Lektorbladet #5 2010

Lektorbladet

Magasin for fag, kultur og utdanning

Nr. 5 - 2010 • 9. ürgang

Tema: Motivasjon www.norsklektorlag.no

Marit Kleppe Egge Redaktør

Motivasjon

– og demotiverende snubletråder

M

otivasjon er en grunnleggende kilde til alt vi foretar oss. Ordet kommer av det latinske verbet movere som betyr å ”bevege”. Er vi motiverte, beveger vi oss altså i retning av noe – for eksempel et nytt prosjekt, en ny innsikt, – eller rett og slett en ny dag på jobben.

Motivasjonsteori er et bredt og komplekst felt innen psykologien der en blant annet søker å finne ut av hva som motiverer til handling.

Medlemsundersøkelser i Norsk Lektorlag, og i hovedorganisasjonen Akademikerne, viser at indre motivasjonsfaktorer som engasjement og interesse for eget fag er sentrale drivkrefter, noe også intervjuet med lektorene ved Hetland videregående skole bekrefter. Men faginteresse alene betaler ingen regninger. I sin betraktning omkring lønn og verdsetting uttrykker leder i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, bekymring for hvordan akademisk arbeidskraft verdsettes, og hvordan dette påvirker motivasjonen for å ta høyere utdanning.

“I’m slowly becoming a convert to the principle that you can’t motivate people to do things, you

can only demotivate them. The primary job of the manager is not to empower but to remove obstacles”, er et mye brukt sitat av Scott Adams. Et temanummer om motivasjon vil naturligvis automatisk også handle om hva som demotiverer. Med de rekrutteringsutfordringene norsk skole står overfor, bør skoleeiere og skolepolitikere se opp for demotiverende snubletråder. I dette nummeret av Lektorbladet pekes det på flere slike.

For å opprettholde motivasjon trenger vi også inspirasjon. En av høstens aktuelle forfattere, Knut Nærum, forteller om noen av sine inspirasjonskilder til Lektorbladets lesere. Noen ganger kan det være både inspirerende og motiverende å oppleve mennesker som er i stand til å evaluere sine egne teorier. Psykolog og pedagogisk konsulent, Sten Clod Poulsen, har foretatt slik selvransakelse i full offentlighet. I dette Lektorbladet kan du lese Poulsens omdiskuterte kronikk og et intervju med kronikkforfatteren.

God lesning!

Språkrøre Totalt forbudt ”Hun var en veldig enestående lærer”, uttalte forleden en femtiåring om gamlelæreren sin.

Rørende, vil noen si. Men ganske rart. Det blir som å si: ”Han satte det litt på spissen.” Som om en gjenstand kan befinne seg litt på en spiss! De fleste metaforer er jo hentet fra det virkelige liv – ofte tidligere tiders liv, riktignok, men vi forstår at i en tid da noen ennå benyttet spyd, for eksempel, måtte tingen enten befinne seg på spissen eller ikke.

Sånn også med ”enestående”, det finnes ingen grader av det enestående. Står man som den eneste på toppen, da står man på toppen. Alene. Og hvis det er ”totalt forbudt” for elevene å bruke internett til eksamen, kan en lure på hvor mye de kan benytte seg av internett hvis det bare er ”litt forbudt” eller ”sånn passe forbudt” eller rett og slett ”forbudt”.

Kanskje vi like godt skulle bli enige om at når det er forbudt å bruke internett, så er det forbudt.

Totalt! Forbudt er forbudt, enestående er enestående, en spiss er en spiss.

2

Lektorbladet nr. 5-10

innhold

Faste spalter:

14

Motivasjonsparadokset

Språkrøre ...................................................................................... s. 2 Politisk leder har ordet................................................................... s. 4 Jobben min.................................................................................... s. 27 Fra generalsekretæren.................................................................... s. 30 Organisasjonsnytt ......................................................................... s. 32 Juridisk talt.................................................................................... s. 34

TEMA: Motivasjon Motiverende skole? . ..................................................................... s. 4 Motiveres av fagene sine – og av ivrige elever............................... s. 6 Elever om motivasjon..................................................................... s. 9 Motorer for motivasjon................................................................... s. 10 Lønn, verdsetting og utdanningsvalg.............................................. s. 12 Motivasjonsparadokset, gjesteskribent Trond Berg Eriksen.............. s. 14

16

Nærum med nye litterære parodier

Aktuelt:

20

”Undskyld, vi tog fejl” Dansk pedagogikk-kritikk

I korte trekk . ............................................................................... s. 16 ”Undskyld, vi tog fejl” .................................................................. s. 20 Har fått sterke reaksjoner . ............................................................ s. 22 PISA – sannheten om skolen (bokanmeldelse) . ............................. s. 23 Matematikk-kunnskaper til bekymring . ......................................... s. 24 Forsøksordning med færre karakterer ............................................ s. 26 Karakterer og klager ..................................................................... s. 31

Forsidefoto: Marit Kleppe Egge

LEKTORBLADET Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 5 – oktober 2010 • 9. årgang ISSN: 1503 – 027X Akersgt. 41, 0158 Oslo Tlf.: 24 15 50 00, faks: 24 15 50 01 E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag, ved generalsekretær Otto Kristiansen

Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen

Design & trykk: Flisa Trykkeri AS ane.marte@flisatrykkeri.no www.flisatrykkeri.no

Redaktør: Marit Kleppe Egge mke@norsklektorlag.no

Utgivelsesplan: Materiellfrist for LB6/10 er 9. november med utsendelse 3. desember.

Årsabonnement: kr. 350,-

Redaksjonen av dette nummeret ble avsluttet 1. oktober.

Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Tlf: 24 15 50 05

Lektorbladet nr. 5-10

3

politisk leder har ordet

Gro Elisabeth Paulsen Foto:Caroline Roka

MOTIVERENDE SKOLE? Norsk Lektorlag registrerer politisk bekymring for at Norge kan tape terreng i det internasjonale utdanningsracet og i kampen om de gode hodene. Vi savner imidlertid en debatt om hvordan samfunnet, bortsett fra festtalene, motiverer til utdanning.

Av: Gro Elisabeth Paulsen

L

ønnsforholdene i Norge gir relativt lav økonomisk gevinst for høy utdanning. Akademiske grader og titler gir heller ikke høy status.

Det viser seg stadig umulig å få lektortittelen tatt i bruk, for eksempel i regjeringens GNIST-kampanje. Samtidig uttrykkes det sterke forventninger om at skolen skal motivere elevene til faglig innsats. Dette må først og fremst gjøres ved å stimulere den indre motivasjon hos hver enkelt. Lærelyst, nysgjerrighet og systematisk vitebegjær skal gi indre drivkraft til å utnytte eget potensial.

Debatten om frafallet i skolen handler ofte om bebreidelser mot skolen eller mot lærerne, som svikter i motiveringen av elevene.

Parallelt med bebreidelsene ser vi en økende anerkjennelse av lærerens nøkkelrolle. Skolen kan rett og slett ikke lykkes uten dyktige lærere og lektorer.

Det er nettopp i det mellommenneskelige møtet mellom en kunnskapsrik lærer og en vitelysten elev at skolens hverdagsliv når sine motivasjonstopper.

Hvorfor er da ikke skolepolitikere mer

4

Lektorbladet nr. 5-10

opptatt av å spørre om hvilket skolesystem – eller hvilke rammebetingelser – som trengs for å understøtte både elever og lærere i motiveringsarbeidet?

Regjeringen lanserte ved skolestart kampanjen Ny GIV for å bedre gjennomføringen i videregående skole. Flere tiltak rettet mot elevene listes opp, og de kan sikkert alle bidra til noe positivt.

Men samlet sett viderefører tiltakene en skolepolitisk tenkning som har vist seg mangelfull. Med en virkelig ny giv kunne vi forventet større vilje – og evne

” Den elevsentrerte skolen ser ikke ut til å styrke elevenes indre motivasjon.

Kanskje er det nettopp det motsatte, klare faglige krav og real motstand, som ansporer, gir selvbevissthet og energi.”

– til å stille mer grunnleggende spørsmål ved viktige utviklingstrekk i skolen.

Den elevsentrerte skolen Det er et paradoks at denne omsorgsfulle skolen, som har senket de faglige kravene for å ikke stresse elevene, og som gjerne tilpasser seg elevenes ønsker og preferanser, ikke lykkes med å motivere flere elever. Andelen av ungdomskullet som gjennomfører videregående opplæring, har som kjent vært stabil de siste 20 årene. Men i løpet av denne perioden har skolen endret seg mye, og studier av skolens styringsdokumenter viser en klar utvikling fra den fagsentrerte til den elevsentrerte skolen fra 1970-tallet og fram til i dag.

Vitenskapsfilosof Atle Måseide har pekt på hvordan pedagogikken trengte bort fagene og ryddet vei slik at det han i en spissformulering kaller ”pedagogiske omsorgsberserkar” fikk dominere skolen. Professor Erling Lars Dale har pekt på ettergivenhet som undervisningsstrategi i en grunnskole der elever ble rost uansett fag-

lige prestasjoner. Nyere forskningsprosjekt peker på at lærere oftere gir de flinke elevene faglig kritikk, mens de faglig svake heller får sosialpedagogisk, eller terapeutisk, tilbakemelding og oppmuntring. Dette kan oppfattes som en strategi for å motivere ulike elever i en elevsentret skole som ikke utfordrer eller stiller ubehagelige krav.

I løpet av de siste tiårene har skolen prøvd utallige pedagogiske metoder.

Sosiolog Ove Skarpenes har kalt fenomenet ”pedosentrisme”. Mye kan tyde på at skolen kanskje bare på overflaten ble elevsentert, mens den egentlig først og fremst ble pedosentrisk da fagene mistet sin legitimitet som sentrum for virksomheten. Samtidig med at faglig undervisning og faglige mål ble en stadig mindre vesentlig del av den ”helhetlige kompetansen”, ble elevene møtt med underforståtte og harde krav om å definere egne læringsmål, egne læringsmetoder og ta ansvar for egen selvrealisering.

Dobbeltkommunikasjon Den tilsynelatende omsorgsfulle skolen rammer sosialt skjevt og gir mange unge et sviktende grunnlag for videregående opplæring og høyere utdanning.

Dobbeltkommunikasjonen i skoleideologien – vektlegging av at alle skal og må ta utdanning, og samtidig en aksept for at mange slett ikke henger med faglig – kan oppleves som forvirrende eller som hykleri.

Skarpenes1 peker på at det selvrealiserende menneskesynet i skolens styringsdokumenter er problematisk og kan føre til flere tapere og mer usympatiske vinnere. Han løfter også fram begrepet anomi – en betegnelse brukt av Durkheim på en tilstand av verdi- og normoppløsning eller sosial forvirring.

Tilstanden kan videreutvikles til psykisk anomi som blir en trussel mot menneskers livsevne. Dette må være den ytterste form for demotivasjon.

Problematisk lydhørhet Elevsentrismen er innført av hensyn til elevene og for elevene. Fagene er i økende grad innrettet på ungdomskulturens premisser og i mindre grad mot å utvide perspektivet til voksenverdenen. Kravet om tilpasning har av mange blitt forstått som at skolen først og fremst skal la den sårbare unge få være i fred. Ungdomspsykiater Wilkinson2 har beskrevet prosesser som fører til utvikling av unnvikende atferd og psykisk sykdom hos unge, og som i neste omgang fører til frafall.

Skolen er blitt enda mer elevsentrert, men i en formalistisk og juridisk forstand. Dette ”grepet” virker ikke motiverende, verken på elever eller lærere, og det tapper skolens krefter.

”Debatten om frafallet i skolen handler ofte om bebreidelser mot skolen eller mot lærerne, som svikter i motiveringen av elevene.”

Den elevsentrerte skolen ser ikke ut til å styrke elevenes indre motivasjon.

Kanskje er det nettopp det motsatte, klare faglige krav og real motstand, som ansporer, gir selvbevissthet og energi. I debatten om universitetenes rolle uttalte professor Bernt Hagtvet nylig at det å senke kravene til noen er en subtil form for undertrykking. Jeg mener han har rett i det. Denne formen for undertrykking er dobbelt farlig fordi den fører til apati og hjelpeløshet, mens mer direkte former for undertrykking lettere motiverer til opprør.

Han skriver blant annet: ”I mellommenneskelig forstand er det nødvendig med en avbalansert lydhørhet overfor andres symptomer for å unngå en prosess med forsterkning av ubetydeligheter.” Når den elevsentrerte skolen ikke lykkes med å motivere elevene, kan det komme av at lydhørheten ikke har vært avbalansert, for eksempel med passende doser av faglige krav.

Den elevrettighetssentrerte skolen Mange håpet at Kunnskapsløftet skulle føre til mer balanse, blant annet fordi lærerne ble lovet pedagogisk metodefrihet, og mange er nå skuffet over den vendingen reformen har tatt. De formaliserte prosedyrene som skal ivareta elevenes rettigheter, er blitt det nye navet som skolens virksomhet dreier om.

Enkeltelever som utnytter systemet, oppnår mye individuell service når retten til standpunktkarakter skal oppfylles. Flere elever erfarer – og lærer – at juks, plagiat og skulk lønner seg. Normløsheten, for eksempel når det gjelder plagiat til eksamen, gir liten støtte til lærernes arbeid for å motivere elevene til hardt, langsiktig og systematisk læringsarbeid.

Faren for anomiske tilstander ser ikke ut til å være redusert med Kunnskapsløftet.

Både navnet Kunnskapsløftet og mange sider ved reformen har potensial til å gi økt motivasjon for kunnskapsutvikling og utdanning. Dette har skapt en viss optimisme i skolen. Samtidig etterlyses sterkere vilje til å undersøke hvorfor og hvordan norsk skole kom ut av kurs etter de forrige reformene.

1 http://www.hio.no/content/view/full/43474 Ove Skarpenes: Anomiske tilstander i skolen?

2 Simon R. Wilkinson i Aftenposten 18.05.2010 : Problematisk lydhørhet

Lektorbladet nr. 5-10

5

TEMA: motivasjon

Motiveres av fagene sin De er glad i fagene sine og synes undervisning kan gi gylne øyeblikk.

Derfor er Annette Stokkeland, Sølvi Johnsrud og Svein Arne Arnesen motivert til å fortsette som lektorer i videregående skole.

Motivasjonstruslene heter byråkrati og mindre fleksibel arbeidstid.

– Svarene våre på hva som motiverer – og demotiverer, er neppe særlig originale, fastslår lektorene ved Hetland videregående skole i Stavanger.

elevgrupper som er ivrige og motiverte.

– Vi har svært lærevillige elever her ved skolen. Det motiverer oss enormt, mener lektorene.

De tar i mot på nye Hetland videregående skole, som ble gjenåpnet i februar i år. Den gamle hesteskoformede skolen er totalrenovert og har fått et helt nytt tilbygg med blant annet kantine, auditorier og flere nye klasse- og grupperom.

Å formidle et fag de er glad i – og ha tilstrekkelig tid til å forberede denne fagformidling – står høyt på listen over motivasjonsfaktorer.

– For min del har det vært svært motiverende å ta i bruk den nye skolen. Vi har fått lyse, flotte rom og bedre teknisk undervisningsutstyr. Jeg synes det fysiske arbeidsmiljøet også har mye å si for trivsel. sier Svein Arne Arnesen, matematikklærer og tillitsvalgt ved Hetland videregående skole.

– Ja, de nye lokalene er flotte, men med den nye klasseromsstrukturen kan det likevel være en fare for at lærere opplever sin rolle mer ensidig som veiledere enn som ledere og kunnskapsformidlere i klasserommet, mener Stokkeland og Johnsrud.

Fag kommer først Hetland har 600 elevplasser og tilbyr studiespesialisering og medier og kommunikasjon. Søkningen til skolen økte betraktelig det første året med ”ny” skole, og lektorene merker at de har

6

Lektorbladet nr. 5-10

– Jeg synes det er veldig kjekt å undervise i fagene mine. Likevel er det ikke til å komme bort fra at norsk er et fag som også kan stjele mye motivasjon, spesielt i starten av en yrkeskarriere, mener Sølvi Johnsrud.

Johnsrud er filolog med norsk, historie og engelsk, og har tretti års erfaring som lærer. Hun kan forstå kolleger som vegrer seg for å undervise i norsk, spesielt en del yngre lærere synes praksissjokket blir ekstra tøft når de stadig må sette seg ned med store rettebunker.

– Det er synd, men forståelig, at mange kvier seg på grunn av belastningen med å rette besvarelser og gi vurderinger gjennom tre karakterer, supplerer Annette Stokkeland, som også er filolog med fagene norsk, historie, fransk og tysk og har undervist i skolen i 25 år.

Dokumenterer ”alt” I likhet med mange andre lærere i norsk

skole er trioen fra Hetland bekymret for de økte kravene til skriftlig elevvurdering og andre former for dokumentasjon.

– Tenk om vi kunne ha byttet ut noe av all den tiden vi bruker til skjemaer, til å jobbe med faglige forberedelser. Det tror jeg alle lærere ville ha satt pris på. For meg er det først og fremst denne byråkratiseringen som ødelegger for lysten til å fortsette i skolen. Det er rett og slett umulig å gjennomføre alt dette innenfor

ne – og av ivrige elever dagens arbeidstidsordning, sier Annette Stokkeland.

– Dokumentasjon er viktig og nødvendig, men oftest er det et behov fra skoleeier og skoleledelse som ligger bak stadig nye krav til dokumentasjon. Disse er sjelden initiert av lærere, og det er ikke alltid mulig å se noen stor og positiv effekt av ekstraarbeidet dette fører med seg, mener Johnsrud.

God ledelse God ledelse opplevelses som en viktig faktor for å være motivert – og holde seg motivert. Tilstrekkelig informasjon, muligheter for medbestemmelse, tilrettelegging for faglig påfyll og etterutdanning og regelmessige tilbakemeldinger hører med i lektorenes forventninger til skoleledelsen.

– Det er viktig å ha ledere som er til stede, ikke bare fysisk, men også men-

Annette Stokkeland, Svein Arne Arnesen og Sølvi Johnsrud er motivert for flere år med undervisning i videregående skole. – Vi har svært lærevillige elever her ved skolen, og det inspirerer veldig, sier lektorene.

Svein Arne Arnesen har mange års arbeidserfaring fra næringslivet. Nå trives han godt som lektor i matematikk og informasjonsteknologi.

Lektorbladet nr. 5-10

7

TEMA: motivasjon talt. Jeg setter pris god informasjon, og med det mener jeg informasjon som sier både hva som er bestemt og hvorfor, mener Stokkeland.

Hvor viktig er lønn som motivasjonsfaktor? Viktig, men ikke det vesentligste, mener kollegene. De er mer opptatt av arbeidstid og fleksibilitet.

– Lønn sier selvfølgelig noe om verdsetting, og verdsetting gir motivasjon. Da jeg begynte i skolen etter mange år i privat næringsliv, var jeg likevel klar over at det innebar et lønnssprang i motsatt retning.

Det som først og fremst motiverte til å bytte jobb, var behovet for kortere pendlervei – og dessuten å slippe over hundre reisedøgn i året og et kontinuerlig press om inntjening, forteller Svein Arne Arnesen.

Savner fleksibilitet Arnesen er realist med fagene informasjonsteknologi og matematikk. Han begynte ved Hetland videregående skole for åtte år siden.

– Undervisning gir naturligvis helt andre utfordringer enn det jeg hadde i den forrige jobben min, men jeg liker det fokuset en har som lektor. Det er stort sett veldig hyggelig å jobbe med kunnskapsformidling – og med ungdom. Jeg har mye nærmere kontakt med elevene enn det jeg hadde med næringslivskundene, sier Arnesen.

Han undrer seg imidlertid over at skoleverket går i motsatt retning av næringslivet når det gjelder fleksibilitet.

– Jeg synes det er pussig at en kunnskapsbedrift som skolen i stor grad administreres som en produksjonsbedrift. Mens andre kunnskapsbedrifter blir mer og mer fleksible overfor ansatte når det gjelder arbeidstid, har skoleverket gått i motsatt retning. Det kan oppleves som firkantet og overvåkende, og dermed også til tider demotiverende, mener han.

Nødvendig ballast På andre områder kan det derimot opp-

8

Lektorbladet nr. 5-10

Det fysiske arbeidsmijøet kan også være en motivasjonsfaktor. I februar gjenåpnet Hetland videregående skole etter nybygging og restaurering.

leves som positivt og motiverende at skolen blir en motvekt til andre samfunnstrender.

– Skolen blir på mange måter en motkultur til det kjappe og lettvinte, og vi setter pris på at det nå ser ut til å være en dreining i retning av større krav til faglig kunnskap og fordypning. Det føles bra å representere en slik motvekt og

vise elevene hvor mye de kan ha igjen for å fordype seg i noe og konsentrere seg over lang tid. Vi skal ikke dilte etter ungdommen på deres områder, men gi dem en balanse og en annen form for ballast. Det bør være mulig å representere en motkultur uten å virke kjedelige og gammeldagse av den grunn, mener lektorene.

– Det beste er lærere som viser at de er glade i faget sitt Lærere som er entusiastiske for faget sitt, som kan faget sitt godt, og som er villige til å variere undervisningen, er de lærerne som motiverer oss best, mener tredjeklassinger ved Hetland videregående skole.

C

atalina Thomsen, Inger Gine Sørbø, Gunvor Oline Frafjord og Emil Gadolin er avgangselever ved Hetland videregående skole. Jentene har realfag som programfag, mens Emil har valgt fordypning i samfunnsfag.

Selv om de har forskjellige fag og lærere, har de temmelig sammenfallende oppfatning av hva som skal til for å motivere dem. Og de tar mye egenansvar for motivasjon. Å lære mest mulig på videregående skole er først og fremst elevenes ansvar, ikke lærernes, konkluderer de.

Emil Gadolin, Inger Gine Sørbø, Gunvor Oline Frafjord og Catalina Thomsen er avgangselever ved Hetland videregående skole utenfor Stavanger.

Her er elevenes liste over hva som motiverer og demotiverer.

Motivasjonsfaktorer: • Gode karakterer, men først og fremst rettferdige karakterer.

• Entusiastiske lærere som viser at de er glade i faget sitt.

• Lærere som kan faget sitt godt.

• Klassemiljøet – medelever som er interessert i å jobbe og har ambisjoner om å få til noe.

• Lærere som er til stede og følger med.

• Fellesfag som er knyttet opp mot hverandre slik at det en lærer i ett fag, har overføringsverdi til et annet.

• Variasjon av læringsformer • Å kunne velge egne læringsstrategier • Lyse og pene klasserom med god ventilasjon • Teknisk utstyr som fungerer (prosjektorer, tekniske tavler osv) …og dette virker demotiverende: • Å jobbe med prosjekter der arbeidsfordelingene i gruppen er skeiv, og der lærerne ikke legger merke til hvem som jobber, og hvem som sluntrer unna.

• Støy. Det er greit med faglig bråk, men ikke diskusjoner om for eksempel nye solbriller.

• Å ha fag en ikke skjønner vitsen med, eller fag der det er dårlig samsvar mellom undervisning og hvor viktige fagene er på karakterkortet (for eksempel nynorsk).

• Når mange i klassen eller gruppen bruker pc til helt andre ting enn undervisning.

Lektorbladet nr. 5-10

9

TEMA: motivasjon

Bård Kuvaas Foto: Handelshøyskolen BI

Motorer for motivasjon Forskning viser at indre motivasjon er den viktigste drivkraften for å gjøre en god jobb. – Opplevelse av autonomi, mestring og frihet til å planlegge arbeidsoppgaver er vesentlige faktorer for å skape slik motivasjon, fastslår professor Bård Kuvaas.

K

uvaas er professor ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

Han har forsket på hva som motiverer ledere og ansatte til innsats, og sett på sammenhengen mellom motivasjon og ulike typer belønningssystemer. Kuvaas har gjort en rekke studier av indre motivasjon, og i 2009 publiserte han en studie basert på cirka 800 ansatte i tre norske kommuner i det vitenskapelige tidsskriftet Employee Relations.

Noen av hovedfunnene er: • Høyt indre motiverte medarbeidere leverer bedre arbeidsprestasjoner enn de som er motivert av ytre forhold, som for eksempel lønn og prestisje.

• Høyt indre motiverte medarbeidere presterer bedre også når de har stillinger og oppgaver som kanskje ikke virker fullt så spennende i utgangspunktet.

• Høyt indre motiverte medarbeidere opplever stor grad av frihet til å planlegge og utføre arbeidsoppgavene sine.

10

Lektorbladet nr. 5-10

• Høyt indre motiverte medarbeidere opplever av lederne styrker følelsen deres av å være kompetent i jobben og oppfordrer til selvstendighet og utvikling.

Autonomi og jobbmestring – Hovedkjennetegn på det vi kaller høyt indre motiverte medarbeidere, er at de blir inspirerte og engasjerte av jobben de gjør. De går til den med glede og entusiasme, samtidig som de leverer gode arbeidsprestasjoner og stiller opp for å hjelpe sine kolleger, sier Kuvaas.

Gjennom forskningsprosjektene sine har han funnet ut at de mest relevante kildene til indre motivasjon er opplevelse av autonomi, opplevelse av å mestre jobben, og det å være en del av meningsfulle prosjekter sammen med andre.

– Dette gjør at undervisnings- og formidlingsoppgaver i utgangspunktet har alt som skal til for å få høy indre motivasjon. Snakker vi undervisning, vil nok også faglig engasjement være viktig, men det kan like mye være en del av den

indre motivasjonen som en kilde til det, sier Kuvaas.

Ledere legger premissene Siden ledere ofte legger premisser for grad av selvbestemmelse i jobben, spiller ledelse en avgjørende rolle når det gjelder å skape motivasjon blant medarbeidere. Kuvaas mener at kjennetegn på gode ledere i all hovedsak er de samme i kunnskapsbedrifter som i andre organisasjoner.

– Men i kunnskapsbedrifter er det ekstra viktig å være ydmyk overfor medarbeidernes kompetanse og deres lojalitet til fag og spesialistområder. Opplever man å bli kontrollert og styrt av ledere eller ledelsessystemer er det gift for indre motivasjon, fastslår Kuvaas.

Han mener det er helt vesentlig for ledere å forstå at rutiner og ledelsessystemer må baseres på det store flertall som fungerer godt.

– Mange ledere og organisasjoner tør ikke å håndtere problemer med enkeltmedarbeidere som enkeltstående problemer og

utvikler kontroll- og styringssystemer som kanskje får tatt tak i problemmedarbeideren, men som også hindrer det store velfungerende flertallet i å gjøre den gode jobben de ønsker å gjøre, sier han.

Kuvaas tror at slik ”én for alle, alle for én”-tenkning er en årsak til at de som har ledelsesansvar ofte satser på mange kontrolltiltak og dermed ikke våger å følge prinsippet om at indre motivasjon generelt gir bedre resultater. Andre årsaker kan være manglende kunnskap om forskning som viser hvordan en kan få det meste ut av medarbeiderne.

skolepolitiske debatter at fag og faglige resultater er i vinden igjen. Det burde forhåpentligvis være en motivasjonsfaktor for mange lærere. Når fagfolk likevel opplever at fag kommer i bakgrunnen, er det verdt å lytte. Slik jeg forstår god fagdidaktikk skal det blant annet ikke være noen konflikt i balansen mellom pedagogikk og fag, sier Kuvaas.

Han mener det er et paradoks at målstyrings- og kontrolliveren ser ut til å leve i beste velgående i undervisningssektoren.

Positiv dreining Kuvaas´ undersøkelse om motivasjon ble gjort blant kommunalt ansatte i alle sektorer, og professoren har ikke gjort noen undersøkelser av undervisningssektoren spesifikt. Han har likevel merket seg noen utviklingstrekk når det gjelder motivasjon og incentiver.

– Vi ser jo blant annet av FAFO-rapporten om tidstyvene i skolen at lærerne i videregående skole opplever å bruke altfor mye tid på dokumentasjon av elevvurderinger og testing av elever, og for lite tid til å gi individuelle tilbakemelding. Man behøver ikke ha lest mye læringspsykologi eller motivasjonspsykologi for å forstå hva som gir best grunnlag for læring, understreker Kuvaas.

– Når det gjelder den indre motivasjonen, er mitt inntrykk gjennom media og

God og rettferdig lønn Når det gjelder økonomiske incentiver,

er en av Kuvaas´ forskningsbaserte konklusjoner at de som virkelig gjør en god jobb, liker å bli godt betalt, men at god betaling er ikke årsaken til at de gjøre en ekstra god jobb. Hans råd er å betale de ansatte godt, og på en måte som oppfattes rettferdig.

– Mitt inntrykk er at lærerne har liten tro på individuell bonusavlønning – et system som jo fungerer best for oppgaver som er én- eller todimensjonale, hvor det er lite behov for samarbeid og lett å måle akseptabelt resultat. Det er imidlertid ikke noe i veien for individuelle faste lønnstillegg dersom disse har legitimitet.

For å oppnå slik legitimitet må kriteriene være klare og rektor må ha tilstrekkelig informasjon, understreker Kuvaas.

Lektorbladet nr. 5-10

11

TEMA: motivasjon

Lønn, verdsetting og utdanningsvalg Av: Gro Elisabeth Paulsen, leder i Norsk Lektorlag

De fleste vil være enige i at økonomiske incentiver påvirker både yrkesvalg og motivasjon for å ta utdanning.

Sammenhengene mellom lønn og sosial status er et politisk ømtålig tema, og man omgår og unngår helst en debatt om det norske samfunnets lønnsmessige verdsetting av utdanning. Norsk Lektorlag mener at en slik debatt må tas hvis Norge skal hevde seg som kunnskapsnasjon i framtida.

B

åde regjering og opposisjon har uttrykt sterk bekymring for frafallet i videregående skole. Det er også gode grunner til å bekymre seg for utviklingen innen høyere utdanning.

Rapporten fra Education at a Glance 2010 (OECD) viser at studentutviklingen i Norge har stagnert sammenlignet med land det er naturlig å sammenligne seg med.

Lav personlig gevinst Antall personer som begynner på høyere utdanning, målt som andel av et årskull, har gått ned fra 76 prosent i 2003 til 71 prosent i 2008. Norge ligger faktisk litt under gjennomsnittet for OECD-landene på 72 prosent. Samtidig peker den samme rapporten på at den personlige gevinsten ved å ta høyere utdanning i Norge ligger under OECD-gjennomsnittet. For norske menn er netto nåverdi av høyere utdanning nærmere 80 000 USD, mens OECD-gjennomsnittet for menn ligger

på over 145 000 USD. For kvinner er gevinsten av høyere utdanning 91 000 USD i OECD mot under 78 000 i Norge.

Lønnspremien av høyere utdanning er på over 50 prosent i 2/3 av OECD-landene, mens den er under 30 prosent i Norge. Økende frafall i høyere utdanning Antall kandidater som uteksamineres årlig i Norge, tilsvarer 42 prosent av et årskull. Også her ligger Norge under gjennomsnittet i OECD som er 48 prosent. Dette skyldes både en relativt lav rekruttering til høyere utdanning, og at Norge har en høyere frafallsprosent i høyere utdanning enn gjennomsnittet i OECD-landene. Det bør altså forventes økt politisk bekymring for frafallet i høyere utdanning. Det viser seg å være en myte at de skoleflinke ungdommene ”alltids klarer seg”.

på tross av det store frafallet i videregående skole ligger meget godt an når det gjelder antall som oppnår kvalifikasjoner på videregående nivå, altså studiekompetanse eller fagbrev. Det er særlig de mange som tar fagbrev i voksen alder, som trekker de norske tallene opp.

OECD peker da også på at i Norge er det svært lønnsomt for menn å ta fagbrev.

Rapporten viser at hvis man tar hensyn til utgifter og inntekter over hele livsløpet, vil en mann som fullfører videregående opplæring i Norge, tjene hele 110 000 USD på dette netto i løpet av livet.

Bare i Storbritannia og Østerrike er det mer lønnsomt for menn å fullføre videregående opplæring. For kvinner derimot, er gevinsten i Norge bare 42 500 USD for fullført videregående, noe som er noe lavere enn OECD-gjennomsnittet.

Lønnsomt for menn å ta fagbrev Education at a Glance viser at Norge

Fra Akademikernes medlemsundersøkelse: • 82 prosent av medlemmene har ingen planer om å skifte jobb de nærmeste årene.

• Flest medlemmer legger vekt på faglige utfordringer og faglig miljø dersom man skulle skifte arbeidsgiver.

• Av ulike tilbud fra arbeidsgiver er det fleksibel arbeidstid som skiller seg mest ut som spesielt viktig for medlemmene.

• Nesten samtlige medlemmer i offentlig sektor mener lønnen ville være høyere dersom man var ansatt i privat sektor. 65 prosent tror man ville hatt mer enn 100.000 kroner mer i lønn. Dette er en økning i forhold til 2007.

Medlemsundersøkelsen ble gjennomført i 2009.

12

Lektorbladet nr. 5-10

Medlemmer om motivasjon Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse fra 2009 viser at: • Seks av ti oppgir faglige utfordrende arbeidsoppgaver som en motivasjon for å velge lektoryrket.

• Nesten fire av ti har i løpet av de siste tre månedene anbefalt yrket til akademisk flinke elever • En tredel ville valgt å bli lektorer på nytt, en tredel svarer at de ikke ville valgt yrket på nytt og en tredel vet ikke om de ville ha valgt yrket på nytt.

Lektorer som har lang undervisningserfaring (mer enn 30 år), er mindre positive. Her vil 26 prosent anbefale lektoryrket til ungdom.

Bare 20 prosent av de med lang undervisningserfaring sier at de ville valgt samme yrke om igjen i dag.

Akademisk kompetanse i kommunene En fersk undersøkelse gjennomført av hovedorganisasjonen Akademikerne viser at for tre av fire akademikere er faglige utfordringer og/eller sterke fagmiljøer viktigst når de skal vurdere en stilling. Mange kommuner, og da særlig små kommuner, har problemer med å sikre seg nødvendig kompetanse og holde på den kompetansen de allerede har.

Akademikerne har nå satt i gang et prosjekt med temaet ”Kvalitet på kommunenivå/kompetanse som forutsetning for bærekraft, velferd, helse og demokrati”.

Hovedformålet er: • Belyse betydningen av akademisk kompetanse på kommunenivå, med vekt på å synliggjøre de enkelte akademikergrupper og betydningen av samhandling mellom ulike faggrupper.

• Belyse hvilke konsekvenser manglende kompetanse har for tilbudet til innbyggerne og lokalt næringsliv.

• Belyse betingelser for at kompetanse er tilgjengelig.

Norsk Lektorlag er representert i prosjektgruppen ved rådgiver Jon H. Sand. Kompetanse i kommunene er hovedtema på Akademikernes rådskonferanse i oktober.

Lektorbladet nr. 5-10

13

TEMA: motivasjon

Trond Berg Eriksen.

Foto: Unversitetsforlaget

Motivasjonsparadokset Av: Trond Berg Eriksen, professor i idéhistorie

I mange sammenhenger må vi gjøre noe vi ikke vil. Overalt i voksenlivet finnes det plikter og nødvendigheter som må utføres, uansett hva den enkelte har lyst til. Også læring omfatter prosesser som dels er frivillige, dels er pålagt utenfra. Men det er ikke slik at bare det som er pålagt utenfra, er meningsfylt. Også de frivillige og tilsynelatende formålsløse virksomheter kan være dypt meningsfulle, særlig for unge mennesker. ”Motiv” er ellers et ord som gjerne brukes i forbindelse med forbrytelser. Hva var motivet for ugjerningen? Hvilket formål var så sterkt at forbryteren satte alle normale hemninger til side? ”Men tiltalte mangler jo et motiv – da kan han ikke ha gjort det han anklages for”, sier forsvareren. Mangelen på motiv gjør handlingen usannsynlig, vil en rettsinstans mene. Forbryteren antas å være sterkt motivert. Han vet hva han vil og er rede til å betale omkostningene. Bør eleven tenke på samme måte, bare med andre og mer anstendige formål i tankene enn forbryteren?

Jeg tror det er urimelig å bruke den fokuserte motivasjonen som modell for all formålsrettet handling. Det finnes som regel mange forskjellige grader av motivering, mange stridende motiver hos en og samme person og, for de samme virksomhetene, helt andre motiver enn det vi kunne ønske oss. Som regel må vi greie oss med mindre enn en rett linje fra vilje til verk. Den entydige og ustoppelige formålsrettethet er noe vi sjelden møter i skolehverdagen og på arbeidsplassene.

14

Lektorbladet nr. 5-10

Paradokset består i at den programmatiske formålsrettetheten faktisk kan forhindre realiseringen av formålene.

Det skal jeg forsøke å forklare.

Institusjonene kan målstyre så mye de vil, men innenfor den enkeltes horisont er formålene noe som normalt avklares under marsjen. Bare psykiatrien kan gi oss eksempler på en målrettethet som ikke modifiseres underveis. I min generasjon var det svært få irreversible utdannelsesvalg som måtte foretas i tidlig alder. Jeg var omtrent midt i studiene før jeg fikk klarere forestillinger om hva jeg ville bli. Det var en velsignelse å kunne svime rundt en stund uten voksenlivets forpliktelser. Maleren Ferdinand Finne bekjente på sin 75 års dag at han ennå ikke visste hva han ville bli når han ble stor. Livet er, som Woody Allen sier, det som går sin gang mens vi er opptatt av andre ting.

Kanskje det er nødvendig å hekte motivasjonsbegrepet fra målstyringsbegrepet. De som ikke vet nøyaktig hva de vil, er nok ikke så hjelpeløse når alt kommer

til alt. Det finnes nemlig mange andre måter å være motivert for en virksomhet på enn å ha et tydelig formål for øye.

Bare de færreste ungdommer har en fornuftig overbevisning om hva de vil med livet sitt. Slik skal det være, for det tar tid og erfaring å bli kjent med sine sterke og svake sider. Et utdannelsessystem som krever rasjonell målstyring av den enkelte på et tidlig tidspunkt, lider av en grunnleggende realitetsbrist.

Motivering som lineær formålsrettethet finnes bare som ideal i dårlige pedagogers fantasiliv. Elever som går på skolen hver dag, gleder seg til det fordi de oppsøker et fellesskap med andre som heller ikke vet hva de vil. Mangelen på formålsrettethet er faktisk en frihetsopsjon for store aldersgrupper. Ungdom skal ikke bli tvunget til å realisere definerte formål. De skal prøver seg frem og eksperimentere. De skal først og fremst bli klar over at slike formål finnes, og at de før eller senere vil dukke opp i horisonten. Hva som passer for meg, vil bli avgjort av hvem jeg til sist oppdager at jeg er.

Å kreve motivert formålsrettethet før personen har avklart de mest grunnleggende identitetsproblemer, vil være forgjeves og antiproduktivt. Etter hvert vil ventelig avklaringen av identitet og livsplaner forsterke de to størrelsene gjensidig. Så lenge skolegangen varer, ja, ofte langt inn i studiene, er den enkeltes motivasjon for å arbeide videre avledet av helt andre størrelser enn det endelige formålet med utdannelsesprosessen. I mine skoleår var det bare skoleflinke automater og de som skulle overta farens forretning, som var hinsides alle avklaringsproblemer.

Skolens oppgave er selvsagt delvis å legge til rette for den enkeltes livsvalg.

Men det må skje på den måten at den enkelte tar den tiden han eller hun trenger. Skolen er, blant meget annet, også et venteværelse hvor man innøver fellesskap med andre, mens biologiske, sosiale og kulturelle prosesser modner eleven for videre livsplaner. Flere av de utdanningsreformene som er kommet de siste årene, har økt tidspresset på elevene og studentene. De har ikke fått mer å gjøre, men institusjonene er blitt mer utålmodige etter å klassifisere og definere de håpefulle i grupper og linjer. Det er som den allmektige og allvitende staten ikke kan vente med å tatovere undersåttenes nummer på deres håndbaker.

Det jeg kaller motivasjonsparadokset består i en mistanke om at målstyringsmodellen anvendt på den enkelte elev eller student snarere produserer tapere enn vinnere. Jo høyere og mer definerte mål man setter seg, jo mer lineær man konstruerer veien mellom ønskene og

oppfyllelsen av formålene, desto vanskeligere blir det å virkeliggjøre dem.

Jeg snakker hver uke med studenter som har mistet selvtilliten, fordi de fremdeles er fortumlet og usikre på hva de vil. De leser og leser, men greier ikke å oppfylle formålsstyringens objektive forventninger. Her er det nettopp målstyringsmodellen som skaper motivasjonskriser.

Systemet har urealistiske forventninger om at alle skal og kan følge den samme tidsplanen. Min erfaring er at de som faller utenfor institusjonens tidsplaner og progresjonsforventninger, ofte er de mest begavede. De som stiller de største kravene til seg selv.

”Kanskje det er nødvendig å hekte motivasjonsbegrepet fra målstyringsbegrepet.

De som ikke vet nøyaktig hva de vil, er nok ikke så hjelpeløse når alt kommer til alt.”

Biologisk sett skyldes menneskeartens enestående ressurser det ufastlagte ved menneskets evner. Mennesket er det levende vesen som ligner mest på en stamcelle – det kan utsette en spesialisering av sine funksjoner på ubestemt tid.

Kryssordløsere lever lenger enn andre fordi de utsetter seg for de forskjelligste spørsmål, hevdes det fra kompetent hold. Slik kan akkurat denne lidenskapen holde hjernens allsidighet ved like.

Livet er, som alle vet, en selvfornyende prosess som ender i oppløsning. Derfor

har formålsstyringen som modell sine klare begrensninger brukt på livet som helhet.

Traderingen av kulturell kunnskap og sosiale normer er avhengig av menneskebarnas relativt lange avhengighet av foreldre og foresatte. Barn og unge skal gjennom skoler og høyskoler utdannes til yrkesutøvere, men også til språkbrukere og samfunnsborgere. Å leve i et komplisert, moderne samfunn er et mektig lærestykke. Derfor blir ungdomstiden stadig utvidet. En altfor streng, lineær oppfatning av motivasjonen for læring kan frata elevene helt nødvendig sosial kunnskap – nemlig kunnskapen om de andre, de som følger andre livsplaner. Et slikt perspektiv omfatter en advarsel mot en overivrig identifisering av motivasjon og formålsrettethet.

Trond Berg Eriksen er professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.

Han har skrevet en rekke bøker, blant annet Hva er idéhistorie?, Nietzsche og de moderne, og Machiavelli: Reven i hønsegården, og han har redigert verk som Vestens tenkere og Norsk idéhistorie.

Berg Eriksen fikk Brageprisen for boken Reisen gjennom helvete.

Dantes inferno.

Han var redaktør av tidsskriftet Samtiden fra 1989 – 1993.

Lektorbladet nr. 5-10

15

Aktuelt

I korte trekk I Knut Nærums nye bok får både Knausgård, Renberg, Nesbø og Larsson sine tekstparodier. Boken heter Ø, og tittelen er i tråd med den nærumske tanken om at det meste kan sies kort og godt.

N

ærum er ingen mann for skravling. I tv-ruta framstår han som den suverene oneliner. Han sklir inn i rekken av kloke mennesker som mener at det ikke nødvendigvis er mengden av ord det kommer an på. «In der Beschränkung zeigt sich erst der Meister», sa Goethe om det å glitre med kortfattethet. Blaise Pascal sa det på denne måten: «Jeg har gjort dette brevet lengre enn vanlig, fordi jeg ikke hadde tid til å skrive det kortere».

– Å satse på korte tekster kan være smart, spesielt for en forfatter som ikke greier å bestemme seg, sier Nærum.

Litterære parodier Da Nærum debuterte som forfatter med boken Å i 2000, gjorde han litterære parodier på blant andre Dag Solstad, Herbjørg Wassmo og Jostein Gaarder.

Nå har han igjen tatt for seg bestselgerlistene – ti år etter. Bøkene er blitt barometre på sin tids litterære preferanser. I Ø er det parodier på blant andre Karl Ove Knausgård, Tore Renberg, Jo Nesbø og Camilla Läckberg – samt en ”arbeidernostalgisk musikaltekst”, et ”utkantskrekkfilmmanus” og andre ”pussige innfall” som Nærum kaller det. Det handler om tekstparodier og sjangerhumor.

– Jeg plukker ut de bøkene som er mest populære, uavhengig av om forfatterne er lette å parodiere eller ei. Heldigvis er det ganske enkelt å få øye på karakteristika, forteller Nærum, som har lest

16

Lektorbladet nr. 5-10

grundig gjennom alle forfatterne, med unntak av Läckberg.

– Her orket jeg bare baksideteksten, og derfor er det også kun baksidetekster som er gjengitt. Som en ikke helt bestselgende forfatter hater jeg Läckberg og alt hun står for. Helt prinsipielt. Av ren og skjær misunnelse, naturligvis, sier Nærum med komplett alvorlig mimikk, helt til han supplerer med en mer nyansert oppfatning.

– Jeg tror det er umulig å bli en bestselger uten å ha noen kvaliteter. Tidvis har jeg slukt mange bestselgere og hatt glede av flere av dem.

22 idéer på to dager Etter ti samlinger av vitsetegninger og noen sendinger med Nytt på nytt ringte forlaget Cappelen til Nærum høsten 1999 for å oppmuntre ham til å skrive bok. Selv var han sånn passe motivert.

– Jeg hadde hele tiden sagt at jeg aldri skulle utgi bok, men jeg hadde heller aldri trodd at jeg skulle bli utfordret så direkte heller. Derfor svarte jeg ”Ja, kanskje det. Hva skal den boken handle om?” Jeg tenkte at alt nærmest var klart, og at de trengte et ansikt og et navn bak utgivelsen, forteller han.

Men forlaget ga komikeren frie hender, og Nærum ble inspirert og leverte en liste med ideer til 22 mulige bøker han kunne tenke seg å skrive. Så begynte han med Å.

Knut Nærums pressefoto til boken Ø er sterkt inspirert av et gammelt portrett av Eisenstein og konstruktivistisk scenografi. (Foto: Fredrik Arff)

– Siden jeg allerede hadde vært profesjonell humorforfatter i sju år, måtte jeg jo forsøke å skrive en morsom bok. Jeg synes Å ble en kort og grei samling av tekstparodier.

Foto: Marit Nilsen

Mye mellom Å og Ø Det er mye mellom Å og Ø i Nærums forfatterskap. De siste ti årene har det kommet en kontinuerlig strøm av bøker, både for barn og voksne. Da ”alle” nordmenn hadde lest Da Vinci-koden av Dan Brown, skrev Knut Nærum Madonna-gåten, som han selv beskriver som et ”avskyelig parasittprodukt”.

Kriminalromanene Døde menn går på ski (som også ble hørespill på NRK) og De dødes båt er inspirert av André Bjerke. Han har fått hyggelig respons fra lærere for boken Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen, selv om han fraråder elever å lese den de nærmeste tre månedene før eksamen. I fjor kom han med PEER!, der han gjendikter Ibsens mesterverk til kort og lettfattelig barneteater. Samtidig tok han et oppgjør med norsk selvforherligelse med Sitt ned og hold kjeft. En håndbok for deg som vil bli kvitt selvtilliten. Boken var i utgangspunktet ment som en selvhjelpsrevers, en motvekt mot diverse former

for selvutviklings- og selvhjelpsbøker som ikke nødvendigvis hjelper dem som trenger det mest. Underveis i bokprosjektet oppdaget Nærum at han virkelig mener at mange tar for mye plass og overvurderer sin egen betydning på sviktende grunnlag.

– Selvtillitsboken var en bok som måtte skrives. Selv om selvtillit i utgangspunktet er et gode, finnes det en del mennesker med for mye av det – mennesker som bruker utestemme inne hele tiden. Jeg har for lite dyptgående kunnskap om andre kulturer til å vurdere om nordmenn er verre enn andre. Jeg må likevel si at jeg ofte blir pinlig berørt av nordmenn i utlandet. Selvinnsikt og selvkritikk kan av og til være vel så bra som selvtillit, mener Nærum.

Inspirert av Vonnegut I sine egne skriveprosesser kombinerer Nærum både sterk selvkritikk – og fullstendig mangel på det. Alt til sin tid. For å komme i gang skriver han mye og fort uten kritiske blikk på egen tekst. Etterpå kan han bli rystet over hvor dårlig førsteutkastene kan være.

– Etter denne første fasen er jeg konstant

Lektorbladet nr. 5-10

17

Aktuelt kritisk, og jeg kan bli irritert over de ferdige tekstene mine også. Nå lager jeg en liste over ord jeg bruker for ofte. Jo og ikke er to ord på listen, forteller han.

En av Nærums inspirasjonskilder er forfatteren Kurt Vonnegut, som han beundrer for evnen til å fortelle samfunnshistorier gjennom fabler.

– I Slapstick beskriver Vonnegut hvordan Kina løste befolkningsutfordringen ved å krympe befolkningen. Hvis det blåser mer en flau bris, blåser de bort. Konsekvensen blir at hver gang vi puster inn, inhalerer vi et par kinesere. Det er geniale bilder, sier Nærum.

Han liker Vonneguts elegante samfunnssatire. For øvrig er Nærum skeptisk til at det stadig ropes etter mer satire i underholdning og litteratur. Han minner om at satire kan være direkte ondt.

Fakta om Nærum: • Født i 1961. Har grunnfag i nordisk og mellomfag i engelsk.

• Tekstforfatter og medlem i revygruppen Tangakavalerene, sammen med blant andre Rune Andersen, som laget sommerrevyer i Kristiansand fra slutten av 80-tallet • Tilknyttet NRK fra 1992 som forfatter, redaktør og/eller medvirkende i programseriene Hallo i uken, Egentlig, Øystein og meg, Akkurat nå og Nytt på nytt.

• Laget tegneserien Bloid for Ny Tid og Dagbladet 1991-2000, og har utgitt flere serier og vitsetegninger.

• Har skrevet tekster for scenen, blant annet Pjoltergeist, Henrik Ibsens samlede verker på 68 minutter og En himmel full av stjerner, og hørespill for Radioteatret.

• Debuterte med boken Å i 2000 og har senere utgitt en rekke bøker for voksne og barn.

– De som ber om satire, vil alltid ha satire om andre enn dem selv. Når satire etterlyses, bør det spesifiseres nærmere.

Jeg har blant annet fått vite at det fantes to satiriske magasiner i Tyskland under Hitlers regime – et godt eksempel på at satire kan ha uhyggelige slagsider.

Motivert for flere alfabetbøker Denne høsten er Knut Nærum oversetter av teaterstykket Spin Doctor, som spilles på Centralteatret, og tekstforfatter bak store deler av showet Det blåser på tuppene på Oslo Nye Teaterkjelleren.

Han skal skrive et dukketeaterstykke og et nytt originalmanus til Donald Duck, som en av få nordmenn som er godkjent av Egmont og Disney til å gjøre dette. I Nytt på nytt forsyner han seg selv med vitser og replikker, slik han har gjort det i alle ti sesongene. Han har ingen problemer med å motivere seg for den ellevte.

– I den første sesongen hadde vi de beste hensikter, men det gikk for treigt og vi var for naive. Vi visste ikke hvilke saker vi skulle diskutere før vi gikk inn i studio – og trodde det skulle bli bra tv likevel. I begynnelsen var vi veldig redde for å dumme oss ut. Nå er vi redde for at folk skal si vi var bedre før.

Vi legger altså fremdeles mye prestisje i

18

Lektorbladet nr. 5-10

Nærum har hatt fas t plass i Nytt på Ny tt siden programmet (Foto: Anne Liv Ekrol debuterte på l)

programmet – bare i motsatt retning. Å unngå plankekjøring er en vesentlig del av denne prestisjen.

Etter Ø er Nærum også motivert for flere ”alfabetbøker” med strammere tidsintervall enn ti år. Dessuten samler han på andre pussige innfall som det kan bli bøker av. Idéer og inspirasjon kommer først og fremst gjennom den imponerende oversikten han har innenfor litteratur, historie og politikk – eller

skjermen høsten 19

99.

gjennom merkelige fabuleringer.

– Jeg liker tankeeksperimenter av typen ”Hva om noe finnes likevel? Hva om det faktisk er et troll under sengen?” For et par dager siden noterte jeg meg en artig tanke: En person hilser på helten sin og vasker virkelig aldri hånden sin igjen. Hvilke implikasjoner ville ikke det kunne medføre!

Er du medlem av Norsk Lektorlag får du gratis PC-forsikring som Studentkunde i DnB NOR Med kundeprogrammet Student får du gratis PC-forsikring fra 1. september 2010.

Forsikringen dekker uforutsette og plutselige skader på PC-en med inntil 20 000 kroner.

Det lønner seg å bli Studentkunde i DnB NOR. Det koster ingen ting og du får gunstige betingelser på bank- og forsikringsprodukter. Andre fordeler er at du betaler 0,- i gebyrer på kort ved varekjøp i Norge og utlandet.

Informasjon om forsikringen og dine øvrige medlemstilbud finner du på norsklektorlag.no.

Dersom du ønsker Studentprogrammet i DnB NOR med gratis PC-forsikring, kan du ringe 04700 eller henvende deg til ditt nærmeste bankkontor.

Lektorbladet nr. 5-10

19

Aktuelt

Undskyld, vi tog fejl Av: Sten Clod Poulsen, cand. psych og sjefkonsulent i MetaConsult

F

or tredive år siden, i slutningen af 70’erne, kastede jeg og to andre pædagogiske forskere os ud i et næsten revolutionært projekt: at skrive den første store håndbog i tværfagligt, problemorienteret projektarbejde i folkeskolen.

Den blev færdig, udsolgt, revideret og genudgivet, oversat og udgivet i Sverige og Norge, genimporteret, forkortet og udgivet igen på nyt forlag i Danmark.

Mange andre lignende bøger fulgte efter. Succesen var total, og i dag tredive år senere er projektpædagogik nærmest blevet til en kongelig rekommanderet forpligtelse overalt i det danske uddannelsessystem, ikke mindst i folkeskolen.

Vi udformede projektpædagogikken som en voldsom kontrast til den hidtidige skole. Nu skulle kundskaberne ikke terpes, de skulle bruges til noget. Til at blive klogere på virkelige og ucensurerede problemer uden for skolen.

Resultaterne skulle bruges til – ja – revolution? – eller i det mindste til en accelereret udvikling og omkalfatring af hele uddannelsessystemets funktion i samfundet.

Projektpædagogikken blev altså skabt som en kontrast til en anden skole. En skole, hvor enkeltfaglige kundskaber var i højsædet, og hvor elevernes læring blev sikret gennem struktureret opgaveløsning, krævende lektier, nidkær overhøring og eksaminer uden nogen form for hjælpemidler.

Men i dag står jeg – nu ikke som forsker, men som pædagogisk konsulent – i de samme klasseværelser og kan se de katastrofale omkostninger, som den ensidige begejstring for ’tværfaglighed og projektarbejde’ har medført: Lærerne ved ikke, hvordan elever og kursister kan tilegne sig fundamentale, faglige basiskundskaber på en sådan måde, at de er præsente og brugbare!

Vi har nemlig fortrængt hukommelsens betydning for læring.

Vi har smadret Den Sorte Skole og smidt barnet ud med badevandet og triumferet bagefter. Det er en katastrofe.

20

Lektorbladet nr. 5-10

Når det kunne komme så vidt, så skyldes det, at vi, der indførte projektpædagogikken, selv havde gået i en skole, hvor vi havde fået kundskaber. Dem tog vi for givet, fordi vi selv havde gået i den.

Men vores hadefulde opgør med den vidensorienterede skole var så succesrig, at den i dag er fuldstændig udraderet. Det betyder, at den tværfaglighed, problemorientering og projektarbejde, som børn og unge i dag udsættes for, hviler på et ekstremt skrøbeligt grundlag af manglende fagkundskaber og tilfældige informationer fra internettet.

Men uden sikre, præcise og relevante enkeltfaglige kundskaber er ingen tværfaglighed og problemorientering mulig, uden problemorienterede analyser er projekter blot en beskæftigelsesforanstaltning for elever, som ikke længere magter at koncentrere sig – og som ikke har viden til at skabe selvstændig indsigt.

Det gymnasium, jeg selv gik på i 1958, insisterede kompromisløst på, at eleverne havde basiskundskaberne på plads. Det var en hukommelsesorienteret skole. At ’læse lektier’ betød at tilegne sig bøgernes faglige indhold og teste, om dette var sket, ved at løse opgaver. Derved kunne læreren se, om eleverne kunne anvende kundskaberne på en tænksom måde.

Vi havde ikke tværfaglighed, ingen projekter og komplekse grundforløb. Men i en række fag blev usikre og manglende kundskaber – hos mig og andre – ublufærdigt opdaget og udstillet med tilhørende krav mht. omgående at udbedre manglerne.

Hvor vil jeg hen? Til den tese, at det er en rent ud idiotisk fejltagelse i dansk moderne skoleundervisning at stille hukommelse og forståelse op som uforenelige modsætninger.

Læring via hukommelsen er i Danmark brændemærket som ’Den Sorte Skole’ og udskreget som reaktionær pædagogisk

Tegning: Jørn Willumsen

undertrykkelse af elever, kursister og studerende.

Læring via forståelse og selvaktivitet er det gyldne mantra i folkeskolen, gymnasiereformen og de mellemlange og videregående uddannelser.

viden, men de kan ikke vurdere kvaliteten af vidensmængder uden selv – i hovedet – at have solide fagkundskaber. Så ender man med at tro, at holocaust er løgn og digt – for man kan finde en hjemmeside, der ’beviser’ det.

Men dette er en katastrofal fejlforståelse!

Grundlæggende enkeltfaglige skolekundskaber er ikke modsætningen til selvstændig indsigt, de er forudsætningen for selvstændig indsigt.

Børn og unge fra uddannelsesvante hjem kan i nogen grad klare sig, fordi deres forældre selv kan argumentere for, at man skal kunne stoffet, før man kan tænke selv. Børn og unge fra uddannelsesfremmede familier kan med god grund tro, at lektielæsningen er ligegyldig, og at man kan snakke og skrive sig igennem skolen uden selvstændige kundskaber. For det lægger megen undervisning direkte op til.

En dag mange år senere står jeg på et VUC (voksenundervisningscenter) og taler med en gruppe indvandrerkvinder. »Vores lærer har sagt, at vi ikke skal bruge vores hukommelse«, siger en ung tyrkisk kvinde engageret. »Hvorfor står du så og siger, at hukommelsen er vigtig for læring i skolen?«.

De ser på mig, intenst afventende. Pointen er, at deres lærer tager fundamentalt fejl: Skoleelever, VUC-kursister og studerende skal vægte hukommelsen og forståelsen lige højt. Ellers får de aldrig solide moderne fagkundskaber, som de kan bruget til noget selvstændigt.

Lærerens fejltagelse er vidt udbredt i det danske uddannelsessystem. Den samfundsmæssige betydning af det er, at elever, kursister og studerende får usikre og overfladiske kundskaber.

Og deres viden er begrænset. De kan via internettet lokalisere

Men hov, de asiatiske lande interesserer sig jo stadig mere for dansk pædagogik – tværfaglighed, projektarbejde og store selvstændige opgaver, ikke? Jo. Men i Asien har de en solid tradition for grundig kundskabstilegnelse i forvejen. Nu får de begge dele – både fagkundskaber og selvstændig kritiskkreativ problemanalyse.

Vi har kun det ene. Tagkonstruktioner uden fundamenter. At det er kommet så vidt, tager jeg gerne et medansvar for.

Undskyld!

Denne kronikken sto på trykk i den danske avisen Politiken 28. august.

Lektorbladet nr. 5-10

21

Aktuelt

Har fått sterke reaksjoner Etter at den danske avisen Politiken trykket artikkelen ”Unskyld, vi tog fejl”, har artikkelforfatter Sten Clod Poulsen blitt møtt med alt fra irrasjonelle aggresjoner til tenksomme refleksjoner og viktige bekreftelser fra folk som har vært gjennom lange utdannelsesløp.

P

å Politikens nettsider har det kommet en mengde debattinnlegg knyttet til Clod Poulsens kronikk.

I kronikken skriver Poulsen blant annet at han mener læring via forståelse og selvaktivitet har fått for stor betydning i dansk skole i forhold til læring via hukommelse, og han tar sin del av ansvaret for at skolen er blitt en ”tak-konstruksjon uten fundament”. Tror han nå at danske skolepolitikere vil følge etter og innrømme noen skolepolitiske feilgrep?

– Danske skolepolitikere innrømmer aldri feilgrep. Men det gjør for så vidt ikke pedagogiske forskere fra 1968 heller.

Tittelen på artikkelen er noe spisset, men jeg står fullt inne for innholdet der jeg peker på noen av de feiltakelsene vi begikk. Det kunne nevnes en hel del flere, forteller Poulsen.

Han er lektor og psykolog med spesialisering innen psykologisk-pedagogisk forskning, har videreutdanning innen organisasjonsutvikling og arbeidssosiologi og driver nå eget konsulentfirma der han tilbyr tjenester fortrinnsvis til utdanningssektoren. Fra 1968 til 1990 var han ansatt som psykologisk-pedagogisk forsker ved Institut for Pædagogik ved Universitet i København og ved Danmarks Lærerhøjskole.

Savner sunn kritikk På slutten av 80-tallet var Poulsen en av forfatterne av en håndbok i tverrfaglig, problemorientert prosjektarbeid i skolen.

Han synes det er blitt mye selvtilfreds vanetenkning og få kritiske røster i etterkant.

22

Lektorbladet nr. 5-10

– Det er eiendommelig at det ikke kommer mer konstruktiv kritikk og vurdering av slike pedagogiske omlegginger. Særlig savner jeg reaksjoner fra forskere siden forskning kun kan utvikle seg gjennom erkjennelse av feiltakelser og blindgater.

Når så mange har hatt så ekstremt store vansker med å innse feil, mener jeg det skyldes at vi i dansk pedagogisk forskning i 70-årene skapte en umulig sammenblanding av vitenskap og politikk.

Hvis man skulle innse vitenskapelige feiltakelser, var man også nødt til at revidere høyt elskede politiske doktriner. Det har gjort kursendringer nesten umulige, mener Sten Clod Poulsen.

Kunnskap skaper refleksjon Poulsen har bred praktisk undervisningserfaring og mye kunnskap om undervisningsformene ved danske skoler og utdanningsinstitusjoner. Interessen for pedagogikk og psykologi har han hatt med seg fra ung alder.

– Som barn og tenåring rakk jeg å gå i fem forskjellige skoler – veldig forskjellige skoler: Steinerskole, kreativitetspedagogisk barneskole, kostskole, mellomskolekurs og gymnas. Jeg valgte nok å studere psykologi først og fremst fordi moren min gjerne ville ha vært psykolog.

Hun gjennomførte ikke gymnaset, forteller Poulsen.

I sin kritikk mot de siste årenes pedagogikk er han først og fremst opptatt av at det ser ut til å ha blitt en uforenlig – og helt misforstått – motsetning mellom hukommelseslæring og forståelse. Poulsen er sikker på at skolen må få tilbake flere elementer fra den gamle

”pugge-skolen” for at elevene skal få nødvendig kunnskap.

– Gjennom psykologistudiet mitt og en lengre gestaltterapeutisk utdanning har jeg personlig fått prøve ut mange forskjellige former for læring. Først ganske sent, faktisk først da jeg skrev en bok om tilegnelse av boklig fagkunnskap, gikk det opp for meg at jeg hadde brukt mange år av livet mitt på å ikke lære fagkunnskap grundig nok. Det hadde vært mye sjusket og omtrentlig læring. Samtidig kunne jeg konstatere at jo mer jeg visste, desto mer kunne jeg forstå og dermed også tenke selv, sier Clod Poulsen.

Sten Clod Poulsen er cand. psych. og spesialkonsulent.

Han har skrevet en rekke vitenskaplige og praktisk-pedagogiske publikasjoner om læring, studiekompetanse, voksenundervisning, prosjektpedagogikk osv.

Poulsen har utgitt flere bøker, blant annet: • Tilegnelse af boglige fagkundskaber • Målstyret kompetenceudvikling i undervisning og læring • Ledelse af selvstyrende lærerteam / Ledelse i selvstyrende lærerteam Boken som det henvises til i artikkelen, er skrevet av Sten Clod Poulsen, Knud Illeris og Jens Bertelsen, og er også utgitt på norsk.

PISA – sannheten om skolen?

Artikkelsamlingen er utgitt av Universitetsforlaget og redigert av professor Eyvind Elstad og førsteamanuensis Kirsten Sivesind, begge ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo.

Boka inneholder 17 artikler av 19 ulike forfattere og belyser forskjellige siden ved PISA, blant annet hvorfor PISA har fått en dominerende plass i europeisk utdanningspolitikk.

T

ittelen spør om PISA gir sannheten om skolen. Tittelen antyder dermed at noen skal ha sagt eller ment noe slikt, men det er selvsagt – og heldigvis – vanskelig å spore opp forskere, skolefolk eller politikere som kan ha framsatt et så enkelt syn på skolen.

Men samlet sett kan artikkelsamlingen sees som et bidrag til å stagge politikere som har en ensidig instrumentell og styringsfiksert tilnærming til utdanning.

Professor Elstad skriver blant annet at opprinnelig var internasjonale undersøkelser av elevprestasjoner i regi av det som etter hvert ble IEA (International Association for the Evaluation of Educational Achievement ) initiert av forskere og ledet av forskningsinteresser. På 1990-tallet skjedde en dreining i retning av at undersøkelsene tjente et annet sentralt formål enn forskningsformålet: Å være informasjonsgrunnlag og støtte for utformingen av utdanningspolitikk i statsforvaltningen. Dermed ble virkningene av undersøkelsene drevet inn i et farvann av politiske og administrative prosesser og dermed politisert.

Elstad antyder at rapporten fra PISA 2006 spilte en viktig rolle da Stoltenberg skiftet ut kunnskapsminister Djupedal med Solhjell i 2008. Det høye medietrykket knyttet til PISA-resultatene førte

til et bebreidelsesspill der aktører skjøv skyld og valgte ulike strategier for å unngå bebreidelse.

Elstad ser på Stoltenbergs strategiske grep om statsrådssituasjonen som bebreidelsesmanøvrering og utnulling av medansvar.

Et aktuelt politisk spørsmål der måling av elevprestasjoner kan trekkes inn, gjelder kommunestørrelser og desentralisering av ansvar. I et kapittel drøfter Berit Haug om desentralisering er veien å gå for å øke kvaliteten i utdanningen.

Tilhengere av desentraliseringspolitikken hevder at når avgjørelser tas lokalt, blir systemet mer fleksibelt, ressurser bedre utnyttet og kvaliteten blir høyere.

Haug konkluderer med at delegering av myndighet og ansvar innenfor skolesystemet isolert sett ikke synes å ha særlig stor innvirkning på elevenes skoleprestasjoner. I de tilfeller hvor det forekommer korrelasjon mellom skoleautonomi og faglige prestasjoner, forsvinner effekten når det kontrolleres for sosioøkonomisk status.

Andre kapitler tar for seg ulike sider ved utdanningsforskning og resultatmåling i skolen og hvordan PISA-undersøkelsene har påvirket skolen, slik som i leseopplæringen.

Lektorbladet nr. 5-10

23

Aktuelt

Matematikk-kunnskaper Av: Sigrid Skogan, leder for Norsk Lektorlags fagutvalg for matematikk

Norske elevers og studenters kompetanse i matematikk har igjen blitt testet, og resultatene er lite oppmuntrende lesning. Nå er det kommet forslag om egne realfagsgymnas og ny organisering av matematikkundervisningen i grunnskolen.

R

esultatene er kjent, både fra den internasjonale studien TIMSS og fra Norsk Matematikkråds nasjonale test, og de viser at norske elevers matematikk-kunnskaper gir grunn til bekymring. Næringslivsledere krever en kursendring, de ser at med fortsettelse av dagens trend vil landets konkurranseevne være truet.

Forslag om realfaggymnas Kunnskapsdepartementet oppnevnte i september 2009 en arbeidsgruppe med mandat til å foreslå endringer for fremtidens matematikkfag. Leder for Matematikksenteret, Jon Walstad, har vært gruppens sekretær. Rapporten Matematikk for alle,... men alle behøver ikke å kunne alt ble ferdig 1. juni og ble presentert for departementet 1. oktober. Rapporten, og Norsk Lektorlags kommentarer, er å finne på www.norsklektorlag.no.

To forslag fra gruppen nevnes her: • Matematikkfaget i grunnskolen deles i to deler der den ene består av basiskompetanse og den andre er en utvidet del.

• Kunnskapsdepartementet bør legge til rette for etablering av minst fem realfaggymnas rundt i landet.

Dette er nye tanker. Vi i fagutvalget for matematikk utfordrer Kunnskapsdepartementet til å vurdere forslagene grundig. Det kan være nødvendig med noen radikale grep for å forbedre norske elevers matematikkferdigheter.

TIMSS Advanced – Et skritt tilbake TIMSS er forkortelse for Trends in International Mathematics and Science Study.

TIMSS Advanced er en internasjonal sammenlignende undersøkelse av matematikk- og fysikkspesialistene i det siste året på videregående skole. Resultater fra ulike land sammenlignes, og man måler utviklingen over tid.

24

Lektorbladet nr. 5-10

Et skritt tilbake er tittelen på den norske rapporten for TIMSS Advanced 2008. At de norske forskerne med førsteamanuensis Liv Sissel Grønmo i spissen finner denne tittelen passende, understreker sakens alvor. Studien viser en markert faglig tilbakegang hos norske matematikkelever. De norske prestasjonene er signifikant lavere enn det internasjonale gjennomsnittet. Tilbakegangen skjer samtidig med at andelen norske elever som velger største faglig fordypning synker, og den skjer samtidig med at mange nasjonale og lokale rekrutteringstiltak til realfag er gjennomført. Brukes det feil medisin?

Matematikkrådstesten Norsk Matematikkråd har siden 1984 gjennomført en forkunnskapstest i matematikk ved norske universiteter og høyskoler.

Målgruppe for testen er alle førsteårsstudenter som har matematikk i fagkretsen. Testen har vært gitt annenhvert år siden 2001 med uendrede oppgaver. En kjerne av oppgaver har vært med siden starten i 1984, og det gjør det mulig å sammenligne resultatene tilbake til 1980-tallet. Denne matematikkrådstesten er den eneste som følger utviklingen av norske elevers matematikkferdigheter over denne lange perioden.

Hverken kalkulator, PC eller andre hjelpemidler er tillatt i testen. Temaene som undersøkes er basiskunnskaper: • • • • • •

regneferdighet tall- og figurforståelse algebraforståelse vurdering av tallstørrelser analytisk evne kombinasjonsevne

Antall deltagere på testen har de siste årene ligget mellom 5500 og 7500 studenter.

Testresultatene har blitt jevnt dårligere siden oppstart av testen,

til bekymring Reform 94-perioden er intet unntak. Siste års resultat viser utflating, det er vanskelig å påvise oppgang ennå grunnet Kunnskapsløftet. Den beste gruppen fra 2009-undersøkelsen scorer klart under gjennomsnittet fra 1984.

Hjelpemidler TIMSS Advanced har rettet oppmerksomheten mot bruk av hjelpemidler, spesielt kalkulator. Landene Slovenia og Italia er svært restriktive til bruk av kalkulator. De scorer betydelig bedre enn Norge og Sverige, der kalkulator brukes langt oftere. Leder i Norsk Matematikkråd, professor Tom Lindstrøm, påpeker i sin innledning til årets rapport, at den observerte nedgang i matematikkprestasjoner går parallelt med lommeregnerens inntog i skolen. Sammenhengen er klar.

Ferske hjelpemidler er programmer på PC. Der utføres matematiske operasjoner som eksempelsvis derivasjon ved et tastetrykk. Det gjenstår å se virkningen av utstrakt bruk av slike hjelpemidler.

I gjeldende eksamensform i matematikk er ”alle hjelpemidler tillatt” på størstedelen av prøven. Endringer er gjort uten analyse av faglig konsekvens.

Kampesteiner må snues Ansvarlige politikere uttrykker bekymring for svake prestasjoner; men de dekker over sitt partis ansvar for utviklingen.

Utdanningsminister Kristin Halvorsen foreskriver ”mer varierte undervisningsformer og individuelle opplæringsplaner” som medisin. Hun har ikke skjønt at langt mer omfattende tiltak kreves. Norske elever og det norske samfunnet har krav på at de største steinene blir snudd. Disse kan være: • Skolestruktur • Lokal styringsrett over skoler • Utdanningsdirektoratets makt over eksamensformer Lærere har altfor lenge følt seg overkjørt av byråkratiske påbud. Nå trengs det motivasjon til elever og lærere!

Foto: Morguefile

Lektorbladet nr. 5-10

25

Forsøksordning med færre karakterer – Fana gymnas utenfor Bergen har hatt gode erfaringer med sitt forsøksprosjekt med én samlet karakter i norsk. Nå håper også vi på et positivt svar fra Utdanningsdirektoratet, sier Odd Gaare ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø.

K

ongsbakken skole har søkt Utdanningsdirektoratet om å følge Fana gymnas’ eksempel og prøve ut en ordning med bare én karakter i norsk på Vg1 og Vg2.

– Søknaden er til behandling nå, og vi håper på et positivt svar i løpet av oktober, sier Gaare, som er avdelingsleder for norsk og samfunnsfag ved Kongsbakken videregående skole.

Fornøyde ”forsøkskaniner” Fana gymnas gjennomførte forsøksordningen forrige skoleår.

Nå har skolen fått godkjenning til å forlenge ordningen, blant annet med følgende begrunnelser: • Det er blitt enklere å vurdere kombinerte deler av faget, som sammensatte tekster.

• De enkelte kompetansemålene er blitt bedre ivaretatt i et mer helhetlig norskfag.

• Nynorsk har fått ny status ettersom elevene må ha gode sidemålskunnskaper for å kunne drive norskkarakteren over middels.

– Vi synes det er positivt at direktoratet er villig til å la oss prøve ut dette grundig, og at det nå også skal sees på endringer og forbedringer for norskfaget i en større sammenheng, sier Lisbeth Norendal, seksjonsleder i norsk ved Fana gymnas.

Manglende sammenheng Ifølge opplæringsloven skal det gis tre karakterer i norsk; skriftlig hovedmål, skriftlig sidemål og norsk muntlig. De tre norskkarakterene har lange tradisjoner.

– Dette har sin rot i nasjonal dannelsestenkning fra siste halvdel av 1800-tallet. I den grundtvigianske skoleidéen fikk morsmålet avløse latin som dannelsesfag i den romantisk-idealistiske tenkningen. Så kom sidemålsstilen i 1907, og etter det har vi hatt tradisjonen med tre karakterer i norskfaget, forklarer Gaare.

Han mener at det etter innføringen av Kunnskapsløftet ikke lenger er en sammenheng mellom karakteruttrykk og læreplaninnhold.

– Kompetansemålene kan brytes ned til tre hovedkategorier: Eleven skal ha ferdigheter i tekstanalyse, eleven skal

26

Lektorbladet nr. 5-10

ha formidlingsferdigheter, muntlig som skriftlig på begge målformer, og eleven skal ha kunnskap om norsk og nordisk språk- og kulturhistorie i et internasjonalt perspektiv.

Vurderingssystemet er derimot innrettet mot en læreplan med tre hovedområder, formidlingsferdigheter i skriftlig hovedmål og sidemål samt muntlig, som alle skal ha selvstendige karakterer. Denne læreplanen finnes ikke – norskkarakterene viser til noe vi ikke kan se, sier Gaare.

– Å differensiere de om lag seksti kompetansemålene i norskfaget inn under tre karakterområder harmonerer også dårlig med forventningene i den nye vurderingsforskriften om at kompetansemålene må ses i sammenheng, og at det ikke er adgang til å vurdere kompetansen i forbindelse med standpunktkarakter bare på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene (Rundskriv Udir-1-2010), mener han.

Mindre slitasje Gaare håper også at en ordning med én norskkarakter kan avhjelpe den slitasjen mange norsklærere opplever. For å kunne sette én halvårskarakter i en norskdisiplin forventes det tradisjonelt å ha minst to vurderingsgrunnlag fra hver elev, og på skoler med stort søkergrunnlag har man sjelden færre enn 28 elever i hver klasse. Svært mange norsklærere underviser i også to klasser.

– I så fall blir det vurdert minst 28x2 grunnlag i hver av de tre disiplinene i hvert halvår – 336 til sammen. Hvis en bruker en halv time på hver retting, utgjør dette fire ukers arbeid hvert halvår. Ikke så rart at norskfaget har fått et rykte som et monotont rettefag med høy slitasje og lav rekrutteringsevne. Det er synd, for knapt noe annet fag har et så spennende og variert innhold som nettopp norskfaget. Og knapt noe annet fag er så viktig for elevenes dannelse og karriere, mener Gaare.

Jobben min

Opptatt av fagdidaktikk

Bård Martin Kjelling

Bård Martin Kjelling er 28 år og har mastergrad i fysikk. Han arbeider som vikar i fysikk og matematikk ved Bodø videregående skole og er i gang med praktisk-pedagogisk utdanning.

Hvorfor valgte du lektorutdanning?

Etter å ha studert psykologi, tysk og deretter matematikk, bestemte jeg meg for å ta en sivilingeniørgrad i fysikk på NTNU. Interessen for faget og ønsket om å ha en allsidig bakgrunn var faktorer som var viktig for valget mitt. Interessen for å bli lektor ble vekket mot slutten av studiet. Å ha en ”normal” jobb som samtidig både var viktig og utfordrende på mange områder, var noe av det som lokket. For tiden tar jeg praktisk-pedagogisk utdanning på deltid for å få den formelle kompetansen jeg trenger for å kunne få fast stilling.

Hva trives du best med og hva opplever du som mest utfordrende?

Hverdagen preges delvis av stresset med å gjøre ferdig forefallende arbeid som rettinger, laging av prøver med mer, men først og fremst forberedelse og avvikling av undervisningen. I tillegg kommer en god del arbeid som kanskje av og til føles som byråkratiske øvelser, slik som en del tester, arbeid med vurderingskriterier, eksterne eller interne kurs, møter og lignende. Jeg bruker mye tid på å tenke over grunnleggende læresetninger elevene skal tilegne seg, og prøver som oftest å finne praktiske eksempler for å illustrere disse.

Jeg trives når jeg får anledning til å bruke tid på dette, og når ting går stort sett som planlagt og elevene arbeider iherdig og lykkes. Samtaler med kollegaer om annet enn skolehverdag, men også undervisningsopplegg og -prinsipper, er viktige trivselsfaktorer.

Det er utfordrende å skulle favne alle nivåer i en klasse med oppgaver og undervisningsopplegg. Å motivere faglig svake elever er ofte vanskelig, men mange faglige sterke elever bør også bli stimulert litt utover sine komfortgrenser av mestring innenfor et fag. Å ha en tydelig, konsekvent og rettferdig klasseledelse virker nokså greit i teorien, men er noe jeg har måttet jobbe en del med.

å oppleve enda et ”sjokk” etter implementering av mine gode forsett. Jeg lurer av og til fælt på hvor mange beslutningsmyndigheter det er som forstår «policy resistance», at tiltak overfor et komplekst system ofte ender opp med å bekjempes, bli svekket eller ha motsatte eller uønskede følger i forhold til det som var intensjonen.

Jeg mener at føre-var-prinsippet for lengst burde ha fått sitt inntog i skolepolitikken.

Hvilke råd ville du gi til en nyutdannet realist som har sin første jobb i skolen denne høsten?

Jeg tror at mange er ærekjære og setter høye krav til seg selv og sin undervisning.

Dette er helt riktig og nødvendig, men det kan også være lurt å: • ikke tro det er nødvendig å dekke alle kompetansemålene utfyllende, men i stedet planlegge for minstemålet av det som bør dekkes av undervisningen fra kateteret • tørre å ta seg tid til å stoppe litt opp og bruke tid på nytt eller vanskelig stoff • jevnlig stille krav faglig i form av tester, innleveringer o.l.

• ha en betrodd eldre kollega som kan ditt eller et liknende fag, og kjenner de konkrete fallgruvene og utfordringene, eller at du har en i samme situasjon du kan diskutere jevnlig med

Jeg ville ha fjernet PC-er både fra den generelle læreplanen og fra de fleste klasserommene. PC-en er en stor distraksjonsfaktor, og det finnes få prinsipper som elever ikke kan lære uten å benytte data. Det ville nok også bli vurdert om alle fortsatt skulle ha rett til videregående utdanning, og hvordan man skulle styrke yrkesfagene og det praktiske i disse utdanningene.

Hva ville du gjøre hvis du fikk være kunnskapsminister for en dag?

Vel, mye er gjort fra før, og det ville kanskje ikke ha vært sunt for norsk skole

Hvilke problemstillinger er du og kollegene dine mest opptatt av?

Jeg er opptatt av fagdidaktikk siden jeg studerer dette nå, og av å finne en plattform når det gjelder læringsmetoder og lignende. Håpet er å ha noen prinsipper som jeg styrer etter når jeg utformer min undervisning, i stedet for at det blir ad hoc og dermed vanskelig å evaluere.

Problemstillinger som vi gjerne diskuterer, er hvordan vi skal oppnå arbeidsdisiplin og en litt mer langvarig hukommelse på fagstoffet. Vi snakker også en god del om hvordan vi kan stimulere interessen for realfag.

Lektorbladet nr. 5-10

27

presentasjon av fylkesledere

Fylkesleder i Telemark Leder i Telemark Lektorlag, Bjørn Jon Fjeld, er 55 år og jobber ved Hjalmar Johansen videregående skole i Skien. Fjeld er adjunkt med tilleggsutdanning og har fransk, engelsk, kunsthistorie og pedagogikk i fagkretsen.

Nå underviser han i fransk og engelsk.

Hva er den viktigste utdanningspolitiske saken for deg nå?

Av flere utdanningspolitiske saker kan nevnes læreplan for engelsk for videregående skole. Denne læreplanen er etter Kunnskapsløftet gjort felles for samtlige program-områder. Her bør det tas initiativ for å få forskjellige læreplaner for studiespesialiserende program-områder og for yrkesfaglige program-områder.

Beskriv ”tilstanden i norsk skole”, slik du ser det.

Norsk skole later til å være preget av frustrasjon blant lærerne på grunn av mange pålagte oppgaver som ikke er relatert til undervisningen. På den annen side later det til at det nå er blitt mer oppmerksomhet omkring betydningen av faglig kompetanse. Dette er en positiv dreining. Større fokus på fagrelaterte kompetansekrav bør også innebære at det satses på å få flest mulig godt faglig kvalifiserte lærere i skolen.

Hvis du fikk være kunnskapsminister for en dag, hva ville du gjort?

28

Lektorbladet nr. 5-10

En ting som kunne være aktuelt å se nærmere på, er pålegget som skolene har fått når det gjelder elevenes bidrag til finansiering av skoleturer og lignende.

Som kjent har ikke skolene lenger anledning til å kreve midler av elevene for å finansiere skoleturer. Selv det minste bidrag vil her være i konflikt med loven.

Imidlertid kan det virke som om de lærere og elever som tar de ”rette” grep, allikevel klarer å få til skoletur med elevenes delfinansiering innenfor lovens rammer. Ved å basere seg på spissfindige tolkninger av loven, samt velvillighet hos foresatte, viser det seg at skoleturer med elevenes/foresattes bidrag allikevel later til å fortsette.

Selv om det kan være mange fornuftige argumenter i favør av et slikt pålegg, synes jeg det bør være tillatt med et minstebeløp på for eksempel kr.1000 pr. skoleår, i hvert fall når det gjelder videregående skole. For her har elevene mulighet til å få lån og stipend. Det ville være en mer redelig ordning enn de mange kreative løsningene vi opplever for å omgå bestemmelsen.

Hvordan fungerer fylkeslaget Telemark Lektorlag?

Fylkeslaget fungerer rimelig bra med en noenlunde jevn fordeling av begge kjønn. Aldersnivået blant medlemmene ligger på + 50 år.

Hvordan rekrutteres nye medlemmer i ditt fylke?

Rekrutteringen av nye medlemmer foregår ikke mer offensiv enn at nye kollegaer fristes med medlemskap. Denne høsten har vi planer om å bli mer aktive når det gjelder medlemsverving, blant annet overfor høyskolestudenter og studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning.

Hva setter du mest pris på ved Norsk Lektorlag?

Det er spesielt fokuset som Norsk Lektorlag setter på kunnskap og fag i norsk skole, i langt større grad enn de andre lærerorganisasjonene, som gjør Norsk Lektorlag til en attraktiv organisasjon å være medlem i.

Seminar for fylkesleiarane 16. og 17. september var fylkesleiarane i Norsk Lektorlag samla til seminar i Son like sør for Oslo. Seminaret hadde fleire faglege innslag og ga rom for viktige diskusjonar om mellom anna forslag til delegatordning.

Av: Otto Kristiansen, generalsekretær.

L

eiinga i Norsk Lektorlag ønskte å bringe fylkesleiarane saman i hyggelege omgivnader for sosial samvere og meiningsutveksling, og samtidig påskjøne dei for alt det gratis arbeidet dei legg ned for organisasjonen. Samstundes hadde samlinga viktige faglege aspekt, der handsaminga av forslag til delegatordning stod sentralt.

Sentralstyret og delegatkomiteen deltok òg på seminaret.

Vi har tidlegare informert om det organisasjonsmessige arbeidet som pågår og er planlagt i samband med at landsmøtet i 2009 vedtok at det skal leggjast fram forslag til delegatordning på landsmøtet i 2011. Det går no føre seg eit utgreiings- og høyringsarbeid der fylkesleiarane er sterkt involverte. Dei er blitt rådspurde i første høyringsrunde, mens alle lokale tillitsvalde vil bli involverte i neste høyringsrunde.

Viktige tilbakemeldingar Sentralstyret har oppretta ein delegatkomite, og denne sende like før sommarferien ut eit høyringsnotat til fylkesleiarane. Svara frå fylkesleiarane var samordna av delegatkomiteen og blei presenterte på seminaret i Son som grunnlag for vidare drøftingar. På bakgrunn av første høyringsrunde og dei synspunkta fylkesleiarane gav uttrykk for på seminaret, vil delegatkomiteen lage ei innstilling til sentralstyret, som på sitt møte i november vil vedta kva for modellar for ei delgatordning det vil sende ut på høyring til alle dei lokale tillitsvalde i Norsk Lektorlag. Denne høyringa vil ha svarfrist i slutten av

12 av fylkesleiarane i Norsk Lektorlag deltok på fylkesleiarsamlinga i Son. Foran frå venstre: Silje Moen (Oppland Lektorlag), Rita Helgesen (Østfold Lektorlag), Åse Jektvik (Nordland Lektorlag), Torill Aursland (Rogaland Lektorlag) og Henning Wold (Vestfold Lektorlag). Midtre rekke frå venstre: Linda Methi (Oslo Lektorlag), Inga-Lill Undem (AustAgder Lektorlag) og Olav Sandanger Myklebust (Møre og Romsdal Lektorlag). Bak frå venstre: Svein Einar Bolstad (Hordaland Lektorlag), Roar Johnsen (Nord-Trøndelag Lektorlag), Morten Trudeng (Akershus Lektorlag) og Aud Sissel Hestenes (Sogn og Fjordane Lektorlag).

januar 2011. Etter denne siste høyringsrunden vil sentralstyret avgjere kva for modell(ar) det vil foreslå for landsmøtet.

Fordi det er eit stort steg å innføre ei delegatordning, er det viktig at den organisasjonsmessige handsaminga av det komande forslaget er mest mogleg demokratisk. Så langt har tilbakemeldingane på prosessen vore gode, og drøftingane på fylkesleiarseminaret var særs fruktbare.

Fagleg påfyll Fylkesleiarane fekk også eit foredrag om sentrale og lokale lønnsforhandlingar av forskningsleiar Roger Bjørnstad frå SSB, der frontfagsmodellen blei framheva som viktig for det norske velferdsmodellen.

Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, presentert NHO sitt syn på norsk utdanning. NHO er opptatt av at kvaliteten på utdanninga må bli betre for sikre næringslivet nok kompetent arbeidskraft. Han meinte det var nødvendig å redusere fråfallet, skjerpe krava til elevane og få meir yrkesretting av relevante fag.

Leiar i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen, snakka i innlegget sitt om identiteten til Norsk Lektorlag og om dei utdanningspolitiske debattane som pågår. Generalsekretæren hadde ansvaret for ein bolk der ulike sider ved fylkesleiarrollen blei drøfta.

Lektorbladet nr. 5-10

29

fra generalsekretæren

Otto Kristiansen Foto:Caroline Roka

Tid for lokale forhandlinger For flertallet av våre medlemmer (undervisningspersonalet i KS-området) avvikles årets lokale lønnsforhandlinger i perioden 15. oktober-15. november. Vi vet at tillitsvalgte i Norsk Lektorlag legger ned stor innsats for å best mulig uttelling for våre medlemmer.

Av: Otto Kristiansen, generalsekretær

D

et er satt av to potter det skal forhandles om: 0,85 prosent per 01.08.10 og 0,25 prosent per 01.01.11.

Likelønn og kompetanseheving For den største potten er det klare føringer om likelønn i protokollen fra årets sentrale forhandlinger: Partene skal gi kvinner en andel av den avsatte potten som er større enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier. Lokale lønnstillegg kan avtales individuelt, fordeles til grupper med høy kvinneandel eller brukes til andre lønnsmessige tiltak som fremmer likestilling i virksomheten.

Den minste potten skal gå til kompetanseheving. Her heter det blant annet i protokollen: Lønnstillegg for ansatte som har gjennomført relevant og dokumentert spesial-, tilleggs- og videreutdanning skal prioriteres.

Kvinner i lederstillinger skal prioriteres.

Lønnsrelasjoner mellom ledere og dem de er satt til å lede hensyntas.

Beskjedne midler Forhandlingene om de to pottene vil foregå samtidig. Det er relativt beskjedne midler det skal forhandles om, og det er grunn til å minne om at de av våre medlemmer som er omfattet av disse lokale forhandlingene, allerede har fått hevet minstelønnsnivåene sine med mellom 3,5 og 5 prosent. Selv om det er beskjedne tillegg å hente i de lokale pottene, er det positivt med lokalt engasjement. Dersom fordelingen ikke blir pro rata, vil det være mulig for enkeltmedlemmer å få et brukbart påslag.

Nå er det faktisk slik for våre medlemmer i undervisningsstillinger at vi har små lønnsforskjeller relatert til kjønn. I den grad det er mulig å bruke føringene om likelønn konstruktivt for å hente ut penger til våre medlemmer, vil vi oppmuntre våre tillitsvalgte til å gjøre det.

Vi har fått henvendelser fra tillitsvalgte som synes de bruker mye tid på beskjedne potter, og vi har full forståelse for at de velger en pragmatisk tilnærming til denne type lokale forhandlinger. Vi vet for eksempel at i et tilfelle ble partene lokalt enige om å gi alle ansatte 0.85

30

Lektorbladet nr. 5-10

prosent. Nå kan man si at da har det ikke ført reelle forhandlinger, men på den annen side er denne type lokale forhandlinger om små potter ikke det vi har bedt om.

Reelle lokale forhandlinger Helt siden undervisningspersonalet ble overført til det kommunale tariffområdet i 1994, har Norsk Lektorlag og Akademikerne i hvert hovedtariffoppgjør krevd å få forhandle i kapittel 5 (Akademiker-kapitlet). Så langt har vi dessverre ikke lyktes. Vi ønsker all lønn fastsatt i kollektive lokale forhandlinger, ikke gjennom dagens “liksomforhandlinger” der arbeidsgiver ofte er i lite engasjert, fordi han eller hun i for liten grad blir ansvarliggjort.

Selv om det sentrale lønnsoppgjøret i 2008 og 2009 medførte en viss bedring av lektorlønnen, var dette bare et beskjedent skritt i retning av å rette opp mange års skjevheter. Årets oppgjør innebar ikke et nytt skritt i samme retning. Fordi de sentrale lønnsoppgjørene preges av en fordelingspolitikk med tilhørende lavtlønnsprofil, har de ikke gitt akademisk

arbeidskraft god nok uttelling. Vi vil at lektorene skal få større råderett over de lønnsmidlene som rettmessig tilkommer dem, og det mener vi best lar seg gjøre gjennom reelle lokale forhandlinger.

Lokale lønnsforhandlinger er ikke et mål i seg selv, men så langt har de vist seg å gi bedre lønnsutvikling for akademisk arbeidskraft, noe tall fra forhandlinger i kapittel 5 bekrefter. Vi har således fått mange positive rapporter fra de av våre tillitsvalgte som har forhandlet for medlemmer i dette kapitlet.

Lønn som personalpolitisk virkemiddel I dag synes det å være allmenn enighet om at det er nødvendig å styrke kvaliteten på undervisningen i skolen. Da er det nødvendig å heve kompetanse på undervisningspersonalet. Skal man lykkes med det, må lokale arbeidsgivere kunne bruke lønn for å rekruttere de beste fagpersonene og få rett person på rett plass. Når lønnen fordeles lokalt, er det også lettere å bruke den som et personalpolitisk virkemiddel. Det er også verdt å merke seg at tall fra Sverige viser at denne måten å fordele lønn på, fungerer godt med tanke på likelønn.

Dagens forhandlingssystem med sentrale minstelønnssatser og små lokale potter medfører at lokale tillegg gitt et år, oftest spises relativt kort tid etterpå (dette utsettes riktignok noe som følge av avtale for den enkelte tariffperiode). På denne måten oppheves verdien av de lokale tilleggene, noe som gjør dagens lokale forhandlinger i kapittel 4 nokså meningsløse. Dette vil man ikke oppleve når all lønn fordeles lokalt i kapittel 5.

Alenemedlemmer Noen av Norsk Lektorlags medlemmer i grunnskolen er alenemedlemmer i sin kommune, og disse legger vi stor vekt på å følge opp. Når det gjelder lokale lønnsforhandlinger, har alenemedlemmer vanlige rettigheter. I Hovedavtalens forhandlingsbestemmelser heter det: At en arbeidstaker-organisasjon kun har ett medlem på forhandlingsstedet, utelater

ikke vedkommendes adgang til å la seg representere i forhandlingene”.

Når alenemedlemmer kontakter sekretariatet, vil vi enten formidle kontakt med en lokal tillitsvalgt som kan bistå, eller vi vil bistå fra sentralt hold.

Oslo kommune I Oslo kommune er det avsatt 0,6 prosent av lønnsmassen på årsbasis til lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet med virkning fra 01.08.10. Lokale forhandlinger skal ha en likelønnsprofil og være sluttført før 31.10.10.

Staten I staten er det avsatt 0,9 prosent til lokale forhandlinger med virkningsdato 1. september. I de lokale forhandlingene skal kvinner få en større andel av avsetningen til lokale forhandlinger enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier. Det skal videre legges vekt på forholdet mellom kvinner og menns innplassering i stillingskoder ut fra kvalifikasjoner, oppgaver og ansvar.

Forhandlingene skal være sluttført før 31.10.10.

Stor innsats fra tillitsvalgte Når vi i kommunesektoren ikke har fått den type lokale forhandlinger vi ønsker, forholder vi oss selvsagt til det forhandlingsregimet vi er underlagt. Selv om våre tillitsvalgte ideelt sett ønsker en annen type lokale forhandlinger, forholder de seg til virkeligheten. Vi vet at de legger ned stor innsats for å få best mulig uttelling for medlemmene, og slik må det alltid være for en fagforening, uavhengig av forhandlingssystem.

Våre lokale tillitsvalgtes innsats er hovedårsaken til vår sterke medlemsvekst, og det er all grunn til å takke dem for alt arbeidet de gjør også under årets lokale forhandlinger. Vi ønsker dem lykke til.

Karakterer og klager Norsk Lektorlag registrerer en del uro og mange ubesvarte spørsmål knyttet til elevenes klagerett når det gjelder standpunktkarakter. Flere medlemmer gir uttrykk for de opplever et press på faglærer om å sette flere og bedre karakterer enn de mener å ha faglig dekning for. Dessuten kreves det et bredt dokumentasjonsarbeid ved behandlingen av hver enkelt klage.

Som ved klage på eksamenskarakter gjelder lovbestemmelsen om at en klage på standpunktkarakter kan føre til at karakteren blir stående, eller at den blir endret til ”gunst eller ugunst” for klageren, det vil si at den kan settes opp eller ned.

Klageinstansene tar ikke stilling til det faglige skjønnet som er utøvet når en standpunktkarakter er satt, men vurderer kun om gjeldende regler og prosedyrer for karakterfastsetting er fulgt.

Får klageren medhold i at reglene for prosedyrene ikke er overholdt, blir saken sendt tilbake til rektor og faglærer for ny karaktervurdering. I praksis viser det seg at klageren løper liten risiko når det gjelder klagebehandling av standpunktkarakterer.

Vi planlegger en reportasje om klagerett på standpunktkarakterer i neste nummer av Lektorbladet, og tar gjerne i mot tips og erfaringer fra medlemmene.

Lektorbladet nr. 5-10

31

organisasjonsnytt

Justeringsforhandlinger i Oslo sluttført Sentrale lønnsmessige tiltak i Oslo kommune ble sluttført i begynnelsen av september. 70 millioner er fordelt på ulike stillingskoder.

Etter justeringsoppgjøret er minstelønn for nyutdannede lektorer og lektorer med opprykk endret.

Norsk Lektorlag synes det er positivt at begynnerlønningene er hevet med ett lønnstrinn, men beklager at ikke alle lektorgruppene fikk noe ved dette justeringsoppgjøret. De lokale forhandlingene i Oslo skal være sluttført innen 31. oktober 2010.

Foto: MorgueFile

Tabellen viser nye de lønnsrammene for lektorer.

Lønnstrinnstabellen finner du på www.norsklektorlag.no, under fanen Lønn og arbeid, Oslo kommune.

Endret minstelønns-plassering

Lr

A0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16+

965 Lektor

93001

38

38

38

39

40

41

42

43

44

45

46

46

47

48

49

49

51

Nytt alternativ

93002

39

39

39

40

41

42

43

44

45

46

47

47

48

49

49

50

52

966 Lektor m/ opprykk

93101

40

40

40

41

42

43

44

45

46

47

48

48

49

50

50

51

53

Nytt alternativ

93102

41

41

41

42

43

44

45

46

47

48

49

49

50

51

51

52

54

Stor interesse for tillitsvalgtkurs 50 tillitsvalgte har meldt seg på Norsk Lektorlags grunnkurs 11. og 12. november. Kurset er dermed fulltegnet.

Våren 2011 planlegges det videregående kurs for tillitsvalgte. Det vil også komme nye tilbud om grunnkurs med jevne mellomrom.

32

Lektorbladet nr. 5-10

Nyvalg og gjenvalg av forhandlingsledere Rikke Ringsrød er valgt til ny leder i Akademikerne stat. Hun overtar etter Curt A. Lier som har sittet i fire år. Rikke Ringsrød kommer fra Norges Juristforbund, hvor hun også er ansatt som forhandlingsleder. Per Egeness fra Tekna er nestleder (gjenvalg).

Ole Jakob Knudsen er gjenvalgt som forhandlingsleder i Akademikerne kommune. Knudsen er assisterende generalsekretær i Naturviterne, og har sittet som leder av Akademikernes forhandlingsutvalg i kommunesektoren siden 2002. Nestleder Jan Olav Birkenhagen, som er spesialrådgiver i Samfunnsviterne, ble gjenvalgt for en ny periode. Birkenhagen har forhandlingsansvaret for Akademikerne i Oslo kommune.

Oppgjøret til Oslo-Filharmonien er i havn Tema: KUnST oG

KULTUr

Årets oppgjør for musikerne i Oslo-Filharmonien har vært spesielt, da det i tillegg til et vanlig hovedoppgjør ble forhandlet om overdragelse av musikernes opphavsrettigheter og en mer fleksibel arbeidstidsordning i bytte mot et større lønnsløft.

– Oppgjøret har vært svært vanskelig og har trukket i langdrag, blant annet fordi arbeidsgivermotparten (Spekter) har vært avhengig av å få Kulturdepartementets aksept for finansieringen, sier Norsk Lektorlags forhandlingsansvarlige, Nina Sandborg.

Resultatet av hovedoppgjøret ble et generelt tillegg til alle musikerne på 3,3 prosent på lønnstabellen, samt 1 lønnstrinn til sentrale gruppeledere. I tillegg gis alle et lønnsløft på 33 000 kroner som kompensasjon for å gi fra seg opphavsrettigheter og innføre en mer fleksibel arbeidstidsordning. Dette gjør det mulig for OsloFilharmonien å planlegge et enda bedre tilbud til konsertpublikumet.

– Våre tillitsvalgte, og da særlig hovedtillitsvalgt Erling Sunnarvik, har jobbet hardt og lenge for å få til dette. Vi er nå glade for å ha det i havn, sier Nina Sandborg.

Forhandler om ar beidstid og opphavsrettigh eter

D

e siste par årene har det pågått en prosess for å få et skikkelig lønnsløft for musike rne i OsloFilharmonien. Partene nærmer seg nå en avtale om større fleksib ilitet i bytte med høyere lønn.

Lang utdanning og strenge kvalitetskrav i jobben er kjenne tegnet på musikerne i Oslo-Filharmonien.

Nå ønsker de å få et lønnsnivå som gjensp eiler dette.

– Oslo-Filharmonien er i eliten blant symfoniske orkestr e i Norden, og musikerne våre må verdset tes deretter. Nå er vi i slutten av en prosess der vi håper å få ordentlig gjenno mslag for dette, sier hovedtillitsvalgt i Oslo Filharmoniske Orkester, Erling Sunnar vik.

Erling Sunnarvik, kontraba ssist og hovedtillitsvalgt. (Foto: Bo Mathisen

)

Fleksibilitet og oppha vsrett Den såkalte fleksib ilitetsavtalen som det mengder egenøv nå forhandles om, ing og forberedelser. innebærer en mer De lig rolle når som jobber i orkeste fleksibel arbeidstidsord det gjelder valg av ret, er nok først og ning, noe som repertoar og gjestedirigenter. fremst opptatt av gjør at orkesteret i musikken og instrustørre grad kan gjøre mentet, sier Sunnar konserter i helgen vik, som kom inn e. Opphavsrettigheter – Oslo-Filharmonien i orkesteret som er et annet elemen vikar i 1980, og tiltrekker seg musit i avtalen. Musike fikk kere fra hele rne fast ansettelse gir fra seg opphav verden. Da orkeste som kontrabassist srettigheter mot en ret nylig sju år rekrutterte senere. lønnskompensasjon 3. fiolinister, ble det fra arbeidsgiver. ansatt en nordmann, en østeuro Sunnarvik mener peer og en austraorkesteret vil kunne lier. Jeg synes det Stor grad av medbe kvitte seg med mange er godt bilde på interstemmelse gamle spøkelser essen for orkesteret, Musikerne i Oslo-F gjennom fleksibilitetsa sier Sunnarvik, som ilharmonien har vtalen. mener kvalitetskrave stor grad av medbe – Det har skjedd svært ne kommer særlig stemmelse på egen få endringer som tydelig fram ved rekrutt arbeidsplass. Blant vedrører arbeidstid ering. annet har de sterk og lønnsvilkår i løpet – Her konkurrerer innflytelse i av de årene jeg har opp til sytti musike ansettelsesprosesser. jobbet i orkesteret. re om én plass, og det Orkesteret har alltid I utgangspunktet er kun det musika er vi kanskje ikke en representant len med i juryen ske nivået som teller. gruppe med veldig ved prøvespill, og Noen ganger kan sterk fagforeningsb de en stilling stå e- er med i vurder vissthet, selv om mange ledig lenge fordi ingene som blir har arbeidsuker vi ikke gjort finner de riktige når en musiker er på opp til 50- 60 timer kandidatene, fortelle i en prøveperiode. på grunn av store r han.

Orkestermedlemmen e har også en tyde-

Lektorbladet nr. 4-10

19

Norsk Lektorlags leder Gro Elisabeth Paulsen har i høst deltatt i flere mediedebatter om blant annet frafall i videregående skole, tidlig innsats og kvaliteten på praktiskpedagogisk utdanning.

Her er noen sitater: Gro Elisabeth Paulsen Foto:Caroline Roka

”Hvis vi ønsker at flere skal fullføre, må vi skape en skole som tar vare på mangfoldet i elevmassen, og da må vi endre den skolen vi har i dag. Nå har vi hatt det samme skolesystemet i 15 år, og vi har hatt det samme frafallet. Vi har sett i økende grad at elever kommer til videregående uten å kunne lese og skrive ordentlig. Vi burde ha gjort noe med dette for lengst.”

NRK Dagsrevyen 18. august. ”I presentasjonen av rapporten snakket KS mye om hvor viktig det er å være tett på og følge opp elevene. Men det ble ikke sagt noe om ressurser til slik oppfølging.

KS har ansvar for arbeidstidsordningen i skolen, og for

Foto: Morguefile

NLL i media at mange lærere i videregående har opp til 150 til 200 elever hver som de skal følge opp. Da er det umulig å gjennomføre tett oppfølging av hver enkelt elev.”

Her og nå (NRK P1) 26. august om tidlig innsats for å forhindre frafall. ”Det er rett og slett ikke tid og ressurser til å følge opp forventningene som er skapt om at hver enkelt skal få individuell tilpasset opplæring.” Aftenposten 27. august om økende tilbud om privat undervisning. ”Resultatene er helt fraværende i forhold til frafallet. Det er like stort som i 1994. Resultatene i alle obligatoriske fag viser en jevn nedgang. Tendensen er fallende overalt.” VG 2. september der Kristin Halvorsen blir kritisert for å ”ikke levere”. ”Det progressive pedagogiske idealet om at elever skal ta ansvar for egen læring har etter min mening kjørt norsk skole i grøfta.”

Dagens Næringsliv 1. oktober om PPU-studiet.

Lektorbladet nr. 5-10

33

Juridisk talt

Nina Sandborg

Retten til å fortsette i stillingen mens tvist om rettmessig oppsigelse eller avskjed pågår.

Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 15-11 om arbeidstakers rett til å fortsette i stillingen mens tvisten pågår, er både praktisk og prinsipielt viktig. Hensikten er å effektivisere vernet ved å forhindre at arbeidstakeren først må fratre, slik at arbeidsforholdet avbrytes, for senere å gjeninntre dersom oppsigelsen eller avskjeden kjennes ugyldig.

Ved oppsigelse En arbeidstaker kan bare sies opp dersom oppsigelsen er saklig begrunnet i arbeidsgiverens eller arbeidstakerens forhold. Oppsigelse innebærer at arbeidstakeren må slutte i stillingen etter en bestemt frist.

Domstolen har blant annet lagt vekt på sannsynligheten for at arbeidstakeren vil vinne frem i saken, om arbeidsgiveren fortsatt har arbeid som arbeidstakeren kan utføre, om det blir veldig kostbart for arbeidsgiveren å ha arbeidstakeren i arbeid o.a.

Hvis man krever forhandlingsmøte med arbeidsgiveren innen 14 dager etter at oppsigelsen fant sted, har man rett til å fortsette i stillingen så lenge forhandlingene pågår. Vanligvis vil forhandlingene finne sted i oppsigelsestiden, så denne bestemmelsen har ikke så stor betydning.

Skyldes oppsigelsen forgåelser fra arbeidstakers side, er det i lovforarbeidene forutsatt at et krav om fratredelse vanligvis skal tas til følge. Ved oppsigelse på grunn av driftsinnskrenkninger er hovedregelen at retten ikke skal bestemme at arbeidstakeren skal fratre, og det skal relativt mye til for likevel å bestemme fratredelse.

Arbeidstaker som har tatt ut søksmål mot arbeidsgiver med krav om dom for usaklig oppsigelse, har i utgangspunktet rett til å fortsette i stillingen inntil saken er avgjort ved rettskraftig dom eller kjennelse. Søksmål må tas ut innen åtte uker etter at forhandlingene er avsluttet. Det kan ta flere måneder før saken kommer opp for retten. I mellomtiden har man rett til å fortsette i stillingen selv om oppsigelsesfristen er gått ut.

Etter krav fra arbeidsgiveren kan retten likevel bestemme at arbeidstakeren skal fratre stillingen, dersom retten finner det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling. Det er avsagt en rekke dommer om dette.

34

Lektorbladet nr. 5-10

Prøvetidsansatte og midlertidig ansatte som er oppsagt, har vanligvis ikke rett til å fortsette i stillingen til saken er avgjort.

Ved avskjed Avskjed betyr at en arbeidsgiver bringer et arbeidsforhold til opphør med umiddelbar virkning, og man må gå på dagen.

Betingelsen for å kunne avskjedige er at arbeidstakeren har gjort seg skyldig i ”grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen”. Det er altså kun alvorlige forsømmelser som kan føre til avskjed.

I motsetning til i oppsigelsessaker har

den som har fått avskjed, som hovedregel ikke rett til å stå i stillingen under forhandlingene og/eller til saken er rettskraftig avgjort. Søksmålsfristen er åtte uker.

Etter krav fra arbeidstaker kan retten likevel bestemme at arbeidsforholdet skal fortsette inntil saken er rettskraftig avgjort. Hva som skal til er omhandlet i flere høyesterettsdommer.

Retten bør avsi kjennelse for at en arbeidstaker kan bli i stillingen når grunnlaget for avskjeden synes tvilsomt. Et sentralt moment i vurderingen er hvor godt avskjeden synes fundert, om arbeidsgiver synes å ha misbrukt avskjedsadgangen, og om grunnlaget for avskjeden er tvilsomt.

Det er arbeidsgiveren som har bevisbyrden for de faktiske forhold som avskjeden bygger på, mens arbeidstakeren har bevisbyrden for at avskjedsgrunnlaget er tvilsomt.

Arbeidstakers rett til å fortsette i stillingen mens spørsmålet om avskjedens rettmessighet behandles av retten, er vesentlig svakere enn når arbeidstaker er oppsagt. Dette vil kunne medføre at arbeidsgiver velger å gi avskjed i stedet for å si opp den ansatte, for på denne måten å få taktiske fordeler.

Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Telefaks: 24 15 50 01 www.norsklektorlag.no sekretariatet@norsklektorlag.no

RÅDGIVER Jon Hybert Sand Tlf. 24 15 50 06 (a), 454 28 594 (m) jon.sand@ norsklektorlag.no

Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf. 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@ norsklektorlag.no

KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Wenche Bakkebråten Rasen Tlf. 24 15 50 05 wbr@norsklektorlag.no

LEDER av JURIDISK kontor Nina Sandborg Tlf. 24 15 50 03 (a), 408 53 800 (m) nina.sandborg@ norsklektorlag.no

Sekretær Marit Hansen Tlf. 24 15 50 00 marit.hansen@ norsklektorlag.no

Redaktør Lektorbladet Marit Kleppe Egge Tlf. 24 15 50 04 (a) 941 67 047 (m) mke@norsklektorlag.no

Sentralstyret Sentralstyret i NLL 2009-2011 (fra venstre): Karl Melberg Kristensen, Anbjørg Igland, Elisabeth Lea, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning, Vemund Venn, Gro Elisabeth Paulsen, Linda Methi og Morten Trudeng.

Foto:Caroline Roka

Fylkeslagene Fylkeslag Akershus Lektorlag Aust-Agder Lektorlag Buskerud Lektorlag Finnmark Lektorlag Hedmark Lektorlag Hordaland Lektorlag Møre og Romsdal Lektorlag Nord-Trøndelag Lektorlag Nordland Lektorlag Oppland Lektorlag Oslo Lektorlag Rogaland Lektorlag Sogn og Fjordane Lektorlag Sør-Trøndelag Lektorlag Telemark Lektorlag Troms Lektorlag Vest-Agder Lektorlag Vestold Lektorlag Østfold Lektorlag

Leder Morten Trudeng Inga-Lill Undem Niels Vardøen Liv Grøneng Leif Ole Walle Svein Einar Bolstad Olav Sandanger Myklebust Roar Johnsen Åse Jektvik Silje Moen Linda Methi Torill Aursland Aud Sissel Hestenes Vemund Venn Bjørn Jon Fjeld Kåre Magne Hegstad Stian Birkeland Henning Wold Rita Helgesen

Telefon E-post 93 45 02 05 morten.trudeng@asker.vgs.no 37 27 17 46 inga-lill.undem@hotmail.com 32 26 28 64 niels.vardoen@skole.bfk.no 90 01 59 48 le.groneng@gmail.com 62 58 12 00 leif.walle@hedped.no 55 26 64 39 bolstad@lektor.no 70 06 00 68 olav.myklebust@volda.vgs.no 97 08 14 93 roar.johnsen@ntfk.no 97 71 28 03 aasejekt@online.no 61 13 76 33 siljemoen@yahoo.com 97 68 59 29 linda.methi@ohg.vgs.no 52 81 41 00 taursland@hotmail.com 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no 73 94 14 53 vemund.venn@stfk.no 35 59 02 05 bjorn-jon.fjeld@t-fk.no 91 80 14 64 kaare-magne.hegstad@troms.vgs.no 92 41 71 04 stian.birkeland@lektor.no 33 01 61 00 henning.wold@sf-nett.no 48 06 90 89 rithel@ostfoldfk.no

Lektorbladet nr. 5-10

35

Returadresse:

P

OR

Lektorbladet

TA

.

P. P

LT

PO

B-BLAD

EN NOR GE

ST

E TO B

Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring

Annonsering i Lektorbladet Lektorbladet er Norsk Lektorlags medlemsmagasin. Her finner du artikler om arbeidsliv, fag, forskning, kultur og aktuell informasjon fra foreningen. Lektorbladet har 6 utgivelser i året og kommer ut i opplag på cirka 3600.

Nr. 3 - 2010 • 9. årgang

www.norsklektorlag.no

Nr. 1 - 2010 • 9. årgang

Nr. 5 - 2009 • 8.

årgang

Magasin for

det

nning

fag, kultur

og utdann

ing

Fokus på

Arbeidsm

iljø

Språkspill?

Tema: Læremidler www.norsklektorlag.no

kultur og utda

Lektorbla

Kontakt oss på lektorbladet@norsklektorlag.no

Magasin for fag,

L e k t o r b la d e t

Nr 1/2011: Bestillingsfrist: 14. januar Materiellfrist:28. januar Utsendelse 11. februar:

Magasin for fag, kultur og utdanning

Er skolen på rett kurs?

Lekt orbla det

Nr 6/2010: Bestillingsfrist: 2. november Materiellfrist: 9. november Utsendelse: 3. desember

Magasin for fag, kultur og utdanning

Lekt orbla det

Frister for de neste to utgavene av Lektorbladet:

www.norsklektorla

g.no

Nr. 2 - 2010

• 9. årgang

www.norsklek

torlag.no

Medlemsnett Som medlem i NLL får du tilgang til ekstranettområdet Medlemsnett.

På medlemsnettet kan du: • kommentere nyheter • diskutere aktuelle tema i diskusjonsforumet • finne aktuelle hendelser, kurs og møter i NLL-kalenderen • endre kontaktinformasjonen om deg selv Ny jobb? På flyttefot?

Korrekt informasjon gir riktig service For at vi skal nå fram til deg, er det svært viktig at NLL har registrert korrekt informasjon om deg i medlemsregisteret. Spesielt gjelder det korrekt

adresse, telefonnummer (helst privat mobil) og privat e-postadresse. Det er også svært viktig at du gir oss beskjed når du flytter eller bytter arbeidsplass. Det er hvert enkelt medlem som er ansvarlig for at NLL har oppdatert kontaktinformasjon.

Innlogging: Brukernavn: Brukernavn er ditt medlemsnummer (seks siffer).

E-postadresse: Når du bruker funksjonen Glemt passord, må du skrive inn den e-postadressen du har registrert hos oss. Ved spørsmål kontakt sekretariatet.