Lektorbladet #3 2013

LEKTORBLADET Tidssk r if t for fag, k ult ur og utdanni ng

10 spørsmål til skolepolitikere Ytringsfrihet Stortingsmelding 20:

“På rett vei”

w w w. n o r s k l e k torlag.no

1 Nr 3/2013 • 12. årgang

Lektorbladet 03/2013

LEDER

FOTO: TOM EGIL JENSEN

det maktmisbruk,” skrev lærer og forfatter Håvard Tjora i Dagbladet Magasinet 18. mai, der han blant annet peker på forskjellen mellom lojalitet og lydighet i forholdet mellom ledelse og ansatt.

Marit Kleppe Egge, redaktør

“MENNESKETS FORHOLD til makt følger oss hele livet, fra vi er små barn. Makt gir oss muligheter. Makt gir en beruselse. Det krever modenhet og trening i raushet for at vi ikke skal forbli kjipe småunger hver gang vi får mulighet til maktutfoldelse senere i livet. Er det en ting som virkelig kan velte en relasjon over ende, så er

Gro Elisabeth Paulsens politiske leder i dette nummeret av Lektorbladet handler om makt, kunnskap og ytringsfrihet. I artiklene på side 10 og 12 berører vi også den vanskelige balansegangen mellom lojalitetsplikt og ytringsfrihet.

Snart er det stortingsvalg. Da vil vi få et nytt bilde av maktbalansen i norsk politikk. Norsk Lektorlag er en partipolitisk uavhengig forening, men med en tydelig utdannings- og lønnspolitisk agenda. Derfor har Norsk Lektorlag for-

Språkrøre Volga tyder ”storelva”, om du så sit i godstolen heime! ”Dersom du høyrer godt etter, spelar oboisten vakkert.” Tja, ei slik utsegn er tøvete. Oboisten spelar truleg vakkert anten du høyrer etter eller ikkje. Og høyr på denne logikken: ”Viss vi går til Russland, til deira stolte elv, Volga, så tyder dette namnet ‘storelva’. ” Som om Volga tyder noko anna om vi ikkje går til Russland!

Dersom du vil krangle, kan du sjølvsagt hente fram Schrödingers katt, jage han inn i kassa og få oss til å gjette på om han lever der inne eller ikkje. Dei fleste vil rekne med at han gjer, men det er kvantemekanikarane ikkje så sikre på – i alle høve ikkje om vi byter han ut med eit atom. Får du deg ei språkblemme på tunga, kan du altså redde deg ved å snakke om kvanteteorien sitt svake punkt.

Kanskje oboisten ikkje har ein einaste tone å spele i det verket? (Ho har altså fri i kveld, dårleg komponist?) Men greiast er det å seie det som det truleg er: ”Dersom du høyrer godt etter, høyrer du kor vakkert oboisten spelar.”

Solaf

2

Lektorbladet 03/2013

mulert 10 spørsmål til skolepolitikerne, og noen svar kommer i dette nummer av Lektorbladet.

“Kunnskap er makt,” heter det. Da Svein Ludviksen presenterte sluttrapporten om Kunnskapsløftet, sa han til Aftenposten: “Reformen har gjort at vi kan utvikle skolen basert på kunnskap, og ikke ideologi. Synsing kan møtes med fakta.”

De som blir valgt til å styre norsk skole de neste fire årene, har både reell makt og kunnskapsmakt til å gjøre endringer og forbedringer i tråd med ny skoleforskning. Vi ønsker dem lykke til.

MEN FØRST ØNSKER VI ALLE EN RIKTIG GOD SOMMER!

INNHOLD

6

10 spørsmål til politikerne

AKTUELT: 10 spørsmål til politikerne................................................................6 Fleire forslag på vegen.........................................................................8 Vant sak om ytringsfrihet..................................................................10 Selvsensur i offentlig debatt?........................................................12 Ordbok mot NPM-språk..................................................................14 Tilpasset opplæring i ulik skolearkitektur............................. 16 Kunstfag i skolen..................................................................................20 Får tilbud om internasjonal eksamen...................................... 21 Nye lønnstabeller................................................................................ 29

12

Gjesteskribent: Else Leona McClimens

FASTE SPALTER: Språkrøre ................................................................................................... 2 Politisk leder har ordet........................................................................ 4 Cand.smile............................................................................................23 Fylkeslederpresentasjoner.........................................................24 Debatt!...........................................................................................26 Fra generalsekretæren .....................................................................34 Organisasjonsnytt ...............................................................................36 Juridisk talt ...............................................................................................38

16

Baseskoleforskning

Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 3/2013 • 12. årgang ISSN: 1503 – 027X Akersgata 41 0158 Oslo Tlf.: 24 15 50 00 Faks: 24 15 50 01 E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge mke@norsklektorlag.no

Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 21. mai

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Design/layout: Mac&Mocca (macmocca.no) Trykk: Flisa Trykkeri (flisatrykkeri.no) Materiellfrist for LB 4/13 er 20. juni

Lektorbladet 03/2013

3

POLITISK LEDER HAR ORDET

FOTO: TOM EGIL JENSEN

Om kunnskap, makt og ytringsfrihet Tekst | Gro Elisabeth Paulsen

Innføringen av Kunnskapsløftet har vært fulgt av flere skoleforskere, og nylig ble den samlede sluttrapporten presentert. Professor Stein Ludviksen, som har ledet prosjektet, pekte på noen hovedfunn i et intervju i Aftenposten. Han sier at reformen har forbedret norsk skole, og grunnen er at vi har fått flere data om skolen: “Reformen har gjort at vi kan utvikle skolen basert på kunnskap og ikke på ideologi. Synsing kan møtes med fakta.” Økt kunnskap om skolen fører imidlertid til at også ubehagelige kjensgjerninger blir belyst. At det er store kvalitetsforskjeller mellom skoler og skolekommuner, og at relativt mange elever lærer for lite i grunnskolen, ble tidligere avfeid som spekulasjoner. Forskningsprosjektet konkluderer nå med at det får få konsekvenser når en skole eller rektor ikke lykkes i sitt arbeid. De ulike tiltakene for å løse problemer, som frafall i videregående skole, blir ofte overflatiske og lite omfattende.

Jo mer kunnskap vi får om skolen, jo tydeligere blir det at man burde ha lyttet mer til flere kritiske røster.

Det har ikke manglet tiltak og hastig, men overflatisk, endringsvilje i ledelsen av norsk skole. Tvert imot har vi sett en “kenguruskole” der kravet om “endringsvilje” driver skolen hoppende gjennom rekker av

4

Lektorbladet 03/2013

“pedagogiske nyvinninger”. Skoleledelsen må henge med, “være i front” og vise handlekraft. Skolen skal selvsagt være i forandring og ikke stivne. En viss mengde prøving og feiling som metode er både nødvendig og ønskelig, men metoden forutsetter vilje til å innrømme at man har feilet, og at elevene ikke lærte så mye som man hadde håpet. I stedet blir påfallende

En viss mengde prøving og feiling som metode er både nødvendig og ønskelig, men metoden forutsetter vilje til å innrømme at man har feilet, og at elevene ikke lærte så mye som man hadde håpet. mange prosjekter erklært som vellykkede, men likevel springer man videre til enda noe nytt. Pedagogiske eksperimenter i stor skala er risikabelt fordi man skalter og valter med unge menneskers skoletid, og den får de aldri igjen. Hva tenker politikere og skolemyndigheter om sin egen rolle de siste 20 årene når de nå leser stadig flere forskningsrapporter som tyder på at tradisjonell og lærerledet undervisning

gir elevene det beste læringsmiljøet? Leses disse forskningsrapportene i de kommunale skolekontorene?

Nylig meldte aviser over hele landet at elever lærer mest av gammeldagse lærere.

Bakgrunnen var en forskningsrapport fra Det Nationale Forskningscenter for Velfærd utarbeidet på oppdrag for det danske Ministeriet for Børn og Undervisning.

Professor Søren Winter, som var en av hovedmennene bak rapporten, minnet om at det er noen klassiske dyder som ikke bør kasseres. En klassisk dyd er søken etter sannhet og vilje til å endre oppfatning når ny kunnskap, eller evidens, kommer for en dag.

Det er et paradoks at en så viktig kunnskapsinstitusjon som skolen har utviklet ledelseskulturer der åpenhet, informasjon og kritikk blir sett som et problem, og som bakstreversk. Ett eksempel er mentaliteten ved innføringen av baseskoler, som startet som en moteretning fra Sverige for drøyt 15 år siden under betegnelsen Skola 2000.

Skolene skulle bygges slik at arkitekturen hindret de gammeldagse og gjenstridige lærerne i å drive tradisjonell undervisning. Vi snakker i bunn og grunn om en autoritær arkitektur, påført undervisningspersonalet av skolemyndigheter og skoleeiere. En undersøkelse i Oslo-skolen viste at flertallet av lærere ikke ønsket denne typen skolebygg,

POLITISK LEDER HAR ORDET og ingenting tyder på at lærere andre steder i landet har en annen oppfatning. På Norsk Lektorlags debattmøte om ytringsfrihet på Litteraturhuset i Oslo i mai 2011 uttalte stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp)

Den uttalte motviljen mot alt som snakker skolen ned, som det heter, kan være én forklaring på alt oppstyret rundt bruk av nasjonale prøver. at hun som tidligere kommunepolitiker neppe ville ha stemt for å bygge baseskoler i Bergen dersom hun hadde blitt informert om lærernes pedagogiske innvendinger.

Hun understreket at politikere er avhengige av åpenhet og fri flyt av kritisk informasjon for å kunne fatte gode beslutninger.

Stortinget har lagt særlig vekt på at ytringsfrihet skal gjelde offentlig ansatte, fordi gode, demokratiske beslutninger krever at saker blir skikkelig belyst. Derfor er også Sivilombudsmannens vurdering av saken fra Askøy kommune (se omtale annet sted i Lektorbladet) så viktig. Det burde være en selvfølge at kritiske innvendinger mot diverse skoleprosjekter ikke først må siles, modereres og ufarliggjøres gjennom “tjenestevei” før de slippes ut i dagslys. Norsk skole kunne sannsynligvis unngått mange feilgrep dersom flere hadde opptrådd like rakrygget som Norsk Lektorlags medlem i Askøy, som ikke aksepterte å bli refset av sine overordnede på grunn av en debattartikkel i en avis. Mange kommuner har de siste årene arbeidet for å bedre sitt omdømme, ikke minst for å kunne rekruttere velutdannet arbeidskraft. Kommuner som krever av sine ansatte at de skal snakke opp kommunen, risikerer at dette slår tilbake i det motsatte. Slike kommuneledelser avslører overflatisk forståelse av prinsippene for offentlig meningsbrytning og forsøker å redusere demokratisk meningsbryting til et system av kartlagte tjenesteveier.

Den uttalte motviljen mot alt som snakker skolen ned, som det heter, kan være én forklaring på alt oppstyret rundt bruk av nasjonale prøver. Evalueringen viser (NIFU, april 2013) at nasjonale prøver er et nyttig styringsverktøy dersom kommunene følger opp sine skoler. Sannsynligvis vil også åpenhet og debatt om resultatene i en kommune anspore til å satse mer og bedre på skolene i kommunen.

Resultatene fra TIMSS 2011 og PIRLS 2011 tyder på at norsk skole har skiftet kurs etter Kunnskapsløftet, og at det går bedre.

De gode nyhetene gjelder først og fremst lesing og matematikk på 4. og 5. trinn.

For matematikk på 8. trinn derimot ser vi ikke mye bedring. Det kan virke som om årskullene på ungdomstrinnet drar med seg følgene av en svak skolestart innenfor L97-skolen. TIMMS-rapporten viser også at elevene i 2011 scorer dårligere enn de norske 8.- klassingene i 1995: 26 prosent av elevene lå den gang på høyt nivå, mens det i 2011 kun var 12 prosent som scoret så høyt. Denne nedgangen bekrefter

TIMSS viser at nedturen startet på 1990-tallet, og det vil ta tid å hente igjen det forsømte. For ungdom som har vært med på nedturen, kan dette være bittert. Hvorfor hindret ikke lærere og lektorer, rektorer og skoleledere, foreldre og politikere at dette skjedde? inntrykket i videregående skole; fortsatt ser vi årskull av elever som ikke har et godt nok utgangspunkt for videregående, og etter hvert høyere, utdanning.

nomsnittet for tredje år på rad. TIMSS viser at nedturen startet på 1990-tallet, og det vil ta tid å hente igjen det forsømte.

For ungdom som har vært med på nedturen, kan dette være bittert. Hvorfor hindret ikke lærere og lektorer, rektorer og skoleledere, foreldre og politikere at dette skjedde? Svaret er at skolen, dessverre, i løpet av 1990-tallet utviklet en ledelseskultur som var svært lite lydhør for kritikk.

Mange snakket høyt om at undervisningspersonalet var uvillig til å la seg lede, og

Vi trenger skoleledelser som våger, ønsker – og gir incentiver til kritiske debatter om pedagogiske metoder i skolen. det fulgte en mistanke om at dette bunnet i en form for latskap – man “ville bare snu bunken”, var ikke “endringsvillig” eller villig til å la seg kontorisere – og kontrollere.

Vi trenger skoleledelser som våger, ønsker – og gir incentiver til kritiske debatter om pedagogiske metoder i skolen. Et nytt Kunnskapssenter for utdanning er planlagt av Forskningsrådet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og åpner i mai 2013. Senteret skal oppsummere resultater fra utdanningsforskningen og gjøre disse tilgjengelig for allmennheten og selvsagt for skolen. Når tilgangen til relevante forskningsrapporter blir enklere for både undervisningspersonale og skoleledere, kan det gi bedre og mer velbegrunnede valg av metoder og organisasjonsmodeller.

Og kanskje vil vi også få flere skoleledere som tar kunnskapsbaserte og velbegrunnede avgjørelser, som tåler både avisdebatter og spørsmål fra journalister – og som ikke frykter at ansattes ytringsfrihet blir en trussel for deres autoritet som pedagogiske ledere.

Eksamensresultater i matematikk i 2012, både 1P og 1T, viste nedgang i landsgjen-

Lektorbladet 03/2013

5

AKTUELT

Ti spørsmål til politikerne I forbindelse med høstens stortingsvalg har Norsk Lektorlag utformet ti spørsmål til skolepolitikerne. Vi sendte spørsmålene til representanter i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, og ba dem svare kort på tre av spørsmålene. De kunne selv velge hvilke. Her er svarene vi fikk: MENER DITT PARTI/ DU SOM SKOLEPOLITIKER… 1) … at en 5-årig lærerutdannelse ved en

høyskole kan erstatte lektorutdannelsen med mastergrad fra et universitet? På ungdomstrinnet? På videregående skole?

2) … at det bør innføres felles, nasjonale ek-

samener for grunnskoleutdanningen i de viktigste fagene for å sikre lik kvalitet over hele landet?

3) … at forskriften til opplæringsloven må endres slik at den stiller krav om kompetanse i alle undervisningsfag for å undervise i det aktuelle faget?

4) … at estetiske fag som kunst og håndverk, musikk, kroppsøving og praktiske fag krever like høy formell undervisningskompetanse som i fag som matematikk, norsk og engelsk?

5) … at i dagens ordning med standpunkt-

karakterer på ungdomstrinnet og i videregående skole skal det fortsatt være faglærer som skal sette karakteren etter å ha vurdert eleven ut fra alle læreplanmålene i fagene?

6) … at undervisningsarbeidet i skolen må

7) … at norske elever skal få bruke alle hjelpemidler til eksamen?

8) … at det må åpnes for mer nivådifferensiering i videregående skole?

9) … at statusen ved undervisningsarbeidet

kan heves ved å skape karriereveier for lektorer uten at de må forlate klasserommet?

10) … at også lektorer skal ha rett og plikt til etter- og videreutdanning?

skjermes mot at byråkratiske oppgaver spiser av arbeidstida?

6) Ja, fordi læreren først og fremst skal være lærer. Da må vi få andre yrkesgrupper inn i skolen som kan ta seg av det ikke-pedagogiske arbeidet.

1) Nei. FrP ønsker femåring masterutdanning for alle lærere, men ikke som en erstatning for lektorutdanningene. Norsk skole trenger lektorenes kompetanse.

9) Ja, fordi vi mener karrieresteg kan være med å løfte lærerrollen og gjøre den mer attraktiv. Dette er viktig både med tanke på rekruttering og for å beholde lærerne i skolen.

7) Jeg er kritisk til utstrakt bruk av hjelpemidler. FrP mener det er elevenes faktiske kunnskapsnivå som først og fremst skal testes på eksamen.

10) Ja, fordi det er avgjørende med høyt kompetente lærere til enhver tid på alle nivåer i skolen. Alle lærere vil ha behov for faglig påfyll underveis. En blir aldri ferdig utlært.

Dagrun Eriksen, Kristelig Folkeparti

10) Ja, alle lærere skal ha rett og plikt til etter- og videreutdanning. Å investere i å videreutvikle kompetansen til lektorene er fornuftig bruk av penger, mener FrP. I vårt alternative statsbudsjett bruker vi 200 millioner kroner mer enn dagens regjering på etter- og videreutdanning av lærere.

Tord Lien, Fremskrittspartiet

1) Arbeiderpartiet ønsker at det skal etableres flere femårige lærerutdanninger, men vi må være sikre på at alle høyskoler og universitet har god nok kvalitet før vi innfører femårige lektorutdanninger.

6) Arbeiderpartiet ønsker å avbyråkratisere skoledagen, og styrke det totale læringsmiljøet gjennom å ansette flere yrkesgrupper som kan samarbeide med lærerne. IKT skal også aktivt brukes for å avbyråkratisere skolen.

10) Ja Marianne Aasen, Arbeiderpartiet

6

Lektorbladet 03/2013

AKTUELT 3) Ja. Venstre mener at alle som skal undervise i et fag, må ha formell kompetanse i dette faget. Det fortjener både elevene og de som skal undervise. Per i dag er det over 9000 “ufaglærte” lærere i norsk skole, og disse vil vi gi et særskilt kompetanseløft.

6) Ja. Læreren skal være lærer – ikke byråkrat eller alt mulig annet. Derfor har vi fremmet en rekke forslag om konkrete kutt i skolebyråkratiet, og har dette som en av våre viktigste prioriteringer i neste stortingsperiode.

10) Ja. Rett og plikt til kompetanseheving skal gjelde alle tilsatte i undervisningsstillinger. Også lektorer har behov for faglig påfyll. Vi ønsker flere med doktorgrad inn i undervisningsstillinger i grunnopplæringen, og da er det naturlig at lektorer som ønsker å gå videre på doktorgradsnivå får anledning til det.

Trine Skei Grande, Venstre

1) Nei. Grunnskolelærerutdanningen vil fortsatt måtte være en bred profesjonsutdanning. Sp ønsker fortsatt en fireårig allmennlærerutdanning. Lektorutdanningen skal fortsatt være en faglig spesialisert utdanning. Det er ønskelig med flere lektorer på ungdomstrinnet.

3) Ja, når det gjelder undervisning på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.

6) Ja, derfor vil Senterpartiet for eksempel ha nasjonale prøver som uttrekksprøver og ikke bidra til flere prøver eller målinger enn vi har i dag. Vi ønsker heller ikke karakterer eller krav om skriftlig vurdering i barneskolen.

Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet

3) Ja. Høyre har foreslått kompetansekrav på barnetrinnet tilsvarende 60 studiepoeng i fagene norsk, matematikk og engelsk og 30 studiepoeng for øvrige fag. For ungdomstrinnet har vi foreslått vi kompetansekrav tilsvarende 60 studiepoeng i alle lærerens undervisningsfag.

Kompetansekravene må gjelde alle lærere, både nyutdannede og de som allerede underviser i skolen. Dette forutsetter tilpasninger i lærerutdanningene slik at nyutdannede lærere kan oppfylle kompetansekravene.

6) Høyres mål er at læreren må få mer tid til å undervise og til å være pedagog. Vi vil slippe til andre yrkesgrupper i skolen, som kan bistå lærerne. Høyre vil gå gjennom de rapporteringskrav med det formål å redusere omfanget av rapporteringen, og for at rapportering kan skje på en mer effektiv og tidsbesparende måte. Det er også et stort potensial for å bruke IKT på en mer effektiv måte i skolen.

9) Ja. Høyre vil gjøre det mulig å bli lektorspesialist med økt prestisje, økt lønn og økt status. Økt lønn skal finansieres av staten, og arbeidet med nye karriereveier må gis høy prioritet. Vi må tenke nytt om lærerens karrieremuligheter slik at dyktige studenter søker seg til læreryrket og dyktige lærere blir i yrket. Dette vil også kunne rekruttere tidligere lærere tilbake til skolen. Nye tiltak haster, sett i lys av at SSB har anslått at Norge i 2020 kan komme til å mangle 11 000 lærere.

Vi kan bygge på erfaringer fra andre land, men vi må utarbeide en norsk modell i samarbeid med lærerorganisasjonene og KS, tilpasset norsk skolehverdag og norske utfordringer.

Elisabeth Aspaker, Høyre

Lektorbladet 03/2013

7

AKTUELT

Fleire forslag på vegen 15. april var Norsk Lektorlag på open høyring om “Stortingsmelding 20: På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen.” Tekst | Inger Johanne Rein Gro Elisabeth Paulsen la fram merknadene til Norsk Lektorlag til KUF-komiteen og svarte deretter på spørsmål frå skulepolitikarane.

– Her er lite å vere veldig usamd i, men det er såpass mange og små tiltak i denne meldinga at eg har vanskar med å sjå kva retning regjeringa ønskjer skulen skal gå i, sa Paulsen innleiingsvis.

Ho poengterte òg at meldinga ber preg av ei redsle for å svartmåle situasjonen i skulen.

Lite om studiespesialiserande Norsk Lektorlag meiner det er ein sentral mangel i meldinga: Det står knapt noko om studiespesialiserande program i vidaregåande skule.

– Dette er skuletilbodet til halvparten av norske ungdommar – kvifor er det så lite merksemd på eit så stort område? Det er vanskeleg å vite korleis vi skal tolke dette. Er det mangel på interesse - eller er det eit politisk ønske om å oversjå? spurde Paulsen under høyringa.

For lite om lærarrekruttering Meldinga nemner heller ikkje den lærarmangelen Noreg vil stå overfor om få år.

Ifølgje Statistisk Sentralbyrå kjem vi til å mangle 11 000 lærarar i 2020.

– Ein heil generasjon av lektorar med tre-fire års fordjupning i eit hovudfag er på veg ut av skulen. Mange vert erstatta av lærarar som kanskje berre har 60 studiepoeng i same faget. Trass i Gnist-satsinga kan vi ikkje sjå at det er noko som adresserer desse utfordringane, sa Paulsen.

Undersøkingar frå 2008 har vist at 60 prosent av lærarane med fordjuping i fysikk og 73 prosent med fordjuping i matematikk då var over 50 år. Norsk

8

Lektorbladet 03/2013

Gro Elisabeth Paulsen, leiar i Norsk Lektorlag.

Lektorlag meiner dette er eit problem ein må ta tak i no. Også Akademikerne og Tekna trakk fram utfordringane med nok og kompetente lærarar i sine kommentarar til meldinga.

Hybridar Norsk Lektorlag er nøgd med at fleire av framlegga til tiltak i stortingsmeldinga kan gje større mangfald og eit meir variert tilbod innafor yrkesopplæringa. Lektorlaget meiner at vidaregåande skule bør tilby hovudløp, som i dag. I tillegg bør skulane ha høve til å vidareutvikle fleire tilbod som “hybridar”, og desse hybridane må ein evaluere etter ein viss periode. Norsk Lektorlag meiner at inntil ein har kunnskapsgrunnlag om dette, kan ein ikkje tvinge all yrkesopplæring inn i éin modell.

“Medier og kommunikasjon” er eit døme på ein slik hybrid, der det store fleirtalet av elevane tek sikte på høgare utdanning innan faget, men samstundes får ei praktisk og yrkesretta opplæring i vidaregåande skule.

Departementet har foreslått å gjere “Medier og kommunikasjon” om til eit studieførebuande program i staden. Norsk Lektorlag peiker på at ønska frå fagmiljøet er at elevane i dette faget bør få både eit praktisk og eit yrkesfagleg tilbod og opplæring i fellesfag som gir grunnlag for å meistre akademiske studium.

For mykje sakshandsaming Norsk Lektorlag leverte òg fleire forslag til KUF-komiteen om frigjering av tid til å undervise og tiltak som reduserer dokumentasjonspresset.

– Vi skal ha vurdering undervegs, men når dokumentasjonssystemet fungerer slik at ein lektor må bruke meir energi på å sakshandsame evalueringa enn å undervise – då har vi fått ein sakshandsamingspedagogikk. Ei slik byråkratisering av lærarrolla bidreg til at fleire lærarar sluttar i skulen, sa leiar i Norsk Lektorlag i samband med høyringa.

AKTUELT

Stortingsmelding 20: “På rett vei” Totalt inneheld meldinga over 60 ulike framlegg og tiltak. Kunnskapsdepartementet har sortert dei viktigaste nye tiltaka under tre hovudsøyler: EIN INKLUDERANDE FELLESSKULE: • Behalde lov om privatskular slik han er i dag • Vidareføre kompetanse- og utviklingstiltak for skular og skuleeigarar • Satse på eit godt læringsmiljø • Ha målretta tiltak mot mobbing RELEVANS OG FLEKSIBILITET I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING: • Gjennomgå tilbodsstrukturen i fag- og yrkesopplæringa for å styrke relevans og kvalitet • Utvide moglegheita for tidlegere fordjuping i lærefaga • Auke fleksibiliteten i vidaregåande opplæring, blant anna gjennom tidlegare og hyppigare veksling mellom opplæring i skule og arbeidsliv • Gi elevar med fullført fag- og yrkeskompetanse rett til påbygging til generell studiekompetanse • Etablere fleire y-vegar frå yrkesfaglege program til høgare utdanning GRUNNOPPLÆRING FOR FRAMTIDAS SAMFUNN: • Setje ned eit offentleg utval som skal vurdere i kva for grad dagens skulefag dekkjer dei kompetansar og dugleikar som elevane vil ha bruk for i arbeidslivet i framtida • Fornye den generelle delen av læreplanverket (Kjelde: Faktablad: Meld. til St.20 (2012-13) På rett vei)

Dette er dei ti forslaga Norsk Lektorlag har levert til Stortingets kyrkje-, utdannings- og forskningskomité: 1. KARTLEGGE LÆRARKOMPETANSE Ein må umiddelbart starte ei kartlegging av kompetansen til og aldersutviklinga på lærarer i ulike fag i vidaregåande skule.

2. STRENGARE KOMPETANSEKRAV FOR Å UNDERVISE Forskriftsendring med sterkare krav om kompetanse for å undervise.

Krav om mastergrad for å undervise i Studiespesialiserande program og i påbygginngskurset.

3. TIDSBRUK OG BYRÅKRATI Få ei undersøking av tidsbruk på dokumentasjon/byråkrati og elevvurderingssystem.

4. TID TIL UNDERVISNING Fleirfagleg kompetanse frå 5. til 7. trinn skal frigjere tid til undervisning.

Dette må også vurderast på ungdomstrinnet og i vidaregåande skule, der det også er mange elevar med sosiale/ helsemessige vanskar.

5. REDUSERE DOKUMENTASJONSPRESSET Få ei kartlegging av og deretter tiltak som kan redusere dokumentasjonspresset i skulen. Få ein gjennomgang av opplæringslova med forskrift med tanke på at ressursane til undervisningspersonalet først og fremst skal rettast mot kjerneoppgåvene i skulen.

6. IKKJE SVEKKJE KRAVET TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Påbyggingskurset bør bli eit toårig tilbod for å sikre elevane sine forkunnskapar.

7. RELIGION OG ETIKK OBLIGATORISK Religion og etikk bør inn som eit nytt, obligatorisk fag for dei som vil ha generell studiekompetanse – og leggast inn i påbyggingskurset.

8. KUNST, ARKITEKTUR OG DESIGN Etablere formgivingsfaget som eige studieførebuande utdanningsprogram med namnet Kunst, arkitektur og design.

9. EIT MEIR MANGFALDIG OG VARIERT TILBOD I YRKESOPPLÆRINGA – FLEIRE HYBRIDAR Dei vidaregåande skulane bør tilby to hovudløp som i dag, men i tillegg bør det utviklast fleire tilbod eller hybridar.

“Medier og kommunikasjon” og program for musikk, dans og drama bør halde fram som hybridar – begge er utdanningstilbod der eigenarten til faga gjer at dei ikkje passar inn i eit rigid, todelt system. “Medier og kommunikasjon” treng ikkje bli eit reint studiespesialiserande program og bør ikkje endrast før ein har sett korleis dei ulike hybridmodellane som finst i dag, fungerer.

10. VITNEMÅL MED OG UTAN STUDIEKOMPETANSE BØR IKKJE KONKURRERE PÅ LIKE VILKÅR. y-vegen bør framleis vere einaste alternativ til generell studiekompetanse for dei som ønskjer høgare utdanning.

Dersom elevar med relevante fag- og svennebrev kan søkje opptak gjennom samordna opptak, kan det bli urettvist.

Lektorbladet 03/2013

9

YTRINGSFRIHET

Vant sak om ytringsfrihet Lektor Terje Johansen opplevde å få kritikk av rektor og undervisningssjef etter at han og andre kolleger uttalte seg kritisk i lokalavisen om kommunens bruk av et konsulentfirma. Nå har han fått støtte fra Sivilombudsmannen for at dette har vært et forsøk på å begrense ytringsfriheten.

Tekst | Marit Kleppe Egge – Jeg er svært glad for Sivilombudsmannens avgjørelse i denne saken, og mener at det nå er blitt knesatt et viktig prinsipp for ytringsfriheten i Askøy kommune. Vi ønsket å skape en åpen debatt om en sak vi reagerte på. Hvis vi som fagpersoner ikke kan uttale oss i slike saker, hvem kan det da?

Spesielt innenfor institusjoner som skal fremme den frie tanke og ordskifte, bør de som er uenig med oss, heller ta opp hansken og diskutere, snarere enn å dra opp “såra og vonbroten”-kortet. Det er dessverre alt for mange som kveler debatt ved å bli krenket av uenighet. Innenfor skoleverket burde ikke slikt forekomme, sier Terje Johansen.

Han har fått mange reaksjoner etter at kjennelsen fra Sivilombudsmannen ble kjent, og alle har vært udelt positive.

– Både på Facebook og blant kolleger jeg har møtt, har reaksjonene vært støttende. Folk har gratulert oss i rikt monn, forteller han.

Dette er saken Terje Johansen er lektor ved Kleppestø ungdomsskole og henvendte seg til Norsk Lektorlag i januar i fjor for å få bistand og råd. Han hadde da fått flere signaler om at han hadde uttalt seg på en måte som ble oppfattet som negativt av arbeidsgiver.

30. desember 2011 uttalte Johansen og fem andre kolleger seg i avisen Askøyværingen om et prosjektsamarbeid om skoleutvikling som Askøy kommune hadde inngått med firmaet “Ringer i

10

Lektorbladet 03/2013

vann”. Formålet med prosjektet var å heve læringsutbyttet til elevene. Kommunens skolesektor hadde allerede opplevd et budsjettkutt, og i nyhetsartikkelen i Askøyværingen var lærerne kritiske til kommunens bruk av penger til dette prosjektet, og de stilte spørsmål ved nytteverdien. Lærerne hadde tidligere prøvd å nå fram med budskapet sitt gjennom tjenestevei uten at de hadde blitt hørt.

Kort tid etter fikk lærerne signaler fra skoleledelsen om at undervisningssjefen i Askøy kommune har reagert negativt på avisoppslaget. I et møte med fungerende rektor fikk Terje Johansen en muntlig merknad og beskjed om at han og de andre lærerne hadde overskredet en grense ved å la seg intervjue, og at de hadde skadet skolens omdømme.

Lærerne ble deretter invitert til et møte med skolesjefen for en faglig dialog om prosjektet. Kort tid etter mottok de et brev fra undervisningssjefen der han blant annet beklager at de ikke hadde tatt opp denne kritikken lokalt med skoleledelsen først. Han fastholder at uttalelsene til avisen må sees på som en direkte kritikk mot skolens ledelse, og orienterer om at mange har gitt uttrykk for at medieoppslaget har vært belastende. Kommunens pressereglement var vedlagt brevet.

Bakgrunnen for klagen – Vår vurdering av saken var at arbeidsgiver hadde håndtert dette på en uheldig og uryddig måte, og at håndteringen var et forsøk på å begrense vårt medlems ytrings-

frihet, sier Marianne Lindmark Pedersen, juridisk rådgiver i Norsk Lektorlag.

Hun mener møtet med rektor og den merknaden som ble gitt, må vurderes som en irrettesettelse. Dette var noe av bakgrunnen for at saken ble klaget inn for Sivilombudsmannen – Møtet medlemmet vårt hadde med fungerende rektor, sett sammen med brevet fra undervisningssjefen, var etter vår mening egnet til å skremme både vårt medlem og andre fra å uttale seg om lignende temaer i framtida. Denne saken dreidde seg dessuten om kommunens bruk av penger i skolesektoren. Dette er et tema som må være av allmenn interesse for kommunens innbyggere. Det er derfor betenkelig at en kommune ikke har takhøyde for en debatt om ressursbruk. Til slutt mente vi også at bruk av pressereglementet ville være egnet til å begrense ytringsfriheten til de ansatte i kommunen, sier Lindmark Pedersen.

Tar saken til etterretning I slutten av april fikk Norsk Lektorlag beskjeden om at Sivilombudsmannen har støttet synet om at kommunens opptreden i denne saken har vært et forsøk på å begrense ansattes ytringsfrihet. Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag, er svært glad for Sivilombudsmannens kjennelse.

– Det er svært viktig at lærere ikke får munnkurv fra arbeidsgivere. Vi trenger en opplyst skoledebatt, og det får vi ikke dersom lærere som fagpersoner vegrer seg for å si sine meninger, sier Paulsen.

YTRINGSFRIHET

I en kommentar til Bergens Tidende 24. april sier utdanningssjef Åge Rosnes at de tar uttalelsen fra Sivilombudsmannen til etterretning. Han sier at kommunen mente brevet de sendte lærerne lå innenfor kommunens rett og plikt til informa-

sjon og veiledning, og presiserer at de ikke har hatt til hensikt å nekte lærerne å uttale seg i media, men at uenigheten dreide seg om innholdet i uttalelsen.

– Vi ser at Sivilombudsmannen mener at ytringsfriheten her er begrenset. Det tar

vi til etterretning, sier Rosnes til Bergens Tidende.

Han forteller også at kommunens pressereglement er til revisjon.

Uttalelsen fra Sivilombudsmannen Her følger noen sitater fra Sivilombudsmannens uttalelse – med kommentarer fra Norsk Lektorlags juridiske rådgiver.

“Offentlig ansatte har et vidt spillerom – både i form og innhold – for offentlig å gi uttrykk for sin mening, også om forhold på eget arbeidsområde og egen arbeidsplass.”

• Det er ønskelig at det pågår debatt om saker som er av allmenn interesse. Skolesaker og ressursbruk i kommunen må være typiske eksempler på saker som er av allmenn interesse. Offentlig ansatte, som sitter nært på den aktuelle saken og som derfor kjenner hvor skoen trykker, er viktige premissgivere i en slik debatt. Vi er derfor fornøyd med at Sivilombudsmannen understreker at offentlig ansatte har et vidt spillerom når det gjelder ytringer.

“All negativ kritikk kan potensielt medføre tap av omdømme, men det ligger i ytringsfrihetens kjerne at både negative og positive ytringer i utgangspunktet er ønsket som bidrag i samfunnsdebatten, noe som også er fremhevet i lovens forarbeider.”

• I vår sak var ett av hovedargumentene til arbeidsgiver at ytringene kunne skade kommunens omdømme og dermed føre til rekrutteringsvansker. Som Sivilombudsmannen selv påpeker, kan all kritikk potensielt føre til tap av omdømme, men dette kan ikke føre til at ytringsfriheten skal begrenses til kun positive ytringer. Det ble videre bemerket av Sivilombudsmannen at en slik påstått indirekte følge fremstår som noe spekulativt.

“Jeg legger etter dette til grunn at det ikke kan stilles et alminnelig krav om intern varsling/bruk av tjenestevei før en ansatt uttaler seg om sine private synspunkter i media.”

• En av hovedpåstandene til arbeidsgiver gikk ut på at de ansatte ikke hadde brukt tjenestevei for å fremme sin kritikk.

(Dette er et faktum som arbeidsgiver og arbeidstaker er uenige om, da lærerne mener at de har prøvd flere ganger å fremme sine synspunkter internt før de gikk ut i media.) Det er ikke alltid slik at synspunkter blir fremmet på en formell måte, de blir kanskje fremmet i diskusjoner i møter, i uformelle samtaler med leder etc. Det kan derfor være vanskelig å bevise i ettertid at man har prøvd å bruke tjenestevei. Det kan dessuten tenkes tilfeller hvor tjenestevei ikke er en reell mulighet. Selv om det er ryddig at ansatte prøver å ta opp problemstillinger via tjenestevei først, er vi fornøyd med at sivilombudsmannen avfeide dette som et alminnelig krav.

“Det rettslige utgangspunktet er som nevnt at arbeidsgiver ikke har adgang til å reagere på en ansatts ytringer, med mindre det foreligger en åpenbar risiko for skade på arbeidsgivers legitime og saklige interesse. Det er ikke avgjørende om denne reaksjonen kommer til utrykk som en formell tilrettevisning eller på annen måte. Det avgjørende må være hvilken virkning reaksjonene faktisk hadde eller kunne medføre.”

• I vår sak ble det ikke gitt noen formelle sanksjoner, som for eksempel en tilrettevisning. Etter vår vurdering var ikke dette avgjørende. Det var summen av arbeidsgivers opptreden og skriftlige henvendelser som var egnet til å begrense ytringsfriheten til medlemmet, og derfor måtte legges til grunn som ulovlig. Vi tar denne uttalelsen som en bekreftelse på at vi hadde rett i vår vurdering på dette punktet.

Lektorbladet 03/2013

11

YTRINGSFRIHET

Illustrasjonsfoto

Selvsensur i offentlig debatt?

Grensen mellom arbeidstakeres ytringsfrihet og arbeidstakers lojalitetsplikt gir større rom for ytringer i den offentlige debatten enn de fleste lektorer tror.

Tekst | Else Leona McClimans, advokat, Advokatfirmaet Frøland & co DA Lektorer har, som andre arbeidstakere, tilnærmet full ytringsfrihet til å delta i den offentlige samfunnsdebatten. Allikevel er lektorer som yrkesgruppe nesten fraværende: i debattinnlegg i aviser, i uttalelser i media eller gjennom sosiale medier.

Dette er synd, ettersom omfattende og gjennomgripende reformer har skjedd innen skoleverket de siste tiårene uten at jeg som “allmennhet” eller “foresatt” har noen særlig innsikt i hvordan disse reformene faktisk påvirker læringsmiljøet. Sett fra mitt ståsted er lektorers erfaringer og innsikter i hvordan skolen kan videreutvikles etterlyst, og jeg lurer på hvorfor lek-

12

Lektorbladet 03/2013

torer er så fraværende i samfunnsdebatten.

Oppfattes lojalitetsplikten til skolen som så omfattende at ingen tør? Gir lærerne for ofte seg selv munnkurv i den offentlige debatten? Er internsensuren deres langt strengere enn det jussen gir grunnlag for?

Hva skyldes dette? Frykt for gjengjeldelser eller risiko for advarsler?

Min erfaring etter å ha forelest for en del tillitsvalgte lektorer er at de fleste oppfatter sin ytringsfrihet i forhold til sin jobbsituasjon som langt mer begrenset enn ytringsfriheten virkelig er. Manglende offentlig synlighet begrunnes av lektorene både med en frykt for arbeidsgivers sensur, så vel som med lojalitets-

plikt til arbeidsgiver. Som en lektor på et kurs sa: “Du blir ikke akkurat populær om du skriver innlegg i avisa.” Eller som en annen sa: “Skriver du i avisa blir du kalt inn på rektors teppe.”

Slik verken kan eller skal det være. Lærere skal og må være med i den offentlige debatten for å opplyse mennesker som meg. Ett skritt på veien for å oppnå dette kan være å se nærmere på hvor grensen går mellom lojalitetsplikt og ytringsfrihet. Hvilket juridisk innhold har begrepene “ytringsfrihet” og “lojalitetsplikt”?

Den såkalte “klassiske” ytringsfrihet er grunnlovsfestet, og omfatter retten til å

YTRINGSFRIHET

fremsette egne meninger offentlig og usensurert uten frykt for represalier. Retten innebærer videre en rett til informasjonsfrihet, og også en rett til taushet – altså å avstå fra å ytre seg. Blant de grunnleggende hensynene bak ytringsfriheten var opprinnelig ideen om ytringsfrihet som en forutsetning for å fremme sannhet. Fokus nå er vel så mye på hensynet til den frie meningsutveksling som en forutsetning for demokratiet.

Enkeltindividers ytringsfrihet er ikke absolutt, og kan begrenses gjennom lov og avtale, som for eksempel gjennom bestemmelser om taushetsplikt eller ikkediskriminering. Dette er greit.

Utgangspunktet er krystallklart: Lektorer har som alle andre arbeidstakere en grunnlovsfestet rett til å ytre seg fritt på egne vegne.

En lojalitetsplikt i et arbeidsforhold innebærer at arbeidstaker plikter å forholde seg lojalt til arbeidsgiverens interesser.

I eldre juridisk teori ble det uttalt at lojalitetsplikten “tar sikte på (...) arbeidstakerens faglige holdning på det etiske plan, hans lojale oppslutning om arbeidsgiverens interesser, og hans avståen fra enhver utilbørlig tilsidesettelse av disse interesser til fordel for egne eller andres”. Dette er også status i dag. Bestemmelser om arbeidstakeres lojalitetsplikt finnes litt her og der – det vil si lojalitetsplikten utledes av ulike lovbestemmelser, men er hovedsakelig ulovfestede regler.

Så hvor er skjæringsfeltet mellom arbeidstakeres rett til fri ytring og deres plikt til å forholde seg lojalt til å støtte oppunder arbeidsgivers interesser? Og hva er nå egentlig arbeidsgivers interesser i en skolesammenheng?

For å konstatere at arbeidstakers lojali-

tetsplikt er brutt, må det være påvist skade på arbeidsgivers interesser. For de fleste lektorer skal det altså svært mye til for at en slik grense skal overskrides.

Luftige betraktninger fra skoleledelsen om at arbeidstaker har bidratt til å svekke skolens renommé, som derigjennom kan påvirke antall søknader med tilhørende pengestrøm, vil bare i de aller sjeldneste tilfeller kunne brukes som argument for at en lærers lojalitetsplikt er brutt. Det vil i de aller fleste tilfeller ikke kunne påvises årsakssammenheng mellom en enslig lektors offentlige ytringer og en eventuelt påvist skade. Ytringens skadepotensiale må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, og avgjøres etter en skjønnsmessig helhetsvurdering. Om en ytring medfører skade for arbeidsgiver, er ikke avhengig av om media tar opp saken eller ikke – slik noen synes å tro.

I en helhetsvurdering av om ytringen er illojal inngår også andre momenter som er av betydning når det skal vurderes om grensen for lojale ytringer er overtrådt eller ikke. Et moment av betydning er i hvilken grad ytringen kan identifiseres som avgitt på vegne av arbeidsgiver. Det er bare som privatperson den ansatte selv kan regulere hva som ønskes å si: arbeidsgiver har alltid styringsrett til å bestemme hvem som skal uttale seg på vegne av arbeidsgiver utad. Arbeidstakere har ikke rett til å ytre seg fritt på vegne av virksomheten.

Dersom en lærer uttaler seg på vegne av skolen eller skoleledelsen, bør dette være tydelig klarert på forhånd.

Et annet moment vil være i hvilken grad det som tas opp offentlig, allerede er diskutert internt. Dersom forholdet allerede er diskutert internt, vil den ansatte ha større handlingsrom. Et svært viktig moment ved vurderingen av spørsmålet om lojalitet er om arbeidstaker er i aktsom god tro, det vil si: mener selv at ytringen er ut-

trykk for en sannferdig og redelig beskrivelse av virkeligheten. Dersom arbeidstaker har ond hensikt, eller er klar over at en del av argumentene ikke er basert på fakta, vil dette lettere begrense vedkommendes ytringsfrihet. Formen ytringen fremsettes i er også viktig. Som min far alltid har sagt: – man fanger flere fluer med honning enn med eddik.

Den helt store hovedregelen er at arbeidstaker har stort rom til å ytre seg, så lenge ytringene er sannferdige og relevante, og presenteres i en form som ikke er upassende, sårende eller støtende.

I prinsippet er det de samme regler for ytringsfrihet og lojalitetsplikt som gjelder uansett hvor ytringene er fremsatt. Ytringer på sosiale medier omfattes like fullt av arbeidstakers lojalitetsplikt.

Det kan være verdt å merke seg at i nesten samtlige klager til sivilombudsmannen om begrensninger i ansattes ytringsfrihet, har ombudsmannen gitt den ansatte rett.

Ansattes ytringsfrihet er svært vid.

Arbeidstakers lojalitetsplikt kan under visse helt spesielle omstendigheter innebære at arbeidstaker må avstå fra visse ytringer, men det er svært spesielle tilfeller. Noen svært få offentlig ansatte har en mer begrenset ytringsfrihet enn andre arbeidstakere begrunnet i det demokratiske systems legitimitet og funksjon.

Dette gjelder stort sett bare embetsmenn på de øverste nivåer i statsadministrasjonen, og vil ikke være et vurderingstema i saker som gjelder de fleste lektorer.

Brudd på lojalitetsplikt kan i svært spesielle tilfeller utgjøre oppsigelses- eller avskjedsgrunn. Jeg har ennå til gode å se at en lektor har kommet i nærheten av å fremsette den typen ytringer offentlig.

Det burde egentlig være på tide at denne grensen prøves.

Lektorbladet 03/2013

13

AKTUELT

Ordbok mot NPM-språk Bare et par måneder etter at Arne Klyve og Jon Severud ga ut Ordbok for underklassen er det allerede klart for en revidert utgave. – Responsen har vært enorm, forteller Klyve.

Tekst | Marit Kleppe Egge “Slå tilbake mot byråkratispråk og nyord fra næringslivet” er oppfordringen som gis på omslaget til Ordbok for underklassen. Her tar forfatterne tak i en rekke moteord som de analyserer og gjerne avslører som tanketomme og innholdsløse. Klyve og Severud har lenge irritert seg over nyord som har invadert de sektorene de jobber i – henholdsvis helse og utdanning. At det ble bok av det, var imidlertid en tilfeldighet.

– Jon Severud og jeg var blitt invitert til å skrive en pamflett i forbindelse med en bokutgivelse om New Public Management (NPM) sett fra ulike ståsted. Da begynte vi å trekke fram alle ordene og uttrykkene fra NPM som vi til stadig finner igjen i helsevesenet og i skolen – ord vi irriterer oss grenseløst over. Dermed kom ideen om å lage en slik ordbok, forteller Arne Klyve.

Mange ord å ta av Klyve er utdannet filolog med hovedfag i pedagogikk, men har jobbet innenfor helse og rusforebygging i 33 år. Jon Severud har lang erfaring som lektor i videregående skole.

Da ordboka skulle bli til, tok de utgangspunkt i sitt eget repertoar av ord de hadde møtt i jobbsammenheng.

– Vi hadde mye å ta av. Vi trakk fram ord som er gjengangere i for eksempel tildelingsbrev og informasjonsskriv fra offentlige instanser, og ord som titt og ofte dukker opp i ulike møter. I tillegg ble det satt ned en referansegruppe på fire-fem personer med bakgrunn fra byråkratiet og fra akademia. Sammen kom vi ganske raskt fram til en mengde ord som vi ville ha med i boka, forteller Klyve.

Han understreker at det ofte ikke er

14

Lektorbladet 03/2013

ordene og uttrykkene i seg selv det er noe galt med, men de sammenhengene de brukes i.

– Ta for eksempel uttrykket “å levere varene”, som er det uttrykket jeg personlig har aller mest imot.

Dette er selvsagt et helt riktig og gangbart uttrykk i næringslivet, der det faktisk handler om varer som skal leveres til en kunde. Men når dette begrepet infiltrerer for eksempel helsesektoren, blir det helt feil. Her får “å levere varene” en kjølig og økonomibasert effekt som gjør at en mister det menneskelige aspektet av syne, sier Klyve.

Ingen gretne gamle gubber Forfatterne mener trangen til å bruke nyord og moteord i offentlig sektor handler både om en sterk påvirkning fra næringslivet, men også om et ønske om å forskjønne virkeligheten.

– Slike forskjønningsord blir i mange sammenhenger rare og upresise. En ser det særlig i yrkestitler der ordet konsulent nå blir brukt i en rekke pussige sammenhenger. Tidligere hadde vi mye mer presise yrkestitler som virkelig fortalte hva

arbeidet dreide seg om. Vi vil gjerne slå et slag for å få “vaktmesteren” tilbake i skolen, mener Klyve.

Kanskje høres dette ut som “gamle menns sutrende tale”, men slik er det altså ikke ment, understreker forfatterne bak ordboka. De er opptatt av at språket vårt skal være bevegelig og i stadig utvikling.

– Det er mange nye ord som er veldig fine, men en ser altfor ofte eksempler på at moteord dukker opp i feil kontekst og blir dominerende på områder der de egent-

AKTUELT lig ikke passer inn. Det er først og fremst dette vi vil til livs. Samtidig slår vi et slag for å bruke et “renere språk”, og ikke smykke oss med ord som ikke har noe særlig innhold, sier Klyve.

“Fjernorienteringsreferanse” og “derekruttering” Ordbok for underklassen ble ferdig i løpet

av ni måneder. Nå er 2. opplag ute for salg, og en revidert utgave er under planlegging.

Klyve og Severud har mottatt en rekke nye forslag til moteord som de har lyst til å lage en utvidet ordbok av.

– Vi får stadig nye språklige godbiter tilsendt. Her om dagen fikk vi tips om ordene “fjernorienteringsreferanser” og “storbarnsekvivalenter”, der det sist-

nevnte dreier seg om barn i barnehagen mellom tre og seks år. Dessuten har nyordet “derekruttering” dukket opp. Det er et typisk eksempel på en forskjønning.

Derekruttering betyr neppe noe annet enn nedbemanning og oppsigelser, poengterer Klyve.

Utdrag fra Ordbok for underklassen ANALOG LÆRINGSPLATTFORM: I gamle dager også kalt bok.

ARBEIDSPLANFESTET TID: Kryptisk og bortimot uforståelig begrep fra skoleverdenen, trolig en slags religiøs eller virtuell klokke som angir et symbolsk viktig tall, f. eks. 1300, 1225 eller 1150 timer, som i eksempelet her, pedagogisk forenklet, altså uten desimaler. (…)

ARBEIDSPLANFESTING: Sannsynligvis utagerende hemmelig ritual blant skoleprofesjoner (se arbeidsplanfestet tid). Må ikke sammenblandes med arbeidsplassfest, selskapelige aktiviteter på arbeidsplassen.

DIALOGMØTER: Utbredt skinnaktivitet både i forvaltningen, helseinstitusjoner og skoler. (…) Dialogmøte er egentlig ikke annet enn et møte, verken mer eller mindre.

EIERSKAP TIL PROSESSEN: I de siste årene har verbet å eie blitt brukt om mange slags forhold som verken handler om hus, penger eller eiendeler. Av en eller annen grunn skal til og med utviklingsprosjekter nå ha en «eier», oftest en overordnet som har lite fagkunnskap, men som heller ikke gjør noe spesielt med saken annet enn å passe på at andre gjør jobben.

Eierskapet er trolig mer psykologisk enn juridisk, siden man ofte hører at mange mennesker har en følelse av eierskap. (…)

GJENNOMFØRINGSGRAD: En betegnelse på et stadium i en prosess, for eksempel hvor langt eller hvor fort noen er kommet av sted i en eller annen slags utdanning eller prosess. Hvorfor ordet “grad” skal hektes på, er det vanskelig å få noen forklaring på, annet enn at det bringer med seg en slags forestilling om at gjennomføringen på en eller annen måte kan måles, jf. temperaturmålinger og gradmålinger. (…)

HUMANKAPITAL: Mennesker, rett og slett, eller rettere sagt: bare noen utvalgte deler av det menneskelige, nemlig de dimensjonene ved mennesker som lar seg beskrive i kroner og øre. (…)

KICK-OFF: Et importord med sprengkraft som lyder langt bedre enn energiløse ord som start eller oppstart LÆRINGSARBEID: Stadig mer populært uttrykk i offentlige dokumenter om skole og barnehage, ofte til erstatning for uttrykket undervisning (lærernes arbeid).

MÅLSTYRING: Populær byråkratiserende og lønnsom 1990-tallsøvelse med stort markedspotensial, som gir private aktører rikelig anledning til å utvikle kostbare dataprogrammer, middelmådige kurs og unødvendige undersøkelser. Preger og fordyrer alle norske reformer i offentlig sektor. (…)

PROAKTIV: Uttrykk fra latin som betyr fremovervirkende. Hyppig brukt begrep i jobbutlysningstekster, sammen med «resultatorientert og fokusert». I dag er det ikke nok å være aktiv, det blir for slapt og viljeløst. Motstykket til proaktiv er retroaktiv, ikke propassiv, prepassiv eller postaktiv. Uttrykket proaktiv oser av initiativ, handlekraft og fremtanke. Mulig synonym: Kontrapassiv.

TILPASSET OPPLÆRING: Begrep i Skolenorge, oftest brukt for å tilsløre behov for spesialundervisning. (…)

UTDANNINGSLØPET: Kondisjonskrevende, hektisk og lettere manisk aktivitet eller betegnelse.(…)

Lektorbladet 03/2013

15

FORSKNING

Tilpasset opplæring i ulik skolearkitektur Tekst | Erlend Vinje, doktorgradsstipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus, Storbyprogrammet og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Arkitekturen på norske skoleanlegg har de siste årene vært gjenstand for mye debatt. En spørreundersøkelse blant lærere i Oslo (Vinje, 2011) konkluderte med at 81 prosent av lærerne mener at nye skoleanlegg bør bygges ut fra en tradisjonell modell med utgangspunkt i et fast klasserom til en fast elevgruppe.

Den samme undersøkelsen viste også

16

Lektorbladet 03/2013

at lærerne ved tradisjonelle klasseromsskoler i langt større grad enn sine kollegaer ved baseskolene, uttrykte at de fysiske rammene ved skolene de jobbet ved, ga gode forutsetninger for å ta i bruk viktige lærerkompetanser. Samtidig har mange kommuner og fylkeskommuner de siste årene gått bort fra å bygge skoleanlegg med utgangspunkt i tradisjonelle klasse-

rom for faste elevgrupper og isteden bygget såkalte baseskoler: skoleanlegg basert på større deler med åpent læringsareal og tilhørende grupperom av varierende størrelse. I en forskningsartikkel publisert på www.formakademisk.org belyser og analyserer jeg opplevelse av, forestillinger om og preferanser for ulik skolearkitektur blant syv ulike lærere. Denne artikkelen

FORSKNING i Lektorbladet gjengir noen av hovedfunnene i forskningsartikkelen.

Historisk skisse Først en historisk skisse. Norges første åpne skole, Hvaler-åttekanten, sto ferdig i 1968. Dette var startskuddet for en mindre revolusjon knyttet til skolearkitektur. I løpet av de neste seks årene ble 893 skolebygg ferdigmeldt her i landet. 202 av disse var åpne skoler. Med åpne skoler mener vi skoler som er planlagt bygd med åpent landskap i sitt romprogram i den hensikt å gi et mer fleksibelt undervisningstilbud, med mulighet for arbeid i små og store grupper, horisontalt og vertikalt organisert, og slik at flere elever kan undervises samtidig i samme rom.

De åpne skolenes fremvekst i Norge hadde sterke påvirkningskilder fra så vel USA som England og Sverige. Teamteaching, kjennetegnet av et ønske om mer systematisk lærersamarbeid, var en av hovedstrømningene i amerikansk skolereform på 60-tallet. Ved siden av muligheter for fleksible grupperinger, beveget også datidens amerikanske skoledebatt seg i retning av et ønske om mer frihet og spontanitet, der elever og lærere sammen skulle planlegge meningsfulle oppgaver og aktiviteter. Allerede på slutten av 50-tallet lanserte skoleadministratoren Lloyd Trump en plan for skoleorganisering som stilte nye krav til skolebygget: auditorier, storklasserom og grupperom av ulik størrelse. Trumps ideer ble møtt med stor interesse og var utgangspunktet for de første åpne skolene i Sverige. I engelsk skole ble uttrykket “home base” brukt om rommet som skulle gi elevene trygghet og gruppetilhørighet, og være et sted de kunne trekke seg tilbake til etter utforskende arbeid.

I Norge oppgir SINTEF Byggforsk at de åpne skolene “i stor grad ble ombygget til mindre åpne løsninger i løpet av 80-tallet, i stor grad med henvisning til at det var for mye støy i skolene”. Baseskolene som har vokst fram i Norge siden perioden

rundt årtusenskiftet, kan ses som en renessanse for deler av tankegodset bak 70-tallets åpne skoler. Baseskolene inneholder i langt større grad enn tradisjonelle klasseromskoler en betydelig del av åpne læringsarealer. SINTEF Byggforsk definerer baseskolene ved å slå fast at de “…innebærer en planløsning med et hovedrom for en større elevgruppe enn de tidligere klassene (normalt 60–100 elever). Hovedrommet fordeler også trafikk til grupperom av varierte romstørrelser”.

Tidligere forskning Tidlig på 80-tallet ble det gjennomført fire metastudier, basert på 313 mindre studier, som sammenlignet hvordan henholdsvis “open classrooms” og “traditional classrooms” innvirket på ulike sider av elevens læringsutbytte. John Hattie benytter disse studiene for å evaluere i hvilken grad “open education programs” kan vurderes som læringsfremmende for elevers læring, og konkluderer med at åpne skoler har liten effekt på elevers læringsutbytte. I likhet med nivågrupperinger blir faktoren “open education programs” plassert i kategorien “katastrofene” av Hattie selv, knyttet til hvilke tiltak som er hensiktsmessige å satse på for å fremme elevenes læring.

Hattie beskriver samtidig at forskning på “open education programs” ikke nødvendigvis er knyttet til skolearkitekturen.

Slik forskning kan også knyttes til “åpen undervisningspraksis” i mer tradisjonelle klasserom, noe som svekker relevans og sammenligningsverdi knyttet til de norske baseskolene. Likevel oppgir Hattie at skoler preget av “open space” ikke var blant de faktorene som skilte effektive “open education programs” fra mindre effektive. Norsk forskning på 70-tallets åpne skoler gir en mer direkte sammenlignbar kontekst. Det femårige forskningsprosjektet (1971-75) Åpen skole, i regi av Universitetet i Trondheim, gjorde mange aktuelle funn knyttet til samspillet mellom den åpne skolearkitekturen og ulike aspekter i forbindelse med tilpasset opplæring.

En av prosjektets forskere, Arne Aarnes, konkluderte overordnet med at skoler med åpne løsninger kunne begrense spontanitet og utfoldelse i læringsmiljøet, fordi lærere så seg nødt til å begrense og moderere undervisningen for å ta hensyn til andre elevgrupper i samme læringsareal.

Aarnes sin undersøkelse viste også at “et

Baseskolene som har vokst fram i Norge siden perioden rundt årtusenskiftet, kan ses som en renessanse for deler av tankegodset bak 70-tallets åpne skoler. overveiende flertall i begge skoleformene ønsket faste klasser” og at 40 prosent av elevene i åpne skoler mente undervisning i landskap førte til gjensidige forstyrrelser.

Av nyere relevant forskning finnes en svensk kunnskapsoversikt som gir en sammenfatning av flere mindre forskningsprosjekt knyttet til Skola 2000-prosjektet, der de fysiske rammene på skolebyggene kan sammenlignes med de norske baseskolene. I motsetning til i Norge var en alternativ pedagogisk idé koblet sammen med disse nye fysiske rammene.

Nemlig en langt mer individualisert arbeidshverdag for elevene, preget av sterk selvbestemmelse over innhold i opplæringen og arbeidsformen. Et gjennomgående funn i sammenfatningen er at grupperommene ofte var for små i forhold til de elevgruppene lærerne hadde ansvaret for, og at flere lærere savnet det tradisjonelle klasserommet. Norge har også forskningsresultater som belyser sammenhengen mellom tilpasset opplæring og ulik skolearkitektur. Studier fra enkeltskoler innenfor baseskolekategorien gir alle bidrag. To av hovedfunnene i den ene studien er at elever med lave karakterer (ungdomsskole) opplever tilpasningen av

4

Lektorbladet 03/2013

17

FORSKNING

undervisningen mest negativ, og at “positive lærere finner det svært utfordrende å følge opp elever i et stort og uoversiktlig skolelandskap” (Fosse & Solhaug, 2008:135). Thomas Nordahl har også presentert forskningsresultater som viser en tendens mot at elever i skoler preget av stabil organisering i faste elevgrupper, har bedre resultater enn skoler der organiseringen er preget av større variasjon gjennom blant annet nivådifferensiering og storgrupper i baser.

“Basetoppen” og “Tradisjon” I spørreundersøkelsen jeg gjennomførte i Oslo-skolene fikk lærerne tre valg for å kategorisere sin skole: 1) tradisjonell klasseromsskole (76,9 prosent) 2) baseskole (12,0 prosent) eller 3) usikker / verken tradisjonell klasseromsskole eller baseskole passer (10,4 prosent). Tallene i parentes viser antall respondenter/ prosentandel som valgte det aktuelle alternativet. Alle respondentene i undersøkelsen fra de to aktuelle skolene i denne artikkelen (her kalt Basetoppen og Tradisjon) var samstemte i at deres skole skulle kategoriseres som henholdsvis baseskole og tradisjonell klasseromsskole. Datagrunnlaget er basert på dybdeintervjuer med syv lærere fra de to skolene og observasjon ved skolene der disse lærerne jobber. Skolene er valgt ut strategisk fra den tidligere nevnte spørreundersøkelsen. Lærerne ved de to aktuelle skolene besvarte den nevnte spørreundersøkelsen på en slik måte at det er grunn til at tro at lærerne ved de aktuelle skolene er forholdsvis fornøyde med hvordan arkitekturen legger til rette for den organiseringsformen av elevene som lærerne ønsker. Lærerne ved Basetoppen og Tradisjon pekte på tre sentrale områder da de satte ord på hvorfor skolearkitekturen ved deres skole var i samsvar med eget pedagogisk grunnsyn. Alle disse tre områdene kan ses i lys av tilpasset opplæring.

18

Lektorbladet 03/2013

Tilpasset opplæring er et politisk begrep som er knyttet til og betegner en pedagogisk strategi. Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i læringsarbeidet i klasserommet. Pedagogisk differensiering er nød-

vendig når undervisningen finner sted i heterogene grupper. Et alternativ til den pedagogiske differensieringen er organisatorisk differensiering, der elevgrupper blir satt sammen blant annet på bakgrunn av faglig nivå eller interesser. Professor John

Fakta om skolearkitektur • Anslagsvis 10–12 prosent av skolene i Norge er baseskoler.

• En analyse av mediedekningen av baseskoledebatten (Vinje 2011) konklu derer med at det i all hovedsak er skoleeiere og skoleledere som fremmer argumenter for baseskolen, mens lærerne og foreldrene fremstår entydig skeptiske.

•

Lærere fra tradisjonelle klasseromsskoler mener, i signifikant større grad enn kollegaene fra baseskolene, at skoleanlegget de jobber ved gir gode forutsetninger for å få benyttet de mest sentrale lærerkompetansene.

Disse kompetansene handler om klasseledelse, evne til å skape relasjoner med og mellom elevene samt lærerens fagdidaktiske egenskaper.

•

Ifølge en undersøkelse i Oslo-skolen (Vinje 2010) er 80,8 prosent av lærerne helt eller delvis enige i at nye skoleanlegg bør bygges ut fra en tradisjonell modell, med et fast klasserom til en fast elevgruppe. Kun 6,3 prosent er helt eller delvis uenige. Et klart flertall av lærerne fra baseskoler er også helt eller delvis enige i at skoler bør bygges med faste klasserom til faste elevgrupper.

•

I spørreundersøkelsen blant lærere i Oslo-skolen (Vinje 2010) svarer 8,7 prosent av respondentene at de er helt eller delvis enige i påstanden om at ”trenden med å bygge baseskoler med åpne løsninger er positiv, og jeg håper at den fortsetter”. Blant baseskolelærerne er det 27,7 prosent som er helt eller delvis enige i påstanden.

Alle fakta er hentet fra Erlend Vinjes doktorgradsarbeid.

FORSKNING

Hattie finner, i sin metaanalyse av ulike faktorers innvirkning på læringsutbyttet, liten støtte til gruppering ut fra elevenes faglige nivå. Effekten av nivågruppering, knyttet til læringsutbytte, blir av Hattie plassert i kategorien han kaller ”katastrofene”, og Hattie er også primærreferanse når St.meld. 22 konkluderer med at mange andre tiltak har mer gunstig effekt enn å dele elevene i grupper ut fra faglig nivå over tid, “hvis økt læringsutbytte er rettesnoren”.

dervisningsgruppene. Her var lærerne ved Tradisjon godt fornøyde, mens lærerne ved Basetoppen i langt større grad mente grupperommene var for små, og at disse til dels opplevdes som begrensende i forhold

Samlet sett gir funnene grunnlag for å si at de to skolene var preget av ulike tilnærminger til tilpasset opplæring.

Tilpasset opplæring ved de to skolene.

Det første området lærerne ved Basetoppen og Tradisjon pekte på, handlet om hvilken form for differensiering som ble vektlagt på skolen. Ved Tradisjon var det pedagogisk differensiering innenfor den faste kontaktgruppa som var utgangspunktet for tilpasset opplæring, mens det ved Basetoppen var organisatorisk differensiering, med stor vekt på elevenes faglige nivå, som var utgangspunktet. Et annet fokusområde var reell arealtilgang som utgangspunkt for variert undervisning. Med reell arealtilgang menes de fysiske arealene lærerne hadde til rådighet og samtidig så det hensiktsmessig å benytte, i lys av et ønske om struktur og arbeidsro i un-

til lærerrollen og ønsket om variert undervisning. De åpne læringsarealene var tatt i bruk på ulike måter av de tre aktuelle trinnene ved Basetoppen. To av trinnene brukte arealene svært lite, og dette ble begrunnet i utfordringer knyttet til støy og mangel på konsentrasjon blant elevene.

Det siste fokusområdet lærerne pekte på, var hvordan de fysiske rammene la til rette for en ønsket balanse mellom tette samarbeidsrelasjoner og autonomi i planleggings- og undervisningssituasjoner. Her var lærerne ved begge skoler stort sett godt fornøyd, men de hadde ulike preferanser for hvor tyngdepunktet i denne balansen skulle ligge. Lærerne

ved Tradisjon var mer opptatt av autonomi, mens lærerne ved Basetoppen i større grad var villige til å gi slipp på deler av autonomien for å legge til rette for enda tettere samarbeidsrelasjoner. Samlet sett gir funnene grunnlag for å si at de to skolene var preget av ulike tilnærminger til tilpasset opplæring. Thomas Nordahl har skissert kategoriene vid og smal tilnærming til tilpasset opplæring. Som Nordahl selv understreker, handler ikke dette om et ”enten eller”, men om tyngdepunktet i undervisningen og i forståelsen av tilpasset opplæring. Når det gjelder differensiering og organisering av den tilpassede opplæringen, kan Basetoppen plasseres i kategorien ”smal tilnærming”, mens Tradisjon mer har utgangspunkt i den vide tilnærmingen.

En annen sentral forskjell er Basetoppens vektlegging av individet foran fellesskapet og Tradisjons vektlegging av faglig inkludering av læreprosesser. Dette fører skolene inn i de to samme kategorier som er nevnt over. Når det gjelder utviklingen av en samarbeidsorientert skolekultur og evnen til å sette elevens problemer inn i en kontekstuell sammenheng, tyder funnene på at begge skoler orienterer seg i denne retning – noe som samsvarer med den vide tilnærmingen til tilpasset opplæring.

Tar doktorgrad om sammenhengen mellom skolearkitektur og undervisning ERLEND VINJE ARBEIDER med en doktorgradsavhandling som har problemstillingen: ”Hvordan påvirker skolearkitektur, med tradisjonelle skoler på den ene siden og baseskoler på den andre siden, lærerens undervisning?” Som en del av empirigrunnlaget for doktorgradsavhandlingen gjennomførte han i perioden 12. oktober til 12. november 2010 en stor undersøkelse blant lærere i offentlige skoler i Oslo (se tabeller). Nesten 1700 lærere svarte på undersøkelsen.

Vinje har, i forbindelse med doktorgradsavhandlingen, publisert flere forskningsartikler. “Tilpasset opplæring i ulik skolearkitektur”, som gjengis i en redigert utgave her i Lektorbladet, er den nyeste artikkelen. Den, og de andre artiklene, kan leses på www.formakademisk.org. Her finnes også alle kildehenvisninger.

Foto: Sonja Balci

Lektorbladet 03/2013

19

AKTUELT

Estetisk krise Då leiarane i fagutvala til Norsk Lektorlag møttest 6. mai, fekk dei mellom anna ei orientering om statusen til dei praktisk-estetiske faga i vidaregåande skule. Tekst | Inger Johanne Rein – Etter 2006 vart det lagt opp til eit løp for dei estetiske faga som ikkje fall heldig ut: Frå 2006 til 2007 var det over 50 prosents nedgang i søkartala til det nye utdanningsprogrammet Studiespesialisering med formgivingsfag. I dag er det tre fylke som ikkje har tilbod om desse faga (estetiske fag) på vidaregåande, fortel leiar i fagutvalet for kunst, arkitektur og design, Kristin Enger, lektor ved Bleiker vidaregåande skule i Asker.

Ho arbeider sjølv på ein skule der linja er vedteke lagt ned.

– Nedturen har vore enorm dei siste åra med ei marginalisering av faget vårt. På den andre sida har eg elevar som viser stor glede over å få arbeide med fag der dei kan bruke fleire (andre) sider av seg sjølv enn i dei meir tradisjonelle skulefaga, fortel Enger.

Norsk Lektorlag har tidlegare spelt inn til KUF-komiteen at dei praktisk-estetiske faga bør leggast i eit eige studieførebuande utdanningsprogram, og støttar regjeringa sitt forslag om å etablere formgjeving som dette, men at namnet bør endrast til Kunst, arkitektur og design.

– Formgivingsfag – kva er det? Det vil vere langt meir dekkjande for innhaldet i faget om vi i namnet viser at dette også er eit grunnlag for å arbeide innan arkitektur og design, seier Kristin Enger. Det er ikkje eit “dorullar-med-vatt-fag”, som enkelte kan harselere med, seier ho, og legg til at faget treng meir styrke og ein eigen identitet.

Det vart også tatt til orde for at tilbodet bør vere på skular med SSP – ikkje i ein primært yrkesfagleg skule. Nettopp for å signalisere at eit val av estetiske fag gir generell studiekompetanse, og også kan gi elevane eit breiare tilbod i programfag og fellesfag.

– Vi står midt i ei krise for dei estetiske faga, men vi i fagutvalet og Norsk Lektorlag må halde fram med å påverke, sa Kristin Enger.

Kritisk til norsk kunst- og kulturopplæring DEN AUSTRALSKE PROFESSOREN Anne Bamford har siden 2010 studert norsk kunst- og kulturopplæring på oppdrag for “Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen”. Sluttrapporten ble lagt fram 24. mai (etter at dette Lektorbladet gikk i trykken), men i et intervju i Aftenposten 16. april kommenterte Bamford noen av sine observasjoner. I intervjuet sier hun blant annet følgende: “Norge har et rykte på seg internasjonalt for å satse sterkt på kunst og kultur for barn, men iblant lurer jeg på om dere har for mye olje i dette landet til at dere tar kreativitet og talentutvikling på alvor.”

“Dere har hausset opp PISA-undersøkelsene som den eneste sannhet. Rangeringen brukes som et argument for å kutte i kunst- og kulturfag i skolen.”

“I alle andre land i Europa kan jeg trykke på en knapp og på ti minutter få ut informasjon om kulturtiltak, både når det gjelder kjønnsfordeling, sosial bakgrunn, elever med spesielle behov og etnisk bakgrunn. I Norge har dere ikke brydd dere om å samle inn denne informasjonen. Derfor kan dere heller ikke vite med sikkerhet at investeringene i kulturskolen gjør noe med ujevnheter i samfunnet. Det er politisk vilje det står på. For meg er dette et tegn på at dere i Norge synes kultur er veldig koselig, men ikke spesielt viktig.”

“Barna opplever Den kulturelle skolesekken som noe merkelig som dukker opp på skolen innimellom, men som ikke har noe med deres hverdagsliv å gjøre. Skolesekkprosjektene fungerer som speeddating, ikke som en bygging av en langvarig relasjon til kunst og kultur.”

Kilde: aftenposten.no Bamford ble intervjuet i Lektorbladet nr 1/2011 (www.norsklektorlag.no)

20

Lektorbladet 03/2013

AKTUELT

Illustrasjonsfoto

Får tilbud om internasjonal eksamen 10. mai tok fire elever ved Roald Amundsen videregående skole i Akershus AP-eksamen i “English Language and Composition”. Roald Amundsen videregående skole er den eneste skolen i Norge som tilbyr sine elever AP-eksamener.

“Advanced Placement” er standardiserte tester utviklet i USA av stiftelsen College Board, som er en sammenslutning av amerikanske høyskoler og universiteter. College Board har også andre tester, hvorav SAT og TOEFL er de mest kjente. AP-programmet er solid forankret i USA og andre engelsktalende land, men det har etter hvert fått innpass i land over hele verden.

Siden USA ikke har tradisjon for sentralt gitte læreplaner og eksamener, meldte behovet seg for denne typen tester etter hvert som de store «baby boom»-kullene skulle ta videregående opplæring og collegestudier.

Siden starten i 1955 har AP-programmet fått stadig større internasjonal utbredelse

– og i dag er det godkjent av universiteter og høyskoler i over 55 land. Årlig avlegger over 1 million elever verden over APeksamener.

Det første året på et amerikansk college består vanligvis av det vi i Norge kaller allmenne fag. Når studenter ved amerikanske colleger og universiteter har en eller flere AP-eksamener å vise til, slipper de å ta disse fagene – og studiekostnadene reduseres betydelig.

Mange skoler tilbyr egne AP-klasser, men det er også vanlig å la elever framstille seg til AP-eksamener i bestemte fag uten at skolen tilbyr kurs i dem.

demisk institusjon med høy ekspertise innen vurderingsfeltet. Svein Magne Sirnes, assisterende rektor ved Roald Amundsen videregående skole, arbeidet ved Fremmedspråkavdelingen ved ETS fra 1998 til 2001, der han hadde ansvar for AP German og AP French. Sirnes er ansvarlig for gjennomføringen av AP-testene ved Roald Amundsen videregående skole. Skolen har fått henvendelser fra elever fra andre deler av landet, og ros fra amerikanske myndigheter for initiativet.

Også Universitetet i Oslo, som har godt kjennskap til testenes kvalitet, har bistått skolen i arbeidet med AP. En rekke skoler på kontinentet, spesielt i Tyskland, introduserer nå AP-eksamen for sine elever.

Testene lages av Educational Testing Service i Princeton, en anerkjent aka-

Lektorbladet 03/2013

21

AKTUELT

Stilling ledig

NORSK LEKTORLAG SØKER RÅDGIVER Norsk Lektorlag er i sterk vekst. Vi organiserer akademikere i mange yrker, hovedsakelig lektorer i videregående skole. Vi arbeider for kvalitet i skolen og er en aktiv aktør i samfunnsdebatten om utdanningspolitiske spørsmål.

Norsk Lektorlag er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne.

Vi vil nå styrke sekretariatet med en ny rådgiver som først og fremst skal gi råd til tillitsvalgte og medlemmer i arbeidslivsrelaterte forhold.

Kjerneoppgaver: - rådgivning av medlemmer i spørsmål knyttet til det individuelle arbeidsforholdet - rådgivning og opplæring av tillitsvalgte - tariffarbeid, særlig oppfølging av enkeltmedlemmer i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger Det vil også være aktuelt med noe rådgivning i fagpolitiske spørsmål.

Kvalifikasjonskrav: - utdannelse på mastergradsnivå - undervisningserfaring som lektor - god samfunnsforståelse, med særlig interesse for skole- og utdanningsspørsmål - gjerne erfaring fra verv og/eller organisasjonsarbeid - svært god muntlig og skriftlig formuleringsevne - svært gode IKT-ferdigheter Vi søker deg som er god til å kommunisere med enkeltmedlemmer, og som kan formidle kompleks informasjon på en tilgjengelig måte. Du må ha god evne til å sette deg inn i andres situasjon, samtidig som du har integritet og er tydelig.

Personlige kvalifikasjoner vil bli tillagt vekt.

Norsk Lektorlags sekretariat er en IA-bedrift med et lite, travelt og hyggelig arbeidsmiljø med sentral beliggenhet i Oslo.

Vi tilbyr varierte arbeidsoppgaver med mulighet for faglig oppdatering og utvikling, fleksibel arbeidstidsordning, kantineordning, pensjonsordning og konkurransedyktig lønn.

Spørsmål om stillingen rettes til generalsekretær Otto Kristiansen, 24 15 50 02 / 48 17 16 11.

Søknad med CV sendes elektronisk innen 18. juni til otto.kristiansen@norsklektorlag.no

22

Lektorbladet 03/2013

CAND.SMILE.

Helt Jeg er oppvokst på Vestlandet.

Virkelig bedehuslandet. Og som ekte vestlending var det ingen tvil om hva jeg som liten ville bli som stor. Jeg skulle bli flanellograf.

Sett i ettertid er jeg nok glad for at jeg ble noe annet, for sist jeg var i et bedehus var jesusfiguren og disiplene og Getsemane på flanellografen byttet ut med datamaskin og Powerpoint.

Det er den veien det går med alt. Alt skal være internasjonalt. I dag har superheltene navn som Laminathor (må leses med amerikansk tv-stemme og som Laminathoooor dam da taaa). Laminathor (dam da taaa) er superhelten som fanger skurkene mellom to lag med plast, og setter dem i perm etterpå. Jeg har aldri helt skjønt hvordan han får med seg maskinen sin, eller strøm til den. Og hver gang JEG skal laminere noe, må jeg vente veldig lenge på at maskinen skal bli varm. Men neida, ikke Laminathor (dam da taaa).

En annen av superheltene er The Stapler (zak!), på norsk også kjent som Stifteguten, som går rundt i byen og stifter skurkene fast på oppslagstavler. Han er jeg litt stolt over at jeg kjenner, for han gikk i klassen min da vi var små.

Powerpointeren (entaaah) har sin styrke i å forvirre skurkene, ved å gi dem en haug med ark med små bilder av hele presentasjonen og linjer som de ikke helt vet hva de skal bruke til.

Nei, nå er det ingen som husker de gode gamle heltene.

Stensilmannen, i Norge bedre kjent som Spritduplikatormannen. Han var best

kjent for at alt han tok i ble blålilla, og så luktet det litt rart.

Chalk Man, Krittmannen. Nå begynner det å bli ganske lenge siden både krittperioden og dinosaurene som levde på lærerrommet på den tiden. Nå er det Powerpointeren som styrer, til dels sammen med de draktkledte i The Smartboarders (zip zip).

Andre superhelter er bare triste. Faxman, for eksempel. De eneste som bruker tjenestene hans i dag er de som strengt tatt burde vært aller først ute med å finne noe annet. Politi og helsevesen og sånn. Og enkelte programmer på P2.

Sett i ettertid var barndommens flanellograf egentlig en veldig effektiv form for kommunikasjon. Ei tavle med fløyelsoverflate, små pappfigurer som festet seg til denne. Jesus og disiplene var tegnet så overtydelig at det var liten tvil om hvem de var, og ikke kunne vi verken høyreklikke på disiplene eller bruke flanellografen til å surfe på Youtube i friminuttene. Det eneste som kunne skje, var at figurene ikke ville feste seg. Judas, for eksempel, brukte å falle ned midt i ”han er min sang og min glede”.

Heldigvis gikk også Stifteguten der.

Knut mot havet

Lektorbladet 03/2013

23

FYLKESLEDERPRESENTASJON

Ny fylkesleder i Rogaland Stian A. T. Zachrisen (36), lektor ved Bryne videregående skole, er valgt til ny fylkesleder i Rogaland.

Zachrisen har mastergrad i samfunnsgeografi og to bachelorgrader i henholdsvis samfunnsvitenskap og historie og økonomi, administrasjon og IKT. Han underviser i samfunnsøkonomi, samfunnsfag og geografi/geofag.

• Hva er den viktigste utdanningspolitiske saken for deg akkurat nå?

For tiden er jeg opptatt av arbeidstidsavtalen for lærere, SFS2213. Som lokal tillitsvalgt gjennom snart fem år har jeg opplevd denne som uklar og meget vanskelig å forholde seg til. Etter min oppfatning trenger vi en langt tydeligere arbeidstidsavtale som setter klare begrensninger når det gjelder for eksempel kutt i timetall og bruk av lærere til administrative, ikkefaglige arbeidsoppgaver. En slik avtale ville være en enorm hjelp for våre lokale tillitsvalgte, og den ville være med på å sikre våre elever det timetall og den undervisningskvalitet de har krav på.

• Hvorfor valgte du å utdanne deg til lektor, og hva trives du best med i jobben din?

Jeg kommer fra en lærerfamilie, så til en viss grad er jeg nok arvelig belastet. I tillegg er lektoryrket attraktivt fordi jeg virkelig får brukt den faglige kompetansen jeg opparbeidet på universitetet. Det jeg trives best med i jobben, er den faglige dialogen med elevene. Det er flott å se elever som lykkes i å nå sine mål.

• Hva ville du ha gjort hvis du fikk være kunnskapsminister for en dag?

Jeg ville forsøkt å gjøre noe med den new public management-tankegangen som har preget utviklingen i det norske skoleverket de seneste årene. Denne ideen om at den offentlige skolen skal kunne drives etter samme styringsprinsipper som private bedrifter, mener jeg er en grunnleggende misforståelse, og noe som har skapt mange problemer for rektorer, lærere og elever. Det klare problemet med

24

Lektorbladet 03/2013

å dytte markedstenkning inn i skolen er at man forutsetter at de ansatte primært blir motivert gjennom ytre faktorer, og her finnes noe av forklaringen på at den norske skolehverdagen er såpass preget av byråkrati, kvantitativ måling, rapportering og kontroll. Jeg tror derimot at lærere flest motiveres på helt andre måter, og at det å gjøre en god jobb i forhold til elevene i seg selv ofte er den viktigste motivasjonsfaktoren. NPM forutsetter også stadige økonomiske effektiviseringstiltak, så det konstante innsparingspresset mange rektorer må slite med, har nok også mye av sin bakgrunn her.

• Hvordan vil du beskrive Rogaland Lektorlag?

Rogaland Lektorlag er generelt i sterk vekst. Lektorlaget er fortsatt “lillebror”

i fylket, men særlig ved byskolene i Stavanger og Sandnes har medlemstallene vokst kraftig de siste årene. Mange av de nye medlemmene er unge lærere med lang universitetsutdanning.

• Hva setter du mest pris på ved Norsk Lektorlag At det er en organisasjon som profilerer seg mot langtidsutdannede og som krever at lønnsnivået skal gjenspeile lengden på utdanningen også i skoleverket. Selvsagt fortjener også lærere med kortere utdanning god lønn, men faktum er at skoleverket er en av de sektorene der lønnsforskjellene mellom korttidsutdannede og langtidsutdannede er aller minst. Til sammenligning får man f.eks. prosentvis langt større uttelling for en mastergrad i oljesektoren her i fylket.

FYLKESLEDERPRESENTASJON

Ny fylkesleder i Østfold Gro Joanna Morthaugen (33 år) har mastergrad i engelsk og grunnfag i norsk og kunsthistorie. Hun underviser i engelsk og norsk ved Frederik II videregående skole i Fredrikstad.

• Hva er den viktigste utdanningspolitiske saken for deg akkurat nå?

Jeg mener det er viktig å heve lektorenes status, og samtidig lønne høy kompetanse og lang utdannelse. En lønnsutvikling som svarer til den som har skjedd i resten av samfunnet, og som ligger nærmere lønnsutviklingen blant ansatte i privat sektor med tilsvarende utdanningsnivå, er en statusheving som samfunnet forstår. Når det er sagt, er det enda viktigere for meg at lærere får mer tid til å jobbe med undervisning, og at byråkratiseringen reduseres, eller eventuelt at stillingsprosenten i fagene økes for å gi lærerne den tid som forventes til vurderingsarbeidet. Personlig verdsetter jeg tid, både til å kunne gjøre jobben min og til å være privatperson. Jeg tror en del lar være å vurdere læreryrket på grunn av at sfærene mellom privatliv og arbeid er mindre tydelige enn i andre yrker, med tanke på vurderingsarbeid, foreldremøter, konferansetimer og lignende, som ofte foregår etter siste undervisningstime.

• Hvorfor valgte du å utdanne deg til lektor, og hva trives du best med i jobben din?

Jeg har alltid likt å jobbe med ungdom.

Jeg startet på en allmennlærerutdannelse i 2000, men forstod etter hvert at små- og mellomskoletrinnet ikke var for meg. Jeg valgte å ta engelsk grunnfag og så gå videre til mastergrad, med den hensikt å være kvalifisert til å jobbe i videregående skole. Det var faginteressen og ønsket om å jobbe med unge voksne som førte til at jeg endte opp som lektor, og det er å undervise jeg trives best med også. Det kollegiale miljøet ved skolen er godt, noe som bidrar til trivselen.

• Hva ville du ha gjort hvis du fikk være kunnskapsminister for en dag?

Hvis endringene jeg gjorde på denne dagen faktisk ble ført videre, ville jeg først ha renset opp i kompetansemålene, ved å gjøre fellesfagene mer yrkesfagvennlige for elever på YF, og så se til at de også ble mer realistiske for elever på SF. En god del læreplaner har urealistisk mye innhold, noe som stjeler tid fra arbeid med ferdigheter som er direkte knyttet til faget og/eller studieprogrammet.

Jeg ville også ha økt lærertettheten med maks 20 elever i basis- og undervisningsgruppene per lærer. Læreren er viktig for elevenes læringsutbytte, men forholdene må legges til rette, slik at læreren kan være veileder for elevene. Mindre grupper med færre elever per lærer vil gi eleven mer tid med lærer.

Til sist ville jeg ha innført strengere krav til elever i videregående skole, slik at de måtte ha minst bestått i fagene fra hvert trinn for å kunne gå videre i opplæringen.

Et slikt krav tror jeg ville skjerpet elevene og motivert dem til å jobbe mot et overordnet mål for hvert skoleår.

• Hvordan vil du beskrive Østfold Lektorlag? Østfold Lektorlag er et solid fylkeslag som hittil har vært frontet av personer med pågangsmot og viljestyrke til å bedre lektorenes status, lønnsutvikling og faglige utvikling. Vi har medlemmer som er ansatt i fylkeskommune, kommuner og Den norske kirke. De fleste medlemmene er lektorer i undervisningsstillinger, de er høyt kvalifiserte og dyktige utøvere av yrket.

• Hva setter du mest pris på ved Norsk Lektorlag Jeg setter pris på at Norsk Lektorlag ikke bare er en fagforening i betydningen av å være en ren økonomisk interesseorganisasjon, men faktisk er en fagforening som interesserer seg for det faglige ved lektorenes virke, og står på for å forbedre medlemmenes arbeidsforhold.

Lektorbladet 03/2013

25

DEBATT

Artikler til Debatt-sidene sendes til lektorbladet@norsklektorlag.no Lange tekster vil kunne bli redigert i samråd med artikkelforfatteren.

Fører realfagsplanene frem?

Antall elever som velger høyest fordypning i realfag på videregående skole er synkende. Samfunnet

26

Lektorbladet 03/2013

har stort behov for arbeidskraft med kompetanse i disse fagene. Hvilke tiltak setter Kunnskapsdepartementet inn for

å sikre realfaglig kompetanse? Evner Kunnskapsdepartementet å gjennomføre sine egne realfagsplaner?

DEBATT

Illustrasjonsfoto

og forsterke satsingen på matematikk og naturfag i grunnopplæringen gjennom strategien Realfag for framtiden 2010– 2014…” Departementet skriver også: “Rekrutteringen til programfagene i realfag i videregående økte gradvis fram til 2007, men i de siste årene har det vært en nedgang for de fleste fagene. Antall elever som har full faglig fordypning i henholdsvis fysikk og matematikk, har sunket med over 20 prosent i begge fagene.”

I Realfag for framtiden 2010–2014, som er en strategiplan for styrking av realfagene laget av Kunnskapsdepartementet, er det blant annet et mål at andelen elever som velger og fullfører fordypning i matematikk, fysikk og kjemi på høyeste nivå i videregående skole skal øke med minst fem prosentpoeng. Elever som valgte fysikk på høyeste nivå i 2007 utgjorde cirka sju prosent av årskullet. Departementet har som mål at minst 12 prosent av årskullet skal velge og fullføre fysikk på høyeste nivå i 2014. Dette innebærer en økning på omtrent 3000 elever. Evner Kunnskapsdepartementet å nå dette målet?

I Stortingsmelding 20, “På rett vei.

Kvalitet og mangfold i fellesskolen” fra Kunnskapsdepartementet, skrives det om realfaglig kompetanse. Departementet skriver: “Departementet vil videreføre

Stortingsmeldingen og realfagsplanen fremhever blant annet vitensentrene, ENT3R (realfagstudenter som er rollemodeller og som gir elever trening i matematikk) og Lektor 2-ordningen (yrkesaktive med realfagskompetanse som underviser elever på ungdomstrinnet og i videregående skole), som tiltak for å nå målene i realfagsplanen. Det er stor sannsynlighet for at disse tiltakene

ikke vil være tilstrekkelig for å nå målene.

Et viktig tiltak, som realfagsplanen ikke nevner, for at flere elever skal velge høyest fordypning i fysikk, matematikk og kjemi, er å stille krav om høyest fordypning i disse fagene for inntak til ingeniørog realfagsstudier. Norsk fysikklærerforening har anbefalt dette tiltaket overfor Kunnskapsdepartementet, men tiltaket er ikke iverksatt.

I realfagsplanen “Et felles løft for realfagene, strategi for styrking av realfagene 2006-2009” ble målene verken oppfylt eller evaluert. Et av målene som ikke ble oppfylt, var: “Norske elever skal plassere seg blant den beste tredelen sammenliknet med OECD-landene i løpet av strategiperioden. Ved studieforberedende studieprogram på Vg3-nivå skal 50 prosent av elevene ta full fordypning i matematikk og 25 prosent av elevene ta full fordypning i fysikk innen 2009. I videregående opplæring skal minst 40 prosent av elevene som tar full fordypning i fysikk, være jenter.”

Målet om andelen elever som velger og fullfører realfag på høyeste nivå i videregående opplæring innen 2014 vil høyst sannsynlig ikke blir nådd. Hva gjør Kunnskapsdepartementet?

Morten Trudeng Leder Fagpolitisk utvalg og 1. nestleder i Norsk Lektorlag

Lektorbladet 03/2013

27

DEBATT

På vikende front?

I en vennlig formulert kommentar i Lektorbladet 2/2013 skriver Gerard Doetjes fra Fremmedspråksenteret at min analyse av tyskfagets tilbakegang i Norge er feilaktig. I innlegget kommenterer Doetjes min tekst om tyskfaget som sto på trykk i Lektorbladet 1/2013.

får andre ta. Jeg står naturligvis fortsatt for de samme meningene som jeg hadde i desember 2012.

Teksten er et utdrag av boka mi “Skolefri” (s. 53 til 59), som kom ut i desember 2012.

Utdraget er litt forkortet. Grunnen til at jeg presiserer dette, er at jeg ville ha formulert meg annerledes i et innlegg eller i en artikkel spesialskrevet for Lektorbladet.

Bare helt kort til saken: For meg er tidsperspektivet viktig i skildringen min av fag og skole. Jeg skriver generelt om utviklingen av skolen fra 1956 til 2012, altså over 55 år. For tyskfagets vedkommende ser jeg ut over de siste 50 år, fra 1963 til høsten 2012. “På vikende front” er enkel bildebruk i en kapitteloverskrift. For tyskens vedkommende burde jeg kanskje brukt sterkere ord.

Som forfatter har jeg liten lyst til å gå inn i en debatt om innholdet i boka. Debatten

At det deiser inn noen flere studenter det siste året til det som måtte være igjen av

tyskstudier ved universitet og høyskoler, er naturligvis gledelig. Men for å redde restene av tyskfaget trengs det store politiske og administrative grep. Jeg har tanker om hvilke.

Jeg vil anbefale Doetjes å lese boka mi.

Der vil han forstå hvilken akuttmedisin jeg mener man må gi norsk skole.

Per Thorvald Larsen

Den Akademiske Lærerstands Understøttelsesselskap Årsberetning: SELSKAPETS ÅRLIGE GENERALFORSAMLING ble avholdt ved Oslo katedralskole torsdag 4. april 2013. Årsregnskapet, gjennomgått og funnet i orden av revisor, ble godkjent. Dette viste at Understøttelsesselskapet i 2012 hadde gitt kr 9200 i bidrag til etterlatte. Gravferdsutbetalinger beløp seg til kr 16 800. Størrelsen på sistnevnte er for tiden kr 5300. Understøttelsesbeløpet pålydende kr 9200 vil grunnet det lave rentenivået ikke bli endret nevneverdig neste år.

Så vel styrets formann, lektor Frøydis Dietrichson, som nestformann, lektor Petter Bjørn–Hansen, ble gjenvalgt. Styrets innenbys medlemmer var i år på valg. Lektor Jill Kvamme Schau, rektor Paul Jasper (vara), lektor Clemens Saers (vara) og adjunkt Kari Midttømme (vara) ble alle gjenvalgt. Styret består ellers av lektor Harald Berg (Mysen videregående skole) og inspektør Stein Eriksen (vara, Mysen videregående skole) samt Jørgen Øksenvåg (Atlanten videregående skole). Revisor Tormod Audun Nygaard ble likeledes gjenvalgt. Forretningsfører Kjell Gjævenes, som har styrt selskapets finanser siden 1974, uttrykte ønske om avløsning i nær fremtid. Han mottok stor applaus for sin 38-årige innsats som forretningsfører.

Den Akademiske Lærerstands Understøttelsesselskap har nå rundt 1000 medlemmer, et tall som forventes å holde seg noenlunde jevnt fremover. Selskapet har vært i virksomhet siden 1899, og tar med glede imot nye medlemmer. Kontingent for livslangt medlemskap er kr 600. Interesserte bes henvende seg til Kjell Gjævenes (Oslo) , eventuelt til selskapets sekretær Øystein Skjæveland (Asker). Øystein Skjæveland

28

Lektorbladet 03/2013

AKTUELT

Nye lønnstabeller STAT: Resultatet av årets mellomoppgjør i statlig tariffområde ga følgende resultat: Alle som er avlønnet i lønnstrinn 52 og over, får et tillegg på 1,07 prosent, mens de i lønnstrinn 19 til 51 får et tillegg fra 4.200 til 4.500,kroner.

Ny minstelønnstabell for ansatte i KS-området:

Den nye lønnstabellen i stat kan leses på www.norsklektorlag.no.

KS: I KS-området fikk Norsk Lektorlags medlemmer et generelt tillegg på 0,75 prosent (minimum 3100 kroner) med virkning fra 1. mai 2013. Det ble tilsvarende endring i minstelønnssatsene.

OSLO KOMMUNE: I Oslo kommune ble resultatet av mellomoppgjøret et generelt tillegg på tabellen på 2,55 prosent, minimum 9700 kroner, med virkning fra 1. mai 2013. For Norsk Lektorlags medlemmer ble det et kronetillegg på mellom 10 200 kroner og 15 000 kroner, avhengig av hvilket lønnstrinn en befinner seg på.

I Oslo kommune plasseres lektor og lektor med tilleggsutdanning på følgende lønnstrinn:

Utdrag fra den nye lønnstabellen i Oslo kommune:

Hele lønnstabellen kan leses på www.norsklektorlag.no.

Lektorbladet 03/2013

29

FRA GENERALSEKRETÆREN

Tariffoppgjøret 2013: FOTO: TOM EGIL JENSEN

Bedre uttelling for ufaglærte enn for lektorer Tekst | Otto Kristiansen I årets tariffoppgjør var det beskjedne midler å forhandle om, særlig i KS-området, der de fleste av Norsk Lektorlags medlemmer befinner seg. Rammen for oppgjøret ble 3,5 prosent (på årsbasis), men av denne rammen var det meste brukt opp som følge av ettervirkninger inn i 2013 av oppgjøret i 2012 (såkalt overheng og glidning).

Ettervirkningen er på 2.9 prosent, hvilket innebærer at man allerede var sikret en reallønnsvekst før forhandlingene startet.

Av dette følger også at den disponible rammen man forhandlet om, var liten.

Norsk Lektorlag og Akademikerne var de eneste i det offentlige forhandlingsrommet som eksplisitt talte lektorenes sak. I vårt siste krav krevde vi 1 prosent til alle ansatte i kapittel 4C (tariffkapitlet som regulerer forhandlingene for undervisningspersonalet). Resultatet ble beskjedne 0,75 prosent per 1. mai, og en tilsvarende heving av minstelønnssatsene.

Men selv med så beskjedne midler å forhandle om, viser resultatet nok en gang at denne typen sentrale lønnsoppgjør ikke gagner våre medlemmer. Ikke overraskende ble det gitt kronetillegg for dem med liten eller ingen utdannelse, og et tillegg på 3100 kroner for en ufaglært

30

Lektorbladet 03/2013

Prosentvis lønnsvekst i perioden 2004-2012 for de med i hovedsak sentral lønnsdannelse

innebærer en lønnsvekst på 1,17 prosent.

Altså fikk en ufaglært 0,42 prosent større lønnsvekst enn en lektor. Vi har ikke noe imot at det drives fordelingspolitikk, men den skal ikke utøves i lønnsoppgjør. Det gjøres bedre over skatteseddelen.

Det er denne utviklingen gjennom flere tiår som har bidratt til at lektorene har hatt en dårligere lønnsvekst enn andre kommunalt ansatte, og denne utviklingen har blitt forsterket i oppgjør med mer penger å forhandle om. Nå skal det riktignok sies at det i 2008 og i 2012 ble gitt brukbare tillegg til noen lektorgrupper, men det skulle bare mangle, med tanke på den mindre-lønnsutviklingen som hadde funnet sted over flere år, spesielt etter overføringen fra statlig til kommunalt tariffområde i 2004. Vi hadde håpet at årets oppgjør skulle bekrefte at den positive tendensen

skulle fortsette, men slik gikk det ikke.

I KS-området er undervisningspersonalet plassert i hovedtariffavtalens kapittel 4C, mens de andre kommunalt ansatte er i kapittel 4B. Men det er felles lønnsmasse for hele kapittel 4 (B og C), og ansatte med utdannelse på lektornivå er i klart mindretall i dette tariffkapitlet. Fordi de sentrale lønnsoppgjørene gjennomgående preges av en fordelingspolitikk med tilhørende lavtlønnsprofil, har de ikke gitt akademisk arbeidskraft god nok uttelling, noe figuren over viser.

Kollektive lokale forhandlinger – større råderett over egen lønnsmasse For lektorene har det slått spesielt uheldig ut at vi ikke i større grad har råderett over vår egen lønnsmasse. Norsk Lektorlag vil at lektorene skal få større råderett over de

FRA GENERALSEKRETÆREN lønnsmidlene som rettmessig tilkommer dem, og det mener vi best lar seg gjøre gjennom kollektive lokale forhandlinger i hovedtariffavtalens kapittel 5. Det er etter bestemmelsene i dette kapitlet de andre medlemmene i Akademiker-foreningene forhandler, og de har gjennomgående hatt en bedre lønnsutvikling etter at dette kapitlet kom på plass i 2002.

”Liksomforhandlinger” Norsk Lektorlag og Akademikerne har, siden undervisningspersonalet ble overført til det kommunale tariffområdet i 2004, i hvert hovedtariffoppgjør krevd å få forhandle i kapittel 5 (Akademikerkapitlet), men så langt har vi dessverre ikke lykkes. Vi ønsker all lønn fastsatt i kollektive lokale forhandlinger, ikke dagens ”liksomforhandlinger”. Disse forhandlingene foregår etter bestemmelsene i kapittel 4C, der det i de sentrale forhandlingene avsettes en beskjeden pott til lokal fordeling.

Vi er klar over at flere av våre tillitsvalgte og medlemmer har hatt negative erfaringer med denne type lokale forhandlinger, som så langt har blitt avviklet på høsten etter hvert hovedtariffoppgjør. Men man må huske på at det meste av lønnstillegget til de ansatte allerede er fordelt i det sentrale oppgjøret, og da blir det beskjedne midler å forhandle om lokalt. Arbeidsgiver blir i for liten grad ansvarliggjort, og engasjementet i forhandlingene blir deretter. For mange av våre forhandlere oppleves de som lite reelle og unødig arbeidskrevende.

Det blir ikke bedre når dagens forhandlingssystem med sentrale minstelønnssatser og små lokale potter medfører at lokale tillegg gitt ett år, oftest spises opp relativt kort tid etterpå når minstelønnssatsene heves. På denne måten oppheves verdien av de lokale tilleggene, noe som også bidrar til å gjøre dagens lokale forhandlinger i kapittel 4 nokså meningsløse. Dette vil man ikke oppleve når all lønn fordeles lokalt i kapittel 5.

Reelle kollektive lokale forhandlinger Vi ønsker reelle lokale forhandlinger der

Figuren over viser lønnsutviklingen for Akademikernes medlemmer i kapittel 5.

våre tillitsvalgte forhandler på vegne av medlemmene. Det vil altså være kollektive forhandlinger i regi av fagforeningen, det er ikke den enkelte ansatte som forhandler med arbeidsgiver. Når hele lønnsoppgjøret foregår lokalt på fylkeskommunalt eller kommunalt nivå, vil det medføre en ansvarliggjøring av arbeidsgiver på en helt annen måte enn i dagens lokale forhandlinger. Den lokale arbeidsgiver kan ikke lenger støtte seg på det faktum at alle ansatte allerede har fått det meste av lønnstillegget fastsatt sentralt, nå må han/hun selv sørge for en rimelig lønnsutvikling for sine ansatte.

I dag synes det å være allmenn enighet om at det er nødvendig å styrke kvaliteten på undervisningen i skolen, og da er det nødvendig å heve kompetansen på undervisningspersonalet. Skal man lykkes med det, må lokale arbeidsgivere kunne bruke lønn for å rekruttere de beste fagpersonene og få rett person på rett plass.

Når lønnen fordeles lokalt, er det også lettere å bruke den som et personalpolitisk virkemiddel. Det er også verdt å merke seg at tall fra Sverige viser at denne måten å fordele lønn på, fungerer godt med tanke på likelønn.

De av våre hovedtillitsvalgte som har forhandlet for medlemmer i kapittel 5, har

gode erfaringer. De har blant annet vært nøye med å påse at alle medlemmer har fått et generelt tillegg før man har differensiert ut fra kriterier partene har blitt enige om.

Trekkspilleffekten Ved forhandlinger i kapittel 5 vil vi bestrebe oss på at alle våre medlemmer skal få reallønnsvekst. Dette kan skje i form av et generelt tillegg til alle. Ut over det kan det gis tillegg til en gruppe lektorer eller til enkeltpersoner, vel å merke etter kriterier man er enige om på forhånd, og som skal være kjente for dem de gjelder. Denne måten å fordele lønn på vil nok skape litt større forskjeller enn i dag, men samtidig viser erfaring at disse forskjellene skaper en trekkspilleffekt, slik at de som en periode ligger litt etter, løftes opp i senere oppgjør.

Lokale forhandlinger ikke et mål i seg selv Det må understrekes at lokale lønnsforhandlinger ikke er et mål i seg selv, men så langt har de vist seg å gi bedre lønnsutvikling for akademisk arbeidskraft, noe tall fra forhandlinger i kapittel 5 bekrefter. Vi har fått dokumentert at de sentrale oppgjørene ikke gagner lektorene, og da mener vi at vi må prøve en annen måte å fordele lønn på.

Lektorbladet 03/2013

31

ORGANISASJONSNYTT

Lønnsoppgjøret i havn for Oslo-Filharmonien LØNNSFORHANDLINGENE FOR Norsk Lektorlags medlemmer i Oslo-Filharmonien ble avsluttet 16. april og endte med en ramme på 3,35 prosent.

– Årets oppgjør var et justeringsoppgjør. Moderasjon har vært et mantra i forkant av oppgjøret, og vi hadde realistiske forventninger til hva vi kunne få ut av det. Vi håper at vi med en ramme på 3,35 prosent vil holde posisjonen i forhold til de grupper det er naturlig å sammenligne oss med, sier forhandlingsleder for medlemmene i Oslo-Filharmonien, Vegard Johnsen.

Foruten Johnsen består forhand-

32

Lektorbladet 03/2013

lingsdelegasjonen av Jørn Halbakken og Heming Valebjørg.

For tre år siden fikk musikerne i Oslo-Filharmonien et lønnsløft gjennom den såkalte fleksibilitetsavtalen.

Denne avtalen handlet også om justering av arbeidstid. Nina Sandborg, som har forhandlingsansvar for Oslo-Filharmonien i Norsk Lektorlag, mener det nå er en utfordring å sørge for at musikerne ikke taper posisjon til sammenlignbare grupper.

– Det ble gjort et lenge etterlengtet lønnsløft i 2010, som ble fulgt opp i 2011, og vi er opptatt av at dette løftet

ikke spises opp litt etter litt. Blant annet har lærerne erfart at når det skjer et løft av lønnsnivået kombinert med endringer i arbeidstidsordningen, blir lønnsløftet oppspist etter noen få år.

Med en ramme på 3,35 prosent håper vi å ha opprettholdt nivået, men dette vet vi først når årets oppgjør er i havn for alle grupper, kommenterer Sandborg.

ORGANISASJONSNYTT

Nye fylkesledere Våren er årsmøtetid for fylkeslagene i Norsk Lektorlag. I flere av fylkeslagene er det blitt valgt nye ledere.

Gro Joanna Morthaugen ble valgt til ny leder av Østfold Lektorlag på årsmøtet 3. april. Morthaugen er lektor ved Frederik II videregående skole i Fredrikstad. Hun overtar fylkesledervervet etter Harald Peter Stette. (Se nærmere presentasjon på side 25.)

Rogaland Lektorlag hadde årsmøte 16. april. Årsmøtet valgte Stian Are Tvete Zachrisen til ny fylkesleder etter Toril Aursland. Zachrisen er lektor ved Bryne videregående skole. (Se nærmere presentasjon på side 24.)

I Hedmark Lektorlag ble Knut A. G. Hauge valt til ny fylkesleder på årsmøtet 18. april. Hauge arbeider ved Sentrum videregående skole i Kongsvinger, og han overtar vervet etter Inger-Kristin Larsen Vie. På årsmøtet i Oslo Lektorlag 23. april ble det også valgt ny fylkesleder. Her overtar Arvid Evjen Andersen, lektor ved Elvebakken videregående skole, fylkesledervervet etter Linda Methi.

Også i Akershus er det blitt valgt ny fylkesleder. Her har Siv Paus Brovold, lektor ved Frogn videregående skole, overtatt vervet etter Morten Trudeng. Brovold ble valgt på årsmøtet 24. april.

Rønnaug Evjen Solsvik, som har vært fungerende fylkesleder i Finnmark siden våren 2012, ble valgt til fylkesleder på årsmøtet i Finnmark Lektorlag 21. mai. Evjen arbeider ved Sentrum skole og kulturskole i Vadsø.

Alle nye fylkesledere vil bli presentert i Lektorbladet.

Landsmøtet nærmer seg 2013 ER LANDSMØTEÅR for Norsk Lektorlag. Landsmøtet blir holdt på Quality Hotel Leangkollen i Asker 7. og 8. november.

12. september er fristen for å melde saker til Landsmøtet. Alle medlemmer kan formelt fremme landsmøtesaker. Det vil være en fordel å fremme saker via fylkeslaget, slik at fylkeslagets delegater kan følge dem opp.

Fylkeslagene har frist til 12. september med å melde fra om resultatet av sine delegatvalg.

I tillegg til selve Landsmøtet blir det arrangert et åpent seminar der alle medlemmer vil bli invitert til å delta. Her vil det av plasshensyn bli en viss begrensning i antallet.

Lektorbladet 03/2013

33

JURIDISK TALT

FOTO: TOM EGIL JENSEN

Deltidsansattes fortrinnsrett til utvidelse av stilling På denne tiden av året er det høysesong for ansettelser i skolen.

Mange er ikke klar over fortrinnsretten en deltidsansatt har til å få fylt opp sin stilling før rektor lyser ut ledighet.

Tekst | Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag Arbeidsmiljølovens generelle regel gir alle deltidsansatte arbeidstakere en fortrinnsrett. Bestemmelsen innebærer at deltidsansatte på nærmere bestemte vilkår har rett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Bestemmelsen ble innført i 2005 som et virkemiddel for å redusere ufrivillig deltid.

Arbeidsmiljøloven § 14-3 Fortrinnsrett for deltidsansatte ”(1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten.

(2) Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten.”

Fortrinnsretten gjelder ikke midlertidig ansatte i deltidsstilling, kun fast ansatte.

Arbeidstaker kan i utgangspunktet ikke velge stillingsbrøk. Lovens forarbeider sier: ”Bestemmelsen skal forstås slik at den ikke gir deltidsansatte adgang til å velge å utvide sin eksisterende stillingsbrøk ut fra egne preferanser. Den deltidsansatte, som gjør fortrinnsrett gjeldende, må ta hele den utlyste/ledige stillingen.

Bestemmelsen er likevel ikke til hinder for at partene kan avtale løsninger som

34

Lektorbladet 03/2013

innebærer at den ledige stillingen blir besatt delvis av en fortrinnsberettiget deltidsansatt.”

For arbeidsgivere i kommuner og fylkeskommuner har man imidlertid følgende bestemmelse i Hovedtariffavtalen punkt 2.3.1: ”Ved ledig stilling skal deltidsansatte ved intern utlysning i kommunen/ virksomheten tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen”.

Kvalifisert for stillingen Den deltidsansatte må være kvalifisert for stillingen, og det kan tas hensyn til både faglige og personlige forutsetninger. ”Det kreves ikke at kvalifikasjonene ligger på et høyere nivå enn det som må anses som gjennomsnittlig for stillingen” sies det i forarbeidene. Krav om skikkethet innebærer ikke mer enn at arbeidstakeren må ha de ferdigheter som normalt forutsettes for det aktuelle arbeid. En arbeidsgiver kan altså ikke forbigå en deltidsansatt med fortrinnsrett fordi det er mulig å ansette en med bedre kvalifikasjoner.

En deltidsansatt skal ikke måtte søke i åpen konkurranse med eksterne søkere. Er man kvalifisert, har man rett til utvidelse.

Er det imidlertid flere deltidsansatte som krever utvidelse av sin stilling, vil det være

den som er best kvalifisert som får utvidelse først.

Vesentlig ulempe Arbeidsgiver kan avvise fortrinnsretten hvis den vil påføre virksomheten “vesentlig ulempe”. Som loven sier, må disse ulempene være av vesentlig karakter for å avskjære den deltidsansattes krav. Uttrykket er strengt, så det skal en del til. Hva som er en vesentlig ulempe, beror på en konkret skjønnsmessig vurdering av om utøvelsen av fortrinnsretten i det enkelte tilfelle vil gi urimelig utslag for virksomheten.

Tvisteløsningsnemnda Tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte avgjøres av Tvisteløsningsnemnda.

Arbeidstilsynet er sekretariat for nemnda og foretar saksforberedelsen. Både arbeidstaker og arbeidsgiver kan bringe en sak inn for nemnda, og det må skje skriftlig. Det finnes utdypende informasjon på Arbeidstilsynets nettsted.

Frist for å bringe saken inn for nemnda er senest fire uker etter at arbeidsgiver avslo arbeidstakers krav. Nemnda behandler fristen strengt, og det er nok at arbeidstaker er muntlig orientert av arbeidsgiver om avslag på utvidelse av stilling for at fristen begynner å løpe, så lenge avslaget er tydelig.

NORSK LEKTORLAG Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Telefaks: 24 15 50 01 www.norsklektorlag.no sekretariatet@norsklektorlag.no

KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

LEDER AV JURIDISK KONTOR Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@ norsklektorlag.no

GENERALSEKRETÆR Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@ norsklektorlag.no

KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER (VIKAR) Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 05 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

REDAKTØR LEKTORBLADET Marit Kleppe Egge Tlf.: 24 15 50 04 (a) 941 67 047 (m) mke@norsklektorlag.no

JURIDISK RÅDGIVER Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

SEKRETÆR Marit Hansen Tlf.: 24 15 50 00 marit.hansen@ norsklektorlag.no

RÅDGIVER Jon Sand Tlf.: 24 15 50 06 (a) 454 28 594 (m) jon.sand@ norsklektorlag.no

ORGANISASJONSKONSULENT Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

SENTRALSTYRET I NORSK LEKTORLAG 2011 – 2013: (f.v.) Linda Methi, Anbjørg Igland, Live Landfald Nielsen, Morten Trudeng, Gro Elisabeth Paulsen, Geir-Åge Svenning, Elisabeth Lea, Rita Helgesen og Vemund Venn.

Fylkeslagene Fylkeslag

Leder

Telefon

E-post

Akershus Lektorlag Aust-Agder Lektorlag Buskerud Lektorlag Finnmark Lektorlag Hedmark Lektorlag Hordaland Lektorlag Møre og Romsdal Lektorlag Nord-Trøndelag Lektorlag Nordland Lektorlag Oppland Lektorlag Oslo Lektorlag Rogaland Lektorlag Sogn og Fjordane Lektorlag Sør-Trøndelag Lektorlag Telemark Lektorlag Troms Lektorlag Vest-Agder Lektorlag Vestfold Lektorlag Østfold Lektorlag

Siv Paus Brovold Inga-Lill Undem Elisabeth Lea Rønnaug Evjen Solsvik Knut Audun Grodås Hauge Hanne S. Rundhovde Heidi Kjørsvik (fung.)

Roar Johnsen Åse Jektvik Silje Moen Arvid Evjan Andersen Stian Are Tvete Zachrisen Aud Sissel Hestenes

Vemund Venn Bjørn Jon Fjeld Gudleiv Solbø

Olav Eivindson

Henning Wold Gro Joanna Morthaugen

95 78 35 18 37 27 17 46 90 55 33 75 95 84 78 31 46 95 29 20 99 23 11 38 71 24 41 71 97 08 14 93 97 71 28 03 61 13 76 33 97 12 16 38 95 22 90 77 57 72 13 00 73 94 14 53 35 59 02 05 91 51 79 06 47 66 33 56 97 18 33 31 91 81 01 95

siv.paus.brovold@frogn.vgs.no inga-lill.undem@hotmail.com elisabeth@bergerud-lea.no ronnsol@online.no lektorlaget@mi9.no hanne.rundhovde@lektor.no heidi.kjorsvik@molde.vgs.no roar.johnsen@ntfk.no aasejekt@online.no siljemoen@yahoo.com arvid.andersen@elvebakken.vgs.no zachrisen@rogfk.no aud.sissel.hestenes@sfj.no vemund.venn@stfk.no bjorn-jon.fjeld@t-fk.no gudleiv.solbo@tromsfylke.no olaveivi@gmail.com henningw@vfk.no gromor@ostfoldfk.no Lektorbladet 03/2013

35

B-BLAD Returadresse:

LEKTORBLADET

Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring

Vi ønsker alle våre lesere en riktig

GOD SOMMER LEKTORBLADET Ti d s s k r i f t fo r f a g, kult ur og utda nni ng

LEKTORBLADET Tid s s k r if t fo r f a g, k u l t u r o g u td a n n i n g

LEKTORBLADET Ti d s s k r i f t fo r f a g, k u lt u r o g u td a n n i n g

• Rektors styringsrett • Jobbmotivasjon og ledelse

• Digitalskolen

Uhildet vurdering

• Norsk Lektorlag 15 år

w w w.n o r s kl ekto r la g. n o

Sensorarbeid

1 Nr 6/2012 • 11. årgang

Lektorbladet 06/2012

Etikken og det store “vi”

Musikalske svingninger

36

w w w. n orsk l ek torl a g. n o

Lektorbladet 03/2013

Kulturens samfunnsansvar

Juks i skolen

w w w. no rs kle kto rlag. no

1 Nr 1/2013 • 12. årgang

Lektorbladet 01/2013

Lektorbladet er Norsk Lektorlags medlemsmagasin. Her finner du artikler om arbeidsliv, fag, forskning, kultur og dessuten aktuell informasjon fra foreningen. Lektorbladet har seks utgivelser i året og kommer ut i et opplag på cirka 4200.

Frister for neste utgave av Lektorbladet:

Nye regler for

muntlig eksamen?

Annonsering i Lektorbladet

Særlig sosialt 1 Nr 2/2013 • 12. årgang

Lektorbladet 02/2013

Nr 4/2013: Bestillingsfrist: 20. juni For annonsering kontakt Lektorbladet lektorbladet@norsklektorlag.no