Lektorbladet #6 2013

Lektorbladet

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning

Gro Elisabeth Paulsen

Enstemmig gjenvalgt som leder

PISA PIAAC TIMMSPIRLS

Vi telles og mĂĽles

www.norsklektorlag.no Nr. 6 - 2013, 12. ĂĽrgang

Muntlig eksamen og PowerPoint

Foto: Johnny Syversen

Leder

Prøysens profeti Redaktør Inger Johanne Rein

- Hva gjør du?

- Jeg teller meg, sa geitekillingen. Skal jeg telle deg også?

- Hvis det ikke gjør vondt, så, sa kalven.

Gro Elisabeth Paulsen sa i talen til landsmøtet: «Man kan si mye om målinger og tellekanter, men det er liten tvil om at alle disse målingene har gitt fagligheten i skolen nye og bedre vekstvilkår.»

Det gjorde vondt å bli talt, målt og sammenliknet i den første PISA-undersøkelsen fra 2000. Og vondere skulle det bli ettersom norske 15-åringer gjorde det enda dårligere i de to påfølgende PISA-rundene. Når dette bladet er ute, har PISA-tallene fra 2012 blitt publisert. Og man trenger neppe store profetiske evner for å forutsi at resultatene vil bli tolket som en dom over Kunnskapsløftet - den ene eller den andre veien. Først om noen år, i framtidige undersøkelser om voksnes ferdigheter som PIAAC, vil vi se om disse ungdomskullenes kunnskapsnivå holder seg under OECD-gjennomsnittet.

- Kom og hjelp, gol hanen. Skuta synker!

- Er det noen av dere som kan telle?

Både bjellekyr og andre har vært kritiske til testkulturen i den norske skolen som eksploderte etter 2000 og det såkalte PISA-sjokket.

Det er helt klart ulike syn på verdien av det som måles. Men som

Det mangler forresten en ugle i Prøysens historie om geitekillingen.

Dramaturgien ville ikke blitt helt den samme, siden ugla verken hadde protestert mot telling eller blitt provosert av en ungdom med stor lærelyst. Tvert imot: Ugla hadde antakelig spurt geitekillingen om den hadde lyst til å prøve seg på litt algebra.

Dramatikk til overmål ”Det er dramatisk at lærernes status har sunket så dramatisk,” står det i dagens avis. Det finnes ikke noe galt i grammatikken her, men bevares for en slett utviklet stilsans man skal ha for å skrive noe sånt. De gamle retorikerne (som bedrev talekunst; om skrift er språkbruk et langt bedre ord) sa riktignok at det viktigste virkemidlet for å få fram et budskap, er å gjenta og gjenta, men i eksempelet ovenfor er det nok heller tale om manglende kontroll over skriftspråket. Hva med urovekkende, skremmende, foruroligende?

Gjentagelsen som språklig virkemiddel kan for øvrig ha underholdningsverdi. Egil ”Drillo” Olsen, den berømte fotballtrener, fikk en gang i pausa mellom to omganger dette spørsmålet fra en journalist: ”Blir det noen forandringer på laget i andre omgang, Drillo?” ”Nei,” svarte Drillo, ”ikke i første omgang.”

2 05/2013

ø r k Språ

r

e

- Å, nå telte han deg også! rautet kalven.

- Og da bjellekua skjønte det, ble den sint.

- Jeg skal lære deg å gjøre narr av kalven min, sa bjellekua.

Lite visste Alf Prøysen, da han i 1957 skrev «Geitekillingen som kunne telle til ti;» at den lille fortellingen var den reneste framtidsprofetien om Norge som kunnskapsnasjon rundt tusenårsskiftet: Manglende respekt for kompetanse, mistenkeliggjøring av kunnskap og svakt læringstrykk. Men når man frykter at båten kan synke, da ropes det på fagkunnskap. Særlig hvis skuta heter MS Konkurransedyktig Kunnskapsnasjon - eller noe annet som klinger godt i politiske festtaler.

Nr. 6 - 2013

Innhold

26

Cand.smile.

Det stunder mot jul

17

Muntlig eksamen, PowerPoint og helhetlige byråkratvurderinger

4

Tale til Landsmøtet 2013

8

Statssekretær Birgitte Jordahl

9

Marianne Aasen

10 Stort og smått fra landsmøtet 16 Når jeg blir 66 17 Cand.smile.

22 TIMSS og PIRLS 2011 24 Juss trumfer fag i skolen

4-15 Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: Akersgata 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Fax: 24 15 50 01

ISSN: 1503 – 027X

Trykk og layout: Flisa Trykkeri AS

Leder

18 Mens vi venter på PISA

Landsmøtet 2013 Norsk Lektorlag avholdt landsmøte 7. – 8. november.

På disse sidene finner du Gros tale til Landsmøtet, det nye sentralstyret, bilder og saker om stort og smått.

Lektorbladet

2

26 Muntlig eksamen og PowerPoint 28 Ytringsfridom 29 Forfattere i skolen 30 Fra Nordland Lektorlag

18

31 Debatt 32 Fra generalsekretæren 34 Juridisk talt 35 Kontaktinfomasjon

Mens vi venter på PISA Barns kunnskap veies og måles i en rekke internasjonale undersøkelser. Voksne får passet påskrevet i PIAAC.

E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen, Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Materiellfrist for Lektorbladet 1/2014 er 14. januar Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 19. november 2013 05/2013 3

Foto: Johnny Syversen

Politisk leder har ordet

Politisk leder Gro Elisabeth Paulsen

LEDERENS TALE TIL

Landsmøtet 2013 I

den siste landsmøteperioden, ikke minst under valgkampen, kunne vi observere et kunnskapspolitisk klimaskifte i Norge.

Væromslaget er der nå, selv om det første tiåret etter at Norsk Lektorlag ble etablert i 1997, bar preg av iskald motvind, som var menneskeskapt. Norge hadde stivnet i en permafrost av utdanningspolitisk selvgodhet. Vi hadde verdens beste skole, punktum.

Den viktigste nyvinningen er likevel erkjennelse av at lærere selv må kunne sitt fag for å kunne undervise i det.

Lektorer som mente noe annet, var av typen Elias Rukla. Dere vet, Dag Solstads famøse lektor fra 1994, som fikk et heftig utbrudd og sammenbrudd i skolegården da han ikke klarte å slå opp sin paraply. Våre skolemyndigheter trodde den gang at vi hadde verdens beste skole, for vi hadde jo skaffet oss

4 06/2013

så mye skole. Sammenrøring av kvantitet og kvalitet gjør verden enkel. Likevel bestemte man at vi skulle sjekke noen læringsresultater - kanskje for å få bekreftet selvbildet - av eksterne fageksperter. Man var nok ikke forberedt på det harde regnet som skulle falle. Det siste tiåret har det dryppet inn internasjonale undersøkelser som PISA, PIRLS, TIMSS, PIACC, TEDS. En Golfstrøm av ekstern vurdering har skapt et tøvær som har blitt hilst hjertelig velkommen av lektorene i Lektorlaget.

Man kan si mye om målinger og tellekanter, og det gjør vi, men det er liten tvil om at alle disse målingene har gitt fagligheten i skolen nye og bedre vekstvilkår. Når læringsresultater er viktig, blir det meningsløst å holde på statsautoriserte og obligatoriske metoder, som kanskje virker, kanskje ikke, eller kanskje bare stjeler tid.

Den viktigste nyvinningen er likevel erkjennelsen av at lærere selv må kunne sitt fag for å kunne undervise i det. Likevel skvulper mye av 1990-årenes pedagogiske vrakgods rundt i skolesystemet, gjerne påmalt nye navn. Målstyring, som var et ledelsesprinsipp,

har noen steder fått status som pedagogisk prinsipp. Kravet om at alle fag bør læres ved at man suksessivt krysser av læringsmål etter læringsmål som en serie ”har gjort” i en læringsbok, læringslogg eller fagrapport – dette er én idé som stadig resirkuleres under nye navn. Den nyvakte forståelse for hvor viktig undervisningsarbeidet er, genererer nye engstelser og nye kontrolltiltak.

Når ingen vil innrømme feiltakelser, legges nye tiltak oppå de gamle, som kan fortsette å gjære og ese under en tynn skorpe av nye ideer. Sju år etter innføringen av K06 spør skoleforskere om for mye ansvar har blitt delegert til skoleeierne. Stort lokalt handlingsrom er nødvendig - dersom man ønsker at skolene skal bli mer forskjellige når det gjelder kvalitet og læringsresultater. MEN HVEM ØNSKER DET? Grunnidéen - og legitimiteten- til en offentlig fellesskole har vært at unge over hele landet skal få et skoletilbud som holder høy kvalitet. De nasjonale prøvene viser så store forskjeller at vi knapt kan snakke om en fellesskole lenger. Noen skremmes opp av dette – og vil ha nasjonale prøver fjernet – slik at illusjonen om like god kvalitet overalt igjen kan få bre seg over landet.

Forskere peker altså på at det er for mye overflatisk læring og aktivitet for aktivitetens skyld i skolen. En åpenlys forklaring er at skoleeierne i årevis har satset på billigst mulig undervisningspersonale uten dybdekompetanse i faget. Samtidig er det innført eksamensordninger som stimulerer elevers håp om å slippe unna med overflatiske presentasjoner basert på klipp og lim. Men også parolen om at elever selv skal velge lærestoff, selv formulere faglige problemstillinger og selv evaluere eget arbeid, har ført til aksept av at en overflatisk og intutitiv tilnærming til fagstoff er bra nok. Elevsentrismen har gjort det vanskeligere å be elevene anstrenge seg for å overskride de grensene ungdomskulturen til enhver tid setter. Det blir ikke et mål å sette seg inn i voksenverdenen (med unntak for voksenbrus, selvsagt). Kombinert med dokumentasjonskrav og formalisert målstyring fører dette til en saksbehandlingspedagogikk som nødvendigvis må bli overflatisk. Og: Den tidsnøden som følger når skolene reduserer faglærernes timetall i fagene – og setter av undervisningstiden til såkalte ”andre aktiviteter” , bidrar heller ikke til faglig dybdeorientering.

Allmennlærertanken og elevsentrismen har gjennom mange år svekket fagtradisjonene i skolen, og har rammet både yrkesfag, praktiskestetiske fag og akademiske fag. I Danmark har boka Kloge hænder av Mattias Tesfaye manet til forsvar for håndtverk og faglighet.

Den danske brannfakkelen har like stor relevans i Norge. Når så få unge gjennomfører yrkesopplæringen, bør vi rette et kritisk blikk mot den norske skolemodellen. Videregående skole ble for ensporet – eller rettere sagt dogmatisk to-sporet: enten strakt fram til studiekompetanse – eller til fagbrev. De to sporene synes å passe brukbart for to tredeler av ungdomskullet – mens resten faller fra, som det heter. Termen frafallen brukes ellers i religiøse sammenhenger, og om kjettere og ideologiske svikere. I frafalldebatten har Norsk Lektorlag pekt på at det er skolen som er svikeren når normalt utrustet ungdom verken leser eller regner brukbart etter 10 års skolegang. Vi trenger derfor flere yrkesopp-

læringer som gir ulike elever yrkesidentitet og yrkesstolthet, og det må skje i tide – før de resignerer.

GNIST startet i januar 2009, og Lærerløftet i 2013. Dersom læreryrkets status kunne snakkes opp, burde vi sett strålende resultater nå. Realiteten er at økende arbeidspress kombinert med nye, upopulære arbeidstidsordninger gjør skolen stadig mindre attraktiv som arbeidsplass og støter bort nyutdannede lektorer og lærere. På dette området sliter vi fortsatt med permafrost og gammel vind fra Sibir.

Norsk næringsliv er stadig bemannet – og ledet - av personer som har måttet pugge salmevers, gangetabellen og byer i Belgia, og som likevel har utviklet bemerkelsesverdig kreativitet, kunnskap og initiativ.

På mange videregående skoler bæres fagmiljøene fortsatt av lektorer og universitetsutdannede adjunkter som ble rekruttert for flere tiår siden, den gang skolen tilbød relativt mye bedre lønn og relativt mye bedre arbeidstidsordninger. KS oppgir at 24 prosent av lærerne i videregående nå har universitetsutdanning eller høyskoleutdanning på høyere nivå. Det betyr at gymnastradisjonen der lektorene var i flertall, er utradert. Dette har som kjent vært et politisk mål for enkelte.

Jeg vet ikke om de bør tilgis eller om de vet hva de har gjort.

Utdanningsdirektoratet foreslo – nærmest en passant – i sommer å fjerne stillingstittelen lektor i Opplæringsloven. Som godt er, lyttet daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Norsk Lektorlag og lovet at

lektortittelen skal beholdes. Jeg tar det for gitt at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen holder fast ved denne avgjørelsen. Men lønndannelsen er stadig plassert utenfor kunnskapsministerens maktområde.

Selv om begynnerlønningene for norske lektorer ligger på gjennomsnittsnivå, har norske lektorer en dårligere lønnsutvikling og en markant lavere topplønn enn OECD-snittet for samme lærerkategori. Dette er desto verre når man vet at norske lønninger i konkurranseutsatte sektorer ligger omtrent 70% over konkurrentene. Det er ikke lett å forklare – og forsvare – at lektorene skal vise moderasjon av hensyn til Norges konkurransevne.

Relativt lønnsnivå vitner om lav status, men på tross av dette ser vi god søkning til både PPU og de integrerte lektorutdanningene.

Ungdom har nok oppfattet at faglig kompetanse verdsettes høyere, og at lektorutdanningen gir et godt utgangspunkt for arbeid både i og utenfor skolen. Lektorstudentene har relativt høye inntakskarakterer, og det gir grunn til optimsme.

Norsk Lektorlag er likevel bekymret for utviklingen i de integrerte lektorutdanningene og hva som skjer når disse opprettes på høyskoler med små fagmiljøer. Vi mener at utdanningen i skolefagene må legges til institusjoner der disse fagene er forskningsfag. Norsk Lektorlag har også et noe ambivalent forhold til integreringen, eller forvekslingen, av fag med fagdidaktikk i de integrerte lektorutdanningene.

Når regjeringen sier at NOKUTs arbeid også skal rettes mot kvalitet og innhold i høyere utdanning, bør de pedagogiske utdanningene stå høyt på lista.

Spørsmålet om man kan lære bort et yrke, eller et fag, man selv ikke mestrer, er også relevant for profesjonsutdannere. En del lærerutdannere underviser selv aldri skoleelever, og langt mindre har de erfart ansvaret for 5-6 klasser gjennom et helt år og innenfor skolens arbeidstidsordninger. Det såkalte praksissjokket som nyutdannede lærere får i skolen, er reelt. Norsk Lektorlag får stadig

06/2013 5

meldinger fra lektorer som føler seg uforberedt og overveldet av arbeidsbyrdene i yrket. Per i dag har vi en arbeidstidsordning i skolen som slett ikke sikrer nok tid til forog etterarbeid. De fleste ønsker færre elever og en større andel egendisponert tid. Det siste betyr IKKE at man ikke vil samarbeide med kolleger. Kollegialt og faglig samarbeid i kunnskapsyrker baseres mindre på fysisk tilstedeværelse på et kontor, og lektorer

Den uskrevne etiske plattformen til Norsk Lektorlag krever sannferdighet – blant annet om at våre medlemmer faktisk ofte er misfornøyde med arbeidsvilkårene sine. trenger faglig samspill med kolleger som underviser etter samme læreplan, uavhengig av geografisk arbeidsplass. Andre arbeidstakergrupper får mer hjemmekontor, mens skolen har gått motsatt vei. Norsk Lektorlag har argumentert i flere runder overfor KS om at vi trenger en ny arbeidstidsavtale som tar hensyn til at arbeidsbyrden øker med antall elever, ikke bare med antall undervisningstimer. Vi har lagt ned mye arbeid i å finne bedre løsninger som gir lærere tid og tillit til å utføre gitte undervisningsoppdrag. Så langt har KS vist liten forståelse for våre argumenter, og vi har som kjent få maktmidler til å overtale et motvillig KS. I mellomtiden har vi måttet undertegne og leve med avtaler som vi mener burde vært mye bedre. Å undertegne, og formelt akseptere, en avtale er én ting, men å applaudere er en annen.

KS ønsker nok at skolen skal framsnakkes, men må da tilby noe det er verdt å snakke om. Den uskrevne etiske plattformen til Norsk Lektorlag krever sannferdighet – blant annet om at våre medlemmer faktisk ofte er misfornøyde med arbeidsvilkårene sine.

6 06/2013

Det er en uting at ansatte – både i skolen og innen annen offentlig virksomhet – ikke bare avkreves vilje til å utføre sine arbeidsoppgaver etter beste evne. Man skal også yte

Helt siden Norsk Lektorlag ble stiftet i 1997, har vi påtatt oss oppgaven med å formulere skolekritikk som andre organisasjoner ikke ville løfte fram.

begeistring. Sivilombudsmannen har uttalt at ”det ligger i ytringsfrihetens kjerne at både negative og positive ytringer i utgangpunktet er ønsket som bidrag i samfunnsdebatten”.

Både tillitsvalgte og vanlige medlemmer i Norsk Lektorlag har skjønt dette. Velfundert og saklig bruk av ytringsfrihet er en profesjonell dyd – og på sin plass når vi går inn i året 2014. Da skal vi som kjent ha et hovedtariffoppgjør – men vi skal også feire 200-årsjubileet for grunnlovens paragraf 100 om at Ytringsfrihed bør finde Sted.

Helt siden Norsk Lektorlag ble stiftet i 1997, har vi påtatt oss oppgaven med å formulere skolekritikk som andre organisasjoner ikke ville løfte fram. I den ideologistyrte og svart-

hvite skoledebatten ble vi ofte mistenkeliggjort. Etter 16 år ser vi en bred oppslutning om vårt syn på verdien av kunnskap og utdanning. Denne verdsettingen er første forutsetning for at vi også skal kunne bedre lønns- og arbeidsforhold for medlemmer ansatt både i og utenfor skolen. Våre medlemmer ønsker anerkjennelse som kunnskapsrike og profesjonelle yrkesutøvere. Deretter ønsker de at verdsettingen vises i lønnsnivået.

I dag ser det ut til at lektoren er kommet inn fra kulden. MEN: Hver gang vi går gjennom et tariffoppgjør, får vi følelsen av at inntredenen skjer gjennom ei svingdør, - og der vet man verken inn eller ut. Og utenfor, der står fortsatt vår tidligere kollega Elias Rukla, sjenert, men verdig.

Dere husker sikkert hans metode – og hvordan han fordypet seg og fordypet seg i Ibsens skuespill Vildanden og i sin egen verden.

I Vildanden skildrer Ibsen menneskers tragikomiske trang til livsløgner – og framsnakking og omdømmebygging. Hjalmar Ekdal fantaserer om og tenker på en oppfinnelse som er vanskelig å oppfinne, siden det meste alt er oppfunnet (det var nok det den gang), mens hans gamle far drar på jakt i en innbilt skog inne på et loft. Stakkars Elias Rukla dypdykket og dypdykket i dette stoffet, mens elevene hans valgte å holde hodet over vannet.

Så gikk det som det gikk.

som Ibsen. De leser heller Fantasy, står det.

Den store planen for å realisere Norge som kunnskapsnasjon burde kanskje starte med litt repetisjon – og fordypning – i våre største klassikere, som Ibsen. Tenk om man våkner en dag, inne på et utdanningspolitisk mørkeloft, der det viser seg at det man trodde var en nasjonal bjørnejakt, resulterte i en resirkulert og skadeskutt kanin.

Norsk Lektorlag vil bidra til at det ikke skjer.

Dette er utdrag av talen Gro Elisabeth Paulsen holdt på landsmøtet til Norsk Lektorlag 7. november 2013.

Ifølge en undersøkelse som ble omtalt i avisen Klassekampen sist uke, kjenner norsklærerstudentene i Trøndelag i dag lite til klassikere 06/2013 7

Landsmøte 2013

Ny regjering inviterer til politisk verksted -Jeg ba om innspill til hva jeg skulle snakke om på landsmøtet.

Skikkelig nybegynnertabbe - det var som å få alle kravene på første skoledag, sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl.

Av: Inger Johanne Rein

som avkrever at vi må gjøre mer kontroller.

Gjørv-rapporten viste at vi har en stor utfordring, sa hun og forsikret om at regjeringen tar dette problemet på alvor.

Lover ikke Stortingsmelding

Statssekretær Birgitte Jordahl (H) lytter oppmerksomt. Nestleder Morten Trudeng til høyre.

Foto: Johnny Syversen

Statssekretæren kom med en hilsen til Landsmøtet fra den nye politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet.

- Vi vil ha et revitalisert kunnskapsløft. De som har skoene på, må få makt, tillit og innflytelse. Men dette skal veksles inn i økte og bedre resultater hos våre elever, sa hun.

Inn i verkstedet

Tidligere medlem Høyrepolitikeren ble i statsråd 25. oktober utnevnt til statssekretær for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Hun kom fra stillingen som stabssjef for byrådsleder Stian Berger Røsland i Oslo kommune.

- Det er ekstra hyggelig å være her. For fire år siden satt jeg der nede i salen som deltaker på landsmøtet til Norsk Lektorlag, fortalte den ferske statssekretæren.

Revitalisert kunnskapsløft Statssekretæren fortalte om hektiske startuker for den nye regjeringen.

- Når vi leverer statsbudsjettet i morgen, vil det ikke være noen tvil om at det kommer et taktskifte innen utdanningssektoren. Nå er det virkelig læreren som skal bli prioritert. Dere skal få merke dette, lovte hun fra talerstolen.

8 06/2013

- Dere vil ha eksamensordninger som sikrer at faglige ambisjoner tas alvorlig. Det går ikke an å være uenig i det. Hvis vurderingen blir vilkårlig, blir sluttevalueringen feil og det fører til en generell svekkelse av kunnskapsnivået i alle ledd i utdanningssystemet vårt, sa hun.

- Dere ønsker også en stortingsmelding om kvaliteten i studiespesialiserende program.

Jeg lover ikke en stortingsmelding, men jeg lover at regjeringen vil ha fokus på at vi har flere videregående utdanninger, sa hun. Statssekretæren var mer opptatt av å løfte fram utfordringen på yrkesfagene, men mente at et løft på yrkesfag også ville ha en positiv effekt på studiespesialiserende fag.

Vurdering og rapportering Før statssekretæren kom til Landsmøtet hadde hun fått Norsk Lektorlags kommentarer til regjeringserklæringen.

- Jeg har blitt orientert om at dere savner en rekke ting i erklæringen. Det første dere har pekt på er at dere ønsker en gjennomgang av vurderingsforskriftene, sa hun og opplyste at dette arbeidet allerede er igangsatt.

- Vi skal se på dette. Vi vil ha gode og konstruktive tilbakemeldinger som gjør at elevene kan løfte seg faglig, sa hun.

Norsk Lektorlag har også pekt på utfordringer med rapporteringsregimet i den norske skolen. Jordahl var enig i at dette er en utfordring: - Vi ser dette ikke bare i skolen, men i hele det norske samfunnet - en manglende tillit nedover i systemet

Til slutt ønsket Birgitte Jordahl å snakke om karriereutvikling innenfor skolen.

- Vi har utfordret andre lærerorganisasjoner på hvordan man kan se for seg en differensiering blant lærerne. Og herved er denne utfordringen gitt til dere også - vi tar gjerne mot ideer, sa hun.

- Vi lover å ta på alvor alle innspill dere kommer med. Vi skal ikke bare se på dere som en høringsinstans, men vil invitere dere inn i vårt politiske verksted, forsikret hun.

- Vi vil få til bedre løsninger sammen, og ser fram til et godt og nært samarbeid med dere. Vi som styrer, kan ikke lykkes uten å ha god kontakt med dere som får i oppdrag å gjennomføre vår politikk, avsluttet statssekretær Jordahl.

Landsmøte 2013

Rødgrønt forsvar Marianne Aasen (Ap) fikk den utfordrende rollen som forsvarer for åtte års rødgrønn skolepolitikk. Hun ville helst se framover.

Av: Inger Johanne Rein

-Hvor utdannes de beste lærerne? Hvor er de beste læringsmiljøene? Vi vet ikke helt hva de ulike lærerutdanningene innholder. NOKUT forteller ikke noe om dette, sa Marianne Aasen, representant for Arbeiderpartiet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Alternativt tipset hun om å sende brev og henvendelser i kopi til stortingspolitikerne slik at de kan be om svar.

- Da må statsrådene nemlig svare innen seks dager. Det er en rettighet vi har som politiker, sa Aasen.

I bagasjen

Stanger mot byråkratiet

- Jeg tror det er for lite standardisert hva lærerstudentene får med seg fra utdanningen, sa Aasen. Hun tror det er et problem med tanke på at lærerne ønsker tillit til profesjonen.

Alle vet hva en finsk lærer har med seg i bagasjen, mens det er mindre kunnskap om alle de ulike norske lærerutdanningene.

- Vi ser samtidig et driv mot akademisering på alle lærestedene - hele tiden. Det kan virke som om det er mer stas jo flere doktorer man produserer, mens man ikke er like opptatt av hvor godt det fungerer på undervisningen lenger nede. Jeg tror at flere burde satse på å lage gode bachelor- og masterstudier, sa hun.

Hun avslørte at også politikere noen ganger kan spørre seg hvor den reelle makten ligger.

- Jeg er mot bruk av kalkulator på skolen, men dette bestemmes ikke i Stortinget eller i departementet. Da jeg prøvde å finne ut av det, viste Utdanningsdirektoratet til faglige råd. Jeg fant faktisk ikke ut av hvem som innførte kalkulator i skolen, sa hun.

- Jeg blir skremt når jeg hører at selv stortingspolitikere stanger mot byråkratiet. Er det en stat i staten som heter direktoratet? spurte nestleder i Norsk Lektorlag, Morten Trudeng.

Den klare beskjeden som ble gitt til Aasen, var at politikerne må ha større interesse av hvordan byråkratene forvalter norsk skole.

Høye rop På seminaret Den norske enhetsskolen – fiasko eller fundament for en god samfunnsutvikling , fikk landsmøtet og gjester en god debatt etter innleggene fra Kai Olsen, Johan Olaisen og Marianne Aasen.

Flere uttrykte stor frustrasjon over Utdanningsdirektoratet, som ikke oppleves som lydhør overfor faglige innspill eller synspunkter som går på tvers av deres. I tillegg ble det pekt på at kommunikasjonen mellom Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet er for dårlig.

- Det er ikke hyggelig å høre at dere stanger i veggen når dere prøver å nå fram med faglige argumenter og synspunkter. Vi kan ikke lukte dette på Stortinget. Dere må rope høyt slik at dere blir hørt, var rådet hun ga.

Hernes og reformene En annen som fikk kritikk både i seminardelen og i den påfølgende diskusjonen, var mannen bak Reform 97, men her gikk Marianne Aasen i forsvar for Gudmund Hernes.

- «Min reform ble ikke gjennomført,» har Hernes sagt. Det var en styrking av yrkesfagene han ønsket å få gjennomført, med en yrkesretting av fellesfagene, sa Marianne Aasen om partifellen.

- Og noen ganger må jeg minne høyrepolitikerne på at det faktisk var Gudmund Hernes som meldte Norge på de internasjonale målingene, sa Marianne Aasen.

Johan Olaisen ga delvis støtte: - Jeg er grunnleggende uenig i mye av reformene på 90-tallet, men de gode tankene som faktisk fantes i reformene, var det ikke ressurser til å gjennomføre. Reformene ble ikke fulgt opp med bevilgninger, sa han.

- Da får vi en hel lærerstand som opplever reformene som meningsløse, og vi får en kollektiv resignasjon: «Bend over – here it comes!», sa Olaisen.

Invitert som skyteskive, men like blid.

Fra venstre: Otto Kristiansen, Gro Elisabeth Paulsen og Marianne Aasen

06/2013 9

Landsmøte 2013

Sentralstyret i Norsk Lektorlag 2013-2015

Alle styremedlemmene ble valgt inn med akklamasjon. Gro Elisabeth Paulsen har vært politisk leder i Norsk Lektorlag siden 2003.

Med i ledertrioen er Morten Trudeng (1. nestleder) og Vemund Venn (2. nestleder).

Det nyvalgte sentralstyret i Norsk Lektorlag. Fra venstre: Linda Methi, Olav Myklebust, Geir Åge Svenning, Rita Helgesen, Silje Moen (vara), Gro Elisabeth Paulsen, Morten Trudeng, Knut Hauge og Live Landfald Nielsen.

Ikke til stede da bildet ble tatt: Vemund Venn, Knut Arild Knutsen (vara) og Kristin Beate Auestad (vara).

Stipend for medlemmer Det skal etableres en stipendordning på 100 000 kroner fra 2014. Denne skal gå til medlemmers faglige utvikling. For ti år siden ble det i Norsk Lektorlag etablert en stipendordning på 25 000 kroner årlig for å bidra til medlemmenes faglige utvikling. Landsmøtet 2013 besluttet å øke denne potten til 100 000 per år, i første omgang som en prøveordning fra 2014 og 2015.

Som hovedregel forutsettes det at mottaker av stipend deltar på aktiviteter som bidrar til utvikling innenfor egne fagog arbeidsområder.

10 06/2013

Studentlag i Norsk Lektorlag

Fremdeles delt i synet på karakterer

Landsmøtet 2013 vedtok enstemmig at det skal etableres et studentlag i Norsk Lektorlag, Lektorstudentene.

På Landsmøtet ble det fremmet forslag om å fjerne punktet der Norsk Lektorlag går inn for gradvis innføring av karakterer fra 5. klasse.

Det var to forslag om å fjerne følgende formulering i skolepolitisk program: «Det bør være karakterer i kjernefagene norsk, engelsk og matematikk fra 5. trinn.» Etter en lengre diskusjon falt forslaget. Flertallet gikk for sentralstyrets forslag om å ikke endre skolepolitisk program, altså å la punktet stå.

Studentmedlemsmassen har økt, og verving av studenter er en prioritert satsning.

Ved landets universiteter og høgskoler kan det opprettes lokale studentlag for dem som har medlemskap i Norsk Lektorlag. Lokallagene vil fortsette som før, men på sikt er det et mål å få et nasjonalt studentorganisasjonsledd på plass.

Landsmøte 2013

Kamp mot en svekket

lektorutdanning Mindre pedagogikk og skjerming av masteroppgaven i lektorutdanningen. Flere delegater ville at dette skulle stå klart og tydelig i Norsk Lektorlags skolepolitisk program.

Av: Inger Johanne Rein

Fylkesleder i Oslo, Arvid Evjen Andersen, fremmet forslag om å sikre den faglige kvaliteten på lektorutdanningen gjennom en eksplisitt formulering i skolepolitisk program.

-Pedagogikken har tatt for stor plass i lektorutdanningen, uten at noen har reagert, sa han fra talerstolen.

I forslaget het det: ”Vi ønsker en lektorutdanning som både ivaretar det faglige nivået som utdanningen tradisjonelt har hatt, og som knytter pedagogikken opp mot praksis i klasserommet på en bedre måte enn i dag. For det første bør pedagogikkens plass reduseres i selve studieløpet.

For det andre bør den store tradisjonelle masteroppgaven skjermes. For det tredje bør mer av pedagogikken flyttes ut i det første året ute i arbeid i skolen, som del av en turnusordning.”

Faglig svekkelse - Etter Kvalitetsreformen ble mastergradsutdanningen kortet ned til fem år. På de femårige lektorprogrammene har i tillegg pedagogikken fått så stor plass at undervisningsfagenes posisjon har blitt svekket.

I tillegg kan man i dag velge fagdidaktiske varianter på mastergradsnivå, hvor den tradisjonelle hovedoppgaven eller masteroppgaven er erstattet av en semesteroppgave med didaktisk vinkling, sa Arvid Evjen i begrunnelsen for forslaget.

Forslaget fikk støtte fra Håkon Andersen (Akershus):

- Selv om faglig kvalitet i utdanningen er nevnt i skolepolitisk program, vil jeg gjerne at Norsk Lektorlag forplikter seg til å fronte dette politisk ved å ta det inn som en formulering i programmet, sa han.

Mot 14 stemmer Sentralstyrets medlemmer var i all hovedsak enig med forslaget, men mente at det allerede er ivaretatt i nåværende skolepolitisk program. Flertallet av delegatene på landsmøtet stemte for styrets forslag om at skolepolitisk program ikke skulle endres, men at forslagene og argumentasjonen skal arbeides med i neste landsmøteperiode. Sentralstyrets forslag ble vedtatt mot 14 stemmer.

feltet. Vi har blant annet klart å få det til å hete lektorutdanningen, sa hun.

- Vi må skille mellom didaktikk og fag i studiepoengene, slik at vi tydelig ser hvor stor andel av studiet som er fag, og vi må få en klar beskrivelse av innholdet i lektorutdanningene. Jeg opplever at det er stadig flere som tenker i samme bane som oss, så det bør være mulig for Norsk Lektorlag å nå fram i denne saken, avsluttet Paulsen.

Lover å jobbe politisk - Vi skal selvsagt forplikte oss til å jobbe med dette i tiden framover, sa Gro Elisabeth Paulsen. Hun viste dessuten til alt arbeidet som allerede er gjort på dette saksfeltet i årene som har gått.

- Selv om vi er en liten organisasjon, har vi gjort mye på dette

06/2013 11

Studiekompetansesvindelen

tstrøm n a t n o k i d r Nåve

Xt X1 X2 Xn ⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯ ⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯ ⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯ = X + + + …. + NV= ⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯⎯ t 0 (1+r) 1 (1+r) 2 (1+r) n t=0 (1+r) n

NV=

n

t=0

12 06/2013

-t

-1

X t (1+r) = X 0+ X 1 (1+r) + … + Xn (1+r)

-n

Landsmøte 2013

Dette er reknestykket som møter Per med 2 i matematikk og generell studiekompetanse frå vidaregåande skule - på eit innføringskurs i økonomiadministrasjon.

Av: Inger Johanne Rein

- Kravet for å komme inn på høgare utdanning er bestått vidaregåande skule. Er dette greit? spør Kai Olsen, professor ved Høgskulen i Molde og Universitetet i Bergen.

Dette er mannen som var med på å legge ned hovudstudiet i informatikk (Bsc) på Høgskulen i Molde. Ikkje fordi det var for få søkjarar, men fordi han ikkje ville stå inne for kvaliteten på studentane som vart uteksaminerte.

Men tilbake til Per: Han er ein svak elev i vidaregåande skule. Han har verken planar om å bli lege eller ingeniør, og strekkjer seg ikkje lenger enn til å klare 2 i alle fag, slik at han får generell studiekompetanse. Etter endt russetid vil Per studere til bachelor i økonomi og administrasjon - og han kjem inn på studiet. Allereie på innføringskurset er det forventa at han er fortruleg med både noverdi kontantstraum og kovarians. Og dette er berre starten. Realiteten er at Per med sin 2-ar i matematikk har små sjansar til å klare dette studiet.

Svakt i fleire fag Det er ikkje berre svake matematikkarakterar som er eit hinder for å klare høgare studium.

- Mange forstår ikkje fagbøker på engelsk fordi dei har for svakt utgangspunkt i fagengelsk, og like mange slit i med å klare å skrive ein fornuftig tekst på norsk, seier han.

Vi treng reelle opptakskrav Kai Olsen presenterer det han trur kan løyse mange av problema vi ser i dag: - Vi må ha opptakskrav på studia etter kva som krevst av fagleg bakgrunn. Vi må ha studieorienterte opptaksprøver for dei som ikkje oppfyller opptakskrava for å byggje bru mellom vidaregåande skule og høgare utdanning. Vi må dessutan ha større styring på kapasiteten på dei ulike studia, meiner han.

- Kva vil skje då? Krava blir synlege, og elevane vil jobbe betre i vidaregåande skule når dei veit kva som krevst for å kome inn på studiet dei ønskjer. Vi lurer ingen, og vi vil få mindre

fråfall i høgare utdanning. Dette gir meir effektive studier - og i siste instans betre kvalitet på dei studentane som fullfører, seier han.

À la Nille Olsen er likevel smått pessimistisk med tanke på at dette skal kunne endrast snarleg.

- Kven trur de det er som styrer høgare utdanning i Noreg. Stortinget? Kunnskapsministeren? Jobbmarknaden? Nei, det er 19-åringane som styrer norsk høgare utdanning, slår han fast. Han viser til at studiestadene får betalt for kvar beståtte eksamen og for kvar avlagte grad. Så då er det heilt vesentleg å finne ut kva norske 19-åringar vil ha.

- Høgskulesektoren er marknadsorientert, ikkje mot jobbmarknaden, men mot dei som går ut av vidaregåande skule, seier han.

- Då får vi studium à la Nille: Når du går inn på Nille, veit du ikkje heilt kva du finn, men du finn det dei har fått billeg, avsluttar han.

Usynlege krav - Er generell studiekompetanse ein svindel?

Lurer vi Per når vi ønskjer han velkommen til høgskulen eller universitetet? spør Kai Olsen. I realiteten måtte Per hatt karakteren 4 eller betre i matematikk for å komme seg gjennom dette studiet.

- Det er krav på alle studium, men dei er ofte usynlege. Studentane ser berre kravet om generell studiekompetanse, men sanninga er at mange har for dårleg bakgrunn frå vidaregåande skule til at vi får dei gjennom studieløpet, seier han.

- Hadde vi vore private utdanningsinstitusjonar, tippar eg vi hadde fått problem om vi tok inn studentar som ikkje var kvalifiserte og som ikkje klarte studiet, seier han.

- Kven trur de det er som styrer høgare utdanning i Norge? Det er 19-åringane, sa professor Kai Olsen.

Marianne Aasen og Johan Olaisen lyttar.

06/2013 13

Landsmøte 2013

Eventyrpedagogikk – en kritikk av enhetsskolen - Lektoren representerer en spesialkompetanse vi har bruk for i norsk skole, sa Johan Olaisen, professor i kompetanseledelse ved BI, under et seminar på Norsk Lektorlags landsmøte 7. november.

Av: Wenche Bakkebråten Rasen

S

eminaret hadde fått tittelen «Enhetsskolen – fiasko eller fundament for en god samfunnsutvikling?». Olaisen besvarte oppgaven med å karakterisere den norske skolen de siste 30-40 år ved fire kjennetegn: eventyrprinsippet, barnehageprinsippet, Ole Brumm-prinsippet og mistilliten til akademia.

Eventyr, barnehage og Ole Brumm - Eventyrprinsippet handler om Askeladdens «Jeg fant, jeg fant!». Spørsmålet er bare hva man skal bruke det til. I skolen har man funnet blant annet progressiv pedagogikk, baseskolen, reform 94 og reform 07. Ideologien er at alle skal med, men man oppnår det motsatte av det man ønsker. Askeladden har funnet så mye at halve kongeriket og prinsessen er borte- det er lagt til uten å trekke fra, sa Olaisen.

- «Det er urettferdig!» roper barnehagebarn.

Prinsippet om rettferdighet går ofte over i en rettighet. Utdanning er en rettighet. I rettighetstenkningen blir det en rettighet å bli universitet, og en rettighet å bli professor, sa Olaisen.

Olaisen mener også å finne mye Ole Brumsk i det norske utdanningssystemet.

-«Ja takk, begge deler.» Vi har sett en manglende prioritering der ressursene er spredt bredt utover. Men elitisme og faglig konsentrasjon er en nødvendighet for kvalitet, spesielt ved våre universitet, sa Olaisen.

Anti-akademiske holdninger Samtidig opplever Olaisen at en antiakademisk skolekode gjennomsyrer det norske samfunnet.

14 06/2013

- Det er en merkverdighet at klokskap og fornuft skal tilhøre det praktiske mennesket. Dette må komme fra en form for mindreverdighetsfølelse. Problemet med sunn fornuft er som kjent at andre har for lite av det, spesielt akademikere. Men hva oppnår vi med en slik holdning? Vi blir dårligere både på teori og i praksis, sa Olaisen.

Olaisen advarte mot en sammenblanding av yrkesfagtradisjoner og allmennfaglige linjer som gir studiekompetanse.

Akademisk kvalitet krever spesialkompetanse.

La oss utdanne gode fagfolk i yrkesfag, uten å stille de samme akademiske kravene. Ikke gi yrkesfag studiekompetanse. Det vil være en ytterligere ødeleggelse av den akademiske verden, sa Olaisen.

Må ha høye krav til kompetanse Olaisen støtter Norsk Lektorlags syn på betydningen av kompetansekrav i skolen.

Han mener at lærere i videregående opplæring burde ha 120 studiepoeng i undervisningsfaget.

- Det er nødvendig å ha tilsvarende kunnskap, ferdighet og holdninger for å kunne undervise elevene. Kompetansekravet må vernes for å oppnå et kunnskapsbasert næringsliv i Norge, sa Olaisen.

Når det gjelder lengden på lærerutdanningene, mener Olaisen det er fullt mulig å øke kvantitet og samtidig få mindre kvalitet.

- Hvis en hadde stilt krav om karakteren 4 i matematikk og norsk i fjor, ville 70 % av lærerstudentene i dag ikke kommet inn. Har det da noen hensikt å utvide til fem års lærerutdanning? Overhodet ikke, sa Olaissen.

Videreutdanningskonto Olaisen kom også med konkrete innspill til hva han mener må gjøres for å bedre kvaliteten i skolen.

-Det bør opprettes en individuell videreutdanningskonto for lærere. Sett av eksempelvis 10 prosent av lønna, og etter fem år kan en ta ut et halvt år i kompetanseutvikling. Slik videreutdanning må selvsagt følges opp med lønnsopprykk, og lønnsstigen må følge med når kompetansen økes, sa Olaisen.

Mistillit og tillit Olaisen pekte på et tydelig paradoks i overgangen fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet. Industrisamfunnet var som kjent preget av kontroll, styring og oppfølging.

- Hva skal prege kunnskapssamfunnet?

Kunnskap er verdiskapende. Men til tross for dette, hva preger skolen? Stadig større styring og kontroll, byråkrati, rapportering, stadig mer såkalte «profesjonelle ledere». Det er en grunnleggende mistillit i utdanningssystemet til lektorer og professorer, sa Olaisen.

Olaisen etterlyste større selvstyre for skolene, og større mulighet for differensiering.

- Differensiering vil også innebære å vise en større tillit til de ansatte. Enhetsskolen representerer styring og kontroll, differensiering handler om å bruke muligheten som ligger hos lærerne til å la skolen bli «vår», sa Olaisen.

1

2

Landsmøtet i bilder 1. Otto konfererer med Gro Elisabeth 2. Delegatene diskuterer i pausen 3. Kunnskapens lys 4. Landsmøtet hadde en rekke saker ü ta stilling til.

5. God stemning i salen

Foto: Johnny Syversen

3

4

5

06/2013 15

Aktuelt

Når jeg blir 66 Nordmenn vil jobbe fire år lenger i dag enn for ti år siden. De som arbeider med undervisning eller forskning, vil jobbe til de er 66 år.

Av: Inger Johanne Rein

- Trenden blant ansatte innen undervisning og forskning er den samme som hos yrkesaktiv befolkning for øvrig: Interessen for å arbeide lenger er økende. Dette er veldig gledelig, tatt i betraktning at Norge blant annet sårt trenger den kompetansen og erfaringen som voksne lærere og lektorer besitter. Velger for mange i denne bransjen tidligpensjon, vil norsk undervisningssektor ha et stort problem, sier Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk.

Fra 61 til 65 år Norsk seniorpolitisk barometer 2013, som ble lagt fram i slutten av oktober, viser at den voksne befolkningen ser for seg å stå stadig lenger i arbeid. Kari Østerud mener man ser en dramatisk endring i når arbeidstakerne ønsker å gå av med alderspensjon.

- På 10 år har ønsket pensjoneringsalder økt med 4,1 år - fra 61,0 år i 2003 til 65,1 år i 2013, forteller Østerud. Tallene er også brutt ned på bransje, og ansatte som jobber

- Dette er veldig gledelig tatt i betraktning at Norge trenger den kompetansen og erfaringen som voksne lærere og lektorer besitter, sier Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk.

16 06/2013

med undervisning og forskning, ser i 2013 for seg å stå til 65,8 år. Bare seks år tidligere ville gjennomsnittet av de spurte i denne sektoren gå av ved 62 år.

Stor verdiskaping -Dette er et sterkt signal om at folk ønsker å delta i arbeidslivet lenger enn før. Holdningene hos arbeidstakerne er i rask og positiv endring. Det er viktig at den nye regjeringen tar dette på alvor, og tar grep for å sikre at folk kan velge å stå i arbeid lenger.

Pensjonsreformen alene er ikke tilstrekkelig for å sikre tilgang til nok arbeidskraft i fremtiden, sier direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk.

Hun peker på at dette dreier seg om store verdier, og at samfunnet og arbeidsgiverne trenger seniorenes arbeidskraft.

- Dette er en vinn-vinn-situasjon som alle tjener på. Ved å forlenge yrkesdeltagelsen i gjennomsnitt med 6 måneder, kan man årlig utløse 15 000 årsverk og 10 – 15 milliarder kroner i verdiskaping, sier Østerud.

I 2003 ønsket én av tre arbeidstakere å fortsette i jobb etter at de hadde fått rett til pensjon. I 2013 ønsker over halvparten (55 prosent) å fortsette i jobb.

Det er Ipsos MMI som, på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk, har gjennomført undersøkelsen ”Norsk seniorpolitisk barometer 2013” for å kartlegge holdninger til seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet. Undersøkelsen er gjennomført på samme tidspunkt og med samme opplegg årlig siden 2003.

Cand.smile.

Ledig kasse stenger nå Jeg har hørt at handlevogner på den andre siden av ekvator drar til motsatt side. Eller, jeg har i hvert fall hørt det. Jeg har også hørt at det er en myte. Lurer på om det er noe Mythbusters har testet.

Jeg står alltid bakerst i køen. Uansett hvor lang køen er da jeg starter. Er det ti meter kø foran meg idet jeg stiller meg i den, er det ingen kø bak meg når det endelig er min tur.

Det er slik du vet hvor du finner meg. Han som står bakerst.

Det vil si, av og til er jeg så heldig at jeg ikke står sist. Men da kan du være sikker på at denne kasssen stenger nå, og det er ledig kasse her langt borti der. Og ny kø. Skal jeg bare ha én ting, sammenfaller det av en eller annen grunn alltid med kretsmesterskapet i fulle handlevogner.

Ledig kasse i den andre enden igjen. Og før jeg er fremme, er det ledig kasse der jeg sto først. Dit hoppet de som sto på sprang til å kaste seg over. Men vent, nå stenger den her, og de åpnet bak der. Dit gikk de som bare kom gående rett inn i køen. Og denne kassen stenger nå.

Motgangen starter allerede idet jeg setter inn en mynt og prøver å få løs handlevogna.

Mer enn en gang har jeg gitt opp å prøve å få vognene fra hverandre, og ender opp med å kjøre én hel rekke med vogner inn i butikken.

Hva da? Det er da helt naturlig å handle med tre handlevogner. Ikke det? Vel, jeg har tretti spenn sittende fast her.

Du kan faktisk høre på hjulene til en handlevogn hvem som kommer. Sier handlevogna dunk, dunk, dunk, er det noen som er ute

og handler. Sier den dunkadunkadunka, er det noen som har det travelt, og prøver å rekke å handle før det de egentlig skal. Sier den DAGGADAGGADAGGA er det salg på svineribbe.

Handlevogner skal dra til siden. De jeg pleier å få, drar så kraftig til den ene siden at jeg må flytte meg rundt vogna og rett og slett leie den. For å unngå pinlige møter med meieriavdelingen. Og unngå kollisjon med fru Hansen som er på vei tilbake fra kjøttdisken.

Jeg står alltid bakerst i køen. Unntaket er den store svenske møbelkjeden der køen er en del av opplevelsen de selger. De som bygger digre varehus for at menneskeheten skal komme hjem med altfor mange servietter og batterier.

De som bygger varehus ganske enkelt for at folk skal få et sted å stå i kø. IKØA. Men endelig. Endelig er det min tur. Min tur til å høre den knasende lyden av varer som blir most i stykker av rullebåndet etter kassen.

Og alt dette må nissen gjennom, for hver eneste gave.

Ikke rart han kun har tid til å ha jul bare én gang i året.

06/2013 17

Gjesteskribent

Mens vi venter på

PISA Når dette leses, er resultatene fra PISA 2012 (Program for International Student Assessment) allerede presentert og kommentert. Denne gangen er det 15-åringenes matematikkferdigheter som er i fokus, med et sideblikk også på ferdighetene i lesing og naturfag. PISA er utvilsomt den internasjonale kartleggingen som har fått størst oppmerksomhet, også i Norge, men det må minnes om at vi også har andre undersøkelser som måler grunnleggende ferdigheter hos barn, unge og voksne.

Egil Gabrielsen, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger

18 06/2013

Det er viktig å se resultatene fra disse internasjonale undersøkelsene i sammenheng fordi de har ulike måletidspunkt i utdanningsløpet.

PIRLS (Progress in Reading Literacy) måler hvert femte år elevenes leseforståelse i ni-tiårsalder, ved avslutningen av det som gjerne omtales som den første leseopplæringen. TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er en tilsvarende undersøkelse for matematikk og naturfag som gjennomføres hvert fjerde år, på 4. og 8. trinn, mens PISA altså vekselvis måler lese-, matematikk- og naturfagferdigheter ved slutten av den obligatoriske skolegangen i de fleste land. Resultatene fungerer som viktige navigeringspunkter for utdanningspolitikken i deltakerlandene; slike hadde vi ikke mange av før årtusenskiftet.

rundt 70 prosent av innvandrerne som kommer fra det som litt upresist omtales som ikke-vestlige land, har imidlertid betydelig svakere resultater med hensyn både til lesing og tallforståelse, noe som gir én sannsynlig forklaring på den norske resultatnedgangen i PIAAC.

I fortsettelsen skal vi konsentrere oss om kompetansen i voksenbefolkningen. Norge er ett av de få landene som har deltatt i alle de tre internasjonale kartleggingene av voksnes (16-65 år) basisferdigheter: IALS i 1998 (International Adult Literacy Survey), ALL i 2003 (Adult Literacy and Life Skills) og i 2012, PIAAC (Program for International Assessment of Adult Competencies). Resultatene fra disse undersøkelsene har fått relativt liten oppmerksomhet i Norge, noe som kanskje skyldes at vi har kommet bedre ut av disse internasjonale sammenlikningene enn i undersøkelsene nevnt foran.

Gode nyheter er gjerne mindre interessante enn dårlige.

Mer bekymringsfulle er etter min mening de svake norske resultatene i den yngste aldersgruppen, 16-24 år. PIAAC-dataene viser nemlig at denne aldersgruppen, som enten fortsatt er deltaker i det norske utdanningssystemet eller som nettopp har avsluttet sitt opphold der, oppnår en lavere gjennomsnittskåre både i lesing og tallforståelse enn det som er beregnet for en samlet voksengruppe (16-65 år) i Norge.

Spesielt svake er 16-19-åringene; de skårer også under OECD-gjennomsnittet. Det ble ikke registrert tilsvarende svake resultater for denne aldersgruppen i IALS og ALL.5, 6 I PIAAC er det bare Kypros og Storbritannia som har like svake gjennomsnittskårer blant de yngste deltakerne.1 I Storbritannia har dette temaet fått betydelig oppmerksomhet i mediene; i Norge var man på lanseringstidspunktet mer opptatt av innspurten i regjeringsforhandlingene.

PIAAC-resultatene ble offentliggjort 8. oktober i alle de24 deltakerlandene, og de bekreftet at Norge fortsatt gjør det bedre i lesing og tallforståelse (numeralitet) i voksengruppen enn det som så langt er registrert for barn (PIRLS og TIMSS) og unge (PISA).1, 2, 3, 4 Vi må likevel konstatere at vi denne gangen fikk flere land foran oss i rangeringen både på lese- og tallområdet, samtidig som gjennomsnittskåren for Norges vedkommende var svakere enn i IALS5 og ALL6, på begge områdene.

Det kreves mer omfattende analyser for å belyse bakgrunnen for resultatnedgangen, men to sannsynlige forklaringer vil likevel bli løftet fram her. For det første er det viktig å peke på at Norge har hatt en betydelig innvandringsøkning i de senere årene, og ettersom kartleggingen gjennomføres på deltakerlandenes hovedspråk, forklarer det hvorfor innvandrerbefolkningen skårer signifikant lavere enn voksne født i landet. I Norge utgjorde innvandrerbefolkningen 4 prosent da IALS ble gjennomført og økte til 6 prosent i ALL, mens prosentandelen var 13 i PIAAC. Statistisk sentralbyrå definerer en innvandrer som en person som er født utenfor Norge, eller som er født i Norge med to utenlandskfødte foreldre (og fire besteforeldre født i utlandet).7 Det må understrekes at innvandrergruppen i Norge utgjør en meget heterogen åttendedel av befolkningen. Både i ALL og PIAAC oppnådde for eksempel innvandrere fra Danmark og Sverige bedre gjennomsnittskårer på leseprøvene enn etniske nordmenn.6, 1 De

Er det noen gode forklaringer på at vi nå kommer så dårlig ut i ungdomsgruppen? Etter min vurdering er det rimelig å peke på flere uheldige grep som ble gjort i norsk utdanningspolitikk på 1990-tallet. Holder vi oss til det sentrale området leseopplæring, er det naturlig å trekke fram forhold knyttet til Reform97, som utløste det som noen av oss har kalt det norske «Sputniksjokket», like etter årtusenskiftet. Det mest kjente bidraget til dette sjokket var utvilsomt de første PISA-resultatene, som ble presentert i 2001.

Norske 15-åringer skåret under det internasjonale gjennomsnittet, og langt svakere enn land vi liker å sammenlikne oss med. Mindre kjent, men minst like viktig, var resultatene fra restandardiseringen av en landsdekkende kartleggingsprøve i lesing for niåringer. Prøven var utarbeidet og standardisert i 1994, og begrunnelsen for å gjennomføre en ny standardisering så snart etterpå, var at niåringene etter Reform97 hadde gått ett år lenger på skolen enn elevene som begynte på skolen før reformen.8 Resultatene vakte oppsikt, i det minste blant skolepolitikere og leseforskere, fordi de viste at langt flere elever med tre års skolegang skåret under det som var valgt som kritisk grense, samtidig som færre av elevene klarte alle oppgavene, sammenliknet med 2.-klassingene fra før reformen. Og det stoppet ikke der. I 2002 ble de første PIRLS-resultatene presentert, og de

06/2013 19

Gjesteskribent

bekreftet at norske niåringer presterte under det internasjonale gjennomsnittet i lesing, en rangering som harmonerte dårlig med våre gode resultater fra en tilsvarende internasjonal kartlegging gjennomført bare ti år tidligere (IEA: Reading Literacy Study i 1991).9 Flere av leserne minnes nok resten av historien: Alarmen gikk, og nyutnevnt statsråd, Kristin Clemet, endret sammensetning og mandat for det som vi kjenner som Kvalitetsutvalget. Utvalget la i 2003 fram forslag i to NOU-er som skulle gi viktige justeringer skolen.10, 11 Med få unntak fikk forslagene tverrpolitisk støtte fra Stortinget, noe som endret kursen for norsk utdanningspolitikk betydelig.

Og at det var nødvendig med endringer, bekreftet den omfattende forskningsbaserte evalueringen av Reform97: Evalueringa viser at skulen er rik på aktivitet, men med læring er det magrare. Ho stiller spørjeteikn ved ei rekkje av prosesskvalitetane med særlege verknader for nokre grupper av elevar. Evalueringa viser at for dei er kvalitetane ikkje gode. Grunnskulen gjev ikkje, slik målet er, ei likeverdig opplæring for alle elevar.12, s. 55 Når dette trekkes fram her, er det for å minne om at årskullene som begynte på skolen de første årene etter Reform97, nå befinner seg i målgruppen for PIAAC. PIRLS-elevene fra 2001 var for eksempel blitt 19 år da det norske utvalget til PIAAC ble trukket. I de første årskullene som begynte på skolen etter at reformen ble innført, må vi anta at flere fikk en problematisk skolestart enn tidligere. Blant annet ga L97 nye og mer uklare retningslinjer for gjennomføringen av den grunnleggende leseopplæringen.13 Nettopp dette sentrale læringsområdet fikk da også mer entydige signaler gjennom den nye læreplanen (LK06), en plan som erstattet L97 bare ni år etter at denne ble innført.14

Fortsatt er det for mange elever som kommer ut av vårt utdanningssystem med utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning.

Mye tyder på at justeringen av kursen for norsk utdanningspolitikk har gitt positive utslag. Resultatene både i PIRLS 20112 og TIMSS 20113 viser norsk framgang. Men jobben er ikke gjort; fortsatt er det for mange elever som kommer ut av vårt utdanningssystem med utilstrekkelige basisferdigheter i lesing og regning. Internasjonal forskning viser at svikt på disse områdene gir en økt risiko for å oppleve begrensninger i senere livsutfoldelse.15, 16 Dette omfatter mulighetene for å fullføre planlagte utdanningsløp og for å få adgang til og å kunne bli værende i arbeidslivet, gjerne kombinert med problemer med hensyn til psykisk og fysisk helse. Det kreves flere tunge tak i Skole-Norge for å forebygge en slik utvikling.

20 06/2013

Noter (1) Bjørkeng, Birgit (red.) (2013). Ferdigheter i voksenbefolkningen.

Resultater fra den internasjonale undersøkelsen om lese- og

tallforståelse (PIAAC). Statistisk sentralbyrå. Rapport 42/2013.

(2) Van Daal, Victor, Ragnar Gees Solheim og Nina Nøttaasen Gabrielsen

(2012). Godt nok? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn.

(PIRLS) Stavanger: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

(3) Grønmo. Liv Sissel, Torgeir Onstad, Trude Nilsen, Arne Hole,

Helmer Aslaksen og Inger Christin Borge (2012): Framgang,

men langt fram (TIMSS). Oslo: Akademika forlag.

(4) Kjærnsli, Marit og Astrid Roe (red.) (2010). På rett spor. Norske

elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA

2009, Oslo: Universitetsforlaget.

(5) Gabrielsen, Egil (2000). Slik leser voksne i Norge. En kartlegging

av leseferdigheten i aldersgruppen 16-65 år (IALS). Stavanger:

Senter for leseforskning.

(6) Gabrielsen, Egil, Jan Haslund og Bengt Oscar Lagerstrøm (2005).

Lese- og mestringskompetanse i den norske voksenbefolkningen,

Resultater fra ALL (Adult Literacy and Life Skills). Stavanger:

Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Universitetet

i Stavanger.

(7) Dzamrija, M.T. (2008). Hva skal “innvandreren” hete?

Samfunnspeilet 4: 62 -65.

(8) Engen, Liv og Solheim, Ragnar Gees. (2001). Leseferdighetsnivået

blant småskole-elever, i Norsk Skoleblad, 6: 28-30.

(9) Elley, Warwick. B. (1992). How in the world do students read?

Hamburg, Germany: International Association for the Evaluation

of Educational Achievement.

(10) NOU (2002: 10) Førsteklasses fra førsteklasse. Forslag til

rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

for norsk grunnopplæring.

(11) NOU (2003: 16): I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunn opplæring for alle.

(12) Haug, Peder (2004). Resultat frå evalueringa av Reform 97.

Oslo: Noregs forskingsråd.

(13) L97. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

(14) LK06. Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Midlertidig utgave

juni 2006. Kunnskapsdepartementet.

(15) Bynner, John M. og Sam Parsons (2010): «Insights into basic

skills from a UK longitudinal study», i Reder, Stephen and John

Bynner (eds.), Tracking Adult Literacy and Numeracy Skills; i

Findings from Longitudinal Research, 27-58. New York: Routledge.

(16) Reder, Stephen (2010). The development of literacy and numeracy

in adult life, i Reder, Stephen og John M. Bynner (eds), Tracking

Adult Literacy and Numeracy Skills: Findings from Longitudinal

Research p. 59-84. New York: Routledge.

Aktuelt

FRA PISA TIL PIAAC De elevkullene som skapte sjokkbølger gjennom hele skolevesenet på 2000-tallet, befinner seg nå i den gruppen som gjør det dårligst blant voksne lesere i PIAAC. I oktober ble resultatene fra den internasjonale undersøkelsen om ferdigheter i voksenbefolkningen, PIAAC, offentliggjort. I 2012 ble det hentet inn data fra 166 000 voksne fra 24 land i alderen 16-65 år. Formålet er å kartlegge voksnes ferdigheter i lesing, tallforståelse og problemløsning i IKT-miljø.

Ett av fire land over OECD-gjennomsnittet Norge er ett av fire PIAAC-land som ligger over OECD-snittet både i leseferdigheter, tallforståelse og problemløsning i IKT. Positive hovedtall til tross, nordmenn under 25 år skiller seg ut ved å ha lavere ferdighetsnivå i både lesing og regning enn befolkningen som helhet. Leseferdighetene blant 16-24-åringene

ligger klart lavere enn OECD-gjennomsnittet for denne aldersgruppen.

- Dette er de kullene som ble utsatt for L97, og som allerede tidlig viste urovekkende svake leseresultater, sier Gro Elisabeth Paulsen.

De aller yngste som er med i PIAAC-undersøkelsen, er 1996-årgangen, som befant seg midt mellom to læreplanregimer og har hatt fem år med L97 og de fem siste årene under Kunnskapsløftet.

Tenåringene leser dårligst Egentlig går det store skillet mellom 16-19-åringene og resten av den voksne befolkningen. Over halvparten av de som i dag befinner seg i videregående opplæring,

har en leseferdighet på nivå 2 eller lavere. I de fleste OECD-land har aldersgruppen 16-24 høyere ferdigheter enn befolkningen ellers.

Bare i Norge, Storbritannia og på Kypros ligger ferdighetsnivået til denne aldersgruppen lavere i lesing enn gjennomsnittet.

- De relativt svake resultatene i lesing og tallforståelse som PIAAC viser hos 16-24-åringene, kan henge sammen med at feilslått pedagogisk ideologi preget deres skolegang fra midten av 1990-tallet og fram til Kunnskapsløftet. Vi håper at kursen er rettet opp nå, og at rapporten PISA 2012 vil bekrefte dette. Men årskullene som startet i skolen på 1990-tallet,får ikke sin skoletid tilbake, sier Gro Elisabeth Paulsen.

PISA-resultatene fra 2000 til 2009

?

PISA 2012 Tallene ble lagt fram mandag 3. desember.

2012

M87 - Mønsterplanen 87 L97 - Reform 97 Kunnskapsløftet

06/2013 21

TIMSS OG PIRLS 2011:

Få norske elever på høyt nivå i lesing, naturfag og matematikk Kun 8 % av norske elever på 4. trinn når høyeste nivå i lesing, naturfag og matematikk. Det er betydelig færre enn i land vi ofte sammenligner oss med.

Av: Wenche Bakkebråten Rasen

I

2011 ble de internasjonale undersøkelsene Trends in Mathematics and Science Study (TIMSS) og Progress in International Reading Literacy Study (PIRLS) for første gang foretatt samtidig med de samme elevene på 4. trinn i 34 land. Elevgruppene har blitt testet i lesing, naturfag og matematikk, noe som ga forskerne en unik mulighet til å se nærmere på sammenhenger mellom elevresultatene i disse fagene. I tillegg til et svært omfattende sett med elevresultater hadde forskerne tilgang til mye informasjon om elevenes hjemmebakgrunn og om klasseromskontekst. Datagrunnlaget gir en god indikasjon på om og i hvilken grad grunnskoler rundt om i verden gir elevene et solid fundament i kjernefagene.

Professor Ina V.S. Mullis ved Boston College har ledet forskergruppen som nylig publiserte resultatene av disse studiene i boka «TIMSS and PIRLS 2011: Relationships among reading, mathematics, and science achievement at the fourth grade – Implications for early learning». Hun presenterte interessante hovedfunn fra et norsk perspektiv på en konferanse i regi av Utdanningsdirektoratet i oktober. Hvordan står det så til med norske elevers fundament i disse kjernefagene etter noen års skolegang? Og hvordan presterer norske elever sammenlignet med andre nordiske land?

Internasjonal benchmarking Elevresultatene skåres på en skala fra 0 til 1000, hvor de mest typiske elevskårene ligger

22 06/2013

mellom 300 og 700. Forskerne skiller mellom avansert internasjonalt nivå (benchmark=625 poeng), høyt nivå (550) middels nivå (475) og lavt nivå (400). Svært få elever skåret på avansert nivå, så det gir mer mening å se på fordelingene av de store elevgruppene som befinner seg mellom lavt nivå (low international benchmark) og høyt nivå (high international benchmark). Gitt at det dreier seg om tre ulike fag, har forskerne sett nærmere på de ulike ytelsesprofilene i fagene. Resultatene er sammenlignbare mellom land, selv om en alltid må ha i mente ulike kontekstuelle faktorer.

Nesten alle er med På lavt nivå i lesing (400 poeng) kan elevene på 4. trinn eksempelvis lese litterære tekster, og kan lokalisere og hente ut en eksplisitt detalj. Eleven kan også lokalisere og reprodusere informasjon tidlig i informasjonstekster. På lavt nivå i matematikk kan elever eksempelvis regne med pluss og minus med hele tall. I naturfag innebærer lavt nivå at elevene eksempelvis har noe elementær kunnskap om økosystemer, menneskets helse, og atferd og fysiske karakteristikker av dyr.

Norge har lykkes i å få 92 % av elevene minst opp til et lavt nivå i naturfag, 91 % i matematikk og 95 % i lesing. Det er altså ikke veldig mange norske elever på 4.trinn som presterer under lavt nivå, men andelen er større enn i Finland. Av de finske elevene har 98 % nådd lavt nivå eller bedre i matematikk, og 99 % av elevene har minimum nådd lavt nivå i lesing og naturfag.

Færre på høyt nivå På høyt nivå i lesing (550 poeng) kan elever finne og skille mellom betydningsfull handling og detaljer i teksten, dra slutninger for å forklare forhold mellom intensjoner, handlinger, begivenheter og følelser. De kan også integrere handlingselementer i teksten og vurdere betydningen av begivenheter og handlinger gjennom hele teksten. På høyt nivå i matematikk kan elever eksempelvis bruke informasjon fra tekst til å regne med hele tall, og de forstår symmetri og geometriske egenskaper. De kan bruke data fra tabeller og grafer for å løse problemer. I naturfag betyr høyt nivå at elevene eksempelvis kan vise forståelse for strukturer i plante- og dyreliv, livssykluser og reproduksjon. Elevene kjenner også til noen egenskaper ved masse, elektrisitet og energi, og viser elementær kunnskap om og ferdigheter i vitenskapelig tilnærming og utforskning.

Et nordisk utsnitt I Finland nådde 65 % høyt nivå i naturfag, mens 63 % nådde høyt nivå i lesing og 50 % nådde høyt nivå i matematikk. Hele 38 % av finske elever nådde høyt nivå i alle tre disipliner.

I Sverige nådde 18 % høyt nivå i de tre fagene.

47 % nådde høyt nivå i lesing, og 44 % høyt nivå i naturfag. I matematikkfaget nådde 25 % av de svenske deltakerne høyt nivå.

Aktuelt

Norge: «Velbalansert» ytelsesprofil I Norge nådde 25 % høyt nivå i lesing. I matematikk nådde 21 % høyt nivå og det var 19 % av de norske elvene på 4. trinn som nådde høyt nivå i naturfag. Kun 8 % av de norske elevene på 4. trinn nådde høyt nivå i alle tre fag.

Professor Ina Mullis betegner denne ytelsesprofilen som «velbalansert». I det ser hun ut til å legge at andelen som når høyeste nivå er ganske lik for de ulike fagene. Det er allikevel et godt stykke igjen hvis målet er å få flere elever til å prestere på et høyt nivå, slik som for eksempel i Finland.

Effektive skoler

ing

timssandpi rls.bc.edu Copyright © 2013 Intern ational Assoc Evaluation of Educational iation for the Achieveme nt (IEA)

Relations hips Amo ng Read Achievem ing, Math ent at the ematics, Fourth Grad e—Implica and Science tions for Early Learn

Ikke overraskende viste dataene at slike aktiviteter hjemme påvirker barnas ferdighetsnivå i sterk grad. Forskerne antok først at foreldre over hele verden ville være mer aktive med utforskning av tallforståelse med gutter, og mer aktiv med språk med jenter. I Skandinavia

TIMSS and PIRLS 2011 :

Forskerne så også nærmere på i hvilken grad foreldre og barn holdt på med aktiviteter knyttet til tallforståelse og leseferdigheter i førskolealder, og hvordan dette har innvirkning på elevenes resultater på 4. trinn.

Slik aktivitet ble målt via et omfattende spørreskjema foreldre fylte ut.

89938-18-9

Hva betyr skolens læringsmiljø for resultatene? I et utviklingsperspektiv er det viktig

Hjemmenes betydning

fant forskerne en sterkere tendens til at foreldrene holder på med mer språkaktiviteter for jenter enn for gutter, sammenlignet med andre land. Men slik tegnet ikke bildet seg på verdensbasis. Det som varierte mest, var aktivitetsgraden. Hjem som fokuserte mer på språkaktiviteter enn tallaktiviteter, hadde en høyere aktivitetsgrad totalt, og dette førte til bedre ferdigheter i alle tre fag (naturfag, matte, lesing). I likhet med mye annen forskning viste disse dataene også at antall barnebøker og samlet antall bøker i hjemmet var en viktig predikator for ferdighetsnivået ved skolestart. Foreldrenes bidrag før skolestart viste seg imidlertid å ha en svakere innvirkning på elevresultatene i Norge enn det tilfellet er for andre land.

ISBN: 978-1-8

Forskerne har også sett på hvor effektivt skolesystemet er, og i hvilken grad resultatene varierer innad i landet. Det norske skolesystemet kategoriseres i gruppen med lite variasjon, sammen med land som Finland og Slovenia. Det innebærer at skolesystemet i Norge fungerer godt med relativt lite variasjon mellom skolene. Mullis betegner den norske skolen som godt administrert.

å finne ut av hvilke egenskaper det er ved selve skolen som bidrar positivt til læringsresultater. I Norge mistet det som først så ut til å være signifikante skolefaktorer, sin forklaringskraft da forskerne kontrollerte for variabler knyttet til hjemmebakgrunn.

Den eneste skolefaktoren som sto igjen som betydningsfull, var det forskerne kaller «the safe and orderly school factor», som innebærer at skolene er trygge og har ordnede forhold, at skolen ivaretar elevenes sikkerhet og disiplin og at skolen reduserer mobbing blant elevene.

Edited by Martin Mullis

TIMSS an

d PIRLS 20

11

Relationshi : ps Amon g Reading and Scien , Mathema ce Achie vement at tics, Fourth Gr the ade— Im plications for Early Lea Edited by Michael rning O. Martin and Ina V.S. Mullis

TIMSS og PIRLS 2011

Høytpresterende 4.-klassinger i tre naboland Figurene under viser andelen høytpresterende elever i Finland, Sverige og Norge. Dette er elever som i TIMSS og PIRLS 2011 fikk såkalte “high international benchmarks”.

Høyt nivå i alle tre fag

Finland Alle tre fag Lesing Matematikk Naturfag

Høyt nivå i ett eller to av fagene

Sverige Alle tre fag Lesing Matematikk Naturfag

39 % 63 % 50 % 65 % Lesing

Naturfag

Norge Alle tre fag Lesing Matematikk Naturfag

18 % 47 % 25 % 44 %

8% 25 % 21 % 19 % Lesing

Lesing

Matematikk

Naturfag

Matematikk

Naturfag

Matematikk

06/2013 23

Faglighet for fall Klassekampen har i en serie artikler i høst sett på at fagkunnskapen er under press på en rekke samfunnsområder.

Samfunnsforsker Rune Slagstad hevder at fagfolk marginaliseres innen høyere utdanning.

Profesjonshistoriker Pål Nygaard har beskrevet hvordan ingeniører har tapt makt over sitt eget fag. Professor Martin Lundell ved Kunsthøyskolen i Oslo mener kunstfagene er truet av akademisering.

Onsdag 2. oktober fortalte Gro Elisabeth Paulsen om at læreren som fagperson får stadig mindre tillit i skolevesenet.

trumfer fag

Juss i skolen

– Arbeidsforholdene i skolen er blitt mye dårligere for læreren som fagperson.

Lærerne sliter seg ut på meningsløse øvelser. Alle dokumentasjonskravene stjeler tid og virker fremmedgjørende på både elever og lærere, sier Paulsen.

De siste tjue åra har det skyllet en bølge av byråkrati over norske klasserom. Skolen har siden 1994 vært gjennom tre omfattende reformer, som sammen har sørget for at lærerne må dokumentere stadig mer av arbeidet sitt. Ett eksempel er kravet om at læreren må rapportere hvordan hver elev oppfyller de ulike læringsmålene i et fag. I faget religion på videregående skole er det 32 delmål, som i en klasse på 30 elever utgjør 960 delmålsvurderinger. En religionslærer i full stilling har seks klasser og må dermed fylle ut et hundretall skjemaer med til sammen 5 760 delmålsvurderinger i året.

Rapportmølle Paulsen forteller at kravene bunner i en frykt for at skolen skal bli saksøkt av misfornøyde elever eller foresatte.

– Skolen reguleres i dag av elevrettigheter.

Skoleeiere, slik som fylkeskommuner, vil ha dokumentasjon på at elevene har fått en opplæring som ikke kan angripes juridisk.

24 06/2013

Det juridiske er dermed blitt det vesentlige i undervisningen, ikke det faglige, slår hun fast.

Paulsen mener at målemanien når stadig nye høyder. Lærerne må blant annet skrive rapporter om at de har hatt faglige samtaler med elevene, og at de har gitt dem tilbakemeldinger på arbeid de gjør.

– Hvert av disse kravene skyver viktigere ting unna. Det føles meningsløst å måtte dokumentere at man har snakket med elevene om fag, når det åpenbart er det man bruker timene til, forteller hun.

Faglig selvmord Paulsen mener at de to reformene på nittitallet, og spesielt Reform 94, bidro til et faglig selvmord: En rådende idé var at elevrollen skulle bli mer autonom. Blant annet skulle elevene i videregående skole selv definere læringsmål og arbeide mer på egen hånd. Det gikk på bekostning av den tradisjonelle lærerrollen, ifølge Paulsen.

– Tankegangen gikk ut på at skolen ikke

trengte faglig kompetente lærere, men snille voksenpersoner som kunne være til støtte og veiledning for de unge, sier hun.

Både Reform 94 og Reform 97 gjorde omfattende endringer i læreplanverket, og stilte mer detaljerte krav til ansatte i skolen for å sikre kvaliteten. I en doktoravhandling om de to reformene hevdes det at de bygget på en grunnleggende mistillit til læreren. Paulsen mener at «mistankens sosiologi» fortsatt råder i skolevesenet.

– Alle kravene om dokumentasjon bærer med seg en idé om at læreren kun har sitt eget beste for øyet og ikke elevenes – mens skoleledere og byråkrater arbeider uselvisk for samfunnets beste. Det er riv ruskende galt.

Styres av angst Kunnskapsløftet, som kom i 2006, skulle gi mer makt tilbake til læreren. Samtidig ble byråkratiet forsterket, poengterer Paulsen.

Hun mener arbeidsforholdene er uholdbare for mange.

Aktuelt

– Det er blitt mindre faglig interessant å arbeide i norsk skole. Flere slutter hvis de kan, og veldig mange som nærmer seg pensjonsalderen, bare venter på å slippe unna. Det er et veldig destruktivt arbeidsklima.

Paulsen forteller at systemforakt er blitt en del av kulturen på lærerværelsene.

– Jeg hører ofte lærere si at det er godt å være sammen med elever og kolleger, mens de trekker seg mentalt unna arbeidsgiversiden. Dermed går arbeidsgiveren glipp av oppriktige tilbakemeldinger og forsøk på forbedringer. Det gjør at vi har fått et mer autoritært system i skolen. De som arbeider på gulvet, blir ikke hørt, og dermed får vi ikke korrigert feil.

Paulsen har inntrykk av at stadig flere lærere søker seg mot privat sektor.

– Ved private skoler er det ofte mindre problemer knyttet til krav om byråkratisering. Skolene betaler ikke vesentlig høyere lønn, men konkurrerer på at lærerne blir verdsatt faglig.

Paulsen mener det nå trengs grunnleggende endringer i skoleverket.

– Jeg håper den påtroppende kunnskapsministeren tar en grundig gjennomgang med Utdanningsdirektoratet der man snur tankegangen opp ned. Det vil innebære å gå gjennom hvordan regelverket og systemet oppfattes fra klasserommet – i stedet for å fortsette å bygge på et system som virker ovenfra og ned.

Flere rømmer skolen Arbeidspresset til lærerne gjør at Paulsen frykter for den offentlige skolens framtid.

– Hele det norske skolesystemet avhenger av at vi klarer å opprettholde gode arbeidsvilkår for lærerne. Den dagen elever og lærere rømmer over til andre alternativer, rakner det, sier hun.

Teksten sto på trykk i Klassekampen 2. oktober, og utdrag fra teksten er gjengitt med tillatelse av journalist Mari Brenna Vollan.

100 eksempler på god utdannelse – og dårlig utdannelse Den svenske skolekritikeren Inger Enkvist har kommet med en ny utdanningspolitisk debattbok. Her prøver hun å forklare hvorfor Sverige har problemer med kvaliteten på sine skoler. Inger Enkvist er professor i spansk ved universitetet i Lund og har lang erfaring med undervisning på alle trinn – fra barn til mastergradsstudenter. Hennes bøker og innspill i den svenske skoledebatten har gjort henne kontroversiell og vel kjent også i Norge etter hennes bok Fältänkt . En kritisk granskning av idébakgrunden till svensk utbildningspolitik fra 2002. Hennes kritikk av den svenske skolen og av den såkalte nye pedagogikken har ikke blitt mindre aktuell det siste tiåret, da Sverige har gjort det dårlig i internasjonale undersøkelser som PISA. Parallellen til Norge er klar, selv om norske PISA-resultater kan tyde på en kursendring her til lands. Norske skoleledere hentet mange ideer fra Sverige på slutten av 1990-tallet og de første årene av 2000-tallet, og norsk skole er stadig preget av de pedagogiske ideene som Enkvist tar et oppgjør med. De 100 eksemplene er hentet fra land som Frankrike, USA, Finland, Japan og Kina, og Enkvist viser til et imponerende antall kilder og studier. De 100 eksemplene gir svar på spørsmålet: Hur ser god utbildning ut rent praktiskt i klassrummet? Konklusjonen er at god utdannelse oppstår i samspillet mellom elevenes anstrengelser, foreldrenes støtte og lærernes faglige dyktighet. Boka ble brukt som gave til bidragsyterne under Norsk Lektorlags landsmøte i 2013.

Inger Enkvist: God utbildning och dålig.

100 internationella exempel.

Gidlund förlag, 2013.

06/2013 25

Aktuelt

…som for eksempel PowerPoint 2013 var året då Utdanningsdirektoratet skulle rydde opp i uklare og ulike reglar for munnleg eksamen. Men så kom Kunnskapsdepartementet med «en helhetlig vurdering».

Av: Inger Johanne Rein Eit lite tilbakeblikk Sommaren 2012 tok ei rekkje aviser opp kor ulik praksis det var rundt gjennomføringa av munnleg eksamen. Enkelte elevar får ikkje førebuingstid, medan andre i praksis får fleire dagar å lese seg opp på.

Dei store skilnadene er ei følgje av upresise retningsliner frå Utdanningsdirektoratet og stor lokal handlingsfridom. Då desse sakene vart tatt opp i media, viste det seg at politisk

nivå ikkje var klar over desse store skilnadene frå fylke til fylke og skule til skule.

Både dåverande kunnskapsminister Kristin Halvorsen og opposisjonspolitikarar ønskte ei opprydding av praksis. I desember 2012 vart det difor sendt brev til Utdanningsdirektoratet med ei klar bestilling: Den lokale handlefridomen på val av førebuingsdel skal fjernast for å «sikre enhetlig nasjonal praksis».

Direktoratet foreslår en klargjøring av at forberedelsestiden ikke skal inngå i vurderingsgrunnlaget.

Merknad: Departementet slutter seg til denne delen av forslaget.

Direktoratet og departementet vil rydde opp I brevet ber Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet å sende på høyring to ulike modellar Modell A: Eksamen utan førebuingsdel. Trekk og melding om fag 48 timar før.

Modell B: Eksamen med forebuingsdel.

Eksamenstrekk og melding om fag 24 timar før.

For alternativ B står det at elevane ikkje skal kunne framføre presentasjonar utarbeidde i ein førebuingsdel under sjølve eksamen.

Bruk av hjelpemiddel er ikkje tillate under eksamen. Inkludert eigne notat.

I oppdragsbrevet 12.11.12 frå Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet kommenterer departementet fleire av forslag frå direktoratet:

26 06/2013

Eksamenstiden skal ikke brukes til å holde en presentasjon eleven har laget i for beredelsestiden.

Merknad: Departementet slutter seg til dette.

På eksamen er ikke hjelpemidler tillatt, med unntak av egne notater Merknad: Departementet slutter seg delvis til dette, men ber om at forslaget endres slik at heller ikke egne notater skal kunne medbringes på eksamen.

Utdanningsdirektoratet vil ikkje ha presentasjon Forslaget om endring av forskrifta i munnleg eksamen skapte stort engasjement på vårparten i 2013, og det kom inn rundt 800 høyringssvar. Fleirtalet av høyringsinstansane var positive til ein meir einsarta praksis nasjonalt. På spørsmålet om førebuingsdel eller ikkje ønskte eit overveldande fleirtal at dette skulle avgjerast nasjonalt, og dei aller fleste ønskte førebuingsdel – altså Modell B. Norsk Lektorlag ønskte i utgangspunktet ein modifisert modell A, der elevane får ein kort førebuingsdel same dag som eksamen, i kontrollerte former.

-Berre Modell A vil kunne sikre meir lik praksis.

Modell B vil vidareføre ulempene vi ser i dag – sjølv om førebuingstida blir kortare, meinte Gro Elisabeth Paulsen.

Norsk Lektorlag peika også på at det kan vere uklokt å lage ei einaste felles eksamensordning for alle fag ved lokalt gjeven munnleg eksamen.

Delt syn På spørsmålet om å halde ein presentasjonsdel delte høyringssinstansane seg: Gjennomgåande har fylkeskommunane og dei vidaregåande skulane vore mest positive til forslaget om at elevane ikkje skal halde ein presentasjon dei har førebudd, medan kommunane og grunnskulane vil at det skal kunne avhaldast ein førebudd del til munnleg eksamen.

Juni: ikkje førebudd presentasjon I tilrådingsbrevet etter høyringane går Utdanningsdirektoratet inn for at det blir forskriftsfesta at det ikkje skal vere høve til å halde ein presentasjon som er førebudd på førehand ved help av verkty som PowerPoint, Prezi eller liknande. Men elevane bør få ha med seg eigne notat.

Dette var meldinga som vart send frå direktoratet til Kunnskapsdepartementet 26. juni i år.

Oktober: Førebudd presentasjon I oktober vart dei nye reglane for munnleg eksamen publisert på Utdanningsdirektoratet sine nettsider. Desse reglane gjeld frå våren 2014: • Elevane skal gjennomføre munnleg eksamen med ein obligatorisk føre buingsdel, der elevane får oppgitt tema og skal førebu ein presentasjon.

• Eleven får vite kva fag han eller ho er kommen opp i 48 timar før eksamen og tema for eksamen 24 timar før eksamen.

• Under eksamen skal eleven presentere temaet som er førebudd i førebuings delen. Under eksamen kan eleven også prøvast i fleire og relevante delar av læreplanen enn det som kan lesast direkte ut av temaet.

• Det eineste hjelpemidlet eleven kan bruke, er sine eigne notat frå føre buingsdelen. Dette inkluderer relevante hjelpemiddel for å halde ein presen tasjon, som for eksempel PowerPoint.

• Eksamen skal ikkje gjennomførast på måndagar og første dag etter heilagdag/ høgtidsdag.

For eitt år sidan var tilynelatande både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet samde i at elevane ikkje skal ha ein presentasjon laga på førehand. Nesten hundre vidaregåande skular støtta forlaget om å forskriftsfeste at elevane ikkje skal bruke eksamenstida til å halde ein presentasjon.

50 grunnskular støtta også dette forslaget, medan ca. 100 var imot.

Ny forvirring Fleire lektorar reagerte både med overrasking og sinne då dette vart kjent. Norsk Lektorlag meiner at dei nye reglane berre skaper ny usikkerheit.

- Ordlyden i forskrifta seier at førebuingsdelen ikkje skal inngå i vurderingsgrunnlaget, sjølv om eleven kan ha med egne notat under eksamen. Så langt, så vel, men kvar er logikken i at eleven skal ta med seg ein PowerPoint som altså ikkje skal inngå i vurderingsgrunnlaget? Skal elevane vise fram lysbilete som sensorane skal oversjå? At eleven har med eit stikkordnotat, anten på papir, Ipad eller mobilen, verkar logisk ut frå ordlyden i forskrifta, men kva er tanken bak å trekkje fram PowerPoint som eit format typisk for ”eigne notat,” spør Paulsen.

«Etter en helhetlig vurdering» Hvorfor fulgte ikke Kunnskapsdepartementet anbefalingen fra Utdanningsdirektoratet?

Kunnskapsdepartementets opplæringsavdeling svarer følgende: - Det er vanlig at direktoratet og departementet har dialog underveis når det utarbeides høringsnotat om forskriftsendringer. At innretningen på hvilke alternativer som løftes frem for høringsinstansene blir justert underveis, etter at saken er ytterligere utredet underveis er naturlig og riktig. Det viktige i en høringsrunde som dette er å legge til rette for en verdifull høringsrunde med mange innspill som gir god beslutningsinformasjon. Det lyktes vi godt med denne gangen, med svært mange innspill.

Høringsuttalelsene var imidlertid delt om flere spørsmål, herunder til spørsmålet om presentasjon.

Etter en helhetlig vurdering falt departementet ned på en annen konklusjon enn direktoratets anbefaling.

Et viktig hensyn i denne saken generelt har vært å sikre en enhetlig og rettferdig gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen. De nye reglene legger felles nasjonale rammer som ivaretar dette på en god måte.

Og atter en klargjøring fra Utdanningsdirektoratet I Utdanningsdirektoratet jobber de med et klargjørende rundskriv i kjølvannet av de nye forskriftsreglene:

Aftenposten 11. januar 2013

-Når det gjelder ønsket om en klargjøring, jobber vi med å ferdigstille et rundskriv som vil utdype og forklare de ulike bestemmelsene i forskriften.

Det håper vi vil hjelpe både sensorene og lærerne, sier Sissel Skillinghaug, avdelingsdirektør for vurdering i Utdanningsdirektoratet.

06/2013 27

Aktuelt

Ytringsfridom i all offentlegheit I åtte av ti saker om offentleg tilsette og ytringsfridom er det arbeidsgjevar som Av: Inger Johanne Rein får ein smekk frå Sivilombodsmannen - Det er ikkje ytringsfridomen til den enkelte, men innskrenkinga av denne som treng grunngjeving, sa advokat Jon Wessel-Aas. Wessel-Aas var ein av fleire føredragshaldarar på eit ope seminar om ytringsfridom i arbeidslivet. «Lojal eller lydig» var spørsmålet som vart stilt av arrangørane Høgskulen i Volda ved avdeling for mediefag og Fritt Ord.

Lite rettspraksis - Vi har overraskande lite rettspraksis i Noreg på ytringsfridom for tilsette generelt, men for offentleg tilsette har vi dei sakene som er meldt til Sivilombodsmannen. Eg har gått gjennom sakene om ytringsfridom dei siste ti-tolv åra, og i åtte av ti saker er det arbeidsgjevar som får seg ein smekk, fortalte Wessel-Aas. Han viste til at det i mange kommunar er laga retningsliner for tilsette som avgrensar ytringsfridomen meir enn arbeidsgjevar har høve til.

- Det ser ut til at vi gløymer at arbeidstakar, som privatperson, har same rett som ein kvar annan borgar til å ytre seg fritt i det offentlege rommet, sa han.

Det er altså ikkje slik at dei tilsette må grunngje kvifor dei vil ytre seg. Det er arbeidsgjevar som må grunngje kvifor dei eventuelt reagerer på ytringa.

- Dette er ei interessant sak som viser ein typisk reaksjon frå arbeidsgjevarane når dei møter kritikk for korleis dei handsamar ytringar dei finn problematiske frå eigne tilsette.

Lærarane som gjekk ut i avisa ville ha debatt, og arbeidsgjevar hevda etterpå at dei «berre gav litt fagleg veiledning». Sivilombodsmannen var ikkje samd i dette, men meinte «den faglege veiledninga» var ei irettesetting og munnkurv.

Reaksjonane fra arbeidsgjevarane er ofte subtile og pakka inn i såkalla samtalar og fagleg rettleiing. Det er truleg det som er årsaka til at det er så få av desse sakene som kjem opp til overflata.

Offentleg tilsette i ei særstilling Arne Jensen, ny leiar i Norsk Redaktørforening, peika på at offentleg tilsette må stå i ei særstilling sidan dei jobbar i ein sektor som er vårt felles eige.

- Kva skjer om offentleg tilsette vert knebla eller er redd for å seie frå?

Vi får færre stemmer, eit fattigare ordskifte og eit dårlegare grunnlag for politiske avgjerder.

Og då har vi eit demokratisk problem, slo han fast.

Graverande Trakk fram Askøy-saka Wessel-Aas viste også til saka der Norsk Lektorlag vann fram hos Sivilombodsmannen for sitt lektormedlem i Askøy kommune.

28 05/2013

Gro Elisabeth Paulsen fortalde i seminaret om fleire tilfelle i den norske skulen der lærarar og lektorar har stått fram med kritikk og møtt tøffe reaksjonar.

- Det kan faktisk vere ei så stor personleg belastning for dei som står fram at eg ikkje utan vidare rår mine medlemmer til å varsle – sjølv om det er ein profesjonsetisk dyd å nytte ytringsfridomen sin, sa ho.

- Det er synd at vi er nøydd til å gå til Sivilombodsmannen i slike saker. Og det er særleg graverande at dette råkar den yrkesgruppa som skal lære dei nye generasjonane om grunnleggjande verdiar som demokrati, sa Gro Elisabeth Paulsen.

Saka fra Askøy kommune Terje Johansen er lektor ved ein ungdomsskule i Askøy kommune. Saman med fem andre tilsette ved skulen lét han seg intervjue av lokalavisa Askøyværingen, der dei mellom anna uttalte seg kritisk til eit igangsett konsulentprosjekt som hadde som føremål å heve læringsutbyttet i skulen.

Johansen fekk etter presseoppslaget vite at undervisningssjefen hadde uttrykt misnøye med utspelet overfor skuleleiinga, og ungdomsskulelektoren vart deretter kalla inn til samtale på rektor sitt kontor.

Norsk Lektorlag tok saka til Sivilombodsmannen fordi vi meinte dette var eit brot på ytringsfridommen: At merknaden som vart gitt læraren i møtet med rektor var ei irettesetjing, og brevet frå undervisningssjefen var å tolke som munnkurv.

Askøy kommune vart felt av Sivilombodsmannen for å ha avgrensa ytringsfridomen til Terje Johansen.

Aktuelt

Sterke stemmer i klasserommet – Jeg vil gjerne engasjere den kommende generasjonen, derfor vil jeg reise til skolene, sier Amal Aden. Hun er en av 58 sakprosaforfattere som nå tilbys gratis til videregående skoler gjennom ordningen «Forfattere til skolen».

Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening har gått sammen om en helt ny formidlingsordning av norske sakprosaforfattere. «Forfattere til skolen» er Norges største ikke-statlige initiativ for formidling av forfattere til skolen. NFF og Fritt Ord har hver bevilget 900 000 kroner til ordningen, slik at det skal være et gratis tilbud til de videregående skolene.

–For Fritt Ord er uredde meningsytringer og forfattere som deltar i en offentlig debatt viktig. Dette er interessante rollemodeller for elever i videregående skole, på et tidspunkt da de er på sitt mest formative, sier Erik Rudeng, direktør i Fritt Ord. Han tror at besøk av sakprosaforfattere gjør elever i videregående skole mer forberedt på meningsbrytningen i samfunnet.

Forfatter og debattant Amal Aden har vært med fra oppstarten, og er en av foreløpig 58 forfattere som tilbys på nettsiden forfatteretilskolen.no. Disse forfatterne tilbyr foredrag innen 14 fagfelt, og nettsidene er organisert slik at lærerne kan søke på fagfelt og få inn forfattere som passer i undervisningen.

Siden Forfattere til skolen ble startet før sommeren 2013, er det gjennomført og planlagt besøk av 45 forfattere på 67 skoler i Oslo, Akershus, Buskerud, Østfold, Vestfold og Hordaland. Målet er å kunne tilby 100 sakprosaforfattere, og på lang sikt er ønsket å kunne spre tilbudet til hele landet.

Tilbudet «Forfattere til skolen» skiller seg fra Den kulturelle skolesekken og tilbudene fra Norsk Forfattersentrum.

Norsk forfattersentrum formidler både skjønnlitterære og sakprosaforfattere til skoler gjennom den Den kulturelle skolesekken, men de foredrar ikke om spesifikke temaer. Det legges mer vekt på dialog mellom elever og forfattere, samt diskusjon rundt virkemidler, kildebruk og skriveprosess.

Forfattere til skolen-prosjektet er finansiert av Fritt Ord og NFF, mens Den kulturelle skolesekken er basert på at skoler og fylker betaler.

Amal Aden hadde klassen i sin hule hånd da hun besøkte en klasse på Horten videregående skole. Her sammen med 17-åringene Frida Oddli (t.v.) og Isabelle Antonsen.

Foto: Hilde Østby

Vervepremiene er sendt Det var Elin Tharaldsen i Rogaland Lektorlag som gikk av med seieren i årets vervekampanje, og hun får tilsendt en ny iPad. Det var fire medlemmer som vervet flere enn tre medlemmer, og som var med i trekningen. Vervepremier blir sendt i posten til alle som var med på å verve nye kolleger i høst.

Takk for innsatsen!

4 000 medlemmer Tirsdag 18. november er Norsk Lektorlag oppe i 4 020 medlemmer.

Revisorbekreftede tall får vi ikke før ved årsskiftet, men den positive veksten fra årene før ser ut til å fortsette.

I 2012 hadde Norsk Lektorlag en medlemsvekst på 13 prosent.

I 2011 var veksten på nesten 11 prosent.

05/2013 29

Foto: Johnny Syversen

referat

Referat fra åpent møte Åse Jektvik fylkesleder i Nordland

i Nordland Lektorlag

Nordland Lektorlag arrangerte åpent møte om frafall i skolen 23. september.

Fylkesutdanningssjef Tone Vangen var kveldens taler, og hun siterte samfunnsforsker Ottar Brox: «Ungdomsledighet er en livsfarlig lidelse, både for samfunnet og på det personlige plan.”

- Hvorfor har Nordland dårligere gjennomføring på videregående skole enn landsgjennomsnittet? Bare Finnmark er dårligere enn Nordland. Man kan lure på om dette har noe med geografi og logistikk å gjøre, men det er neppe tilfellet ettersom Sogn og Fjordane er best på gjennomføring. Nordland fylke er langt unna der vi vil være, sa Vangen.

Flest nordlandselever gjennomfører på idrettsfaglig linje (83,4%), deretter kommer musikk/dans/drama-elevene med 71,2% og deretter elever på studieforberedende (71%). Størst frafall er det på yrkesfaglige studieretninger, og da spesielt bygg/anlegg og restaurant- og matfag. I perioden 2010-2012 økte gjennomføringen. Men en utfordring er at mange yrkesfagelever velger påbygning i stedet for læreplass. Det er uansett viktig å øke antallet læreplasser. Det kan også se ut som om overgangen fra vg2 til vg3 er en akilleshæl.

Hvordan møter Nordland fylke disse utfordringene? Vangen nevnte prosjekter som ”En bedre skole for elevene våre” (2009-2012), NY GIV, ”Vurdering for læring” og at fylkets utdanningsavdeling arrangerer kurs, opplæringskonferanser, regionale ledersamlinger og har tatt i bruk PULS som et viktig verktøy.

30 06/2013

Det jobbes også for å gjøre overgangen fra 10.-klassene til vg1 så smidig som mulig spesielt for elever med dårlige forutsetninger.

I prosjektet FYR jobbes det med å yrkesrette fellesfagene. OT-gruppa skoleres og kan få 30 studiepoeng i NY GIV-metodikk i samarbeid med Nav. Det innebærer for eksempel registrering og oppfølging av ungdommer som slutter i videregående skole. Et annet prosjekt er Samfunnskontrakten som har involvert regjeringen, NHO, fylkeskommuner og kommuner. Formålet er å skaffe flere læreplasser, og å tilpasse skoletilbudet til næringslivets behov. Det innebærer også hospiteringsavtaler for lærere og instruktører, og et samarbeid mellom skole, opplæringskontor og bedrift. I fagopplæringen er det lagt vekt på overgangen elev/læreplass, noe som også innebærer å øke trykket på PTF. Når det gjelder lærekandidater, er det en del uavklarte spørsmål.

Fylkesutdanningssjefen pekte avslutningsvis på at John Hattie (2009) har løftet fram hvor viktig lærerens rolle er for læringsutbyttet.

Mer oppmerksomhet bør rettes mot strategier for læring.

Fylkessjefen orienterte om at det er Stortingsmelding nr. 31 for 2007-2008, ”Kvalitet og etter opplæringen” som ligger til grunn for dette arbeidet. Hun argumenterte for at det bør jobbes analytisk, at vi må vite hvor vi er og hvor vi skal. Fortsatt er det et nasjonalt nettverk for å jobbe sammen. Hun trakk fram følgende punkter for fremtidige strategier: • Profesjonell skoleledelse – undervisning – fag- og yrkesopplæring.

• Kvalitetsvurdering.

• Statistikk bør tas mer i bruk.

• Helhet i grunnopplæringen.

• Skoleeierskap.

Som rådgiver har Geir Otto Hjemaas sett de sosialpedagogiske utfordringene der bl.a. psykiatri og økende antall skilsmissesaker dominerer. Helsesøstertjenesten bør spisses mot psykiatri, og OT-tjenesten må bygges bedre ut i fylket. Han pekte på at den tidligere APO-ordningen fungerte meget bra. Ellers bør rådgivere ha gode hjelpere, siden det er en utfordrende oppgave de utfører.

Etter pausen innledet kontaktlærer Marita Martinussen og rådgiver Geir Otto Hjemaas, begge fra Fauske videregående skole, til debatt. Marita Martinussen påpekte at det er sammensatte årsaker til fravær og frafall i skolen, blant annet ser man at psykiske problemer blant elever øker, og at mange jobber utenom skolen for å tjene penger. Hun etterlyste en felles forståelse, og virkemidler for å håndtere dette. Slik det er nå, skal elever få karakterer uansett. Hun mente også at det finnes mye ressurser i prosjektsammenheng, men at disse midlene heller burde brukes i skolehverdagen til å høyne kvaliteten på tjenestene.

Det ble en lang og innholdsrik debatt i etterkant, der mange sider ved emnet ble belyst, og mange gode forslag kom fram. Det ble en fin arena for utveksling av synspunkt og ideer.

debatt Foto: Johnny Syversen

Nye regler for muntlig eksamen Endringene innebærer et forbud mot muntlig eksamen på mandager, og for mange fag en obligatorisk forberedelse dagen før eksamen. Flere fag i videregående skole kan fortsatt gjennomføre eksamen etter gamle regler.

Utdanningsdirektoratets nye forskrifter om muntlig eksamen gjelder fra og med våren 2014. For grunnskole og videregående skole gjelder en generell bestemmelse om at muntlig eksamen ikke kan gjennomføres på dager etter helligdager, og at det er obligatorisk forberedelse dagen før selve eksamen. Videre er alle hjelpemidler tillatt under forberedelsen, som ikke skal utgjøre en del av vurderingsgrunnlaget.

I videregående skole skal de fleste fagene ha en muntlig, en muntlig-praktisk eller en praktisk eksamen (dette er angitt i læreplanen).

De nye reglene kan oppsummeres slik: 1. Muntlig på inntil 30 minutter. Forbere delse dagen før organiseres som en skole dag. Gjelder for eksempel fagene norsk, engelsk, matematikk, historie.

2. Muntlig-praktisk på inntil 45 minutter. Ikke obligatorisk med forberedelse dagen før, men fylkeskommunen kan innføre bestem melser om for eksempel ”lang” (1-2 dager) eller ”kort” (1/2- 1 time) forberedelse.

Gjelder bl.a. fagene naturfag, fysikk, kjemi, biologi.

3. Praktisk på inntil 5 timer. Forberedelse som for muntlig-praktisk. Gjelder for eksempel flere yrkesfaglige programfag på Vg2.

Skoleeier har altså en viss mulighet til selv å bestemme organisering av eksamen, men det er avgjørende om eksamen er rent muntlig eller inneholder ”praktiske innslag”. Har faget et praktisk innslag, kan eksamen gjennomføres etter gammel ordning.

Det er nokså enestående å innføre et forbud mot muntlig eksamen på mandager og på dager etter andre helligdager. Man kan lure på hva som er hensikten, men det vil uansett ikke bidra til å gjøre mandager like verdifulle som andre ukedager! Dessuten vil skolene møte enda større utfordringer for en praktisk gjennomføring av eksamen når to påfølgende dager legger beslag på både faglærere, sensorer, rom osv.

Mulighetene for fusk har ikke blitt mindre med de nye forskriftene. Under forberedelsen kan for eksempel eleven sette sammen en powerpoint-presentasjon som for en stor del er plagiering av andre sitt arbeid. Under eksamen skal det imidlertid ikke legges vekt på selve forberedelsen, men eleven skal legge fram presentasjonen. Her kan det by på utfordringer når faglærerne skal forklare dette for elevene. I tillegg vil presentasjonen legge beslag på den knappe halvtimen som er satt av til eksamen. Hvor mye tid blir da igjen til spørsmål som kan avgjøre kandidatens faglige nivå?

Roar Johnsen Fylkesleder og hovedtillitsvalgt i Nord-Trøndelag Lektorlag

Muntlig eksamen for så ulike fag som matematikk og norsk vil nå bli organisert på samme måte. Jeg har selv mange års erfaring med undervisning i matematikk, med flere muntlige eksamener. I norsk kan kanskje en godt forberedt presentasjon av et tema inngå som en fornuftig del av eksamen, men dette er lite hensiktsmessig i matematikk. I et slikt fag er det spesielt viktig å plukke ut et ”passende” tema til forberedelsen, og ha en klar strategi for hvordan kandidatens reelle fagkunnskaper skal kunne måles. Her må det ikke legges til rette for de elevene som kan få hjelp av for eksempel dyktige matematikkforeldre!

Utdanningsdirektoratet oppfatter eksamen som en del av opplæringen, siden forberedelsen dagen før skal være en ”vanlig” skoledag. Det bør være slik at eksamen premierer de elevene som har jobbet jevnt og trutt. Et skippertak dagen før eksamen kan ikke erstatte arbeidsinnsatsen eller opplæringen gjennom et helt skoleår.

Etter min mening har Utdanningsdirektoratet trosset de mange anbefalingene som ble gitt om muntlig eksamen, bl.a. fra Norsk Lektorlag. De nye bestemmelsene vil neppe redusere omfanget av juks, og de vil heller ikke bidra til en mer rettferdig eksamensordning.

06/2013 31

Foto: Johnny Syversen

Fra generalsekretæren

Generalsekretær Otto Kristiansen

Fortsatt medlemsnær

Norsk Lektorlag har nylig avviklet sitt 13. landsmøte. For en som har deltatt på samtlige landsmøter siden 1998, gir det grunn til ettertanke.

Tekst: Otto Kristiansen

Opprøret 20. november er det 16 år siden noen ildsjeler fikk nok av at ulike lærerorganisasjoner gjennom en årrekke hadde blitt slått sammen.

Lektorenes interesser druknet i en stadig større lærerorganisasjon der lektorene kom i klart mindretall. Derfor etablerte disse ildsjelene Norsk Lektorlag. De var opptatt av faglig kvalitet i skolen og lektorutdanningen, og de ville tenke nytt for å bedre lektorenes lønnsutvikling. Den gang bestod NLL av drøyt 200 personer, i dag er vi 4000. Vi har m.a.o. vært gjennom en eventyrlig utvikling, og det er grunn til å spørre: Hvordan har Norsk Lektorlag utviklet seg siden 1998? Hvordan fremstår organisasjonen for dem som har vært med siden starten?

Det kan de best svare på selv, men jeg tillater meg likevel noen betraktninger.

Fortsatt gjenkjennelig Årets landsmøte var det første som ble avviklet med delegatordning. Gjennomføringen av denne ordningen, som var foranlediget av den store medlemsveksten, var grundig behandlet og forberedt på alle nivåer i organisasjonen. Men det er alltid en fare for at man med delegater skaper en større avstand mellom ordinære medlemmer og de styrende

32 06/2013

Medlemsnær organer. Derfor var det gledelig å registrere at vi aldri før har fått inn flere saker fra medlemmer og fylkeslag enn til dette landsmøtet.

Sentralstyrets håp om at delegatordningen skulle stimulere til økt lokal aktivitet, ser dermed ut til å ha blitt en realitet. Det er selvsagt litt tidlig å slå dette definitivt fast, men intensjonen er å oppmuntre til minst like stor lokal aktivitet ved neste landsmøte.

Det har også vært et ønske å ta vare på den åpenheten som preget de tidligere landsmøtene, og i år ble det gjort ved å invitere alle medlemmer til et åpent seminar på Landsmøtets første dag, etterfulgt av deltagelse på festmiddagen, uten andre kostnader enn reiseutgifter. Av hensyn til hotellets kapasitet var det et begrenset antall plasser, slik det også var da Landsmøtet var åpent for alle medlemmer, og det var gledelig å registrere at alle plasser ble fylt opp. De 83 delegatene fikk dermed selskap av 34 ivrige medlemmer til seminar og middag. Oppslutningen om det åpne seminaret bekrefter at det er et sterkt engasjement i organisasjonen for skolepolitiske saker, og det er naturlig å se på hvordan man i tilknytning til neste Landsmøte kan øke kapasiteten, eventuelt om seminaret kan utvides til et eget arrangement, for eksempel Lektorkonferansen.

Norsk Lektorlag vil være en medlemsnær fagforening, og aktiviteten i forkant av Landsmøtet og delegatenes engasjement og gjennomtenkte innspill på selve Landsmøtet tyder ikke på at foreningen har blitt mindre medlemsnær. Men da blir det svært viktig at de signalene sentralstyret fikk av delegatene, følges opp i den neste landsmøteperioden.

Selv om vi er samstemte om det meste når det gjelder skolepolitikk, kom det frem litt ulike syn både når det gjelder fraværsgrense for elever, og på hvilket trinn i grunnskolen man skal innføre karakterer. I forlengelsen av de innkomne forslagene var det også flere delegater som etterlyste en mer offensiv holdning på noen skolepolitiske områder. Sentralstyret ga klart uttrykk for at de ville følge opp innspillene i sitt arbeid med å realisere, og eventuelt utarbeide, forslag til revisjon av Skolepolitisk program frem til neste Landsmøte.

Det kom også frem ulike syn på de nåværende lokale forhandlingene i KS-avtalens kapittel 4, der en liten andel av den samlede lønnsrammen avsettes til lokale forhandlinger i den enkelte kommune/fylkeskommune. Det er ikke denne typen lokale forhandlinger Norsk Lektorlag ønsker, og derfor er det forståelig

at vi er kritiske. Vi ønsker kollektive lokale forhandlinger i KS-avtalens kapittel 5, det såkalte Akademiker-kapitlet. Så langt har dette vist seg å gi bedre lønnsutvikling for akademisk arbeidskraft. Det må understrekes at lokale lønnsforhandlinger ikke er et mål i seg selv, men fordi vi har fått dokumentert at de sentrale oppgjørene ikke gagner lektorene, mener vi at vi må prøve en annen måte å fordele lønn på.

For å leve opp til slagordet om medlemsnærhet er det viktig at vi som arbeider sentralt for NLL, følger opp Landsmøtets signaler i det videre utdannings- og lønnspolitiske arbeidet. Det vil i den forbindelse være fornuftig å involvere noen av de engasjerte delegatene i det videre arbeidet, f.eks. når Sentralstyret skal oppnevne Fagpolitisk utvalg, Lønnspolitisk utvalg og alle fagutvalgene for en ny periode.

4000 Etter et oppmuntrende landsmøte er det ekstra stimulerende å registrere at vi ved

årsskiftet vil ha passert 4000 medlemmer.

Det er en ny milepel. Å bli 4000 var et meget fjernt mål for dem som etablerte NLL, og det må være gledelig for dem å registrere at det opprørsprosjektet de var med på, har vist seg å ha livets rett.

Vi er nå i ferd med å bli den dominerende fagforeningen for lektorer, foreløpig riktig nok ikke i størrelse, men i hvert fall når det gjelder synlighet og tydelighet i arbeidet for lektorenes faglige og økonomiske interesser.

En vesentlig forutsetning for denne tydeligheten er at vi tar vare på homogeniteten i medlemsmassen og sørger for at lektorens stemme hele tiden blir hørt i organisasjonen.

Dette var forutsetningen for etableringen for 16 år siden, og det er kanskje den viktigste måten å være medlemsnær på.

Medlemsnærhet vises også ved måten våre tillitsvalgte opptrer på, og veksten i medlemsmassen hadde ikke vært mulig uten dyktige tillitsvalgte, både sentralt og lokalt. De lokale

tillitsvalgte er på mange måter Norsk Lektorlags utstillingsvinduer på arbeidsplassene, og derfor er det viktig at de fungerer godt. Selv om vår vekst gir stadig større representativitet, har vi helt siden organisasjonen ble etablert, hatt en styrke i form av klarttenkende og velformulerte tillitsvalgte. Med sin solide utdannelse (og dannelse) har de alltid hatt en egen evne til å nå frem i forhandlinger og møter, og vi har erfart at stadig flere arbeidsgivere uttrykker respekt for den jobben våre tillitsvalgte gjør.

Lektorstudentene At medlemsveksten er størst i studentgruppen, gir grunn til ekstra optimisme. For å styrke satsningen på studenter og synligjøre deres plass i organisasjonen, vedtok Landsmøtet å samle studentmedlemmene under betegnelsen Lektorstudentene. I den neste perioden er ytterligere økning i studentrekrutteringen et mål i handlingsplanen, og da blir det viktig å styrke lektoridentiteten til våre fremtidige yrkesaktive medlemmer.

Søk på Det Norske Nobelinstitutts lærerkurs 2014 Norsk Lektorlag har to plasser på Det Norske Nobelinstitutts lærerkurs 17.-19. mars 2014. Målgruppen for kurset er lærere i grunnskolen og videregående skole som underviser i samfunnsfag, historie eller lignende fag med interesse for utenrikspolitikk og internasjonale spørsmål. Det er ikke nødvendig med spesialkunnskap innenfor emnene som tas opp. Det er rundt 20 deltakere som får plass på kurset, og siden det settes av tid til spørsmål og diskusjoner, er det et ønske fra arrangør om aktive deltakere. Deltakerne forventes også å sette seg godt inn i bakgrunnsmateriale som sendes ut på forhånd.

Det er ingen kursavgift. Nobelinstituttet dekker utgifter til reise og gir tilskudd til diett. Norsk Lektorlag betaler overnatting i Oslo om det trengs. Det er ikke anledning til å søke for de som har deltatt på lærerkurset i løpet av de siste fem årene.

Temaet for tredagerskurset er «Europa i krise», og det er følgende aktører som bidrar: • Den europeiske krisen: Hvorfor startet den, hvorfor vedvarer den?

Karl Ove Moene, professor ved Økonomisk institutt ved UiO • Har krisen styrket eller svekket europeisk integrasjon?

Ulf Sverdrup, direktør i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

• Et gammelt Europa? Demografi og ungdomsarbeidsledighet Asle Toje, forskningssjef på Det Norske Nobelinstitutt • Europa sett fra India og Kina Dan Banik, førsteamanuensis på Senter for utvikling og miljø, UiO • Imperiet: USA og Europa Geir Lundestad, direktør på Det Norske Nobelinstitutt • Kommer fascismen tilbake? Perspektiver på dagens krise i Europa i lys av mellomkrigstidens totalitære og autoritære regimer Bernt Hagtvet, professor på Institutt for statsvitenskap, UiO • Innvandring - Europeiske trender Grete Brochmann, instituttleder på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO • Geopolitikk - Hvis Europa svekkes, hvem styrkes? Øyvind Østerud, professor på Institutt for statsvitenskap, UiO Skriftlig søknad om å bli deltaker på kurset kan sendes generalsekretær Otto Kristiansen på otto.kristiansen@norsklektorlag.no Søknaden må inneholde opplysninger om utdannelse og hvilke fag man underviser i.

Frist for å sende søknad er 22. februar 2014 06/2013 33

Foto: Johnny Syversen

juridisk talt

§

Taushetsplikt for tillitsvalgte

Nina Sandborg Leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag

Hvorvidt man som tillitsvalgt har taushetsplikt, må forstås ut fra den sammenhengen den tillitsvalgte befinner seg i.

Har en tillitsvalgt taushetsplikt?

Utgangspunktet er at tillitsvalgte ikke har en generell taushetsplikt, kun i noen konkrete situasjoner. instruksfeste taushetsplikt om forhold som etter loven er unntatt fra taushetsplikt eller om forhold som etter offentlighetsloven er offentlige, for eksempel søkerliste.

taushetsplikt om noens personlige forhold.

Som eksempler kan nevnes opplysninger om slektskaps-, familie- og hjemforhold, fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv.

Taushetsplikt innebærer kort sagt å hindre at opplysninger man sitter med, tilflyter uvedkommende. Taushetsplikt kan følge av lov, instruks eller avtale. Hvilke opplysninger som omfattes, beror på bestemmelsen eller avtalen som fastsetter taushetsplikten.

Når tillitsvalgte deltar i behandling av saker hvor det foreligger taushetsbelagte opplysninger, skal arbeidsgiver opplyse de tillitsvalgte om dette, og pålegge taushetsplikt. De tillitsvalgte kan diskutere taushetsplikten med sine rådgivere, som i så fall også omfattes.

Taushetsplikten har tre elementer: forbud mot spredning (passivitetsplikt), hindre at andre får adgang (aktivitetsplikt) og forbud mot selv å utnytte opplysningene. Taushetsbelagte opplysninger skal som hovedregel bare brukes til det formål de er avgitt eller innhentet for.

Taushetsplikten gjelder fortsatt etter utløpet av vedkommendes mandatperiode.

Informasjon fra forhandlinger Partene har taushetsplikt om hva som skjer og sies under selve forhandlingene. Dette følger ikke av noen lovbestemmelse, men bygger på god forhandlingsskikk og en gjensidig lojalitetsplikt partene imellom. Tillitsvalgte bør sørge for å overholde taushetsplikten, slik at fortrolige opplysninger blir behandlet konfidensielt.

Hva innebærer det å ha taushetsplikt?

I hvilke situasjoner har tillitsvalgte taushetsplikt?

Informasjon fra arbeidsgiver og drøftingsmøter Arbeidsgiver kan i henhold til arbeidsmiljøloven § 8-3 pålegge tillitsvalgte taushetsplikt dersom virksomhetens behov tilsier at fortrolige opplysninger ikke bør gis videre. Det må trekkes en grense for denne adgangen, og i lovens forarbeider presiseres at det bare gjelder tilfeller hvor det åpenbart vil være til betydelig skade for virksomheten at opplysningene blir kjent.

Det vil bare være enkeltopplysninger eller enkeltsaker det kan pålegges taushet om.

Tillitsvalgte kan ikke pålegges generell taushetsplikt. Arbeidsgiver kan heller ikke

34 06/2013

Arbeidsgiver kan i særlige tilfeller holde sensitive opplysninger tilbake ved å unnlate å gi informasjon eller gjennomføre drøfting, dersom dette på det aktuelle tidspunkt åpenbart vil være til betydelig skade for virksomheten, jf. § 8-3 andre ledd. Bestemmelsen er snever, og det må være åpenbart at betydelig skade vil oppstå.

Tvister om arbeidsgivers beslutning om taushetsplikt eller tilbakehold av opplysninger kan bringes inn for en nemnd.

Særlig i omorganiseringsprosesser bør tillitsvalgte være oppmerksomme på at de ikke skal avkreves høyere grad av konfidensialitet enn det som er strengt nødvendig.

Tilsettingssaker Når det gjelder tilsettinger i offentlig sektor, omfattes tillitsvalgte som deltar i prosessene av forvaltningslovens bestemmelser om

Medlemsopplysninger – personlige forhold Tillitsvalgte mottar ofte sensitive personopplysninger og fortrolig informasjon om medlemmer som er taushetsbelagt, blant annet som følge av personvernbestemmelser. Dette gjelder blant annet opplysninger om fagforeningsmedlemskap, helsemessige forhold, religiøs oppfatning, etnisk bakgrunn, lønn, medlemslister og streikeplaner.

Taushetsplikten vil også gjelde saker om medlemmers arbeidsforhold, som for eksempel saker om klager, advarsler, oppsigelse og konflikter i arbeidsmiljøet.

Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Telefaks: 24 15 50 01 www.norsklektorlag.no sekretariatet@norsklektorlag.no

Fylkeledere i Norsk Lektorlag

Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@norsklektorlag.no

Leder av juridisk kontor Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@norsklektorlag.no

Bak fra venstre: Siv Paus Brovold (Akershus), Henning Wold (Vestfold), Olav Myklebust (Møre og Romsdal), Arvid Evjen Andersen (Oslo), Bjørn Jon Fjeld (Telemark), Roar Johnsen (Nord-Trøndelag), Svein Einar Bolstad (Hordaland), Stian Are Tvete Zachrisen (Rogaland), Knut Audun Grodås Hauge (Hedmark), Gudleiv Solbø (Troms), Olav Eivindson (Vest-Agder) og Åse Jektvik (Nordland). Framme fra venstre: Elisabeth Lea (Buskerud), Rønnaug Evjen Solsvik (Finnmark), Silje Moen (Oppland), Aud Sissel Hestenes (Sogn og Fjordane) og Gro Joanne Morthaugen (Østfold).

Fylkeslederne fra Sør-Trøndelag og Aust-Agder er ikke med på bildet.

Fylkeslagene Fylkeslag

Leder

Telefon

E-post

Akershus Lektorlag

Siv Paus Brovold

957 83 518

siv.paus.brovold@frogn.vgs.no

Aust-Agder Lektorlag

Inga-Lill Undem

37 27 17 46 inga-lill.undem@hotmail.com

Buskerud Lektorlag

Elisabeth Lea

905 53 375

elisabeth@bergerud-lea.no

Finnmark Lektorlag

Rønnaug Evjen Solsvik

958 47 831

ronnsol@online.no

Hedmark Lektorlag

Knut Audun Grodås Hauge 469 52 920

lektorlaget@mi9.no

Hordaland Lektorlag

Svein Einar Bolstad

900 41 170

bolstad@lektor.no

Møre og Romsdal

Olav Myklebust

993 77 676

olav.myklebust@volda.vgs.no

Nord-Trøndelag Lektorlag

Roar Johnsen

970 81 493

roar.johnsen@ntfk.no

Nordland Lektorlag

Åse Jektvik

977 12 803

aasejekt@online.no

Oppland Lektorlag

Silje Moen

61 13 76 33 siljemoen@yahoo.com

Oslo Lektorlag

Arvid Evjen Andersen

971 21 638

Rogaland Lektorlag

Stian Are Tvete Zachrisen 952 29 077

arvid.andersen@elvebakken.vgs.no zachrisen@rogfk.no

Sogn og Fjordane Lektorlag Aud Sissel Hestenes

57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Sør-Trøndelag Lektorlag

Vemund Venn

73 94 14 53 vemund.venn@stfk.no

Telemark Lektorlag

Bjørn Jon Fjeld

35 59 02 05 bjorn-jon.fjeld@t-fk.no

Troms Lektorlag

Gudleiv Solbø

915 17 906

gudleiv.solbo@tromsfylke.no

Vest-Agder Lektorlag

Olav Eivindson

476 63 356

olaveivi@gmail.com

Vestfold Lektorlag

Henning Wold

971 83 331

henningw@vfk.no

Østfold Lektorlag

Gro Joanna Morthaugen

918 10 195

gromor@ostfoldfk.no

Juridisk rådgiver Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

Rådgiver Jon Sand Tlf.: 24 15 50 06 (a) 454 28 594 (m) jon.sand@norsklektorlag.no

Kommunikasjonsrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

Redaktør Lektorbladet Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

Sekretær Marit Hansen Tlf.: 24 15 50 00 marit.hansen@norsklektorlag.no

Organisasjonskonsulent Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

05/2013 35

Returadresse:

LEKTORBLADET

Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring

Medlemsnummeret ditt står øverst. Når du skal logge inn på medlemsnett, må du bruke seks siffer. Bruk null(-er) foran hvis færre siffer.

Vil du ha en annonse i Lektorbladet?

Norsk Lektorlag er en fagforening for lektorer og andre arbeidstakere med mastergradskompetanse.

Lektorbladet kommer ut seks ganger i året og sendes til alle medlemmer, samt til skolesteder, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner. Opplaget er 4 000.

ANNONSEPRISENE FOR 2014:

L e k t or b l a d et

kultur Tidsskrift for fag,

og utdanning

Er læreryrke

en prof esjo

n?

PIS A PI AA C TIMMSPI

RL S

Kampen mot frafalle

t

Vi telles og måles

GOD JUL!

Nr. 5 - 2013

e

orlag.no

er får

www.norsklekt

Danske lektor

37-timers uk

årgang

Muntlig eksamen og PowerPoint

, 12. årgang

gjenvalgt

Et årsabonnement på Lektorbladet koster 350 kroner, lektorbladet@norsklektorlag.no

Vi i Norsk Lektorlag ønsker alle våre lesere en

t

Enstemsommlediger

UTGIVELSESPLAN 2014: 11. februar 08. april 27. mai 05. august 30. september 02. desember

og utdanning

Paulsen Gro Elisabeth

Priser ekskl. mva.

Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 5 Nr. 6

Lektorblade fag, kultur

12. o Nr. 6 - 2013, www.norsklektorlag.n

Hel side 10 000,Bakside 12 000,Halv side 6 000,1/4 side 4 500,1/8 side 2 000,-

Tidsskrift for

t