Lite lystig om leselyst

Bunnplassering i leselyst, dobling av svake lesere og foreldreeffekten utgjør nesten ett års forskjell på elevers prestasjoner i lesing på 5. trinn.

Hovedfunnene i den internasjonale undersøkelsen PIRLS ble lagt fram 16. mai. Her har man sett på tiåringers leseferdigheter og holdninger til lesing i 65 land og regioner.

Hovedfunnene

Det er en markant nedgang i tiåringers leseprestasjoner i alle de nordiske landene. Nedgangen er størst i Norge. Selv om norske elever ligger godt over det internasjonale gjennomsnittet i lesing, er dette å forvente siden de er et halvt år eldre enn mange av elevene de sammenliknes med fra andre land.

Det er flere norske elever med svake leseprestasjoner, færre med sterke prestasjoner. Og minst like alvorlig: Interessen for lesing har falt.

20 år med PIRLS

Liker ikke å lese

45 prosent av guttene

37 prosent av jentene

Liker godt å lese

15 prosent av jentene

12 prosent av guttene

88 % av norsklærerne i PIRLS 2021 er svært eller noenlunde tilfredse i jobben. I 2016 var dette tallet 95 prosent.

PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) er en internasjonal studie som måler elevers leseinnsats, leseferdigheter og holdninger til lesing på fjerde trinn i de landene som deltar. For å kunne studere utviklingen av elevenes leseferdigheter over tid gjennomføres undersøkelsen hvert femte år. Prøvene i PIRLS tar utgangspunkt i deltakerlandenes læreplaner, og er utviklet ut fra et kompromiss mellom landene. Oppgavene skal inneholde stoff elevene har hatt på skolen.

Over 7000 elever deltok. Over 5000 tok prøven digitalt. 1600 tok den papirbaserte (et bro-utvalg for å kunne sammenlikne med tidligere PIRLS-undersøkelser som var på papir). Bro-utvalget er ikke med i denne kortrapporten.

Gjennom 20 år har man gjennom PIRLS fulgt med på leseferdighetene til elever i 10-årsalderen.

Undersøkelsen ble gjort våren 2021, og den er heldigital for Norge og halvparten av de andre deltakerlandene. I testen fikk elevene en litterær tekst, en informasjonstekst og en tekst som ligner på internett med flere nettsider. Det er også spørreskjema til foresatte, rektorer og lærere.

Dybdeanalyser i bokform kommer i februar 2024.

Av alle målte land i PIRLS, er det norske elever som ligger nederst når det gjelder leselyst. Internasjonalt oppgir 42 prosent av 10-åringene at de liker veldig godt å lese – bare 13 prosent sier dette i Norge. Dette er bekymringsverdig, for det er helt klart en samvariasjon mellom positive holdninger og prestasjoner.

Flere Svake Lesere

En femtedel av elevene på 5. trinn har svake prestasjoner – 15 prosent skårer lavt, og 4 prosent skårer under lavt nivå. Det betyr at antall svake lesere på 5. trinn nesten er doblet siden 2016. Svake lesere har problemer med å lese en alderstilpasset tekst og forstå innholdet, og det får overslagseffekt også i andre fag. I tillegg er det færre 10-åringer på høyt nivå i lesing. Men prestasjonsforskjellene mellom majoritets- og minoritetsspråklige har ikke økt.

Den norske nedgangen siden 2016 tilsvarer et halvt års skolegang, men forskerne mener re- sultatene må tolkes med varsomhet på grunn av pandemien.

FAMILIEBAKGRUNN

Leseprestasjonene har en klar sammenheng med familiens sosioøkonomiske status (SØS). I undersøkelsen er alle hjem delt inn i fire like store deler av SØS-skalaen, som måler foreldrenes utdanningslengde, yrke og antall bøker i hjemmet. Forskjellen i leseprestasjoner mellom høyeste og laveste SØS-nivå er på 70 poeng – noe som tilsvarer omtrent ett skoleår.

Interessen For Lesing Stuper

Færre norske elever leser på fritiden. Norge er faktisk det landet av 65 deltakerland hvor elevene rapporterer minst interesse for å lese.

Foreldrene er ivrigere lesere, men også her går tallene nedover. 49 prosent svarer at de leser for moro skyld hver dag eller nesten hver dag, mens bare 9 prosent svarer aldri eller nesten aldri. Dette er en nedgang fra 2016, da 54 prosent oppga at de leste for moro skyld hver dag eller nesten hver dag og kun 6 prosent svarte at de aldri eller nesten aldri gjorde dette.

59 prosent av guttene har høy digital selvtillit, mens 4 prosent rapporterer om lav digital selvtillit.

BØKER I KLASSEROMMET

Omtrent halvparten av norsklærerne svarer at de har et klassebibliotek eller en lesekrok i klasserommet. 92 prosent av lærerne lar elevene bruke dette klassebiblioteket daglig eller minst én gang i uka. Elevene hos disse norsklærerne presterer signifikant bedre enn de 8 prosent av elevene som bare får bruke klassebiblioteket én eller to ganger i måneden.

MER DIGITALT

Flere stiller nå spørsmål om den digitale utviklingen med økt skjermbruk både på skolen og i fritiden kan ha påvirket resultatene.

PIRLS-undersøkelsen viser at det er en markant økning i digitale enheter i skolen. 87 prosent av skolene har gitt 5.-klassingene en digital enhet. I 2016 svarte 13 prosent at elevene hadde én digital enhet.

Når vi undersøker hvordan gutter og jenter vurderer egen digital kompetanse, finner vi at langt over halvparten av guttene (59 prosent) har høy digital selvtillit. Halvparten (50 prosent) av jentene har også høy digital selvtillit. Bare 4–5 prosent av elevene totalt rapporterer om lav digital selvtillit.

PANDEMIEFFEKTEN

50 prosent av jentene har høy digital selvtillit, mens 5 prosent rapporterer om lav digital selvtillit.

Halvparten av norske foreldre mener pandemien ikke påvirket barnets faglige utvikling i det hele tatt. Bare 4 prosent av foreldrene mener pandemi og skolestenging påvirket barnets faglige utvikling. Internasjonalt mener 22 prosent av foreldrene at de ble påvirket.

Bakerst i klasserommet har internasjonale spillselskap rigget seg til med spillmaskiner Las Vegas bare kan drømme om. De blinker og bråker, men ikke mer enn at elevene kan høre at du – læreren – ber dem om å åpne læreboka. Læreboka er litt vanskelig å finne, men etter at du har flyttet på kattepusene, ryddet vekk kleshaugen og krølltanga på tilbud, finner elevene den. Du skrur ned lyden på spillautomatene og legger sjakkbrettene i skuffen og hysjer på russevenninnene til Marthe. Gir et oppmuntrende vink til Ninas venninne som finner seg en kjole, og stikker en leppestift du fant under kateteret, til henne. Mens du åpner vinduet og ber pandaen stikke, blir det gradvis stillere i klasserommet. Elevene skriver på oppgaven du har gitt dem. Det er ro.

Men plutselig kommer spansklærer Trond inn i klasserommet! Han deler ut prøvene elevene hadde forrige uke. En femmer her og en toer der. Elevene jubler og stønner. Kontaktlæreren til elev Signe stikker også innom: «Har du snakket med psykologen din om angstanfallet forrige uke?» Signe begynner å gråte. Plutselig er rektor der: «Husk frist for å melde deg opp til privatisteksamen», roper hun ut i klasserommet og legger igjen infobrosjyrer om rus, skolehelsetjenesten og OD-dagen.

Det begynner å bli trangt i klasserommet, så du trekker deg tilbake til kateteret. Der venter mora til August på deg. Hun vil gjerne slå av en prat om hvorfor du vurderer han strengere enn de andre elevene i klassen. Du prøver å svare på dette samtidig som rådgiveren prikker deg på skulderen og forteller at Truls sliter litt om dagen. Du lytter selvfølgelig oppmerksomt til dette, men blir litt distrahert av to skikkelser bakerst i klasserommet. Halvveis gjemt bak spillautomatene står to menn i lange frakker. Flere av elevene sirkler rundt dem, og du blir litt engstelig (ligner de ikke en blanding av doplangere og blottere?). Elevene beroliger deg med at de vet at Apertium og ChatGPT (pussige navn) er der, men de benytter seg ikke av tilbudene deres. I alle fall ikke ukritisk! Greit nok, tenker du og jager avdelingslederen ut av klasserommet mens sakslista til ukas møte blir liggende igjen. Du ber elevene levere skriveoppgavene mens du snakker strengt til Marthes høylytte russegruppe (de blir ikke enige om hvilken sang de skal bruke til konseptslippet). Du snur ryggen til for å flytte på badetøyet Mira har kjøpt til sydenturen sin, og plutselig har en større gruppe elever samlet seg rundt herrene i frakk (selvfølgelig ikke ukri-

Bak TikTok-danserne på første rad får du øye på kunnskapsministeren. Hun hever stemmen sin og sier: «Jeg har full tillit til deg som lærer.» tisk!). Jaja, de snakker i alle fall ganske lavt, mye lavere enn den youtuberen Mikael har tatt med seg i økta (må de banne så mye! Og så høyt?). Bak TikTok-danserne på første rad får du øye på kunnskapsministeren. Hun hever stemmen sin og sier: «Jeg har full tillit til deg som lærer. God klasseledelse og et tydelig ordensreglement er verktøyene du trenger.» «Takk for tilliten», svarer du, «men mens du er her, kunne du hjulpet meg å rydde opp etter økta? Jeg kan følge kollegaene mine og russegruppa ut hvis du orker å ta klær, kattunger, spillmaskiner og de frakk-kledde herrene.» Deal?

Karoline Torkildsen LEKTOR I OSLOSKOLEN OG TILLITSVALGT I NORSK LEKTORLAG

Skolepolitikk er alltid i vinden, men det har blåst opp til storm i etterkant av Arbeiderpartiets landsmøte første helgen i mai.

Hodeløs skolepolitikk – eller et spill for galleriet?

Ikjølvannet av vedtaket om å skrote fraværsgrensen i videregående skole har debatten igjen tatt fart, og de fleste som uttaler seg, er negative til vedtaket. Både NRK, Aftenposten, Dagbladet og en rekke lokale medier har vært på ballen siden saken ble stemt over 5. mai, tatt inn i landsmøtet av AUF, som etterpå kalte vedtaket en stor seier. Men ganske raskt var kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) selv ute i media og slo fast at dette ikke var noe frikort for elevfravær fremover. Så hva er det egentlig Ap har vedtatt, og hvordan føyer dette seg inn i rekken av skolepolitiske avgjørelser som i liten grad involverer dem som faktisk jobber i skolen? Det må nesten regnes som skjebnens ironi at Kjetil Rolness' strålende lørdagskommentar om Arbeiderpartiets skroting av fraværsgrensen i videregående skole kommer på trykk i Aftenposten samme dag som Oslo-byråd Holmås' kronikk om viktigheten av enda mer valgfrihet for elever. Bak fine ord som valgfrihet og rettferdighet skjuler byråden det egentlige budskapet: et ønske om en skole der elevene verken skal gå opp til eksamen, få karakterer, konkurrere om skoleplasser eller stilles krav til. Dette er ikke nye toner fra SV, men at det tidligere fornuftige styringspartiet Ap nå er på glid i samme retning, kan knapt kalles noe annet enn en tragedie. Hvorfor? Fordi skolens viktigste mandat fremdeles skal være å gjøre barn og ungdom rustet til et langt, yrkesaktivt liv. Et voksenliv der albuene er stadig spissere, der konkurransen om både utdanning og jobber hardner til, der forventninger om å lære noe nytt hele livet vil kreve både grunnkompetanse og utholdenhet.

I Politisk kvarter på NRK mandag 15. mai barket kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og tidligere kunnskapsminister Henrik Asheim (H) sammen i en debatt om nettopp fraværsgrensen. Det underlige var at de egentlig ikke fremsto som så veldig uenige. Brenna trakk frem at videregående er den frivillige delen av skoleløpet i Norge. Da bør vel elevene også benytte seg av den skoleplassen de har valgt å takke ja til? En skoleplass samfunnet betaler mellom 60 000 og 150 000 kr i året for. Brenna hevdet at friske elever som går til fastlegen på grunn av fraværsgrensen, fortrenger syke mennesker som trenger tiden hos legen. Altså var hennes viktigste poeng at fraværsgrensen rammet fastlegeordningen. Hva med at oppmøte og deltakelse er viktige elementer i læring? Likevel mente hun samtidig at elevene også i årene fremover skulle møte krav om oppmøte på skolen. Fraværsgrensen skulle ikke avvikles. Men er det ikke akkurat det som nettopp ble vedtatt på partiets landsmøte? Asheim var så raskt ute med å påpeke at siden innføringen i 2016 har fraværet gått ned med nesten 30 prosent, og at det ikke er noe «folkekrav» fra skolen om verken nye utredninger eller nye regelverk så lenge det vi har, fungerer så godt. Vil Aps nylige vedtak egentlig ikke bety noe som helst, eller er det simpelthen et velgerfrieri til årets førstegangsvelgere?

Så hva er det egentlig AP har vedtatt, og hvordan føyer dette seg inn i rekken av skolepolitiske avgjørelser som i liten grad involverer dem som faktisk jobber i skolen?

Den tidvis svært kontroversielle skribenten Kjetil Rolness opplever nå massiv støtte fra lærere i hele Norge når han i sin lørdagskommentar viser til en skolehverdag vi som lærere og lektorer kjenner så altfor godt; «Elever kan game, chatte eller tiktoke i timen. Bråke, rote, herse og true. Uten konsekvenser. Læreren mangler regelverk i ryggen og støtte fra skole- eieren, og må kjempe en ensom kamp i klasserommet for å få ro til å drive undervisning.»

Mange elever lar seg korrigere til å legge vekk distraksjoner som mobiltelefon eller å forstyrre medelever, men det er klasserom der læreren ikke får ledelsens støtte til å gjennomføre slik korreks. Eller der elevenes rett til å gjøre som de vil, når de vil, har ødelagt for undervisningen lenge før skoleåret nærmer seg slutten. Hvilken betydning vil det ha om SVs politikk, med støtte fra Ap, skal få utfolde seg ytterligere i skolen?

Ingen krav om oppmøte, for dette er visst for rigid. På tross av at dagens reglement gjør det mulig for elever å være fraværende 19 dager uten å gi en eneste begrunnelse eller beskjed. Ingen eksamen vurdert av ekstern sensor, fordi dette føles både stressende og urettferdig. Selv om det gjelder alle. Ingen ordens- eller oppførselskarakter, fordi dette er stigmatiserende. Selv når voldshendelsene øker i omfang og både foreldre og forskere bekymrer seg sterkt for ungdoms evne til konsentrasjon. En skole uten rammer som dette ble testet under pandemien; mange unge slet mer, og vi ser i år nok et ungdomskull som sliter med sosiale utfordringer i forbindelse med russefeiringen.

Holmås og flere ungdomspartier hevder stadig at eksamen er utdatert, at ordenskarakter er gammeldags og fraværsgrensen et unødvendig kontrollsystem. De som hevder noe annet, følger ikke den nye læreplanens intensjoner. Lærere og lektorer i skolen er svært omstillingsdyktige. Vi iverksatte en ny læreplan midt i en pandemi, uten nye lærebøker, og vi hjalp svært mange elever med å fullføre på tross av krevende måneder uten eksamen, fraværsgrense eller fysisk undervisning! Det vi derimot er lei av nå, er at politikere utenfor skolens fire vegger hele tiden skal fortelle oss hva som ikke fungerer, og hva som er urettferdig, eller at det å gi barn og ungdom nye rettigheter uten plikter eller ansvar vil gjøre skolen bedre. Skolen skal være der for læring, dannelse og trivsel. Vi som jobber i skolen, står på for dette hver eneste dag. Ikke ta fra oss viktige verktøy for å nå målet.