Idé 1, 2014

MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI 01/2014

SKJENKET SYVERSEN MED TRAN Dagrun Dagrun Eriksen: Eriksen: POLITISK POLITISK HØYDEHOPPER HØYDEHOPPER MENNESKER MENNESKER PÅ PÅ BILLIGSALG BILLIGSALG

2

REDAKTØREN HAR ORDET:

DEN KOMPAKTE MAJORITET

Mona Høvset

INNHOLD:

Respekt for mindretallet er helt grunnleggende for at demokratiet ikke skal bli et flertallstyranni. Historien har med all tydelighet vist at menneskeheten ikke er tjent med at statens tjenestemenn kobler ut samvittigheten og kun følger ordre.

En viktig seier for retten til å tenke annerledes og til å handle i tråd med sin samvittighet, ble vunnet i sonderingene i Nydalen. KrF inngikk da en avtale med Høyre og Frp om å gi fastleger en mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort. Sentralt i avtalen er at dette skal skje i dialog med Legeforeningen, som i fjor vedtok at «alvorlige samvittighetsgrunner knyttet til liv og død kan gi grunnlag for at leger gis reservasjonsmulighet for deltakelse i henvisning og behandling».

Helt fram til 2011 har det vært en godkjent praksis at leger kan reservere seg mot henvisning til abort.

Helsetilsynet fastslo i rundskriv 14. august 1979 at leger kan reservere seg mot å henvise til abort, så lenge kommunen sørger for at «de omtalte tjenester kan tilbys».

Siden 1979 har vi altså hatt reservasjonsadgang i Norge,

inntil Helsedepartementet under de rødgrønne, i et rundskriv i 2011, presiserte at fastleger ikke skal kunne reservere seg mot å henvise til behandling som strider mot legens egen samvittighet.

Spørreundersøkelser viser at ca. 25 prosent er enig med KrF i at fastleger skal ha en slik reservasjonsmulighet – trass i hardkjøret i media gjennom uker og måneder. Det er et ganske betydelig antall personer. Ingen synes å være uenig i at leger skal ha rett til å reservere seg mot å utføre selve abortinngrepet. Da mener man tydeligvis at det er greit å følge sin samvittighet. Henvisning, derimot, der synes grensen å gå.

Skyttergravene er aldri langt unna ved spørsmål som tangerer abort. Den kompakte majoritet har bestemt at dette er det ikke lov å snakke om. I stedet for opplyst debatt og refleksjon, spres myter og frykt.

Vi har ca. 5000 fastleger her i landet, som hver dag jobber for å hjelpe og lindre. Mellom 100-200 av dem kan komme til å reservere seg mot aborthenvisning. Det har vi råd til.

Døden nær

Politisk høydehopper

Mennesker på billigsalg

Filosof Lars Johan Materstvedt er ekspert på aktiv dødshjelp. - Det er i hovedsak rett til å dø-organisasjoner og utenforstående som driver frem eutanasi-debatten, ikke pasientene. Det er et tankekors, sier han.

I snart 20 år har Dagrun Eriksen lett etter KrF-koden på alle politikkområder. - Jeg har alltid troen på at vi kan lykkes, sier hun. Les portrettintervjuet med KrFs fungerende partileder i denne utgaven av Idé.

Les mer på side 10

Les mer på side 14

- Flere mennesker lever under slaveriliknende forhold i verden i dag enn på noe annet tidspunkt i historien, forteller statsadvokat Rudolf Christoffersen. Han mener den norske sexkjøpsloven bør beholdes som virkemiddel i kampen mot menneskehandel.

SIDE 3

Hilsen fra generalsekretæren

SIDE 9 Fem på konferansen

SIDE 25 Tungesvik i seniorrådet

Min første jobb

SIDE 12 Astrids song rørte Stortinget

SIDE 26 Hva har skjedd siden sist,

May-Helen Molvær Grimstad?

Les mer på side 20

SIDE 4 Likestilling anno 2014

SIDE 13 Troen er naturlig i det offentlige rom

SIDE 5

Å leve med klimaendringer

SIDE 18 Kommuner for fremtiden

SIDE 27 Ei framtid i Sør-Sudan

SIDE 6

Bilder fra lokalpolitikerkonferansen

SIDE 22 Sexkjøpsloven

beskytter den svake part

SIDE 28 Takhøyde i lokalt programarbeid SIDE 29 Jubilanten: Bjørg Tysdal Moe

SIDE 24 Lanserte politisk håndbok i Kenya

SIDE 30 Reservasjonsmulighet

i et liberalt demokrati

SIDE 7 Ungdommene skjenket Syversen SIDE 8 Vil ha mer nærvarme

Morgendagens eldreomsorg

Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Julie Floberg, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Mona Høvset Design: Susann Johansen (straydog.no) Tips: Send dine tips til ide@krf.no eller ring 23 10 28 00 Annonser: Kontakt Mona Høvset Tlf 982 87 021 eller e-post til ide@krf.no Trykk: Grøset AS Opplag: 25 200 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad

3

GENERALSEKRETÆR KNUT H. JAHR

BLI MED PÅ LAGET! Valget i 2013 ga KrF økt innflytelse på politikken på den nasjonale arenaen. Gjennom samarbeidsavtalen med regjeringen, har vi fått mulighet til å påvirke utviklingen i landet på en helt annen måte enn de foregående åtte årene med rødgrønt styre. Helse, rus og psykisk helse, reservasjonsmulighet for fastleger, barn og unges oppvekst, ivaretakelse av vår kristne kulturarv, vilkårene for frivilligheten Knut H. Jahr og mange andre KrF-saker er på dagsordenen.

Selv om vi ikke sitter i regjeringen, blir vi lyttet til fordi regjeringen gjennom samarbeidsavtalen har forpliktet seg til å først finne løsninger med KrF og Venstre. Det gir betydelige muligheter, selv om det selvsagt også kan være utfordrende.

Samtidig vet vi at det som skjer i lokalsamfunnet, er det som påvirker hverdagen aller mest. Det er i kommunene vi har mulighet for å skape det varme og nære samfunnet som vi mener gir det gode liv.

KrF vil ha deg med Det er bare ett og et halvt år igjen til kommune- og fylkestingsvalget.

KrF har i dag over 650 lokalpolitikere som gjør en imponerende jobb for lokalsamfunnet. Vi har nærmere 40 ordførere og varaordførere.

MIN FØRSTE JOBB:

I Norge må politiske partier stille valglister for å få stemmer.

Da sier det seg selv at en av våre viktigste oppgaver framover er å finne gode KrF-representanter som er villige til å stå på KrF-lista.

Jeg våger påstanden at samfunnsengasjement og vilje til å ta på seg ansvar i lokalmiljøet er en sentral del av vårt kristne forvalteransvar.

Her kommer min utfordring til deg. Kanskje det er nå du skal si ja til å stå på lista? Spør deg selv om du etter mange år som tilhenger og tilskuer nå skal komme ned fra tribunen? Mange KrF-ere har sittet over tjue år i kommunestyret. Noen jeg har snakket med sier at de ønsker avløsning. Kanskje det er du som nå skal overta stafettpinnen? Herved er du utfordret!

Spør noen du kjenner Kanskje du vet om noen i ditt nærmiljø som du tror kan egne seg på lista? Kjenner du flere som tenker som deg om verdier og politikk?

Det skader ikke å spørre dem. Mange som i dag er politisk aktive, sier de er det fordi noen spurte dem om å stå på valglista.

Noen føler kanskje at de ikke har stålkontroll på alle deler av politikken til KrF. Jeg skal gjøre mitt for at de som er villige til å stå på listene skal få den skoleringen og oppfølgingen de trenger.

Kom og bli med på laget.

GEIR SIGBJØRN TOSKEDAL

STORTINGSREPRESENTANT FOR ROGALAND Hva var din første jobb?

Min første betalte jobb var som gutt i barneskolen da jeg syklet for å varsle bønder og deltidsarbeidere om at sildoljefabrikken Eidsknappen hadde fått fiskebåt som skulle losses eller fraktebåt som skulle lastes. Min onkel Trygve var formann på fabrikken, og fikk dermed tak i meg som budbærer.

Har du fått bruk for noe du lærte i denne jobben senere?

Ja, jeg lærte meg å utføre en viktig nærings- og samfunnsoppgave. Mitt lille bidrag hastet og var viktig. Det var ikke rom for tull eller slendrian. Jeg måtte være nøye med opplysninger om tidspunkt og omfang. Det å få oppgaver og å bli vist tillit betyr utrolig mye. Dessuten lærte jeg sammenhenger innen fiske, foredling, næringsliv, bygdeliv og ikke minst betydningen av å stå i en meningsfull sammenheng der det å yte betyr mer enn å nyte.

Hvis du ikke hadde jobbet med politikk i dag, hva ville du gjort?

Da hadde jeg fortsatt i jobben jeg har permisjon fra, som rektor for Karmøy Kulturskole med over 30 ansatte og cirka 1400 elever – og litt deltids turbusskjøring. Med rektorerfaring i 27 år fra folkehøgskole og musikk- og kulturskole, har jeg fått delta i mestrings- og identitetsbygging hos barn og unge. Karakterbygging uten karaktersetting, det passer mitt menneske- og samfunnssyn.

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

4

LIKESTILLING anno 2014

TEKST: MONA HØVSET FOTO: JULIE K. FLOBERG

– Det er likestillingskamp i revers om Norges andre kvinnelige statsminister opphever sexkjøpsloven.

Kvinner er ikke til salgs, verken på gata, på firmafest eller på kontoret, slo Dagrun Eriksen fast.

Det vanket mange lovord etter Dagrun Eriksens tale til lokalpolitikerkonferansen i Stavanger, ikke minst fra kvinnene. Den fungerende partilederen valgte nemlig å vie hele talen til å snakke om kvinnepolitikk – internasjonalt og i Norge.

Kvinnekroppen er ikke til salgs – Å oppheve sexkjøpsloven sender et signal om at her er det fritt fram.

Det er det motsatte av hva norske kvinner ønsker, sa hun. Eriksen kritiserte samtidig de rødgrønne for å ha sviktet i å håndheve sexkjøpsloven.

– Stockholmpolitiet er på lag med de prostituerte, men her i Norge setter politiet i gang operasjon husløs, der de tar folk som leier ut leiligheter i tilfelle det er til prostituerte som selger sex.

Kjære Oslopoliti, dere har ikke mandat til å arrestere leiligheter, men horekunder!

Retusjering av virkeligheten Eriksen løftet kvinnekamp på bred front;

Nye mål for kvinners utvikling Inspirert av tusenårsmålene, lanserte til slutt den fungerende partilederen fem konkrete, tidsbestemte og målbare mål for kvinners utvikling i Norge for denne stortingsperioden: •

Halvering av antall horekunder

•

Etterforske alle anmeldte tilfeller av vold i nære relasjoner

•

10 prosents reduksjon i kvinners sykefravær

•

Redusere aborttallene med 10 prosent

•

Halvere arbeidsledigheten blant minoritetskvinner

kvinnehelse, arbeidsordninger, kamp mot seksuell trakassering og retusjering av virkeligheten.

– Med en enkel app på mobilen, kan man pynte på utseendet sitt, fortalte hun, og avslørte et før-og-etter-bilde av seg selv.

– Hvilket inntrykk skaper vi for kommende generasjoner? Hvorfor er så

Å oppheve sexkjøpsloven sender et signal om at her er det fritt fram mange misfornøyde med seg selv?

Kvinner og menn må møte de samme krav til kompetanse, men kvinner må slippe å «tilleggskvalifisere seg» gjennom utseende og antrekk. Vi kan starte med å merke reklame som er retusjert.

Tusenårsmålene Dagrun Eriksen tok for seg FNs tusenårsmål – åtte tydelige mål som skal nås innen 2015 for å bekjempe fattigdom i verden.

– Med litt under to år igjen før tusenårsmålene utløper, er det viktig at verden ikke gir opp, men styrker arbeidet opp mot de fattigste og mest marginaliserte. Norge bør spesielt satse på utdanning og investeringer for inkluderende vekst, for å sikre at flere får tilgang til arbeidsmarkedet.

Her kan regjeringen starte med å følge opp KrFs forslag om et investeringsfond for Afrika.

FNs nyeste rapport viser god fremgang på mange områder, men de fleste målene som ble satt i år 2000 vil ikke bli oppnådd i tide. Verden er lengst unna måloppnåelse på tusenårsmålene som særlig omhandler kvinner, fortalte Eriksen.

– Erfaringen fra 2000-2015 er likevel at det nytter. Vi har oppnådd store fremskritt som har endret livet til flere hundre millioner av mennesker – mange av dem barn.

5

- I Afrika merker mange allerede effektene av klimaendringene på kroppen, sier klimarådgiver Vitumbiko Chinoko.

Å leve med

KLIMAENDRINGER TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD. FOTO: JULIE FLOBERG.

I Norge blir klimadebatten ofte preget av ambisiøse mål, teknologi og teori. I andre deler av verden er effektene av global oppvarming høyst reelle og praktiske. Vitumbiko Chinoko har arbeidet med lokale klimatilpasningstiltak i Malawi, og har inngående kjennskap til hvordan klimaendringer allerede i dag påvirker hverdagen til mange mennesker.

– Noe av det alvorligste er redusert matvaresikkerhet. Klimaendringene gir

De som bidrar minst til CO2-utslipp, er de som lider mest endrede nedbørsmønstre. Langvarig tørkeperioder etterfulgt av enkeltdager med massivt regn, gjør det svært vanskelig å skape gode vekstvilkår for jordbruket, sier Chinoko. Han forteller også at flere og flere innsjøer tørker inn, og det gir mindre muligheter for lokale fiskere. Økt spredning av sykdommer er annen, og kanskje litt mindre åpenbar, effekt av et varmere klima.

– Jeg kommer selv fra et fjellområde i Malawi. Da jeg var liten, hadde vi aldri problemer med malaria fordi det var for kaldt til at malariamyggen kunne leve der, forklarer Chinoko.

– De siste årene har det derimot blitt stadig varmere. Det gjør at malariamyggen flytter seg gradvis oppover i fjellet, og på den måten blir også sykdommen mer utbredt.

Tiltak for tilpasning Chinoko arbeider for ACT Alliance, en sammenslutning av over 140 kirker og organisasjoner, deriblant norske Kirkens Nødhjelp. De arbeider for å forbedre leveforholdene for fattige over hele verden, og tilpasning til et endret klima er et viktig område.

– Vi prøver blant annet å utbre teknikker som gjør at fuktigheten som kommer når det først er regn, kan bli bevart i jorda i lengre tid. Det gir mer forutsigbarhet for bøndene og styrker matproduksjon og matsikkerhet. Mer solide demninger gjør det også lettere å fange opp regnvann, sier Vitumbiko Chinoko.

Han forteller at det gjøres mye arbeid for å påvirke myndighetene i områdene som rammes.

– Politikerne i for eksempel Malawi tar ikke nok tak i disse problemstillingene.

Vi prøver å påvirke dem til å bygge mer solide broer, demninger osv. Endrede regnmønstre gjør at nye områder blir utsatt for flom og oversvømmelse.

Det må man ta hensyn til når man skal bygge ut infrastruktur.

Rike land må vise ansvar Samtidig som afrikanske politikere må bli flinkere til å tenke tilpasning, er klimagassutslippene fortsatt noe de rike landene må ta mest ansvar for.

– Det er et spørsmål om rettferdighet.

De som bidrar minst til CO2-utslipp, er dessverre de som lider mest. Derfor må de rike landene gå foran og kutte i utslippene, så vi kan begrense den globale oppvarmingen på sikt. Det er tregheter i klimasystemet, så mange av de effektene vi ser nå, vil komme uansett. Vi må forhindre at det blir enda verre i fremtiden.

Chinoko oppfordrer Norge til å bruke sin lederposisjonen i verden på en positiv måte.

– Norge gjør mye bra på bistand, og støtte til klimatilpasningstiltak er veldig viktig. Jeg tror stadig mer kunnskap om disse problemstillingene er helt avgjørende.

6

Hans Olav Syversen forteller om KrFs gjennomslag i samarbeidsavtalen med regjeringen

Bergensbyråd Filip Rygg lyser alltid opp foran kamera

LO K A L P O L I T I K E R KO N F E R A N S E N FOTO: MONA HØVSET

I januar var det duket for inspirasjon, debatt og felleskap, da over 270 KrF-ere var samlet til lokalpolitikerkonferanse i Stavanger. Her er et lite innblikk.

Pausene benyttes flittig til å snakke med stortingspolitikerne - her Kjell Ingolf Ropstad fra Aust-Agder

Landskontorets Unni Wibeto Østbye (t.v.) holder som vanlig orden på registeringen. Her flankert av Vennesla-ordfører Torhild Bransdal.

Hans Olav Syversen i samtale med stolt KrF-er og TV-kjendis Olav Grimdalen Jr fra Tangerudbakken borettslag.

Generalsekretær Knut H. Jahr i aksjon

7

Kari Lindtveit sørger for at folk kommer seg tilbake på plass.

Det var stor interesse rundt Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanners innledning om kommunereform.

UNGDOMMENE SKJENKET SYVERSEN TEKST OG FOTO: MONA HØVSET

KrFU skjenket fungerende parlamentarisk leder Hans Olav Syversen en ekstra flaske tran for å gi ham enda større gjennomslag hos regjeringen.

– Du trenger enda mer tran, sier KrFU-leder Emil André Erstad til Syversen.

- Problemet er ikke at Hans Olav får for mye gjennomslag, vi vil at han skal få mer. Vi håper KrF nå får enda mer oppsving.

Opptrinnet fant sted etter at Frps Per Sandberg hadde kritisert KrF for å ha fått for mye gjennomslag.

Til NRK sa Sandberg at han mener både Venstre og KrF «har inntatt altfor mye tran og spist for mye ribbe i jula».

Dagrun Eriksen kan ikke annet enn å smile av Sandbergs uttalelse.

- Det er en veldig god attest å få for et parti at vi får til for mye. Per Sandberg og Frp må også forstå at alle seirene Frp har fått, har de fått på grunn av samarbeidet med oss. Lykke til med å finne mer konstruktive samarbeidspartnere i SV og Ap! sier hun.

8

VIL HA MER NÆRVARME

TEKST OG FOTO: MONA HØVSET

- Kristendemokratiet handler om å få opp varmen i samfunnet, sa Alf Svensson.

- Det er ikke nok med statens fjernvarme.

Vi trenger nærvarmen som finnes i familien, poengterte Svensson, tidligere leder av Kristdemokraterna (KD), KrFs søsterparti i Sverige.

Fra 1973-2004 var Alf Svensson partileder, og ledet også KD til deres beste valgresultat på 11,3 % i 1998. Siden 2009 har han vært medlem av Europaparlamentet. Og det er ingen tvil om at 76-åringen fremdeles har engasjementet i behold og

er en brennende kristendemokrat.

- Det vår tid trenger mer enn noe, er en gjenfødelse av troen på menneskeverdet, sa han, og fortalte om da Angela Merkel, lederen for det tyske kristendemokratiske partiet CDU, fikk spørsmål om hva som skiller hennes parti fra de andre. - Det er C-en, sa Merkel. Kristendommen.

- Hvert parti må ha sitt unike argument for å være til. Vi må vite hvorfor vi eksisterer, sa Svensson. - Vi har ikke monopol

på verdiene, men må stå opp for verdiene. Det er disse verdiene vi må bygge demokratiet på.

Han utfordret forsamlingen, og spurte: - Hvordan kan vi på en bedre måte presentere våre verdier? Ikke firkantet eller med pekefinger, men som noe positivt og nødvendig. Det er verdier som er prøvd gjennom 2000 år.

Aud Kvalbein, byråd for eldre i Oslo, og Bettina Husebø, ved senter for alders- og sykehjemsmedisin.

MORGENDAGENS

ELDREOMSORG - Vi trenger et nytt syn på eldre, sier Aud Kvalbein, KrFs eldrebyråd i Oslo, og viste til at statens senior definerer seniorer fra fylte 50. - Ikke alle eldre er pleietrengende.

Den nye eldregenerasjonen har bedre helse og bedre økonomi, den er mer mangfoldig og vil bo hjemme.

Kvalbein peker også på at det er nødvendig med endringer i eldreomsorgen. - Dagens eldreomsorg er ikke økonomisk bærekraftig og vi har ikke nok hender, sier hun. - Vi tar ikke nok vare på folks restfunksjonsevne og gir dem dermed ikke den livskvaliteten de kunne fått.

5

PÅ KONFERANSEN

Helga Marie Bjerke sammen med Rigmor Andersen Eide

Helga Marie Bjerke (40 år) fra Tromsø i Troms, er på

sin tredje KrF-konferanse.

- Bettina Husebøs foredrag om verdig omsorg for døende, gjorde inntrykk. Høydepunktet var likevel muligheten til å treffe stortingsrepresentantene for å spørre om og kommentere aktuelle saker. Også har jeg fått snakket med mange dyktige og engasjerte lokalpolitikere som får til mye KrF-politikk.

Gode samtaler, solide foredrag og en strålende festkveld ga mange fornøyde konferansedeltakere. Idé tok en prat med noen av dem.

TEKST OG FOTO: DAG ANDREAS FEDØY

Bjarne Skogestad sammen med Karl Johan Hallaråker

Brynjar Høidebraaten sammen med Dagrun Eriksen

Odd Bjarne Skogestad (62 år) fra Fjell i Hordaland

Brynjar Høidebraaten (50 år) fra Våler i Østfold

Marie Ljones Brekke sammen med Line Henriette Hjemdal

Merete Egge sammen med Geir Jørgen Bekkevold og Jorunn Hallaråker

Marie Ljones Brekke (25 år) fra Stavanger i Rogaland

Merete Egge (38 år) fra Eide i Rogaland er på sin andre

har vært med på 6-7 konferanser i partiet. Denne gang festet han seg spesielt ved Bettina Husebøs innlegg om omsorg og verdighet for døende og Magne Supphellens foredrag om kristne verdiers betydning for norske lokalsamfunn i 2014.

- Det er mange flotte og dyktige KrF-ere i alle deler av landet, og jeg har snakket med flere som jeg ikke kjente fra før! Egentlig var hele konferansen en «höjdare», men festkvelden var spesielt god. Festlige programledere, god stand-up-komiker og ikke minst trioen som sang.

har ikke oversikt over hvor mange konferanser hun har vært på.

– Det har blitt en del siden jeg ble aktiv i partiet for 4 år siden.

Jeg synes seminaret om kristne verdier på søndagsmorgenen var veldig spennende. Jeg likte også å høre på de lokale erfaringene fra Trond Arne Pedersen og Anne Kristin Bruns. Høydepunktet var nok festkvelden. Det var god stemning, rett og slett!

har vært på hele 10 konferanser i KrF. - Det har vært mange spennende og lærerike foredrag, men det som nok ga meg aller mest var nok seminaret om «å involvere ungdom i politiske prosesser» med Stian Seland og Ida Lindtveit. Det å treffe unge, engasjerte politikere, er alltid herlig. Konferansens høydepunkter har alltid vært, også i år, pausene. Det å kunne treffe gamle og nye venner og kolleger, og dele erfaringer med disse, det er alltid godt og nyttig.

konferanse i KrF. Hun synes det er lett både å komme i kontakt med folk og få praten til å gå.

- Det var flott å høre Alf Svensson snakke om det å være kristen demokrat. Jeg setter stor pris på foredrag som tar opp verdigrunnlaget vårt. Da kjenner jeg at jeg hører hjemme i KrF. Høydepunktet var utvilsomt festkvelden. Godt selskap, god mat og god underholdning!

9

10

TEMA: ”DØDSHJELP”

DØDEN NÆR TEKST: JULIE K. FLOBERG FOTO: MENNESKEVERD

TEKST: JULIE K. FLOBERG

Som en av Norges eksperter innen feltet, uttaler filosof Lars Johan Materstvedt seg ofte i debatten om aktiv dødshjelp. Lite forberedt var han på selv å se døden i hvitøyet.

– For ni år siden holdt jeg på å dø. Blodtrykket hadde bygd seg opp over mange år, og da jeg ble akuttinnlagt var det skyhøyt.

Dessuten hadde jeg nyresvikt, forstørret hjertevegg og blødning i ett øye. Om innleggelsen hadde drøyd et døgn eller to til, kunne trykket tatt livet av meg. Du kjenner det som om bena blir revet under deg.

Det er veldig eksistensielt.

– Det som overraska meg mest var hvor lite autonom jeg var. Jeg visste jo i teorien at det er slik. Jeg hadde forsket på døende pasienter, og hadde dessuten deltatt aktivt på kommunikasjonskurs sammen med svært erfarne kreftleger. I tillegg hadde jeg spilt rollen som pasient i utdannelsen av medisinstudenter. I praksis var det mye verre.

– Jeg hadde problemer med å tenke.

For en filosof er det temmelig ille, legger Materstvedt lakonisk til.

Han tror det er vanskelig for alvorlig syke å få med seg informasjon, fordi den kan oppleves som en trussel. Man klarer ikke å høre etter fordi man ikke vil høre.

– Min opplevelse gjorde meg enda mer klar over hvor lite kontroll man har som alvorlig syk. Argumentene i denne debatten dreier seg ofte om selvbestemmelse.

Jeg setter spørsmålstegn ved hvor reell den er når man er livstruende syk. Å velge mellom å leve og dø er ikke som å gå å handle i butikken og velge mellom

produkter. I hvor stor grad er pasienten i stand til å velge i slike situasjoner?

Livsfarlig saus av begreper Det er mange eksempler på at behandlingsbegrensning – å ikke starte eller avslutte livsforlengende behandling hos døende, kombinert med lindrende tiltak – og ”aktiv dødshjelp” blandes i den offentlige debatten. Hvordan tror du slik begrepsforvirring kan spille inn?

– Hjelp til å dø er noe helt annet enn hjelp til døende. Det er en fundamental forskjell på å ta liv med dødbringende medikamenter og å la mennesker dø av sykdommen. Dersom man sauser dette sammen i lovgivningen, kan det bokstavelig talt være livsfarlig.

Materstvedt mener begrepet «aktiv dødshjelp» må skrotes.

– Begrepet sier ikke noe om slik «hjelp» er frivillig eller ei. I Nederland, og i den internasjonale forskningslitteraturen, brukes begrepene «eutanasi» og «legeassistert selvmord». Førstnevnte innebærer at en lege dreper pasienten ved å setter dødelige injeksjoner på dennes frivillige og kompetente forespørsel; i sistnevnte gir legen pasienten en overdose dødbringende medisiner som pasienten kan innta selv, presiserer han.

– Om en lege setter dødelige injeksjoner på pasienter som ikke kan spørre om det,

som alvorlig skadde nyfødte og alvorlig senil demente, er det ikke eutanasi men mord i nederlandsk straffelov. Det er også mord om pasienter tas livet av dersom de kunne ha spurt, men ikke spurte.

Eutanasi til barn I Nederland skyldes nesten 3 av 100 dødsfall i 2010 eutanasi, ifølge en studie publisert i tidsskriftet The Lancet (2012).

Man må ikke være fysisk syk eller døende for å få innvilget eutanasi, og det gis også til barn ned til 12 år.

I Nederland kan et alvorlig psykisk sykt eller handikappet barn få eutanasi – Satt på spissen kan et alvorlig psykisk sykt eller handikappet barn få eutanasi i Nederland. I februar i år gikk Belgia enda lenger, og vedtok eutanasi for barn uten noen nedre aldersgrense.

Begge lands lover har to hovedkrav: Lidelsen skal være såkalt utålelig, og det skal ikke være utsikter til forbedring. Det vil gjelde for eksempel lamme trafikkskadde.

Den belgiske loven nevner eksplisitt «ulykker» som en grunn. Legeassistert selvmord gis også ved psykisk sykdom,

11

LARS JOHAN MATERSTVEDT Doktorgrad i politisk filosofi Professor i filosofi ved NTNU Tilkjent professorkompetanse i medisinsk etikk av Det medisinske fakultet, NTNU. Tidligere forsker i Kreftforeningen, og har en rekke internasjonale publikasjoner, inkludert i Lancet Oncology og Oxford Textbook of Palliative Medicine.

For mer info,

se www.materstvedt.net

men skal godkjennes av to psykiatere.

– Hvordan kan en psykiater si med sikkerhet at en person er uhelbredelig psykisk syk og uten framtidsutsikter?

Og hvordan kan en alvorlig syk psykiatrisk pasient være autonom nok til å bestille sin egen død? spør Materstvedt.

Hvem vil dø?

Filosofen mener propaganda har gitt en feilaktig fremstilling av hva dette handler om.

– Det fremstilles som om eutanasi er siste utvei for en pasient som nærmest skriker seg ut av livet. Det er langt fra sannheten. Smerter som faktor i forespørslene har falt som en stein de siste tiårene, og ofte er pasienten nokså oppegående og ønsker å dø før det kroppslige forfallet setter inn for fullt. Dessuten har psykososiale forhold blitt stadig viktigere, mens rent medisinske forhold har kommer mer og mer i bakgrunnen.

Materstvedt forteller om en utenlandsk kollega som er anestesilege, og som ble spurt av en pasient om å få eutanasi.

Legen spurte henne hvorfor hun ikke bare kunne ta sitt eget liv ved å samle opp medisiner til en overdose, det er jo ikke forbudt.

– Det kom frem at kvinnen ønsket hjelp, ikke hjelp til å dø. Og dette er sakens kjerne. Om jeg spør om hjelp til å dø, er det det jeg virkelig vil ha? Også

nederlandske leger avviser halvparten av forespørslene, og mistenker depresjon i ca. 1/3 av disse tilfellene. Altså mener de at pasientene ikke vet sitt eget beste, og at de ikke er i stand til å foreta et fritt valg.

Svingende dødsønske Materstvedt ble utfordret av studentene sine på om han selv er for eutanasi.

– I prinsippet ja, men i praksis nei, svarte jeg. Det er pasientens liv. Vi lever i en individualistisk tid og i et samfunn det selvbestemmelsesretten står sterkt. Men i praksis: Hva er det egentlig pasienten vil?

Viljen til å leve kan svinge voldsomt. Det er ikke sjelden at pasienten ønsker å dø ved frokost, men at livet likevel er verdt å leve ved lunsj. Dette vet klinikere som arbeider med døende, og det er også dokumentert vitenskapelig.

– Dessuten er det mye som tyder på at psykisk sykdom overses eller er underdiagnostisert hos døende. Er kvinnen som sier hun vil dø kanskje egentlig deprimert?

Sakens kjerne er at du risikerer å ta livet av noen som ikke vil det.

Han mener ropet om eutanasi kan være beslektet med kvaliteten på pleien, men synes det er et tankekors at det i hovedsak er rett til å dø-organisasjoner og utenforstående som driver debatten i Norge, og ytterst få pasienter og ingen pasientorganisasjoner.

Skal det bli legens plikt å ta liv? spør Materstvedt.

– Det er lite fokus på legers selvbestemmelse i den norske debatten. I Nederland har de for tiden en reservasjonsdebatt, som her, bare at der diskuteres det om legene skal ha lov til å reservere seg mot å henvise til eutanasi, avslutter han.

LAND SOM TILLATER EUTANASI OG/ELLER LEGEASSISTERT SELVMORD: Eutanasi og legeassistert selvmord er lovlig i Nederland, Belgia og Luxembourg.

Det er ingen krav til fysisk sykdom, loven baseres på den subjektive lidelsen og manglende utsikter til forbedring.

I statene Oregon, Washington, Montana og Vermont er legeassistert selvmord legalt, mens eutanasi er forbudt. Men det er, i motsetning til i BeNeLux-landene, krav om dødelig sykdom, definert som maksimalt 6 måneders forventet levetid.

I Sveits har de en straffelov som åpner for uegennyttig assistanse ved selvmord, også gitt av lekfolk. Det er ikke krav om dødelig sykdom.

12

TEMA: ”DØDSHJELP”

TEKST: MONA HØVSET

Det gjorde sterkt inntrykk då KrFs Astrid Aarhus Byrknes song delar av bodskapen sin på Stortingets talarstol under ein debatt om aktiv dødshjelp.

Fleire tok til tårene då Astrid, som er inne som vararepresentant medan Knut Arild Hareide er i pappapermisjon, song eit vers frå songen «Men går eg øve engene».

Astrid, som også er ordførar i Lindås, er lokalt kjend som den syngjande ordføraren. No er ho også den syngjande stortingsrepresentanten. Usikker på om det var tillate å syngje i stortingssalen, spurde ho kollega Olaug Bollestad om det var lov.

Heller ikkje ho visste om noko så uvanleg var lov, og Astrid fann at ho ville spørje stortingspresidenten.

- Vi må fokusera meir på lindrande b ehandling, på tilrettelegginga for ein verdig død, både for den som er i situasjonen, og for dei pårørande, sa Astrid i innlegget sitt. - I mitt virke som sjukepleiar gjennom mange år har eg lært at nettopp nærleik,

Dersom du ikkje har høyrt Astrids vakre song, kan du bruka mobiltelefonen din og skanna QR-koden her:

openheit og det å vera til stades er viktig.

Det er krevjande, men vi menneske er heile menneske og har ulike behov. Difor er dette veldig viktig.

- Aktiv dødshjelp er ikkje løysinga. Det er ikkje eit alternativ i livets siste fase. Vi må sikra ei verdig avslutning på livet, og vi må òg vareta pårørande. Aktiv livshjelp er derimot det vi må fokusera på. I den vakre teksten «Men går eg øve engene» står det noko viktig. Og president, er det lov å syngja ei strofe?

- Det går sikkert bra! svara presidenten.

Og så stemde ho i: - Så eg på mine stiar mot forgjengelse og høst, ikkje reddast for den ytterste grindå. Det er det det handlar om: å «ikkje reddast frå den ytterste grindå». Vi skal ha aktiv livshjelp.

KrFs program om livshjelp til døyande KrF meiner at livshjelp er viktig for å sikre ein verdig død. Livshjelp betyr å lindre smerte, både gjennom medisinar, psykososiale og andelege/eksistensielle tilbod. Dette gjeld alle nivå i helse- og omsorgstenesta der menneske i den siste fasen av livet og deira pårørande er.

Vi må byggje kompetanse og kapasitet innanfor lindrande (palliativ) behandling for døyande i alle aldrar. KrF ønskjer fleire lindrande einingar for behandling i sjukehusa, hospice og ambulante team for lindrande behandling som dekkjer kommunane

13

TROEN ER NATURLIG I DET OFFENTLIGE ROM TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD. FOTO: MONA HØVSET.

– KrFs visjon er et livssynsåpent samfunn der religion og livssyn har en naturlig plass i det offentlige rom, sier Karl Johan Hallaråker. Han har ledet KrFs utvalg for tros- og livssynspolitikk.

I fjor høst arbeidet et eget utvalg i KrF med fremtidens tros- og livssynspolitikk, og i slutten av januar i år la KrF-utvalget frem sin rapport. De vurderte blant annet en del forslag fra det regjeringsoppnevnte Stålsett-utvalgets innstilling om det samme temaet (NOU 2013:1).

– Jeg er glad for at vi har kunnet arbeide grundig med en del av disse problemstillingene. Dette er et viktig politikkområde for KrF, sier sentralstyremedlem Karl Johan Hallaråker.

Han forklarer at KrF-utvalget har kommet med sine anbefalinger på selvstendig grunnlag. Nå blir det opp til KrFs partiorganer å ta stilling til hva som bør bli reell politikk fremover. Flere av utvalgets forslag er innspill til programprosessen mot 2017, der hele partiet skal involveres.

– Jeg tenker det er helt naturlig at det er ulike meninger om noen av de konkrete forslagene vi tar opp. Avgjørelsene om hva som blir KrFs politikk tas i partiets styrende organer, sier han.

Kristendommens betydning Hallaråker mener utredningen fra Stålsett-utvalget er verdifull og gir et godt grunnlag for mange viktige debatter i tida fremover. Samtidig peker han også på noen svakheter.

– Noen ganger føles det som Stålsettutvalget mener vi får et livssynsåpent samfunn hvis vi bare skyver kristendommen

litt unna og gir den mindre plass enn i dag. Men det er helt feil tenkt, sier Hallaråker og utdyper: – Kristendommen har spilt en uvurderlig sivilisatorisk rolle i utviklingen av landet vårt. Dette skriver vi mye om i rapporten. Vi bør holde på vår kristne arv, samtidig som vi også gir plass for troende fra andre religioner. Slik får vi et samfunn der vi har åpenhet for religion og livssyn som en naturlig del av livet.

Religiøse plagg og symboler Ett av punktene som vakte oppsikt, var at utvalget gikk inn for at en på sikt bør tillate bruk av religiøse hodeplagg, som turban og hijab, i politiet. I dagens stortingsprogram går KrF imot dette.

– Her var vi uenige innad i utvalget, men flertallet vårt mener at symbolsk betydning i seg selv ikke er en god nok grunn til å forby religiøse hodeplagg, forklarer Hallaråker og legger til at det i så fall vil være snakk om enkelte plagg som det lages en uniformsutgave av, som en egen polititurban eller politihijab.

– Det er en selvfølge at alle som utøver makt - som politi og domstoler - opptrer i lojalitet mot norsk lov og gjeldende retningslinjer. Men slike habilitets- og lojalitetsregler bør kontrolleres på andre måter enn ved å nekte tilpassede religiøse symboler og plagg, sier Karl Johan Hallaråker.

Vi bør holde på vår kristne arv, samtidig som vi også gir plass for troende fra andre religioner, sier Karl Johan Hallaråker

Les hele rapporten fra KrFs tros- og livssynspolitiske utvalg ved å skanne QR-koden.

14

POLITISK H ØY D E H O P P E R

DAGRUN JOFRID ERIKSEN Født 28. juni 1971 Stortingsrepresentant 1997-2013 1. nestleder i KrF: 2004Nivå i Candy Crush: 380

– Det er ikke posisjonen, men KrF-prosjektet jeg brenner for. Vi har et så mye større potensial enn det vi har fått ut, sier Dagrun Eriksen.

Etter 16 år på Stortinget er KrFs 1. nestleder Dagrun Eriksen på ingen måte ferdig med politikken. Siden nyttår har hun vikariert som partileder for Knut Arild Hareide, mens han er i pappapermisjon.

– Jeg har sagt at han gjerne kan ringe hvis han har behov for å kobles på eller vil gi innspill. For øvrig har vi et så bra team på Stortinget og landskontoret at han kan slappe helt av.

Hun innrømmer at rollen som partileder gir en annen autoritet enn hun har som nestleder.

– Det gir fullt av muligheter, og samtidig et tyngre ansvar, som i debatten rundt fastlegers reservasjonsmulighet.

– Da saken kom opp på regjeringsnivå, var det viktig at jeg satte ned noen klare forventinger fra KrF. Fryktet du noen gang at hele avtalen med regjeringen kunne ryke?

Jeg sa til stortinggruppa at jeg ikke måtte skygge for dem som kunne KrF-ting - Nei. Vi hadde så god tone i sonderingene, og vi har en regjering som trenger å ha oss med. Når høringen er over, forven-

ter vi at det blir en reell reservasjonsadgang, samtidig som pasientsikkerheten sikres. Det som har bekymret meg, var at dette skulle kastes inn i hvert kommunestyre.

Hvor fristet var du til å gå inn i regjering, bli minister og få enda mer innflytelse?

- Når jeg har sett at folk har «tusta det te», har jeg tenkt at det hadde vært moro å prøve seg som minister. Det legger jeg ikke skjul på, innrømmer hun. - Hvis jeg bare hadde tatt hensyn til Dagrun, kan det hende det hadde endt annerledes.

Men Dagrun henger så tett sammen med partiet at det nok hadde vært en kortvarig lykke. Jeg bestemte meg tidlig for at min

15

2

4

1

3

situasjon måtte legges på utsiden. Mitt mandat var KrF, ikke Dagrun. Jeg valgte KrF på grunn av politikken og måtte se hvor mye vi fikk igjen for dette.

Kvotert inn av faren Det var egentlig litt tilfeldig at Dagrun Eriksen ble aktiv i KrF. Faren var med i lokalpolitikken, og KrF trengte kvinner og unge til valglisten i Kristiansand.

– Jeg ble kvotert inn på listen sammen med et par av søsknene mine, sier hun.

Dagrun ble plassert på 32. plass – en høyst usikker plass med 11 representanter i bystyret. Det var imidlertid mange foreldre som kjente henne fra kor- og ungdomsarbeidet, og hun ble krysset inn og mange foran ble strøket. Overraskelsen var stor da det viste seg at hun slo sin far med fire stemmer.

– Jeg kom inn og han ikke, forteller Dagrun, som fort skjønte at hun måtte lese programmet. – Jeg ble virkelig hektet av å lese partiprogrammet. Det stemte så godt med hvordan jeg hadde bygd opp livet mitt; rundt familie, frivilligheten og verdier i samfunnet. Tenk at et parti hadde satt dette i system!

Det gjelder å lete etter KrF-koden på alle politikkfelter Med rullings inn i forsvarskomiteen Da Jon Lilletun ble minister i sentrumsregjeringen i 1997, rykket vararepresentant

Dagrun Eriksen inn på Stortinget og i forsvarskomiteen. Den litt rare jenta med rullings på baklomma, som hun selv sier.

– Jeg sa til stortingsgruppa at jeg ikke måtte skygge for dem som kunne KrF-ting.

Flere mente de ikke kunne sette denne nye, unge jenta i forsvarskomiteen, men Jon Lilletun mente at dette kom Dagrun til å takle.

– Når et forbilde og en av de flotteste politikerne du kjente, ser noe i deg, da begynner du å tro på at du kanskje kan klare det.

Den ferske representanten lurte veldig på hva KrF mente om forsvarspolitikk. I partiprogrammet var det lite hjelp å få, syntes hun, utover at Norge måtte forbli i NATO. – Jeg måtte finne KrF-koden på forsvarsfeltet. Det begynte å komme

1. Første skoledag for Dagrun Pedersen 2. Dagrun som fersk stortingsrepresentant, anno 1997

16

3. Dagrun med sine foreldre Torun og Håkon. Faren døde i 2006.

4. Det er selvsagt sørlendingen som ror Inger Lise Hansen og Dagfinn Høybråten inn til valgkampåpningen i Arendal 2007 5. Med 2. nestleder Knut Arild Hareide og partileder Dagfinn Høybråten.

6. Hareide er blitt partileder og Bjørg Tysdal Moe 2. nestleder 7. Jon Lilletun hadde tro på jenta med rullings i baklomma.

8. Etter 16 år er det rart å ikke sitte på Stortinget lenger, men Dagrun gleder seg til å være nestleder på heltid.

5 7

6

8 referater fra veteraner som hadde vært i Libanon og i FN-styrkene, og vi lærte om senvirkninger. Vi fikk en etikkdiskusjon om hvordan vi driver vårt forsvar og vårt internasjonale engasjement.

Det er et behov for at vi som politikere tar ansvar for soldatene vi sender ut, og vi startet en tradisjon, der politikerne møtte styrkene når de kom hjem.

Tiden i forsvarskomiteen lærte Dagrun å lete etter KrF-koden på alle politikkfelter, enten det er i forsvarspolitikken eller i familiepolitikken, og hele tiden ha med seg verditenkningen.

Lys og mørke På ordtak.no finnes to sitater fra Dagrun om optimisme. «Optimisten trenger å

fortøyes så vi ikke flyr av gårde og blir borte». Hun gjør store øyne og ler hjertelig når hun hører det.

– Er det mulig? Jeg har jo alltid tro på at vi kan lykkes. Samtidig er ordtaket et

Troen har vært helt avgjørende både i de personlige og politiske stormene tegn på at du ikke kan ha bare sånne som meg, sier hun og ler igjen. – Jeg tror vi trenger å forankres, ellers flyr vi litt av sted.

Men samspillet har jeg blitt mer glad i etter

hvert. Først skulle alle bli optimister, så skjønner du at det er viktig å være i et fellesskap.

– Men jeg er nok litt optimist og en politisk høydehopper. Du må sette deg høyere mål. Ikke safe. Når jeg ser tilbake, ser jeg jo at det har gitt noen resultater.

Mange har en forestilling om hvem hun er etter alle disse årene i offentligheten.

Den blide sørlendingen og sprudlende kvinnen på talerstolen som inspirerer andre. Men det er bare halve bildet.

– Min far sa i bryllupstalen at jeg er enten helt på eller helt av. Dagrun som tar på seg onepiece uten sminke og blir veldig mørk, er et motstykke til den Dagrun folk kjenner.

TRE OM DAGRUN

1. Beskriv Dagrun med tre ord 2. Hvordan er det å jobbe med Dagrun?

3. Har du en historie om henne?

Alf Rose Sørgaarden

Marit Brandt Lågøyr

Spesialrådgiver, politisk avdeling.

Sekretær for blant annet programkomité og strategiutvalg.

Jon Håkon Øyen

Seniorrådgiver for KrF stortingsgruppe.

Tidligere rådgiver for Dagrun.

Seniorrådgiver for KrF stortingsgruppe.

Tidligere rådgiver for Dagrun.

1.

Snill, ekte og spontan.

1.

Engasjert, strategisk og omsorgsfull.

1.

Omsorgsfull, levende, dyktig

2.

Veldig morsomt. Mye latter og også mye

2.

Dagrun er inspirerende å jobbe for. Hun

2.

Vil du være med så heng på! Det er sjelden

konstruktiv løsningsorientering, spesielt på et-

3.

unna med det, fordi alt sies med overbevisende innlevelse, så man forstår alltid hva hun egentlig mener å si. En av mine favoritter er: «Det preller av som gåsa på meg!»

preger arbeidsdagen. Hun er også veldig

svært aktiv i arbeidet med taler og er

gjengivelse av ordtak og minst like kreative hører detaljert etter. Men hun kommer ofte

engasjement er veldig smittsomt og det

strak arm. Hun har også mange ideer, er

Jeg har mange! Dagrun har av og til en kreativ formuleringer av resonnementer hvis man

kjedelig å jobbe for Dagrun. Hennes store

har lang erfaring og tar mediesaker på

termiddags- og kveldstid. Da fungerer hun best.

3.

17

sulten på å endre samfunnet.

opptatt av å oppnå politiske resultater, noe

Dagrun har et stort hjerte for mennesker

mye spennende.

rundt seg - både egen familie og andre.

Da jeg var rådgiver for henne i perioden 2004-2005, inviterte hun oss ned på familiens feriested. Der lot hun minstemann på 2 år slippe løs i jordbæråkeren, mens eldstemann på 5 år tok sine første svømmetak under Dagruns inspirerende ledelse, selv om

som gjør at jeg har fått være med på veldig

3.

Jeg har mange. Veldig mange. Men, etter å ha jobba tett sammen de siste syv årene, fant vi ut at det kunne være greit å inngå en gjensidig taushetserklæring. Den har vi begge stor nytte av, så jeg tror ikke jeg skal være den første til å bryte den ...

det bare var 16 grader i vannet. Hun lever som hun lærer: Hun er en familievennlig sjef som legger til rette for å kombinere jobb og småbarn.

Når det blir mørkt, blir også telefonangsten hennes verre. Svette i hendene.

Hjertebank. Vondt i magen. Angst for å ta telefonen når det ringer, for å ringe sin egen mor når det er som verst.

– Det er jo helt vilt å ha telefonangst når du er politiker på dette nivået, sier hun oppgitt. - Folk har trodd at jeg er for «viktig» til å ta telefonen. Det ble litt lettere da jeg sa hva det handlet om, men kan fortsatt være vanskelig, erkjenner hun.

En høyere himmel «Bruk energien på det du kan gjøre noe med, Dagrun. Fokuser på plussene i stedet for minusene.» Foreldrenes kloke ord har blitt til god hjelp i livets mange oppoverbakker for Dagrun Eriksen.

– Da jeg kom inn på Stortinget var livet rosenrødt. Jeg hadde en frisk familie, og hadde akkurat truffet han jeg giftet meg med året etter. Så ble far syk i kreft og døde bare 59 år gammel.

I 2005 fikk Dagrun diagnosen depresjon og ble sykemeldt. Moren har siden vært igjennom et titall operasjoner og utallige cellegiftkurer, og familien har holdt på å miste henne mange ganger.

– Uten en himmel over livet, tror jeg ikke at jeg hadde jeg klart å bli stående i alle oppoverbakker, sier hun ettertenksomt.

– Troen har vært helt avgjørende både i de personlige og politiske stormene.

Jeg har vært sint på Gud, men har samtidig alltid merket at Han har vært der som mottaker for sorg og sinne. Som politiker,

der du representerer et parti, tar du kanskje ikke alle de rufsete sidene dine med ut. Da er det godt å ha et rom i livet der jeg kan slippe til Dagrun som ikke lykkes.

Hun håper og tror erfaringene har gitt henne økt forståelse for mennesker hun møter og jobber for som politiker, og som opplever livet som en lang oppoverbakke.

– Politikken berører menneskers smerte. Jeg ber om at jeg ikke skal trampe inn i menneskers sårbarhet.

1. april er Hareide tilbake, og Dagrun vender tilbake til jobben som nestleder på heltid for KrF. – KrF har et så mye større potensial enn det vi har fått ut. Jeg gleder meg til tiden fram til neste landmøte – og så får vi se!

18

KOMMUNER for fremtiden TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD. FOTO: JULIE K. FLOBERG

KrFs stortingsrepresentant Geir S. Toskedal og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner .

På KrFs lokalpolitikerkonferanse var kommunereform et av temaene som ble diskutert. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) deltok med innlegg på konferansen der han fortalte om sine tanker rundt den varslede kommunereformen.

- Jeg synes det er en del positive signaler fra statsråd Sanner. Jeg opplever at han ønsker en bred prosess, og at vi blir tatt med på råd, sier Geir S. Toskedal som sitter i kommunalkomiteen for KrF på Stortinget. Han er opptatt av at KrF skal spille en konstruktiv rolle i prosessen som nå pågår.

- Nå må vi i første omgang få avklart mer om hva slags tjenester og oppgaver kommunene skal ha ansvaret for fremover.

Den avklaringen skal skje i løpet av 2015 og vil danne grunnlag for å vurdere egen kommunesituasjon.

Stort engasjement Fremtidens kommuner var et tema som engasjerte KrF-erne. Over 30 konferansedeltakere tok ordet i debatten etter Sanners innledning. Toskedal forstår godt at temaet vekker engasjement hos mange.

- Det handler jo i bunn og grunn om

- Hvordan vil du at din kommune skal se ut i fremtiden? KrF vil være konstruktiv i forbindelse med den kommunereformen som kommer, sier KrFs stortingsrepresentant Geir S. Toskedal.

hverdagen til folk. Alle bor i en kommune, og vi forholder oss stadig til kommunen på så mange vis. Kommunen har ansvaret for skole, barnehage, eldreomsorg, vannforsyning, brannvern, renovasjon, arealbruk, kulturtilbud og mye mer. Dette er jo forhold vi alle møter i vårt daglige liv i større og mindre grad, og da er det helt naturlig at folk også har synspunkter på hvordan alt dette bør organiseres og styres.

- For meg er det avgjørende at dette ikke blir en reform der det viktigste er å kutte kostnader eller effektivisering for

Hovedmålet må være at innbyggerne får bedre tjeneste og at kommunene får større fagmiljøer effektiviseringens skyld. Hovedmålet må være at innbyggerne skal få bedre tjenester og at kommunene får større fagmiljøer som gjør det mer attraktivt å jobbe der, utdyper Toskedal.

Ønsker gode diskusjoner Toskedal presiserer at KrF ikke ønsker å tegne noe nytt kommunekart fra Stortinget, men at kartet skal tegnes av kommunene selv. Han oppfordrer blant annet til ikke å bli altfor fastlåst i nøyaktig hvordan kommunene er satt sammen i dag.

- Noen steder vil det være slik at ulike deler av en kommune vil kunne ha mest tilknytning til forskjellige nabokommuner.

Kanskje er det da mest naturlig at de nettopp deler seg og slår seg sammen i hver sin retning, spør Toskedal og forklarer videre: - Det kommer ikke noe måltall for antall innbyggere som premiss for kommunesammenslåing, og det kan tas hensyn til geografi. Regioner som har et felles arbeids- og bomønster kan være hensiktsmessig, men er heller ikke noen fastlagt mal.

Toskedal oppfordrer KrF-medlemmene til å delta aktivt i de lokale debattene ute i kommunene.

- Kommunereformen er nedfelt i samarbeidsavtalen mellom regjeringen, KrF og Venstre. Nå må vi i KrF bruke muligheten som vi har til å påvirke hvordan reformen blir. Hva er fremtidsrettet for innbyggerne i din kommune? Hvordan vil du og KrF i din

19

kommune og region komme reformen i møte?

Det er viktig at kommunene tar diskusjon og kommer i gang så fort som mulig. Da får de størst påvirkning på prosessen. Det er gledelig at mange er godt i gang og tar initiativ, sier Toskedal.

Han har sammen med kommunalkomiteen vært på reise til Finland og Danmark og plukket opp mange nyttige tips og erfaringer rundt stordriftsproblemer, overgangsordninger, politikerrollen og nærhet i lokaldemokratiet.

Makten nærmere innbyggerne En del har vært skeptiske til at en reform kan gjøre at avstanden mellom politikerne og befolkningen blir større. Toskedal fremhever at KrF vil verne om en relevant politikerrolle med nærhet til folks hverdag gjennom at kommunene får mer makt på bekostning av staten.

- Jeg ønsker at vi skal flytte makt nedover i systemet. Staten må gi fra seg myndighet både til kommunene og til det regionnivået som KrF ønsker seg.

Fremtiden for fylkeskommunene er også en del av dette bildet. Toskedal ønsker ikke å sitte igjen med kun to forvaltningsnivåer, kun kommune og stat.

- Vi må unngå at fylkeskommunen blir fratatt så mange oppgaver i primærkommunedebatten at den i realiteten blir tappet for innhold, sier

Nå må vi i KrF bruke muligheten som vi har til å påvirke hvordan reformen blir han og trekker frem at KrF også vil ha endringer på regionalt nivå. Det er derfor naturlig å se på oppgavefordelingen mellom alle nivåene.

- KrF vil beholde et ledd mellom stat og kommune, men vi mener en løsning med større og mer slagkraftige regioner er veien å gå. Regioner som er større enn dagens fylkeskommuner vil åpne for at flere oppgaver kan løses regionalt i stedet for statlig. Det vil flytte makt nærmere innbyggerne, avslutter Geir S. Toskedal.

BRANSDAL

SKAL GI RÅD

Kommunalminister Jan Tore Sanner har satt ned et ekspertutvalg som skal forberede kommunereformen. Ordfører i Vennesla, Torhild Bransdal fra KrF, sitter i referansegruppen som skal gi råd og komme med synspunkter på de kriteriene som ekspertutvalget arbeider med.

- Dette er en stor mulighet til å påvirke, og derfor takket jeg ja til å være med i referansegruppa, sier Bransdal.

Hun forklarer at referansegruppens oppgave er å gi innspill underveis på de rapportene som skal legges frem av ekspertutvalget.

- Som et generelt prinsipp skal det legges til grunn at alle kommuner skal løse sine lovpålagte oppgaver selv. Ekspertutvalget skal med det i bakhodet angi hvilke kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens oppgaver, og de skal foreslå noen prinsipper for en robust kommuneinndeling fremover.

Ekspertutvalget til regjeringen skal arbeide med kriterier for god kommuneinndeling og god oppgaveløsning i kommunene.

Hva tenker du er viktig i denne prosessen?

- I landet vårt er det store forskjeller i areal, folketall, bosettingsmønster og pendlingsmønster. Det tilsier at det må finnes fleksible løsninger og samarbeidsmodeller som sikrer et likeverdig kommunalt tjenestetilbud i hele landet.

- Et annet moment regjeringen må vurdere er overføringer av oppgaver fra staten til fylkeskommuner/folkevalgte regioner. Jeg tenker at det ikke er aktuelt å overføre oppgaver bort fra fylkeskommuner før man har fått en helhetlig gjennomgang og avklaring av oppgaver og struktur for fremtidens kommuner, sier Torhild Bransdal.

20

MENNESKER PÅ BILLIGSALG TEKST: JULIE K. FLOBERG FOTO: PRIVAT/COLOURBOX.COM

En slave har aldri vært billigere. I 1809 betalte slaveeieren det som nå ville ha vært 40 000 dollar. I dag er prislappen på et menneske rundt 90 dollar. Det har aldri vært flere ofre for menneskehandel enn i 2014.

Ifølge FN lever 27 millioner mennesker under slaveriliknende forhold i verden i dag. – Det er flere mennesker enn på noe annet tidspunkt i historien, og det dobbelte av det totale antallet som ble tatt fra Afrika og solgt som slaver i Sør og Nord-Amerika, melder Rudolf Christoffersen.

Christoffersen er statsadvokat og har jobbet mye med kriminalitet tilknyttet menneskehandel. Han kan fortelle at menneskehandel anses for å være den nest største ulovlige industrien i verden.

– Målt i profitt har menneskehandel passert narkotikakriminalitet på verdensbasis.

Hva kjennetegner det moderne slaveriet?

– Menneskehandel er fattigdomsskapt kriminalitet og bygger på skille mellom den rike og den fattige del av verden.

Barn og ressurssvake mennesker fraktes fra den fattige del av verden til rike land for å bli utnyttet til blant annet prostitusjon og tvangsarbeid. Ofrene sendes ofte som «forbruksvarer» mellom sex-markedene i den rike del av verden.

Norge et attraktivt marked for menneskehandlere Christoffersen avliver raskt myten om at menneskehandel ikke foregår i Norge.

– De nordiske land er blant de rikeste land i verden og profittpotensialet er svært høyt i disse landene. Straffenivået for menneskehandel i Norge er gjennomgående lavt og har på grunn av det høye profittpotensialet liten preventiv effekt.

Statsadvokaten mener det derfor er all grunn til å tro at Norge og de nordiske land er svært attraktive land for menneskehandel. De siste 7 årene har det blitt avsagt til sammen 28 rettskraftige dommer for menneskehandel i Norge. 14 av disse er fra Bergen, og Christoffersen har vært aktor i 7 av sakene.

Ofrene sendes ofte som «forbruksvarer» mellom sex-markedene i den rike del av verden Sexkjøp og svart arbeid bidrar til økt menneskehandel Politiet har et ansvar for å prioritere denne type kriminalitet, men menneskehandel bekjempes mest effektivt dersom etterspørselen etter de tjenestene som danner

det økonomiske fundamentet for menneskehandel reduseres.

– Det gjøres blant annet ved å la være å kjøpe seksuelle tjenester fra prostituerte og la være å benytte seg av svart arbeid fra personer uten arbeidstillatelse.

237 barn forsvunnet 237 asylbarn har forsvunnet fra norske asylmottak siden 2008. Christoffersen frykter at mange er utsatt for menneskehandel.

– De fleste barn som forsvinner fra asylmottakene i Norge forsvinner i stillhet og uten at det blir igangsatt omfattende leteaksjoner etter dem. Dersom så mange barn hadde forsvunnet fra norske hjem, så hadde det neppe blitt forbigått med like stor stillhet. Hva som skjer med disse barna vet vi dessverre for lite om. Det er imidlertid grunn til å tro at noen av disse barna blir ofre for menneskehandel.

Bergenseren kan fortelle at de har funnet utenlandske barn både i Oslo og i Bergen på steder hvor det omsettes narkotika.

– Det er grunn til å tro at kriminelle nettverk bevisst bruker asylmottakene som rekrutteringsarena.

21

RUDOLF CHRISTOFFERSEN Statsadvokat i Bergen Aktor i 7 av 14 menneskehandelssaker i Bergen.

Aktor i de 7 sakene med rettskraftig dom Medlem av en internasjonal ekspertgruppe som utredet menneskehandel med barn

Sexkjøploven virker etter hensikt I Norge har vi en debatt om sexkjøploven.

Flere partier taler for å oppheve loven som forbyr kjøp av sex da de hevder loven gjør det vanskeligere for de prostituerte.

– Lovens effektivitet vil på kort sikt bero på en rekke faktorer. Politiets muligheter til å prioritere denne type kriminalitet er en viktig faktor, påpeker Christoffersen.

Han mener lav oppdagelsesrisiko svekker lovens effektivitet. I tillegg trekker han frem at det tar tid å endre folks holdninger til et lovforbud som politiet kun har begrensede ressurser til å følge opp.

– Men mitt personlige syn er at loven har virket etter hensikten i den forstand at den har bidratt til at politiet har fått økt fokus mot prostitusjonsarenaen.

Det skjedde blant annet en kraftig økning i antall hallik- og menneskehandelsaker etter vedtakelsen av sexkjøploven.

- Det er også min oppfatning at loven på sikt vil virke moraldannende og slik bidra til å redusere etterspørselen etter kjøp av

Det er naivt å tro at sex er handel mellom to likeverdige parter seksuelle tjenester. Det er naivt å tro at kjøp av sex er en handel mellom to likeverdige parter. Elementer av tvang, fattigdom og ufrihet er dessverre ofte dominerende selv om mange menn nekter å forholde seg til dette.

Sexkjøploven dreier seg imidlertid om mye mer enn å redusere det økonomiske fundamentet for menneskehandel. Loven gir også uttrykk for hvilke verdier vi ønsker

å bygge samfunnet vårt på. Handel med mennesker er moralsk og etisk forkastelig.

Regjeringen bør heve straffenivået I den politiske plattformen til regjeringspartiene oppgis det at de skal «Styrke arbeidet mot menneskehandel». Hva vil du oppfordre regjeringen til å fokusere på for å bekjempe menneskehandel i 2014?

– Dagens lovverk rettet mot menneskehandel er bra, men straffenivået bør heves. Dagens straffenivå har ikke tilstrekkelig preventiv effekt. Til det er profittpotensialet for stort og risikoen for å bli tatt for liten.

– Simpel menneskehandel og hallikvirksomhet bør også gi grunnlag for at politiet kan benytte kommunikasjonsavlytting under etterforskningen.

22

S E X K J Ø P S LOV E N

beskytter den svake part TEKST: JULIE K. FLOBERG. FOTO: LILLIAN OG LENA

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har programfestet at sexkjøpsloven skal oppheves. Likevel sier samarbeidsavtalen mellom KrF, Venstre og regjeringspartiene at loven kun skal evalueres.

Oppheves loven, vil det være et skritt tilbake i kampen mot menneskehandel og likestilling, mener Kjell Ingolf Ropstad.

Ropstad forteller at KrF sitt ønske om å beholde loven som forbyr kjøp av sex bunner i partiets menneskesyn - menneskekroppen er ikke til salgs.

– Som politikere skal vi beskytte de svake, ikke de som gjør dette av egen fri vilje. Derfor gikk vi inn for forbud mot kjøp, ikke salg.

En komité i EU-parlamentet uttrykte nettopp sin støtte til sexkjøploven og ber andre EU-land se til Norden. Hovedargumentet deres er at et forbud mot kjøp av sex, er den beste måten å bekjempe handel med kvinner på.

– Utspillet fra EU-parlamentet bør få regjeringen til å fokusere på ytterligere tiltak for å bekjempe menneskehandel og hjelpe de prostituerte.

Ropstad er opptatt av å få frem at KrF hele veien har hevdet at loven ikke kan stå alene, men må følges opp av sosiale tiltak og håndheves av politiet.

Prostituerte tryggere med sexkjøpslov Motstandere av sexkjøpsloven hevder at en ved å kriminalisere sexkjøp tilrettelegger for økt vold mot prostituerte.

– Ifølge Nadheim, Kirkens Bymisjon sitt arbeid blant prostituerte, er dette feil. Volden var der før loven – og etter. Vold er uakseptabelt, men må løses med riktige tiltak. Vi må ikke skyve sexkjøpsloven foran oss, sier Ropstad.

– Loven gir derimot de prostituerte et maktmiddel overfor voldelige kunder, fordi de kan anmelde dem. Oppheving av loven er ikke er veien å gå.

Mindre prostitusjon i land med sexkjøpslov Forskning viser at det i land med sexkjøpslov er mindre prostitusjon og menneskehandel enn i land uten.

– Sverige har hatt sexkjøpsloven i 15 år.

Prostitusjonen er redusert, menneskehandlere ser på landet som et lite attraktivt marked, og holdningene har endret seg. Vi bør derfor se til Sverige, hvor loven fungerer.

23

KrF Kvinner har kurs for kvinner som er villig til å stå på valgliste i 2015.

22.-23.mars 2014 på Hotell 33 i Oslo. Det er gratis. Kontakt leder for kvinnenettverket i ditt fylke eller KrF Kvinner sentralt – krfk@krf.no

POLITISKE PARTIER PÅ KVINNEJAKT TEKST: ÅSE WISLØFF NILSSEN FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

Å rekruttere til politiske tillitsverv er en utfordring i mange kommuner. Å oppnå 40 prosent kjønnsbalanse er enda vanskeligere. «Alle» snakker varmt om et demokrati i kjønnsbalanse, men viser vi det i praksis?

- Jeg vil utfordre tillitsvalgte som vil rekruttere kvinner inn i politikkens maktelite. Det er et langsiktig og bevisst arbeid hos fylkes- og lokallagsledere, gruppeledere, i hele nominasjonsprosessen og i fordeling av verv etter valget. Her ligger et stort ansvar. Rekruttering av kvinner er først og fremst et ledelses-ansvar, sier leder av KrF Kvinner Mariam Rapp.

- Fortsatt vurderer man når kvinner er modne nok og for gamle! Omgivelsene definerer ofte kvinnene som overbelastet med omsorgsansvar. Men kvinner er ingen ensartet gruppe, de er innbyrdes forskjellige. La damene få bestemme selv!

Gjenvalg - Skal man oppnå økt andel kvinner i politiske maktposisjoner, må man først ta godt imot kvinnene i partiet. Et politisk samarbeidsklima er undervurdert. Kvinner vil gjøre en innsats der deres arbeid verdsettes! presiserer kvinnelederen.

- Nye politikere må tilbys mentorer og veiledere, og ha et fellesskap der saker diskuteres. Å oppmuntre og gi tilbakemelding på innsatsen som gjøres er viktig, i tillegg til å synliggjøre og lytte til de kvinnelige politikerne.

Det vil også bidra til at flere ønsker å ta gjenvalg, mener Rapp, som selv har vært aktiv politiker gjennom mange år.

Kvinnediskriminering?

Forskning viser at holdningene til likestilling er relativt positive, forklarer Rapp, som mener at handlingene likevel viser noe annet i nominasjon, stemmegivning og fordeling av posisjoner.

- Det er et kjent fenomen at menn ser menn, og kvinner ser først menn, deretter kvinner.

Kvinner får sjeldnere topp-posisjonene og de gode forhåndskumulerte plasseringene på listene. Dermed stiller de i utgangspunktet dårligere enn mannlige kandidater.

På valgdagen skjer en utvelgelse av kandidater med lang erfaring, på 1970 og -80 tallet økte kvinneandelen av synlige i den politiske hverdagen og i valgkampen. Det er i de fleste folkevalgte fra ca. 10 til over prosent tilfeller mannlige kandidater. Slik blir det en ond sirkel. prosent av listene har en mann på topp - Hovedutfordringen er at kvinner er underrepresentert på prosent andel kvinner i kommunestyrene førsteplass på listene, både til stortingsvalg, fylkestingsvalg og prosent av ordførere er menn lokalvalg, mener Mariam Rapp.

Kvinner kommer ofte senere inn prosent av fylkesordførere er menn i politikken enn menn og betraktes som gammel tidligere enn menn, ifølge Rapp.

72 38 90 85

30

Kvinner, søk makt!

Rapp oppfordrer kvinner til å stille som kandidater på listene, slik at deres perspektiver, erfaringer og prioriteringer kan komme samfunnet til nytte.

- Kvinner har mange muligheter i politikken, understreker hun. - Det er viktig å benytte seg av dette, slik at vi får et representativt demokrati.

24

LANSERTE POLITISK HÅNDBOK I KENYA TEKST: MONA HØVSET FOTO: KRF

– En håndbok for politisk partiarbeid har vært svært etterspurt fra de kenyanske partiene, sier KrFs internasjonale sekretær Andreas Løland. – Sammen med våre kenyanske partnere har vi nå fått til et produkt som gjør det lettere for dem å bygge demokratisk og effektivt partiarbeid i hele landet.

I desember 2013 reiste Løland sammen med Dagrun Eriksen, fylkesleder i VestAgder Torhild Bransdal og spesialrådgiver Alf Rose Sørgaarden, for å lansere en håndbok for politiske partier i Kenya.

KrF har samarbeidet med prosjektpartnerne i National Democracy Institute (NDI) og partiene selv for å utvikle håndboken.

KrF er ved slutten av en tre år lang prosjektperiode, men håper på å kunne fortsette samarbeidet med kenyanske partier i nye tre år.

– KrF jobber nå videre med NDI, som er lokalisert i Kenya og som jobber jevnlig med partiene. De tar håndboken i bruk i arbeidet med partiene, som igjen vil bruke den i sitt eget interne partiarbeid. Dette

vil i flere tilfeller også innebære å lage sine egne partihåndbøker.

Fra stamme til ideologisk tenkning I 2007 hadde Kenya vel 160 partier. I dag det litt over 50 offentlig registrerte partier, men de færreste har gode dokumenter for veiledning i det daglige partiarbeidet på ulike nivåer i partiet. Fra å ha partier basert på stammetilhørighet, er det et felles ønske om å utvikle partier bygget på en felles visjon og ideer for samfunnsbygging.

– Partiene er i stor grad stammerepresentanter, og det er dermed liten sammenheng mellom hva du mener og hvilket parti du stemmer på, forklarer Løland. –

Alle er enige om at stammepartier er negativt, men få ser alternative løsninger. En viktig del av samarbeidet er å dele norske erfaringer inn i kenyanernes arbeid med å bygge partier.

Håndboken inneholder også praktiske tips om hvordan man kan arbeide lokalt og nasjonalt, samt organisering og koordinering. – Vi understreker alltid at vårt bidrag er å dele våre erfaringer i KrF, både positive og negative, så må partiene selv finne sine egne løsninger.

KrF-erne delte også konkrete erfaringer med å drive parti på fylkesplan.

– Det er noe nytt i Kenya etter grunnloven i 2010, da det ble etablert et fylkesnivå. Det er utfordrende, både for

25

Det er ikke bare i Norge Hareide-tyggisen verdsettes

Sterke KrF-kvinner - Dagrun Eriksen og Torhild Bransdal - var til stor inspirasjon for de kenyanske kvinnene.

dem som er valgt inn i et nytt folkevalgt nivå og de som har partiverv i partiene.

Disse kjenner gjerne ikke engang hverandre og har lite eller ingen kontakt med partiets nasjonale organer, sier Torhild Bransdal. Hun delte av sine erfaringer som fylkesleder, om dialog med partikontor og fylkets stortingsrepresentant.

At Dagrun Eriksen som kvinne var med i delegasjonen som den mest prominente var også verdifullt i et land der det, selv om lover og regler er gode, i praksis er svært mannsdominert.

– Det virket spesielt inspirerende for damene vi traff. De ser at det kan være annerledes, sier Eriksen.

Hun fortalte om hvordan hun som

Internasjonal sekretær i KrF, Andreas Løland, deler norske erfaringer.

en del av partiledelsen jobber med fylkene og administrasjonen i partiet.

Denne typen praktiske erfaringer kommer godt med for kenyanske politikere i gang med å bygge egne partistrukturer.

Gjensidig læringsutbytte Samarbeidet med kenyanerne har også vært nyttig for dem som deltar fra KrF. – Å engasjere et bredt lag av medlemmene i politiske partier er like mye en utfordring i vårt eget land, det er nyttig for oss å se hvordan kenyanerne gjør det når de nå på mange måter starter helt fra «scratch». Det bevisstgjør oss, og får oss til å tenke over hvordan vi selv organiserer arbeidet, sier Dagrun Eriksen.

Har man så sett noen forandring gjennom disse tre årene med samarbeid?

– Vi opplever at det er en bevissthet om viktigheten av et godt organisert partiapparat med dedikerte administratorer og organisatorer, av å jobbe med intern kommunikasjon i partiapparatet og politikkutvikling i eget parti. Å bringe ledende representanter fra partiene sammen for å bygge demokratiske partier har dessuten en egenverdi. Det blir gode samtaler mellom kollegaer og fører til god dialog i et samfunn der motsetningene mellom grupper kan være store og ødeleggende, avslutter Andreas Løland.

26

Hva har skjedd siden sist?

MAY-HELEN MOLVÆR GRIMSTAD TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD FOTO: LILLIAN OG LENA

May-Helen Molvær Grimstad kom inn på Stortinget fra Møre og Romsdal første gang i 1993. I løpet av sin tid som stortingsrepresentant var hun blant annet leder for familie- og kulturkomiteen i åtte år. Etter 16 år på Stortinget takket hun for seg i 2009, og da er det på tide å spørre: Hva har skjedd siden sist, May-Helen?

Hva husker du best fra din tid i politikken?

Møtet med enkeltmennesker og organisasjoner, som delte hverdagshistorier. Stortinget var en fantastisk hyggelig og intens arbeidsplass. Variasjonene og kontrastene var store - fra middag med Kongen til å besøke fattige barn i Sør-Afrika. Jeg kommer aldri til å glemme hvilken livsglede de afrikanske barna viste selv om de var svært så fattige.

Hva er det viktigste du lærte i løpet av disse årene, og har du hatt bruk for dette senere?

Det å skape godt samarbeidsklima og være løsningsorientert. Skal du få til ting, må du være brobygger. Det er en kompetanse man alltid har bruk for.

Ser du annerledes på politikk i dag enn da du begynte i KrF? I Skrifta står det: «Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte». Med økt erfaring og kompetanse ser man ofte at ting ikke er så

svart/hvitt. Jeg kunne ønske at det ble mer plass i mediedebattene til å reflektere og finne gode løsninger - og ikke bare ja og nei.

Det kan være både krevende og tøft å være politiker, så jeg synes politikere generelt fortjener mer ros for at de vil ta på seg den samfunnsoppgaven.

Hva har du gjort «siden sist»?

De siste fire årene har jeg vært kommunalsjef i Giske kommune, med ansvarsområde helse, omsorg og sosial. Jeg har også vært leder i Kringkastingsrådet i fire år, og nå skal jeg fortsette som vanlig medlem der de neste fire årene også.

Hva er det som har inspirert deg til å gjøre de yrkesvalgene du har gjort?

Da jeg som småbarnsmor kom inn på Stortinget 25 år gammel i 1993, var det ikke så mange unge som var der. Det å gjenspeile samfunnet også på Stortinget var viktig for meg. Etter 16 år på Stortinget ville jeg bruke

min kompetanse og erfaring inn mot et område hvor jeg har engasjement - og jeg ville ikke inn i lobbybransjen. Det å arbeide en kommune og samarbeide med andre kommuner, synes jeg er hyggelig, og med et hav av utfordringer.

Hvis du var statsminister for en dag, hva ville du ha gjort først?

Jeg ville ha endret en del forskrifter for kommunene, som jeg mener ikke gjør hverdagen bedre for en del innbyggere, tvert imot. Når man lever på innsiden i et system, som i en kommune - og har vært politiker tidligere, ser man en del ting fra ulike perspektiv. Jeg ville ha prøvd ut en del nye tiltak innen for eksempel rus og psykiatri.

Hva gjør du om 10 år?

Det vet jeg faktisk ikke, men engasjert kommer jeg til å være.

27

EI FRAMTID I SØR-SUDAN AV KRFU-LEIAR EMIL ANDRÉ ERSTAD FOTO: MONA HØVSET, COLOURBOX.COM

Akkurat no er det harde kampar i Sør-Sudan, og kampane står om framtida til den unge nasjonen. Situasjonen viser kor viktig kvar norske krone er i den humanitære innsatsen.

Kvar dag sidan før jul har det kome meldingar om drepne og menneske som desperat flyktar for å redde sine eigne liv. International Crisis Group anslår at opp mot 10 000 menneske er drepne sidan kampane starta, og at meir enn 900 000 menneske har blitt drivne på flukt frå heimane sine. Desse menneska ville nok blitt ganske overraska viss dei visste at nyheitsbiletet i Noreg var fylt av kjendisars kjærleiksliv og smørekrisa under Sotsji-OL. Endå meir overraska ville dei blitt viss dei var klar over korleis mange norske politikarar snakka om å kutte i bistand.

Også den typen bistand som held liv i mange av dei menneska som no er avhengige av livsviktig humanitær hjelp.

Eg hadde aldri lese ei heil bok inntil eg las ei bok som heitte «Hva er dette Hva?» då eg gjekk på vidaregåande - sjølvbiografien til ein sør-sudansk flyktning som heiter Valentino Achak Deng.

Det er ei grufullt sterk historie, som

på ein veldig detaljert måte fortel om kva folket i Sør-Sudan har gått gjennom, kor grufulle lidingar dei har hatt og kor samansette problema deira er – sett frå augo på den vetle guten Valentino som må flykte for livet.

På flukt misser Valentino mange vener.

Nokre blir tekne til fange av opprørssoldatar, andre vert etne av ville dyr og nokre dør før dei når flyktningleirane fordi dei rett og slett ikkje orkar meir. Det er opplevingar ingen menneske burde oppleve – som i Sør-Sudan opplevast av små born som ikkje har fylt ti år eingong.

Det er vanskeleg å fatte rekkevidda av alt det som skjer, for oss som sit trygt plassert heime i Noreg. Det vert ofte tal, nummer på menneske og ein del av statistikkar i ei komande historiebok. Kampane spreier seg frå by til by, byar som den eine dagen er under kontroll av opprørssoldatane til Riek Machar og den neste dagen er gjenerobra av regjeringsstyrkane til

president Salva Kiir. Plutseleg dukkar det opp meldingar om ei ny massegrav ein plass.

Då tenker eg på Valentino og venene hans, og deira enorme kamp for å overleve, og at kvar einaste ein av dei små gutane var minst like livredde for å døy som det eg ville vore viss eg blei stilt i ein liknande situasjon som liten gut. Det er realiteten.

Det er menneskeansikta. Det er folka som treng at vi har ein politikk som bidrar til å redde dei – uansett kor langt unna vi er og kor trygt vi har det.

Eg er glad for at utanriksminister Børge Brende ser ut til å engasjere seg sterkt for å få ein stoppar for konflikten, og at regjeringa i juleferien ga ein ekstraløyving på 50 millionar til naudhjelpstiltak i landet.

Det trengs, og Noreg sin innsats kan bli avgjerande for at folket i Sør-Sudan skal kunne halde fram med liva sine i fred.

KrFU lover å aldri slutte å kjempe for andre sin fred og framtid.

28 KOMMUNEVALG 2015

Ordfører i Vennesla, Torhild Bransdal og lokallagsleder Celina Hagen (t.h.), er klare for programarbeidet

TAKHØYDE

for nye ideer TEKST: JULIE K. FLOBERG FOTO: JORUN LOSSIUS

KrF-erne skimter kommunevalget i horisonten, og det er tid for å jobbe frem partiprogram lokalt.

– Vi kommer til å bruke mye tid på å se hvordan vi kan koble nasjonale KrF-saker inn lokalt, sier Celina Hagen, lokallagsleder i Vennesla KrF. Der fungerer lokallagsstyret også som programkomité. Programtemaene fordeles i styret og tas så opp til diskusjon i fellesmøtene. Lokallagslederen er også opptatt av å involvere lokalsamfunnet i programarbeidet.

– Vi skal invitere lag, foreninger og kirkeledere til å komme med sine innspill.

Det er viktig med bred dialog.

Døren holdes åpen Hvordan kan dere best sikre at også KrFmedlemmer som ikke er aktive gjennom verv i partiet får komme med innspill?

– Ved å ta direkte kontakt. Skal de komme med innspill så må de først og

– Ingen dukker opp uten invitasjon, mener Celina Hagen. Lokallagslederen ønsker bred involvering og takhøyde for nye ideer i programarbeidet. fremst vite at de har muligheten til det.

Ingen dukker opp uten invitasjon.

Vennesla KrF vil invitere til dette gjennom utsendelser til KrF-organisasjonen lokalt, og programkomitémøtene skal dessuten holdes åpne for alle medlemmer.

– Så blir det å arrangere temamøter om saker som engasjerer. Vi vil ha møter med stor takhøyde for å komme med nye ideer, og ser på uenigheter som noe som er sunt, understreker hun.

Unik Alta-politikk Alf Rose Sørgaarden leder KrFs politiske avdeling. Han ser viktigheten av å tilrettelegge for nyskaping, i kombinasjon med bred involvering.

– Systematisk arbeid med de lokale programmene er noe av de viktigste partiorganisasjonen kan drive med. Det også er en organisatorisk gullgruve. Det å være medlem av et politisk parti skal gi en reell

mulighet til å påvirke partiets politikk.

Han er også opptatt av å få medlemmer som ikke har verv med på laget.

– Også medlemmer som ikke er aktive i verv, sitter på mange verdifulle ideer for utvikling av partiets politikk, sier Sørgaarden.

– For at vi skal være relevante for alle de velgerne som ikke allerede kjenner oss, må vi også ha svar på de spørsmålene som stilles i lokalsamfunnene. Det sier seg selv at det ikke nødvendigvis er de samme spørsmålene i Alta som på Toten eller i Stavanger, trekker Sørgaarden frem.

Han forteller at det jobbes med et ressurshefte som skal gi partilagene noen verktøy for offensivt og fremtidsrettet programarbeid lokalt.

– Heftet vil komme i løpet av våren. Vi håper på mye god politikkutvikling i løpet av det kommende året, sier Sørgaarden avslutningsvis.

29

JUBILANTEN: BJØRG TYSDAL MOE

TEKST: ERLEND KJÆRNSRØD FOTO: HILDEGUNN BERNSEN

I hele 15 år har KrFs Bjørg Tysdal Moe vært varaordfører i Stavanger, og siden 2011 har hun også vært andre nestleder i KrF. - Jeg har brukt mer energi på det jeg kjemper for enn det jeg er imot, sier hun. 6. mars fylte Bjørg 60 år.

Hvordan er det å fylle 60 år?

Det er flott! Jeg har levd – og lever – et godt liv, med god familie, gode venner, variert og interessant jobb og meningsfulle politiske verv. Nå er jeg også mormor. Livets merkedager er anledninger for refleksjon. Jeg føler meg privilegert og takknemlig. Hver dag er en gave.

Hvordan var ditt ungdomsopprør?

Kanskje det at jeg mistet min mor da jeg var konfirmant ga litt andre perspektiver. Samhold og det å arbeide for fellesskapet ble viktigere enn å definere individualitet og egenart. Jeg flyttet fra Sand i Ryfylke til Stavanger for å gå på videregående skole. Dermed sto jeg på egne ben ganske tidlig. Jeg bodde på hybel og engasjerte meg i Skolelagsbevegelsen. Jeg brukte mer energi på det jeg kjempet for enn på det jeg var imot.

Hva opprører deg i dag?

Brudd på menneskerettigheter. Alle mennesker har samme verdi og rettigheter – gjennom hele livet. Det forundrer meg og opprører meg at vi stadig må kjempe denne kampen, ikke bare på den globale arena, men også her hjemme.

Hva er ditt beste KrF-minne?

Det er møter med enkeltmennesker som har stått på for partiet gjennom et langt liv. Jeg vil ikke trekke fram enkeltpersoner, men det er mange som jeg blir både glad og inspirert av å få møte. Og så er det også fantastisk å møte ungdomspolitikerne våre.

Ellers fikk jeg være med på å starte prosessen som førte fram til dagens lov om forbud mot sex-kjøp. Det var fint å erfare at det nytter å løfte fram og kjempe for saker en brenner for.

Hva er det viktigste du har lært?

At en kommer lengst med å fokusere på saken og ha en god tone også med dem som ikke deler ens syn. At ting tar tid og at en noen ganger kommer lenger ved å skynde seg litt langsommere.

30

RESERVASJONSMULIGHET I ET LIBERALT DEMOKRATI TEKST: JULIE K. FLOBERG FOTO: GUNNHILD SØRÅS

Reservasjonsmulighet for leger har vært gjenstand for kraftig debatt. Hvorfor er det så viktig å ta hensyn til et par hundre legers ønske om å reservere seg mot henvisning til abort?

– Reservasjonsmulighet for fastleger handler om samvittighetsfrihet for personer som tenker annerledes enn flertallet.

Staten må gi rom for at mennesker tenker forskjellig i liv-død-spørsmål, sier KrFs helsepolitiker Olaug V. Bollestad.

KrF-politikeren synes det er overraskende å se kritikk mot legers samvittighetsfrihet hagle fra liberale debattanter.

– En liberal og demokratisk holdning tilsier at vi tolererer uenighet og annerledestenkende og er villige til å kjempe for andres rett til å ha et annet syn, selv om vi er fundamentalt uenige. Testen på om vi er et fritt og liberalt samfunn er hvordan vi behandler annerledestenkende.

Samvittighetsfrihet ingen kommunesak KrF forventer at avtalen med regjeringen oppfylles, der både pasientenes rettigheter sikres og legers samvittighetsfrihet ivaretas. Bollestad ser viktigheten av at det lages nasjonale kriterier.

– Så må kommunen gi en saklig begrunnelse for om det er rom for å gi reservasjonsadgang i hvert enkelt tilfelle, samtidig som pasientrettigheter sikres.

Hun er opptatt av at det ikke skal være opp til hvert enkelt kommunestyre å vedta om man på prinsipielt grunnlag vil tillate reservasjonsleger i sin kommune.

– Historien er full av eksempler på hvordan det går når flertallet ikke respekterer

mindretallet. Derfor er ikke dette en sak for den enkelte kommune, men en sak av prinsipiell og nasjonal karakter, påpeker Bollestad.

–Det er bra at vi nå har en høring, og reaksjonene fra kommunepolitikere synliggjør at lovforslaget har utfordrende sider ved seg, legger hun til.

Ingen abortdebatt Helsepolitikeren er også opptatt av at reservasjonsdebatten ikke er en abortomkamp – Den innebærer ingen endring i abortloven. Aborttallene vil heller ikke gå ned som følge av at det gis en reservasjonsadgang for fastleger. Det er mange som

31

DETTE ER SAKEN: Som en del av samarbeidsavtalen med regjeringen, inngikk KrF en avtale med H og FrP som sier: «Det gis reservasjonsmuligheter for fastleger etter dialog med Den norske legeforening». Her snakker man om legen skal kunne reservere seg mot å henvise til abort.

Dette punktet i samarbeidsavtalen har vært hyppig debattert. Kritikerne mener legers reservasjonsmulighet truer kvinnens rett til selvbestemt abort, særlig i mindre kommuner hvor leger reserverer seg mot henvisning.

KrF mener det er mulig å forene disse to hensynene, kvinnens rett til abortadgang og legens reservasjonsmulighet når det gjelder å henvise til abort.

I mindre kommuner og på steder hvor det er få fastleger, må den enkelte kommune ta en praktisk vurdering på om reservasjon er mulig.

Departementet har sendt ut et lovforslag om dette på høring. Landets kommuner er blant høringsinstansene. I en rekke kommuner er det i tillegg varslet interpellasjonsdebatter.

30. april er fristen Helse- og omsorgsdepartementet har satt for å sende inn høringsuttalelser til forslaget om fastleger skal ha mulighet til å reservere seg mot henvisning og behandling ved alvorlige samvittighetskonflikter knyttet til liv og død.

blander kortene her, mener Bollestad.

– Saken om reservasjonsmulighet for fastleger handler ikke om man er for eller imot selvbestemt abort. Mange forsvarer både reservasjonsmulighet for fastleger og selvbestemt abort. Dette handler om legers samvittighetsfrihet, presiserer hun.

Bollestad mener at hensyn til kvinnens selvbestemmelse kan forenes med legers reservasjonsadgang.

– Dette er krevende, men vi tror det er mulig. Kvinnen har rett til selvbestemmelse og abort, og legen bør ha samvittighetsfrihet i spørsmål knyttet til liv og død, og dermed en mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort.

Parallell til aktiv dødshjelp Sakens utfall gir også retning fremover.

Bollestad trekker paralleller til en fremtidig debatt om henvisning til aktiv dødshjelp.

– Legers plikt til å henvise til dødshjelp er en stor debatt i Nederland akkurat nå. Spørsmålet om reservasjon er også et spørsmål om leger skal kunne reservere seg mot aktiv dødshjelp, dersom det skulle bli innført i norsk lov, noe som dessverre ikke er en helt utenkelig tanke.

– Samvittighetsfriheten er ikke hvilken som helst rettighet. Demokratiet hviler på den. Menneskerettighetene verner om den.

Er vi et liberalt samfunn, vil den enkelte lege kunne følge sin overbevisning i slike grunnleggende spørsmål, avslutter Bollestad.

Tungesvik i seniorrådet TEKST OG FOTO: MONA HØVSET

KrFs seniorgeneral Hans Olav Tungesvik er oppnevnt av regjeringen til å sitte i Statens seniorråd.

Seniorrådet skal særlig bekjempe aldersdiskriminering og jobbe for eldres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

- Samfunnet trenger kompetansen og erfaringsbakgrunnen til eldre, sier Tungesvik, og er glad KrF har programfestet å heve aldersgrensen for oppsigelse i arbeidslivet til 75 år.

Statens seniorråd skal være et uavhengig og rådgivende organ som skal gi råd til offentlige myndigheter på nasjonalt nivå om forhold som angår seniorbefolkningen.

Rådet er oppnevnt for perioden 2014-2017, og ledes av tidligere statsråd og stortingsrepresentant Wenche Frogn Sellæg. Øvrige medlemmer er: Erik Råd Herlofsen (nestleder), Carl I. Hagen, Tora Aasland, Rita Lekang, Turid Wickstrand Iversen, Ole Mathis Hetta, Eva Khan og Liv Thun.

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

MOTTA IDÉ DIGITALT

– vinn en iPad mini!

Lei av full postkasse? Vil du heller lese KrFs medlemsblad digitalt – på skjerm eller nettbrett?

HVA SKJER? Mars 27. Sentralstyremøte

April 25. Landsstyremøte 29. Kontaktmøte med miljøorganisasjonene

Mai Meld fra til oss i dag, og vær med i trekningen av en iPad mini!

Send en e-post til ide@krf.no med ditt

5. Seniorforum 22. Sentralstyremøte og møte med stortingsgruppen

Juni 7.

KrFs standsaksjon

medlemsnummer, som du finner øverst på denne siden. Merk emnefeltet:

Følg Knut Arild Hareide på Facebook

facebook.com/knutarildhareide

«Jeg vil motta Idé digitalt».

FLYTTET?

Ved å sende denne e-posten, vil du

Har du fått nytt postnummer

ikke lenger motta bladet i papir, men

eller endret adresse?

kun i en leservennlig utgave på e-post.

Meld fra til oss på

Det betyr mindre papir i din postkasse

telefonnummer 23 10 28 00

og lavere portoutgifter for KrF.

eller e-post krf@krf.no.