Guttekrise, guttekraft og guttastemning – hvordan går står det egentlig til med de unge gutta?
SIDE 9–15
Brudd og mekling
Det mekles i lønnsoppgjøret i både stat og kommune.
SIDE 4–5
Syk av jobben
Også lærere og lektorer trenger et lag rundt seg.
SIDE 16–18
Det er sju år siden Stoltenbergutvalget. Sju år siden det ble slått fast at gutter henger etter på skolen. At kjønnsforskjellene i opplæringsløpet er betydelige, og at dette gir konsekvenser for videre utdannelse, arbeid, helse og familiesituasjon senere i livet.
Det ble foreslått over 60 tiltak. Årene har gått. Lite har skjedd.
Noen år senere ble Mannsutvalget nedsatt. I 2024 leverte de sin rapport, der de dokumenterte at sosial ulikhet rammer gutter og menn hardest. Dette ser vi i skoleprestasjonene selvsagt, men også når det gjelder menns helse og levealder, og mange menns muligheter for å etablere familie.
Mannsutvalget anbefalte 35 tiltak.
Årene har gått. Lite har skjedd.
kriminelle som belyste guttekraft fra hvert sitt ståsted.
Et av hovedmålene med konferansen var å løfte fram humoren, energien og fellesskapet, og å nyansere bildet av gutter og menn i krise.
For situasjonen er på flere felter mer nyansert. Også jentene har gått politisk til høyre, og på de fleste områder har unge jenter og gutter helt parallell utvikling i verdisyn. Når det likevel er en økende politisk polarisering mellom de unge, handler det mye om synet på likestilling.
«Overfôring av politisk korrekthet ser heller ikke ut til å være å anbefale.»
Det som derimot har skjedd de siste sju årene, er at gutta fortsetter å sakke akterut i skole og utdanning. Fra førskolejentene som i større grad enn guttene lærer å lese og skrive allerede i barnehagen, og som har færre språkvansker og bedre sosiale ferdigheter. Til kvinneandelen i høyere utdanning som stadig øker. I årets søkertall utgjør kvinnene 61,5 prosent – den høyeste andelen noen gang.
I samme periode har den såkalte manosfæren gått fra å være et marginalt fenomen til å bli mainstream. Vi har fått en politisk polarisering hvor de unge guttene har gått til høyre, og de støtter i mindre grad opp om likestilling. Historiene om guttene er ofte problemfokuserte uansett om det er den ene eller andre tematikken.
I Bergen viet de i mai en heldags konferanse til det nyskapte begrepet guttekraft. Her var det vanlige gutter og menn, musikere, forskere, marinejegere, lærere, fotballspillere, psykologer og rehabiliterte
Vi i Norden bor i verdens mest likestilte land – med en generelt sterk oppslutning om likestillingsverdier, og med et lovverk og en skole som hegner om dette og andre verdispørsmål.
I Sverige, som har tilsvarende tilnærming til disse spørsmålene i skolen, har de observert at noen av de grenseoverskridende guttene i ettertid forklarer oppførselen i yngre år som en motreaksjon eller en trassreaksjon på å få politisk korrekthet tredd ned i halsen. Dette er verdier de kjenner og har lært mye om, men som gjentas så ofte i skolen at det ser ut til å ha virket mot sin hensikt.
Hvis vi blir for ivrige til å dytte verdier, livsmestring, demokrati og medborgerskap inn i alle fag, – oppnår vi da, for noen grupper, det motsatte av det som var intensjonen?
Delikatessen foie gras har havnet i vanry fordi gjessene tvangsfores i iveren etter å produsere gåselever. Overfôring av politisk korrekthet ser heller ikke ut til å være å an befale.
Tidsskrift for fag og utdanning
Adresse: Kongens gate 11 0153 Oslo
Telefon: 24 15 50 00
ISSN: 1503 – 027X
Trykk: Aksell AS
Design og sats:
Mediamania
E-post: post@lektorbladet.no
Nettside: www.norsklektorlag.no
Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær
Monika Tjelmeland
Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no
Årsabonnement: kr 350,–
Annonser: post@lektorbladet.no
Korrektur: NTB Arkitekst
Forside: Johan Reisang
Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 7. mai 2026.
Neste utgivelse: 3/2026 kommer ut 10. august. Materiellfrist er 18. juni.
Inger Johanne Rein REDAKTØR
Kongens gate 11 0153 Oslo
Telefon: 24 15 50 00
www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag
Når får vi en egen tv-serie som skildrer nyutdannede læreres krysspress på en like god måte som tv-serien LIS skildrer situasjonen for nyutdannede leger?
SIDE 16
Det gledes forsiktig over bedre søkertall til lærer- og lektorutdanningene.
SIDE 6
Har vi egentlig en guttekrise?
Flere forskere nyanserer, og peker på både muligheter og utfordringer for dagens gutter og unge menn.
SIDE 9–15
2 Leder
4 Brudd i lønnsoppgjørene
6 Søkertall i stabilt sideleie
7 Skrinlegg langtidsoppgåva
8 Testen før festen
9 Guttekraft i Bergen
10 Nyanser av guttekrise
12 Polariserte kjønn
14 Tilhørighet og mening
16 Syk av jobben?
Juridisk talt
19 Et lite skrik mot vedtaket som akershuslektorane gjorde om nynorsk Nils Ole Hagen
20 Lederismen er faglighetens fiende
Gro Elisabeth Paulsen
23 lektorlagt.no endelig hjemme
25 Minneord for Odd Løvset
FRA FORBUNDET
26 Helle har ordet
27 Akademisk vekst
28 Fire ferske fylkesledere
30 Faglige fanebærere
34 Læreren er inhabil Hans Kristian Drangsland
35 cand.smile
36 Kunnskapens skjulte forutsetninger Bjørnulf Hafstad
37 Årets tillitsvalgt 2026
38 Lektorquiz
39 Oppslagstavla
«Kunnskap om språksituasjonen i Noreg inneber å kjenne vegen heim, også for bokmålsbrukarar som bur på Oslo vest med omland.»
NILS OLE HAGEN, SIDE 19
Ingen av lønnsforhandlingene i stat og kommune kom i mål til 1. mai. Hvis partene ikke klarer å enes i mekling innen 28. mai, blir det streik.
For både statsoppgjøret og kommuneoppgjørene er det frist for å komme til enighet i mekling ved midnatt 28. mai. Dersom partene ikke finner en løsning, kan det være streik fra fredag 29. mai.
Partene i frontfaget klarte å lande 22. april med en lønnsramme på 4,4 prosent. Det er ikke kjent hvilket tilbud KS, Oslo kommune eller staten la på bordet før partene gikk i brudd.
Kommunene
Det er fortsatt uavklart om arbeidstidsavtalen i skolen overlever dette oppgjøret.
Siden partene ikke klarte å bli enige om ny arbeidstidsavtale før jul, ble disse forhandlingene brakt inn i lønnsoppgjøret. Og her har det vært stor uenighet mellom KS og lærerorganisasjonene. KS vil utvide arbeidsåret til lærere og lektorer i videregående skole og voksenopplæringen. Før forhandlingene startet, innkalte KS til pressekonferanse, hvor Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, uttalte at «her kan det hende at man må inn og jobbe på kveldstid, dagtid og lage opplegg på sommeren».
– Vi gikk til brudd. For oss handler dette om behovet for solid reallønnsvekst, men også om å sikre gode rammer for lærernes arbeidstid, uttalte leder i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus.
– Arbeidstidsavtalen gir nødvendig forutsigbarhet i lærernes arbeidshverdag og sikrer tid til undervisning, vurdering og oppfølging av elever. Det er helt avgjørende for kvaliteten i undervisningen, sier Nyhuus.
Arbeidstidsavtalen blir også en del av meklingen.
– En sterk arbeidstidsavtale er avgjørende for at lærerne skal kunne prioritere det som gir best læring, sier hun.
– Det er beklagelig at partene ikke har klart å finne løsninger som både ivaretar lærernes arbeidsvilkår og gir handlingsrom lokalt. En skole under press trenger en sterk arbeidstidsavtale, ikke en svekket avtale, sier Nyhuus.
Tonje Leborg, forhandlingssjef for Akademikerne kommune, legger til at et av de mest krevende forslagene fra KS var at de vil kutte midlene til tillitsvalgtsopplæring i en tid med store endringer og omstillinger i kommunene.
– Det er uansvarlig og fremstår som et forsøk på å svekke den norske modellen, sier Leborg.
Staten
– Staten tilbyr en tariffavtale som er dårligere både for våre medlemmer og for rekrutteringen til staten. Det kan vi ikke akseptere, sa Christer Wiik Aram, fungerende leder for Akademikerne stat, da bruddet ble kjent.
Staten gikk altså inn i oppgjøret med det samme kravet som det som forårsaket streik for to år siden. De gjentok kravet om at det skal være én tariffavtale i staten. Akademikerne har siden 2016 hatt en avtale som har sikret at medlemmene i staten får all lønn fordelt gjennom lokale forhandlinger. Også LO har kjempet for at alle de fire hovedorganisasjonene må tilbake til én felles avtale.
Forhandlingsansvarlig for Lektorlagets medlemmer i staten forteller om krevende forhandlinger.
– Skal staten lykkes med å rekruttere og beholde ansatte, trenger de de rette verktøyene. Vi kan ikke akseptere endringer som gir dårligere vilkår for våre medlemmer i staten, sier Marianne Lindmark Pedersen, forhandlingsansvarlig for statlig tariffområde i Lektorlaget.
– Staten snakker om viktigheten av å modernisere og at de vil være en attraktiv arbeidsplass. Da er det et paradoks at de foreslår grep som gjør lønnssystemet mer gammeldags og mindre egnet til å konkurrere om høyt utdannede, sier Wiik Aram.
I dag kan høyt utdannede tjene opptil 300 000 kroner mer dersom de går til privat sektor. Rundt 80 prosent av statlige ledere mener det er utfordrende å rekruttere og beholde spisskompetanse, ifølge Statens arbeidsgiverbarometer.
– Lokale forhandlinger er det beste verktøyet for å sørge for at utdanning gir uttelling, og er helt avgjørende for å sikre at de ulike arbeidsplassene kan sikre seg den kompetansen de trenger, sier Wiik Aram.
Oslo kommune
Både Akademikerne, LO, Unio og YS brøt lønnsforhand-
«For oss handler dette om behovet for solid reallønnsvekst, men også om å sikre gode rammer for lærernes arbeidstid.»
HELLE CHRISTIN NYHUUS, LEDER I LEKTORLAGET
«Det er uansvarlig og fremstår som et forsøk på å svekke den norske modellen.»
TONJE
LEBORG, FORHANDLINGSSJEF FOR AKADEMIKERNE KOMMUNE
«Vi kan ikke akseptere endringer som gir dårligere vilkår for våre medlemmer i staten.»
MARIANNE LINDMARK PEDERSEN, FORHANDLINGSANSVARLIG FOR STATLIG TARIFFOMRÅDE I LEKTORLAGET
«Vi krever at det må åpnes for fulle sentrale partsrettigheter, slik at vi får forhandle om grunnleggende rammevilkår for våre medlemmer.»
SIMEN ANDRÉ SØRBY, FORHANDLER FOR LEKTORLAGETS MEDLEMMER I OSLO.
lingene med Oslo kommune. Oppgjøret går nå til mekling med frist 28. mai ved midnatt.
Et av Lektorlagets hovedkrav i forhandlingene er fulle partsrettigheter for alle lærere og lektorer i Oslo-skolen. I dag er det fortsatt slik at Utdanningsforbundet er den eneste av alle lærerorganisasjonene som har rett til å forhandle sentralt blant annet om arbeidstiden.
– Vi krever at det må åpnes for fulle sentrale partsrettigheter, slik at vi får forhandle om grunnleggende rammevilkår for våre medlemmer, sier Simen André Sørby, som forhandler for Lektorlagets medlemmer i Oslo.
Dagens lønnssystem er i hovedsak sentralisert, noe som gjør det vanskelig å tilpasse lønn til behovene ute i virksomhetene. Akademikerne mener lokale, kollektive forhandlinger er nødvendig for å sikre at utdanning, kompetanse, ansvar og innsats gir uttelling.
Oslo kommune har i motsetning til de andre kommunene i Norge nesten bare sentral lønnsdannelse. For Akademikerne er det et ønske å få mer løst i lokale forhandlinger. Akademikerne mener lokale, kollektive forhandlinger er nødvendig for å sikre at utdanning, kompetanse, ansvar og innsats gir uttelling. Dagens sentraliserte system gjør det vanskelig å tilpasse lønn til behovene ute i virksomhetene – Oslo kommune er avhengig av høyt utdannede ansatte for å levere gode tjenester. Da må også lønnssystemet støtte opp under dette. Vi ønsker å finne løsninger sammen med de andre partene i oppgjøret. Derfor går vi nå til mekling med et mål om å komme frem til enighet, sier forhandlingsleder i Akademikerne, Julius Okkenhaug.
«Krisetall for lærerutdanningen» (Khrono 2023)
Det er en liten oppgang og en gledelig utvikling for lærerutdanningene. (Sveinung Skule, HK-dir, 2026)
Denne økningen viser at unge ikke er redde for å forplikte seg til en femårig utdanning, slik enkelte politikere hevder.
Etter flere år med nedgang, er det i år en liten økning i studenter som har lærerutdanning som sitt førstevalg.
Over 150 000 personer har i år søkt om studieplass i høyere utdanning via Samordna opptak. Igjen er det medisin, juss og psykologi som er mest populært, mens man nå håper at den nedadgående trenden for lærerutdanningene har snudd.
Trenden snudd for lærerutdanninger I år er det en oppgang på 2,6 prosent for alle typer lærerutdanninger samlet. Nesten 7800 har en lærerutdanning som sitt førstevalg i år.
Det er lektorutdanningene som øker mest med 1559 førstevalgsøkere, over 10 prosent økning fra 2025. Det er likevel langt under søkertallene i toppåret 2018 da nesten 2000 studenter søkte på lektorstudiene.
Både GLU 1-7 og GLU 5-10 ser ut til å ha stabilisert seg litt over de siste fire årene – med unntak av en dipp i 2024. Søkingen til grunnskolelærerutdanningene er omtrent lik i år som i fjor, med flest søkere til 1.-7.trinn.
Barnehagelærerutdanningene er en del av totalen, og her er det, etter seks år med sammenhengende nedgang, endelig målt en oppgang på 2,65 prosent.
Fra krisetall til gledelig
– En liten oppgang er en gledelig utvikling for lærerutdanningene, sa Sveinung Skule, direktør for Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse da han la frem søkertallene for 2026.
Det er interessant å merke seg at 2026-tallene er lavere enn 2023- tallene for lærerutdanningene. Den gangen ble det omtalt som «krisetall for lærerutdanningene.»
Leder i Lektorlaget er likevel positiv til at særlig lektorutdanningen har økt etter at det var en bunnotering i 2025.
– Vi er fornøyde med at trenden har snudd. Denne økningen viser at unge ikke er redde for å forplikte seg til en femårig utdanning, slik enkelte politikere hevder, sier Helle Christin Nyhuus.
Lektorlaget og Elevorganisasjonen ser ulikt på verdien av langtidsoppgåver.
Etter to år med forsøk vert langtidsoppgåve droppa som erstatning for skriftleg eksamen.
Utdanningsdirektoratet (Udir) har bestemt seg for ikkje å gjennomføre fleire forsøk med langtidsoppgåve som erstatning for skriftleg eksamen.
– Dette er ein stor siger for Lektorlaget. Vi har stått ganske åleine om å åtvare mot langtidsoppgåver som erstatning for sentralgitt skriftleg eksamen, seier leiar i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus.
Forskarane frå NTNU som evaluerte utprøvinga, peika på store utfordringar knytte til både gjennomføring og rettferdigheit, sjølv om dei konkluderer med at langtidsoppåver har eit potensial om ein får tydelegare nasjonale rammer.
KI er problemet
For Lektorlaget har særleg utfordringane knytte til KI vore avgjerande for skepsisen til langtidsoppgåver i staden for eksamen.
– Det har alltid vore vanskeleg å vurdere kor mykje hjelp eleven får heimanfrå eller av andre i innlevert arbeid. Men etter at KI kom, er det nesten uråd å tru at langtidsoppgåve som eksamensform lar seg gjennomføre på ein god måte, seier Nyhuus.
– Det var ei fornuftig avgjerd å gravlegge langtidsoppgåva som eksamensform, seier Nyhuus.
Elevorganisasjonen er skuffa Nyhuus møtte Elevorganisasjonen til debatt om langtidsoppgåvene på Dagsnytt 18 4. mai. For Elevorganisasjonen er slett ikkje glad for at langtidsoppgåva vert skrota.
Utdanningsdirektoratet har hatt utprøving av langtidsoppgåve i tre fag, biologi 2, matematikk 1P-Y og politikk og menneskerettar, over to skuleår. I tillegg var det prøvd ut i engelsk 2 i eitt år. NTNU-ILU har evaluert forsøket, og dette er hovudfunna:
• Langtidsoppgåva gjer at elevane kan vise både breidde og djupn i kompetansen sin.
• Gjennomføringa varierer mellom faga, noko som gjer det vanskeleg å samanlikne. Det bør vere likare rammer for gjennomføring og nasjonale retningslinjer.
Ho viser til at reglane for KI-bruk er uklare, at det er vanskeleg å kontrollere. Og ho meiner at slike former for sluttvurdering vil svekke tilliten til vurderinga både blant elevar, foreldre og lærarar. Korleis ei langtidsoppgåve skal vurderast, vil variere mykje mellom fag og skular, både i tidsbruk, rettleiing, bruk av kunstig intelligens og fagsamtalar. Med så store variasjonar i vurderinga mister vi det grunnleggande kravet om likebehandling.
• Kunstig intelligens og andre hjelpemiddel kan svekke rettferdigheit. Det må vere tydelege nasjonale føringar.
• Forskarane rår til vidare forsøk.
– Det var eit stort gjennomslag for Elevorganisasjonen å få dette som eit prøveprosjekt, sa påtroppande leiar, Zaid Norzai Ahmmad.
Han argumenterte med at langtidsoppgåve i større grad enn skriftleg eksamen fremjar djupnelæring og kritisk tenking.
– Prosessorientert djupnelæring har vi gjennom heile skuleåret, og det er ein del av grunnlaget for standpunktkarakterane. Skriftleg eksamen skal vise kva du har fått med deg, den skal vere ei objektiv og sikker vurdering og gi like rammer til alle elevar. Dette handlar om rettssikkerheita til elevane, sa ho.
Eit ankepunkt mot langtidsoppgåvene er at elevar med høgt utdanna foreldre i større grad vil få hjelp, og at det dermed forsterkar fordelen for desse elevane i forhold til dei som ikkje har tilgang på denne støtta heime. Elevorganisasjonen er ikkje bekymra for dette. Tvert imot trur dei KI kan bidra til at ulike elevgrupper stiller meir likt.
– Å ha tilgang på KI som rettleiar kan bryte ned denne forskjellen. Vi meiner KI kan vere løysinga på mykje i Skule-Noreg, uttalte Ahmmad.
Kunnskapsministeren har lykkast med å flytte festen etter testen. Men fleire lærar og lektorar fryktar for resten av skuleåret.
Skriftlege eksamenar på vg3 er sett opp frå 4. mai, med siste eksamensdag 21. mai. Dei aller fleste avgangselevane har som resultat av dette flytta på russetida. Rett nok tok elevar på landstreffet i Stavanger seg ei helg med fest før dei la russedress i skuffen i påvente av at eksamen skal vere overstått.
Det var store protestar då det våren 2025 vart bestemt å flytte eksamen til byrjinga av mai. Et allereie komprimert arbeidsår, ville bli endå meir komprimert. Og det ville vere to veker mindre til å kome seg gjennom alle kompetansemål før ein eventuell eksamen. Det vart også stilt spørsmål om kva som skjer med motivasjonen til elevane når dei allereie i april veit kva fag dei ikkje kjem opp i til eksamen.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har heile tida svart at når det vert tidlegare eksamen, skal standpunktkarakterane setjast så seint som mogeleg.
– Skriftleg eksamen er ikkje punktum for skuleåret. Når vi no strekkjer eksamensperioden, legg eg til grunn at det skal føregå undervisning gjennom heile mai og fram til standpunktkarakterane vert sett så seint som mogeleg før sommarferien, seier Nordtun.
Fagsjef Wenche Bakkebråten Rasen seier det er kome få tilbakemeldingar frå medlemmene på korleis dette foreløpig har fungert.
– Så vidt vi veit har skulane løyst tidspunkt for standpunkt på ulikt vis, så her vil det vere interessant å få ei samla evaluering etter denne våren, seier ho.
I 2025 vart lektorane bedne om å kome med innspel til tidspunktet for eksamenstrekk.
– Våre medlemmer såg både fordelar og ulemper ved alle forslaga som vart lagt fram, men det var flest som støtta alternativet med felles, tidleg trekk for både skriftleg og munnleg eksamen, fortel Bakkebråten Rasen. Ho legg til at føresetnaden var at standpunkt då vert sett så seint som råd slik at ein kan få ein jamn og god arbeidsinnsats også i faga dei ikkje er trekt ut i til eksamen.
Gutters politiske høyredreining og holdning til likestilling har skapt moralsk panikk, men er det egentlig stor grunn til å være urolig?
Universitetet i Bergen (UiB) inviterte til årets
Christiekonferanse med guttekraft som tittel og tema. Rektor Margareth Hagen ønsket velkommen til en samtale om guttastemning, likestilling, politikk og mening.
– Den offentlige samtalen om gutta preges ofte av en gjenkjennelig fortelling. Guttene gjør det svakere på skolen. De gamer for mye. De påvirkes av manfluensere. De utvikler uheldige maskulinitetsideal. De er overrepresentert i ulike former for risikoadferd, og tiltakene som foreslås, er gjerne mer disiplin, tidligere innsats, mer tilrettelegging og økt fokus på sårbarhet og individuell mestring, sa Hagen.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun sendte en videohilsen, og sa også at debatten om gutta altfor ofte handler om ytterpunktene.
– Men de aller fleste gutter og unge menn i dette landet er ikke i krise. De er gode gutter på leting etter tilhørighet, anerkjennelse og mestring. De ønsker seg muligheter, retning og fellesskap. Vår oppgave er å bygge et samfunn som gir dem nettopp det.
– For meg er det helt åpenbart at skolen må spille en rolle i dette. Kan vi lage en skole som bygger fellesskap, som har plass til alle elever? For mange gutter betyr det for eksempel at de trenger mer fysisk aktivitet, mindre stillesitting og mer praktisk læring i skolehverdagen.
• Ble etablert i 2010 og skal være Universitetet i Bergens viktigste møteplass mellom forskning, politikk, forvaltning, kultur- og samfunns- og næringsliv.
• Konferansen har hentet sitt navn fra Wilhelm Frimann Koren Christie. Politiker og grunnlegger av Bergen Museum
• Årets konferanse Guttekraft kan strømmes på uib.no/christiekonferansen under program
– Når vi snakker om guttastemning, er det som regel med negativt fortegn, men vi skal ikke glemme at guttastemning òg ofte rommer omsorg, humor, lojalitet, lagånd og å ta ansvar for hverandre. Det er disse sidene vi må forsterke og fremheve hos guttene våre, sa hun.
Historisk dag
– Det er ganske historisk. Det er ingen konferanse som så vidt meg bekjent har viet en hel dag til guttekraft. Et konstruktivt forsøk på å vinkle guttesamtalen inn på hva gutter faktisk trenger for å få ut sin kraft. Jeg er veldig spent på fortsettelsen. Den fortsettelsen må vi ta oss av sammen, uttalte viserektor og leder av programkomiteen, Kristoffer Chelsom Vogt, da konferansen var gjennomført.
– Vi har tillatt oss å fokusere en hel dag på gutter, men mye av det som ble tatt opp i løpet av konferansen, de allmennmenneskelige problemstillingene om tilhørighet og mening, vil være like gyldige for jenter, la han til.
– Har vi egentlig en guttekrise? Som forsker er jeg ikke sikker. Jeg vil gjerne nyansere denne svartmalingen av tilstanden for Nordens og Norges gutter.
Åpningstaler på Christiekonferansen var svenske Lucas Gottzén, en av Nordens fremste forskere på gutter, menn og maskulinitet. Han ser på hvordan unge menn i Norden formes i dag, og utforsker spennet mellom internettets stereotypiske mannsidealer og den virkeligheten som guttene faktisk lever i – med våre forventninger om blant annet likestilling.
– Både i mediene og i politiske debatter hører vi veldig mye om mannsroller og maskulinitet i krise. Og det er mye som peker i den retningen. Guttene henger ikke med i skolen. De får dårligere karakterer og går ikke videre i utdanningsløpet i samme omfang som jentene. De søker ikke hjelp og støtte for psykisk uhelse. Og selvmordstallene er høyere hos menn enn hos kvinner. Et annet problem det pekes på, er knyttet til gutters seksualitet, heteroseksuelle gutters konsum av stadig grovere porno, og at stadig yngre gutter utvikler et pornomisbruk.
«Vi lever i verdens mest likestilte land, men vi har også veldig høye tall på seksualisert vold. Det er de unge kvinnene som rammes, og det er primært kjærester eller klassekamerater som utøver volden.»
Gottzén trakk frem noen trekk som er sentrale i det som oppleves som elementer av guttekrise. Det ene er utviklingen av mannosfæren – den nye formen for mannsbevegelse.
– Denne skiller seg fra eldre former for mannsbevegelse ved at den først og fremst treffer unge gutter. De siste fire–fem årene har mannosfæren blitt mainstream – fra små, lukkede forum til TikTok og YouTube, sa han. Han fortalte om et nytt fenomen, kanskje det største i mannosfæren akkurat nå, looksmaxxing, der gutter prøver å forbedre utseendet sitt. Ikke bare gjennom trening, men også hvordan forme ansiktet for å endre proporsjonene. Her er det ekstreme varianter som å skadeslå kinnbeina for å få dem større.
Seksuell vold og det nordiske paradokset
Gottzén trakk også frem utfordringen med seksuell
vold. Unge kvinner mellom 16 og 24 år er mye mer utsatt for seksuelle overgrep enn menn. Han viste til en undersøkelse fra 2025 der 20 prosent av unge kvinner oppga å ha blitt utsatt for et seksuelt overgrep i løpet av det siste året.
Gottzén viste også til en graf fra EIGE, EUs undersøkelse om likestilling, som viser det som kalles det nordiske paradokset. Danmark, Sverige, Finland og Nederland skårer aller høyest på EUs likestillingsindeks, men er også landene med den aller høyeste forekomsten av kvinner som utsettes for fysisk og seksuell vold.
– Vi lever i verdens mest likestilte land, men vi har også veldig høye tall på seksualisert vold. Det er de unge kvinnene som rammes, og det er primært kjærester eller klassekamerater som utøver volden, sa han.
Gottzén sa at noe av årsaken til disse høye tallene kan være mer rapportering og en større bevissthet rundt problematikken. Men dette forklarer ikke alt. Flere har pekt på normaliseringen av stadig grovere porno. Denne sammenhengen er vanskelig å påvise gjennom forskning, men Gottzén har i eget intervjumateriale snakket med gutter som erkjenner at pornokonsumet deres gjør at de presser jentene til stadig mer voldsom sex.
Han understreket at det er nyanser. Selv om vi har høye forekomster av seksualisert vold, møter han som forsker også mange unge gutter med sunne idealer, og som er svært bevisste på samtykke og respekt for egne og andres grenser.
Hva kan vi lære av gutta i Värmland?
Lucas Gottzén løftet fram et forskningsprosjekt ved Stockholms universitet hvor Susanna Areschoug har sett på ungdomskultur på den svenske landsbygda. Her ble ungdom i Värmland observert både i skolehverdagen og i konfirmasjonsundervisningen. I doktorgradsavhandlingen i den moraliska periferin beskriver hun en høy forekomst av både trolling, rasisme og machokultur i hverdagen til disse unge guttene mellom 14 og 16 år.
Men Areschoug dro tilbake til de samme ungdom-
Mannskrise har vært tema i flere hundre år
På 1800-tallet snakket man om guttekrisen som følge av urbaniseringen, og feminiseringen av gutter fordi de begynte å gå på skole. Man var redd for at guttene skulle bli fysisk svake, at det var for lite bevegelse, og at de manglet mannlige forbilder. Svaret på dette var «boywork», og det var flere organisasjoner i USA og England som satte i gang med dette. De mest kjente er Speiderbevegelsen og KFUM-bevegelsen. Målet var at guttene skulle få fysisk aktivitet, de skulle ut i skog og natur og ha militæraktige øvinger med voksne menn som forbilder.
– Flere fortalte at de opplevde at skolen og lærerne prøvde å trykke inn selvfølgeligheter hos dem. Likestilling, demokrati, antirasisme, alle disse verdispørsmålene som finnes i svenske og norske skoler og i opplæringslovene som pålegger lærerne å undervise i disse temaene, forteller Gottzén.
– De vet alt dette allerede. Trollingen eller tullingen med rasisme og nedsettende karakteristikker ble benyttet som en måte å provosere og stille spørsmål ved voksne autoriteter på, sa han videre.
Forskeren mener at dersom vi skal lære noe av disse guttene i Värmland, så er det å jobbe med gutter der de er, i deres erfaringer og virkelighet, og i deres perspektiver på tilværelsen.
– Vi kan ikke bare fortelle hva de skal mene og tenke om verdispørsmål nedfelt i opplæringsloven. Vi må også lytte til hva som er problemene i deres liv.
Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Hvordan skal jeg få jobb? Hvordan skal jeg klare å forsørge meg? Hvor skal jeg bo? Hvor skal jeg finne noen å elske og leve med? De spørsmålene er viktigere for dem enn å ten-
ke riktig. De vet allerede hvordan de skal tenke og handle riktig. Men de trenger også å få svar på sine dypeste spørsmål, og disse svarene gir ikke alltid sko len. Da går mange av dem til Andrew Tate eller andre i mannosfæreuniverset.
Forskerens klare oppfatning er at gutter ikke søker seg inn i mannosfæren fordi de er rasister eller hater kvinner. De søker seg hit fordi de er sårbare og har et problem i livet sitt som de vil finne en løsning på. Han påpekte videre at selv om det er mye negativt og destruktivt å finne i den såkalte mannosfæren, er det også et sted der mange går for støtte og råd, og mange finner dette her.
– Utfordringen er at de unge allerede vet hva som er riktig, men ikke agerer etter dette, sa han, og la til at motstand mot likestilling eller rasistiske eller homofobiske utsagn kan være en trassreaksjon. Alle unge generasjoner prøver å provosere og utfordre eldre generasjoner. Og noen ganger kan det fungere bedre å overse provokasjonene.
– Vi skal selvsagt fortsatt jobbe mot homofobi, rasisme og antifeminisme, men jeg har jobbet med dette i mange år. Jeg tror mindre på ulike holdningsskapende programmer og mer på å gå ut fra de materielle utfordringene guttene har i sin egen hverdag, sa han.
Unge gutter går mot høyre og er mer negative til likestilling. Unge jenter og gutter har aldri stått lenger fra hverandre politisk.
Postdoktor ved Institutt for sammenlignende poltikk ved UiB, Ruben Mathisen, gikk inn i tallene og statistikken for å finne forklaringer: Hva er nytt med norske gutters politiske engasjement? Er det større deltakelse? Er det andre saker de er opptatt av, eller er det synspunktene som er annerledes?
Høyrebølge og valgdeltakelse
Valgdeltakelsen til de unge guttene var høy fram til 1990, deretter har det vært lavt oppmøte. Dette snudde ved stortingsvalget i 2025. Da gikk valgdeltakelsen fra under 60 prosent til over 70 prosent.
– Men du ser nøyaktig den samme utviklingen blant unge kvinner. Jentene stemmer generelt i større grad enn gutta ved valg, men kurvene korrelerer, sa han.
Mathisen gikk deretter inn i skolevalgene som gjennomføres annethvert år i videregående skoler i forkant av valget.
– På skolevalget i fjor var de viktigste sakene for gutta økonomi, skole og innvandring. Jentene syns skole er viktigst, men prioriteringene følger hverandre ganske tett. Er det et tema som er blitt viktigere for gutta, er det sannsynligvis blitt viktigere for jentene også, sa han
– Om vi ser på politisk orientering, er det mer unike utviklingstrekk blant gutta. Det har vært en høyrebølge blant både guttene og jentene, men gutta har gått enda lenger til høyre. Jentene er per nå posisjonert omtrent i sentrum i norsk politikk, mens guttene er godt plassert ute på høyresiden, sa han.
Grafene viser helt parallelle trender, men avstanden mellom guttene og jentene øker.
– Dette er det vi kaller polarisering. Gapet blir større, og det dreier seg i stor grad om at FrP har vokst betydelig blant unge gutter, sier Mathisen.
Polarisering etter 2013
Lenge var polariseringen mellom kjønnene på en
nedadgående trend, men nå står jenter og gutter i videregående mye lenger fra hverandre politisk enn menn og kvinner i den generelle befolkningen.
– I 2013 var det ikke større avstand i stemmegivningen til de unge enn det var i den generelle befolkningen, men etter 2013 har det skjedd en dobling av avstand mellom gutter og jenter, uten at vi ser tilsvarende i den voksne befolkningen, sier Mathisen.
For å finne ut av årsakene til dette gikk Mathisen inn i hvert enkelt tema for å se om noen av dem viste et tilsvarende mønster. I temaer som spenner fra innvandring og monarkiet til surrogati, fant han ingen slike mønster. Guttene og jentene har parallelle linjer i de fleste saker.
Bare én sak viser samme mønster: synet på likestilling. Her står jentene og guttene lenger fra hverandre enn i noen andre saker. For støtten til likestilling har falt hos guttene de siste årene.
De unge har blitt stilt disse spørsmålene: Vil du si at likestillingen bør føres videre? Er den ført langt nok? Er den ført for langt?
Svarene viser at 73 prosent av jentene mener den bør føres videre, mot 26 prosent av gutta. Majoriteten av guttene (42 prosent) mener likestillin-
«Dette
er det vi kaller polarisering. Gapet blir større, og det dreier seg i stor grad om at FrP har vokst betydelig blant unge gutter.»
De ulike holdningene til likestillingsspørsmål forklarer 50 prosent av den politiske polariseringen blant unge. De resterende 50 prosentene kan forklares av andre saker, som for eksempel økonomi og miljø, små forskjeller i mange små variabler.
Hva er årsaken?
Gutter og jenter står lenger fra hverandre politisk enn noen gang tidligere. Men hva tror Mathisen er årsaken til at de svarer så ulikt på spørsmålet om likestilling?
– Vi kan jo spørre oss om de faktisk mener det vi antar at de mener? Kan det tenkes at noen troller i svarene? Kanskje, men det er ikke sannsynlig at de gjør dette i større grad nå enn i tidligere undersøkelser, sa han. Samtidig forteller han at andre undersøkelser viser samme tendens med en større skepsis til likestilling.
Hvis han må spekulere om årsaken, antyder han at mannlige influensere og mannosfæren kan ha betydning.
– Vi ser nedgangen i støtte i akkurat samme periode som mannosfæren dukker opp. Det som støtter dette som årsak, er at menn som er aktive på sosiale medier, har hatt et enda større fall i støtte til likestilling. Det virker sannsynlig at det spiller noe inn, sa han.
Det skapte stor oppmerksomhet da ICCS-studien fra 2022 viste at norske gutters støtte til kvinners rettigheter har gått betraktelig ned fra 2016 til 2022.
– Vi har sett trendene tydeligst i de siste to skolevalgene. Spørsmålet er om det er en flopp eller om utviklingen fortsetter, sa Ruben Mathisen.
I 2027 er det både skolevalg og en ny runde med ICCS-undersøkelsen.
Hva kjennetegner bygdegutters og bygutters syn på klima og likestilling? Hvor mye betyr klassebakgrunn og bosted?
Ingunn Marie Eriksen leder forskningsprosjektet Ungdom i endring, hvor de har fulgt et kull med gutter i fire ulike byer og bygder gjennom ungdommen. Ved å ha utvalg fra veldig ulike steder og klassebakgrunner har de sett på om det er forskjeller i synet på klima og likestilling, og om de har ulikt språk når de snakker om dette. Disse temaene er valgt ut nettopp fordi de er blant de mest konfliktfylte og polariserende.
Eriksen presenterte helt ferske analyser, og presiserte at dette handler om vanlige norske gutter. Dette er ikke de vi skal være engstelige for, eller de som faller ut av samfunnet.
I forskningsprosjektet har de valgt å se på gutter fra ulike steder og med ulike bakgrunner og hva de har med seg av språk og samtaler fra hjemmet.
Eriksen presiserte at analysen hun presenterte på konferansen, er «work in progress», og at hun kom til å generalisere de ulike gruppene ved å fokusere på kulturen som har størst gjennomslagskraft, og på meningsfellesskapet guttene er en del av.
danningsbakgrunn og stedet du bor, er veldig avgjørende for hva det er sannsynlig at du ender opp med å mene om ting, og hva du stemmer, sa hun.
– All statistikk viser at klasse har mye å si for mulighetene og livssjansene dine: All statistikk viser dette: Helse, jobb, lønn, kjærlighet og relasjoner er veldig klassedelt, uttalte hun
Bygd, by og klasse
Bygdeguttene i materialet har typisk arbeiderklassebakgrunn. De har foreldre som jobber i industrien eller helse og omsorg. Det er veldig kjønnsdelt. De planlegger å følge i fars fotspor, i industrien eller som håndverkere. De snakker sjelden om politikk rundt middagsbordet. De er vokst opp med å spille fotball, de sluttet i tenårene, men fortsetter med et skulder-ved-skulder -fellesskap med gutta på treningsstudio. Det er sterke, stabile vennskap.
«Vi vet at klasse, foreldres utdanningsbakgrunn og stedet du bor, er veldig avgjørende for hva det er sannsynlig at du ender opp med å mene om ting, og hva du stemmer.»
De fire gruppene av unge gutter som er fulgt, er middelklassegutter bosatt i en stasjonsby, en urban overklasse i en strandby, arbeiderklassegutter i en rural bygdeby og en industribygd. Guttene er fulgt fra de gikk i 8. klasse, til de var 21 år.
– Dette er veldig ulike steder. De er valgt for å se etter forskjeller i ulike klassebakgrunner. Vi vet at klasse, foreldres ut-
Byguttene har typisk middelklasse- eller overklassebakgrunn fra Oslos vestkant. Disse skal opp og fram, som sine foreldre. De skal inn i eliteyrker, de skal ha masse penger og bo fint. De har vokst opp med foreldre med høy utdanning. Dette er typisk gutter som snakker mye om politikk og samfunn, både blant venner, på skolen og hjemme, så dette er et språk de behersker veldig godt.
Likhetene
Det de finner i forskningen, er at gutter er litt likere hverandre uansett hvor de bor, og hvilken klassebakgrunn de har, enn det jenter er.
Disse ulike guttene er ganske like i synet på klima. De er enige i at klimakrisen er reell, at den er menneskeskapt, men det som trigger og frustrerer dem, er klimatiltak og klimapolitikk.
Bygdeguttene har et her og nå-perspektiv. De er allerede i arbeid og har flyttet hjemmefra. Dette er voksne gutter som har tjent penger i mange år. De opplever reelt at de skal sette maten på bordet og holde hjulene i gang. Elbilpolitikken, dieselavgifter og bompenger setter en stopper for det som er deres ansvar og prosjekt. Det er også litt posisjonering: Jeg er fra bygda og liker å kjøre bil – og spise kjøtt. De er i et meningsfellesskap, og de vil markere dette.
Også bygutta er kritiske til klimatiltakene. De er lei av klimasnakket og opptatt av sin individuelle frihet. De vil ikke at fremtidig mobilitet, reiser og materielle ressurser skal bli begrenset.
Likestilling – erfart og abstrahert
Når de blir spurt om holdninger til kjønn og likestilling, er igjen bygdeguttene veldig erfaringsnære, og navigerer annerledes i disse spørsmålene enn byguttene.
– For bygdeguttene handler det om deres egen hverdag og her og nå. Bortsett fra når det var snakk om Pride. De signaliserer noe motstand og posisjonering, men oppgir at det ikke er så relevant for livene deres. Andrew Tate, derimot, traff bygdeguttene. Veldig mange av dem tok avstand fra alt det drøye, men fikk ellers mye ut av å lytte til det han sier om å være disiplinert og arbeide hardt for å få en god fremtid. Her snakker Tate til deres prosjekt, forteller Eriksen.
Få av guttene oppgir at de har opplevd urettferdighet mellom kjønnene, men flere forteller at de er forsiktige med å ta
opp sterke meninger i skoletimene. Andrew Tate var typisk et eksempel på hva de syns var vanskelig å ta opp i et klasserom. Ellers var det et tydelig trekk at Andrew Tate generelt ikke treffer overklasseguttene. Men for dem som bor i middelklasse- og overklasseområdet uten å være en del av fellesskapet, treffer Tate veldig.
Språket de bruker
– Byguttene har med et helt annet språk hjemmefra. Når vi spør om Andrew Tate eller Pride, svarer de med algoritmer, medielogikk og ironi. Når de snakker om likestilling, er det i et analytisk språk, sier Eriksen.
Når forskerne spør åpent om likestillingsutfordringer for byguttene, så tar de opp akkurat de samme tingene som bygdegutta, men mer abstrakt og intellektuelt.
Ingunn Eriksen forteller at det var interessant å se på de språklige ressursene guttene går inn i temaene med. Klima snakker alle guttene lett om, det er ikke så kontroversielt. Når det er snakk om kjønn og likestilling, går byguttene inn med en slags barriere, for de er veldig opptatt av å fremstå som likestillingsvennlige. Det er en viktig posisjonering for dem. Dette kombinert med det veldig analytiske og abstrakte språket er en potensiell barriere.
For bygdeguttene er det motsatt. De snakker om erfaringer og det som treffer dem selv, men de har ikke det politiske språket hjemmefra til å sette dette i system.
– Vi kan, for å sette det på spissen, tenke oss at vi har to ulike guttespråklige tausheter, sa Eriksen, men la til at dette er tentative konklusjoner av et materiale som fortsatt ikke er ferdig analysert.
En av tre som sykmeldes av lege innen undervisning oppgir at fraværet er relatert til jobben.
D«Også læreren trenger et lag rundt seg, men mest av alt forståelse for alt man står i.»
et er godt kjent og dokumentert at belastninger på jobb over tid kan gjøre deg syk. Vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven har omfattet både fysiske og psykiske arbeidsmiljøfaktorer siden 1977, men disse har vært beskrevet på ganske overordnet nivå. Fra 1. januar 2026 er det imidlertid kommet presiseringer i arbeidsmiljøloven som skal sikre at det psykososiale arbeidsmiljøet skal ha samme oppmerksomhet som det fysiske med tanke på å forebygge arbeidsrelatert sykdom.
Løfterike presiseringer
Dagne Nordli SENIORRÅDGIVER TILKNYTTET JURIDISK KONTOR
Samtidig som presiseringene i arbeidsmiljøloven skal gjøre arbeidsgivere oppmerksomme på hva som må være på plass for å forebygge helseplager hos de ansatte, representerer presiseringene også god informasjon til verneombud, tillitsvalgte og den enkelte arbeidstaker. De vil forhåpentligvis gjøre det enklere å sette ord på og å bidra til å forebygge uheldige belastninger som følge av det psykososiale arbeidsmiljøet. For fortsatt er det selvfølgelig mer krevende og komplekst å kartlegge psykososiale belastninger enn de fysiske, og mer tabubelagt. For å sette det på spissen: Det er enklere å peke på dårlig inneklima og få noe gjort enn det er å ta opp dårlige samarbeidsforhold.
Fra før har man konkretisert i lovs form at man ikke skal utsettes for vold, trusler eller trakassering på jobb, eller uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. Dette gjelder selvsagt fremdeles. I tillegg er fire punkter lagt til i § 4-3 Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet som en konkretisering av sentrale momenter som arbeidsgiver må være oppmerksom på for at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig:
∙ Uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
∙ Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
∙ Arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
∙ Støtte og hjelp i arbeidet
På juridisk kontor har vi daglig kontakt med medlemmer og tillitsvalgte gjennom henvendelser fra enkeltpersoner og gjennom kontakt i forbindelse med tillitsvalgtkurs. Dette gir oss verdifull innsikt i hva som kan være krevende der ute på arbeidsplassene. Vi deler her noen anonymiserte erfaringer fra den senere tid som kan illustrere de nevnte «triggerpunktene».
Uklare eller motstridende krav
Vi får stadig saker inn som handler om at en lærer har forsøkt å håndheve skolereglementet, men som blir overprøvd av ledelsen i enkeltsaker fordi foreldre har tatt kontakt og klaget. Nylig kunne vi lese i media om en privatskole som hadde innført krav om innesko for elevene, og der rektor slet med at foreldre ville ha slettet anmerkninger for sitt barn. I det tilfellet var rektor krystallklar på skolens regler. Det er det ikke alle rektorer som er. Vi erfarer gang på gang at læreres forsøk på å håndheve et klart og tydelig reglement, blir underkjent når saker kommer på spissen. Det kan handle om spising i timen, snusbruk, ugrei ordbruk eller trøbbel med å innordne seg lærerens instrukser. Når rektor går inn og sletter anmerkninger som læreren har satt med begrunnelse i skolereglene, settes lærerens autoritet ut av spill. Ikke sjelden går dette på lærerens integritet og trivsel løs og blir en stor belastning. Man savner at ledelsen «har ryggen din». Blir saker av denne typen
en gjenganger på din arbeidsplass, bør det tas opp av de tillitsvalgte med henvisning til krysspresset en lærer opplever når regler ikke praktiseres i tråd med intensjonen.
Motstridende krav og forventninger opplever man også som lærer når man får flere og tyngre oppgaver, der ingen oppgaver faller bort, og man ikke får hjelp til å prioritere og prioritere bort. For eksempel gir ny opplæringslov føringer på at flere elever med særskilte tilretteleggingsbehov, skal gå i ordinære klasser. Samtidig som faglærere får en mer mangfoldig klasse eller gruppe, skal de levere tilpasset undervisning på like godt nivå som før. Når elevgrupper øker i antall og stadig flere elever krever individuelle tilpasninger, skaper dette et krysspress det kan være svært krevende å stå i. Er man samtidig nervøs for at situasjonen i klasserommet skal utarte gjennom fysisk utagering slik at noen skader seg, er det ikke rart man har hevede skuldre. Fag med praktiske innslag slik som på sløydsalen og på kjemilaben, oppleves spesielt risikofylte. Får man da antydninger om
Når får vi en egen tv-serie som skildrer nyutdannede læreres krysspress på en like god måte som tv-serien LIS skildrer situasjonen for nyutdannede leger?
Elpida og Sofia i serien LIS: Foto: Lillian Julsvik, Rubicon/NRK
at dette handler om ens egen manglende klasseledelse, har man raskt en del uheldige belastninger for læreren.
Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
Det er velkjent at yrker der man skal håndtere pasienter, klienter og elever medfører høye emosjonelle krav. Det vil si at man må håndtere situasjoner der ens egne følelser trigges, men der disse ikke må komme til overflaten av hensyn til dem du skal forholde deg til. For en lærer er dette først og fremst elever, men også deres foresatte, som ofte utfordrer det en har bestemt, enten det er i vurderingssituasjoner, ved korrigering av adferd eller et nei på et uttrykt ønske. Det kan også handle om vold i form av slag, spark og spytting. Selve lærerrollen innebærer at det er forventet at man skal være rolig og sindig, alltid ta avgjørelser basert på fornuft og rettferdighet og håndtere alt som kommer ens vei på en balansert måte. Det kan være svært krevende. Undertrykte følelser, som man kanskje i tillegg skammer seg litt over, skaper over tid en belastning. Taushetsplik-
ten skal overholdes, og det er lite tid til debrief i en travel skolehverdag. Nettopp debrief nevnes av våre tillitsvalgte som et stort behov. Vi har hørt om skoler der rektor faktisk tilbyr ansatte å få en prat med psykolog en gang i måneden for å debriefe. Med alle utfordringer som skolen har i dag, er dette en måte å møte de ansatte på som kan demme opp for vondter både i kropp og sjel. Også læreren trenger et lag rundt seg, men mest av alt forståelse for alt man står i.
Arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
Når får vi en egen tv-serie som skildrer nyutdannede læreres krysspress på en like god måte som tv-serien LIS skildrer situasjonen for nyutdannede leger? Petra, Kissy, Samuel og Joakim står i situasjoner som er forbausende like den nyutdannede lærere møter - psykologisk sett. Det er avgjørelser som skal tas på løpende bånd, prioriteringer som skal tas på sekundet, urimelig kritikk, forventninger
Bransjeprogrammet for skole og SFO skal:
• støtte utvalgte virksomheter med å jobbe systematisk og forebyggende med eget arbeidsmiljø
• redusere sykefravær og hindre frafall hos ansatte i skole/SFO
• forsterke partssamarbeidet gjennom opprettelse av arbeidsmiljøgrupper lokalt der også verneombud involveres
Arbeidsmiljøgrupper skal
• drøfter det som rører seg på arbeidsplassen
• ta tak i hendelser tidlig og foreslå forbedringer.
Et godt samarbeid kan føre til
• mer fornøyde ansatte
• bedre tjenester
• mindre sykefravær
Hva skiller arbeidsmiljøgruppen fra vanlig partssamarbeid? I en arbeidsmiljøgruppe går tillitsvalgte og ledere lengre i samarbeidet om å utvikle arbeidsplassen enn de er pålagt i lov og avtaler.
Er det aktuelt for din arbeidsplass å delta i bransjeprogrammet for skole/SFO? Ta kontakt med prosjektleder IA bransjeprogram skole/SFO Eirin Mathiesen: eirin.mathiesen@ks.no
om hundre prosent levering i enhver situasjon. Man er kvalifisert, skolert, men uerfaren med alt som skal håndteres. Og det er liten tid til veiledning, støtte og oppbacking selv om de fleste kolleger gjerne vil og prøver. En velfungerende veiledningsordning for lærere er essensielt, men der den ikke er tilfredsstillende, løper man en risiko for at de unge raskt takker for seg.
Som uerfaren tar ting mer tid. Forberedelse av undervisning er et eksempel. Den nyutdannede som spurte etter læreverk for å forberede seg et par uker før skolestart i august, ble møtt med at skolen hadde tenkt at lærerne på den nyopprettede linjen skulle produsere elevenes læringsmateriale i programfagene selv. Det ble en særdeles krevende start. Dokumentasjonskravene griper om seg. Hendelser som kan bli til en skolemiljøsak, må dokumenteres, hører vi noen skoler krever. Det medfører et sterkt fokus på det negative, og mindre tid til å forberede god undervisning.
Lange informasjonsmøter for hele kollegiet tar tid fra undervisningsoppgaver el-
Hovedmålene er fortsatt
• å redusere sykefraværet
• å redusere frafall fra arbeidslivet
Tiltak i ny avtale:
• forsterke den forebyggende innsatsen og arbeidsmiljøarbeidet
• intensivere og målrette sykefraværsoppfølgingen
• forsterke innsatsen på den enkelte arbeidsplass
• fremskaffe mer kunnskap om sykefravær og frafall
Dagens avtale har tre nye punkter:
• Fastlegene skal være en del av arbeidet med å få ned sykefraværet (prosjekt «bærekraft på legekontoret»)
• Et større lovarbeid på gang der pliktene til de ulike aktørene (arbeidsgivere, arbeidstakere, myndighetene) skal tydeliggjøres
• Bred kunnskapsinnhenting mht. sykefraværsoppfølgingen og det å komme tilbake til arbeid, hvordan det virker inn mot sykepengeordningen, hvordan man kan samarbeide tettere/bedre og overholde pliktene på den enkelte arbeidsplass
ler fagsamarbeid og oppleves frustrerende. «Vekteroppgaver» i spisefri på videregående likeså. Man rekker ikke å gå på toalettet eller få spist – må prioritere egne basale behov. Tilretteleggingskravene øker for stadig flere elever i gruppen. Stadig flere må ha andre vurderinger enn gruppen som helhet av hensyn til diagnoser. Forventet tilgjengelighet for dem man «server» øker, også oppover på trinnene. Særlig de unge lærerne sliter med å sette grenser og bør få hjelp og veiledning til det.
Støtte og hjelp i arbeidet
Hva holder deg eventuelt på beina tross de tøffe arbeidsdagene man kan ha i skolen? Mye av svaret ligger her. Statens arbeidsmiljøinstitutt lister opp disse «bufferne»:
∙ Mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon
∙ Selvbestemmelse og innflytelse
∙ God lederadferd
∙ Hjelp og psykologisk støtte fra kolleger
Man kan tåle både høye emosjonelle krav og krysspress godt hvis disse faktorene er på plass. Kombinasjonen kan
Kilde: https://idebanken.no/virkemidler/ia-avtalen
til og med gi personlig vekst og utvikling hvis man har solide «buffere» som dette på jobb. Et norsk tidsskrift for arbeid og miljømedisin, Ramazzini, hadde i fjor et temanummer om sykefravær (1/2025). Her pekes det på to sentrale arbeidsmiljøfaktorer som man vet forebygger sykefravær:
∙ Arbeidsplassens evne til å identifisere og redusere risiko
∙ Arbeidsplassens evne og vilje til å legge til rette for ansatte med helseplager
1 av 3 med legemeldt sykefravær innen undervisning oppgir at fraværet er relatert til jobben. Det er høyere tall enn for landets arbeidstakere sett under ett, og en viktig grunn til at skole og SFO nå har fått sitt eget såkalte bransjeprogram under IA-avtalen som skal få ned sykefraværet hos de ansatte og hindre for tidlig avgang fra arbeidslivet. Det er med andre ord nok å ta tak i på en gjennomsnittlig skolearbeidsplass for å redusere psykiske risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Forhåpentligvis vil de nye presiseringene i arbeidsmiljøloven bidra til større bevissthet omkring hva som holder folk på jobb!
Nils Ole Hagen
LEIAR FOR LEKTORLAGET PÅ STRØMMEN VIDEREGÅENDE SKOLE I AKERSHUS
Eit
Eg meiner vedtaket er totalt historielaust.
Motto: Om Henrik Wergeland hadde overlevd 1840-åra, ville han truleg ha vorte ein lojal støttespelar for Ivar Aasen og det veldige arbeidet han la ned i å reise opp att det norske språket.
Wergeland vert ofte sett på som far til bokmålet gjennom Knud Knudsen, men ein slik forfarstatus er truleg lagt til i tida etter han vandra vidare.
Wergeland løfte fram biletet av Noregs historie som ei soge om to avbrotne halvringar i gull. Det var i Wergelands samtid ein heilskapleg ring, men loddinga mellom dei to halvringane var av bly. Oppgåva for poetane med fleire var å bøte denne uekte loddinga, blant anna med eit kjempestort åndsarbeid, som Ivar Aasen nettopp er eit døme på.
Kunnskap om språksituasjonen i Noreg inneber å kjenne vegen heim, også for bokmålsbrukarar som bur på Oslo vest med omland. Vert krava til reell kunnskap om nynorsk svekte, vert òg ungdommen og den akademisk utdanna
Dette er saken
Akershus
Lektorlag foreslo på Landsmøtet 2025 at sidemålskarakteren bør bli integrert i norsk skriftleg, og at sidemål ikkje skal ha eigen standpunktkarakter eller eigen eksamen.
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentenes egne meninger og analyser.
makteliten i framtida svekt og får vite mindre om vegen heim. Ein vil få dårlegare kunnskap om norsk i det store bokmålsdominerte området på Austlandet, i Bergen, Trondheim og Stavanger, i tillegg til Nord-Noreg. Dei fleste av desse nemnde områda har enno levande dialektar som kan likne på nynorsk.
Det er altfor enkelt å berre vere motstandar av nynorsken. Det kostar så lite. Overklassa på Oslo vest fnyser av nynorsken. Dermed har nynorskmotstandarane pengemakta på si side. Her ligg det ei sterk kraft (fritt etter Karl Marx).
Lektorar i Akershus bør vise seg som åndsarbeidarar som tek stilling mot den sterke krafta som tenåringar så enkelt let seg prege av.
Det er altfor enkelt å berre vere motstandar av nynorsken. Det kostar så lite. Dermed har nynorskmotstandarane pengemakta på si side.
Fra KS overtok arbeidstidsforhandlingene i skolen i 2004, og frem til årets tariffoppgjør fremmer de lederisme som styringsmodell og pedagogisme som all round-løsning. Standardargumentet er et ønske om fleksibilitet.
Gro Elisabeth Paulsen TIDLIGERE LEDER I LEKTORLAGET
Tydeligere verdsetting av faglighet i skolen er Lektorlagets hovedanliggende. I dag ser vi tegn på økt respekt for fagene blant sentrale skolemyndigheter. Kunnskapsminister Nessa Nordtun viser lovende takter, blant annet når hun forstår behovet for læreplaner med mer innholdsbeskrivelse. Etter tretti år med systematisk svekking av fagligheten i skolen er kanskje vinden i ferd med å snu. Ingen vil lenger vedstå seg de utopiske drømmene om en undervisningsfri skole der hver enkelt elev skulle ta ansvar for egen læring. Vi har punktert alle romantiske spekulasjoner om at når et barn bare ble satt fri fra skolens systematikk og kollektive læringsløyper, da, og først da, ville barnets vitebegjær drive frem velutdannede forskere, innovatører og gründere.
Forvirret 90-tallsblanding
Skolereformene på nittitallet var preget av en forvirrende blanding av elevsentrert reformpedagogikk1, diffus sosialkonstruktivisme og byråkratistyrt sosial ingeniørkunst. Disse indre motsetningene i skoleideologien la et tåkeslør over feilene som ble begått. Alt var jo upåklagelig velmenende og til «elevens beste» på kort sikt. Én tendens har imidlertid fremstått konsistent og tydelig gjennom tre tiår: «Utviklingsarbeidet» i skolen retter skytset mot bærerne av fagkompetansen, altså mot lektorer og faglærere. Deres faglige stemmer ble med Hernes’2 reformer avfeid og deres syn på undervisning mistenkeliggjort som snevre profesjonsinteresser. Alternativet til den lærerstyrte undervisningen basert på høyst ulike fagtradisjoner skulle
1 Nils Christie: Hvis skolen ikke fantes. 1982
Dette er saken
Etter tretti år med systematisk svekking av fagligheten i skolen er kanskje vinden i ferd med å snu. Kunnskapsministeren viser lovende takter.
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentenes egne meninger og analyser.
bli en rasjonell-instrumentell og kontrollerbar virksomhet, såkalt målstyring. Navnet på nyvinningen var fiffig: Den slo fast at skolen inntil da hadde vært mål-løs og innfallsbasert. Heretter skulle elevene i større grad arbeide målrettet med egen læring, autonomt og prosjektbasert. Lærere og lektorer strittet imot og ble hånet for sin manglende «endringsvilje». Man ryddet plass til lederismen3 i norsk skole.
Verken elevenes resultater eller rekrutteringen til læreryrket viser fremgang under dagens skoleregime.
Vi fikk en ledelsesreform der undervisningspersonalet skulle «settes på plass»4 som underordnede. Ett viktig grep var nitid regnskapsføring av arbeidstimer basert på en mistankens hermeneutikk: Lærernes frie og tillitsbaserte arbeidstidsordning gjorde dem til notoriske unnasluntrere. Inntil 1990-tallet hadde rektor-rollen gjerne vært beskrevet som «den fremste blant likemenn». Skoleledelsens oppgaver var først og fremst administrative, og de ansatte ved rektors kontor fungerte også ofte som sekretariat for den enkelte lærer. Dyktige rektorer og inspektører som holdt orden på økonomi og lønnsutregning, vikarbehov, timeplaner og skoleruter, klasselister og elever, pensumlister og eksamensavvikling, hadde en status det sto respekt av. Den daglige driften av en stor skole var – og er fortsatt – en høyst komplisert oppgave. I den nye skolen krevdes imidlertid nye oppgaver av skoleledelsen: sterk, lojalitetskrevende
2 Mistankens sosiologi / hermeneutikk. Se Tom Are Trippestads kritikk av Gudmund Hernes.
3 Tom Karp: Lederisme. 2024.
4 Uttrykket ble brukt av en fylkesopplæringssjef ved flere anledninger der undertegnede var til stede. Siden denne fylkesopplæringssjefen for lengst er gått av med pensjon, kan det være like greit at hen er anonym her. Hen var dessverre tidstypisk for flere av sitt slag i perioden 1990–2020.
og ensrettende pedagogisk ledelse. Rektor ble bindeleddet i systemets kommandokjede. Rektor skulle sørge for at hver eneste lærer, uansett fag, drev undervisning på «riktig», målstyrt og «moderne» måte. I videregående skoler finnes det imidlertid ingen rektor som kan matche lærerpersonalets spesialiserte faglig-didaktiske kompetanse innen samtlige skolefag og studieprogram. Rektors autoritet som pedagogisk leder må derfor baseres på at det finnes en generell og overordnet pedagogisk ideologi som tilsynelatende passer alle undervisningsfag og klassetrinn. Denne esoteriske innsikten kan man muligens tilegne seg på lederkurs. Her ser vi skolens parallell til tanken om at ledelse, som fag, er helt uavhengig av bransje, bedrift, institusjon og geografi. Tom Karp beskriver lederisme
som en overdreven tro på at en styrende profesjon av ledere skaper fremdrift, utvikling og endring. Der snakkes mye om visjoner, verdier og motivasjon. Lederismen devaluerer fagprofesjoners kunnskap, erfaringer og faglige skjønn for å rydde en bred plass til lederismen. I skolen har denne ryddingen ofte blitt kalt «pedagogisk utvikling». Da erstattes spesialisert, forskningsbasert videreutdanning innen fag og didaktikk med felleskurs i pedagogisme. En kvasi-vitenskap om bygging av elevers kvasi-kompetanse uten å gå veien om kunnskaper og ferdigheter. Blant den pedagogiske lederismens verste feiltrinn er undervurderingen av faglig undervisning.
Vil møte motstand
Kunnskapsminister Nessa Nordtun vil møte
mye motstand mot å gjenreise fagligheten i skolen. Vil hun kanskje mangle skoleledere som vil samarbeide om dette? Dagens skoleledere er jo selv rekruttert og utdannet til et system basert på lederisme. Som Tom Karp skriver: Ledere er dyktige til å legitimere egen viktighet. Fortsatt vil alle som har gjort karriere i systemet, fra rektornivå til skoleeiernivå, faktisk være tjent med sterk lederisme. Ideologien begrunner jo både høyere lønnsnivå og bedre arbeidsbetingelser enn for en lektor som underviser, og faktisk også leder, 100–150 ulike elever per uke. Men på fruktene skal lederismen kjennes: Verken elevenes resultater eller rekrutteringen til læreryrket viser fremgang under dagens skoleregime. Det er derfor på tide å bruke mistankens hermeneutikk mot de elementene i skolesystemet som har forårsaket mest fiasko. Lederismen i skolen har sin fremste interesseorganisasjon i KS. Fra KS overtok arbeidstidsforhandlingene i skolen i 2004, og frem til årets tariffoppgjør fremmer de lederisme som styringsmodell og pedagogisme som all roundløsning. Standardargumentet er et ønske om fleksibilitet. Dette innebærer at skoleledelser skal frigjøres fra nasjonale regler, slik som timetall i fag og krav til fagkompetanse for å undervise. Og det innebærer frihet fra nasjonale avtaler som begrenser antall fag, elever og undervisningstimer som skal kunne dyttes inn i et lærerårsverk.
En strategi for å oppnå mer fleksibilitet på dette
Rigid kontroll av AI-bruk under eksamen, for eksempel, vil gi lederismen stygge riper i lakken.
området startet på 1990-tallet og ble stoppet i årene rundt tariffoppgjøret i 2014. Fleksibiliteten innebar at skoler omdefinerte undervisningsbegrepet og lot inntil 23 %5 av undervisningstimetallet i hvert skolefag «dekkes» av et «opplæringstilbud» uten lærer i faget. Faglæreren beholdt likevel 100 % ansvar for progresjon og sluttvurdering i faget, fordi ingen nasjonale regler hindret dette. Det er et system som også krever et fleksibelt syn på karaktersystemet som igjen sørger for at alle «gjennomfører». Rigid kontroll av AI-bruk under eksamen, for eksempel, vil gi lederismen stygge riper i lakken. Det er enklest å hevde at skolens faglige resultater kan leses ut av de utmerkede standpunktkarakterene. Lederismens newspeak brukes iherdig som fikenblad, men mange har for lengst sett at keiseren ingen klær har. Bruk av ordet fleksibilitet er rett og slett ikke troverdig.
Hylekor om fleksibiliteten
Når iPad-bruken skal reduseres og skolene igjen må ta jobben med å velge, kjøpe, distribuere og vedlikeholde skolebøker i alle fag, vil vi få nye hyl om mangel på fleksibilitet. Lederismens fremste synd er nemlig at den konsekvent vil ha løsninger som gjør det enklest mulig å drive skole og enklest mulig å «være» leder. Bruker man mistankens hermeneutikk mot KS’ snikksnakk om fleksibilitet, skinner dette tydelig igjennom. Tom Karp skriver at å være leder gir ingen legitimitet, og (…) lederismen har ført til at det for sjelden settes spørsmålstegn ved dem som leder. Jeg har stor tro på kunnskapsminister Nordtun Nessa, som har vist at hun har bein i nesa i møte med både russen og Elevorganisasjonen. Men har hun også ryggrad til å innføre rigide, nasjonale regler som krever faglighet i skolen? Hun vil møte et hylekor av lederister som vil ha enklere løsninger for seg selv. Lederismen devaluerer konsekvent fagprofesjoners kunnskap, erfaring og faglige skjønn, for å rydde plass til enda mer lederisme.
5 Bjørn Andersen: Implikasjoner av kostnadskutt i videregående skole og disses samsvar med new public management-teori. Masteravhandling Universitetet i Stavanger 2015.
I april 2026 – etter å ha eksistert i snart 29 år – fikk omsider Lektorlaget eierskap i lektorlaget.no
Torsdag 30. april ble det feiret med kake i Lektorlaget.
– I dag fikk vi formelt beskjed om at Utdanningsforbundet har overført domenet lektorlaget.no til oss, forteller generalsekretær Monica Tjelmeland.
Det er noen år siden stridighetene mellom Lærerforbundet og Norsk Lektorlag, så da hun tok kontakt med sekretariatsjefen i Utdanningsforbundet med forespørsel om å få domenet, ble dette løst i minnelighet.
Lærerforbundet og Norsk Lærerlag ble slått sammen til Utdanningsforbundet i 2001, og da ble domenet lektorlaget.no med på flyttelasset.
– Jeg har blitt fortalt at det har vært flere forsøk på å få domenet, men at dette har blitt avslått av Utdanningsforbundet. Derfor er jeg glad for at dette nå er kommet i orden. Lektorlaget har blitt den vanlige kortformen, og faktisk mer brukt både blant medlemmer og i media, så det er godt å få mulighet til å ta dette domenet i bruk, sier hun.
1997: Nye Norsk Lektorlag
1990-årene var preget av en rekke fusjoner av ulike lærerorganisasjoner. Flere lektorer var kritisk til disse prosessene og i 1997 brøt 200 lektorer ut av Lærerforbundet (en av de to forløperne til Utdanningsforbundet) og dannet et nytt forbund. De tok navnet Norsk Lektorlag som var navnet på organisasjonen til lektorene fra 1939 til 1983.
Dette ble en stor og langvarig konflikt mellom Lærerforbundet og nye Norsk Lektorlag. En ansatt i Lærerforbundet registrerte Norsk Lektorlag som et enkeltmannsforetak, og Lærerforbundet tok umiddelbart ut stevning «med krav om at Norsk Lektorlag skal pålegges å opphøre med bruken av kjennetegnet ‘Norsk Lektorlag’ og at saksøktes registrering av firmaet Norsk Lektorlag kjennes ulovlig.»
1998: Første runde i retten
Saken ble satt opp 6. juli 1998 i Indre Follo herredsrett i Ski. I en pause i rettsaken sa daværende leder Henning Wold at den nye organisasjonen kunne godta å bruke «Lektorlaget», men dette aksepterte ikke Lærerforbundet. Norsk Lektorlag vant saken, og motparten ble dømt til å betale saksomkostningene.
2000: Andre runde i retten
eie?
Navnesaken ble anket videre til Borgarting lagmannsrett. I september 2000 ble det ny rettslig behandling. Norsk Lektorlag vant igjen, og Lærerforbundet ble igjen dømt til å betale saksomkostningene.
2001: Tredje runde i retten
Saken ble igjen anket. Denne gangen ville Lærerforbundet ha saken prøvet i Høyesterett. I januar 2001 behandlet Høyesteretts kjæremålsutvalg anken. Her ble de enstemmig bestemt at saken ikke skulle prøves for Høyesteretten. Dermed var dommen fra Lagmannsretten rettskraftig.
Kjøp av domenenavn Daværende leder, Henning Wold, fortalte i et eldre Lektorblad at Lærerforbundet etter å ha tapt rettsaken begynte å kjøpe opp domenenavn som lektorlaget.no og norsk-lektorlag.no med forvirrende lenker til Lærerforbundets nettsted.
– Dette er vel ikke det lureste de har gjort. Saken ble slått stort opp i Dagbladet, og da ble disse nettstedene raskt borte, fortalte han.
FORSLAG BOMMER
Senterpartiet foreslår treårig lærerutdanning for å få flere kvalifiserte lærere. Sps forslag bommer, mener Lektorlaget.
Senterpartiet har foreslått at man skal etablere en treårig lærerutdanning, og at denne både blir et desentralisert og fleksibelt tilbud.
– En treårig lærerutdanning med rom for to års påbygging til mastergrad kan være et viktig supplement til den integrerte femårige lærerutdanningen, skriver forslagsstillerne fra Senterpartiet. De tror at en komprimert lærerutdanning, som ligner en bachelorgrad og kvalifiserer til arbeid, kan gi flere kvalifiserte lærere.
– En treårig utdanning vil ikke gi rom for den nødvendige kombinasjonen av faglig fordypning, forskningsbasert kunnskap, profesjonsfag og praksis som dagens skole krever, sier Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget.
– Selv om Lektorlaget deler Senterpartiets engasjement for å få kvalifiserte lærere i hele landet, mener vi at deres forslag bommer. En sterk fellesskole forutsetter lærere med solid faglig og profesjonell kompetanse. Dette må også være utgangspunktet for videre utvikling av lærerutdanningene, legger hun til.
Lektorlagets leder viser til at lærerens faglige og profesjonelle kompetanse er den enkeltfaktoren som har størst betydning for elevenes læring.
Lektorlaget støtter heller ikke forslaget om at den treårige lærerutdanningen skal være desentralisert og fleksibel og kunne bygges på med en modulbasert ordning frem til mastergrad.
NY FORSKNING
Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) forbindes ofte med lese- og skrivevansker. Men ny forskning viser at disse barna også har betydelige utfordringer i matematikk.
SpedAims-stipendiat Anne Mari Høgetveit ved Universitetet i Agder har gått igjennom 30 internasjonale studier med til sammen over 1100 barn med DLD og nær 9000 barn uten språkvansker.
Barn med DLD strever mest med telling, regning og tekstoppgaver, mens de gjør det betydelig bedre på oppgaver som handler om vurdering av mengder og tallforståelse.
Mange bruker lengre tid på oppgaver, strever med å automatisere enkle regnestykker og må telle på fingrene eller bruke andre støttestrategier lenger enn de fleste andre.
Store norske leksikon (SNL) er bekymret for at KI sprer feilinformasjon. Selv om folks skepsis til kunstig intelligens er stor, sjekker de ikke kildene de får servert av Googles KI-sammendrag. Det viser en undersøkelse utført av Opinion for Store norske leksikon.
SNL-redaksjonen har gjentatte ganger sett og blitt gjort oppmerksom på feil i Googles KI-søk, der SNL framstår som kilde uten at informasjonen i KI-teksten stemmer overens med leksikonet. Det samme er ofte tilfellet hos ChatGPT.
– Vi i SNL er helt avhengige av at folk har tillit til at det vi skriver, er sant. Det har de heldigvis også, 93 prosent oppgir å ha høy tillit til det som står skrevet hos oss. Derfor bekymrer det når KI-tekster oppgir SNL som kilde til påstander som ikke kommer fra leksikonet, sier sjefsredaktør Erik Bolstad i en pressemelding.
Etter at Google lanserte KI-sammendraget øverst i søkemotoren i mai 2025, sank lesertallene i SNL, men bruken er fremdeles svært høy. De siste par årene er det lest mer enn 100 millioner artikler på SNL i året. Det er tilliten til leksikonet som står på spill hvis folk finner feil i KI-generte tekster som man tror stammer fra SNL.
– Det er veldig frustrerende når språkmodellene feilsiterer eller dikter opp innhold og sier det finnes i leksikonet. Det vi ser med denne teknologien, er en forskyvning av makt fra redigerte kunnskapsinstitusjoner til globale teknologiplattformer uten redaktøransvar. Når svaret gis før lesingen begynner, svekkes insentivet til å oppsøke kilder der forfatter, metode og oppdateringshistorikk er synlig, sier Bolstad.
Oppgaver som i større grad kan løses visuelt eller intuitivt, som å sammenligne mengder og tallstørrelser, ser ut til å være lettere for barn med DLD.
Omtrent syv prosent av barn og voksne har DLD. Vanskene viser seg tidlig i barndommen og kan påvirke læring, sosial deltakelse og skolehverdag, også i fag som matematikk.
Studien er en del av forskningsprosjektet SpedAims Kohort, som undersøker barns utvikling av språk, lesing, skriving, matematikk og sosiale ferdigheter.
Research Review: Mathematical skills in children with developmental language disorder – a systematic review and meta-analysis
Det var med sorg at Norsk Lektorlag mottok beskjeden om at Odd Løvset døde 2. mars, bare 53 år gammel. Med ham har vi mistet en aktiv, dyktig og engasjert tillitsvalgt gjennom nærmere femten år. Han var et varmt og engasjert menneske, med den sjeldne kombinasjonen av et mildt vesen og et stort bergensk engasjement.
Odd var utdannet lektor og underviste ved Gimle ungdomsskole på Kronstad i en årrekke. Der var han en engasjert arbeidsplasstillitsvalgt for Lektorlaget i mer enn ti år, helt til et godt stykke inn i den første sykdomsperioden. Odd var også hovedtillitsvalgt for Lektorlaget i Bergen kommune i nærmere ti år, før han overlot stafettpinnen til andre i 2021. Han var dessuten innvalgt i Lektorlagets sentralstyre i to perioder. Som hovedtillitsvalgt la Odd ned et stort arbeid i å etablere lokallag for Lektorlaget ved grunnskoler i Bergen. Han oppsøkte systematisk aktuelle skoler, og gjennom personlige møter med både eksisterende og potensielle medlemmer bidro han til medlemsvekst og til å styrke
Lektorlagets gjennomslagskraft både på den enkelte arbeidsplass, i kommunen og nasjonalt.
Odd hadde et stort personlig nettverk i Bergen kommune. Han var alltid oppdatert på det som rørte seg på skolefronten. I møter der meningene ofte var delte, så vi fra sidelinjen at han oppnådde mye på medlemmenes vegne. Det skyldtes utvilsomt også hans tillitvekkende væremåte. Under alt lå hans sterke engasjement for det som var best for elevene og undervisningen.
For Odd var lærernes arbeidsmiljø og elevenes skolemiljø to sider av samme sak. Han ringte ofte til Lektorlaget sentralt og tipset om saker som rørte seg i bergensskolen. Den verdifulle innsikten han hadde, tok han også med seg inn i Lektorlagets sentralstyre, der han særlig var opptatt av grunnskolens kår.
Norsk Lektorlag takker for alt Odd har bidratt med, og sender varme tanker til familien hans.
Willem von Erpecom
FYLKESLEDER, NORSK LEKTORLAG VESTLAND
KS kjørte en provokasjonslinje på vei inn i de siste forhandlingene. Først ved oppstarten til arbeidstidsforhandlingene, med å proklamere at lærernes arbeidstidsavtale var gått ut på dato. Dette til tross for at deres nyeste forskningsrapport slo fast at avtalen fungerer godt for det som er skolens kjerneoppgave, nemlig undervisning. Deretter åpnet de hovedoppgjøret med å si at nå må lærerne arbeide – på kveldstid, dagtid og i sommerferien. KS sin holdning kommer tydelig frem med dette budskapet, i tillegg til at de vil at arbeidsåret og arbeidsdagen under rektors styringsrett både skal utvides og endres. Skal vi la oss provosere, eller skal vi la oss fortvile, over en slik utøvelse av arbeidsgiverorganisasjons-rollen i offentligheten?
Strategien KS har valgt, må møtes med alvor. Av oss, men også av Kunnskapsdepartementet – om ønsket der er en sterk offentlig fellesskole. Fordi inngangen viser hvilken ensidig holdning KS møter partsfellesskapet med. Et partsfellesskap hvor tillit over tid er helt sentralt for at det skal fungere, om vi sammen skal finne løsninger på de utfordringene både skolen og samfunnet står overfor. Det blir også et problem i arbeidshverdagen når lærerne gang på gang opplever utspill fra arbeidsgiverorganisasjonen KS som et angrep på jobben de gjør hver dag ute i skolen. Dette uten at arbeidsgiverne til våre medlemmer reagerer på deres vegne. Denne unnfallenheten fra arbeidsgiverne våre i kommuner og fylkeskommuner gjør meg opprørt. Fordi tausheten fra både de politisk valgte og adminis trativ ledelse i kommunene må tolkes som en støtte til forhandlingsstrategien til KS. Det er faktisk ikke en se riøs arbeidsgiver verdig.
videre styring nedover. Lokalt må mange nå være med og ta ansvar for at provokasjon som forhandlingsmetode ikke fester seg.
«KS må ta ansvaret for situasjonen de har skapt, og de må bidra aktivt til å rette opp det inntrykket de har valgt å forme av de ansatte i skolen.»
KS har heller ikke myndighet til å utforme skolepolitikk. Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for hhv. grunnskoleopplæringen og videregående opplæring. Og det er der både drøftinger og forhandlinger mellom de lokale partene skal finne sted, slik at den daglige undervisningen får de beste rammer innenfor et godt avtaleverk. Vår medlemsundersøkelse viser at der det er gode prosesser, der finner partene lokalt også frem til gode løsninger. Det er aldri et godt tegn for arbeidsmiljøet på en skole om rektor som hovedregel styrer gjennom bruk av styringsretten. Det har også vært vår inngang inn i arbeidstidsforhandlingene sentralt. Så, skal vi la oss provosere eller fortvile? Den ballen ligger nå hos arbeidsgiverorganisasjonen KS. Vi skal fortsette å være konstruktive og ansvarlige parter, som jobber for skolens undervisningsoppdrag.
KS må ta ansvaret for situasjonen de har skapt, og de må bidra aktivt til å rette opp det inntrykket de har valgt å forme av de ansatte i skolen. KS er gitt et forhandlingsansvar som Norges største arbeidsgiverorganisasjon, men har ingen formell myndighet til
Akademikerne vokser mest, og Lektorlaget
har bidratt med sin medlemsvekst på 6,4 prosent fra 2025 til 2026.
Norge er at av landene i verden med høyest grad av fagorganiserte. Over 2,1 millioner er organisert i en fagforening – som student, yrkesaktiv eller pensjonist.
Statistisk sentralbyrå har nettopp publisert ferske medlemstall. Akademikerne har den sterkeste medlemsveksten – både i antall og prosent.
Med en medlemsvekst på over
12 500 i 2025 teller hovedorganisasjonen for de med master eller mer nærmere 300 000 medlemmer. Dette er en vekst på 4,5 prosent. – Det gjør meg veldig glad at flere ser verdien av et faglig fellesskap og en organisasjon som mener utdanning og kompetanse er helt avgjørende for samfunnet, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.
Tall fra SSB per 31. desember 2025: Akademikerne: 12 527 nye medlemmer (4,5 %)
LO: 9586 nye medlemmer (1,4 %)
Unio: 763 nye medlemmer (0,2 %)
YS: 32 726 mye medlemmer (ned 13 %)
Meld deg inn i Lektorlaget før 1. juni og få en ryggsekk i innmeldingsgave. Gjelder yrkesaktive.
Etter 15 gjennomførte årsmøter er det klart at mange fylkesledere har tatt gjenvalg, men Akershus, Innlandet, Oslo og Troms får nye ledere.
Ibegynnelsen av april ble Martin Farstad Jenssen, lektor ved Lillehammer videregående skole, valgt til ny fylkesleder i Innlandet. 17. april ble Morten Trudeng takket av som fylkesleder i Akershus etter å ha innehatt dette vervet i totalt tolv år. Først i seks år fra 2007, og deretter i seks nye år i Viken og Akershus siden 2020. Ny påtroppende fylkesleder i Akershus er Mathias Sønsteby, lektor ved Mailand videregående skole.
Fem dager senere var det fylkesårsmøte for Oslo Lektorlag. Her ble Karoline Torkildsen, lektor ved Ullern videregående skole, valgt som ny fylkesleder. Hun overtar vervet 1. august.
Sist ut i møterekken var Troms Lektorlag. Her er det Magnus Simonsen, lektor ved Heggen videregående skole som overtar stafettpinnen etter Arne-Hugo Hansen.
FYLKESSTYRET I INNLANDET: Fra venstre: Jorunn Tangen, Kjersti Katrine Rønning, ny fylkesleder Martin Farstad Jenssen og Kari Ohren Nordraak. Ikke til stede: Henny Kveen Brustad.
Disse fylkeslederne har tatt gjenvalg:
Rogaland: Otto Prestmo
Nordland: Andreas R. Edvardsen
Vestfold: Jon Olav Lindbekk
Finnmark: Merete Kurrak
Møre og Romsdal: Stine Skarshaug
Østfold: Lene Bogen
Vestland: Willem von Erpecom
Agder: Kristel Jensen
Telemark: Karin Winsnes Gullichsen
Buskerud: Anne Grønlie
Trøndelag: Glenn Erik Tokle Lien
Med sine 76 år er Morten Trudeng en av Lektorlagets tillitsvalgte med lengst fartstid i ulike sentrale verv. På Akershus Lektorlags årsmøte ble han takket av etter mange års innsats som fylkesleder.
FYLKESSTYRET I AKERSHUS: Fra venstre: David Hunstad, Petter Simonsen, ny fylkesleder Mathias Sønsteby, andre nestleder i Lektorlaget David Løvbræk og Kristin Aslaksen.
NY LEDER I TROMS: Magnus Simonsen er valgt som ny fylkesleder i Troms Lektorlag.
FYLKESSTYRET I OSLO: Fra venstre: Per Vang, Marianne Yggeseth, Regine Bergersen Lundevall, ny leder Karoline Torkildsen, Tom Arne Skretteberg, Kristin Ask og Bjørn Magne Vikse.
Lektorlagets 15 fagutvalg er i gang med å se på KI i skolen, muntlig eksamen, fullføringsreformen og mer som er relevant innen norsk, rettslære og geografi – for å nevne noe.
Iapril møttes Lektorlagets fagutvalg for første gang siden det ble oppnevnt nye medlemmer for inneværende landsmøteperiode. Flere er erfarne i utvalgene, men over halvparten stiller for første gang i disse rådgivende organene.
– Det var veldig stor interesse for å bli med i fagutvalgene i denne runden, forteller fagsjef Wenche Bakkebråten Rasen.
Første nestleder i Lektorlaget, Olav Myklebust, ba utvalgene om å komme med råd og innspill til særlig KI og innholdslister med utgangspunkt i fagene de underviser i.
I tillegg fikk fagutvalgene oppdateringer om hva som er i bevegelse politisk innenfor skolefeltet.
Hva skjer i departementet?
Sindre Lysø, statssekretær i Kunnskapsdepartementet, orienterte om pågående politiske prosesser.
– Det aller viktigste nå er å snu den negative utviklingen i skoleresultatene, og da må det satses på lesing og grunnleggende ferdigheter.
– Vi begynner å få mange rapporteringer om konsekvensene av skjermbruken til barn og unge. Og dette har blitt enda mer krevende å håndtere etter inntoget av KI. Vi ønsker innspill på i hvilken alder elevene bør begynne å lære om disse verktøyene, og når de bør tas i bruk. Dette trenger vi gode diskusjoner rundt, sa han.
Lysø fortalte at departementet vil ha en føre var-tilnærming til teknologi i skolen.
Ann Kjersti Holland i Fagutvalg for norsk legger frem sine synspunkt til en lyttende Tonje Østmoe Krokeide.
– Vi ønsker tanker, råd og innspill fra dere, og vi setter pris på dialogen med Lektorlaget. Dere utfordrer det etablerte i større grad enn andre gjør, og dette setter vi pris på i departementet, sa han.
Lysø tok imot både ris, ros og spørsmål fra salen – og i den påfølgende pausen.
– Når det legges så mye fokus på fullføring, hva gjør dette med fagligheten?
– Vi må se på dimensjoneringen av fagtilbudet. I dag blir altfor ofte studiespesialiserende oppsamlingsklasser av elever som ikke kommer inn på andre linjer – med de konsekvensene det får.
– Geografi har vært et allmenndannende fag siden 1800-tallet. Jeg er redd det forsvinner med den nye fag- og timefordelingen i videregående.
– Jeg syns alltid vi får høre at skolen er utdatert, og at vi må endres og endres. Men elevene er utfordret av samfunnsendringer utenfor skolen. Både skjermbruk, oppdragelse og integreringsutfordringer er faktorer som ligger utenfor skolen, men likevel er det alltid skolen som må endre seg
Vi ønsker tanker, råd og innspill fra dere, og vi setter pris på dialogen med Lektorlaget.
SINDRE LYSØ, STATSSEKRETÆR I KUNNSKAPSDEPARTEMENTET
for å løse dette. Fortsetter vi slik, får lærere gang på gang oppgaver det er umulig å lykkes med.
Videregående i støpeskjeen
Hva er problemet i dagens videregående opplæring? Spørsmålet ble stilt av NIFU-forsker Marianne Takvam Kindt. Jo, den passer ikke for de svake elevene, og er ikke godt nok tilpasset den mangfoldige elevgruppen. Elevene blir ikke godt nok studieforberedt, og fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok. Når nå videregående opplæring skal endres, fortalte hun at man står overfor tre sentrale dilemmaer: Hvordan vekte obligatoriske fellesfag mot elevenes valgfrihet? Hvordan balansere høy gjennomføring med best mulig studieforberedte elever? Og hvordan vurdere behovet for stabilitet og fordypning i fagene opp mot bredde, relevans og nye behov i samfunns- og arbeidslivet?
Skandinaviske forskjeller
NIFU-forskeren har sett på hvordan videregående
Lektorlaget er opptatt av fag og faglig kvalitet, på alle utdanningsnivåer og i yrkesutøvelsen. Fagutvalgene våre har en sentral rolle når det gjelder å forvalte denne interessen. Fagutvalgene er Lektorlagets rådgivende organer for fagpolitikk i det enkelte skolefag, og de settes sammen for hver landsmøteperiode.
Utvalgene har en selvstendig fagpolitisk rolle og bestemmer selv hvilke initiativ de vil ta. Utvalgslederne er, i samråd med utvalgenes medlemmer, Lektorlagets talspersoner i faglige spørsmål og fagutvalgets ansikt utad.
Fagutvalgenes oppgaver er å styrke fagets stilling i skolen gjennom å bidra i offentlig debatt om faget og gi innspill til læreplaner, vurderingssystemet, eksamen og læremidler.
Lektorlaget har for tiden 15 fagutvalg:
• biologi
• engelsk
• fremmedspråk
• fysikk
• geografi
• historie
• kjemi
• kroppsøving
• kunst, arkitektur og design
• matematikk
• musikk og estetiske fag
• norsk
• religion og etikk
• rettslære
• samfunnsfag og samfunnskunnskap
opplæring er organisert i Sverige, Danmark og Norge.
Norge er det eneste av de tre landene med fritt inntak til videregående opplæring. Kravet er bare å ha gjennomført grunnskolen. I Danmark må man ha bestått avgangseksamen, og det er karakterkrav for å komme inn på studiespesialisering. I Sverige må elevene ha bestått svensk, engelsk og matematikk og ni andre fag for å søke studiespesialiserende i videregående.
I Danmark har de en selvstendig formålsparagraf for videregående opplæring, og har tydelig definert hva som ligger i begrepet generell studiekompetanse. Det er faglig bredde og dybde, selvstendighet, samarbeidsevne, evne til å oppsøke kunnskap, god skriftlig fremstilling og evne til kritisk bearbeidelse. I Norge angir lovverket i mindre grad retning, og heller ikke hvilke konkrete krav i høyere utdanning elevene må forberedes til.
– Dette gjør at man i Norge får mer ansvar for å tilrettelegge for elevene, sa hun.
I Norge har vi mange flere fellesfag. I Dan-
Martin Farstad Jenssen i Fagpolitisk utvalg stilte flere spørsmål til statssekretær Sindre Lysø.
mark og Sverige blir videregående opplæring spissere og smalere faglig idet elevene raskere rettes inn mot fagområder i høyere utdanning. – Økt valgfrihet ser ut til å gi økt gjennomføring for de svakere elevene, men vi ser samtidig at elever med ressurssterke foreldre velger klokere – det vil si at de velger fag som gir en høyere, langsiktig avkastning, fortalte Takvam Kindt.
Innspill fra fagutvalgene
Hvilken politikk bør Lektorlaget på KI i skolen? Hvordan gjennomføre muntlig eksamen i ulike fag? Vil vi ha innhold eller kompetansemål i læreplanene, og hva mener dere om fremtidens fellesskole?
Det var store spørsmål fagutvalgene fikk på oppstartsmøtet i april. Fremover skal det jobbes i de enkelte fagutvalgene, og de skal sende sine råd og betraktninger inn til politisk nivå i Lektorlaget. – Sentralstyret skal lande en politikk på KI i skolen før sommeren, og da vil de ha innspill fra dere, sa Bakkebråten Rasen.
Det går inflasjon i gode karakterer i norsk skole. KI bør tas i bruk som et nyttig verktøy for å sette riktig karakter.
Elevene i videregående skole får bedre karakterer nå enn for 15 år siden, men kompetansen er ikke blitt bedre. NOKUT slår fast at mange studenter ikke er forberedt på høyere utdanning. Udir omtaler karakterutviklingen som «unaturlig», og vet ikke hva det skyldes. Standpunkt- og eksamenskarakterer er ikke tilbakemeldinger, de er et mål på kompetanse med reelle konsekvenser for både den enkelte og samfunnet. De bestemmer, i sin enkleste form, hvem som får de beste mulighetene i livet. Det finnes heller ingen som eksplisitt ønsker å sortere mennesker og ta mulighetene vekk fra noen. Lærere vil elevene vel, foreldre vil barna vel, og politikere vil ikke ta upopulære valg. Problemet med karakterinflasjon anerkjennes, men ingen bryr seg – egentlig.
Læreren er inhabil
Dette er saken
Karakterer er ofte kilde til konflikter. Når teknologien blir bedre og tryggere, kan KI løse flere av utfordringene i dagens vurderingspraksis.
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentenes egne meninger og analyser.
Å være lærer i 2026 er relasjonelt arbeid. Udir skriver at å bygge relasjoner «er noe av det viktigste» en lærer gjør. Men den nære relasjonen gjør det vanskelig å sette riktig og rettferdig karakter.
Forsøk med anonym retting på norske skoler viser at en lærer som kjenner eleven, gjerne gir høyere karakter enn en ekstern sensor. En NIFU-rapport fra 2024 viser at det er stor variasjon i hva lærere legger vekt på, og lærere erkjenner at relasjonen påvirker karaktersettingen. Lærere, som andre, klarer ikke å gjøre fullt ut objektive vurderinger.
Det er egentlig ikke så rart. Men hvorfor aksepterer vi det? Vi aksepterer ikke at dommeren kjenner den tiltalte. Vi aksepterer ikke at beslutningstakeren bevilger penger til bekjente. På samme måte bør lærerens rolle rendyrkes som en underviser og skilles fra vurdering. Læreren er ganske enkelt inhabil når en karakter skal settes på hans eller hennes egne elever.
Karakter = konflikt
En standpunktkarakter er et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven. Det er ikke tall på hvor mange karakterer lærere setter i løpet av et år, men for noen er ikke 180–200 karakterer et urealistisk tall. Det er mange potensielle klagesaker i et yrke hvor man primært driver undervisning og elevoppfølging.
Karakterer fører til konflikter i skolen. Elever og foreldre presser på for å få 6-ere. For en lærer, som for alle andre,
Hans Kristian Drangsland LEKTOR
er ofte minste motstands vei det enkleste valget. Det gjelder spesielt i skillet mellom karakterene 1 og 2, der elever som får 1, har mye å vinne på å klage.
Når, som jeg sier, «ingen bryr seg» om karakterinflasjonen, er det lite grunn for at læreren skal stå alene mot det som er et strukturelt problem. Systemet belønner læreren som gir etter for press, og straffer læreren med integritet.
Det mest fornuftige er å skille skarpt mellom lærerens roller, slik at den som underviser, og den som sensurerer, ikke er en og samme person. Men det kommer ikke til å skje. La meg derfor skissere en alternativ, mer kontroversiell og pragmatisk løsning: bruk av KI for å sette karakterer.
Karaktersetting er strukturert med kompetansemål, vurderingskriterier og karakterer. Det er gunstig for KI. Videre er KI på sitt dummeste i dag, sammenlignet med KI i morgen. Dette er teknologi som kommer til å bli bedre. Mye bedre. At KI kan sette riktigere karakterer om 2–3 år, er en reell mulighet, selv om implementeringen vil ta lengre tid av politiske årsaker.
Det er fordeler ved å bruke KI som et verktøy. KI er ikke inhabil (gitt at dens sykofantiske tendenser korrigeres).
Den har ingen relasjon til eleven, ingen grunn til å belønne innsats fremfor kompetanse og ingen klagesaker å frykte. En KI vil dessuten lese svar nr. 1 og 30 like nøye, uten utmattelse eller at humøret påvirker utfallet.
KI vil gi en detaljert, skriftlig begrunnelse for hver eneste karakter og bruke kompetansemålene konsekvent. Vurderingene den gjør, er i høyere grad etterprøvbare og trolig mer transparente for alle parter. Således vil KI kunne lette byrden til læreren og la han eller henne fokusere på opplæring.
Det er samtidig viktig å understreke at den som leverer en slik modell til norsk skole, får mye makt. Fallgruvene ved å implementere KI er reelle, og politikere og skoler har vært naive i møte med ny teknologi fra kommersielle aktører tidligere. Men det er argumenter for å stille strenge krav, ikke for å la være.
Det er egentlig ikke et spørsmål om KI kommer til å påvirke karaktersettingen. Spørsmålet er når norsk skole er klar for å ta det i bruk. Å ignorere KI er ikke en nøytral beslutning. Da velger vi å beholde et system som ikke fungerer.
Møt Able Mabel, den fantastiske robothushjelpen. Innslaget er fra BBC i 1966, og presenterer fremtidens hushjelp. Riktignok ser Mabel ut som om R2-D2, den rullende roboten i Star Wars, har fått barn med et bøttekott. Men Mabel kan alt man trenger i hjemmet. Den stryker klær, og den ruller rundt og rengjør gulvet med en gammeldags støvsuger. Den åpner døren når det kommer gjester. Mable kan til og med være kombinert barnevakt og innbruddsalarm. Ikke bare det, vi får også se at den setter seg selv på lading. Og den blir tilgjengelig fra 1976 for bare 500 pund. Jeg digger Mable.
Som en som er litt mer enn middels
interessert i forholdet mellom menneske og teknologi, er det en fryd å se på hvordan vi til enhver tid har sett på fremtiden. Mable viste hvordan oppgaver kan løses i fremtiden, men med utgangspunkt i hvordan de ble løst i 1966.
Det viser seg etter hvert at innslaget om Able Mabel er en salgspitch for Professor Meredith Thring fra Queen Mary College. Professor Thring har hornbiller og bustehår, og han forklarer at han kan klare å realisere Mabel i løpet av ti år, om han bare får en million pund til den nødvendige forskningen. Høres ikke så mye ut, men i dagens verdi tilsvarer det flere hundre millioner norske kroner.
I dag, 60 år senere, kan vi smile litt over hvor primitivt det så ut i 1966. Nå er robotstøvsugere helt vanlig, og da er det støvsugeren som er endret – ikke at det er bygget en robot for å bruke den. Ikke trenger jeg en robot for å låse opp døra heller, jeg har en app til sånt.
Samtidig er det, og dette er ikke tull, flere bedrifter som nå i 2026 satser statsbudsjett på utvikling av humanoide roboter. Det betegnes som det neste store. Du vet, kunstig intelligens og sånn.
Møt Neo, delvis norsk, og fremtidens robothushjelp. Neo kan alt man trenger i hjemmet. Reklamefilmen viser at Neo gjør nyttige ting som å legge sammen klær og gå ut med søpla, og den rengjør gulvet med en gammeldags støvsuger. Den åpner døren når det kommer gjester. Og ikke bare det, vi får også se at den setter seg selv på lading. Blir tilgjengelig i 2026 for 500 dollar i måneden.
Mannen bak Mabel, Meredith med bustehåret, døde i 2006. I fjor innstiftet universitetet han jobbet ved, en pris i hans navn for unge robotikkstudenter. De som endelig skal realisere hans visjoner fra 60 år tilbake.
For min egen del sitter jeg klar til roboten kommer, jeg vet til og med hvor den skal få plugge seg inn. Det blir en ledig kontakt etter robotstøvsugeren.
Knut mot havet
Bjørnulf Hafstad FORFATTER
ILektorbladet nr. 4/2025 skriver Helle Christin Nyhuus, leder i Lektorlaget, at «før lektorene og lærerne styrte i skolen, var det teologenes tid. Men kunnskapen erstattet troen». Hun advarer mot en skole der politisk styringsiver opptrer som ny «tro» og fortrenger faglig dømmekraft. Men premisset – at kunnskap og tro er motsetninger som kan avløse hverandre –bør undersøkes nærmere.
Det er riktig at skolen har teologiske røtter. Kloster- og katedralskolene la grunnlaget, universitetene sprang ut av dem, og reformasjonen forsterket behovet for lese- og skriveopplæring. Også den vitenskapelige revolusjonen vokste frem innenfor slike rammer. Newton og mange av pionerene skrev naturfilosofi i en teologisk horisont. For dem var naturens lovmessighet uttrykk for en rasjonell orden, ikke et bevis på at troen var overvunnet.
Men poenget er ikke bare historisk. Tro er ikke et svakere forstadium til viten, som vi kan legge bak oss når den blir sikker nok. All kunnskap hviler på en grunnleggende tillit til at verden lar seg erkjenne, at sansene og fornuften ikke bare bedrar oss, at språket kan bære mening, og at andre kan gi innsikt vi selv ikke har kontrollert fra grunnen av. Uten slik tillit kommer kunnskapen aldri i gang.
Kant – som oppfordret mennesket til å bruke sin egen fornuft – stilte samtidig spørsmålet om hva som må til for at vi i det hele tatt kan erfare verden. Hans svar var at fornuften ikke kan overskride sine egne betingelser. Opplysningens prosjekt endte ikke i kunnskapens forutsetningsfrihet, men i en analyse av dens betingelser.
Positivismen ville gjøre kunnskapen nøytral og forutsetningsløs. Men ambisjonen overlevde ikke møtet med sin egen logikk. Gödel viste at selv sterke formelle systemer har grenser for hva de kan bevise om sin egen sannhet. Wittgenstein peker mot det samme fra en annen kant: Visse forutsetninger fungerer som hengsler på en dør. De er ikke først og fremst konklusjoner vi beviser.
De gjør at døren i det hele tatt kan svinge.
Dette er saken
Det kristenhumanistiske kulturgrunnlaget er ikke en hindring for faglig dømmekraft. Det er en ressurs for den.
gir
Når denne innsikten glipper, oppstår myten om at vi har beveget oss fra tro til kunnskap. I realiteten har vi beveget oss fra synlige til mindre synlige forutsetninger. Det som før ble formulert som tro, opptrer i dag som selvinnlysende rammer for hva som teller som sant. Striden om styringen i skolen er derfor ikke en ren strid mellom tro og kunnskap, men om hvilke forutsetninger som skal være synlige.
Nyhuus har rett i at politisk styringsiver kan true skolens faglighet. Det argumentet styrkes faktisk av det som er sagt over: Skolen er mest sårbar for inngripende politisk detaljstyring nettopp når den mangler et klart språk for sitt eget grunnlag. Å erkjenne kunnskapens forutsetninger er derfor ikke et argument mot faglig autonomi – det er en forutsetning for den.
Dette handler også om dannelse. Opplæringsloven pålegger skolen ikke bare å formidle kunnskap, men også å føre elevene inn i en kulturell arv. Denne arven er i stor grad formet av kristendommen – ikke som tro elevene skal overtales til, men som den fortellingen vi ikke kan forstå oss selv uten. En skole som ikke kjenner denne arven, forstår heller ikke hva den fortsatt lever av.
Opplæringsloven pålegger skolen ikke bare å formidle kunnskap, men også å føre elevene inn i en kulturell arv.
Både Grunnloven og opplæringsloven viser til en kristen og humanistisk arv. Det kan leses som et historisk kompromiss – en levning snarere enn en overbevisning. Men det kan også forsvares på historisk og filosofisk grunn. Historisk fordi skole, universitet og vitenskap faktisk vokste frem innenfor dette kulturgrunnlaget. Filosofisk fordi kunnskap alltid hviler på noe den ikke selv kan bevise.
Spørsmålet skolen står overfor, er derfor ikke om vi skal velge mellom tro og kunnskap. Det vi vet, hviler alltid på noe vi stoler på. Spørsmålet er hvilke forutsetninger vi vil vedkjenne oss – og hvilke vi later som om vi klarer oss uten. Det kristen-humanistiske kulturgrunnlaget er ikke en hindring for faglig dømmekraft. Det er en ressurs for den.
Trine Lise Gressløs, hovedtillitsvalgt i Østfold, var den første i lektorlaget som ble tildelt pris som årets tillitsvalgt. Her sammen med Lektorlagets leder i november 2025.
Lektorlaget utdelte i fjor tillitsvalgtprisen fro første gang. Nå ønskes forslag til gode kandidater for 2026.
Prisen har til formål å løfte frem og synliggjøre tillitsvalgte og arbeidet de gjør for Lektorlagets medlemmer. Vi vil hedre dem som gjør en ekstraordinær innsats, og som fortjener oppmerksomhet og honnør og som kan være en inspirasjon for andre.
Fylkesstyrene et ekstra ansvar for å komme med forslag, men alle medlemmer kan nominere kandidater til tillitsvalgtprisen. Man kan forslå tillitsvalgte på alle nivåer, medlemmer i fylkesstyret eller i fagutvalg eller andre verv i organisasjonen. Vinneren må ha vært medlem i Lektorlaget og ha vært i vervet i minst et år.
Nominasjoner rettes til Lektorlagets sekretariat på post@norsklektorlag.no innen 15. september 2026
Vinneren kåres av sentralstyret og skal deles ut årlig.
Kandidatene kan ha gjort en god innsats på ulike områder som for eksempel
• Arbeid for medlemmene lokalt
• Gjennomføring av vanskelige lokale saker
• Rekrutteringsarbeid
• Politisk påvirkning
• Synlighet i offentligheten
• Organisasjonsbygging
QUIZMASTER Tonje Leborg
1. Hva heter kringkastingssjefen i NRK?
2. Hva heter gruppen med leiesoldater som utgjør pavens livgarde og Vatikanets vakthold?
3. Hva heter komikeren og TV-personligheten som nylig debuterte med kunstkriminalromanen «Hvem brente John Savio»?
4. Hva betyr det samiske ordet «skuvla», det finske ordet «koulo» og det islandske ordet «skòli»?
5. Egil nummerer alle sidene i ei matematikkbok som begynner på side 1. Han bruker 2 989 sifre til sammen. Hvor mange sider er det i boka?
6. Hvilken plante er det på bildet?
7. Hvilket universitet har flest nobelprisvinnere tilknyttet seg (enten ansatte eller tidligere studenter)?
8. Hva er de fire første ordene i Dolly Partons «9 to 5»?
9. Hva betyr det tyske ordet Hochzeit?
10. Nevn fem av sju land som grenser til Mali.
11. Hva er en gazpacho?
12. I 1926 kom det ut en roman som på engelsk har forkortelsen W.T.P. og på norsk O.B. Forfatteren har initialene
A.A.M. Hva heter boka?
13. Hva er hovedforskjellen på et strede og en kanal?
14. Hvor hører biler med registreringsnummer ZN til?
15. Hvorfor har den polske byen Oświęcim en viktig plass i verdenshistorien?
16. Hva kalles den årlige landsomfattende stafettkonkurransen som arrangeres for 6.–9.-klassinger?
17. Hva er Sephora, Kicks og Lyko eksempler på?
18. Hva het de to biografiene som Arne Olav Brundtland skrev om Gro Harlem Brundtland?
19. Hva heter den kritikerroste TV-serien om en Mossad-agent i Iran, hvor Glenn Close har en birolle i sesong 2?
20. Hva kaller vi prinsippet om at konkurranseutsatt sektor forhandler før alle andre tariffområder?
16. TINE-stafetten 17. Kosmetikk-kjeder 18. Gift med Gro og Fortsatt gift med Gro 19. Tehran 20. Frontfagsmodellen
15. Det tyske navnet på byen er Auschwitz, så her lå den største konsentrasjonsleiren under andre verdenskrig
Brumm/Winnie the Pooh 13. Et strede er naturlig og en kanal er menneskeskapt 14. Svalbard
Algerie, Niger, Burkina Faso, Elfenbenskysten, Guinea, Senegal 11. En kald spansk suppe
out of bed 9. Bryllup
8.
spørsmålet er lånt av nettstedet matematikk.org, og er anbefalt for 7. - 9. trinn) 6. Bøk 7.
Annonsere i Lektorbladet?
HELSIDE
210 x 270 mm kr 12 000 BAKSIDE
HALVSIDE LIGGENDE
210 x 210 mm kr 15 000
HALVSIDE STÅENDE
Lektorbladet 3–2026
Materiellfrist 18. juni
Trykk 3. juli
Utgivelse 10. august
Lektorbladet 4–2026
Materiellfrist 2. september
Trykk 18. september
Utgivelse 28. september
Lektorbladet 5–2026
Materiellfrist 11. november
Trykk 27. november
Utgivelse 7. desember
210 x 135 mm kr 8000
106 x 270 mm kr 8000
Kontakt: post@lektorbladet.no
Norsk Lektorlag gir ut medlemsbladet
Lektorbladet. Magasinet er redaksjonelt uavhengig og redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseetikk.
Fem utgivelser i 2026. Opplag 8500.
Nå kan du lese og dele saker fra Lektorbladet på lektorbladet.no
Meld deg gjerne på nyhetsbrevet, og få informasjon om når utgavene publiseres
Har du flyttet på deg?
Husk å gi beskjed om ny adresse!
Har du meninger om KI, eksamen, gruppestørrelser, praktisk skole, tilrettelegging eller skoleledelse? Hvordan fungerte det med flytting av eksamen? Hvilke fag bør bestå i videregående? Hva vil vi med eksamen?
Skriv gjerne din mening: post@lektorbladet.no
En side: Maks. 3500 tegn inkl. mellomrom
To sider: Maks. 7000 tegn inkl. mellomrom