Lektorbladet #2 2009 by Lektorbladet

Lektorbladet

Magasin for fag, kultur og utdanning

Fokus på lærerutdanning

Nr. 2 - 2009 • 8. årgang

www.norsklektorlag.no

Norsk Lektorlag mener

Pensjonsordningene – ikke bare velferdspolitikk, men også utdanningspolitikk I løpet av 2009 skal det avklares hvordan tjenestepensjonene for offentlig ansatte blir i framtida. Tjenestepensjonen er avtalt av partene som en del av tariffoppgjørene. Norsk Lektorlags pensjonspolitikk er basert på samarbeidet innenfor Akademikerne, og på de samme prinsippene som Akademikerne legger til grunn. Innen offentlig sektor lønnes som kjent akademikere vesentlig lavere enn i privat sektor. Pensjon er utsatt lønn, og en meget viktig del av arbeidsvilkårene. De nye pensjonsordningene må ikke føre til at akademikere kommer enda dårligere ut samlet sett med en livslang karriere som offentlig ansatt. Norsk Lektorlag støtter prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe, men dette prinspippet må ikke føre til at det ikke skal lønne seg å ta utdanning. Mange som tar lang utdanning, kommer nødvendigvis seint ut i arbeidslivet. Vi trenger derfor løsninger som gir et rimelig forhold mellom pensjon og inntekt i den perioden man reelt sett kan være yrkesaktiv. Et hovedkrav fra vår side har vært at innføringen av ny folketrygd ikke skal svekke de eksisterende tjenestepensjonsordningene. Akademikernes og Norsk Lektorlags krav om at utdanning skulle gi pensjonsopptjening på liknende måte som ulønnet omsorgsarbeid i hjemmet, ble i sin tid avvist av regjeringen. Dersom regjeringen nå – i rollen som arbeidsgiver i statlig sektor – igjen viser seg som motstander av utdanningsgruppenes interesser, svekker den sin egen troverdighet i kunnskapspolitikken. KS og Fornyings- og administrasjonsdepartementet ga for halvannet år siden Frischsenteret i oppdrag å sammenligne lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor. Rapporten ble lagt fram i mars 2008. Regjeringen kan der lese at jo høyere utdanning og/eller jo lengre yrkeserfaring arbeidstakeren har, og/eller jo høyere lønte arbeidstakerne generelt er, desto klarere er privat sektors lønnslederposisjon. Med andre ord: Jo

høyere kompetanse, jo dårligere betalt i offentlig sektor. Med slike ugunstige lønnsforskjeller har de trygge og forutsigbare pensjonsordningene vært et vesentlig gode for rekruttering til stillinger i stat og kommune. Dersom ordningene nå svekkes, vil det blant annet ramme rekrutteringen av lektorer til skolen og av akademikere til forskerstillinger. På kort sikt vil nok finanskrisen øke søkningen til offentlig sektor, men konkurransen om de beste hodene vil fortsatt være der. Norges – og alle andre lands – svar på den økonomiske krisen er mer kunnskap, høyere kompetanse, smartere løsninger. Næringslivet forventes å bli mer kunnskapsintensivt, og etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft vil neppe synke. Da må både lønnssystemer og pensjonsordninger belønne utdanning. Vi forventer derfor at de offentlige tjenestepensjonene tilpasses den nye folketrygden på en måte som ikke er utdanningsfiendtlig. En ny forskningsrapport fra Fafo (Tjenestepensjon, utdanning og lønn, Fafo rapport 2008:46) dokumenterer at pensjonsordningene i offentlig sektor faktisk ikke er så gunstige som man har trodd. De bidrar langt fra til å kompensere for de store lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor. Tvert imot bidrar de til å forsterke lønnsforskjellene, og forskjellene øker med lengden på den høyere utdanningen. Dette tilsier at det blir enda viktigere å sikre at våre medlemmers pensjonsordninger ikke svekkes, og det innebærer blant annet at vi må beholde 30 års opptjeningstid og bruttolønnsprinsippet (66 % av sluttlønn), og arbeidstakerandelen må ikke økes.

Innhold Norsk Lektorlag mener Pensjonsordningene – ikke bare velferdspolitikk, men også utdanningspolitikk ................................................................................... s. 2 Fra sentralstyret Slutt på vyene om at kunnskapsløshet er særlig kvalifiserende ............................... s. 4 Fra generalsekretæren Vårens tariffoppgjør................................................................................................... s. 5 Gjest i LB Reform, reform og reform.......................................................................................... s. 6 I år lanserer Aarhus Universitet et helt nytt studium som har fått tittelen ”forskningsbaseret læreruddannelse”. Det nye studiet inneholder først en treårig bachelorutdanning i realfag eller språk. Deretter velger studentene om de vil bli lærere i grunnskolen eller i gymnaset. Samlet studietid blir fem år for begge gruppene. Også i Frankrike skjer det endringer i lærerutdanningen. En omfattende reform som skal gjennomføres i 2010, innebærer at alle lærere, uansett skoleslag, skal ha en mastergrad og et femårig studium bak seg. Franske grunnskolelærere har hittil kun hatt en treårig utdanning. Reformen medfører at universitetenes rolle i lærerutdanning blir betydelig styrket. sms

Forside: Foto: Svein M. Sirnes

Fokus på lærerutdanning Regjeringen foreslår fireårig grunnskolelærerutdanning .......................................... s. 8 Blandede reaksjoner på stortingsmeldingen om lærerutdanning og lærerrollen ......................................................................................................... s. 10 Nye titler i skoleverket?........................................................................................... s. 12 Lærerutdanning ved universitetene......................................................................... s. 13 Reform i trygt farvann............................................................................................. s. 16 Studenter krever femårig lærerutdanning................................................................ s. 18 Lektoryrket – ein profesjon!..................................................................................... s. 19 Startar femårig allmennlærarutdanning i år............................................................ s. 22 Universitetet i Stavanger lanserer nytt lektorprogram............................................. s. 23 Innspill I Have a Team!......................................................................................................... s. 24 Assistentlærer – ja takk!......................................................................................... s. 26 Læring skaper trivsel!.............................................................................................. s. 27 Forkurs før videregående skole................................................................................ s. 28 Jobben min – Jeg fikk jobben jeg alltid drømte om!.................................................................. s. 29 Presentasjon av fylkesledere – Tysk er mitt yndlingsfag!...................................................................................... s. 30 – Byråkratiseringen er bekymringsfull..................................................................... s. 31 – Universiteta må bli meir aktive i debatten om lærarutdanning............................ s. 32 Nytt fra NLL Lektorbladet er populært......................................................................................... s. 33 Juridisk talt Nye regler om innsyn i ansattes e-post................................................................... s. 34

LEKTORBLADET Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 2, februar/mars 2009 • 8. årgang ISSN: 1503 – 027X

Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Svein M. Sirnes

Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf.: 23327994, faks: 23327990 E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no

Årsabonnement: kr. 350,-

Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag Desk/red.: Svein Magne Sirnes, tlf.: 48263310

Annonser: Elin Nagelsen E-post: elin.nagelsen@cox.no Cox Bergen AS C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Tlf.: 55 54 08 00, Faks: 55 54 08 40

Design & trykk: Flisa Trykkeri AS ane.marte@flisatrykkeri.no www.flisatrykkeri.no Utgivelsesplan 2009: 29.05, 18.09, 30.10 og 18.12 Materiellfrist: 1 måned før utgivelsesdato Redaksjonen av dette nummer avsluttet 9. mars 2009.

Lektorbladet nr. 2-09

Fra sentralstyret

Gro Elisabeth Paulsen

Slutt på vyene om at kunnskapsløshet er særlig kvalifiserende Stortingsmelding 11 om lærerrollen og lærerutdanningen markerer at allmennlærerordningens æra i norsk skole går mot slutten. Faglige kunnskaper nedvurderes ikke lenger som irrelevante i skolen. Kapittel 4.7 i meldingen, som har tittelen Hva sier forskningen om sammenhengen mellom læreres kompetanse og elevers læring, gjenreiser tradisjonell lærerautoritet. Beskrivelsene av hva som kjennetegner den gode lærer, står i sterk kontrast til de skolepolitiske trender som i sin tid initierte ”den nye lærerrollen og den nye elevrollen”. Undervisning som motsetning til læring Ved innføringen av R94 ble ”den nye lærerrollen” formulert som et angrep på lektorenes undervisningstradisjoner innen allmennfaglig studieretning. Enkelte skoleledere som selv hadde minimalt med høyere utdanning, kunne triumferende instruerte lektorer i at universitetsfag ble verdiløse i den vidunderlige, nye skolen. Lærere behøvde minimalt med fagkunnskap, for den skulle de tilegne seg sammen med elevene. Det beste var i grunnen uvitenhet, for det borget for et åpent sinn og evne til kreative spørsmål. Videre skulle ordet undervisning bort, slik at også undervisning kunne ”falle bort”. Bare læring skulle gjenstå, men eleven skulle lære å lære, ikke lære fag. For tåkefyrstene fra denne perioden har PISA og TIMSS og nasjonale prøver vært en eneste lang nedtur. Enda verre ble rapportene om hvordan den nye, autonome elevrollen rammer sosialt. Nå punkterer St.meld.11 siste rest av vyene om at kunnskapsløshet er særlig kvalifiserende for lærergjerningen. Solid faglig kompetanse er avgjørende Men 20 års agitasjon mot undervisning som sådan, og mot lærerstyring i sær4

Lektorbladet nr. 2-09

deleshet, har satt dype spor i skolens hverdag. Meldingen sier at Flere forskere peker på at det synes som om idealet er at læreren skal være mer tilbaketrukket og distansert, og at læringen i større grad blir overlatt til elevene. Lærere som formidler, forteller, motiverer, kontrollerer, repeterer, spør, sanksjonerer, som går på og er engasjert, ser forskerne mindre av. Samtidig viser internasjonal forskning at det er slike aspekter ved lærerrollen som er med på å avgjøre om undervisningen virker godt for elevene eller ikke. Meldingen slår videre fast at solid fagkompetanse, kombinert med evnen til å formidle faget, lede undervisningsarbeidet og inngå i en god relasjon med elevene fremmer elevenes læring. Mens ukvalifiserte og lærere med manglende eller svak kompetanse var den mest negative faktoren for elevresultatene. Dessverre har kommuner og fylkeskommuner sett seg tjent med en svekket lærerrolle, og en ”modernisert” og kostnadsbesparende pedagogikk. Tregheten i systemet vil dempe virkningen av St.mld.11. Grunnskolelærerutdanningen bør forbli fireårig inntil videre Regjeringens forslag om en todelt, spesialisert utdanning for grunnskolelærere er et skritt i riktig retning. Praktiske grunner

tilsier at Norsk Lektorlag støtter forslaget, men det ideelle hadde vært enda sterkere spesialisering rettet mot begynneropplæring på barnetrinnet, mot mellomtrinnet og mot ungdomstrinnet. Norsk Lektorlag er enig i at grunnskolelærerutdanningen inntil videre bør forbli fireårig. Dagens allmennlærerutdanning har såpass mange svakheter at den må bli markant bedre før den bør bli mer langvarig. Det samme kan sies om pedagogikkfaget som regjerningen vil utvide til 60 studiepoeng og gjøre mer praksisrettet. Tvetydig i forhold til lektorene På bakgrunn av meldingens entydige oppvurdering av solid faglig kompetanse, er det påfallende at de universitetsutdannede adjunktene og lektorene knapt omtales. Den ettårige praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU) nevnes, men ikke den solide utdannelsen som universitetene gir i skolefagene. Den vitenskapelige tilnærming som etterlyses i allmennlærerutdanningene, finnes jo i rikt monn innen universitetenes fagtradisjoner. Det kan dessverre virke som om departementet ikke ser hvor viktig universitetenes rolle er for kunnskapsutviklingen innen skolens fag. Meldingen er forunderlig tvetydig i forhold til lektorenes status.

Fra generalsekretæren

Otto Kristiansen

Vårens tariffoppgjør Vårens tariffoppgjør er for de fleste av våre medlemmer et mellomoppgjør. Det innebærer vanligvis at det kun er lønn man forhandler om, ingen andre deler av tariffavtalen. Men som de fleste sikkert har registrert, vil pensjon bli det viktigste forhandlingstemaet i årets oppgjør.

Pensjon Fra 01.01.2010 skal ny alderspensjon i folketrygden være på plass, og partene ble i tariffoppgjøret 2008 enige om at eksisterende AFP-ordning og offentlig tjenestepensjon (OTP) må tilpasses ny alderspensjon i folketrygden. Det ble nedsatt et partssammensatt utvalg som skulle utrede hvordan tilpasningene skulle være. Dette utvalget har i skrivende stund ikke levert sin innstilling, men det er ingen tvil om at det er disse tilpasningene som blir de sentral stridstemaene i årets oppgjør. Norsk Lektorlag arbeider, først og fremst via Akademikerne, for at eksisterende pensjonsordninger ikke skal svekkes, og det er betryggende å se at det er stor enighet mellom alle hovedorganisasjonene. For Norsk Lektorlag er det viktig å ta vare på ”stabbesteinene”; en opptjeningstid på 30 år, bruttogarantien (66 % av sluttlønn) og at arbeidstakerdelen ikke økes. Når det gjelder AFP, må det være mulighet for fleksibelt og selvvalgt uttak av alderspensjon fra 62 år, og det må være anledning til å kombinere inntekt med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting, hverken av AFP eller alderspensjon. Ofte hører vi at offentlig ansatte har så gode pensjonsordninger at de bidrar til å redusere lønnsforskjellen mellom

offentlig og privat sektor. Men nå viser en forskningsrapport fra Fafo at dette ikke er tilfellet. Det heter i rapporten blant annet: ”For ansatte med utdanning på høyskole eller universitet over 4 år, øker lønna med 8,4 % i privat sektor og 6,9 % i offentlig sektor når vi tar høyde for tjenestepensjonens lønnsmessige betydning.” Dette gjør det enda viktigere å kjempe for at våre medlemmers nåværende pensjonsordninger ikke svekkes. Lønn Lønnsutviklingen for undervisningspersonalet de siste fem årene har vært klart lavere enn for andre offentlig ansatte. I perioden 2003 – 2008 var lønnsveksten for statsansatte 25,6 %, kommunalt ansatte (samlet) 24,5 % og for undervisningspersonalet 19,2 %. Det skal ikke underslås at lektorene fikk et ekstra løft i fjorårets sentrale forhandlinger ved at minstelønnssatsene i KS-området ble justert mer enn det generelle tillegget, men med tanke på den negative lønnsutviklingen over flere år, var dette bare et lite skritt i riktig retning. Faktum er at for undervisningspersonalet samlet var lønnsutviklingen i 2008 1 % lavere enn for øvrige kommunalt ansatte. Følgelig gjenstår det mange skritt før den negative lønnsutviklingen blir korrigert.

I årets oppgjør er det lite penger å forhandle om, og det vil således ikke være mulig å gjøre mye for å rette opp skjevhetene. Lønnsteknisk er det slik i KS-området at resultatet av fjorårets oppgjør innebærer at kommunalt ansatte allerede er sikret en lønnsvekst på 4,73 %. Det skyldes blant annet at det i fjor ble avtalt et generelt tillegg på 3,1 % pr. 01.05.09. For våre medlemmer blir minstelønnssatsene justert opp litt mer enn det. Med tanke på dagens økonomiske situasjon, vil dermed årets oppgjør for lektorene bli akseptabelt. Det vil ikke bidra til å rette opp skjevheter, men det vil heller ikke bidra til en forverring. For våre medlemmer i andre tariffområder vil det reelle forhandlingsrommet bli litt større, men heller ikke her er det rimelig å forvente vesentlige bidrag til å rette opp skjevhetene. Med dagens forhandlingssystem er det vanskelig å få til en reell forbedring av lektorenes lønn, men det er først ved oppgjøret i 2010 vi har muligheten til å få til endringer i forhandlingssystemet. Vi skal uavhengig av tariffavtale og forhandlingssystem gjøre vårt for å synliggjøre og ivareta våre medlemmers interesser i årets oppgjør, både når det gjelder lønn og pensjon.

Lektorbladet nr. 2-09

Gjest i LB

Reform, reform og reform Av journalist Jon Hustad Lærarskulane skal reformerast. Bakgrunnen kjenner vi: Norske skuleelevar vert år for år berre meir og meir kunnskapslause. Før jul kom til dømes den internasjonale matematikkgranskinga TIMSS. Berre to prosent av norske elevar som går ut av fjerdeklasse, maktar å gonga 53 med 26. Det var dårlegast i OECD, som hadde eit gjennomsnitt på 41 prosent rette svar på den oppgåva.

Stortingsmelding I midten av februar kom stortingsmelding nr. 11 (2008–2009), «Læreren. Rollen og utdanningen». I innleiinga får lesarane vita slikt som at «Elevene er de viktigste i skolen» (og eg som trudde det var Utdanningsforbundet) og at «Dette fordrer at lærerutdanningsinstitusjonene etablerer gode arenaer for faglige drøftinger og samhandling med yrkesfeltet», attåt at «Regjeringen ønsker en helhetlig oppvekstpolitikk, og vil legge til rette for godt tverrsektorielt samarbeid omkring oppvekst og ivaretakelse av utsatte grupper av barn». Verkeleg interessant vert det fyrst når departementet fortel om korleis lærarskulane har fungert dei seinaste åra: På side 71 kan vi lesa at «Skikkethetsbegrepet kom inn i lov om lærarutdanning av 1973. Lovens formulering var: ‘Ved slutten av ei lærarutdanning skal høgskolen ta endeleg stilling til om kandidaten er skikka for læraryrket.’» Det synte seg at lova ikkje fungerte, og i 1999 kom regjeringa med eit skjerpa krav. Fem år etter vart det røkt etter kor mange av lærarstudentane som hadde vorte kasta ut av di dei ikkje var skikka. I perioden hadde det vorte utdana 27.000 lærarar ved norske lærarskular; tjue hadde vorte kasta ut.

Lektorbladet nr. 2-09

Karaktersetjing Eit anna problem er skilnaden på praksis mellom lærarskulane ved karakterfastsetjing. Strykprosenten i matematikk i 2007 varierte frå 4 til 43 prosent, i norsk frå 4 til 35 prosent og i pedagogikk frå 1 til 19 prosent. Karakterfastsetjinga varierer mest like mykje. Det er òg eit problem at vi har så mange lærarskular her til lands og at kvaliteten på lærarane ved desse institusjonane er nokså skiftande. I Finland er all lærarutdaning fem år og lagd til universiteta. Slik er det ikkje i Noreg; her har vi 32 lærarskular. Det gjer at det vert vanskeleg å etablera ei femårig masterutdaning, og difor går heller ikkje regjeringa inn for det. Mellom anna kjem distriktsog sysselsetjingspolitikken i vegen: «Mange læresteder vil ikke kunne gi et bredt og fullverdig tilbud på masternivå. Institusjonene som mangler en slik bredde i tilbudene, vil få rekrutteringsproblemer. (…) En obligatorisk masterutdanning av høy kvalitet kan medføre redusert antall institusjoner som tilbyr lærerutdanning.» Forskingsbasert undervising Lærarskulane i Noreg er pålagde å gje forskingsbasert undervising. Det er ikkje lett. Berre tre prosent er professorar medan to tredjedelar er lektorar,

og berre ti prosent av alle dei akademisk tilsette har doktorgrad. Det er òg eit problem at dei som underviser i pedagogikk, ikkje «har relevant kompetanse» og lite «oppdatert kunnskap om skolen i dag». «Evalueringer av utdanningsforskning gir samlet et inntrykk av et forskningsområde der fagpersonalet har svak forskerkompetanse, at publikasjonsomfanget er lavt og innsatsen er fragmentert». Nivået mellom studentane er heller ikkje alltid så høgt, og yrket dei utdanar seg til, er ikkje særleg populært. Då norske studentar vart bedne om å seia kven dei vil ha til arbeidsgjevar, kom ikkje skuleverket med på femti-på-topp-lista. Det er òg slik at berre to tredjedelar av dei som byrjar på ein lærarskule, fullfører, og under helvta fullfører studiet på normert tid. I tillegg sluttar svært mange av dei som kjem ut i læraryrket, alt før det er gått to år. SSB har laga framskrivingar der dei reknar på kor mange lærarar vi treng i 2020. Mellomalternativet syner at Noreg vil mangla 16.000 lærarar, men då er premissen at 70 prosent av studentane fullfører utdaninga. Eit tilleggsproblem er at det har vorte klårt færre som søkjer seg til lærarskula-

ne dei seinaste åra. Særleg stor var nedgangen etter karakterkravet kom i 2005. No må lærarstudentar ha 35 skulepoeng og karakteren tre i norsk og matematikk frå vidaregåande for å koma inn. I 2007 vart det teke opp 1000 færre studentar enn i 2004. Om krava skulle skjerpast til 40 poeng og karakteren fire i matematikk og norsk, ville 70 prosent av dei som kom inn i 2008, ikkje ha kome inn. Så går då heller ikkje departementet inn for å skjerpa karakterkravet. Høgstatus Kontrasten til det finske opptakssystemet er nokså stor. I Finland, fortel departementet, er læraryrket høgstatus. Berre dei med toppkarakterar frå gymnaset treng å søkja. Fyrst vert tre til fire gonger så mange som kan koma inn, bedne om å koma til eit intervju. Då gjeld berre karakterar som opptaksgrunn. Så kjem fase to. Der får dei fyrst ei skriftleg oppgåve. Så får dei ei oppgåve der evna til sosial interaksjon og kommunikasjon med born vert observert. Til slutt vert dei utsette for eit intervju. Denne prosessen, siterer departementet frå ei gransking, gjer at ein både får svært gode studentar og at utdaninga i seg sjølv vert mykje betre av di studentane er så flinke. Men skulle noko slikt skje i Noreg, ville det i praksis vera å leggja ned det meste av norsk lærarutdaning. Seminar eller universitetsutdaning? Lærarskulane veit heller ikkje kva dei er for noko lenger: seminar eller universitetsutdaning. Det fører mellom anna til at «allmennlærerutdanningen er den profesjonsutdanningen som er mest preget av at studenter har relativt lave forventninger til arbeidsinnsatsen i studiet (…) og at allmennlærerstudenter legger mindre vekt på fagkunnskaper enn studenter i de andre utdanningene gjør». I seminartradisjonen gjekk studentane nærast på vanleg skule. Dei fekk tradisjonell undervising heile dagen, men i 1994 førde Gudmund Hernes inn høgskulereforma, som i sin tur lei-

dde til at studentane fekk undervising i samsvar med unive r s i t e t s t r a d i s j o nen: «Omfanget av organisert undervisning i de nye høyskolene ble redusert. Økt selvstudium ble forutsatt.» Men det hende ikkje; lærarstudentane tok ikkje ansvar for eiga læring, og lærarskulelærarane kravde heller ikkje at dei skulle gjera det. «Lærerutdanningene hadde også ofte problemer med å få studentene til å møte opp og delta i undervisningen.» To laup Så kva skal no henda? Departementet viser til ei rekkje nasjonale og internasjonale granskingar som syner at fagkunnskap er avgjerande for kor god ein lærar er. Difor lagar dei no to laup: eitt for barneskulen, klasse ein til sju, og eitt for Jon Ottar Hustad (født 1968) er utdanna lektor, men arbeider som journalist og forfattar. Han har m.a. vore journalist i Klassekampen, forskingsredaktør i storskulen og ungMorgenbladet og arbeider no i Dag og Tid. (Foto: Privat) domsskulen, klasse fem til ti. I barneskuleutdaninga skal det leggjast vekt på nybyrjaropplæring den undervisinga dei gjev, og at faget og normalt fire undervisingsfag, norsk har hatt og har ei uklår rolle, men viser og matematikk vert obligatorisk. På steg mellom anna til at mange av høyringsfem til ti skal studentane verta opplærde instansane har ynskt at pedagogikkfaget i tre fag, der kvart fag normalt vert skal utvidast og styrkjast. undervist svarande til eitt år. Og dei vert altså høyrde. I tillegg vert pedagogikkfaget utvida til eitt år og får namnet «pedagogikk og Å investera på børsen er som å gje havre elevkunnskap». Det vert gjort gjeldande til ein daud hest, sa Einar Førde. for båe studielaupa. Departementet seier at det ikkje er gjennomført mykje forsking som syner kva effekt pedagogikkfaget har på kvaliteten på lærarane og Lektorbladet nr. 2-09

Fokus på lærerutdanning

Regjeringen foreslår fireårig grunnskolelærerutdanning Av Wenche Bakkebråten Rasen, kommunikasjonsrådgiver, NLL

(tekst og foto)

Stortingsmeldingen ”Læreren. Rollen og utdanningen", som kom 6. februar, foreslår at grunnskolelærere skal få en sterkere spesialisering i forhold til fag og alderstrinn. – Det er klokt å satse på sterkere spesialisering og høyere faglige kvalitet innenfor fire år enn å utvide utdanningen til fem år. Dette er en satsning på kvalitet framfor kvantitet som vi er glade for. Det er også positivt at meldingen sier at man i framtida ønsker flere spesialiserte lærere med utdanning på mastergradsnivå, sier leder i Norsk Lektorlag Gro Elisabeth Paulsen. Allmennlæreren forlatt Den gamle tanken om allmennlæreren som skulle undervise i alle fag og på alle nivåer er forlatt. På samme måte har man forlatt tanken om at elevene kun skal ”lære å lære” uten å lære noe faglig. – Allmennlærerordningen har vært en ulykke for den faglige kvaliteten i skolen. Stortingsmeldingen er et endelig oppgjør med et skolesyn der faglige kunnskaper og ferdigheter er irrelevante. Det er gledelig, sier Paulsen. Regjeringen har fult flere av rådene Norsk Lektorlags har kommet med i arbeidet med meldingen. Allmennlærerordningen avvikles, og det kvalitative innholdet i lærerutdanningene ved høgskoler skal endres før utdanningen eventuelt på sikt vil bli utvidet til en femårig masterutdanning.

Lektorbladet nr. 2-09

Grunnskolelærerutdanning Regjeringen vil innføre en fireårig differensiert grunnskolelærerutdanning hvor studentene velger å spesialisere seg mot barnetrinnet eller mot ungdomstrinnet. Det vil bli opprettet to ulike løp, ett mot undervisning for 1.-7.trinn med fire undervisningsfag, og ett mot 5.-10.trinn med tre undervisningsfag på 60 studiepoeng (stp). Stortingsmeldingen introduserer også et nytt obligatorisk pedagogikkfag – pedagogikk og elevkunnskap - som skal være et viktig element i begge studieløpene. – Den dyktige læreren må ha fagkunnskap, kunne formidle den og ha entusiasme og interesse for elevene sine. Denne stortingsmeldingen er historisk, og vil føre til en bedre skole i Norge, sa en entusiastisk Bård Vegard Solhjell ved presentasjonen av stortingsmeldingen. Vil knytte kompetansekrav til undervisning Kunnskapsdepartementet vil sende på høring forslag om å knytte kompetansekravene sterkere til undervisning. Norsk Lektorlag støtter forslaget. – Det er ikke nok at forskriften stiller krav til kompetanse for å bli ansatt i en undervisningsstilling. Etter at ansettel-

Statsråd Bård Vegar Solhjell

sen først har funnet sted, kan kommunen i dag fritt sette lærere til å undervise også i fag der læreren ikke oppfyller kompetansekravene. Dette gjøres da også ofte, og er nærmest blitt sedvane mange steder. Uten en endring på dette området, vil det ta 20 år før lærernes samlede kompetanse heves, sier Paulsen. Rekrutteringskrisa – Blant de eldste lærerne finner vi den høyeste faglige kompetansen, og den forsvinner raskere ut i AFP enn den nye

grunnskolelærerutdanningen vil klare å produsere nye kandidater. Skoleeierne må forpliktes sterkere til å gi dagens lærere mulighet til å spesialisere seg. Dette kan skje ved at lærere får konsentrere seg om få fag supplert med videreutdanning. Skoleeiere som har forsømt sitt undervisningspersonale i årevis, må presses til å ta kompetansekravene på alvor, sier Paulsen. Solhjell er enig i at rekrutteringsbehovene er størst i den videregående skolen. Regjeringen har vedtatt opprettelse av 180 nye studieplasser i PPU for 2009. – Der vet vi at det er god og stor søkning, og at vi får fylt opp studieplassene godt, sier Solhjell. Taus om lektorutdanningen Norsk Lektorlag hadde håpet at meldingen også skulle behandle lektorutdanningen og universitetenes rolle som lærerutdannere. – Det er skuffende at stortingsmeldingen kun fokuserer på grunnskolen. Det er stort behov for faglig fordypning blant lærerne i norsk skole, spesielt i videregående. Siden vi vet at mange lektorer snart blir pensjonister er det et klart gap mellom tiltakene som presenteres og realitetene, sier Paulsen. Byråkratisering eller profesjonalisering Kunnskapsminister Solhjell er opptatt av å rydde opp i alle oppgavene som lærerne i den norske skolen utfører i dag.

Hovedpunkter fra stortingsmeldingen: • Fireårig grunnskolelærerutdanning med to løp. Et løp for undervisning på 1. -7. trinn med fire undervisningsfag og et løp for undervisning på 5.-10. trinn med tre undervisningsfag på 60 stp • Nytt obligatorisk pedagogikkfag ”pedagogikk og elevkunnskap” 60 stp for begge løp • Regjeringen vil utrede overgang til femårig masterutdanning for grunnskolelærere • Etablere 800 studieplasser på masternivå (grunnskolerettet, innen 2014) • Etablere sentre for fremragende undervisning i lærerutdanningen • Etablere forskerskole for lærerutdanningene Tiltak for å øke tilgang på lærere: • Lektor 2-ordning • Beholde flere lærere i yrket • Avskriving av studielån for lærere i visse fag • Nye rekrutteringsveier til læreryrket • Nasjonal rekrutteringskampanje • Veiledningsordning for alle nyutdannede lærere Forslag til nye kompetansekrav for undervisning som vil bli sendt ut på høring: • 1. -7. trinn: krav om 30 relevante studiepoeng for å undervise i norsk/ samisk og matematikk • 8.-10. trinn: krav om 60 relevante studiepoeng for å undervise i norsk/ samisk, matematikk og engelsk, 30 studiepoeng kreves for å undervise i øvrige fag • Videregående skole: krav om 60 relevante studiepoeng for å undervise i fag Kompetansekravene skal kun gjelde ved tilsetting av nye lærere og vil innføres samtidig med at de første kandidatene uteksamineres fra grunnskolelærerutdanningen. Det foreslås ikke endringer i utdanningen for videregående opplæring. Dermed kan kompetansekravene for undervisning bli innført tidligere i den videregående skolen.

– Spørsmålet jeg stiller meg er om de ekstra oppgavene lærerne har blitt tilført har vært byråkratisering eller profesjonalisering. Videre skal vi vurdere om mer av læreplanarbeidet kan tas nasjonalt. Samtidig ser vi at vi har over 30 nasjonale strategier og handlingsplaner. Vi må stille oss selv spørsmålet om alle disse er nødvendige og viktige, sier Solhjell.

Lektorbladet nr. 2-09

Blandede reaksjoner på stortingsmeldingen om lærerutdanning og lærerrollen Halvgjort – Regjeringens lærermelding er bare halvgjort, og det er trist at SV-statsrådene i Kunnskapsdepartementet demonstrerer manglende ambisjoner for både elever og lærere når de ikke slår tydelig fast at den nye utdanningen skal være femårig, sier Venstres nestleder Trine Skei Grande. Ifølge Venstre nettside er hun svært skuffet over at statsrådene Aasland og Solhjell – til tross for den lange tiden de har brukt – ikke vil slå tydelig fast at den nye utdanningen skal være femårig. – Meldingen peker i riktig retning, men statsrådene tar ikke steget fullt ut og innfører krav om en mastergrad for grunnskolelærerne. Det er en alvorlig mangel ved meldingen, understreker Skei Grande. Hun mener man ikke får tilstrekkelig tid til fordypning og mer praksis innenfor et fireårig løp uten at det ene skal gå på bekostning av det andre. Etter Venstres oppfatning er det imidlertid flere positive tiltak i stortingsmeldingen. – Venstre støtter blant annet differensieringen i to utdanningsløp, og mener at forslagene om mentor- og traineeordning er riktige grep fra regjeringens side. Men totalbildet er av en regjering som bare vil noe halvveis med sin lærersatsing. 10

Lektorbladet nr. 2-09

han til. Skuffet Studieveileder Anders Davidsen ved Høgskolen i Telemark er positiv til den nye lærerutdanningen, men han er skuffet over at utdanningen ikke blir master. – Sterkere faglige krav til allmennlæreren er noe vi ønsker og vi kommer til å tilby begge løp fra 2010, sier han til avisen Varden. Samtidig ser han dilemmaet i meldingen når det gjelder tid. – Det er ønske om mer praksis, mer fag og mer pedagogikk, men det skal skje innen samme tidsramme som nå, nemlig fire år. Utdannelsen burde bli utvidet til et masterstudium på fem år. Det er skuffende at det ikke har kommet inn i meldingen, sier han. Glad Trond Markussen, visepresident i NITO, er ifølge Teknisk Ukeblad glad for regjeringens lærermelding. – Dette er nye takter og toner. Man åpner opp mot næringslivet, og skolesystemet skal ikke være så lukket lenger, sier han. – Regjeringen stiller ganske høye krav til lærerstudentene og legger listen høyt. Samtidig fokuseres det mer på praktisk læring. Det er flott at man synliggjør og tydeliggjør at praksis er viktig, legger

Positiv Norge har behov for færre og sterkere lærerutdanningsinstitusjoner. Det mener NHO-direktør Sigrun Vågeng. NHO er positiv til mange av tiltakene som foreslås i meldingen: – Det er viktig at det nå blir lagt mye større vekt på å styrke kravene til god læring gjennom mer vekt på praksis og pedagogisk kompetanse. Det er kunnskap om læringsresultatene som må være styrende for hvordan vi innretter tiltak i skolen. Sterkere krav til faglig fordypning for lærerne på ungdomstrinnet og mer og bedre veiledning gjennom en mentorordning for nytilsatte er eksempler på tiltak som vi støtter, sier Sigrun Vågeng. NHO har vært skeptisk til å utvide lærerutdanningen til fem år ut fra argumentet om at et år til av det samme betyr store kostnader og marginale resultater – Når det i meldingen foreslås å arbeide for å etablere en 5-årig mastergradsopplæring for grunnskolelærere og etablering av 800 nye studieplasser fram mot 2014, regner vi med at dette går igjennom i Stortinget. Da må det legges sterke føringer på hvordan dette skal gjøres, sier Vågeng.

Sigrun Vågeng (foto: NHO)

Ifølge NHOs nettside forutsetter hun at vi får færre og sterkere faglige miljøer i norsk lærerutdanning, og at innholdet i en slik mastergrad synliggjør en ambisjon om å skape bedre kvalitet og dermed bedre læringsresultater. – Lykkes vi med dette, ønsker vi en slik reform velkommen. Da kan reformen være et riktig skritt på veien mot å gjøre rollen som grunnskolelæreren tydeligere og mer attraktiv. Høyre slutter seg til inndelingen i to løp, men mener at regjeringen utsetter de viktigste veivalgene. – Problemet med meldingen er at den ikke tar konsekvensen av de beskrivelser den selv gir. Både når det gjelder behovet for bedre praksisopplæring, veiledning av nyutdannede lærere, seniortiltak, skoleledeutdanning og skjerpede kompetanse- og opptakskrav, foreslås det lite eller ingenting. Høyre har foreslått at det skal innføres et nytt femte år i allmennlærerutdanningen, som skal være et lønnet praksisår med tett oppfølging fra en erfaren veileder. På den måten bidrar utdanningen til å gjøre studentene reelt forberedt på virkeligheten i skolen, og det kan også bidra til å forhindre at mange ferske lærere forlater læreryrket, sier stortingsrepresentant Ine Eriksen Søreide på Høyres nettsted.

– Venstresidens poeng i skolepolitikken er at elevene ikke skal møte motstand og vanskeligheter, aldri kjede seg eller måtte øve på ting som ikke er spennende. Skolen skal ikke være anstrengende, og tilbakemeldingene skal helst bare legge vekt på det positive. Men skal man lære seg noe, må man legge ned solid arbeidsinnsats. Ingen enkeltperson er viktigere for våre barns læringslyst og utvikling enn læreren. Høyre vil derfor styrke lærerutdanningen gjennom strengere opptakskrav og et langt bedre tilbud om etter- og videreutdanning for dem som allerede jobber i skolen, sier Eriksen Søreide. Høyresidens skoleidealer ”Hvis man hører til kategorien ’ondskapsfull observatør’, så vil man vel gjerne – og med en viss rett – kunne hevde at med denne meldingen har den rødgrønne regjeringen trykket den politiske høyresidens skoleidealer til sitt bryst”, skriver dr. philos. Alfred Oftedal Telhaug i Aftenposten – og fortsetter: ”Men man kan også si at endelig har den politiske venstresiden besinnet seg og distansert seg fra 1970-tallets radikalisme og den såkalt progressive og elevsentrerte pedagogikkens lettvintheter. For søker man Regjeringens utdanningsteoretiske profil, ja så ender man opp med følgende konklusjoner: Meldingen distanserer seg fra 1970-tallets veldige tro på prosessen med dens tillit til at det meste er gjort dersom læreren bare konsentrerer seg om ’å lære elevene å lære’. Meldingen forstår ikke læreren bare som en prosessteknikker. For meldingens fremste kjennetegn er å finne i betoningen av den gode lærers behov for faglig kompetanse. Om og om igjen sies det at den gode lærer ’kan sine fag’. Noen ganger tales det også om læreren som formidler, ja, sogar om læreren som forteller. Og det er denne vurderingen som kommer til uttrykk i forslaget om en differensiert lærerutdanning som i realiteten innebærer at faglærersystemet nå langt på vei innføres like fra småskolen av. Det innrømmes også at lærerutdannin-

Oftedal Telhaug (foto: NTNU)

gen mangler en krevende læringskultur og at lærerstudentenes studieinnsats og motivasjon er for lav. Heldigvis taler meldingen hele veien om at læreren skal møte elevene med høye forventninger til arbeidsinnsats. Hvis vi så i fortsettelsen konsentrerer oss om lærerutdanningen, kjenner jeg et sterkt behov for å distansere meg fra meldingens byråkratiske og instrumentelle toneleie. Den er uten en kulturell og historisk dimensjon. Rollen og utdanningen mangler en analyse av dominerende mentaliteter i det moderne samfunnet, altså av den samtidskulturen som lærerne skal fungere i. Vel, det vises selvfølgelig til den teknologiske utvikling og til det flerkulturelle samfunnet, men jeg synes ikke at dette er tilstrekkelig og derfor spør jeg gjerne slik: Hvorfor underholdes professor Rune Slagstad av departementet i femseks år når hans studie av sporten, som forelå høsten 2008, ikke anvendes i den aktuelle meldingen? Hvorfor refereres han ikke når det gjelder påstanden om at skillet mellom ’høy’ og ’lav’ kultur er opphevet i vår tid? Hvorfor siteres han ikke når han sier at ’Tegneserier og popmusikk har skiftet status fra tull til kultur i løpet av ti år. Hermann Hesse og Donald Duck er Lektorbladet nr. 2-09

helt naturlige litterære nattbords- kamerater.’? Hvorfor gjengis han ikke når han sier at sporten med dens sportsidioti er blitt vår kulturs fellesnevner?” spør Oftedal Telhaug. Ingen visjoner Meldingen gir en god og vid oversikt over status i norsk allmennlærerutdanning. Den er nøktern i språket, søker ingen syndebukker og har ingen visjoner”, skriver professor Lars Løvlie i Aftenposten. Etter hans syn er meldingen ” en bekymringsmelding om sammenhengen mellom svakt faglig nivå blant lærerstudentene og sviktende innsats for læring i grunnskolen. Den er skuffende lesning for dem som har villet av med pedagogikken som fag, og en gladmelding til dem som har tro på fagets fremtid. For Regjeringen foreslår, i tråd med den pedagogiske ekspertises egne ønsker, et utvidet pedagogikkfag som skal doble timetallet fra 30 til 60 studiepoeng, altså til et års studium, under det nye navnet pedagogikk og elevkunnskap. En god idé hvis pedagogikken ikke reduseres til didaktikk og metodikk. Elevkunnskap! Det er som Erling Kristviks ånd svever over vannene, folk kan fremdeles huske hans bok Elevkunne. Stortingsmeldingen tenker seg en fremtid etter dagens modell innenfor etablerte rammer i en steg for steg-tenkning. Det dreier seg om en lett omorganisering av styring, ledelse og utdanningskrav. Prisverdig og nødvendig, for utdanningen trenger styring, men folk er reformtrette. Meldingen lider under tankemessig svinnsott, her finnes ingen oppfordring til nyskaping og eksperiment, ingen ideer eller nytenkning som kan inspirere dem som skal i gang med å snekre en ny rammeplan for allmennlærere. Det må være et tankekors, spesielt for SV-tilhengere, å finne en utdanningsreform så blottet for synspunkter på sammenhengen mellom yrke, samfunn og politisk deltagelse. Om dannelse sier meldingen et sted at ’Å bidra til danning 12

Lektorbladet nr. 2-09

er en av skolens viktigste oppgaver’ (s. 43), men går straks videre til å snakke om lærerens rolle og handlingsberedskap. Det kunne ha gått bedre hvis meldingen hadde hatt en idé om politisk dannelse. Det betyr nettopp ikke partipolitikk, men å tematisere linjer og konflikter mellom skole og samfunn, sammenhenger som går meldingen hus forbi, selv om de er aldri så sentrale i skolens oppdragelse til demokratisk deltagelse. Hvorfor faller en omtale av politisk dannelse ut? Det skyldes genren. Stortingsmeldingen skal ikke diskutere dannelse, men ytre Regjeringens politiske vilje. Det skyldes også dens særegne sammenfletting av politikk og byråkrati, støpt inn i meldingens innvendige institusjonelle perspektiv. Men det dreier seg altså om et yrkesstudium for grunnskolen. Mot sine beste hensikter inviterer meldingen lærerstudentene til å bli dørvoktere mot det som utfordrer den interne arenaen utenfra. Veien til et bredere dannelsesperspektiv er imidlertid kortere og mer nærliggende enn man tror”. Tør ikke Ingen stortingspolitiker kommer til å løfte en finger mot forslaget om deling av lærerutdanningen, skriver kommentator Per Anders Madsen i Aftenpoisten. Derimot tror han det blir kritikk av at regjeringen ikke straks gjør lærerutdanningen femårig. ”Her vil debatten skygge over en grunnleggende enighet. Også Solhjell og Aasland vil gjerne ha et femte år, men de tør ikke. Utdanningsinstitusjonene mangler nødvendig kompetanse, men viktigst: En utvidelse nå ville bety at et helt årskull kommer forsinket ut i skolen. Det våger de ikke i en situasjon hvor norsk skole trenger 10000 nye lærere de kommende ti årene, og når norsk skole det siste skoleåret ble tilført 8 – åtte – nye lærerårsverk. Dette spriket mellom fremtidens behov og dagens realiteter blir et blylodd i Regjeringens arbeid for faglig opprustning. ”

Nye titler i skoleverket? Samme dag som regjeringen la fram stortingsmeldingen ”Læreren. Rollen og utdanningen”, svarte statsråd Tora Aasland på aktuelle spørsmål fra lesere av Aftenpostens nettsider. En leser som presenterte seg som lektor Tørrdal fra Stakavik, var opptatt av titlene i skoleverket. ”Kommer dere til å gjøre noe med de rotete opprykkstitlene i skolen?” var hans spørsmål. ”Det er fremdeles viktig å vise forskjell -- og at ikke alle er ’lærere’ (som faktisk vil si at man kun har to eller tre års utdannelse)”, la han til og kom med følgende forslag: 4 års utdanning = adjunkt 5 års utdanning = overlærer (istedenfor adjunkt m/opprykk) 6 års utdanning = lektor (som nå) 7 års utdanning = overlektor (istedenfor lektor m/opprykk) ”Håper dere rydder opp slik at vi fortsatt kan ha titler vi er stolte av i skolen!” var hans oppfordring til statsråden, som gav ham følgende svar: ”Kjære lektor Tørrdal! Jeg takker for et godt spørsmål og lover å ta det opp med KS når vi snakker om grunnlag for fastsetting av titler o.l.”

Lærerutdanning ved universitetene

Universitetet i Bergen (foto: UiB)

Av professor Kari Smith, visedekan Hans Knut Sveen og førsteamanuensis Endre Brunstad, UiB En trenger ikke å reise til Finland for å finne en lærerutdanning som er på masternivå, er forskningsbasert, har en grundig fagutdanning, og integrerer fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Det skriver Kari Smith, Hans Knut Sveen og Endre Brunstad ved Universitetet i Bergen i denne artikkelen. Norsk skole har fått mye kritikk, særlig etter at resultatene fra internasjonale tester som PISA og PIRLS ble kjent. Skytset rettes mot lærerne og lærerutdanningen. Det blir hevdet at lærerne har for svak fagkunnskap, og at lærerutdanningen er for dårlig. Samtidig er det verdt å merke seg at det er allmennlærerutdanningen 13

Lektorbladet nr. 4-08

som får dårlig karakter. Universitetenes lærerutdanning blir knapt nevnt i skoledebatten, selv om den viser seg å være i samsvar med faglige tilrådinger fra f.eks. NOKUT og Stjernø-utvalget. Den 6. februar 2009 kom stortingsmeldingen ”Læreren. Rollen og utdannin-

gen”. Formålet er å gjøre lærerutdanningen bedre, men igjen er det lærerutdanningen for grunnopplæringen som står i fokus. Det som trengs, er et samlet blikk på lærerutdanningen der man også ser på adjunkt- og lektorutdanningen, universitetenes lærerutdanning. Vårt utgangspunkt er at det nå er behov for en satsing Lektorbladet nr. 2-09

Kari Smith, Endre Brunstad og Hans Knut Sveen (foto: UiB)

på nettopp universitetenes adjunkt- og lektorutdanning. Mens det ikke kan sies å være mangel på lærere i grunnopplæringen i Norge, står vi snart foran en skremmende lektormangel. Og som er påpekt flerfoldige ganger: Vi trenger generelt en styrking av fagkompetansen i skolen. Universitetenes adjunkt- og lektorutdanning Egentlig bør det være unødvendig å påpeke at norsk lærerutdanning i sin helhet ikke er ensbetydende med høyskoleutdanning, og at ikke alle norske lærere er utdannet som lærere for småskolen. Ut fra medieoppslag og samfunnsdebatten kan det likevel virke som en godt skjult hemmelighet at det finnes en annen slags lærerutdanning ved universitetene. Men også lektorer og adjunkter er lærere, og de har en grundig utdanning i undervisningsfaget og i den helhetlige lærerrollen, det som professor Svèn Erik Hanssen fra Finland kaller lærerskap, bak seg. Da kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell hadde kommet tilbake fra studietur til Finland våren 2008, sa han til ”Utdanningsnytt” at en i Norge kan lære av finsk lærerutdanning. Sant nok, men en trenger ikke å reise til Finland for å finne en lærerutdanning som er knyttet til universitetene, som er på masternivå, er forskningsbasert, har en 14

Lektorbladet nr. 2-09

grundig fagutdanning og integrerer fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. En slik lærerutdanning har vi også ved norske universitet. De store universitetene tilbyr to typer lærerutdanning. Den ettårige praktiskpedagogiske utdanningen (PPU) er den som oftest knyttes til universitetet. Alle lektorer og adjunkter utdannet i dette programmet har en master- eller bachelorgrad med to undervisningsfag. Den faglige tyngden er på plass. I tillegg til det ettårige PPU-programmet tilbyr flere universiteter en femårig integrert lektorutdanning, som har klare paralleller til utdanningen som foregår i Finland og til budskapet som kommer fram i den nye Stortingsmeldingen. Universitetet i Bergen (UiB) har utarbeidet en ny modell for femårig integrert lektorutdanning som integrerer alle komponenter av lektorenes profesjonskunnskap. Studentene får for det første en grundig fagutdanning helt opp til masternivå. For det andre møter studentene praktisk-pedagogiske emner allerede det første året, og dialogen mellom fag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis er synliggjort gjennom hele studiet. Praksisopplegget har to deler; under den første delen, tidlig i studiet, blir studentene kjent med skolene fra en annen vinkel enn elevvinkelen (som mange har når

de begynner på studiet). De har i første semester av den femårige utdanningen ikke tilegnet seg nok fagkunnskap til å undervise i skolens øverste trinn, men de gjør seg kjent med skolen som organisasjon og med lærerens mangfoldige roller. Senere i studiet har de to lange perioder med praksisundervisning. Det meste av praksisen foregår på UiBs partnerskoler i tråd med den nye stortingsmeldingen. Det er klare avtaler med skoleeier og med skoler om gjensidig ansvar og utbytte. Masteroppgaven skal være av samme omfang som hos andre studenter. Å få en slik komplisert utdanning til å fungere, har vært utfordrende, både faglig, administrativt og logistisk, siden studentene skal ta fagstudiene sammen med ”ordinære” studenter. UiB har hatt integrert lektorutdanning siden 2004, revidert i 2007, og de første kullene kommer ut i skolen neste år. Meldinger som kommer fra partnerskolene, er at studenter fra den integrerte utdanningen har utviklet en god forståelse av den helhetlige lærerrollen. Etter- og videreutdanning av allmennlærere Noe som kan ha virkning i arbeidet for å styrke skolen, er etter- og videreutdanning av lærere. Allerede i dag blir det bevilget en god del midler til slike formål. Spørsmålet blir hvordan midlene

brukes. Det viser seg at mesteparten av pengene i stor grad går til kortvarige tiltak i form av enkeltforedrag, dagskurs og korte seminarer – som oftest innenfor ”hete” temaer som IKT, vurdering, tilpasset opplæring, læringsstrategier osv. Målet er tydelig; alle lærere skal bli kurset på mange områder. Det er få som spør om, og enda færre som foretar, en grundig undersøkelse av effekten av tiltakene, og hvilken innvirkning de har på læreres kompetanseheving og på elevenes læring. Internasjonale metastudier (Timperley m. fl., 2007; Gray, 2007) tyder på at kortvarige etterutdanningstiltak som lærere er pålagt å delta i, har liten eller ingen evne til å endre holdninger og undervisningspraksis, og derfor liten, om i det hele tatt noen som helst, innvirkning på elevenes læring. Her har igjen universitetene en viktig rolle å spille. Et eksempel på systematisk videreutdanning vil være et

studium UiB tar sikte på tilby, nemlig i form av en videreutdanning på masternivå i språk- og realfagundervisning for allmennlærere. Nettopp slike tiltak er det som har størst potensial for reell kompetanseheving hos allmennlærere i grunnskolen. Men for at dette skal kunne gjennomføres, må det komme midler til universitetene, ikke bare til høyskolene og skoleeiere. Den gode læreren Professorene John Hattie og Helen Timperley i New Zealand sier at for læring som hever resultatene for elevene, betyr elevens forutsetninger og innsats 50 %, læreren betyr 40 %, mens de siste 10 % ligger i rammene rundt undervisningen, dvs. planer, bygninger, klassestørrelse osv. Med andre ord: Læreren betyr naturligvis ikke alt, men kvaliteten på møtet mellom elev og lærer er avgjørende for å fremme læring. En god skole er sammensatt av lærere som er i stand

til å gjøre det beste ut av kontakten de har med elevene og med faget. I den sammenhengen vil kvaliteten på lærerutdanningen spille en ikke uvesentlig rolle. Det skal ikke underslås at universitetene tradisjonelt har interessert seg altfor lite for hva som skjer i skolen. Det er heller ikke meningen å kritisere den innsatsen høyskolene har gjort for lærerutdanning. Vårt ærend dreier seg om å styrke og fornye den nasjonale lærerutdanningen med innsats fra universitetet. Den utviklingen som har skjedd de siste årene med systematiske opplegg for å utdanne adjunkter og lektorer ved universitetene, har gjort at ikke bare fagdidaktikere og pedagoger, men også andre fagfolk og administratorer har måttet orientere seg i den skolen man utdanner lærere til. Det er gledelig for alle som er opptatt av å styrke den faglige fordypningen i skolen, slik alle anbefalinger går ut på. Nettopp universitetene har de beste vilkårene for faglig fordypning. Derfor er universitetenes satsing på adjunkt- og lektorutdanning viktig. En satsing på universitetet som lærerutdanningsinstitusjon for de høyeste nivåene i skolen er på sin plass ikke bare for å heve kvaliteten i skolen generelt, men også for å takle lektormangelen som oppstår når 68-generasjonen snart går av med pensjon. Utfordringen er dermed dobbel – vi trenger gode lærere og vi trenger flere lærere.

Studenter på Sydneshaugen i Bergen (foto: UiB)

Referanser: Gray, C., Pilkington, R., HaggerVaughan, L., & Tomkins, (2007). Integrating ICT into classroom practice in modern foreign language teaching in England: making room for teachers’ voices. European Journal of Teacher Education, 30 (4): 407-429. Hattie, J. & Timperley, H. (2007): The Power of Feedback, Review of Educational Research, Vol. 77, No. 1, 81-112. Timperley, H., Wilson, A., Barrar, H., & Fung, I. (2007). Teacher Professional Learning and Development (Wellington, New Zealand Ministry of Education). Lektorbladet nr. 2-09

Reform i trygt farvann Av professor Kaare Skagen, Høgskolen i Oslo Stortingsmeldingen om lærerrollen og lærerutdanningen reiser allerede nå flere spørsmål som skaper tvil om dette er den reformen som vil sette grunnskolen på et nytt faglig spor, skriver Kaare Skagen i denne kronikken.

Faglærerprinsippet innføres I meldingen er den store nyheten fra den rødgrønne regjeringen at allmennlæreren skal begraves.

rerne adgang til den nye ungdomsskolen. Den politiske eliten på venstresiden med SV i spissen reviderer sin egen politikk og skal ha honnør for det.

Om kort tid kan lærerstudenter ikke lenger studere fire år og få rett til å undervise i alle fag på alle trinn i den tiårige grunnskolen. De må nå spesialisere seg og enten bli barnetrinnslærere (1.-5. klasse) eller ungdomstrinnslærere (5.-10. klasse). Barnetrinnslærerne skal bli spesialister på begynneropplæring og ha utdannelse i fire undervisningsfag. Ungdomstrinnslærerne skal ha utdannelse i tre undervisningsfag. For ungdomstrinnet skal hvert fag normalt ha en studietid på ett år (60 studiepoeng). Et faglærerprinsipp skal innføres i hele grunnskolen.

Tvil Reformen skal etter stortingsbehandling i vår få et mer konkret innhold gjennom forskrifter, rammeplan og fagplaner ved universiteter og høyskoler. Likevel reiser stortingsmeldingen allerede nå flere spørsmål som skaper tvil om dette er den reformen som vil sette grunnskolen på et nytt faglig spor. Her vil jeg peke på fire forhold som kan forsinke og svekke reformen.

Historisk sus Forslaget har historisk sus over seg. Ikke bare begraves allmennlærerutdannelsen som ble innført i 1826. Også Arbeiderpartiets utvidelse av allmennlærersystemet til det nye ungdomstrinnet i 1969 legges nå helt vekk. Den nye reformen gjenoppretter i prinsippet situasjonen vi hadde i norsk skoleverk før den niårige grunnskolen ble innført i 1960- og 70-årene. De universitetsutdannede faglærerne – adjunktene og lektorene – var de eneste med rett til å undervise høyere enn sjuende klasse, helt til Arbeiderpartiet ga allmennlæ16

Lektorbladet nr. 2-09

Regjeringens melding understreker at nå skal den gode og kompetente læreren utdannes. De nye spesialiserte lærerne skal være grunnsteinen i en langvarig innsats for å heve det faglige nivået i grunnskolen. I stortingsmeldingen mangler det ikke på ambisjoner om faglig styrking av lærerutdannelsen. Det tales om ”solid faglig kompetanse” og ”høy faglig kompetanse”, men det savnes konkretiseringer på hva som ligger i de positivt ladede ordene. Meldingen peker på de store variasjonene som i dag finnes i faglig innhold mellom alle de nye masterne, også de som er knyttet til lærerutdannelse. De samme til dels store forskjellene i innhold og faglig nivå finnes også mellom andre emner og studier som tilbys på universiteter

Professor Kaare Skagen (Foto: Svein Einar Bolstad)

og høyskoler. Innenfor realfagene er det vidt forskjellige opptakskrav til allmennlærerutdannelse og til fagstudier. Det må stilles de samme faglige kravene til alle som tar lærerutdannelse, uansett hvilken institusjon de velger å ta utdannelsen sin på. Men i dag tilsvarer ikke studiepoeng i matematikk fra én institusjon nødvendigvis studiepoeng fra en annen institusjon – verken når det gjelder faglig innhold eller nivå. Meldingen har ingen strategi for å sikre at lærerutdannelsen over hele landet gir en fagutdannelse som er likeverdig mht til faglig omfang og nivå.

Finsk forbilde Reformen satser, kanskje etter finsk forbilde, på et utvidet pedagogikkfag (60 studiepoeng) som et profesjonsbærende og sentralt fag på begge trinn i lærerutdannelsen. Her er meldingen klar på at det nye profesjonsfaget skal ha et bedre, mer realistisk feste i skolehverdagen. Meldingen understreker at pedagogikkfaget skal være vitenskapelig basert, og samtidig rettet mot lærerprofesjonen og skolehverdagen. I beskrivelsen av pedagogikkfaget ligger regjeringen farlig nært å bidra til et fag som er koblet fra en nødvendig akademisk kunnskapsbase. En mangel med den nåværende lærerutdannelsen er at den har redusert eller kastet ut svært mye kunnskapsstoff som gir akademisk tyngde og evne til å skille mellom godt og dårlig i et raskt skiftende pedagogisk landskap. Forskningskunnskap fra klasseromsforskning og skoleutvikling vil bli sentralt stoff i det nye pedagogikkfaget. Men når det nye faget skal utformes, vil det være en utfordring å finne god plass for den historiske pedagogikken og den pedagogiske filosofien. Uten forankring i akademiske disipliner som gir muligheter for å forstå undervisning og skoleutvikling på en grunnleggende måte, vil heller ikke de kommende lærerne bli i stand til å skille mellom godt og dårlig. Forandringsfundmentalismen lever Det er vel knapt noen utdannelse i landet som har vært reformert og skrudd om på så ofte som lærerutdannelsen. Siden 1970-årene har utdannelsen vært utsatt for reformer gjennomsnittlig hvert sjette år. Forandringene har gått i mange retninger, og dagens reform er i mangt en reversering av tidligere reformer. Nå trengs det mer enn mye annet et grunnlag for faglig stabilitet og kontinuitet, og faglærerprinsippet kan gi akkurat det. Da skaper det ikke optimisme at deler av meldingen velter seg i overfladisk utviklingsretorikk. Her fremheves betydningen av å være utviklingsorientert, innovativ og tilpasningsdyktig. Men det er ikke mye å lese om betydningen av en stabil utvikling over tid, forutsigbarhet

og kontinuitet. Noen av de problemene norsk grunnskole strir med i dag, er nettopp innført gjennom feilrettet innovasjonsaksjonisme. Det e r ikke nok å ville forandring for enhver pris. Forandringen må være godt faglig begrunnet i seg selv, og bygge på utprøvde realiteter. Vurdering og eksamen Den nye meldingen er opptatt av akademisk nivå og høy kompetanse. Men forfatterne av Kunnskapsdepartementets reformskrift har ikke tatt innover seg at ingen utdannelse er bedre enn de eksamens- og vurderingsformene utdannelsen inneholder. Det er de faglige kravene som stilles til eksamen, som bestemmer nivået på studentenes arbeidsinnsats og faglige kompetanse. Da er det overraskende at meldingen snakker nedsettende om pensum og eksamen. Den gamle angsten for eksamen ser ut til å være levende i Kunnskapsdepartementet. Enda er det ikke forstått at gode og krevende eksamensoppgaver gir god retning på studiearbeidet. Det trengs nasjonale eksamener over tid for å utvikle en stabil nasjonal vurderingskultur. Her er det et godt tegn at meldingen varsler gjeninnføring av ekstern sensur, men meldingen er ikke klar nok på betydningen av nasjonale eksamener og realistiske vurderingsformer. Den massive bruken av hjelpemidler som nå innføres i skoleverket, lover ikke godt for lærerutdannelsen heller. For utstrakt bruk av hjelpemidler kan føre til mindre lesemotivasjon, mindre trening i å ordne og forstå kunnskapsstoff og reproduksjon av sosiale forskjeller. Mer robust praksisopplæring Det har vært lite forskning på praksisopplæringen i lærerutdannelsen. Men vi vet at det er for lite systematikk og ferdighetstrening i lærerstudentenes skolepraksis. I noen tilfeller kan en lærerstudent helt slippe individuell undervisning. Ordningen med gruppepraksis er ikke lenger hensiktsmessig. Det er den enkelte student som skal utdannes og få bevis på sin kompetanse. Det trengs en langt mer robust praksisopplæring og veiledning, og det er nødvendig å knytte praksisopplæring og veiledning til

fagseksjonene og faglærerne på skolene. Dette er en logisk konsekvens av det nye faglærerprinsippet. Lærerstudentene trenger hver en individuell veileder som tar fullt ansvar for deres profesjonelle utvikling. Her er meldingen uklar og satser på et kollektivt institusjonsansvar som ikke blir konkret nok. Nye lektor II-stillinger Det er et problem at erfarne og dyktige lektorers kompetanse ikke har fått nok ansvar i lærerutdannelsen. Hvis den nye lærerutdannelsen skal ha sjanser til å bli realisert, må flere lektorer inn som øvingslærere på skolene, men også som undervisere på høyskoler og universiteter. Meldingen foreslår en ny ordning med lektor II-stillinger. Dette vil være deltidsstillinger (20 %) etter forbilde fra professor II, og kan brukes til å beholde kompetente fagfolk i skolene. Ordningen må også bli brukt slik at lektorer kan ha slike deltidsstillinger ved lærerutdannelsen, eller ved andre skoler enn der de har hovedstilling. Målet må være at ingen fagseksjoner i sentrale skolefag er uten én eller flere lektorer med hovedfag eller mastergrad. Lektor II-stillingene kan brukes til undervisning, seksjonsledelse, veiledning av nyansatte og lærerstudenter, og kan bli nøkkelstillinger for lærerutdannelsen. Vellykket reform? Etter de siste resultatene fra PISAundersøkelsene hadde regjeringen ikke noe valg. Det måtte til en faglig styrking av lærerkompetansen i grunnskolen. For det er utviklingen i grunnskolen som bestemmer lærerutdannelsens skjebne. Årets stortingsmelding er hovedsakelig et resultat av de svake prestasjonene fra norske elever ved de internasjonale undersøkelsene PISA og TIMSS. I meldingen varsles det også at det vil komme forskrifter som ikke bare krever fagutdannelse ved ansettelser, men også når rektor tildeler undervisning til lektorer og lærere. Faglærerprinsippet betyr at innholdet i undervisningen får ny betydning i all lærerutdannelse, men også etter hvert i grunnskolens hverdag. Likevel vil det gå lang tid før prinsippet om faglæreren slår fullt gjennom. I dag Lektorbladet nr. 2-09

er skjer fortsatt store deler av undervisningen uten at lærerne har tilstrekkelig kompetanse. Høyre-om-vending Den rødgrønne regjeringen har gjort en høyre-om-vending i skolepolitikken og varsler en grunnskole med faglærere. Foreløpig er den nye politikken begrenset til den politiske eliten i storting og

regjering. Når reformen skal virkeliggjøres, er det lokalpolitikerne som sitter med makten. De bevilger penger, gir mandat til skoleetatene og ansetter skoleledere – som i sin tur skal ansette de nye faglærerne som skal skape kunnskapsskolen. Da er spørsmålet om skolene ansetter lektorer eller lærerassistenter, om de må arbeide i baseskoler eller klasseromsskoler, om det skal være

strukturskoler eller fellesskapsskoler. Det er i dag berettiget tvil om hvorvidt det er tilstrekkelig kompetanse i kommunene til å bevare og utvikle det beste i norske undervisningstradisjoner, og skape arbeidsro og gode arbeidsforhold for lærere og elever. Den rødgrønne skolepolitikken hviler snart i ordførernes hender, men hvor trygt er det?

Krever femårig lærerutdanning Studentenes Landsforbund (STL), Norsk Studentunion (NSU), Elevorganisasjonen (EO) og Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) melder om et unisont krav om en forandring av dagens lærerutdanning til en femårig mastergrad. – I stedet for å passivt peke på at de som utdanner lærerne har for liten kompetanse til å tilby dem mastergrader, burde Stortinget ta skrittet fullt ut og tørre å sette

seg et ambisiøst mål for å bedre lærerutdanningen, sier elev- og studentorganisasjonene. Organisasjonene understreket overfor Stortingets utdanningskomité at de ikke foreslår å innføre dette over natten, men at det sender et viktig signal å sette seg et høyt mål. Regjeringen har foreslått å nedsette enda et utvalg for å fortsette og utrede innføring av en femårig masterutdanning

for grunnskolelærerne. – Lærerutdanningen trenger ikke enda flere år med utredninger for å finne ut at det er riktig å gjøre den til en femårig masterutdanning. Tiden er kommet for å starte prosessen med å gjøre høyskolene og universitetene klare til å tilby studentene den utdanningen vi trenger, sier organisasjonene

VI LETER ETTER DEG SOM VIL BLI EN LÆRER DU SELV GJERNE SKULLE HATT Lektorutdanning i Æ realfag Æ språkfag Æ historie Æ geografi Æ samfunnsfag

Søknadsfrist 15. april www.ntnu.no/studier/laerer

Lektorbladet nr. 2-09

Lektoryrket – ein profesjon! Av professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Universitetet i Stavanger Det trengst ny diskusjon, ny forsking og ny forståing omkring lektoryrket og den rolla lektoren har i skulen, dersom systemet for høgre utdanning, politiske styresmakter og forvaltning skal kunne møte dei store utfordringane som behovet for nye lærarar representerer. Hjelp på vegen framover vil det gje om vi drøftar profesjonaliseringa av lektoren i samband med gjennomføringa av integrert lærarutdanning ved universiteta.

Uklåre behov Kor mange nye lærarar trengst eigenleg i skulen fram til år 2020? Det vert ikkje klart i den nyss framlagde Lærarutdanningsmeldinga (St.m. 11, 2008-2009). Tal mellom 13600 og 16000 er nemnde ut frå ulike modellar – men dét gjeld berre grunnskulen. Sjølv om ein slår saman utdanningskapasiteten i allmennlærarutdanningane i dag og praktisk-pedagogisk-utdanning, må ein i 2020 kome ut med stor underdekning – fleire tusen – om det ikkje blir gjort omframme tiltak. Då har ein ikkje kalkulert med at ein stor del av dei som tek PPU, går til vidaregåande skule. Og kva med det skuleslaget, då? Nei, det er slett ikkje drøfta i Lærarutdanningsmeldinga. Heller ikkje Stjernø-rapporten om universitetsorganisering frå januar 2008 fann det forsvarleg å ta særleg alvorleg påstandar om behovet for vidaregåande-lærarar. Men nett då var det enno høgsesong for den frie marknaden. Det var framleis på mote å distansere seg frå oppfatninga om at universitet og høgskular med naudsyn skulle dekkje statlege behov og å late som om alle er frie til å velje kva slag yrkeskarriere som helst. ”Å, gløym den dårskaps tid”. Heldigvis finst det ansvarlege skuleei-

garar. Utdanningsdirektøren i Rogaland har såleis stipulert eit behov på minimum 100 nye lærarar, altså adjunktar eller lektorar, i den vidaregåande skulen der i fylket kvart år i dei neste ti åra. Rogaland har 42 vidaregåande skular (irekna private) under opplæringslova, i landet under eitt er det 505. Om ein ikkje gjer justeringar for ujamn aldersfordeling i fylka, skulle dette tilseie at det nasjonale behovet for nye adjunktar og lektorar er på om lag 17000 for dei næraste 10 åra. Kvifor denne amatørrekninga mi? Jau, det har seg faktisk slik at ei line frå eit dikt av Georg Johannesen er heilt dekkjande for stoda når det gjeld omtalen av lærarbehova i framtida: ”Tall ble ikke lenger nevnt i dannet tale”. Der finst ingen fullgode instrument for planlegging på området, for korkje styresmakter eller utdanningsforskarar har teke omsyn til alle endringar i utdanningssystemet. Berre for å nemne eitt døme som forstyrrar alle behovsanalysar, kan ein peike på alt som er kome inn i PPU (allslag praktiske fag, særleg ved høgskulane, der kandidatane altså ikkje hamnar i grunnskulen og heller ikkje nødvendigvis blir faglærarar i vidaregåande). Eit meir overgripande analyseproblem; det er ikkje råd å fylgje studentane

Bjørn K. Nicolaysen (foto: K. Vindfallet, Aftenbladet)

sine utdanningsval, og ingen registrerer lenger kvar dei vert av etter endt utdanning. Sjølv om Gudmund Hernes i si statsrådtid varsla om demografiske utviklingsliner, er det sidan, med unnatak av ein del interessante rapportar frå Nifu-step og Norsk Institutt for By- og Regionforsking, gjort lite gransking av effekten av endringar i utdanningssystemet i det heile, og av marknaden for lærarar. Dialogar som vantar Skuleeigarar har jamt over ikkje ein Lektorbladet nr. 2-09

gong oppdaga at framtidige lektorar ikkje lenger har tre fag i fagkrinsen, men etter innføringa av nye gradssystem berre har to. Avisene er fulle av lysingar etter lærarar med tre fag, både for vidaregåande og ungdomssteget, men slike skal etter rett ikkje lenger – eller kan berre unnataksvis eller i små grupper – produserast på universiteta våre. Fylgjen av nye gradsordningar gjer òg at mange har skaffa seg gradar med svært ukurante kombinasjonar for skulen; såleis er det lita hjelp i å ha kombinert religion/filosofi/kristendom med historie/ samfunnsfag, for då kan vedkomande ta så få undervisningstimar at mest ingen rektor vil tilsetje slike folk utanom i særskilte tilfelle. Svært mange har òg fag som ikkje er undervisningsfag, men hjelpefag – så som (spesial)pedagogikk, drama, IKT og så bortetter. Ei heil rekkje andre tilhøve gjer også at det for tida er plent uråd å finne svar på fylgjande spørsmål: Kor stor vil underdekninga av adjunktar og lektorar i vidaregåande skule vere i 2020? Det einaste som er temmeleg sikkert, er at ho vil vere svært stor, langt større enn for grunnskulen. Noko av problemet med utrekningar av lærarbehovet for vidaregåande og for ungdomssteget i grunnskulen, er mangelen på homogenitet i utdanningane for folk som skal undervise frå femte til trettande klassestega, noko Inger Texmon i Statistisk Sentralbyrå venleg og tolmodig har forklårt meg, ut frå ein rapport ho arbeider med og som skal publiserast etter kvart, med eit materiale som låg til grunn for statistikken i Lærarutdanningsmeldinga. Sidan har jo det politiske hovudstandpunktet i denne meldinga, nemleg ei forstandig og heilt påkravd oppdeling i utdanning for barnesteget og ungdomssteget, komplisert tilhøva ytterlegare: Vi anar i dag ikkje kva for høgskular som, utanom dei i Trondheim, Bergen og Oslo, vil ha kapasitet til å ta seg av to skilde utdanningsliner for lærarar i grunnskulen. Pedagogikkprofessor Peder Haug i Volda seier difor til meg at om meldinga blir etterlevd, kan det føre til sterk sentralisering. I så fall vil det gå nokså mange år før vi har orden på utdanningane som 20

Lektorbladet nr. 2-09

kvalifiserer for undervisning i ungdomssteget, og dermed vil uvissa halde seg. Det trengst ein heilt ny samtale om kva ein lektor verkeleg er. Det er tydeleg at dei politiske styresmaktene ikkje aktar å opne ein slik diskusjon. Tvert om har våre SV-statsrådar for skule og høgre utdanning no gjort ein u-sving, og dobla volumet av pedagogikk i det som skal bli lærarutdanningane for grunnskulen. Fagdidaktikken får inga vesentleg rolle. Rett nok skal matematikk og norsk vere obligatorisk, framleis, men no får GLSM, ”Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring”, sin endelege dødsstøyt, ikkje plass til slikt. Såleis og på ei rad andre vis kan ein hevde at Lærarutdanningsmeldinga står for eit reduktivt syn på faga. Ei integrert lærarutdanning på universiteta må sjå til å rette opp i dette, med spesialisering på masternivå. Det må vere utelukka at ein kan basere seg på ein tanke om å gje eitt-årige mastergradar på toppen av grunnskulelærarutdanningane, det vil ikkje kunne vere godt nok grunnlag. Kva skal til? Diskusjonen om kva som skal til for å undervise i høgste stega i ungdomsskulen og i vidaregåande, er i røynda altså ikkje påbyrja ein gong. Di før di heller lyt han takast opp av fagforeiningane (t.d. Norsk Lektorlag), fagdepartementa og alle fylke, og dei delane av universitets- og høgskulesektoren som steller med utdanning i dei tradisjonelle skulefaga. Få stader har universitet og høgskular eit godt samarbeid med opplæringsavdelingane i fylka, anten det er for rekruttering av studentar til studia eller for analysar av behova for etter- og vidareutdanning. Særs merkverdig er det at det enorme fråfallet i vidaregåande, varierande mellom 20 og 30 prosent, ikkje vert gjort til gjenstand for forsking og knapt nok skulepolitisk ordskifte. Har då dei nyutdanna lektorane våre den rette kompetansen for å takle utfordringane i vidaregåande skule i dag? Og vil det verkeleg hjelpe å pøse på med meir pedagogikk? Ein skulle tru at eit modernisert praktisk handlag ville ha meir å seie.

Universiteta si rolle Det gjer ikkje stoda lettare at det vi er vane med å rekne som dei tradisjonelle skulefaga på universiteta, i svært mange høve ikkje lenger svarar til den kompetansen som er etterspurd eller er godt grunnlag i skulen. Sjølv om det framleis er eit sjølvstendig historiefag i vidaregåande, som studiespesialiserande fag, er alle former for samfunnsvitskap, psykologi, økonomi og juss òg er relevante bakgrunnar for undervisaren i samfunnsfag. Men høgskulane og universiteta putlar stirrig vidare på med sine årseiningar innafor bachelorgradane, der ein framleis for det meste oppfattar det gamle grunnfaget – slik det forma seg i byrjinga av 1970-talet, då det vart sleppt fri på alle høgskular – som sjølve grunnlaget for den faglege identiteten. Kampen mot Kvalitetsreforma på universiteta etter 2001 var langt på veg ein kamp for det gamle grunnfaget. Kva grunnfaget har gjort for å tvihalde på ei foraldra fagforståing, ser vi godt i norskfaget, som står igjen med ei syrgjeleg avmagra etterkrigsforståing av kva danningsbehova i nasjonen er. Så på universitet og høgskular har ein suksessivt teke opp i nordiskfaget for så straks å kaste ut igjen felt som folkloristikk, europeisk litteraturhistorie og allmenn litteraturvitskap, allmenn lingvistikk, populærkulturstudiar, medievitskap, praktisk språkbruk i arbeidslivet, digital lesing. Ein har jamvel klart å kvitte seg med norrønt og sagalesing i ei tid då heile verda plent vil ha opplysning om vikingar og norrøne heltesoger. I staden for å opplyse elevane om kva Edda, Snorre-Edda, sagaene, Niebelungenlied og anna kan gje til forståing av moderne populærkultur, stappar no lærebokforfattarar heller inn sjølvaste Harry Potter i lesebøkene, og annekterer dermed fritidslesinga til ungdommen heller enn å hjelpe dei til å reflektere over den. Den integrerte lærarutdanninga, som alle universitet no har større eller mindre opplegg for, kan med ein del omtanke og litt flaks komme til å løyse opp ein del av dei krampene eg har peika på ovanfor. Såleis kan den ta opp i seg dei

omfattande nyetableringane som trass i alt har vore gjort ved universiteta våre, av nye relevante ”spissingar” innafor faga: Skriftkultur, lesevitskap, retorikk, pedagogiske tekstar, fagbokskriving og så bortetter er høgst relevante mastergradsstudium. Men slikt er ikkje nok, universiteta må ta fatt i spørsmålet om kva som skal til for å skape ei profesjonsutdanning ut av adjunkt- og lektorutdanningane deira. Truleg kan dei då ikkje svært lenge organisere seg slik at dei integrerte, femårige lærarutdanningane oftast vert oppfatta som noko som lever på sida av dei ”eigenlege” fagstudieprogramma, der studentar framleis i mange år vil måtte kunne ta PPU som eittårig kurs etter fem år som fører til mastergrad. I desse fagutdanningane vert det ikkje utdanna fleire enn ein brøkdel av behovet for lektorar i norsk og framandspråk, matematikk og realfag. Det er lite truleg at universiteta vil vere fullt i stand til å stette behovet for adjunktar og lektorar i ungdomssteget og i vidaregåande innan 2020, men utan ei massiv opprusting og satsing på den integrerte lærarutdanninga (”lektorutdanninga”) no og ganske straks, er det absolutt sikkert at i 2020 vil vi stå innfor ein omfattande lærarmangel. Som anten må føre til at ein på omfattande vis tek i bruk ukvalifiserte lærarkrefter – eller sentraliserer sterkt. Tertium non datur. Profesjonstenking Læraryrket har knapt vore rekna som ein profesjon av forskarar eller forvaltning. Det er nok grunnen til at vi veit relativt lite om norske lærarar av alle slag i nyare tid. Profesjon, seier visse forståsegpåarar, det er berre dei yrka som har særeige opptak til yrkesutøvinga, der slikt opptak vert gjort av dertil eigna organ som er uavhengige av institusjonane som gjev utdanninga (slik det er tilfellet for juristar og psykologar, t.d.). Vel, skal det formelle kriteriet hindre at lektor-yrket ikkje får verte kalla for og planlagt og studert som ein profesjon, kan ein vel opprette uavhengige organ som står for vurdering av kven som er skikka.

Viktigare er det at profesjonsmedvit føreset ei forståing av kva for spesifikke oppgåver profesjonsutøvaren tek hand om, innafor eit samspel mellom eit praksisfelt, ei institusjonsverd og ei statsforvaltning. Offentlege styresmakter viser tillit til ein profesjonsutøvar, som har forvaltningsansvar for at eit visst samfunnsoppdrag vert utførd. Det vil normalt medføre at profesjonsutøvaren er i stand til om ikkje å sjølv heilt gjennomføre, så vere med på analysar av dei behova som eksisterer i praksissamanhengen, og dei kompetansane som han/ ho og institusjonen til vedkomande treng å setje inn eller å utvikle. Det vil mellom mangt anna seie at dersom vi skal oppfatte lektoryrket som ein profesjon, så lyt den forvaltningsmessige sida – altså avgjerdskompetansen – til yrket bli gjenstand for opplæring og vurdering, og lektoren må igjen få større og sjølvstendigare mynde til å vurdere situasjonane som oppstår. Dessutan bør det vurderast koss ein kan opprette systematisk samarbeid mellom lektorane kringom, og lektorutdanninga ved universitet- og høgskular, for å sikre godt sviv og god kontinuitet om praksisopplæringa av framtidige lektorar. Alt no er det eit for stort press i fleire fylke på mange skular til at dei eigenleg rår med behova. Om mange profesjonar, såleis sjukepleiaryrket, vert det gjerne sagt at dei har ein implisitt, ofte ”tagal”, kunnskap om kva som skal til, og sjølv om lektoryrket oftast vert utøvd av folk som er gode til å verbalisere kunnskapane sine, er det vel slik at dei fleste røynde lærarar også

jamnast veit kva som skal til i mange situasjonar utan at det trengst å seiast høgt. Men truleg må det no til, at vi skriv og talar mykje meir om, og forskar på og greier ut om, kva som kjenneteiknar arbeidet til lektoren, i denne situasjonen då styresmaktene slett ikkje ser ut til å interessere seg større for kva som skal hende med dei sentrale faga i vidaregåande utdanning, der fagkunnskap knappast er gjort til eit emne og vi dermed mest ikkje drøftar tilhøvet mellom yrkesfaglærarar og andre lærarar i ei tid då dei praktiske krava til lektoryrket vert større og større og dei innhaldsmessige faglege utfordringane endrar seg jamleg, og der universiteta enno nølar med å treffe tilstrekkjelege tiltak for å bøte på framtidig lærarmangel. Dette lyftet, at vi altså fornyar omgrepet om kva ein lektor er og studerer kva ein lektor gjer, som grunnlag for tidhøveleg og god integrert lærarutdanning for ungdomsskule og vidaregåande skule og også andre skuleslag, det kan ikkje gjerast i ujamn takt ved alleslag ulike institusjonar over heile landet. Her trengst det arbeid av tverrfagleg og overregional karakter, og det trengst mykje og mangfaldig arbeid, så det er i grunnen berre å hive seg frampå og finne ut av koss vi skal utvikle eit nasjonalt program for profesjonaliseringa av lektoryrket.

Medlemsfordeler på bankog forsikring. Alt på et sted! Ring oss på telefon 04700 eller se www.medlemsradgiveren.no

Lektorbladet nr. 2-09

Høgskolen i Bergen (foto: HiB)

Høgskolen i Bergen går nye vegar

Startar femårig allmennlærarutdanning i år Fordjuping i anten norsk eller matematikk. Nytt profesjonsfag Dei tre første åra av utdanninga er ei bachelorutdanning som inneheld dei same obligatoriske faga som i allmennlærarutdanninga i dag. I tillegg tek studentane eit eige profesjonsfag for å styrkje lærarkompetansen og ei fordjuping i anten norsk eller matematikk. Deretter kan studentane gå vidare på masterstudiet i undervisningsvitskap. Her kan dei velje mellom fordjuping i norskdidaktikk eller matematikkdidaktikk.

dei skulane Høgskolen i Bergen samarbeider med, og det skal styrkje sider ved lærarutdanninga der opplæring har vore sakna, seier programansvarleg Magne Eide Møster til Lektorbladet.

– Den femårige allmennlærarutdanninga vil også innføre eit profesjonsfag som skal gjere utdanninga endå meir yrkesretta. Faget skal utnytte den erfaring og kompetanse som finst blant lærarane på

I dag har studentane i løpet av den fireårige utdanninga 20 veker praksisopplæring. I bachelordelen av den femårige lærarutdanninga legg ein opp til 32 veker med praksis i løpet av tre år.

Lektorbladet nr. 2-09

Lengre praksisperiode Den nye lærarutdanninga legg også opp til ei kraftig forlenging av praksisperioden. Studentane får nesten dobbelt så mykje praksis som i det vanlege allmennlærarstudiet.

Den femårige lærarutdanninga har fått namnet ”Skolebasert allmennlærarutdanning”. For hausten 2009 skal ein ta opp 32 studentar til utdanninga. Konkurrerer med Universitetet i Bergen Vi spurde Møster korleis han ser på konkurransen frå den femårige integrerte lektorutdanninga som universiteta tilbyr. – Eg har forstått det slik at også UiB sine masterar med integrert 5-årig lektorutdanning blir lektorar, og eg kan ikkje skjønne at denne slik sett skulle stille i ei eiga klasse. Men det blir vel litt større konkurranse om studentar som vil ta mastergraden.

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Universitetet i Stavanger lanserer nytt lektorprogram

Da vår rektor gjennom mange år skal gå av med pensjon, søker vi nå hennes etterfølger.

REKTOR - LEVANGER VIDEREGÅENDE SKOLE Levanger videregående skole er en skole som gjennom nybygg og samlokalisering har lagt til rette for og utnyttet de muligheter kombinertskolen gir. Skolen har i dag 8 av 12 utdanningsprogram, og rundt 850 elever og 190 ansatte. Skolen har et betydelig engasjement i forhold til ekstern virksomhet, som voksenopplæring, fagskole og internasjonalisering mm. Rektor har en sentral rolle i forhold til skolens samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv, kommunene og andre aktører i skolens nærområde. Ansvars- og arbeidsoppgaver: • ta ansvar for gode resultat • lede og utvikle en effektiv og kvalitetsbevisst skole • ha ansvar for budsjett, ressurser og det pedagogiske arbeidet ved skolen • ivareta og videreutvikle sterke fagmiljø • ivareta og videreutvikle samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv/offentlige sektor • lede spennende utviklingsprosesser

Universitetet i Stavanger (foto: UiS)

Det sier universitetslektor Brit-Helen Russdal-Hamre ved Praktisk-pedagogisk utdanning ved Universitetet i Stavanger til Lektorbladet. Ett av målene med den nye femårige lektorutdanningen ved UiS, som vil bli tilbudt fra og med høsten 2010, er at studentene gjennom hele studiet skal tenke målrettet på seg selv som lærere i større grad enn tidligere. I likhet med andre fylker vil Rogaland om få år ha en prekær mangel på lektorer i videregående opplæring dersom det ikke tas noen grep straks. Allerede nå merker man mangel på lærekrefter i norsk, realfag og de mest sentrale fremmedspråkene.

Vi vil ha en person som: • har høy ledelsesbevissthet og dokumenterte lederferdigheter • har formell lederkompetanse på minimum 30 stp • setter elevenes behov i sentrum for drift og utvikling av skolen • evner å samarbeide med de ansatte • har erfaring fra og ferdigheter innen utviklingsarbeid, prosjektledelse og endringsprosesser • ønsker å arbeide med kvalitetsutvikling i skolen • har god pedagogisk kompetanse • har god IKT-kompetanse • har evne til å profilere skolen lokalt og regionalt Det tilbys en utfordrende stilling i nært samarbeid med fylkesutdanningssjefen. Arbeids- og lønnsbetingelser etter avtale, god pensjonsordning i overensstemmelse med lover og avtaler. Søknadsfrist 24. mars 2009. Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til fylkesutdanningssjef Marit Schønberg (tlf. 90 75 99 27) eller assisterende fylkesutdanningssjef Even Fossum Svendsen (tlf. 90 60 34 04). Søknad sendes via Nord-Trøndelag fylkeskommunes hjemmeside; www.ntfk.no (Ledige stillinger)

frantz.no

– Lærere og læreryrket har de siste årene fått mye negativ omtale i mediene. Men det gjelder ikke lektorene og lektorprofesjonen, som nyter betydelig større status. Ikke minst av den grunn tror vi at et lektorstudium vil være attraktivt for unge som ønsker seg en utdanning som kan gi dem gode kort på hånden når de skal ut i arbeidslivet.

Fylkestinget i Nord-Trøndelag har som mål å videreutvikle den videregående skolen i NordTrøndelag som den beste i landet. Utdanningssektoren i Nord-Trøndelag er inne i en spennende periode, både når det gjelder utvikling, organisering, tilbudsstruktur og utbygging av nye skoleanlegg. Primæroppgaven er å sikre ungdom og voksne en kvalitativt god opplæring samtidig som de videregående skolene er viktige aktører innen regional utvikling

Rogaland fylkeskommune har av den grunn uttrykt ønske om et nært samarbeid med UiS om organiseringen av lektorprogrammet og dets faglige og pedagogiske innhold. Lektorbladet nr. 2-09

Innspill

I Have a Team! Av Marianne Knutsen og Ellen Skjold Kvåle Ifølge St. meld. nr. 11 Læreren. Rollen og utdanningen er lærerens hovedoppgave ”å legge til rette for og lede elevenes læring. Samarbeid med kolleger, ledelse, hjem og instanser utenfor skolen og deltakelse i utviklingen av skolen som organisasjon skal støtte opp om dette". Lektorene Marianne Knutsen og Ellen Skjold Kvåle har noen refleksjoner rundt begrepet samarbeid.

At det er typisk norsk å være god, gjelder ikke for norske skoleelever. Deres lese-, skrive- og regneferdigheter er ikke imponerende, iallfall hvis vi skal tro rapporter som viser resultater fra internasjonale undersøkelser som PISA, PIRLS og TiMSS. Norske elever skårer langt dårligere enn forventet, og mange spør seg hva som er galt med norsk skole. Kunnskapsdepartementet har i 2009 nedsatt et utvalg som skal ”foreslå tiltak som skal gi bedre utnyttelse av tiden i skolen for at elevene skal få gode læringsvilkår og gode læringsresultater”. Etter å ha blitt velsignet med opptil flere læreplaner det siste tiåret, venter vi spent på neste utspill fra dette departementet. Problemer? - La oss omorganisere! Det har slett ikke manglet på forslag til hvordan den norske skolen kan bli bedre. Flere ser ut til å mene at man kan organisere seg ut av uføret, og peker blant annet på viktigheten av teamarbeid. Martin Luther King ble i sin tid kjent for talen ”I Have a Dream”. Nå drømmer man om at elevene vil lære mer dersom lærerne er organisert i det 24

Lektorbladet nr. 2-09

optimale teamet: I Have a Team! Teamarbeidet skal gjøre læreren bedre rustet til å takle både faglige og sosiale utfordringer ved undervisningen, sies det. Det er liten tvil om at velfungerende team kan bidra til å øke den enkelte lærers faglige kompetanse og gjøre læreren tryggere i møte med utfordrende elever. Imidlertid er det slik at lærere er svært forskjellige, og de kan ha høyst ulike strategier for hvordan de forholder seg til sine elever. Det er ikke gitt at alle lærere samarbeider godt og effektivt sammen i team. Å pådytte lærere bestemte måter å organisere arbeidet på vil være å ta fra dem deres kreative frihet til å utforme egne undervisningsopplegg. Videre vil store antall teammøter kunne gå utover den enkelte lærers mulighet til å forberede seg, noe som igjen vil føre til dårligere undervisning. Teamtilhengerne har skapt myten om den privatpraktiserende læreren som underviste helt ut fra eget hode og godbefinnende. I dag ønsker man å innføre team og avskaffe den privatpraktiserende læreren. Lektorer som tilhører den (relativt) yngre garde, har jo undret seg

over hva lærere egentlig foretok seg på 1970-tallet siden det ser ut til å være så veldig viktig å avskaffe slike lærertyper. Gikk alle lærerne rundt i flagrende batikkskjorter og spilte Bob Dylan i stedet for å lære elevene nynorsk grammatikk og prosentregning? Og er man i så fall redd for at dette skal gjenta seg dersom man ikke påser at alle lærerne er organisert i team? Elevenes læring i fokus I St. meld. nr. 11 Læreren. Rollen og utdanningen heter det seg at ”lærerens hovedoppgave er å legge til rette for og lede elevenes læring. Samarbeid med kolleger, ledelse, hjem og instanser utenfor skolen og deltakelse i utviklingen av skolen som organisasjon skal støtte opp om dette”. Og da begynner man kanskje å nærme seg en løsning – det må være rom for at lærerne organiserer både sitt og elevenes arbeid slik at elevene lærer best mulig, også i de tilfellene der den mest hensiktsmessige løsningen går på tvers av de mest moteriktige ideologiske strømningene. Nytenkning og utvikling hører naturlig

Lektorbladets spalter er åpne for innlegg om aktuelle emner E-post: lektorbladet@ norsklektorlag.no

Frogn videregående skole (foto: Svein M. Sirnes)

Marianne Knutsen (foto: privat)

Ellen Skjold Kvåle (foto: LB)

med til alt undervisningsarbeid. På den andre siden må vi ikke kaste eleven ut med det reformerte badevannet. Målet med all undervisning må være at elevene lærer.

ser skulle i stedet skrives ned og sendes videre til andrelinjen. Begrunnelsen for dette var at vikarene opplevde det som et problem at publikum forventet at de kunne besvare spørsmål de ikke kunne svare på. At publikum ville få dårligere service på denne måten, ble ikke tatt hensyn til. Man kan jo overføre dette til skolen: For å sikre at alle elever får helt lik undervisning, kan alle lærere bli pålagt å jobbe på samme måten. Da sikrer man likhet, men ikke nødvendigvis læring.

Følgende lille eksempel kan illustrere hva som skjer når hovedmålet blir tilslørt: Ved et av Norges universiteter finnes det en avdeling hvor alle ekspedisjonsansatte fikk beskjed om å ikke besvare spørsmål fra publikum selv om de egentlig kunne svare. Alle henvendel-

Debatten om hva som kjennetegner en god skole har til alle tider vært påvirket av rådende tanker og ideer i samfunnet og ulike trender innen pedagogikken. I gamle dager het det klasseforstander, klasser og oppdragelse. I dag snakker man om kontaktlærer, team og coaching. Skoledebatten skjer ikke i et vakuum, heldigvis. Imidlertid ønsker vi oss en skoledebatt som er mindre ideologisk preget. I stedet for at politikere, skoleledere og lærere bruker tid og energi på å bekjenne seg til siste mote innen pedagogisk teori, ønsker vi å fokusere på hva som fører til at elevene faktisk lærer noe. Frigjør lærerne fra pedagogiske moteord og ideologiske føringer, og gi oss i stedet større mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon. La oss selv få velge hvordan vi vil planlegge, gjennomføre og evaluere eget undervisningsarbeid, og la oss selv bestemme når og på hvilken måte elever skal få tilbakemeldinger. Kan vi stole på at ansatte med sju års universitetsutdannelse har god nok kompetanse til å kunne ta slike avgjørelser på egenhånd? Yes, we can!

Lektorbladet nr. 2-09

Assistentlærer – ja takk! Av Ingunn Kjøl Wiig og Ellen Skjold Kvåle Lærerutdanningen er i skuddet, og det er mange forslag til hva som bør gjøres for å styrke den og sikre rekrutteringen til yrket. I den forbindelse har allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Vestfold vært i fokus fordi man har valgt å la studentene spesialisere seg for arbeid enten på barneskolen eller ungdomsskolen. Vel så interessant er det imidlertid at studentene i tillegg til den veiledede praksisen også jobber som trainees i skolen, altså omtrent som turnusordningen vi kjenner fra legeyrket. Vi mener at dette kan være veien å gå både for allmennlærere og for de universitetsutdannede lærerne.

Turnusordning for lærere? Nyutdannede leger begynner å jobbe som turnuskandidater. Den ferske assistentlegen går inn i et system der han blir tatt hånd om av eldre, erfarne kolleger, han får gå flere kurs, og må godkjennes før han slippes løs på pasienter på egen hånd. I løpet av 18 måneder får han mye og systematisk erfaring med hva legeyrket går ut på. Deretter venter noen år med tidsbegrenset ansettelse som assistentlege inntil legen kan dokumentere nok opparbeidet erfaring og kurs til å kunne søke fast stilling som overlege innenfor sin spesialitet. Vi har ikke noe tilsvarende system i skolen, selv om lærere er en yrkesgruppe som kunne hatt tilsvarende nytte av det. Lite av det vi lærer gjennom dagens praktisk-pedagogiske utdanning, kan forberede oss på hvor omfattende og ulike arbeidsoppgaver vi skal håndtere, og for mange blir møtet med hverdagen både sjokkartet og overveldende – i senere tid omtalt i mediene som “praksissjokk”. På lik linje med diagnostisering av pasienter er vurdering av elevarbeid og håndtering av klassemiljø oppgaver 26

Lektorbladet nr. 2-09

som en uerfaren lærer fort kan føle seg både hjelpeløs og uforberedt på. Ved å innføre et turnusår for nyutdannede lærere vil de få en mykere overgang til både arbeidsoppgavene og til hvordan disse kan løses. Eksempelvis vil et samarbeid mellom øvingslærer og assistentlærer antakelig gi Ellen Kjøl Wiig (foto: privat) Ellen Skjold Kvåle (foto: privat) øvingslæreren kjærkommen avlastning fra rettebunkene, og assistentlæreren vil få det behøver ikke å bli så altfor dyrt. De en gradvis innføring i hvordan elevar- får muligheten til å finne ut om de bør satse på videregående eller være i grunnbeid bør vurderes. skolen. Til slutt må de godkjennes for Turnusår framfor den lille praksisen ansettelse i skolen, og der har vi sjansen til å luke ut de mest uegnede før de kasPPU tilbyr Det er svært mye man ikke kan lese seg ter bort for mange år på å ødelegge eget til. Forelesninger kan bare til en viss og andres liv. Praksistiden i dagens PPU grad gi den nødvendige innsikt og trygg- er altfor kort, studentene kommer knapt het som skal til for å hindre at nyutdan- i gang før de er ferdig, og den gir ikke et nede lærere får praksissjokk. Et turnusår realistisk inntrykk av yrket vårt. Et turfor nyutdannede lærere vil gi en annen nusår kunne bli et vinn-vinn-system der og nyttigere praktisk erfaring enn enda de mer erfarne kan dra nytte av de ekstra et studieår i lærerutdanningen, og det må par hendene som en nyutdannet lærer tilbys en lønn det går an å leve av. Unge kan tilby. Vi kunne definert faste oppgalærere er vant til å klare seg med lite, så ver for assistentlærere, f.eks. registrering

av fravær, retting, vurdering sammen med sin sjefslærer, gradvis mer ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisningen, elevsamtaler, dokumentasjon. Det er ofte fordelaktig å være to i klasserommet, og den erfarne er automatisk en rollemodell for den yngre. Bonus for øvingslærerne må være gulrot for dem som får en assistentlærer Det skal være et gode å få rollen som øvingslærer. For å bli godkjent som øvingslærer ser vi for oss at man må ha en viss ansiennitet slik at vi sikrer at ikke nyutdannede uten nødvendig erfaring settes på oppdraget. Kanskje trenger ikke alle skoler å tilby øvingslærer i alle fag, det kan for eksempel være et sam-

arbeid mellom lærere med beslektede fag, eller mellom skoler i nærheten av hverandre. Det skal være et gode, ikke en belastning, å få en slik oppgave, og det må innebære at andre oppgaver reduseres slik at læreren klarer å gjøre en god jobb. Og selvsagt bør det innebære et ordentlig honorar. Manglende helhetstenkning Den siste meldingen fra Kunnskapsdepartementet om lærerutdanningen viser at det er en viss åpning for å få til et praksisår som en del av den nye lærerutdanningen. På bloggen til kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell kan vi imidlertid lese at dette ikke er tenkt for lærere som satser på å undervise i den videregående skolen, det vil si

de som tar lærerutdanning ved universitetene. Vi mener definitivt det vil være veien å gå også for PPU. Praksisåret bør knyttes til PPU, mens alle nyutdannede lærere bør få en mentor ved ansettelse i ny jobb som assistentlærer. Med assistentlærer mener vi selvsagt ikke assistent uten pedagogisk ansvar, men en juniorlærer med definert pedagogisk ansvar. Begrepsbruken bør nok drøftes her, men prinsippet er at vi tenker oss en løsning basert på det samme systemet som møter nyutdannede leger. Det er stor mangel på faglærere i norsk, fremmedspråk og realfag også i videregående skole. Kanskje kan vi ta bedre vare på de flinke, unge entusiastene på denne måten, så de ikke sliter seg ut og slutter før de er ordentlig i gang?

Læring skaper trivsel! Av lektor Linda Methi Jeg har i alle år hevdet at ”læring skaper trivsel” – ikke nødvendigvis omvendt! Dette er blitt motsagt av den prosessorienterte og elevsentrerte pedagogikken med ”trivselsskolen” i sentrum. Den rødgrønne regjeringen har nå skjønt at lærerrollen som veileder har vært et dramatisk feilgrep i norsk skolepolitikk gjennom reformer som har satt fagkunnskap i andre rekke. Faglig kompetanse De mest innbitte trivselspedagogene har stilnet, og vi har elevene på vår side når de hevder at ”faglig dyktige lærere er viktig for å oppnå gode karakterer”. Hva er det da som fortsatt kan gå galt, når absolutt alle er enige om at den gode læreren skal ha faglig kompetanse og faktisk kunne sine fag? Nok en gang ser vi at regjeringen i denne meldingen ikke problematiserer at dette fagarbeidet krever tid til for- og etterarbeid for å oppnå faglig spennende og engasjerende timer med høye forventninger til elevenes arbeidsinnsats. I stedet tror jeg at ”utmattelsessyndromet” kommer til å fortsette. "Praksissjokket" Dyktige nyutdannede som opplever

”praksissjokket”, er ikke rustet til den atferdsproblematikken som preger norsk skole i dag. Lærere, adjunkter og lektorer som brenner for fagene sine, skal ikke være sosiallærere, psykologer, rådgivere, sosionomer og spesialpedagoger i møte med elevenes psykososiale problemer ifm individuell tilrettelegging, IOP-er osv. Den tiden, de kreftene og det overskuddet vi skal bruke til gode undervisningsopplegg og oppfølging av elevarbeider, drukner i organisatorisk planarbeid, dokumentasjon av midtveisog underveisvurderinger, elev- og foreldresamtaler (mailer, telefoner, SMS), strategiske mål og tiltak, lærerog elevevalueringer, elevdeltakelse i arbeids- og periode-/halvårsplaner med arbeidsmåter, læringsmål og kriterier, vurderingsformer, egenvurderinger, fellesevaluering osv. De faglærerne som

Linda Methi (foto: privat)

ønsker en faglig forsvarlig undervisning, blir i stedet lenket til skrivebordet med utenomfaglige byråkratiske oppgaver. Derfor vil altfor mange ikke komme til å makte lærerrollen i denne meldingen! Lektorbladet nr. 2-09

Forkurs før videregående skole Av Geir-Åge Svenning, fylkesleder i Troms Lektorlag Frafallet i videregående skole er et stort problem for elevene det gjelder og for samfunnet som helhet. Ett av problemene er at en del elever ikke har det faglige grunnlaget i orden før de starter på videregående skole. Teoretisk Alle elever har rett til skoleplass i videregående skole, også de som ikke har karakterer i alle fag fra ungdomsskolen. Nå er videregående skole på yrkesfag også blitt så teoretisk at det ikke lenger finnes enkle fag eller fag som bare er praktisk innrettet. Sjanseløs Skal man klare seg gjennom videregå-

ende skole, må man gjennom fag som norsk, matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag, uansett hvilken studieretning man velger å gå. Uten at det faglige grunnlaget er i orden fra ungdomsskolen, er man tilnærmet sjanseløs i videregående skole. Det gir umotiverte elever og frafall. Motivere For å motvirke dette er mitt forslag at man lager forkurs til elever som trenger å bedre sitt faglige utgangspunkt før de starter på videregående skole. Matematikk, norsk og engelsk bør inngå som fag i et slikt forkurs, og i tillegg må det brukes godt med tid til å motivere elevene for jobben som kreves på videregående skole.

Geir-Åge Svenning (foto: LB)

Fotokonkurranse

Er du en god fotograf?

Norsk Lektorlag utlyser fotokonkurranse blant medlemmene våre for å få gode bilder til nettsidene og Lektorbladet. Vi ønsker kreative vinklinger av kjente lektorlagstemaer. Det trekkes ut tre heldige vinnere som får en Ipod shuffle, og alle foto honoreres ved bruk. Se utlysning på www.norsklektorlag.no Konkurransen avsluttes 15. april 2009

Lektorbladet nr. 2-09

Jobben min

Birgitte Volan, harpist i Oslo-Filharmonien:

– Jeg fikk jobben jeg alltid drømte om! Norsk Lektorlag har medlemmer i en rekke yrker. Musikere med lang akademisk utdanning er en voksende gruppe. Vi har bedt en av dem, Birgitte Volan, være den første i en ny spalte som vi har kalt ”Jobben min”.

Birgitte Volan, harpist i OsloFilharmonien siden januar 2008, begynte å spille som åtteåring. Hun startet sin lange utdanning på Trondheim kommunale musikkskole, en av de få musikkskolene i landet som tilbyr opplæring i harpe. Etter videregående skole tok hun først bachelor- og deretter mastergraden i utøving ved Norges musikkhøgskole. Et semester som utvekslingsstudent i Frankrike fikk hun også med seg. Stipendiat – Parallelt med studiene vikarierte jeg en del i orkestre rundt omkring i landet. Mens jeg tok mastergraden, var jeg også stipendiat i Oslo-Filharmonien, og det gjorde at jeg fikk spille med dem seks uker i året. Etter eksamen arbeidet jeg frilans et års tid før det ble ledig jobb og prøvespill i filharmonien. – Hvordan ser en typisk arbeidsuke ut for en orkestermusiker? – Vi har vanligvis orkesterprøver mandag til torsdag og konsert torsdag og fredag kveld. Vi spiller nytt program med ny dirigent praktisk talt hver uke, så tiden utenom orkesterprøvene går stort sett med til å lære seg programmet til ukene som kommer.

– Hva er den største utfordringen i jobben? – På mitt instrument varierer arbeidspresset en god del. Noen uker er ikke harpe med i det hele tatt, mens andre uker er veldig krevende. Vi spiller ”live”, og det er utfordrende både mentalt og fysisk å skulle prestere i øyeblikket. Trivelig arbeidsplass – Hva setter du størst pris på i jobben? – Det er flott å ha en jobb som jeg har drømt om siden jeg var liten! OsloFilharmonien er en veldig trivelig arbeidsplass – og jeg føler meg privilegert. – Hvordan er arbeidsmarkedet for profesjonelle musikere i Norge i dag? – Det varierer veldig, alt etter slags musikk og hvilket instrument man spiller, men generelt er det nok vanskelig å få faste utøverstillinger. På mitt instrument finnes det bare seks stillinger i hele landet, og det er derfor ikke lett å få fast ansettelse. Når det først er en ledig jobb med prøvespill, kommer folk fra hele Europa. Samtidig er det få harpister i Norge, hvilket betyr gode

muligheter for frilansoppdrag. – Er det mye gjennomtrekk i stillinger for musikere? – Det varierer nok fra orkester til orkester, men i forhold til andre yrker tror jeg det er relativt lite. Ny tariffavtale – Kan du si litt om lønnsforholdene i Oslo-Filharmonien? – Utdanningsnivået hos oss er høyt. Sammenligner man oss med andre yrkesgrupper med like lang utdanning, vil man fort se at vi kommer dårligere ut lønnsmessig. Husk at vi har store utgifter blant annet til instrumenter og antrekk. Siden vi konkurrerer med europeiske orkestre om de aller beste utøverne, ønsker vi å ha et lønnsnivå som gjør det attraktivt å jobbe her. Etter at vi ble med i Norsk Lektorlag, har vi fått en ny tariffavtale, så målet ser ut til å være innen rekkevidde. – Har du noen gang angret på yrkesvalget ditt? – Ikke foreløpig, men det hender jeg ønsker jeg hadde et instrument som ikke var så stort og tungt... Lektorbladet nr. 2-09

Presentasjon av fylkesledere

Svein Einar Bolstad, leder for Hordaland Lektorlag:

– Tysk er mitt yndlingsfag – Skolen har forandret seg mye i siden jeg fikk min første jobb i ungdomsskolen i Bergen på 70-tallet, forteller Svein Einar Bolstad. Han har sin utdanning fra Universitetet i Bergen, hvor han i 1974 fullførte cand.philol.-eksamen (tysk hovedfag, engelsk mellomfag og pedagogikk grunnfag).

Da han kom over i videregående skole, sørget Reform 94 for at omsorgs- og trivselsbølgen nådde ham igjen der. Metode ble viktigere enn faglig tyngde og innhold. Riktig formulert språk var uvesentlig. Hvis man bare kunne gjette seg til hva elevene prøvde å formidle, var det godt nok.

Da han startet sin yrkeskarriere for 40 år siden, var så si alle hans kolleger lektorer.

Inkompetente ledere – Det føltes som en degradering av alt jeg stod for og entusiastisk hadde formidlet. Den følelsen er ennå ikke borte, selv om pendelen synes å ha snudd. Men én ting har bestått i norsk skole: karaktersnittet. Statens forutbestemte karakterskala viser at elevene er like flinke nå som før. Alle med lang undervisningserfaring vet hvor sant det er, forteller han.

Fokus på fag – Hovedfokus var på undervisning, fag og faglig læring. Stadig flere kolleger flyttet med årene over til videregående skole eller høyskoler og ble erstattet av lærerskoleutdannede allmennlærere. Det preget skolen slik at det ble stadig mindre fokus på fag og mer fokus på rendyrket omsorg og trivsel. Faglig kunnskap ble nedprioritert. Mopedkjøring ble viktigere enn tysk og engelsk. Fag ble tildelt lærerne etter prinsippet ”har du lyst, har du lov”, legger han til. Tysk var og er Bolstads favorittfag. – Formidling av tysk kultur tar en stadig større plass i timene mine. Det tror jeg inspirerer mange elever til selv å søke mer kunnskap. Det er imidlertid synd at elever som kommer fra ungdomsskolen, har stadig dårligere forkunnskaper. Lærere uten utdanning og tro på slagordet ”ansvar for egen læring”, må ta mye av skylden. De vidløftige læreplanmålene blir derfor stadig mer uoppnåelige, sier han. 30

Lektorbladet nr. 2-09

– Det verste ved jobben er byråkratiet og følelsen av å bli styrt av inkompetente ledere på flere plan. Ellers er det min påstand at skolen har vært og er nedprioritert i det norske samfunnet! Politikere fra mange partier sier de gir skolen økte midler. Det fortoner seg som en ren bløff når lokalpolitikerne kan bruke penge på hva de vil. Øremerking må til hvis Stortinget mener alvor. Svein Einar Bolstad synes ikke det er det minste rart at de skoleflinke ikke velger skolen som yrkeskarriere. – Hvorfor skulle de velge et yrke med halv lønn og lav status bare fordi myndighetene sier det er et viktig yrke? De som tror at undervisning har toppprioritet i dagens skole, blir fort skuf-

Svein E. Bolstad (foto: privat)

fet. Unødvendige møter, byråkratisk dokumentasjon, planskriving og annet unyttig arbeid er i dag det viktigste. Jeg håper virkelig rapporten fra det såkalte Tidstyvutvalget vil gjøre furore. Hvis ikke, er norsk skole på nytt i full fart ut i nok en hengemyr. For å gjøre undervisning til en fullgod karrierevei, må man gjøre noen viktige grep. Fremdeles er det slik i norsk skole at man må slutte å undervise og begynne med administrasjon/ledelse for å stige til topplønn innen skoleverket. Hvorfor er papirflytting ved en kontorpult høyere gasjert enn undervisning, lurer jeg på.

Gabriel F. Knudsen, leder for Aust-Agder Lektorlag:

– Byråkratiseringen er bekymringsfull Med sine 30 år i ulike undervisningsstillinger, fra barne- og ungdomsskole til høyskole og universitet, sitter Gabriel Knudsen, leder av Aust-Agder Lektorlag, med bred undervisningserfaring og klare synspunkter på norsk skole. Han hører blant de mange lektorene som sier de trives i skolen. Dialog med elevene – Ja, det skulle bare mangle! Det aller beste ved yrket er dialogen med elevene om faget. Når man møter interesserte elever, blir det spennende – og dersom man innimellom føler at en når fram med undervisningsopplegget, veier det opp for andre og mindre hyggelige sider ved jobben. – Som for eksempel? – Byråkratiseringen er bekymringsfull, den stjeler nemlig uforholdsmessig mye tid fra det skole egentlig dreier seg om, nemlig læring. Når hver enkelt lærer skal registrere fravær, sende brev, lage ekstraprøver og ha samtaler med alle elevene, da trekkes fokus bort fra kunnskapsformidling. I tillegg skal vi altså fylle ut skjemaer for hvor

mange timer som er avholdt, og hva årsaken er til at noen ikke blir avholdt. Skolen kan ikke skulle være en slik petimeterinstitusjon! Å oppleve at møter avholdes for møtets skyld, ernedslående! – Hva er ditt syn på forslaget til ny lærerutdanning? – Vel, det slår meg at hver gang det diskuteres hvordan man skal rekruttere lærere eller sørge for kvalitet i skolen, så kommer kravet om strengere opptak til lærerutdanning. Men å være lærer kan ikke baseres på om du var skoleflink på gymnaset og gode karakterer i matematikk og norsk. Den som ønsker å undervise, må ha personlige egenskaper som gjør vedkommende skikket. I videregående skole må fagfokuset være viktigere enn i grunnskolen, og da teller fagkunnskapen tyngre, men uansett er det uholdbart å være lærer om du ikke kan faget. Bekymret Gabriel Knudsen, som har fagkretsen norsk (hovedfag), engelsk og samfunnsfag, har alltid følt at han har ligget 15-20 % under det lønnsnivået han har betraktet som naturlig.

Gabriel F. Knudsen (foto: privat)

– Og for å slåss for det kravet, betrakter jeg NLL som langt bedre egnet enn andre lærerorganisasjoner. Utdanning skal lønne seg, men det har arbeidsgiver hatt lite til overs for, og når resultatet blir null for enkelte medlemmer, blir jeg bekymret, noe jeg også har signalisert både overfor skolens ledelse og den fylkeskommunale ledelsen i Aust-Agder. Gjør enkelte lektorer det så dårlig på jobben at de ikke finnes verdige til lokale lønnstillegg?

Religionslærerforeningen arrangerer studietur til Etiopia 26. september til 7. oktober 2009. Mer info på foreningens nettsted www.religion.no Påmelding til e-post: clemens@saers.com

Lektorbladet nr. 2-09

Torill Aursland, leiar for Rogaland Lektorlag

– Universiteta må bli meir aktive i debatten om lærarutdanning Torill Aursland, leiar for Rogaland Lektorlag, underviser i norsk, engelsk og religion ved Kopervik videregående skole på Karmøy. Ho har si utdanning frå Universitetet i Bergen – og er overtydd om at universiteta også i framtida bør spele ei sentral rolle i lektorutdanninga. Flikking – Dei store universiteta våre har tradisjon for fagutdanning på høgt nivå og har levert fagleg sterke adjunktar og lektorar til skulen i mannsaldrar. Desse institusjonane har vore sørgeleg lite aktive i debatten om lærarutdanninga. Utruleg nok ser det ut til at skulepolitikarane nøyer seg med ei flikking på dei ”avkledde” pedagogiske høgskulane. Det er bra at alle no skal ha årseiningar i undervisningsfaga sine. Men kva med det fundamentet dette skal byggjast på? Det hjelper lite dersom elementære ferdigheiter ikkje er på plass frå fyrst av, og det er dei så visst ikkje i dag. Tora Aasland gav eit kontant svar i ein debatt nylegg: Ho fann ingen grunn til å heve lærarskulane sine inntakskrav i norsk og matematikk. Og endå verre: Det ser ut til at lærarskulane vert tiltrudd å ta hand om lærarutdanning for heile skuleløpet, frå barneskule til universitet. Om det vert framtida, vil vi vere mykje verre stilte enn vi er i dag, då ein brorpart av lærarkreftene ved studiespesialiserande liner har lektor- eller adjunktkompetanse frå universiteta. Eig ikkje politikararne våre innanfråkunnskap om sku32

Lektorbladet nr. 2-09

len? Kanskje er denne kunnskapen for ubehageleg? Læraryrket har vorte så lite attraktivt at langt over halvparten av dagens lærarskulestudentar ikkje ville vore kvalifiserte dersom karakterkravet hadde vorte heva til beskjedne 4 i norsk og matematikk. På spørsmål om kva dei vil bli, svarar mange elevar framleis med sorg i stemma: ”Eg har så dårlege karakterar at det einaste eg kjem inn på er lærarskulen!” Dette er ”den omvende verda” – mildt sagt. Det er eit stort tankekors at lærarskulen som tidlegare fekk dei flinkaste elevane, no vert det einaste valet for dei fagleg svakaste! Mykje rettearbeid Torill Aursland er glad i faga sine, men er som norskfilologar flest uroa over utviklinga i norskfaget. – Det har alltid vore eit krevjande fag, med mykje rettearbeid. Etter den siste ”revisjonen” er faget så utmattande at vi no ser klåre teikn til rekrutteringskrise. I Rogaland fylke vert det stendig vanskelegare å finne norsklærarar som er viljuge til å rette 500 stilar årleg. Norsklærarar utan formell utdanning er ikkje uvanleg lenger. – Kva rolle spelar leiarane for utviklinga på den einskilde skulen? Men moderne skuleleiing tykkjest altfor ofte å vere kjenneteikna av mistillit og ei nedlatande haldning til lærarar. Rigide styringssystem som skal sikre ”full kon-

Torill Aursland (foto: privat)

troll” over lærarane, er utvikla. Endringar vert presenterte som pålegg ovanfrå, ofte utan føregåande høyring. Slikt verkar berre demotiverande. Denne haldninga kjem også til uttrykk ved at lærarorganisasjonane sitt syn i liten grad vert etterspurt ved rektortilsetjingar. Tenk kor mykje vantrivnad ein kunne vore spart for mange stader, dersom lærarane fekk eit ord med i laget ved slike høve! Det personlege formatet til ein rektor er ein mykje viktigare føresetnad for gode faglege resultat enn om han eller ho er villig til å sverje evig truskap til ein opplæringssjef. Læraryrket er så krevjande at dersom ein skal kunne halde opp engasjementet i arbeidet for elevane, er tillit til leiinga heilt avgjerande.

Nytt fra NLL

Lektorbladet er populĂŚrt Av Wenche BakkebrĂĽten Rasen, kommunikasjonsrĂĽdgiver, NLL Leserne er godt fornĂ¸yde med Lektorbladet. Det viser en undersĂ¸kelse som ble gjennomfĂ¸rt i desember og januar.

Samtlige medlemmer og abonnenter var invitert til ĂĽ besvare ĂĽrets leserundersĂ¸kelse om Lektorbladet. Invitasjonene gikk ut til e-postadresser som sekretariatet har registrert. Veldig fĂĽ velger ĂĽ ikke lese Lektorbladet, og brorparten av disse oppgir manglende tid som ĂĽrsak. Blant de som leser Lektorbladet, er tilbakemeldingene overveiende positive. 76 % Ă¸nsker samme antall utgivelser i ĂĽret som nĂĽ (6 utgivelser). De fleste leserne er i 30-ĂĽrene (26,7 %), dernest i 50-ĂĽrene (25,2 %), 60-ĂĽrene (23 %) og 40-ĂĽrene (18 %). 80 % av leserne er i undervisningsstilling, 7 % er pensjonister, 2,7 % er studenter, og under 1 % er orkestermusikere.

De fleste leserne mener at Lektorbladet gir god informasjon om utdanningspolitikk. PĂĽ en skala fra 1 til 6 hvor 6 angir at leseren er helt enig i pĂĽstanden, er gjennomsnittet 4,64 nĂĽr det gjelder â€?gir god informasjon om utdanningspolitikkâ€?, og 4,34 nĂĽr det gjelder â€?gir god informasjon om lĂ¸nn og tariff â€?. Anbefaler Lektorbladet Hele 80 % av leserne mener det er sannsynlig at de vil snakke positivt om

Magasin fo

r fag, kultu

r og utda

nning

det

Leserne oppgir at de Ă¸nsker ĂĽ lese om: â€˘ utdanningspolitiske tema (88 %) â€˘ forskning (79,2 %) â€˘ arbeidslivsrelaterte tema (66,2 %) â€˘ informasjon fra foreningen sentralt (53 %) â€˘ medlemsfordeler (45 %) â€˘ intervju med medlemmer (35 %) â€˘ juss (32 %)

Lektorbla

â€“ UndersĂ¸kelsen bekrefter vĂĽr oppfatning om at Lektorbladet er en viktig informasjonskilde for medlemmene. Lektorbladet gjĂ¸r at de i stor grad fĂ¸ler tilhĂ¸righet til organisasjonen, og det er vi godt fornĂ¸yde med. Samtidig er det viktig at vi utvikler medlemsbladet til ĂĽ bli et best mulig blad for alle vĂĽre medlemmer. RedaksjonsrĂĽdet hĂĽper ĂĽ tilby litt for alle i hvert nummer. Vi tar med oss de mange gode innspillene fra leserne i arbeidet vĂĽrt videre, sier styreleder og medlem i redaksjonsrĂĽdet Gro Elisabeth Paulsen.

SkolebĂ¸ker :

.R s

MisnĂ¸ye m

Ă?RGANG

WWW N

ed utlĂĽnso

ORSKLEKTORLA

G NO

rdningen

bladet til andre. 74,3 % mener det er sannsynlig at de vil anbefale bladet til andre.

Relansering av Norsk Lektorlags nettsider Nettsidene relanseres i mai med nytt design, struktur og innhold. - Vi kan etter hvert tilby nettbrukerne vĂĽre et bedre nettsted, hvor medlemmene bl.a. kan kommentere aktuelle saker og selv oppdatere medlemsopplysningene sine. Med brukervennlig, godt design og en god struktur vil nettsidene fĂĽ et betydelig lĂ¸ft, forteller kommunikasjonsrĂĽdgiver Wenche BakkebrĂĽten Rasen. FĂ¸lg med pĂĽ www.norsklektorlag.no

Lektorbladet nr. 2-09

Juridisk talt

Ansattes personvern og arbeidsgiveres kontrolladgang

Nye regler om innsyn i ansattes e-post Fra 1. mars gjelder det nye regler om arbeidsgivers adgang til innsyn i ansattes e-post. Det gis rett til innsyn kun i enkeltstående tilfeller og kun for konkrete formål. Arbeidsgivers rettigheter Den nye, reviderte personopplysningsforskriftens § 9-2 angir vilkårene for at arbeidsgiver har rett til innsyn i ansattes e-post: ”§ 9-2. Vilkår for innsyn Arbeidsgiver har bare rett til å gjennomsøke, åpne eller lese e-post i arbeidstakers e-postkasse a. når det er nødvendig for å ivareta den daglige driften eller andre berettigede interesser ved virksomheten, b. ved begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av e-postkassen medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet, eller kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed. Arbeidsgiver har ikke rett til å overvåke arbeidstakers bruk av elektronisk utstyr, herunder bruk av Internett, ut over det som følger av denne forskriften § 7-11.” Utgangspunktet er altså at arbeidsgiver kan gjennomsøke, åpne eller lese e-post i ansattes e-postkasse bare i helt spesielle konkrete tilfeller. Kontinuerlig overvåking er ikke tillatt. Innsyn skal alltid være saklig begrunnet og er ikke nødvendig hvis informasjonen lett kan skaffes på annen måte, uten innsyn i e-postkassen. Situasjoner hvor innsyn er aktuelt (Hentet fra Datatilsynets hjemmesider.) Når det er nødvendig for å ivareta den daglige driften. Typisk ved arbeidstagerens fravær dersom det er god grunn til å tro at det er kommet virksomhetsrelaterte meldinger i e-postkassen som arbeidsgiver trenger av driftshensyn. Tidsaspektet har stor betydning, og korte akseptfrister kan begrunne innsyn selv ved kortere fravær.

Lektorbladet nr. 2-08

Når det er nødvendig for å ivareta andre berettigede interesser ved virksomheten. Målestokken er hva man i alminnelighet anser som legitime hensyn ved en virksomhet. Det kan for eksempel tenkes at innsyn kan begrunnes med et legitimt behov for å ivareta virksomhetens rykte. Ved begrunnet mistanke om at bruk av e-postkassen medfører grovt brudd på de plikter som følger av arbeidsforholdet. Pliktbruddet må være grovt. Kravet vil typisk være oppfylt dersom e-postkassen benyttes til å gjennomføre straffbare forhold, for eksempel at den ansatte laster ned og/eller videresender bilder av utuktig omgang med barn (barnepornografi), eller til ulovlig fildeling. Ved begrunnet mistanke om at arbeidstakers bruk av e-postkassen kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed. Situasjoner som er nevnt i merknadene, er mistanke om at e-posten benyttes til trakassering av kolleger eller til utsending av spam eller e-post med skadelig innhold. Når innsyn skal gjennomføres Den ansatte skal så langt det er mulig varsles og få anledning til å uttale seg før innsyn gjennomføres. Videre skal den ansatte så langt det er mulig gis anledning til å være tilstede når innsynet foretas, og vedkommende kan la seg bistå av tillitsvalgt eller en annen representant. Bruk nettet med vettet Norsk Lektorlag anbefaler sine medlemmer å sette seg inn i rettigheter og plikter når det gjelder bruk av elektroniske verktøy i arbeidsforholdet. Datatilsynets nettsider har mye god informasjon om dette. Dine kunnskaper og holdninger når det gjelder bruk av nettet, er avgjørende for ivaretakelse av den private sfære i arbeidsforholdet.

LEDER FOR JURIDISK AVDELING Nina Sandborg Tlf. 23327993 (a), 40853800 (m) nina.sandborg@ norsklektorlag.no

Generalsekretær Otto Kristiansen Tlf. 23327994 (a) 48171611 (m) otto.kristiansen@ norsklektorlag.no Norsk Lektorlag Keysers gate 5, 0165 Oslo Telefon: 23327994 Telefaks: 23327990 www.norsklektorlag.no sekretariatet@norsklektorlag.no

KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER Wenche Bakkebråten Rasen Tlf. 23327995 (a) wenche.bakkebraten.rasen@ norsklektorlag.no

Sekretær Marit Hansen, tlf. 23 32 79 94 marit.hansen@ norsklektorlag.no

Sentralstyret Leder Gro Elisabeth Paulsen, Gjøvik Tlf. 23327994 (a) 91327691 (m) gro.elisabeth.paulsen@ norsklektorlag.no

Just Almås, Lillehammer Tlf. 61224214 (a), 61257261 (p), 99381118 (m) justalmas@hotmail.com

Morten Trudeng, Asker Tlf. 93 45 02 05 (m) morten.trudeng@ asker.vgs.no

1. nestleder Helge Bugge, Skien Tlf. 35905850 (a), 35545630 (p), 98439426 (m) buggeriksen@hotmail.com

Solveig Ryeng, Oslo/Akershus Tlf. 67 07 31 20 (a), 41 56 04 34 (m) solveigryeng@c2i.net

Geir Haagensen, Steinkjer Tlf. 74160170 (a), 41200323 (m) geir.hagensen@ steinkjer.kommune.no

2. nestleder Svein Einar Bolstad, Bergen Tlf. 56310200 (a), 55266439 (p), 90041170 (m) bolstad@lektor.no

Kari Handeland, Hønefoss Tlf. 32 10 99 10 (a), 32 12 79 28 (p), 91 33 84 86 (m) kari.handeland@skole.bfk.no

Jon Hybert Sand, Oslo Tlf. 23381510 (a), 66807078 (p), 45428594 (m) jon.sand@nordstrand.vgs.no

Fylkeslagene Akershus Lektorlag Leder Morten Trudeng Aust-Agder Lektorlag Leder Gabriel F. Knudsen Buskerud Lektorlag Leder Niels Vardøen Finnmark Lektorlag Leder Liv Grøneng Hedmark Lektorlag Geir Bjørlo Hordaland Lektorlag Leder Svein Einar Bolstad Møre og Romsdal Lektorlag Heidi Kjørsvik Nord-Trøndelag Lektorlag Leder Bjørn Frosthammer Nordland Lektorlag Leder Åse Jektvik Oppland Lektorlag Leder Just Almås Oslo Lektorlag Leder Jon Hybert Sand Rogaland Lektorlag Leder Torill Aursland Sogn og Fjordane Lektorlag Leder Aud Sissel Hestenes Sør-Trøndelag Lektorlag Leder Dan Røbergshagen Telemark Lektorlag Leder Anne Stuvøy Troms Lektorlag Leder Geir-Åge Svenning Vest-Agder Lektorlag Leder Hege A. Fredriksen Vestold Lektorlag Leder Henning Wold Østfold Lektorlag Leder Rita Helgesen

Asker vgs. Møglestu vgs. Drammen vgs. Nordkapp maritime fagskole og vgs Ringsaker vgs. Sotra vgs. Molde vgs. Olav Duun vgs. Fauske vgs. Gausdal vgs. Nordstrand vgs. Kopervik vgs. Hafstad vgs. Tiller vgs. Klosterskogen vgs. Kvaløya vgs. Tangen vgs. Greveskogen vgs. Mysen vgs.

93 45 02 05 90 57 60 53 32 26 28 64 90 01 59 48

morten.trudeng@asker.vgs.no vivere@start.no niels.vardoen@skole.bfk.no le.groneng@gmail.com

62 35 58 00 55 26 64 39 71 24 41 71 74 27 37 99 75 64 69 64 61 25 72 61 66 80 70 78 52 81 41 00 57 72 13 00 72 89 40 00 35 50 69 00 77 60 54 00 38 17 76 00 33 36 80 11 48 06 90 89

geir.bjorlo@hedped.no bolstad@lektor.no heidi-kj@online.no bjoern@frosthammer.net aasejekt@online.no justalmas@gmail.com jon.sand@nordstrand.vgs.no taursland@hotmail.com aud.sissel.hestenes@sfj.no dan.robergshagen@stfk.no astuvoy@online.no geir-age.svenning@tromsfylke.no hefr1@isyd.no henni-w@online.no rithel@mysen.vgs.no

. P. P

EN NOR GE

E TO B

B-BLAD Returadresse:

Lektorbladet

Keysers gt. 5, 0165 Oslo

Foto: Øivind Haug

Vennligst meld fra ved adresseendring

<eb\ck fggâµi \kk\i jbX[\ (% aXelXi )''0 \kXYc\ik\ m` ;e9 EFI JbX[\]fij`biè^ d\[ \k d c fd Yc` Y\jk [\i [\k mìb\c`^ â\c[\i Æ g j\cm\ jbX[\fggâµi\k% ?mfi ^f[ [è ]fij`biè^ \^\ekc`^ \i m\k [l ]µijk e i jbX[\e èeki\]]\i% ;è ]fi\eè^ _Xi ` k`cc\^^ ]fi_Xe[c\k ]i\d m i\ Y\jk\ gi`j\i% Iè^ D\[c\dji [^`m\i\e '+.'' mXc^ )# \cc\i bfd èefd \k Xm m i\ YXebbfekfi\i ]fi d\[c\djk`cYl[% Ja\bb f^j [è ]fi\eè^j e\kkj`[\%