Kula Kula 2016 #2

KULA KULA Sosialantropologisk tidsskrift

høst 2016

Globalisering Togetherness with the Middle East Religiøse plagg Sosialantropologiens relevans i flyktningkrisa 1

LEDER

KULA KULA Sosialantropologisk tidskrift # 2 2016

As to fit with the current issues we as a world now must face together we have chosen the theme «globalization» for this autumn edition of Kula Kula. Although it is a cliché to say that the world is getting smaller, it still is a fact, and with it comes great opportunities for multiculturalism and togetherness but also unfortunately a great amount of stigma. In this edition we try to illustrate this and have given ourselves the task of looking at both the positive and negative effects of globalization. We are proud to present the work of several anthropology students in different stages of their education, and hope that the theme and the articles both will inspire and be of use to the readers.

ISSN: 1893-4633 Opplag: 500 Kontakt Kulakula@sv.uib.no kulakula.org facebook.com/kulakulatidsskrift Kula Kula Institutt for sosialantropologi Postboks 7800 5020 Bergen

Forsidebilde Marte Hybbestad Andersen Hvor: Sri Lanka Bildet er av ei dame fra Sri Lanka. Hun, og flere andre damer, jobbet for en hjelpeorganisasjon. Her tar hun bildet av de norske gjestene og kollegaene sine.

Ansvarlig Redaktør Ingfrid Josefine Torstrup Tørresdal Medredaktør Silje Alette Johansen Engdal og Lauritz Isaksen Nettredaktør Desirée Hübenbecker Grafisk utforming Marte Hybbestad Andersen Illustratør Siri Amrita Petker Hjertlig takk til: Kirolos Nathan, institutt for sosialantropologi: UiB. Vi vil også takke for alle de flotte bidragene vi har fått inn på fotokonkurransen. Takk til Atingting, food for thought og jungeltelegrafen (you know who you are).

Utgitt i samarbeid med:

2

Oppe til venstre: Therese Kroken, Silje Alette Johansen Engdal, Fartein Hauan Nilsen, Lise Berntsen Penne, Ingfrid Josefine Torstrup Tørresdal, Anna-Margrethe T. Hoff og Marit Burkeland-Lie. Nede til venstre: Are Sannes, Andrea Færøy Flem, Kari Folgerø-Holm, Lauritz Isaksen, Siri Amrita Petker og Marte Hybbestad Andersen. I ballongene: Anna Koksvik Thorsen, Desirée Hübenbecker og Helene Mykletun Tennebø

Innholdsfortegnelse

Veganer 4.

Togetherness with the Middle East 6.

En introduksjon til proteksjonisme og et forslag til løsning 10.

«Heil Hitler!» Did I piss you off? 12.

Bidrag til fotokonkuransen 13.

Jungeltelegrafen 19.

Debatten om religiøse hodeplagg 20.

22. NAFA-festivalen 24. Sosialantropologiens relevans i flyktningkrisa 26. En businessmann i det hvite hus 29. Fem på gata 30. Moro 32. Tilbakeblikk 40. Kula Kula vil ha deg!

41. Atingting

3

4

Veganbevegelsen Av: Therese Kroken og Silje Alette Johansen Engdal

I dagens samfunn er det mange som velger å leve som veganere, noe som ikke var like lett og tilgjengelig noen år tilbake.

Globalisering er nøkkelordet for denne utviklingen. Med globalisering har det blitt lettere å få tilgang til diverse matvarer som utgjør en vegankost, og det har også ført til at vegankulturen har blitt en stor trend på sosiale medier. Men veganbevegelsen er ikke et nytt fenomen, denne livsstilen stammer helt tilbake til antikken.

i dag enn hva som har vært tidligere. Sosiale medier har gjort det lettere for folk å finne inspirasjon, deilige oppskrifter og generelle veganske tips. Det å være veganer er blitt et fellesskap av mennesker fra alle fem kontinenter.

Grunner for å bli veganer er forskjellige. Men et flertall av dem er kjempere for dyrs rettigheter, samt beskyttere av miljøet vårt, og de har for lengst innsett at hvis kloden stadig mer kjøttsultne befolkning skal omvendes, må de slå til når fienden er på sitt mest sårbare . Det finnes mange veganere som har startet opp organisasjoner for nettopp dette formålet, å slå til mot fienden, kjøttproduksjonen. Norsk Vegansamfunn er et eksempel på dette .Via sosiale medier kan veganere danne seg forum og spre informasjon, og deretter være med på å spre budskapet om hvordan fabrikker opererer. Selv om organisasjoner slår til mot fabrikker, er det fortsatt en lang vei å gå.

Veganere velger uansett å promotere veganske dietter, slå til mot “factory farms” og informere mennesker om effekten bak deres neste kjøttmåltid.

Fra antikken og frem til 1800-tallet valgte tusenvis av mennesker over store deler av Europa å leve som veganere. Men det var først i det 21. århundre at denne strømningen for alvor fikk sitt fotfeste. Fra år 2000 skjedde det en enorm økning i antallet helsekostforretninger over hele landet . Det var plutselig viktig å tenke over hva man spiste. Det er nok ikke en tilfeldighet at dette også var tiden hvor internettet brøt frem. En gang var det å være veganer assosiert med hippier og de spesielt helseinteresserte, i dag er det å være veganer blitt normalisert i det vestlige samfunnet.

Antallet veganere har økt betraktelig de siste årene, og har dermed presset matvarebutikker til å ha veganske alternativer.

Norge har gått fra å være et samfunn hvor det å ha veganske valg i dagligvarebutikken var ikke-eksisterende, til at vi nå i 2016 har opptil flere valgmuligheter. I følge statistikk har tilgjengeligheten av salg og vegetarmat økt betydelig, vi kan blant annet vise til at andelen av norske butikkjeder som selger frosne vegetar middagsprodukter gikk fra 0% i 2001 til 50% i 2011 . I dag finner vi bønner, soya-produkter, og erstatninger for animalske produkter på de aller fleste dagligvarebutikkene. På grunn av den globaliserte verdenen vi lever i, har det å skaffe matprodukter som passer for denne livsstilen blitt lettere enn noen gang tidligere.

Et globalt arrangement veganere har dannet for å fremme nettopp denne saken, kalles Veganuary. Arrangementet har nok ikke like stor oppslutning som kreftsakens Movember, men med en økning fra 3000 deltagere i 2014 til en antatt oppslutning på 50 000 i 2016 , viser det til at det om noen år kan bli et globalt fenomen.

Det vi videre kan tenke oss til er at med årene vil flere og flere ta del i veganbevegelsen, og dette vil ende opp med å være et normalisert fenomen. http://veg-veg.no/vegan/veganismens_historie http://veg-veg.no/toppsaker/statistikk http://www.dn.no/smak/2016/01/21/2126/Tendens/her-kommer-den-grnnefine-tida https://www.vegansamfunnet.no/hva-gjor-vi/ http://www.dn.no/smak/2016/01/21/2126/Tendens/her-kommer-den-grnnefine-tida

Veganertrenden har blitt større og større, og sosiale medier har mye av æren for dette. Det er mye flere veganske forbilder 5

Togetherness with the Middle East Challenges of Cultural Globalization Kirolos N. Nathan Deputy Director of Cairo Liberal Forum

6

Away from the ideological definitions of globalization, I prefer a more practical definition of globalization as the flow of goods, services, money, ideas, and people through the globe without limits or restrictions. The advantage of this definition is how it focuses on the nature of the phenomenon and dismantles its components, allowing us to understand and opening the door for critical analysis, especially on its effects on the social structure of different societies and the main directions of different global cultures. But however you look at it, you can’t deny the transformative power which globalization has had in the fields of politics, economics, communication, and culture over the past 60 years.

In order to understand cultural globalization, we need to widen our perspective, and separate it from its linguistic barriers and its insufficient term. We need to understand that globalization itself is a historical process, resulting from different interactions and deep accumulations of politics, economics, culture, and international interactions that develop through time.

The definition of globalization differs depending on the political ideology of the body who formulates it. The right side of the political spectrum looks at globalization as the process that carries a solution, it focuses on opening the market to its international ambit, which is based on supply and demand, and the economic competition of different countries and regions, which has become connected with dynamical networks due to the communication revolution of the 20th century. The left side of the spectrum sees it as another episode of the international imperialism of capitalism history, in which the capitalist governments dictate and control the international market, looting countries resources in order to make profit and increase capital accumulation.

The political transformation is well represented in the success of spreading democracy after WWII, and the international concern for human rights. On the economic level, the founding of the World Trade Organization which protects the global rules of trade between nations, mainly functions to ensure that trade flows as smoothly, predictably and freely as possible . Additionally, it has connected the world through the communication revolution, with the internet on its frontier, which continues 7

to make a great impact in spreading democracy and human rights, forming the international civil society, and deepening the cultural connection between humans. Then there is the cultural globalization.

In the means to understand cultural globalization, we need to understand what one means by culture. A culture is the way of life of a people through which they humanize and socialize. It implies a world-view, a value system, and a network of social relationships. The dictionary defines of culture as: a total pattern of human behavior and its products embodied in speech, action, and artifacts and dependent upon man’s capacity for learning and transmitting knowledge to succeeding generations.

So, the view from that is people make culture, it’s their way of life and how they communicate in their own patterns. But peoples’ patterns change in dialogue with changing economic and socio-political circumstances. Their culture changes and sometimes merges with other cultures with which it is brought into contact through commercial or political relations.

The ability to create a hybrid of foreign and existing or traditional ideas enables the strengthening of a society through the prevailing idea of culture synthesis. People are not mere objects of cultural influences, but subjects who can sift various influences and reject or integrate them. Ultimately, then, globalization is accepted if and when it is perceived not as destroying or disfiguring the local society but helping it to survive and flourish in a partly new form.

Since people construct their identities through their cultures, they will defend them. And that’s exactly what we see happening In the Middle East, as societies become much more concerned with the uniqueness and particularity of their own culture. An important aspect of Middle Eastern opposition to globalization is the existence of a fully developed alternative world view; it includes both Arab nationalism and Islam as prime ingredients. One of the reasons for the rejection is the continuous resistance of cultural influence by Western cultures on the Islamic Middle East, as it sees itself very much apart from a global consensus and retains its own claim of superiority. The very size and cohesion of an Islamic community builds a religious and hence cultural wall against many aspects of globalization. As a result, the basic elements of cultural globalization are seen as more alien in the Middle East than elsewhere and are far more likely to be seen as hostile.

Still another challenge is the nature of the political systems in every Arab state, as well as the social and intellectual structu8

res that derive from them. Dictatorships have learned how to survive and mobilize the masses. While repression and oppression is one way they do so, equally or more important are such tools as demagoguery, propaganda, and the persuasion of the public to support their governments by claiming that anti-globalization, as well as anti-American and anti-Israeli sentiments, is a way of defending the Arab nation and Islam.

And by presenting change as dangerous and compromise as surrender, which happened after the Egyptian uprising in 2011 - describing the masses of protesters and freedom seekers as influenced by the west or bought by the money of the enemies of the regime and the nation - the illusion of chaos and lawlessness is created to regain the support of their own people while discouraging them from supporting certain elements of globalization, such as democracy, free speech, civil and human rights.

While there are Arab liberal forces, they remain shockingly weak and it would be no exaggeration to say that they muster not more than five percent popular support in many Arab countries . But, we are more likely to witness the next generation being inevitably more open, and more accepting, as we currently see happening in Tunisia on the political and social levels, and UAE on the economic and international integration levels. The recent changes in the last six years - the rise of the Arab Spring which carries a wider knowledge for respect and human rights, the rise of ISIS and with it the Arab voices against it and against extremism, and the increased integration of the youth in the international society - all open the door for the Middle East to join the world in its new era.

If we can respect and understand the diversity of people and their cultures in this new era, it can lead to a global community marked by unity in pluralism. The cultures may no longer be local in the traditional sense, but still different and plural. Some people say globalization and localization are so integrated that we have to coin a new word: “glocal” . Togetherness is not at all in conflict with diversity. The world has to be more diverse and also more “together”.

Citation and references: World Trade Organization webpage https://www.wto.org/english/thewto_e/ whatis_e/inbrief_e/inbr00_e.htm Frank Griffel, How globalization has strengthened Islamic fundamentalism.

YaleGlobal, 2003 Yi Wang, Globalization enhances cultural identity, Harbin Engineering University, China 2007 Sayed Yasin, The spread of consumerist culture (Arabic), Al Etihaad UAE, 2007 Moustafa Elnashar, Globalization between “possible” and “impossible” (Arabic) , Almontada Magazine, 2000 AbuBakr Rafik, “The Danger of Globalization on the Islamic Identity “ (Arabic), International Islamic University, Chittagong 2007 9

En introduksjon til proteksjonisme og et forslag til løsning Av: Ingfrid Josefine Torstrup Tørresdal

Russland som innførte blant annet øking av importavgifter for å heller støtte innenlandsk bilproduksjon. EU-kommisjonen re-introduserte og eksportsubsidier for smør, ost og melkepulver.2

Ordtaket «du er hva du spiser» er fremmed for få, men hva skjer når man egentlig ikke har peiling på hva det er man egentlig putter i seg og hvor det kommer fra? Hva om man egentlig ikke har et valg fordi maten man har tilgang til er begrenset til hva noen høyere opp i systemet har bestemt er bra for oss, bra for miljøet eller bra for landet? Er det mulig å nyte Norge og redde verden i ett og samme måltid?

Nyt Norge ble anerkjent som en bransjestandard i 2012 av Mattilsynet. De krevet at råvarene har en norsk opprinnelse og er produsert av lokale bedrifter. 97% av norske gårder har en tilknytning til bransjen og kan med det si at de lever opp til kravene om nulltoleransen til veksthormoner og genmanipulering (GMO). Selv om nyt Norge selv forklarer seg som den enkleste måten å få tak i norsk mat på, kan en jo lure på om maten egentlig er helt norsk. For sammensatte produkter er det tillatt med 20% ikke-norske ingredienser, eksempler på disse er sukker, salt og ris.3 Man kan heller ikke definitivt si at dyrene som produserte disse råvarene ble foret med norsk for eller garantere at de var i Norge utover tiden det tok å for eksempel melke dem.

U-land som til sammen utgjør 60% av verdensbefolkningen anklager i-land, der iblant Norge for å være en av de største bremsene for verdenshandel. Samtidig produserer Norge mat i store drivhus for å kutte ned CO2 utslipp av transport, mat som ikke nødvendigvis naturlig hadde klart å vokse i det nordiske klimaet.1 Proteksjonisme er handelshindringer som begrenser og bestemmer handel mellom land. Gjennom ulike midler som fungerer som importhemmende tiltak stenger flere og flere grenser for samarbeid. Proteksjonisme startet som en dominoeffekt på 1930-tallet, flere og flere land ga heller pengene som skulle gått til import, til eget næringsliv. Proteksjonismen holdt seg lenge skjult i form av heving av toll, og forandring av egen importlisens. Verdens handelsorganisasjon WTO la i 2009 ut en liste over tiltak som da hadde blitt tatt, eksempler på dette var

EFTAs overvåkningsorgan ESA konkluderte sommeren 2015 at Nyt Norge skulle ha brutt EØS avtalen, dette resulterte med at Nyt Norge mistet rundt 650.000 kr i statsstøtte. Av de da 2400 norske matproduktene som bar merket Nyt Norge var kun 150 av dem ikke tilknyttet landbruk. Disse 150 produktene skulle ESA ha ment at staten ikke kunne finansiere tiltak for da de 10

med dette favoriserte norskproduserte varer.4 WTO viser til tall som forklarer en slags skjult proteksjonisme hvor innenlandske næringer er tilført økt statlig støtte, og velger egenproduserte produkter over importerte.5 Å promotere et lands egne produkter er på en side en forklarlig akt, det skaper arbeidsplasser, minsker både kostnader og CO2 utslipp på import og appellerer til en slags nasjonalfølelse, men er denne formen for skjult proteksjonisme særlig moralsk?

tur, for å nevne noen eksempler, kan alle føre til en mangel på infrastruktur i landet. Denne mangelen og eventuelle konflikter innad gjør det vanskelig for innbyggere å nyte markeder og får ikke tilgang til industrilandenes markeder for landbruksvarer.

Da det er de minst utviklede landene i mindre grad klarer å nyttiggjøre seg av handelspreferanser.7 Hadde det fungert med en fordeling av produksjon? Frihandel mellom land ville bidratt til mer stabil produksjon fordelt mer stabilt på ulike land. Land som kunne spesialisere seg i viss produksjon kunne konsentrert seg på det de selv var gode på, og hadde ressurser til, som for eksempel Norge med fisk og energi. Disse varene ville gitt høyest avkastning for dette landets økonomi, og produksjon som ikke gir høy avkastning kan derfor gå til andre land. På denne måten blir landene aldri utkonkurrert og tjene på handelen.8

Det er ikke bare Norge som har bedrevet reklamering for egenprodusert mat. Både Spania og USA har ytret oppfordringer til forbrukerne om å kjøpe mat og andre varer produsert av fabrikker og gårder innenlands. I oktober 2016 skrev den Amerikanske presidenten Barack Obama i «The Economist» at Amerika måtte arbeide med alle nasjoner for å bygge en sterk økonomi (Barack Obama, 2016) og at han derfor nektet å promotere proteksjonisme. En globalisert økonomi vil fungere bedre for alle mennesker og ikke bare de på topp.6

1. http://www.jordbruk.uib.no/filer/horison.pdf 2. http://www.dagensperspektiv.no/internasjonal-handel-skjult-proteksjonisme-%C3%B8ker 3. http://www.matmerk.no/no/nytnorge/hva-er-nyt-norge 4. http://www.dn.no/smak/2015/10/10/0841/nyt-norge-mister-statssttte 5. http://www.dagensperspektiv.no/internasjonal-handel-skjult-proteksjonisme-%C3%B8ker 6. http://www.reuters.com/article/us-usa-obama-economist-idUSKCN1260WJ 7. http://www.jordbruk.uib.no/filer/horison.pdf 8. http://www.jordbruk.uib.no/filer/horison.pdf

Så hva skjer egentlig med de som ikke har råd til å velge og vrake? Frihet til å velge og individers personlige frihet er sterkt knyttet opp mot et lands inntekstvekst, altså vil et land med lavinntekstvekst ha innbyggere med lavere frihet. Ulike grunner kan påvirke inntektsveksten, korrupsjon, borgerkrig og dikta11

FOOD FOR THOUGHT

«Heil Hitler!»

Did I piss you off?

It wasn’t that cold, but his skinny middle eastern body is not used to Bergen’s weather yet. It’s only been two months for him in the city, and he’s been told that in order to get a permanent residency in Norway, he has to attend a mandatory social studies class, to learn more about Norway and Norwegians.

So, here he is. Dragging his skinny figure through the morning mist. He didn’t know why he was shivering, is it the cold? Or because of excitement?

Yes, he knows some stuff, a little about history, and a little about politics, some general ideas about the society, and some specifics about the laws and human rights. But to be in a full class discussing with different people from different backgrounds, and an instructor who knows more. That for him was new and exciting.

The class room was big, 30 Arabic speaking students, and an Arabic speaking teacher.

They sat down and said their names, but the hot cup of coffee in front of him was taking all of his attention.

Everyone is looking at the instructor, she start to speak, and his shivers came back. It wasn’t the cold anymore, but what have been said in this room gave him the shivers. ”We know our religion, and we know what is right and what is wrong. But, homosexuals have rights in this country, and we have to deal with it” What?!, did she actually said that? He asked himself. ”They are mentally ill” someone from the students shouted.

He looked at the teacher wondering how she was allowing this, he felt the blood rushes to his head and couldn’t control himself from shouting in the class to stop this madness.

He looked at his classmate on his right, trying to apologize to him. The classmate he had recogniced earlier and knew was a homosexual. He couldn’t imagine the feeling of his classmate sitting there and hearing all this being said about him self, and not being able to say anything. ”I couldn’t say anything, I didn’t want to cause any problems” his classmate told him.

For a good period of time, he sat there with an empty face, confused. He didn’t look at the clock once, as if that time don’t mater anymore. He tried to focus on the teacher’s voice, she was saying something about Norwegian history. ”And Norway sacrificed 9500 life in the resistance during WWII” her voice was low, but his interest in this period of history made him focus more. ”And as you may noticed Norwegians are really sensitive talking about this” she said. ”Are they?” A random voice yelled across the room.

She smiled and lowered her voice ”yes they are, so if you want to pissoff a Norwegian, tell him Hiel Hitler” The class giggles, and he drowned in his chair.

12

Hvert semester arrangerer kula kula en fotokonkurranse. Temaet korresponderer med semesterets tema på magasinet, for dette semesteret var temaet «globalisering». Ett bilde blir plukket ut som forsidebilde av redaksjonen og de andre bildene blir vist frem inni selve magasinet. Denne høsten er første gang det var åpent for å ikke bare sende inn fotografier men også tegninger, malerier og design. Vi har fått inn mange flotte bidrag som vi føler representerer ulike sider av globalisering.

13

Fartein Hauan Nilsen Hvor: Kina Biletet er frå Hong Kong og ein kan sjå lokal kultur i lag med logoar til store multinasjonale selskap, noko som eg tykjer står i stil til temaet ”globalisering”.

Siri Petker Hvor: Bali Balinesisk Starbucks i Ubud.

14

Siri Amirita Petker Hvor: India Henna tegnet med frihĂĽnd.

Johannes Bigset Leira Hvor: En park i Bejing

15

Anders Isaksen Hvor: Fiji Eksport av tunfisk er en viktig industri for de fleste av Stillehavsnasjonene. På bildet lastes dypfrosne tunfisk av fiskebåtene som har ankommet havnen i Suva, Fiji. Deretter blir fangsten kjørt til oppbevaring i dypfrysere eller til direkte prosessering. Fiji eksporterer dypfrossen tunfisk, hovedsakelig til USA og New Zealand, men også til øvrige land i Europa.

Det er et velkjent problem at bestanden av enkelte tunfiskarter er i tydelig nedgang.

16

Ingfrid Josefine Torstrup Tørresdal Hvor: Fiji Familiemedlemmer som bærer kisten til en mann. Det er en kristen begravelse med en del fijanske tradisjoner. Først blir kisten tatt med til huset til sjefen på øya, så blir kisten tatt med til huset hans, slik at han får være hjemme en siste gang før han blir begravd.

Lise Berntsen Penne Hvor: Thailand På en internatskole for fem forskjellige fjellstammefolk, helt nord i en jungel i Thailand.

17

Kari Folgerø-Holm Hvor: Kenya Bildet er tatt i en av Nairobi (hovedstaden i Kenya) sine byparker. Ikke langt unna denne parken ligger Kibera, Afrikas nest største slum med om lag 1 million innbyggere.

Her lever mennesker i absolutt fattigdom, i tillegg til at HIV og AIDS er svært utbredt.

Mange barn og unge uten familie oppholder seg i disse parkene. Hverdagen deres er tøff, og mange benytter seg av narkotiske stoffer. Blant annet er sniffing av lim en måte de ”rømmer” fra sulten og problemene sine på

Dillon Ozuna Hvor: Bolivia Fra en feltdag der vi fikk tatt del i forskjellige Aymara seremonier, som stort sett praktiseres i hele Andes regionen. Dette er en Amauta, en slags spirituell leder, som ber til Pachamama for å velsigne hver en av oss som var med, en rituell der vi delte cocablad, øl og sigaretter for å vise en slags solidaritet med hverandre.

18

Jungeltelegrafen Det er ein jungel av språk ute i den store verda. Ein reknar med at det fins over 7000 ulike levande språk som er i bruk kring i verda.

Av desse er det store fleirtalet av dei i Afrika og Asia, noko som gir meining med tanke på at det er der ein finn mest folk. I trass for at det er so mange språk er det berre eit fåtal som vert snakka av den store majoriteten i verda. Engelsk og spansk er vel kanskje dei to største og mest kjende, men det er faktisk mandarin som er det aller største morsmålet i verda med heile 14,1% av verdas befolkning, spansk kjem etter med 5,85% medan engelsk ligg på 5,52%.

Her er det altso snakk om morsmål, om ein skal sjå på kor mange som kan snakke språket som eit framandspråk ligg ikkje engelsk og spansk so langt etter mandarin. Ein kan våge seg so langt til å seie at engelsk er det desidert mest globale av dei tre språka sidan det trass alt er språket som dominerer på internett, enn so lenge.

Det er nemleg dette eg vil ta fatt i, språk som eit globalt fenomen.

Ein kan sjølvsagt ikkje argumentera i mot at ein treng eit lingua franca som alle kan forstå, men det er når dette språket tek over for lokale språk at ein står i fare for å miste ei viktig arv. Det er nemleg slik at forskjellige språk ikkje berre har forskjellige ord, men kan òg ha ei heilt forskjellig forståing av det same fenomenet.

Eit utruleg godt døme på dette er det norske omgrepet «koseleg» som det ikkje finst noko godt alternativ for på engelsk. Med dette i tankane so skal det ikkje vere vanskeleg å førestille seg at det finst fleire slike døme frå alle dei andre språka i verda. Som med avskoginga av tropisk regnskog der fleire artar døyr ut kvar dag er det fleire språk som døyr ut, om ikkje kvar dag, so ganske ofte.

Slik me mistar mange potensielle medisinar eller nøklar til nærare forståing av naturen av avskoginga i regnskogen, mistar me òg innblikk i kor uendeleg mangfaldig den menneskelege psyke kan vere av den språklege avskoginga. Fargar, kjensler, hendingar og tid kan uttrykkast på forskjellige måtar i ulike språk og det er difor utruleg trist om me skulle ha mista eit innblikk i kva det vil seie å vere menneskje grunna engelsken sitt inntog i den nye globale kvardagen til folk. Det store argumentet her er at språk er viktig, og uansett kor lite og uviktig det no måtte virke, so er alle språk eit innblikk i korleis menneskje strukturerer verda kring seg.

19

20

Debatten om religiøse plagg

dekker håret deres, mens hodeplagg fra andre religioner har blitt voldsomt kritisert. Nå, etter en økende globalisering, burde det kanskje funderes over om det burde gis litt slipp på gamle verdier. På den annen side vil jo det bety at den norske kultur kanskje går litt tapt, noe som heller ikke er ønskelig.

Av: Marit Burkeland-Lie

Torsdag 29. September i år stilte en kvinne opp i nikab på NRK-programmet Debatten. Dette er første gang noen i et heldekkende plagg er med på dette programmet. Hun mente at dersom programmet skulle handle om kvinner i nikab, så burde også noen av dem som faktisk går med nikab være med. Diskusjonen om religiøse plagg har foregått lenge, men det siste året har det dukket opp stadig flere saker om folk som blant annet blir nektet inngang forskjellige steder eller blir nektet arbeid på grunn av sin religiøse bakgrunn.

Mest sannsynlig vil det nok det aldri inntreffe enighet om hvor mye vi skal gi slipp på og hvor mye vi skal beholde, men det er viktig å forstå begge sider i denne diskusjonen. Alle har lov til å ha sin mening og i Norge står tanken om ytringsfrihet sterkt, men nå er det også slik at i visse sammenhenger er meninger ulovlige dersom de er diskriminerende. I fjor ble en kvinne pålagt en bot for å ha nektet en kvinne med hijab inngang til frisørsalongen sin. Kvinnen anket saken og mente at hun tok opp kampen mot ”muhammedanismen” og ikke den andre kvinnen personlig. Hun begrunnet dette med en redsel for islamisme, og at hijab – for henne – representerte ekstremisme og var et totalitært symbol. Kvinnen som ble nektet inngang i frisørsalongen mente derimot at hun måtte stå opp for alle som opplever diskriminering. Dette er en vanskelig sak til tross for at det ikke er tvil om at diskriminering på bakgrunn av religion har skjedd her. Kvinnens begrunnelse om redsel må tas til etterretning.

Uansett om det er en irrasjonell redsel, så er det fortsatt en frykt som kanskje mange føler på nå i disse dager. Det at religiøse plagg blir assosiert med ekstremisme er likevel et veldig uheldig fenomen. Det at religiøse plagg fra islam har fått mesteparten av denne negative oppmerksomheten er enda mer uheldig. De er ikke de eneste som bærer religiøse plagg – både jøder, hinduister og kristne bærer religiøse symboler og plagg.

På den ene siden av diskusjonen står de som mener at andre religioner skremmer dem eller ødelegger den norske kulturen, og på andre siden står dem som mener at friheten vi har her i Norge også burde inkludere frihet til å gå med religiøse plagg.

Begge sider har gode poeng og det er vanskelig å si om det i det hele tatt er noe som er rett eller galt, men en ting er i hvert fall sikkert; dette er en viktig debatt som vil være med på å forme vårt samfunn fremover. Det er heller ikke bare i Norge dette er aktuell. Etter flyktningkrisen er det mange land som må håndtere nye innbyggere med forskjellige religioner og kulturer.

En kan egentlig si at dette er en debatt mellom kulturrelativismen og etnosentrismen. Kulturrelativismen går ut på at alle kulturer og samfunn skal forstås ut ifra sine egne premisser, mens etnosentrisme er et perspektiv der en måler andre kulturer og samfunn opp mot sitt eget perspektiv. ”Kulturrelativist” har blitt ett ganske negativt ladd begrep. Mange misforstår det å forstå andre kulturer med det å være enig i kulturelle skikker og handlinger. Dersom en ser på alternativet som er å forstå andre kulturer ut fra sin egen; er dette virkelig bedre? Religion og kultur er et emosjonelt tema for mange, og det vanskelig å være rasjonell hvis du skal sammenligne ditt eget perspektiv med noen andres. På den andre siden må det likevel stilles spørsmål ved om det virkelig går an å være helt objektiv, noe som kulturrelativismen heller mot.

Dette fenomenet har ført til mange lignende saker som den nevnt over; i januar i år ble en kvinne nektet en stilling i hjemmetjenesten i Oslo Kommune, som ble dømt for å ha brutt diskrimineringsloven. Det har også dukket opp et forslag i stortinget om å forby enkelte religiøse plagg i skolen, og for noen år tilbake ble en NRK-journalist bedt om å droppe korset hun hadde rundt halsen da hun skulle vises på TV. Bakgrunnen for alle disse sakene kan forstås, og det er rimelig at for eksempel NRK ikke vil representere noen form for religion, men vil være nøytrale på det området. Likevel syns jeg det er forunderlig at et så lite ”plagg” som et smykke kan skape en så stor debatt. Hvorfor er vi mennesker så opptatt av hva andre velger og ikke velger å gå med? Er det virkelig slik at vi føler oss fornærmet dersom noen går med et plagg vi føler er kontroversielt, eller bare fremmed for oss? Dette er spørsmål som trolig vil bli tatt opp etterhvert som diskusjonen utvikler seg, men om vi kommer til å få et svar på disse er like usikkert som om debatten noen gang kommer til å ta slutt.

Denne diskusjonen kan ikke løses med definisjoner og begreper, men vi kan derimot diskutere hvem som sitter med definisjonsmakten. Hvem som bestemmer hva som er akseptable religiøse symboler eller klesplagg er aktuelt i debatten. Hvorfor er det slik at enkelte religiøse plagg har blitt mer akseptable enn andre? Hvorfor selges smykker med kors på klesbutikker, men ikke en kippah eller en hijab? For å få svar på dette må vi nok helt tilbake i historien til kristningen av Norge. Prinsipper, normer og perspektiver er nok påvirket av at Norge en gang i tiden var et kristent land, noe som fortsatt preger landet. Det er jo for eksempel akseptabelt at nonner går med hodeplagg som 21

NAFA-festivalen Av Silje Alette Johansen Engdal og Anna-Margrethe T. Hoff

10 år etter forrige NAFA-festival ble arrangert i Bergen, ble den i september i år arrangert på nytt. NAFA-festivalen er en antropologisk filmfestival, konferanse og workshop . Vi jobbet som frivillige og fikk derfor et innblikk i filmfestivalen.

åpnet mange ulike dører, hvor video, lyd og bilder kan være en del av teksten. Kortfilmer kan være med på å gjøre tekster langt mer interessant for leseren, og i tekster er det lett for at mennesker som skal være hovedpersoner blir mistet i abstraksjonene. Da vil altså en kortfilm gi menneskene en personlig stemme, i tillegg til å dokumentere mange aspekter ved emnet om sosiale og kulturelle roller .

Ikke lenge etter studiestart på sosialantropologi var vi begge lite informert om hva vi hadde meldt oss på, men vi ble fort overbevist om at dette var lærerikt og veldig interessant. I en sal fylt med sosialantropologer, filmregissører og masterstudenter følte vi oss veldig små, men det tok ikke lang tid før vi fant ut at alle var veldig åpne, og veldig interessert i å snakke om filmene sine.

Av de 26 filmene som ble vist var det veldig stor variasjon og mange forskjellige utgangspunkt. Vi var inne på alt fra Tinder og migrasjon, til matkultur. Mange av filmskaperne var tilstede på filmfestivalen, og det resulterte i mange gode diskusjoner etter filmvisningen, da det var åpent for diskusjon. Spørsmål som ofte gjentok seg fra salen var samfunnsproblemer og etikk i forhold til anonymitet. Ellers var det mange gode spørsmål, og mange ivrige sosialantropologer fra flere steder rundt om i verden.

I løpet av filmfestivalen fikk vi se veldig mange spennende filmer, og som nevnt tidligere ble vi introdusert for vidt forskjellige temaer. Vi valgte å skrive en anmeldelse og en egen tolkning av filmen “Google a religion”. Først og fremst fordi vi syntes filmen var veldig spennende, og når vi fikk snakket med filmskaperen følte vi det var givende å skrive om hennes film.

“Google a religion” er en dokumentarfilm om “The Church Of Google”, et trossystem hvor mennesker tror på Google som en Gud. Filmen er regissert og produsert av Joanna Sleigh i løpet av 2015 og 2016. Alt av film og bilde som blir vist er klipp tatt fra Youtube, postet av Google. Teksten som blir lest høyt i filmen er hovedsaklig fra intervju med mennesker på tvers av ulike plattformer (Gmail, Skype, Facebook, thechurchofgoogle.org og Reddit) .

Som nevnt i innledningen var det en workshop inkludert i filmfestivalen, hvor man først og fremst kunne lære seg hvordan man enkelt kan filme bedre med smarttelefon eller kamera, og i tillegg plukke med seg noen tips og triks for en mer profesjonell redigering på Mac og PC. Målgruppen var i hovedsak studenter og forskere med arbeid som omfatter feltarbeid, men alle interesserte var veldig velkommen.

I dag bruker de aller fleste universiteter feltarbeid som den fremste metoden for forskning. Film og video kan også bli brukt til undersøkelser for kommunikasjon, men det er ikke særlig utbredt i dag, sett bort i fra i antropologien. Å bruke visuelle hjelpemidler for å formidle i antropologien har vært et viktig redskap for mange siden Jean Rouch utviklet sin egen skole for dokumentarfilm på 60-tallet. Det er ikke lenger vanskelig å få tilgang til utstyr for film og redigering og det er heller ikke like dyrt som det en gang var. Derfor har flere tilgang til å benytte seg av visuelle hjelpemidler. Vi kan heller ikke se bort i fra internett som har blitt en stor mulighet som distribusjonskanal, og mer og mer publisering blir gjort over nettopp internett. Akkurat dette har

Dokumentaren følger ingen hovedpersoner eller et fast handlingsmønster. Det er bare diverse klipp fra Youtube som blir vist.

Det som blir opplest er kommentarer fra ulike forumskrivere som forteller sine meninger om Google som religion. Noen forteller hvorfor de ser på Google som en Gud, mens andre er kritisk til at Google kan være en religion i det hele tatt. Her er det en tydelig sammenheng mellom det moderne samfunn og religion. Når en forumdebattant sammenlignet Google med andre religioner som Hinduisme, Islam, Kristendom og så videre, er det tydelig at tilhengerne ser hvordan Google er et nytt og moderne fenomen i forhold til andre religioner. Gjennom Google kan vi få hjelp og råd med alle slags utfordringer, og svarene er bare noen tasteklikk unna. Det blir også nevnt at Google har alt, som blant annet Google maps, Google games, Google radio osv.

22

Paneldebatt om film, etikk og internett. Fra venstre: Lisbet Holtedahl, Balz Andrea Alter, Hildur Thorarensen, Jenny Cool. Foto: Ambra Molinari.

han også at Google som religion kan ha en mening. Vi får derfor et inntrykk av at religionen Google kan tolkes på veldig forskjellige måter, på lik linje som andre religioner.

En av de som er intervjuet i dokumentaren sier: “Noen personer begynner å si ting som: hvor var din Gud før Google ble lansert? Og hvor vil Gud dra visst elektrisiteten forsvinner? Jeg ville sagt at vi tror på ideen om Google. Du kan ikke røre eller skade en idé.”

”Google a religion” er en givende og interessant filmopplevelse.

Det er en type film som gjør deg lysten på mer informasjon og kunnskap, nettopp fordi den viser noe veldig få er kjent med.

Til tross for at det handler om Google, som folk flest vet hva er, er det en ukjent og tilsynelatende ny side ved Google. Det er en kort, men innholdsrik film. Det er lett å bli oppslukt i det fortelles og vises.

Der personer forteller sin mening gir det seerne et innblikk i hva de tror på, og hvordan de tenker på Google som en Gud. Ved å bruke en rekke ulike effekter, som for eksempel musikk, gir det seerne en spesiell følelse. Musikken i filmen er tekno og har lydelementer som viser til en digital verden. Bilder og video gir oss innsyn i glade og smilende mennesker i perfekte omgivelser.

Klippene fra Youtube viser at ved hjelp av Google blir menneskene opplyst. Det blir også brukt bilder og video av tall, diagrammer og annen kvantitativ tekst som viser den mer kyniske og teknologiske delen av Google som religion. De perfekte omgivelsene, som vi nevnte over, er ofte av natur. Dette kan sammenlignes med noe hellig. Google er en sammensetning av informasjon skrevet av mennesker, og en lynrask data som overskrider hva andre tilhengere til religioner kan oppnå.

Etter å ha vært frivillige på NAFA-filmfestivalen sitter vi igjen med en veldig positiv opplevelse, og det er noe vi anbefaler å ta del i.

Vi tror man kan lære mye av å snakke med forskjellige filmskapere, og det er veldig interessant å se filmer skapt av antropologer.

http://www.uib.no/universitetsmuseet/98772/nafa-2016-filmfestival-konferanse-og-workshop http://www.uib.no/en/universitymuseum/100346/nafa-2016-film-festival-21%E2%80%93-24-september#workshop-19-20-september-2016 http://www.uib.no/en/universitymuseum/100346/nafa-2016-film-festival-21%E2%80%93-24-september#workshop-19-20-september-2016 http://www.joannasleigh.com/

Selv om hovedbudskapet er mennesker som tror på Google som en Gud, er det en forumdebattant som ikke er helt enig i dette.

Han mener Google kan feilinformere mennesker, og kan derfor aldri fungere som en Gud. Til tross for at han mener det, påpeker 23

Sosialantropologiens relevans i flyktningkrisa Av Anna Koksvik Thorsen og Helene Mykletun Tennebø

Globalisering har vært et omstridt og aktuelt tema i flere tiår, og vi merker den kanskje mer enn noen gang i en tid som denne, da Norge tar imot flere og flere flyktninger med en stor andel fra blant annet Syria. Majoriteten av verdens flyktninger er fra Afrika og Asia, og flertallet av dem søker tilflukt i sine naboland som ofte har stor fattigdom, men som likevel tar inn millioner av flyktninger. Selv om flyktningdebatten er veldig opphetet i Norge, og mange mener vi tar inn alt for mange, er det faktisk bare 0,06% av verdens flyktninger som kommer til Norge. Dette høres lite ut, men i et lite land som Norge merkes det godt.

veldig lett for innvandrere å bli integrert og akseptert. Det kan likevel være en fordel å bo på små plasser, da man blir tvungen til å omgås nordmenn i hverdagen og er derfor avhengige av å lære seg språket. I følge flyktningtjenesten kan man likevel se en tendens til at mange flytter til større byer etter å ha bodd på bygda i de to årene de må bo der. Flyktningene forteller at det grunner mye i at de ikke får tak i den maten de vil ha, og at i og med at de er vant til storbylivet så er livet på den norske bygda en litt for stor omveltning.

Det er likevel ikke til å legge skjul på at ungdom i Norge i dag blir påvirket av sosiale medier. Kommentarfelt, blogger, Facebook-grupper er mange innom hver dag, så det er ikke til å unngå rasistiske holdninger som blir ytret der. Politikerne er også uenige om hvordan de skal håndtere krisen, og ytringene de kommer med er ikke alltid helt heldige, da dette er et vanskelig tema og man burde trå veldig forsiktig.

Thomas Hylland Eriksen skrev en kronikk i Morgenbladet i oktober 2016 om hvorfor faget sosialantropologi burde for alvor inn i skolen i denne tiden hvor innvandring er et mer aktuelt tema enn noen gang, samtidig som frykten for det ukjente merkes å være stor blant mange av oss. Eriksen skriver også i sin kronikk at det er et fag som er under et stort press flere steder i verden, samt Norge. Sosialantropologien blir stadig fjernet som fag på enkelte universiteter, og som valgfag på videregående skoler (Eriksen, 2016). Dette kan vel sies å være paradoksalt i et verdenssamfunn som blir stadig ”mindre” og mer tilgjengelig, at en slik type kunnskap ikke er lagt større vekt på. Selv om verden blir mindre, blir den jo også på mange måter større. Folketallet øker, og ressursene er knappe, slik at forskjellene blir større og større.

Når samfunn i vesten blir raskt utviklet og modernisert, kan det være vanskelig å forstå de samfunnene som på mange måter står helt stille.

Det å lykkes med å bli integrert kommer også an på hvor man bor. Det er store forskjeller på holdningene til folk fra byen og på bygda. På små steder er det til og med vanskelig å bli integrert og akseptert som etnisk norsk dersom man ikke er derfra. Man har liksom ingen rett til å bosette seg der om man ikke har noen tilknytning til stedet. Da kan jo man tenke seg at det ikke er så

For alle oss som driver med sosialantropologi, vet vi godt at det vi lærer er nøkkelen til en kulturrelativistisk tankegang, og hvordan man faktisk kan være åpen og respektfull overfor andre kulturer, uten at det betyr at man trenger å være enig med alle verdier og praksiser den innebærer (Eriksen, 2016). Dette burde være et særdeles godt nok argument for at slik type opplæring

Denne såkalte flyktningstrømmen som har pågått nå, har fått frem mange fremmedfiendtlige holdninger blant nordmenn. Selv om Norge er en fri, liberal og demokratisk velferdsstat, har mange en oppfatning av at innvandrere ikke er noe annet enn ”lykkejegere”. Mange av den eldre generasjonen har et konservativt, og litt smårasistisk syn på ting, men innvandring og flyktninger var ikke like aktuelt for 50 år siden som det det er i dag.

24

og mye ansvar sitter hos læreren. Klassemiljøet og holdninger er det som må jobbes med forteller norsklæreren, men det er ikke en enkel oppgave. Ting er komplisert, og det er mange faktorer som spiller inn. Det krever mye fra begge parter.

i større grad burde finne sted i den norske skolen. Dette er tross alt stedet hvor elever skal få de grunnleggende ferdigheter og kunnskaper som er nødvendig for de enkelte og for samfunnet.

Samtidig er skolen et sted hvor integrering av innvandrere skjer, eller burde skje.

Hun mener at lærere må jobbe for å fremme likheter og felleskap i klassen, fremfor forskjeller. Man må fokusere på hvor like vi er, selv om man kommer fra forskjellige bakgrunner. Man må få frem like interesser, samt være varsom for å ikke støte noen. Da gjelder det å kunne ha forståelse for andre kulturer og mangfold.

Mange av de som kommer inn til landet vårt er i skolealder, og må begynne på grunnskole eller videregående i Norge. Hvilken opplæring elever med minoritetsbakgrunn får, og hvilke holdninger som ligger hos deres norske medelever vil ha mye å si for hvor mye skoler kan bidra til integrering. Det norske skolesystemet har som mål og prinsipp at alle barn i utdanningssystemet skal møtes med anerkjennelse og respekt og utvikle flerkulturell kompetanse. Hvorvidt disse målsetningene oppnås kan nok diskuteres og varierer nok en hel del mellom ulike skoler på ulike steder.

Det som kanskje er det mest utfordrende når det kommer til å skape dette felleskapet og anerkjennelsen er når jenter er tildekket, påpeker hun. Mange norske jenter har lite forståelse for hvorfor andre kvinner ønsker å dekke seg til, og det skaper an avstand mellom dem, som dermed gjør det vanskelig for disse kvinnene å integrere seg i skolen.

At skolen har et stort ansvar for integrering og anerkjennelse for ulike grupper i samfunnet er det ingen tvil om. Det finnes nok en rekke utfordringer på dette området, og vi har vært i kontakt med en lærer som ville dele sine synspunkter og erfaringer om dette. Lærer som underviser i norsk for fremmedspråklige på en yrkesfaglig videregående skole sier at rasisme blant elever stadig oppleves. Hun har flere eksempler. Ressurssterk kvinne fra Eritrea ble utstøtt fra jentene i klassen, og utsatt for stygge kommentarer. ”De tar jobbene våre”. Eleven turte ikke lenger å sitte andre steder enn bakerst i klasserommet. Somalisk mann opplevde på en annen side at lærerne plasserte han på gruppe med de andre innvandrerne. Han ønsket sterkt å bli integrert, men følte ikke at han fikk muligheten.

At dette skaper en avstand mellom jenter, kan forståes med at vi mennesker er skeptisk og redde for det vi ikke forstår. Når man har lite kunnskap om noe, vil det også være vanskelig å kunne anerkjenne det. Det kan nok også være vanskelig med en feministisk og vestlig tankegang å forstå hvorfor kvinner selv ønsker å dekke seg så mye til.

Alt i alt mener hun at det er mye positivt med mangfoldet og innvandring for skoler. Det er mye man kan lære av hverandre, selv om man står overfor utfordringer her. Det er ofte til yrkesfaglige skoler at elever med innvandrerbakgrunn kommer til, og dermed mye å jobbe med i disse skolene.

Fra skolen sin side er det mange tiltak, som skal motvirke rasisme og fremmedfrykt, samt bedre integreringen. Språk er viktig, 25

26

EN BUSINESSMANN I DET HVITE HUS Av: Ingfrid Josefine Torstrup Tørresdal

Hva skjer om en businessmann får nøklene til det hvite hus? Hvor langt vil han da ta det for at den amerikanske økonomien skal gå for egen vinning og ikke for en felles global vinning? Hvordan kan et land ha en nåværende president som er for globalisering og en global økonomi seriøst vurdere det stikk motsatte av en eventuell ny leder? Det er en reel risiko for at om Donald Trump skulle bli valgt som president så vil han kunne reversere globalisering. Igjennom å se på ulike utsagn fra den republikanske kandidaten kan en sette spørsmålstegn til hvorvidt globalisering har en sjans mot mannen i gulltårnet.

kratenes kandidat Hillary Clinton for å tilbe globalisering over amerikanisme og mente at å støtte frie handelsavtaler vil ende amerikansk produksjon.3 Ikke bare Kina men også Mexico får skylden for mye i Trumps taler og intervjuer. I et intervju med Senator Marco Rubio forklarte Trump økonomien rundt den velkjente mur-planen sin. Amerika taper rundt 58 milliarder dollar i året på avtaler med Mexico og pga. dette forklarer Trump at Mexico må betale muren som skiller dem fra USA. Muren vil koste mellom 10-12 milliarder dollar å sette opp. Han legger også til at et trekk Mexico har gjort er å sette ned verdien på sin egen valuta slik at amerikanske firma ikke har mulighet til å konkurrere med mexicanske firma. Dette resulterer og i at arbeiderne i amerikanske firma mister jobbene sine.4

Den 22. juli 2016 klokka 04.48 norsk tid aksepterte Donald Trump nominasjonen som republikanernes kandidat for å bli USAs neste president. I talen hans på landsmøte i Cleveland åpnet han med å si at han «ydmykt og takknemlig aksepterte nominasjonen» og skal ha blitt møtt av jubel fra publikum som ropte «USA, USA, USA»1

TTP (Trans-pacific partnership) er en handelsavtale mellom tolv land som tilhører Stillehavet. Blant de tolv er Australia, Brunei, Japan, Vietnam og Peru med i avtalen. I et intervju med Senator Rand Paul forklarer Trump sin mening om TTP, ved å ytre at TTP er en grusom avtale som ble laget for at Kina skulle komme seg inn gjennom bakdøra og utnytte alle (ikke spesifikt hvem alle er). Avtalen skal være på 5,600 sider som Trump mener er for lang for at noen skal gidde å lese den. Han mener at Kina manipulerer valutaen sin og kan derfor vinne på avtalen mens USA da taper rundt 500 milliarder dollar i ubalansen med Kina.

Senator Rand Pauls respons på dette var å legge til at Kina ikke er en del av TTP.5

I samme tale ytret han også noen av tankene han hadde for landet fremover, «Americanism not globalization will be our credo. We (the US.) will never-ever sign bad trade deals». Han ytret også at globalisering resulterte i at den amerikanske middelklassen forsvant. Og med dette startet frykten i flere å dukke opp. David Roche, president og global strateg hos Indenpendent Strategy sa som følger om ytringen hans «He could reverse globalization wich is the part of the bedrock of financial market returns because it speaks directly to how equitics will operate» Med dette mente han og at Trumps plan var en real risk for markeder i hele verden.2

Trump vinner på uvitenhet og fremmedfrykt. Tapet på produksjonsjobber begynte allerede i 1979, lenge før Kina ble en stor handelspartner av USA. Dette tapet på arbeidsplasser kan hovedsakelig begrunnes i teknologisk utvikling og fremgang hvor flere og flere domener ble automatisert. Selv om avtalen med Kina påvirket arbeidsplasser i USA ligger økonomien rundt kinesisk import stabilt an. Så når individer mister arbeid gjelder det ikke bare å skylde på Kina men og så se på politikk og regu lering innad i de ulike statene for å finne nye jobber. Globalise-

I flere intervjuer og taler har Trump singlet ut individuelle land, de som oftest blir tatt opp og beskylt for en rekke ulike ting er Kina og Mexico. I en tale holdt i juni beskylte han Kina for å drive tyveri av intellektuell eiendom. Han kritiserte og demo27

”Mange mennesker har en tendens til å stemme på «The underdog» så pga. medias endeløse angrep på kandidaten har Trump fått en slags sympatisk figur for flere amerikanske stemmere”

bli assosiert med USA. Stadig mindre jobber blir tilgjengelige og landet blir hult ut, økonomisk statistikk rettferdiggjør ikke realiteten, noe som den gjennomsnittlige amerikaneren vet å være sant. Trumps følgere føler at en selvsikker og sterk leder er det som trengs for at snu om på dette nedfallet landets økonomi har slitt med i to tiår. Individet som svarte på «The Atlantic» sine spørsmål mener selv at Trump er det eneste håpet for dette valget om Amerikas økonomi skal snu rundt.7 Å spille på uvitenhet og fremmedfrykt er klart en taktikk Trump har brukt om ulike saker for å drive valgkamp i USA. Det kan høres ut som å isolere seg kan være den forteste og letteste måten å drive et land på, men i realiteten vil Amerikas økonomi tape på denne måten fordi, det virker som at, verken Donald Trump eller hans følgere vet hvor mye landet vinner på å ha noen åpne handelsavtaler. Det er klart at mye har skjedd siden «The Atlantic» i august 2015 gikk ut og fikk svar på hvorfor Trump har den støtten han har. De fleste som stemmer på han har vist seg til å være individer som verken blir mest rammet av handelsavtalene eller vinner mest på dem heller. Dette er såkalte «blue collar workers» som er redde for at middelklassen i Amerika skal forsvinne og hører på han som sier at det letteste å gjøre er å stenge grensene. Om Trump vinner vil han reversere globalisering, drive verdens største eksempel på proteksjonisme og prøve å bokstaveligtalt bygge en mur for å skille to land.

ringens økning har påvirket arbeid, fabrikker har blitt maskinert og arbeid blir sendt til andre land. Men USA tjener fortsatt på import og på å sende egne firma til andre land hvor produksjon er billigere. Trump vinner på å falsk anklage handel med Kina for økonomisk nedfall i USA, og på fremmedfrykt. Gjennom å se på hvem som faktisk hovedsakelig stemmer på Trump er ikke dette mennesker som blir hardest påvirket av globaliseringen, eventuelle økonomiske problemer eller automatisering. Det er mennesker som har lite eller ingen erfaring med handelsavtaler og immigrering. Det blir altså da lettere å skylde på andre land enn å se på politikken innad.6 Så om flere faresignaler lyser opp, hvorfor stemmer da Trumps følgere på han uansett? «The Atlantic» gikk ut i august 2015 og spurte hva de ønsket, et av svarene de fikk kom fra en 29 år gammel liberal ateist som tidligere stemte på Obama i 2012.

Dette individet ytret at det som gjorde at Trump appellerte mest var hans utsagn om at Amerika ikke lenger vinner, at verden reiser seg opp mens Amerika faller. Individet mener at Amerika er på vei ned en økonomisk fallgruve hvor jobbene forsvinner og bare den globale økonomien økes.

Trumps følgere assosieres ofte med rasisme, kjønnsdiskriminering, homofobi og andre negative merkelapper. Individet identifiserer seg ikke med slike merkelapper men mener heller at ny teknologi og sosiale medier har gjort det umulig for mennesker å ytre sine meninger uten å bli eksponert, gjort til latter på internett eller bli ødelagt både sosialt og profesjonelt. Trump blir en slags inspirasjon fordi han viser selvtillit og tar den evige kritikken. Mange mennesker har en tendens til å stemme på «The underdog» så pga. medias endeløse angrep på kandidaten har Trump fått en slags sympatisk figur for flere amerikanske stemmere. Trump kommer fra en generasjon som var stolte av å kunne kalle seg amerikanske, men nå er mange redde for å

1. https://www.nrk.no/nyheter/-trump-aksepterte-nominasjonen-1.13054128 2. http://www.cnbc.com/2016/08/02/trump-could-reverse-globalization-says-strategist.html 3. http://www.cnbc.com/2016/08/02/trump-could-reverse-globalization-says-strategist.html 4. http://www.ontheissues.org/Celeb/Donald_Trump_Free_Trade.htm 5. http://www.ontheissues.org/Celeb/Donald_Trump_Free_Trade.htm 6. http://www.cato.org/blog/trump-supporters-are-not-losers-globalization 7. http://www.theatlantic.com/politics/archive/2015/08/donald-trump-voters/401408/ 28

Fem på gata

Navn: Harp Alder: 33 1. I don’t know what it is, something to do with social relations, social media maybe?

2. Germany, villages of Germany 3. Not a big fan of globalization in terms of mixing cultures together, each country should have their own culture.

1. Hva vet du om sosialantropologi?

2. Hvor ville du dratt på feltarbeid hvis du kunne velge hvor som helst i verden?

3. Hva tenker du om verden og globalisering i framtiden?

Navn: Per Olav Alder: 31 1. Vet ikke så mye om det.

2. Til et land med urbefolkning og mye historie. Det er spennende.

3. Globalisering vil gi nye utfordringer med både positive og negative resultater.

Navn: Hanne Alder: 19 1. Handler om mennesket og samfunn. Tenker også at det går litt innenfor sosiologi.

2. Et land i Afrika der jeg kunne studert stammer.

3. Globaliseringen vil påvirke språk og hvordan vi kommuniserer. Tror vi kommer til å blande inn mye mer engelsk.

Navn: Sebastian Alder: 19 1. Lære om mennesket, hvordan mennesker er i sosialt sammenheng.

2. Colombia 3. Globaliseringen kan få nye utfordringer pga. aktuelle temaer som feks. presidentvalget i USA. Tror verden er i ferd med å gå inn i en periode med mye spenning og dette blir problematisk i forhold til hvordan land skal samarbeide.

Navn: Sølvi-Marie Alder: 43 1. Handler om læren av mennesker i ulike kulturer og hvordan selve kulturen fungerer.

2. Bolig for utviklingshemmede eller sykehjem i Norge 3. Globaliseringen har utviklet seg for det bedre og verre. Kan oppstå større problemer knyttet til fordeling, spesielt av rikdom.

29

Connect the dots

30

Word find

Barth Integrering Politikk

Filmfestival Kulakula Sosialantropologi 31

Hegemoni Kulturrelativisme Veganer

Tilbakeblikk

32

Kula Kula #3, 1996 s 14

33

15 ways of postponing academic work Kula Kula #2, 2001 s 34

1. I just can’t get started 2. I’ll do it tomorrow 3. I’m not in the mood 4. I’d rather be surfing 5. It’s too noisy to concentrate 6. My PC has broken down 7. What’s the point?

8. The flat needs cleaning 9. I’ve only got half an hour 10. I wish I’d never started 11. I don’t feel very well 12. I need a cigarette 13. The sun is shining 14. I’m too depressed because it’s constantly raining 15. I’d rather be hanging out with my friends

The Ethnographer´s Ten Commandments Fra Kula Kula 1997, nr 3

1. Ethnography is the crown of all humanities because it makes a comprehensive study of all peoples and all mankind past and present.

2. Thou shalt not make an idol of thine own people, thy religion, thy culture. Know thou that all peoples are potentially equal: there are no Hellenes, no Hebrews, no white, no colored. He who knows only one people knows none; he who knows only one religion, one culture, knows all.

3. Thou shalt not profane science nor defile ethnography by careerism. Only he who is filled with enthusiasm for learning and love for humanity and the individual human being can be a genuine ethnographer.

4. Six days shalt thou work, and on the seventh draw conclusions. Remember thy duty to society and to science.

5. Respect thy great predecessors and teachers in academic and public life, so that thou mayest be judged by thine own services.

6. Thou shalt not kill science by falsifications of facts, superficial and imprecise observations, or hasty conclusions.

7. Thou shalt not betray the field of ethnography once chosen. He who has once taken the road of ethnography must not leave it.

8. Thou shalt not plagiarize.

9. Thou shalt not bear false witness against thy neighbour, against other peoples, nor against their characters, rituals, customs, morals, and so forth. Love thy neighbour more than thyself.

10. Thou shalt not forcibly impose thy culture upon the people thou art studying: approach it cautiously and with solicitude, with love and consideration, no matter what level of culture it is at, and it will itself seek to elevate itself to the level of higher cultures.

L la. Shternberg ga dette opprinnelig til sine studenter og ble senere publisert i Nina I. Gagen-Torn´s ”The Leningrad Ethnographic School” på 1920-tallet.

34

35

Kula Kula #1, 1999 s 15

36

Kula Kula #2, 1999 s 31

37

Kula Kula #1, 1998 s 30

Dette bildet stod pĂĽ trykk i Bergen Arbeiderblad 10.03.1967. (Foto: Billedsamlingen - Universitetet i Bergen)

38

Aftenbønn for bachelorstudenter Til minne om Fredrik Barth

Fredrik Barth Du som er i Swat-Dalen, Hellige vorde ditt historiske perspektiv.

Komme dine monografier, Så og vår forståelse.

Som på forelesninger, Så også på lesesal.

Gi oss i dag vår daglige Prosessanalyse Og fri oss fra Strukturfunksjonalismen.

Forlat oss vår etnosentrisme, Som vi forlater deg dine Håpløse formuleringer.

For pensum er ditt, Eksamensnervene våre.

I all ærbødighet x-AMEN «Kula Kula, Nr. 1, 1994»

39

Vil du bli med i Kula Kula?

Bra for forholdet mellom studenter og instituttet!

-Lauritz

Får sjansen til å bli kjent med medstudenter!

-Marit

Kula Kula er verdens beste redaksjon.

-Are

Det er gøy!

-Marte Det er sosialt og lærerikt!

-Ingfrid

Det er en god mulighet for å utvikle seg i studiet.

-Siri

Ved å bli med I redaksjonen kan du bli bedre kjent med antropologifeltet både innenfor og utenfor instituttets vegger. I tillegg vil du bli bedre til å skrive og du får testet ut dine antropologiske ferdigheter. Redaksjonen har behov for skribenter, fotografer, layoutansvarlige, nettsidesjefer, slippfestkomite og liknende. Til ethvert semester trenger vi folk til å fylle alle verv, samt andre flittige medhjelpere. Her er det stort hjerterom for dem som vil være med, også om du bare vil prøve deg frem.

Lurer du på noe kan du sende e-post til kulakula@sv.uib.no eller melding til kulakula sin facebookside. Det holdes et uforpliktende infomøte på starten av hvert semester som annonseres gjennom facebook. Alle er velkomne!

40

ATINGTING

Her jeg står i gangen i Fredrik Barths hus (eller hva nå dere ikke-trommer kaller dette bygget) og ønsker folk velkommen til åttende etasje så har jeg god oversikt over hva som foregår rundt meg. Ansatte og studenter farter frem og tilbake hele tiden med hodene sine fylt med tanker om verden der ute. Det småprates rundt kaffemaskinen. Det flørtes i pausen på seminarrommet. Jeg hører irriterte antropologistudenter som må ta heisen sammen med folk fra media og informasjonsvitenskap si ”seriøst, hvem er det som trenger å ta heisen til femte etasje?”

Og det foregår en rekke diskusjoner om temaer som identitet, ayibiier, ontologi, kategorisering, om hvorfor griser er urene eller hvor man skal reise på feltarbeid. I det siste er det imidlertid spesielt en mann som det har blitt pratet mye om både på de korte trommefrekvensene og også på mer høyfrekvente trommene fra langt utenfor instituttets vegger.

Denne mannen hadde nok strøket i de fleste emnene vi underviser i her på huset. Hans veldig små hender gjør han nok også dårlig egnet til å tromme. Til tross for disse dårlige kvalifikasjonene har han visst søkt på en ganske viktig jobb.

Han snakker om å bygge murer for å skille mellom oss og dem, han behandler kvinner som objekter (gjerne fine objekter da som visstnok kan ”grabbes” på steder som er helt ukjente for oss trommer) og enkelte grupper han ikke liker vil han og holde ute av landet sitt til han finner ut av hva som foregår. Akkurat det å finne ut av hva som foregår vet jeg det er mange antropologer som driver med, kanskje dere kan hjelpe han litt der? Han er og ganske aktiv på twitter, mulig jeg skal prøve å ta kontakt med han selv?

Denne mannen alle snakker om er symbolet på en bølge med forandring som feier over verden i dag. En bølge som jeg som tromme mistenker at fort kan bli tiden for antropologer og antropologisk kunnskap.

For å sitere en annen mann som og er i vinden om dagen, om av helt andre grunner ”the times they are a-changing”. Men forandring er noe som alltid har skjedd, det har vi visst her oppe i åttende etasje lenge.

Skriveglade studenter har snakket mye om globalisering denne høsten. Hva globalisering egentlig er har jeg ikke en taktfast definisjon på, men når studenter og ansatte kommer tilbake etter å ha vært ut i hele verden så er denne mannen med de små hendene og strykkarakterer i alle emnene på SKOK er noe man diskuterer og har et forhold til i de fleste stedene vi reiser. Samtidig så hever etiopiere her i Norge hendene i kryss over hodet i protest mot regjeringen 12 007 kilometer unna og thailendere over hele verden gråter over at kongen deres har gått bort.

Hva som skjer i USA, Etiopia, Thailand eller andre steder fremover er jeg ikke sikker på. Folk som er skråsikre på det bør man kanskje være litt kritiske til også. Mens jeg trommer takten kan dere i kor synge dette verset fra sangen jeg nevnte i sted: Come writers and critics who prophesy with your pen And keep your eyes wide the chance won’t come again And don’t speak too soon for the wheel’s still in spin And there’s no tellin’ who that it’s namin’ For the loser now will be later to win For the times they are a’ changin’!

41

Kjære lesere Nå blir det enklere å bidra, men tidsfristen blir smalere. Dette er for å hjelpe oss til å få bedre oversikt over den redaksjonelle prosessen. Det vil også bety at dere slipper å tilsidesette viktig lesing når avsluttende eksamen nærmer seg.

Det er bare å sende inn bidrag! Totalt skal 48 sider fylles og redaksjonen setter stor pris på hjelp. Bidrag i form av artikler må sendes inn tidlig i semesteret, helst i løpet av de to første månedene. Bidrag i form av bilder vil vi ha inn innen tre uker før slippfesten. Planlagt dato for brekkhelg og slippfest blir offentliggjort på vår facebook side tidlig i starten av hvert semester. Artikler som kommer inn uten bilde/illustrasjon risikerer å komme på trykk uten illustrasjon/bilde.

Fotokonkurransen har blitt byttet ut med en forsidekonkurranse. Det betyr at vi nå aksepterer illustrasjoner, malerier, osv, i tillegg til bilder.

Ved innsending av egenproduserte bilder tilbyr vi nå å trykke ditt brukernavn på instagram i bildeteksten. Den må i tilfelle sendes inn med bildene.

Mailadressen vår er kulakula@sv.uib.no og den er åpen for innsending av bidrag året rundt. Innsending etter gitt “tidsfrist” vil komme på trykk i neste utgave igjen.

En ekstra stor takk til alle bidragsytere! Det hadde ikke blitt noe Kula Kula uten deres hjelp!

Ta del i antropologifellesskapet

Norsk Antropologisk Forening (NAF) er en medlemsorganisasjon for antropologer og tilbyr studentmedlemskap!

NAF utgir Norsk Antropologisk Tidsskrift (NAT) og administrerer nettsiden www. antropologi.org. Foreningen arrangerer i tillegg en nasjonal fagkonferanse hvert år. Årskonferansen er et møtested for antropologer i alle yrker, nyutdannede, etablerte forskere så vel som masterstudenter. En unik anledning, hvor antropologer med ulik bakgrunn inviteres til å holde innlegg i ulike arbeidsgrupper, knytte nettverk og utvikle faglighet. Som medlem i NAF betaler du en redusert konferanseavgift.

For å bli medlem, meld deg inn via våre nettsider www.antropologi.org/om-naf/ bli-medlem/.

Priser (pr. 2016) Fullt medlem: kr 660 Studenter: kr 410

42

Fagutvalget trenger deg !

Fagutvalget for sosialantropologi er bindeleddet mellom studentene og instituttet for sosialantropologi.

Som student kan du gjennom Fagutvalget ha kontakt med instituttets ansatte og undervisningsansvarlige. Vi er studentenes talerør, noe som betyr at hvis du er misfornøyd med noe, har en mening om noe eller bare en idé som du vil videreformidle til instituttet, kan du komme til oss. Gjennom Fagutvalget har vi som studenter også mulighet til å påvirke avgjørelser på fakultetsnivå.

Som medlem i Fagutvalget kan du få erfaringer som kan være nyttige å ha når man skal ut i arbeidslivet. En attest fra Fagutvalget vil ta seg godt ut på CV-en, uansett om du har hatt verv eller ikke. Fagutvalget er alltid på jakt etter nye medlemmer som vil være med på å skape et godt miljø, både faglig og sosialt.

Fagutvalget er ikke bare studentenes bindeledd til instituttet, men også ansvalige for studentenes trivsel og velvære. Vi arrangerer både faglige og sosiale sammenkomster, som quizkvelder og filmkvelder. I løpet av de siste semestrene har vi fått i stand både Julefest, Maskerade, Sommerfest og Høstfest med både mat og musikalske innslag.

Vi er nå også interessert i å følge opp suksessen fra 2011 da vi arrangerte studietur til Manchester. I tillegg har nysgjerrige studenter fått muligheten til å spørre ut ferske hjemkomne masterstudenter fra felt på arrangementet «På café med en masterstudent». Masterstudentene har delt historier om alt fra hvordan det føles å bli skjelt ut av en nøkkelperson foran en gjeng av informanter på Fiji, til utfordringene ved å gjøre feltarbeid i Bergensområdet.

Vi har alltid lyst til å få med oss nye medlemmer, og gjerne medlemmer som vil videreføre og skape nye aktiviteter som kan samle antropologistudentene. Ved semesterstart holder vi konstituerende møte som vil bli annonsert på studentmail og på Facebook. Det er et uforpliktende møte, åpent for alle studenter. Har du lyst til å være med på å bestemme hvor studieturen skal gå? Har du noen idéer til faglige eller sosiale arrangement? Eller har du lyst tilvære med å påvirke studiehverdagen? Da håper vi på å se deg i Fagutvalget! Følg med på gruppen Sosialantropologi ved UiB på Facebook, legg deg til som medlem i gruppen Fagutvalget ved institutt for sosialantropologi på Mi side, eller stikk gjerne innom et av møtene våre for å hilse på eller stille spørsmål. Lurer du på noe er det bare å sende en mail! fagutvalg@sosantr.uib.no

43

STUDER ET SEMESTER ANTROPOLOGI I INDIA Ta et semester i India med fordypning i religion og politikk i Sør-Asia.

Et fullt semester består av disse to emnene: 1. ANTROPOLOGI – RELIGION OG MAKT (10 POENG) Emnet baserer seg på utvalgte etnografiske studier som gir bred og dyptloddende beskrivelser av enkeltsamfunn i Sør-Asia.

2. RELIGION – SAMFUNN OG MAKT I SØR-ASIA (20 POENG) Dette emnet gir kunnskap om religiøst mangfold i den sørasiatiske regionen, både i et samtidig og et historisk perspektiv. Et hovedtema er samspillet mellom ulike religioner og deres gjensidige innflytelse i utformingen av det politiske landskapet i dagens Sør-Asia.

Internasjonalt anerkjente forelesere sørger for undervisning av høyeste faglige og pedagogiske kvalitet. Sammen med våre norske og utenlandske universitetspartnere har vi siden 1997 tilbudt engelskspråklige studier med høy kvalitet og relevans i Argentina, Ghana, India, Nicaragua og Vietnam. Alle studier gir studiepoeng til din bachelorgrad og støtte fra Lånekassa.

22 35 80 22 I www.kulturstudier.no

44

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studium