Lektorbladet #4 2010

Lektorbladet

Magasin for fag, kultur og utdanning

Nr. 4 - 2010 • 9. ürgang

Tema: Kunst og kultur www.norsklektorlag.no

Marit Kleppe Egge Redaktør

Tid for kultur

I

vid forstand kan kultur defineres som det komplekse hele som omfatter kunnskap, tro, kunst, lover, moral, skikker og alle ferdigheter og vaner som folk har lært i egenskap av å være samfunnsmedlemmer (Edward B. Taylor). I snevrere forstand blir kultur ofte knyttet til skapende og utøvende kunstnerisk virksomhet innen for eksempel musikk, dans, litteratur og billedkunst. Dermed er også kunst og kultur blitt et tett sammensveiset begrepspar.

Norsk Lektorlag har i sitt kulturpolitiske grunnlag (se side 15) blant annet slått fast at de vil arbeide for å fremme kunst- og kulturfagenes betydning i opplæringen og for høyere verdsettelse av kunstnere og kulturarbeidere. Det bør være selvsagt at kravene til faglig tyngde og kompetanse er like ufravikelig for undervisning i musikk, formgivningsfag, dans og drama som i andre fag – særlig med tanke på de høye kvalitets- og prestasjonskravene som møter dem som får kunst som yrke.

Dette kan dere lese mer om i reportasjen om OsloFilharmonien. Et annet interessant spørsmål er hvorvidt Kunnskapsløftet oppleves som et løft for kunst- og kulturundervisningen i skolen. Kristin Enger omtaler noen av utfordringene for formgivningsfag i sitt innlegg.

Lektorbladet skal være et magasin for fag, kultur og utdanning, og denne gangen ønsket redaksjonsrådet å gjøre kunst og kultur til hovedtema. Disse temasidene vil likevel bare kunne gi bruddstykker

av det mangfoldige kulturfeltet som medlemmene i Norsk Lektorlag tilhører. Håper dere vil sette pris på de smakebitene som presenteres.

Tidsslave, tidsklemme, tidsoptimist. Den til tider problematiske tiden møter oss i stadig nye betydninger og sammensetninger. I skolen, som i arbeidslivet for øvrig, kan ”tidstyvene” opptre i mange forkledninger og ta rikelig for seg. Nå som et nytt arbeidsår er i gang, både kan og bør en igjen stille spørsmålet: Hva skal tiden brukes til? Hvordan skal vi få mest mulig av det som oppfattes som meningsfylt tidsbruk og minimere opplevelser av uforstandig tidssløsing?

Lektorlagets leder er tydelig i sine betraktninger om Stortingsmeldingen ”Tid til læring”, som hun mener unngår å snakke om mange av de vanskelige spørsmålene. Venstres leder Trine Skei Grande viser i sin kronikk at hun har politiske ambisjoner om å redusere byråkratiseringen i skolen og la læreren få være lærer, og hun inviterer Norsk Lektorlag til å komme med forslag til nyttige tiltak.

Jeg håper dere tar dere tid til Lektorbladet, og til å komme med tilbakemeldinger og idéer til redaksjonen om temaer dere ønsker å lese mer om.

God lesning!

Språkrøre Stramme og slakke linjer ”Elevgruppene må behandlast på lik linje” stod det på tekst-TV ein dag. Enda godt dei ikkje skal behandlast på ulik linje, for det er vel motsatsen? Eller kvar si linje? Eller forskjellig linje? For ikkje å snakke om line.

No har jo elevar i all tid gått på ulike linjer etter at dei har forlate barnestadiet, men den klare tanken stiller krav til metaforen ”linje” liksåvel som til andre metaforar. Og da blir konklusjonen som vanleg. Det er jo ikkje snakk om å balansere på stram språklinje, for ikkje å seie -line, ein treng berre halde føtene på jorda og tunga rett i munnen, altså tenkje seg om, så skjønar ein det: ”Elevgruppene må behandlast likt.”

Solaf

2

Lektorbladet nr. 4-10

innhold

Faste spalter:

6

Snart lektorer

Språkrøre ...................................................................................... s. 2 Politisk leder har ordet................................................................... s. 4 Jobben min.................................................................................... s. 26 Fra generalsekretæren.................................................................... s. 30 Organisasjonsnytt ......................................................................... s. 32 Juridisk talt.................................................................................... s. 34

TEMA: Kunst og kultur Musikkutdanning er en god skole................................................... s. 12 Et fantastisk yrke............................................................................ s. 16 Forhandler om fleksibilitet.............................................................. s. 19 Ønsker seg nytt navn..................................................................... s. 20 En tapt identitet . .......................................................................... s. 22 Leksikon er kunskap og kultur ...............................................................s. 24

8

Kronikk: Læreren skal være lærer

Aktuelt:

16

– Et fantastisk yrke

Snart lektorer................................................................................. s. 6 Læreren skal være lærer . .............................................................. s. 8 Digital skole på sviktende grunn (bokomtale) ................................ s. 10 Nytt ved skolestart 2010/2011 . .................................................... s. 11

Forsidefoto: Egge/Straume

LEKTORBLADET Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 4 – august 2010 • 9. årgang ISSN: 1503 – 027X Akersgt. 41, 0158 Oslo Tlf.: 24 15 50 00, faks: 24 15 50 01 E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag, ved generalsekretær Otto Kristiansen

Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen

Design & trykk: Flisa Trykkeri AS ane.marte@flisatrykkeri.no www.flisatrykkeri.no

Redaktør: Marit Kleppe Egge mke@norsklektorlag.no

Utgivelsesplan: Materiellfrist for LB5/10 er 20. september med utsendelse 15. oktober.

Årsabonnement: kr. 350,-

Redaksjonen av dette nummeret ble avsluttet 2. august.

Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Tlf: 24 15 50 05

Lektorbladet nr. 4-10

3

politisk leder har ordet

Tid til læring og tid til undervisning

Gro Elisabeth Paulsen Foto:Caroline Roka

Et nytt skoleår er i gang, og det er igjen behov for å stille spørsmålet: Hva skal vi bruke tiden til?

S

tortingsmelding 19 Tid til læring ble lagt fram 11. juni. Meldingen slår innledningsvis fast at gode lærere betyr mest i skolen, og at ingen andre er så viktige for elevenes læring som dyktige lærere. Det pekes på at lærernes hovedoppgave er undervisningsarbeid. At lærerne har nok tid til oppfølgingen og støtte til den enkelte elev og til undervisning av elevene i fellesskap, blir dermed avgjørende for å nå regjeringens mål, sies det. Lærernes lønnsutgifter utgjør om lag 80 prosent av ressursene i skolen, og god bruk av lærernes arbeidstid både i og utenfor klasserommet blir også derfor spesielt viktig.

Norsk Lektorlag mener det er positivt at regjeringen vil rette oppmerksomhet mot tidsbruk i skolen, men meldingen viser ingen overbevisende handlekraft.

Meldingen baseres på rapporten fra Tidsbrukutvalget som ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet som oppfølging av Stortingsmelding nr. 31 (07– 08) Kvalitet i skolen. Man ville kartlegge tidsbruk og organisering blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene, avbyråkratisere skolen og sikre at tidsbruken er rettet mot undervisning og læring.

Tidsbrukutvalget la fram sin rapport

4

Lektorbladet nr. 4-10

i desember 2009 og foreslår tiltak for lærere, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter slik at lærerne kan bruke mer av sin arbeidstid på undervisning, vurdering og planlegging av undervisning. Utvalget peker på at lærernes kompetanse og samspillet med elevene er de enkeltfaktorene som har størst betydning for elevenes motivasjon og læringsutbytte, og derfor er det viktig at forholdene legges til rette slik at lærerne kan bruke mest mulig av tiden på skolens kjerneoppgaver, nemlig undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen.

Meldingen konsentrerer seg om tidsbruk i grunnskolen.

Dette er påfallende sett på bakgrunn av at regjeringen har satt kampen mot frafallet i videregående skole på sin politiske dagsorden.

Knappe ressurser og økt krav Det blir altså et spørsmål om å kaste bort lærernes arbeidstid på uviktige

gjøremål. Et annet spørsmål, som får liten oppmerksomhet, er om arbeidstidsressursen faktisk strekker til.

Norsk Lektorlag pekte i sitt innspill til Kunnskapsdepartementet på at skolens troverdighet som institusjon er avhengig av et samsvar mellom elevenes rettigheter, de oppgaver som følger av læreplanene, og den arbeidstidsressursen som faktisk stilles til disposisjon. Norsk Lektorlag mener at vi i dag har et misforhold mellom elevenes rettigheter til individuell oppfølging og den arbeidstidsressursen som faktisk utmåles gjennom lesepliktsystemet i tariffavtalen.

På en del videregående skoler er situasjonen prekær. Et illustrerende eksempel vises i et brev to kroppsøvingslærere sendte sin avdelingsleder mot slutten av siste skoleår. De varsler om at de ikke har rukket å gjennomføre alle pålagte elevsamtaler, og heller ikke har funnet tid til å skaffe forsvarlig vurderingsgrunnlag eller til å gjennomføre en tilpasset opplæring for samtlige elever. De to arbeider ved en skole på Østlandet der kroppsøving blir undervist med 30 elever i gruppen. Den ene læreren hadde 275 og den andre 236 elever. De var altså pålagt henholdsvis 550 og 572 underveisvurderingssamtaler med elevene.

Dagens arbeidstidsavtale er dessverre til liten hjelp i slike situasjoner. Norsk Lektorlag har tatt opp dette både med departementet og med KS. Vi har pekt på at ressursene til undervisningsoppgaver i videregående skole i sin tid ble dimensjonert for et kollektivt undervisningstilbud med få krav til dokumentasjon. Den tradisjonelle dimensjonering av arbeidstid kan ikke imøtekomme elever og foreldre som forventer en individuell tilpasning som nærmer seg det som tidligere het privatundervisning, bare under skolens tak.

Vi etterlyser derfor en politisk diskusjon der disponible arbeidstidsressurser i skolen relateres til innholdet i fagplanene, til elevenes rettigheter til individuelt tilpasset opplæring og til individuelle vurderingssamtaler, til krav om dokumentasjon, til krav om yrkesretting innen ulike programområder osv, osv. En balansert vurdering av elevenes rettigheter til fellesskapets ressurser er i siste instans et politisk spørsmål som regjeringen må ta stilling til. Stortingsmeldingen unnlater å gjøre dette.

Skolepolitiske dokumenter som erstatter begrepet undervisning med begrepet læring, svekker bevisstheten om hva som er skolens kjerneoppgave, nemlig undervisning.

Forvirrende begrepsbruk Valget av tittel på meldingen - Tid til læring – bidrar verken til en klarere analyse av situasjonen eller til en klarere rolleforståelse når det gjelder tidsbruk i skolen. Selv om læring – både som egenutvikling og organisasjonsutvikling, inngår i undervisningspersonalets oppgaver, er det elevenes oppgave

å lære. Derimot er det lærernes og skolens fremste oppgave å drive undervisning, veiledning og opplæring av elevene. Denne rollefordelingen ble sterkt underkommunisert under reformene på 90-tallet da begrepet undervisning ble et fy-ord, og ”korrekt” omtale av aktiviteten i skolen ble læring.

Begrepsbruken fulgte den gang en skolepolitikk under slagordet om elevenes ansvar for egen læring og førte etter hvert til den abdiserte lærer. Politikken førte til at skillet mellom lærer- og elevperspektivet ble diffust.

I en nylig utkommet bok av Geir Haugsbakk1 viser forfatteren forekomsten av begrepene utdanning, opplæring, læring og undervisning i styringsdokumenter om skolen fra 1939 til 2006. Haugsbakks språkbruksanalyse bekrefter vår erfaring: Skolepolitiske dokumenter som erstatter begrepet undervisning med begrepet læring, svekker bevisstheten om hva som er skolens kjerneoppgave, nemlig undervisning.

På 90-tallet ble de fagorienterte og undervisningsorienterte lærerne satt på sidelinja, og elevenes læring av faglig kunnskap definert som mindre relevant.

Resultatene av denne skolepolitikken er vel kjent, og både Kunnskapsløftet og flere stortingsmeldinger om lærerrollen og om kvalitet i skolen har seinere søkt å bøte på skadene. Sett på denne bakgrunnen blir det problematisk og forvirrende at Stortingsmelding19 nå viderefører den uklare begrepsbruken og det diffuse skillet mellom elev- og lærerperspektivet i spørsmålet om tidsbruk i skolen.

som i sin tid svekket lærerautoriteten.

Meldingen drøfter heller ikke de elevrettighetene som ligger til grunn for økt tidsbruk knyttet til dokumentasjon og til elevvurdering i skolen, eller de elevrettighetene som i praksis gjør det vanskelig å håndheve myndig klasseledelse. Det svares heller ikke på spørsmålet om kollektiv undervisning, kollektiv veiledning og kollektiv underveisvurdering skal regnes som godt nok, eller om hver elevs rett til oppfølging må bety enetid med faglærer.

Norsk Lektorlag mener det er positivt at regjeringen vil rette oppmerksomhet mot tidsbruk i skolen, men meldingen viser ingen overbevisende handlekraft.

Meldingen unngår altså å snakke om de vanskelige spørsmålene. Det kan gjøres ved at departementet helt unngår å analysere tidsbruken i videregående skole. Departementet skriver - uten begrunnelse - at meldingen konsentrer seg om tidsbruk i grunnskolen. Dette er påfallende sett på bakgrunn av at regjeringen har satt kampen mot frafallet i videregående skole på sin politiske dagsorden. Den største svakheten ved meldingen er likevel at den viderefører en diffus begrepsbruk som svekker undervisningsbegrepet.

Unngår de viktige spørsmålene I den grad elevene ikke får nok tid til læring på skolen, skyldes det medelever som forstyrrer undervisningen.

Meldingen peker på god klasseledelse som nøkkelen til å bedre dette, men drøfter ikke de skolepolitiske føringene 1 Geir Haugsbakk: Digital skole på sviktende grunn, Gyld.2010 – s.149 ff

Lektorbladet nr. 4-10

5

aktuelt

Snart lektorer Ragnhild Bjerke og Hege Linnerud Næss tar lektor-utdanning i henholdsvis Trondheim og Oslo.

- Allerede i første praksisperiode merket vi hvor trygt det er med faglig fordypning, mener lektorstudentene.

B

jerke og Linnerud Næss er i gang med fjerde studieår på lektorutdanningene ved henholdsvis NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo.

– Mange i familien min er lærere og trives med å jobbe med ungdom, og selv har jeg alltid syntes det har vært morsomt å gå på skolen. Dette har nok påvirket meg ved valg av utdanning, forteller Linnerud Næss.

Bjerke har også alltid hatt klare ambisjoner om å ha undervisning som yrke.

Muligheten til større faglig fordypning i studietiden og muligheter for bedre lønn etter endt utdanning var faktorer som spilte inn da det skulle velges mellom allmennlærerutdanning og lektorutdanning.

– I utgangspunkt var det nok mest tilfeldigheter som gjorde at jeg begynte på lektorutdanningen, men nå er jeg veldig fornøyd med det valget jeg tok, forteller Bjerke.

Integrert udanning Universitetet i Oslo tilbyr i studieåret 2010/211 260 studieplasser til vordende lektorer. Disse er fordelt på de fire studieretningene fremmedspråk, realfag, nordisk og kultur- og samfunnsfag. Linnerud Næss følger studieretning fremmedspråk med fordypning i engelsk (80 studiepoeng) og kombinerer det med mediefag (60 studiepoeng). Det er fordypningsfaget som legger grunnlaget for en master.

6

Lektorbladet nr. 4-10

Ragnhild Bjerke (til venstre ) og Hege Linnerud Næss er i gang med fjerde året lektorstudenter. som

Tall fra Samordna opptak 2010:

Lektorutdanningene: 1 073 søkere til 5-årig integrert lærerutdanning (lektorutdanningene) har fått tilbud om studieplass i år, mot 759 i 2009. Av disse hadde 784 søkere studiet som sitt førstevalg. Av 4 944 søkere var 3 836 kvalifiserte.

Det er planlagt totalt 822 studieplasser for 5-årig integrert lærerutdanning i 2010.

115 søkere har fått tilbud om studieplass i kategorien ”lærer-annet”, dvs. lærer - og lektorudanning, 2-årig kandidatstudium (historisk, filosofisk, realfagsutdanning, samfunnsvitenskapelig) Av 578 søkere var 246 kvalifiserte.

Integrerte lektorutdanninger tilbys ved følgende universiteter og læresteder studieåret 2010/11: Universitetet i Oslo: Lektorprogram i realfag, kultur og samfunnsfag, fremmedspråk og nordisk Universitetet i Bergen: Lektorutdanning i nordisk, naturvitenskap og fremmedspråk Universitetet i Trondheim: Lektorutdanning i realfag og språk/samfunnsfag Det teologiske menighetsfakultet: Studieprogrammet Lektor/adjunkt som gir undervisningskompetanse i minst to fag: RLE/religion og etikk og samfunnsfag NTNU: Lektorutdanning i historie, engelsk, fransk, nordisk, tysk, realfag, geografi og samfunnsfag Universitetet i Stavanger: Adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag Universitetet for miljø- og biovitenskap: Lektorutdanning i realfag

Visste du at...

Ved Universitetet i Oslo får studentene en kort innføring i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i første semester, mens hoveddelen av pedagogikkundervisningen kommer i 6. og 7. semester. Den praktisk-pedagogiske delen av studiet følger et noe annet løp ved NTNU i Trondheim.

– Vi har ex.pead-som er innføringsfag i PPU første semester. Deretter er det PPU1 i 5 semester og PPU2 i 8. semester, forteller Bjerke.

NTNU tilbyr 205 studieplasser for studieåret 2010/11 fordelt på fem lektorutdanninger: realfag, språk, samfunnsfag, geografi og historie. Bjerke følger lektorutdanningen i språk, med samfunnsfag som fag to.

- Lektorutdanningen ved NTNU er ganske ung, og jeg synes ledelsen er flinke til å jobbe med videreutvikling av tilbudet.

Miljøet er godt. Vi har blant annet en linjeforening som jobber aktivt med å gi

studenter et sosialt og faglig tilbud ved siden av skolen, sier Bjerke.

Gode praksiserfaringer De to lektorstudentene fra Hadeland har prøvd seg i yrket gjennom praksisperioder og vikartimer.

- Jeg hadde en fantastisk veileder. Det har alt å si. Jeg trivdes i klasserommet med en gang, og hadde utrolig stort utbytte av praksisperioden min. Det var trygt å ha studert engelsk i to år før jeg skulle ut å undervise i det. Likevel skulle jeg nok ha ønsket at pedagogikken ble bedre integrert i studiene helt fra starten av, mener Linnerud Næss.

Også Bjerke synes det første testen i å være lærer gikk bra.

– Jeg følte meg raskt trygg i undervisningssituasjonen, selv om jeg husker at jeg grudde meg noe veldig til de første timene. Det er skummelt å tenke på at elevene kun bruker 5 – 6 sekunder på å

– For å få tittelen lektor må du ha minst hovedfag, mastergrad eller embets-eksamen, og i tillegg godkjent pedagogisk utdanning.

Dette kan være praktisk-pedagogisk utdanning, som er en ettårig utdanning der du kvalifiserer deg til læreryrket.

danne seg et bilde av læreren. Etter den første praksisperioden, har jeg hatt flere vikartimer. Det gir god trening i å møte ulike klasser og undervisningssituasjoner, mener hun.

Begge har klare mål for hvordan de ønsker å opptre som lærere.

- Vi skal være tydelige og ekstremt godt forberedt til timene. Gjensidig respekt er viktig. Både elever og lærere må følge opp de avtalene som blir gjort. Vi vil ha klare regler med tydelige konsekvenser for regelbrudd. Og så vil vi at elevene skal legge bort pc-en av og til.

Ta med klassen til

NHO Besøkssenter • Lær om næringsliv og samfunn • Forstå sammenhengen mellom verdiskaping og velferd • Konkurrer om å skape mest verdier Programmet egner seg spesielt for videregående elever, men passer også for studenter, lærere og andre samfunnsinteresserte. Opptil 30 kan delta samtidig.

<<Veldig lærerikt. Jeg fikk et innblikk i næringslivet og hva det innebærer. Jeg lærte hvordan det er å jobbe i en bedrift, utfordringene man møter på og hvordan man løser dem.>> Elev (18), Lambertseter videregående skole.

Påmelding og informasjon: nhoung.no

2800 elever har opplevd NHO Besøksent er så langt

Telefon: 2308800 Sted: Næringslivets Hus, Majorstuen, Oslo

Lektorbladet nr. 4-10

7

kronikk

Læreren skal være lærer Av: Trine Skei Grande, leder i Venstre

For oss som ønsker en kunnskapsskole, uavhengig av om det er grunn- eller videregående skole man snakker om, så er det én ting som er viktigere enn alt annet i skolepolitikken: Å satse på læreren. Det må være den overordnede politiske prioriteringen i tiden som kommer. myndigheter klarer å holde det overordnede fokuset på skolens kjerneformål – å spre kunnskap og dannelse. Dette vil avgjøre i hvilken retning både grunn- og videregående skole skal utvikle seg i.

D

e siste årene har vært preget av en tverrpolitisk erkjennelse av at det er avgjørende å gjøre forbedringer på lavere nivå i skolen, slik at disse etter hvert forplanter seg videre i utdanningsløpet. Det kan forklare hvorfor skoledebatter oftere synes å handle om grunnskolen enn om videregående utdanning. Det betyr imidlertid ikke at sistnevnte er mindre viktig, snarere tvert i mot. Mange av utfordringene er likt for skoleslagene, men jeg vil likevel si at selve hovedutfordringen i skolepolitikken handler om i hvilken grad politiske

8

Lektorbladet nr. 4-10

Etter snart fem år med SV i ledelsen i Kunnskapsdepartementet tør jeg antyde at det er lite som tyder på at norsk skole vil få noe varig løft. Selv om SV ikke akkurat gjennomfører alt det de gikk til valg på i 2005 – heldigvis, vil jeg si – er det likevel et faktum at de viktigste skolepolitiske satsingsområdene for den rødgrønne regjeringen handler om timetallsutvidelser og frukt- og grøntordningen i grunnskolen. Begge deler kan være vel og bra, men en kunnskapssatsing er det vitterlig ikke.

Jeg vil understreke at det er mye bra med dagens norske skole, og at det ikke er grunn til svartmaling. Men det må være lov til å påpeke at det over lang tid har skjedd en nedvurdering av kunnskap i skolen. Det er først og fremst et politisk ansvar, og er – etter min mening – et ansvar som i stor grad påhviler venstresidens begrepsmessige dominans som over tid har fått fotfeste i den skolepolitiske debatten.

En skole som ikke stiller krav og dyrker kunnskap, svikter etter min mening både elevene og sitt samfunnsansvar. Til tross for denne innsikten – som nå tilsynelatende også deles av mange rødgrønne skolepolitikere, i hvert fall retorisk – er det et faktum at ”løsningene” venstresiden presenterte på 1970-tallet har veid tungt, og langt på vei dominert norsk skoledebatt gjennom de siste tiårene.

Vi trenger rett og slett langt flere lærere med tilstrekkelig faglig fordypning – dere, lektorene – og vi, trenger å ta bedre vare på dem som allerede er i skolen.

Resultatet av venstresidens dominans i den offentlige debatten ble et ideologisk pedagogisk hegemoni, der fagkunnskap, arbeidsro og innsats ble systematisk nedvurdert, til fordel for en reformpedagogikk der læreren langt på vei ble redusert til ”veileder”. Skolen gikk fra å

være en kunnskaps- og utdanningsinstitusjon til mer å bære preg av å være en velferdsinstitusjon.

Grovt oppsummert kan vi karakterisere utviklingen som en svekking av fagstoltheten og lærerrollen. Venstre tok konsekvensen av en slik diagnose for flere år siden. Vi har vært tydelige på hvilke tiltak som skal til for å styrke den norske skolen – først og fremst gjennom vårt fokus på å styrke lærerens rolle som faglig autoritet og voksenperson i klasserommet.

Det er viktig å understreke at et oppgjør med troen på at det ikke skal stilles krav, og at fagkunnskap ikke er så nøye, ikke betyr en tilbakevending til fortidens mer autoritære læreformer, enda mer sentralisert styring av skolen, eller nedvurdering av praktisk-estetiske fag, trivsel og sosial trygghet. Det handler om å si at skolen er en utdanningsinstitusjon – ikke en velferdsinstitusjon – og å ta dette på alvor. Da er det ikke timetallsutvidelser og en banan – pent oppkuttet av en overarbeidet lærer – som er svaret. Svaret handler om å gjenreise læreren som fagperson og ikke som sosialarbeider eller byråkrat, og la det være den politiske hovedprioriteringen.

Venstre har derfor fremmet flere initiativ i Stortinget som alle handler om å styrke læreren som fagperson. Vi har fremmet forslag om en styrket og utvidet femårig lærerutdanning, forskriftsendring om fagkrav i alle fag for å undervise, nasjonale rekrutteringsplaner og en forsterket satsing på systematisk videre-utdanning for alle lærere – for å nevne noe. La meg utdype noen av disse forslagene.

En av de store utfordringene norsk skole står overfor i tiden som kommer, er å skaffe tilstrekkelig mange kvalifiserte lærere. Særlig stor er utfordringene i den videregående skolen, hvor gjennomsnittsalderen er høyest. Brutt ned på fagkompetanse ser vi at det i særlig grad er kritisk innen realfagene, selv om tendensen er klar over hele linja. Vi tren-

Vi ønsker ikke at kompetanseheving bare skal skje hos dem som mangler formell kompetanse fra før. ger rett og slett langt flere lærere med tilstrekkelig faglig fordypning – dere, lektorene – og vi trenger å ta bedre vare på dem som allerede er i skolen. Derfor har vi fremmet forslag om å etablere ordninger for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend, og vi har gjentatte ganger fremmet forslag om målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Vi mener også at det er behov for en langt større satsing på lærernes videreutdanning, både fordi elevene fortjener kvalifiserte lærere, og fordi vi mener at dette vil ha positiv rekrutteringsmessig effekt. Når vi sier at alle lærere skal ha en faglig bakgrunn i fagene de underviser i, er vi vel vitende om at det er nødvendig med en omfattende satsing på kompetanseheving. Men vi ønsker ikke at kompetansehevingen bare skal skje hos dem som mangler formell kompetanse fra før. Det kan være vel så viktig at lektoren med et tretti år gammelt mellomfag får faglig påfyll, og på den måten gjenvinner sin glød for faget. Her har den lokale skoleledelsen et viktig ansvar

Svaret handler om å gjenreise læreren som fagperson og ikke som sosialarbeider eller byråkrat, og la det være den politiske hovedprioriteringen.

for å finne gode løsninger for sin stab, og Venstre ser på kompetanseheving med jevne mellomrom som både en rett og en plikt for lærere i grunn- og videregående skole.

Mange er med rette bekymret for den økende byråkratiseringen i skolen. Tidvis synes kravene til dokumentasjon så høye at en kan begynne å lure på om rettsliggjøringen i Norge er blitt så omfattende at dokumentasjonen blir et mål i seg selv. Det er ikke en ønsket utvikling, all den tid vi vil at lærere faktisk skal være lærere – ikke byråkrater.

Parallelt med et økende krav til dokumentasjon kan det synes som om balansen mellom elevenes rettigheter og plikter har blitt forrykket de senere årene.

For Venstre er det avgjørende at den enkelte elev i grunn- og videregående skole sees på som individer med både rettigheter og plikter. Det tror jeg er helt nødvendig å understreke, all den tid brorparten av norske elever på ungdomstrinnet fortsetter med og har rett til videregående utdanning. Denne rettigheten er noe Venstre støtter, men vi vil være de første til å si at med rettigheter følger plikter. En god ballast fra grunnskolen er nødvendig for å kunne fullføre videregående utdanning, uten at Venstre ønsker å innføre ytterligere opptakskrav til videregående opplæring.

I høst skal Stortinget behandle stortingsmeldingen om tidsbruk i skolen.

Meldingen baserer seg på arbeidet Tidsbrukutvalget gjorde gjennom fjoråret, omhandlende den offentlige grunnskolen. Det er en åpenbar svakhet at utvalget ikke samtidig tok nøye for seg den videregående skolen, selv om flere av de foreslåtte tiltakene i meldingen også vil gjøre seg gjeldende her. Jeg skal være saksordfører for saken i Stortinget, og hører mer enn gjerne fra dere om nyttige tiltak som kan bidra til å redusere skolebyråkratiet. Mitt utgangspunkt er enkelt: Læreren skal være lærer – ikke alt mulig annet.

Lektorbladet nr. 4-10

9

bokomtale

Digital skole på sviktende grunn Geir Haugsbakks bok Digital skole på sviktende grunn er basert på en doktorgradsavhandling der forfatteren analyserer plandokumentene for bruk av ny teknologi i skolen fra 1980-tallet og fram til i dag.

F

orfatteren peker på at visjonen om den digitale skolen delvis bygger på sviktende grunn. Det gjelder et snevert teknologisyn som er basert på at IKT i all hovedsak bidrar til forenkling og effektivisering.

Det kombineres med ensidige elev- og læringsperpektiver der lærerne og de didaktiske refleksjonen ”forsvinner”.

Dette gjenspeiler seg i språkbruken.

Forfatteren skriver at det er stor kontrast mellom det å beskrive ny teknologi som en del av en lærers undervisningsrepertoar og det å presentere den som et verktøy for elevenes læring.

Et hovedkjennetegn ved planene for introduksjon av datamaskiner i skolen på 1980-tallet er at det ikke blir rokket ved lærernes posisjon. På 1990-tallet og fram til i dag er tilnærmingen en helt annen. Teknologi og skole blir gjort til et område for politikere, skoleledere og teknologer, og i denne sammenhengen er det teknoentusiastene blant lærerne som blir de aktuelle samarbeidspartnerne. De didaktiske overveielsene erstattes av politiske ambisjoner og vage forestillinger om teknologiens revolu-

10

Lektorbladet nr. 4-10

sjonerende virkninger. Spørsmål om utvikling, innovasjon og verdiskaping omtales i generelle vendinger og fortrenger rommet for det pedagogiske skjønnet. Vurderinger av hvor egnet de teknologiske løsningene er for lærernes pedagogiske og faglige utfordringer, blir i stor grad oversett. Det store flertallet av lærere blir ikke lenger betraktet som relevante partnere når det gjelder teknologiutviklingen i skolen.

Når evalueringer med jevne mellomrom dokumenterer skuffende resultater av teknologisatsingen i skolen, blir det forklart med manglende utstyr eller for dårlig opplæring i bruken av utstyret.

Alternativt er det lærernes begrensede interesse eller motivasjon for å ta i bruk utstyret som trekkes inn som avgjørende. Teknologifokuset blir opprettholdt.

Det blir ikke lagt vekt på eventuelle mangler ved den grunnleggende tenkningen eller den valgte strategien.

Boka kan anbefales for alle som er interessert i den skolepolitiske utviklingen de siste tiårene. Den gir god innsikt i den retoriske forskyvningen i skolens sty-

Ny bok Geir Haugsba kk: Digital skole på svik tende grunn, - om nye mu ligheter og dilemmaer.

Gyldendal ak ademisk, 2010

ringsdokumenter når begreper som undervisning erstattes med læring, og nytt får en udiskutabel positiv ladning i motsetning til gammel.

Nytt for skoleåret 2010/2011 Forskriftsendringene fra. 1. august omfatter blant annet: • leksehjelp • læremiddel på egen målform • nye frister for enkelte prøver etter R94 • føring av fravær på vitnemål • førstegangsvitnemål • foreldresamarbeid • krav om at opplæringen i fellesfagene skal være tilpasset de ulike utdanningsprogrammene Angående føring av fravær Ny § 3-47. Føring av fråvær i vidaregåande opplæring: Alt fråvær skal førast på vitnemålet og kompetansebeviset. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar.

Rektor kan avgjere om fråvær for den som er deltidselev, skal førast i dagar og timar eller berre i timar. For elevar som skal ha kompetansebevis, skal fråvær førast på kompetansebeviset.

Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet.

Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand.

For inntil samanlagt 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset dersom det kan dokumenterast at fråværet skyldast: a) helse- og velferdsgrunnar b) arbeid som tillitsvald c) politisk arbeid d) hjelpearbeid e) lovpålagt oppmøte f) representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå.

For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet eller på kompetansebeviset, må eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette.

Fråvær som skyldast helsegrunnar må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast. Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn av funksjonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag.

Organisert studiearbeid og skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglæraren eller rek-

tor, skal ikkje reknast som fråvær.

Innanfor ramma av 10 skoledagar kan elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja, krevje at inntil to dagar fråvær som er knytt opp mot ei religiøs høgtid, ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset.

Nye læreplaner Fra 1. august gjelder også nye læreplaner i • norsk • engelsk • matematikk • samfunnsfag • naturfag Relevant videregående opplæring Nytt fra i høst er også en ekstra setning om relevans for opplæring i de fellesfagene som gjelder alle utdanningsprogram i videregående opplæring: ”Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring.

Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.”

Ta med klassen på

Europatimen • Hvorfor har vi EU og hva er EØS-avtalen?

• Hvilken betydning har EU og EØS-avtalen for oss i Norge?

Kom på Europatimen og lær om hvordan EU fungerer.

Få innsikt i hva EU-samarbeidet betyr for Europa, for bedrifter og for din og min hverdag.

Europatimen varer 60 minutter og er et gratis tilbud til videregående skoler. Her får elevene innføring i EUs aktuelle utfordringer, og hvilke konsekvenser dette har for Norge gjennom EØS-avtalen. <<Det var nytt for meg at Norge har så mye med EU å gjøre, og det var veldig spennende å se hvordan ting fungerer i praksis>> Elev (16), Hartvig Nissen videregående skole

Påmelding og informasjon nhoung.no Telefon: 2308800 Sted: Næringslivets Hus, Majorstuen, Oslo

Kombi n Europa ér timen med NHO B esøkse nte

r

Lektorbladet nr. 4-10

11

TEMA: kunst og kultur

Musikkutdanning e

Amanda Hatlevik, Emilie Haagenrud og Ingrid Skeie forbereder seg til avsluttende eksamen i komposisjon. – Fagene og miljøet er alle tiders. Det er faktisk ganske leit at de tre årene her ved skolen er over, mener musikkelevene.

– Det er beklagelig at å lese, skrive og regne er blitt et så altoverskyggende mantra i norsk skole, særlig når vi vet at musikk og kunstfag også har en sterk synergieffekt for all teoretisk læring, sier Geir Brunsvik, assisterende rektor ved Foss videregående skole.

T

ine Thing Helseth har gått der.

Det samme har Unni Wilhelmsen, Felix Peikli, Bertine Zetlitz og søstrene Catharina og Sara Chen.

I foajeen på Foss videregående skole i Oslo har de satt opp et beskjedent ”skryte-skap” med cd-er innspilt av tidligere elever som har gjort solid karriere.

12

Lektorbladet nr. 4-10

Mange har blitt dyktige musikere, komponister og arrangører, men det store flertallet av elevene har tatt med seg verdifull musikkbakgrunn inn i en rekke andre yrker.

– Det finnes noen myter om musikklinjer, blant annet at alle som går her, skal

leve av musikken. Hvis det hadde vært slik, kunne vi bare hatt tatt inn ti - femten elever i året, sier Brunsvik, assisterende rektor og avdelingsleder ved musikklinjen.

Stor søkning I stedet tar de inn over 60. Foss har to paralleller på musikklinjen. Musikk er en del av utdanningsprogrammet for musikk, dans og drama, og i Osloområdet er fagene fordelt på flere skolesteder.

– Vi har stort sett veldig bra søkning hit til Foss, ikke bare til musikklinjen (utdanningsprogram for musikk, dans

er en god skole De studieforberedende utdanningsprogrammene etter Kunnskapsløftet: 1. Utdanningsprogram for studiespesialisering 1.1: Programområdene for realfag, språkfag og samfunnsfag og økonomi 1.2: Programområdet for formgivningsfag 2. Utdanningsprogram for idrettsfag 3. Utdanningsprogram for musikk, dans og drama

og drama), men også til program for studiespesialisering. Vi har et godt rykte når det gjelder miljøet ved skolen, og jeg velger å tro at den velfungerende musikklinjen er en del av årsaken.

Miljøet i kreative fag blir gjerne spesielt tett og godt, og dette smitter over til de andre fagene, sier Berit Runesson,

avdelingsleder for musikklinjen og for språkseksjonen.

Positiv effekt for andre fag Kombinasjonen musikk og allmennfag har ikke bare positive effekt for miljøet. Det viser seg at kompetanse innen musikk og kunstfag også har

Berit Runesson og Geir Brunsvik (assisterende rektor) deler avdelingslederansvaret for musikkfagene ved Foss videregående skole i Oslo. Til sammen jobber det 40 musikkpedagoger ved skolen.

Eline Hjelle er ansvarlig for entreprenørskapsfaget ved skolen. Dux Foss Musikkmanagement består av elever fra 2. og 3. trinn og hadde forrige skoleår en omsetning på 200.000 kroner.

Lektorbladet nr. 4-10

13

TEMA: kunst og kultur

Lars Fredrik Nystad avsluttet tredje klasse ved Foss videregående skole i vår - med piano som hovedinstrument.

en synergieffekt som slår positivt ut i andre fag. Dette er dokumentert blant annet i Anne Bamfords bok Wowfaktoren, der forfatteren presenterer et globalt forskningskompendium om kunstfagenes betydning i utdanning.

– De norske resultatene fra PISAundersøkelsene har de siste par årene resultert i et sterkt fokus på ferdigheter i norsk, matematikk og IT. Dette gjelder både for politikere og skoleeiere, men også for elever som skal velge utdanningsprogram for studiespesialisering, og foreldre som skal gi råd. Det er på tide at vi våkner og ser at elever med fordypning i kunstfag får med seg en fantastisk utdanning med stor allmennfaglig verdi. Dessuten får de også med seg generell studiekompetanse, sier Brunsvik, som har vært ansatt ved Foss i 34 år.

14

Lektorbladet nr. 4-10

Problematiske paradoks Profilen til Foss videregående skole er stor fleksibilitet når det gjelder fagkombinasjoner. Det skal være mulig å velge blant annet ulike realfag som fordypning på musikklinjen, og det skal være mulig å ha musikk fordypning for allmennfagelevene. Det er imidlertid et paradoks at musikklinjeelevene ikke får fordypningspoeng tilsvarende de som velger realfag og språk, selv om de har flere timer.

– Et annet paradoks er at musikkteorilærere, som underviser i store klasser og grupper med mye for- og etterarbeid, har samme lønn som instrumentallærere per undervisningstime, mens teorilærere på studiespesialisering har høyere lønn enn oss. Sånn har det vært lenge, og det virker som slike ordninger er som brakker – de blir stående, sier Eline Hjelle, lektor i musikkteorifag ved Foss.

Hun synes det er meningsfylt, men også svært arbeidskrevende, å undervise i teorifagene.

- Teoriundervisning på musikklinjen er like krevende som teoriundervisning på studiespesialisering. Dermed er det pussig at vi ikke har de samme lønnsvilkårene.

Mye nytt med Kunnskapsløftet Hjelle har vært ved skolen i 15 år og har blant annet ansvar for entreprenørskapsfaget som viser seg blant annet i bedriften Dux Foss Musikkmanagement.

Dux består av elever fra 2. og 3. trinn, både fra allmennfag og musikklinjen, og er en managerbedrift som sender skolens egne elever ut på spilleoppdrag.

Forrige skoleår omsatte de for 200.000 kroner. Hjelle understreker at det også for musikkelever er svært viktig å kunne noe om økonomi, markedsføring, kon-

trakter og opphavsrettigheter.

– Jeg synes Kunnskapsløftet har innført mange nyttige fag i musikkundervisningen. Vi har fått instruksjon og ledelse, som blant annet handler om produksjon av forestillinger,og musikk i perspektiv, som er den nye varianten av musikkhistorie.

– I faget musikkfordypning finner en nå både arrangering, hørelære, satslære og komposisjon. Her får elevene med seg hele gangen fra å lage en komposisjon til å høre den framført av medelever, supplerer Runesson.

Bekymret for grunnskolen Når det gjelder musikk og kunstfag, er målene i Kunnskapsløftet pretensiøse for alle årstrinn. Brunsvik, Runesson og og Hjelle merker imidlertid lite til en styrking av musikkfaget i grunnskolen.

- Jeg spør alltid de nye elevene: Hvor

har dere lært noter? Og jeg har aldri opplevd at de svarer at de har lært det på skolen. I faget musikk baseres så å si all opplæring på aktiviteter som foregår utenfor skolen. Det ville ha blitt et ramaskrik hvis elever måtte bruke fritid og frivillige organisasjoner til å lære seg for eksempel matematikk, mener musikklektorene.

i eldreomsorgen og kultur i barnehagen.

Det må snart være på tide at kultur står på egne ben.

De synes Kunnskapsløftet burde ha vært tydeligere når det gjelder sammenhengen mellom mål og kompetente musikklærere.

Underviser i ”alt” 40 musikkpedagoger arbeider ved Foss videregående skole. Med indviduell undervisning i opptil flere instrumenter, blir musikklinjer relativt kostnadskrevende. Assisterende rektor synes de er heldige som har så god tilgang på dyktige faglærere i Oslo.

– Vi er klar over at det kan være adskillig tøffere ute i distriktene, sier Brunsvik.

- Det henger naturligvis sammen med det generelle norske synet på kultur.

Kultursatsinger blir alltid satt opp mot noe annet som skal betales. På den måten fortsetter det å være en salderingspost. Og hvis det skal sates på kultur, kobles det ofte til noe annet, som for eksempel kultur i integrering, kultur

Målet er at uansett hva slags hovedinstrument du har valgt, skal Foss videregående skole kunne gi deg undervisning i det.

– Jeg har bare sagt nei én gang, da en 32-åring ønsket en plass på skolen med det kinesiske strenginstrumentet chang.

Der måtte vi melde pass.

Kulturpolitisk grunnlag for Norsk Lektorlag Norsk Lektorlags kulturpolitiske grunnlag ble vedtatt av sentralstyret september 2007. I vedtaket står det blant annet: Norsk Lektorlags kulturpolitikk sikter mot å fremme: • gode og trygge vilkår for alle som arbeider innenfor kunst og kulturliv • høyere verdsettelse av kunstnere og kulturarbeidere, også i lønns- og honorarsammenheng • kulturens store betydning i utviklingen av et godt samfunn • kvalitet i all slags kulturarbeid og kulturytringer • et mangfoldig kulturliv i hele landet • betydningen av utdannelse, faglig høyt nivå og kompetanse innen kulturlivet • betydningen av saklighet, diskusjon og gode forskningsidealer i utviklingen av dette feltet • dannelse, tradisjon og bevaring som viktige kulturelle verdier

• tilfredsstillende estetisk utforming av bygg, anlegg og det offentlige rom • norsk språk og litteratur som hjørnesteiner i norsk kultur • kunst- og kulturfag i opplæringen • kunstnerisk, kulturfaglig og skapende lærerkompetanse i opplæringen på alle nivåer • kunstens og kulturens plass i massemediene, med særlig vekt på NRK • forståelse for det kulturelle aspekt ved all menneskelig virksomhet, også virksomhet utenfor ”den kulturelle sfære” • demokrati og god samfunnsånd som forutsetninger for kulturell utvikling • kulturelt mangfold og internasjonal åpenhet • internasjonal profilering av Norge som kulturnasjon

Lektorbladet nr. 4-10

15

TEMA: kunst og kultur

Et fantastisk yrke – Musikken vi spiller, er genialt laget. Jeg blir ydmyk av å ha en slik jobb, sier Arve Moen Bergset, 1. fiolinist i Oslo-Filharmonien.

- Vakkert. La det klinge som et bakteppe.

Fioliner – enda mer secco. Vi tar det fra to takter før allegro.

Gjestedirigent Arvid Engegård og Oslo-Filharmonien øver inn Arthur Honeggers Symfoni nr 2. Etter pause skal ha de ha gjennomkjøring med obo-

16

Lektorbladet nr. 4-10

solist Pavel Sokolov i Mozarts konsert for obo og orkester. Med andre ord en kjapp omstilling fra nyklassisismen til 1700-tallets ”ekte” klassisme.

– Jeg liker utfordringen i stadig å sette seg inn i nye musikalske verk på relativ kort tid, sier Arve Moen Bergset, kjent

som folkemusiker – hardingfelespiller og kveder ­­- blant annet i Bukkene Bruse.

Siden 2003 har han hatt fast jobb ved Oslo-Filharmonien.

Krevende prøvespill Bergset hadde vært innom orkester flere

(Foto: Tore Berntsen)

Filharmoniske fakta: • Oslo-Filharmonien (Oslo Filharmoniske Orkester) teller 107 musikerstillinger, men ikke alle stillinger er til enhver tid besatt.

• Sesongen 2010/2011 spiller orkesteret 69 konserter. Fire bestillingsverk, mange førstegangs fremførelser, markering av Gustav Mahlers 150-årsminne og Frédéric Chopins 200-årsjubileum er noe av det som står på programmet.

• Sjefdirigent og kunstnerisk leder er Jukka Pekka Saraste.

• Oslo-Filharmoniens røtter går tilbake til 1871, da Christiania Musikforening ble stiftet av Edvard Grieg og Johan Svendsen • Flertallet av de ansatte i Oslo-Filharmoniein er medlemmer i Norsk Lektorlag

ganger, blant annet gjennom 16 måneders siviltjeneste, før han for sju år prøvespilte for en stilling som 1. fiolinist.

– Prøvespill er jo ikke særlig gøy. 1. runde spilte vi bak en skjerm slik at juryen kunne gjøre en helt anonym vurdering.

Så gikk jeg videre til 2. runde - og til 3.

Jeg var på Røros da de ringte for å fortelle at jobben var min. Det er en telefonsamtale jeg husker godt, forteller Bergset.

Han er far til tre og setter stor pris på et musikerliv som tilbyr strukturerte arbeidsdager og ordnet arbeidstid. En vanlig arbeidsuke for orkestermusikerne i Oslo-Filharmonien består av fellesprøver mandag, tirsdag og onsdag, gene-

ralprøve torsdag og konserter torsdag og fredag. Når orkesteret er på turné, struktureres dagene naturlig nok noe annerledes.

– Vi har to innøvingsfaser, den individuelle og fellesprøvene. Antallet fellesprøver begrenser seg vanligvis til fire timers spilling tre dager i uka, pluss generalprøven. Den individuelle innøvingen krever mange timers jobbing hver dag.

Hver uke innstuderes det nytt repertoar.

Det sier seg selv at hver og en må være svært godt forberedt før vi møtes til felles prøver, understreker Bergset.

Interessert og forberedt Bergset mener at gode forberedelser og

genuin interesse er to sentrale elementer som må være på plass for å kunne gjøre en god jobb. Han innrømmer at det første av og til krever en stor porsjon disiplin. Interessen er imidlertid ikke vanskelig å holde ved like.

– Det finnes så mye flott musikk å ta av, og en får sjelden følelse av reprise.

Jeg må si jeg beundrer den motivasjonen skuespillere må hente fram for å gi publikum en ny opplevelse av et teaterstykke de selv har spilt uttallige ganger.

Vår utfordring er å forholde seg til noe nytt hele tiden, men det er en utfordring jeg trives god med, sier fiolinisten.

Høyt faglig nivå og et sterkt og kontinuerlig fokus på kvalitet er kjennetegn på

Lektorbladet nr. 4-10

17

TEMA: kunst og kultur

Arve Moen Bergset

orkesteret han jobber i. Bergset opplever kvalitetskravene utelukkende som noe positivt, og ikke som et ubehagelig press.

- Så lenge jeg forbereder meg godt, er jeg ikke bekymret. Med årene kommer også fordelene som følger med solid rutine. Jeg har alltid litt nerver, men sånn skal det være. Spenningsnivået er aldri av en slik art at det ødelegger for meg, forteller han.

Kvalitetskravet i Norges mest profilert orkester kommer tydelig fram også ved inntak av nye musikere. For Moen Bergset er nye, dyktige folk en stor inspirasjon.

– Vi har et godt miljø både i fiolingruppa og i orkesteret generelt, og jeg opplever ikke orkesterjobben som konkurransepreget. Miljømessig har vi nok særlig godt av turneene vi gjør. De gir gode muligheter til å bli bedre kjent, både faglig og sosialt.

Frilanser i folkemusikk De fleste som jobber som musikere i Oslo-Filharmonien, har lange karriereveier i orkester. Moen Bergset har i hvert fall ingen planer om å flytte på seg.

– Jeg stortrives. Dessuten har jeg mulighet til å drive med andre prosjekter ved siden av, i den grad jeg har tid og overskudd til det, sier Bergset, som blant

18

Lektorbladet nr. 4-10

annet gjør konserter med ektefelle og pianist Gudrun Skretting.

det å spille seg opp igjen i god tid før høstsesongen starter, forteller Bergset.

Han mener det er en fordel å jobbe med forskjellige musikalske uttrykk, og han finner blant annet stor overføringsverdi fra folkemusikk til klassisk musikk.

– I noen musikksjangre er man opphengt i forskjellen mellom notebasert og ikkenotebasert musikk. Det blir gjerne en kategorisk tenkning rundt at noter gir bundethet, mens å spille på gehør gir frihet. Det føles ikke slik for meg. Det som tolkes ut av notene inneholder også en grad av frihet. I orkestersammenheng er det naturligvis først og fremst dirigenten som velger dette uttrykk.

Det lar seg jo ikke gjøre å jobbe hvis det blir hundre forskjellige meninger.

Oslo Filharmoniske Orkester tiltrekker seg hvert år store solister og dirigenter.

I konsertsesongen 2010/2011 gleder han spesielt til å gjøre Beethovens klaverkonsert nr. 4 med den rumenske pianisten Radu Lupu, som er en av hans store musikalske forbilder.

– Jeg blir ikke blasert eller tar det for gitt å ha et yrke som innebærer å jobbe med så mye fantastisk musikk. Jeg føler heller aldri at ”nå kan jeg det”. Det vil alltid være noe nytt å lære, og jeg vil helst gjøre dette i 30 år til, minst.

Kunstpause Om sommeren legger Arve Moen Bergset bort fiolinen. Han føler at han trenger en lang pause hvert år, ikke minst av fysiske hensyn.

– Å spille fiolin er langt fra det mest anatomisk riktige en kan gjøre. Jeg har heldigvis sluppet unna langvarige senebetennelser. Nå er jeg blitt flink til å varme opp og tøye godt ut etterpå. Dessuten tror jeg det er viktig forebygging å gi kroppen en god hvile fra fiolinen midt på sommeren. Så gjelder

– Skal du synge i 30 år til også?

– Det er dessverre lite synging akkurat nå. For noen år siden merket jeg at stemmen min ble tyngre å drive. Det skjedde samtidig med at yngstemann kom til verden, og i den grad det var igjen en ledig halvtime av dagen, hadde jeg lyst til å bruke den til noe annet enn å gjøre stemmeøvelser. Sang og kveding er lagt på is for en stund, men jeg kommer til å begynne igjen, sier Arve Moen Bergset.

Forhandler om arbeidstid og opphavsrettigheter

D

e siste par årene har det pågått en prosess for å få et skikkelig lønnsløft for musikerne i OsloFilharmonien. Partene nærmer seg nå en avtale om større fleksibilitet i bytte med høyere lønn.

Lang utdanning og strenge kvalitetskrav i jobben er kjennetegnet på musikerne i Oslo-Filharmonien. Nå ønsker de å få et lønnsnivå som gjenspeiler dette.

– Oslo-Filharmonien er i eliten blant symfoniske orkestre i Norden, og musikerne våre må verdsettes deretter. Nå er vi i slutten av en prosess der vi håper å få ordentlig gjennomslag for dette, sier hovedtillitsvalgt i Oslo Filharmoniske Orkester, Erling Sunnarvik.

Fleksibilitet og opphavsrett Den såkalte fleksibilitetsavtalen som det nå forhandles om, innebærer en mer fleksibel arbeidstidsordning, noe som gjør at orkesteret i større grad kan gjøre konserter i helgene. Opphavsrettigheter er et annet element i avtalen. Musikerne gir fra seg opphavsrettigheter mot en lønnskompensasjon fra arbeidsgiver.

Sunnarvik mener orkesteret vil kunne kvitte seg med mange gamle spøkelser gjennom fleksibilitetsavtalen.

– Det har skjedd svært få endringer som vedrører arbeidstid og lønnsvilkår i løpet av de årene jeg har jobbet i orkesteret.

I utgangspunktet er vi kanskje ikke en gruppe med veldig sterk fagforeningsbevissthet, selv om mange har arbeidsuker på opp til 50- 60 timer på grunn av store

Erling Sunnarvik, kontrabassist og hovedtillitsvalgt. (Foto: Bo Mathisen)

mengder egenøving og forberedelser. De som jobber i orkesteret, er nok først og fremst opptatt av musikken og instrumentet, sier Sunnarvik, som kom inn i orkesteret som vikar i 1980, og fikk fast ansettelse som kontrabassist sju år senere.

Stor grad av medbestemmelse Musikerne i Oslo-Filharmonien har stor grad av medbestemmelse på egen arbeidsplass. Blant annet har de sterk innflytelse i ansettelsesprosesser.

Orkesteret har alltid en representant med i juryen ved prøvespill, og de er med i vurderingene som blir gjort når en musiker er i en prøveperiode.

Orkestermedlemmene har også en tyde-

lig rolle når det gjelder valg av repertoar og gjestedirigenter.

– Oslo-Filharmonien tiltrekker seg musikere fra hele verden. Da orkesteret nylig rekrutterte 3. fiolinister, ble det ansatt en nordmann, en østeuropeer og en australier. Jeg synes det er godt bilde på interessen for orkesteret, sier Sunnarvik, som mener kvalitetskravene kommer særlig tydelig fram ved rekruttering.

– Her konkurrerer opp til sytti musikere om én plass, og det er kun det musikalske nivået som teller. Noen ganger kan en stilling stå ledig lenge fordi vi ikke finner de riktige kandidatene, forteller han.

Lektorbladet nr. 4-10

19

TEMA: kunst og kultur - Studiespesialisering med formgivningsfag gir elevene en ypperlig mulighet til å kombinere fellesfag med timer der en kan utfolde seg kreativt, mener Ellen Johnsrud, Kristin Enger og Hedda Nygaard, lektorer ved Bleiker videregående skole i Asker.

Ønsker seg nytt navn Studiespesialisering med formgivningsfag er en spennende kombinasjon av kreativ utfoldelse og teoretisk kunnskap.

Kristin Enger, Hedda Nygaard og Ellen Johnsrud skulle imidlertid gjerne ha gitt programområdet et nytt navn.

– Ordet formgivningsfag assosieres ofte med det gamle formingsfaget. Ikke noe galt å si om det, men formgivningsfag er noe helt annet og inneholder så uendelig mye mer, sier Kristin Enger, Hedda Nygaard og Ellen Johnsrud.

De er lektorer i formgivningsfag og underviser ved Bleiker videregående skole i Asker. 45 elever har studiespesialiserende program med formgivningsfag, og i likhet med mange andre videregående skoler opplever Bleiker at antallet søkere til programområdet har gått kraftig ned de siste årene. Faglærerne tror det skyldes en kombinasjon av uvitenhet om den studiekompetansen et slikt valg

20

Lektorbladet nr. 4-10

gir, for dårlig informasjon om innholdet i faget - og det noe misvisende navnet.

– Vi jobber for å få flere søkere, blant annet gjennom hospitering og ved at elevene våre reiser ut på skolebesøk. Å la ungdom informere annen ungdom har ofte en veldig god effekt, forteller Ellen Johnsrud.

– Studiespesialisering med formgivningsfag gir elevene en ypperlig mulighet til å kombinere fellesfag med timer der en kan utfolde seg kreativt. Elevene får brukt flere sider av seg selv, og lærer å se ting på en ny måte, samtidig som de får den generelle studiekompetansen. Dermed er mange dører åpne når

det gjelder videre studier, understreker Hedda Nygaard.

Mange muligheter Elever som forlater videregående med vitnemål fra formgivningsfag, velger gjerne studier innen arkitektur, design, illustrasjon og reklame. Noen går til private kunstfag eller designskoler før de søker seg videre til høgskole eller universitet, og mange tar med seg kunnskapen om kunstfag inn i ulike lærerutdanninger.

– Programområdet gir et godt grunnlag for videre utdanning innen kunst og kultur, men det har også et viktig allmenndannende perspektiv. Det kunne ha

Silketrykk er en av teknikkene elevene får kjennskap til. (Foto: Bleiker videregående skole)

Arbeid med masker. (Foto: Bleiker videregående skole)

vært interessant å undersøke hva slags høyere studier elever fra formgivningsfag faktisk velger. Jeg vil tro at utdanningen rekrutterer til et vidt spekter av studievalg, sier Kristin Enger.

de to første, og Enger og hennes kolleger arbeider for å få i gang undervisning også i det tredje.

Formgivningsfag har visuelle kunstfag og design og arkitektur som felles programfag alle tre årene. Visuelle kunstfag har tegning og farge, form og materiale

og kunst og kultur som hovedområder.

I design og arkitektur lærer elevene om produktutvikling og materialer, tegning, konstruksjon og modeller og formkultur.

I tillegg til de to programområdene kan elevene velge mellom trykk og foto, scenografi og kostyme, visuell kultur og samfunn og Doudji (samisk kunsthåndverk). Ved Bleiker videregående tilbys

Eksempel på oppgaver gitt ved Bleiker videregående skole: r (Foto: Bleike videregående skole)

Møbeloppgave: I denne oppgaven skal du lage en arbeidstegning av en stol og bygge en modell av stolen i riktig målestokk.

Du skal også lære å jobbe med mønsterbygging og sette dekor på stolen. Du skal lage en tredimensjonal modell av stolen etter oppgitt målestokk. Denne lager du i capa-papp og papir. Den originale stolen har ikke møbeltrekk/pute. Du skal nå fornye stolen ved å designe et møbeltrekk med mønster på. Temaet for møbeltrekket er nordisk natur.

Scenografi- og musikkoppgave: Velg deg en artist eller et band du liker. Artisten eller bandet skal holde en konsert, og du har fått i oppdrag å lage scenografien. Scenografien skal knyttes til én spesiell låt eller sang. Innleveringen skal innholde skisser av scenografien, tegning av grunnplan som viser plassering av person/-er og rekvisitter, storyboard som viser bevegelse og lyssetting underveis, tegninger av kostymer med forslag til materiale, scenemodell og CD med presentasjon (lyd/bilde).

Omfattende kompetansemål - Kompetansemålene i programfaget er omfattende. Vi har færre timer, men

Fakta: *Fra lærerplanen i visuelle kunstfag (felles programfag): Visuelle kunstfag skal medverke til utvikling av kulturell kompetanse for å forstå estetiske uttrykksformer i eigen og andres kultur.

Faget skal òg gjere sitt til at den einskilde utviklar ferdigheiter og kunnskap og gje grunnlag for oppleving av kunst og kultur og forståing for det som er annleis. *Fra lærerplanen i design og arkitektur (felles programfag): Programfaget skal medverke til å utvikle evna til å vurdere ny design og arkitektur i eit berekraftig miljøperspektiv og evna til å verne om kulturlandskap og kulturhistorisk miljø (…). Programfaget skal medverke til å utvikle kunnskap om proporsjonar, målestokk og materiale, som både er ein del av allmenndanninga og eit nødvendig grunnlag for vidare studier innenfor design og arkitektur.

Lektorbladet nr. 4-10

21

TEMA: kunst og kultur like mange mål. Dette er en logisk konsekvens av at formgivningsfagene skal kombineres med allmenn studiekompetanse, men det gir en del utfordringer når det gjelder å få tilstrekkelig faglig fordypning, sier Enger.

Hun og kollegene synes det er mest hensiktsmessig å knytte kompetansemålene i læreplanen til spesifikke fagoppgaver.

I en oppgave om for eksempel møbeldesign trekkes det inn flere mål fra begge de to obligatoriske programfagene. Her kan elevene blant annet testes i om de kan lage skisser og arbeidstegninger, bygge modeller i målestokk, utvikle produkt til ulike typer rom og bruke utsnitt,

forenkling og flater i arbeid med dekor og mønsterkomposisjon.

– Det er kanskje lett å tro at elevarbeider innen kunstfagene er svevende og vanskelige å vurdere. Slik er det absolutt ikke. Her er det mange konkrete ferdigheter elevene skal måles etter, forklarer Hedda Nygaard.

å legge ned linjen. Senere gikk fylkestinget i mot innstillingen etter intens lobbyvirksomhet og sterkt påtrykk fra skolen, elever og foreldre. Samtidig fikk vi dispensasjon til å ha elevgrupper med 15 i stedet for 30 elever per årstrinn. Jeg håper vi slipper slike kamper framover, sier Enger.

Stor tro på kunstfagenes framtid De siste årene har det vært nødvendig med mye politisk påvirkningsarbeid for å beholde studiespesialisering med formgivningsfag ved Bleiker videregående skole.

– I 2007 innstilte fylkeskommunen på

– Vi har stor tro på kunstfagenes framtid i skolen. Det virker som elevene trives med kombinasjonen av praktisk og teoretisk arbeid, og at de setter pris på å jobbe kreativt og praktisk med oppgaver innen kunst, design og arkitektur, supplerer Ellen Johnsrud.

En tapt identitet Av: Kristin Enger, leder av Fagutvalget for kunst, arkitektur og designfag i Norsk Lektorlag

”Det er vanskeligere å velge fag”, sto det i Aftenposten en søndag i februar.

Det var dagen før fristen gikk ut for å søke videregående skole. Ett fag som er spesielt vanskelig å velge er studiespesialisering med formgivingsfag, fordi det får for lite oppmerksomhet.

Betegnende nok nevnes det rett og slett ikke i artikkelen.

I en rapport fra NIFU STEP, Tilbudsstruktur og gjennomføring i videregående opplæring (2008), slås det fast allerede i innledningen at: ”den mest påtakelige følgen av strukturendringene vurderer vi som en ikke intendert negativ konsekvens av å flytte det populære tilbudet tegning, form og farge til utdanningsprogrammet for studiespesialisering, noe som har ført til en halvering av elevtallet” Hva kan årsakene være til at mange elever ikke velger studiespesialiserende program med formgivningsfag

22

Lektorbladet nr. 4-10

(SSP med formgivingsfag)? Det kan vel ikke være slik at interessen for de estetiske fagene falt så dramatisk fra det ene året til det andre? Allerede ved første inntak til SSP med formgivingsfag 2006 viste tallene katastrofal nedgang. En nedgang på cirka 50 prosent eller mer var en realitet. Det kan være mange årsaker til den voldsomme nedgangen. Det kan ligge i strukturen i Kunnskapsløftet, i andre konkurrerende utdanningsprogram og i valg av navn på programområdet. Man hadde ønsket å heve fagenes status ved å gjøre dem om til programfag innunder utdanningsprogram for studiespesialisering. Denne plasseringen kan ha vært ødeleggende.

Vi mistet vår identitet som fagområde i denne prosessen.

Neglisjering i blant annet Aftenpostens oppslag er dessverre en logisk konsekvens av dette. Fagets strukturelle plassering i Kunnskapsløftet usynliggjør det på en slik måte at selv en avis som

Kristin Enger

Aftenposten går seg vill og utelater viktig informasjon om videregående skole og valgmulighetene man har i en artikkel som er ment å være opplysende.

God og riktig informasjon er vesentlig.

Som et strakstiltak må fagene synliggjøres bedre på nettstedene hvor elever

og foresatte henter informasjon. På nettstedet til Utdanningsdirektoratet (første side med oversikt over fag og læreplaner) er programområdet for formgivningsfag helt usynlig. På elevenes søkested, vilbli.no, presenteres området som en parentes. Nettstedet Skoletest.no er lite oppklarende og direkte misvisende. Elever og foreldre bruker nettsteder når de skal søke og orientere seg om tilbudet i videregående skole. Å legge ut snubletråder kan ikke være meningen? Faglærere i formgivingsfag opplever også usikkerhet hos rådgivere i ungdomsskolen. I hvilken grad får de god skolering om vårt fagområde?

Også ved valget av alternativer for videregående opplæring kommer faget i en pussig situasjon. Ungdom som vil ha SSP med formgiving og SSP som alternativ 1 og 2 til videregående opplæring, får beskjed om at dette ikke er mulig.

De må enten velge det ene eller det andre. Når de i søkeskjemaet får vite at de kun kan velge ett studiespesialiserende løp, velger dessverre mange bort formgivningsfag. Å sette opp SSP og musikk, dans og drama eller idrettsfag går derimot fint, fordi de to siste står som egne utdanningsprogram. På denne måten er formgivning blitt offer for en feilkonstruksjon som siden har fått store følger for fagområdet og dem som underviser der.

Departementet ser også ut til å behandle formgivningsfaget på en merkelig måte.

I Kunnskapsdepartementets strategiplan for kunst og kultur i opplæringen, Skapende læring, er formgivingsfag fraværende i avsnittet Læreplaner (side 21). I samme plan (side 22) problematiseres den manglende søkningen til faget. Planen ble lagt frem i juni 2007.

SSP med formgiving kan altså oppleves som en hybrid, nærmest et valgfag uten den sterke identiteten som de praktisk/ estetiske fagene tidligere hadde. Under Reform 94 visste de fleste elever hva de gikk til når de søkte til formgivingsfag.

Tegning, form og farge representerte et alternativ for dem som valgte et annet løp mot studiekompetanse. Det alternativet er ikke der i samme grad etter 2006.

Hvis formgivningsfag hadde vært et eget studieforberedende utdanningsprogram på linje med musikk, dans, drama og idrettsfag, ville man i større grad kunne skape en egen faglig identitet.

Rapporten fra NIFU STEP 2008 sier: ”Kvalitetsutvalget i Kunnskapsløftet foreslo å innlemme musikk, dans og drama samt idrett i Utdanningsprogram for studiespesialisering. Ikke minst som følge av kraftige innvendinger om at dette ville marginalisere det faglige særpreget, ble ikke dette fulgt opp i den påfølgende stortingsmeldingen eller i stortingsbehandlingen”. Jeg mener at de samme argumentene kan brukes om formgivingsfagene når vi ser på situasjonen i dag.

Videreføring av betegnelsen formgivingsfag har sannsynligvis heller ikke vært med på å øke rekrutteringen til utdanningsprogrammet. Ordet har for mange ingen forbindelse med det reelle innholdet i utdanningen. Læreplanene i Kunnskapsløftet skiller seg naturlig nok fra planene i formgivingsfagene i Reform 94. Et nytt navn mer i tråd med innholdet i de nye læreplanene vil være nødvendig. Kunst, arkitektur og design vil være mer dekkende, og kanskje også mer lokkende for mange elever.

Trenger vi kreative mennesker med praktisk/estetisk kompetanse innen design, kunsthåndverk og billedkunst?

Enten man som elev velger å gå videre innen samme fagområde på høgskoler eller universitet, eller velger å bruke studiekompetansen til noe annet, er min påstand at kunnskap og forståelse for kunst og kultur er viktig i vår visuelle hverdag. Faget hører med til allmenndannelsen og burde ha en større plass i hele det trettenårige skoleløpet. Å kunne være med i debatten om f.eks. utbygging i Bjørvika, vurdere arkitekturmodellene til nytt museum for sam-

tidskunst, oppleve sitt eget lands forhistorie, forstå påvirkning fra ulike medier, delta i utvikling av sitt eget nærmiljø, kunne si noe meningsfylt utover at noe er stygt eller pent er viktig for menneskers medbestemmelse i samfunnet vi lever i.

I departmentets strategiplan for kunst og kultur i opplæringen, understrekes dette overordnede målet: Å utvikle kunst- og kulturfaglig, estetisk og skapende kompetanse hos barn, elever og ansatte i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Det sies at Kunnskapsløftet og læreplanene ikke er hugget i stein, at det kan foretas justeringer og forandringer. Noen justeringer er allerede gjort i andre programfag.

Hvorfor virker det som om det ikke er vilje til å se på problemene de praktisk estetiske fagene sliter med?

Formgivingsfaget har blitt dramatisk marginalisert siden 2006. Det er på tide å ta grep og snu utviklingen. Som førstehjelp kan man la studiespesialisering med formgiving bli et eget studieforberedende utdanningsprogram og deretter gi det et nytt navn.

Fagutvalget for kunst, arkitektur og design er et nyopprettet fagutvalg i Norsk lektorlag. Utvalget består av tre medlemmer, Isabella Sveinsen, Ellen Johnsrud og Kristin Enger (leder) og arbeider spesielt med fagenes status i skolen etter Kunnskapsløftet, eksamensformer og læreplaner. Utvalget ønsker kontakt med medlemmer i Norsk Lektorlag som underviser i fagene.

Lektorbladet nr. 4-10

23

TEMA: kunst og kultur

- Leksikon er kunnskap og kultur Rapport fra leksikonfronten Av: Erik Rudeng, direktør Fritt Ord

Vårens debatt om Store Norske Leksikon på nett, endte med at Kulturdepartementet ikke ønsket å sikre en videreføring og oppdatering. Med dette syntes en hundreårig sterk norsk tradisjon med en egen nasjonalensyklopedi å bli brutt.

G

jennom de siste hundre år har et selvstendig norsk leksikon vært en sentral kunnskapsbank i norske hjem og utdanningsinstitusjoner.

Siste utgave av Store Norske Leksikon på papir ble trykket for noen år siden.

Kunnskapsforlaget ønsket å sikre leksikonets fremtid på internett gjennom offentlig finansiering og søkte to ganger Kulturdepartementet om støtte til videre drift. Søknadene ble avvist, og forlaget så ingen annen mulighet enn å legge ned driften av nettstedet www.snl.no.

Dermed sto en viktig kulturpolitisk oppgave i fare, nemlig å kunne videreføre tradisjonen med en egen nasjonalensyklopedi.

I denne situasjonen valgte Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR å intervenere ved å tilby seg å overta rettighetene til Store Norske Leksikon mot å gjøre et forsøk på å få gjort denne kunnskapsbasen mer brukervennlig - blant annet for skoleformål - mer nyskrevet og bedre kjent som gratistilbud.

Vi som represententer de to stiftelsene, ønsket i det minste å vise hva som kunne gjøres med Store Norske Leksikon. Vi ville også få i gang mer debatt og kunnskapsformidling om den europeiske leksikontradisjonen overhodet og om de muligheter dagens digitale medier gir

24

Lektorbladet nr. 4-10

til ulike leksikonformer, blant annet i skolen. Først og fremst ville vi med en slik fremdrift gi regjeringen en tiltrengt tenkepause - før den norske leksikontradisjonen endelig ble begravet. Dette er en stor sak, og skal det bli et kontinuerlig oppdatert gratistilbud, er det i lengden bare staten som kan bære en slik systematisk kvalitetsoppgave. Men, som Kaare Willoch nylig har sagt om denne saken: ”Kulturpolitisk er dette en stor oppgave, men statsfinansielt dreier det seg jo om en bagatell!”

Et mønstringsmøte om leksikonsaken 26. april samlet representanter for en rekke organisasjoner innenfor forskning, utdanning og arbeidsliv for øvrig. Til sammen representerte talerne på møtet ledelsen for organisasjoner med over 700 000 medlemmer. De tankevekkende innleggene som ble holdt, ikke minst fra Lektorlagets leder, bidro ytterligere til å styrke stiftelsenes motivasjon for å ta tak i saken.

Erik Rudeng (Foto: Fritt Ord)

Det som nå skjer, er følgende: Som varslet overtok stiftelsene vederlagsfritt fra Kunnskapsforlaget rettighetene til Store Norske Leksikon, inklusive Norsk Biografisk Leksikon og Medisinsk Leksikon. Dette skjedde 1. juli. Og så fortsetter oppfølging av samarbeid med Nasjonalbiblioteket, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og nærmere kontakt med universitetsmiljøene.

Det vil ta noe tid før de praktiske resultatene for brukerne vil vise seg, men de kommer med stigende styrke i 2011 og 2012. Utover en kraftig forbedring i brukervennlighet vil den viktigste forandringen vise seg i en massiv nyskrivning

av artikler på en rekke fagområder. Vi tar sikte på radikale forbedringer av denne kunnskapsbasen på nett frem til 2013, da hele prosjektet vil bli presentert for regjering og storting med en videre utviklingsplan for et permanent redaksjonssystem, slik at Stortinget kan ta endelig stilling til saken i 2014.

Høsten 2010 og våren 2011 vil det bli

holdt en rekke møter og seminarer både om leksikontradisjonen og fornyelsen av den. Ett av temaene vil være skolenes behov for og krav til oppdatert og pålitelig leksikalsk opplæring og viten.

Gjennom kontakt med den fremste internasjonale ekspertise på disse områdene regner vi med at et profesjonelt leksikonarbeid også i Norge får et skubb fremover. Også ut fra det klassiske argument

om verdien av alternative kunnskapskilder og fremstillinger, er det svært mye som taler for å holde i hevd alternativer selv til det utmerkede Wikipedia.

Et virkelig liberalt samfunn forutsetter alternative kilder og tekster. Det er kanskje litt tidlig å gi avkall på dette idealet for en velinformert norsk offentlighet og skole?

Viktig kunnskapsautoritet Av: Gro Elisabeth Paulsen

Norsk Lektorlag mener at Store Norske Leksikon må bevares og videreutvikles, og det er et nasjonalt ansvar å sørge for at så skjer.

Mitt perspektiv i denne saken baseres på erfaringer med ulike ideologiske syn på kunnskap og kunnskapsformidling i skolen de siste tiårene.

Mange har i lang tid nedvurdert verdien av kunnskap, slik den framstår i lærebøker, i utdanningsinstitusjoner og i leksikonartikler. En begrunnelse har vært at kunnskapsutviklingen i vårt samfunn går så raskt at kunnskap så fort blir foreldet. I skolen har man i fullt alvor hevdet at dagens elever ikke skulle belemres med å lære faktakunnskap, for vitenskapen kommer antakelig fram til nye sannheter innen disse barna blir voksne. De trengte derfor heller ikke undervisning fra kunnskapsrike lærere eller lektorer, for disse er som kjent født i går.

Slike tankemessige kortslutninger fører selvsagt til at sikringen ryker og mørket senker seg. I dette skolepolitiske mørke har det ikke vært lett å komme med tankegods fra Opplysningstida, da man tenkte seg at

oversiktlige og grunnleggende kunnskaper på ulike områder er til stor hjelp for den som vil orientere seg i verden.

Da har det heller ikke nyttet å peke på at all ny kunnskap bygger på eldre kunnskap, enten det skjer i form av videre utdypning og videreutvikling eller i form av negasjon eller motsats.

De siste par tiårene har det rådet en ideologi i skolen om at elevene selv kan og bør konstruere sin egen kunnskap. Helst på egen hånd. Man var så engstelig for kunnskapsautoriteter i skolen at de fagorienterte lærerne, og særlig lektorene, skulle tvinges til å abdisere i klasserommene. Store Norske Leksikon er også en slik kunnskapsautoritet. Det er dessverre ikke alle som forstår til fulle hvor viktige slike kunnskapsautoriteter er for barn, ungdom – og for oss alle – når vi skal orientere oss i det postmoderne, hyperkomplekse samfunnet. Nettopp den kjensgjerning at mer enn før endrer seg raskere enn før, at infor-

masjonsmengden er uendelig, at valgmulighetene i cyber space er overveldende - nettopp denne kompleksiteten gjør at vi mer enn noensinne trenger institusjoner som vi kan stole på, og som kan gjøre tilværelsen enklere og mulig å forholde seg til og til å holde ut med. Dette er ikke minst viktig for barn og unge. Og ikke minst trenger skolen institusjoner som kan forenkle det praktiske kunnskapsarbeidet.

Store Norske Leksikon er en slik institusjon, og den er viktig. Jeg vil oppfordre både kulturministeren og hennes to kolleger i Kunnskapsdepartementet til å gå sammen i et kunnskapskulturpolitisk løft for å bevare Store Norske Leksikon.

Utdrag fra innlegg Norsk Lektorlags leder holdt på Fritt Ords konferanse Norsk leksikon på nett!.

Konferansens hovedinnlegg ble holdt av Francis Sejersted, styreleder i Fritt Ord, og kan leses på www.voxpublica.no

Lektorbladet nr. 4-10

25

Jobben min

Krevjande, men utfordrande Inge Bungum er lektor ved Hafstad vidaregåande skule. Han har grunnfag i allmenn litteratur, mellomfag i engelsk og hovudfag i norsk.

Kvifor valde du lektorutdanning?

Som vestlending var det naturleg å søke til UiB, og utdanninga vart gjennomført i åra 1967 til 1974. Ped.sem. tok eg hausten 1976. Det vart tidleg klart for meg at mitt sterkaste fagfelt var språk, og sidan eg tok den gamle engelsklinja på gymnaset, var det naturleg at engelsk vart eitt av mine fag på universitetet.

Men andre utdanningsvegar var også aktuelle, så at det vart språkstudium ved UiB, vart ikkje klart før våren -67. Det var også tilfeldig at norsk vart eitt av faga, helst ville eg velje russisk. Men det var ikkje begynnarkurs i semesteret etter engelsk. Derfor ”smakte” eg på norsk, og seinare vart det ikkje aktuelt å skifte til mitt første ønske igjen.

I heile tida etter avslutta utdanning har eg vore i vanleg lektorstilling ved forskjellige vidaregåande skular i Sogn og Fjordane, først i Årdal, så i Høyanger og sidan 1980 i Førde, først ved Førde handelsskule, deretter Førde gymnas. I 1993 vart Førde handelsskule og Førde gymnas slått saman, og skulen heiter no Hafstad vidaregåande skule – ein tilnærma rein studieførebuande skule.

Korleis er kvardagen din i skulen?

Eg fann fort ut at eg likte undervisnings-

26

Lektorbladet nr. 4-10

arbeid og har ikkje hatt vanskeleg for å omgåast elevar. Og krav har aldri forsura forholdet, heller styrkt det. Samtidig har eg engasjert meg i deira liv, og det har eg alltid fått positiv tilbakemelding på.

Derfor har eg vorte verande i vanleg undervisningsjobb. Møtet med elevar har gitt meg mykje positivt. Eg merkar nok og at aldersforskjellen kan gjere den gjensidige forståinga mellom lærar og elev vanskelegare. Åra kjem til meg, men elevane er alltid mellom 16 og 19 år. Interesser, humor, ironi og ulik innstilling og interesser på ei rekke område gjer kommunikasjonen og den gjensidige forståinga vanskelegare, men slett ikkje umuleg.

Dei siste to åra har eg vore under ”utfasing”, som AFP-ar i 60 prosent undervisningsstilling i engelsk og norsk. Dette gir meir enn nok rettingsarbeid. I dag hadde eg ikkje klart å ha full undervisningsstilling i desse to faga, men dagens situasjon følest grei. No har eg sjølv mykje av skulda, eg har hatt sensorarbeid mange gonger. Det har gitt meg god erfaring i vurdering og ei rekke innspel i arbeidet i løpet av året, men det har og vist at mykje arbeid gjenstår for å gjere vurderingsarbeidet sikrare og reliabelt.

Dei siste femten åra har eg gitt elevane

mulegheit til å omarbeide oppgåver som alt er vurderte. Det har dei sett pris på, men har og tidvis gitt mykje ekstraarbeid. Likevel har eg halde fast ved det.

Opplegget har skapt diskusjon blant kollegaene, men diskusjonen og erfaring har styrkt meg i trua på at det eg gjer, er rett.

Kva er mest spennande?

Det mest givande er samarbeid og diskusjon med kollegaer. Møte er nyttige når tema kan vere diskusjon om undervisningsopplegg, vurdering eller nye sider ved fagplan. Elles er det spennande om ein klarer fremje læring hjå elevane og kommunisere med dei slik at dei kan formidle kva dei kan og ikkje kan. Det krevst mykje av begge partar å gi gode tilbakemeldingar som kan fremje læring.

Kva er mest utfordrande? Å få elevane med på faglege utfordringar – heile tida. Å strekke seg for å nå eit trinn høgre enn det nivået dei er på, er vanskeleg. Ordninga med tilgang til alle hjelpemiddel ved prøver og eksamen gir læraren ei ny utfordring. Det er trist å sjå at det første somme gjer, er å lese gjennom kjeldene før dei set i gang med oppgåveløysinga. Ein del tek lettaste veg, kva er vitsen med å lære når dei kan ta med seg alt dei har notert, skrive, fått vurdert, alt fagstoff, lærebok og forlaget sine nettsider, og bruker dette ved prøver og eksamen? Det ein ser, er at mange

og engasjerande bruker informasjonen frå kunnskapsbasen feil.

Ei heilt anna utfordring er innanfor arbeidsrammene å finne tid til gode tilbakemeldingar som kan leie elevane framover. Ved eksamen er tidsbruken pr. oppgåve stipulert til 26 min, men i kvardagsarbeidet går det gjerne med ein time pr. elevsvar når målet er å gi gode og rettleiande tilbakemeldingar og framovermelding – kva det no enn er. Dette misforholdet må lærarorganisasjonane ta opp med myndigheitene.

Den komplekse planen og mulegheitene for uvanlege oppgåveformuleringar elevane kan møte ved eksamen, gir faglærar store utfordringar, og han kan aldri førebu elevane på alle dei variantane av problemstillingar dei kan møte. Slik sett er det lett å føle ein ikkje strekk til.

Kva råd vil du gje til ein nyutdanna norsklektor som har sin første jobb i skulen denne hausen?

For det første må skuleleiinga tenkje gjennom korleis nytilsette vert tekne mot. Kanskje kan ei mentorordning vere eit godt alternativ, Men samarbeid er viktig, der nye kollegaer blir tekne på alvor og inkludert, blir lytta til og får komme med innspel til nye tilnærming til diskusjonstema. Ein ny kollega må også vite at han/ho heilt sikkert har kunnskapar som eldre og rutinerte læra-

rar ikkje har. Nyutdanna må aldri vere redde for å ta kontakt, og eg har aldri opplevd nokon bli avvist av eldre kollegaer. Sjølv diskuterer eg gjerne med nye norsklærarar, dei har gjerne nye vinklingar på utfordringar i kvardagen.

Kva ville du gjere om du fekk vere kunnskapsminister for ein dag?

Eg ville forsøkt å gjere noko med vurdering i vidaregåande. Eg er overtydd om at det må gjerast langt grundigare grunnlagsarbeid på kriterium for språk, struktur og dei andre sidene ved elevsvar sensorane skal vurdere.

Og desse kriteria må alle vere skulerte i og følgje. Det er ikkje vegen å gå å skape eit lokalt vurderingsfellesskap, for elevane møter andre kriterium til eksamen. Og dei skal konkurrere på den same marknaden seinare. Då kan ikkje ei ordning med lokale kriterium bli rettferdig.

Eit nasjonalt vurderingsfellesskap vil få verknad for både skriftleg eksamen og for standpunktkarakterar, og ikkje minst vil ein felles praksis få betyding for kva ein standpunktkarakter skal uttrykke.

Det er sjølvsagt ei avveging mellom for stramme retningslinjer og den handlingsfridommen den enkelte faglærar må ha. Forskriftene til Opplæringslova har ein del kriterium for eksamensvurdering, men dei beskrivande adjektiva som er brukte, blir for lite presise, og det er fullt

Inge Bungum

muleg for lærar og sensor å gi dei ulikt innhald. For norsklærarane ville utarbeiding av typesvar vere til hjelp, og Udir har lova slike, men det tek for lang tid før dei kjem.

Kva for problemstillingar er du og kollegaene dine opptekne av?

Eg vil peike på nokre generelle problemstillingar først, nemleg rekrutteringsproblem. I den tida eg har vore i skulen, har prosentdelen lektorar gått sterkt ned, for lektoren samla frå cirka 70 til 30. Fagkunnskap er viktig for skulen, men mitt inntrykk er at den har vorte neglisjert i lang tid. Eg vil også peike på eitt forhold til, leseferdigheit blant norske elevar, der norske elevar scorar langt dårlegare enn elevar i land det er naturleg å samanlikne med. Middelmåtige leseferdigheiter verkar sterkt inn på innsats og resultat.

Det er eit problem at omfanget av den nye norskplanen er for stort, timetal og stoff for gjennomgang harmonerer ikkje - det blir ein hektisk kvardag for å finne tid til alt. Og samtidig skal alt dokumenterast. Faget har kanskje og for mange karakterar. Ei slik arbeidsbyrd er berre for idealistar. Eller som kona pleier seie det: ”.. eg er lei av å berre sjå ryggen på deg”, der eg sit med norskbunken for 3D.

Lektorbladet nr. 4-10

27

presentasjon av fylkesledere

Vil være aktiv og synlig Nyvalgt fylkesleder i Nord-Trøndelag, Roar Johnsen (52 år), er realist med fagene zoologi (biologi) hovedfag, matematikk og kjemi og jobber som lektor ved Ole Vig videregående skole i Stjørdal. Han har vært styremedlem i Nord-Trøndelag Lektorlag siden starten i 2001. Johnsen er også arbeidsplasstillitsvalgt for Akademikerne og 2. vararepresentant til sentralstyret i Norsk Lektorlag.

Hva er den viktigste utdanningspolitiske saken for deg nå, regionalt/lokalt?

Nord-Trøndelag fylkeskommune har i løpet av de siste årene satset stort på endringer i den videregående skolen: Betydelige beløp er brukt og skal brukes på nye, store kombinerte skoler. I tillegg foregår det en bevisst satsing på IKT. Her er det viktig at kvaliteten på undervisningen blir opprettholdt, blant annet ved at bruken av elev-PC foregår på en balansert måte. Jeg registrerer en relativt stor skepsis blant kolleger for at lærebøker i papirutgaver kan forsvinne til fordel for en fullstendig digitalisert opplæring. Investeringer i nye bygg må heller ikke føre til en dårligere undervisning, med store klasser/grupper.

Beskriv “tilstanden i norsk skole”, slik du ser det.

Den norske skolen er svært inkluderende på papiret, men ikke i praksis.

Det relativt store frafallet i videregående skole og flere dårlige resultater i internasjonale undersøkelser, er symptomer på at tilstanden ikke er slik den bør være. Yrkesfaglige og studieforberedende programmer har siden innføringen av Reform 94 ikke representert et valg som er tydelig nok for elevene.

Teori i fellesfagene på yrkesfag gir for lite rom for en god fagopplæring.

Samtidig gis det ikke et reelt tilbud til de elevene som “faller utenfor”. I praksis er “tilpasset opplæring” i liten grad gjennomført. Videre er elevenes plikter blitt underordnet rettighetene, samtidig

28

Lektorbladet nr. 4-10

som lektorene/lærerne har overtatt en del av elevenes plikter/ansvar. Dette har bidratt til å byråkratisere lektorenes/ lærernes arbeidsdag og gitt mindre rom for en tilfredsstillende undervisning med tydelige voksenpersoner. Til tross for åpenbare svakheter, ser det ut til at trivselen blant norske elever generelt er bra. Dette kan være et uttrykk for at de fleste elever trives sosialt, men ikke nødvendigvis opplever faglig trivsel.

Kan det være for stor redsel i norsk skole for at krav om et større “læringstrykk” går utover den sosiale trivselen?

Hva ville du ha gjort hvis du fikk være kunnskapsminister for en dag?

Jeg ville gjort tydelige endringer for å heve den faglige kvaliteten i norsk skole. For å undervise i videregående skole, program for studiespesialisering, ville jeg krevd utdanning fra universitet.

Det er for eksempel stor forskjell på grunnfag fra et universitet og årsenhet fra en høyskole. En betydelig forenkling av skolens byråkrati vil i tillegg frigjøre sårt tiltrengt tid til undervisning.

Videre ville jeg krevd at elevene må ha bestått alle fag for å kunne fortsette på vg2 og vg3, uansett programområde.

Jeg ville krevd egne læreplaner for fellesfagene på yrkesfag, tilpasset det enkelte programområdet. Dermed kan man oppnå en tydeligere profilering av en studieforberedende og en yrkesfaglig utdanning. Elever må være klar over at de ikke begynner på yrkesfag for å oppnå studiekompetanse. Dersom

Roar Johnsen

de senere ombestemmer seg, kan studiekompetanse oppnås gjennom toårig påbygging.

Hvordan fungerer fylkeslaget i NordTrøndelag?

Fylkeslaget har relativt stor aktivitet, og det avholdes jevnlig styremøter. På enkelte møter inviteres lokale tillitsvalgte i tillegg til styremedlemmene. Vara til styret møter fast. Det er stor overvekt av menn på 50+ blant styremedlemmene.

Derfor arbeides det aktivt for å rekruttere yngre medlemmer til fylkeslaget og for å øke andelen av kvinnelige styremedlemmer. Representanter fra NLL deltar jevnlig i møter med blant annet fylkets utdanningssjef og personalle-

der. Akademikerne/NLL har også vært aktive i forhold til de lokale lønnsforhandlingene på skole- og fylkesnivå. Endelig vil jeg nevne at Nord-Trøndelag Lektorlag har vært en pådriver for å rekruttere studenter ved universitetene. Fylkeslaget har bidratt til at medlemskap for studenter i dag er gratis.

Hvordan rekrutteres nye medlemmer i ditt fylke?

Synlighet er en forutsetning for rekruttering. Denne synligheten inkluderer bruk av media og en aktiv deltagelse i møter og organer som har betydning for virksomheten i fylkeskommunen. Dette gjelder for eksempel møter med fylkesutdanningssjefen, medbestemmelsesmøter på de enkelte skoler og kontakt med nytilsatte. Tidligere fylkesleder Bjørn Frosthammer, som fortsatt er fellestillitsvalgt for Akademikerne og hovedtillitsvalgt for NLL, har sørget for at NLL har vært synlig og oppnådd den nødvendige tillit i de nevnte organer/møter. Som ny fylkesleder vil jeg forsøke å ta vare på denne tilliten og vise hva NLL står for.

Hva setter du mest pris på ved NLL? Opplevelsen av tilhørighet i en organisasjon som er tydelig når det gjelder kravene til kvalitet i norsk skole. NLLs medlemmer er, slik jeg opplever det, nokså samstemte når det gjelder synet på skolens oppgaver og lærerrollen.

Lektor Dagfinn Våge (til venstre) ble tildelt Holbergprisens lærerstipend, mens elever fra Langhaugen videregående skole vant Holbergprisen 2010. Statsråd Tora Aasland sto for utdelingene.

Vant for forskning om juks og karakterforskjeller Langhaugen videregående skole vant Holbergprisen i skolen 2010 for et forskningsprosjekt om juksing. Lærerstipendet gikk til lektor Dagfinn Våge ved Lundeneset videregående skole.

H

olbergprisen i skolen er et minnefond som, med støtte fra regjeringen, organiserer en landsdekkende konkurranse for de videregående skoler. Prisen ble opprettet av Stortinget i 2003. Den skal motivere elever i videregående skole til økt interesse for høyere utdanning og forskning, blant annet i samfunnsfag og humanistiske fag.

Elever og lærere fra ni videregående skoler i Norge deltok i årets forskningskonkurranse. De leverte til sammen 26 ulike forskningsrapporter med tilhørende lærerrapporter. I juni kunne forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland, dele ut pris og stipend.

Tre elever fra Langhaugen videregående skole i Bergen, Andreas Helland, Sondre Undertun og Katrine Flaatten, fikk Holbergprisen for forskningsprosjektet ”De usynlige”, som handler om bruk av ulovlige hjelpemidler på prøver.

I prosjektet kommer det fram at juks forekommer relativt hyppig og noe hyppigere enn det lærerne synes å mene. Funnene viser at det er jentene som jukser mest. Et stort flertall mener at juksing er uakseptabelt, og at det gir skyldfølelse. ”Dette er et arbeid av meget høy kvalitet, metodisk så vel som tematisk. Ryddig og god presentasjon av tidligere forskning, egne undersøkelser og data, fulgt av en svært god diskusjon.”, heter det i juryens begrunnelse.

Lærerstipendet på 15.000 kroner ble tildelt Dagfinn Våge fra Lundeneset videregående skole i Ølensvåg, Rogaland. Våge fikk stipendet for sin lærerrapport om et forskningsprosjekt med hovedproblemstillingen ”Hvorfor får gutter lavere karakterer enn jenter i ungdomsskolen?”.

Lærerstipendet deles ut til det beste innsendte pedagogiske undervisningsopplegget.

Ved Lundeneset var det 23 elever fordelt i fem forskningsgrupper, som fullførte årets prosjekt. De gjennomførte spørreundersøkelser ved 14 ungdomsskoler og videregående skoler fordelt på ni kommuner i Rogaland og Hordaland. Forskningsgruppene utarbeidet separate spørreskjema med utgangspunkt egne hypoteser/forskningsspørsmål, som de ville teste/ besvare for å se om de gjennom analyse fant årsakene til de kjønnsbaserte resultatforskjellene. I konklusjonene kom det blant annet fram at skolen generelt oppleves av mange som for feminin, og at leseferdighetene er for svake, hvilket medfører at mange gutter mister lærelysten og opplever å bli oversett av kvinnelige lærere. Juryen mente at lærerrapporten fra prosjektet viste sterk fagdidaktisk tenkning og at forskningsprosjektet var blitt gjennomført på en svært godt måte.

Lektorbladet nr. 4-10

29

fra generalsekretæren

Streik

Otto Kristiansen Foto:Caroline Roka

– en utfordrende situasjon Vårens streik var ingen ønsket situasjon for Norsk Lektorlag og Akademikerne, men når vi først havnet i streik, var det positivt å registrere at beredskapen var god og streikeviljen stor.

Å

rets tariffoppgjør i KS-området, der vi har de fleste av våre medlemmer, resulterte som kjent i en streik som først ble avsluttet 9. juni. Etter bruddet i forhandlingene 30. april havnet uenigheten på riksmeglingsmannens bord. Meglingsmannens viktigste oppgave er å unngå konflikt, og da tas det spesielt hensyn til de største aktørene. I år var avstanden mellom disse så stor at det ikke var mulig å legge frem forslag til løsning. Dermed var vi tilbake til situasjonen ved forhandlingsbruddet, og i streik. Det var ingen ønsket situasjon for Norsk Lektorlag og Akademikerne, men når vi først havnet i streik, var det positivt å registrere at beredskapen var god og streikeviljen stor.

Akademikerne valgte å konsentrere uttaket om Østfold, og her ble andre yrkesgrupper enn undervisningspersonalet tatt ut i streik. Selv om vi ikke hadde mange medlemmer ute, var vi til gjengjeld sterkt representer i den lokale streikeledelsen, og alle tilbakemeldinger viser at streiken ble godt gjennomført.

Kommunikasjonen mellom sentral og lokal streikeledelse fungerte bra, og både disse og de streikende fortjener ros for sin innsats.

En krevende streik Vi har hatt medlemmer ute i streik tidligere, men da i et annet tariffområde. Årets streik er den som hittil har krevd mest av Norsk Lektorlag. Men uansett hvor mange medlemmer som blir direkte involvert i en streik, er det slik at når noen av våre og andre Akademiker-foreningers medlemmer er i streik, er formelt alle Akademiker-foreningenes medlemmer involvert. Det betyr at alle medlemmer forventes å støtte opp om streiken. De som går på arbeid som vanlig, skal ikke utføre

30

Lektorbladet nr. 4-10

streikebelagt arbeid, selvsagt heller ikke for kollegaer i andre fagforeninger som er i streik.

En streik stiller store krav til informasjon, og vi vet at vi kan bli bedre. Likevel har vi inntrykk av at vi nådde frem med informasjonen, og at vi klarte å følge opp alle henvendelsene vi fikk i løpet av streiken. Så vidt vi har registrert, har våre medlemmer opptrådt lojalt og korrekt.

Mange av medlemmene mottok permitteringsvarsel fra arbeidsgiver. Ved skoler der våre medlemmer var i mindretall i forhold til andre fagforeninger i streik, risikerte arbeidsgiver å måtte stenge skolen. Streiken ble imidlertid avblåst før noen av permitteringsvarslene ble effektuert. Å gjennomføre en streik koster penger, og da er det viktig at en fagforening har økonomisk ryggrad til å kunne takle en streik. Det har Norsk Lektorlag. Dessuten er det slik at når vi gjennomfører en streik i regi av Akademikerne, bidrar alle foreningene økonomisk. I enhver konflikt vil vi selvsagt måtte ta en løpende vurdering av den økonomiske situasjonen.

Resultatet av tariffoppgjøret På bakgrunn av den generelle økonomiske situasjonen og resultatene i de andre tariffoppgjørene, er vi noenlunde fornøyd med tilleggene våre medlemmer får i KS-området. Men vi er misfornøyde med at vi heller ikke i dette oppgjøret fikk undervisningspersonalet i Akademikerne overført til kapittel 5 (Akademiker-kapitlet). Dermed er vi fortsatt ikke omfattet av de forhandlingsbestemmelsene som gjelder for de øvrige Akademiker-medlemmene i det kommunale tariffområdet.

VIL DINE ELEVER VÆRE MED Å FORSKE? Foto: © Tove Breistein

Vi misliker at lokale lønnstillegg som man fikk i forrige tariffperiode, blir ”spist opp” av heving av minstelønnssatsene.

Dette gjelder tillegg gitt høsten 2008, men ikke tillegg man har fått som følge av kompetansekartlegging. Det faktum at ordinære lokale tilegg blir ”spist opp”, undergraver betydningen av lokale forhandlinger, og er enda et argument for at overføring til kapittel 5. Det eneste positive her er at lokale tillegg gitt i høst vil flyte oppå heving av minstelønn som følge av ansiennitetsopprykk i inneværende tarifperiode.

I statlig tariffområde og i Oslo kommune kom partene i mål uten streik. Også her ble det økonomiske resultatet moderat. I statlig tariffområde kunne resultatet ha vært bedre med tanke på rekruttering av akademisk arbeidskraft, men totalt sett var resultatet akseptabelt. I Oslo kommune ble rammen litt høyere enn i staten, og sett med våre øyne er det positivt at man i fikk avsatt en større pott til lokale forhandlinger enn tidligere.

Nærmere informasjon om resultatet av tariffoppgjøret er tilgjengelig på www. norsklektorlag.no. Se også nye minstelønnstabeller side 32.

Delegatordning til landsmøtet Landsmøtet 2009 har gitt sentralstyret i oppdrag å utrede ulike modeller for en delegatordning. Forslaget om ny delegatordning skal behandles av landsmøtet i 2011. Tidsplanen for utredningsarbeidet ble det redegjort for i Lektorbladet nr. 2 i år, og arbeidet går som planlagt. Det er lagt opp til to høringsrunder, først en runde hos fylkeslederne og så en mer omfattende høringsrunde som omfatter alle lokale tillitsvalgte og deres medlemmer.

Fylkeslederne har nå fått et høringsnotat fra delegatkomiteen med svarfrist i slutten av august. I midten av september samles fylkeslederne, sentralstyret og delegatkomiteen for å drøfte modellene, og her vil fylkesledernes svar i første høringsrunde danne grunnlag for debatten.

Holbergprisen i skolen inviterer elever i videregående skole til å utvikle forskningsprosjekter i samarbeid med forskere.

Gjennom å utvikle egne, spennende forskningsprosjekter innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss eller teologi blir elevene kjent med forskning, aktuelle tema, spørsmål, utfordringer og muligheter.

Holbergprisen i skolen bidrar med ideer til undervisningsopplegg og relaterte tema til fagplan.

Vi knytter også forskere ved universitet og høyskoler til hver enkelt skole.

Prosjektene blir en del av en forskningskonkurranse hvor de vil ha innleveringsfrist i slutten av april, og en fagjury som kårer tre vinnerfinalister i midten av mai 2011.

Påmeldingsfrist 1. oktober 2010

Etter denne samlingen vil delegatkomiteen lage en innstilling til sentralstyret, som i november vedtar hvilke modeller det vil sende ut til de lokale tillitsvalgte. Vi håper på stort lokalt engasjement i denne prosessen Fortsatt medlemsvekst De siste årenes store medlemsvekst var en viktig årsak til at sentralstyret tok initiativ til å få utredet en delegatordning, og medlemsveksten fortsetter den positive utviklingen i årets første halvår. Vi vil trolig passere 3000 medlemmer med god margin dette året. Det bekrefter at vinden i seilene ikke har løyet, og at stadig flere slutter opp om vår politikk. Det er også grunn til nok en gang å takke alle våre tillitsvalgte for god innsats for foreningen.

Eget fagseminar for lærerne 3. og 4. november 2010 Holbergprisen i skolen arrangerer, i samarbeid med Institutt for sosiologi ved Universitetet i Bergen, et todagers fagseminar den 3. og 4. november. Lærerne, som deltar med skoleprosjekter, får innføring i ulike metoder og eksempler på hvordan elevene kan gå frem når de skal forske.

For mer info:www.holbergprisen.no Lektorbladet nr. 4-10 31 e:barbara.wendelbo@holbergprisen.no t:55 58 90 45

organisasjonsnytt

Nye minstelønnssatser KS Etter lønnsoppgjøret 2010 gjelder følgende minstelønnssatser i KS-området (med virkning fra 1. august):

Adjunkt

Tillegg kr.

0 år 4 år 8 år 10 år 16 år 349 000 359 700 367 700 376 400 414 700 361 400 372 400 384 500 398 000 439 000 12 400 12 700 16 800 21 600 24 300 3,60 % 3,50 % 4,60 % 5,70 % 5,90 %

Adj. m.t.

Tillegg kr.

364 100 376 300 388 300 395 600 437 400 377 900 389 500 402 800 419 000 462 000 13 800 13 200 14 500 23 400 24 600 3,80 % 3,50 % 3,70 % 5,90 % 5,60 %

Lektor

Tillegg kr.

Lektor m.t,

Tillegg kr.

381 400 395 700 14 300 3,74 %

395 000 409 700 14 700 3,70 %

389 100 403 100 14 000 3,60 %

402 100 416 000 13 900 3,50 %

402 900 417 400 14 500 3,60 %

417 000 430 000 13 000 3,10 %

419 800 444 000 24 200 5,80 %

434 700 459 000 24 300 5,60 %

468 900 495 000 26 100 5,60 %

492 200 518 000 25 800 5,20 %

Lokale forhandlinger Det skal føres lokale forhandlinger med en ramme på 0,85 prosent per 1. august 2010 og 0,25 prosent per 1. januar 2011. I protokollen står det: Tillegg gitt i lokale lønnsforhandlinger etter kap. 4, pkt 4.A.1 skal i sin helhet komme i tillegg til ny minstelønn i tariffperioden for berørte arbeidstakere. Ordningen gjelder også for arbeidstakere med ny sentral minstelønn som følge av lønnsansiennitet.

Lokale tillegg som blir gitt i inneværende tariffperiode (2010 – 2012), blant annet høsten 2010, vil flyte oppå heving av minstelønnssatsen i samme tariffperiode, mens tillegg man hadde pr. 30.04.10, gitt høsten 2008, vil inngå i ny minstelønnssats, og således bli ”spist opp”. Lokale tillegg man har fått som følge av kompetansekartleggingen som var avtalt for tariffperioden 2008 – 2010, vil derimot bli liggende oppå ny minstelønnssats.

Nye minstelønnssatser Oslo kommune Etter lønnsoppgjøret gjelder følgende minstelønnsatser for Oslo kommune, gjeldende fra 1.mai 2010.

Adjunkt m opprykk Lektor

Lektor m tillegg

0

4

8

10

16

354 500

370 300

387 600

393 800

429 000

(346 000) (361 800) (379 100) (385 300) (420 500) 370 300 381 600 407 100 421 900 460 300 (361 800) (373 100) (398 600) (413 400) (451 800) 381 600 393 800 421 900 436 400 476 800 (373 100) (385 300) (413 400) (427 900) (468 300)

Tallene i parentes angir lønn per 30. april 2010. Oslo kommune benytter en kontinuerlig gradert skala for ansiennitet, fra 0-16 år, for mer detaljert informasjon se www.norsklektorlag.no. 2 prosent pensjonsinnskudd er allerede trukket fra de oppgitte lønnsnivåene i Oslo kommune. Når man sammenligner disse lønnsnivåene med tilsvarende nivåer i KS-området, må man huske på at lønnen i KS-området må fratrekkes 2 prosent pensjonsinnskudd.

I tillegg er det avsatt en mindre del til sentrale lønnsmessige tiltak og betydelige midler avsatt til lokale forhandlinger.

Det er lagt føringer om likelønnsprofil for både de sentrale justeringene og de lokale forhandlingene.

For nærmere informasjon om lønnsoppgjøret og resultatet for de ulike tariffområdene, se www.norsklektorlag.no

Grunnkurs for nye tillitsvalgte i Norsk Lektorlag Tid og sted: 11.-12.november, Radisson Blu Airport Hotel Gardermoen Målgruppe: Nye tillitsvalgte som ikke har hatt grunnopplæring.

Formål: Å få grunnleggende kunnskap om arbeidslivets parter, prosesser, rammebetingelser og avtaler.

Kjennskap til organisasjonen Norsk Lektorlag samt rollen som tillitsvalgt er også viktige temaer på kurset.

Påmelding: Invitasjon vil bli sendt til målgruppen.

Påmelding for de som ikke har mottatt en personlig e-postinvitasjon er mulig på www.norsklektorlag.no Frist: 15.september Kostnad for kurs, opphold og billigste reisemåte vil bli dekket av Norsk Lektorlag.

32

Lektorbladet nr. 4-10

Har du flyttet? Ny jobb? Har du endret e-postadresse?

Frister: Nr.5 Bestillingsfrist: 10.september Materiellfrist: 17.september Utsendelse: 15.oktober Nr.6 Bestillingsfrist: 2.november Materiellfrist: 9.november Utsendelse: 3.desember

Annonsepriser 2010 1/1 side 10000 1/1 side baksiden 12000 1/2 side bredde 6000 1/2 side høyde 6000 1/4 side 4500 1/4 side liggende 4500 1/4 side stående 4500 1/8 side normal 2000 1/8 side liggende 2000 1/8 side stående 2000 (gjelder farger, eks mva.)

Du logger deg inn slik: Brukernavn: Brukernavnet er medlemsnummeret ditt (seks siffer). Medlemsnummeret finner du bl.a. ved adressefeltet på baksiden av Lektorbladet.

E-postadresse: Når du bruker funksjonen Glemt passord, må du skrive inn den e-postadressen du har registrert hos oss. Ved spørsmål, kontakt sekretariatet.

Tekniske krav: Materiell leveres som høyoppløselig .pdf Bestilling og materiell sendes: lektorbladet@norsklektorlag.no

og utdanning

Tema: Læremidler

Nr. 1 - 2010 • 9. årgang

For at vi skal nå fram til deg, er det svært viktig at NLL har registrert korrekt informasjon i medlemsregisteret.

Dette gjelder spesielt adresse, telefonnummer (helst privat mobil) og privat e-postadresse. Det er også svært viktig at du gir oss beskjed når du får ny jobb.

Som medlem er du selv ansvarlig for at NLL har korrekt informasjon om deg. Du kan endre kontaktinformasjon og opplysninger og arbeidsgiver og arbeidssted på www.norsklektorlag.no under Medlemsnett i venstremenyen.

Magasin for fag, kultur

Magasin for fag,

www.norsklektorlag.no

L e k to rb la d e t

Korrekt informasjon gir riktig service

Lektorbladet har 6 utgivelser i året. Opplag: Cirka 3500.

Le k to rb la d e t

Det planlegges et nytt kurs våren 2011.

Lektorbladet er Norsk Lektorlags medlemsmagasin.

I Lektorbladet finner du artikler om arbeidsliv, fag, forskning, kultur og aktuell informasjon fra foreningen.

kultur og utdanning

Fokus på

Arbeidsmiljø

Magasin for fag, klektorlag.no www.nors kultu r og utdanning

Nr. 2 - 2010 • 9. årgang

L e k to rb la d e t

Våren 2010 ble det avholdt et videregående kurs for tillitsvalgte med temaer som tillitsvalgtrollen, rettigheter og plikter, forhandlingsordningen, fellesbestemmelser i hovedtariffavtalen og arbeidstidsavtalen.

Annonsering i Lektorbladet

Nr. 3 - 2010 • 9. årgang

Er skolen på rett

Nr. 5 - 2009 • 8. årgang

kurs?

www.norsklektorlag

.no

Magasin for fag,

L e k to rb la d e t

Videregående kurs for tillitsvalgte

kultur og utdanning

Språkspill?

.no

www.norsklektorlag

Lektorbladet nr. 4-10

33

Juridisk talt

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Nina Sandborg

Fornyet ia-avtale – hva er nytt?

Den nye avtalen legger grunnlag for en forsterket og fornyet innsats for å forebygge sykefravær, øke jobbnærværet og fremme et inkluderende arbeidsliv. I avtaleperioden vil det være særlig fokus på raskere og mer effektiv oppfølging.

IA-avtalen I februar 2010 ble regjeringen og partene i arbeidslivet enige om en ny IA-avtale som løper fram til 31. desember 2013.

Avtalen må ses i sammenheng med den protokoll partene samtidig ble enige om, hvor den samlede innsatsen rettet mot å redusere sykefraværet og styrke inkluderingen er gjennomgått.

Mål IA-avtalens overordnete mål er å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Det er nytt at arbeidet for å styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet inngår i IA-avtalens overordnede mål.

Avtalens tre delmål videreføres: 1. Redusere sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i 2. kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 %.

2. Øke sysselsettingen for personer med redusert funksjonsevne.

3. Seks måneders lengre yrkesaktivitet for seniorer (personer over 50 år) i forhold til 2009.

Sammenhengen mellom målene understrekes.

Avtalen vektlegger og tydeliggjør krav til

34

Lektorbladet nr. 4-10

systematisk forebyggende HMS-arbeid i virksomhetene. Det er forsterket fokus på å få den sykmeldte raskest mulig tilbake i arbeid. Graderte sykmeldinger og god tilrettelegging er viktige tiltak.

Samarbeidsavtalene Samarbeidsavtalene mellom den enkelte IA-virksomheten og de lokale arbeidslivssentrene må oppdateres og tilpasses den nye IA-avtalen. Gjeldende samarbeidsavtale videreføres inntil ny avtale er undertegnet. Det antas at ny oppdatert samarbeidsavtale sendes ut i høst.

Det er nytt av NAV kan frata virksomheten status som IA-virksomhet dersom den ikke følger opp forpliktelsene i samarbeidsavtalen. Dette forutsetter imidlertid at NAV har fulgt opp sine forpliktelser. Konsekvensen er at virksomheten mister retten til å benytte de virkemidlene som er forbeholdt IA-virksomheter.

Virkemidler og forpliktelser på virksomhetsnivå Virkemidler som videreføres eller styrkes: • tilretteleggingstilskudd • honorar til bedriftshelsetjeneste • utvidet bruk av egenmelding Nytt: presisert at alle IA-virksomheter skal ha en kontaktperson ved arbeidslivssentrene, som skal bistå både arbeidsgiver og tillitsvalgt/verneombud.

For å få tilgang til disse virkemidlene må virksomheten: • medvirke aktivt i IA-arbeidet • fastsette og følge opp konkrete aktivitets- og resultatmål • åpne for utprøving av arbeids- og funksjonsevne Nytt: avholde minst to IA møter i året Regelverksendringer Den nye avtalen forutsetter en del lovendringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Dette gjelder blant annet flytting av stoppunkter i oppfølgingsarbeidet, avvikling av aktiv sykmelding og legens deltagelse i dialogmøter.

Ekspertgruppes anbefalinger I forkant av ny IA-avtale ble det nedsatt en ekspertgruppe som skulle vurdere, og konkretisere ulike tiltak for å nå målene i IA-avtalen. De foreslår blant annet at arbeidsgiver skal være med å finansiere sykefravær over 8 uker, samtidig som arbeidsgiverperioden kortes ned fra 16 til 10 dager. Det foreslås også omfattende opplæring/kompetanseheving av leger/sykmeldere, og en forsterkning av sanksjoner overfor alle parter (arbeidsgiver, arbeidstaker og lege/sykmelder) hvis de unnlater å følge opp sine forpliktelser.

I en tilleggsprotokoll til IA-avtalen framgår at en del av forslagene skal drøftes og utvikles videre i løpet av 2010.

Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Telefaks: 24 15 50 01 www.norsklektorlag.no sekretariatet@norsklektorlag.no

RÅDGIVER Jon Hybert Sand Tlf. 24 15 50 06 (a), 454 28 594 (m) jon.sand@ norsklektorlag.no

Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf. 24 15 50 02 (a) 481 71 611 (m) otto.kristiansen@ norsklektorlag.no

KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Wenche Bakkebråten Rasen Tlf. 24 15 50 05 wbr@norsklektorlag.no

LEDER av JURIDISK kontor Nina Sandborg Tlf. 24 15 50 03 (a), 408 53 800 (m) nina.sandborg@ norsklektorlag.no

Sekretær Marit Hansen Tlf. 24 15 50 00 marit.hansen@ norsklektorlag.no

Redaktør Lektorbladet Marit Kleppe Egge Tlf. 24 15 50 04 (a) 941 67 047 (m) mke@norsklektorlag.no

Sentralstyret Sentralstyret i NLL 2009-2011 (fra venstre): Karl Melberg Kristensen, Anbjørg Igland, Elisabeth Lea, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning, Vemund Venn, Gro Elisabeth Paulsen, Linda Methi og Morten Trudeng.

Foto:Caroline Roka

Fylkeslagene Fylkeslag Akershus Lektorlag Aust-Agder Lektorlag Buskerud Lektorlag Finnmark Lektorlag Hedmark Lektorlag Hordaland Lektorlag Møre og Romsdal Lektorlag Nord-Trøndelag Lektorlag Nordland Lektorlag Oppland Lektorlag Oslo Lektorlag Rogaland Lektorlag Sogn og Fjordane Lektorlag Sør-Trøndelag Lektorlag Telemark Lektorlag Troms Lektorlag Vest-Agder Lektorlag Vestold Lektorlag Østfold Lektorlag

Leder Morten Trudeng Inga-Lill Undem Niels Vardøen Liv Grøneng Leif Ole Walle Svein Einar Bolstad Olav Sandanger Myklebust Roar Johnsen Åse Jektvik Silje Moen Linda Methi Torill Aursland Aud Sissel Hestenes Vemund Venn Bjørn Jon Fjeld Kåre Magne Hegstad Stian Birkeland Henning Wold Rita Helgesen

Telefon E-post 93 45 02 05 morten.trudeng@asker.vgs.no 37 27 17 46 inga-lill.undem@hotmail.com 32 26 28 64 niels.vardoen@skole.bfk.no 90 01 59 48 le.groneng@gmail.com 62 58 12 00 leif.walle@hedped.no 55 26 64 39 bolstad@lektor.no 70 06 00 68 olav.myklebust@volda.vgs.no 97 08 14 93 roar.johnsen@ntfk.no 97 71 28 03 aasejekt@online.no 61 13 76 33 siljemoen@yahoo.com 22 55 08 14 linda.methi@ohg.vgs.no 52 81 41 00 taursland@hotmail.com 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no 73 94 14 53 vemund.venn@stfk.no 35 59 02 05 bjorn-jon.fjeld@t-fk.no 91 80 14 64 kaare-magne.hegstad@troms.vgs.no 92 41 71 04 stian.birkeland@lektor.no 33 01 61 00 henning.wold@sf-nett.no 48 06 90 89 rithel@ostfoldfk.no

Lektorbladet nr. 4-10

35

LT

.

P. P

P

OR

TA

PO

EN NOR GE

ST

E TO B

B-BLAD Returadresse:

Lektorbladet

Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring

Tilbud på tidsskrifter!

25% RABATT

til medlemmer av Norsk Lektorlag på utvalgte tidsskrifter innen fagområdene humaniora, samfunnsfag og pedagogikk

Norsk Pedagogisk Tidsskrift

Det sentrale pedagogikktidsskriftet for alle som vil holde seg oppdatert om skole og utdanning, forskning og praksis.

Nordic Studies in Education

En viktig fellesarena som knytter pedagoger i hele Norden sammen gjennom forskningsartikler og pedagogisk debatt.

Historisk Tidsskrift

Det fremste norskspråklige, vitenskapelige tidsskriftet innen historiefaget.

Uunnværlig for deg som vil være oppdatert på mangfoldet og perspektivene som preger de historiefaglige miljøene.

Kunst og Kultur

Et skreddersydd tidsskrift for deg som har interesse for billedkunst, arkitektur og design. Gjennomillustrert.

Nytt Norsk Tidsskrift

Et spennende, flerfaglig tidsskrift med perspektiver på politikk, kultur, litteratur og vitenskap, på tvers av etablerte bevegelser og politiske retninger.

Internasjonal Politikk

Skandinavias ledende tidsskrift innen internasjonale studier siden 1937.

Fremragende fagformidlere byr på «ferskvare» fra den internasjonale arenaen.

Tidsskrift for samfunnsforskning

Landets fremste samfunnsforskere bidrar med dagsaktuelt stoff for et bredt publikum.

Studia Musicologica

Dette årsskriftet er et bindeledd mellom musikkforskere og musikkinteresserte i Norge.

ø Bestill på: www.norsklektorlag.no/ Husk å oppgi ditt medlemsnummer i NLL ved bestilling av abonnement.

ILIOS kommunikasjon AS

rabatterte-tidsskrifter under Medlemsfordeler