Lektorbladet #3 2011

LEKTORBLADET

Tidssk rif t for fag, kultur og utdanning

TEMA:

FREMMEDSPRÅK 03/2011 1 w w w. n o r s k l e k torlag.no Lektorbladet Nr 3 /2011 • 10. årgang

LEDER

MANGE FREMMEDSPRÅK virker kanskje ikke så fremmede lenger. Vi nordmenn har besøkt europeiske byer og strender ofte nok til at vi kan hilse “Bonjour” eller “Guten Morgen”, bestille “una ensalada mixta” og uttrykke et begeistret “Benissimo!” når det måtte passe seg. Og når vi trenger et større vokabular, tar vi fram engelsken.

Ofte er det tilstrekkelig. Spørsmålet er om vi ikke bør ha større ambisjoner.

Den som reiser til et land før han har kjennskap til dets språk, går i skole og er ikke på reise, mente Francis Bacon, som altså hadde et adskillig strengere krav til språkferdigheter. Kanskje kan en ikke forlange at ungdom, med ubegrenset tilgang til Google translator og andre nye informasjons- og kommunikasjonskanaler, rent umiddelbart skal se nytten av å pugge fremmede verb i kjønn og tall. Antallet som velger fremmedspråk i skolen utover

det de strengt tatt må ha, har da også sunket betraktelig de siste årene, og ved flere universiteter reduseres språktilbudet selv om blant annet næringslivet roper høyt etter ferdigheter i fremmedspråk. Men noe kan være i ferd med å skje – det viser reportasjen fra Sandefjord videregående skole og nye tall fra Fremmedspråksenteret. Dessuten øker interessen for ikkeeuropeiske språk. Nå tilbyr flere skoler opplæring i blant annet kinesisk.

I lærerplanen klassifiseres ikke lenger engelsk som fremmedspråk. Derfor er da også dette temanummeret først og fremst om andre språk, noen levende – og ett dødt. ”Evighetsspråket” latin ser nemlig ut til å bli et språk vi igjen griper tak i. Faren min, som ble lektor den gangen latin var en obligatorisk del av studiene, snakket varmt om latinen, både for språkets egen skyld og som et grunnlag for studier i blant

Språkrøre Sorgen og gleden de vandrer til hope… ”Mann funnet livløs i liten båt,” melder Dagsrevyen. En sorgens nyhet, men så kommer den gledelige fortsettelsen: ”ambulansepersonellet fikk liv i ham etter en halvtime”. Så vidt meg bekjent har det ikke forekommet de siste snaue to tusen år at en livløs, altså død, person er brakt tilbake til livet. At personen kan ha vært tilsynelatende livløs, for eksempel bevisstløs, kan naturligvis ha vært tilfellet, men det er tross alt noe helt annet.

Et beslektet fenomen er det når vi hører at et menneske har ”tatt selvmord”.

Hvordan tar man et mord, egentlig? Man kan ta livet av seg, men ikke et mord – heller ikke på seg selv. Like umulig som å ta et mord er det å ta et drap. Men det går an ”å ta drepen på noen”, pussig nok, og dét uten bokstavelig talt å kverke noen. ”Den klassen tar drepen på meg” er dessverre ingen uvanlig formulering, for eksempel i norsk skole. Nærmest å regne som et sorgens faktum, men gledelig korrekt norsk.

Solaf

2

Lektorbladet 03/2011

Marit Kleppe Egge, redaktør annet fransk, spansk og historie. Nytten – og gleden – av å beherske flere språk kan ikke overvurderes, mente han, og lot gjerne et sitat av Karl V understreke dette.

Den språkmektige keiseren sa det nemlig slik: Jeg snakker spansk til min Gud, italiensk til kvinner, fransk til menn og tysk til min hest.

Ha en språkrik sommer!

INNHOLD

6

Språkmektige Sandefjord

14

Latin Lovers

AKTUELT: Ny stortingsmelding om ungdomstrinnet ........................ 20 Klare meldinger i debattmøte .................................................... 22 Status quo for sensorer ................................................................... 24 Lærerikt nobelkurs ..............................................................................25 Stor variasjon i karakterer ...............................................................29

TEMA:

“Amor omnia vincit”

Språkmektige Sandefjord .................................................................6 Samarbeider om tysk .......................................................................... 8 Blogger på spansk ................................................................................ 9 Betydelsen av språk och läsning för utbildning ...............10 Ferske tall om språk ............................................................................12 Latin Lovers .............................................................................................14 Situasjonen for fremmedspråk i norsk skole .......................16 Studenter og engelskferdigheter...............................................18

FASTE SPALTER:

20

Melding om ungdomsskolen

Språkrøre ................................................................................................... 2 Politisk leder har ordet ...................................................................... 4 Boksidene ............................................................................................... 26 Fylkeslederpresentasjon .................................................................28 Fra generalsekretæren .....................................................................30 Organisasjonsnytt ...............................................................................32 Juridisk talt ...............................................................................................34

Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 3/2011 • 10 årgang ISSN: 1503 – 027X Akersgata 41 0158 Oslo Tlf.: 24 15 50 00 Faks: 24 15 50 01 E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no

Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge mke@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr 350,Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Design/Layout: qb design Trykk: Flisa Trykkeri (www.flisatrykkeri.no) Utgivelsesplan: Materiellfrist for LB4/11 er 18. juli

Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 25. mai

Lektorbladet 03/2011

3

POLITISK LEDER HAR ORDET

Språk åpner dører Gro Elisabeth Paulsen Foto: Caroline Roka

Språk åpner dører er tittelen på Kunnskapsdepartementets strategiplan for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen 2005–2009, revidert i 2007. For nordmenn står dørene åpne til et stort nordisk språkfellesskap der cirka 80 prosent av de rundt 25 millioner innbyggerne taler norsk, svensk eller dansk. Språkforskjellene oppleves omtrent som dialektforskjeller. Flere unge vokser opp sammen med innvandrere fra ulike land. De opplever både kebabnorsk og svorsk som vanlig, og økende innslag av engelsk som en naturlig språkblanding.

Dagens unge har med andre ord en erfaringsbakgrunn som bør kunne vekke interesse for språk som språklæring. Likevel velger mange bort fremmedspråk innen avslutning av ungdomsskolen. Stortingsmelding 22, som ble lagt fram i april i år, opplyser at forsøket med å tilby elevene arbeidslivfag som alternativ til annet fremmedspråk har vist seg svært populært. Dette kan bety at ambisjonene i fremmedspråkstrategien må vike for tiltakene mot frafall i skolen.

Begrensninger som stenger dører Strategiplanen sier innledningsvis at språkferdigheter kan bryte ned barrierer, skape

4

Lektorbladet 03/2011

Dagens unge har en erfaringsbakgrunn som bør kunne vekke interesse for språklæring. Likevel har en tredel av elevene valgt bort fremmedspråk innen avslutning av ungdomsskolen. Tekst | Gro Elisabeth Paulsen bedre kontakt og gi innsikt i historie, litteratur, samfunnsforhold og ikke minst kulturkoder, dersom opplæringen favner vidt og ikke begrenses til pugging av gloser og grammatikk. De fleste vil være enige i dette. Samtidig viser utsagnet at lille Marius og latinskolen som Aleksander

Når man mangler et språk for å sette ord på strukturene i eget morsmål, da mangler man verktøy for å lære fremmedspråk ut over utenatlærte papegøyefraser.

Når man mangler et språk for å sette ord på strukturene i eget morsmål, da mangler man verktøy for å lære fremmedspråk ut over utenatlærte papegøyefraser. Den kommunikative metoden har dominert språkopplæringen i flere tiår. Den har sine fordeler, men også begrensninger. Lærestoffet har vært svært elevsentrert og kretser om ungdommers dagligliv slik at elevene skal kjenne seg igjen. Men de velmente og tilrettelagte tekstene har kanskje ikke virket verken utfordrende eller engasjerende, bare ferdigtygd og kjedelig. Slik ungdomsfiksert og tilrettelagt litteratur kan ha en viss funksjon, men om den ikke begrenses, blir opplæringen kjedelig og motiverer ikke til å sparke inn eller åpne dører.

Manglende rekruttering til språkstudier Kielland skildret for halvannet århundre siden, stadig spøker i departementskorridorene. Men det er neppe overdreven pugging av grammatikk som begrenser språkopplæringen i dagens skole. Mange erfarne språklærere hevder at problemet er motsatt: Manglende grammatisk innsikt begrenser og hemmer elevenes språklæring på høyere trinn.

På tross av økende behov for fremmedspråkkompetanse i samfunnet blir det færre som velger å lære språk. Dette blir synlig i videregående skole, der stadig færre elever ønsker fordypning i et annet fremmedspråk enn engelsk. Kun et fåtall elever velger mer fremmedspråk enn det som er obligatorisk. Henholdsvis 802, 176 og 246 elever var registrert på program-

POLITISK LEDER HAR ORDET

fag i spansk, tysk og fransk i 2008–2009.

Denne svake interessen forplanter seg til høyere utdanning, som har hatt en nedgang i antall språkstudenter, særlig innen fransk og tysk. Dette skjer på tross av at norsk næringsliv etterspør folk som behersker disse språkene.

De lave tallene på språkstudenter vil i neste omgang ramme rekrutteringen av fremmedspråklærere. Svært mange av dagens lektorer med fremmedspråk i fagkretsen nærmer seg pensjonsalder. Situasjonen er like prekær som for realfagslærere, men vekker mindre bekymring hos norske politikere. Fagmiljøene svekkes, og undervisningstilbud i fremmedspråk reduseres. Vi risikerer at de stadig færre, norske elever som vil lære fremmedspråk, må søke seg til videregående skoler i utlandet.

Engelsk som andrespråk I omtalen av læreplanene i skolen grupperes ikke engelsk som fremmedspråk. Dette er i samsvar med samfunnsutviklingen. Den oppdaterte Strategiplanen fra 2007 viser til at British Council mener at Norge er i en overgangsfase fra å se på engelsk som fremmedspråk til å bruke engelsk som et andrespråk. Dagens ungdom vokser opp i en medievirkelighet der de daglig møter engelsk. Mye tyder på at de blir relativt gode i engelsk, men at skolen ikke kan tilskrives æren for dette. Det er også usikkert om engelskferdighetene strekker til for å hevde seg i internasjonale akademiske miljøer, eller i forhandlinger innen internasjonal politikk og næringsvirksomhet. Når universitetene i økende grad bruker engelsk som publiseringsspråk, og flere store bedrifter vil ha engelsk som sitt offisielle arbeidsspråk, kreves det at man behersker flere stilistiske nivåer og nyanser.

Manglende voksenspråk Aftenposten meldte (12. mai) under overskriften “Full språkforvirring” om barn i en Oslo-barnehage som lagde påskekort med

ønsker om ”Glad påsk”, og som hadde ”pyssel” på arbeidsplanen. Siden hovedargumentet for den sterke barnehagesatsingen er tidlig innsats for at alle barn skal bli flinke i norsk, er det et paradoks at tilfeldigheter avgjør om barnehagepersonalet behersker norsk eller ikke. Språkforsker Hanne Gram Simonsen ved Universitetet i Oslo sier til Aftenposten at barn lærer det de hører, så det er viktig for alle barn å høre riktig

grammatikkangsten og angsten for krevende språk.

Grammatikken bestemmer hva noe er Den kommunikative språkopplæringen har lagt liten vekt på språklæring som kulturstudium og møte med det fremmede. Hvis det sentrale kun blir å bestille middag på et annet språk, er det en begrenset type dører som blir synlige. Professor i lingvistikk, Rolf

Kristin Halvorsen har ved flere anledninger påtalt den utbredte ”matteangsten” her i landet. Jeg så gjerne at hun også bekymret seg for grammatikkangsten og angsten for krevende språk. norsk, men siden barn har evne til å lære forskjellige språk, blir de neppe forvirret av å høre gebrokkent norsk eller svensk.

Inger Enkvist, som er professor i språk og litteratur ved universitet i Lund, har lenge argumentet for at barn og ungdom trenger å lytte til voksen tale. Hun har kritisert den elevsentrerte pedagogikken som vektlegger elevenes egenaktivitet og samarbeid i grupper framfor klassesamtaler, systematisk innlæring av begreper og solide doser lesetrening. Innenfor denne pedagogiske ideologien er det liten plass til det voksne, avanserte språket som forbilde. PISA 2009 viser at de norske elevene kjennetegnes ved at de presterer relativt svakt på oppgaver som krever konsentrasjon og nøyaktig lesing, og der språket er voksent eller akademisk.

Dette er ikke særlig overraskende. Vi har, i beste mening, søkt å tilpasse alt til eleven i stedet for å utfordre, kreve og stimulere til å ta fatt på det fremmede, ukjente og vanskelig tilgjengelige. Både klassisk litteratur og grammatikk har blitt omtalt på linje med matematikk– som en unødig plage. Kristin Halvorsen har ved flere anledninger påtalt den utbredte ”matteangsten” her i landet.

Jeg så gjerne at hun også bekymret seg for

Theil, skriver at “eit språk er eit menneskeleg klassifikasjonssystem for universet, og ikkje for omverda i det heile, men for eit mentalt unvers, tankeverda, det vil seie omverda – og litt til – slik ho er attgjeven i menneskehugen”. Theil beskriver utallige fremmedartede klassifiseringsmåter. Et eksempel er genus, som både norsk og tysk har tre av. Theil forteller at det afrikanske språket fulfulde har cirka tjue genus. Der norsk klassifiserer i hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn, har dette språket egne genus for lange ting, sylindriske ting, små filleting, lange, breie ting osv. Kanskje språklærere trenger mer inspirasjon fra lingvister som Theil, og etterutdanning som går i dybden av ulike språkkulturer, i stedet for etterutdanning i læreplantolkning og tenkning.

Fremmedspråkopplæringen i skolen avhenger av å rekruttere flere filologer som kan motivere elevene til å ta fatt på intellektuelle utfordringer. Når stadig færre velger språk som programfag og studiefag, svekkes fagmiljøene, tilbudene reduseres og vi havner i en ond sirkel. Snart er toget gått. Dørene lukkes.

Rolf Theil: Skyformasjonane på San Franciscos sørhimmel i grålysinga 30.april 1882 og grunnanne til at vi ikkje har sett namn på dei. Reiser mellom språk. (s.77) 1)

Lektorbladet 03/2011

5

TEMA: FREMMEDSPRÅK

Språkmektige Sandefjord Sandefjord videregående skole har undervisning i tysk og fransk på nivå III, og tilbyr det samme i spansk neste skoleår. Dessuten har 22 elever meldt seg på italiensk som programfag til høsten. – Vi merker at interessen for språkfagene øker, sier lektor og fagleder i fremmedspråk, Carine Mork.

Tekst og foto | Marit Kleppe Egge – Vi har lært veldig mye det siste året. Nå begynner vi å bli ganske solide i språket, forteller Fredrik Vabog og Simon Nitsche, som er avgangselever ved Sandefjord videregående skole.

De har hatt henholdsvis fransk og tysk på nivå III som programfag dette skoleåret. I fransk har undervisningen skjedd i samarbeid med IB (The International Baccalaureate) ved skolen, mens tyskundervisningen har skjedd i samarbeid med elever fra Greveskogen videregående skole i Tønsberg. Elevene mener de har hatt stort utbytte av denne fordypningen i et fremmedspråk.

– Vi har vært få elever i gruppen og har dermed fått veldig god faglig oppfølging, forteller Vabog, som har planer om siviløkonomistudier til høsten. Ett av studieårene har han tenkt å gjennomføre i Paris.

Også Simon Nitsce kommer til å bruke språk som en del av utdanningen sin.

– Det blir nok et studieår i Tyskland, kanskje kombinert med studier i journalistikk. Jeg er sikker på at språkkunnskaper vil gi mange flere muligheter i yrkeslivet, og jeg oppfordrer alle elever til å velge språk som programfag i videregående skole. Det er utrolig viktige fag å ha, understreker Nitsche.

Han får støtte fra Vetle Krohn Ottersen og Eline Gisleberg. Begge skal ha spansk på nivå III fra høsten av. Stefan Strømnes og Rebekka Mong Hansen, som går studiespesialisering med musikk, skal lære seg italiensk neste skoleår.

– Italiensk er jo musikkspråket. Vi gleder oss til å lære det, og vi er veldig

6

Lektorbladet 03/2011

SPRÅKELEVER: Stefan Strømnes (17), Rebekka Mong Hansen (17), Fredrik Vabog (19), Simon Nitsche (19), Vetle Krohn Ottersen (18) og Eline Gisleberg lærer språk ved Sandefjord videregående skole.

fornøyd med at skolen har et så bra språktilbud, mener de to 2. klassingene.

Gir fortrinn i yrkeslivet Elevenes positive holdning til språk lyder garantert som musikk i ørene til fagleder Carine Mork og de andre språklærerne ved Sandefjord videregående skole. De siste årene har fremmedspråkseksjonen tenkt nytt og satset friskt for å gjøre fremmedspråk mer populært.

– Det har vært mindre interesse for fremmedspråk i en lengre periode, og for noen år siden bestemte vi oss for at dette må vi gjøre noe med. Vi har fått midler

fra Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen (Fremmedspråksenteret), og disse har vi brukt til en langsiktig kampanje for å synliggjøre at fremmedspråk er et fornuftig og reelt valg som programfag, forteller Mork.

Hun og kollegene har utarbeidet informasjonsfoldere, plakater og reklamefilm, og alle språklærerne har deltatt på Den europeiske språkdagen som arrangeres hvert år i september. Her har de hatt med seg språkelever rundt på besøk på ungdomsskolene.

– Vi vektlegger hvor nyttig og praktiske språk er i kombinasjon med andre utdan-

TEMA: FREMMEDSPRÅK

nelser – at for eksempel å være ingeniør med tysk eller samfunnsøkonom med gode franskkunnskaper gir deg solide fortrinn i arbeidslivet. Jeg har aldri hørt om noen som har angret på at de har lært seg et fremmedspråk, sier Mork, som er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole, og har studert både fransk, italiensk og spansk ved henholdsvis Universitetet i Oslo og Høgskolen i Vestfold.

Pugging er ikke til å unngå Lærerne har også arbeidet for å gjøre språkfagene mer interessante gjennom å prøve ut nye undervisningsmetoder.

Elevene skal oppleve at språk er mye mer enn grammatikk, samtidig som de må lære at grammatikk og pugging ikke er til å komme utenom. Mork mener at innføring av en eksamensordning der alle hjelpemidler er tillatt, har vært uheldig for språkfagene – og at ordningen er minst fordelaktig for de svakeste elevene.

– Mange får en alt for avslappet holdning til det å pugge gloser og lære seg verb-bøyninger siden alle hjelpemidler er tillatt under eksamen. Dessuten faller de lett for fristelsen til å trekke inn tekster og formuleringer som de egentlig ikke forstår.

Elevene tror de blir reddet av hjelpemidlene, men det blir de så langt fra, understreker Mork.

Fremmedspråklærerne har også et godt samarbeid med norskseksjonen når det gjelder grammatikkundervisningen.

Fra neste skoleår håper de å få til en ordning der alle elever får en grundig gjennomgang av norsk grammatikk helt i starten av 1. klasse. Dermed er de bedre rustet for fremmedspråkundervisningen.

– Dette er særlig viktig for dem som ikke har hatt fremmedspråk på ungdomsskolen, sier Mork.

Viktig utveksling Hittil har Sandefjord videregående skole lykkes med å gjennomføre opphold i ut-

landet for elever i tysk, fransk og spansk.

Dette gjøres gjennom elevutvekslinger.

– Elevutveksling koster mindre, og elevene lærer språket bedre når de bor privat under utenlandsoppholdet. Men gratisskoleprinsippet byr på visse utfordringer. Det er viktig å presisere at de midlene vi har fått fra Fremmedspråksenteret, bare kan brukes til ekstraordinære tiltak. For å opprette språkklasser eller sørge for læremidler og penger til ekskursjoner må man bruke de ordinære fylkeskommunale midlene, forteller Mork.

Et reelt og fornuftig valg Sandefjord er en stor videregående skole med til sammen 1972 elever, hvorav 1250 på studieforberedende linjer. I skoleåret 2010/2011 undervises det i spansk nivå II

for seks grupper på vg1 og fire grupper på vg 2. Det undervises i tysk nivå II for to grupper både på vg 1 og vg 2, mens i fransk er det tre grupper på vg1 og to på vg 2. På nivå I er det til sammen 12 grupper fordelt på de tre fremmedspråkene.

– Jeg er sikker på at fornøyde språkelever er de beste ambassadørene for fagene.

Nå merker vi at språk som programfag er blitt mer populært igjen, og det er vi strålende fornøyd med. Vi ønsker selvsagt ikke at fremmedspråk skal utkonkurrere andre fag, men vi vil at det skal oppfattes som et reelt og fornuftig valg. Nå gis det ekstrapoeng til fremmedspråk programfag, 1 poeng til nivå III og ½ poeng til nivå I og II. Det er et tegn på at også myndighetene er interessert i satse mer på fremmedspråk, mener Mork.

Fagforum for språk I FORBINDELSE MED innføringen av Kunnskapsløftet opprettet Utdanningsavdelingen i Vestfold fylkeskommunale nettverket av fagfora. Engelsk og fremmedspråk er slått sammen til Fagforum Språk. Leder av Fagforum Språk er Anne Tove Strande fra Sandefjord videregående skole. Hun har en egen ressurs for å lede arbeidet med fagforumet.

Alle språklærerne i Vestfold er ”medlem” i Fagforum Språk, som har eget nettsted på Its-learning. Her legges det ut informasjon og nyheter som har med fagene å gjøre, samt undervisningstips og lenker til nettsteder. Det er også egne mapper hvor lærerne kan dele erfaringer, tips og undervisningsopplegg. Fagforum Språk arrangerer to kompetansehevingsdager per skoleår. Temaene hentes fra Kunnskapsløftets læreplaner, med fokus på de temaene som kommer fram i kartleggingen av kompetansebehovene til hver enkelt lærer. Eksempler på temaer som er blitt drøftet, er vurdering i språkfag, den europeiske språkpermen, Utdanningsdirektoratets veiledninger til læreplanene, grunnleggende ferdigheter i skriving, kjennetegn på måloppnåelse til skriftlig og muntlig eksamen og bruk av digitale hjelpemidler i undervisningen.

Fagforumet har en arbeidsgruppe med én lærer fra hver av de 11 videregående skolene i fylket. Arbeidsgruppen kommer med innspill til temaer på fagdagene, hjelper til med foredragsholdere, planlegger hvordan skolene skal fremme språk som programfag osv.

Lektorbladet 03/2011

7

TEMA: FREMMEDSPRÅK

Samarbeider om tysk Dette skoleåret har Sandefjord videregående skole og Greveskogen videregående skole i Tønsberg samarbeidet om undervisning på nivå III i tysk. – Samarbeidet har gjort det mulig å gi elevene tilbud om en faglig fordypning som vi synes er av stor verdi, sier tysklektor Ola Fjeld.

Fjeld er lektor med hovedfag i tysk. Han har hatt undervisning på høyeste nivå i tysk i mange år, det siste året i et samarbeid med kollega Doris Kapstad Etnan ved Greveskogen videregående skole.

– Samarbeidet fungerer utmerket. Jeg skulle naturligvis ha ønsket at vi hadde hatt tilstrekkelig med elever til å fylle en gruppe på nivå III her ved Sandefjord videregående skole. Når dette ikke er tilfelle, er samarbeid med andre skoler en god idé.

Elevene er svært takknemlige for at de har fått det språktilbudet de har ønsket seg, og for meg har det vært inspirerende å dele undervisningen med en annen faglærer, forteller Fjeld.

Underviser uten lærebøker I praksis fungerer samarbeidet slik at elevene har fire timer fellesundervisning i tysk annenhver uke. Annenhver uke jobber de fire timer med faget på sine respektive skoler. Disse timene blir blant annet brukt til oppgaveløsning og gjennomføring av prøver. Den femte uketimen i programfaget fylles opp gjennom et toukers studieopphold ved et tysk gymnas.

– De to ukene i Tyskland er enormt viktige. Elevene er veldig oppglødde etterpå fordi de merker at de begynner å få et godt grep om språket, forteller Fjeld.

Elevene har ingen lærebøker på nivå III i tysk. Fjeld og Etnan plukker fagstoff fra aviser, tidsskrifter, bøker og filmen, og i undervisningen legges det opp til mye muntlig aktivitet.

– Det er arbeidskrevende, men samtidig er det moro å kunne jobbe med

8

Lektorbladet 03/2011

PR FOR SPRÅK: Ved hjelp av midler fra Fremmedspråksenteret har språklærerne, her representert ved Ola Fjeld og Carine Mork, laget brosjyrer, plakater, rollups og film for å vekke interessen for fremmedspråk.

fagstoff som er veldig aktuelt, mener Fjeld.

Økende interesse Ola Fjeld har arbeidet som lektor ved Sandefjord videregående skole i 24 år.

Skolen har sterke tradisjoner når det gjelder fremmedspråkundervisning, først og fremst i tysk og fransk.

– Da Kunnskapsløftet ble innført, sank interessen for fremmedspråk dramatisk selv om det sikkert ikke var intensjonen.

Det er bra å kunne konstatere at interessen nå er stigende. Jeg tror mange ungdommer igjen ser verdien av å beherske et språk som tysk, sier Fjeld.

– Og kasus-frykten når det gjelder tysk, er kanskje heller ikke så stor som antatt?

– Hos mange trer nok språksperren i kraft lenge før de kommer til kasusene!

Noen elever har dessverre svake teoretiske forutsetninger for å lære seg språk, og for disse er det ødeleggende at Kunnskapsløftet krever nettopp dette, mener Fjeld.

Han understreker likevel at tysk ikke er så fryktinngytende vanskelig som mange elever kanskje vil ha det til.

– Tysk har et språklig fellesskap med norsk som er til stor hjelp. De aller fleste elevene klarer å forstå ganske mye tysk etter relativt kort tid, og de lærer seg også ganske raskt å si enkle setninger på tysk, forteller tysklektoren.

TEMA: FREMMEDSPRÅK

Blogger på spansk Siden i høst har Tonje Liverød og Vivian Markussen publisert cirka 25 poster hver på skolebloggene sine. Alle er skrevet på spansk.

Tonje Liverød og Vivian Markussen går i 1. klasse ved Sandefjord videregående skole. Allerede etter noen få uker med spanskundervisning begynte de å publisere sine første spanske blogger.

De mener blogging gjør spanskundervisningen interessant og variert.

– Nå blogger vi cirka annenhver uke.

Vi lærer mye av å skrive på spansk, og vi blir nok ekstra skjerpet når vi skriver slik at alle har mulighet til å lese det. Da er det temmelig flaut å ha mange grammatikk- og skrivefeil, mener elevene.

Faglærer Therese Holm begynte å bruke blogg i undervisningen forrige skoleår. Hun synes det fungerer godt, både pedagogisk og praktisk.

– Jeg bruker ikke blogging fordi det er moderne, men fordi det er en effektiv måte å kommunisere på. Dessuten er det praktisk å samle tekster, bilder og filmer i en blogg, forteller Holm.

Hovedmålet med blogging er å skrive

for at andre skal lese det. Holm gir elevene bestemte temaer de skal fortelle om i bloggene sine, og veileder dem underveis.

Elevene blir dessuten oppmuntret til å kommentere medelevers blogger, og kommentarene skrives selvsagt også på spansk.

Faglæreren har sin egen blogg.

– Jeg gir veldig konkrete oppgaver.

Noen ganger er de knyttet til bestemte tider av verb, som at neste blogg, der du skal fortelle om hva du gjorde i går, skal alle verb stå i indefinido eller imperfecto.

Andre ganger er oppgavene knyttet mer til kulturelle temaer som spansk mat, spanske byer de har lyst til å besøke osv. Elevene har også skrevet nyttårsløfter, besvart spørreskjema og sammenliknet påskefeiringen i Norge og Spania. I denne spanskgruppen har alle elevene skole-pc, og dermed forventes det også at pc-er skal være en naturlig del av undervisningen. Jeg synes fag-blogging er en fornuftig måte å bruke dem på, mener Holm.

GOD KOMMUNIKASJON: - Å skrive blogg gir veldig bra skrivetrening og er dessuten en god måte å kommunisere på, mener spanskelevene Tonje Liverød og Vivian Markussen og faglærer Therese Holm.

Eksempler på oppgaver ligger på klassens bloggside: http://espanolconprofesoraholm.wordpress.com.

Mer om digital undervisning og hvordan blant annet blogging kan brukes i undervisningen, er å finne på følgende adresse: http://theresesdigitaleklasseom.wordpress.com

Mest populært med engelsk I SKOLENS LÆRERPLANER grupperes ikke engelsk lenger som fremmedspråk. Anne Tove Strande, fagleder i engelsk ved Sandefjord videregående skole, kan fortelle at interessen for engelsk som programfag har vært ganske konstant de siste årene. Større interesse for fremmedspråk ser altså ikke ut til å ha skjedd på bekostning av engelsk.

– De engelske programfagene er de programfagene ved skolen som har størst søkning. Dette skoleåret har det vært fem paralleller i internasjonal engelsk og til sammen tre i samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur, forteller Strande.

Strande opplever at den største utfordringen når det gjelder engelsk, er knyttet til engelsk for yrkesfagelevene. Her har elevene fem engelsktimer spredt på to år (tre på vg1, to på vg 2).

– Det gir ikke samme uttelling for dem som fem timer i ett år, slik studieforberedende har det. I tillegg bytter ofte elevene lærer, eller til og med skole, mellom vg1 og vg2. Dessuten er det ofte sammenslåtte klasser i fellesfag, noe som gjør at en kan ha langt flere elever enn 15 i hver klasse. Elevene på yrkesfag burde rett og slett ha fått flere timer enn studieforberedende. Kanskje kunne skolene også vært flinkere til å bruke ”prosjekt til fordypning”? Dette kan for så vidt godt gjelde fremmedspråk også. Det kunne ha vært nyttig for kokker for eksempel å ha litt fransk eller for kjemi- og prosesselever å kunne litt om tysk, mener Strande.

Lektorbladet 03/2011

9

Betydelsen av språk och läsning för utbildning Språk är nyckeln till förståelse av världen och samtidigt till möjligheten att verka i olika miljöer, det vill säga sådant som unga människor drömmer om.

Tekst | Inger Enkvist Illustrasjon | Herbjørn Skogstad

Elever som förstår det de läser tycker om att läsa läser mer, blir en skickligare läsare och kommer in i en god cirkel.

Intresse för främmande språk kan ses som en förlängning av elevens läsförståelse på det egna språket. Det är skolans allmänna hanterande av språk och läsning i lågstadiet som lägger grunden för mellanstadiets utvidgning av världen genom geografi och historia, vilket i sin tur leder till högstadiets mer sofistikerade förmåga att förstå och bedöma texter. En solid bas av språk- och läsförståelse är grunden till all utbildning inbegripet den i främmande språk.

Under en tid har språk fått mindre uppmärksamhet i utbildningsdebatten och här

10

Lektorbladet 03/2011

finns likheter mellan utvecklingen i Sverige, Danmark och Norge. Språk har blivit uppfattat som elitiskt. När sammanhållen grundskola infördes minskades samtidigt utrymmet för språk och även modersmålet. Uppsatsskrivning i skrivsal tre gånger per termin hade varit vanligt men nu förkortades och förenklades det egna skrivandet till korta texter skrivna i klassrummet eller hemma. I stället för att rätta meningsbyggnadsfel och stavfel skulle läraren uppmuntra eleven genom att framhålla det som var bra i elevens text.

Grammatik försvann mer och mer från modersmålsundervisningen därför att det sades att det inte behövdes gammatisk ana-

lys för att kunna uttrycka sig. Grammatik ansågs svårt därför att den är abstrakt.

Dessutom ansåg den onödig eftersom alla elever inte skulle läsa vidare. Eftersom inte alla behövde grammatik, skulle ingen studera ämnet. När grammatiken praktiskt taget försvann, förlorade lärare och elever en gemensam terminologi för att förklara varför ett visst uttryck var adekvat eller inte.

Litteraturläsningen ändrade karaktär.

Fokus var inte längre historiskt viktiga och beundrade texter utan nutida texter som talade till känslan. Textläsningen bearbetades alltmer sällan med analys utan skulle locka fram en personlig reaktion hos eleven. Litteraturläsningen hade tidi-

TEMA: FREMMEDSPRÅK gare knutits till historieämnet och till idéoch konsthistoria.

Samma utveckling skedde i de främmande språken. Fram till ungefär 1970 var språkutbildning något som var förknippat med studier av grammatik, litteratur, historia och samhällskunskap, ett intellektuellt studium med en praktisk sida. Runt 1970 slår en kommunikativ språkinlärningsteori igenom och den betonar “input”, att eleverna ska höra språket runt omkring sig och så att säga “suga i sig” det främmande språket i stället för att studera det. Den viktiga “produkten” av språkinlärning är inte längre en bildad vuxen person utan en elev som kan samtala med en person från det andra språkområdet, i första hand om vardagliga ämnen.

Modellen för främmande språk är densamma som för modersmålet, nämligen att man antas kunna ta till sig språket genom att vistas i en miljö och utan att egentligen studera det. Man betonar mer förmågan att uttrycka sig än att förstå.

Många tendenser har samverkat för att vi hamnat i den här situationen. Strukturalismen fick oss att tro att språk var strukturer mer än viljemässigt planerat språkligt utbyte. Demokratiseringen av undervisningen satsade på en modell som inte krävde så mycket av eleven. De nya tekniska hjälpmedlen omgav också den nya språkundervisningen med en fläkt av modernitet som den äldre inte hade. Å ena sidan var de här tendenserna en bra komplettering av tidigare språkundervisning men å andra sidan blev resultatet en inriktning på småprat och situationsbundna dialoger. Den nya “demokratiska” språkundervisningen införs samtidigt som en intellektuellt orienterad språkundervisning tas bort. När språkinlärningen ska ske i grupper där en del elever är oengagerade, börjar mer intellektuellt lagda elever att tappa intresset. Detta förstärks av idén att engelska är det enda främ-

mande språk som behövs och att engelska antas man lära sig automatiskt genom den “språkmiljö” som teve och internet utgör.

Som bekant har det gått bra för Finland i PISA-undersökningarna. Finland har liksom övriga nordiska länder starka jämlikhetsambitioner men har snarare inriktat sig på att få med så många elever som möjligt mot de uppsatta målen. Finländarna själva framhåller läsförståelse som det väsentliga.

Läsförståelsen är grunden också för goda resultat i matematik och naturkunskap, eftersom eleverna förstår vad uppgifterna går ut på. Enligt de finländska offentliga bedömningarna är framgångarna inte en följd av en speciellt sofistikerad undervisning utan av en omsorgsfull, traditionell undervisning som ger allmänbildning och där goda studievanor hos eleverna tas för givet. Från första klass betonas läsning. Eleverna har läxa från måndag till torsdag i alla årskurser, och läxa betyder nästan alltid läsning. Svaga elever fångas upp av stödundervisning och duktiga elever stimuleras av att vissa gymnasier tillämpar urval men framför allt av att universiteten har inträdesprov. Elever vet att om de vill studera vidare gäller det att redan i grundskolan grundlägga goda kunskaper.

För att ta finsk studentexamen ska eleverna gå upp i minst fyra studentskrivningar. Traditionellt är de fyra ämnena modersmålet (i 95 % av fallen finska), det andra nationella språket (i regel svenska), ett främmande språk (i regel engelska) samt

matematik. Detta innebär en stark koncentration på språk och matematik, dvs intellektuella verktyg. Nu är som bekant “tvångssvenskan” ifrågasatt, och eleverna kan sedan några år välja ett annat ämne än svenska.

Ytterligare en viktig synpunkt på Finlands framgångar är att man har många sökande till lärarutbildningarna, ibland så många som tio per plats. De blivande lärarna är alltså intelligenta och ambitiösa, och dessutom får de genomgå en intervju.

En väsentlig punkt i intervjun är att undersöka om de sökande har en egen god språkbehärskning. Det förekommer sällan att en student från en svenskspråkig familj antas till finskspråkig lärarutbildning eller tvärt om. I Finland är man medveten om att lärarens egna språk har ett avgörande inflytande på elevernas språkförmåga.

En idealisk språkutbildning skulle kombinera en “finländsk” grundskola med möjligheten att läsa ytterligare språk för den som så vill. Därpå skulle följa en gymnasieskola där kommunikativ språkinlärning kombineras med grammatisk analys och läsning bland annat av litterärt och historiskt material. Detta skulle återge språken en plats bland de intellektuella verktyg som en ung person skulle vilja skaffa sig både för sitt privata liv och sitt yrkesliv. Språk är nyckeln till förståelse av världen och samtidigt till möjligheten att verka i olika miljöer, det vill säga sådant som unga människor drömmer om.

Inger Enkvist: INGER ENKVIST er professor i spansk ved Universitetet i Lund, med spansk og spanskamerikansk 1900-tallslitteratur som spesialområde. Enkvist har utgitt en rekke publikasjoner om pedagogiske spørsmål og har i mange år deltatt i den offentlige debatten om svensk utdanningspolitikk. Hun har nettopp avsluttet to store forskningsprosjekter, ett om spanske og latinamerikanske tenkere og filosofer og ett om betydningen av språkkunnskap for studieresultatet i grunnskolen og videregående skole. I år kommer Enkvist med en bok om utdanningsfilosofi.

Lektorbladet 03/2011

11

TEMA: FREMMEDSPRÅK

Ferske tall om språk Spansk er fortsatt størst I inneværende skoleår er det i alt cirka 59 300 elever med fremmedspråk som fellesfag. Av disse er det 25 800 (cirka 44 prosent) som har spansk, noe som er en økning på cirka 1800 elever sammenliknet med i fjor. Cirka 21500 elever har valgt tysk, som er 600 flere enn i forrige skoleår.

Cirka 11400 elever får opplæring i fransk, og dette er noe lavere enn tallene for i fjor.

Spansk har med andre ord tydelig etablert seg som det største fremmedspråket, både i ungdomsskolen og i videregående opplæring.

Flere på nivå III, færre på nivå I og II Litt over 1000 elever har fremmedspråk som programfag (omtrent samme antall som forrige skoleår). Spansk er det største programfaget, fulgt av fransk og tysk. I år er det en markant økning på nivå III, som gjelder for både fransk (227 elever mot 150 i fjor), spansk (146 elever mot 91 i fjor) og tysk (202 elever mot 83 i fjor). Mulige forklaringer er innføring av tilleggspoeng for valg av programfag ved opptak til høyere utdanning, økt rekrutteringsgrunnlag grunnet større grupper på nivå II og en sterkere satsing på rekruttering til programfag innen fremmed-

språk nasjonalt og regionalt. Samtidig er det færre som velger fremmedspråk som programfag på nivå I og II. Det skyldes hovedsakelig en sterk reduksjon i antall elever som velger spansk som nybegynnerspråk på vg2/3. Denne nedgangen kan forklares med at så godt som alle elever i ungdomsskolen nå har mulighet til å velge spansk, og tilstrømmingen til spansk som et fremmedspråk nummer 2 har dermed sunket.

De ”små” fremmedspråkene og antikke språk En rekke skoler tilbyr andre fremmedspråk enn fransk, spansk og tysk som fellesfag og programfag. Italiensk er det desidert største språket blant disse “små” fremmedspråkene. Litt over 300 elever har italiensk som fellesfag, en betydelig økning sammenliknet med i fjor. I tillegg kommer språk som finsk (cirka 15 elever), japansk (cirka 30 elever), mandarin/kinesisk (cirka 100 elever), nordsamisk (cirka 120 elever), russisk (cirka 100 elever) og tegnspråk (cirka 20 elever). En del av elevene som er registrert på fremmedspråk som programfag, er oppmeldt som privatister, og her er det snakk om en lang rekke språk som arabisk, kurdisk og tamil.

Elevene som går opp som privatister i disse språkene, har ofte morsmålskompetanse.

Programfagene Antikkens kultur og Latin 1 og 2 trekker i alt cirka 150 elever, hvorav cirka halvparten følger undervisning i Latin 1. Dette er en sterk økning sammenliknet med i fjor. Gresk undervises p.t. ikke i videregående opplæring.

Stabile tall for engelsk I alt er cirka 64 600 elever er i inneværende skoleår registrert med engelsk på vg1 (engelsk fellesfag). Når det gjelder engelsk fellesfag er det ingen store forskyvninger fra skoleåret 2009/2010 til 2010/2011.

Cirka 10 300 elever er registrert på Internasjonal engelsk (programfag). Internasjonal engelsk trekker like mange elever som i fjor. I år er det 2100 elever som får opplæring i Engelskspråklig litteratur og kultur (en økning fra i fjor til i år) og cirka 4500 som får opplæring i Samfunnsfaglig engelsk.

Tiltaksplan for programfag i fremmedspråk og notatet Fremmedspråk i videregående opplæring 2010-2011 kan lastes ned på : www.fremmedspraksenteret.no.

“FLESTEPARTEN AV ELEVENE, både i ungdomsskolen og i videregående skole (studieforberedende), går på skoler som tilbyr fransk, spansk og tysk. Det er relativt få skoler som tilbyr andre fremmedspråk enn disse tre “store” språkene, og da er det ofte snakk om skoler som har en lang tradisjon for språkfag. Vi merker imidlertid at interessen for andre fremmedspråk, blant annet kinesisk, øker, både på ungdomsskolen og i videregående skole.”

Gerard Doetjes, FoU-koordinator ved Fremmedspråksenteret.

12

Lektorbladet 03/2011

TEMA: FREMMEDSPRÅK

Fremmedpråksystemet Fellesfag, programfag, nivåer og valgmuligheter. Forvirret? Her er systemet for fremmedspråk: I grunnskolen sier forskrift til opplæringsloven at skolene må tilby opplæring i enten fransk, tysk, spansk eller russisk, men at de også kan tilby opplæring i andre språk i tillegg. I videregående skole er det bare mulig å tilby opplæring i språk hvor det tilbys eksamen. På individnivå er det slik at elevene som følger opplæring i et språk som første- eller andrespråk ikke kan ta det samme språket som fremmedspråk. Læreplanen i norsk inneholder kompetansemål som omfatter svensk og dansk, og derfor kan ikke disse språkene tas som fremmedspråk.

Alle elever i studieforberedende utdanningsprogram har fremmedspråk som fellesfag. Elever som hadde fremmedspråk på nivå I fra 8. til 10. trinn, har fremmedspråk som fellesfag på vg1 og vg2. Disse elevene kan – innenfor skolens fagtilbud – fortsette med samme språk på nivå II eller bytte til et nytt språk på nivå I. Elever som valgte engelsk, norsk eller samisk fordypning i stedet for fremmedspråk i ungdomsskolen, har fremmedspråk over tre år (og mister på grunn av dette ett programfag på vg3). Disse elevene avslutter nivå II på vg3.

Skolene har mulighet til å tilby fremmedspråk som programfag på nivå I og II på vg2/vg3 og nivå III på vg3. Nivå III bygger på nivå I i ungdomsskolen og nivå II i fellesfagdelen på vg1 og vg2. I praksis er tilbudet ofte begrenset, og igangsetting av faget/ fagene er de fleste stedene avhengig av påmeldingstallene Læreplanen i fremmedspråk gjelder for alle fremmedspråk bortsett fra engelsk (Udir-08-2010).

Nasjonal strategi for fremmedspråk I 2005 lanserte kunnskapsdepartmentet en nasjonal strategi for å styrke fremmedspråk i grunnopplæringen, ”Språk åpner dører”, og det overordnede målet var “Bedre ferdigheter i flere fremmedspråk hos elever, lærlinger og lærere i grunnskole og videregående opplæring og økt interesse og motivasjon for språklæring.”

Rambøll Management Consulting (Rambøll) gjennomførte i tidsperioden november 2008 til september 2009 en kartlegging av strategien. Sluttrapporten forteller blant annet at: ”Kartleggingen viser at en del skoler har utvidet tilbudet i fremmedspråk, enten ved flere språk, flere nivåer eller begge deler. Det er imidlertid stor variasjon mellom ungdomsskoler og videregående skoler. Et flertall av skolelederne ved ungdomsskoler har utvidet tilbudet, mens bare et mindretall har gjort dette ved videregående skoler. Generelt gjelder det utvidede tilbudet i stor grad spansk, og i liten grad ikke-europeiske språk.” ”Rekruttering av lærerstudenter til fremmedspråk er fortsatt en utfordring. Som kartleggingen har vist, er det lite systematisk satsing på rekrutteringsarbeid i UH-sektoren, og andel søkere til språkfag ved universiteter i Norge har ikke økt i løpet av perioden 2007 til 2009. Det er stor variasjon i antallet studenter som søker språkfag fra år til år mellom de ulike studiesteder. ” ”70 prosent av skoleeierne oppgir at de kjenner til Språk åpner dører, og et flertall mener at det er behov for å styrke fremmedspråkopplæringen gjennom kompetanseheving, utvidet fremmedspråktilbud eller liknende. Nærmere 60 prosent har iverksatt tiltak i forbindelse med strategiplanen og/eller de nye læreplanene i fremmedspråk og engelsk. Imidlertid er det kun 40 prosent av skoleeierne som følger opp hvorvidt skolene praktiserer fremmedspråksatsingen i tråd med Språk åpner dører og nye læreplaner.”

“Det er fortsatt et stort behov for innsats for å realisere strategien, blant annet på følgende punkter: · Økt bevissthet om språkfagenes rolle i samfunnet for å skape større interesse for språkfag · Større andel elever på ungdoms- og videregående trinn som velger fremmedspråk · Flere lærerstudenter som velger fremmedspråk i allmennlærerutdanningen “

Lektorbladet 03/2011

13

TEMA: FREMMEDSPRÅK

TRE OM LATIN: Journalist Håkon Olaussen (til venstre) intervjuer Thea Selliaas Thorsen og Tor Ivar Østmoe på Litteraturhuset i Oslo. Østmoe har utgitt sitatboken Latin for gud og hvermann og Latin for begynnere (sammen med Helene Uri), og har blant annet oversatt tegneserien Pondus til latin. Selliaas Thorsen har gjendiktet alle de fem kjærlighetselegiske verkene til den romerske poeten Ovid til norske vers. I år kom hun med essaysamlingen Kom ikke uten begjær der hun beskriver flere latinske storverk.

Latin Lovers Amantes amentes. De som elsker, er fra forstanden, skrev komedieforfatteren Terents i skuespillet Andria. Hvordan står det egentlig til med dem som elsker latin? Tekst og foto | Marit Kleppe Egge Neida, de virker ikke forrykte, men snarere svært forstandige, de tre latinelskerne som deltar på temakvelden Latin Lovers på Litteraturhuset i Oslo 18. mai. Thea Selliaas Thorsen har doktorgrad i latin og underviser i latin ved NTNU i Trondheim, Tor Ivar Østmoe er universitetslektor i latin ved Universitetet i Oslo og møteleder, journalist Håkon Olaussen, har snakket latin for radiolyttere gjennom programserien Latinskolen på NRK P2.

– Mensa rotunda, svarte lille Marius – og så døde han. Nå er vi i ferd med å hylle

14

Lektorbladet 03/2011

latinen igjen og glemme det som måtte være av eventuell gammel bismak. Hva kommer det av at latin er blitt så populært, og at vi får avisoverskrifter som “Studentene strømmer til latinstudiene”, spør Olaussen.

– Uttrykk som “strømmer til” og “stadig flere” er naturligvis ganske vage, men det stemmer nok at interessen for latin har vokst. Mange studenter er interessert i språk og historie. Da er latin et godt studium. Dessuten tror jeg latininteressen henger sammen med en fornyet interesse

for kunnskap generelt. Latin har en autoritet i seg. Autoritativ kunnskap er troverdig kunnskap, og dette er noe vi ønsker oss mer av, mener Østmoe.

Han tror også at økt bevissthet omkring retorikk har gjort antikkens språk interessante igjen. Presentasjonsteknikk, argumentasjon og kunnskap om hvordan språk påvirker folks virkelighetsoppfatning, er noe grekerne og romerne mestret til fulle.

Thea Selliaas Thorsen er enig: – Det kan sikkert være ulike oppfatninger av hvor lærerike Ciceros taler

TEMA: FREMMEDSPRÅK

er, men systemet han tok i bruk, er helt uovertruffent. Antikkens talere hadde en ekstrem bevissthet om mottakerne, og en sterk intensitet i måten å uttrykke seg på. Dessuten laget de en grammatikk for å overbevise. Der kommer estetikken inn.

For romerne var skjønnheten i språket av stor betydning.

Latin som kodeknekker Docti male pingunt – de lærde skriver/tegner dårlig (egentlig: har stygg håndskrift).

I overført betydning ligger det at latin, skjønnheten til tross, ikke er for menigmann. Kanskje er det ønsket om dekoding som er hovedbestanddelen i den oppvåknende latininteressen.

Ja, tror latinekspertene, og mener det dreier seg om behovet for kodeknekking både når det gjelder hverdagslige begreper og litterære uttrykk. Selliaas Thorsen kan fortelle at hun får en rekke henvendelser som handler om å knekke latinske koder, eller lage nye koder gjennom latinen. Det kan dreie seg om tatoveringer på latin, om firmaer som vil ha latin i firmanavn, eller foreninger som ønsker latinske slagord, slektsgranskere som vil ha oversatt en nekrolog, eller studenter og professorer som trenger hjelp til å forstå latinske begreper. Latin er på den ene siden et dødt språk som ikke har vært noens morsmål siden romerrikets fall. Samtidig er det et internasjonalt språk som lever i vitenskap og litteratur, og som også er et agn for å kunne avdekke hvordan norsk ligner på andre språk.

– Både latin og norsk hører jo hjemme i det indoeuropeiske språket. Jeg liker uttrykket “Mennesker har ikke røtter, det har føtter”. Mennesker reiser rundt, treffer andre og bruker ordene til hverandre. Slik blir språk beslektet, sier Selliaas Thorsen.

Synker ned i teksten Men hva er egentlig overleveringstyngden i latin? Er det slik at latin kan uttrykke ting

skarpere og fyndigere enn moderne norsk, spør Olaussen.

– Kanskje rommer de latinske ordene spesielt mye. I hvert fall opplever jeg å få mye ut av dem. Latin er et språk som krever mye tid å tilegne seg, og en blir ofte stående i teksten veldig lenge. Ofte tenker jeg at fylden i tekstopplevelsen blir så sterk nettopp fordi jeg bruker så lang tid på å forstå det jeg leser. Jeg er glad i moderne norske romaner også, men det går så veldig fort å bli ferdig med dem.

Jeg når poesiens vesen bedre når jeg må ta meg god tid, forteller “latindoktor” Selliaas Thorsen.

– Kan du et fremmedspråk, er du i stand til å se deg selv med nye øyne.

Fordelen med å kunne et historisk språk som latin er at du også gjenoppdager historier og mennesker som er annerledes, og du oppdager en historisk vei til der vi befinner oss i dag. Dessuten finnes det en mengde gode bøker på latin, bøker om grunnleggende bestanddeler i livet som krig og kjærlighet, mener Østmoe.

Historisk – og moderne Som en trøst for det store flertallet som er noviser i det latinske språket, mener Østmoe og Selliaas Thorsen at bare selv mindre doser latinkunnskap faktisk kan gi stor effekt: – Latin har mange lag, men bare ved å forstå litt etymologi vil mange dører åpne seg. Kanskje vil mange kalle populariseringen av latin for en slags form for vulgærlatin. Det viktigste er imidlertid at latin blir brukt, uansett hvordan, og at det vekker interesse og nysgjerrighet. Men det må jo brukes riktig naturligvis. Derfor må det for eksempel ikke hete homo libero men homo liber (det frie mennesket).

Latinekspertene tror latin har en framtid både i moderne framtoninger, men også som den latinen som tar vare på historien.

– De lages jo hele tiden nye ord med utgangspunkt i latin, som mobiltelefon (direkte oversatt “flyttbarfjernlyd”) som kombinerer latinsk automobil med gresk tele (fjern) fon (lyd). En tilsvarende gresk-latinsk nylaging er television (gresk tele = fjern og latinsk visio = syn), og den nå så populære app, som er en forkortelse av latinsk applicatio – “tilslutning/tilvenning”, forteller de.

Snobberi eller kjærlighet I Latinskolen på P2 var in vino veritas (sannheten er i vinen) et slagord, forteller programleder Håkon Olaussen. Er latin bare en snobbete lek, noe en lærer for å gjøre suksess i selskapslivet – eller på quizlaget for den saks skyld?

– Det bør ikke være snobberi, men det kan ha vært det – og noen ganger er det sikkert slik ennå. I dag er imidlertid all kunnskap demokratisk tilgjengelig i Norge, og en trenger ikke ha noen spesiell bakgrunn for å lære seg latin, understreker Østmoe.

– Og det er alltid godt å ha et latinsk munnhell i bakhånd, supplerer Selliaas Thorsen.

Det er ikke bare nordmenn som har fått smaken på latin. Finsk radio har lenge hatt en ukentlig nyhetsbulletin på latin.

– I små land med mektige naboer, slik som Finland og Polen, har man ofte hatt gode tradisjoner for å bruke latin – i stedet for språket til den mektige naoben. For disse nasjonene har latin vært et uttrykk for selvstendighet, forteller Østmoe.

– For meg er latin først og fremst en kjærlighetshistorie. Derfor gleder jeg meg over at så mange studenter velger latin.

Noen kommer nok på grunn av Cæsar også. Han er fortsatt en helteskikkelse, mener Selliaas Thorsen.

– Ja, vi kan nok snakke om store nordmenn, men de største mennene – de snakket latin! fastslår Østmoe.

Lektorbladet 03/2011

15

TEMA: FREMMEDSPRÅK

Situasjonen for fremmedspråk i norsk skole Det er merkelig at noe så aktuelt som språkfag har blitt nedprioritert i norsk skolepolitikk. I en tid da folk reiser mer enn før, og elever og studenter er på utvekslingsopphold i utlandet, har vi fått en reform som har latt språkfagene ”falle mellom to stoler,” nemlig realfag på den ene siden og samfunnsfag på den andre. Tekst | Norsk Lektorlags fagutvalg for fremmedspråk ved leder Åse Jektvik Enhver reform blir imøtesett med spenning, det gjaldt også Kunnskapsløftet. Tidlig ble det klart at situasjonen for fremmedspråkene ville bli endret. Etter noen år med Kunnskapsløftet kan vi bedre se konsekvensene av denne siste reformen.

Situasjonen i ungdomsskolen I ungdomsskolen oppleves forholdet mellom kompetansemålene og tid (to timer per uke i 8. klasse – tre timer per uke i 9. klasse – tre timer per uke i 10. klasse) avsatt til å nå dem som urealistisk. Elevene hører sjelden tysk, fransk, spansk eller russisk rundt seg i hverdagen. Dermed får

de liten kommunikativ trening noe som gjør dem engstelige når det gjelder blant annet muntlig eksamen. Det er også vanskelig å oppnå fullt timetall i faget fordi mye tid går bort til andre aktiviteter i skolehverdagen. Mange elever “hopper av” et så teoretisk preget fag som fremmedspråk og velger gjerne et mer praktisk rettet fag som gir bedre uttelling karaktermessig.

Fra ungdomsskole til videregående skole Ved overgangen fra ungdomsskole til videregående skole velger ikke elevene selv hvilket språk og nivå de skal ha videre.

Hvis de har hatt et fremmedspråk på ungdomsskolen, må de ta det på nivå II på vi-

deregående skole, selv om de har så svakt resultat at de burde ha fått startet med det på nytt. Flinke elever på nivå I får ikke lov til å flytte over til nivå II-gruppa selv om de viser ferdigheter til det. Ved enkelte skoler har elever som har hatt ett fremmedspråk på ungdomsskolen, blitt “tvangsplassert” på et annet fremmedspråk fordi det ikke ble gitt undervisning på nivå II. Årsaker til dette kunne være mangel på kvalifiserte lærere eller økonomiske rammebetingelser på den enkelte skole.

De fleste elevene merker et betydelig sprik mellom nivået på ungdomsskolen sammenlignet med videregående skole.

Ved enkelte ungdomsskoler er gramma-

Sang gir god språkforståelse SALLY GODDARD BLYTHE, direktør ved det britiske instituttet for nevrofysiologisk psykologi, har nylig utgitt boken The Genius of Natural Childhood, der hun hevder at kjente barnesanger og bruk av tradisjonelle barnerim er sterkt medvirkende til å forberede barnas hjerne til å lære seg språk.

I den tidlige barndommen er det for mye vektlegging på lesing, skriving og bruk av tall og for lite fokus på fordelen ved sang, mener Goddard Blythe ifølge forskning.no.

– Sang er en spesiell type tale. Godnattsanger og rim gir i enhver kultur en egen “signatur” og bøyninger av morsmålet som forbereder barnets øre, stemme og hjerne for språket, mener Goddard Blythe.

Teoriene i boken sier også at tradisjonelle barnesanger hjelper barnets evne til å tenke i ord, og at å lytte til sang og rim, utvikler begge sider av hjernen. Goddard Blythe viser til forskning som forteller at musikk påvirker mer enn bare sentrale punkter i hjernen, store deler av høyre og venstre hjernehalvdel er i aktivitet.

16

Lektorbladet 03/2011

TEMA: FREMMEDSPRÅK

tikkundervisning og glosepugging ikke en del av opplæringen, og dette hører da ikke til elevenes arbeidsvaner. Også lærebøkene kan by på utfordringer ved blant annet rask progresjon.

Det er positivt at elever som tar fremmedspråk, får ekstrapoeng:1/2 poeng for nivå I og II og 1 poeng for nivå III.

Verdens 11 mest talte språk

Overgangsordningen

Utveksling En del elever velger å reise ut som utvekslingselever. Når de kommer tilbake, står ikke skoleplassen deres ledig og venter på dem. De må søke på lik linje med andre og får plass hvis det er ledig, og hvis de oppfyller kravene. Slik var det ikke før, da sto plassen klar til dem.

Endringen er et signal på at utvekslingselevenes innsats ikke blir verdsatt slik den ble tidligere.

1. MANDARINKINESISK Snakkes av 937 millioner Offisielt språk i 5 land

Da Kunnskapsløftet skulle innføres, ble det laget en overgangsordning der elever på studieforberedende linje som hadde fremmedspråk på nivå I (som for eksempel idrettsfagelevene), kunne velge å avslutte språkopplæringen etter to år i stedet for å ha opplæringen over tre år, som tidligere hadde vært vanlig. Denne nye praksisen, C2, advarte vi i fagutvalget mot ettersom vi synes at en opplæring i et språk over kun to år ikke gir elevene språkferdigheter de kan nyttiggjøre seg til videre studier eller arbeid. Denne ordningen har også ført til at det ikke er prioritert midler til å lage lærebøker for 3. årstrinn. Det arbeides nå med å lage digitalt materiale til nivå I-opplæringen på 3. trinn.

Vanskelig å få fremmedspråk som programfag Ved veldig mange små og mellomstore videregående skoler mangler det tilbud om fremmedspråk som programfag. Noen fylker har gått ut med et tilbud om fjernundervisning i dette. Det vil si at en lærer får ansvar for opplæringen av elever spredt rundt om i fylket. Man benytter seg så av nettundervisning, eventuelt kombinert med samlinger/helgesamlinger. Selv om slike ordninger sikkert byr på en del utfordringer, er det viktig at det sees på slike alternative løsninger for elever som ønsker fordypning i språk. Forhåpentligvis vil det motivere flere til å ønske seg fremmedspråk som programfag. Spørsmålet er om det finnes skoleeiere som også er villige til å satse på dette.

Fra videregående skole til universitet Elever som ønsker å studere språk ved universitetet, opplever et veldig sprik mellom den opplæringen de har fått, og den de så skal begynne på. Dette gjør selvsagt at et språkstudium oppleves som veldig vanskelig. Det fører igjen til mangel på språklærere. Ved noen skoler enkelte steder i landet er denne situasjonen allerede en realitet. Undervisningsstillinger blir besatt av folk som ikke har godkjent pedagogisk eksamen i et språkfag, men som har det som morsmål. Det er dessuten enklere for språklærere å få seg godt betalte jobber andre steder enn i skolen. I næringslivet er det stort behov for arbeidskraft med språkkompetanse.

Det tar tid å utdanne folk i fremmedspråk, og skal utdanningen skje ved lange opphold i utlandet, blir den kostbar.

Av hensyn både til elever som fortjener å få god språkopplæring, og til norske arbeidsplasser der ansatte med kompetanse i fremmedspråk er nødvendig arbeidskraft, bør de ansvarlige myndigheter revurdere situasjonen for fremmedspråk i norsk skole.

2. SPANSK Snakkes av 332 millioner Offisielt språk i 20 land 3. ENGELSK Snakkes av 322–372 millioner Offisielt språk i 115 land 4. BENGALI Snakkes av 189 millioner Offisielt språk i 1 land 5. URDU Snakkes av 182 millioner Offisielt språk i 2 land 6. ARABISK Snakkes av 175 millioner Offisielt språk i 24 land 7. PORTUGISISK Snakkes av 170 millioner Offisielt språk i 5 land 8. RUSSISK Snakkes av 170 millioner Offisielt språk i 16 land 9. JAPANSK Snakkes av 125 millioner Offisielt språk i 1 land 10. TYSK Snakkes av 98 millioner Offisielt språk i 9 land 11. FRANSK Snakkes av 80 millioner Offisielt språk i 35 land Kilde: Illustrert vitenskap september 2010

Lektorbladet 03/2011

17

TEMA: FREMMEDSPRÅK

VANSKELIG Å LESE: 30 prosent av respondentene i Glenn Ole Hellekjærs student-undersøkelse har alvorlige problemer med å orientere seg i engelske pensumtekster. (illustrasjonsfoto: istockphoto.com)

Studenter og engelskferdigheter Studenter ved norske universiteter og høyskoler har ofte en rekke pensumbøker på engelsk. Forstår de godt nok hva de leser? Tekst | Marit Kleppe Egge Glenn Ole Hellekjær, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, har gjort flere undersøkelser om nordmenns ferdigheter i engelsk og fremmedspråk. Nylig gjennomførte han en studie der han undersøkte leseferdighetene i engelsk hos 578 studenter fra tre forskjellige fakulteter ved Universitetet i Oslo.

18

Lektorbladet 03/2011

Studien viser at om lag 30 prosent av respondentene hadde alvorlige problemer med å lese og forstå de engelske tekstene de møter i pensumlistene sine.

– Dette er særlig bekymringsfullt med tanke på at studentene i svært mange fag må gjennom en rekke pensumbøker på engelsk. Dessuten øker antallet forelesninger på engelsk både ved universiteter

og høyskoler, kommenterer Hellekjær.

Hellekjær mener studien viser at, i motsetning til forventningene, lykkes ikke alltid opplæringen i grunnskolen og videregående skole med å utvikle de engelskferdighetene som er nødvendig i høyere utdanning.

– Nordmenn er, i likhet med svensker og dansker, kjent for å ha gode engelsk-

TEMA: FREMMEDSPRÅK kunnskaper, blant annet fordi vi i stor grad er eksponert for engelsk gjennom media, og fordi engelsk har vært et obligatorisk fag fra grunnskole til videregående skole siden 1959. Det er riktig at de aller fleste nordmenn behersker engelsk muntlig, og derfor er i stand til å kommunisere godt om de fleste hverdagslige temaer. Når det gjelder kognitive akademiske ferdigheter i språket, for eksempel evnen til å lese engelske lærebøker eller følge med på forelesninger, er situasjonen en helt annen, forteller Hellekjær.

bare å ha sterke leseferdigheter generelt.

En må også ha solide kunnskaper i det faktiske språket, og ikke minst gode nok språkkunnskaper til å gjette seg til meningen av ukjente ord ut fra sammenhengen.

– Vi bruker begrepet “the linguistic treshold level”. Hvis en leser befinner seg under dette nivået, greier ikke vedkommende å overføre sine ellers så gode leseferdighetene til andrespråket sitt. Å ha et stort vokabular i engelsk er avgjørende for å kunne lese språket flytende, sier Hellekjær.

Hellekjær mener at det ikke er tilstrekkelig å holde seg til læreboka for å utvikle gode leseferdigheter i engelsk i videregående skole.

– Det må leses mye mer enn det.

Velg ut tekster elevene liker, og gjør det til en fast del av engelskundervisningen.

Studiespesialiserende program skal forberede til høyere utdanning, i engelsk så vel som i andre fag. Jeg er i gang med en helt ny studie om engelskferdigheter i videregående skole, og den viser at det er mye å gjøre for å oppnå dette, understreker Hellekjær.

Generelle leseferdigheter Studien blant universitetsstudentene avdekket både lesevansker og hvilke variabler som varierer, positivt eller negativt, med leseferdigheter. I tillegg til de respondentene (30 prosent) som hadde store problemer med å lese de engelske tekstene, synes ytterligere 44 prosent at det var adskillig vanskeligere å lese tekster på engelsk enn på norsk.

– Lesing dreier seg i stor grad om å gi teksten mening i en interaktiv prosess mellom tekstinformasjon og leserens kunnskapsnivå i en videre forstand. En tar det ofte for gitt at studenter på dette nivået har gode ferdigheter når det gjelder å lese akademiske tekster på sitt eget språk, og at de evner å overføre dette til å lese andrespråket sitt. Dette er ikke alltid tilfelle, forklarer Hellekjær.

For mange ukjente ord Forskning viser også at selv gode lesere på førstespråket ikke klarer å overføre sine ferdigheter til lesingen på andre språk hvis ferdighetene i fremmedspråk er for svake.

De drukner langt på vei i ukjente ord. I møtet med engelske tekster var ukjent vokabular et hovedproblem for studentene. Dette førte til at lesehastigheten dermed gikk vesentlig ned, eller at lesingen stoppet helt opp. For å bli en god leser i andrespråket sitt holder det altså ikke

Ønsker flere valgmuligheter – Det burde være mulig å velge engelsk også for dem som ikke skal ha det som programfag, mener leder i Fagutvalg for engelsk i Norsk Lektorlag, Astrid Eilertsen Tvete. ”Resultatet av undersøkelsen av studenters engelskferdigheter er ikke overraskende. Jeg opplever at mange elever synes de allerede kan mye engelsk når de begynner i videregående skole, og derfor er de ikke så motiverte for å lære mer. Det er ikke alle som ser den verdenen som åpner seg ved å fordype seg utover ”hverdagsengelsken”.

Noen elever ønsker imidlertid å bli bedre i engelsk. Derfor skulle jeg gjerne ha sett at det ble gjeninnført et tretimers kurs i engelsk. Dette kunne ha styrket engelskferdighetene hos elever som ikke velger engelsk fordypning, men som trenger å beherske språket godt i videre studier. Vi har blant annet mange elever fra musikk, dans og drama, som ikke har anledning til å velge engelsk som programfag og som blir skuffet over at engelsken er slutt etter vg 1 for deres vedkommende. En del av de ordinære elevene på studiespesialiserende synes også det er beklagelig at de ikke kan ta mer engelsk fordi de, på grunn av framtidige studiemuligheter, har bestemt seg for å prioritere realfag.

Et tretimers kurs i engelsk på vg 2 eller vg 3 kunne blant annet ha inneholdt arbeid med mer teknisk og akademisk rettede tekster. Før Reform 94 hadde vi faget muntlig engelsk som var et slikt tretimersfag. Innholdet og lærerplanen i faget kunne sikkert diskuteres, men det ga uansett rom for at flere elever kunne lære mer engelsk. Mange elever opplevde det som et fint og nyttig kurs, og at det var til stor hjelp blant annet for dem som skulle ta TOEFL-testen (en test for å få adgang til mange universiteter/høyskoler i utlandet). ” Astrid Eilertsen Tvete

Lektorbladet 03/2011

19

AKTUELT

Ny stortingsmelding om ungdomstrinnet En mer mangfoldig undervisning er et av midlene regjeringen foreskriver for økt læring på ungdomstrinnet. Et kompetanseløft for ungdomsskolelærerne er avgjørende for å få dette til. I stortingsmeldingen ”Motivasjon- Mestring- Muligheter” om ungdomstrinnet kommer allikevel ikke Kunnskapsdepartementet med noen nærmere avklaringer om kompetansekrav for undervisning.

Tekst | Kommunikasjonsrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen Norsk Lektorlag savner at meldingen har en tydeligere oppfølging av de skjerpede kravene til kompetanse som kunnskapsministeren tidligere har lansert.

Den foreslåtte forskriftsendringen knytter kompetansekrav til undervisning i fag (og ikke kun til ansettelse), og hvis den blir gjennomført, vil det på ungdomstrinnet kreves 60 relevante studiepoeng for å undervise i norsk/samisk, matematikk og engelsk og 30 relevante studiepoeng for å undervise i øvrige fag.

Kunnskapsdepartementet skriver i stortingsmeldingen at de vil komme tilbake til saken etter en vurdering av høringsuttalelsene. Disse ble avgitt i januar. Leder i NLL, Gro Elisabeth Paulsen, er utålmodig på vegne av elevene som fortsatt risikerer å få undervisning av en lærer som ikke har tilstrekkelig fagkompetanse i det aktuelle undervisningsfaget.

– Kompetansekrav for å undervise er svært viktig. Vi vet av erfaring at for mange skoleeiere ikke sørger for faglig kompetanse dersom de ikke blir tvunget til det. Departementets forslag til endring av kompetanseforskriften var et forsiktig skritt i riktig retning, og det er et dårlig tegn at de nå må bruke lang tid på å vurdere høringsuttalelsene. Det kan tyde på mye motstand. Dette bekrefter at vi har grunn til uro for at både kommuner og fylkeskommuner helst vil stå fritt til å bruke undervisningspersonale med lave

20

Lektorbladet 03/2011

MOTIVASJONSKURVE: Figuren viser hvordan elevenes motivasjon faller og når sitt laveste punkt på 10. trinn.

kvalifikasjoner og fortsatt nedprioritere etter- og videreutdanning. Norsk Lektorlag vil arbeide videre for å få innført kompetansekrav for å undervise i alle fag. Ikke minst er dette viktig på ungdomstrinnet, kommenterer Paulsen.

Fokuserer på klasseledelse Regjeringen skriver i stortingsmeldingen at de vil satse på et skolebasert program for kompetanseutvikling i klasseledelse.

Programmet skal bestå av felles skolering av ledere og lærere, med støtte fra fagpersoner i høgskolesektoren. Representanter fra sko-

lens organisasjoner og skoleeiere inviteres til å delta i arbeidet med strategien.

– Et generelt kurs i klasseledelse kan være bra. Men skal vi imøtekomme kravene om en mer variert og praktisk undervisning, må vi ha lærere som er faglig sterke. Dette er nødvendig for å kunne variere og vurdere ulike metoder. Bedre klasseledelse vil ikke alene kunne bøte på dette. Det viktigste er lærernes kompetanse i skolefagene i denne meldingen, sier Paulsen.

Ved framlegging av revidert nasjonalbudsjett for 2011 13. mai fulgte regjerin-

AKTUELT

gen opp stortingsmeldingen ved å bevilge 25 millioner kroner til etter – og videreutdanning for lærere knyttet til program for bedre klasseledelse og styrking av elevenes regneferdigheter.

– Både god klasseledelse, bedre regneferdigheter og oppfølging av elever som kan falle fra i videregående opplæring, krever lærere med spesiell kompetanse.

Vi satser derfor på målrettet etter – og videreutdanning på disse tre områdene, uttalte Kristin Halvorsen ved framleggingen av revidert nasjonalbudsjett.

Lesing og regning PISA 2009 viste at gjennomsnittsforskjellen i lesing mellom gutter og jenter er svært stor i Norge, i jentenes favør.

Kunnskapsdepartementet møter denne utfordringen med å forsterke programmet Lesesatsing 2010-2014, med særlig vekt på gutter på ungdomstrinnet. Det framkom også av PISA 2009 at norske elever presterer svakt på tallforståelse. Departementet vil styrke regneferdighetene gjennom veiledningsmateriell og etterutdanningstilbud. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen skal ha en viktig rolle i utviklingen av materiell og for å koordinere kompetansetilbudene ved universiteter og høgskoler. Det er særlig kommuner med svake resultater på nasjonale prøver, samt med behov for å styrke lærernes kompetanse, som vil få tilbud om etterutdanning.

Bedre motivasjon – for alle Motivasjon er et tema som står sentralt i stortingsmeldingen. Undersøkelser viser at elevenes motivasjon faller med alderen, og at motivasjonen er lavest på 10. trinn. ”Målet er å bevare alle elevers motivasjon for fagene og fremme kreativitet og engasjement. Skal en bevare motivasjonen til de høyt presterende elevene, må de også få lærerstøtte slik at de får relevante utfordringer og tilbakemeldinger.

Motivasjon og mestring skapes gjennom-

høye og realistiske forventninger til hva elevene kan få til. Rundt 17 prosent av elevene på ungdomstrinnet opplever at skolearbeidet ikke gir dem nok utfordringer.” (St melding 22, s. 55).

– Likeverdig opplæring betyr ikke at alle skal kjøres gjennom den samme faglige løypa. Det synes jeg kunnskapsministeren viser forståelse for når hun nå snakker om et mer variert fagtilbud og mer varierte arbeidsmåter, sier Paulsen.

For å øke motivasjonen også blant de faglig sterke vil departementet bedre muligheten til å ta fag på videregående nivå, i første omgang ved å prøve ut en virtuell skole i matematikk. Departementet vil også åpne for mulighet til å ta slutteksamen på et tidligere tidspunkt enn 10. trinn.

Tverrfaglige, temabaserte valgfag Gjeninnføring av valgfag har vært et sterkt ønske fra mange elever, lærere og foreldre, noe departementet har merket seg.

Mange elever mener at de i dag har få muligheter til å velge emner de er interessert i, og at valgfag vil bidra til å motivere dem til innsats. Regjeringen vil nå bruke 470

millioner over tre år på å innføre temabaserte, tverrfaglige valgfag i ungdomsskolen. Valgfagene skal både være praktiske og gi elevene økt kompetanse. Eksempler på temaområder er miljø og friluftsliv og entreprenørskap. Valgfagene skal baseres på eksisterende fag, og departementet tar sikte på å utvikle læreplaner i 10 til 12 ulike tilbud. For elever som trenger ekstra utfordringer, vil det bli mulig å bruke valgfagene til å ta fag på videregående nivå.

– Gjeninnføring av valgfag kan bli en god løsning. Det er godt prinsipp at elevene får valgmuligheter og anledning til å skifte gir underveis, sier Paulsen i en kommentar.

I stortingsmeldingen drøftes det om valgfagene skal karaktersettes, og i hvilken grad de skal telle med i opptaket til videregående utdanning, men det konkluderes foreløpig ikke.

Stortingsmelding nr. 22 (2010-2011) ”Motivasjon – Mestring- Muligheter” ble lagt fram 29. april og tildelt Stortinget 2. mai. Meldingen er nå til behandling i Kirkeutdannings- og forskningskomiteen. Saksordfører er Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet.

Ungdomstrinnet skoleåret 2010/2011 * * * * * * * * * *

Ungdomstrinnet har 192 547 elever 476 rene ungdomsskoler med 72 prosent av elevene (138 000 elever) 716 kombinerte skoler med elever på både barne- og ungdomstrinn 20 skoler har flere enn 500 elever på ungdomstrinnet 580 skoler har færre enn 100 elever på ungdomstrinnet 87 prosent av elevene har bokmål som hovedmål 263 elever har samisk som opplæringsspråk 11,1 prosent av elevene mottar spesialundervisning Om lag 10 000 elever får særskilt norskopplæring Elevene på ungdomstrinnet har 13 fag fordelt på til sammen 2566 timer over tre år

(Fra Stortingsmelding 22 (2010-11) Motivasjon-Mestring-Muligheter)

Lektorbladet 03/2011

21

AKTUELT

MYE Å DISKUTERE: Atle Måseide (til venstre), Gro Elisabeth Paulsen, og leder i Hordaland Lektorlag, Svein Einar Bolstad, hadde mye å snakke om da de møttes til debattmøte i Bergen i april.

Klare meldinger i debattmøte Det var klare meldinger og stort engasjement både fra salen og fra talerstolen da Hordaland Lektorlag inviterte til åpent debattmøte med ”skråblikk på skolen” som hovedtema.

– Norsk skole er i ferd med å endre seg – eller er den egentlig det? Vi håper dette møtet vil bidra til interessant innsikt i norsk skolepolitikk, og vi ønsker oss en ivrig debatt i etterkant, sa leder i Hordaland Lektorlag, Svein Einar Bolstad, da han ønsket velkommen til debattmøte på Bergen katedralskole 14. april.

Kveldens hovedforedragsholder, Atle Måseide, er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, samt medlem i Fagrådet for skole og offentlig forvaltning i Språkrådet. Han innledet med å presentere seg som rekordholder innenfor en helt spesiell ”gren”.

– Jeg tror jeg er den i landet som har sensurert flest oppgaver i examen philo-

22

Lektorbladet 03/2011

sophicum, sa Måseide, som også har magistergrad i filosofi.

Uvitenskapelige teorier Hordaland Lektorlag inviterte Måseide til Bergen for å komme med sine betraktninger om utviklingen i norsk skole. Måseide mener at de siste tiårenes pedagogiske teorier, og de skolepolitiske vedtakene som er basert på disse, har vært prinsipielt uvitenskapelige. Dette skyldes i hovedsak at ingen empiriske data, som for eksempel svekket kunnskaps- og kompetansenivå, ser ut til å ha svekket tilliten til teoriene.

– Her har ulike ting spilt inn. Vi har blant annet fått et egalitetsideal – boklig kunnskap er ikke bedre enn andre former

for kunnskap – som i sin tur henger sammen med ideologi og moralske faktorer.

Slike kan ikke testes på samme måte som vitenskapelige teorier. Det er som med religiøs tro: samme hva slags ulykker og annen elendighet som skjer, så kan en ikke bli svekket i troen, mener Måseide.

Hindre for endringer Måseide mener at kritikere av dagens skole ofte blir møtt med bastante beskyldninger.

– Hvis en hevder at skolen har sviktet som kunnskaps- og kompetanseformidler, har en altså samtidig akseptert og indirekte hevdet at skolen bør skape tapere og fremme kadaverdisiplin og – huff og huff – bør gå inn for pugging, sa Måseide i sitt foredrag.

AKTUELT Han viste til Thomas Kuhns lære om vitenskapelige paradigmer, som også forteller hva som er til hinder for endringer i vitenskapelige disipliner.

– Hvis en setter fram andre ideer eller sannheter, setter en også seg selv utenfor og blir lett oppfattet som inkompetent og uvitenskapelig av dem som sitter med det teoretiske - og for skolens vedkommende: ideologiske – hegemoniet, sa Måseide, som mener at dette ikke er særegent for pedagogikk, skole og utdanning.

– I alle disipliner er det en kontinuerlig fare for selvrekruttering og faglig, for ikke å snakke om ideologisk, innavl.

Å prøve tolkninger mot virkelighet Leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, grep også tak i behovet for et paradigmeskifte og behovet for hele tiden å prøve tolkninger og teorier mot faktisk virkelighet.

Paulsen viste blant annet til en kommentar fra Christian Beck, 1. amanuensis i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI), Universitetet i Oslo, der Beck spør om Harald Eias programserie Hjernevask også varsler et paradigmeskifte i pedagogikken. ”Kjønnsforskningen bygger på det radikale sosialkonstruktivistiske argument om at mennesket er fullt ut sosialt konstruert. Vi finner den samme posisjonen også i pedagogikk, for eksempel i en del sosiokulturelle læringsteorier, som oppfatter kunnskap og læring som fullt ut bestemt av sosial kontekst. Slik sosial konstruktivisme bygger på et vitenskapssyn som setter hypotesedannelse foran hypotesetesting og tolkning foran virkeligheten som skal tolkes. Det kritiske motargument til et slikt vitenskapssyn er at før eller senere må tolkninger og hypoteser prøves mot faktisk virkelighet. ”

Tid for paradigmeskifte?

På debattmøtet var Paulsen mer optimistisk enn Måseide når det gjaldt spørsmålet om vi nærmer oss et paradigmeskifte. Hun mener at blant annet Utdanningsdirektoratets spredningskonferanse, som presenterte følgeforskning til Kunnskapsløftet og re-

Den Akademiske Lærerstands Understøttelsesselskap Norsk Lektorlag har mange medlemmer som er tilknyttet Den Akademiske Lærerstands Understøttelsesselskap. Her følger selskapets årsberetning: Selskapets årlige generalforsamling ble avholdt ved Oslo katedralskole torsdag 31. mars 2011. Årsregnskapet, gjennomgått og funnet i orden av revisor, ble godkjent. Dette viste at Understøttelsesselskapet i 2010 hadde gitt kr 8700 i bidrag til etterlatte. Gravferdsutbetalinger beløp seg til kr 9300. Størrelsen på sistnevnte er for tiden kr 3100. Understøttelsesbeløpet er på kr 8700 og vil, grunnet det lave rentenivået, ikke bli endret nevneverdig neste år.

Så vel styrets formann, lektor Frøydis Dietrichson, som nestformann, lektor Petter Bjørn-Hansen, ble gjenvalgt. Styrets innenbys medlemmer var i år på valg.

Lektor Jill Kvamme Schau ble gjenvalgt; likeså rektor Paul Jasper (vara), lektor Clemens Saers (vara) og adjunkt Kari Midttømme (vara). Styret består ellers av lektor Harald Berg (Mysen videregående skole) og inspektør Stein Eriksen (Mysen videregående skole). Arve Strømman (Atlanten videregående skole), som snart går inn i pensjonistenes rekker, ønsket ikke å sitte i styret lenger. I hans sted foreslås Jørgen Øksenvåg fra samme skole, og han ble valgt inn som nytt medlem av styret. Revisor Tormod Nygaard ble likeledes gjenvalgt.

D.A.L.U.S. har nå rundt 1000 medlemmer, et tall som forventes å holde seg noenlunde jevnt fremover. Selskapet har vært i virksomhet siden 1899, og tar med glede imot nye medlemmer. Kontingent for livslangt medlemsskap er kr 600.

Interesserte bes henvende seg til forretningsfører, direktør Kjell Gjævenes – eventuelt til selskapets sekretær, lektor Øystein Skjæveland.

sultatene av PISA 2009 og ICCS, viser at nye tankemåter er i ferd med å etablere seg.

– På Utdanningsdirektoratets konferanse sa direktør Petter Skarheim følgende om norsk skole før den første PISA-målingen kom i 2001: Vi var best i verden, og hadde et utrolig selvbilde. Det var liksom ikke nødvendig å finne ut hvordan det gikk for 10 år siden. Og kunnskapsministeren roste OECDs arbeid med utdanning, og fastslo at resultatene er en indikator på kvalitet i skole.

Dette er nye takter, fortalte Paulsen.

Paulsen tror også Norge de siste årene har opplevd en kunnskapskrise som har medført et endret syn på hvordan kunnskap utvikles.

– Måseides skolekritikk har møtt motbør i 30 år. Nå er det flere som er enige med ham. Måseide har et vitenskapsfilosofisk utgangspunkt for sin skolekritikk, og han har en egen evne til systematisk analyse av resonnementer som gjør at det alltid er interessant å høre på ham, roste Paulsen.

Etter at innlederne hadde sagt sitt, ble flere temaer gjenstand for debatt.

Publikum var opptatt av så vel Måseides teorier, som dagens eksamensordninger og vurderingssystemer.

Måseides foredrag blir i sin helhet lagt ut på www.norsklektorlag.no

Lektorbladet 03/2011

23

AKTUELT

Status quo for sensorer – Norsk Lektorlag deltar hvert år i drøftingsmøter om satsene for sensoroppdrag, men staten har ikke vært lydhør i denne saken. Kanskje vil årets mangel på sensorer endre statens innstilling, sier leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen.

Mangelen på sensorer til sentralt gitt skriftlig eksamen har vært en utfordring de siste årene. Sensormangelen gjelder både for grunnskolen og videregående skole, og først og fremst i norsk.

Særlig har de videregående skole i Oslo og Akershus fått merke sensormangelen, og i vinter gikk utdanningsdirektør Bjørg Ølstad i Akershus ut og foreslo å gi norsklektorer et utdannings-kurs på to dager hvis de stiller som sensorer. Norsk Lektorlag reagerte kraftig på forslaget om å lokke med gratis kurs, og Paulsen karakteriserte det som både arrogant og provoserende.

– Jeg reagerte med vantro på Ølstads uttalelser om “å gi små gulrøtter til dem som ikke er vant med å få så mye”. Dette virker nedlatende. Skolemyndighetene kan ikke løse sensorutfordringen på en så useriøs måte, sier Gro Elisabeth Paulsen.

Norsk Lektorlag mener at skal man få høyt kvalifiserte lektorer til å ta på seg en så viktig og arbeidskrevende ekstrajobb, må arbeidsgiver være villig til å betale skikkelig for tjenesten. Å delta på et kurs, er ikke betaling for arbeid.

– Når man sammenligner timelønnssatsene for konsulenttjenester, som det offentlige bruker mye av, og hva staten tilbyr sensorene, kan en godt forstå at det blir stadig vanskeligere å rekruttere sensorer. Den eneste måten å løse sensorutfordringen på, er å øke betalingen, mener Paulsen.

Hun mener også det er uheldig at Utdanningsdirektoratet skyver skriftlig eksamen stadig lenger ut i skoleåret. I år var eksamen i norsk hovedmål 26. mai.

– Da må sensuren gjennomføres på

under én måned, og på samme tid av året som de fleste sensorer på dagtid er opptatt med standpunktfastsetting for egne elever. Sensureringen må derfor tas på meget seine kvelder og i helgene. Man har foreslått å halvere antallet besvarelser per sensor for å lette arbeidsbyrden, men da må man jo skaffe dobbelt så mange fagfolk.

Og blir betalingen nesten halvert, kan enda færre finne det bryet verdt å gå løs på oppgaven, sier Paulsen.

Norsk Lektorlag var våren 2011 i drøftingsmøte med Utdanningsdirektoratet vedrørende sensorgodtgjøring i grunnskolen og videregående skole. Direktoratet gjorde ingen vesentlige endringer for inneværende skoleår.

Støttar ny nynorskrettskriving Styret i Språkrådet går samrøystes inn for at framlegget til ny offisiell nynorskrettskriving frå rettskrivingsnemnda blir innført.

“Språkrådet sluttar seg på alle punkt til innstillinga frå rettskrivingsnemnda og rår til at Kulturdepartementet godkjenner framlegget til ny rettskriving for nynorsk med verknad frå 1. august 2012”, heiter det i vedtaket frå styret i dag.

– 2012-normalen vil gjere det lettare å skrive rett, både for den røynde språkbrukaren og for den som er språkleg usikker.

Rettskrivinga blir enklare, på mange punkt tydelegare, men ikkje så mykje strammare. Som det verbale språket nynorsk er, har det særleg mykje å seie at det no blir lettare å bøye verba rett, seier styreleiar Ottar Grepstad.

24

Lektorbladet 03/2011

Rettskrivingsnemnda for nynorsk kom i april med framlegg til ny rettskriving.

– Nemnda har først og fremst rydda og forenkla. Det gamle systemet med hovudformer og sideformer fell bort. Med denne reforma blir nynorsk normert på eigen grunn, utan omsyn til bokmål. Krafta og soliditeten i arbeidet til nemnda imponerer. Framlegget har fagleg tyngd og brei politisk legitimitet. Inga rettskrivingsreform i Noreg har vore betre fundert, seier Grepstad.

Teksten er henta frå ei pressemelding frå Språkrådet (20. mai). Arbeidet med ny nynorskrettskriving vart omtala i Lektorbladet nr. 2/2011.

AKTUELT

Lærerikt nobelkurs Lektorlagets medlemmer kan glede seg over at de nå får delta på Nobelinstituttets lærerkurs. Kurset er lærerikt, informativt og ikke minst hyggelig.

Tekst | Signe Gangsøy, Bergen tekniske fagskole Nobelinstituttet arrangerte sitt årlige lærerkurs 4.–6. april i år, og for første gang hadde Lektorlagets medlemmer anledning til å delta på kurset.

Nobelinstituttet har invitert lærere til kurs i mer enn 70 år, men instituttets lokaler er forholdsvis små, og dermed begrenses antall deltakere. Kurset er først og fremst beregnet for lærere som underviser i historie, samfunnsfag, religion, økonomi og geografi, men alle med interesse for fortid, samtid og framtid vil ha stort utbytte av kurset.

Tema som behandles, er brennende tidsaktuelle, og foreleserne er landets fremste på sine områder. “Den arabiske våren” stod naturlig nok på programmet, med spesielt fokus på Tunisia, hvor revolusjonsbølgen startet. Terrorisme har fått en enda mer dominerende plass i mediabildet etter Osama bin Ladens død, og kursets utmerkede forelesning om terrorisme og analyse av terrorismens drivkrefter kunne vel neppe ha vært mer tidsaktuell. Den kompliserte politiske situasjonen i Sudan og deling av landet ble også grundig belyst og analysert.

Menneskerettigheter praktiseres svært ulikt rundt om i verden, og brudd på menneskerettighetene er dessverre ingen nyhet, men ikke desto mindre viktig å fokusere på til enhver tid. Et kritisk blikk ble rettet på Kina og de magre kår menneskerettighetene synes å ha der – kinesiske myndigheters skarpe reaksjon

© The Nobel Foundation 2009. Nobel Prize® and the Nobel Prize® media design mark are the registered trademarks of the Nobel Foundation.’ Foto: Thomas Widerberg

på tildeling av årets fredspris til Liu Xiaobo og arrestasjon av kunstneren Weiwei gir grunn til bekymring. EUs mange utfordringer og oppgaver, finanskrisen, atomkraft som energikilde og staters vekst og fall var alle tema som ble forelest over og diskutert inngående. Vi fikk også omvisning i Nobels Fredssenter, et svært interessant sted å besøke når en kommer med skoleklasse til Oslo

å sitte i Nobelinstituttets sal omgitt av diplom og signatur til dem som er funnet verdige til å motta Nobels fredspris. Nobelinstituttets leder, Geir Lundestad og instituttets øvrig ansatte hadde på beste måte lagt til rette for et lærerikt, informativt og ikke minst hyggelig lærerkurs.

Lektorlagets medlemmer kan glede seg over at de nå får delta på Nobelinstituttets lærerkurs.

Nobelinstituttets lærerkurs skiller seg fra andre kurs ved at det er bare 20 deltakere, og at det avsettes rikelig tid til diskusjon i etterkant av hvert foredrag. Det hele får preg av uformell samtale rundt aktuelle tema og engasjerer på en helt annen måte enn forelesning i et stort auditorium med tid til kort spørsmålsrunde i etterkant. Det gir en opplevelse av høytid og ærbødighet

NORSK LEKTORLAG har to plasser på det årlige lærerkurset i regi av Nobelinstituttet. Mer om kurset, hvem som kan søke og frister for påmelding blir annonsert i Lektorbladet til høsten.

Lektorbladet 03/2011

25

BOKSIDENE

En oppdagelsesreise i språk og historie TORE JANSON, som er svensk professor i latin, har gitt ut flere populære bøker. For fem år siden ble hans bok Romerinner og romere : livet i Romerriket en bestselger som har bidratt til økt interesse for det latinske språket. Jansons seneste tittel på norsk er Språk og historie. En oppdagelsesreise.

Tore Janson skriver ledig og levende, og boken kan anbefales til alle som søker allmenndannelse innenfor temaet språk og historie. Både språklærere og historielærere vil kunne finne interessante eksempler og stoff til undervisning. Boka kan også anbefales til elever som ønsker fordypning i temaet, men som trenger en mer samlet og sammenhengende fremstilling enn det de kan google seg til på internett.

Janson skriver at han har valgt ut noen eksempler som han synes er interessante og i tillegg håper er underholdende. Tanken med boken er å kaste lys over en del av de store linjene i språkenes forhold til historien, men samtidig vise at dette ikke er så enkelt, og at grenseområdet mellom språkvitenskap og historie er vanskelig å få oversikt over. For leseren er det nettopp sammenstillingen av historie og språkutvikling som fungerer godt i denne boken. Man kan lese den som en god fortelling som strekker seg fra vår eldste fortid og fram til vår samtid og som også peker mot både nær og fjern framtid. Alt samlet på 200 sider.

Lars Nygaard står for den norske oversettelsen fra Pax i 2011. Boken kan selvfølgelig også lett skaffes i svensk original.

TORE JANSON: SPRÅK OG HISTORIE. EN OPPDAGELSESREISE. PAX (2011)

Vitam excolere per artes FORFATTER OG SPRÅKFORSKER Helene Uri og universitetslektor Tor Ivar Østmoe supplerte nylig bokmarkedet med en ”annerledesbok” om latin. I Latin for begynnere går de to på oppdagelsesferd for å finne ut hvor mye latin vi egentlig omgir oss med i hverdagen. Forfatterne har sjekket restaurantmenyer, gateskilt, og de har oppsøkt biblioteker og arrangert quiz-kvelder på jakt etter latinske ord og uttrykk.

Boka forteller hvor ord og uttrykk kommer fra, og tar for seg latin i spill og mat, i vitenskap, og litteratur. Den gir et kort historisk overblikk over språkets utvikling og en innføring i latin som system. Dessuten ser forfatterne på hvordan slektskapet er mellom norsk og latin.

Og som seg hør og bør, presenterer Latin for begynnere latinske sitater, fyndord, aforismer og visdomsord som kan være gode å ha i bakhånd. Forfatterne forklarer også hvordan vi skal uttale latinen på riktig måte.

Boken er bygget opp i dialogs form der Uri stiller spørsmålene og Østmoe kommer med svarene. Mottoet er: Vitam excolere per artes – Dyrk livet gjennom kunnskap.

URI OG ØSTMOE: LATIN FOR BEGYNNERE KAGGE FORLAG (2011)

26

Lektorbladet 03/2011

BOKSIDENE

Språk og antropologi PROFESSOR I LINGVISTIKK Rolf Theil ga i 2007 ut ei bok det er vel verd å minne om at eksisterer. Boka har ein uvanleg lang tittel: Skyformasjonane på San Franciscos sørhimmel i grålysninga 30. april 1882 og grunnane til at vi ikkje har sett namn på dei. Reiser mellom språk. Tittelen er meint å illustrere eit lingvistisk poeng: Folk set ikkje namn på meiningsløyser. I naturlege språk set ynske om kommunikasjon og evne til rasjonalisering naudsynte grenser.

Boka handlar om språk og antropologi, og ho viser jamføring og skilnader mellom språk frå svært ulike kulturar. Forfattaren har særleg sett på nord-amerikanske og afrikanske språk. Norsk vert drege inn til jamføring i fleire høve, og det sett vårt eige språk og tankemønster i eit nytt og interessant lys. Mellom anna vil våre eigne grammatiske utfordringar verke små når ein får lære om afrikanske fulfulde som har 19 grammatiske kjønn, genus, å helde styr på. Boka viser oversyn over den typiske tydinga i kvart av alle genusa i fulfulde, som er språket Maasina i Mali. Her har dei såleis eigne, grammatiske kjøn for følgjande grupper av ord: Gud og menneske; lånord, små runde ting, massar, sylindriske ting, abstrakte omgrep; store dyr, ku, eld og sol, lange/ breie/ flate ting, tidsrom/eigenskapar/nokre dyr, stokkar og stokkliknande ting, små ting, lange/tynne ting, små filleting, abstrakte omgrep, tre, blad og planter, små mengder, folar og kalvar, væsker og massar, nøytrum Theil har laga ei innhaldsrik og tettpakka bok. Han kvier seg ikkje for å nytte verken fagord eller sjeldsynte skriftteikn. Boka er utfordrande og underhaldande, og forfattaren tek føre seg både dei lange linene og dei artige små kuriosa som alle språk har i seg. Teksta er broten opp med ei rad nyttige illustrasjonar, tabellar og kart, som til dømes eit oversyn over nokre av dei godt over hundre uttrykka som spirituosa har inspirert til å lage: drunk as a besom: ´full som ein sopelime´ drunk as a bicycle: ´full som ein sykkel´ drunk as a boiled owl: ´full som ei kokt ugle´ drunk as a coon hunter: ´full som ein vaskebjørnjeger´ drunk as a coot: ´full som ei sothøne´ drunk as a drowned mouse: ´full som ei drukna mus´ drunk as an emperor: ´full som ein keisar´ drunk as a fart: ´full som ein fjert´ drunk as a pope: ´full som ein pave´ drunk as a wheelbarrow: ´full som ei trillebår´ drunk as a barrel full of monkeys: ´full som ei tønne med apekattar´ Vi får vete at uttrykket “drunk as a pope” skal ha tilknyting til Benedikt XII, pave i Avignon frå 1334 til 1342, og vi får vete at det finst eit liknande uttrykk som er inspirert av gresk mytologi, “drunk as a guest at Hippodamia´s wedding”. Dessutan fortel boka oss at fransktalande europearar mellom anna dreg fuglar inn i samanlikninga med fylliken, og seier “soûl comme une grive” (full som ein trost). Så veit vi det òg!

ROLF THEIL: SKYFORMASJONANE PÅ SAN FRANSISCOS SØRHIMMEL I GRÅLYSNINGA 30. APRIL 1882 OG GRUNNANE TIL AT VI IKKJE HAR SETT NAMN PÅ DEI : REISER MELLOM SPRÅK. SAMLAGET (2007)

Lektorbladet 03/2011

27

PRESENTASJON AV FYLKESLEDERE

Fylkesleder i Sør-Trøndelag Vemund Venn (40) er lektor med fransk hovedfag, nordisk mellomfag og norsk som andrespråk. Han arbeider ved Charlottenlund videregående skole, avdeling Brundalen, i Trondheim, der han dette skoleåret underviser i fransk og norsk.

Hva er den viktigste utdanningspolitiske saken for deg akkurat nå?

Jeg vet at mange medlemmer i Norsk Lektorlag er fortvilet over all den tiden de må bruke på møter og elektronisk dokumentasjon av alle oppfinnsomme typer for vurdering og elevsamtaler. For oss som arbeider på gulvet i skolen, framstår mange av dokumentasjonskravene som ren juss. Det er heller ingen bedring å spore. Lektorer har høy faglig kompetanse, og myndighetene må gi oss mer tid til det som er kjernevirksomheten; undervisning.

Hvorfor valgte du å utdanne deg til lektor, og hva trives du best med i jobben din?

Først vil jeg si at jeg trives i klasserommet i lag med elevene. I timene mine er det nok lite sving og jubel, men sånn har det blitt, fordi elevene sier de vil ha struktur og forutsigbarhet. Jeg arbeider på en kombinert skole med 1300 elever og møter i det daglige mange forskjellige elevtyper. Jeg trives også i lag med dyktige kolleger som på hvert sitt felt har høy faglig integritet.

De fungerer både som veiledere, sparringspartnere og inspiratorer.

Hva ville du ha gjort hvis du fikk være kunnskapsminister for en dag?

Først ville jeg ha tatt tak i eksamensordningen. Tida er overmoden for å få tilbake en eksamen som måler hva elevene faktisk har lært. Dagens eksamen med alle hjelpemidler gjør at for erfarne sensorer framstår besvarelsene som et sammensurium av hjemmearbeid med foreldre og klipp og lim. Hva det er vi egentlig måler, er det vel knapt noen som har et presist svar på.

28

Lektorbladet 03/2011

Vemund Venn (Foto: Caroline Roka)

Deretter ville jeg ha gjeninnført strykkarakteren i ungdomsskolen. Jeg mener bestått ungdomsskole må være en forutsetning for å begynne på videregående. Systemet i dag baserer seg på en misforstått form for omsorg. Vi gjør skolesvake ungdommer en bjørnetjeneste ved å skjule kunnskapsmangelen og deretter skyve dem oppover i systemet. Jeg har møtt fortvilte foreldre til ungdommer i ferd med å slutte som har sagt “jamen, vi har jo bestandig hørt at alt har gått så bra”. Til slutt ville jeg ha gått runden i alle radio- og fjernsynskanaler og sagt det som medlemmene i NLL visste fra før: for å bli god i lesing og matematikk finnes det ingen annen metode enn trening og drill.

Hvordan vil du beskrive Sør-Trøndelag Lektorlag?

Vi blir flere og flere. Spesielt gledelig er det

at så mange master- og lektorstudenter nå ser på Norsk Lektorlag som sitt naturlige førstevalg. Den økende medlemsmassen legger også et større press på meg som fylkesleder. Jeg ønsker større aktivitet og har ambisjoner om flere medlemsmøter der skole skal diskuteres.

Hva setter du mest pris på ved Norsk Lektorlag?

Norsk Lektorlag er blitt den desidert viktigste opinionsdanneren i skolepolitikken og fremstår i dag som en poengtert systemkritiker. Det vitner om at NLL er en medlemsnær organisasjon som vet hva som rører seg blant medlemmene. Jeg er også glad for å være med i en organisasjon som bruker ordet “lektor” i de sentrale lønnsforhandlingene, og som alltid er til å stole på når det gjelder faglighet.

AKTUELT

KARAKTERSTYRKE: Lik og rettferdig vurdering er helt vesentlig når karakterer skal settes, men som illustrasjonen viser, kan det av og til kreve mye karakterstyrke å gjennomføre dette. Denne artige tegningen har vi fått tilsendt av en av våre medlemmer.

Stor variasjon i karakterer Rapporten Karakterpraksis i grunnskoler er skrevet av Taryn Ann Galloway, Lars J. Kirkebøen og Marte Rønning på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Forskerne har sammenlignet standpunkt- og eksamenskarakterer og funnet at det er store variasjoner mellom skolene når det gjelder praksisen med standpunktkarakterer:

•

•

•

Omtrent 40–50 prosent av skolene peker seg ut med spesielt høye eller lave standpunktkarakterer i forhold til eksamenskarakterer.

Skoler med lave gjennomsnittlige eksamenskarakterer har en tendens til å overvurdere elevenes nivå når standpunktkarakterer settes, mens skoler med høye gjennomsnittlige eksamenskarakterer har en tendens til å undervurdere prestasjonsnivået på sin skole.

Karakterpraksisen på hver skole er i stor grad stabil mellom fag. Det vil si at hvis en skole gir høye standpunktkarakterer i ett fag, gir de også høye standpunktkarakterer i andre fag ved skolen. Karakterpraksisen er også stabil over år.

Rapporten er å finne på www.udir.no

Lektorbladet 03/2011

29

FRA GENERALSEKRETÆREN

Tariffoppgjøret 2011 Otto Kristiansen Foto: Caroline Roka

De fleste av Norsk Lektorlags medlemmer befinner seg i det kommunale tariffområdet, som består av KSområdet og Oslo kommune. I KS-området ble årets oppgjør avsluttet med forhandlingsløsning 30. april. Årets tariffoppgjør var et såkalt mellomoppgjør, der det kun forhandles om lønn.

Resultatet i mellomoppgjøret ble at lektorene fikk et tillegg på 1,72 prosent (dog minimum kr 7000) fra 1. mai. Årslønn opp til cirka kr 412 000 gis et kronetillegg på 7000. Årslønn over kr 412 000 gis et tillegg på 1,72 prosent.

For våre medlemmer betyr dette et tillegg mellom kr 7000 og kr 9000.

Minstelønnssatsene ble justert tilsvarende (se oversikt over nye minstelønnssatser)

Lokale tillegg I inneværende tariffperiode (2010 – 2012) vil lokale tillegg ikke bli ”spist opp” som følge av heving av minstelønnssatsene, men flyte oppå den nye lønnsreguleringen. Det betyr at de som fikk lokalt tillegg høsten 2010, beholder dette tillegget oppå

30

Lektorbladet 03/2011

Årets oppgjør viser enda en gang behovet for å få endret måten lektorenes lønn fastsettes på. Vi er ikke tjent med den måten det drives fordelingspolitikk på i de sentrale oppgjørene.

Derfor må vi intensivere arbeidet med å få lektorene overført til tariffavtalens kapittel 5.

Tekst | Otto Kristiansen

den nye minstelønnen. Det samme vil gjelde hvis de i tariffperioden har ansiennitetsopprykk i minstelønnstabellen. Hva som skjer med ”flyte oppå” problemet i neste tariffperiode, er det for tidlig å si noe om, men i årets oppgjør ble det besluttet å opprette et utvalg som skal se nettopp på dette. Det er å håpe at det blir en permanent ordning at lokale tillegg til enhver tid skal flyte oppå nye minstelønnssatser. Hvis ikke, er dette nok et bidrag til å undergrave denne type sentrale lønnsoppgjør med avsetning av lokal pott.

Moderat ramme Utgangspunktet for årets oppgjør var en nokså moderat ramme. Resultatet i privat sektor (de såkalte frontfagene) ble 3,7 prosent. Når så effekten av fjorårets oppgjør i KS-området (overheng, glidning og 0,25 prosent per 01.01.11) utgjorde 2,9 prosent av årets ramme, var det klart at det var nokså beskjedne midler å forhandle om. Vi så for oss et tillegg per 1. mai på cirka 1 prosent. Når tillegget nå ble 1,72 prosent, er det klart bedre enn forventet.

Rammen for oppgjøret ble rimelig bra, nemlig 4, 41 prosent. Det er også positivt at lektorene og deres interesser ble så synlige i oppgjøret. Det skyldes først og fremst Norsk Lektorlags og Akademikernes innsats.

Likevel er vi langt fra fornøyde. Nok en gang fikk oppgjøret en innretning som gjør at lektorenes lønnsutvikling forverres i forhold til andre arbeidstagere i KS-området med lavere utdannelse. Et kronetillegg utgjør nødvendigvis et større prosentvist tillegg jo lavere lønn man har, og dermed kommer lektorene klart dårligere ut enn de med lavere eller ingen utdannelse. For stillinger uten særskilt krav om utdanning utgjør på kr 7000, et tillegg på 2,9 prosent.

Når vi vet hva godt kvalifisert undervisningspersonale betyr for elevenes resultater, er det all mulig grunn til bekymring når arbeidsgiver nok en gang unnlater å rette opp lektorenes mindrelønnsutvikling. Årets oppgjør viser enda en gang behovet for å få endret måten lektorenes lønn fastsettes på. Det er først når de

FRA GENERALSEKRETÆREN

blir omfattet av de samme forhandlingsbestemmelsene som de øvrige kommunalt ansatte Akademiker-medlemmene, vi kan ha et berettiget håp om forbedringer.

Derfor skal arbeidet med overføring til kapittel 5 intensiveres.

Oslo kommune Oslo kommune er et eget tariffområde, og her endte årets forhandlinger med brudd.

Alle organisasjonene på arbeidstagersiden avviste et tilbud fra arbeidsgiver med en ramme på 3,7 prosent, et tilbud som var klart dårligere enn det som ble resultatet i KS-området. Dermed gikk oppgjøret til megling. 24.mai kom partene til enighet

posisjonsrett over en vesentlig større andel av lønnsmidlene lokalt.

Våre medlemmer i Oslo Filharmonien forhandler i område 1 i Spekter. All lønn forhandles lokalt på virksomhetsnivå, og resultatet ble en økning på lønnstabellen på 3,75 prosent per 01.04.11. Våre medlemmer ansatt i helseforetak forhandler også i Spekter, i område 10. Her er ennå ikke forhandlingene sluttført.

vi utfører. Vi får klare tilbakemeldinger på det arbeidet vi gjør, og vi ser hvor godt det jobbes lokalt. Dessuten får vi anledning til å orientere nærmere om aktuelle saker som engasjerer Norsk Lektorlag på sentralt nivå. Siden det er den lokale aktiviteten som er bærebjelken i organisasjonen, er det svært viktig at kommunikasjonen mellom det lokale og sentrale nivået er god. Det er kun på den måten vi kan klare å forbli en medlemsnær fagforening samtidig som vi blir stadig større.

Årsmøter

Kurs

Våren er en travel årsmøtetid i fylkeslagene, og denne våren er intet unntak.

Utviklingen i foreningen gjør at kursbehovet øker. Dels gir medlemsveksten nye arbeidsplasser med nye tillitsvalgte, dels velger eksisterende arbeidsplasser nye tillitsvalgte. De siste årene har vi utviklet en kursportefølje sentralt bestående av grunnkurs og videregående kurs. Deltagerantallet har vært høyt og tilbakemeldingene udelt positive, så vi akter å fortsette med denne kursaktiviteten. I år skal vi følge opp med et videregående kurs 2.

I tillegg til de sentrale kursene viser det seg å være et behov for lokale kurs, og i den grad tid og penger strekker til, gjør vi vårt for at ønsker fra fylkesledere om kurs innfris. Her har vi gode erfaringer med at slike kurs avvikles i forkant av årsmøter.

Aktiviteten i organisasjonen denne våren lover godt for neste halvår, og det er all grunn til å ønske medlemmer og tillitsvalgte en god og velfortjent sommerferie.

Spekter

Skal statlige arbeidsgivere får bedre muligheter til å rekruttere godt kvalifiserte arbeidstagere og konkurrere med privat sektor om disse, må de få disposisjonsrett over en vesentlig større andel av lønnsmidlene lokalt. om en ramme på 4 1/4 prosent. Det prosentvise tillegget , som gis de fleste av Norsk Lektorlags medlemmer i Oslo komunne, er 3,35 prosent fra 1. mai 2011.

Stat Resultatet i det statlige tariffoppgjøret ble et tillegg på kr 7000, til og med lønnstrinn 52. Fra og med lønnstrinn 53 gis det et tillegg på 1,72 prosent. Dette er så å si identisk med innretningen på oppgjøret i KS-området. Tillegget gis per 01.05.11.

Det er også avsatt 0,15 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. oktober.

Rammen for oppgjøret er tett opp under 4 prosent.

Det er grunn til å være skuffet over den lille potten som er avsatt til lokale forhandlinger. Skal statlige arbeidsgivere får bedre muligheter til å rekruttere godt kvalifiserte arbeidstagere og konkurrere med privat sektor om disse, må de få dis-

De fleste fylkeslagene inviterer Norsk Lektorlag sentralt til å være representert på årsmøtene, og vi bestreber oss på å imøtekomme alle invitasjonene. I så måte er det særlig leder Gro Elisabeth Paulsen som har hatt det travelt denne våren.

For oss sentralt er det å besøke fylkeslagene og møte medlemmer, dyktige fylkesledere og øvrige tillitsvalgte lokalt en av de mest positive siden ved det arbeidet

Her er de nye minstelønnssatsene i KS-området (de gamle i parentes):

Kap. 4c

0 år

4 år

8 år

10 år

16 år

Adjunkt (m.t)

(377 900) 384 900

(389 500) 396 500

(402 800) 409 800

(419 000) 426 300

(462 000) 470 000

Lektor

(395 700) 402 700

(403 100) 410 100

(417 400) 424 600

(444 000) 451 700

(495 000) 503 600

Lektor (m.t)

(409 700) 416 800

(416 000) 423 200

(432 200) 439 700

(459 000) 466 900

(518 000) 527 000

Lektorbladet 03/2011

31

ORGANISASJONSNYTT

Norsk Lektorlag i media Mer om kompetansekrav for undervisning I APRIL FIKK NLL på ny medieomtale basert på høringsuttalelsen om kompetansekrav for undervisning, som ble avgitt 4. desember 2010. I en ANB/NTB-melding som ble gjengitt i 24 region- og lokalaviser i april. På NRK.no, presiserte leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, at det er viktig å få kompetansekrav for undervisning inn i forskriften.

– Vi vet av erfaring at kommunene ikke sørger for fagkompetanse før de blir tvunget til det, sier Paulsen.

Flere mindre kommuner har i sine høringssvar advart mot forslaget og innvendt at det vil være umulig for dem å oppfylle kravene. Kunnskapsdepartementet melder at de vil komme tilbake til saken etter en vurdering av høringsuttalelsene.

Russetid – flytting av eksamen og sponsing I SAMARBEID med Norsk Skolelederforbund og enkelte foreldregrupper har Norsk Lektorlag satt russetid og flytting av eksamenstidspunkt på dagsorden. I en serie artikler i Aftenposten ble det blant annet belyst hvordan en annen organisering av skoleåret vil sikre elevene minstetimetall i fag samtidig som skriftlig eksamen kan legges før russefeiringen tar til.

Privatskolen Sonans Utdanning hadde i april en konkurranse på skolens nettsted hvor russ kunne vinne penger til russefeiring ved å oppgi hva pengene skulle gå til.

Leder i NLL reagerte på sponsingen, og uttalte til NRK og Vårt Land at det er viktig at elevene forstår at russefeiringen ikke er en del av norsk skole.

Forkurs før videregående AFTENPOSTEN OMTALTE lørdag 7. mai en fersk rapport fra SSB som viser hvordan et elevkull fordeler seg på de ulike utdanningene, med svært store karakterforskjeller mellom utdanningene. Mens 45 prosent av elevene på byggfag har snittkarakter under tre, er det bare tre prosent på studiespesialisering som har så lave karakterer fra ungdomsskolen. I Oslo er andelen karaktersvake elever på yrkesfag klart høyere enn i resten av landet.

– Etter debatten om frafall i videregående opplæring ser vi en økende erkjennelse av at mange elever ikke har lært det de skulle i grunnskolen, og at de derfor ikke har forutseting for å starte på videregående skole. Disse elevene bør få tilbud om forkurs før de begynner yrkesutdanning eller utdanning for å få studiekompetanse, uttalte Paulsen, som mener at en obligatorisk kartleggingsprøve i basisferdigheter, for eksempel lagt til starten av skoleåret, kan være et godt alternativ som inntaksprøve.

Paulsen debatterte også temaet i en Her og Nå-sending på NRK.

32

Lektorbladet 03/2011

Debattmøte utsatt til høsten I FORRIGE NUMMER av Lektorbladet omtalte vi flere åpne debatter som ulike fylkeslag arrangerer. Debattmøtet som Telemark Lektorlag skulle ha arrangert i Skien 25. mai, er utsatt til høsten. Vi kommer tilbake med nærmere informasjon om dato.

Videregående kurs 2 for lokale tillitsvalgte i KS-området NORSK LEKTORLAG arrangerer videregående kurs 2 for tillitsvalgte i KS-området 15. og 16. september 2011 på Radisson Blu Hotel Gardermoen.

Hovedinnhold på kurset vil være Norsk Lektorlags lønnspolitikk – kollektive lokale lønnsforhandlinger, ytringsfrihet/lojalitetsplikt og ansettelser.

Målgruppen er lokale tillitsvalgte som har gjennomført grunnkurs og videregående kurs 1. Invitasjon vil bli sendt disse i juni.

ORGANISASJONSNYTT

Foto: Morguefile

Støtter uttalelse om tippenøkkelen FAGPOLITISK UTVALG i Norsk Lektorlag har vedtatt å støtte uttalelsen fra en rekke kulturorganisasjoner om å bevare tippenøkkelen slik den er i dag. Utvalget stiller seg dermed bak fellesuttalelsen fra en rekke kulturorganisasjoner mot Arbeiderpartiets forslag om å gjøre en endring av tippenøkkelen i favør av idretten.

– Norsk Lektorlag vedtok i 2008 et Kulturpolitisk grunnlag.

Her defineres “kultur” som “resultatet av alt arbeid og virke innen

kunst, estetikk, åndsarbeid og tradisjonsoverlevering”. Det viktigste i Norsk Lektorlags politikk på dette området, slik de er definert i dette dokumentet, er nettopp om å sikre vilkårene for kulturarbeiderne og å arbeide for oppgradering og videreutvikling av kulturarbeidets posisjon i samfunnet, mener Fagpolitiske utvalg i Norsk Lektorlag.

Fellesuttalelsen er å finne på www.norsklektorlag.no

Ny jobb til høsten?

KORREKT INFORMASJON gir god service. For at vi skal nå fram til deg, er det svært viktig at NLL har registrert korrekt informasjon om deg i medlemsregisteret. Spesielt gjelder det korrekt adresse, telefonnummer (helst privat mobil) og privat e-postadresse. Det er også viktig at du gir oss beskjed når du flytter eller bytter arbeidsplass. Det er hvert enkelt medlem som er ansvarlig for at NLL har oppdatert kontaktinformasjon.

Du kan endre kontaktinformasjon om deg selv ved å logge deg inn på Medlemsnett.

BRUKERNAVN: Medlemsnummer (seks siffer) PASSORD: Hvis du bruker funksjonen Glemt passord, må du skrive inn den e-postadressen du har registrert hos oss. Kontakt sekretariatet hvis du har spørsmål om innlogging.

Foto: sxc

Lektorbladet 03/2011

33

JURIDISK TALT

Ny stilling – arbeidsgivers drøftingsplikt overfor til de tillitsvalgte. Tolkning av hovedavtalen i KS-området Tekst | Nina Sandborg, leder av juridisk kontor i Norsk Lektorlag Arbeidsretten avsa i februar en dom som presiserer arbeidsgivers plikt til å drøfte ledige og nyopprettede stillinger og prosedyrer ved utlysning m.m. også med små organisasjoner. Det avgjørende er hvorvidt organisasjonens medlemmer er berørt av den nye stillingen.

Saken gjaldt drøftingsplikt ved ny stilling etter Hovedavtalen i KS-området, se særlig del B § 3-1 bokstav d. Spørsmålet var hvorvidt Østfold fylkeskommune brøt drøftingsplikten ved ikke å drøfte ny stilling som rådgiver i sentraladministrasjonen med Teknas tillitsvalgte.

entydig og klar. Den fastslår en drøftingsplikt for arbeidsgiver med berørte tillitsvalgte både ved “ledige og nyopprettede stillinger” og i forbindelse med “prosedyrer ved utlysning og kunngjøring av stillinger, utvelgelse til, og intervju av aktuelle kandidater”.

Når ordlyden er klar, må det kreves sterke holdepunkter for å legge til grunn en annen forståelse enn hva som følger av en naturlig språklig forståelse av den. Arbeidsretten kan ikke se at det foreligger holdepunkter for at bestemmelsen skal forstås slik at drøftingsplikten ikke gjelder ved ledige og nye stillinger og kun ved prosedyrer knyttet til utlysning og kunngjøring av stillinger. (… )

KS og Østfold fylkeskommune anførte blant annet at ordlyden som kom i forbindelse med revisjon av hovedavtalen i 2002, ikke var ment slik at drøftingsplikten skulle gjelde ledige og nyopprettede stillinger (første strekpunkt i § 3-1 bokstav d). Videre mente de at en drøftingsplikt ville føre til store praktiske problemer.

Arbeidsretten viser videre til at det var KS som ved tariffrevisjonen i 2002 formulerte teksten til bestemmelsen. Dersom det hadde vært KS’ mening at drøftingsplikten ikke skulle omfatte ”ledige og nyopprettede stillinger”, ville det vært naturlig å uttrykke seg på en annen måte.

Arbeidsretten bemerker blant annet: Det følger av fast praksis fra Arbeidsretten at det sentrale og naturlige utgangspunkt ved tolkning av tariffavtaler er avtalens ordlyd. En objektiv språklig forståelse må legges til grunn. Etter Arbeidsrettens syn er ordlyden i den omtvistede bestemmelse

Arbeidsretten ser at det i visse tilfelle kan by på praktiske problemer for en arbeidsgiver å drøfte ledige og nyopprettet stilling med de berørte tillitsvalgte. Praktiske problemer gir i seg selv ikke grunn til å forstå bestemmelsen på en annen måte enn hva som følger av ordlyden. Det må bli opp til partene å bli enige

34

Lektorbladet 03/2011

om nødvendige endringer som kan bøte på eventuelle problemer.

Hvis opprettelse/utlysning av en ny stilling berører medlemmer av Norsk Lektorlag, så har arbeidsgiver drøftingsplikt overfor den tillitsvalgte fra Norsk Lektorlag. I saken anførte Østfold fylkeskommune at de har den praksis at drøftinger skjer med de to organisasjonene som har flest medlemmer i sentraladministrasjonen, og at det ikke ville være påkrevd med drøftinger med tillitsvalgte fra Tekna i dette tilfellet. Denne anførselen førte ikke fram. Retten bemerket at “Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for at Tekna som organisasjon har fraskrevet seg sine rettigheter til å bli informert og være med på drøftinger om rådslagning om de saksfelt som § 3-1 bokstav d angir.”

Norsk Lektorlag får stadig spørsmål fra tillitsvalgte som tyder på at en del arbeidsgivere ikke overholder denne drøftingsplikten overfor våre tillitsvalgte. På mange arbeidsplasser er Norsk Lektorlag fortsatt en forholdsvis liten organisasjon. Retten til å drøfte opprettelse og utlysning av ny stilling er helt uavhengig av hvor mange medlemmer lokallaget har. Det avgjørende er om vår tillitsvalgte må anses å være berørt.

NORSK LEKTORLAG Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Telefaks: 24 15 50 01 www.norsklektorlag.no sekreteriatet@norsklektorlag.no

RÅDGIVER Jon Sand Tlf.: 24 15 50 06 (a) 454 28 594 (m) jon.sand@ norsklektorlag.no

GENERALSEKRETÆR Otto Kristiansen Tlf.: 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@ norsklektorlag.no

LEDER AV JURIDISK KONTOR Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 (a) 408 53 800 (m) nina.sandborg@ norsklektorlag.no

ORGANISASJONSKONSULENT Merethe Sigurdsen Tlf.: 24 15 50 08 ms@norsklektorlag.no

KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 (a) 980 03 535 (m) wbr@norsklektorlag.no

REDAKTØR LEKTORBLADET Marit Kleppe Egge Tlf.: 24 15 50 04 (a) 941 67 047 (m) mke@norsklektorlag.no

SEKRETÆR Marit Hansen Tlf.: 24 15 50 00 marit.hansen@ norsklektorlag.no

SENTRALSTYRET I NLL 2009-2011: (f.v) Karl Melberg Kristensen, Anbjørg Igland, Elisabeh Lea, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning, Vemund Venn, Gro ELisabeh Paulsen, Linda Methi og Morten Trudeng.

Fylkeslagene Fylkeslag

Leder

Telefon

E-post

Akershus Lektorlag Aust-Agder Lektorlag Buskerud Lektorlag Finnmark Lektorlag Hedmark Lektorlag Hordaland Lektorlag Møre og Romsdal Lektorlag Nord-Trøndelag Lektorlag Nordland Lektorlag Oppland Lektorlag Oslo Lektorlag Rogaland Lektorlag Sogn og Fjordane Lektorlag Sør-Trøndelag Lektorlag Telemark Lektorlag Troms Lektorlag Vest-Agder Lektorlag Vestfold Lektorlag Østfold Lektorlag

Morten Trudeng Inga-Lill Undem Elisabeth Lea Liv Grøneng Leif Ove Walle Svein Einar Bolstad

Olav Sandanger Myklebust Roar Johnsen Åse Jektvik Silje Moen Linda Methi Torill Aursland Aud Sissel Hestenes

Vemund Venn Bjørn Jon Fjeld Kåre Magne Hegstad Stian Birkeland Henning Wold Rita Helgesen

93 45 02 05 37 27 17 46 90 55 33 75 90 01 59 48 62 58 12 00 55 26 64 39 70 06 00 68 97 08 14 93 97 71 28 03 61 13 76 33 97 68 59 29 52 81 41 00 57 72 13 00 73 94 14 53 35 59 02 05 91 80 14 64 92 41 71 04 33 34 40 14 48 06 90 89

morten.trudeng@asker.vgs.no inga-lill.undem@hotmail.com elisabeth@bergerud-lea.no le.groneng@gmail.com leif.walle@hedped.no bolstad@lektor.no olav.myklebust@volda.vgs.no roar.johnsen@ntfk.no aasejekt@online.no siljemoen@yahoo.com linda.methi@ohg.vgs.no taursland@hotmail.com aud.sissel.hestenes@sfj.no vemund.venn@stfk.no bjorn-jon.fjeld@t-fk.no kaare-magne.hegstad@troms.vgs.no stian.birkeland@lektor.no henning.wold@sf-nett.no rithel@ostfoldfk.no

Lektorbladet 03/2011

35

B-BLAD Returadresse:

LEKTORBLADET Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring

Vi ønsker alle våre lesere en riktig

God sommer!

utdannin g Tidssk rif t for fag, kultur og

LE KTO RB LA DE T LE KTO RB LA DE T

Tidssk rif t for fag, kultur og utdannin g

Annonsering i Lektorbladet Lektorbladet er Norsk Lektorlags medlemsmagasin. Her finner du artikler om arbeidsliv, fag, forskning, kultur og aktuell informasjon fra foreningen. Lektorbladet har 6 utgivelser i året og kommer ut i opplag på cirka 3600.

Frister for neste utgave av Lektorbladet:

: TID TEMA TEMA: FREMMEDSPR ÅK 1 Lektorbladet /2011 • 10. årgang Nr 2 02/2011

w w w.norsklekto rlag.no

w w w.norsklekto rlag.no

36

Lektorbladet 03/2011

Lektorbladet 03/2011 Nr 3 /2011 • 10.

1 årgang

Nr 4/2011: Bestillingsfrist: 10. juli Materiellfrist: 18. juli Neste nummer kommer ut i slutten av august