Lektorbladet #1 2013

LEKTORBLADET Tidssk r if t for fag, k ult ur og utdanni ng

Uhildet vurdering

Nye regler for

muntlig eksamen?

Sensorarbeid Musikalske svingninger w w w. n o r s k l e k torlag.no

1 Nr 1/2013 • 12. ürgang

Lektorbladet 01/2013

FOTO: TOM EGIL JENSEN

LEDER

Marit Kleppe Egge, redaktør

RETTFERDIGHET ER EN av de fire klassiske kardinaldyder. Dydenes historie går helt tilbake til Platon og dannelsesidealet om å leve slik at det ble balanse mellom måtehold, mot og visdom – og med rettferdighet som en sosialmoralsk rettesnor.

Også i vår tid står rettferdighetsbegrepet sentralt i rettsorden, moral og religion, og vi finner ambisjonene om rettferdig behandling og fordeling i så vel politikk og samfunnsliv som i vårt hjemlige dagligliv.

Som foreldre forsøker vi gjerne å behandle barna våre etter tydelige rettferdighetsprinsipper. Likevel får vi titt og ofte høre hvor “skikkelig urettferdige” vi er.

å rekruttere dyktige sensorer som er best mulig egnet til å gi elevene en rettferdig karaktervurdering. Både ved skriftlig og muntlig eksamen må elevene tilbys eksamens- og vurderingsordninger som virkelig tester deres individuelle ferdigheter.

Det kan være ille å få en dårlig karakter, men det er enda verre å føle seg urettferdig behandlet.

Er fullstendig rettferdighet mulig? Rettferdighet er i hvert fall et overordnet mål, blant annet i skolen, der en søker rettferdighet både i den fortløpende vurderingen av elevens arbeid, og ikke minst i den avgjørende sluttvurderingen. Eksamen er både en vesentlig avslutning av skolegangen og en døråpner for videre utdanning. Derfor må norsk skole ha penger til

Sensorarbeid er noe av det dere kan lese om i dette nummeret av Lektorbladet, som for øvrig har et intervju med biokjemiker Sissel Rogne, artikler fra NHO-direktøren og Norges eneste professor i kreativitet, oppsummering av lokale forhandlinger og fyldige debattsider.

Språkrøre Slåss du med sloss? ”Pugget det der på barneskolen,” sier en gammel venn som liker å stave riktig, ”det heter: Jeg sloss med problemene.” ”Ja, hvis det var tidligere i livet ditt, så.

Men nå slåss du vel ikke lenger?” ”Med å, mener du? Ja, nei, det er riktig. Ingen slåsskamp lenger.”

Så unødvendig å pugge noe som en kan forstå isteden, og som en da aldri vil skrive galt mer! Å slåss er laget av å slå, derfor heter det å slåss, i nåtid vi slåss, fordi det heter vi slår, men i går sloss vi, for det heter jo vi slo. Og så har vi slåss, fordi det heter vi har slått. Alltid samme vokal.

Like logisk er det med syne/synes: de synte ham veien, han syntes den var lang, altså med t i fortid, men ikke i nåtid: de synes at veien er lang. Men én form må vi dessverre pugge, fordi Språkrådet har bestemt at den skal være ulogisk. Det heter: Hun har synes det lenge - altså uten t, enda det jo f.eks. heter hun har synt ham bildene – med t. Tross alt lykkelig, da, han, min gamle venn puggeren. Han har egentlig alltid synes at det er greit å lære utenat der hvor forstanden kommer til kort. Ingen dum kombinasjon likevel, jeg tror jeg skal begynne å synes det samme.

Solaf

2

Lektorbladet 01/2013

GOD LESNING!

INNHOLD

6

Sensorarbeid

TEMA: Mange takker nei til sensorarbeid.................................................6 Sensorene svarer .....................................................................................8 Endring i munnleg eksamen ........................................................10 Anonym “tilleggssensur” .................................................................12

AKTUELT: Endelig: Klar tale mot timekutt...................................................13 Gjesteskribent: Kristin Skogen Lund........................................14 Intervjuet: Sissel Rogne.....................................................................16 Musikalske svingninger....................................................................18 Søk om plass på lærarkurs..............................................................19 Kreative metoder................................................................................ 20 Undervisningspraksis og læringsmiljø....................................22 Tyskfaget på vikende front............................................................. 24 Lokale forhandlinger i kommunesektoren........................... 26 Lokale forhandlinger i Oslo kommune.................................... 28

12

Gjesteskribent: Kristin Skogen Lund

FASTE SPALTER:

20

Kreative metoder

Språkrøre ................................................................................................... 2 Politisk leder har ordet........................................................................ 4 Boksidene...........................................................................................23 Debatt!...........................................................................................30 Fra generalsekretæren .....................................................................34 Organisasjonsnytt ...............................................................................36 Juridisk talt ...............................................................................................38

Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 1/2013 • 12. årgang ISSN: 1503 – 027X Akersgata 41 0158 Oslo Tlf.: 24 15 50 00 Faks: 24 15 50 01 E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge mke@norsklektorlag.no

Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 4. februar

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Korrektur: Hans Olaf Nøklestad Design/layout: Mac&Mocca (macmocca.no) Trykk: Flisa Trykkeri (flisatrykkeri.no) Materiellfrist for LB 2/13 er 10. mars

Lektorbladet 01/2013

3

POLITISK LEDER HAR ORDET

FOTO: TOM EGIL JENSEN

Uhildet vurdering: Det må eksterne sensorer til Tekst | Gro Elisabeth Paulsen

Mange reformpedagogiske tiltak på 1990-tallet ble fulgt av nye eksamensordninger i skolen. En del reformer vakte nemlig sterk motstand blant lærere og lektorer, og eksamensordningene ble ansett som effektive styringsredskaper.

Sosiale prosesser, holdningsmål og obligatoriske metoder skulle vektlegges. En gjengs politisk oppfatning var at Norge hadde verdens beste skole, og det var ikke nødvendig å undersøke om elevene kunne det som stod i læreplanene. Da var det også enkelt å “modernisere” skolen og postulere en “ny” elevrolle basert på ansvar for egen læring. For at det reformpedagogiske prosjektet skulle kunne erklæres som vellykket, ble det nødvendig å dempe informasjon om læringsresultater.

Kontrollordningene, slik som eksamen og bruk av eksterne sensorer, ble kjepper i hjulene for fremskrittet. Ivrige reformatorer kunne åpenhjertig si at får vi ikke bort de nasjonale eksamenene, våger ikke skolene annet enn å jobbe med fagene, i stedet for å vektlegge Generell læreplan og sosial kompetanse. Eller Vår skole vil lage vår egen eksamen der vi kan prøve elevene i det vi vet de kan, så slipper vi så mye stryk. Når skolen er for alle, kan vi ikke la noen stryke.

Så lenge læringsresultater i fagene knapt ble etterspurt og kontrollert, var det mulig å basere skolepolitikken på ønsketenk-

4

Lektorbladet 01/2013

ning. Først da det norske skolesystemet ble utsatt for ekstern vurdering, ble det mulig for norske skolepolitikere å se at skolen var på gal kurs. At skolesystemet blant annet hadde forsømt leseopplæringen av mange elever var en sviende innrømmelse som har ført til et skifte fra en ideologibasert til en kunnskaps- og forskningsbasert skolepolitikk. På presse-

dere ut fra vel kjente og etterprøvbare kriterier. Også når det kommer til vurdering av elevers og studenters faglige prestasjoner til eksamen, er det nødvendig at uavhengige og eksterne fagpersoner kommer inn i bildet. Eksamensordninger basert på bruk av høyt kvalifiserte og uhildede sensorer balanserer og justerer systemet med standpunktkarakterer. Det er stor enighet i

Gode intensjoner er ikke nok, resultatene må undersøkes, og det må eksterne fagfolk til, som kan forske og vurdere ut fra vel kjente og etterprøvbare kriterier. konferansen om de siste resultatene fra TIMSS og PIRLS den 11. desember uttalte direktøren i Utdanningsdirektoratet, Dag Thomas Gisholdt, at vi nå ser positive resultater av snuoperasjonen. Han beskrev systemskiftet som en overgang fra hva elevene skal gjøre til hva elevene skal lære.

Da gjenstår diskusjonen om hva elevene skal gjøre for å lære. Debatten om hvordan ulike forskningsrapporter skal tolkes og anvendes, er kompleks. Hovedsaken er imidlertid enigheten om at det skal forskes på hva vi oppnår med skolen, både faglig og sosialt. Gode intensjoner er ikke nok, resultatene må undersøkes, og det må eksterne fagfolk til, som kan forske og vur-

Norsk Lektorlag om at tydelige vurderingskriterier og eksterne sensorer er den beste måten å sikre både faglig kvalitet og mest mulig objektiv, rettferdig og lik behandling. På lang sikt vil prinsippfast bruk av eksterne sensorer kunne hindre at karaktersystemet blir vilkårlig, eller i verste fall korrupt. Både institusjoner og enkeltindivider er avhengig av ekstern vurdering for å kunne utvikle og opprettholde realistisk selvkritikk og egenvurdering.

Utdanningsdirektoratets høringsbrev av 10. januar i år om forslag til endringer i reglene for lokalt gitt muntlig eksamen, markerer et viktig – og etterlengtet – brudd med reformpedagogikkens eksa-

POLITISK LEDER HAR ORDET mensordninger. Forslaget gjelder både ungdomsskolen og videregående skole og tar sikte på en “enhetlig nasjonal praksis”, mindre forskjellsbehandling av elevene og mindre risiko for at elever slipper unna med en presentasjon som er laget i forkant. Det er også interessant å merke

skriftlig eksamen. Allerede i 2003 kunne Adresseavisen melde at det blir stadig vanskeligere å skaffe nok sensorer: “Flere arbeidsoppgaver ved lokale eksamener samt kortere tid til sensurering, gjør at erfarne lærere skyr det tidligere prestisjetunge oppdraget.” Våren 2008

Det er stor enighet i Norsk Lektorlag om at tydelige vurderingskriterier og eksterne sensorer er den beste måten å sikre både faglig kvalitet og mest mulig objektiv, rettferdig og lik behandling. seg hva direktoratet skriver om gjeldende rett ved muntlig eksamen: Det kan i prinsippet stilles spørsmål fra alle kompetansemål i læreplanen. Den utbredte praksisen at elever kun forbereder seg til et lite utvalg av læreplanmål til eksamen som oppgis på forhånd, mangler altså grunnlag i dagens forskrift. Tydeligere informasjon til skolene og bedre sensoropplæring er aktuelle tiltak for å rette opp slike misforståelser. Sensorene har ifølge gjeldende forskrift en viktig rolle: Ved gjennomføringen av lokalt gitt eksamen skal det være to sensorer som vurderer elevens prestasjon. Minst én av sensorene skal være ekstern. Den andre kan være faglæreren til eleven. Dersom det ved gjennomføringen av lokalt gitt eksamen er slik at den eksterne og den interne sensoren (faglærer) er uenige om karakteren, er det den eksterne sensoren som avgjør karakteren. Ved eksamen som krever eksaminator, skal normalt faglærer være eksaminator. Dersom det er uenighet om hva eleven skal prøves i, er det den eksterne sensoren som avgjør dette. Denne makten som gis til sensor, innebærer et stort ansvar for at eksamen går riktig for seg. Ansvarlige myndigheter må sørge for å rekruttere godt kvalifiserte sensorer som har faglig autoritet nok til å fylle rollen.

Dessverre har det de siste årene blitt vanskeligere å rekruttere sensorer til

skrev Bergens Tidende om mangel på norsksensorer, og at dette ikke var en ny situasjon ifølge Utdanningsdirektoratet.

Direktoratet sendte i 2009 ut en vervebrosjyre der oppgaven som sensor beskrives som lærerik, og det påstås at arbeidet er godt betalt. Brosjyren understreker at rektorer kan foreslå personer til oppgaven,

lektorer får lavere timelønn som sensor enn i sin faste stilling. Det vakte berettiget oppsikt da utdanningsdirektøren hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus for to år siden uttalte til NRK at et gratis kurs kunne fungere som “gulrot” for å rekruttere sensorer. NRK brakte følgende sitat: Skolen er ikke vant til å få så mye, så jeg tror kanskje de vil synes at det er en liten gulrot.

Og jo mindre gulrøttene er, jo bedre smaker de.

Med cirka 200 besvarelser som skal sensureres, vil oppgaven beregnes til 90 -100 arbeidstimer, i tillegg kommer ubetalt reisetid og kurs. Timene må legges til fritid og helger i løpet av de hektiske siste ukene i skoleåret, og sensorene må ofte arbeide både nattestid og på søndager, langt over grensene i Arbeidsmiljøloven.

Det kommer derfor ikke overraskende at verken vervebrosjyrer eller små gulrøtter virker overbevisende. I Norsk Lektorlags

Høyere faglig status kan føre til at flere i framtida vil påta seg sensoroppdrag – men det forutsetter arbeids- og lønnsbetingelser som ikke er basert på at man i skolen ikke er vant til å få så mye. men at det er fylkesmannen som formelt nemner opp sensorane. Det er òg fylkesmannen som inngår kontraktar med dei lærarane som blir oppnemnde som sensorar. Å vere sensor ved sentralt gitt eksamen er derfor regulert gjennom ein privatrettsleg avtale og inngår ikkje som ein del av det ordinære avtaleverket for lærarane.

Det er viktig å merke seg at oppgaven som sensor er helt frivillig. Mange av oss vil være enige i at denne jobben er både interessant, lærerik og viktig, men arbeidsbetingelsene er ikke særlig fordelaktige. Den som ønsker ekstrajobb for pengenes skyld, kan sannsynligvis finne bedre lønns- og arbeidsvilkår andre steder. Ganske mange

spørresundersøkelse høsten 2012 svarer halvparten av de som er i undervisningsstilling, at de ikke vil påta seg sensoroppdrag hvis de blir spurt i 2013. Bare hver tredje sier de vil svare ja, og resten vet ikke.

Etter det skolepolitiske skiftet vi har sett, eksemplifisert ved presisering og innstramming av reglene for muntlig eksamen, kan både eksamen og sensorarbeid få høyere faglig prestisje. Høyere faglig status kan føre til at flere i framtida vil påta seg sensoroppdrag – men det forutsetter arbeids- og lønnsbetingelser som ikke er basert på at man i skolen ikke er vant til å få så mye.

Lektorbladet 01/2013

5

TEMA: SENSORARBEID

Mange takker nei til sensorarbeid Halvparten av respondentene i Norsk Lektorlags spørreundersøkelse svarer at de ikke ønsker å påta seg sensorarbeid ved skriftlig eksamen våren 2013. Tekst | Marit Kleppe Egge Om lag 1000 medlemmer har deltatt i undersøkelsen som ble gjennomført i oktober 2012. Her svarer 50,2 prosent at de ikke vil påta seg å være sensor ved sentralt gitt skriftlig eksamen til våren, mens 16 prosent svarer at de ikke vet om de vil påta seg denne typen sensorarbeid.

Mangler kapasitet 48,9 prosent av respondentene oppgir at de ikke har kapasitet til å påta seg ytterligere arbeid, som viktigste årsak til at de vil takke nei til sensorarbeid. 27 prosent svarer at hovedårsaken til å takke nei er for lave sensorhonorarer, og at tiden som brukes til sensorarbeid i realiteten vil overstige tiden en får betalt for. Bare et fåtall (4,4 prosent) svarer at de føler at de

6

Lektorbladet 01/2013

mangler nødvendig kunnskap og erfaring for å kunne sensurere.

Liten forskjell mellom fagene Medlemsundersøkelsen viser at det er liten forskjell fra fag til fag når det gjelder planene om å påta seg sensorppdrag eller ikke. I biologi svarer 60 prosent nei til å være sensor, mens det i matematikk er 40 prosent som vegrer seg for å sensurere.

Svarprosenten for de andre fagene ligger mellom disse to ytterpunktene.

Svarene viser også at jo lengre erfaring lektorene har, jo mindre sannsynlig er det at de vil være sensorer. Det er ingen store fylkesvise forskjeller når det gjelder hvem som svarer at de ikke vil påta seg sensoroppdrag til våren.

En krevende prosess Norsk Lektorlag sendte i 2012 et brev (se neste side) til Utdanningsdirektoratet vedrørende sensorgodtgjøring i grunnskolen og videregående opplæring.

– Ett år etter at brevet er sendt, kan vi slå fast at det vil bli en krevende prosess å få positive resultater. Saken er foreløpig havnet i et problemskyvespill mellom direktoratet, departementet og arbeidstakerorganisasjonene, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Les også politisk leder s. 4-5 og Fra generalsekretæren s. 34- 35

TEMA: SENSORARBEID Hva er den viktigste årsaken til at du vil takke nei til sensorarbeid? (fra Norsk Lektorlags spørreundersøkelse, oktober 2012) For lavt sensorhonorar 12,9 % Tid til sensorarbeid vil i realiteten overstige tiden sensoren får betalt for

14,3 %

Jeg føler jeg mangler nødvendig kunnskap og erfaring til å påta meg sensorarbeid

4,4 %

Jeg har ikke kapasitet til å påta meg ytterligere arbeid

48,9 %

Jeg ser ikke på sensorarbeid som faglig utviklende

2,1 %

Annet 17,3 %

Brev til Utdanningsdirektoratet NORSK LEKTORLAG VISER til GNIST-samarbeidet og partenes felles mål om å heve statusen for læreryrkene. Med dette som utgangspunkt ønsker vi å rette oppmerksomhet mot sensorene ved sentralt gitte eksamener. Disse sensorene er en meget viktig gruppe av fagpersoner som til sammen garanterer at skolens sluttvurdering holder høy faglig standard. Sensorenes profesjonelle og økonomiske arbeidsforhold gir tydelige signaler om hvilken verdsetting – eller mangel på verdsetting – man er villig til å gi den delen av skolens undervisningspersonale som tar seg av den krevende oppgaven med sensur.

Når vi samtidig har registrert en økende misnøye og redusert vilje blant potensielle sensorer til å påta seg sensoroppdrag de siste årene, fremsetter Norsk Lektorlag følgende krav knyttet til sensorgodtgjøring: TIMELØNNSSATS Vi krever at timesatsen heves til kr. 600,- med årlige justeringer.

Svært mange av sensorene er innplassert i stillingskoden Lektor med tillegg/opprykk. For disse er dagens timelønn for sensorarbeid lavere enn den timelønn de har i sine undervisningsstillinger. Den er også vesentlig lavere enn de satsene Staten fastsetter for visse typer konsulenttjenester for staten. Justisdepartementet har for eksempel fastsatt timesats for godtgjøring av advokatbistand til kr. 925,- pr. time, og ifølge avtale mellom Staten ved Kulturdepartementet og kunstnernes organisasjoner om kjøp av konsulenttjenester i forbindelse med utsmykking av offentlige bygg ble satsen fastsatt til kr. 500,- pr. time 01.07.09 og justeres hvert år.

REISETID Vi krever at reisetid i forbindelse med fellessensur godtgjøres. Mange sensorer rundt i landet har lang (ubetalt) reisetid for å delta i fellessensuren. Her bør man følge Kompensasjon for reiser innenlands i HTA for Staten, Fellesbestemmelsene, (§ 8 1.b).

GODTGJØRING FOR HJEMMEKONTOR Sensuroppdraget utføres som regel på et hjemmekontor med bruk av privat pc, telefon og internettforbindelse. Derfor er det rimelig å kreve en særskilt godtgjøring for denne delen av arbeidet.

ARBEIDSBETINGELSER Norsk Lektorlag krever at det settes opp en standard skriftlig avtale om sensoroppdraget der plikter og rettigheter, tidsrammer og godtgjøring er angitt. En slik avtale skal inngås i forkant av sensoroppdraget. Det er også nødvendig at arbeidsbetingelsene under fellessensuren bedres til normal standard for møter/seminarer ellers i arbeidslivet. Det må være slutt på at sensorene stuves sammen i overfylte og støyende rom.

ATTEST Alle sensorer må få tilsendt attest/bekreftelse etter utført oppdrag, slik at den kan legges til vedkommendes cv.

Lektorbladet 01/2013

7

TEMA: SENSORARBEID

Sensorene svarer Lektorbladet har spurt noen medlemmer om deres erfaringer med sensorarbeid. Her er svarene.

1) 2) 3)

HVA SLAGS ERFARING HAR DU SOM SENSOR VED SKRIFTLIG EKSAMEN? HVORFOR HAR DU VALGT Å PÅTA DEG SENSOROPPDRAG? OPPLEVER DU AT DET LAR SEG GJØRE Å GJENNOMFØRE SENSORARBEIDET PÅ EN TILFREDSSTILLENDE MÅTE INNENFOR DEN TIDSRAMMEN SOM ER SATT?

GEIR STRØM, LEKTOR VED MYSEN VIDEREGÅENDE SKOLE (ØSTFOLD) 1) Jeg har vært sensor i engelsk siden midt på 1990-tallet. Først ble jeg oppnevnt i Oslo/Akershus, så var jeg en femårsperiode i Hordaland (sensur i Bergen), og så har jeg de siste årene blitt flyttet tilbake til Oslo/Akershus. Til sammen cirka 15 år. Med unntak av to år med sensur på Vg2 har jeg hele tiden sensurert engelsk Vg3.

2) Det er helt nødvendig å sensurere for å vite hva man skal gjøre i klasserommet. Så lenge vi har ordningen med eksamen, noe vi bør ha, styrer det hele undervisningsprosessen gjennom skoleåret. Sensur gjør det lettere å vite hva man skal legge vekt på i undervisningen, og det gjør deg til en bedre lærer. Det er også et økonomisk aspekt ved sensur, siden det er en betalt ekstrajobb.

3) Jeg opplever at det er vanskeligere å sensurere i dag enn for ti år siden. Elevene kan nå benytte alle hjelpemidler, og da må sensorene bruke mer tid for å vurdere oppgavene. Dermed blir også honorarene for lave. Det er ikke lagt til rette for, eller blitt tatt hensyn til, at lærere har skriftlig sensur ved vår skole. Dette gjør at det er tilfeldig hvordan timeplanen er lagt og hvordan det passer med muntlige eksamener i samme perioden. Men så lenge det er en betalt ekstrajobb, blir det en vurdering hver enkelt lærer må gjøre.

NINA ROSSING, LEKTOR VED BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE (SØR-TRØNDELAG) 1) Jeg har vært sensor fem ganger, i norsk hovedmål og sidemål.

2) Jeg ble litt kastet inn i det første gang som vikar for en kollega som brått ble syk, og jeg syntes det var lærerikt og interessant. Derfor påtok jeg meg sensoroppdrag i årene etterpå også. Jeg følte jeg fikk en større trygghet i mitt eget vurderingsarbeid, og det var nyttig å sammenligne mine vurderinger med vurderinger gjort av kolleger fra andre steder. Til tross for litt uklare retningslinjer syntes jeg at sensureringen fungerte som en slags kalibrering av hva man la vekt på i vurderingene rundt om.

3) Jeg har ikke vært sensor på noen år nå fordi jeg har små barn. Før jeg fikk barn, gikk det greit å rette 200 tekster på rundt tre uker. Det var travelt, ja, men det gikk sånn akkurat. Med småbarn i huset er oppgaven blitt en umulighet, så selv om jeg gjerne vil være sensor, lar det seg i praksis ikke gjennomføre på grunn av den berømmelige tidsklemma. Hadde det vært snakk om å sensurere 100 oppgaver i stedet for det dobbelte, ville jeg definitivt meldt meg som sensor. Slik det er nå, vil det ta noen år før jeg kan ta på meg sensurering igjen, og det synes jeg ærlig talt er synd.

8

Lektorbladet 01/2013

TEMA: SENSORARBEID

ARVID OEN, LEKTOR VED BYÅSEN VIDEREGÅENDE SKOLE (SØR-TRØNDELAG) 1) Jeg har vært sensor i cirka 15 år, hovedsakelig i R1 (etter kunnskapsløftet). Har også vært sensor i geofag 2.

2) I starten var jeg nysgjerrig, og ville utvikle meg. Etter hvert har det blitt tradisjon, og man lærer helt klart av å være sensor, ikke minst i forhold til læreplaner og hvordan Utdanningsdirektoratet tenker. Dessuten er det en kjærkommen ekstrainntekt.

3) Eksamenstiden er alltid parallelt med karaktersetting ved egen skole. Det gjør at en må rydde plass til sensorarbeidet på kveldstid og i helgene. Man må prioritere dette fremfør private gjøremål. Dette er selvsagt en belasting, men når en har tatt på seg arbeidet, må en gjøre jobben grundig. I matematikk skal en skifte “bunker” halvveis, og det gjør tidspresset alltid mer stressende. I geofag 2 med datainnlevering er dette ikke nødvendig, men derimot er det mange, lange besvarelser (opp mot 35 maskinskrevne sider), og dette tar mye tid. Dette siste kan gå ut over kvaliteten på arbeidet.

TORGEIR KVENDSET, LEKTOR VED CHARLOTTENLUND VIDEREGÅENDE SKOLE (SØR-TRØNDELAG) 1) Jeg har vært sensor ved skriftlig eksamen en gang (våren 2012) i faget “Internasjonal engelsk”.

2) Grunnen til at jeg valgte å ta på meg dette var først og fremst det økonomiske, samt det å få bredere erfaring med vurderingsarbeid og å bli tryggere i egne vurderingssituasjoner. Erfaringsutveksling med medsensorer var også en grunn til at jeg ønsket å være skriftlig sensor.

3) I og med at sensureringen skjer i en periode der det ellers er veldig mye å gjøre i lærerjobben er det nok ikke tilstrekkelig med tid til å vurdere så grundig som man kunne ønske. På en annen side opplevde jeg at det gikk relativt greit å komme gjennom bunken, selv om man måtte bruke mye tid i helger og på ettermiddager. Den tiden man har til rådighet vil jo naturligvis ha innvirkning på kvaliteten på vurderingsarbeidet.

KIRSTI SØLVBERG, LEKTOR VED MYSEN VIDEREGÅENDE SKOLE (ØSTFOLD) 1) Jeg har 10-15 års erfaring som sensor i norsk hovedmål. Jeg har også vært sensor i sidemål et par ganger.

2) For å se nivået på forskjellige skoler og klasser. Jeg ser det som meget nyttig og viktig når jeg selv underviser i faget.

3) Timeplan for skoleåret avgjør om man orker å ta på seg sensoroppdraget. Det er et tidkrevende arbeid, og det er fritiden som må brukes. Når forholdene ligger til rette, går det i hovedsak greit, men det skaper ofte stress og tidspress når besvarelser kommer på papir og sendes mellom de to sensorene. Sensorene burde fått hver sin kopi av besvarelsene. Når besvarelser leveres digitalt, går det stort sett greit angående tiden.

Lektorbladet 01/2013

9

TEMA: EKSAMEN

Endring i munnleg eksamen Frå neste vår blir det truleg slutt på at elevar kan vere heime og førebu framlegg til munnleg eksamen. Tekst | Inger Johanne Rein – Vi er glade for at departementet har teke inn over seg signala frå lektorar og lærarar om at den ordninga vi har i dag, er dårleg og urettvis, seier leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Utdanningsdirektoratet har no sendt framlegget om ei rekkje endringar i reglane for munnleg eksamen ut på høyring, med svarfrist 10. april. Framlegget kjem etter eit tydeleg krav frå dei som jobbar i skulen – og i neste omgang frå fleire utdanningspolitikarar – om ei opprydding i regelverket.

– Dette framlegget er ei klar innstramming for å få ein meir einsarta praksis, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da framlegget blei gjort offentleg 10. januar.

Likt over heile landet Dei nye reglane for munnleg eksamen gjeld både for grunnskulen og vidaregåande skule. Framlegget inneber at ein ikkje lenger vil ha lokal handlingsfridom til å avgjere om munnleg eksamen skal gjennomførast med eller utan ein førebudd del. Ein skal i staden ha ein modell som er lik for heile landet, og i høyringsdokumentet legg departementet fram to alternative modellar: • MODELL A er munnleg eksamen slik ein hadde tidlegare. Elevane får vite kva for eit fag dei kjem opp i 48 timar før eksamen, og det er det einaste dei får vite. Så er det berre å setje seg ned og lese.

Ufagleg og urettvis ordning

• MODELL B er munnleg eksamen med ein såkalla førebuingsdel. Det inneber at elevane fyrst får vite kva for eit fag dei kjem opp i 48 timar på førehand. 24 timar før eksamen får dei eit emne dei må førebu seg særleg på. Under førebuinga kan ein bruke alle hjelpemiddel, men bruk av hjelpemiddel under eksamen er ikkje tillate. Under eksamen skal det altså ikkje haldast ein presentasjon.

Mange har vore kritiske til ordninga ein har i dag, der elevar kan førebu framlegg til munnleg eksamen heime, mellom anna fordi ordninga favoriserer dei som kjem frå ressurssterke heimar.

“– Vi er veldig glade for denne endringa.

Svært mange lektorar har vore så lei seg for dagens ordning, som har vore dårleg og veldig urettvis. Ho har gjeve galne signal om at elevane ikkje trong lese faget heile skuleåret,

10

Lektorbladet 01/2013

men satse på skippertak og hjelp frå andre i siste liten. Ein del av dei strenge og fagleg nøyaktig lærarane har gjeve opp skulen som arbeidsstad fordi dei ikkje har vilja vere ein del av dette,” sa Gro Elisabeth Paulsen til Aftenposten 10. januar.

Norsk Lektorlag meiner det er på høg tid at ordninga for munnleg eksamen blir endra. Allereie i 2003 tok ein opp med Utdanningsdirektoratet problema som oppstår ved ulik lokal praksis, og kritikken har blitt gjenteke i fleire omgangar til

TEMA: EKSAMEN

ulike ministrar. I eit brev til dåverande kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell skreiv Norsk Lektorlag i 2008 mellom anna følgjande: “Norsk Lektorlag etterlyser departementets gjennomgang av hvilke(t) kunnskapssyn som bør legges til grunn ved utviklingen av systemet for sluttvurdering/eksamen i Kunnskapsløftet. Norsk Lektorlag mener at regelverket må sørge for at eksamensordninger og standpunktvurdering opprettholder lik og rettferdig faglig vurdering av elever over hele landet.”

Kan eksaminerast i heile pensum I fjor sommar hadde Aftenposten ein se-

rie artiklar om ulik praktisering av munnleg eksamen i ungdomsskulen. Artiklane viste store skilnader på mellom anna reell førebuingstid, kor mykje av eksamenstida som vart brukt til det førebudde framlegget, og i kva grad lærarane fekk lov til å spørje elevane i andre delar av pensum.

Artiklane fekk fleire utdanningspolitikarar til å reagere.

– Honnør til Kristin Halvorsen som har teke tak i saka. Det var på tide. Begge modellane inneber ei tydeleg innstramming, og dei vil bidra til ei meir rettvis handsaming av elevar. Det er dessutan viktig at Utdanningsdirektoratet peikar på at elev-

ane i prinsippet skal kunne eksaminerast i alle læreplanmåla i faget under munnleg eksamen. Direktoratet skriv at dette faktisk er gjeldande rett i dag òg. Mange – både elevar og lærarar – har likevel trudd at det berre har vore “lov” til å stille spørsmål til det emnet som elevane har førebudd seg på.

No er det ikkje lenger mogleg å misforstå: Elevane skal vere førebudde på å vise kva dei kan om heile læreplanen i faget, seier Gro Elisabeth Paulsen.

Utdrag av høyringsbrevet frå Utdanningsdirektoratet REGULERINGEN AV LOKALT gitt muntlig eksamen er i gjeldende forskrift relativt overordnet og angir rammene som eksamen skal gjennomføres innenfor. Det er i dag gitt rom for at det utvikles ulike modeller lokalt, innenfor det handlingsrommet som er fastsatt i forskrift til opplæringsloven og den aktuelle læreplanen for faget. Å legge til rette for et lokalt handlingsrom har vært tilsiktet av flere årsaker. Læreplanverket for Kunnskapsløftet er utformet slik at det gir et relativt stort lokalt handlingsrom for hvordan opplæringen kan organiseres. Regelverket for lokalt gitt muntlig eksamen er derfor fleksibelt, slik at det kan ta hensyn til ulik fag- og opplæringspraksis på skolene. Dette har blitt ansett som nødvendig for at det skal være rom for å utvikle ordninger som fungerer godt lokalt. Det er skoleeier som har ansvaret for at gjennomføringen av lokalt gitt eksamen er i tråd med både sentrale retningslinjer og egen praksis. Utfordringen ved denne lokale handlefriheten er at de lokale variasjonene har blitt store. (…)

Henvendelser og oppslag i media tyder imidlertid på at den lokale variasjonen av mange oppleves som urettferdig. Mange henvendelser tyder på at det er behov for og ønske om å sette klarere rammer for muntlig eksamen, slik at den lokale variasjonen blir mindre. Departementet har i oppdragsbrevet bedt direktoratet om å bruke regelverket til å sikre en mer felles nasjonal praksis. Konsekvensen av dette er at forskriftsreguleringen av lokalt gitt muntlig eksamen må bli mer detaljert og tydeligere angi rammene som muntlig eksamen skal arrangeres innenfor. Det vil si redusert lokal variasjon. Vi foreslår derfor i dette høringsbrevet å sette klarere rammer for innhold i og organisering av muntlig eksamen. (…)

Vi ber om høringsinstansenes syn på følgende: • Vil de foreslåtte endringene kunne bidra til en mer enhetlig praksis?

• Bør det fastsettes nasjonalt om muntlig eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsedel?

• Dersom det skal fastsettes nasjonalt om eksamen skal gjennomføres med eller uten forberedelsedel; • støtter dere modell A (eksamen uten forberedelsedel) eller modell B (eksamen med forberedelsedel)?

Til modell B: • Støtter dere at innholdet i forberedelesdelen presiseres og at forberedelsedelen begrenses til en skoledag?

• Støtter dere at det forskriftsfestes et forbud mot at muntlig eksamen gjennomføres på mandager?

• Bør det forskriftsfestes at elevene ikke skal bruke eksamenstiden til å holde en presentasjon?

• Bør det fastsettes at eksamen skal gjennomføres uten hjelpemidler, heller ikke elevens egne notater?

• Bør det forskriftsfestes en plikt til å utarbeide lokale retningslinjer for muntlig eksamen?

Lektorbladet 01/2013

11

TEMA: EKSAMEN

Etablerer systemet med anonym “tilleggssensur” Etter to år med anonym retting av eksamensbesvarelser fra lokalt gitt eksamen ved yrkesfaglig studieprogram har Rogaland fylkeskommune innarbeidet ordningen i sine retningslinjer for vurdering.

Ordningen gjennomføres i praksis ved at det trekkes ut tilfeldige besvarelser fra utvalgte skoler i lokalt gitt skriftlig eksamen i fagene norsk og matematikk på yrkesfaglige utdanningsprogram. Disse eksamenene er vurdert av to sensorer, der én av dem er elevens faglærer. Besvarelsene rettes deretter av ei ekstern sensorgruppe som kun forholder seg til anonyme kandidatnumre.

Da ordningen ble innført i 2010, var det som et pilotprosjekt der tre skoler fikk i oppdrag å delta i utvikling av et system for anonym sluttvurdering basert på stikkprøver. Bakgrunnen var ønsket om å sikre at de karakterene som gis, er riktig både internt på skolen, mellom skoler, og sammenholdt med eksamenskarakterer.

Joar Loland, fylkesdirektør for utdanning i Rogaland.

Da de første resultatene av anonym retting ble offentligjort i november 2010, viste det seg at 23 av 30 matematikkarakterer var identitiske med eksamenskarakterene, mens sju hadde én karakter i avvik, alle med bedre karakter i den offisielle/ endelige sensuren.

I norsk var det 14 avvik i 28 besvarelser. Her var den offisielle/endelige karakteren i 10 tilfeller bedre enn den anonymt rettede, sju hadde én karakter i avvik, mens tre hadde to karakterer i avvik. I fire av tilfellene var det én karakter i avvik med den anonymt rettede/sensurerte som den beste.

Flest avvik i norsk

I 2011 ble pilotprosjektet utvidet til å inkludere flere skoler. Dette året ble det rettet 60 besvarelser i norsk, og 60 i matematikk. Ved noen skoler var avvikene signifikante. Fylkesrådmannen anser ikke avvikene som alarmerende, men mener at ordningen likevel bør etableres for å sikre god vurderingspraksis. I en oppsummering til Opplæringsutvalget heter det: “Vurderingspraksis er et sentralt og regionalt satsingsområde for de videregående

– Jeg mener det er positivt at vi nå har etablert et slikt system her i Rogaland. Dette var i utgangspunktet en bestilling fra politikerne, og hvert år rapporteres resultatene til Opplæringsutvalget. Resultatene fra 2010 og 2011 har vist at det er en del avvik mellom karakterer gitt ved anonym retting og karakterer fra lokalt gitt eksamen.

Resultatene for 2012 vil bli lagt fram for Opplæringsutvalget i midten av mars, sier

12

Lektorbladet 01/2013

Utvidet ordningen

skolene. Rettferdighet i vurderingen fra en skole til en annen er et element ved god vurderingspraksis som det er all grunn til å ha oppmerksomhet omkring. Ordningen med anonym retting av et antall prøver bidrar til refleksjon og debatt om vurderingspraksis på den enkelte skole og når lærere møtes for å vurdere eksamensoppgaver eller undervisningsopplegg.”

Kan oppstå for tette bånd – Vi ønsker alle at elevene våre skal behandles så rettferdig som overhodet mulig. Lokalt gitt eksamen ved yrkesfaglige studieprogram innebærer ofte tette bånd mellom dem som lager oppgavene og sensurerer dem, og de elevene som er oppe til eksamen. Dermed er det også en risiko for å utvikle en ettergivenhetskultur. Jeg hilser kvalitetssikring av lokalt gitt skriftlig eksamen – her i form av anonym retting – velkommen, sier leder i Rogaland Lektorlag, Torill Aursland.

Vi kommer tilbake til dette temaet og andre temaer knyttet til eksamen i neste nummer av Lektorbladet.

AKTUELT

Endelig: Klar tale mot timekutt “Opplæringen skal ledes av en lærer. Skoleeier har ansvar for at all opplæring ledes av en person som oppfyller kompetansekravene” (Utdanningsdirektoratet januar 2013).

Tekst | Inger Johanne Rein Elevorganisasjonen sendte for over ett år siden brev til Kunnskapsdepartementet der de ba om en avklaring på opplæringsbegrepet. Elevorganisasjonen skrev at de ikke kunne gå med på at det kalles opplæring når elevene blir satt alene, når timene ikke er knyttet opp mot kompetansemål eller når muligheten til veiledning er fraværende.

Videre skrev de at “alt bortfall av undervisning med lærers fravær som årsak er uakseptabelt”.

Nylig kom det svar fra Utdanningsdirektoratet. Der slås det fast: “Opplæringen skal ledes av en lærer. Skoleeier har ansvar for at all opplæring ledes av en person som oppfyller kompetansekravene.”

– Dette er en nærmest revolusjonerende klargjøring fra Utdanningsdirektoratet. Etter flere år med skoleeiere som sparer penger på timekutt og lærerløse timer, er endelig Utdanningsdirektoratet så tydelig at svaret ikke kan misforstås: Timekutt er ikke lovlig praksis, sier Gro Elisabeth Paulsen.

Hun la ut følgende melding på Twitter da brevet ble kjent: “Lærerløse timer gir elevene ‘opplæringstilbud’ på samme måte som pasienter får ‘behandlingstilbud’ ved å stå på venteliste. Placebo, selvsagt!”

Uheldig praksis Etter Reform 94 spredte det seg en praksis med å ta timer fra fag for å bruke tiden til ulike aktiviteter som ble begrunnet i Generell læreplan. I tillegg ble skoleåret planlagt med at undervisningstimer skulle “falle bort”. En arbeidsrettsdom i Vestfold

i 2006 førte til at det spredte seg en misforståelse blant skoleeierne om at skolene hadde lov til å drive timekutt i elevenes undervisning i fagene fordi lærernes tariffavtale ikke hindrer det.

Nå presiserer Utdanningsdirektoratet følgende:

direktoratets tidligere formuleringer om saken har vært så ulne at skoleeierne har tolket seg fram til et handlingsrom de har misbrukt. Nå må KS rydde opp i villfarelsen om at timekutt er lov.

• Årstimetallet avsatt til opplæring i fag kan ikke brukes til andre aktiviteter uten at det foreligger hjemmel. Det finnes ikke hjemmelsgrunnlag som tillater skoleaktiviteter som ikke kan defineres som opplæring i kompetansemål i fag

Elevorganisasjonen ba i samme brev om at det blir gjennomført en kartlegging av om elevenes rett til minste timetall blir ivaretatt. Et nasjonalt tilsyn i 2008 avslørte at ikke en eneste av fylkeskommunene hadde et forsvarlig system for å påse at elevens rett til minste årstimetall ble oppfylt. Likevel har ikke Utdanningsdirektoratet per i dag noen plan om å kartlegge hvorvidt skoleeierne oppfyller fag- og timefordelingen.

• Organisert studiearbeid i videregående skole forutsetter at eleven ønsker dette, og det krever en forhåndsavtale med faglærer eller rektor Norsk Lektorlag mener at Utdannings-

Minstekrav på skoletimer

Lektorbladet 01/2013

13

GJESTESKRIBENT

NHO er engasjert i utviklingen i norsk skole. Her presenterer administrerende direktør, Kristin Skogen Lund, noen tiltak NHO mener vil øke rekrutteringen til lærerutdanningen og gjør den bedre. (Foto: Berit Roald)

Læreren er viktigst Tekst | Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Norges fremtidige velferd blir avgjort av vår evne til å omsette kunnskap til verdiskaping og arbeidsplasser.

Dette er en felles utfordring for kunnskapslandet Norge. Det er derfor skolen er grunnlaget for Norges fremtidige verdiskaping og velferd. Utdanningssystemet er rett og slett næringslivets viktigste leverandør. Årlige medlemsundersøkelser blant NHOs mer enn 22 000 medlemsbedrifter viser stort engasjement for utdanning.

Grunnlaget for kvalitet og kvantitet legges i grunnopplæringen. Den må derfor formidle nødvendige basisferdigheter i form av lesing, skriving, regning, språk

14

Lektorbladet 01/2013

og digitale ferdigheter. NHOs ambisjon er at norske skoleelever skal prestere blant de beste landene i OECD-området. For

Norges fremtidige velferd blir avgjort av vår evne til å omsette kunnskap til verdiskaping og arbeidsplasser. å kunne følge med i utviklingen er det derfor nødvendig at Norge deltar i de internasjonale undersøkelsene. De siste

PISA- og TIMSS-undersøkelsene antyder at den negative trenden i norsk skole er snudd. Men resultatene viser også at vi har et stort forbedringspotensial. Hvis vi blant annet skal være verdensledende som energinasjon, som NHO hadde som tema for Årskonferansen i januar, må vi videreutvikle oss. Da kreves det en enda mer bevisst satsing på matematikk og naturfagene som kunnskapsgrunnlag for vår nasjonale evne til verdiskaping.

Hvilke tiltak er viktigst for å heve utdanningskvaliteten?

All forskning konkluderer med at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for

GJESTESKRIBENT

elevenes læring. Derfor mener NHO at nøkkelen til bedre elevresultater ligger i lærerutdanningen og rekrutteringen til denne. En elev og student kan aldri nå opp til de kravene vi i næringslivet stiller, om

torisk masterutdanning, slik mange partier lanserer i sine ferske valgkampprogrammer.

Det kan ikke skje før kvaliteten og læringstrykket i den nåværende fireårige grunnskolelærerutdanningen er økt be-

Nøkkelen til bedre elevresultater ligger i lærerutdanningen og rekrutteringen til denne.

kravene til en god karakter variere. Og det ser vi også. Strykprosenten er mye lavere ved høgskoler med lave inntakskrav enn ved de med oversøking. Dette tyder på store forskjeller i kvalitets- og læringsutbytte i grunnskolelærerutdanningen.

Dette må Kunnskapsdepartementet ta tak i.

Realfag og realfagslektorer læreren ikke allerede gjør det. Skal vi skåre høyt, må det tas grep i forhold til lærerutdanningen.

Vi må styrke fagmiljøene. Vi har nitten studiesteder som utdanner grunnskolelærere, Finland har åtte. Kan nitten forskjellige studiesteder tilby kvalitet i verdensklasse som sikrer at vi faktisk får verdens beste lærere? NHO tror ikke det.

Så mange forskjellige studiesteder uten særlig formalisert samarbeid, med årskull ned mot tjue studenter, kan ikke være verdensledende. Høsten 2012 var det bare sju grunnskolelærerutdanninger som klarte å fylle plassene.

Kunnskapsministeren har gjennom GNIST-samarbeidet satset stort på å få flere søkere til grunnskolelærerutdanningen. Søkertallet har gått opp med nærmere 50 prosent, men det hjelper lite når bare 65 prosent er kvalifisert. Etter vår mening er kvalitet viktigere enn kvantitet i denne sammenheng.

For å øke attraktiviteten til lærerutdanningen mener NHO at det må innføres intervjuer og opptaksprøver til lærerutdanningen, jamfør dagens praksis innenfor blant annet kunstfagene. Disse vil kunne avdekke studentenes motivasjon og personlige egnethet for å gå inn i det krevende læreryrket.

Mastergrad for alle i grunnskolelærerutdanningen?

NHO mener at vi ikke må innføre obliga-

traktelig. Når dette er på plass, kan vi diskutere om femårig master er svaret.

Skoleflinke elever i videregående opplæring styrer utenom lærerstudier, som

For å øke attraktiviteten til lærerutdanningen mener NHO at det må innføres intervjuer og opptaksprøver til lærerutdanningen, jamfør dagens praksis innenfor blant annet kunstfagene.

Norsk næringsliv vil ha stort behov for arbeidstakere med realfaglig utdanning i årene som kommer. Allerede i dag ser vi et underskudd på ingeniører. Det er for lav søking til matematikk, naturfag og teknologi i høyere utdanning. NHObedriftene etterlyser en bevisst satsing på realfag som kunnskapsgrunnlag for nasjonal evne til verdiskaping. For å få flere til å satse på disse fagene, mener vi det er riktig å bruke Lånekassen strategisk.

Gjennom Lånekassen vil vi gjøre det mer lønnsomt å studere realfag og på den måten gjøre disse fagene mer lukrative for studentene.

I Norge har vi tradisjon for høyt utdannede realfagslektorer i videregående

oppfattes som for lite krevende og å ha for lav status. I norsk og matematikk må vi stille krav om karakteren 4 fra videregående skole for opptak. Det vil bidra til å høyne statusen og gjøre studiet attraktivt også for dyktige elever.

Lærerkompetansen i videregående opplæring må opprettholdes på samme nivå også etter dette generasjonsskiftet.

Sentralgitte eksamener Vi mangler felles nasjonale og målbare standarder i norsk lærerutdanning. Et viktig redskap vi må ta i bruk, er sentralt gitte eksamener i kjernefagene. For å være litt mer konkret: Når hver enkelt institusjon skal lage sin egen eksamen i for eksempel matematikk i grunnskolelærerutdanningen og selv organisere sensuren, da kan

opplæring. Mange av disse er nå i ferd med å gå inn i pensjonistenes rekker.

NHO etterlyser en strategi for hvordan disse skal erstattes av lærere med like høy kompetanse. Lærerkompetansen i videregående opplæring må opprettholdes på samme nivå også etter dette generasjonsskiftet.

Lektorbladet 01/2013

15

INTERVJUET

Grunnleggende nysgjerrighet – Jeg har aldri møtt et barn som ikke er realfaginteressert, sier Sissel Rogne, direktør for Bioteknologinemnda og vinner av Akademikerprisen for 2012. Tekst | Marit Kleppe Egge Sissel Rogne mener at de aller fleste barn i utgangspunktet er naturvitere og nysgjerrige på realfag. Det er vi voksne som slukker interessen for dem.

– I møtet med barn har lærere ekstremt mye makt, og derfor er læreryrket det viktigste yrket i verden. Lærere kan være helt avgjørende for barn og ungdoms interesse for læring og nysgjerrigheten etter å tilegne seg ny kunnskap. Dessuten har de mye å si for selvbildet, og hva slags mot og trygghet de unge får til å gå inn i komplekse situasjoner senere i livet. På den annen side kan lærere drepe barns interesser uhyggelig effektivt, sier Sissel Rogne.

Hun er direktør for Bioteknologinemdna, professor II ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen, og ved Institutt for naturforvaltning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Dessuten er hun fersk vinner av Akademikerprisen.

16

Lektorbladet 01/2013

– Jeg ble veldig glad for å få den prisen, men jeg har tenkt å fundere en stund til på hva jeg skal bruke prispengene til, sier hun.

Fascinerende sammenhenger Sissel Rogne er, ifølge henne selv, grunnleggende nysgjerrig, og hun tror det er en av årsakene til at hun ble interessert i biologi.

– Jeg gikk realfaglinjen ved Ski videregående skole. En dag hørte jeg zoologen Ragnhild Sundby på NLH. Hun var ekstremt flink til å forklare fascinerende sammenhenger i naturen – jeg husker blant annet hvordan hun fortalte om snyltevepsenes betydning for insektøkosystemet og dermed landbruksproduksjon, forteller Rogne.

Etter møtet med Sundby og snyltevepsene var Rogne enda mer motivert for videre studier innenfor biologifaget. Hun er biokjemiker og cellebiolog, utdannet fra Universitetet i Oslo, med en påfølgende

spesialutdannelse fra London innen genteknologi.

– Samspillet mellom genetikk og miljø har alltid vært min “greie”. Jeg synes det er interessant å plassere mennesket i naturen. Det er imidlertid typisk for oss genteknologer at vi ikke er så nøye med hvilken art vi snakker om eller med, fordi vi er like fascinert av alle gener for å forsøke å forklare prosesser i planter eller kropper rent mekanistisk, forteller hun.

Våger å stille spørsmål Humoristisk snert, klar tale og kloke spørsmål er noen kjennetegn ved Sissel Rognes måte å formidle kunnskap på.

Hun har fått ros for faglig åpenhet, og for at hun bruker sin akademiske frihet til å stille sentrale spørsmål ved genetikkens muligheter og problemstillinger, blant annet når det gjelder assistert befruktning.

– Assistert befruktning er et veldig føl-

INTERVJUET dette er hver gang jeg blir bedt om å holde foredrag eller forelesninger.

Lærere er viktige markedsførere

Sissel Rogne er direktør for Bioteknologinemnda og professor ved Universitetet i Bergen og ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.

somt tema med mange etiske dilemmaer knyttet til menneskers sterke ønske om å få barn, uavhengig av egnethet eller fysiske muligheter. Det er et stort kommersielt marked for sæd og eggceller, og det er masse vi kan gjøre rent teknisk for å lage barn. Et vesentlig spørsmål blir da: Hvilket ansvar ligger hos legen som setter i gang en prosess med kunstig befruktning – og også hos staten, som tillater eller ikke tillater ulike former for assistert befruktning? Noen må være advokat for det kommende barnet, for barnets perspektiv kan av og til være et annet enn foreldrenes. Vi har et lovverk som sier at det er legens plikt å påse at foreldreparet er egnet. Noen leger er seg sitt ansvar bevisst.

Andre er svært liberale med hensyn til foreldrenes ønsker uansett, sier Rogne.

Bioteknologinemnda har gått ut med en oppfordring om at det må lages retningslinjer som sikrer mer lik behandling, og at alle leger må ta dette ansvaret på alvor.

– Dette kan virke voldsomt provoserende for mange. Det er lett å tenke: “Hvem er disse som skal bestemme over meg og min egnethet?” Men hvis en ser litt nøkternt på det, er det mange andre områder i samfunnet der myndighetene setter krav til egnethet, for eksempel når det gjelder å kjøre bil. Genteknologi og bioetikk må utvikles parallelt. Det finnes ting en kan gjøre som er lett teknisk sett, men problematisk etisk – og motsatt. Når det gjelder

assistert befruktning, er legens ansvar for å vurdere foreldrenes egnethet en del av samfunnskontrakten, mener Rogne.

“Arvesynden” Med interesse for det mekanistiske i naturen har Rogne også fått et særdeles bevisst forhold til betydningen av å ha et rent og godt miljø.

– De mekanistiske forklaringene på molekylnivå bare understreker at vi må ta miljøvern enda mer seriøst. I dag strør vi om oss – med stor nonchalanse – en rekke kjemiske stoffer og giftige avfallsstoffer.

Gjennom å studere hvorledes gener reguleres, vet vi hvordan kjemiske substanser kan påvirke arvestoff ved at de kan slå av og på gener. Vår livsstil eller skader vi gjør på miljøet, påvirker ikke nødvendigvis bare oss selv og vår helse, men effekter kan spores statistisk opptil to generasjoner etter oss. På denne måten kan vi virkelig snakke om “arvesynden”, sier hun.

Hun synes både politikere, industrien og foreldre må ta mer ansvar for å unngå miljøsynder.

– Vi må etterleve de kostholds- og livsstilsrådene vi får ikke bare for egen helses del – for de viser seg å være mer og mer riktige. Jeg har barn selv, og vet at eksemplets makt har mye større effekt enn et teoretisk foredrag fra en biolog-mamma.

Og så prøver jeg å flette inn hvor viktig

Selv om Sissel Rogne forteller at hun “snikmisjonerer” om livsstilens betydning for helsen i alle sammenhenger, understreker hun at det er dyktige lærere som er fagets beste markedsførere.

– Dyktige lærere har mange muligheter til å inspirere og formidle faget, uavhengig av hvilke lærebøker og læreplaner som råder. Dessuten må skolene ha flinke og kloke ledere som setter standarden og som formidler tydelig hvilke holdninger og verdier skolen skal ha, understreker hun.

For det er ofte holdninger, og eventuelle holdningsendringer, det dreier seg om.

Sissel Rogne forteller gjerne fra et av sine siste skolebesøk, der skolen hadde sørget for servering i form av frukt og grønt både til elevene og til foredragsholderen.

– Før foredraget mitt var alle de søte eplebitene borte, mens det meste av grønnsakene lå igjen. Etter at jeg hadde snakket en time i beste “tante Sofie-stil” om betakaroten og alle de viktige egenskapene i grønnsaker, var fatet tomt. Det er jo ikke slik at elevene ble så veldig mye mer glad i gulrøtter på én time, men vi husker alle bedre det som blir forklart enn formant.

En slump med gener Rogne mener kunnskap om biologi er mer nødvendig enn noensinne for å kunne fatte fornuftige beslutninger for samfunnsutviklingen, og for å kunne ta vare på seg selv og familien sin. Hun bruker en stadig større del av tiden sin på å formidle kunnskap om den humanmedisinske bruken av bioteknologi. Mennesket er, med all sin teknologiske kunnskap. i en særstilling i naturen. Samtidig liker Rogne også å slenge inn et Kumbel-sitat i foredragene sine, slik at vi mennesker ikke skal bli alt for “opphøyde” i oss selv: “Mennesket er ingen ener, kun en tvilsom slump med gener”.

– Det har vi godt av å huske på, sier Sissel Rogne Lektorbladet 01/2013

17

AKTUELT

Oslo-Filharmoniens skolekonserter har lange tradisjoner. I år handlet det om musikk og fysikk. Om lag 5500 elever fikk blant annet følge en fiolins reise ut i verdensrommet.

(Foto: Per Verås)

Musikalske svingninger

– Jeg tror musikk og fysikk deler en evne til å fascinere på tvers av alder og bakgrunn, oppsummerer fysiker og vitenskapsformidler Andreas Wahl etter å ha holdt skolekonserter sammen med OsloFilharmonien og dirigent Ingar Bergby. Tekst | Marit Kleppe Egge To formiddager i januar ble Oslo Konserthus fylt av et usedvanlig ungt konsertpublikum. Konserter for elever i grunnskolen har vært tradisjon for Oslo-Filharmonien helt tilbake til 1921, og i år ble musikken kombinert med å utforskning knyttet til læreplanen for naturfag. I tillegg til fem skolekonserter ble Musikalske svingninger også framført som en åpen familiekonsert.

Reise i musikk og vitenskap Andreas Wahl begynte med å ta publikum 14 milliarder år tilbake i tid, og ga dem en innføring i den vitenskapelige skapelsesberetningen – med Richard Strauss´ “Also sprach Zarathustra” som en passende musikalsk illustrasjon. Så begynte en musikalsk-vitenskapelig reise som endte opp langt ute i universet. I mellomtiden fikk 5.-klassingene svar på spørsmål som hva er lyd, hva skjer i det indre øret når vi hører på musikk, hvordan ser toner fra instrumenter ut når de sendes gjennom et

18

Lektorbladet 01/2013

flammerør, og hvordan høres det ut når tre dyktige trompetister inntar en liten dose helium før de spiller?

– Jeg synes det er fantastisk gøy å kombinere fysikk og musikk på denne måten, og jeg fikk gåsehud av å jobbe sammen med de dyktige musikerne i OsloFilharmonien. Det viste seg dessuten at de var minst like lekne og nysgjerrige som elevene i salen. Jeg tror samtlige strakte hals for å se hvordan lydbølgene fra de ulike instrumentene ble seende ut i flammerøret.

Det gjorde de ikke bare på prøven, men også på konsert nummer seks, sier Wahl.

Han er utdannet fysiker fra NTNU der han skrev en realfagdidaktisk masteroppgave med temaet “Kan du velge fysikk uten å vite hva det er? En undersøkelse av fysikkens posisjon i naturfaget”. Han har skrevet to bøker, og vært med i ekspertpanelet i programserien Lyngbø og Hærlands Big Bang. I fjor var Wahl programleder for Folkeopplysningen på NRK1.

Fysiker Andreas Wahl (Foto: Linda Varpe Karlsen)

Overlapp mellom to fagområder Nå har fysikeren har også gjort seg noen refleksjoner om kombinasjonen fysikk og musikk.

– Jeg tror disse fagområdene har en liten overlapp, og det var i denne overlappen vi beveget oss i disse konsertene.

Dessuten tror jeg både fysikk og musikk har det til felles at det fascinerer uansett alder og utgangspunkt, mener Wahl.

Publikum i Oslo Konserthus var i hvert fall begeistret. Emily og Michelle, begge ti år, oppsummerte det slik: – Musikerne var kjempeflinke. Det var kult å “se” lydbølger og gå ut i verdensrommet. Alt var veldig fint og spennende!

AKTUELT

Søk om plass på lærarkurs!

Tekst | Marit Kleppe Egge

Det Norske Nobelinstitutt arrangerer kvart år kurs for lærarar om aktuelle internasjonale spørsmål. Norsk Lektorlag har to plassar til disposisjon på kurset, som går over tre dagar, frå 18. til 20. mars.

Kurset er for lærarar i grunnskule og i vidaregåande skule som underviser i samfunnsfag, historie eller liknande fag, og som er interesserte i utanrikspolitikk og internasjonale spørsmål. Deltakarane treng ikkje ha spesialkunnskap innanfor desse emna. © The Nobel Foundation 2009. Nobel Prize® and the Nobel Prize® media design mark are the registered trademarks of the Nobel Foundation.’ Foto: Thomas Widerberg

Programmet Temaet for lærarkurset i 2013 er “Internasjonal politikk i finanskrisens tid”.

Nobelinstituttet tek utgangspunkt i den økonomiske krisa i Europa, og bruker ho som ei optisk linse til å sjå på nokre av relasjonane i dei internasjonale systema.

Fleire framifrå ekspertar skal halde foredrag på kurset. Professor i økonomi Kalle Moene skal fortelje om bakgrunnen for den økonomiske krisa, og kvifor ho held fram. Sosiolog og forskar Kristian Berg Harpviken vil snakke om Afghanistan, Libya og Syria. Global økonomi, krise og politisk styring er tittelen på foredraget til Øyvind Nøsterud, statsvitar og professor i internasjonale konfliktstudiar.

Deltakarane på lærarkurset får òg høyre NUPI-direktør Ulf Sverdrup fortelje om eurokrisen og kva ho har å seie for europeisk integrasjon. Dessutan skal direktør for Nobelinstituttet, Geir Lundestad, reflektere over temaet USA – framleis nummer ein?

– Vi gler oss til å tilby dette programmet til lektorar og lærarar, og vi håper mange har lyst til å søkje om plass på kurset. Her ved instituttet har det vore to faste arrangement i kalenderen heilt sidan tidleg på 1900-talet. Det eine er utdelinga av fredsprisen, det andre er lærarkurset.

Vi set stor pris på å kunne vere vertskap for dette kurset, seier forskingssjef ved Nobelinstituttet, Asle Toje, som er ansvarleg for kursinnhaldet.

Det er ikkje kursavgift. Nobelinstituttet dekkjer utgifter til reise og gir tilskot til diett. Norsk Lektorlag betalar overnatting i Oslo om det trengst. Kurset er ikkje ope for dei som har delteke på lærarkurset i løpet av dei siste fem åra.

Kontaktperson i Norsk Lektorlag er generalsekretær Otto Kristiansen. Søknader sendest på e-post innan 25. februar til: otto.kristiansen@norsklektorlag.no.

Frist for å søkje

Søknaden må innehalde informasjon om fagleg bakgrunn, og ei kort grunngjeving for kvifor ein ønskjer plass på kurset.

Kurset tek imot om lag 20 deltakarar, og det blir rikeleg med tid til å stille spørsmål og diskutere etter kvart foredrag. Deltakarane får dessutan ei omvising på Det Norske Nobelinstitutt og Nobels Fredssenter.

Lektorbladet 01/2013

19

AKTUELT

Illustrasjonsfoto

Kreative metoder Tekst | Erik Lerdahl, professor i kreativitet (dr. ing.)

De siste årene er det blitt et økende fokus på kreativitet i næringslivet og i samfunnet generelt. I stillingsannonser spørres det stadig etter mennesker med kreative ferdigheter. Mange ungdommer vil ta utdanninger der de får utfoldet seg kreativt. Flere studier, blant annet en stor studie gjennomført av IBM i 2010, viser at kreativitet blir vurdert som den viktigste ledelseskompetansen for næringslivet.

Tilsvarende vurderer ledere kreativitet som den viktigste kompetansen blant sine medarbeidere. Hvorfor er kreativitet så viktig? For det første er kreativitet drivhjulet i all nyskapning. Dagens løsninger blir ikke morgendagens løsninger, vi trenger nyskapning for å overleve i morgendagens globale marked. Kreativitet bidrar også til økt trivsel og motivasjon blant de ansatte.

20

Lektorbladet 01/2013

Unge nyutdannede ønsker å komme til arbeidsplasser der de får utviklet seg selv og brukt sine kreative sider.

Alle som lykkes kreativt, arbeider knallhardt og målrettet.

Samtidig med at kreativitet blir ansett som stadig viktigere i samfunnet, er det fortsatt en del stereotypiske oppfatninger av emnet. Noen yrker og personer er kreative, andre er ikke. Vi har til og med benevningene “kreativ industri” og “kreative personer”. Kreativitet blir fortsatt ansett som en mystisk nådegave som enkelte har fått. Men det er helt feil! Kreativitet er ikke

knyttet til spesielle fag eller personer, selv om elevene gjerne får brukt sin kreativitet mer i enkelte fag og noen personer viser større evne til å være kreative. Faktum er at skal man være dyktig i hvilket som helst fag, trengs det kreativitet. Kreativitet kan beskrives som en “muskel” som må trenes opp. Noen har i utgangspunktet mer talent og en større muskel, men alle kan trene den opp. Akkurat som du ikke blir dyktig

Faktum er at ideer sjelden blir ordentlig gode før de blir syretestet og forbedret. på sykling uten å trene jevnlig, blir du ikke en dyktig idéutvikler uten å trene ofte.

AKTUELT Trening handler om å lære seg å innta en kreativ holdning, lære seg ulike kreative metoder og praktisere jevnlig problemløsning og idéutvikling.

Hva er så en kreativ holdning? Det handler om å tørre å ta risiko og gå ut av komfortsonen, det handler om å kunne leke og være åpen og nysgjerrig, enten det er formgivning, språk, naturfag eller matematikk. Vi blir fort fiksert på eksisterende løsninger og tar ting for gitt. Behovet for å ha det riktige fasitsvaret til enhver tid, som jeg har erfart at skolen fort etterspør, hemmer nytenkning. En kreativ løsning er opplagt i ettertid, men ikke på forhånd.

Undervisning som har for ensidig fokus på pugging kan også fort hemme kreativitet. Selvsagt trengs det grunnleggende ferdigheter i bunnen, men så er det viktig at kunnskapen internaliseres og brukes, blant annet til å angripe problemstillinger fra flere vinkler. Det beste er om elevene kan forstå prinsippene bak teorien i fagene, og får undre seg og leke litt med den og danne sine egne erfaringer. Etter min mening kan man like godt leke og undre seg over problemstillinger i matematikk og naturfag som med musikk, selv om matematikken ofte ender i et svar med to streker under.

Elevene i skolen kan sjelden komme opp med helt nye ideer innenfor et fagfelt, men de kan komme opp med ideer som er helt nye for dem. Da jeg studerte fysikk og matematikk på NTH på 80-90-tallet, stusset jeg over at det ikke var mer rom for fabulering og undring i undervisningen. Min skuffelse over undervisningsformen i disse fagene var en medvirkende årsak til at jeg senere tok en doktorgrad på kreativitet.

Kreativitet krever også disiplin og hardt arbeid, det skjer aldri av seg selv. Bohemlivet til “de kreative” som drikker vin og sitter på kafeer, er en myte. Alle som lykkes kreativt, arbeider knallhardt og målrettet.

De er oppdatert på sitt fagfelt. De prøver hele tiden å presse seg selv og å finne enda

bedre løsninger. Godt nok er ikke godt nok.

Disiplin er blitt en ekstra viktig dyd i vår tid, der elever både skal ha frihet til å velge alt mulig og kan trykke på noen taster og få et svar. For å få elevene til å disiplinere seg er det viktig at de nærmer seg faget på en måte som engasjerer dem. Forskning på kreativitet har nemlig vist at indre belønning og motivasjon er ekstremt viktig.

Gode ideer oppstår heller ikke i et vakuum. For å stimulere til kreativitet hos elevene er det viktig at de lærer seg både å gi og få tilbakemelding. Faktum er at ideer sjelden blir ordentlig gode før de blir syretestet og forbedret. Elevene bør lære seg tidlig at andre kan se både styrker og svakheter ved ideer som de selv ikke ser. Elevene trenger å oppøve seg en evne til å se sine ideer på litt avstand og ikke å ta det personlig om tilbakemeldingen ikke bare er positiv. Hvis fokuset er å utvikle best mulig ideer, er de derimot opptatt av å få mest mulig tilbakemelding, så sant den er konstruktiv og mest mulig konkret. Derfor er det viktig å ha gode og trygge arenaer for tilbakemelding, med spilleregler og rammer for evalueringen. Ved å gi tilbakemelding til andres ideer, utvikler elevene samtidig også sine ferdigheter som idéutviklere. Elevene trenger også å lære seg å bli dyktige til å bygge på hverandres ideer og stimulere hverandre. Senere i livet vil mye av idéutvikling nemlig skje i tverrfaglige grupper, der man ofte arbeider tett sammen med folk som tenker forskjellig.

Idéutvikling handler ikke bare om å utvikle ideer. For å få gode ideer er det viktig med solid research, der man innhenter relevant informasjon og virkelig forstår oppgaven man skal løse. I samarbeid med læreren må elevene også definere rammene for prosjektet. Hva er krav til løsningen? Hva skal jeg løse og ikke løse? Så er det lurt å bli bevisst at informasjonen de innhenter kan være en del av det gamle tankesettet som stenger for nye ideer.

Så sant elevene er seg bevisst hvilke oppgaver som skal løses, er det derfor bare en styrke at de har mest mulig kompetanse på kreativitet. Allerede i barneskolen kan elever lære seg brainwriting og enkle evalueringsmetoder. Elevene i ungdomsskole og videregående skole burde lære seg ulike “tenk ut av boksen”-metoder, som bidrar til utvikling av uvante løsninger som de ellers aldri ville kommet opp med. Og i lærerutdanningene burde det undervises i kreative metoder og hva kreativitet faktisk dreier seg om.

Skal en unngå at kreativitet blir et innholdsløst honnørord, må det stilles kvalitetskrav til kreativt arbeid så vel i skolen som i næringslivet.

Det viser seg dessverre at kompetansen på kreative metoder og prosesser i norske organisasjoner er skremmende lav. I den grad man kjenner noen metoder, er det gjerne brainstorming. Medarbeiderne vet rett og slett ikke hvordan de skal arbeide kreativt. Arbeidet skjer ad-hoc, der man fort går for den første ideen man har i hodet. Kreativitet forblir i stor grad en utydelig kompetanse som politikere og ledere tar med i festtaler - og som folk tror de kan tilegne seg i løpet av et helgekurs.

Skal en unngå at kreativitet blir et innholdsløst honnørord, må det stilles kvalitetskrav til kreativt arbeid så vel i skolen som i næringslivet.

ERIK LERDAHL HAR hovedfag i biofysikk, og doktorgrad (dr. ing) i idéutvikling og innovasjonsprosesser fra NTNU i Trondheim.

Han er professor i kreativitet ved Norges kreative fagskole.

Lektorbladet 01/2013

21

AKTUELT

Rapporter om undervisningspraksis og læringsmiljø RETT FØR JUL BLE det publisert to nye NIFU-rapporter. Den ene er en oppfølging av rapporten “… de gamle er eldst” fra 2010 og inneholder resultater fra en undersøkelse blant elever og lærere på 9. trinn og på Vg1. Her ble det stilt tre spørsmål: 1. Fører lærerstyrt undervisning til bedre skoleprestasjoner enn undervisning som er basert på gruppearbeid og andre former for mer elevaktiv undervisning?

2. Fører mye evaluering og vurdering til lavere skoleprestasjoner?

3. I hvilken grad har læringsmiljøet betydning for elevenes prestasjon?

Undersøkelsen støtter funnet fra “…de gamle er eldst” som viser at elever som har mye lærerstyrt undervisning, har bedre prestasjoner enn elever som oppgir at de har mindre av slik undervisning. NIFU kobler dette til læringsmiljø og motivasjon: Det er bedre trivsel og mindre uro i klasser med mye lærerstyrt undervisning. NIFU advarer likevel mot å tolke funnene slik at all undervisning bør være lærerstyrt og at all elevaktivitet bør unngås. Spørreundersøkelsen viser at et moderat omfang av vurdering trolig er bra for elevenes prestasjoner, mens et høyt omfang reduserer elevenes prestasjoner. Trivsel er positivt knyttet til elevenes prestasjoner både i norsk og matematikk. Uro i timene fører til dårligere elevprestasjoner, men den negative betydningen av uro reduseres når analysene tar hensyn til elevenes trivsel og motivasjon. Uro i klasserommet synes å ha noe større betydning for prestasjoner i matematikk enn i norsk.

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har NIFU også undersøkt hva som kjennetegner barneskoler som gjør det bra på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Rapporten viser at barneskoler som oppnår gode resultater, blant annet kjennetegnes av mer lærerstyrt undervisning og et støttende og faglig fokusert læringsmiljø.

Rapportene kan lastes ned fra www.udir.no. Les mer på www.norsklektorlag.no

22

Lektorbladet 01/2013

BOKSIDENE

Historier fra skolens indre liv SKOLEFRI – BLIKK PÅ SKOLENS INDRE LIV er tittelen på en fersk bokutgivelse signert Per Thorvald Larsen. Larsen er lektor og tidligere redaktør av Lektorbladet. I sin nyeste bok kommer han med en personlig beretning om et stykke skolehistorie – fra 1956 til 2012.

– Min første jobb i klasserommet var i mars 1971. Jeg mener å ha opplevd alt som er mulig å oppleve i skolen, og jeg hadde lyst til å komme med en rekke betraktninger om skolens indre liv slik det har utviklet seg fra 50-tallet og frem til i dag. Det var viktig for meg å skrive dette mens jeg fortsatt hadde historiene tett innpå meg. Jeg er nemlig fremdeles ansatt i Østfold fylkeskommune, sier Larsen.

Per Thorvald Larsen er cand. philol. med hovedfag i tysk og mellomfag i nederlandsk og norsk.

Siden 1993 har han vært redaktør og utgiver for til sammen åtte bøker. To av dem står han bak som eneforfatter: Tatt av skolen (2007) og den nye utgivelsen Skolefri – et blikk på skolens indre liv. Larsen har også etablert sitt eget forlag – Faglitterært forlag.

– Jeg liker å eksperimentere innenfor ulike sjangre. I Skolefri har jeg funnet en essaypreget skrivemåte, som kanskje kan gi et inntrykk av fiksjon. Men det er det altså ikke. Alt bygger på mine egne erfaringer og historier fra mange tiår i skolen. Jeg kommer nok med en del skarp kritikk i boken, særlig knyttet til skoleledelse, og det er viktig å understreke at dette er mine subjektive opplevelser. Heldigvis har jeg fått mange hyggelige tilbakemeldinger på boken - også fra rektorer, forteller han.

I boken skildrer han også hva som har betydd mest for ham gjennom mange år i skolen.

– Kontakten med elevene er helt klart det som har betydd mest for meg, fastslår Per Thorvald Larsen.

PER THORVALD LARSEN SKOLEFRI – ET BLIKK PÅ SKOLENS INDRE LIV FAGLITTERÆRT FORLAG (2012)

Nyttig bok om arbeid og helse “DET FINNES MANGE BØKER om arbeidsmiljø og om hva som gjør oss syke og friske på jobben. Nå har Ørn Terje Foss skrevet en herlig bok om emnet. Den kan lett bli et referanseverk for alle som er opptatt av arbeid og helse”, skriver idébanken. no om boken Jobbhelsa.

I boken tar forfatteren utgangspunkt i at det er sunt å være i jobb. Når man følger arbeidsmiljøloven, kan arbeidsplassen være den beste arenaen vi har for å drive forebyggende og helsefremmende arbeid. Forfatteren gir fornuftsmedisinske råd for å utnytte dette best mulig, slik at en kan unngå helseskade i arbeidslivet. Målgruppen er arbeidstakerne og deres representanter, men den anbefales også for arbeidsgivere, HR- og personalansvarlige, bedriftshelsepersonell og andre som jevnlig må ta avgjørelser av betydning for arbeidsmiljøet.

På idébanken.no blir Jobbhelsa omtalt som en meget seriøs fagbok. Samtidig roses Ørn Terje Foss for å være en usedvanlig frisk fagbokforfatter som er glad i debatt og spissformuleringer.

Derfor har han også ryddet plass for sine personlige synspunkter, såkalte “Ørnesyn” og “Ørneråd” Boken blir også sett på som et nyttig utgangspunkt for diskusjoner om hvilket arbeidsliv vi bør etterstrebe og hva som er rett og rimelig å kreve av et arbeidsmiljø. Jobbhelsa er populærvitenskapelig slik at også lesere uten forkunnskaper i helse eller arbeidsmedisin skal ha nytte av den, og at utviklingsarbeidet kan starte med en gang. ØRN TERJE FOSS JOBBHELSA GYLDENDAL (2012)

Lektorbladet 01/2013

23

AKTUELT

Tyskfaget på vikende front Tekst | Per Thorvald Larsen Da jeg begynte på Oslo katedralskole i 1963, var det for oss elevene ikke noe snakk om å skulle velge tysk eller ikke. Noen hadde alt valgt for oss.

Realskolen var den nødvendige veien til det allmenndannende gymnaset, og i realskolen var tysk obligatorisk. Ordet obligatorisk har noe litt negativt over seg. Tvang kaller man det når det gjelder sidemålet.

Men politikerne hadde funnet ut at kunnskaper i engelsk og tysk var nødvendige for å være allmennutdannet i Norge. I Danmark er det fortsatt slik.

Hvorfor var det tysk som var 2. fremmedspråk, ikke fransk eller spansk? Spørsmålet ble trolig aldri stilt. Tysk ble sett på som et nabospråk av norsk, geografisk og språklig.

Ordforrådet er svært likt, og mye er likt i setningsbygning og intonasjon. Like barn leker best, heter det. Forbindelsene mellom Norge og Tyskland hadde vært svært nære, på godt og vondt. Tyskland hadde behandlet så å si alle naboer dårlig fra 1938 til 1945. Det begynte med okkupasjonen av Østerrike og endte med et ragnarokk for landet selv i 1945, først avsluttet formelt 3. oktober 1990 med tysk samling.

Men krigen hadde snarere styrket enn svekket tysk språk i nabolandene. Tysk som skolespråk stod faktisk på høyden i Norge omtrent i 1963. Slik var det blitt til tross for at krigen fortsatt var i de flestes minne. Realskoleeksamen i tysk skriftlig var en 5-timers sentralgitt prøve med oversettelser fra tysk til norsk og norsk til tysk.

Oppgaven handlet om en mann som forvekslet to restauranter. Greitt nok, men fjernt fra 15-åringens hverdag. Jeg visste ikke om andre restauranter enn Restaurant

24

Lektorbladet 01/2013

Schröder! Allerede etter en halv time leverte en lyslugget gutt fra parallellklassen besvarelsen sin. De andre elevene gispet. Hvordan kunne det gå med ham da? De fleste andre kandidatene slet seg gjennom de fem timene, kladdet og førte inn. Noen hjelpemidler var det ikke snakk om. Hvordan det så gikk med han som leverte nesten med en gang, var det lett å få greie på. Alle karakterene ble den gangen slått opp i lister som hang til alles beskuelse i en glassmonter langs gjerdet mot Rikshospitalets øyeavdeling, omtrent der den nye kantina på Oslo katedralskole er i dag. Gutten fikk Meget godt. Han var så flink. Han hette Ketil Kiran og ble senere en kjent arkitekt.

Da jeg skulle begynne på gymnaset i 1965, kunne jeg velge mellom fire linjer.

De fleste valgte reallinjen eller engelsklinjen. I tillegg hadde man latinlinjen, som jeg valgte, og naturfaglinjen. Engelsklinjen var faktisk også en tysklinje. På engelsklinjen hadde man to år skriftlig tysk.

Tilbudet ble senere noen steder utvidet til tre år med tysk. På engelsklinjen var det klare flertallet jenter, og fordomsfullt nok ble den kalt for “kjøkkenveien”. Med tre år muntlig fransk i tillegg til engelsk og tysk ble engelsklinjen en filologisk linje.

Man innså at Norge kunne trenge et slikt bredt språktilbud fordi landet var et lite språksamfunn i Europa. Men framfor alt bidro engelsklinjen til å befeste engelskens stilling som fremmedspråk i Norge. “Den norske engelsklinjen var det britiske imperiums siste skanse” sa rektor Olav Sundet slagferdig i en forelesning på Pedagogisk seminar i 1976. Det britiske imperium gikk under, men engelsk er i dag verdensspråket mer enn noen gang.

Med de sterke båndene til Storbritannia og USA var vektleggingen av engelsk naturlig i åra etter krigen. Men hva med Tyskland? Det tidligere fiendelandet Tyskland var delt i to, og Vest-Tyskland var frontstat i Den kalde krigen. At dette kan ha vært en indirekte medvirkende årsak til at tysk faktisk opprettholdt en sterk stilling i etterkrigstiden, har jeg aldri sett på trykk. Men det er merkelig nok et faktum at det for alvor gikk utforbakke med tysk i norsk skole i åra etter Tysklands samling i 1990. Mange trodde at tysk samling nettopp skulle ha styrket tysken i norsk skole.

Fra midten av 70-tallet kunne elevene velge mellom tysk og fransk som 2. fremmedspråk i videregående skole. De fleste valgte tysk, men fransk ble etter hvert vanlig. Det virkelige tilbaketoget for tysken startet først da skolene for alvor begynte å tilby spansk på slutten av 1990-tallet.

Mangelen på spansklærere ble et problem.

I stedet for å si at vi tilbyr ikke fag som vi ikke har lærere til, søkte man etter spansklærere. Og de var vanskelige å få tak i. En hel lærergenerasjon manglet. Spansk ble på Blindern på 70-tallet sett på som fascisten Francos språk. Få gode radikalere studerte spansk. Men samtidig var interessen for Sør-Amerika stigende. Spansk var kommet for å bli som skolefag.

Med spansk har turistspråket fått innpass i norsk skole. Både tysk og fransk har lange akademiske tradisjoner i skolen. Framfor alt gjelder det tysken, som man lærte å lese og skrive på en ordentlig måte. Beklageligvis spredte det seg et rykte som ild i tørt gress blant ungdomsskoleelever om at spansk er lettere å lære enn tysk for svake elever. Mange elever har fått erfare at dette rett og slett er

AKTUELT

En dag går det kanskje opp for politikerne at det rett og slett kan være en fordel økonomisk for Norge at befolkningen har en viss kompetanse i det språket som brukes i Europas økonomiske stormakt.

Vi har rett og slett mer å hente i Tyskland enn i de økonomiske kriselandene i SørEuropa. Litt spøkefullt kan jeg minne om at det jo er noe som heter medgangssupportere.

Man kunne jo også gjøre seg noen tanker om interessen for Norge og norsk kultur i Tyskland. Der har interessen for Norge og norsk kultur nærmest eksplodert de siste åra. Tyskerne drømmer om norsk natur og reiser hit så sant de har tid og råd. Norske turister valfarter til Berlin. Det lander mange fulle fly med nordmenn i Berlin hver dag. I det hele tatt er samkvemmet stort begge veier mellom de to landene.

usant. Jeg må ærlig innrømme at tysk heller ikke er noe lett språk å lære for nordmenn. Jeg har aldri truffet en eneste nordmann som har snakket feilfritt, aksentfritt tysk. Omvendt har jeg bare visst om én eneste tysker med perfekte kunnskaper i norsk, nemlig Willy Brandt. Man sa faktisk om Brandt at han snakket tysk med norsk aksent. Naturligvis krever ingen at elevene skriver eller snakker perfekt.

Tysk, fransk og spansk er i dag administrativ t slått sammen til “fellesfaget” fremmedspråk i skolen.

Rett skal være lett: Elevene lærer stort sett god tysk uttale i ungdomsskolen og snakker bedre enn realskoleelevene gjorde på 60-tallet. Dette ser nok mange som en framgang.

Det er i de skriftlige ferdighetene at det svikter. Elevene radbrekker det tyske språket til det uforståelige. Norske elever har vanskelig for å snappe opp kodene i språket. I det virkelige livet kan slike feil få fatale følger. En journalist fra NRK sa en gang på 90-tallet “Du Helmut” da han skulle intervjue den mektige forbundskansleren Helmut Kohl om Tysklands samling. Dette ble det trolig korteste intervjuet i NRKs arkiv. I næringslivet tar man ikke sjansen på å slippe løs slendrian-tysken og lar medarbeiderne bruke engelsk i omgang med tyske partnere. Grammatikk er liksom blitt gammel-

dags i skolen. Å lære tysk uten grammatikk er som å lære å svømme uten vann. Det går bare ikke an. Og tyskerne snakker selv heller engelsk med nordmenn enn å høre på deres stotrende etterlikning av sitt eget språk. I læreplanen for fremmedspråk står ikke ordet grammatikk nevnt. Å gjøre noe unevnelig løser ingen problemer. At grammatikk er blitt unevnelig i norsk skole er også noe som er vanskelig å svelge for en som har tysk hovedfag.

Norske skolemyndigheter har sett på nedbyggingen av tyskfaget i norsk skolevesen uten å løfte en finger. Et hederlig unntak var det at Kristin Clemet faktisk forsøkte å styrke 2. fremmedspråk i ungdomsskolen. Forslaget ble resolutt stoppet av SV, selv om partiet gjerne ønsker å framstå som skoleparti.

Teksten er hentet fra et av kapitlene i Per Thorvald Larsens bok Skolefri – blikk på skolens indre liv, utgitt av Faglitterært forlag.

Teksten er noe forkortet.

Lektorbladet 01/2013

25

AKTUELT

Lokale forhandlinger i kommunesektoren – god innsats med prinsipper og pragmatikk Kort tid etter at det sentrale lønnsoppgjøret er over, starter tillitsvalgte i hele landet den noe mer ukjente prossessen med lokale forhandlinger.

Tekst | Wenche Bakkebråten Rasen, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Lektorlag Når arbeidsgivere møter arbeidstakere til dragkamp om lønnsmidlene, er det mange faktorer som spiller inn, og mange hensyn som skal tas. Norsk Lektorlags tillitsvalgte gjør en solid innsats for sine medlemmer i disse forhandlingene. Ammunisjon i kraft av kloke argumenter og råd om forhandlingsteknikk får de fra sekretariatet ved Jon Sand, Norsk Lektorlags forhandlingsansvarlige i KS i Oslo Kommune.

Sand har lang fartstid i Norsk Lektorlag, først som lokal tillitsvalgt ved Nordstrand videregående skole i perioden 1997 – 2009, og som hovedtillitsvalgt i Oslo kommune i samme periode. Han var medlem av sentralstyret fra 2005 til 2009 da han ble ansatt i sekretariatet. Sand har vært forhandlingsansvarlig for kommunal sektor siden 2009, og sitter også i forhandlingsdelegasjonen og forhandlingsutvalget i Akademikerne kommune.

Prinsipielle kriterier og pragmatikk De fleste av Norsk Lektorlags medlemmer i kommunesektoren har en undervisningsstilling som tariffmessig er plassert i kapittel 4, hvor det gjennomføres både sentrale og lokale forhandlinger. Det er kun om lag 50 medlemmer som er innplassert i kapittel 3 og 5, hvor hele lønnsmassen forhandles lokalt. Akademikerne har gjentatte ganger forhandlet for å flytte undervisningspersonalet til kapittel 5, uten så langt å ha lykkes.

Oppgjøret i kommunal sektor våren 2012 ga et resultat på mellom 5,3 og 8,6

26

Lektorbladet 01/2013

Jon Sand er rådgiver i Norsk Lektorlag og bistår blant annet tillitsvalgte i lokale forhandlinger ved å gi dem gode argumenter og kunnskap om forhandlingsteknikk.

prosent for Norsk Lektorlags medlemmer. I tillegg ble det avsatt midler til lokale forhandlinger på 1,2 prosent per 1. august 2012. Allerede på forsommeren ble det avviklet såkalte lønnspolitiske drøftingsmøter, hvor hovedtillitsvalgte og kommuner /fylkeskommuner gikk igjennom retningslinjer, diskuterte kriterier og bestemte forhandlingsløpet.

Gir råd til forhandlerne Norsk Lektorlag er opptatt av å utruste forhandlerne best mulig, og gi gode råd og nok støtte underveis i prosessen. Samtidig skal forhandlerne opptre autonomt på

bakgrunn av mandatet, og bruke egen vurderingsevne. Som forhandlingsansvarlig i kommunal sektor har Jon Sand gitt råd til hovedtillitsvalgte, fra de helt ferske til de mer erfarne. Gjennom hele prosessen, fra de tidlige drøftingsmøtene til oppfølging av det endelige resultatet, har Sand fulgt forhandlingene fra sekretariatet i Akersgata.

– Rådene vi normalt gir våre forhandlere er selvsagt at de skal ta utgangspunkt i Akademikernes og Norsk Lektorlags lønnspolitikk, og gjerne være prinsipielle og si fra. Samtidig ber vi dem være pragmatiske, og ikke minst være klar over at pengene er på arbeidsgivers banehalvdel, sier Sand.

AKTUELT

– Jeg har hatt jevnlig kontakt med flere av Norsk Lektorlags forhandlere, og enten gitt råd eller også forhandlet direkte for våre alenemedlemmer. Det har vært en markant økning i forespørsler om bistand fra alenemedlemmer siden 2010, dels fordi vi har markedsført våre rådgivningstjenester bedre, og dels fordi Norsk Lektorlag har fått flere alenemedlemmer i kommunene. Flere av forhandlerne tok kontakt med sekretariatets rådgivere for råd i situasjoner der det ble vurdert brudd, men det ble kun ett brudd i KS-sektoren denne høsten, sier Sand.

Der en vet hvor skolen trykker Akademikernes og Norsk Lektorlags lønnspolitikk er tuftet på prinsippet om at forhandlingene bør gjennomføres nærmest mulig de berørte partene. I Oslo ønsket Utdanningsetaten i utgangspunktet forhandlinger på skolenivå, men forhandlingene ble også i 2012 gjennomført på etatsnivå. En vet ikke årsakene til Utdanningsetatens beslutning om forhandlinger på etatsnivå, men det er mulig at innspill fra andre arbeidstakerorganisasjoner har spilt en rolle her.

Akershus var i 2012 eneste fylkeskommune som valgte å gjennomføre drøftingsmøter og forhandlinger på skolenivå.

For å sikre en best mulig beredskap i organisasjonen ble det gjennomført et eget kurs i forhandlingsteknikk for de arbeidsplasstillitsvalgte i Akershus før forhandlingene tok til.

– Norsk Lektorlag ser beslutningen om å legge forhandlingene på skolenivå som et svært positivt signal fra Akershus fylkeskommune. Det er viktig at Akershus fylkeskommune anerkjenner betydningen av nærhet til lønnstakerne, når de vurderer hvilket forhandlingsnivå som er best egnet. Vi ser også betydningen av at forhandlerne kurses godt i forkant, og her spilte hovedtillitsvalgt i Akershus, Morten Trudeng, en sentral rolle. Vi kan se for oss

en lignende opplæringsmodell hvis flere fylkeskommuner vil følge etter Akershus’ eksempel ved neste korsvei, sier Sand.

Kort om Norsk Lektorlags lønnspolitikk:

Omforente kriterier Hvilke elementer skal så spille inn når arbeidsgiver skal vurdere lokale tillegg? Det gis normalt føringer for lokale kriterier fra det sentrale tariffoppgjøret. Likelønn var et hovedprinsipp i 2010, og i 2012 skulle kompetanse belønnes spesielt. I tillegg har de ulike fylkeskommunene ulike kriterier som ofte er nedfelt i egne strategidokumenter for lokal lønnspolitikk.

Partene skal i forkant av forhandlingene bli enige om hvilke kriterier som skal legges til grunn for lønnsøkning lokalt. Det kan være kriterier knyttet til oppgaver og ansvar, til individuell innsats, og til mer markedsrelaterte kriterier som å kunne rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft.

Norsk Lektorlags hovedtillitsvalgte og forhandlere jobber med utgangspunkt i det lønnspolitiske programmet, hvor det blant annet står at “Norsk Lektorlag vil derfor arbeide for at lektorer skal få økonomisk uttelling for lang utdannelse, høy faglig kompetanse, ansvar, samfunnsmessig betydning, innsats og erfaring”.

I etterkant av de lokale forhandlingene ser en at de individuelle kriteriene, eksempelvis ansvar, jobbutførelse/arbeidsresultat og samarbeid, i større grad ble lagt til grunn i Akershus enn i de andre fylkekommunene der forhandlingene ble utført på fylkeskommunalt nivå.

Norsk Lektorlag mener at tillegg knyttet til funksjon bør avtales på sentralt, nasjonalt nivå, og bør ikke tas inn i lokale forhandlinger.

– Dessverre delte ikke alle fylkeskommunene dette synet, og funksjonstillegg ble flere steder brukt som et argument i forhandlingene, blant annet med ekstra tillegg til kontaktlærere. Skjevhet fra det sentrale oppgjøret ble også trukket inn som et kriterium for de lokale forhand-

• vil arbeide for at lektorer skal få økonomisk uttelling for lang utdannelse, høy faglig kompetanse, ansvar, samfunnsmessig betydning, innsats og erfaring • vil gi arbeidet for medlemmenes lønnsutvikling høyeste prioritet, uansett hvilket lønnssystem vi er plassert i • ønsker i samarbeid med Akademikerne å utvikle et system for lokal lønnsdannelse som ansvarliggjør arbeidsgiver med hensyn til hver enkelt arbeidstakers lønnsutvikling

lingene. Enkelte steder benyttet arbeidsgiverne rett og slett en argumentasjon om at lektorer hadde fått et så godt oppgjør sentralt, slik at andre grupper skulle tilgodeses mer under det lokale oppgjøret.

Dette er selvsagt en type argumentasjon som ikke hører hjemme i et lokalt oppgjør, sier Sand.

Bedre resultat med lokal lønnsdannelse De foreløpige tallene viser at Norsk Lektorlags medlemmer som er plassert i kapittel 3 og 5, hvor hele lønnsmassen forhandles om lokalt, gjennomgående fikk et litt høyere lønnstillegg som resultat av høstens forhandlinger, sammenlignet med undervisningspersonalet i kapittel 4. Akademikernes lønnspolitikk er tuftet på prinsippet om lokal lønnsdannelse, og Akademikerne og Norsk Lektorlag har gjentatte ganger lagt fram krav om en overføring av undervisningspersonalet – nettopp til kapittel 5.

4

Lektorbladet 01/2013

27

AKTUELT

Lokale forhandlinger i Oslo kommune Oslo kommune er et separat tariffområde. Som fellestillitsvalgt for Akademikerne i Oslo og hovedtillitsvalgt for Norsk Lektorlag har Linda Methi forhandlet for Oslo-medlemmene.

Tekst | Wenche Bakkebråten Rasen, kommunikasjonsrådgiver i Norsk Lektorlag I Oslo kommune ga det sentrale oppgjøret 2012 et generelt tillegg på lønnstabellen på 2,78 prosent per 1. mai. Avhengig av lønnstrinn, utgjorde det mellom 10 900 og 14 600 kroner for Norsk Lektorlags medlemmer i Oslo. Det ble dessuten satt av en pott på 1,4 prosent per 1. juli til kollektive, lokale forhandlinger.

Kriteriene som ga føringer for forhandlingene i Oslo, handlet om arbeids- og ansvarsområde, ledelsesansvar, kompetanse, mål og resultat. I tillegg var det et ønske om å utjevne noe av lønnsforskjellen mellom Oslo og KS, og det ble avsatt en egen pott til ansatte som jobber på skoler med store utfordringer.

– Akademikerne uttrykte sterk misnøye med denne prioriteringen ettersom vi mener at den lokalen potten som er fremforhandlet i tariffoppgjøret i vår, skal komme alle til gode, sier Linda Methi.

Methi beklager også at ikke forhandlingene ble gjennomført på skolenivå i Oslo i 2012.

– Vi mener også prinsipielt at det er helt uforsvarlig at de lokale forhandlingene foregår sentralt for rundt 13 000 ansatte i Utdanningsetaten. Hvis forhandlingene hadde foregått lokalt på skolene, hadde det også ført til større åpenhet, sier Methi.

Linda Methi forhandler for Norsk Lektorlags medlemmer i Oslo kommune i de lokale lønnsoppgjørene.

Vårens oppgjør TARIFFOPPGJØRET 2013 ER et mellomoppgjør, som nå forberedes i Norsk Lektorlag og Akademikerne. Det arrangeres blant annet en tariffkonferanse for hovedtillitsvalgte i kommunesektoren i februar, og fristen for å sende inn foreningenes krav til Akademikerne er 22. mars.

I et mellomoppgjør forhandles det kun om økonomi, mens de andre elementene i hovedtariffavtalen ligger fast. Nærmere informasjon om tariffoppgjøret 2013 vil komme senere i Lektorbladet. Følg også med på våre nettsider: www.norsklektorlag.no

28

Lektorbladet 01/2013

Tilbud på tidsskrifter!

25% RABATT NYTT! NYTT!

Vårt gode tilbud på tidsskrifter til medlemmer av Norsk Lektorlag vil også gjelde i 2013.

Edda

Nordisk litteraturforskning, leses av forskningsmiljøer, skoler og et litteraturinteressert publikum.

Naturen

Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift gir aktuell og leservennlig informasjon om naturvitenskapens spennende verden.

Sosiologisk Tidsskrift

Tidsskriftet byr på teoretiske og empirisk baserte arbeider og aktuelle innlegg om tilstanden på sosiologiens forskjellige felter.

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

Det sentrale pedagogikktidsskriftet for alle som vil holde seg oppdatert om skole og utdanning, forskning og praksis.

Nordic Studies in Education

En viktig fellesarena som knytter pedagoger i hele Norden sammen gjennom forskningsartikler og pedagogisk debatt.

Historisk Tidsskrift

Det fremste norskspråklige, vitenskapelige tidsskriftet, for deg som vil være oppdatert på mangfoldet og perspektivene som preger de historiefaglige miljøene.

Kunst og Kultur

Et skreddersydd tidsskrift for deg som har interesse for billedkunst, arkitektur og design. Gjennomillustrert.

Nytt Norsk Tidsskrift

Et spennende, flerfaglig tidsskrift med perspektiver på politikk, kultur, litteratur og vitenskap, på tvers av etablerte bevegelser og politiske retninger.

Internasjonal Politikk

Skandinavias ledende tidsskrift innen internasjonale studier.

Fremragende fagformidlere byr på «ferskvare» fra den internasjonale arenaen.

Studia Musicologica

Dette årsskriftet er et bindeledd mellom musikkforskere og musikkinteresserte i Norge.

ø Bestill på: www.norsklektorlag.no/

rabatterte-tidsskrifter (under Medlemsfordeler)

Husk å oppgi ditt medlemsnummer i NLL ved bestilling av abonnement.

www.ilios-kom.no

NYTT!

Lektorbladet 01/2013

29

DEBATT Artikler til Debatt-sidene sendes til lektorbladet@norsklektorlag.no Lange tekster vil kunne bli redigert i samråd med artikkelforfatteren.

Noen tanker om matematikkundervisning i norsk skole Diskusjonene går høyt i norske media om hvorfor norske elever og studenter skårer så dårlig på nasjonale og internasjonale realfagstester.

De viktigste testene er: PISA: Måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag (2000-2012).

Sist gjennomført våren 2012, resultatene kommer i desember 2013.

TIMSS: Måler kompetanse i matematikk og naturfag, 4. og 8. trinn i grunnskolen.

Norge har deltatt i TIMSS i 1995, 2003, 2007 og 2011.

TIMSS ADVANCED: Kompetanse i matematikk og fysikk for elever som tar største fordypning i disse fagene. Norge deltok i 1995 (fysikk), 1998 (matematikk) og 2008 (matematikk og fysikk).

NORSK MATEMATIKKRÅDS FORKUNNSKAPSTEST: Blant studenter som starter på studier der matematikk er en del av studiet.

Gjennomføres hvert annet år (fra 1984 av), siste resultater fra 2011.

Vi finner mange positive trekk i norsk skole, men det er ikke tilfredsstillende at norske elever og studenter skårer så dårlig på disse testene. Riktignok ser det ut til at TIMSS 2011 viser en liten framgang for norske 4. klassinger i matematikk, men vi ligger fortsatt under det internasjonale gjennomsnittet. I algebra (likninger m.m.) er norske grunnskoleelever på bunnen i Europa. Tendensen er ellers på alle testene at flere og flere norske elever skårer i det laveste og i det mellomste skiktet.Også på forkunnskapstesten og på ek-

30

Lektorbladet 01/2013

samen på lærerutdanninga har resultatene vært varierende. Blant annet skårte norske lærer- og økonomistudenter for dårlig på forkunnskapstesten i 2011. Vi legger også merke til en drastisk nedgang på slutten av 90-tallet, muligens på grunn av Reform94s sterke fokus på bruk av hjelpemidler.

Hvorfor er det blitt slik? En del høgskolepedagoger mener at det skyldes undervisningsmetodene i videregående skole, det vil si for mye oppgaverekning, for lite forståelse og problemløsning osv. Jeg vil heller peke på følgende punkter: 1. I 2011-2012 hadde cirka 40 prosent av lærerne som underviste i matematikk i norsk grunnskole, ikke tilstrekkelig utdanning i faget. Andelen lektorer i videregående skole blir lavere og lavere, i 2007 var mindre enn en tredjedel av lærerne i matematikk lærere med lektor/masterkompetanse. Siden da har andelen gått ytterligere ned.

Lærerutdanningene rekrutterer for få studenter som er sterke i matematikk. Noe bør vel gjøres for å få flere matematikksterke studenter til å velge lærerutdanning.

2. Realfagene krever stor arbeidsinnsats av både lærere og elever (slik som andre fag).

Jeg tror det jobbes godt med matematikk og naturfag i norsk grunnskole. Mange lærere i videregående skole hadde nok ønsket at elevene hadde brukt mer tid på bearbeiding av den informasjonen de får i timene. Dessuten ser det ut til at andelen elever som fullfører største fordypning i realfag i videregående skole, går ned.

3. Ifølge TIMMS 2008 bruker norske

lærere for lite tid på å sjekke at elevene gjør pålagt arbeid, samt å gå gjennom pålagt heimearbeid.

4. De siste 20 årene har det vært et stort fokus på bruk av hjelpemidler i matematikk. I stedet for læring av basiskunnskaper har den digitale kompetansen og bruk av kalkulator/PC fått et stort fokus.

Utdanningsdirektoratet står fortsatt på kravet om at bruk av digitalt verktøy skal stå sentralt i blant annet matematikk (jfr. forslag til ny eksamensordning fra 2015 av).

Andre tiltak: • Vi må legge forholdene til rette for at flere studenter som tar god realfagsutdanning begynner som lærere. Jeg foreslår større stipend og eventuelt påfølgende pliktår i skolen (med mentor).

• Vi må være villig til å se på vår egen undervisning. Kan vi for eksempel bruke flere korte tester uten at det teller i karaktersammenheng? Elevene må få bedre informasjon om hva de kan gjøre for å bedre sine prestasjoner.

• Vi trenger kanskje en ny reform i videregående skole der elevene får større mulighet til å fordype seg i de fagene de er mest interessert i. Har den sterke satsingen på norsk enhetsskole bidratt til at mange elever ikke får nok undervisning på rette nivå?

Hans Foosnæs, leder av Fagutvalg for matematikk i Norsk Lektorlag og fast vararepresentant til styret i Norsk Matematikkråd.

DEBATT

Slipp til pensjonistene!

Etter mer enn 40 år som lærer i videregående skole har jeg det siste halvannet året vært pensjonist med god samvittighet for å ha stått løpet ut. I pensjonisttilværelsen har jeg likevel periodevis hatt vikartimer ved min gamle arbeidsplass i fagene mine, matematikk og fysikk.

Jeg sier høyt og tydelig: Disse timene har vært en sann fornøyelse! Selvsagt er det hyggelig å møte tidligere kolleger på lærerrommet, men det er møtet med ungdommen som likevel er det store. Og det å møte elevene som pensjonist og vikar opplever jeg faktisk som enda hyggeligere og greiere enn det var å ha “egne” elever for få år tilbake.

Fordi: – innholdet i timene er stort sett lagt av den faste lærer, du slipper å planlegge en eller noen få timer inn i en større

sammenheng; – du har den faglige sikkerhet fordi du har gjort det meste av dette før; - du slipper stort sett med å registrere fravær uten å måtte passe på om eleven skal ha melding(er) om stort fravær eller at karakter ikke kan gis; – du slipper stort sett å dokumentere både det ene og det andre inn i datasystemene; – du slipper stort sett unna de møtene du følte var så lite nyttige for deg. Kort sagt: Jeg har fått bruke fagene mine og tiden på opplæring og undervisning – det jeg en gang utdannet meg for!

Jeg er overbevist om at det finnes tusener av pensjonister i min situasjon som vil gå tilbake til skolen for en kortere tid dersom de får være i den lærerrollen de en gang var. Det er fortsatt bruk for god faglig opplæring uten for stor eksperimentering i arbeidsmåter og innhold. Jeg bruker også

data når det er hensiktsmessig. Og jeg sitter ned for å hjelpe elever som har spesielle vansker eller problemer uten at dette blir “Ny giv”.

Derfor: Hent pensjonistene tilbake til klasserommet når de faste lærerne skal kurses, etterutdannes eller må sykemeldes! En får svært motivert, billig og høyt kvalifisert arbeidskraft. Her er tusener av lærerårsverk disponible! En forutsetning må være til stede: Ledelsen må ikke ha “fortalt” deg at du var utdatert og gammeldags allerede den gangen du ble pensjonist!

Per Inge Hønnås, tidligere lektor ved Strinda videregående skole Debattsidene fortsetter på neste side

Lektorbladet 01/2013

31

DEBATT

Faksimile fra Lektorbladet 05/12

Umusikalsk fra Norges Musikkhøgskole Man blir en smule trist og nedstemt av å lese hva Norges Musikkhøgskole ser ut til å foreta seg av påvirkning overfor departementet og det politiske miljøet for nærmest å undergrave musikklinjene i den videregående skolen. Lektorbladet har intervjuet studie- og forsknings- og utviklingssjef ved NMH, Kjetil Solvik, som har registrert at det kommer mange svært dyktige søkere fra utlandet. Disse utkonkurrerer norske søkere - med den følge at andelen norske studenter har sunket.

Dette er selvsagt et problem. Det som

32

Lektorbladet 01/2013

imidlertid er egnet til undring, er de slutningene som trekkes. At musikklinja har 35 uketimer mot “normalt” 30, kan muligens skremme noen, men bør ikke være egnet til det hvis man setter seg inn i planene for de to programområdene. Musikkhøgskolen ved Kjetil Solvik har åpenbart forståelse for at noen elever velger å gå på vanlig videregående (studiespesialiserende) fremfor på musikklinja. Om musikktimeplanen heter det: “Ein slik timeplan tek ikkje omsyn til at dette er elevar som må øve svært mykje for å bli gode nok til vidare musikk-

studium.” Musikkhøgskolens holdning synes klar. Man har åpenbart en forståelse for at “mange unge musikarar difor vel studiespesialiserande i staden for musikk for å få mindre tid bunden opp til undervisning.”

Her røpes en lite finstemt, ja ikke særlig musikalsk, holdning til musikklinjene. I vårt relativt lille land med ikke det beste rykte når det gjelder satsing på kultur, har vi tross alt bygd opp et gjennomgående spor fra barnehage til voksenliv, som for

DEBATT

musikkens vedkommende i grove trekk kan skisseres slik: • Kulturskolene/korps/barnekor etc.

• Musikklinjene • NMH/Musikkonservatorier/Barratt Due Innimellom her finner vi også flere fine folkehøyskoler med vekt på musikk, som for eksempel Toneheim.

At Norges høyeste institusjon innen denne ”skalaen” ser ut til systematisk å gå til felts mot det viktige mellomleddet som musikklinjene representerer, er høyst oppsiktsvekkende. I vårt lille, men svært levende, musikkmiljø presterer Norges Musikkhøgskole å jobbe opp mot departementet og politikere for å oppnå, ja hva egentlig? Vi vet av erfaring at det er lett for politikere å la seg villede innen dette feltet, siden det fordrer relativt grundig og detaljert kunnskap hvis man skal ha forutsetninger for å forstå hva de tar stilling til.

Et eksempel er da den ellers vettuge Jon Lilletun, den gang leder for Kirke- og kulturkomitéen i Stortinget, mente at instrumentundervisningen kunne skje i samlet klasse istedenfor individuelt!

Ja, talenter trenger tid til å øve. Vi vet alle hvor avgjørende de tidlige årene, også ungdomsårene, er hvis man skal nå langt i den tøffe verden de skal ut i senere. La oss se litt på hva linjene står for og hva de tilbyr.

På musikklinja har elevene altså 35 timer i uka mot 30 på studiespesialisering.

Men hva får de av fag og hva ligger av krav

og arbeid på musikklinja – og hva ligger av krav og arbeid innen de 30 timene på studiespesialisering?

Hvilken betydning har det for en trombonist å få individuell opplæring i sang og piano? Hvilken betydning har det for han eller henne å få prøvd seg innen komposisjon og arrangering, blant annet med dataverktøy? Hvilken betydning har det å synge i kor og spille i storband? Hvilken betydning har det å lære musikkhistorie fra middelalderen til i dag, inkludert utviklingen av folkemusikk, jazz og rock? Alt dette innenfor de 35 uketimene.

På den andre linja, studiespesialisering, må elevene isteden fordype seg i realfag, språkfag eller samfunnsfag, relativt tunge fag. Mer tid til øving? Neppe særlig mye. I tillegg går de altså glipp av de nevnte musikkfagene.

årene fikk fylt opp sin ”emosjonelle bankkonto”, som han kaller det, ved at han studerte andre fag i tillegg til øvingen.

Dessuten: Hva vet NMH – og de stakkars politikerne – om hvilke muligheter skolene har til å tilrettelegge for de spesielt talentfulle? Hvordan kunne Catharina Chen stadig reise på turnéer i utlandet og likevel fullføre sine tre år? Også hun var i sin tid i tvil om hun skulle kutte ut skolen, valgte å bli – ikke minst på grunn av skolens fleksibilitet – og var svært takknemlig for dette i etterkant. Har vårt bratsjtalent Eivind Holtsmark Ringstad lidd under skolegangen på vår skole? Suverent vant han finalen i Eurovision Young Musicians i Wien sist vår.

Cellisten Yo-Yo Ma har uttalt hvor takknemlig han er for at han i ungdoms-

Det er klart sider ved læreplanen og strukturen ved musikklinja som kan og bør diskuteres. Da bør man imidlertid sette seg rolig ned med berørte parter og se på dette. Og skal man foreta noen grep i den anledning, forutsetter det at man først har foretatt et grundig analysearbeid, ikke at man bare støtter seg til en type overfladisk statistikk.

Uansett: Det avgjørende for NMH og Kjetil Solvik bør være følgende: Mener de at musikklinjene ikke er stedet for talenter, er det en helt annen fremgangsmåte som bør velges. Den kalles dialog. Riktignok innkalte de i fjor høst til en konferanse om dette, men når den ene representanten for musikklinja etter den andre stod fram med undring over hvordan livet der ble beskrevet, virker det som det prellet av. Fasiten var åpenbart klar i utgangspunktet, noe som er et relativt velkjent fenomen i andre sammenhenger. Konferansen virket nærmest som et skuebrød, et alibi for å kunne arbeide videre i samme lei.

Det er ikke alltid et solospill blir musikalsk. Det samme må nok kunne sies om enkelte lite gjennomtenkte soloutspill Geir Brunsvik, assisterende rektor ved Foss videregående skole

Artikler til Debatt-sidene sendes til lektorbladet@norsklektorlag.no Lange tekster vil kunne bli redigert i samråd med artikkelforfatteren.

Lektorbladet 01/2013

33

FRA GENERALSEKRETÆREN

Sensorene FOTO: TOM EGIL JENSEN

– viktige forvaltere av en nasjonal vurderingskultur Tekst | Otto Kristiansen For tre år siden skrev jeg følgende i Lektorbladet: ”En god skole forutsetter gode, sentralt gitte eksamener, og disse forutsetter igjen et dyktig sensorkorps. Å være sensor er krevende og svært ansvarsfullt. Nye eksamensformer stiller nye og økte krav til sensorene, og da er det rimelig at dette gjenspeiler seg i den godtgjøringen arbeidsgiver tilbyr. Det er langt fra tilfellet i dag.” Dessverre er utsagnet fortsatt like aktuelt. Hverken lønn eller øvrige arbeidsbetingelser har blitt bedre på de tre årene som har gått.

Dårlige arbeidsbetingelser Det var adskillig mer attraktivt å være sensor for tyve år siden enn det er i dag.

Kravene for å bli sensor var dessuten strengere. For å bli sensor i norsk var det vanlig praksis at man måtte ha ført frem en klasse i faget fra første til tredje trinn tre ganger. Man måtte altså ha ni års undervisnings- og vurderingserfaring i norsk før man kunne bli oppnevnt som sensor i faget. Dette var en uskreven regel som sikret god kvalitet på sensorene. Oppdraget ga prestisje, og sensorenes arbeid bidro til en solid, fagorientert og saklig vurderingskultur på skolene.

I dag er det store problemer med å

34

Lektorbladet 01/2013

rekruttere sensorer, og det har bidratt til å senke kravene til kvalitet. Den viktigste årsaken til dette er de dårlige arbeidsbetingelsene for sensorene. Lønnen var riktignok ikke spesielt god for tyve år siden, men da hadde man andre eksamensformer og en annen arbeidstidsordning som gjorde det mer overkommelig å påta seg

eksamen er frivillig. Man inngår en egen avtale med staten ved fylkesmannen.

Etter overføringen av undervisningspersonalet til kommunalt tariffområde i 2004 er det KS/Oslo kommune som har ansvaret for lønns- og arbeidsvilkårene for undervisningspersonalet. Men staten ved Kunnskapsdepartementet har fort-

Lønnen var riktignok ikke spesielt god for tyve år siden, men da hadde man andre eksamensformer og en annen arbeidstidsordning som gjorde det mer overkommelig å påta seg det merarbeidet sensoroppdraget innebar, på en meget travel tid av skoleåret. det merarbeidet sensoroppdraget innebar, på en meget travel tid av skoleåret. I dag er arbeidssituasjonen helt annerledes, noe blant annet dagens arbeidstidsavtale og økt byråkratisering bidrar til. Dessuten medfører endrede eksamensformer at en sensor ofte bruker mer tid per besvarelse, en tidsbruk arbeidsgiver i for liten grad tar hensyn til i sin beregning.

Statens ansvar Å være sensor ved sentralt gitt skriftlig

satt ansvaret for sensorenes lønns- og arbeidsvilkår, og dette ansvaret er hjemlet i Særavtale om sensorgodtgjøring m.m. i grunnskolen og den videregående skolen.

Særavtalen inneholder to viktige elementer: Det ene er beregningsgrunnlaget for sensorenes timelønn, nemlig topplønn for lektor i statens lønnsregulativ (kode 0966) dividert med 1717,5, senere justert til 1687,5. Det andre er tid som medgår til sensurering, og her er i dag Utdanningsdirektoratet gitt fullmakt til å

FRA GENERALSEKRETÆREN

fastsette tidsbruk ved sensurering til sentralt gitte eksamener, inklusive tid til forog etterarbeid.

Særavtalen har ikke vært endret siden 1998, og det som i praksis har skjedd hvert år siden, er at timelønnen har blitt justert i takt med endringer i lektorlønnen, vel å merke i statlig tariffområde, mens Utdanningsdirektoratet, etter drøftinger med lærerorganisasjonene, har gjort svært lite når det gjelder å regulere tiden som går med til sensurering. Staten har altså ikke løftet en finger for reell forbedring av timelønnen, mens Utdanningsdirektoratet lar lærerorganisasjonene fremføre sine

Så langt ser det ut til at staten toer sine hender og overlater ansvaret til Utdanningsdirektoratet, som på sin side ikke gjør noe med tidsberegningen. beklagelser i et årlig drøftingsmøte (merk: ingen forhandlinger) før de fastslår at tidsberegningen er god nok. Det er altså fullt mulig for Utdanningsdirektoratet å bidra til en vesentlig heving av godtgjøringen ved å tilby en mer reell tidskompensasjon.

Men så har ikke skjedd.

Latterlig lav timelønn For sensorene ved sentralt gitt eksamen i 2012 var timelønnen 298 kroner Det er lavere enn timelønnen for en lektor med tilleggsutdanning på topp i KS sitt minstelønnssystem (329 kroner).

Ifølge Aftenposten (28.01.12) er timesatsen for godtgjøring av advokatbistand i Justisdepartementet 925 kroner. Staten ved Kulturdepartementet og kunstnernes organisasjoner har en avtale som regulerer satsen ved kjøp av konsulenttjenester i forbindelse med utsmykking av offentlige

bygg. Satsen var i 2012 558 kroner per time. Dette viser at timelønnen for sensorene er uforsvarlig lav. Etter at skriftlig eksamen ble skjøvet til slutten av mai, må det meste av sensorarbeidet utføres innenfor ubekvem arbeidstid.

Når så Utdanningsdirektoratet heller ikke vil gjøre noe med beregningen av medgått tid til sensur, bidrar det til at stadig flere vegrer seg for å påta seg sensoroppdrag. Da blir det provoserende når Utdanningsdirektoratets viktigste tiltak for å styrke rekrutteringen de siste årene har vært å lage en liten brosjyre som beskriver viktigheten av å være sensor, samtidig som de tillater seg å hevde at jobben er godt betalt.

Norsk Lektorlag er med i GNISTpartnerskapet, hvis viktigste mål er å heve statusen til læreryrket. Det er bred enighet blant partene om at i GNISTS indikatorrapport skal lønn og profesjonelle arbeidsforhold regnes som faktorer som bidrar til status. Det er derfor ikke urimelig å se på problemene med å få nok kvalifiserte sensorer i lys av dette. Selv om GNISTpartnerskapet ikke beskjeftiger seg direkte med lønns- og arbeidsforhold, bør det være naturlig at de partene som har forhandlingsansvar når det gjelder lønnsog arbeidsvilkår, tar med seg signalene fra GNIST-samarbeidet til de arenaene der de kan påvirke lønnsutviklingen. Her påligger det staten et stort ansvar når det gjelder sensorene.

Politisk ansvar Så langt ser det ut til at staten toer sine hender og overlater ansvaret til Utdanningsdirektoratet, som på sin side ikke gjør noe med tidsberegningen. Sett på denne bakgrunnen har vi full forståelse for at erfarne lektorer betakker seg for å være sensorer i en ellers meget travel skolehverdag.

Særavtalen som regulerer sensorenes arbeidsbetingelser, har ikke blitt endret siden 1998, og det er et spørsmål om ikke tiden er inne til å tenke nytt. Politikere fra så å si

Særavtalen som regulerer sensorenes arbeidsbetingelser, har ikke blitt endret siden 1998, og det er et spørsmål om ikke tiden er inne til å tenke nytt. alle partier tar til orde for å heve kvaliteten i skolen. Skal man lykkes med dette, forutsetter det gode, objektive eksamensordninger, og dette forutsetter igjen at man har et tilstrekkelig antall godt kvalifiserte sensorer. Dersom Staten/Utdanningsdirektoratet ikke bidrar til å gjøre det mer attraktivt å være sensor, vil de indirekte bidra til å undergrave politikernes uttalte mål om å heve kvaliteten i skolen.

13 prosent medlemsvekst MEDLEMSTALLENE PER 1. JANUAR 2013 viser at vi har hatt nok et år med stor medlemsvekst.; 13 prosent. Ekstra gledelig er det at studentveksten har vært spesielt stor, hele 29 prosent. Studentene utgjør nå 10 prosent av den totale medlemsmassen. Når dette leses, har vi passert 3 800 medlemmer, og med normal utvikling avvikler vi landsmøte til høsten med over 4 000 medlemmer.

Dette er det all grunn til å glede seg over.

Lektorbladet 01/2013

35

ORGANISASJONSNYTT

Gylne tider GRO E. PAULSEN, leder i Norsk Lektorlag, var en av dem som fikk ordet da A-magasinet ba kjente nordmenn svare på spørsmålet: “Hvor og når ville du aller helst levd?” Paulsen svarte følgende: “Jeg har drømt om å være student ved Oxford rett etter andre verdenskrig, under professor J.R.R. Tolkien og hans litterære krets, The Inklings. Tenk å være til stede da han, C.S. Lewis og de andre møtte på puben The Eagles and Child og leste høyt for hverandre! Jeg er veldig interessert i språk og kulturhistorie og folkediktning, og jeg skulle gjerne vært vitne til hvordan Tolkien brukte sine kunnskaper som lingvist og folkeminnegransker til å skape Ringenes Herre og Hobbiten, verk som har hatt så enorm betydning for lesegleden hos barn og unge.” (A-Magasinet 28. desember 2012)

Nytt år: Ny jobb eller ny adresse?

KORREKT MEDLEMSINFORMASJON GIR GOD SERVICE! Det er hvert enkelt medlem som er ansvarlig for at Norsk Lektorlag har oppdatert kontaktinformasjon. For at vi skal nå fram til deg, må vi ha riktig adresse, telefonnummer (helst privat mobil) og privat e-postadresse. Vi sender stadig oftere informasjon per e-post, blant annet i forbindelse med tarifforhandlinger. De som er ikke er registrert med riktig e-postadresse hos oss, går glipp av viktig informasjon. Det er også viktig at du gir oss beskjed når du flytter eller bytter arbeidsplass. Hvis du er ferdig med studiene, må du selv gi NLL beskjed om at du starter i ordinært arbeid. Tilgang til juridisk bistand og rådgivning knyttet til arbeidsforholdet er forbeholdt våre ordinære medlemmer som betaler medlemskontingent. Kontakt sekretariatet for å oppgradere medlemskapet ditt.

Du kan endre kontaktinformasjon om deg selv ved å logge deg inn på Medlemsnett.

BRUKERNAVN: Medlemsnummer (seks siffer) PASSORD: Hvis du bruker funksjonen “Glemt passord”, må du skrive inn den e-postadressen du har registrert hos oss.

Kontakt sekretariatet hvis du har spørsmål om innlogging: sekretariatet@norsklektorlag.no.

36

Lektorbladet 01/2013

ORGANISASJONSNYTT

LEKTORBLADET Tids s k r if t fo r fa g, k u l tu r o g u tdanning

• Rektors styringsrett • Jobbmotivasjon og ledelse Tidssk r if t for fag, ku l tu r og u tdan n in g

LEKTORBLADET

• Digitalskolen

• Norsk Lektorlag 15 år

1 Nr 6/2012 • 11. årgang

Lektorbladet 06/2012

w w w.norsklektorlag.no

Studentliv: Cand.du.huske

LEKTORBLADET

Ti d ssk r i f t fo r f ag, k u l tu r og u tdan n in g

Konsolidering av lektorutdanningen

Fagutvalg for skoleledere NORSK LEKTORLAG HAR opprettet Fagutvalg for skoleledere. I fagutvalget sitter Odd Gaare, avdelingsleder for norsk og samfunnsfagene ved Kongsbakken videregående skole i Troms, Svein Magne Sirnes, assisterende rektor ved Roald Amundsen videregående skole i Akershus og Kari Handeland, assisterende rektor ved Ølen videregående skole i Rogaland.

– Det å lede en opplæringsinstitusjon er noe annet enn å undervise i den, men målene og grunnlaget er det samme: best mulig læringsutbytte for flest mulig gjennom elevenes møte med kunnskapsstoffet og lærere og lektorer som formidlere av dette. Det er imidlertid viktig at skoleledere har forankring i tradisjonene i de fagene skolene tilbyr opplæring i, og også i selve skoleslagets tradisjon. Selv om vi har lover og læreplaner og andre forskrifter, er det alltid et rammeverk av bevissthet omkring disse som virker inn på gjennomføringen. Det er her tradisjonen og videreformidlingen av tradisjonen kommer inn: Selv om alt

flyter – panta rei! – kan flyten skje innenfor rammer som gjør endringer mulige uten ødeleggelser. Om alle krefter fikk flomme fritt, ville de ødelegge, uansett hvor positive hver idé eller kraft i seg selv var. Skoleledere har et særskilt ansvar for å sikre betingelsene for den eneste legitime grunnen til at skoler finnes – at flest mulig elever får best mulig læringsutbytte gjennom møter med kunnskapsstoffet og lærere og lektorer som formidlere av dette. Skoleledere på yrkesfagskoler må derfor kjenne og selv kunne formidle den yrkesfaglige tradisjonen, slik også skoleledere ved de studieforberedende skolene må kjenne og kunne formidle den akademiske tradisjonen som de enkelte fagene står i, sier utvalgsleder Odd Gaare.

Fagutvalget er så ferskt at det ikke har fått møttes ennå.

– Når vi har gjort det, vil vi kunne si noe mer konkret om hvilke felt vårt utvalg kan bidra på i Norsk Lektorlag, sier Gaare.

Sosial mobilitet

Arne Johan Vetlesen: Autoritet under press w w w. no r s k l e k to r l ag. no

Mer skolehumor fra Lene Kongsvik Johansen

1 Nr 5/2012 • 11. årgang

Lektorbladet 05/2012

Møt lærebokredaktørene

w w w. no r s k l e k to r l ag. no

1 Nr 4/2012 • 11. årgang

Lektorbladet 04/2012

Annonsering i Lektorbladet Lektorbladet er Norsk Lektorlags medlemsmagasin. Her finner du artikler om arbeidsliv, fag, forskning, kultur – og aktuell informasjon fra foreningen. Lektorbladet har 6 utgivelser i året og kommer ut i et opplag på cirka 4 300.

Frister for neste utgave av Lektorbladet: Nr 2/2013: Bestillingsfrist: 10. mars Neste nummer kommer ut i begynnelsen av april.

Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Lektorbladet 01/2013

37

JURIDISK TALT

FOTO: TOM EGIL JENSEN

Stillingsvern ved sykdom Sykdom og ulykke er legitime grunner til fravær fra arbeidet. For å verne en arbeidstaker mot oppsigelse på grunn av sykdom, er det forbud mot å si opp en arbeidstaker på grunn av sykdom i en verneperiode på 12 måneder.

Tekst | Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag Arbeidsmiljøloven § 15-8 lyder: “(1) Arbeidstaker som helt eller delvis er borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom, kan ikke av denne grunn sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte.

(2) Oppsigelse som finner sted innenfor det tidsrom da arbeidstaker er vernet mot oppsigelse etter denne paragraf, skal anses å ha sin grunn i sykefraværet dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig.

(3) Arbeidstaker som påberoper seg oppsigelsesvern etter denne paragraf, må ved legeattest eller på annen måte innen rimelig tid gi varsel om grunnen til fraværet. Om arbeidsgiver krever det, må det samlede sykefravær godtgjøres ved legeattest.”

Dette innebærer ikke et absolutt forbud mot å si opp den ansatte under sykmeldingen, men sykefraværet kan altså ikke brukes som begrunnelse.

Utvidelse av verneperioden Verneperioden ble utvidet til 12 måneder fra 2006, og departementet uttalte i den forbindelse følgende: “Departementet legger til grunn at forslaget om en generell verneperiode i ett år i de aller fleste tilfeller vil gi arbeidstaker både nødvendig og tilstrekkelig tid til å få avklart tilstanden som medfører fravær. Det vil kun

38

Lektorbladet 01/2013

unntaksvis kunne fastslås med sikkerhet tidlig i et sykdomsforløp at vedkommende ikke kommer tilbake i arbeid. Erfaring tilsier dessuten at kontakt og tilhørighet øker sannsynligheten for tilbakekomst. På den andre siden kan enkelte sykdomsforløp være meget komplekse, og en kan risikere at det tar svært lang tid før tilstanden som er årsak til fraværet, er avklart både medisinsk og tilretteleggingsmessig. Det anses ikke rimelig at arbeidsgiver skal bære konsekvensene ved fravær ut over ett år.”

Når 12 måneders sykmeldingsperiode har utløpt, er det særskilte vernet ikke lenger gjeldende. En arbeidstaker som fortsatt er fraværende fra arbeidet på grunn av sykdom, risikerer oppsigelse fra sin nåværende stilling. Oppsigelsen forutsetter likevel at det foreligger saklig grunn, og det er strenge vurderingskriterier som gjelder.

En eller flere verneperioder?

Det kan tenkes tilfeller hvor den ansatte kommer tilbake for noen dager eller uker og så igjen blir fraværende. Påbegynnes da en ny 12-månedrs verneperiode? Eller skal den nye perioden legges sammen med forrige fravær? Dette spørsmålet løses ikke av loven, og det må avgjøres etter en konkret vurdering. Det er også i denne sammenheng grunn til å merke seg departementets uttalelser: “Hva som skal regnes som en sammenhengende fraværsperiode

i tilfeller hvor arbeidstakeren etter en sykdomsperiode har vært tilbake på arbeidet og så blir syk igjen, må bero på en konkret vurdering. Det må blant annet vurderes hvor lenge arbeidstakeren har vært tilbake, og om fraværet har samme eller liknende sykdomsårsak. Utgangspunktet må imidlertid være at vernetiden begynner å løpe på nytt dersom arbeidstaker har gjeninntrådt etter sykmelding, med mindre den tiden vedkommende har vært tilbake i jobb er kortvarig. Dette innebærer at bestemmelsen som hovedregel ikke gir adgang til å summere korte, men hyppige fravær.”

I sin bok Sykefravær. Nye arbeidsoppgaver, omplassering eller oppsigelse skriver advokat Nicolay Skarning: “Ny verneperiode kan begynne å løpe der arbeidstaker har vært tilbake på arbeid, men igjen går ut i sykefravær, særlig der det er tale om ny diagnose. Der det er tale om samme diagnose, virker det mindre rimelig at ny verneperiode skal starte etter kort tids arbeid, fordi det kan gi utilsiktede lange verneperioder hvor arbeidsgiver forbys å gå til oppsigelse.”

Det stilles i dag store krav til arbeidsgivers oppfølging av sykmeldt arbeidstaker og tilrettelegging av arbeidet. Det stilles også krav til arbeidstakers medvirkning.

NORSK LEKTORLAG Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Telefaks: 24 15 50 01 www.norsklektorlag.no sekretariatet@norsklektorlag.no

KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

GENERALSEKRETÆR Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@ norsklektorlag.no

LEDER AV JURIDISK KONTOR Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@ norsklektorlag.no

KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER (VIKAR) Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 05 (a) 995 15 222 (m) ijr@norsklektorlag.no

REDAKTØR LEKTORBLADET Marit Kleppe Egge Tlf.: 24 15 50 04 (a) 941 67 047 (m) mke@norsklektorlag.no

JURIDISK RÅDGIVER Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

SEKRETÆR Marit Hansen Tlf.: 24 15 50 00 marit.hansen@ norsklektorlag.no

RÅDGIVER Jon Sand Tlf.: 24 15 50 06 (a) 454 28 594 (m) jon.sand@ norsklektorlag.no

ORGANISASJONSKONSULENT Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

SENTRALSTYRET I NORSK LEKTORLAG 2011 – 2013: (f.v.) Linda Methi, Anbjørg Igland, Live Landfald Nielsen, Morten Trudeng, Gro Elisabeth Paulsen, Geir-Åge Svenning, Elisabeth Lea, Rita Helgesen og Vemund Venn.

Fylkeslagene Fylkeslag

Leder

Telefon

E-post

Akershus Lektorlag Aust-Agder Lektorlag Buskerud Lektorlag Finnmark Lektorlag Hedmark Lektorlag Hordaland Lektorlag Møre og Romsdal Lektorlag Nord-Trøndelag Lektorlag Nordland Lektorlag Oppland Lektorlag Oslo Lektorlag Rogaland Lektorlag Sogn og Fjordane Lektorlag Sør-Trøndelag Lektorlag Telemark Lektorlag Troms Lektorlag Vest-Agder Lektorlag Vestfold Lektorlag Østfold Lektorlag

Morten Trudeng Inga-Lill Undem Elisabeth Lea Rønnaug Evjen Solsvik (fung.)

Inger-Kristin Larsen Vie Hanne S. Rundhovde Inger Sofie Heggland Roar Johnsen Åse Jektvik Silje Moen Linda Methi Torill Aursland Aud Sissel Hestenes

Vemund Venn Bjørn Jon Fjeld Gudleiv Solbø

Olav Eivindson

Henning Wold Harald Peter Stette

93 45 02 05 37 27 17 46 90 55 33 75 95 84 78 31 62 57 99 11 99 23 11 38 41 43 69 86 97 08 14 93 97 71 28 03 61 13 76 33 97 68 59 29 52 81 41 00 57 72 13 00 73 94 14 53 35 59 02 05 91 51 79 06 47 66 33 56 97 18 33 31 97 70 77 92

morten.trudeng@asker.vgs.no inga-lill.undem@hotmail.com elisabeth@bergerud-lea.no ronnsol@online.no ingvi@hedmark.org hanne.rundhovde@lektor.no inger.sofie.heggland@mrfylke.no roar.johnsen@ntfk.no aasejekt@online.no siljemoen@yahoo.com linda.methi@ohg.vgs.no taursland@hotmail.com aud.sissel.hestenes@sfj.no vemund.venn@stfk.no bjorn-jon.fjeld@t-fk.no gudleiv.solbo@tromsfylke.no olaveivi@gmail.com henningw@vfk.no harste2@ostfoldfk.no Lektorbladet 01/2013

39

B-BLAD Returadresse:

LEKTORBLADET

Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring

Norsk Lektorlag – tar lektorenes interesser på alvor Skal Norge lykkes som kunnskapsnasjon, må akademisk arbeidskraft ha gode lønnsog arbeidsvilkår. Solid kompetanse må prioriteres i alle deler av samfunnet. Høyt utdannet og spesialisert arbeidskraft er bærebjelken i utdannings-, forsknings- og kulturinstitusjonene, og disse må tilbys lønnsnivåer som sikrer rekruttering av de best kvalifiserte.

Norsk Lektorlags lønnspolitikk er basert på kunnskap om lønnsdannelsen i skolen de siste tretti årene. Vi ser at dagens sentraliserte system har ført til svært dårlig lønnsutvikling for lektorene. Derfor ønsker Norsk Lektorlag et forhandlingssystem basert på kollektive lokale forhandlinger. Vi har en homogen medlemsmasse som har utdanning på mastergradsnivå. Dette gjør det lettere å prioritere nettopp dette utdanningsnivået i lønnsoppgjøret.

Meld deg inn på www.norsklektorlag.no

40

Lektorbladet 01/2013