og Krist ne Friskolers Forbund på vegne av friskoleorganisasjonene. Med partnerskapet forplikter orga nisasjonene seg til både felles tilta k og tiltak i den enkelte organisasjon . Partnerne skal blant annet bidra til å utvikle kompetanse lokalt om virk emidler for å forebygge, avdekke og bekjempe mobbing og krenkels er, spre informasjon og bygge lokale nettverk .

politikk:

Prinsipper for en ny mobbe

g) • Det skal ikke skje (forebyggin noe skje, må da (og fra si å te nyt l • Det ska må bli bedre med en gang) te • Regelverket skal være til nyt ut) helt es følg og tås fors (det må ut helt nå l ska en ans • Kompet trum • Barn og unge må stå i sen t vare ans har ner • Kommu

03/2016 21

Årsmøter

Årsmøtesesong Lektorlagets fylkeslag har gjennomført årsmøtene sine, og politisk leder har turnert fra Troms i nord til Rogaland i sør. Det er et stort engasjement rundt om i landet, og jeg konstaterer at våre tillitsvalgte markerer seg godt ute på skoler, i kommuner og i fylker – både som påvirkningsagenter og som godt informerte debattanter. Medlemmene har stilt mange spørsmål, men jeg synes likevel at årsmøtene og kursene mer har vært dominert av dialog, meningsytringer om konkrete problemstillinger. I tillegg har vi fått høre mye fra medlemmenes egne erfaringer som tillitsvalgte eller vanlige medlemmer. Dette er viktige innspill til oss som sitter sentralt, sier Rita Helgesen.

Hun har deltatt på årsmøtene til Lektorlaget i Buskerud, Nordland, Møre og Romsdal, Troms, Nord-Trøndelag, Rogaland, Østfold, Oslo, Vestfold, Oppland og Hedmark. Generalsekretær Otto Kristiansen var også med på årsmøtene i Oslo og Møre og Romsdal. I tillegg deltok han på årsmøtet i Hordaland, og i sitt eget hjemfylke, Østfold.

3 4

1. Leder i Rogaland lektorlag, Kristin Beate Auestad, ble gjenvalgt av sine medlemmer. 2. Rita Helgesen orienterte om nye lærerutdanninger og andre tema som Østfold Lektorlag ønsket å diskutere.

3. Hedmark Lektorlag hadde tirsdag 19. april kurs sammen med fylkeslaget i Oppland. Tema for kursene var tariff, pensjon, arbeidstidsforhandlinger, skolestruktur i begge fylkene og regionreformen. Dagen ble avsluttet med separate årsmøter for hvert fylkeslag, og tale til årsmøtene av leder Rita Helgesen. 4. Leder i Oslo Lektorlag, Arvid Evjen Andersen, ble gjenvalgt. Her foran en forsamling av engasjerte og aktive Oslo-lektorer.

22 03/2016

Nye fylkesledere

Seks nye fylkesledere I seks av fylkeslagene er det nye ledere. Her følger en kort presentasjon av de ferske lederne i Vest-Agder, Møre og Romsdal, Akershus, Buskerud, Hordaland og Troms.

Vest-Agder

Møre og Romsdal

Hvorfor er du medlem i Norsk Lektorlag?

Hvorfor er du medlem av Norsk Lektorlag?

Norsk lektorlag er en organisasjon som dyrker at vi er ulike. I tillegg er Lektorlaget en mindre organisasjon, har tettere kontakt med medlemmene og har større evne til å kaste seg rundt. At de sa nei til det framlagte forslaget i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2014, viser nettopp det.

Jeg ble medlem høsten 1998 først og fremst som en reaksjon på streiken og gjennomføringen av denne våren 1998. I tillegg var og er det viktig for meg at Norsk Lektorlag arbeider direkte for lektorenes lønns- og arbeidsforhold i skolen. Jeg har forblitt i organisasjonen fordi sentralstyret og sekretariatet har nær kontakt med medlemsmassen, det være seg fylkesnivået, arbeidsplassen, tillitsvalgte og/eller det enkelte medlem. Denne nærheten til medlemsmassen er viktig. Dette så vi ikke minst i forbindelse med streiken for to år siden.

Navn: Arne Jørgen Løvland Alder: 61 år Fag: Norsk, historie og religion Arbeidssted: Vågsbygd videregående skole

Hva blir de viktigste utfordringene for deg som ny fylkesleder? Norsk Lektorlag i Agder er en solid organisasjon, men vi ønsker å vokse. Det skal vi klare gjennom å opptre profesjonelt og dele erfaringer og oppdatere hverandre. Vi skal være en sørvisorganisasjon som er på medlemmenes side og aktivt arbeider for dem. Vi er framtida.

Hva mener du er de viktigste utdanningspolitiske sakene akkurat nå? Det viktigste er fornyelsen av skolen, og hvordan skape en skole for framtida. Ludvigsen-utvalgets tanker om framtida er skremmende og interessante. Vi utdanner elever som skal arbeide i et yrke som enda ikke er oppfunnet på en arbeidsplass som enda ikke er tiltenkt – det er fascinerende. Vi vet at fagene endrer seg, at lærebøker forsvinner, at team-organisering kommer og at det blir mer dybdelæring. Jeg gleder meg til å se hva vi kan klare å skape av en spennende og læringsintensiv skole.

Navn: Heidi Kjørsvik Alder: 51 år Fag: Cand.polit. UiB med hovedfag i geografi Arbeidssted: Molde videregående skole

Hva blir de viktigste utfordringene for deg som ny fylkesleder? En utfordring vil være å holde god kontakt mellom fylkesstyret og arbeidsplasstillitsvalgte i tillegg til å følge opp enkeltmedlemmer i fylket. Min jobb vil også være å arbeide for de målene som fylkesstyret har satt for det kommende året. Det gjelder blant annet formen på undervisningsevalueringer som gjennomføres, og arbeidstidsavtalen – SFS 2213 og praktiseringen av denne. Vi må også være aktive for å verve nye medlemmer i Møre og Romsdal.

Hva mener du er de viktigste utdanningspolitiske sakene akkurat nå? Norsk Lektorlag arbeider med mange viktige utdanningspolitiske saker, men for meg vil en av de viktigste være at pedagogiske reformer og pedagogiske retninger er basert på forskning og ikke synsing. Andre viktige saker er at lektoryrket og undervisning skal være attraktivt også i framtiden ved at det arbeides for karriereveier i skolen og for en god lønnsutvikling for lektorene.

03/2016 23

Nye fylkesledere Aktuelt

Akershus

Navn: Gisle Vincent Eye Alder: 55 Utdanning: Sjøkrigsskolen, realfaglig linje 1985, Bedriftsøkonom BI 1997, Bachelor samfunnsgeografi 2006, PPU 2008, Master i offentlig ledelse og styring (MPA) 2011. Arbeidssted: Frogn videregående skole, Follo

Hvorfor er du medlem i Norsk Lektorlag? Fram til 2010 var jeg medlem av Udf, da meldte jeg meg inn i NLL. Det var flere grunner til dette. Ikke minst fordi jeg opplevde at NLL i større grad hadde en skolepolitikk som samsvarte med mine egne oppfatninger, men også i forhold til lønnsspørsmål relatert til utdanningsnivået til lektorene.

Hva blir de viktigste utfordringene for deg som ny fylkesleder? En viktig jobb ligger i å få til en tilpasset plattform for kommunikasjon og informasjon på vårt lokale nivå. Det er også mye å hente på å drive aktiv verving av nye medlemmer og legge opp gode strategier for dette. Jeg tror at det er mange potensielle medlemmer som trenger de rette argumentene for å melde seg inn. Og her mener jeg at vi på fylkesnivå kan bli langt flinkere, gjerne med støtte fra sentralt hold.

Hva mener du er de viktigste utdanningspolitiske sakene akkurat nå? Det er viktig å fokusere på de utfordringene pedagogen møter i sin hverdag, spesielt det som skjer i grensesjiktet mellom skolens ledelse og selve utøvelsen av vår profesjon i klasserommet. Vi utsettes for stadig nye krav og et kontinuerlig press på tiden avsatt til for- og etterarbeid til fordel for flere og tilsynelatende enda viktigere fellesoppgaver. Vi får høre at all forskning viser at dette er viktig. Men spørsmålet er om det er viktigere enn det som virkelig bør ha fokus, nemlig det som skjer i klasserommet. Min erfaring er at når det blir mindre tid til forberedelser og etterarbeid, inklusiv egentid til ettertanke og refleksjon rundt undervisningen og egen praksis, får det igjen negative konsekvenser for læring i klasserommet.

24 03/2016

Buskerud

Navn: Helle Christin Nyhuus Alder: 50 år Utdanning: Cand.polit. UiB Arbeidssted: Drammen videregående skole

Hvorfor er du medlem i Norsk Lektorlag? Det er viktig med en fagforening som arbeider ut fra at god formell faglig kompetanse er en viktig grunnmur i medlemmenes yrkesutøvelse. I Norsk Lektorlag går diskusjonen om hvordan den grunnmuren skal styrkes, ikke om det er nødvendig med en solid grunnmur. Også er det viktig å være organisert i et fagforbund. Norsk Lektorlag er et fagforbund som har medlemmenes – lektorenes – interesse som sin sentrale drivkraft.

Hva blir de viktigste utfordringene for deg som ny fylkesleder? I Buskerud Lektorlag fikk den forrige fylkeslederen, Elisabeth Lea, frem et godt fylkesstyre og en medlemsmasse i stadig vekst. Min jobb – sammen med resten av fylkesstyret - blir å videreføre det arbeidet som Elisabeth så flott fikk igangsatt. Det er fine lektorrepresentanter som sitter i fylkesstyret, så jeg gleder meg til å arbeide sammen med dem.

Hva mener du er de viktigste utdanningspolitiske sakene akkurat nå? Lektorene må f.eks. få ta del i den faglige kompetansehevingen det nå gis mye midler til, det er en viktig og riktig satsning. Myndighetene og skoleeierne må ikke glemme at også lektorer har glede av å få faglig påfyll av god kvalitet innenfor sine faglige hovedområder. Det er eksempel på hva det vil være viktig å jobbe for. Men det som dessverre kommer til å bli det viktigste, er nok det vi opplever å jobbe mot, når medlemmene nå melder tilbake at de opplever at skoleeier først og fremst er opptatt av kontroll med at ansatte er innenfor skolens vegger, dernest kontroll gjennom å regulere stadig mer av aktiviteten innenfor skolens vegger. Medlemmer melder tilbake at det blir stadig mindre tid til det naturlige samarbeidet mellom kollegaer.

Nye fylkesledere

Hordaland

Navn: Kine Madtzog Alder: 40 år Utdanning: Hovudfag i engelsk ved Universitetet i Bergen, PPU ved UIB, Arbeidssted: Åsane vidaregåande skule, Hordaland.

Troms

Navn: Ivar Lohne Alder: 51 år Utdanning: Hovedfag i historie og mellomfag i statsvitenskap fra Universitetet i Tromsø. Arbeidssted: Tromsdalen videregående skole.

Kvifor er du medlem i Norsk Lektorlag? Eg blei medlem i Norsk Lektorlag i februar 2004 fordi eg ville vera i eit forbund som sette pris på utdanning, og som fokuserte på det faglege. Det er framleis ein av hovudgrunnane til at eg er medlem i Lektorlaget.

Hvorfor er du medlem i Norsk Lektorlag? Jeg har vært medlem i Lektorlaget i ca. fire år, og var før det i Utdanningsforbundet. Jeg har vært styremedlem i Troms Lektorlag og plasstillitsvalgt på skolen det siste året.

Kva blir dei viktigaste utfordringane for deg som ny fylkesleiar?

Hva blir de viktigste utfordringene for deg som ny fylkesleder?

Mi største utfording som ny fylkesleiar blir å halda kontakt med dei tillitsvalde og medlemmane i fylket. Hordaland er eit stort fylke, og medlemmane våre jobbar på mange forskjellige skular og andre arbeidsplassar. Difor trur eg, ut ifrå eiga erfaring, at det lett kan bli veldig einsamt å sitja som tillitsvald eller med få andre medlemmar på sin arbeidsplass. Difor vil vi no prøva forskjellige strategiar for at dei som vil, kan få eit nettverk å vera ein del av.

Jeg overtok som ny fylkesleder på årsmøtet i midten av april, og der ble det også valgt et nytt styre. Vi ble enige om å ha som målsetting at Troms Lektorlag skal runde 500 medlemmer i løpet av neste styreperiode, noe vi ser på som overkommelig, all den tid vi ved siste opptelling var 499 medlemmer. Vi i det nye styret ser frem til å videreføre det gode arbeidet som er gjort. Vi ønsker å ha fokus på verving av nye medlemmer, og her vil studentene ved den nye integrerte lektorutdanningen ved UiT være en naturlig målgruppe.

Kva meiner du er dei viktigaste utdanningspolitiske sakene akkurat no? Dei viktigaste utdanningspolitiske sakene akkurat no trur eg er fråværsgrensa og kompetansekrava for lærarane. Eg er veldig glad for at ein no får ei klar grense for kor mykje fråvær som kan tillatast, for dei siste åra har mange av oss vore pressa til å setja karakterar på elevar vi nesten ikkje har sett i klasserommet. I tillegg trur eg det vert betre for elevane òg å ha klare krav. Det vil vera eit ekstra press for å koma seg ut igjennom døra om morgonen for ein del. Når det gjeld kompetansekrava, har eg vore sterk tilhengjar av dei sidan eg las ei undersøking i 2007 som sa at over halvparten av dei som underviste i engelsk på barneskulen, ikkje hadde utdanning i engelsk. For meg som språklærar er det sjølvsagt at ein må ha solid kompetanse for å skulle undervise i fag. Sjølv har eg undervisingskompetanse i engelsk, norsk og italiensk, så eg veit at det ikkje er nivået på språklæringa som avgjer kor mykje kompetanse du treng. Du treng kompetanse for å undervisa nybyrjarar i framandspråk like så vel som for VG3 norsk-klassar.

Hva mener du er de viktigste utdanningspolitiske sakene akkurat nå? Vi vil fortsette arbeidet med å skape forståelse for at den svake lønnsutviklingen som lektorene har hatt, sammenlignet med andre høyutdanningsgrupper, må reverseres, og at dette i stor grad kan sikres ved at også lektorene får mulighet til å forhandle med KS i kapittel 5, hvor lønnsutviklingen blant akademikerne har vært langt bedre enn for lektorene.

03/2016 25

Aktuelt

Innspill til Humaniora-meldingen 2017 I 2017 kommer Norges første stortingsmelding om humanistisk forskning og utdanning. Lektorlaget har levert flere innspill. Her er noe av det som er spilt inn til Kunnskapsdepartementet: Av Inger Johanne Rein

Humaniora og skolens dannelsesoppdrag Skolen kan ikke utføre og oppfylle sitt dannelsesoppdrag uten at humanistiske fag, humaniora, får en bred plass gjennom hele grunnutdanningen. Vi håper at humaniora-meldingen kan bidra til en generell gjennomgang av innhold, kvalitet og utvikling innen fagområder som historie, religion, kunst og estetiske uttrykk, musikk, litteratur og språk. Man må unngå at skolen viderefører de siste tiårs tendenser til et overflatisk og instrumentelt syn på læring og kunnskapsutvikling hos den enkelte.

i historie er nylig redusert på ungdomstrinnet. Faget er i dag todelt i studiespesialiserende program i videregående skole. Todelingen fører til at eldre historie i praksis blir lavere prioritert enn tidligere. Historiefaget har fått en meget enkel behandling i NOU 2015:8, og man kan få inntrykk av at dette faget ikke regnes som «fremtidsrettet.» Norsk Lektorlag vil anbefale at Humaniora-meldingen tar for seg historiefagets plass i grunnopplæringen og allmenndannelsen, ikke bare politisk historie, men også idéhistorie og religionshistorie. Fagets aktualitet burde være selvskreven i dagens politiske situasjon i Europa.

Fremmedspråk Norskfaget Norskfaget står relativt sterkt i skolen, men er preget av mange nye emner som igjen fører til tidspress, og til mangel på den fordypning som gir humanistiske fag mening. Sidemålsopplæringen, i praksis det nynorske skriftspråket, skvises ut når et instrumentelt syn på faget tilsier at digitale oversettelsesprogram kan gjøre jobben. For å oppnå dybdekunnskap, eller dybdeforståelse, kreves langvarig arbeid med øvelse i tekstforståelse og i kritisk lesning. Det trengs eksakte kunnskaper og vide referanserammer, både for å bli en god leser og for å kunne være en aktiv medborger i et demokratisk samfunn.

Historiefaget Historiefaget, som tradisjonelt har avkrevd elever rette svar om årstall, epoker og historiske hendelser, er svekket i skolen. Timetallet

26 03/2016

Norske elever er relativt gode i engelsk, kanskje først og fremst takket være daglig bruk av underholdningstilbud og kommunikasjon på Internett. Fremmedspråkene (først og fremst tysk, fransk og spansk) er svekket. Stadig færre elever velger full fordypning i fremmedspråk, og det betyr at stadig færre kommer lenger enn til «begynnernivå.» Et synkende antall elever og studenter vil derfor få innsikt i verdien av språkstudier. Norsk Lektorlag foreslår at Humaniora-meldingen særlig tar for seg utvikling når det gjelder skolens fremmedspråk, som i hovedsak er tysk, fransk og spansk. Hvor mange elever velger full fordypning i disse fagene i videregående skole, og hvordan er rekrutteringen til disse fremmedspråkene? Hvilke følger får det at elever helt kan velge bort fremmedspråk på ungdomstrinnet? Hvor stor del av den voksne befolkning tilegner seg tilstrekkelige ferdigheter i ett eller flere

fremmedspråk til at de kan lese litteratur og forstå andres tenkemåter, historiske erfaringer og kulturelle forhold på en dypere og grundigere måte enn gjennom digitale oversetterprogram som gjør det «enkelt å kommunisere på tvers av språk»?

Klassisk filologi Norsk Lektorlag foreslår også at den kommende humaniora-meldingen ser på situasjonen når det gjelder klassiske språk, ikke minst gresk og latin, men også klassisk arabisk. Denne typen språkkompetanse synes å være mer aktuell enn noensinne. Tolkninger av gamle religiøse tekster, «klassisk filologi» som metode, kan bidra til å belyse utviklingen av og forholdet mellom de store verdensreligionene. En opplyst offentlig debatt om religiøs fundamentalisme og radikalisering må baseres på at vi har kompetente fagpersoner innen disse områdene, og at en viss kjennskap til slike temaer inngår i skolens grunnutdanning. Dette krever igjen kompetente lærere.

Humanioras plass i yrkesutdanningen Det trengs en tydelig markering av at humaniora er til berikelse for oss alle, og ikke er et rent akademisk område. Elever som er ferdige med grunnskolen, bør ha fått med seg en solid ballast av humanistiske fag. De som velger yrkesopplæring, bør selvsagt ikke «fritas» for videre opplæring i disse fagene. Det ville være ønskelig at den kommende melding også fant plass til å behandle dette perspektivet.

Cand.smile.

The joy of painting «La oss sette et lykkelig lite tre der», sier mannen på YouTube. «Og så lar vi det få et søskenbarn ved siden av.» Ordene kommer fra Bob Ross, amerikansk malelærer som laget undervisningsprogrammer på ikke-kommersiell TV på åttitallet. Tjue år etter sin død har han blitt et fenomen på internett. Fyren er fin å slappe av til. I undervisningsprogrammene får vi se Bob Ross lage naturmalerier. Og stemningen både i maleriene og i det han sier, er som hentet rett ut fra en naturterapitime dypt inne i skogen. Mens han maler, snakker han hele tiden med en beroligende stemme. Det er som pulsen din blir tvunget av motorveien, og inn i landskapene han maler. Svisj svosj, gjør han med penselen, og vips har han laget en pastellfarget himmel som ville fått den beste åttitallsplakat til å blekne. Alt går veldig fort og ser veldig enkelt ut. Det vil si, det er det jeg tror. For det er ofte jeg faller fra, og må gå tilbake til filmen etter at jeg har våknet for å se hva han egentlig malte. Det absolutte høydepunktet er når Bob Ross dypper penselen i penselrens og slår den hardt og hurtig frem og tilbake over beinet på staffeliet. «Let’s beat the devil out of it,» sier han. Jeg har også slått penslene mine frem og tilbake. Jeg har faktisk slått hele lerretet intenst frem og tilbake mot foten på staffeliet, i ren frustrasjon over å ikke å få det til. Det ser så veldig lett ut når Ross gjør det. Ikke så når jeg prøver. I det jeg sitter og dagdrømmer om bildene jeg gjerne skulle malt, bråvåkner jeg, og blir minnet på at jeg sitter i en stor sal. Vi hører på en foreleser som snakker om ting alle tilstedeværende har visst siden vi var små. Ikke bare snakker foreleseren søvndyssende, han virker også å ha en veldig trang til å omsette selvfølgeligheter til skriftlig tekst. Før konferansen måtte alle lese et kompendium på 29 sider, der budskapet var «vi e all sammen

individa», som radiofiguren Odin Jensenius ville sagt det om han hadde fått muligheten. Forskningen foreleseren presenterer er som bildene til Bob Ross. Ikke så veldig stor verdi, men ser pent ut på veggen. Jeg blir sittende og tenke på budskapet. Lurer på om dyrene i skogen filosoferer over sin egen eksistens? Mon tro om reven tenker «vi e all sammen individa» der han rasker over isen. Og om stakkars skogmusen glemmer å spise og blir sittende våken, bare for å prøve

å finne ut hva det egentlig vil si å raske. Om elgen står der i solnedgangen og tenker «her sku’n Bob Ross ha vøri». Eller om elgen tar fram staffeliet og prøver å formidle solnedgangen selv. Og får det til.

Knut mot havet

03/2016 27

Aktuelt

Flyktningkrisen i politisk og humanitær kontekst Tekst og bilder: Edith Raphael og Ivar Tørring. Norsk Lektorlags deltakere på Nobel-kurset 2016.

obel Instituttet er mest kjent for utdeling av verdens mest anerkjente fredspris, dernest som arrangør av Nobel-symposier for spesielt inviterte fagfolk og beslutningstakere fra hele verden. I tillegg har Alfred Nobel sagt: «En enslig uten bøker og blekk er allerede i livet en død mann.»1 En slik holdning er kanskje grunnen til at han tenkte på allmenndannelsen i sitt testament. Et testamentarisk krav som Nobelinstituttet har omformet til årlig kurs for faglærere innenfor samfunnsfag og politikk. Et meget faglig eksklusivt lærerkurs for ca. 25 lærere. Vanligvis har kurset flere ulike tema, men medio mars valgte Nobelinstituttet å invitere til tre dagers kurs om «Flyktningkrisen i politisk og humanitær kontekst». Lektorlagets to plasser var vi, lektorene Ivar Tørring og Edith Raphael, så heldig å få. Det viste seg at vi sto foran usedvanlig interessante fagdager med særdeles kompetente foredragsholdere og vertskap. En stor takk til dem og også til lektorlaget og skolene våre, henholdsvis Stange vgs. i Hedmark og Strinda vgs. i Sør-Trøndelag. Det var rett og slett befriende å få anledning til å fordype seg så grundig.

Bakteppe 7 – 25 – 50 – 80 Nobelinstituttets direktør Olav Njølstad ønsket velkommen. Så innledet forskningssjef ved Instituttet, Alse Toje, om ulike politiske implikasjoner. Toje startet med det økonomiske bakteppe for Europas situasjon. Han viste til en viktig tallrekke for å forstå komplikasjonene. 7 – 25 – 50 - 80. Tallrekken viser skjevdelingen i verden og henspiller på at 7 % av befolkningen har kontroll på 25 % av verdens verdiskapning og 50 % av velferdsutgiftene, samtidig som 80 % av alle verdens asylsøknader nå kommer til Europa. 1 http://nobelpeaceprize.org/nb_NO/alfred-nobel/biography

28 03/2016

Det å ankomme til velferdsstater i Europa trigger en rekke rettigheter som ingen innvandrere kan oppnå andre steder. Samtidig strever mange land i Europa med en raskt aldrende arbeidsstyrke. Landene velger i økende grad ut hvilke innvandrere som kan få lov å komme, helst unge menn. Utvelgelser skjer også fordi europeiske økonomier har lite bruk for lavskolert arbeidskraft. Unntak er den omfattende tungindustrien i Tyskland, noe som kan forklare landets kampanjer med «Willkommen, Wilkommen,» ifølge generalsekretær Kate Hansen Bundt i Den Norske Atlanterhavskomiteen. For Tyskland er ikke førsteland for dagens flyktninger, der det ligger midt i Europa uten et hav på noen kanter. Asyl er en europeisk form for innvandring, som kun tilbys av 17 av 28 land i EU. Flyktningene har ikke så mange land å velge mellom, og EU er på defensiven i forhold til å finne gode, gjennomførbare felles løsninger. Dagens flyktningkrise har splittet EU, og i flere land har nasjonalkonservative fått økt makt. Toje var en av de som skisserte et fremtidsbilde hvor de åpne

grenser i Europa er noe vi har opplevd, og trolig er en saga blott.

Kun 3 til 4 % ønsker å flytte Direktør Olav Njåstad tok opp tema rundt flyktninger og fredspris. Njåstad fikk gitt oss et godt historisk bilde på at flyktningkriser ikke er noe nytt. Han kom innom hvordan vi har løst slike kriser tidligere, og da var det selvsagt å nevne Fritjof Nansens bidrag til det som senere skulle bli FNs flyktningkonvensjon. Det var interessant å høre om flyktningkrisen etter 1. verdenskrig og om hvordan man den gangen klarte å løse situasjonen. Toje var også innom hvem flyktningene er i dag, men det var Jørgen Carling, forskningssjef ved Institutt for fredsforskning (PRIO), sitt hovedtema. Carling kom innom rammen rundt avreise og den lange veien til Norden. Han poengterte at kun 3 til 4 % av verdens befolkning har ønske om å flytte, av disse kommer kun 2 % til Norge for å søke asyl.

Aktuelt Den vanskelige Syria-konflikten Professor Øyvind Østerud ved UiO tok for seg det historiske bakteppet for konflikten i Syria. Han forklarte hvordan det moderne Midtøsten ble skapt og hvordan vi lever med ettervirkningene. Han brukte også tid på det han kalte de uløste spørsmålene i Midtøsten. Utfordringene er ifølge Østerud ikke mindre enn kurderspørsmålet, Palestina-spørsmålet og Israel, sekulære stater og kongedømmer mot pan-islamisme og pan-arabisme, videre det nye kalifatet, rivalisering innen islam, mangel på samlende legitimitet og påvirkning fra en europeisk stats- og nasjonstankegang. Østerud tok også for seg de ulike krigene innad i dagens Syria. Vi fikk en god innføring i bakgrunnen for syrernes flyktningsituasjon, og også hvorfor mange flyktninger i dag hevder de er syrere. Vi fikk høre om et sammensatt opprør mot et autoritært regime i Syria som gir seg mange utslag. Det er en sekterisk kamp mellom sunnimuslimer og alawitter og deres sjiamuslimske allierte, det er en maktkamp blant sunnimuslimer, og videre kurdernes kamp for eget hjemland. Det er en regional krig med stedfortreder mellom Saudi-Arabia og Iran, og en geopolitisk rivalisering mellom USA, med betinget vestlig støtte, og Russland. Ifølge Østerud vanskeliggjøres en politisk løsning av de sementerte posisjonene. Det er ingen enighet om løsninger, og det er mange aktører med motstridende interesser. Et sitat fra Hugh Roberts fra juli 2015 ble hengende i luften: «Den eneste maktfaktor som kan bekjempe IS, er den syriske hær.»

Ingen god løsning, og EU får ikke bestått Professor i sosiologi Grete Brochmann stilte spørsmål ved hvordan det offentlige skal løse bosettingsoppgaven og arbeidssituasjonene for den minst kvalifiserte delen av arbeidsmarkedet. I likhet med forskningssjef Toje kom hun innom fordeling av flyktninger, og hvor mye lettere dette hadde vært om FN hadde kunnet fordele flyktninger over et større område enn Europa. Brochmann viste også til direktør Ulf Sverdrup ved NUPI, som også var innom de mange land i Midtøsten som knapt tar imot naboer i nød, mens andre naboland endres raskt grunnet flyktningstrømmene.

Flere av foredragsholderne snakket om brister i hele innvandringsfeltet, fordi det er mange motsetninger mellom nasjonens interesse, juridisk betraktning, økonomisk behov og humanitære hensyn. Det er ingen gode løsninger noen steder. Tungt å erkjenne, men EU har overhodet ikke bestått testen. Dublinkonseptet forutsetter en likhet som ikke eksisterer i EU-landene, og krisen har avdekt at EU-samarbeidet sliter. Alle vil hjelpe seg selv. Det mangler overnasjonale organ som kan håndtere problematikken, samtidig som ulike kategorier innvandrere utløser ulike typer migrasjonsregimer som flyktningene prøver å tilpasse seg for å komme inn i landet. Norge har ikke tatt imot skammelig få innvandrere. Det er et feil mediebilde, hevdet Brochmann. Videre debatterte hun dilemmaet med midlertidig opphold, som kanskje ikke er gjennomførbart i praksis. Hun brukte Bosnia-Herzegovinerne som eksempel. Midt på 1990-tallet hadde vi en ny regjering, som ønsket å gi dem midlertidig opphold og så etter 3 + 1 år skulle man behandle oppholdstillatelsene på nytt. Så kom opinionspress, og politikerne klarte ikke å

gjennomføre dette. Avslutningsvis snakket Brochmann om det helt sentrale at vi oppnår balanse mellom antall som kommer og vilkårene de skal få. Disse temaene skal det nye Brochmannutvalget utrede for regjeringen, og deres vurderinger får vi på nyåret 2017.

Om vi er flinke! Direktør Liv Tørres, Nobels Fredssenter, hadde kanskje det mest optimistiske synet på flyktningkrisen. Hun pekte på at vi ikke kan hjelpe alle, men at vi kan hjelpe mange flere enn i dag, da byrdefordelingen er meget skjev. Tørres mente Europas antall er håndterbart, og vi er langt etter å innvilge asyl i forhold til Tyskland og Sverige. I 2015 kom det til Norge ca. 30 000, hvorav 60-70 % trolig får bli. Europas integreringspolitikk ber jo folk sitte dønn stille, hevdet Tørres, mens det er arbeidskraftbehov som er langt over det antall mennesker som har kommet. Hennes hovedbudskap var at vi kunne bruke både hjerte og hjerne. Og det bør være mulig å unngå den humanitære latterliggjøring man ofte ser og hører i innvandringsdebattene i dag.

Aktuelt

Ga Arbeiderpartiet råd om lærerutdanning Lektorlagsleder Rita Helgesen besøkte Arbeiderpartiets utdanningspolitikere på Stortinget 19. mai. Temaet var grunnskolelærerutdanningene. Av Wenche Bakkebråten Rasen

Arbeiderpartiets Trond Giske uttrykte spesielt sin bekymring for et altfor sterkt fokus på «basisfagene». Regjeringen har foreslått at det stilles krav til samtlige lærerutdanningsinstitusjoner om å måtte tilby masterutdanning i minimum to av de prioriterte fagene norsk, engelsk og matematikk før de kan tilby øvrige fag som masterfag.

Krav om kompetanse i alle fag – Det kan være en fare for at det blir for stor vekt på norsk, engelsk og matematikk, og at praktiske og estetiske fag fortsatt prioriteres lavt. SSBs kartlegging viser at 57% av grunnskolelærerne står uten studiepoeng i mat og helse, 42% mangler studiepoeng i kunst og håndverk, og 40% mangler studiepoeng i kroppsøving og i musikk. Dette er også viktige fag, som kan gi bedre motivasjon og rekruttering til yrkesfagene i videregående. Norsk Lektorlag ønsker at det skal stilles krav om formell kompetanse i alle fag, sa Helgesen til Ap-politikerne.

Vi bør stille krav om at lærerutdannerne tar jevnlige praksisperioder i skolen, sier Rita Helgesen. Steffen Handal fra Utdanningsforbundet følger interessert med. Øverst sitter Christian Tynning Bjørnø (Ap) som følger saken for Arbeiderpartiet.

selvstendige og avgrensede forskningsprosjekter i tråd med forskningsetiske normer», ifølge forslaget til rammeplan. Norsk Lektorlag mener 30 studiepoeng er et absolutt minimum for å kunne oppfylle slike viktige, men høye, ambisjoner.

Mer relevant profesjonsfag 30 poeng ikke nok Lektorlagets leder påpekte også at 30 studiepoeng i en masteroppgave ikke er nok. Ferdig utdannede grunnskolelærere skal kunne «gjennomføre profesjonsrettede, praksisrelevante,

Helgesen trakk også fram at det nye profesjonsfaget (tidligere pedagogikk) må ha mer relevant og praksisnær teori. – Lærerprofesjonen er et håndverk, og studentene trenger teoretisk innsikt pluss trening

i å omsette teorien til praksis. Studiene må klare å knytte pedagogikk bedre sammen med fag, didaktikk og praksisopplæring. Dette kan gjøres i form av bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og praksisskolene. Vi må også innføre krav om praksis for lærerutdannerne. Den som underviser i lærerutdanningene bør ikke bare selv være forsker, men må også med jevne mellomrom være aktiv underviser på det aktuelle trinnet, sa Helgesen.

Lektorbladet beklager Riktig nok er det strengt tatt aldri noen som har definert hvor stor størrelsesenheten «telefonstorm til sentralbordet til NRK» er. Vi antar at den i hvert fall tilsvarer «journalisten i avisen som skriver om den har hørt om minst to telefonerende». Nå har Lektorbladet opplevd en egen leserstorm, etter at redaktøren i forrige nummer klarte å formulere Fermats siste teorem feil. Som flere, som kan det helt riktig, har påpekt er teoremet formulert x n + y n = z n der n er større enn 2. Og ikke xn + yn = zn som den hos oss (som ikke er fermattelærer) formulerte det. Vi beklager!

30 03/2016

Minneord

Minneord ARNE INGHARDT JØRGENSEN Han sa det slik ein gong: «Eg kom til Ulsteinvik med to permar med rundskriv og starta eit gymnas.» Året var 1971, og skulen skulle få namnet Ulsteinvik gymnasklassar. Eigentleg kan denne utsegna karakterisere rektor Arne Inghardt Jørgensen og skulesynet hans: Ein skule burde organiserast enkelt, drivast rimeleg og vere oversiktleg. Eg trefte han første gong på rektorkontoret på Bjørndals Minne. Det var han som snakka, og eg som lytta. Eg var utan pedagogisk erfaring frå plassen bakom kateteret og gav uttrykk for det. Då gav han meg eit råd som nok speglar tanken hans om formidling: «Det som er det viktigaste i klasseromet, sett bort frå at elevane skal lære, er at det skjer noko, at samtalen har framdrift.» Eigentleg er vel dette essensen i einkvar dramaturgi, anten ein står på scena eller i klasseromet. Eg trur han var heimekjær, glad i skulen sin, likte å vere der. Jau, for det som sidan vart Ulstein vidaregåande skule, var hans skule. Og der stod han fram som skulemeister. Mest av alt kom dette til uttrykk ved at han var levande interessert i staben på golvet, lærarane og andre tilsette. Tanken hans gjekk nok meir til kva som hende i klasseromet enn til fylkesstyresmakter og aktørar utanfor skulen. Skulefilosofien hans var nok helst rotfesta i danningstradisjonen. Ein skule skulle vere meir enn kongerekkjer, tyske preposisjonar og andregradslikningar. Skulen måtte også ha ei overbygning som førte til danning. Dei tradisjonelle skulefaga saman med estetiske fag

som musikk og drama skulle vere med på dette. Eiga juleavslutning og juleball skulle vere elevane sitt bidrag til danningsprosjektet. Og mi oppfatning er: Han lukkast i det. Og han visste det! Arne Inghardt Jørgensen var god til å formulere tankane sine, dra liner til forhold utanfor skulen og binde dei fast i skulen sine overordna målsetjingar. Når eg kvar førjulsvinter gav han manuset for dramaelevane si juleframføring, kunne det hende han sa: «No får eg endeleg vite kva som skal vere emnet for talen min til elevar og tilsette i år også.» Slik framstod elevane si framføring og rektor sin tale som ein einskap. Nett slik han streva etter i skulegjerninga si: At alle i organisasjonen skulle arbeide mot det same målet. Og det kjennest slik: Det var rett at det var Arne Inghardt Jørgensen som skulle verte den som forma Ulstein vidaregåande skule, med sine tankar om kva ein skule skulle vere, og med sine tilnærmingar til skulekvardagen. Mykje av dette fann forma si i utprøving av meiningar i samtale med kollegaer, gjerne gjennom filosofiske funderingar med referansar til den litterære kanon, ofte med høg temperatur i debatten. Og han var nok, slik filosofen Jürgen Habermas uttrykkjer det, ein som trudde på «dei beste argumenta sin preferanse i det offentlege ordskiftet». Men mest av alt var rektor Arne Inghardt Jørgensen som leiar og kollega: Den fremste mellom likemenn. For personalet ved Ulstein vidaregåande skule Dagfinn Olav Bye

Bygdøy, 22.–26. august 2016 www.kontikiklassisk.no Medlemmer av Norsk Lektorlag får 20 % avslag. Den som samler 10 personer, får en gratisbillett. Billettbestilling: 958 37 876/990 37 005 03/2016 31

juridisk talt

Nedbemanninger

Advokat Else Leona McClimans else@oklandco.no

– krav til saklig grunnlag og riktig prosess

Riktig saksbehandling ved en nedbemanning skal gi arbeidsgiver et best mulig faktisk grunnlag for å foreta en vurdering av reelt arbeidsbehov. Det skal også sikre tillit til at den enkelte behandles på en skikkelig måte, og at det ikke tas irrelevante eller utenforliggende hensyn i prosessen.

et er få offentlige arbeidsplasser hvor det skjer så hyppige nedbemanninger som i den videregående skolen. Søkertilgangen til forskjellige fag kan variere fra år til år, slik at det oppstår overtallighet av lærere innenfor ett eller flere fag eller linjer, eller overtallighet kan bli et resultat av skolesammenslåinger. Hvilke lærere som får fortsette i sine stillinger, er av stor betydning både for den enkelte lærer, for elevene og for skolen. Forrige utgave av Lektorbladet belyste selve utvelgelsen ved nedbemanning: Hvem må gå? Her ser vi på hvordan dette skal gjøres. Like viktig som hvem som må gå, er hvilken prosess som iverksettes rundt nedbemanningen. At prosessen er riktig, god og hensynsfull er avgjørende for å sikre den enkelte lektor tillit til lederne og en opplevelse av å bli behandlet på en god måte. I et større perspektiv kan det også motvirke lærerflukt over i andre sektorer.

Saksbehandling: medbestemmelse, informasjon og drøftinger

I tillegg til de innholdsmessige reglene som krever saklig grunn for oppsigelse av arbeidstaker ved nedbemanning, finnes detaljerte saksbehandlingsregler om selve prosessen. Det er tydelige bestemmelser om arbeidstakeres medbestemmelsesrett og tillitsvalgtes rolle i prosessen. Disse bestemmelsene finnes i arbeidsmiljøloven og i avtaleverket. 32 03/2016

En nedbemanning er en oppsigelse av ansatte på grunn av arbeidsgivers forhold. Nedbemanning skjer normalt én gang i året, etter at skolens ledelse har fått oversikt over hvor mange søkere det er til de ulike fagene, og hvor mange klasser som skal opprettes. En nedbemanning innebærer en reduksjon av antall ansatte, enten ved at hele årsverk forsvinner, eller ved at ulike deler av årsverket forsvinner. Saksbehandlingsreglene er i prinsippet like, uansett om det er snakk om en full oppsigelse eller oppsigelse av deler av stillingen. I sistnevnte tilfeller må det foretas en endringsoppsigelse.

«Annet passende arbeid» fremfor nedbemanning?

Som en del av utvelgelsen av lektorer som skal nedbemannes har arbeidsgiver en plikt etter arbeidsmiljøloven til å undersøke om det finnes «annet passende arbeid» for den enkelte lærer. Omplasseringsplikten gjelder i arbeidsgivers samlede virksomhet. «Annet passende arbeid» for en lektor vil som utgangspunkt være en annen undervisningsstilling. Det må undersøkes om det er ledige stillinger ved andre skoler, eller om det foreligger et udekket arbeidsbehov som kan ha vært dekket opp ved bruk av overtid eller vikarer. Arbeidsgiver har ikke en plikt til å opprette en ny stilling det ikke er behov for, men en plikt til å omplassere hvis det er en passende ledig stilling eller et udekket arbeidsbehov. Den enkelte arbeidstaker bør

også spørres om vedkommende vil være interessert i å påta seg annet arbeid som en lektor vil være overkvalifisert for, dersom slikt finnes, som bibliotek- eller vaktmestertjenester, for å unngå oppsigelse. Det kan være både aktuelt og attraktivt for noen å få et slikt tilbud, for eksempel for lektorer på mindre steder hvor det er langt å reise til de nærmeste videregående skolene. Jobb er jobb, vil noen tenke.

Tillitsvalgtes rett til informasjon og drøftinger når nedbemanning skal skje Formålet med saksbehandlingsregler er å sikre at arbeidsgiver får et best mulig faktisk grunnlag å basere sine beslutninger om nedbemanning på. Et riktig faktisk grunnlag innebærer at arbeidsgiver må kartlegge de faktiske forhold, både når det gjelder holdbarheten av grunnlaget for å nedbemanne, og å kartlegge den enkeltes forhold for å sikre at beslutningsgrunnlaget blir så opplyst som mulig. Når det gjelder selve grunnlaget for å nedbemanne, altså arbeidsgivers faktiske og reelle behov for å omorganisere eller nedbemanne, skal dette så tidlig som mulig informeres om og drøftes med de tillitsvalgte. Det at en drøfting skal skje så tidlig som mulig, er et poeng for at de tillitsvalgte skal ha en reell mulighet til å påvirke. Gjenstand for drøftinger er grunnen til omorganisering og utarbeidelse av prosedyre for hvordan proses-

sen skal gjennomføres. Dersom tillitsvalgte er uenige i prosessen eller i kriterier som fastslås i retningslinjer, må denne uenigheten fremkomme skriftlig for å sikre notoritet og for å tydeliggjøre at det ikke er enighet om utvelgelseskriterier mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. Arbeidsgiver skal utarbeide en bemanningsplan, som både skisserer nåsituasjonen: oppgaver, antall tilsatte og deres kompetanse, og hva som vil være situasjonen etter en endring, med reduserte oppgaver, antall reduserte tilsatte og nødvendig kompetanse som må innehas. Denne skal behandles i arbeidsmiljøutvalg der dette finnes. Det skal også foretas et drøftingsmøte hvor kriterier for nedbemanning skal drøftes. Drøftinger om alternative tiltak, som AFP, etterlønn eller videreutdanning skal også gjennomføres. Tillitsvalgte skal være med på drøftinger av de generelle kriterier, men ikke nødvendigvis med på de konkrete drøftinger som arbeidsgiver skal foreta med den enkelte som vil kunne rammes av nedbemanningen.

Individuell drøftingsplikt Den enkelte arbeidstaker har etter forvaltningsloven krav på å få et forhåndsvarsel om at nedbemanning kan skje. Før beslutningen om oppsigelse er det pålagt i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver skal innkalle til et drøftingsmøte – et såkalt 15-1-møte - hvor arbeidstaker informeres om at nedbemanning vurderes for den læreren det gjelder og med dennes tillitsvalgte eller representant. Innkalling til drøfting for beslutning om oppsigelse skal skje i god tid, slik at den ansatte har tid til å få med en representant til drøftingsmøtet. Innkalling til drøftingsmøtet må være skriftlig. Erfaringsbasert kunnskap fra rundt omkring i landet viser at det gjøres mange krum-

Foto: iStock

Juridisk talt

spring for å unngå oppsigelser, eller for å kamuflere nedbemanningsprosesser gjennom tilbud om AFP, sluttpakker, fristilling og annet. Slike krumspring fører ofte til utydelige og uryddige prosesser som gir grunnlag for mye usikkerhet og frustrasjon blant arbeidstakerne. Dette bør unngås, både av hensyn til den enkelte og til arbeidsmiljøet ved den enkelte skole. En nedbemanningsprosess kan, dersom den ikke håndteres riktig, skape mye unødig støy og frustrasjon på arbeidsplassen, noe som kan lede til dårlig arbeidsmiljø i en kortere eller lengre periode. Den endelige beslutningen om nødvendigheten av å gjennomføre en omorganisering og nedbemanning ligger alltid til sist hos arbeidsgiver. Medbestemmelsesretten er begrenset til å gjelde kriterier, utvalg og retningslinjer.

Sorgprosess ved oppsigelser Et aspekt som ofte underkommuniseres i nedbemanningsprosesser er den psykiske slitasjen mange opplever ved å være en mulig kandidat i en nedbemanningsfase: Det å miste arbeidet er en sorg på linje med det å bli skilt eller å miste en nærstående. Mennesker opplever sorgprosesser ulikt. Mange arbeidstakere blir også veldig forbauset over sine egne reaksjoner, fordi de ikke er forberedt på at usikkerhet om å beholde jobben kan utløse en sorgprosess. Avslutningsvis: en oppsigelse grunnet i nedbemanning vil alltid utløse fortrinnsrett til å få ny stilling fremfor nyansettelser. Vi anbefaler ingen å fraskrive seg en slik fortrinnsrett som en del av forhandlinger om en sluttavtale. Sluttavtaler kan utmerket godt inngås uten at fortrinnsretten frafalles.

Like viktig som hvem som må gå er hvilken prosess som iverksettes rundt nedbemanningen. At prosessen er riktig, god og hensynsfull er avgjørende for å sikre den enkelte lektor tillit til lederne og en opplevelse av å bli behandlet på en god måte. I et større perspektiv kan det også motvirke lærerflukt over i andre sektorer. 03/2016 33

Foto: Johnny Syversen

Fra generalsekretæren

Generalsekretær Otto Kristiansen

Vårens vakreste eventyr?

Vi som er involvert i tarifforhandlinger, kaller ofte tariffoppgjørene hver vår noe klisjefylt for vårens vakreste eventyr. Det kan diskuteres hvor vakre årets oppgjør ble, og selv om det langt fra ble et eventyr for lektorene i det kommunale tariffområdet, opplevde Akademikerne at en «drøm» gikk i oppfyllelse i statlig tariffområde.

KS-området Årets tariffoppgjør i KS-området ble avsluttet natt til 30. april, og for første gang på mange år endte ikke et hovedtariffoppgjør i megling. Alle partene på arbeidstagersiden anbefalte resultatet. Det var relativt beskjedne forventninger til det økonomiske resultatet, og det ble da også som forventet etter at frontfaget hadde lagt malen. Alle med sentral lønnsdannelse (regulert i tariffavtalens kapittel 4, herunder undervisningspersonalet) fikk 2,4 % per 01.05.2016. Det er ikke satt av penger til lokale forhandlinger i kapittel 4 i år, og dermed blir det en roligere høst for våre hovedtillitsvalgte. Men årets oppgjør avklarte det meste av det sentrale lønnsoppgjøret i 2017, i og med at det gis et generelt tillegg i kapittel 4 på 2,0 % per 01.08.2017. Dessuten er det satt av 0,9 % til lokale forhandlinger per 01.09.2017, hvilket er unormalt i et mellomoppgjør. Vi er ikke fornøyde med at KS innenfor rammen på 2,4 % ikke ga mer til lektorgruppen, men det var ikke realistisk å forvente et løft i dette oppgjøret. Det som kunne ha gitt et løft, hadde vært et resultat der vi fikk gjennomslag for kollektive lokale forhandlinger, noe det en stund så ut til å være en viss mulighet for. I årets oppgjør ble det foretatt en strukturjustering i tariffavtalen ved at det ble ryddet i stillingskodenes plassering i forhandlingskapitlene, og derfor ble det 34 03/2016

viktig for oss å fronte kravet om plassering av lektorgruppene i tariffavtalens kapittel 5, kapitlet der alle andre Akademiker-medlemmer forhandler kollektivt lokalt, og så langt med et bedre resultat enn lektorene med sentrale forhandlinger i kapittel 4. Det som kan vise seg gunstig, er den ryddingen som er foretatt mellom tidligere kapitel 4 B og 4 C, nå 4.1 og 4.2. Nå er utdanningsgruppene samlet i 4.2, og det kan gjøre det lettere ved fremtidige oppgjør å beregne lønnsvekst med utgangspunkt i de to kapitlenes lønnsmasser. Du finner flere detaljer om resultatet i dette tariffoppgjøret og de andre tariffoppgjørene annet sted i dette nummeret av Lektorbladet og på vårt nettsted.

Statlig sektor Tariffoppgjøret i statlig tariffområde ble historisk. Akademikerne fikk gjennomslag for sitt krav om lokal lønnsdannelse. Det innebærer at lønnsforhandlingene nå flyttes ut i den enkelte virksomhet, f.eks. det enkelte departement, eller den enkelte høyskole. Rammen for oppgjøret forhandles frem sentralt, og deretter forhandles det om fordelingen lokalt i virksomhetene. Resultatet i år ble en ramme på 2,3 % per 01.07.2016, som nå altså skal fordeles lokalt. I tillegg får alle arbeidstagere et tillegg på 0,5 % per 01.05.2016.

Akademikerne aksepterte tilbudet fra staten natt til 1. mai, mens de andre hovedsammenslutningene (Unio, LO, YS) sa nei og endte i megling. På mange måter er dette en parallell til oppgjøret i KS-området i 2002. Da aksepterte Akademikerne tilbudet fra KS om kollektive lokale forhandlinger i det nye kapittel 5, mens de andre partene sa nei og endte i megling. Da som nå ligger det et grundig og tålmodig arbeid bak resultatet. Det har vært viktig for Akademikerne å vinne gehør for behovet for en ny måte å fordele lønn på, og når arbeidsgiversiden ser at lokal lønnsdannelse også er gunstig for utviklingen av det offentlige tjenestetilbudet, var det svært gledelig at de valgte å legge frem tilbud om en avtale som ikke ble tatt godt imot av de andre partene. Natt til 26. mai aksepterte de partene som sa nei til forhandlingsløsning og gikk i megling, riksmeglerens forslag til løsning. Den innebærer en ramme på 2,4 %, og at halvparten gis som generelt tillegg og halvparten skal forhandles lokalt. Det gis et generelt tillegg på 1,15 % per 01.05.2016. Potten til lokale forhandlinger per 01.07.2016 er 1,5 %. Dessuten er det avsatt 0,1 % til fellesbestemmelsene. Dermed blir en vesentlig del av lønnsdannelsen lokal også for medlemmene i disse hovedsammenslutningene.

Det kan diskuteres hvor vakre årets oppgjør ble, og selv om det langt fra ble et eventyr for lektorene i det kommunale tariffområdet, opplevde Akademikerne at en «drøm» gikk i oppfyllelse i statlig tariffområde

Pensjon Pensjon ble ikke forhandlingstema i årets oppgjør på annen måte enn at man drøftet mulighetene for å trekke eventuelle endringer i de offentlige pensjonsordningene inn i neste års tariffoppgjør. Dette ble det enighet om å gjøre i KS-området, men i det statlige tariffområdet avviste staten å forhandle med arbeidstagerorganisasjonene om pensjon. Det er dermed uklart hva som vil skje i tariffoppgjøret våren 2017, og det er ikke helt urealistisk å anta at den sittende regjeringen ikke ønsker å foreta seg noe like før stortingsvalget samme høst.

Oslo kommune Oslo kommune er eget tariffområde, og her ble resultatet nokså likt resultatet i de andre tariffområdene. Det gis et generelt tillegg på 2,0 % per 01.05.2016, og det settes av 0,35 % til justeringer fra samme dato. Akademikerne fikk ikke gjennomslag for å utvide ordningen med kollektive lokale forhandlinger, som de har for noen av sine medlemmer, og således viser Oslo kommune liten vilje til å modernisere lønnsforhandlingene, slik staten var villig til. For oss har det vært viktig å få partsforhold i arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i Oslo kommune, men det har vist seg å være meget vanskelig. Det skyldes en komplisert avtalestruktur i dette tariffområdet, der det kun er Utdanningsforbundet som har forhandlingsrett på avtalen, ingen andre organisasjoner som organiserer lærere.

Men det skyldes nok også at arbeidsgiversiden opplever det som enklest å forholde seg til én arbeidstagerorganisasjon. Vi oppfatter dette som udemokratisk og vil fortsette å arbeide for et partsforhold.

Sensorgodgjøring Å være sensor ved sentralt gitt skriftlig eksamen er frivillig. Man inngår en egen avtale med staten ved fylkesmannen. Etter overføringen av undervisningspersonalet til kommunalt tariffområde i 2004 er det altså fortsatt staten ved Kunnskapsdepartementet som har ansvaret for sensorenes lønns- og arbeidsvilkår, og dette ansvaret er hjemlet i Særavtale om sensorgodtgjøring m.m. i grunnskolen og den videregående skolen. Særavtalen inneholder to viktige elementer: Det ene er beregningsgrunnlaget for sensorenes timelønn, nemlig topplønn for lektor i statens lønnsregulativ (kode 0966). Det andre er tid som medgår til sensurering, og her er i dag Utdanningsdirektoratet gitt fullmakt til å fastsette tidsbruk ved sensurering til sentralt gitte eksamener, inklusive tid til for- og etterarbeid. Særavtalen har ikke vært endret siden 1998, og det som i praksis har skjedd hvert år siden, er at timelønnen har blitt justert i takt med endringer i lektorlønnen, vel å merke i statlig tariffområde, mens Utdanningsdirektoratet, etter drøftinger med lærerorganisasjonene, har gjort svært lite når det gjelder å regulere tiden som går med til sensurering. Staten har altså ikke løftet en finger for reell forbedring

av timelønnen, mens Utdanningsdirektoratet lar lærerorganisasjonene fremføre sine beklagelser i et årlig drøftingsmøte (merk: ingen forhandlinger) før de fastslår at tidsberegningen er god nok. Det er altså fullt mulig for Utdanningsdirektoratet å bidra til en vesentlig heving av godtgjøringen ved å tilby en mer reell tidskompensasjon. Men så har ikke skjedd. Det som har skjedd i år, viser hvor liten vekt Utdanningsdirektoratet har lagt på de drøftingene som har blitt gjennomført. I år «glemte» de å innkalle til drøftingsmøte før nye satser for sensorgodgjøring ble fastsatt. Disse ble offentliggjort 19. mai. Først 16. juni, etter at sensorene har inngått avtaler og gjennomført det meste av sensureringen, har de innkalt til drøftingsmøte – og da først etter en påminnelse fra Norsk Lektorlag. Er det drøyt å kalle dette arrogant?

Fylkeslagenes årsmøter Hvert år har jeg i løpet av vårhalvåret hatt gleden av å delta på årsmøter i flere av fylkeslagene. Selv om det naturlig nok er varierende størrelse på dem, har de et vesentlig fellestrekk; stort engasjement. Medlemmene lokalt er svært opptatt av situasjonen i og utviklingen av skolehverdagen, og de er seg bevisst sitt valg av fagforening. Å delta på disse årsmøtene, ofte kombinert med et kurs i forkant, er stimulerende og oppleves fortsatt som et av vårens vakreste eventyr.

03/2016 35

Organisasjonsnytt

Ny kommunikasjonssjef Bjørgulv Vinje Borgundvaag er ansatt som kommunikasjonssjef i Norsk Lektorlag fra 1. juni. – Vi har de siste årene opplevd en svært positiv utvikling, med stor medlemsvekst og økt innflytelse på utdanningspolitikken, og nå er tiden inne til å ta et skritt videre for å bli enda tydeligere når det gjelder å få frem betydningen av akademisk arbeidskraft, i første rekke lektorene. Jeg er overbevist om at Bjørgulv med sin solide erfaring med kommunikasjon og rådgivning, og ikke minst med sitt sterke og smittende engasjement, vil bidra til fortsatt positiv utvikling av Norsk Lektorlag, sier generalsekretær Otto Kristiansen. Dermed er den første av i alt fire nyansettelser på plass. Den gode medlemsveksten de siste årene har gjort at sekretariatet kan rendyrke arbeidsoppgaver i større grad enn før. Borgundvaag overtar med dette ansvaret for intern og ekstern kommunikasjon etter Wenche Bakkebråten Rasen, som har ønsket å jobbe mer med utrednings- og høringsarbeid. På denne måten har vi styrket både kommunikasjonsfeltet og den utdanningspolitiske rådgivningen i sekretariatet. En slik tydelig

arbeidsdeling er viktig også fordi Gro Elisabeth Paulsen, som har fungert som politisk rådgiver i en overgangsperiode første halvår 2016, slutter til sommeren. Bjørgulv Vinje Borgundvaag (41) kommer fra Ås i Akershus, men har røtter i Nordfjord. Han er utdannet sanger og pedagog. Etter studier ved Universitetet i Oslo og musikkhøyskolene i Oslo og Hamburg har han arbeidet frilans som utøvende sanger og undervist ved profesjonsstudier for musikkteater og scenekunst. Bjørgulv har tidligere også vært sanger i Operakoret og daglig leder i stiftelsen Oslo Domkor. De siste årene har han jobbet med politikk på heltid, sist som statssekretær i Kulturdepartementet. Han har i sine verv på Stortinget og i regjeringen, jobbet med operativ strategisk kommunikasjon, samt mediehåndtering og målrettet bruk av sosiale medier. Kunnskap og utdannelse er grunnleggende både for den enkelte og for samfunnsut-

viklingen. I den omstillingen Norge står i, blir det stadig tydeligere hvilken betydning akademisk arbeidskraft har. Norsk Lektorlag er i kraftig vekst, og nå gleder jeg meg til å begynne som deres kommunikasjonssjef, sier Bjørgulv Vinje Borgundvaag.

Grunnkurs for nye tillitsvalgte i Norsk Lektorlag Norsk Lektorlag inviterer til grunnkurs for nye tillitsvalgte: Tid: 15. og 16. september 2016 Sted: Quality Airport Hotel Gardermoen Innhold: • Lover og avtaler i arbeidslivet • Arbeidslivets parter • Rollen som tillitsvalgt • Norsk Lektorlags fagpolitikk og lønnspolitikk • Om Norsk Lektorlag Du som er tillitsvalgt og ikke har deltatt på grunnkurs tidligere, er velkommen til å melde deg på kurset.

36 03/2016

Det er et begrenset antall plasser og det påløper kostnader for Norsk Lektorlag ved ev. avbestillinger. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall påmeldte og mindre endringer i programmet. Påmeldte deltakere vil få tilsendt program.

Praktiske opplysninger Torsdag 15. september starter kurset kl. 11.00 med registrering og kaffe fra kl. 10.30. Fredag 16. september avsluttes kurset kl. 15.00. Har du spørsmål? kontakt tonje.leborg@norsklektorlag.no Påmelding innen 17. juni: merethe.sigurdsen@norskelektorlag.no

Spørsmål & Svar Rådgiver Tonje Leborg tl@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver Kristina Solheim kristina.solheim@norsklektorlag.no

Har du spørsmål til Norsk Lektorlag? Sekretariatets rådgivere svarer deg. Ansiennitet og vikarstillinger Jeg har jobbet som vikar siden mai 2013, fikk ferdig masteren min i august 2014 og har jobbet i ulike prosentstillinger ved en skole fra da til nå. Beregnes ansienniteten normalt selv om jeg ikke har jobbet i 100 prosent stilling? Og må jeg ha vært fast ansatt? Lærer

Svar: Ansiennitet beregnes likt, uavhengig av stillingens prosentstørrelse, så lenge det ikke er snakk om et tilkallingsvikariat på timesbasis. Du må ikke ha vært fast ansatt.

Merk deg også øvrige ansiennitetsbestemmelser: • All offentlig tjeneste skal beregnes (alt fra relevant undervisning til gressklipping for kommunen) • All privat tjeneste etter fullført PPU skal beregnes • All relevant privat tjeneste skal beregnes (for eksempel privatundervisning eller arbeid som er relevant for faget du underviser i) • Omsorg for barn og syke skal beregnes (inntil tre år) • Verneplikt skal beregnes Det betyr at dersom du har hatt en deltidsstilling i det offentlige mens du har studert, vil du ha en langt høyere begynnerlønn enn dine medstudenter som hadde en deltidsjobb som ikke var relevant, eller et tilkallingsvikariat. Tonje Leborg

Svar: Kravet for å bli innplassert i stillingskoden Lektor med tilleggsutdanning er minst 360 studiepoeng inkludert mastergrad/ hovedfag og PPU (eller tilsvarende). Minst 60 av de 360 studiepoengene må være et relevant undervisningsfag, og det har ingen betydning hva de andre studiepoengene inneholder. Når det er sagt, vil det selvsagt lønne seg både med faglig fordypning i undervisningsfagene for å få en tilfredsstillende arbeidshverdag, og å ha flere fag i fagkretsen, for å være attraktiv på arbeidsmarkedet og få varierte arbeidsoppgaver. Tonje Leborg

Arbeide til 72 år? Jeg er spent på om retten til å arbeide til 72år er kommet med i tariffoppgjøret. Jeg har kikket gjennom, men har ikke sett noe om utvidet rett til å stå i arbeid i skolen til 72 år. Fint om jeg kunne få svar på dette. Hans Hansen

Svar: Akademikerne krevde at aldersgrensen skulle heves til 72 år i tråd med Arbeidsmiljøloven. Vi fikk dessverre ikke gjennomslag for dette kravet, og aldersgrensen i hovedtariffavtalen for KS-området er fremdeles 70 år. Tonje Leborg

Midlertidig ansatt Jeg er midlertidig ansatt som lærer ved en skole, og lurer på om jeg har krav på fast ansettelse etter 3 eller 4 år? Trude Uten PPU kan du ikke ansettes fast som undervisningspersonell, men dersom du oppfyller kompetansekravene, er regelen i arbeidsmiljøloven § 14-9 at du etter 3 eller 4 år som midlertidig ansatt blir å anse som fast ansatt. For både 3- og 4-årsregelen er det et krav om sammenhengende ansettelse, og tommelfingerregelen er at opphold på over 2 uker er for mye. Hvilken regel som gjelder deg, avhenger av på hvilket grunnlag du er midlertidig ansatt, og dette skal stå spesifisert i arbeidskontrakten din. 4-årsregelen gjelder om du er midlertidig ansatt fordi arbeidet er av midlertidig karakter. 3-årsregelen gjelder om du har vært ansatt som vikar eller på generelt grunnlag. Den gjelder også om du har vært ansatt midlertidig på forskjellige grunnlag, men minst én gang i løpet av de 3 årene har vært ansatt midlertidig på generelt grunnlag eller i vikariat. Med begrepet «vikar» forstås at det foreligger en reell vikarsituasjon – altså at du arbeider i stedet for noen som er sykemeldt, på ferie eller i permisjon. 3-årsregelen var ny 1. juli 2015, og gjelder arbeidsforhold inngått eller fornyet etter den datoen. For arbeidskontrakter eldre enn 1. juli 2015 vil den gamle 4-årsregelen gjelde. Kristina Solheim

Lektor med eller uten tillegg Jeg har lenge prøvd å finne ut av hvorvidt jeg, med en master i nordisk og PPU (altså seks års utdannelse) blir lektor med tillegg eller kun lektor. Har prøvd å finne informasjon på nettet, men jeg synes det er litt uklart. Jeg kommer til å ha to undervisningsfag, og ikke tre, derfor er jeg usikker på om jeg kommer til å bli kvalifisert som lektor med tillegg. Vet dere noe om dette? Prøvd å snakke med veileder på skolen, men de vet ikke, de heller. Hadde satt stor pris på svar. Gunvor

03/2016 37

Annonsørinnhold

Ferie uten reiseforsikring kan ruinere økonomien din

Gågaten La Rambla i Barcelona er populær blant turister, men også beryktet for mange lommetyver.

Én av fire har ikke egen reiseforsikring. Særlig unge mennesker tar sjansen på å reise uforsikret. Av Bjørn Erik Sættem, Storebrand

– At én av fire nordmenn ikke har egen reiseforsikring, er urovekkende. Er du uheldig på reise og utsettes for en ulykke eller blir alvorlig syk, kan utgiftene bli svært høye, sier forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand. Storebrand har flere eksempler på at sykehusregning og hjemsendelse kan komme opp i over én million kroner. Fjorårets høyeste utbetaling var en kunde som fødte for tidlig på jobbreise i USA. Regningen kom på nesten fire millioner kroner, et beløp som ble dekket av kundens to forsikringsselskaper, Storebrand og DNB. – Å sitte igjen med en slik regning kan ruinere familieøkonomien, sier hun. – Det er kjekt å ha reiseforsikring dersom du blir frastjålet kameraet ditt eller om bagasjen blir forsinket, men det er først hvis du opplever å bli alvorlig syk på ferie, at du virkelig forstår verdien av en god reiseforsikring, sier hun. Tilstrekkelig med kredittkort-forsikring? En god reiseforsikring er en tydelig anbefaling også fra Utenriksdepartementet. Trenger man en helårsforsikring, eller er det tilstrekkelig med en reiseforsikring for enkeltreise, som man kan få gratis gjennom et kredittkort? – Generelt anbefaler Storebrand en helårs reiseforsikring, siden denne gjelder fra du går ut døren hjemme. Forsikringen i kredittkortet trer først i kraft når du har betalt minst 50 prosent av reisekostnadene med kortet, sier Kristina Picard. Hun avslutter med et enkelt råd om hvordan man kan spare penger: – Takk nei til avbestillingsforsikring som du får tilbud om når du bestiller flybilletter og andre reiser. Dette er inkludert i en god helårs reiseforsikring. En helårs reiseforsikring for hele familien koster i overkant av 1 000 kroner i Storebrand. 38 03/2016

– Det er først hvis du opplever å bli alvorlig syk på ferie, at du virkelig forstår verdien av en god reiseforsikring, mener forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand.

Tips til ferieturen: • Ta med både europeisk helsekort og reiseforsikringskort på reisen. • Reisesyke kan ramme hvem som helst. Kjøp vann fra flaske hvis du ikke er sikker på at vannet fra springen er rent. • Pass på at kjøtt er gjennomstekt. • Vær forsiktig med alkohol og fyll. Du er mer utsatt for tyveri når du er beruset. • Pass på hverandre. Gå ut sammen, aldri alene, på ukjente steder. • Ikke la verdigjenstander ligge framme når du går fra hotellrommet. • La de mest dyrebare verdigjenstandene ligge igjen hjemme. • Ved ulykke, sykdom eller dødsfall skal du kontakte SOS Alarmsentral for å få råd og hjelp, telefon +45 38488055.

Storebrand er Norsk Lektorlags forsikringspartner. Som medlem får du Storebrands beste priser og betingelser på forsikring ved å kontakte Storebrands kundeservice for Norsk Lektorlags medlemmer direkte, på telefon 67 51 93 01 eller på lektorforsikringen@foreningsforsikring.no

Norsk Lektorlags sentralstyre 2015-2017

Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver (vikar) Kristina Solheim Tlf.: 24 15 50 09 (a) 975 45 792 (m) Kristine.solheim@norsklektorlag.no

Fra venstre: Olav Myklebust (2. nestleder), Tone Mauritzsen, Live Landfald Nielsen, Kristin Beate Auestad, Rita Helgesen (politisk leder), Odd Løvseth, Lina Mehti, Knut Hauge (1. nestleder) og Vemund Venn. Varamedlemmer: Øystein Hageberg, Knut Arild Knutsen, Håkon Andersen (ikke bilde)

Kommunikasjonssjef Bjørgulv Vinje Borgundvaag Tlf.: 924 22 924 (m) bb@norsklektorlag.no

Kontaktinformasjon politisk leder: Rita Helgesen Tlf. 480 69 089, rh@norsklektorlag.no

Fylkeslagene Fylkeslag

Leder

Telefon

E-post

Akershus Lektorlag

Gisle V. Eye

970 26 118 gisleeye@hotmail.no

Aust-Agder Lektorlag

Mangler per d.d.

24 15 50 00 sekretariatet@norsklektorlag.no

Buskerud Lektorlag

Helle Christin Nyhuus

916 91 536 helle.nyhuus@bfk.no

Finnmark Lektorlag

Tone Mauritzsen

922 49 889 tonemaur@online.no

Hedmark Lektorlag

Jorunn Tangen

976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Hordaland Lektorlag

Kine Madtzog

971 14 890 kinemaria@gmail.com

Møre og Romsdal

Heidi Kjørsvik

470 24 839 heidi.kjorsvik@mrfylke.no

Nord-Trøndelag Lektorlag Roar Johnsen

970 81 493 roar.johnsen@ntfk.no

Nordland Lektorlag

Åse Jektvik

977 12 803 aasejekt@online.no

Oppland Lektorlag

Ellen Johanne N. Fodnestøl 917 45 867 ellen.johanne.narum.fodnestol@oppland.org

Oslo Lektorlag

Arvid Evjen Andersen

971 21 638 arvid0310@osloskolen.no

Rogaland Lektorlag

Kristin Beate Auestad

476 64 035 kristin.beate.auestad@skole.rogfk.no

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes

57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Sør-Trøndelag Lektorlag

(foreløpig uten)

Telemark Lektorlag

Bjørn Jon Fjeld

35 59 02 05 bjorn-jon.fjeld@t-fk.no

Troms Lektorlag

Ivar Lohne

416 22 627 ivar.lohne@tromsfylke.no

Vest-Agder Lektorlag

Arne Jørgen Løvland

975 05 760 arlo@vaf.no

Vestfold Lektorlag

Henning Wold

971 83 331 henningw@vfk.no

Østfold Lektorlag

Gro Joanna Morthaugen

918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Norsk Lektorlag, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo / Besøksadresse: Torggata 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no / sekretariatet@norsklektorlag.no

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no Kommunikasjonsrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no Sekretær Marit Hansen Tlf.: 24 15 50 00 marit.hansen@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Politisk rådgiver Gro Elisabeth Paulsen Tlf.: 913 27 691 gep@norsklektorlag.no

03/2016 39

Returadresse: Lektorbladet, Postboks 7037 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Meld deg inn i Norsk Lektorlag! Norsk Lektorlag er fagforeningen for lektorer og andre med mastergradskompetanse.

ĂĽ: n p .no n i eg lag l d d l e k to r e M rsk .no w ww