Issuu

LEKTORBLADET

Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning

TEMA:

YTRINGSFRIHET 04/2011 1 w w w. n o r s k l e k torlag.no Lektorbladet Nr 4 /2011 • 10. årgang

LEDER

Etter 22. juli DETTE NUMMERET AV LEKTORBLADET handler – som vi hadde planlagt – om ytringsfrihet i skolen og i samfunnsdebatten. Mange av sakene var ferdigstilt før 22. juli. Plutselig fikk begreper som ytringsfrihet og demokrati helt nye perspektiver. Denne høsten har startet med nasjonalt sorgarbeid. Vi er alle rystet og berørt av det som skjedde i Oslo og på Utøya. Norge blir ikke helt det samme igjen, men samtidig skal vi fortsette som før – men forhåpentligvis med mer innsikt, samhold og omsorg i bagasjen. Vi skal arbeide for gode skoler og et rikt kulturliv. Vi skal fortsette å lese, debattere, reflektere og

diskutere. Ikke minst skal vi stemme ved lokalvalget som er nært forestående. Skolene har et stort ansvar når det gjelder å skape demokratiforståelse og respekt for meningsforskjeller. Unge skal lære, og oppleve, at uenighet kan løses med ord, og aldri med vold eller trusler om vold. De skal også reflektere enda nøyere over at vi har fått mange nye kanaler som bidrar til større ytringsfrihet, men som også stiller strenge krav til dømmekraften vår. Sammenlignet med angrepene 22. juli blir det meste bagateller. I hverdagene som kommer er det summen av disse

Marit Kleppe Egge, redaktør “bagatellene” som gir oss det demokratiske samfunnet tuftet på ytringsfrihet som vi ønsker oss mer enn noe annet akkurat nå.

Norsk Lektorlag uttrykker sin dypeste medfølelse med alle som er rammet av de grusomme hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli.

Lektorbladet 04/2011

INNHOLD

Ytringsfrihet i skolen

AKTUELT: Forsker på uro ...................................................................................... 20 Vurdering – et gjensidig ansvar ................................................ 22 Meir om framandspråk ....................................................................25

TEMA:

Ytringsfrihet i skolen ............................................................................6 ... og dette mener Norsk Lekorlags medemmer ............... 9 Fritt Ord .....................................................................................................10 Eia – sant å si ..........................................................................................12 Kulturkritikk .............................................................................................14 – En viktig debatt ................................................................................16 Den offentlige stemmen.................................................................18

Kulturkritikk

FASTE SPALTER:

Forsker på uro

Politisk leder har ordet ....................................................................... 4 Språkrøre ................................................................................................. 24 Boksidene ............................................................................................... 26 Fylkeslederpresentasjon .................................................................28 Faglige finurligheter ..........................................................................29 Fra generalsekretæren .....................................................................30 Organisasjonsnytt ...............................................................................32 Juridisk talt ...............................................................................................34

Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 4/2011 • 10 årgang ISSN: 1503 – 027X Akersgata 41 0158 Oslo Tlf.: 24 15 50 00 Faks: 24 15 50 01 E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge mke@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Design/Layout: qb design (qbdesign.no) Trykk: Flisa Trykkeri (flisatrykkeri.no) Utgivelsesplan: Materiellfrist for LB5/11 er 21. september

Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 20. august

Lektorbladet 04/2011

POLITISK LEDER HAR ORDET

Gro Elisabeth Paulsen Foto: Caroline Roka

Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet ble endret i 2004 slik at ansattes ytringsfrihet ble sikret. Offentlig ansatte som uttaler seg på egne vegne, har rett til å ytre seg i faglig og politisk debatt, også når ytringene setter virksomheten der vedkommende er ansatt, i et dårlig lys. Samfunnet har rett til å vite om faglig uenighet og tvil om beslutninger som tas av ledelsen i ulike offentlige virksomheter. Dessverre har vi sett tilfeller der kravene til lojalitet fra de ansattes side i realiteten har betydd knebling av dem som fagpersoner. Denne ukulturen bredte seg kraftig i skolen på 1990-tallet. I stillingsannonser og ved ansettelsesintervjuer spurte arbeidsgivere etter lojalitet og såkalt endringsvillighet, men la liten vekt på faglige kvalifikasjoner og faglig integritet. Dette til tross for at ytringsfrihet burde holdes høyt i hevd i skolen, som skal oppdra neste generasjon til forståelse av demokrati. ICCSundersøkelsen i 2009 viser da også at lærere i stor grad fremmer elevenes ytringsfrihet: Cirka 80 prosent av elevene svarer at de fritt kan ytre seg og være uenige med sine lærere i klasserommet, og at lærerne oppmuntrer til dette. Verre er det på personalrommet. Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse våren 2011 viste nedslående resultater når

Lektorbladet 04/2011

Hode, hjerte og ryggrad Tekst | Gro Elisabeth Paulsen det gjelder ledelseskultur og ytringsfrihet i skolen. Hele 40 prosent sier seg uenig i at deres rektor bidrar til åpen debatt om pedagogiske spørsmål, og cirka 37 prosent svarer at de er redde for å kritisere forhold ved skolen i offentligheten. På et åpent debattmøte der disse resultatene ble presentert, fortalte stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Senterpartiet) at hun som tidligere lokalpolitiker i Bergen hadde vært

Mye feilslått pedagogisk eksperimentering kunne vært unngått dersom skolens ledelseskultur hadde visst å verdsette undervisningspersonalets faglige vurderinger. med på å vedta å bygge baseskoler. Hun sa også at “Vi politikere skjønte ikke hva vi vedtok, for det var jo ingen debatt på forhånd.” Hun pekte her på et vesentlig aspekt ved ytringsfriheten. Hvordan skal politikere kunne ta gode beslutninger dersom den informasjonen som legges til grunn, er silt og sensurert av maktstrukturer som hindrer åpen faglig debatt?

I etterhånd ser vi at viktige sider ved den skolepolitiske og pedagogiske ideologien som ble innført i norsk skole på 90-tallet, har vært feilslått. Uttalte mål som bedre faglige læringsresultater eller mer sosial likhet på utdanningsområdet er langt fra innfridd, på tross av store anstrengelser. Mye feilslått pedagogisk eksperimentering kunne vært unngått dersom skolens ledelseskultur hadde visst å verdsette undervisningspersonalets faglige vurderinger. I stedet innførte man en lydighetskultur der personer med motforestillinger mot de ensrettende, reformpedagogiske vindene ble irettesatt for å være “privatpraktiserende”. Den nye elevrollen, den nye lærerollen og de nye pedagogiske metodene ble innført gjennom sentralisert meningsdannelse i pedagogisk spørsmål. Den såkalte kompetansehevingen av undervisningspersonalet handlet i stor grad om ideologikurs uten rom for akademisk tvil. At kollektivisering av den pedagogiske tenkningen kunne ha islett av ensretting, var det tilsynelatende få skoleledere som reflekterte over. Tom Are Trippestad har i sin doktoravhandling om daværende utdanningsminister Gudmund Hernes’ (Arbeiderpartiet) styringsideologi i R94 ironisk karakterisert ideologien som ”kommandohumanisme.”

POLITISK LEDER HAR ORDET

Den nye ledelsesfilosofien i skolen var en del av en større bølge med New Public Management som rullet inn over hele offentlig sektor og krevde “lojalitet”. Da Stortinget i 2004 fant det nødvendig å styrke ytringsfriheten på dette området, hadde man samlet erfaringer etter denne bølgen. Men ord på papir endrer ikke så lett ukultur når den først har satt seg. Byrådet i Oslo sendte i 2007 ut et rundskriv om ansattes ytringsfrihet og viser til Stortingets vedtak. Fire år seinere tyder Norsk Lektorlags spørreundersøkelse på at klimaet for ytringsfrihet i Oslo-skolen er verre enn i resten av landet. Astrid Søgnen, som er utdanningsdirektør i Oslo, må nå arbeide hardt hvis hun vil bli kvitt den “kommandohumanismen” hun selv var med på å innføre som statssekretær under Gudmund Hernes. Aftenposten fulgte 9. juni i år opp debatten om ytringsfrihet gjennom en ringerunde til et tilfeldig utvalg lærere i Oslo-skolen. Avisen gjengir følgende samtale:

– Kan du uttale deg fritt til pressen? – Ja, det tror jeg. – Kan jeg sitere deg på det? – Ikke uten at jeg har klarert det med ledelsen først. Den nasjonale GNIST-kampanjen har som mål å heve læreryrkenes status. Bakgrunnen er sterk bekymring for Norges framtidige posisjon i den globale kunn-

tidligere tanker om at et varmt hjerte og omsorg for elevene er tilstrekkelig kriterium for å være lærer. Nå sies det eksplisitt at et godt hode, intellektuelle evner og formell utdannelse også er nødvendig. Det tredje kravet, om ryggrad, er utdanningspolitisk enda mer oppsiktsvekkende. Vil den norske skolen ha lærere med ryggrad i klasserommet, må den også tåle dem på personalrommet og i offentligheten. Slike lærere vil hevde sin fagli-

Vil den norske skolen ha lærere med ryggrad i klasserommet, må den også tåle dem på personalrommet og i offentligheten. skapsøkonomien dersom man ikke lykkes med å rekruttere flere av de dyktigste studentene til yrket. Slagordmessig får potensielle søkere høre at læreryrket krever tre ting: Hode, hjerte og ryggrad. Disse slagordene markerer et klart brudd med

ge integritet og kreve å bli tatt alvorlig, både som fagpersoner og som samfunnsaktører. Grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet kan dermed bidra både til at skolen får den typen lærere den trenger, og til at samfunnet får den type skole det trenger.

Skoleeiervalget 2011 NORSK LEKTORLAG ER, og skal være, partipolitisk uavhengig. Dette er prinsipielt viktig for oss som fagforening, og det er nedfelt i våre vedtekter. Dette er dessuten klokt av hensyn til norsk skole siden hovedtyngden av våre medlemmer arbeider og underviser der. Det er en selvfølge at Norsk Lektorlag avholder seg fra å gi medlemmene råd om hvilke partier som bør støttes. Årets kommune- og fylkestingsvalg, og valgkampen i forkant, er naturligvis preget av de tragiske hendelsene 22. juli. Likevel er det viktig at vi de politiske hjulene kommer i gang igjen. Vi trenger argumentene og analysene og uenigheten, fordi det er selve kjernen i demokratiet vårt. Valget 2011 er et lokalvalg. Vi tillater oss å minne om at valg til kommunestyrer og fylkesting betyr at man velger de politikere som skal ha ansvaret for skolene og skolenes personalpolitikk de neste fire årene. Både norsk og internasjonal forskning viser at kvaliteten i skolen er avhengig av læreren, og det er et nasjonalt mål å heve statusen til undervisningsyrkene for å rekruttere og beholde dyktige lærere og lektorer. Dette målet kan ikke nås uten lokale politikere som følger opp disse nasjonale intensjonene med konkret handling. Lønnsutvikling, arbeidstidsordninger og respekt for undervisningspersonalets faglige integritet er viktige målestokker på skoleeiernes personalpolitikk. Vektlegging av høy faglig kompetanse ved ansettelser er en annen. Det er også grunn til å minne om at høstens lokalvalg får direkte innflytelse på sammensetning av Landsstyret i Kommunenes Sentralforbund (KS), som er interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for norske kommuner og fylkeskommuner. KS er samtidig forhandlingsmotpart i tarifforhandlingene om lønn og om arbeidstidsavtalen i skolen. Høstens lokalvalg dreier seg i stor grad om valg av skoleeier. NORSK LEKTORLAG ØNSKER ALLE VÅRE MEDLEMMER ET GODT VALG.

Lektorbladet 04/2011

TEMA: YTRINGSFRIHET PANELDEBATT: Paneldeltakerne diskuterte mange spørsmål knyttet til temaet ytringsfrihet. Fra venstre: Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, assisterende utdanningsdirektør i Oslo, Kjell Richard Andersen, stortingsrepresentant fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, Aftenposten-redaktør Kjersti Løken Stavrum og lektor ved Hamar Katedralskole, Arvid Jørstad.

Stort engasjement på debattmøte Hvorfor er det ikke flere lærere som ytrer seg i det offentlige rom? Dette spørsmålet ville Oslo Lektorlag og Akershus Lektorlag belyse under et åpent debattmøte i mai. Tekst og foto | Wenche Bakkebråten Rasen Bakgrunnen for debattmøtet på Litteraturhuset 26. mai var blant annet kommentaren fra redaktør Kjersti Løken Stavrum i Aften 15. februar i år: “Baseinndelingen er et av de viktigste nye grepene i norsk skole. Motstanden er tydeligvis stor. Men hvor er alle motstemmene? Hører vi alle dem som til daglig jobber under et pedagogisk regime de verken tror på eller trives med? (…) Jeg undres over hvilken rolle skolen, rektorer og lærere synes de bør ta i det offentlige

Lektorbladet 04/2011

rom. Er ikke diskusjon og åpenhet i seg selv et grunnleggende godt trekk ved vårt samfunn?” – Å drive journalistikk på norsk skolevesen er som å løpe i gjørme. Det er påfallende lite åpenhet, sa Stavrum i sin innledning på debattmøtet. Stavrum uttrykte sterk uro for at det er så stille om skolen i det offentlige rom. – Det er viktig at lærerne debatterer pedagogikken sin. Konsekvensene av ikke å ha debatt førte til PISA-sjokket. Jeg

kjenner uro over at det er så stille i skolen, sa Aftenposten-radaktør Kjersti Løken Stavrum.

Uheldig skille mellom fag og politikk Kveldens andre innleder var stortingsrepresentant fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, som ga flere tankevekkende eksempler på ytringsfrihet under press, hovedsakelig fra kommunal sektor. Toppe problematiserte skillet som ofte gjøres mellom fag og politikk.

TEMA: YTRINGSFRIHET

Paragraf 100 YTRINGSFRIHETEN ER NEDFELT i Grunnlovens paragraf 100. I forbindelse med siste revisjon av denne paragrafen, Stortingsmelding nr 26 (2003-2004) heter det:

Arbeidsgivere må tåle et visst nivå av offentlig kritikk fra egne ansatte og lære seg toleranse for uenighet og kritikk – styrke sin ”dannelse” – og lære seg å bruke motinnlegg og korrigerende ytringer som viktigste virkemiddel, fremfor arbeidsrettslige tiltak mot den ansatte.

Richard Andersen fra Utdanningsetaten i Oslo startet sitt innlegg med å vise til artikkelen i Aftenposten samme dag med resultater fra Norsk Lektorlags spørreundersøkelse om ytringsfrihet (se egen sak på side 9). Andersen uttalte at dette ikke rimer med hans egen virkelighetsoppfatning. Likevel mener han at saken er av en slik karakter at en må reagere. – Vi trenger alle gode innspill for å gjøre Oslo-skolen bedre. Spesielt må de som vet hvor skoen trykker, komme med forslag som kan skape en bedre skole. Vi i Utdanningsetaten oppfordrer lærere, elever og foreldre til å delta i debatten om Oslo-skolen, sa Andersen. – Det er i mange år blitt sagt at en skal skille mellom fag og politikk. Hvis det dreier seg om politikk, skal du som ansatt ikke uttale seg. Er det fag, skal du som fagperson kunne uttale deg. Dette skillet er umulig. Alle må ha full rett til å si fra, spesielt fagfolk som er kritiske, uten å risikere straff eller trusler, eller manglende forfremming, sa Toppe. Toppe fremhevet at det er et politisk ansvar å gå aktivt inn for å fremme ytringer. Hun uttrykte også bekymring for kvaliteten i politikernes beslutningsgrunnlag, og konsekvensene for demokratiet, hvis mange opplever at de har munnkurv om det de har førstehånds kjennskap til.

Kjenner seg ikke igjen Assisterende

utdanningsdirektør

Kjell

Tankevekkende og bekymringsfullt Andersen understreket at han synes det er tankevekkende og bekymringsfullt at ansatte gir uttrykk for at de ikke våger å ytre seg. – Ingen ansatte i Oslo-skolen skal være redd for å uttale seg, verken internt eller eksternt. Vi skal ha ytringsfrihet og åpenhet, sier Andersen. Han viste til et rundskriv fra Oslo kommune fra 2007 om ansattes ytringsfrihet, som han mener burde berolige mange. I rundskrivet står det blant annet at: “Ingen av kommunenes arbeidsgivere kan gis en generell beskyttelse mot offentlig kritikk av sine ansatte (…) Dessuten er det presisert at det er “ikke tillatt for overordnede å drive forhåndssensur av sine ansatte”. Andersen framhevet også at medvirkning

og medbestemmelse er viktig i Oslo kommune. – Utdanningsetaten praktiserer en bred medvirkning hvor de ansattes organisasjoner inviteres til å komme med innspill og påvirke løsningene. Men det er viktig å huske på at det er en tid for debatt og en tid for konklusjoner og evalueringer. Ikke alle seg får gjennomslag for det de mener. Jeg forstår at dette kan være skuffende, og dette kan nok også ofte bli tolket som at en ikke er hørt, sa Andersen. Utdanningsetaten i Oslo har 9000 ansatte, og avstanden kan oppleves som lang fra nederste til øverste ledd. Nå vil etaten ta initiativ til en dialog med de ansattes organisasjoner for å styrke den interne kommunikasjonen.

Taushet kan true kvaliteten Norsk Lektorlags leder, Gro Elisabeth Paulsen, presenterte flere temaer hvor medlemmer har gitt tilbakemelding om at de opplever en begrensning i ytringsfriheten. Dette gjelder blant annet ved bygging av nye skoler og metodetvangen som følger av påbud om at elever skal bruke pc’er i undervisningen. Paulsen nevnte også at mange opplever et utidig press for å la elever bestå i fag slik at skolen skal framstå som suksessfull. – Hvis en kun rekrutterer såkalt “lojalt personale”, kan en gå glipp av mye korrigerende informasjon og nye meninger om ulike spørsmål. Jeg er redd noe av årsaken til at norsk skole ikke gjør det så bra, er at

Lektorbladet 04/2011

TEMA: YTRINGSFRIHET det har vært lite åpen debatt om hva som skjer i skolen, sa Paulsen.

Interessant debatt Lektor Arvid Jørstad har ved flere anledninger brukt friheten til å ytre seg. Blant annet var han i mange år engasjert i debatten om baseskolearkitektur ved Hamar Katedralskole. Han fortalte om negative reaksjoner fra fylkespolitikere etter at han hadde kritisert politiske avgjørelser og skoleledelsen i lokalavisa. I debatten i etterkant ble blant annet disse problemstillingene belyst: Er lærerne feige som ikke ytrer seg mer i media - og hvorfor? Bør media ta større ansvar selv? Er lærerne redde for å virke negative i en kultur som verdsetter “endringsvillighet? Når bør en gå tjenestevei, og når bør en gå til media for å vinne fram i saken sin? Lytter ledelsen kun til dem som har samme/“riktig” syn, og har skolen en kultur som betegner alle motstemmer som mindre kompetente – eller er dette en forutinntatt oppfatning? Morten Trudeng, leder i Akershus Lektorlag, var godt fornøyd med det store oppmøtet og den livlige debatten. – Jeg håper at debatten om ytringsfrihet i skolen går videre ved den enkelte skole, sa Trudeng.

STOR OPPSLUTNING: Nærmere hundre publikummere satt i salen under debattmøtet om ytringsfrihet på Litteraturhuset.

“Lojalitet forveksles så ofte med lydighet. I yrkesetikken er det viktig å opprettholde et skille. Lydigheten er blind. Lojaliteten er alltid seende, kritisk og verdiforankret” Paul Leer-Salvesen, professor ved Universitetet i Agder

Vern av varslere ANSATTE HAR RETT til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten, men arbeidstakers framgangsmåte må være forsvarlig. Bestemmelsene om vern av varslere i Arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. januar 2007. I innstillingen om varsler-bestemmelsen, heter det at man som hovedregel skal varsle internt før man eventuelt varsler offentligheten. Det ligger i lovbestemmelsens formulering at ”arbeidstakers framgangsmåte skal være forsvarlig” for å kunne oppnå beskyttelse under varslervernet. I lovens forarbeider slås det fast at det med forsvarlighet menes at intern varsling (til enheter i virksomheten) som hovedregel skal være forsøkt før eventuell ekstern varsling foretas. Det framkommer at det finnes tilfeller hvor intern varsling vil være uhensiktsmessig eller umulig, og hvor offentlig varsling framstår som eneste alternativ. I slike tilfeller vil varslingen uansett være forsvarlig. Sivilombudsmannen har påpekt at kravet om intern varsling skal være forsøkt, kan innebære vanskelige bevisspørsmål som i praksis kan uthule ansattes ytringsfrihet.

Lektorbladet 04/2011

TEMA: YTRINGSFRIHET

… og dette mener Norsk Lektorlags medlemmer Det er rom for forbedring når det gjelder ytringsfrihet og medvirkning i skolen. Det viser en spørreundersøkelse som er gjort blant Norsk Lektorlags medlemmer i undervisningsstillinger. I undersøkelsen oppgir 30 prosent at de er helt eller delvis enig i at de er redde for å kritisere forhold ved skolen i offentligheten av frykt for negative reaksjoner. Undersøkelsen viser at 54 prosent er uenig i at de fritt kan uttale seg til journalister om hvordan de vurderer forhold ved sin skole. Kun 13,6 prosent er enig i at de fritt kan uttale seg om dette. 30 prosent av lektorene oppgir at de er redde for å kritisere forhold ved skolen i offentligheten av frykt for negative reaksjoner. Kun 16 prosent av respondentene oppgir at de har innflytelse på beslutningsprosesser ved sin skole. Leder i Norsk

Det er for lite ytringsfrihet i norsk skole i dag. Det burde være en selvfølge at alle lærere kan ytres seg fritt, men det er det dessverre ikke. Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen til Aftenposten 26. mai Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen synes tallene er nedslående. – Det er snakk om høyt utdannede fagpersoner som føler selv at de ikke får være med å bestemme i viktige spørsmål på sin arbeidsplass. Skal norsk skole bli bedre, må disse bli hørt, mener Paulsen. 25 prosent av lektorene oppgir at deres faglige og pedagogiske vurderinger blir lyttet til av skolens ledelse. 38 prosent opplever at det er god takhøyde for pedagogiske

TALL FRA UNDERSØKELSEN: Tabellen viser tall på landsbasis samt fra de fem største fylkeslagene i Norsk Lektorlag.

diskusjoner ved sin skole, mens 22 prosent er uenig i dette. I mai lyktes Norsk Lektorlag med å sette ytringsfrihet på agendaen, knyttet til resultatet fra spørreundersøkelsen og debattmøtet om ytringsfrihet i skolen i Oslo. Aftenposten gjenga funnene fra undersøkelsen, og utspillet ble fulgt opp blant annet av NRK Østfold og Østlandssendingen.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført elektronisk (Questback) i mars 2011 blant Norsk Lektorlags medlemmer i undervisningsstillinger i videregående skole, ungdomsskole og barneskole. Undersøkelsen har en responsrate på 53 prosent, eller 1017 unike svar. 86 prosent av respondentene er i undervisningsstilling i videregående opplæring, 12 prosent på ungdomstrinnet og 2 prosent på barnetrinnet.

Lektorbladet 04/2011

TEMA: YTRINGSFRIHET

LESEHJØRNET: Diskusjoner i LesBar i Kafe Oslo, Litteraturhuset. Litteraturhuset ble etablert etter initiativ fra Fritt Ord, og er nå det største i sitt slag i Europa. (Foto: John Hughes/Litteraturhuset)

Fritt Ord

”Det er spesielt for Norge at det finnes en egen stiftelse som har ytringsfrihet som sitt primære felt.” Tekst | Elin Bech Lutnæs, rådgiver, Fritt Ord Internasjonalt finnes det mange pengeutdelende stiftelser med ideelle formål knyttet til beslektede temaer som menneskerettigheter, tiltak for ungdom, medieprosjekter og kultur, men Fritt Ord er en særegen institusjon. Dette har også blitt klart gjennom stiftelsens deltakelse i den europeiske stiftelsesorganisasjonen EFC, som årlig avholder store konferanser om stiftelsers rolle i samfunnet, åpenhet i arbeidet og profesjonalisering av virksomheten. Fritt Ord har sitt utspring i Narvesens Kioskkompani. Stiftelsen ble etablert i 1974, men har sine røtter i den annen verdenskrig. Ved å opprette en allmennyttig stiftelse ønsket ledelsen i Narvesen å sikre en varig fri distribusjon av aviser og tidsskrifter i Norge.

Lektorbladet 04/2011

Generasjonen som hadde vært aktive i motstandsarbeidet under krigen og blitt sterkt opptatt av ytringsfriheten, så betydningen av å holde disse verdiene levende. Høsten 2001 solgte stiftelsen sine aksjer i det fusjonerte ReitanNarvesen og etablerte en selvstendig administrasjon i Uranienborgveien 2, Oslo. I formålsparagrafen heter det at Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord. Det kan synes overflødig å fokusere på ytringsfriheten i et velfungerende demokrati, men også hos oss møter ytringsfriheten utfordringer knyttet til selvsensur, (mis)bruk og begrensninger. Statuttene åpner i noen

grad for å bidra til fremme av ytringsfriheten i andre land, og Fritt Ord har i de senere år lagt spesiell vekt på Øst-Europa og Burma i tillegg til internasjonale menneskerettsorganisasjoner. Som pengeutdelende stiftelse har Fritt Ord behandling av søknader om prosjektstøtte som et sentralt virkefelt. De siste ti årene har Fritt Ord i alt bevilget cirka 800 millioner kroner til omkring 5000 ulike prosjekter over hele landet. Støtten går til initiativer innenfor svært mange ulike sjangere, så som aviser, tidsskrifter, seminarer og konferanser, biografier, debattbøker, kunstkataloger, utstillinger, dokumentarfilmer, dokumentarfoto og teateroppsetninger. En fellesnevner for den store massen av prosjekter og me-

TEMA: YTRINGSFRIHET dieformer er at de på hvert sitt vis bidrar til debattskapende virksomhet, primært i tilknytning til ordet. I egen regi deler stiftelsen videre ut priser og studentstipender samt avholder konferanser og seminarer. Blant de faste årlige begivenhetene er utdelingen av Fritt Ords pris omkring frigjøringsdagen i mai. Prisen er institusjonens høyeste utmerkelse, og består av 400.000 kroner og en statuett signert Nils Aas. I år gikk prisen til frilansjournalist Anders Sømme Hammer for hans uavhengige og kritiske dekning av krigen i Afghanistan. Enkelte år har Fritt Ords Pris i større grad enn ellers bidratt til å utløse skarp debatt, noe pristildelingen til Nina Karin Monsen i 2009 er et godt eksempel på. Fritt Ord deler også ut Fritt Ords Honnør, en påskjønnelse som deles ut for verdifullt virke i det frie ords tjeneste, gjerne i tilknytning til en aktuell sak. Honnøren tildeles når noen fortjener den, uten begrensninger i antall. Fritt Ords bidrag deles inn i fire hovedkategorier: medier og demokrati, informasjon og offentlig debatt, kunst og kultur samt stipend og undervisning. Innenfor det sistnevnte feltet er Ungdomskonkurransen Fritt Ord en viktig årlig begivenhet. I samarbeid med Proscientia (Forskningsrådet) og Konkurransen Unge Forskere inviterer stiftelsen ungdom mellom 12 og 19 år til en essaykonkurranse om ytringsfrihet. I år var det Anna Rømcke Høiseth fra Frogn videregående skole som stakk av med den gjeveste prisen for oppgaven “The Line Between Good and Evil”. Fritt Ord bidrar også til å finansiere en årlig prosjektkonkurranse i historie i regi av Den norske historiske forening. Også denne konkurransen retter seg mot ungdomsskolen og den videregående skolen. Fritt Ord har dessuten et mangeårig samarbeid med en rekke universiteter og høyskoler over hele Norge om utdelingen av studentstipender. Disse er myntet på studenter som arbeider med masteroppgaver og dokumentarfilmer innenfor

feltene menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokratiutvikling. I 2006 tok Fritt Ord initiativ til å etablere Litteraturhuset i Oslo. Huset i den gamle lærerskolens lokaler i Wergelandsveien åpnet høsten 2007 og er stiftelsens største enkeltprosjekt noensinne. Litteraturhuset var det første i sitt slag i Norge og springer ut av en europeisk tradisjon med Tyskland som kjerneområde. Det er gledelig at dette har ansporet til liknende initiativ i flere norske byer, så som Fredrikstad, Bergen, Trondheim, Tromsø, Skien og Odda. Etableringen av Litteraturhuset har også bidratt til en fruktbar debatt omkring revitalisering av beslektede offentlige institusjoner som bibliotek og kulturhus. I dag er Litteraturhuset i Oslo det største i Europa med et bredt utbud av arrangementer og over 250 000 besøkende i året. I 2006 bidro Fritt Ord med midler til Nobels Fredssenters store ytringsfrihetsut-

stilling rettet mot ungdom. Med utgangspunkt i dette stoffet har vi lenge ønsket å utvikle en nettportal særlig beregnet på skoleungdom og studenter, med fokus på hele bredden av ytringsfrihetsspørsmål og debatt i Norge og internasjonalt. Dette arbeidet er blitt aktualisert av tragediene 22. juli 2011, og vil bli prioritert i tiden som kommer. Terroranslagene i sommer kommer åpenbart til å få en rekke konsekvenser for diskusjonen om ytringsfriheten og dens begrensninger, ikke minst i tilknytning til nye medier. Hva er god debattkultur? Bør det kreves at blogginnlegg og kommentarspalter publiseres under fullt navn, og er tiden moden for mer aktiv redigering av nettdebatter og et klarere redaktøransvar? Skal hatefull omtale av andre mennesker være straffbart eller overvåkes? Et sentralt punkt er hva skolene kan gjøre for å bygge opp holdninger og bidra til verdibevissthet. Hvordan kan vi hjelpe de unge til utvikle en sunn og kritisk tilnærming til nettbruk og søken etter seriøs kunnskap?

22. juli og Fritt Ords prosjektstøtte Fritt Ord har øremerket inntil 15 millioner kroner i prosjektstøtte til enkeltpersoner og grupper blant unge opp til 30 år som kan belyse og problematisere det som skjedde 22. juli. 15. august var styret i Fritt Ord samlet til ekstraordinært møte for å reflektere over tragediene 22. juli. I lys av stiftelsens vedtektsfestede fokus på ytringsfriheten og ytringsfrihetens vilkår i det norske samfunnet ønsker stiftelsen å sette av særlige midler til prosjekter som i ulike medieformer kan bidra til kunnskap og bredere debatt omkring terroranslagene – og de menneskelige og samfunnsmessige konsekvenser av disse. Stiftelsen vil vie ekstra oppmerksomhet til alle initiativer knyttet til dette, men med særlig fokus på tiltak i regi av unge mennesker. Intensjonen er å legge mulighetene til rette for å utvikle meningsfulle prosjekter som kan få en videre betydning også for flere enn opphavspersonene. En rekke formidlingskanaler kan være aktuelle, for eksempel undervisningsmateriell, seminarer, utstillinger, nettsider, filmer og bøker. De unge må selv stå som søkere, men prosjektarbeidet kan gjerne foregå i samarbeid med lærere, skoler, bibliotek m.v. Fritt Ord tror at skolene kan bli viktige aktører i dette arbeidet, og at de også kan dra nytte av tilbudet om ekstra finansiering. Søknader vil bli behandlet i puljer utover høsten. Fritt Ord er åpne for råd, synspunkter og spørsmål som knytter seg til utlysningen.

Lektorbladet 04/2011

TEMA: YTRINGSFRIHET

Harald Eia er komiker, tekstforfatter og skuespiller. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo med sosiologi som hovedfag. Eia har blant annet gjort en rekke tvproduksjoner, og har også vært med i flere norske filmer. I 2010 startet han tv-produksjonsselskapet Funkenhauser Productions sammen med Bård Tufte Johansen og Lars Hognestad. I 2010 fikk han Fritt Ords Honnør for programserien Hjernevask. (Alle foto: Jo Bentdal)

Eia – sant å si

Harald Eia mener alle har godt av å få testet egne hypoteser og overbevisninger gjennom motargumenter. Selv har han blitt mye mindre skråsikker. Tekst | Marit Kleppe Egge – Mange akademikere og forskere har sine favoritt-teorier som de holder fast ved – uansett. Jeg kjenner at jeg har mye av dette i meg, jeg også. Som nyutdannet samfunnsviter var jeg rimelig

Lektorbladet 04/2011

overbevist over at egne hypoteser alltid holdt vann, sier Harald Eia. Eia, som har hovedfag i sosiologi, mener det er komikeryrket som har gjort ham mer pragmatisk.

– Jeg kan ikke bestemme hva folk vil like. Det er liten vits i å tviholde på noe som jeg selv mener bør være morsomt, hvis det ikke oppleves slik av andre. Behovet for å ri prinsipper er blitt mindre, og jeg

TEMA: YTRINGSFRIHET er blitt flinkere til å tenke at “ok, kanskje jeg bør se på det en gang til, hm… kanskje har jeg ikke alltid rett”. Men selvsagt er det skikkelig ubehagelig når ens egen overbevisning får motstand, sier Eia.

Ytringsfrihet må ha en selvregulering som handler om empati.

Honnør av Fritt Ord

– Vi ble frikjent i PFU, men det forteller i grunnen bare at en ikke har brutt regler eller gjort noe galt i så måte. Derfor ble jeg veldig glad for Fritt Ord-prisen. Det er en anerkjennelse som forteller at vi har gjort noe bra også, forteller Eia. – Har det skjedd noen endringer i etterkant? –Jeg vet ikke. Men jeg har hørt fra noen på Blindern som mener det har blitt lov å stille flere spørsmål.

Ubehagelig er en mild beskrivelse av hvordan mange opplevde Harald Eias tvserie Hjernevask, som ble sendt i NRK våren 2010. Programserien skapte strie debatter, sinne og sårhet – men også mye begeistring. I etterkant fikk Harald Eia Fritt Ords Honnør for “å ha utløst en av de heftigste debatter om forskning i nyere tid”, som det heter i stiftelsens begrunnelse. – Vi ønsket å lage debatt om forholdet mellom arv og miljø, men serien skulle

Som nyutdannet samfunnsviter var jeg rimelig overbevist over at egne hypoteser alltid holdt vann. egentlig handle om uskyldigheter og biologiske kuriositeter, som hvorfor menn har brystvorter og sånt. Motsetningene mellom forskergruppene var imidlertid mye hardere enn jeg hadde forestilt meg, og det ga nok serien et mer aggressivt preg enn planlagt. Det er ikke hyggelig at noen fikk ødelagt nattesøvnen sin. Samtidig liker jeg jo et visst element av uro, sier Eia. Å sette konkurrerende teorier opp mot hverandre er et klassisk fortellergrep så vel i krimbøker som i tv-serier. Mange reagerte imidlertid hissig og høylytt på hvordan Hjernevask presenterte de ulike forskermiljøene. Programserien ble blant annet klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for å ha brutt saklighetskrav og forvrengt innholdet gjennom kryssklipping.

Hvor like kan vi bli? Etter Hjernevask er frasen “Født sånn – eller blitt sånn” blitt en standard referanse. Eia kunne godt tenke seg at flere utdanningsforskere og skolepolitikere boret mer i dette. – Vi er veldig opptatt av ulikhetene som gjendannes i skolen, og hva som skal gjøres for å unngå dette. Men hva med det faktum at barna kommer til skolen med ulikheter – at mange av forskjellene er medfødte? Det speiles nesten aldri i utdanningsforskningen eller blant utdanningsjournalister. Når jeg hører og leser intervjuer tenker jeg ofte: Å , kom igjen… Still spørsmålet, da! En skal selvsagt passe seg for at ulikheter blir selvoppfyllende profetier, at “jeg er jo født sånn, så da kan jeg jo ikke noe for det”. Likevel må en av og til stille de enkle spørsmålene for å komme fram til de beste løsningene, sier Eia. Eia liker de enkle spørsmålene, men også de kompliserte og underfundige. Han vil gjerne gjøre flere produksjoner knyttet til kunnskap og vitenskap. – Jeg har gått ut og inn av mange forskjellige typer jobber, fra smalt drama á la Ut i vår hage til brede produksjoner som

Team Antonsen. Jeg prøver hele tiden å tenke “hva passer jeg til nå? Før var jeg en tynn, søt, nerd, og jeg følte at jeg kunne sitte på bakerste benk og slenge litt med leppa. Nå kan jeg ikke gjøre det i like stor grad. Jeg er større og eldre – og vet ikke om jeg lenger passer til å hoppe rundt i kjoler og være bajas, sier Eia.

Empati som selvregulering Ved overrekkelsen av prisen understreket Fritt Ords styremedlem Grete Brochmann at “det er ikke nok å lage bråk!” Hun roste programmet for å utfordre etablerte tenkemåter, være nyskapende og åpne opp for viktige diskusjoner. “Om Eias program var en kamp om tolkningsformler og forklaringsmakt, utløste det også motmakt: “Hjernevask fremprovoserte en rekke gode, kritiske angrep på programmet, der samfunnsvitere måtte stå opp for fagene og skjerpe de analytiske redskapene”, sa Brockhmann ifølge nettsiden frittord.no. – Målet er ikke å bråke bare for bråkets skyld. Det gjaldt for Hjernevask, og det gjelder også for tekstene jeg skriver som komiker. Men jeg vil pirke borti ting og røre ved “absolutte sannheter”. På den ene siden tenker jeg “er det virkelig verdt å si og gjøre dette”. På den andre siden blir jeg veldig ertelysten av at vi nordmenn er så hårsåre. Så forsøker jeg å lete fram en god balanse mellom relevanseelementer og støyelementer. – Er rammene for ytringsfrihet annerledes når det dreier seg om komedie? – Jeg opplever ikke at jeg har noe juss som holder meg igjen som komiker. Publikum er stort sett veldig moralske mennesker. De vil ikke at vi skal være for stygge eller for ufølsomme, og det forholder vi oss til. Ytringsfrihet må ha en selvregulering som handler om empati. Jeg opplever at det begrenser oss lenge før vi stanger i taket når det gjelder ytringsfriheten, sier Eia.

Lektorbladet 04/2011

TEMA: YTRINGSFRIHET

(Illustrasjonsfoto: Istockphoto.com)

Kulturkritikk

– Når kulturjournalistikk blir kultur, og journalisten blir kulturformidler, mister man noe av uavhengigheten som er en av bærebjelkene i all journalistikk, mener journalist og skribent Veslemøy Østrem, som har undersøkt kulturjournalistikken i 19 norske aviser. Tekst | Marit Kleppe Egge Østrem har mangeårig erfaring fra mediebransjen som avis- og magasinjournalist. I en kronikk i Dagsavisen i vår presenterte hun resultatet av en kartlegging hun har gjort av 19 avisers kulturdekning en tilfeldig valgt uke – til sammen 457 artikler. Her fant hun at 72 prosent av artiklene hadde som mål å formidle aktuelle estetiske produkter – som forhåndsomtaler (63 prosent) eller som featurereportasjer. 28 prosent av artiklene kunne defineres som nyhetsartikler, og

Lektorbladet 04/2011

nyhetsfokuset var mye tydeligere i riksavisene enn i lokalavisene. – Selv om det er en uttalt visjon i kulturredaksjonene at kritiske nyheter skal prioriteres, er det de produktorienterte artiklene som dominerer. Jeg skulle ønske det fantes en mye tydeligere kritisk nerve i norsk kulturjournalistikk, kommenterer Østrem. Hun så gjerne at flere tenkte slik som en av hennes informanter, som ga følgende karakteristikk av sin rolle som kulturjour-

nalist: “Jeg bruker min entusiasme for kultur sammen med en velutviklet kritisk sans. For meg handler dette om å ta kulturen på like stort alvor som andre felt i samfunnet.”

Et krevende ideal? Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (SKUP) deler hvert år ut flere priser til journalister og redaksjoner. En gjennomgang av alle pris- og diplomvinnere i SKUPs 20-årige historie viser at kul-

TEMA: YTRINGSFRIHET

turredaksjonene mer eller mindre glimrer med sitt fravær. Dette var utgangspunktet for Østrems undersøkelse. I etterkant har hun fått mange reaksjoner på kronikken sin. – Enkelte redaktører og journalister kjenner seg godt igjen i det jeg påpeker, nemlig at det er for lite kritisk nyhetsjournalistikk innen kulturfeltet. Mange bekrefter at de ønsker å jobbe med en større bredde innenfor kulturjournalistikken, men at hverdagen er tøff og at idealene ikke alltid kommer ut i spaltene, sier Østrem. Flere har poengtert at én uke er for kort tid til å konkludere om hver enkelt avis. Enkelte medier som fikk kritikk, har også sagt at de ønsker en kulturjournalistikk der de produktorienterte artiklene dominerer. – De mener at leserne ønsker det sterke fokuset på aktuell kultur, og at det er dette som gjør avisens kulturstoff levende og aktuelt, forteller Østrem. Hun forteller at hun fra kulturfolk har fått mange kommentarer som “Ja, kulturjournalistikken nå for tida er veldig dårlig”, men at denne kritikken gjerne handler om at man ønsker seg et sterkere fokus på eget kulturfelt. Ofte etterlyses det en bedre dekning av “smal” kultur. – Slik jeg ser det, er ikke dette hovedproblemet. Jeg mener kulturjournalistikken blir “dårlig” når den befinner seg helt inne på kulturens banehalvdel, og ikke lenger handler om journalistikk, men i overveiende grad om kulturformidling – selv om grensene her selvsagt er glidende mellom de to feltene, kommenterer Østrem.

Mest om musikk Østrem mener det er en utfordring at man innen kulturfeltet ikke har tradisjon for å bli sett i kortene på visse områder.

– Av de nesten 500 artiklene som er analysert, handlet kun sju prosent av sakene om strukturelle, politiske og økonomiske forhold innen kulturen. Når man vet at kulturfeltet er i sterk vekst, er det skuffende at ikke flere analyserer makt og prosesser i kulturlivet, sier Østrem, som også har undersøkt hvilke kulturfelt som dekkes mest, og hvilke kilder som dominerer. – Musikk får mest oppmerksomhet, mens litteratur kommer på en god andreplass. Kjønnsfordelingen er skjev, mennene dominerer – og av dem er artistene og arrangørene blant de mest brukte kildene, forteller hun.

Har vridd fokuset I sin undersøkelse trekker Østrem fram Aftenposten som et eksempel på en avis som ofte lykkes med å lage god, nyhetspreget kulturjournalistikk. Kultur- og debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, kan bekrefte at avisen de siste årene har vridd fokuset stadig mer over fra produkter og lanseringer til å se nærmere på kulturlivets prosesser. – Blant annet gjelder dette kulturpolitikk, som har vært et underdekket område i norsk kulturjournalistikk tidligere. Vi utøver en viktig del av vår kritiske kulturjournalistikk gjennom nyheter og reportasjer der vi selv setter dagsordener. En av måtene vi får dette til på, er ved å følge de store institusjonene tett og ved å ha spesielt gode nettverk i de fleste deler av kultur- og kunnskapslivet. Vi har også begynt med å la enkeltjournalister jobbe over lengre tid med krevende saker. Dette har gitt resultater, sier Åmås. Han mener at en i 2011 møter mindre av den gammeldagse, tradisjonelle oppfatningen av kulturjournalistikk, der mange journalister identifiserer seg mer med kulturaktørene enn med mediene og

har som hovedmål “å spre det glade budskap”. – Vi er profesjonelle journalister. Som medier er vi selvsagt også aktører som påvirker et felt, men ikke på vegne av kulturlivet selv. Kulturaktørene sier de ønsker kritisk journalistikk, men det viser seg aldri å være tilfelle når journalistikken gjelder dem selv. Jeg mener vi har mange saker som gransker kulturlivet og prosessene der, men det bør absolutt bli flere!

Ulikt syn på anmeldelser Den vurderende kulturjournalistikken – som anmeldelser og kommentarer – har ikke blitt analysert i Østrems undersøkelse. – Det kan gjerne sies å være en svakhet ved kartleggingen ettersom mange redaksjoner bruker halvparten av spalteplassen på kritikker og kommentarer. Enkelte av kulturjournalistene jeg har snakket med, mener at det er nettopp i kritikkene de utøver sin kritiske journalistikk. Jeg mener imidlertid at anmeldelser først og fremst er en del av avisens guide overfor leserne, og at de i mange medier ikke kan karakteriseres som kritisk journalistikk. Men i utgangspunktet er anmeldelsene utelatt fra undersøkelsen fordi jeg måtte snevre inn analysematerialet, sier Østrem. Åmås deler ikke Østrems oppfatning. Han mener anmeldelser, og kommentarer, nettopp er noe av det som virkelig gjør kulturjournalistikken til kritisk virksomhet. – Ikke i noen del av mediene er meningsartiklene på denne måten så viktige og sentrale som nettopp i kulturjournalistikken. Vi viser selvstendighet og kritisk vurdering, både i anmeldelsene og gjennom det lille utvalget som vi velger ut for anmeldelse og kommentarer. Det er en selvfølge at anmelderiet tar utgangspunkt i “produkter” og “hendelser”. Kulturlivet er jo også nettopp det, og det kan vi ikke se bort fra, mener Aftenposten-redaktøren.

Lektorbladet 04/2011

TEMA: YTRINGSFRIHET

– En viktig debatt I fjor høst pågikk det en heftig debatt om kvaliteten på PPU-studiet (praktisk pedagogisk utdanning) ved Universitetet i Oslo. Hva har skjedd, og hvordan oppleves debatten nå ett år etter? Tekst | Wenche Bakkebråten Rasen Debatten startet høsten 2010 med flere kritiske kommentarer i studentavisa Universitas. Flere studenter uttrykte en sterk misnøye med innholdet i PPU, først og fremst fordi de opplevde at det var lite samsvar mellom utdanningen og den virkelighetene studentene møtte ute i skolene. Studentene kritiserte også etter hvert måten de opplevde at de ansvarlige ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) møtte kritikken på. Eivind Solfjell, student og styremedlem i Lektorprogrammets programutvalg (LPU), deltok aktivt i debatten. I etterkant karakteriserer han den som ”veldig ubehagelig”. – Noe av det verste med debatten var de anonyme debattantene som kastet seg ut i den med alt sitt agg. De så nok dette som en sjanse til å ta ILS skikkelig, noe som ødela for flere av mine medstudenters forsøk på å delta med moderate og nyanserte synspunkter. Samtidig opplevde jeg flere av reaksjonene fra ILS som provoserende, dobbeltkommuniserende og lite konstruktive. For eksempel ble det sagt at majoriteten av studentene er fornøyde, med henvisning til studentevalueringer, samtidig som alt skulle endres og bli bedre, med henvisning til for eksempel det fremtidige PUPILS-prosjektet og opprettelsen av Universitetsskoler. Dette opplevde jeg som dobbeltkommunikasjon, sier Solfjell.

Vanskelig å være kritiske Da debatten var på sitt heteste, skrev Solfjell et innlegg i Universitas der han blant annet påsto at studenter var “skremt til taushet” og at “mange ILS-ere takler kritikk på en dårlig måte”. “Hadde ILS vært ansvarlig for å lage en fantastisk god

Lektorbladet 04/2011

NYTT SEMESTER: Institutt for skoleforskning og utdanning, som er en del av Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitet i Oslo, er ansvarlig for den praktisk-pedagogiske utdanningen for studenter som følger det femårige lektorprogrammet.

lærerutdanning, kunne jo den enkelte ILSer møtt slik kritikk med hevet hode. (...) Nå virker det som man innerst inne er klar over at produktet rett og slett ikke holder mål, men at det er litt vondt å erkjenne.” – Utgangspunktet mitt var erfaringer som jeg som menig student, og som styremedlem i LPU, gjorde særlig i løpet av fjoråret. Ved flere anledninger kom det studenter til meg/oss som sa at “jeg er misfornøyd med dette og dette, men ikke si til noen at jeg har sagt det”. Jeg tror fortsatt at det i hovedsak, men ikke utelukkende, er uheldige organisatoriske forhold som

har skapt denne holdningen blant studentene, sier Solfjell, som tror problemet i stor grad bunner i at studentene på PPU blir vurdert av de samme menneskene som er ansvarlige for utdannelsen. – For eksempel opplever mange at det er svært vanskelig å være kritiske til undervisningen i fagdidaktikk, fordi sluttkarakteren på PPU delvis bestemmes av karakterer på fagdidaktiske oppgaver, som blir satt av fagdidaktikeren din. ILS vurderer også praksis i samarbeid med veileder på praksisskolen. I og med at denne vurderingen de facto bestemmer om du skal få

TEMA: YTRINGSFRIHET

utdannelsen din eller ikke, oppleves det av mange å være en høy terskel for å komme med kritikk mot de samme personene som utfører vurderingen, mener Solfjell.

Stor avstand Solfjell har erfart at studentene ofte har mange gode refleksjoner rundt sin studiehverdag, men at de i liten grad blir inviterte med til å utforme studiet sitt. – Jeg tror det er et ekstra problem at det er et så stort system, så stor avstand mellom studenter og ansatte, og at den enkelte student føler seg liten i møtet med alt dette. Det er lett for den enkelte å tenke at “hvorfor skal min idé eller erfaring være viktig eller interessant, jeg er jo bare én av tusen”. Jeg mener at det er viktig at studentene, og ikke bare noen få engasjerte i et fagutvalg, preger utformingen av utdanningen og blir aktivt invitert til å delta i dette. Per i dag opplever jeg ikke at det skjer, forteller Solfjell.

Positive tendenser Har debatten roet seg? – Ja, definitivt. Det som skjedde i fjor høst, tror jeg var noe i nærheten av en “perfekt storm”, hvor både intensitetsnivået, lengden i tid, kombinasjonen av aktører, medieoppmerksomheten, og kompleksiteten i selve saken, var noe unikt, mener Solfjell. Han håper debatten kan ha hatt en positiv effekt for innholdet i PPU-studiet, selv om han foreløpig ikke har merket store endringer. – Jeg opplever at både instituttet og fakultetet gikk inn i dette med holdningen om at det alltid har vært stor nok takhøyde for kritiske tilbakemeldinger. I ettertid har jeg likevel opplevd mye mer snakk om faglige forbedringer, som også vi i LPU har blitt invitert til å delta i utformingen av. Foreløpig er ikke noe av dette satt i verk, men vi har fortsatt stor tro på at ting skal skje, selv om det er frustrerende når ting tar mye tid, sier Solfjell.

MANGE MENINGER: Det kom fram mange meninger om PPU-studiet under debatten i fjor høst. Norsk Lektorlags leder, Gro Elisabeth Paulsen, kommenterte saken i media flere ganger, og i fjor høst trykket Lektorbladet dette innlegget fra lektorstudent Mari Bjørnsdotter Vinjar.

Ønsker å videreutvikle utdanningen Instituttleder ved ILS Sølvi Lillejord har måttet besvare mye at kritikken fra studentene. Hun var overrasket over de krasse tilbakemeldingene, men understreker at kritikken er blitt tatt på alvor. Hvordan opplevde du debatten i fjor høst og vinter, hvor PPU møtte sterk kritikk fra enkelte studenter? – Det er alltid ubehagelig å bli utsatt for sterk kritikk. Denne kritikken var overraskende fordi den ikke samsvarte med våre evalueringer, som sier at majoriteten av studentene faktisk er rimelig fornøyde med studietilbudet. Det er få studieprogram som er så gjennomevaluerte som PPU ved UiO. Ifølge våre tall er en liten prosentandel av studentene i kategorien svært misfornøyde, men slik er det trolig ved flere studier. Hvordan har ILS forholdt seg til de kritiske tilbakemeldingene? – Vi arbeider kontinuerlig med all kritikk vi mottar og tar den opp i relevante fora. Vi har et godt samarbeid med studentrepresentantene, som hele tiden deltar konstruktivt i fagutvikling og forbedring av studietilbudet. Er det planlagt noen konkrete endringer? – Basert på en rapport som lektorstudentenes fagutvalg leverte i januar 2010 ble det satt i gang et arbeid for å legge om PPU innenfor eksisterende økonomiske rammer. En arbeidsgruppe har levert forslag til en temabasert modell, PUPILS, som skal gjøre lærerutdanningen ved Universitetet i Oslo forskningsbasert, mer fleksibel, bedre integrert og mer internasjonalt orientert. Vi venter dessuten at reformen av lærerutdanningene for 8. til 13. trinn vil gi et løft både for PPU og de integrerte lærerutdanningene. Mens studieplassene for andre profesjonsstudier, for eksempel veterinær, film- og fjernsynsutdanning og tannlege, finansieres i kategori A (318.000), er studieplassene på PPU og integrert lektorutdanning i kategori D (115.000) eller lavere. Vi ønsker å utvikle lærerutdanningen til en profesjonsutdanning i tråd med intensjonene i Stortingsmelding nr. 11 Læreren – rollen og utdanningen, men en forutsetning for å klare dette er at finansieringen bringes på linje med det de andre profesjonsutdanningene får. Både forskning, evalueringer og erfaring viser at studentene vil ha en profesjonspreget lærerutdanning med tettere oppfølging både på studiestedet og i praksisperiodene.

Lektorbladet 04/2011

TEMA: YTRINGSFRIHET

Den offentlige stemmen

Ideen sprang ut av en satsing på ytringsfrihetsspørsmål ved Universitetet i Bergen. Nå har Vox Publica eksistert i fem år som et allment orientert nettmagasin. – Vi håper å bli enda mer brukt som kunnskapsressurs, blant annet av lærere og elever i videregående skole, sier redaktør og universitetslektor Olav Anders Øvrebø. Tekst | Marit Kleppe Egge I 2006 fikk Jostein Gripsrud, daværende instituttleder ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen, ideen om et nettmagasin om demokrati og ytringsfrihet. Fritt Ord bidro med oppstartsfinansiering. Nå har Vox Publica, som betyr den offentlige stemmen, om lag 6000 unike brukere hver måned. – Det er ikke så verst, men vi synes likevel at langt flere burde ha visst om oss. Det er fremdeles et uløst problem at alter-

Lektorbladet 04/2011

native, små innholdsprodusenter på nett forblir usynlige for de fleste, sier redaktør Olav Anders Øvrebø, som er spesielt interessert i mer kontakt med lærere og elever på videregående skole. – Vi ønsker å være en kunnskapsressurs, og er også åpne for konkrete samarbeidsprosjekter. Det er bare å komme med forslag, oppfordrer redaktør Øvrebø, som er utdannet medieviter, har lang erfaring som journalist og redaktør og er universitetslektor ved Institutt for informasjons-

og medievitenskap i Bergen. Han har vært redaktør i Vox Publica siden oppstarten.

Temaer etter 22. juli I Vox Publica er det redaksjonelle stoffet knyttet til flere hovedtemaer. – Vi har en veldig liten redaksjon, og det er umulig for oss å dekke temaområdene våre bredt og kontinuerlig. Derfor har vi valgt å konsentrere mesteparten av ressursene om ett eller noen få hovedtemaer hvert halvår. På den måten kan vi bidra

TEMA: YTRINGSFRIHET med noe substansielt til en aktuell debatt, og øke sjansene for at det vi gjør, blir lagt merke til, sier Øvrebø. Det siste året har analyse- og debattstoff om medie- og pressestøtte vært hovedsatsingen til Vox Publica. De har også hatt en serie om forskere og fagfolks forhold til Wikipedia, en åpen netthøring om NRKs rolle og en serie om pressefrihet i Russland. – I månedene som kommer, vil magasinet sette søkelyset på ungdom og politisk engasjement. I tiden etter terrorangrepet 22. juli har de politiske partiene opplevd økt tilstrømning av medlemmer, men vil dette vedvare? Hva engasjerer ungdom politisk? Hvordan påvirkes neste generasjons politikere av å ha blitt offer for målrettet terrorvirksomhet? Dette er blant spørsmålene som vil bli tatt opp, forteller Øvrebø.

Ønsker mer kontakt med skolene Vox Publica gis ut av et mediefaglig institutt og har dermed god tilgang på medieforskningsmiljøer, men nettmagasinet ønsker også å behandle demokrati- og ytringsfrihetsemner som ikke primært har med medienes rolle å gjøre. – For eksempel vil vi framover ha mer

Vi håper å bli enda mer brukt som kunnskapsressurs, blant annet av lærere og elever i videregående skole.

Redaktør for nettstedet Vox Publica, Olav Anders Øvrebø. (Foto: privat)

et større problem i offentlig sektor enn i private virksomheter. Det har til og med vært eksempler på at ledende ansatte har fått munnkurv på sitt eget fagfelt. I den grad dette er representativt, går utviklingen i gal retning. Enhver virksomhet bør se seg tjent med å skape en åpen ytringskultur, mener Vox Publica-redaktøren.

Ytringskultur i endring stoff om klimaendringer, klimaforskning og samfunnsdebatten om dette. Og vi vil også gjerne ha mer kontakt med skoler, særlig videregående skoler, sier Øvrebø. Redaksjonen hører stadig om enkeltsaker der ansattes ytringsfrihet forsøkes innskrenket. – Faktisk tyder en del på at dette er

Etter 22. juli har debatten om ekstreme ytringer i offentligheten vært intens. – Det viser seg at gjerningsmannen er tilhenger av konspirasjonsteorier om innvandring og islam. Spørsmålet er hvordan dette vil påvirke den norske ytringskulturen. Noen mener de mest ekstreme tankene må tas opp til debatt, mens andre tror

dette bare fungerer som markedsføring av dem. Dette er en viktig og kompleks diskusjon som vi også vil forholde oss til i Vox Publica, sier Øvrebø. Han mener et nettmagasin som Vox Publica bør ha en viktig rolle i en tid med ekstremt hurtige og dyptgripende endringer i medielandskapet. – Vi skal bedrive en slags “deltakende refleksjon”, altså analysere og reflektere over utviklingen samtidig som vi deltar ved å prøve ut nye sjangrer og verktøy i praksis. Analyse og kritikk av nettsjangrer og sosiale medier treffer som regel bedre når den kommer “innenfra”. Denne typen kritisk refleksjon tror jeg vi kan gjøre på en annen måte enn de kommersielle mediene, sier Øvrebø.

Lektorbladet 04/2011

AKTUELT

Forsker på uro – Sett pultene på rekker og vær på plass i klasserommet når timen begynner, er noen av professor Niels Egelunds kjepphester for å bekjempe uro i undervisningen. Forskerinstituttet som Egelund leder, setter dette skoleåret igang et forskningsprosjekt i femti danske skoleklasser for å teste hvordan god klasseledelse påvirker læringsutbyttet, blant annet gjennom å skape arbeidsro for elevene. Tekst | Marit Kleppe Egge – I PISA- undersøkelsene har vi flere ganger kunnet se at Danmark – og også Norge – er blant de landene som er mest utsatt når det gjelder uro i klasserommet. Nå mener jeg imidlertid vi er i ferd med å se en holdningsendring, sier Niels Egelund. Allerede i 1996 gjennomførte han en stor undersøkelse om uro i grunnskolen i Danmark. – Da jeg i 1996 skrev artikkelen Ledelse i klasserommet, der jeg blant annet pekte på behovet for at læreren tar styringen, var det et fåtall som leste den – og de som leste den, gjorde nærmest narr av det jeg skrev. Nå opplever jeg at god klasseromsledelse, og ro i klasserommet, har topp prioritet i skolen, og etter hvert også hos skolepolitikere, sier Egelund.

Ødelegger for læring Egelund, som har ledet den danske delen av PISA-undersøkelsen fra 2004, er professor i spesialpedaogikk og direktør for Senter for strategisk utdannelsesforskning ved Universitetet i Århus. Senteret har fått bevilget seks millioner kroner av den danske stat for å forske mer på klasseromsledelse, med særlig vekt på sammenhengen mellom lærerens kompetanse og evne til å ta styringen. Resultatene ventes å være klare i 2013. – Professor John Hattie presenterte i 2008 en metaanalyse som viser at det kan skille opp til to læringsår mellom elever som har et rolig arbeidsklima, og elever som sitter i klasser med mye bråk

Lektorbladet 04/2011

LANG ERFARING: Niels Egelund har lang erfaring med pedagogisk forskning. Nå er han blant annet i gang med et forskningsarbeid med tittelen Lærerkompetencer i klasseromsledelse. (Foto: privat)

og uro. Uro gir altså skremmende utslag på læringsutbyttet, understreker Egelund.

Krever tydelige skoleledere Egelund har arbeidet med disse problemstillingene gjennom mange år, blant annet i tett samarbeid de norske pedagogikkprofessorene Thomas Nordahl og Peder Haug. Han har flere gode råd å komme

med til skoleledere og lærere som ønsker å komme uroproblematikken til livs. – Undersøkelser viser at de skolene som sliter med mye uro, ofte også mangler en god og tydelig skoleledelse som er villig til å sette klare regler og normer for adferd ved skolen. Hver skole bør ha en felles plan for bekjempelse av uro i undervisningen så elevene ikke blir forvirret over

AKTUELT

lærernes ulike regler og terskler for toleranse. En tydelig skoleledelse betyr også at ledelsen ser til at reglene blir overholdt, sier Egelund.

Elevene vil ha ro Elever som er opptatt av andre ting enn undervisningen eller som viser uakseptabel adferd gjennom kroppsspråk og gester er velkjente uromomenter. Egelund mener elevene har mye mindre toleranse overfor slik uro blant medelever enn det en kanskje skulle anta. – Ta for eksempel pc-bruk i timene. Mange elever forteller at de ofte plages av at medelever bruker pc’er til spill eller chatting i timene, og at de skulle ønske lærerne slo strengere ned på dette. Jeg råder lærere til å være mye mer restriktive med pc-bruk. Notater kan ofte gjøres på ark. Det er viktig å sørge for å ha så mye øyekontakt som mulig med elevene. Da blir undervisningen bedre for alle parter, mener Egelund. Han råder også til å sette pultene enkeltvis på rekker – eller i en hestesko. – Pultene kan stå gruppevis når det skal arbeides i grupper, men ikke ellers. I danske skoler har det lenge vært tradisjon for å sette pultene i grupper på fire eller seks. Det ser jo riktig koselig ut – ja, nærmest som en liten fest. Men faktum er at når elever sitter sammen i grupper, skjer

det veldig mye ikke-verbal kommunikasjon som kan virke svært forstyrrende.

En god start på timen Det aller viktigste for å skape ro er likevel, ifølge Egelund, å starte timene på en god måte. Han er svært opptatt av at lærerne skal vært til stede i klasserommet når timen begynner. – Vi har gjort en undersøkelse her i Danmark som viser at læreren i gjennomsnitt kommer inn i klasserommet 5,6 minutter etter at timen har startet. Deretter går det ytterligere noen minutter på å skape ro. Det er uholdbart. Ved å være på plass og klare til å undervise ved timens start er det mye enklere å forhindre uro. Dessuten viser læreren respekt både for elevene og undervisningsoppdraget ved å være presis, sier Egelund. I prosjektet om klasseledelse, som skal pågå det kommende skoleåret, vil nettopp en slik start på timen være et viktig element. I tillegg vil lærerne få råd om å skrive en kort disposisjon på tavlen for hva de skal beskjeftige seg med i timen. – Jeg vet at mange forteller dette muntlig, men jeg har mer tro på å la elevene se disposisjonen skriftlig ved starten av timen. Og disposisjonen bør helst ikke ha flere enn fire til fem punkter. Hvis det bare står to punkter, vil elevene tenke at

det blir kjedelig og langdrygt. Står det ti punkter vil de tenke “hjelp, dette blir skikkelig slemt”, sier Egelund.

Niels Egelund NIELS EGELUND er direktør av Center for Stretegisk Uddannelsesforskning ved Danmarks Pædagogiske Universitetsskole, Aarhus Universitet. Egelund har tidligere arbeidet som lærer og klinisk psykolog og vært tilknyttet Danmarks Lærerhøjskole, hvor han ble utnevnt til professor i spesialpedagogikk i 1996. Han har vært leder for DLH’s Institut for Psykologi og Specialpædagogik, DPU’s Institut for Pædagogisk Psykologi og Center for Grundskoleforskning på DPU. Egelund er mye brukt som kommentator og debattør om skoleforhold i danske medier. Han har dessuten vært medlem av Børnerådet, Globaliseringsrådet og Kvalitetsgruppen Kvalitetsreform, Task force om fremtidens daginstitutioner og ligestillingsministerens Mandepanel nedsatt av regjeringen.

UROMOMENTER: – Både PISA-undersøkelsene og andre undersøkelser viser at det er mye uro i danske skoler, og mye av dette kan tilskrives reformpedagogikken. Nå merker vi en viss holdningsendring, sier professor Niels Egelund har ledet den danske delen av PISA-undersøkelsen siden 2004.

Lektorbladet 04/2011

AKTUELT

VURDERINGSANSVAR: Endringen i vurderingsforskriften gir elevene et større ansvar for å sørge for at læreren har grunnlag til å foreta sluttvurdering i fag. (Foto: Dreamstime)

Vurdering – et gjensidig ansvar Kunnskapsdepartementets endringer i vurderingsforskriften trer i kraft fra dette skoleåret. Forslaget forsterker elevenes ansvar når det gjelder å skaffe vurderingsgrunnlag i fag. Tekst | Marit Kleppe Egge Med de nye bestemmelsene ønsker departementet å tydeliggjøre at elever og lærere har et gjensidig ansvar for at læreren skal ha grunnlag for å vurdere elevenes oppnådde kompetanse i fag. “De nye bestemmelsene er klarere og lettere å forstå enn de tidligere”, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding. Kunnskapsministeren oppfordrer skolene til å orientere elever og lærere om de nye presiseringene ved skolestart. – En klargjøring av både elevers og læreres ansvar er en fordel for alle parter. Jeg håper dessuten at endringene skal bidra til mer aktiv elevdeltaking i opplæringen og til å gi klarere rammer for lærerne i deres vurderingsarbeid, sier statsråd Halvorsen.

Lektorbladet 04/2011

Læreren avgjør Norsk Lektorlag har i sin høringsuttalelse tidligere i år støttet forslaget til endring. – Med dagens forskrifter har elever kunnet planlegge fravær for å oppnå fordelene ved særlig og utsatt vurdering i fag. Med forslaget til forskriftsendring kommer det tydelig fram at læreren ikke skal måtte strekke seg ”så langt råd er” for å skaffe grunnlag for vurdering, sier Paulsen. Hun mener det er særlig viktig at høringsbrevet fra direktoratet presiserer at lærers plikt også innebærer rett til å avgjøre når og hvordan en vurderingssituasjon skal gjennomføres. – Det betyr at elever som skulker prøver, ikke har rett til nye og ut-

satte prøver når det måtte passe dem. Direktoratet skriver at lærer avgjør. Dette er en nødvendig presisering, kommenterer Paulsen.

Ett skritt i riktig retning I 2009 sendte Norsk Lektorlag en oppfordring til direktoratet om å gjøre en mer grundig vurdering av skolens reaksjonsmuligheter ved skulk. – Det har vært et økende problem at elever som har et stort og ureglementert fravær, likevel beholder elevstatus og rett til sluttvurdering. Norsk Lektorlag har derfor jobbet for å få en endring som klargjør ansvarsforholdet mellom elev, lærer og skoleeier når det gjelder å skaffe grunnlag for å vurdere kompetansen til

AKTUELT eleven. Endringen i vurderingsforskriften er ett skritt i riktig retning, sier Paulsen. Hun mener det er flere paragrafer som må gjennomgås, og flere ting som må tas fatt i, blant annet hva som skjer hvis det blir gjort formelle feil. – Skal da skolene gjøre dette godt igjen ved å gi karakterer det ikke er faglig grunnlag for å gi? Det bør også sies i klartekst hvor mye fravær som kan aksepteres uten at elevene mister elevstatus, understreker Paulsen.

Elevpopulisme Selv om kunnskapsminister Kristin Halvorsen nå legger mer vekt på forventninger om innsats fra elevenes side, mener Paulsen at vurderingsforskriften fremdeles bygger på en utdatert og urealistisk elevrolle. Hun har flere ganger tatt til orde mot elevpopulisme i utdanningspolitikken. – Politikerne lover elevene veldig mye. Mange elever blir meget rettighetsbevisste og krevende. Konsekvensen blir svekket lærerautoritet og dårligere undervisning. Både skoler og enkeltlærere etterlyser sanksjonsmuligheter når elever misbruker rettigheter, sier Paulsen

Nytt for skoleåret 2011/2012 Utdanningsdirektoratet har samlet opplysninger om alle endringer og nyheter ved skolestart på sitt nettsted www.udir.no. Noen av endringene er:

•

Privatisteksamen i fremmedspråk i videregående opplæring: Læreplan for fremmedspråk vil bli endret 1. januar 2012. Endringen gjelder eksamensordning for privatister. For fremmedspråk vil det være krav om både muntlig og skriftlig eksamen fra og med våren 2012. Utvalgte språk vil fortsette med kun skriftlig eksamen frem til og med høsten 2012. Eksamenstilbudet reduseres fra og med høsten 2012.

•

Nye og endrede læreplaner Læreplanene i naturfag og matematikk fellesfag er endret, slik at de har egne kompetansemålsett for yrkesfag. Det er ingen innholdsmessige endringer. Det er også foretatt endringer i andre læreplaner. Dette kan du lese mer om på direktoratets nettsider.

•

Utvidelse av forsøk med arbeidslivsfaget Alle kommuner og skoler som ønsker å starte arbeidslivsfag, kan gjøre dette fra 2011, for egen regning. Før skolene setter i gang, må de sende en søknad om avvik til Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledere med råd for hvordan en kan snakke med barn og unge om katastrofen på Utøya og i Oslo.

Forskriftsendringen Slik er den reviderte vurderingsforskriften: § 3-3 tredje ledd: “Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læraren og instruktøren får grunnlag til å vurdere eleven, lærlingen og lærekandidaten sin kompetanse i faget. Læraren og instruktøren skal leggje til rette for at han eller ho får eit tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten, slik at den retten eleven, lærlingen og lærekandidaten har etter § 3-1, blir oppfylt. Stort fråvær eller andre særlege grunnar kan føre til at læraren ikkje har tilstrekkeleg grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter”. Formuleringene om at læraren og instruktøren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen (...) det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg (...) manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar (...) fjernes fordi de har skapt et uriktig bilde av forholdet mellom elevens og lærerens ansvar og en uriktig oppfatning av at vurderingen må foregå i egne, planlagte vurderingssituasjoner og ikke inngår som en del av opplæringen. (Kunnskapsdepartmentets nettside 20.06.11) Endringene gjelder fra 4. august.

Lektorbladet 04/2011

AKTUELT

Videreutdannelseskurs for tysklektorer Die Deutsche Auslandsgesellschaft tilbyr også i 2012 kurs for tysklektorer. Kursene arrangeres i Lubeck og i en by i Bayern, og de har følgende titler: • Seminar Litteratur, Medien, Jugendkultur. Lubeck Tid: 11.06 – 22.06.2012 • Hospitationsaufenthalt. Schulalltag in Suddeutchland Tid: 09.07 – 20.07.2012 • Fortbildungskurs Aktuelle Landeskunde intensiv. Lubeck Tid: 11.11 – 17.11. 2012 eller 25.11– 31.12.2012

Søknadsfrist: 16. desember 2011 For nærmere opplysninger om kursene samt søknadsskjema kontakt: jon.sand@norsklektorlag.no

Språkrøre Logikk Når språket mangler logikk, hører vi det ofte: ”Det er lenger til Moss enn om vinteren”. Mangel på logikk er det jo også i det følgende: ”Vi fører alt, fra kulepenner og blekk og mye mer”, ”butikken er åpen fra kl. 9-21.” I begge eksemplene er ”til” sårt savnet; det heter faktisk fra…til på norsk: fra kulepenner til datamaskiner, fra 9 til 21. Litt vanskeligere å oppdage er ulogiske sammenligninger eller sammenstillinger, som i denne setningen fra et historieverk: ”På 1800-tallet erstattet jernskip med damp seilskip av tre.” Det er historisk korrekt, og grammatisk korrekt også – men logisk og stilistisk er det uryddig og urytmisk. Grunnen er at to og to ledd sammenlignes, og da bør - logisk nok - ”jern” og ”tre” stilles overfor hverandre, og ”damp” og ”seil”. Hvis vi i tillegg endrer ordfølgen i hele setningen, blir det slik: ”Dampskip av jern erstattet seilskip av tre på 1800-tallet.” Også bruken av samme preposisjon (av) indikerer at sammenstillingen er logisk. For øvrig beholdes den fine rytmen (to korjamber, for den som vil ha navn på det: -xx-), men nå uten de tunge stavelsene ”damp” og ”seil” etter hverandre. Godt å lese, godt å høre, godt å skrive. Solaf

Lektorbladet 04/2011

AKTUELT

Meir om framandspråk Lektorbladet som kom ut i juni, hadde framandspråk som tema. Vi har fått fleire tilbakemeldingar frå medlemmer som er opptekne av framandspråk, og som har sett pris på eit slikt temanummer. Fleire har òg fortald om prosjekt dei har gjort på eigen skule og i eige fylke. Her trykker vi utdrag frå eit brev som fagnettverket for lærarar i framandspråk i den vidaregåande skulen i Nord-Trøndelag har sendt kunnskapsministeren. Medlemmene i nettverket fekk middel frå fylkeskommunen til ein studietur til Brüssel, blant anna for å lære meir om kva for ei rolle framandspråk har i Europa. Der kom det tydeleg fram at gode kunnskapar i språk aukar moglegheitene for å få jobbar. Språklærarane fekk dessutan erfare at engelsk ikkje alltid er nok, sjølv i Europas hovudstad. Etter studieturen har fagnettverket sendt følgjande innspel til Kristin Halvorsen. Brevet er signert fagnettverket ved leiar Jeannette Postma.

LÆRERTETTHET: • Språkgruppene bør ikke overstige 15 elever. Språkopplæring handler mye om muntlig aktivitet. Mindre grupper vil høyne kvaliteten på undervisningen, føre til økt motivasjon, trygghet og mestringsfølelse hos elevene. Dette kan også hindre frafall. STATUS TIL FREMMEDSPRÅK: • Fremmedspråk bør være obligatorisk for å få studiekompetanse. Vi synes det er uheldig at man kan oppnå studiekompetanse gjennom et tredje påbygningsår uten fremmedspråk. Også

LE KTOR BL AD ET

Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning

Over: Representantar frå 10 vidaregåande skular i Nord-Trøndelag på tur til den skandinaviske skulen i Waterloo. (Foto: privat)

Til høgre: Lektorbladet nr. 3/2011 handla om framandspråk.

TEMA:

FREMMEDSPR ÅK w w w.norsklektorla g.no

utvekslingselever kan etter et år i utlandet komme tilbake og få vitnemål uten karakter i fremmedspråk. Dette signaliserer at det ikke er så viktig med fremmedspråk. • Nivået på fremmedspråkkompetansen må styrkes gjennom tilbud på nivå 3. Vi i utkantnorge opplever det som vanskelig å gi tilbud om fordypning i fremmedspråk, nivå 3, på grunn av få elever, store avstander og manglende ressurser. For å øke motivasjonen bør en studietur være obligatorisk på nivå 3.

Lektorbladet 03/2011 Nr 3 /2011 • 10.

1 årgang

• Elever på yrkesfag bør også få mulighet til å kunne velge fremmedspråk. Da tenker vi for eksempel på programområder som reiseliv og media og kommuniksajon. EKSAMENSFORM: For å heve elevenes kunnskapsnivå ønsker vi en eksamensform som tydeliggjør at eleven innehar kunnskap, uten bruk av hjelpemidler. På nivå 1 ønsker vi en kombinert skriftlig/muntlig prøve; på nivå 2 og 3 ønsker vi en todelt, skriftlig eksamen med én del uten og én del med hjelpemidler, jf ”mattemodellen”.

Lektorbladet 04/2011

BOKSIDENE

Taushetens tyranni DENNE BOKA ble utgitt i norsk utgave av Cappelen Damm på forsommeren i år. Journalist, forfatter og tidligere kultur-redaktør i Jyllands-Posten, Flemming Rose, drøfter her betingelsene for ytringsfrihet og demokrati. Bakgrunnen er reaksjonene og hendelsene etter at Jyllands-Posten i september 2005 trykket karikaturtegninger som blant annet skulle forestille profeten Muhammed. Flemming Rose setter hendelsene inn i en større, historisk sammenheng og gir en grundig og reflektert framstilling av egne erfaringer gjennom et langt liv som journalist og tilhenger av ytringsfrihet. Han viser gjennom ulike historiske eksempler hvordan selvsensur og mangel på sivilt mot igjen og igjen kan true demokrati og tankefrihet. Etter 22. juli er boka til Flemming Rose mer aktuell enn noen gang. Statsminister Stoltenbergs oppfordring til at terroren og massemordene skal møtes med mer demokrati og mer humanitet, må føre til en debatt om hvordan slike verdier kan og bør forsvares. Boka Taushetens tyranni gir gode bakgrunnskunnskaper og kloke refleksjoner som kan være nyttige og inspirerende for alle som skal undervise og samtale med barn og unge om de krevende spørsmålene knyttet til ytringsfrihet i et globalisert mediesamfunn. Innledningsvis peker Rose på tvilen som gjennomsyrer demokratiets institusjoner: Disse institusjonene står i strid med diktaturer og bevegelser som bygger på totalitære ideologier. De er basert på ideen om at ingen har monopol på sannheten. Det er demokratiets styrke. Det handler om maktfordeling, sekularisering, politisk pluralisme, ytringsfrihet, religionsfrihet og fri forskning. Alle disse prinsippene næres av tvilen som en positiv kraft. FLEMMING ROSE: TAUSHETENS TYRANNI CAPPELEN DAMM (2011)

Om maktkamp og ideologiske brytninger DEN HISTORISKE ROMANEN Wolf Hall, av den britiske forfatteren Hilary Mantel, er nå utkommet i norsk billigutgave. Romanen fikk Booker–prisen og vant National Book Critics Award i 2009. Handlingen er lagt til England og kretsen rundt hoffet til Henrik den 8. tidlig på 1500-tallet. Hovedpersonen er Thomas Cromwell. Som gutt er han øyenvitne til brenningen av en lollard, en kjetter. På guttungens spørsmål om hva en lollard er, gis svaret at det er sånne som sier at Gud på alteret er et stykke brød. På denne tida spres eksemplarer av William Tyndales oversettelse av mesteparten av Bibelen til engelsk. Det finnes folk som risikerer livet for å hevde at skjærsilden er oppdiktet og uten grunnlag i Bibelen, og at botsøvelser og forbønner derfor er unødvendig. Romanen følger Thomas Cromwells vei mot makten som Henrik 8. mest betrodde mann i en periode som leder fram til Henriks oppgjør med pavemakten. Cromwell har hatt en brutal oppvekst, er selv en slåsskjempe, men også en kunnskapsrik og bereist humanist, dyktig politiker og manipulator. Ulvetid er godt skrevet, den er både spennende og idéhistorisk interessant, ikke minst i måten den skildrer samspillet mellom storpolitikk, psykologi og religiøse ideer på. HILARY MANTEL: ULVETID FORLAGET PRESS (2010)

Lektorbladet 04/2011

BOKSIDENE

Hundreåringen ROMANEN HUNDREÅRINGEN SOM KLATRET UT AV VINDUET OG FORSVANT, av den svenske forfatteren Jonas Jonasson, må være en av fjorårets morsomste. Handlingen starter i mai 2005, på Allan Karlssons hundreårsdag. Han gidder ikke delta i bursdagsfeiringen med ordfører, kommunal bløtkake og lokalavis, så han stikker av. På tross av at han er dårlig til bens, ender han på rømmen og havner i godt – eller dårlig – selskap, alt etter som man ser det. I løpet av handlingen får leseren gjenfortalt den stillferdige Allans Karlsons mangfoldige og overraskende livshistorie: Det viser seg at han har truffet flere av 1900-tallets store ledere, og med sin hjelpsomhet har han satt sitt merke på begivenhetenes gang. Romanen består av en fantastisk rekke skrønehistorier, men er på sitt vis også en historisk roman. Den Forrest Gump-aktige Hundreåringen er debutromanen til den tidligere journalisten Jonas Jonasson. I Sverige er boka blitt et fenomen og en bestselger, og den planlegges filmatisert. Romanen anbefales til alle som ønsker intelligent moro. Originaltittel: Hundraåringen som klev ut genom fõnstret och forsvann. Den norske oversettelsen er ved Elisabeth Bjørnson.

JONAS JONASSON: HUNDREÅRINGEN SOM KLATRET UT AV VINDUET OG FORSVANT PIRATFORLAGET (2010)

Rektors rolle I BOKA REKTOR SOM LEDER OG SJEF presenteres nye empiriske studier om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. Flere nordiske studier viser at skoleledere tolker handlingsrommet sitt svært forskjellig, og at dette påvirker skolens praksis og lederens rolleutøvelse. Ting kan tyde på at skolene ikke i tilstrekkelig grad makter å dra nytte av og utvikle kompetansen de besitter, og kanskje heller ikke nyttiggjøre seg av de forskningsbidrag som foreligger. Dette er i stor grad et lederansvar og er en av flere utfordringer som boka Rektor som leder og sjef tar for seg. Hensikten med boka er å hjelpe skoleledere til å forme en kunnskapsbasert praksis og reflektere over sin egen praksis. I flere av kapitlene analyserer forfatterne praktiske ”caser” som kan være til hjelp. Bokas redaktører er Jorunn Møller og Eli Ottesen. Bidragsytere forøvrig er: Fred Carlo Andersen, Kari Bachmann, Tor Colbjørnsen, Charles Hammersvik, Kristin Helstad, Henning Jakhelln, Ruth Jensen, Kirsten Sivesind, Guri Skedsmo, Trond Welstad og Marit Aas. Instituttleder Sølvi Lillejord skriver avslutningskapitlet. Redaktørene og de fleste bidragsyterne arbeider ved ILS, Universitetet i Oslo, mens Kari Bachmann arbeider ved Høgskulen i Volda og Fylkesmannen JORUNN MØLLER OG ELI OTTESEN: i Møre og Romsdal. REKTOR SOM LEDER OG SJEF UNIVERSITETSFORLAGET (2011)

Lektorbladet 04/2011

PRESENTASJON AV FYLKESLEDERE

Fylkesleder i Oppland Silje Moen er 41 år og underviser i engelsk og fransk ved Gjøvik videregående skole. Hun er Bachelor of Arts fra Augustana College i Illinois og har tatt hovedfag i engelsk og PPU ved Universitetet i Oslo. Hva er den viktigste utdanningspolitiske saken for deg akkurat nå? Akkurat nå er jeg aller mest opptatt av de utfordringer vi står overfor i vår digitale skolehverdag. Som jeg sa til Aftenpostens nettjournalist i slutten av juni, så har vi meldt fra om utfordringene med den utbredte juksingen i flere år nå uten at det er tatt tak i problemet. Jeg opplever dette som systemsvikt og grov ansvarsfraskrivelse fra både direktorat og departement, og jeg blir opprørt over at seriøse og saklige advarsler ikke blir tatt på alvor, men snarere blir motarbeidet og ignorert av myndighetene. Hva ville du ha gjort hvis du fikk være kunnskapsminister for en dag? Jeg vil få sitere fylkesleder i Sør-Trøndelag, Vemund Venn, som i forrige Lektorblad sa at “tida er overmoden for å få tilbake en eksamensmodell som måler hva elevene faktisk har lært.” Som kunnskapsminister for en dag ville jeg aller først krevd av Utdanningsdirektoratet at de snarest avsluttet det velmente (men feilslåtte) prosjektet om at alle hjelpmidler skal være tillatt under eksamen. Videre ville jeg presisert at digitale hjelpemidler som ikke kan kontrolleres, må avskaffes, samt at alle fremtidige eksamensmodeller må teste elevenes faktiske kunnskaps- og ferdighetsnivå. Til sist ville jeg ha tatt initiativ til en kampanje for å øke kunnskapen og bevisstheten i alle ledd i skoleverket om digitaliseringen. Det hjelper lite at den enkelte lærer eller lektor kan styre bruken av hjelpemidler under prøver, når skoleledere, skoleeiere, byråkrater og politikere

Lektorbladet 04/2011

fraskriver seg sitt store og overordnede ansvar ved eksamen. Hvorfor valgte du å utdanne deg til lektor, og hva trives du best med i jobben din? For meg var det kjærligheten til faget som førte meg inn i lektorstanden. Jeg hadde nærmest en aha-opplevelse under en forelesning om den engelske romantikken på Augustana College i Illinois, hvor jeg plutselig forsto at akkurat det der kunne jeg også ha gjort: hjulpet elever og studenter til å forstå hva det er litteraturen prøver å formidle og hva den fremdeles kan si oss i dag. Kort tid senere fikk jeg anledning til å prøve meg som lærervikar på den skolen hvor jeg selv hadde vært elev noen år tidligere, og jeg ble overrasket over hvor spennende og inspirerende det var å befinne seg på andre siden av kateteret. I dag er det fremdeles dette jeg setter mest pris på med jobben min: det å oppleve at unge mennesker skaffer seg kunnskap og innsikt på grunnlag av noe jeg har forsøkt å formidle. Det er et enormt privilegium! Hvordan vil du beskrive Oppland Lektorlag? Oppland Lektorlag er et av Norsk Lektorlags mellomstore fylkeslag. Som fylkeslag er vi i fin vekst, men det er store forskjeller fra skole til skole. Enkelte steder har vi fremdeles ikke noe lokallag, mens for eksampel lokallaget ved Gjøvik VGS snart utgjør halvparten av hele fylkeslaget. Ellers planlegger vi kurs for lokalt tillitsvalgte og andre interesserte sammen med Hedmark Fylkeslag i uke 39. Vi har hatt tilsvarende felleskurs et par ganger før, og

Silje Moen (Foto: privat)

kan absolutt anbefale et slikt samarbeid for andre fylkeslag. Hva setter du mest pris på ved Norsk Lektorlag? Jeg setter aller mest pris på det faktum at i Norsk Lektorlag får vi lov til å være fagmennesker og jobbe med fagpolitiske saker på mange plan. Alder og visdom blir ikke latterliggjort eller bortforklart, men derimot poengtert og fremelsket. Jeg er stolt av de utdanningspolitiske sakene vi klarer å få frem i media, og jeg er spesielt glad for at vi har klart å vekke til liv dannelsesdebatten igjen.

FAGLIGE FINURLIGHETER NORSK LEKTORLAG har dyktige og erfarne medlemmer med mye kunnskap innenfor sine fag, og mange ønsker å få faglige tips gjennom Lektorbladet. Vi inviterer medlemmer til å bidra til denne fagspalten. Her kan dere gi gode råd videre til kolleger, og stoffet kan også brukes av interesserte elever og studenter. Vi håper på bidrag innenfor alle fagområder. Ta kontakt med redaktør Marit Kleppe Egge for mer informasjon om tekstlengde og tidsfrister.

Ny vri på andregradslingningen ... og veien frem til løsning av tredjegradsligningen

Tekst | Truls Sevje

Den tradisjonelle løsningen av andregradsligningen er metoden med “halvering, kvadrering og addering”. Metoden er enkel, men steril og fører ikke videre fremover til for eksempel løsning av tredjegradsligningen. Vi skal se på en annen løsningsmetode som er mer fruktbar, men ikke akkurat like enkel. Bonus ved denne metoden er at andregradsligningen løses ved hjelp av en førstegradsligning. Betrakt ligningen x2 + px + q = 0 Vi skriver løsningen som x = u + ε√v hvor u, v ≠ 0 og ε = ±1. (Dette er den eneste formen løsningen kan ha). Innsatt i andregradsligningen gir dette u2 + v + 2uε√v + pu + pε√v + q = 0 Trikset som krever en viss matematisk sans, er å “se” at ovenstående uttrykk kan ordnes på formen ε√v (2u + p) + (u2 + pu + q + v) = 0 Denne ligningen i u og v er oppfylt når 2u + p = 0 og u2+ pu + q + v = 0. Dette gir u = -p/2 som innsatt i u2 + pu + q + v = 0 gir en førstegradsligning i v, p2/4 – p2/2 + q + v = 0 , og vi får etter litt regning v = p2/4 – q, altså x = -p/2 +ε√(p2/4 – q). Av utledningen ser vi at u = 0 når p = 0 som gir trivialløsningen x = ε√(-q). Er den opprinnelige ligningen på formen ax2 + bx + c = 0 settes bare p = b/a, q = c/a og løsningen blir den mer kjente x = (-b±√(b2-4ac)) / 2a. Betrakt så den reduserte tredjegradsligningen x3+ px + q = 0. I samsvar med metoden for løsning av andregradsligningen skriver vi løsningen på formen x = u + v hvor u, v ≠ 0, u + v ≠ 0. Vi unngår foreløpig kompliserte notasjoner som tredjeroten da det bare vil føre de fleste elever ut på viddene. Innsatt i den opprinnelige ligningen gir dette u3 + v3 + 3u2v + 3uv2 + pu + pv + q = 0. Denne kan ordnes som (her gjorde nok de gamle matematikerne flere forsøk) (u3 +v3+ q) + (3u2 v + 3uv2 + pu + pv) = 0 (u3 + v3 + q) + (u + v)(3uv + p) = 0. Denne er oppfylt når u3 + v3 + q= 0 og 3uv + p = 0 altså v = -p/3u og dermed u3 – p3/27u3 + q = 0 eller på formen (u3)2 + qu3 - p3/27 = 0 som er en andregradsligning mhp u3. Vi stopper her. Av utledningen ser vi at v = 0 når p = 0, og vi får trivialløsninger. Oppgaver til elever bør begrenses til heltallsløsninger (som ellers kan finnes mye enklere, men ikke med samme faglige verdi), ellers blir det ganske komplisert regning. Er tredjegradsligningen gitt på formen z3+ az2 + bz + c = 0 eliminerer vi lett andregradsleddet az2 ved å sette x = z – a/3. Løsningen av andregradsligningen var kjent allerede ca 2000 f.Kr., mens tredjegradsligningen først ble løst etter 3500 år, omkring 1510. Det lange tidsrommet mellom løsningene av disse to ligningstypene kan skyldes at den vanlige måten å løse andregradsligningen på ved ”halvering, kvadrering og addering”, var en steril metode. Vår måte

å skrive løsningen av andregradsligningen på kunne muligens ført frem til en tidligere løsning av tredjegradsligningen, rett og slett som en sum av to uttrykk. En annen side ved denne metoden er at ligningsgraden blir redusert med ett hakk. Andregradsligninger løses ved hjelp av førstegradsligninger, tredjegradsligninger løses ved hjelp av andregradsligninger, og fjerdegradsligninger løses ved hjelp av tredjegradsligninger. Der stopper metoden, femtegradsligninger kan som kjent ikke løses generelt ved hjelp av rottegn. Reelle løsninger av tredjegradsligningen kan også opptre som summen av komplekse tall. Dette kan brukes som en innføring i teorien om komplekse tall.

TRULS SEVJE er lektor med fagene matematikk (hovedfag), fysikk og samfunnsøkonomi. Han har utgitt to bøker: Den levende matematikken, som er en samling av matematikkartikler beregnet på elever i videregående skole, og Thorium–bærekraftig og miljvennlig kjernekraft, der første del er av samfunnsmessig karakter, mens andre del (skrevet av høyskolelektor Arne Totland) er fysikken bak kjernekraft og kan leses av elever i vgs. Sevje var leder i Norsk Lektorlag i perioden 1997 – 2000.

Lektorbladet 04/2011

FRA GENERALSEKRETÆREN

Landsmøtet nærmer seg Otto Kristiansen Foto: Caroline Roka

Fredag 11. og lørdag 12. november avvikler Norsk Lektorlag sitt 12. landsmøte. Det foregår på Holmen Fjordhotell i Asker utenfor Oslo. Landsmøtet er åpent for alle medlemmer, men hotellets kapasitet gir visse begrensninger. Som tidligere år følger vi prinsippet om “først til mølla….”. Fristen for påmelding er 20. september, og påmelding skjer via lenke oppgitt i vår utsendte invitasjon per e-post. Medlemmer som ikke har registrert e-postadressen sin hos oss ennå, kan få ettersendt en e-postinvitasjon ved å henvende seg til sekretariatet. Vi har allerede mange påmeldte, så de som vurderer å delta på landsmøtet, må være raske.

Idégrunnlag Dagsorden for landsmøtet preges naturlig nok av de postene som er fastsatt i vedtektene, og disse er interessante nok. Men det er verdt å merke seg at som følge av vedtak på landsmøtet i 2009 skal et forslag til nytt idegrunnlag behandles. Siden det første idégrunnlaget ble vedtatt, har vi fått flere viktige styringsdokumenter:

Lektorbladet 04/2011

Våre landsmøter er viktige organisasjonsmessige, faglige og sosiale arrangementer, noe tidligere deltagere sikkert kan bekrefte. Årets landsmøte er planlagt over samme lest som tidligere, og vi som er ansvarlige for arrangementet, vil gjøre vårt beste for at det blir utbytterikt. Tekst | Otto Kristiansen Skolepolitisk program, Lønnspolitisk program og Kulturpolitisk grunnlag for Norsk Lektorlag. Disse dokumentene ivaretar flere av de punktene som omtales i det nåværende idégrunnlaget og er på flere punkter overlappende. Sentralstyret ønsker med sitt forslag i større grad å få frem de overordnede ideene og målene for Norsk Lektorlag.

Delegatordning Landsmøtet i 2009 vedtok også at sentralstyret skulle utrede en delegatordning og legge frem forslag for landsmøtet i 2011.

lig å forankre valg av delegater i fylkeslagene, og etter siste høringsrunde hos alle lokale tillitsvalgte var det to modeller som pekte seg ut; Fylkesmodellen og Fylkesmodell med suppleringsdelegater. Sistnevnte modell ble foretrukket av de fleste, men det var et stort mindretall som støttet Fylkesmodellen. Basert på høringsresultatet besluttet sentralstyret at det vil anbefale Fylkesmodell med suppleringsdelegater for landsmøtet. Men fordi Fylkesmodellen også har stor tilslutning, og fordi de to modellene er nokså like, vil sentralstyret legge begge frem for

Årets landsmøte er planlagt over samme lest som tidligere, og vi som er ansvarlige for arrangementet, vil gjøre vårt beste for at det blir utbytterikt. Det er gjort, og saken har vært til grundig behandling i organisasjonen i over ett år. Det er således et godt gjennomarbeidet forslag sentralstyret legger frem. Tidlig i prosessen ble det klart at det var ønske-

landsmøtet. I forbindelse med innføring av delegatordning må det utarbeides forslag til vedtektsendringer. Sentralstyret vil legge frem to sett forslag som ivaretar begge modellene.

FRA GENERALSEKRETÆREN

For mer informasjon om høringsprosess og delegatmodeller se Lektorbladet nr. 2/2011 og Medlemsnett.

Seminarer Årets landsmøte inneholder også to seminardeler, en som dreier seg om utdanningspolitikk, og en som konsentrerer seg om lønnspolitikk. På det utdanningspolitiske seminaret på fredagen vil statsråd Kristin Halvorsen holde innlegg og delta i en debatt om frafallet i den videregående skolen. Her vil også Sten Clod Poulsen, kjent fra artikkelen Undskyld, vi tog fejl! i Lektorbladet nr. 5 /2010, delta, og han vil i den forbindelse foreta en kritisk gjennomgang av reformpedagogikken. Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, vil også holde innlegg og delta i debatten Hovedinnslaget på det lønnspolitiske seminaret på lørdagen vil være ved Thomas Aanensen fra Statistisk Sentralbyrå. Han vil redegjøre for den negative lønnsutviklingen for undervisningspersonalet de siste femti år, ikke minst sett i lys av de sentrale lønnsoppgjørene. Øvrige deltagere er, når dette skrives, ikke endelig

Landsmøtet 2009: På det forrige Landsmøtet i Norsk Lektorlag var Marianne Harg, president i Tekna, og Jo Thori Lind fra Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo innledere på seminardelen. Her er de sammen med leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

avklart, men både arbeidsgiversiden og politikere vil bli representert. Endelig dagsorden og program vil bli sendt deltagerne i henhold til vedtektene, senest fire uker før landsmøtet. Vi legger

vekt på å ha en god sosial ramme rundt landsmøtearrangementet, og vi håper at dette skal bidra til å styrke det faglige og organisasjonsmessige utbyttet. Vi ønsker vel møtt på landsmøtet i november!

Medlemsvekst og medieoppmerksomhet MEDLEMSVEKSTEN SÅ LANGT i år vitner om at den positive utviklingen fortsetter, og at stadig flere slutter opp om Norsk Lektorlags utdanningspolitiske og lønnspolitiske syn. Det er flere årsaker til den økende oppslutningen, men den viktigste er nok godt arbeid fra tillitsvalgte sentralt og lokalt, et arbeid som bidrar til økt synliggjøring. Økt medieaktivitet betyr også mye, og her har det vært spesielt gledelig å registrere solide bidrag fra flere av våre fylkesledere. Vi håper fylkeslederne fortsetter med sin positive medieaktivitet, ikke minst i forbindelse med lokalvalget nå i september, som også er et skoleeiervalg. Det gir anledning til å utfordre

politikerne lokalt når det gjelder skolepolitikk, samtidig som det er en god anledning til å markere Norsk Lektorlag politikk, hvilket selvsagt også gagner fylkeslaget. Ved skolestart i høst fikk våre lokale tillitsvalgte ekstra vervemateriell tilgjengelig for å kunne øke Norsk Lektorlags synlighet på den enkelte skole. Norsk Lektorlag tar lektorenes faglige og økonomiske interesser på alvor og bestreber seg på å være en medlemsnær fagforening. Dette er ressurskrevende og krever fortsatt medlemsvekst. Derfor er vi svært takknemlige for våre lokale tillitsvalgtes solide innsats.

Lektorbladet 04/2011

ORGANISASJONSNYTT

Viktige frister til Landsmøtet LANDSMØTET I NORSK LEKTORLAG avholdes på Holmen Fjordhotell i Asker 11. og 12. november. Alle medlemmer har møterett til Landsmøtet.

Frist for å melde seg på til Landsmøtet er 20. september. Kontakt sekretariatet hvis du ikke har mottatt en invitasjon. Frist for å melde saker er 15. september

Norsk Lektorlag i media Jukseproblematikk AFTENPOSTEN SKREV i juni om den utbredte juksingen i skolen. En test gjennomført av Aftenposten viser at elever kan få karakteren fem i nynorsk ved å bruke oversetterprogrammet NYNO. – Faglærere og sensorer fortviler over hvor lett det er å jukse seg til gode karakterer. Skolene har ingen sjanse til å undersøke og rense alle disse pc-ene for ulovlige programmer. Under eksamen kan lærere og vakter selvsagt forsøke å stå bak ryggen på elevene, men de er ikke mange nok eller datakyndige nok til å avdekke jukset mens det skjer, uttalte Gro Elisabeth Paulsen i en kommentar til Aftenposten. I en hovedsak på aftenposten.no kritiserer leder i Oppland Lektorlag, Silje Moen, skolemyndighetene for å ignorere problematikken. – Vi har meldt fra om utfordringene med den utbredte juksingen i lang tid. Det er systemsvikt og grov ansvarsfraskrivelse av Utdanningsdirektoratet og departementet, sier Silje Moen til aftenposten.no.

Karakterdebatt og elevplikter I EN REKKE ARTIKLER og debattinnlegg i VG i juni og juli ble gjeldende vurderingsforskrift, karaktergrunnlag og elevers rettigheter og plikter belyst. VGs kommentator Åshild Mathisen beskrev lærernes frustrasjon over vurderingsforskriften, og ble avvist av Kunnskapsminister Kristin Halvorsen med at hun var lite oppdatert på skolehverdagen. Lektor Svein Einar Bolstad (leder i Hordaland Lektorlag) skrev motinnlegg hvor han blant annet la vekt på at Utdanningsdirektoratet bør sette en grense for fravær. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen skrev 24. juni blant annet at hun ønsker tydeligere krav og forventninger til elevene. 27. juni hadde Gro Elisabeth Paulsen en kronikk i VG hvor hun skriver at gjeldende vurderingsforskrift ikke gir skolen støtte til grensesetting, og at enkeltelevenes rett til undervisning på egne premisser er så sterk at skolen står maktesløs når enkeltelever ødelegger for sine medelever. Reglene for elevens plikter og rettigheter har en avgjørende pedagogisk funksjon, de definerer både elevrollen, lærerrollen og selve skolen som institusjon, skriver leder i NLL, Gro Elisabeth Paulsen, i et debattinnlegg i VG mandag 27. juni 2011. Lærerrollen og autoritet var også tema i en kommentarartikkel i VG 18. juli Autoritære mykiser, hvor kommentator Åshild Mathisen spør om vi har fått en meningsterror i dagens skoledebatt. Her refereres det også til at Norsk Lektorlag har pekt på utfordringer knyttet til den nye elevrollen med sterke rettigheter.

Lektorbladet 04/2011

ORGANISASJONSNYTT

LEKTORBLADET Ti d s s k r i f t fo r f a g, kultur og utdanning

TEMA: TID Lektorbladet 02/2011 1 Nr 2 /2011 • 10. årgang

w w w. n o r s k l e k to r l a g. n o

Henning Wold er leder av valgkomiteen i Norsk Lektorlag. (Foto: privat)

LEKTORBLADET

Ti d s s k r i f t fo r f a g, kultur og utdanning

Valget nærmer seg Valgkomiteen i Norsk Lektorlag er i disse dager i innspurten av arbeidet med å sette sammen sitt forslag til kandidatliste til det nye Sentralstyret. – VI ER SNART I MÅL. Men det er en relativt kompleks kabal som skal legges, hvor vi blant annet må tenke på alderssammensetning, kjønnsperspektivet, faglig bakgrunn, geografisk spredning for å nevne noen aspekter, forteller valgkomiteens leder, Henning Wold. Wold er leder i Vestfold Lektorlag og dessuten tidligere leder i Norsk Lektorlag. Med seg i valgkomiteen har han Torill Aursland (Rogaland Lektorlag), Just Almås (Oppland Lektorlag), Svein Magne Sirnes (Akershus Lektorlag) og Ragnhild Kaarbø (Troms Lektorlag), i tillegg til vararepresentantene Helge Bugge (Telemark Lektorlag) og Per Svein Dufva (Hordaland Lektorlag). Valgkomiteen startet arbeidet sitt tidlig i vinter. Da ble det blant annet sendt ut en oppfordring til alle fylkeslag om å komme med forslag på navn på kandidater til sentralstyreverv. I høst avsluttes arbeidet, og senest fem uker før Landsmøtet skal sekretariatet motta valgkomiteens forslag, som i prinsippet kan være enstemmig eller med delt

innstilling, til medlemmer og varamedlemmer til Sentralstyret. Forslaget sendes deretter ut til medlemmene sammen med den endelige sakslisten til Landsmøtet. – Vi kunne nok ha ønsket oss noen flere forslag på navn fra fylkeslagene. Likevel har arbeidet til nå gått ganske greit. På Landsmøtet i 2009, ble det gjort store utskiftninger, blant annet fordi flere av styremedlemmene da hadde sittet det antall år de har lov til ifølge vedtektene. Denne gangen vil det trolig bli færre utskiftninger og større grad av kontinuitet. Men det er det opp til Landsmøtet å bestemme. Valgkomiteens oppgave er jo kun å legge frem et forslag, sier Wold. Sentralstyret i Norsk Lektorlag består av ni medlemmer og tre varamedlemmer, som alle velges for en landsmøteperiode på to år. Leder og 1. og 2. nestleder velges særskilt. Maksimal sammenhengende funksjonstid som styremedlem er åtte år, men denne tidsbegrensningen gjelder ikke for leder.

TEMA:

FREMMEDSPRÅK w w w. n o r s k l e k to r l a g. n o

Lektorbladet 03/2011 1 Nr 3 /2011 • 10. årgang

Annonsering i Lektorbladet Lektorbladet er Norsk Lektorlags medlemsmagasin. Her finner du artikler om arbeidsliv, fag, forskning, kultur og aktuell informasjon fra foreningen. Lektorbladet har 6 utgivelser i året og kommer ut i opplag på cirka 3600.

Frister for neste utgave av Lektorbladet: Nr 5/2011: Bestillingsfrist: 16. september Materiellfrist: 21. september Neste nummer kommer ut i begynnelsen av oktober

Lektorbladet 04/2011

JURIDISK TALT

Lærer ytrer seg om skolenedleggelse – et eksempel på offentlige ansattes ytringsfrihet Offentlige ansattes ytringsfrihet rekker lenger enn for få tiår siden. Det juridisk og politiske klimaet for å la offentlige ansatte få gå ut og si sin mening er blitt mindre restriktiv. Samtidig ser vi at det har bredt seg en lukkethetskultur i forvaltningen. Tekst | Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag Norsk Lektorlag får vite om situasjoner som tyder på at skoleeier legger for mye i lojalitetskravet. Det at de ansatte bekymrer seg for ubehagelige konsekvenser av å ytre seg, er egnet til å begrense ytringsfriheten. I 2007 behandlet Sivilombudsmannen en sak om ytringsfriheten for en lærer i forbindelse med forslag om nedleggelse av skolen hun arbeidet ved (Sak 2007/544). Her illustreres grensegangen mellom offentlige ansattes ytringsfrihet og myndighetenes vern mot illojale ytringer (se også Juridisk talt i Lektorbladet nr 6/2010). Læreren engasjerte seg i den offentlige debatten gjennom deltakelse på folkemøter, skriving av leserinnlegg i lokalavisa og deltakelse på ekstraordinært foreldremøte i regi av FAU. I en e-post fra grunnskoleleder i kommunen til skolens rektor sto det blant annet: “Jeg mener som tidligere at lærere ikke aktivt skal delta i kampanjer eller aksjoner for bevaring av ‘sin’ skole. Det kan de gjøre helt ryddig og legitimt på to andre måter: De kan påvirke sin fagforening til å ta standpunkt i saken til deres fordel. (…), og de kan bruke sitt politiske parti, eventuelt engasjere seg i et, som inntar standpunkter i saken som er forenlige med lærernes syn. Det blir galt

Lektorbladet 04/2011

uansett standpunkt om lærerne bruker sin arbeidsplass som kamparena.” FAU innkalte til et møte og inviterte også lærerne. I denne forbindelse skrev rektor en melding på skolens oppslagstavle: ”(…)Lærernes meninger skal høres gjennom personalets kanaler: fagforeninger eller ved engasjement i politiske partier. Skolen som arbeidsplass skal ikke brukes som kamparena.” Grunnskolelederen mente videre, i et svarbrev til læreren, at det generelt sett var adgang til å gjøre begrensninger i ytringsfriheten dersom det forelå et særskilt grunnlag, hvilket var tilfellet her. I medarbeidersamtale tok rektor opp arbeidsreglementets regulering av informasjon til media. Var skoleledelsens handlemåte en lovstridig begrensning av lærerens ytringsfrihet? Arbeidsgivers handlinger har ikke hatt til hensikt å begrense ytringsfriheten, hevder kommunen. Sivilombudsmannen vurderer imidlertid handlemåten slik at det gir inntrykk av at skoleledelsen forsøkte å hindre lærerne i å uttale seg på foreldremøtet. Sivilombudsmanne uttaler blant annet: • Lojalitetspliktens innhold må for lær-

eres vedkommende sees i lys av at deres hovedoppgave er undervisning, og at de normalt bare i liten grad har administrativt ansvar eller oppgaver som gjør det rimelig å legge bånd på lærernes adgang til å ytre seg om lokalpolitiske forhold knyttet til skolen. Når rekkevidden av lærernes lojalitetsplikt skal fastlegges, er det derfor nærliggende å ta utgangspunkt i hvorvidt en ytring vil kunne virke negativt inn på deres undervisningsplikter. Det tilsier få begrensninger til å ytre seg om den type forhold det er tale om i denne sak. • Eventuell skolenedleggelse har store konsekvenser for de ansatte, og spillerommet for å ta del i ordskiftet må derfor være stort. Lærernes synspunkter kan også være viktige for opplysningen av saken. • Det er i denne sammenheng av betydning at en arbeidstaker normalt vil legge stor vekt på arbeidsgiverens syn på hva de ansatte kan og ikke kan foreta seg. Dette skyldes at en arbeidstaker ofte vil være avhengig av tillit og et godt forhold til arbeidsgiveren, og dessuten se det slik at arbeidsgiveren har størst kunnskap om grensene for arbeidsgiverens styringsrett. En arbeidsgiver bør derfor bestrebe seg på å være presis og forsiktig når han uttaler seg om hva en ansatt, eller en gruppe ansatte, bør og ikke bør gjøre.

NORSK LEKTORLAG Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Telefaks: 24 15 50 01 www.norsklektorlag.no sekretariatet@norsklektorlag.no

RÅDGIVER Jon Sand Tlf.: 24 15 50 06 (a) 454 28 594 (m) jon.sand@ norsklektorlag.no

GENERALSEKRETÆR Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@ norsklektorlag.no

LEDER AV JURIDISK KONTOR Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@ norsklektorlag.no

ORGANISASJONSKONSULENT Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

REDAKTØR LEKTORBLADET Marit Kleppe Egge Tlf.: 24 15 50 04 (a) 941 67 047 (m) mke@norsklektorlag.no

SEKRETÆR Marit Hansen Tlf.: 24 15 50 00 marit.hansen@ norsklektorlag.no

SENTRALSTYRET I NLL 2009-2011: (f.v) Karl Melberg Kristensen, Anbjørg Igland, Elisabeh Lea, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning, Vemund Venn, Gro ELisabeh Paulsen, Linda Methi og Morten Trudeng.

Fylkeslagene Fylkeslag

Leder

Telefon

E-post

Akershus Lektorlag Aust-Agder Lektorlag Buskerud Lektorlag Finnmark Lektorlag Hedmark Lektorlag Hordaland Lektorlag Møre og Romsdal Lektorlag Nord-Trøndelag Lektorlag Nordland Lektorlag Oppland Lektorlag Oslo Lektorlag Rogaland Lektorlag Sogn og Fjordane Lektorlag Sør-Trøndelag Lektorlag Telemark Lektorlag Troms Lektorlag Vest-Agder Lektorlag Vestfold Lektorlag Østfold Lektorlag

Morten Trudeng Inga-Lill Undem Elisabeth Lea Rønnaug Evjen Solsvik (fung.) Inger-Kristin Larsen Vie Svein Einar Bolstad Olav Sandanger Myklebust Roar Johnsen Åse Jektvik Silje Moen Linda Methi Torill Aursland Aud Sissel Hestenes Vemund Venn Bjørn Jon Fjeld Kåre Magne Hegstad Sten Aunevik (fung.) Henning Wold Rita Helgesen

93 45 02 05 37 27 17 46 90 55 33 75 95 84 78 31 62 57 99 11 55 26 64 39 70 06 00 68 97 08 14 93 97 71 28 03 61 13 76 33 97 68 59 29 52 81 41 00 57 72 13 00 73 94 14 53 35 59 02 05 91 80 14 64 90 72 60 86 97 18 33 31 48 06 90 89

morten.trudeng@asker.vgs.no inga-lill.undem@hotmail.com elisabeth@bergerud-lea.no ronnsol@online.no ingvi@hedmark.org bolstad@lektor.no olav.myklebust@volda.vgs.no roar.johnsen@ntfk.no aasejekt@online.no siljemoen@yahoo.com linda.methi@ohg.vgs.no taursland@hotmail.com aud.sissel.hestenes@sfj.no vemund.venn@stfk.no bjorn-jon.fjeld@t-fk.no kaare-magne.hegstad@troms.vgs.no stau1@vaf.no henning.wold@sf-nett.no rithel@ostfoldfk.no

Lektorbladet 04/2011

B-BLAD Returadresse:

LEKTORBLADET Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring

Norsk Lektorlag – tar lektorenes interesser på alvor Skal Norge lykkes som kunnskapsnasjon, må akademisk arbeidskraft ha gode lønnsog arbeidsvilkår. Solid kompetanse må prioriteres i alle deler av samfunnet. Høyt utdannet og spesialisert arbeidskraft er bærebjelken i utdannings-, forsknings- og kulturinstitusjonene, og disse må tilbys lønnsnivåer som sikrer rekruttering av de best kvalifiserte. Norsk Lektorlags lønnspolitikk er basert på kunnskap om lønnsdannelsen i skolen de siste tretti årene. Vi ser at dagens sentraliserte system har ført til svært dårlig lønnsutvikling for lektorene. Derfor ønsker Norsk Lektorlag et forhandlingssystem basert på kollektive og lokale forhandlinger. Vi har en homogen medlemsmasse som har utdanning på masternivå. Dette gjør det lettere å prioritere nettopp dette utdanningsnivået i lønnsoppgjøret.

Meld deg inn på www.norsklektorlag.no

Lektorbladet 04/2011