Issuu

Lektorbladet

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Pedagogikkfaget

Lønnsoppgjøret:

Bråk om ny arbeidstidsavtale

www.norsklektorlag.no Nr. 3 - 2014, 13. årgang

- utskjelt og utenfor tiden

Foto: Johnny Syversen

Leder

Sjokket i Gimlehallen Redaktør Inger Johanne Rein

Det er ganske nøyaktig 20 år sidan eg tok pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Den opprinnelege planen var ikkje å bli lærar, men etter å ha tatt nordisk språk og litteratur, historie og religionsvitskap, såg eg at det kunne vere klokt å bygge på med pedagogikk. Det var rett etter at det gamle pedagogiske seminaret vart utvida frå eit halvt år til eitt år. Vi var ikkje så glade for det, men ped.sem. var eit naudsynt fag å ta for å få “lappen” som lærar. Med avlagt eksamen her, hadde vi ei yrkesutdanning som vi visste ville sikre oss jobb kvar som helst i landet. På dei seks åra eg gjekk på universitetet var ironisk nok førelesarane i pedagogikk av dei aller dårlegaste pedagogane. Vi studentane lo litt av dette - og det vart stadig meir glisent på benkradene i førelesningssalen. Eg gjekk på ei handfull førelesningar i pedagogisk teori før eg bestemte meg for å lese litteraturen på eiga hand. Eg hadde meir utbytte av det. Fagdidaktikken derimot hadde eg stor glede av. Her var det engasjerte lærarar, dyktige fagmenneske og dei ga frå seg kunnskap det var mogeleg å omsetje til praksis i klasserommet. Det vi leste og lærte av pedagogisk teori var nyttig for å stå på eksamen, fagdidaktikken

og praksisen i klasserommet var det vi trengte for å kunne stå bak eit kateter. Vi underviste i to-tre timar dei dagane vi var i praksis. Det var gode, handplukka praksisklasser, godt læringsmiljø og positive elevar. Verre vart det då eg etter praksisperioden fekk tilbod om eit vikariat på tampen av skuleåret i nokre 8. klassar på same skulen. Første gymtime i Gimlehallen, der eg la opp til sirkeltrening med rokkeringar og hoppetau, vart grundig torpedert. Forsøket på å vise autoritet vart møtt med høgoktan tenåringstestosteron: «Vi skal spælle fotball. Vi driter i de greiene dine». Timen blei toppa med audmjukande og høglydt kjeft frå vaktmeisteren. Nokre av elevane hadde snike seg ut, skrudd på varmevatnet i alle dusjane i garderoben, og laga oversvømmelse. Deretter snubla eg rundt med pedagogikken min i nokre vårveker med spesialklassar og ekstraundervisning av elevar som hadde fortent ein lærar med meir erfaring. Det var ingen hjelp å få, ingen gode råd frå dei eldre kollegaene – og ikkje hadde eg mot til å spørje heller. Eg hadde akkurat tatt eksamen i ped.sem., ergo var eg kvalifisert. Og som lærar eller lektor er det forventa at du skal fungere 100 prosent - frå første yrkesdag – same kor praksissjokkert du måtte vere.

Skjønt nokre lunter i det siste? ”Nord-Koreas fotballtrenar skjønte lunta og stakk av etter tapa,” står det i bla’, det er fotball-VM igjen, og ein minnest for fire år sidan. ”I Spania og Irland sprakk bustadbobla verre enn i Danmark, men i Brasil, derimot…” står det òg. ”Heilt i tråd med tidas tann,” les vi, og landet sin økonomiske berebjelke, ”den er i vater – og vel så det”. Tja, ein vatrar jo bjelkar, sjølvsagt, men skjønner ein lunter? Og kor ille kan eigentlig ei boble sprekke? Ein god regel for oss som prøver å uttrykkje seg korrekt: skriv logisk! Logikken er den beste rettesnora. Lunter kan vere korte eller lange, ein tenner dei, dei brenn, da kan ein lukte dei – her er grunnlag for metaforar i fleng. Det er likevel ikkje slik at vi skjønner desse luntene! Bobler sprekk eller dei sprekk ikkje, men dei sprekk ikkje litt eller verre eller verst. For ikkje å snakke om denne tanntråden i tida. Men han med vateret, da? Ho ho, han var kanskje ein lustigkurre som ville fortelje ein svenskevits utan å få det til.

2 03/2014

rø k å pr

Mitt praksissjokk kom i Gimlehallen i Bergen i 1994.

Nr. 3 - 2014

Innhold

Norske jenter leser bedre enn finske gutter.

24 4-5, 10-12 og 16-22 “Hello, sir. This is Microsoft Technical Department.”

Leder

Politisk leder har ordet

Lønnsoppgjøret 2014

Lærerkurs på Nobelinstituttet

10 Tilstanden i lærerutdanningene 12 Krever endring i uh-sektoren 13 Det muliges kunst 14 Tobakksfri skole 16 PPU-monopolet 18 De gode fødselshjelperne 20 Prøveundervisning 23 Cand.smile 24 Kjønnsforskjeller i lesing

PPU og lærerutdanningen

26 Organisasjonsnytt 30 Debatt 32 Fra generalsekretæren

Lønnsoppgjøret 2014 Ny arbeidstidsavtale i KS har vekket stort engasjement.

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Fax: 24 15 50 01 ISSN: 1503 – 027X Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS

6-8

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen, Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

34 Juridisk talt 35 Kontaktinformasjon

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Materiellfrist for Lektorbladet 4/2013 er 20. juni 2014. Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 27. mai 2014. 03/2014 3

Foto: Johnny Syversen

Politisk leder har ordet

Politisk leder Gro Elisabeth Paulsen

Pedagogikkfaget: Utenfor tiden Noe av det mest interessante som ledervervet i Norsk Lektorlag byr på, er alle samtalene med aktive lektorer over hele landet. Det har slått meg at erfaringene med pedagogikkfaget i det nåværende PPU, tidligere ped. sem., gjennomgående får så negativ omtale. Uten at jeg bringer saken på bane, dukker den stadig opp, og kritikken er krass. Mitt inntrykk er at den teoretiske pedagogikken, i motsetning til fagdidaktikken, vurderes som lite relevant, og at ankepunktene er de samme etter 30 år med forsøk på forbedringer. En viktig innvendig er at pedagogikkfaget virker mer eller mindre frikoplet fra den konteksten som skapes av skolens arbeidstidsordninger og derfor blir virkelighetsfjernt. Pedagogikkfaget synes å kretse rundt en abstrakt og idealisert undervisningssituasjon, hevet over skolens mangler og trivialiteter, og kritiseres for å være virkelighetsfjernt og lite nyttig. Vi ville svært gjerne se dokumentasjon på at pedagogisk utdanning gjør en merkbar og positiv forskjell, og altså har en udiskutabel nytteverdi som den yrkesutdannelsen den er. Ingen ønsker en instrumentell og smalsporet utdannelse, men vi kommer ikke bort fra at pedagogikkfaget i PPU henter sin berettigelse

4 03/2014

i å være en obligatorisk yrkesopplæring. Men enkelte lektorers utsagn om denne yrkesforberedelsen er knallhard: - Foreleser i pedagogikk sa at hun skulle gjøre én ting, men gjorde jo noe helt annet. - PPU er den verste utdanningen jeg har vært borti. - PPU opplevdes som en krenkelse av min intelligens. - Jeg har aldri støtt på dårligere pedagog enn han som underviste oss i pedagogikk.

Vi bør være ferdige med drømmeriene om at man kan undervise, eller veilede elevers autonome læring, i et hvilket som helst fag, bare man har studert pedagogikk. Fagmiljøene innenfor pedagogikk-feltet er selvsagt kjent med slik kritikk, og diskuterer, som alle andre profesjonelle miljøer, sitt såkalte forbedringspotensial. SINTEFs rapport fra Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 gir et ekko av den samme kritikken, holdt i en

mer dempet og nyansert tone: Praksisopplæringen og den fagdidaktiske delen av PPU får en bedre vurdering enn teoriundervisningen. Deler av pedagogikkfaget har med andre ord problemer med å forsvare og begrunne sin posisjon. Akademisk ballast er viktig for alle som skal undervise, men slik ballast kan kanskje også hentes fra fag som psykologi, filosofi, sosiologi, idéhistorie, antropologi og humanbiologi? Dersom pedagogikkfaget skal forsvare sin stilling innen profesjonsutdannelsen for læreryrket, må det oppfattes som særlig relevant og gi den enkelte lærer kunnskap om forskningsmetoder og vitenskapelig tenkning til bruk i egen yrkesutøvelse. Dette kan kreve et oppgjør med sinnelagspedagogikken og seminartradisjonen i norsk lærerutdanning. Mye tyder på at kravet om en mer yrkesrelevant og virkelighetsnær pedagogisk utdanning ikke kan oppfylles innenfor dagens struktur. Da man i sin tid utvidet Pedagogisk seminar (nå PPU) fra 30 til 60 studiepoeng, var intensjonen å få til en bedre sammenheng mellom pedagogisk teori og øvelser i pedagogisk praksis, men det har tydeligvis ikke lykkes. I høringen om Kvalitetsreformen

ble det i 2002 stilt spørsmål om PPU. Norsk Lektorlag foreslo da at teoridelen skulle settes til 30 studiepoeng mens praksisdelen skulle legges til en lønnet og veiledet utdanningsstilling etter mønster av legenes turnustjeneste. Norsk Lektorlag har med jevne mellomrom gjentatt dette. Argumentene for å erstatte dagens PPU med en lektor-kandidatordning er følgende: Dagens PPU gir svært begrenset praksis og kritiseres stadig for å være virkelighetsfjern og føre til et såkalt praksissjokk når de nyutdannede møter skolehverdagen. En forklaring på at dagens PPU ikke makter å gi realistisk øvelse og innsikt i praksis, er strukturen på studiet. Kandidatene får nemlig ikke ansvar for å følge flere grupper elever gjennom et helt skoleår, med ansvar for hele læreplaner og for sluttvurderingen. Dette kan forklare at lærerutdannere legger for liten vekt på dette perspektivet i teoriundervisningen; de har rett og slett for lite erfaring med arbeidsbetin-

Statens storstilte satsning på etter- og videreutdanning for lærere vitner om hvor dyrt og tungvint det er å være etterpåklok. gelsene man møter i skolens årsrytme. For å kunne gi tid til å bruke den teoretiske delen av studiet til egen profesjonell utvikling og forbedring, bør lektor-kandidatstillingen være to-årig og ha redusert undervisningsplikt kombinert med tid til studiet. Norsk Lektorlag har derfor foreslått at PPU erstattes av en lønnet opplæringsstilling, slik at kandidatene unngår både studielån og tapt arbeidsfortjeneste. På den måten kan det bli mye mer attraktivt å velge undervisningsyrket. Staten vil sannsynligvis måtte ta regningen for lønn til både lektor-kandidater og eventuelt også yrkesfaglærer-kandidater, og for bedre lønn for veiledere/mentorer, men regjeringen kan oppnå to erklærte mål: rask økning i rekruttering av høy kompetanse til skolen og en type karrièreløp i skolen for veiledere/

mentorer. Modellen innebærer ellers ingen vågal eksperimentering, kun en dyrere og mer attraktiv utgave av dagens ordning med PPU som deltidsstudium for fagfolk som allerede er i undervisningsstilling. Ikke bare lege-turnuskandidater, men også lærlinger, lokførere, flyveledere, tollere, UD-aspiranter, fengselsbetjenter og befal får mer eller mindre lønn under utdannelse. Da bør det ikke være utenkelig at dette også kan tilbys personer som har en mastergrad i relevante fag og ønsker å undervise. Dersom et nytt og attraktivt PPU kan hente folk med høy kompetanse ut av andre bransjer og inn i skolen, kan ordningen gi ny giv til skolens fagmiljøer. En generasjon av lektorer som ble rekruttert på 1970-tallet, går nå inn i pensjonisttilværelsen, og skolen må snarest mulig rekruttere mange med fagmastere for å unngå et stort kompetansetap. Etter evinnelige diskusjoner om relevansen og verdien av pedagogikk-faget haster det nå med å få til et bedre og mer attraktivt PPU. For Norsk Lektorlag er det et hovedpoeng at første forutsetning for å kunne undervise et fag, er grundig formell utdannelse i faget. Vi bør være ferdige med drømmeriene om at man kan undervise, eller veilede elevers autonome læring, i et hvilket som helst fag, bare man har studert pedagogikk. På arbeidsgiversiden har dette vært en velkommen tanke, for det er jo både tidsbesparende, organisatorisk enklere og økonomisk smart. Nå bør det legges vekt på at alle lærere skal kunne mer, både i dybde og bredde, enn det man kan forvente av flinke elever. Statens storstilte satsning på etter- og videreutdanning for lærere vitner om hvor dyrt og tungvint det er å være etterpåklok. Når KS denne våren krever mer binding av hele undervisningspersonalets arbeidstid fordi en del av personalet har for dårlig utdannelse i utgangspunktet, kjører de skolen ut i enda en utdanningspolitisk grøft. Arbeidsgiver krever at de best utdannede skal undervise mer og på den måten ta undervisningen, og regningen, for at de dårligst utdannede skal få sin kompetanseheving. På den måten kan det bli mindre attraktivt, og enda mindre lønnsomt, å velge skolen som arbeidsplass for dem som har solid fagkompetanse. Dersom

fagmiljøene innen PPU hadde hatt tradisjon for å forske på hvordan tidsbruk påvirker den pedagogiske tilstanden i skolen, og ikke minst i videregående, kunne vi hatt et faglig fundament for å diskutere undervisningspersonalets arbeidstid. I stedet blir avgjørelser tatt innenfor et forhandlingsspill som kretser rundt styringsprinsipper og økonomi, og der forhandlingsmakt, eller såkalt kjøttvekt, avgjør resultatet.

Ingen tror på løfter om kvalitet i skolen, dersom løftene har et uforpliktende forhold til tid. Representanter for KS har virket forbauset over den massive mistroen fra lærerhold denne våren. De bør reflektere over grunnregelen for all kommunikasjon og pedagogisk virksomhet: Det er ikke hva man sier, men hva man gjør, som har størst overbevisningskraft. Ingen tror på løfter om kvalitet i skolen, dersom løftene har et uforpliktende forhold til tid. Tid er avgjørende for valg av pedagogisk metode, utforskning og valg av læremidler, oppfølging av enkeltelever, profesjonell og faglig utvikling for den enkelte lektor. Det er derfor så vanskelig å akseptere at KS denne våren har avvist å diskutere de pedagogiske konsekvensene av sine arbeidstidskrav.

03/2014 5

Lønnsoppgjøret 2014

KS: Kritisk til ny arbeidstidsavtale Etter at meklingsfristen gjekk ut 26. mai, valde Norsk Lektorlag å ikkje anbefale skissa frå riksmeklaren. Den nye arbeidstidsavtalen fra KS er altfor uklår. Tekst: Inger Johanne Rein

Norsk Lektorlag er svært kritisk til den arbeidstidsavtalen KS klarte å presse fram i meklingsprosessen. - I meklingsfasen har berre dei to største aktørane vore involverte, og det var kun like før meklingsslutt at vi fekk sjå teksten til den nye avtalen, ein avtale som innheld fleire uklåre punkt. Når så ein såkalla «omforeint» rettleiar som skulle bidra til oppklåring, heller ikkje var klar, var det ikkje mogeleg å tilrå avtalen, seier Otto Kristiansen.

Kjøtvekta rår - I forhandlingsverda betyr kjøtvekta mykje, og i ei mekling er hovudoppgåva til ein meklar å unngå konflikt. Dét inneber at interessene til dei største aktørane blir tillagt mest vekt.

Dette forklarer kvifor det er andre aktørar enn Norsk Lektorlag som har ansvaret for det forslaget til ny arbeidstidsavtale som no ligg på bordet, skriv Otto Kristiansen i sin kommentar lenger bak i bladet.

Litt positivt, mest uklårleik Den nye arbeidstidsavtalen i KS opnar i realiteten for kontortid for lærarane, og legg opp til ei utviding av skuleåret utan at elevane er til stades. - Det finst sjølvsagt også positive element i avtalen, mellom anna at dei sentrale årsrammene står ved lag, med høve til å forhandle endringar lokalt. Avtalen opnar for bruk av heimekontor, og presenterer ei løysing på nokre av spørsmåla knytte til overtidsproblematikken, seier Kristiansen. Han legg

likevel vekt på at avtalen på altfor mange viktige punkt er særs uklår.

Svar innen 25. juni - No ventar vi på å få meir klårleik i kva som faktisk ligg i avtalen, og så skal sentralstyret i Norsk Lektorlag ta ei avgjerd om ein skal gå til konflikt eller ikkje. Før dette vert gjort, er det vesentleg kva slags avklaringar ein får på dei uklåre punkta i avtalen, kva andre involverte aktørar gjer, og kva signal vi får frå medlemmane våre. Sentralstyret er fullt klar over at streik må vere eit verkemiddel for å oppnå noko, og ikkje eit mål i seg sjølv, seier Gro Elisabeth Paulsen. Riksmeklaren og KS skal ha svar innan 25. juni.

Oslo kommune: Aksepterer, men er ikke fornøyd Oslo kommune skal ha forsøk på ny arbeidstidsmodell før de konkluderer. Lønnsmessig sakker lektorene i Oslo kommune etter kollegaene i KS-området.

Forhåpentligvis vil våre medlemmer få en viss uttelling i de lokale forhandlingene til høsten, sier Jon Sand, forhandlingsansvarlig for Oslo kommune i Norsk Lektorlag.

Oppgjøret i Oslo kommune gikk et og et halvt døgn på overtid før partene kom til enighet. - Vi har akseptert skissen, men er ikke fornøyd med profilen på økonomien. Våre grupper får en lønnsøkning fra 8 000 til 12 000 kroner, avhengig av hvilket lønnstrinn man befinner seg på. Nok en gang er det de med kortest ansiennitet som får minst.

Den totale rammen på oppgjøret i Oslo kommune er på 3,3 prosent. Det gis et generelt tillegg på lønnstabellen på 1,89 prosent pr. 1.5.2014 dog minimum 8 000 kroner (til og med lønnstrinn 31). Dessuten avsettes en pott på 1,20 prosent til lokale, kollektive forhandlinger per 1. juli 2014.

6 03/2014

Arbeidstidsavtalen Utdanningsetaten og Utdanningsforbundet er blitt enige om en forsøksordning når det gjelder arbeidstid. Utdanningsetaten skal foreslå deltakelse for 40 skoler i en forsøksordning gjeldende for skoleåret 2015/16. Ett sentralt punkt i forsøket er tilstedeværelse på skolen i 35 timer i uken i gjennomsnitt. - Vi er ikke fornøyd med at Norsk Lektorlag heller ikke ved dette oppgjøret fikk partsforhold i arbeidstidsavtalen, sier Sand.

Lønnsoppgjøret 2014

Lektorane får god lønnsauke Lektorane i KS har fått ein lønnsauke på opp mot 6 prosent. Tekst: Inger Johanne Rein

- Vi er godt fornøgd med det økonomiske resultatet av oppgjeret, sjølv om Akademikerne kommune heller ikkje i år fekk gjennomslag for kravet om overføring av gruppene våre til kapittel 5. Lønna aukar med 4,2 til 5,95 prosent for lektorgruppene. Dette er med på bøte på den dårlege lønnsutviklinga medlemmane våre har hatt, seier Jon Sand, for-

handlingsansvarlig i KS for Norsk Lektorlag. - Det er i tillegg sett av midlar til lokale forhandlingar; 1,0 prosent pr. 1.7.2014.

tiske signala om at lektorane er viktige og naudsynte i den norske skulen, har nådd KS. På dette området viser KS riktige takter, seier Gro Elisabeth Paulsen.

Riktige takter - Norsk Lektorlag har fått god hjelp av Akademikerne til å fremje lønskrav på vegner av lektorane, og vi ser óg at dei skulepoli-

KS: Minstelønn fra 1. mai 2014 - 30. april 2015 0 år 2 år 4 år

6 år

8 år

10 år

16 år

Lærer

369 700

382 200

392 800

408 600

451 200

Adjunkt

410 800

425 000

437 000

443 300

480 300

Adjunkt m/tillegg

440 500

450 900

464 100

478 400

517 800

Lektor

462 600

472 000

479 300

508 100

558 300

Lektor m/tillegg

477 700

489 700

503 000

524 400

583 100

8 år

10 år

16 år

Sentrale lønnstillegg ut over generelt tillegg per 1. mai 2014 0 år 2 år 4 år 6 år Lærer

3 000*

6 600*

6 500*

6 000*

3 200*

Adjunkt

3 200*

7 300*

7 000*

6 400*

3 500*

Adjunkt m/tillegg

14 400

14 200

14 600

13 800

9 500

Lektor

16 400

16 900

16 700

15 500

11 700

Lektor m/tillegg

16 100

16 500

16 000

15 300

11700

* Alle har fått et generelt tillegg på 2,15 prosent, men minst 8 500,-

Lektorbladet gjekk i trykken onsdag 28. mai. Riksmeklaren må ha svar innan 25. juni, og sentralstyret i Norsk Lektorlag må innan den tid avgjere om vi godtek eller forkastar skissa. Det betyr eit ja eller nei til både økonomi og arbeidstidsavtale.

3,37 for Oslo-filharmonien Musikerne i Oslo Filharmoniske Orkester fikk et resultat på 3,37 prosent i årets lønnsoppgjør. Det er i tillegg avtalt prosess for å utrede alternative pensjonsordninger som grunnlag for neste års oppgjør.

Alle orkestrene i Norge ble møtt med tøffe krav om nye pensjonsordninger i starten av årets lønnsoppgjør. Både Norsk Lektorlags medlemmer i Oslo Filharmoniske Orkester (OFO) og andre organisasjoner skal inn i

prosesser i 2014 der man skal se på konsekvenser og utfordringer ved overgang til en ny pensjonsordning. Ved lønnsoppgjøret i 2015, blir pensjonsordningen forhandlingstema.

03/2014 7

Lønnsoppgjøret 2014

Lønnsvinnere i Operaen Vi er i havn med våre første forhandlinger i Den Norske Opera & Ballett – og det ser ut til at operasolistene kommer ut som lønnsvinnere i årets oppgjør. Tekst: Inger Johanne Rein

- Dette er et historisk oppgjør, fordi det er første året sangsolistene forhandler selv opp mot arbeidsgiver etter at Operasangerforbundet ble tatt inn i MFO og mistet egen forhandlingsrett, sier forhandlingsansvarlig for operasolistene, Espen Langvik.

Ramme på 3,54 Sangsolistene oppnådde en samlet lønnsøkning på 3,54 prosent med virkning fra 1. april 2014. - Vi har klart å komme til enighet både i tekst og om penger. Det er første gang på mange år at man har kommet i havn uten å gå via bistand og mekling, forteller Langvik.

Bedre permisjonsregler - Vi har fått langt mer oversiktlige permisjonsregler, forteller Langvik. Nå kan det innvilges permisjon med lønn i inntil 4 uker per sesong. Vesentlig er det også at man har kommet til enighet om at permisjonen ikke kan kalles tilbake. Fritiden kunne tidligere

være uforutsigbart for solistene, som risikerte å bli tilbakekalt for å synge ved sykdom.

Størrelsen på rollene Fra 2012 har rollene blitt tredelt i store, mellomstore og små roller. Nå har sangsolistene fått drøftingsrett når størrelsen på de ulike rollene skal avgjøres. Dette er viktig fordi det er knyttet ulik beskyttelse av arbeidstiden og ulik sats for spillepenger til størrelsen på rollen.

Større fleksibilitet Sangsolistene har åpnet for større fleksibilitet ved å tillate kortere pauser enn fem timer på dager der det er doble prøver. Det er også åpnet for at en solist kan spille to forestillinger samme dag inntil fire ganger per sesong – så lenge det er innenfor normalarbeidstid.

Nytt punkt om profilering

pressekonferanser, på åpne dager i Operahuset og på andre arenaer der operaen skal profileres. Dette er nå inne som en del av arbeidsplikten. Tidligere var dette oppdrag som måtte avtales for hver gang, og avlønnes etter et eget system. - Vi er spydspissene i forestillingene, så det er naturlig at de ønsker å bruke oss når det er nye forestillinger som skal selges, sier Langvik.

To protokolltilførsler Operasolistene har i tillegg til disse endingene blitt enig med arbeidsgiver om å se på SPA-oppdragene - en særavtale som regulerer bruk av operasolistene til oppdrag for sponsorer. Partene er enige om å utrede alternative lønns- og arbeidsvilkår innen 1. mars 2015. I tillegg har partene kommet til enighet om å opprette et partssammensatt utvalg som skal se på alternative lønns- og arbeidsvilkår ved Den Norske Opera & Ballett.

Operasolisten har stilt seg til rådighet for arbeidsgiver til å utføre arbeidsoppgaver på

Staten: Meir lokal lønn, men lite fornying Akademikerne og staten vart på overtid samde om ei økonomisk ramme på 3,3 prosent – det same som industrien forhandla fram tidlegere i vår. Det er gitt eit generelt tillegg på lønnstabellen på 1,98 prosent frå lønnstrinn 54 frå 1. mai. Samstundes er det sett av ein pott på 1,75 prosent til lokale, kollektive forhandlingar per 1. august. Oppgjeret har ei ramme på 3,3 prosent.

Prosentvise tillegg Frå lønnstrinn 19 til 53 er tillegga mellom 6 500 og 8 800 kroner. Med prosentvise tillegg 8 03/2014

fra lønnstrinn 54 og oppover, går lønnsauken frå 8 900,- til å passere 10 000,- frå og med lønnstrinn 61. Det er over 15 000,- frå lønnstrinn 80), over 20 000,- frå lønnstrinn 91 og heilt opp til 24 300,- på lønnstrinn 101.

Mykje lokalt - Vi har akseptert lønnsoppgjeret i år fordi potten til lokale forhandlingar er større enn nokon gong og tillegget på tabellen er gitt som prosentar for våre medlemmer. Men oppgjeret representerer ikkje den moderniseringa av lønns- og personalpolitikken som er naudsynt for ein meir effektiv stat som kan produsere fleire og betre velferdstenester til

befolkninga, seier Rikke Ringsrød, forhandlar for Akademikerne Stat.

Profilen I tariffoppgjeret i staten, har dei fire hovudsammenslutningane slost om kva innretning lønnsauken skal ha. Resultatet er at meir av lønnsauken vert lagt til lokale oppgjer. For Akademikerne er dette ein siger – den lokale potten har aldri vore større. Dette betyr at dei sentrale organisasjonane i mindre grad styrer profilen på statsoppgjeret, og at det er meir opp til dei statlege arbeidsgjevarane å nytte lokale tillegg til å halde på eller rekruttere attraktive arbeidstakarar.

Lærerkurs

Fag i fokus på Nobelinstituttets lærerkurs Tekst: Kristin Beate Auestad og Thomas Kirkeslett

Hvor ofte har du ikke fått tilbud om å delta på et lærerkurs som har praktisert progressiv pedosentrisme i sin ypperste og mest utagerende form? Hvor ofte har du ikke fått tilbud om å delta på et kurs i elevsentrert IKT for læring i teknologitette klasserom, med påfølgende gruppearbeid der man diskuterer utvalgte cases? Hvor ofte har du tenkt at det må da finnes kurs som du har lyst til å gå på i utvalget av kurs som ikke appellerer til deg som fagperson? Vi har løsningen! Den heter Nobelinstituttets lærerkurs. I midten av mars tok Lektorlagets to heldige utvalgte turen fra Vestlandet (Kristin fra Sandnes videregående skole og Thomas fra Romsdal videregående skole) til Oslo. Det var med en blanding av ærbødighet og spenning vi møtte opp på selveste Nobelinstituttet for det forestående tredagerskurset, fylt med foredrag av kjente foredragsholdere fra Universitetet i Oslo, NUPI og Nobelinstituttet. Vi hadde alt fått tilsendt en massiv mengde kursmateriale som vi skulle lese igjennom før oppmøte, samtidig som det ble myndig og mildt understreket i informasjonsmailen fra Otto Kristiansen at dette var et kurs med fokus på det faglige, og at det ble forventet at Lektorlagets representanter bidro aktivt i spørrerundene. Kursansvarlig Asle Toje la (med glimt i øyet) ekstra press på våre lektorskuldre med å understreke at det var vanlig at nettopp Lektorlagets utsendinger kom med ekstra gode og innsiktsfulle spørsmål til foredragsholderne. Lista var lagt. Temaet for kurset var Europa i krise, og ut fra foredragsholderne å bedømme var det ingen tvil om at Nobelinstituttet tok sitt kursmandat

alvorlig. Ulf Sverdrup, direktør fra NUPI, Grete Brochmann (Brochmann-utvalget), økonomiprofessor Kalle Moene, nevnte Asle Toje (forskningssjef ved Nobelinstituttet), professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet, professor Øyvind Østerud og selveste direktør ved Nobelinstituttet, Geir Lundestad, var alle våre foredragsholdere disse tre dagene. Lundestad innledet med å si at Nobelinstituttet har to viktige, årlige aktiviteter. De deler ut fredsprisen og de avholder lærerkurs. Lærerkurset har man avviklet helt siden 1949, og «bare det beste er godt nok», understreket Lundestad, som tydelig hadde et personlig engasjement i at kurset skulle være lærerikt for deltakerne. Vi ble svært godt ivaretatt på kurset. Det faglige innholdet holdt høy kvalitet, og vi lærte mye. Undervisningsmetoden var undervisning i sin pureste form, med foredrag på omtrent en time, etterfulgt av en spørsmålog-svar-sesjon. Her var det ikke tid til gruppearbeid, og etter engasjementet på de omtrent 20 deltakerne å bedømme, var det heller ikke noe savn. Det var fantastisk å være hensatt til studietiden for en stakket stund. Kristin noterte til pennen ble tom og en gammel belastningsskade i skrivearmen dukket opp igjen. Men det var verdt det. Også sosialt var det en opptur å være på Nobelkurs. Lærere har alltid mye til felles, uavhengig av hvilken fagforening man representerer. På kursets andre kveld ble vi invitert på utsøkt treretters middag på tradisjonsrike Engebret cafe. Det var Utdanningsforbundet som inviterte og spanderte. Denne tradisjonen er visstnok like gammel som kurset selv.

Det Norske Nobelinstitutt Foto: Shyamal, Wikimedia Commons

Vi retter en stor takk til Nobelinstituttet for tre fantastiske dager med stort læringstrykk, og til Lektorlaget som meldte oss på. Vi kjente oss stolte over å ha valgt læreryrket og fikk virkelig følelsen av at noen verdsetter den fagligheten vi brenner for. Med de varslede arbeidstidsforhandlingene og all uroen som KS har skapt i sitt arbeid for å gjøre lærerne til funksjonærer som bakteppe, følte vi oss en stakket stund hensatt til en annen virkelighet. Det gjorde godt. Vel tilbake i hverdagen, og i god akademisk ånd, skal man avslutningsvis rette et kritisk blikk mot det man til enhver tid beskjeftiger seg med. Hva vil vi trekke fram som det mest negative med kurset? Svaret er enkelt. Andre kurs vil fort bli en faglig nedtur, og kurs med gruppearbeid vil aldri bli det samme.

03/2014 9

Aktuelt

Tilstandsrapporten om høyere utdanning - med fokus på lærerutdanningene Det er for lav søknad til lærerutdanningene, og studiene er ikke attraktive. Lærerstudentene med høyest poengsnitt finner vi i lektorprogrammene. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen

Tilstandsrapporten om høyere utdanning presenterer i år statistikk om ulike profesjonsutdanninger.

For dårlig søkning til lærerutdanningene I tilstandsrapporten for høyere utdanning fastslår Kunnskapsdepartementet at søkningen til lærerutdanningene burde vært høyere, sett opp mot behovet for lærere. Lærerutdanning er minst attraktivt, målt ut fra antall studieplasser, med 1,1 kvalifiserte søkere per studieplass. Til sammenligning har juss 3 kvalifiserte søkere per studieplass. Søkningen til de femårige integrerte lærerutdanningene (lektorutdanninger på masternivå) varierer mye. NTNU har 2,2 kvalifiserte søkere per studieplass, mens Høgskolen i Hedmark kun har 0,6 kvalifiserte søkere per studieplass.

Høyest poengsnitt ved lektorutdanningene Studentene som tas opp ved masterne i lærerutdanning har det høyeste poengsnittet av de

10 03/2014

ulike profesjonsstudiene som tilstandsrapporten belyser spesielt, med et poengsnitt nær 45 poeng. Til sammenligning har studentene ved barnehagelærerutdanningen et poengsnitt nær 35 poeng.

Varierende kompetanse blant fagpersonalet ved ulike profesjonsstudier Innen fagfeltet lærerutdanning/pedagogikk har UIS flest faglig ansatte med førstestillingskompetanse. Her har 61 prosent doktorgrad eller tilsvarende, samt pedagogikk, mens Høgskolen i Nesna ligger lavest med 18 prosent. NOKUT stiller krav om minst 20 prosent førstestillingskompetanse. Hvor mye de faglig ansatte publiserer, varierer også mye mellom de ulike institusjonene, fra over 120 publiseringspoeng ved lærerutdanning/pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus til null poeng ved samme type enhet ved Høgskolen i Nesna. Sammenlignet med helse- og sosialfag, ingeniør- og tekno-

logiutdanninger er publiseringsaktiviteten samlet sett størst innenfor lærerutdanning og pedagogikk, med 600 poeng.

Mange lærerstudenter slutter underveis Hvor mange studenter som gjennomfører på normert tid, varierer. 72 prosent av psykologistudentene gjennomfører på normert tid, mens bare 23 prosent av studentene på femårig integrert lærerutdanning gjør det. Frafallet følger samme mønster. Bare én prosent av psykologistudentene faller fra, mens 44 prosent av studentene på femårig integrert lærerutdanning slutter.

Høyere utdanning: fakta og utviklingstrekk • De siste ti årene har antall studietilbud på masternivå økt med 15 prosent og veksten i antall studenter har vært på 41 prosent. For bachelornivå økte antall studietilbud med 23 prosent og studenter med 21 prosent i samme periode. • Antall studietilbud innen samfunnsfag og juridiske fag har økt mest (19 prosent) de siste ti årene, mens antall studietilbud innen naturvitenskaplige og tekniske fag har gått tilbake (10 prosent). • Det har vært en klar vekst i antall søkere til høyere utdanning de siste årene. Siden 2008 har antall kvalifiserte førstevalgssøkere økt med 39 prosent. • I 2013 var det registrert 232 662 studenter i høyere utdanning. Antallet har økt med 22 prosent siden 2007.

Aktuelt

• 60 prosent av studentene er kvinner og 11,6 prosent av studentene har innvand ringsbakgrunn. • I 2013 fikk 13 prosent karakteren A, 27 prosent B, 29 prosent C, 15 prosent fikk D og 8 prosent fikk E. Statlige vitenskapelige høyskoler skiller seg ut med en høy andel A- og B-karakterer.

Gjennomføring, frafall og studiebytter • For bachelorutdanningene er andelen som gjennomfører på normert tid i overkant av 40 prosent (kull som startet i 2008/09/10). Frafallet er på 17-18 prosent • For mastergradsutdanningene er andelen som gjennomfører på normert tid 36-37 prosent (for kull som startet i 2009/10/11). Frafallet varierer mellom 14 og 19 prosent. • I underkant av 22 500 studenter skiftet fagfelt i perioden 2011-2013. Humanistiske og estetiske fag, samfunnsfag og juridiske fag avgir flest studenter. • Omkring 22 000 studenter byttet studie sted og flyttet til en annen region i perioden 2011- 2013. Oslo og Akershus og Trøn delag tiltrekker seg flere studenter enn de avgir, mens de andre regionene avgir flere studenter enn de trekker til seg.

Kandidater • Siden 2004 har det vært en totalvekst på 26 prosent i kandidattall. På lavere nivå har kandidattallet steget med 22 prosent, mens det på høyere nivå har steget med 37 prosent. • Fagområdene med flest kandidater i 2013 er økonomisk-administrative fag (4 496), samfunnsvitenskap (4 224) og sykepleie (3 543). Forskningsbarometeret 2014 sammenligner Norge som forskningsland mot seks ulike referanseland, og har i tillegg fokus på et særskilt tema, mobilitet. Norge har aldri tidligere hatt flere forskere enn i år. Det har blitt hele 12 000 flere forskere siden 2001. Norge har også størst publiseringsvekst i Norden. Altfor få forskere reiser ut på lengre opphold. De som reiser ut, oppnår bedre resultater og siteres mer. Det er rimelig å anta at det ligger en faglig gevinst i å dra ut.

03/2014 11

Aktuelt

Krever endringer i universitetsog høgskolesektoren Regjeringen vil øke kvaliteten i høyere utdanning og varsler endringer i struktur og innhold. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen oppfordrer institusjonene til selv å ta nødvendige grep for å heve kvaliteten. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen

Tilstandsrapporten om høyere utdanning 2014 viser at Norge har mange små institusjoner som ikke holder god nok kvalitet. Frafallet i utdanningene er gjennomgående for høyt, og for få fullfører på normert tid. - Vi ser at mange institusjoner sliter i den nasjonale konkurransen. De mangler forutsetninger for å tiltrekke seg fagfolk og studenter, det er få studenter på campus, de har et lavt antall uteksaminerte og i tillegg forskes det og publiseres det lite. Dette tvinger fram spørsmålet om disse institusjonene gir den kvaliteten på kandidater og forskning som samfunnet trenger, sa Røe Isaksen under en konferanse der Tilstandsrapporten om høyere utdanning og Forskningsbarometeret ble lansert i mai. Kunnskapsdepartementet oppfordrer ledere i universitetsog høgskolesektoren til å vurdere egen institusjon, og til å stille seg selv spørsmålet om en klarer å levere den kvaliteten som trengs.

Mange små sliter - Hvis svaret på dette spørsmålet er nei, bør dere se dere rundt for å finne fram til mulige framtidige samarbeidspartnere. Vi trenger gode institusjoner over hele landet. Det er ikke en direkte sammenheng mellom kvalitet og størrelse, men tilstandsrapporten viser at det er mange av de små som sliter. Dette er en diskusjon der kvalitet alltid må være det tyngste argumentet. Ingen del av landet fortjener kandidater eller forskning som ikke holder høy kvalitet. Vi vil stille krav til kvalitet, robusthet i miljøene og rimelig grad av kostnadseffektivitet, sa Isaksen. 12 03/2014

Master i sentrale skolefag? Kunnskapsdepartementet har lagt fram en rekke spørsmål, og har oppfordret institusjonene til å kunne besvare disse før høsten 2014. Da vil kunnskapsministeren ha flere møter med sektoren. Blant spørsmålene som stilles, er om alle institusjoner som tilbyr lærerutdanning, bør kunne tilby master innen de sentrale skolefagene.

Gi sentralt gitt eksamen!

- Ved bruk av nasjonale eksamener med eksterne sensorer vil det ganske raskt bli synlig om studentene fra noen institusjoner ikke skulle holde mål.

Norsk Lektorlag mener det er bra at Kunnskapsdepartementet nå retter disse spørsmålene til institusjonene. - Det trengs politisk vilje til å diskutere kvaliteten i høyere utdanning. En løsning på flokene rundt lærerutdanningene kan være bruk av sentralt gitte eksamener innen utvalgte fagområder. Dette er et forslag fra NHO som Norsk Lektorlag har støttet. Ved bruk av nasjonale eksamener med eksterne sensorer vil det ganske raskt bli synlig om studentene fra noen institusjoner ikke skulle holde mål, sier Paulsen.

- Det er ikke en direkte sammenheng mellom kvalitet og størrelse, men tilstandsrapporten viser at det er mange av de små som sliter.

Fakta: En ny stortingsmelding om kvalitet og struktur i høyere utdanning er tidligst ventet våren 2015. Resultatet vil trolig bli færre studiesteder enn i dag. Kunnskapsdepartementet ber universitetsog høgskolesektoren besvare totalt 26 spørsmål, blant annet disse: • Hvor lave kandidattall er forenlig med studiekvalitet, robusthet og kostnadseffektivitet? • Bør profesjonsutdanningene tilbys på færre institusjoner, slik at fagmiljøene er mer robuste? • Hvordan sikre at profesjonsutdanningene blir mer robuste? • Kan institusjoner med lav andel ansatte med førstekompetanse innfri universitets og høgskolelovens krav om forskningsbasert utdanning?

Aktuelt

Trenger bedre kunst- og kulturopplæring Den svake stillingen til estetiske fag i skolen skyldes at man utdanningspolitisk prioriterer andre fag. Estetiske fag trenger økt politisk oppmerksomhet. Tekst: Inger Johanne Rein

I april leverte Ekspertgruppen for kunst og kultur i opplæringen rapporten Det muliges kunst til kulturminister Torhild Widvey og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Ti råd ble gitt statsrådene, sammen med en bestilling om at de respektive departementene må følge opp ved å utvikle kriterier for kulturell kompetanse på skolenivå.

Still kompetansekrav Ekspertgruppen påpeker at det er en bekymringsfullt høy andel av lærerne som underviser i estetiske fag i dag som ikke har fordypning i fagene. Behovet for faglig fordypning er minst like stort på disse kunnskapsområdene som for andre fag. Med den nye lærerutdanningen er det også blitt mulig å ta lærerutdanning uten estetisk fag i porteføljen. Resultatet er at vi i grunnskolen i dag finner et økende antall lærere som bare har sin egen grunnskoleopplæring som grunnlag for sin undervisning i estetiske fag, står det å lese i rapporten. - Still krav til høy og relevant fagkompetanse hos lærere, kunstnere og kulturformidlere. Det går en alarm over landet om manglende kompetanse hos lærerne. Vi ser også at lærerutdanningsregionene ikke har fungert for estetiske fag, og at fagmiljøene i estetiske fag, ved lærerutdanningene har blitt svekket, sier leder av ekspertgruppen, Eirik Birkeland, førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole.

Ikke tillate B-fag Norsk Lektorlag har i en årrekke påpekt at det bør stilles kompetansekrav for undervisning i alle fag. - Elevene må ikke avspises med lærere som er dårligere skodd i musikk- og formingsfag. Det er mangfoldet av skolefag som kan gjøre

skolen interessant og variert for elevene, og da må de møte lærere som viser særlig innsikt i og entusiasme for ulike fag. Vi må ikke tillate at skolen lar noen fag være B-fag, der det ikke er så nøye, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Må ha estetiske fag i porteføljen Gruppen mener alle institusjoner som utdanner lærere, bør ha et tilbud innenfor estetiske fag i porteføljen. Det pekes på at Grunnskolereformen fra 2010 har gitt store konsekvenser for tilbud innenfor kunstfagene. Sterke spesialiseringer både innenfor alderstrinn og fag har ført til at høgskolene tilbyr færre fag, og dette har i sterk grad gått ut over kunstfagene. Lærerutdanningsmiljøene rapporterer dessuten at studentene i hovedsak ikke flytter på seg, men utdanner seg i det fagtilbudet som gis i fylket eller området lærerutdanningen rekrutterer fra. Etter endt utdanning tilsettes de fleste i skoler i samme region. Dette er årsaken til at ekspertgruppen mener man må være svært varsom med strukturendringer i lærerutdanningene som svekker kunstfagene – og dermed kompetansen ved de ulike lærestedene.

Ministrene vil følge opp - Jeg er glad for at den forrige regjeringen oppnevnte dette utvalget. Ikke minst er jeg glad for at det som leveres, er ambisiøst, noe en kan strekke seg etter. Jeg ser frem til å jobbe videre med rapporten og fortsette dialogen med sektorene, og følge opp dette politisk, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da ekspertgruppens rapport ble overlevert.

Ekspertgruppens ser disse faresignalene: • Vi er i ferd med å få en skole og barnehage der opplæring i kunst og kultur ikke er prioritert og mangler handlingsrom • Politikere og embetsverk må ikke bruke begrep som basisfag • Alle skolens fag er godt begrunnet og må gis oppmerksomhet for å sikre kvalitet – hele tiden, ellers forvitrer kompetansen på alle nivåer i lærerkorpset, og mange årskull kan miste tilbud de har krav på for å bruke sine evner og utvikle sitt talent. Alarmen tilsier at det gjelder de estetiske fagene nå. Det er alvorlig. Ta grep! • I utdanningspolitikken kan man ikke «ta det viktigste først», «prioritere» eller «nedprioritere» uten at det får konsekvenser for elevene som er i skolen NÅ • Det synes å være stor mangel på oppmerksomhet, interesse og forståelse for de estetiske fagene hos beslutningstakere på ulike nivåer • Dans, drama og film blir i liten grad prioritert i skolen • Den kulturelle skolesekken er ikke godt nok forankret i skolen • Skolen må engasjere seg i utvikling og innhold av Den kulturelle skolesekken på alle nivå • Kulturskolen rekrutterer sosiokulturelt smalt og er for dyr for mange • Kulturskolens kvalitet må styrkes, profilen må bli tydeligere og flere kunstuttrykk tilbys • Utstyrsmangelen i estetiske fag er mange steder prekær • Mangel på koordinering av kunst- og kulturfaglige satsinger for skole og barnehage svekker kvaliteten i tilbudet og gir mangelfull utnyttelse av ressursene • Det er urettferdig at store lokale forskjeller fører til ulik kvalitet på tilbudene som blir gitt

03/2014 13

Aktuelt

Tobakksfri skole Fra 1. juli er det forbudt med snus og røyk i skoletiden og på skolens område. Hvordan skal dette håndheves? Av: Inger Johanne Rein Illustrasjon: kagh

For elevene gjelder forbudet både på og utenfor skolens område. For skolens ansatte gjelder forbudet i skolens lokaler og uteområde, men ikke utenfor skolens område. Lovendringene ble vedtatt av Stortinget i fjor. Da ble også tobakksskadelovens formålsbestemmelse utvidet, og den nevner nå særskilt viktigheten av å forebygge at barn og unge begynner å bruke tobakk. Barn skal oppleve en mest mulig tobakksfri oppvekst. Det innebærer også at de skal ha vern mot passiv røyking. Loven trer i kraft 1. juli 2014.

Dette skriver Helsedirektoratet på sine nettsider om håndheving av forbudet: Skolens ansatte og besøkende må bevege seg ut av skolens område for å bruke tobakk. Det er opp til skoleeier selv om det skal fattes vedtak om regulering av ansattes tobakksbruk utenfor skolens område. Arbeidsgiver har også, med enkelte begrensninger, frihet til å pålegge ansatte ved skoler å avstå fra tobakksbruk i arbeidstiden, som følge av at skolens ansatte har et særskilt ansvar som rollemodeller. Avgrensningen av «skoletid» bør sammenfalle med ordensreglementets virkeområde.

Friminutter, skoleveien, turer/ekskursjoner i skolens regi, i tillegg til ordinære skoletimer, vil derfor omfattes. Fritid og fritimer hvor eleven oppholder seg utenfor skolens nærområde, vil ikke være omfattet. Det er skoleeier/rektor som er ansvarlig for at forbudene håndheves. Regler om tobakksbruk skal inngå i skolens internkontrollsystem. Kommunene og Arbeidstilsynet fører tilsyn som tidligere.

Snus-kontroll - en Praktisk-Pedagogisk Utfordring Utdanningsdirektoratet har ikke laget eller planlagt noe informasjons- eller rettledningsmateriell rundt dette forbudet, og henviser til Helsedirektoratet. Hilde Skyvulstad, avdelingsdirektør i avdeling for befolkningsrettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, svarer på spørsmål fra Lektorbladet: - Hvilken myndighet har lærer til å be elever fjerne snus? - Den nye lovbestemmelsen gir et forbud mot bruk av tobakk i elevenes skoletid. Dette gjelder elever ved grunn- og videregående skoler. Det vil være skoleeier/rektor ved den enkelte skole som er ansvarlig for å håndheve at bestemmelsen overholdes. Som følge av dette vil i praksis også lærere kunne be elever fjerne snusen. Dette gjelder også om eleven har fylt 18 år. -Hva gjør læreren om eleven nekter å fjerne snus/stumpe røyken? - Regler om hvordan slike situasjoner skal håndteres, bør fremgå av ordensreglementet ved skolen. 14 03/2014

- Helsedirektoratet inviterte nylig til en dialogcafé med parter som blir berørt av den nye lovbestemmelsen om tobakksfri skoletid. Fra elevene fremkom det klare ønsker om at den nye bestemmelsen bør gis et positivt innhold, og at skolen burde være forsiktig med å bruke straff ved brudd på bestemmelsen, men heller fokusere på positive tiltak som hjelp til å slutte med røyk/snus. - Skal hver enkelt skole utvikle egne veiledninger/kontrollsystemer, eller kommer det noe fra sentralt hold? - Det er skoleeier, i praksis rektor eller samarbeidsutvalget, som fastsetter ordensreglementet for den enkelte skole. Regler om adferd, tiltak overfor de som bryter reglementet og regler for behandlingen av slike saker skal fremgå av reglementet. Det følger også av tobakksskadeloven (§ 27, tredje ledd, jf § 25, tredje ledd) at skolene skal føre internkontroll og ha et internkontrollsystem for etterlevelsen av tobakksforbudet, og at dette skal kunne dokumenteres ved tilsyn.

Helsedirektoratet som forvalter av tobakksskadeloven er ikke gitt myndighet til å fastsette hvordan den enkelte skole skal håndheve tobakksforbudet. Vi vil gjerne få trekke frem at flere skoler allerede har hatt tobakksforbud i flere år, og at disse skolene melder tilbake at forbudet fungerer fint. Flere skoler imøteser at det nå blir tobakksfri skoletid fordi man da unngår problemstillinger rundt avgrensningen av skolens område. På denne måten blir det også et enhetlig regelverk for alle skoler. Gjelder dette bare i skoletiden? Hva med lærernes arbeidstid som strekker seg ut over tiden elevene er på skolen? Kan for eksempel en lærer som jobber på kvelden, ta seg en snus på arbeidsplassen? Er forbudet knyttet til skolen som offentlig bygg, til elevenes skoletid eller til lærernes arbeidstid? - Nei, tobakksforbudet gjelder ikke bare i skoletiden, men er knyttet til skolens område, dvs. både inne- og uteområder.

Fakta om endringer i tobakksskadeloven • Stortinget vedtok i 2013 en rekke endringer i tobakksskadeloven. Disse endringene trer i kraft på forskjellige tidspunkter. Formålet med endringene er blant annet å hindre barns tilgang til tobakk, gjøre flere arenaer røykfrie og styrke vernet mot passiv røyking. • Lovens formålsbestemmelse er utvidet med en visjon om et tobakksfritt samfunn. • I fjor sommer trådte en normativ bestemmelse om barns rett til et røykfritt miljø i kraft, sammen med et forbud mot salg av ti-pakninger med sigaretter. • Fra 1. juli i år vil det, med enkelte unntak, ikke lenger være lov å opprette røykerom i arbeidslokaler og offentlige lokaler. • Fra samme tid innføres tobakksfrie barnehager og skoler, røykfrie inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter og forbud mot selvbetjening av tobakksvarer. Tobakksfri skoletid • Fra 1. juli innføres tobakksfri skoletid i barne-, ungdoms- og videregående skoler, slik at alle elever får rett til et tobakksfritt miljø. • Hensikten med loven er å beskytte barn og unge mot tobakkspress ved at skolen ikke lenger blir en arena for rekruttering og sosialt press om å begynne med tobakk. • All tobakk, både røyk og snus, blir forbudt i skoletiden. • Skoleeier/rektor er ansvarlig for håndheving av forbudene, for eksempel gjennom å ta det inn i ordensreglementet, fjerne askebegre og sørge for nødvendig skilting og informasjon. • Kommunene og Arbeidstilsynet fører tilsyn på samme måte som de fører tilsyn med dagens røykeforbud i tobakksskadeloven. Røyking og snusing blant ungdom • Det har vært en kraftig økning i snusbruk blant unge de siste ti årene. • 21 prosent blant unge i alderen 16–24 år sier at de bruker snus daglig (2013). Det tilsvarer om lag 130 000 personer. • I tillegg til de som snuser daglig, sier 8 prosent at de bruker snus av og til. • 7 prosent av ungdom mellom 16 og 24 år sa at de røykte daglig i 2013. Det tilsvarer om lag 40 000 personer. 03/2014 15

Gjesteskribent

PPU-monopolet Tekst: Ole Martin Moen

Da jeg begynte på PPU ved Universitetet i Oslo høsten 2009, hadde jeg allerede jobbet som lærervikar i flere år. Jeg var klar over at jeg hadde mye å lære, og så frem til et grundig, årelangt kurs i praktisk pedagogikk. Jeg satt med mange spørsmål som jeg så frem til å få svar på, og – med en dose naivitet – skrev jeg ned ett spørsmål på toppen av hver av de 20 første sidene i notatboken. På de blanke arkene skulle jeg samle tipsene og rådene jeg fikk i løpet av studiet. Her er noen av spørsmålene jeg skrev ned: Hvordan motiverer jeg faglig svake elever? Hvordan kan jeg avdekke problemer som mobbing, spiseforstyrrelser og dårlige forhold i hjemmet, og hvordan bør jeg reagere på dette? Hvordan holder jeg ro og orden i klasserommet? Hvordan gjennomfører jeg en god utviklingssamtale? Hvordan forholder jeg meg til en høy andel minoritetsspråklige elever i klassen? Hvordan kan jeg, som ung lektor, bygge en god relasjon uten at jeg havner i en kameratrolle? Dessverre forble kladdeboken stort sett tom, for PPU handlet ikke om hvordan jeg kunne bli en bedre lærer. PPU handlet om pedagogisk teori. Forelesningene om adferdsproblemer handlet således ikke om hvordan adferdsproblemer kan håndteres. De bestod av vage formuleringer om hva adferd egentlig er og hvordan adferdsproblemer kan defineres. Forelesningene om minoritetsspråklige elever inneholdt heller ingen praktiske råd; de handlet om utdanningssosiologi. Forskningen, fikk vi vite, kan fortelle oss at det er flere minoritetsspråklige elever i Oslo Øst enn i Oslo Vest. I den grad vi fikk praktiske råd, var det av typen «møt eleven der eleven er» og «skap et godt miljø for læring». Problemet var imidlertid at alle lærerstudentene hadde slike mål. Det de søkte svar på, var hvordan de kunne nå målene. Her hadde PPU lite å bidra med. I løpet av studiet dristet jeg meg til å stille et spørsmål om hvordan temaet for en forelesning kunne omsettes i praksis. Spørsmålet ble kontant avslått med kommentaren: “Det er viktig ikke å ha teorivegring.”

16 03/2014

Fakta: Ole Martin Moen, PhD, er postdoktor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Moen har nylig tatt PPU samme sted – første semester i 2009 og andre i 2013. 10. april var han invitert til seminaret ”PPU - til glede og besvær” initiert av Høyres og Fremskrittspartiets medlemmer i KUF-komiteen. Han har ved flere anledninger uttalt seg kritisk til kvaliteten på og relevansen av PPU-utdannelsen.

Gjesteskribent

Hva om legestudentene ble satt til å teoretisere rundt hva kropp og sykdom egentlig er, og diskutere om disse kanskje er sosiale konstruksjoner? Hva om de ble servert løse betraktninger om norsk sykehushistorie og måtte tegne plansjer med vilkårlige piler mellom fine ord som “pasienttilfredshet”, “bedring”, “profesjonsetikk”, “ansvar” og “forventninger”? Og hva om de så ble kastet ut i turnus?

Led jeg av teorivegring? To måneder før jeg rakk opp hånden og stilte spørsmålet, hadde jeg blitt ferdig med en doktorgrad i filosofi ved samme universitet. Så jeg ble sittende i forelesningssalen og undre: Er jeg en fagfilosof med teorivegring?

mine kolleger, men jeg mistenker at mange av dem som underviser på PPU, rett og slett ikke vet hvordan de skal utdanne lærere. De er sikkert gode pedagogikkforskere, men de aner ikke hva lærerstudenter trenger – og ingen reform vil lære dem det.

Jeg ble også sittende og undre over noe annet: Hvordan hadde det gått dersom legeutdanningen var like vag og teoretisk som PPU? Hva om legestudentene ble satt til å teoretisere rundt hva kropp og sykdom egentlig er, og diskutere om disse kanskje er sosiale konstruksjoner? Hva om de ble servert løse betraktninger om norsk sykehushistorie og måtte tegne plansjer med vilkårlige piler mellom fine ord som “pasienttilfredshet”, “bedring”, “profesjonsetikk”, “ansvar” og “forventninger”? Og hva om de så ble kastet ut i turnus?

Derfor tror jeg vi bør gå mer radikalt til verks og fjerne dagens absolutte krav om PPU for fast ansettelse i skoleverket. Per i dag er PPU et sine qua non, for ved en ansettelse skal enhver med PPU prioriteres foran enhver uten PPU. Har du en doktorgrad i engelsk og et hovedfag i pedagogikk, regnes du som ukvalifisert arbeidskraft dersom du arbeider som engelsklærer; har du PPU, er du kvalifisert. Dette kravet gjør PPU til en flaksehals som studentene må gjennom, uavhengig av kvaliteten på studiet. Med oversøking år etter år er det liten motivasjon for forbedring.

Vi hadde aldri ønsket å bli behandlet av en lege med en slik utdanningsbakgrunn. Likevel overlater vi i større og større grad barna våre til lærere med en pedagogikkutdanning som knapt er bedre. Hva kan vi gjøre for å heve kvaliteten på PPU? En mulighet er reform. Dette har imidlertid blitt forsøkt igjen og igjen, hver gang med lite hell. Da jeg tok PPU, var det nylig gjort to endringer som skulle gjøre studiet mer praktisk. Den ene endringen var at seminarene i pedagogikk var blitt omdøpt til “praktikum”. Det lød fint på studieplanen, men seminarene hadde ikke endret innhold fra året før. I tillegg hadde boken Pedagogikkens hvordan kommet på pensumlisten. Jeg så frem til å lese Pedagogikkens hvordan, men den handlet selvsagt ikke om praktisk pedagogikk. Den handlet om det høyst teoretiske “hvordan-perspektivet”, og dette perspektivets rolle i norsk fagpedagogisk debatt. Nå arbeider jeg med forskning og undervisning i filosofi på Universitetet i Oslo. Derfor verger jeg meg litt for å si dette, for det angår

Dersom det absolutte PPU-kravet ble avskaffet, ville det være opp til skoleledelsen å bedømme hvor skikket en søker var. Noen ganger ville da et hovedfag, mye erfaring og gode elevevalueringer kunne trumfe praktisk-pedagogisk utdanning; andre ganger ville praktisk-pedagogisk utdanning veie tyngst – i alle fall dersom søkeren hadde en praktisk-pedagogisk utdanning som virkelig forberedte studentene på livet i skolen. Dét jeg tar til orde for, er ikke at fagutdanning er alt en lærer trenger. Lærere trenger praktisk-pedagogisk utdanning. Nå har imidlertid det norske pedagogikkmiljøet i svært lang tid hatt monopol på å utdanne lærere, og de har brukt monopolprivilegiet dårlig. Derfor er det på tide å oppheve monopolet og tillate sunn konkurranse mellom ulike lærerutdanninger, og la hver skole få avgjøre hvordan fagutdanning, undervisningserfaring og praktisk-pedagogisk utdanning skal veies mot hverandre ved nyansettelser.

03/2014 17

Christieprisen 2014 I april gav Universitetet i Bergen Christieprisen til Sjur Holsen. Prisen ble tildelt post mortem til den tidligere politiske redaktøren i Bergens Tidende, som døde i oktober 2013. Holsen ble hedret for sin innsats som brobygger mellom universitetet og samfunnet for øvrig. Christieprisen skal vise verdien av samhandling mellom universitetet og omverdenen, og hvordan forskning og utdanning bidrar til nyskaping innenfor kultur-, næringsog samfunnsliv.

De gode fødselshjelperne Sann kunnskap bygger på kjærlighet til kunnskapen. Noen må lære oss å elske. Av: Sjur Holsen

Historieprofessoren min på UC Berkeley het Anthony Adamthwaite. Jeg glemmer ham aldri. Han er den mest akademiske akademikeren og den mest britiske briten jeg noensinne har møtt. Brilleglassene var tykke som Grønlandsisen og tildugget som vinduene på en bergensk buss, skjønt han pusset dem kontinuerlig. Engelsken var så Queen’s, så stiff upper lip, at det knapt kom lyder ut av hodet på ham. Men hvilke lyder! Vi satt stille som lys og lyttet til de fantastiske fortellingene hans om moderne europeisk historie; om de blodstenkte markene ved Somme og Marne, om Hitlers hensynsløse vei til makten, om den tragiske senkningen av Jernteppet gjennom det gamle Europa, om Ronald Reagans «Mr. Gorbachev, tear down that wall”. Mr. Adamthwaite stilte høye krav til oss. Vi leste pensum; helt enorme mengder pensum. Men i tillegg la han opp en obligatorisk leseliste med skjønnlitteratur, for han ville at vi skulle forstå historien ikke bare intellektuelt, men også «med hjertet», som han sa. Den dag i dag kan jeg ikke lese om totalitære styresett uten å tenke på grisene i ”Animal Farm”, ikke høre om Mussolini uten å minnes de lutfattige bøndene i Silones «Brød og vin», ikke om jødeutryddelsene uten å tenke på Primo Levi. Og hvem kan noen gang 18 03/2014

glemme krigens gru etter å ha lest «Intet nytt fra Vestfronten?» Kunnskapen satte seg i kroppen, så å si; den ble personlig og derfor uforglemmelig. Jeg kom til å tenke på min gamle professor nå som den evige kunnskapsdebatten om egeninteresse og samfunnsnytte har begynt å rase igjen. Først var det oljeservice-gründeren Ståle Kyllingstad som gikk ut i Dagens Næringsliv og krevde et behovsprøvd utdannelsessystem, der tilbudet innen kreative fag skulle reduseres og de unge i større grad tvinges til å velge realfag. NHO var rask med å kaste seg på, med krav om at samfunnets behov for kompetanse må tillegges større vekt ved fordeling av studieplasser enn umodne tenåringers vage forestillinger om egen ”selvrealisering”. De er ikke helt på villspor: Dagens Norge trenger utvilsomt flere ingeniører og andre dyktige fagfolk. Det er utilgivelig at realfagene over lang tid har fått så lav status og så dårlige kår i skolen, og at sekstitallets misforståtte ideologiske opprør med den ”harde” kunnskapen har gjort oss blinde for at all sann kunnskap forutsetter tungt intellektuelt arbeid. Kunnskapsdepartementet burde også rydde bort noen av de dårligste blant – la oss være ærlige – tøysestudiene som tilbys rundt omkring på distriktshøyskolene. Utdan-

ning skal aldri være tant og fjas og kos; det handler om å foredle de beste hodene blant oss gjennom høye, rigide kunnskapskrav. Den norske kunnskapskulturen er ofte pinlig svak på dette punktet. Men like fullt: I dagens åpne verden, med sin enorme tilgang på informasjon, nytter det mindre enn noensinne å tvinge unge mennesker inn på fag de ikke bryr seg om; de må finne veien til sin egen suksess selv. Hvilket igjen betyr at vi må gjenoppdage kunnskapens egenverdi, og slutte å se på skolen og de høyere utdanningsinstitusjonene utelukkende som ”produsenter” av ”studieprogresjon”. Da ender vi nettopp i meningsløse motsetninger mellom hva studentene «har lyst til» å studere og hva «samfunnet trenger», som om det er en nødvendig motsetning mellom de to. I stedet bør vi spørre oss selv hvor gode vi er til å fremelske interessen for fag i skolen (herunder selvsagt også realfagene), og til å utløse den enorme læringsviljen som ligger latent i de aller fleste barn og unge. Sann faglig interesse bygges på én måte: Gjennom høyt skolerte, høyt motiverte, kravstore lærere, som har talent, overskudd og trygghet nok til å by på hele seg i undervisningen. Tenk over det selv: Du har helt sikkert bestemte lærere fra grunnskole, gymnas

eller universitet som har betydd noe helt spesielt i kraft av sin dyktighet og sin formidlingsglede, slik jeg minnes den britiske professoren på Berkeley (og flere andre jeg kunne ha trukket frem). Mennesker som demonstrerer sann kjærlighet til kunnskapen, og som får denne kjærligheten til å smitte over på elever og studenter, simpelthen ved å blottstille et ektefølt engasjement. Norske utdanningsmyndigheter har altfor lenge motarbeidet sine egne lærekrefter, i en ubrutt utvikling mot mer standardiserte opplegg, flere «tellekanter», mer byråkrati, mer rapportering, flere møter og annet tidsspill for lærere på alle nivåer. I stedet for å sette alt inn på at lærerne holder høy kvalitet, belønne den kvaliteten skikkelig, og slippe dem fri til å bruke talentet sitt. I et sant kunnskapssamfunn ville skolen være inspirerende nok til å forene elevenes

ønsker og interesser med deres beste evner. De høyere utdanningsinstitusjonene ville i sin tur tilby studentene den tid, dybde, kvalitet og gode formidling som behøves for å dyrke frem solide, selvsikre, kunnskapsrike fagfolk. Da må selvfølgelig også lærerne være åpne for å tenke nytt, og prøve ut nye metoder i undervisningen. I går skrev jeg om The Khan Academy, og de nye mulighetene ulike former for fjernundervisning på nett gir skolebarn og studenter over hele verden. Det er en revolusjon som bare så vidt er begynt, og som ingen skole kan forholde seg passiv til. Jeg tillot meg å peke på at ikke alle lærere er like åpne for å ta de nye metodene i bruk; at variasjonen mellom skoler og lærere er stor, noe som rammer elevene blindt og nokså urettferdig i en enhetsskole som den norske; med få exit-muligheter og alternativ. Noen lesere ble fornærmet over dette; andre

kjenner seg igjen i kritikken – det er helt som det skal være. Det viktigste er uansett at lærerne ser mulighetene og griper dem, og at politikere, skolebyråkrater og lokal skoleledelse gir dem rom nok i skolehverdagen til å være kreative på elevenes vegne. Ethvert menneske har plikt til å søke seg frem til hva det er best i, og dyrke det. Det er ingen liten oppgave for et ungt menneske; og særlig ikke når det skal skje under trykket fra økende global konkurranse på alle nivåer. Skolen vil komme til å oppleve dyptgripende endringer i årene som kommer; endringer som ingen i dag kan forutsi med sikkerhet. Men ett står fast: Den gode, engasjerte lærerens grunnleggende betydning for elevenes prestasjoner. En god lærer er og blir den aller beste fødselshjelp de unge kan få. Teksten sto på trykk i Bergens Tidende 3. april 2013.

De hårsåres diktatur ble så gravalvorlige av oss at vi trodde letthet og substans var motpoler? (Sjur Holsen i forordet til boken) I vår førte jeg en heroisk, håpløs kamp med min niårige datter som våpen. Lesebøkene hennes er fulle av a-endinger, som føles som iberiasnegler i et bergensk øre. (Om det utdøende bergenske språket, 15. august 2010)

De hårsåres diktatur – og andre tekster i utvalg inneholder vel 100 kommentarer Sjur Holsen skrev i perioden 2006-2013. Gode debatter skal ha rom for raushet, sleivspark og ikke minst humør. Når var det vi

Økobonden i Ulvik som vil bevare Hardanger-naturen og Frp-eren i Austevoll som vil bygge i strandsonen har i utgangspunktet ikke annet til felles enn passet og raspeballene. Men den dagen begge blir sinte nok på «tusseskapen der borte i Oslo» - som de hver på sin måte er ofre for - har vi noe som begynner å ligne på et regionalt opprør. (BT 26. august 2010) Store problemer fordrer et tydelig språk, men mange politikere og byråkrater tilbyr oss det rakt motsatte. De har sluttet å snakke norsk, og snakker i stedet Grete Faremosk; et

komplett uforståelig babbel om «prosesser», «endringsfokus» og «synliggjøring av atferd». (Om New Public Management, BT 29. desember 2012) Gjennom et par tusen ord klarer de begge på forbløffende vis å kommunisere all den livløshet, abstraksjon og språklige anemi som Norge kveles av fra før, men som man i det minste fra et universitets side burde bli skånet fra. En døsig miks av 17. mai-tale og departementalt rundskriv ligger som et lavt skydekke over det eneste budskapet som teller: Hvor vil kandidatene ta UiB? (Om valgkampen før rektorvalget ved Universitetet i Bergen) Gjør din plikt, krev din rett var det en gang noe som het. Men den norske hukommelsen er selektiv, og vi har ganske enkelt glemt det første og perfeksjonert oss i det siste. (Ved veis ende, 1. juli 2006)

03/2014 19

Aktuelt

Er prøveundervisning fornuftig jobbsimulering? Bør prøveundervisning brukes som en del av ansettelsesprosessen for lærere, eller kan bruk av prøveundervisning i praksis svekke kravene til formell kompetanse? Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen

Både Bergensavisen og Dagens Næringsliv har det siste halvåret satt fokus på prøveundervisning som metode ved ansettelse av undervisningspersonale, og diskusjonen har gått høyt. Førsteamanuensis Bjørn Eriksen (BI), ekspert på arbeidsrett, er en av dem som har tatt til orde for prøveundervisning som en del av ansettelsesprosessen. I boka Rektors styringsrett (2012) avdekker Eriksen sprik mellom arbeidsrettslige regler og faktisk praksis når rektor skal ansette nye lærere og utøve sin styringsrett og -plikt. Eriksen har blant annet innhentet informasjon fra praksisfeltet gjennom intervjuer med 18 rektorer ved ulike videregående skoler. 14 av 18 rektorer oppgir at de har foretatt feilansettelser. Disse skyldtes feilaktige vurderinger av søkernes personlige egenskaper. Det vanligste var at rektor senere avdekket at den nyansatte manglet evnen til å kommunisere med elevene.

Fullstendig bilde Eriksen mener at det ikke alltid er tilstrekkelig å vurdere en søker på bakgrunn av formelle kvalifikasjoner, referanser og intervju. -Noen ganger må en rektor gjøre mer - og prøve de aktuelle søkerne i den jobbsituasjonen som venter dem (….) For å skape et fullstendig bilde av de aktuelle søkerne, som forvaltningsloven § 17 krever, må skoleledere ta det siste skritt og legge prøveundervisning inn i sin saksbehandling. En trenet skolepedagog, som de fleste

20 03/2014

skoleledere er, vil etter kort tid se hvem som behersker klasserommet, og hvem som ikke gjør det. Lærere som behersker klasserommet, vil normalt også kunne kommunisere og samarbeide med andre enn elever, det vil si kolleger, foresatte, ledelse og samfunnet for øvrig, skriver Eriksen.

Åpnet for prøveundervisning i bergensskolen I februar sendte skolebyråd i Bergen, Harald Hove, ut et rundskriv som åpner for å bruke prøveundervisning som en del av ansettelsesprosessen. Hove uttalte i den forbindelse til Bergensavisen at kommunen vektlegger lærerens personlige egenskaper i større grad nå enn for noen år siden. Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, mener at denne utviklingen bør diskuteres: - Er det nå blitt slik at den formelle kompetansen hos søkerne gjennomgående er så god at skolelederne kan legge mer vekt på personlig egnethet? Jeg frykter at prøveundervisning, for enkelte rektorer, i praksis kan bli et hjelpemiddel for å omgå kvalifikasjonsprinsippet og ansette sympatiske personer med svak kompetanse i undervisningsfaget. Skolen tilbyr ikke konkurransedyktig lønn, og noen skoleeiere vil heller fire på kompetansekravene enn å tilby høyere lønn. Formell kompetanse må fortsatt være en ufravikelig forutsetning, deretter bør rektor trekke inn egnethetsvurdering i en ansettelsesprosess, sier Paulsen.

- Det finnes en del forskning som tyder på at intervju er en utvelgelsesform der mange bommer. Skolen er tjent med grundige ansettelsesprosesser. Imidlertid er det vesentlig at skoleledere som benytter prøveundervisning, er klar over at den kun kan gi en pekepinn om hva søkeren kan prestere som lærer. Sosiologen og skoleforskeren Andy Hargreaves har uttalt at lærere først blir gode etter 10 år, og at de fortsetter å bli stadig bedre inntil de eventuelt brenner ut og mister gløden, sier Paulsen.

Elevmedvirkning må avklares Også i Oslo-skolen blir prøveundervisning brukt som en av metodene i utvelgelsesprosessen ved ansettelser. Rektor Pål Riis ved Ullern videregående skole mener ordningen gjør rekrutteringsprosessen proffere. - Jeg møter en del søkere som er gode i teorien, på papiret, men å bli en god lærer krever mange kompetanser. Når vi ansetter lærere, ser vi på helheten. Vi får også snakket med elevene om hva de synes om undervisningen de har vært med på, uttaler Riis til Dagens Næringsliv. Norsk Lektorlag mener elevenes rolle i ansettelsesprosesser må avklares. Skal en skoleleder legge vekt på elevenes tilbakemelding etter en prøveundervisning, eller kun basere seg på egen og andre faglæreres vurdering av prestasjonen? Dette kan synes å være noe uklart, og det ser ut til å være varierende praksis ved ulike skoler.

Det er vesentlig at skoleledere som benytter prøveundervisning er klar over at den kun kan gi en pekepinn om hva søkeren kan prestere som lærer. Foto: istock.com

Bergen kommune presiserer i sitt rundskriv (11/14) at det er skolelederne som avgjør hvilke metoder som velges for å sikre at den best kvalifiserte søkeren tilsettes i lærerstillingen, og at elevene ikke skal involveres i vurderingen av søkerne.

Mer informasjon om søkernes egnethet Leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag, Nina Sandborg, mener det ikke vil være juridiske hindringer for å benytte prøveundervisning. Fra et juridisk perspektiv er det spørsmål om dette opplegget vil være lovlig. Arbeidsgiver skal ansette den som er best kvalifisert for stillingen, kvalifikasjonsprinsippet gjelder i offentlig sektor. Faglig utdanning, arbeidserfaring og egnethet er hovedelementene i kvalifikasjonsvurderingen. Ulike metoder og kilder brukes for å gjøre en vurdering av søkernes egnethet, og i denne saken er det et spørsmål om man mener at prøveundervis-

ning er en god metode for å få mer informasjon om søkernes egnethet, sier Sandborg.

- Det er mitt klare syn at vi ikke kan ansette personer som ødelegger arbeidsmiljøet, sier Gilhus til universitetsavisa På Høyden.

Vanlig i høyere utdanning Universitets- og høgskoleloven åpner for at det kan benyttes prøveforelesninger eller andre prøver, i tillegg til sakkyndig vurdering, i ansettelsesprosesser for undervisnings- og forskerstillinger.1 I universitetsog høgskolesektoren pågår det nå også diskusjoner om personlig egnethet bør vektlegges i større grad ved ansettelser. Universitetsavisa På Høyden bruker Isaac Newton som eksempel. Selv om han var en glimrende forsker, var han kjent som sur og tverr, og en dårlig foreleser - som kanskje ikke hadde fått jobb ved UiB. Nils Erik Gilhus har ledet et arbeidsutvalg for nytt tilsettingsreglement ved UiB. Han tror det i framtida vil bli mer vanlig å endre rekkefølgen fra sakkyndig komite, etter at instituttet også har vurdert personlig egnethet.

1 § 6-3. Utlysing av og ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger: «Ansettelsesorganet kan avgjøre at det i tillegg skal gjennomføres intervju, prøveforelesninger eller andre prøver». (Kilde: Lovdata)). 2 Stortingsmelding 11 « Læreren – rollen og utdanningen» (2008/09)

«Personlig egnet» - et uklart begrep «Personlig egnethet vil bli vektlagt i rekrutteringsprosessen» står det i de fleste jobbannonser hvor lærerstillinger utlyses. Skolelederens oppfatning av søkerens personlige egnethet er en viktig faktor i ansettelsesprosessen. Men i hvilken grad er personlig egnethet et tydelig definert begrep i skolesektoren? De 18 rektorene Bjørn Eriksen intervjuet, hadde ingen felles oppfatning av begrepet. Han fikk uklare og sprikende svar. Eriksen mener det er forståelig nok, siden verken Stortinget (som lovgiver) eller fylkeskommunene (som rektorenes overordnede) har definert hva det vil si å være «best kvalifisert». Heller ikke i stortingsmeldingen om lærerrollen2 er begrepet tydelig definert. Det er kun omtalt

03/2014 21

Aktuelt

én gang, og da bare nevnt som et kriterium i utvelgelsen av kandidater til Teach First-programmet. Samtidig er stortingsmeldingen tydelig på at læreryrket fordrer mangefasetterte kompetanser, og at forventningene til disse har økt. I meldingen defineres kompetanse som «summen av lærernes praktiske ferdigheter, kunnskaper, evne til refleksjon og personlige kvaliteter», og Kunnskapsdepartementet legger OECDs definisjon til grunn: «A competence is defined as the ability to meet demands or carry out a task successfully, and consists of both cognitive and non-cognitive dimension».

I stortingsmeldingen konkluderes det med at en lærer bør ha

systemer og rutiner for elevenes arbeidsmiljø

• fagkompetanse, dvs. solid innsikt i faget eller temaet man skal undervise i

• relasjonskompetanse, i forhold til elever, foreldre, kolleger, ledelse og andre aktører i og rundt skolens virksomhet.

•

didaktisk kompetanse, herunder kompetanse i å planlegge, organisere, gjennomføre og vurdere undervisning og læring

• ledelseskompetanse, å kunne lede læring i en mangfoldig elevgruppe, holde ro og orden og etablere gode

Kvalifikasjonsprinsippet Siktemålet i en tilsettingssak er i alminnelighet å finne frem til den søkeren som etter en helhetsvurdering må anses som best kvalifisert for stillingen. Ved kvalifikasjonsvurderingen må det tas utgangspunkt i de kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningsteksten. For øvrig vil sentrale momenter være utdanning, praksis og personlig skikkethet.

Opplæringslova § 10-5.Val mellom fleire søkjarar Når ein må velje mellom fleire søkjarar til den same stillinga, skal det leggjast vekt på utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjinga skal ta sikte på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga.

Kilder: Bjørn Eriksen: Rektors styringsrett • St.meld.nr.11 Læreren- rollen og utdanningen (2008/09) • Dagens Næringsliv: Strid om læreraudition 25. april 2014 • Bergensavisen: Åpner for prøveundervisning på jobbintervju 14. februar 2014 • Bergen kommune rundskriv 11/14 «Tilsetting av lærere – bruk av prøveundervisning»

22 03/2014

I tillegg til disse kompetansene legger Eriksen et ekstra kriterium til som avgjørende i egnethetsvurderingen av lærere – lojalitet mot skolens formål, overordnede, kolleger og elever.

Kommentarer til prøveundervisning: «Dette er praksisen på min arbeidsplass, en videregående skole. Jeg tenker at dette er en god måte å skille de to/tre beste fra hverandre på, når man står rett før en ansettelse. Det er en krevende prosess, men skolen er mer sikker på å få den de vil ha ansatt. Flere jeg kjenner som jobber i private firmaer, har måttet gjennomgå omfattende personlighetstester og ferdighetsprøver før de ble ansatt. Jeg synes ikke vi lærere skal være så redde for andre måter å bli ansatt på enn de tradisjonelle søknadene og intervjuene.» «Jeg har vært med på dette som tillitsvalgt, og søkerne ser ut til å like det. De føler at de får en utfordring og får vist flere sider ved seg selv. Synes måten å gjøre dette på også øker prestisjen for yrket vårt ved at det stilles krav til søkerne.» «Fagforeningene bør stille spørsmål ved dette. At enkelttimer og intervju blir viktigere enn utdannelse og erfaring som vurderingskriterier er ikke bra. Når lærere som har fungert godt på en skole i mange år, blir forbigått av unge etter en prøvetime, er det etter min mening en utfordring for rettssikkerheten til ansatte.» (Kilde: Facebook-gruppa «arbeidstidsforhandlingene»)

Cand.smile.

Microsoft Technical Department Ei uke senere ringer det igjen. ”Hello, sir,” sier stemmen i den andre enden. ”This is Microsoft Technical Department.” Sukk. Her er vi igjen, gitt. ”I don’t have Windows.” Dette fortsetter hele høsten og utover vinteren. Jeg prøver alle varianter. Være hyggelig. Være sint. Slenge på røret. Ramse opp alle bannord jeg husker fra stedet jeg vokste opp. Men neida. This is Microsoft Technical Department. Hvorfor tror de at jeg skal gå på svindelen den femtende gangen de ringer? Tenker jeg. Men blir forvirret den sekstende. ”This is COMPUTER Technical department.” Ai. Bråbrems. Hva er dette for noe? Det har jeg jo. Til slutt blir det en underholdende del av hverdagen min. Jeg begynner å forberede hva jeg skal si, og gleder meg til de skal ringe. Helt sant. Og like over jul tar det helt av. ”Microsoft Technical department.” ”Hello, sir. This is Microsoft Technical department.” ”Yes, you have reached Microsoft Technical Department. This is Microsoft Technical Department Scandinavia.” ”There is something wrong with your computer.” ”Oh, is there something wrong with your computer? How can I help you, sir?” Neste uke ringer de igjen. ”Steve Jobs Watchtowers, may I help you?” Telefonen ringer, et rart nummer jeg aldri har sett før. Jeg tar den. Bortsett fra min gamle mor er det ikke så mange som ringer fasttelefonen vår lenger. Så dette er hyggelig. ”Hello, sir,” sier stemmen i den andre enden. ”This is Microsoft Technical Department.” Det høres på aksenten at personen som ringer kommer fra et annet hav enn meg. ”There is something wrong with your computer,” fortsetter han. ”Excuse me,” sier jeg. ”It can’t be.” Men stemmen i den andre enden gir seg ikke. ”Yes, sir.

There is something wrong with your Microsoft Windows.” Jeg har jo hørt om slike samtaler, at det er svindel og at de egentlig prøver å lure hele havresekken fra dem de ringer opp. Men hvorfor ringer de til meg? Jeg har jo ikke en eneste datamaskin med Windows på, og har ikke hatt det på tjue år. Jeg lever i et annet operativsystem. Det prøver jeg å forklare til fyren i luren. Til slutt hører jeg meg selv stå og rope navnet på det andre operativsystemet inn i telefonen og helt til det andre havet. Sakte glir det inn, og han legger på.

I mars klarer jeg ikke å styre nysgjerrigheten min. ”Do you believe? DOOOO YOU BELIIIIEVE?” ”Excuse me, sir?” ”Doooo you believe this crap?” ”It´s a job, sir. Have a nice day.” Og det er når jeg tenker etter siste gang jeg hører fra dem. Jeg savner dem. Knut mot havet

03/2014 23

Aktuelt

Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner Kjønnsforskjellene i den norske skolen har vært stabile siden 2000, men noen skoler lykkes i å redusere forskjellen mellom gutter og jenter. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen

Kjønnsforskjellene i norsk skole er vedvarende. Flere jenter enn gutter fullfører videregående skole på normert tid. Det gjelder for samtlige OECD-land, men i Norge utgjør kjønnsforskjellen mest, hele 19 prosentpoeng, mens den er mindre enn fem prosentpoeng

i Finland og Sverige. (OECD: Education at a glance). PISA-undersøkelsen i digital lesing viser at jentene gjør det bedre enn guttene i alle land. Men få steder er forskjellen større enn i den norske skolen. Bare New Zealand har større kjønnsforskjell enn Norge i digital

lesing. PISA 2012 viste også at jenter gjør det bedre enn gutter i lesing. OECD konkluderer med at kjønnsforskjellen er uendret siden første PISA-undersøkelse ble gjennomført i 2000.

(NOVA Rapport 5/14: Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner- en kunnskapsoppsummering. Elisabeth Bache-Hansen, Kristine B. Walhovd & Lihong Huang.)

24 03/2014

Hva er årsakene? I NOVA Rapport 5/14 presenteres forskning fra 2008 og senere om årsaker til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Prosjektet ble finansiert av Kunnskapsdepartementet, og er en oppdatering av et tilsvarende NOVA-prosjekt fra 2008. Rapporten har sett nærmere på studier der man har analysert hva som kjennetegner norske skoler som får til å redusere kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner. De skolene som greier å redusere disse forskjellene, ser ut til å være de skolene som har fokus på å utvikle og opprettholde et godt læringsmiljø, uavhengig av kjønn.

var konklusjonen i den forrige rapporten at gutter gjennomgående får mer oppmerksomhet enn jenter, men at omfanget varierer mellom ulike studier.

• Hjerneforskjeller større enn kjønnsforskjellene Et nevrovitenskapelig bidrag har kommet med siden forrige kunnskapsoppsummering i 2008. Imidlertid konkluderer denne med at forskjellene i barns hjerner og kognitive ferdigheter overgår kjønnsforskjeller. Etter

forfatterens syn går det følgelig ikke an å bruke evidens for kjønnsforskjeller i hjernen innen normalpopulasjonen som begrunnelse for å utarbeide ulike pedagogiske opplegg basert på kjønn.

• Et mer helhetlig bilde Videre forskning bør legge større vekt på å undersøke interaksjonseffekter mellom kjønn og variabler som etnisk tilhørighet, sosial klasse, belastningsfaktorer i oppvekst en, samt skolerelaterte forhold.

Her er noen hovedkonklusjoner fra prosjektet: • Selvregulering har større forklaringseffekt enn feminiseringen av skolen. Når det gjelder betydningen for gutters pre stasjoner av en overvekt av kvinnelige lærere, har man ikke fått bekreftet en anta kelse om at flere kvinner i utdannings systemet er til ulempe for guttene. Tvert imot kan jentenes bedre karakterer blant annet forklares ved at jenter som gruppe er bedre på selvregulering og bedre sosialt tilpasset enn gutter som gruppe. • Jenter ser ut til å takle «ansvar for egen læring» bedre. Dagens fokus på ansvar for egen læring, til forskjell fra tidligere tiders fokus på kollektive læringsformer, kan ha bidratt til mindre strukturert undervisning og mer utydelige forventninger. Det kan se ut som om jenter profiterer mer på denne undervisningsformen enn gutter – igjen på gruppenivå. Fordi jenter er sosialt flinkere enn gutter, vil en åpnere undervisnings form, som i større grad gir rom for ulike elevroller, i større grad favorisere jentene. • Gutter får mer oppmerksomhet fra læreren, men dominerer ikke Både jenter og gutter viser mer variasjon i klasseromsatferd enn tidligere antatt, slik at det er nødvendig å modifisere den tidligere tenkningen om gutter som dominerende og jenter som usynliggjorte. Når det gjelder omfanget av oppmerksomhet fra læreren,

03/2014 25

Organisasjonsnytt

Ny fylkesleiar i Hordaland Erik Andreas Holth er lektor ved Sotra vidaregåande skule der han underviser i norsk og religion. I dag er han hovudtillitsvalgt og ny fylkesleiar i Norsk Lektorlag – men om nokre år kan det vere at han er prest i Den romersk-katolske kyrkja. Tekst: Inger Johanne Rein

Ringevikar i Asker For tretten år sidan melde han seg ut av Den norske kyrkja, og vart ordinert i Den gammel-katolske kyrkja – ei retning innen katolisismen som har fråsagt seg paven som øvste leiar. Dette var i 2001, då familien på fem flytta til Asker. No starta karrieren i skuleverket - først som ringevikar på barneog ungdomsskular, der han tok på seg all undervisning frå sløyd til gymnastikk. I denne perioden var han prest i helgane og ringevikar i vekedagane – og samstundes tok han deltidsutdanning i pedagogikk ved Høgskulen i Buskerud. I 2004 flytta familien til Sotra der Erik først jobba i barneog ungdomsskulen, og sidan på Sotra vidaregåande skule der han vart fast tilsett i 2009, etter å ha teke nordisk mellomfag ved Universitetet i Bergen.

Håper på ordinasjon På årsmøtet i Hordaland Lektorlag 6. mai vart Erik Andreas Holth valt til ny fylkeleiar i Hordaland. Frå før er han hovudtillitsvalt for Norsk Lektorlags medlemmer i fylkeskommunen, og dermed er han er frikjøpt i 50 prosent. Erik jobbar på Sotra vidaregåande skule, der han underviser i norsk og religion. Han må seiast å ha tung, fagleg bakgrunn i religionsfaget med embetsstudie i teologi. Seinare har han bygd på med eit år med nordisk språk og litteratur frå Universitetet i Bergen og PPU.

Spanande oppgåver - No i starten har det vore kjekt å bli kjent med stadig fleire av medlemmene vi har i Hordaland Lektorlag, og eg gler meg til dei utfordringane som kjem, seier den ferske fylkesleiaren. Han er spent på å lære meir 26 03/2014

om forhandlingar, og har allereie vore i Oslo på kurs i forhandlingsteknikk. - For meg var det naturleg å melde meg inn i Norsk Lektorlag då eg byrja som lektor i skulen. Det er ein organisasjon som har eit syn på kunnskap og skule som er er samd i, seier han.

Frå 2012, då han gjekk inn i Den romerskkatolske kyrkja, har han vore tilknytta St. Pauls kyrkje i Bergen som frivillig kateket med ansvar for konfirmantane. Den katolske kyrkje vurderer i desse dagar om han får halde fram med prestetenesten. - Den katolske kyrkja er eit fantastisk spennande, internasjonalt miljø å jobbe i, fortel han.

Frå Østfold til Menighetsfakultetet Erik vaks opp i Halden der han gjekk på Christian August vidaregåande skule. Det var her han tok avgjerda om å studere teologi heller enn juss. I 1993 tok han teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet, og vart året etter ordinert som prest i Den norske kyrkja. Deretter fulgte eitt år som feltprest i sjøforsvaret, før han tilbrakte seks år som sokneprest i Bjørør på Fosenhalvøya.

God skussmål Han overtek fylkesleiarvervet etter Svein Einar Bolstad, som gir etterfølgjaren gode skussmål: - Han har markert seg som ein engasjert og uredd tillitsvalt som taler medlemmene si sak på ein særs god måte. Eg har all grunn til å tru at han blir ein god representant for Lektorlaget i Hordaland, seier Bolstad.

Organisasjonsnytt

Faglig påfyll i postkassa Norsk Lektorlags medlemmer har 25 prosent rabatt på tidsskrifter fra Universitetsforlaget - Nordens største tidsskriftforlag. De utvalgte tidsskriftene dekker et spekter innen fagområdene humaniora, samfunnsfag og pedagogikk. Tekst: Inger Johanne Rein

Tilbudet omfatter elleve ulike tidsskifter og kan bestilles hos kundeservice@universitetsforlaget.no eller på nettstedet til det aktuelle tidsskriftet. Du må huske å oppgi medlemsnummeret ditt i Norsk Lektorlag for å få rabatten. Her er noen smakebiter fra kommende nummer av noen av tidsskriftene:

Demografiske kriser i Trøndelag Historisk tidsskrift bringer artikler om norsk historie, gjerne sett i internasjonalt lys. Neste nummer av Historisk Tidsskrift er i salg fra midten av juni. Heftet inneholder fire artikler med temaene borgerkrig og statsutvikling i middelalderen, vergemål på Orknøyene i senmiddelalderen, demografiske kriser i Trøndelag på 1600- og 1700-tallet, samt motstandskamp og menneskerettsengasjement i det norske forholdet til Chile. I tillegg inneholder heftet et debattinnlegg og tolv bokmeldinger. Bokmeldingene tar for seg et variert utvalg bøker, blant annet de fire bindene om Stavangers historie.

Mor og barn-undersøkelsen og atferdsøkonomi Neste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift kommer ut 30. mai. Hvorfor skulle ikke kvinner ha stemmerett? Hva skjedde med “lokalt selvstyre”? Bør staten dulte oss? Du kan lese om hvordan stemmerettsreglene på 1800-tallet ble til ut fra «hva som til enhver tid tjente staten og forfatningen». Kommunesammenslåinger drøftes. Her er artikler som drøfter liberalisme og paternalisme i lys av nyere atferdsøkonomi. Hva slags samtykke er nødvendig når forskere lagrer biologisk materiale? Mor og barn-undersøkelsen får kritikk. Hva er klimaekspertenes ansvar? Spør man og ser på nye norske bokutgivelser om klima og miljøpolitikk.

Gravitasjonsbølger og moderne matproduksjon Det neste heftet av Naturen, som kommer i midten av juli, bør være en god illustrasjon på Naturens faglige profil. Her tas det opp et tema som har fått mye oppmerksomhet i pressen: Oppdagelsen av spor etter såkalte gravitasjonsbølger fra universets tidligste fase. Dette er stoff helt fra forskningsfronten og et tema som mange finner dunkelt og ugjennomtrengelig. Professor Øyvind Grøn formidler stoffet på en måte som gjør det mulig å forstå for ikke-fagfolk, og diskuterer også den tvilen som etter hvert har gjort seg gjeldende om disse resultatene virkelig viser det forfatterne påstår. I kommende hefte kan du også lese om hvordan moderne matproduksjon fører til at parasitter forandrer seg gjennom rask evolusjon, om vaksiner – hvorfor de noen ganger gir uønskede bivirkninger, og om en uhyre sjelden og enestående fisk – som kun finnes i Norge.

Nordic Studies in Education Norsk pedagogisk tidsskrift Historisk tidsskrift Internasjonal Politikk Studia Musicologica Norvegica Nytt Norsk Tidsskrift

Kunst og kultur Edda Naturen Sosiologisk tidsskrift Heimen

Tidsskriftet Internasjonal Politikk Hvordan bidrar ny teknologi til å endre premissene for og utførelsen av humanitært arbeid? Dette er tema for neste nummer av tidsskriftet Internasjonal Politikk (IP), som kommer i salg fra 12. juni. Der kan du også lese fagartikler som går amerikansk klimapolitikk og «den norske fredsmodellen» etter i sømmene. IP er det ledende skandinaviskspråklige tidsskriftet innen internasjonale studier. Hver utgave inneholder en fokusspalte med inviterte bidrag om et aktuelt tema, fagartikler av høy kvalitet og en bokspalte med anmeldelser av aktuelle publikasjoner.

03/2014 27

Organisasjonsnytt

Medlemmer i fagutvalgene I vår er det utpekt flere nye medlemmer i Norsk Lektorlags fagutvalg. Her er oversikten. Sentralstyret oppretter fagutvalg og utpeker medlemmer for to år om gangen. Utvalgsmedlemmene pekes ut på grunnlag av faglig engasjement i tillegg til praktiske vurderinger. Fagutvalgene skal arbeide med utgangspunkt i Norsk Lektorlags skolepolitiske og lønnspolitiske program. Utvalgene har en selvstendig fagpolitisk rolle og bestemmer selv hvilke initiativ de vil ta. Det har foreløpig ikke latt seg gjøre å finne medlemmer til fagutvalget for IKT.

Fagutvalgenes oppgaver: • læreplaner • vurderingsspørsmål • metodespørsmål • eksamen og sensur • ressurser og økonomi innen eget område • styrke fagenes stilling i skolen • være pådriver for fagkurs og/eller holde slike kus • være serviceorgan for faglærere • synliggjøre NLL i skolen og massemedia

Fagutvalg for norsk Astrid Weel Sannrud (leder) astsan@frederikii.vgs.no Geir Olav Kinn Pia Skøien Linn Fuglestveit Jonas Øksnes

Fagutvalg for engelsk Harald Setsaas (leder) harald.setsaas@ntfk.no Tone Stuler Myhre Karin Hals

Fagutvalg for matematikk Hans Foosnæs (leder) hans.foosnas@ntfk.no Lars Eric Sæther Tore Langlete Rikard Stokke

Fagutvalg for kjemi Øyvind Andresen Inger Mari Kirknes 28 03/2014

Fagutvalg for fysikk Peter Kjepso (leder) kjepso@gmail.com Åge-Johan Thoresen Atle Rasmussen

Fagutvalg for fremmedspråk Åse Jektvik (leder) aasejekt@online.no Angelica Gormez Gudleiv Solbø Fagutvalg for kjemi Øyvind Andresen Inger-Mari Kirknes

Ellen Johnsrud Bård Holten

Fagutvalg for rettslære Ruth Sevaldson (leder) rsevald@online.no Ida Waldjac Reidun Skoge

Fagutvalg for skoleledere Inge Johnsen (leder) Kari Handeland Svein Magne Sirnes

Fagutvalg for kroppsøving

TARIFF OG FAG

Erlend Vinje (leder) erlendvinje@gmail.com Ellen Dahl Dag Jønsberg

Det er både nye og gamle medlemmer i tariffpolitisk og fagpolitisk utvalg.

Tariffpolitisk utvalg Fagutvalg for historie og samfunnsfag Knut Kasbo (leder) knut.kasbo@engebraten.gs.oslo.no Ellen Arnesen Morten Brattbakk Ellen Skjold Kvåle

Fagutvalg for religion og etikk Arnstein Hjelle (leder) akhjelle@gmail.com Anita Sævik Eirik Holmen

Fagutvalg for musikk og estetiske fag Egil Åslid (leder) aaslid@volda.vgs.no Espen Langvik Ingrid Brekke

Fagutvalg for pedagogikk og pedagogisk/ psykologisk rådgivning Carl Otto Christiansen (leder) Carl.Otto.Christiansen@sshf.no Anne Amundsen Tiina Gether-Rønning

Fagutvalg for kunst, arkitektur og design Kristin Enger (leder) kristin.enger@bleiker.vgs.no Isabella Sveinsen

Tariffpolitisk utvalg har ansvar for å følge opp og utvikle Norsk Lektorlags tariffpolitikk. Dette gjøres også i samarbeid med Forhandlingsutvalget. Tariffpolitisk utvalg er underlagt Sentralstyret og ledes av et av sentralstyremedlemmene. Morten Trudeng (leder) morten.trudeng@asker.vgs.no Arvid Evjen Andersen Knut Knudsen Roar Johnsen Henning Wold

Fagpolitisk utvalg Fagpolitisk utvalg har ansvar for å følge opp og utvikle Norsk Lektorlags utdannings-, forsknings- og kulturpolitikk. I samarbeid med Arbeidsutvalget administrerer det fagutvalgenes arbeid. Fagpolitisk utvalg er underlagt sentralstyret og ledes av et av sentralstyremedlemmene. Vemund Venn (leder) vemund.venn@stfk.no Erlend Vinje Sissel Schøyen Øystein Hageberg Marit Eivindson

Organisasjonsnytt

Redusert rente på boliglån Norsk Lektorlag har de beste betingelsene gjennom Akademikernes avtale med DNB. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen

Lånetype: Boliglån UNG (inntil 85 %) Nedbetalingslån (inntil 75 %) Rammelån (inntil 70 %)

Akademiker betingelser 3,30 % 3,40 % 3,40 %

De nye betingelsene gjelder lån innenfor Boligkreditt. Nye lån fikk disse betingelsene 4. april, og de endrede rentesatsene gjelder for eksisterende lån fra 16.06. Nettavisen skrev i april at avtalen Akademikerne har med DNB gir den laveste renten både med ramme på 1 og 2 millioner kroner. Den nominelle renten er på 3,40 prosent, med et månedlig termingebyr på 70 kroner (840 kroner per år).

DnBs reiseforsikring best i test Norsk Familieøkonomi har testet helårs reiseforsikringer, og kårer DNB til årets vinner. Som første og eneste forsikringsleverandør i Norge med dekningsgaranti får DNBs Reiseforsikring best toppscore. Som lektorlagsmedlem får du rabatt på forsikringspremien. Ordinær pris for familiereiseforsikring er 2138 kr pr år, Norsk Lektorlags medlemmer betaler 1190 kr for hele familien, og 990 kr for en person som skal ut og reise.

Med riktig livsforsikring reduserer du den økonomiske risikoen ved varig uførhet eller død. Som medlem av Akademikerne kan du sikre deg en forsikringssum helt opp til 3 409 800 kroner (40 G) ved dødsfall og 2 557 350 kroner (30 G) ved varig uførhet. I tillegg kan du kjøpe en uførerente som kan gi en månedlig utbetaling i inntil 4 år. I Akademikernes foreningsgruppeliv kan følgende dekninger kjøpes: • Grunndekning ved dødsfall og varig arbeidsuførhet – 1 022 940 kroner (12 G) • Tilleggsdekning ved dødsfall og varig arbeidsuførhet – 852 450 kroner (10 G) • Utvidet tilleggsdekning ved dødsfall – 1 534 410 kroner (18 G) • Utvidet tilleggsdekning ved varig arbeidsuførhet – 681 960 kroner (8 G)

• Grunndekning tidsbegrenset uførerente 4 år – 85 245 (1 G) • Tilleggsdekning tidsbegrenset uførerente 4 år – 85 245 (1 G) G = kr 85.245 per 1. mai 2013 Norsk Lektorlags medlemmer får rabatt fra første forsikring som bestilles hos DNB, 15 % medlemsrabatt. Av den rabatterte medlemsprisen kan du i tillegg oppnå inntil 15 % samlerabatt hvis du samler fem eller flere forsikringer. Totalt kan du da oppnå hele 27 % rabatt på dine skadeforsikringer som medlem i Norsk Lektorlag. For ytterligere informasjon og bestilling, kontakt DNBs rådgivere på tlf. 04800 (døgnåpent), eller send en e-post til soknad@dnb.no og oppgi medlemskapet i Norsk Lektorlag.

Akademiker gruppeliv – markedets beste tilbud

– Er du riktig forsikret for når det virkelig gjelder? Foreningsgruppeliv, framforhandlet for Akademiker-foreningene, gir deg et langt rimeligere tilbud enn tilsvarende individuelle livsforsikringer. Med foreningsgruppeliv kan du • sikre at familien kan beholde boligen selv om den ene forsørgeren faller fra • sikre at samboer kan betale ut arvinger og arveavgiften • sikre barna en trygg økonomisk oppvekst selv om en av foreldrene faller fra • sikre din families økonomi dersom du skulle bli arbeidsufør

Ordinære betingelser 3,45 % 3,65 – 4,25 %, avhengig av lånets størrelse 3,65 – 4,25 %, avhengig av lånets størrelse

Eksempel 1

Eksempel 2

Mann over 36 år

Kvinne over 29 år med samboer fylt 34 år

Dekning død/uførhet 22G, for begge (Kr 1 875 390)

Dekning død/uførhet 22G for ham (kr 1 873 390) Gruppelivsforsikring

Individuelle vilkår

Gruppelivsforsikring

Individuelle vilkår

Kr 2 124

Kr 9 292,-

Kr 3 033,-

Kr 14 920,-

Du sparer! Kr 7 168,-

Du sparer! Kr 11 887,-

03/2014 29

debatt

RÅDGIVNING I SKOLEN – EN NØKKEL TIL SUKSESS! Ifølge artikkel i Agderposten onsdag 26/3 er norske elever misfornøyde med at det er så få rådgivere at de ikke rekker å snakke med alle elever som har problemer. Dessuten mener de at mange rådgivere har for liten kompetanse. Av: Per A. Haakstad, ex-lektor

Dette betyr jo at det må ansettes flere rådgivere, og at skolemyndighetene må sørge for å ansette rådgivere, som også har erfaring fra yrker utenfor skolen, og som behersker et relativt vidt fagspekter. I tillegg må det satses på etterutdanning for rådgivere. Siden vi har for få psykologer med yrkesveiledning som spesiale, må det sørges for å utdanne flere med slik kompetanse. Fag- og yrkesveiledere må ta for seg hele elevmassen i løpet av det første året i videregående skole, og gjennom samtaler og tester finne ut hvilken fagkombinasjon hver enkelt elev bør satse på de to siste årene i videregående. En slik evneundersøkelse vil også gi en pekepinn om hvilken videre utdannelse de bør velge. De som ikke egner seg for teoretiske studier, bør sterkt advares mot å søke en universitetsutdannelse. I dag er lærerne på våre universiteter fortvilet over studentenes dårlige fagnivå. Ikke bare kan de lite i utgangspunktet, men i tillegg er det for mange som ikke virker motiverte for å rette opp manglene. Man kan selvsagt innvende at karakterene fra ungdomsskolen og elevenes «ryggmargsfølelse» vil gi dem impulser til å søke seg til utdannelser som de er egnet for. Så enkelt er det ikke.

Valg av linjefag blir ofte bestemt av hva nære venner eller rollemodeller velger. Også foreldre med urealistiske ambisjoner for sine barn kan presse dem til å velge fag de objektivt sett burde holde seg langt unna. Da kan det være sunt med den realitetsorientering som dyktige rådgivere og yrkesveiledere kan gi. De vil kunne dokumentere sine avgjørelser med objektive test-resultater. Men det hender at ungdom forandrer seg med årene. På engelsk finnes det et uttrykk som fanger opp slike endringer: «late bloomers», de som utvikler seg sent men godt. Slike tilfeller vil påpasselige rådgivere fange opp. I dagens situasjon, med usorterte klasser og stor forskjell mellom elevene når det gjelder evner, interesser og innsatsvilje, er det ikke til å unngå at noen, kanskje mange, elever vil oppleve skoletiden som en ørkenvandring. Lærerne kan noen ganger oppleve sin innsats som forsøk på å lære fisk å klatre i trær. Og slik som forholdene er i dag, får man inntrykk av at det er nettopp dette som forlanges av skolens folk. Det burde være lett å forestille seg hva det gjør med et ungt menneske å stadig bli konfrontert med sin egen utilstrekkelighet. Det samme gjelder nok mange lærere, når de får umulige oppgaver. Som en av mine gamle kolleger fortvilet utbrøt en gang: «Du kan jo ikkje sette nye hauer på dei.» Elever som føler at de ror i motvind, blir dessuten frustrert over at de ikke får holde på med fag som interesserer dem, som de føler er nyttige og som de kan makte. Og de som går i videregående

skole av andre grunner enn bare å «få med seg russetida,» synes de får for lite ut av timene og blir bremset av medelever som hverken kan eller vil gjøre en faglig innsats. Mange elever opplever, av ulike grunner, ar de får lite igjen i skoletimene og korter tiden med å misbruke sin laptop til spill og chatting på facebook. I denne situasjonen, med store klasser og mange umotiverte elever, forlanges det at lærerne skal undervise hver enkelt elev etter hans/hennes forutsetninger. Dette er et urealistisk krav – og i min lange karriere i gymnaset har jeg aldri hørt om en eneste lærer som med hånden på hjertet har sagt at han/hun har klart denne oppgaven: å gi opptil 30 elever med karakterer fra 0 til 6 (og tilsvarende forskjell i evnenivå) den hjelpen de trenger, innenfor rammen av 1 skoletime. Det er nok bare politikere og pedokrater, som aldri har vært lærere, som kunne komme på en så absurd idé. Kanskje hadde det vært lurt å spørre lærerne på forhånd om de mener at dette lar seg gjennomføre. Men dét har jo vært utenkelig. Kloke arbeidsgivere snakker med sine folk for å dra nytte av deres praktiske erfaringer. Gudmund Hernes sendte sine «emissærer» ut for å snakke til oss og for å fortelle oss hvordan vi skulle gjøre jobben vår. En som vi fikk oppleve ved min gamle skole, presterte å åpne sin belæring av erfarne pedagoger med å innrømme at han aldri hadde satt sine ben i et gymnas siden han selv gikk på skole. Han ville likevel få gi oss noen råd! En annen av Aps superministre som Gro slapp løs på skolen, kunne fortelle oss (for å øke vår innsatsvilje?) at når Norge har verdens beste skole (nemlig!), så skyldtes det

debatt

utelukkende at regjeringen hadde konsekvent unnlatt å høre på lærerne. I dag kan skolens folk kanskje heller si at det er et mirakel at nivået i norske skoler ikke er enda lavere enn resultatene fra internasjonale tester viser. Kravet om ansvar for egen læring har ikke gjort det lettere for lærerne å utføre sitt arbeid. Også elevene forstår at dette kravet er umulig å etterkomme, unntatt for de mest pliktoppfyllende. Når elever ved mange skoler er mer opptatt av sin «laptop» enn av det læreren prøver å få til, er jo dette selve kronbeviset for at man ikke kan gå ut fra at prinsippet «ansvar for egen læring» virker etter hensikten. Mange elever motbeviser at de tar ansvar, ved å møte uforberedt til timene. Når det så ikke går så godt som man hadde håpet, får lærerne likevel skylden, ulogisk nok. Det hadde vært mer relevant å peke på en skolepolitikk som har gitt både elever og lærere håpløse rammebetingelser. I den senere tid har det vært en del snakk om å «heve lærernes status» for å skaffe norsk skole flere og mer kompetente lærere. Det haster, fordi svært mange lærere snart går av med pensjon, og nyrekruttering viser seg å være vanskelig. Men unge mennesker som

skal velge et yrke, får et lite motiverende budskap fra politikerne: «Vi bryr oss ikke om hva dere mener eller hva slags arbeidsforhold dere skal få.» Det var vel derfor at lærerrådet ble avskaffet av statsråd Hernes? Lærerrådet burde tvert om ha fått utvidede fullmakter. Den siste «genistrek» kommer fra KS, som vil at lærerne skal arbeide opptil 6 uker mer enn elevene - av hensyn til elevene. Man må spørre seg om de «ansvarlige» har vurdert hvordan dette innspillet vil påvirke planene om å rekruttere flere til læreryrket. De som skal velge et yrke i dag, har mange flere valgmuligheter enn unge mennesker hadde da jeg valgte skolen som arbeidsplass. Da er det ikke mange som velger et yrke der «skoleeierne» med et pennestrøk kan presse lærerne til å arbeide betydelig mer uten lønnskompensasjon. Vi snakker her om en yrkesgruppe der lønningene ikke på noen måte står i forhold til utdannelse, studiegjeld og betydning for samfunnet. Det finnes mange andre og bedre muligheter, og de mest evnerike velger da andre karrierer. I dag arbeider tusenvis av lærere i yrker utenfor skolen. Dette gjelder ikke minst realister, som det allerede er mangel på i alle skoleslag. Manglende innflytelse på egne arbeidsfor-

hold kommer til som et ekstra minus for de som ellers kunne tenke seg inn i skolen. Det viktigste tiltak for å bedre arbeidsforholdene må være å legge forholdene til rette for å få flere motiverte elever. Det er her at en oppgradering av rådgiverfunksjonen kommer inn som et viktig tiltak. De aller fleste elever kan få til NOE. De har teoretiske og praktiske evner i en eller annen retning, kanskje har noen begge deler. Problemet er bare å finne frem til hva den enkelte elev kan klare best – og så sluse elevene inn i fagkombinasjoner som de har forutsetninger for. Så enkel og så vanskelig er denne oppgaven, som kan gjøres ved å styrke rådgiverfunksjonen med folk som har erfaring også utenfor skolen, som har stor faglig bredde – og som kan egne seg som fag- og yrkesveiledere, gjerne med hjelp utenfra. Elever som synes de er kommet på feil «hylle,» reagerer ofte med skulk og med å slutte etter kort tid. Skal man få ned det store frafallet særlig på yrkesfaglig studieretning, er dette et viktig tiltak. Det vil koste mye penger og tid å få dette til. Penger har vi nok av, men tiden er knapp.

Den Akademiske Lærerstands Understøttelsesselskap Selskapets årlige generalforsamling ble avholdt ved Oslo katedralskole torsdag den 3. april 2014. Årsregnskapet, gjennomgått og funnet i orden av revisor, ble godkjent. Av Øystein Skjæveland

Dette viste at Understøttelsesselskapet i 2013 hadde gitt kr. 9 600 i bidrag til etterlatte. Det var kun en gravferdsutbetaling. Størrelsen på sistnevnte er for tiden kr. 5 300. Understøttelsesbeløpet pålydende kr. 9 600 vil grunnet det lave rentenivået ikke bli endret nevneverdig for neste år. Så vel styrets formann, lektor Frøydis Dietrichson, som nestformann, lektor Petter Bjørn-Hansen, ble gjenvalgt. Styrets utenbys medlemmer var i år på valg. Lektor Harald Berg (Mysen videregående)

og inspektør Stein Eriksen (vara, Mysen videregående skole), samt Jørgen Øksenvåg (Atlanten videregående skole) fikk alle fornyet tillit. Revisor Tormod Audun Nygaard ble likeledes gjenvalgt. Styret består ellers av lektor Jill Kvamme Schau, rektor Paul Jasper (vara) og adjunkt Kari Midttømme (vara). Ettersom lektor Clemens Saers har blitt selskapets forretningsfører, overtok lektor Gro Huser (Oslo Handelsgymnasium) herr Saers plass i styret

for innenbys medlemmer. D.A.L.U.S. har nå rundt 1 000 medlemmer, et tall som forventes å holde seg noenlunde jevnt fremover. Selskapet har vært i virksomhet siden 1899, og tar med glede imot nye medlemmer. Kontingent for livslangt medlemskap er kr. 600. Interesserte bes henvende seg til forretningsfører, lektor Clemens Saers, Lillevannveien 51D, 0788 Oslo – eventuelt til selskapets sekretær, lektor Øystein Skjæveland, Bleikerfaret 97, 1387 Asker. 03/2014 31

Foto: Johnny Syversen

Fra generalsekretæren

Generalsekretær Otto Kristiansen

Hovedtariffoppgjøret i KS-området 2014

– arbeidstidsavtalen Norsk Lektorlags krav Norsk Lektorlags krav til ny arbeidstidsavtale bør være kjent. Vi har hele tiden vært opptatt av å sikre en sentralt fastsatt minsteressurs til undervisningsoppdraget. Med den på plass var vi villige til å drøfte fordelingen av en vesentlig del av ressursene lokalt. Vi signaliserte også at vi var opptatt av økt tilgjengelighet, men at dette ikke automatisk forutsatte økt fysisk tilstedeværelse. I vårt siste krav var vi tydelige på at vi ville ha en avtale som ivaretok interessene til faglærerne mer enn allmennlærerne. Vi valgte derfor i første omgang å kreve en egen avtale for videregående skole, der hver enkelt lærer underviser mange elever og i få timer per elevgruppe. Vi har argumentert med at dette gir en mer komplisert arbeidssituasjon enn i grunnskolen og krever at hver enkelt lærer i stor grad har faglig autonomi.

Forslaget til ny avtale KS har ikke vært interessert i vår modell. De har hele tiden vært opptatt av økt tilstedeværelse, utvidelse av arbeidsåret og en oppmyking av årsrammene. De vil gi mer makt til rektor når det gjelder å bestemme lærerens arbeidsmengde, mens i vår modell vil læreplanenes timetall virke mer styrende. I forhandlingsverdenen betyr kjøttvekten mye, og i en megling er meglerens hoved-

32 03/2014

Tekst: Otto Kristiansen

oppgave å unngå konflikt. Det innebærer at de største aktørenes interesser blir tillagt mest vekt. Dette forklarer hvorfor det er andre aktører enn Norsk Lektorlag som har ansvaret for det forslaget til ny arbeidstidsavtale som nå ligger på bordet.

innebærer forslaget en god begynnelse. Likevel er det kravet om økt tilstedeværelse som preger avtalen. Gjennomgående KS er mest opptatt av «en arbeidstidsordning for undervisningspersonalet som legger bedre til rette for

Forslaget til ny arbeidstidsavtale gir grunn til stor bekymring med tanke på lektorenes fremtid i skolen. Det legges opp til økt tilstedeværelse hver dag, i utgangspunktet 7,5 timer. Dette forutsetter riktignok at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende, men det er uklart hva som ligger i dette begrepet. Slik avtaleforslaget er formulert, kan også arbeidsåret utvides med ytterligere fire dager utover elevenes skoleår, men dette skal det forhandles om lokalt. I tillegg kan arbeidsåret utvide dersom skoleeier utvider elevenes skoleår.

økt tilstedeværelse og en mer kollektiv samarbeidskultur preget av kompetansedeling, faglig-pedagogisk refleksjon og skoleutvikling» slik de skriver i sitt tilbud 3. april. Vi ser behovet for økt tilgjengelighet, men dette følger ikke nødvendigvis av økt tilstedeværelse, og vi kan ikke se at den retningen KS ønsker å utvikle skolen i, bidrar til en kvalitetshevingen som er høyst nødvendig. Dessuten vil økt tilgjengelighet for kolleger og elever nødvendigvis måtte bety mindre tid til til eget for- og etterarbeid.

Formalia Det er positivt at dagens sentrale årsrammer består, og at man har muligheten til å endre disse lokalt ved enighet mellom partene. Blir man ikke enige, gjelder de sentrale årsrammene. Det er også positivt at man ser ut til å ha løst noen problemer knyttet til beregning av overtid, men på dette punktet ser vi også uklarheter. Man vil gi en egen ressurs til juniorene, og selv om denne er altfor lav,

Arbeidstidsavtalen er en sentral forbundsvis særavtale. Etter uenighet i de ordinære forhandlingene i vinter ble arbeidstidsavtalen en del av årets sentrale hovedtariffoppgjør. I og med at dette oppgjøret endte i megling, ble arbeidstidsavtalen også en del av det forslaget til løsning som riksmegleren la frem natt til 26. mai. I tariffoppgjøret forhandler Norsk Lektorlag via Akademikerne kommune. Dette forhandlingsutvalget tar stilling til riksmeglerens forslag. Sier et samlet utvalg nei til

forslaget, er man i konflikt. Sier utvalget ja, har det egentlig kun anbefalt forslaget, som så må behandles i hver enkelt forening før den innen en gitt frist svarer riksmegleren på hvorvidt de godtar forslaget. Natt til 26. mai valgte Norsk Lektorlag å si nei til å anbefale riksmeglerens forslag, mens flertallet av foreningene i Akademikerne kommune sa ja til anbefalingen. I henhold til spillereglene innebærer dette at Norsk Lektorlag tidligst kan ta ut medlemmer i streik etter 14 dager. Fristen for å svare riksmegleren er i år 25. juni, og før den tid skal vi på selvstendig gunnlag avgjøre om vi godtar avtalen eller går til konflikt og eventueltstreik. I følge våre vedtekter er det sentralstyret som avgjør det. Det blir en vanskelig avgjørelse. Det er ikke bare forslaget til ny arbeidstidsavtale som ligger på bordet, men også et ganske godt lønnstilbud. Dessuten må Sentralstyret vurdere effekten av en eventuell streik på en avtale som på det tidspunktet kan være akseptert av de fleste andre involverte parter. Dette må altså skje innen 25. juni.

Lønn Foruten kravet om ny arbeidstidsavtale basert på undervisningsoppdraget, var et viktig krav fra Norsk Lektorlag at lektorene skulle overføres til tariffavtalens kapittel 5, der lønnen fordeles gjennom kollektive lokale forhandlinger. Vi krevde også egen pott til lektorene på 425 millioner, hvilket tilsvarer et tillegg på kr. 40 000,- pr. lektor. Nå lektorene nå har fått et sentralt tillegg på ca. 26 000 i snitt, er det ikke så verst sammenlignet med andre grupper.. I tillegg vil flere få noen tusen til i de lokale forhandlingene.

Lektorene kom ganske godt ut av de sentrale forhandlingene i årets hovedtariffoppgjør. Rammen for oppgjøret ble 3,3 %. Av dette ble det gitt 2,15 % generelt tillegg fra 01.05.14. Potten til lokale forhandlinger ble 1,0 % fra 01.07.14. Minstelønnssatsene for lektorene ble hevet med mellom 23 300 og 26 500 kroner. Tar vi med potten avsatt til lokale forhandlinger, gir det en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5 % for våre medlemmer. Men når vi vet at lektorenes lønnsutvikling de siste tiårene har vært svært dårlig, også hvis vi sammenligner med andre lærergrupper, var årets tillegg en høyst nødvendig og velfortjent oppjustering. Skal vi ta igjen det store etterslepet, er det viktig at årets resultat følges opp i kommende tariffoppgjør. At noen utroper lektorene til årets lønnsvinnere, må ikke bli en sovepute. I riksmeglerens forslag er det også foretatt en fordeling av lønnen pr. 01.05.2015, og her får lektorene mellom 6 200 og 16 000 kroner. Den gjennomsnittlig lønnsveksten er 2,1 %. Det er nå innført et nytt lønnssystem for kapittel 4. Det er beskrevet på annen plass i Lektorbladet, men det viktigste er at lokale tillegg nå ikke vil bli spist opp som følge av heving av minstelønnssatsene. Dermed gir det mer mening å engasjere seg i de lokale forhandlingene.

Lokale forhandlinger Det er satt av 1 % til lokale forhandlinger med virkningsdato 01.07.14., og her blir det viktig å sørge for god uttelling for våre medlemmer. Et brukbart sentralt resultat skal ikke frata våre medlemmer muligheten for en bra uttelling lokalt, og det er viktig at

våre forhandlere får god støtte til å stå på lokalt for medlemmene. Det er flere måter å få til dette på, og våre lokale forhandlere (hovedtillitsvalgte i kommuner og fylkeskommuner) vil få egen informasjon om høstens forhandlingsrunde. Det er uansett viktig at medlemmene gir sine tillitsvalgte den informasjon de ber om, slik at de står best mulig rustet til forhandlingsmøtene med arbeidsgiver. I forhold til lønnstillegget som ble gitt i de sentrale forhandlingene, er det i gjennomsnitt mer beskjedne summer det er snakk om i de lokale forhandlingene. Mens man fikk ca. 26 000 sentralt, vil en matematisk fordeling av den lokale potten gi ca. 5000 til hver. Vi vet at det er flere tillitsvalgte som er skeptiske til å legge ned for mye arbeid i denne type forhandlinger når det er snakk om så lite penger. Det er også et problem at denne typen lokale forhandlinger i liten grad ansvarliggjør arbeidsgiver i og med at det meste av lønnen allerede er fordelt sentralt. Mange tillitsvalgte sier de heller vil satse for fullt når vi får reelle kollektive, lokale forhandlinger i kapittel 5. Det er et forståelig syn, men det er også nødvendig å holde den lokale forhandlingsberedskapen ved like og følge opp vår lønnspolitikk. Det skal uansett avvikles lokale forhandlinger basert på en begrenset pott, og vi har full tillitt til at våre lokale forhandlere finner pragmatiske løsninger innenfor de rammer vår lønnspolitikk gir, og at deres hovedmål er å sikre best mulig uttelling for våre medlemmer. Og som sagt, lokale tillegg vil nå flyte oppå endringer i minstelønnssatsene.

Lektorkonferanse på Litteraturhuset Norsk Lektorlag skal arrangere sin første Lektorkonferanse torsdag 20. november på Litteraturhuset i Oslo. Tema skal være «Den nye elevrollen». Det er stadig større oppmerksomhet på dette temaet: OECD advarer om dårlig arbeidsmoral hos norske elever – at de presterer dårligere

og er mindre utholdende. Har vi lært eleven at motivasjon, inspirasjon og engasjement er en forutsetning for alle livets handlinger? Har tjue års med elevsentrering har dreid skolen i retning av ettergivenhet, utsettelser og minste motstands vei? spør Gro Elisabeth Paulsen.

03/2014 33

juridisk talt

Nina Sandborg Leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag

Krav om relevant kompetanse i undervisningsfaget

Nylig vedtatte forskrifter konkretiserer hva slags kompetanse man må ha for å undervise i de enkelte fag, på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. Kravene for tilsetting av undervisningspersonale er de samme som tidligere. Kravet til relevant kompetanse i undervisningsfaget kommer i tillegg til disse kravene.

års yrkespraksis etter videregående opplæring), må ikke ha 60 relevante studiepoeng, men minst ett av de to årene med yrkesteoretisk utdannelse ut over videregående skole må være relevant for å undervise i faget.

Hovedreglene om undervisningskompetanse

Barnetrinnet For å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk eller matematikk må man ha minst 30 studiepoeng som er relevante for faget.

Ungdomstrinnet For å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk må man ha minst 60 studiepoeng som er relevante for faget. For å undervise i andre fag må man ha 30 studiepoeng som er relevante for faget. Dette gjelder ikke for valgfag, utdanningsvalg og arbeidslivsfag. Videregående skole For å undervise må man ha minst 60 studiepoeng som er relevante for det aktuelle faget. Dette gjelder ikke for prosjekt til fordypning. De som er tilsatt på bakgrunn av kravet i ny § 14-4 andre ledd bokstav d (fagbrev/ svennebrev/annen yrkesfaglig utdannelse i videregående opplæring, to års yrkesteoretisk utdannelse ut over videregående skole og fire 34 03/2014

Private skoler I utgangspunktet gjelder de samme kravene for de som skal undervise i private skoler. Kunnskapsdepartementet kan godkjenne alternative kompetansekrav ved skoler som er godkjent på bakgrunn av en anerkjent pedagogisk retning. For steinerskoler med godkjenning etter privatskoleloven har Kunnskapsdepartementet allerede godkjent slike alternative kompetansekrav for undervisning.

Relevante studiepoeng

Hvilke studiepoeng som er relevante for å undervise i faget, må skoleeierne vurdere.

Overgangsordning

Kravet om relevant kompetanse i undervisningsfaget gjelder ikke de lærerne som var ferdig utdannet før 1. januar 2014. Kravet gjelder heller ikke for å undervise i morsmål. Det er også enkelte andre lærergrupper og skoler som er unntatt kravene. Det vises til forskriftens § 14-9 som gjengis i sin helhet.

«Tidlegare godkjend utdanning og overgangsordningar for tilsetjing Alle som tidlegare har vore kvalifiserte for tilsetjing i ei undervisningsstilling, eller som har fått dispensasjon frå tidlegare utdanningskrav, vil framleis ha gyldig kompetanse for å bli tilsette i undervisningsstilling. Dei som har allmennlærarutdanning fullført våren 2014 eller seinare, kan tilsetjast på same måte som dei med allmennlærarutdanning fullført før 2014. Ein allmennlærar som starta si allmennlærarutdanning våren 2007 eller seinare, skal, dersom han eller ho blir tilsett for å undervise i norsk, matematikk eller engelsk på ungdomstrinnet, ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsetjingsfaget. Det same gjeld ein grunnskolelærar utdanna før 1. januar 2014. Ein førskolelærar som starta si førskolelærarutdanning hausten 2007 eller tidlegare, kan tilsetjast på 1. årstrinn i grunnskolen utan å ha slik vidareutdanning som er kravd i § 14-2 første ledd.» Kilder: Endringsforskrift til privatskolelova, Utdanningsdirektoratet

Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Telefaks: 24 15 50 01 www.norsklektorlag.no sekretariatet@norsklektorlag.no

Sentralstyret i Norsk Lektorlag 2013-2015

Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Bak fra v. Olav Myklebust, Knut Hauge, Silje Moen, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning og Morten Trudeng. Sittende fra venstre: Rita Helgesen, Gro Elisabeth Paulsen og Linda Methi. (Ikke til stede da bildet ble tatt: Vemund Venn)

Fylkeslagene Fylkeslag

Leder

Telefon

E-post

Akershus Lektorlag

Siv Paus Brovold

957 83 518

siv.paus.brovold@frogn.vgs.no

Aust-Agder Lektorlag

Inga-Lill Undem

37 27 17 46 inga-lill.undem@hotmail.com

Buskerud Lektorlag

Elisabeth Lea

905 53 375

elisabeth@bergerud-lea.no

Finnmark Lektorlag

Rønnaug Evjen Solsvik

958 47 831

ronnsol@online.no

Hedmark Lektorlag

Knut Audun Grodås Hauge 469 52 920

lektorlaget@mi9.no

Hordaland Lektorlag

Erik Andreas Holth

924 89 033

eaholth@lektor.no

Møre og Romsdal

Olav Myklebust

993 77 676

olav.myklebust@volda.vgs.no

Nord-Trøndelag Lektorlag

Roar Johnsen

970 81 493

roar.johnsen@ntfk.no

Nordland Lektorlag

Åse Jektvik

977 12 803

aasejekt@online.no

Oppland Lektorlag

Silje Moen

61 13 76 33 siljemoen@yahoo.com

Oslo Lektorlag

Arvid Evjen Andersen

971 21 638

Rogaland Lektorlag

Stian Are Tvete Zachrisen 952 29 077

arvid.andersen@elvebakken.vgs.no zachrisen@rogfk.no

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes

57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Sør-Trøndelag Lektorlag

Vemund Venn

73 94 14 53 vemund.venn@stfk.no

Telemark Lektorlag

Bjørn Jon Fjeld

35 59 02 05 bjorn-jon.fjeld@t-fk.no

Troms Lektorlag

Gudleiv Solbø

915 17 906

gudleiv.solbo@tromsfylke.no

Vest-Agder Lektorlag

Olav Eivindson

476 63 356

olaveivi@gmail.com

Vestfold Lektorlag

Henning Wold

971 83 331

henningw@vfk.no

Østfold Lektorlag

Gro Joanna Morthaugen

918 10 195

gromor@ostfoldfk.no

Rådgiver Jon Sand Tlf.: 24 15 50 06 (a) 454 28 594 (m) jon.sand@norsklektorlag.no Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no Kommunikasjonsrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no Sekretær Marit Hansen Tlf.: 24 15 50 00 marit.hansen@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

02/2014 35

Returadresse:

LEKTORBLADET

Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring

Medlemsnummeret ditt står øverst. Når du skal logge inn på medlemsnett, må du bruke seks siffer. Bruk null(-er) foran hvis færre siffer.

Ny adresse? Ny e-epost?

ja i jobb? Har du byr ?

pensjonis t Er du blitt

Meld frå til

torlag.no

sekretariatet@norsk lek