Ute og sykler - 1. kapittel

UTE OG SYKLER NORGE RUNDT PÃ… 76 DAGER

Lars Erik Sira

INNHOLD DEL 1 SØR-NORGE

DEL 2 NORD-NORGE

1 Den spede begynnelsen

10

Melhus-Molde, 4 dager, 304 kilometer

5 Gråt og tenners gnissel

72

Sandnes-Mandal, 4 dager, 357 kilometer

10 I gang igjen Harran-Nesna, 4 dager, 293 kilometer

130

14 Dramatikk på slutten Karasjok-Kirkenes, 6 dager, 437 kilometer

196

Den lange turen går fra drøm til virkelighet.

Dagene på Sørvestlandet og Sørlandet er

Jeg gir kroppen et fysisk oppstartssjokk, men

Jeg blir blåst av veien, driter meg ut i møte med

Jeg finner rytmen og nyter turlivet.

herlige, men samtidig så harde at jeg

kommer kjapt over kneika på Helgeland.

en campingplasseier og triller inn i Kirkenes

2 Den første testen Molde-Hoddevik, 5 dager, 308 kilometer

24

Trollstigen tar pusten fra meg, dels fordi den er lang og bratt, dels fordi den er så storslått.

begynner å tvile på om jeg vil klare å sykle

etter en 76 dager og 5360 kilometer lang

helt til Kirkenes.

sykkelreise.

11 Øyhopping 6 Håpet tent på nytt

Herlig gjensyn med Kystriksveien. Tar med

vennebesøk og lettere terreng.

og sol.

12 Hvem er vakrest i landet her?

7 Langs Oslofjorden

Hoddevik-Bergen, 5 dager, 254 kilometer

140

stanga og får mye fisk.

Jeg er i elendig form, men får tilbake trua av et

Jeg blåser nedover Nordvestlandet i medvind

3 Vestlandet i all sin prakt

84

Mandal-Vrangfoss, 5 dager, 384 kilometer

Nesna-Bodø, 5 dager, 274 kilometer

38

Vrangfoss-Lørenskog, 4 dager, 237 kilometer

96

156

Eventyrdager gjennom Lofoten, Vesterålen og Senja. Ofte hakeslepp. Jeg lærer en vegetarianer

Jeg nærmer meg hovedstaden og er på kjente

å fiske og treffer to herlige engelskmenn.

trakter.

Mer sol og medvind. Og øl i verdensklasse.

Bodø-Tromsø, 9 dager, 704 kilometer

Jeg er også døden nær.

8 Til fjells 4 En smak av Norges indrefilet Bergen-Sandnes, 7 dager, 470 kilometer

54

Lange, tøffe, fine dager gjennom Hardanger og

Lørenskog-Vågåmo, 7 dager, 467 kilometer

13 Kontrastenes rike

104

Tromsø-Karasjok, 7 dager, 535 kilometer

Høsten er her. Kaldt, vått og vindfullt, men også

En kamerat blir med på fjelltur. Han får kjørt

sol og varmt. Ei uke i en følelsesmessig berg-

seg. Jeg også for så vidt.

og-dal-bane.

Ryfylke. Jeg ramler ikke utafor Preikestolen.

9 Fjellturen fortsetter Vågåmo-Melhus, 4 dager, 335 kilometer Mye opp og ned gjennom flere flotte fjellområder. Ender opp hjemme.

182

120

REISERUTE Kirkenes Alta

Turen besto av to deler.

På del 1 sykla jeg en 45 dager lang rundtur i Sør-Norge

Tromsø

Karasjok

med start og mål på Melhus, der jeg bor.

På del 2 starta jeg i Harran i Nord-Trøndelag.

Derfra brukte jeg 31 dager til Kirkenes.

Bodø

2 Harran

1 Melhus Molde

Lillehammer

På lommekjent.no har jeg tegna inn ruta i detalj.

Den er lagt inn manuelt, og avviker noe fra faktisk rute her og der, spesielt i byene.

Bergen Oslo

Del 1: www.lommekjent.no/ routes/1800466

Del 2: www.lommekjent.no/ routes/1800703

Stavanger

Kristiansand

4

5

DEL 1 SØR-NORGE 45 DAGER, 3117 KILOMETER

6

7

KAPITTEL 1

DEN SPEDE BEGYNNELSEN MELHUS-MOLDE, 4 DAGER, 304 KILOMETER DEN LANGE TUREN GÅR FRA DRØM TIL VIRKELIGHET. JEG FINNER RYTMEN OG NYTER TURLIVET.

Allerede på turens andre dag tester jeg ut et par drøye motbakker. Det skal bli mange av dem de neste ukene.

8

9

30. MAI 2016 KLOKKA 1152: Dagen er så mild som en maidag kan være. Blå

komme i gang. Steike ta, Lars Erik, du kom deg

mi og jeg dumpa ned i sofaen med hver vår øl.

- Jeg ser for meg å sykle en runde i Sør-Norge, for

himmel, noen spredte, slørete skyer, 23 grader. Jeg

til startstreken, dette skjer faktisk, tenker jeg.

Jeg husker ikke samtalen ordrett, men jeg minnes

eksempel ved å starte hjemmefra og så dra sørover

triller ut av oppkjørselen og bortover den folke-

Eller sier jeg det høyt? Jeg er ikke sikker. Etter

den omtrent sånn:

langs Vestlandet til Lindesnes, snu der og sykle

tomme boliggata. Sykkelen føles uvant å

mindre enn ti minutter på sykkelsetet er jeg i

manøvrere med 27 kilo bagasje fordelt i seks

gang med monologene mine. Dem blir det nok

- Har du noen ønsker for det nye året? spør Liv

helt til Kirkenes. En sånn tur vil bli 5-600 mil og ta

sykkelvesker. En normal morgen i ukedagene går

mange av denne sommeren. En svak medvind gir

Randi.

opp mot tre måneder. Nå lurer jeg på hvordan du

jeg vanligvis hjemmefra til bussen for å dra på

meg et usynlig puff i ryggen langs fjorden mot

- Ja! Eller egentlig gjelder det neste år, sommeren

stiller deg til å være aleine med småguttene en god

jobb. Den vesle spaserturen tar sju minutter. De

Orkanger. Jeg befinner meg umiddebart i flytsonen.

2016. Jeg er veldig sugen på en ny langtur på

stund?

morgenene sola er på vei opp over Vassfjellet på

Strekninga er populær blant treningssyklister. Jeg

sykkel. Drømmen min denne gangen er en rundtur

- Du spør om veldig mye. Men jeg er positiv til at vi

motsatt side av Gauldalen, og det ligger an til å

hilser på alle jeg møter. De vennlige nikka jeg får

i Norge.

skal få til dette. Drømmer er viktig å realisere.

bli en strålende dag i Trøndelag, ja, da lurer jeg på

i retur, gjør det allerede gode humøret mitt enda

- Førtiårskrise på gang eller? Hvor ser du for deg å

- Jeg er så glad for den velvillige innstillinga di.

om jeg skal tilbringe det meste av arbeidslivet inne

bedre.

dra og hvor lenge?

Du er fantastisk!

hjem via Oslo, for så å fortsette mot Nord-Norge

på et kontor foran en pc-skjerm. Da kjenner jeg på trangen til å gjøre noe annet, at jeg drømmer

Jeg stopper lite den første dagen, tar nesten ingen

om å være mer ute på tur, helst lenge. Følelsen er

bilder. Jeg er bare ivrig etter å komme ordentlig i

fysisk, som en rastløshet som aldri går over. Jeg

gang, kjenne hvordan kroppen og hodet virker.

lengter etter å dra av gårde. Ikke nødvendigvis vekk

Etter rundt 75 kilometer nærmer jeg meg Snill-

fra noe, men til noe nytt, til horisonter jeg aldri har

fjorden. Jeg begynner å se etter et sted å campe.

sett, til opplevelser en trygg hverdag hjemme ikke

Fra veien, et stykke opp i åssida, ser jeg et lovende

kan tilby. Det hender jeg føler det slik når det er

område nede ved fjorden. Jeg setter fra meg

overskya eller regner også. Men akkurat i dag leder

sykkelen i veikanten og går ned for å sjekke.

ikke gata mi til bussen eller skolen eller butikken. I

Plassen viser seg å være usjenert, har flatt, mjukt

dag er gata mi starten på en lang reise med sykkel,

gress til teltet, ferskvann i en bekk like ved og fin

til Bergen, til Preikestolen, til Lindesnes, til Lofoten,

utsikt over fjorden. Altså perfekt. Jeg går opp og

til Kirkenes. Akkurat nå er gata et springbrett til

henter sykkelen før jeg etablerer min første leirplass.

resten av verden. Vel, i hvert fall resten av landet.

Sjøl om jeg bare sporadisk overnatter ute, har jeg slått opp telt så mange ganger at bevegelsene er

Etter noen få minutter sykler jeg forbi barneskolen

godt innarbeida. Hjernen min husker hva jeg skal

i bygda. Elevene har storefri. Veien er såpass

gjøre. Etterpå setter jeg sammen stormkjøkkenet

langt unna skolegården at jeg ikke klarer å

og kobler til gasspatronen. Snart freser fiskekaker

skjelne mine egne to gutter i mylderet. En liten

og løk i steikepanna, mens potetmosen sveller i en

klump tar form i halsen. Det er uhorvelig mange

kasserolle. Den glupske slafsinga mi når jeg spiser,

uker til jeg får se dem igjen. Noen epletrær i en

er den eneste lyden som bryter stillheten. Etter

hage like ved står i full blomst. Det samme gjør

middagen koker jeg en kopp kaffe. Tankene flyter

endorfinene i kroppen min. Jeg føler meg nesten

over til nyttårsaften for halvannet år siden. 2015 var

ute av kontroll. I månedsvis har jeg sett fram til å

et par timer gammel, ungene hadde sovna og kona Turens første leirplass ved Snillfjorden

10

11

De siste månedene har planene for turen falt på

Jeg sover dårlig den første natta. Våkner til

blir ikke større av det korte kastet. Jeg sveiver

Klokka halv elleve står jeg oppe på veien, klar til

plass. Tross at turen kan komme til å vare i

stadighet, uvant med underlaget, soveposen og

inn. Resultatløst. På det femte kastet rykker det

å begynne å sykle. Et passe tidspunkt å begynne

bortimot tre måneder, er det ikke all verdens

de ukjente lydene. Sånn er det alltid de første

til i stanga. Napp! Pulsen og begeistringa stiger.

en arbeidsdag. Veien snor seg fint langs fjorden.

med planlegging jeg har gjort. Jeg prøver å følge

nettene ute. Men jeg har et håp om at erfaringene

Noen sekunder seinere spreller en torsk på en drøy

En person på en moped vinker til meg. Husa ligger

KISS-prinsippet: Keep It Simple Stupid. I praksis

fra tidligere langturer skal gjenta seg, nemlig at

halvkilo på plankene foran meg. Ikke en fisk jeg

spredt. En eldre kar klipper plena si, en annen

betyr det å gjenbruke utstyr og ikke gjøre ting mer

søvnkvaliteten vil bedre seg betraktelig. Rundt halv

vinner konkurranser med, men akkurat passe stor

hogger ved. Ei dame roper “god tur!” idet jeg triller

kompliserte enn de er. Den klart viktigste delen av

åtte våkner jeg til lyden av lette regndråper mot

for et måltid til én person. Dagens middag er i

inn i Kyrksæterøra. Jeg lunsjer på en benk langs

planlegginga har vært å finne tid og anledning til i

teltduken. Jeg var innom Yr i går, og kan ikke huske

boks. Jeg gliser bredt mens jeg sløyer fisken. Det

elva som renner gjennom tettstedet. En måkekoloni

det hele tatt å dra. Arbeidsgiveren min var heldigvis

at de meldte regn i dag. Jeg kikker på Yr på nytt,

var en uventa og morsom start på turen. Håper det

overdøver hamringa og saginga til en arbeidskar

like sjenerøs som kona mi, og innvilga søknaden

som nå mener at været i Snillfjorden er lettskya

er et tegn på hva jeg har i vente.

som fikser et gjerde. Jeg tenker på mulla Krekar.

om permisjon. Opplegget blir som jeg skisserte for

oppholdsvær. I ei tid med ei voldsom teknologisk

Ikke utenkelig at han hadde trivdes om han hadde

kona mi, en rundtur i Sør-Norge på forsommeren

utvikling er det enn så lenge sånn at den fysiske

blitt tvangsflytta hit.

etterfulgt av en tur i Nord-Norge på seinsommeren.

virkeligheten trumfer den digitale. Jeg drar ned

I juli blir det et to-tre uker langt avbrekk for å være

glidelåsen på soveposen. De bleike beina mine

sammen med familien. Jeg har konkretisert reise-

kommer til syne. Jeg oppdager samtidig at jeg har

ruta, ikke ned til minste detalj, men mer som et

hatt to ubudne gjester i posen i natt. To stykk flått

grovriss med en del utvalgte steder og områder

koser seg på det venstre låret mitt, en på utsida

jeg vil innom. Noen valg har jeg tatt uten å reflek-

og en på innsida. Etter antall flåttforsider i VG

tere noe spesielt over dem, blant annet det å bo

det siste tiåret å dømme, burde jeg sikkert ringe

i telt underveis. Stort sett er det ikke vanskelig å

St. Olavs Hospital og beordre luftambulansen til

finne fine plasser å slå opp teltet, sjøl ikke nært

å hente meg. Jeg starter med å google “hvordan

offentlig vei. Viser det seg likevel å være kinkig, er

fjerne flått”. Første treff handler ikke om å ringe 113,

nærmeste campingplass vanligvis ikke så langt

men at jeg så fort som mulig bør fjerne dyra med

unna. Eller jeg spør om å få slå opp teltet i hagen til

en pinsett eller fingrene.1 En kort instruksjonsvideo

noen. Jeg kommer også i stor grad til å lage maten

viser hvordan jeg bør gjøre det. Jeg blir nesten

min sjøl på stormkjøkkenet. Det er både billig og

skuffa over hvor udramatisk Folkehelseinstituttet

trivelig.

presenterer temaet. Her har jeg i hele mitt voksne liv innbilt meg at flått omtrent er like skummelt som

Og nå sitter jeg her, ved en avsidesliggende fjord-

malaria, kobraslanger og krokodiller. VG altså.

arm, og kikker trollbundet på de små bølgene som

12

skvulper innover land. En svak eim av salt pirrer

Etter frokost rusler jeg en tur i fjæra. Yr har om-

reseptorene i nesa. Drømmen om langturen er i

sider fått rett. Nå er det lettskya oppholdsvær. Ei

ferd med å bli en realitet. Aleine, men ikke ensom.

gammel fiskestang ligger halvveis gjemt i gresset,

Etter Kyrksæterøra får jeg testa om det er noe krutt

nok. I låra er det fortsatt mest løskrutt. På toppen

Noen blodsugende småkryp på hendene mine får

med snelle, sene og en rusten sluk. Tru om den

i låra. To drøye bakker, begge rundt tre kilometer

av den andre bakken passerer jeg turens første

meg ut av transen.

fungerer? Jeg stiller meg på ei lita brygge like

lange og med vertikal stigning på rundt 200 meter,

fylkesgrense. Møre og Romsdal skal være tumle-

ved. Bunnen ser livløs ut. Jeg kaster ut. Sluken

er en forsmak på hva som venter meg nedover

plassen min de neste dagene. Rett nedafor

lander om lag tjue meter ut i vannet. Optimismen

Vestlandet. På turens andre dag er bakkene tøffe

toppen ligger en rasteplass. Jeg svinger inn og

1

https://www.fhi.no/ml/skadedyr/flatt/hvordan-fjerner-man-flatt/

Stille og fredelig langs Snillfjorden mot Kyrksæterøra.

13

lener sykkelen mot en stor stein. To par i sekstiåra

Lars Eriks improviserte torsk

I ukesvis levde vi livet utendørs. Vi erfarte at det

oppleve noe nytt? Store deler av landet har jeg

står utafor hver sin bobil og beundrer utsikten mot

1. Finn ei sliten fiskestang i fjæresteinene. Med-

ikke var særlig vanskelig, men tvert imot givende

aldri besøkt. Jeg har lyst til å bli skikkelig kjent

Årvågfjorden. Karene kommer raskt bort til meg.

brakt stang fungerer også, men da blir ikke

på så mange plan. Turlivet var ukomplisert,

med landet vårt, jeg vil ha innsikt i mangfoldet og

måltidet fullt så improvisert.

tilværelsen var så bekymringsløs. Samtidig var det

kontrastene mellom landsdelene, både når det

2. Fisk og få en torsk. Andre fiskeslag duger også.

mye vi måtte finne ut av og mange situasjoner vi

gjelder natur og folk. Uttrykket “det er omveiene,

3. Sløy fisken og del den i biter.

måtte håndtere. Slit og usikkerhet var det heller

forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv”,

Jeg begynner nesten å le. Spørsmålet er det første

4. Kok opp en kjele sjøvann. Det er passe salt.

ikke mangel på. Innimellom måtte vi ta vanskelige

som Nils Kjær er opphavsmannen til, ligger i bunn

jeg får på turen, og det gir meg assosiasjoner til

5. Putt oppi fiskestykkene. La dem trekke i 8-10

valg, innimellom småkrangla vi. Jeg opplevde at å

når jeg har bestemt ruta. Mang en time har gått

barndommens lange kjøreturer fra Lørenskog til

minutter.

sykle på reise var den perfekte miksen av enkelt,

med til nitid studering av kart, en av mine nerdete

besteforeldre på Nordvestlandet og i Trondheim.

6. Server med det tilbehøret du måtte ha for

men utfordrende. Moro, men slitsomt. Langsomt,

favorittaktiviteter. Hvor er det mulig å sykle? Og

Før vi var kommet til Gardermoen begynte broren

men raskt. Jeg hadde oppdaga en ny måte å reise

hvor er det fint å sykle? I den grad det er mulig,

min og jeg å mase: Hvor langt er det igjen?

aleine.

på. Sykling var frihet på to hjul.

unngår jeg hovedveier. En vei med få biler er en

- Har du langt igjen?

hånda. Har du ikke noe, smaker torsken godt

7. Ta oppvasken i en nærliggende bekk. Mose - Ja, jeg må nok si at jeg har temmelig langt igjen.

eller jord fungerer bra som oppvaskbørste.

Jeg begynte på Melhus i går, der jeg bor. Dette er dag nummer to på en nærmere tre måneder lang

Skitt fiske!

rundtur i Norge.

Siden har jeg sykla mange turer, de fleste av den

steder jeg ikke har vært, men også å se igjen fine

kortere typen fra to til sju dager. I 2011 sykla jeg

steder jeg har besøkt tidligere. Tips fra venner,

én måned og 110 mil aleine langs Kystriksveien

kjente og andre har jeg også lytta til. Litteratur og

fra Bodø til Steinkjer, igjen en tur for de fineste

sykkelguidebøker, artikler, reportasjer, filmer og

Damene står noen meter unna oss, men jeg trur

Jeg kunne også tatt med et punkt åtte, som en

minnebøkene. De siste par åra har jeg drømt om

blogger konsumert gjennom mange år, har nok

likevel de hører hva jeg sier.

slags forlengelse av punkt sju. “Ikke stå på en glatt

en enda lengre tur, en tur så lang at turlivet for en

både bevisst og ubevisst påvirka hvor ferden går.

- Hørte dere det? Han skal sykle i tre måneder!

stein når du tar oppvasken i bekken. Medfører høy

stund blir sjølve livet, en tur så lang at turhver-

Jeg regner med at jeg har mange godbiter foran

roper den ene karen til damene, som nikker og

plumpefare”. Resten av dagen sykler jeg med én

dagens rutiner sitter i kroppen, en tur så lang at jeg

meg og gleder meg enormt.

smiler. Vi prater om løst og fast en liten stund. Rett

tørr sko og én som er gjennomblaut.

kan se årstidene skifte. Å leve ute, å leve enkelt, å

før de kjører videre, sier den ene dama:

14

fin vei å sykle. Jeg er spesielt opptatt av å oppsøke

teste meg sjøl fysisk og psykisk, det er hva denne

- Du må gjøre dette når du er ung. Hvis du venter til

Mens jeg sykler videre etter middagen, mimrer jeg

turen skal handle om. Derfor setter jeg A4-livet

Utsikten når jeg åpner teltduken neste morgenen

du er så gammel som oss, så blir det ikke noe av.

tilbake til sommeren 2003. Sammen med noen

mitt, som jeg verdsetter høyt, med kone og barn og

er fin. Egentlig. Foran meg har jeg myr og skog,

Vi orker ikke sånt lenger.

kamerater dro jeg på sykkeltur til Island. Vi hadde

jobb og stasjonsvogn og katt og lån og fritids-

i bakgrunnen noen åser, men også noen stolper

ei forestilling om at å sykle rundt øya kunne bli en

aktiviteter på vent. I en lang periode skal jeg ikke

med lamper i toppen forbundet med strøm-

Jeg sykler noen kilometer videre og finner en fin

tur utenom det vanlige. Ingen av oss hadde noe

ha ansvaret for noen andre enn meg sjøl og mitt

ledninger. Jeg måtte lete en stund etter en egna

plass i fjæresteinene. Middagstid. Nå er ikke denne

erfaring med lange sykkelturer.Men vi lærte raskt

eget velvære. Mitt livs lengste egotripp er nettopp

plass å slå opp teltet i går kveld. I traktene rundt

boka noen turkokebok. De fins det mange av

underveis. Den fem uker og 200 mil lange turen

begynt.

tettstedet Aure er landskapet kupert, med mye tett

allerede. Men denne oppskrifta basert på dagens

blei for meg ei åpenbaring. Med egne muskler som

hendelser, har du kanskje ikke sett før.

motor kunne vi flytte fullt oppakka sykler med telt,

Norge høster jevnlig mengder med rosende

attraktive plassene ved fjorden. Ei lysløype inni

klær og alt det andre vi hadde med, i en hastighet

omtale og gode plasseringer når internasjonale

skogen langs veien blei redninga. Der fant jeg til

som var høy nok til å tilbakelegge betydelige

medier skriver om og kårer planetens beste

slutt et flatt, gresslagt og usjenert område.

avstander, men samtidig langsom nok til at

reisemål. Utlendinger strømmer til i hopetall for

sansene våre kunne ta inn omgivelsene. Vi kom til

å oppleve landet vårt. Derfor er det kanskje ikke

spennende steder som ikke sto omtalt i guidebøker.

noe stort poeng å dra så langt hver gang jeg vil

skog og myr. Hytter og hus opptar de mest

15

Allerede på turens første dag fikk jeg en invitasjon

over, først over Ertvågsøya og deretter Tustna.

før vi finner tonen. Vi fleiper om gamledager og

henger på kjøleskapet. Den ser ut som noe ungene

om å komme på besøk.

Jeg er takknemlig for godværet. Det føles viktig

oppdaterer hverandre om nåtida. Arves spesielle

har lært om på skolen. Arve forteller om lokal-

å komme godt i gang. Tøffe utfordringer kommer

og høyst smittsomme latter er der fortsatt. Et drøyt

befolkningas altomfattende forhold til vind.

“Hei, ser du har lagt av gårde på stortur og har

garantert, antakelig ganske mange også. Da er det

tiår med lite eller ingen kontakt er som viska ut.

tenkt deg innom Kristiansund... Jeg er sikkert seint

greit å få kjørt meg inn i turrutinene med en enkel

ute for du har vel planlagt mye, du er hjertelig

begynnelse.

- Har du sett fotsopp før? Var du nerd? Herman går

Kommer vinden fra nord er det ofte surt, kaldt og

i andre klasse og er like gammel som min yngste

vått. Kommer den fra øst er det ofte varmt og fint.

Turens første fergetur blir på sambandet

sønn. Vi finner umiddelbart en fortrolig omgangs-

Ungene lærer om vinden i barnehagen. Vi to er

Tømmervåg-Seivika, fra Tustna og over til Kristian-

form, sjøl om jeg er uforberedt på temaene han

jo vokst opp på tjukkeste Østlandet. Det var aldri

Meldinga var fra Arve, en klassekamerat fra tida på

sund. De siste kilometerne har jeg gleda meg til

drar opp. Trampoliner har blitt like vanlig i norske

snakk om vinden der. Ikke så rart egentlig. Det

idrettslinja på videregående skole. Turopplegget

svele. Jeg rusler ned i salongen. Der er det ikke et

hager som gassgriller på størrelse med små

blåste jo knapt. Her er vinden alfa og omega, som

jeg har lagt opp til er ganske fleksibelt, blant annet

menneske. Lukene er skalka igjen. Ikke engang et

biler. Det står en i hagen her også. Herman og

om hele tilværelsen står og faller på hvilken vei

fordi jeg skal kunne slå til på mulighetene som byr

brett med sjølbetjente sveler er å se. Nedtur. Jeg

storesøster Malin på tolv viser meg saltoer i diverse

vinden blåser. Nå har jeg blitt sånn sjøl. Han flirer.

seg. Jeg skal sykle langt, ingen tvil om det. Men et

går opp på dekk. Midtfjords møter vi den andre

varianter. Jeg lar meg imponere av ferdighetene og

gjennomsnitt på litt i underkant av sju mil per dag

ferga som går i sambandet. Hva med å skjære ned

kroppskontrollen, og koser meg i deres selskap

åpner opp for å være spontan og at jeg har over-

til ei ferge istedenfor to? Da blir det flere passa-

skudd til å gjøre mer enn bare å sykle. Jeg har

sjerer per ferge og følgelig et bedre økonomisk

Etter middag og Hermans fotballtrening kjører

kan du banne på at en eller annen værpessismist

veldig lyst til å treffe Arve og familien hans og

grunnlag for en kafé. Nei da, jeg bare tuller. I Norge

Arve, Malin og jeg en tur inn til sentrum av

sier: Nå kommer nok havskodda snart.

svarer at jeg gjerne kommer innom.

kan du spøke med det meste. Men fergetilbudet til

Kristiansund. Det lyse, varme og trivelige været

folk tøyser du ikke med. Det gjør du bare ikke.

tidligere på dagen er avløst av duskregn og sur

velkommen på besøk til oss om du har lyst og mulighet.”

Til Kristiansund er det kun fire-fem mil på flate

- Ja, og så har vi et annet værfenomen folk er opptatt av, fortsetter Arve. - Når været er bra, så

nordavind. Å vandre gatelangs er en heller trist

veier. Med hensikt har jeg ikke trent noe spesielt

Fra fergeleiet er det bare noen få kilometer til Arves

i forkant av turen. Strategien min er å ta det rolig

residens ved Dalesundet. Jeg kjenner jeg er spent

i begynnelsen og gradvis sykle meg i bedre form.

når jeg nærmer meg. Hvordan har livet fart med

- Det er triveligere her når det er tjue grader, det

Det kan jeg tillate meg fordi turen er så lang. Etter

Arve de siste to tiåra? Hvordan er det med familie?

er fullt på uteserveringa og det kryr av turister, sier

totalt 150 kilometer de to første dagene, kan det

Har han barn? Jo, jeg mener å huske at han har det.

Arve unnskyldende.

derfor passe bra med en kortere distanse i dag.

Hva jobber han med nå? På videregående hang vi

Lange sykkelturer handler for meg ikke mest om

mye sammen. Begge hadde drømmer om å kunne

Han foreslår en liten spasertur gjennom byparken,

den fysiske prestasjonen. Vel kan jeg sykle langt,

leve av å spille fotball. Etter skolen hadde vi i noen

som er mer skjerma for vær og vind enn bygatene.

og noen lar seg sikkert imponere av antall kilo-

få år sporadisk kontakt. Mest for å drikke øl, mener

Vi går opp til utsiktspunktet Varden. Det er ikke all

meter, men det er ikke tilbakelagt lengde turen

jeg å huske. Vi oppdaga begge at livet hadde mye

verden å se i det lave skydekket, heller ikke inne-

primært handler om. For meg handler en lang

å by på, også for oss som ikke blei fotballspillere på

fra tårnet på toppen. På vei ned tar vi en omvei.

sykkeltur om å bevege meg langsomt og om å

heltid. Begge flytta litt hit og dit. Kontakten sklei ut.

Frodige trær, dugg i gresset, kanaler, små vann og

leve enkelt.

16

- Folk er veldig opptatt av vindretninga her.

affære.

velholdte stier utgjør kulissene. Fins det en vakrere Han tar imot meg på trappa. Vi betrakter

bypark her til lands, undrer jeg. Så blir det en god

Morgenens skydekke forsvinner gradvis utover

hverandre et kort øyeblikk. Gir hverandre en

opplevelse likevel. Vel hjemme i det tørre og varme

dagen. Sola varmer. Medvinden dytter meg vest-

bamseklem. Det tar om lag fire og et halvt sekund

huset oppdager jeg en vindretningsanviser, som

Et svært hyggelig gjensyn med Arve, en kamerat fra tida på videregående skole. Kule unger har han også fått.

17

Havskodda er kald og fuktig tåke som kan komme

bussterminalen. Jeg trenger skyss et lite stykke

Atlanterhavsveien er hovedgrunnen til at jeg har

lette tråkk på pedalene suser jeg av gårde over

sigende inn fra havet og spolere sjøl den fineste

fordi det ikke er lov å sykle gjennom den 5,7

lagt ruta om Kristiansund og videre til Molde. Jeg

slettene i nærmere 30 kilometer i timen. Jeg

sommerdagen.

kilometer lange Atlanterhavstunnelen.

har vært her et par ganger før, også en gang på

kjenner hvordan været påvirker sinnsstemninga.

sykkel, men det er mer enn ti år siden forrige gang.

Humøret er på topp. Er det mulig å være nedfor i medvind, undrer jeg. Jeg trur ikke det.

Tross nordaust og havskodde har østlendingen

- Vi løfter sykkelen inn i bussen med veskene på,

Mange har brukt de flotteste superlativene i ord-

Arve bodd i Kristiansund i 13 år. Valg av bosted

sier sjåføren.

boka når de har beskrevet denne veien. I en

skyldes den gamle historien om at kona ville hjem.

- Den er fryktelig tung, advarer jeg.

reklame fra Visit Norway leser jeg:

Årsaken til at jeg bor på Melhus er den samme.

- Men vi er jo to sterke karer, svarer sjåføren.

Når jeg ankommer Bud har tåka forsvunnet. Kun en lett dis hindrer sola fra å stråle. Jeg finner

“Atlanterhavsvegen er en visuell nytelse, der den

restauranten Bryggjen og går for ballbuffé til lunsj.

- Jeg har ikke angra en dag på at jeg flytta hit, sier

Jeg er eneste passasjer på bussen gjennom

svinger seg elegant fra holme til holme over de sju

Her er det tre sorter ball; fiskball, potetball og

Arve.

tunnelen. På første busstopp på Averøy hopper

bruene. Naturen og moderne ingeniørkunst møtes

blandaball, en blanding av fisk og potet. Kålrot i

jeg av. I går lærte jeg litt om vindretning og hvor

og skaper den helt spesielle kjøreopplevelsen.

både mos og i skiver. Potet og gulrøtter. Saltkjøtt

Jeg blir innlosjert i ei mjuk seng på gjesterommet.

opptatt folk på kysten er av den. I dag skjønner

Turen tar deg fra frodige kystkulturlandskap og

og pølse. Bacon som svømmer i fett. Jeg lesser det

Det tar ikke mange minutter før jeg sovner, men jeg

jeg hvorfor. Det blåser nordøst, ifølge Yr med en

lynghei til nakne knauser langs den værharde og

meste på tallerkenen.

rekker å glede meg over gjensynet med Arve og at

hastighet på 7-8 meter per sekund. Det er sterk

åpne Hustadvika. (...) Det er en intens opplevelse

han ser ut til å ha fått et fint liv her på Nordvest-

vind. I hvert fall når du sykler. Heldigvis er jeg

som gir deg innblikk i en værhard verden der du

- Dere kan å lage ball, sier jeg til en kar i

landet.

på vei sørover. Det betyr at jeg har nordausten i

må tåle et vindkast.”² Helt ut av løse lufta er vel

betjeninga.

ryggen. Den skyver meg framover. Grinebiterne

neppe slike beskrivelser tatt. I september 2005 blei

- Jo, takk! Dere er vel ikke så vant med ball på

i Kristiansund fikk irriterende nok også rett.

Atlanterhavsveien kåra til Århundrets byggverk

Østlandet?

Neste morgen sykler jeg sammen med Arve inn

Havskodda ligger lavt og klamt over de ytre delene

1905-2005 i Møre og Romsdal. Den har også blitt

- Nei. Eller, faren min er fra Nordmøre, så jeg har

til sentrum når han skal på jobb. Vi tar avskjed på

av kysten.

kåra til verdens fineste bilvei av den britiske avisa

spist det en del ganger.

The Guardian.3

- Du får fortelle faren din at du har vært i Bud og

Atlanterhavsveien har vunnet en rekke priser. Blant annet har avisa The Guardian kåra den til verdens fineste bilvei. Den er ikke så verst å sykle på heller.

spist ball da.

Noen steder er det laga til fine rasteplasser og

- Ja, det skal jeg. Tusen takk for maten!

gangstier. I den kalde vinden nøyer jeg meg med et par korte stopp for å fotografere. Vanligvis anser jeg bruer for å være fremmedelementer i naturen.

Men her binder de holmene sammen på en naturlig måte, som om de alltid har vært her. Den grå betongen går i ett med de røffe svaberga på øyene.

Det eneste jeg har å innvende, er at partiet med bruer over øyene er litt for kort. Sjøl om jeg sykler sakte, er åtte kilometer fort unnagjort.

Utover dagen klarer sola i stadig større grad å fortrenge havskodda. De siste to-tre mila mot fiske-

En sulten syklist trenger mye mat. Ballbuffé i Bud passer bra.

været Bud har jeg en fenomenal medvind. Med 18

2 https://www.visitnorway.no/reisemal/vestlandet/nordvest/aktiviteter-og-attraksjoner/atlanterhavsvegen/ 3 https://no.wikipedia.org/wiki/Atlanterhavsveien

19

I Bud gjør veien en sving 90 grader mot sørøst.

kan godt stemme, uten at det nødvendigvis trenger

Medvinden jeg hadde på formiddagen blir til

å si noe negativt om byen. For utsikten mot fjorden

sidevind. Med full mage får jeg noen seige mil

og fjella i bakgrunnen er sjeldent god, spesielt med

videre mot Elnesvågen. Jeg varsler vertskapet mitt

tanke på at jeg befinner meg midt i en by. Å sitte

i Molde om hvordan jeg ligger an i løypa og klager

her nydusja, med en kald øl og med det utsynet, er

samtidig over at det går trått. Svaret motiverer

en voldsom kontrast til slitet opp de siste bakkene

meg, muligens mer enn sunt er:

da psyken var laber og melkesyra hadde tatt kontroll over lårmusklene. Å slappe av her er

“Du får holde ut - kald øl i kjøleskapet!”

nytelse i destillert form. Brått er livet fantastisk igjen. Avstanden fra bekmørkt til rosenrødt er noen

Straks etter at jeg har sykla opp den slake

ganger veldig kort.

stigninga til Skaret, kommer fjellpanoramaet Romsdalen gradvis til syne mot sør. Jeg ser en lang rekke spisse tinder, fortsatt med snø på toppene. Rått!

Det er i den retninga jeg skal. Jeg tørker vekk et par tårer. Er usikker på om de skyldes vinddraget i øya når jeg triller ned den bratte bakken mot Molde eller om de kommer av overveldelse. Antakelig begge deler.

Etter 106 kilometer ruller jeg inn foran en stor brun enebolig i utkanten av sentrum. Kollega Anne Marit og de to blide småjentene hennes tar imot meg.

Budskapet jeg blir møtt med, får meg til å føle at jeg er kommet til paradis.

- Ta deg en dusj, sett deg i solveggen og drikk øl.

Så blir det pizza etter hvert, sier Anne Marit.

Svetten og slitet blir med vannet ned i sluket. Jeg kunne stått her en time. Men jeg er på besøk. Og jeg er tørst. Litt etter dumper jeg ned i en djup verandastol. Ettermiddagssola varmer fortsatt.

Anne Marit er raskt på plass med ei flaske Babord fra Baatbryggeriet på Vestnes, ei bygd på den andre sida av Romsdalsfjorden. Onde tunger sier om Molde at det beste med byen er utsikten. Det 20

Skyene nærmest renner ned fra fjellet Sjurvarden sør for Atlanterhavsveien.

21