Issuu

LEKTORBLADET

Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning

TEMA:

LEKTOREN 05/2011 1 w w w. n o r s k l e k torlag.no Lektorbladet Nr 5 /2011 • 10. årgang

LEDER

FOTO: TOM EGIL JENSEN

fattet som høykompetente kunnskapsformidlere eller ”artige krabater” (se side 22)? Med dette nummeret av Lektorbladet ønsker vi i redaksjonsrådet å se nærmere på lektorrollen og lektorbegrepet.

Marit Kleppe Egge, redaktør PETRONIUS THEOBALD TØRRDAL het han, men vi kjenner ham best som lektor Tørrdal. Den fiktive lektoren (avbildet på forsiden av dette Lektorbladet), som underviste Stompa og de andre karakterene ved Langåsen pensjonatskole, ble kjent for å være kunnskapsrik, velmenende, og lett kolerisk. Hva er dagens lektorer kjent for, hvor er de, hvor mange er de og hvorfor trengs de? Blir lektorene opp-

”Kom tilbake, lektor Tørrdal” var tittelen på en kronikk i Bergens Tidende i 2008, skrevet av nåværende sjefredaktør Trine Eilertsen. Da hadde det dukket opp forskningsrapporter som igjen gjorde det legitimt å snakke om lektoreffekten i skolen. Eilertsen ønsket seg neppe en blåkopi av Langåsen-lektoren, men etterlyste mer oppmerksomhet omkring betydningen av høyere utdanning: ”Det krever tung kunnskap å fortelle en enkel historie.” Nå, tre år senere, slår Gro Elisabeth Paulsen i sin politiske leder (se side 4) fast at lektoren er kommet til heder og verdighet igjen – både blant skoleforskere og sentrale skolepolitikere.

Norsk Lektorlags dypt alvorlige utdanningspolitiske budskap er at det er behov for flere høyt utdannede mennesker – i skolen og i kulturlivet. Mange av dagens samfunnsdebatter, skoledebattene inkludert, er imidlertid ganske humørløse, og det humørløse blir i lengden energitappende. Vi trenger litt latter og satire midt i alvoret. Derfor besøker publikum teaterforestillingen Lærere for livet (se side 26) og stemmer fram Lene Kongsvik Johansen til prisen ”Årets morsomste” for tvserien Kongsvik Ungdomsskole. Latter utløses av gjenkjennelse. Gjenkjennelse kan igjen forløse stimulerende refleksjoner. – Hva er Ibsen mest kjent for, spør doctor philosophia, og Ibsen-elsker, Caspar Wilhelm Ulrichsen i en sv Stompa-historiene. – Hm… sine bøker, svarer elevene. Kjapt resonnert, men ikke særlig reflektert. Det er forskjell på et riktig svar og et godt svar. Lektorer har fortsatt noe å bryne seg på.

Språkrøre Metaforer ”Han var så sliten at han ikke engang orket å synge på siste verset,” lyder en gammel morsomhet. Det morsomme kommer fram hvis man kjenner metaforen og vet at ”siste verset” vanligvis skal forstås som bilde på livets slutt eller i hvert fall at noe går mot opphør. Her ser vi altså at noe konkret (et vers) som er blitt brukt i overført betydning (livsavslutning), kan bringes tilbake til det konkrete igjen (være sliten), men får da en ny – og altså vittig – betydning. Dette er en hevdvunnen måte å være morsom på, noe for den som behersker språkets valører. Herr og fru Hansen gikk til legen samtidig, først herr Hansen, så fru Hansen. Fru Hansen blir møtt av en bekymret lege: ”Jeg liker ikke Deres manns utseende, fru Hansen.” ”Nei,” sier fru Hansen, ”det gjør ikke jeg heller, men han er snill mot ungene!” Man skal ikke stikke under stol at å kunne snu på språket slik er en krevende kunst. Metaforen ovenfor (stikke under stol) mister for øvrig noe av sin billedlige betydning hvis man skriver ”stikke under en stol”. Da står det plutselig en stol der, og det man vil skjule under stolen, blir skjult, mens stolen trer fram for bevisstheten, altså det motsatte av det vi ønsket å si. Feinschmeckerspråk vil noen kalle slikt. Solaf

Lektorbladet 05/2011

INNHOLD

Velger ungdomsskoletrinnet

AKTUELT: Revidering av læreplan i norsk .................................................... 24 På skolescenen .................................................................................... 26 Debatt! .......................................................................................................28

TEMA:

Hva er en lektor? ....................................................................................7 Velger ungdomsskoletrinnet ........................................................ 8 Hvilken kompetanse har lærerne? ...........................................10 Lektorer fra først til sist! ....................................................................12 Ny rammeplan for PPU og lektorutdanningen ...................16 Statsråden svarer .................................................................................18 Hvor vil akademikere jobbe?.........................................................19 En artig krabat........................................................................................22

Lektorer fra først til sist!

FASTE SPALTER:

En artig krabat

Språkrøre .................................................................................................... 2 Politisk leder har ordet ....................................................................... 4 Boksidene ............................................................................................... 20 Fylkeslederpresentasjon .................................................................30 Faglige finurligheter ..........................................................................31 Fra generalsekretæren .....................................................................32 Organisasjonsnytt ...............................................................................34 Juridisk talt ...............................................................................................38 Forsidefoto: Ivar Aaserud/Scanpix

Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 5/2011 • 10 årgang ISSN: 1503 – 027X Akersgata 41 0158 Oslo Tlf.: 24 15 50 00 Faks: 24 15 50 01 E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge mke@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Design/Layout: qb design (qbdesign.no) Trykk: Flisa Trykkeri (flisatrykkeri.no) Utgivelsesplan: Materiellfrist for LB6/11 er 18. november

Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 11. oktober

Lektorbladet 05/2011

POLITISK LEDER HAR ORDET

Lektoren til heder og verdighet igjen FOTO: TOM EGIL JENSEN

90-tallets ideal om selvkonstruert kunnskap førte til en dekonstruert skole og en degradering av lærernes kunnskap. Nå ser vi klare tegn til paradigmeskifte og en ny interesse for læringsresultater. Med det kommer også en (gjen)oppdagelse av lektoreffekten. Tekst | Gro Elisabeth Paulsen Det postmoderne kunnskapssynet og ideen om at kunnskap er sosiale konstruksjoner, slo ned i skolen i reformene på 90-tallet. Man stilte den ideelle fordring at elevene selv skulle konstruere og vurdere sin egen kunnskap. I likeverdets navn burde alle kunnskapskonstruksjoner ha samme verdi, og det ble autoritært å påberope seg faglig autoritet. Barn skulle selv definere læringsbehov, utarbeide problemstillinger, oppsøke informasjon og forske seg fram til viten. I taksonomiskalaen ble reproduksjon av lærestoff rangert nederst og i skolens vurderingssystem karakterisert som (nesten) verdiløs. Basiskunnskap ble tatt for gitt – et tastetrykk unna riktignok – og elever på alle trinn skulle ideelt sett kun operere på høyeste nivå. Som det står i en rapport fra Læringssenteret i 2001: “Eksaminandene skal utfordres til å konstruere sin egen kunnskap i stedet for å reprodusere innholdet fra lærebøkene.” Den gode hensikten var nok å hindre tankeløst oppgulp, men den konstruktivistiske tilnærmingen til kunnskap fikk alvorlige sideeffekter i skolen. For skoleeiere ble det økonomisk opportunt å tro at elever flest kan klare seg uten lærere med tunge faglige kvalifikasjoner. I sin ytterste konsekvens fører tanken om eleven som autonom konstruktør av egen kunnskap til en dekonstruksjon av

Lektorbladet 05/2011

selve skolen. Lektorenes stilling nådde sitt nullpunkt da skolen var dekonstruert – “da skolen forsvann” – for å bruke Jon Hustads ord fra Eit essay om krisa i den norske skolen, som han skrev i 2002. Ett tiår seinere ser vi nå klare tegn til et pedagogisk paradigmeskifte. Rune Slagstad peker i De nasjonale strateger (1998) på arbeiderpartipolitikeren Helge Sivertsen som strategen bak den skolepolitikken som førte til lektorenes statusfall fra 1960-tallet og framover. For

Det ser ut til at lærenes universitetsutdannelse bidrar til et særlig stimulerende læringsmiljø for elevene. å skape en virkelig enhetsskole trengte man en enhetlig lærerstand som kunne føre videre klasselærertradisjonen og bryte med skillene mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Sivertsens reformpedagogiske program ble kritisert av det daværende Norsk Lektorlag , men ifølge Slagstad lyktes Sivertsen med å mobiliserte Norsk Lærerlag mot lektorene. Ungdomsskolen åpnet den

gang en ny arena for lærerstanden i konkurranse med den gamle lektorstand. “Lærerne rykket opp og lektorene ned. Men begge grupper ble i økende grad fremmedgjort i forhold til sin felles identitetsstiftende dannelsestradisjon.”, skriver Slagstad, som fortsetter: “I avviklingen av de systembærende dannelsestradisjoner spilte pedagogikken en viktig rolle. Pedagogene ble brukt – og også de lot seg bruke. Pedagogikken ble en legitimeringsvitenskap for det teknokratiske reformregime”. Når man studerer lektorenes lønnsutvikling fra 1970 og fram til tusenårsskiftet, ser man hvordan svekkelsen av lektorenes profesjonelle stilling følges av en elendig reallønnsutvikling. Allmennlærerne vinner lønnskampen mot lektorene, men i forhold til reallønnsutviklingen for andre yrkesgrupper, gjør alle lærergrupper det dårlig. Dette ble bakgrunnen for en handlingsplan for å rekruttere til læreryrket, Stortingsmelding 12 99/00, som blant annet ble fulgt opp med de såkalte skolepakkene. Resultatet ble et midlertidig lønnsløft som undervisningspersonalet selv måtte betale med varig forverring av arbeidstidsordningene. Da regjeringen i 2009 igjen så at det var nødvendig med et krafttak for rekruttering til læreryr-

POLITISK LEDER HAR ORDET ket, tok den initiativet til dagens GNISTkampanje som skal heve læreryrkenes status. Den skolepolitiske situasjonen har endret seg markant i løpet av tiåret etter tusenårsskiftet. PISA og andre internasjonale undersøkelser har gjort det vanskelig å benekte de svake læringsresultatene i skolen. Etter at norske skolemyndigheter begynte å interessere seg for elevenes læringsresultater, har det også blitt mulig å undersøke hva som kjennetegner skoler og lærere som får gode resultater. Allerede i 1997 kom det en norsk studie som viser en positiv sammenheng mellom elevenes faglige prestasjoner og lærernes kompetanse i videregående skoler. Forfatterne, Ingrid Solberg og Anne Lise Søgnen Tolgensbakken, peker på at fagmiljøet på en skole har en viktig betydning både for læreres og elevers faglige utvikling, og at fagmiljøet også fungerer som konkurransefortrinn når det gjelder å knytte til seg nye, høyt kvalifiserte lærere. Forfatterne spør om det ikke må være interessant å utvikle et bevisst forhold til lærernes kompetanse, som er ressurs for skolen. Elleve år senere kom en rapport fra Senter for økonomisk forskning om sammenhengen mellom lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen. Rapporten påviser bedre elevprestasjoner i matematikk og lesing på skoler med høyere lektortetthet, uavhengig av hvilke fag disse lektorene har studert ved universitetet. Det ser ut til at lærenes universitetsutdannelse bidrar til et særlig stimulerende læringsmiljø for elevene. En NIFU STEP-rapport fra 2010 tyder på at tradisjonelle undervisningsformer, kjennetegnet ved bruk av tavle, individuelt arbeid og øvelser og diskusjoner i klassen under ledelse og oppsyn av lærer, gir bedre resultater. Rapporten sier at mappeevaluering kombinert med evaluering gjennom praktiske oppgaver er den enkeltfaktoren som har sterkest negativ effekt for elevenes læringsutbytte. Forskerne antyder at lærere

som arbeider tradisjonelt, har en bedre balanse mellom undervisning og evaluering og mellom elevaktivitet og lærerstyring enn lærere som arbeider etter moderne prinsipper. Mange har oppfattet bruk av IKT som et skille mellom moderne og tradisjonelle arbeidsmåter. En annen studie av undervisningspraksis, Skolefagsundersøkelsen 2009, viser ingen sammenheng mellom lærers utdanningsnivå og bruk av IKT eller ikke. Studien finner derimot en signifikant forskjell i forhold til at den universitetsutdannede lærer i mindre grad praktiserer en elevsentrert undervisning. Forskerne peker på et vesentlig poeng når de skriver at lærerstyrt undervisning kan være dialogisk, og elevaktiv undervisning kan være autoritær. Når man studerer lektorenes lønnsutvikling fra 1970 og fram til tusenårsskiftet, ser man hvordan svekkelsen av lektorenes profesjonelle stilling følges av en elendig lønnsutvikling. De såkalte skolepakkene som kom for ti år siden, ga dårligere profesjonelle arbeidsforhold. Endringene ga trangere kår for tradisjonelt undervisningsarbeid. Nå tyder altså en rekke rapporter på at den tradisjonelle lærerrollen fungerer godt for elevenes læring. At lektorene har vært mer fagsentrerte og opptatt av læringsresultater, er vel kjent, men har ofte vært knyttet til anklager, ikke til anerkjennelse. Lektorene har blitt beskyldt for å være lite endringsvillige, elevfiendtlige og elitistiske. Nedgraderingen av lektorenes status i skolen, både profesjonelt og lønnsmessig, har vært basert på tesen om at deres fagtradisjoner tilhører ”gårsdagens” utdanningssystem. Denne nedvurderingen har svekket lærerrollen, og har dermed også svekket allmennlærerne, slik Slagstad skriver. Den nye grunnskolelærerutdanningen som startet i 2010, går i retning av en sterkere fagorientering og et faglærersystem. Likevel er det usikkert om departementet ønsker å styrke universitetenes lektorut-

danning. Departementet foretrekker å bruke betegnelsen lærerutdanning 8-13, og lektorene omtales som lærere med mer enn 4 års høyere utdanning.. Dette ordvalget gir politiske føringer som peker bort fra den identitetsbærende yrkestittelen lektor. Internasjonale rapporter sier at land som vil heve kvaliteten på sine skoler, bør gjøre undervisning til et høystatusyrke. Status handler om lønn, men også om anerkjennelse av faglig autoritet. Slik anerkjennelse finnes noen steder. Et eksempel er

Lektorene har blitt beskyldt for å være lite endringsvillige, elevfiendtlige og elitistiske. Arbeidsgiverundersøkelsen, som TNS Gallup gjennomførte for Akademikerne og Universitetet i Oslo i år. Den viser at arbeidsgiverne er særdeles fornøyde med de universitetsutdannede lektorene og adjunktene, som scorer høyt for evne til å formidle kunnskap, tilegne seg ny kunnskap, beherske muntlig kommunikasjon, arbeide produktivt i team og arbeide selvstendig. Disse skussmålene fra arbeidsgiverne står i sterk motsetning til myten om at lektorenes æra var slutt ved tusenårsskiftet, da skolen skulle utvikles til en ny, undervisningsfri læringsarena der autonome elever fritt skulle kunne konstruere sine egne kunnskapsbobler. Dagens Norsk Lektorlag ble opprettet i 1997. Se historikk i Lektorbladet nr. 5/6 2007 som er å finne på www.norsklektorlag.no

SE NESTE SIDE FOR MER INFORMASJON OM NOEN AV RAPPORTENE DET VISES TIL I DENNE LEDEREN.

Lektorbladet 05/2011

TEMA: LEKTOREN

NIFU rapport 34/2010: De gamle er eldst? Betydning av skoleressurser, undervisningsformer og læringsmiljø for elevenes prestasjoner på 5., 8. og 10. trinn i grunnopplæringen Rapporten er skrevet av Vibeke Opheim, Jens B. Grøgaard og Terje Næss og utgjør første delrapport fra prosjektet Ressursbruk og læringsresultater i grunnopplæringen. Prosjektet er del av et større prosjekt som strekker seg over tre år; fra 2010 til 2012. Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Temaet for rapporten er sammenhenger mellom skolens ressurser – i utvidet forstand – og elevenes prestasjoner. Det utvidede ressursbegrepet omfatter en rekke kjennetegn ved skolen, fra strukturelle forhold til elevsammensetningen , samt lærerressurser, timetall og kjennetegn ved skolens læringsmiljø. Rapporten viser en sterk sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjoner både på 5., 8., og 10. trinn. Når det gjelder betydning av skolens læringsmiljø, viser rapporten at et positivt og støttende læringsmiljø er vesentlig for elevenes prestasjoner. ”Et annet forhold som gjennomgående synes å ha betydning for elevenes prestasjoner på alle tre trinn, er indikatoren for det vi har kalt lærerstyrt undervisning. Indikatoren er sammensatt av tre ulike undervisningsformer som rommer bruk av tavle, individuell øvelse i klassen og faglig diskusjon/ samtale med lærer”, heter det i rapporten. Rapporten kan lastes ned her: www.nifu.no

Høgskolen Stord/ Haugesund: Skolefagsundersøkelsen – hovedrapport om utdanning, skolefag og teknologi Rapporten gir en aktuell situasjonsbeskrivelse av hvordan lærere mener at informasjonsteknologien blir brukt som et allment hjelpemiddel i planlegging og gjennomføring av undervisning. Rapporten beskriver også hvordan teknologien har satt sitt preg på innhold og arbeidsmetoder i de enkelte skolefag. Rapporten beskriver de holdninger lærerne har til IKT og hva slags forventinger lærerne har om et læringsresultat. Den utgjør første del i forskningsprosjektet “Education, Curricula & Technology”. Rapporten kan lastes ned her: www.hsh.no

SØF-rapport nr. 01/08: Lærerkompetanse og elevresultater i ungdomsskolen Rapporten ser på betydningen av lærernes formalkompetanse på elevenes læringsutbytte i de kommunale ungdomsskolene. Den er skrevet av Torberg Falch (prosjektleder) og Linn Renée Naper og utført på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. Rapporten gir en beskrivelse av hvilken utdanning lærerne i norske ungdomsskoler har. Deretter belyses følgende spørsmål: Har lærernes utdanning betydning for elevenes læringsutbytte? Påvirkes læringsutbyttet av om lærerne har universitetsutdanning eller lærerhøgskoleutdanning? Har det betydning hvilke fordypningsfag lærerne har? Rapporten bruker begrepet lektoreffekten blant annet i sammenheng med resultater i matematikk, der effekten av å ha en lærer med høy formalkompetansen er signifikant i forhold til resultatene både for nasjonale prøver og avgangsprøvene. En finner en tilsvarende sammenheng når det gjelder elevenes ferdigheter i lesing. Rapporten kan lastes ned her: www.sof.ntnu.no

Lektorbladet 05/2011

TEMA: LEKTOREN

Hva er en lektor? Ordet “lektor” kommer fra det latinske lector, som betyr fore-leser. I alle de skandinaviske landene er lektortittelen den yrkestittelen som kjennetegner høyest utdannede lærere i i grunnskolen og videregående skole. I Sverige kreves det doktorgrad eller lisentiatgrad, som oppnås etter 6,5 års studier, for å få tittelen lektor. Antallet lektorer har sunket betraktelig de siste årene. Nå arbeider Lärarnas Riksforbund for en renessanse for lektortittelen, knyttet til et krav om flere karrieremuligheter for lærere. I Danmark er lektortittelen knyttet både til utdannelse og ansiennitet. Lærere med 5-årig kandidatutdanning blir ansatt som adjunkt, men

“Jeg forbinder ordet lektor med en streng person som har høy utdanning og mye makt ved en skole. En lektor kan det han/hun driver med!” MERETE, 18 ÅR

“Lektorer har lengre og bedre utdanning enn ‘vanlige’ lærere. De er noe mer spesialisert, og de får bedre betalt.” EMIL, 19 ÅR

oppnår lektortittel etter fem år i yrket. Kandidatutdanning er en forutsetning for å få jobb i videregående skole i Danmark. I Norge oppnås lektortittelen dersom man har utdanning på høyere grads nivå, slik som master/hovedfag eller embetseksamen. Lektortittelen er ikke en beskyttet tittel. I praksis dreier det seg om en lønnskode for undervisningsstillinger. I § 14-10 i forskrift til Opplæringsloven heter det om stillingstitler at ”stilling i grunnskolen og i vidaregåande opplæring skal normalt vere lærar, adjunkt eller lektor. ” Norsk Lektorlag har som hovedregel at

“Jeg tror det er en lærer med høyere utdanning, som er en mellomting mellom lærer og rektor (når det gjelder posisjon) og som har en del mer i lønn. Som lektor har man større muligheter til å få jobb på alle typer skoler.” INGRID, 17 ÅR

det kreves mastergrad /hovedfag eller embetseksamen, eller at en er student i slike studier, for å få medlemskap. En trenger ikke ha pedagogisk utdanning eller arbeide i en undervisningsstilling for å bli medlem. Ifølge vedtektene er det også mulig å bli medlem dersom en har en utdanning som tilsvarer dagens 5-årige integrerte lektorutdanning både når det gjelder faglig fordypning og studietid. Norsk Lektorlag har flere medlemmer med lang universitetsutdanning som omfatter cand.mag. grad, og medlemmer med utenlandske diplomutdanninger / høyere utdanning på tilsvarende nivå.

“Jeg er litt usikker på begrepet lektor, men jeg tror det er en underordnet rektor.” ANE, 18 ÅR

”Lektorene har med rette hatt en kultstatus i norsk historie. De representerte universitetsstandardene, hovedfagene og forskningen i den videregående skole. De ga et feste for elevenes ambisjoner fordi de gjorde det synlig at kunnskap på høyt nivå både er overkommelig og spennende og viktig. Deres stilling var basert først og fremst på kompetanse – ikke på ansiennitet.” Gudmund Hernes i et intervju med Lektorbladet 2007.

Lektorbladet 05/2011

TEMA: LEKTOREN

MANGE LEKTORLAGSMEDLEMMER: Ved Torstad ungdomsskole i Asker er det mange ansatte med høy faglig kompetanse, og flere av dem er medlemmer i Norsk Lektorlag. Fra venstre: Linnea Buvik, Mina E. Holm Juul, Ingrid Brekke, Tom Holsten, Ulla Tandberg Askevoll, Sidsel Schøyen (hovedtillitsvalgt), Ingrid Strandeng, Catharina Minothi og Ørjan Sunde (tillitsvalgt). Tone Fladmoe og Anders Kindberg var ikke til stede da bildet ble tatt.

Velger ungdomstrinnet – Det er ikke tilfeldig at vi er her, og det er ikke tilfeldig at vi blir. Vi har ungdomsskolen som førstevalg, sier Sidsel Schøyen, Mia E. Holm Juul og Ingrid Brekke ved Torstad ungdomsskole i Asker. De har høy utdanning, stort engasjement – og håper at noen myter om ungdomsskolen snart kan avlives. Tekst og foto | Marit Kleppe Egge – Mange av oss som underviser på ungdomstrinnet har tung faglig bakgrunn. Det er en myte at lærere med universitetsutdanning alltid vil velge seg til videregående skole, mener de tre lektorene ved Torstad ungdomsskole. Sidsel Schøyen har mellomfag i historie, norsk og samfunnsfag, Ingrid Brekke har master i musikkvitenskap og mellomfag fra Menighetsfakultetet, mens Mina Holm Juul valgte å undervise i ung-

Lektorbladet 05/2011

domsskolen etter en lang forskerkarriere. Hun har doktorgrad i monokulær cellebiologi og har blant annet vært kreftforsker ved Radiumhospitalet. – Jeg synes det er ordentlig morsomt å jobbe med elever i ungdomsskolealder. De kan lett formes og påvirkes på en positiv måte, og de blir så synlig begeistret når de lykkes. Jeg synes også det er inspirerende med den store bredden, både i fagene og blant elevene. Blant annet liker jeg å un-

dervise i naturfag fordi det inkluderer både kjemi, fysikk og biologi, sier Holm Juul. Og kollegene hennes er enig: Det er inspirerende og faglig utfordrende å jobbe på ungdomsskolen. – Jeg har tidligere undervist i videregående skole, og mange lurer på hvorfor jeg ikke vil tilbake til dit. Men jeg trives utmerket på ungdomstrinnet. Elevene er i en fascinerende alder, og de er adskillig

TEMA: LEKTOREN enklere å forholde seg til enn det mange tror, mener Schøyen.

Det glemte trinnet Ungdomsskolelærerne mener ungdomstrinnet alt for lenge har vært “det glemte trinnet” i norsk skolepolitikk. Et skritt i riktig retning er at det i vår kom en egen stortingsmelding om ungdomsstrinnet (Stortingsmelding 22: Motivasjon – Mestring – Muligheter). Lærerne ved Torstad ungdomsskolen håper meldingen vil ha en positiv effekt for ungdomsskolen og gi økt oppmerksomhet omkring de tre viktige årene mellom barnetrinnet og videregående skole. – Jeg er fornøyd med at meldingen vil gjøre fagene noe mer praktisk rettet. Ungdommer i denne alderen kan ikke bare sitte inne og pugge det periodiske systemet. De må gå ut i dammen i skogen og se hva de finner, understreker Mina Holm Juul. –Og det er positivt at valgfagene gjeninnføres, men det forutsetter at de får et faglig innhold og ikke blir bare “tøys”, supplerer Ingrid Brekke og Sidsel Schøyen.

Sterkt faglig fellesskap Å jobbe i et kunnskapsrikt kollegium gir et interessant faglige fellesskap, også på

tvers av fagene. De tre kollegene forteller at de har stor glede av å diskutere fag med hverandre, og at det ofte dukker opp “faglige finurligheter” som de setter sin ære i å finne ut av. Selvsagt gir også faglig tyngde stor trygghet i undervisningssituasjonen. – Å ha faglig sterke lærere er viktig for de flinke elevene, men jeg tror det nesten har enda mer å si for de svake. Det er mye lettere å hjelpe elever med spesielle behov hvis en har et stort faglig repertoar å spille på. Fungerer ikke den ene innfallsvinkelen, kan ene lete etter den andre – eller den tredje Det burde være et selvsagt minimumskrav at alle som underviser på ungdomstrinnet, er dyktige fagpersoner innenfor sine felt, mener Sidsel Schøyen. – Jeg tenkte at det kom til å være så mange utfordringer i klasserommet at det faglige kom i bakgrunnen, men jeg opplever at jeg får jobbe mye mer fag enn det jeg hadde regnet med. Kanskje har det noe med denne skolen å gjøre, eller kanskje handler det om hvordan vi generelt oppfatter – eller misoppfatter – ungdomsskolen, sier Ingrid Brekke, som har sin første undervisningsstilling ved Torstad ungdomsskole. Hun er en av flere høyt utdannede musikklærere ved skolen, og er svært fornøyd med at musikkfaget ikke er en

salderingspost verken når det gjelder lærekrefter eller utstyr. – Jeg er også enig med Mina i at ungdomstrinnet har en interessant bredde i fagene. Etter en mastergrad, der en jo jobber smalt og i dybden, underviser jeg nå i et stort spekter av emner. Det er en positiv utfordring for meg som fagperson, mener Brekke.

Litt spesielt – mest generelt Er kanskje Torstad skole en helt spesiell ungdomsskole både når det gjelder lærerrekruttering og elevgrupper? – Kan hende er skolen spesiell på noen områder. Jeg synes det er mindre bråk og færre uromomenter her enn ved mange andre skoler. Dessuten er det stor takhøyde blant elevene, mener Mina Holm Juul, som selv har vært elev ved skolen. Både hun og kollega Sidsel Schøyen har undervisningserfaring fra flere andre ungdomsskoler, både i og utenfor Asker kommune. – Asker kommune ligger kanskje noe over gjennomsnittet når det gjelder å rekruttere lærere med høy utdanning til ungdomsskolene. Men mitt inntrykk er likevel at det er adskillig mer fagkompetanse på ungdomstrinnet enn det mange tror, sier Schøyen.

Starter eget lokallag Norsk Lektorlag har 11 medlemmer ved Torstad ungdomsskole. Nå starter medlemmene eget lokallag og inviterer til stiftelsesmøte 27. oktober. Lokallaget er for alle medlemmer i Norsk Lektorlag som har Asker kommune som arbeidsgiver. Det vil bli bygget opp omkring den hovedtillitsvalgte i kommunen. – Reforhandling av arbeidstidsavtalen blir en sentral sak. I tillegg er det viktig med samarbeid når det gjelder lokale lønnsforhandlinger, forteller Sidsel Schøyen, som er hovedtillitsvalgt ved Torstad ungdomsskole og en av initiativtakerne bak lokal-laget. Lokallaget skal arbeide for å synliggjøre Norsk Lektorlags skolepolitikk og få gjennom slag for den lokalt. Schøyen forteller at Asker kommune er opptatt av å forholde seg til fagorganisasjonene og ta dem med på råd. – Vi håper også å kunne verve flere medlemmer. Jeg mener Norsk Lektorlag har et stort vekstpotensial blant annet når det gjelder å rekruttere lærere fra grunnskolen. Medlemmer med lang universitetsutdanning som omfatter cand.mag.-grad er allerede godt representert i Norsk Lektorlag, og det finnes mange med den type utdanning rundt omkring i ungdomsskolene, sier Schøyen.

Lektorbladet 05/2011

TEMA: LEKTOREN

Hvilken kompetanse har lærerne? Hvor mange er tilsatt som ”lærere”, ”adjunkter” og ”lektorer” i den videregående skolen i Norge? Har lektorandelen økt eller minsket de siste ti årene? Tekst | Wenche Bakkebråten Rasen Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort å finne gode svar på disse spørsmålene. Det forskes mye på det utdanningspolitiske feltet. Allikevel måtte vi tilbake til 2007 for å finne en kartlegging av lærerkompetansen i videregående opplæring. Rapporten ”Pedagogisk og faglig kompetanse blant lærere i videregående skole” ble utgitt av NIFU STEP i 2007, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Are Turmo og Per O. Aamodt gjennomførte den omfattende kartleggingen, som blant annet viste kompetansen til lærerne i de ulike studieretningene og i de ulike fagene. Slik fordelte lærerne seg på de ulike stillingskategoriene for skoleåret 2006-2007: TABELL 2.11: FORDELING ETTER STILLINGSKATEGORI. PROSENTVERDIER Mann Kvinne Alle Lærer/faglærer: 8,0 6,0 7,0 Adjunkt 15,3 16,1 15,7 Adjunkt med opprykk 30,5 36,0 33,3 Lektor 4,0 3,5 3,8 Lektor med opprykk 33,2 30,3 31,7 Inpektør 3,9 2,8 3,3 Rådgiver 1,5 2,1 1,8 Annet 3,6 3,1 3,3 Stillingskategorier i skolen er nært knyttet til formell utdanningsbakgrunn, og de gir derfor et bilde av den formelle kompetansen.

Hvordan har utviklingen vært siden høsten 2006? Hva har skjedd med sammensetningen av undervisningspersonalets kompetanse? Har andelen lærere gått opp? Har andelen lektorer med opprykk gått ned?

Mangler ferske data som går i dybden Etter det vi erfarer, finnes det ikke tilsvarende kartlegginger foretatt etter 2007. Utdanningsdirektoratets publikasjoner ”Utdanningsspeilet” viser til data som kun skiller mellom lærere med videregående utdanning uten pedagogikk, lavere universitets- og høyskoleutdanning med

Lektorbladet 05/2011

eller uten pedagogikk, og høyere universitets- og høyskoleutdanning med eller uten pedagogikk. I fjerde kvartal 2009 var det ansatt 21, 7 prosent lærere med høyere universitets- og høyskoleutdanning med pedagogikk, og 53,9 prosent lærere med lavere universitets- og høyskoleutdanning med pedagogikk. Utdanningsspeilet gir oss imidlertid ikke tall på kompetansesammensetningen av undervisningspersonalet fordelt på fylker/regioner, ei heller på aldersgrupper eller studieretninger. Hvorfor finnes det ikke bedre nasjonale data på dette feltet? Bør ikke slike data være tilgjengelige for alle utdanningspolitikere som ivrer for økt kunnskap i skolen? En mulig kilde til pålitelige data er den årlige rapporten fra det Tekniske Beregnings- og statistikkutvalget (TBSK) for kommunesektoren, som innhenter data over ansatte foran hvert lønnsoppgjør. Denne rapporten gir heller ikke gode svar på våre spørsmål, men viser kun til antall stillinger og årsverk, gjelder for hele landet, og for alle som forhandler lønn i tariffkapittelet 4 C, uavhengig av skoleslag: Alle: Arbeidsledere/ledere Lærer som ikke fyller krav til kompetanse Lærer som fyller krav til kompetanse Adjunkt Adjunkt med tilleggsutdanning Lektor Lektor med tilleggsutdanning

93 995 78 226 4 842 4 319 4 724

2 555

9 246 6 900 32 618 28 037 31 833 27 513 1 733 1 320 8 999 7 582

Utdrag fra tabell 3.4.17 viser antall stillinger og antall årsverk, fra Rapport fra det tekniske beregnings- og statistikkutvalget (TBSK) for kommunesektoren. (Tall pr.1.12.2010)

TEMA: LEKTOREN Nye tall fra fylkeskommunene Med dette som utgangspunkt har vi i forsøkt å samle inn data direkte fra fylkeskommunene selv, for å se nærmere på hvordan undervisningspersonalet i de videregående skolene fordeler seg på de ulike stillingskategoriene. Imidlertid viser det seg, etter telefonhenvendelser, e-posthenvendelser og påminnelser, at det har vært vanskelig å innhente slike data fra samtlige fylkeskommuner. Kun sju av fylkene har levert data: PROSENTVIS ANDEL ANSATTE PR STILLINGSKODE

7961 lærer 7962 adjunkt 7963 adj m. t. 7965 lektor 7966 lekt m. t

Hedmark 9,3 23,4 37,6 3,5 26,0 (n=998)

VestAgder 4,21 20,6 41,9 3,1 30,0 (n=927)

Rogaland 5,98 18,86 43,9 3,56 27,7 (n=1842)

SørTrøndelag 7,7 20,9 35,4 4,7 31,1 (n=1489)

Hordaland 8,65 18,23 36,96 4,22 31,94 (n=2370)

Buskeud 7,6 21,6 40,97 4,1 25,0 (n=1208)

NordTrøndelag 9,7 21,6 40,9 3,7 23,9 (n=864)

Vi spurte også fylkeskommunene om de kunne trekke ut data fra tilbake i tid, for eksempel fra 2001 som et sammenligningstidspunkt. Det viste seg også å være vanskelig, da mange hadde endret datasystemer siden 2001 og manglet tilgang til slik informasjon.

Regionale forskjeller? Dermed returnerer vi til kartleggingen fra 2007, som også ønsket å besvare spørsmålet om det fantes regionale forskjeller når det gjelder kompetanse målt ved stillingstype. Rapporten viser at det er størst andel ansatte som er lektor med opprykk i Oslo/Akershus og i Agder - 55 prosent. I Trøndelag er tallet 50 prosent, mens det ligger på under 45 prosent i de andre regionene. Færrest lektorer med opprykk er tilsatt i Nord-Norge.

Ulike kompetanse på ulike studieprogram? Faglig kompetanse, målt ved stillingstype, var i 2007 klart høyere for allmennfaglærerne ved de studieforberedende programmene enn de yrkesrettede programmene.

Tabell 2.15 viser at andelen lektor med opprykk er høyest innenfor Musikk, dans og drama med 57 prosent, mens den ligger på rundt 50 prosent innen Studiespesialisering, Idrettsfag og Medier og kommunikasjon. I disse utdanningsprogrammene er andelen adjunkt med opprykk mellom 25 og 30 prosent. I de øvrige programmene, med unntak av Service ogsamferdsel, ligger andelen lektor med opprykk på rundt 30 prosent, mens andelen som er adjunkt med opprykk er rundt 40 prosent. Her er også andelen adjunkter noe høyere.

Fortsettelse følger… Etter det NLL erfarer, har Kunnskapsdepartementet, etter innspill fra blant annet Norsk Lektorlag i GNIST-partnerskapet, nylig bestilt en kartlegging av kompetansen blant lærerne i videregående skole. Det er forventet at en rapport derfra vil foreligge i desember. Lektorbladet vil følge saken videre.

Lektorbladet 05/2011

TEMA: LEKTOREN

Lektorer fra først til sist! Tekst | Guri Sibeko Illustrasjon | Herbjørn Skogstad

Husker du sommerdagene da du var sju? Gress mellom tærne og fluesumming, smaken av iskrem som små eksplosjoner i munnen, krabbefiske,

Lektorbladet 05/2011

varme svaberg og salt sjø som strakte seg ut i evigheten? Husker du vinterettermiddagene da du var tenåring? Å være ute i iskald sno for-

di hjemme var krav og ansvar, og ute var frihet, venner, varme hender i olabukselommer eller votter, varme munner bak skjerf eller oppbretta krager, skjult, men

TEMA: LEKTOREN

ikke bedre enn at de fant hverandre likevel? Hadde du søsken som kunne lære deg å spytte druesteiner, eller søsken du kunne holde, mens de lærte å gå? Hadde du foreldre som kunne lære deg at bolledeig ikke hever på fjæra sjy eller at gresset ikke kan klippes når det er vått? Det er sånt barne- og ungdomstimer kan fylles med. Det er derfor barne- og ungdomstimer er uvurderlige, umulige å sette en pris på. De kan ikke engang telles fordi de er lenger enn våre. De tusen timene

Det er en utbredt misoppfatning at Norge lever av oljepenger, men sannheten er at det den humane kapitalen vår er en mange ganger større ressurs enn oljen. elevene ofrer et omtrentlig skoleår, de som for oss voksne glir forbi på et øyeblikk, mens vi løper etter pensumlister og timekrav, kjennes virkelig som tusen timer for de yngste elevene, tusen her i vanligste betydningen for en seksåring: Så mange at det er nesten uendelig. Enda er det ikke alt. En ting er verdien av tiden nå, noe helt annet er hva disse barnas tid er verdt på sikt. Det er en utbredt misoppfatning at Norge lever av oljepenger, men sannheten er at den humane kapitalen vår er en mange ganger større ressurs enn oljen. Det er disse enorme ressursene læreren skal hente frem og ut i dagen – og det er disse våre aller viktigste ressurser en

lærer har makt til å la forbli gjemt eller søle bort. En lærer som går til sitt klasserom, fornyer hver dag sin kontrakt med både elevene og samfunnet. Læreren får tida, druesteinene, svabergene og kyssene, de unge menneskene, sånn i tillegg til bygningen, utstyret og lønna. Til gjengjeld skal han gi ungene kunnskap og ferdigheter. Gi dem muligheten til å bli lykkelige voksne med råd til å stifte familie, med følelse av egenverd og stolthet, trygge i samfunnet og i verden, samfunnsborgere som kan og vil yte sin store skjerv til fellesskapet som en gang investerte i dem. En lærer som overholder kontrakten, gjør verdens viktigste jobb. Men en lærer som bryter kontrakten ødelegger liv, gjør potensielt lykkelige skattebetalere med mange barn til uføretrygdede, enslige smertepasienter, gjør potensielt lykkelige foreldre som kan bli besteforeldre til utslitte, uføretrygdede, bitre kjempere mot systemet som ødela barnet deres. Det kan ikke kalles annet enn en forbrytelse Likevel skjer det stadig vekk at kontrakten brytes, for mange lærere har faktisk ikke kompetanse til å utføre den jobben de er satt til å gjøre. Selv kom jeg ut av

Det er vondt å være en dårlig lærer, det vet alle som har prøvd det en time eller et år eller et liv. lærerskolen uten å ane hva en pedagogisk rapport var, jeg visste ingen ting om noen av de svært vanlige diagnosene jeg møtte det første året, eller om hvordan mishandling, misbruk eller manglende ernæring

påvirker hjernens mulighet til å lære, jeg hadde en skisseaktig forståelse for enkelte av emnene jeg skulle undervise i og ingen kunnskap i det hele tatt om andre, jeg hadde jobba så mye med en ny og spennende form for grammatikk at jeg hadde glemt den grammatikken elevene faktisk skulle lære, og jeg visste absolutt ingenting om utvikling av grunnleggende ferdigheter hos elever som var ferdige med småskolen. Jeg skal ikke påstå at jeg var verdensmester i alt da jeg mange år senere var ferdig lektor fra universitetet, heller, men du verden, så mye bedre kompetanse jeg hadde! Det er vondt å være en dårlig lærer, det vet alle som har prøvd det en time eller et år eller et liv. Det er vondt å møte klasser man ikke kan styre, å kjenne tida forsvinne mellom fingrene uten at man har klart å gjøre den jobben man har påtatt seg. Det er lett å si at jobben er umulig, det er elevenes skyld, foreldrenes, myndighetenes, noen andres. Men det er tross alt ingen andre enn læreren som velger å gå på jobb hver morgen, å møte opp i klasserommet hver dag, å påta seg oppgaven igjen og igjen. Som velger å ta imot elevenes tid og samfunnets tid og midler selv om hun vet fra i går og dagen før og den før der at hun ikke kan leve opp til sin del av avtalen: Å lære ungene det de trenger å kunne. Og lærere er aldri bare lærere, de er også voksne. I møte med barn og unge har lærere, som alle voksne, ansvar for å snakke for dem når de ikke kan selv, for å ivareta deres interesser. Det er vondt å være en dårlig lærer, men det er forferdelig mye vondere å ha en. Å bli ranet for verdien av sin egen tid, for muligheten til en lykkelig fremtid. Som voksne er det hos de barna og ungdommene vi bør ha lojaliteten vår, det er dem vi bør jobbe for.

Lektorbladet 05/2011

TEMA: LEKTOREN

Det innebærer å jobbe for at alle som underviser i norsk skole, skal ha den kompetansen de trenger for å gjøre en god jobb. Vi har etisk ansvar ikke bare for vår egen undervisning, men også for kollegene, for skolegruppa, for fylket og landet. Det hjelper ikke med lønn å leve av og tid til

petanse, får altså de mest kompetente lærerne. Småskoleelevene, de som ikke kan lese seg til pensum selv, må ofte klare seg med lærere med to eller tre års utdanning, mer enn fire får de nesten aldri. Som om ikke den bitte lille, sårbare seksåringen som skal lære enten å lese eller at hun nok

Vi må ha en lang og grundig utdanning, og vi må ha skikkelig praksis før samfunnets mest dyrebare ressurser overlates i våre hender.

å forberede timer når man mangler ferdighetene som gjør jobben til å leve med for alle involverte, og kunnskapene som gjør forberedelsene mulige. Vi må ha en lang og grundig utdanning, og vi må ha skikkelig praksis før samfunnets mest dyrebare ressurser overlates i våre hender. De fleste lektorer arbeider i dag i videregående skole. De elevene som kan lese og studere på egen hånd for å kompensere for eventuelt manglende lærerkom-

er litt dum, trenger norsklektorens kompetanse? Som om ikke åtteåringen som skal forstå enten sammenhengen mellom de fire regneartene, eller at han nok ikke skjønner seg på matematikk, trenger en matematikklektor? Blir du svett ved tanken? Jeg mener ikke at en hvilken som helst lektor har kompetanse til å undervise seksåringer. Men jeg mener at alle som skal undervise

seksåringer, burde være lektorer. Det tar minst fem år å lære alt det man trenger å kunne for å kunne bli en ålreit lærer, uansett hvem man skal undervise, men særlig hvis man skal undervise dem som har mest å lære. Fem års hardt arbeid for å lære relevante ting, altså en utdanning som ligner langt mer på den som i dag gis på universitetet enn på den jeg fikk med meg fra høgskolen. Samtidig må selv vi som arbeider innenfor utdanningssystemet, se at kunnskap ikke alltid gir ferdighet. Vi trenger praksis også, måneders, terminers, kanskje års øvelse i klasseledelse, i kartlegging, i å møte elevene der de er, i stedet for å be dem møte oss der vi skulle ønske at de befant seg, i foreldresamarbeid og håndtering av eksterne instanser, i tålmodighet og raushet, i å ta voksenansvar uten å frata elevene muligheten til å lære av egne valg. Vi trenger en lektorutdanning for framtida – for en framtid der alle elever blir møtt av en lektor på sin første skoledag, og vinket av gårde av en den siste.

Guro Jabulisile Johnsen Sibeko GURO JABULISILE JOHNSEN SIBEKO er lektor, forfatter og samfunnsdebattant. Hun er utdannet ved Universitetet i Oslo med mastergrad i nordisk didaktikk innen leseopplæring og lesersosialisering. Sibeko har vært aktiv i arbeidet mot rasisme og for likestilling mellom kvinner og menn og mellom hetero- og homofile. Hun har skrevet en rekke artikler for blader, aviser og lærebøker. Sibeko debuterte som romanforfatter i 2009 med actionromanen Vingespenn. I 2010 kom romanen Ctlr+Alt+Delete, og i år kommer Sibeko med sin første barnebok: Blodmånenatta.

Lektorbladet 05/2011

Tilbud på tidsskrifter! TEMA: YTRINGSFRIHET

25% RABATT

til medlemmer av Norsk Lektorlag på utvalgte tidsskrifter. Etter en periode med dette tilbudet har vi nå lagt til tre tidsskrifter etter ønske fra medlemmene. NYTT! NYTT!

Edda

Nordisk litteraturforskning, leses av forskningsmiljøer, skoler og et litteraturinteressert publikum.

Naturen

Norges eldste populærvitenskapelige tidsskrift gir aktuell og leservennlig informasjon om naturvitenskapens spennende verden.

Sosiologisk Tidsskrift

Tidsskriftet byr på teoretiske og empirisk baserte arbeider og aktuelle innlegg om tilstanden på sosiologiens forskjellige felter.

Så minner vi om det gode tilbudet på følgende tidsskrifter: Norsk Pedagogisk Tidsskrift

Det sentrale pedagogikktidsskriftet for alle som vil holde seg oppdatert om skole og utdanning, forskning og praksis.

Nordic Studies in Education

En viktig fellesarena som knytter pedagoger i hele Norden sammen gjennom forskningsartikler og pedagogisk debatt.

Historisk Tidsskrift

Det fremste norskspråklige, vitenskapelige tidsskriftet, for deg som vil være oppdatert på mangfoldet og perspektivene som preger de historiefaglige miljøene.

Kunst og Kultur

Et skreddersydd tidsskrift for deg som har interesse for billedkunst, arkitektur og design. Gjennomillustrert.

Nytt Norsk Tidsskrift

Et spennende, flerfaglig tidsskrift med perspektiver på politikk, kultur, litteratur og vitenskap, på tvers av etablerte bevegelser og politiske retninger.

Internasjonal Politikk

Skandinavias ledende tidsskrift innen internasjonale studier. Fremragende fagformidlere byr på «ferskvare» fra den internasjonale arenaen.

Studia Musicologica

Dette årsskriftet er et bindeledd mellom musikkforskere og musikkinteresserte i Norge.

ø Bestill på: www.norsklektorlag.no/

rabatterte-tidsskrifter (under Medlemsfordeler)

Husk å oppgi ditt medlemsnummer i NLL ved bestilling av abonnement. Lektorbladet 05/2011

ILIOS kommunikasjon AS

NYTT!

TEMA: LEKTOREN

Illustrasjon: Dreamstime

Arbeidet med ny rammeplan for PPU og 5-årig lektorutdanning Statusheving av læreryrket og for lektorene har vært en av kjernesakene for Norsk Lektorlag siden oppstarten for 14 år siden. Vi mener at opptakskriteriene må bli strengere, og at det settes karakterkrav til studentene underveis i studiet. Tekst | Geir-Åge Svenning Forskning fra allmennlærerutdanningene viser at jo høyere snittkarakter en student har fra videregående skole, jo bedre er fullføringsprosenten på studiet og karakterene man får på studiet. Det er ingen grunn til å tro at ikke dette også gjelder for lektorutdanningene. Det er med andre ord en klar sammenheng mellom inntakskvalitet, gjennomføringsprosent og de faglige kvalitetene studentene har etter endt studium. Når det gjelder rammene for utdanningene med tanke på tidsbruk og omfang av studiepoeng, er det ikke noe ønske fra politisk hold om å endre disse. Endringer

Lektorbladet 05/2011

må derfor skje innenfor dagens tidsrammer, og ser man på hvordan man skal fordele studiepoengene internt på studiene, oppstår det lett en dragkamp mellom fagdidaktikk og pedagogikk. Sintef har i rapporten Oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningen blant studenter, lærerutdannere, øvingslærere og rektorer (2011-01-31) sett på hva de fire gruppene mener om dagens utdanning, og ikke minst har de spurt om hvilke tiltak som vil styrke kvaliteten i utdanningene. De fire gruppene er i stor grad enige om hvilke tiltak de mener vil hjelpe. Tiltakene som nevnes, er statusheving av læreryrket,

styrking av samarbeidet mellom aktørene i lærerutdanningen, heving av inntakskvaliteten, mer praksis, og å oppdatere lærerutdannerne på skolehverdagen. PPU (praktisk pedagogisk utdanning) og lektorutdanningen har fått kritikk for ikke å klare å forene teori og praksis på en god nok måte. For lektorutdanningene har kritikken gått på at studentene i løpet av studiet ikke får følelsen av at de er lektorstudenter, og det har ført til at mange har hoppet av studiet. Lektorutdanningen: I rammeplanutvalget har Norsk Lektorlag spilt inn at

TEMA: LEKTOREN opptakskravet til lektorutdanningen skal være minst 40 skolepoeng, karakteren 4 i norsk og karakteren 4 på den retningen man vil studere. Det vil si at om man vil studere språkfag eller samfunnsfag, må man ha minst karakteren 4 i snitt fra språkfagene og samfunnsfagene fra videregående skole. Realfagsutdanningene har alltid hatt denne måten å tenke på. Vi mener at høyere inntakskrav vil heve statusen både til utdanningene og lek-torene i skoleverket. I dag er karaktergrensen 35 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk. Karakteren 3 fra videregående skole betyr at eleven har et kunnskapsnivå i faget som defineres som “nokså god”. Vi bør kreve av fremtidige lærere at de som et minimum har med seg et kunnskapsnivå inn på universitetet/høyskolen som defineres som “god”, det vil si karakteren 4. Om hensikten skal være å heve statusen til utdanningen, holder det ikke med 3 som nivå. Elever som vurderer å bli lærere, vet hva karakteren 3 er verdt, og at det ikke krever mye arbeid å oppnå den. Utvalget ser ut til å gå for en karaktergrense på C etter bachelordelen av lektorutdanningen, og det krever at studentene som tas opp, er i stand til å klare denne grensen. Elever med lavere karakterer enn 4 i videregående skole har ofte svake faglige forutsetninger for et universitetsstudium, de har et lavt abstraksjonsnivå og ofte dårlige og uselvstendige arbeidsvaner. Ved å heve kravet til 4 får vi vist at dette er et studium som krever mye av studentene, og på den måten heves statusen. Vi slipper også den utbredte holdningen om at “alle” kan bli lærere. Vi må være såpass stolte av vår profesjon at vi krever en del av dem som skal bli lærere. Karakterkravene gir også et signal inn til elevene i videregående skole om at det må jobbes med skolefagene for å komme seg videre, og på den måten kan kravene være med på å pushe en del elever til økt innsats.

Praktisk pedagogisk utdanning (PPU): Norsk Lektorlag vil ha en karaktergrense på C og mastergrad for å bli tatt opp på PPU. Vi vil at det skal være krav om at studenter skal ha minst to relevante undervisningsfag for å bli tatt opp. I dag kan studenter med bare E-er bli tatt opp på PPU. Det er uholdbart. Vi kan ikke ha lærere i norske klasserom som ikke har faglig tyngde og dybde. All basis for god undervisning, er at den som underviser kan faget sitt godt. Karakterkravet vil hindre at PPU blir den lette veien til lærerkompetanse. Kravet om minst to undervisningsfag vil gjøre studentene mer interessante for de rektorene som skal ansette dem. Vi mener at disse to kravene vil være med å heve statusen til læreryrket fordi det ikke lenger blir slik at “alle” kan bli lærere uansett faglig nivå og fagsammensetning. Norsk Lektorlag vil i utvalget jobbe for at det blir strengere faglige og ressursmessige krav til hvilke institusjoner som skal få lov til å ha lektorutdanninger og PPU. I dag er det for mange aktører og svært ulik praktisering av eksamener, utplasseringer, oppfølging fra lærerutdanningsinstitusjonen og krav til praksis. I utgangspunktet bør det være få, men sterke fagmiljøer på universitetsnivå som skal tilby lektorutdanning og PPU. Vi vil jobbe for at det blir et klart regelverk å forholde seg til for dem som vil tilby slik utdanning, og at universiteter og høyskoler må søke om rett til å uteksaminere kandidater med basis i et klart nasjonalt regelverk. Regelverket bør inneholde krav om kompetanse innenfor fagdidaktikk i alle de fagene man tar opp studenter til. De må bli slutt på at man tilbyr generell fagdidaktikk som dekker mange fag, eller felles didaktikk for fagområder man ikke dekket på institusjonen. Det må bli klare krav til hvor mye oppfølging studentene skal ha fra lærerutdanningsinstitusjonen under praksisperioden. I dag varierer dette veldig.

Videre vil vi jobbe for at studentene skal ha opptaksintervju, styrket opplæring i klasseledelse, at alle studiepoeng skal være på universitetsnivå og at fagdidaktikk ikke skal være en del av fagutdanningen, men tas separat. Praksisopplæringen må bli mindre sjansebetont for studentene. Det kan skje ved å videreføre modellen med universitetsskoler og ved at alle praksisveiledere skal ha veiledningskompetanse. Sist, men ikke minst må de som skal være lærerutdannere, ha bedre kontakt med praksisfeltet. Det kan for eksempel skje ved et krav om at de skal ha praksis i skoleverket med jevne mellomrom. Det er mye å ta tak i med dagens utdanning innen PPU og lektorutdanningen, men det viktigste aspektet for vårt arbeid i plangruppen er å sikre lik kvalitet landet over, å sikre at studentene får kvalitet i alle ledd i utdanningene, og at samarbeidet mellom lærerutdannere og skoleverk blir bedre slik at problemet i dag med gapet mellom teori og praksis blir mindre. Kilder: Stortingsmelding nr 11 (2008-2009): Læreren. Rollen og utdanningen. Stortingsmelding nr 22 (2010-2011): Motivasjon –Mestring - Muligheter. UHR – Nasjonalt råd for lærerutdanning: En helhetlig tilnærming til lærerutdanning (2011) SINTEF, Oppfatninger av studiekvalitet i lærerutdanningen blant studenter, lærerutdannere, øvingslærere og rektorer (2011)

GEIR-ÅGE SVENNING er 2. nestleder i Norsk Lektorlag og sitter i en arbeidsgruppe som skal arbeide med rammeverk for 1-årig PPU for allmennfag, 5-årig integrert (lektor) og 4-årig integrert (adjunkt) lærerutdanning.

Lektorbladet 05/2011

TEMA: LEKTOREN

Statsråden svarer Tora Aasland, stastråd for forskning og høyere utdanning, svarer på spørsmål om lektorbegrepet, lektorutdanningene og universitetenes rolle som lærerutdannere. I for eksempel tall for Samordna opptak brukes ikke betegnelsen “lektorprogram/lektorutdanning”. I arbeidet med videreutvikling av lærerutdanningen brukes betegnelsen lærerutdanning 8. til 13., uten at det kommer fram i sammenhengen at det finnes ulike lektorutdanninger. Norsk Lektorlag har også etterlyst lektor-begrepet i GNIST-sammenheng. Kan statsråden kommentere denne begrepsbruken. Er ordet lektor på vei ut – eventuelt hvorfor? – Bruk av betegnelsen lektor har ikke vært tatt med som del av arbeidet med nye rammeplaner for lærerutdanningen rettet inn mot 8.–13. årstrinn. Det finnes en rekke kategorier lærere som har undervisningskompetanse for dette utdanningsavsnittet. Ikke alle disse har tittelen ”lektor”. Kan statsråden kommentere universitetenes rolle som lærerutdannere. Hvordan er en ønsket utvikling fra statsrådens side på dette området (antall studieplasser, sammenslåing av høyskoler og universitetsstatus osv)? Bør universitetene profilere disse utdanningene tydeligere? Hva slags betydning mener statsråden forskningsbasert fagkunnskap har for elevresultater? – Universitetene vil ha en åpenbar og viktig rolle som lærerutdannere også i framtida. Det er for tidlig å anslå noen varig fordeling av dette ansvaret mellom universiteter og høyskoler. Universitetene sørger selv for å gjøre sine utdanningstilbud kjent, og prioriterer selv mellom de forskjellige satsing-

Lektorbladet 05/2011

Tora Aasland. Foto: Stig Weston

ene. Jeg synes universitetene de senere årene har tatt gode grep om egen lærerutdanning. Det er viktig at studentene i alle typer lærerutdanning får forskningsbasert utdanning. Dette setter studentene i stand til å søke og ta i bruk ny kunnskap, men også å vite hva som skjer på forskningsfronten, både i fag og om sin egen lærerprofesjon. Denne type kunnskap er det viktig at de senere tar med seg i sitt yrkesliv, slik at deres yrkesutøvelse blir av høy kvalitet. Å søke ny kunnskap er viktig for elevenes læring og deres resultater. Instituttleder Sølvi Lillejord ved Universitetet i Oslo har tidligere uttalt til Lektorbladet at finansieringen av lærerutdanningene må bringes på linje med det andre profesjonsutdanninger får, hvis en skal kunne utvikle utdanningene til

en profesjonsutdanning i tråd med intensjonene i Stortingsmelding nr 11 (Læreren – rollen og utdanningen). Vil regjeringen å bevilge flere midler til lærerutdanningene? Hvilke utdanninger vil i så fall bli prioritert, og hvorfor? – De siste årene er det bevilget betydelige ekstra satsingsmidler til arbeidet med å fornye de forskjellige lærerutdanningene. Jeg er innstilt på å sørge for at dette store reformarbeidet kan fullføres. Å kategorisere de forskjellige fagstudiene i høyere utdanning inngår som ett av mange virkemidler som regulerer ressurstilgangen i forhold til behovet, men innenfor det overordnete finansieringssystemet for høyere utdanning. Det er ikke gitt at det er gjennom denne ordningen den riktige prioriteringen av lærertilgang og lærerutdanning best kan oppnås.

TEMA: LEKTOREN

Hvor vil akademikere jobbe? Akademikernes medlemsundersøkelse viser at akademikere generelt ikke ser skolen som en attraktiv arbeidsplass. Tekst | Wenche Bakkebråten Rasen Hele 52 prosent av Akademikernes medlemmer svarer at det ikke vil være attraktivt for dem å bli lærer i den videregående skolen, og 76 prosent svarer at det ikke vil være attraktivt for dem å bli lærer i grunnskolen.

For trange kår Heller ikke kommunalt ansatte akademikere ser skolesektoren som forlokkende. Hele 70 prosent av akademikere ansatt i kommunal sektor svarer at det ikke vil være attraktivt for dem å bli lærer i grunnskolen. Situasjonen ser noe bedre ut for rekrutteringspotensialet av akademikere til videregående skoler. 39 prosent av akademikere ansatt i kommunal sektor svarer at det vil være ganske eller svært attraktivt for de å bli lærer i videregående skole. – Akademikernes medlemmer er representative for den delen av befolkingen som har mastergrad eller mer. Skolen trenger kompetanse på dette nivået, men har altså lav status som arbeidsplass for akademikere. Det er trist at det norske samfunnet har stilt seg slik. Akademikere ønsker jobber som gir faglige utfordringer og utviklingsmuligheter. Undervisningsarbeid er jo både utfordrende og faglig interessant, men skolene tilbyr trange kår rundt dette kjernearbeidet. Lønn, arbeidstidsordninger, videreutdanningsmuligheter, utstyr og kontorer – disse faktorene gjør ikke skolen særlig konkurransedyktig i arbeidsmarkedet, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, i en kommentar.

Høye målsetninger GNIST-partnerskapet har blant annet som mål at Norge i 2014 skal ha etablert flere

Diagrammet viser prosentandel som svarer svært eller ganske attraktivt, og sammenligner tallene fra 2009 og 2011. Det viser at jobb i private bedrifter – store eller små – fortsatt er mest attraktivt blant akademikere.

veier inn i læreryrket, ha “fremragende kompetanse i lærerstanden” og “klare forventninger til hva lærerkompetansen skal være”. Det fremkommer av grunnlagsdokumentet som partene, der i blant Norsk Lektorlag, undertegnet i 2009. Hittil er det eneste tiltaket som er igangsatt for å nå målet om flere veier inn i læreryrket, en Lektor 2-ordning. Den gjelder kun for realfagene, og går ut på at yrkesutøvere kan undervise i visse fag og emner på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Norsk Lektorlag mener at flere lærere med lektorkompetanse vil styrke kvaliteten i skolen. – Vi har støttet forslaget om å innføre Lektor 2-ordninger i flere fag. Denne ordningen kan bidra til at akademikere som arbeider innen andre sektorer, får prøve undervisningsyrket og får bidra med sin kompetanse innen ulike skolefag. Jeg vil tro at mange akademikere vil synes det er moro å undervise ungdom i faget sitt, hvis de først får anledning til å prøve. Det

største hinderet for Lektor 2-ordningen er nok det lave lønnsnivået i skolen og for lite fleksibilitet når det gjelder muligheten for å skaffe seg det som trengs av pedagogisk utdanning, mener Paulsen.

Lav lojalitet til kommunal sektor Akademikernes medlemsundersøkelse viser også at kommunalt ansatte akademikere ikke føler stor grad av lojalitet til sektoren. Akademikere som er ansatt i kommunal sektor har lavest lojalitet mot sektoren (35 prosent) sammenlignet med akademikere i privat sektor (89 prosent) og i stat (58 prosent). Dette kan tyde på at mange ser på offentlig sektor som en arena for opplæring og som et springbrett til jobber i privat sektor. Kommunalt ansatte akademikere er også mer tilbørlige til å ville bytte jobb. Hele 40 prosent sier det er aktuelt å skifte arbeidsgiver de neste to årene. Faglige utfordringer og faglig miljø blir oftest vektlagt når akademikere ønsker å skifte arbeid. Lektorbladet 05/2011

BOKSIDENE

Lektor Tørrdals kolleger – i våre bokhyller Litteraturens skolekritikk har hatt stor gjennomslagskraft. Både eksemplet med Lille Marius i Gift og stakkars Jonas brukes som argumenter i dagens skoledebatt, gjerne som ”bevis” for at pugging er skadelig, og at lærere som stiller krav til elevene, er autoritære. Det er imidlertid verdt å merke seg at den lærerskikkelsen som Bjørneboe gjør til Jonas’ redningsmann, er utdannet lektor og dessuten har livserfaring som sjømann. Her følger en sveip gjennom noen av de store skoleklassikerne i litteraturen. LUDVIG HOLBERGS komedie Erasmus Montanus fra 1731 er kanskje litteraturens mest kjente harselas over akademisk kompetanse. Det fremste kjennetegn på en ”akademiker” var det faglige stammespråket, og på Holbergs tid var det latin. Allerede i åpningsscenen slår far til Rasmus fast at disse latinkunnskaper har sin pris: “Derfor ere lærde Folk heller ikke gierne rigtige i Hovedet”. Med Erasmus skapte Holberg en så lattervekkende, boksprengt og arrogant figur at skikkelsen fortsatt lever som prototype. Erasmus er så uforglemmelig ufordragelig at de færreste husker hans rival Per Degn. Sistnevnte krever også status som lærd, men er en halvstudert røver med høyst omtrentlige latinkunnskaper. Per Degn er en opportunist og utfordrer ikke folks vante forestillinger om at jorda er flat. Erasmus derimot bygger sitt verdensbilde på vitenskap og hevder at jorda er rund. I Holbergs komedie er det likevel Erasmus som må gi seg. Han har rett, men får ikke rett, for han mangler evne til å kommunisere med sine medmennesker. ROMANEN Gift av Alexander Kielland ble utgitt i 1883. Her møter leseren et bredt persongalleri, og romanen belyser og kritiserer flere trekk ved datidens moral og normer for oppdragelse. Handlingen er sentrert rundt oppveksten til Abraham Løvdahl, men i dag vil de fleste forbinde romanen med hans skolekamerat, Lille Marius. Blant elevene på latinskolen står Marius lavt på den sosiale rangstigen og er utsatt som mobbeoffer for både lærere og elever. Latinskolens metodikk er nådeløs, preget av pugging og ordrett gjengivelse av lærestoff som virker ubegripelig for elevene. Mest Glenn André Kaada som Abraham Løvdahl i Rogaland Teaters oppsetning av Gift i 2007. (Foto: Rogaland kjent er skildringen av hvordan Lille Teater) Marius blir syk og dør av høy feber: “Mensa rotunda, svarte lille Marius og døde”. Kielland skriver at i denne skolen lærte elevene å misunde oppad og forakte nedad og viser hvordan denne formen for oppdagelse skaper usympatiske og hyklerske mennesker. Adjunkt Aalbom representerer latinskolens lærertyper og er stort sett er autoritær, i beste fall bare opptatt av egne interesser, i verste fall direkte ondskapsfull.

Lektorbladet 05/2011

BOKSIDENE

SAMME ÅR SOM Kiellands Gift ble utgitt, kom det nok en roman fra et skolemiljø, Arne Garborgs Bondestudentar. Her fortelles om hovepersonen Daniel Braut som i en periode er elev ved den sagnomsuste skolen Heltbergs studenterfabrik i Christiania, hvor folk som Bjørnson, Ibsen, Lie og Vinje hadde gått for å kunne ta studenteksamen. Henrik Anton Heltberg drev skolen og var kjent som en glimrende pedagog. I Garborgs skildring av den gode lærer, Gamle Heltberg, står det blant annet: Han hadde Paafund utan Tal. Men kor mange han hadde, og kor underlege dei tidt saag ut, han fekk alltid nokot ut av dei, og alt, han rørde ved, vart Gaman elder Aand. Det var ein ”Metode” , som aldri hev voret uppe korkje fyrr elder sida; for Metoden var Mannen, og Mannen var eit Geni.. HANS SCHERFIGS ROMAN Det forsømte forår kom i 1940 og gir en satirisk skildring av forholdene ved et gymnas i København i 1920-årene. Mye ligner den latinskolen som Kielland har skildret – dette er den sorte skole – og Scherfigs kritikk har vært lest som like relevant i forhold til norsk skole. Scherfig er vittig og skarp. Skildringen av det autoritære og selvgode lærerkollegiet gir leseren sympati for den eleven som forgifter og dreper sin latinlærer, lektor Blomme, for å slippe å komme opp til muntlig eksamen. Lektor Blomme føler seg som Cæsar selv når han står overfor sine elever og roper: Lad dem kun hate når blot de frygter! Hans kollega lektor Melas har som prinsipp at Undskyldninger er alltid løgn. “På denne skolen er det ikke lett å puste fritt: Lærerværelset bliver kaldt for karlekammeret av drengene. Det har en underlig krydret duft. Der tørres lommetøklæder på kakkelovnen, og i fugtigt vejr sker det også, at en ældre lektor hænger sine sokker til tørre. Engang imellem åbner adjunkt Lassen forsøgsvis et vindue. Han er den nye tids mand og tror på frisk luft og renlighed. Men gamle lektor Melas springer øjeblikkelig hen og lukker det hurtig og demonstrativt”. JONAS, SKREVET AV Jens Bjørneboe, fra 1955 er et av de mest kjente angrepene på norsk skolevesen. Jonas har lesevansker men møtes av uforstand og uvilje, og lærene vil ha ham plassert på spesialskolen som går under navnet Iddioten. De usympatiske lærerne – salamanderne - bærer navn som frøken Bøe og lærer Strange, og de tar makten fra den barnekjære overlærer Jochumsen. Jonas reddes ved at han kommer inn på en annen skole, og lesere som kjenner Bjørneboes forhold til Steinerskolen, forstår at det er denne skolen som gir Jonas en ny sjanse. På denne andre – og alternative – gode skolen arbeider den lektorutdannede Jungmannen, som blir fremstilt som den kloke og gode lærer. I DAG SOLSTADS ROMANER finnes det en rekke lektorer – for eksempel Gymnaslærer Pedersen, men ingen steder skildres lektorenes degradering så tragikomisk som i romanen Genanse og verdighet, som utkom i 1994. Hovedpersonen Elias Rukla er lektor ved Fagerborg videregående skole i Oslo. Etter en mislykket norsktime mister Rukla besinnelsen da han ikke klarer å slå opp paraplyen sin, og han får et sammenbrudd og slutter i undervisningsjobben. Hans refleksjoner over hvordan det er å undervise elevene om Ibsens Vildanden, reiser en skolekritikk som er dyptloddende: “Nei, kulturarvens diktning formådde ikke å vekke de unges begeistring, og de unges stiler var ikke avhandlinger fullt på høyde med kulturarvens meritter. Derfor sto vi tilbake med de reelle forhold: Kjedsommeligheten som ligger som en svøpe over norske klasserom når læreren gjennomgår et dramatisk verk av Henrik Ibsen med sine elever. Kjedsommeligheten som ikke unnlater å berøre læreren heller. (…) For de var dypt fornærmet. Det var ikke bare utenpå, det hadde gjennomsyret dem fullstendig, og var blitt deres dominerende og egentlige attityde vi-á-vis ham, altså at deres egentlige attityder som elever i et klasserom hvor en av vår litteraturs fremste dramatiske verk blir gjennomgått. De kjente seg rett og slett forulempet, og det var ingen grunn til å kimse av det”.

Lektorbladet 05/2011

TEMA: LEKTOREN

En artig krabat Jeg husker min første lektor. Det var på tv på syttitallet, presentert av Sverre M. Fjelstad. Tekst | Knut A. G. Hauge ”Ja, dere”, sa Sverre M. Fjelstad. ”Lektoren er en artig krabat. Hvert friminutt kommer han frem fra skjulestedet sitt, som vi kaller et klasserom, og samles sammen med sine kolleger rundt kaffetrakteren. Og her har vi noen i røkesofaen.” Tidene har virkelig endret seg. I

Lektorbladet 05/2011

dag ville nok fremstillingen vært mer kjønnsnøytral: ”Her har vi flyttet oss ut til lektorens naturlige habitat og skjulested, klasserommet. Denne lektoren fant jeg på et naturfagrom etter å ha ventet i kamuflasjeteltet mitt en hel natt. Hvis vi er helt stille, kan vi kanskje høre, ja dere, selve kjennings-

melodien til lektoren. Et klagende sittned, sittned, nesten som om han prøver å få oppmerksomhet.” Det var for øvrig denne naturfilmen det ble så mye bråk om, da det kom frem at Sverre M. Fjelstad slett ikke hadde filmet den i en naturpark i Nord-Sverige, men på et lærerrom i Askim. Det spesielle her er

TEMA: LEKTOREN

utdannede yrkesgrupper. Et virkelig interessant funn. I tillegg til dette vet vi at det er mange lektorer som jobber i skoleverket. Jeg har ikke kjennskap til om det er noen kausal sammenheng mellom ”lektor” og ”jobber i skoleverket”. Jeg har dog en teori om at det er en sammenheng mellom ”jobber i skoleverket” og “dårlig lønn”. Denne hypotesen fikk jeg ved å kikke på lønnsstatistikken for andre yrkesgrupper som lektorene liker å sammenligne seg med. Lønnsutviklingen er veldig forskjellig, så ulik at man kan bli usikker på om det er noen som har gått glipp av noe. Hadde det vært snakk om et brettspill, ville man som lektor kunne lure på om man er den eneste som spiller Yatzy, mens de andre spiller Monopol. Og fra noe som heter Kunnskapsdepartementet får man stadig tilsendt nye spilleregler som egentlig passer best for Stigespill. Men vi er i hvert fall ferdig med tidligere reformers “ansvar for egen kabal”. Får vi håpe.

Stille i skogen

vel at det nok den dag i dag er mange av de samme lektorene som befinner seg på det samme lærerrommet som ble filmet. Det eneste som er byttet ut er røkesofaen. Og forhåpentligvis kaffen i trakteren.

Det ble ganske stille rundt Sverre M. Fjelstad etter bråket rundt naturparken i Nord-Sverige og lærerrommet i Askim. Det ble det rundt lektoren også. Det ble så stille at det ble foreslått å importere lektorer fra dyrehager i andre land, for så å sette disse ut i den norske naturen med håp om

at de ville etablere en ny stamme. Denne diskusjonen var ganske opphetet, og etter noen uheldige misforståelser og påstander om at slik utsetting allerede hadde skjedd, roet det hele seg rundt enigheten om at også språklærere må få lov til å gå i fjellet.

Moderne brettspill Men lektoren var ikke utdødd. Det ble sett noen i skogene rundt Ås, faktisk bare få mil vest for det tidligere nevnte lærerværelset i Askim. Også i Stavanger ble det rapportert om noen. Over hele landet dukket de opp. Ikke minst virker det å ha etablert seg en levedyktig stamme i skogholtet bak Marienlyst i Oslo, det såkalte Blindern. Et område blant flere tilsvarende i Norge som i dag står for mye av rekrutteringen til yrket. Egen dyrevernorganisasjon har de også fått seg, som har som en av sine hovedsaker at også lektorene skal få være med og spille Monopol. Eller “lokalt kollektivt brettspill”, som de selv ønsker at det skal omtales. Samtidig, i klasserommet, har lektoren kommet tilbake fra lunsjpausens diskusjoner om lavkarbodietter. Og hvis vi er helt stille, kan vi kanskje høre, ja dere, selve kjenningsmelodien til lektoren. Et klagende loggav loggav. Det er nesten som om han prøver å få oppmerksomhet. En artig krabat, dere.

Knut A. G. Hauge

Yatzygjengen Hva vet vi så om lektoren? Det er vitenskapelig bevist at ekstremt mange av lektorene har utdannelse. Det er ganske spesielt. Yrkesgrupper med et så høyt gjennomsnitt av utdannede mennesker finner vi bare blant andre tilsvarende godt

KNUT A.G. HAUGE er tegneserietegner og mannen bak serien Mille, som gikk seks år i bladet Pondus og nå går i bladet Rutetid. Han er i tillegg tekstforfatter, blant annet for Hallo i uken siden 2004. Han er cand.polit. med hovedfag i sosiologi, har bakgrunn som journalist og er til daglig lektor i media ved Sentrum videregående skole i Kongsvinger.

Lektorbladet 05/2011

AKTUELT Illustrasjon: Dreamstime

Revidering av læreplanen i norsk Læreplanen i norsk blei justert så seint som i 2008, men endringane handla den gongen berre om lesemål for grunnskulen. No skal direktoratet gjennomgå heile planen frå 1. til 13. trinn. Utdanningsdirektoratet har starta arbeidet med å revidere læreplanar for norsk, samfunnsfag, naturfag, matematikk og engelsk. I norskfaget skal ein gjennomgå læreplanen med særleg vekt på at opplæringa skal leggje til rette for å utvikle grunnleggjande dugleikar i språk munnleg og skriftleg. Skulane skal ta i bruk dei reviderte læreplanane i skuleåret 2013/2014. Høy-

Lektorbladet 05/2011

ringsframlegget skal vere ferdig i oktober neste haust.

Oppdraget frå departementet ” Departementet har mottatt signaler om at læreplanen oppfattes som ambisiøs. Dette gjelder særlig Vg3/påbygging til generell studiekompetanse. Norskfaget er både et ferdighetsfag og et kulturfag med et betydelig kunnskapsinnhold som forvalter

og utvikler får kulturarv. Selv om et hovedmål med revideringen (…) er en mer systematisk utvikling av de grunnleggende språkferdighetene, må den reviderte læreplanen ha en god balanse mellom dette og tilegnelse av kunnskap. Revideringen skal ikke innebære en generell svekkelse av det faglige nivået i Norge i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med”, heiter det i oppdragsbrevet kunnskapsdeparte-

AKTUELT

mentet har sendt Utdanningsdirektoratet. I oppdraget ligg det òg at direktoratet skal sjå på vurderingspraksis i norskfaget (standpunktvurdering og eksamen) i samband med hovudmål og sidemål. Fagutvalet i norsk har vore ein pådrivar i arbeidet med å revidere norskplanen i Kunnskapsløftet og har gjentekne gonger vore i kontakt med Utdanningsdirektoratet for å betre han. I januar 2010 var leiar i fagutvalet, Astrid Weel Sannrud, og 1. nestleiar i Norsk Lektorlag, Morten Trudeng, i møte med leiinga i vurderingsavdelinga og læreplanavdelinga, og etter dette sendte fagutvalet inn konkrete endringsforslag til planen. Kort tid etter dette oppretta Utdanningsdirektoratet eit fagforum for norskfaget.

Fagforum for norsk Fagforumet skal vere “eit organ for kunnskaps- og erfaringsutveksling i arbeidet med gjennomføringa av læreplanane i norsk i grunnopplæringa”. Forumet skal rapportere til direktoratet om utfordringar i faget, gi råd og foreslå tiltak. Det består av 19 praktikarar som arbeider med norskfaget i grunnopplæringa og i lærarutdanninga. – Eg har opplevd at medlemmane i fagforumet har sett ganske likt på læreplanen. I likskap med fagutvalet for norsk i Norsk Lektorlag tykkjer alle at planen er for omfattande, altfor arbeidskrevjande for både lærarar og elevar og samstundes svært upresis, fortel Astrid Weel Sannrud som er medlem i forumet. I eit møte i april i år behandla dei struktur, ambisjonsnivå, innhald, breidd og progresjon i læreplanen. Forumet hadde ei arbeidsdeling der ei gruppe skulle sjå særleg på norsk i vidaregåande skule (vg-gruppa) medan ei anna gruppe tok føre seg læreplanen i grunnskulen (gs-

gruppa). I oppsummeringa frå møtet kom fagforumet med mellom anna følgjande kommentarar.

Om læreplanen i vidaregåande skule Generelt meiner vg-gruppa at læreplanen bør ha færre kompetansemål, at formuleringane i planen må bli meir presise og mindre komplekse, og at planen ikkje bør delast i hovudområde. Kapitlet om grunnleggjande dugleikar må skrivast om: lesing, skriving og munnlege aktivitetar er tre skilde dugleikar, men dei utgjer ein samansett kompetanse (literacy). Gruppa meiner dessutan at danningsperspektivet må vere meir synleg enn tilfellet er no – og at det må sjåast i samanheng med literacykompetansen. Gruppa kjem med følgjande spørsmål: • Bør læreplanen seie noko om omfang av lesne tekstar? • Bør læreplanen nemne nokre obligatoriske forfattarar? • Kan retorikk bli eit gjennomgåande prinsipp i heile læreplanen? Vg-gruppa presiserer at ein revisjon av læreplanen er et naudsynt tiltak, men at ein revisjon aleine ikkje kan styrke norskfaget. Revisjonen må følgjast opp med etterutdanning i forståing av læreplanen og obligatorisk skolering av sensorar. Gruppa meiner dessutan at ein må drøfte stoda mellom norskfaget på yrkesfag og norsk på studieførebuande program. Norsk Lektorlag har i fleire år teke til orde for ulike norskplanar på yrkesfag og i studieførebuande program.

Om læreplanen i grunnskulen Grunnskulegruppa i fagforumet presiserer mellom anna at det munnlege er svært viktig i gjeldande læreplan, og må også vere tydeleg også i den reviderte lære-

planen. Gruppa meiner gjeldande plan legg for lite vekt på omgrepstrening og ordkunnskap. Det er viktig både for dei elevens munnlege og skriftlege dugleikane til elevane. Gruppa spør om læreplanen er tydeleg nok på kva for munnlege sjangrar/situasjonar som eignar seg for vurdering. Det er greitt å finne kriteria for planlagde munnleg framføringar, men vanskelegare å finna vurderingskriteria når det gjeld spontan tale og forteljing. Elevar har ulike sterke sider – munnlege eller skriftlege, og gruppa meiner gjeldande vurderingsordning tek vare på dette. Dei meiner likevel at begge elevkategoriane kan ivaretakast dersom revisjonen resulterer i ein samanslått karakter i norskfaget. I tillegg kommenterer gruppa mellom anna at den reviderte læreplanen kan hende bør leggje vekt på ulik litteratur på ungdomstrinnet og i vidaregåande skule for å unngå gjentakingar. Ein kan til dømes ha mest fokus på samtidstekstane på ungdomstrinnet. Folkedikting og mytar kan også ligge på ungdomstrinnet. Dei presiserte òg at kompetansemålet om lesing på 10. trinn er høgt og at det ikkje er godt nok førebudd på lågare trinn. Kjelde: Utdanningsdirektoratet

DIREKTORATET HAR NYLEG sett saman ei læreplangruppe som skal arbeide med revisjon av læreplanen. Gruppa har følgjande medlemmer: Christian Bjerke (Høgskolen i Østfold), Dag Fjæstad (Høgskolen i Oslo), Eve Nordvall (Klepp kommune), Mette Haustreis (Vefsn kommune) og Odd Gaare (Troms videregående skole). I tillegg vil det vere ein samisk representant.

Lektorbladet 05/2011

AKTUELT

På skolescenen

– Jeg har aldri opplevd maken til respons, sier Marit Moum Aune, regissør av teaterforestillingen Lærere for livet. Hun mener lærere har en større porsjon selvironi enn det hun hadde ventet seg. Tekst | Marit Kleppe Egge Til nå har mer enn 14.000 publikummere besøkt Oslo Nye for å se Lærere for livet, og teateret forteller om bortimot fulle hus de siste spilleukene. Regissør Marit Moum Aune er storfornøyd. – Det jeg er aller mest fornøyd med, er at vi har lyktes med gjenkjennelsen. Jo flere lærere og lærerstudenter det er i salen, jo mer latter får skuespillerne. Nesten etter hver eneste forestilling får jeg tekstmelding fra publikummere som har kost seg på teater. Det har jeg aldri opplevd før! fastslår regissøren.

Velkjente arketyper Moum Aune har hatt hovedansvaret for å tilpasse Sofia Fredéns teaterstykke til norske forhold. Noen vesentlige endringer skjedde da den svenske farsen skulle transformeres til norsk skolehumor. – Den svenske forestillingen foregikk i videregående skole, den norske foregår i ungdomsskolen. I den norske forestillingen er dessuten uro, disiplin og byråkrati tydeligere elementer. Vi måtte ta utgangspunkt i debatter som har pågått i skolene i Norge de siste årene. Da blir gjenkjennelsen enda tydeligere – og det er jo gjenkjennelse vi ler av, understreker Moum Aune. Ja visst ler vi av arketypene av lærere og velkjente detaljer som kopimaskinen (sentralt plassert og gjenstand for mye hverdagsergrelse) og de personlige kaffekoppene (nåde den som tar feil). – Mange tror at et teaterstykke der alle skuespillerne skal ha hverdagsklær, er en lett oppgave for kostymeavdelingen. Det er det ikke! At Ingrid Nylanders kostymer treffer blink, merker vi blant annet når vi ser igjen de samme klærne ute blant publi-

Lektorbladet 05/2011

SKOLEMILJØET: – Trapper måtte være sentralt i scenografien. Da jeg fulgte etter lærere for å drive research til forestillingen, synes jeg vi løp opp og ned trapper hele tiden. Møblene vi bruker på scenen er forresten hentet fra Oslo-skolen, forteller Marit Moum Aune. Scenografien er ved Gjermund Andresen.(Foto: Oslo Nye Teater, Dag Jensen)

kum, men så er da også Nylander gift med en ungdomsskolelærer, forteller Moum Aune.

Grundig forarbeid Regissøren har gjort et grundig arbeid for å skape gjenkjennelse både for lærere og andre som har et forhold til norsk skole. Hun har hatt flere møter med skolepolitikere, og hun har fotfulgt lærere i klasserommet og på lærerværelset. – Hovedinntrykket mitt er at lærerne føler de blir sittende fast i papirarbeid, og at de er redde for å kritisere systemet. I teaterstykket valgte vi derfor å fleipe litt med alle virksomhetsplaner og arbeidsplaner som blir liggende ubrukt. Vi måtte også tøyse med manglende takhøyde i debatter gjennom den nye rektoren som avfeier alle

diskusjoner ved å bruke kodeordet ”red” så snart han har fått fram sin egen mening, forteller hun. Moum Aune var også i møter i Kunnskapsdepartementet og Oslo kommune. Hun opplevde at folkene i departementet viste stor interesse for andres meninger og refleksjon over eget arbeid, men ble overrasket over det hun mener er dogmatiske trekk ved kommunen som skoleeier. – Jeg er helt sikkert på at skolebyråkrater og skolepolitikere her i byen har evne til selvrefleksjon, men utad virker de ofte skråsikre og ukritiske til egne valg og avgjørelser. Denne skråsikkerheten er umoderne i dagens arbeidsliv. Min erfaring som leder er at folk som ikke får lov til å si hva de mener, blir negative. Moderne ledere har innsett at en kommer lengst

AKTUELT REGISSØR MARIT MOUM AUNE har arbeidet ved Det norske Teatret, med Få meg på, for faen i 2007, Nationaltheatret, Riksteatret, Rogaland Teater, med Skyfri himmel i 2006, Trøndelag Teater, Centralteatret med Det gode mennesket fra Sezuan og med oppsetningen Elden på Røros. Hun har fått Den skandinaviske nasjonalteaterprisen og Heddaprisen for idé, konsept og dramatisering av stykket Genanse og verdighet på Nathionalteatrets Malersal.

Lærerkolleger

NORSK URO: Uro i skolen er et tema som tar større plass i den norske forestillingen Lærere for livet enn i den svenske originalversjonen. Her er Kjell, som spilles av Håkon Ramstad, ikledd et slagord mange lærere vil kjenne igjen.

med å invitere til debatter og diskusjoner, mener Aune.

Ikke bare latter Lærere for livet handler om mer enn latter. Aune håper forestillingen får publikum til å reflektere over skolens rolle i alle menneskers liv, men også over fundamentale spørsmål rundt organiseringen av arbeidslivet generelt – blant annet hva det fører med seg når det gamle møter det nye. I tillegg til å skape gjenkjennelse og gjøre forestillingen så autentisk som mulig, har hun også vært opptatt av å balansere humoren og karakterene på en slik måte at ingen føler seg uthengt. – Jeg er glad i skolen, ungene mine er glade i skolen, og jeg har stor respekt for den jobben som gjøres der. Samtidig er jeg opptatt av at vi må kunne tåle å le av oss selv innimellom. Det ligger mye læring i det.

Eli Anne Linnestad og Kaia Varjord er lærerkolleger på scenen. – Det er morsomt å gjøre karakterer som publikum virkelig føler at de kjenner, sier skuespillerne. Blant lærerkollegiet i Lærere for livet finnes det også et medlem i Norsk Lektorlag. Eli Anne Linnestads rollefigur Margaret har lang høy utdanning, lang arbeidserfaring – og en stor forkjærlighet for faget sitt. – Margaret er ærekjær, myndig og fagorientert. Hun minner meg om en fransklærer jeg hadde på gymnaset, sier Linnestad. Linnestad er en av veteranene blant skuespillerne ved Oslo Nye Teater. Hun har blant annet gjort flere store Shakespeare-roller og spilt hovedrollen i Ibsendramaet Fru Inger til Østråt. Nå trives hun med lærerrollen. – Lærere for livet handler selvsagt ikke bare om skole, men om levde liv, kontrasten mellom de unge og de gamle og om tragiske skjebner. Jeg synes det er en flott forestilling å være med på, forteller Linnestad. Kaia Varjord spiller rollen som den nyutdannede læreren Johanne. – Jeg tror Johanne har potensial til å bli en bra lærer. Hun er idealistisk og ambisiøs og påtar seg mye ansvar, forteller Varjord. Varjord var ferdig utdannet fra teaterhøyskolen for seks år siden, og har blant annet spilt i Sjuk ungdom på Det Norske Teatret og Pseudonymet på Centralteateret. Hun kan kjenne seg igjen i realitetssjokket Johanna opplever i skolen. – Da jeg begynte å jobbe som skuespiller, var jeg åpen for alle råd og påvirkninger. Jeg ville så inderlig gjerne lytte og lære at jeg nesten glemte å kjenne på min egen magefølelse. Det tok et par år før jeg skjønte mekanismene og fant ut hva som var meg, sier Varjord, som gleder seg over både Johanne-rollen og responsen. – Jeg har aldri spilt for et så begeistret publikum, sier skuespilleren.

Lærere for livet spilles ut oktober. Lektorbladet 05/2011

DEBATT!

Artikler til Debatt-sidene sendes til lektorbladet@norsklektorlag.no Lange tekster vil kunne bli redigert i samråd med artikkelforfatteren.

SV uten krav til undervisningskompetanse Av | Kaare Skagen, professor ved Høgskolen i Oslo DEN RØDGRØNNE REGJERINGEN har blinket ut ungdomstrinnet som et satsningsområde i norsk skolepolitikk og sendte i vår en melding til Stortinget. I meldingen fastslår Kunnskapsdepartementet at den faglige lærerkompetansen på ungdomstrinnet er mangelfull. I følge Departementets egne tall har 25 prosent av engelsklærerne ingen studiepoeng i faget, og cirka 50 prosent har 60 studiepoeng. I matematikk har 20 prosent av lærerne ingen studiepoeng, og ytterligere 20 prosent har mindre enn 30 studiepoeng. I norsk og naturfag har 20 prosent ingen studiepoeng, og 10 prosent har mindre enn 30 studiepoeng. (B.O. Lagerstrøm, rapport 2007, SSB). I dag er situasjonen at en elev i ungdomsskolen bare har rundt 50 prosent sjanse for å bli undervist av en lærer som har 60 studiepoengs utdannelse i norsk, engelsk eller matematikk. Likevel har Kunnskapsministeren dessverre trukket et forslag om å innføre dette til tross for at det i dag også skjer en urovekkende økning i antallet ufaglærte og assistenter i grunnskolen. Siden 2005 er antallet økt med nesten 40 prosent, og ifjor ble det ansatt over 700 nye assistenter i norsk skole, en økning på 10 prosent.

Lektorbladet 05/2011

Det er ikke krav til lærerkompetanse for å bli ansatt i leksehjelpen. Satsningen på etter- og videreutdannelse har heller ikke fungert etter hensikten. I den nye grunnskolelærerutdannelsen er kravene til å oppnå undervisningskompetanse at studentene tar eksamen tilsvarende 60 studiepoeng i norsk, engelsk og matematikk. Det er innført krav om utdannelse tilsvarende 60 studiepoeng for å bli ansatt på ungdomstrinnet i disse fagene. Ifølge Departementets egne tall er det i dag bare 40 prosent av norsklærerne, 30 prosent av matematikklærerne og antagelig samme prosent engelsklærere som oppfyller Departementets krav til fagkompetanse. I dag er situasjonen den at det ikke er krav om 60 studiepoeng (ett års utdannelse) for å undervise i norsk, engelsk og matematikk i ungdomsskolen. Det er forskningsdokumentasjon på at solid fagbakgrunn gir bedre undervisning. Lærere med sine fagkunnskaper i orden er sikrere og mer engasjerte på fagets vegne. Dette skaper autoritet og struktur i undervisningen og gir bedre muligheter for elevenes arbeid med fagene.

Det var innføringen av den niårige skolen i 1960-årene som startet nedbyggingen av fagkompetansen blant lærerne. I realskolen var det krav til universitetsutdannelse på ett år for å undervise. I den nye ungdomsskolen ble krav til allmennlærerutdannelse tre år (fra 1990-årene fire år), noe som ga undervisningskompetanse i alle grunnskolens fag. Denne lærerutdannelsen prioriterte bredde fremfor faglig dybde. For nyutdannede lærere er situasjonen at de kanskje ikke får undervise i sine fag fordi nye krav til undervisningskompetanse ikke kommer. Dette er en dårlig rekrutteringspolitikk, og lite motiverende for nyutdannede lærere SV har nå hatt ansvaret for skolepolitikken i 6 år. Kunnskapsministeren vil ikke sette i verk krav om kvalifisert undervisning i sin egen ungdomsskolereform, og sår tvil om viljen til å satse på kvalifiserte lærere. I dag er det ubetingede krav om pedagogisk utdannelse for å bli fast ansatt i skolen. Det trengs like klare krav om undervisningskompetanse knyttet til skolefagene, men håpet om at SV vil gjennomføre dette, er i ferd med å forsvinne.

DEBATT!

Noen fikse ideer om nynorsk, bokmål og skriftlig sidemål Av | Finn-Erik Vinje, professor og språkforsker DET FINNES I OMLØP blant en del norsklærere, målaktivister og andre interesserte noen fikse ideer eller overleveringer om forskjellen på nynorsk og bokmålsk språkføring. Man innbiller seg at nynorskens syntaksnormer skjenker denne målformen verdier som bokmålet må unnvære. Hovedsaken er, heter det, at nynorsken er et aktivt språk med verbal ordlegging. Nynorsktekster i allmennhet får dermed et dynamisk, levende, friskt, lettlest, konkret og direkte preg. Bokmålets spesifikke syntaks er passiv og substantivisk, noe som gjør tekstene oppstyltede, tunge, abstrakte og upersonlige. Ikke mye å skryte av. Er man i beit for argumenter som taler for den skriftlige dobbeltopplæringen, kan man ty til overføringsteorien: Dobbeltopplæringen i norsk skriftlig har den gunstige virkning at bokmålselevene syntaktisk og stilistisk tilegner seg nynorske verdier. Bernt Hagtvet i Dagsavisen (31.5.) klynger seg til en slik forestilling, og Per Anders Madsen i Aftenposten (8.6.) gjør det – riktignok ut fra forskjellige forutsetninger. Elevene blir angivelig bedre i hovedmålet bokmål bare de tar seg gevaltig sammen og tilegner seg de nynorske skriftkonvensjoner. Hva så med dem som har bokmål som sidemål? Hvis bokmålet er så inntørket og blodfattig som det sies, og hvis overføringsteorien gjelder begge veier, skulle det være risikabelt å utsette disse elevene for dobbeltopplæring i norsk skriftlig.

Men alt dette snakk om nynorskens gunstige innflytelse på bokmålsk ordlegging er med respekt å melde noe riktig pølsevev, enda det står i en “veileder i klarspråksarbeid” som Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT nylig har utgitt (”Klar, men aldri ferdig”). Det bilde den gir av problemstillingen, er utillatelig forenklet og banalisert. Man kan avlevere fyndige, folkelige, klare og konsise prosatekster i begge tonearter, og man kan skrive klønete, ufolkelig og innviklet i begge. Jeg lot en student for noen år siden granske syntaktiske trekk i tilfeldig valgte nynorske sakprosastykker i Syn og Segn og så sammenlikne med bokmålske ditto i Samtiden. Hun registrerte bl.a. substantiveringer, hypotaktisk/parataktisk setningsforbindelse, passiv setningskonstruksjon, dobbelt bestemmelse, s-genitiver. Resultat: Praktisk talt ingen forskjell! Veilederen forteller triumfatorisk at mange bokmålsfolk som har gått på kurs med Språkrådet, “har teke til å skrive nynorsk etter kursa”, og mange synes at de selv skriver bedre bokmål etterpå (dvs. etter nynorskkurs). Et kapittel har en tittel med fynd og klem: “Kyrkjerådet - nynorsk for betre bokmål”. Hele kapitlet handler om at det lønner seg med nynorsk - helst hele tiden, får vi tro, men iallfall “etterpå”. Med nynorsk er veien til “godt språk” kortere. Påstår veilederen. Hvis det finnes et “godt språk”, må det også finnes et “dårlig språk”. I veilederens forestillingsverden betyr “dårlig språk” det samme som “kansellistil”, for øvrig et såre misbrukt

begrep. Veilederen forteller at talespråklig ordlegging er best, og der bokmålet bruker substantiv, bruker nynorsken verb. I det sistnevnte tilfelle blir språket “meir direkte og levande”. Omsatt i pedagogisk praksis innebærer det at substantiveringer skal unngås, like ens passivkonstruksjoner, “tung” s-genitiv, enkelt bestemmelse. Veilederen gjør oppmerksom på at alle syntaktiske trekk som er brukelige på nynorsk, kan brukes også på bokmål. Det er riktig. Men det omvendte går ikke, her er det restriksjoner. Denne asymmetrien fører til at handlingsrommet for den som skriver bokmål, er mye større. Han kan utnytte hele uttrykksregisteret – ved behov også substantiveringer, passiv, “tung” s-genitiv, enkelt bestemmelse. Å skrive er å velge mellom uttrykksmulighetene, og kjennetegnet på den gode skribent er at han foretar fornuftige valg, tilpasset de krav som kommunikasjonen stiller. Det propagandanummer som Språkrådet og Difi her har levert, bør på punkt etter punkt korrigeres, justeres eller modifiseres. Jeg ser tilbake på min tekst ovenfor. Der har jeg gang på gang overtrådt de regler som Språkrådet og departementet har spikret på veggen. Jeg har nemlig tydd til “trekk av kansellistilen”, må vite, dvs. utnyttet bokmålets uttrykksressurser der det passet meg. Men har jeg dermed levert en oppstyltet, utilgjengelig tekst? Og – skrekk og gru – har jeg kanskje ordlagt meg ufolkelig?

Lektorbladet 05/2011

PRESENTASJON AV FYLKESLEDERE

Fylkesleder i Hedmark Inger-Kristin Larsen Vie er 36 år og arbeider ved Hamar katedralskole. Hun er utdannet cand.philol. med fagene engelsk, medievitenskap og allmenn litteraturvitenskap (hovedfag). Hun underviser i norsk og kommunikasjon og kultur. Hva er den viktigste utdanningspolitiske saken for deg akkurat nå? Den viktigste utdanningspolitiske saken for meg nå må være å få til yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag og få endret læreplanen i disse fagene. At disse elevene skal opp til samme eksamen som elever ved studiespesialiserende program er svært vanskelig og utfordrende. Disse elevene bør deretter ha et forkurs dersom de allikevel ønsker å ta et påbyggsår. Et annet alternativ er å la dem ta en ren yrkesfaglig utdanning, for så å ta fellesfagene senere. Da er de kanskje mer motiverte til å begynne på disse studiene. Samtidig er det viktig å huske på de flinke elevene og diskutere hvordan man skal utfordre disse og sørge for at de får godt kvalifiserte lærere. Elever som skal begynne å studere, skal motiveres til faglig utfordring og ha lærere som kjenner sitt fag godt. Vi må aldri undervurdere elevenes evne til å “måle” lærerens fagkompetanse. Jeg er også opptatt av at vi skal ha tid til å drive faglig og fagpedagogisk arbeid i løpet av arbeidsdagen, i stedet for å fylle ut skjemaer og følge opp andre rutiner som vi er pålagt. Det er viktig at lærere får nok tid til å jobbe med fagstoffet og utvikle sine undervisningsopplegg, for mange har

Lektorbladet 05/2011

svært mye kveldsarbeid. Vi må få tid til å jobbe med vårt fagfelt for å kunne utvikle oss. Hvorfor valgte du å utdanne deg til lektor, og hva trives du best med i jobben din? Det er ganske tilfeldig at jeg endte opp som lektor, men jeg planla tidlig at jeg skulle studere og jobbe med litteratur. Jeg setter pris på at jobben inviterer til stor variasjon i hverdagen, jeg liker å samarbeide med kollegaer og kunne jobbe med ungdommer. Jeg jobber på en skole som er ganske ny, og som i utgangspunktet rommet tre ulike skolekulturer. Nå er vi imidlertid i ferd med å få en felleskultur med mange engasjerte lærere, med sosiale møtepunkter og et mangfold av elever. Dette er en god arbeidsplass! Hva ville du ha gjort hvis du fikk være kunnskapsminister for en dag? Det er vanskelig spørsmål, men det å jobbe for at læreryrket får en høyere status, er svært viktig. Det må skje ved å fjerne en del arbeidsoppgaver av ikke-faglig karakter, samt legge til rette for faglig utvikling. Jeg er redd for at skoleeiernes (fylkets) sterke økonomitekning fører til at det blir lagt

vekt på lav faglig kompetanse blant ansatte i skolene rundt om i landet. Det er viktig at elever som forberedes til studier, får lærere som er tilstrekkelig kvalifiserte til jobben. Så det å løfte kompetansen blant pedagoger, samt øke statusen til dette yrket, er avgjørende for at det kommer nye, flinke pedagoger inn i norsk skole. Hvordan vil du beskrive Hedmark Lektorlag? Medlemstallet i Hedmark øker stadig, og mange unge medlemmer er på vei inn i organisasjonen. Det er veldig flott at vi nå har en medlemsmasse som både består av eldre og yngre medlemmer. Når det er sagt, så må vi prøve å få opp aktiviteten i laget og få til møtepunkter slik at medlemmene føler et fellesskap. Hva setter du mest pris på ved Norsk Lektorlag? Norsk Lektorlag står for en politikk jeg kan identifisere meg med. Jeg synes det er viktig at min faglige utdanning blir verdsatt, og at faglig kvalitet er sentralt i skolepolitiske diskusjoner. Det skal lønne seg å ta høyere utdanning, og det er viktig å signalisere at kunnskap er grunnleggende i all opplæring i norsk skole i dag.

FAGLIGE FINURLIGHETER NORSK LEKTORLAG har dyktige og erfarne medlemmer med mye kunnskap innenfor sine fag, og mange ønsker å få faglige tips gjennom Lektorbladet. Vi inviterer medlemmer til å bidra til denne fagspalten. Her kan dere gi gode råd videre til kolleger, og stoffet kan også brukes av interesserte elever og studenter. Vi håper på bidrag innenfor alle fagområder. Ta kontakt med redaktør Marit Kleppe Egge for mer informasjon om tekstlengde og tidsfrister.

Forslag til oppgave innen trykk og foto Trykk og foto er et valgfritt programfag innen studiespesialisering med formgivningsfag. Her er et eksempel på en oppgave utarbeidet av Ellen Johnsrud ved Bleiker videregående skole i Asker. Tekst | Ellen Johnsrud I årets første oppgave skal du jobbe med teknikken linosnitt, og temaet er Arkitektur. Siden det er vanskelig å lage små detaljer med linosnitt, er det lurt å velge et nært utsnitt av et bygg, eller forenkle et oversiktsbilde. Bruk litt tid på å finne ut hvilken type motiv du vil ha. Alle skal ha et foto som utgangspunkt for sitt motiv. Bildet forenkles ved å ta bort små detaljer, eller du kan velge å forstørre et utsnitt. Planlegg skjæreteknikken nøye. Hvor skal de lyse og de mørke feltene i komposisjonen være slik at du får god balanse? Det kan være lurt å beholde en 0,5 cm kant på platen. FORSLAG TIL ARBEIDSPLAN: Trykket er laget av Hanne Marie Ytterstad, elev ved Bleiker videregående skole. • Velg motiv: Kikk i arkitekturbøker, på bilder du selv har tatt, på Hun har valgt en arkitektonisk detalj fra en stavkirke som utgangspunkt for oppgaven. kopiene som er lagt ut eller let på internett etter et motiv. Tegn rundt linoplaten du har fått utdelt, slik at du får størrelsen på motivet. Bruk gjerne lysbord for å overføre fotoet. Er det mange detaljer, må du forenkle motivet eller ta et utsnitt. NB! Husk at motivet ditt blir speilvendt. • I linosnitt vil det du skjærer bort, bli hvitt, og det som står igjen, bli sort. Planlegg hva som skal skjæres ut, og hva som skal stå igjen, ved å markere med blyant det som skal bli sort. Det er viktig å fordele de lyse og mørke feltene jevnt fordi dette vil påvirke balansen i motivet. • Når du er fornøyd med motivet, kan du ved hjelp av blåpapir overføre det til linoplaten din. Finn frem skjæreplate og knivsett. Varm opp platen din og begynn utskjæringen. Husk at det er viktig å variere måten du skjærer og behandler de ulike flatene på. NB! Ikke skjær bort alt på kantene. Når du begynner å bli fornøyd, kan du ta et prøvetrykk. Studer prøvetrykket nøye og vurder om det er noe mer du skal skjære bort. • Når du er helt fornøyd med platen, skal du trykke minst tre feilfrie trykk (jevn trykkefarge over hele trykket, ingen sorte fingermerker, ingen forskyvinger osv.) Husk å notere svakt med en blyant nede i et hjørne rekkefølgen på trykkene. Alle trykk henges opp til tørk umiddelbart etter trykking. Mens du venter på at trykkene skal tørke kan du signere alle trykkene dine riktig og lage passepartout til minst ett. Innlevering av mappen: Alt du har gjort i linosnittperioden, skal leveres i mappen du har laget.

OPPGAVEN VIL VURDERES UT I FRA FØLGENDE LÆREPLANMÅL: Eleven skal kunne: • Bruke tegning, foto og skrift i arbeid med å utvikle trykk. • Planlegge og utføre ulike former for trykk • Dokumentere eget grafisk arbeid og følge rutiner for signering

ELLEN JOHNSRUD er lektor og underviser ved Bleiker videregående skole i fagene Visuelle kunstfag, Design og arkitektur og Trykk og foto. Hun er også øvingslærer for studenter fra Høgskolen i Oslo. Ellen Johnsrud er medlem i Norsk Lektorlags fagutvalg for kunst, arkitektur og design.

Lektorbladet 05/2011

FRA GENERALSEKRETÆREN

FOTO: TOM EGIL JENSEN

På vei mot en ny landsmøteperiode Med god medlemsvekst og økt samarbeid med lektorer i andre Akademiker-foreninger, går Norsk Lektorlag inn i en ny landsmøteperiode med større representativitet enn noen gang tidligere. Tekst | Otto Kristiansen

Oppslutningen om Landsmøtet 2011, som arrangeres 11. og 12. november, er rekordstor, og til tross for utvidet kapasitet er det i skrivende stund så å si fullt. Ikke noe er mer gledelig enn at medlemmene viser sitt engasjement på denne måten, og vi lover at vi skal gjøre vårt beste for at landsmøtedeltagerne skal få både et faglig og sosialt utbytte. Det vises til forrige nummer av Lektorbladet for orientering om aktuelle landsmøtesaker og innhold i seminarene. Årets to seminarer har titlene: * Den norske modellen I: Har den norske modellen forutsetninger for å bøte på kunnskapskrisen i skolen? * Den norske modellen II: Er den norske modellen for lønnsdannelse forenlig med målsetningen for GNIST-satsningen? Vi vet av erfaring at seminarene er poulære og trekker mange deltagere, og derfor er det grunn til å minne om at fag-

Lektorbladet 05/2011

seminarene vil bli videreført også ved en innføring av delegatordning. I henhold til vedtektene vil program, dagsorden og sakspapirer sendes deltagerne fire uker før landsmøtet.

Medlemsvekst - representativitet Rekordoppslutningen om landsmøtet henger naturlig sammen med den gode

nomført ved skolestart, har bidratt vesentlig til dette. Her er det grunn til å takke alle lokale tillitsvalgte for god innsats. I Norsk Lektorlag er vi opptatt av kvalitet, og dette gjenspeiler seg i vår utdannings- og kulturpolitikk, tariffpolitikk og medlemsparagraf. Vi ønsker å ha en homogen medlemsmasse fordi vi mener det gjør det lettere å ivareta medlemmenes

Medlemsveksten fra landsmøtet i 2009 og frem til i dag vært på over 25 prosent, hvilket er meget bra. Når vi så ser at vi har tredoblet antall studentmedlemmer, er det all mulig grunn til å se optimistisk på fremtiden. medlemsveksten i Norsk Lektorlag. De siste månedene har tilgangen på nye medlemmer vært spesielt stor, og det er rimelig å anta at den vervekampanjen vi har gjen-

interesser. Likevel er det slik i fagforeningsverdenen at størrelse betyr en del. Flere medlemmer gir økte ressurser, som igjen gir bedre muligheter for å lykkes

FRA GENERALSEKRETÆREN

som fagforening, og ikke minst – det gir økt representativitet. Det er en vesentlig grunn til at undertegnede til stadighet kommenterer medlemsveksten. Det var en stund slik at flere nølte med å melde seg inn i Norsk Lektorlag fordi de mente vi hadde liten innflytelse og ikke var representative nok. Det synes ikke å være en problemstilling lenger. Med de siste års store medlemsvekst og godt samarbeid med lektorene i de andre Akademikerforeningene representerer vi en stadig større andel av lektorene i landet. At vår innflytelse har økt, ser vi dels internt i Akademikerne, dels eksternt i når det gjelder kontakt med direktorat, departement, arbeidsgivere, politikere og medier. Vi registrerer med tilfredshet at vi blir rådspurt i alle saker som berører lektorene, at

Vi har erfart at stadig flere arbeidsgivere uttrykker respekt for den jobben våre tillitsvalgte gjør. vi er en selvskreven forhandlingsmotpart i saker som angår lektorenes interesser, og at Norsk Lektorlags politiske ledelse ofte er medienes førstevalg når temaet er skole og utdanning. Medlemsveksten fra landsmøtet i 2009 og frem til i dag vært på over 25 prosent,

hvilket er meget bra. Når vi så ser at vi har tredoblet antall studentmedlemmer, er det all mulig grunn til å se optimistisk på fremtiden. Vi får stadig flere medlemmer utenfor skolen, blant annet ved universitet og høyskoler, i offentlig forvaltning, i kulturinstitusjoner og i helsevesenet. Selv om dette stiller ekstra krav til oppfølging både fra sentralt og lokalt hold, gir det oss også nyttige erfaringer og overordnet kompetanse som har overføringsverdi til arbeidet for hovedgruppen av medlemmer, nemlig de som er i undervisningsstillinger. Medlemsutviklingen bærer bud om at representativiteten her er raskt voksende.

Dyktige tillitsvalgte Størrelse i seg selv betyr lite hvis politikken ikke er riktig, og jeg er så ubeskjeden å hevde at Norsk Lektorlag klarte å etablere seg som liten fagforening, for så å videreutvikle seg til en mellomstor fagforening fordi vi har hatt, og har, en god politikk for og en riktig analyse av de sakene som opptar lektorene. Vi har fått lektorene frem i lyset og har satt deres interesser på dagsorden, og dagens skolepolitiske vinder blåser vår vei. Men for at Norsk Lektorlags skole-, utdannings- og tariffpolitikk skal kunne formidles og forvaltes, trengs dyktige tillitsvalgte, og det har vi hatt både på sentralt og lokalt nivå. Nøkkelen til Norsk Lektorlags

vekst er de tillitsvalgtes innsats. De er på mange måter Norsk Lektorlags utstillingsvinduer lokalt, og derfor er det viktig at de fungerer godt. Selv om vår vekst gir stadig større representativitet, har vi helt siden organisasjonen ble etablert, hatt en styrke i form av klarttenkende og velformulerte tillitsvalgte. Med sin solide utdannelse (og dannelse) har de alltid hatt en egen evne til å nå frem i forhandlinger og møter, og vi har erfart at stadig flere arbeidsgivere uttrykker respekt for den jobben våre tillitsvalgte gjør. Flere av våre dyktigste tillitsvalgte trekker frem lokalt samarbeid med andre Akademiker-foreninger som viktig i det daglige arbeidet. Et slikt samarbeid gir økt innflytelse. I den forbindelse er det verdt å nevne at vi har flere tillitsvalgte som opptrer på vegne av alle Akademikerforeningene i sin fylkeskommune – som fellestillitsvalgte. Det viser at Norsk Lektorlag er godt etablert som fagforening lokalt. Dette er et verv som krever solid arbeid og diplomatiske evner. Medlemsveksten har gitt oss økte ressurser slik at vi har kunnet videreutvikle sekretariatet og den sentrale kompetansen, og dermed kan vi på en bedre måte følge opp medlemmer og tillitsvalgte både med rådgivning, kurs og forhandlingsbistand. På denne måten føres ressursene tilbake til lokalt nivå, og vi er inne i en god sirkel. Dermed bidrar økt kvantitet også til økt kvalitet og bedre representativitet.

Lektorbladet 05/2011

ORGANISASJONSNYTT

Tre fylkeslag i Norsk Lektorlag er 10 år i år. Vi gratulerer! Rogaland Lektorlag Tekst: Torill Aursland, fylkesleiar 10. MAI MARKERTE ROGALAND LEKTORLAG at fylkeslaget runda ti år. Den 22. mars 2001 var det parallelle stiftingsmøte på Karmøy og i Stavanger, med eit tjuetals nyinnmelde medlemmer til stades. I dag tel Rogaland Lektorlag 318 medlemmer, og vi er framleis i jamn vekst. Om lag 60 rogalandsmedlemmer i alle aldrar møtte til årsmøte og jubileumsmiddag, og deretter til triveleg festsamvær. Rogaland Lektorlag sin grunnleggjar og fyrste leiar, Else Berner, heldt eit kvasst innlegg, som ikkje nett innbaud til å kvila på laurbæra. Ho minte om at vi enno kjempar mot ei skuleleiing som bakstreversk held fram med å byggja fagfiendtlege og upedagogiske scola 2000-bygg – som om TIMSS og PISA berre var ein vond draum. Og trass i at norsk skule ligg på dumpenivået, vert lærarar sette til å undervisa i fag dei ikkje har kompetanse i, både i ungdomsskule og vidaregående skule. Karl Kristensen, nyleg avtroppa hovudtillitsvald i fylkeskommunen, og no miljøforkjempar i Bellona, hadde eit flammande innlegg – med brodd mot ein leiarkultur i fylket vårt som i svært liten grad har vore lydhøyr for innspel frå ”frontsoldatane” i klasserommet og deira tillitsvalde. Utdanningsforbundet var representert ved nestleiaren i fylkeslaget, Kristian Bøe. Bøe uttrykte eit ynske om at det gode samarbeidet som dei to organisasjonane har oppnådd på fylkesplanet, måtte halda fram. Men ei jubileumsfeiring må også gje plass til å mimra over dei vunne slag. Pionerar i fylkeslaget delte erfaringar frå ”landnåmstida”. Å byggja opp ein ny organisasjon kravde så visst

Styret i Rogaland Lektorlag. Fra venstre: Merete Tollaksen, Kristin Beate Aue-stad, Torill Aursland, Tor Thorvaldsen, Sølvi Johnsrud og Ragnhild Fiskaa Voll (varamedlemmer var ikke til stedet på møtet)

både mot og vilje – både på landsplanet og lokalt. Alle som har stått i bresjen for at lektorane igjen skulle få ein organisasjon å kjenna tilhøyr til, veit kva det har kosta, også personleg. Dei mange lojale medlemmene våre og dei modige tillitsvalde er ein inspirasjon for oss som står i leiinga i fylket. Vi veit godt kvifor dei har meldt seg inn, og kva dei forventar av oss : At vi arbeider for ein meir fagfokusert skule, ei lønn som står i eit rimeleg høve til utdanninga og dei stadig aukande krav – og ikkje minst, at vi set mykje inn på å dempa effekten av vitlause, byråkratiske krumspring frå dei som meiner seg å vita, men som ikkje kjenner yrket vårt på kroppen. Vi ynskjer å ta vare på tilliten. Ei varm takk til alle som har gjort det mogeleg å feira Rogaland Lektorlag sitt tiårsjubileum som ein organisasjon i framgang.

Nord-Trøndelag Lektorlag Tekst: Roar Johnsen, fylkesleder FYLKESLAGET BLE STIFTET 31. januar 2001 ved Steinkjer videregående skole. Etter konstituering på et styremøte i mars, var Nord-Trøndelag Lektorlags første styre et faktum: Bjørn Frosthammer, leder og fylkestillitsvalgt; Geir Haagensen, nestleder og grunnskoletillitsvalgt; Roar Johnsen, sekretær/kasserer; Inger Hagerup, vara fylkestillitsvalgt og Stein Ivar Grønnesby, kurs- og informasjonsansvarlig. Varamedlemmer var Rolf Andersen og Kari Skarstein. Bjørn Frosthammer var fylkesleder til 2010, da Roar Johnsen overtok ledervervet.

Lektorbladet 05/2011

Varamedlemmene har alltid deltatt på styremøtene. I de siste årene har Bjørn Frosthammer, som hele tiden har vært fylkeslagets hovedtillitsvalgt, også vært fellestillitsvalgt for Akademikerne. Dette har medført et mer utstrakt samarbeid med andre organisasjoner i Akademikerne, blant annet om lokale lønnsforhandlinger. Fylkeslaget har også arrangert kurs for tillitsvalgte i Akademikerne. Styremøter har vært avholdt omtrent annenhver måned. Vi har jevnlig deltatt på møter med fylkesutdanningssjefen og den øvrige administrative ledelsen. Styret har, i samarbeid med lokale tillitsvalgte, lagt vekt på kartlegging og oppfølging

ORGANISASJONSNYTT av den enkeltes arbeidssituasjon. Dette har vært nødvendig i en tid med stadig mer krav om dokumentasjon, oppfølging av elever og timetelling. Antall medlemmer har økt fra 34 i 2002 til 88 i 2011 (per 1. januar 2011). De aller fleste nåværende medlemmer av styret er i aldersgruppen 50+ og av hannkjønn. Det er med andre ord et ønske om flere unge, kvinnelige styremedlemmer! Under fylkeslagets årsmøte i april 2011 ble det litt ekstra feiring av jubilanten, med en hilsningstale av Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag. Vi håper på nye 10 år med en fortsatt positiv utvikling for både Norsk Lektorlag og fylkeslaget.

Dagens styre: Fra venstre: Bjørn Frosthammer, Roar Johnsen, Einar Sandvik (vara), Nils A. F. Rønning, Arild Gjerland. Ikke til stede: Solveig I. Brisendal, Astrid E. Tvete (vara), Jarl Espen Sjursen (vara) (Foto. privat).

Hordaland Lektorlag Tekst: Svein Einar Bolstad, fylkesleder HORDALAND LEKTORLAG er et av de eldste fylkeslagene i Norsk Lektorlag, stiftet den 30. mai 2001. Daværende leder i Norsk Lektorlag sentralt, Henning Wold, kom til Bergen for å være med på stiftelsesmøtet. Han var også til stede og hilste til jubileumsårsmøtet i mai 2011 sammen med nåværende leder, Gro Elisabeth Paulsen. 10-årsjubileet ble markert på Fløirestauranten i juni i forbindelse med Hordaland Lektorlags tradisjonelle sommermiddag der alle medlemmene var invitert. Med sine 350 medlemmer er laget i dag et av de største i landet og har vokst fra cirka 25 medlemmer ved starten. Om lag halvparten av medlemmene er ansatt i Hordaland fylkeskommune. Den andre halvparten fordeler seg på mange kommuner, private skoler, høyskoler, universitet, diverse institusjoner og private bedrifter. I tillegg har vi etter hvert ganske mange studentmedlemmer. Både eldre og yngre medlemmer har engasjert seg i ulike verv i fylkeslaget, men det må nok sies at det er den eldre garde som i vesentlig grad har dratt lasset så langt, - i god, gammel dugnadsånd. Det lover imidlertid godt for fremtiden når jeg registrerer at hovedtyngden av våre medlemmer i dag er i 30- og 40-årene. Laget er altså langt fra noen gubbeklubb. Det er ikke alltid lett å finne frem til frivillige som vil bidra med en innsats i laget. Det ville glede meg stort om flere ville tilkjennegi at de godt kunne være villige til å gjøre en innsats for Norsk Lektorlag i et eller annet verv. Ikke vær beskjeden! Hordaland Lektorlag har i alle disse 10 årene hatt fokus på å fremme Norsk Lektorlags skolepolitiske synspunkter i media på ulike måter. Vi mener at vi har lykkes bra med å

Styret i Hordaland Lektorlag: Fra venstre: Erik Andreas Heyerdahl Holth, Kari Søfteland, Svein Einar Bolstad, Ingrid Mohn og Anbjørg Igland. Herman Valkner var ikke til stedet da bildet ble tatt.

sette dagsorden gjennom en lang rekke debattinnlegg og bidrag til redaksjonelle artikler og innslag i ulike media. Det har vært utrolig givende å bidra i den offentlige skoledebatten, ofte med uortodokse synspunkter. Stadig flere har sett at ”urokråken” Hordaland Lektorlag har hatt noe å fare med i sin kritikk av skole og myndigheter. Det er alltid hyggelig å motta tilbakemeldinger med tilslutning til våre synspunkter både fra egne medlemmer og fra kretser langt utenom Norsk Lektorlag. Masser av positive tilbakemeldinger fra kjente og ukjente har kommet inn. Det føles godt å ha bidratt til en kursendring i norsk skole. Men vi er slett ikke i mål, for sterke krefter motarbeider oss bevisst. Jeg ønsker flere uredde bidragsytere velkommen til innsats i laget.

Lektorbladet 05/2011

ORGANISASJONSNYTT

Norsk Lektorlag i media Nasjonale prøver FLERE OPPSLAG I VG, samt lanseringen av boka Kunnskapsbløffen skapte debatt om de nasjonale prøvenes rolle i norsk skole i august. I en kommentarartikkel i Nettavisen 24. august roste redaktør Gunnar Stavrum Norsk Lektorlag for å holde læringsfanen høyt, mens andre lærerorganisasjoner klager på nasjonale prøver. Stavrum skriver blant annet: ”Jeg er enig med Lektorlaget i at prøvene i seg selv ikke er det viktigste, men oppfølgingen av resultatene.(…) Ifølge Lektorlaget viser for eksempel en gjennomgåelse at elevene scorer vesentlig bedre når læreren er lektor, enn når vedkommende er adjunkt. Lektoreffekten er nesten like stor som betydningen av at elevens mor har høyere utdanning i forhold til om hun kun har grunnskoleutdanning. Bedre kjennskap til betydningen av lærernes utdanningsnivå kan altså sies å være en av bi-effektene som de nasjonale prøvene har gitt.”

Større skolepolitiske likheter NORSK LEKTORLAGS LEDER Gro ElisabethPaulsen påpekte i et intervju med NRK 1. september at Høyre og SV, som begge markerer seg som skolepartier, i stor grad står for den samme politikken. – Jeg vil si at SV har beveget seg mot Høyre fordi de har videreført kunnskapsløftet. Begge partiene profilerer seg som skolepartier, men det er vanskelig å se hva som er forskjellen på dem, uttalte Paulsen til NRK. I en nettartikkel på www.norsklektorlag.no viste Paulsen til flere konkrete eksempler, som ikke kom fram i det redigerte innslaget.

Rekrutteringskampanjen i GNIST STATSRÅD TORA AASLAND uttalte til VG 8. september at hun føler seg trygg på at pengene som går til rekrutteringskampanjene i GNIST, totalt 59 millioner kroner, er vel anvendte penger. Leder i Norsk Lektorlag kommenterte saken i VG, og spurte om ikke pengene heller burde vært ”pløyd direkte inn i skolen for å gjøre selve læreryrket mer spennende.” Paulsen kommenterte videre at hun har mottatt reaksjoner fra lærere og lektorer som er skeptiske. – Så mye penger på en reklamekampanje som dette viser vel at man hittil har drevet en feilslått politikk for å rekruttere nok lærere, uttalte Gro Elisabeth Paulsen til VG. Saken ble videreformidlet via ANB/NTB-meldinger i region- og lokalaviser over hele landet.

Frafall og yrkesretting I ET DEBATTINNLEGG i Klassekampen 30. september og Adresseavisen 3. oktober beskriver fylkesleder i Sør-Trøndelag Lektorlag, Vemund Venn, den hybridsituasjonen han mener har oppstått yrkesfagopplæringen. Venn mener dagens ordning med felles læreplaner gjør at yrkesfagene verken kan bli tydelig yrkesforberedende fag eller rene studieforberedende fag, og at denne hybridtanken forringer kvaliteten i yrkesopplæringen.

Får karakterer til tross for høyt fravær I BERGENS TIDENDE 6. oktober uttalte Gro Elisabeth Paulsen at elever har så sterke rettigheter at enkelte får karakter til tross for veldig høyt fravær. – Vi kjenner til eksempler på at elever med over 50 prosent fravær likevel får karakterer. Lærere opplever press både fra elever, foreldre, skoleledelse og skoleeier om sette karakterer på elever de selv mener de ikke har grunnlag for å vurdere. Skoleledelse og nivåene over ønsker en pen statistikk. Ingen ønsker frafall, uttalte Paulsen til Bergens Tidende.

Lektorbladet 05/2011

ORGANISASJONSNYTT

LEKTORBLADET

Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning

Mange på kurs NORSK LEKTORLAG ARBEIDER kontinuerlig med å utvide og utvikle kurstilbudet for våre medlemmer. 15. og 16. september ble det for første gang arrangert et videregående kurs 2 for lokale tillitsvalgte i KS-området. Målgruppen for kurset var lokale tillitsvalgte som hadde gjennomført grunnkurs og videregående kurs 1. 30 medlemmer deltok på kurset, som ble holdt på Radisson Blu Hotel Gardermoen. På programmet sto temaer som ytringsfrihet og lojalitetsplikt, tilsettinger og Norsk Lektorlags lønnspolitikk.

LEKTORBLADET

Ti d s s k r i f t fo r f a g, k u l tur og utdanning

TEMA:

YTRINGSFRIHET Lektorbladet 04/2011 1 Nr 4 /2011 • 10. årgang

w w w. n o r s k l e k to r l a g. n o Lektorbladet0411.indd 1

24.08.11 10.46

LEKTORBLADET Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning

TEMA:

FREMMEDSPRÅK Lektorbladet 03/2011 1 Nr 3 /2011 • 10. årgang

w w w. n o r s k l e k to r l a g. n o

TEMA: TID w w w. n o r s k l e k to r l a g. n o

Lektorbladet 02/2011 1 Nr 2 /2011 • 10. årgang

Annonsering i Lektorbladet Forhandler om arbeidstid DAGENS ARBEIDSTIDSAVTALE for undervisningspersonalet i skolen ble prolongert fra 1. januar 2010 til 31. desember 2011. Avtalen gjelder for undervisningsstillingene i grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring. Forhandlingene om ny arbeidstidsavtale starter 8. november. Norsk Lektorlag forhandler på vegne av cirka 2000 medlemmer i KS-området. Forhandlingene om arbeidstidsavtaler i Oslo kommune kommer i etterkant av KSforhandlingene. Arbeidstid var hovedtema i Lektorbladet nr 2/2011. Her kan en blant annet lese om Norsk Lektorlags forslag til arbeidstidsavtale og medlemmenes syn på arbeidstid. Lektorbladet kan leses digitalt på www.norsklektorlag.no

Lektorbladet er Norsk Lektorlags medlemsmagasin. Her finner du artikler om arbeidsliv, fag, forskning, kultur og aktuell informasjon fra foreningen. Lektorbladet har 6 utgivelser i året og kommer ut i opplag på cirka 3600.

Frister for neste utgave av Lektorbladet: Nr 6/2011: Bestillingsfrist: 11. november Materiellfrist: 18. november Neste nummer kommer ut i begynnelsen av desember

Lektorbladet 05/2011

JURIDISK TALT

FOTO: TOM EGIL JENSEN

Ansettelse av lærere – den best kvalifiserte Hvordan forstå det rettslige begrepet “best kvalifisert”?

Tekst | Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag Den som skal ansettes, må ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse, jf. Opplæringsloven § 10-1 med forskrifter. Ved valg mellom flere søkere, skal det legges vekt på utdanning, praksis, hvilket undervisningsbehov tilsettingen skal dekke, og hvor kvalifisert søkeren ellers er for stillingen, jamfør § 10-5. Lovbestemmelsen gir uttrykk for det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet som gjelder i offentlig forvaltning – det er den best kvalifiserte som skal ansettes. Rettspraksis’ definisjon av kvalifikasjonsprinsippet: “Siktemålet i en tilsettingssak er i alminnelighet å finne frem til den søkeren som etter en helhetsvurdering må anses som best kvalifisert for stillingen. Ved kvalifikasjonsvurderingen må det tas utgangspunkt i de kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningsteksten. For øvrig vil sentrale momenter være utdanning, praksis og personlig skikkethet.” Skolens behov for kompetanse skal, i samarbeid med de tillitsvalgte, være definert før stillingen lyses ut, og skal komme frem i utlysningsteksten.

Utdanning Et spørsmål vi gjentatte ganger får er om ikke en søker med mastergrad i et fag er bedre kvalifisert for å undervise i dette faget ved en videregående skole enn en søker med for eksempel en årsenhet i det samme faget. Norsk Lektorlags utdanningspolitiske ståsted er at en lærer med høyere faglig utdanning generelt sett vil være bedre kvalifisert til å undervise i dette faget.

Lektorbladet 05/2011

I denne sammenhengen er det imidlertid viktig å være klar over at lovens kvalifikasjonskrav,og hva som eventuelt er krevet ut over dette i utlysningen, er avgjørende ved en ansettelse. Hva kreves formelt sett av utdanning for denne stillingen, og har rektor i teksten stilt krav utover de formelle minstekrav? Hvis det i utlysningen søkes etter en med mastergrad i engelsk, så vil en søker med lavere grad ikke være kvalifisert til denne stillingen. I en artikkel publisert i festskrift til professor Henning Jakhellns 70-årsdag skriver førsteamanuensis PhD Bjørn Eriksen følgende ”Blant dem som tilfredsstiller kompetansekravene, står skolen relativt fritt i sitt skjønn og valg med hensyn til vektlegging av hvilken utdannelsesbakgrunn den best kvalifiserte søkeren skal ha. Imidlertid må man sondre på hvilket nivå i skolen vedkommende skal undervise. I videregående skole vil det være naturlig å velge, under ellers like forhold, en søker som har en mastergrad fremfor en allmennlærer eller en søker som har en bachelorgrad.” Å legge avgjørende vekt på at en søker med mastergrad vil være dyrere for skolen når man skal velge hvem man ansetter, vil etter mitt syn være et usaklig hensyn og i strid med kvalifikasjonsprinsippet.

Praksis I løpet av de første fem til syv år som lærer vil man antakelig ha fått en såpass bred erfaring at praksis utover dette ikke vil kunne gis betydelig vekt for å skille mellom søkerne. Man stiller altså generelt sett ikke nødvendigvis sterkere som søker med

25 års praksis enn med 20 års praksis, det gjelder ikke noe ansiennitetsprinsipp. Et visst fortrinn er gitt i hovedtariffavtalen på KS-området: Når søkere for øvrig står kvalifikasjonsmessig likt, foretrekkes den søker som har lengst tjeneste i kommunen/fylkeskommunen.

Personlig egnethet – skikkethet Ut fra utdanning og praksis kan flere kvalifisere for stillingen, og egnethetsvurderingen vil ofte være avgjørende for hvem som innstilles til stillingen. De personlige egenskapene må vurderes i forhold til noe, og sentrale elementer i utøvelsen av læreryrket må vektlegges. Her følger noen momenter som kan inngå i vurderingen: *Totalvurdering av stillingens art og faglige og personlige forutsetninger for å fylle stillingen. * Vilje og evne til å holde seg faglig à jour. * Samarbeidsegenskaper overfor elever, foreldre, kolleger og ledelse. * Skolens forpliktelse overfor elevene: undervisning, oppfølging, vurdering, engasjement, involvering i elevene. * Gode evner til kommunikasjon. * Autoritet og evne til å lede og organisere arbeidet i klassen. * Faktisk i stand til å utføre arbeidet.

Helhetsvurdering Det skal foretas en helhetsvurdering som også må følge det ulovfestede forvaltningsrettslige saklighetsprinsipp; man må ikke ta utenforliggende hensyn, forskjellsbehandle eller misbruke myndighet.

NORSK LEKTORLAG GENERALSEKRETÆR Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@ norsklektorlag.no

LEDER AV JURIDISK KONTOR Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@ norsklektorlag.no

JURIDISK RÅDGIVER Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 (a) 918 34 335 (m) mlp@norsklektorlag.no

RÅDGIVER Jon Sand Tlf.: 24 15 50 06 (a) 454 28 594 (m) jon.sand@ norsklektorlag.no

KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

REDAKTØR LEKTORBLADET Marit Kleppe Egge Tlf.: 24 15 50 04 (a) 941 67 047 (m) mke@norsklektorlag.no

SEKRETÆR Marit Hansen Tlf.: 24 15 50 00 marit.hansen@ norsklektorlag.no

ORGANISASJONSKONSULENT Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

SENTRALSTYRET I NLL 2009-2011: (f.v) Karl Melberg Kristensen, Anbjørg Igland, Elisabeth Lea, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning, Vemund Venn, Gro ELisabeh Paulsen, Linda Methi og Morten Trudeng.

Fylkeslagene Fylkeslag

Leder

Telefon

E-post

Akershus Lektorlag Aust-Agder Lektorlag Buskerud Lektorlag Finnmark Lektorlag Hedmark Lektorlag Hordaland Lektorlag Møre og Romsdal Lektorlag Nord-Trøndelag Lektorlag Nordland Lektorlag Oppland Lektorlag Oslo Lektorlag Rogaland Lektorlag Sogn og Fjordane Lektorlag Sør-Trøndelag Lektorlag Telemark Lektorlag Troms Lektorlag Vest-Agder Lektorlag Vestfold Lektorlag Østfold Lektorlag

Morten Trudeng Inga-Lill Undem Elisabeth Lea Rønnaug Evjen Solsvik (fung.) Inger-Kristin Larsen Vie Svein Einar Bolstad Olav Sandanger Myklebust Roar Johnsen Åse Jektvik Silje Moen Linda Methi Torill Aursland Aud Sissel Hestenes Vemund Venn Bjørn Jon Fjeld Kåre Magne Hegstad Olav Eivindson Henning Wold Rita Helgesen

93 45 02 05 37 27 17 46 90 55 33 75 95 84 78 31 62 57 99 11 55 26 64 39 70 06 00 68 97 08 14 93 97 71 28 03 61 13 76 33 97 68 59 29 52 81 41 00 57 72 13 00 73 94 14 53 35 59 02 05 91 80 14 64 47 66 33 56 97 18 33 31 48 06 90 89

morten.trudeng@asker.vgs.no inga-lill.undem@hotmail.com elisabeth@bergerud-lea.no ronnsol@online.no ingvi@hedmark.org bolstad@lektor.no olav.myklebust@volda.vgs.no roar.johnsen@ntfk.no aasejekt@online.no siljemoen@yahoo.com linda.methi@ohg.vgs.no taursland@hotmail.com aud.sissel.hestenes@sfj.no vemund.venn@stfk.no bjorn-jon.fjeld@t-fk.no kaare-magne.hegstad@troms.vgs.no olaveivi@gmail.com henning.wold@sf-nett.no rithel@ostfoldfk.no

Lektorbladet 05/2011

B-BLAD Returadresse:

LEKTORBLADET Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring

Norsk Lektorlag – tar lektorenes interesser på alvor Skal Norge lykkes som kunnskapsnasjon, må akademisk arbeidskraft ha gode lønnsog arbeidsvilkår. Solid kompetanse må prioriteres i alle deler av samfunnet. Høyt utdannet og spesialisert arbeidskraft er bærebjelken i utdannings-, forsknings- og kulturinstitusjonene, og disse må tilbys lønnsnivåer som sikrer rekruttering av de best kvalifiserte. Norsk Lektorlags lønnspolitikk er basert på kunnskap om lønnsdannelsen i skolen de siste tretti årene. Vi ser at dagens sentraliserte system har ført til svært dårlig lønnsutvikling for lektorene. Derfor ønsker Norsk Lektorlag et forhandlingssystem basert på kollektive og lokale forhandlinger. Vi har en homogen medlemsmasse som har utdanning på mastergradsnivå. Dette gjør det lettere å prioritere nettopp dette utdanningsnivået i lønnsoppgjøret.

Meld deg inn på www.norsklektorlag.no

Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Telefaks: 24 15 50 01 www.norsklektorlag.no sekretariatet@norsklektorlag.no

Lektorbladet 05/2011