Lektorbladet #6 2015

Lektorbladet

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Landsmøtet 2015 s 4-15

www.norsklektorlag.no Nr. 6 - 2015, 14. ĂĽrgang

Tronskifte i Norsk Lektorlag

Leder

Redaktør Inger Johanne Rein

D

Realkompetanse på glatta

å eg tok førarkortet i 1989 på Stranda, måtte køyrelæraren ta meg med til Ålesund for å trene på lyskryss i sentrum, og filskifting på den eine tofeltsvegen som fanst på Sunnmøre.

Bytrafikk, lyskryss og lukeparkeringar til trass: Det aller skumlaste var dei to rundkøyringane ved Brosundet. Her fekk eg beskjed frå køyrelæraren om å gløyme rundkøyringsreglane og alt eg kunne om vikeplikt i kryss, for akkurat her var det førstemann inn, førstemann ut. Ålesundarane klarte aldri å bli samde om dette var eit ordinært kryss eller ei rundkøyring.

Er køyreopplæringa mi interessant? Kanskje ikkje, men den skal illustrere eit poeng.

Eg er temmeleg sikker på at eg er ein betre sjåfør i dag enn då eg var 18 år: Mange års erfaring på smale bygdevegar, langkøyring frå Oslo til Vestlandet, vinterkøyring i slaps og på ubrøytte vegar.

Sånn i det daglege kjenner eg at realkompetansen min er god nok. Eg har aldri kollidert, berre tatt spegelen eit par gonger. Eg har ikkje fått fartsbot, og eg får stort sett køyre rundt utan at folk tutar eller viser fingeren.

Men det er berre å tilstå: Eg køyrer aldri i utlandet. Eg liker ikkje

forbikøyring. Eg køyrer berre på vande ruter i Oslo, der eg alltid veit på førehand kva fil eg skal ligge i, og eg unngår så langt det lét seg gjere å køyre på glatt føre. Eg er slett ikkje sikker på parkeringsreglane, og parkerer difor helst etter prinsippet: Er den ledige plassen for god til å vere sann, så er det antakeleg ikkje lovleg å stå der. Det går med andre ord stort sett bra med meg i trafikken – eg vel det trygge.

Hadde eg stått på teoriprøven i dag? Neppe, ikkje utan å ha lese meg opp. Miljøspørsmål, reglar for el-bilar, prikkbelastning, og bruk av mobiltelefon – det er mange nye tema. Og korleis var det med lyssignal ved planovergangar, og kva med reglane knytte til hesteriding langs vegen? Eg hugsar ikkje om dei skal reknast som køyrande, gåande eller syklande, og kanskje er det ikkje så viktig – så lenge folk køyrer omsynsfullt forbi?

Det er ikkje pålagt – ikkje enno – men for min del kunne gjerne alle sjåførar fått pålegg om å ta repetisjonskurs på glattkøyringsbanen.

NAF har mange glattkøyringsbaner. Uansett om ein betalar frå eiga lomme eller ikkje: Det er eit gode for alle å bli tryggare på glatta – både sjåfør, passasjerar og medtrafikantar vil nyte godt av det.

Har eg nemnt avskilting? Nei, det har eg visst ikkje.

«Dekkene er sjeft slitt» skriver mekanikeren i rapporten fra bilverkstedet. «Javisst,» tenker jeg, «de er jo slitt av sjefen selv» (skryt). Ellers har han selvsagt rett: Det er nettopp det vi sier: sj og f, men likevel: minst to røde streker under det sjefe.

Hvor kommer den underlige stavemåten «skjevt» fra?

Tja, den skyldes at våre forfedre for snart ni hundre år siden begynte å skrive «sk» («skeifr»), og så har lyden etter s-en trolig blitt en approksimant (!), altså j-aktig, etter hvert, og deretter stadig mer sj-aktig (frikativ!), slik som hos mekanikeren og alle oss andre. Men som de trassige nordboere vi er, nekter vi å sløyfe k-en, unntatt mekanikeren og sikkert hundre tusen til.

Og f-en foran t, de fleste sier vel f der, mellom e og t (si det høyt!), og de gamle skrev altså f, de også, som du så ovenfor, så hvorfor skriver vi v? Spør danskene, de var lenge alene om å bestemme skrivt... nei, skriftspråket her oppe.

Med andre ord: Vi skriver slik vi gjorde før, og slik vi har funnet på siden, og slik dansker og språkråd/-nemnder og andre har funnet på … Resultatet kan du bl.a. se i det Språkrøret du leser nå.

2 06/2015

rø k å pr

r

e

Sjeft S

Nr. 6 - 2015

Innhold 4-13 Landsmøtet 2015

4 Tale til Landsmøtet 8 Landsmøtet 2015 14 Lektorkonferansen 18 Elever og foreldre støtter

Her kan du lese talen til både avtroppende og påtroppende leder. I tillegg er det presentasjon av vedtatte saker og av Lektorkonferansen.

Kompetansekravet

2 Leder

kompetansekrav

20 Ny NIFU-rapport 23 Cand.smile.

18-19

Både Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget er positive til høyere kompetansekrav for å undervise – også for lærere utdannet før 2014.

24 Søvn og prestasjoner 25 Ytringsfriheten i Lillehammer 26 Overtid i Arbeidsretten 28 Organisasjonsnytt 30 Fra generalsekretæren 32 Juridisk talt 35 Kontaktinformasjon

Trakassering på arbeidsplassen Hva er arbeidsgivers plikt?

Else McClimans skriver i Juridisk talt.

32-34 Lektorbladet

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Fax: 24 15 50 01

ISSN: 1503 – 027X

Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen, Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Forsidefoto: Eva Rose Furmyr Materiellfrist for Lektorbladet 1/2016 er 15. januar Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 4. desember 2015.

06/2015 3

Lederens tale til Landsmøtet Om pedagogiske retrobølger, tariffpolitiske lausunger og skap-lektorenes tid.

Kjære landsmøtedelegater, kjære Lektorlagsvenner!

Vi kan glede oss over at Norsk Lektorlag er i god vekst og er etablert som en myndig forening. Vi fylte nemlig 18 år sist søndag.

Det har vært en glede for meg å få hjelpe smårollingen frem til skjels år og alder.

Vi har all grunn til å feire egen eksistens.

De første årene var det lille Lektorlaget et uønsket og uekte barn i tariffverdenen.

Først da Akademikerne tok oss til seg, den 15. mars 2001, oppnådde vi fulle fagpolitiske rettigheter. Vi forventet fra da av å bli respektert som rettmessig part i den norske arbeidslivsmodellen.

Den tariffpolitiske lausungen måtte jo få en hard oppvekst, for plassene rundt grautfatet var allerede opptatt. Det måtte tråkkes nye veier, for den gamle hovedveien gikk rett i ei tariffpolitisk hengemyr. I tillegg måtte det tas tunge tak for å gjenreise den faglige aktelsen for – og verdsettingen av – lektoren i norsk skole. Lektoren var død, het det seg, 4 06/2015

og de færreste lektorer våget å kalle seg lektor.

Etter mer forskning om forholdet mellom undervisning og lærerrollen på den ene siden, og elevenes resultater på den andre, er mye pedagogisk tankegods – noen vi si tankespinn – fra 1970-, 80- og 90-årene havnet på historiens skraphaug.

I dag er det både faglig og politisk enighet om at Lærere med god faglig fordypning bidrar best til elevenes læring. OG: Lærerens språklige klarhet er en av de faktorene som bidrar best til at elevene lærer. Den langvarige skoleringen som vi får gjennom universitetsutdannelsen, gir med andre ord effekt når vi skal undervise eller forklare noe for andre. Lærerstyrt undervisning fungerer bra, viser forskning.

Vi er ikke overrasket.

Vi øyner altså en pedagogisk retrobølge.

Da skulle man tro at lektorene nå kan surfe på skumtopper av bedre lønn og gunstig arbeidstid, men vi gjør ikke det. Vi er stadig på dypt vann, og der finnes det understrømmer.

Den private avkastningen av utdanning i Norge er drøyt halvparten av gjennomsnittet innen OECD-landene når alle inntekter og kostnader er tatt med. Akademikere i offentlig sektor rammes særlig av dette, og høyskolelektorer og lektorer i skolen aller mest. Når lønningene blir så lave at det hemmer rekrutteringen til yrket, da sager man ikke bare over grenen man sitter på, man kutter røttene til det kunnskapens tre som bærer hele samfunnet.

Høstens debatt og den varslede omkampen gjenoppvekker den historiske profesjonskampen mellom lektorer og allmennlærere.

Den har ikke vært hyggelig, og den har ikke gavnet norsk skole.

Landsmøte

Rattsø-utvalget, også kalt Produktivitetskommisjonen, som la frem sin første rapport i januar i år, virker bekymret. Hva blir langtidseffekten av den negative reallønnsveksten for lektorene i perioden 1977-1996 og av svak reallønnsvekst etter 2003? Kommisjonen

Så sper man på med ønsketenkning om at den lærer som selv ikke begriper faget, er flinkest til å være på bølgelengde med elever som heller ikke begriper det. omtaler én faktor som klart hemmer undervisningskvaliteten i skolen, nemlig tilgangen på kompetente lærere. «Utdanningssektoren er en næring med store udekkede kompetansebehov», sies det, og dette løses ofte «gjennom å ansette personell med lavere eller annen kompetanse enn det er behov for.»

Nettopp denne tradisjonen – eller skal vi si uvanen – med at skolen ansetter et personell som man til enhver tid kan få tak i til en billig pris, fører til faglig forvitring i skolen.

Paradoksalt nok er det blant skolefolk jeg personlig har støtt på, sterkest uttalt skepsis til at utdannelse egentlig har noe for seg.

Dersom man ansetter lav kompetanse, må man også forsvare det ideologisk. «Kompetanse i skolen er mer enn studiepoeng» erklærte KS i forrige uke. Budskapet er jo at de ikke er villige til å betale for studiepoeng.

I debatten om hva som gir god lærerkompetanse, rotes det med hva som er nødvendige, og hva som er tilstrekkelige, forutsetninger for å kunne gi god undervisning. Det er nødvendig at læreren har grundige kunnskaper i faget. Men dette alene er ikke tilstrekkelig, for i tillegg må man ha forståelse for hvordan faget skal undervises, og for hvordan man best kan samhandle med elevene. I evinnelige diskusjoner kortsluttes resonnementene om dette temaet. Slik oppstår den feilslutning at siden gode kunnskaper i faget ikke er tilstrekkelig, er det heller ikke nødvendig.

Så sper man på med ønsketenkning om at den lærer som selv ikke begriper faget, er flinkest til å være på bølgelengde med elever som heller ikke begriper det.

Lektorlaget står fast på at lærere trenger formell kompetanse og solid fordypning i undervisningsfaget – uansett fag. Tanken om at én og samme person skal kunne undervise i samtlige fag fra 1. til 10. klasse, blir stadig vanskeligere å forsvare. Likevel vil noen nå mobilisere mot vedtaket om strengere kompetansekrav for å undervise i skolen. Etter den nye bestemmelsen skal den som har en gammel allmennlærerutdanning, ikke kunne undervise i norsk, engelsk og matematikk i ungdomsskolen frem til oppnådd pensjonsalder om 15-20 år, uten at vedkommende tar videreutdanning. Det er selvsagt ulogisk å akseptere at den gamle, korte utdanningen vil være god nok for flere årskull av barn som enda ikke er født, samtidig som man mener det var helt nødvendig å innføre en lengre, dyrere og mer krevende utdanning.

Nå ser det ut til å bli en lang og seig kamp før vi nærmer oss målet om at barn i alle landets kommuner skal ha lærere med spesialkompetanse i sine undervisningsfag.

Høstens debatt og den varslede omkampen gjenoppvekker den historiske profesjonskampen mellom lektorer og allmennlærere.

Den har ikke vært hyggelig, og den har ikke gavnet norsk skole. Motvilje mot nye krav

Den dagen skolen ikke rekrutterer lektorer som først og fremst drives av indre motivasjon, er skolen og elevene ille ute. kan til en viss grad forstås som reaksjoner på praktiske problemer og enda flere oppgaver som skal løses i skolen. Lærere som gjør en aktverdig innsats, kan ha god grunn til å være frustrerte over liten takk og ære fra det norske samfunnet. Men nettopp argu-

mentasjonen mot at faglig fordypning er nødvendig, har i tiår etter tiår levert ideologisk alibi til arbeidsgivere som ønsker billige lærerkrefter, som også er billige å administrere, fordi alle kan undervise i alt. Gradvis har argumentasjonen trukket læreryrkets status ned. Norske skolebudsjetter er etablert på og kalibrert etter allmennlærerordningen.

Lærerlønningene forblir på laveste nivå blant OECD-landene, muligens på en delt jumboplass med Sverige, som har hatt en felles pedagogisk ideologi med Norge – i alle fall i synet på lærerkompetanse.

Argumentasjonen mot at faglig fordypning er nødvendig, har i tiår etter tiår levert ideologisk alibi til arbeidsgivere som ønsker billige lærekrefter som også er billige å administrere fordi alle kan undervise i alt.

Det er ikke bare lave lærerlønninger som kan svekke Norge som kunnskapsnasjon.

Produktivitetskommisjonen peker også på at statlig og kommunal styring antakelig også har redusert produktiviteten ved å bidra til byråkratisering. (…) For lærernes vedkommende fortrenger dokumentasjonsarbeidet arbeidet med å forbedre undervisningen og bygge gode relasjoner med elevene.» I Norsk Lektorlags årelange diskusjoner med KS har nettopp dette vært stridens kjerne. Vi har krevd avtaler som sikrer og beskytter helt nødvendig tid for hver enkelt lærer til det løpende arbeidet med å lage og forbedre egen undervisning. I løpet av 25 år har arbeidsgiver tatt styringen over stadig mer tid, og dette har generert flere problemer enn det har løst. Litt spissformulert kan vi si at for å hindre individuell tidsmisbruk, altså at en enkeltlærer kunne finne på å sluntre unna, innførte man et mye mer effektivt system, med kollektivt, toppstyrt misbruk av tid.

06/2015 5

Landsmøte

Personlig har jeg en hypotese om at skolen, skattebetalerne og produktiviteten har en fordel av lærernes vilje til å ikke telle timer, fordi de så ofte drives av indre motivasjon.

Dette er kjennetegnet ved dedikerte fagmennesker. Den dagen skolen ikke rekrutterer lektorer som først og fremst drives av indre motivasjon, er skolen og elevene ille ute.

Kan det være slik at landets politikere har våknet med en uggen følelse av at de har utdannet, rekruttert og ansatt for mange lærere som de ikke våger å slippe løs på egen hånd i klasserommene?

Det viser seg at lektorer – til en viss grad – kan leve med moderat lønn og hardt arbeidspress.

Raseriet kommer når deres faglige integritet blir angrepet. Kontroll med arbeidstiden betyr mer kontroll av deres faglige virksomhet.

Dersom skoleeier har grunn til å mene at undervisningspersonalet er inkompetent, vil det være logisk med mer kontroll. Men et inkompetent styringsregime kan forårsake mye større skade enn enkeltlærere på ville veier. Målstyringsprinsippet, som skulle erstatte statlig, detaljert regelstyring, har en tendens til å utarte i kommunal, detaljert måloppnåelsesindikator-styring. Undervisningsmanualer, matriser og skjematiske oppskrifter for «den gode timen», «den profesjonelle lærer» og «den gode økta» strømmer ut i skolen. Noen til latter og (ufrivillig) komikk i hverdagen. Det skal pedokratene ha.

Galgenhumor er også humor, men en galge er en galge. Når manualer kombineres med såkalte lærervurderingssystemer som i realiteten er innrettet på å sjekke om lærerne følger instruksene, går målstyringsprinsippet helt av skaftet og setter også rektorene i klem.

Som mellomledere i et styringshierarki kan også de bli styrt med unødig hard hånd.

6 06/2015

Det økende kontrollbehovet kan sees som skolepolitiske panikkanfall ettersom tilstanden i norsk skole avdekkes og danner et bilde som ikke lever opp til det politiske Brage-løftet om at vi skal være «verdens beste». Når forskning viser at læreren er den viktigste faktoren i skolen, da skaper skuffende læringsresultater mistillit til lærerne.

Dette skjer særlig dersom lærere selv bortforklarer og bagatelliserer resultatene av de undersøkelser vi har: PISA, TIMSS, PIRLS og PIACC, nasjonale prøver, eksamensresultater og tall for drop-outs. Beretninger om mobbing og om ekskluderende og egoistisk russefeiring viser at skolen også strever med sitt sosialiseringsoppdrag. Kravet fra KS om full kontortid og full styring av lærerne kan leses som reaksjon på egen rådløshet stilt overfor sitt såkalte «skoleeierskap».

Kan det være slik at landets politikere har våknet med en uggen følelse av at de har utdannet, rekruttert og ansatt for mange lærere som de ikke våger å slippe løs på egen hånd i klasserommene? Midt under fjorårets tariffkonflikt (18.08.14) hadde Sverre Tveit og Vidar Grøtta fra Utdanningsvitenskapelig fakultet ved UiO en kronikk i Aftenposten som mer enn antyder at her ligger hunden begravet. Det underliggende problemet ved fjorårets konflikt var gjensidig mistillit, skriver de, og mange var enige. Men kronikkforfatterne kastet også en brannfakkel: Forestillingen om en «allmenn» lærerutdanning betegnes som det største feilgrepet i norsk skolehistorie. Mens man i privat sektor kan gå konkurs og starte med blanke ark, må politikerne i offentlig sektor slepe med seg konsekvensene av historiske feilgrep.

Denne kronikken bør leses som politikerrefs, men mange allmennlærere må ha lest den som kritikk av dem selv. Forsøk på systemkritikk av allmennlærerordningen oppfattes nesten alltid som kritikk av lærerne som personer. Da er det forståelig at de reagerer.

Mange lærere er idealistiske, ledere også. Det aspektet ved undervisningsarbeidet som Inge Eidsvåg har kalt «kjærlighetens gjerninger»,

fortjener stor respekt. Jeg ønsker ikke å kritisere allmennlærere som tross alt holder hele den norske grunnskolen i gang. Men det er også grenser for selvsensur. Systemkritikk er nødvendig. Professor Rune Slagstads analyser av det norske samfunnet i verket De nasjonale strateger, utgitt for 15 år siden, beskriver hvordan «læreren rykket opp og lektorene ned» under det teknokratiske reformregimet som endret norsk skole fra etterkrigstiden og frem til 1990-tallet. I løpet av disse tiårene ble lektoren tildelt rollen som underdog i den pedagogiske debatten. Ofte har lektorene måttet bite i seg argumenter for eget fagsyn.

Lektorene hadde ikke bare blitt avkrevd støtte til en solidarisk lønnspolitikk som førte til en enestående økonomisk nedtur for dem selv.

Verre var det å bli avkrevd støtte til en slags «solidarisk» kunnskapspolitikk, som betød at de ikke på noen måte måtte hevde at deres universitetsutdannelse på seks-sju år ga mer og dypere faglig kunnskap enn en to- eller tre-årig utdannelse. Slikt var unevnelig.

Lektorene hørte til The Dark Side, og et medlemskap i Lektorlaget var å heie på den pedagogiske Mørkesida.

Vi befant oss i skap-lektorenes tid. Lektorenes kunnskapstradisjoner ble plassert i det danskene har kalt «den sorte skole», som i Norge forbindes med den gamle latinskolen, med kadaverdisiplin, ubegripelig utenatlæring og nådeløs uthengning av elever som gjorde feil. Lektorene hørte til The Dark Side, og et medlemskap i Lektorlaget var å heie på den pedagogiske Mørkesida. Det edle ved undervisningsarbeid; ønsket om å dele gleden ved et fag, undervise, utdanne og anspore unge, mistet status. Opplysningstanken hadde trange kår i en periode da mange hevdet at all kunnskap kun er sosiale konstruksjoner, mens all nødvendig informasjon til enhver tid er tilgjengelig på Internett.

Landsmøte

Universitetenes humanistiske dannelsestradisjoner har blitt ansett som unødvendige og tyngende tankegods i et samfunn som etterspør alt som er kjapt, lettvint og underholdende. Kanskje har denne trenden nå snudd. I populærkulturen og ungdomskulturen ser vi en ny anerkjennelse av folk som før foraktelig ble kalt fagidioter og nerder. De pasjonerte og fagstolte kommer til heder og verdighet, og det er lov å være hemningsløst interessert i både håndverksfag, kokkekunst og teoretiske kuriositeter kun for de spesielt interesserte. Lektorers tradisjonelle kjærlighet til fag er ikke lenger truende elitistisk – men et tegn på vitalitet.

Jeg har aldri trodd på at vi kunne oppnå bedre lønnsutvikling så lenge samfunnet stiller seg likegyldig til lærernes formelle kompetanse. Om den gamle debatten nå blusser opp igjen, vil lektorene igjen beskyldes for å være overkvalifiserte, elitistiske og mer opptatte av fag enn av elevenes beste. De som målbærer slikt – eller insinuerer det – nekter å forstå at den gleden ved faget som mange lektorer og andre fagmennesker opplever, er sterkt knyttet til en dypt følt motivasjon til å formidle nettopp dette faget, denne innsikten, denne livsverdenen til andre, enten det er elever, publikum eller allmennheten. Entusiasme for eget fag, og vilje til hard innsats for å tilegne seg det, er av uvurderlig verdi.

Dersom skolen formidler dyp respekt for kunnskap, både brede allmennkunnskaper, dybdekunnskap og spesialkunnskap, vil dette spre seg som et gode til hele samfunnet.

Opplysningstanken hadde trange kår i en periode da mange hevdet at all kunnskap kun er sosiale konstruksjoner, mens all nødvendig informasjon til enhver tid er tilgjengelig på Internett.

Foto: Wenche Bakkebråten Rasen.

Mye velment sosial ingeniørkunst har gjennom historien vist seg å være nytteløs – eller direkte skadelig. Det ligger til lektorenes profesjonelle autonomi å yte motstand og ikke bøye seg for skolens kommandostrukturer – når det er nødvendig. Enkelte ganger må lektorer bruke sin ytringsfrihet til å tale arbeidsgivere, politikere – og kolleger midt imot. Den som har undervisning som yrke, må basere sin profesjonsetikk på at elevene lærer det de skal. Da tåler vi også at elevenes læringsresultater utsettes for en balansert mengde ekstern kontroll, gjennom eksamensordninger og nasjonale og internasjonale prøver.

Respekten for faglighet, og for kunnskap, har vært og er en grunnpilar i Norsk Lektorlags politikk. Uten denne pilaren vil tariffpolitikken bli et evig kiv om den såkalte kjøttvekta.

Norsk Lektorlag har lagt godt på seg i denne landsmøteperioden, men selv 5 200 gode hoder gir lite utslag på denne kjøttvekta. Selv om vi møter motgang i spørsmål om lønn og arbeidsvilkår, har vi oppnådd medgang i synet på kunnskap, skole, betydningen av utdanning og betydningen av god undervisning. Dette siste er det aller viktigste, og gagner også alle Lektorlagets medlemmer som ikke arbeider i skolen.

Jeg har aldri trodd på at vi kunne oppnå bedre lønnsutvikling så lenge samfunnet stiller seg likegyldig til lærernes formelle kompetanse.

Vi må på alle fronter fortsette det viktige arbeidet for egen legitimitet som fagmennesker. Vi skal begrunne og argumentere, og ikke ta ting for gitt. Norsk Lektorlag må fortsatt skape seg selv som det beste alternativet blant flere fagforeninger for lektorer. Den dagens vi ikke er et velbegrunnet alternativ, men kopierer andres dogmer og løsninger, vil vi mangle eksistensberettigelse.

Til slutt vil jeg takke alle medlemmer og tillitsvalgte, lektorlagsvenner, ihuga fagmennesker og utfordrende meningsmotstandere. Årene som leder av Norsk Lektorlag har vært en rik tid for meg. Jeg gleder meg til debattene og samtalene. Jeg ønsker oss alle et godt landsmøte.

06/2015 7

Landsmøte

Ny leiar i Norsk Lektorlag Rita Helgesen vart klappa inn som ny leiar i Norsk Lektorlag fredag 27. november. Ho takka Landsmøtet for tilliten og nytta høvet til å ære forgjengaren sin, Gro Elisabeth Paulsen.

skarpt intellekt, var karakteristikken Rita gav avtroppande leiar.

– Gro har vore ei viktig stemme i samfunnsdebatten, og har i dei tolv åra ho har vore leiar i Norsk Lektorlag, synleggjort verdien av kunnskap, og har vore med på å skape ein sterkare kultur for danning, sa ho.

I trygge hender Helgesen har vore medlem i sentralstyret i Norsk Lektorlag sidan 2011. Ho er til dagleg fagleiar i norsk og samfunnsfag, og underviser i halv stilling i norsk, samfunnsfag og historie ved Mysen vidaregåande skule i Østfold.

Den kloke storugla – Du har vore den kloke storugla som har sett godt i mørkret. Du har jakta og ramma byttet – ikkje med skarpe klør, men med

Også avtroppande leiar hadde gode ord å seie om den nye leiaren: – Eg er glad for at Landsmøtet valde Rita til full applaus. Eg er trygg på at leiarvervet er i trygge hender hos henne, sa Gro. Den ferske æresmedlemmen i Norsk Lektorlag fortalde at ho allereie gler seg til å kome på neste Landsmøte – sjølv om ho som æresmedlem ikkje har talerett.

Rita Helgesen var allereie fredag 4. desember

Foto: Wenche Bakkebråten Rasen.

i orienteringsmøte med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for å snakke om psykisk helse i skulen, men ho vil ikkje vere fullt operativ før etter 1. januar 2016. Fram til då er det ein overgang på ein månad der Gro Elisabeth Paulsen rundar av sine aktivitetar som avtroppande leiar.

Nytt sentralstyre Heile sentralstyret vart valt inn ved akklamasjon. Innstillinga frå valkomiteens gjekk gjennom, og alle kandidatane fekk full tillit av Landsstyret. Dei tre styremedlemmene som gjekk ut av styret, Morten Trudeng, Geir Åge Svenning og Silje Moen, vart takka med applaus og blomstrar.

Her er det nye sentralstyret for Norsk Lektorlag 2015-2017:

m medle Styre te Auestad a e B Kristin

1. nestleiar uge Knut A . G. Ha

edlem Styrem d Venn n Vemu

Politisk leiar Rita Helgesen

Styremedlem Linda Methi

2. nestl Olav My eiar klebust

Styremedlem Odd Løvset

Styr Tone emedlem Maur itzse n

Sty Live L remedle m andfa ld Nie lsen

1. varamedlem Øystein Hageberg 2. varamedlem Knut Arild Knutsen 3. varamedlem Håkon Andersen

Foto: Eva Rose Furmyr

8 06/2015

Landsmøte

Fire landsmøtetiltak Oppretta konfliktfond

Landsmøtet vedtok å opprette eit konfliktfond på fem millionar kroner. Det skal framover setjast av ytterlegare midlar, slik at Norsk Lektorlag vil vere i stand til å ta ein kamp utan at det er naudsynt å ta inn ekstra kontingent.

Norsk Lektorlag har så langt vore involvert i streik to gonger. I 2010 streika Akademikerne Kommune i 14 dagar. Berre to medlemmer blei tatt ut, men streiken kosta likevel ca. 350 000 kroner. Ved streik i Akademikerne blir utgiftene fordelte etter talet på medlemmer den enkelte foreining har i det aktuelle området. Norsk Lektorlag utgjer 12,6 prosent av Akademikerne Kommune. I 2014 gjekk Norsk Lektorlag til streik i samband med forhandlingar om arbeidstid. Streiken varte i 10 dagar. Vi hadde totalt 31 medlemmer i streik, og dette kosta ca. 330 000 kroner. Vi er no involvert i pensjonsforhandlingar i kultursektoren (Spekter), der streik kan vere aktuelt. Vidare kan det vere aktuelt å fremje krav om tariffavtale ved ein privat skule, og då vil også streik kunne bli ein realitet.

Dersom Norsk Lektorlag går aleine ut i streik, har ein betre styring med kostnadene.

Det er eit mål at medlemmene skal vere økonomisk skadeslause når dei vert tatt ut i streik, med dekking av netto lønn og tap av feriepengeopptening i form av streikebidrag. Dette utgjer frå 1 200 til 1 500 kroner per dag per streikande medlem.

Skal vurdere organisasjonsmodellen

Rogaland Lektorlag sende inn forslag om frikjøp av fylkesleiarane.

Dei meinte at størrelsen på frikjøpet må koplast til medlemstalet i dei ulike fylka, og at dette er ei naturleg og ønskeleg utvikling av ein organisasjon i vekst. Forslaget om frikjøp fekk 19 stemmer, medan fleirtalet gjekk inn for sentralstyret sitt forslag om å gjere ei grundig utgreiing om Norsk Lektorlag sin organisasjonsmodell i neste landsmøteperiode. Her vil ei avklaring av fylkesleiarrolla vere sentral.

Sentralstyret har tidlegare drøfta godtgjering/frikjøp av fylkesleiarar.

Det vart innført ei ordning der fylkesleiarane i fylkeslag med meir enn 100 medlemmer får eit årleg honorar på kr. 4 000, og 2 000 der det er færre medlemmer. I tillegg har sentralstyret prioritert å samle fylkesleiarane regelmessig.

Ein har ønskt å sjå fylkesleiarrolla i samanheng med delegatordninga, for å sjå om arbeidsmengda aukar for fylkesleiarane. Sentralstyret har dessutan vurdert om fylkesleiarsamlingane kan utviklast til eit landsstyre, i så fall vil dette også påverke fylkesleiarrolla.

Kostnadene ved ei frikjøpsordning for fylkesleiarane kan bli store.

10 prosent frikjøp av alle fylkesleiarane vil kunne koste nesten 1,3 millionar per år. Dersom store fylkeslag skal ha meir, kan kostnadene ved frikjøp bli 2 millionar kroner i året.

Vurderer frikjøp for hovudtillitsvald i Oslo

Landsmøtet vedtok at sentralstyret i Norsk Lektorlag skal vurdere å gje eit ekstra årleg tilskot til Oslo Lektorlag til frikjøp av ressursar til hovudtillitsvald inntil ein har fått på plass ein avtale med Oslo kommune som er samanliknbar med avtalen i KS. Avtaleverket i Oslo kommune har ikkje sikringsreglar for frikjøp av hovudtillitsvald, slik det er i KS-området. Frikjøpet i Oslo kommune får ein berre etter drøftingar med arbeidsgjevar, som så nyttar styringsretten. Foreløpig har Lektorlagets hovudtillitsvalde eit frikjøp på 10 prosent. Oslo kommune har eit avtaleverk som favoriserer dei største aktørane, og desse vil ikkje gje slepp på sine fordelar, så dette har vore ein rein maktkamp.

Norsk Lektorlag har ved fleire høve kravd forbetringar, men ikkje nådd fram. Dette arbeidet blir intensivert framover, og ein skal prøve å bygge alliansar med andre foreiningar.

Sentralstyret vil følge opp denne saka i neste landsmøteperiode, og parallelt med dét skal ein også sjå på i kva grad ein kan bruke eksisterande avtaleverk til å avlaste den hovudtillitsvalde mest mogeleg.

Oslo Kommune er eit stort og veksande tariffområde, og ein auka ressurs vil kunne bidra til å gjere det meir attraktivt å vere tillitsvald, og dermed fremje rekrutteringa.

Ut med omstridt karakterpunkt

Under revisjonen av skulepolitisk program vart det gamle punktet som omtalte karakterar frå 5. trinn, tatt opp til ny debatt. Spørsmålet om kor tidleg ein skal innføre karakterar i skulen har skapt stor diskusjon kvar gong det er tatt opp.

«Det bør være karakterer i kjernefagene norsk, engelsk og matematikk fra 5. trinn, og i alle fag fra 8. trinn.» Dette punktet delte delegatane på Landsmøtet 2013 i to nesten like store leirar, men fleirtalet gjekk inn for at det skulle stå slik i Skulepolitisk program i perioden 2013-2015.

På Landsmøtet 2015 vart punktet stroke med eit klart fleirtal. I det nye punktet heiter det no: «Det bør være faglige vurderingsordninger som gjør det tydelig hva som er forventet progresjon og faglig nivå gjennom hele grunnskolen.»

Dette punktet var eit kompromissforslag frå sentralstyret etter debatten for to år sidan, der fleire var sterkt kritiske til å innføre karakterar så tidleg som på 5. trinn. Andre var opptekne av at elevane skal møte forventingar og at ein ikkje skal dekke over der det manglar progresjon. Medlemsundersøkingar har også vist at det er svært delte meiningar om når ein skal innføre karakterar. 60 prosent ønsker karakterar på eit lågare trinn enn i dag. Det vart i debatten også vist til at Ludvigsen-utvalet legg opp til progresjon og fordjuping i den framtidige skulen.

06/2015 9

Landsmøte

Tale av den nye lederen Nyvalgt leder, Rita Helgesen, trakk fram det hun mener er de sentrale utfordringene i årene som kommer, og hva slags leder hun ønsker å være.

J

eg er veldig glad for å få lov til å være med på å forme Norsk Lektorlag i fremtiden.

Jeg har stilt meg selv noen sentrale spørsmål og utfordringer vi står overfor.

Hvem er fremtidens medlemmer, og hvem er fremtidens lektorer?

Medlemmene våre vil fremdele jobbe i ungdomsskolen og i barneskolen, men først og fremst vil medlemmene våre befinne seg i den videregående skolen.

Vi har også andre mastere som vil være med på å forme fremtidens Lektorlag: Kulturarbeidere med masterutdanning som musikere, domkantorer og operasolister. Dette er viktige medspillere.

Styrken til Norsk Lektorlag er at vi har en relativt homogen medlemsmasse, og spørsmålet etter hvert som vi blir større er om vi klarer å utvikle oss og ivareta interessene til de ulike gruppene i tarifforhandlinger og i fagpolitiske spørsmål. Vi må vokte oss vel for å gå i den samme fella som Utdanningsforbundet, der ledelsen mistet kontakt med flertallet av medlemmene og sa ja til en arbeidstidsavtale de færreste ville ha.

Gulost er gulost, og lektor er lektor. Hva når vi om få år er i en situasjon der alle nyutdannede lærere kan kalle seg lektor?

Lektortittelen skal også i fremtiden være synonymt med faglig kvalitet og kunnskap tilpasset de arbeidsoppgavene vi har. Vi må 10 06/2015

jobbe for spesialisering, slik at utdannelsen tilpasses nivået i skolen både faglig og pedagogisk. Hovedvekten skal alltid ligge på det faglige og det forskningsbaserte. Universitetene bør ha hovedansvar for utdanningen av de som skal undervise i videregående skole.

Er toget gått for muligheten til å ta igjen lønnstapet lektorene har lidd de siste tretti årene? Velferdsstaten vil være under press, med sviktende oljeinntekter og nedgangstider både nasjonalt og internasjonalt.

Desto viktigere er utdanning, og lektorene skal være viktige døråpnere for barn og unge som skal bære velferdsstaten og skape nye arbeidsplasser i en globalisert verden.

Lektoren har kunnskapen som skal til innen språk, realfag, økonomiske fag, kroppsøving og estetiske fag. Vi kan gi elevene grunnlag for fremtidig verdiskaping.

Innen enkelte fag vil det fremover være mangel på dybdekompetanse, og lektorene må tørre å stille krav og argumentere for at attraktiv fagkunnskap må lønnes bedre.

Likelønnsprinsippet har stått sterkt i norsk skole, og det har ikke vært noen fordel for de med lang utdannelse.

Hvor langsiktig kan vi tenke?

Landsmøtet velger et styre og en leder for to år, politikere lokalt og nasjonalt velges for fire år. Norsk Lektorlag har så langt klart å

se de lange linjene, se tvers gjennom utallige reformer og pedagogiske motebølger uten reelt innhold. Noen lektorer har stønnet og mumlet «Bend over, here it comes again» hver gang en ny statsråd, skoleleder eller rektor lanserer en pedagogisk «nyhet» vi har hørt før. Likevel, flertallet av Lektorlagets medlemmer og tillitsvalgte har orket å peke på at dette ikke nødvendigvis verken er nytt eller bedre.

Vi skal fortsatt være gutten i eventyret om «Keiserens nye klær». Vi skal fortsatt avkle «new speak» og innholdsløs reformpedagogikk.

Hvordan skal organisasjonen ta vare på medlemsnærheten og den gode dialogen?

I antikken var grekernes dialog reell, og målet var at samtalen skulle føre til ny innsikt.

Min erfaring i Norsk Lektorlag er nettopp at foreningsmøtene på skolen har skapt engasjement og gitt meg nye argumenter i debatten. Sammen har vi funnet forslag til gode løsninger lokalt. Styremøtene på fylkesnivå har gitt verdifull informasjon og vært et viktig forum for felles kamp mot steile rektorer og gjerrige skoleeiere. Sentralstyremøter og samlinger med hovedtillitsvalgte og fylkesledere har lært meg mye om hvilke utfordringer og løsninger man har i ulike skoleslag og landsdeler.

Landsmøtene har vitnet om stort engasje-

– Vi skal fortsatt være gutten i eventyret om «Keiserens nye klær”. Vi skal fortsatt avkle «new speak» og innholdsløs reformpedagogikk. Foto: Wenche Bakkebråten Rasen.

ment, og det har vært rom for uenighet og friske diskusjoner. Slik skal det fortsatt være.

Vi går for reell dialog med ny innsikt også i fremtiden.

Hvordan skal lille Norsk Lektorlag høres i norsk mediehverdag?

Retorikk er talekunst. Vi skal overbevise andre. Lektorlaget må benytte både logos, etos og patos. Våre holdninger og utsagn skal baseres på kunnskap og forskning. Det skal ikke være synsing. Vi skal være profesjonelle, troverdige, grundige og seriøse. Samtidig skal engasjementet og kjærligheten til fagkunnskapen og yrkene våre være drivkraften i den offentlige debatten. Våre tillitsvalgte og medlemmene skal fortsatt kunne delta aktivt i debatter på lokalt nivå uten topptung styring.

Vi lektorer skal ikke være bakstreverske og støvete. Vi lektorer skal ha tro på fremtiden.

Vi skal målbære troen på at allmenndannelse, tradisjoner og dybdekunnskap er verdifullt.

Vi skal fortsatt være synlige på ulike arenaer – enten det er på nett, i aviser, på radio eller i tv.

Målet er å være klar i talen, uredd i meninger og å være en konstruktiv deltaker i den offentlige debatten.

Hvordan vil jeg jobbe som ny leder?

Dette er som å begynne i 1. klasse, og nå begynner opplæringen.

Heldigvis har jeg gode hjelpere, og som Askeladden skal jeg benytte meg av deres kompetanser. Jeg er heldigvis ikke alene.

Dette er lagarbeid.

Gro sitter på verdifull kompetanse etter tolv

år som leder, og hun har lovet å være min rådgiver. Sekretariatet vil også være viktig med mange års erfaring.

Jeg regner også med at det nye styret vil fortsette tradisjonen med å ha grundige og gode debatter om de viktige politiske veivalgene vi må ta framover.

Fylkesledere, fagutvalg, tillitsvalgte og medlemmer på årsmøter skal kunne fortelle meg hva de er opptatt av. De skal vite at Norsk Lektorlag ikke er, og ikke skal bli, et pampevelde.

Jeg gleder meg til å lære mer for å kunne ha saklige og vektige argumenter. Det er mye jeg ikke kan, og det er mye vi har ugjort, men jeg lover å gjøre alt jeg kan for å følge opp handlingsplanenes mål om at medlemmenes kunnskap og kompetanse verdsettes høyt – både økonomisk og profesjonelt.

06/2015 11

Landsmøte

Ny kontingent for medlemmene Medlemskontingenten for lektorar i full stilling vert på 5 000 kroner per år – ikkje ein prosent av lønna. Dette vart avgjort med eit knapt fleirtal på Landsmøtet.

Av Inger Johanne Rein

L

andsmøtet til Norsk Lektorlag vedtok 27. november å endre på kontingentsystemet i organisasjonen. Sidan dette var ei vedtektsendring, var det eit krav om 3/4-dels fleirtal. Med 85 delegatar i salen måtte det minst 64 stemmer til for å vedta ei endring.

Før: 1 prosent og automatisk trekk Til no har medlemskontingenten vore 1 prosent av brutto månadslønn, avgrensa oppover til 440 kroner per månad.

Denne kontingenten har blitt trekt automatisk kvar månad frå lønnsslippen.

Det har vore gratis medlemskap for studentar, og halv kontingent i dei første to yrkesaktive åra. Pensjonistar har betalt 280 kroner i året for medlemskap.

Ressurskrevjande Det systemet vi har i dag er svært ressurskrevjande, fortalde generalsekretær Otto Kristiansen. Han opplyste at det tok rundt

eit halvt årsverk å administrere og rekne ut andelen til alle medlemmene som skal meldast inn til arbeidsgjevar. I tillegg skapar det administrative utfordringar når medlemmene gløymer å fortelje at dei har skifta arbeidsplass, då kan det ta månader før trekklistene er på plass, og det medfører upopulære krav om etterbetaling av medlemskontingenten.

Enkelte av delegatane frykta at ein overgang til direktebetaling kan slå negativt ut med tanke på å rekruttere nye, og å behalde gamle. Det vart bede om at ein måtte lage gode rutinar no i overgangsfasen, slik at vi ikkje misser medlemmer på grunn av omlegginga.

No: fast beløp og direkte betaling Landsmøtet vedtok at kontingenten framover skal betalast som eit fast beløp: 5 000 kroner for ordinære yrkesaktive medlemmer, 2 500 om ein arbeider 50 prosent eller mindre. Dette betyr ikkje at heile summen må betalast samla ein gong i året. Det vil framleis vere mogeleg å velje ulike former for delbetaling.

Forslag frå 2013 Det var Landsmøtet i 2013 som vedtok at denne saka skulle utgreiast. Den gongen føreslo Vestfold Lektorlag å indeksregulere taket på kontingenten, medan Svein Einar Bolstad frå Hordaland føreslo å fjerne taket. Landsmøtet i 2013 bestemte at sentralstyret skulle sjå på kontingentsystemet samt størrelsen på kontingenten.

Liten skilnad på totalutgiftene Det vil ikkje bli stor skilnad i dei totale utgiftene. Ein medlem i lønnskoden Lektor med utgangspunkt i minstelønnstabellen i KS-området betalar i dag mellom 4 776 og 5 280 kroner i året. Det gjennomsnittlege beløpet for Norsk Lektorlags medlemmer ligger i dag rundt 4 800 kroner i året. Dette er godt under det konkurrerande fagforeiningar har. Den største av konkurrentane har ein kontingent på 1,35 prosent av brutto månadslønn, med eit tak på kr. 668.

Årskontingent for medlemskap i Norsk Lektorlag

12 06/2015

Ordinært medlemskap, arbeidsinntekt over 50%

kr. 5 000

Ordinært medlemskap, arbeidsinntekt under 50%

kr. 2 500

To første år etter fullført studium (mastergradsnivå)

kr. 2 500

Pensjonistar

kr.

300

Medlemmer i ulønna permisjon/utan normal arbeidsinntekt

kr.

800

Studentar

kr.

0

Landsmøte

Ja, nei, eller eventuelt om uravstemning

Et forslag om å innføre obligatorisk uravstemning i Norsk Lektorlag falt på Landsmøtet mot 38 stemmer.

Av Inger Johanne Rein

V

estfold Lektorlag la fram forslag om at det skal gjennomføres elektronisk uravstemning i hovedtariffoppgjør.

En uravstemning innebærer at de medlemmene som omfattes av en tariffavtale, stemmer ja eller nei til et forslag til ny tariffavtale. En uravstemning er normalt bindende hvis 2/3 av medlemmene har deltatt, eller hvis halvparten av de medlemmene som interessetvisten gjelder, har sagt ja eller nei. Uten flertall eller 2/3 deltakelse er uravstemningen bare rådgivende.

Muligheten ligger allerede i vedtektene Sentralstyret støttet ikke forslaget fra Vestfold, og begrunnet dette med at det allerede ligger i vedtektene at resultatet av tarifforhandlinger kan legges fram til uravstemning. Her står det at en «rådgivende uravstemning kan avholdes når sentralstyret, Landsmøtet eller minst 1/10 av medlemmene krever dette skriftlig».

Politisk leder, Gro Elisabeth Paulsen, mente at forslaget fra Vestfold tilsier at vi bør informere bedre om denne bestemmelsen – og hvordan man kan gå fram for å ta den i bruk – på kurs og møter med medlemmer og tillitsvalgte.

for å oppnå 1/10-delskravet i slutten av et tariffoppgjør.

– Dette er et forslag som like gjerne kunne vært fremmet i 2011 eller i 2017. Dette handler ikke om fjorårets oppgjør eller streik. Dette er et demokratispørsmål. Hva er mer medlemsnært enn uravstemning? Dette vil kunne løfte aktiviteten blant medlemmene, og gi dem mulighet til å gi aktivt uttrykk for sitt syn på forhandlingsresultatet, sa Wold.

Delegat Jan Fredrik Vogt var også kritisk til at en innsamling av underskrifter skulle være en reell mulighet.

– Hvis medlemmene åpent begynte å etterlyse uravstemning, ville media oppfatte det som en opposisjon midt i oppgjøret. Det ville ikke være heldig for organisasjonen, sa han.

Har allerede tett dialog Buskeruds delegat Helle Nyhuus støttet sentralstyrets forslag om å avvise forslaget.

– Relasjonen mellom ledelse og medlemmer er et særpreg i vår organisasjon. Buskerud støtter sentralstyrets forslag, men forutsetter at ledelsen viderefører den tette dialogen nedover, sa hun.

og var sikre på hva som var reaksjonene ute på skolene om KS’ krav om kontortid. Dette har vi hørt på medlemsmøter, i samtaler med fylkeslederne og gjennom spørreundersøkelser. Vi trengte ikke ytterligere råd for å vite at skissen i 2014-forslaget til arbeidstidsavtale var uspiselig for våre medlemmer, sa hun, og opplyste at man dessuten var redd for at en uravstemning ville sende ut et signal om at vi i Lektorlaget var usikre på hva våre medlemmer mente om denne saken.

– Det er helt essensielt for et sentralstyre at man opplever å ha tillit nedenfra, sa hun

Aldri blitt krevd uravstemning Fra sentralstyret ble det vist til at verken landsmøtet eller 1/10 av medlemmene noensinne har krevd uravstemning. Det ble også pekt på at mange medlemmer har valgt Norsk Lektorlag nettopp fordi organisasjonen ikke bruker streikevåpenet like hissig som andre.

– Vi har en åpning i vedtektene for at uravstemning kan kreves. Vi bør løfte denne inn i opplæringen av tillitsvalgte og fylkesledere.

Vi må gjøre dem mer oppmerksomme på at dette er en mulig framgangsmåte, sa Gro Elisabeth Paulsen til delegatene.

Medlemsnærhet Fylkesleder i Vestfold, Henning Wold, viste til at han i e-post ba styret ta stilling til å ha uravstemning i mai 2014, men at dette ikke ble gjort. Han mente det er et helt urealistisk prosjekt å rekke å samle inn 500 underskrifter

Tillit er viktig Gro Elisabeth Paulsen bekreftet den gode kontakten hun opplever sentralstyret har hatt med medlemmene.

– Vi har alltid vært tett på våre medlemmer,

Begge forslagene fikk støtte fra ulike fylkeslag, men avstemningen viste at 38 stemte for Vestfold fylkeslags forslag om obligatorisk uravstemning, mens 47 stemte for å avvise forslaget.

06/2015 13

Smakebiter

fra Lektorkonferansen 2015 Kvalitetssikring av lektorutdanningene var tema for Lektorkonferansen 2015. Over 200 deltakere var samlet for å få smakebiter fra dansk pædagogikum, evidensdiskusjoner i Sverige, erfaringer med ny læreplan ved NTNU og paneldebatt om hvordan man sikrer faglig kvalitet.

Tekst: Inger Johanne Rein. Foto: Eva Rose Furmyr

Per Kornhall fra Sverige er lektor i biologi og kjemi, med en doktorgrad i botanikk.

Kornhall står bak tre bøker om hvordan skolen skal forholde seg til forskning, og hvordan forskning skal forholde seg til skolen.

– Svensk lærerutdanning er ikke bygget på forskning om lærerutdanning. Vi har nesten ikke noe forskning på lærernes undervisning – det aller viktigste som skjer i skolen, sa han.

Kornvall er opptatt av hva som er en lærers spesifikke kunnskap. Hva er det som skiller dem fra andre fagpersoner?

– Det handler ikke bare om å kunne faget eller emnet. Det som er spesielt med en lærers kompetanse, er den emnedidaktiske kunnskapen. Det som på engelsk heter pedagogical content knowledge, sa han. Det kan eksempelvis være kunnskap om hva som er de vanlige faglige misforståelsene hos barn.

Gi voksne en multiplikasjonsoppgave, og de løser den uten problemer. Gi dem noen eksempler der elever har regnet feil, og få vil

14 06/2015

klare å analysere hvorfor. Dette kan lærere, og dette er den spesifikke kunnskapen lærere besitter, sa han.

John Brumo, professor i nordisk litteratur og leder av Forvaltningsutvalget for lektorutdanningene ved NTNU. – I norsk lærerutdanning har vi hatt grunnskolelærermodellen – en integrert modell med sterk vektlegging på profesjon, og vi har universitetsmodellen, der fag er for seg, didaktikk for seg og praksis for seg. I dag har vi Lektorutdanningen, som er fruktfatmodellen, mens GLU er smoothie-modellen. Her er alt blandet, sa Brumo, som foretrekker fruktfatmodellen hvor lektorstudentene følger ordinære vitenskapsfag.

– Masteroppgaven er svært viktig. Vi skal ikke undervurdere betydningen av faglig entusiasme. Dette kommer når studentene får velge tema selv. Den er også viktig for å utvikle kritisk tenkning, sa Brumo.

NTNUs lektorutdanninger har dessuten fått en økt inntakskvalitet på studentene.

Karaktersnittet i 2009 var på 46,9, mens det i 2014 var 48,2.

– Vi avviser veldig mange. Dette er unikt i lærerutdanningssammenheng – at vi kan være selektive. Dette er gledelig, men det er ut-kvaliteten som er viktigst for oss som har ansvaret for å utdanne dem.

Thea Kristine Nevland, lektorstudent ved UiB 2010-2015. Lektor i to måneder.

– Det var en litt forvirrende start første halvår, med exphi l, exfac, pedagogikk og kortpraksis.

Dette skapte en del administrative utfordringer, siden vi hadde mange småeksamener og emner som gikk parallelt. Det er viktig for de som organiserer studiene å tenke på at tre 5-poengsfag er langt mer krevende enn ett 15-poengsfag, sa hun.

– Det er mange bra forelesere på lektorut-

Landsmøte

danningen, men de kan av og til presentere problemstillinger som er fjernt fra virkeligheten. Det må stilles krav til dem som skal lære studenter å bli lærere. De MÅ ha praktisk erfaring, og dette må oppdateres jevnlig. Universitetet bør stille krav om dette før de får være forelesere for lektorstudentene, sa hun.

Nevland mente at det trengs enda bedre samarbeid mellom universitetet og praksisskolene.

– Uansett om man tar et studium som er fruktfat eller et som er smoothie, må det være mer kommunikasjon og samarbeid mellom de ulike aktørene, sa hun.

Paneldebatten ble dominert av Høyres Bjørn Haugstad og Arbeiderpartiets Trond Giske Bjørn Haugstad, statssekretær Kunnskapsdepartementet (H) – Lektorutdanningen 8-13 er en krevende sjanger. I 8. klasse er det helt avgjørende med didaktisk kompetanse. Du har ikke nødvendigvis 28 rasjonelle individer inne i disse klasserommene. I den andre enden skal man undervise elever på 13. årstrinn. Og da er selvsagt en bunnsolid fagkompetanse helt avgjørende. Det er mulig vi må se på dette spennet.

– Jeg har hørt altfor mange historier om skoleledere og utdannere som lever i helt forskjellige verdener. Studentene blir kasteballer mellom teorien de lærer og det de hører i praksis. Denne faglige drakampen er helt uholdbar.

– Vi har et PPU som fortsatt får enormt mye kritikk. Her ser vi dessuten en systematisk forskjell på dem som tar PPU med bachelor

Bjørn Haugstad (H) og Trond Giske (Ap) dominerte paneldebatten.

i bunn og dem som tar det med master i bunn. Masterstudentene føler seg «spoon fed» når de tar PPU. – Lærere og lektorer er blant få yrker som går ut døra som nyutdannet i juni og to måneder etter sitter med fullt ansvar for en hel klasse på linje med 10-20 år eldre kollegaer. Det er ingen andre yrker som har høyere forventninger til sine nyutdannede.

nok. Skal vi slippe lærere og lektorer løs før vi er sikre på at de er gode nok?

– Det er et stort samfunnsøkonomisk spørsmål. Hvert år er det 15 000 ungdommer som ikke fullfører skolen. Dette koster samfunnet mange milliarder kroner. Kanskje er det på tide å investere tyngre i pedagogenes kompetanse, og styrke koblingen mellom teori og praksis, sa Giske.

Trond Giske, leder i KUF-komiteen (Ap) – Lærerstudenter i Norge bruker i gjennomsnitt 32 timer i uka på studiene. De har i praksis innført 6-timersdagen. Da er det ikke rart at de får sjokk når de begynner i skolen, der man skal jobbe 43 timer i uka.

Til sammenlikning bruker en legestudent i gjennomsnitt 42-43 timer i uka på sine studier.

– Vi bør hente inspirasjon fra legestudentene, som går i klinikk. De går i hælene på de beste legene, og så går de tilbake til lesesalen. Vi må vurdere om lektorutdanningene er plassert i rett kostnadskategori. Legene er kjempedyre å utdanne, men vi ville ikke drømme om å slippe legene løs på pasienter før de er gode

Gro Elisabeth Paulsen avsluttet debatten med følgende: – Hvor mange år skal man bruke på å bli lærer? Lektorene slutter å telle, de fortsetter og fortsetter i en evig dannelsesprosess. I all hemmelighet, Trond Giske, lektorene gjør det gratis og på fritiden – de forteller det ikke til arbeidsgiveren sin engang.

Paulsen trakk også fram Norsk Lektorlags forslag om et lønnet turnusår hvor man er lektorlærling i ett, eller kanskje to, år i stedet for PPU. På denne måten vil man slippe tapt arbeidsfortjeneste og mindre studielån.

Foredragene er i sin helhet lagt ut på Norsk Lektorlags Youtube-konto.

06/2015 15

1

Landsmøtet

2

3

1. Og delegatene viser stemmetegn nå! Ola Sørengen fra Buskerud og Anne Martha van Grieken med resten av Hedmarksbenken foran. Bakover skimtes delegater fra Nordland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

2. Morten Trudeng trakk fram debatten om kompetansekrav for undervisning.

- Skoleeiere har nå et stort ansvar for å sørge for videreutdanning for lærere.

Dere politikere må legge press på dem nå, sa han til Trond Giske (Ap) og Bjørn Haugstad (H) i panelet på Lektorkonferansen.

3. Og det stemmes! Foran fra venstre: Ane Kristin Rogstad (Oppland), Gudleiv Solbø (Troms) og Hilde Markussen (Troms). På midten fra venstre: Hilde Elise Lundervold (Hordaland), Veronica Nylehn (Aust-Agder), Håkon Andersen (Akershus), og på bakerste rekke: Elisabeth Lea og Helle Christin Nyhuus (begge Buskerud) og Kristin Enger (Akershus).

4 16 06/2015

5

i bilder...

7

7. Leder i KUF-komiteen, Trond Giske, tvitret fornøyd etter konferansen.

8. Mer kvitter på Tvitter.

Foto: Eva Rose Furmyr, Wenche Bakkebråten Rasen og Twitter

4. Lektorkonferansen var fulltegnet.

5. Generalsekretær Otto Kristiansen orienterer om kveldens festmiddag – eller om fordelene ved å endre kontingentordningen.

6. NRK-programlederen Selda Ekiz ledet Lektorkonferansen, og slo til med kjemieksperimenter på scenen.

6

8 06/2015 17

Elever og foreldre støtter kompetansekravene Verken Elevorganisasjonen eller Foreldreutvalget (FUG) ønsker en varig unntaksordning for lærere som er utdannet før 2014. De vil at kompetansekravet skal gjelde for alle lærere – og i alle fag.

Tekst: Inger Johanne Rein

Elevene vil ha kompetansekrav for alle lærere Vi støtter innføringen av kravet om kompetanse for å undervise – og vi støtter dessuten prinsippet om å gjøre kravene gjeldende også for lærere som ble utdannet før 2014, sier Kristoffer Hansen, leder i Elevorganisasjonen.

Vi kan ikke ha et system der fremtidens lærere er mye bedre enn gårsdagens. Vi i Elevorganisasjonen er like opptatt av at det skal være en god skole for de elevene som er i skolen nå.

Forventer at man finner løsninger Hansen sier at Elevorganisasjonen ikke var helt klar over hvilke utfordringer som kunne dukke opp ved at kravet også skulle gjelde for lærere som har avsluttet utdanning før 2014.

– Vi har hørt at det er lærere som har gått ned i lønn, og at det er lærere som ikke får jobb fordi de mangler kompetanse etter de nye kravene. Vi mener det må være en selvfølge at ingen lærere mister jobben eller går ned i lønn som følge av dette nye kravet.

Vi forventer derfor, fra skoleeiernes side, at tiårs-karantenen blir overholdt, sier han.

Lederen i Elevorganisasjonen er opptatt av at den satsingen som nå skjer på etterutdanning, ikke må gå på bekostning av de elevene som er i skolen i dag.

– De skal ikke betale for denne kompetansehevingen ved at de får et dårligere tilbud med vikarer eller lærerløse timer som følge av at mange skal etterutdannes, sier han.

– Det må gå an å finne gode løsninger på dette, og det er veldig viktig at det nå satses på kvalitet i skolen for fremtiden, sier Hansen.

Han forventer at det gis tilstrekkelige ressurser til UH-sektoren og Kommune-Norge, slik at man lykkes i denne kompetansesatsingen i norsk skole, sier Hansen.

Bør utvides til alle fag På sikt mener Elevorganisasjonen at kravene til kompetanse i undervisning bør utvides ut over de fem fagene som nå er omfattet av kravet. Han er kritisk til retorikken rundt basisfag.

– Kravene til faglig kompetanse for å undervise bør gjelde i alle fag i skolen. Ved å kalle dette basisfag gis det et uheldig signal om at dette er de viktigste fagene i skolen. Vi i Elevorganisasjonen er svært opptatt av at dette også må gjelde for alle de andre fagene i skolen. Det er like viktig med kompetente lærere i gym og kunst og håndverk – bare for å nevne noen, sier han.

Liten forståelse

Kristoffer Hansen, leder i Elevorganisasjonen: Sier ja til innføringen av kompetansekrav for alle lærere.

Foto: Elevorganisasjonen

18 06/2015

Elevorganisasjonen anser ti år som tilstrekkelig for å få på plass dette kravet. Og som elevenes representanter har de liten forståelse for lærere som eventuelt nekter å ta etterutdanning på prinsipielt grunnlag.

Foreldreutvalget vil ikke ha varig unntaksordning Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har uttalt seg i flere omganger om kompetansekrav for å undervise.

Elisabeth Strengen Gundersen, leder i FUG: Sier ja til innføringen av kompetansekrav for alle lærere.

– Foreldreutvalget forstår at vedtaket om kompetansekrav kan være utfordrende å møte, både for ansatte i skolen og for skoleeier. Vi mener regjeringen må følge opp vedtaket med bevilgninger, slik at det er økonomisk mulig for skoleeier å følge opp.

Når det er sagt, ønsker ikke FUG en varig unntaksordning for lærere utdannet før 1. januar 2014, sier leder i FUG, Elisabeth Strengen Gundersen.

Etterlyser tiltak mot skoleeiere – FUG er motstander av evigvarende unntak i lovbestemmelsene som gjelder krav om relevant kompetanse i undervisningsfag.

Ti år virker lenge i et elevperspektiv, men det er grenser for hvor fort det er realistisk å få kravene på plass uten at de negative virkningene av ufaglært vikarbruk blir for dominerende, sier lederen.

Kompetansekrav

Glad for tydeligheten fra elever og foreldre Gro Elisabeth Paulsen er glad for tydelig tale fra de som beskytter elevenes interesser. Det er heller skoleadministrasjoner som leter etter smutthull for å spare på skolebudsjettene, som bør avskiltes.

– Jeg er glad for at de som representerer elevenes interesser, er så tydelige. Vi trenger klar tale, og ikke en omkamp om de nye kravene til kompetanse. De kommunene som fortsatt stritter imot nye kompetansekrav og fører en elendig personalpolitikk i egne skoler, må rett og slett presses til å skjerpe seg. Jeg er skuffet over at KS fortsatt «forstår» kommuner som forsømmer kvaliteten i egne skoler. Vikarproblemet kan løses dersom det er vilje til det. For det første er det mulig å få kolleger på samme skole til å vikariere en periode med overtid. For det andre finnes det en reservestyrke av utdannede lærere på 37 000, sier Gro Elisabeth Paulsen.

Gro Elisabeth Paulse n, leder i Norsk Lek torlag Vi trenger ikke en om kamp om de nye kra vene til kompetanse.

ner på jakt etter smutthull? Foto

Avskilting av skoleadministrasjo

: Wikimedia Commons.

Avskiltingen – I overgangsperioden på 10 år vil det jo være lov til å bruke vikarer med gammel utdanning. Dette dreier seg om penger og om holdninger til hva kommunene vil bruke penger på. Skoleadministrasjoner som nå misbruker de nye kompetansekravene til å finne smutthull for å spare enda mer på skolebudsjettene, burde avskiltes. Jeg håper landets lokalaviser følger med og driver mer kritisk journalistikk. Dette dreier seg ikke om at det er «synd på» lærere som må ta etterutdanning, det dreier seg om at det er synd på barn som vokser opp i kommuner med sløve skolepolitikere, avslutter hun.

Torbjørn Røe Isakse n, kunnskapsministe r Vi vil sikre at elever i grunnskolen møter lærere som har fordypning.

Statsråden vil sikre lærere med fordypning – Norske elever skal lære mer, og faglig dyktige lærere er nøkkelen til å få til dette. Vi vil sikre at elevene i grunnskolen møter lærere som har fordypning, og jeg er glad for at både Elevorganisasjonen og FUG ser det på samme måte, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en kort kommentar.

Hun kan ikke tallfeste hvor lang overgangsperioden bør være, men mener det virker som om flere skoleeiere ikke deltar i lærerløftet i et omfang som vil føre til at unntaksordningen er overflødig om ti år. FUG etterlyser tiltak som retter på dette.

Ønsker årlig tilstandsrapport Allerede i 2010 mente FUG at nye kompetan-

sekrav knyttet til undervisningen i de enkelte fag burde innføres på alle trinn og i alle fag.

Tidligere i år uttalte FUG seg om unntaksbestemmelsene. Da ytret de et ønske om en årlig gjennomgang av andelen av undervisningspersonalet som har relevant kompetanse, og i hvilken grad skoleeier bruker unntaksordningene. De mente dette kunne gjøres som en del av tilstandsrapporteringen.

Vil ha krav i alle fag FUG ønsker krav om 60 relevante studiepoeng for alle fag, ikke bare i de såkalte basisfagene, for dem som underviser på ungdomsskolen.

– Det er viktig at nye krav følges opp av bestemmelser om rettigheter til etter- og videreutdanning, sier hun.

06/2015 19

Aktuelt

Videregående skole gir

mangelfull studieforberedelse Mange studenter er generelt for svake i sin skriftlige fremstilling, og de strever med å se hva som er viktig og relevant når de må lese lange tekster. Dette erfarer lærere i universitets- og høgskolesektoren ofte i møte med ferske studenter, ifølge en ny rapport om studieforberedthet fra NIFU. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen

N

IFU fikk i september 2014 i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å studere kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Forskningsprosjektet skal belyse overganger (mellom ungdomsskole og videregående, og mellom videregående og høyere utdanning) og de studieforberedende utdanningsprogrammenes opplæring, med fokus på innhold og arbeidsmåter. Prosjektet skal også belyse hvorvidt utdanningsprogrammene har en struktur og progresjon, læreplanene et innhold og skolene en undervisningspraksis som gjør elevene forberedt til videre studier.

Har etterlyst kunnskap Norsk Lektorlag har lenge etterlyst mer kunnskap på feltet, og leder Gro Elisabeth Paulsen følger prosjektet med stor interesse.

– Vi vet ikke om norsk skole i dag gir tilstrekkelig studiekompetanse for tunge studier på høyskole- og universitetsnivå.

Vi ser stadig tall som viser at mange studenter ikke fullfører den utdanningen de har begynt med. Derfor er det bra at departementet følger opp dette spørsmå20 06/2015

let om kvalitet i utdanningen, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Økte ambisjoner, men lav gjennomstrømming OECDs Education at a glance viser at Norge har lavere gjennomstrømming i høyere utdanning enn gjennomsnittet for OECD-landene. 59 prosent av studentene som går inn i høyere utdanning i Norge, fullfører en grad, mot 68 prosent i OECD. – Vi må skape en bedre sammenheng mellom videregående opplæring og høyere utdanning.

Studieforberedende utdanningsprogrammer må i større grad gjøre elevene kjent med hva som kreves når de blir studenter. Økte utdanningsambisjoner og store ungdomskull gjør at universiteter og høyskoler samtidig må tilpasse seg en mer sammensatt studentgruppe, uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding da prosjektet ble bekjentgjort.

Forsker ved NIFU, Berit Lødding, leder prosjektet, som til nå har ført til to rapporter: «Overganger og gjennomføring» (NIFU-rapport 13/15) og «Studieforberedt etter studieforberedende?» (NIFU-rapport 2015:28). Den

Berit Lødding, forsker ved NIFU

siste bygger på data fra 16 gruppeintervjuer med elever og lærere i videregående skole og 28 gruppeintervjuer med studenter og lærere ved ulike universiteter og høgskoler.

– I hvilken grad mener du at disse utfordringene, knyttet til svakheter i skriftlig fremstilling og vansker med å trekke essensen ut av tekster, ville vært redusert om de grunnleggende ferdighetene hadde blitt implementert etter (intensjonen i) Kunnskapsløftet?

– Dette er et kjernespørsmål. Kompetansemålene i muntlig og skriftlig kommunikasjon i norskfaget etter Vg3 er relevante for å være

Sett fra høyere utdanning fremstår videregående skole, med hyppige prøver, som uforenlig med kravene til dybdeforståelse, konsentrasjon, tid til øving og tid til undring. Foto: iStock.com

forberedt for høyere utdanning. Når lærere i UH-sektoren mener at nye studenter ikke er godt nok forberedt, kan det ha (minst) to årsaker: 1) Grunnopplæringen er ikke god nok. 2) Det er studenter med middels eller lavere måloppnåelse fra videregående de uttaler seg om. Men når det gjelder for eksempel jus eller sivilingeniørutdanning, vet vi at sistnevnte ikke er tilfelle, sier Lødding.

– Som del av studien gjorde forskerne intervjuer også ved to lektorutdanninger i nordisk: Hvilke utfordringer beskrives ved disse lektorutdanningene, og er de typiske eller lik problembeskrivelsen som gis ved andre (sammenlignbare) studier?

– De er begge steder opptatt av utilstrekkelig kompetanse i skriftlig fremstilling blant nye studenter, slik som mange andre lærere ved svært forskjellige utdanninger har vært. De faglig ansatte ved disse lektorutdanningene kan sies å skille seg ut i forståelsen av skriving

som et verktøy for læring, samt bevisstheten om viktigheten av metakognisjon: å oppøve studentene i konkrete læringsstrategier som studentene senere forventes å lære videre til elever, sier Lødding.

Bekymret for en instrumentell tilnærming i skolen NIFUs forskere beskriver hvordan lærere i UH-sektoren mener at det finnes en noe instrumentell tilnærming i norske videregående skoler generelt, hvor elever jobber for høyest mulig karakterer på prøver, med mange kompetansemål og stor stofftrengsel.

Sett fra høyere utdanning fremstår videregående skole, med hyppige prøver, som uforenlig med kravene til dybdeforståelse, konsentrasjon, tid til øving og tid til undring, skriver NIFU.

Disse kompetansemålene i norsk (Vg3) har til nå blitt belyst i prosjektet: • Lytte til og vurdere argumentasjonen i muntlige tekster i ulike medier og ta stilling til innhold og formål • Orientere seg i store mengder tekst av ulik kompleksitet og velge ut, sammen fatte og vurdere relevant informasjon • Bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon • Bruke kilder på en kritisk og etterprøv bar måte og beherske digital kilde henvisning

– Har vi i Norge «rigget» videregående skole for overflatisk læring, som i praksis forbereder elevene på høyere utdanning i for liten grad?

06/2015 21

Aktuelt

– Flere av de faglig ansatte i høyere utdanning som vi har snakket med, er sterkt overbevist om nettopp det. Mange av studentene har samme oppfatning når de tenker tilbake. Det samme gjelder lærere knyttet til Vg3, de mener elevenes arbeidsbyrde med hyppige prøver er så stor at de ikke vil pålegge dem å trene mer på ferdigheter, selv om de kan trenge det. Elevene i Vg3 uttrykker også at de leser for prøver og for karakterer, og at det er noe annet enn å lese for å forstå, sier Lødding.

Vil se nærmere på læreplanen i norsk Sluttrapporten, som kommer i juni neste år, vil inkludere en analyse av læreplanen i norskfaget.

– Hvorfor er kun norskfaget valgt ut? Har dere eventuelt vurdert flere relevante fag en bør ta en gjennomgang av?

– Opprinnelig ville vi ha med matematikk for å muliggjøre en sammenligning. I et tidligere prosjekt viste det seg at forskjeller mellom norsk og matematikk var svært nyttige da vi skulle undersøke vurderingspraksis (Hovdhaugen m.fl. (2014): Karakterer i offentlige og

private videregående skoler, NIFU rapport 24/2014). Oppdragsgiver mente matematikk allerede var ivaretatt av en arbeidsgruppe som blant annet skulle vurdere matematikklæreplanene. Såkalt grunnleggende ferdigheter eller kompetanser for studieforberedthet er kanskje vel så viktig som fag, sier Lødding.

– Hva bør kunne gjøres for å «tette gapet» mellom videregående skole og høyere utdanning, slik at en minsker risikoen for frafall i høyere utdanning?

– Universiteter, og særlig høyskoler, tar i praksis betydelig ansvar for å dyktiggjøre studentene for at de skal kunne møte kravene i studiene. Flere informanter i UH-sektoren har beskrevet hvordan de strekker seg for å imøtekomme forventninger fra nye studenter. Og det diskuteres i kollegiene om en skal gjøre høyere utdanning mer lik videregående, med oppmøtekrav, obligatoriske innleveringer, lekser etc. Mange av disse informantene har falt ned på at studentene også må trenes i å ta ansvar selv, en god del av dem fortsetter jo til master, og på ett eller annet tidspunkt må de bli selvstendige, sier Lødding.

SYN PÅ STUDIEFORBEREDTHET blant Lektorlagets medlemmer i undervisningsstillinger • Kun 3,3 % sier seg helt enig i påstanden om at «Elever i studiespesialiserende program blir generelt godt nok forberedt på de krav og forventninger som de vil møte som studenter i høyere utdanning» • Kun 4,3 % mener at elevene blir godt forberedt til å møte det akademiske nivået på fagene i høyere utdanning, mens hele 48,3 % verken vil si seg enig eller uenig • Kun 3,2 % mener at elever i SSP får god øvelse i å møte arbeidsformer og arbeidspress i høyere utdanning, også der sier halvparten seg verken enig eller uenig i påstanden • 62 % er delvis eller helt enig i at det bør stilles krav om et minimum karaktergrunnlag fra grunnskolen for å kunne komme inn på ulike program i videregående opplæring • 57 % mener det bør utvikles nye tilbud/program i videregående skole for elever som har svake forutsetninger for å klare ett av løpene i dagens videregående skole, mens ytterligere 22 % er delvis enig i dette.

(Fra en spørreskjemaundersøkelse fra november 2015, N= 1206)

Bare 3,3 % av Norsk Lektorlags medlemmer mener at elever i studiespesialiserende program blir godt nok forberedt på krav som stilles i høyere utdanning. (Foto iStock)

22 06/2015

Cand.smile.

stressende tider Jeg har kjøpt meg ny app på telefonen. En sånn der avslapnings-app med en rolig stemme som bysser meg lukt inn i komaland. Så vil jeg våkne som et uthvilt og nytt menneske med større overskudd, mindre livvidde og bedre hårvekst. Det er ikke måte på hvor god denne appen skal være. Hypnoterapi, kalles det, og reklamen snakker om en reise inn til de dypeste nivåer av selvhypnose.

Jeg legger meg godt til rette, proppfull av forventninger og med propper i øra. ”You must on no account listen whilst driving”, innleder stemmen på engelsk. Og ikke bare på engelsk, men på en så markant engelsk dialekt at han like gjerne kunne sagt ”hørre du, for ailt i verden, it´j å hør på derre mens du kjøre bil sjø”.

Det er ikke noe galt med trøndersk, altså.

Eller folk som snakker engelske dialekter.

Men for meg som er litt over gjennomsnittet interessert i ting som lukter fish and chips er dette som å lande på Heathrow. ”Kjenn ætter att du bli tung”, messer stemmen, mens musikken i bakgrunnen høres ut som en fløyelsgardin i flytende form. ”Pust inn gjænnom nassijn og ut gjænnom moijnn. Inn gjænnom nassijn. Og ut gjænnom moijnn. Du slappe av.”

Så langt derifra. Jeg blir liggende lys våken og høre på dialekten hans.

Jeg tenker på hvordan det står til i verden.

Jeg tenker på alt jeg har å gjøre. Jeg tenker på alt som alle andre har å gjøre. Men jeg skal egentlig ikke klage. Det finnes de som har det verre. Jeg lurer på om julenissen har avslapnings-app i telefonen sin.

Er det noen som kan trenge avslapning, så er det julenissen. Særlig nå. Jeg tenker på fyren som må krysse mange landegrenser, og hvor vanskelig det har blitt. Jeg tenker på hvor vanskelig det må være å ha skjegg, jobbe på julaften og fly rundt med mange mistenkelige pakker. Og ikke bare det, han

er etterlyst over hele verden også. I hvert fall av barna.

Hvordan løser han logistikken? Det er så mange pakker han skal distribuere, at han minst må ha fremskutt mellomlagring i Europa. Noe som neppe kan være helt ukontroversielt i spenningsforholdet til den russiske nissen Ded Moroz.

Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan julenissen klarer å holde styr på alle pakkene. Eller, det gjør han ikke. Jeg får i hvert fall aldri det

jeg ønsker meg. Jeg merker at jeg er veldig våken nå. Hadde det vært sommer, skulle jeg satt meg på balkongen med en gitar og skrevet en sang om sommeren i Oslo. Om jeg bare hadde bodd i Oslo, hatt balkong eller kunnet spille gitar. ”Du mærke no att du slappe av”, messer fyren i hodetelefonene. Særlig.

Må itj fårrå nålles.

Knut mot havet

Aktuelt

Søvn og skuleprestasjonar I England har dei akkurat starta rekrutteringa av 100 skular til The Teensleep project.

Dette er den største studien nokon gong som skal sjå på effekten av at elevar får sove litt lenger på morgonen.

Tekst: Inger Johanne Rein

Forskarane håper å finne prov for at seinare start på skuledagen gir store positive effektar både på læring og helse for tenåringane.

resultat. Hypotesen er at dei lærer betre når skuledagen er i takt med den biologiske klokka til ungdom i tenåra.

Markant auke i karakterane

Fire grupper

Det er tidlegare gjort studiar på dette både i USA og i England. I Minneapolis fekk 12 000 elevar på ungdomstrinnet utsett skulestarten frå klokka 07.15 til 08.40. Resultata viste mindre fråvære og nedgang i psykiske plagar.

Ein såg også ein tendens til betre karakterar.

I ein engelsk studie lét dei elevane sove endå litt lengre på morgonen. Skulestarten vart sett til klokka 10, og her såg dei ein markant auke i karaktersnittet.

Forskarane skal etter at dei har rekruttert 100 skular dele desse inn i fire ulike grupper: Den første gruppa skal få utsett starten på skuledagen med ein time. Ei anna gruppe skal få undervisning i gode soverutinar og få tips om korleis dei kan stresse ned før leggetid. Ei tredje gruppe skal teste begge delar, og den siste gruppa er kontrollgruppe, der det ikkje er nokon intervensjon. På denne måten kan forskarane skilje mellom effekten av utsett skulestart og effekten av å lære gode soverutinar og sjå kva verknad nok svevn har for helse og læring. I tillegg til å måle effekten på læring, skal dei også sjå på sekundære utfall knytt til fysisk helse og opplevd livskvalitet.

The Teensleep project er bygd på denne piloten, og skal bli verdas største randomiserte kontrollstudie når han skal i gang om eitt års tid. Forskarane ved Nuffield Department of Clinical Neurosciences skal måle kor vidt skulestart klokka 10.00 i staden for klokka 9.00 gir betre skule-

24 06/2015

Store endringar i hjernen Det har blitt hevda at tenåringar misser opp til to timar svevn kvar dag fordi skulen startar tidleg.

– Det er først og fremst døgnrytmen som vert skyvt på når ein ser på den biologiske klokka til tenåringane. Kvifor dette

Foto : iSto ck

Verdas største studie

skjer, veit vi ikkje heilt, men det kan ha ein samanheng med at hjernen gjennomgår store strukturelle endringar i denne alderen, fortel Hanne Finstad, biokjemikar og dr.philos.

Kunnskapen bør inn i skulen Ho skreiv tidlegare i år kronikken La de unge sove litt lenger i Dagens Næringsliv. Her viste ho til at det i dag er stor semje hos forskarar som jobbar i skjeringspunktet mellom nevrologi, psykologi og pedagogikk, om at den nye kunnskapen om svevn og ungdom bør bli tatt i bruk i skulen.

– I dag veit vi at svevn er livsviktig, og at det er full aktivitet i hjernen når vi søv. Då fyller hjernen opp lager av signalstoff han treng neste dag, og ryddar unna avfallsstoff.

Samstundes vert alle inntrykk vi har fått gjennom dagen, arbeidd med. Nye erfaringar festar seg i langtidsminnet og blir sett inn i ein større samanheng. Svevn er rett og slett heilt avgjerande for at vi skal lære noko, og difor er det veldig bekymringsfullt at mange ungdommar lid av kronisk svevnmangel.

Finstad kjenner ikkje til at det er gjort liknande forsøk på dette i Noreg, men seier at heile fagmiljøet er spent på kva resultat ein kjem fram til i Teensleep-studien.

Aktuelt

Utenfor folkeskikken I høst har ytringsfriheten blitt satt på prøve i Oppland fylkeskommune. En mulig nedleggelse av et skoletilbud skapte engasjement blant lærerne, og da kom sjefen med en oppskrift på «folkeskikk i sosiale medier».

Tekst: Inger Johanne Rein

Saken startet i juni, da fylkesrådmannen i Oppland utarbeidet et forslag til ny struktur innenfor videregående opplæring i Oppland.

Dette førte til et bredt engasjement blant både elever, foreldre, ansatte og privatpersoner, siden forslaget blant annet innebar en nedlegging av kultur- og idrettstilbud ved Lillehammer skole.

Laget en Facebookside Facebooksiden Nei til nedlegging av kultur- og idrettstilbudet ved Lillehammer VGS ble opprettet av noen av de ansatte ved skolen. Siden ble opprettet før sommeren 2015, og har hatt mellom 2 000 og 3 000 følgere. Her har både lærere, elever og andre ytret seg fritt omkring den foreslåtte nedlegginga. I oktober legger fylkesrådmannen ut et skriv på Ansattportalen i Oppland der han minner om at ansatte bør vise folkeskikk på sosiale medier.

Frykt og utrygghet – Saken skapte reaksjoner. Norsk Lektorlags tillitsvalgte ved Lillehammer videregående, Ulf Holberg, og Anja Høglien, Utdanningsforbundet, brakte saken inn til juridisk vurdering.

De ansatte ved skolen har benyttet siden til å argumentere saklig og faglig opp mot høringssaken. Siden har vært åpen for alle, og ansatte i fylkesadministrasjonen har også deltatt i

Faksimile NRK.

diskusjonene på siden, forteller Holberg.

Han mener dette handler om ansattes rett til å debattere i det offentlige rom, og forteller at dette innlegget om folkeskikk i sosiale medier skapte usikkerhet og utrygghet hos de ansatte som har engasjert seg i saken.

Ytringsfriheten gjelder Å publisere et slikt skriv på fylkeskommunens hjemmeside er et sterkt virkemiddel.

Det er med på å skape frykt og usikkerhet blant de ansatte om hvorvidt deres ytringer og engasjement rundt en viktig politisk sak kan få arbeidsrettslige konsekvenser for deres arbeidsforhold, skrev Silje Borgen, juridisk rådgiver i Norsk Lektorlag, i et brev til fylkesrådmannen.

Borgen minner videre om at de ansattes ytringsfrihet ble utvidet i 2004, og at ytringsfriheten også omfatter ytringer som arbeidsgiveren oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige.

Tok vekk skrivet – og satte det inn igjen Fylkesrådmann Rasmus Vigrestad tok henstillingen fra Lektorlaget til følge og fjernet sitt innlegg fra fylkeskommunens nettside etter to dager. Kort tid etter var imidlertid en ny versjon på nett – uten at punktet som skapte reaksjoner om at «kritikkverdige

forhold skal tas opp internt», var tatt bort.

– Fylkesrådmannens nye versjon tyder på at han egentlig ikke har tatt kritikken inn over seg. For fylkesrådmannen gjelder tydeligvis fortsatt kjørereglene om at «kritikkverdige forhold skal tas opp internt», sa politisk leder Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag til Gudbrandsdølen Dagningen.

– Dette virker parodisk. Fylkesrådmannen vrir seg unna kritikken. Han sier at engasjement må være basert på ytringsfrihet i et reflektert, ansvarlig perspektiv. Ytringsfriheten omfatter også spontane, lite reflekterte og kritiske utsagn, dog ikke krenkende i juridisk forstand. Kritikkverdige forhold ved praksis eller drift av eksempelvis en skole er politiske temaer som offentligheten må få ta del i, sa Paulsen videre i intervjuet.

Har kurs om ytringsfrihet – Dette er et eksempel på en sak som berører et tema vi er svært opptatt av i Norsk Lektorlag, og som vi jobber mye med. Vi prøver alltid å gi rask bistand når medlemmer eller tillitsvalgte opplever en innskrenking av ytringsfriheten. Vi har mye informasjon om dette på nett, og vi har også laget et eget kurs for tillitsvalgte der ytringsfrihet blir viet stor plass, forteller Nina Sandborg, leder av juridisk kontor.

Faksimile GD.

06/2015 25

Organisasjonsnytt

Overtidsstrid havner i Arbeidsretten Uenigheten gjelder både avtalte undervisningstimer ut over årsrammen for undervisning og pålagte undervisningstimer ut over det som framgår av arbeidsplanen.

Tekst: Inger Johanne Rein

Utdanningsforbundet stevnet KS for Arbeidsretten 27. oktober 2015. Norsk Lektorlag, Tekna, NITO og Skolenes Landsforbund har begjært partshjelp. Organisasjonene har sammen kommet frem til at den mest hensiktsmessige framgangsmåten er at Utdanningsforbundet tar ut stevningen og at de andre organisasjonene erklærer partshjelp – altså at man trer inn til støtte for Utdanningsforbundet som part, men at man ikke selv er part.

Hva mener KS?

Samarbeid og rettsprosesser tar tid

Hva mener organisasjonene?

Saken har sitt utspring i flere års misnøye med Østfold fylkeskommunes praktisering av overtidsbestemmelsene. Norsk Lektorlag har hatt denne saken på bordet lenge, og har hatt en løpende vurdering om hvorvidt vi skulle stevne KS alene, eller vente på at alle organisasjonene gikk sammen om stevningen.

Det har vært et stort ønske fra lokale tillitsvalgte om at organisasjonene skulle stå samlet i denne saken, og organisasjonene sentralt mener at det er en styrke at vi står samlet.

Dette har vært bestemmende for saksgangen og framdriften. Slike saker kan dessverre ta veldig lang tid, men Norsk Lektorlag har hele veien hatt som målsetting å gjøre det som gagner saken, altså bidrar til det resultatet vi mener må være riktig, sier Nina Sandborg, leder ved juridisk kontor.

Organisasjonene mener imidlertid at man med «årsrammen for undervisning» mener den årsrammen som gjelder for den enkelte lærer, uavhengig av om man har fått redusert undervisningsbyrden som følge av andre arbeidsoppgaver. De mener at man skal ha overtidsbetalt for ekstra undervisningstimer.

Hun forteller at Lektorlaget dessuten har vært avhengig av samarbeidet med Utdanningsforbundet, siden det er de som sitter på historikken og materiale helt tilbake til 1993. Dette har vært nødvendig for å bygge opp den rettslige argumentasjonen. Norsk Lektorlag har vært sterkt involvert i utarbeidelsen av stevningen.

26 06/2015

KS mener at overtidsbetaling utløses ved undervisning ut over årsrammene for undervisning, slik disse framkommer i vedlegg 1 til SFS 2213, samt ved undervisning ut over arbeidsplanfestet tid. Dette rammer de lærerne som har fått funksjoner, som for eksempel kontaktlærer, som gjør at de har redusert undervisning. KS vil bare gi dem vanlig timebetaling for ekstra undervisningstimer.

Uenighet også om pålagte vikartimer KS mener at det kan pålegges enkelttimer i løpet av arbeidstiden på skolen, og at dette utløser vanlig timebetaling, ikke overtidsbetaling. Organisasjonene mener at pålagte undervisningstimer ut over det som framgår av arbeidsplanen, gir rett til overtidsgodtgjøring, uavhengig av om den pålagte undervisningstimen skal gjennomføres innenfor eller utenfor den delen av arbeidstiden som i arbeidsplanen er lagt til skolen.

Framdrift og betydning KS har tilsvarsfrist 15. desember. Deretter vil Arbeidsretten innkalle til et saksforberedende møte – forhåpentligvis før jul. På dette møtet vil tidspunkt for hovedforhandlingen i Arbeidsretten trolig bli fastsatt.

Ved å løfte den opp i Arbeidsretten, er ikke saken lenger bare en Østfold-sak. Nå er dette en sak mellom KS og organisasjonene, og er dermed løftet opp fra Østfold fylkeskommune.

Den problemstillingen som er brakt inn for Arbeidsretten, er dessuten mer omfattende enn sakene man har fått meldt inn fra Østfold, og vil dermed slå fast hvordan overtid skal fortolkes i SFS 2213. Denne saken vil få betydning ut over Østfold fylke, siden resultatet Arbeidsretten faller ned på, vil gjelde for undervisningspersonalet i KS-området, sier Sandborg.

Arbeidsretten er en særdomstol for saker om arbeidstvister, opprettet i 1915. Domstolen behandler tvister om forståelsen, gyldigheten og eksistensen av tariffavtaler, samt brudd på bestemmelsene om fredsplikt og tvister om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp. Arbeidsretten har hele landet som rettskrets og er den øverste domstol på sitt saksfelt.

Færre tar yrkesfag i Norge Norge ligger bak andre europeiske land når det gjelder andelen elever som fullfører en yrkesfaglig utdanning. Det viser Education at a Glance 2015, som er OECDs årlige rapport om utdanningssektoren.

I Norge forventes det at kun 35 prosent av dagens unge fullfører en yrkesfaglig utdanning. I Sverige og Danmark er andelen unge som forventes å ta en yrkesfaglig utdanning, henholdsvis 36 og 48 prosent. For alle medlemslandene i EU er gjennomsnittet 52 prosent.

Det er også større kjønnsforskjeller i Norge enn i de andre nordiske landene, når det gjelder andelen menn og kvinner som tar yrkesfag. 42 prosent av norske menn forventes å ta en yrkesfaglig utdanning, mens bare 27 prosent av kvinnene forventes å gjøre det samme. I Danmark forventes det at nesten halvparten av alle unge kvinner vil ta en yrkesfaglig utdanning i løpet av livet.

Norge skiller seg ut med noe lavere gjennomføring i videregående skole enn gjennomsnittet i OECD. 19 prosent i aldersgruppen 25-34 år i Norge har ikke fullført videregående opplæring (2014).

I hele OECD er andelen 17 prosent.

Lansering av Norgeshistorie.no Fredag 4. desember fikk det norske folk en julegave på forskudd av Universitetet i Oslo. Da overrakte rektor Ole Petter Ottersen kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Norgeshistorie.no – en nettside med mer enn fem hundre artikler om norsk historie fra steinalderen til i dag. Forfatterne er historikere, arkeologer og andre fagfolk fra hele landet.

Hver eneste artikkel er fagfellevurdert av eksperter. Bidragene er imidlertid ikke skrevet for forskere ved universiteter og høgskoler, men for den historieinteresserte allmennhet og lærere og elever i videregående skole. Alle har fri tilgang til nettstedet.

Artiklene på Norgeshistorie.no er nyskrevne og utstyrt med bilder og lenker til Store Norske Leksikon, kildesamlinger i Kulturhistorisk museum og andre steder, og litteraturen i Nasjonalbibliotekets bokhylla.no. Nettstedet er utviklet av Institutt for arkeologi, historie og konservering ved UiO, som et ledd i formidlingsarbeidet til Det humanistiske fakultet.

Les hele rapporten på http://www.oecd.org/

Nytt tidsskrift for lærere!

Tidsskriftet som skriver om fagene i skolen Få to utgaver i posten for 249,- Send ABODA2 + navn og adresse til 2131 Annonse Dannelse 180x120.indd 1

19.11.2015 09.26

06/2015 27

Lektorbladet til frukost Fann du Lektorbladet på dørmatta di? Framover skal Lektorbladet ligge på dørmatta på morgonen hos nesten 90 prosent av medlemmene til Norsk Lektorlag.

Av Inger Johanne Rein

N

Foto: iStock. Montasje Flisa Trykkeri.

orsk Lektorlag inngjekk i november avtale med distribusjonsselskapet helthjem Mediapost AS om å levere Lektorbladet til alle våre medlemmer og abonnentar der selskapet har bodteneste. helthjem Mediapost distribuerer aviser, magasin, bøker og småpakkar over heile landet gjennom eit samarbeid med eit stort nettverk av distributørar. Selskapet dekkjer gjennom sitt distribusjonsnett 85 prosent av husstandane i landet, men i enkelte område er det såpass store avstandar mellom abonnentane at dei til no ikkje har bygd ut abonnementstenestene der.

Dette betyr at rundt 600 av medlemmene i Norsk Lektorlag framleis vil få Lektorbladet i posten. Dette gjeld dei som bur i området utanfor distribusjonsnettverket deira, og dei som bur i utlandet. I tillegg gjeld dette alle som har postboks, sidan Bring har einerett på å levere til desse.

Gjennom levering med helthjem Mediapost skal bladet kome på

ein fast vekedag, og det blir levert både billegare og raskare enn Bring har gjort.

På Austlandet og i Aust-Agder skal Lektorbladet kome på tirsdagar, i Vest-Agder, på Vestlandet og i Trøndelag på onsdagar og i dei nordlegaste fylka, der dei har utbygd distribusjonsnett, vil det kome på torsdagar.

MediaPost har kundar som Morgenbladet, Kommunal Rapport, Utdanning, Seilas og Teknisk Ukeblad, og leverer dessutan Aftenposten, Adresseavisen, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen, for å nemne nokre.

Lektorbladet blir levert tirsdag på Austlandet (lilla felt), onsdag i Vest- og Midt-Noreg (oransje felt) og på torsdag i dei felta som er markerte med raudt. Kart: helthjem Mediapost AS

28 06/2015

Dersom det skulle vere problem i overgangen frå Bring til helthjem Mediapost, er det berre å ta kontakt med ijr@norsklektorlag.no

Foto: iStock

Organisasjonsnytt

Mer psykisk helse i skolen Fredag 4. desember møtte Rita Helgesen kunnskapsministeren i et møte om psykisk helse i skolen.

Norsk Lektorlag arrangerte i samarbeid med Rådet for psykisk helse, Mental Helse Ungdom og Norsk psykologforening et debattmøte på Arendalsuka, og disse fire aktørene signerte, sammen med Norsk psykiatrisk forening og Elevorganisasjonen, et opprop om «Boken som mangler».

Her oppfordrer Norsk Lektorlag sammen med de andre aktørene kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til å få psykisk helse inn i skolens læreplaner.

Gro Elisabeth Paulsen har tidligere uttalt at psykisk helse nærmest er utelatt i dagens læreplaner, og at dette kan gi uheldige signaler til elevene om at «dette er ikke noe vi snakker om.»

Statsråden inviterte alliansen for psykisk helse inn i skolen til møte fredag 4. desember. Her ble det lagt vekt på å formidle til statsråden hvorfor psykisk helse er viktig i skolen – ikke hvordan. De tok derfor med seg assisterende direktør i Folkehelseinstituttet, Arne Holte, som holdt en innledning om hvorfor dette er et viktig tema å løfte fram.

Februarsamling for HTV og fylkesledere Akademikernes tariffkonferanse for tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte i undervisningssektoren blir avholdt på Gardermoen 17. og 18. februar 2016.

Dette er en konferanse som Norsk Lektorlag arrangerer sammen med Tekna, Naturviterne og NITO, og som skal samle hovedtillitsvalgte innen skoleverket. Det er lagt opp til felles samling på dag 1 og separate, forbundsvise samlinger på dag 2.

Konferansen vil finne sted på Radisson Blu på Gardermoen.

Samme uke og på samme hotell vil Norsk Lektorlag invitere sine fylkesledere. Fylkesledersamlingen vil foregå 18. og 19. februar.

Mer informasjon med program og påmelding vil bli sendt ut.

TURER TIL Å BLI KLOK AV

Turer sommeren 2016 I 20 år har det lille selskapet Nevatur i Kristiansand arrangert gruppereiser til land som tidligere var deler av Sovjetunionen. Virksomheten har vært drevet ut fra ønsket om å formidle kunnskap om historien og kulturen til landene. Sommeren 2016 arrangerer vi to slike turer. Begge går fra Gardermoen med historielektor Jan-Erik Ryen som reiseleder.

Litauen og Riga | 26/6 -3/7 | 8 dager Oppholdet i Baltikum starter i Østersjø-metropolen Riga. I Litauen vil gruppen blant annet besøke Vilnius, Trakai, Kaunas og Klaipeda. Landets tid som stormakt fra 1300-tallet og jødisk historie i Litauen er blant temaene for turen.

Prisen er kr. 13 500,- ved overnatting i dobbeltrom.

Øst-Sibir og Baikal | 2/8 -11/8 | 10 dager Irkutsk er base på denne turen. Her skal blant annet et Dekabrist-museum besøkes. Verdens dypeste innsjø skal oppleves med landsbyen Listvyanka som utgangspunkt. Derfra reiser gruppen med tog til Ulan- Ude, som er sentrum for urbefolkningen Burjatene. Byen er også sentrum for buddhismen i Russland.

Nær Ulan-Ude ligger landsbyen Tarbagatai, som er bebodd av «gammeltroende», en ortodoks gruppe som brøt ut av hovedkirken etter liturgiske reformer på 1600-tallet. Her vil man få et inntrykk av Russland slik det var før Peter den stores moderniseringsforsøk.

Prisen er kr. 20 400,- ved overnatting i dobbeltrom.

Prisen på turene omfatter det meste. Ta kontakt for nærmere opplysninger!

Telefon 905 11 968 eller e-post@nevatur.com

Telefon 905 11 968 post@nevatur.com www.nevatur.com

06/2015 29

Foto: Johnny Syversen

Fra generalsekretæren

Generalsekretær Otto Kristiansen

Norsk Lektorlags 14. landsmøte Norsk Lektorlags 14. landsmøte ble avviklet 26. og 27. november med 91 engasjerte delegater. Det startet med Lektorkonferansen 26. november, en konferanse som er åpen for alle medlemmer og andre interesserte. Temaet var kvaliteten på fremtidens lektorutdanning.

Interessen var så stor at konferansen i utgangspunktet ble fulltegnet.

N

år man selv er ansvarlig for arrangementet, skal man vokte seg for å vurdere hvor vellykket det var.

Men stemningen i salen både under Lektorkonferansen og Landsmøtet syntes god, og de umiddelbare tilbakemeldingene var positive. Delegatene var svært engasjerte under landsmøtet, og selv om det sikkert er varierende tilfredshet med enkelte av vedtakene, fikk vi tid nok til en forsvarlig saksbehandling.

Kort vei til innflytelse Det er verdt å merke seg at halvparten av delegatene på årets landsmøte deltok for første gang, og flere av dem hadde bare ett til tre års medlemskap bak seg. Dette viser at det er kort vei til innflytelse i Norsk Lektorlag.

I motsetning til en adskillig større lærerorganisasjon i Norge har vi ikke et landsmøte der et flertall av delegatene utgjøres av et etablert mellomsjikt av tillitsvalgte. Delegatsammensetningen vitner om god rekruttering og foryngelse. Gjennomsnittsalderen blant 30 06/2015

medlemmene er nå 43 år, og da er det fint å registrere at yngste yrkesaktive delegat var 29 år (attpåtil med fem og et halvt års medlemskap bak seg).

Utredning av organisasjonsmodell To av landsmøtesakene dreide seg om frikjøp av tillitsvalgte, og disse sakene kom opp som en følge av den sterke veksten i organisasjonen, en vekst som gjør arbeidet som tillitsvalgt mer krevende. Landsmøtet vedtok at sentralstyret skal utrede organisasjonsmodellen i neste landsmøteperiode, og i denne utredningen vil et mulig frikjøp av fylkesledere inngå. Det er ingen gitt i dag å si hva en slik utredning vil munne ut i, men eventuelle sammenslåinger av fylker vil kunne få konsekvenser for dagens fylkeslag, og kanskje blir det aktuelt å tenke i regioner. Skal dagens lokallag styrkes med et mer organisert samarbeid? Utviklingen av Norsk Lektorlag gjør det nødvendig å se nærmere på hva som kan bli en mest mulig hensiktsmessig organisasjonsmodell, og hvis vi om noen år

ender opp med å frikjøpe tillitsvalgte, må vi gjøre det på en slik måte at vi unngår det som litt sleivete kalles «pampevelde».

Innføringen av delegatordning til landsmøtet var et resultat av stor vekst, og da denne saken ble vedtatt, var et av motargumentene nettopp faren for pampevelde. Men det har vist seg ikke å slå til, noe representasjonen på årets landsmøte viste. Dessuten synes den lokale aktiviteten å ha økt, og til årets landsmøte kom det inn dobbelt så mange saker som til landsmøtet i 2013.

Medlemsnærhet og tillit Representasjonen på årets landsmøte synes å bekrefte den åpenhet og medlemsnærhet jeg skrev om i forrige nummer av Lektorbladet.

Da skrev jeg også om betydningen av tillit i organisasjonen, ikke minst mellom lokale ledd og sentrale tillitsvalgte. Resultatet av landsmøtets samlede saksbehandling bekreftet at denne tilliten absolutt er til stede. At enkelte delegater var kritiske til sentralstyrets

opptreden under streiken i 2014, og at et forslag om uravstemning var oppe til behandling uten å få flertall, endrer absolutt ikke på dette.

Tvert imot ga sentralstyret tydelig uttrykk for at det vil ta med seg signalene også fra de delegatene som utgjorde et mindretall i voteringene.

På årets landsmøte ble avtroppende leder Gro Elisabeth Paulsen utnevnt til Norsk Lektorlags andre æresmedlem. I den forbindelse ble hennes sterke intellekt, gode politiske teft og store arbeidskapasitet fremhevet.

Det var gledelig å registrere det sterke skolepolitiske engasjementet slik det kom til uttrykk under behandlingen av forslaget til endringer i Skolepolitisk program. Skolepolitikken vil alltid måte oppdateres, og det er å håpe at det nye programmet gir sentrale og lokale tillitsvalgte et godt grunnlag for sitt arbeid i den nye landsmøteperioden.

Konfliktfond Landsmøtet i 2013 vedtok at sentralstyret skulle utrede hvordan et streikefond kunne etableres, og årets landsmøte tok vel imot styrets forslag om etableringen av et konfliktfond, med avsetning av et stort beløp. Norsk Lektorlag har siden etableringen bygget opp en betydelig egenkapital, dels som følge av nøktern drift, dels som følge av sterk med-

lemsvekst. Dette har nå gjort det mulig å binde en vesentlig del av kapitalen i et konfliktfond, hvilket vil styrke organisasjonen i en fremtidig arbeidskonflikt.

avtroppende leder Gro Elisabeth Paulsen høyst fortjent utnevnt til Norsk Lektorlags andre æresmedlem. I den forbindelse ble hennes sterke intellekt, gode politiske teft og store arbeidskapasitet fremhevet.

Nytt kontingentsystem Landsmøtet 2013 fattet følgende vedtak: «Kontingentsystem og kontingentens størrelse utredes. Sentralstyret legger fram sin utredning og forslag til kontingent for Landsmøtet 2015.» Årets landsmøte vedtok å støtte sentralstyrets forslag om at kontingenten nå skal betales direkte og være et fast beløp. Det betyr i praksis at kontingenten ikke lenger prosentberegnes og innkreves via lønnstrekk, men betales av det enkelte medlem. Det vil fortsatt være mulig med delbetaling av det årlige beløpet, f. eks. via avtalegiro, og det vil være differensierte satser for ulike medlemskategorier. Det vil naturlig nok ta noe tid å iverksette den nye betalingsmåten, og vi vil komme tilbake med mer detaljert informasjon senere. Inntil videre fortsetter nåværende ordning.

Hovedgrunnen til at sentralstyret foreslo et nytt kontingentsystem, var et ønske om å frigjøre flest mulig ressurser til organisasjonens kjerneoppgaver slik at ressursbruken på sekretariatet i størst mulig grad kommer medlemmene til gode. Det ligger det nå an til når måten kontingenten innbetales på, forenkles.

Nytt æresmedlem Vi fikk vårt første æresmedlem i 2006 da Else Alvik ble utnevnt. Det ble hun etter flere års utrettelig arbeid for foreningen i en krevende oppbyggingsfase. På årets landsmøte ble

Det er her snakk om to personer som begge har ofret mye for å bygge opp et velfungerende Norsk Lektorlag, og det er all grunn til optimisme når Rita Helgesen nå tar over ledelsen av Norsk Lektorlag. Hun overtar en organisasjon som har opplevd en eventyrlig vekst de siste årene, og også i år ligger det an til solid vekst – ca. 10%.

Spennende ny landsmøteperiode Det følger av landsmøtevedtak at sekretariatet skal øke innsatsen for å betjene medlemmer og tillitsvalgte, og arbeidet med å utvikle Lektorstudentene skal intensiveres. Dette

Neste landsmøteperiode ligger an til å bli meget spennende både med tanke på vår interne utvikling og våre muligheter for økt innflytelse eksternt. sammen med økt medlemsvekst gjør det nødvendig å utvide sekretariatet. Dette gjør det igjen nødvendig å flytte til større lokaler 1. februar 2016. Neste landsmøteperiode ligger an til å bli meget spennende både med tanke på vår interne utvikling og våre muligheter for økt innflytelse eksternt. Det blir nok å gjøre både for politisk og administrativ ledelse.

06/2015 31

juridisk talt

§

Advokat Else Leona McClimans else@oklandco.no

Null-toleranse for mobbing?

Det er i skoleverket null-toleranse for mobbing og trakassering av elever. Mobbing og trakassering av lektorer bør det også være null-toleranse for. I realiteten er det ikke det.

D

er opplæringsloven med forskrifter og rundskriv gir klare føringer for hvordan mobbing av elever skal møtes og avhjelpes, gir ikke arbeidsmiljøloven tilsvarende vern for lektorer. Rettspraksis gir et nedslående bilde: Det er vanskelig å få medhold i sak om mobbing for domstolen, ettersom disse sakene ofte fremmes som erstatningssaker. Sakene kommer for domstolen etter at alle andre muligheter er brukt. Trygderetten har fastslått at mobbing og trakassering av lærere fra elever normalt ikke anses som arbeidsulykke.

På den annen side rapporteres det jevnlig om lektorer som opplever å bli utsatt for adferd som oppleves som krenkende. Dette gjelder oppførsel fra elever, kollegaer eller overordnede.

Hvordan adresseres mobbing av lektorer som arbeidstakere?

Manglende definisjon i arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven definerer ikke hva «mobbing» er. Arbeidstilsynet har definert mobbing til å være «systematiske og vedvarende negative handlinger/ hendelser rettet mot en enkeltperson som opplever seg underlegen».

Loven har heller ingen definisjon av hva trakassering er – annet enn at det er forbudt.

Loven sier i § 4-3(3) at «Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden».

Dersom lektoren faller inn under ett eller 32 06/2015

flere diskrimineringsgrunnlag – kjønn, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne eller etnisitet – kan læreren få et vern gjennom diskrimineringslovene dersom mobbingen eller trakasseringen skjer på ett av disse grunnlagene. Diskrimineringslovene har en tydelig definisjon: «Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.» Dersom mobbingen eller trakasseringen ikke handler om dette, finnes lærerens vern mot mobbing i arbeidsmiljøloven. Dette er et magert vern.

Krenkende og utilbørlige handlinger over tid

Kjennetegn ved mobbing (Einarson m.fl.

2005) er at det forekommer vedvarende handlinger over tid som gjør det vanskelig for personen å opprettholde sitt gode navn og rykte på arbeidsplassen, å opprettholde gode sosiale kontakter med andre, kommunisere trygt, godt og effektivt med andre, og at personens arbeidssituasjon eller livssituasjon kan bli vanskelig. Dette kan true personens psykiske helse og selvbilde. Det kreves altså vedvarende handlinger over tid. Dette i motsetning til trakassering etter diskrimineringslovene, hvor det ikke kreves systematiske og vedvarende handlinger over tid: Ved diskriminerende trakassering kan noen få konkrete (grove) tilfeller være nok til å utløse et juridisk vern.

På den annen side: Hva handlingene kalles, er vanligvis for den som opplever det ikke det viktigste, men at de handlingene eller unnlatelsene som oppleves som krenkende og utilbørlig atferd, identifiseres, adresseres og opphører.

Et godt psykososialt arbeidsmiljø også for lektorer Dette har arbeidsgiver en plikt til å ta tak i.

Arbeidsgiver har en aktivitetsplikt for å sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø for den enkelte. Dette skjer gjennom internkontroll og HMS-arbeid, for å sikre at den enkeltes krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er oppfylt. Arbeidsgiver har både en tilretteleggingsplikt og en omsorgsplikt, noe som innebærer at arbeidsgiver ikke bare kan la ting skure og gå. Arbeidsgiver har en klar plikt til å søke å løse situasjoner hvor den enkelte oppdager at mobbing eller trakassering skjer. Arbeidsgiver har også en plikt til å søke å forhindre at mobbing og trakassering oppstår. Motsatt har arbeidstakeren en plikt til å varsle om når utilbørlig atferd finner sted, og har også et medvirkningsansvar til å søke å løse en situasjon som er oppstått.

Utfordringen blir når de tiltak som iverksettes fra arbeidsgivers side i kraft av arbeidsgivers styringsrett, av arbeidstaker oppleves som mobbing eller trakassering. Dette oppstår særlig i situasjoner hvor arbeidsgiver utøver sin styringsrett på en måte som arbeidstaker

ikke er enig i. Bare for å ta sistnevnte situasjon først: Arbeidsgivers utøvelse av styringsretten er per se verken mobbing eller trakassering selv om arbeidstaker er uenig i beslutningen.

Bruk av arbeidsgivers styringsrett kan også gi ulikheter mellom ulike arbeidstakere, uten at dette nødvendigvis er rettsstridig.

Vurderingstema for å analysere om utilbørlig atferd har forekommet fra arbeidsgivers utøvelse av styringsrett, vil være: Er det tatt usaklige eller utenforliggende hensyn?

Har saksbehandlingen vært uforsvarlig? Er arbeidstakers rett til kontradiksjon fulgt?

Er rutiner fulgt? Har atferd ut over hva en arbeidstaker må påregne forekommet? Og som alltid i slike saker: Faktumavklaring: Hva har forekommet?

Lærdommer fra domstolene Av saker om mobbing og trakassering som er ført for domstolene kan noen lærdommer trekkes. For det første: Den som hevder seg mobbet eller trakassert, må ha protestert skriftlig på behandlingen på en eller annen måte, i form av SMS, mailer, referatførte møter e.l. for å sikre tidsnær, etterprøvbar dokumentasjon. For det annet: Det er ikke bare den enkeltes subjektive opplevelse av å ha blitt mobbet eller trakassert som er avgjørende i retten, men hvordan handlingen fremstår etter en objektiv vurdering.

Det er ikke opplevelsen av krenkelse som er avgjørende, men om handlingen objektivt sett er krenkende. For at arbeidsgiver skal bli (erstatnings)ansvarlig, må enten enkelthendelser eller den samlede opptredenen fra andre ansatte og ledelsen være klanderverdig. Det er arbeidsgivers uaktsomme klanderverdighet som belyses i retten. Det er ikke nok at man i etterpåklokskapens lys ser at arbeidsgiver kunne eller burde ha handlet annerledes dersom terskelen for klanderverdighet ikke er overskredet. For det tredje: For at en slik klanderverdighet skal kunne påvises, må det foreligge tydelige og konkrete beskrivelser av de hendelsene og uttalelsene som kan ha utgjort mobbing eller trakassering. Det finnes også en del tilfeller hvor arbeidstakers egen oppførsel i form av

Arbeidsgiver har både en tilretteleggingsplikt og en omsorgsplikt, noe som innebærer at arbeidsgiver ikke bare kan la ting skure og gå. Arbeidsgiver har en klar plikt til å søke å løse situasjoner hvor den enkelte oppdager at mobbing eller trakassering skjer. Arbeidsgiver har også en plikt til å søke å forhindre at mobbing og trakassering oppstår.

Illustrasjon: Meriell Jane Waissman

manglende samarbeidsvilje og manglende vilje eller evne til å ta korrektiver på egen oppførsel, slår tilbake på arbeidstaker selv.

Det at arbeidstaker er blitt syk som følge av forhold på arbeidsplassen, er heller ikke i seg selv et bevis for at mobbing eller trakassering har funnet sted på arbeidsplassen.

Det handler ofte om folkeskikk Juristene i Norsk Lektorlag møter i enkeltsa-

ker påstander om at mobbing eller trakassering har forekommet. Dette er ofte vanskelige saker å håndtere juridisk: Medlemmet som påberoper seg mobbing eller trakassering, har ofte lite konkrete eller objektive holdepunkter som kan bekreftes av andre eller bevises på noen måte, altså at mobbing har forekommet. Det er ikke alltid innlysende hva som virkelig har skjedd: Var det mobbing, eller var det en fleip som slo feil?

06/2015 33

Mange av hendelsene handler om uhøflig og ufin opptreden – men er det nok? For at et handlingsforløp skal defineres som mobbing, holder det ikke å være på den andre siden av folkeskikken – det krever noe mer kvalifisert: Det krever gjentagende grove hendelser over tid.

Hvordan kan mobbing og trakassering av lektorer tas opp på den enkelte skole?

Etter arbeidsmiljøloven og diskrimineringslovene har arbeidsgiver en plikt til å forebygge trakassering. Likestillings- og diskrimineringsombudet har utviklet noen retningslinjer for denne plikten. Arbeidsgiver har oppfylt sin plikt til å forebygge når det er en klar og uttalt nulltoleranse for trakassering av ansatte - kjent gjennom allmøter, intranett o.l. Opplæring av ansatte, gjerne gjennom HMS-arbeid, må være gjennomført, og skriftlige rutiner for registrering og behandling av trakasseringssaker må være nedfelt og gjort kjent for alle ansatte. Når ledelsen mottar et varsel om trakassering, skal ledelsen for det første avdekke hendelsesforløpet. Det skal gjennomføres møter både med den fornærmede og med den som beskyldes for å trakassere. Formålet er å avklare hva som har skjedd. For den annet skal tiltak for å hindre trakassering fremgå av skriftlig dokumentasjon. Dersom møtene gir grunnlag for ulike reaksjoner, må dette nedtegnes. Det må føres skriftlige referat fra møtene der bakgrunnen for møtet fremgår, hva som ble diskutert og hvilke tiltak som ble besluttet iverksatt.

Referatet bør underskrives av alle parter for å sikre notoritet.

Dette kan være noen nyttige grep for å håndtere påstander om mobbing av lektorer ved den enkelte skole.

Mobbing eller en fleip som slo feil? Juristene i Norsk Lektorlag møter i enkeltsaker påstander om at mobbing eller trakassering har forekommet. Dette er ofte vanskelige saker å håndtere juridisk. Illustrasjon: Meriell Jane Waissman.

Det er ikke alltid innlysende hva som virkelig har skjedd: Var det mobbing, eller var det en fleip som slo feil? Mange av hendelsene handler om uhøflig og ufin opptreden – men er det nok?

34 06/2015

Sentralstyret i Norsk Lektorlag 2015-2017

Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver (vikar) Silje Borgen Tlf.:24 15 50 09 456 93 729 sb@norsklektorlag.no

Bak fra v. Politisk leder Rita Helgesen, 1. nestleder Knut A. G. Hauge, 2. nestleder Olav Myklebust, Styremedlem Vemund Venn, Styremedlem Live Landfald Nielsen.

Foran fra v. Styremedlem Linda Methi, Styremedlem Kristin Beate Auestad, Styremedlem Tone Mauritzsen, Styremedlem Odd Løvset Varamedlemmer: Øystein Hageberg, Knut Arild Knutsen, Håkon Andersen (ikke bilde)

Kontaktinformasjon politisk leder (til 31.12.15): Gro Elisabeth Paulsen. Tlf: 913 27 691, gep@norsklektorlag.no

Juridisk rådgiver (i permisjon) Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no Rådgiver Jon Sand Tlf.: 24 15 50 06 (a) 454 28 594 (m) jon.sand@norsklektorlag.no

Fylkeslagene Fylkeslag

Leder

Telefon

Akershus Lektorlag

Siv Paus Brovold

957 83 518 siv.paus.brovold@frogn.vgs.no

E-post

Aust-Agder Lektorlag

Mangler per d.d.

24 15 50 00 sekretariatet@norsklektorlag.no

Buskerud Lektorlag

Elisabeth Lea

905 53 375 elisabeth@bergerud-lea.no

Finnmark Lektorlag

Tone Mauritzsen

922 49 889 tonemaur@online.no

Hedmark Lektorlag

Jorunn Tangen

976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Hordaland Lektorlag

Erik Andreas Holth

924 89 033 eaholth@lektor.no

Møre og Romsdal

Olav Myklebust

993 77 676 olav.myklebust@volda.vgs.no

Nord-Trøndelag Lektorlag Roar Johnsen

970 81 493 roar.johnsen@ntfk.no

Nordland Lektorlag

Åse Jektvik

977 12 803 aasejekt@online.no

Oppland Lektorlag

Ellen Johanne N. Fodnestøl 917 45 867 ellen.johanne.narum.fodnestol@oppland.org

Oslo Lektorlag

Arvid Evjen Andersen

971 21 638 arvid0310@osloskolen.no

Rogaland Lektorlag

Kristin Beate Auestad

476 64 035 kristin.beate.auestad@rogfk.no

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes

57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Sør-Trøndelag Lektorlag

Vemund Venn

73 94 14 53 vemund.venn@stfk.no

Telemark Lektorlag

Bjørn Jon Fjeld

35 59 02 05 bjorn-jon.fjeld@t-fk.no

Troms Lektorlag

Gudleiv Solbø

915 17 906 gudleiv.solbo@tromsfylke.no

Vest-Agder Lektorlag

Olav Eivindson

476 63 356 olaveivi@gmail.com

Vestfold Lektorlag

Henning Wold

971 83 331 henningw@vfk.no

Østfold Lektorlag

Gro Joanna Morthaugen

918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no Kommunikasjonsrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 05 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no Sekretær Marit Hansen Tlf.: 24 15 50 00 marit.hansen@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlag, Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 / Telefaks: 24 15 50 01 www.norsklektorlag.no / sekretariatet@norsklektorlag.no

06/2015 35

Returadresse Lektorbladet Akersgt. 41 0158 Oslo

Vil du annonsere i Lektorbladet?

- et magasin for fag, kultur og utdanning Lektorbladet er Norsk Lektorlags medlemsmagasin. Norsk Lektorlag er en fagforening for lektorer og andre arbeidstakere med mastergradskompetanse. Lektorbladet kommer ut seks ganger i året og sendes til alle medlemmer, samt til skolesteder, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner. Opplaget er 5 600.

UTGIVELSESPLAN 2016: 09. februar 12. april 07. mai 06. september 25. oktober 13. desember

L e k t or b l a d et

kultur Tidsskrift for fag,

og utdanning

Lektorblade utdanning

Landsmøte 2015

ANNONSEPRISENE FOR 2016:

Priser ekskl. mva.

V o l d o g t r us årgang

10 000,12 000,6 000,4 500,-

Verdien av å skrive fagessay Spørreundersøkelse bla

Sensur

til bes vær

nt norsklektorer

14. no Nr. 1 - 2015, www.norsklektorlag.

Hel side Bakside Halv side 1/4 side

Lederskift i Lektorlagete

l e r i s ko l e n

www.no rsklektor lag.no Nr. 5 - 2015, 14. årgang

Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr. 6

Tidsskrift for fag, kult ur og

Et årsabonnement på Lektorbladet koster 350 kroner, lektorbladet@norsklektorlag.no

Vi i Norsk Lektorlag ønsker alle våre lesere en

God jul!

t