Lektorbladet
Tidsskrift for fag, kultur og utdanning
KS:
Illustrasjon: PĂĽl Dybwik
www.norsklektorlag.no Nr. 2 - 2014, 13. ĂĽrgang
Arbeidstidstyven?
Foto: Johnny Syversen
Leder
Evalueringa etterpå Redaktør Inger Johanne Rein
Då eg gjekk på Stranda vidaregåande skule på slutten av 1980-talet, fekk eg aldri noko tilbod om å evaluere lærarane mine. Ikkje hadde vi minlarer.no heller. Vi snakka sjølvsagt om lærarane våre – mykje – mellom timane og utanom skuletid: Han er kjedeleg. Ho er streng. Han har humor. Ho er sur. Han er snill med karakterane - ho er for streng. Eg trur sjeldan eller aldri vi diskuterte om dei var fagleg dyktige, men det var mange gode lærarar på Stranda vidaregåande skule. Og i dei fleste klassene var det god stemning og gode læringsmiljø. Mange var lærarane eg hadde ville fått gode skussmål frå klassene dersom det hadde vore evalueringar den gongen. Ein av lærarane eg likte best, ville truleg ikkje fått det – difor skal eg evaluere han. Den dag i dag trur eg neppe Ola veit kor mykje eg har sett pris på undervisninga hans i norsk og engelsk. Eg har aldri fortalt at han gav meg eit fagleg forsprang då eg starta på forkurset i fonetikk og lingvistikk, og seinare på nordisk ved Universitetet i Bergen. Ola snakka begeistra til oss 17- og 18-åringane om språkhistorie og produksjon av språklydar. Han teikna ganer og tunger så krittet knakk for å vise oss fonemposisjonane. Han forklarte etymologien
i lokale stadnamn. Han kunne ramle ut i lange faglege forklaringar dersom han høyrde nokon seie Eva med eit tonem som ikkje samsvarte med dialekta elles. - Er dette eksamensrelevant!? Slutt å prate om det vi ikkje treng å vite! Mange i klassa var høglydt kritiske til denne faglege iveren hans – og det faglege nivået i timane. Han var for universitetsfagleg, og alle timane hadde – har eg skjønt seinare – eit svært høgt læringstrykk. Han var streng. Han kravde mykje av oss elevane. Det var smått med humor, men verst av alt: Han var streng med karakterane. Dette er i ferd med å bli 25 år sidan. For å vere sikker på at eg ikkje hugsar feil, sjekka eg med ei venninne av meg som gjekk i same klasse på Stranda. Kva tenker ho om undervisninga til Ola etter alle desse åra? Her er svaret: - Han var ein kunnskapsrik lærar som inspirerte meg enormt. Han viste samanhengen til andre språk (og latin), og opna ei forståing og interesse for språk i meg som varer ved. Det var synd at denne iveren hans sikkert blei broten ned av uinteresserte elever som viste til at «dette ikkje er pensum». Eg likte alltid timane til Ola, men kvaliteten på det han gjorde og formidla har eg først blitt fullt klar over i ettertid.
Et lykkekomma ”Jeg ble holdt inne 40 minutter mer enn de 30 som er lov,” skrev en elev i en klage på muntlig eksamen. Altså 70 minutter, én time og ti minutter. Dermed fikk hun medhold av klagenemnda. Men det var ikke sant. Eksaminator, sensor, samlet tid på hele partiet – alt talte mot henne, men nemnda trodde henne likevel. Det er ikke hver dag et komma - i dette tilfellet et manglende komma - får en så lykkelig innvirkning på livet vårt. Det skulle stått slik: ”Jeg ble holdt inne i 40 minutter, mer enn de 30 som er lov.” 10 minutter mer, altså, som hun fikk ekstra som vennlig hjelp for å dempe eksamensnervene. Et komma her, men ikke der, og vips, så er det boret et nytt hull i en synkende skoleskute. Husk å peke nese til lektorer som tror de gjør jobben sin riktig!
2 02/2014
rø k å pr
r
e
I dag skal eg evaluere ein lærar.
S
Nr. 2 - 2014
Innhold
34
Vil ha todelt eksamen i fremmedspråk
18
Ut over gode akademiske ferdigheter, beskrives jakten på den gode lærer som å lete etter en ikkeeksisterende nål i en høystakk og som søket etter Den hellige Gral.
2
Leder
4
Politisk leder har ordet
6
Lønnsoppgjøret 2014
7
Streik
8
Forhandlingssjefen i KS snakker
10 Undervisningsoppdraget 11 Lokal kollektiv lønn 12 Holden 3 14 Fafo: Åsmund Arup Seip 15 Vil ha endring i staten 16 Eksamen – hjelpemidler og juks 20 Styrt uttrekk til eksamen
Kjærester på jobben? Er det lurt?
23 Cand.smile 24 Fravær
38
26 Elevene skal evaluere 27 Bok: Det store skolesviket
Lønnsoppgjøret 2014
4-15
I april starter et svært spennende oppgjør. Les om lønn, arbeidstid, streik og lokal kollektiv forhandling.
28 Nokut-evaluering 29 Svake i matematikk 30 Nedbemanning 31 Sensur på billigsalg 32 Organisasjonsnytt 34 Debatt 36 Fra generalsekretæren 38 Juridisk talt 39 Kontaktinformasjon
Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Fax: 24 15 50 01 ISSN: 1503 – 027X Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS
E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen, Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no
Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Materiellfrist for Lektorbladet 3/2014 er 29. april 2014. Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 31. mars 2014. 02/2014 3
Foto: Johnny Syversen
Politisk leder har ordet
Politisk leder Gro Elisabeth Paulsen
Kommunekællær? Nei,takk! Geléfrukter finnes i mange varianter og kan hete Jelly Bears, Weingummi eller Turkish Delight. I Norge har vi seigmenn. I min barndom, i Østfold, gikk seigmennene under navnet kommunekællær. Ifølge folkevisdommen – eller folkefordommene – var kommuneansatte seige og langsomme – og hadde alltid veldig god tid. Ente no stress. Ifølge den samme folkevisdommen skulle man aller helst være bjønn om vintærn og lærer om sommærn. Det er verdt å merke seg at å være lærer om vinteren ikke var særlig attraktivt. Nå vil altså KS gjøre lærerne til kommunkællær både vinter og vår, og særlig om sommeren. Dette skjer samtidig som regjeringen har oppnevnt en Produktivitetskommisjon som blant annet skal bidra med ny kunnskap om produktiviteten i offentlig sektor, slik at man i neste omgang kan finne fram til bedre måter å bruke offentlige midler på. Skolen er selvsagt meget viktig, ikke minst når målet er bedre offentlige tjenester. Framstøtet fra KS om at rektor suverent skal kunne utmåle undervisningstimer og arbeidsbyrde for undervisningspersonalet, kan leses som
4 02/2014
et ønske om å øke produktiviteten – på kort sikt. Kostnadene skal ikke øke, men det skal arbeidsinnsatsen. Men blir dette produktivt – utenfor de administrative regnearkene – og bortenfor den gjengse tidshorisonten på fire år?
Norsk Lektorlag alene har imidlertid ikke nok makt til å hindre KS i å treffe ukloke avgjørelser. I Sverige foreligger nå en offentlig utredning om hva som skjedde i svensk skole etter at den ble kommunalisert for over tjue år siden. Rapporten (SOU 2014:5) ble presentert på den svenske regjeringens nettside under overskriften: Kommunaliseringen av skolan blev ett misslyckande. Rapporten er deprimerende lesning, for den beskriver et skolepolitisk landskap som dessverre er velkjent også på norsk side av Kjølen. Rapporten sier blant annet at den lærerledede undervisningen minket i mange kommuner, og at den egen-
disponerte delen av lærernes arbeidstid (förtroende arbetstid) ble redusert. Slik er føringene også i den arbeidstidsstrategien som KS har fulgt det siste tiåret. Ifølge rapporten har svenske læreres arbeidsbelastning og mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon blitt verre med kommunaliseringen. Mål- og resultatstyringen har vist seg å være mer ressurskrevende enn man hadde tenkt seg, og rektorenes og lærernes arbeidsbelastning har økt kraftig. Vi gjenkjenner også det kommunale kravet om at staten ikke skal styre, men ha tillit til at lokale krefter vet best. I Sverige ble da også reglene endret slik at det ble enklere for kommunene å ansette lærere med lav kompetanse/ufaglærte – og det har kommunene benyttet seg av. I Norge har KS argumentert imot strengere krav til lærerkompetanse fordi det er ”umulig” å rekruttere kompetente personer, men uten å nevne at dette beror på at lønnsnivået ikke er konkurransedyktig. Den svenske rapporten kaller en spade for en spade og peker på at kommunene som arbeidsgivere har hatt ansvaret for lærernes dårlige lønnsutvikling og for deres synkende status.
I den svenske skolen har kommunene fått råde grunnen i to tiår, mens kommunaliseringen i Norge har gått langsommere. Etter at KS valgte konfrontasjon med samtlige lærerorganisasjoner i januar, ser vi tegn til et politisk klimaskifte. I skrivende stund har både fylkespolitikere og kommunepolitikere manet KS til besinnelse i arbeidstidsforhandlingene, og det stilles meget kritiske spørsmål ved både mandat og fremgangsmåte. Et oppslag den 20. februar i Kommunal Rapport, kommunenes egen avis, tyder på at mange ordførere slett ikke har bestilt noen konfrontasjon med undervisningspersonalet. KS har muligens kun hentet sin ”bestilling” fra rådmenn og kommunale teknokrater, og det kan forklare at ordbruken er så preget av styringsideologiske klisjeer og et heller distansert forhold til skole og undervisning. I skrivende stund er det helt uvisst hvordan vårens basketak om arbeidstidsordningene i skolen vil ende. Men to ting er klare: - Selv om KS skulle vinne frem med noen av sine krav, har de denne vinteren tapt svært mye anseelse og tillit. Det vil ta lang tid å reparere den skaden som har oppstått ved at KS har boltret seg i rollen som lærertukter nr.1. - Fremtiden tilhører ikke dem som senker læreryrkets status og derfor må nøye seg med en middelmådig grunnutdanning for befolkningen. OECD-rapporten Skills Strategy Diagnostic Report Norway fra 18. februar minner om dette. Selv om rundt 400 000 voksne nordmenn ligger på laveste nivå i lesning, scorer den voksne befolkning høyt og plasserer Norge på 6. plass blant 23 land ved testing av lesing, regning og problemløsning innenfor en teknologrik sammenheng. Voksne nordmenn har gått i en god skole. Men dessverre: In contrast, and unlike most of the countries that participated in the survey, Norwegian youth, aged 16 to 24 years old, were the age group whose performance was among the worst. De som har vært skoleelever i perioden mellom 1995 og frem til i dag, har fått en dårligere grunnutdanning enn de burde. Dette har skjedd i en periode da læreryrkets attraktivitet har nådd et lavmål. Det trengs
en tydelig snuoperasjon, og den kan ikke skje uten en markant kursendring i skolens personalpolitikk – til det bedre. Oppskriften på en dårlig personalpolitikk innen utdanningssektoren ble formulert av Helle Hedegaard Hein, seniorforsker ved Copenhagen Business School, i Lektorbladet 01/2014: Det verste du kan gjøre mot sterke kunnskapsmennesker, er å be dem levere under standard. De ønsker rammer som kan være med på å sikre høyest mulig faglig nivå. Den største kilden til stress blant de yrkesmessige toppyterne er ikke arbeidspresset, men følelsen av å gå på kompromiss med faglige verdier. Det raseriet som har møtt KS de siste ukene, springer ut fra en klar oppfatning om at KS vil ha en skole der kunnskapsmennesker skal tvinges til å levere under standard, og altså skal slutte å være sterke kunnskapsmennesker. I stedet skal de støpes i en kollektiv form til seigmenn; søte, føyelige og bøyelige og med et næringsinnhold som ikke gagner ungdom i vekst. Det har versert rykter om at KS i vårens tariffoppgjør kanskje vil presentere en ”godtepose” i form av ekstra lønnstillegg for å sukre sine beske krav til ny arbeidstidsavtale. Men etter erfaringene med Skolepakke I og II for 12 år siden, lar man seg ikke friste så lett. Skolepakkene har demonstrert at det er meget uklokt å bytte økt arbeidsbyrde mot høyere lønn. Det ekstra lønnsløftet for undervisningspersonalet ble meget raskt spist opp, mens den økte arbeidsbyrden er permanent og tvinger flere til å velge mellom å levere faglig arbeid under standard, eller å arbeide gratis. Godteposen viste seg å ligne marshmallows; mest luft og en klebrig skuffelse for den som er sulten.
Norges mest kjente seigmann-varemerke heter Laban. Fortellingen fra Første Mosebok om hvordan Laban svindlet Josef og fikk ham til å arbeide i dobbelt så lang tid som avtalt, før han endelig fikk Rakel som hustru, hører med til barnelærdommens kapittel om morallære. Vi lærte at en avtale om sju årsverk skal overholdes og ikke hales ut til fjorten. Striden om arbeidstidsavtalen i skolen, og ikke minst erfaringer med ”retolkninger” av avtalen om godtgjøring for arbeid ut over årsverket, har virket demoraliserende i flere år. Norsk Lektorlag har ønsket, argumentert for og krevet en ny og klarere avtale. Vi har ønsket en kombinasjon av sentrale sikringsbestemmelser basert på de nasjonale læreplanene og gode prosedyrer for lokale justeringer basert på elevtall, kompleksitet og behov for etter- og videreutdanning. Vi vil også ha ordninger som sikrer ressurser til skolen, slik at heller ikke rektorer skal presses til å levere under standard. Rektorer skal heller ikke presses til å bli Labaner. Vi vil derfor arbeide hardt for bedre løsninger i det forestående tariffoppgjøret, og vil bruke alle lovlige midler som kan ha riktig effekt. Norsk Lektorlag alene har imidlertid ikke nok makt til å hindre KS i å treffe ukloke avgjørelser. Vår rolle er å argumentere og informere om konsekvensene og sørge for at de som sitter med makten, ikke kan skylde på at de ikke visste, eller at de ikke har møtt motstand og motargumenter. Vi skal fortsette å minne om at skolen trenger sikringskost, ikke sukkerspinn og seigmenn. Men etter en god middag må KS gjerne tilby lærerstanden noe godt til kaffen.
Sterke kunnskapsmennesker vil slett ikke forvandles til kommunekællær.
1. http://www.regeringen.se/sb/d/18278/a/233699
02/2014 5
2014
Tariffoppgjøret 2014
TARIFFOPPGJØRET
Forhandlingsstart: KS 3. april Stat 7. april Spekter 7. april Oslo kommune 8. april
Frist for avslutning av hovedoppgjøret i offentlig sektor er onsdag 30. april kl. 24.00. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til megling. Da kobles Riksmekleren inn, og den videre prosessen avgjør om det blir enighet eller streik. Årets meklingsfrist blir trolig satt til 21. mai.
Hva blir lønnsveksten? I forslaget til statsbudsjett har regjeringen anslått en lønnsvekst på 3,5 prosent i 2014. Finansdepartementet har landet på 3,6, mens statistisk sentralbyrå 13. mars justerte opp anslaget til 3,8 prosent. Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det innebærer at det både skal forhandles om lønn og om andre forhold i tariffavtalene. I KS kompliseres oppgjøret av at arbeidstidsavtalen i skoleverket dras inn i oppgjøret.
Økonomi etter påske Det er ikke tradisjon for å åpne med økonomikrav i de første forhandlingsmøtene. Dersom dette oppgjøret følger mønsteret fra tidligere oppgjør, vil man først levere lønnskrav etter påsken, som i år faller midt i lønnsoppgjøret.
Kjøpekraft En lønnsøkning kan bli spist opp av stor prisvekst. Uten økning i lønnen taper du kjøpekraft når prisene øker. Prisstigningen er ventet å ligge på 2,5 prosent i 2014, mot 2,1 prosent i 2013. Når LO snakker om at medlemmene må ha reell lønnsvekst, snakker man om at lønnsveksten må ligge over prisveksten.
Overheng De ulike forhandlingsområdene har ulikt overheng. Overheng er differansen mellom gjennomsnittlig månedslønn i desember og gjennomsnittlig månedslønn for hele fjoråret. Lønnstillegg gis ofte fra 1. mai, derfor er lønna de påfølgende åtte månedene større. Differansen er overhenget som viser de budsjettmessige virkningene fjorårets lønnsutvikling har for hele det nye året. Denne prosenten tas med inn i oppgjøret som midler som allerede er brukt opp/vunnet. I KS er overhenget på 0,4 prosent, i Oslo kommune er det på 0,88 prosent og i staten 0,8 prosent.
Gangen i et hovedtariffoppgjør Hvem forhandler først? Tariffavtalene i privat sektor utløper i slutten av mars, mens avtalene i offentlig sektor utløper i slutten av april. Dette fører til at privat sektor forhandler først, etterfulgt av statlig sektor og kommunal sektor. I et forbundsvist oppgjør er det vanlig at industrifagene i privat sektor forhandler først, og danner det som kalles frontfaget. Så er det de lavtlønte Etter at industrien har forhandlet fram et resultat som skal representere hva norsk økonomi kan tåle av lønnsøkning uten å tape for mye i forhold til konkurrentene i utlandet, starter forhandlingene i flere lavlønnsfag. For fagbevegelsen er det viktig at det første oppgjøret blant lavlønnsfagene gir et godt resultat, slik at det kan sette en standard for de forhandlingene i lavlønnsfag som følger 6 02/2014
etterpå. Oftest er det Fellesforbundet og NHO Reiseliv som forhandler først. Deretter kommer offentlig sektor Hovedtariffavtalen i staten, KS og Oslo kommune forhandles parallelt, men vanligvis sluttføres forhandlingene i staten før partene i kommunal sektor inngår avtale. Arbeidstakerorganisasjonene er samlet i de fire hovedsammenslutningene LO, YS, Akademikerne og Unio. I hvert av de tre tariffområdene har de sin egen forhandlingsdelegasjon. I staten er det kun hovedorganisasjonene som kan forhandle, mens i kommunal sektor inngår KS formelt tariffavtale med hvert enkelt forbund. Forhandlingene er likevel koordinert slik at forbundene inngår i forhandlingssammenslutninger, og det inngås en felles tariffavtale.
…men så kommer industrifunksjonærene på høsten Industrien har lokale forhandlinger til høsten. Dette kan være lokale forhandlinger for arbeidere og for funksjonærer. Når disse gruppene i industrien forhandler lønn lokalt etter sommeren, blir den totale rammen for industrien noe høyere enn «malen» som legges inn i hovedoppgjøret på våren. Arbeidsgiversiden og privat sektor snakker om frontfag, mens arbeidstakere i offentlig sektor snakker om utvidet frontfag. Det har stått strid om lønnsveksten til funksjonærene skal regnes inn i rammen for frontfaget når rammen i offentlig sektor skal legges. Det tradisjonelle frontfaget var «gutta på gølvet». Ved å telle med både ansatte med lav og høy utdanning i industrien, får man det som er kalt utvidet frontfag.
La stå!
Streiker om vi må
Norsk Lektorlag er budd på streik om det vert naudsynt for å trygge ein god arbeidstidsavtale i skulen. Tekst: Inger Johanne Rein
I førekant av tariffoppgjeret er det naturleg for einkvar organisasjon å planlegge for konfliktberedskap for å vere godt budd om ein må gå til det skrittet å ta medlemmer ut i streik. Norsk Lektorlag har i vår lagt opp til ein beredskap som gjer at vi er klar til å ta ut medlemmer i streik om det vert naudsynt.
Streikegrunnlag Etter at det vart brot i forhandlingane med KS om arbeidstidsavtalen (SFS 2213), vart denne forbundsvise særavtalen trekt inn i hovudtariffoppgjeret. Dersom partane ikkje klarer å bli samde i forhandlingane, går oppgjeret til mekling før det eventuelt skulle bli streik. Etter ei mekling er det to moglege utfall: Meklingsskissa vert godteken eller forkasta. Dette kan skje anten ved at ein hovudorganisasjon samla seier ja eller nei til skissa – eller at fagforeiningane innanfor
same hovudorganisasjon svarer ulikt. Dei ulike scenaria har ulike tidsrammer for når dei kan gå ut i konflikt. Dette er regulert i hovudavtalen. Det kan òg skje at meklar ikkje klarer å legge fram ei skisse. I så fall er alle i konflikt. Den som eventuelt blir tatt ut i streik, vil få spesiell beskjed om dette dersom Norsk Lektorlag/Akademikerne skulle ta ut nokon i konflikt.
Økonomisk skadeslause Streikebidraget frå Norsk Lektorlag gjer at streikande medlemmer vert haldne økonomisk skadeslause. Det same gjeld dersom medlemmer vert ramma av permitteringar fordi andre kollegaer er i streik. I samband med permittering skal ein ha 14 dagars skriftleg varsel før permittering eventuelt vert iverksett.
Ryddig Vi veit at det i ein tilspissa situasjon ofte blir høg temperatur på skulane, og at det enkelte stader kan bli stort press på våre medlemmer frå kollegaer i andre fagforeiningar. Det er særs viktig i ein slik situasjon at våre medlemmer berre følgjer informasjon dei får frå Norsk Lektorlag. I ein eventuell konflikt er Norsk Lektorlag ein sjølvstendig part, og det er viktig å merke seg at Norsk Lektorlag har, og har hatt, ulike vurderingar og strategiar enn andre lærarorganisasjonar i tariffoppgjera. Uavhengig av korleis ulike organisasjonar vel å gå til konflikt, skal ein opptre ryddig og korrekt overfor kvarandre. Dersom oppgjeret i 2014 endar i konflikt, vil alle medlemmer få naudsynt informasjon via nett, brev og e-post.
02/2014 7
Tariffoppgjøret 2014
- Arbeidstidsavtalen ingen er fornøyd med - Ingen er fornøyd med arbeidstidsavtalen i skolen. Men hva er det som mangler for å understøtte kvalitetsutviklingen i skolen? Derom strides de lærde. Og om hvem som er de lærde. Tekst: Inger Johanne Rein
Uttalelsen kom fra forhandlingssjefen i KS, Per Kristian Sundnes, da han gikk på talerstolen for å forsvare KS’ forslag til ny arbeidstidsavtale. Han var blant sine egne på Skoletinget 2014, en KS-konferanse som i mars samlet rektorer og rådmenn fra hele landet. Likevel, etter uker med mediestorm, en gråtkvalt styreleder og økende kritikk fra politisk hold, var det en forhandlingsleder som trådte forsiktig.
bedre kvalitet i norsk skole. Dette er målet vårt i KS, og målet til de andre partene. Og da burde vi får det til, sa han fra talerstolen. - Dette er en avtale der KS og lærerorganisasjonene er part i avtalen. Elevene er det ikke, men alle påberoper seg å ha fokus på elevenes interesser. Undervisningstiden til lærerne har blitt mindre. Vi har et krav om endringer på dette i den revisjonen vi nå er inne i , sa han.
De beste intensjoner
Muligheter og begrensninger
- Alle involverte parter i avtalen har de beste intensjoner. Vi både må, vil og kan få til en ny arbeidstidsavtale som er et verktøy til
- Lærerne vil ha en arbeidstidsavtale som tilstreber tid til faglig oppdatering, kompetanseutvikling, tett oppfølging av elever
og tid til å forberede variert undervisning. I avtalen ligger det muligheter for å skape rom for samarbeid, mer fokus på utvikling, men det ligger også muligheter for begrensninger i det samme. Med en endret arbeidstidsordning, og et mindre komprimert skoleår, vil lærerne være mer tilgjengelige både for elever og ledelse, sa han. - Etter at forhandlingsansvaret for skoleverket ble overført til KS, har det ikke skjedd en eneste stor endring i arbeidstidsavtalen. Vi ønsker at lærerne skal bli mer tilgjengelige for skoleleder, sa Sundnes.
Gro Elisabeth Paulsen var til stede på Skoletinget 2014. - Jeg opplevde Per Kristian Sundnes som langt spakere og mer på defensiven enn jeg har sett han tidligere i vinter, forteller hun. 8 02/2014
Tariffoppgjøret 2014
Forhandlingssjefen svarer KS foreslår at dagens årsrammer skal videreføres, men hvorvidt og hvordan det skal være adgang til lokale justeringer av rammene – det er et forhandlingstema. Tekst: Inger Johanne Rein
Hva med lærerstandens frykt for at dette bare handler om økonomi: Hvordan få mer undervisning per lærer – og at dette vil gå ut over kvaliteten? - Leseplikten, altså systemet med årsrammer for undervisning, er videreført i KS’ forhandlingsutspill. Det vil altså fortsatt være slik at årsrammene legges til grunn ved fordeling av undervisningen. Det er imidlertid et faktum at arbeidsbelastningen blant norske lærere er svært ujevn. Noen lærere jobber forferdelig mye, andre mindre. Vi ønsker en større fleksibilitet der rektor har muligheter for å utjevne ulikheter i arbeidsbelastningen i lærerstaben, på samme måte som andre ledere har denne muligheten. Dette mener vi er et viktig grep for både å beholde nyutdannede lærere i skolen, og for å øke kvaliteten på undervisningen. KS ønsker ikke at lærerne generelt sett skal undervise mer enn i dag, og økonomi kan ikke brukes som argument for å fravike årsrammene for undervisning. Er dette å tolke slik at dere går inn for at de sentralt fastlagte årsrammene i dagens avtale skal videreføres? I hvilken grad skal skolene lokalt kunne utvide og innskrenke rammene? - Ja, KS går i utgangspunktet inn for at disse rammene skal videreføres. Hvorvidt og hvordan det skal være adgang til lokale justeringer/tilpasninger, er et forhandlingstema. Det komprimerte arbeidsåret som gir store perioder med avspasering og fri, er et gode. Er dere redd for rekrutteringen om dette blir borte? Nei. Lærerne vil fortsatt ha et komprimert arbeidsår, selv om det blir noe mindre komprimert de steder der dette anses som hensiktsmessig. Fordelen vil da bli at arbeidsåret blir
mindre intenst, fordi man flytter oppgaver som ikke er direkte elevrelatert, ut av elevåret og over på dager da elevene ikke er på skolen. Da kan lærerne konsentrere seg om læringsoppdraget i de ukene elevene er på skolen.
bedre læringsresultater. En helt annen sak er at en god kommuneøkonomi også vil være garantist for god skoleøkonomi. Den utfordringen bør rettes til Stortinget og politikerne der, ikke til KS eller våre medlemmer.
Er det realistisk å tro at alt forarbeidet kan gjøres før man har truffet elevene? Nei, det er ikke realistisk, og det tror verken KS eller skoleeierne.
Hvorfor er virkelighetsforståelsen så ulik hos skoleeier og lærerstand? La meg sitere nestlederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. - De beste skolene er kollektivt orienterte, de har felles refleksjonsprosesser, de forbedrer hverandre. Vi trenger mer av dette, ikke mindre. Det er helt i tråd med KS’ syn, og viser at virkelighetsforståelsen slett ikke er så ulik som enkelte ønsker å få det til å se ut som. Vi får også henvendelser fra lærere som mener at det hadde vært en fordel å starte f.eks. én uke før elevene kommer på skolen i stedet for de 2-3 dagene som er i dag, for å få et bedre planlagt skoleår og få mindre stress når elevene starter på skolen. Dette er også i samsvar med undersøkelser Utdanningsdepartementet har foretatt.
Dersom man tenker etter- og videreutdanning i sommerukene, hvor og hvem arrangerer? I den grad det er aktuelt med etter- og videreutdanning i deler av det som er arbeidsfrie perioder, vil universitets- og høgskolesektoren tilpasse seg. Dersom det er etterspørsel etter etter- og videreutdanning i f.eks. første halvdel av august, er vi ganske sikre på at de vil tilby dette. Ser du for deg at man lokalt kan avtale mer fleksible ferier? Vinterferie i januar, langhelg i mai? Ja, med en mer fleksibel arbeidstidsordning og en mer kollektiv organisering av skolen hvor man snakker om våre elever i stedet for mine elever, vil det også bli lettere med fleksibilitet på det området. Hvordan sikre at ikke kommuner med dårlig økonomi utnytter en mer fleksibel arbeidstidsavtale til å spare penger på bekostning av kvalitet? Jeg ser ikke hvordan en mer fleksibel arbeidstidsordning kan brukes til å spare penger. Årsrammene for undervisning består i KS’ forhandlingsutspill. En mer fleksibel arbeidstidsordning vil brukes til lokalt å kunne bruke lærerressursene på den måten som gir enda
Vil en mer kontortidpreget hverdag utløse overtidsbetaling i perioder med arbeidstopper? KS har ikke noe mål om en «kontortidpreget hverdag» for lærerne, dersom begrepet betyr 37,5 timers arbeidsdag året gjennom. Det ligger i læreryrkets natur at arbeidsbelastningen varierer gjennom året, og det er viktig med en arbeidstidsordning som tar høyde for dette. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjennomsnittsberegning av arbeidstid åpner for dette. Overtidsbetaling vil i et slikt system utløses når man blir pålagt å arbeide mer enn de maksimumsrammene som er fastsatt. Intervjuet med Per Kristian Sundnes ble gjort 17. mars 2014.
02/2014 9
Tariffoppgjøret 2014
Undervisningsoppdraget Norsk Lektorlag har foreslått en arbeidstidsmodell som både sikrer lærernes behov for sentral sikring av tid til å undervise – og KS’ ønske om lokal fleksibilitet. Fag A Tekst: Inger Johanne Rein
Norsk Lektorlag har, i samarbeid med andre foreninger i Akademikerne, ved flere anledninger lagt frem krav overfor KS om en ny og bedre arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet.
Fungerer dårlig – særlig i videregående skole - Vi har pekt på at dagens arbeidstidsavtale (SFS2213) ikke fungerer godt nok, og særlig ikke i videregående skole, sier Otto Kristiansen. Dagens avtale er basert på tanken om allmennlærersystemet og undervisning på lavere trinn, der elevene ikke skal ha standpunktvurdering i fagene. - Når arbeidsbelastningen kun måles ut i undervisningstimer, og KS hevder at ”bortfall” av undervisningstimer i faget er en lettelse for faglærer, får vi en uholdbar situasjon. De siste årene har vi fått utallige henvendelser om at skoler reduserer det antallet timer som lærere får til å undervise i faget, forklarer han. Dette «bortfallet» innebærer en effektivisering som har stor betydning på skolebudsjettene, men som øker arbeidspresset både for faglærere og for elever som skal vurderes etter alle læreplanens mål, selv om timetallet er høvlet ned.
Ikke forsvarlig Norsk Lektorlag er klar over at mange rektorer har fått instrukser om at overtidsgodtgjøring skal unngås, og at dagens SFS2213 mangler klare nok bestemmelser som kan sikre at retten til overtidsgodtgjøring ivaretas. Vi er også klar over at antall elever per klasse er for stort på mange skoler. Når det er forventet tilpasset opplæring for hver enkelt elev, kan arbeidsmengden bli uoverkommelig for den enkelte faglærer. Kravene til dokumentasjon av underveisvurdering og grunnlag for stand-
10 02/2014
Fag A
Fag A
x=1 687,5 +y Fag A
1 200 timer
punktvurdering øker belastningen kraftig for den faglærer som har ansvar for svært mange elever. Med 30 elever per klasse, og fire eller flere klasser, blir arbeidsbelastningen formidabel, og dagens SFS2213 sikrer ikke en forsvarlig arbeidssituasjon.
Har foreslått ny avtale Norsk Lektorlag har de siste årene forsøkt å få KS med på tanken om at vi trenger en bedre avtale, som kan gjøre lærer- og lektoryrket attraktiv for personer som ønsker å gjøre en god undervisningsjobb. For å få KS med på dette, har vi foreslått en konkret modell som vi har kalt Undervisningsoppdrags-modellen. Siden detaljene i en slik modell nødvendigvis må bli et forhandlingstema, har vi i første omgang lagt vekt på prinsippene. Hovedprinsippet sier at når en faglærer får ansvaret for å undervise et fag, skal det følge et visst antall arbeidstimer til å utføre oppdraget. Siden læreplanene i fagene er like omfattende over hele landet, må det avtales sentralt et minsteantall arbeidstimer som følger oppdraget.
Eksempel: En lærer - fire undervisningsoppdrag Fag A, der læreplanen tilsier at elevene får 110 undervisningstimer, skal regnes som
70 timer- én stor elevgruppe 200 timer - etterutdanning IKT 217, 5 timer til rektors disposisjon
minimum 300 arbeidstimer for den faglærer som får dette undervisningsoppdraget. Dersom faglærer får fire klasser i fag A, vil dem sentrale avtalen sikre - eller reservere – 1 200 arbeidstimer til å planlegge, forberede og gjennomføre undervisning og et minimum av elevoppfølging. Summen av sentralt fastsatt minste arbeidstimetall kalles i vår modell X. Trekker man X fra årsverket på 1 687,5 timer får man Y. Arbeidstimene i Y disponeres av rektor. Rektor styrer og leder dessuten arbeidstimene i X gjennom timeplanlegging, skolenes årsplaner og frister for standpunktvurderinger osv. Dersom rektor har gitt faglærer svært store eller svært krevende elevgrupper, kan rektor ta av Y for å gi faglærer mer tid. Ellers kan rektor bruke Y til etterutdanning, fellesmøter og annet etter behov. Dersom rektor mener at faglærer har stort behov for videreutdanning, kan han redusere undervisningsoppdragene, og dermed reduseres X. Dette kan gi stor fleksibilitet, men samtidig vil vi ha en sentral avtale som sikrer at et forsvarlig minsteantall arbeidstimer reserveres for undervisningsarbeidet. Så langt har vi oppfattet det slik at KS ikke vil ha slike sentrale bestemmelser.
Tariffoppgjøret 2014
Kollektive lokale forhandlinger gir bedre uttelling Norsk Lektorlag mener det er grundig dokumentert at sentrale lønnsoppgjør gjør lektorene til lønnstapere vis-á-vis sammenlignbare grupper. Tekst: Inger Johanne Rein
Norsk Lektorlag vil derfor, også i dette oppgjøret, kreve å bli omfattet av de samme forhandlingsbestemmelsene som de andre Akademiker-medlemmene i det kommunale tariffområdet. Vi vil kreve kollektive lokale forhandlinger i kapittel 5. Denne formen for lønnsdannelse vil i større grad ansvarliggjøre arbeidsgiver når det gjelder hver enkelt arbeidstakers lønnsutvikling, og det vil være noe helt annet enn dagens «liksom-forhandlinger» med en liten lokal pott i kapittel 4. Denne typen forhandlinger blir også undergravd ved at tilleggene «spises» opp når man som følge av økt ansiennitet går opp i minstelønnssystemet. Norsk Lektorlag tror reelle kollektive lokale forhandlinger vil gi medlemmene den beste lønnsutvikling, fordi slike lokale oppgjør: • gir den enkelte fagforening større autonomi i forhandlingsprosessen • gir større kontroll over egen andel av lønnsmidlene • gir rom for ulike kombinasjoner av generelle og individuelle krav • gir Norsk Lektorlag lokalt anledning til over tid å utøve en solidarisk lønnspolitikk for medlemmene • kan tilpasses lokale forhold og muligheter
Det er en utbredt misforståelse at Norsk Lektorlag går inn for trynetillegg, der rektorene kan gi lønnstillegg ut fra usaklige og uforutsigbare kriterier. Dette er uttrykk for en dyp mistillit til egen arbeidsgiver, og det er urovekkende at denne mistilliten er utbredt på en del skoler. I den grad dette forekommer, er dette et symptom på et ledelsesproblem som neppe oppstår som resultat av lokale lønnsforhandlinger basert på god forhandlingsskikk. - Allerede i dag er det slik på de fleste skoler at det finnes goder som arbeidsgiver fordeler blant ansatte, det være seg undervisning i attraktive fag og attraktive elevgrupper, gunstig arbeidstid, permisjoner eller læremidler. Det kan være godt betalte vikartimer, tilbud om kurs og etterutdanning. Dersom denne fordelingen er saklig og velbegrunnet, blir det akseptert at det er en viss forskjellsbehandling. Dette er ikke det samme som trynetillegg, sier Otto Kristiansen. - Kollektive lokale forhandlinger forutsetter at det foreligger en lokal lønnspolitikk alle involverte parter har vært med på å utvikle. Vi har tro på at våre tillitsvalgte kan påvirke grunnlaget for lokal fastsetting av lønnskriterier. Disse vil ofte være basert på utviklingsmål
og virksomhetsplaner ved den enkelte skole og nasjonale mål for skolen. Men det vil også være nødvendig å få med kriterier som sikrer lektorene økonomisk uttelling for kunnskap, kompetanse, erfaring, innsats og samfunnsmessig betydning. Gjennom reelle, kollektive lokale forhandlinger kan våre tillitsvalgte bidra til åpne og ryddige lokale prosesser, slik at ledelseskulturen i skolen blir mindre autoritær, sier Kristiansen. - Men det er viktig å understreke at kollektive lokale forhandlinger ikke er et mål i seg selv, men et middel for bedre lønnsutvikling for våre medlemmer. Skulle de vise seg ikke å svare til forventningene, må vi orientere oss i retning av et bedre forhandlingssystem, sier han videre. På arbeidsplasser der Norsk Lektorlag har enkeltmedlemmer, kan sekretariatet komme inn og hjelpe med de lokale forhandlingene. - De må da melde fra til oss sentralt. Enten sørger vi for at man blir ivaretatt av en forhandler fra en annen akademikerforening lokalt, eller vi forhandler på vegne av medlemmet overfor arbeidsgiver, forteller Jon Sand, som har forhandlet for en rekke enkeltmedlemmer i Norsk Lektorlag.
Forhandlingskapitlene i KS-området
Oslo kommune
Hovedtariffavtalen for KS-området består av tre ulike forhandlingskapitler som de ansatte er plassert i. I kapittel 3 er lederne, som forhandler lokalt, i kapittel 4 er det sentral lønnsregulering, og i kapittel 5 skjer all lønnsdannelsen gjennom kollektive lokale forhandliger. Kap. 3.4.1: Øverste ledere i kommuner og fylkeskommuner, bl.a. rådmenn Kap. 3.4.2: Andre ledere, bl.a. rektorer og skoleledere med budsjett- og personalansvar Kap. 4 B: Andre kommunalt ansatte enn undervisningspersonalet, bl.a. barnehagelærere, pedagogiske ledere Kap. 4 C: Undervisningspersonalet – blant annet lektorene Kap. 5: Akademikerkapitlet, ansatte med utdanning på masternivå eller høyere
I KS-området har Akademikerne hatt lokale kollektive forhandlinger for de fleste av medlemmene sine siden 2002. Hovedorganisasjonen ønsker lokale forhandlinger innenfor et kollektivt forhandlingssystem også i Oslo kommune. Det ble et viktig gjennombrudd i 2012 da advokatene hos Kommuneadvokaten skulle få sin lønn fastsatt gjennom frie lokale forhandlinger i virksomheten.
02/2014 11
Tariffoppgjøret 2014
Holden 3: Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi Systemene for lønnsdannelse i Norge fungerer godt. Samarbeidet mellom arbeidslivets parter og myndigheter om inntektspolitikk, samt høy grad av koordinering i lønnsdannelsen, har bidratt til en god utvikling. Dette er en av hovedkonklusjonene fra Holden 3-utvalget. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen
Holden 3-utvalget overleverte NOU 2013:13 Lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi til finansminister Siv Jensen i desember 2013.
Holden-utvalgets hovedkonklusjon er at konkurranseutsatt industri (frontfaget) fortsatt skal forhandle først. Dette var da også et viktig premiss for arbeidet. Resultatet i frontfaget skal danne en norm for lønnsutviklingen også i andre tariffområder. Det påpekes i NOUen at «en troverdig ramme verken skal være gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til». I tillegg slår utvalget fast at normdannelsen skal gjelde over tid, og at frontfagets profil ikke er overførbar til andre tariffområder.
– Akkurat begrepet «norm» er det nok mange forhandlingsledere som kommer til å møte i framtidige forhandlinger, når de skal utforme krav og motkrav, sa hun på et frokostseminar rett etter at Holden 3-rapporten ble framlagt. Profilen i et oppgjør sier noe om hvordan pengene fordeles innenfor den ytre økonomiske rammen. Er det lavlønnsprofil med kronetillegg eller er det prosentvis økning som gagner de høytlønte? – At profilen fra industrien ikke skal overføres, betyr at det er betydelig forhandlingsrom. Særlig for offentlig sektor er dette viktig, siden profilen her har skapt strid, sa Nergaard. Fafo-forskeren så i det store og hele få nyheter i utvalgets sluttrapport. - Den forsvarer i stor grad dagens organisering av lønnsforholdene og den norske modellens status quo, påpekte hun.
Profil og norm
Tilpasses ulike behov
Forsker Kristine Nergaard mener at begreper som norm og profil kan skape gnisninger i oppgjørene.
Holden 3-utvalget påpeker tydelig at partene i de ulike forhandlingsområdene selv har ansvar for fordelingen av rammen mellom ulike grupper innen sitt område.
Frontfaget som norm over tid
- Det innebærer blant annet at profilen i oppgjøret i frontfaget ikke skal overføres til andre sektorer, men bestemmes på bakgrunn av behovene i de enkelte sektorene. Særlig kan prioriteringene være en utfordring i offentlig sektor, hvor lønnsforskjellene er mindre enn i privat sektor. - Dette betyr at partene er enige om at de respektive tariffområdene selv må finne løsninger som er tilpasset egne utfordringer. Det er en klok tilnærming, sier Akademikernes representant i utvalget, Greta Torbergsen.
Koordinering viktig Holden 3-utvalget påpeker at den høye organisasjonsgraden og den høye koordineringen i lønnsdannelsen i Norge har ført til mindre lønnsforskjeller, høyere sysselsetting og lavere arbeidsledighet enn det som kan bli resultatet med en mer desentralisert lønnsdannelse. Få andre land har en større andel sysselsatte, lavere andel arbeidsledige og en jevnere inntektsfordeling enn Norge.
Resultatet i frontfaget skal danne en norm for lønnsutviklingen, men profilen er ikke overførbar til andre tariffområder. 12 02/2014
Tariffoppgjøret 2014
Sentrale oppgjør gir sammenpresset lønnsstruktur Arbeid i kommunal sektor lønner seg mest om du er ufaglært, ikke om du har en lang universitetsutdannelse. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen
Holden 3-utvalget peker på at Norge har en jevn lønns- og inntektsfordeling, særlig sett i et internasjonalt perspektiv. Internasjonale studier viser en klar tendens til at koordinering og samordning i lønnsdannelsen går sammen med mindre lønnsforskjeller. Det bidrar til at flere får ta del i verdiskapingen i økonomien. Det gir også mindre lønnsforskjeller i offentlig enn i privat sektor.
Svakere lønnsvekst med høy utdanning - I en rekke forhandlingsområder har flere år med lav- og likelønnsprofil i oppgjørene bidratt til å løfte lavtlønte og redusere forskjellene i lønn mellom kvinner og menn,
og dermed bidratt til større grad av sammenpressing av lønnsstrukturen i offentlig sektor hvor grupper med høy utdanning har hatt en svakere lønnsvekst, står det å lese i rapporten.
Kapittel 5 Norsk Lektorlags lønnspolitikk er utviklet nettopp på en slik bakgrunn. Å ta arbeid i kommunal sektor lønner seg mest om du er ufaglært, ikke om du har en lang universitetsutdannelse. Erfaringene etter 2002 viser imidlertid en lønnspolitisk mulighet for lektorene i skoleverket: En overføring til kapittel 5 med lokal kollektiv lønnsdannelse
vil, med stor sannsynlighet, innebære bedre økonomisk uttelling for høy kompetanse.
Høyere lønnsvekst Holden 3-utvalget er tydelige på at kollektive lokale forhandlinger i privat sektor ivaretar behovet for koordinering, ansvarlighet og fleksibilitet på en god måte. Det er verdt å merke seg, med lektorlagsøyne, at gjennomsnittlig årslønnsvekst for ledere og langtidsutdannede i alle årene etter at lønnssystemet ble endret i 2002, har vært høyere enn i øvrige stillinger. Kapittel 5 – som Akademikerne oppnådde for sine medlemmer, med unntak av undervisningspersonalet – har med andre ord fungert etter hensikten. Det gjenstår å se om KS i vårens forhandlinger vil komme Akademikernes krav om opprettelse av en ny kode i kapittel 5 for undervisningsstilling i møte.
Prosentvis lønnsvekst i kap 4B, 4C og 5 i perioden 2004-2013 (KS) Prosentvis lønnsvekst i kap 4B, 4C og 5 i perioden 2004-2014 (KS) 60
52,9 45
48,5 42,3 37,6
30
30,8
33,8
36,3 30,7
15
0
Kap. 4B
Kap. 4C
Kap. 5
Lærer
Adjunkt Adjunkt m/tillegg
Lektor
Lektor m/tillegg
Kommunalt ansatte i kapittel 5 har hatt den beste lønnsutviklingen i KS de siste ti årene.
02/2014 13
Tariffoppgjøret 2014
Arbeidstidsavtalen kompliserer Fafo-forsker mener arbeidstidsavtalen i skoleverket ikke har noe i en hovedtarifforhandling å gjøre. Han synes det mest spennende ved oppgjøret er det man snakker minst om: At man er rykende uenig på arbeidstakersiden om Tekst: Inger Johanne Rein hvem som fortjener mest lønn. - Etter storstreikene i 2012 tror jeg at alle forhandlingspartene ønsker et oppgjør som går glattere enn i 2012, sier Fafo-forsker Åsmund Arup Seip.
Arbeidstid – ikke et egnet tema i et hovedoppgjør Arbeidstidsavtalen i skolen er ikke et forhandlingstema som legger til rette for et enkelt oppgjør i kommunene. Erfaringene viser at store endringer av arbeidsforhold og arbeidsbetingelser er veldig utfordrende å trekke inn i et hovedtariffoppgjør. - Jeg tror partene i arbeidstidsavtalen må komme til enighet om ny arbeidstidsavtale i forhandlinger, og ikke i mekling. Denne typen avtaler egner seg ikke i et hovedoppgjør, sier Arup Seip. Han tror ikke en rikslønnsnemnd vil ta tak i en arbeidtidsavtaleforhandling som har gått i lås. - Det ville være eksepsjonelt om rikslønnsnemnda ville behandle denne, sier han.
Tar neppe en dansk Arup Seip har ikke noen tro på at KS har nok støtte til å ta «en dansk». I Danmark i 2013 tvang staten og arbeidsgiverne lærerne inn i normalarbeidstid med 37,5 timer til tross for enorme protester. - Dersom KS skulle gjort noe liknende i Norge, måtte de hatt støtte fra staten. Og dét ser det ikke ut for meg som om de har. Det ser ikke ut som om de er helt enige internt heller, sier han med henvisning til kritikken norske ordførere har kommet med mot KS.
Streik utfordrende i offentlig sektor - Det er klart problematisk med streik i offentlig sektor, der en streik ikke rammer arbeidsgiver på samme måte som i privat sektor, sier han og viser til at streik ofte er mer av et spill om opinionen og om støtte og forståelse. - Dels kan den skape politisk press der og da, dels er det langsiktig påvirkning av politikk på områder der man ønsker å få til endringer eller økte bevilgninger. Jeg kan ikke tenke meg et forhandlingssystem som ville fungere godt uten mulighet for streik. Da ville vi hatt et mye mer lukket system.
Vil alltid ha moderasjon Politiske signal i forkant av oppgjørene inviterer til en rimelig grad av moderasjon, mener Seip. Norge er et land med høyt kostnadsnivå, og relativt høye lønninger.
Antallet arbeidskonflikter gikk ned på 2000tallet. Antall konflikter i Norge er relativt lavt, sammenlignet med andre land. (SSB)
14 02/2014
- Jeg tror partene er innstilt på å følge opp Holden-utvalgets anbefalinger. Det vil være viktig å ta hensyn til lønnsglidningen privat – så får det bli en vurdering om man ser på året før eller stipulerer rammen i funksjonæroppgjøret i industrien, sier han.
Det mest interessante - Det mest interessante i lønnsoppgjørene er det det snakkes minst om, nemlig at man er rykende uenige på arbeidstakersiden, sier Arup Seip. Han mener det ble veldig tydelig i oppgjøret i 2012. Unios utdanningsgrupper med mange sykepleiere og førskolelærere har i noen avtaleområder andre interesser enn LO, som representerer de største gruppene med lav utdanning og lavere lønn. Her ligger det en spenning, mener Fafo-forskeren, men felles syn på sentrale forhandlinger holder gruppene samlet.
Lokale forhandlinger - Akademikerne på sin side vil forsvare de med høyest utdanning ved å sørge for størst mulige lokale tillegg framfor sentrale. LO ønsker det stikk motsatte. Grunnen er at de med lav utdanning kommer dårligst ut i de lokale lønnsforhandlingene. Både Unio og Akademikerne vil at utdanning skal lønne seg mer, men de er uenige om hvorvidt det løses best gjennom sentrale eller lokale forhandlinger, sier Arup Seip.
Tariffoppgjøret 2014
Akademikerne krever systemendring i staten Lønnsdannelsen i offentlig sektor, spesielt i staten, er betydelig mer sentralisert Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen enn i privat sektor. Holden 3-utvalget anbefaler at lønnsoppgjørene også i offentlig sektor må bidra til gode tjenester og høy produktivitet. Lønnsdannelsen må være fleksibel nok til en effektiv allokering av arbeidskraft og også gi rom for nødvendige strukturelle endringer.
Unntaket er staten. Her fastsettes 90 prosent av lønnsveksten for 150 000 statsansatte av en håndfull mennesker i et møterom i Oslo. Avtaleverket er kjennetegnet av et virvar av lønnstabeller, lønnstrinn, lønnsspenn og stillingskoder.
Akademikerne ønsker en systemendring, slik at lønn forhandles på virksomhetsnivå også i statlig sektor.
Stivbent galskap
Virvar av tabeller, trinn og koder Forhandlingssjef for Akademikerne stat, Rikke Ringsrød, og leder i Akademikerne, Knut Aarbakke, ber Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ta grep nå: - Holden III-utvalget, som nylig leverte sin anbefaling om lønnsdannelsen i Norge, slår fast at 80 prosent av all lønnsdannelse i Norge skjer ute i den enkelte bedrift eller virksomhet.
Man kan ikke ansette en pilot i politihelikopteret, fordi denne stillingskoden ikke finnes i staten. Dermed må piloten ansettes som spesialrådgiver. Når man lønnsregulerer sentralt, klarer man ikke å fange opp at det er signalingeniører Jernbaneverket sliter med å rekruttere. Og vi får ikke nok tollere til Bjørnefjell, fordi arbeidstidsbestemmelsene er for stivbente. Eksemplene over viser galskapen. Vi får ikke gode ledere og dyktige medarbeidere på grunn av rigide systemer. Nå må staten gå inn i den moderne tidsalderen også når det gjelder lønns-
og personalpolitikk. For den som tviler på at det må tas grep i staten, anbefaler vi å lese Gjørv-kommisjonen. Eller den rykende ferske danske produktivitetskommisjonen, som slår fast at økt produktivitet og gjennomføringskraft i offentlig sektor fordrer mer frihet til ledere og medarbeidere.
Tiden er overmoden -Nå er tiden overmoden for å ta grep der vi vet de virker – i lønns- og personalpolitikken. I vårens hovedtariffoppgjør kan vi starte med å fjerne lønnstabellene, stillingskodene og lønnstrinnene. Og så må vi flytte lønnsdannelsen ut til den enkelte virksomhet. Det betyr ikke at lønnsoppgjørene blir dyrere, for den totale lønnsveksten skal fortsatt fastsettes sentralt. Men det betyr at vi bruker pengene smartere, fordi fordelingen skjer ute i virksomhetene, skriver Ringsrød og Aarbakke.
Økt produktivitet - i alle sektorer I februar oppnevnte regjeringen en egen produktivitetskommisjon som blant annet skal vurdere produktivitetsutviklingen de siste tiårene, og finne de viktigste årsakene til at veksten i produktivitet har vært svakere de siste ti årene. Kommisjonen skal også identifisere områder der utfordringene for effektiv produksjon er særlig store, både i offentlig og privat sektor. I andre fase legges det opp til at kommisjonen konsentrerer seg om et utvalg av problemstillinger, og foreslår tiltak som kan øke produktiviteten.
Produktivitetsvekst i skolen – Det er viktig at Produktivitetskommisjonen bidrar med ny kunnskap om produktivitet i offentlig sektor. Klarer vi å bruke ressursene våre enda bedre innenfor det offentlige, betyr det bedre kvalitet på tjenestene for innbyggerne. Regjeringen er opptatt av å bruke offentlige midler på best mulig måte, for å sikre gode skoler, barnehager og eldreomsorg for innbyggerne, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding. Statsråden håper kommisjonen vil levere konkrete anbefalinger om hvordan
produktiviteten kan økes, både i kommunal og statlig sektor. Holden 3-utvalget mener også at lønnsdannelsen må bidra til økt produktivitet framover, i alle sektorer: «Også i offentlig sektor er det viktig at lønnsoppgjørene bidrar til gode tjenester og høy produktivitet. Lønnsdannelsen må være fleksibel nok til å understøtte en effektiv allokering av arbeidskraften og gi rom for nødvendige strukturelle endringer.» Les mer: produktivitetskommisjonen.no
02/2014 15
Aktuelt
Internett i flere eksamensfag Utdanningsdirektoratet mener eksamensforsøkene med tilgang til Internett er vellykket og vil i 2014 utvide med flere fag. Noen sensorer nekter å være med på forsøket. Tekst: Inger Johanne Rein
Et medlem i Norsk Lektorlag takket nei til sensoroppdrag i internasjonal engelsk da han ble kjent med at noen av besvarelsene kunne være fra skoler/klasser som skal ha tilgang til alle hjelpemidler under eksamen. Disse elevene får samme oppgaver som alle andre elever, og han opplevde det som meget uklart hvordan sensorene skal vurdere disse besvarelsene opp mot hverandre.
- Vellykket forsøk - Forsøket med tilgang til intranett til eksamen har gått over to år, og fortsetter i to nye, forteller Sissel Skillinghaug, avdelingsdirektør på avdeling for vurdering i Utdanningsdirektoratet. Skillinghaug sier at hun ikke er kjent med at flere har takket nei til sensoroppdrag på grunn av denne eksamensformen. Hun opplyser at bakgrunnen for forsøket var at Utdanningsdirektoratet i økende grad får henvendelser fra skoler som benytter nettbaserte hjelpemidler i opplæringen, og som ønsker at elevene skal få tilgang til disse hjelpemidlene også under eksamen. - Aktiv bruk av Internett er etter hvert en integrert del av opplæringen i mange fag, og det er sånn sett et relevant hjelpemiddel for elevene å ha tilgang til Internett på selve eksamensdagen. Forsøket rettet seg
16 02/2014
til skoler som allerede jobber på denne måten, og som ønsket å være med. Hensikten med forsøket var å se om Internett kunne være et hjelpemiddel på linje med andre hjelpemidler. Forsøket anses i all hovedsak å være vellykket, sier hun.
Underkommuniserer utfordringer ved nettilgang Rita Helgesen, styremedlem i Norsk Lektorlag, er svært skeptisk til det de mener er en snikinnføring av alle hjelpemidler, og ser det som betenkelig at de samme oppgavene blir gitt uavhengig av Internett-tilgang. - Dette betyr ikke at det aldri skal gis oppgaver der elevene kan bruke alle hjelpemidler, men da er oppgaveformuleringene mer krevende enn ved «tradisjonelle» oppgaver. Vurderingen er også ulik, avhengig av hvilke hjelpemidler elevene har kunnet bruke. En sensor som skal sensurere ulike besvarelser, må dermed opptre med to ulike sett kriterier, og disse bør være kjent og omforent i god tid, påpeker hun. Helgesen mener Utdanningsdirektoratet underkommuniserer at elever som har tilgang til alle hjelpemidler, med litt innsikt i teknologi lett kan omgå reglene og få hjelp til å løse oppgavene.
Aktuelt
Ikke forskjell på besvarelsene - Vi er nøye med å understreke for sensorer at elever som har tilgang til Internett, også skal vurderes med utgangspunkt i læreplanen som øvrige elever. Dette står i oppnevningsbrev, og understrekes på sensorskolering. Sensorene som har besvart spørreundersøkelsen i evalueringen, oppgir at de ikke ser noe særlig forskjell på besvarelser fra elever som har tilgang til Internett, og de som ikke har hatt det, sier hun.
Utvider forsøket Utdanningsdirektoratet mener evalueringen har vist at dette er vel-
lykket, og vil utvide forsøket i 2014. Skolene som deltok i forsøket våren 2013 inviteres til å fortsette å delta i forsøket, og i tillegg vil alle fylkeskommuner få delta med ytterligere én til to skoler. Våren 2014 vil forsøket utvides med tre fag og inkludere: • Internasjonal engelsk • Reiseliv og språk 2 • Rettslære • Medie- og informasjonskunnskap • Politikk og menneskerettigheter • Samfunnsfaglig engelsk • Kommunikasjon og kultur
Juksedebatt i Trøndelag I Trøndelag har det gått en debatt om vurderingsformene i fremmedspråk. I en kronikk i Adresseavisen 10. mars sender Hannelore Selbekk, lærer i videregående skole, et varsku om en juksekultur som får spre seg i skolen – og som hun mener er godt hjulpet av Utdanningsdirektoratets direktiver. Tekst: Inger Johanne Rein
«Jeg er interessert i å lage gode undervisningsopplegg til mine elever og til å holde gode timer. Men dessverre må jeg en del ganger bruke verdifull tid til å sjekke loggen til noen elever etter tentamen for å kunne bevise at de har jukset. Dette er en så tidkrevende prosess at de færreste lærere kan prioritere dette i en hektisk skolehverdag,» skriver hun i Adresseavisa. Selbekk tar i sin kronikk til orde for en todelt eksamen også i fremmedspråk – en del med hjelpemidler og en del uten.
- Til sentralt gitt eksamen er alle hjelpemidler tillatt på enten hele eller deler av eksamen, med unntak av internett eller andre verktøy som tillater kommunikasjon. For norsk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt. Muligheten for fusk skal derfor være begrenset til kommunikasjon eller bruk av oversettelsesprogrammer. Det er skoleeier som har ansvaret for den praktiske eksamensgjennomføringen, herunder sikkerhet, opplyses det fra Sissel Skillingshaug i Utdanningsdirektoratet.
Elev- og lærlingeombudene i Trøndelag avviser bekymringen fra Hannelore Selbekk og kaller dette et gammeldags læringssyn: «Vår erfaring er at de fleste elever er veldig opptatt av å få gode karakterer. Hvis man som lærer opplever at elevene jukser for å få til dette, er det grunn til å spørre seg om man driver god nok undervisning og vurdering.» svarer de blant annet i et innlegg i samme avis.
- Når alle hjelpemidler er tillatt, krever det at vi i Utdanningsdirektoratet lager eksamensoppgaver som etterspør kompetanse og anvendt kunnskap, og hvor ferdige svar ikke finnes i en bok eller på internett. Dersom elevene velger å bruke kilder til eksamen, skal disse oppgis på en etterrettelig måte. Som du peker på, kan det være en styrke om elevene bruker kilder på en relevant og etterrettelig måte til eksamen, men ikke avgjørende for eksamensresultatet fordi det er kompetansemålene i læreplanene som er grunnlaget for vurdering. Dette tematiseres på alle sensorskoleringer, sier Skillinghaug.
Utdanningsdirektoratet presiserer at det er skoleeier som har ansvar for sikkerheten ved gjennomføringen av eksamen.
02/2014 17
Aktuelt
Vil ha todelt eksamen i fremmedspråk - Forkjemperne for fri bruk av hjelpemidler til eksamen kaller det en modernisering av skolen. Motstanderne er med andre ord gammeldagse - og dermed kan de parkeres, sier Gro Elisabeth Paulsen. Det er vel kjent at mange lektorer - ikke minst innen fremmedspråkene - er meget kritiske til Utdanningsdirektoratets holdninger når det gjelder bruk av hjelpemidler til eksamen og de problemene dette skaper for sensorene.
Juks undergraver eksamensinstitusjonen Sentralt gitt eksamen har flere funksjoner: Den skal sikre at elever over hele landet vurderes saklig og etter de samme faglige vurderingskriterier, slik at når disse elevene skal konkurrere om attraktive studieplasser, skal de være trygge på at karakterene er rettmessige. Den skal sette en faglig standard og bidra til å justere standpunktkarakterene i faget slik at det ikke utvikles for ulike vurderingskulturer der noen skoler sette meget strenge karakterer mens andre setter meget snille. Den har en pedagogisk funksjon ved å øke elevenes bevissthet om at de må arbeide hardt med fagene, for de kan ellers risikere å få et vitnemål som ikke gir tilgang til den karrieren de ønsker. Dersom elevene vet at de kan jukse til eksamen - eller
slippe unna med plagiat - undergraver dette både eksamensinstitusjonen og det faglige arbeidet i skolen.
Reagerer på Utdanningsdirektoratet - Mange lektorer har reagert på at Utdanningsdirektoratet tar så lett på bekymringen om juks. Opp gjennom årene har jeg fått mange tilbakemeldinger fra lektorer som sier de ikke vil være sensorer, fordi de opplever at Utdanningsdirektoratet ikke virker seriøst på dette området, forteller Gro Elisabeth Paulsen. - De mener at elevene gjerne må bruke hjelpemidler, men sensor skal vite hvilke hjelpemidler som er brukt, alle elever skal ha tilgang til de samme hjelpemidlene, disse hjelpemidlene skal være relevante for faget, oppgavenes utforming og vanskegrad skal være tilpasset de hjelpemidlene elevene skal bruke, sier hun videre. Hun peker på at i debatten om bruk av hjelpemidler argumenterer forkjemperne for fri bruk, og med at dette er en modernisering.
Motstanderne er med andre ord gammeldagse, og dermed kan de parkeres.
Fikk todelt eksamen i matematikk etter kamp I matematikkfaget sørget moderniseringsforkjemperne for å innføre bruk av kalkulator med argumentet «alle bruker jo kalkulator i arbeidslivet». Etter hvert har man erkjent at de elevene som sliter mest i matematikk, er de samme elevene som har gjort seg avhengige av kalkulator i stedet for å tilegne seg grunnleggende tallforståelse og regneferdigheter. Etter 10 års kamp lyktes det matematikkmiljøene i Norge å overbevise Utdanningsdirektoratet om at eksamen i matematikk bør være todelt, slik at én del er med og én del er uten hjelpemidler. På den måten får elevene vise to typer kompetanse - som begge er viktige.
Motforestillinger møtes med hån Etter hvert har enkelte andre fag også fått todelt eksamen, men i språkfag og norsk har det vist seg å være vanskelig å rikke Utdanningsdirektoratet. Det går i motsatt retning, med fremmedspråkeksamen der noen elever får tilgang til internett. Dette opprører mange faglærere, og de argumenterer både faglig-pedagogisk og ut fra rettferdighetshensyn. Som vanlig møtes slike motforestillinger med hån: Dette er gammeldags. Igjen og igjen brukes digital kompetanse som argument for at eksamen må foregå på åpent Internett. Dette er merkelig, for hvis man vil undersøke elevenes digitale kompetanse, knyttet opp til faget, bør jo det jo lages eksamensordninger som faktisk prøver elevenes ferdigheter med pc og søkemotorer og effektivitet når det gjelder å manøvrere blant aktuelle kilder. Det er allerede utviklet programvare som blant annet er brukt i PISA. - Inntil vi har utviklet slik programvare, vil Norsk Lektorlag anbefale Utdanningsdirektoratet å innføre todelte eksamener i fremmedspråk, slik at eksamen prøver flere sider ved elevenes kompetanse, og slik at det blir vanskeligere for elever å jukse seg fram til gode vitnemål, sier Paulsen.
18 02/2014
Hva sier evalueringen om fusk og plagiat? Lærerne har blitt mer positive til internett som hjelpemiddel ved eksamen, men flertallet mener de ikke kan sikre seg mot fusk og plagiat. Elevene på sin side er usikre på hvor grensene for går. «Både lærere og eksamensansvarlige påpeker at det har blitt større oppmerksomhet og mer fokus på kontroll som en følge av forsøket. Samtidig mener en del av informantene at sannsynligheten og muligheten for fusk blir større når det åpnes for tilgang til Internett. Det er imidlertid ulike tilnærminger til dette temaet. Enkelte informanter mener sågar at forsøket med tilgang til Internett kan være en form for respons på sikkerhetsproblematikken som allerede eksisterer i forbindelse med digital avvikling av eksamen, ved at man ved å åpne for fri tilgang til Internett også reduserer behovet for å føre kontroll og jobbe for å avgrense tilgang til tilgjengelige nettverk, etc. I intervjurundene i forkant av eksamensgjennomføringen kom det frem ulike standpunkter om dette temaet. Enkelte lærere og eksamensansvarlige mente at elevene er godt informert om hva som regnes som fusk og plagiat ved eksamen. Det påpekes at det ikke er noen forskjell på plagiat ved bruk av Internett og plagiat med alle øvrige hjelpemidler tillatt, slik elevene er vant til. Det oppgis også at elevene er klar over konsekvensene av fusk og plagiat, og at dette ikke er noe annerledes enn ved en ordinær eksamen. Andre, både lærere og eksamensansvarlige, oppgir at elevene har vært usikre og stilt mange spørsmål om hvor grensen for fusk og plagiat går. Enkelte har oppfattet elevene som engstelige for uforvarende å bli tatt for å gjøre noe som ikke er tillatt, på grunn av uklare retningslinjer og regler. Dette gjelder spesielt med hensyn til hva som regnes som kommunikasjon. Det er enkelte gråsoner på dette feltet. Gråsoneeksempler som blir trukket frem inkluderer blogger og avisartikler med kommentarfelt. Det blir fremhevet som
viktig at elevene er klar over hvor skillet går mellom innhenting av informasjon og utveksling av informasjon, ettersom blogger og andre sosiale medier består av begge deler. Informantene fremhever at de har oppfordret elevene til å spørre eksamensansvarlig og/eller eksamensvaktene dersom de skulle være i tvil om disse tingene. Skolene opererer også til en viss grad med ulike definisjoner og ulike retningslinjer for hva som regnes som kommunikasjon, og som dermed ikke er tillatt. Ved noen steder er det eksempelvis tillatt å lese og bruke Facebook så lenge man ikke kommuniserer aktivt under eksamen, mens Facebook andre steder er helt forbudt. Videre er det ved noen skoler tillatt å lese kommentarfelt, blogger osv. så lenge man ikke deltar aktivt. Her settes grensen ved aktiv deltakelse, hvilket vil si at elevene kan bruke sosiale medier etc., så lenge elevene ikke skriver noe selv. Andre steder er det ikke tillatt å besøke blogger med kommentarfelt, Facebook og Twitter overhodet.* «Mens 20 prosent av lærerne ved forsøksskolene er helt eller delvis enige i at man kan sikre seg godt mot fusk med denne eksamensformen, er over halvparten (52 prosent) av lærerne på sin side helt eller delvis uenige i dette. Til sammenligning mener over halvparten (53 prosent) av lærerne ved
referanseskolene at man kan sikre seg godt mot fusk med dagens eksamensform uten tilgang til Internett. Blant sensorene (ikke gjengitt i figur) er flertallet helt uenige i at man kan sikre seg godt mot fusk med denne eksamensformen. 4 av 7 sensorer som har besvart dette spørsmålet, oppgir dette. Spørreundersøkelsen blant elevene som har hatt eksamen, avdekker at det er en større andel elever ved forsøksskolene enn ved referanseskolene som tror at det var noen i deres klasse som forsøkte å fuske under årets eksamen. Henholdsvis syv og tre prosent av elevene ved forsøks- og referanseskolene oppgir at de har mistanker om at andre elever i klassen forsøkte å fuske under eksamen. Under én prosent av elevene (én enkelt respondent) ved forsøksskolene oppgir at han/hun fusket under årets eksamen. Ingen av referanseskoleelevene oppgir det samme. Det er også verdt å merke seg at fire prosent av elevene som har hatt eksamen med tilgang til Internett, oppgir at de ikke vet om de fusket under årets eksamen. Ingen av referanseskoleelevene oppgir det samme. Dette er nok en indikator på at det fremstår som uklart for elevene nøyaktig hva som regnes som fusk/kommunikasjon under eksamen med tilgang til Internett.* Teksten er hentet fra Evaluering av eksamen med tilgang til Internett, Rambøll for Utdanningsdirektoratet. *
Kan man sikre seg godt mot fusk med respektive eksamensform
Oktober 2012
02/2014 19
Aktuelt
Eksamen bare for de sterke? Er styrt uttrekk til eksamen juks, eller en god måte å hjelpe elevgrupper utenom, slik at de klarer seg gjennom videregående? I Telemark er en videregående skole politianmeldt av fylkeskommunen. Tekst: Inger Johanne Rein I februar meldte Telemark fylkeskommune Skogmo videregående skole til politiet. Fylkeskommunen ved fylkesopplæringssjefen i Telemark, Helge Galdal, mistenker at det er straffbare forhold knyttet til vitnemål og eksamenskarakterer i 2010 og 2012.
- Sunn fornuft I saken i 2010 fikk to elever strykkarakter på engelskeksamen annullert. Den tidligere rektoren ved skolen forklarer dette slik til NRK Telemark: - Disse elevene ble trukket ut ved en feil. Studielederen oppdaget ikke dette før etter at eksamen var gjennomført. Disse karakterene ble strøket i ettertid. Vi har en del elever som er blitt fritatt fra engelsk på ungdomsskolen. Vi vil at de skal oppleve mestring, og prøver å bruke sunn fornuft når vi trekker ut elever til eksamen. De svakeste elevene kan ikke engang lese overskriften, og går fra eksamen etter at de har skrevet navnet sitt på arket. Vi kan velge blant alle elevene som kan engelsk, og da behøver vi ikke å trekke ut de som ikke kan det. Det blir jo nesten som å mobbe dem, sa den tidligere rektoren. Ha aksepterer kritikken, og ser i ettertid at dette ble feil, men er forundret over politianmeldelsen. Han sier videre til NRK at de
har hatt en praksis i alle år med styrt trekking der elever slipper å komme opp i eksamen i fag de er svake i.
Vanlig praksis En engelsklærer ved Skogmo videregående skole uttalte senere til NRK Telemark at han tror det er mye styrt eksamensavvikling ellers i landet på videregående skoler. Sentralt gitt eksamen er lik for elever på studiespesialiserende (SSP) og på yrkesfag (YF), og det er omtrent like mange elever på de to ulike utdanningsløpene. Til tross for denne fordelingen, mener den erfarne sensoren at elever fra SSP er overrepresentert. - Kanskje 70 prosent av besvarelsene er fra studieforberedende, og 30 prosent fra yrkesfag. Og fra de jeg får fra yrkesfag, er elever fra elektrofag, automasjon, medier og kommunikasjon overrepresentert. Det er tradisjonelt elever som høyst sannsynlig skal klare å bestå en skriftlig eksamen, uttalte læreren til NRK Telemark. Tar saken alvorlig Fylkesopplæringssjefen mener dette er alvorlig, og mener det er viktig at denne praksisen ikke får spre seg til andre skoler. Han ønsker ikke overfor Lektorbladet å kommentere
enkeltsakene mer enn det som er kjent. - Men det ligger selvsagt i sakens natur at vi har avdekket praksis i egne rekker som vi mener er såpass alvorlig at vi mener politiet måtte ta dette videre, sier Galdal. - Jeg har fått litt kritikk i media, og det jeg har registrert, har vært enkeltuttalelser om at virkemiddelet med politianmeldelse er vel sterkt. Ellers i organisasjonen er det min klare opplevelse at det er forståelse og respekt for at det er nødvendig å ta dette såpass alvorlig, avslutter han. Galdal mener at målet er å finne kvalitetssystemer der alle involverte skal være trygge på at uttrekk foregår helt uhildet og på rettferdige premisser.
Utarbeider retningslinjer - Telemark fylkeskommune innskjerper nå retningslinjene for eksamenstrekk og dokumentasjon. Fra og med våren 2014 har sentraladministrasjonen overtatt eksamenstrekket for alle fellesfag i yrkesfaglige programområder. Utgangspunktet for alle eksamenstrekk er at de skal være tilfeldige, med justering for rent praktiske problemstillinger, forteller Kjersti Nyvold, avdeling for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune.
Norsk Lektorlag støtter fylkesopplæringssjefen Gro Elisabeth Paulsen tror styrt uttrekk er et ganske utbredt fenomen - men sterkt fortiet. - Jeg mener at fylkesutdanningssjefen i Telemark fortjener heder og takk for at han tar saken med styrt eksamenstrekk såpass alvorlig, sier hun, og legger til at det ikke er noen grunn til at ikke opplæringsloven skal respekteres i samme grad som andre lover.
20 02/2014
- Skolen skal oppdra barn og unge til lovlydighet og respekt for spillereglene i rettssamfunnet, og da må skolen selv opptre korrekt. Fra tid til annen får jeg høre om tilfeller der skoler styrer eksamenstrekket, og jeg har inntrykk av at fenomenet er ganske utbredt, men er sterkt fortiet.
Hensynet til svake elever, som står i fare for å stryke, oppfattes ofte som et hederlig motiv. Ingen vil innrømme at fiksing med eksamenstrekket i realiteten er en måte for skoleledelsen å gjøre det enkelt for seg selv på. Skoleledelsen slipper stryk på “sin skole”, samtidig lurer de elever til å tro de har lært mye mer enn de faktisk har.
Aktuelt
Kvalitetssikringen I Telemark fylkeskommune er de nå i full gang med å innskjerpe retningslinjene. Flere andre fylker rapporter at de har gode rutiner for å avdekke eventuelle Tekst: Inger Johanne Rein uregelmessigheter i eksamensavviklingen. Følgende spørsmål ble sendt til fylkesopplæringssjefene i landets fylker: 1. 2. 3.
Kjenner dere til om dette er noe som foregår på skoler i deres fylker? (Lenke med artikkelen i NRK Telemark om anmeldelsen av Skogmo videregående skole.) Har dere oversikt over uttrekkene ved de ulike skolene? Er det i så fall noe som tyder på at SSP i større grad trekkes ut til eksamen enn yrkesfag? Har dere noen sikringsrutiner for å unngå eventuelt styrt uttrekk?
Sogn og Fjordane - Trekket til sentralt gitt eksamen er rektor sitt ansvar, og fylkesdirektøren sjekkar at det er i tråd med retningslinjene. Dette trekket er komplisert, dels på grunn av samanfallande eksamensdagar i skriftlege sentralt gitte fag og elevane sine val av programfag. I nokre fag kan elevar trekkjast i både skriftleg og munnleg, noko som kan verke «styrt», men for å få ein komplisert «kabal til å gå opp», kan dette vere einaste løysinga, skriv Toril S. Reksten, teamleiar i opplæringsavdelinga i Sogn og Fjordane fylkeskommune. - Vi har ikkje skriftlege sikringsrutinar, men vi kontrollerer/tar stikkprøver av trekket som vert gjort av skulane. Vi har dei seks åra eg har hatt dette ansvaret, ikkje funne tilhøve som tyder på styrt uttrekk anna det som eventuelt må gjerast for at eleven/elevane skal få rett tal eksamen med eksamenstype S, M, MP eller P.
Vestfold fylkeskommune - Vi har et eget sentralt eksamenskontor der leder rapporterer til meg, skriver Øyvind Sørensen, direktør utdanningssektoren, Vestfold fylkeskommune. - De videregående skolene i Vestfold gjennomfører trekk i henhold til rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. Eksamenskontoret har foretatt kontroll av de videregående skolenes eksamensuttrekk og funnet at det samsvarer med gjeldende regler. Skolenes muntlige trekk administreres av Eksamenskontoret, som også har innsyn i trekk som foretas av de private
videregående skolene i Vestfold. Sørensen skriver at det ikke er noen indikasjoner på at det foretas styrte eksamensuttrekk i Vestfold.
Hordaland - Presisjonen i artikkelen er ikkje på eit slikt nivå at det er råd å svare. Vi må ha full kjennskap til dei faktiske forholda før det er aktuelt å gå inn i problemstillinga, skriv Svein Heggheim, fylkesdirektør for Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune.
Buskerud - Vi har ikke noen som helst antydning til at det foregår styrt trekk til eksamen i Buskerud. Vi hadde ”tilsyn” på dette for en stund siden, og det var veldig ryddig. I de fagene der skolen selv ved rektor står for trekket, driver selvsagt ikke vi noen ”overvåking”, men vi ser heller ingen grunn til det, skriver fylkesutdanningssjef i Buskerud, Jan-Helge Atterås.
Akershus I Akershus kjenner de ikke til konkrete eksempler på skjevt trekk, men de har ikke rutinemessige sikringsprosedyrer for å forhindre at det skjer. - Vi har ikke detaljert oversikt over uttrekkene på de enkelte skolene hele tiden, men dette er fullt mulig å hente ut av det skoleadministrative systemet. - En konsekvens av trekkordningen (Udir-1-2009) er at flere fra SSP trekkes ut til våreksamen, sier Hilde Karin Kløvfjell, regiondirektør på avdeling for videregående opplæring i Akershus.
Finnmark - Vi har en endelig kontroll av trekket etter at skolene har foretatt sitt trekk. Vi har ikke grunnlag for å mistenke at våre skoler styrer trekket for å oppnå fordeler. Dette skriver Lisbeth Sandtrøen, Finnmark fylkeskommune.
Østfold - Vi er ikke kjent med at det foregår styrt eksamenstrekk ved videregående skoler i Østfold. Skoleeier har innsyn i det skoleadministrative systemet hvor også trekket ligger, og har dermed mulighet for å kontrollere hvis det skulle være grunn til å tro at det på noen måte er noen uregelmessigheter her. Det er ikke grunnlag for å tro at eksamenstrekket i Østfold foregår i strid med gjeldende regelverk, skriver Einar Wium, fylkesdirektør opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune.
Troms - I henhold til de rutiner vi har for gjennomgang av eksamenstrekk ved våre videregående skoler, kjenner vi ikke til at dette foregår i Troms. Fylkeskommunene har, gjennom skoleadministrativt system, oversikt over uttrekk ved de videregående skolene. Skolene bes også om å sende inn oversikt som viser prosentvis uttrekk jevnlig. I henhold til nasjonale retningslinjer for uttrekk til eksamen vil det totalt være større uttrekk til eksamen fra SSP enn fra YF, men i Troms er uttrekkprosenten i YF over 2-årsperiode iht. nasjonale retningslinjer. Troms har dessuten 02/2014 21
Aktuelt
for ikke lenger enn to år siden gått gjennom revisjon av eksamensfeltet da med besøk fra fylkesmannen i Troms. Dette skriver Sedolf Slettli, fylkesutdanningssjef i Troms.
Sør-Trøndelag - På SSP mener vi at trekket er i henhold til trekkskrivet fra Udir. Det kan være større utfordringer på yrkesfag, og i tilfeller der det har vært mange lærerbytter og/eller andre organisatoriske og uforutsette ting som elevene ikke kan lastes for, kan trekket bli noe styrt. Vi har ingen indikasjoner på at styrt trekk er regelen. Eksamenskontoret har full oversikt på eksamenstrekket ved alle skolene, også de private. Ut ifra de dataene vi har tilgang til i vår database, tyder alt på at eksamenstrekket som helhet er i henhold til regelverket. Det er imidlertid viktig å merke seg at trekket for elever på studiespesialiserende programområde nesten gir seg selv, særlig på vg3, og da er det i mange tilfeller ikke snakk om noe eksamenstrekk i det hele tatt, på grunn av elevens valg av studieretning/fag. - Eksamenskontoret STFK har ikke sikringsrutiner for å unngå styrt trekk. Vi har imidlertid tett kontakt med skolene gjennom et eget nettverk for eksamensansvarlige. Alle skolene er således godt kjent med hvilke retningslinjer som gjelder, skriver Inger Johanne Christiansen, fylkesdirektør for opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Oppland - Fylkesmannen har hatt tilsyn på trekket ved et par skoler i Oppland fylkeskommune, og vi har ikke fått noen negative bemerkninger angående måten trekket var foretatt på. Vi følger uttrekkene i skoleadministrativt system ved de ulike skolene i fylket, forteller Grete Helene Garnaas, eksamensleder Oppland fylkeskommune. Hun kjenner ikke til at det skal foregå styrt trekk i Oppland.
Vest-Agder Eksamenskontoret i Vest-Agder hadde 19. mars møte med eksamensansvarlig for alle videregående skoler i fylket i forbindelse med en del andre saker, der de også tok opp disse spørsmålene.
22 02/2014
- Vi har ikke kjennskap til at noe tilsvarende har vært praktisert i vårt fylke. Eksamenskontoret har oversikt over uttrekkene ved skolene, men det er rektor som foretar uttrekket og har ansvar for at gjeldende bestemmelser blir fulgt, skriver Kjell K. Kristiansen, leder ved eksamenskontoret i Vest-Agder. Han opplyser at de ikke har andre sikringsrutiner enn de som kan leses ut av det skoleadministrative programmet Extens.
Oslo I Oslo gjennomføres trekket til sentralt gitt skriftlig eksamen i grunnskolen av Utdanningsadministrasjonen. Ved øvrige eksamener i grunnskolen og videregående skole er dette delegert til rektor ved den enkelte skole. Utdanningsadministrasjonen skal påse at trekket fordeler seg jevnt på fag og skoler over tid. Eksamenstrekket skal være tilfeldig i betydningen at trekket ikke skal påvirkes av utenforliggende faktorer. Alle fag som kan gjøres til gjenstand for trekk, skal over tid trekkes ut. Det må kunne dokumenteres at alle relevante fag er gjort til gjenstand for trekk over rimelig tid. Den enkelte skole må sørge for at det blir utarbeidet nødvendige prosedyrer for eksamenstrekk. Det anbefales at skolene gjennomfører trekket med et vitne, for eksempel tillitsvalgte eller kontorpersonale til stede, slik at denne kan bevitne at trekket er foretatt i henhold til gjeldende regelverk. I fag med flere eksamensformer må skolene over tid trekke mellom formene. Eksamenstrekket skal være konfidensielt fram til melding om trekkfag kunngjøres for faglærerne. Det betyr at kun rektor, eksamensansvarlig og den eller de som registrerer trekket i de skoleadministrative systemene, skal ha kjennskap til trekket. Faglærere skal ikke involveres i eller rådspørres om trekk. Overfor elever og utenforstående skal trekket være konfidensielt fram til sperrefrist. Utdanningsetaten og fylkesmannen fører tilsyn med skolenes trekk. Skolen skal kunne dokumentere at trekket er utført etter gjeldende regler. Det anbefales at skolene fører en eksamensprotokoll for trekk til alle eksamener i løpet av året - også ved ny, utsatt og særskilt eksamen.
Møre og Romsdal Skolene melder inn forslag til fag som kan trekkes ut til eksamen der de følger trekkordningen for Kunnskapsløftet (Udir-1-2009). Dette forslaget skal sikre at alle elever får minimum det antall eksamener de må ha for å få godkjent videregående opplæring. Rådgiverne for eksamen ved utdanningsavdelingen trekker parti ut fra dette forslaget fra skolene og oppnevner sensorer for disse. Utdanningsavdelingen kvalitetssikrer trekket ut fra reglene i trekkordningen. Det blir mellom annet sikret at ca. 20 prosent av Vg1-elevene trekkes ut til eksamener i ett fag, skriftlig, muntlig eller muntlig praktisk, og at trekket fordeler seg jevnt på fag og skoler over tid i henhold til rundskriv Udir-1-2009. Dette skriver Helene Loe Arntsen, seksjonsleiar i utdanningsavdelinga, Møre og Romsdal fylkeskommune.
Nordland Eksamensleder i Nordland fylkeskommune kjenner ikke til at det skal foregå styrt uttrekk på de videregående skolene i fylket. Antall eksamener som elevene skal trekkes ut i på ulike utdanningsprogram, styres av sentrale retningslinjer i rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. Vårt skoleadministrative system gjør at vi kan ta ut rapporter og sjekke at uttrekket er i henhold til regelverket. Vi foretok kontroll rundt 1. mars, og hadde dette som tema på eksamensledermøtet 6.-7. mars. Der bad vi om noen små justeringer. Ellers foretar skoleeier trekk for sentralgitt skriftlig eksamen på Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfag, hvoretter skolene selv supplerer med muntlig, slik at ’kvotekravet’ blir oppfylt. - Vi mener vi har god kontroll og styring på området, men det er selvsagt muligheter for at vi ikke har oversikt over all praksis, skriver fylkesutdanningssjef i Nordland, Tone Vangen. Vi fikk ikke svar på spørsmålene før vi gikk i trykken fra Hedmark, Nord-Trøndelag, Aust-Agder og Rogaland.
Cand.smile.
Catch up kjenne seg igjen i. Noe de ser ofte. Dagbladet: Tomat påkjørt. Se bildene. Underoppslag med varseltrekant: Tomatene herjer i skogen, slik unngår DU å bli rammet. Skjønner? Kulturelle referanser. Henge ting på knagger. Knagger, spør den lille? Ja. Hva ville skjedd om det var et amerikansk talkshow? I kveld! To tomater møtes i studio for å krangle om den ene prøvde å dytte den andre foran en bil. Spekulativt amerikansk talkshow: Tomatene møtes i studio for å krangle om hvorvidt den ene prøvde å dytte den andre foran en bil. Det viser seg at den ene tomaten har en agurk som elsker. Tomaten og agurken slåss i studio. Kort tid etter at programmet er sendt, blir agurken funnet overkjørt. Eller i film. Stallone-varianten: Det var en gang to tomater som skulle over en vei. Så kom det en russisk bil for å kjøre over den ene. Da vrengte den andre av seg, dro frem automatgeværet og skjøt dekket, eksosanlegget, bilføreren, den andre tomaten og ei gammel dame som sto og ventet på bussen. Så så. Det var ikke sånn ment. Vi kan ta noe som passer din aldersgruppe bedre: Min si bli din ini timitin iviirkjirt. Iv in kinisir. Pi kintribiss.
Det må være en av planetens mest fortalte vitser. I hvert fall i min del av verden. Nå er det den lille som kommer med den. Det var en gang to tomater som skulle over en vei. Men så ble den ene påkjørt. Da sa den andre ”kom igjen”. Den lille ler og ler, og forteller vitsen flere ganger. ”Kom igjen.” Og ler. Nå er vi der ja. Hørrudu, kom her og sitt ned. Det er ikke helt slik den er. Du mangler et sluttpoeng. Alle vitser har et sluttpoeng. ”Kom igjen” er ikke et sluttpoeng. Det må
være et overraskelsesmoment. Som dette her: Det var en gang to tomater som skulle over en vei, men så ble et eple påkjørt. Huff, sier den lille. Jeg fortsetter. Eller vri på det. Det var en gang to tomater som skulle over en vei, men så ble den ene påkjørt. Da sa den andre ”er det bare meg, eller hadde det vært gromt med ei pølse nå?”. Den lille ser på meg. Jeg tror det begynner å synke inn. Bruk elementer publikum kan
Det gjelder i arbeidslivet også, sier jeg. En stor organisasjon: Hele fruktdisken skal over veien. Noen prøver å trampe ned tomatene underveis. Tomatorganisasjon: All fornuft tilsier at det her bør bygges tunneler der tomater kan passere veien uten fare. Departementet: Ansvar for egen veikrysning. Dersom noen tomater blir påkjørt underveis, må vi se på hvordan vi definerer det å komme seg over. Den lille har sovnet. Eller min favoritt, sier jeg. Heinz. 57 varieties. Knut mot havet
02/2014 23
HØYT FRAVÆR
BEKYMRER A-magasinet meldte i mars om høyt fravær på videregående skoler i Oslo. Lektor Karl-Eirik Kval mener norsk skole er ute av kontroll når det gjelder fravær, oppmøtetid, innsats og deltagelse. Tekst: Wenche Bakkebråten Rasen
24 02/2014
Aktuelt
- Dette er ungdom i sin beste alder, som har et mye større fravær enn sykefraværet ellers i arbeidslivet. Og det er betenkelig, veldig betenkelig. De lærer seg at møteplikt ikke er viktig, sier Norsk Lektorlags leder Gro Elisabeth Paulsen til A-magasinet.
Elevplikter og sanksjonsmuligheter for lærerne Økende fravær er ikke bare et problem i Oslo-skolen, vi ser det over hele landet. Norsk Lektorlag har i flere høringssvar og innspill bedt om at Utdanningsdirektoratet gjennomgår regelverket og endrer det slik at elevenes rettigheter og plikter kommer i bedre balanse. - Elevenes plikter bør øke med alderen, og skolene må få flere reaksjonsmuligheter slik at regelbrudd kan møtes med tydeligere sanksjoner. Utdanningsdirektoratet må forstå at lover og vedtekter ikke bare virker som juss, de virker også pedagogisk. Retten til å få standpunktkarakterer må settes opp mot plikt til å delta i undervisningen og utføre det faglige arbeidet som læreplanen forutsetter. Det er helt urimelig at elever i praksis skal ha rett til å sabotere undervisningstida for andre elever som ønsker å lære, sier Paulsen.
Fraværsgrense for å få vurdering I en spørreundersøkelse (2012) blant Norsk Lektorlags medlemmer i undervisningsstillinger oppga 38 prosent at de har følt seg presset til å sette standpunktkarakterer når de selv mente de ikke hadde grunnlag, som følge av stort fravær hos eleven. Paulsen mener at det økende fraværet må ses i sammenheng med en skoleideologi der betydningen av undervisning har vært nedvurdert og undervurdert. - Inntil nylig har ideen om den autonome eleven, som skal ta ansvar for egen læring, stått sterkt. Det er ikke overraskende at elever mener undervisningen er irrelevant hvis de har lært at lærerledet undervisning er gammeldags og en krenkelse av elevenes autonomi. Det er heller ikke overraskende at elever som ofte har blitt avspist med ”lærerløse timer” eller et løst prosjektoppdrag, utvikler en likegyldig innstilling til skolen, sier Paulsen.
Etterlyser sanksjonsmuligheter A-magasinet melder også om at mange lærere etterlyser sanksjonsmuligheter, og at få har oversikt over hvor høyt fraværet egentlig er. Nasjonale tall eksisterer ikke. A-magasinet fikk tilgang til tallene for Oslo-skolene. Eksempelvis var det på Fagerborg videregående bare fire av 25 tredjeklassinger som var uten fravær i løpet av en tilfeldig uke.
Skolen for svak for elevene Lektor Kval utgir denne uka debattboka «Det store skolesviket». - De siste tiårene har myndighetene gitt dem altfor stor frihet til å ødelegge skolegangen sin. Dette er ikke voksne. Det er unge som tester grenser. De tar ikke ansvar for egen læring. Læreren må ta tilbake makten. Elevene er ikke for svake for skolen. Men ofte er skolen for svak for elevene, sier Kval til A-magasinet.
Livsfjerne byråkrater? Paulsen mener det er på tide at Utdanningsdirektoratet lytter til lærernes erfaringer og argumenter. - I A-magasinets oppslag blir direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, konfrontert med beskyldningene fra lærerhold om at direktoratet er befolket av livsfjerne byråkrater. Skarheim svarer at ”livsfjernhet aldri har vært et rekrutteringskriterium”. Jeg oppfatter dette svaret som flåsete, og at han tar altfor lettvint på en meget alvorlig anklage, sier Paulsen. - Hvert komma i Utdanningsdirektoratets veiledningsskriv til skolene kan få store konsekvenser for tusenvis av lærere og elever. Dette krever en usedvanlig lydhørhet og vilje til å være lydhør. Utdanningsdirektoratet har en vanskelig jobb, og det trengs flere arenaer der direktoratet møter praktiserende lærere og lektorer, sier Paulsen.
Norsk Lektorlag ønsker nasjonal fraværsstatistikk Norsk Lektorlag har tidligere uttrykt et ønske om en nasjonal fraværsstatistikk, slik at en med sikkerhet får dokumentert omfanget av fraværet. Forskere har pekt på at omfattende fravær bør ses i sammenheng med det store frafallet i norsk videregående skole, der økende fravær hos den enkelte er et varsel om at eleven er i ferd med å trekke seg ut av skolen. Oslo-skolen søkte Kunnskapsdepartementet om en forsøksordning med 15-prosentgrense i 2012, noe Norsk Lektorlag syntes var positivt. Prinsippet om at det er elevens sluttkompetanse som skal ligge til grunn for sluttvurdering og standpunktkarakter, er rett og rimelig,
men det er ikke rimelig at elever kan beholde elevstatus og retten til standpunktkarakter uansett fravær. Elever som ikke vil eller kan delta som elever, har mulighet til å ta eksamen som privatister og slik få en ryddig sluttvurdering. Norsk Lektorlag vil jobbe videre med problemstillingen, og landsmøtet 2013 har bedt fagpolitisk utvalg utrede saken nærmere for å gi politiske innspill til departementet og eventuelt foreslå å innlemme et punkt om fraværsgrense i organisasjonens skolepolitiske program på landsmøtet i 2015.
02/2014 25
Aktuelt
RETT TIL Å EVALUERE Frå neste år kan alle elevar i vidaregåande skule få evaluere undervisninga. Tekst: Inger Johanne Rein
Regjeringa ønskjer å sikre alle elevar i videregåande skule rett til å evaluere undervisninga. Kunnskapsministeren har sett i gang arbeidet med å forskriftsfeste ein slik rett, og endringa skal tre i kraft allereie frå neste år.
- Det er opp til skuleeigarane, i samråd med elevane, å finne gode løysingar lokalt, heiter det vidare i pressemeldinga frå Kunnskapsdepartementet.
Brei høyring Konstruktive tilbakemeldingar – Elevvurdering er eit viktig verkty for skulane når dei skal gjere undervisninga i den vidaregåande skulen endå betre, seier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Statsråden understreka i pressemeldinga at både elevane og lærarane må bidra for at vi skal lykkast med å gjere skulen best mogeleg. Han sa at dersom ordninga skal bli god, må elevane gi konstruktive tilbakemeldingar om korleis undervisninga kan bli betre.
Lekser, vurderingspraksis og metodeval – Elevane skal få gi tilbakemelding om undervisninga. Dette skal ikkje vere ei ordning der lærarane får karakterar eller personlege tilbakemeldingar. Målet er å få til ordningar som er gode for både elevar og lærarar, sa Røe Isaksen. Evalueringa av undervisninga kan til dømes handle om bruk av lekser, vurderingspraksis eller metodeval i undervisninga.
På spørsmål frå Lektorbladet om kva rolle læraren skal få ha i utforminga av ei slik evaluering, og korleis slike personsensitive data skal handsamast, svarer departementet dette: - Det skal utarbeidast eit forslag som skal på brei høyring, og det er mange enkeltspørsmål som må avklarast i det høvet. Høyringsbrevet vil på vanleg måte innehalde ei nærare skildring av innhald og konsekvensar av forslaget, seier Birgitte Jordahl, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Har elevar (16-18 år) god nok kompetanse til å vurdere kva som er riktig metodeval i undervisninga? - Forslaget går ut på at elevane skal få delta i den skulebaserte vurderinga som i dag er regulert i forskrift til opplæringslova § 2-1. Her står det: ”Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.” Det er denne vurderinga vi foreslår at det blir presisert at elevane skal delta i, seier Birgitte Jordahl.
minlarer.no ser det an Dei ansvarlege bak nettstaden minlarer.no vil avvente å sjå om dette fungerer før dei legg ned sida. - Kjempeflott. Så gjeld det å sjå om det fungerer. Forhåpentleg vil nettsida dø ut om dette fungerer, men per i dag er det høge besøkstal og mange som vurderer lærarane sine. Dette er kommentaren frå administrator bak nettsida minlarer.no til nyhendet om at elevane skal ha forskriftsfesta rett til å evaluere undervisninga si på vidaregåande skule. På nettstaden står det: «Den dagen hver eneste skole i Norge har undervisningsevaluering som fungerer, blir nettsiden nedlagt.» 26 05/2013
Karl-Eirik Kval:
DET STORE SKOLESVIKET. En diagnose og 18 forslag til forbedringer.
Karl-Eirik Kval, kjent som debattant, skribent og lektor, har nylig gitt ut en bok om skolen. Kval har mange års undervisningserfaring, og dette preger perspektivet. Her taler og tenker en person som vet hva han snakker om, og som er i stand til å peke på konsekvensene av ulike politiske og byråkratiske føringer for skolen. Av Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag
Som tittelen sier, mener Kval at skolen har sviktet. Den bryter med den offisielle skolepolitikken der idealet er en fellesskole som skal gi alle en god sjanse i utdanningssystemet. Kval våger å kaste et kritisk blikk på skolepolitisk korrekte antakelser om skolen som sådan, om motivasjon, elevrolle, arbeidsmetoder og om etterutdanningens muligheter og begrensninger og om skrivebordpedagogenes rolle i det store skolesviket.
Tre sitater og smakebiter: Skolen har gjennom de siste tiåra gitt elevene stadig større frihet til å ødelegge sin egen skolegang. I andre land sender akademikere sine barn på eliteskoler for å få den type undervisning som passer deres barn. I Norge er i stedet den offentlige skolen omskapt til å passe de høyt utdannedes barn. Kval siterer tidligere studentmedlem Ivar Staurseth i Norsk matematikkråd: Å si at norske elever må regne mer, med færre hjelpemidler, er en uriaspost i norsk skoledebatt. Det er nesten så man kan bli misunnelig på gymnastikklærerne. De kan fremdeles anbefale en joggetur i pøsregn – uten bruk av trikk og buss – til de som vil komme i form.
problemene som Kval skriver om, opptar svært mange av Norsk Lektorlags medlemmer. Jeg vet også at mange deler den profesjonelle sorgen over alt som har gått galt i norsk skole. Det alvoret som boka formidler, er knyttet til en dyp bekymring for alle de elevene som ikke får den skolen de trenger og fortjener. Boka kan anbefales alle skolemennesker og burde være obligatorisk for både forhenværende, nåværende og kommende kunnskapsministre, utdanningsdirektører, lærerutdannere, ansatte i Kunnskapsdepartementet og i Utdanningsdirektoratet, og politikere i utdanningskomi-
téen på Stortinget. Alle de atten rådene som Kval kommer med i slutten av boka, bør debatteres med åpent sinn, selv om de kanskje treffer noen ømme, ideologiske tær.
Som leder av Norsk Lektorlag har jeg bred kontaktflate i skolen, og jeg har erfart at de
02/2014 27
…og lavest samlet studieinnsats oppgir pedagogikkstudentene NOKUTs studiebarometer 2013 viser at norske studenters arbeidsuke varierer enormt mellom de ulike studiene. Lærerstudentene leser minst av alle. Studiebarometeret presenterer studieinnsats etter utdanningsnivå og utdanningstyper. Det blir i tillegg undersøkt om studieinnsats har sammenheng med studenttilfredshet, studentenes egne vurderinger av faglige utfordringer i studieprogrammene.
Tidsbruk for alle studentene Den samlede studieinnsatsen for alle respondenter ligger i gjennomsnitt på 28,4 timer per uke. For studenter på heltidsprogrammer er tallet 29, på deltidsprogrammer 19. På heltidsprogrammer jobber mastergradsstudenter i gjennomsnitt mer med studiene (32 timer per uke) enn bachelorgradsstudenter (27,3 timer per uke).
Nederst på bachelor Blant bachelorutdanningene er det studenter på programmer innen ingeniørutdanning, kunstfag og matematisk-naturvitenskapelige fag som i snitt oppgir høyest samlet studieinnsats. Lavest samlet studieinnsats oppgir studenter innen historisk-filosofiske fag, språk- og pedagogikkutdanninger.
Nederst på master På mastergradsnivå er det studenter innen arkitektur/landskapsarkitektur, medisin og sivilingeniørutdanninger som i snitt oppgir høyest studieinnsats, mens den laveste finnes blant 5-årige grunnskolelærerutdanninger/lektorutdanninger, språk- og pedagogikkutdanninger.
Pedagogikkstudentene jobber ved siden av De som går på pedagogikk, oppgir at de jobber mer utenom studiene enn gjennomsnittet. Masterstudentene som tar pedagogikk, oppgir at de i gjennomsnitt jobber 13 timer i uka. Dette gir en uke der studieinnsats og betalt arbeid utgjør 37,1 timer. Studenter på de femårige lektorprogrammene har en samlet arbeidsuke på 34,8 timer. Her oppgis det at de har en samlet studieinnsats per uke på 28 timer – hvorav 17, 6 er selvstendige studier. Medregnet betalt jobb utenom studiene, gir det en samlet arbeidsuke på 34,8 timers uker.
de studentene som er minst fornøyd med studieprogrammet de går på. Med ingeniørstudiet som eneste unntak, får alle de andre studieretningene en fornøydhetsskår på 4 eller høyere. På en skala som går fra 1 til 5 gir studentene på grunnskolelærerutdanningen 3,7, og studentene på lektorprogrammet gir 3,8 i skår til sine respektive studieprogram. Studentene som tar pedagogikk oppgir at de er mer fornøyd med studiet. Studenter på bachelor og master gir en sammenlagtskår på 4.
Leser mest med høye opptakskrav Blant institusjoner der studentene har høyest studieinnsats finner vi spesialiserte institusjoner det er vanskelig å komme inn på, slik som Bergen Arkitekthøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo, Norges musikkhøgskole og Norges Handelshøyskole. Undersøkelsen ble besvart av 32 % av de 17 600 studentene som ble invitert til å delta.
Fornøyd med kvaliteten på studiene? Studentene som går på GLU 1-7 og GLU 5-10 og de som går på lektorprogrammene er blant
Gjennomstrømming belønnes Studentene har gått i den skolen våre myndigheter har bestilt, og de fleste studerer på den måten de har lært i skolen, sier Norsk Lektorlags leder, Gro Elisabeth Paulsen. - Det er ikke overraskende at den ettergivenhetskulturen som ble påvist i klasseromsstudier i grunnskolen på 1990-tallet, brer seg til høyere utdanning. - Den nedre grensen for ståkarakter i studieforberedende program har vært under press lenge, ikke minst av Utdanningsdirektoratets
28 02/2014
formaninger om at sensorer og faglærere kun skal se etter hva eleven kan, og ikke undersøke hva eleven ikke kan - og særlig ikke uten hjelpemidler. Når det går inflasjon i ståkarakterer i skolen, må det nødvendigvis også gå inflasjon i karakterene i høyere utdanning. Det er gjennomstrømming som belønnes, både økonomisk og ideologisk.
- Strenge lærere, som forventer faglige anstrengelser og utholdenhet, har ikke fått mye støtte av systemet de siste tjue årene. Studentene har gått i den skolen våre myndigheter har bestilt, og de fleste studerer på den måten de har lært i skolen.
Aktuelt
Stabilt kritisk for MATEMATIKKEN - Når ein svekkjer faget si stilling i skulen, svekkjer ein krava til læraren sine kunnskapar. Atle Måseide trur ikkje vi vil kunne sjå ei betring i matematikknivået hos norske grunnskuleelevar på mange år. - Kunnskapen og kompetansen i det norske allmennlærarkorpset er så svak at ein neppe kan forvente generell betring i matematikk hos norske elevar før om 15 år, kanskje ikkje før 2040, seier Atle Måseide. Han er tidlegare førstamanuensis i filosofi ved Universitetet i Tromsø, og har sidan 1980 vore ein aktiv debattant om den faglege utviklinga i skulen. I vinter kalla han det svake matematikknivået til norske 15-åringar for «ein varsla fiasko».
Sjølvrealiseringa I desember 2013, då PISA-undersøkinga viste at matematikknivået hos norske 15-åringar etter ein liten framgang var attende på nivået i 2001, uttrykte fleire undring over at ikkje Kunnskapsløftet hadde gitt effekt. - Dei som har følgt med, er slett ikkje forundra over dette. Norsk skule har gått frå å vere ein institusjon der ein skulle formidle og tileigne seg kunnskap, til å bli ein arena for sjølvrealisering, seier Måseide. Krav til fagkunnskap har blitt fortrengt til fordel for sjølvrealiseringsprosjektet til elevane.
Marginaliserte lektorar - Hand i hand med denne utviklinga vart lektorar marginaliserte av pedagogar ein antok hadde kompetanse til å støtte elevane i sjølvrealiseringsprosjekta deira, meiner han. Måseide meiner det er ganske nytt her i landet at ein har byrja vedgå at det er samanheng mellom læraren sin faglege kompetanse og eleven sitt faglege utbytte av undervisninga. - Når ein svekkjer faget si stilling i skulen, svekkjer ein også krava til læraren sine kunnskapar, seier han, og viser til at det i mange år knapt blei stilt krav til kompetanse til dei som kom inn på allmennlærarutdanningane. Det er dette Måseide meiner vi betaler prisen for no.
Høgare krav i 2006
Må ha tålmod
PISA-sjokket i 2001 og etterskjelva i dei påfølgande åra gjorde at det i 2006 kom nytt krav for opptak av lærarstudentar, men Måseide meiner at eit krav om karakteren 3 er for lågt når ein veit at dei fleste berre har to år med matematikk på dei enklaste kursa frå vidaregåande skule. - TEDS-M 2008 viste at kunnskap og kompetanse i matematikk hos norske lærarstudentar ligg klart under nivået til lærarstudentar i land det er naturleg å samanlikne seg med. Til dømes har norske lærarstudentar som skal undervise i matematikk til og med 10. skuleår, lågare kunnskapar og kompetanse i faget enn lærarar i landa studien omfatta, som var kvalifiserte til å undervise til og med 4. eller 6. skuleår, forklarar han.
Utfordringa, slik Måseide ser det, er at det tek lang tid å rette opp for alle dei fagleg svake allmennlærarstudentane som har fått sertifisering for å undervise i matematikk utan å vere kvalifiserte for oppgåva. - Dei som ventar på eit løft i matematikkresultata blant norske elevar, må ha stort tålmod. Det vil ta svært lang tid før vi har eit matematikk-kompetent lærarkorps på plass. Først når dette er på plass, kan ein tillate seg å vone på betring av elevanes kunnskapar og kompetanse i faget, avsluttar Måseide.
Bekymra for lektorstudentane - I TEDS-undersøkinga peiker ein dessutan på at dei matematikklærarane ein utdannar ved universiteta sine lektorprogram i dag, i realiteten er kvalifiserte for undervisningsoppgåver på ungdomstrinnet, ikkje i vidaregåande skule, seier Måseide. - Ser ein på pedagogikkens plass i lektorutdanningane, skal ein vere temmeleg svaksynt om ein ikkje skjønar at omfanget han har fått, svekker faget ein utdannar seg for å skulle kunne undervise i. Det har vore ei ulykke at det «gamle» hovudfaget er fjerna. Og det er likeeins uskjønleg at ein, etter å ha sett kva pedagogiseringa av skulen har ført til, held fram med å la arbeid med meir eller mindre meiningslause pedagogiske teoriar øydelegge vilkåret for ei fagleg opprusting av skulen, tordnar han.
Utfordringa på Dahl skule Norsk Matematikkråd har granska matematikkdugleik hos førsteårsstudentar ved norsk allmenn lærarutdanning i om lag 30 år. Ei oppgåve som har vore i bruk sidan 1984 er denne: Det er 135 jenter og 115 gutar i ei gruppe. Kor stor prosentandel av gruppa er jenter? I den siste målinga, som er gjord i 2011/2012, hadde så mange av lærarstudentane rett på denne oppgåva: Lærar 1-7: 20 % Lærar 5-10: 37 % Kalkulus: 53 % Kalkulus er eit typisk innføringskurs ved universiteta for studentar som ønskjer å spesialisere seg i dei meir matematikk-krevjande realfaga. Kurs byggjer som regel på R1 eller kombinasjonen S1-S2 frå vidaregåande skule. I 1984 greidde 69 prosent av førsteårsstudentane på lærarutdanningane denne oppgåva.
02/2014 29
Aktuelt
Hvem må gå i en
nedbemanning? Det er en utbredt misforståelse at ansiennitet er det ledende kriteriet ved nedbemanning. Tekst: Inger Johanne Rein
I disse dager er skoleledelsen i ferd med å få oversikt over søkere til sine skoler - og dermed hvor mange klasser som skal opprettes til neste skoleår. Stillinger kan falle bort på grunn av endringer i søkertallene, tilbudene omorganiseres, eller skoler legges ned og nye bygges. Kommuner og fylkeskommuner har som skoleeiere en samfunnsforpliktelse til å drive mest mulig kostnadseffektivt. Har man ikke oppgaver til alle, må én eller flere sies opp.
Kvalifikasjon – ikke ansiennitet Hvem er det som pekes ut til overtallighet når stillinger faller bort? Det er en utbredt misforståelse at ansiennitet er det ledende kriteriet ved utvelgelsen. Utgangspunktet for utvelgelsen er skolens behov for å gi elevene best mulig undervisning. Det viktigste utvalgskriteriet er kvalifikasjoner. Alder og tunge sosiale hensyn skal også vektlegges.
Gjerne gjøre det enkelt - I ubehagelige nedbemanningsprosesser vil man fryktelig gjerne gjøre det enkelt. Finne enkle kriterier og slippe å ta det på et personlig nivå. Ansiennitet er noe alle kan se og alle kan være enige i. Det handler rett og slett om at skoleledelsen må gjøre den delen av jobben som er krevende, sier Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag. Det ligger til rektors styringsrett å fastsette kriterier innenfor avtalers ramme. Og det skal drøftes med tillitsvalgte.
Kvalifikasjoner og egnethet Rettspraksis viser at det ledende kriteriet er kvalifikasjoner, og at en saklig begrunnelse med vekt på virksomhetens behov er et skjønnsspørsmål. Domstolene overprøver sjelden avgjørelser som er saklig begrunnet. Arbeidsgiver kan se på utdannelse, praksis og personlig egnethet. En vurdering av personlig egnethet kan dreie seg om klasseledelse, formidlingsevne, samarbeidsevne og lojalitet. Det er viktig å merke seg at man ikke bør bruke personlig uegnethet som en del av vurderingen dersom denne «uegnetheten» ikke er tatt opp med læreren tidligere.
30 02/2014
Fristilte ledere Ved større omorganiseringsprosesser som berører flere skoler, kan en del stillinger bli fristilt. Dette gjelder helst lederne, som kan bli fristilt for å søke ny skolelederjobb. Hvis de ikke gjør dette, slår formelle saksbehandlingsregler ved overtallighet inn. Fristilling vil ikke gjelde for lærerne som blir berørt. Skoleledelsen kan ikke lempe ubehaget ved store omstillingsprosesser over på den enkelte ved å fristille alle og be dem søke på den nye arbeidsplassen.
Prosess Dersom nedbemanningen gjelder én skole, er det rektor som tar vurderingen. Dersom prosessen involverer flere skoler, er det fylkeskommunens personalavdeling som avgjør. Først skal man utpeke hvem blir overtallige, deretter skal man lete etter annet passende arbeid. For en lektor vil det være en annen undervisningsstilling. Arbeidsgiver har plikt til å undersøke dette. Det kan forekomme at arbeidstakere ender opp i en jobb de er overkvalifisert for. I så fall skal de beholde lønnen de hadde.
Alder og ansiennitet Enkelte ansatte lar seg ikke nedbemanne. En del lektorer som er ansatt før 1999 har uoppsigelige stillinger. Og det er et sterkere stillingsvern for eldre arbeidstakere. Dette begrunnes med at det ofte er vanskeligere å finne ny stilling for de eldste – og det er lov å legge avgjørende vekt på dette. Sosiale hensyn, eller ”de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte», kan også hindre en arbeidstaker i å bli overtallig. Dette kan for eksempel være eneforsørgeransvar eller funksjonsnedsettelse. Dersom to ansatte som står i fare for å miste jobben på grunn av nedbemanning stiller helt likt når det gjelder kvalifikasjoner, og det ikke er tungtveiende sosiale hensyn, først da er ansiennitet utslagsgivende.
Aktuelt
Fire endringar i rettskrivinga og skrivereglane No kan du like designet eller designen, skrive tjuefjorten eller totusenogfjorten og ete lunsj klokka 12.00 eller 12:00. Du kan òg skrive datoar på ein ny måte i visse samanhengar. Endringane er vedtekne mest på grunn av korleis språkbruken har utvikla seg i samfunnet. Dette er nytt i den offisielle rettskrivinga og skrivereglane: Design kan no skrivast som inkjekjønnsord, ikkje berre som hankjønnsord. På nynorsk vert bøyinga eit design – designet – design – designa eller ein design – designen – designar – designane. På bokmål vert det et design – designet – design – designa/designene eller en design – designen – designer – designene. Bakgrunn: Design har vore normert som hankjønnsord sidan 1969, men er truleg minst like mykje brukt som inkjekjønnsord, og Patentstyret med fleire har bede om ei endring. Skrivemåten tjuefjorten vert no likestilt med totusenogfjorten, før har berre den siste vore normert. Likestillinga gjeld òg dei få samanhengane der Språkrådet gjev råd om uttale/lesemåte.
Bakgrunn: Skrivemåten av årstal etter 2000 vart vedteken i 1985, og da gjekk ein inn for totusen-formene. Dette har også vore dominerande i uttalen av åra 2000–2010, men for åra 2011–2014 og kommande år har det blitt vanleg å bruke til dømes både tjuetolv og totusenogtolv. Desse skrivemåtane blir no sidestilte, og med det òg lesemåten av dei. Firesifra klokkeslett kan no skrivast med kolon, ikkje berre med punktum. Hittil har ein kunna skrive kl. 13, kl. 1300 eller kl. 13.00. Heretter kan ein òg skrive kl. 13:00. Nøyaktige klokkeslett kan no skrivast anten som kl. 14.05.02,3 eller kl. 14:05:02,3. Ved tidtaking blir det anten 15.46,6 eller 15:46,6. Bakgrunn: Reglane har lege fast sidan 1970åra, men skrivemåten med kolon i klokkeslett har vorte meir og meir vanleg. Digitalisering er ei viktig årsak. Etter den internasjonale standarden NS-ISO 8601 skal kolon brukast som
skiljeteikn, og det er styrande for korleis mange skriv klokkeslett på datamaskinar. Kolon vert no eit alternativ i dei offisielle skrivereglane. Datoar kan no ha formatet år-månad-dag i teknisk bruk. I allmennspråket og i løpande tekst er framleis berre formatet dag-månadår rett. Bakgrunn: Den tradisjonelle rekkjefølgja dag-månad-år (f.eks. 17.05.2014) er i samsvar med vanleg talemål og korleis rekkjefølgja er når ein skriv månadsnamnet fullt ut: 17. mai 2014. Rekkjefølgja år-månad-dag (f.eks. 2014.05.17) er norsk og internasjonal standard og mykje brukt ved utveksling av data, i kronologiske lister og anna. Det er fagrådet for normering og språkobservasjon som har greidd ut endringane, og styret i Språkrådet vedtok dei den 11. februar 2014.
Sensur på billigsalg Norsk Lektorlag krevde 28. april mer enn en dobling i timesatsen for sensorer fra 1. mai. I dag er satsen på 307, 30 kroner. Utdanningsdirektoratet justerer hvert år satsene sensurarbeid. Timesatsen for sensorer blir beregnet ut fra statlig lektorstilling (0966) i lønnstrinn 62. Årslønnen i denne stillingen er på 518 500 per 1. mai 2013. Timesatsen for sensorarbeid er svært lav sammenliknet med andre oppdragstakere med høy utdanning:
Høyere verdsetting Advokater og leger som gjør tjeneste som sakkyndige for domstoler og politi får 965 kroner per time. Forfattere fra Norsk Forfattersentrum har en minstesats på oppdrag i skolen på 1 490 for en time. Statsautoriserte og tolkeutdannede tolker har en timepris på 820 kroner. Kunstnere som
er konsulenter ved utsmykking av offentlige bygg på 558 kroner per time.
Negativt politisk signal Norsk Lektorlag har gjentatte ganger tatt opp denne lave verdsettingen av sensorene - en viktig gruppe av fagpersoner som er garantisten for at skolens sluttvurdering holder høy faglig standard. - Dette er et tydelig signal om verdsettingen - eller mangel på verdsetting – av skolens undervisningspersonale som tar seg av den krevende oppgaven med sensur. Det er en neglisjering og nedvurdering som gir et svært negativt politisk signal som på ingen måte er forenlig med departementets uttalte mål om
å heve statusen for læreryrkene, sier Paulsen. Allerede i 2011 sendte Norsk Lektorlag et brev til daværende kunnskapsminister, Kristin Halvorsen, og ba henne se på arbeidssituasjonen og underbetalingen av sensorene. - Kunnskapsdepartementet bruker millioner på en reklamekampanje for å få unge til å velge læreryrket. Da er det uklokt samtidig å avspise lektorer som tar på seg viktig sensorarbeid med småpenger, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. Norsk Lektorlag har registrert økende misnøye og redusert vilje blant potensielle sensorer til å påta seg sensoroppdrag de siste årene. 02/2014 31
Organisasjonsnytt
Resultater fra undersøkelsen om medlemstilfredshet Norsk Lektorlag skal være en medlemsnær forening. For å få kunnskap om hvordan medlemmene oppfatter Norsk Lektorlag og de medlemsfordelene som tilbys, ble samtlige medlemmer med e-postadresse invitert til å besvare en spørreundersøkelse om sitt forhold til fagforeningen. 25 prosent av dere svarte. Av Wenche Bakkebråten Rasen
Noen resultater fra undersøkelsen:
Her er et utvalg av kommentarene fra medlemmene:
• Ønsket om å støtte Norsk Lektorlag selv om en ikke lenger er yrkesaktiv, er den vanligste begrunnelsen for å opprettholde medlemskapet etter pensjonsalder. Lektorbladet oppgis også som en viktig begrunnelse. • 156 tillitsvalgte fra hele landet besvarte spørsmål om hvorvidt de er tilfredse med opplæringstilbudet for de tillitsvalgte og med informasjonen fra sekretariatet. 60 prosent av de tillitsvalgte sier seg godt eller svært godt fornøyde med opplæringstilbudet, mens 17 prosent oppgir at de ikke vet. • Av Norsk Lektorlags medlemsfordeler er forsikringstilbudet mest brukt (58 prosent), bank (38 prosent) og almanakk (42 prosent). 24 prosent har benyttet seg av generell rådgivning i arbeidsforholdet. • 60 prosent av medlemmene er svært godt eller godt fornøyde med Lektorbladet. • Medlemmene ble også spurt om hvilke forhold som er avgjørende for medlemskapet. Hele 68 prosent svarte identiteten som lektor, 65 prosent vektla utdanningspolitikken til Norsk Lektorlag og 56 prosent vektla lønnspolitikken. • Det er svært varierende hvor viktig medlemsfordeler og medlemstilbud er for de ulike medlemmene. • Av 96 medlemmer som hadde benyttet seg av juridisk rådgivning, svarte 79 at de totalt sett var tilfredse med hjelpen de fikk.
– Dere bør gjøre noe med arbeidsbyrden til norsklærere. – Stå på videre! Dere gjør en kjempejobb! – Jeg er antakelig et utypisk medlem i Norsk lektorlag, men jeg syns det er godt å vite at jeg er medlem av en fagforening jeg føler identitet til, selv om jeg bruker den lite og selv om fagforeningen på arbeidsplassen er en annen. – Korte kurs som gir faglig påfyll og kontakt med andre lektorer med samme fagkrets er noe jeg gjerne skulle sett. Gjerne i forbindelse med reise til kunnskapssentre andre steder i verden, for eksempel CERN, NASA, Oxford el.l. – Skulle gjerne sett Lektorlaget mer i media, særlig i saken om arbeidstidsavtalen for lærerne. Det er veldig mye Utdannings forbundet, eller medlemmer fra Utdanningsforbundet, som er synlige. – Godt fornøyd! Gro Elisabeth Paulsen er flink til å gjøre seg gjeldende i media og representerer Norsk Lektorlag på en utmerket måte. – Jeg synes medlemsbladet er bra. En god medlemsvekst viser at dere når fram med vårt syn på læring. Lykke til videre! – Takk for at dere unngikk den absurde streiken for et par år siden. Spar streikevåpenet til det virkelig gjelder. – Strålende fornøyd med hjelp til lønnsforhandlinger. Viktig for meg som er eneste medlem i min virksomhet. – Jeg er glad jeg skiftet fagforening. Når jeg leser/hører Lektorlagets leder i media blir jeg stolt: hun er veldig dyktig og klar! Fag og utdannelse er viktig. Det at Norsk Lektorlag har en tydelig kulturprofil er også viktig – hos vår «storebror» er det bare tomme ord uten handling bak. – Vi kan IKKE godta KS sitt forslag om flere uker arbeid og lengre dager. – Jeg tror jeg finner meg noe annet å gjøre om KS vinner så mye som ei uke i sine forhandlinger. Her må ikke Lektorlaget være redde for å streike. – Jeg er ikke tilhenger av Norsk Lektorlags ønske om lokale for handlinger. Det gir bl.a. rektor for stor makt.
- Vi ser med denne tilfredshetsundersøkelsen at kjennskap til og bruk av medlemsfordelene kan bli bedre. Foruten innspill til nye medlemsfordeler og forslag til ny informasjon som medlemmene ønsker seg på nettstedet, fikk vi også med oss mange andre viktige innspill som vi vil ta med oss i det videre arbeidet. Med tanke på hvor viktige våre tillitsvalgte er når det gjelder å synliggjøre Norsk Lektorlag lokalt, er det fint å registrere at de gjennomgående er fornøyd med det kurstilbudet de får. Vi retter en stor takk til alle som tok seg tid til å besvare undersøkelsen, sier generalsekretær Otto Kristiansen. 32 02/2014
Organisasjonsnytt
– Eg tykkjer ofte Norsk Lektorlag markerer seg for negativt når det gjeld bruk av IKT i skulen. Det bør bli meir fokus på moglegheitene ved bruk av IKT enn alle dei negative sidene. Det blir oppfatta som sutring. – Det er greit å fokusere på identiteten som lektor, men av og til får dette eit litt arrogant preg. – Jeg synes også lektorer generelt bør bli mindre redde for evalueringer. Det er bedre for elevene, og for oss selv, om vi blir evaluert! Jeg er dypt uenig i Lektorlagets syn her! – Stå på! Norsk Lektorlag er et helt nødvendig korrektiv til det som har vært den herskende ideologi i norsk pedagogikk.
Forslag til nye medlemsfordeler: • Rabatter på reise (tog/buss) og opphold ved kurs o.l. • Opprette ressursforum for ulike undergrupper som organiserer seg i Lektorlaget. F.eks.: PP-tjeneste. Det kommer mange snevre problemstillinger som en kan løse på et lavere plan dersom en kan dra nytte av hverandres erfaring.
• Veiledning til nyutdannede lektorer. • Folk trenger å røre på seg, så kanskje noe aktivitetsrelatert (DNT-rabatt e.l.). • Ulike tilbud for pensjonister. • Ungseminar for medlemmer under 35 år. • Flere foredrag om lønnspolitikk og arbeidsforhold. • Den viktigste medlemsfordelen er at Norsk Lektorlag har en tydelig og uredd politikk som har medlemmenes beste primært for øye. • Støtte til videreutdanning etc. • Kanskje temareiser for lektorer innen samme fag? • Lokale foredrag, kulturelle aktiviteter sammen med andre lektorer, tilbud på konserter. • Behandlingsforsikring. • Hold dere til et absolutt minimum av tilbud, og tilby lav medlemsavgift. • Kollektivt medlemskap i Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) • Redusert pris på svømmekort :)
Flere nye studenter Studentverving er en prioritet i Norsk Lektorlag. I februar og mars har vi vært på tur og informert om Norsk Lektorlag i Trondheim, Bergen og i Ås. Per 20. mars har Norsk Lektorlag 526 studentmedlemmer -inklusive disse nyinnmeldte studentene fra Bergen og Ås.
pOnsdag 19. mars arrangerte linjeforeningen «La stå» ved NMBU på Ås og Norsk Lektorlag et lunsjseminar sammen. Fylkesleder i Akershus, Siv Paus Brovold, fortalte lektorstudentene om hvordan lektorhverdagen i en videregående skole kan se ut, og kommunikasjonsrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen informerte studentene om Norsk Lektorlag og medlemsfordeler tilknyttet studentmedlemskapet. Det var 30 deltakere på seminaret – og 10 av dem ble medlemmer i Norsk Lektorlag.
qTirsdag 4. februar sto Norsk Lektorlag på stand på Karrieredagen NTNU Dragvoll. Fylkesleder i Sør-Trøndelag, Vemund Venn, svarte på spørsmål om alt fra lokal lønnsdannelse til valg av fag og utsikter på jobbmarkedet som lektorer. 21 studenter meldte seg inn i Norsk Lektorlag.
pTorsdag 13. mars var Norsk Lektorlag til stede med stand under Arbeidslivsdagen ved HF, Universitetet i Bergen. Her ble det mange interessante samtaler om fagvalg og yrkesmuligheter - og det ble også vervet sju nye studentmedlemmer.
02/2014 33
debatt
Rot med gulrot Alle ønsker bedre lærere. KS’ oppskrift er å kontrollere arbeidstiden. I DN fredag 31. januar 2014 gir Ola Kvaløy uttrykk for at dette er å begynne i feil ende, og han, som NHO, har gulrot på menyen. De fleste lærere er enige med Kvaløy i at KS’ forslag er dårlig, men de fleste lærere ønsker av gode grunner heller ikke prestasjonslønn. Av Caroline Grimsgaard, lektor og samfunnsøkonom
Fellesnevneren til meningsytrerne fra NHO og KS, samt Kvaløy, er at de mangler forankring i skolevirkeligheten. Deres løsningsforslag synes primitive og bærer preg av at de verken kjenner skolens eller læreryrkets egenart. Jeg mistenker dem også for ikke å ha satt seg inn i den omfattende økonomiske forskningslitteraturen som foreligger. Formålet med denne forskningen er nettopp å finne ut hvordan de knappe ressursene kan brukes på en mest effektiv måte. Skolen er en kompleks organisasjon med mange ulike og sammensatte mål. Det gjør det vanskelig å finne sammenhengen mellom den enkelte lærers innsats
og den endelige måloppnåelsen. Når sammenhengene er så uklare, kan insentivsystemet føre til at man får utilsiktede sterke insentiver til å forvrenge informasjon i egen favør. Men, gitt at skolens eneste mål var gode elevresultater og lærerne ble premiert deretter. Da måtte vi først korrigere for elevenes familiebakgrunn og intelligens, det er de to viktigste forklaringsvariablene for elevenes ulike læringsutbytte. Disse bakgrunnsvariablene kan vi
34 02/2014
i dagens målesamfunn snart kontrollere for. Men sykdom, avhengighet, skilsmisse, depresjon og kjærlighetssorg påvirker også elevenes læringsutbytte. Og da blir det kanskje i overkant ambisiøst å rapportere inn, for så å vekte og kontrollere for, disse avvikene i elevprestasjoner, avvik som er fullstendig utenfor lærerens kontroll. Insentivsystem i form av prestasjonslønn til lærerne vil miste mye av den ønskede insentiveffekten fordi prestasjonslønnen ikke nødvendigvis skyldes lærerinnsatsen.
Forskningen bekrefter at gode lærere hever prestasjonene til elevene, de dårlige gjør det ikke. Men man klarer ikke å avdekke hvilke målbare kjennetegn disse gode lærerne har. Noen undersøkelser viser at lærere med gode akademiske ferdigheter er bedre lærere, og høy fastlønn kan gjøre læreryrket attraktivt for denne gruppen. Utover gode akademiske ferdigheter beskrives jakten på den gode lærer som å lete etter en ikke-eksisterende nål i en høystakk og som søket etter Den Hellige Gral. I sin bok Formelen for lykke poengterer Maria Reinertsen at det er ”fånyttes å pønske ut formelen som kan bringe frem igjen det smittende engasjementet du husker
fra en lærer og den smittende tryggheten du opplevde i timen. På den annen side, det at vi merket oss disse egenskapene hos yndlingslærerene antyder vel at ikke alle var slik”. Inge Eidsvåg kan supplere henne med følgende bud for den gode lærer: «Zu begeistern!» Og Augustin med at ”intet blir forstått, som ikke først er elsket”. KS’ kontortid og gulrøttene til NHOs Kristin Skogen Lund og Kvaløy fungerer ikke som insitamenter til å inspirere lærere. Tvert imot, dette er løsninger som viderefører lærerens egentlige arvesynd: Pedanteri og humørløshet. ”Bare én stemning kan få en lærer til å beholde den rette blanding av humor og bestemthet overfor sine elever, år etter år. Det er at han går til sitt arbeid i klassen med glede” (Jens Bjørneboe). Ifølge den amerikanske skoleøkonomguruen, Eric A. Hanushek spiller lønnen en rolle i beslutningen om å bli lærer. I den videre debatten burde man merke seg at ifølge samme guru er det andre faktorer enn prestasjonsbasert avlønning som avgjør om lærere forblir i yrket (Hanushek, Rifkin 2006).
debatt
Hvordan får vi en bedre skole? ”En god skole forutsetter gode og motiverte lærere.” Dette vil sikkert de fleste være enig i. For å rekruttere gode lærere er det viktig at læreryrket oppfattes som attraktivt, både når det gjelder lønn og arbeidsforhold. Dessverre viser det seg at mange med lærerutdanning velger andre yrkesveier. Den pågående konflikten mellom KS og lærerorganisasjonene er svært uheldig, når målet må være å få de best kvalifiserte til å velge skolen som arbeidsplass – og bli der. Av Tone Rudi Olsen, HTV Vest-Agder Lektorlag
Mange som har vært ansatt i skolen i noen år, merker at arbeidsbelastningen øker. Dette skyldes bl.a. nye krav til dokumentasjon og at stadig mer tid blir brukt til individuell veiledning av elever (”vurdering for læring”). Men muligheten til noe fleksibilitet i arbeidsdagen har tradisjonelt vært ansett som et gode; læreren har hatt anledning til å utføre noen av oppgavene, for eksempel rettearbeid, utenfor såkalt normal arbeidstid (i praksis om kveldene og i helger). Nå ønsker KS mer fleksibilitet for arbeidsgiver, og vil dermed oppheve de bestemmelsene som har sikret lærerne en viss mulighet til å regulere arbeidsbelastningen. KS mener at det vil være en fordel at lærerne får kortere arbeidsdager, men lengre arbeidsår – selv om det vil medføre mange arbeidsuker uten elever. Når lærerorganisasjonene så unisont avviser disse forslagene, burde alle som interesserer seg for kvalitet i skolen merke seg det. Skulle kanskje ikke lærerne være interessert i ”en bedre skole”?
Det er mange års feilslått skolepolitikk som har ført norsk skole til en heller beskjeden plassering på den såkalte PISA-rankingen. I arbeidet for en bedre skole bør derfor de som formodentlig har førstehånds kjennskap til hvilke utfordringer skolen har i dag, bli hørt. Mye kan gjøres for å sikre elevene best mulig undervisning/opplæring; tidsfaktoren er ikke uvesentlig. Derfor må læreren sikres tilstrekkelig tid til undervisning, for- og etterarbeid, og elevene må få det timetallet som de skal ha iflg. opplæringsloven. Det har vært sagt og skrevet mye om behovet for etter- og videreutdanning av lærere, men det er uheldig at det skapes et inntrykk av at lærerkorpset generelt har for dårlig utdannelse. Selvsagt vil det alltid være behov for faglig påfyll og oppdatering - det gjelder i alle yrker. De fleste lærere vil med glede ta imot slike tilbud. Kanskje var det dette punktet KS burde sette trykket inn på og komme med forslag til gode løsninger for. Da hadde resultatet trolig blitt dialog og samarbeid, i stedet for steile fronter og konflikt.
LEST PÅ TWITTER Assad Nasir @assadnasir Feb 28 I kveld er det etterutdanning på NRK2 fra klokken 20. Frank Aarebrot: 200 år på 200 minutter. Gleder meg. larsh @skofusius Feb 28 @assadnasir tar opp. Skal kikke på den i slutten av juni. #KSstyle Gro Elisabeth Paulsen @lektorGro · Mar 21 Elevene og skolen trenger myndige og kyndige lærere i klasserommet, lærere som ikke aksepterer livet som lydig hund Gro Elisabeth Paulsen @lektorGro · Mar 24 @konservativ får støtte. Fraværsregler og faglærers ansvar og grunnlag for standpunktkarakter må gjennomgås. Nå. Krister Hoaas @KrHoaas · Mar 27 NHO-president @kristinsl blir ”faen meg helt matt” over @Elevorg som mener at undervisn må bli morsommere for å få ned fravær #læringslivet Lektor Thorsen @Lektorthorsen Mar 27 @konservativ Hvis en elev er borte fra alle timer i et fag ,men er tilstede på alle vurderinger, skal eleven da ha karakter i faget? #dax18 Torbjørn Røe Isaksen @konservativ Mar 27 @Lektorthorsen Dette jobber vi med nå. Godt spm. tove annette holter @musmat Mar 27 @konservativ godt spm? Jeg synes ikke det burde være et spm. Hvis det er nok å stille på prøver kan de være privatister! @Lektorthorsen
02/2014 35
Foto: Johnny Syversen
Fra generalsekretæren
Generalsekretær Otto Kristiansen
Økende press mot KS
Nok en gang er det nødvendig å skrive om arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet og den pågående striden med KS. KS har provosert mange med sine krav til ny avtale, og kritikken har vært hard fra flere hold. Tekst: Otto Kristiansen
Lærere og lektorer har gått sterkt i rette med KS, og både våre fylkesledere, lokale tillitsvalgte og medlemmer har vært aktive i lokale medier. Det er også gledelig å registrere at stadig flere lokalpolitikere fra flere partier har kommet med sterk kritikk av KS og bedt dem revidere sine krav. I denne striden er det den politisk valgte styrelederen i KS som har gått høyest ut på banen, og når vi vet at styret er valgt for å ivareta interessene til kommuner og fylkeskommuner, er det interessant å se at den politiske motstanden hos lokale kommune- og fylkeskommunepolitikere er økende mot den linjen KS har valgt. Det gir grunn til en viss optimisme med tanke på den videre utvikling.
Kravene For ordens skyld gjentas kravene fra KS: De ønsker å utvide skoleåret for lærerne til inntil 45 uker. De vil fjerne de sentralt fastsatte årsrammene og heller la dem være utgangspunkt for lokale drøftinger, der rektor til slutt avgjør hvor mange timer den enkelte lærer skal undervise. Ordningen med selvstendig tid innenfor lærerårsverket skal opphøre, og det skal nå bare hete at «undervisningspersonalet skal gis tilstrekkelig tid til for- og etterarbeid og faglig ajourføring». M.a.o. foreslås de fleste av dagens sentrale sikringsbestemmelser fjernet, og det legges
36 02/2014
opp til mye større lokal styringsrett. Som fagforening er vi selvsagt ikke villige til uten videre å gi fra oss forhandlingsretten.
provoseres av KS, som fremmer et krav som vitner om mistillit fordi de vil ha mer direkte styring av arbeidstiden.
Logisk brist
Undervisningsoppdraget
Den økende kritikken er høyst forståelig, og alle de gode argumentene mot kravene skal ikke gjentas her. Men det er et par klare logiske brister i kravet. – Hvordan er det mulig å snakke om behov for at lærer har mer tid sammen med elevene, og samtidig kreve at lærerne er til stede flere uker på en tid av året da elevene har ferie? – KS sier at de er bekymret for det store arbeidspresset lærerne utsettes for ved å ha et så komprimert arbeidsår som de har. Dette vil KS unngå ved å fordele det samme arbeidet over flere uker. Samtidig sier de at de ekstra ukene lærerne skal være på skolen uten elever, også skal brukes til etterutdanning. De vil med andre ord legge inn nye oppgaver i arbeidsåret uten å foreslå hva som da skal ut. Hvordan henger dette sammen? Vi har KS mistenkt for å ville spare penger ved bl.a. å sikre rimeligst mulig etterutdanning. Uten elever – ingen vikarutgifter.
Hovedinnvending
Flere undersøkelser har dokumentert at dagens avtale ikke gir nok tid til kjerneoppgaven: undervisning, inklusive for- og etterarbeid. Norsk Lektorlag mener at vår modell basert på undervisningsoppdraget vil løse dette problemet. KS har i sine medieutspill etterlyst konkrete utspill fra motparten, på tross av at de er godt kjent med vår modell, dels fra tidligere forhandlingsrunder, dels fra andre møter. Vi, sammen med de andre Akademiker-foreningene, er faktisk de eneste som har lagt frem et konkret alternativ til dagens avtale. Vi krever en ny ordning basert på undervisningsoppdrag: En lærers årsverk bygges opp av undervisningsoppdrag, og hvert undervisningsoppdrag gis en sentralt fastsatt minsteressurs i form av antall arbeidstimer, ikke bare undervisningstimer. Utgangspunktet for minsteressursen er minimum dagens årsrammer. I tillegg må arbeidsbyrden i hvert undervisningsoppdrag vurderes lokalt, og det må gis tilleggsressurser dersom elevgruppen er stor eller spesielt krevende.
Vi vet at akademisk arbeidskraft motiveres av fleksible arbeidstidsordninger basert på tillit. I dag legges det til rette for slik fleksibilitet i stadig flere yrker. Da er det ikke rart at lærere
Vi vet ikke hvorfor KS ikke responderer på vårt krav, men det kan være at de tror at vår modell vil bli kostbar. Mange av de tilleggs-
ressursene vi vil drøfte lokalt, finnes allerede i dagens ordning, bl.a. byrdefullhetsressursen. Men skal man ta målsettingen om individuell oppfølging av store og lite homogene elevgrupper på alvor, kan det godt være at det vil kreve ekstra ressurser. I så fall vil det være prisen å betale for den gode skolen alle snakker om i festtalene. Det vil også være prisen for å følge opp alle de gode intensjonene som allerede står i innledningskapitlet til dagens avtale.
linger ikke er et mål i seg selv. De er kun et middel for å sikre våre medlemmer en bedre lønnsutvikling. Skulle det vise seg at vi etter en periode med forhandlinger i kapitel 5 ikke lykkes, må vi orientere oss i en ny retning.
Nasjonale sikringsbestemmelser
Arbeidstid ikke til salgs
Som KS er også vi opptatt av lokale tilpasninger, men for å sikre en god nasjonal standard på skolen slik at elevene uansett hvor de bor i landet, får et likeverdig skoletilbud, er det viktig med et fundament av sentrale sikringsbestemmelser. I dag har vi nasjonale læreplaner, nasjonale krav til kompetanse og nasjonal sluttvurdering i fagene, og dette er nødvendig for å ta vare på den norske fellesskolen. Sentralt regulerte årsrammer er en naturlig del av slike bestemmelser, og de vil også gjøre det lettere for rektorer å stå imot press om å kutte i driftskostnadene.
Det som er sikkert, er at vi ikke er villige til å selge arbeidstid for å komme over i kapittel 5. Erfaringer fra Skolepakke I og II viser at dette kan bære galt av sted.
Lønnsoppgjøret De ferske tallene fra TBSK (Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren) viser nok en gang at lønnsutviklingen er dårligere for undervisningspersonalet enn øvrige kommunalt ansatte i KS-området. Som de fleste vet, er undervisningspersonalet plassert i forhandlingskapittel 4C. Fra 2012 til 2013 var lønnsutviklingen i kapittel 4C 3,2 %. For øvrige kommunalt ansatte i kapittel 4B var lønnsveksten på 3,9 %. Den beste lønnsutviklingen hadde kommunalt ansatte som er omfattet av kollektive lokale forhandlinger i kapittel 5, det såkalte Akademiker-kapitlet: 4,5 %. Erfaringene til Akademikerne så langt er at kollektive lokale forhandlinger gir bedre lønnsutvikling enn de sentrale forhandlingene undervisningspersonalet er omfattet av. I dette oppgjøret vil vi nok en gang stille krav om overføring til kapittel 5. Hvorvidt vi lykkes i år, er et åpnet spørsmål. Det er viktig å understreke at kollektive lokale forhand-
I det øyeblikk Norsk Lektorlag sentralt er i streik rettet mot KS, vil all normal kontakt mellom våre tillitsvalgte og KS opphøre. Det vil gjelde på alle arbeidsplasser, i alle kommuner og fylkeskommuner, uavhengig av hvor vi har tatt ut medlemmer i streik.
Men fordi vi foreløpig er omfattet av forhandlingsbestemmelsene i kapittel 4, forholder vi oss realistisk til dem og har utarbeidet subsidiære krav der vi vil at lektorgruppen prioriteres.
Fylkeslagenes årsmøtesesong Norsk Lektorlags fylkeslag holder årsmøter på vårparten. Politisk leder Gro Elisabeth Paulsen og generalsekretær Otto Kristiansen prøver å delta på så mange årsmøter de har anledning til.
Konflikt
Otto kommer til å delta på årsmøtene til Norsk
I skrivende stund er det uklart hva som vil skje med den pågående konflikten om arbeidstidsavtalen. Vil man finne en løsning før de formelle forhandlingene starter, eller blir den med videre i forhandlingsløpet? Vil man da komme til enighet i forhandlingsfasen, f. eks. ved at en egen arbeidsgruppe nedsettes? Lykkes ikke det, blir uenigheten med i meglingen, og der er det svært vanskelig å få til en god løsning på denne typen uenighet.
Lektorlags fylkeslag i Nordland og Buskerud i mars,
I verste fall kan uenigheten ende med konflikt, altså streik. Det er ikke noe vi ønsker, men det kan bli et nødvendig onde. Derfor har vi selvfølgelig utarbeidet konfliktberedskap både for Norsk Lektorlag alene og sammen med Akademikerne, og tiltak vil ved behov bli iverksatt. De som er berørt, vil få den informasjonen de trenger når det er aktuelt, men ikke før. Vi vet at i en tilspisset situasjon blir det ofte høy temperatur på skolene. Der er det også andre fagforeninger, og deres medlemmer kan ofte legge stort press på våre medlemmer. I en eventuell konflikt er Norsk Lektorlag en selvstendig part, og det er viktig at våre medlemmer følger den informasjonen de får fra oss. Det kan bli ulike streikeuttak på ulike skoler, og det er viktig at ansatte i ulike fagforeninger opptrer ryddig og korrekt overfor hverandre.
sentrale aktivitetene og svare på spørsmål. For det
Sogn og Fjordane, Rogaland og Oslo i april, og Hordaland i mai. Gro Elisabeth vil delta i Troms og Nord-Trøndelag i april og i Vestfold i mai. I tillegg til det skal rådgiver Jon Sand dra til årsmøtet i Vest-Agder i mai. - Møtet mellom representanter for Norsk Lektorlag sentralt og medlemmene på de forskjellige årsmøtene er svært viktig. For det første gir det oss anledning til å utdype informasjonen om de andre får vi høyst nødvendige tilbakemeldinger på det vi driver med, tilbakemeldinger som er viktige bidrag til å sikre riktig kurs når et gjelder å ivareta medlemmenes interesser. Slike møter med medlemmene på lokalplanet er en forutsetning for å leve opp til målsetningen om å være en medlemsnær fagforening, sier Otto Kristiansen. - På de årsmøtene der det også arrangeres kurs for lokale tillitsvalgte, får vi anledning til å følge opp enkelte deler av de sentrale kursene, men nå mer tilpasset lokale forhold. De tillitsvalgte får god tid til å utveksle erfaringer om hvordan de opplever sin rolle. Dette tilbudet har blitt godt mottatt, og vi håper det bidrar til at våre lokale tillitsvalgte fortsatt fremstår som våre viktigste ververe av nye medlemmer. Medlemsveksten er i alle fall meget god så langt i år, sier han videre.
02/2014 37
juridisk talt
§
Kjærlighet på jobb
Else McClimans Advokat og partner i Advokatfirmaet Økland og Co
– ikke bare en privatsak
Kjærlighetsforbud på jobb er ikke en god idé, men gode retningslinjer og klarhet i rammene er ønskelig og nødvendig – både for dem det gjelder og deres ledere og kollegaer. Arbeidsstedet har i økende grad blitt en sosial arena for flørting og sjekking – og parforhold og ekteskap. Noen par søker seg også bevisst til samme arbeidsplass i utkantstrøk nettopp fordi de begge kan få jobb der, og ha et «kortreist» familieliv. Praktisk for dem det gjelder, men kan bli i tetteste laget for kollegaer og leder: Det kan oppstå usikkerhet om hva ekteparet diskuterer hjemme og skape en uro og tvetydighet i kollegarelasjonene. Kollegaene kan også bli dratt inn i parets privatliv på en måte de hverken ønsker eller bør. Stikkord her er psykososialt arbeidsmiljø. Dette er både leders og arbeidstakers ansvar. Ledelse og interessekonflikter er andre stikkord som kan opptre dersom en av partene står i et over- eller underordnet forhold til den andre. Dette kan føre til ubekvemme situasjoner for kollegaer, ved at problematiske hendelser på arbeidsstedet ikke blir tatt opp fordi man ikke vil «sladre om sjefen», som er den annens ektefelle. Utfordringen på arbeidsstedet – og for arbeidsleder – er om og når parforhold mellom kollegaer gjør arbeidssituasjonen eller forholdet til ledere og kollegaer vanskelig. Det kan også gjøre situasjonen for elevene som tredjeparter utfordrende.
Dersom nulltoleranse i samme team er fastsatt, skal dette fremgå uttrykkelig i den enkeltes arbeidsavtale eller i bedriftens personalhåndbok/retningslinjer for personalet. Dersom hverken arbeidsavtalen eller personalpolitiske retningslinjer inneholder et uttrykkelig «kjærlighetsforbud», er det per definisjon lov. At noe er lov betyr imidlertid ikke alltid at det er lurt. Ofte kan det være nyttig i et kollegium å ha en felles forståelse av hvilke kjøreregler som gjelder og er hensiktsmessige.
Passende tiltak?
Opplysningsplikt for arbeidstaker?
De fleste kommuner og fylkeskommuner har ikke bestemmelser som omhandler forhold på arbeidsplassen. De fleste lektorer har derfor som utgangspunkt «grønt lys» for å ha forhold på arbeidsplassen. Selv om et forbud ikke uttrykkelig står i en avtale, er det lov å «bruke hue» både når en relasjon startes, opprettholdes eller avbrytes. Det vil generelt sett være lurt å informere både nærmeste leder og kollegaer om at et forhold er i gjære. Dette for å unngå tvil og skape åpenhet om forholdet, samt å sikre at tilliten og lojaliteten består mellom leder og arbeidstaker.
Habiliteten må ikke rokkes ved
Alles rett til et godt psykososialt arbeidsmiljø
Nettopp hensyn til alle arbeidstakeres rett til et godt psykososialt arbeidsmiljø gjør at noen organisasjoner ikke tillater forhold på arbeidsplassen i det hele tatt, eller har retningslinjer om nulltoleranse for medarbeidere som jobber i samme team, for å sikre objektivitet i beslutningsprosessen.
38 02/2014
bli kjent ugyldig dersom inhabiliteten kunne hatt konsekvenser for utfallet av saken. Saksbehandler vil alltid være inhabil dersom det foreligger mulighet for egeninteresse i utfallet av en sak. Dette vil stort sett alltid være tilfelle når det foreligger slekts- eller familiebånd eller nære venneforhold, inkludert kjærlighetsforhold. Bunnlinja i en vurdering av habilitet er alltid denne: Dersom du spør deg selv om du er inhabil i en sak, ja, da er du sannsynligvis det.
Det spesielle ved en skole er de forvaltningsrettslige utfordringer som kan oppstå på habilitet og uavhengighet. Dette gjelder spesielt når vedtak fattes eller forberedes. Inhabilitet innebærer at det foreligger omstendigheter som gir grunn til å svekke tilliten til at en saksbehandler er upartisk. Dersom en saksbehandler er inhabil, kan vedtaket/beslutningen
Hvilke tiltak kan iverksettes og aksepteres når et kjæresteforhold er etablert eller bestående? For noen vil dette ikke utgjøre et problem. I andre situasjoner kan det være behov for relativt raske endringer for å ivareta små arbeidsmiljø eller sikre mot at beslutninger blir kjent ugyldige på grunn av habilitetsinnsigelser. Som utgangspunkt er det å innlede et parforhold (eller for den del: å avslutte et parforhold) ikke saklig grunnlag for oppsigelse. Arbeidsgiver har en styringsrett, men begrenset av den enkeltes rettigheter som beskrevet i arbeidsavtalen. Det som i praksis vil være aktuelt, er endringer i den ene partens (eller begges) arbeidsområder, endringer av de konkrete ledelsesforholdene for å sikre at et ektepar ikke rapporterer til samme leder eller hverandre, eventuelt omplassering eller bytte av tjenestested dersom dette er nødvendig. Vanligvis vil man med smidighet og urban kløkt – eller sunt bondevett – komme langt for å iverksette og akseptere endringer som må til for å beskytte den enkelte og arbeidsmiljøet.
Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Telefaks: 24 15 50 01 www.norsklektorlag.no sekretariatet@norsklektorlag.no
Sentralstyret i Norsk Lektorlag 2013-2015
Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no
Bak fra v. Olav Myklebust, Knut Hauge, Silje Moen, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning og Morten Trudeng. Sittende fra venstre: Rita Helgesen, Gro Elisabeth Paulsen og Linda Methi. (Ikke til stede da bildet ble tatt: Vemund Venn)
Fylkeslagene Fylkeslag
Leder
Telefon
E-post
Akershus Lektorlag
Siv Paus Brovold
957 83 518
siv.paus.brovold@frogn.vgs.no
Aust-Agder Lektorlag
Inga-Lill Undem
37 27 17 46 inga-lill.undem@hotmail.com
Buskerud Lektorlag
Elisabeth Lea
905 53 375
elisabeth@bergerud-lea.no
Finnmark Lektorlag
Rønnaug Evjen Solsvik
958 47 831
ronnsol@online.no
Hedmark Lektorlag
Knut Audun Grodås Hauge 469 52 920
lektorlaget@mi9.no
Hordaland Lektorlag
Svein Einar Bolstad
900 41 170
bolstad@lektor.no
Møre og Romsdal
Olav Myklebust
993 77 676
olav.myklebust@volda.vgs.no
Nord-Trøndelag Lektorlag
Roar Johnsen
970 81 493
roar.johnsen@ntfk.no
Nordland Lektorlag
Åse Jektvik
977 12 803
aasejekt@online.no
Oppland Lektorlag
Silje Moen
61 13 76 33 siljemoen@yahoo.com
Oslo Lektorlag
Arvid Evjen Andersen
971 21 638
Rogaland Lektorlag
Stian Are Tvete Zachrisen 952 29 077
arvid.andersen@elvebakken.vgs.no zachrisen@rogfk.no
Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes
57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no
Sør-Trøndelag Lektorlag
Vemund Venn
73 94 14 53 vemund.venn@stfk.no
Telemark Lektorlag
Bjørn Jon Fjeld
35 59 02 05 bjorn-jon.fjeld@t-fk.no
Troms Lektorlag
Gudleiv Solbø
915 17 906
gudleiv.solbo@tromsfylke.no
Vest-Agder Lektorlag
Olav Eivindson
476 63 356
olaveivi@gmail.com
Vestfold Lektorlag
Henning Wold
971 83 331
henningw@vfk.no
Østfold Lektorlag
Gro Joanna Morthaugen
918 10 195
gromor@ostfoldfk.no
Rådgiver Jon Sand Tlf.: 24 15 50 06 (a) 454 28 594 (m) jon.sand@norsklektorlag.no Rådgiver Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 (a) 907 45 612 (m) tonje.leborg@norsklektorlag.no Kommunikasjonsrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no Sekretær Marit Hansen Tlf.: 24 15 50 00 marit.hansen@norsklektorlag.no
Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no
02/2014 39
Returadresse:
LEKTORBLADET
Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring
Medlemsnummeret ditt står øverst. Når du skal logge inn på medlemsnett, må du bruke seks siffer. Bruk null(-er) foran hvis færre siffer.
Lektorbladet
- for deg som er interessert i fag, kultur og utdanning.
L e k t t e d a l b r o t L e k t or b l a d et or b l a d et Lek Tidsskrift for fag, kultur
og utdanning
KS:
Er læreryrket
37-timers uke
Kampen mot frafallet
www.norsklektorlag.no
Danske lektorer får
Nr. 5 - 2013, 12. årgang
en profesjon?
Tips oss gjerne:
årgang
Arbeidstidstyv en?
lektorbladet@norsklektorlag.no
www.norsklektorla g.no Nr. 2 - 2014 Illustrasjon: Pål Dybwik , 13.
Tidsskrift for fag, kultur
årgang
r og utdanning
www.norsklekt orlag.no Nr. 1 Illustrasjon: Pål - 2014, 13. Dybwik
Tidsskrift for fag, kultu
og utdanning