Lektorbladet #2 2010

Lektorbladet

Magasin for fag, kultur og utdanning

Nr. 2 - 2010 • 9. årgang

Fokus på

Arbeidsmiljø

www.norsklektorlag.no

norsk lektorlag mener

Redelig ledelse. Destruktiv ledelse.

Arbeidsmiljø er et ledelsesansvar, og det er en lederoppgave å sørge for at kritikkverdige forhold rettes på.

Men hvis det er selve utøvelsen av ledelse som er kritikkverdig, blir det en tung prosess å få saken på bordet. I prinsippet skal det finnes varslingsrutiner som gir ansatte kanaler for å reise alvorlig kritikk på en betryggende måte.

En undersøkelse om varsling i Hordaland fylkeskommune viser mye ugjort på området. AUD- rapport nr. 13-09 sier blant annet at ”til saman 34 % av respondentane oppgir at dei har opplevd eller vore vitne til kritikkverdige forhold på arbeidsplassen i løpet av det siste året. Det er ein større del av dei som er tilsett i skolesektoren som har opplevd dette, enn av dei som er tilsett i fylkesadministrasjonen og tannhelsetenesta.

Det som flest har opplevd eller har vore vitne til av kritikkverdige forhold, er destruktiv leiing. Deretter følgjer kritikkverdig arbeidsinnsats og mobbing/ trakassering. ” Krevende skoleledelse Lite tilsier at varslingsrutiner og arbeidsmiljø er verre i Hordaland enn i andre fylkeskommuner. Norsk Lektorlag registrerer dessverre enkelttilfeller av destruktiv ledelse over hele landet. Ikke minst er skoleledelse krevende. Ofte ”glemmer” rektor sitt arbeidsgiveransvar når rettighetsbevisste elever og trange budsjetter skaper stress. Rektors ledelsesoppgave blir også dobbelt krevende fordi en rektor som selv fungerer dårlig i lederrollen, svekkes som pedagogisk forbilde og mangler troverdighet og autoritet som leder av skolens pedagogiske arbeid.

Arbeidstilsynet.no peker på organisatoriske forhold som fører til psykososiale plager, og skriver at ”alle typer

2

Lektorbladet nr. 2-10

”Det følger av høy utdannelse og høy kompetanse at man har vel begrunnede meninger om faglige oppgaver, og vel begrunnede meninger om hva som holder faglig mål. Om man likevel ikke gis myndighet til å avgjøre hvordan arbeidet skal utføres, oppleves dette som en belastning.” miljøforhold kan sies å ha en psykisk og/eller sosial komponent. Særlig belastende er arbeidssituasjonen når det ikke er samsvar mellom høye krav og den ”hverdagsmakten” en arbeidstaker har over hvordan arbeidet skal utføres, og når det er lite støtte fra ledelse og/eller kollegaer.” Det følger av høy utdannelse og høy kompetanse at man har vel begrunnede meninger om faglige oppgaver, og vel begrunnede meninger om hva som holder faglig mål. Om man likevel ikke gis myndighet til å avgjøre hvordan arbeidet skal utføres, oppleves dette som en belastning. Slik er situasjonen i mange kunnskapsyrker, ikke minst innen utdanningssystemet. Særlig på to områder registrerer vi mange konflikter og mye frustrasjon i skolen. Det ene gjelder vurdering, dokumentering og elever som klager på karakterer. Det andre gjelder arbeidstidsordninger og arbeidsbelastning.

Lydhør kunnskapsledelse Det har vært hevdet at akademikere, enten de er lektorer eller professorer, vanskelig lar seg lede. Dette kan henge sammen med at akademikere ganske nådeløst er i stand til å formulere kritikk av ledelsens beslutninger - som faglig sett uholdbare, ubegrunnede eller uopplyste. Dette gjør at ledelse i kunnskapsorganisasjoner ikke kan baseres på kommandostrukturer. Professor Tian Sørhaug ved UiO sier at autoritet er ”noe mer enn en overtalelse og noe mindre enn en ordre”. (..) I den industrielle kapitalismen har autoritet vært sterkt knyttet til en styringsrett basert på eiendoms- og kontrollrett. Kunnskap er ikke noe som kan eies som en ting. Den må deles for å ha verdi. Kunnskapsutvikling handler mer om gjensidighet og tillit enn om regler og kontroll.”

Det heter at i moderne kunnskapsbedrifter sitter produksjonsmidlene mellom ørene på de ansatte, og hver ettermiddag når de ansatt går hjem, er bedriften konkurs. Det blir ledelsens oppgave å få de ansatte til å bringe produksjonsmidlene i bedriften tilbake – hver eneste dag. Sett i en slik sammenheng blir dårlig psykososialt miljø – og destruktiv ledelse – et større problem for organisasjonen som helhet enn for den enkelte ansatte. Offentlig sektor har ikke råd til å la destruktiv ledelse passere. Det finnes neppe enkle oppskrifter på god kunnskapsledelse, men man kommer et godt stykke på vei med lydhørhet. Da er åpenhet og gode varslingsrutiner viktige verktøy.

Innhold

Faste spalter:

8

Dårlig forebyggingsinnsats i skolen

Fra sentralstyret.............................................................................. s. 4 Fra generalsekretæren.................................................................... s. 6 Jobben min.................................................................................... s. 32 Juridisk talt.................................................................................... s. 34

TEMA: Fokus på arbeidsmiljø – Dårlig forebyggingsinnsats i skolen............................................. s. 8 Elevklager – en arbeidsmiljøbelastning for lærerne......................... s. 12 Sykefravær som fortjent.................................................................. s. 14 Tidsbruk – en ledelsesutfordring..................................................... s. 15 Brukermedvirkning i byggeprosessen – en nødvendighet? ............. s. 16 Oppfølging mot frafall . ................................................................. s. 17 Varsling av kritikkverdige forhold i Hordaland fylkeskommune........ s. 18

20

Norsk skole: ujevn med uklare forventninger

Aktuelt:

22

Tariffoppgjøret 2010: lønnsløft for lektorene!

Studentene velger tradisjonelt........................................................ s. 19 Ny grunnskolelærerutdanning i rute................................................ s. 19 Norsk skole: ujevn med uklare forventninger.................................. s. 20 Tariffoppgjøret i 2010: Lektorlønnen må økes!............................... s. 22 Kunnskapsløftet – tung bør å bære? ............................................. s. 24 Norskfaget og behovet for forandring............................................. s. 25 Pedagoger – skolens healere?........................................................ s. 27 Bedre skolemiljø............................................................................. s. 29 Overdreven PC-bruk i skolen.......................................................... s. 30 Pensjonisttreff i NLL....................................................................... s. 31

Forsidefoto: Scanpix (RF)

LEKTORBLADET Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 2 – april 2010 • 9. årgang ISSN: 1503 – 027X Akersgt. 41, 0158 Oslo Tlf.: 24 15 50 00, faks: 24 15 50 01 E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no

Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen

Design & trykk: Flisa Trykkeri AS guro@flisatrykkeri.no www.flisatrykkeri.no

Årsabonnement: kr. 350,-

Utgivelsesplan: Materiellfrist for LB 3/10: 30.april, med utgivelse 4.juni

Annonser: lektorbladet@norsklektorlag.no Tlf: 24 15 50 05

Redaksjonen av dette nummer avsluttet 15. mars 2010.

Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag

Lektorbladet nr. 2-10

3

Fra sentralstyret

Gro Elisabeth Paulsen Foto:Caroline Roka

Tidsbruk og tidstyveri Det trengs en nyorientering innen ledelseskulturen på alle nivåer i skolen når det gjelder synet på tidsbruk: Tidsmessige konsekvenser av ulike oppgaver må utredes.

D

et sies stadig at Norges viktigste nasjonalformue ikke er oljefondet, men befolkningens samlede kunnskaper, skaperevne og arbeidsevne. I en slik sammenheng blir skolen et viktig ledd i verdiskapningskjeden, og barn og unge omtales som framtidas økonomiske ressurser. Hvis man forfølger denne økonomiske logikken, blir ressurssløsing i form av tidssløsing et viktig tema. De uker, måneder og år elevene tilbringer i skolen, skal ikke kastes bort. Skolen blir ikke et sted å være, men et sted å lære og et sted der man viser respekt for andre menneskers tid. I februar 2008 oppfordret Jens Stoltenberg til kamp mot alle tidstyvene i skolen og til å bruke skoletimene til god læring. Det såkalte Tidstyvutvalget, eller Tidsbrukutvalget, som var det offisielle navnet, ble oppnevnt.

Utvalget avla rapport 15.12.2009.

Tidsbruk – også et problem i videregående skole Norsk Lektorlag ga innspill til det videre arbeidet mot tidssløseri under et høringsmøte i departementet i februar.

Uvettig tidsbruk virker negativt, både på

4

Lektorbladet nr. 2-10

elevenes læringsutbytte, for undervisningspersonalets mulighet til å gjøre godt faglig arbeid og for skolens omdømme som arbeidsplass. Både lærere og lektorer sier at de trenger mer tid til skolens kjerneoppgaver. Arbeidstidsavtalens system med todeling av årsverket i arbeidsplanfestet tid styrt av skolens ledelse, og egendisponert tid, styrt av faglærer selv, gir en fleksibilitet og selvstendighet som de fleste lærere verdsetter høyt.

Den ”grønne sonen” som man selv disponerer, gjør det mulig å håndtere arbeidstoppene i forbindelse med karakteroppgjør og vurdering av store mengder skriftlige arbeider. Ulempen med denne ”grønne sonen” er at den gjør det enkelt for arbeidsgiver å skyve stadig flere oppgaver inn i årsverket fordi ”tidsmessige konsekvenser” ganske enkelt skyves videre ut i den grønne sonen. Dette har gitt grobunn for en ledelseskultur med mer fokus på å planfeste tid enn på å bruke denne tiden fornuftig. Resultatet blir tidspress og utilstrekkelig tid til kjerneoppgavene, et problem som er like påtrengende i videregående skole som i grunnskolen.

Dette bekreftes blant annet av Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse våren 2009, som viser stort sammenfall med Tidsbrukutvalgets funn. Hele 63,6 prosent av lektorene melder om forverring av arbeidstidsordningene, og 56,2 prosent sier seg helt enig i at kravene til dokumentasjon og rapportering går ut over tid til undervisningsarbeid. Dette stemmer også med funn i rapport 42-2009 fra NIFU STEP1 som skriver at både i videregående skole og i grunnskolen er lærerne bekymret for kravene til dokumentasjon og rapportering. Norsk Lektorlag beklager derfor at Tidsbrukutvalgets mandat ikke også omfattet videregående opplæring.

Det trengs en bedre ledelseskultur når det gjelder tidsbruk i hele skolesystemet.

Skoleeierne uten oversikt over tidsmessige konsekvenser i egne skoler?

Norsk Lektorlag mener at kunnskapsminister Kristin Halvorsen har helt rett når hun sier at god ledelse er viktigste forutsetning for god tidsbruk. Hun høster lovord når hun selv lover at hun heretter skal sørge for å ”tidsfeste” nye forslag og tiltak som kommer fra departementet, eller ”utrede tidsmessige konsekvenser” som Tidsbrukutvalget oppfordrer til.

Departementet og direktoratet kan bidra NIFU STEP 42/2009: Kunnskapsløftet – tung bør bære?

Morguefile

til en bedre ledelseskultur ved å gjennomgå dagens regelverk, men det er først og fremst skoleeier, i egenskap av arbeidsgiver, som må endre holdninger når det gjelder tidsbruk. I prinsippet bør alle skolens oppgaver og tiltak per dags dato vurderes ut fra a) en analyse av tidsressurser som står til disposisjon, b) et kvalifisert overslag over tidsbruk for alle oppgaver som ønskes utført, c) en kvalifisert vurdering av kost/nytte i forhold til mål, d) en avveining og prioritering av oppgaver og tiltak. Tidsmessige konsekvenser av nye oppgaver kan først defineres dersom man allerede har en formening om tidsmessige konsekvenser av ”gamle” oppgaver og dermed har en viss oversikt over status.

Analyse av tidsressursene som ligger i arbeidstidsavtalen Norsk Lektorlag mener det trengs nærmere analyser av skolens arbeidstidsordninger slik at man får oversikt over hvor mye – eller lite – tid som faktisk står til disposisjon innenfor det totale årsverket.

Vi har foretatt noen analyser som viser forholdet mellom tid og arbeidsbyrde

for norsklærene. Når den meget knappe, disponible tiden relateres til innholdet i fagplanene, til elevenes rettigheter til individuelt tilpasset opplæring og individuelle vurderingssamtaler, til krav om dokumentasjon, til krav om yrkesretting innen ulike programområder, til kontakt med fagmiljøer og næringsliv osv., blir det mulig å avveie tidsbruk og ambisjoner. Mye tyder på et systematisk mis-

forhold mellom elevenes rettigheter til individuell oppfølging og den arbeidstidsressursen som foreligger.

Det er derfor urovekkende at en annen rapport om tid i skolen, fra Utredningsgruppen for årstimetall og eksamen, levert til Utdanningsdirektoratet 04.02.10, fremmer forslag i retning av å tillate skolene å drive timekutt i fagene. Det antydes et Lektorbladet nr. 2-10

5

Fra sentralstyret timekutt på 10 prosent, men utredningsgruppen analyserer ikke de tidsmessige konsekvensene dette får, verken for elever eller faglærere som skal forholde seg til det samme innholdet i fagplanene – men med færre undervisningstimer for elevene og færre arbeidstimer for faglærene.

Utdanningsdirektoratet har hittil stått fast på at timetallet i læreplanene skal gjelde, men skoleeierne ønsker en mindre komplisert tidsplanlegging og økte muligheter for rasjonalisering og lønnsinnsparing.

Norsk Lektorlag vil fraråde at Utdanningsdirektoratet tillater timekutt, fordi dette forverrer tidspresset på den enkelte faglærer og svekker den faglige oppfølgingen av elevene. Arbeidssituasjonen for både lærere og elever vil med andre ord forverres.

Skolens troverdighet som institusjon Skolens troverdighet som institusjon er

avhengig av et samsvar mellom elevenes rettigheter, de oppgaver som følger av læreplanene, og den arbeidstidsressursen som faktisk stilles til disposisjon. Ressursene til undervisningsoppgaver i videregående skole ble i sin tid dimensjonert for et kollektivt undervisningstilbud med få krav til dokumentasjon. Denne tradisjonelle dimensjonering av arbeidstid kan ikke imøtekomme elever og foreldre som forventer en individuell tilpasning som nærmer seg det som tidligere het privatundervisning, bare under skolens tak.

Balanseringen av elevenes rettigheter mot fellesskapets ressurser er i siste instans et politisk spørsmål. Både nasjonale og lokale krav til dokumentasjon må dimensjoneres i forhold tidsbruk.

Norsk Lektorlag mener at behovet for dokumentasjon av prosesser underveis kan reduseres dersom resultatene til slutt, altså elevenes læringsresultater, prøves og

dokumenteres gjennom eksamener med bruk av eksterne sensorer. På barnetrinnet bør kartleggingsprøver og tidlig innsats fortsatt være et satsningsområde, men arbeidet med underveisvurdering på alle trinn bør forenkles mest mulig og styres av pedagogiske behov.

Norsk Lektorlag mener at den strategien som ble valgt ved innføringen av Kunnskapsløftet, med nasjonale læreplaner med relativt åpne mål som skal brytes ned i utallige lokale læreplaner, er lite rasjonell og lite egnet til å sikre god kvalitet over hele landet. Arbeidet med veiledninger og vurderingskriterier til de nasjonale læreplanene i samtlige fag bør derfor intensiveres slik at vi så raskt som mulig kan bøte på dette.

Fra generalsekretæren

Medlemsvekst og organisasjonsutvikling Nok et år har Norsk Lektorlag opplevd solid medlemsvekst, og ekstra gledelig er det at veksten er størst blant de yngre aldersgruppene.

D

en økende oppslutningen om vår forening vitner om styrket lektorbevisshet, og den gir oss økt styrke i våre bestrebelser for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. En organisatorisk konsekvens av veksten er at en delegatordning til landsmøtet blir utredet.

6

Lektorbladet nr. 2-10

Medlemsvekst Revisorbekreftede medlemstall viser at medlemsveksten i 2009 ble på 13 %.

Vi har dermed lagt bak oss nok et år med solid medlemsvekst, og den svært positive medlemsutviklingen vi har hatt siden 2001, ser dermed ut til å fortsette.

Med tilsvarende vekst i 2010 vil vi ved

Otto Kristiansen Foto:Caroline Roka

neste årsskifte passere 3000 medlemmer med god margin. Ekstra gledelig er det at vi vokser mye i den yngre aldersgruppen, spesielt blant studenter.

Gjennomsnittsalderen går stadig nedover. En illustrasjon på dette er at studentgruppen økte med 50 % i 2009, mens pensjonistgruppen økte med 11 %.

Fra generalsekretæren ”Jeg tillater meg å hevde at det er Norsk Lektorlags fortjeneste at lektortittelen har overlevd, ja faktisk fått økt prestisje de siste årene, og at det er den styrkede lektorbevisstheten hos stadig flere som gjør at de søker til vår fagforening.”

Medlemsveksten så langt i 2010 har vært over all forventning og gir all mulig grunn til optimisme. Den viser at Norsk Lektorlag er det naturlige førstevalg som fagforening for stadig flere studenter og nyutdannede lektorer. Jeg tillater meg å hevde at det er Norsk Lektorlags fortjeneste at lektortittelen har overlevd, ja faktisk fått økt prestisje de siste årene, og at det er den styrkede lektorbevisstheten hos stadig flere som gjør at de søker til vår fagforening.

Med økende medlemsmasse øker naturlig nok også vår innflytelse overfor arbeidsgiversiden og de organer som forvalter skole- og utdanningspolitikken. Vår representativitet styrkes ytterligere når vi ser den i sammenheng med det totale antall lektorer som er organisert i Akademikerne.

Denne gledelige utviklingen vil vi bruke til å kjempe ufortrødent videre for å bedre lektorenes lønns- og arbeidsforhold og sikre kvaliteten i hele utdanningsløpet.

Delegatordning Den positive medlemsveksten har medført at innføring av en delegatordning på landsmøtet har blitt aktuelt, og i den forbindelse fattet landsmøtet 2009 følgende vedtak: ”Landsmøtet ønsker delegatordning innført fra og med Landsmøtet i 2013.

Sentralstyret bes utrede ulike modeller for en delegatordning og legge frem nødvendige forslag til vedtektsendringer på Landsmøtet i 2011.”

Sentralstyret har besluttet å gjennomføre en grundig utrednings- og høringsprosess i løpet av 2010 – 2011. En komité på fem personer er oppnevnt for å utrede ulike modeller for en delegatordning. Komiteen består av Olav Myklebust, fylkesleder i Møre og Romsdal, Bjørn Frosthammer, fylkesleder i Nord-Trøndelag,

Siv Paus Brovold, lokaltillitsvalgt på Frogn vgs i Akershus, Bente Stausland Skartveit, medlem på Stavanger katedralskole i Rogaland og generalsekretær Otto Kristiansen.

Ovennevnte komité skal etter planen ha et første utkast til modeller for en delegatordning klar i begynnelsen av juni i år. Dette utkastet skal ut på en første høringsrunde hos fylkeslederne medio juni med en høringsfrist i slutten av august. Komiteen vil følge opp høringsinnspill på en fylkesledersamling i slutten av september, der også sentralstyret vil være til stede. På sentralstyremøtet tidlig i november er det meningen at sentralstyret skal avgjøre hvilke modeller som skal ut på en omfattende høringsrunde hos alle lokale tillitsvalgte.

Denne høringsrunden skal etter planen foregå fra medio november til 31. januar 2011. Når denne høringsrunden er gjennomført, vil sentralstyret avgjøre hvilken modell/hvilke modeller det vil legger frem for landsmøtet i 2011. Straks avgjørelsen er tatt, vil den bli presentert for medlemmene slik at man kan få en grundig debatt før landsmøtet.

For å forankre komiteens arbeid best mulig i organisasjonen i startfasen har sentralstyret oppnevnt en referansegruppe på åtte personer som skal representere menige medlemmer, lokale tillitsvalgte, ulike tariffområder og ulike geografiske områder. Det er meningen at delegatkomiteen skal rådføre seg med referansegruppen i fasen frem til første høringsrunde hos fylkeslederne.

Sentralstyret har bevisst unnlatt å være representert i noen av komiteene, først og fremst for å sikre best mulig innflytelse fra lokale nivåer i organisasjonen, men også for å sikre en reell debatt i sentralstyret.

Åpne seminarer Vi vet at de seminarene som har vært arrangert i tilknytning til landsmøtet, har blitt satt stor pris på av deltagerne. Flere av deltagerne har ytret ønske om at det ved en innføring av delegatordning fortsatt bør være mulig å delta på seminarene. Sentralstyret er meget tydelig på at det ved en innføring av delegatordning vil ta vare på de åpne seminardelene i en eller annen form. Slike seminarer reguleres ikke i vedtekter, men sentralstyret vil i sitt forslag for landsmøte i 2011 synliggjøre måter å avvikle åpne seminarer på.

Nå er det å håpe at den planlagte prosessen, bidrar til en grundig debatt slik at sentralstyret kan få et best mulig beslutningsgrunnlag når det skal vedta sitt forslag, og at landsmøtet i 2011 får et godt grunnlag for å fatte sitt vedtak. Det er en svært vesentlig organisasjonsmessig endring som skal behandles, og da er det viktig at prosessen er åpen og grundig.

Profesjonelt handlingsrom Selv om lektortittelen har styrket sin anseelse, og de skolepolitiske vinder blåser vår vei, er det et stykke igjen før vi kan hevde at lektorene har gjenvunnet sitt profesjonelle handlingsrom. De fleste skolepolitikere og skoleeiere snakker om lærerens betydning for elevenes skoleprestasjoner og hvor viktig det er å rekruttere godt kvalifiserte lærere og gjenreise lærernes autoritet. GNIST-kampanjen er ment å være et bidrag til dette.

Disse store ord og gode intensjoner står i skarp kontrast til den skolehverdagen kommuner og fylkeskommuner bidrar til gjennom dårlige arbeidstidsordninger og mindre pedagogisk frihet for lærerne.

Et profesjonelt handlingsrom forutsetter nettopp at læreren/lektoren betraktes som profesjonell og får den nødvendige tillit og fleksibilitet i arbeidshverdagen.

En naturlig følge av å bli betraktet som profesjonell, er også at læreren får den nødvendige styringsretten i klasserommet.

Lektorbladet nr. 2-10

7

TEMA: Fokus på arbeidsmiljø

Tilsynsrunden: Med skolen som arbeidsplass Hensikt: Bedre skolens systematiske forebyggende HMS-arbeid rettet mot sykefravær og utstøting.

Målsetning: Gjennom tilsynssatsingen å bidra til at skoleeier og skolene settes bedre i stand til å jobbe systematisk og sikre at lokale arbeidsmiljøer gir grunnlag for en helsefremmende og en meningsfylt arbeidssituasjon for arbeidstakerne, med full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.

Hvem: Arbeidstilsynet ( i alle syv regioner).

Når: 2008-2011 Hvor: Over det ganske land. 418 skoler fikk tilsyn i 2009. Det vil bli gjennomført 300 nye tilsyn i 2010.

Resultat i 2009: Det ble gitt 2437 pålegg i 2009. De fleste av disse ble gitt fordi arbeidsgiver ikke har iverksatt hensiktsmessige helsefremmende tiltak for å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade.

Morguefile

Tilsynet ”Med skolen som arbeidsplass”

- Dårlig forebyggingsinnsats i skolen Norske skoler har rutiner for å følge opp sykefravær, men de svikter i det systematiske arbeidet med å forebygge at folk blir syke av arbeidet. Det er Arbeidstilsynets konklusjon etter 538 tilsyn og 2437 pålegg i fjorårets store IA-satsing ”Med skolen som arbeidsplass”.

Av: Kommunikasjonsrådgiver Wenche Bakkebråten Rasen

V

i har møtt positive og ressurssterke ansatte som trives i jobben sin, og som gir mye for at elevene skal ha et godt læringsmiljø. Men våre tilsyn viser at

8

Lektorbladet nr. 2-10

skolene ikke jobber godt nok for at de ansatte selv skal ha et sunt og trygt arbeidsmiljø. Rutinene for å forebygge sykefravær og utstøting er ikke gode nok, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet gjennomførte i fjor 418 tilsyn i skoler og 120 tilsyn blant skoleeiere over hele landet. Tilsynsrunden har undersøkt hvordan skolene jobber systematisk for å skape et godt arbeidsmiljø

som kan bidra til å forebygge sykefravær og utstøting.

Arbeidstilsynets inspektører har i skoleprosjektet sett spesielt på hvordan skolene forebygger og håndterer arbeidsforhold som kan ha uheldige virkninger på ansatte og arbeidsmiljøet. Sentrale temaer i tilsynene har vært vold- og trusselsituasjoner, konflikter, omstillingsprosesser og inneklimasituasjonen.

Lektorbladet tok en prat med prosjektleder Lene Cecilie Skahjem i Arbeidstilsynet med utgangspunkt i tilsynsprosjektets statusrapport for 2009.

Hva var bakgrunnen for at tilsynssatsingen ble igangsatt?

– Arbeidstilsynets tilsynssatsing kom i gang bl.a. etter innspill fra partene og departementet og på bakgrunn av Arbeidstilsynets tilsynserfaring, henvendelser fra sektoren over tid og på bakgrunn av funn i et forprosjekt vi iverksatte i undervisningssektoren i 2008, sier Skahjem.

Basert på lignende tilsynsrunder og generelle erfaringer, kan du beskrive hvordan du oppfatter status for HMSarbeidet i skolen?

– Våre tilsyn i undervisningssektoren i 2009 viser at det er mangler i systematikken og sikringen av et forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid flere steder. Vi ser at arbeidsmiljøarbeidet i varierende grad er satt på dagsorden i skolene og blant skoleeierne.

Hovedansvaret for helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ligger hos skoleeier (kommunalt/fylkeskommunalt nivå), og det er viktig at dette nivået gir klare føringer, forventninger og sikrer tilstrekkelig kunnskap om ansvarsfordeling og oppgaver knyttet til dette arbeidet også for underliggende virksomheter/skolene, forklarer Skahjem.

Bes ta risikoen på alvor En SSB-rapport fra 2002 viste en økning i andelen lærere som rapporterte at de var utsatt for trusler og vold på arbeidsplassen. Samtidig viser tilsynsrapporten

fra 2009 at halvparten av skolene som fikk tilsyn, manglet rutiner for å håndtere trusler og vold.

Skahjem forteller at Arbeidstilsynets inntrykk er at hendelser knyttet til vold og trusler er en reell risiko for ansatte i skolesektoren, ikke bare knyttet til lærere, men også for andre yrkesgrupper ved skolen, som for eksempel SFOansatte, elevassistenter etc.

– Vi ser det som vesentlig å ta risikoen på alvor ved blant annet å ha beredskapsplaner som sikrer at virksomheten har rutiner for håndtering av eventuelle episoder/hendelser. Dette for å trygge de ansatte, samt å minimalisere de uheldige konsekvensene for dem som utsettes for vold eller trusler. Her er det viktig å ha noen tanker om hvordan det er forventet at den ansatte eventuelt skal opptre, gjennom rolleavklaring, ansvarsavklaring etc. Det er også viktig at beredskapsplanen sikrer at dette er et tema som jevnlig og systematisk blir tatt opp og diskutert – på bakgrunn av det risikobildet som er til stede i virksomheten til enhver tid.

Det er også viktig å ha rutiner som sikrer at ansatte som opplever uheldige belastninger knyttet til bl.a. vold og trusler, blir fulgt opp i etterkant, sier Skahjem.

- Det er uheldig at mange skoler ikke har rutiner for håndtering av vold og trusler, men ofte ser man ikke behovet for slike rutiner før man står midt oppe i problemet, sier Skahjem. Arbeidstilsynet håper nå at mange skoler vil stå bedre rustet når det gjelder å håndtere nåværende og kommende utfordringer innenfor dette feltet.

Etter din mening, på hvilket systemnivå kan rutinene endres for å bedre situasjonen når det gjelder vold og trusler?

- Rutinene kan i mange tilfeller endres både på fylkeskommunalt-, kommunaltog virksomhetsnivå. De skriftlige rutinene må sikre at temaet er satt på dagsorden, og at virksomheten gjennomfører en risikovurdering – jevnlig og systematisk – av hvor sannsynlig det er at slike hendelser

Forebygging av vold og trusler på jobben Arbeidstilsynet har i samarbeid med hovedorganisasjonene utviklet en brosjyre med informasjon om hvordan en kan forebygge og håndtere vold og trusler på jobben.

Brosjyren kan fås ved henvendelse til NLLs sekretariat.

Arbeidstilsynets konkrete råd til arbeidstaker: • Be om opplæring i hvordan du skal håndtere truende situasjoner.

• Dersom du opplever at noen er truende, er det viktig å opptre rolig.

• Du bør alltid snakke med noen etter vold eller trusler om vold.

Slik gjennomføres tilsynene: 1.Skoleeier og skolene blir varslet i forkant av tilsynene.

2.Selve tilsynet ved en skole tar ca. fire timer. Først møter Arbeidstilsynet ledelsen og verneombudet, eventuelt andre som har formelle roller i arbeidsmiljøarbeidet. Deretter har Arbeidstilsynet møte med fire til åtte ansatte som leder, verneombud og tillitsvalgte har plukket ut. Så gjennomføres et oppsummeringsmøte med skoleeier, der også representanter fra de besøkte skolene er tilstede.

3.I etterkant skriver Arbeidstilsynet sine tilsynsrapporter, eventuelt med varsel om pålegg – deretter vedtak om pålegg.

4. Påleggene følges opp fra Arbeidstilsynets side inntil virksomheten har oppfylt de vilkårene som har blitt satt. Det blir gitt tidsfrist i forhold til dette arbeidet.

5. Følges ikke dette opp fra virksomheten innen tidsfristen, varsles det eventuelt tvangsmulkt. Dette skjer i tråd med Arbeidstilsynets retningslinjer for tilsynsarbeidet.

Lektorbladet nr. 2-10

9

TEMA: Fokus på arbeidsmiljø Morguefile

Som ansatt skal du vite: • hvordan du skal melde avvik (uønskede hendelser) • hvordan du kan rapportere om opplevde samarbeidsutfordringer/ konflikter • hvordan det er forventet av du skal opptre ved en eventuell vold og/ eller trusselepisode • hvordan aktivitetsplikten arter seg i en eventuell sykefraværsopp følgingsprosess • hvordan eventuelle klager på deg eller kollegaer fra elever og foreldre vil bli håndtert

“Arbeidsmiljøloven stiller krav til arbeidsgiver når det gjelder systematisk arbeid for å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfullt arbeid ...”

Slik gjør de beste det: De skolene og skoleeierne som arbeidet systematisk forebyggende, beskriver Arbeidstilsynet med følgende kjennetegn: • En aktiv ledelse og aktiv vernetjeneste er viktig for et velfungerende HMS-arbeid på arbeidsplassen • Kunnskap og avklaring av roller i forbindelse med det systematiske HMS-arbeidet • Eget arbeidsmiljø er systematisk satt på dagsorden for å sikre kunnskap og medvirkning fra ansatte i dette arbeidet • Medvirkning er en forutsetning for et levende forebyggende arbeidsmiljøarbeid, og en viktig forutsetning for at nødvendige og hensiktsmessige tiltak og rutiner iverksettes og benyttes.

10

Lektorbladet nr. 2-10

vil kunne skje hos dem basert på den ansattgruppe, den elevgruppen, den foreldregruppen etc. som virksomheten har i den perioden. Det er viktig at temaet diskuteres: – Hvilke forventninger har skoleledelsen til ansatte hvis det skulle oppstå slike situasjoner?

– Hva er akseptabel adferd?

– Hvilken ”standard” skal skolen/virksomheten ha overfor slik adferd, eventuelt fra elever, eventuelt fra foreldre, eventuelt fra andre ..?

– Hvor like skal ansatte være når det gjelder hva som er akseptabelt?

Plikter å gi opplæring Skahjem forteller at virksomheten også har en plikt til å opplyse og gi ansatte tilstrekkelig opplæring knyttet til det risikobildet som ansatte står overfor i sitt arbeid – også knyttet til vold og trusler.

Skriftlige rutiner bør beskrive hvordan og når dette arbeidet skal gjøres på en hensiktmessig og reell måte.

– Noen ting må gjentas regelmessig for å gjøre deg best mulig rustet til å håndtere en vanskelig situasjon. Man kan sammenligne opplæring i håndtering av vold og trusler med førstehjelpskurs – man trenger å holde fokuset oppe og å få regelmessig trening, sier Skahjem.

Mangelfulle rutiner I pressemeldingen som fulgte rapporten for 2009 står det at ”utfordringene er påfallende like” over hele landet. Kan

de gjennomgående mangelfulle rutinene beskrives som en systemsvikt?

– Arbeidsmiljøloven stiller krav til arbeidsgiver når det gjelder systematisk arbeid for å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for helsefremmende og meningsfullt arbeid, med full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger.

Et av virksomhetens viktigste redskap for å sørge for dette er et levende, systematisk HMS-arbeid. Plikten til å innføre og utøve internkontroll påhviler ”den som er ansvarlig” for virksomheten. Dette skal imidlertid gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte, jfr. arbeidsmiljøloven § 3-1 (1). Formålet er å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for samtlige arbeidstakere i virksomheten, i alle ledd. Av den grunn er det vesentlig å ha avklart roller, ansvar og forventninger når det gjelder dette arbeidet, samt sikre kunnskap og forståelse omkring hensikten med dette arbeidet i alle ledd i virksomheten. Men i dette tilfellet er det også viktig at man har klare rutiner på kommunalt- og fylkeskommunalt nivå.

Mange pålegg knyttet til inneklima Ca. halvparten av skoleeierne som fikk besøk av Arbeidstilsynet i 2009, fikk pålegg om utbedringer innen det systematiske arbeidet med inneklima.

Disse skolene manglet rutiner for å sikre løpende kartlegging, vurdering og rapportering av forhold for å sikre inneklima i skolebyggene. Fordelingen

av påleggene viser seg å være rimelig likt fordelt nasjonalt, men det er gitt få reaksjoner på dette området blant privatskolene.

Hva er de vanligste svakhetene tilsynet avdekket når det gjelder inneklima?

– Kommune/fylkeskommune/skoleeier forventes å ha skriftlige rutiner for løpende vurdering og rapportering av forhold og hendelser som kan innvirke på inneklima og arbeidstakernes helse.

De skal ha utarbeidet drifts- og vedlikeholdsplaner som kan sikre en tilfredsstillende velferdsmessig standard, og som ivaretar utbedring av forhold som har eller kan få negativ innvirkning på arbeidstakernes helse.

Problemer med tilrettelegging I tilsynsrapporten for 2009 beskrives det hvordan Arbeidstilsynet gjennom dialogen med ansatte og ledere har fått inntrykk av at skolesektoren har utfordringer knyttet til å gjennomføre generelle tilretteleggingstiltak. Det fremkommer også at ansatte til tider opplever det å være sykemeldt som belastende og derfor heller velger å komme på jobb med helseplager. I forbindelse med eget sykefravær virker det ikke uvanlig at en del ansatte utarbeider timeplaner og undervisningsopplegg for sine vikarer.

Enkelte gir uttrykk for at en del foreldre og elever også fort blir frustrerte og misfornøyde hvis skolens ansatte er borte fra arbeidet, hyppig eller i en periode.

Inntrykket er at det i visse tilfeller oppleves mer belastende å være sykemeldt enn å gå på jobb med helseplager.

Et forbedringspotensial Direktør Ingrid Finboe Svendsen mener det ligger et forbedringspotensial i skolene og hos skoleeier i å sikre et aktivt og systematisk arbeidsmiljøarbeid.

– Sykefraværssituasjonen kunne ha vært bedre enn den er i dag dersom flere arbeidsgivere jobbet systematisk med helse-, miljø og sikkerhet, slik de skal etter arbeidsmiljøloven.

– Jeg vil rette oppmerksomheten mot lederes ansvar for å forebygge at folk blir syke av jobben. Mange arbeidsgivere har i stor grad forstått IA-avtalens intensjon med å tilrettelegge og følge opp etter at ansatte er blitt syke. Men den kanskje viktigste jobben er å forebygge og tilrettelegge før sykefravær inntrer.

Her ligger det et uforløst potensial som arbeidsgivere for alvor må ta tak i, sier Finboe Svendsen i en pressemelding.

Arbeidstilsynet påpeker følgende arbeidsmiljøutfordringer i skolesektoren: • En av tre besøkte skoler mangler rutiner som kartlegger og risikovurderer utfordringer knyttet til mellommenneskelige forhold og hvordan arbeidet er organisert og tilrettelagt.

• En av tre besøkte skoler mangler skiftlige rutiner for å melde fra om og håndtere uønskede hendelser. Det viser seg også at ansatte i skolene i flere tilfeller har manglende kjennskap til bruken av disse systemene.

• Halvparten av de besøkte skolene mangler rutiner for å håndtere eventuelle konflikter, klager fra elever og foreldre, vold, trusler og omstillinger.

• Det er gitt færre pålegg knyttet til sykefraværsoppfølging. De fleste besøkte skolelederne og skoleeierne har kjennskap til og skriftlige rutiner for å følge opp sykefravær. 85 prosent av de besøkte skolene utarbeider oppfølgingsplaner ved 6 ukers fravær og gjennomfører dialogmøter etter 12 ukers sykefravær.

• Mer enn halvparten av skolene mangler systematisk sikring av vedlikehold, og de mangler rutiner for å kartlegge, vurdere og sikre inneklimaet i skolebyggene. Tilsyn med inneklima i skolene har i 2009 vært rettet mot skoleeierne.

Arbeidstilsynet fortsetter med nye skoletilsyn over hele landet i 2010.

Grunnleggende utfordringer I rapporten som oppsummerer tilsynsrunden i 2009, skriver Arbeidstilsynet at deres inntrykk er at de ansatte i sektoren gjennomgående har vist et stort engasjement, faglig stolthet og stor omsorg for elevenes velferd og fagutvikling. Mange ytrer likevel bekymring og noe uro knyttet til endringene og det bildet som skapes av skolesektoren i Norge den siste tiden.

Dette er faktorer som beskrives av så mange skoleansatte at Arbeidstilsynet mener de er gjennomgående: •

Opplevelsen av høy/økende arbeidsbelastning – f. eks. økte dokumentasjonskrav og ”andre” arbeidsoppgaver

• Opplevelsen av hyppige omstillinger/endringer •

Opplevelsen av økende grad av krevende elevatferd (opplevd mangel på kompetanse til å håndtere situasjoner, og opplevd mangel på ressurser til å tilby alternativ undervisning ved behov)

•

Tidvis opplevde samarbeidsutfordringer - for eksempel knyttet til elever, foreldre, kollegaer, ledelseslinjen etc.

• Opplevde stramme rammebetingelser • Opplevelsen av uegnede bygningsmasser • Overordnet HMS-system lite implementert og kjent i enkelte underliggende skoler •

Generelt større mangler når det gjelder det primærforebyggende arbeidet, og at HMS kan være et sykdomsforebyggende verktøy

•

Skoleledelsen kan være klar over arbeidsmiljøutfordringene, men opplever å ha relativt lite handlingsrom til å gjøre noe med det.

Lektorbladet nr. 2-10

11

TEMA: Fokus på arbeidsmiljø

Morguefile

Elevklager

– en arbeidsmiljøbelastning for lærerne Opplæringsloven gir som kjent elevene et sterkt rettighetsvern, og det er i de fleste tilfeller bra.

Av: Jon Sand, rådgiver NLL

M

en i forbindelse med klage på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer (spesielt lokalgitt muntlig eksamen) opplever mange lektorer og lærere at rektor og skoleeier har en tendens til å gi elevene medhold i klagene og dermed overkjøre faglærers og sensors evaluering og begrunnelse for karaktersettingen.

12

Lektorbladet nr. 2-10

Følgende historie fra en videregående skole i Østfold er et godt og skremmende eksempel på hvordan to erfarne faglærere og sensorer opplever at deres arbeidsgivere velger å ha større tiltro til elevens påstander enn til lektorenes vurderinger i en klagesak.

Lektor GLF, faglærer i historie, fikk i juni 2009 opp et parti i muntlig eksamen i historie vg3. Lektoren hadde hatt disse elevene i historie i to år, og resultatene til denne muntlige eksamen stemte ganske godt med kandidatenes standpunktkarakterer. – En av kandidatene hadde sterke ambisjoner om å få beste karakter og ble derfor svært skuffet da vedkommende ”kun” oppnådde karakteren 4. Under eksaminasjonen fikk

kandidaten svært sentrale spørsmål og redegjorde for en del historiske sammenhenger, men var upresis, rotet med flere detaljer og hadde problemer med å vurdere betydningen av hendelser (formuleringer fra sensors notater). Både eksaminator og sensor hjalp kandidaten, satte vedkommende på sporet og gav vedkommende litt ekstra tid for å summe seg.

En time etter eksaminasjonen fikk lektor GLF en SMS fra denne eleven der vedkommende innrømmet å ikke ha gjort det så godt til muntlig eksamen og bad GLF om å endre standpunktkarakteren fra 5 til 6. Av faglige og juridiske grunner kunne han naturligvis ikke gjøre det. Noen dager senere klaget eleven på denne karakteren til Østfold Fylkeskommune via skolens rektor.

Her er det viktig å presisere at ved lokalgitt muntlig eksamen kan det kun klages på formelle feil som kan ha hatt betydning for eksamensresultatet (forskrift til Opplæringsloven, Kap.5.

Klage på vurdering).

Begrunnelsen for klagen var todelt – påstand om at eleven hadde ligget og vippet mellom 5 og 6 i standpunkt, og at eksaminator og sensor hadde holdt eleven inne i 40 minutter utover vanlig tid, som er 30 minutter. I henhold til loven var den første påstanden irrelevant som klagegrunn, og når det gjaldt påstand to, ble den tilbakevist av begge lærerne i svar til skolen/fylket.

Hva skjedde så? Jo, i brev til Klagenemnd Østfold Fylkeskommune anbefaler rektor at klagen fra eleven tas til følge fordi det kan ha forekommet en formell feil ( ved at kandidaten skulle ha blitt eksaminert i 1t 10 min!!) selv om rektor innrømmet at det var vanskelig å avgjøre om det i dette tilfellet forelå et brudd på forskriften ...

Så kom avgjørelsen og vedtaket i fylkets klagenemnd: ”Karakteren i muntlig historie annulleres”. Klagenemnda la vekt på følgende: ” Klagenemnda var i tvil om det som påklages i denne saken, strengt tatt er ”en formell feil”, og om eksamen eventuelt burde ha vært ”særskilt” tilrettelagt. Men nemnda har lagt avgjørende vekt på rektors anbefaling i denne saken. På bakgrunn av disse forhold gis medhold i klagen”. At temaet ”særskilt tilrettelagt eksamen” nevnes i vedtaket, stiller lektor GLF seg helt uforstående til. Dette hadde aldri vært noe aktuelt tema i dette tilfellet. Eleven var både intellektuelt og sosialt normalt utrustet.

At stadig flere elever benytter seg av sin rett til å klage på karakterer, er ikke det mest oppsiktsvekkende her. Det alvorlige er at skoleleder og skoleeier gir en elev medhold i en klage uten at det kan påvises formelle feil ved eksaminasjonen. Både eksaminator og sensor hadde fulgt retningslinjene for gjennomføringen av eksamen og prosedyren ved elevklagen.

Man kan bare spekulere i årsaken til dette famøse vedtaket…..

“En time etter eksaminasjonen fikk lektor GLF en SMS fra denne eleven der vedkommende innrømmet å ikke ha gjort det så godt til muntlig eksamen og bad GLF om å endre standpunktkarakteren fra 5 til 6. Av faglige og juridiske grunner kunne han naturligvis ikke gjøre det.”

Vedtaket fra Klagenemnda betydde altså at eleven skulle få en ny mulighet, men nå i et annet fag. Denne gangen ble det Religion og Etikk, og karakteren ble 3. Siden har verken skole eller faglærer hørt noe mer fra denne eleven.

I samtale med Lektorbladet uttrykker lektor GLF sterkt raseri over det som hadde skjedd. Det verste var å bli mistrodd av sin leder og ikke ha rektors tillit. Han opplever at det ble tråkket på hans faglighet og integritet som lektor. Slike opplevelser er rett og slett ødeleggende for arbeidsmiljøet, hevder han.

Det rektor og fylkesklagenemnda har gjort, fortsetter GLF, er å undergrave den virksomhet som er vårt samfunns viktigste oppgave: å gi våre elever kunnskap, dannelse, ansvar, innsikt og god arbeidsmoral.

Denne historien er dessverre ikke enestående, selv om den kanskje er den mest outrerte. NLL har fått flere henvendelser fra lektorer som opplever at skoleledere er redde for å støtte sine ansatte i forbindelse med elevklager – av frykt for å bli konfrontert med ressurssterke foreldre.

Dette er alvorlig, ikke bare fordi man gjør elevene en bjørnetjeneste i oppdragelsen til å bli gagns mennesker, men like mye fordi dette virker negativt inn på lektorenes arbeidsvilkår i lærergjerningen. Og enda mer alvorlig: Nok en grunn til å ta sin paraply, som Elias Rukla gjorde, og forlate klasserommet for godt.

Lektorbladet nr. 2-10

13

TEMA: Fokus på arbeidsmiljø

Sykefravær som fortjent Publisert i Aftenposten 17.01.10 Gjengitt med Aftenpostens og forfatterens tillatelse.

AV: BÅRD KUVAAS - professor, Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI

Hva er så en god arbeidsplass? Litt forenklet handler det om god ledelse og organisering og tilrettelegging for motiverende arbeidsoppgaver. Førstnevnte dreier seg i hovedsak om redelige ledere som ser hver enkelt medarbeiders individuelle behov. Tilrettelegging for motiverende arbeidsoppgaver er om mulig enda enklere.

I en av de metodisk best gjennomførte studiene av sykefravær ble en offentlig organisasjon i USA med over 12 000 ansatte fordelt på 115 ulike enheter, undersøkt over seks år. Hensikten med studien var å undersøke i hvilken grad det lokale arbeidsmarkedet kunne forklare korttidsfraværet i de ulike enhetene, for å teste hypotesen om at et stramt arbeidsmarked fører til økt sykefravær fordi medarbeiderne da i mindre grad vil skjerpe seg og ikke være borte fra jobben uten grunn – altså synkende arbeidsmoral.

En nylig publisert oversiktsanalyse av 219 625 arbeidstagere fra nesten hele verden viser at medarbeidere som opplever å ha selvbestemmelse i jobben, er mer tilfredse med jobben, med ledelsen, med kolleger, med lønnen sin, og med muligheter for avansement, vekst og utvikling. I tillegg har de høyere organisasjonsforpliktelse, jobbinvolvering og indre motivasjon og leverer bedre arbeidsprestasjoner, har mindre stress, angst, utbrenthet, rollekonflikt, rolletvetydighet – og fravær.

Lav arbeidsmoral kan øke sykefraværet, men bare i organisasjoner som fortjener det, viser en omfattende studie.

Arbeidsledighet Tankegangen er at i et arbeidsmarked med stor etterspørsel etter arbeidskraft vil konsekvensene for den enkelte av å miste jobben bli mindre, da det vil være lettere å få seg ny jobb.

Forskerne fikk støtte til denne hypotesen, men bare i enheter med lav jobbtilfredshet og lav organisasjonsforpliktelse, som vil si at medarbeiderne i liten grad føltes seg som en del av «familien» i organisasjonen. I disse enhetene var sykefraværet syv til åtte prosent lavere i perioder med høy arbeidsledighet, sammenlignet med perioder med lav arbeidsledighet.

Hva med enheter hvor medarbeiderne rapporterte høye nivåer av jobbtilfredshet og organisasjonsforpliktelse? I disse enhetene var fraværet lavt, uavhengig av arbeidsmarkedet. Overført til dagens debatt betyr disse resultatene at lav arbeidsmoral kan være en viktig forklaring på det korte sykefravær, men bare i organisasjoner med dårlig ledelse og organisering.

Som fortjent Siden jobbtilfredshet og organisasjonsforpliktelse neppe har noen relevant genetisk komponent, og slike holdninger i det alt vesentligste blir bestemt av hvordan medarbeiderne blir behandlet, er det naturlig å konkludere med at lav arbeidsmoral kan forklare sykefravær i organisasjoner som fortjener det. Samtidig tyder omfattende forskning på organisasjonsforpliktelse på at i den grad arbeidsmoralen er synkende, er det fordi mange organisasjoner ikke gjør seg fortjent til lojale og oppofrende medarbeidere.

Gode arbeidsplasser Denne omfattende studien støtter en påstand mange kjenner seg igjen i, nemlig at det handler om å skape gode arbeidsplasser.

14

Lektorbladet nr. 2-10

Morguefile

Rapporteringsiver Hvis vi holder slike robuste forskningsfunn opp mot en rekke trender i dagens offentlige og private organisasjoner, vil vi oppleve at mange forsøk på å skape gode og produktive arbeidsplasser resulterer i det motsatte. Det er ikke bare lærere og mange andre kommuneansatte som opplever at målstyringsog rapporteringsiveren ikke bare reduserer selvbestemmelsen og dermed arbeidsgleden, men også muligheten til å få gjort det som egentlig er jobben på en skikkelig måte.

Demotiverende I privat sektor er det nå en trend at man klassifiserer sine medarbeidere eller gir dem karakterer som for eksempel «talentfull», «gjennomsnittlig» og «underyter» – til tross for at forskningen innenfor motivasjonspsykologien tilsier at slike rangeringer er direkte demotiverende.

Tidsbruk- en ledelsesutfordring Tidsbrukutvalgets rapport gir råd om hvordan lærerne kan få mer tid til kjerneoppgavene. Norsk Lektorlag har gjentatte ganger beklaget at mandatet ikke omfattet videregående opplæring.

Tidsbrukutvalgets gjennomgang av foreliggende forskning og rapporter viser at lærerne i grunnskolen mener disse oppgavene tar for mye tid i arbeidshverdagen: • konfliktløsning, holde ro og orden og starte opp undervisningen • fellesmøter på skolen (ikke-faglige) • dokumentasjon rundt enkeltelever

ene • Tid til kjerneoppgav r at arbeidsplanfestet tid bli Skoleleder må sørge for r. ave ivt til skolens kjerneoppg brukt målrettet og effekt r og d og effektiv møtestruktu Skoleleder må utvikle go et. med lærerkollegi møtekultur i samarbeid • Reformtretthet erket. nsolidering av læreplanv Tiden er kommet for ko må r splaner og strategie Antall nasjonale handling erne ige konsekvensen for lær reduseres. Den tidsmess laeller strategier/handlingsp må utredes før reformer ner blir vedtatt.

• Tydeligere regelverk e gjøres tydeligere og letter Lover og forskrifter må elær til ides veiledninger tilgjengelig. Det må utarbe alle i nsemål på alle trinn og planer som angir kompeta fag. sjon • Mindre dokumenta ale r må tydeliggjøre nasjon ete igh nd Nasjonale my r bør eie ole Sk kumentasjon. krav til kartlegging og do og ing gg tle lokale krav til kar være tilbakeholden med en. ov skriftene i opplæringsl dokumentasjon utover for

• lokalt læreplanarbeid • oppfølging av og kontakt med enkeltelever • rapportering til skoleeier og skoleledelse • kontakt med foreldre/foresatte og kontakt med enkeltelever utenom undervisningen • praktiske oppgaver Tidsbrukutvalget peker på disse sentrale områdene:

• Andre yrkesgruppe r Skoleeier og skoleleder må legge til rette for at rel evant kompetanse fra and re yrkesgrupper blir ben ytt et i skolen.

• Ansvarlig skoleeier Skoleeier må sørge for nø dvendig skolefaglig komp etanse på kommunenivå.

Delegering av oppgaver og myndighet til den enkelt e skoleleder må følges op p med ressurser og veilednin g.

• Tidlig innsats Skoleeier må sørge for at tiltak for elever med spesielle behov blir satt inn tidlig.

• Hjem og skole Det må etableres gode rut iner for samarbeid og kommunikasjon mellom hjem og skole.

• Lærerutdanning og ko mpetanseutvikling Lærerutdanningen må fan ge opp utfordringene i praksisfeltet. Nyutdannede lærere må få relevant og systematisk veilednin g og oppfølging. Det må utvikles gode system er for kontinuerlig kompetanseutvikling.

Lektorbladet nr. 2-10

15

TEMA: Fokus på arbeidsmiljø Fotot: Privat

Brukermedvirkning i byggeprosessen- en nødvendighet?

Etter at Nordland fylkeskommune i 1994 slo sammen de tre videregående skolene på Fauske, fattet fylkestinget vedtak i 1997 om å bygge en ny skole. Dette vedtaket ble omgjort i 2002. Det skulle bygges nytt ved avdelingen for allmenne fag på Vestmyra og ved avdeling Søbbesva for tyngre yrkesfag. På Vestmyra skulle fremtidens skolebygg realiseres, et såkalt ”case”, basert på vedtatte prinsipp i fylkeskommunen. Først i 2006 startet byggeprosessen. Byggeplanene har derfor vært endret mye. Bare to av de tre enhetene ville bli samlokalisert, og bygget ville bli betraktelig mindre enn antatt.

U

Av: Åse Jektvik, lektor ved Fauske vgs t fra tanken om at brukermedvirkning skaper gode løsninger og eiendomsfølelse for prosjektet ble en ny brukergruppe nedsatt i 2003, og to år senere ble den supplert slik at den framstod som en bredt sammensatt gruppe. Gruppen ble ledet av rektor Leif-Magne Eggestad, og den besto ellers

16

Lektorbladet nr. 2-10

av to arkitekter, en representant fra fylkeskommunens eiendomsavdeling, prosjektleder, skolens driftssjef, etter hvert en interiørarkitekt, elever, og ellers var ansatte ved de ulike avdelingene representert, og de representerte samtidig ulike arbeidstakerorganisasjoner.

Vurderte hver millimeter I denne gruppen ble det gjort et meget

grundig arbeid, alt fra å diskutere omrisset av skolebygningen til å foreslå helt detaljerte løsninger. I ettertid føles det nesten som om hver millimeter av skolens areal var gjenstand for vurdering. Intet ble overlatt til tilfeldighetene. Gruppen kunne for eksempel bli innkalt på ganske kort varsel dersom arkitektene hadde spørsmål de måtte ha avklart raskt. Til utformingen av spesialrommene ble de

aktuelle brukerne av disse tatt med på råd. Det skapte eierskap til de nye løsninger som ble valgt.

At arkitektene var lydhøre, var en forutsetning for at denne prosessen skulle bli vellykket. Økonomiske rammebetingelser og byggeteknisk regelverk satte dessuten klare begrensninger, og fysiske forhold når nytt og gammelt skulle tilpasses, måtte også tas hensyn til.

Forestillingen om den tavleløse skole med mange åpne løsninger fikk aldri fotfeste blant skolens ansatte, men en del glassløsninger har gjort at dagslyset slipper inn i korridorer og rom som tidligere syntes mer lukket. At scenen i det gamle gymnasets aula ble fjernet, og tre båser med mulighet for skjermede samtaler kom i stedet, var kanskje noe av det mest drastiske som ble gjort, slik enkelte ser det. Det de fleste merker seg slik skolen står i dag, er utvilsomt den vellykkede kombinasjonen av kantine, bibliotek og oppholdsrom i skolens inngangsparti. På kort tid har dette rommet blitt elevenes tilholdssted både for leksegjøring og sosialt samvær. Her holdes det

dessuten konserter, korseminarer m.m.

Personalrommets vinduer vender ut mot dette arealet, og på denne måten innlemmes også de ansatte uten at gruppene forstyrrer hverandre. De gamle klasserommene er beholdt til teorifaglige formål, mens nye klasserom er tilpasset de yrkesfaglige retningene. Spesialrom som kjøkken, restaurant, laboratorier og auditorium er nybygde. En kunstgruppe har hatt ansvaret for opphenging av bilder. De ansatte har i stor utstrekning fått innrede arbeidsrommene selv.

Det virker som om elever og ansatte generelt sett er godt fornøyd med skolebygget. Men det ville vel være unaturlig at alt skulle fungere optimalt. Det er dessverre et faktum at det tar lang tid å få lufteanlegget riktig innstilt, så i en stor del av bygget er det dårlig inneluft. Lange korridorer er ikke en fordel verken for rengjøringspersonalet eller andre. En del praktiske innretninger som solskjerming, plass til å henge opp klær og lignende var ikke på plass ved skolestart. Men etter hvert har en del kommet på plass. Alt areal er utnyttet, så skolen er i hvert fall ikke bygget for stor. Da

“At arkitektene var lydhøre, var en forutsetning for at denne prosessen skulle bli vellykket. Økonomiske rammebetingelser og byggeteknisk regelverk satte dessuten klare begrensninger, og fysiske forhold når nytt og gammelt skulle tilpasses, måtte også tas hensyn til.”

byggeprosessen startet, opphørte brukergruppen å fungere. Kanskje kunne den ha bidratt positivt under denne prosessen også.

Ved denne utbyggingen var det altså sterk grad av brukermedvirkning. At det må sees som en styrke for å få en funksjonell skole, er vel ganske logisk. God dialog og bred involvering av ansatte er viktig for at resultatet skal bli bra.

Oppfølging mot frafall Gudmund Hernes lanserte 4. mars Fafo-rapporten ”Gull av gråstein”, hvor han anbefaler tiltak som kan redusere frafall i videregående opplæring.

Gudmund Hernes foreslår ett hovedtiltak mot frafall: Oppfølging, oppfølging, oppfølging - Alle er enige i at oppfølging på flere områder virker. Rapporten burde derfor sagt mer om hva som likevel går galt og hvorfor, sier leder av Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen i en kommentar. Hvilke mekanismer finnes i den skolepolitikken som departementet, direktoratet og skoleeierne fører, som gjør at oppfølgingen, som man vet virker, likevel lammes?

Rapporten sier at det ikke finnes én enkelt løsning, men at frafallet kan og bør reduseres ved å kombinere flere tiltak.

– Ingen kan si seg uenig i det, sier Paulsen. Hernes peker på flere av forslagene fra Karlsen-utvalget, som bør følges

opp. Han gir også gode råd om hvordan et læringsopplegg bør være, og første skritt er å stille klare og etterprøvbare – gjerne ambisiøse – krav og forventninger til elevene.

Rapporten ble skrevet på oppdrag fra LO og Utdanningsforbundet, og er ment som en synteserapport om frafall i videregående opplæring i Norge, og som et bidrag til debatten om hvordan gjennomstrømningen kan bedres. Dette er vi enig i, så hva er det som hindrer oss? Hernes gir ikke noe godt svar på dette spørsmålet, sier Lektorlagets leder.

Fafo-rapport 2010:03 Gull av gråstein – tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring

Lektorbladet nr. 2-10

17

TEMA: Fokus på arbeidsmiljø

Om varsling av kritikkverdige forhold i Hordaland fylkeskommune

Varsling av kritikkverdige forhold i Hordaland fylkeskommune AUD- rapport nr. 13-09 November 2009

(Utdrag frå AUD- rapport nr. 13-09, november 2009:) Hordaland fylkeskommune (HFK) innførte i 2007 rutinar for varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) har på oppdrag frå varslingsutvalet gjennomført ei spørjeundersøking blant dei tilsette i HFK om temaet varsling av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Oppsummering av rapporten: • Berre om lag 4 av 10 tilsette kjenner til varslingsrutinane for HFK. Kjennskapen er større blant dei som arbeider i fylkesadministrasjonen, enn blant dei som arbeider i tannhelsetenesta og skolesektoren.

• Internett/intranett er den kanalen som flest først fekk kjennskap til varslingsrutinane gjennom.

• Til saman 34 % av respondentane oppgir at dei har opplevd eller vore vitne til kritikkverdige forhold på arbeidsplassen i løpet av det siste året. Det er ein større del av dei som er tilsett i skolesektoren, som har opplevd dette, enn av dei som er tilsett i fylkesadministrasjonen og tannhelsetenesta.

• Det som flest har opplevd eller har vore vitne til av kritikkverdige forhold, er destruktiv leiing. Deretter følgjer kritikkverdig arbeidsinnsats og mobbing/trakassering.

• Av dei kritikkverdige forholda som dei tilsette har opplevd, er det tilfella av mobbing/trakassering som vert vurderte som mest alvorlege.

• 40 % av dei som har opplevd eller vore vitne til noko kritikkverdig på arbeidsplassen, har varsla om dette. Den største delen av dei som har varsla, har varsla om mobbing/trakassering, etterfølgd av destruktiv leiing og kritikkverdig arbeidsinnsats.

• Over 6 av 10 av dei som har varsla, har varsla til nærmaste leiar, medan nesten halvparten har varsla til overordna leiar.

18

Lektorbladet nr. 2-10

• Det er ein svært liten del som har varsla eksternt (4 %). Det er mest vanleg å varsle munnleg og ikkje-anonymt. Berre 27 % av dei som har varsla, seier at dei fekk informasjon om vidare saksgang og tidspunkt for når resultatet av varslinga var forventa å liggje føre.

• 32 % av dei som har varsla, seier at varslinga ikkje har ført til noka endring i forholdet.

• Blant dei som har opplevd endring, er det ei overvekt som har opplevd endring i positiv retning. Det er også flest som har opplevd positive konsekvensar for eigen del.

• Den mest vanlege konsekvensen er positive reaksjonar frå kollegaer (34 %) og leiing (17 %).

• Den negative konsekvensen som flest har opplevd, er refs frå leiar (12 %).

• Det er berre eit mindretal (35 % ) som oppgir at dei har fått tilbakemelding frå leiinga om resultatet av varslinga.

• 78 % av dei som har varsla, seier at dei ville ha gjort det på nytt ved eit seinare høve dersom det skulle bli aktuelt.

• Dei som har lete vere å varsle, oppgir at dei ikkje trur det nyttar å seie ifrå som den viktigaste årsaka til dette. Den største delen (60 %) av dei som ikkje har varsla, oppgir at dei først ville ha varsla til nærmaste leiar dersom dei skulle ha varsla.

aktuelt

Morguefile

Studentene velger tradisjonelt Stadig flere kvinner velger å ta høyere utdanning, og de utgjør nå et klart flertall av studentene ved norske læresteder. Samtidig bærer norske studenters valg av fag fortsatt preg av tradisjonelle kjønnsroller. Det viser en artikkel av Alice Steinkellner i Samfunnsspeilet (SSB).

Det har lenge vært slik at jenter går ut av grunnskolen med bedre karakterer i naturfag og matematikk enn guttene.

Likevel er det flest menn på disse fagene på universiteter og høgskoler. Kvinneandelen innenfor realfagene i Norge ligger på bunnen i Norden og er svært lavt sett i et internasjonalt perspektiv.

Holdninger starter tidlig Det kan virke som om den tradisjonelle orienteringen mot bestemte fag starter nokså tidlig. Resultater fra de internasjonale skoleundersøkelsene PISA og TIMSS tyder på at betydelige kjønnsforskjeller i selvoppfatning og motivasjon for realfagene utvikles fra andre halvdel av barnetrinnet til elevene avslutter grunnskolen. Resultater fra de nasjonale prøvene viser også at jentene gjør det svakere enn guttene i regning både på 5. og 8. trinn. Likevel har jentene bedre standpunktkarakterer på 10. trinn i samtlige fag bortsett fra kroppsøving, viser tall fra 2008.

De har dermed minst like gode faglige ferdigheter innenfor matematikk og naturfag som guttene.

Tradisjonelle valg i videregående I valg av videregående utdanning er kjønnsdimensjonen svært tydelig. Ni av ti elever innenfor helse- og sosialfag er jenter, mens i teknikk og industriell produksjon er situasjonen omvendt. På utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk er 96 prosent gutter, og på elektrofag er over 94 prosent gutter.

Tilsvarende er det 90 prosent jenter på design- og håndverksfag.

Jenter velger i større grad et studieforberedende utdanningsprogram enn gutter. Mens flertallet av jentene, i alt 54 prosent, startet på et studieforberedende utdanningsprogram på videregående trinn 1 (Vg1) i 2008, gjaldt dette bare 44 prosent av guttene.

Kilde: SSB Samfunnspeilet nr 1,2010: Alice Steinkellner: ”Utdanning og kjønnslikestilling: Fra den første kvinnelige student ”

Ny grunnskolelærerutdanning i rute Kunnskapsdepartementet melder at de har fastsatt forskriftene for de nye grunnskolelærerutdanningene som fra høsten avløser allmennlærerutdanningen.

Hovedgrepet er spesialiseringen mot årstrinnene 1 – 7 og 5 – 10, som vil gi lærerstudentene et styrket pedagogisk og faglig grunnlag for å undervise de årskullene de velger å spesialisere seg for.

- Med dette rammeverket og det gode arbeidet som nå foregår ved institusjonene, vil vi få en bedre lærerutdanning for grunnskolen. Jeg har forventninger om at utdanningene skal bli attraktive, og at mange velger å søke innen søknadsfristen går ut 15. april, sier statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland i en pressemelding.

Lektorbladet nr. 2-10

19

Gjesteskribenten

Norsk skole: ujevn med uklare forventninger

Marianne Aasen Foto: ©Stortingsarkivet

Debatten om norsk skole har pågått lenge. Det siste halvåret har diskusjonen tatt en ny dreining etter at filmteam fra TV gikk inn skoleporten og skildret klasserommet og menneskene der.

Av Marianne Aasen (leder KUF-komiteen på Stortinget)

D

e medieetiske sidene ved seriene lar jeg ligge. Men særlig NRK-serien som følger klasse 10 b fra Skedsmo, eksemplifiserer noen av problemene med skolen for det norske folk.

Min hovedanalyse etter å ha vært leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i et halvt år, er at mye er bra.

Mange skoler er gode og langt bedre enn det vi som er voksne, noen gang fikk oppleve. Men samtidig må vi erkjenne at nivået på norsk skole er variabelt, og at kunnskapene avgangselevene besitter, er unødig ujevne. Det er mulig å oppnå mer med de ressursene vi legger inn i skolen.

Som samfunn er det ikke godt nok, siden kompetanse og kunnskap utgjør drøye 80 prosent av verdiskapningen vår.

Dessuten er det tusenvis av ungdom som ikke får den skolegangen vi forespeilet dem og foreldrene deres.

For mange ungdommer kan ikke skrive godt nok, de kan ikke lese godt nok, og

20

Lektorbladet nr. 2-10

de kan ikke regne godt nok til å kunne klare seg i et samfunn som blir mer og mer kunnskapsbasert. For meg er det et svik mot de elevene som mislykkes.

I tillegg går vi glipp av talenter og en arbeidskraft som er dyrebar.

I dag er det høyst tilfeldig for alt for mange hva de får ut av skolegangen sin.

Hovedproblemet i norsk skole er todelt: For det første er den ujevn. At vi har en enhetsskole er en myte. Den er ikke todelt avhengig av inntekt hos mor og far, slik det er i land med mange private skoler av kommersiell karakter. Men den enkelte skole er prisgitt lærerstaben, rektors dyktighet og ikke minst skolens kompetanse som profesjonell skoleeier.

Jeg er kritisk til tonivåmodellen som har gått som en farsott omkring i kommuneNorge. I alt for mange kommuner forsvant skolekompetansen på rådhuset i samme slengen. Store kommuner som Oslo har en egen utdanningsetat

med virkemidler de bruker for å oppnå vedtatte mål. I mange små kommuner har de liten mulighet til å følge opp nasjonale prøver, trivselsundersøkelser og akutte utfordringer som måtte oppstå i bestemte klasser og på bestemte skoler.

Utdanningsdirektoratet er bekymret for manglende oppfølging av svake resultater i små kommuner.

For det andre er skolen preget av uklare forventninger. Hva kan elevene forvente av skolen sin? Hva forventer skolen av elevene? Hva slags rolle skal foreldrene ha? Hva forventer lokalpolitikerne av skolen?

Jeg mener hovedmålet er todelt. Skolen skal gi alle barn en trygg og trivelig hverdag, fri fra mobbing og sosiale nederlag. Og skolen skal lære alle barn å lese, skrive og regne slik at de klarer seg godt i samfunnet. Denne basiskompetansen gjør barna i stand til å nå alle de andre delmålene som står i læreplanverket i Kunnskapsløftet.

Dessverre er det slik at for mange elever på ungdomsskolen og i videregående opplæring ikke har denne basiskompetansen på plass. Det er en av grunnene til at teorien oppleves som tung, og at frafallet fra videregående skole er altfor høyt.

Morguefile

Hva gjør vi med dette?

Tidlig innsats er bedre enn sen innsats.

Derfor har vi satset mest på 1. til 4. trinn i barneskolen de siste årene. Elevene der opplever i det store og hele et mye større fokus på leseferdigheter, for eksempel, enn tidligere. Dette arbeidet må fortsette og vil gi resultater.

Spesialundervisning for dem som trenger det, må være tilgjengelig med en gang behovet melder seg. Man må ikke skyve på tiltak etter ”vente og se”-metoden. Det betyr at vi må snu ressursbruken av denne type spesialtiltak til tidlig i skoleløpet.

Lærerutdanningen må bli bedre, inkludert praksisperioden. Fra høsten av får vi en ny lærerutdanning, og det er på høy tid.

Det foregår en spennende utvikling av utdanninga, blant annet ny masterutdanning i Tromsø som jeg håper gjør det mer attraktivt å utdanne seg til lærer.

Lærerne må ha topp kunnskap om barn og om hvordan de fungerer og lærer best, og så må dette kombineres med gode og solide fagkunnskaper innen språk, realfag, estetiske fag og gym.

Vi må være systematiske. Hva fungerer og hva fungerer ikke? Hvordan lærer barn matematikk på best mulig måte? Hvorfor passer skolen bedre for jenter enn for gutter? Hva slags tilbud er best for fremmedspråklige barn? Vi har forskningsresultater som sier noe om dette, og de må tas i bruk i lærerutdanningen og i etter- og videreutdanning av lærere.

Det vil si at vi må spre ut kunnskapen om hva som fungerer. Å lære bort er ikke teologi. Det er vitenskap. I Norge har vi litt å gå på her.

“Hvordan lærer barn matte på best mulig måte?

Hvorfor passer skolen bedre for jenter enn for gutter?

Hva slags tilbud er best for fremmedspråklige barn?”

Man kan like eller ikke like PISAundersøkelsene og de nasjonale prøvene, men resultatene bør følges opp helt konkret ved hver enkelt skole, under påtrykk fra kommunen. Svakhetene som avsløres, må det tas tak i. Altfor mange lærere bærer et stort ansvar alene, uten tilstrekkelig med fagmiljø rundt seg. Det finnes lærere som opptrer i klasserommet slik de alltid har gjort, uavhengig av resultatene til elevene.

Slike sololøp kan føre til at barn ikke får den undervisningen de burde ha fått. Resultatet er at det finnes barn som blir sviktet i norsk skole i dag. Og da er det ikke mer penger det står på.

Mange ønsker mer praktiske fag inn i skolen. Jeg har tro på teori gjennom praksis. Men ikke målløs praksis for å fylle skolehverdagen til dem som sliter litt med de ordinære fagene. Å lære er ikke lett. Forsøk på å forstå noe man ikke skjønner, kan føre til fortvilelse og dårlig selvfølelse. Men det tjener

ingen å innbille barn at alt bare er gøy.

Mye kan gjøres spennende og morsomt.

Den gode pedagogen klarer ofte det.

Men ikke alltid.

Mange synes det er gøy å spille fotball.

Mye morsommere enn å trene på skudd i krysset. Men den monotone treninga med skudd på mål må til om du skal bli god. Selv om det er kjedelig. Slik er det med fagene på skolen også.

Haakon Lie skrev dette til arbeiderklassen på 30-tallet: ”Tro ikke at det er lett å lese. Det krever arbeid, ofte meget og anstrengende arbeid. Hvis du er kroppsarbeider, er du vel ikke vant til lesning og studium heller. Det gjør arbeidet dobbelt så tungt.

Men gi bare ikke opp. Ta fatt på de enkle spørsmål i begynnelsen og bygg så videre på det grunnlag.”

Ordene er verdt å ta med seg i dagens skolepolitiske debatt også.

Lektorbladet nr. 2-10

21

aktuelt

Foto: Rossavik

Tariffoppgjøret i 2010:

Lektorlønnen må økes!

Vårens tariffoppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at hele tariffavtaler reforhandles i alle tariffområder hvor NLL er representert. Lønn blir det sentrale temaet i årets oppgjør.

Av: Jon Sand (NLLs representant i Akademikerne kommune) og Otto Kristiansen (leder av NLLs forhandlingsutvalg) Den positive medlemsutviklingen gjør at Norsk Lektorlag involveres i flere tariffområder. Medlemmene i skoleverket er omfattet av forhandlingene i KS-området og Oslo kommune. Norsk Lektorlag har også en voksende medlemsmasse i det statlige tariffområdet, og vi har en stor gruppe musikere (Oslo Filharmonien) i et privat tariffområde i Spekter.

22

Lektorbladet nr. 2-10

Mer lokal lønnsdannelse Norsk Lektorlags overordnede tariffpolitikk styrer våre krav og prioriteringer uavhengig av tariffområde. Sentralt i vår tariffpolitikk er kravet om mer lokal lønnsdannelse.

Det er verdt å minne om bakgrunnen for denne tariffpolitikken. Da Akademikerne

ble dannet, var en av hovedgrunnene sterk misnøye med lønnsutviklingen for akademisk arbeidskraft. Mange års sentrale lønnsoppgjør, der kronetillegg spilte en vesentlig rolle, hadde medført en negativ lønnsutvikling for dem med høyest utdannelse. Akademikerne ønsket å bryte med de sentrale oppgjørene og den fordelingspolitikken som foregikk der, og isteden arbeide for større råderett over de lønnsmidlene som tilhører akademisk arbeidskraft.

Norsk Lektorlag vil i samarbeid med Akademikerne utvikle et system for lokal lønnsdannelse som i større grad ansvarliggjør arbeidsgiver. Lokal lønnsdannelse skal baseres på kollektive avta-

ler og ivareta hver enkelt arbeidstakers lønnsutvikling. Vi tror dette vil gi våre medlemmer den beste lønnsutvikling fordi slike lokale oppgjør gir den enkelte fagforening større autonomi i forhandlingsprosessen og større kontroll over egen andel av lønnsmidlene. Lokale oppgjør vil gi rom for ulike kombinasjoner av generelle og individuelle lønnstillegg. Dette vil, over tid, gi Norsk Lektorlag anledning til å utøve en solidarisk lønnspolitikk for medlemmene som kan tilpasses lokale forhold og muligheter.

Vi ønsker å sikre lektorene en lønn på nivå med andre akademiske yrkesgrupper og bidra til heving av yrkesgruppens status ved at utdannelse, kompetanse, erfaring, innsats og samfunnsmessig betydning blir verdsatt ved lønnsfastsettelsen.

Likelønn Blant Norsk Lektorlags medlemmer er det små lønnsforskjeller mellom kjønnene.

I den grad en mannlig og en kvinnelig lektor ansatt i den offentlige skolen ikke tjener det samme, vil forskjellen i hovedsak skyldes ulik ansiennitet og ulikhet når det gjelder funksjoner, for eksempel kontaktlærer.

Når nasjonal statistikk viser at det er store lønnsforskjeller mellom menn og kvinner, skyldes det først og fremst at det er flest kvinner ansatt i offentlig sektor, mens det er flest menn ansatt i privat sektor. Og lønnsnivået for akademisk arbeidskraft er som kjent vesentlig høyere i privat sektor. For Norsk Lektorlag er det derfor viktig å redusere lønnsgapet mellom offentlig og privat sektor, og det gjøres best ved å gjøre lønnsdannelsen i offentlig sektor mer fleksibel og lokal, etter mønster for akademikergruppene i privat sektor.

De sentrale oppgjørene som har ført til den sammenpressede lønnstrukturen, gjør det dyrt å løfte store kvinnegrupper.

Den fordelingspolitiske lønnsdannelsen som har vært drevet, har ikke gagnet

kvinner med akademisk utdannelse.

Både ved NTNU og i Sverige har man erfart at kvinner har hatt lønnsmessig fordel av lokale forhandlinger. Det viser seg at økt bruk av slike forhandlinger gjør det lettere for kvinner å synliggjøre sin innsats og kompetanse. Vi har derfor tro på at dette på sikt kan bidra til en bedre lønnsutvikling for kvinner også i offentlig sektor.

KS-området For offentlig sektor ble pensjonsspørsmålet avklart i 2009, og i KS-området har arbeidstidsavtalen blitt forlenget ut 2011. Hovedavtalen er også forlenget, med noen mindre endringer, og gjelder ut 2012. Dermed blir lønn det sentrale tema i årets oppgjør.

at både Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund har store forventninger til utvalgets konklusjon.

Kapittel 5 og lokal lønnsdannelse Norsk Lektorlag mener at tiden er inne for å tenke nytt i lønnspolitikken. En forhandlingsstrategi med sentrale forhandlinger som har gitt lav lønnsvekst for lektorene og sviktende rekruttering til læreryrket, gjør at vi altså vil arbeide for at medlemmene skal bli omfattet av et annet forhandlingssystem, nemlig kapittel. 5 i hovedtariffavtalen for KS-området. Norsk Lektorlag ønsker lokal lønnsdannelse basert på kollektive avtaler, der lønn blant annet kan brukes som virkemiddel for å rekruttere og beholde lektorer.

Med fortsatt økonomisk krise i landene Norge handler med, lav rente og forventninger om lavere prisvekst ligger det an til å bli et moderat oppgjør. Med en lønnsvekstprognose på 3,5 % og en prisvekstprognose på 1,75 % ligger vi an til å få reallønnsvekt på 1,75 %.

Uavhengig av tariffavtale og eventuelt nytt forhandlingssystem vil vi imidlertid også ved dette lønnsoppgjøret gjøre vårt ytterste for å ivareta medlemmenes interesser. Det blir viktig for oss å sikre at den positive tendensen vi så i 2008 og 2009, fortsetter, men det blir selvsagt en utfordring når vi vet at rammen for årets oppgjør vil bli lavere enn i 2008.

Lektorene har kommet dårligst ut I dette ”moderasjonsperspektivet” vil vi samtidig minne om at lønnsutviklingen for undervisningspersonalet de siste årene har vært klart lavere enn for andre offentlig ansatte, og blant de ulike lærerkategoriene var lektorene de som kom dårligst ut.

Oslo Kommune Oslo Kommune har de samme økonomiske forutsetningene som resten av kommunesektoren, og tariffoppgjøret vil ha de samme hovedutfordringene som i KS-området når det gjelder lønn.

Lektorene har imidlertid fått et lite ekstra løft i de to siste oppgjørene, men med tanke på den negative lønnsutviklingen over flere år, er dette kun et beskjedent skritt i riktig retning.

Etter streiken til UNIO i 2008 ble det nedsatt et partsammensatt utvalg som skulle kartlegge lønnsutviklingen til utdanningsgruppene i KS-området.

Dette utvalget fremla en statusrapport foran oppgjøret i 2009 der partene ble orientert om at man trengte ytterligere tid for å innhente relevante lønnsdata for utdanningsgruppene. Det er ikke tvil om

Samtidig må vi ikke underslå at lønnsutviklingen for lektorene i Oslo har vært dårligere enn for kollegene i KS, selv om vi fikk en viss utjevning mellom de to tariffområdene i 2008-oppgjøret. I dag er forskjellen i begynnerlønnen for lektor med tilleggsutdanning ca. kr.14 000,Tatt i betraktning at Oslo er nabo til fylker med bedre lønnsbetingelser for lektorer, og at Oslo er et høykostområde, må begynnerlønn bli et tema i årets lønnsoppgjør.

I Oslo Kommune er partene ikke kommet i mål med en ny hovedavtale. Her ble forhandlingene avsluttet uten enighet.

Partene har forhandlet om endringer i Lektorbladet nr. 2-10

23

aktuelt

hovedavtalen og øvrige avtaler. Organisasjonene fant det umulig å godta kommunens krav, som ville bety forverringer på viktige områder for ansatte og tillitsvalgte. Forhandlingssammenslutningene beklager samtidig at Oslo Kommune ikke ønsker å ta inn undervisningspersonalet i hovedavtalen – nesten seks år etter at staten overførte forhandlingsansvaret til kommunen.

Nå blir spørsmålet om hele eller deler av hovedavtaleforhandlingene skal trekkes inn i hovedtariffområdet. Det samme gjelder arbeidstidsavtalen.

Utdanningsforbundet i Oslo forhandlet i mars med Oslo Kommune om sær-

avtalene inngått mellom partene. Dette gjelder blant annet arbeidstid for skoleverket. Norsk Lektorlag har ikke partsforhold i disse avtalene på grunn av den spesielle avtalestrukturen i Oslo, men er likevel omfattet av dem.

Utfallet av disse forhandlingene var ikke kjent da Lektorbladet gikk i trykken.

Stat Innen det statlige tariffområdet mener Norsk Lektorlag at den største lønnspolitiske utfordringen er at størstedelen av pengene fordeles sentralt. Virksomhetene råder ikke selv over midlene og kan dermed vanskelig bruke lønn som

personalpolitisk virkemiddel. I år er det i statlig sektor et særlig fokus på likelønn.

Den største utfordringen er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor. Curt A. Lier er forhandlingsleder i Akademikerne Stat, og Norsk Lektorlag er representert i utvalget av Nina Sandborg.

Jon Sand er NLLs representant i Akademikerne kommune og Nina Sandborg er NLLs representant i Akademikerne stat. Generalsekretær Otto Kristiansen leder NLLs forhandlingsutvalg.

“NLL ønsker lokal lønnsdannelse basert på kollektive avtaler, der lønn blant annet kan brukes som virkemiddel for å rekruttere og beholde lektorer.”

Kunnskapsløftet – tung bør å bære?

En ny forskningsrapport som evaluerer Kunnskapsløftet, legger fram data som viser at Kunnskapsløftet som styringsreform synes å svikte: ”Den manglende tillit til skoleeiernivået som aktørene på det sentrale forvaltningsnivået ga uttrykk for, kommer også til uttrykk fra skolenivå. Dette gjelder særlig lærere i videregående skole. Dette funnet i det kvalitative materialet modifiseres imidlertid av intervjuene med representanten fra KS og informantene fra fylkeskommunene som i større grad opplever reformimplementeringen som nettverkssamarbeid der aktører viser hverandre tillit, inngår i bytterelasjoner og lærer av hverandre.” ”Lærerne opplever også store mangler i gjennomføringen av kompetanseutviklingsstrategien. Høsten 2007 var det

24

Lektorbladet nr. 2-10

primært skolelederne som var blitt prioritert når det gjaldt midler til kompetanseutvikling”.

Rapporten konkluderer med at Kunnskapsløftet, for mange, har blitt en tung bør å bære.

Rapport 42 2009 NIFU STEP og ILS, UiO: ”Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon”. Jorunn Møller, Tine S. Prøitz og Petter Aasen (red.)

Brev til Utdanningsdirektoratet fra Norsk Lektorlags fagutvalg for norsk:

Norskfaget og behovet for forandring Vi er nå inne i det fjerde året med Kunnskapsløftet, og det første kullet med elever som har fått opplæring i tre år etter denne planen, har gått ut av videregående skole. Fagutvalget for norsk i Norsk Lektorlag har fått mange henvendelser fra medlemmer om planen og om norskfaget. Alle henvendelsene går på hvor omfattende, arbeidskrevende og vanskelig faget er.

D

et er ikke nytt at norskfaget er arbeidskrevende, men Kunnskapsløftet har likevel dessverre bidratt til at faget nå oppleves som så belastende at mange vegrer seg for å undervise i det. Lektorer med hovedfag og mange års erfaring i faget orker ikke lenger å undervise i det. Nyutdannede lærere og lektorer sliter seg ut og blir sykmeldte. Henvendelsene til oss er så mange at vi føler oss forpliktet til å be Utdanningsdirektoratet om å se på omfanget av faget og redusere arbeidsmengden i det.

På bakgrunn av alle henvendelsene tok vi derfor kontakt med Tone Vindegg i Utdanningsdirektoratet og hadde et fruktbart møte 5.1.10. På dette møtet fikk vi opplyst at Direktoratet er interessert i konstruktive innspill om faget. Det er bakgrunnen for at vi nå henvender oss med konkrete forslag til endringer.

Det er i første rekke to hovedområder vi ber Direktoratet se på; tallet på karakterer og omfanget av læreplanen. I tillegg kommer vi også inn på eksamen dette brevet.

Tallet på norskkarakterer I Reform -94 hadde norsk 4 timer i uka i

1. klasse og 5 timer i uka i 2. og 3. klasse.

I 1. klasse var det en karakter i skriftlig og en karakter i muntlig. I Kunnskapsløftet er timetallet som kjent 4-4-6, og det er tre karakterer i alle tre årene. I 1. og 2. klasse oppleves det å sette så mange karakterer som arbeidskrevende, særlig ettersom alle har norsk, slik at man setter kanskje 90 karakterer i en klasse i et 4-timersfag. Vi vil be Direktoratet om å vurdere arbeidsbelastningen dette medfører.

Kunnskapsløftet – pensum Pensum har økt betydelig i Kunnskapsløftet, nå har elevene 750 siders teoripensum i tillegg til tekstene. Pensumet omfatter også svært mange ulike emner som man skal gå gjennom. Mange lærere opplever at de enten må fare med en harelabb eller sløyfe, det er ikke mulig å rekke over alt. I praksis viser det seg at faget blir teoretisert, man rekker ikke å lese så mange tekster, verken innen skjønnlitteratur eller sakprosa, som tidligere. Særlig har dette gått utover hele verk. Dette mener vi er med på å ødelegge faget.

Vi ser positivt på at retorikk har kommet inn i norskfaget, det er viktig at muntlig framstilling blir tillagt økt vekt.

Samtidig er det kanskje ikke nødvendig å legge så stor vekt på vanskelige begre-

per, men bruke norske ord som har vært vanlige i språkbruksanalysen. Man kan for eksempel ha økt fokus på det norske perspektivet, mindre på det europeiske.

Målet om vurdering av oversettelser bør kanskje bare finnes i læreplanene for fremmedspråk. De sammensatte tekstene er kanskje viet for stor plass i læreplanen. Man kan gjøre som i Danmark, der de sammensatte tekstene er underpunkt under skriftlige tekster, og man kan gjerne eksemplifisere i stedet for å liste opp emner som skal gjennomgås.

Vi ønsker en økt vektlegging på saklig, skriftlig framstilling framfor kreativ skriving. Vi ønsker at novelle ikke lenger skal være en sjanger til eksamen, slik det er for eksempel i Danmark.

Det som står om metode i læreplanen, bør fjernes.

Vi savner konkrete kjennetegn på måloppnåelse i skriftlig norsk; hva kjennetegner for eksempel de ulike karakterene når det gjelder syntaks, ordforråd og ortografi, og hvordan skal vi vurdere språk og innhold i forhold til hverandre? Det er helt avgjørende at disse kriteriene utgjør en norsk standard for å sikre rettferdighet i karakterLektorbladet nr. 2-10

25

aktuelt er synd, for mange oppfatter denne eksamensformen som en forutsigbar eksamen hvor mulighetene til juks er begrenset.

Sensorarbeidet Forholdene bør legges til rette for dem som påtar seg å være sensorer til skriftlig eksamen, slik at belastningen ikke blir overveldende. Honoraret for arbeidet bør også heves, slik at det blir utbetalt overtidstillegg for arbeidet.

Morguefile

setting må de være landsgyldige.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veiledning i faget. Denne veiledningen er det imidlertid ikke særlig behov for.

Vi trenger ingen metodeeksempler på hvordan vi kan gjennomføre undervisningen, vi trenger å få opplysninger om omfang, hvilke tekster, hvilke forfattere og hvilke emner som er sentrale.

Skriftlig eksamen Tidligere bygde eksamen på to år, VKI og VKII. Vi ber Direktoratet overveie hvorvidt denne ordningen bør gjeninnføres i Kunnskapsløftet.

Kildehenvisninger er vanskelige, både for kandidater og sensorer. Det er urealistisk at sensorene skal klare å få sjekket alle kildene. Mest problematisk er dette ved håndskrevne eksamensbesvarelser, her lar det seg nesten ikke gjøre å kontrollere autensiteten uten ved omfattende ressursbruk. Men også digitale besvarelser er vanskelige og tidkrevende

26

Lektorbladet nr. 2-10

å kontrollere, og for sensorer er tiden knapp. Åpen bok-eksamen åpner for juks som det vil være nesten umulig å sikre seg mot.

Det er viktig å beholde langskrivingen.

Vi ser likevel at kortskrivingen kan ha en funksjon. Vi foreslår at når to oppgaver blir gitt, skal den første oppgaven besvares uten hjelpemidler. På den måten får elevene, enten de er sterke eller svake, uttelling for kunnskaper. Det er etter vår oppfatning særlig bekymringsfullt at elever som ikke er så sterke, men som leser og tilegner seg kunnskaper, ikke får uttelling for dem. Disse elevene vil ha vanskelig for både å vurdere og abstrahere ut fra tekster, men kunnskaper er i seg selv også verdifullt, selv om svakere elever ikke vil kunne oppnå toppkarakterer.

Muntlig eksamen Pensum i norskfaget har nå blitt så omfattende at det ikke lenger er mulig å arrangere en tradisjonell muntlig eksamen. Det

Norsk Lektorlag minner om at innholdet i læreplanen må stå i forhold til det undervisningstimetallet som står til disposisjon. I en kommentar til Tidsbrukutvalgets rapport har Norsk Lektorlag gjort en beregning av årsverket for en norsklærer i videregående skole som viser hvor mye tid som står til disposisjon for å følge opp elevene i faget. I denne sammenhengen advarer vi også mot at Utdanningsdirektoratet tillater timekutt i fagene. Innholdet i læreplanen i norsk er allerede svært omfattende, og situasjonen blir forverret dersom man tillater skolene å redusere timetallet i faget på grunn av praktiske eller økonomiske forhold.

Vennlig hilsen Jon Sand Rådgiver i Norsk Lektorlag Astrid Weel Sannrud Leder av fagutvalg i norsk

Astrid Weel Sannrud er leder for Norsk Lektorlags fagutvalg i norsk.

Hun jobber som lektor ved Frederik II videregående skole i Fredrikstad.

Hun har lang erfaring som norsklektor og har med bekymring fulgt utviklingen i norskfaget, spesielt etter innføringen av Kunnskapsløftet.

Hennes egne erfaringer og en rekke henvendelser fra frustrerte kolleger gjorde at hun som fagutvalgsleder fant det påkrevet å be om et møte med Utdanningsdirektoratet for å drøfte problemene. Møtet resulterte i nedenstående brev.

Pedagoger –skolens healere?

Pedagogikk er to-ords vitenskapen, eller bindestreksvitenskapen som syrlige kollegaer innen samfunnsvitenskapene påpeker. Som vitenskap hører pedagogikk med blant korttidsvitenskapene.

Av lektor emeritus Truls Sevje

P

edagogikk er to-ords vitenskapen, eller bindestreksvitenskapen som syrlige kollegaer innen samfunnsvitenskapene påpeker. Som vitenskap hører pedagogikk med blant korttidsvitenskapene. Nye pedagogiske retninger trekkes opp som kaniner av en Sareptas krukke; det finnes alltid en xx-pedagogikk tilpasset øyeblikkets behov. Ethvert problem kan åpenbart gjøres til et spørsmål om pedagogikk ved hjelp av en bindestrek eller en ordsammensetning.

Pedagoger er lærernes motsetning; der hvor den underbetalte læreren påpeker problemene i skolen, er den overbetalte pedagogens oppgave å fortelle ledelsen at problemet skyldes lærernes manglende pedagogikkunnskaper. Pedagogenes skjebne er at de er blitt så uvitende at det ikke er et eneste problem i skolen de ikke forstår seg på. Nøkkelen til å forstå pedagogenes virksomhet er deres sans for markedsteorien om tilbud og etterspørsel; i en god skole ville pedagogene vært overflødige, derfor har de bidratt til å ha skapt den skolen vi har.

Innen norsk litteratur hvor skole og undervisning omtales, er pedagogene den minst ansette faggruppen. Som den tidligere forlagsredaktøren i Aschehoug forlag, Henrik Groth, sa: ”Pedagogiske artikler leste han bare av ren skjær ondskap.”

Det er også gitt en beskrivelse av møtet med Steinerskolepedagogikken hvor det i et klasserom visstnok skal ha vært en terning som fremstilte jorda før den ble kuleformet, en terningglobus. Dessverre er det Kiellands Gift som har dominert innen litteraturen. Forklaringen er enkel, mange av våre såkalte skolepolitikere

kjenner seg igjen i lille Marius, de lærte selv aldri nødvendigheten av pugg, enten det gjaldt gloser, ligninger, grammatikk eller navn på land, byer elver og hav.

Denne utstrakte menyen av retninger innen pedagogiske ”fag” umuliggjør en noenlunde dyptpløyende analyse av hver enkelt pedagogisk retning. Mange lærere med mange års erfaring og ditto pålagte pedagogikkmøter/seminarer/kurser opplever

sin rolle tilnærmet lik den Askeladden opplevde da han til slutt ga seg over til sin Konge og sa at Kongen måtte gjerne drepe ham, men ikke med graut. Men som kjent, den uhellige alliansen av populærpedagogikken og skolepolitikere, har skapt norsk skole, som i internasjonal sammenheng ligger langt under gjennomsnittet. Og som en engelskmann ville ha sagt det: ”The proof of the pudding is in the taste”. Som en av ingrediensene i

Hørt om dette?

Eller dette?

Bioresonansterapi

Praktisk-pedagogikk

Holotropisk terapi

Pedagogisk psykologi

Kelat-terapi

Filosofisk pedagogikk

Mistelterapi

Konfluent pedagogikk

Nevralterapi

Kinesiologi

Primalterapi

Spesial-pedagogikk

Rolfing

Flerkulturell pedagogikk

Singlett oksygen energi

Waldorf-pedagogikk (NB! Ikke waldorfsalaten som er utmerket til kalkunstek)

Kraniosakralterapi

Reform-pedagogikk

Psykosyntese

Samarbeids-pedagogikk

Chakramassasje

Førskole-pedagogikk

Auratransformasjon

Pedagogisk teknologi

Energirensing

Sosial-pedagogikk

Klangmassasje

Montessori-pedagogikken

Rebirthing

Kognitiv pedagogikk

Rosenterapi

Steinerskole-pedagogikken

Engleskolen

Refleksiv pedagogikk

Lektorbladet nr. 2-10

27

aktuelt den pedagogiske puddingen bør spesielt nevnes Kinesiologi (som altså ikke har noe med Kinesisk pedagogikk å gjøre) hvor man gjennom diverse gymnasiale øvinger (blant annet armhevninger) skal kunne bli bedre i matematikk.

Når skolepolitikere har omfavnet disse retningene innen pedagogikk, skyldes det trolig pedagogenes evne til å systematisere selvfølgeligheter. Her stiller de i første klasse. Selvfølgeligheter blir opphøyd til vitenskap, og for at det riktig skal slå til, ikles det hele en drakt av fremmedord. HC Andersen ville nok ha skrevet om pedagogiske skreddere hadde han levd i dag. Dermed sitter offentlige bevilgninger løst. Et herværende firma tjente gode penger på å trå til med ”Læringsspiralen”. Fylkeskommunene som har mange vitenskapelig utdannede lærere, stod i kø for å betale for denne nye keiserlige drakten. Hva lærerne mente, var komplett uinteressant. Fylkeskommunenes mistro til sine lærere er åpenbart stor i en del fylker.

Studentene ved UIO deler/delte hvert år ut en pris til ”Beste foreleser”. Her burde pedagogene ha stått i kø som priskandidater, men nei da. De er aldri kommet på tale. Teori er ofte vanskelig å omsette i praksis, pedagogikk som prakteksemplar på en god time eller forelesning forsvinner inn i tåkeheimen, hvor den som oftest hører hjemme. Blant universitetsfagenes historisk ruvende skikkelser finnes ingen pedagoger. Når en pedagog merkes i landskapet, er det fare for at det skyldes en originalitet som grenser til det bisarre, som da professor Edvard Befring foreslo å fjerne matematikk fra obligatoriske skoleplaner. Matematikk var vår tids latin og burde lide samme skjebne. (Og hva var egentlig galt med latin? Latin burde jo være en god ballast for filologer).

Når enkelte hevder at også pedagoger har kastet lange skygger, på UIO har man jo fått et eget utdanningsfakultet, skyldes det at skolen er i en solnedgangstid. I solnedgangstider kaster selv de små lange skygger. Det er også uvisst om det

28

Lektorbladet nr. 2-10

“Teori er ofte vanskelig å omsette i praksis, pedagogikk som prakteksemplar på en god time eller forelesning forsvinner inn i tåkeheimen, hvor den som oftest hører hjemme.

Blant universitetsfagenes historisk ruvende skikkelser finnes ingen pedagoger.” er en kausalsammenheng mellom opprettelsen av utdanningsfakultetet på UIO og den samtidige nedturen i skolen, fenomenene faller sammen i tid. Man kan i hvertfall fastslå at opprettelsen av utdanningsfakultetet ikke har bidratt til å løfte skolen, og det var vel en av hensiktene?

Norsk skole har alltid hatt to målsettinger: Oppdragelse og kunnskapsformidling.

Anvendes stortingets skoledebatter som mal, har oppdragelsen førsteprioritet.

Skolens verdigrunnlag kan alle diskutere – og det gjøres. Skolens kunnskapsformidling er sjelden oppe til debatt, det mangler ofte politikerne forutsetninger for. Det var jo dessuten allerede vedtatt siden Ap-statsråden Bjartmar Gjerdes tid at vi hadde verdens beste skole til tross for lærerstanden, som Gjerde ikke likte; heldigvis, det ville jo vært ille om han så gjorde.

Med innføring av de nasjonale prøver og resultatene fra de internasjonale prøver er kunnskapsformidlingen blitt satt på dagsorden. Typisk nok fremmes krav fra skolens healere om at resultatene fra prøvene ikke må brukes til å rangere skoler. Foreldre og det offentlige skal åpenbart skjermes for enkeltskolers tristesse. Det er også verdt å merke seg at det er først med en debatt om skolens kunnskapsformidling at søkelyset er blitt rettet inn mot lærernes sterkt svekkede autoritet i skolen og mot skolens tidstyver som stjeler tid fra lærernes fremste opp-

gave, nemlig kunnskapsformidling.

Pedagogikken sorterte tidligere som en retning innen filosofien. Der burde den ha forblitt. Pedagogikkens faglige grunnlag er for spedt til å fremstå som egen vitenskap. Skal man rangere de faglige retningene ved UiO f.eks etter deres anseelse blant andre kollegaer, vil Pedagogisk forskning trolig slåss med Tverrfaglig Kjønnsforskning om sisteplassen.

Vår Kunnskapsministers engelske tittel er Minister of Knowledge. Verken mer eller mindre. Det er noe Orwellsk og klargjørende over denne engelske tittelen.

Statsråden er ministeren med de rette kunnskapene, ministeren som ikke tar feil, ministeren som i så måte kan sidestilles med Paven. I Norge har vi spesielt to ex-kunnskapsministre som ikke tok feil og fortsatt er aktive som skoledebattanter. De har sogar gitt karakteren 5 på sin statsrådstid. Dette er en karakter av Orwellske dimensjoner, det skyldes tilsynelatende falsk beskjedenhet og er et understatement. Karakteren skal selvfølgelig være 6+, de håpet bare at andre skulle si det, men det var det altså ingen som gjorde. Hernes skrev selv Reform 94 – alle dårlige skolereformers mor – også på engelsk. R94 var jo selve verdensmalen for en god skole, i følge Hernes, og hva var da mer naturlig enn at han delte sitt geni med resten av verden?

Evalueringen i ettertid er en tilnærmet katastrofe for begge to, men som sagt de var jo begge The Minister of Knowledge. Den nåværende Minister of Knowledge har tidligere eksponert seg som en skolepolitisk healer. Det skal bli spennende å se om hun skal forbli en healer eller om den nyetablerte forståelsen av kunnskapsformidlingens nødvendighet fortsetter å være i fokus.

Halvorsen hadde en rimelig god start med å fokusere på tidstyveriet i skolen.

Dessuten viste hun såpass mot overfor det departementale pedokratiet at det berømte rundskrivet om å forby +/- i karaktersettinger ble trukket tilbake. Det

var ingen dårlig start for Halvorsen, men hun falt dessverre fort tilbake til gamle synder med sitt syn på lekser. Lekser fører til at det blir for stor avstand mellom flinke og svake elever, og i likhetsskolen skal slikt ikke skje. Lekser skulle altså heretter bare gjøres på skolen. Ingen drahjelp fra foreldre der i gården. Alle kan ikke bli like kunnskapsrike, men de fleste kan bli like kunnskapsfattige, og her er altså rettesnoren for The Minister of Knowledge. Dette var for så vidt ikke nytt, man husker jo SVs tidligere parlamentariske leder og skolepolitiske talskvinne Kjellbjørg Lunde, nåværende skoledirektør i Hordaland og utdannet fra en lærerskole, som for et par år siden nettopp menteat lekser burde forbys.

Halvorsen er leder for selveste pedagogpartiet SV, som ikke må forveksles med

et skoleparti. SVs innflytelse i skolesammenheng er ikke til å kimse av. SV er overrepresentert blant pedagoger, og SVs skolepolitiske ideologi er fremtredende blant mange lærerskoleutdannede lærere, og lærere som utdanner lærere.

Tidligere leder av SV, Theo Koritzinsky, var førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, tidligere stortingsrepresentant, fremtredende lærebokforfatter, aktiv skoledebattant og foreleser for lærerstudenter. En av hans kjepphester er/var at ”karakterer er åndelig mobbing av svake elever”. Hvilket er en halv sannhet, man plasserer jo alle i samme bås, da må noen falle i gjennom. Man burde heller differensiere tilbudene, men det gjøres ikke av ideologiske grunner, ikke av faglige grunner. Halvorsen og hennes rådgivere skal det bli interessant å følge i tiden som kommer.

Det vil være å kaste barnet ut med badevannet å avskrive Pedagogikk fullstendig. Det er en enkel sak å fremheve den håndfull norske pedagoger som er anvendbare i skoledebatt- og forskning.

Skagen, Tjeldvoll og Måseide er gode eksempler, og flere finnes. Det er en faglig oppgave å fremheve deres synspunkter i skoledebatten. Det kan være mer morsomt å raljere over de fleste andre – slik jeg har gjort, men noe mindre nyttig. Bullshitlista som Lektorbladet vil etablere, er viktig, men altså; det er mer viktig og strategisk riktig å arbeide for å fremme synspunktene til de kunnskapsorienterte pedagogene vi kan samarbeide med. Vi bør gjøre begge deler. Ingen grunn til at gode pedagoger ikke skal stå frem i et fordelaktig lys, og at ikke mørket skal senke seg over skolens healere.

Bedre skolemiljø Kunnskapsdepartementet melder om et godt skolemiljø for flere av landets elever.

Alle skoler skal være godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Forskriften regulerer blant annet inneklima, sanitære forhold, rengjøring og vedlikehold.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Helseog omsorgsdepartementet utførte TNS Gallup nylig undersøkelse av skolemiljøet ved alle landets grunn- og videregående skoler.

Kartleggingen viser at 68 prosent av skolene er godkjent, 12 prosent har midlertidig godkjenning og 18 prosent er ikke godkjent.

– Vi er glade for at kommunene og fylkeskommunene har tatt ansvaret for elevenes fysiske skolemiljø alvorlig.

Et godt fysisk skolemiljø er viktig for å unngå helseproblemer for elevene og gi god læring i skolen. Vi har fremdeles utfordringer når 30 prosent av skolene ikke er godkjent, og vi vil følge utviklingen fremover, sier kunnskapsministeren og helse- og omsorgsministeren.

Morguefile

Hovedfunn: • 68 prosent av landets skoler er p.t. godkjent etter § 6 i forskrift om miljørettet helsevern i skoler m.v.

• 12 prosent har midlertidig godkjenning / er godkjenning på vilkår • 18 prosent av skolene er ikke godkjent • Østfold er fylket med flest godkjente skoler (100 prosent), mens Oslo har færrest (38 prosent).

• Andel godkjente grunnskoler er 70 prosent.

• Andel godkjente videregående skoler er 55 prosent.

• Flest godkjente videregående skoler finnes i Østfold (89 prosent), mens færrest finnes i Finnmark (20 prosent).

Lektorbladet nr. 2-10

29

aktuelt

Morguefile

Overdreven PC-bruk i skolen Det er god grunn til skepsis overfor den voldsomme satsingen på dataopplæring i norsk skole. Her befinner Norge seg i tet-skiktet i Europa. De fleste teorifag er nå ”komputerisert”.

Av: Per A. Haakstad, ex-lektor (pensjonist) Som pensjonist har jeg vært vikar i språkfag og opplevd at elevene satt og gjemte seg bak oppslåtte ”laptops” i timen. Da jeg i første time ba dem sette dem ned på gulvet, protesterte de og sa at de brukte dem til å ta notater med.

Da jeg etter en stund tok meg en runde i klassen for å se hva de hadde skrevet ned, ble de fleste skjermene svarte. Men det viste seg at noen, som ikke hadde vært kjappe nok til å slå av skjermen,

30

Lektorbladet nr. 2-10

holdt på med helt andre ting, som for eksempel ”Facebook”. Etter å ha sett hva som foregikk, beordret jeg selvsagt alle ”laptops” ned på gulvet - og fram med kladdebøkene.

De unge som nå tar artium, har vokst opp med data og dataspill og er preget av det.

De fleste elevene vet mer om data enn lærerne. Skolens satsing på data kan derfor sammenlignes med å slå inn åpne dører.

Men det er stadig grunn til å forundres

over at data-entusiastene ikke vil gi seg.

Det satses enorme beløp på anskaffelse av datamaskiner i skolene, penger som så visst kunne ha vært brukt til mer nødvendige formål, som oppussing av skoler, bedre utstyr til undervisning og en kraftig lønnsøkning for å sikre tilgangen på mange nok velkvalifiserte lærere.

Det siste haster det med, siden det er for få yngre lærere som står klar til å overta etter de mange som snart går av med pensjon.

Dette gjelder særlig i realfag i videregående skoler. Det er der norske elever hevder seg særlig dårlig internasjonalt, og det er der svikten vil få de mest negative følger.

Med de meget gode lønningene som dyktige realister kan få utenfor skolen, må lærergjerningen virke lite fristende.

Men det er å beklage at myndighetenes hårdnakkede vegring mot å heve lønningene (og fagforeningenes vegring mot lønnsforskjeller) kan få skjebnesvangre konsekvenser for vårt land.

I fremmedspråk kan man nok fortsette med å dekke over mangelen på kvalifiserte lærere ved utstrakt bruk av ukvalifiserte lærere - og ved å slutte med å tilby undervisning i andre fremmedspråk enn engelsk. Av hensyn til Norges forbindelser med andre land enn de engelskspråklige burde to fremmedspråk være obligatoriske, både i ungdomsskolen og i videregående skole på studiespesialiserende program Dette er både et spørsmål om økonomi, en langsiktig satsing på lærerutdanningen og bedre arbeidsforhold generelt. Det betyr

at her må det gjøres noe med en gang.

Men her har skolemyndighetene valgt å satse på dataopplæring – til fortrengsel for viktigere oppgaver. Dette er ille nok.

Men det verste er hva det gjør med barn og unge som bruker mange timer hver dag på data og andre ”sosiale medier”.

I følge professor og hjerneforsker Susan Greenfield utvikler hjernen hos barn og unge seg annerledes enn det våre hjerner gjorde.

De unges sosiale intelligens kan bli svekket, samspillet med mennesker, evnen til abstrakt tenkning og evnen til å se ting i sammenheng og over tid kan svekkes. Tidsperspektiv og refleksjon er nærmest fraværende. Det blir fare for at barn ikke utvikler evnen til å se sammenhenger eller forstå en kontekst, innsikt og fortolkning. Å tro at mange timer om dagen foran en PC-skjerm ikke påvirker de unges utvikling er i beste fall naivt.

Ikke minst ved prosjektoppgaver er det vanlig at elevene bruker data. De søker

på nettet for å finne fakta, som de fleste skriver ned ukritisk og uten å forstå det de skriver. Wikipedia, som er en meget brukt kilde, er for eksempel ingen lærebok, og forfatterne er ikke pedagoger.

De beste lærebøkene derimot er skrevet av erfarne lærere som forstår elevenes forklaringsbehov, og som framstiller en sak på en logisk sammenhengende måte.

Dessverre er det ikke vanlig at elevene bruker lærebøkene som kildemateriale. Så blir resultatet også deretter.

Jeg drev i mange år med prosjektarbeid og brukte lang til på å forklare elevene hvordan de måtte arbeide – og hva de for all del måtte unngå, bl.a. å skrive av tekster de ikke hadde forstått.

For de fleste elevers vedkommende var det som å snakke til veggen. De ble ikke en gang flaue over at de ikke greide å forklare det de utga for sitt eget åndsverk.

Mitt spørsmål er hvor lang tid det skal gå før skolepolitikerne kan innse at de bør nedtone datainnsatsen i skolen. Eller er det gått prestisje i saken?

Pensjonisttreff i NLL Av rådgiver Jon Sand

Torsdag 28. januar var pensjonistmedlemmer fra Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold invitert til treff i Lektorlagets nye lokaler i Oslo.

16 pensjonistmedlemmer hadde funnet veien til sekretariatet denne januarformiddagen for å høre journalist og forfatter Per Egil Hegge snakke rundt temaet språk.

En opplagt Hegge tok utgangspunkt i begrepet språk er makt og siterte fra Hamsuns berømte artikkel fra 1917, Sproget i fare, og poengterte at temaet var aktuelt lenge før det ble satt sterkt fokus på det på 1970-talPer Egil Hegge ga smakebiter fra sin let. Deretter vandret han frem og tilbake i språkhistorien, belyste aktuelle spalte i Aftenposten. (Foto: Aftenposten problemstillinger som muntligspråkets innflytelse på skriftspråket, det flerkulturelle Norge og fremtidens norsk og andre språks påvirkning på vårt. Dessuten ga han morsomme smakebiter fra sin språkspalte i Aftenposten. Det ble langt fra noen ensidig monolog. Hegge hadde en meget språkbevisst og aktiv forsamling av lektorpensjonister rundt bordet som kom med mange interessante innspill underveis.

Tilbakemeldingene fra pensjonistene viste at denne type arrangement var noe som gav mersmak.

Lektorbladet nr. 2-10

31

Jobben min

Erlend Vinje Foto: Privat

Tillit og tid Lektorlagsmedlem Erlend Vinje jobber som doktorgradsstipendiat tilknyttet Storbyprogrammet, et tverrfaglig forskningsprogram ved HiO. Vinjes prosjekt går ut på at kartlegge hvordan skolearkitektur påvirker lærerens undervisning, spesielt knyttet til tradisjonelle skoler på den ene siden og baseskoler på den andre siden.

Hva er din faglige bakgrunn?

- Utdanningsmessig har jeg allmennlærerutdanning, mellomfag historie og hovedfag idrettsfilosofi. Min yrkesbakgrunn før jeg endte opp på HiO er syv år som lektor i grunnskolen og ett år som høgskolelektor i pedagogikk.

Hvorfor valgte du denne jobben?

– Tidligere jobbet jeg som høgskolelektor i idrett/kroppsøving ved Høgskolen i Oslo, fra 2007. Fra årsskiftet gikk jeg imidlertid inn i en 4-årig stilling som doktorgradsstipendiat.

Jobben som høgskolelektor i idrett/kroppsøving hadde jeg drømt om siden jeg selv var student på årsenhet kroppsøving ved Høgskolen i Vestfold i 97/98. Stipendiatstillingen jeg nå har påbegynt, ønsket jeg av flere årsaker. Som høgskolelektor er forskning en del av jobben. Derfor ønsker jeg å kunne håndverket så godt som mulig. Videre var stillingen knyttet opp mot et forskningstema jeg synes er veldig interessant. Det var også veldig positivt at stipendiatstillingen var 4-årig, slik at jeg får muligheten til å bruke 25 % av tiden til undervisning av studenter på idretts- og kroppsøvingsstudiene ved HiO. Hvordan vil du beskrive arbeidshverdagen din?

– Fleksibel, variert, utfordrende og morsom. Jeg underviser, gir veiledning, får veiledning og leser meg opp på undervisningsemner og forskningsrelevant litteratur. Videre innhenter jeg data til forskningsprosjektet og analyserer og bearbeider disse dataene. En annen viktig del av jobben er å lære av, og utvikle, relevante samarbeidsrelasjoner med dyktige kollegaer.

32

Lektorbladet nr. 2-10

Hvordan får du brukt deg selv og dine evner i jobben?

– Jeg føler at jeg har vært utrolig heldig med tanke på dette.

Fagdidaktikk, pedagogikk, ”idrett og samfunn”, boksing og ulike ballspill er fagene jeg helst vil undervise i – og de jeg faktisk underviser i. I stipendiatstillingen får jeg mye igjen for at jeg er strukturert og kunnskapssøkende.

Hva er det mest spennende i arbeidshverdagen din?

– Det er muligheten til å være med på å skape og bygge opp.

Det være seg egen eller andre sin fagkompetanse, selvtillit, refleksjonsevne eller utvidede interesseområder. Det gjelder også mellommenneskelige relasjoner, undervisningsopplegg og forskningsprosjekt.

Hva er det mest utfordrende i arbeidshverdagen din?

– Det å jobbe med skolearkitektur, læring og undervisning er jo et tverrfaglig område. Jeg må lese meg opp på mange og til dels nye fagområder. Å fange opp all relevant informasjon innenfor fagområder hvor jeg mangler dypere studier, er en utfordring.

I hvilken grad opplever du at du får brukt utdanningen din i dette arbeidet?

– Den grunnleggende og begynnende forskerkompetansen som hovedfaget ga meg, er jo en forutsetning for å fungere som stipendiat. Det er også en nødvendighet for å kunne veilede studenter med bacheloroppgaver, og jeg opplever det som en stor fordel i forbindelse med å kunne tilby studenter en forskningsbasert undervisning.

Hvordan vil du beskrive forskjellene ved å jobbe i høgskolesektoren kontra i grunnskolen?

- Den store forskjellen ligger i selve innstillingen fra arbeidsgiver. Stikkordene ved min opplevelse av å jobbe i høgskolesektoren er: tillit, ansvar, forståelse og frihet. Jeg blir vist tilliten til selv å ta ansvar for å organisere arbeidsdagen min slik at undervisning og forskning skal bli best mulig.

Jeg opplever at jeg blir møtt som en fagperson som selv er kapabel til å ta valg som kommer arbeidsgiver, studenter, kollegaer og meg selv til gode. Og jeg har god nok tid til å gjøre for- og etterarbeid, slik at undervisningsøktene blir så gode som jeg kan få til. Timetelling er ikke et tema for verken arbeidstakere eller arbeidsgiver, selv om det selvsagt eksisterer en arbeidstidsavtale.

Til tross for flinke rektorer som forsøkte å gi både tillit, ansvar og frihet innenfor de rammene de kunne, opplevde jeg likevel situasjonen som motsatt i grunnskolen. Signalene og utspillene fra KS gjorde at selv oppegående rektorer ikke klarte å fjerne ”storebror ser deg-holdningen”, som ble rettet mot alle lærere. Spørreundersøkelsen som la grunnlaget for rapporten fra Tidsbrukutvalget, viser at over halvparten av grunnskolelærerne føler at de ikke kan styre den arbeidsplanfestede tiden, som ikke er undervisningstid, i tilstrekkelig grad. Over halvparten er helt eller delvis uenige i at kommunen de jobber for er en god og kompetent skoleeier. Og 89 % er helt eller delvis enige i en påstand om at de har for mange oppgaver innen arbeidstidsavtalen. Ut fra min erfaring fra grunnskolen vil jeg si at disse tallene er som forventet. At disse tallene ikke fører til at KS innser at de har bommet med sin strategi, men at de derimot fortsetter i samme retning, synes jeg er trist for norsk skole. I mine øyne er det dessverre en bekreftelse på at kommunene sitt hovedfokus som skoleeiere er rent økonomisk.

Det paradoksale er at deres strategi ikke bare gir dårligere arbeidsmiljø og mindre læring – i mine øyne taper kommunene også økonomisk. Lærer- og lektorstanden er arbeidstakere som brenner for jobben sin og gjerne tar i et ekstra tak.

Holdningen fra arbeidsgiverorganisasjonen virker imidlertid som kaldt vann på engasjementet til lærere og lektorer.

Etter din mening, hvordan bør skoleledere jobbe for å bedre arbeidsmiljøet for lærerne?

- Det bør begynne med skoleeierne, og jeg mener arbeidsgiverorganisasjonen KS burde utføre en 180 graders vending i verdsettingen av, og tilliten til, lærere og lektorer. Dette kan gjøres gjennom å ta utgangspunkt i, og kurse skolelederne sine i, metoden Appreciative Inquiry (AI). Dette er en metode som bygger på en antagelse om at dialog rundt de beste erfaringene, de beste praksisene, personlige og kollektive styrker, suksesser, håp og drømmer vil utvikle positiv forandring. Ved

å satse på denne metoden må arbeidsgiverne og rektorene oppgi makt. Dette kan gjøres gjennom aktivt å vise at de stoler på sine ansatte. Gi dem friheten til sammen å designe sin egen hverdag. En hverdag der de ansatte jobber mot å produsere mest mulig av det de selv oppfatter som de sentrale suksesskriteriene på veien mot å optimere sine målsetninger.

Jeg opplevde denne metoden som ansatt ved Ringshaug skole.

Engasjementet og viljen til å gjøre en ekstra innsats eksploderte i personalet i løpet av det første året med AI-metoden.

Bruk av tvang hemmer i mine øyne en slik utvikling. Se for deg denne arbeidstidsavtalen: ”N.N har et årsverk på 1687,5 timer. I årsverket ligger planlegging, gjennomføring og vurdering av spesifisert undervisning. Det forventes i tillegg at N.N deltar aktivt i utviklingen av skolens læringsmiljø”. En slik formulering vil trigge ansvarsfølelsen hos lærere og lektorer.

Undervisningspersonalet vil føle seg som stolte profesjonsutøvere fremfor viljeløse statister som må få foreskrevet av andre hva som er oppskriften på å løse arbeidsoppgavene tilfredsstillende. Jeg tror en slik ansvarliggjøring vil gi et optimalt arbeidsmiljø. Et miljø der lærere og lektorer jobber mot egendefinerte mål, som de vet de deler med mange av sine kollegaer. Et miljø der den enkelte selv styrer hva som er relevant og hensiktsmessig arbeid og samarbeid. Jeg tror dette forslaget til arbeidstidsordning ville ha gitt arbeidsgiver enda mer enn et engasjerende, entusiastisk og sprudlende arbeidsmiljø. Jeg tror kommunene også ville ha fått mer effekt ut av hver arbeidstime – og også flere arbeidstimer fra undervisningspersonalet. Dette er den klare erfaringen fra høgskolesektoren - der tilliten, det personlige ansvaret og friheten er betydelig større.

Hvis skolelederne/rektorer i Norge fortsatt hadde vært de fremste blant likemenn, ville de ha tatt opp kampen på vegne av sine lærere og lektorer, og fremmet flere krav til sine respektive ledere i kommunene. Disse kravene burde ha vært gjengangere: - la oss gi de ansatte større påvirkning på egen hverdag (gjerne gjennom en AI-prosess som bygger opp positiv energi, ansvarliggjøring, tillit og en lærende organisasjon) - la oss fokusere på faglighet og evidensbasert forskning når det gjelder skoleutvikling. Ikke på en omstrukturering av det fysiske miljøet som de ansatte ikke har bedt om, fjerning av friheten til å velge type læremidler eller andre paternalistiske holdninger og krav overfor høyt utdannede og kompetente profesjonsutøvere - la oss jobbe for lavere leseplikt: mer tid til for- og etterarbeid gir høyere kvalitet på undervisningen, og dermed bedre læringsutbytte for eleven. Nettopp det hele skole-Norge ønsker i dag. Lavere leseplikt er også nødvendig på bakgrunn av de økte kravene og den økte tidsbruken som følger av sosialt arbeid, oppdragelse, konfliktløsning, underveisvurdering og operasjonalisering av mål.

Lektorbladet nr. 2-10

33

Juridisk talt

Nina Sandborg

Organisasjonsfrihet og ansettelser Er det lov å stille spørsmål som er egnet til å kartlegge søkernes fagforeningstilhørighet og fagpolitiske sympatier?

Noen arbeidsgivere bryter i sin intervjupraksis med grunnleggende prinsipper og lovbestemmelser om organisasjonsfrihet, diskriminering og personvern.

Diskrimineringsvern Arbeidsmiljølovens kapittel 13 gjelder vern mot diskriminering. Diskriminering på grunn av politisk syn og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er forbudt (§ 13-1 og § 13-2).

Forbudet gjelder alle sider ved et arbeidsforhold, også ved ansettelse. Politisk syn må også innebære fagpolitisk syn. Å spørre hva søkeren mener om en fagforeningsleders skolepolitiske uttalelser, er lovstridig: Særlig om innhenting av opplysninger ved ansettelse, Aml. § 13-4: ”(1) Arbeidsgiver må ikke i utlysing etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkerne skal gi opplysninger om seksuell orientering, hvordan de stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner.

Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte.

Spørsmål om fagforeningstilknytning eller politiske meninger er forbudt. Arbeidsgiver har ansvar for at loven overholdes i ansettelsesprosessen. Det må også gjelde spørsmål fra tillitsvalgte (som skal representere alle ansatte i en ansettelsesprosess).

Kvalifikasjonsprinsippet Kvalifikasjonsprinsippet gjelder ved ansettelse i offentlig sektor. Prinsippet uttrykkes i opplæringsloven: ”§ 10-5 Val mellom fleire søkjarar Når ein må velje mellom fleire søkjarar til den same stillinga, skal det leggjast vekt på utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjnga skal ta sikt på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga.”

34

Lektorbladet nr. 2-10

Formell og uformell kompetanse samt personlig egnethet skal være avgjørende ved ansettelser. Når det stilles utenforliggende spørsmål i et intervju, er det grunn til å lure på om det vil bli tillagt vekt ved avgjørelsen av hvem som får stillingen.

Arbeidsgiver kan ikke vektlegge utenforliggende forhold.

Norsk Lektorlags tillitsvalgte anbefales å følge prosessene og be om innsyn.

Særlig sensitiv personopplysning Personopplysningsloven ivaretar den enkeltes personvern i enhver sammenheng. Det er blant annet ikke lov for en virksomhet å innhente, lagre eller dele ut informasjon om fagforeningstilhørighet eller politisk oppfatning uten at handlingen har hjemmel i lov, eller at den det gjelder samtykker.

Fagforeningstilknytning og politisk oppfatning klassifiseres som særlig sensitiv personopplysning. En arbeidsgiver har som hovedregel ikke hjemmel til å be om informasjon om fagforeningstilknytning eller politiske oppfatninger i tilsettingsprosesser. Da må arbeidsgiver basere seg på samtykke, hvilket innebærer at det skal være en ”frivillig, uttrykkelig og informert erklæring” om at vedkommende godtar å gi slike opplysninger. I en intervjusituasjon er det ubalanse i maktforholdet mellom arbeidsgiver og den som søker stillingen.

Det er vanskelig for en søker å si at man ikke vil svare, derfor kan man ikke si at et samtykke er frivillig. Spørsmål krenker personvernet!

Varsle om kritikkverdige forhold Norge har ratifisert en internasjonal konvensjon om organisasjonsfrihet. Dette er en grunnleggende frihet som står sterkt. Vektlegging av fagforeningstilknytning eller politisk sympatisering i en tilsettingsprosess vil stride med denne konvensjonen.

Arbeidsgiver bryter lovbestemmelser med en slik intervjupraksis og vil også kunne skape grobunn for utrygghet hos de ansatte når det gjelder konsekvenser av fagforeningstilknytning. Dette er uheldig for det psykososiale arbeidsmiljøet. Norsk Lektorlag anbefaler sine tillitsvalgte å varsle om kritikkverdige forhold hvis de får kunnskap om slik intervjupraksis.

Norsk Lektorlag Akersgt. 41, 0158 Oslo Telefon: 24 15 50 00 Telefaks: 24 15 50 01 www.norsklektorlag.no sekretariatet@norsklektorlag.no

LEDER av JURIDISK kontor Nina Sandborg Tlf. 24155003 (a), 40853800 (m) nina.sandborg@ norsklektorlag.no

Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf. 24155002 (a) 48171611 (m) otto.kristiansen@ norsklektorlag.no

RÅDGIVER Jon Hybert Sand Tlf. 24155006 (a), 45428594 (m) jon.sand@norsklektorlag.no

KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Wenche Bakkebråten Rasen Tlf. 24155005 wbr@norsklektorlag.no

Sekretær Marit Hansen Tlf. 24155000 marit.hansen@ norsklektorlag.no

Sentralstyret Sentralstyret i NLL 2009-2011 (fra venstre): Karl Melberg Kristensen, Anbjørg Igland, Elisabeth Lea, Live Landfald Nielsen, Geir-Åge Svenning, Vemund Venn, Gro Elisabeth Paulsen, Linda Methi og Morten Trudeng.

Foto:Caroline Roka

Fylkeslagene Akershus Lektorlag Leder Morten Trudeng Aust-Agder Lektorlag Leder Inga – Lill Undem Buskerud Lektorlag Leder Niels Vardøen Finnmark Lektorlag Leder Liv Grøneng

Hedmark Lektorlag Leder Leif Ole Walle Hordaland Lektorlag Leder Svein Einar Bolstad Møre og Romsdal Lektorlag Leder Olav Sandanger Myklebust Nord-Trøndelag Lektorlag Leder Bjørn Frosthammer Nordland Lektorlag Leder Hege Haugmo Iversen Oppland Lektorlag Leder Karin Jansen Oslo Lektorlag Leder Linda Methi Rogaland Lektorlag Leder Torill Aursland Sogn og Fjordane Lektorlag Leder Aud Sissel Hestenes Sør-Trøndelag Lektorlag Leder Vemund Venn Telemark Lektorlag Leder Tor Henning Olssen Troms Lektorlag Leder Geir-Åge Svenning Vest-Agder Lektorlag Leder Hege A. Fredriksen Vestold Lektorlag Leder Henning Wold Østfold Lektorlag Leder Rita Helgesen

Asker vgs.

Møglestu vgs.

Drammen vgs.

Nordkapp maritime fagskole og vgs Jønsberg vgs Sotra vgs.

Volda vgs.

Olav Duun vgs.

Bodø vgs.

Gjøvik vgs.

Oslo hg.

Kopervik vgs.

Hafstad vgs.

Brundalen vgs.

Bamble vgs.

Kvaløya vgs.

UiA Greveskogen vgs.

Mysen vgs.

93 45 02 05 37 27 17 46 32 26 28 64 90 01 59 48

morten.trudeng@asker.vgs.no inundem@start.no niels.vardoen@skole.bfk.no le.groneng@gmail.com

62 58 12 00 55 26 64 39 70 06 00 68 74 27 37 99 75 58 57 60 61 13 13 00 22 55 08 52 81 41 00 57 72 13 00 73 94 14 53 91 30 21 67 77 60 54 00 99 10 79 99 33 01 61 00 48 06 90 89

leif.walle@hedped.no bolstad@lektor.no olav.myklebust@volda.vgs.no bjorn.frosthammer@ntfk.no hh@lektor.no karin.e.jansen@ansatt.opplandvgs.no linda.methi@ohg.vgs.no taursland@hotmail.com aud.sissel.hestenes@sfj.no vemund.venn@stfk.no tor-henning.olssen@t-fk.no geir-age.svenning@tromsfylke.no hege.a.fredriksen@uia.no henning.wold@sf-nett.no rithel@ostfoldfk.no Lektorbladet nr. 2-10

35

LT

Returadresse:

OR

Lektorbladet

TA

PO .

P. P

P

B-BLAD

EN NOR GE

ST

E TO B

Akersgt. 41, 0158 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring

Medieplan for Lektorbladet 2010 Lektorbladet er Norsk Lektorlags medlemsmagasin.

I Lektorbladet finner du artikler om arbeidsliv, fag, forskning, kultur og aktuell informasjon fra foreningen. Lektorbladet har 6 utgivelser i året. Opplag: 3500.

Magasin for fag, kultur og utdanning

Tema: Læremidler www.norsklektorlag.no

Nr. 4 - 2009 • 8. årgang

Lek tor bla det

Nr. 1 - 2010 • 9. årgang

Magasin for fag, kultur og utdanning

Lek tor bla det

ladet b r o t k e L for n i s a g a -M r og u t l u k , g fa ng utdanni

Lek tor bla det

Magasin for fag, kultur og utdanning

Språkspill?

Etikk på dagsorden www.norsklektorlag.no

Nr. 5 - 2009 • 8. årgang

www.norsklektorlag.no

Utgivelser 2010 Nr.1 Bestillingsfrist: 15. januar Materiellfrist: 21. januar Utsendelse: 14. februar

Nr.4 Bestillingsfrist: 23. juli Materiellfrist: 28. juli Utsendelse: 20. august

Nr.2 Bestillingsfrist: 5. mars Materiellfrist: 11. mars Utsendelse: 9. april

Nr.5 Bestillingsfrist: 10. september Materiellfrist: 17. september Utsendelse: 15. oktober

Nr.3 Bestillingsfrist: 30. april Materiellfrist: 7. mai Utsendelse: 4. juni

Nr.6 Bestillingsfrist: 2. november Materiellfrist: 9. november Utsendelse: 3. desember

Tekniske krav: Materiell leveres som høyoppløselig.pdf

Annonsepriser 2010 1/1 side 1/1 side baksiden 1/2 side bredde 1/2 side høyde 1/4 side 1/4 side liggende 1/4 side stående 1/8 side normal 1/8 side liggende 1/8 side stående

10000,12000,6000,6000,4500,4500,4500,2000,2000,2000,-

(gjelder farger, eks mva.)

Bestilling og materiell sendes: lektorbladet@norsklektorlag.no