Lektorbladet #1 2008

Lektorbladet

Magasin for fag, kultur og utdanning

Nr. 1 - 2008 • 7. årgang

Nye Hamar katedralskole kostet over 649 mill. kroner, men må bygges om

Åpne løsninger fungerer ikke

www.norsklektorlag.no

Foto: Reed Foto

Svein Magne Sirnes Ansvarlig redaktør

"Sett under ett" Stjernø-utvalget la i januar fram sin innstilling om organisering av høyere utdanning og forskning. Noen av forslagene utvalgets flertall har samlet seg om, vil bety omfattende omstrukturering og fusjoneringer, og allerede før innstillingen offisielt forelå, kom det protester – både fra små høyskoler og landets nåværende universiteter.

Leder

Det er bred enighet om at Norge må ha høyere utdanningsinstitusjoner som er preget av kvalitet, faglig utvikling, forpliktende arbeidsdeling og omfattende samarbeid. Sektoren har uten tvil skrikende behov for både mer helhetstenkning og bedre ressursutnytting.

Ingen kan si seg uenig med professor Steinar Stjernø i at landets høyere utdanningsinstitusjoner står overfor enorme utfordringer. Mange sliter med rekrutteringen, og omfanget av uteksaminerte masterstudenter er flere steder svært lavt. Samtidig ønsker stadig flere høyskoler å bli universiteter nettopp for å tiltrekke seg studenter. Og når det må minst fire doktorgradsprogrammer til for å tilfredsstille kravene til å bli universitet, blir spisskompetansen svært spredt. Resultatet blir et hav av små fagmiljøer og svekket kvalitet. Dette skjer i en tid med stadig sterkere konkurranse fra utenlandske læresteder.

2

Lektorbladet nr. 1-08

Det er også en kjensgjerning at nesten uansett hvor godt tilbudet om å ta fullverdige studier rundt om i landet er, søker ungdom seg til de større byene, der mulighetene til variert studietilbud og jobb er størst.

Samtidig vet vi at studentkullene etter alle solemerker vil bli betydelig mindre

etter 2015. Også det vil ramme høyskolene i distriktene mest.

I den forbindelse må det være tillatt å se på spørsmålet om eventuell femårig allmennlærerutdanning med mastergrad.

Det er helt urealistisk å tro at alle de høyskolene som i dag tilbyr allmennlærerutdanning, vil kunne stable på bena seriøse mastergradsstudier i de mest sentrale skolefagene. Skulle forslaget bli vedtatt, vil det uten tvil føre til at de mindre høyskolene i distriktene må stenge dørene for godt.

Universitets- og høyskolesektoren har nettopp vært gjennom en omfattende kvalitetsreform, en reform som ennå ikke er ferdig gjennomført, og som etter manges mening trenger en rekke justeringer. Det kan derfor være grunn til å spørre om det er klokt å presse gjennom enda en omfattende strukturreform som vekker så pass mye motstand.

Vi har også stor forståelse for universitetsrektorer som påpeker at det er – og bør være – forskjeller mellom høyskoler og universiteter. Høyskolene fokuserer på yrkesrettet utdanning, mens universitetene og de vitenskapelige høyskolene er forskningsbaserte. Tvinges disse sammen, vil universitetenes anseelse i utlandet bli svekket. I tillegg vil det åpne for tradisjonell norsk lokaliseringsstrid hvor gjerne andre hensyn enn kvalitet og faglig styrke trekker det lengste strået.

Leder ”Sett under ett”...........................................................................................s. 2 Apropos Renessanse for kunnskapsskolen?...............................................................s. 4

tt Hva vil skje med lektorutdanningen?

Fra innholdet

Fra generalsekretæren NLL – 10-åring med vind i seilene...............................................................s. 6 NLLs landsmøte 2007 Norsk Lektorlag får mer skolepolitisk støtte enn noen gang..................................................................................s. 8 Gro Elisabeth Paulsen gjenvalgt som leder..................................................s. 9 – Nedprising av akademisk kunnskap i lønnsoppgjørene............................s. 9 Nytt skolepolitisk program.........................................................................s. 11 – Stadig større interesse for og oppslutning om NLLs skolepolitiske syn..s. 12 – Norsk skule har vore eit kaos sidan 1993!.............................................s. 13 – Lærerikt å være på et NLL-landsmøte....................................................s. 14 Lønnspolitikk Norsk Lektorlags lønnspolitikk...................................................................s. 15 Aktuelt – Gi lærerne høyere lønn!.........................................................................s. 17 Men hva blir lektorutdanningens skjebne?................................................s. 18 – Innfør krav om mastergrad for undervisning i videregående skole!.......s. 20 – Vi har hatt nok flikking på allmennlærerutdanningen!..........................s. 21 – Allmennlærerutdanningen bør avvikles..................................................s. 22 – Meningsløst å føre alle lærerstudenter fram til mastergrad!.................s. 23 – Høyskolene vil vinne kampen om studentene som vil inn i skolen!.......s. 24 Hamar katedralskole – ny skole til 649 millioner kroner som må bygges om.............................s. 26 – Angrepet på meg og min person er dypt krenkende..............................s. 28 Hva hindrer en god undervisning ved nye Hamar katedralskole?..............s. 30 Tilsyn med timetall i videregående skole...................................................s. 31 – Tausheten ved Frederik II videregående skole virker trykkende..............s. 31 – Vi tar ikke undervisningstid fra elevene..................................................s. 32

tt Haakon Kjenes tror at høyskolene vil vinne kampen om studenter som vil inn i skolen.

Juridisk talt Hvilke opplysninger har du rett til å se når du har søkt en stilling?..........s. 33 Åpen og personlig bok fra Per Thorvald Larsen.........................................s. 36

Forside: Hamar katedralskole (Per Kristian Ljødal)

LEKTORBLADET Magasin for fag, kultur og utdanning Utgitt av Norsk Lektorlag Nr. 1 februar 2008 • 7. årgang ISSN: 1503 – 027X Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf.: 23327994 Faks: 23327990 E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Ansvarlig redaktør: Svein Magne Sirnes Tlf.: 48263310

Årsabonnement: kr. 280,– Annonser: Marit Sola Cox Bergen AS C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Tlf.: 55 54 08 00 Faks: 55 54 08 40 E-post: marit.sola@cox.no

Design & trykk: Flisa Trykkeri AS ane.marte@flisatrykkeri.no www.flisatrykkeri.no Utgivelsesplan våren 2008: 4/4, 30/5 Materiellfrist: 1 måned før utgivelsesdato Redaksjonen av dette nummer avsluttet 28.01.2008.

Lektorbladet nr. 1-08

3

Renessanse for kunnskapsskolen?

Av Gro Elisabeth Paulsen, NLLs leder

Apropos

Som konklusjon på talen til landsmøtet i november 2007 hevdet jeg på vegne av Norsk Lektorlag at det nå, etter 10 år, endelig var blitt vår tur til å være moderne. Dagens mediedebatt viser at Norsk Lektorlags skolepolitikk nå får tverrpolitisk tilslutning. Offisielt er det full enighet om at lærere må ha solid kompetanse i det faget de skal undervise i. Dette krever spesialiserte lærere, fordi allmennlærerordningen rett og slett ikke kan romme tilstrekkelig faglig fordypning i samtlige fag på alle nivåer.

4

Feilvurderinger Vi ser en nasjonal innrømmelse av at det er gjort feilvurderinger i skolepolitikken: Elevene lærer for lite.

PISA 2006 viser at ca. 45 % av norske 15-åringer har lave leseferdigheter, og hele 29 % av guttene er så svake at de i praksis er funksjonelle analfabeter.

Disse ungdommene er i dag elever på vg2. På grunn av motviljen mot nasjonale prøver i videregående skole mangler vi oversikt over tilstanden her, men det er liten grunn til å tro at disse svake leserne har blitt vesentlig bedre. I videregående skole møtes disse elevene med idealene om den autonome elev som tar ansvar for egen læring – og endog bidrar med konstruktiv faglig vurdering av sine medelevers prestasjoner i teoretiske fag. Ved nyttår 2008 meldes det – dessverre ikke overraskende – at mange jenter, og nesten hver tredje gutt, gir opp og dropper ut av videregående skole.

Lektorbladet nr. 1-08

Noen har gjennom sitt pedagogiske lederskap ført oss fram til denne tilstanden. Norsk Lektorlags medlemmer har protestert og advart i 10 år, men har blitt møtt med de evinnelige påstandene om at lærerstyrt og faglig systematisert undervisning er umoderne og uønsket. Lektorene har også vært uglesett som målbærere av idealene fra det gamle gymnaset, som det har vært et politisk mål å utradere. De flinkeste greier seg alltids, har det vært sagt, så vi trenger ikke innrette skolen for å ta vare på dem. Nå viser PISA at den andelen av elevkullet som skårer på høyeste nivå i lesing, matematikk og naturfag, skrumper. Norsk skole produserer altså ikke bare flere meget faglig svake elever, men også færre flinke. Det betyr at skolen heller ikke lykkes med å stimulere og støtte de ungdommene som har potensial til å bli meget dyktige innen ulike fag. Dokumentasjonen av en slik utvikling finnes ikke bare i PISA, men også i den siste rapporten fra Norsk matematikkråd. Her under-

søkes matematikkferdighetene hos førsteårsstudenter som selv har valgt matematikkrevende studier. Flere av oppgavene dreier seg om grunnleggende tallforståelse og prosentregning og viser ferdigheter som etter min mening er viktig for allmenndannelsen. Det er forstemmende å se at gjennomsnittlig skåre for studentene var sunket til 47,1 % i 2007, mens den var på 72,8 % 1984. Og den gang mente man at resultatet var bekymringsverdig dårlig.

Samfunnsbevisste Norsk ungdom har selvsagt det samme potensialet som ungdom i Finland, Canada eller Korea til å bli dyktige lesere og til å beherske problemløsning i matematikk og naturfag. Det virker lite troverdig når enkelte vil bortforklare de svake PISAresultatene med at norske elever er så usedvanlig mye mer sosiale og samfunnsbevisste enn finsk, kanadisk eller koreansk ungdom. Vi har all grunn til å se optimistisk på de positive trekkene ved norsk ungdom, men bør kanskje være tilbakeholdende med å hevde at unge i de landene som skårer høyt i PISA, er oss underlegne når det gjelder sosial kompetanse.

Og er det trolig at en norsk ungdom som ikke klarer å lese en avis, har så god innsikt i demokratiske og samfunnsmessige forhold at det veier opp for de skolefaglige svakhetene? Den norske skoledebatten blir forunderlig når skolesystemene i asiatiske land som skårer høyt, uten videre avfeies som puggeanstalter for usosiale og udemokratiske kunnskapsautomater.

Norsk skolesjåvinisme avviser suverent den tanke at andre kulturer kanskje lykkes i å gi elevene både gode kunnskaper og oppdragelse til gode samfunnsborgere og medmennesker.

Igjen repeteres den gamle påstanden om at innlæring av faglige kunnskaper og ferdigheter skulle være uforenlig med humanistiske verdier. Vi bør etter min mening vokte oss for å framstille asiatiske land som verdens fagidioter eller gjøre nasjoner som skårer høyt i PISA, så suspekte at vi ingenting kan lære av dem.

Overflatiske kunnskaper Den norske PISA-rapporten provoserer dem som trodde vi ledet i skole-VM. Forfatterne av "Tid for tunge løft" skal ha all ros for en velskrevet og klar rapport. I dens siste kapittel drøftes om visse arbeidsformer kan ha bidratt til å senke kunnskapsnivået. Det pekes på at flerfaglig, temabasert undervisning kan gi svekkede og overflatiske kunnskaper, særlig i realfagene.

Det minnes også om at ikke alle elever har forutsetning for å vurdere hvordan tiden og den faglige innsatsen skal disponeres – og dermed for å ta ansvar for egen læring. Undervisningen organiseres oftere slik at elevene arbeider med ulike fag under veiledning og tilstedeværelse av én lærer som ikke nødvendigvis har relevant faglig bakgrunn. PISA-resultatene bør anspore norske skoleeiere til selvkritikk og ydmyk gjennomgang av egne moderniseringstiltak. Skoleeierne, med KS i spissen, har gått kraftig inn for en mer ”fleksibel” organisering i skolen.

Ingen med vettet i behold er motstander av fleksibilitet – og for rigiditet. Men på mange skoler betyr ”fleksibilitet” i realiteten at tradisjonell undervisning ledet av fagspesialisert lærer stadig reduseres. I stedet overlates elevene mer til seg selv,

til studielandskap, arbeidsplaner og egenaktivitet, til lærerløse timer, vikarløse timer og ”aktivitetsdager”. Bortfallet av undervisningstimer utgjør i praksis 15-25 % av timetallet i fag, og både elever, foreldre, lærere og mediene reagerer.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell er gjort oppmerksom på problemet, og hans departement har nå bedt fylkesmennene føre tilsyn med timetallet på alle videregående skoler. Skolene skal dokumentere at ”det er planlagt organisert opplæring (…) som er henført til et bestemt fag eller kompetansemål i samsvar med gjeldende læreplaner for fag”. Departementet forutsetter altså at det skal være opplæring i et bestemt fag – og nevner ikke at det kan være opplæring i den generelle læreplanen. Mange skoleeiere har etter R94 fjernet timer fra fagene for å bruke til slike ”andre aktiviteter” – og helst lærerløse aktiviteter. Norsk Lektorlags medlemmer på de videregående skolene kan i forbindelse med tilsynet bidra til en klargjøring av praksis på dette området.

Høyere status På riksplan snakker hele det politiske miljøet, med statsministeren i spissen, om at statusen til læreryrket bør heves. Det kan ikke skje uten at kommuner og fylkeskommuner heretter legger større vekt på råd fra lærere og lektorer, som må få en høyere status i det pedagogiske beslutningshierarkiet. Ett av flere temaer under Norsk Lektorlags landsmøte var den kommandohumanismen som ble innført i skolen tidlig på 90-tallet.

Den har svekket lærernes profesjonelle makt og faglige myndighet i skolen og kan forklare flere pedagogiske feilprioriteringer. Et ferskt eksempel er saken med nye Hamar katedralskole høsten 2007, der skoleeier ville bruke arkitekturen til å tvinge fram visse pedagogiske metoder. Åpne baseområder i stedet for skjermede undervisningsrom har blitt en prestisjesak for skoleeiere med progressive ambisjoner og stor selvtillit på det pedagogiske området. Vi har sett flere eksempler på autoritære skoleeiere som gjør det ubehagelig for ansatte å ytre seg kritisk. I Hedmark fylkeskommune forsøkte ”noen” i fylkesadministrasjonen først å hemmeligstemple rapporten om støysituasjonen ved den nybygde skolen, men må bøye seg for Arbeidstilsynets krav, og baseområder skal nå bygges om for 3-4 millioner innen 1. april. Skal statsministerens ambisjoner for rekruttering til lærer- og lektoryrket realiseres, og skal en få erfarne folk til å stå lenger i jobben, må personalpolitikken i skolen endres kraftig. Jeg hører ofte lektorer si at de liker yrket på grunn av elevene og kollegene, på tross av at de føler seg elendig behandlet av skoleeier. Det er disse som nå må overbevise oss om at de ”har endringsvilje” og er i stand til å restaurere kunnskapsskolen.

Lektorbladet nr. 1-08

5

NLL – 10-åring med vind i seilene

Fra generalsekretæren

Av Otto Kristiansen, generalsekretær i Norsk Lektorlag

6

Den positive medlemsutviklingen og den optimismen vi opplevde i forbindelse med tiårsjubileet og landsmøtet i fjor, fortsetter inn i det nye året. Det er ingen grunn til å ta rev i seilene i dagens medvind. Medlemsveksten i 2007 ser ut til å bli minst 20 %, og tilfanget så langt i 2008 tyder på at veksten vil vedvare. Om kort tid passerer vi 2000 medlemmer. Ekstra gledelig er det at vi også får stadig flere yngre medlemmer.

Skolepolitikk Den skolepolitiske debatten vitner også om at vinden blåser vår vei, og det er fristende å si: ”Hva sa vi?” Det er godt å registrere at de skolepolitiske synspunktene som NLL hele tiden har forfektet, og som var den vesentligste grunnen til etableringen av foreningen for ti år siden, nå har fått gjennomslag i den skolepolitiske debatten.

Selv de fagpersoner og politikere som har bidratt til de siste tiårenes negative utvikling i skolen, synes å ha revidert sitt syn. Det er et tankevekkende paradoks at de som i sterkest grad har forfektet en ensidig tro på elevens ansvar for egen læring, og samtidig har bidratt til å degradere læreren, i særlig grad lektoren, som fagperson, nå skal administrere den høyst nødvendige snuoperasjonen som skal gjenreise lærerens og lektorens autoritet som kunnskapsformidler. Selv om det gjenstår å se hva dagens debatt avstedkommer av vesentlige endringer, må det være tillatt å si at Norsk Lektorlag ikke har eksistert forgjeves i disse ti årene.

Lønnspolitikk Skal lærerstandens, ikke minst lek-

Lektorbladet nr. 1-08

torenes, autoritet og status gjenreises, er det høyst nødvendig å gjøre noe med lønnsnivået, og for å få til det, må man forandre måten lønnen fastsettes på. De tradisjonelle sentrale lønnsoppgjørene har gjort de lengst utdannede til lønnstapere de siste tiårene, og etter overføringen til KS i 2004 har nettopp lektorene hatt den dårligste lønnsutviklingen av alle akademikergruppene i tariffområdet.

Den fordelingspolitikken, med tilhørende lavtlønnsprofil, som har vært bedrevet i de tradisjonelle lønnsoppgjørene, var hovedårsaken til at Akademikerne ble dannet i 1997. Akademikerne arbeider lønnspolitisk for at langtidsutdannende akademikere skal få større råderett over de lønnsmidlene som rettmessig tilkommer dem, og NLL som medlem av Akademiker-familien deler selvsagt dette synet.

Vi ønsker at lønn i større grad skal brukes som et personalpolitisk virkemiddel, og dette kan man best få til ved i større grad å fordele lønnen lokalt. I det kommunale tariffområdet (KS), der flertallet av våre medlemmer befinner

Otto Kristiansen

seg, har de andre Akademikermedlemmene gode erfaringer med et slikt forhandlingssystem.

Dagens utdanningspolitiske debatt vitner om enighet om at høy kompetanse er nødvendig på alle samfunnsområder, hvilket tilsier at rekruttering av akademisk arbeidskraft vil bli stadig viktigere. Skal kompetansen til undervisningspersonalet heves, er det helt nødvendig at skoleeierne får muligheter til å bruke lønn som virkemiddel til å rekruttere flere lektorer og fagspesialiserte lærere. Økt bruk av lokal lønnsdannelse

har så langt vist seg å være det beste for lønnsutviklingen til akademikere, og derfor bestreber vi oss på, sammen med Akademikerne, å få gjennomslag for dette i alle aktuelle tariffområder.

Her er Oslo kommune og Staten særlig aktuelle. De av våre medlemmer som befinner seg i tariffområdet Spekter (tidligere NAVO), får allerede sin lønn fastsatt lokalt. Dette gjelder medlemmer i helseforetakene og musikerne i Oslo Filharmonien.

Som flere sikkert har registrert, har vi det siste året markert oss som en fagforening for akademikere i mange yrker.

Selv om naturlig nok flertallet av medlemmene er lektorer ansatt i skoleverket, får vi stadig flere medlemmer i andre yrker. Det faktum at medlemmene av et av Europas beste symfoniorkester, Oslo Filharmonien, er medlemmer hos oss, er et resultat av denne politikken.

Organisasjonsutvikling Den sterke medlemsveksten og utvidel-

sen av medlemsgrunnlaget gir Norsk Lektorlag flere utfordringer, men heldigvis også flere ressurser. Veksten i de ulike tariffområdene krever styrking av tillitsvalgtapparatet. Vi har så langt vært så heldige å ha mange dyktige lokale tillitsvalgte, og det er først og fremst deres innsats som har bidratt til den positive medlemsutviklingen. Skal denne utviklingen fortsette, må vi sørge for en kontinuerlig styrking og oppbygging av tillitsvalgtkorpset, ikke minst med tanke på våre bestrebelser i retning av mer lokal lønnsdannelse.

Kursvirksomhetene ligger an til å bli rekordstor i inneværende landsmøteperiode, og vi har planlagt et mer differensiert opplegg enn tidligere år.

Lokale tillitsvalgte vil få tilbud om et elementært innføringskurs i avtaleverket. Dette kurset blir avviklet sentralt.

Fylkeslagene blir invitert til regionsvise todagers samlinger. Disse samlingene vil være dels seminar med utvalgte tema, dels videregående kurs. Den årlige tariff-

Alltid oversiktlig

konferansen i samarbeid med de andre Akademiker-foreningene som organiserer undervisningspersonale, fortsetter.

Informasjonsvirksomheten kan aldri bli for god, men vi vil i løpet av året spesielt styrke nettsidene og den elektroniske kommunikasjonen. Vi håper at dette vil lette arbeidet for våre tillitsvalgte.

Fylkeslederne våre er nøkkelpersoner i organisasjonen. De binder lokal og sentral aktivitet sammen – og legger ned svært mye frivillig arbeid for organisasjonen. Vi ønsker nå å satse spesielt på dem både faglig og sosialt, og derfor vil de bli innkalt til egne samlinger der målet er å styrke deres kompetanse slik at de får økt både lyst og evne til å gjøre en enda bedre jobb som fylkesledere.

Vi i Norsk Lektorlag sentralt har all mulig grunn til å ønske alle medlemmer og tillitsvalgte nok et godt og fremgangsrikt, nytt år!

Cresco Unique 5,25 % sparerente fra første krone

Tor Arne Hetland og Vibeke Skofterud

Cresco Unique er en konto som tilbys medlemmer i foreninger tilknyttet Akademikerne. Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uavhengig av hvordan du bruker kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:

HK Reklamebyrå / Foto: Lasse Berre

– ingen begrensninger i antall uttak

UÊ iLÞÀvÀ ÊÀi} }ÃLiÌ> }Ê«FÊ iÌÌiÌÊ

UÊx]ÓxʯIÊë>ÀiÀi ÌiÊvÀ>Êv©ÀÃÌiÊ À iÊ UÊ iLÞÀvÀ iÊÛ>Ài ©«Ê ÛiÀÊ i iÊÛiÀ`i UÊ Ài` ÌÌÀiÃiÀÛiÊ«FÊ Ì Ê ÀÊÇxÊäää For mer informasjon og søknadsskjema, se www.unique.cresco.no eller kontakt Medlemsrådgiveren på telefon på 04700.

Nominell rente 12,15% årlig. Effektiv rente: kr 10.000 (16,25%), kr 25.000 (14,20%), kr 50.000 (13,52%). Betingelser pr. januar 2008. Renten følger renteutviklingen i Norges Bank.

Lektorbladet nr. 1-08

7

Norsk Lektorlag får mer sko

NLLs landsmøtet 2007

Svein Magne Sirnes

8

lektorbladet@norsklektorlag.no

NLLs 10-årsjubileum, og den skolepolitiske medvind organisasjonen i dag opplever, satte sitt tydelige preg på landsmøtet som ble avviklet på Leangkollen i Asker 9. og 10. november 2007.

Foruten valg var behandlingen av nytt skolepolitisk program den viktigste saken på landsmøtet, som også hadde spennende og aktuelle seminarer.

Landsmøtet 2007 ble et meget vellykket arrangement, noe ikke minst NLLs generalsekretær Otto Kristiansen etter mange deltakeres mening fortjener ros for.

Lektorbladet nr. 1-08

olepolitisk støtte enn noen gang Gro Elisabeth Paulsen gjenvalgt som leder Gro Elisabeth Paulsen (Oppland) ble på landsmøtet gjenvalgt som leder av Norsk Lektorlag.

Helge Bugge (Telemark) ble gjenvalgt som 1. nestleder. Ny 2. nestleder ble Svein Einar Bolstad (Hordaland). Just Almås (Oppland), Geir Haagensen (Nord-Trøndelag), Solveig Ryeng (Akershus) og Jon Hybert Sand (Oslo) ble alle gjenvalgt som medlemmer av sentralstyret.

Kari Handeland (Buskerud) og Morten Trudeng (Akershus) ble nye medlemmer av sentralstyret. De nye varamedlemmene av sentralstyret er Geir-Åge Svenning (Troms), Sissel Aasheim (Rogaland) og Åse Jektvik (Nordland).

Gro Elisabeth Paulsen:

– Nedprising av akademisk kunnskap i lønnsoppgjørene – Nedprisingen av akademisk utdanning som vi ser i lønnsoppgjørene, følges av en nedvurdering av akademisk kunnskap i skolen. Denne utviklingen rammer lektorene dobbelt hardt fordi den er både en økonomisk og en ideologisk nedgradering.

Det var NLLs leder Gro Elisabeth Paulsen som sa dette i sin åpningstale på landsmøtet.

Akademikerne Paulsen minnet innledningsvis om at også hovedorganisasjonen som NLL er tilsluttet, Akademikerne, feiret sitt 10-årsjubileum i høst.

– Sammenfallet mellom de to jubileene er ikke tilfeldig. Akademikernes oppbrudd fra det gamle AF førte til mye rabalder – som ble nettopp det energitilskuddet som skulle til for at noen rebelske lektorer så å si ”fulgte kaldet”.

Lektorene ville også bryte med AF, og det betydde brudd med Lærerforbundet.

Akademikernes opprør kom etter mange års frustrasjon og skuffelse over lønnsutviklingen. Profesjoner med høyest utdanning hadde i en årrekke tapt i lønnsoppgjørene i offentlig sektor. Dette skjedde selv om alle rituelt og rutinemessig, i periodene mellom oppgjørene, var skjønt enige om at akademikere generelt, og lektorer spesielt, fortjente bedre lønn. De samordnede lønnsoppgjørene ble innrettet for å gjøre lønnsstrukturen stadig mer sammenpresset. De små lønnsforskjellene i Norge gir oss et egalitært samfunn, og de fleste er enige

i at dette har sine gode sider. Ryktet sier at regjeringen skryter av denne norske modellen for lønnsdannelse når de er i utlandet. Det er vanskelig å være uenig i at Norge er et godt land å bo i – og noen hevder at det er verdens beste. Men våre politikere har måttet slutte med å skryte av at vi har verdens beste skole. Denne hangen til å være verdensmester på det ene og andre området tåler ofte ikke nærgående spørsmål, fortsatte hun.

Lønnsstatistikk – Akademikere er utdannet til å tvile, Lektorbladet nr. 1-08

9

og de kan også lese lønnsstatistikk, sa Paulsen. – Analyser av den norske modellen for lønnsdannelse viser at den faktisk salderes ved at alle skal ha omtrent samme lønn, enten de tar utdanning eller ei. Dette har noen konsekvenser. Statsminister Stoltenberg skal ha sagt, uten forbehold, at de lave akademikerlønningene er et konkurransefortrinn for landet. Men i privat sektor – som altså er konkurranseutsatt – betaler man i dag ca. 200 000 kroner mer enn i offentlig sektor for folk med fem års høyere utdanning. Norsk næringsliv gjør neppe dette av veldedighet. De gjør det fordi det rett og slett lønner seg. Akademisk arbeidskraft er så viktig og produktiv at den er vel verdt god betaling. Finansavisen sammenlignet i slutten av august 2007 livslønnen for en jurist i staten med livslønnen for en jurist ansatt i privat sektor. Basert på dagens lønnstall beregnet avisen differensen til 15 millioner. Juristen vil tjene 40,8 millioner i privat sektor, mot bare 26,1 i staten, framholdt hun.

Hun kom også inn på erklæringen om at læreryrket er landets viktigste yrke, som nå alle synes å være enige om.

– Samtidig er det en tilsynelatende urokkelig enighet mellom regjeringen og de dominerende parter i arbeidslivet om å holde både lønnen til lærere og andre kunnskapsarbeidere i offentlig sektor nede. Det er ingen hemmelighet at modellen i stor grad beherskes av LO, og det er selvsagt at LO ser seg tjent med å forsvare den. Akademikerne har villet ta et radikalt oppgjør med systemet – og de resultatene som systemet gir, ikke minst for lektorene. Blant lektorene er misnøyen med lønnsutviklingen stor, men for de ansatte i skolen stikker misnøyen mye dypere, sa hun.

Det skjulte pensum – Mange av lektorene hadde og har en idealistisk innstilling til sitt yrkesvalg.

Så lenge arbeidet var faglig interessant, og lektorene hadde frihet til å formidle faglige kunnskaper og stimulere ungdom til intellektuell vekst, kunne en middels lønnsutvikling aksepteres.

Lektorer føler stadig en sterk forpliktel10

Lektorbladet nr. 4-07

se overfor de humanistiske verdiene de har fått med seg fra studiene, understreket NLL-lederen. – Men nettopp dette blir problematisk når den nedprisingen av akademisk utdanning som vi ser i lønnsoppgjørene, følges av en nedvurdering av akademisk kunnskap i skolen.

Den nedgradering av utdanning som ligger i den norske lønnsmodellen, rammer lektorene dobbelt hardt fordi den både er en økonomisk og en ideologisk nedgradering.

Hun kom også inn på den rødgrønne regjeringens motto om at det skal lønne seg å arbeide. – Og det skal lønne seg å stå opp om ”morran”, som arbeidsminister Bjarne Håkon Hansen uttrykker det.

Mitt håp er at man i de samme kretser snart slår fast at det skal lønne seg å sitte oppe både om kvelden og om natten for å lese til eksamen. Og at det skal lønne seg å stå opp om morran for å gi seg i kast med landets viktigste yrke. Den norske modellen kommuniserer selvsagt med dem som vokser opp i den. Ungdommen er langt fra dum – og velger helst fag, utdanningsveier og yrker som gir status, belønning og bekreftelse. Dagens manglende rekruttering til krevende studier innen samfunnsfag, humaniora eller realfag, den lave innsatsen til allmennlærerstudentene, den manglende rekrutteringen til lektoryrket er alt sammen i høyeste grad adekvate reaksjoner på samfunnets budskap til de unge.

Skolen som arbeidsplass Paulsen refererte til en undersøkelse utført av NIFU STEP på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet som gjaldt utdanningen til lærere i videregående skole i skoleåret 2006/2007.

– 60 % av dem som underviste i norsk, matematikk og fremmedspråk i studiespesialiserende program, var over 50 år.

Her finner vi også den største andelen av lærere med hovedfag. Kanskje man burde spørre seg: Hvordan var skolen som arbeidsplass den gang alle disse lektorene ble rekruttert til yrket? spurte Paulsen Hun hevdet videre at kriseforståelsen er liten i byråkratiet i kommuner og fylkeskommuner.

– Der fortsetter mange en smålig minuttelling kombinert med en gnien uvilje mot å lette undervisningsbyrden for seniorene. Som fagforening får vi stadig meldinger fra skoler der timetelleri forveksles med personalpolitikk og regneark opphøyes til den viktigste kommunikasjonskanalen mellom arbeidsgiver og ansatt. Det må helt andre takter til dersom de lærerne som nå nærmer seg AFP-alder, skal finne det interessant å bli i skolen, sa hun og minnet om at PISA-resultatene i 2003 var dårligere enn i 2000. Det ble avslørt sviktende og nedadgående leseferdigheter og ned-

adgående resultater i matematikk og naturfag.

– Det verste var at PISA 2003* påviste funksjonell analfabetisme hos ca. 25 % av guttene og ca. 11 % av jentene, sa Paulsen og fortsatte: – Lektorer blir av og til beskyldt for å tale elitens sak. De endringene som har svekket fagligheten i skolen, har ofte hatt til hensikt å ivareta de svakestes interesser. Dette har vi hatt stor sympati for. Men nå viser det seg altså at norsk skole er dårligere til å drive

sosial utjevning på utdanningsområdet enn land vi gjerne sammenligner oss med. I lang tid ble det satt opp en motsetning mellom trivsel og læring – som om læringskrav skulle være så hardt, så elitistisk at det ville ruinere all positiv læring. Jeg vil hevde at en god skole for de flinke er en god skole for alle.

En skole for de svake – en skole som stakkarsliggjør elevene – er ikke god for noen.

*Landsmøtet ble som nevnt avviklet 9. og 10. november 2007, og i desember ble resultatene fra PISA 2006 offentliggjort.

Den ferske rapporten viser at leseferdigheten har gått enda mer tilbake. PISA 2006 viser at 29 % av de 15-årige guttene har så svake leseferdigheter at de er funksjonelle analfabeter. Når jenter og gutter sees samlet, havner 22 % av kullet på dette nivået – mens ”bare” 17 % av 15-åringene hadde så svake leseferdigheter i 2000. (red. anm.)

Nytt skolepolitisk program – Det nye skolepolitiske programmet er først og fremst nytt i form og omfang. Skolepolitikken som NLL har ført siden stiftelsen i 1997, føres i all hovedsak videre og får stadig større oppslutning, sier NLLs 1. nestleder Helge Bugge.

Det nye skolepolitiske programmet har vært under utarbeidelse i vel to år, og det var flere gode grunner til å skrive det om.

–­ Det gamle var på visse punkter utdatert i den forstand at det f.eks. refererer til Reform ’94 med tilhørende terminologi og til den gamle gradsstrukturen ved universitetene.

Videre vurderte NLLs sentralstyre det slik at det ville være hensiktsmessig med et kortere og mer oversiktlig program. Sist, men ikke minst, trengte NLL etter en del år en debatt og et vedtak som bekreftelse på at foreningen har samme politiske ståsted som før, forteller Bugge.

Programmet er disponert i synspunkter med disse sentrale tankene: 1. Skolens sentrale oppgave på alle trinn er kunnskapsformidling og kunnskapstilegnelse.

En god skole skal bygge ressurssterke og selvstendige mennesker med den type ballast som gir trygghet i livet.

2. NLL vil ha en nasjonal skole med et entydig og fast rammeverk.

Felles, nasjonale eksamensordninger kan best sikre oss en slik skole.

Begrep som tilpasset opplæring gir bare mening når rammene er faste.

3. Jo bedre utdannelse lærerne har, jo bedre kan de skjøtte sine oppgaver.

Solid utdannelse er en nødvendig forutsetning for pedagogisk trygghet og fornyelse.

4. De ulike skoleslag og trinn bør få utvikle sin egenart. Harmonisering av mål og metoder er ikke noe gode i seg selv; dette gjelder barnetrinn, ungdomstrinn, studiespesialiserende og yrkesfaglige program.

5. Det offentliges viktigste oppgave er å sørge for rammebetingelser som gjør god drift mulig mht. rom, utstyr og å skaffe de beste lærerkrefter.

Lokale myndigheters innblanding i f.eks. faglige og metodiske spørsmål er sterkt uønsket.

6. Det er avgjørende viktig for skolens kvalitet at det knyttes krav til undervisningskompetanse på de ulike skoletrinn, og ikke bare krav til kompetanse for ansettelse.

7. Det pedagogiske personalet må trekkes inn i skolens drift og planlegging på en mye bedre måte enn i dag; det skal være full åpenhet om alle sider ved skolens drift. Mange gale beslutninger tas i dag fordi skoleledere ikke lytter til ansatte med kompetanse og erfaring.

Lektorbladet nr. 1-08

11

– Stadig større interesse for og oppslutning om NLLs skolepolitiske syn Lektorbladet spurte tre NLL-medlemmer på landsmøtet hvilke inntrykk de satt med etter å ha hørt på og selv deltatt i debatter og seminarer. Alle tre trakk fram at NLL er i stadig framgang, og at det er økende interesse for og oppslutning om NLLs skolepolitiske syn.

skolen. Dyktige lektorer har kun behov for ledere som legger forholdene til rette slik at de kan gjøre det de er best til, nemlig å undervise i klasserommet.

Høyskolelektor Tom Are Trippestads foredrag om kommandohumanisme og elevpopulisme på et av seminarene var utmerket.

sektoren vil bli å komme med klar tale omkring spørsmål som dreier seg om lektorenes vilkår og rettigheter her, men også ved å være tydelig i vårt syn på forhold innenfor undervisning og forskning i ved universiteter og høyskoler, og hvordan dette kan og må påvirke undervisningen på alle plan i skolen.

Morten Trudeng, Asker videregående skole, Akershus Det viktigste som skjedde på landsmøtet i 2007, var etter min mening at NLL fikk vedtatt et skolepolitisk program. Takket være dyktig møteledelse godtok landsmøtet at redaksjonskomiteen og sentralstyret skal innarbeide omformuleringer som kom fram i debatten. Debatten om det skolepolitiske programmet viste at landsmøtet står samlet bak våre skolepolitiske prinsipper. Dette styrker NLL i det videre arbeidet.

Gro Elisabeth Paulsens åpningstale inneholdt prinsipielle føringer som gjorde at landsmøtet fikk en start som styrket landsmøtedeltakernes tro på at NLL uten tvil har sin berettigelse i skole-Norge.

Lederens spørrehalvtime var nyttig og nødvendig. Det er viktig å gi landsmøtedeltakerne anledning til å stille spørsmål til foreningens øverste tillitsvalgte.

Festmiddagen, som også markerte NLLs 10-årsjubileum, ble meget vellykket. Talene hadde mye humor og ironi, og innslaget fra medlemmer i Oslo Filharmonien gav forsamlingen et kulturelt løft.

I seminardelene fikk jeg en bekreftelse på at vi har et stort arbeid å gjøre i forhold til KS og dets syn på ledelse i

12

Lektorbladet nr. 1-08

Einar Bovim, Høgskolen i Narvik Diskusjonen rundt NLLs skolepolitiske program var etter mitt syn høydepunktet på landsmøtet i 2007 – og den aller viktigste saken. Samlinger som et landsmøte kan fort bli preget av klaging over alt vi ikke får – både økonomisk og på andre måter. Derfor var det befriende å få klarlagt hva NLL faktisk vil med skolen, og jeg synes at vi hadde en meget god og konstruktiv samtale omkring dette spørsmålet.

For min egen del vil jeg som høyskolelektor si at det var viktig at vi fikk vinklet programmet slik at det også innbefatter høyere utdanning. Som lektorer er det viktig for oss å holde oss nær forskningen, og å relatere undervisningen vår til den stadige utviklingen innenfor våre ulike fagfelt. Dette gjør vi aller best ved å holde oss oppdatert innen forskning og undervisning på norske universiteter og høyskoler. Vår viktigste rolle i denne

Ellen Skjold Kvåle, Frogn videregående skole, Akershus Det eg hugsar best frå landsmøtet, var kjensla av å vere blant likesinna. Eg hadde faktisk ikkje vore på noko større arrangement i regi av NLL før dette landsmøtet, og det var utruleg oppløftande å kjenne seg ikkje berre velkomen, men også bli overtydd om at eg høyrer heime i denne organisasjonen.

Då eg meldte meg inn i NLL, var eg den einaste på skulen min som var med der. Det kom ein del kommentarar om at eg måtte vere mindre begava som ville bli medlem av Lektorlaget. Ikkje minst derfor var det verkeleg stas å treffe andre Lektorlagsmedlemer – og bli enda meir fast i trua på at Lektorlaget er organisasjonen for meg.

I tillegg var sjølve landsmøtet veldig interessant! Eg hadde nok trudd det kunne bli noko kjedeleg av og til, men det aller meste av det som blei diskutert, var spennande. Det var artig å høyre

VIL DINE ELEVER VÆRE MED Å FORSKE? Foto: © Tove K. Breistein

korleis det nye Norsk Lektorlag blei til, og å treffe ein del av veteranane. Det var også veldig hyggeleg å treffe nokre av dei mest ivrige skribentane i Lektorbladet. Eg lar meg ofte inspirere av Lektorbladet, og då er det artig å treffe dei eg har følgt med i dei to åra eg har vore med i NLL. Festmiddagen var framifrå, det same var maten på Leangkollen. Men det er dei andre lektorane som gjer at eg alt nå har begynt å gle meg til neste landsmøte! Til sist vil eg rette ein takk til generalsekretær Otto Kristiansen, sentralstyret og sekretariatet for eit flott landsmøte og ei fin helg.

- Norsk skule har vore eit kaos sidan 1993!

Det hevda høgskuleelektor Tom Are Trippestad på eit av seminara på Norsk Lektorlag sitt landsmøte.

Trippestad tok eit kraftig oppgjer med Gudmund Hernes sine reformar, og ikkje minst hans politiske operasjonsmetode. Trippestad sa at han ser på Hernes som ein manipulerande og kompromisslaus motstandar av deltakardemokratiet, ein eksponent for mistillit til veljarane og folket. For den vanlege mann forstår ikkje problema og må overstyrast. Det tek jo dessutan også så forferdeleg lang tid når ekspertane sine innlysande rette avgjerder skal ut på høyring blant dei mange som ikkje har innsikt nok. Trippestad viste i føredraget sitt til mykje av det som retorikaren Hernes har skrive og sagt opp gjennom åra.

Holbergprisen i skolen inviterer elever på videregående skoler til å forske i samarbeid med forskere.

Elevene får utvikle spennende forskningsprosjekter innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss eller teologi. Gjennom forskningsarbeidet blir elevene kjent med forskningsmetoder, problemstillinger, utfordringer og muligheter.

Prosjektene deltar i en forskningskonkurranse hvor en fagjury evaluerer elevenes arbeid og kårer tre finalister. Utover pengepremier, blir vinnerne invitert til Bergen og til utdelingen av Holbergprisens internasjonale minnepris.

Holbergprisen i skolen bidrar med ideer til undervisningsopplegg, relaterer tema til fagplan og utarbeider hjelpemidler som litteratur- og ressurslister.

Vi knytter også forskere opp mot hver skole.

Forskerkontakten fungerer som veileder og inspirator.

Påmeldingsfrist for årets skoleprosjekt er 1. mars 2008.

Gavesjekk fra DnB NOR Ved åpningen av landsmøtet overrakte markedssjef Erik Hartmann i DnB NOR en sjekk på kr. 10 000 til Norsk Lektorlag. Pengene vil bli gi gitt som gave til en person som har bidratt til å fremme Norsk Lektorlags formål.

Fagseminar for lærerne I begynnelsen av april arrangerer Holbergprisen i skolen et to-dagers fagseminar i Bergen for de deltagende lærerne. Lærerne får grundig innføring i tema, metoder og hvordan elevene går frem i forskningsprosessen.

For mer info: www.holbergprisen.no e: siri.breistein@holbergprisen.no t: 55 58 90 45

Lektorbladet nr. 1-08

13

KS-rådgiver Geir Grimstad:

– Lærerikt å være på et NLL-landsmøte – Det var veldig spennende og hyggelig å komme til et seminar i regi av Norsk Lektorlag! Paneldebatten som jeg deltok i, viste at medlemmene har et stort engasjement for skole og utdanning.

Det er rådgiver Geir Grimstad fra KS som sier dette til Lektorbladet.

Ny arbeidsgiverstrategi fra KS På et av landsmøteseminarene kunne Grimstad opplyse at KS er i ferd med å utvikle en ny arbeidsgiverstrategi mot år 2020. Stikkordene er utvikling, nyskaping, tilgang på og forvaltning av arbeidskraft, identitet og lederskap. KS har som mål å få til en varslingskultur i en åpen organisasjon som skal være demokratisk og gjennomsiktig, og til å gjøre det ønsker en seg kompetente medarbeidere som initierer utvikling, og som viser helhetlig og dialogbasert lederskap.

Et av siktepunktene er å gi kommuner og fylkeskommuner bedre omdømme, der mangfold og integrering er sentrale elementer. Grimstad gjorde det også klart at lokal lønnsdannelse etter KS’ syn skal være en av grunnpilarene i kommunal og fylkeskommunal sektor. ”Stolt og unik” – Lektorlagets holdninger om den gode og sterkt faglig forankrede læreren bygger opp under synet på læreren som ”stolt og unik”, som er navnet på KS’ nye arbeidsgiverstrategi. Et annet inntrykk jeg fikk fra innleggene (12 av 13 innlegg var rettet til KS), var at det fortsatt er utfordringer for KS som representant for skoleeier og arbeidsgiver når det gjelder lærerne. Men jeg synes også en del av innleggene vitnet om historieløshet og uvitenhet om hvordan skolesektoren er organisert. Det er de lokale kommunestyrene og fylkeskommunene som er skoleeiere og arbeidsgivere for lærerne. Dette er det for tiden stor tverrpolitisk enighet om.

– Du har vært lærer og rektor. Ser du annerledes på arbeidsgivers rolle som KS-rådgiver?

– Jeg har alltid ment at det er viktig å ha gode arbeidsgivere – og å være gode arbeidsgivere. Som rektor var jeg meg veldig bevisst at jeg var leder og kunne utøve arbeidsgivers styringsrett. I begrepet arbeidsgiverpolitikk legger KS til grunn de verdier og holdninger og den praksis som arbeidsgiver står for i sitt forhold til medarbeiderne. I det

14

Lektorbladet nr. 1-08

daglige arbeidet betyr dette å utnytte ressursene – og å frigjøre menneskelig energi.

Den gode leder må ha et vidt spekter å spille på. KS understreker også viktigheten av best mulig faglig innsikt i det man er satt til å lede.

Omdømmeproblem – Hva kan KS’ og kommunenes omdømmeproblem skyldes?

Geir Grimstad

– Det er sikkert en kompleks forklaring. Kommunen er under et kontinuerlig kritisk blikk fra riksmedier og lokalpresse. En dårlig sak fra et sykehjem eller en skole i Norge blir gjerne en riksmediesak. Enhver slik sak svekker omdømmet. Forventningene fra innbyggere til velferd og gode tjenester er også enorm i ”verdens rikeste land”. Dette kaller KS ”rikdommens dilemma”. Det er ikke minst i denne sammenheng viktig å ha fokus på høy kvalitet i alt en foretar seg. Høy kvalitet i arbeidsgiverrollen er viktig for omdømmet. Den historien læreren eller lektoren forteller fra sin arbeidsplass og om sin arbeidsgiver, er en del av det omdømmet som skapes.

Medlemsfordeler på bankog forsikring. Alt på et sted!

Ring oss på telefon 04700 eller se www.medlemsradgiveren.no

Norsk Lektorlags lønnspolitikk Av Svein Einar Bolstad, leder av Norsk Lektorlags tariffpolitiske utvalg

Lønnspolitikk

Norsk Lektorlags skolepolitikk er godt kjent og akseptert både blant medlemmer og ikke-medlemmer. Det har blant annet aktive utspill og solid pressedekning gjennom mange år sørget for.

Lønnspolitikken er kanskje ikke like godt kjent. Mange tror de vet hva den går ut på, noen har misforstått den og noen vrir på den og sprer uriktige påstander om den.

Denne artikkelen har som mål å forklare lønnspolitikken og bakgrunnen for den på en enkel måte, uten bruk av forhandlingstekniske uttrykk.

Lønn og forhandlingsbestemmelser Innledningsvis kan vi slå fast at oppgjøret denne våren i hovedsak vil dreie seg om lønn og forhandlingsbestemmelser. Det er i skrivende stund (medio januar) uvisst om pensjon blir et tema. Arbeidstid er ikke tema før i 2010.

Utgangspunktet for Norsk Lektorlags lønnspolitikk er det faktum at det eksisterende forhandlingssystemet med sentrale oppgjør har vist seg uegnet for å heve lektorenes lønnsnivå. Systemet har siden 70-tallet ført til reallønnsnedgang for lektorene. Det har derfor vært nødvendig å arbeide for en annen måte å forhandle lønn på.

At Skolepakke 1 og 2 gav lærerne et ”lønnsløft”, er en bløff. Den lønnsøkningen som ble oppnådd,

baserte seg i hovedsak på merarbeid. Vi skulle få mer lønn hvis vi arbeidet mer. Dessuten ble den nye 5. ferieuken solgt for smuler. Norsk Lektorlag var den gangen ikke med på forhandlingene siden vi enda ikke var medlem i Akademikerne.

Det nåværende lønnssystemet kalles også et ”kompetanselønnssystem”. Det skulle gi uttelling for dem med lengst utdanning, høyest kompetanse og størst studielån.

Man skulle ikke tape i livslønn på å ta Norges lengste utdanning.

Slik utviklingen har gått, med sentrale oppgjør med kronetillegg og lavlønnstillegg, er lektoryrket blitt stadig mer ulønnsomt. Lærere og adjunkter kunne gå opp i lønn ved å ta videreutdanning, men lektorene var på topp og fikk ikke mer uansett. Kompetanselønnssystemet har aldri hjulpet lektorene.

Akademikernes lønnspolitikk I Norsk Lektorlags lønnspolitiske program vektlegges” lang utdannelse, høy faglig kompetanse, ansvar, samfunnsmessig betydning, innsats og erfaring” som kriterier for lønnsfastsettelse. Dette harmonerer naturlig nok med Akademikernes lønnspolitikk. Det er via dem vi

Svein Einar Bolstad

fører de sentrale forhandlingene.

På bakgrunn av dagens debatt om prestasjonslønn for undervisningspersonale, er det viktig å understreke at innsats ikke må tolkes som lønn etter elevenes karakternivå. Innsats må måles etter andre kriterier. Akademikerne går inn for en desentralisert lønnsdannelse der desentralisert betyr at lønnsnivået ikke bestemmes sentralt, men hos den enkelte arbeidsgiver. Det vil nok bety større forskjeller i lønnsnivå. Tanken er at de høyest lønte skal kunne brukes som eksempler til etterfølgelse og pressmiddel for å dra opp andre til samme nivå.

De av Akademikernes medlemmer som forhandler etter denne modelLektorbladet nr. 1-08

15

len, har erfart at den over tid gir klart bedre uttelling enn de tradisjonelle sentrale lavtlønnsoppgjørene.

ten for Kultur-Norge, noe nasjonen bør vite å vedsette i kroner, ikke bare hederlig omtale.

Norsk Lektorlag har en solidarisk lønnspolitikk i den forstand at vi er solidariske med de gruppene vi forhandler sammen med. Vi sammenligner oss med grupper med like lang utdanning og likt ansvarsområde. Dersom for eksempel realister får ekstra tillegg ett år, vil det være rimelig at filologer trekkes opp ved neste korsvei. Vi ser det ikke som vår oppgave å solidarisere oss med andre yrkesgrupper med lavere utdanning og derav lavere lønn ved å gi slipp på lønnsmidler til egne grupper.

Det at vi har medlemmer fordelt på ulike tariffområder, gjør at vi har ulike mål og forhandlingsbestemmelser. I statlig sektor ønsker vi blant annet størst mulig del av lønnsmidlene til lokal fordeling. I Oslo kommune ønsker vi primært å komme over i det såkalte forhandlingskapittel 17 (som tilsvarer kapittel 5 i kommunal sektor; se nedenfor). I Spekter foregår all lønnsdannelse lokalt.

Ulike tariffområder Norsk Lektorlag har medlemmer innen mange ulike tariffområder, men flertallet – lektorene i skoleverket – befinner seg i det kommunale tariffområdet (KS-området og Oslo kommune). De omfattes av forhandlingsbestemmelsene i hovedtariffavtalens kapittel 4, der nesten all lønn fastsettes i sentrale forhandliner. I kap. 4 er også LO og UNIO (med blant andre Utdanningsforbundet). Der vil lønnsmidlene måtte deles med folk uten utdanning eller med vesentlig lavere utdanning enn akademikergruppene.

Akademikerne (og lektorer i andre fagforeninger) blir i denne sammenhengen små og oppfattes av mange som høytlønte.

Mindretallet må finne seg i at midlene blir fordelt med lavtlønnsprofil. Dette innebærer for eksempel at hvis gjennomsnittlig tillegg/ramme blir 6 %, kan de lavest lønte få 8 % og de høyest lønte bare 4 %. Dermed er lektorene dømt til å bli taperne. De med høyest skatteprosent blir i tillegg tapere når tilleggene gis som like kronetillegg, ikke som prosent.

Vi har også medlemmer i statlig sektor (høyskoler og universiteter) og i Oslo kommune. Her har man fortsatt systemet med lønnstrinn. I forhandlingsområdet Spekter (tidligere NAVO) har vi medlemmer innen helsesektoren pluss en stor gruppe musikere i Oslo Filharmoniske Orkester. Dette er personer med meget høy spisskompetanse – slik som lektorene. Musikerne har også hatt en urimelig dårlig lønnsutvikling. De er en fjær i hat16

Lektorbladet nr. 1-08

Kapittel 5 For vår største gruppe, ansatte i fylker og kommuner, ønsker vi å ta konsekvensen av et mislykket forhandlingssystem og en negativ lønnsutvikling og komme inn under forhandlingsbestemmelsene i kapittel 5 der all lønn forhandles lokalt.

Det er likevel et helt annet system enn det mange av våre medlemmer i dag kjenner som ”lokale forhandlinger”. Andre fagforeninger i Akademikerne har positive erfaringer med lønnsutviklingen der, for eksempel leger, tannleger, jurister, økonomer og ingeniører. Det er viktig å merke seg at absolutt ingen av de andre fagforeningene som i dag er i kapittel 5, ønsker seg vekk derfra. De har alle gode erfaringer og kan vise til reallønnsvekst etter at de kom inn der. Det burde dempe frykten for det ukjente.

Norsk Lektorlag er blitt kritisert for ikke å kreve noe ved forhandlingene.

Forklaringen er at bestemmelsene i kapittel 5 ikke gir anledning til å stille lønnskrav i de sentrale forhandlingene. Det skal gjøres lokalt i den enkelte fylkeskommune og kommune. Likevel er altså alle arbeidstakergruppene mer fornøyde med lønnsutviklingen der enn i andre tariffområder, nettopp fordi tariffavtalen har bestemmelser som sikrer dem en større andel av de lønnsmidlene som er tilgjengelige.

Det har feilaktig vært hevdet at Norsk Lektorlags lønnspolitikk betyr forhandlinger på den enkelte skole der subjektive kriterier spiller en stor rolle. Mange er redde for den såkalte ”trynefaktoren”.

Slike innvendinger bygger på erfaringer

med den nåværende ordningen der lønnen i hovedsak blir fordelt sentralt, men der en liten pott blir forhandlet lokalt utpå høsten, og der prosessen rundt fordelingen av midlene ofte har vært svært uryddig og tilfeldig. Dette er ikke en modell som Norsk Lektorlag ønsker. Denne modellen er resultatet av en avtale fra år 2000 om ”mer desentralisert lønnsdannelse”.

Den gang var ikke Norsk Lektorlag med i forhandlingene.

I kap. 5 er det ingenting i veien for generelle tillegg til alle pluss gruppetillegg og/ eller individuelle tilegg. Når lønnen fremforhandles lokalt, krever det stor ryddighet og ansvarlighet. Norsk Lektorlag har grunn til å tro at arbeidsgiverne kan gjøre dette på en god måte. Erfaringene fra andre akademikerforeninger tilsier det.

Utover våren vil det skje ting som raskest kan informeres om via nettsiden.

Følg med på nettstedet: www.norsklektorlag.no.

Merk deg torsdag 28. februar!

Pensjonistgruppen i Norsk Lektorlag inviterer til møte i Ås rådhus 28. februar kl. 19.00. Generalsekretær Øystein Dahle i Worldwatch vil holde foredrag for medlemmer og andre interesserte. Worldwatch er en internasjonal organisasjon som jobber med miljø- og fattigdomsproblemer.

Hvordan skal vi forholde oss til utfordringene verden står overfor? Er det nok at vi betaler ”avlat” til u-land? Øystein Dahle er en fascinerende foredragsholder som peker på ting hver og en av oss kan gjøre annerledes. Det gjelder våre barnebarn og kommende generasjoner, og vi trenger å rystes våken av vår ”tornerosesøvn”.

Oluf Danielsen, styreleder NLLs pensjonistgruppe

Professor Kjell G. Salvanes på NHO-konferanse om norsk skole:

- Gi lærerne høyere lønn!

Svein Magne Sirnes lektorbladet@norsklektorlag.no

– Vi må øke motivasjonen for å bli lærer. Vi må stille oss spørsmålet hvordan vi kan rekruttere gode lærere, og hvordan vi kan få gode lærere til å bli i skolen. Det viktigste tiltaket er å heve lønnene og å gi lønn i forhold til resultater.

Det sa professor i samfunnsøkonomi Kjell G. Salvanes på NHOs årskonferanse 8. januar da han la fram rapporten ”Veien mot kunnskapslandet – utfordringer for det norske utdanningssystemet”.

– Vi bruker allerede langt mer enn de fleste andre land på grunnskoleopplæring, og likevel får vi så dårlige resultater. Dette viser at vi må gjøre noe med lærerens situasjon, understreket NHH-professoren.

Aktuelt

Overfor Lektorbladet vedgår Salvanes at det vil være meget krevende å snu utviklingen.

– Det viktigste er å skape politisk forståelse for at utviklingen er bekymringsfull, og at økonomiske incentiver kan ha betydning for karrierevalg. Det ser ut til å være forståelse for det første, men det synes å sitte langt inne at en i det hele tatt kan tenke seg at også lærere er motivert av lønn for sitt yrkesvalg. Det som er hovedpoenget med lønn som motiveringsfaktor – og som det pekes på mange steder i rapporten, er ikke lønn og motivering i arbeidet for dem som allerede er lærere, men lønn som motiveringsfaktor for rekrut-

tering til yrket. En sterk indikasjon på at lønn har betydning for rekrutteringen, er sammenfallet mellom en endret sammensetning

av lærerkollegiet i videregående skole og den negative lønnsutviklingen for lektorer som Geir Høgsnes har dokumentert i boka Lektorbladet nr. 1-08

17

Krone for krone (Ad Notam Gyldendal, Oslo, 1999).

– Blant de eldste lærerne, de med eksamen fra begynnelsen av 1970-årene, har mer enn 70 prosent hovedfag. Blant de yngste lærerne, de med eksamen fra slutten av 1980-årene eller senere, er det bare mellom 20 og 30 prosent som har hovedfag (se figuren). Denne utviklingen reflekterer at manglende tilgang på lektorer har blitt møtt med ansettelse av lærere uten hovedfag. I tillegg kan man naturligvis frykte at kvaliteten innenfor hver utdanningsgruppe har falt. De lektorene som ble ansatt på 1980- og 90-tallet, var neppe så flinke som de beste av dem som ble rekruttert på 1970-tallet, og tilsvarende er det rimelig at de lærerutdannede som ble ansatt på 1970-tallet, var faglig sterkere enn de som ble ansatt senere.

Prosentandel av lærerårsverkene med høyere og lavere grad i allmennfaglig studieretning i 2002 etter eksamensår fra 1971-2001

Mange vil ha femårig allmennlærerutdanning med mastergrad

Men hva blir lektorutdanningens skjebne?

Svein Magne Sirnes lektorbladet@norsklektorlag.no

En omfattende reform av allmennlærerutdanningen ser ut til å være på trappene, og et flertall av høringsinstansene har gitt uttrykk for at utdanningen bør være femårig og på mastergradsnivå. Men hva vil skje med universitetenes femårige integrerte lektorutdanning hvis både den og allmennlærerutdanningen blir femårige mastergradsløp? Det er bare ett av mange viktige spørsmål som det er naturlig å stille før det vedtas å innføre femårig allmennlærerutdanning.

Lite kjent i mediene Etter innføring av Kvalitetsreformen har norske universiteter reorganisert sine studier som fører til lektorkompetanse.

Når mediene presenterer ulike yrker og utdanningsveier, er det imidlertid sjelden disse nevnes. Det kan skyldes det faktum at alle som underviser, gjerne kalles ”lærere” i alle sammenhenger, og da er det allmennlærerutdanningen som vies oppmerksomhet. Også for mange elever er en lærer en som har gått på 18

Lektorbladet nr. 1-08

en lærerskole i tre-fire år. At det bak katetrene i videregående skole sitter folk med universitetsutdanning, er ukjent for mange, både journalister og elever.

En annen grunn er utvilsomt at representanter for den største lærerorganisasjonen, Utdanningsforbundet, bevisst synes å unngå å ta ordet ”lektor” i sin munn.

Da for eksempel dets leder ble spurt hva hun forventet seg av den nye kunnskapsministeren ved statsrådsskiftet i oktober,

svarte hun at vedkommende måtte bidra til at det ble utdannet nok ”lærere og førskolelærere”. Hun nevnte med andre ord ikke lektorer spesielt, den gruppen som har opplevd størst rekrutteringssvikt og hatt svakest lønnsutvikling de siste årene.

Identitetsproblem Men den påståtte anonymiseringen av universitetenes lektorutdanning har utvilsomt en rekke årsaker. En av dem

Universitetet i Bergen: Gamle Sydneshaugen skole (t.v.) og det nye studentsenteret (foto: Svein Einar Bolstad)

er at studiene etter manges mening har et alvorlig profilerings- og identitetsproblem. Betegnelsene på kurs og enheter varierer fra universitet til universitet – de ansvarlige har åpenbart ikke sett verdien av å utvikle en felles ”merkevare”.

Universitetet i Oslo kaller sitt tilbud ”lektor- og adjunktprogrammet”, et godt navn som gir studiet en nødvendig identitet, mens for eksempel Universitetet i Bergen har brukt betegnelsen ”femårig lærerutdanning”. NTNU lanserte først betegnelsen ”teknologilektor”, men valgte senere å gå bort fra den. De som har sitt arbeid i videregående skole, kan bekrefte av at ingen av disse tilbudene er særlig godt kjent blant dem som skal velge studium og yrke.

Samarbeid mellom høyskoler og universiteter Dekan Karen Jensen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO, mener at høyskoler og universiteter bør samarbeide om å tilby en fleksibel og differensiert lærerutdanning. Hun ser for seg en utdanning som organiseres som et femårig løp, delt opp i en treårig bachelor- og en toårig masterutdanning.

Det ville gjøre det mulig å gjennomføre hver del ved forskjellige institusjoner.

Samtidig åpner en slik løsning for at studenter lettere kan bevege seg mellom landets ulike høyskoler og universiteter. Bachelorstudiet vil kunne gi et felles profesjons- og identitetsgrunnlag for

læreryrket, samt en begynnende faglig spesialisering. Universitetenes faglige kunnskapsressurser kan deretter komme inn som ett av flere tilbud innenfor spesialiseringen på masternivå.

Også professor Steinar Stjernø er åpen for et samarbeid mellom høyskoler og universiteter om lærerutdanning.

– Hvis høyskolenes lærerutdanning blir femårig og styrker sin faglige spesialisering, er det naturlig å drøfte forholdet mellom allmennlærerutdanningen og universitetenes lektorutdanning. Blir de mer like hverandre, reises spørsmålet om det er fornuftig at de er forankret i to ulike typer institusjoner, sier han til Lektorbladet.

To tradisjoner Tradisjonelt ble utdanningen av grunnskolelærere i Norden gitt ved egne seminarer og senere ved høyskolene. I våre naboland knyttes imidlertid nå allmennlærerutdanningen i stadig større grad til universitetet. I Finland ble denne koplingen etablert allerede på slutten av 70-tallet. I Sverige skal Stockholm Universitet ta over Lärarhögskolan i år. Til og med i Danmark, der seminarmodellen har vært enerådende, har Århus Universitet nylig søkt om å få starte en femårig grunnskolelærerutdanning på universitetsnivå.

Forbindelsen mellom universitet og skole Det er grunn til å regne med at regionale høyskoler vil øke sitt tilbud av mastergrader for på den måten å realisere en gammel drøm: å ta seg av all utdanning av lærere, fra førskole til videregående skole. Allerede i dag ser vi at mange fylkeskommuner har en langt mer åpen dør til regionale høyskoler i sitt nærområde når for eksempel kurs og etterutdanningstilbud skal velges, enn til universitetene. Overtar høyskolene all lærerutdanning, frykter mange at forbindelsen mellom universitet og skole gradvis vil bli brutt, med kanskje uante og uheldige følger for kunnskapsnasjonen Norge.

Mange er også bekymret for at de mindre lærerhøyskolene ikke vil kunne tilby nok studietilbud på mastergradsnivå og derfor tape i konkurransen med de større høyskolene.

Lik lønn Skal allmennlærere med mastergrad og lektorer med femårig mastergrad fra universitetet ha samme lønn? Slik de ulike lærerkategoriene i dag innplasseres i lønns- og stillingskoder, spiller studielengde og grad en viktig rolle. Blir allmennlærerutdanningen og universitetets lektorutdanning begge femårige løp, er sannsynligheten stor for at alle med slike utdanninger vil bli avlønnet som lektorer.

Lektorbladet nr. 1-08

19

Rektor Sigmund Grønmo, Universitetet i Bergen:

– Innfør krav om mastergrad for undervisning i videregående skole!

Svein Magne Sirnes lektorbladet@norsklektorlag.no

– Det er viktig at alle lærere har en solid kunnskapsbase, forståelse av læring og undervisning, og at de utvikler en profesjonell identitet som lærere. Finland har med stor suksess et femårig løp for lærere på alle alderstrinn. Mens en femårig allmennlærerutdanning vil styrke pedagogikkforståelsen og gi en sterkere faglig dybde, forblir den likevel en profesjonsutdanning på masternivå. Denne utdanningen vil ikke, til forskjell fra lektorutdanningen ved universitetene, føre til en mastergrad i undervisningsfag i tillegg til en profesjonsutdanning.

fag for å kunne undervise i videregående opplæring.

Det er rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen som sier dette til Lektorbladet.

– Noen hevder at universitetenes lektorutdanninger har et identitetsproblem.

– Noen frykter at lektorutdanningen vil ha vanskelig for å trekke til seg studenter - og at den vil gå en usikker framtid i møte hvis også allmennlærerutdanningen gir en mastergrad. Er denne frykten begrunnet?

– Det er lite sannsynlig. De som er interessert i å arbeide med eldre elever i videregående skole, trenger en faglig kompetanse på masternivå i undervisningsfaget. Ved å ta universitetenes lektorutdanning utvikler de samtidig en profesjonsidentitet ved å møte skolen og studere pedagogikk og fagdidaktikk progressivt gjennom hele studiet. La meg for øvrig legge til at jeg mener det bør innføres krav om mastergrad i et skole20

Lektorbladet nr. 1-08

Etter rektor Grønmos mening bør spørsmål som gjelder lønnsinnplassering først og fremst behandles av myndighetene i samråd med organisasjonene i arbeidslivet.

– Men det er rimelig at de som har skaffet seg en mastergrad med både profesjonsutdanning og faglig kompetanse i undervisningsfag, får god uttelling for det, sier han.

– Det bør være et klart skille mellom høyskolenes og universitetenes lærerutdanning, både i navn og innhold.

Universitetenes femårige lektorutdanning er både en fagutdanning på masternivå og en profesjonsutdanning. Dette bør komme fram i navnet, og det hadde styrket klarheten om alle universitetene hadde brukt samme navn. Jeg kan love at dette er noe vi vil vi se nærmere på i samråd med de andre universitetene.

– Det påstås at regionale høyskoler lenge har ønsket å ta seg av all lærerutdanning fra barnehage til videregående opplæring, og at femårig allmennlærerutdanning vil bidra til en slik utvikling.

– Den faglige ekspertise på det høyeste

Sigmund Grønmo

nivå innenfor de fleste undervisningsfag ligger ved universitetene, og internasjonal forskning viser til at den faglige kunnskapen er nødvendig for at undervisningen i videregående skole skal ha dybde så vel som bredde. Undervisning som er bygget på foreleserens egen forskning og forståelse av annen forskning, gir en mestring av faget som studentene trenger. En mastergrad i faget betyr også at studenten selv får en god forståelse av forskningen innenfor undervisningsfaget sitt. Det er vanskelig for samme institusjon å dekke alle behovene, undervisningsmessig og forskningsmessig, for alle trinn i skolesystemet.

Instituttleder Jan B. Ommundsen, Universitetet i Oslo:

– Vi har hatt nok flikking på allmennlærerutdanningen!

- En forutsetning for en endring av lærerutdanningen ved høyskolene er at det foretas en totalrevisjon av utdanningen. Flikking har vi etter min mening hatt nok av! Den nåværende allmennlærerutdanningen har jo vært endret hele tre ganger på 11 år, noe som er rekord i nordisk sammenheng!

Det er instituttleder Jan B. Ommundsen ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo, som sier dette.

Ommundsen støtter prinsippet om å etablere en femårig lærerutdanning, men da må det etter hans syn legges to klare premisser til grunn: Den nye utdanningen må differensieres i tre retninger, en klasselærerretning, en faglærerretning og en bachelorretning som gir grunnlag for en mastergrad med rett til tittelen lektor.

– Jeg ser for meg at klasselærerretningen kan gi kompetanse for undervisning opp til fjerde klasse, faglærerretningen kompetanse for undervisning på mellomtrinnet og en lektorutdanning med kompetanse til å undervise på ungdomstrinnet og i videregående skole. Det forutsettes videre at differensieringen skjer fra første dag i lærerutdanningen Strukturen for alle retningene bør etter Ommundsens mening være (3+2) år, der de tre første årene gir en bachelorgrad som for faglærerutdanningen vil ha et faginnhold konsentrert om fire skolefag med 30 til 40 studiepoeng i hvert av fagene og for lektorutdanningen gi en faglig fordypning i to fag med 60 til 80 studiepoeng i hvert av fagene. Mastergraden for lektorutdanningen forutsetter et godt samarbeid med universitetene.

– Det vil være en meningsløs sløsing med ressurser om de ca. 30 lærerhøyskolene skulle utvikle mastere i alle sentrale skolefag uten å spille på den fagkompetansen og de ressursene som er

i universitetssektoren. Jeg regner med at høyskolene utvikler mastertilbud rettet mot klasselærer- og faglærerretningen, mens de aller fleste mastertilbudene på lektorutdanningen vil finne sted ved universitetene, sier han.

Ommundsen ønsker seg to veier til lektorutdanningen: en som har sin begynnelse i høyskolesektoren og fortsettelse ved universitetene (tilpasning til lektorprogrammet), og en som har hele sitt femårige løp ved universitetene.

– Det er vel realistisk å anta at det kun ved de store høyskolene er aktuelt å etablere en begynnende lektorutdanning. Den nåværende lektorutdanningen vil dermed bestå ved universitetene i en revidert form, og den vil i tillegg gi muligheter for overgang for høyskolestudenter med en faglig bakgrunn.

I tillegg bør det legges til rette for at studenter som har et ordinært bachelor-/ masterprogram, kan ta PPU etter endt fagstudium. Problemet med dette i dag er knyttet til det faktum at de nye faglige studiene er svært smale. Det nytter for eksempel ikke å gi et PPU-tilbud til kandidater med en master i nordisk språk uten tilleggsfag og med hele sin utdanning innen litteratur. Det er også nødvendig med en revisjon av den nåværende femårige lektorutdanningen: • Betegnelsen på programmet må harmoniseres og være lektorprogrammet.

• Alle semestrene må ha en fagdidaktisk komponent. Dette kan organiseres ved at det første semesteret i

Jan B. Ommundsen

PPU moduliseres og legges vertikalt gjennom studieløpet.

• Den siste delen av PPU-studiet må gjennomføres som siste del av fagstudiet (10. semester). Studentene har da bakgrunn fra HELE sitt fagstudium.

Ommundsen er ikke redd for at lektorutdanningen vil ha vansker med å trekke til seg studenter.

– Men det må gjøres en kraftinnsats for å få realister til programmet. Dette er imidlertid et nasjonalt problem ved at studentandelen av ingeniører og realister er for lav i Norge. Med en andel på kun 15 % av den totale studentmassen ligger vi 10 prosentpoeng under gjennomsnittet i OECD og inntar med dette en solid jumboplass. I tillegg må lønnen for lærere økes betydelig, samt deres prestisje og autoritet. Jeg antar at det tvinger seg fram et system der lektorer har høyere lønn, dette fordi konkurransen om denne arbeidskraften er vesentlig større enn hva tilfellet er for klasselærere og faglærere. Jeg mener også at vi bør ha en vesentlig sterkere differensiering av lønLektorbladet nr. 1-08

21

nen enn hva vi har i dag. Det bør belønnes at man tar etter- og videreutdanning, tar ansvar for faglig utvikling ved egen skole, pedagogisk og faglig dyktighet med mer.

Han ser for seg et system med følgende stillingskategorier: • klasselærer, en allmennlærerutdan-

ning med master rettet mot 1.-4. klassetrinn i grunnskolen • faglærer, med fire fag og med master, rettet mot mellomtrinnet, og med ca.

40 studiepoeng i hvert fag • lektor, med fordypning i to fag med ca. 60 til 80 studiepoeng i hvert fag.

Mastergrad kan være innen fagdidaktikk eller være en ren faglig utdanning. Mastergraden i fagdidaktikk må

som minimum ha 20 studiepoeng fag som er skolerettet og innen 80poengsgruppen.

Jan B. Ommundsen understreker han at han også ønsker seg utvikling av doktorgradsprogrammer innen fagdidaktikk rettet mot skoleverkets øverste trinn.

Gro Elisabeth Paulsen:

– Allmennlærerordningen bør avvikles – Allmennlærerutdanningen og allmennlærerordningen som sådan bør avvikles og erstattes av en spesialisert lærerutdanning slik at all lærerutdanning spesialiseres i forhold til fag og til alderstrinn og faglig nivå.

Det er NLLs leder Gro Elisabeth Paulsen som sier dette i en samtale med Lektorbladet.

Etter Norsk Lektorlags mening bør det stilles spesialiserte krav til formell faglig kompetanse hos dem som skal undervise i samtlige skolefag og på samtlige trinn/ nivåer i skolen.

Høyere kompetanse – Det er nødvendig å komme fram til tiltak som kan gi rask virkning i skolen og både på kort og lang sikt gi et lærerkorps med høyere kompetanse. En utvidelse av dagens allmennlærerutdanning fra 4 til 5 år vil ikke løse problemene knyttet til dagens ordning og vil ikke være noen garanti for bedring i forhold til de svakheter NOKUT har påpekt i sin rapport, legger Paulsen til.

Norsk Lektorlag mener det er mer hensiktsmessig å gradvis heve kvaliteten på lærerkompetansen ved at det stilles strengere og fagspesifikke krav til undervisningskompetanse allerede fra neste år av.

Etter- og videreutdanning – Dette vil gi et umiddelbart signal til skoleeierne om å endre sin personalpolitikk både når det gjelder ansettelser, og når det gjelder etter- og videreutdanning.

Universiteter og høyskoler bør stimuleres til å tilby etter- og videreutdan22

Lektorbladet nr. 1-08

ningsmoduler som relativt raskt kan heve den samlede lærerkompetansen i dagens lærerpersonale. Både den 4-årige lærerutdanningen og den 5-årige lektorutdanningen bør kunne utvides – enten i bredde (flere fag) eller i dybde (ytterligere spesialisering). Slik kan både lærerutdanningen og lektorutdanningen i prinsippet utvides gjennom systematisk og kontinuerlig etter- og videreutdanning. Et mer fleksibelt system basert på fagspesifikke krav vil kunne stimulere og motivere den enkelte til videreutdanning for å utvide sitt kompetanseområde. På den måten kan vi få et system som ikke er statisk, men som belønner kontinuerlig kompetanseheving, understreker Paulsen.

Endring av forskriften til Opplæringsloven Norsk Lektorlag mener også at forskriften til Opplæringsloven bør endres så snart som mulig slik at det eksplisitt stilles krav om undervisningskompetanse, ikke bare krav om kompetanse ”ved tilsetjing”.

– I en overgangsperiode bør skoleeier kunne søke om og gis dispensasjon fra kravene. En slik søknadsprosess vil bidra til mer fokus på etterutdanningsplaner hos den enkelte skoleeier.

Forskriftens kapittel 3 og 4 må få tilføyelser med krav om at faglærer som setter standpunktkarakter, skal oppfylle minste-

Gro Elisabeth Paulsen

krav til kompetanse i det aktuelle faget.

Dagens ordning åpner for at lærere som helt mangler faglig fordypning, faktisk kan få i oppdrag å sette standpunktkarakter i faget. Dette er ikke forsvarlig, sier Paulsen.

Til skoler der man mangler kompetanse i fag (og som gis dispensasjon), bør det etter Norsk Lektorlags syn stilles krav til forsterkning av fagmiljøet når standpunktkarakter settes.

– Slike fagkonsulenter bør man kunne finne ved de videregående skolene. Dette siste vil stimulere til økt samarbeid mellom fylkeskommuner og kommuner, og vil kunne skape bedre overgang fra grunnskolen til videregående skole, sier Paulsen.

– Meningsløst å føre alle lærerstudenter fram til mastergrad!

Svein Magne Sirnes lektorbladet@norsklektorlag.no

– Jeg ser det som svært viktig å be myndighetene tenke seg godt om før det vedtas å innføre femårig masterutdanning for alle lærere, og ikke la seg rive med i dette kravet uten saklige analyser.

Det er førsteamanuensis Kjartan Tvete ved allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag som sier dette til Lektorbladet.

Mangler motivasjon og kapasitet – For mange av oss som har jobbet lenge i lærerutdanningen, og som kjenner studentkategorien, framstår det nærmest som en meningsløshet å skulle føre alle vi tar opp, fram til en mastergrad. Skal dette gjøres seriøst, må det selvsagt også innbefatte skriving av en hovedoppgave på et visst akademisk nivå. La det være klart med en gang: Mange av våre studenter vil ikke ha motivasjon eller kapasitet til det. Studenter som jeg snakker med daglig, sier at de nettopp ønsker en relativt grei og yrkesrettet utdanning.

De vil ut i arbeidslivet og ønsker å ta lærerutdanning primært som en profesjonsutdanning, ikke som en akademisk høynivåutdanning.

Kjartan Tvete minner om at det historiske argumentet for stadige utvidelser av antall år i allmennlærerutdanningen, fra 2 til 3 til 4 år, nettopp har vært knyttet til allmennlærerbegrepet, læreren som skal være kompetent til å undervise alle elever i hele grunnskolen i alle fag.

– Når det nå endelig ser ut til å være stor enighet om at allmennlærerkonseptet er gått ut på dato (som den umulighet det er), og mange vil ha differensierte lærerutdanninger med færre fag, rettet inn mot bestemte klassetrinn, så er det god grunn til å mene at en fireårig mer målrettet lærerutdanning kunne bli både lang og god nok, sier han.

Fagdidaktikk Tvete ser det positive i at mange høysko-

ler har lansert mastergradspåbygninger hvor særlig fagdidaktikk er en vesentlig komponent.

– Hva med den økonomiske siden?

– Disse er trolig kommet for å bli.

Lærere med en slik utdanning vil kunne være pådrivere for godt faglig utviklingsarbeid i grunnskolen. Men som ved universitetene bør mastergrad være for de beste og faglig mest interesserte.

Det vanlige er jo å ha et visst krav til karaktersnitt for å kunne ta fatt på en mastergrad. Dersom en ikke vil ha det, vil hele mastergradsbegrepet bli utvannet og ødelagt.

– Staten vil neppe kunne gi høyskolene forsvarlige budsjettildelinger for Kjartan Tvete å drifte god masterutdanning, med hovedoppgaveveiledning, for alle lærerstudenter. Et annet poeng: Tror man virkelig skoleeierne vil være interessert i å gi lektorlønn til alle lærere på alle trinn? Resultatet vil kunne bli en total nivellering av hele lektorbegrepet og senking av lektorlønnen! Hvis alle lærere skal bli masterutdannet, og dermed oppnå tittelen lektor, vil denne yrkestittelen helt miste sin mening.

– Er det ikke et viktig poeng at lærerstudenter bør få oppleve at det foregår forskning og utviklingsarbeid knyttet til undervisning og læring av barn og unge på institusjonen hvor de får sin utdanning?

– Ja, men det kan de få erfaring med gjennom den ordinære undervisningen, og ved å delta i for eksempel mindre pretensiøse, men forskningsbaserte utprøvinger i skoleklasser, som del av en fireårig utdanning.

Høyskolene er for små – Tror du høyskolene som i dag har allmennlærerutdanning, vil kunne stable på bena mastergradstilbud i sentrale skolefag?

– Nei, de er opplagt altfor små til å ha tilstrekkelig sterke fagmiljøer for masterutdanninger i alle eller de fleste skolefag. Jeg er redd resultatet vil bli en for ensidig pedagogikkfaglig preget masterutdanning de aller fleste steder (i kraft av dette fagets sentrale stilling).

Naivt – Finske lærere har en femårig utdanning med mastergrad.

– Men det betyr ikke at vi vil kunne oppnå like gode PISA-resultater over natten bare vi lager en lærerutdanning med like mange år. Skulle det skje, måtte også de beste elevene fra videregående skole søke til lærerutdanningene. Husk at dette er lukkede studier i Finland der det er vanskelig å komme inn. For å oppnå dette måtte lærerlønningene i Norge opp på et vesentlig høyere nivå enn hva de er i dag. Det er naivt å tro at skoleeierne vil løfte lønnen for alle nye grunnskolelærere med anslagsvis kr.

100.000,- for å få denne nye lærertypen.

Lektorbladet nr. 1-08

23

Nestor ved praktisk-pedagogisk utdanning ved UiB:

– Høyskolene vil vinne kampen om studentene som vil inn i skolen!

– Med mindre man klarer å få til ”økonomiske gulrøtter”, tror jeg den femårige lektorutdanningen ved universitetene vil få problemer med å tiltrekke seg søkere i årene som kommer. Høyskolene vil uten tvil vinne kampen om studentene som vil inn i skolen!

Det sier Haakon Kjenes til Lektorbladet.

Han har en 40 år lang karriere bak seg som lektor, inspektør og rektor ved den praktisk-pedagogiske utdanningen ved Universitetet i Bergen. Få kjenner bedre til denne del av lektorutdanningen ved landets nest største universitet enn han.

Få studenter vil bli lærere – Det er min erfaring at ytterst få studenter som begynner på universitetet, sier de ønsker å bli adjunkter eller lektorer.

Slik var det før Kvalitetsreformen, og slik er det nå. Jeg har ved flere anledninger undersøkt dette fenomenet. Godt under 10 % av studentene som begynner på UiB, oppgir at de ønsker å gå inn i skolen etter endt studium. Men når fagstudiene går mot slutten, ser flere skolen som en mulighet – eller rettere sagt en nødvendighet. For mange oppfattes også praktisk-pedagogisk utdanning (PPU eller ped. sem.) som et ork! Men heldigvis skifter mange syn etter hvert, kanskje spesielt etter at de har vært ute i praksis. Nå kan de faktisk tenke seg å jobbe i skolen – og tar med liv og lyst fatt på en karriere bak kateteret.

Laber interesse for lærerutdanning ved UiB Vi bad Haakon Kjenes utdype sitt syn på konkurranseforholdet mellom høyskoler og universiteter i lys av forslaget om å gi allmennlærerne en femårig utdanning og mastergrad.

– Det har jo alltid vært slik at høyskolene (dvs. lærerskolene) har vært sett på som gode når det gjelder pedagogikk og 24

Lektorbladet nr. 1-08

svake med hensyn til fag, mens det har vært omvendt på universitetene. Jeg har inntrykk av at det skillet nå er i ferd med å bli utjevnet. En femårig lærerutdanning ved høyskolene må nødvendigvis bety en styrking av fagutdanningen.

Dette skjer jo samtidig som flere av høyskolene blir universiteter.

– Jeg tror, av flere grunner, at våre tradisjonelle universiteter på sikt vil tape konkurransen med høyskolene. En av grunnene er at det ved instituttene på universitetene ikke er noen genuin interesse for å drive med lærerutdanning. Her prioriteres forskning. Verbalt uttaler folk seg positivt om lærerutdanning, men når det gjelder bevilgninger og andre realiteter, så svikter de. Dette vil nok høyskolene utnytte.

Etter Kjenes’ mening vil mange studenter som ønsker lektorutdanning og arbeid i skolen, også stille seg spørsmålet hvorfor de skal slite ved et universitet og risikere stryk, hvis de kan få en lektorutdanning på et annet studiested nærmere hjemmet. En viktig faktor er også det forhold at de som skal innstille og tilsette søkere i grunnskolen (rektorer), foretrekker søkere fra høyskolene. Det hevdes at disse søkerne kan undervise i alle fag i ungdomsskolen. I stillingsannonser kommer dette også tydelig fram.

– Men på den annen side vil det alltid være en del unge mennesker som er opptatt av fag, og som søker til universitetene, uten at de starter på integrert lærerutdanning. I utgangspunktet ser de

Haakon Kjenes

nok mest på mulighetene utenfor skolen, men ender opp som lærere likevel. Ofte blir de svært gode lærere – siden de har en solid faglig ballast å øse av. Hadde jeg vært rektor, ville jeg så avgjort ha prioritert en søker med en rent faglig mastergrad pluss ettårig PPU. Da ville jeg få en lektor med seks års utdanning, og vedkommende ville bli bedre avlønnet enn en lærer med mastergrad fra høyskolen.

To veier til lektorutdanning Godt under 10 % av nye studentene ved Det historisk-filosofiske fakultet

og ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiB søker integrert lærerutdanning. Ved UiB har ikke Det samfunnsvitenskapelige fakultet kommet i gang med et slikt tilbud. Den integrerte lektorutdanningen tilbys kun hvert høstsemester i Bergen. Høsten 2007 begynte 14 nye studenter på femårig integrert lektorutdanning (master) og 11 studenter på fireårig adjunktutdanning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Dette utgjør ca. 5 % av de nye studentene ved fakultetet. Ved HF-fakultetet var tallet 53 studenter på lektorutdanningen (6 % av de nye studentene ved fakultetet). Erfaringen viser at en del av studentene som begynner på den integrerte lærerutdanningen, velger å skifte studium etter en tid.

I tillegg til den integrerte lærerutdanningen fortsetter den vanlige adjunkt- og lektorutdanningen: Studentene tar rent faglige grader og en ettårig praktiskpedagogisk utdanning etterpå. For lektorutdanningen innebærer det en ”faglig” master, etterfulgt av ettårig PPU. Når de får seg jobb i skolen, blir de klassifisert som lektorer med tilleggsutdanning. Våren 2008 har det ved UiB meldt seg 10 realister til PPU etter gammel ordning. I de senere år har den ettårige praktisk-pedagogiske utdanningen ved UiB i gjennomsnitt uteksaminert 50-60 studenter pr. semester.

Bedre lektorutdanning før Kvalitetsreformen Haakon Kjenes tror universitetene vil opprettholde de ettårige seminarene. – De vil nok ikke skvise ut studenter som tar rene fag, men det kan ikke utelukkes at noen av universitetene vil overlate den ettårige praktisk-pedagogiske utdanningen til høyskolene. Det var en løsning UiB prøvde å få til en gang, uten å lykkes, legger han til.

– Jeg vil faktisk ikke bli overrasket dersom Høgskolen i Bergen overtar all femårig integrert lærerutdanning her i byen. Jeg er mer usikker på hva som vil skje ved de andre universitetene. Som kjent sliter de med midler til forskning, og det er all grunn til å frykte at de på sikt vil ”nedlegge” virksomheter andre

kan overta. Skjer noe slikt i Bergen, må man regne med at andre universiteter følger etter.

– Noen hevder at universitetenes adjunkt- og lektorutdanning var bedre før Kvalitetsreformen kom.

– Det er et syn jeg fullt ut deler. La meg begrunne det: Studentenes faglige utdanning hadde betydelig større omfang. Når de kom til Pedagogisk seminar, hadde de hovedfag (embetseksamen av høyere grad) eller cand. mag.-grad. Inklusive et halvårig pedagogisk seminar var datidens lektorutdanning et 6-7 år langt studium. Krav til opptak på ped. sem. var minst cand.mag.-eksamen, samt undervisningskompetanse i to skolefag.

Mange studenter hadde kompetanse i tre fag. Tidligere var fagutdanningen ved universitetene i større grad i samsvar med skolens læreplaner enn den er i dag. For realfagene var det slik at læreplanene for de enkelte fag i gymnaset så ut som et ”krympede” universitetsfag.

Den gang var det et kvalitativt krav (emnesammensetning) til studenter som skulle bli lærere. Eksempelvis gav ikke hovedfag i biologi kompetanse som biologilærer med mindre utdanningen inneholdt et floristisk feltkurs på ett vekttall.

Grunnen til dette var at en biologilærer i skolen måtte kunne artsbestemme planter og blomster (herbarium), og det lærte man på feltkurset. I dag stiller man ikke kvalitative krav til studentene, kun kvantitative krav. For å kunne tilsettes i dagens videregående skole må man ha minst ett års utdanning i faget som en skal undervise i. Så vidt jeg vet, kan rektorer dispensere fra det kravet.

- Da vi tidligere utlyste stillinger i fagmetodikk ved seminaret, stilte vi som absolutt krav at den som ble tilsatt, måtte dokumentere minst tre års erfaring som lærer i faget. Ofte var det slik at lærere med gode skussmål ble oppfordret til å søke disse stillingene. I dag ligger det ikke slike krav i utlysingene. Det stilles derimot krav om doktorgrad. I de senere år har dette resultert i at det er kommet folk i disse stillingene som ikke har arbeidet i skolen. Det har medført at lærerutdanningen ved uni-

versitetene er blitt ”akademisert”. Etter min oppfatning kan ikke det sies å være en positiv utvikling i en profesjonsutdanning som enhver lærerutdanning er.

Troverdigheten til universitetene som lærerutdanningsinstitusjoner vil på sikt bli svekket. Dersom høyskolene virkelig tar opp kampen med universitetene, vil de uten tvil vinne studentene som er genuint interessert i lærerutdanning.

Identitetsproblem – Mange mener at universitetenes lektorutdanning har et identitetsproblem og profileres svært dårlig. Universitetene er for eksempel ikke blitt enige om felles betegnelser.

– Det er riktig, men jeg kjenner til at det nå arbeides med å harmonisere begrepsbruken, i alle fall utad. UiB er allerede i gang med å innføre begrepet ”lektorutdanning” i sitt brosjyre- og reklamemateriell. Innad på universitetet vil det fortsatt være mange uklarheter både når det gjelder begrepsbruk og ansvarsfordeling.

Haakon Kjenes har også inntrykk av at Universitetet i Bergen spiller sine kort dårlig.

– Her har man opprettet formelle organer som Fakultetenes lærerutdanningsutvalg (ett for hvert fakultet) og et sentralt Programstyre for lærerutdanning. Disse organene har ikke beslutningsmyndighet. Fagdidaktikk er blitt hvert enkelt institutts ansvar. Pedagogikk og praksis er tillagt Institutt for utdanning og helse under Det psykologiske fakultet. Etter min og mange andres oppfatning blir det umulig å få helhet og sammenheng i PPU-utdanningen slik den er organisert ved UiB. Ved de øvrige universitetene er alle PPU-virksomhetene organisert i egne enheter.

Lektorbladet nr. 1-08

25

Åpne løsninger fungerer ikke

Hamar katedralskole – ny skole til 649 millioner kroner må bygges om Svein Magne Sirnes lektorbladet@norsklektorlag.no

Vel et halvt år etter at nye Hamar katedralskole stod ferdig, bygges den nå om. Fylkeskommunen har fått pålegg fra Arbeidstilsynet om å løse støyproblemene innen 1. april. Alle innser nå at åpne klasselandskap ikke fungerer. Åpne løsninger forsvinner Ifølge fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg viste det seg ved oppstart at arbeidsdagen ble for urolig for elevene og lærerne. Hun understreker at man skal ta vare på den fleksibiliteten som en framtidsrettet skole trenger, men de store åpne løsningene forsvinner nå i stor grad. Fylkeskommunen skal bruke 3-4 millioner kroner på ombyggingen.

Elise Vold Fangberget, som er medlem av elevrådsstyret, håper forholdene for 26

Lektorbladet nr. 1-08

elever og lærere vil bli bedre etter at ombyggingsarbeidet er sluttført, men synes vedtaket om å bygge om skolen kom altfor sent. Hun går selv i 3. klasse og sier mange elever er blitt sterkt berørt av støyproblemene.

– Alt skal være klart innen 1. april, men da er vår undervisningstid nesten over.

Jeg frykter for eksamensresultatene for mange som ikke har lært det de skal. De har rett og slett ikke hørt alt i undervisningen, sier hun.

Sammenslåing av tre skoler Grunnen til at den nye storskolen ble bygget, henger sammen med at Hedmark fylkeskommune har vedtatt å satse på store videregående skoler. Nye Hamar katedralskole, som har en prislapp på 649 millioner kroner, er resultatet av en sammenslåing av tre skoler. Nå huser den 1270 elever, men i august vil tallet være rundt 1340.

Skolepolitikerne i Hedmark vil også at lærerne skal være ”viktige kunnskaps-

katfirmaet Ræder og konkluderer med at det er fylkestinget som kollegialt organ som er arbeidsgiver, og at den enkelte representant ikke utøver noen myndighet på egen hånd. Rettslig sett betyr det at Bækkevold ikke er å anse som arbeidsgiver i den aktuelle debatten.

Dermed foreligger det heller ikke brudd på arbeidsmiljøloven.

baser” og ”veiledere, tilretteleggere og inspiratorer”. Klasser skal bort – i stedet skal det satses på organisering i større enheter som består av basisgrupper.

Støy Kort tid etter at den nye åpne skolen ble tatt i bruk, kom det klager fra elever og lærere som reagerte på alvorlige støyproblemer. Når for eksempel lærerne går ut av kontorene sine på den nye skolen, kommer de til et ”formidlingsareal”. I formidlingsarealene for allmenne fag er visuell og auditiv støy et stort problem.

Med 120 elever delt opp i basisgrupper på ett og samme areal sier mange lærere at de rett og slett har problemer med å høre sin egen stemme. Lysstyrken kan ikke endres for en enkelt gruppe, for da blir alle berørt. Gardiner kan ikke trekkes for, hvilket gjør at tekst på tavlene (såkalte ”whiteboards”) blir praktisk talt uleselig.

også tidligere hadde uttalt seg kritisk til åpne skoler, tonet flagg i debatten.

Kritikk av rektor 1. september hadde han et innlegg i Hamar Arbeiderblad under tittelen ”Tror Juul Andersen på julenissen?”, der han kom med kritikk av rektor Ingrid Juul Andersen. Jørstad mente hun måtte tro på julenissen siden hun hadde uttalt at alt som trengs for å få alt til å fungere på den nye skolen, er tid og ro.

Det førte til at et tidligere medlem av fylkestinget, Torbjørn Bækkevold, tok et offentlig oppgjør med Jørstads engasjement og mer enn antydet at han var ubrukelig som lærer og burde få seg en annen jobb. Han kalte ham illojal og uhøflig og viste til innspill han hadde fått fra foreldre på Jørstads arbeid.

Fornøyde yrkesfaglærere Lærere på yrkesfag har stort sett fått det slik de ønsket det, og de er dermed gjennomgående fornøyd med løsningene som er valgt. Lærerne på allmennfag opplever noe helt annet.

Personangrep Deretter tok lektor Hege Sjølie initiativet til å få saken behandlet i arbeidsmiljøutvalget i fylkeskommunen. Hun var opptatt av at den form for personangrep som Bækkevolds artikkel representerer, kan føre til frykt blant de ansatte for å uttale seg om kritikkverdige forhold eller kaste seg ut i offentlige debatter.

Det gikk ikke lang tid etter skolestart før lokalavisene begynte å interessere seg for de ulike problemene det nye skolebygget var befengt med, og det ene innlegget etter det andre havnet på avisenes debattsider. Lektor Arvid Jørstad, som

Hovedarbeidsmiljøutvalget, som ledes av fylkesrådsleder Siv Tørudbakken (Ap), bad fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg innhente en juridisk vurdering, som forelå 26. november. Den ble utarbeidet av advokat Elizabeth Ege i advo-

For øvrig fastslår advokat Ege at Bækkevold, både som privatperson og politiker, har vid ytringsfrihet, ikke minst siden debatten var initiert av Jørstad.

Etter hennes mening er det heller ikke grunnlag for å si at Bækkevold har gått ut over ytringsfrihetens grenser. Derimot antyder hun at noen av Jørstads innlegg arbeidsrettslig sett kan sies være illojale.

Hun mener også at Jørstad har kommet med kritikken mot rektor på en uforsvarlig måte ved å kunngjøre den i mediene.

Heksejakt Hovedarbeidsmiljøutvalget i fylkeskommunen behandlet debattsaken på sitt møte tirsdag 4. desember. Utvalget tar til etterretning at fylkestingsrepresentanten ikke er å anse som arbeidsgiver i den aktuelle saken, og at det ikke foreligger brudd på vernet mot gjengjeldelse.

Tidligere fylkestingsrepresentant Torbjørn Bækkevold har i et avisintervju sagt at han ikke er overrasket over resultatet av den juridiske vurderingen og behandlingen i hovedarbeidsmiljøutvalget. Man skal ikke kunne skjelle ut sjefen sin offentlig uten at det blir konsekvenser, har Bækkevold uttalt.

Det som kunne bli en fruktbar debatt om elevers og læreres arbeidsforhold, utartet til det som Jørstad kaller en ”heksejakt på hans person”. Men mange har gått ut offentlig til forsvar for den engasjerte lektoren.

Lektor Arvid Jørstad avviser at han står for et gammeldags pedagogisk syn – og han minner om at han alltid har ivret for audiovisuelle hjelpemidler i sitt arbeid.

Han er også en sterk tilhenger av digitale læremidler og ser hvilke muligheter Internett åpner for i undervisningen.

Lektorbladet nr. 1-08

27

Lektor Arvid Jørstad:

– Angrepet på meg og min person er dypt krenkende Svein Magne Sirnes lektorbladet@norsklektorlag.no

– At noen kritiserer meg som person, får nå så være, det tåler jeg. Men når noen påstår offentlig at jeg er så udugelig i yrket mitt at jeg helst bør slutte, så finner jeg det dypt krenkende.

Slik svarer lektor Arvid Jørstad på vårt spørsmål hvordan han opplever angrepet han har vært utsatt for. Hans første reaksjon var rett og slett sjokk.

Urettferdig – Jeg trodde faktisk ikke at det gikk an å komme med et så til de grader sjofelt angrep på en annen person, og attpåtil på et menneske man ikke kjenner eller vet hva står for i det store og hele. I tillegg opplever jeg det svært så urettferdig. Jeg er inne i mitt trettiende år ved Hamar katedralskole. Jeg har undervisningskompetanse og har undervist i flere fag, og jeg tør påstå at jeg har vært engasjert i fagene mine og jobben min. Jeg tør også si at jeg alltid har vært opptatt av elevene mine og prøvd å gi dem et best mulig grunnlag både for videre utdanning og for selve livet. Opp gjennom årene har jeg da også fått mange positive tilbakemeldinger fra elever. Det må være lov til å si det uten å bli beskyldt for å skryte.

For det er jo noe man helst ikke bør gjøre her på berget. Når jeg etter hvert har fått uttalelsene til den forhenværende fylkestingsrepresentanten litt på avstand, ser jeg at de forteller mest om ham selv.

Skuffet over ledelsen Jørstad understreker at ledelsen ved Hamar katedralskole har skuffet ham i denne saken.

– Etter mitt syn bør en skoleledelse gå ut og forsvare sine ansatte når de utsettes for falske anklager som har med deres yrkesutøvelse å gjøre. I dette tilfellet 28

Lektorbladet nr. 1-08

gjaldt det altså meg og den jobben jeg gjør som lærer. (Et annet alternativ hadde selvsagt vært å avsette meg fordi jeg var en så dårlig lærer som fylkestingsrepresentanten påstod.) Men ingen ting har skjedd, trass i at jeg har bedt om det. Det er tydeligvis verken vilje eller mot til å gjøre det de etter min mening burde ha gjort. En kan jo spørre seg hva slags personalpolitikk dette er.

Min tidligere rektor, derimot, Theodor Abrahamsen, har rykket offentlig ut til mitt forsvar.

– Burde rektorer og utdanningsdirektører i større grad også delta i den offentlige debatt som om skole- og utdanningsspørsmål?

– Her i Hedmark har fylkessjefen for utdanning ikke uttalt seg offentlig i det hele tatt om sentrale skole- og utdanningsspørsmål. I alle fall ikke så vidt jeg har sett. Det samme gjelder rektorene ved de videregående skolene. Har noen av dem deltatt i en offentlig debatt om disse spørsmålene, har det gått meg hus forbi. Når de ikke deltar i en slik debatt, tror jeg dette til en viss grad skyldes at de ikke våger. Deres lojalitet oppover i systemet er meget sterk. Uttaler de seg på egne premisser, kan de komme i strid med ”sine overordnede”, og det kan selvsagt være uheldig, for eksempel for senere muligheter til avansement.

En annen forklaring på deres påfallende taushet kan jo kanskje være at de ikke føler seg kompetente til å delta i en slik debatt.

Arvid Jørstad

Tause skoleledere Arvid Jørstad synes også det er ganske påfallende hvor tause skoleledere på ulike nivåer har vært når det gjelder nye Hamar katedralskole.

– De må da vel ha et syn på denne skolen, og det synet bør de også kunne begrunne. Men det er viktig å være klar over følgende: Så langt foreligger det ikke et eneste godt argument verken for å bygge en STOR skole eller en ÅPEN skole. Påstanden om at åpne skoler er mer fleksible, er på ingen måte sann.

Det kan mine kolleger og jeg trygt slå fast etter et halvt års virksomhet i ”åpne landskap”. Aldri har undervisningen vært mer ensformig og lite variert enn den er nå. Og vær da klar over at det er de fysiske forholdene som er årsak til dette.

Advokatfirmaet ikke uhildet Hedmark fylkeskommune bruker sitt

faste advokatfirma, advokatfirmaet Räder, i denne saken, et firma fylkeskommunen har et etablert kundeforhold til.

Etter Arvid Jørstads oppfatning er firmaet av den grunn ikke uhildet i saken.

– Dessuten gjør juristen noe oppsiktsvekkende: Hun gjør noe hun ikke er blitt bedt om! Helt på eget initiativ går hun også inn på mitt innlegg i HA den 1. september. (Hvor troverdig er det at hun gjør dette uten å være bedt om det? Gjør hun det gratis også, mon tro? Uansett er det jo en rørende historie!) Hun slår fast at mitt innlegg ikke er noen varsling, og at det arbeidsrettslig kan være illojalt.

Men advokaten leser tilsynelatende mitt brev løsrevet fra dets egentlige kontekst.

Det kaller jeg dårlig advokathåndverk, legger Jørstad til.

Latterlige følger Den 27. august ble rektor Ingrid Juul Andersen intervjuet i HA, hvor det stod: ”Rektor Ingrid Juul Andersen er klar på at Hamar katedralskole nå trenger tid og ro for å få alt ved skolen til å fungere på en ordentlig måte både for elever og lærere.”

Jørstad understreket at det var spesielt dette han reagerte på i sitt innlegg den 1. september - et innlegg som etter hans mening har fått helt latterlige følger i flere måneder etterpå.

– Mitt innlegg var ment som et ledd i en offentlig debatt om nye Katta. Det var et direkte svar på en påstand framsatt av rektor Juul Andersen, en påstand som jeg mente da – og som jeg mener nå – er helt feil! Det holder ikke med tid og ro for å få til tilfredsstillende forhold for lærere – og elever – ved nye Katta!

I kjølvannet av denne debatten reiser det seg mange spørsmål. Det ene dreier seg om ytringsfrihet. Gjelder ytringsfriheten i tilfeller som dette kun for folk i overordnede stillinger, i dette tilfellet en rektor, og ikke for en ansatt, i dette tilfellet meg? For meg er det helt innlysende at når en rektor ytrer seg offentlig, må en ansatt også få lov til å ytre seg offentlig om samme sak, selv om det

dermed framkommer uenighet mellom de to partene. Lærere skal ikke være umælende og tafatte politiske evnukker.

De bør tore å ta standpunkt og delta i samfunnsdebatten. Mitt innlegg var altså ikke ment som noen varsling. Jeg har da heller aldri påstått at det skulle være det. Det var et debattinnlegg, verken mer eller mindre.

Illojal?

– Hvilken kommentar har du til påstanden om at du arbeidsrettslig kan ha opptrådt illojalt?

– Hva er det i innlegget mitt som er illojalt? Det har jeg ennå ikke skjønt. I innlegget gir jeg riktignok rektor ”et lite spark”, og dette forsøker jeg å gjøre på en humoristisk måte. (Men takket være forholdsvis svakt utviklet tekstkompetanse hos noen lesere ble denne humoren ikke oppfattet.) Et annet spørsmål som det er naturlig å stille: Hvem er jeg illojal overfor? Overfor rektor? Overfor Hedmark fylkeskommune? Overfor noen andre? Jeg har som sagt ikke noe svar på dette. Men så vil jeg snu litt på det hele: Hvem/hva skal jeg være lojal overfor i denne sammenhengen? Utelukkende overfor arbeidsgiver? Det blir for enkelt, og det blir etter min mening feil. Opp gjennom historien har vi sett talløse eksempler på mennesker i maktposisjoner som krever lojalitet av sine undersåtter. Og det har slett ikke alltid hatt bare positive følger – verken for de mektige eller ”de avmektige”. Som lærer bør jeg ikke minst være lojal mot mine egne idealer når det gjelde å utøve yrket mitt.

Når jeg og mine kolleger på allmennfag nå tilbys arbeidsforhold som på mange måter er direkte uverdige, er det da riktig å kreve at vi skal være 100 prosent lojale overfor dem som er ansvarlige for den situasjonen vi befinner oss i? Svaret på dette spørsmålet bør etter mitt syn være rimelig innlysende. Å stikke hodet fram Den 11. desember hadde lederartikkelen i Hamar Arbeiderblad tittelen ”Kattadebatten”. Der fikk Arvid Jørstad høre at når han stikker hodet fram, må han tåle å få kuttet av både ørene og kanskje litt til. Til slutt i lederen uttrykte redak-

tøren følgende bekymring: ”Tankekorset er at det offentlige må bruke titusener av skattekroner til juridiske utredninger av forhold som er en naturlig del av en debatt det er blitt temperatur i.”

– Men dette er da bare småpenger!

Personlig er jeg mye mer bekymret over de 670 millionene som er brukt på nye Hamar katedralskole, en skole som hittil har vært kalt både Storskolen og Nyskolen, men som vel etter hvert kanskje bør få et annet navn. Det hele fortoner seg nemlig mer og mer som en bygningsmessig skandale. Jeg er temmelig sikker på at ettertiden vil gi oss rett som i dag hevder dette, sier Jørstad.

– Hvem har etter ditt syn ansvaret?

– Så langt er det ingen som har stått fram og tatt på seg ansvaret for nye Katta og den utformingen den har fått. Ansvaret ser imidlertid ut til å være fullstendig pulverisert. Men det sitter jo noen der oppe et sted som en dag MÅ ta på seg ansvaret, uansett om de vil eller ei.

Foreløpig virker det som om de venter på at det skal skje et under, at det eneste som skal til er ”tid og ro”, og vips, en dag fungerer den nye skolen aldeles utmerket. ”Ta rotta på Katta” Jørstad har en sterk mistanke om at det i visse politiske miljøer i Hedmark (AP, SV) lenge eksisterte en skjult agenda i det politiske spillet rundt den nye skolen, nemlig å ta ”rotta på” Katta.

– Denne mistanken har jeg delvis fått bekreftet fra politisk hold. Bak dette ligger fortidens klassemotsetninger, som var temmelig skarpe her i distriktet.

Men disse motsetningene har i sin tur har skapt en tydelig antiintellektualisme og klare antiakademiske holdninger i deler av befolkningen. Disse lever til dels ennå. Det har dessuten eksistert en myte om Hamar katedralskole. I denne ligger det bl.a. at Kattalærere er tradisjonelle mht. pedagogiske metoder; de står ved tavla og underviser dagen lang. Dessuten tror de ”at de er noe”, og det skal en jo slett ikke gjøre ustraffet.

I noen tilfeller har skolen heller ikke Lektorbladet nr. 1-08

29

latt seg lede inn i folden, men operert litt egenrådig. Det blir man heller ikke populær av. Resultat: Ny, STOR skole, og selvsagt en kombinert sådan. Og dermed har man tatt rotta på Katta – og en kunnskapsinstitusjon er død. Det vi sit-

ter igjen med, er et glasshus uten vegger, uten nødvendig arbeidsro og muligheter for konsentrasjon – og dermed også med dårlige vilkår for å skape god undervisning og læring.

Hva hindrer en god undervisning ved nye Hamar katedralskole?

Av lektor Arvid Jørstad • Skolen har åpne ”baseområder” med visuell og auditiv støy. Det er aldri ro pga. stadig gjennomgangstrafikk. Når jeg går ut av kontoret, som jeg deler med to andre, går jeg rett ut i et baseområde med elever og lærere!

• Lysene styres av sensorer. Noen steder kan de slås av manuelt, men man kan ikke slå av bare i det området en selv befinner seg i, man slår av i naboområdet også.

Dermed kan man i praksis ikke slå av lyset hvis det skulle være nødvendig. Sitter vi rolig for lenge, slås lysene av. Så må noen bevege seg foran sensoren for å få dem på igjen.

• Det finnes ikke gardiner. Vi kan ikke skjerme for utelyset når det er nødvendig. Det er gjennomlys overalt.

• Elevene sitter ved tomannspulter. Disse må stå tett i tett fordi det ikke finnes ett eneste undervisningsareal som er beregnet på 30 elever, enda alle klasser består av 30 elever – eller flere.

• Det finnes ikke et eneste kart noe sted. Takkonstruksjonen (en slags ”hønsenetting” i himlingen) gjør det vanskelig å finne feste for kartoppheng.

• I auditoriene – det er seks av dem – er det store glassflater (med gjennomsiktig glass). Det er altså både utsyn og innsyn, noe som distraherer både elever og lærere. I det ene av auditoriene slipper det inn så mye lys at det knapt går an å vise en film der. Nå er det kun i auditoriene vi kan bruke AV-midler som video, DVD og CD. Det er meget stort press på disse rommene, som må bestilles i god tid i forveien hvis en for eksempel vil vise en videosnutt. (På gamle Katta hadde vi TV, video og etter hvert DVD på neste alle klasserom. Det skapte rom for fleksibilitet.)

• Det viktigste pedagogiske hjelpemidlet for fylkeskom-

30

Lektorbladet nr. 1-08

Biblioteket på Hamar katedralskole

munens politikere er uten tvil den bærbare pc-en. Det politiske credo er utvilsomt: Har du pc, blir du flink! Men ute i baseområdene er det sparsomt med stikkontakter til de små bærbare. Resultat: Når undervisning pågår, ligger det ledninger på kryss og tvers overalt. Det kan til tider være skummelt å bevege seg der. Og er du det minste bevegelseshindret, har du ingen sjanse. Hos oss er det ingen restriksjoner eller kjøreregler på bruk av pc. Jeg våger å påstå at i undervisningsøktene er det mye mer misbruk enn bruk av pc-ene. Dette må det etter min mening bli en endring på, men ingenting skjer. Pc-ene bør i stor grad ut av klasserommene. De skal brukes bare i spesielle tilfeller, og da kun som skriveredskap eller for å innhente informasjon. For øvrig bør de være bannlyst.

Jeg har her nevnt forhold kun i de områdene der jeg selv underviser, eller ”driver med formidling”, som det nå heter. Feil og mangler i andre deler av bygget, for eksempel i spesialrom for realfag, har jeg ikke nevnt, ei heller vanskelige forhold for andre yrkesgrupper, bl.a. renholdere og kantinepersonale.

Tilsyn med timetall i videregående skole I begynnelsen av desember 2007 bad Utdanningsdirektoratet fylkesmennene om å gjennomføre skriftlig tilsyn med at fylkeskommunen oppfyller det fastsatte minste timetall for opplæring av elever i videregående skole.

Tilsynet omfatter også krav til forsvarlig system som er egnet til å oppfylle elevens krav på minste timetall for opplæring i henhold til opplæringsloven og læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Fylkeskommunen skal gjennom tilsynet dokumentere at elevene gis det fastsatte timetall for opplæring av elever i videregående skole, og at det er planlagt organisert opplæring i samsvar med gjeldende læreplaner for fag. Kravet til forsvarlig system etter opplæringsloven innebærer at skolens planlegging skal

være egnet til å gi elevene de timer de har krav på. Det innebærer at arbeidsplanen skal være innrettet slik at det er tilrettelagt for opplæring ved avvikling av eksamen, og at det planlegges for løsninger ved andre hendelser som sykefravær og lignende. Tilsynet kan gjennomføres blant annet ved kontroll av skolenes arbeidsplaner.

Utdanningsdirektoratet ber i brevet om at resultatet fra tilsynet innrapporteres innen utgangen av mai 2008.

Leder Harald Petter Stette i Østfold Lektorlag:

– Tausheten ved Frederik II videregående skole virker trykkende – Tausheten som preger striden om kutt i elevenes undervisningstilbud ved Frederik II videregående skole, oppleves som noe trykkende. Det er som om man vil legge lokk over all konflikt.

Det sier Harald Petter Stette i Østfold Lektorlag. Stette er til daglig lektor ved Fredrikstadskolen som kom i riksmedienes søkelys i november 2007. Det ble bl.a. hevdet at ledelsen ved skolen – for å spare penger – bevisst har kuttet i elevenes undervisningstilbud i årevis. Det ble også lagt fram tall som viste at elever ved skolen kan miste 240 skoletimer over en treårsperiode.

– Saken fikk utrolig stor medieoppmerksomhet, både nasjonalt og lokalt, sier. – En leser som kommenterte saken i nettutgaven til Fredrikstad Blad, hevdet at jeg var illojal overfor min arbeidsgiver, og hun syntes synd på skolens rektor som hadde slike medarbeidere.

Jeg svarte ikke på hennes uttalelse, men tenkte i mitt stille sinn at det er en arbeidstakers rett å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, noe som også arbeidsmiljøloven uttrykker.

lange undervisningsfrie perioder i fjor vår, sier han.

Første gang Stette gikk offentlig ut om denne saken, ble han kontaktet av far til en elev som opplevde at lærerne og foreldrene hadde felles interesser. Han reagerte på at hans datter hadde hatt så mye fri på slutten av skoleåret i fjor, og han var bekymret for opplæringen elevene fikk.

Stette kan ellers opplyse at elevenes reaksjon er noe blanHarald Petter Stette det. De som har faglige ambisjoner, er bekymret, mens andre igjen synes det er flott med mye fri. Han understreker at det har vært lite snakk om saken på skolen.

– Flere kollegaer har fått liknende reaksjoner fra andre foreldre. Mange reagerte for eksempel på at barna deres hadde

Lektorbladet nr. 1-08

31

– Rektor har på personalmøter gitt klart uttrykk for at han ikke vil ha diskusjoner på lærerrommet om slikt konfliktstoff. Det skal være et friområde hvor vi kan ta oss litt inn i en ellers hektisk skolehverdag. Jeg forstår godt rektors syn, men opplever også denne tausheten omkring konflikten som noe trykkende.

Det er som om man vil legge lokk over all konflikt.

– Kunnskapsministeren grep fatt i saken like etter at den nådde mediene. Hva har det hatt å si?

mensperioden på nytt, og prøve å avvikle mer undervisning enn hva som først var planlagt. Opprinnelig var det lagt opp til 14 dagers bortfall av undervisning.

– Jeg vet ikke hva som har hatt størst betydning, Lektorlagets eller kunnskapsministerens reaksjon, men jeg registrerer at både rektor og assisterende rektor ved Frederik II videregående skole har signalisert at ledelsen vil se på eksa-

Østfold fylkeskommune:

– Vi tar ikke undervisningstid fra elevene Lektorbladet har bedt om en kommentar fra Østfold fylkeskommune, som nøyer seg med å vise til en melding på dens intranettsider der det heter at de videregående skolene den eier, ikke foretar kutt eller endringer i tiden som skal brukes til undervisning. ”Elevenes undervisning skjer etter vedtatte læreplaner, læreplanen i de enkelte fag og den generelle læreplanen. Skolenes virksomhets-/aktivitetsplaner har ikke endret seg, og fordelingen mellom fellesaktiviteter og undervisning i fag er som tidligere. … Det som har endret seg, er arbeidsgivers/skoleeiers bruk og styring av den tiden som faglærer ikke har undervisning i sin klasse. Denne ressursen ligger under arbeidsgivers styringsrett og skal brukes planmessig og bevisst til elevene, for å nå skolenes og fylkeskommunens målsetting om økt læringsutbytte.

Dette er partene sentralt og i Østfold fylkeskommune enig om.

Vi bruker den ressursen lærernes arbeidstid representerer, til målrettet arbeid mot elevene. Denne ressursen, lærernes arbeidstid, styres av arbeidsgiver.

Uenigheten dreier seg, slik vi vurderer det, om bruken av denne ressursen/ tiden. Til tross for at avtaleverket åpnet for slik omdisponering allerede i 2002, har det ikke vært jobbet særlig mye på denne måten i Østfold fylkeskommune. Tidligere har denne tiden vært disponert og prioritert av læreren selv, og overgangen til sterkere styring av arbeidsgiver utløser naturlig nok noe uro.

Tilbakemeldingene fra skolene gir ingen dokumentasjon for at denne endringen går ut over elevene.”

32

Lektorbladet nr. 1-08

Når det gjelder lærerløse timer, heter det at skolene har ulike pedagogiske opplegg som ikke er klasseromsundervisning, men som kan forstås eller misforstås av enkelte elever som lærerløse timer. ”Skolene prioriterer ulikt med hensyn til budsjettmidler til vikarer, men til tross for lønnsmidler til slik bruk, melder flere skoler om relativt store vanskeligheter med å skaffe kompetente vikarer ved fravær hos lærerne. Det er altså ikke det økonomiske handlingsrommet alene det skorter på, men også tilgangen på kompetanse. Det er heller ingen tvil om at Kunnskapsløftets krav til kompetanseheving av lærerne har vært svært utfordrende å løse på en god måte, bl.a. med hensyn til elevene på kort sikt. For eksempel har vi i Østfold fylkeskommune hatt mer enn 2500 deltakere fra de videregående skolene på ulike kompetansehevende tiltak i 2006. Det er ikke mulig for oss å garantere at denne situasjonen i enkelte tilfeller har kunnet føre til at elevene har opplevd ”lærerløse” timer.

Midlene fylkeskommunen har fått tildelt til kompetanseheving, ble i 2007 frigjort til også å kunne brukes til vikarer, men som sagt det er vanskelig og i noen tilfeller umulig å skaffe kompetente vikarer.

Etter vår vurdering vil denne situasjonen bedres framover fordi kursingen knyt-

Frederik II videregående skole (foto: Per Thorvald Larsen)

tet til Kunnskapsløftet naturlig vil avta i omfang og intensitet. I denne sammenheng er det også riktig å nevne at planen for kompetanseheving i forbindelse med Kunnskapsløftet er utarbeidet i nært samarbeid med fagmiljøene og lærerorganisasjonene.

Vi har ikke mottatt bekymringsmeldinger eller klager på slike forhold i de videregående skolene i Østfold fylkeskommune fra elever eller foresatte.”

Rådgiver Ann Cathrin Guldberg opplyser ellers at Østfold fylkeskommune ut over dette ikke har noen kommentarer før etter at fylkesmannens tilsyn er avsluttet.

Hvilke opplysninger har du rett til å se når du har søkt en stilling?

Når man har søkt og ikke fått en stilling, lurer man noen ganger på om arbeidsgiver har gjort saksbehandlingsfeil, brutt kvalifikasjonsprinsippet eller fortrinnsrettigheter eller om man er usaklig forbigått av andre grunner som for eksempel kjønn, alder eller etnisk opprinnelse.

Juridisk talt

Av Nina Sandborg, juridisk rådgiver NLL

Innsyn Et ledd i en prosess hvor man vurderer om man vil forfølge en mulig feil eller forbigåelse, er å be om få innsyn i saken for å se om man får bekreftet at det er noe å forfølge.

Saker om tilsetting i den offentlige forvaltning er unntatt fra reglene om dokumentinnsyn i forvaltningsloven. En part har likevel i en viss utstrekning rett til å gjøre seg kjent med dokumenter i saker om tilsetting.

Bakgrunn og formål En forsvarlig saksbehandling er en forutsetning for at et tilsettingsvedtak blir riktig. At saksbehandlingsprosessen er ryddig, er dessuten viktig for at borgerne skal ha tillit til at det ikke tas utenforliggende hensyn. Hensynet til god forvaltningsskikk krever gode rutiner og dokumentasjon

av prosessen, ikke minst fordi man i ettertid skal kunne dokumentere og kontrollere det faktiske grunnlaget for avgjørelsen og vurderingene som er gjort.

For å sikre reell likebehandling og motvirke usaklig forskjellsbehandling bør søkere til en stilling kunne få vite hvilke andre personer som har søkt stillingen.

Det er også et behov for den enkelte å kunne forsikre seg om at faktiske opplysninger om og omtale av seg selv er blitt riktig og fullstendig.

Hva innebærer retten til partsinnsyn Part er den som søker stillingen.

Innsynsretten vil være forskjellig avhengig av på hvilket stadium av prosessen saken befinner seg. Det trekkes et skille mellom søkerstadiet, når innstilling foreligger og når tilsetting foreligger.

Retten til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter gjelder også etter at det er truffet vedtak om tilsetting i saken.

Forvaltningslovforskriften §§ 15 – 19 inneholder følgende bestemmelser: Utvidet søkerliste En part i en sak om tilsetting har rett til å gjøre seg kjent med samtlige øvrige søkeres navn og alder og fullstendige opplysninger om deres utdanning og praksis i offentlig og privat virksomhet. Slike opplysninger kan forvaltningsorganet sammenfatte i en egen liste (utvidet søkerliste).

Opplysninger om seg selv Man har rett til å gjøre seg kjent med de deler av et dokument som inneholder opplysninger om seg selv, det vil si faktiske opplysninger og vurderinger. Dette gjelder likevel ikke vurderinger som er Lektorbladet nr. 1-08

33

gjort eller gitt av: • Tilsettingsorganet eller innstillingsmyndigheten eller noen som forbereder saken for disse eller uttaler seg i egenskap av særlig rådgiver eller sakkyndig for dem.

• Partens nåværende eller tidligere arbeidsgiver eller overordnet eller noen som har handlet på vegne av disse.

• Partens nåværende eller tidligere oppdragsgiver eller i særlige tilfeller person som parten har hatt nær yrkesmessig kontakt med.

Begrepet ”faktiske opplysninger” Begrepet ”faktiske opplysninger” er nokså omfattende. Sivilombudsmannen har i 2006 uttalt at det omfatter ikke bare spesifikke og presise faktiske opplysninger, men også opplysninger som i høy grad bygger på vurderinger. ”Den karakteristikk som gis av en bestemt person, må reknes som faktisk opplysning i hvert fall når den bygger på konkrete hendinger, for eksempel må uttrykk som ”drikkfeldig” eller ”alkoholmisbruker” reknes til denne kategori,” heter det i uttalelsen.

Generelle karakteristikker av faglige eller personlige evner vil kategoriseres som vurderinger, som for eksempel utsagn om at personen er lat eller iherdig, vanskelig å omgås eller svært samarbeidsvillig. Slike vurderinger vil være unntatt partsoffentlighet.

Grensen mellom hva som er vurderinger, og hva som er faktiske opplysninger som bygger på vurderinger, kan synes vanskelig å trekke. Som ellers i jussen, når det kommer til de vanskelige grensedragningene, må det foretas en konkret skjønnsmessig avveining i det enkelte tilfelle.

Opplysninger som gjelder andre søkere Man har rett til å gjøre seg kjent med: • Søknadene fra søkere som er innstilt til ellet tilsatt i stillingen, og vedlegg til disse søknadene.

• Deler av dokumenter som inneholder faktiske opplysninger om søkere som er blitt innstilt, og om den søker som

34

Lektorbladet nr. 4-07

er tilsatt i stillingen. Slike opplysninger kan likevel holdes tilbake dersom de er uten betydning for avgjørelsen.

Intervjuer eller lignende Man har rett til å gjøre seg kjent med: • Skriftlig referat som gjengir hva parten selv har sagt i intervju eller annen samtale med tjenestemann som deltar i forberedelsen av tilsettingssaken, dersom slikt referat er ført.

• Nye opplysninger eller anførsler av betydning for saken, som framkommer i et skriftlig referat som gjengir hva en søker som er innstilt til eller tilsatt i stillingen har sagt i intervju eller annen samtale.

En part har ikke krav på å gjøre seg kjent med de vurderinger som er kommet fram i forbindelse med intervjuet eller samtalen.

Mulige aktuelle dokumenter i en tilsettingssak Følgende dokumenter kan foreligge i en tilsettingssak: søknad med vedlegg som søker har lagt ved, søkerliste, tjenesteuttalelser fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, kommentarer til tjenesteuttalelsene, notering av tilleggsopplysninger, referat fra intervjuer, innstillingen med begrunnelse, tilsettingsvedtaket, eventuelt dokumenter vedrørende fortrinnsrett.

Tidspunkt for innsyn Mulighetene for å kunne påvirke resultatet av en tilsettingsprosess tilsier at man ber om innsyn i opplysninger om seg selv og om de øvrige søkerne før det er tatt en avgjørelse. Det er på dette tidspunktet man vil kunne nå fram med korreksjoner.

Innstillingen Man har rett til å gjøre seg kjent med: • Hvem som er innstilt til stillingen og den rekkefølgen de er innstilt i. Dette gjelder innstillinger som skal gis i medhold av lov, reglement eller avtale med tjenestemannsorganisasjoner.

• Om det foreligger dissens blant medlemmene av vedkommende innstillingsmyndighet, og i tilfelle hvor mange stemmer hver av de innstilte søkerne har fått.

Hvis opplysningene er tilgjengelig først etter at ansettelse har funnet sted, vil det i praksis bare være aktuelt med reaksjons- og kompensasjonsmessige følger av at kravene til saklighet og likebehandling er tilsidesatt. Man får da ikke realisert disse kravene i forhold til selve den aktuelle ansettelsen. I de aller fleste tilfeller vil da ansettelsen bli stående, og en mulig forbigått søker kan kun kreve erstatning og oppreisning.

En part har ikke krav på å få gjøre seg kjent med dokument som inneholder den begrunnelse som innstillingsmyndigheten har gitt for innstillingen. Dette gjelder likevel ikke deler som inneholder nye faktiske opplysninger eller anførsler av betydning for saken.

Hvordan gjennomføre innsynsretten Parten kan gis kopi av aktuelle dokumenter, dette følger av forvaltningsloven § 20. Slike kopier skal som hovedregel gis vederlagsfritt. Arbeidsgiver er ansvarlig for å stryke over opplysninger parten av lovmessige grunner ikke skal ha.

Begrensninger De generelle reglene i forvaltningsloven § 19 begrenser innsynsretten. Det mest praktiske er her unntak for opplysninger om en annen persons helseforhold og andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre.

Hva så?

Hvis man har indikasjoner på at en feil eller forbigåelse har funnet sted, så bør man kontakte Norsk Lektorlag, enten tillitsvalgte eller sekretariatet, for å få hjelp til å gå videre med saken.

Foto: Ø.L.

Sekretariat: Norsk Lektorlag, Keysers gate 5 0165 Oslo Telefon: 23327994 Telefaks: 23327990 Nettsider: www.norsklektorlag.no E-post: sekretariatet@norsklektorlag.no

Generalsekretær: Otto Kristiansen Tlf. 23327994 (a) 48171611 (m) E-post: otto.kristiansen@norsklektorlag.no

Solveig Ryeng, Oslo/Akershus Tlf. 67 07 31 20 (a), 41 56 04 34 (m) E-post: solveigryeng@c2i.net

Foto: S.E.B.

1. nestleder: Helge Bugge, Skien Tlf. 35905850 (a), 35545630 (p), 98439426 (m) E-post: buggeriksen@hotmail.com

Foto: P.T.L.

Foto: Privat

Foto: Privat

gro.elisabeth.paulsen@norsklektorlag.no

Foto: Privat

Sekretær Marit Hansen, tlf. 23 32 79 94 E-post: marit.hansen@ norsklektorlag.no

Leder: Gro Elisabeth Paulsen, Gjøvik Tlf. 23327994 (a), 91327691 (m) E-post:

Foto: SMS

Juridisk rådgiver/ forhandler: Nina Sandborg Tlf. 23327993 (a), 40853800 (m) E-post: nina. sandborg@norsklektorlag.no

Foto: Privat

Sentralstyret

Foto: Ø.L.

Foto: S.E.B.

Just Almås, Lillehammer Tlf. 61224214 (a), 61257261 (p), 99381118 (m) E-post: justalmas@hotmail.com

Jon Hybert Sand, Oslo Tlf. 23381510 (a), 66807078 (p), 45428594 (m) E-post: jon.sand@nordstrand.vgs.no

2. nestleder: Svein Einar Bolstad, Bergen Tlf. 56310200 (a), 55266439 (p), 90041170 (m) E-post: bolstad@lektor.no Morten Trudeng, Asker Tlf. 66 90 72 40 (a), 93 45 02 05 (m) E-post: morten.trudeng@asker.vgs.no

Geir Haagensen, Steinkjer Tlf. 74160170 (a), 41200323 (m) E-post: geir.hagensen@steinkjer.kommune.no Kari Handeland, Hønefoss Tlf. 32 10 99 10 (a), 32 12 79 28 (p), 91 33 84 86 (m) E-post: kari.handeland@skole.bfk.no

Fylkeslagene: Akershus Lektorlag Leder Sigrun Aaneby Aust-Agder Lektorlag Leder Gabriel F. Knudsen Buskerud Lektorlag Leder Kari Handeland Finnmark Lektorlag Leder Liv Grøneng

Hedmark Lektorlag Leder Ole Peder Kjeldstadli Hordaland Lektorlag Leder Svein Einar Bolstad Møre og Romsdal Lektorlag Einar Johannessen Nord-Trøndelag Lektorlag Leder Bjørn Frosthammer Nordland Lektorlag Leder Hege Haugmo Oppland Lektorlag Leder Just Almås Oslo Lektorlag Leder Jon Hybert Sand Rogaland Lektorlag Leder Torill Aursland Sogn og Fjordane Lektorlag Leder Aud Sissel Hestenes Sør-Trøndelag Lektorlag Leder Ann Jorid Grønli Telemark Lektorlag Leder Anne Stuvøy Troms Lektorlag Leder Geir-Åge Svenning Vest-Agder Lektorlag Leder Sten Aunevik Vestold Lektorlag Leder Henning Wold Østfold Lektorlag Leder Harald Peter Stette

Ås vgs.

Møglestu vgs.

Ringerike vgs.

Nordkapp maritime fagskole og vgs Ener ungd. skole Sotra vgs.

Romsdal vgs.

Olav Duun vgs.

Bodø vgs.

Gausdal vgs.

Nordstrand vgs.

Kopervik vgs.

Hafstad vgs.

Tiller vgs.

Klosterskogen vgs.

Kvaløya vgs.

Tangen vgs.

Greveskogen vgs.

Frederik II vgs.

64 97 57 00 90 57 60 53 32 12 79 28 90 01 59 48

sigrun.aaneby@aas.vgs.no vivere@start.no kari.handeland@skole.bfk.no le.groneng@gmail.com

62 53 09 67 55 26 64 39 71 24 33 00 74 27 37 99 75 65 16 00 61 25 72 61 66 80 70 78 52 81 41 00 57 72 13 00 73 93 35 01 35 50 69 00 77 60 54 00 38 03 04 18 33 36 80 11 69 31 34 49

ol-p-kj@online.no bolstad@lektor.no Einar.Johannessen@mrfylke.no. bjoern@frosthammer.net hege.haugmo@nfk.no justalmas@gmail.com jon.sand@nordstrand.vgs.no taursland@hotmail.com aud.sissel.hestenes@sfj.no ann-jorid.gronli@stfk.no astuvoy@online.no geir-age.svenning@tromsfylke.no StAu1@isyd.no henni-w@online.no harste2@frederikii.vgs.no

B-BLAD Returadresse:

Lektorbladet

Keysers gt. 5, 0165 Oslo Vennligst meld fra ved adresseendring