Lia Barnehage - Årsplan 2022 - 2023

Lia barnehage Hver dag et eventyr!

Årsplan for barnehageåret 2022-2023 Kvalitet—Raushet—Arbeidsglede

Styret i Lia barnehage

HER FINNER DU OSS Kommunikasjon og informasjon er viktig for oss, og vi vil være tilgjengelige og åpne for foreldre, foresatte og andre som ønsker kontakt med oss. Vi er aktive på sosiale medier, har vår egen hjemmeside og kommuniserer daglig med foreldrene gjennom MyKid, en kommunikasjonsplattform designet spesifikt for barnehager og foreldre. I tillegg kan vi også nås både via telefon og epost – og du er selvsagt alltid velkommen til å komme innom!

Lia barnehage SA er eiet og drevet av foreldrene som et samvirkeforetak. Styret blir valgt på barnehagens årsmøte og er Lia barnehages øverste organ. Sammen skaper vi den beste barnehagen for barn, foreldre og ansatte.

Etter årsmøte i 2022 består styret i barnehagen av:

Rune O. Steihaug

Hjemmeside På hjemmesidene våre finner du oppdatert informasjon om alt som har med Lia barnehage å gjøre, fra kontaktinformasjon, våre verdier og satsningsområder. Gå til www.liabarnehage.no for å lese mer!

Facebook og Instagram

Styreleder

Jacqueline Scott-Ross Edwards

Nestleder

Anders Øverby Styremedlem

Styremedlem

Vi er opptatt av å være der foreldrene er, slik at vi på best mulig måte kan nå ut til dem om alt vi holder på med her i Lia barnehage. Til det formål har vi opprettet en egen Facebook og Instagram side som du kan like for å få et enda nærmere innblikk i hva som rører seg her i Lia barnehage. Lik oss på Facebook og Instagram!

Guro Aasen Styremedlem

Marius Biagi Ansattes representant

MyKid Vi er aktive brukere av MyKid, en digital kommunikasjonsplattform designet spesifikt for barnehager. Alle foreldre og foresatte får tilgang til en egen MyKidkonto på nett hvor de kan følge sitt barns hverdag i ord og bilder, enten via nettleser på datamaskin eller via en app til mobiltelefon. Du kan lese mer på www.mykid.no!

Telefon sentralbord: E-post kontor: Åpningstider:

Vegard Kock Lie

62 81 14 20 post@liabarnehage.no 06.45-17.00

Adresse:

Bæreiaveien 116 2208 Kongsvinger 2

Dyveke Münster Ansattes representant

INNHOLDSFORTEGNELSE

Side

DEL 1: VELKOMMEN Velkommen til nytt barnehageår!

Veslefrikk Askeladden Tyrihans

4 6 9 12

DEL 2: SATSNINGSOMRÅDER 2.0

God psykisk og fysisk helse for å mestre livet Relasjonsarbeid Oppmerksomt nærvær og arbeid med følelser Stillestund Sanserommet Yogalek Bevegelsesglede og dans Humor og glede Frisk luft og sunn mat 2.1 Eventyr

15 16 16 16 17 17 17 18 18 18

DEL 3: FORELDREVEILEDNING OG SAMARBEID

19

3.1 3.2

20 20

Circle of security - Trygghetssirkelen ASQ: Ages and Stages Questionnaire

DEL 4: HVORDAN IVARETAR VI LIAKVALITET

21

KALENDER DEL 5: PROGRESJONSPLAN

25 28→

3

Her kommer vi!

(Tekst og melodi: Ole Bekkelund)

Kom bli med meg til Lia, der hvor trollet bor Se på alt det som finnes mellom himmel og jord Kjenne vinden i håret mens vi løper av sted Ta meg i hånda og bli med!

Som et åpent hav ligger verden klar Hold deg fast Nå tar vi på oss sekken og drar REFR.: Her kommer vi!

Her kommer store og små Vi seiler mot drømmene på bøljan blå Her kommer vi Nå er vi sammen igjen I Lia barnehage har du alltid en venn!

Vi har leken i hjertet, vi går aldri lei For hver dag er et eventyr jeg deler med deg Vil du være prinsesse eller troll eller prins Eller kanskje en ting som ikke fins?

Med et smil om munnen er vi alltid blid Jeg går ingen steder Til deg vil jeg alltid ha tid REFR.: Her kommer vi!

Her kommer store og små Vi seiler mot drømmene på bøljan blå Her kommer vi Nå er vi sammen igjen I Lia barnehage har du alltid en venn!

HVER DAG ET EVENTYR !

Denne barnehagen står støtt som en solid, varm og nær barnehage med høyt fokus på faglig utvikling og godt foreldresamarbeid. Vi som jobber i Lia barnehage kjennetegnes ved vår nærhet og tilstedeværelse i møte barn, foreldre og hverandre. Med mange års fokus på oppmerksomt nærvær og arbeid med følelser står denne barnehagen i god posisjon til å ligge langt fremme i arbeidet med livsmestring, som er løftet frem i rammeplanen for både barnehage og skole. Satsningsområdene psykisk og fysisk helse har fått god plass hos oss, og videreføres for å skape grunnlaget og trygghet for livslang læring. Trygge barn leker og lærer, og gjennom gode relasjoner skapes denne tryggheten. Barnehagen har 110 plasser og ca. 40 ansatte inkludert praktikanter, lærlinger og studenter. Vi har et mangfold av barn og voksne som får ta del i et godt og inkluderende miljø, med høy arbeidsglede.

Våre unike skogsområder rett utenfor døren gir barna og oss fantastiske muligheter til å være nær naturen hver eneste dag. Vi har gangavstand til bekker, Bjønnmyra, Bæreia og Glomma. Vi har Eventyrhytta i «Eventyrskogen» og Tyristua i enden av «Trollskogen» i tillegg til barnehagens uteområde, som også har stor boltreplass.

For oss har bærekraftig utvikling stort fokus i form av at barna lærer å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.

Dette er en forutsetning for å lære å ta vare på jorden, og barnehagen vår har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn.

Selv om pandemien også dette barnehageåret har preget oss, har vi klart å holde åpent takket være stå-på-vilje og raushet hos våre ansatte, og godt samarbeid med dere foreldre. Tusen takk!

Senter for praksisrettet utdanning har fulgt oss gjennom prosjektet «Kultur for læring» som viser at systematisk arbeid i lærende møter gir gode resultater kvalitetsmessig. Vi kan blant annet skilte med gode resultater på relasjoner og språk gjennom vårt arbeid, uten at det på noen måte skal bli en hvilepute. Vi er med i pilotprosjektet «Kvalitet i barnehagen» gjennom Utdanningsdirektoratet, hvor vi bidrar med vår kompetanse og erfaring samtidig som vi får påfyll.

Så hva er kvalitet i fremtidens barnehage? Er det barnehagefaglig kompetanse som vises gjennom barnas utvikling her og nå, eller er det noe mer eller noe helt annet?

Vi gleder oss til å gå veien sammen med dere inn i det nye barnehageåret, og til å følge og støtte ditt barn sammen med de beste voksne i Lia Barnehage.

Eventyrlig hilsen Reidun

4

Organisering

EVENTYRLAND

Avdelingsledere: Reidun Juvkam Løfsgaard Daglig leder

Randi Åserud Sørensen Nestleder og spesialpedagog

Sissel Bøsterud Kontorleder med ansvar for HMS

Mona Johansen Institusjonskokk og ansvarlig for renhold

Kanya Chiraksa Renholder

Rune Radford Vaktmester

5

Kristin Halvorsrud Amundsen Tyrihans

Dyveke Münster Troll

Camilla Sørlie Tusser

Kari Anne Øiungen Dverger

Bente B. Sagen Nisser

VESLEFRIKK Nisser og Dverger Vi er opptatt av at barnehagetiden skal være en periode fylt med utvikling. Når barna begynner i Lia barnehage kommer de fleste som 1-åringer til Veslefrikk. Den er delt i 2 avdelinger, Nisser og Dverger. På småbarnsavdelingene legger vi vekt på nærhet, omsorg, trygghet og en forutsigbar hverdag med tydelige og nærværende voksne. For småbarna er dagens opplevelser et eventyr i seg selv. Vi ”skynder oss langsomt”.

Barnehagens område både ute og inne er stort og spennende. Det er mye å utforske. De daglige gjøremål er en verden i seg selv fylt av å sanse, undre seg, le og lære. Nærværende voksne som ser og følger barna, og som gir dem tid til å undre seg over det de møter på sin vei er viktig. Med felles oppmerksomhetsfokus vil vi gi de minste gode opplevelser, kroppslig utprøving, lek og latter, kunnskap om seg selv og hverandre.

Rammeplanens fagområder følger småbarna gjennom dagen, med det de opplever og erfarer på alle områder. Eksempelvis kan vi nevne finger regler, rim, sang og bevegelseslek der barna får utfolde seg. Gjennom dette lærer barna om antall, rom og form, kroppsbeherskelse, språk og samspill. Ved at vi sammen med barna undrer oss over hva vi ser rundt oss, bak oss og foran oss, fremmer vi refleksjon og læring. Stell og måltider har også en stor plass i hverdagen, ved bruk av gode samtaler, omsorg, lek og læring ivaretar vi barnets fysiske og psykiske helse. Småbarna bruker sanserommet en dag i uken, sammen med yogalek er dette viktige verktøy for at barna skal anerkjenne seg selv og bli kjent med egne følelser og egen kropp.

6

Vi har fokus på å gi barna positive tilbakemeldinger og gjennom dette gir vi barna et godt selvbilde. Små turer gir rom for mange erfaringer. Inntrykk som kan få uttrykk gjennom lek, bevegelse og ulike formingsmaterialer.

Vi deler barna inn i grupper i forhold til alder og interesser. Ulike aktiviteter og innredning av rom gir inspirasjon til lek og utfoldelse. Ved å samarbeide, møter barna ulike voksne som kan ulike ting.. Barna blir kjent med store og små på begge gruppene. De opplever trygghet selv om de ikke blir møtt av «sin voksen» ved bringing og henting.

Vi har en utesoveplass til Veslefrikkerne, slik at alle kan sove ute i frisk luft, men trygt under tak. Vi tar hensyn til barnas individuelle behov, slik at alle får en god barnehagehverdag. Vi vekker ikke barn som sover.

God morgen, alle sammen God morgen, far og mor God morgen, lillesøster God morgen, storebror God morgen, trær og blomster God morgen, fugler små God morgen, kjære lyse sol på himmelen klar og blå Hei hå!

Å knytte vennskap og skape gode relasjoner er en forutsetning for god læring sammen med opplevelse av glede og mestring. Vi ønsker å gi barna utviklingsstøtte tilpasset barnas alder og individuell modenhet. På Veslefrikk velger vi å ta utgangspunkt i 3 eventyr som vi bruker gjennom året: Bukkene Bruse, Gullhår og Skinnvotten. Vi benytter også gestaltpedagogikk som metode.

Trygghet, nærhet, lekekamerater, tilstedeværende voksne, spennende eventyr, humor og latter – det er småbarns tiden hos oss.

Vaske vesle Brumlemann Vaske vesle Brumlemann med klut og kost og såpevann.

Brumle skal bli fin og ren han skal bli så ren og pen vaske her og vaske der på stygge ben og svarte tær nei og nei, så svart du er på alle dine tær.

Se på meg og så skal vi skrubbe litt på nesa di og så skal vi vaske litt vesle øret ditt.

Vaske vesle Brumlemann med klut og kost og såpevann ingen bjørn i dette land skal bli så ren som han.

7

Personalet på Dverger

Personalet på Nisser

Kari Anne Øiungen

Bjørn Paulsrud

Carina Hide

Bente Sagen

Ole Bekkelund

Tove Kvernmoen

Avdelingsleder

Pedagogisk leder

Barne– og ungdomsarbeider

Avdelingsleder

Pedagogisk leder

Barne-og ungdomsarbeider

Kate Stadsvik

Vivi Hammer

Lina Skauby

Rolf-Oskar Rønhovde

Tim Hide

Monica Grinaker Sjøen

Assistent

Fagarbeider

Barne– og ungdomsarbeider

Assistent

Assistent

Assistent

Mobiltelefon Nisser: E-postadresse:

Benedicte N. Hansen

Mobiltelefon Dverger: E-postadresse:

47 45 01 83 nisser@liabarnehage.no

47 45 01 80 dverger@liabarnehage.no

Vivi Nordli

Barne– og ungdomsarbeider

Barne– og ungdomsarbeider

lærling

lærling

8

ASKELADDEN Tusser og Troll Askeladden er for barn i alderen 2.5 – 5 år.

Gruppen deles i 2 likeverdige avdelinger: Tusser og Troll. På disse avdelingene vil det være tilnærmet like mange barn og voksne, og fordeling av kjønn og alder på barna. I ulike aktiviteter vil disse gruppene igjen ofte deles i 2, slik at det blir mindre grupper. Vi vil arbeide med både aldersblandede og aldersrene barnegrupper, avdelingsvis og på tvers av de to avdelingene. Samarbeidet mellom Tusser og Troll vil være stort, og tilbudet til barna vil være tilnærmet likt på de to avdelingene.

Behovet for utfordringer gjennom lek og samspill med andre barn blir større når barnet nærmer seg 3 år. Barnet vil bevege seg: klatre, krype, hoppe, danse, LEKE og mye mer. All læring skjer best gjennom leken for denne aldersgruppen, der glede og mestring bidrar sterkt til dette. En hel verden som skal utforskes og mye å undre seg over! Hvor kommer alt fra? Hvordan henger ting sammen? Leken er i sentrum på Askeladden. Det vil være frilek, rollelek, byggelek, konstruksjonslek, formingsaktiviteter, skogsturer, gym, blant annet. Vi ønsker dessuten å gi rom for boltreleken, den «voldsomme, støyende» leken barna trenger sårt; noen mer enn andre. Å bli kjent med, glad i naturen og å få bruke kroppen sin aktivt ute, er gode aktiviteter for å ivareta barnas fysiske og psykisk helse. Omsorg, danning, lek og læring i barnehagen former barnas holdninger, verdier og tillit til seg selv og andre mennesker.

9

På Askeladden blir verden større – og mindre! Større fordi vi har store lokaler inne, samt at vi beveger oss stadig lengre bort fra barnehagen når vi går på tur. Verden blir mindre – fordi vi også legger vekt på å vende blikket innover i oss selv. Vi blir kjent med egen pust og egen kropp og tilrettelegger for god balanse mellom aktivitet og hvile/stillhet.

Yogaleken utvikles videre. Utvalgte formiddager åpnes døren til sanserommet hvor noen inviteres inn. Hver dag inviteres alle til stillestund. Mange av barna har sluttet å sove siden de forlot Veslefrikk, men en liten stille stund gjør godt for både små og store kropper.

Lang, lang rekke, Nina ut av rekka går. Lang, lang rekke, Simen ut av rekka går. Lang, lang rekke Anne ut av rekka går.

10

Personalet på Troll

Personalet på Tusser

Ny

Dyveke Münster

Ida Hvaal Amundsen

Avdelingsleder

Pedagogisk leder

Markus André Pedersen

Ola Z. K. Mohammed

Barne– og ungdomsarbeider

Barne– og ungdomsarbeiderlærling

Camilla Sørlie

Marit Nilsrud

Ann Evy Finnseter

Avdelingsleder

Pedagogisk leder

Vivi Nordli

Julie Benedicte Olsen

Barne– og ungdomsarbeider lærling

Ekstrahjelp

Barne– og ungdomsarbeider

Barne– og ungdomsarbeider

Mobiltelefon: 92 89 68 44 E-postadresse: tusser@liabarnehage.no

Mobiltelefon: 47 45 01 82 E-postadresse: troll@liabarnehage.no

11

Barn fra Lia barnehage: • Har en venn • Har stått på en scene og snakket i en for• • • • • • • •

samling Kan ”tørke seg sjøl”, er selvhjulpen Kan sykle, gå på skøyter, ski, klatre og svømme på sin egen måte Kan skrive navnet sitt og synes realfag er spennende Har hatt stillestund, yoga, massasje og fått hjelp til å sette ord på følelser Har fått uttrykke seg gjennom bevegelse, musikk og forming Har folkeskikk og er rause mot hverandre Har deltatt på en kulinarisk reise hver dag Har barnehageminner fylt med glede og latter

TYRIHANS Det siste året i barnehagen er noe helt spesielt i Lia barnehage. Alle fem- og seksåringer går på Tyrihans, barnehagens egne naturavdeling. Vi har vår base i Eventyrskogen rett nedenfor barnehagen med vår egen Eventyrhytte, bålplass og lavvo. Vi er ute hele dagen hele året, enten i skogen, på turer eller med andre aktiviteter. Blir det veldig kaldt på vinteren har vi vårt eget rom i barnehagen hvor vi kan være inne.

Vi mener at naturen rundt oss gir et fantastisk utgangspunkt for hverdagsmagi med eventyr, historier og fantasi. Vi bruker naturen i nærområdet til korte og lange turer, lager bål og slapper av i hengekøyer. Skogen er også en god læringsarena for koordinasjon, balanse og orienteringsevne. Vi fremmer fysisk aktivitet gjennom lek i skogen og lærer oss å gå på skøyter, gå på ski, sykle og kanskje svømme, gjennom faste besøk blant annet i Kongshallen og Svømmehallen.

Ikke langt fra basen vår ved barnehagen har vi en helt egen grillhytte som vi kaller Tyristua. Hit går vi på tur gjennom hele året, og på veien dit følger vi dyrespor, går på oppdagelsesferd med forstørrelsesglass og har utematematikk. Vi tror at naturen er verdens beste læringsarena, og vi tror barna tar med seg friluftslivets gleder videre.

Når vi blir glade i naturen ønsker vi også å verne om den og ta vare på mangfoldet rundt oss.

Både ved Eventyrhytta og ved Tyristua får barna mulighet til å utfolde seg i allsidig og variert lek. Det er muligheter til å klatre i trær, gå i hinderløyper, huske og gå på oppdagelsesferd. Vi leser bøker om dyr og natur og utforsker alt det spennende som skjer i naturen. Vi følger barnehagens årsplan og leker med språk, tall og bokstaver, men legger ekstra vekt på å følge årstidene. I tillegg lærer barna sosial samhandling og konfliktløsning, de blir uvenner og venner igjen. De samarbeider om å løse utfordringer, hjelper hverandre og øver seg på selvstendighet og selvregulering.

12

Vi er opptatt av at barna i stor grad skal få være med å medvirke i sin egen hverdag i barnehagen og vi tar utgangspunkt i barnas interesser når vi planlegger aktiviteter.

Tyrihans reiser på turer med buss for å oppleve og utforske verden utenfor eget nærmiljø.

Vi har også et stort fokus på psykisk helse, barna skal bli kjent med og anerkjenne seg selv. Vi bruker barnehagens sanserom ukentlig i dette arbeidet.

13

Personalet på Tyrihans

Kristin Halvorsrud Amundsen

Eva Sander

Marius Biagi

Avdelingsleder

Pedagogisk leder/Støttepedagog

Assistent

Heidi Olsen Kårstad

Thea Stensbøl

Tommy Møllhaug

Barne– og ungdomsarbeider

Barne– og ungdomsarbeiderlærling

Ekstrahjelp

Mobiltelefon: 47 45 01 81 E-postadresse: tyrihans@liabarnehage.no 14

Barnehageloven og forskriftene, kalt Rammeplanen, gir barnehagene i Norge klare føringer for hvordan innholdet i barnehagen skal være. Den presenterer blant annet syv fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring. Alle barnehagebarn skal hvert år møte innhold fra de syv områdene. Vil du vite mer kan du gå inn på vår hjemmeside på www.liabarnehage.no.

Rammeplanen finner du i sin helhet her: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/ rammeplan-for-barnehagen/#

2.0 God fysisk og psykisk helse som grunnlag for å mestre livet.

Våre satsingsområder bygger på Barnehageloven, Rammeplan for barnehagen, FNs erklæring om barns rettigheter og FNs bærekrafts mål.

• Barns rett til vern mot diskriminering (artikkel 2) • Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn (artikkel 3) • Retten til liv og plikten til å sikre utvikling (artikkel 6) • Barns rett til å bli hørt (artikkel 12).

Alle barn er like verdifulle, og alle barn har rettigheter.

Barns beste er alltid vårt hovedfokus. Vi ønsker å gi barna gode barnehageminner. Gjennom vårt arbeid ønsker vi å styrke barns livsglede, livsvilje, sosiale ferdigheter og pågangsmot. Vi legger vekt på å gi barna rom for opplevelse, undring, ettertanke, samarbeid og gode samtaler. Vi viser barna respekt og jobber for å gi dem tillit til seg selv, det er viktig ved dannelsen av et positivt selvbilde.

De syv fagområdene i rammeplanen: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse, mat og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknologi 5. Antall, rom og form 6. Etikk, religion og filosofi 7. Nærmiljø og samfunn

Lia barnehage har fysisk og psykisk helse som satsingsområder. Vi er veldig glade for begrepet Livsmestring i Rammeplanen. Det er helt i tråd med vårt langvarige arbeid rundt Livsstyrketrening, følelser, oppmerksomt nærvær, stillestund, uteliv og vennskap, og ikke minst et godt kosthold og bevegelsesglede. I Rammeplanen står det; «Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen. Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.» Gjennom ulike aktiviteter og erfaringer skal barnet bli fysisk og mentalt sterkt nok til å kunne mestre livet. Voksne har fått opplæring i Trygghetssirkelen «Circle of security», trening i oppmerksomt nærvær og bruk av sanserom. De voksne er barnehagens viktigste kvalitet. Utvikling av barnehagen skjer gjennom kompetanseheving, refleksjon og veiledning av de voksne.

15

Vi jobber med fysisk og psykisk helse på mange ulike måter;

Relasjonsarbeid Det er viktig for alle mennesker å føle seg sett og anerkjent. Det er viktig for oss alle å føle oss inkludert i et fellesskap, det forutsetter et godt psykososialt miljø hvor vi forebygger mobbing og krenkelser. Vi vil møte barna med tillit og respekt, og bidra til trivsel og glede i lek og læring. Personalet i barnehagen har ansvar for at alle barn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer i fellesskapet. Gode relasjoner er grunnlaget i alt arbeidet som gjøres i barnehagen, vi må bli kjent med hverandre for å bli venner! Vår satsing på gode relasjoner og å forebygge utestenging er forankret i Lov om barnehager og i forbedrings– og utviklingsarbeidet Kultur for læring. Det er en målsetting at alle barn og unge skal vokse opp i en kultur for læring som motiverer til utdanning og deltagelse i samfunns – og arbeidsliv.

En samordnet innsats for barn og unges oppvekst og læring skal bidra til at: - faglige resultater i grunnskolen heves - gjennomstrømning i videregående opplæring øker - viktige aktører i oppvekstfeltet har et forpliktende samarbeid.

Oppmerksomt nærvær og arbeid med følelser Vi lever i en kultur hvor det er liten tradisjon for langsomhet, for å stoppe opp, lytte innover og hente oss inn igjen. Vi ønsker å gi barna et pusterom i en aktiv hverdag, en balanse mellom aktivitet og ro, hvor barna kan få mulighet til å fordøye alle inntrykk gjennom dagen, og bli bedre kjent med seg selv. I en hektisk hverdag med mye ytre stimuli ser vi det som svært viktig at vi voksne styrker vår evne til tilstedeværelse, og at vi fremstår som autentiske voksne. Vi vet at barn og voksne som er i stand til å kjenne, vise og uttrykke følelser er mer motstandsdyktige mot stress og utbrenthet. Vi voksne skal være gode rollemodeller for barna ved å vise ro og at vi er til stede akkurat her - akkurat nå, samt aktivt vise evne til både å anerkjenne og uttrykke følelser. Vi har en ressursgruppe som ivaretar satsningsområdet på alle avdelinger og som har faste dager på sanserommet. Under covid-19 pandemien fikk vi mange positive erfaringer med å dele inn i smågrupper, noe som vi tar med oss videre. Vi har opplevd en større ro blant barn og voksne, relasjonen til barna er forsterket og voksne er enda mer til stede i øyeblikkene.

Stillestund Vi har stillestund på samtlige avdelinger. Dette organiseres noe forskjellig på de ulike avdelingene, men vi ønsker å gi alle barn en mulighet til å hvile i seg selv. Målet er ikke å sove, men igjen å rette blikket litt innover og erfare roen og stillheten. Dette skaper en bedre balanse mellom aktivitet og ro - tempo og stillhet gjennom dagen. De voksne kan stryke lett over barnas hoder, rygger eller i hendene deres for å skape kontakt med kroppen og frembringe Her kan du høre en oppmerksomhetsøvelse ledet av Mona en følelse av tilstedeværelse i egen kropp, egne opplevelser og eget liv. Vi har investert i hengeTeresa https://www.youtube.com/watch?v=xVG35OMvZrA køyer til hver avdeling, som benyttes på tur og ved lavvoen. Dette er populært, og vi ser at barna Eller bruk QR koden trives med å ha stillestund og finne roen også der. Vi har ulike oppmerksomhetsøvelser og fantasireiser.

16

Sanserommet Sanserommet er en helt egen verden i vår barnehage. Rommet er lite og intimt, og med dempet belysning og levende lys blir det en helt spesiell atmosfære. Du kan ane lyden av rennende vann, fuglekvitter eller dempet musikk med beroligende effekt.

Her skal det være godt å være. Her kan vi stoppe opp, lytte innad og hente oss inn igjen. Prinsippene for sanserommet vårt er; Stillhet, Saktehet, Varhet, Nærhet og Kjærlighet. Sanserommet gir enda et pusterom i en aktiv hverdag, en balanse mellom aktivitet og ro, hvor barna får mulighet til å erfare seg selv, til å få indre styrke, og ro til å fordøye alle inntrykk. Når vi lukker øynene kan vi lettere ane stemningen som finnes inni kroppen vår. Vi kan se og høre litt på tankene våre, kjenne på følelser og legge merke til hjertet som slår og pusten som beveger kroppen vår.

Selvfølelse kan defineres som evnen til å føle seg selv (Michael de Vibe). På sanserommet øver vi på å gjenkjenne denne evnen og ta den i bruk. God selvfølelse gjør oss bedre rustet til å delta i det hektiske livet som møter oss ellers gjennom dagen og videre i livet. På sanserommet har vi utstyr som madrasser, hengekøye, massasjebenk, varme steiner, silkeskjerf, lydboller og magiske egg som bidrar til en stund der vi ikke skal gjøre – bare være. Være og erfare oss selv. Vi avslutter stunden med sansesjampanje mens vi snakker om alt vi har opplevd.

Yoga lek Yoga lek for småbarna og de større barn handler om å være i seg selv og kjenne roen og mestring. Være her og nå. Fokuset vendes innover, de lærer om seg selv og sin egen pust. Gjennom yoga lek lærer barna å kjenne sine egne grenser, til å lytte til seg selv og finne indre styrke. Det skal være frivillig og på barnas premisser.

Målet er at barna skal bli venn med seg selv. At de får en opplevelse av egen kropp og pust. God stemning, tilstedeværende voksne, felles fokus, undring, ro og forventninger. Vi har samtale om pusten vår, pusten kan være vanskelig å se, men ved å konkretisere ved bruk av ballonger, fjær, sugerør i vann, kosedyr som ligger på barnas mage under pusting, økes bevisstgjøringen. Yogaøvelser vi blant annet bruker; Treet – vi står i en ring og kroppen vår er et tre. Beina er røtter og armene grener.

Vinden gjør at treet vaier, kanskje setter det seg en fugl i en av grenene. Barna lærer om sammenhengen og avhengighetsforholdet mellom mennesker og natur. De ulike øvelsene gir både utfordringer og mestringsglede.

Bevegelsesglede og dans Rammeplanen sier at vi skal motivere barna til å uttrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annen skapende virksomhet, og gi dem mulighet til å uttrykke seg i varierte skapende uttrykksformer. I Lia får alle barna være med på scenen. Vi er tre som har deltatt på kurs i «Groove facilitator for kids», fri og uttrykksfull dans med barn, stappet med bevegelsesglede! Dette er et flott tillegg til yoga, drama og dans. Småbarna har også mye fokus på musikk og dans. Gjennom stimulering av grunnleggende bevegelser som hopping, løping, krabbing og rulling, gjennom bevegelsessanger, turer, dans og tumlelek, der utformingen av både ute- og innemiljø er sentrale i å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Dette gir igjen grunnlag for barnas språklige og kognitive utvikling.

17

Gullkorn: En voksen og et barn snakker om ulikheter.

Voksen: ...men blir ikke det urettferdig da?

Barnet: nei ikke urettferdig, bare forskjellig.

Humor og glede Glede er et av tre ben barnehagen står på. Å bli møtt av blide og tilstedeværende voksne, er viktig for oss. Voksne som er bevisste på at humor er et av våre viktigste arbeidsredskap. Tull og tøys er viktig. Humor er bra for helsa, det hjelper oss i å se en sak fra flere sider, bringe inn lekenhet i hverdagen og ikke minst, tørre noe nytt. Humor bringer med seg raushet, en annen av våre verdier.

Frisk luft og sunn mat Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær, og på barnas egne premisser. Naturen er en unik mestringsarena hvor ikke bare mestring av kropp er sentralt, men også mestring av lek og sosialt samspill.

Vi ønsker å bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær, og den bærekraftige utviklingen. En bærekraftig utvikling er de holdninger og handlinger som fører til opprettholdelse av økosystemet. I dette inngår kjærlighet til naturen og forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesker og naturen.

Vi ønsker å gi barna positive og minnerike opplevelser ved å være ute i naturen. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor med undring og nysgjerrighet. Vi legger vekt på å styrke barnas kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur og kultur. I Lia barnehage har vi to leirplasser; Eventyrhytta nedenfor barnehagen og Tyristua ovenfor Bjønnmyra.

Disse benyttes av alle avdelinger, og er hovedbasene til Tyrihans.

Godt kosthold er viktig for barns trivsel utvikling og velvære. Vi er heldige som har en institusjonskokk som lager god og næringsrik mat fra bunnen av hver dag. Vi får friske grønnsaker og frukt hver dag, og spiser fisk to dager i uken.

Lia barnehage ønsker å være en pådriver for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet.

2.1 Eventyr For oss i Lia barnehage er eventyr en viktig del av barnehagens innhold.

Hver måned har Askeladden og Tyrihans et nytt eventyr. På småbarna bruker de 3-4 eventyr i løpet av året.

Eventyrene gjør at barna får leve seg inn i en annen og fantastisk verden, og bidrar til at barna utvikler sin egen fantasi. Være til stede i samværet mellom fortelleren og tilhøreren. Eventyrene formidler kultur og tradisjoner, etikk og moral, fantasi og fantasteri. Hele rammeplanen kan rommes i eventyrene. Eventyret er en sjanger som åpner opp for å bli lekt med og som inspirerer til lek.

Rammeplanen framhever viktigheten av at barn får erfare fortellinger fra samtid og fortid gjennom ulike fortellingsmåter. Eventyr har blitt og blir fortsatt overlevert fra generasjon til generasjon. Eventyret står støtt ved at dets grunnform er felles og global, men med nasjonale særtrekk eller variasjoner. Eventyrsjangeren er en av de opprinnelige formene for fortellinger vi har. Eventyr er rammen for barnehagens virksomhet. Gjennom eventyrene tilegner barna seg kunnskaper, holdninger og ferdigheter – etisk, empatisk, matematisk, språklig og motorisk. Gjennom eventyr og annet pedagogisk arbeid dekker vi alle fagområdene i rammeplanen. Hver fredag er det vanligvis fellessamling i barnehagen. I Soria Moria har Tyrihans, Tusser og Troll sin fellessamling, og Nisser og Dverger har sin på Veslefrikk, med dramatisering av månedens eventyr.

18

Både små og store deltar i dramatiseringen og vi bruker mange ulike teknikker som; skuespill, dukketeater, skyggeteater, mime, musikk og fortelling. Vi bruker eventyrene i samlingsstund, på tur og til inspirasjon til leken. Å bruke muntlig fortelling er noe vi øver oss på, skape den gode kontakten mellom fortelleren og tilhørerne. Vi kan fortelle eventyr, fortelle fra vi voksne var små, eller om felles opplevelser vi har hatt, eller kanskje lager vi en fantasifortelling i øyeblikket. Muntlig fortelling kan bidra til barns forståelse av seg selv og sin plass i verden. Vi trenger både egne livsfortellinger og de store fellesfortellingene for å utvikle identitet og kulturell tilknytning.

3.0 Foreldreveiledning og samarbeid Vi har et mål om at alle barn og foreldre i Lia barnehage skal føle seg velkommen og ivaretatt i barnehagen.

Dette jobber vi for gjennom felles ansvar for å skape gode relasjoner og gode barnehagedager. For å skape en slik opplevelse av felles ansvar er det nødvendig med en forventningsavklaring mellom foreldre og barnehagen; Hva forventer barnehagen av foreldrene? Hva forventer foreldrene av barnehagen? En slik forventningsavklaring gjøres i oppstartsamtaler eller i andre foreldresamtaler gjennom året. Vi setter gjerne av tid til foreldre som vil snakke med oss.

En viktig del av samarbeidet er foreldremedvirkning. Medvirkning skjer gjennom foreldresamtaler, daglig kontakt, deltagelse på foreldremøter, deltagelse i barnehagens utvalg, barnehagens styre, foreldreråd, deltakelse i brukerundersøkelser og årsmøtet. I Lia barnehage er vi så heldige som har foreldre som eiere. Foreldrene er engasjerte og interesserte, som gjør at vi får til mye positivt sammen - til glede for barna og for oss!

For å få til et godt samarbeidet er det viktig med kommunikasjon og informasjon. All informasjon legges ut på vår MyKidwebside, inkludert uke- og månedsplaner, dagsrapporter, nyhetsbrev og bilder. Sjekk også ut barnehagens hjemmeside www.liabarnehage.no og vi har egen profil på Facebook og Instagram. Vi har mange samarbeidspartnere utenfor barnehagen slik som Kongsvinger kommune, PPT, helsesøster, fysioterapeuter, barneverntjenesten og de andre barnehagene.

Vi tar imot skoleelever, studenter, lærlinger og praktikanter. Hver vår avholdes obligatoriske foreldresamtaler med utgangspunkt i screeningverktøyet ASQ. I tillegg til den ordinære foreldreveiledningen som finner sted i de formelle og uformelle møtene, har Lia barnehage ansatte med sertifisering i og kompetanse innen Trygghetssirkelen og foreldreveiledningsprogrammet Marte Meo.

19

God og mett – hver dag!

Vi i Lia barnehage legger stor vekt på at barna skal få et variert og sunt kosthold. Vi tilbyr derfor 3 daglige måltider: frokost, varmmat og frukt/ grønnsaker. Vi har egen kokke, Mona, som lager og serverer sunn mat til barn og voksne. Med seg har hun Diana som kjøkkenmedarbeider.

Spesialpedagog Lia barnehage har en egen spesialpedagog som kan observere barn og barnegrupper. Spesialpedagogen kan veilede medarbeidere og foreldre, og ved behov sette inn ulike tiltak for å styrke barns utvikling i tett samarbeid med foreldrene.

Spesialpedagogen har kontakt med blant annet PPT og andre instanser i kommunen for veiledning og oppfølging av enkeltbarn og/eller barnegrupper.

3.1 Circle of security parenting – Trygghetssirkelen

Alltid vær

STØRRE, STERKERE, KLOKERE og GOD

Circle of security, Trygghetssirkelen, er en modell for å se barnet innenfra; analysere og tolke barns handlinger, følelser og behov. Alle barn kommer med en egen bruksanvisning, vi trenger bare å lese den! COS er en flott modell for å kunne veilede foreldre i utviklingsstøttende omsorg. Modellen har som mål at barnet utvikler en trygg tilknytning til sine foreldre og andre omsorgspersoner hvor de voksne ser og anerkjenner barnet. Vi har to som har tatt etterutdanning i COS Parenting, veiledningskompetanse.

3.2 ASQ: Ages & Stages Questionnaire Dette er et spørreskjema vi bruker i samarbeid med foreldrene hvor vi finner ut av hvor hvert enkelt barn er, på de ulike utviklingsområdene. Foreldrene fyller ut skjemaet før foreldresamtalen på våren, hvor de noterer hva barnet mestrer her og nå.

Dette gir oss et felles utgangspunkt for foreldresamtalen i barnehagen. Sammen med foreldrene får vi felles enighet og fokus hvor vi legger til rette for best mulig utvikling og trivsel hos barnet. Foreldrene har selv observert sitt barn og er aktivt deltagende i foreldresamtalene. Det er slik vi ønsker oss foreldresamarbeid!

Gullkorn: Voksen: Du er så god til å hjelpe vennene dine du!

Barn:… Ja, den godheten kommer innenfra meg selv.

20

4.0 Hvordan ivaretar vi Liakvalitet 4.1 Tilvenning, overgangen mellom avdelinger i barnehagen og overgangen barnehage - skole Tidlig tilvenning på Veslefrikk Alle barn og foreldre i Lia barnehage skal føle seg velkommen og ivaretatt i barnehagen. Derfor har vi utarbeidet et tilbud om tidlig barnehagetilvenning hos oss i Lia. Vi ønsker å tilby nye barn og foreldre en god og rolig start på barnehagetilværelsen hos oss på småbarnsavdelingene Nisser og Dverger. Nye barn og foreldre kan komme på besøk hos oss og leke i barnehagen en gang i uka fra etter påske og frem til sommeren. På tilvenningsdagene vil de møte en voksen fra avdelingen, andre nye barn og foreldre og på denne måten knytte nye og gode relasjoner. Ved å tilrettelegge for en tilvenning over tid, vil vi skape en trygg og myk overgang for små og store. Vi ønsker at de små skal få god tid til å bli kjent med miljøet, hverandre og oss voksne som skal være sammen med dem i barnehagehverdagen fremover. Vi ønsker å møte barnet i sine følelser og kroppslige uttrykk for å forstå og imøtekomme det enkelte barns behov. Møtene før barnehagestart vil bidra til å trygge foreldre og barn. I Rammeplanen for barnehagen legges det vekt på at vi aktivt skal legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og barna imellom, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Vi ivaretar dette ved å tilby tidlig tilvenning hos oss, og ha fokus på nært og tett samarbeid med dere foreldre.

Overgangen mellom avdelingene Vi ønsker at barna innad i barnehagen skal få en god overgang til neste avdeling. Rammeplanen sier at personalet skal sørge for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når de bytter barnegruppe. Personalet tar ansvar for å skape relasjoner til barna og foreldrene, med sensitivitet, varsomhet og ved å møte barnet der barnet er.

For barna fra Veslefrikk til Askeladden har vi gode rutiner for besøk i lek, på turer og ved måltider, sammen med en trygg voksen fra Veslefrikk. I overgangen fra Askeladden til Tyrihans har vi hatt fadderordninger med besøksdager der barna fra Askeladden er med på noen av Tyrihans sine aktiviteter.

Overgangen fra barnehage til skole Vi samarbeider tett med skolene for å legge til rette for et helhetlig opplæringsløp. Gjennom fagområdene blir vi kjent med de ulike barnas læringsstier og sørger for at skolene blir kjent med erfaringene vi har gjort oss i barnehagen. Vi jobber for at skolene skal ta imot barna på en trygg og god måte, og at de kan bidra til at opplæringen tilpasses det enkelte barnet allerede fra dag en. Dette skjer i samarbeid med barnets hjem, hvor foresatte deltar i overgangssamtaler før vi samarbeider med skolene om veien videre. Det legges til rette for besøksdager begge veier, slik at skolene får innsyn i vår pedagogiske praksis, og at vi kommer til skolene med barna for å bli kjent med omgivelsene og strukturen der. Samarbeidet fokuserer på hva barna kan og mestrer. For barn som har nedsatt funksjonsevne og har behov for særlige tiltak, blir planleggingen av overgangen mer omfattende og kan involvere flere aktører.

4.2 Faglig forankring og arbeidsmetoder Barnehagen har et humanistisk menneskesyn og møter barna ut fra en holistisk, helhetlig tankegang. Hvert menneske er unikt med sin kropp, sine tanker og følelser. Alle har uendelig mange iboende muligheter og ressurser. Vårt eksistensialistiske menneskesyn tar utgangspunkt i her og nå, og innebærer at vi må være helt til stede i arbeidet.

Et godt personalsamarbeid er grunnleggende for samarbeidet med foreldrene og skaper et godt følelsesmessig klima i barnehagen. For å styrke personalsamarbeidet og den faglige utviklingen har vi faste fagmøter (pedagogisk forum), her- og nå veiledninger og veiledning på personal-/avdelingsmøter, samt i grupper.

Arbeidsmetodene skal ivareta barnas behov for omsorg, lek, fremme læring og danning, samt gi barna mulighet for medvirkning.

21

Vi har ulike grupper for å ivareta våre satsningsområder og fagområdene: Dokumentasjonsgruppa. Denne gruppa skal sørge for skriftlig dokumentasjon av barnehagens pedagogiske arbeid. Det gjøres så utrolig mye godt arbeid hver dag, dette må vi ta vare på ved dokumentasjon og bruke til videre utvikling, refleksjon og informasjon.

Sanseromsgruppa. Medlemmene av denne gruppa har ansvar for Sanserommet. De har

Matsanger Kua mi, jeg takker deg Deilig melk du gir til meg Hver en dag jeg til mitt brød Drikker melka di så søt!

fokus på Oppmerksomt nærvær, stillestund og for at alle barna skal være venn med seg selv .

IKT gruppa. Holder oversikt over teknisk utstyr og bruken av dette, utveksler erfaringer om ulike digitale verktøy, apper og programmer. Dette for å bidra til at barna skal oppleve et allsidig læringsmiljø, skape forståelse for og legge til rette for at de utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale verktøy.

Gutter og jenter sitter og venter Magen er sulten og halsen er tørst Nå skal vi spise, men vi må vise At vi kan vente på turen vår først!

Pedagogisk forum. Her samles alle pedagogene til felles samtaler, diskusjoner, planlegging og refleksjon. Pedagogisk forum har vi for å løfte faget, inspirere og utvikle oss sammen.

Vi har pedagogisk forum en eller flere ettermiddager i måneden. Alle møter forberedt, og vi bruker ofte modellen IRGP slik at alle kommer til orde og blir hørt.

Vår faglige forankring er Rammeplanen for barnehage, årsplan, progresjonsplan, årshjul og ulike arbeidsmetoder for å jobbe målrettet, sikre utvikling og kvalitet:

Ormen lange Krøp som en slange Under et gjerde Tok seg ei pære!

Delte den i to - vær-så-god!

Dokumentasjon I Lia barnehage arbeider vi aktivt med å dokumentere jobben vi gjør. Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet har en stor plass i barnehagen. Foreldrene ser dette på MyKid, gjennom avdelingens nyhetsbrev og Lia barnehages side på Facebook og Instagram. Dokumentasjon synliggjør og kobler sammen verdier, praksis, barnehagens mandat, pedagogiske og filosofiske teorier i Lia barnehage. Fotografier, refleksjoner og planer kan ses og leses på MyKid. Barnas uttrykk gjennom arbeider som kunst, tegninger og fotografier blir synliggjort på avdelingens vegger. Her dokumenteres både produkt og prosessen. Barnas daglige tegninger, byggverk og pinner som de har tatt med seg fra skogen er dokumentasjon fra aktiv lek og relasjoner. Denne type dokumentasjon synliggjør hva som skjer i det pedagogiske arbeidet her og nå.

Pedagogisk analyse. Barnehagen benytter pedagogisk analyse i alt forbedrings- og utviklingsarbeid. Vi er med i prosjektet «Kultur for læring» hvor vi lærer oss å tenke systemisk og stiller oss spørsmål av typen: Hva kan det henge sammen med at..?

Vi ser på systemet rundt, finner opprettholdende faktorer, setter mål for forbedringsarbeidet og utarbeider tiltak, finner faglitteratur og forskning for å sikre kvalitet og evaluerer etter å ha prøvd ut tiltakene.

Refleksjon. Felles refleksjon skaper felles forståelse og innsikt, og gir mulighet for positiv endring i hver enkelt medarbeider.

Vi lærer mye av hverandre når vi reflekterer i gruppe. Vi benytter ofte metoden IRGP; det er en forkortelse for individ, runde, gruppe og plenum. Individuelle refleksjon, en runde der alle deler sitt, gruppen snakker om hva som kom frem av runden og felles refleksjon i plenum. Dette skaper medvirkning og en felles forståelse av veien videre.

22

Pulverheksa Abelone Spiser uten takt og tone Sim sum sim sum - velbekomme Hump, hump, hump! ***

Åpnings- og avslutningssanger til samlinger Dingle dangle rose Søte aprikose Blåfiol, forglemmegei Og [NAVN PÅ BARNA] kan gå sin vei!

Tak over skapet, barnet inni skapet Sullan lullan loppan lei, gå din vei.

God morgen

Eventyrvisa (sang)

God morgen, god morgen, her er vi igjen

Ja kom alle sammen bli med Vi flakser og bakser av sted Til eventyrland for å se På jut'ler og nøkker og nisser og troll og dverger i tusende foll Vi danser og flyr gjennom eventyr Vi flakser og rir, vi synger og ler Til Askeladden, til Pål og Per og Mumle Gåsegg og tvi, tvi, tvi, tvi, og Tyrihans leker med gullhøna si Mens Smørbukken sitter fornøyd og blid og gomler så lat på sin skolemat og Veslefrikk spiller for Tommetommetommeliten på fela si

Vi kommer så glade til barnehagen hen Vi synger, vi leker, vi har det så godt Vi vil ikke bytte med kongens eget slott God morgen!

Vennesangen Alle trenger en liten venn, Og hvis du ikke har no'n bør du skaffe deg en For gode venner er godt å ha om du er lei deg eller du er glad.

Jeg har sett huldra nå jeg hu satt' seg på purka og rei Tjo heisan hvor det bar i vei Hu skreik og hu bar seg med hylhøye hvin Men hu fløy til værs som en flygemaskin Vi danser og flyr gjennom eventyr Vi flakser og rir vi synger og ler Til Askeladden til Pål og Per og Mumle Gåsegg og tvi, tvi, tvi, og Tyrihans leker med gullhøna si Mens smørbukken sitter fornøyd og blid og gomler så lat på sin skolemat og Veslefrikk spiller for Tommetommetommeliten på fela si

Venner finner du overalt, om det er sol og varme eller om det er kaldt En venn er en du kan leke med, å være sammen, ha det gøy og le Alle trenger en liten venn...

Tenk deg om du var trist og lei Du blødde neseblod og ingenting var okei Men husk, da er jeg din venn som før, og jeg vil trøste deg mens du blør

Alle trenger en liten venn...

23

ÅRET RUNDT Jeg heter Januar, Og jeg er svært til kar Og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar!

Men gaver kan jeg gi, Hvis du vil stå på ski, Så strør jeg snø på vei og sti, I bakkehell og li!

Hu og hei, Du og jeg, Danser dagen lang!

Januar og Februar Har fest og bjelleklang!

Snø og sno, Har vi to Hvis du liker det!

Vil du heller ha litt sol, Så vent på nummer 3.

Jeg heter Mars og kan være litt stri, Oppå fjellet, oppå fjellet.

Men solskinn kan det jo også bli, Oppå fjellet, oppå fjellet.

Hvis jeg er heldig med vind og vær, Så ser du gåsunger her og der.

Nedi hellet, nedi hellet.

Den siste snøen som fins i skaret, Den tiner jeg, for jeg er April.

Jeg gir deg blåveis i bekkefaret, Og regn og solskinn og mere til.

Men det er nå vel jeg som tar prisen, Hva de nå alle andre har fått!

Det er jeg som kan vifte i brisen Med et flagg som er rødt, hvitt og blått!

Jeg har bjørker med slør over stammen, Jeg har vårmuld til alt som vil gro!

Jeg har allting som holder oss sammen, I det landet der nordmenn skal bo!

Når mai er forbi, Så ta deg en tur til steinrøysa ne'ri bakken.

Der blomstrer det nyperoser I ur ved steinrøysa ne'ri bakken.

Og blåklokka står og ringler i kratt, Når bålet er tent en midtsommernatt.

Blir juni en drøm Som du finner att i steinrøysa ne'ri bakken.

24

MÅNED OG EVENTYR

August

VIKTIGE DATOER

KALENDER

MED FORBEHOLD OM ENDRINGER

GRØNN: ARRANGEMENT RØD: BARNEHAGEN STENGT

11-12. Planleggingsdag – barnehagen stengt

Uke 31 32 33 34 35

Man 1 8 15 22 29

Tir 2 9 16 23 30

Ons 3 10 17 24 31

Tor 4 11 18 25

Fre 5 12 19 26

Lør 6 13 20 27

Søn 7 14 21 28

Uke 35 36 37 38 39

Man

Tir

Ons

5 12 19 26

6 13 20 27

7 14 21 28

Tor 1 8 15 22 29

Fre 2 9 16 23 30

Lør 3 10 17 24

Søn 4 11 18 25

Uke 39 40 41 42 43 44

Man

Tir

Ons

Tor

Fre

3 10 17 24 31

4 11 18 25

5 12 19 26

6 13 20 27

7 14 21 28

Lør 1 8 15 22 29

Søn 2 9 16 23 30

Ons 2 9 16 23 30

Tor 3 10 17 24

Fre 4 11 18 25

Lør 5 12 19 26

Søn 6 13 20 27

Fre 2 9 16 23 30

Lør 3 10 17 24 31

Søn 4 11 18 25

Søn 1 8 15 22 29

Bukkene Bruse

September Den lille røde høna

2022

Oktober Gullhår og de tre bjørnene

November

9. Høstvandring – Veslefrikk kl 17.30, Askeladden og Tyrihans kl 18.00 25. Planleggingsdag – barnehagen stengt

Uke 44 45 46 47 48

Man 7 14 21 28

Tir 1 8 15 22 29

1. Lysfrokost på Askeladden 7. Nissefest på Veslefrikk 13. Tyrihans går Lucia 24.12-1.1 Romjul - barnehagen stengt. God jul og godt nytt år!

Uke 48 49 50 51 52

Man

Tir

Ons

5 12 19 26

6 13 20 27

7 14 21 28

Tor 1 8 15 22 29

Uke 52 1 2 3 4 5

Man

Tir

Ons

Tor

Fre

Lør

2 9 16 23 30

3 10 17 24 31

4 11 18 25

5 12 19 26

6 13 20 27

7 14 21 28

Stjernedalerne

Desember Skomakeren og smånissene

2023

Januar Skinnvotten 25

ÅRET RUNDT FORTSETTER Sol ute, sol inne, ta et bad der det er å finne, Plomp uti dammen!

Sol nede, sol oppe, gå på brett og prøv å hoppe, Plomp uti dammen!

Juli har ferie, kom igjen.

Finn melodien og hold på den!

Så blir det sol ute, sol inne, ta et bad der det er å finne Plomp, alle sammen!

Og i august kan du få Litt bær å leske deg på!

Det skinner rødt i rødt, Det blinker blått i blått, Ja hele heia er blå!

Så ta med kopper og spann, Og kom igjen alle mann!

På tur i skog og li, Og du vil sikkert si "August har mye å gi!"

Jeg gir deg gaver, bugnende haver, Epler og pærer og plommer i fleng.

Plukk kantareller, rips og moreller.

Gaver og grøde fra åker og eng.

Samme hva du heter, Spiser du poteter?

Og nå kan du bukke Ryggen din og plukke.

Vi skal være flinke, Siden skal vi vinke.

Nå har vi poteter hele året rundt!

November er så trist og grå, Men nyttig likevel.

For nå kan barna finne på å lage moro selv.

Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, Vi hilser dem alle velkommen!

Som barna har ønsket så mange en gang, Titusene ganger velkommen!

Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler, Så glad er vi, så glad er vi!

Vi svinger oss i kretsen og neier Og bukker.

Alf Prøysen

26

MÅNED OG EVENTYR

Februar

VIKTIGE DATOER

KALENDER

MED FORBEHOLD OM ENDRINGER

GRØNN: ARRANGEMENT RØD: BARNEHAGEN STENGT

3. Planleggingsdag—barnehagen stengt 24. Karneval

Uke 5 6 7 8 9

Man

Tir

6 13 20 27

7 14 21 28

Uke 9 10 11 12 13

Man

Tir

6 13 20 27

Uke 13 14 15 16 17

Snøjenta

Mars

30. Påskefrokost på Askeladden

Den gylne hane og kaffekverna

April

3-10. Påske – barnehagen stengt

Froskeprinsen

2023

Mai Geitekillingen som kunne telle til ti

Juni

1. Arbeidernes dag 17. Grunnlovsdagen 18. Kristi himmelfartsdag 19. Planleggingsdag – barnehagen stengt 29. 2. pinsedag – barnehagen stengt 31. Toddler dag Veslefrikk 1. Sommerfest Tyrihans og Askeladden 7. Avslutning for Tyrihans

Reveenka

Juli Bukkene Bruse 27

Ons 1 8 15 22

Tor 2 9 16 23

Fre 3 11 17 24

Lør 4 11 18 25

Søn 5 12 19 26

7 14 21 28

Ons 1 8 15 22 29

Tor 2 9 16 23 30

Fre 3 10 17 24 31

Lør 4 11 18 25

Søn 5 12 19 26

Man

Tir

Ons

Tor

Fre

3 10 17 24

4 11 18 25

5 12 19 26

6 13 20 27

7 14 21 28

Lør 1 8 15 22 29

Søn 2 9 16 23 30

Uke 18 19 20 21 22

Man 1 8 15 22 29

Tir 2 9 16 23 30

Ons 3 10 17 24 31

Tor 4 11 18 25

Fre 5 12 19 26

Lør 6 13 20 27

Søn 7 14 21 28

Uke 22 23 24 25 26

Man

Tir

Ons

5 12 19 26

6 13 20 27

7 14 21 28

Tor 1 8 15 22 29

Fre 2 9 16 23 30

Lør 3 10 17 24

Søn 4 11 18 25

Uke 26 27 28 29 30 31

Man

Tir

Ons

Tor

Fre

3 10 17 24 31

4 11 18 25

5 12 19 26

6 13 20 27

7 14 21 28

Lør 1 8 15 22 29

Søn 2 9 16 23 30

5.0 PROGRESJONSPLAN Vår visjon er Hver dag et eventyr Våre verdier er kvalitet, raushet og (arbeids-)glede.

Vårt overordnede mål er at; Barna i Lia barnehage skal kjenne at det er godt å være «meg», ha med seg gode barnehageminner og være godt rustet for resten av livet.

Progresjon i Lia barnehage Vi er opptatt av, og vil sikre oss at barna i barnehagen opplever en progresjon; erfaringer, mestringsopplevelser, fremgang og utvikling. Innholdet i planen er utarbeidet med utgangspunkt i Rammeplan for barnehage. Rammeplanen sier at alle barna skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Personalet skal •

oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av

•

planlegge og tilrettelegge for progresjon i barnehagens innhold for alle barn

•

bidra til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke seg etter

•

legge til rette for fordypning, gjenkjennelse og gjentakelse i barnehagens innhold og arbeidsmåter

•

introdusere nye perspektiver og tilrettelegge for nye opplevelser og erfaringer sørge for progresjon gjennom bevisst bruk av materialer, bøker, leker, verktøy og utstyr og gjøre disse tilgjengelig for barna (Rammeplan for barnehage, 2017).

28

Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeid med fagområdet skal barnehagen bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna møte ulike språk, språkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med språk, symboler og tekst, og stimulere til språklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling. I barnehagen skal barna få mulighet til å erfare ulike formidlingsmåter av tekster og fortellinger, som kilde til estetiske opplevelser, kunnskap, refleksjon og møter med språk og kultur. Personalet skal invitere til utforsking av både muntlige språk og skriftspråk.

VESLEFRIKK

ASKELADDEN

TYRIHANS

•

Vi møter og bekrefter barnets nonverbale språk som lyd, mimikk og bevegelse.

•

•

•

Vi bruker språket aktivt i hverdagen, benevner og snakker tydelig og tar oss tid til de gode samtalene, og er nysgjerrig på det barnet har å si.

Vi oppmuntrer barna til å hevde egne meninger og lytte til andre, og veileder barna i å reflektere rundt hvordan vi snakker til/med hverandre.

Vi formidler fortellinger i ulike kommunikasjonsformer, blant annet gjennom dramatisering av eventyr og lar barna være skapende aktører i dette.

•

Vi undrer oss over språket sammen med barna, og tøyser med lyder og ord. Vi synliggjør det språklige mangfoldet.

•

Vi introduserer og inviterer barna til skriving og lesing gjennom å tilby skoleforberedende oppgaver i små grupper.

•

Vi bruker bevegelser til sanger, rim og regler.

•

•

•

Vi gir barna kjennskap til tall og bokstaver, og motiverer barna til å skrive/lekeskrive, særlig eget navn.

Vi bruker faste sanger/regler til faste aktiviteter, og har mye gjentakelser for at det skal være gjenkjennelig for barna.

•

Vi setter ord på følelser og veileder i språklige strategier for uttrykk for vanskelige følelser (sinne, frykt og • sorg).

Vi videreutvikler språkforståelsen gjennom vitser og gåter, og utfordrer barna på å leke med andre dialekter og språk.

•

Sanger, rim og regler videreføres.

•

Vi leser bøker.

•

29

Vi gir barna kjennskap til at det finnes ulike former for tekst, skriftlig, muntlig, fortellinger, dikt, rim og regler, bøker og media.

Vi gir barna trening i å bruke språket til å løse konflikter og skape gode relasjoner.

Kropp, bevegelse, mat og helse Vaner og handlingsmønstre tar form allerede fra tidlig alder. Gode vaner som tilegnes i barnehagealder, kan vare livet ut. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn kan oppleve bevegelsesglede, matglede og matkultur, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal inkluderes i aktiviteter der de kan få være i bevegelse, lek og sosial samhandling og oppleve motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger. Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. Gjennom arbeid med fagområdet skal barna få mulighet til å sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt. Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.

VESLEFRIKK

ASKELADDEN

TYRIHANS

•

Vi legger til rette for barnas tumlelek, både ute og inne.

•

Vi gir barna tid og mulighet til å øve seg på å bruke kniv og gaffel.

•

•

Vi bruker barnehagens nærmiljø til turer i variert terreng, tilpasset barnas alder og nivå.

•

Vi gir barna kunnskap om hvor noe av maten vi spiser kommer fra.

Vi utfordrer barnas motorikk ved å tilrettelegge utemiljøet på en slik måte at barna kan strekke seg.

Høyere husker, vanskeligere hinderløyper og organiserte regelleker er eksempler på dette.

•

Vi gir barna kunnskap om god hygiene og hjelper dem til å skape gode rutiner rundt dette.

•

•

Vi legger til rette for aktiviteter og leker som skaper kroppslig bevissthet, f.eks. ved å hoppe, balansere, klatre osv.

Vi skaper fysiske, psykiske og koordinative mestringsopplevelser gjennom å la barna delta og beherske skøyter, ski, padling, sykling, klatring, og gå lengre turer med sekk.

•

Vi gjennomfører små prosjekter som skaper bevissthet om hvor maten kommer fra, hva kroppen trenger, og hvordan planter og dyr kan tas vare på.

•

Vi veileder barna til økt selvstendighet ved å la de gjøre mer av det praktiske selv.

•

Vi leker jakt og slakt, fra jord til bord, og bruker nærområdet til å bli kjent med matkultur og tradisjoner.

•

Vi legger til rette for at barna får søvn og hvile, basert på individuelle behov.

•

Vi bevisstgjør barna på ulike kroppsdeler.

•

Vi oppmuntrer barna til å smake på forskjellig mat.

•

Vi bevisstgjør barna på kroppens ulike funksjoner.

30

Natur, miljø og teknologi Opplevelser og erfaringer i naturen kan fremme forståelse for naturens egenart og barnas vilje til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling. Barnehagen skal bidra til at barna blir glade i naturen og får erfaringer med naturen som fremmer evnen til å orientere seg og oppholde seg i naturen til ulike årstider. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan få et mangfold av naturopplevelser og få oppleve naturen som arena for lek og læring. Barnehagen skal legge til rette for at barna kan forbli nysgjerrige på naturvitenskapelige fenomener, oppleve tilhørighet til naturen og gjøre erfaringer med bruk av teknologi og redskaper.

VESLEFRIKK

ASKELADDEN

TYRIHANS

•

•

Vi gir barna en begynnende forståelse av begreper som omhandler de ulike årstidene.

•

Vi er en uteavdeling og er ute i all slags vær og føre for å lære å være en del av naturen.

•

•

Vi bruker uteområdet aktivt til å lete etter småkryp sammen med barna, og bruker dette som grunnlag for undring og samtaler.

Vi gir barna kjennskap til samspill og sammenhenger i naturen, f.eks. hvor maten kommer fra.

•

Vi bruker faktabøker og digitale oppslagsverk til å finne ut mer om det barna er opptatt av i naturen.

Vi gir barna muligheten til å fordype seg i naturfenomener de er opptatt av og vi videreutvikler forståelsen av interesseområdene ved å undre oss sammen med dem.

•

Vi gir barna ulike sanseopplevelser i naturen.

•

•

•

Vi går på turer i barnehagens nærområde, og utforsker det vi ser og finner langs stier og veier.

Vi gir barna en begynnende kjennskap til menneskets livssyklus.

Vi tilfører flere faktabøker med bilder og tekst, og benytter digitale verktøy og forstørrelsesglass til å lære mer om planter, kryp, dyr og natur.

•

Vi gir barna kroppslige erfaringer med årstider, vær og hvordan naturen endrer seg, ved å kjenne på og utforske f.eks. vann, is og snø.

31

Kunst, kultur og kreativitet Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk.

Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Barnehagen skal la barna møte ulike kunstneriske og kulturelle uttrykk som gjenspeiler et mangfoldig samfunn og ulike tidsepoker. Barnehagen må legge til rette for og videreutvikle barnas kreative prosesser og uttrykk.

VESLEFRIKK

ASKELADDEN

TYRIHANS

•

Vi legger til rette for at barna får en kroppslig tilnærming til utforsking av formingsmaterialer.

•

•

Vi utforsker jord, snø, is, vann og andre naturelementer i kreativ lek og læring.

•

Vi legger til rette for formingsaktiviteter der prosessen og opplevelsen er i fokus.

•

Vi bruker kroppen i dans og drama, og stimulerer til lek og dramatisering sammen med voksne som utvider rommet for utfoldelse.

•

Vi videreutvikler kreativiteten gjennom rolleleker, nye eventyr og lar barna fordype seg med sine egne uttrykksformer.

•

Vi lar barna få kunnskap om ulike teknikker og virkemidler for å kunne uttrykke seg i visuelt språk, sang, dans og drama.

•

•

Vi introduserer blyant, malerpensel og andre redskaper som verktøy for å skape.

•

•

Vi gir barna varierte sanseinntrykk.

•

Vi lar barna ha tilgang til blyanter, tusjer og andre formingsverktøy slik at de får muligheten til å være kreative når de selv ønsker det.

Vi introduserer barna for flere formingsmaterialer, og gir dem erfaringer med flere ulike måter å skape på Vi undrer oss sammen med barna over hvordan vi kan blande farger.

Vi lar barna selv få være med å dramatisere eventyr og andre historier.

32

Antall, rom og form Fagområdet handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing. Fagområdet omfatter lekende og undersøkende arbeid med sammenligning, sortering, plassering, orientering, visualisering, former, mønster, tall, telling og måling. Det handler også om å stille spørsmål, resonnere, argumentere og søke løsninger.

VESLEFRIKK

ASKELADDEN

TYRIHANS

•

•

Vi gir barna erfaringer med, og begreper for ulike geometriske former.

•

Vi stiller spørsmål til barna som stimulerer og utvikler evnen til å resonere, sammenligne, og sortere.

•

Vi gir barna erfaringer med, og begreper for preposisjoner, eks. under, over, ved siden av.

•

•

Vi gir barna erfaringer med og begreper for størrelser, f.eks. høyest/lavest, kortest/lengst osv.

Vi utfordrer barnas realfagskompetanse ved å tilby differensierte oppgaver de kan løse i daglige aktiviteter og overganger.

•

Vi gir barna kjennskap til ukedager, måneder og årstider.

•

Vi tilbyr ulike læringsspill ved bruk av læringsbrett for å stimulere nysgjerrigheten og motivasjonen for problemløsning.

•

Vi introduserer barna for mer avanserte puslespill.

•

Vi bruker lek i naturen bevisst for å erfare realfagsbegreper og preposisjoner.

•

Vi lar barna erfare plassering og orientering, og på den måten kunne utvikle sine evner til lokalisering.

•

•

Vi lar barna få kroppslige erfaringer med avstander i rommet – hvordan komme seg fra ett sted til et annet.

Vi teller konkreter i historier, eventyr og sanger, og bruker telleregler. Vi bruker også telling bevisst i rutinesituasjoner.

Vi introduserer barna for enkle konstruksjonsleker inne og ute, for eksempel ved å bruke ulike former og figurer i lek med sand, enkle puslespill og ulike typer klosser for å gi barna erfaring i ulike måter å bygge på.

33

Nærmiljø og samfunn Barnas medvirkning i barnehagens hverdagsliv legger grunnlaget for videre innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Gjennom utforsking, opplevelser og erfaringer skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet og verden. Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter. Grupper med langvarig tilknytning til landet defineres som nasjonale minoriteter. I Norge er dette kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, rom og romanifolk/tatere.

VESLEFRIKK

ASKELADDEN

•

Vi oppsøker ulike steder i nærmiljøet, og barna lærer • seg stedsnavn.

•

Vi gir barna kjennskap til samene og deres levesett gjennom markering av Samefolkets dag og aktiviteter i forbindelse med dette.

•

TYRIHANS

Vi veileder barna i å skape en bevissthet rundt at vi er en del av et fellesskap, og hvordan vi kan påvirke at alle har det bra.

Vi legger til rette for at barna får medvirke mer i egen hverdag, ved at ønsker til tema, lek og innhold blir tatt hensyn til i det pedagogiske arbeidet på avdelingen.

•

Vi gjennomfører barnesamtaler med 4-åringene .

•

Vi utvider turområdene våre, og drar f.eks. på tur til Tyristua eller til festningen.

•

Vi gir barna erfaringer med kollektivtransport.

34

•

Vi viderefører og lar barna medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt.

•

Vi blir kjent med nye turer ved å beske Galte bu tursti, Branntårnet på Eidskogen, Røver-Arons hule og Ski-Arenaen på Liermoen.

•

Vi utvikler forståelsen av naturen ved å besøke skogmuseet på Elverum både vinter og sommer.

•

Vi individualiserer samtalen med barna på deres refleksjonsnivå, og undrer oss sammen på hvordan samfunnet henger sammen.

•

Vi lar barna bli kjent med urkulturen i Norge, og lager fest på Samefolkets dag.

Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier, normer og holdninger. Fagområdet retter særlig oppmerksomhet mot barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag i et samfunn preget av livssynsmangfold. Barnehagen skal la barna få kjennskap til fortellinger, tradisjoner, verdier og høytider i ulike religioner og livssyn og erfaringer med at kulturelle uttrykk har egenverdi. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett.

Gjennom å samtale om og undre seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål skal barn få anledning til selv å formulere spørsmål, lytte til andre, reflektere og finne svar. Slik skal barnehagen bidra til å legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft.

VESLEFRIKK

ASKELADDEN

TYRIHANS

•

Vi snakker om ulike følelser og hvordan vi ser ut når vi f.eks. er sinte eller glade.

•

Vi samtaler og reflekterer sammen med barna om vennskap og samhold.

•

Vi utfordrer barna på å hevde sin rett, og argumentere for sine meninger gjennom å leke, og i samtale.

•

Vi hjelper barnet med å sette ord på følelser.

•

•

•

Vi veileder barna til å forstå andres ønsker og behov.

Vi inviterer til dialog med barna rundt utfordringer som kan oppstå i samspill med andre, f.eks. at man er uenig om noe, eller ikke får være med i lek.

Vi snakker med barna om rettigheter og plikter, og oppfordrer til demokratiske avgjørelser i hverdagslige situasjoner.

•

Vi besøker bibliotek, eldresenter, svømmehall, ishall, gartneri, og andre aktører/instanser for å bli kjent med eget nærmiljø.

•

Vi leker rolleleker for å få erfaring med ulike levevis og familieformer, og skaper mangfold ved å utforske ulike kulturer i både lek og samtaler med barna, der voksne er bevisst til stede i prosessen.

•

Vi gir barna trening i å finne konstruktive løsninger i en konfliktsituasjon.

•

Vi gir barna mulighet for å tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og regler.

•

Vi introduserer barna for opplevelser og tradisjoner knyttet til enkelte merkedager og høytider.

35

Livsmestring Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen. Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.

VESLEFRIKK

ASKELADDEN

TYRIHANS

•

•

Vi har daglige oppmerksomhetsøvelser (stillestund).

•

•

Barna inviteres til sanserommet og yogaøvelser, berøring og refleksjonssamtaler med bakgrunn i følelsene våre.

Vi bidrar til å skape robuste barn ved å styrke selvfølelsen til barna, og aktivt lytte.

•

Vi har fokus på hvert barn sine styrker (etter «SMART OPPVEKST»-prinsippet/verdiene); Å forløse barnas potensiale, fremfor å løse deres problemer.

Vi skaper rom for at barna kan snakke om følelser og bli møtt med forståelse, omsorg og empati. Vi tilbyr massasje og har utvidet stillestund.

•

Vi utfordrer barna på det de kan klare selv, og hjelper de til å nå sine mål gjennom å støtte, utfordre og vise entusiasme.

•

Vi introduserer barna for mestringsoppgaver de må strekke seg etter og som de må øve på over tid for å klare.

•

Vi bidrar til forståelse for hvorfor det er viktig å støtte, oppmuntre og være hyggelig mot hverandre.

•

Vi støtter barna i situasjoner hvor de får trening i selvregulering.

•

•

Barna sover ute i frisk luft under tak, vi tar vare på hvert barns individuelle behov for søvn.

En gang i uken inviteres barna med på sanserommet, dette gir rom for å bli kjent med egen kropp, pust og berøring.

Vi hjelper barnet å sette ord på følelser, se barnet innenfra (Trygghetssirkelen).

•

36

FINGERREGLE En finger, en finger, snurr, snurr, snurr, blir til en larve, kryp, kryp, kryp.

To fingre, to fingre, snurr, snurr, snurr, Blir til en hare, hopp, hopp, hopp.

Tre fingre, tre fingre, snurr, snurr, snurr Blir til en katt, mjau, mjau, mjau.

Fire fingre, fire fingre, snurr, snurr, snurr, Blir til en sommerfugl, fly, fly, fly.

Fem fingre, fem fingre, snurr, snurr, snurr, Blir til en tiger, grrr, grrr, grrr.

37

Takk for et fint år – god sommer!

Fra alle oss i Lia barnehage 38