Lektorbladet #1 2015

Lektorbladet

Verdien av å skrive fagessay

Sensur

til besvær

Spørreundersøkelse blant norsklektorer

www.norsklektorlag.no Nr. 1 - 2015, 14. årgang

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Leder

Typisk norsk Det er typisk norsk å være god, sa Gro Harlem Brundtland. Hun nevnte ingenting om hvorvidt det er typisk å være god i norsk. I januar kom språkprofessor Sylfest Lomheim med en krass kritikk av norske studenters skriveferdigheter. Lomheim har rettet bacheloroppgaver i norsk «og kan nesten ikke tro det han har lest». Han gir dårlig opplæring og bruken av retteprogrammer noe av skylden, og mener skolen må legge mer vekt på rettskriving.

Jeg vil tro mange som underviser i norsk, gjerne vil bruke mer tid på å lære elevene å skrive bedre, ja, lære dem mer av alt, egentlig.

Ordskyen på forsiden av dette Lektorbladet er laget på basis av læreplanen i norsk fra grunnskole til og med videregående skole, og den gir et visuelt (om ikke helt dekkende) bilde av hva faget skal inneholde. I tillegg er norsk også tillagt store ambisjoner som dannelsesfag. «Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling» slås det fast i første linje i læreplanen. Det er mye å gape over for alle som underviser i norsk. Og det vet vi, at gaper vi veldig høyt veldig lenge, kan kjeven gå ut av ledd.

«De siste 4-5 årene har vi hatt svært få søkere med mastergrad i norsk - de som har det, søker seg antakelig til skoler i de store byene,»

Det er vanskelig å få fatt på nasjonalt tallmateriale som kan bekrefte oppfatningen av at det er stadig færre kvalifiserte søkere til undervisningsstillinger i norsk, særlig til skoler utenfor storbyene, men tilbakemeldinger fra medlemmer ulike steder i landet tyder på at så er tilfelle. Mange kvier seg for norsk, og årsaker som trekkes fram, er at faget er for omfattende og har for mange og arbeidskrevende vurderingssituasjoner. Spørreundersøkelsen Norsk Lektorlag har gjennomført, og som presenteres i dette nummeret av Lektorbladet, bekrefter dette. Den viser heldigvis også at de som underviser i norsk, trives med faget og med elevene og har et godt samarbeid med andre norskkolleger. «Fortsatt er de fleste entusiastiske, men vi kan få en stor mangel på norsklektorer i framtida om ikke arbeidsvilkårene blir bedre,» kommenterer leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, til Lektorbladet.

Det har lenge vært snakk om en «realfagskrise» i norsk skole, og det er satt i gang tiltak for å få flere ungdommer til å satse på realfag, og få flere realister til å velge skolen som arbeidsplass. Nå spørs det om vi ikke kan stå overfor en «liten katastrofe» i norskfaget også… hvis det da er lov å slenge om seg med slike språklige selvmotsigelser (les Jon Niklas Rønnings tekst på s. 22).

Sykkel til Ola og både fotballspillerne Har du tenkt på at norsk er et nærmest håpløst språk å lære seg ordentlig hvis en ikke har vokst opp med det?

Ikke er det enkelt for en innfødt å forklare hvorfor det heter det det heter, heller. Et par eksempler: Hvis Ola har en sykkel, kan vi snakke om «sykkelen til Ola» - men vi kan ikke si «sykkel til Ola», med mindre vi planlegger å gi ham en ny sykkel, altså en sykkel han ennå ikke eier («vi kjøpte sykkel til Ola»). Hvorfor kan vi ikke si «dette er sykkel til Ola», hvis vi snakker om den sykkelen han eier? Vi kan jo si «dette er Olas sykkel»? Et annet eksempel: Fotballklubben har noen gode juniorer som kanskje blir seniorspillere i år, skriver journalisten. «Både juniorspillerne Håvard og Magnus har trent med A-laget de siste ukene.» Galt, galt, galt. Men hvorfor?

Vi er mange her i landet som forsøker å lære tusenvis av nye landsmenn – velkomne skal de være – det norske språk. Grunnopplæringen bør gå greit. Men de som vil svinge seg opp over dette nivået, har virkelig en jobb å gjøre. Det er tusen sånne feilfeller å gå i, og vi makter ofte ikke å påvise hvor i språklandskapet de ligger.

2 01/2015

rø k å Spr

r

e

Redaktør Marit Kleppe Egge

forteller et medlem, som er fagleder i norsk ved en videregående skole i Østfold. «Ved siste runde på vår skole, og på naboskolen, var det ingen søkere som ble ansett som kvalifiserte, og ingen av skolene har ansatt noen, selv om behovet er stort. Vi har vært nødt til å fordele ledige norskklasser på de som allerede jobber i full stilling, i tillegg har begge skolene engasjert pensjonerte lektorer for å få kabalen til å gå opp.»

Nr. 1 - 2015

Innhold 2

Leder

10-12

4

Politisk leder har ordet

6

Norsklektorane trivst,

men har for mykje å gjere

8

Dette mener Fagutvalget

Gjesteskribent: Iver Neumann

17 Cand. Smile.

10 Fagessay - fornuft og følelser 14 Norsklektor - i over 45 år

Fagessays

18 Kva skal vi med norsk litteratur?

20 En eller to eller tre...?

22 Finnes det en ”liten” katastrofe?

14-16

24 Juridisk talt

Norsklektor i over 45 år

30 Ytelsesbasert, innskuddsbasert eller

«hybrid». Hva betyr det egentlig?

26 Om mellombelse stillingar og

arbeidsgivar sin styringsrett 28 Pensjonsdebatt i kultursektoren

31 En av to misforstår

«ytelsesbasert pensjon» 32 Flere elever avlegger privatisteksamen 34 Studietur til Toronto 36 Fra generalsekretæren

Pensjonsdebatt i kultursektoren

38 Organisasjonsnytt 39 Kontaktinformasjon

28-29 Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Fax: 24 15 50 01

ISSN: 1503 – 027X

Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen, Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge, mke@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Materiellfrist for Lektorbladet 2/2015 er 10. mars 2015.

Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 29. januar 2015.

01/2015 3

Foto: Johnny Syversen

Politisk leder har ordet

Politisk leder Gro Elisabeth Paulsen

SNARERE TVERT IMOT Øvelser i skriving er øvelser i tenkning. Den tradisjonelle stiloppgaven med utgreiing og drøfting av et gitt politisk eller filosofisk spørsmål, og med krav om en velbegrunnet konklusjon til slutt, står likevel ikke særlig sterkt i dagens skole.

«Skolske» skriveøvelser omtales gjerne som avleggs og som sjangre som stenger for kreativitet og autentisitet. Mer avgjørende er det kanskje at denne typen oppgaver av praktiske grunner ikke lenger egner seg som eksamensoppgave. Med digitalisering av eksamen og alle hjelpemidler tillatt vil mange aktuelle drøftingstemaer eller emner kunne lastes ned «ferdigdrøftet» og klare for plagiering. Dagens eksamensoppgaver må konstrueres for å hindre slik fusk, og det gjøres helst ved å knytte dem til ulike kombinasjoner av gitte tekster. Bortvalget av tradisjonelle, rene utgreings- og drøftingsoppgaver kan imidlertid ha implikasjoner som går langt ut over det norskfaglige og det eksamenstekniske. «Skolske» øvelser i drøfting er først og fremst øvelser i å motsi seg selv, mobilisere motforestillinger mot egen og andres dømmekraft og formulere og strukturere resonnementene. Evne til å formulere kraftfull motsigelse etterspørres som aldri før, det viser dagens debatt om hvordan vi skal kunne stagge nettroll og mobbere.

4 01/2015

Og jo mindre vant du er med å bli motsagt, desto dårligere vil du takle det om det likevel skulle skje. Denne setningen er hentet fra filosof Arne Johan Vetlesens bok Studier i ondskap. 1 Vetlesen utforsker hva som driver

«Skolske» øvelser i drøfting er først og fremst øvelser i å motsi seg selv, mobilisere motforestillinger mot egen og andres dømmekraft og formulere og strukturere resonnementene.

fram onde handlinger, og tar utgangspunkt i tankegods og drivkrefter hos ugjerningsmannen den 22. juli 2011. Her trekker han

inn ulike studier av historiske massakrer og folkemord. De skremmende terrorhandlingene i Paris 7. og 8. januar har gitt oss en ny og alvorlig påminnelse om hvor viktig det er å øves opp i å tåle uenighet, argumentere verbalt og ikke gripe til vold. Vetlesens analyser har også høy relevans som belysning av ondskap av mindre alvorlighetsgrad. Vi minnes også om at brutalitet ofte eskalerer etter å ha startet med «bare» verbal krenkelse av ofrene, altså med mobbing og hatefulle ytringer. 26. november i fjor inviterte statsminister Erna Solberg til et møte med ulike aktører for å diskutere mulige tiltak mot hatytringer. Også barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner deltok. Datoen markerte årsdagen for deportasjonen av 532 norske jøder til tyske utryddelsesleire i 1942. Den historiske markeringen understreket alvoret og minnet om hvordan hatytringer kan føre til likegyldighet overfor ofrene, og i siste instans til ufattelig brutalitet.

De fleste er enige i at hets og hatefulle ytringer best kan motvirkes ved at de motsies. Ny kommunikasjonsteknologi, sosiale medier, kommentarfelt og blogger på internett gjør dette til en formidabel oppgave. Den digitale verden byr på store muligheter til å delta i gode, saklige og interessante diskusjoner, men har også en mørkere side. Nettroll sitter gjemt bak sine dataskjermer og kan hemningsløst lire av seg dumheter, løgner og skjellsord uten å møte motbør. De kan dessuten søke likesinnede i de såkalte digitale ekko-kamrene og der hente bekreftelse og anerkjennelse. På møtet hos statsministeren ble skolen omtalt som den viktigste institusjonen for å forebygge og motvirke hatefulle ytringer, mens andre advarte mot å skyve ansvaret for et felles samfunnsproblem over på skolen. Mobbing er ikke lenger et «skoleproblem» knyttet til skolebygning, skoletid og skolevei slik som før. Digital mobbing gir ingen fristeder, kan invadere offerets hele tilværelse og være så subtil at den skaper sterk usikkerhet og hjelpeløshet

hos ofrene. Høsten 2014 avholdt Djupedalutvalget et eget seminar om digital mobbing, og flere deltakere pekte på mobbing som opphav til alvorlige psykiske skader, og som et samfunnsproblem. Også kong Harald gikk i sin nyttårstale i rette med mobberne og minnet om at vi trenger ytringsfrihet, men også «snille ord». Hvordan kan vi i et liberalt og fritt samfunn stoppe mobbing, hatefulle ytringer og tendenser til voldelig radikalisering?

Balansen mellom ytringsfrihet – og dermed tankefrihet, og retten til å kalle en spade for en spade på provoserende vis, på den ene siden, og hensynet til medmenneskers behov for snille og oppbyggelige ord på den andre siden, kan være vanskelig. Ibsens advarsel mot å ta livsløgnen fra gjennomsnittsmennesket, er evig aktuell, også når man begir seg ut i sosiale medier blant nettnarrer og nettroll. De sistnevnte næres uten tvil av anonymitet og ansvarsfrihet. Det er derfor vanskelig å forstå skoleledere som krever at

elever skal være anonyme når de vurderer sine læreres undervisning. Anonymiteten fungerer dårlig pedagogisk fordi den fratar den aktuelle læreren mulighet for å diskutere konkret med, og eventuelt justere, undervisningen rettet mot den aktuelle eleven. Verre er det at skoleledere som vil knesette anonymitet som prinsipp ved lærerevaluering, dermed bekrefter overfor elevene at det er farlig å uttrykke sin ærlige mening overfor en lærer. Kanskje bekrefter man også egen usikkerhet stilt overfor kravene om å drive pedagogisk ledelse basert på åpen meningsutveksling?

Skolens dannelsesoppdrag innebærer opplæring i sivilcourage. Da trengs øvelse i å bli motsagt, i å motsi og i å håndtere dilemmaer og interessekonflikter. Den «skolske», tradisjonelle «stilen», holdt i en saklig og ryddig språktone, og som krever sammendrag, utgreiing og drøfting, er kanskje ikke så utdatert som noen vil ha det til. Snarere tvert imot.

1 Arne Johan Vetlesen: Studier i ondskap. Universitetsforlaget 2014, s.50

LÆRARKURS 16. – 18.

MARS

Det Norske Nobelinstitutt arrangerer kvart år kurs for lærarar om aktuelle internasjonale spørsmål.

I 2015 har kurset tittelen «Ny trussel i aust?». Nokre av emna som blir tekne opp, er krisa i Ukraina, Russland og internasjonale normer, økonomiske straffetiltak i teori og praksis og krisa i Europa i lys av totalitære og autoritære regime i mellomkrigstida.

Fleire framifrå ekspertar frå ulike fagområde skal halde foredrag på kurset: Bernt Hagtvet, Kristian Berg Harpviken, Einar Lie, Geir Lundestad, Olav Njølstad, Ulf Sverdrup, Asle Toje, Øyvind Østerud og Julie Wilhelmsen.

Norsk Lektorlag har to plassar til disposisjon på kurset.

Kurset er for lærarar i grunnskule og vidaregåande skule som underviser i samfunnsfag, historie eller liknande fag. Det er ikkje ope for dei som har delteke på lærarkurset i løpet av dei siste fem åra. Det er ein føresetnad at deltakarane er aktive på kurset, og at dei deler ny kunnskap med kollegaer i etterkant. Norsk Lektorlag ønskjer òg ein artikkel frå kurset i Lektorbladet.

Det er ikkje kursavgift. Nobelinstituttet dekkjer utgifter til reise og gir tilskot til diett.

Norsk Lektorlag betalar overnatting i Oslo om det trengst.

© The Nobel Foundation 2009. Nobel Prize® and the Nobel Prize® media design mark are the registered trademarks of the Nobel Foundation. Foto: Thomas Widerberg

Frist for å søkje er:

22. februar 2015.

Søknaden skal sendast til Otto Kristiansen, generalsekretær i Norsk Lektorlag, otto.kristiansen@norsklektorlag.no Søknaden må innehalde informasjon om fagleg bakgrunn, og ei kort grunngjeving for kvifor ein ønskjer 01/2015 5 plass på kurset.

50. Annet etterarbeid (dokumentasjon, føring)

Spørjeundersøkinga Ville brukt mindre tid

87.

NORSKLEKTORANE TRIVST, MEN HAR FOR MYKJE Å GJERE Som nå

6.2%

Ville brukt mer tid

6.2%

0%

20%

40%

60%

94 prosent av norsklektorane trivst godt eller svært godt med elevane dei Prosent har i norsk, men 70 prosent meiner at arbeidsmengda er altfor stor. Det viser Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik ei undersøking blant norsklektorar i Norsk Lektorlag.

Annet etterarbeid (dokumentasjon, føring) 194 1,19 0,52

80%

Median 1,00

Tekst: Marit Kleppe Egge og Wenche Bakkebråten Rasen

Mange av medlemmene i Norsk Lektorlag underviser i norsk. I den breie spørjeundersøkinga som blei sendt til alle medlemmer i undervisningsstillingar hausten 2014, kom det fleire kommentarar om blant anna arbeidssituasjonen til norsklektorar. Difor valde vi i januar i år å sende ut ei ny spørjeundersøking om blant anna innhaldet i faget, trivsel, vurdering og arbeidsmengd til dei norsklektorane som hadde delteke på den førre undersøkinga. 412 medlemmer i vidaregåande skole og på ungdomstrinnet fekk undersøkinga, og nærare 50 prosent svara på ho.

- Slike spørjeundersøkingar gir god informasjon om kva medlemmene meiner og ønsker seg – informasjon som vi tek med oss i det fagpolitiske arbeidet i Norsk Lektorlag. Om vi ikkje har nådd alle norsklektorar i denne undersøkinga, gir 201 svar ein god peikepinn om kva dei som underviser i norsk er opptekne av, seier leiar Gro Elisabeth Paulsen.

Ho meiner det er særleg interessant å sjå kva norsklektorane meiner om nokre kontroversielle tema.

- Her tenkjer eg blant anna på forsøksordninga med berre to karakterar i Vg1 og Vg2, og korleis dei vurderer læreplanen. Svara kan tyde på at vi treng ein ny debatt om statusen til sidemålet, for her ser eg nokre overraskande og tydelege signal både i talmaterialet og i kommentarane til undersøkinga, seier Paulsen.

6 01/2015

51. Hvordan er arbeidsmengden i norskfaget sammenlignet med andre fag du underviser i ?

Korleis er arbeidsmengda i norskfaget samanlikna med andre fag du underviser i?

Arbeidsmengda er mykje mindre

2.0%

Arbeidsmengda er noko mindre

3.0%

Arbeidsmengda er stort sett lik

3.5% 18.2%

Arbeidsmengda er noko større Arbeidsmengda er mykje større

73.2% 0%

20%

40%

60% Prosent

Frå NLLs spørjeundersøking, januar 2015.

Må gjere noko med arbeidsmengda Spørsmål

80%

Vanskeleg å drive tilpassa opplæring Gjennomsnit N

Standardavvik

t 7 av 10 som svara på undersøkinga meiner at Dei fleste norsklærarar underviser òg i fleire Hvordan er arbeidsmengden i norskfaget sammenlignet med andre fag 198 4,58 0,86 den generellei arbeidsmengda for norsklærarar fag enn norsk, først og fremst i samfunnsfag, du underviser ?

1 er altfor stor. 73 prosent seier òg at arbeids- historie, framandspråk og psykologi . 33 prosent mengda i norsk er mykje større samanlikna av respondentane oppgir at norskfaget utgjer med andre fag dei underviser i (sjå illustrasjon). mellom 40 og 59 prosent av stillinga deira, 40 prosent seier at dei som oftast ikkje rekk mens for 25 prosent utgjer undervisning i å gjennomføre arbeidsoppgåvene dei har norsk mellom 60 og 79 prosent. Åtte prosent Powered by www.ques som norsklærar innanfor avsett arbeidstid, oppgir at dei berre underviser i norsk. medan 32 prosent svarar at dei aldri rekk det.

Halvparten har to klasser i norsk. 40 prosent - At arbeidsmengda er stor, har vi visst har mellom 40 og 59 elevar totalt i norsk, lenge, og denne undersøkinga er ei ny medan 21 prosent har mellom 60 og 79 i faget. stadfesting. Framleis er dei fleste norsklektorane glade i faget og entusiastiske, Tre av fire lærarar som underviser i norsk men vi kan få ein stor mangel på norsk- opplever i liten, eller svært liten grad, at talet lektorar om ikkje arbeidsvilkåra vert betre. på elevar er passande, jamfør retten til tilpassa Anten må ein få fleire timar i faget, eller opplæring. så må læreplanen få færre mål, meiner Gro Elisabeth Paulsen.

Spørjeundersøkinga

Mange mål, lite tid Eit anna emne i spørjeundersøkinga var timetalet sett på bakgrunn av omfanget av læreplanmål. Medan 41 prosent synest timetalet er OK slik det er i dag, meiner 57 prosent at det bør vere fleire timar i faget.

72 prosent er delvis eller heilt einige i at det er for mange vurderingselement i norsk. Berre ni prosent kunne tenkje seg å bruke meir tid på vurdering/karaktersetting, mens 65,6 prosent ønsker å bruke mindre tid på dette.

Ludvigsen-utvalet arbeider nå på oppdrag frå kunnskapsdepartementet med å vurdere innhaldet i skolen i dag mot kva kompetanse ein vil trenge i framtida. Utvalet har til nå peika på at ein bør gå djupare inn i dei ulike faga.

Da leiaren av utvalet, Sten Ludvigsen, hadde innlegg på Lektorkonferansen i november i fjor, sa han blant anna: ”Det er ikkje dette utvalet som skal skrive nye lærerplanar i framtida, men vi skal leggje prinsippa for ei fagfornying. Alle vil ha meir inn, og ingen vil ta noko ut, men vi må sannsynlegvis ta noko ut, skal skolen bli betre.”

Norskfaget er eit fag der mange meiner det er stofftrengsel. Vi har derfor spurt norsklærarane om kva for element dei meiner kan reduserast. Berre fire prosent oppgir at dei ikkje ønsker endringar i norskfaget. Dei elementa dei fleste peiker på at kan reduserast, er sidemålsundervisninga, kunnskap om samansette tekstar og fordjupningsoppgåva på Vg3 (sjå illustrasjon s. 8).

Slik vi ser det…

Mange nytta høvet til å leggje inn eigne kommentarar til undersøkinga.

Her er nokre av dei (enkelte kommentarar er forkorta).

«Når det gjelder vurdering i norskfaget, så har jeg inntrykk av at karakterskalaen går fra 1 til 5. Sekseren er blitt så vanskelig å oppnå at den knapt er i bruk.»

«Eg ser gjerne at det berre blir sett to karakterar i norsk i framtida (munnleg og skriftleg), men berre så lenge nynorsk og bokmål utgjer ein likeverdig del av det skriftlege vurderingsgrunnlaget.»

«Når det gjelder yrkesfag, blir norsk nedprioritert av både elever og lærere, i likhet med andre fellesfag. Selv om det kanskje er disse elevene som trenger aller mest språktrening, blir de gjerne stemoderlig behandlet.»

«Herlig å sette fokus på norskfaget. Jeg elsker faget, og er rimelig tro til de planer som fins. Jeg jobber elektronisk, og bruker i liten grad læreboka.»

«Undervisning i nynorsk bør styrkes på alle trinn, inkludert barneskolen. Når elevene kommer på ungdomsskolen, har de som oftest overhodet ikke hatt undervisning i nynorsk. Slik undervisning styrker elevene også i hovedmål/bokmål og utvikler dem intellektuelt.»

Framleis mykje dokumentasjon Nesten 88 prosent svarar at dei kunne tenkje seg å bruke mindre tid på anna etterarbeid, som dokumentasjon og føring (sjå illustrasjon på side 8). Dette er i tråd med undersøkinga frå oktober 2014, der 7 av 10 norsklektorar svara at dei er heilt eller delvis einige i at krava til dokumentasjon og rapportering går ut over tid til undervisningsarbeidet.

Samtidig svara 68 prosent at dei blei pålagt for mange byråkratiske oppgåver som tok tida vekk frå undervisninga.

Det kjem meir om rapportering og dokumentasjon, og om andre emne frå spørjeundersøkinga, i neste nummer av Lektorbladet.

1 N=415 frå NLLs undersøking om elevrolla, vurdering og arbeidstid, oktober 2014.

«Vi norsklærere blir nok oppfattet som sytete som påstår at vi har så mye å gjøre. Dessuten sees norsk på som et sekkefag, det er ikke sjelden det blir sagt fra ledelse eller kolleger at «det kan norsklærerne ta i sine timer», som er med på å fortrenge tid fra arbied med kompetansemål.»

«Det å undervise klasser i norsk, ofte med 30 elever i hver klasse, og med flere karakterer per elev, burde berammes betydelig høyere med tanke på prosenter dette skal utgjøre av en total stilling. Variasjonen i hva som utgjør en «100 prosent»-stilling er stor, og dette skaper frustrasjoner. Stillinger som innebærer mye norskundervisning blir upopulære.»

«I dag er sidemål å anse som et fremmedspråk hva mål og undervisning angår. La sidemålet være en naturlig, inkorporert del av norskfaget når det gjelder lesing av litteratur, språkforståelse og språkbruk, og fjern sidemålskarakteren.»

«Eg ønskjer meg ei betre ordning for sidemålsundervisninga. Sjølv om eg er ihuga nynorskbrukar, så ser eg at tida ikkje strekk til for å kunne halde nynorsken varm, særleg for dei elevane som ikkje ser verdien av å ha to skriftspråk. Dei kjem til oss med ei haldning til nynorsken som gjer undervisning vanskeleg. Det har vore diskutert om sidemål kan avsluttast etter Vg2; kan hende må vi ta opp att denne diskusjonen.»

«Jeg synes eksamensordningen/oppgavene i liten grad gjenspeiler utviklingen i norskfaget.

Eksamensoppgavene er for vanskelige (for mange elementer), og blir ofte for strengt vurdert. Det er dessuten svært mye forvirring rundt norsk for minoritetsspråklige, både med hensyn til lover og regler, og med hensyn til faginnhold og vurdering.»

«Læreplanen for yrkesfag må være mer tilrettelagt for de enkelte yrkesutdanningene.

Ideen om et felles norskfag for alle er absurd og skaper bare frustrasjon og tapere. Læreplanen for studieforberedende må gjøres mer entydig og legge mer vekt på basisferdigheter.

De mange elementene den består av nå, gjør det vanskelig å gi god undervisning i sentrale disipliner innenfor språk og litteratur.»

«Deltar i prøveprosjektet med én karakter i norsk på Vg1 og Vg2. Dette er svært lovende, og gir mer tid FOR læring, ikke for å dokumentere (tre) karakterer. Norsklærere må slutte å ta inn så mange «bunker», og heller jobbe med oppgaver etter klare kriterier slik at man kan gi tilbakemelding raskt der og da på om eleven er på rett vei.»

01/2015 7

Spørreundersøkelse

Dette mener fagutvalget Fagutvalget for norsk i Norsk Lektorlag har lest rapporten fra spørreundersøkelsen blant norsklektorer. Her er deres kommentarer til noen av hovedfunnene.

Tekst: Fagutvalget i norsk ved Astrid Weel Sannrud, Geir Olav Kinn, Pia Skøien, Linn Fuglestveit og Jonas Øksnes.

Positive lærere Det er positivt å se at et overveldende stort antall norsklærere trives «godt» eller «svært godt» både med faget og med norskelevene sine. Her ser vi at det faglige og det pedagogiske engasjementet er stort, noe som er helt avgjørende for at elever skal lære noe.

At norsklærere trives med faget og sammen med elevene, har nok å gjøre med at faget er variert og til dels tar opp eksistensielle temaer som berører elevene.

Undersøkelsen viser at 44,3 prosent av lærerne opplever at cirka halvparten av elevene viser interesse for faget, mens 25,9 prosent svarer at bare cirka ¼ er interessert i norsk.

Mange elever synes at norsk er vanskelig, og de er nok ikke så glade i eldre litteratur og språk. Å tilegne seg kunnskaper og innsikt i norskfaget byr på motstand for dem. De er ofte innstilt på at fag som matematikk skal være utfordrende, men de har kanskje ikke opplevd norskfaget som vanskelig før videregående. Mange elever har ikke lest bøker, og da vil viktige deler av faget være fremmed og føles irrelevant. Elevene har mange fag, og i videregående er de ofte mer interesserte i et programfag de har valgt, enn et obligatorisk fag som norsk. Interessen for norskfaget kan også variere på de ulike trinnene, fra å være ganske laber på Vg2 til å ta seg opp igjen på Vg3. Karakterordningen gjør at norsk både på 8.og 9.trinn, og på Vg1 og Vg2, kanskje «taper» mot de fagene elevene får standpunktvurdering i.

Enighet om kjernen i faget To av spørsmålene i undersøkelsen går på hvilke elementer i faget norsklektorer synes er mest vesentlige og hvilke elementer de eventuelt kunne tenke seg å legge mindre

8 01/2015

Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon faget vekt på. Norsklektorene ser ut til å være og syn på som «nynorskhatere». Vår oppfatning er

samstemte om hva som er kjernen i norskat de fleste lærere har hatt et oppriktig Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget faget, nemlig å skrive klar, riktig og god ønske om å få elevene både til å forstå 19.

Skriveferdighet, skjønnlitterære tekster sakprosa, tolke tekst og kunne litteratur- og nynorskens viktige historiske rolle og språkhistorie. Det er flere emner som etter lære dem å beherske målformen. Tatt i 19. Skriveferdighet, skjønnlitterære tekster manges mening kan reduseres: betraktning den tøffe arbeidsbelastningen Svært lite viktig 5.0% mange norsklærere opplever, er det nød• Det er oppsiktsvekkende at 55 prosent vendig med en bred og uhildet debatt om SværtLite liteviktig viktig 5.0% 25.9% synes sidemålsundervisninga er viktig sidemålsopplæring, sidemålsvurdering Lite viktig 25.9% og arbeidsbyrde i faget. eller svært Verken ellerviktig, mens hele 30 prosent 21.4% synes den er lite/svært lite viktig. Det er Verken eller delen av faget flest vil redu21.4% også denne • 40,5 prosent mener sammensatte tekster Viktig 28.9% sere. Vi mener dette må sees i sammener et element man kan vurdere å reduViktig 28.9% Sværtmed viktigandre deler av undersøkelsen 18.4% heng sere. Vi tror mange norsklærere mener at som viser at norskfaget er arbeidskreverbaltekster er det helt sentrale i faget, Svært viktig 18.4% Vetog ikke 0.5% og at vi bør ha mer tid til å arbeide med vende, at man bruker mye tid på vurderingsarbeid. annen side ved denne dem,40% jf. emnetrengselen i faget. Det er Vet ikke 0% En 0.5% 20% 60% delen av faget er at mange er frustrerte også flere som nevner i kommentarene Prosent 20% 40% over at elever0% ikke klarer å tilegne seg helt til undersøkelsen at de60% føler de mangler Prosent elementære kunnskaper i sidemålet. Når utdanning i billedanalyse. Nå skal det jo Spørsmål Gjennomsnitt Standardavvik vi snakker om sidemålsundervisning,N er sies at denne siden av faget er noeMedian dempet Skriveferdighet, skjønnlitterære tekster 201 3,30 1,18 3,00 det statistisk i de fleste tilfeller nynorsk i revisjonen av læreplanen, selv om det Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median Skriveferdighet, skjønnlitterære 201 3,30er uklart om den 1,18egentlig er dempet 3,00 eller det gjelder. Derfor har dettekster vært vanskelig å diskutere dette uten å bli oppfattet om den nå bare «tas for gitt».

1

80% 80%

20. Enkelte mener det er stofftrengsel i norskfaget. Hvilke elementer mener du kan redusere 20. Enkelte det er stofftrengsel i norskfaget.

Hvilkemener elementer mener du kan reduseres ?

Enkelte menermener det er stofftrengsel i norskfaget.

Hvilke elementer du kan reduseres?

Flere svar er mulig.

Flere svar er mulig.

Sidemålsundervisning Sidemålsundervisning Kunnskap om språkog litteraturhistorie Kunnskap omom språkog litteraturhistorie Kunnskap skjønnlitterære tekster Kunnskap om skjønnlitterære tekster Kunnskap om sammensatte tekster

45.5% 15.5% 7.0% 15.5% 7.0%

Kunnskap omKunnskap sammensatte tekster om retorikk Kunnskap om retorikk Kunnskap om sakprosa Kunnskap om sakprosa Fordypningsoppgave (Vg3, studiespesialiserende) Fordypningsoppgave (Vg3, studiespesialiserende) Jeg ønsker ingen endringer i norskfaget Jeg ønsker ingen endringer i norskfaget Vet ikke Vet ikke Annet, spesifiser her: Annet, spesifiser her: Fra Norsk Lektorlags spørreundersøkelse, januar 2015.

0% 0%

45.5%

40.5% 40.5%

21.0% 21.0%

3.0% 3.0%

31.5% 31.5%

4.0% 4.0%

10.0% 10.0%

17.5% 17.5% 20% 20%

Spørsmål Spørsmål Enkelte mener det er stofftrengsel i norskfaget. Hvilke elementer mener Enkelte mener det er stofftrengsel i norskfaget. Hvilke elementer mener

40% 40%

N

N

200 200

60% 60% Prosent Prosent

Gjennomsnit Gjennomsnit t t 3,78 3,78

80% 80%

Standardav Standardavvik 2,25 2,25

Spørreundersøkelse

Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget

Mange vil gjeninnføre kanon

15.01

54. Hvordan mener du skriftlig eksamen i norsk bør foregå?

Hvordan mener du skriftlig eksamen i norsk bør foregå?

Tidligere hadde læreplanen mer detaljerte 7.0% Hele eksamen bør foregå uten hjelpemidler krav om at elevene skulle lese litterære verk fra en bestemt periode og/eller av en bestemt 35.7% Eksamen bør foregå med kun ordbøker som hjelpemiddel forfatter. Nesten halvparten mener at det bør gjeninnføres en kanon i norskfaget. Vi tolker Eksamen bør deles, slik at en del er med hjelpemidler og en del er 14.1% uten svarene som et uttrykk for at mange mener Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget 15.01 det finnes viktige tekster som alle bør ha 30.2% Med alle hjelpemidler unntatt internett kjennskap til, og som det er enkelt å forholde gjennomføre arbeidsoppgavene du har som9.5% norsklærer innenfor avsatt arbeidstid Medåalle hjelpemidler, inkludert internett seg til for både lærere og elever. Kanskje 44. Rekker du man bør se dette i sammenheng med hvor 3.5% Vet ikke arbeidskrevende faget er, for en presisering Ja, alltid 1.0% av pensum kan lette planleggingen. Det at 0% 20% 40% 60% 80% elevene er gjennom noenlunde det samme, Prosent Ja, som oftest 9.5% sikrer antagelig kvaliteten av eksamen, både Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget 15.01.2015 9:36 muntlig og skriftlig, og det vil sikre en mer Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median lik vurdering av alle elevene i landet.

Noen 16.9% allerede har, og føles derfor ekstra belastende.

Savner merganger tid til forberedelse Hvordan mener du skriftlig eksamen i norsk bør foregå?

199

2,99

1,17

3,00

Undersøkelsen viserarbeidstid? at mange gjerne vil 44. Rekker du å gjennomføre arbeidsoppgavene du har norsklærer innenfor avsatt Fagutvalget har gjentatte ganger tatt som opp med Ønsker ikke Internett som hjelpemiddel Nei, som oftest ikke 40.8% direktoratet at arbeidsbelastningen i norsk- bruke mer tid på forberedelse og mindre Undersøkelsen bekrefter at mange er skep- faget er (altfor) høy, og denne undersøkelsen tid på dokumentasjon og byråkratisering.

55. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? tiske til Internett som hjelpemiddel.

Kan- 1.0%bekrefter Nei, aldri Stor arbeidsbelastning var 31.8% Ja, alltid dette. skje man føler at elevene egentlig ikke får også bakgrunnen for at vi ønsket å se på Dette viser igjen at de fleste er svært glade i 0.5% 1.0% 0%viktigste dannelsesfaget 20% i skolen 40% vist hvilken kompetanse de faktisk har når muligheten Norskfaget er det 16.6% 28.6% faget3.0% og i elevene og vil 60% bruke tid på å legge80% Ja, som oftest 9.5% for å redusere antallet karakterer 50.3% de har mulighet til å bruke hjelpemidler? eller avslutte sidemål i Vg2. Direktoratet til rette, 2.0% Prosent men opplever at de ikke rekker det.

1.0% 5.0% 19.6% Det er for mange ulike vurderingselementer i norskfaget Som fagutvalget har påpekt tidligere, også kommer likevel med pålegg om ytterligere Svarene viser21.1% 51.3% at det er spesielt vurdering og Noen ganger 16.9% 3.1% Jeg opplever at det er et stort rekrutteringsbehov for 5.1% 18.4% overfor Utdanningsdirektoratet, går dette arbeidsoppgaver annet etterarbeid man gjerne skulle brukt 25.0% Gjennomsnit (økt dokumentasjon og norsklektorer i mitt distrikt 18.9%N 29.6% Spørsmål Standardavvik ut over svake, men pliktoppfyllende elever byråkratisering 10.6% t mindre tid på.

Dette er en viktig del av faget, 15.7% Det er attraktivt å være norsklektor ansatt hos min og andre «tidstyver»).

Disse 26.8% Nei, som oftest ikke 40.8% 21.2% Rekker du å gjennomføre arbeidsoppgavene du har som norsklærer 19.7%201 ikke3,93 arbeidsgiver som ikke får uttelling for arbeidet de legger oppgavene kommer 6.1% men3.0% tiden strekker til.

0,97 innenfor avsatt arbeidstid? på toppen av dem vi 18.4%27.9% ned. Dette går selvfølgelig ut over elevenes Jeg har tid til å diskutere fag med mine kollegaer 30.8% 11.9% Nei, aldri 31.8% 8.0% motivasjon til å tilegne seg kunnskap når de 2.5% 5.1% 19.8% 15.2% 27.4% ser at kunnskaper i seg selv ikke gir uttelling. Behovet for kvalifiserte norsklektorer er stort i mitt distrikt 29.9% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 0.5% 45.Hvilke Hvilke elementer kunne du likt å mindre brukemed mindre eller Jeg harelementer mulighet tilkunne å diskutere fag undervisning du likt åogbruke eller mer3.5% tid12.5% påmer ? tid på ?

He 2 3 4 5

He

18.5% 30.0%

faglig kompetente kollegaer ved min skole Prosent

35.0% Et flertall (om ikke stort) er skeptiske til 0% 20% 40% 60% 80% 100% 2.6% andre hjelpemidler enn ordbok. Mangeårige Forarbeid 38.1% Prosent Gjennomsnit Media sensorer opplever at så Spørsmål snart det er oppN Standardavvik 59.3% t n gaver som gjør det muligRekker å kople inn kilder 0.0% du å gjennomføre arbeidsoppgavene du har som norsklærer 201 3,93 0,97 4,00 58.3% Undervisning (lærebøker er mest aktuelt med avsatt nåværende innenfor arbeidstid?

41.7% ordning), faller kvaliteten på besvarelsen.

65.6% Ville brukt 25.1% Vurdering/karaktersetting Elevene skriver febrilsk av kilder som ser Som nå 9.2% gode ut. Samtidig kan45. dette væreelementer vanskelig kunne du likt å bruke mindre eller Hvilke mer tid på ?

9.5% Ville brukt Samarbeid med 59.3% å gjennomskue, og iallfall å bevise, så urettandre norskkollegaer 31.2% ferdighet i bedømminga kan lett skje. Vi 87.6% 2.6% Annet etterarbeid mener at fem timers eksamen Forarbeid ikke er egnet 6.2% 38.1% (dokumentasjon, føring) 6.2% 59.3% til å ha tilgang på hjelpemidler, det er for kort Powered by www.ques 0.0% 0% 20% 40% 60% 80% 100% tid. Besvarelsen blir uselvstendig, og om man 58.3% Undervisning 41.7% Prosent tillater Internett, blir det så uhåndterlig og 65.6% Ville brukt mindre tid så mange muligheter forVurdering/karaktersetting «klipp og lim» at 25.1% Som nå 9.2% sensorene umulig kan gi en riktig vurdering.

Fra Norsk Lektorlags spørreundersøkelse, januar 2015.

Spørsmål N Gjennomsnitt Standardavvik Median

Samarbeid med andre norskkollegaer Annet etterarbeid (dokumentasjon, føring)

Forarbeid9.5% Undervisning 31.2% Vurdering/karaktersetting Samarbeid med andre norskkollegaer 6.2% Annet6.2% etterarbeid (dokumentasjon, føring)

0%

20%

40%

189 59.3% 187 195 189 194

60% Prosent

2,57 2,42 1,44 2,22 1,19

80%

0,55 0,49 0,66 87.6% 0,60 0,52

100%

Ville brukt mer 3,00tid 2,00 1,00 2,00 1,00

01/2015 9 by www.ques Powered

Gjesteskribent Iver Neumann er blant annet utdannet fra Oxford University. Her er det sterke tradisjoner for å skrive fagessays.

Foto: Oxford University Images/Nasir Hamid

FAGESSAY – fornuft og følelser

Noen betraktninger om verdien av å skrive fagessays.

Tekst: Iver Neumann

10 01/2015

Gjesteskribent

Iver Neumann er Montague Burton Professor in International Relations ved London School of Economics og tilknyttet Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Han er dr. philos. i sosialantropologi (Universitetet i Oslo) og dr. philos. i statsvitenskap (Oxford University).

jeg kom til Oxford i 1987 og skulle ta mitt førstekurs, som varte hele semesteret, hvilket ville si åtte uker, og handlet om internasjonale relasjoner i perioden 1900-1939, fikk jeg stukket i hånden en leseliste på tusen titler.

Tusen var, til sammenligning, det antall sider vi til sammen hadde lest på kursene ved Universitetet i Oslo. Jeg ble helt overveldet, og spurte foreleseren hvordan jeg skulle gå frem. Han pekte på asteriskene ved noen av titlene og sa ”begynn her”. Det var tre hundre av dem.

Diktat, gjenfortelling, stil. Det er flere grunner til at denne treenigheten står seg så godt, men jeg tror den viktigste ligger i det rekursive. Kan man først ”fortelle med egne ord”, blir det plankekjøring å ta diktat. Har man først fått tak på stil, er gjenfortelling en fingerøvelse. Fagessayet er første byggesten i universitetenes forlengelse av triaden diktat, gjenfortelling, stil, nemlig essay, artikkel, bok.

Grunnen til at jeg ble spurt om å skrive om dette emnet, er at jeg har min utdannelse fra et universitet der fagessayet er selve grunnvollen i utdannelsen, og at jeg underviser ved et annet der det har en sentral plass. Da

Måten vi kom gjennom alt dette stoffet på, var ved å gjøre hovedtrekkene der til våre egne ved å skrive essays. Til selve kurset skrev jeg to av dem, men i tillegg skrev jeg to for det andre kurset jeg tok, og ett hver uke for min tutor. Noen leste jeg opp og fikk løpende veiledning på, andre fikk jeg igjen skriftlig rettet. Temaer, kommentarer og oppmuntring var alle rettet inn mot én ting, nemlig å lære hvordan store stoffmengder skulle syntetiseres. Det første essayet jeg skrev, var et svar på følgende spørsmål: ”The Causes of the First World War: Discuss”.

Dette skulle gjøres på omkring to tusen ord (dette var før andre enn settere regnet i tegn). Tanken var at man skulle plukke opp fire-fem bøker, lese innholdsfortegnelser og konklusjoner og gjerne én av dem fra perm til perm, og kanskje en artikkel eller to for godt mål. Dernest skulle man gi det store bildet, hvilket gjerne ville si historiografien, eller kanskje hvordan forskjellige teoretiske tilganger hadde nærmet seg spørsmålet.

Mappen med essayene fra de andre i klassen og meg selv var gull verd under eksamensoppkjøringen, men det stoppet ikke der. 27 år senere, i jubileumsåret, har jeg hatt stor glede av essayet om Den første verdenskrig.

Alt jeg har lest om første verdenskrig siden, har jeg plassert inn i den matrisen jeg brukte i det essayet, og matrisen har også kommet til stor hjelp ved fordøyelsen av ymse foredrag.

Det er helt slående å se hvor mye bedre new-zealanderne og egypterne fra the American School in Cairo er til å skrive essays enn oss andre. De har rett og slett et heftig narrativt overtak.

Det er imidlertid formen, og ikke substansen, som er hovedpoenget. Når man har fått taket på å skrive slike tekster, kommer eksamen.

Den er tre timer lang, og består av tre spørsmål (igjen til sammenligning: I Oslo var den fem timer lang og besto av et hovedspørsmål, kanskje et bispørsmål). Blant de tolv jeg hadde å velge blant, var ”The Balance of Power: Often Discussed, but Seldom Defined”.

Da jeg selv fastsatte min første eksamen ved London School of Economics for tre år siden, hadde jeg en narcissistisk glede av å ta med akkurat dét spørsmålet. Studentene

01/2015 11

Gjesteskribent

tok det på strak arm. De hadde skrevet sine fagessays og var trenet i å trekke ut essens og sette opp hovedpoenger mot hverandre.

Resultatet var en rekke overgripende analyser som selvfølgelig kunne ha vært bygget ut, men poenget var altså at det nettopp IKKE var alle snurrepiperiene, årstallene og navnene som skulle stå i sentrum, men derimot det store bildet.

Hvordan skal man kunne fortelle hva man tenker og hvilke drømmer man har, om man ikke først er blitt trenet i å fortelle?

Overklassen kom til Oxbridge for å studere først ut på 1700-tallet. Før den tid var det ingen som drømte om å plassere aristokrater på skolebenken. Efter tre år bar det gjerne ut som koloniadministrator eller noe slikt.

En 22-åring kunne ha ansvaret for opp til 200 000 mennesker, uten nevneverdig støtte.

I en slik situasjon er det én ting som er viktigere enn noe annet, og det er å få oversikten over de store linjene og ta beslutninger på det grunnlaget man har. Essayskrivingen var perfekt trening for en slik rolle. Gitt kompleksiteten i det globale nå om dagen, er vi igjen i en type situasjon der overblikk og mangel på beslutningsvegring kommer svært godt med. Fagessayet er fortsatt uovertruffent som trening for en slik situasjon. Studentene mine, og ganske særlig de ikke-anglo-amerikanske, sliter like mye med essayformen som jeg gjorde. Det er helt slående å se hvor mye bedre new-zealanderne og egypterne fra the American School in Cairo er til å skrive essays enn oss andre. De har rett og slett et heftig narrativt overtak.

Et narrativt overtak er ingenting å kimse av i en kunnskapsøkonomi. Det er ikke lenger bare overklassen som stadig vekk må gjøre rede for seg for å kunne gjøre jobben. I det store gross av kontorjobber er for eksempel fortellingen selve produktet, og selgerjobber

12 01/2015

produktet fortellingen om det produktet som skal selges. Nå ville jo jeg, som en gammelmodig tilhenger av det humboldtske universitetet, mene at det å kunne gjøre rede for seg har en verdi i seg selv. Jeg tror også at selvet er narrativt - vi er de vi er ikke bare i kraft av det vi gjør, men også i kraft av de fortellingene vi selv og andre forteller om oss. Men la nå dét ligge. Siden Gudmund Hernes’ tid har preik om egenutvikling hatt liten kraft i norsk skoledebatt. En fortelling om fagessayets fortreffelighet som tar utgangspunkt i nytte og penger og alt det der, er taktisk overlegen en fortelling som snakker om selvinnsikt og hvor viktig det er å være gagns menneske. De som behersker fortellingene om kampsaken som passer best inn i samtidens større fortellinger om seg selv, vinner debatten. Mange norsklektorer synes å være kritiske til at norske elever i stigende grad har kunnet velge bort mestring av sakprosa til fordel for mer ekspressiv eksperimentering. Det tror jeg er velplassert kritikk. Hvordan skal man kunne fortelle hva man tenker og hvilke drømmer man har, om man ikke først er blitt trenet i å fortelle?

Jeg gikk på gymnasiet 1975-1978. Utdannelsen var den som gis i dag helt overlegen.

Jeg gikk på reallinjen. Like fullt hadde jeg tre og et halvt fremmedspråk: engelsk, tysk, fransk og en dash norrønt. Vi skrev og vi skrev. Slik er det ikke lenger. Mitt sjette barn begynner på videregående neste år. Uansett hva slags løp hun velger, kommer hun til å skrive mindre enn jeg gjorde, på færre språk.

Dermed kommer hun til å være dårligere rustet når hun begynner på universitetet.

Så lenge hun holder seg i Norge, vil hun være dekket av at alle er i samme båt, men om hun skulle dra ut, vil mange andre ha et narrativt overtak over henne.

Dette forfallet trenger ikke å fortsette. Det morsomste, og kanskje nyttigste, jeg gjorde på gymnaset, var å skrive særoppgave. Jeg ser til min glede at det stadig vekk eksperimenteres med fagessayformen i norsk skole. Så sent som for tre uker siden diskuterte jeg en 3500 ords oppgave om ”Oslo: Den klassedelte byen” med min sønn på Blindern videregående.

3500 ord var kanskje litt for langt, og oppgaven var kanskje litt for spesifikk, men det var glimrende skrivetrening. Den rekursive gevinsten er også ypperlig. Efter et par 3500 ords essay går en standard stil mye lettere unna. Når man har behersket artikkelformatet (8000-12000 ord), er det lett å si ja når man blir bedt om å skrive fagessaylengde. Når man har skrevet sin doktorgrad, kvier man seg ikke lenger for å skrive artikler (om man da ikke har gått i den idiotiske fellen som norske forskningsmyndigheter nå har spent opp og skrevet en artikkelbasert doktorgrad; da forsvinner det rekursive, og halve poenget med doktorgradsformatet blir borte).

Fagessays gir substansielt overblikk og formell skrivetrening. Det er en hevdvunnet måte å arbeide inn stoff på, slik at det under optimale forhold sitter for livet. Det fordrer informasjonstilfang og skjerper dermed det kildekritiske blikket. Det kommer vel med i jobbsammenheng for en rekke mennesker.

Jeg er usikker på om det egner seg for alle.

Enkelte behersker aldri stil-formatet, og bør derfor ikke tvinges videre opp i de enda mer krevende formatene. Slikt skaper bare nederlagsstemning, og bør derfor unngås. Ut fra samme logikk bør imidlertid gode stilskrivere få sjansen til å bryne seg på fagessays.

Fagessays gir substansielt overblikk og formell skrivetrening. Det er en hevdvunnet måte å arbeide inn stoff på, slik at det under optimale forhold sitter for livet.

Det fordrer informasjonstilfang og skjerper dermed det kildekritiske blikket.

Storebrand er din nye forsikringspartner fra 2015 Den nye avtalen Norsk Lektorlag har inngått med Storebrand på kollektive og private skadeforsikringer, gir deg ekstra gode betingelser på forsikringer.

Du kan enkelt sjekke pris og bestille forsikringer på www.storebrand.no/norsklektorlag, eller snakke med en rådgiver på Norsk Lektorlags forsikringskontor på telefon 67 51 93 01.

Oppdag mulighetene dine med Danske Bank Særdeles lav rente på boliglån.

Svært gunstige betingelser på en rekke andre tjenester.

Samme gode tilbud til samboer/ ektefelle som til deg som medlem. Profesjonell rådgivning både til private og næringsdrivende. Og eget VIP telefonnummer; 05550.

Se fordelene og oppdag mulighetene på danskebank.no/lektorlaget

danskebank.no/lektorlaget 01/2015 13

Portrett

NORSKLEKTOR - i over 45 år

Hans Olaf Nøklestad har rettet og vurdert nærmere 25 000 norskbesvarelser.

Og norsklektoren fra Fredrikstad har fortsatt stor glede av å jobbe med norskfaget.

Tekst: Marit Kleppe Egge

H

an har jobbet 37 år i videregående skole, hvorav 26 år som sensor.

Han har hatt voksenkurs i 30 år, og har vært med på en rekke lærebokutgivelser. Nå er han pensjonist, lærer ved AOF voksenopplæring i Østfold, av og til vikar ved Frederik II videregående skole – og korrekturleser for Lektorbladet.

«Ja, det var litt av et spørsmål,» svarte Hans Olaf Nøklestad, da jeg lurte på omtrent hvor mange norskbesvarelser han har vurdert.

Etter å ha tenkt seg om sendte han meg et regnestykke som altså endte opp med det imponerende tallet «cirka 25 000 besvarelser, småprøver ikke medregnet».

- Med et forsiktig antall kommafeil per besvarelse - la oss si kun fem grove - blir det om lag 125 000 rødpennmarkeringer bare på det alene. Jeg har slitt uten noen kulepenner, ja, sier norsklektoren.

Hva han ellers har opplevd av dativfeil i tyskarbeidene og sammenblandinger av Augustus og Columbus i historieprøvene, hører ikke hjemme her. Nå skal det snakkes norsk.

Moralske eventyr I likhet med de fleste jevngamle guttene ved Fredrikstad Høiere Almenskole på slutten av

14 01/2015

1950-tallet valgte Hans Olaf reallinja. Selv om fordypingen i tall, formler og fysiske lover ga gode resultater, hadde østfoldingen for lengst bestemt seg for at det var filologi han passet best til.

- Jeg begynte med tysk mellomfag, det vil si jeg begynte jo med ex.phil. og latin. Latinen har jeg alltid hatt glede av, uten å gjøre noe jåleri ut av det. Det har å gjøre med at jeg gjerne vil forstå bakgrunnen for ordene vi bruker.

Så ble det mellomfag i historie og til slutt hovedfag i norsk, med Arnulf Øverlands prosa som tema og Edvard Beyer som veileder.

- Jeg har alltid likt norsk, og jeg hadde en norsklærer på barneskolen som sa at jeg var flink til å skrive. Det var en viktig oppmuntring, forteller han.

Han husker fortsatt en av de første stilene han leverte. En moralsk oppbyggelig tekst etter eventyrets tretallsprinsipp om tre gutter som arbeidet for samme arbeidsgiver. Mens den første gutten aldri kom hjem fra jobb fordi han ikke greide oppgaven, og den andre gutten kom hjem sent fordi han hadde brukt for lang tid, kom den tredje gutten raskt tilbake og hadde gjort alt riktig. En historie om god arbeidsmoral og faglig kunnskap signert en skriveglad 6.-klassing.

Vaklende vikar Hans Olaf Nøklestad er for beskjeden til å ville innrømme det selv, men kolleger og sjefer vil antakelig si det samme om ham som om gutten i eventyret: at han er en dyktig og effektiv fagperson. Det første møtet med lærerhverdagen var imidlertid en blandet opplevelse: - Jeg hadde tidlig bestemt meg for at jeg ville bli lærer. Faren min hadde knapt nok folkeskolen. Han slet seg ut på fysisk arbeid og var veldig opptatt av at jeg skulle få en ordentlig utdanning så jeg slapp det samme slitet. Etter å ha tatt tysk og historie som fag - men ikke norsk - fikk jeg tilbud om å være vikarlærer i norsk et halvt års tid. Det var helt forferdelig. Faglig følte jeg meg på gyngende grunn omtrent hele tiden, og særlig slet jeg med nynorsken. Da en elev hadde skrevet «Det står mange trær i skogen», rettet jeg til «Det står mange tre…». Eleven var god til å snakke for seg og mente at det måtte vel være lov til å skrive «trær» også. «Ja, det er nok valgfritt, det,» svarte jeg og avslørte selvsagt at dette hadde jeg pinlig lite peiling på. Historien forteller at eleven endte opp med å ta hovedfag nettopp i norsk, så helt ødeleggende kan vel ikke undervisningen min ha vært.

Portrett

Foto: Inger Torill Solberg

Nøye, men ikke petimeter Vikariatet skremte ham heldigvis ikke fra å satse videre på norsk. Tvert om bestemte den unge studenten seg for at dette faget skulle han fordype seg i. I 1969 var Hans Olaf Nøklestad ferdig utdannet cand.philol. Han ble ansatt som lektor ved Hornnes (tidligere landsgymnas i Aust-Agder), deretter ved Frydenberg gymnas, og så i en årrekke ved Fredrikstad Handelsgymnasium, helt til det ble slått sammen med det som i dag heter Frederik II videregående skole. Fra 1969 og til i dag har han undervist i norsk – hvert eneste år.

- Jeg husker at en eldre kollega tidlig sa til meg: Norsk er et fantastisk fag å undervise i, men det har en alvorlig ulempe: «Det ligger alltid en rettebunke på pulten din.» Det er helt riktig, det, men jeg har nok ikke opplevd dette så tungt og krevende som en del andre, sier han.

- Hva tenker du når haugen med besvarelser ligger der?

- Jeg tenker at dette blir morsomt. At nå skal jeg se hva elevene har fått til, og så skal jeg hjelpe dem med å få det til enda bedre ta bort til neste gang. Jeg forsøker å se på det å vurdere en tekst som noe meningsfullt, og ikke som et ondt påfunn noen har pålagt oss. Jeg velger å tenke at det jeg gjør, betyr noe for noen – vel vitende om at noen elever nok aldri har så mye som kastet et blikk på kommentarene mine.

- Retter/kommenterer du alltid alt?

- Ja, jeg greier ikke å la være. Jeg vet at mange kolleger har metoder der de velger å kommentere bare enkelte elementer i teksten. Det er nok korrekturleseren i meg som settes på autopilot. Mange kan nok være litt redd oss norsklektorer fordi de tror vi henger oss opp i alt det språklige vi møter, også privat. Men jeg håper ikke jeg oppfattes som et slitsomt språkpetimeter i alle sammenhenger. Folk

skal trygt kunne sende meg eposter og kort uten å være redd for å få språkkritiske kommentarer tilbake, sier lektoren selvironisk, og understreker at han tror slekt og venner fortsatt våger å sende kort til ham.

Mindre humaniora i norskfaget Skriver vi dårligere nå enn før? Er ungdom, og voksne også, for den saks skyld, ødelagt av chattespråk og bloggtekster? Nøklestad er ikke spesielt bekymret. Han synes det er mange gode språklige ferdigheter og modne og modige uttrykksmåter hos dagens unge skribenter.

- Jeg mener det finnes like mange dyktige skribenter blant elevene som før, men fordi så mange flere tar videregående utdanning, blir andelen dyktige skribenter lavere. Derfor oppleves det kanskje som om flere sliter mer med å uttrykke seg skriftlig nå enn tidligere, - sier norsklektoren.

01/2015 15

Portrett

Han mener det først og fremst er oppgavene som er forandret, og her savner han en sentral dimensjon.

- «Før» er et ord vi pensjonister sikkert bruker altfor mye, men altså, før - på 70-, 80- og 90-tallet - var det mange oppgaver av typen «skriv om apartheid», «skriv en artikkel om Ibsens samtidsdramaer». Jeg ser at dagens eksamensform, der det meste av hjelpemidler kan tas med, for eksempel lærebøker i historie og norsk, gjør slike oppgaver umulige, men jeg synes det er synd at elever mister muligheten til å skrive en faglig preget framstilling om et gitt emne. Dette er noe de vil ha stor nytte av i mange sammenhenger.

Nå handler norskoppgavene først og fremst om å gå inn i ulike tekster og hente noe der.

På den måten er norsk i mindre grad blitt humaniora og i større grad et ferdighetsfag, mener Hans Olaf Nøklestad.

– Må gjøre mer for fremmedspråklige De siste årene har han jobbet mest med voksne som skal lære norsk, blant annet alle dem som må lære seg norsk for første gang. Han er dypt og inderlig opprørt over regelverket om norsk for fremmedspråklige.

- Det burde satses mye mer på norskopplæring for fremmedspråklige. Hvert år kommer tusenvis av mennesker med fremmedspråklig bakgrunn til Norge. Mange av disse er kvinner med barn, og de er gjerne hjemme med barna de første årene i et nytt land. Etter hvert ønsker de å studere for å få seg jobb, eller de må omskolere seg, og går til voksenopplæringen for å skaffe seg studiekompetanse.

Men etter seks år i landet har de mistet retten til å ta norsk som fremmedspråk. Dermed skal de følge samme læreplan i norsk som norske elever. Resultatet blir ofte at de stryker, alternativt at lærere senker kravene til hva som skal til for å få en 2-er, og lar dem stå med et nødskrik. Begge deler er uheldig, og slik kan det ikke fortsette, sier norsklektoren, som mener regelverket er blitt for rigid.

- Dagens ordning er ødeleggende for mange mennesker som virkelig ønsker å studere og

16 01/2015

bidra. Jeg er klar over at 6-årsregelen kom fordi noen misbrukte ordningen, men kanskje kan en se på mer fleksible løsninger, for eksempel at det gis anledning til å ta norsk som fremmedspråklig også etter seks år, men med et gitt karakterkrav for å komme inn på visse studier, foreslår han.

Trivselsaspektet er undervurdert Frustrasjoner over reglene til tross, norsklektoren stortrives med å lære bort til voksne også. Han mener det ofte snakkes for lite om trivselsaspektet ved jobben.

- Det er mye snakk om at lærere skal ha bedre utdanning, men det er mindre snakk om at de skal trives på jobb. Jeg lurer på om trivselsprat ofte kan bli betraktet som «koseprat». Etter min mening er dette noe av det aller viktigste for å lykkes. Den læreren som nesten stopper utenfor klasseromsdøra fordi han eller hun gruer seg til å gå inn, kan ødelegge både for seg selv og andre, sier han, og er bekymret for alle lærere som blir så slitne – særlig kvinner, og særlig norsklektorer.

- Dagens elever er mye mer «på». De spør: Hvem har rett til å bestemme at jeg skal skrive sjelden uten k? Hvorfor forklarer du ikke bedre hva som skal til for å få 6? Hva skal vi med språkhistorie – og med dialekter? Det er sunt med en kritisk holdning, men noen ganger tenker jeg at det må være visse grenser. I norskfaget må det også gjøres noe med den totale arbeidsbyrden, og da tenker jeg både på arbeidsoppgavene, klassestørrelsene og ikke minst prestasjonspresset. Skoleledere spør sjelden etter resultatet i historie eller fransk muntlig, men er alltid opptatt av karakterene til eksamen hovedmål. Mange opplever at det er tøft på bli målt på denne måten. Det må heller ikke stikkes under stol at å ha mange fremmedspråklige elever i en norskklasse ofte medfører et betydelig merarbeid for læreren.

- Ville du ha valgt annerledes i dag?

- Nei. Jeg ville nok ha valgt akkurat det samme yrket, med de samme fagene. Jeg blir 73 år i år, og liker fortsatt å undervise.

Men jeg skal se å få gitt meg snart, nå.

En sjømann som aldri kom i land Hans Olaf Nøklestad har hatt noen elever som er blitt forfattere. Det er han litt stolt av.

Og han har en hel flokk av tidligere elever som har blitt journalister. Det er han for det meste stolt av.

- Men det hender nok at jeg er innom Fredrikstad-avisenes spalter og brummer litt, forteller han.

I den store bunken av norskelever gjennom 45 år ligger det gleder over dem han vet han har betydd noe for, og en tristhet over dem han ikke nådde fram til. Der ligger det også et tonn med tålmodighet og hundrevis av humoristiske øyeblikk. Ett av dem han husker godt, handler om den gangen en elev skulle skrive fordypningsoppgave i norsk med bakgrunn i fire romaner av Aksel Sandemose.

Da fikk han omtrent følgende tilbakemelding fra lektor Nøklestad: - Hør her, Arne, for det første skulle du skrive om fire romaner, men her skriver du bare om En sjømann går i land. For det andre forteller du bare om Espen Arnakke mens han er om bord på skuta. Nå har det seg slik at han går i land på Newfoundland allerede på side 14 i boka, og blir i Canada de resterende to hundre sidene. Hvorfor har du ikke skrevet om dette? Hvorfor tror du romanen heter En sjømann går i land?

Hvordan det gikk? Eleven fikk en sjanse til.

Han brukte juleferien på å lese fra side 14 pluss de tre andre romanene og leverte ny fordypningsbesvarelse i januar.

- Eleven var forresten Demokratens hedersjournalist Arne Børresen. Vi har ledd mye av det etterpå, forteller Hans Olaf Nøklestad, og han har fått lov til å fortelle historien.

- Vi er gode venner fremdeles, Arne og jeg.

Det er en sånn lykke en kan oppleve mye av i dette faget. Hvis en bare får det til… sånn i hverdagen.

Cand.smile.

Papirflyt samvittighet. Bunker med papirer, bunker med kvitteringer. Bunker med blader jeg har tatt vare på fordi det var en interessant artikkel der. Tror jeg, for det må jo være en grunn til at jeg har tatt vare på dem. Jeg får sikkert bruk for dem en vakker dag.

Men nå er det slutt. Jeg har kjøpt meg makuleringsmaskin på internett. En liten svart boks som ifølge teksten utenpå kan makulere opptil flere ark samtidig. Det andre symbolet utenpå viser at det ikke er lov å makulere slips. Eventuelt er det ikke lov for menn med slips å operere maskinen. Det må ha noe med rang å gjøre.

Nå skal jeg flytte alle papirene til det virkelig store arkivet med åpningstider og egne containere for glass og aviser. De viktige papirene skal jeg scanne, de uviktige papirene skal jeg bare kaste. Fremtiden er papirløs! Strengt tatt også slik de hadde det den gang for veldig veldig lenge siden.

Det bæres papirer. Jeg sorterer og kaster, scanner og smiler. Den sultne makuleringsmaskinen mates med begge hender. Når den ikke setter seg fast. Det er noe befriende med å rydde. Jeg merker at urmannen i meg våkner, og jeg føler for å løpe primalskrikende ut i skogen for å motta den fornøyde hyllesten fra alle de trær jeg egenhendig har reddet.

Takk skal dere ha, takk skal dere ha. Kjære forsamling, fremtiden er her.

Menneskeheten begynte bra. En av dem reiste seg ved leirbålet, kremtet litt og sa: ”Kjære forsamling. Jeg er ingen neandertaler”.

Etterpå har vi flyttet papirer. Jeg er en av dem. Det finnes ikke grenser for hvor mange papirer jeg har flyttet i løpet av livet, og det finnes ikke grenser for hvor mange ganger jeg har flyttet de samme papirene. Fra sted til sted. Fra kontor til kontor. Fra stabel til stabel.

Det sies at det å flytte papirer er noe de holder på med i departementene. Jeg har lurt på om det er fordi de pleier å skifte kontor ofte. For dersom de flyttet papirene seg imellom, så ville det jo etter hvert skje noe.

Slik har det også vært hjemme hos meg.

Det har ikke vært så ille at julenissen har måttet skreve over papirstabler for å komme seg fra pipa til juletreet, men kontoret med arbeidsplassen min har bugnet av dårlig

Etter noen uker med denne aktiviteten er det på tide å gjøre opp status. De store stablene med papir er borte. Rundt makuleringsmaskinen ligger det hauger med strimler.

Og på datamaskinen har jeg digre mapper med hundrevis av scannede filer jeg ikke aner hva er for noe.

Jeg vurderer sterkt å skrive dem ut for å kunne rydde i dem.

Knut mot havet

01/2015 17

Aktuelt

KVA SKAL VI MED NORSK LITTERATUR? Norske forfattarar skriv stort sett om det same som forfattarar frå andre vestlege land. Så kva skal vi med norsk litteratur?

Tekst: Marta Norheim, journalist og litteraturkritikar

D

et heftar nokon paradoks ved snakket om norsk litteratur: På den eine sida er vi del av eit større heile: Vi er verdsborgarar og ikkje minst europearar, og vestleg litteratur handlar i vår tid om identitetsspørsmål; om den utsette identiteten, om den sårbare kroppen, og døden som lurer på hovudpersonane, viss det ikkje er hovudpersonane som lurer på døden.

Slik ser det ut no, i tidlegare epokar har det vore andre ting, på 1800-talet var det ekteskapet med og utan tvang, til dømes, men altså, vi skriv stort sett om dei same greiene som dei andre.

om kva som er norsk: Ein skal ikkje grave lenge før ein oppdagar at det norske flagget er inspirert herifrå og derifrå, for ikkje å snakke om grunnlova. Og viss du sjekkar hardingfela, så har prinsippet med understrengar opphav i Tyrkia og kanskje endå lenger aust. Komler får du på tallerkenen kvar enn du reiser i heile Sentral-Europa, dei delikaterer seg med smalehovud i Skottland, og den norske nasjonalretten fårikål står på menyen i Iran.

Slik kan vi drive på, heilt til det berre er bindersen og ostehøvelen att som er heilnorsk – og nyare forsking viser at til og med ostehøvelen ligg tynt an.

Ikkje eit vondt ord om omsett

På den andre sida er vi svært opptekne av at vi må ha vår eigen litteratur, og den må skrivast på norsk, eller i alle fall av folk som bur her, på vår vesle plass på jorda. Kvifor det? Viss det ikkje berre er rein næringspolitikk, der våre forfattarar også skal ha sysselsetjing, så må det vere noko ved den norske litteraturen som gjer det bryet verdt å halde oss med forfattarar i den grad vi faktisk gjer.

Det er så lite som skil oss frå dei andre at det på mange måtar er latterleg å snakke om det, men, vi snakkar ganske mykje om det likevel.

Ostehøvelfella

Kva er det med «våre» forfattarar?

Lat meg starte i ein annan ende, i den evige – eller i alle fall 200 år lange – diskusjonen

Den tsjekkiske forfattaren Milan Kundera har grubla mykje over kva nasjonal litteratur

18 01/2015

litteratur, men originalspråk er originalspråk.

er for noko. Ikkje så rart, kanskje, ettersom han skifta både fedreland og språk for snart førti år sidan, då han flytta til Paris.

Han køyrer eit konsekvent europeisk perspektiv, og insisterer på at det er eit uoppretteleg intellektuelt nederlag at vi ikkje for lengst har gått over til å snakke om europeisk litteratur, og til å skrive europeiske litteraturhistorier i staden for å gje kvart land sitt eige kapittel.

Forfattarane er internasjonale, dei inspirerer kvarandre over landegrensene, mens nasjonalstatane blir aldri leie av å snakke om «våre» forfattarar.

Kundera forklarer denne insisteringa på nasjonale litteraturar med provinsialisme.

Denne deler han opp i to kategoriar, det er store lands og små lands provinsialisme.

Store og små lands provinsialisme Dei store landa, seier Kundera, trur at deira eigen litteratur er så rik at dei ikkje treng å bry seg særleg med kva som blir skrive i andre land.

Så har du små lands provinsialisme. Den ytrar seg annleis, men resultatet vert det same: Små land føler at dei har ein litt usikker posisjon,

Aktuelt

Marta Norheim er utdanna cand. philol., og har jobba som litteraturkritikar og programleiar i NRK i ei årrekke. Norheim har mellom anna fått Kritikarprisen i kategorien Årets kritikar. I 2012 fekk ho Språkrådets pris for framifrå nynorsk.

Foto: Tove K. Breistein

og arbeider for å syne at dei greier å bringe fram kunst som ikkje står tilbake for det som vert skapt i store nasjonar. Det blir ei moralsk, ja eksistensiell oppgåve for små nasjonar heile tida å vise fram prestasjonane sine, for å minne seg sjølve og verda om at dei finst.

Kjære landsmenn, dette er vår klubb. What do you think about Ibsen, Undset, Knausgård?

What do you think about Norway?

Som det å lese litteratur på sitt eige språk, og ikkje i omsetjing. Ikkje eit vondt ord om omsett litteratur, han er heilt nødvendig. Men originalspråk er originalspråk, og morsmål er morsmål. Sjølv om mange med Kundera har meldt overgang i løpet av livet, har dei fleste av oss eit spesielt intimt forhold til språket vi vaks opp med og inn i.

Gleda ved det lokale Og Kundera går lenger, han meiner at utanlandske lesarar er betre enn dei som kjem frå same land som forfattaren: Det er berre utlendingar som kan sjå kva som er stort i ei bok, for dei vil ikkje bli avspora av den fryden det er å finne sine eigne greier mellom to permar.

Morsmål er morsmål Så: tilbake til start: Kva skal ein med nasjonale litteraturar? Er det ikkje mykje betre å snakke om verdslitteratur eller i alle fall europeisk litteratur for ikkje å gape over for mykje?

Milan Kundera har mange synsmåtar det er vel verdt å tenkje gjennom. Men som aktivt og ivrig medlem i klubben for små lands provinsialisme har eg nokre innvendingar.

Dei er få, men tungtvegande:

Og så er det dette med gleda ved det lokale, som jo er ei uhyre innfløkt sak. Men det handlar jo ikkje om å kjenne att heilt konkrete ting, som hus eller ostehøvlar for den del, i alle fall ikkje berre.

Det handlar om eit heilt nett av referansar til historia, til eldre tekstar, til normer, til ting som er sagt og gjort: vikingtid, dansketid, pietisme, 1814, 1945, Gerhardsen-epoken, idealet om det enkle og det egalitære som no krasjar mot oljeskapt nyrikdom, sidemålet, nistepakka, russebussar, er det typisk norsk å vere god, eller er det typisk norsk å tru at ein er god og kva med jantelova? Kva assosiasjonar set Holmenkollåsen, Toten eller Vesterålen i gang? Kva er forskjellen på 17. mai og 18. mai?

Sjølv om alt vi har liknar på noko mange har, så finst det ein eigen miks som verken treng

å vere betre eller verre enn andres, men som er vår. Norske forfattarar treng ikkje skrive om Noreg for å vere norske, ofte kan det det nære vere ting verken forfattarar eller lesarar er klar over.

Sjølv om alt vi har liknar på noko mange har, så finst det ein eigen miks som verken treng å vere betre eller verre enn andres, men som er vår.

Lokalt og overskridande At gode bøker kan overskride det lokale og vere interessante for folk frå andre land, er heilt glimrande. At forfattarar blir inspirert på tvers av landegrenser likeins. Men Kunderas estetiske kvalitet kan lett bli litt abstrakt.

Eg trur det må gå an å vere provinsiell og europeisk og verdsborgar på same tid, sjølv om det ikkje enno finst eit eige ord for denne tilstanden.

01/2015 19

Aktuelt

Ein eller to eller tre….?

Ei oversikt frå Utdanningsdirektoratet viser at 141 vidaregåande skolar og sju ungdomsskolar nå er med i ei forsøksordning med ein eller to karakterar i norsk Tekst: Marit Kleppe Egge på Vg1 og Vg2 studieførebuande utdanningsprogram.

Forsøket er hjemla i opplæringslova og privatskolelova, og målet er å få erfaring med, og meir kunnskap om, korleis endringar i undervegsvurderinga i norsk kan påverke opplæringa.

Færre karakterar – like mange mål

vi ser at mange knyter forsøket til satsinga «Vurdering for læring». Føresetnaden frå vår side er at elevane skal ha opplæring i samsvar med læreplanen. Det dreier seg altså ikkje om kva elevane skal lære, men om korleis opplæringa blir organisert og kva form for undervegsvurdering dei får, seier Tone Vindegg, seniorrådgivar i Utdanningsdirektoratet.

- Arbeidsmengda for norsklærarane aukar med talet karakterar som skal grunngjevast og dokumenterast. I Språkrådet si undersøking blant norsklærarar i 2009 svara 74 prosent av dei som underviste i studieførebuande program at arbeidsmengda var altfor stor, og undersøkinga Norsk Lektorlag har gjort, stadfestar dette. Sidan vi ikkje lukkast med å få ein betre arbeidstidsavtale og meir tid til å utføre arbeidet, må vi velje å redusere arbeidsmengda. Dette kan ein gjere ved å ha færre karakterar, men ein må vere klar over at ei slik forenkling òg kan redusere tyngda 15.01.2015 9:36 og statusen til norskfaget, seier leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Skolane kan velje mellom ei ordning med ein karakter som omfattar norsk munnleg og skrifleg sidemål og hovudmål, og ei ordning med to karakterar, ein munnleg karakter og Kan gå ut over statusen til faget ein felles skriftleg karakter for både sidemål Norsk Lektorlag har fleire gongar peika på og hovudmål. I instruksen frå direktoratet eit sentralt dilemma i spørsmålet om kor står det presisert at elevane skal ha opplæring mange karakterar, og kor mange eksamenar, Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget i samsvar med dei samla kompetansemåla i det skal vere i norskfaget. norskfaget, og at undervegsvurderinga, med Spørreundersøkelse om norsklæreres arbeidssituasjon og syn på faget 15.01.2015 9:36 og utan karakterar, til saman skal gi dekkande 69. Hvor mange karakterer pr elev mener du det er tilstrekkelig å ha i norskfaget?

Kor mange karakterar per elev meiner du det er tilstrekkeleg å ha i norskfaget? informasjon om den faglege utviklinga deira.

46.0% 69. Hvor mangeog karakterer pr elev du det er tilstrekkelig å ha i norskfaget?

I krav til dokumentasjon evaluering står mener 45.5% På 8. trinn 8.5% Spørjeundersøkinga til Norsk Lektorlag viser det at skolane skal ha ein plan for korleis 40.9% 49.4% På 9. trinn at mange er positive til ei ordning med færre 46.0% 9.7% forsøket kan giPåbetre 45.5% 8. trinnlæring. karakterar i norskfaget.

8.5%

På 10. trinn

På 9. trinn

- Forsøket skal evaluerast av forskarar frå 9.7% NIFU, som går inn og ser på dei faglege På 10. trinn 19.4% grunngivingane frå skoleeigarane. Det er På Vg1 høg grad av lokal fridom i slike forsøk.

11.6% Men På Vg2

På Vg1

28.6%

20%

52.0%

19.4%

49.4%

36.9%

52.0% 36.9%

31.3%

53.0%

15.7% 20.1%

31.3%

53.0%

0%

20%

29.6% 40%

3

1 2 3

50.3% 60%

80%

100%

Prosent

50.3% 40%

2

51.5%

På Vg3

Spørsmål På 8. trinn På 9. trinn På 10. trinn På Vg1 Standardavvik På Vg2 0,64 På Vg3

1

51.5%

11.6%

29.6% 0%

28.6%

På Vg2

15.7% 20.1%

På Vg3

40.9%

60%

N Gjennomsnitt 176 Prosent 1,63 176 1,69 175 1,91 198 Median 1,75 198 2,00 1,84 199 2,10

80%

Standardavvik 0,64 0,64 0,69 0,65 0,67 0,70

Median 2,00 2,00 2,00 2,00 2,00 2,00

100%

VAR TIDLIG UTE MED FORSØKSORDNING Spørsmål N Gjennomsnitt På 8. trinn 176 1,63 Kongsbakken Påvideregående i Tromsø 9. trinn 176skole1,69 På 10. trinn 175 1,91 har hatt forsøksordning med én karakter i På Vg1 198 1,75 norsk på Vg1 og Vg2 siden198 høsten1,84 2010. Her På Vg2 På Vg3 199 2,10

svarer Sonja Arnesen, fagansvrlig i norsk, på spørsmål om hvilke erfaringer de har gjort seg: 70. På 8. trinn OM BAKGRUNNEN FOR Å SØKE: Bakgrunnen var en generell frustrasjon over norsk1 faget. Kunnskapsløftet hadde gitt ny timefordeling, 4+4+6. I tillegg var det innført 2

egen sidemål på Vg1. Det vil si at OM ERFARINGENE SÅ LANGT: Erfaringene våre 0,64 karakter i2,00 0,69 2,00 vi nå hadde et norskfag med fire uketimer på har vært svært gode. Nå har vi forsøket i alle 0,65 2,00 både som skulle ha tre karakterer. klasser på studiespesialiserende (6 paralleller) 0,67 Vg1 og Vg2 2,00 70.0,70 På 8. trinn 2,00 Til sammenligning har for eksempel engelsk og på MDD (2 paralleller). Vi har ikke gjort fem uketimer og én karakter på Vg1. Dette store justeringer underveis, men vi har blitt nye gjorde at svært mye av undervisninga46.0%bedre på det vi gjør. Forsøket gjorde det mulig 1 var motivert og strukturert ut fra behovet å tenke nytt. Vi bestemte oss for at vi skulle for karaktergrunnlag, ikke elevenes læring. satse på bedre skriveopplæring. Vi kunne nå Det samme behovet gjorde at de samme45.5%bygge opp undervisninga ut fra kunnskap om 2 46.0% læreplanmålene ble vurdert flere ganger, og vurdering og nyere skriveforskning. Skriving vurderinga var som regel summativ. ble brakt inn i klasserommet. Vi kunne bruke 3

8.5%

45.5%

20 01/2015 0%

20%

40%

60% Prosent

80%

100%

Aktuelt

lang tid på skriveoppgavene med mye tilbakemelding underveis i prosessen, og vi kunne benytte ulike støttestrukturer. Vi kan kanskje si at vi foregrep vesentlige punkter i revidert læreplan i norsk.

OM UNDERVISNINGSOPPLEGGET: Det er spesielt skriveopplæringa og sidemålsopplæringa som har profittert på forsøket med én karakter.

Tidligere måtte eleven produsere to hovedmåls- og to sidemålstekster i hver termin. I dag produserer elevene færre tekster, men får skriveopplæring i form av prosessorientert skriving med både kollektiv og individuell tilbakemelding underveis i prosessen. De arbeider også aktivt med mønstertekster, og skriveopplæringa foregår i all hovedsak i klasserommet. Siden vi slår sammen alle karakterene i én termin, har vi bare hovedmål i én termin og sidemål i den andre terminen.

Dette er spesielt nyttig for sidemålsopplæringa. Vi har da mulighet til å benytte metoden språkbad. Elevene våre har liten tilgang til nynorsk i nærmiljøet sitt, derfor er det viktig med lange perioder av gangen hvor det meste i norsktimene skjer på nynorsk.

OM FORDELER OG ULEMPER: Den største fordelen er at det er ro og tid til å fordype seg i arbeidet, og bedre mulighet til å gi tilbakemeldinger underveis. Med tre karakterer i et firetimersfag er det nærmest umulig å innfri kravene til underveisvurdering og oppfylle kravene i læreplanen, som sier at vi både skal bruke mønstertekster, drive prosessorientert skriveopplæring og sørge for at elevene utvikler revisjonskompetanse.

Ulempen for oss er at vi nok har brukt for mye tid på skriveopplæring på bekostning av arbeidet med tekster generelt. Dette har ikke med antallet karakterer å gjøre, men heller at vi ble overivrige da vi endelig fikk anledning til å drive skikkelig skriveopplæring. Dette kan justeres innenfor forsøkets rammer.

Hovedankepunktet vårt mot forsøket er at det har manglet overordnet ledelse, fordi skoleeier ikke har vært spesielt opptatt av å følge opp forsøket.

OM MANGLENDE SAMSVAR MELLOM ANTALL KARAKTERER PÅ VG1/VG2 OG PÅ VG3: Vurdering underveis er vurdering for læring, mens sluttvurdering har som formål å informere

om måloppnåelse på slutten av et undervisningsforløp. Halvårsvurdering med karakter fram til siste termin i Vg3 skal fungere som vurdering underveis. Spørsmålet blir da om hva som er viktigst i prosessen fram til denne karakteren settes, er det læring, eller er det informasjon om måloppnåelse? Tre karakterer gir oss stort sett bare anledning til å være dommer. Én karakter gir oss anledning til å være mye trener og litt dommer.

Sluttvurdering på Vg3 bør nok også diskuteres og revideres. Vi vet at 80 prosent av de som svarte da revidert læreplan var ute på høring, ville forandre dette. At vi nå har et forsøk uten styring, og at det ikke ble noen forandring av vurderingsformen i norsk, er ikke faglig begrunnet, men politisk. Siden norskfagets innhold og vurderingsform i hovedsak bestemmes av politikerne, kan vi bare håpe på at politikerne i framtida er villige til å lytte til de som kan og utøver faget, før de fatter nye vedtak.

«FERSKINGER» MED FORSØKSORDNING Charlottenlund videregående skole i Trondheim er inne i sitt andre år med forsøksordning med én karakter i norsk. Her kommenterer fagleder Ivar Sognli og lektor Vemund Venn noe av det de har erfart så langt: OM BAKGRUNNEN FOR Å SØKE: Gjennom mange år har norskseksjonen ved vår skole diskutert det problematiske rundt det å sette tre karakterer i et fag som norsk. Det signaliserer et fragmentert fag, og tvinger norsklærerne til en overdreven bruk av formelle vurderinger for å sikre karaktergrunnlaget, mens tiden heller skulle vært brukt på faglig opplæring.

OM ERFARINGENE SÅ LANGT: Vi er tidlig i prosessen, men vi merker at ordningen gir oss flere muligheter til en bedre og mer målrettet norskopplæring og tilbakemeldingspraksis.

Vi ønsker å prøve ut en praksis som gir oss mulighet til å legge større vekt på veiledning og opplæring enn på karakterer. Charlottenlund videregående skole vil videreføre forsøket, som nå gjennomføres i tolv klasser på Vg1 og Vg2 ST og MD. OM UNDERVISNINGSOPPLEGGET: Forsøket gir mulighet til å senke tempoet og tenke mer dybde. Vi ser blant annet fordeler med å begrense antall sjangre i Vg1, og investerer ekstra tid på opplæring i saktekster og analytiske tekster. Sidemålsopplæringen har heller ikke vært god nok i den gamle ordningen, fordi det har vært vanskelig å jobbe jevnt med språk og tekstproduksjon. Med forsøksordningen har eksempelvis én av norskklassene på Vg1 gjort alle skriftlige innleveringer på sidemålet dette året. Dermed blir elevene

mer trygge når de skal skrive sidemålet sitt på Vg2 og Vg3. På Vg2 vil vi blant annet satse på å gjennomføre flere sammenlignbare muntlige vurderingssituasjoner for å gjøre muntligopplæringen mer systematisk.

OM MANGLENDE SAMSVAR MELLOM ANTALL KARAKTERER PÅ VG1/VG2 OG PÅ VG3: Om en elev gjennom Vg1 og Vg2 er strykkandidat i en del av faget, må faren for stryk kommuniseres, slik at vi unngår uheldige situasjoner ved standpunktoppgjøret på Vg3. Alle fag kan jo oppleve at elever er sterke i én del, men svake i en annen. Læreren må da vurdere hvordan den endelige karakteren blir. Dette er selvfølgelig ekstra viktig i norsk, i og med at det blir trippelvurdering på Vg3. Vi opplever likevel ikke at én karakter tilslører eventuell manglende kompetanse.

01/2015 21

Aktuelt

FINNES DET EN ”LITEN” KATASTROFE? En dag ble jeg ringt opp av en telefonselger som sa at han jobbet som kommunikator. Det var i hvert fall det han kalte seg. Selv kalte jeg ham helt andre ting.

Jon Niklas Rønning jonniklas.blogg.no

Tekst: Jon Niklas Rønning, komiker og tekstforfatter

UTEN FORVARSEL skjedde det over hele Norge.

Butikkselgerne ble forfremmet til salgskonsulenter. Kaffekokerne ble baristakunstnere, og brukte Fretex-klær ble markedsført som «vintage clothing». Dette kalles evfemisme, eller forskjønning av ord og uttrykk som fremstår som for vanlige - eller for brutalt direkte.

FOR 25 ÅR SIDEN lanserte avdøde standupkomiker George Carlin platen «Parental Advisory: Explicit Lyrics». Sistekuttet på skiven, «Euphemisms», er en skole for oss språkinteresserte. Carlin hevder at evfemismer gjør at vi aldri klarer å forholde oss helt til

22 01/2015

livets uutholdelige realiteter. Han nevner at det er påfallende at det ikke er noen som blir «gamle» lenger. Alle blir «eldre». Det er ingen som dør lenger, alle «går bort». Som om de bare forsvant ut døren for å kjøpe røyk på 7-Eleven, og aldri fant veien hjem igjen.

INGEN FÅR SPARKEN. De blir utsatt for nedbemanning. Ingen er arbeidsledige. De er «mellom jobber». Sekretærer kaller seg for kommunikasjonsrådgivere, strippere mener at de er glamourmodeller, mens bartenderne er mixologister. Konduktører er blitt togledere.

Stasjonsmestere er blitt områdesjefer. Ingen jobber i hudpleiesalong, men på spa. Lys- og lydteknikere er blitt lys- og lyddesignere og vaskehjelper er blitt parkettkosmetologer.

POLITIKERE BRUKER DET HELE TIDEN. Reklamebyråer har gjort det til levebrød. Og har du vært på restaurant i utlandet, merker du at det er stor forskjell på kinarestaurant og «asian cuisine», nærmere bestemt 50 euro.

Hovedsakelig brukes evfemismer for å villede folk. Som Carlin sier: Politikerne forandrer ikke skolesystemet, de gjennomfører reformer. Ingen vil ha kritikk, alle ønsker bare «feedback».

Og ingenting kalles problemer lenger, alt er

«utfordringer». Prøv å si det til en som sliter med alkoholproblemer.

PLUTSELIG fikk alle matvarer betegnelsen «gourmet». Gourmetkylling, gourmetpasta og gourmetpølser. Jeg har til og med sett tilbud på gourmetpopcorn. I TV-verdenen er det ingen som har ideer til programmer, alle har «konsepter» eller «formater». Jeg jobbet for et sånt «format» en gang, hvor jeg hadde skrevet en sketsj. En kommersiell TV-produsent ba om å få se teksten fordi han ville «kvalitetssikre» den. Det viste seg å bety endre, skrive den om og gjøre den dårligere.

Uka før finanskrisen var et faktum, ble jeg oppringt av en fyr fra banken min som ville tipse meg om et gunstig høyrisiko aksjefond.

Han kalte seg rådgiver. I hodet mitt var det bare ett ord som virket dekkende, nemlig selger.

EIENDOMSMEGLERNE MARKEDSFØRER små kott i leiligheter som «intime fritidsværelser», mens slitne hus uten tak og gulv er «lønnsomme oppussingsobjekter». Støyende bråk fra gaten kalles «et levende og urbant miljø», mens totalt avsidesliggende leiligheter sies å ligge «i landlige, sentrumsnære omgivelser».

Når eiendomsmeglerne prøver å lure meg,

Aktuelt

ganske rett

høy førsteetasje

M!!h@ nesten perfekt

M??N! konsepter

lyddesignere

gå bort

feedback

gourmetpasta

@#!!! utfordringer mixologister baristakunstnere

får jeg lyst til å be dem dra til helvete. Eller for å si det med deres eget språk: råde dem til å få seg en ny og spennende livsstil i et romslig og godt oppvarmet mørkt lokale under bakkeplan.

MIN KOMIKERHELT GEORGE CARLIN gjorde meg oppmerksom på et annet pussig språk-fenomen, såkalte «oxymorons». På norsk heter dette «innebygde selvmotsigelser», en språkfigur innenfor retorikk som kombinerer to kontraster. Når to fremmede følelser eller uttrykk settes sammen, blir de, ved sin nærhet til hverandre, selvmotsigende. Carlin lister opp ord som kunstig liv, ekte falsk, felles uenighet, levende død, rolig fest og ærlig politiker. Han mente at den unøyaktige omgangen med ord gjør språket vårt upresist. Jeg er stygt redd for at han hadde «ganske rett».

FOR ER DET MULIG å være amatørekspert, lærerstudent eller trofast ektemann? Kan man ha en lang briefing? Og hva gjør man egentlig på en jobbferie? Det virker lite trolig at noe

kan være en ekte kopi, at man kan tjene en liten formue eller at det kan ha en avkjølende effekt for strupen å drikke ildvann.

FORSKERE SNAKKER om at noe er i konstant utvikling, og i en opphetet debatt med venner på byen mener flere av oss å ha en objektiv mening, for eksempel om hvorvidt platen «Southeastern» med Jason Isbell er en «moderne klassiker». En venninne av meg kjøpte nylig en leilighet i første etasje i nabogården min. Jeg spurte om det ikke var litt upraktisk å bo med fullt innsyn fra gaten, hvorpå hun presiserte, noe snurt, at leiligheten absolutt ikke lå i første etasje.

Eiendomsmegleren hadde nemlig annonsert med at den lå i «høy første etasje». Den eneste den leiligheten kan være høy for, er Ravi.

NOEN GANGER HAR JEG LYST til å gå rundt med rød sprayboks og korrigere selvmotsigende graffitibudskap i Oslo. I hvert fall det ene slagordet jeg går forbi hver morgen, hvor det står «anarki ruler». Vi bruker de innebygde

selvmotsigelsene så selvfølgelig at vi ikke stusser over dem lenger. Men hvordan kan en krig være hellig? Finnes det egentlig en liten katastrofe? Og er det mulig for skuespillere å spille naturlig? Vi tror det gir mening når vi hevder å være mildt entusiastiske, at vi haster oss sakte eller opplever øredøvende stillhet.

RESULTATET BLIR en vassen grøt av meningsløsheter. Kan noe være nesten perfekt? Er det overhodet mulig for oss komikere å drive med planlagt improvisasjon? Og kan noen forklare meg betydningen av selvmotsigende ord som hjemmekontor, militære fredsstyrker og dansebandmusikk?

GRENSEN ER NÅDD. Jeg trenger en langhelg på fjellet. Jeg tar med meg en George Carlin-bok, skaper meg en ny tradisjon, setter meg på en liten høyde og nyter en saftig vegetarburger, leser gamle nyheter og drikker tørr vin fra et plastglass. Det kommer til å bli fryktelig fint.

01/2015 23

juridisk talt

§

Advokat Else Leona McClimans, Advokatfirmaet Økland & Co DA

Lektor på oppdrag - sensur til besvær

«Rammevilkårene for sensorarbeid er ikke gode nok, sier Norsk Lektorlag, men hva er rammene? Og hvorfor er disse ikke gode nok?»

Jeg synes det er morsomt å være sensor. Det er faglig lærerikt og utviklende og gir faglig tyngde. Men faglig glede er ikke alltid motivasjonsfaktor stor nok når for mange oppgaver ligger i bunken, tidsfristen er knapp, vanlige arbeidsforpliktelser surrer og går, det er enten rett før sommerferien eller oppladningen til juleferien og ingen ende er i sikte. Når motivasjonen daler er det spesielt viktig å ha noen gulrøtter i snoren foran seg, som gjør at det er attraktivt å påta seg tilleggsoppgaver. God lønn og klare avtaler er en slik motivasjon.

Har man det?

Norsk Lektorlag får mange spørsmål omkring sensoroppdrag, for eksempel: Har man plikt til å være sensor? Hvem er oppdragsgiver?

Hva skjer hvis sensor blir syk? Har man rett til permisjon, med eller uten lønn, for å arbeide med sensurering? Kan arbeidsgiver uten saklig grunn la være å fornye en kontrakt med en mangeårig sensor i skoleverket?

Uklare avtaleforhold, manglende skriftlighet og lave honorarer kan gjøre det lite attraktivt å påta seg sensoroppdraget, vanskelig å rekruttere sensorer og å opprettholde sensorkvaliteten.

Rammevilkårene for sensorarbeid er ikke gode nok, sier Norsk Lektorlag, men hva er rammene? Og hvorfor er disse ikke gode nok?

24 01/2015

Ikke arbeidsforhold, men oppdrag

Selv om sensur utvilsomt er arbeid, er ikke sensur et arbeidsforhold som inngås.

Utgangspunktet er at ansatte lærere i grunnskole og videregående skole påtar seg oppdrag som sensor utenfor ansettelsesforholdet de er i – som ekstern sensor. Oppdraget gis av staten, kommunen eller fylkeskommunen.

Uklare avtaleforhold, manglende skriftlighet og lave honorarer kan gjøre det

lite attraktivt å påta seg

sensoroppdraget, vanskelig å rekruttere sensorer og å

opprettholde sensorkvaliteten.

Det er frivillig for en sensor å påta seg et sensoroppdrag. Det er formelt sett staten, ved fylkesmannen, som er oppdragsgiver.

Den enkelte sensor ansettes på kontrakt som oppdragstaker, og får lønn for arbeidet etter en fastsatt norm. Normen omhandler bare tidsbruk per oppgave og minimumshonorar, og omtaler ikke andre spørsmål om godtgjørelse, som reiseutgifter eller reisetid. Etter-

arbeid, som begrunnelse av karakterer, anses å være inkludert i honoraret.

En rekke sensoroppdrag formidles gjennom rektor, som er lektorenes arbeidsleder, og som har fått delegert arbeidsgiveransvar på ulike områder. Dette kan medføre en rollesammenblanding. Det at rektor formidler sensoroppdragene på vegne av fylkesmannen, innebærer ikke at sensoroppdraget er et pålegg innenfor vanlig arbeidsavtale om å utføre ekstraoppgaver. Det er det ikke.

Sensoroppdraget utløser da heller ingen overtidsgodtgjørelse, eller andre former for kvelds- eller helgetillegg, selv om vi vet at det er på slike tidspunkt at mye sensurering foregår.

Hvem er «oppdragstaker»?

En oppdragstaker er en person som basert på en konkret avtale utfører de oppgaver avtalen gjelder på selvstendig basis for egen regning og risiko. En oppdragstaker vil kunne ha flere oppdrag samtidig, for flere oppdragsgivere, uten andre begrensninger enn at oppdragstakeren må være i stand til å utføre de forskjellige oppdrag forsvarlig. «Oppdragstaker» har varierende definisjoner etter ulike lover, og har ofte samme definisjon som «frilanser».

Oppdragstakere avgrenses mot arbeidstakere på den ene siden, og selvstendig næringsdrivende på den andre.

Oppdragstakere omfattes ikke av arbeidsmiljøloven. Oppdragstakerens godtgjørelse er skattepliktig. Oppdragstaker har risiko for at oppdraget utføres som avtalt og fører til et resultat. Instrukser for hvordan oppgavene skal utføres kan bare gis innen de rammer som følger av avtaleforholdet. Et oppdragsforhold innebærer en endimensjonalitet i avtaleforholdet mellom oppdragsgiver og oppdragstaker, hvor avtaleforholdet begrenses til én eller flere spesifikt angitte oppgaver innenfor et gitt og avgrenset tidsrom.

Avtalen gir utgangspunkt for rettigheter Oppdraget reguleres av en konkret avtale hvor både rettigheter og plikter fremgår.

Brudd på kontrakten følger avtalerettslige bestemmelser. At oppdragsavtalen for sensoroppdraget er tilstrekkelig klart, er derfor en grunnleggende forutsetning for å kunne kreve rettigheter etter avtalen. Fraværet av konkrete regulerte avtaler på området som regulerer temaene som gjennomgås nedenfor, er forbausende, gitt omfanget av sensorarbeid som hvert år foregår i landets videregående skoler. Mange oppdragsavtaler inneholder bare sensornormen. Det fremgår ikke av avtalen hvilke øvrige økonomiske rettigheter sensorer har.

I tillegg til selve den økonomiske kompensasjonen kan det kreves betalt for eventuelle tillegg (som porto etc.) som krever bilag.

Dette skal føres på reiseregning, det vil si utenfor PAS. Implisitt ligger i dette at sensorer kan føre reiseregning og kreve betalt for faktiske utgifter. For klarhetens skyld bør dette fremkomme av kontrakten. Min oppfordring til sensorer er derfor: Gjør bruk av reiseregninger. Krev utlegg dekket!

Min oppfordring til sensorer er derfor: Gjør bruk av reiseregninger.

Krev utlegg dekket!

Oppdragstakere har feriepengerettigheter på inntjent beløp bare når dette fremkommer av kontrakten, ettersom oppdragstakere ikke har rett til feriepenger etter ferieloven.

Oppdragstakere har heller ikke krav på sykepenger ved sykdom de første 16 dagene (og det er jo ikke en uvanlig lengde på et sensuroppdrag). Som hovedregel har derfor ikke oppdragstakere krav på sykelønn for tapt lønnsinntekt ved sykdom under sensur.

Dette kan oppleves som urimelig når syketilfellet inntreffer i perioder med avtalt sensur.

Dersom oppdragstaker skal ha rett til dette, må dette imidlertid fremgå uttrykkelig av oppdragskontrakten. Dette i motsetning til arbeidstakere, som har rett til sykelønn fra

første dags sykdom, om de for øvrig fyller folketrygdlovens vilkår til sykepenger.

Bedrede rammevilkår forutsetter klarere avtaler I tillegg til at sensorarbeidet har en gjennomgående lav timelønn, forutsetter bedrede rammevilkår klarere avtaler. Det må fremgå uttrykkelig, i alle ledd, at sensoroppdraget er en frivillig oppgave som ikke er pålagt den enkelte sensor. Det må tydelig fremgå i all korrespondanse at formell oppdragsgiver er fylkesmannen, og ikke den enkelte skoleleder. Sensoroppdraget må gjennomgående beskrives som en oppdragsavtale, og ikke som en arbeidsavtale. I denne bør alle rettigheter og plikter tydelig fremgå, både lønn, antall besvarelser, start- og sluttdato for arbeidet, om feriepengerettigheter eller sykepengerettigheter inngår, og hvilken type utgiftsdekning som kan kreves.

En fattig trøst rent avslutningsvis er kanskje at sensorarbeid i hvert fall gir uttelling i forhold til pensjonsoppsparing. Oppdragstakere melder ikke inn i Statens Pensjonskasse for registrering av beløpet de tjener som oppdragstakere, men trekkes i skatt. Trygdeavgiften for frilansere er også den samme som for arbeidstakere, slik at pensjonspoeng i folketrygden vil opptjenes basert på total årlig inntekt.

01/2015 25

Aktuelt

Om mellombelse stillingar og arbeidsgivar sin styringsrett Det totale omfanget av mellombelse stillingar må ikkje aukast, og partane i arbeidslivet, ikkje arbeidsgivar aleine, skal kunne avtale meir fleksibel arbeidstid. Desse innspela har Akademikerne gitt til Stortinget, som nå skal behandle regjeringa sitt forslag til endringar i arbeidsmiljølova.

Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen, kommunikasjonsrådgivar i Norsk Lektorlag

Om regjeringa ønsker å auke mogelegheita til å bruke kortvarige mellombelse stillingar, må det møtast med grep som reduserer den altfor omfattande bruken av langvarige mellombelse stillingar, meiner Akademikerne.

I eit innspel til Arbeids-og sosialkomiteen legg dei mellom anna fram at det er brei semje i samfunnet vårt om at fast tilsetting skal vere hovudregelen i arbeidslivet. Dette skapar tryggleik både for arbeidstakar og arbeidsgivar, og det beskyttar arbeidstakarane mot press frå arbeidsgivarane. Difor må ein balansere behovet for fleksibilitet mot grunnleggjande omsyn til vern av arbeidstakar.

Akademikerne vil: • Redusere fireårsregelen for mellombelse stillingar i arbeidsmiljølova til tre år.

• Utvide fire /– treårsregelen til òg å gjelde praksisarbeid.

• Endre reglane om praksisarbeid slik at det berre skal gjelde for tilfelle der utdanningselementet er ein sentral og nødvendig del av arbeidsområdet til stillinga.

tilsetting vil vere eit vesentleg bidrag til å sysselsetje utsette grupper. Det finst ikkje forskingsbasert kunnskap som underbyggjer dette.

- Det er lite som tyder på at større mogelegheit til å tilsette i mellombelse stillingar vil gjere det lettare for til dømes funksjonshemma å komme inn i arbeidslivet, sa leiar i Akademikerne, Knut Aarbakke, under høyringa i Stortinget 21. januar.

Vil ikkje gagne utsette grupper Akademikerne deler ikkje departementet si tru på at større tilgang til mellombels

Ber Stortinget gå gjennom lovverket Akademikerne peikar òg på at det er store skilnadar mellom kva som er lovleg når det gjeld mellombelse stillingar, avhengig av om arbeidsforholdet blir regulert av arbeidsmiljølova, tenestemannslova eller universitetsog høgskolelova. Dette er det ingen objektive grunnar for. Akademikerne ber Stortinget fjerne skilnadar mellom ulike lovverk.

- Det er behov for ein breiare gjennomgang av heile lovverket på dette området. Langvarige mellombelse stillingar er særleg eit problem i offentleg sektor, der tenestemannslova og universitets- og høgskolelova med forskrifter gir tilgang til utvida bruk. Dette må strammast inn, skriv Akademikerne i notatet til Arbeids- og sosialkomiteen.

Vil ikkje styrke styringsretten Akademikerne meiner at regjeringa sitt framlegg til endringar i arbeidstidsavgjerdene går for langt i retning av auka styringsrett for arbeidsgivar. Akademikerne meiner det 26 01/2015

Aktuelt

er uheldig å gi arbeidsgivarane meir makt, framfor at auka fleksibilitet skal byggje på avtale mellom partane.

- Det finst andre og betre måtar å oppnå fleksibilitet på, og at mange av dei reglane som har blitt foreslått, ville stått seg betre i avtaler mellom partane. Akademikerne går derfor imot alle forslaga regjeringa kjem med om å utvide styringsretten til arbeidsgivar. Det er særleg uheldig at tilgangen til å påleggje arbeidstakarar overtid og søndagsarbeid blir auka, heiter det i notatet til Stortinget.

Aldersgrenser Regjeringa foreslår å heve aldersgrensa i arbeidslivet frå 70 til 72 år, og at den nedre bedriftsinterne aldersgrensa blir sett til 70 år. Akademikerne er positive til endringa, og meiner ho er eit viktig skritt i retning av eit stillingsvern som er uavhengig av alder.

Knut Aarbakke har uttala at den praksisen vi har i dag, der 67-åringar som framleis ønsket å jobbe, blir sagt opp mot sin vilje utan sakleg grunn, er i strid med det overordna ønsket om å få fleire til å arbeide lenger.

- Den største effekten av å heve aldersgrensa

kjem ved at arbeidstakarar i 50- og 60-åra vil tenkje annleis om arbeid og pensjon. Eg er trygg på at hevinga vil føre til at langt fleire seniorar nå kjem til å stå lenger i jobb. Dette er bra både for den enkelte arbeidstakar, for bedriftene og for samfunnet, seier Aarbakke i ei pressemelding.

Blir behandla 24. mars Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget hadde høyring i saka 21.januar. Komiteen har nå frist til 17. mars for å komme med ei innstilling. Førebels dato for første behandling i Stortinget er sett til 24. mars.

LEKTORSTIPENDET For andre gong lyser Norsk Lektorlag ut Lektorstipendet, og vi oppfordrar alle medlemmer som ønsker å gjennomføre etter- og vidareutdanningstiltak til å søkje.

Tekst: Tonje Leborg, rådgivar i Norsk Lektorlag

Lektorstipendet vart oppretta 1. januar 2014 etter eit landsmøtevedtak i 2013. Stipendet har som mål å fremje fagleg utvikling for medlemmer. Norsk Lektorlag er tufta på ideen om at kvalitet i skolen krev undervisningspersonale med god allmenndanning, fagleg fordyping og spesialisering og pedagogisk kompetanse.

Derfor vil vi vere med på å støtte medlemmer som ønsker å utvikle seg og oppdatere kunnskap.

Dei som mottok stipend i fjor, fekk stønad til svært ulike tiltak.

Alt frå ei veke lange kurs i Roma eller New York til masterstudium i filosofi. Styret var imponert over lysta til å lære blant medlemmene og variasjonen i dei tiltaka det vart søkt stønad til.

Både tiltak som gir studiepoeng, og dei som ikkje gir det, kan få stønad. I fjor kom det inn 25 søknadar, og for 13 av dei blei det innvilga stipend, etter ei individuell vurdering av styret.

Alle som oppfylte kriteria fekk stipend. I år håper vi på enda fleire søknadar.

Stipendet er på maksimalt 10 000 kroner. Søkjar må sende inn søknad med ei oversikt over kostnadar og ei skildring av tiltaket.

Norsk Lektorlag finansierer opptil halvparten av dei totale utgiftene. Sidan stipendet har som mål å støtte etter- og vidareutdanningstiltak, gir vi ikkje stønad til ordinær utdanning. Det vil seie at om du ikkje har oppnådd tittelen lektor, kan ikkje vi gi stønad

til det. Vi støttar derfor ikkje fullføring av PPU eller første mastergrad. Om du derimot allereie har ein mastergrad og ønsker å ta ytterlegare ein mastergrad, kan du søkje om det.

Søknad skal rettast til Norsk Lektorlag på eit eige søknadsskjema for tildeling av stipend, sjå norsklektorlag.no/lektorstipendet.

Søknadsfrist er 1. april.

Om Lektorstipendet: • Stønad kan bli gitt til studieavgift, faglitteratur og utgifter til reise og opphald til tiltak som gir utvikling innanfor eigne fag/arbeidsområde.

• Maksimal tildeling er 10 000 kroner. Tildelinga skal ikkje utgjere meir enn 50 prosent av dei totale kostnadane.

• Stønad blir ikkje gitt til ordinært utdanningsløp for å oppnå lektorgrad.

• Du må ha vore medlem i Norsk Lektorlag i minimum eitt år for å kunne søkje.

• Lokallag og fylkeslag kan søkje om stipend til felles tiltak for medlemmene innanfor dei same retningslinene.

• Søknadar som kjem inn etter søknadsfristen, blir ikkje vurdert.

01/2015 27

Pensjon

PENSJONSDEBATT I KULTURSEKTOREN Norsk teater- og orkesterforening (NTO) har satt i gang en prosess for å endre pensjonsordningen i teater- og orkestervirksomhetene i landet.

Tekst: Marit Kleppe Egge

NTO representerer arbeidsgiversiden i sektoren, og årsaken til at de ønsker å endre pensjonsordningene, er at pensjonsforpliktelser spiser opp en stadig større del av budsjettet til kulturinstitusjonene.

– Noen har ment at dette skal løses når staten og kommunen kommer sammen for å løse ytelsespensjonsproblemet i offentlig sektor. Men tida har løpt fra oss. De store utgiftene blir mye synligere i et selskap som må legge fram en balanse enn i en kommune. Det er omforent enighet om at det står arbeidsplasser og produksjonsmidler på spill, uttalte leder i NTO, Morten Gjelten, foran hovedtariffoppgjøret i fjor.

Pensjon var ett av temaene under tarifforhandlingene våren 2014.

Pensjonsfloken ble ikke løst, men partene ble enige om å utrede pensjonsspørsmålet for hele sektoren. Dette arbeidet pågår fortsatt.

Fra ytelsesbasert til innskuddsbasert I hovedtrekk handler pensjonskonflikten om at arbeidsgiversiden ønsker å gå vekk fra ordningen med ytelsesbasert pensjon og over til en innskuddsbasert ordning. Ytelsesbasert pensjon er en dyr ordning for virksomhetene, og arbeidsgiversiden mener også at det ikke lenger er en så god løsning for de ansatte, på grunn av nye regler om levealdersjustering. De ansatte i kulturinstitusjonene mener at å gå vekk fra ytelsesbaserte pensjoner vil bety en svekking av pensjonsordningen, særlig med tanke på forutsigbarhet og risikofordeling. Et alternativ kan være en såkalt «hybridordning» (se forklaring i egen sak), som er en innskuddsbasert pensjon, men med flere sikringselementer enn en ren innskuddsordning.

Oslo-Filharmonien forbereder nye forhandlinger De fleste musikerne i Oslo-Filharmonien er medlemmer i Norsk Lektorlag. I forbindelse med tarifforhandlingene i fjor ble det undertegnet en lokal protokoll mellom Norsk Lektorlag og Oslo-Filharmonien.

Partene ble enige om å sette ned et partssammensatt utvalg lokalt som skal utrede ulike pensjonsordninger og konsekvenser av disse for arbeidstakerne og arbeidsgiver. Dette skal danne grunnlaget for forhandlingene i mellomoppgjøret 2015. Norsk Lektorlag er også med i det sentrale pensjonsutvalget, som består av representanter fra NTO og arbeidstakerorganisasjonene.

Særaldersgrenser for musikere Musikerne i Oslo-Filharmonien har avtale om en særaldersgrense på 65 år.

Espen Langvik, her som ivrig barberer i Barbereren i Sevilla, er hovedtillitsvalgt for operasolistene, som ble medlemmer i Norsk Lektorlag i 2014. Også for de ansatte ved Den Norske Opera og Ballett vil det bli diskutert pensjon i tida framover. Foto: Erik Berg

28 05/2014

- For oss er det viktig å beholde muligheten til å gå av med fulle pensjonsrettigheter ved 65 år. Å være musiker på dette nivået er krevende, både mentalt og fysisk. Mange vil oppleve det som svært utfordrende å jobbe til 70 eller 72 år, og det kan også være en risiko for at dette kan gå ut over kvaliteten til orkesteret.

Derfor er det viktig for oss å ha en slik særaldersgrense, eller å få en kompensasjon hvis ordningen skulle falle bort, sier hovedtillitsvalgt i Oslo-Filharmonien, Vegard Johnsen.

Norsk Lektorlag og de tillitsvalgte for musikerne i Oslo-Filharmonien er klare for nye forhandlinger om pensjon våren 2015.

Bildet er fra orkesterets julekonsertert i desember.

Foto: Tore Berntsen

Avtalene om særaldersgrenser gir også musikerne i Oslo-Filharmonien anledning til å gå av med full pensjon ved 62 år for de som har tilstrekkelig tjenestetid og lang nok opptjening i tjenestepensjonsordningen. Mange har valgt å gå av ved denne aldersgrensen.

- Grunnen til at særlig særaldersgrensen til Oslo-Filharmonien har blitt et viktig tema i det pågående utvalgsarbeidet, er, litt forenklet, at om man forlater den nåværende ytelsesordningen og går over på en innskudds- eller hybridordning, så gjelder ikke særaldersgrensen lenger. Da er det arbeidsmiljølovens regler om aldersgrenser som gjelder, og disse er nå under revisjon. Hvis det blir som regjeringen har foreslått, vil den alminnelige aldersgrensen bli 72 år, og adgangen til å ha bedriftsinterne aldersgrenser innsnevres og får en nedre grense på 70 år. I skrivende stund vet vi ikke hva som blir det lovbestemte regimet. Det arbeides med å utrede mulige løsninger for Oslo-Filharmonien, men det er per i dag uavklart om det vil være mulig å opprettholde en særaldersgrense på 65 år ved et eventuelt skifte av pensjonsordning, sier Nina Sandborg, tariffansvarlig for kultursektoren i Norsk Lektorlag.

Kan også bli endringer for operasolistene Solistene, koristene og danserne ved Den Norske Opera og Ballett har en lovbestemt tjenestepensjonsordning med særaldersgrenser.

Foreløpig ligger det ikke noe forslag til lovendring på bordet her, men kulturdepartementet har bedt om innspill fra disse gruppene om framtidige pensjonsordninger.

Operasolistene er medlemmer i Norsk Lektorlag, og i 2014 sendte Norsk Lektorlag sitt innspill til departementet på vegne av solistene.

Foruten behovet for en forutsigbar pensjonsordning ønsker sangsolistene en mer fleksibel ordning når det gjelder særaldersgrenser. I dag har de en særaldersgrense på 52 år, men mange ønsker å stå lenger i tjenestene. Derfor ber solistene departementet se på en ordning som tar høyde for individuelle forskjeller. I brevet til departementet

skriver hovedtillitsvalgt Espen Langvik blant annet følgende: «Særaldersgrensen er ikke der for å beskytte sangsolistene, slik den er det for ballettdanserne, brannmenn og politimenn. Vi tar ikke skade av å synge ut over pensjonsalder, dersom stemmen er kapabel til det. For noen vil det være naturlig, til og med ønskelig, at man blir pensjonert. Da skal man kunne bli det. Men dersom det er til gavn både for ansatte og institusjon at man blir værende, da burde ikke en generell aldersgrense være ekskluderende.

Særaldersgrenser henger sammen med pensjon. Kombinasjonen av lang utdanning og særaldersgrenser gjør at flere i denne yrkesgruppen ikke får full opptjening i tjenestepensjonen (i dagens ordning er kravet til tjenestetid for beregning av full pensjon 23 år for denne gruppen).

Mange pensjonstemaer - Pensjon er utsatt lønn, og som fagforening jobber vi for at lønn og pensjon i et livsløp ikke reduseres. Det er et overordnet mål at medlemmene våre i Oslo-Filharmonien og operasolistene får en god pensjon også etter en eventuell endring av dagens ordning, sier Nina Sandborg i Norsk Lektorlag.

De overordnede temaene som diskuteres, er spørsmål om pensjonens størrelse, forutsigbarhet og for hvem, om det skal være livsvarig eller tidsbegrenset utbetaling, om ordningen skal være kjønnsnøytral, risikoplassering, kollektive eller individuelle valg og løsninger, fleksibilitet i uttaksmuligheter, arbeidsgivers kostnader, forsikrings- eller spareordning, osv.

- Det er mange og viktige diskusjoner, noen er av svært teknisk og finansiell art, mens noen av diskusjonene er mer preget av verdivalg.

Norsk Lektorlag bearbeider for tiden disse problemstillingene. Det er et krevende, men spennende arbeid, og det er grunnleggende viktig for medlemmene, sier Sandborg.

05/2014 29

Pensjon

Ytelsesbasert, innskuddsbasert eller «hybrid». Hva betyr det egentlig?

D

et norske pensjonssystemet består av folketrygden, tjenestepensjonsordningen og eventuell privat pensjonssparing. Med pensjonsreformen fra 2011 er det innført helt nye regler for utbetaling av alderspensjon gjennom folketrygden.

Endringene gjelder fullt ut for alle som er født i 1963 eller senere, og de vil, for de aller fleste, bety lavere årlige utbetalinger fra folketrygden. Jo høyere lønn, jo mer prosentvis dårlig blir utbetalingen fra folketrygden. Dermed blir tjenestepensjonen på toppen et svært viktig element.

• Innskuddsordningen er forutsigbar for arbeidsgiver. Årlige utbetalinger må kostnadsføres, men det er ingen balanseføring.

• Ordningen er ikke livsvarig, minimum er utbetaling til 77 år, noe som er det vanligste. Arvingene arver restsaldo når den ansatte faller fra.

• Innskuddsbasert tjenestepensjon er i hovedsak nye ordninger opprettet etter 2006. Andelen innskuddsordninger øker i privat sektor.

«Hybridordningen» Det finnes mange ulike ordninger med tjenestepensjon i Norge. Et hovedskille går mellom innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjon.

Ytelsesbasert tjenestepensjon • Størrelsen på pensjonen tilsvarer en avtalt prosent av slutt lønnen i samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjons ordning. Den vanligste ytelsesgraden er 66 prosent av lønn.

• Utbetalingen er livsvarig og pensjonen levealdersjusteres (se nedenfor). Dette innebærer blant annet at pensjons utbetalingene for de fleste blir liggende noe under 66 prosent av lønn.

• Arbeidstakere får sin avtalte pensjon uavhengig av konjunk turer og andre finansielle kostnader.

• Arbeidstaker trekkes som regel noen prosent av lønnen til pensjon, vanligvis to prosent.

• Arbeidsgiver betaler en årlige premie for å finansiere de framtidige pensjonsforpliktelsene. Kostnaden må resultatføres, og de totale forpliktelsene må balanseføres i regnskapet.

• Alle offentlige tjenestepensjonsordninger er ytelsesbaserte. Også i privat sektor har mange en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning.

Innskuddsbasert tjenestepensjon • Størrelsen på pensjonen er avhengig av hvor mye arbeidsgiver betaler inn, samt avkastningen på de innsatte midlene. Det er ingen sammenheng mellom innskuddsbasert tjenestepensjon og folketrygden.

• Arbeidsgiver betaler inn en prosentandel av den ansattes lønn.

Minimumskravet er to prosent. Nivået på arbeidsgiverinn skuddene er svakt stigende.

• Arbeidstaker bærer risikoen dersom kapitalavkastningen blir lavere enn forventet.

• Arbeidstaker betaler sjelden inn til innskuddsordningen.

30 01/2015

- Det ligger en stor dreining av risiko fra ytelsesbasert til innskuddsbasert tjenestepensjon. Innskuddsbaserte ordninger gir den pensjonen som innbetaling og renter gir grunnlag for. Her ligger ansvar og risiko hos arbeidstaker. I en ytelsesordning ligger derimot alt ansvaret på arbeidsgiver og forsikringsselskapet. Hvis ikke avkastningen blir tilstrekkelig, er det arbeidsgiver som må sørge for at pensjonsutbetalingene når avtalt nivå. Innskuddsordningen kan gi veldig god, eller utrolig dårlig, pensjon. En ytelsesbasert avtale blir verken bedre eller dårligere enn det avtalen tilsier, forklarer leder av pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag.

Fagforbundet har vært piloter i en hybridordning som befinner seg et sted mellom de to tradisjonelle tjenestepensjonsordningene.

- Vi ønsket en ordning som gjør overgangen til innskuddsbasert tjenestepensjon mindre risikabel for dem som i dag har gode, trygge og forutsigbare ordninger. Hybridordningen er nå innført for noen virksomheter gjennom en særskilt avtale mellom LO/Fagforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Virke. LO mener ordningen kan bli en modell, forteller Fuglevaag.

Her er noen hovedelementer i hybridordningen som er avtalt med Virke: • Ansatte med mindre enn 15 år igjen til 67 år beholder dagens ordning (hvis de ønsker det).

• Ordningen tar utgangspunktet i maksimalsatsene for inn betaling til en innskuddsordning, dvs. innskudd på sju prosent opp til 12 G (18,1 prosent for lønn over 18G). Arbeidsgiver betaler fem prosent og arbeidstaker to prosent.

• Ordningen er kjønnsnøytral. Det innebærer at det betales inn mer for kvinnelige ansatte, fordi kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn og dermed får flere år med pensjonsutbetalinger.

Pensjon

• I opptjeningstiden regulerer arbeidsgiver pensjons beholdningen hvert år i takt med lønnsveksten. Overskytende avkastning (etter regulering av lønnsvekst) settes inn i et reguleringsfond. Dette fondet skal utjevne belastningen for arbeidsgiver over tid.

• En annen sikringsbestemmelse er at det gis nullgaranti fra forsikringsselskapet. Det betyr at saldoen ikke kan falle i løpet av året på grunn av svingninger i aksjemarkedet • Hybridordningen gir livsvarig utbetaling av pensjon.

Kilder: nav.no og Steinar Fuglevaag

En av to misforstår «ytelsesbasert pensjon» Annenhver nordmann vet ikke hva ytelsesbasert pensjon er, viser en undersøkelse utført av Språkrådet.

– Det er alvorlig at et viktig begrep på et så sentralt samfunnsområde som pensjon ikke blir forstått, sa Arnfinn Muruvik Vonen, daværende direktør i Språkrådet, i en pressemelding da undersøkelsen ble presentert i forbindelse med Språkdagen 2014 i november.

De andre ordene respondentene ble testet i, var effektiv rente, flytende rente, forbrukslån, skattbar inntekt, indirekte skatt, toppskatt, avtalefestet pensjon, forsikringspremie, forsikringspolise og forsikringsbonus. Språkrådet kunne konkludere med at generelt har befolkningen god kunnskap når det gjelder begreper innenfor – Dette bør være en vekker for myndighetene og partene i arbeids- finans. Undersøkelsen viser at menn forstår finanstermer bedre enn livet. Det er viktig at pensjonsuttrykk blir forstått, både av hensyn kvinner, og at kunnskapen stiger med utdanning, inntekt – og alder.

Hva betyr YTELSESBASERT PENSJON? til folks privatøkonomi og til deres mulighet til å delta i samfunns- Undersøkelsen er gjort av Ipsos MMI blant et representativt utvalg. debatten, uttalte Vonen.

Hva betyr ytelsesbasert pensjon?

Gjennom undersøkelsen ønsket Språkrådet å finne ut mer om folks forståelse av ord innenfor finans. Datamaterialet bestod av tusen web-intervjuer der respondentene ble bedt om å forklare 12 forskjellige uttrykk gjennom å velge mellom tre svaralternativer.

I undersøkelsen svarte 32 prosent at ytelsesbasert pensjon betyr «pensjon der utbetalt beløp er avhengig av hvor mye arbeidsgiver vil betale» (galt). 15 prosent svarte at begrepet betyr «pensjon der utbetalt beløp er avhengig av hvor tungt en persons arbeid har vært» (galt). 53 prosent svarte at ytelsesbasert pensjon er «tjenestepensjon der størrelsen på utbetalingen er avtalt på forhånd» (riktig).

Hva betyr YTELSESBASERT PENSJON?

32% 32%

53% 53%

15%

15%

Blant de andre finansbegrepene var det ordet annuitetslån respondentene svarte mest feil på. 36 prosent trodde det er «lån der avdragene er Tjenestepensjon der størrelsen på utbetalingen er avtalt på forhånd like store ved hver betalingstermin» (galt), 5 prosent mente «lån Tjenestepensjon der størrelsen på utbetalingen er avtalt på forhånd Pensjon der utbetalt beløp er avhengig av hvor tungt en persons arbeid har vært som løper i ett år» (galt) var riktig svar, mens 58 prosent svarte «lån der summen av renter og avdrag er den samme ved hver Pensjon der utbetalt er avhengig hvor mye arbeidsgiver vil betale arbeid har v Pensjon der utbetalt beløp erbeløp avhengig avav hvor tungt en persons betalingstermin» (riktig). llustrasjon: Ipsos MMI/Språkrådet

Pensjon der utbetalt beløp er avhengig av hvor mye arbeidsgiver vil betale 01/2015 31

D

e siste årene har omfanget av privatisteksamener økt over hele landet.

I Oslo økte antallet oppmeldinger for privatister fra drøye 22 000 i 2008 til over 42 000 i 2014. Privatistkontoret ved Utdanningsetaten i Oslo forteller at flest elever går opp i fellesfagene som inngår i minimumskravet til generell studiekompetanse, og at oppmeldingstallene er størst for matematikk fellesfag. Realfag som både gir spesiell studiekompetanse og som utløser realfagspoeng, er også populære privatistfag.

Mange forbedringseksamener

Stadig flere tar videregåendefag som privatist, og oppmeldingstallene er størst for matematikk fellesfag.

FLERE ELEVER AVLEGGER PRIVATISTEKSAMEN Våren 2014 gikk 36 715 elever opp til eksamen som privatist, i følge Utdanningsdirektoratet.

Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Lektorlag

32 01/2015

Fungerende avdelingsleder i Utdanningsdirektoratet, Heidi Paulsen, uttalte til Fædrelandsvennen tidlig i januar at det som primært var tenkt som en ordning for voksne uten dokumentert videregående opplæring, har utviklet seg til langt på vei å være en ordning som benyttes av elever som allerede har fullført og bestått videregående opplæring, og som vil forbedre et fag på vitnemålet. I Oslo utgjorde de såkalte forbedringseksamenene hele 41 prosent av oppmeldingene i 2012, en økning fra 34 prosent i 2007.

En mellomstasjon?

I en masteroppgave1 fra UiA skriver Mats Nermann at en har sett en tydelig økning etter 2006 i antallet privatisteksamener, men at antallet trolig vil øke ytterligere når flere ser muligheten for å øke gjennomsnittskarakteren på vitnemålet og slik bedre sjansene for å komme inn på studier: - Dette vil kunne føre til en poengspiral hvor inntakskravene øker, og da vil behovet for å ta opp igjen eksamener for å forbedre karakterer også øke. Det er mulig å tenke at dette vil flytte elevenes fokus fra å gjøre det godt mens de er elever, til hvordan de skal forholde seg for å forbedre karakterer når de er ferdig med videregående opplæring. Det kan være et uheldig signal at det er mange muligheter til å reparere karakterer mens du er elev, og etter at du er ferdig med skolen. Reparasjoner er i et samfunnsøkonomisk perspektiv mer kostbart enn god kvalitet på første forsøk. Også for den enkelte er det mer kostbart å avlegge eksamener på nytt, skriver Nermann.

Aktuelt

Over halvparten av eksamenene som inngår i undersøkelsen hans, avlegges i den hensikt å reparere en tidligere karakter. Nermann mener at den mest sannsynlige forklaringen er at privatisteksamen oppfattes som en normal vei videre for veldig mange: -Det er få begrensninger for de som har intensjon om å melde seg til eksamen.

Denne “lettheten” mener jeg har bidratt til en normativ oppfatning av at privatisteksamen er en enkel løsning hvis en vil reparere ett eller flere fag. En mulig tolkning er at denne ordningen bidrar til at elever ikke tar fagene alvorlig nok, i og med at de tror det er lett å rette opp karakteren i ettertid hvis en ikke er fornøyd. De erfarer at fag kan repareres hvis ikke alt går som planlagt. Men løsningen oppleves nok ikke så enkel i virkeligheten for mange av de som prøver, skriver Nermann i sin masteroppgave.

- Utviklingen kan tyde på at relativt mange ungdommer ser på videregående skole som en mellomstasjon, og at endelig eksamen skal tas etterpå, i årene etter videregående.

Det er jo ikke særlig heldig, verken privatøkonomisk eller samfunnsøkonomisk, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, i en kommentar.

Økte eksamensgebyrer Regjeringen økte privatistgebyrene betydelig fra 1. januar 2015. Privatister som melder seg opp til eksamen etter 1. januar 2015 og ikke har tatt faget tidligere, må nå betale 1000 kroner (tidligere 403 kroner). Hvis det er snakk om en såkalt forbedringseksamen, hvor privatisten har tatt faget før og vil forbedre karakteren, er eksamensgebyret satt til 2000 kroner. Tidligere kostet det 826 kroner å forbedre en karakter.

Kunnskapsdepartementet vektlegger at kostnaden bør ligge på den enkelte privatist, og at privatistgebyret skal gjenspeile fylkeskommunenes faktiske kostnader. Tidligere har det vært et stort sprik mellom kostnadene fylkeskommunene ble belastet med, og inntektene de fikk fra privatistene.

Mange privatister møter heller ikke opp til eksamen. I media har det versert høye tall for «ikke-møtt», på mellom 25 og 30 prosent. At så mange ikke møter opp på eksamensdagen, er også en årsak til at regjeringen har økt gebyrene. Enkelte har imidlertid påpekt at det oppleves som urettferdig at gebyrene økes for alle privatister, og at en i stedet burde vurdere å bøtelegge dem som ikke møter til eksamen.

Stabil fullføringsgrad Data fra SSBs statistikkbank viser at andelen av årskullene som har oppnådd vitnemål på studieforberedende program etter tre år, er relativt stabil gjennom de siste syv årene. Mellom 74 og 76 prosent av årskullene som startet i videregående opplæring, har fullført denne etter 3 år.

For videregående opplæring totalt, både yrkesfaglige studieretninger og studiespesialiserende programmer, viser Gjennomføringsbarometeret 20142 at 56,3 prosent av 2006-kullet hadde fullført og bestått videregående opplæring på normert tid, og at ytterligere 15,6 prosent besto på normert tid + 2 år3.

1 2 3

Mats Nermann «Hvem er privatister – og hvorfor». Masteroppgave i statsvitenskap og ledelsesfag, UiA, 2013. (s 34-36).

Utgitt av Utdanningsdirektoratet oktober 2014: http://www.udir.no/Upload/Statistikk/Gjennomforing/Gjennomforingsbarometeret%202014.pdf?epslanguage=no Når en måler gjennomføringsgraden i videregående opplæring, bruker en oftest normert tid + to år. Det samsvarer også med elevenes rett til videregående opplæring, slik den er slått fast i opplæringsloven.

01/2015 33

Studietur

Studietur til Toronto I høst reiste en gruppe bestående av 46 skolesjefer, skolerådgivere, rektorer, skolepolitikere og tillitsvalgte fra Vestfold og Telemark til det nye «skole-Mekka», Toronto.

Tekst og foto: Henning Wold, fylkesleder Vestfold Lektorlag

I

de siste årene er det et utall av «skolepilegrimer», fra både Norge og andre OECD-land, som har valfartet til denne byen for å lære. Toronto, som er Canadas største by, har med sine forsteder en befolkning på seks millioner og er hovedstad i provinsen Ontario. Toronto er en multietnisk og multikulturell by, hvor cirka 48 prosent av befolkningen er født utenfor Canada, og hvor 1/3 snakker et annet språk enn engelsk hjemme. Det offentlig finansierte skolesystemet har omtrent to millioner elever og 120 000 ansatte fordelt på fem tusen skoler.

satte en omfattende skolereform. Det har blitt drevet et systemomfattende endringsarbeid, hvor alle skoler fra barneskole til videregående har vært med, og hvor alle nivåer i skole og forvaltning har vært involvert. Målet har vært å øke prestasjonsnivået for alle elever innenfor lesing, skriving og regning, samt redusere drop-outs i videregående. Og i 2014 så lå– ifølge PISA – Ontarios elever 72 prosent over gjennomsnittet i Canada, mot 54 prosent i 2002. Og fullføringsprosenten i «high school» var 83 prosent i 2014 mot 68 prosent i 2002!

Bakgrunnen for denne strømmen av lærevillige pedagoger og byråkrater til Toronto er de imponerende resultater skolesystemet i Ontario har oppnådd etter 2003, da man igang-

Skolereformen har mange aspekter, men sentralt er at man arbeider etter noen få overordnede og ambisiøse mål, og hvor all pedagogisk virksomhet skal være forsknings-

basert. Og man foretar en systematisk analyse av ulike data for å se hvilke resultater man oppnår. Særlig iøynefallende er den sterke fokuseringen på ledelse på alle nivåer i skolesystemet, med høye forventninger til den enkelte leder. Rektorene i Ontario-skolene har for eksempel i stor grad beveget seg ut av kontorene og ut i skolehverdagen - ikke for å bedrive påhør av lærere - men for å få kunnskap om hva som faktisk rører seg der.

Dette kalles «walk and talk».

Når det gjelder lærere og ledere som ikke «leverer» tilfredsstillende, så skal den nærmeste leder bestrebe seg på å gripe inn på en ikke-straffende måte. Man skal behandle ansatte som del av «one big family» i en flat struktur.

Et annet viktig mål for Ontario-provinsen har vært å eliminere/minimere elevenes sosioøkonomiske bakgrunn som en vesentlig faktor for elevenes prestasjoner. Man har med andre ord ønsket å redusere forskjellene i læringsutbytte mellom elevene, og at skolen gjennom dette skal bidra til sosial utjevning i samfunnet. Og for å øke prestasjonsnivået for alle elever så snakker man i dag om «equity» («rimelighet») der man før snakket om «equality» (likhet). Equality-politikken skulle gi alle elever en likeverdig opplæring, og hvor alle skulle få det samme. Men denne politikken ville bare ha fungert dersom alle hadde hatt det samme utgangspunktet, noe de heller ikke har i Canada.

I equity-politikken derimot, skal alle gis samme mulighet. Og for å sikre likeverdig opplæring for alle kreves det forskjellsbehandling, ikke lik behandling. Inkluderende og tilpasset opplæring er i Ontario basert

Studietur

på prinsippet om aksept og inkludering av alle elever. Elever skal oppleve seg reflektert i læreplaner og i læringsmiljøet på skolen.

Mangfold er høyt verdsatt, og alle personer skal oppleve respekt for sin egenverdi uansett funksjonsevne, seksuell orientering, alder, kjønn, kulturell bakgrunn og språk.

Målene med equity-politikken er eksplisitt at alle elever skal oppnå høyt nivå i faglige prestasjoner, tilegne seg verdifulle ferdigheter og vise godt medborgerskap, og at alle skal bli inspirert til å oppnå sitt fulle, faglige potensial i tillegg til å utvikle en forsterket mental og fysisk helse. Slagordet har vært: Support every child – support every student!

Hva sitter man så igjen med etter en uke i Toronto? Vi møtte en rekke meget dedikerte skoleledere og lærere, og en utrolig lojal holdning til skolereformen fra 2003. Samtlige vi møtte, hadde høye forventninger til

elevene. Norsk læreplanverk har mange av de samme mål og intensjoner som Ontario, men gjennomføringskraften var sterkere i Toronto. Her leverer man høy kvalitet på læring konsekvent i hele utdanningssystemet.

Skolebyråkrater, pedagoger og politikere vil gjerne lære mer om skolereformen som ble innført i Ontario-provinsen i 2003.

ADVOKATAVTALE for medlemmer Norsk Lektorlag har samarbeidsavtale med advokat Else McClimans i advokatfirmaet Økland & Co. AVTALEN GIR MEDLEMMER RETT TIL • en time med gratis rådgiving i privatrettslige saker • rabatt for eventuell videre oppfølging (timeprisen for medlemmer er p.t. 1200 kroner, eks. mva.).

Advokatfirmaet dekker de fleste juridiske fagområdene.

Advokat Else McClimans kan kontaktes på telefon 64 84 60 60

NB! Hvis du trenger juridisk bistand knyttet til arbeidsforholdet ditt, skal du fremdeles ta kontakt med sekretariatet i Norsk Lektorlag.

01/2015 35 05/2014

Foto: Johnny Syversen

Fra generalsekretæren

Generalsekretær Otto Kristiansen

Viktig med god skolering i ny arbeidstidsavtale

I fjor lyktes vi med å forhindre den forverringen av undervisningspersonalets arbeidstid som KS la opp til. Det måtte en langvarig konflikt til, en konflikt der det reelle streikeuttaket først ble gjennomført ved skolestart. Det viste seg å være effektivt, og resultatet ble på mange måter en retrett fra KS sin side. Vi er selvsagt ikke fornøyd med alle sider ved den nye avtalen, men totalt sett mener vi at vi oppnådde et brukbart resultat.

Den nye avtalen skal iverksettes fra og med skoleåret 2015 – 2016 og gjelder ut 2017, det vil i praksis si skoleåret 2017 – 2018.

Avtalen skal reforhandles høsten 2017, og ved uenighet bringes den inn i hovedtariffoppgjøret 2018.

mulig opplæring. De nærmeste månedene vil det derfor bli gjennomført skolering i avtalen, og her vil vi avvikle kurs både sammen med KS og de andre lærerorganisasjonene og kurs i egen regi.

Vi ser positivt på den nye oppgaven våre tillitsvalgte får når de får mer direkte innflytelse på de sidene ved arbeidstiden som angår dem mest.

Forhandlinger på skolenivå Selv om den nye avtalen ligner mye på den gamle, er det et nytt punkt som er særdeles viktig: Det åpnes nå for forhandlinger på skolenivå. Det betyr at lokale tillitsvalgte får større reell innflytelse, først og fremst når det gjelder fastsettelsen av skoleårets lengde og arbeidstid på skolen. Det forutsetter god kjennskap til avtalen og evne og vilje til realistiske og pragmatiske forhandlinger. Vi ser positivt på den nye oppgaven våre tillitsvalgte får når de får mer direkte innflytelse på de sidene ved arbeidstiden som angår dem mest.

Skal de lykkes i den lokale prosessen, forutsetter det av vi fra sentralt hold bidrar med best

36 01/2015

Kurses i arbeidstidsavtalen De lokale prosessene om arbeidstid vil starte kort tid etter påske. Derfor satser Norsk Lektorlag mye på opplæring nå i første kvartal.

9. og 12. februar har det vært samling for hovedtillitsvalgte i fylkeskommunene og representanter for skoleeierne på Gardermoen. I perioden 2. februar til 3. mars gjennomføres tilsvarende kurs for kommunene, og disse blir samlet fylkesvis. Etter kursene forutsettes det at deltakerne som er til stede, i fellesskap skolerer skoleledere og tillitsvalgte på den enkelte skole i fylkeskommunen og

kommunen. Dette er viktig for å sikre gode prosesser lokalt. Det er KS og Utdanningsforbundet som står for den praktiske gjennomføringen, men alle lærerorganisasjonene har vært involvert i forberedelsen til kurset via en referansegruppe, og alle vil være representert på kursene.

10. til 13. mars vil Norsk Lektorlag arrangere egne kurs for alle lokale tillitsvalgte. Her vil vi utdype flere viktige sider i avtalen, og ikke minst vil vi legge vekt på forhandlerrollen.

2. og 3. februar var alle hovedtillitsvalgte og fylkesledere i Norsk Lektorlag samlet for en gjennomgang av den nye arbeidstidsavtalen. Vanligvis avvikles den tradisjonelle tariffkonferansen for undervisningspersonalet organisert i Akademiker-foreninger på denne tiden, men fordi den nye avtalen er så viktig, og det meste av tariffoppgjøret 2015 ble avklart i fjor, valgte vi å prioritere skolering i arbeidstidsavtalen i år. Vi mente det var viktig at hovedtillitsvalgte og fylkesledere så tidlig som mulig ble informert om den kommende skoleringen, og vi vil selvsagt lytte til deres tilbakemeldinger på dette internkurset med tanke på den opplæringen vi skal gi våre egne arbeidsplasstillitsvalgte.

Selvstendig fagforening Vi er ikke i tvil om at våre tillitsvalgte vil gjøre en god jobb når det gjelder å forvalte den nye arbeidstidsavtalen. De har vært dyktige før, og det er ikke minst deres innsats som

har medvirket til rekordstor medlemsvekst i 2014. Revisorgodkjente tall viser at Norsk Lektorlag hadde 4765 medlemmer per 1. januar 2015 (en vekst på nesten 19 prosent), og med normal medlemsvekst vil vi passere 5000 medlemmer i god tid før Landsmøtet i november. Dette er en svært gledelig utvikling

Også i dag kan det oppstå situasjoner der Norsk Lektorlag ikke nødvendigvis har samme standpunkt i en sak som de andre

Landsmøtet 2015 Selv om det er en stund til, er det greit å minne om at vi avvikler nytt landsmøte 26. og 27. november i år. Det foregår på Hotel Opera i Oslo, og årets Lektorkonferanse vil bli arrangert i tilknytning til Landsmøtet. Fjorårets Lektorkonferanse var vellykket, og landsmøtene har alltid vært populære å delta på. Vi håper derfor på god oppslutning om landsmøtearrangementet i november, og at det blir konkurranse i fylkeslagene om å bli delegat. Den store medlemsveksten tilsier endringer i delegatantallet for noen fylkeslag, og dette vil fylkeslederne bli orientert om. Delegater blir valgt enten på fylkeslagenes årsmøter eller på egne valgmøter.

Det kommer mer informasjon om frister, valgkomiteens arbeid og saker som skal opp på Landsmøtet i et senere nummer av Lektorbladet.

lærerorganisasjonene.

Dette er meningsforskjeller som er naturlig og som alle må respektere i et samfunn med organisasjonsfrihet.

som viser at de som i 1997 etablerte det nye Norsk Lektorlag, visste hva de gjorde. Utviklingen bekrefter behovet for en fagforening som er spesielt opptatt av lektorenes faglige og økonomiske interesser, interesser som var i ferd med å drukne i gjentatte fusjoner av tidligere lærerorganisasjoner.

Da Norsk Lektorlag ble dannet, var det viktig å tenke og handle alternativt og selvstendig for å gjenreise lektoren i norsk skole. Også i dag kan det oppstå situasjoner der Norsk Lektorlag ikke nødvendigvis har samme standpunkt i en sak som de andre lærerorganisasjonene. Dette er meningsforskjeller som er naturlig og som alle må respektere i et samfunn med organisasjonsfrihet.

Bank og forsikringer Fra årsskiftet trådte de nye avtalene om bank- og forsikringstjenester i kraft. Det betyr at Norsk Lektorlag ikke lenger har avtale med DNB, men nå tilbyr medlemmene bank- og forsikringstjenester fra henholdsvis Danske Bank og Storebrand.

Overgangen fra gammel til nye leverandører viste seg å bli krevende i fjor høst, og utålmodigheten hos medlemmene når det gjaldt informasjon om de nye tilbudene var forståelig. Men i overgangsfasen var vi bundet av eksisterende avtale og kunne ikke markedsføre de nye med detaljert informasjon. Da de nye tilbudene ble offentliggjort og iverksatt like over nyttår, ble trykket mot Danske Bank og Storebrand svært stort. Flere medlemmer har opplevde venting og forsinkelser, men dette bør nå ha gått seg til. Det store trykket vitner om stor interesse for de nye tilbudene, og det er positivt. Vi har all grunn til å tro at medlemmene vil oppleve de nye medlemsfordelene innen bank- og forsikringstjenester som attraktive, og de vil bli godt fulgt opp av våre nye samarbeidspartnere.

01/2015 37

Organisasjonsnytt

Medlemsvekst i 2014 Per 1.1.2015 besto Norsk Lektorlag av 4765 medlemmer. Medlemmene er fordelt på ulike tariffområder, hvorav det største er KS med 2559 medlemmer, Oslo kommune med 409 medlemmer og statlig tariffområde med 124 medlemmer.

Organisasjonen hadde 621 studentmedlemmer ved inngangen til året.

VELLYKKET GRUNNKURS FOR TILLITSVALGTE 46 ferske tillitsvalgte var samlet til grunnkurs på Gardermoen 28.- 29.januar.

Temaer som ble gjennomgått, var blant annet som tillitsvalgt, retningslinjer for juridisk bistand, tillitsvalgtes plikter og rettigheter, og lover og avtaler i arbeidslivet.

AKTUELLE KURS OG KONFERANSER I 2015 • Kurs for Norsk Lektorlags hovedtillitsvalgte og fylkesledere i ny arbeidstidsavtale (SFS 2213) ble arrangert 2. og 3.februar på Thon Hotel Opera i Oslo.

• Kurs for lokale tillitsvalgte om ny arbeidstidsavtale (SFS 2213) gjennomføres som dagskurs i perioden 10. til 13. mars.

• Kurs i konflikthåndtering for tillitsvalgte i Oslo kommune 20. mai 2015 • Grunnkurs for tillitsvalgte arrangeres 17. og 18. september 2015.

• Lektorkonferansen 2015 arrangeres på Thon Hotel Opera i Oslo torsdag 26. november.

• Norsk Lektorlags 14. landsmøte vil bli avviklet fredag 27. november på Thon Hotel Opera i Oslo. Delegater til landsmøtet velges av fylkeslagene.

• Påbyggingskurs 1 for tillitsvalgte arrangeres 8. og 9.desember 2015.

38 01/2015

DANSKE BANK NY BANKPARTNER Medlemmer får tilbud om en flytende rente på 2,8 prosent (per primo januar).

Kunder under 35 år vil kunne få en rente på 2,7 prosent. Fastrenten på boliglån blir ned mot 2,5 prosent. For mer informasjon, se www.danskebank.no/lektorlaget, eller kontakt Danske bank på tlf. 05550 eller e-post: 05550@danskebank.no

Storebrand ny forsikringspartner Norsk Lektorlag har valgt Storebrand som ny forsikringspartner. Du får Storebrands beste priser og betingelser på forsikring ved å kontakte Storebrands kundeservice for Norsk Lektorlags medlemmer direkte, på telefon 67 51 93 01 eller e-post: lektorforsikringen@foreningsforsikring.no Du kan også beregne nøyaktig pris for dine forsikringer via www.storebrand.no/norsklektorlag

Sentralstyret i Norsk Lektorlag 2013-2015

Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Bak fra v. Olav Myklebust, Knut Hauge, Silje Moen, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning og Morten Trudeng.

Sittende fra venstre: Rita Helgesen, Gro Elisabeth Paulsen og Linda Methi.

(Ikke til stede da bildet ble tatt: Vemund Venn)

Rådgiver Jon Sand Tlf.: 24 15 50 06 (a) 454 28 594 (m) jon.sand@norsklektorlag.no

Kontaktinformasjon politisk leder: Gro Elisabeth Paulsen Tlf: 913 27 691, gep@norsklektorlag.no

Fylkeslagene Fylkeslag

Leder

Telefon

E-post

Akershus Lektorlag

Siv Paus Brovold

957 83 518

siv.paus.brovold@frogn.vgs.no

Aust-Agder Lektorlag

Mangler per d.d.

24 15 50 00

sekretariatet@norsklektorlag.no

Buskerud Lektorlag

Elisabeth Lea

905 53 375

elisabeth@bergerud-lea.no

Finnmark Lektorlag

Tone Mauritzsen

922 49 889

tonemaur@online.no

Hedmark Lektorlag

Jorunn Tangen

976 72 890

jorunn.tangen@hedmark.org

Hordaland Lektorlag

Erik Andreas Holth

924 89 033

eaholth@lektor.no

Møre og Romsdal

Olav Myklebust

993 77 676

olav.myklebust@volda.vgs.no

Nord-Trøndelag Lektorlag

Roar Johnsen

970 81 493

roar.johnsen@ntfk.no

Nordland Lektorlag

Åse Jektvik

977 12 803

aasejekt@online.no

Oppland Lektorlag

Silje Moen

61 13 76 33 siljemoen@yahoo.com

Oslo Lektorlag

Arvid Evjen Andersen

971 21 638

arvid.andersen@elvebakken.vgs.no

Rogaland Lektorlag

Kristin Beate Auestad

476 64 035

kristin.beate.auestad@rogfk.no

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes

57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Sør-Trøndelag Lektorlag

Vemund Venn

73 94 14 53 vemund.venn@stfk.no

Telemark Lektorlag

Bjørn Jon Fjeld

35 59 02 05 bjorn-jon.fjeld@t-fk.no

Troms Lektorlag

Gudleiv Solbø

915 17 906

gudleiv.solbo@tromsfylke.no

Vest-Agder Lektorlag

Olav Eivindson

476 63 356

olaveivi@gmail.com

Vestfold Lektorlag

Henning Wold

971 83 331

henningw@vfk.no

Østfold Lektorlag

Gro Joanna Morthaugen

918 10 195

gromor@ostfoldfk.no

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no Kommunikasjonsrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no Redaktør Lektorbladet Marit Kleppe Egge Tlf.: 24 15 50 04 (a) 941 67 047 (m) mke@norsklektorlag.no Sekretær Marit Hansen Tlf.: 24 15 50 00 marit.hansen@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlag, Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 / Telefaks: 24 15 50 01 www.norsklektorlag.no / sekretariatet@norsklektorlag.no

06/2014 39

Returadresse:

LEKTORBLADET

Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring

Ny adresse?

Ny e-post?

ja i jobb?

Har du byr ?

pensjonis t Er du blitt

Meld frĂĽ til

torlag.no

sekretariatet@norsk lek