Lektorbladet #5 2014

Lektorbladet

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

LUDVIGSEN-UTVALGET:

Den historiske streiken Ny arbeidstidsavtale: spørsmål og svar

www.norsklektorlag.no Nr. 5 - 2014, 13. årgang

‟Elevenes læring i fremtidens skole”

Leder

Redaktør Marit Kleppe Egge

Å skjære alle over én kam

Det siste året har jeg hatt permisjon fra redaktørstillingen og jobbet som lærer i videregående skole. Ett av de begrepene som jeg møtte i svært mange skriftlige varianter fra elevene var «det med kammen og skjæringen». Å kutte alle med en kam, å skjære alle under én kam, å skjære alle med samme kam. Til slutt torde jeg ikke annet enn å dobbeltsjekke. Joda, det heter fortsatt å skjære alle over én kam, men det er altså ikke rett språkbruk jeg skal fram til her.

KS´ første forslag til ny arbeidstidsavtale i skolen, avtalen som førte Norsk Lektorlag ut i streik, handlet blant annet om å lage flere retningslinjer for arbeidsformer gjennom økt bunden tilstedeværelse. Når kollektiv samarbeidskultur er målet, kan det lett bli slik at alle må følge samme mønster: De som jobber best med lyder rundt seg, og de som må ha det helt stille, de som tenker best alene med seg selv og de som utvikler de mest kreative ideene i samtale med andre. Det blir som å tvinge fram en felles «sveis» der det ikke tas hensyn til verken ansiktsform eller personlighet.

Undervisning er i seg selv en sosial aktivitet. Mange trenger ro etter å ha stått i klasserommet og fulgt opp behovet til en klasse med vidt forskjellige elever. Andre igjen finner både hvile og ny energi i samvær med andre. På arbeidsrommet jeg delte med fem flotte kolleger, var vi en slik interessant blanding av personligheter. Heldige meg som ble møtt med så mye vilje og evne til samarbeid og erfaringsutveksling, og heldige oss som hadde en fleksibel leder som så at vi hadde ulike behov når det gjaldt mengde av samarbeidstid og alenetid.

Ifølge Riksmålsforbundet kommer uttrykket å skjære alle over én kam fra ei tid da man ikke klippet, men skar håret: ”Man løftet håret med en kam (slik man gjør også i dag) og skar det som raget over kammen”. Det fungerer sikkert bra hvis alle skal ha omtrent samme frisyre. Det fungerer imidlertid ganske dårlig når noen vil ha klassiske hele lengder, mens andre ønsker seg piggsveis eller side-cut.

I språket er det bare en bokstav som skiller mellom lykke og ulykke. I livet enda mindre, sier dikteren Hans Børli.

Vel, ulykke er ikke uten videre det motsatte av lykke; lykke kan oppleves som en tilstand, ulykke som brå endring av en tilstand. Ulykkelig, derimot, det kan bety det motsatte av lykkelig; det er f.eks. ikke noe ugreit med et (u) lykkelig ekteskap – i språklig forstand.

U-en kan imidlertid være ugrei og ulogisk, som i gress og ugress. Ugress er jo slett ikke en type gress, men kan være det vi kaller vakre, ville vekster – når de bare ikke gror i bedet. Og ubåter er slett ikke det motsatte av båter. Videre skaper u-bruken i uting og uvær og ublu negative assosiasjoner, liksom uønsket – der slipper en å si det tverre nektingsordet ikke. Men en u-sving er egentlig bare en språklig illustrasjon – ikke på veien vi kjører på, men måten vi kjører på den på. Forbudt er det visst også. Det kan fort bli en brå endring av tilværelsen vår hvis vi praktiserer den slags. Ulykke kalles det. Og glem nå ikke en ekstra t i uttur hvis du er på tur ut der noen er på tur inn. Det kan komme umåtelig mye utur ut av en sånn tur. Uutholdelig utur.

2 05/2014

rø k å pr

r

e

Tur, utur og uttur S

Nr. 5 - 2014

Innhold 14-16 Dilemmaer for fremtidens skole.

Ludvigsen-utvalgets delrapport

2

Leder

4

Politisk leder har ordet

6

Den nye arbeidstidsavtalen: spørsmål og svar

9

Kampen om arbeidstiden

14 Dilemmaer for fremtidens skole 18 Læreren skal være sjefen

i klasserommet

21-22 Frykten for å snakke i forsamlinger

20 Faglærar skal ikkje overstyrast 22 Frykten for å snakke i forsamlinger 24 Cand. Smile 25 Har hatt stor glede av Lektorstipendet 26 En uendelig jobb 28 Lærer mye av å være tillitsvalgt 30 Debatt 34 Fra generalsekretæren 36 Juridisk talt 38 Organisasjonsnytt 39 Kontaktinformasjon

26-27

Direktør for Oslo-Filharmonien: - En uendelig jobb

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Fax: 24 15 50 01

ISSN: 1503 – 027X

Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen, Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge, mke@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,-

Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Forsidebildet: Fra Stavanger katedralskole avd. Kongsgård, Forsidefoto: Marit Kleppe Egge Materiellfrist for Lektorbladet 6/2014 er 11. november 2014 Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 17. september 2014.

05/2014 3

Foto: Johnny Syversen

Politisk leder har ordet

Politisk leder Gro Elisabeth Paulsen

Mållaust liv har òg e mening du lyt sjå og tenkje på?

Noen betraktninger om den målstyrte eleven, den målbevisste og forhandlingsorienterte eleven og den formålsløse dyrkingen av kunde-eleven.

I

august kom en viktig melding om at Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet forberede en forskriftsendring som gjelder elevvurdering og elevfravær. Signalene fra departementet tyder på at de nå vil lytte til faglærerne i denne saken. Direktoratet bes om å utrede og utarbeide forslag til forskriftsendringer om vurdering og fravær, inkludert forskriftsendringer om grunnlaget for fastsettelse av standpunktkarakter og innføring av en maksimumsgrense for fravær i videregående skole.

Forslagene til forskriftsendringer sendes på høring rett over nyttår.

I Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse i 2012 svarte 38 prosenti at de har følt seg presset til å sette standpunktkarakterer i tilfeller der stort elevfravær gjorde at de selv mente å mangle grunnlag for vurdering. På Norsk Lektorlags landsmøte i 2013 ble spørsmålet 4 05/2014

om fraværsgrense for elever debattert, og det kom ønsker om at Lektorlaget skulle løfte temaet på den skolepolitiske dagsorden.

I spørsmålet om innføring av fraværsgrense eller ei, svarte kun 12 prosent av lektorlagsmedlemmene i skolen ( i 2012) at de ikke ønsket en slik fraværsgrense, mens 8,7 prosent svarte vet ikke. Nesten 80 prosent ønsket en fraværsgrense, men det var ulike meninger om hvor grensen skulle gå. Sammenlignet med gjennomsnittlig sykefravær i arbeidslivet, som ifølge SSB lå på 6,5 prosent i første kvartal i år, synes Lektorlagets medlemmer å ha et romslig syn på elevfravær. Det blir derfor interessant å se om Utdanningsdirektoratets forslag legger seg tettere opp mot NAVs mening om hvor stort fravær som er akseptabelt.

Det viktigste er likevel at det faktisk settes en grense, og at det vil få merkbare konse-

kvenser å bryte denne grensen. Faglærere etterlyser klarere regler som støtte til å utøve et uavhengig faglig skjønn. Det har vært vanskelig å få direktoratet med på den tanke at forskriftene til Opplæringsloven ikke bare virker juridisk, men at disse reglene også fungerer pedagogisk. Regelverket definerer elevrollen og kan få både ønskede og utilsiktede konsekvenser for skolens læringsmiljø. Vurderingsforskriften har umiddelbar gjennomslagskraft hos rettighetsbevisste og forhandlingsorienterte elever. Dersom man ønsker at elever skal mestre læringsstrategier som forutsetter selvdisiplin, evne til å gå i dybden, kjedelig øving og langsiktig utholdenhet, er det ikke smart å ha forskrifter som i praksis inviterer til skippertak ved slutten av skoleåret. Det er heller ikke smart å ha styringssystemer som presser rektorene til å presse sine ansatte til å gå på akkord med sitt faglige krav.

Situasjonen belyses i en fersk rapport fra NIFUii, der forskerne peker på de ekstra vurderingssituasjoner som mange lærere setter inn mot slutten av året. Rapporten sier blant annet: Vippeprøvene eller ekstraprøvene mot slutten av året er dels innrettet mot å ivareta elevers formelle rett til sluttvurdering, dels skal de på mer uformelt vis sørge for at elever ikke stryker, eller at elevene har mulighet til å gi sin beste prestasjon i en sluttvurderingssituasjon. Det kan se ut som om en del lærere strekker seg langt for å oppfylle disse rutinene, og vi som forskere spør om dette kan rokke ved grunnlaget for at elevene får en rettferdig standpunktkarakter. Uansett ser vi at elever som har svake forutsetninger i fag, eller som ikke møter frem til ordinære vurderingssituasjoner, blir gitt nye sjanser som andre elever med bedre faglige forutsetninger eller sterkere disiplin ikke får. Rapporten tyder på at forskjellsbehandling av elevene, og elevenes forhandlingsrom og mulighet til å få stadig nye sjanser og ekstraprøver mot slutten av skoleåret, varierer mellom lærere og fra skole til skole. Elever på ”snille” skoler får fordeler som elever på ”strenge” skoler ikke får.

Rapporten sier videre at mange lærere de har intervjuet, problematiserer de byråkratiske og juridiske sidene ved å gi en elev ”ikke vurdert” istedenfor karakter, og mener at regelverket og muligheter for klage pålegger lærerne å skape disse ekstra vurderingssituasjonene for elevene. Andre viser til opplevd press for å få flest mulig elever gjennom videregående skole. NIFU skulle undersøke om det er forskjeller mellom offentlige og private skoler når standpunktkarakterer settes, og resultatene tyder på at kommersielle skoler er særlig åpne for å gi elever stadig nye sjanser under standpunktvurderingen. Når eleven inntar en kunde-rolle, og skolen blir leverandør av utdanningstjenester, må skolen yte service til ”brukeren”. Også offentlige skoler er preget

av denne tenkningen og har kunde-elever som først og fremst krever sin rett og ikke er villig til å oppfylle sin plikt. Det er vanskelig å se hvordan en slik elevrolle sikter mot de ideelle målene i skolens dannelsesoppdrag.

Samtidig er det all grunn til skepsis mot et strømlinjeformet og sterkt disiplinerende regelverk i en målstyrt skole der elevenes personlighetsutvikling inngår i en stor plan.

For 20 år siden forsøkte skoler å målstyre og operasjonalisere elevenes sosiale utvikling gjennom standardiserte oversikter over kjennetegn på grader av måloppnåelse. Dette i forunderlig kontrast til forkynnelsen av den ”nye” og autonome elevrollen. Seinere har Kunnskapsløftet styrket og bekreftet skolens hovedoppgave som en institusjon der elevene først og fremst skal tilegne seg faglige kunnskaper. Asymmetrien i lærerrollen versus elevrollen blir nå anerkjent, og 1990-tallspedagogikken er tilsynelatende forlatt. Men hvilken elevrolle er det Kunnskapsløftet postulerer? Ser vi konturer av en elevrolle som ikke tar ansvar for egen læring, men for å klage på læreren og kjøpslå om bedre karakterer?

Ludvigsen-utvalget, som nylig la fram sin delrapport om Elevenes læring i fremtidens skoleiii, legger stor vekt på et bredt kompetansebegrep som omfatter kognitive, sosiale og emosjonelle kompetanser, og vil vurdere om dette brede kompetansebegrepet i større grad skal integreres i hele læreplanverket.

Da kan vi risikere at sosiale og emosjonelle ”kompetanser” blandes inn i læreplanene, og dermed også vurderingskriteriene, for fagene. Dersom dette kompetansebegrepet koples til tydeligere progresjon og målstyring, kan skolene skyves mer i retning av en oppdragelsesanstalt. Norsk Lektorlag har argumentert for at skolen først og fremst bør være en institusjon der elevene lærer

fag, og gjennom de ulike læreprosessene lærer å lære, både sammen med andre og som individ. Innholdet i fagene, og de ulike arbeidsmåtene, bør gi næring til elevenes personlighetsutvikling og dannelse, men dette skal ikke underlegges målstyringens rasjonale.

Det er på sin plass å minne om sosiologen Ove Skarpenes, som i en doktoravhandling i 2005 beskriver sammenhengen mellom antifaglige tendenser og et elevsentrert kunnskapssyn som ikke gagner elevenes personlige utvikling, men fører til en tilstand av anomiiv: Fokuset på relevant kunnskap og ”elevens virkelighet” kan innebære en fare for at det utvikles en slags aksept hvor toleransen i det elevsentrerte kunnskapssynet fører til en personifisering av det saklige. Årsaken til dette er styrken i kompromisset mellom markedets verdsettingsformer og romantiskindividualistiske verdsettingsformer.

Utdanningsdirektoratet har lenge argumentert med at det ikke trengs klarere regler for elevfravær eller endrede regler for standpunktvurdering. Og bakom synger KS som gjerne viser til ledelsesprinsipper basert på NPM og uttrykker stort behov for å styre lærerne bedre slik at kommunene kan levere undervisningstjenester som imøtekommer brukernes – og kundenes behov.

Den nye elevrollen er tema på Lektorkonferansen som arrangeres i Oslo 20. november (se annonse på side 12).

i 38 prosent av dem som oppgav at de hadde en undervisningsstilling. ii NIFU Rapport 24/2014 Karakterer i offentlige og private videregående skoler. En anlyse av eksamens- og standpunktkarakterer i norsk og matematikk og rutiner for

standpunktvurdering i offentlige og private skoler. Hovdhaugen, Seland, Lødding, Prøitz og Vibe. iii NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag. iv http://folk.ntnu.no/kopseng/content/old/gammel_side/dld/pedosentrisme/InvitasjonTilFaglegSj%C3%83%C2%B8lvmord.pdf

05/2014 5

Avtale

Kampen om arbeidstiden

HISTORIKK 1994

2002

Ny arbeidstidsavtale: Lærers arbeidstid er timeplanen + 190 timer fordelt på fem timer i uka.

Økt leseplikt. Lærers arbeidstid er timeplanen + 150 timer (Skolepakke 2)

TIL OG MED 1993

2000 Intensjonserklæringen: Mer fleksibel arbeidstid for «bedre ressursutsnyttelse og økt tilgjengelighet» (Skolepakke 1)

Ingen bunden tid utover undervisningen.

Den nye arbeidstidsavtalen:

spørsmål og svar Arbeidstid i skoler og kulturskoler: - Blir lærernes arbeidsår lengre?

Det er i praksis ingen endring fra gammel til ny avtale på dette punktet. Arbeidsårets lengde skal fastsettes etter forhandlinger mellom partene. Kommunen/fylket avgjør, etter drøftinger med hovedtillitsvalgte, om disse forhandlingene skal foregå på skolenivå eller på kommune-/fylkesnivå. Hvis lokale parter ikke blir enige om arbeidsårets lengde, sier den nye avtalen at det blir «sentrale bistandsforhandlinger», det vil si lokale forhandlinger med bistand fra sentrale parter.

6 05/2014

Det er viktig å merke seg at arbeidsårets lengde er noe annet enn arbeidstid på skolen (tilstedeværelse). Arbeidsårets lengde er knyttet til elevenes skoleår i den enkelte kommune/fylkeskommune.

- Kan det med den nye avtalen bli en endring i antallet planleggingsdager?

Ja, hvis partene er enige, kan det avtales både færre og flere planleggingsdager enn de seks vi har i dag. I den nye avtalen står det at det kan settes av inntil fire dager ekstra til for- og etterarbeid, planlegging, evaluering og faglig ajourføring. Disse dagene kan bare settes av hvis partene er enige om det.

- Vil lærerne få mer bundet arbeidstid på skolen med den nye avtalen?

Bare hvis lærerne går med på det lokalt.

Arbeidstiden på skolen skal fastsettes ved partsenighet, og dette gir lærerne og deres tillitsvalgte økt innflytelse over løsningene ved den enkelte skole. Ved enighet er det mulig både å øke og å redusere dette timetallet. I avtalen er det satt opp forslag til tre ulike modeller for hvordan en kan avtale arbeidstid på skolen. Én av dem er en videreføring av dagens ordning.

Det står i avtalen at partene blant annet skal ta utgangspunkt i lærernes fysiske arbeidsforhold når det gjøres avtaler for tilstedeværelse.

Avtale

Kampen om arbeidstiden

2006

2011/2012

Prolongering av gjeldende avtale,men med åpning for lokale avtaler. Norsk Lektorlag lanserer for første gang undervisningsoppdraget som en ny modell for arbeidstid.

Arbeidstidsforhandlingene startet høsten 2011 og endte med brudd i februar 2012. Forhandlingene endte med ny prolongering av avtalen, men med innføring av en ekstra planleggingsdag mot økt tidsressurs for kontaktlærere. Norsk Lektorlag aksepterte avtalen i meklingen som siste forening.

2004

2009

2014

Forhandlingsansvaret overført fra stat til KS og Oslo kommune.

Ny prolongering av arbeidstidsavtalen

Norsk Lektorlag sier nei til meklerens skisse og er i streik fra 30. juni til 1. september. Sentralstyret aksepterer skissen til ny tariffavtale 10. september.

Dagens arbeidstidsavtale videreføres ett år. Ny avtale innføres høsten 2015.

Avtale om arbeidstid til undervisningspersonalet: 1150 timer arbeidsplanfestet tid

- Hva om partene på skolen ikke blir enige?

Hvis partene på skolen ikke blir enige, sendes tvisten til partene i kommunen/fylkeskommunen. Hvis disse ikke blir enige, gjelder det forslaget med minst omfang av arbeidstid på skolen, men dette resultatet kan ikke ligge under minimumsmodellen (1150/1225/1300).

- I den nye avtalen står det at dersom partene på skolen ikke kommer til enighet angående mer bunden tid, sendes saken inn til fylkesnivå.

Sett at jeg som tillitsvalgt er uenig med rektor på skolen og saken går videre til fylkesnivå, - kan en da risikere at de som forhandler på fylkesnivå blir enige, og at det da blir mer bundet tid på skolen?

I prinsippet kan det på kommune-/fylkesnivå forhandles fram et resultat som organisasjonene på skolenivå ikke er fornøyde med.

Norsk Lektorlag vil imidlertid oppfordre våre hovedtillitsvalgte til å ha et nært samarbeid med de skolene de forhandler for, slik at skolenes stemme også vil bli hørt på fylkesnivå.

- Tillitsvalgte i Norsk Lektorlag skal delta i forhandlinger på skolen om arbeidstid. Vil tillitsvalgte fra ulike organisasjoner ha like mye de skulle ha sagt uavhengig av hvor mange medlemmer de representerer?

Ja, som tillitsvalgt har du forhandlingsrett og i forhandlinger skal alle være enige før en har et resultat. Forhandlinger er ikke et flertallsvedtak. Det spiller ingen rolle hvor mange medlemmer det forhandles på vegne av. Imidlertid vil man med en liten gruppe i ryggen noen ganger velge å godta en avtale som ikke er helt slik en ideelt sett ønsker seg, fordi en ikke har nok gjennomslagskraft til å få de andre partene i forhandlingene med seg. Alternativt kan en velge å la tvisten gå til kommune-/fylkesnivå, slik at beslutningen tas av partene der.

-Får vi overtidsbetalt for vikaroppdrag?

Ja, overtidsbestemmelsene er uforandret.

Forutsatt at du har fylt opp hundre prosent stilling, skal du ha overtidsbetalt for vikartimer.

- Blir det noen endringer i arbeidstiden for musikklærere som jobber i kulturskolene?

Nei, med mindre annet avtales lokalt, gjelder fram til i 2016 som et utgangspunkt en arbeidstid i musikk- og kulturskolen på 1300 timer. I denne tiden ligger et undervisningsomfang på inntil 741 klokketimer.

Junior- og seniorressurs: - Hva innebærer det at det er innført en juniorressurs i arbeidstidsavtalen?

Ny SFS 2213 vil gjelde fra 1. august 2015.

Det er altså ingen juniorressurs for skoleåret 2014/15. Fra neste skoleår har nyutdannede rett til å få redusert undervisningen med inntil seks prosent det første yrkesåret etter fullført faglig og pedagogisk utdanning.

Nyutdannede lærere disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet.

05/2014 7

Avtale

Kampen om arbeidstiden

Viktige elementer i ny avtale • Sentrale elementer i arbeidstidsordningen er videreført fra dagens avtale. Lærerens totale årsverk er fortsatt 1687,5 timer.

• Arbeidsårets lengde fastsettes etter lokale forhandlinger. Utgangspunkt er elevenes skoleår pluss seks dager (som i dag).

• Arbeidstid på skolen (tilstedeværelse) forhandles på den enkelte skole, men med sikringsbestemmelser tilsvarende dagens arbeidsplanfestede tid.

• Dagens overtidsregler og godtgjøring for vikartimer opprettholdes.

• Nyutdannede lærere får redusert undervisningstid med 6 prosent det første skoleåret.

• Seniortiltakene er endret, og fjernes for 55- og 56-åringene født etter 1962. 57-åringene får redusert under visningstid med 6 prosent (tidligere 5,8 prosent).

- Seniorressursen er blitt endret fra 55 til 57 år. Hva innebærer dette?

Fra neste skoleår, når ny avtale gjøres gjeldende, kan de som er født i 1962 eller tidligere, velge om de vil følge gammel eller ny ordning.

Når du først har foretatt et valg mellom ny og gammel ordning, blir det valget bindende.

Med andre ord, du har da etter avtalen ikke mulighet til å velge på nytt.

-Hva er forskjellen på ny og gammel ordning når det gjelder seniorressurs.

Lærer født i 1962 eller tidligere kan velge ny eller gammel ordning. Hvis du følger gammel ordning, får du redusert undervisning med 5,8 prosent fra 55 år, og 12,5 prosent fra 60 år. Du kan bli gitt andre oppgaver i stedet.

Forutsetningen er at du opplever en lettelse i arbeidssituasjonen.

Hvis du velger ny ordning, får du redusert undervisningen med 6 prosent fra 57 år og 12,5 prosent fra 60 år. I den nye avtalen står det tydelig at «Lærere over 60 år disponerer den frigjorte tiden til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enige om noe annet». Dette er en forbedring for de over 60 år.

8 05/2014

- Vil fengselstillegget bli borte?

Nei, undervisningspersonale i fengsler beholder det tillegget de har, som en del av årslønna. Nyansatte i undervisningsstillinger i fengsel må forhandle om dette ved tilsetting eller i lokale lønnsforhandlinger.

Nytt i hovedtariffavtalen: Tidfesting av den femte ferieuka Alle som er omfattet av hovedtariffavtalen i KS, har fem ferieuker allerede i dag, dvs. både den lovbestemte ferien på 4 uker og 1 dag, samt de avtalefestede dagene (den femte ferieuken). Dette gjelder også lærerne, men fram til nå har de avtalefestede dagene vært ansett for å være avviklet i de deler av året der det ikke er arbeidsplikt.

Den siste endringen medfører at lærerne nå avvikler denne femte ferieuken i sammenheng med den lovbestemte ferien i juli.

Den femte ferieuken er dermed tidfestet. Endringen vil for de fleste ikke få noen praktisk betydning, men med en slik tidfesting, er

det mulig å få erstatningsferie ved sykdom.

Dette er en forbedring. Tidligere kunne lærere bare få erstattet 4 uker og 1 dag. De som tar ut foreldrepermisjon om sommeren, vil ha mulighet til å ta igjen fem uker i stedet for fire uker og én dag.

Selv om den femte ferieuken har vært ansett for å være avviklet i de undervisningsfrie periodene, har en fått feriepengesatsen på 12 prosent som gjelder for de som har fem ferieuker. Med andre ord: endringen vil ikke få noen virkning på feriepengesatsen.

Videreutdanning Ny hovedtariffavtale gir rett til innplassering i ny stillingskode etter videreutdanning, hvis denne er i fag som er med i læreplanene.

Tilsvarende uttelling gjelder også for videreutdanning i andre undervisningsrelaterte fag, så lenge de vurderes som relevante.

Spørsmål og svar er utarbeidet av rådgiverne i Norsk Lektorlag.

Avtale

Kampen om arbeidstiden

Da 14 lektorer ved Sande videregående skole ble tatt ut i streik fra og med fredag 22. august rammet det det meste av undervisningen for elever ved studieforberedende utdanningsprogram. Her er 10 av de streikende – og streikehunden – samlet på første streikedag. Fra venstre: Margarita Megia, Marit Mikkelsen, Ellen Tytlandsvik, Henriette Skjørdal, Jan Fredrik Vogt, Odd Frydenberg, Siri Hexeberg Henriksen, Tone Merete Ebbestad, Arve Pedersen og Sonja Gunnestad.

Den historiske streiken For første gang i sin 17 år lange historie som fagforening har Norsk Lektorlag som selvstendig forening tatt medlemmer ut i streik. 43 medlemmer ved to videregående skoler og én ungdomsskole var i streik da konflikten ble avblåst.

Avtalen om arbeidstid er akseptert ut fra en helhetsvurdering. Kampen om bedre arbeidstidsavtaler for undervisningspersonalet i skolen er langt fra over, men lektorstreiken 2014 er avsluttet. Når leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, utfordres til å peke på hva som gjorde denne streiken og løsningen spesiell, trekker hun fram følgende fire hovedpunkter:

} Nytt streiketidspunkt: Til nå har streiker i skolesektoren kommet mot slutten av skoleåret og blitt oppløst rett før, eller i, sommerferien. Det viste seg å være en god strategi å starte streiken med

et nulluttak, eller svært små uttak, i juni og juli, for så å gå i streik ved skolestart.

} Støtte i opinionen: I tidligere konflikter har vi opplevd at media og «folk flest» har vært negative til lærerne, og at det er blitt harselert over korte arbeidsdager og lange ferier. Nå er fleksible arbeidstidsordninger og lange avspaseringsperioder blitt vanlig hos stadig flere yrkesgrupper, og det er ikke noe som man særlig kan misunne lærerne. Jeg tror også Kunnskapsløftet har gitt økt forståelse av hvor viktig skolen – og lærerne – er for elevene og for samfunnet.

} Synliggjøring av KS´ ledelsesfilosofi: KS har med sine uttalelser i media synliggjort en ledelsesfilosofi som har gitt bedre forståelse av hva lærerne har å slåss mot. Det har også blitt avslørt at KS hadde et heller tynt forskningsmessig belegg for en del av sine påstander om arbeidshverdagen i skolen.

} Unngikk lønnsnemnd: Vi har fått en akseptabel løsning når det gjelder det aller viktigste punktet i den nye tariffavtalen, nemlig arbeidstid, og vi unngikk tvungen lønnsnemnd, noe som sannsynligvis ville falt meget uheldig ut for vår del.

05/2014 9

Avtale

Kampen om arbeidstiden

Lokale streikeledere forteller Odd A. Frydenberg, streikeleder og lokaltillitsvalgt ved Sande videregående skole i Vestfold: Vi hadde stand to steder: én ved skolen og én på torvet i Tønsberg. På skolen kom vi i kontakt med andre ansatte og elever på skolen, og her var det meget bra støtte fra begge parter. Etter det jeg har forstått, var det mye støtte fra mange på torvet i Tønsberg også, men etter som dagene gikk, kom det også negative kommentarer fra en del.

Elevene ved skolen var positive til streiken, i hvert fall de som kom og pratet med oss.

Men de håpet at det ville være en kortvarig streik. Mange elever mistet mange timer mens streiken pågikk, og de visste at det ble mye å ta igjen.

Blant oss som streiket var humøret bra. Ingen av oss synes den fremforhandlede avtalen var bra, og vi mente det var riktig av sentralstyret å si nei til den. Da ble det streik, og vi var blant dem som var tatt ut. Alle medlemmene våre ved skole deltok i streiken, men det var en litt uvirkelig situasjon for oss. Vi håpet nok på at den ville være kortvarig, så da det ble slutt etter en drøy uke, var vi glade for at det var over.

Ragnhild Fiskå Voll, streikeleder og lokaltillitsvalgt ved Stavanger katedralskole og hovedtillitsvalgt i Rogaland Lektorlag:

Sidsel Schøyen, streikeleder ved Torstad ungdomsskole og hovedtillitsvalgt i Asker kommune:

Jeg opplever det fint at Norsk Lektorlag har stått på egen hånd med egen strategi. Jeg mener vi har kommet styrket ut av situasjonen og har vist at vi er en selvstendig fagorganisasjon. Det gjør meg stolt og frimodig.

Det er aldri morsomt å streike, spesielt ikke når det rammer elevene som tredjepart.

Likevel opplevde vi at det var 100 prosent enighet om at det var viktig og nødvendig denne gangen. Dette handlet om så mye mer enn tariffoppgjøret 2014, dette var kampen om skolen og lærerrollen.

Opinionen har vært på vår side. Det er nesten ingen som har vært negative. Elever har stoppet opp og gitt sympati. Tidligere elever har kommet innom stand og pratet og støttet. Vi har fått kake og frukt av enkelte forbipasserende.

Mellom oss streikende har det vært godt samhold, og vi har blitt sammensveiset. Jeg har opplevd engasjement og støtte til meg som streikeleder og hovedtillitsvalgt. Vi har hatt en kafé som treffsted, og vi har òg gått ut for en kaffe, vin eller øl om kvelden.

Jeg er hovedtillitsvalgt i tillegg til å være plass-tillitsvalgt. Det har betydd at jeg også har vært i daglige møter i fylket i forbindelse med streiken.

Claire Hollmann, Cathrine Sundhaug, Mariann Askjer og Siri Willassen sto på stand på torvet i Tønsberg første streikedag sammen med fylkesleder i Vestfold, Henning Wold.

10 05/2014

I og med at organisasjonene stod samlet i kampen mot KS, opplevde vi full støtte fra resten av kollegene, som ikke var tatt ut i streik denne gangen. Lokalavisen var raskt på banen, både da streikeuttaket ble varslet og dagene etterpå. I tillegg til undertegnede ble både rektor og elever på 10. trinn intervjuet.

Dette ble gjort på en saklig og ryddig måte, og det var hyggelig at både rektor og elevene uttrykte forståelse for vår reaksjon, selv om de beklaget streiken.

Kampviljen og innsatsviljen hos Norsk Lektorlag på Torstad var stor, og vi var godt forberedt på å streik atskillig lenger enn de 20 minuttene vi rakk å streike! (Medlemmene ved Torstad ungdomsskole ble tatt ut i streik med virkning fra mandag 1. september – den dagen streiken ble avblåst.)

De streikende lektorene ved Sande videregående skole opplevde god støtte fra elever og andre kolleger. Mange ga uttrykk for at de synes det var synd å miste så mye undervisning i starten av et nytt skoleår.

Avtale

Kampen om arbeidstiden

Mange engasjerte medlemmer var til stede på streikemøtet i Stavanger 28.august. Flere sentralstyremedlemmer fra Norsk Lektorlag deltok også på møtet.

Streikemøte i Stavanger Under streiken møttes om lag 50 medlemmer fra Rogaland Lektorlag til åpent møte i Stavanger.

- Jeg vet at mange av dere trives best ved å gå stille i dørene i stedet for å demonstrere og snakke høyt. Den gangen skal vi ikke ha sjenanse for streik. Vi skal sette makt bak kravene våre og protestere, samtidig som vi skal formidle saklig og velbegrunnet argumentasjon for hvorfor det er uklokt av KS å dressere landets lærere slik at vi mister mer råderett over arbeidstiden vår, sa leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, til medlemmene i Rogaland Lektorlag.

Ros til de streikende Rådgiver og medlem i forhandlingsutvalget i Norsk Lektorlag, Jon Sand, avsluttet med å rose både streikende og ikke-streikende for innsatsen: - Streik kan være tungt og ubehagelig, både for de som faktisk blir tatt ut i streik og for andre medlemmer som føler at de blir stående på sidelinjen. Dere er alle med på å føre en viktig kamp for skolen i framtida.

Stort engasjement - Aldri har så mange lærere engasjert seg i media og i sosiale medier.

KS er blitt avkledd plagg for plagg. Dette har gitt meg økt engasjement. Personlig synes jeg det er bra at vi ikke streiker for lønn. Vi streiker for elevene. For at jeg skal være en profesjonell lærer, ligger dette først og fremst i arbeidstiden min, sa fylkesleder i Rogaland, Kristin Beate Auestad i sin tale til streikemøtet.

Hun understreket at hun er stolt av å være medlem i Norsk Lektorlag.

- Jeg er oppriktig stolt av å ha en fagforening som konsekvent har sagt nei.

Under streiken møttes sentralstyret i Norsk Lektorlag til styremøte i Stavanger.

Her fikk de anledning til å hilse på streikende fra Norsk Lektorlag og Utdanningsforbundet ved Stavanger katedralskole.

05/2014 11

Avtale

Kampen om arbeidstiden

…debatten hardnet til «Jeg har inntrykk av at denne rapporten har fått en slags mytisk status i KS-systemet og at de ikke har gått tilbake til kilden og lest hva som faktisk står der.»

Gro Elisabeth Paulsen kommenterer Sintef-rapporten fra 2002 til NRK 26.august «Vi har gått videre og ned på kravet og foreslått mange andre tiltak. Men jo mer vi kommer lærerne i møte, desto mer rygger de.»

Forhandlingsleder i KS Per Kristian Sundnes til Nettavisen 24. august «Da Kristin Clemet i 2003 foreslo å flytte forhandlingsansvaret til KS, må jeg innrømme at jeg var imot. Jeg var veldig skeptisk til hva konsekvensene ville bli. Men det som har skjedd de siste ukene, har overgått bekymringene jeg hadde den gangen.»

Lederen av Utdanningskomiteen på Stortinget, Trond Giske (Ap), til Aftenposten 2. september «Veldig mange skoleelever lengter tilbake til skolen, og jeg tror mange foreldre er bekymret for at elevene mister så mye undervisningstid. Vi har ikke for mange skoledager i Norge, så vi har ikke noe å avse.».

Under streiken fikk Norsk Lektorlag produsert armbånd. Dette var oransje armbånd som skulle sendes ut til alle medlemmer i KS-området, og på en diskret måte markere motstand mot arbeidsgiversiden. Dessverre skjedde det en menneskelig glipp eller sju hos distributøren som skulle sende ut armbåndene på vegne av foreningen, så det var få som fikk det riktige antallet. De som skulle ha mange, fikk langt fra mange, og de som ikke skulle ha så mange fikk mer enn nok. Hvor resten har blitt av, er det dessverre ingen som vet.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til VG 24. august

Og slik endte det «Det er ingen grunn til å legge skjul på at KS gjerne skulle ha hatt noe mer i denne avtalen.(…) Vi mener fortsatt at tilstedeværelse er et viktig punkt og at det å være samtidig på skolen er en avgjørende faktor for å skape gode læringsmiljø.»

Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, på pressekonferansen 1. september «På det sentrale punktet om arbeidstid har læreren oppnådd mest».

Aftenposten-redaktør Per Anders Madsen i en kommentar 1. september.

«Det har vært en hard konflikt og en hard debatt. Jeg er på mange måter glad for denne debatten. Jeg tror at selv om konflikten kanskje har vært ubehagelig, har den fått løftet fram veldig viktige problemstillinger i samfunnsdebatten.

Jeg håper vi fortsetter å debattere hva er kjerneoppgavene til skolen, hva er viktig for å få en god skole og hvilken stilling skal lærerprofesjonen ha».

Gro Elisabeth Paulsen på pressekonferansen 1.september

12 05/2014

Litt humor er også lov: “Lærarane må gjerne streike.

Det er ikkje det. Men ulike yrkesgrupper har ulike måtar å streike på. Og lærarar er tydeligvis fullstendig ute av stand til å streike utan å bryte ut i song.”

Are Kalvøs spalte i Aftenposten 24. august

1. Velg ønsket tema.

2. Finn foredragsholder.

3. Bestill til din skole. www.forfatteretilskolen.no Forfattere til skolen er et tilbud til videregående skoler i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold og Hordaland. Fritt Ord og NFF tilbyr engasjerende sakprosaforfattere som foredragsholdere. De kan bestilles til din skole helt gratis.

I katalogen er det 64 sakprosaforfattere og over 100 ulike foredrag basert på nye bøker.

Aktuelle foredrag: Maria Amelie: Trandum asylfengsel Åshild Eidem: Spillet om Gaza Bård Frydenlund: Eidsvollmennene: maktsyke ulver i fåreklær?

Kristin Fridtun: Ivar Aasen – rota til alt vondt?

Kristian Fjellanger: Norges tynneste tjukkas

Pedagogikk

Økonomi

Norgeshistorie

Teknologi

Verdenshistorie

Språk

Politikk og samfunn

Grunnloven 200 år

Natur

Medier og kom.

Litteratur

Kunst og kultur

Krig og konflikt

Folk og land

Kropp

Gratis forfatterbesøk!

Utredning

Dette krevende spørsmålet skal et ekspertutvalg ledet av professor Sten Ludvigsen søke å besvare innen juni 2015. 3.september forelå delutredningen med tittelen Elevenes læring i fremtidens skole - et kunnskapsgrunnlag (NOU 2014:7).

– Det er viktig at vi stiller spørsmål ved om innholdet i dagens skole forbereder elevene godt nok på livet etter skolen. Å investere i kunnskapsskolen er det viktigste vi kan gjøre for å sikre et godt samfunn, uttalte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da delutredningen ble offentliggjort.

I jakten på et godt svar på spørsmålet om hva slags kunnskap og kompetanse samfunns- og arbeidsliv vil fordre i framtida, synes det å være nødvendig å ta noen avgjørende veivalg i utviklingen av skolens innhold. Ludvigsenutvalget påpeker en rekke spenningsfelt i skolen, og under et fagseminar i regi av eget departement i september understreket Røe Isaksen at han ser enkelte dilemmaer i utvalgets arbeid: • Et tradisjonelt kunnskapsbegrep mot et veldig bredt kompetansebegrep • Fag versus fag og ferdigheter • Hvordan kan vi planlegge for framtida, når den per definisjon er ukjent?

• Skolen må formes av samfunnet, og den er samtidig samfunnsformende • Utvalget har mandat til og behov for å tenke stort rundt skolen. Samtidig frykter alle i skolesektoren kunnskapsministre som vil endevende alt.

Dilemmaer for fremtidens skole Hvordan bør skolens innhold endres for å møte krav samfunnet og arbeidslivet vil stille i framtida?

Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Lektorlag

Foto: Eggert Jonsson

14 05/2014

Bredde versus dybde Et av de sentrale spenningsfeltene er spørsmålet om bredde versus dybde i fagene; hvor brede skal fagene være innholdsmessig, og hvor dypt inn i materialet er det hensiktsmessig å gå?

- Skolen er en plass hvor for mange gode intensjoner dyttes inn, det gir ikke elevene faglig fordypning og ro - derfor spør vi: hva skal ut? Det er stofftrengsel i skolen, mange av skolefagene er brede i omfang og har overlappingspunkter en bør se nærmere på. For

Utredning

lærerne er ikke vilkårene de beste for å tilrettelegge for dybdelæring. Noe må ut, og vi må velge, sa Ludvigsen under presentasjonen av delrapporten i september.

Dagens læreplaner forutsetter nettopp at bredde vektlegges i opplæringen. Samtidig viser læringsforskning at nettopp dybdelæring, i motsetning til overflatelæring, har betydning for elevenes utvikling i og på tvers av fag, og skaper vilkår for en god progresjon i elevenes læringsarbeid. Å kunne lære i dybden i fagstrukturene har stor betydning for mestring og utvikling i fag og på tvers av fagene. Uten dybdestruktur vil en ikke kunne overføre fagene til nye situasjoner. Det er et mål at elevene systematisk kan bruke eksisterende kunnskap i videre læring og at de får en metaforståelse av hvordan de lærer seg nye ting.

- Intet skolesystem i verden har løst dette på en god måte ennå. Dette er en hovedagenda for skolesystemene internasjonalt. Jeg vil si at Norge har en god utgangsposisjon, sa Ludvigsen.

og gir stillaser for elevenes videre utvikling, skriver representantene ii .

Et bredt kompetansebegrep Ludvigsen-utvalget legger et bredt kompetansebegrep til grunn. I tillegg til de tradisjonelle, kognitive ferdighetene skriver de også om sosiale og emosjonelle kompetanser de mener elevene bør få med seg. Ifølge utvalget passer et slikt bredt kompetansebegrep best til kompleks problemløsning som dagens samfunns- og arbeidsliv krever. De mener også at det samsvarer med bredden i skolens samfunnsmandat slik det beskrives i formålsparagrafen og i hele læreplanverket. Elevenes utholdenhet, planleggings- og gjennomføringsevne og motivasjon har betydning for resultater på kunnskapstester. Studier viser også at selvregulering, motivasjon, innsats og egenvurdering både har betydning for elevenes læringsresultater og for lønn og helse senere i livet. Mange tenker kanskje på slike evner som personlighetskarakteristikker, snarere enn kompetanser som kan læres.

Utvalget viser igjen til forskning som tilsier at sosiale og emosjonelle kompetanser kan

påvirkes og læres. Spesielt kan elever med svake skoleprestasjoner ha særlig stort utbytte av at det jobbes systematisk med stimulering av disse kompetansene i skolen.

For å sikre en felles praksis som understøtter elevenes læringsarbeid, ser utvalget for seg at aktørene i skolesektorene må dele en felles forståelse av kompetansebegrepet. Hvordan en slik felles forståelse i så tilfelle skal utvikles, gjenstår å se.

Utvalget varsler at de i hovedutredningen vil: • vurdere om noen fagområder bør styrkes, og om noen enkeltfag bør ut til fordel for nye.

• drøfte hvordan innholdet i skolen kan endres for å øke prestasjonene til alle elevene, inkludert både de svakt og de høyt presterende.

• se nærmere på i hvor stor grad fagene norsk, engelsk og fremmedspråk overlapper hverandre, og vurdere om de bør utvikles med mer dybdeorientering.

• vurdere om faginndelingen bør endres, hvilke fag som kan omgrupperes, om enkeltfag og fagområder bør utgå til fordel

Overflatisk klasseromspraksis?

Representanter fra lese- og skrivesenteret har i et blogginnlegg påpekt at det er på sin plass at «en gjennomtenker mistanken om at målstyringen av undervisningen bidrar til en overflatisk klasseromspraksis», og henviser til en rapporti fra evalueringen av Kunnskapsløftet.

- I stedet for å øke kunnskapsmengden i skolen, bør denne utviklingen [med mer informasjon og kunnskap] møtes ved å gi skolen rammer for utvikling av robust kunnskap og ferdigheter og gjøre elevene i stand til å anvende kunnskapen og tenke kritisk. Det forutsetter at det gis rammer for fordypning i opplæringen som vektlegger systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter i færre fagområder med mer rom for tilpasset opplæring der lærere mer systematisk vurderer

i

ii iii

10 viktige kompetanser for framtida iii • Fagkompetanse • IKT-kompetanse • Kommunikasjon og samarbeid • Kreativitet og innovasjon • Kritisk tenkning og problemløsning • Metakognisjon og å lære å lære • Personlig og sosialt ansvar – etisk og emosjonell bevissthet • Kulturell bevissthet og kompetanse • Liv og karriere/jobbkompetanse • Borgerskap – lokalt og globalt

3 konklusjoner fra Ludvigsenutvalgets delutredning (NOU 2014:7) •

•

•

Evne til kritisk tenkning, problemløsning, kommunikasjon og samarbeid vil bli enda viktigere i fremtiden.

Utvalget legger til grunn et bredt kompetansebegrep som inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring.

Flere av fagene i dagens skole er svært brede i omfang. Dette kan gå på bekostning av elevenes muligheter til dybdelæring og faglig progresjon.

Hodgson, J., W. Rønning og P. Tomlinson (2012) Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring. En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet.

Bodø: Nordlandsforskning.

Arne Johannes Aasen, Kjell Lars Berge, Atle Skaftun og Toril Frafjord Hoem I følge forsknings – og utredningsfeltet «Kompetanser for det 21.århundre» (21st century skills/Key competences)

05/2014 15

Utredning

for nye, eller om noen eksisterende fagom råder bør styrkes. Streng faginndeling kan gjøre det utfordrende å jobbe med temaer og problemstillinger og utvikle kompe tanse på tvers av fag. Utvalget vil vurdere om sentrale utviklingstrekk i samfunnet gjør at fagene i større grad bør ses i sammenheng. Diskusjonen rundt fag- fornyelse vil også handle om fornyelse av forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag.

• se nærmere på ulike alternativer for kompetanseorienterte læreplaner og vurdere hvordan dagens norske læreplan modell kan videreutvikles. Et viktig spørs mål er hvordan læreplaner best kan sikre kvalitet og likeverd i opplæringen.

• se nærmere på hvilke kompetanser skolen bør prioritere for å gi alle elever muligheter til å lære på ulike arenaer gjennom livet.

Som del av dette vil utvalget vurdere hvordan

skolens arbeid med elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser, metakognisjon og selvregulert læring kan styrkes. Utvalget vil drøfte hvilke implikasjoner dette bør få for læreplanverket og for vurdering av elevenes kompetanse.

Følg med på utvalgets blogg!

Norsk Lektorlag har gitt sine innspill til Ludvigsen-utvalgets arbeid, blant annet i to arbeidsmøter. I tillegg har leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, bidratt med to blogginnlegg på utvalgets blogg.

«Jeg håper Ludvigsen-utvalget vil løfte fram bedre språkopplæring, både i norsk som morsmål, i engelsk og i fremmedspråk, som en hovedoppgave for fremtidens skole (…) Gode språklige ferdigheter og begrepsutvikling innen mange og ulike fagområder, og evne til å ordne og analysere store mengder informasjon, vil fortsatt være vesentlig, og det kreves hardt og langsiktig arbeid for å oppnå slike ferdigheter.

Fremtidens kunnskapssamfunn blir neppe et intellektuelt slaraffenland» («Språkkompetanse går ikke ut på dato», innlegg 25. februar 2014)

«En fremtidsrettet skole må bidra til at de unge utdannes til å ha både vilje og evne til å bruke ytringsfrihet og forsvare retten til demokratisk deltakelse. For å kunne henge med i samfunnsdebatter og bruke ytringsfriheten til å fremme egne meninger og interesser, trenger enhver språklige ferdigheter, dybde i forståelsen av sentrale begreper og ideer, kunnskaper i historie, idehistorie, jus/rettssystemet, anvendt statistikk, kulturhistorie osv. (…) Skolen må sørge for at flest mulig tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som gir individet grunnlag for selvstendig og kritisk meningsdannelse» («Demokratisk kompetanse – ikke mindre viktig i fremtiden», innlegg 9. juni 2014).

Les mer på: http://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/

16 05/2014

Har du fått noen nye kollegaer i det siste?

Vær med på å gjøre Norsk Lektorlag til en enda mer tydelig aktør på din arbeidsplass.

Blir vi 5000 medlemmer før årsskiftet?

Også denne høsten inviterer vi medlemmer til å bli med på vervekampanje.

PREMIER: Verv 1 nytt medlem: Norsk Lektorlags termokrus, notatblokk og drops i handlenett.

Verv 2 nye medlemmer: Norsk Lektorlags pc-sekk.

Verv 3 eller flere nye medlemmer: Du blir med i trekningen av en ny iPad med Retina-skjerm. Du får også en pc-sekk fylt med spennende overraskelser fra Norsk Lektorlag.

KAMPANJEREGLER: • Vervepremiene gjelder for innmelding av yrkesaktive medlemmer.

• Den som melder seg inn, må oppgi navnet på den som vervet ham/henne i kommentarfeltet i innmeldingsskjemaet.

• Trekning foretas og vervepremier sendes ut etter vervekampanjens utløp.

• Vervekampanjen gjelder for perioden: 18. august til 31. oktober 2014

en t s i r f k s Hu

!

R E B O T 31. OK 05/2014 17

Gjesteskribent

LÆREREN SKAL VÆRE SJEFEN I KLASSEROMMET Uten ro og orden er det umulig å ha et godt læringsmiljø i klasserommet. Lærere og rektorer må ha de verktøyene de trenger for å sikre nettopp det.

Tekst: Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister

D

et er et tankekors at skolen har langt slappere fraværsregler og mindre krav til disiplin enn det elevene vil oppleve i arbeidslivet. Ureglementert fravær, forsentkomming og utenomfaglig PC-bruk har vært et økende problem ved mange skoler.

Blant annet har lektor i Oslo-skolen, Karl-Eirik Kval, illustrert og løftet frem problemet i media og i boken «Det store skolesviket». Jeg mener det absolutt er behov for en klargjøring av hva slags sanksjonsmuligheter lærere og rektorer har for å sikre et godt læringsmiljø i klasserommet.

opplæring innen fem år. Jeg tror dårlig læringsmiljø både bidrar til noe av frafallet og at de som fullfører, lærer mindre enn de ellers kunne ha gjort. Derfor har jeg bedt Utdanningsdirektoratet tydeliggjøre hvilke tiltak lærere og rektorer kan bruke for å få bukt med ureglementert fravær og et dårlig læringsmiljø. Manglende rammer er verst for de som trenger skolen mest. Et dårlig læringsmiljø rammer ofte hardest de som allerede sliter mest på skolen. Forskning viser at dersom det er ro og orden i klasserommet, lærer elevene mer. Det merker elever og lærere i praksis hver eneste dag.

Den vakreste drømmen I min bok ”Den onde sirkel” kaller jeg tanken bak skolen for den vakreste drømmen. For det er skolen som skal legge grunnlaget for at alle skal kunne realisere sine evner og ambisjoner. Kjernen i den drømmen er at alle skal få det best mulige utgangspunkt i livet. Den byggende ideen for den norske skolen er likeverd, og at alle uavhengig av bakgrunn skal få en grunnmur av kunnskap og dannelse som gjør dem i stand til å klare seg resten av livet. Den norske skolen er en avgjørende del av vårt fellesskap, og vi har ingen andre arenaer som er så viktige for å oppfylle de felles idealene vi har.

Bråk og uro bidrar til frafallet Det er drømmen, men virkeligheten er at tre av ti ikke gjennomfører videregående

18 05/2014

rett til videregående opplæring, må vi også kunne kreve at de gjør sin plikt, som blant annet er å møte opp.

Fraværsgrense Vi vil i løpet av kort tid gjeninnføre muligheten til å sette en fraværsgrense. Erfaringene som har blitt gjort siden 2009, har etter min mening vist at det var en tabbe å fjerne denne adgangen. Det endelige forslaget skal ut på vanlig høring, slik at alle parter kan komme med sine innspill, men den nye fraværsgrensen vil gjelde fra og med neste skoleår.

Lokale løsninger Uklarhetene skal fjernes Lærerne har allerede sanksjonsmuligheter ved ugyldig fravær eller mot elever som bråker i timen. Problemet er at for mange skoleledere og lærere er usikre på hva de kan og ikke kan gjøre. Usikkerheten fører for ofte til at dårlig oppførsel og forsentkomming ikke får den konsekvensen de burde fått. Det viser at regelverket som finnes i dag, ikke er klart nok formidlet, og det skal vi gjøre noe med.

For vi kan ikke ha en skole hvor elevene kommer og går som de vil. Videregående skole er frivillig, men har man først valgt å gå på skolen, så følger det også med plikter. Å møte opp til undervisningen til rett tid er en del av ”kontrakten”. Opplæringsloven fastslår at elevene ”skal være aktivt med i opplæringa”. Hvis elevene benytter seg av sin

Samtidig er det ikke slik at regjeringen skal diktere skolenes ordensreglement fra sentralt hold. Dette handler også om tillit til skolen og lærerne. Det er skoleeierne som, med hjemmel i opplæringsloven, skal lage ordensreglement for den enkelte skole. Det betyr at ordensreglementet får status som forskrift, og rektor, lærere og elever får dermed klare og tydelige regler for hva som er lov og hva som ikke er det. Jeg har stor tillit til at skolen og lærerne vil håndheve bruken av sanksjonsmulighetene på en klok måte.

Handling må ha konsekvens Med bakgrunn i ordensregler kan lærere kreve at elever som kommer for sent, må melde seg til administrasjonen, slik at man kan unngå at undervisningen stadig blir

Gjesteskribent

Manglende rammer er verst for de som trenger skolen mest. Et dårlig læringsmiljø rammer ofte hardest de som allerede sliter mest på skolen.

- Mange lærere og skoleledere er usikre på hva de kan og ikke kan gjøre. Det viser at regelverket som finnes i dag, ikke er klart nok formidlet, og det skal vi gjøre noe med, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Foto: Marte Garmann

avbrutt. Dette blir gjort på noen skoler allerede, og de rapporterer om gode resultater.

Læreren kan la være å gi eleven karakter dersom eleven er borte så mye at han mangler et vurderingsgrunnlag, og fravær kan føre til nedsatt karakter i orden og oppførsel. Elever som lager bråk og uro kan både bortvises og gis gjensitting.

Bruk av mobiltelefon og surfing på internett som ikke har noe med undervisningen å gjøre, er et problem som har økt kraftig.

Det kan være svært forstyrrende for konsentrasjonen, og skolen kan regulere elevens mobilbruk i skoletiden. De kan kreve at den er avslått, at den ikke benyttes i timen, eller at

den blir levert inn på begynnelsen av timen eller skoledagen.

Brudd på normer og regler må få konsekvenser – slik er det i arbeidslivet, og sånn må det også være i skolen.

Uro stjeler viktig tid For regler om elevens adferd, ro og orden i klasserommet er nødvendig for å sikre elevene retten til opplæring som følger av loven.

Uro stjeler verdifull tid og oppmerksomhet fra både lærere og elever. I en undersøkelse som Senter for økonomisk forskning gjorde for noen år siden, oppgir lærerne at de bruker 50 minutter hver dag til å løse konflikter,

holde ro og orden og starte opp planlagte aktiviteter. Forskerne fant også at tiden som brukes på å holde ro og orden, avtar med lærerens erfaring. Det er ikke overraskende at erfaring er viktig for å sikre god klasseledelse, men det understreker hvor viktig det er å ha gode mentorordninger for nyutdannede lærere. Etter at arbeidskonflikten i skolen ble avsluttet tidligere i høst, sendte partene meg et felles brev der de ba om bidrag fra regjeringen. Brevet tar opp en rekke problemstillinger som er helt i tråd med regjeringens prioriteringer. Ett av innspillene gjaldt nettopp oppfølgingen av nye lærere.

I dag gir universiteter og høyskoler videreutdanningstilbud til mer erfarne lærere, slik at de kan veilede nyutdannede kollegaer. Vi vil utvikle et målrettet trepartssamarbeid for å se på hvordan vi ytterligere kan bidra til at nyutdannede lærere får en så god start på sin karriere som mulig. Det å kunne håndtere ro og orden i klasserommet er en viktig del av dette.

Tvilen skal fjernes For lærere, enten de er erfarne eller nyutdannede, må gis den tillit, den autoritet og de verktøy som er nødvendige for å kunne styre klasserommet på en god måte. Elever, lærere og skoleledere skal ikke være i tvil om hvilke konsekvenser forsentkomming eller uro i klassen kan få. Tvilen som har eksistert rundt dette skal bort. Læreren skal være sjefen i klasserommet.

05/2014 19

Aktuelt

FAGLÆRAR SKAL IKKJE OVERSTYRAST Når timetalet i faget er betydeleg redusert, eller når eleven har vore mykje borte frå undervisninga, er det faglærar og faglærar sitt skjøn som skal spele den avgjerande rolla for å vurdere om eleven kan få standpunktkarakter. Det presiserer Utdanningsdirektoratet i eit svarbrev til Norsk Lektorlag.

Tekst: Marit Kleppe Egge

Mange medlemmer tar kontakt med Norsk Lektorlag fordi dei har spørsmål knytta til standpunktvurdering og kva for eit ansvar faglærar har for å setje standpunktkarakter i tilfelle der timetalet med elevane er betydeleg redusert samanlikna med timetalet i læreplanen. I ei spørreundersøking (oktober 2012) blant Norsk Lektorlags medlemmer i undervisningsstillingar kjem det fram at 38 prosent har følt seg pressa til å setje standpunktkarakter i tilfelle der dei sjølv meinte dei ikkje hadde tilstrekkeleg fagleg grunnlag på grunn av stort fråvær hos elevane. Både høgt fråvær og måten undervisninga blir organisert på kan vere årsak til eit slikt manglande grunnlag for standpunktvurdering.

- Vi ser altså skular som «løyser» administrative problem ved å presse faglærarar til å setje karakter på tynt grunnlag, heiter det i brevet Norsk Lektorlag sendte til Utdanningsdirektoratet i juni i år.

Konkrete eksempel I brevet ber Norsk Lektorlag om direktoratet si prinsipielle vurdering av gjeldande rett. Det blei òg lagt ved tre konkrete anonymiserte eksempel for å illustrere problematikken.

Her er eitt av dei: Ein faglærar hadde i skuleåret 2013 -2014 undervist 97,5 timar i biologi 2. I tillegg hadde det vore halde to prøveeksamenar og ein dag med feltarbeid, slik at summen av all undervisning hamna på om lag 120 -130 timar.

Læreplanen legg opp til 140 timar. Faglærar legg vekt på at faget er svært arbeidskrevjande, 20 05/2014

og at ho gjerne skulle ha hatt dei 10 -20 timane før eksamen og sluttvurdering. I naturfag på vg1 hadde ho undervist i 130 timar, altså 10 timar færre enn det læreplanen legg opp til.

Ho opplyser vidare at nokre av dei timane som er registrerte som avhaldne timar var frå ein periode der faglærar var sjuk utan det blei sett inn vikar. I tillegg kjem fråvær hos elevane. I fråværsoversikten som faglæraren sendte inn, kjem det fram at ein biologielev hadde 33,9 prosent fråvær frå dei 120 timane, medan ein naturfagelev hadde eit fråvær på 63 prosent.

Slik svarar direktoratet I svaret frå Utdanningsdirektoratet tek dei føre seg dei tre paragrafane Norsk Lektorlag har bedt om ei presisering av. Det gjeld paragrafa 3-3, 3-17 og 3-18 i forskrift til opplæringslova. Her er utdrag frå svaret:

}Grunnlaget for vurdering i fag Lektorlaget ber om direktoratet si vurdering av i kva for grad skuleeigar har rett til å overstyre faglærar si vurdering av kva som skal til for å skaffe tilstrekkeleg grunnlag for vurdering.

Det går fram av forskrifta paragraf 3-3 at det er læraren som ut frå sitt profesjonelle skjøn må vurdere om ho/han har grunnlag for vurdering, jamført med dei samla kompetansemåla i faget. Dersom det er slik at det er fleire kompetansemål læraren ikkje har grunnlag for vurdering i, vil det normalt vere slik at læraren ikkje har grunnlag for vurdering med karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunkt.

Dette betyr at skuleeigar ikkje kan overstyre faglærar si vurdering av kva som skal til for å skaffe eit tilstrekkeleg grunnlag for vurdering.

Dette gjeld uansett kva som er årsaka , anten det er på grunn av korleis skulen organiserer undervisninga og/eller elevfråvær, manglande innleveringar, streik e.l.

}Reduksjon av årstimetalet i eit fag og forholdet til vurdering Både skuleeigar, skulen og faglærar har eit ansvar for at elevane sin rett til det minste årstimetalet i det enkelte faget blir oppfylt, jamfør fag- og timefordelinga. Dette betyr at skuleåret skal vere lagt opp slik at elevane får dei timane dei skal ha i det enkelte fag, uavhengig av organisering, eksamen osv.(…)

Læraren må òg bidra til at elevane får dei timane dei skal ha. Det er opna for at elevane kan ha såkalt organisert eller sjølvstendig studiearbeid. Slikt avtalt arbeid vil ikkje vere fråvær, men er ein del av opplæringa. Dersom arbeidet ikkje er avtalt med lærar eller rektor, vil dette vere å rekne som fråvær.

Ut frå dette meiner direktoratet at faglærarar ved ein skule som opplever at timetalet i faget blir betydeleg redusert, bør varsle skuleeigar, eventuelt fylkesmannen. Alternativt bør ein faglærar ta opp saka med organisasjonen sin, til dømes Norsk Lektorlag, som vil kunne følgje opp saka som nemnt.

}Klage på standpunktkarakterar I det same brevet etterlyste Norsk Lektorlag ei klargjøring av kva som skjer dersom eleven

Aktuelt

klagar på standpunktvurdering og får medhald i klagen. Norsk Lektorlag kjenner til at det i nokre tilfelle er slik at rektor gjer ei ny vurdering utan medverknad frå faglærar, eller på tvers av faglærar si vurdering. Ved nokre skular fører klageordninga, slik ho blir praktisert, til at faglæraren set karakterar ut frå ei forståing av at klageordninga uansett fører til at eleven får ein (betre) karakter.

Svaret frå direktoratet er tydeleg når det gjeld at rektor ikkje kan gjere ei slik vurdering på eiga hand: «Dersom eleven får medhald i klagen, skal saka tilbake til skulen. Det er både rektor og faglæraren som skal gjennomføre ei ny vurdering.»

Etter paragraf 5-5 i forskrifta er det likevel slik at det er rektor som set endeleg karakter ved slike klagesaker.

Får elevene det de har krav på?

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen inviterer lærerorganisasjonene og KS med i arbeidet for å kartlegge om elevene i skolen får den undervisningen de har krav på etter opplæringsloven.

Dette betyr at skuleeigar ikkje kan overstyre faglærer si vurdering av kva som skal Illustrasjonsbilde: iStockphoto

til for å skaffe eit tilstrekkeleg grunnlag for vurdering.

Nøgd med delar av svaret - Eg les svaret frå Utdanningsdirektoratet som ei tydeleg presisering av at faglærar skal ha det avgjerande ordet når det gjeld grunnlag for å setje standpunktkarakterar i fag. Eg er òg nøgd med at faglærar, på lik line med rektor, skal gjere ei ny vurdering i tilfelle der elevar klagar på standpunktkarakterar.

Når dei skriv at dei opnar for at elevane kan ha organisert og sjølvstendig studiearbeid, les eg det som ei opning for at faglærar kan avtale med enkeltelevar at dei kan arbeide med faget utan å vere fysisk til stades i alle undervisningstimane. Det er bra at faglærar har denne mogelegheita og kan drive «fjernundervisning» eller asynkron undervisning med hjelp av IKT om det trengst for å skaffe vurderingsgrunnlag. Det viktigaste er at faglærar står for den faglege kvaliteten, og at rektor ikkje overstyrer, seier Gro Elisabeth Paulsen, leiar i Norsk Lektorlag.

– En grunnleggende forutsetning for gode faglige prestasjoner er at elevene får en likeverdig opplæring og den undervisningen de har krav på, uttaler kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på regjeringen.no.

- Dette er en meget god nyhet. Vi har i mange år ventet på at kunnskapsdepartementet skulle ta tak i denne problematikken, og er meget glade for at kunnskapsministeren nå setter i gang en kartlegging.

Det er også flott at han inviterer både KS og lærerorganisasjonene med i arbeidet. I den tillitskrisen som ble avdekket i konflikten med KS, har nettopp timekutt, såkalte lærerløse timer og diffuse former for opplæring som erstatning for undervisning vært et viktig tema.

Vi trenger kunnskap om situasjonen og enighet om virkelighetsbeskrivelsen før vi kan finne fram til løsninger, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Tilsynet i 2008 og en utredning fra 2010 viste blant annet at fylkeskommunene ikke hadde et forsvarlig system som sørget for at elevene får det timetallet de har krav på, og at det var tydelige forskjeller på hvordan nasjonale myndigheter tolket regelverket og hvordan regelverket ble praktisert på skolene.

Lærerorganisasjonene og KS vil bli invitert til å delta i kartleggingen i løpet av høsten.

05/2014 21

Aktuelt

FRYKTEN FOR Å SNAKKE I FORSAMLINGER Amerikanske undersøkelser har vist at den største frykten blant folk flest er frykten for å snakke i forsamlinger. Noen yrkesgrupper gjør dette hver eneste dag.

Tekst: Marit Kleppe Egge

“For gjennomsnittsmennesket er det altså slik at hvis du går i en begravelse, vil du heller ligger i kisten enn å holde minnetalen”, har den amerikanske komikeren Jerry Seinfeld sagt. Seinfelds spøk har sin bakgrunn i en undersøkelse som ble gjennomført blant 3000 amerikanere i 1977. 41 prosent svarte at å snakke i forsamlinger var det de fryktet mest. Sykdom og død kom på en delt 6.-plass på fryktlisten. En tilsvarende undersøkelse gjennomført av Bruskin-Goldring fra 1993 viser samme trend. 45 prosent av de spurte svarte at de var mest redd for å snakke for forsamlinger (se illustrasjon).

- Jeg vet ikke hvor vitenskapelig seriøst en skal ta disse undersøkelsene. Det er imidlertid helt sikkert at mange gruer seg voldsomt for å snakke i forsamlinger, og at de aller flest opplever en mental utladning etterpå, sier Henning Bang, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitet i Oslo.

Han snakker både av lang personlig erfaring som foredragsholder, som terapeut for mennesker som sliter med angst – og ut fra sitt spesialfelt innen psykologien, nemlig lederskap og gruppeledelse.

- Jeg jobber mye med ledere, og dermed også med personer som både kan – og må – snakke i forsamlinger. En skulle tro at de fikset slike situasjoner helt utmerket. Likevel er det veldig mange som gruer seg. Noe av det jeg legger vekt på, er at når en er trygg, slutter en ikke å grue seg, men en lærer seg å ikke være redd for redselen. Hvis spørsmålet er “Kommer jeg til å være i stand til å holde

22 05/2014

Aktivering fører til utladning

Henning Bang Foto: Universitet i Oslo

en god forelesning når jeg er så nervøs?”, så er svaret: ja, er du trygg, kommer du til å klare det helt utmerket.”

Vurderingselementet stresser oss Noe av det som gjør at mange har så sterk frykt for å snakke i forsamlinger, kan forklares ved hjelp av The evaluation apprehension theory.

- Evalueringselementet er sentralt enten du står i et klassrom eller i en forelesningssal og underviser eller du sitter på et podium og skal framføre musikk. Du vet at noen vurderer deg, og det gir økt angst og stressnivå.

Musikere og andre kunstnere er i så måte i en særlig høyintensiv situasjon. De har gjerne bare denne ene konserten – denne ene forestillingen – å bli vurdert på. En lærer har flere timer i uka med samme “publikum”, og kan dermed justere inntrykket gjennom flere vurderingssituasjoner, forklarer Bang.

En annen teori som er relevant for å forstå spenningsnivå knyttet til visse former for “performance”, er aktiveringsteorien. Aktivering, eller “aurosal”, refererer til kroppens generelle aktivitetsnivå, som kan variere fra lavt (dyp søvn) til høy (sterk opphisselse og affekt). Aktivering kan oppstå som følge av en rekke ulike forhold, fysiologiske og situasjonsbetingede. Prestasjon er avhengig av aktivering, og skal prestasjonen bli optimal, bør aktiveringen verken være for lav eller for høy.

- Ved økt aktivering utløses stresshormonet kortisol. Etter en slik aktivering skjer det en utladning i etterkant, en utladning som er helt biologisk. Kroppen trenger tid til å få kortisolnivået ned på normalt nivå. Det er derfor vi alltid føler en lett utmattelse etter for eksempel intense formidlingssituasjoner, forklarer Bang.

Lærernes perfomative rolle - I debatten om lærernes arbeidstid kan behovet for å beholde en fleksibel arbeidtidsordning blant annet begrunnes i behovet for å få et mentalt pusterom etter en undervisningsøkt. Har du noen kommentar til dette?

- Det er helt klart slik at lærere har en performativ rolle i klasserommet, og at begge de to teoriene jeg har nevnt, er svært relevante. Selv om selve utladningen i etterkant er biologisk, er følelsen som oppleves parallelt mer situasjonsbetinget. Ofte er utmattelsen kombinert med glede og tilfredsstillelse. Du er “sliten men høy”, noe som igjen er sterk motivasjon til å gjøre det samme igjen – gjerne

Aktuelt

med én gang. Andre ganger er utladningen kombinert med mer negative følelser, og da kan det være helt nødvendig å “lufte hodet”.

Å bli en bedre utgave av seg selv Henning Bang har forsket mye på, og arbeidet mye med, ledere og ledergrupper. Han mener at mange av de vesentlige faktorene for å lykkes som leder av en ledergruppe kan overføres til for eksempel læreryrket.

- For at gruppen skal fungere optimalt, må det skapes gruppepsykologisk trygghet.

De som er en del av gruppen må tørre å si hva de mener åpent og direkte, og en av de viktigste faktorene for å skape en slik trygghet er lederen. Jeg vil tro dette er i tråd med hva skoleforskningen sier om lærerens rolle.

Ledere jeg møter, skjønner ikke alltid betydningen av å skape en slik trygghet. Det er lett å tenke: Det er jo voksne mennesker jeg jobber med. Jeg tror lærere rent intuitivt har

bedre forståelse for dette, sier Bang.

Trygghet er altså et kjernebegrep både for å bedrive godt lederskap, og for å være en dyktig formidler. Hva kan være årsaken til at mange høyt kompetente mennesker likevel kan grue seg for å snakke i forsamlinger?

- Som nevnt er vurderingselementet veldig stressende for mange. Her finnes det likevel en annen teori som kan være til trøst, nemlig den sosiale fasiliteringsteorien. Den dreier seg om spørsmålet: Gjør vi det bedre eller dårligere når vi blir observert av andre? Svaret er at det du er god på, blir du bedre på når andre observerer deg, mens det du er dårlig på, blir du dårligere på under observasjon.

Overført til læreryrket, eller til musikeryrket for den del, betyr det at jo bedre og tryggere du er i rollen din, jo bedre utgave av deg selv blir du når du har et publikum. Det bør være en trøst for alle dyktige fagmennesker der ute.

“America´s number one fear” KILDE: Bruskin-Goldring Survey (1993) (Svar oppgitt i prosent).

Snakke til en forsamling (45) Høyder (40) Økonomiske problemer (40) Dypt vann (33) Død (31) Sykdom (28) Insekter og utøy (24) Ensomhet (23) Fly (22) Kjøre bil (10) Hunder (10) Mørket (9) Heiser (8) Rulletrapper (8)

Ifølge The evaluation apprehension theory øker forventningen om å bli evaluert stressnivået.

Det er noe av årsaken til at så mange gruer seg til å snakke til en forsamling.

05/2014 23

Cand.smile.

Vil ikke tro det er den som har blitt mer og mer vanlig; Du vil ikke tro hva som skjedde etterpå.

Jeg vil ikke tro hva som skjedde etterpå? Nei vel. Men om jeg ikke vil tro det, da trenger jeg vel for dundrende meg ikke vite det? Ja, det stemmer. Dette irriterer meg så mye at jeg står her og hytter med paraplyen min. Dette går da virkelig ikke an. Her setter jeg meg ned i ro og fred for å bli orientert på en objektiv måte om hva som har skjedd i verden. Ikke for å bli presentert for ting jeg ikke vil tro på. Det er første kapittel i Kildekritikk for dummies. Kan du stole på kilden? Hvis nei, finn en annen kilde. Aaaaargle.

Det klikker for meg.

Utviklingsdag i skoleverket. Noen i ledelsen har lest ei bok. I hvert fall bladd i den. Forfatteren av boka, som tilfeldigvis også er selvstendig næringsdrivende konsulent, er invitert. Forfatteren viser frem en fancy powerpoint med modeller, modeller som vedkommende er en av veldig få i verden som benytter. Om ikke den eneste. Gruppesamtaler om hvordan disse modellene kan implementeres hos oss. Neste utviklingsdag er det ingen som husker disse modellene.

Lokkeoverskrifter. Sånne som lyser mot deg på alle nettavisene. Overskrifter som ikke sier noe som helst om innholdet, annet enn at du må klikke deg inn for å konstatere om det er interessant eller ikke. Og det er det aldri.

I gamle dager måtte journalisten skrive tittel og ingress som forklarte hva saken handlet om. Så kunne folk som kjøpte avisen kikke på tittelen, ingressen, bildeteksten – og lese saken dersom de følte for det. I dag er det motsatt. Nettavisene lever av å vise frem

24 05/2014

reklame, og journalisten må skrive en tittel som får folk til å klikke seg inn på saken – så de får sett enda mer reklame.

Så der sitter vi da, og får presentert overskrifter som sier mindre og mindre om hva saken egentlig dreier seg om. Sjekk hvem fotballaget kjøpte. Og vi må klikke oss inn, bare for å finne ut at nei, det var ikke interessant i det hele tatt. Dette fant de da de snudde steinene.

Klikke. Se hva vi fant på Internett. Da de gjorde det, begynte alle å gråte. Det verste

Jeg vet ikke om det er skrevet noen bøker, laget noen modeller eller holdt noen foredrag som dreier seg om kildebruk, lokkeoverskrifter og folkeskikk i norske nettaviser. Når jeg tenker etter, tror jeg sannelig at det er noen utviklingsdager som jeg skal lage. Etterpå skal jeg pusse dem på alle nettredaksjoner i Norge.

Så kan jeg stå der og vifte med paraplyen min.

De vil ikke tro hva som traff dem.

Knut mot havet

Artikkel

Har hatt stor glede av Lektorstipendet 15 av 25 søkjarar fekk stipend frå Norsk Lektorlag i 2014. Tilbakemeldingane er at stipendet har hjelpt dei å gjennomføre lærerike studieprosjekt.

Tekst: Marit Kleppe Egge

Ordninga med eit lektorstipend blei vedteken av Landsmøtet i Norsk Lektorlag i fjor. Målet med stipendet er å fremje fagleg utvikling for medlemmene. Søkjaren kan få inntil 10 000 kroner til etter- og vidareutdanningstiltak som bidrar til utvikling innafor eigne fag- og arbeidsområde. Tildelinga skal ikkje utgjere meir enn halvparten av dei totale kostnadene ved tiltaket.

-Eg hadde stort fagleg og personleg utbytte av turen, like bra som om eg hadde delteke på eit kurs. Eg fekk nemleg praktisert hindi kvar dag, og det gir meg inspirasjon til å studere vidare heime, skriv Marie Aalen i sluttrapporten sin etter at ho hadde gjennomført ein studietur til Nord-India.

Aalen er tilsett ved Rosenhof Voksenopplæring, der ho underviser vaksne innvandrarar i norsk og samfunnskunnskap. Ho søkte om støtte gjennom Lektorstipendet for å reise til dei to indiske byane Haridvar og Rishikesh og lære meir om hindi – og om urdu, som har mange trekk felles med hindi.

Aalen har tidlegare brukt mykje av fritida si på å lære seg desse to språka.

- Kunnskapen eg får når eg lærer hindi, gjer meg til ein betre norsklærar for mine framandspråklege elevar, seier Aalen.

Mette Jordbru er lektor ved Ringerike videregående skole, der ho underviser i norsk, fransk og tysk. Ho søkte om stipend for å delta på kurset «Retorikk i perspektiv: historisk,

didaktisk og etisk» ved Det norske institutt i Roma. Også Jordbru kan rapportere om at ho har hatt stor glede og nytte av dette faglege påfyllet.

- Kurset gav ein interessant historisk innfallsvinkel til retorikken. Sidan retorikk no har fått større plass i norskfaget, fekk vi fleire eksempel på korleis vi kan involvere det retoriske aspektet i ulike kompetansemål i læreplanen. Kurset var verdfullt for meg, både profesjonelt og personleg, meiner Jordbru.

Neste år blir det nye moglegheiter til å søkje Lektorstipendet.

Søknadsfrist for Lektorstipendet 2015 vil bli annonsert i Lektorbladet i god tid.

05/2014 25

Intervju

EN UENDELIG JOBB Etter ett år som direktør for Oslo-Filharmonien er Ingrid Røynesdal fortsatt like opptatt av visjoner og vitalisering. Samtidig har hun fått - om mulig – en enda større respekt for musikerne hun jobber med.

Tekst: Marit Kleppe Egge

A

ntakelig blir ikke Ingrid Røynesdal stum av beundring veldig ofte – til det er direktøren for Oslo-Filharmonien for veltalende. Men at hun virkelig har en dyp respekt for de prestasjonene som leveres fra podiet i Oslo konserthus hver uke, er det liten tvil om.

- Det har vært et fantastisk år, sier Røynesdal

munikasjon og marked i denne bransjen på en helt annet måte enn før. For tjue år siden fantes det strengt tatt verken en informasjonseller markedsavdeling her i administrasjonen.

Det er et tankekors, mener hun.

Selv om hun både kan – og må – ha en pragmatisk og markedsrettet tankegang i store deler av direktørjobben, mener hun det er helt vesentlig å ikke miste det eventyrlige av synet.

Hun har store visjoner for musikkfeltet, og har ambisjoner om å vitalisere og fornye.

Samtidig mener hun det er sunt og naturlig at prosesser tar tid.

- Jeg har alltid sett på orkestrene som kraftsentrene i kulturlivet. I orkestrene sitter det svært dyktige individualister som er store ressurser i mange sammenhenger – som kammermusikere eller jazzmusikere og folkemusikere. De fleste musikere har et vidt musikkengasjement som går langt ut over jobben i Oslo-Filharmonien, men samtidig er det de gjør når de spiller sammen her i orkesteret, helt eventyrlig.

Vil kombinere tradisjon og fornyelse Hun beskriver direktørstillingen som en uendelig jobb – i den forstand at jobben er så mangespektret. Det er alltid mye å gripe tak i og alltid et stort potensial for å gjøre veldig mye ut av alt. Det nasjonale og internasjonale aspektet til Oslo-Filharmonien skal iveretas, samfunnsoppdraget innfris, det samme skal kontakten med næringslivet, media og myndigheter. Ikke minst skal ansatte i administrasjonen og orkesteret ha gode arbeidsforhold.

- Da du takket ja til stillingen, sa du i et intervju med Dagbladet at du skulle bruke den første tiden til å lytte og lære og se hvor både de kompliserte strukturene og de store mulighetene ligger. Hva har du hørt, sett og funnet?

- Jeg har blitt kjent med en organisasjon med en fantastisk historie.Jeg har sett at mye av den er en viktig forutsetning for det nivået vi har i dag. Samtidig må vi alltid sørge for å tilpasse oss det moderne samfunnet vi har rundt oss og finne stadig nye kontaktpunkter og nye måter å kommunisere på. Det er ikke til å komme forbi at en må tenke særlig kom-

26 05/2014

- Jeg kom til Oslo fra direktørstillingen ved Edvard Grieg Museum Troldhaugen, som er en mye mer oversiktlig og vesentlig mindre organisasjon. Oslo-Filharmonien er en relativt stor arbeidsplass, med tradisjoner og innarbeidede kulturer som en må bruke tid på å orientere seg i. Å prøve seg med «quick fix» i en slik organisasjon med så mye kompetanse er å bomme fullstendig.

Må holde på det eventyrlige Ingrid Røynesdal mener Oslo-Filharmonien er en fascinerende kombinasjon av det tradisjonelle og det nyskapende, og at kulturinstitusjonen har potensiale i seg til å iverta begge disse aspektene.

- Oslo-Filharmonien har helt andre krav på seg i dag enn tidligere når det gjelder utadvendthet og samfunnsmandat. Vi har et entusiastisk og trofast publikum som vi setter stor pris på, men vi ønsker jo å nå ut enda bredere. Vår nye sjefdirigent, Vasily Petrenko, er ekstremt framoverlent på vegne av orkesteret, og det er et godt utgangspunkt ikke minst for rekruttering av nytt publikum, sier Røynesdal.

- Hva er det beste du kan høre når du går på konsert?

- Å, det er så mye. Jeg ble helt mo av å høre en Rachmaninov-symfoni slik den ble framført av orkesteret tidlig i september. Andre ganger kan jeg røres enormt av noe intimt og bittelite, eller jeg kan bli begeistret av samtidsmusikk som er på pulsen av et annet univers enn kjernerepertoaret vårt er. Det er forfriskende, sier filharmonidirektøren.

Vil ha kontakt med flere lærere, elever og studenter Røynesdal føler at hun nær sagt har vokst opp i et orkester. Faren var solo-bratsjist i Trondheim symfoniorkester, og tok med seg datteren på mengder av konserter fra hun var tre år. Impulsene herfra var en medvirkende årsak til at hun utdannet seg til pianist.

Intervju

- Et fantastisk år, oppsummerer Ingrid Røynesdal etter sitt første år som direktør for Oslo-Filharmonien.

Foto: Johannes Granseth

Parallelt med musikkstudiene tok hun også et hovedfag i statsvitenskap - bare så det er sagt. Nå mener filharmonidirektøren at orkestrene har en viktigere funksjon enn noen gang for alle barn som ikke møter klassisk musikk hjemme.

- Alle 5.-klassinger i Oslo kommune er årlig på konsert hos oss. Det har vært fantastisk å være på disse skolekonsertene og oppleve hvordan barna blir bergtatt av den helt spesielle opplevelsen det er å høre hundre musikere spille så godt sammen på ett og samme podium. Mange av dem har aldri vært hos oss før, og jeg er overbevist om at det gjør noe med dem, sier Røynesdal, som ønsker å få mer kontakt med skoler og lærere fra hele landet.

Vi har veldig lav terskel for skoleelever og studenter, så enhver henvendelse fra skolemiljøene er veldig kjærkommen. Vi inviterer gjerne inn til orkesterprøver eller andre møter med orkesteret og den klassiske musikken.

Selv om det ikke er praktisk gjennomførbart for alle å komme hit til Oslo, bidrar vi på de områder som det er mulig.

Må ta estetiske fag mer på alvor Hun mener det er trist at norsk skole, gjennom de skolepolitiske prioriteringer som blir gjort, generelt dessverre ikke tar estetiske fag kunnskapsmessig alvorlig.

- Jeg har ingenting imot at det satses på norsk og realfag – jeg er tvert imot en realfagsentusiast. Men jeg skulle likevel ønske at klassiske kunstuttrykk hadde en bedre forankring i skolen. Det sier jeg ikke bare fordi vi, som de fleste andre orkestre jeg kjenner til, ønsker oss et bredere, yngre publikum, men fordi musikk og andre kunstfag er en dimensjon i livet som mange ikke får noe annet sted.

Det synes også som om mange land som gjør det godt på PISA-undersøkelsen, også er land der klassisk musikk spiller en viktig rolle, som Finland, Kina, Japan. Er ikke det et interessant tankekors?

- En kan finne en parallell i næringslivets noe begrensede interesse for å gå inn med tunge investeringer i kulturlivet. I andre land er det helt opplagt å satse på kulturfeltet. For eksempel var det helt naturlig for Toshiba å sponse Oslo-Filharmoniens 14-dagersturné i Japan. Her i Norge er ikke slike private investeringer i musikkfeltet like opplagt, forteller Røynesdal.

- Men det har du tenkt å gjøre noe med?

- Det er noe av det vi jobber med, ja.

- Er du utålmodig?

- Andre skal få lov å bedømme hvordan jeg er som leder. Jeg håper imidlertid at det oppleves at jeg har energi og ambisjoner – og at jeg har en sterk kjærlighet og respekt for Oslo-Filharmonien.

05/2014 27

Aktuelt

Har lært mye av å være tillitsvalgt Linn Fuglestveit ved Lørenskog videregående anbefaler tillitsvalgtvervet til alle som har lyst på nye, lærerike utfordringer.

Tekst: Marit Kleppe Egge

Hvorfor påtok du deg vervet som arbeidsplasstillitsvalgt?

Jeg tenker det var en kombinasjon av ønsket om å lære mer om prosesser, og at det ikke var så mange andre som var særlig interesserte i å påta seg vervet. Jeg må vel innrømme at jeg også er av de menneskene som liker å ta ansvar og bli hørt, og da er en naturlig konsekvens at jeg ender opp med noen verv.

Hva har du lært av å ha dette vervet?

Jeg har jo lært mye om lovgivningen og avtaleverket vi forholder oss til, som arbeidsmiljøloven, hovedavtalen og hovedtariffavtalen. Jeg har også fått en bedre forståelse for prosesser, både på godt og vondt, og om lokale forhandlinger på skolenivå om lønn og arbeidstid.

Hva synes du om oppfølgingen du har fått fra sentralt hold (kurs, svar ved henvendelser osv.)?

Jeg opplever Norsk Lektorlag som en svært medlemsnær organisasjon. Det har aldri tatt lang tid å få svar på henvendelser. Jeg synes spesielt kursrekken til Norsk Lektorlag har vært spennende og svært lærerik. Jeg vender ofte tilbake til notatene mine derfra!

Mange mener at tillitsvalgte i skolen har for liten tid til å utføre oppgavene. Hvordan opplever du dette?

Det blir vel som med alle andre oppgaver i hverdagen; man skulle alltid hatt litt mer tid til dem. Etter å ha snakket med tillitsvalgte fra andre fylkeskommuner, ser jeg også at det er en del variasjoner, og at vi i Akershus

Hva vil det si å være tillitsvalgt?

Foto: Privat

nok er blant dem som får mest tid til å utføre oppgavene våre, uten at jeg har noen konkrete tall på dette. Jeg synes det vanskeligste er når tillitsvalgtoppgaver kolliderer med undervisningen, som det jo gjør iblant. Da skulle jeg ønske at jeg kunne være to steder på samme tid!

Hva vil du si til medlemmer som kvier seg for å påta seg vervet som lokal tillitsvalgt?

Jeg har forståelse for at mange kan kvie seg, det er jo en stor og viktig oppgave å være tillitsvalgt. Samtidig er det også svært lærerikt, med en bratt læringskurve, så for de som har lyst på noen nye, spennende utfordringer, uten å bytte arbeidsplass eller stilling, er det å påta seg et slikt verv absolutt noe jeg vil anbefale.

• Den tillitsvalgte er demokratisk valgt med medlemmenes tillit for å ivareta deres interesser i samsvar med lov- og avtale verk. Som tillitsvalgt er det derfor viktig at du sender ut nødvendig informasjon til medlemmene og tar imot deres innspill og tilbakemeldinger.

• Tillitsvalgtes rettigheter og plikter framgår av hovedavtalen for det gjeldende tariff området.

• Tillitsvalgte har rett til opplæring som har betydning for deres funksjon som tillits valgt, og deltakelse gir rett til fri med lønn i henhold til gjeldende hovedavtale.

• I lokale lønnsforhandlinger har du som tillitsvalgt fullmakt til å forhandle for dine medlemmer. For de fleste av våre medlemmer vil de lokale lønnsforhandlingene formelt foregå på kommunalt / fylkeskommunalt nivå, der Norsk Lektorlags hovedtillitsvalgte representerer medlemmene.

• Tillitsvalgte har rett til opplæring som har betydning for deres funksjon som tillits valgt, og deltakelse gir rett til fri med lønn i henhold til gjeldende hovedavtale.

• Arbeidsgiver har ansvaret for at forholdene legges til rette slik at den tillitsvalgte kan utføre sitt verv. Som tillitsvalgt skal du gis tilstrekkelig med tid for å utøve ditt verv.

Tillitsvalgte skal gis tid til å avholde nød vendige medlemsmøter og til å kommunisere med hovedtillitsvalgte eller sekretariatet.

Les mer om det å være tillitsvalgt på norsklektorlag.no

Norsk Lektorlag tilbyr sine tillitsvalgte grunnkurs og tre påbyggingskurs.

Neste grunnkurs arrangeres 28. og 29. januar 2015.

28 05/2014

Aktuelt

Høring om forskriftsendringer: Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Norsk Lektorlag har svart på Utdanningsdirektoratets høringsbrev om fleksibilitet i fag-og timefordelingen i videregående opplæring. Her er høringsuttalelsen: Norsk Lektorlag støtter forslaget til forskriftendring – fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring. Tilpasset opplæring er viktig og nødvendig i undervisningen, og forslaget legger til rette for mer tilpasset fag- og timefordeling for elevgrupper. Forslaget kan dessuten ha en fagligpedagogisk fordel.

Mange historielærere opplever timefordelingen i faget historie i studieforberedende utdanningsprogram som faglig-pedagogisk uheldig. Forslaget åpner for at faget kan tas på ett år. En slik konsentrasjon er fordelaktig, både faglig og pedagogisk.

Det er positivt at det er frivillig for skoleeier å ta i bruk ordningen, og at det ikke er den enkelte skole som bestemmer om fleksibiliteten skal tas i bruk. Da unngår man blant annet at elever som flytter innenfor fylkeskommunen, blir skadelidende med en slik ordning. Forslaget forutsetter at skoleeier utarbeider lokal forskrift som også skal fastsette fag- og timefordeling. Det gir en nødvendig forutsigbarhet for alle involverte, og det kan blant annet være til hjelp for de elevene som flytter fra en fylkeskommune til en annen.

Norsk Lektorlag forutsetter at ordningen ikke skal brukes til økonomiske innsparinger for skoleeier og den enkelte skole.

Fire endringar i rettskrivinga og skrivereglane Språkrådet har i år vedteke fire endringar i rettskrivinga og skrivereglane: • Design kan no skrivast som inkjekjønnsord, ikkje berre som hankjønnsord.

Bakgrunn: Design har vore normert som hankjønnsord sidan 1969, men er truleg minst like mykje brukt som inkjekjønnsord, og Patentstyret med fleire har bede om ei endring.

• Skrivemåten tjuefjorten vert no likestilt med totusenogfjorten, før har berre den siste vore normert.

Bakgrunn: Skrivemåten av årstål etter 2000 vart vedteken i 1985, og da gjekk ein inn for totusen-formene. Dette har også vore

dominerande i uttalen av åra 2000-2010, men for åra 2011-2014 og kommande år har det blitt vanleg å bruke til dømes både tjuetolv og totusenogtolv. Desse skrivemåtane blir no sidestilte, og med det òg lesemåten av dei.

• Firesifra klokkeslett kan no skrivast med kolon, ikkje berre med punktum Bakgrunn:Reglane har lege fast sidan 1970-åra, men skrivemåten med kolon i klokkeslett har vorte meir og meir vanleg.

Digitalisering er ei viktig årsak.

• Datoar kan no ha formatet år-månaddag i teknisk bruk. I allmennspråket og i løpande tekst er framleis berre formatet dag-månad-år rett Bakgrunn: Den tradisjonelle rekkjefølgja dag-månad-år (f. eks.17.05.2014) er i samsvar med vanleg talemål og korleis rekkjefølgja er når ein skriv månadsnamnet fullt ut: 17. mai 2014. Rekkjefølgja år-månad-dag (f. eks. 2014.05.17) er norsk og internasjonal standard og mykje brukt ved utveksling av data, i kronologiske lister og anna.

05/2014 29

debatt

DEN MAKTESLAUSE LÆRAREN I motsetning til legane har lærarane mista autoriteten innan sitt eige fag.

Det tapar me alle på Av Ingebjørn Bleidvin

Det er sjeldan eg blir spurt kvifor eg gidd å vera lege. Den vanlegaste responsen når eg seier kva eg driv med, er eit anerkjennande nikk og nokre ord om at det må vera spennande og meiningsfylt.

Det er lenge sidan «legefrue» var noko av det flottaste ei ungjente kunne håpa på å bli, men legar har framleis ein viss status og autoritet i mange folk sine auge.

Legane blir framleis lytta til når ein diskuterer helsespørsmål og organisering av helsevesenet. Gjennom nitid fokus på kursing, vidareutdanning og fagleg oppdatering har dei

30 05/2014

klart å behalda relativt mykje av råderetten over eige fag.

Opp mot dette kan ein, litt karikert, setja læraren si sørgmodige forvandling frå samfunnsstøtta fremst i 17. mai-toget til hjelpelaus, passiv funksjonær. Lærarane har fått stadig aukande konkurranse om definisjonsmakta innan skuleverket.

Snart sit dei der, og gjer ikkje anna enn å setja i verk standardiserte, elevretta måloppnåingstiltak i samsvar med sentralt definert læreplan. Eller noko slikt.

Statusfallet handlar ikkje berre om pengar.

Lønnsforskjellane er truleg mindre enn mange trur. I dei sentrale tariffavtalane har faktisk nyutdanna legar lågare minstelønn enn nyutdanna lektorar, altså lærarar med femårig masterutdanning. Kva er det då som har gått så gale?

Pedagogikk-forskarane Vidar Grøtta og Sverre Tveit peikar på tre sentrale grunnar som alle slo inn frå 70-talet og utover: Allmennlæraren tok over for den fagleg sterke lektoren. Lærarorganisasjonane endra seg sakte frå profesjonsforeiningar til reine fagforeiningar. Ei aukande overvekt av kvinner,

debatt

som var meir opptekne av arbeidstidsbestemmingar enn lønnskamp.

Alt dette gjorde at læraryrket mista for mange av eldsjelene som kunne halda stand mot reformoverivrige politikarar, og som kunne argumentera i senk alt byråkratane sendte deira veg om det ikkje heldt mål.

Læraren var ikkje lenger den som automatisk visste best når det gjaldt utdanning.

Den samla effekten var slåande, ifølgje dei to forskarane: «Frå omtrent 1980 opplevde den norske lærarstanden svekkja legitimitet og ein relativ lønsnedgang. Streikar og protestar i media hjelpte lite. På 1990-talet var tilliten blitt så låg at lærarane blei haldne utanfor mykje av det statlege reformarbeidet.»

Nettopp tillit er framleis det store spørsmålet i skulen. Det har vore mykje snakk om tillit under den noverande lærarstreiken, om den udefinerbare, flyktige tilliten som det visstnok er så lite av.

Korleis artar tillit seg i praksis i arbeidslivet?

Det norske helsevesenet er eit av dei beste i verda. Det skuldast ikkje berre god tilgang på oljepengar. Ei medverkande årsak er ein viss maktbalanse mellom folka på golvet i sjukehus, helsetun og sjukeheimar, og folka i sentrale institusjonar som Helsedirektoratet.

Det er rett nok ingen grunn til å rosemåla dialogen mellom desse partane. Det har vore nok av opprør og protestar dei siste åra.

Likevel: gjennom forhandlingar og kontinuerleg dialog kan fotfolket ofte forhindra sentrale pålegg dei meiner er tullete. Til gjengjeld blir det meste av forskrifter og anbefalingar relativt godt forankra og legitimert blant dei som skal setja det heile ut i livet.

Norge har for eksempel mindre problem med bakteriar som er motstandsdyktige mot antibiotika enn mange andre land har.

Det skuldast delvis at norske legar er ganske trufaste mot sentralt gitte anbefalingar for bruk av antibiotika.

Gjensidig tillit og respekt styrkar begge partar, gjer jobben enklare og helsevesenet betre.

Også på individnivå merkar ein dette. Eg er gitt relativt breie fullmakter til å bruka mine eigne, subjektive vurderingar i arbeidskvardagen.

I kompliserte fag som medisin og undervising finst det ofte ikkje klare svar. Då må ein ty til magekjensle, erfaring og å sjå an den enkelte elev eller pasient sine behov.

Dess meir eg må loggføra og rettferdiggjera av dei hundrevis av små og store avgjerder eg tek kvar dag, dess vanskelegare blir det å gjera jobben min. Ein byggjer sjølvsagt på teorikunnskap frå tjukke bøker, men tunga på vektskåla er ofte «eg synest at». Det kan vera eit alvorleg ansvar å ta på seg, men det er ein del av jobben.

Når ein er vand med å bli stolt på og teken på alvor i jobben sin, er det ganske absurd å høyra korleis lærarkvardagen er.

Ikkje lov til å stenga døra for dei som kjem for seint? Ikkje lov til å stryka folk på grunn av høgt fråvær? Facebook i mattetimen?

Lærarane har knapt nokon sanksjonsmogelegheiter lenger, og må notera og registrera alt for å sikra korrekt og godkjent grunngjeving av karakterar.

Eg lengtar på ingen måte tilbake til ei tid då folk bukka og sa «De» til presten, legen og læraren. Ingenting er betre enn at folk flest får utdanning, informasjon og utfordrar gamle autoritetar.

Det som skjer no innan ein del felt, er derimot at ein berre flyttar autoriteten oppover i systemet. Der oppe bikkar det lett over i manglande respekt for utøvinga av kompliserte yrke og manglande forståing for kva den menneskelege faktor har å seie.

Sjølvsagt skal våre folkevalde staka ut kursen for både helsevesen og skulevesen. Til dette treng dei også embetsverket. Men det er mange lag med byråkrati mellom luftige stortingsvedtak og livet i klasserommet og på legekontoret.

For å verkeleggjera vakre, politiske visjonar er dedikerte fagfolk heilt sentrale. Ikkje tåkefyrstar og professorar som sit på kontora sine og synsar, men godt utdanna, erfarne folk som til dagleg er ute og jobbar der det skjer.

Folk med oppdatert teorikunnskap og mykje praksiskunnskap. Kort sagt: Folk me kan læra av.

Denne kommentaren blei publisert i Bergens Tidende 31. august.

Lærarane kan ikkje setja ned elevar i ordenskarakter utan å gje skriftleg varsel i god tid om at dei står i fare for nedrykk. Utdanningsdirektoratet brukar elles to og ei halv side på å spesifisera kva dei definerer som «skriftleg varsel».

Dersom legane endar opp med å bli mistrudde og overstyrte av arbeidsgjevarane på same måte som lærarane føler at dei er, får me eit dårlegare helsevesen.

05/2014 31

debatt

TELLE TIMER I natt fikk jeg ikke sove. Jeg begynte å telle. Ikke sauer, men timer. Rettetimer.

Av May Hanne Mikalsen, realfaglærer, Kvadraturen skolesenter

Én matematikkbesvarelse tar omtrent 20 minutter å vurdere. Da rekker jeg å gå gjennom besvarelsen: Hvordan har eleven tenkt, hvorfor fikk han det svaret som han fikk, hvor ligger eventuelt feilen? Jeg skriver en kommentar der jeg finner det hensiktsmessig, og vurderer score per oppgave. Besvarelsen skal helhetsvurderes ut fra total poengscore, elevens kommunikasjon av og anvendelse av fagkunnskaper. Til slutt skriver jeg eventuelle tilbakemeldinger på hva som var bra og hva som bør arbeides videre med, sammen med en karakter som skal vise grad av måloppnåelse.

Retting av prøver er en del av jobben min som jeg ikke rekker i løpet av en arbeidsdag på kontoret, og det er mange årsaker til det.

Retting er heller ikke det gøyeste jeg gjør, men jeg må. Jeg er likevel spent på besvarelsen til hver og en elev, og gleder meg til å

32 05/2014

se resultatet av arbeidet som de har lagt ned i perioden forut for prøven(e).

Men timene, da? Elevene bør ha omtrent 6 prøver i et fag i løpet av et skoleår. Elevene må ha prøver – det er en av mulighetene jeg som lærer har til å vurdere grad av måloppnåelse beskrevet i læreplanens kompetansemål.

Hvis jeg bruker 20 minutter per besvarelse, og det er 6 prøver per år per elev, blir det 2 timer rettearbeid per elev per år.

I én gruppe er det 30 elever. Det blir 60 timer per år per gruppe. I år har jeg 4 grupper, noe som da utgjør 240 timer per år. 240 timer som går til å vurdere elevbesvarelser bare i forbindelse med prøver. Det utgjør 6,4 uker à 37,5 timer per skoleår.

Det er jammen ikke rart jeg må ta med rettebunker hjem i ”feriene” og må bruke mang

en helg til retting gjennom skoleåret, for ikke å snakke om ettermiddager og kvelder.

Men prøveretting er en del av jobben min, og det arbeidet kan jeg ennå velge å gjøre når og hvor jeg vil, slik at elevene får sine vurderinger innen rimelig tid.

Lærerjobben – med alle dens goder og onder – har jeg valgt helt selv. En jobb jeg stortrives i, enn så lenge…

debatt

SLUTTVURDERING TIL KS Av Siv Furunes, lektor, Inderøy

Pedagoger fra hele landet prøvde å gi KS underveisvurdering i over et halvt år. Journalister, redaktører, foreldre og politikere kom også med bidrag for å ta vare på faglig dyktige og engasjerte lærere som jobber for en bedre skole. Det kan hende at et lengre opphold på skolen hadde vært en god idé for at budskapet skulle nå inn.

Eksamenstidspunktet ble satt til skolestart av ulike årsaker som KS selv har medvirket til, og uten at det så ut til å stresse KS noe nevneverdig. Det ble en langdryg eksamen som KS med nød og neppe besto. Etter at

resultatet ble offentliggjort, har det vært store diskusjoner om hvorvidt det er godt nok for fornyet tillit.

Vi var egentlig fristet til å gi «ikke vurdert» på grunn av høyt fravær og manglende vilje til å ta tilbakemeldinger underveis til etterretning, men vi landet på karakteren 1, slik at KS skulle få mulighet til å vite eksamensresultatet. Eksamensformen krever grundig evaluering med ekstern sensor. Skriftlig eksamen er obligatorisk også i framtida, og det er dessuten stor sannsynlighet for at det blir muntlig eksamen senere.

Skriftlig varsel om høyt fravær og manglende innsats ble sendt foresatte. Vi vurderte å henvise til utredning for lærevansker, dette burde selvfølgelig vært gjort mye tidligere, men vi trodde at det skulle bedre seg, og med så mange elever per pedagog, er det begrenset hvor mye individuell tilrettelegging vi har mulighet til. Vi har ingen tro på at det hjelper å ta enda et skoleår hvis neste eksamen går skeis. Foreslår at staten tar over så raskt som mulig i så fall.

ADVOKATAVTALE for medlemmer Norsk Lektorlag har samarbeidsavtale med advokat Else McClimans i advokatfirmaet Økland & Co. AVTALEN GIR MEDLEMMER RETT TIL • en time med gratis rådgiving i privatrettslige saker • rabatt for eventuell videre oppfølging (timeprisen for medlemmer er p.t. 1200 kroner, eks. mva.).

Advokatfirmaet dekker de fleste juridiske fagområdene.

Advokat Else McClimans kan kontaktes på telefon 64 84 60 60

NB! Hvis du trenger juridisk bistand knyttet til arbeidsforholdet ditt, skal du fremdeles ta kontakt med sekretariatet i Norsk Lektorlag.

05/2014 33

Foto: Johnny Syversen

Fra generalsekretæren

Generalsekretær Otto Kristiansen

Kritisk og konsistent

Norsk Lektorlag har vært kritisk og konsistent i sin avvisning av forslaget til ny arbeidstidsavtale helt fra riksmegleren la frem sin skisse natt til 26. mai. 10. september aksepterte vi til slutt et forslag som var atskillig bedre enn hva vi ble møtt med i starten av forhandlingene. Nå vil vi kjempe ufortrødent videre for å få en bedre arbeidstidsavtale i tråd med vår politikk.

D

en streiken Norsk Lektorlag nettopp har lagt bak seg i KS-området, er historisk. Det er første gang i organisasjonens relativt korte liv at vi er involvert i en så omfattende konflikt. Vi har tidligere vært med på en streik i regi av Akademikerne, men dette er første gang vi gjennomfører en streik alene. Den er også historisk fordi det er første gang en streik i skoleverket gjennomføres med full tyngde fra starten av et skoleår, ikke mot slutten. Det viste seg å være svært virkningsfullt.

Økt synliggjøring Arbeidstidsavtaleforhandlingene strandet i januar i år, og dermed var det klart at de ville bli en del av vårens hovedtariffoppgjør. Vi forstod da at vi stod foran et meget vanskeIig oppgjør, og at vi dessuten kunne havne i en situasjon der vi ble eneste Akademiker-forening som valgte å si nei til et meglingsresultat nettopp på grunn av arbeidstidsavtalen. Derfor hadde vi, i tillegg til den konfliktberedskapen vi var en del av i Akademikerne, utarbeidet vår egen konfliktberedskapsplan før oppgjøret startet.

Vi mener selv at vi hadde en edruelig plan tilpasset våre ressurser, og at den ble gjennomført stort sett slik vi planla. Vi tror måten vi gjennomførte streiken på, bidro til god synlig-

34 05/2014

gjøring av Norsk Lektorlags vilje til å kjempe mot en forverring av våre medlemmers arbeidstidsordninger. Når så alle involverte lærerorganisasjoner hadde felles front i konflikten, bidro det til at hovedmålet ble nådd; ingen påtvunget utvidet tilstedeværelse.

Våre streikende medlemmer bidro til god synlighet i mediene, og jeg tør påstå at vi fikk mer oppmerksomhet enn størrelsen skulle tilsi.

Takk til alle medlemmer og tillitsvalgte Gjennomføringen av streiken står og faller med innsatsen til medlemmene, både de som tas ut i streik, og de som fortsetter i arbeid. I så måte fortjener våre streikende medlemmer ved Sande videregående skole i Vestfold og ved Stavanger katedralskole stor takk for lojal og entusiastisk innsats. Det samme gjelder våre medlemmer ved Torstad ungdomsskole i Asker, som var klare for streik fra mandag 1. september, men som kjent ble streiken avblåst denne dagen.

Argumentasjonskraft Våre streikende medlemmer bidro til god synlighet i mediene, og jeg tør påstå at vi fikk mer oppmerksomhet enn størrelsen skulle tilsi. Dette skyldtes først og fremst dyktige tillitsvalgte, men også de av våre medlemmer som uten selv å være i streik, bidro aktivt i debatten i ulike medier. Vi vet at vi har tale- og skriveføre medlemmer, og det er neppe feil å hevde at deres argumentasjon i offentligheten bidro til at vi vant kampen om mediene. Vår argumentasjonskraft er ikke avhengig av størrelsen på streikeuttaket.

Engasjement og solidaritet Hele organisasjonen ser ut til å ha blitt styrket som følge av denne konflikten og måten den ble gjennomført på. De ulike organisasjonsleddene har blitt bedre synlige og mer sammensveiset. Fagforeningsbevisstheten har blitt tydeligere, ikke bare hos de streikende, men også hos de ikke-streikende. Det faktum at flere har gitt tilbakemeldinger om at de gjerne skulle ha vært tatt ut i streik, er i seg selv positivt. Vi vet at det kan innebære en kritikk av størrelsen på uttaket, men det er samtidig uttrykk for engasjement og solidaritet, to helt avgjørende egenskaper for en fagforening. Vi har stor forståelse for at det var vanskelig å være på jobb når kollegaer

var i streik, men med tanke på at streiken kunne bli svært langvarig – og det faktum at vi til sammen har 2 500 medlemmer i KS-området – mener vi at vi landet på et edruelig og tilpasset uttak.

Strategien bak uttaket Vi har i flere medlemsbrev i løpet av konflikten orientert om strategien bak vårt streikeuttak, og vi har hele tiden vært tydelige på at vi ikke nødvendigvis gjør som den største aktøren. På grunn av den forestående ferien valgte vi først å ha et såkalt nulluttak fra slutten av juni, for så å varsle første reelle uttak når undervisningen var i gang. Å la medlemmer streike på planleggingsdager ville i særlig grad ramme medlemmene, som på et senere tidspunkt likevel ville måtte planlegge forestående undervisning. Dessuten ville et uttak en uke før skolestart gjøre det mulig for arbeidsgiver å foreta mindre justeringer for å redusere skadevirkningene av streiken. For oss var det viktig å synliggjøre faglærernes betydning, og det var styrende for våre uttak.

De fleste av våre medlemmer i streik hadde ansvar for store elevgrupper.

Konsekvent politikk Dessuten kan det ikke sies for ofte: Vi er en selvstendig fagforening som tar sine egne valg. Det var nettopp ønsket om å kunne prioritere lektorenes interesser på en mer selvstendig måte som var hovedmotivet for opprettelsen av Norsk Lektorlag for 17 år siden.

I den forbindelse tillater jeg meg å minne om at Norsk Lektorlag har vært kritisk og konsistent i sin avvisning av forslaget til ny avtale helt fra riksmegleren la frem sin skisse natt til 26. mai. Vi sa nei til å anbefale skissen, styret opprettholdt vårt nei 24. juni, og vi gjennomførte en streik for å forsvare vårt nei. Dette har vi gjort i forvissning om at vi har hatt medlemmene med oss. Fordi vi er en mindre fagforening med korte kommunikasjonslinjer og lett tilgang til sentralstyret og sekretariat, håper vi det oppleves enkelt for medlemmene å gjøre sitt syn kjent. Vi som arbeider sentralt, mener at vi har fanget

opp medlemmenes syn, og at vi fortsatt er brukbare til å ta pulsen på stemningen i organisasjonen.

Norsk Lektorlags vedtekter overlater til sentralstyret å avgjøre om det er nødvendig med en uravstemning eller ikke. I denne saken har styret valgt å kontakte fylkesledere og tillitsvalgte i høringsrunder basert på direkte kontakt og samtaler. Styret har hele tiden fått klare tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte som tilsier så å si full oppslutning om både fremgangsmåte og konklusjon.

Det gjelder også for den endelige aksepten av avtalen som ble meddelt arbeidsgiver 10. september.

Fordi vi er en mindre fagforening med korte kommunikasjonslinjer og lett tilgang til sentralstyre og sekretariat, håper vi det oppleves som enkelt for medlemmene å gjøre sitt syn kjent.

Betinget ja At Norsk Lektorlag har akseptert den nye avtalen, betyr selvsagt ikke at vi er fornøyd med den. Men med tanke på utg<angspunktet til KS, som var en vesentlig økning av påtvunget tilstedeværelse, ble det endelige resultatet bra. KS rygget tilbake til utgangspunktet i og med at vi har en sikringsbestemmelse som sier at man ved lokal uenighet kan falle tilbake til det timetallet som gjelder for arbeidsplanfestet tiden i dagens avtale.

Med tanke på den personalpolitikken KS signaliserte i dette oppgjøret, vet vi at det vil bli nye, harde slag om undervisningspersonalets arbeidstid, men vi håper vi før den tid har fått et forskningsbasert grunnlag for forhandlingene.

Tillit til lokale krefter Enkelte har uttrykt bekymring for at forhandlingene om arbeidstid nå flyttes til skolenivå.

I den forbindelse minner vi om at dagens arbeidstidsavtale, helt siden 2006, har hjemlet lokale prosesser på skolenivå. Vi tror den nye avtalen, med sin sikringsbestemmelse, sikrer våre tillitsvalgte større makt i det lokale forhandlingsrommet, fordi rektor nå i større grad må tilby noe for å få noe tilbake. Det er ikke mulig lenger bare å presse på for å få mer ut av de ansatte. Vi tror det er riktig at de som står midt i skolehverdagen, får direkte innflytelse på organiseringen av sin arbeidsdag. Derfor blir det viktig for våre dyktige tillitsvalgte å involvere medlemmene på den enkelte skole slik at de har de beste forutsetningene for å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Fra sentralt hold skal vi gjøre vårt for å sørge for god opplæring og støtte i de forestående forhandlingene. Som kjent gjelder den gamle avtalen ut inneværende skoleår, og dermed får vi tid til god opplæring før den nye avtalen skal praktiseres fra og med 1. august 2015. Vi kommer tilbake med mer informasjon om dette.

Vi tror at den nye avtalen åpner for å få til lokale arbeidstidsordninger som kan gavne lektorene, og vi vil også arbeide for å få prøvet ut vår modell med undervisningsoppdrag på enkelte skoler.

Rekordstor medlemsvekst En gjenganger i denne spalten er å omtale positiv medlemsvekst, og denne gangen er det spesielt god grunn til det. Vi har siden årsskiftet fått godt over 600 nye medlemmer, og det innebærer en medlemsvekst på over 15 prosent så langt i år. Årsaken er åpenbar og viser at Norsk Lektorlags rakryggede og konsistente holdning til meglingsskissen har vist seg å være riktig. Denne veksten er gledelig og oppmuntrende og vil gi oss ekstra ressurser og større pågangsmot til å ta fatt på den krevende oppgaven som praktiseringen av den nye avtalen vil innebære.

Foto: Johnny Syversen

juridisk talt

§ Rett til innsyn i tilsettingssaker

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen

Innsynsretten ved tilsettingssaker i offentlig sektor går lenger enn det mange er klar over.

Tilsetting i offentlig sektor, det vil si i stat og kommune, er regulert i lov, i forskrift og i avtaleverk. Tilsettingsvedtaket er å anse som et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand, og søker er derfinert som part. Partsinnsyn i saker om tilsetting er regulert i forskrift til forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften) kapittel 5. Formålet med lov- og forskriftsreguleringen er å sikre at tilsettingsvedtaket blir riktig, at det er basert på lik behandling og forhindrer at tilsettingsmyndigheten tar utenforliggende hensyn. Tilsettingsmyndigheten må sørge for at saken er tilstrekkelig opplyst før vedtak treffes. En følge av dette vil blant annet kunne være å gi søkere mulighet til å korrigere eller imøtegå opplysninger som vil ha betydning for tilsettingsmyndighetens beslutning. Retten til innsyn i sakens opplysninger vil da være en viktig forutsetning.

Slike opplysninger samles gjerne i en egen liste, som kalles for utvidet søkerliste, som arbeidsgiver utarbeider. En utvidet søkerliste inneholder flere opplysninger enn den offentlige søkerlisten som alle har tilgang til.

Ved å be om innsyn i en slik liste vil søker kunne se om arbeidsgiver har mottatt alle de oppgitte opplysningene og få en oversikt over de andre søkerne. Dette vil gi søker et sammenligningsgrunnlag når det gjelder de formelle kvalifikasjonene som utdanning og relevant erfaring. Hvis søker oppdager at opplysningene om en selv inneholder feil eller mangler, er det viktig at søker ber arbeidsgiver om å rette opp dette.

Kan sjekke fakta og noen vurderinger

Vår erfaring er at medlemmer ofte ikke er klar over hvor langt denne innsynsretten går.

Hvis søker mistenker en ulovlig forbigåelse, så vil innsyn i sakens opplysninger ofte være en forutsetning for videre vurdering. Ikke sjelden henvender medlemmet seg til oss med sin mistanke etter at intervjuene er gjennomført og innstillingen skrevet. Da er det ofte for sent å påvirke beslutningen.

Det er derfor viktig at søker så tidlig som mulig ber om innsyn, slik at vi kan vurdere om det i det hele tatt er grunn til å mistenke en forbigåelse.

Ifølge forvaltningslovforskriften § 16 har søker adgang til å gjøre seg kjent med de deler av et dokument som inneholder faktiske opplysninger om søkeren selv. I denne sammenheng innebærer faktiske opplysninger også sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Søker har også rett til innsyn i vurderinger om søkeren selv. Dette gjelder likevel ikke vurderinger gjort av innstillingsmyndighet eller tilsettingsmyndigheten, samt de som har forberedt saken for dem, eller vurderinger fra søkerens nåværende eller tidligere arbeidsgiver/oppdragsgiver. I særskilte tilfeller kan også vurderinger gitt av personer som søker har hatt nær yrkesmessig kontakt med, unntas fra innsynsretten.

Ifølge forvaltningslovforskriften § 15 har søker rett til å gjøre seg kjent med samtlige øvrige søkeres navn og alder, samt fullstendige opplysninger om deres utdanning og praksis i offentlig og privat virksomhet.

Faktiske opplysninger i denne sammenheng innebærer også opplysninger som bygger på vurderinger basert på konkrete hendinger. Uttrykk som «alkoholmisbruker» regnes til denne kategori. Generelle karakte-

Innsyn så tidlig som mulig

36 05/2014

ristikker av faglige eller personlige evner vil være vurderinger.

Søker kan be om innsyn i faktiske opplysninger som har fremkommet i intervjuet eller ved innhenting av referanser. Mener søker at opplysningene inneholder feil, typisk ved at søker er uenig i referansens uttalelser, har søker rett til å gi sitt syn på dette.

Rett til å lese referater Hvis det er skrevet et referat av intervjuet og av samtaler med referanser, så har søker rett til å få innsyn i dette, jfr. forvaltningslovforskriften § 18. Sivilombudsmannen har i flere uttalelser understreket hvor viktig det er med skriftlighet i tilsettingsprosesser, da dette vil kunne bidra til at det blir tatt korrekte avgjørelser. Selv om forskriften ikke stiller et krav om referat, vil referatføring kunne bidra til en økt bevissthet hos arbeidsgiver, og deretter bidra til å sikre en forsvarlig saksbehandling.

En søker har også rett til å se et referat fra et intervju med en som er innstilt eller tilsatt i stillingen, dersom referatet inneholder nye opplysninger eller anførsler av betydning for saken.

Noen ganger hevder arbeidsgiver at referatet inneholder opplysninger eller vurderinger som er unntatt innsynsretten. Dette er ikke grunn nok til å unnta hele dokumentet som sådan. Arbeidsgiver kan unnta disse enkeltopplysningene, men må gi innsyn i resten av dokumentet.

Hvem – og i hvilken rekkefølge?

Når det gjelder innstillingen, har søker rett til å få vite hvem som er blitt innstilt, og i hvilken rekkefølge, jfr. forvaltningslovfor-

skriften § 19. Hvis det har vært dissens blant medlemmene av innstillingsutvalget, har søker rett til å få vite det, og i tilfelle hvor mange stemmer hver av de innstilte søkerne har fått. Innstillingsutvalgets begrunnelse har søker derimot ikke innsynsrett i, men søker har rett til å se de deler av innstillingen som inneholder nye faktiske opplysninger og anførsler av betydning for saken.

Søker har også rett til å gjøre seg kjent med søknadene fra søkere som er innstilt til, eller tilsatt i, stillingen, samt vedlegg til disse søk-

nadene, jfr. forvaltningslovforskriften § 17.

Det samme gjelder faktiske opplysninger om søkere som er blitt innstilt, og om den søker som er tilsatt i stillingen. Det forutsettes at slike opplysninger skal ha hatt betydning for beslutningen.

Taushetsbelagt informasjon Søkers innsynsrett begrenses av forvaltningsloven § 19. Søker har blant annet ikke rett til innsyn i opplysninger om en søkers helseforhold, selv om dette skulle være inntatt i en søknad.

Når søker som part får tilgang på opplysninger om andre søkere, gjelder taushetsplikten i forvaltningsloven § 13. Arbeidsgiver er pliktig til å informere om dette. Selv om tilsettingsprosessen er avsluttet ved at arbeidsgiver har ansatt en person, vil likevel søkers rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter gjelde, jfr. forvaltningslovforskriften § 15.

Som hovedregel vil det da ikke være mulig å få omgjort tilsettingsvedtaket. Benyttelse av innsynsretten vil likevel kunne ha en verdi.

Ved mulig feil i vedtaket kan det være mulig å forfølge saken videre.

Gjennom innsynsretten kan søkere til offentlige stillinger blant annet be om innsyn i faktiske opplysninger som har fremkommet i intervjuet eller ved innhenting av referanser.

?

05/2014 37

Organisasjonsnytt

Samfunnsviterne og Norsk Lektorlag samarbeidet om å arrangerer skolepolitisk debatt under Arendalsuka i august.

Debatt om barns helse og vilkår for opplæring Arendalsuka er en årlig møteplass for politikk, næringsliv og organisasjoner. I år ble arrangementet gjennomført i perioden 11.-16. august.

Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, deltok i år en skolepolitisk debatt om barns helse og vilkår for læring i den norske skolen. Debatten var et samarbeid mellom Samfunnsviterne og Norsk Lektorlag, og i panelet satt, foruten Paulsen, kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, forskningsleder ved seksjon for ungdomsforskning i NOVA, Anders Bakken, spesialist i klinisk pedagogikk og styremedlem i Forening for klinisk pedagogikk, Catharina Næss, og PP-rådgiver og nestleder i Samfunnsviterne, Merete Nilsson Kleveland.

Noen av spørsmålene som ble diskutert, var: Skaper organiseringen av norsk skole uhelse og stress blant barn og dårlige vilkår for læring?

Hva fremmer og hva hemmer mestring og læring? Kan vi forebygge frafall og psykisk uhelse hos skoleelever ved å organisere undervisningen på en måte som fremmer mestring og læring?

Mange nye studentmedlemmer Norsk Lektorlag var også i år til stede ved studiestart ved flere av landets universiteter. Denne gangen var det Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og NTNU i Trondheim som ble besøkt. Mange studenter var nysgjerrige på å få vite mer om en fagforening spesielt rettet mot lektorene, og flere meldte seg inn som studentmedlemmer. Bildet er fra studiestart ved NTNU.

NY JOBB? PÅ FLYTTEFOT? For at vi skal nå fram til deg, er det svært viktig at den informasjonen vi har registrert, stemmer til enhver tid.

Det gjelder adresse, telefonnummer og e-postadresse. Dessuten må vi ha beskjed når du flytter eller bytter arbeidsplass. Du kan endre informasjon ved å logge deg inn på nettsidene For medlemmer på norsklektorlag.no, eller du kan sende en henvendelse til sekretariatet@norsklektorlag.no.

38 05/2014

Sentralstyret i Norsk Lektorlag 2013-2015

Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Bak fra v. Olav Myklebust, Knut Hauge, Silje Moen, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning og Morten Trudeng.

Sittende fra venstre: Rita Helgesen, Gro Elisabeth Paulsen og Linda Methi.

(Ikke til stede da bildet ble tatt: Vemund Venn)

Rådgiver Jon Sand Tlf.: 24 15 50 06 (a) 454 28 594 (m) jon.sand@norsklektorlag.no

Kontaktinformasjon politisk leder: Gro Elisabeth Paulsen Tlf: 913 27 691, gep@norsklektorlag.no

Fylkeslagene Fylkeslag

Leder

Telefon

E-post

Akershus Lektorlag

Siv Paus Brovold

957 83 518

siv.paus.brovold@frogn.vgs.no

Aust-Agder Lektorlag

Mangler per dato*

24 15 50 00

sekretariatet@norsklektorlag.no

Buskerud Lektorlag

Elisabeth Lea

905 53 375

elisabeth@bergerud-lea.no

Finnmark Lektorlag

Tone Mauritzsen

922 49 889

tonemaur@online.no

Hedmark Lektorlag

Knut Audun Grodås Hauge 469 52 920

lektorlaget@mi9.no

Hordaland Lektorlag

Erik Andreas Holth

924 89 033

eaholth@lektor.no

Møre og Romsdal

Olav Myklebust

993 77 676

olav.myklebust@volda.vgs.no

Nord-Trøndelag Lektorlag

Roar Johnsen

970 81 493

roar.johnsen@ntfk.no

Nordland Lektorlag

Åse Jektvik

977 12 803

aasejekt@online.no

Oppland Lektorlag

Silje Moen

61 13 76 33 siljemoen@yahoo.com

Oslo Lektorlag

Arvid Evjen Andersen

971 21 638

arvid.andersen@elvebakken.vgs.no

Rogaland Lektorlag

Kristin Beate Auestad

476 64 035

kristin.beate.auestad@rogfk.no

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes

57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Sør-Trøndelag Lektorlag

Vemund Venn

73 94 14 53 vemund.venn@stfk.no

Telemark Lektorlag

Bjørn Jon Fjeld

35 59 02 05 bjorn-jon.fjeld@t-fk.no

Troms Lektorlag

Gudleiv Solbø

915 17 906

gudleiv.solbo@tromsfylke.no

Vest-Agder Lektorlag

Olav Eivindson

476 63 356

olaveivi@gmail.com

Vestfold Lektorlag

Henning Wold

971 83 331

henningw@vfk.no

Østfold Lektorlag

Gro Joanna Morthaugen

918 10 195

gromor@ostfoldfk.no

Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no Kommunikasjonsrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no Redaktør Lektorbladet Marit Kleppe Egge Tlf.: 24 15 50 04 (a) 941 67 047 (m) mke@norsklektorlag.no Sekretær Marit Hansen Tlf.: 24 15 50 00 marit.hansen@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

Norsk Lektorlag, Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 / Telefaks: 24 15 50 01 www.norsklektorlag.no / sekretariatet@norsklektorlag.no

05/2014 39

Returadresse:

LEKTORBLADET

Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring

Lektorkonferansen 2014:

Den nye elevrollen Torsdag 20. november, kl. 13-16, Litteraturhuset, Oslo Det er stadig større oppmerksomhet om elevrollen.

OECD advarer om dårlig arbeidsmoral hos norske eleverde presterer dårligere og er mindre utholdende.

Norsk Lektorlag spør: • Har tjue år med elevsentrering dreid skolen i retning av ettergivenhet, utsettelser og minste motstands vei?

• Har vi lært eleven at motivasjon, inspirasjon og engasjement er en forutsetning for alle livets handlinger?

Faglige innlegg: Hvilken elevrolle er Kunnskapsløftet basert på? ved sosiolog Ove Skarpenes Et bredt kompetansebegrep for framtida? ved leder av Ludvigsen-utvalget, Sten Ludvigsen.

Paneldebatt: Hvilke elevroller gagner det norske samfunnet?

• Henrik Asheim (KUF, Høyre) • Tynning Bjørnø (KUF, Arbeiderpartiet) • Are Turmo (NHO) • Ove Skarpenes • Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag Ordstyrer: Andreas Wahl, fysiker, vitenskapsformidler og programleder Invitasjoner vil bli sendt medlemmer pr e-post medio oktober.

Gratis deltakelse.

www.norsklektorlag.no/Lektorkonferansen2014