Lektorbladet #2 2015

Lektorbladet

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

MER OM TIDSTYVENE

JURIDISK TALT:Ytringsfrihet

Fremmedspråk i skolen

www.norsklektorlag.no Nr. 2 - 2015, 14. årgang

Vivat ling ua latina!

Leder

Redaktør Marit Kleppe Egge

78 prosent av alle elever som begynte på 8. trinn dette skoleåret, har valgt et fremmedspråk. På Vg3, der elever på studieforberedende kan velge fremmedspråk fordypning, ser tallet ganske annerledes ut. Her er det til sammen 1200 elever på landsbasis som velger fordypning i tysk, fransk eller spansk (tall for skoleåret 2013/2014).

1200 elever fordelt på tre språk høres kanskje ikke oppløftende ut, men det er en markant forbedring. For bare fire-fem år siden var tallet 300. Rundt omkring på skolene skal nå en økende interesse for nye, fjerne fremmedspråk, og for fordypning i de «gamle», tilpasses timeplaner og menneskelige og økonomiske ressurser. Da kommer avveiningene: Hvor små klasser har vi råd til å holde liv i?

Har vi lærere med tilstrekkelig fagkunnskap? Tør vi satse på nye fremmedspråk?

Noen skoler, for eksempel Kongsbakken videregående skole i Tromsø og Amalie Skram videregående skole i Bergen, gir et bredt fremmedspråktilbud – og det blir lagt merke til. Enkelte regioner har valgt å koordinere tilbudet slik at elever fra flere skoler får felles undervisning, gjennom noen årlige samlinger, men først og fremst gjennom nettbasert undervisning. Fremmedspråkundervisning kan altså realiseres ved hjelp av kreative løsninger, teknologi og vilje til å våge å satse også i perioder der det går litt trått.

Stamina er et flott ord. Utholdenhet er en vesentlig faktor, både i fremmedspråksatsingen og i fremmedspråkopplæringen. Det minner meg om hva min engasjerte fransklektor en gang sa: «Fransk består av 80 prosent verbbøying og 100 prosent innsats, men når du først har lært språket, har du også lært å kjenne verden.»

Kilde: Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen

Enig i/med/om/0 eller?

Norsk er et flekterende (“bøyende“) språk. Skal f.eks. substantivet “far” endres fra entall til flertall, vet vi at det endres til “fedre”, altså gjennom kombinasjonen av vokalskifte fra a til e og endelsen -e. Legger vi til endelsen -en på “far”, vil denne endelsen alene fortelle at ordet står i entall, i bestemt form og at det er et hankjønnsord. I tillegg vet vi at det ikke står i genitiv (“farens”).

I agglutinerende språk, derimot, som det finske, får ordene ofte “pålimte” tillegg med egen betydning og funksjon. På finsk heter gate “katu”. Legger man til en i, får man flertall: ”katui” (eller “kadui”). Legger man til -lla, får man betydningen “i/på gata”: “kadulla”, flertall “kaduilla”, uten å behøve å streve med valg av preposisjon (deilig, ikke sant?).

Vil man i tillegg ha med eiendompronomenet vår (i eller på gata vår, altså der vi bor), legger finnene på -mme, altså “kadullamme“ (gjett hva det heter i flertall!).

Artig språk de har, de naboene våre, skulle ønske jeg kunne snakke finsk, i hvert fall når jeg lurer på hvordan jeg skal få forklart finner som vil lære norsk, om det heter enig i, enig med, enig om - eller bare enig, rett og slett …

2 02/2015

rø k å Spr

r

e

«Hører du det, mamma. De snakker jo et fremmed språk,» overhørte jeg en ivrig guttunge si da han så en film med fransk tale. Utsagnet bekrefter at skillet i læreplanverket, der engelsk er tatt ut av fremmedspråkdefinisjonen, har livets rett. Engelsk er engelsk – engelsk er nesten det nye norsk (for å dra det litt langt) - men fremmedspråk er fortsatt fremmede, selv for dagens unge globetrottere. Det er derfor de må læres.

Nr. 2 - 2015

Innhold

10-13

2

Leder

4

Politisk leder har ordet

7

Framandspråklærarar treng meir fagleg påfyll

8

Flerspråklighet, andrespråk,

språktilegnelse

10 Vivat lingua latina!

Vivat lingua latina!

14 Fremmedspråk 16 Slik faglærere ser det…

18 Cand.smile.

8-9 Flerspråklighet, andrespråk og språktilegnelse.

Gjesteskribent: Mila Vulchanova

19 Høyring om fråværsgrense

og vurdering 22 Fråfall i høgare utdanning 23 Studieforberedte - eller ikke?

24 Tidstyver skapes når kommunalt

selvstyre møter rettsliggjort skole

27 Søk Lektorstipendet!

28 Produktivitetskommisjonen:

Grunnopplæringen er uproduktiv

30 Leserinnlegg 32 Juridisk talt 34 Organisasjonsnytt

Tidstyver

36 Fra generalsekretæren

24-26 Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Fax: 24 15 50 01

ISSN: 1503 – 027X

Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS

38 Ny fylkesleder i Hedmark 39 Kontaktinformasjon

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen, Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge, mke@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Materiellfrist for Lektorbladet 3/2015 er 4. mai 2015.

Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 16. mars 2015.

02/2015 3

Foto: Johnny Syversen

Politisk leder har ordet

Politisk leder Gro Elisabeth Paulsen

Den som ikke kjenner fremmede språk, vet ingenting om sitt eget.

«Mensa rotunda», sa lille Marius og døde.

Denne setningen i Kiellands roman Gift har hatt en bemerkelsesverdig seiglivet innflytelse på norsk skoledebatt. Romanen utkom i 1883 og skildrer blant annet en uvettig og åndsløs pedagogikk i datidens latinskole.

I over hundre år har den blitt brukt som «bevis» og pedagogisk-medisinsk advarsel: Drilling og terping gjør elevene dumme, servile og fører i verste fall til hjernebetennelse og død. Lille Marius passet godt som symbolfigur for 68-ernes ungdomsopprør mot professor- og lektormakt ved landets utdanningsinstitusjoner. Ironisk nok fikk kritikken av kunnskapsautoriteter, pensum og kanon slik gjennomslagskraft at dagens elever knapt lenger vet hvem lille Marius var. Hvis han da ikke er eldstesønnen til kronprinsesse Marit?

Latin har lenge hatt status som det ultimate fremmedspråk - eller rettere sagt fremmedgjørende språk, i norsk sammenheng kun i konkurranse med det som er «helt gresk».

Latinen ble beskyldt for å være død, et akademisk elitespråk uten snev av folkelighet og norskhet, ikke autentisk og ikke «naturlig».

Dessuten et språk som krever presis forståelse av grammatiske strukturer. Lenge før Kiellands tid hadde Holberg i sine karakter-

4 02/2015

komedier anvendt latinkunnskap som det mest karakteristiske trekket ved narraktige åndssnobber og livsfjerne akademikere.

Heldigvis ser det ut til at dagens unge ikke har de samme fordommer mot latin som generasjonene før dem. Latin er blitt spennende, verdt å lære, en sjelden ferdighet som gjør at man skiller seg ut i mengden.

Lille Marius passet godt som symbolfigur for 68-ernes ungdomsopprør mot professor- og lektormakt ved landets utdanningsinstitusjoner.

Det hjelper selvsagt også at Kunnskapsdepartementet 18. februar i fjor meldte at bestemmelsen om tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning, som inntil da hadde omfattet realfag og fremmedspråk, var utvidet til å omfatte programfagene latin og gresk innenfor fagområdet Antikkens

språk og kultur. I den forbindelse uttalte kunnskapsminister Røe Isaksen: «Latin er Norges eldste skolefag, og latin og gresk har hatt stor betydning i vårt samfunn. Det er en viktig del av vår kulturarv. Vi ønsker at disse fagene fortsatt skal være mulig å velge for elever i den videregående skolen». Dette slutter vi oss til.

En økt interesse blant elevene vil imidlertid ikke uten videre kunne imøtekommes av skolene. Latinkyndige lærere er en utdøende rase. Ny teknologi kan komme disse smale fagene til hjelp, gjennom digitale læringsressurser og fjernundervisning. Ett eksempel er Lær latin med VIATOR1 på nettsidene til Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og et annet det britiske Cambridge Latin Course2 for Independent Learners. Særlig for språklærere som allerede har et solid grunnlag innen filologi og studieteknikk, kan digitale kurs fungere som etterutdanning og kompetansegivende merutdanning.

Det er som kjent slik at jo flere språk man kan, jo lettere er det å lære ett til. Sett på en slik bakgrunn er det synd at dagens krav til studiekompetanse kun omfatter ett fremmedspråk i tillegg til engelsk, mens både engelsk, tysk og fransk tidligere var obligatorisk, også for dem som hadde full fordypning i realfag.

Politisk leder

Antall elever som har valgt fordypning i fremmedspråk de siste årene, er stadig foruroligende lavt, på tross av tilleggspoengene.

Næringslivet etterspør språkkompetanse med tilhørende kulturforståelse, samtidig

Det er som kjent slik at jo flere språk man kan, jo lettere er det å lære ett til.

som søkningen til programfag i språk er så lav at mange skoler har lagt ned tilbudet.

I begynnelsen av mars arrangerte NHO i samarbeid med UiO og Norsk-Tysk Handelskammer et seminar i en rekke av flere om behovet for økte kunnskaper i tysk språk og kultur. Det ble pekt på at Tyskland er Norges viktigste handelspartner i Europa.3 De politiske og økonomiske utsiktene tyder på at ungdom som velger å lære seg tysk, gjerne gjennom et studieopphold i Tyskland, vil være svært attraktiv arbeidskraft i fremtiden.

Tysk språk vil ikke bare være nyttig i en yrkessammenheng, men åpner dørene til det tyske og sentraleuropeiske kulturområdet.

Berlin er allerede kjent som en pulserende kulturmetropol og et sted som genererer kreativitet og idérikdom. Tyskland kvitter seg med sitt rykte som industritraust og/eller støvete klassisk-dannet. Berlin-prosjektet ved Kongshavn videregående skole i Oslo, som tilbyr norske elever et skoleår (Vg2) på en skole i Berlin, er et eksempel til etterfølgelse, selv om det nok først og fremst er et tilbud for flinke elever. Å lære et språk ved «naturmetoden» samtidig som man bruker det fremmede språket for å lære andre fag, er

krevende. Men kanskje er det nettopp slike harde og stimulerende undervisningstilbud som skal til for å gjøre språkfagene mer attraktive? Elevsentrismen i norsk skole har bidratt til en del tilrettelegging, forenkling og tilpasning, - i beste mening for å gjøre læring lett, slik at det har endt i uutholdelig letthet. Det kommer lite mestringsglede ut av å fikse trivialiteter.

Det er ingen tilfeldighet at det er blitt nødvendig med egne skolepolitiske tiltak for å redde realfag og fremmedspråk, som krever utholdende innsats. I disse fagene gjør man feil inntil man gjør det korrekt, og det må man tåle. Grammatikk-angsten har vært like sterk som den mer omtalte matematikk-angsten i norsk skole, og grammatikkangsten har særlig rammet tyskfaget. Fremmedspråklærere i videregående skole merker godt at

Grammatikk-angsten har vært like sterk som den mer omtalte matematikkangsten i norsk skole.

elevenes kunnskaper om norsk grammatikk er svakere enn før. Dette gjør det også tyngre å undervise i skriftlig sidemål og i språkhistorie og i de små smakebitene av norrønt språk som fortsatt presenteres for elevene. Når vi nå ser en økende interesser for latin, tysk og andre fremmedspråk, kan det bety at norsk ungdom er i ferd med å fri seg fra grammatikkskrekken og spøkelset av Marius. Kanskje de er bent fram nysgjerrige på konjunktiv og 2. kondisjonalis?

Desto mer synd er det at Lærerløftet og etterutdanningstilbudet i 2015 helt mangler godbiter for fremmedspråklærere.4 I 2005 ble det øremerket 20 millioner kroner til videreutdanning i fremmedspråk, men etter det har fagområdet kommet i skyggen.

Norsk Lektorlag har i flere omganger argumentert for at fremmedspråklærere bør få etterutdanning ved studieopphold utenlands, i sine respektive språkområder, men forslaget har møtt sterk, om enn lite åpen, motstand.

Etterutdanningsmidlene har nok vært sett på som viktig inntektskilde for lokale høgskoler. I regjeringens tysklandsstrategi fra mai 2014 5gis begrunnelsen for at Tyskland er så viktig for Norge, og regjeringen vil «stimulere til økt interesse for tysk språk og Tyskland i skolen og blant studenter». Norsk Lektorlag mener at dette bør følges opp med øremerkede midler til etter- og videreutdanning for både tysklærere og tysklektorer.

Her vil det være enkelt å finne tilbud av høy kvalitet gjennom Goethe-Institut. Det finnes ingen unnskyldning for kommuner og fylkeskommuner som forsømmer å tilby sine fremmedspråklærere etterutdanning.

En kartlegging6 av kompetanse og alder på de som underviste i fremmedspråk allmennfaglig studieretning ( tilsvarende SSP) skoleåret 06/07, viste at en stor andel (57-60 prosent)

Språkfagene har fått mye mindre oppmerksomhet, selv om en stor andel fremmedspråklærere nå har passert pensjonsalder. Deres avgang har gått ubemerket hen, fordi færre elever har valgt fordypning, fagtilbudene er

1 2 3 4 5 6

http://www2.hf.uio.no/ifikk/viator/reklame.html http://cambridgescp.com/Upage.php?p=clc^top^home http://www.nifu.no/news/trenger-mer-tysk/ http://www.udir.no/Utvikling/Studietilbud-2015/?c=Vu1To7_Vu8To10_Vu8To13_VuYf https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/Regjeringens-Tyskland-strategi/id762539/ NIFU 29/07. Turmo og Aamodt: Pedagogisk og faglig kompetanse blant lærere i videregående skole. En kartlegging.

lagt ned, og fagmiljøene har fått forvitre i stillhet.

02/2015 5

Politisk leder

av fremmedspråklærerne på det tidspunktet var over 50 år. Blant matematikklærerne og fysikklærerne fant man en tilsvarende aldersfordeling, og man satte i gang flere tiltak for å sikre realfagskompetansen. Språkfagene har fått mye mindre oppmerksomhet, selv om en stor andel fremmedspråklærere nå har passert pensjonsalder. Deres avgang har gått ubemerket hen, fordi færre elever har valgt fordypning, fagtilbudene er lagt ned, og fagmiljøene har fått forvitre i stillhet.

Fremmedspråklærerne har også møtt mindre forståelse i Utdanningsdirektoratet. Etter flere års kamp fikk både matematikk og andre realfag gjennomslag for kravet om at nasjonalt gitt eksamen skal bestå av én del uten hjelpemidler. Fremmedspråklærere fortviler over en eksamensform som åpner for fusk og bruk av digitale oversettelsesprogram. I Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse høsten 2014 ba vi blant annet våre medlemmer i skolen om å ta stilling til utsagnet: Elever i studiespesialiserende

Næringslivets etterspørsel og ungdoms økende interesse for språkutdanning gir imidlertid håp om at fremmedspråkene nå står foran en oppblomstring.

program blir godt forberedt til å møte det akademiske nivået på fagene i høyere utdanning.

Fremmedspråklærerne7 skilte seg ut ved at hele 32,4 prosent sa seg helt eller delvis uenig i dette, markant over gjennomsnittet

av alle fag, der 22 prosent var helt eller delvis uenig. Blant fremmedspråklærere som hadde arbeidet i skolen mer enn 5 år, svarte drøyt 18 prosent at de hadde opplevd en forverring, og 45 prosent en stillstand, når det gjaldt muligheten til etter- og videreutdanning.

Det er liten tvil om at fremmedspråk har havnet i en utdanningspolitisk skyggedal.

Vi har verken internasjonale undersøkelser eller nasjonale prøver som kan kaste lys over tilstanden. Næringslivets etterspørsel og ungdoms økende interesse for språkutdanning gir imidlertid håp om at fremmedspråkene nå står foran en oppblomstring.

Sprachen nicht kennt, weiss nichts von seiner eigenen.9 Det er derfor både korttenkt og snevert å begrense språkopplæringen ved å kutte ut og kutte ned fremmedspråkopplæringen til «noe man har bruk for». Utallige barn og unge har lest Harry Potter, og de som kan litt latin, har funnet mer å more seg over enn de som ikke kan. Verden blir morsommere med flere språk, og det inkluderer det metaspråket vi gjerne omtaler som «grammatikk».

Også økt forskning på hvordan hjernen fungerer og betydningen av å lære språk og begreper, vil bidra til større forståelse for at fremmedspråkopplæring i skolen er et stort og nødvendig gode for elevene, ikke en unødvendig byrde. Næringslivets behov er viktig, Produktivitetskommisjonens påminnelse om at det norske samfunnet må være økonomisk bærekraftig også i fremtiden er viktig. At ungdom kommer i arbeid og unngår arbeidsløshet er meget, meget viktig.

Men det å lære fremmedspråk har også en verdi i seg selv, og virker utrolig stimulerende på den enkeltes personlige utvikling og dannelsesprosess. Verden blir rett og slett rikere når man har flere begreper. Et artig forskningsfunn har bekreftet hvordan antallet ord for ulike farger påvirker evnen til å se forskjell på farger. 8 Dette stemmer med Ludwig Wittgensteins tanke om at språkets grenser er verdens grenser. De fleste kjenner seg igjen i dette: Man ser bare «småfugl» inntil man har lært navnene på gråspurv, bokfink, gransanger, løvsanger osv., eller bare «gule blomster» inntil man setter navn på hestehov, løvetann, smørblomst osv. Begrensningene i eget begrepsapparat forblir usynlig inntil man utvider det, enten gjennom fagspråk, fremmedspråk eller metaspråk. Wer fremde

Verden blir morsommere

7 180 fremmedspråklærere svarte 8 http://forskning.no/menneskekroppen-hjernen/2011/04/voksen-hjerne-kan-vokse-raskt 9 Den som ikke kjenner fremmede språk, vet ingenting om sitt eget. Sitat av J.W.Goethe.

6 02/2015

med flere språk, og det inkluderer det metaspråket vi gjerne omtaler som «grammatikk».

Det er mer enn 130 år siden lille Marius bukket under for hjernebetennelse, og vi kan endelig ta et oppgjør med tanken om at grammatikk er skadelig. En ny generasjon fremmedspråklærere og lærerutdannere får oppgaven, og våre skolemyndigheter må nå støtte oppunder. Skolepolitikere og skoleledere som har oversett og forsømt vedlikeholdet av fremmedspråkkompetansen i skolen, burde ha møtt mye hardere kritikk og sterkere motstand fra den generasjonen språkfolk som nå går i pensjon. Mea culpa, mea culpa, mea maxima culpa.

Aktuelt

Framandspråklærarar TEIKNSPRÅK treng meir fagleg påfyll

Norsk Lektorlag meiner lærarar som underviser i framandspråk, må få eit betre tilbod om fagleg oppdatering, blant anna gjennom etterutdanningstilbod i utlandet. Dette er særleg viktig for den munnlege undervisninga i framandspråk.

Tekst: Marit Kleppe Egge

- Vi veit at daglegtalen stadig endrar seg. I Tyskland merkar ein til dømes at konvensjonane for bruken av «du» og «Sie» er blitt annleis. Språklærarar burde, som ein sjølvsagt del av jobben, med jamne mellomrom ha studieopphald i land der dei snakkar det språket dei underviser i, påpeikar leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Vidareutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet 2012 – 2015» er eit samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, KS, lærarorganisasjonane og Nasjonalt råd for lærarutdanning.

Norsk Lektorlag er med i «Kompetanse for kvalitet 2012-2015» og har etterlyst eit betre tilbod til dei som har mastergrad eller hovudfag frå før – og som altså ikkje treng vidareutdanning for å nå minstekrava om undervisningskompetanse. I mange samanhengar har Norsk Lektorlag lagt vekt på at lektorar òg treng meir systematisk fagleg oppdatering, og at vidareutdanningsstrategien må famne desse gruppene betre. «Kompetanse for kvalitet» har ei stipendordning der ein kan søkje om opp til 100 000 kroner.

- Denne ordninga bør ein kunne kople til studieopphald i utlandet for framandspråklærarar. Det er dessutan fullt mogeleg å ta eit slikt studium i ferien, om det er mest praktisk, og avtale med rektor at ein reknar det inn i årsverket. Retten til eit studieår, eller eit «sabbatsår» for lektorar, er eit gamalt tariffkrav som har vore umogleg å få gjennom. Kan hende må ein finne meir fleksible løysingar, seier Paulsen.

– viktig lærarkompetanse i ein inkluderande skule Norsk teiknspråk er eit av dei prioriterte faga i «Kompetanse for kvalitet». Noregs Døveforbund har tatt kontakt med kunnskapsministeren for å understreke at dei er godt fornøgde med ei slik prioritering, men at det manglar informasjon om kva for høgskular i Noreg som tilbyr teiknspråk (30 studiepoeng) for skuleåret 2015/2016. Ifølge Døveforbundet finn ein ikkje informasjon om slike studietilbod verken på heimesidene til Utdanningsdirektoratet eller på sidene til dei ulike høgskulane. Døveforbundet opplyser om at for dei som allereie har 30 studiepoeng i teiknspråk, har Høgskolen i Sør-Trøndelag teiknspråk 2, og fristen for å søkje er 15. april.

- Det er svært viktig at satsinga «faglege og pedagogisk sterke» lærarar i norsk teiknspråk òg kjem i gang i tråd med «Kompetanse for kvalitet» og «Lærarløftet», skriv leiaren i Norges Døveforbund til Torbjørn Røe Isaksen.

Døveforbundet oppfordrar lærarar, skular og skuleeigarar som ønsker vidareutdanning i norsk teiknspråk på deltid neste skoleår, og som ikkje finn studietilbod, om å ta kontakt.

Kjelde: deafnet.no

Ho meiner Framandspråksenteret ved Høgskolen i Østfold og Goethe-Institut i Oslo kan vere naturlege å samarbeide med når det gjeld å kvalitetssikre ulike etterutdanningstilbod for framandspråklærarar.

01/2015 7

Gjesteskribent

FLERSPRÅKLIGHET, ANDRESPRÅK, SPRÅKTILEGNELSE De fleste forbinder flerspråklighet med det å beherske mer enn ett språk, eller med det å tilegne seg og bruke et andrespråk. Men hvem er egentlig to-/flerspråklig? Det finnes mange varianter av flerspråklighet. Fenomenet har blitt beskrevet på mange forskjellige måter gjennom tidene, og forskerne er fremdeles uenige om hva som karakteriserer et flerspråklig individ.

Tekst: Mila Vulchanova, professor ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, Trondheim

Flerspråklighet blir i dagens faglitteratur sjelden beskrevet som jevnbyrdig kompetanse i to (eller flere) språk. I og med at språkene oftest har forskjellige bruksområder, vil en flerspråklig person sjelden oppleve å beherske begge språk like godt (Shin, 2004). I tillegg foregår språktilegnelsen i ulike situasjoner og under forskjellige forhold, noe som innebærer at den flerspråklige språkbrukeren i mange tilfeller utvikler ujevn kompetanse i de to språkene. Flerspråklighet er sjelden noe som har med bevisste valg å gjøre: Det er omgivelsene som gjør at en blir flerspråklig, og eksponering til språk er en av de viktigste faktorene som påvirker språktilegnelse.

En annen viktig faktor ligger i menneskets biologi og har med hjerneplastisitet å gjøre.

Moderne forskning viser at mennesker best tilegner seg språklig kompetanse i det som ofte kalles den kritiske (eller sensitive, optimale) perioden. Vi lærer språk bedre og raskere i barndommen. I denne perioden av utviklingen påvirkes hjernen spesielt sterkt av opplevelser som språkeksponering. Når denne perioden er over, er hjernens kapasitet til å tilpasse seg svekket, noe som altså betyr at det er vanskeligere å tilegne seg språk i etterkant av denne sensitive perioden. Selv om vi er best utrustet til å lære språk i denne perioden, uten språkeksponering, kan ikke hjernekapasiteten utnyttes på en optimal måte. Ofte er tidlig start med undervisning

8 02/2015

i fremmedspråk anbefalt av både forskere og pedagoger. Men hva skjer om barn ikke får den nødvendige optimale «dosen» av språket som skal læres? Vår forsking har påvist at norske førsteklassinger som bare får knapt én time med engelskundervisning i uken, ikke oppnår noen målbar fremgang, mens en jevnaldrende gruppe som fikk bare en liten økning av bruken av engelsk i skoletimen og friminuttet fikk et stort forsprang i engelskkompetansen ved skoleårets slutt.

Mange, og kanskje de fleste, nordmenn kan altså sies å være flerspråklige i og med at det norske språket omfatter to skriftspråk (bokmål og nynorsk) og svært mange ulike dialekter.

Det som gjorde at dette grepet var vellykket, var ikke minst at engelsken, som barna var eksponert for, også var mer variert og brukt i flere kontekster. I og med at språktilegnelse er optimal hos yngre barn, er førskolealderen en viktig periode i språkutviklingen. Her er barnehagen en viktig arena for å dyrke

språkutviklingen og å tilby optimal språkstimulering gjennom varierte opplæringsformer som sørger for meningsfullt autentisk påfyll av språket.

Mange, og kanskje de fleste, nordmenn kan altså sies å være flerspråklige, i og med at det norske språket omfatter to skriftspråk (bokmål og nynorsk) og svært mange ulike dialekter. Enhver nordmann tilegner seg minst én dialekt og ett skriftspråk gjennom livet, men mange bruker også i varierende grad mer enn én dialekt og/eller begge målformene, og den norske språksituasjonen blir ofte framhevet som spesiell i så måte.

Våre resultater av den første eksperimentelle studien av denne norske flerspråklighetssituasjonen tyder på at det er noen betydelige gevinster å hente her. Resultatene fra de to testene som ble utført, peker klart på viktigheten av skriveferdigheter og skrivekompetanse når det gjelder fordelaktige kognitive effekter av flerspråkligheten. All skriving (uansett språk, f. eks. nynorsk, bokmål eller engelsk) er verdifull og påvirker språkkompetansen generelt. Dessuten får vi klare indikasjoner på at ferdigheter i ett språk eller i én målform kan overføres på en positiv måte til andre språk eller målformer. Dette støttes av resultatene fra en studie utført blant cirka hundre norske 10-åringer der vi fikk påvist signifikante korrelasjoner mellom språkkompe-

Portrett

Skriving er en viktig del av språkopplæringen, og intensiv eksponering for språk (selv om den er kortvarig) synes å lønne seg i språkundervisningen, uansett språk.

Mila Vulchanova

Foto: Albert Collett

tanse og ferdigheter på morsmålet (norsk) og ferdigheter på engelsk som tidlig andrespråk.

Skriving er en viktig del av språkopplæringen, og intensiv eksponering for språk (selv om den er kortvarig) synes å lønne seg i språkundervisningen, uansett språk. Vår studie tyder på at bokmål og nynorsk gir de samme fordelene som har vært observert ved andre språkpar, selv om disse to språkene eller målformene kan anses å ligge svært nær hverandre, sett i et språktypologisk og språkhistorisk perspektiv. Dessuten er det grunn til å tro at forskjellene som finnes på alle nivåer (fonologi, morfologi, syntaks, leksikon), er nok til at hjernen håndterer de to målformene som to språk og to systemer.

Disse funn kan utnyttes i undervisningen ved at man setter fokus på de systematiske forskjellene mellom de to variantene, og ikke bare på «pugging». Elevene må hjelpes til å se forskjellene i de grammatiske systemene og bruke metaspråk (grammatisk terminologi) – ikke bare forsøke å huske, eller pugge.

Elever vil også ha god hjelp i sin språkutvikling av å trekke sammenligninger med andre skandinaviske språk som ligger veldig nær

norsk og norske dialekter, først og fremst for å få en bevisst oppfatning av språksstrukturer.

Det er lettere å operere med språklige refleksjoner der man forstår hva som foregår, enn å huske noe som man ikke forstår. I Sverige er man nå i gang med et interessant pilotprosjekt der man underviser for eksempel norsk i en i fjerdeklasse.

Flerspråklighet er dynamisk og ikke konstant.

Vi kan både lære nye språk, men også «miste» språk vi har tilegnet oss som unge. Ofte er det slik at vi glemmer språk som vi ikke har behov for eller anledning til å bruke. Dette kjente fenomenet heter «language attrition» og forekommer ofte hos mennesker som flytter til et annet land og blir «revet fra» samfunnet som bruker språket. Disse sosiale aspektene ved språk kan også observeres hos tospråklige innvandrerbarn hvis språktilegnelse av morsmålet ikke støttes for øvrig i samfunnet der de vokser opp. Her er det igjen språkeksponeringsfaktoren som styrer disse prosessene.

KILDER: Vulchanova, Mila Dimitrova. (2015) Pathways to language: Same talent, different cognitive profiles. Vigo International Journal of Applied Linguistics. vol. 12.

Vulchanova, Mila Dimitrova; Foyn, Camilla Hellum; Nilsen, Randi Alice; Sigmundsson, Hermundur. (2014) Links between phonological memory, first language competence and second language competence in 10-year-old children. Learning and individual differences. vol. 35.

Dahl, Anne; Vulchanova, Mila Dimitrova. (2014) Naturalistic acquisition in an early language classroom. Frontiers in Psychology. vol. 5.

Vulchanova, Mila; Åfarli, Tor A.; Absjørnsen, Maria; Vulchanov, Valentin (2014). Flerspråklighet i Norge: en eksperimentell språkprosesseringsstudie. I: Endre Brunstad, Ann-Kristin Helland Gujord og Edit Bugge (red.). Rom for språk. Nye innsikter i språkleg mangfald.

Oslo: Novus.

LENKER: http://gemini.no/2012/09/spraket-sitter-ibiologien/ http://gemini.no/2015/03/engelsklaerereprater-for-mye-norsk/

02/2015 9

Latin

VIVAT LINGUA LATINA! På arrangement Klassisk for alle på Trondheim Katedralskole var latinlærere og latinelever skjønt enige: Latinen er ikke død. Den lever tvert imot i beste velgående, ikke som en historisk kuriositet, men fordi den er høyst aktuell og levende.

Tekst og foto: Marit Kleppe Egge

Thea Selliaas Thorsen (lengst til venstre) og Turid Petersen (lengst til høyre) underviser i latin, henholdsvis ved NTNU og Trondheim Katedralskole.

Her er de sammen med tre elever som har valgt latin som programfag på Vg3 dette skoleåret.

Fra venstre: Anita Renee Sletvold, Bushra Al-Rekabi og Tilde Gregusson Thorvik.

Interessen for latin i skolen er økende. Ved Trondheim katedralskole er det 24 elever på Vg2 og Vg3 som har latin dette skoleåret. Ved NTNU er det rekordmange studenter i årsstudium i latin, bachelor i antikkens kultur og bachelor i klassiske fag. Dermed var Trondheim et godt egnet sted for Klassisk for alle – et åpent arrangement om latin i utdanningen i Norge og verden i dag, som ble arrangert i slutten av januar.

- Latin var som engelsk i 1000 år. Latin tilhørte ikke bare humaniora, men hørte med i alle disipliner. Med latin i bagasjen og i hodet kunne en ta seg fram til Paris eller Rostock, før Norge fikk sitt eget universitet.

Språket har også ei framtid som skolefag i Norge i dag. Det skal dere som er til stede her være med på å forme, og det er et viktig oppdrag, sa Børresen til seminardeltakerne.

«Plutselig er Cæsar overalt» - Latinfaget har alltid vært i live ved denne skolen. I perioder har det riktignok vært nødvendig med kunstig åndedrett, men nå står faget sterkere enn på lenge. Det er mange beveggrunner for å velge latin. Det gir grunnlag for videre studier i andre fag, det velges av elever med kulturhistorisk interesse og språkinteresse. Her ved skolen håper vi å kunne få til et samarbeid der elever som har latin på Vg3 kan avlegge eksamen ved universitetet, sa assisterende rektor ved Trondheim katedralskole, Rune Solem.

Anne Kristine Børresen, dekan ved NTNU, trakk fram latinens sterke posisajon i akademia.

10 02/2015

- I mange land, for eksempel i Kina, er faget latin inne i en dynamisk og progressiv utvikling. Også her i Norge er vi i ferd med å komme oss. I fjor innførte Kunnskapsdepartementet tilleggspoeng for latin ved opptak til høyere utdanning, og dette var en stor seier. Vi ser nå en femdobling av antall elever som tar latin i den norske skolen, forteller Thea Selliaas Thorsen, førstamanuensis i latin ved NTNU. Selliaas Thorsen og Turid Petersen, som er latinlektor ved Trondheim Katedralskole, er initiativtakere til Klassisk for alle, og de håper det skal bli en årlig foreteelse. Forenin-

gen for klassiske ressurser i skolen står bak arrangementet, som også har fått støtte av Fritt Ord. Initiativtakerne ønsker at dette skal være et møtested for de som kan latin, men også for de som ikke har noen forkunnskaper i faget. For som initiativtakerne skrev i invitasjonen: «Interesse for Norges eldste skolefag, latin, og nysgjerrighet på klassiske ressurser i utdanningen og livet ellers, holder i massevis.»

- Antikken og latinen har en veldig positiv klang hos ungdommen i dag. Fagene har en aura rundt seg som gjør at mange ønsker å studere de nærmere. Popmusikk, dataspill og fantacy-preget skjønnlitteratur har vært med på å gjøre antikken og antikkens språk og kultur til noe mystisk, magisk og spennende. Plutselig er Cæsar overalt, sier Selliaas Thorsen.

Hun minner også om at latin og klassisk kultur er mer til stede i verden rundt oss enn det vi kanskje tror.

- Én ting er det språklige. Jeg tror alle har fått med seg at mange av dagens moderne begreper har latinske røtter. Men vi opplever stadig henvisninger til kultur og historie også.

Ta for eksempel begrepet «Je suis Charlie», som oppstod etter terrorangrepene i Paris.

Begrepet knytter seg til Stanley Kubricks filmatisering av slaveopprøret i Romerriket på 70-tallet før Kristus, der Spartacus ledet et stort opprør mot det romerske herredømmet. Da slavene i filmen ble tatt til fange, ba romerne dem om å utpeke sin leder, Spartacus, mot at deres eget liv ble skånet.

Da reiste hver enkelt av slavene seg opp, og

Latin

erklærte seg som Spartacus med utropet «Jeg er Spartacus». Dermed viste de at de ville dele skjebne med ham. For alle som oppdager slike historiske spor, gir verden i dag plutselig en helt ny mening.

Grammatisk puslespill Turid Petersen, lektor i norsk og latin, er enig med Thea Selliaas Thorsen: Latin er interessant, ikke fordi det er gammelt, men fordi det er relevant. Petersen har jobbet ved Trondheim Katedralskole i fire år, og undervist i latin hele tiden.

- Jeg merker at faget har fått et oppsving, sikkert mye på grunn av at det nå gir tilleggspoeng på linje med andre fremmedspråk.

Og når latinen først har tatt deg… ja, da vil du gjerne lære mer. Jeg bruker alltid norsk grammatikk som utgangspunkt for innlæring av latin. Å forstå latinske setninger blir litt som å løse et puslespill. Det gir stor mestringsfølelse når alle elementene faller på plass, men det er gjerne noen runder med frustrasjon og oppgitthet underveis, sier Petersen.

Hun opplever at elevene gjennom latinen blir mer trygge på grammatikk og syntaks. Dessuten utvider de ordforrådet sitt i norsk også.

Han tror interessen vil øke når tilleggspoengene for å ta gresk og latin, som ble gjeldende fra inneværende skoleår, gir full effekt. Nybøle mener også det bør etableres et landsdekkende, nettbasert opplæringstilbud som et supplement til de ordinære undervisningstilbudene ved skolene.

- Vi har allerede tatt i bruk teknologi og modeller for et slikt opplegg i andre fremmedspråk og i samisk. Fordelen er selvsagt at et tilbud i fagene ikke blir avhengig av hva skoleiere og skoleledere velger å prioritere.

Fortsatt er det få skoler som har antikkens språk og kultur som programfag. Gjennom et nettbasert tilbud kan flere elever få tilgang til fagene, sier Nybøle.

Erfaringer fra Storbritannia I Storbritannia er de godt i gang med å gjenoppbygge latin som skolefag, ikke bare som et fag for en akademisk elite, men som et reelt studietilbud for et bredt lag av elever. Will Griffiths, direktør for School Classics Project ved University of Cambridge, forteller: - Tidligere måtte du studere latin for å komme inn på de beste universitetene i Storbritannia. Da dette ble endret, sank

antallet som studerte latin betraktelig. Mange studerte altså latin ikke fordi de likte det, men fordi de måtte. Når ingen må, hva er da poenget med å lære og undervise i latin?

Romerne er jo døde. Hvis vi skriver til dem, kommer de ikke til å svare. Dermed må en motivere på andre måter. Vi har blant annet lagt vekt på stikkord som økt tilgang til andre kulturers ideer og tankegods, overføringsverdi, interesse og «passion».

Hovedfokuset i latinundervisningen i britiske skoler er å få studenter til å lese klassisk litteratur på latin så raskt som mulig.

- Vi har kommet fram til teknikker som aksellererer disse ferdighetene, slik at elevene ganske raskt kan lese relativt store tekstmengder. Meningen oppstår på setningsnivå.

Derfor bør de raskt nå «beyond the wordlevel». Vi knytter gjerne tekstene til tegninger som forteller om det romerske samfunnet og den romerske kulturen. På hjemmesidene våre1 ligger det mange eksempler på undervisningsopplegg. Dere står fritt til å forsyne dere av det, sa Griffiths til latinlærerne som var samlet i Trondheim.

- De blir kjent med mange ord fra latin som brukes i vanlig norsk dagligtale, og de lærer seg å bruke fremmedord og begreper på en riktig og relevant måte.

Tilleggspoengene vil gi økt interesse Steinar Nybøle, leder for Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, fortalte i sitt innlegg at han måtte studere latin da han skulle ta utdanning i Tyskland.

- Det jeg kan, er vel ikke helt «das grosse Latein», men ikke helt «das kleine» heller, forteller Nybøle, som gleder seg over en gryende nysgjerrighet over antikke språk blant norske elever.

Will Griffiths fra University of Cambridge (i midten) i ivrig samtale med Thea Selliaas Thorsen, førsteamanuensis i latin ved NTNU, og Rolf Steinar Nybøle, leder for Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen.

1 http://www.cambridgescp.com/main_entrance.php

02/2015 11

Latin

Videoundervisning - et alternativ Én ting er motivasjon, noe annet er å legge til rette for at flest mulig som ønsker det skal få lære latin.

- I en skole i Storbritannia med cirka hundre lærere har i gjennomsnitt to-tre lærere studert latin på ett eller annet nivå. Det er fullt mulig å undervise på et introduksjonskurs i

Noen fakta om latin: • Rundt en femtedel av det norske ordforrådet kommer fra latin.

• Latin og gammelgresk kalles gjerne «døde språk» fordi ingen lenger har dem som morsmål. De er likevel «produktive språk», i den forstand at greske og latinske ordelementer stadig brukes til å skape nye ord, særlig innen for vitenskap og teknologi.

• Latin var i utgangspunktet språket i Latium, et område ved elva Tiberen, der Roma ble den sentrale byen.

latin for lærere som bare har lært latin som et forberedende fag inn mot andre studier. I tillegg legger vi vekt på videoundervisning.

For å kunne gjenoppbygge latin, må en sørge for gode strukturer, slik at en ikke blir for avhengig av enkeltpersoner, forteller Griffiths, og gir følgende råd til skole-Norge: - Skal dere virkelig øke tilbudet, må dere la rutinerte og dyktige fremmedspråklærere

undervise i latin – i hvert fall i påvente av at det kommer mange nok utdannede latinlærere.

• Ved katedralskolene og latinskolene (de lærde skolene) i Norge var latin et av de viktigste fagene til midten av 1800 tallet. Det var elevenes første fremmed språk, og fram til 1857 var det latinsk stil til examen artium.

• I dag er latin inne i videregående opplæring gjennom Antikkens språk og kultur, som består av tre programfag i studiespesialiserende utdannings program: antikkens kultur, gresk og latin. Antikkens kultur kan tas alene eller kombineres med gresk 1 eller latin

1. Det er mulig å bygge på gresk 1 og latin 1 med gresk 2 og latin 2.

• Antall elever som tar latin 1, har økt med 65 prosent fra 2011/12 til 2014/15, mens tallet på elever som tar antikkens kultur, har gått ned med 76 prosent.

58 prosent av de som tar latin 1 på Vg2, går videre på Vg3 året etter.

• Jenter utgjør 68 prosent av elevene som tar fag innen antikkens språk og kultur.

• Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø tilbyr studier i latin og gresk.

Lærere med solid utdannelse i latin var imidlertid godt representert på seminaret i Trondheim, som ble avsluttet med «Latinlærernes time». Her kunne de dele erfaringer om det å undervise i «vårt eldste fremmedspråk».

Kilde: snl.no og Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, blant annet publikasjonen Fokus på språk nr. 19: Antikkens språk i verden, skrevet av Øyvind Andersen og Mathilde Skoie.

Kryssord

1

2

3

4

5

Clues across: 1. */9.* Beware of the dog 3. * The Latin Eternal City 6. Across 8. I 12. * «Friends, Romans, countrymen – lend me an aurem.»

13. * A philospher with a stiff upper lip 15. * Beware of theese, Julius.

16. The Greek Jupiter

Clues down: 1.* A stern censor in ragged coat?

2. By way of 4. A smaal theatre – where Horace wrote 14, with hesitation?

5. Love in a backward Eternal City 7. A fold, bay or cavity behind the brain 9. * Her charms bewitched Odysseus/Ulysses.

10.* «…., vidi, vici», said Julius Caesar afte the battle of Zela.

11. * Shepherd loved by Galatea – a close relative, we hear.

14. Poem written by Horace

6

7

8

9

10

12

15

11

13

14

16

Fasit finner du på s. 27. Her finner du også forklaring på ordene merket med *.

12 02/2015

Kilde: Peter Jones and David Dare-Plumpton (2000) ”Latin Crosswords”, Robinson

Latin

40 år som latinlærer

- Som å løse en ligning

Om marginale fag skal overleve, avhenger det ofte av hvem som legger timeplanen. Ved Trondheim Katedralskole har skoleledelsen vist stor vilje til å legge til rette for latinundervisningen. Einar Weidemann har stått for undervisningen i mange av disse årene.

- Jeg jobbet først noen år ved Gjøvik gymnas før jeg kom hit til katedralskolen. På 70-tallet var ikke interessen for latin særlig stor, men jeg har fått lov til å holde på med undervisning i faget, til tross for mange år med få elever. Det har jeg satt stor pris på, forteller Weidemann.

For å gi faget et oppsving, og for å sette det inn i en naturlig kontekst, foreslo Weidemann tidlig at latinundervisningen kunne kombineres med kulturhistorie. Han så mange fordeler med en bredt anlagt undervisning.

- Faget har alltid hatt betegnelsen latin, men kulturhistorie har fra cirka 1980 vært en integrert del, både i undervisningen og i eksamensoppgavene. Men det må understrekes at språket alltid har vært den viktigste delen av faget, forteller han.

Weidemann gikk latinlinjen på gymnaset, med engelsk, fransk, tysk og latin som obligatoriske fag. Etter å ha tatt engelsk og historie som bifag (tilsvarende mellomfag, red. anm.) ved universitetet, var latin hovedfag et opplagt valg.

- Jeg hadde en fantastisk lærer i latin på gymnaset. Han gjorde faget så levende, og koblet det på en naturlig måte til moderne språk.

Dermed var interessen der. Mange spurte meg om hva i all verden jeg skulle med et hovedfag i latin, men jeg var veldig motivert – og angrer ikke, forteller Weidemann, som pensjonerte seg for fire år siden. Da hadde han undervist i latin i videregående skole i førti år, og ved NTNU i over tjue. I 1990 ga han ut boka Antikken i perspektiv på Aschehoug forlag.

- Det er veldig moro å oppleve det oppsvinget som faget nå har fått. Her i Trondheim er det et godt fagmiljø for latinstudenter og latinlærere – både yrkesaktive og pensjonister. Det setter jeg stor pris på, understreker Weidemann.

Magne Glåmseter har studert latin ved NTNU og jobber nå med en mastergrad i historie.

- Jeg valgte latin fordi jeg var nysgjerrig på faget. Faren min har studert mange språkfag, så jeg har nok blitt smittet av ham. Jeg kan lese en del latin og forstå noe hvis det snakkes. Det er noen år siden jeg studerte latin, så en del er dessverre glemt. Hovedinteressen min er antikken, og derfor valgte jeg historie som hovedfag. Latin passer godt inn – jeg holder meg i samme periode, kan du si. Øyvind Aak, går bachelor i antikkens kultur, og vurderer å ta mastergrad i latin eller gammelgresk.

- Jeg hadde egentlig tenkt å ta mastergrad i historie, men jeg har følelsen av at det skjer noe på latinfronten nå. Derfor vurderer jeg master i latin i stedet. Thea Selliaas Thorsen har vært en stor inspirasjon her. Jeg er mer interessert i antikkens kultur enn i historien, og latin er et godt vektøy for å bli kjent med kulturen – og dessuten med andre fremmedspråk. Latin er et skikkelig jobbefag, og det var ganske heftig i begynnelsen. Det er ikke slik at du ser en setning og intuitivt skjønner den. Å lese latin er litt som å løse en ligning – i hvert fall før du blir god i faget.

«Lektoriet» I mange år foregikk latinundervisningen i Nidarosdomen. Kapellet, som nå heter kvinnenes bønnekapell, men som før ble kalt «Lektoriet», er Norges eldste undervisningsbygg. Ordet lektor er latin og betegner en som er ansatt for å lese høyt, altså en foreleser. Lektorium betyr forelesningssal.

02/2015 13

Fremmedspråk

«ALDRI FØR HAR SÅ MANGE ELEVER I NORSK SKOLE LÆRT FREMMEDSPRÅK» Fra et fag for de få til et fag for alle.

Tekst: R. Steinar Nybøle, leder ved Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen

Fremmedspråksenteret lager hvert år notater om utviklingen for engelsk og fremmedspråk1 i skolen og i høgre utdanning.2 Ettersom engelsk er obligatorisk fra første trinn til og med Vg1 i studieforberedende og til og med i Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram, konsentrerer notatene seg om de kurs hvor elevene faktisk står foran et valg, dvs. engelskkurs i Vg2 og Vg3 i de studieforberedende programmene og engelsk i høgre utdanning.

Når det gjelder fremmedspråk, gir vi en årlig oversikt over det valget elevene har truffet når de begynner på 8. trinn og hvilke fremmedspråk de velger i det studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole3 og i høgre utdanning.

Et historisk tilbakeblikk Innføringen av Kunnskapsløftet i 2005/06 skulle opprinnelig også innebære at 2. fremmedspråk skulle bli obligatorisk på ungdomsskolen. Dette skyldtes at andelen av elever som valgte fremmedspråk over tid hadde vært lav. I forkant av den nye læreplanen gjennomførte regjeringen kompetansehevingstiltak for lærere for å sikre nødvendig rekruttering og kvalitet. Stortingsvalget i september 2005 førte imidlertid til regjeringsskifte, som også medførte at fremmedspråk likevel ikke ble gjort obligatorisk. I stedet ble det gjort til et valg av språk sammen med fordypning engelsk og fordypning norsk.

Ser vi på statistikken for fremmedspråk på 8. trinn, kan vi merke oss at mange skoler i valgåret allerede hadde forberedt elevene på et obligatorisk fremmedspråk, for statistikken viser først en sterk oppgang, før den årene etter faller.

14 02/2015

I 2009 ga Kunnskapsdepartementet Fremmedspråksenteret i oppdrag å definere og omsette en rekke tiltak for å styrke programfag innen fremmedspråk. Spesielt viktig var det å få opp andelen elever som valgte fremmedspråk på nivå III. Ettersom dette nivået kun kan oppnås hvis elevene velger fremmedspråk i ungdomsskolen, ble tiltakene ikke bare satt inn for elever i videregående opplæring, men også allerede før språkvalget på 8. trinn. Denne helhetlige satsingen på hele utdanningsløpet i grunnopplæringen viste med en gang resultat: Den negative utviklingen stoppet, og etter kort tid ser man en økning i antall elever som velger fremmedspråk på ungdomstrinnet. Også antall elever i videregående skole som fortsetter med samme språk på Vg1/Vg2 (nivå II) og på Vg3 (nivå III), øker sterkt.

nytt språk plass i skolen, nemlig spansk. Ser en på statistikk for ungdomstrinnet, ekspanderer spansk fra nesten ingenting i 2002-03 til over 30 prosent i 2006-07. Dette er en økning som har forlangt en stor omstilling i norsk skole. Det er vel heller ingen hemmelighet at flere tysk- og fransklærere har sett med uro på å få konkurranse fra et nytt språk.

Fram til millenniumskiftet valgte de fleste elevene i ungdomsskolen tysk eller fransk.

Med innføringen av Kunnskapsløftet fikk et

Fordelen som spansk hadde da Kunnskapsløftet ble innført, var at dette språkfaget i liten grad var kjent i skolen fra før. Spansk

Andelen elever som har fremmedspråk på 8. trinn.

Hvorfor velger elevene spansk?

Sikkert er ett av svarene at mange velger spansk fordi de reiser til et land der språket snakkes.4 Noen oppgir at de valgte spansk fordi de trodde språket var lett, men flere oppgir at de har erfart etter hvert at det ikke stemmer.5 Vi på Fremmedspråksenteret har erfart at omverden rundt elevene (venner, foreldre, søsken og rådgivere) er viktige premissleverandører når elevene skal velge.

Fremmedspråk

Fordeling mellom tysk, fransk og spansk på 8. trinn

Rolf Steinar Nybøle mener innføringen av nye fremmedspråk i skolen er en berikelse, både for elevene personlig og for samfunnet.

som et tabula rasa sto i sterk kontrast til tysk og fransk, hvor elevene og lærerne gjennom flere årtier hadde skapt et epitet til faget.

Mens mange tysk- og fransklærere var del i en eldre tradisjon hvor kun cirka halvparten av elevene i et årskull valgte deres språk6, hadde mange spansklærere knapt noen erfaring fra skolen. En mulig forklaring på spanskfagets popularitet var at lærerne sto friere til å tilpasse undervisningen til elevmassen enn det tysk- og fransklærerne gjorde.

Den heterogene elevmassen krevde en heterogen tilnærming.

Hvorfor øker nå tysken?

Det fleste skoler i Norge tilbyr tysk. I løpet av de siste årene har andel av skoler som tilbyr spansk, økt betraktelig, og ligger nå nesten på samme nivå som tysk. Fransk er det minste språket av de tre og finnes generelt mest i større byer. Mange kommuner i Norge tilbyr ikke fransk i det hele tatt, og tallet er synkende.

Hovedargumentene for å velge tysk har ikke forandret seg siden Kunnskapsløftet ble innført, nemlig at det er vårt nærmeste fremmedspråk som vi spesielt trenger i næringslivet. Etter min mening øker tysken nå fordi lærerne har blitt flinkere til å tilpasse sin undervisning. Var tysken tidligere

forbundet med pugg, grammatikk, krig og elendighet, har tysklærerne – muligens etter å ha sett hvordan spansklærerne ved deres skole arbeider – nå klart å gjøre faget om til et fag som fenger mange.

Fremmedspråk i videregående skole. I ungdomsskolen er det per i dag kun noen få elever som tar russisk, kinesisk eller arabisk.8 Men tendensen er økende, både i videregående opplæring og i grunnskolen.

Nye fremmedspråk i skolen – en trussel eller en berikelse?

Hvis man mener at andelen elever som velger fremmedspråk i skolen er konstant, så kan man utvilsomt se de nye fremmedspråkene9 som en konkurrent. Det viser seg imidlertid at andelen elever som velger fremmedspråk, øker når antall fremmedspråk som tilbys ved en skole blir større. Det vil si at jo bredere språktilbudet ved en skole er, desto større er sannsynligheten for at flere velger fremmedspråk. Dette forklarer hvorfor små skoler på landet med få språk har det tøffere når det gjelder å rekruttere elever til fremmedspråkene enn de store skolene i byene, som har mulighet til å tilby flere språk.

Som et resultat av globaliseringen har interessen for nye, til dels fjerne språk (distant languages) blitt vekket i skolen. Til tross for én felles læreplan for alle fremmedspråk lærer disse elevene muligens ikke å kommunisere like godt på målspråket som elever som velger tysk eller fransk7, men samtidig blir de kjent med en fjern kultur og utvikler interkulturell kompetanse. Årsaken til at elever som velger fjerne fremmedspråk, vanligvis opplever en stor utfordring når det gjelder å kommunisere, er selvfølgelig faktorer som nytt skrift-/ tegnsystem, uvant uttale, fjern grammatikk og ordforråd etc.

I videregående opplæring omfatter tilbudet flere språk. Italiensk (<500 elever), kinesisk (<400 elever) og russisk (<300) er per i dag de største innen denne gruppen, mens språk som japansk (<100), arabisk (>100) koreansk (>50) og portugisisk (>50) fortsatt representerer svært små miljøer. Til sammen utgjør disse språkene cirka to prosent av gruppen

1 Med ”fremmedspråk” forstår vi – slik som i Læreplanverket – alle språk unntatt norsk, svensk, dansk og engelsk.

2 http://fremmedspraksenteret.no/nor/fremmedspraksenteret/sprakvalg-1/ statistikk-og-analyse 3 Fremmedspråk tilbys vanligvis ikke i yrkesfaglige utdanningsprogram.

4 Doetjes, Gerard/ Ryen, Else: Språkvalg på ungdomsskolen. En kartlegging (Fokus på språk, nr. 16, mai 2009. Fremmedspråksenteret), s. 31.

Fremmedspråksenteret skal ifølge mandatet bidra til ”økt motivasjon og interesse for fremmedspråk”. For oss er det imidlertid viktig at ikke bare næringslivet og samfunnet ellers får dekket sitt behov av personer med fremmedspråkkunnskaper, men også at elevene ved sin skole får et tilbud som de synes er interessant. Vi ser derfor på innføringen av nye fremmedspråk som både en personlig og en samfunnsmessig berikelse.

5 Ib id. , s. 32.

6 Vanligvis den halvdelen som valgte den akademiske veien.

7 For kinesisk har man derfor utviklet en egen eksamensveiledning, se https://pgsf.udir.no/dokumentlager/DokumenterAndrekataloger.aspx?proveType=Ev 8 Italiensk er til tider også blitt tilbudt på ungdomstrinnet.

9 Vi mangler her et godt begrep. ”Distant languages”, dvs. fjerne språk, er ikke helt dekkende for de språkene vi definerer til denne gruppen.

02/2015 15

Fremmedspråk

Slik faglærere ser det…

«Fremmedspråkene sk ulle styrkes i norsk skol e. Det var ett av poenge Kunnskapsløftet. Det er ne i på sin plass å undersøk e om dette har skjedd.»

Fortsatt er det få elever som velger andre språk enn engelsk som oppri fordypning (programfag). nnelige planen? Eller ska Det er et problem for det l man kutte kravet om spr allmenne kunn- 2 for åk på nivå skapsnivået i Norge. I till dis se elevene? Det siste vil egg gjør det undervisnin være et uttrykk for at sat gsf age ne mi nd sing på re fremmedspråk i no attraktive, fordi elevene rsk skole ikke er aktuelt sjelden kommer opp på lenger. et nivå der man virkelig kan begynne tile gne seg innsikt i en annen kultur, det som Hvorf gjør fagene spennende for or er det mange elever som både lærere og elever. ikke opplever mestring i fremmedspråk, og hvorfor vel ger ikke flere fordypnin g?

Ma ng e fremEt annet trekk ved lærepl medspråklærere gir den anen i fremmedspråk er konstante tilgangen på hje det ob lpe liga mi tor dle isk r litt av nivå 2- faget på Vg3 for e ansvaret. De digitale hjelperne gir elevene en feil de som ikke har tatt fre mmedspråk på at ma aktig oppfatning av ungdomsskolen. Tanken n ikk e trenger å lære noe utenat er at alle elevene skal gå , fordi den glosen og bøynin ut med enten formen to fremmedspråk på niv gsman ikke husker, bare ligg å 1 eller ett på nivå 2, når er et tastetrykk unna. Det har bre man ser ung- seg en op domsskolen og studiefor dt pfatning, godt hjulpet av beredende linjer på videre skolepolitikere og –byrå gående under om at all kra ett. Dette skal være et led ter, «kunnskap» ligger på net d i å styrke fremmedsprå tet. Det er bare å høste den kenes stilling i øyeblikke skolen. Erfaring viser at i det t den trengs. Men alle som en de elevene som ikke har gang har lært seg noe, vet et fremmedspråk at ku med seg fra ungdomssko nnskap er det du har i ho len, ofte sliter med språk det .

Ku nn ska p er, som ordet sier, det gen ere lt og ikke du kan. Kunn er spesielt motiverte for skap oppnår man ved å fremmedspråk. Disse må bea rbe ide lærestoff, og, helt ta et helt nivå selvsagt, 2-kurs (5 uketimer) i Vg å lære ting utenat. Det er 3, et fag som de andre tar bli tt um oderne å pugge, og da over to år (4 + opplever 4 uketimer). Dette kom man heller ikke mestring mer da i stedet for et pro av det språket man skal lær gra mf ag som de ellers kunne ha valgt. e.

Men det er også noe positiv t som skjer: Utdanningsdi rektoratet prøver Denne ordningen er det all nå ut ny eksamensform i grunn til å diskutere. Er det fre mm eds prå k I. De n lign rimelig å kreve den gam er til forveksling dette av elever, der mang le, kombinerte skriftlig og e er nokså teorisvake? De muntlige eksamen. Den ga n opprinnelige på et rea elevene, planen i Kunnskapsløftet listisk nivå, mulighet til krevde at elevene hadde et å vise sine ferdigheter i fag fre mm eds prå et. fra ungdomsskolen for å k komme inn på studiefor beredende linje. Gudle Dette ble for strengt for iv Sol bø er leder av fagutvalg den neste regjeringen, og et for fremmedspråk i No vi fikk oven- Lektorlag nevnte ordning som en mi rsk . Han underviser i tysk, nor ldere variant. Bør man gå sk og historie ved Tromsdal tilbake til den videregåe en nde skole.

16 02/2015

Fremmedspråk

«Bruk av digitale verktøy og pc som skriveredskap virker mer hemmende enn læringsfremmende for svake elever.»

Min erfaring er at det er veldig uheldig at svake elever som mangler grunnleggende ferdigheter i fremmedspråket, skal få lov til å bruke pc og digitale verktøy når de produserer tekst, det være seg på prøver, innleveringer eller skriftlige eksamener. Jeg har noen elever i spansk nivå II, andre år, som har store hull i basisferdighetene, og det ender derfor ofte med at de velger minste motstands vei, nemlig å bruke oversettelsesverktøy og plagiering for å stable på føttene et produkt. Den endelige teksten mangler da ofte logisk sammenheng. I tillegg utelates altfor ofte aksenter og tegn som på spansk er påkrevd. Selv om Word har retteprogram for de ulike fremmedspråkene, er det mange elever som slurver når de bruker pc. Dilemmaet for oss faglærere er hvordan vi skal vurdere disse halvfabrikata av noen tekster.

Der tror jeg praksisen varierer sterkt fra lærer til lærer.

Jeg mener at Utdanningsdirektoratet sender ut feil signaler når de lar elevene bruke alle tilgjengelige hjelpemidler på nasjonalgitte eksamener. Det må sies at flinke og systematiske elever kan ha god nytte av hjelpemidler av alle slag, men for de svakeste virker dessverre bruken av de samme hjelpemidlene mot sin hensikt. De blir en falsk trygghet. Denne elevgruppen setter så stor lit til hjelpemidlene at blir disse tatt bort fra dem, får de lite eller ingenting ned på arket. Det er etter mitt skjønn ei helt feil utvikling.

Jeg synes også det er oppsiktsvekkende at elever som kommer fra ungdomsskolen uten fremmedspråk, må ha fremmedspråk obligatorisk i tre år og må ta hele nivå II på bare ett år på vg3. Dette mens elever som kommer med fremmedspråk nivå I avsluttet fra ungdomsskolen, får to hele år for å fullføre nivå II på videregående. Den tredje kategorien elever, de som bytter fremmedspråk fra og med Vg1, trenger bare å ha det nye språket på nivå I i to år. Jeg har problemer med å se logikken i denne ordningen, som virker både urettferdig og lite gjennomtenkt fra direktoratets side.

“Jeg må som re

gel gi et lynku rs i eget språk før jeg k an forklare den tyske gramma tikken.”

Det er et stort ar beid å lære et ny tt språk, og det er forberedt på. D ikke alltid eleven e har fått høre at e matematikk og men de blir ofte fy sikk er vanskelig overrasket over , hvor mye innsat ned for å lære fr s som må legges emmedspråk. Fo r min egen del krevende enn re var språkfag mer alfag, men også mer spennende.

Innad i elevgrup pen er det ofte st or forskjell på hv i de ungdomssko a elevene har læ lene de kommer rt fra. Noen ungdom satt til å underv sskolelærere blir ise i fremmedsp råk uten utdann petansekravene ing. Her må kom skjerpes. Det er og så problematisk kan for lite om no at mange elever rsk grammatikk.

Det er ikke rart umotiverte når mange elever er de stiller med et dårlig utgangsp unkt.

Jeg lærer eleven e maksimal utny ttelse av ordbok Når de har lært a (i bokform) fø det, kan de bruk rst. e ordbok på nett og opp. PC får de br forstå hva de får uke kun til spesie lle arbeidsoppga og notatbok må ver, men glosebok de ha. Det blir si kk ert betegnet som men jeg bruker gammeldags, det som funger er. De skal jo læ språket, og man re se g å beherske kan jo ikke vand re rundt med hj lange løp. Språke el pe midler i det t skal til slutt au tomatiseres.

Jeg mener det er bra at alle som går studieforber enten det er stud edende program iespesialiserende , , idrett eller mus må ha fremmed ikk/dans/drama, språk. Norsk næ ringsliv trenger kompetanse. D ansatte med språ erfor bør fremm kedspråk fremhe realfag. Reiser og ves på linje med opphold i aktuel le land bør prio også motivasjone riteres. Det får n opp. Å være språkære r er ikke bare å terpe gloser og er jo egentlig å ta grammatikk. D elevene med på et en lang reise som geografi, historie omfatter kultur, , musikk og mye mer. Dette er og i elevenes fram så en investerin tid, fordi jobbsø g ke re med språkkom blir etterspurte. petanse er og Åse Jektvik er m edlem i fagutval get for fremmed i tysk og religion språk, og underv ved Fauske vide iser regående skole. undervist i nors Hun har tidliger k i mange år. e

Margrethe Henriksen er medlem av fagutvalget for fremmedspråk, og underviser i spansk og programfaget reiseliv og språk ved Tromsdalen videregående skole.

Hun har også fransk som fag.

02/2015 17

Aktuelt

Cand.smile.

Svensk stryk med utgangspunkt i tørkestativet. Det må tas særlig hensyn til tid til planlegging, evaluering, kompetanseutvikling m.m. I tillegg kan det ved behov avsettes egne dager til faglig påfyll, som bretteteknikker eller korrekt fremføring av strykejern. Dette kan med fordel skje i et samarbeid innad i enheten.

Det hele er et spørsmål om prioriteringer.

Partene i hjemmet må foreta en kritisk gjennomgang av tidstyvene. Dersom de lokale parter ikke kommer til enighet, kan hver av partene stryke underbuksene selv.

Nå må det sant sies at uttalelsen om svensker og undertøy bygger på superenkel forskning.

Jeg kjenner noen svensker, og blant dem er det overraskende mange som stryker underbuksene sine. Men i ekte tabloid ånd ville dette være mer enn nok til å lage en sak av det. Undersøkelser viser tross alt et resultat her. Jeg ser allerede for meg oppslagene.

Dagbladet ville ha trykket et bilde på forsiden av ei dame med BH. VG ville trykket et norsk og et svensk flagg. Klassekampen ville trykket en debattserie om undertøy som fenomen. Og du kan banne på at det ville komme opp i Stortingets åpne spørretime, med påfølgende innslag i Dagsrevyen der en journalist ville intervjue kollegaen sin om hvorvidt en eller annen minister måtte ta strykejernet sitt og gå.

Overraskende mange svensker stryker underbuksene sine. De klager over at de har dårlig tid i hverdagen, og så bruker de tiden sin til å stryke underbukser.

Jeg vet ikke om det har med den svenske kulturen å gjøre, eller om det er en uting i det svenske arbeidslivet å komme på jobben med underbukser som ikke er strøket. Skrekken for å møte sjefen i døra som sier ”skrynkliga kalsonger, Jansson, inte bra”. Det blir sagt at svensker er litt som tyskere, og de har med

18 02/2015

uttrykket ”ordning och reda” sin egen variant av det tyske ”Ordnung muß sein”. Det gjelder tydeligvis også under vernedressen.

Jeg innser at vi som nasjon har en jobb å gjøre, dersom vi ønsker å bli like konkurransedyktige som svenskene på undertøy. Vi kan ikke ha tiltro til at undertøyet stryker seg selv, så her må vi inn med nye rutiner og forskrifter.

Vi må forhandle lokalt hvordan vi skal behandle undertøyet, og det må vi gjøre

Min neste undersøkelse blir om hvorvidt dagene faktisk går fortere nå enn de gjorde i gamle dager. Overraskende mange jeg kjenner på min egen alder mener nemlig å oppleve dette. Meg selv inkludert. Så nå er det viktig å bruke tiden på de viktige tingene her i livet.

Jeg har et klesskap hjemme som roper på meg.

Knut mot havet

Aktuelt

HØYRING OM FRÅVÆRSGRENSE OG VURDERING Utdanningsdirektoratet har sendt ut ei høyring om fråvær og vurdering. Her ber dei mellom anna om innspel frå skulesektoren på om det bør innførast ei fråværsgrense i enkeltfag.

Tekst: Marit Kleppe Egge

I høyringa kjem direktoratet med framlegg til forskriftsendringar for å gjere det tydelegare at undervegsvurderinga er ein del av den samla vurderinga læraren gjer når ein skal setje standpunktkarakteren. Dei vurderer òg om ein bør lage forskrifta slik at siste halvårskarakter skal utgjere ein viss prosentdel av standpunktkarakteren. Desse reglane vil gjelde både på ungdomsskulen og i vidaregåande skule.

Direktoratet har òg kome med framlegg til fleire endringar som skal gjere regelverket om vurdering meir oversiktleg og tydeleg. Dei har særleg sett på mogelege endringar som kan frigjere meir tid for lærarane og skuleleiinga.

- Viss elevane er til stades på skulen, lærer dei meir. Så enkelt er det, og det er utgangspunktet mitt for arbeidet med fråværsgrense og undervegsvurdering. Ikkje heilt overraskande viser forsking at oppfølginga av kvar einskild elev, og det å vere til stades i undervisninga, er viktig i arbeidet mot fråfall og for å få betre læringsresultat. Målet mitt er at enda fleire skal oppleve ein skulekvardag som legg til rette for læring og gode opplevingar, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i ein kommentar då høyringa blei presentert 25. februar.

I ei spørjeundersøking Norsk Lektorlag gjorde hausten 2014, kjem det fram at 57 prosent av lærarane har kjent seg pressa til å setje standpunktkarakterar når dei sjølve meinte dei ikkje hadde grunnlag, som følgje av stort fråvær hos eleven. Dette er ein auke frå

38 prosent i ei tilsvarande undersøking i 2012.

Av dei som hadde kjent eit slikt press, svara meir enn 80 prosent at dette presset hadde komme frå rektor. Nærare 36 prosent (det var mogeleg med fleire svar på dette spørsmålet) hadde opplevd eit press frå elevar.

Norsk Lektorlag vil leggje til rette for ei brei intern høyring blant medlemmer i denne saka.

Du kan seie meininga di på norsklektorlag.no/ vurderingshoring. Her kan du òg lese sjølve høyringa.

Frist for å komme med innspel er 16. april.

8 av 10 lektorar som svara på undersøkinga, vil innføre ei fråværsgrense. Det varierer imidlertid kor dei vil at grensa skal gå.

Leiarane for fagutvala i Norsk Lektorlag skal ha ei samling i Oslo 20. april. Dei skal òg drøfte høyringa frå Utdanningsdirektoratet. Direktoratet skal ha høyringssvara innan 27. april.

Har du følt deg pressa til å setje standpunktkarakterar når du sjølv meinte du ikkje hadde grunnlag, som følgje av stort fråvær hos eleven?

Ja

56.9%

Nei

43.1%

0%

20%

40%

60% Prosent

Frå Norsk Lektorlags spørjeundersøking oktober 2014.

02/2015 19

Verv en lektor!

www.norsklektorlag.no

Mindre byrĂĽkrati

Hos oss blir du hørt!

Lektorbladet

høy faglig kvalitet

tydelig og uredd stemme

bedre arbeidstidsavtale

10. Norsk Lektorlag er tilknyttet Akademikerne, som organiserer de med høyest utdanning i Norge.

9. Konkurransedyktige bank- og forsikringstilbud.

8. Du får tidsskriftet Lektorbladet seks ganger årlig. Innholdet er relevant for ditt arbeid i ungdomsskolen eller i videregående skole.

7. Mindre byråkrati. Mer tid til elever og mer tid til for- og etterarbeid.

6. Vi skal slåss for en bedre arbeidstidsavtale i skoleverket.

5. Vi jobber for et bedre forhandlingssystem, slik at norsk skole skal kunne rekruttere og beholde lærere med høy kompetanse.

4. Vi er en medlemsnær fagforening med en homogen medlemsmasse.

Hos oss blir du hørt!

3. Vi vil ha høy faglig kvalitet i skolen.

2. Norsk Lektorlag er en tydelig og uredd stemme i utdanningspolitikken.

1. Det er vi som ivaretar lektorenes faglige og økonomiske interesser.

Ti gode grunner for å melde seg inn i Norsk Lektorlag

Aktuelt

Fråfall i høgare utdanning Meir enn 40 prosent av dei som startar på ei høgare utdanning i Noreg, har ikkje tatt nokon grad etter 10 år. Saman med Sverige og USA er Noreg blant dei landa i OECD som har den lågaste gjennomstrøyminga av studentar i høgare utdanning.

Tekst: Marit Kleppe Egge

T

alet på studentar som tek høgare utdanning i Noreg, er tett på gjennomsnittet for OECD-landa, men gjennomføringa er låg. I tillegg bruker fleirtalet av studentar som fullfører, meir enn normert tid.

Det kjem fram i NOU-rapporten «Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd» .

Kommisjonen som står bak rapporten, har fått i oppgåve av regjeringa å kartlegge årsaker til svakare produktivitetsvekst i offentleg og privat sektor og å identifisere utfordringar for framtida. Noko av det dei ser nærare på, er heile det norske skulesystemet.

Mange årsaker Om det er sannsynleg at ein student gjennomfører studiet eller ikkje, heng i stor grad saman med kva for utdanningsnivå foreldra har. Her viser kommisjonen til undersøkingar gjennomført av Statistisk Sentralbyrå. Når ein spør studentane om kvifor dei sluttar, er det mange som svarar at dei er misnøgde med studiet, at dei ikkje opplever fagleg meistring, at dei ikkje trivst sosialt, eller at dei ønsker seg lønna arbeid.

NOU-rapporten peiker på at mange studentar bruker mykje tid på lønna arbeid mens dei studerer, noko som ifølge internasjonal forsking går ut over gjennomføringa. - Låg gjennomføring kan òg skuldast mangelfull oppfølging av spesielt nye studentar, og at mange begynner i høgare utdanning utan å vere spesielt motiverte, og heller vel å gå ut i arbeid enn å gjennomføre. Ein god arbeidsmarknad og flat lønnsstruktur bidreg truleg til høgt fråfall, heiter det i rapporten.

22 02/2015

Mange mogelege tiltak I og med at den låge gjennomføringa ser ut til å ha mange årsaker, meiner kommisjonen som står bak rapporten, at det trengst fleire ulike tiltak. Blant anna bør ein sjå på tiltak som gjer at studentane brukar mindre tid på lønna arbeid, som betre studiefinansiering, studentbustader og oppmøteplikt. Andre tiltak for å få ned frafallet kan vere å heve terskelen for å komme inn i høgare utdanning. Her skriv kommisjonen at ein kan vurdere å gi studiestadene større autonomi til å setje krav - mellom anna krevje opptaksprøver.

Betre oppfølging av nye studentar og tiltak for å få meir kunnskap om undervisningskvaliteten blir òg nemnt i rapporten.

Kommisjonen meiner ein bør vurdere å gi studentane sterkare økonomiske insentiv for å ta ein grad, blant anna ved å vurdere å gjeninnføre såkalla turbostipend og innføre studieavgifter. Dei er imidlertid kritiske til framlegget om å premiere lærestadene for gjennomføring (kandidatproduksjon), fordi dette kan føre med seg at den faglege standarden blir senka.

Aktuelt

Ikke lett å bli studieforberedt At studenter ikke opplever faglig mestring, oppgis som én av flere mulige forklaringer på frafallet i høyere utdanning. I en spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Lektorlag høsten 2014 kom det fram at mange som underviser i videregående skole, er usikre på om de studieforberedende utdanningsprogrammene gjør elevene godt nok forberedt for videre studier. Her svarte bare 22 prosent at elevene blir godt nok forberedt på det akademiske nivået på fagene i høyere utdanning, mens kun 16 prosent mente at elevene får god nok trening i møte med arbeidsformer og arbeidspress i høyere utdanning.

Einar Grønvoll, førstemanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akerhus 1. Hovedårsaken til frafallet er manglende forkunnskaper i kombinasjon med manglende motivasjon og dårlig psykisk helse. Ikke alle har de mentale forutsetningene for teoretiske studier.

2. Studentene er ikke godt nok forberedt fra videregående, spesielt ikke i matematikk og norsk.

Vi har stilt følgende spørsmål til noen medlemmer i universitetsog høgskolesektoren: 1. Hva mener du er hovedårsaken til frafall i høyere utdanning?

2. Opplever du at studentene er godt nok forberedt på overgangen fra videregående skole til studier ved høgskoler og universitet?

3. Hvordan kan lektorer og skoleledere arbeide for at elevene blir best mulig forberedt på de kravene de vil møte i høyere utdanning?

3. Det er viktig med faglig dyktige lærere med interesse for realfag og språk helt fra elevene starter på barneskolen. Faktisk er det avgjørende! Man må redusere bruk av hjelpemidler som ikke gir mening på det faglige nivået der eleven befinner seg. Elever med talent og vilje til å arbeide med teoretiske fag må skilles tidligere fra de som ikke har disse forutsetningene. Elever uten disse forutsetningene må tidlig få anledning til å velge en mer praktisk utdanning, og da med virkelig praksis, ikke teori om yrket de kanskje skal få en gang.

Det må være gode veier tilbake for de som velger feil.

Stig Jarle Helset, førstelektor ved Høgskulen i Volda

Inger-Kristin Larsen Vie, høgskolelektor ved Høgskolen i Hedmark

1. Eg meiner at hovudårsaka er at studentane har for svake førkunnskapar. Ei anna viktig årsak er rett og slett at den generelle materielle velstanden i Noreg til no har vore så høg, at studentane tenker at dei kan skifte frå det eine til det andre og nær sagt gjere kva dei vil og ha det behageleg, og at alt ordnar seg like vel.

1. Jeg tror studentene mangler forståelse for hvor mye det koster av tid og energi å være student. Alt for mange nedprioriterer å lese for å kunne ha minst én jobb ved siden av studier, og de har heller ikke skjønt hvordan man studerer. Det er en stor overgang for mange å ta ansvar for sin egen faglige utvikling.

2. Nei, studentane er jamt over for dårleg budde og for lite vane med akademisk tilnærming og hardt arbeid.

2. Mange er nok ikke godt nok forberedt. De vet ikke nok om hva det vil si å studere, og tror kanskje at de skal få like stor oppfølging som de har fått i videregående. Jeg er heller ikke sikker på om de har satt seg godt nok inn i det utdanningsløpet de har kommet inn på, og mangler derfor motivasjon for studier.

3. Det er om å gjere at flest mogeleg av dei som er lærarar i vidaregåande skule, har høg, fagleg utdanning på minimum masternivå, og at dei er tydelege leiarar med klare krav, har høg fagleg kompetanse og brenn for faga sine, samstundes som dei naturlegvis også må vere medmenneske for elevane sine.

Martin Birkeland, høgskolelærer og studiekoordinator ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1. En kombinasjon av manglende realfagsforståelse og manglende evne/motivasjon for å bygge opp denne. (Arbeidsbelastningen kan for mange bli i overkant stor når kompetanse i realfag må bygges i tillegg til den generelle studiebelastning.)

2. Nei, dessverre, for mange er det en brå overgang fra lærerstyrt undervisning/oppgaveløsing til forelesninger og høyere krav til grad av selvstendighet i studiet.

3. Det er selvsagt viktig med faglig sterke lektorer som kan sitt fag og viser engasjement for sitt eget fagfelt. Jeg tror også at det er viktig å gi elevene nok informasjon om høyere utdanning, og det er det først og fremst skolelederne og rådgivertjenesten som har ansvar for. Dernest trenger kommende studenter gode læringsstrategier som de kan ta med seg inn i fremtidige studier, spesielt når det gjelder lese- og skrivekompetanse. Mange av dagens lektorer jobber allerede mye med å forberede sine elever på akademia, men dette er en større utfordring i dag enn tidligere, fordi videregående skole er noe alle elever skal fullføre. Kravet til tilpassa opplæring har aldri vært sterkere, og gjør det mer utfordrende å skulle tenke høyere utdanning inn i egen undervisning.

Vi følger opp dette temaet i neste nummer av Lektorbladet.

3. Forbered elevene på hvilke yrker/studieretninger som vil åpne opp for dem, dersom de velger høyere vanskelighetsgrad i realfag.

Premiér og promotér.

02/2015 23

Aktuelt

Tidstyver skapes når kommunalt selvstyre møter rettsliggjort skole Totalomfanget av rapporterings- og dokumentasjonskrav som pålegges lærerne, er enkelte steder svært stort. Det viser en utredning gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og KS. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen

Bak rapporten «Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren» står en gruppe statsvitere og en skoleforsker ved analyseselskapet Ideas2evidence. Gruppa har kartlagt det totale omfanget av rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren. De har også gitt Kunnskapsdepartementet og KS tydelig beskjed om hvilke krav som bør endres, eller som kan falle bort.

Utdanningsdirektoratets mange tilbud, blir eksempelvis krav for elevrettigheter, HMS, forsvarlig system og offentlige forvaltningsregler, som i utgangpunktet er enkle og ganske små, enormt store. Sektoren pålegger seg selv flere dokumentasjonskrav enn det som er utgangspunktet. Alle skoleeiere og skoleledere vil, i et slikt system, ha mange incentiver for «å sikre seg».

Få lovfestede krav – stort totalomfang

- De vil ikke kunne beskyldes for å ikke gjøre alt de kan for å skape en god skole, sier Grindheim.

Prosjektleder Jan Erik Grindheim beskriver de konkrete kravene i lov og forskrifter som få. Allikevel er totalomfanget av rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren stort.

- Spesielt ser vi at det er ulike nasjonale tilsyn som skaper behov for bevisførsel i skriftlig form. Skoleeiere og skoleledere kan også plukke fra Utdanningsdirektoratets portefølje av rådgivning, som også kan gi økt dokumentasjon og rapportering. Samtidig driver fylkesmannens tilsyn opp den totale rapporteringsmengden. Vi ser en snøballeffekt, hvor alle de ulike elementene samlet sett øker den totale dokumentasjons- og rapporteringsmengden, som fort kan bli for stor og krevende for lærerne, sier Grindheim.

- Litt enkelt kan jeg si at det er nok av gode tilbud, men at en må kunne besinne seg, sier Grindheim.

Naturlig at skoleeierne vil sikre seg Når skoleeiere og skoleledere lokalt tolker

24 02/2015

Grindheim m.fl. viser til en kartlegging av statens bruk av juridiske virkemidler som tyder på økt vektlegging av tilsyn og kontroll med kommunesektoren. Dette skjer dels som følge av en generell bruk av mål- og resultatstyringen i offentlig sektor, og dels som resultat av behovet for å følge opp kommunene tettere, etter at omfanget av individuelle rettigheter og kommunale plikter har økt de siste årene.

-Den doble kvalitetssikringen av opplæringen som skjer gjennom kommuners og fylkeskommuners utarbeidelse av forsvarlige systemer og statlige myndigheters veiledning

Aktuelt

og tilsyn i denne sammenheng, bidrar til å øke lærernes og skoleledernes opplevelse av hva som skal dokumenteres og hva som forventes og pålegges dokumentert, heter det i rapporten.1

ANBEFALINGER: Reduseres eller endres:

Fjernes (krever lovendring):

- Fra obligatoriske til frivillige kartleggingsprøver

-

- Dette er et ledd i rettsliggjøring av samfunnet, som blant annet makt- og demokratiutredningen påpekte. Jeg vil allikevel konkludere med at retten til den enkelte lærer til å avgjøre selv er sterk, og det kommunale selvstyret lever godt. Det viser den store graden av variasjon i rapporterings- og dokumentasjonsomfang som prosjektet har avdekket, sier Grindheim.

Lærerne som prosjektgruppa intervjuet, ytret ikke motstand mot at ting skal rapporteres, men uttrykte samtidig et ønske om at en skal kunne bruke det i sitt virke som lærer. Nytten av rapporteringen er, paradoksalt nok, størst lengst unna de som rammes hardest av den.

- Det er byråkrater oppover i systemet som har mest nytte av rapporteringen, mens de som må foreta den, lærerne i førstelinjetjenesten, har førstehånds kjennskap til det som rører seg på skolefeltet, og har dermed ofte minst egennytte av rapporteringen, sier Grindheim.

Tenk på konsekvensene i klasserommet Norsk Lektorlag har lenge rådet skolemyndighetene til å starte i klasserommet når de planlegger flere rapporterings- eller dokumentasjonskrav.

- Man bør alltid beregne tidsbruk for den enkelte lærer som skal fylle ut ”kun ett skjema” for 50 eller 100 eller 150 elever. Så bør man vurdere kostnad mot nytte, og huske at den tiden en lærer bruker på skjemaene, må tas fra den tiden han eller hun ellers ville brukt til fagligpedagogisk arbeid, sier Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag.

En spørreundersøkelse foretatt blant Norsk Lektorlags medlemmer i oktober 2014 viste 1 Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren, s 21

Krav om skriftlig varsel ved fravær eller merknader som kan føre til nedsatt ordens- og oppførselskarakterer, kan gjøres om til et muntlig varsel, eller fjernes helt (opplæringslovas § 3-7)

Det vises til at fravær og merknader som kan føre til nedsatt karakter i orden og oppførsel, registreres i en læringsplattform, og at elever og forelde selv plikter å følge med på dette.

- Forenkle og redusere Elevunder søkelsen og gjøre den frivillig

-

- Kartlegging og dokumentasjon av norskferdigheter hos elever med annet morsmål enn norsk og samisk. Krav om å kartlegge språkferdigheter før enkeltvedtak foreslås fjernet for elever som ikke tidligere har fått norskopplæring (opplæringslovens § 2-8 og 3-12 om særskilt språkopplæring.)

Dokumentasjon av at tiltak innenfor ordinær opplæring er vurdert og eventuelt prøvd ut, før det gjennomføres sakkyndig vurdering

Forenklinger: -

At kommuner og fylkeskommuner stiller krav til at leverandører av læringsplattformer og forsvarlige system for føring av fravær og karakterer gjør systemene kompatible, slik at lærerne ikke trenger å dokumentere samme opplysninger flere ganger.

- At stat og kommuner/ fylkeskommuner diskuterer grenseoppgangene mellom forsvarlig system, veiledning og tilsyn.

-

At kommuner og fylkeskommuner tilrettelegger for lokale diskusjoner med skoleledere, lærere og foreldre om hva som er fornuftige krav til skriftlig underveisvurdering, bruk av kartleggingsprøver og skoleutviklingsprosesser.

-Vi har ikke sett på dokumentasjonskrav som følger av brannvern, HMS og lignende. Det å kun skulle gjennomgå Opplæringsloven med forskrift ga likevel en rapport på 185 sider, fortalte prosjektleder Jan Erik Grindheim, da han presentere rapporten for fylkesledere og hovedtilitsvalgte i Norsk Lektorlag.

02/2015 25

Aktuelt

at 7 av 10 lektorer er delvis eller helt enig i at kravene til dokumentasjon og rapportering går ut over tid til undervisningsarbeid. Samtidig sier 6 av 10 at de pålegges for mange byråkratiske oppgaver som tar tid fra undervisningsforberedelse. 76 prosent er også delvis eller helt enige i at lærerjobben stadig blir mer byråkratisert.

Kunnskapsministeren vil gjennomgå nasjonale krav Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet vil på bakgrunn av utredningsrapporten gjennomgå de nasjonale kravene.

Samtidig understreker Kunnskapsdeparte-

mentet at det er like viktig at kommunene vurderer sine egne lokale krav.

Da rapporten ble overrakt KS, uttrykte styreleder Gunn Marit Helgesen vilje til å ta læring av rapporten.

- Vi oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å bruke rapporten som et grunnlag for en gjennomgang av egen praksis når det gjelder rapporteringskrav. Det er viktig å redusere det totale omfanget av byråkratiseringskrav. Men samtidig er kommuner og fylkeskommuner juridisk ansvarlige for elevene, og vil dermed nødvendigvis trenge

informasjon for å utøve sitt viktige, folkevalgte ansvar. Vi må ha en kritisk tilnærming til dette, og se på hva som er gode nok rapporter, og hvem som skal definere kravene, sa Gunn Marit Helgesen.

Gro Elisabeth Paulsen er positiv til signalene fra KS. - Vi må stille kritiske spørsmål om hvilket rapporterings- og dokumentasjonsnivå som er absolutt nødvendig i skolen, sier Paulsen.

Kunnskapsdepartementet vil sende ut rapporten «Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren» som en uformell høring snart.

DOKUMENTASJON AV UNDERVEISVURDERING Dokumentasjon av underveisvurdering har i mange år vært et eksempel som Norsk Lektorlag har brukt for å vise at lærernes arbeidsbyrde har økt, uten at det har blitt gitt ekstra arbeidstid til dette.

Elevenes rett til underveisvurdering «inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa»1. Det er skoleeier som har ansvaret for at eleven får sin vurdering og at dette er dokumentert. Lærerne dokumenterer at vurderingen er gjennomført i samarbeid med ledelsen ved den enkelte skole. Fra og med ungdomsskolen skal elever få halvårsvurdering med karakter i fag og orden og oppførsel dokumentert skriftlig. I Utdanningsdirektoratets tolkning (rundskriv 1-2010) heter det blant annet at en avkrysningsliste som viser når vurderinger er gitt til den enkelte elev, er tilstrekkelig.

Samtidig skriver Utdanningsdirektoratet at hvor mye som skal skriftliggjøres av underveisvurderingen, må avveies i forhold til hva som er nødvendig, hva som er pedagogisk nyttig for eleven og arbeidsbyrden det innebærer for læreren.

Nasjonalt tilsyn med elevenes læringsutbytte kan øke dokumentasjonen Veiledningsmateriellet for det nasjonale tilsynet med elevenes læringsutbytte, som foregår nå (2014-17), går imidlertid mye lenger i å konkretisere hva skolene må dokumentere. Det sies at rektor må sørge for en rutine hvor halvårsvurderingen gir informasjon både om elevens nåværende kompetanse og hva eleven kan gjøre for å øke sin kompetanse.

Grindheim m. fl. påpeker at det i lovverket er kommunen eller fylkeskommunen som er den formelt ansvarlige. Utrednings-

26 02/2015

gruppa skriver blant annet følgende: «Og det er rimelig å spørre om tilsynsveilederen går noe langt i implisere at det er skoleleder som er ansvarlig for eventuell dokumentasjon. Det er for tidlig å fastslå empirisk hvorvidt felles nasjonalt tilsyn for 2014 til 2017 påvirker omfanget av dokumentasjonen i skolene. Men dersom tilsynsmyndigheten bruker disse kriteriene i sin veiledning og vurdering av kommuners og fylkeskommuners etterlevelse av loven, er det rimelig å anta at det vil øke omfanget2».

Gruppa anbefaler nasjonale utdanningsmyndigheter å vurdere å utvikle enkle, standardiserte maler for skriftlig underveisvurdering, som gir tilstrekkelig informasjon til elever og foreldre om elevens prestasjoner. De ser for seg at malene kan være veiledende og frivillige for skolene.

-Skoleeiere og skoleledere bør redusere krav til skriftlig underveisvurdering til den enkelte elev til et minimum. Skoleeier bør i samråd med skoleledere, lærere og eventuelt foreldrerepresentanter enes om hvilken form for skriftlig underveisvurdering som gir tilstrekkelig informasjon til elev og foreldre, heter det i rapporten.

Må ha kompatible verktøy IKT-systemer som ikke snakker sammen og behov for doble føringer, er også et utstrakt problem. Utredningsgruppa anbefaler skoleeierne å sammen stille krav til leverandører av digitale dokumentasjonsverktøy og læringsplattformer om at verktøyene må bli kompatible, eller at ett verktøy kan ivareta begge funksjoner.

1 Opplæringslova § 3-1 2 Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren, s 28

Aktuelt

Søk Lektorstipendet!

Stipendet har som mål å fremje fagleg utvikling for medlemmer. Norsk Lektorlag er tufta på ideen om at kvalitet i skolen krev undervisningspersonale med god allmenndanning, fagleg fordjuping og spesialisering og pedagogisk kompetanse. Derfor vil vi vere med på å støtte medlemmer som ønsker å utvikle seg og oppdatere kunnskap gjennom etter- og vidareutdanningstiltak.

Stipendet er på opp til 10 000 kroner. Både tiltak som gir studiepoeng, og dei som ikkje gir det, kan få stønad.

I søknaden må det vere med ei oversikt over kostnader og ei skildring av tiltaket. Norsk Lektorlag finansierer opp til halvparten av dei totale utgiftene.

Stipendet kan ikkje gå til ordinær utdanning. Vi støttar derfor ikkje fullføring av PPU eller første mastergrad. Om du derimot allereie har ein mastergrad og ønsker å ta ytterlegare ein, kan du søkje om det.

Søknad må sendast til Norsk Lektorlag på eit eige søknadsskjema for tildeling av stipend, sjå norsklektor.no/lektorstipendet.

Du må ha vore medlem i Norsk Lektorlag i minimum eitt år for å kunne søkje.

Søknadsfrist: 1. april.

Fasit kryssord 1/9 across: Cave canes, or «Beware of the dogs», has been found in mosaic in the vestibulum or entrance hall to Roman houses, suitably illustrated to.

3. Roma is an anagram of amor.

12. Aurem is the accusative of auris, «ear».

13. Stoics were a school of stern philosophers who taught in the stoa polkile («painted porch») in Athens from the third century BC. 15. The Romans calculated their dates in relation to three fixed days each month: Kalends = 1st; Nones = 7th – 9th: Ides = 13th – 15th.

1 down. «Cato», a famous Stoic, is an anagram of «coat» (pointed by «ragged», i. e. confused, mixed up).

9. Circe in Homer´s Odyssey was the goddess who turned men into (male chauvinist?) pigs – but not Odysseus.

10. Veni, vidi, vici or «I came, I saw, I conquered» were Julius Caesar´s famous words after defeating Pharnaces, son of Mithridates, at Zela in Pontus (Turkey) in 47 BC. 11. Acis was a Sicillian shepherd, loved by Galatea. He was killed by his rival, the giant Polyphemus.

1

C A

2

A 6

T

V

3

E

A N

R 9

V

12

C

A R

N

C

15

I

A

D E

0 M A

7

8

S

E

I

U

N

E M

M G

13

S

S

O R 11

U

I

E

5

D

I

O 10

R

4

A

T 16

Z

14

O D

I

E

U

C I S

Kilde: Peter Jones and David Dare-Plumpton (2000) ”Latin Crosswords”, Robinson

02/2015 27

Aktuelt

Produktivitetskommisjonen:

Grunnopplæringen er uproduktiv Diagnosen av utdanningssektoren: lav produktivitet og gjennomgående kvalitetssvikt. Det kommer fram i Produktivitetskommisjonens første rapport, der utdanningssektoren ses i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen

P

roduktivitetskommisjonen skal foreslå tiltak de mener styrker produktivitet og vekstevne i norsk økonomi, både for konkurranseutsatt, skjermet og offentlig sektor. Mandatet innebærer også at de skal kartlegge og analysere årsakene til svakere produktivitetsutvikling i Norge. Nå foreligger første rapport, NOU 2015:1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd, hvor utdanningssektoren er viet et eget kapittel. Konklusjonen er at produktiviteten1 har gått ned over tid, med en stadig økning av ressurser inn, mens resultatene som måles, har blitt dårligere.

Utdanning og forskning er nøkkelen Det er første gangen at regjeringene nedsetter en slik produktivitetskommisjon. Akademikerne har gitt kommisjonen ros for å være tydelig på at utdanning og forskning er nøkkelen til økt produktivitet.

- Jeg støtter kommisjonen i behovet for å heve kvaliteten i hele kunnskapssektoren. Det er stort behov for omstillingsevne i næringslivet. Dette forutsetter mer målrettet utdanningspolitikk med større fokus på kvalitet og arbeidsdeling og mindre snakk om lærertetthet og mastersyke, sier Knut Aarbakke, leder i Akademikerne, i en pressemelding.

Kommisjonen mener det er avgjørende at utdanningssystemet sikrer kompetanse som både dekker dagens behov i arbeidslivet, og som kan bidra til å skape et produktivt arbeidsliv i årene framover.

- Produktivitetsvekst drives fram av ny og bedre kunnskap. Utdanningssystemet er myndighetenes viktigste virkemiddel for å påvirke kunnskapskapitalen2, skriver kommisjonen.

Hvor godt fungerer så utdanningssystemet i et slikt perspektiv?

Kommisjonen gir følgende statusvurdering, eller «diagnose», for norsk grunnopplæring: • Elevene har for svake matematikkunnskaper ut av grunn skolen.En fjerdedel av elevene får karakteren 1 eller 2 i stand punkt i matematikk. Manglende matematikkunnskaper får konsekvenser som forplanter seg videre i systemet, og som fører til frafall i videregående skole.

28 02/2015

• Norsk skole har et generelt kvalitetsproblem: den «produserer» få elever i toppsjiktet og relativt mange svake elever, i ferdig hetene som er testet.

• Norske lærere i videregående skoler har nest lavest under visningsplikt blant OECD-landene.

• Det er for stor kvalitetsvariasjon i skolen, fra Oslo på topp til Finnmark, Nordland og Troms på bunn. Ifølge kommisjonen ligger resultatene ved alle skolene i Finnmark og de fleste skolene i Nordland og Troms klart under landsgjennomsnittet.

De påpeker et stort potensiale for å øke fullføringsgraden i videregående skoler, ved å heve de svakeste skolene.

• Det er svært varierende hvor mye ressurser kommunene bruker på grunnskolen, men det avspeiles lite i resultatene.

Et unntak gjelder for de aller yngste, hvor mer ressurser slår positivt ut, særlig for elever som kommer fra hjem med lavt utdanningsnivå.

• Det finnes for mange kostnadsdrivende statlige tiltak i utdan ningssektoren som ikke fører til bedre resultater, for eksempel å utvide grunnskolen fra ni til ti år, å tilby flere undervisnings timer og leksehjelp for de yngste elevene.

• Statlig og kommunal styring går ut over produktiviteten: nytten av rapporterings- og dokumentasjonskrav overstiger ikke kost nadene, og norske skoler er for lite autonome når det gjelder innhold og vurdering.

• Skolen mangler kvalifiserte lærere i matematikk, norsk og naturfag. Det er fare for at det ansettes personell med lavere kompetanse enn det det er behov for.

Behov for å endre lærernes arbeidsmarked Kommisjonen beskriver lærerne som skolens viktigste ressurs, og mener at lærerne må bruke mer av sin arbeidstid på undervisning.

Som eksempel på at den manglende tilgangen på kompetente lærere hemmer utdanningskvaliteten (og dermed produktiviteten) vises det til PISA-undersøkelsen, hvor 20 prosent av rektorene oppgir at de mangler kvalifiserte matematikklærere ved sine skoler.

- Rekrutteringen til læreryrket [har] vært vanskelig i lang tid. Denne utviklingen kan sies å være sentralstyrt. Staten kontrollerer inngangs-

porten til yrket gjennom å styre lærerutdanning og kompetansekrav.

Når kravene til å praktisere som lærer forutsetter lærerutdanning, samtidig som denne utdanningen ikke oppleves som attraktiv av utdanningssøkende, har dette gått ut over rekrutteringen. De senere årene er det bygget opp lærerutdanninger ved universitetene. Disse tiltrekker seg gode søkere, og kan på sikt øke produktiviteten i skolen.

Men siden de universitetsutdannede lærerne ikke er kvalifisert for å undervise på de laveste klassetrinnene, kan de nye lærerutdanningene dermed ikke avhjelpe den sviktende begynneropplæringen i matematikk3, skriver kommisjonen.

Kommisjonen skriver at regjeringens lærerstrategi ikke vil ha tilstrekkelig effekt, siden arbeidsmarkedet for lærere fungerer dårlig og konkurransen om lærerstillingene er svak. De ønsker at det åpnes for nye veier inn i læreryrket, eksempelvis etter modellen Teach First.

Niårig grunnskole og obligatorisk videregående skole?

foreligger, nevnes blant annet tiltak som å bruke mer ressurser på de yngste, og å satse på elever med særskilte evner og elever fra utsatte sosioøkonomiske grupper. De foreslår også å redusere grunnskolen fra ti til ni år, slik at en starter videregående skole ett år tidligere.

Da kan i så fall deler av videregående opplæring gjøres obligatorisk.

Vil sikre reformer med effekt Kommisjonen er tydelig på at skolen ikke bør satse på kostnadskrevende reformer uten effekt på kvaliteten, slik som flere lærere.

De skriver også at det ser ut til at utdanningssektoren har et behov for et kvalitetssikringssystem for reformer. Dette kan forhindre at det gjennomføres kostnadskrevende reformer hvor det er stor sannsynlighet for at effekten uteblir.

Finansdepartementet fikk overlevert rapporten 10. februar, og den er nå ute til høring med frist 2. juni.

Produktivitetskommisjonen vil i sin neste rapport foreslå tiltak for økt produktivitet i offentlig sektor. Det er grunn til å tro at de dermed vil gi anbefalinger som også griper inn i skolen. I delrapporten som

1 Produktivitet er definert som forholdet mellom måloppnåelse og ressursbruk.

2 NOU 2015:1 «Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd», s 42 3 NOU 2015:1 «Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd», s 449

Kommisjonen om yrkesfag som studieforberedende:

Kommisjonen om lønn og rekruttering:

«Det ser også ut til at strukturen på yrkesfag ikke ivaretar elevenes behov godt nok. Fagopplæringen lider under myndighetenes ambisjon om å holde muligheten for høyere utdanning åpen for alle. Selv om intensjonen var god, har det ført til en akademisering av fagopplæringen som både er til skade for skolesvake elever og som fører til arbeidskraftmangel i arbeidslivet. Det er behov for å etablere flere veier gjennom fagopplæringen, slik at tilbudsstrukturen tilpasses ulike elevgruppers forutsetninger og ambisjoner. Det innebærer sløsing med både menneskelige og økonomiske ressurser at elever får avbrutt opplæringen midt i utdanningsløpet på grunn av læreplassmangel. Det er behov for tiltak som garanterer alle yrkesfagelever relevant og tilstrekkelig praksis, for eksempel etter modell av profesjonsutdanningene i høyere utdanning.» (Side 452)

«Partene i arbeidslivet har ansvar for lønn og arbeidstidsavtalen. Lærerorganisasjonene har prioritert sentrale forhandlinger og likelønn i perioder preget av lønnsmoderasjon og lokale tillegg. Dette har bidratt til at lærerne har sakket akterut lønnsmessig i forhold til andre yrkesgrupper (Aanesen 2010). Arbeidsgiversiden har i liten grad sett på lønn som et virkemiddel for kvalitet i skolen. Lærerorganisasjonene har prioritert arbeidsforhold, særlig undervisningsplikt og klassestørrelse, foran lønn (Falch og Rattsø 1996, 1997). Relativt lav lønn har spesielt gått ut over rekruttering av lærere blant realfagsutdannede, som har hatt mange attraktive alternative jobber å velge.

Prioritering av lav undervisningsplikt og små klasser har også bidratt til et stort behov for lærere, og dermed senket terskelen for å komme inn i yrket ytterligere.» (Side 450)

02/2015 29

Leserinnlegg

DIPPER, DUTTER OG ANDRE ELEKTRONISKE HJELPEMIDLER Det fins en rekke gode elektroniske hjelpemidler, og tro meg, jeg har vært innom de aller fleste. Noe av det som gjør at jeg har fått et avhengighetsforhold til noen av dem, er fem hovedpoeng: 1) det letter arbeidet mitt, 2) det forenkler kommunikasjonen med elevene, 3) elevene har egennytte av programmet, 4) det er stabilt og 5) det fungerer på alle plattformer.

Innlegg: Arne Jørgen Løvland, Vågsbygd videregående skole

Uansett hvordan vi ser på elektronikk, den er en kime til tidstyveri. Hvor mange ganger har du for eksempel ikke jobba i ett eller annet Office-dokument og opplevd at programmet har gjort en alvorlig feil slik at du mista alt du jobba med. Kanskje har du installert et program og brukt timer på å forstå det, men endt opp med å være like frustrert, eller du har endelig forstått det, men så viser det

30 02/2015

seg at du ikke kan lagre, men må punge ut med en større sum penger før du får lov til å lagre, eller du har tatt i bruk et program som fungerer og som du synes er bra, men så dukker konkurrenten opp …

Jeg har vært på ei elektronisk reise siden midten av 1970-åra, og på samme måte som mulighetene har est ut, er alt blitt stadig

mindre og stadig mer spesialisert. Tidligere beherska jeg ”alt”, nå bare en brøkdel. Det er noe av det samme skolen har prøvd seg på.

Det er satt i gang hundrevis av forsøk med de rareste elektroniske hjelpemidler, og et fellestrekk er at ganske snart fungerte det likevel ikke. Kanskje ikke så rart, da de starta i feil ende. Du vil aldri lykkes, hvis du tar en dippedutt og bygger et pedagogisk ramme-

Leserinnlegg

verk rundt den, slipper det ned i skolen og tror du skal frelse verden.

Dersom du tenker motsatt, tar utgangspunktet i skolen, lærere og elever og tenker behov – da fastsettes målet først og så virkemidlene.

Målet for enhver lærer er å skape læring, vi ”vet” hva vi skal gjøre for å oppnå det, men ønsker hjelpemidler som hjelper oss på veien dit. Jeg vil her presentere noen av de verktøyene jeg har best erfaring med.

Google-universet For meg er ikke noen produkt i nærheten av å være så nyttig som Googles programmer.

Chrome er suverent raskeste nettleser, G-mail sørger for problemfri e-postutveksling, Kalenderen holder orden på alle gjøremålene mine, Keep passer på notater og handlelister og Disk gir meg ”alt” det andre.

Seks-åtte år tilbake startet jeg med å lagre tingene mine i skya. I dag tilbys en rekke ulike skybaserte tjenester. Noe av det første jeg derfor lærer elevene, er å lagre i skya i stedet for på harddisken. Er det noe som går i stykker på de verste tidspunkt, er det harddisken. Derfor kan Dropbox være løsninga.

Strengt tatt er Disk ikke ett, men en rekke program: dokumenter, presentasjoner, regneark, tegninger og skjema. Det smarteste med dokumenter er samskrivingsfunksjonen.

Det betyr at flere elever kan jobbe med det samme dokumentet uansett hvor de befinner seg eller hvor mange de er. Det er enkelt å gi elevene tilgang til tekstene. Det gjør jeg via lenker på årsplanen. Du kan også lage ei egen mappe og dele den, slik at når elevene installerer Drive på mobiltelefonen, får de tilgang til de delte filene der.

Den enkleste måten å bruke Dropbox på, er å lagre filene dine direkte i programmets mappe. Dersom du bruker Word, kan du i innstillinger bestemme at det er i Dropbox du vil lagre. Dersom du har to maskiner, installerer du Dropbox på begge. Alt du gjør i ett dokument på den ene maskinen, er også tilgjengelig på den andre. Jeg får også elevene til å installere Dropbox på mobilen, da kan de redigere, lese, dele eller sende filene hvor enn de er.

Når vi skal skape gode skribenter, er det viktig å øve dem opp til ei selvkritisk tilnærming til teksten. Dette skal egenvurdering hjelpe til med. Det er her skjema-funksjonen i Drive er til uvurderlig hjelp. Du lager enkelt en undersøkelse som elevene dine fyller ut etter ei skriveøkt. Svarene får du presentert i et regneark, sirlig sortert. Da kan du vurdere progresjonen til eleven og måle den opp mot vurderinga av teksten. Det gjør det lettere å veilede dem etter skriveøkta.

Dersom du ønsker å prøve ut andre leverandører, er Copy og norske Jottacloud mulige alternativ.

To andre hjelpemidler

Sky kontra harddisk

Når det gjelder presentasjoner i Drive, bruker jeg den daglig. I tillegg bruker jeg Prezi. Det

er en presentasjonsform som i større grad lar deg leke med formen. Du integrerer enkelt foto, lyd og video, og mulighetene til å zoome inn og ut, snurre og vende, er fascinerende, og det skaper – brukt forsiktig – ei spennende framføring.

Det programmet som jeg kanskje bruker mest ved siden av Drive, er Evernote. Det er et arkivsystem med en utklippsfunksjon som tar vare på artikler jeg kommer over på nettet, og gjør det lett for meg å sortere og strukturere dem. Etter at jeg har klippet ut en artikkel til Evernote, lager jeg ofte oppgaver til og deler den med elevene. Slik blir oppgavene i faget en ferskvare, nært og aktuelt. Det siste gjør at vi får en rekke gode diskusjoner.

Du lurer kanskje på hvor Microsoft er i min verden. Da må jeg innrømme at for meg kjørte utviklinga fra dem en del år tilbake. I dag bruker jeg kun Onedrive. Der lagrer jeg alt jeg har av filmer. De deler jeg enkelt med elevene eller bygger dem inn i en oppgave eller lignende.

For meg er elektronikk et hjelpemiddel til å skape læring. På mange måter er det også en mulighet til å frigjøre meg fra lærebøker, lage varierte opplegg, tilby ulike tekster og prøve å utfordre elevene på en annerledes og variert måte. Det koker ned til å være et samspill mellom elektronikken, didaktikken og pedagogikken. De to sistnevnte styrer, og elektronikken er hjelpemiddelet for å oppnå målsetninga til de to andre.

HAR DU NOE PÅ HJERTET? Debattinnlegg kan sendes til lektorbladet@norsklektorlag.no. Innlegg vil kunne bli forkortet.

Vi tar også imot artikler om ulike temaer. Ta kontakt med redaktør Marit Kleppe Egge, mke@norsklektorlag.no eller telefon 24 15 50 04, for mer informasjon om tidsfrister, tekstlengde osv.

Redaksjonsrådet vil også gjerne ha tips om emner og problemstillinger vi kan ta opp i Lektorbladet.

I neste nummer skal vi blant annet skrive om eksamensordninger, realfag og ledelse.

Send tips til lektorbladet@norsklektorlag.no.

02/2015 31

juridisk talt

§

Advokat Else Leona McClimans, Advokatfirmaet Økland & Co DA

Ytringsfrihet i det offentlige - læreplan i klasserommet?

J

eg skrev for to år siden (Lektorbladet nr 3/2013) en generell artikkel om skjæringsfeltet mellom læreres lojalitetsplikt og ytringsfrihet som oppfordret lektorer til å ytre seg i det offentlige ordskiftet. Lektorer har ikke en mer begrenset ytringsfrihet enn andre offentlig ansatte. Det skal være stor grad av ytringsfrihet i det offentlige rom, spesielt i skolepolitiske saker, hvor lektorer har spesialkompetanse. Vi trenger å høre fagpersoners stemmer!

Dette året har gitt en omdreining av debatten, som i stor grad har fokusert på hvilke konsekvenser lektorers politiske ståsted og stemmer i det offentlige rom kan få for deres ansettelsesforhold. Vi hører om rektorer og lektorer som ikke tør å ytre seg av frykt for å få advarsler og endog oppsigelser, samt lærere som ikke får sine tidsbegrensede kontrakter fornyet på grunn av offentlig kjente politiske synspunkter.

- Hvilke gode rettslige råd kan da gis i forhold til lektorers stillingsvern?

Det er full organisasjonsfrihet i Norge. En lektors politiske ståsted skal i prinsippet være irrelevant for ansettelsesforholdet. Det er etter arbeidsmiljøloven forbudt å spørre om en søkers politiske syn i en ansettelsessituasjon.

Loven sier uttrykkelig: «Arbeidsgiver må ikke

32 02/2015

i utlysing etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til politiske spørsmål.

Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte.»

Det skal være stor grad av ytringsfrihet i det

offentlige rom, spesielt i skolepolitiske saker, hvor lektorer har spesialkompetanse.

Informasjon om politisk syn kan bare innhentes der dette «er begrunnet i stillingens karakter eller det inngår i formålet for vedkommende virksomhet å fremme bestemte politiske syn og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet». Dersom opplysninger om politisk syn vil bli krevet eller innhentet, må dette angis i utlysingen av stillingen. Ettersom det er ulovlig å spørre om denne informasjonen, er det også ulovlig å vektlegge den.

Dette fordi det ikke er yrkesforbud på grunn av politisk syn i Norge. Lektorer kan i teorien være i alle politiske farger, fra det ytterste

blod-røde til det mørkeste blå-brune - selv om undersøkelser viser at langt de fleste er politisk et sted «midt på», med en svak tyngdeoverføring mot venstre-siden.

-Bortsett fra rasisme og hatefulle ytringer er det meste lovlig Som utgangspunkt har lektorer samme ytringsfrihet som alle andre. Det vil si at så lenge ytringer ikke omfattes av straffelovens § 135 a, som verner enkeltindivider mot diskriminerende og hatefulle ytringer i det offentlige rom på grunn av hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, homofil legning, leveform eller orientering, eller nedsatt funksjonsevne, skal det mye til før en lektors uttalelser i det offentlige rom skal få innvirkning på ansettelsesforholdet. Når det gjelder vurderingen av om en ytring er i strid med straffelovens § 135a, vil det dessuten være påtalemyndighetens og domstolens oppgave å trekke opp grensene som skal verne mot diskriminering, ikke den enkelte rektor eller skoleeier.

En rektor kan anmelde en lektor for brudd på straffebudet, men ikke nødvendigvis la det få noen konsekvenser for ansettelsesforholdet så lenge ytringen er falt i det offentlige rom.

Likt med en offentlig fremsatt ytring regnes en ytring når den er satt frem slik at den

er egnet til å nå et større antall personer.

Budskapet er «offentlig» når budskapet er fremsatt på en måte som gjør det egnet til å nå et større antall personer. Definisjonen tillegger ikke formidlingsformen betydning, og vil omfatte budskap som fremsettes i blant annet radio, fjernsyn og over åpne Internettsider. Det gjelder også når ytringen er fremsatt i lukkede eller semi-lukkede rom for om lag 20-30 personer – det vil si den vanlige størrelsen på en klasse.

- Kan offentlig fremsatte ytringer innebære oppsigelses- eller avskjedsgrunnlag?

I helt spesielle og unntaksvise situasjoner kan lektorers offentlig fremsatte ytringer få konsekvenser for stillingsvernet. Dette kan tenkes i tilfeller hvor arbeidstaker viser «utilbørlig opptreden» eller hvor ytringene fremstår som «ytterst klanderverdige handlinger overfor samfunnet som helhet og overfor deres kollegaer». Dette var vurderingstemaer i Sporveis-saken (Rt-1979-770), hvor to ansatte med tilknytning til nazistiske partier fremsto i et tv-program og uttalte blant annet at de hadde våpen og ville bruke disse mot landsmenn.

En utfordring oppstår der en lektors ytterliggående synspunkter skaper et dårlig samarbeidsklima og arbeidsmiljø lærerne imellom.

Vil slike synspunkt kunne utgjøre et saklig grunnlag for oppsigelse? Svaret er utvilsomt at ja, dette kan utgjøre grunnlag for både oppsigelse og avskjed. Det finnes få saker fra rettspraksis som kan belyse hvor en slik grense går, og ingen som omhandler lektorer.

En sak som kan gi noe veiledning, er den såkalte professor-saken (LB-2010-69877) hvor en professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Oslo ble avskjediget. Gjentatt unnlatelse over flere år av å komme i møter ledelsen innkalte til, representerte til slutt et grovt brudd på tjenesteplikt. Møtene gjaldt blant annet de arbeidsmiljømessige utfordringer som professorens omtale av kollegaer og andre i e-poster, som ble sendt til en vid krets, medførte. Selve saken bunnet i en langvarig uenighet mellom professoren og instituttledelsen i håndteringen av fagpolitiske og administrative spørsmål. Som ledd

i denne uenigheten sendte professoren en rekke e-poster, som inkluderte eksempler og karakteristikker av enkeltpersoner som ble oppfattet som utilbørlige, sårende, fortegnede og uriktige. De skader dette hadde for arbeidsmiljøet over tid, innebar avskjedsgrunn. Dette til tross for at professoren hevdet at han var godt innenfor ytringsfrihetens grenser.

I helt spesielle og unntaksvise situasjoner kan lektorers offentlig fremsatte ytringer få konsekvenser for stillingsvernet.

Lagmannsretten la til grunn at selv om vitenskapelig ansatte tjenestemenn har en særlig sterk ytringsfrihet i forhold til rammevirksomhet for akademisk virksomhet, vil det måtte trekkes en grense når det gjelder samarbeidsklima og arbeidsmiljø. Opptreden på arbeidsplassen som har negative følger for kollegaers arbeidsmiljø, kan etter omstendighetene innebære brudd på tjenesteplikt. I dette tilfellet var det professorens unnlatelse av å stille i møter med ledelse som var bærende for avskjedsvedtaket, ikke hans ytringer i seg selv. Det må understrekes at dette var en prosess som hadde gått over mange år, og at professoren selv hadde unnlatt å medvirke til å søke å løse situasjonen.

- Hvordan balansere eget politisk syn i et klasserom?

Utfordringen for de lektorene som befinner seg i ulike politiske fløyer, vil være hvordan de skal balansere egne politiske meninger i en klasseromssituasjon.

En lektor kan i prinsippet si hva hun vil på fritiden, men i klasseromssituasjonen er det arbeidsgivers styringsrett som gjelder:

Dersom en lektor er en Holocaust-fornekter kan hun si så mye hun vil om dette utenfor klasserommet, men ikke i klasserommet eller på skolen i arbeidstiden. Da er det arbeidsgiver som har betalt for hennes tid, og da er det læreplanen som må følges. Politiske syn som er i strid med læreplanen, vil ikke kunne ytres som en del av lærergjerningen, uten at dette vil kunne få konsekvenser for arbeidsforholdet. Dette fremkommer tydelig i den såkalte Hoaas-saken (Rt-1982-1729).

Hoaas var en lektor som ikke bare skrev holocaust-fornektende ytringer i det offentlige rom, han snakket også med sine elever om dette. Han ble avskjediget nettopp fordi han også benyttet kateteret for å kringkaste egne politiske meninger.

Skal da ikke lektorer kunne uttrykke sine personlige meninger i klasserommet? Jo, absolutt. Skolens (ut)dannelsesoppdrag innebærer opplæring i fri og respektfull meningsbrytning. Opplæring i kritisk tenkning er en forutsetning for demokratiet. At lærere har ulikt politisk syn, og også er tydelige på dette i en klasseromssituasjon, er en del av det mangfold elever skal lære om. Det er derfor viktig at også lærere kan uttrykke eget politisk syn som en del av en fri og respektfull meningsbryting i klasserommet.

Det er imidlertid viktig at dette skjer som en informasjon om en lærers ståsted med tanke på å fremme elevers kritiske tenkning og kildekritikk, og ikke med en agitatorisk undertone. Nettopp som følge av en lærers autoritet i klasserommet må en lærer være ytterst forsiktig og nennsom når egne politiske synspunkter flagges.

Ytringer i sosiale medium regnes som fremsatt i offentlighet. I den grad elever er deltagende i de sosiale fora, vil ytringene kunne regnes som fremsatt som i en klasseromssituasjon.

Det er på tide at grensene for lektorers ytringer i det offentlige rom undergis rettslig prøving. Fortsatt er det slik at utfordringen i skolen er for mye lojalitet, ikke for lite. Ikke la dere skremme til taushet!

02/2015 33

Organisasjonsnytt

Vil gjerne møte studentar Norsk Lektorlag vil gjerne møte lektorstudentar ute på utdanningsinstitusjonane og høyre kva dei er er opptekne av.

I veke 12 var Norsk Lektorlag til stades på studentfestivalen «Helga Hele Uka» ved Det utdanningsvitskapelege fakultetet ved Universitetet i Oslo. Festivalen skal gi studentane fagleg påfyll og samkjensle, og består mellom anna av seminarar, konsertar og debattar.

Norsk Lektorlag har nyleg arrangert eit studentseminar saman med studentforeininga La stå ved Noregs miljø- og biovitskapelege universitet. Lektorlaget var òg til stades på karrieredagen ved Universitetet i Tromsø.

Tillitsvalde på kurs om arbeidstidsforhandlingane I veke 11 var nærare 150 tillitsvalde i Norsk Lektorlag på kurs i Oslo som ei førebuing til dei lokale forhandlingane om ny arbeidstidsavtale for tilsette i KS-området. På kurset blei det gitt ei grundig innføring i den nye avtalen - og ei innføring i forhandlingsstrategiar. Leiar og nestleiar i Norsk Lektorlag kom òg med nokre politiske betraktningar om emnet arbeidstid.

Kurs for tillitsvalde i Oslo Norsk Lektorlag i samarbeid med Oslo Lektorlag arrangerer dagskurs for tillitsvaldte i Oslo, 20. mai 2015 på Gabelshus hotell. Temaet vil vere konflikthandtering, og vi får besøk av ekstern foredragshaldar.

Frist for påmelding er 17. april.

Retting om namn I førre nummer av Lektorbladet blei det vist til ei masteroppgåve om privatistordninga. Dessverre blei namnet på forfattaren av oppgåva skrive feil. Riktig namn er Mats Nesmann.

34 02/2015

Organisasjonsnytt

Norsk Lektorlag i media 11. februar hadde VG eit oppslag om at 24 prosent av timane i naturfag og matematikk ved Åretta ungdomsskole på Lillehammer blei brukt til utanomfaglege aktivitetar.

- Det er ei utbreidd misforståing at ulike aktivitetar med gode intensjonar kan leggjast til dei timane då elevane skal ha undervisning.

Viss rektorar vil tilby kulturelle innslag som forfattarbesøk, må dette kome i tillegg til undervisningsstimane, og ikkje i staden for, sa leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, til VG. Kunnskapsdepartementet har utlyst eit prosjekt for å kartleggje kor mange timar elevane får i dei ulike faga. Rapporten kjem truleg i april 2016.

Topptung IKT-satsing: Dag og Tid sette fokus på IKT i artikkelen «Hjelpemidlet som vart målet» 13. februar.

- Satsinga har ikkje opphav i erfaringane eller etterspurnaden frå lektorar og lærarar. IKT-satsinga har heile vegen vore topptung

- Fortel oss kor du er!

Vi får ein del retur av Lektorbladet på grunn av feil adresse.

Vi får òg nokre feilmeldingar når vi sender ut informasjon på epost.

For å kunne gi medlemmene våre god service og oppfølging er vi avhengige av at kontaktinformasjon, som adressar og telefonnumre, alltid er riktig. Vi må òg vite om du har skifta arbeidsgjevar, eller om har gått frå å vere student til yrkesaktiv, eller om du har blitt pensjonist.

Du kan sjølv gå inn og endre informasjonen ved å logge deg inn på Medlemsnett, norsklektorlag.no.

og politisk styrt, og dårleg forankra i skulen. Politikarane ønskte å modernisere og effektivisere utdanninga, og på 1990-talet var det nok eit håp om å spare ressursar gjennom IKT og rasjonalisere bort læraren, sa Gro Elisabeth Paulsen til Dag og Tid. - Lærarstanden har blitt utdefinert som gammaldags. Men vi veit at datateknologi kan vere nyttig i opplæringa. Poenget er at bruken må vere på læringa sine premissar, ikkje teknologien sine, sa Paulsen.

Om RLE eller KRLE: I Vårt Land 23. februar viste kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Norsk Lektorlag sitt høringssvar om (K)RLE, der ein har sagt at k for kristendom berre vil gjere tydeleg kva faget inneheld i dag.

Om fråværsgrenser og vurderingsgrunnlag: Då Røe Isaksen la ut høyring om fråværsgrenser og vurderingsgrunnlag, viste han i ein kronikk på nrk.no 25. februar blant anna til Norsk Lektorlag si spørjeundersøking hausten 2014.

(Sjå eiga sak om høyringa på s. 19.)

Planlagte datoar for forhandlingsstart i mellomoppgjeret 2015: Spekter: 15. april (Oslo-Filharmonien og operasolistane) Stat: 20. april Spekter helse: 22. april KS: 23. april Oslo kommune: 24. april Frist for avslutning av oppgjeret er torsdag 30. april kl. 24.00. Om partane ikkje blir einige, går oppgjeret til mekling. Meklingsfristen blir truleg sett til 22. mai.

Kjelde: akademikerne.no

02/2015 35

Foto: Johnny Syversen

Fra generalsekretæren

Generalsekretær Otto Kristiansen

Nytt landsmøteår i Norsk Lektorlag

Norsk Lektorlags 14. landsmøte avvikles 26. og 27. november i år, denne gangen på Hotel Opera i Oslo. For oss sentralt i organisasjonen er dette årets store begivenhet, og erfaringer så langt tyder på at det også har vært det for deltagerne.

Det er på landsmøtet de viktige politiske beslutningene tas. Det er her endringer i Skolepolitisk program og Lønnspolitisk program, samt andre viktige styringsdokumenter og vedtekter, vedtas.

Det er her man sanksjonerer siste periodes drift og staker ut kursen videre, blant annet ved å vedta handlingsplanen for neste periode.

Kort sagt: De som deltar på landsmøtet, avgjør hvordan Norsk Lektorlag på best mulig måte skal arbeide for å ivareta lektorenes økonomiske og faglige interesser. I tillegg er selvsagt landsmøtet en viktig sosial arena for engasjerte medlemmer og tillitsvalgte.

Lektorkonferansen Vi må heller ikke glemme seminarene som har vært arrangert i tilknytning til landsmøtet; de har vist seg å være meget populære, ikke minst fordi de har gitt deltagerne godt faglig utbytte.

Seminarene har vært avviklet med en halv dag hver landsmøtedag. I år arrangerer vi i stedet Lektorkonferansen i forkant av landsmøtets første dag. Lektorkonferansen er åpen for alle, og vil bestå av flere faglig interessante innlegg og debatter. I fjor høst tok vi første skritt i denne retning da vår første lektorkonferanse ble avviklet på Litteraturhuset i Oslo.

36 02/2015

Lokalt engasjement Mens Lektorkonferansen er åpen for alle medlemmer, er det valgte delegater som deltar på landsmøtet. Landsmøtet i 2013 var det første som ble avviklet med delegatordning etter at dette ble vedtatt av landsmøtet i 2011. Ordningen ble innført etter en grundig prosess i organisasjonen og var et resultat av den store medlemsveksten. Frem til 2013 hadde landsmøtene vært åpne for alle medlemmer, og det var derfor viktig å sørge for at en innføring av delegatordning ikke svekket det lokale engasjementet. Dette var et klart budskap fra sentralstyret da forslaget ble fremmet, og erfaringene fra det første landsmøtet med delegatordning var i så måte svært positive. Flere av fylkeslagene rapporterte om økt engasjement i forbindelse med delegatvalget, og sekretariatet har aldri før mottatt så mange forslag fra fylkeslag og medlemmer. Det er tydelig at fylkeslederne tok oppfordringen på alvor med tanke på å oppmuntre til større engasjement. Nå håper vi at dette engasjementet kommer til uttrykk også i forbindelse med landsmøtet i 2015.

Valg av delegater Den store medlemsveksten siden forrige lands-

møte innebærer at det til årets landsmøte skal velges ni flere delegater enn i 2013. Fordelingsnøkkelen for delegater er slik at den gir best uttelling for de mindre fylkeslagenes vekst, og derfor er det flere av disse fylkeslagene som nå får en ny delegat.

Delegatordningen med fordelingsnøkkel er hjemlet i Norsk Lektorlags vedtekter, og fylkeslagenes ansvar for å gjennomføre valget fremgår av deres lokale vedtekter. Men det fremgår ikke av de nevnte vedtektene eksakt hvordan delegatvalget skal foregå.

De fleste fylkeslagene velger sine delegater på årsmøtene, og disse arrangeres for de fleste i løpet av våren, mens noen arrangerer egne valgmøter. Frist for å melde inn delegater er 28. september, samme dato som fristen for å melde inn saker. Det er ikke tradisjon for at fylkeslagene detaljstyres fra sentralt hold, og det ønsker ikke sentralstyret å gjøre i dette tilfellet heller. Men for å sikre lokal involvering og overholdelse av visse frister knyttet til landsmøtet, har fylkeslederne fått et notat som heter Råd til fylkeslagene ved valg av delegater og behandling av landsmøtesaker. Her presise-

res det at alle medlemmer skal involveres, og at forslag på delegater bør innhentes fra alle lokale tillitsvalgte.

Fylkeslagene oppmuntres til å velge delegater som er mest mulig representative for medlemsmassen, men i et fylkeslag med få delegater kan dette bli vanskelig. Det er her ordningen med suppleringsdelegater kan komme til

anvendelse. Ifølge vedtektene har sentralstyret fullmakt til, når resultatet av delegatvalgene er klart, å definere hvilke medlemsgrupper som eventuelt bør representeres av inntil syv suppleringsdelegater og sørge for at disse utpekes mest mulig demokratisk av berørte medlemsgrupper. Suppleringsdelegatene må være klare når endelig dagsorden og landsmøtepapirer sendes ut fire uker før landsmøtet.

Forslag til landsmøtesaker – fylkeslagenes rolle Formelt sett har alle medlemmer rett til å fremme forslag for landsmøtet. Men selv da landsmøtet var åpent for alle medlemmer, kom de fleste forslagene via fylkeslagene. Innføringen av delegatordningen og fylkeslagenes rolle ved valg av delegater tilsier at de forslagene som fremmes via fylkeslagene, vil ha større muligheter for å nå frem på landsmøtet.

Tariffoppgjøret 2015 Årets tariffoppgjør i KS-området starter 23. april og er et såkalt mellomoppgjør. Det innebærer at det kun forhandles om lønn, ingen andre deler av hovedtariffavtalen. Det er svært lite penger å forhandle om, dels fordi et vesentlig tillegg per 01.05. i år ble avtalt i hovedoppgjøret i fjor, dels fordi fjorårets tillegg fikk et sent virkningstidspunkt, 1. september, på grunn av streiken. Dette sene virkningstidspunktet gjør at det såkalte overhenget, ettervirkningen av fjorårets lønnstillegg inn i årets oppgjør, blir svært stort, hele 1, 6 prosent. Man antar at lønnsveksten i 2015 blir 3,0 prosent.

Det gir følgende prognose: Antatt ramme Overheng og glidning Allerede avtalt tillegg Disponibelt

3,0 % 1,8 % 0,95 % 0,25 %

Det som ble avtalt i fjor for årets oppgjør per 01.05., var en justering av minstelønnsnivåene fra denne datoen, og for lektorene utgjør dette mellom 1,4 prosent og 3,4 prosent. Med en antatt disponibel ramme på 0,25 prosent forstår man at det ikke er realistisk å forvente store tillegg i de forestående forhandlingene.

Men det som i hvert fall er gledelig, er at det nå er innført et nytt garantilønnssystem som

innebærer at lokale tillegg heretter ikke blir «spist opp» som følge av ansiennitetsopprykk eller heving av minstelønnssatsene. Det er også verdt å ta med seg at lønnsveksten for lektorene i 2014 ser ut til å bli litt over 5 prosent (fra 01.05.13 til 01.05.14), og det i et oppgjør der rammen ble 3,3 prosent. Gledelig er også resultatet i de lokale forhandlingene for lektorene høsten 2014. Det var avsatt 1 % til lokale forhandlinger, og her fikk våre medlemmer i gjennomsnitt 0, 94 prosent, hvilket ikke er så verst med tanke på at ledere skulle prioriteres.

Selv om resultatet var ganske bra i 2014 og allerede ser brukbart ut for i år, er det grunn til å minne om at dette er et resultat blant annet av at arbeidsgiver har tatt innover seg at undervisningspersonalet, særlig lektorene, har hatt en dårlig lønnsutvikling siden de ble overført til KS i 2004. Resultatene de to siste oppgjørene var høyst nødvendige, og det gjenstår å se om KS følger opp de neste årene. Vi skal i hvert fall gjøre vårt.

Det statlige tariffoppgjøret starter 20. april.

Her er prognosene: Antatt ramme 3,1 % Overheng og glidning 2,6 % Disponibelt 0,5 % Når det gjelder forhandlingene i Spekter (Oslo-Filharmonien og operasolistene) starter oppgjøret med A-delsforhandlinger 15. april. Lokale forhandlinger vil trolig bli gjennomført de to siste ukene av april, i helseforetakene mest sannsynlig i begynnelsen av mai. Basert på SSBs tallmateriale er lønnsveksten i helseforetakene i fjor anslått til 3,4 prosent og i øvrige Spektervirksomheter til 3,25 prosent. I skrivende stund er ikke prognosen for 2015 tilgjengelig. For Oslo-Filharmonien vil oppgjøret i år særlig dreie seg om pensjon, så på dette området står vi foran krevende forhandlinger i årets mellomoppgjør.

For mer informasjon om årets tariffoppgjør vises det til vårt nettsted.

I Oslo kommune starter tariffoppgjøret 24. april. Her sier prognosene: Antatt ramme 3,0 % Overheng og glidning 1,7 % Disponibelt 1,3 %

02/2015 37

Fylkesleder

Ny fylkesleder i Hedmark

J

orunn Tangen er 37 år gammel, og utdannet cand. philol. med hovedfag i nordisk, mellomfag i engelsk og mellomfag i statsvitenskap, i tillegg til sosiologi, PPU og veiledningspedagogikk.

Hun arbeider ved Ringsaker videregående skole og underviser for tiden i norsk, sosialkunnskap og politikk og menneskerettigheter.

Hvorfor valgte du å utdanne deg til lektor, og hva trives du best med i jobben din?

Da jeg studerte engelsk, hadde vi en praksisperiode i skolen. Der trivdes jeg kjempegodt, og dermed var jeg «solgt». Det beste ved å være lektor må være å bruke fagkunnskapene mine samtidig som jeg får jobbe med mange trivelige ungdommer. I norsk er det morsomt å kunne følge utviklingen gjennom tre år, fra elevene starter på videregående til de blir uteksaminert som nesten voksne. Det er alltid gøy å se at elever «knekker koden» og kommer et skritt videre, kanskje spesielt fordi jeg vet hvor mye jobb som ligger bak.

For det ligger mye jobb bak, både for elevene og meg. En annen fordel med å jobbe i skolen er alle gode kolleger, som også er opptatt av fagene sine og elevenes beste. Jeg føler meg heldig som får jobbe på en skole med et godt samarbeid både om fag, om klasser og på tvers av fag, for stadig å gjøre ting litt bedre.

Hva er den viktigste utdanningspolitiske saken for deg akkurat nå?

Det viktigste for meg er at lærere får tid til å være gode lærere. Selv om lektorer har en solid faglig basis, må de få tid til å holde seg oppdatert og til stadig å utvikle gode undervisningsopplegg samtidig som vi følger opp elevene.

Arbeidsgiver må ha tillit til at lærere ønsker det beste for både elevene og skolen, uten at alt må dokumenteres og kontrolleres. All dokumentasjon og kontroll ender opp som tidstyver som paradoksalt nok tar tiden bort fra å lage den gode undervisningen og elevoppfølgingen.

En god skole forutsetter at lærere får tid til å være lærere, og da må tidstyvene bli færre.

38 02/2015

Det er også viktig at skolen er en attraktiv arbeidsplass. Jeg er glad for at det nå har kommet tydeligere krav om fagkompetanse i en rekke fag. Samtidig må det settes tydelig pris på lektorer fordi vi har vesentlig høyere fagkompetanse enn minstekravet. I tillegg til lønn kan det for eksempel gjøres gjennom kompetanseheving. For selv om lektorer har høy fagkompetanse allerede når de blir ansatt, må de få jevnlig kompetanseheving. Kompetanseheving bidrar til å holde motivasjonen oppe, og det er helt nødvendig å få nye impulser for å holde undervisningen aktuell. Men det er viktig at lektorene selv får være med på å bestemme hva slags kompetanseheving som er relevant, så vi ikke ender opp med mer grunnleggende opplæring i ting vi allerede kan.

Hvordan vil du beskrive Hedmark Lektorlag?

Hedmark Lektorlag er et fylkeslag i stadig utvikling. Vi har fått en hyggelig økning i antall medlemmer, selv om den ikke er like stor som i enkelte andre fylkeslag. I størrelse vil vi bli utkonkurrert av andre organisasjoner, men gjennom god jobbing og gode argumenter merker vi at vi blir lyttet til og tatt på alvor. Fylkeslaget har medlemmer både i og utenfor skolen, og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med alle sidene ved Hedmark Lektorlag.

Hva setter du mest pris på ved Norsk Lektorlag?

Norsk Lektorlag har et tydelig fokus på faglighet og kvalitet i skolen.

Den relativt homogene medlemsmassen gjør det mulig å jobbe med de sakene som er relevante for høyt utdannede lærere, og vi er derfor en viktig organisasjon for norsk skole. Jeg mener det er svært viktig at elevene møter lærere som kan fagene sine godt. For når man kan faget sitt godt, er det lettere å forenkle stoffet og gjøre det forståelig, jobbe med lærestoffet på ulike måter for å kunne treffe alle elevene, samt gi nye utfordringer til de elevene som er faglig sterkest. Selv opplever jeg at elever gir tydelig uttrykk for at de setter pris på lærere som kan faget sitt godt.

I tillegg er Norsk Lektorlag en medlemsnær organisasjon. Det er lett å komme i kontakt med Norsk Lektorlag sentralt, og man blir alltid møtt på en god måte. Norsk Lektorlag er tydelig interessert i hvordan medlemmene opplever arbeidshverdagen sin, og man merker at de lytter til hvilke saker medlemmene er opptatt av. I tillegg gir både rådgivere og jurister veldig god hjelp og veiledning, og det føles betryggende at de er der for oss.

Sentralstyret i Norsk Lektorlag 2013-2015

Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Bak fra v. Olav Myklebust, Knut Hauge, Silje Moen, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning og Morten Trudeng.

Sittende fra venstre: Rita Helgesen, Gro Elisabeth Paulsen og Linda Methi.

(Ikke til stede da bildet ble tatt: Vemund Venn)

Rådgiver Jon Sand Tlf.: 24 15 50 06 (a) 454 28 594 (m) jon.sand@norsklektorlag.no

Kontaktinformasjon politisk leder: Gro Elisabeth Paulsen Tlf: 913 27 691, gep@norsklektorlag.no

Fylkeslagene Fylkeslag

Leder

Telefon

E-post

Akershus Lektorlag

Siv Paus Brovold

957 83 518

siv.paus.brovold@frogn.vgs.no

Aust-Agder Lektorlag

Mangler per d.d.

24 15 50 00

sekretariatet@norsklektorlag.no

Buskerud Lektorlag

Elisabeth Lea

905 53 375

elisabeth@bergerud-lea.no

Finnmark Lektorlag

Tone Mauritzsen

922 49 889

tonemaur@online.no

Hedmark Lektorlag

Jorunn Tangen

976 72 890

jorunn.tangen@hedmark.org

Hordaland Lektorlag

Erik Andreas Holth

924 89 033

eaholth@lektor.no

Møre og Romsdal

Olav Myklebust

993 77 676

olav.myklebust@volda.vgs.no

Nord-Trøndelag Lektorlag

Roar Johnsen

970 81 493

roar.johnsen@ntfk.no

Nordland Lektorlag

Åse Jektvik

977 12 803

aasejekt@online.no

Oppland Lektorlag

Silje Moen

61 13 76 33 siljemoen@yahoo.com

Oslo Lektorlag

Arvid Evjen Andersen

971 21 638

arvid.andersen@elvebakken.vgs.no

Rogaland Lektorlag

Kristin Beate Auestad

476 64 035

kristin.beate.auestad@rogfk.no

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes

57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Sør-Trøndelag Lektorlag

Vemund Venn

73 94 14 53 vemund.venn@stfk.no

Telemark Lektorlag

Bjørn Jon Fjeld

35 59 02 05 bjorn-jon.fjeld@t-fk.no

Troms Lektorlag

Gudleiv Solbø

915 17 906

gudleiv.solbo@tromsfylke.no

Vest-Agder Lektorlag

Olav Eivindson

476 63 356

olaveivi@gmail.com

Vestfold Lektorlag

Henning Wold

971 83 331

henningw@vfk.no

Østfold Lektorlag

Gro Joanna Morthaugen

918 10 195

gromor@ostfoldfk.no

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no Kommunikasjonsrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no Redaktør Lektorbladet Marit Kleppe Egge Tlf.: 24 15 50 04 (a) 941 67 047 (m) mke@norsklektorlag.no Sekretær Marit Hansen Tlf.: 24 15 50 00 marit.hansen@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlag, Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 / Telefaks: 24 15 50 01 www.norsklektorlag.no / sekretariatet@norsklektorlag.no

02/2015 39

Returadresse:

LEKTORBLADET

Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring

Lektorbladet

- for deg som er interessert i fag, kultur og utdanning.

LektorblaLdeekttorbladLeetktorbladet Tidsskrift for fag, kultur

g kultur og utdannin Tidsskrift for fag,

Tidsskrift for fag, kultur

Fra elev til student

årgang

, 13. .no Nr. 5 - 2014 www.norsklektorlag

Verdien av å skrive fagessay

Sensur

Ny arbeidstidsavtale: spø

rsmål og svar

TEMA:

Tips oss gjerne:

www.norsklekt orlag.no Nr. 6 - 2014, 13.

Den historiske stDreeikn ennye elev Spørreundersøkelse blant norsklektorer rollen lektorbladet@norsklektorlag.no

til be sv ær

årgang

So sia le me di er i ar be id sli ve t

årgang

‟El

www.norsklekt orlag.no Nr. 1 - 2015, 14.

LUDVIGSEN-UTVALGET: ns skole” evenes læring i fremtide

og utdanning

og utdanning