UL TUR o
EN ARSBOK
1935
KULTUREN EN
ARSBOK TILL
MEDLEMMARNA
AV
KULTURHISTORISKA FORE NINGEN SODRA
FOR
SVERIGE
I 9 3 5
DENNA BOK AR REDlGERAD AV SVEN T. OCI!
THYCKT
l
EN
UPPLAGA
AV
4,500
KJELLBERG
EXEMPLAR
l
GHAVYRMANEH IIOS IIAKAN Olli.SSONS BOKTRYCKEHI l
LUNO.
KLICIIEEHNA
GRAFISKA
ANSTALT
1\HO
FRAN
OCH
PAPPERET
FINBRUKEN,
LUNO
A.-B.
STOCKHOLM.
1935
MALMO FHAN
D U K, B R E D I G U T -.-l u HAR.-\ U) HALS Jl
ul•, bre dig ut - og del•k op med alle slags kostelige retter. Mer sa ikke gutten så stod bord et der fullt m ed både mat og drikke. Nei, de t er ingen sak i eventyrene hvor en alltid kan vmre like trygg på en , happy end >> som i en mod ern e gjennemsnittsfilm. Men duken brer sig ut hvor som h elst i fantasiens verden og noe av det samme slags 0nskekomplekset som skaper de norsk e folk eventyrenes bugnende m å ltid er ser vi også komm e til uttrykk i den bildelige folkekunst Spissfindighetcr! vii noen nu sikkcrt innvende; de avbildetc m å ltid er gjengir jo ganske bes lemte m o tiver og har intet med eventyrene å gj0re. Vel, det er nok så at det er Herodes vi ser feire sin blodige fest i fargerike bildevev. Eller Herren selv som deler ut vinen i det Kanaens bryllup. Men legg m erke til at alltid er d et storkurer som sitter tilbords , storfolk fra fremm ede tidsaldre og fjern e land. Og slikt er det sta s m ed . Derimot skildres n es ten aldri de hjemlige omgivelser, a ldri ser en bonden selv cle dagens bmd i sitt a nsikts svett. Nu skal en overhode ikke vente sig stort m ed genrebilder av en så avgjort dekorativ folkekunst som Norges. J\1Ien h eller ikke innen bykuHurens r end y rketc hild ekunst finn er vi m ange m o tiver tall direkte fra dagliglivet fer vi komm er langt op i mot å r 1800. Norsk malerkun st i 16- og 1700-årene var e konomisk basert på kirkcsmykking og porlreltbestillinger, og S:t Luk as sine laugsbr0drc beveget sig 0 iensynli g n0dig u ten for den begrensete motivkre ts som slik blev lagt dem i penseln .
D
12
Ätande och dr ickande norska bönder. Oljemålning på duk av den danske målaren Magnus Jergensen, 1701. Gåva av grosshandlare Eugen Wingård. K. M. 1455-! .
Da undertegnede i sommer for ferste gang tråtte inn i >> K u l t u r e n » i Lund, var han fullt forbered t på a t mangen besnrerende overraskelse vilde sinke hans vandring. Men d et ~nte ham absolutt ikke at han i de rike samlinger skulde finne noe av srerlig interesse også for studiet av norsk kulturhistorie. Oppe i museets malerisamling steter han imidlertid på et digert lerret som den m edbragte Vägvisare meddeler skal forestille »Atande och dricka nde n o r s k a bönder» . Fremstillingen er ganske naturtro uten at d et derfor på noen m åte kan karakteriseres som noe fremrakende kunstverk , så var det ikke for alderen vilde bildet neppe ha stort krav på opmerksomhet. Nu opgis maleriet å vrere ulfert i 1701 og i nederste venstre hjerne skimtes også signaturen: Magnus Jergens. Pin x et in.: en aplysning Vägvisaren utdyper m ed at her har vi m eslerstykket til »den danska genrekonstens fad er Mogens J e rgensen ». Nå ja. En fullt så forn em plass inntar vel Magnus (eller Mogens) J er gensen neppe i dansk kunsthistorie. Hans vita og arbeid er riktignok lile kjent enda, m en det m est fremtredende ved ham synes allikevel å vrere den respektable alder av minst 100 år han påstås å ha nådd.1 Jergensen skal nemlig vrere fedt i Randers allerede i 1638. I 1693 tok han imidlertid borgerskap som »skildrer» i Kepenhavn og leverte i 1704 og 1705 ende! kongeportretter til Fredriksborg slott. Videre vet vi at han malte enkelte allegorier og religiese motiver (altertavler) og opgis altså som enda svingende sin pensel i 1738. At han noensinn e har vrert i Norge kjenner vi d erimot ingen't ing til, m en d et a t han har malt norske bender skulde jo på sin side kanskje kunne tyde på et norgesbesek . ~1åltide t vi ser er kompanert i overensstemm else m ed de beste klassiske regler. Tre gråskjeggete g u b ber sil ter sa m let ved et bord slik at deres hoder danner hje rnene i et likebent triangel. Bonden tilvenstre brerer en lang ullgrå kofte m ed hvitt terklre i halsen. Han i midten har derimot snusbrun kofte, mens mannen tilhe ire er kla>lt i kofte av enda noe merkere slag. l-Iver snev av kulerte linninger eller bånd mangler og snittet i koftene synes å vrere ens for alle tre. Bordet 14
foran dem gjer det eliers uråd for oss å få syn p å benkhe rne. Allikevel er det mest trolig at d en bunad bildels tre figurer brerer er identisk m ed den middelalder ens mannsdrakt som enda henimot slutten av 1600-å r ene var vanlig i bruk over store deler av Vest- og SorlandeL Denne bunads detaljer og den ulike utforming disse fikk i de forskjellige bygdelag, kjenner vi imidlertid a lt for lite til. lhvertfall ikke nok til å fastslå våre tre benelers hjemstavn bare på klrerne. Men koftenes forskjellige farge kan visselig få tanken til å s treife inn på Ludvig Holbergs omtale av Horder og Vossinger . De forsl e, forteller han i sin beskrivelse av den beremmelige stad Ber gen, »have en srer Dra k t, saaledes, at Tmye, Roxe og Hoser er af et Stykke Vadmel», m ens Vassingene >> have lige saadan Drag t, som d e andre Horder , alleene a t d e er e surt e og derved d i s t i n g v e r e s fra Horderne, som ere a lle h vide». Allikevcl er det te for vagt et grunnlag å bygge noe bestemt på, og vi får derfor neie oss m ed elen rent generelle antagelse at lVlag nus Jergensens modeller m å ha hert hjemm e et steds vestenfjells. Hvis vi da ikke kan finne noe srerlig ut av bordstellet? Dette bestå r imidlertid bare av ganske enkle greier som attpåtil synes fordelt utover borde t utelukkende for å tekkes det akademiske m a Jeris krav. Den må ten mannen tilvenstre skjrerer saltma ten på er da også blitt h elt h åples. Av fargen å d0mme skulde en eliers kunne tro d et er en skinke han sysler m ed enda knokens form kanskje minner m er om sau. Men rimeligst er d et vel at »skildreren » ikke har lagt srerlig vekt på en slik d eta lje. P å d en a nn en side har han m eget na turtro gjcngitt den stor e gulhvite geitosten - kjesosten vi ser like tilhe ire for kj0ttknoken. Av a ndre m a tvm·er p å bordet har vi sm or i den ovale smereskje len gst fremme. Og bonden tilheire ser vi skjrer e dugelige skiver av d et Ioafformete bmdet- stompen , mens hans kameral i ba kgrunnen n etop har skjenket sig et glass el av d en bredbukete pipekannen . Et par flate tretallerker - borddisk a r ·- og noen mikesaker som krittpiper, tobakkshorn og eldstå l utfyller eliers opdekkingen . 15
Hvad slags måltid er det nå karene setter tillivs? Ja , her blir vi nok svar skyldig. Mältidet kan nesten vrere hvilket som helst, så lite kjennskap vi egentlig har til norsk matsldkk fra den tid bildet er malt. Et par enkeltheter kan allikevel tjene som pekepinn. F01·st er det stompen som, efter hvad sakkyndige meddeler mig, ikke har en, for den tid det her dreier sig om , vanlig form. I det minste ikke på Vestiandet Men i og for sig beh0ver jo dette ikke å bety så meget. Mer merkelig er det nok at bonden med 0let svinger muntert med en pokal av g l a s s. Så tidlig kjennes nemtig lite glass i bruk i norsk bondehusholdning, og et beger av form og st0rrelse sorn dette må ihvertfall ha vrert meget sjeldent. Når hertil kommer at sm0mskja er en typisk nistekopp til reisebruk, ligger det nrer å tro at hele scenen er utspilt uten for de daglige omgivetser og at våre tre b0nder i virkligheten er på reisefot. Men i så tilfelle kan Magnus J0rgensen like gjerne ha funnet sine modeller i Danmark og da sannsynligvis i selve K0benhavn hvorhen det lå nrermest for nordmenu å s0ke. En slik liten gruppe norske b0nder reiser imidlertid ikke på måfå ut i det fremmede. Og hvem vet; kanskje utgj0r de likefrem en deputasjon til kongen »han far sj0b for å klage over futen eller en av de andre embedsmennene derhjemme. Deres grå hår og sindige uttrykk forlener dem ihvertfall med h0velig verdighet til slikt et opdrag. Men en deputasjon av denne art fra det h0ie nord har nok ikke undgått å vekke en viss opsikt i kongens egen by, og så er det Magnus J0rgensen har funnet det opportunt å male dem. La imidlertid ikke fantasien lokke oss ut i hengemyra. Så meget kan i alle tilfeller slås fast at intet i bildet betinger at Magnus J0rgensen har vrert i Norge; for selv om det meste både av maten og bordstellet er av norsk oprinnelse så består det ikke av annet enn hvad landsens folk gjerne tok med sig på langtur. Og om vi lar ideen om en deputasjon fare, så kan selv en dansk kunstner ha hatt grunn nok eliers også til å sette igang med slikt et motiv. F0rst og fremst kan bildet skyldes en rent etnografisk in16
teresse svarende til den som alt i 1654 fikk en ukjennt dansknorsk kunstner til å male den eskimogruppe dansk Nationalmuseum nu eier. Men eliers h'lr vi nok i Jorgensens motivvalg se et uttrykk også for den almindelige, stadig voksende interesse for Norge, enten denne var av 0konomisk eller kulturell art. Og endelig m å vi ta i betraktning Jorgensens rent kunstneriske innstilling. En kilde opgir h am nemlig som direkte elev av den n ederlandske historiemuleren Juriren Ovens og hvordan nå dette enn har sig, så er bildet av de tre norske bender en karakteristisk refleks a v det nederlandske genremaler i. La så vrere at spranget er milevidt fra nederlendernes lystige bondeorgier og til våre tre nordmenns stillfrerdige sammenkomst. Hovedsaken er a t Magnus Jergensen h ar tilstrebet den samme realisme som de n ederlandske genremalere. Når det gjelder å lese kulturhistorie utav bildene skulde det igrunnen vrere overfl0dig å pointere det fortrin slike konkrete utsnitt a v folkelivet har fremfor folkekunstens oftest eventyrpregete figurscener. Likefullt må vi vrere opmerksomme på at selv de mest naturtro gjengivelser kan rumme mange og stygge fallgrub er. En risikerer jo alltid, slik som i det bilde vi her har sett på, at malerne legger til eller trekker fra av rent kunstn eriske hensyn. Således må som alt ymtet både den breddfulle glasspokalen og enda endel andre enkeltheder sees på med a dskillig skepsis. Alt i alt brerer allikevel Magnus J0rgensens skildring et så sterkt pregav virklighet at dens verd som kulturhistorisk dokument ter vrere hevet over tvil. NOT. 1 Se nrermere Sydsvenska Dagbladet ' / 1905, YNGVE voN SCHMLDTEN, 6 En gammal tavla och dess mästat·e.
17