Skip to main content

Runerkoden_21x17cm_issuu

Page 1

Dag-Rune Linnerud

Runekoden


Innhold Odins velkomsttale Kapittel 1 Odin oppdager runene – 9 Kapittel 2 Runenes navn og betydning – 25 Kapittel 3 Runekoder og øvelser – 61 Kapittel 4 Mytegalleri – 69 Odins avskjedstale

5


Mime

En annen som holdt til ved asken Yggdrasil, var Mime. Tro det eller ei, men Mime hadde ingen kropp lenger. Det var bare hodet til Mime som snakket av seg selv. Hodet var plassert i Mimesbrønnen. Det kjente til all kunnskap i verden. Noen mener til og med at Mime visste mer enn Google i dag, men det er det ingen som verken kan bekrefte eller avkrefte. Bare de som ga en kostbar gave til brønnen, fikk høre kunnskapen til Mime. Og en gang ofret faktisk Odin det ene øyet sitt til Mime for å få mer kunnskap. Det er derfor Odin er enøyd. Det fantes også en tredje brønn. Elven som gikk til denne brønnen, kom fra en verden av is og kulde, som het Nivlheim. Her bodde rimtussene. De var store som kjemper. I landet deres var det istid året rundt.

14


15


Mer om runene

Odin visste at runene kunne brukes som skrifttegn for å lage ord. Av onkelen sin lærte han at runene kunne bety hemmelighet og brukes til trolldom. Med runene kunne han også skrive hemmelige koder til vennene sine. Onkelen lærte ham ni tryllesanger. De ble kalt for galder. Det var sanger på vers som man skulle synge og rope ut. Tryllesangene og runene kunne sammen beskytte ham mot alle mulige farer. Runene var så kraftfulle at de kunne stanse ild, stilne stormer på havet, bryte lenker, lege sår og enda mer.

Det tar tid å bli en runemester

Det var ikke fort gjort å lære alle runene utenat, men Odin ga seg aldri. Siden han var den første som skulle lære alle andre å bruke runene, måtte han lage seg et system. Først telte han alle runene og kom til 24. Han delte dem opp i tre grupper med åtte runer i hver. Gruppene med runer kalte han for runeætter. Ætt var det gamle navnet på slekt og familie. Hver av de tre ættene ble oppkalt etter den første runen i ætten. Da Odin hadde sortert alle runene i tre ætter, var det lettere å ta dem i bruk. Men før han skulle lære bort runene, var det mye han selv måtte vite. Han måtte lære seg navnene på alle runene og vite hvilken lyd hver rune sto for. Det tok mange år før Odin ble en runemester. Men til slutt var det ingen som visste mer om runene enn ham. Derfor er det i dag ingen bedre læremester enn Odin. Ønsker du selv å lære runene av Odin? Da er det bare å fortsette til neste kapittel i boken. 22


23


Frøys runeætt

Først skal du lære de åtte runene i Frøys ætt. Men hvem var nå guden Frøy, mon tro? I en gammel kalveskinnsbok som heter Heimskringla skrevet av Snorre Sturlason på 1200-tallet, står det at Frøy var en virkelig konge i et rike som ble kalt for Sveariket. Det er landet som i dag heter Sverige. Da Frøy var konge der, var det fred og gode avlinger i alle år. Landet ble rikere i hans dager enn noen gang tidligere. Etter hans død trodde menneskene at Frøy var en gud som fortsatt kunne gi dem rikdom, fred og fruktbarhet. De laget dikt og sanger til ære for ham. Det er også verdt å vite at Frøys egentlige navn var Yngve Frøy, og derfor ble hans etterkommere kalt for ynglinger. En av runene er oppkalt etter Frøy. Hvilken det er, får du vite senere i kapittelet.

27


RIKDOMMENS RUNE

Runen står for f-lyden. Runenavnet Fehu betyr «kveg». Fe er et gammelt navn for rikdom. Runemester Odin sier at er runen til guden Frøy. Han sørger for gode avlinger, rikdom og fred til alle folk.

30


UROKSENS RUNE

Runen står for u-lyden. Runenavnet Uruz betyr «urokse». Uroksen er kjent for å være sterk og utholdende. Runemester Odin sier at er en rune for den som vil være sterk og ønsker å trene mye. Uroksen var en gammel og vill okse som i dag er utdødd. Den ligner på dagens langhårete okser.

31


Lage kodeskrift i runer Navnet på kodeskrift i runer heter på fagspråket lønnruner. For å lage og løse kodeskrift i runer, må du huske ætten og rekkefølgen til runene. I begynnelsen kan det være lurt at du bruker tabellen og teller deg frem i runerekken. Runættene

1

2

3

4

5

6

7

8

1. Frøys ætt 2. Hagalls ætt 3. Tyrs ætt

Alle runer tilhører enten Frøys ætt, Hagalls ætt eller Tyrs ætt. Frøys ætt er ætt nummer 1. Hagalls ætt er ætt nummer 2, og Tyrs ætt er ætt nummer 3. I hver ætt er det åtte runer. For eksempel tilhører runen 1. ætt og er rune nummer 4 i denne ætten. Runen tilhører 2. ætt og er rune nummer 8. Runen tilhører 3. ætt og er rune nummer 3. I vikingtiden og middelalderen ble det laget runekoder på forskjellige figurer som fisker, hoder og andre ting. Runene ble skåret med kniv inn i trestykker, bein og metaller, da ingen hadde papir. Hvorfor laget noen koder med hemmelige tegn? Det var ikke meningen at alle skulle forstå meldingene!

66


Dag-Rune Linnerud (f. 1969) er forfatter, kursleder og foredragsholder. Han har tidligere arbeidet som lærer. Han har utgitt bøkene: Runenes magiske verden (2020) Gyldendal Norsk forlag Kjærlighet i vikingtiden (2023) Skald forlag.

94


© 2026 Kunstgjødsel Forlag ISBN 978-82-693-4555-1 1. utgave / 1. opplag 2026 Illustratør: Evelina Andersdotter Forsström Redaktør og språkvasker: Kristin Hide Korrektur: Julianne Aga Bokdesign: Anette Eiris Trykk og innbinding: LaserTrykk Papir: 100g Munken White Boka har mottatt trykkestøtte fra Kulturrådet. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Runerkoden_21x17cm_issuu by Kunstgjodsel - Issuu