Idé nr 3 2012

Medlemsmagasin for Kristelig Folkeparti 03/2012

KrF vil ha ny regjering Ordførere i krise • Engasjement mot mobbing

2

Redaktøren har ordet:

KrF vil ha ny regjering

Mona Høvset

Det er under ett år til stortingvalget, og KrF går til valg på at de rødgrønne må skiftes ut.

KrF vil ha en regjering som ser enkeltmenneskets behov, ikke bare systemets krav. Vi vil legge til rette for familienes behov, ikke prøve å styre dem. Familiene må få velge den hverdagen som passer dem best. Vi vil ha en familiereform med vekt på fleksibelt samspill mellom arbeidsliv og familieliv, gode permisjonsordninger og bedre ordninger for dem som får barn uten å ha vært lenge nok i arbeid til å ha tjent opp fulle rettigheter.

Den rødgrønne regjeringen har feil kurs i viktige saker.

KrF vil ha et samfunn som løfter fram menneskeverdet og har plass til alle – ikke et sorteringssamfunn som kun

har plass til de privilegerte, de perfekte og de planlagte.

Vi vil ha et løft for innhold og livskvalitet også i den siste fasen av livet. Eldre som trenger hjelp og pleie, skal være trygge på at det finnes en god balanse mellom hjemmebaserte tjenester, omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Verdighetsgarantien må følges opp med tilstrekkelige bevilgninger til kommunene.

Vi vil ha en regjering som støtter frivillighet og ideell virksomhet, ikke kveler den. KrF nekter å gi opp kampen mot fattigdom, verken i Norge eller internasjonalt. Vi vil ha en regjering som forstår kristendommens betydning for enkeltmennesker og samfunn, og ha minst 50 % kristendomsundervisning i RLE-faget.

Norge trenger en ny regjering for å få ny politikk og en ny retning for landet. Det vil KrF som et kristendemokratisk sentrumsparti bidra til.

Innhold:

Til valg på ny regjering

Ordfører når krisen rammer

Engasjementet nytter

Knut Arild Hareide er glad for at landsstyret i partiet var enstemmige i sin konklusjon om at KrF skal gå til valg på en ny regjering. – KrF er tydelige på at vi vil ha et regjeringsskifte.

Vi vil ha mer gjennomslag for vår politikk og våre verdier, sier han til Idé.

– Nordmenn stiller opp for hverandre når det skjer en ulykke eller oppstår andre kriser, enten kommunen er liten eller stor. Det er en unik egenskap ved det norske samfunnet, mener tre KrF-ordførere.

Buskerud har fått landets første mobbeombud. Kristian Hammervik som lanserte ideen i KrF ble selv utsatt for mobbing da han var yngre. - Kampen mot mobbing handler definitivt om menneskeverd, sier han.

Les mer på side 4

Les mer på side 12

Les mer på side 28

side 3

Hilsen fra generalsekretæren

side 11 KrF vil innfri løftet til de eldre

side 22 Positiv til pilegrimer

Min første jobb

side 14 Å hjelpe den som treng det mest

side 23 Vil gjere dei grøne vala enklare

side 6 Dette går vi til valg på

side 15 Vil ha absolutt grense for abort

side 24 Et nytt medlem er bare et

side 7 Fire på konferansen

side 16 Likeverd mellom kjønnene

side 8 KrFs glade givere / Alkoholpolitisk side 17 Mer fysisk aktivitet til folket

spørsmål unna

side 26 Fra ord til handling i bekjempelse

side 18 Nye komiteer for tre

KrF-representanter

side 27 Kva har skjedd sidan sist,

side 10 Høybråten søker nye utfordringer

side 20 Optimisme trass i motgang

side 21 Godt styresett for folket

side 31 Supernanny kan komme til Norge

gjennombrudd i Nordisk råd

side 9 Barna må komme først / Ekte vara i København

av antisemittisme Lars Gunnar Lie?

Idé – 03/2012 Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Hildegunn Bernsen, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Signe Christine Urdal Design: Susann Johansen (straydog.no) Tips: Send dine tips til ide@krf.no eller ring 23 10 28 00 Annonser: Kontakt Mona Høvset Tlf 982 87 021 eller e-post til ide@krf.no Trykk: Grøset AS Opplag: 27 000 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad

3

Generalsekretær Knut H. Jahr

Verving og valgkamp på agendaen Å være generalsekretær i KrF er en særdeles spennende jobb. I et politisk parti må det både være fokus på langsiktig partibygging og til mer kortsiktig valgkampmobilisering.

Den langsiktige byggingen dreier seg for tiden mye om skolering av våre tillitsog folkevalgte. Flere tusen har deltatt på ulike skoleringstiltak de siste par årene. Et annet fokus er verving, hvor det i høst har vært en Knut H. Jahr vervekampanje som har resultert i over 500 nye KrF-medlemmer. Enkeltmedlemmer har satt seg ned med telefonen, ringt venner og utfordret KrFsympatisører. Ett medlem har vervet over femti nye medlemmer!

Imponerende! Det viser at det nytter.

I 2012 har også medarbeiderstaben vært gjennom et generasjonsskifte. Bare i år har det blitt ansatt sju nye medarbeidere som skal bistå fylkeslagene. Én av medarbeiderne, Wilhelm Sandal i Sogn og Fjordane, gikk av med pensjon i vår, etter å ha jobbet i KrF fra midt på 1960-tallet. Det må kalles et livsverk, og vi er dypt takknemlige.

Samtidig har vi rekruttert inn nye og dyktige personer som sammen med de «etablerte» virkelig er motivert til å bidra til KrFs vekst.

Og så har vi 650 folkevalgte KrF-ere, som gjør daglig en stor og betydningsfull innsats til beste for innbyggerne i lokalsamfunnet sitt, og våre lokallag og fylkeslag arbeider iherdig for å skape fokus på KrF og vår politikk.

Alt dette hører til den langsiktige byggingen av KrF, og det er et spennende og utfordrende lagarbeid.

Mobilisering KrF er ingen tradisjonell organisasjon. Hver uke er vi gjenstand for meningsmålinger, og hvert annet år skal det mobiliseres til valgkamp.

Nå står stortingsvalget for døren, og det har vært en lang diskusjon om hvem vi skal samarbeide med etter valget. Her har KrFs øverste organ mellom landsmøtene - landsstyret – besluttet at KrF vil arbeide for å få til et skifte av regjering. Det er bred enighet om at dagens regjering trenger avløsning etter snart åtte år ved roret.

Aller viktigst fram mot valget er KrF-medlemmenes innsats og engasjement Aller viktigst fram mot valget er KrF-medlemmenes (les: din) innsats og engasjement. KrFs fokus på familie og menneskeverd må nå ut til velgerne. Her er vi et lag på nesten 34 000 medlemmer som kommer i kontakt med mange mennesker. Disse kan vinnes, noe medlemmene i KrF vet mye om. Jeg skal gjøre mitt – men er helt avhengig av at vi arbeider som et stort lag. Jeg våger å påstå at det er vi selv som avgjør valgresultatet. Får vi mer enn 150 000 velgere, klarer vi å snu trenden. Det betyr minst fem velgere på hvert KrFmedlem. Slett ingen umulig oppgave!

Men før valgkampen braker løs, skal vi feire jul og et nytt år. Jeg ønsker dere alle en velsignet jul og et godt 2013. Med vårt fundament kan vi gå året optimistisk i møte.

Min første jobb: Hva var din første jobb?

Jeg jobbet som kontorassistent hos Chr. J. Steffenssen, en varegrossist i Ålesund. Dette var i 1971.

Har du fått bruk for noe du lærte i denne jobben senere?

Ikke så mye av min første jobb, men bare et halvt år senere ble jeg ansatt som regnskapsfører i Ålesund Sparebank. Her fikk jeg selvstendig ansvar, og det er noe jeg satte pris på den gang og som har vært viktig i andre jobber jeg har hatt. Jeg lærte å forholde meg til frister og evere i tide. Punktlighet er alltid viktig.

Rigmor Andersen Eide Stortingsrepresentant for Møre og Romsdal

Hvis du ikke hadde jobbet med politikk i dag, hva ville du gjort?

Jeg er så heldig å ha permisjon fra jobben som daglig leder i Maritimt Forum Nordvest mens jeg er på Stortinget. Jeg har en interessant jobb med fokus på hele den maritime klyngen som både samarbeider og konkurrerer, samtidig som de er avhengige av hverandre. Dette er en konkurranseutsatt internasjonal næring, som er avhengig av gode rammevilkår fra det offentlige. En utfordrende og spennende jobb.

4

Til valg på ny regjering Tekst: Erlend Kjærnsrød. Foto: Signe Christine Urdal

KrF-erne har talt. De er klare på at KrF skal gå til valg på et regjeringsskifte i 2013.

– Vi vil ha et skifte for å få gjennom mer KrF-politikk, sier Knut Arild Hareide.

Mange har ventet i spenning på KrF dette året. I september kom avklaringen: KrF går til valg på et regjeringsskifte og vil bidra til at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ikkesosialistisk regjering.

– KrF er tydelige på at vi vil ha et regjeringsskifte. De rødgrønne har tatt Norge i feil retning på mange områder, og vi i KrF har fått gjennom svært lite av vår politikk de siste sju årene. Vi ønsker mer gjennomslag for vår politikk og våre verdier, og derfor trenger vi å bytte ut de rødgrønne, sier partileder Knut Arild Hareide. Han er godt fornøyd med at

landsstyret var enstemmig i sitt vedtak.

– Jeg opplever at dette har vært en god prosess, der alle har fått komme til orde og presentert sine synspunkter. Jeg synes det er veldig bra at hele landsstyret står samlet bak det vi har vedtatt. Alle var nok ikke helt enige da vi gikk inn i prosessen, men vi har snakket sammen, lyttet til hverandres tanker og kommet frem til en god strategi for KrF frem mot valget.

Mange grunner til å bytte ut de rødgrønne I talen til KrFs strategikonferanse i september

langet Hareide ut mot dagens regjering, som han mener har hatt historiske muligheter uten å satse på de viktigste tingene.

– Den rødgrønne regjeringen hadde 680 milliarder til rådighet i 2006. Nå har de over 1000 milliarder kroner. De rødgrønne har vært historiens heldigste regjering når det gjelder økonomisk handlefrihet, sa Hareide. Men selv om mange har det godt, går utviklingen feil vei for flere av dem som trenger at samfunnet stiller opp aller mest.

– Det er flere fattige barn i dag enn da de rødgrønne tiltrådte. Over 70 000 barn vokser

Landsstyrets vedtak 15. september • •

•

•

KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti, og går til valg i 2013 på at Norge trenger en ny regjering.

KrFs deltakelse i regjering vil avhenge av styrkeforholdet mellom partiene og politisk gjennomslag i viktige saker for partiet.

KrF mener landet er best tjent med en sentrum/ Høyre-regjering, og vil arbeide for en ny regjering bestående av Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre.

Dersom valgresultatet tilsier det, vil KrF være åpne for å samtale med alle ikke-sosialistiske partier for

opp i familier med vedvarende lav inntekt.

Mens sysselsettingen totalt har gått opp, har sysselsettingen blant folk med nedsatt funksjonsevne gått ned. Tusener står fremdeles i kø for å få rusbehandling, og regjeringen er med på å legge ned rusbehandlingsplasser drevet av ideelle aktører.

–Når vi i tillegg ser at regjeringen er i ferd med å gjøre oss til et stadig sterkere sorteringssamfunn, er mer opptatt av å styre familier og frivilligheten enn å støtte opp om dem, og har redusert kristendommens plass i skole og samfunn, ja, da er det ikke rart å forstå at KrF vil ha en ny regjering, utdyper Hareide til Idé.

Vil ikke ha tribuneplass Han mener at om ikke ønsket om ny regjering var sterkt nok fra før, ble avgjørelsen enda enklere gjennom de rødgrønnes egne uttalelser.

– De sier selv at de ikke vil ha oss med i regjering, og så ber de samtidig KrF om ikke å velge samarbeid med de borgerlige. De rødgrønne gir oss altså et tilbud om tribuneplass i fire nye år. Til å sitte og se på enda nye fire år med rødgrønt styre. KrF sier nei takk til de rødgrønnes tilbud om tribuneplass! Vi vil heller være med ute på banen og få til gode løsninger i viktige saker.

– Vi er i politikken for å forandre. Vi er med

•

å sikre et alternativ til den rødgrønne regjeringen.

Med respekt for de store politiske forskjellene som finnes mellom KrF og Frp, ser KrF et regjeringssamarbeid med Frp som lite sannsynlig.

KrF vil bidra til at et ikke-sosialistisk flertall i valget skal føre til at landet får en ikke-sosialistisk regjering. Dersom valgresultatet eller samtaler etter valget medfører at KrF ikke blir en del av en slik regjering, vil partiet føre en konstruktiv opposisjonspolitikk med utgangspunkt i eget partiprogram.

behov for. Verdighetsgarantien må følges opp med tilstrekkelig bevilgninger til kommunene, og ikke bare bli tomme ord på et papir.

Politikk og verdier ligger fast – Stoltenberg og Ap sier at de står for stø kurs og trygg styring. Og det er mulig, det, men det hjelper lite å ha stø kurs hvis kursen er feil i mange viktige saker, mener Hareide, og peker på at KrFs politikk og grunnverdier ligger fast.

– KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti.

Vi går til valg på vår politikk, og verken den eller vår ideologi er endret som følge av dette vedtaket. Vi i KrF bytter ikke ut vår politikk for å sitte i regjering, men vi må bytte ut regjeringen for å få gjennom vår politikk!

KrF er viktig på ikke-sosialistisk side – Et sterkt KrF betyr en reell kristendemokratisk sentrumsprofil på regjeringen. Folk får ikke mer KrF-politikk av å stemme på verken Venstre, Høyre eller Frp. Dersom man vil ha et regjeringsskifte for å få gjennom mer KrFpolitikk, så er det KrF man er nødt til å stemme på. Det er ingen andre partier enn KrF som gir landet mer KrF-politikk, sier Hareide, som er klar for et spennende år med valgkamp.

– Det er flere viktige saker for KrF der vi

KrF sier nei takk til de rødgrønnes tilbud om tribuneplass! for å få gjennom vår gode KrF-politikk på flere viktige områder, som for eksempel familie og menneskeverd, sier Hareide og ramser opp eksempler på saker som vil være viktige for KrF. – KrF vil ha en fleksibel familiepolitikk som setter familienes behov i fokus og gir dem valgfrihet. Vi sier at foreldre er erstattelige på jobben, men uerstattelige i hjemmet. Så vil KrF kjempe mot et sorteringssamfunn der fostre sorteres bort på bakgrunn av egenskaper, og vi vil at eldre som trenger hjelp og pleie, skal være trygge på at de får det de har

er klart uenig med flere av de andre opposisjonspartiene. Det handler for eksempel om en solidarisk alkohol- og ruspolitikk og om en styrket bistandspolitikk og solidaritet med verdens fattige. Vi har også en helt annen og mye mer offensiv landbrukspolitikk enn de andre, og vi ønsker å ta hele landet bruk. De som både ønsker et regjeringsskifte og som er opptatt av disse sakene, må stemme på KrF

5

6

Dette går vi til valg på TeksT: Erlend Kjærnsrød

KrFs landsstyre er samstemte om at KrF skal gå til valg på regjeringsskifte. Samtidig slås det fast at det avgjørende for om KrF skal delta i en ny regjering er det politiske gjennomslaget. Hva er KrFs hovedprosjekter i en ny regjering?

KrF er inne i den siste fasen av arbeidet med nytt stortingsprogram. Programkomiteens andreutkast skal på høring i fylkeslagene, og programmet skal vedtas endelig på landsmøtet i slutten av april 2013. Mange enkeltsaker og gode forslag innenfor ulike politikkområder vil være viktige for KrF frem mot valget, men de to overordnede hovedtemaene vil være familie og menneskeverd.

Familie KrF kommer til å gå til valg på en familiepolitikk med mer fleksibilitet og valgfrihet for småbarnsfamiliene. Familier er forskjellige, og har forskjellige behov. Da må også politikken ta høyde for det, blant annet gjennom fleksible permisjonsordninger, valgfrihet mellom barnehage og kontantstøtte og flere barnehageopptak per år. KrF skal være partiet som løfter opp viktigheten av å satse på familiene og gir relevante løsninger for de utfordringene mange opplever. Barn bør få mer tid med foreldrene sine, og familiene skal få velge selv hvordan de vil innrette sine hverdager.

Menneskeverd Menneskeverd dreier seg om menneskets uendelige verdi i alle livets faser. Et viktig område for KrF er kampen mot sorteringssamfunnet. Ingen skal sorteres bort på bakgrunn av egenskaper, verken før eller etter fødsel.

Spørsmålet om tidlig ultralyd har engasjert mange, og saker knyttet til alle menneskers verdi og retten til liv er noe som alltid har og fortsatt engasjerer mange KrF-ere.

Menneskeverd handler også om enkeltmenneskers verdi på andre politikkområder, som blant annet retten til verdig eldreomsorg, et styrket barnevern, gode behandlings- og ettervernstilbud for rusmisbrukere, en verdibasert skole som ser den enkelte elevs behov og internasjonal rettferdighet.

50 % kristendom i RLE-faget I talen til KrFs strategikonferanse i september tok Knut Arild Hareide også opp andre KrF-forslag han mener vil være viktige fremover. Skolen trenger flere lærere og et bedre læringsmiljø, og ikke regjeringens gradvise innføring av en heldagsskole.

– Vi vil ha bedre etter- og videreutdanning for lærere og minst 50 prosent kristendom i RLE-faget, for å gi kommende generasjoner kunnskap om de kristne verdiene som har formet dette landet, sier Hareide.

KrF-lederen vil også ha et løft for frivillig sektor – Regjeringen har ikke vært gode nok til å støtte opp om innsatsen som legges ned i ulike lag og organisasjoner over hele landet.

– Vi trenger en regjering som ikke bare er opptatt av velferdsstaten, men velferdssamfunnet. Vi vil slippe frivilligheten løs fra statlig styring og innføre fullt momsfritak. Og så er det viktig for KrF at ideelle institusjoner ikke må skvises ut av rusomsorg, pleie og barnevern på grunn av rigid praktisering av anbudsregler, sier han.

7

PÅ konferansen

Tekst og foto: Hildegunn Bernsen

Vi møtte fire av deltakerne på strategikonferansen som forteller om sin opplevelse:

Dagfinn Arntsen – Nordland KrF

Espen Frøvold – Oslo KrF

Hvorfor trenger vi ny regjering?

Vi trenger en regjering med tyngdepunkt i sentrum.

Hvorfor trenger vi ny regjering?

For å få gjennomslag for vår politikk.

Hvilken grunn vil du gi folk til å stemme KrF til neste år?

For at landet skal få en politikk med tyngdepunkt i sentrum.

Hvilken grunn vil du gi folk til å stemme KrF til neste år?

For at vi kan bygge landet videre på nestekjærlighet, menneskeverd og forvalteransvaret

Hva har vært det beste for deg på konferansen?

Knut Arild Hareides tale – en fantastisk god leder.

Hva har vært det beste for deg på konferansen?

Gode diskusjoner, ble inspirert og fikk giv til å gå ut og snakke om KrF.

Inger Lise Brække – Østfold KrF

Rigmor Kofoed-Larsen – Oppland KrF

Hvorfor trenger vi ny regjering?

Regjeringen vi har i dag har tatt bort så mange av de verdisakene vi står for og ser til å fortsette med det.

Hvorfor trenger vi ny regjering?

Fordi vi trenger en annerledes politikk i Norge.

Hvilken grunn vil du gi folk til å stemme KrF til neste år?

KrF er det beste partiet å stemme på.

Hva har vært det beste for deg på konferansen?

Det har vært inspirerende, og talen til Knut Arild gav klarhet i dette med samarbeid.

Hvilken grunn vil du gi folk til å stemme KrF til neste år?

KrF har fokus på de viktigste sakene – spesielt det som går på menneskeverd.

Hva har vært det beste for deg på konferansen?

Talen til Knut Arild. Han var veldig presis på hvorfor vi ikke kan være i regjering med Frp. Han var presis på det politiske.

8

Alkoholpolitisk

gjennombrudd i Nordisk råd Nordisk råd vil nå iverksette tiltak for å bedre folkehelsen. – Dette er viktige skritt fremover, sier KrFs Rigmor Andersen Eide.

Alkohol- og tobakksrelaterte skader øker i Norden. Nå har Nordisk råd gått inn for en rekke tiltak som skal bidra til å redusere skadevirkningene.

Alkolås for yrkessjåfører og promilledømte, alkoholgrense på 0,2 promille ved bruk av alle motordrevne farkoster i Norden, og strengere regler for alkohol- og tobakksreklame er blant tiltakene som fremheves.

KrFs stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide er leder for den norske delegasjonen til Nordisk råd. Hun er godt fornøyd med de vedtakene som nå er gjort.

– Jeg er glad for at KrFs stemme blir hørt. De nordiske land må nå ta vedtaket i Nordisk råd på alvor. Jeg forventer en konkret oppfølging av dette i hvert enkelt land, sier Rigmor.

I tillegg til de konkrete tiltakene, vil Nordisk råd at de nordiske landene, Færøyene, Grønland og Åland igangsetter et arbeid for "Tobakksfritt Norden 2040".

KrFs

glade givere Tekst og foto: Hildegunn Bernsen

KrF-tilhengerne er de mest gavmilde giverne, viser en ny undersøkelse. Det er Statistisk Sentralbyrå som har lagt frem tall, som viser at blant alle politiske partier i Norge, er KrF det partiet som får inn mest fra private givere.

Flere av de andre partiene får store gaver fra næringslivet og organisasjoner. Det gjør ikke KrF, som derimot får desto flere smågaver.

– KrF er svært takknemlig for all den støtten private givere bidrar med. Faktisk er vi helt avhengige av denne givergleden, så det betyr utrolig mye, sier Gunnar Rein Olsen, administrasjonssjef i KrF. KrFs medlemmer gir nesten 2,5 millioner kroner per år i gaver. Beløpet varierer noe fra valgår til mellomvalgår. Av dette går omtrent halvparten til fylkeslagene/lokallagene og halvparten til landskontoret.

– Vi er så heldige å ha mange medlemmer.

Sammen med medlemskontingenten bidrar medlemmene med over 20 % av inntektene til partiet, forteller Gunnar.

Hva tror du er årsaken til at folk gir mer til KrF enn til andre partier?

– Kanskje det er fordi våre medlemmer er vant til å gi. De er gjerne aktive i kristne sammenhenger, og givergleden står sterkt blant kristne, svarer Gunnar, som håper at trenden fortsetter nå når vi nærmer oss nytt stortingsvalg.

9

Barna må komme først Tekst: Mona Høvset

Ekte vara Tekst og foto: Mona Høvset

I halvanna veke i haust var Camilla Storøy Hermansen på Stortinget som vara for Rigmor Andersen Eide. Og representanten frå Møre og Romsdal har ikkje lege på latsida. Ho har delteke i spørjetimen, stilt spørsmål til Kristin Halvorsen om etter- og vidareutdanning i spontanspørjetimen, sendt skriftleg spørsmål til statsministeren og hatt ei rekkje intervju og oppslag i media.

– Eg hadde ikkje trudd eg skulle få møte i det heile tatt denne perioden, sidan eg er 2. vara, seier ho, glad for å ha fått sjansen.

– Det har vore kjempekjekt og har verkeleg gitt meirsmak for å drive politisk arbeid.

– Mest imponert er eg over dei utruleg dyktige rådgjevarane våre, som har gitt meg så god støtte undervegs. For eit fantastisk apparat vi har! Eg er også veldig imponert over politikarane i KrF, og reiste stolt heim med sikkerheit om at dei er landets beste.

Tekst: Mona Høvset

Norge blir mer og mer døgnåpent.

Bør barnehagene følge etter?

Flere fagorganisasjoner og partier svarer ja til det. KrF er det eneste partiet som sier klart fra om at kvelds- og nattåpne barnehager ikke er en god idé.

– Barnehagene skal først og fremst gi et pedagogisk tilbud for barn i barnehagen, sier familiepolitisk talsperson i KrF, Øyvind Håbrekke. – Det er vanskelig å se hvilket pedagogisk tilbud man skal legge opp til i leggetiden for barn. Da blir det i stedet rett og slett et sted å oppbevare barna.

Også tidligere barneombud Reidar Hjermann gikk hardt ut mot døgnåpne barnehager, og sa at hvis vi innfører dette blir barnehagene ren oppbevaring.

Utrygge barn – Hvis man skal levere ungene til stadig ulike tider på dagen, og også inkludere legging og soving, vil det kunne skape mer utrygghet for ungene. I tillegg må de da hentes om kvelden mens de sover.

Hvis barnehagene er åpne til langt på kveld, vil småbarnsforeldre miste et viktig forhandlingskort overfor sin arbeidsgiver,

mener Håbrekke.

– Hver dag sier tusenvis av småbarnsforeldre til sine arbeidsgivere: «Jeg må gå nå fordi jeg må hente i barnehagen», eller: «Jeg kan ikke ta den kveldsvakten fordi jeg er alene med ungene da.» Barnehagenes stengetid på ettermiddagen er trumfkortet som gjør det mulig å stå imot. Fjerner vi den barrieren, åpner vi en sluse der foreldrene blir dratt med i dragsuget og må gi etter for presset.

Tøffere arbeidsliv Håbrekke mener dette er et skritt i retning av et enda tøffere arbeidsliv, og at barna blir taperne.

– På de fleste arbeidsplasser løser man utfordringen med ukurante arbeidstider ved at man tar hensyn til at småbarnsforeldre ikke er like fleksible når det gjelder å stille opp på kveldsjobbing og nattevakter.

KrF vil først og fremst prioritere barnas behov. – Kveldsåpne barnehager er kanskje bra for noen arbeidsgivere. Men det er ikke bra for barna, fastslår han.

10

Høybråten søker nye utfordringer i København Tekst: Hildegunn Bernsen Foto: Jeanette Haslien

Til våren flytter Dagfinn Høybråten og hans kone, Jorunn, til København. Der skal han jobbe som generalsekretær for Nordisk ministerråd.

Det var i høst at Dagfinn takket ja til stillingen som generalsekretær for Nordisk ministerråd, og med hans mangeårige erfaring med internasjonalt arbeid er dette en spennende mulighet.

være daglig leder for samarbeidet mellom de nordiske landenes regjeringer.

– Jeg rapporterer til Ministerrådet og skal lede sekretariatet med et budsjettansvar på en milliard kroner.

Mange år med fokus på Norden Er dette en stilling du tidligere har sett for deg?

– Ja, når jeg tenkte på en mulig tjeneste utenfor landets grenser, var det nordiske sporet ett av dem jeg tenkte på. Jeg har jobbet nordisk i hele mitt politiske liv, både i Ministerrådet og som president i parlamentarikerforsamlingen Nordisk Råd. Mange ser til Norden i denne økonomiske krisetiden. Vi har et viktig historisk og kulturelt fellesskap det er verd å utnytte bedre, svarer han.

Som generalsekretær skal Dagfinn

Hva ønsker du å få utrettet i stillingen?

– Jeg har fått et oppdrag om å bidra til å utvikle og effektivisere det nordiske samarbeidet. Hvis det er politisk vilje til det, er det mer å hente. Landene har vist at samarbeidet er et viktig supplement til samarbeid for eksempel i EU og NATO, selv om de har ulike tilknytninger i disse sammenhengene, forklarer Dagfinn.

Gleder seg til ny by De nærmeste årene blir altså København Dagfinn og Jorunns nye hjem. – Det passer slik at tiltredelsen faller

sammen med at yngstemann forlater redet. Vi beholder basen på Nesodden, men kommer til å bo i København de nærmeste årene, sier Dagfinn.

Dagfinn ser frem til å flytte. – Det er en fin by, vi gleder oss til å stifte nærmere bekjentskap både med byen og menneskene. Og vi regner med mange hyggelige besøk fra Norge.

Dagfinn har i noen år nå vært styreleder for den globale vaksinealliansen GAVI. Det ønsker han å fortsette med hvis han får sjansen etter nytt valg ved årsskiftet. Men i KrF tar han ikke gjenvalg i 2013. Han reiser til København noen måneder før valget, og Kjell Arvid Svendsen vil fylle hans sko på Stortinget fra 1. mars og ut perioden.

11 Med dette bildet på Facebook, annonserte Knut Arild og Lisa Maria at de skulle bli foreldre.

KrF vil innfri løftet til de eldre Tekst: Mona Høvset Foto: Colourbox.no

Vi må levere på det Jens Stoltenberg lovet om å bygge 12 000 nye sykehjemsplasser. Ikke for å holde hans løfter, men fordi behovet er der, sier Knut Arild Hareide.

I 2009 lovet regjeringen å bygge 12 000 nye sykehjemsplasser, eller heldøgns omsorgsplasser, innen 2015. Men sannheten er at man til nå kun har bygget i underkant av 1000 plasser, og i 2013-budsjettet lover regjeringen 1750 nye og fornyede plasser. De er dermed langt fra målet.

– Det har skortet på både vilje og evne, mener KrFs partileder.

Da regjeringen la frem statsbudsjettet for 2013 skrev de først i en pressemelding, som de la på nett litt for tidlig, at fra det gis tilsagn om tilskudd til en sykehjemsplass tar det fem år. ”Vi vil aldri klare å gi tilskudd til 12 000 plasser, derfor ’tilsagn om tilskudd til 12 000 plasser’.

Nå er det ikke engang snakk om bare nye plasser, men ”nye og fornyede” plasser, selv om det var nye plasser som ble lovet i valgkampen 2009.

– Det er ikke noe i veien med fornyede rom, sier Hareide. – Men det ikke nok å pusse opp et av dem man har. Å gjøre om et dobbeltrom til et enkeltrom er en god ting å gjøre, men det øker ikke kapasiteten.

KrF har tre tiltak til sitt alternative budsjett for 2013, for å komme videre og få fortgang i utbyggingen.

– Vi vil bygge 3750 nye sykehjemsplasser i 2013. Med like mange nye plasser de påfølgende to årene er det mulig å komme i mål i 2015. Det statlige stimuleringstilskuddet, altså hvor mye tilskudd staten gir til kommunene for å bygge en sykehjemsplass er i dag på 40 %. KrF vil øke det til 50 %. I tillegg vil vi hjelpe kommunene til å drifte sykehjemmene, noe vi vet er en utfordring for mange, og gir dem 750 millioner til dette.

Partilederen skal bli far I juni ga Knut Arild Hareide og Lisa Maria Larsen hverandre sitt ja i Lund Kirke i Rogaland. Nå venter de barn.

– For meg er det vesentlig å være en tilstedeværende pappa helt fra starten av. Å prioritere familien er det viktigste. Jeg er forberedt på at det kan bli lite søvn og en del nattevåk i månedene før valget. Så hvis jeg dupper litt av i debatter i valgkampen, så vet alle hvorfor! sier han til Se og Hør.

Men selv om termin er rundt april, lover han at han ikke skal ta pappapermisjon i valgkampen.

12

Ordfører

når krisen rammer Tekst: Mona Høvset Foto: Colourbox.no

Liten eller stor kommune, nordmenn stiller opp for hverandre. En unik egenskap ved det norske samfunnet, mener KrF-ordførere.

«Vi er så få her i landet, hver fallen er bror og venn», skrev Nordahl Grieg.

– Det er kanskje lettere å stille opp for hverandre i små samfunn, men i storbyen Oslo lette hundrevis i flere dager etter den forsvunne 16-åringen Sigrid. – De fleste kjente henne ikke, men hadde ønske og behov for å stille opp, mener Ole Tom Guse i Forsand.

– Folk står sammen selv om de ikke kjenner den som er rammet. Man tar vare på hverandre og bryr seg, sier Astrid Aarhus Byrkes i Lindås. – Det er noe unikt ved det norske samfunnet.

– Det beste over tid er at vanlige folk hjelper hverandre, sier Olaug Bollestad i Gjesdal. – Kommunen kan bidra med fagfolk, men vi trenger også frivillig innsats.

Lyttende En bil har rullet utfor kaia i Lindås i Hordaland. Inni sitter en toåring.

Midt under KrFs sentralstyre, begynner meldingene å tikke inn og det tar ikke lang tid før telefonen ringer konstant.

Alle skal ha tak i ordføreren, og Astrid må forlate møtet.

Som ordfører er hun leder for kriseberedskapen i kommunene, og er også den som uttaler seg til media.

– De første timene fikk jeg 30-40 telefoner fra media, forteller Astrid.

Når beredskapsansvarlig ringer,

kjenner jeg det i magen. Og det har skjedd altfor mange ganger. Vi opplever spesielt mange bilulykker i Lindås, og hver av dem er selvsagt én for mye. Jeg vil være profesjonell, men også et medmenneske i det som skjer.

– Lindås er ikke større enn at man er ganske tett. – Det har hendt at pårørende tar direkte kontakt med meg, men da er det mest for å snakke med meg som medmenneske. De forventer ikke at jeg skal gjøre annet enn å lytte. Ordføreren kan vi snakke med. Kontakten med enkeltmennesker er noe av det flotteste ved jobben min.

Kriseleder Som ordførere er man leder av kriseberedskapen i sin kommune, og er også den sentrale kontaktpersonen for media.

Olaug Vervik Bollestad hadde vært ordfører i ett år i Gjesdal, da et ektepar i 2008 omkom i en gassulykke i campingbilen deres. Tre små gutterble foreldreløse.

Var du forberedt på at dette var en del av ordførerjobben?

– Ja, for det ligger meg nært som person, svarer Olaug.

Hun forteller at ektemannen i år 2000 fikk akutt hjerneblødning, og da opplevde de en lokalbefolkning som virkelig stilte opp. – Det var mitt

utgangspunkt for å gå inn i politikken, forklarer Olaug.

– Når jeg er så synlig kan jeg dessuten få gå foran og vise at det er mulig å bidra som medmenneske. Jeg er ikke redd for å vise følelser. Samtidig er det viktig å huske at det ikke er jeg som er den sørgende. Men folk trenger ikke å møte steinansikter. Som ordfører kan jeg være en som både er medfølende og en som vet hva man skal gjøre.

Når blålysene er borte Forsand er med sine vel 1200 innbyggere en av de minste kommunene i Rogaland. – Det er langt mellom kriser som rammer innbyggerne i bygda, men vi er en kommune mange reiser gjennom. Men folk viser omsorg og tar vare på dem de kommer borti, forteller Ole Tom. – Når det skjer ulykker og de henter skadde i fjellet, skjer det for ofte at det profesjonelle hjelpeapparatet glemmer dem som er igjen, de som er vitne til hendelsene. Noen må ta hånd om dem i etterkant, sier Ole Tom. – Blålysetatene husker ikke alltid på de involverte i etterkant, hvis ikke kommunelegen har vært involvert.

Det er en svikt i systemet.

13

Forsand i Rogaland

Ordfører: Ole Tom Guse Areal (km²) 773 Innbyggertall 1149 (2010) Administrasjonssenter Forsand

Gjesdal i Rogaland

Ordfører: Olaug V Bollestad Areal (km²) 609 Innbyggertall 10208 (2010) Administrasjonssenter Ålgård

Lindås i Hordaland

Ordfører: Astrid Aarhus Byrknes Areal (km²) 474 Innbyggertall 14286 (2010) Administrasjonssenter: Knarvik

14

«Å hjelpe den som treng det mest» Tekst: Tore Storehaug. Foto: Mona Høvset og Anders Riska

Landsmøtet i KrFU viser igjen at dei vil det no vere mogleg for KrFU å endre prosjekt som byggjer på ei radikal har større draumar enn billegare bensin paragrafen same år som KrF eventuelt omsorg for medmenneske, eit heildå dei vedtok å gi etikkrådet muligheit gjer sitt vedtak, forklarar Løland. skapleg menneskesyn og eit samfunn til å trekke oljefondet ut av selskap.

– Det eg er mest stolt av etter med rom for alle, seier Løland.

– Dagens praksis, der etikkrådet sine landsmøtet i KrFU er ikkje berre kva ein Blant sakene ho trekker fram innstillingar og varslar blir sendt til gjekk inn for, men også dei sakene ein er kravet om ein meir rettferdig finansdepartementet er ikkje god vel å ikkje prioritere. Medan AUF vel å asylpolitikk, der ein tar grep for å få nok, fortel gjenvalt leiar ned behandlingstida og Elisabeth Løland. Gang ikkje sender born som er på gang blir varsel om født og oppvaksne i Noreg menneskerettsbrot i ut av landet. – Born som selskap der Noreg har har budd store delar av investert berre liggande livet sitt i Noreg kan ikkje i hylla til finansdeparsendast «attende», då tementet, då meiner skal heller ikkje norske KrFU at vi treng meir politikarar skyve dei drastiske grep. framfor seg for å bevise Med 93 delegatar at dei kan føre ein streng hadde årets landsasylpolitikk. Dette handlar møte i KrFU hadde fleire om å sjå enkeltmennesket, På landsmøtet vart Ryenberget KrFU kåra til Årets lokallag. Her tek delegatar enn på lang held Løland fram.

Benjamin Svanberg (t.v.) og Reid Arne Teigen imot prisen på vegne tid. Saman massepro Delegatar frå heile av lokallaget. duserte dei politiske landet satt igjen med løysingar som alle sette søvnmangel, men godt menneskeverd i framsetet. I tillegg til prioritere gratis skulemat, Unge Venstre fornøgde etter gode diskusjonar og diskusjonane om ny politikk blei det også snakkar seg bort om EU og Unge Høgre ny kristendemokratisk politikk. Landsvalt nytt sentralstyre og lovendringar slår eit slag for billegare alkohol, vel møtet gjekk også inn for krav om betre tatt opp. Landsmøte gjekk for første KrFU å heve stemma for dei som treng oppfølging av personar som blir rusfrie gang inn for å endre vedkjenningsparadet mest. Dette handlar om mennesunder soning og ei auka barnetrygd grafen. – Sidan endringar i KrFU sin ved- keverd og om å ha større draumar enn for dei som treng det mest. kjenningsparagraf må skje to år på rad billeg bensin. Vi held fram eit politisk

15

Skann qr-koden og les hele forslaget

Vil ha absolutt grense for abort Foto: Hildegunn Bernsen Tekst: Mona Høvset

På halvannet år har flere barn blitt ulovlig abortert på sykehus i Norge, selv om de var så gamle at de kunne ha overlevd.

– Med dagens utvikling er det behov for å lovfeste en absolutt grense på 18 uker for abort i dagens lov, uttaler helsepolitisk talskvinne Laila Dåvøy. KrF har levert et forslag om endringer i abortloven for å redusere muligheten til senaborter.

KrFs politikk er å erstatte dagens Lov om svangerskapsavbrudd med en lov som sikrer rettsvern for det ufødte liv, og grunnlovsfeste retten til liv. Dette står fast.

Det nye forslaget handler imidlertid om innstramminger i dagens abortpraksis og lov.

Det er i Norge tillatt med selvbestemt abort til uke 12. Etter det kan abortnemnda gi spesialtillatelse til svangerskapsavbrudd til og med ut uke 22.

Dåvøy mener hele loven bør endres, slik at det ikke er mulig å ta abort så sent i svangerskapet.

– I våres kom det frem at det har blitt utført over 100 senaborter etter uke 22 i Norge siden 1999. Det er helt uakseptabelt at friske og levedyktige barn aborteres og legges bort for å dø, sier Dåvøy.

Helsedirektoratet kom 5. mai med en presisering av regelverket etter de mange medieoppslagene, og aborter etter uke 22 er igjen presisert som ikke lovlige.

Dåvøy mener det også må skje en innstramming i lovverket.

– Det må i fremtiden ikke aborteres fostre som er levedyktige. Et barn som etter abort viser livstegn, må ha samme

rett til behandling, lindring og omsorg som for tidlig fødte barn. Det må abortloven gjenspeile. Derfor foreslår KrF å lovfeste en absolutt grense på 18 uker, avslutter Laila Dåvøy.

16

Mariam Rapp fra Troms ble gjenvalgt som leder for KrF Kvinner. Med seg i ledelsen får hun som 1. nestleder Reidun Vigestad Berge fra Møre og Romsdal og som 2. nestleder Laila Frysjarå Foldvik fra Vestfold.

Landsmøte i KrF Kvinner 10.–11. november

Likeverd mellom kjønnene Tekst: Åse Wisløff Nilsen, Foto: Grethe Lunde

– Som politisk kvinneorganisasjon skal vi arbeide for å bedre kvinners stilling i samfunnet nasjonalt og internasjonalt. Min drøm er at den kristendemokratiske feminismen velges som en løsning for det moderne samfunn, sier Mariam Rapp.

– Kristendemokratisk feminisme bygger på frihet og maktfordeling mellom kjønnene, der kvinner og menn har lik verdi, sa KrF Kvinners leder.

viktig både for kvinners karriere ved at man beholder 100 % stillingstilknytning, og samtidig gjør at familiene også har råd til at fedrene er hjemme.

Uerstattelige hjemme – Vi ønsker tid til samvær med våre barn, og vi må legge opp til en politikk der foreldre har tid til sine barn. Her gjelder slagordet «det som er bra for barna, er bra for samfunnet». Utgangspunktet må være at foreldre er erstattelige på jobb, men uerstattelige hjemme, sier Mariam.

– Forslaget om å kunne gå ned i 80 % stilling med 100 % lønnskompensasjon for småbarnsforeldre – også omtalt som 6 timersdag – er et godt tiltak i så måte. Det betyr at barn som har travle, heltidsarbeidende foreldre kan få roligere morgener, kortere tid i barnehagen eller ha mor eller far hjemme én dag i uken, sa hun.

I talen påpekte Mariam at modellen er

Vold i nære relasjoner Studier tyder på at Norge ligger i Europatoppen når det gjelder drap på ekskoner og ekskjærester. I dag går 1700 kvinner med voldsalarm, og Mariam mener den gir for lav sikkerhet.

– Vi ønsker å hjelpe kvinner som lever i frykt for sine voldelige eksmenn. Vi ønsker et elektronisk varsel når menn med besøksforbud nærmer seg den personen de ikke har lov å være i nærheten av, sa Mariam. – Dessverre hører vi at kvinner blir alvorlig skadet og drept til tross for at de har hatt voldsalarm.

Derfor krever KrF Kvinner omvendt voldsalarm. – Kvinnen skal ikke straffes for at mannen er en trussel.

Bruk tro

i miljøkampen

Hvert år arrangerer KrF og KrF Kvinner en felles kvinnekonferanse. Hovedtema i år var «Kvinner og miljø», og blant de prominente innlederne var tidligere utviklingsminister Erik Solheim.

«Guds skaperverk – hvordan redder vi miljøet?» var Erik Solheims overskrift, og tilhørerne var godt fornøyd med hans politiske frimodighet om religionens plass i politikken.

– Bibelen gir oss veiledning, en moralsk ledesnor: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Vi har ikke rett til å ødelegge for neste generasjon. Bruk religionene i miljøkampen, være ikke redd for det, var Solheims oppfordring.

– Vi må huske at det er andre – både i Norge og i verden – som vi må ta hensyn til.

Hvorfor ikke investere i vann- og vindkraft i Afrika? Alle ville tjene på det, sa han.

17

Mer fysisk aktivitet

til folket

Tekst: Erlend Kjærnsrød. Foto: Gunnhild Sørås

Hun har tatt over etter Laila Dåvøy som KrFs helsepolitiske talskvinne, og bedre folkehelse er et av områdene hun ønsker å prioritere fremover. – KrF vil ta aktive grep for et friskere og sunnere Norge, sier Line Henriette Hjemdal.

På verdensbasis er det ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) flere som dør av sykdommer knyttet til dårlige livsstilsvaner og usunt kosthold, enn som dør av mangel på mat. Også i Norge er vi i ferd med å få store folkehelseutfordringer gjennom økning av overvekt, fedme og andre livsstilssykdommer. De siste 20 årene har det vært en dobling av fedme og en tredobling av diabetes type 2 i Norge. Mye av dette er knyttet til mangel på fysisk aktivitet.

Mer aktive barn og unge Sentralstyret i KrF vedtok i august en rekke punkter de ønsker at partiet skal jobbe videre med. KrFs nye representant i helsekomiteen på Stortinget, Line Henriette Hjemdal, er glad for initiativet fra sentralstyret. Hun mener regjeringen ikke tar utfordringen på alvor.

– Etter sju år i regjeringskontorene har det oppstått store politiske blindsoner i regjeringen. Folkehelse er én av dem. Nå er det tid for handling, sier Line.

En gjennomsnittlig norsk 15åring sitter i dag mer stille enn en gjennomsnittlig pensjonist. KrFs nye helsetalskvinne peker på skoler og barnehager som et viktig sted å starte med mer fysisk aktivitet.

– Vi er nødt til å starte tidlig.

Det må satses mer på utbygging av trygge gang- og sykkelveier for å få flere elever til å gå og sykle til

Svømming er den eneste idretten man faktisk kan dø av å ikke mestre skolen. Jeg mener også vi bør innføre én time fysisk aktivitet hver dag på alle trinn i grunn- og videregående skole i stedet for de ekstra teoritimene regjeringen har innført. Jeg tror det kunne gitt vel så gode resultater, også i de teoretiske fagene, hvis ungene hadde fått beveget seg mer i løpet av dagen, sier hun.

Satsing på svømming Hjemdal er også glad for at sentralstyret trekker frem svømming som viktig i folkehelsearbeidet fremover.

– Vi bør absolutt bygge og rehabilitere flere svømmeanlegg. Og ikke minst er det viktig at det faktisk er vann i de bassengene som finnes.

Ikke bare er svømming en veldig god måte å holde seg i form på, både for barn og voksne, men det kan også bidra til å redde liv, sier hun.

Tall fra Gjensidigestiftelsen viser at halvparten av landets tiåringer ikke kan svømme. KrF har derfor foreslått en nasjonal ferdighetsprøve i svømming i 4. klasse, som alle elevene må bestå før svømmeundervisningen avsluttes. De elevene som ikke består prøven, skal få mer undervisning.

– Det synes jeg er en spennende idé. Vi er nødt til å ta noen grep for å sikre at alle får tilstrekkelig med svømmeopplæring i skolen. Svømming er den eneste idretten man faktisk kan dø av å ikke mestre, poengterer Line Henriette Hjemdal.

18

Nye komiteer for tre KrF-representanter

Tre av KrFs stortingsrepresentanter går inn i nye komiteer på Stortinget. Line Henriette Hjemdal går til Helse- og omsorgskomiteen, Laila Dåvøy går til Arbeids- og sosialkomiteen og Kjell Ingolf Ropstad går til Energi- og miljøkomiteen.

Hjemdal til helse og omsorg – Vi må satsemer på folkehelsearbeid, det vil gi flere og bedre hverdager til flere av oss og mer ressurser til dem som virkelig trenger det, sier Line Henriette Hjemdal som blir ny helseog omsorgspolitisk talskvinne.

Hjemdal vil fortsette KrFs kamp for et helhetlig rusbehandlingstilbud der rusmisbrukerens mange behov blir sett og ivaretatt og der ideelle institusjoner har en selvsagt plass.

– Dette året vil det stå mange kamper om menneskeverdet på Stortinget, og min røde tråd vil være at etikken må settes før teknikken, sier hun.

Ny mann på energi og miljø Ny energi- og miljøpolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad er opptatt av at Norge skal bli et lavutslippssamfunn.

– KrF ønsker at det skal lønne seg å velge grønt, mens det blir dyrere å forurense. Derfor ønsker vi et grønt skatteskifte, sier Ropstad.

– Jeg vil kjempe for at norsk olje og gassvirksomhet skal bli mer miljøvennlig, og at det ikke skal være aktivitet i de mest sårbare områdene, fortsetter han.

Ropstad mener Norge har et stort ansvar for forvaltningen av oljefondet.

Han ønsker mer etisk forvaltning og vil styre investeringene i en retning som bidrar til utvikling og ny fornybar energi.

Nytt felt for Laila Dåvøy Fattigdomsbekjempelse er et svært viktig felt for KrF. Dåvøy vil arbeide med å få på plass en nasjonal dugnad med målrettede fattigdomstiltak.

– Jeg ønsker å utfordre regjeringen på å gi tilbake muligheten for familier med syke barn til fortsatt å kunne få pleiepenger. Det gjelder barn med ME og barn med store hodeskader. Mange av disse familiene har mistet pleiepenger etter at NAV ensidig har foretatt en ny regelfortolkning, sier ny talskvinne for arbeid og sosial, Laila Dåvøy.

Hun vil jobbe spesielt med at flere får hjelp til å komme tilbake i arbeid.

– Det må komme en stortingsmelding på attføringsfeltet. Særlig gjelder det å hjelpe mennesker med nedsatt arbeidsevne med å komme i arbeid.

19 KrFs gruppe på besøk hos kongressmann Frank R. Wolf, bare uker før valget. Wolf ble gjenvalgt etter å ha sittet i Representantenes hus i hele 34 år.

I skyggen av Obama Tekst Mona Høvset Foto: Erlend Kjærnsrød

Det så lenge ut til å bli et jevnt løp mellom president Barack Obama og utfordrer Mitt Romney, selv om mange spådde at Obama kom til å vinne.

Seks uker før det amerikanske valget, dro rådgiverne for KrFs stortingsgruppe på studietur til Washington DC, for å få inspirasjon til valgkampen her hjemme. Selv om det er store forskjeller mellom USA og Norge, var det umulig å ikke bli imponert over mobiliseringen og budsjetter på hundrevis av millioner av dollar.

Målrettet valgkamp Det er ikke antall stemmer en kandidat får totalt i USAs befolkning som avgjør, men hvilken kandidat som sikrer seg et nødvendig flertall av de 538 valgmannsstemmene, ujevnt fordelt på de 50 statene. I de fleste statene var det klart hvem som ville vinne, mens det virkelige slaget sto i 8-10 såkalte vippestater.

På besøk hos «Americans for Prosperity» forsto KrF-erne hvor målrettet man drev valgkamp mot velgerne i disse statene. Grasrotorganisasjonen satt med detaljerte kunnskaper om usikre velgere; kredittopplysninger, hvilke tidsskrifter de abonnerer på, hvilken bil de kjører, husdyr osv. Det er nesten ingen ende på informasjonen man kan få tak i. Deretter ringte de personer som var blinket ut som usikre, for å forsikre seg om at de var

mulig å overbevise, og dersom det stemte, drev de målrettet kampanje rettet mot disse – på telefon, gjennom brosjyrer i postkassen og på husbesøk. Økonomi og helsereform Obamas helsereform virker positiv på de fleste nordmenn. Men i USA er saken kontroversiell, forklarte Norges ambassadør til USA siden 2008, Wegger Strømmen.

– Reformen handler ikke om at det offentlige tar over ansvaret for helsevesenet slik som i Norge, sa Strømmen. En del av reformen betyr at de aller fleste innbyggerne blir tvunget til å kjøpe en form for helseforsikring. – Motstanderne mener at staten ikke kan tvinge individene til dette, men at man bør være fri til å velge om man ikke vil ha helseforsikring eller ikke.

Med økonomiske nedgangstider, er også kostnadene ved en slik ordning noe som bekymret mange. Med over 16 000 milliarder dollar i statsgjeld, nærmere 100 000 milliarder kroner, er det spesielt middelklassen som sliter. Folk mister jobben og hus går på tvangssalg.

Det ble til slutt Barack Obama som trakk det lengste strået, mens Demo-

kratene beholdt flertallet i Senatet og Republikanerne i Representantenes hus.

Nå venter alle på om Obama og Kongressen kommer til enighet om budsjettkutt innen 1. januar 2013 for å avverge et budsjettstup, som kan komme til å føre landet tilbake i økonomisk resesjon. Det er ingen enkel oppgave USAs president har foran seg.

KrF-gruppen fikk god opplading da Norges ambassadør Wegger Strømmen, KrF-er og tidligere statssekretær for Knut Vollebæk, og kona var i hjemlandet i sommer. Der delte de raust sin innsikt i amerikansk samfunn, om valget og vurderinger av mulig utfall.

20

Optimisme

trass i

motgang

Tekst og foto: Andreas Haug Løland

– Det som er så positivt er optimismen, sier Dagrun Eriksen. Sammen med politisk rådgiver John Anders Røse og internasjonal sekretær Andreas H. Løland, reiste hun til Kenya for å snakke med partiene om godt

styresett.

– På tross av at landet ble kastet inn i en voldspiral der tusenvis av kenyanere måtte flykte fra sine hjem etter valget i 2007, virker folket å se relativt lyst på en bedre fremtid, sier Dagrun.

Undersøkelser viser at kenyanerne har et relativt balansert syn på egne og landets fremtidsutsikter. Samtidig sier hele 66 prosent av folket at de vil stemme uansett. – Det tyder på at folket har tro på det politiske systemet tross tidligere skuffelser, sier hun.

Målet med oppholdet til de tre KrFerne var å lære mer om tiltak for å skape godt styresett i utviklingsland. Etter vedtaket om ny grunnlov for Kenya i 2010 har landet nemlig blitt et foregangsland i demokratiseringsprosesser, i hvert fall på papiret.

Fremtiden her og nå I løpet av besøket møtte KrF-erne mange ulike aktører innen det kenyanske utviklingsmiljøet, det politiske miljøet og sivilsamfunnet. Et av de mest spennende besøkene var kanskje med ungdommene i Inter-Party Youth Forum (IPYF). Dette er en gruppe bestående av sju ulike politiske ungdomspartier. De

har valgt å snu konfliktene fra 2007 til samarbeid og dialog.

Makt til kvinnene Dagrun Eriksen fikk muligheten til å dele noen av sine erfaringer som mangeårig stortingsrepresentant, og da særlig utfordringene med å være kvinne i politikken. Selv om Norge og Kenya er langt fra hverandre og veldig ulikt, er nemlig utfordringene med et mannsdominert maktapparat til stede i begge land.

I Kenya er marginalisering av kvinner og ungdom et stort og grunnleggende samfunnsproblem som hindrer utvikling. Store deler av befolkningen blir ikke hørt og har ikke mulighet til maktpåvirkning på lik linje med resten av befolkningen. Dette må endres på dersom man skal kunne skape en vekst som inkluderer alle.

Dagrun utfordret særlig jentene i IPYF til å ta ansvar og hjelpe hverandre.

– Ingen har utfordret oss jentene på denne måten tidligere, vanligvis maser folk bare på at guttene skal slippe oss til, sa en av ungdommene som deltok på møtet.

ÅR

ET

SJ

UL

EG

AV E

Godt styresett for folket av Andreas Haug Løland, Internasjonal sekretær i KrF

Etter flere utsettelser har valgdagen i Kenya nå blitt satt til 2. mars 2013. Det vil bli en politisk revolusjon, ettersom det er da den nye grunnlovens bestemmelser om valg og styresett trer i kraft. Velgerne skal avlegge hele sju stemmer hver, og etter valget vil Kenya ha ny president, nye parlamentarikere, egne kvinnerepresentanter fra hvert fylke, et nytt fylkesnivå med fylkesparlamentarikere, og guvernører. På hvert nivå er det lagt inn garantier om representasjon av kvinner, ungdom og funksjonshemmede. I dette ligger et enormt potensial for forandring, men samtidig høy risiko for konflikt og uenighet om lovene blir etterfulgt eller ikke.

Gjennomføringen FNs utviklingsfond (UNDP) har i lang tid støttet ulike tiltak som skal styrke det politiske systemet og offentlig administrasjon.

Dette er kanskje FNs viktigste merverdi; evnen og muligheten til å drive store prosesser.

Likevel virker aktører fra ulikt hold enige om at ikke alt ved FNs arbeid fungerer like bra. De anklages for ikke å bruke lokal kunnskap og for å være ekstremt tungrodd. Kennedy Masime fra den kenyanske sivilsamfunnsorganisasjonen Center for Government and Development advarer mot at det er en reell fare for at "deler av demokratiseringsprosessen tilpasses UNDP sine behov mer enn de faktiske behovene på bakken".

De politiske partiene Internasjonale aktører som FN kan imidlertid uansett kun bidra til at ting går i riktig retning og foregår på en best mulig måte.

Når alt kommer til alt er det de politiske partiene som må sørge for at grunnloven og partiloven overholdes.

Partiene har det siste året kommet langt på vei, men fortsatt er mye uklart. For eksempel er ikke politikerne like ivrige på å gjennomføre viktige endringer, dersom de risikerer å miste makt.

Fristen for å bytte parti før valget er nemlig utsatt fra 4. oktober 2012 til 4. januar 2013. Dette gjør at politikerne kan forlate partiet de er valgt på og bytte til det partiet de tror kommer til å vinne valget neste år.

“Dagfinn Høybråten leverer et solid bidrag til en hel rekke debatter, og han demonstrerer at han er en politiker av format.”

Tarjei Gilje, Dagen

Drivkraft er boka om mannen som fikk gjennomført et av de viktigste tiltak for folkehelsen i Norge i moderne tid.

Boken tegner bilder av mennesker og hendelser som har formet Dagfinn Høybråten som politiker. Han deler raust av hva han selv har lært og erfart gjennom snart fire tiår i norsk politikk og samfunnsliv. Han er åpenhjertig om seire og nederlag, og forteller om politisk spill og idealisme, om vennskap og rivalisering.

“Bokas styrke er Dagfinn Høybråtens evne til refleksjon og til å trekke lange linjer.”

Hege Ulstein, Dagsavisen

22

Vandring med freidig mot Tekst: Erlend Kjærnsrød Foto: Hildegunn Bernsen

– En sterkere satsing på pilegrimstradisjonen er viktig for å synliggjøre den kristne arvens betydning i landet vårt, sier KrFs nestleder og varaordfører i Stavanger Bjørg Tysdal Moe. En del forbinder kanskje pilegrimsvandringer først og fremst med middelalderens valfart til Nidaros, eller andre kjente mål som Santiago de Compostela i Spania. Men pilegrimstradisjonen er mange steder i Norge høyst levende også den dag i dag.

KrFs nestleder Bjørg Tysdal Moe peker på at dette er en aktivitet med røtter langt tilbake i tid.

– Pilegrimsvandringer har lang tradisjon både i vår kristne kulturarv og i andre religioner og kulturer, og de siste årene har vi sett en oppblomstring i aktiviteten. Det henger nok noe sammen med en økt satsing i Spania, men også, tror jeg, en lengsel blant urbane mennesker om en nærhet til skaperverket og behov for stillhet og langsomhet, forklarer Moe.

vært et forbilde for dette arbeidet.

Etter en stor offentlig satsing har antall pilegrimer som reiser dit økt fra 200 i 1980 til 272.000 i 2010. I Norge har ikke utviklingen vært så god som den kunne og burde vært, mener KrFs nestleder. Hun tror det er et stort potensial som ikke blir tatt ut på grunn av beslutningsvegring og manglende satsing fra regjeringens side.

Pilegrimssatsingen kan gi inspirasjon og optimisme til å utvikle lokalt næringsliv basert på natur- og kulturarv

Spansk forbilde Pilegrimsledene i Danmark, Sverige og Norge fikk status som europeisk kulturvei i 2010, med navnet St. Olavsveiene. Den spanske pilegrimsveien til Santiago de Compostela har

– Nå må staten må følge opp og levere pilegrimsstrategien som er blitt lovet. Blant annet er det viktig å øke midlene til satsing på pilegrimsledene, sier Moe og viser til at sentralstyret i KrF i august vedtok en uttalelse om nettopp dette. Her tas det til orde for at regjeringen må komme på banen og vise større ambisjoner for pilegrimsarbeidet i Norge.

Viktig arbeid – Hvorfor er det viktig med satsing på pilegrimsarbeid?

– Det er viktig for å synliggjøre den kristne arvens betydning i landet vårt, samtidig som det også kan gi betydelig merverdi på andre områder.

Pilegrimssatsingen kan gi inspirasjon og optimisme til å utvikle lokalt næringsliv basert på natur- og kulturarv som viktige bærebjelker i utviklingen av lokalsamfunnet.

Pilegrimsvandring er også godt friluftsliv, og dermed folkehelsearbeid, og det er en type arbeid som er sterkt knyttet til frivillighet, sier Bjørg Tysdal Moe, som også har god personlig erfaring med pilegrimsvandringer.

– Jeg har vært med på flere vandringer søndagskvelder på to timers vandring i byen til Domkirken. Tre somre har jeg vandret fra Stavanger til Røldal, og planlegger samme tur neste sommer. Noe av det beste med disse turene er stillhet, langsomhet, enkelthet, gudsnærvær og fellesskap med medvandrere.

23

Tekst: Erlend Kjærnsrød

– Me må lage eit grønare og meir miljøvenleg skattesystem. Det må løne seg å velje grønt, seier KrFs nye miljøpolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad.

Tidlegare i haust bytta KrF mannskap i nokre av komiteane på Stortinget. Kjell Ingolf Ropstad er KrFs nye representant i energi- og miljøkomiteen. Ein av dei første tinga han vil fokusere særskild på er ei omlegging til eit grønare skattesystem.

– Me har ikkje nokon målsetning om å auke skattenivået samla sett, men vi vil vri skatter og avgifter i ei grønare og meir miljøvenleg retning.

Det skal løne seg å gjøre gode miljøval i kvardagen.

Men kva meiner de eigentleg når de snakkar om eit grønare skattesystem?

– Det inneber blant anna at vi vil auke avgifter på produkt som forureinar miljøet og senke avgiftene på miljøvenlege varer.

I tillegg er det ein generell tanke i KrF om at vi vil vri frå skatt på arbeid til skatt på forbruk, seier Ropstad.

å gjere dei grøne vala som eg trur folk flest eigentleg har lyst til å gjere, seier Ropstad.

Bilar og fyringsolje Eit av dei konkrete grepa Ropstad trekk frem er at han vil få til ei raskare omlegging til meir miljøvenlege bilar.

Det blir billegare å gjere dei grøne vala som eg trur folk flest eigentleg har lyst til å gjere

Treng arbeidskraft KrFs miljøtalsmann peikar på at me treng den arbeidskrafta vi kan få, og at høg skatt på arbeidsinntekt gjer det mindre attraktivt å arbeide. Difor meiner han at ein endring av skattesystemet er ein samfunnsøkonomisk fornuftig veg å gå.

– KrF ynskjer å senke skatten på vanlege arbeidsinntekter, blant anna ved å auke minstefrådraget. Gjennom å senke skatten på arbeid og auke den på miljøskadeleg forbruk, får vi ein vinn-vinn-situasjon. Det blir meir lønsamt å arbeide, folk får behalde meir av pengane sine sjølv, og det blir billegare

– I dag er det tilfelle der biler som forureinar lite har mykje høgare avgifter enn dei bilane som slepp ut mykje forureining.

Derfor ynskjer me ei omlegging av avgiftene slik at det ikkje er hestekreftar og vekt, men forureinande utslepp som er avgjerande for kva avgiftene blir. Då vil det løne seg å velje det grøne alternativet, påpeiker han.

Også innanfor energisektoren vil KrF kome med konkrete grep. Den største klimautsleppskjelda i norske hushald er oljefyring, og dette ynskjer KrF å ta tak i.

– Me kjem i alternativt statsbudsjett til å føreslå å auke avgifta på fyringsolje.

Mange har gått bort frå fyringsolje dei siste åra, og eg trur fleire vil følgje etter om avgiftene går opp. I staden må vi leggje betre til rette for at folk kan varme opp husa sine med miljøvenlege energikjelder, forklarar Ropstad til Idé.

Eit heilskapleg opplegg I tillegg til dei endringane KrF kjem til å kome med i sitt alternative statsbudsjett, fortel Ropstad at dei på Stortinget arbeider med eit representantforslag der dei kjem til å presentere eit heilskapleg opplegg til eit grønare skattesystem.

– Me ynskjer ein debatt der ein ser heile skatte- og avgiftssystemet i ein samanheng, og at ein kan sjå på korleis vi kan få til eit samla system som gjer det enklare for nordmenn å gjere dei gode og miljøvenlege vala i kvardagen. Eg trur at mange ynskjer å velje miljøvenlege løysingar, men at det er vanskelegare å gjere når det jamt over kostar meir enn dei andre.

24

?

V ervekampanjen 2 0 1 2

Et nytt medlem er bare et spørsmål unna Tekst: Hildegunn Bernsen Foto: Mona Høvset

I hele høst har KrF-ere vært på jakt etter nye medlemmer til partiet. Verveaksjonen som startet 1.august går mot slutten og har resultert i mange nye medlemmer. Nå står vi sterkere til valget neste år.

Ingelin Noresjø er organisasjonsrådgiver ved landskontoret og satte i gang aksjonen som har inspirert så mange i partiet til å engasjere seg.

– Vår jobb på landskontoret er å legge til rette og inspirere til verving. Men dette er en fellesdugnad. Vi har tett samarbeid med fylkeskontorene og er avhengige av engasjerte lokallag og enkeltpersoner, sier hun.

Fra kampanjestart til Idé gikk i trykken, hadde KrF fått nesten 500 nye medlemmer.

–Jeg har opplevd et stort engasjement rundt om i landet for kampanjen. Vi har også fått mange tilbakemeldinger for eksempel på hvordan kampanjen er lagt opp og på kreativitet rundt verving, sier Ingelin.

Flere medlemmer gir større innflytelse Medlemmene er selve grunnstammen i enhver organisasjon. For KrF betyr mange medlemmer en større mulighet til å være representert i de politiske organer i kommuner og fylker.

– For å sikre rekruttering og videreutvikling av partiet, må vi hele tiden få nye medlemmer som kan skoleres og involveres i vår organisasjon og politikk. Vi ønsker selvsagt at KrF skal få enda større betydning i det norske samfunnet, og da trenger vi mange medlemmer, sier Ingelin.

Hvordan syns du verveaksjonen har gått?

–Det er helt tydelig at verveaksjonen er vellykket. Det har blitt langt flere medlemmer denne perioden enn det som er vanlig.

KrF har hatt synkende medlemstall i en del år, så nye medlemmer er det behov for, svarer Ingelin.

Aksjonen har også fått oppmerksomhet på uventede steder. Blant annet ble den tatt med i TVNorges «Asbjørn Brekke-show», da Knut Arild Hareide var gjest der.

– Det var god reklame. I tillegg har over 1300 personer svart på KrFs Quiz på Internett. Det er et høyt tall, og viser at mange har lagt merke til oss, sier Ingelin.

Vestlandet er best på verving Rogaland og Hordaland har vært de absolutt beste på verving. De har tilsammen vervet mer enn halvparten av de nye medlemmene.

– Dette tyder på engasjerte tillitsvalgte lokalt, og er veldig positivt, sier Ingelin.

– Samtidig sier det meg at de fleste fylkene ikke har tatt ut sitt potensiale i medlemsvervingen. Så det er bare å stå på videre; også etter at selve kampanjen er overstått. For det nytter! Et nytt medlem er ofte bare et spørsmål unna.

En venn er lettest å verve Man stoler mest på sine nærmeste og det viser seg også når man skal verve nye medlemmer til KrF. Mona-Lisa Hovland fra Rogaland er en av våre aktive ververe og vervet flest gjennom venner og bekjente.

– Det jeg lyktes best med var å sende SMS til venner på telefonlisten, som jeg tenkte kunne være interessert. Ellers spurte jeg venner eller andre jeg møtte om de ønsket tilhørighet til et parti som vil kjempe for de kristne verdiene. Alle i lokalsamfunnet der jeg bor vet jo at jeg er politisk aktiv, så det var lett å utfordre folk, forteller Mona-Lisa.

25

Vil ha flere medlemmer

Selv om verveaksjonen er ferdig, ønsker vi oss enda flere nye medlemmer.

Treffer du på noen som ønsker å bli medlem, ser du under alle de ulike måtene man kan melde seg inn på.

nettside: SMS:

www.krf.no/bli-medlem Nye medlemmer sender

kodeordet KrF og e-postadresse til 26112

til fylkeskontoret eller til landskontoret

P o s t:

Send utfylte vervelapper eller personopplysningene

E-post: krf@krf.no

KrFs nye presentasjonsbok

KrF har i høst fått en helt ny presentasjonsbok som er nyttig for nye medlemmer og andre interesserte som vil lære seg litt om partiet. Men den kan også være god å ha for de som allerede er medlem i KrF og bare trenger en oppfriskning eller gode argumenter lett for hånden. Boken er liten

og passer godt å ha med i vesken.

I boken har vi plukket ut noen av de viktigste sakene for KrF: barn og familie, mennesekverd, eldre, frivillighet, klima og miljø, utvikling, kristen kulturarv og trosfrihet. Hver sak har en tekst og noen punkter som forteller hva KrF mener om emnet.

I tillegg kan man også finne litt generell informasjon om partiet og organisasjonen.

Boken kan bestilles på KrFs nettbutikk for 5 kroner, og finnes på både bokmål og nynorsk. Skal du bare ha én, er det bedre å kontakte lokallaget eller fylkeslaget ditt, som etter hvert vil ha disse liggende.

26

Kryssordvinnere fra forrige Idé I forrige nummer av Idé hadde vi et kryssord.

Løsningssetningen vi skulle frem til var «Det er svært viktig å la menneskeverdet være i sentrum».

Celebert selskap, fra venstre: Æresmedlem Ingri Lande og sønnen Alf, Lisa Maria Larsen, Knut Arild Hareide, Valgerd Svarstad Haugland, Bjørg Bondevik og Kjell Magne Bondevik

INGRI LANDE 94 ÅR – HURRA!

Vi har trukket tre heldige vinnere som får tilsendt hver sin KrF-termokopp:

Ragnhild Kristensen, Tveit

Æresmedlem i KrF Ingri Lande er tidligere vara på Stortinget og KrFs første kvinnelige fylkesleder. Nylig fylte hun 94 år, og i den forbindelse møtte hun to tidligere og én nåværende partileder på Stortinget. Her ble det snakket om dagsaktuelle saker og den nye partilederen fikk også med seg viktig KrF-historie fra 1970- og 80-tallet.

Ole Th Moen, Lyngdal Turid Sandvik, Fitjar

Fra ord til handling i

bekjempelse av antisemittisme

Det er nå på tide at Regjeringen går fra ord til handling i bekjempelsen av antisemittisme, sier parlamentarisk leder Hans Olav Syversen.

– Voldstruslene som har kommet fram mot norske jøder i mediene den siste tiden, bekrefter behovet for å skjerpe samfunnets reaksjoner på hatkriminalitet og trusler, mener han.

KrF har ved to anledninger de siste årene fremmet representantforslag mot jødehat, der strengere reaksjoner på hatkriminalitet i straffeloven var ett av forslagene. I revidert statsbudsjett foreslo vi 10 millioner til sikringstiltak for jødiske institusjoner.

– Det er behov for kontinuerlig overvåkning av nettsteder og ekstremistiske

miljøer hvor jødehat er utbredt, mener Hans Olav.

KrF tar til orde for sterkere reaksjoner på hatkriminalitet, også det som skjer på ulike nettsteder. Det bør vurderes endringer i straffeloven og politiet bør gis mer ressurser til dette arbeidet. Også Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) påpeker i en rapport at jødehatet i Norge må bekjempes.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter presenterte nylig en undersøkelse som viser at en av fem nordmenn støtter påstanden om at «verdens jøder

arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser». Én av fire mener det er riktig at «jøder ser på seg selv som bedre enn andre».

– Saklig kritikk av staten Israels politikk i et fritt og demokratisk samfunn er én ting, men når man omtaler jøder som slik og sånn kun basert på at de er av jødisk opphav, slik disse påstandene gjør, er man over i rasisme og antisemittisme, understreker Hans Olav.

27

Kva har skjedd sidan sist?

LARS GUNNAR LIE Tekst: Erlend Kjærnsrød Foto: Stortingsarkivet

Lars Gunnar Lie satt på Stortinget for Sogn og Fjordane KrF i 16 år frå 1985 til 2001. Han var samferdselsminister i Syse-regjeringa 1989-90 og hadde det viktige vervet som leiar av finanskomiteen i Stortinget under sentrumsregjeringa frå 1997 til 2000. Og Lars Gunnar, kva har eigentleg skjedd sidan sist?

Kva hugsar du best frå tida di i politikken?

Fellesskapet og menneska eg fekk samarbeide med er det som ligg fremst i minnet. Sjølvsagt også enkeltsaker og -område både frå Stortinget og regjering, men det kjem i andre rekke.

Kva er det viktigaste du lærte i løpet av desse åra, og har du hatt bruk for dette seinare? Å ta avgjerder (og å hugse på at dei tek tid å gjennomføre), skilje ut det vesentlegaste i ei sak, sette seg inn i store mengder stoff, forhandlingsrøynsle, administrasjon og litt diplomati er nokre stikkord for lærdomen.

Alt dette har eg hatt nytte av seinare.

Ser du annleis på politikk i dag enn då du først byrja å engasjere deg i KrF? Når det gjeld politisk ideologi og samfunnssyn har eg ikkje endra standpunkt. Men samanlikna med då eg tok til i politikken, har eg nok ei litt meir pragmatisk tilnærming til enkeltsaker og praktisk politikk no enn eg hadde den gongen.

Kva har du gjort «sidan sist»?

Eg har vore heldig som fekk vere med å styre Stiftelsen Bergen Diakonissehjem i 8 år, ei stifting som blant anna driv sjukehus, ein sjukepleiehøgskule og ein barnevernsinstitusjon.

Frå 2005 til 2008 var eg leiar for Det Norske Misjonsselskap – det var interessant og trusstyrkjande. Frå 2002 har eg også vore leiar for eit aksjeselskap som arbeider med å skaffe ny bru til Sotra, og dette arbeider eg framleis med.

– jamfør røynsla eg nemnde tidlegare for at ting tek tid.

Kva er det som har inspirert deg til å gjere dei yrkesvala du har gjort?

Eit kristent livsyn der menneskeverd, nestekjærleik og forvaltaransvar er, og har vore, inspirasjon og drivkraft. Dessutan eit engasjement frå tidleg ungdom om å vere med på å forme samfunnet. Eg meiner at å vokse opp på ei øy der initiativet måtte kome frå dei som bur der, også har medverka.

Kva gjer du no?

No er eg pensjonist på heiltid og bestefar til 13. Dessutan har eg båt og garn – så vi manglar ikkje fisk i huset.

Du har jo vore samferdselsminister tidlegare. Men om du sjølv var statsminister for ein dag, kva ville du ha gjort først?

Det er lite ein statsminister kan gjere på ein dag. Men eg ville sett ungdom og utdanning som prioritet nummer ein.

Kva planer har du for åra framover?

Fellesskap med familien. Nokre turar i innog utland står på lista. Dessutan skal eg vere ”fiske-pensjonist” så ofte eg kan.

28

Engasjementet nytter Tekst og foto: Erlend Kjærnsrød

Buskerud fylke fikk tidligere i høst landets første mobbeombud. – Det viser at det nytter å engasjere seg, sier ideens opphavsmann i KrF, Kristian Hammervik.

– Jeg har alltid vært samfunnsengasjert, sier Kristian Hammervik. Han meldte seg inn i KrF rett etter lokalvalget i 2003. Da fikk KrF en oppslutning på 6,4 prosent, en halvering av resultatet fra stortingsvalget to år før. Kristian kan med andre ord ikke beskyldes for å være medgangssupporter.

– Jeg leste meg litt opp på de ulike partienes nettsider, og først og fremst stod nok valget mellom KrF og Høyre. Men jeg endte med KrF, og det er jeg glad for. Vi fremhever alltid enkeltmenneskets uendelige verdi, og er et parti med en tydelig sosial samvittighet, sier Kristian.

et trygt hjem med mye kjærlighet og omsorg i oppveksten. Derimot skulle det vise seg at skolehverdagen ikke ble bare lett for Kristian.

– Jeg var ganske liten av vekst, og verken god til å sparke en ball eller hoppe høyt. Da ble jeg fort en som mange syntes det var greit å plage. De fem første årene av barneskolen ble jeg stadig utsatt for fysisk mobbing ved at jeg ble

Kampen mot mobbing handler om menneskeverd

Oppveksten Medgangssupporter har han heller ikke vært når det gjelder fotball. Strømsgodset-entusiasmen var der lenge før årets medaljemuligheter dukket opp.

Kristian er en ekte drammensgutt, og bor fortsatt der, selv om jobben som rettsfullmektig befinner seg i Oslo. Han snakker varmt om familien sin og om

påført smerte av ulikt slag, forteller han.

– Det gjorde meg nok mer innesluttet og det ble vanskeligere å forholde meg til andre enn de nærmeste vennene og familien min, også i flere år etter at selve plagingen sluttet.

–Var det ingen av lærerne som tok tak i dette?

– Klasseforstanderen min hadde viljen, men manglet evnen, i hvert fall alene, til å få slutt på mobbingen. Rektor

og de fleste andre lærerne viste derimot verken vilje eller evne til å gripe inn.

Situasjonen bedret seg det siste året på barneskolen. Og på ungdomsskolen hadde jeg en god klasseforstander som tok tak i den første antydningen til mobbing rett etter skolestart og fikk en slutt på det én gang for alle.

Men selv om Kristian ikke lenger ble mobbet på ungdomsskolen, hadde de vanskelige opplevelsene satt sine spor.

– Jeg hadde én eller to gode venner i løpet av tiden på ungdomsskolen, men jeg var lite sosial med andre jeg kjente dårligere. Det gikk mye i skolearbeid og dataspill den tiden. Når du har blitt mobbet over flere år, mister du en del trygghet. Både trygghet på at en selv er god nok og trygghet på at andre mennesker vil en vel.

Vendepunktet for Kristian kom sommeren etter første klasse på videregående, da han deltok på et kristent møte på Hedmarktoppen. Taleren snakket om hvor verdifullt hvert enkelt menneske er for Gud. Kristians barnetro ble byttet ut

29 Kristian Hammervik 28 år, bor i Drammen Forlovet med Linda Håland (skal gifte seg i juli 2013) Arbeider som rettsfullmektig i Trygderetten Erfaring fra fem år som fylkesleder i Buskerud KrFU og to år som Ny Veg-redaktør i KrFUs sentralstyre.

Rykket nylig opp som fast representant i bystyret i Drammen , og har vært første vara til fylkestinget i Buskerud siden 2007 Var den første i KrF som lanserte ideen om et mobbeombud, som nå er vedtatt innført i Buskerud

med et voksent valg om å være kristen, og selvtilliten og tryggheten kom tilbake. Erfaringene vil han likevel alltid ha med seg.

– Jeg pleier å si at jeg ble mobbet i fem år og at det tok fem år til før jeg kunne ha vanlig omgang med folk, før jeg greide å åpne meg for andre enn de nærmeste, sier han ettertenksomt.

vedtok Buskerud, som første fylkeskommune i landet, å opprette sitt eget mobbeombud. Kristian har fått se det forslaget han kom med for flere år siden endelig bli til virkelighet.

– Jeg synes det er gøy at mitt eget fylke har gått foran i denne saken.

Mobbeombudet skal være uavhengig av skolen og ha en todelt funksjon: Det skal være til hjelp for barn og foreldre som opplever at skolen ikke tar mobbing og trakassering på alvor, og det skal være en ressurs som skoler kan dra nytte av og få hjelp fra i deres arbeid mot mobbing.

munen og kommunene kan være en god modell for flere, tror Kristian.

– Aller best hadde det likevel vært om mobbeombudet ble en statlig ordning, for eksempel lagt inn under Fylkesmannen i de ulike fylkene. På den måten hadde man i enda større grad sikret at ombudet opptrer uavhengig, og alle elevene i hele landet hadde fått den samme muligheten til å ha noen å henvende seg til.

Mobbeombudet blir til Under KrFUs ledertreningskurs i 2006 Et bedre samfunn fikk Kristian kjennskap til ideen om et Når Idé spør om de viktigste hoveduavhengig mobbeombud. Forslaget sakene for Kristian, trekker han frem stammet nemlig opprinnelig fra forenmenneskeverd som det ingen Anonyme Foreldre overordnede temaet.

Av Mobbeofre, og KrisKampen mot mobbing tian ble inspirert og tok faller naturlig inn her ideen videre. Han foreslo som en av hovedsakene samme høst en resoluhans. sjon for KrFUs landsstyre, – Det handler i der budskapet var at høyeste grad om menstaten burde opprette et neskeverd for meg. Jeg slikt mobbeombud, eller mobbetilsyn som det da har selv opplevd hvor ble kalt. destruktivt mobbing – Det var nok litt kan være. Jeg synes det debatt i landsstyret om var kjempebra av Kjell det var en riktig vei å gå, Kristian ble første gang valgt til Ny Veg-redaktør i sentralstyret i KrFU Magne Bondevik i sin tid men til slutt landet vi ned på landsmøtet i 2010, som ble avholdt i hjembyen Drammen. å lansere nullvisjonen på at dette var et tiltak vi mot mobbing. Selv om ønsket å innføre, forteller det er krevende å få til, Kristian. Deretter fattet KrFs sentralkan vi ikke sette oss noe lavere mål på Lokalt samarbeid styre interesse for forslaget, og vedtok dette.

Siden det er fylkeskommunen som å gå inn for en slik ordning foran valget Du har vært engasjert i KrF og KrFU har innført ordningen, er det elevene i i 2007. Det kom inn i KrFs stortingsproi mange år, og har ingen planer om å den videregående skolen som mobgram for 2009-2013, og siden da har trekke deg tilbake fra politikken ennå. beombudet har ansvaret for. Kristian skolepolitisk talskvinne Dagrun Eriksen Hva er det egentlig som driver deg? kan fortelle at Drammen nå har inngått fremmet forslaget om mobbeombud i – Det er nok et ønske om å gjøre en samarbeidsavtale med fylket, slik hvert fylke ved flere anledninger i StorNorge og verden lite grann bedre steg at mobbeombudet også skal hjelpe alle tinget. Så langt har ikke forslaget fått for steg. Hvis vi alle tar noen gode valg, barn i barnehager og skoler i hele komflertall på nasjonalt plan, men i mai i år skaper vi sammen et bedre samfunn. munen. Samarbeid mellom fylkeskom-

30

Jubilanten: Knut Arild Hareide Tekst: Erlend Kjærnsrød. Foto: Signe Christine Urdal

Det har vært et innholdsrikt år for Knut Arild Hareide, med høydepunktet i juni da han giftet seg med Lisa Maria. Nå på senhøsten har KrFs partileder derimot hatt en annen stor anledning for en feiring. Den 23. november fylte han nemlig 40 år!

Hvordan er det å fylle 40 år?

Fint! Jeg kjenner ikke på noen krisefølelse!

Du giftet deg i sommer, du er stortingsrepresentant og partileder, du har vært miljøvernminister, og du har også vært organisasjonsdirektør i Norges største mediekonsern, Schibsted. Er det noe du hadde ønsket å få til før 40-årsdagen som du ikke har rukket?

Når du spør sånn, høres det jo nesten ut som jeg har rukket mye ... Kanskje er det nettopp det jeg noen ganger kunne ønsket meg litt mer av – mer tid til ingenting. Men jeg har valgt alt sammen selv, så jeg klager ikke. Og så er det jo en stor ting som jeg ikke rakk før jeg ble 40, men som det ser ut til at jeg snart får oppleve, nemlig å være pappa. Det gleder jeg meg utrolig mye til!

Hvordan var ditt ungdomsopprør?

Lite. Kanskje alt for lite? Jeg var nok en ganske snill og grei kar. Jeg husker at pappa sa i et intervju en gang at Knut Arild har alltid vært litt voksen.

Hva opprører deg i dag?

At mange mennesker i verden må leve et liv i dyp fattigdom, at en del eldre i Norge ikke opplever en verdig omsorg inn i slutten av sine liv, at barn sorteres bort basert på bestemte egenskaper. Slike ting opprører meg, og gjør at jeg velger å bruke så mye av min tid på politikk. Jeg vil at det skal være plass til alle, og har tro på at KrFs politikk kan føre oss nærmere et slikt mål.

Hva er ditt beste KrF-minne?

Jeg har så mange at det er vanskelig å velge! Det har etter hvert blitt mange gode år med KrF-minner. Hvis jeg skal velge meg ett fra tiden i KrF er det lokalpolitikerkonferansen i Bergen i 1992. Det var mitt første møte med et parti jeg er veldig stolt over, og jeg husker særlig Kåre Gjønnes sitt innlegg gjorde et sterkt og godt inntrykk.

Hva er det viktigste du har lært?

Jeg har lært meg å være takknemlig for alt det jeg har fått oppleve i politikken. Og det flotteste av alt, har vært møter med så mange gode mennesker.

KrF vil bevare Kongshaug musikkgymnas Musikkgymnaset på Os utenfor Bergen, Kongshaug musikkgymnas, får et kraftig kutt fra statsbudsjettet som setter driften i fare og skolen kan miste sitt særpreg. Dagrun Eriksen er svært opprørt over avgjørelsen og sier at det i beste fall skyldes uvitenhet.

Skolen er eid av Norsk Luthers Misjonssamband. – Jeg vil si det sånn at jeg tolker vedtaket som i beste fall å være grunnet på uvitenhet, men i og med at det kommer etter en lang rekke regjeringens kutt for kristne organisasjoner, kan en lure på om det kan være andre årsaker også, sier Eriksen.

Siden 2001 har det vært tverrpolitisk enighet om et ekstratilskudd til Kongshaug Musikkgymnas til dekning av kostnadene ved instrumentalopplæring. Tilskuddssatsen som er beregnet til Musikk, Dans, Drama dekker ikke disse kostnadene. I budsjettet for 2013 kutter regjeringen hele ekstrabevilgningen. – Et kutt på 3,2 mill. kroner på en skole, midt i et skoleår! Det går virkelig ikke an, sier Eriksen.

–Disse pengene er noe av det som har gjort at Kongshaug kan være musikkgymnas. Kongshaug er en drivkraft i musikk-Norge.

De har god kvalitet. Regjeringens behandling vitner om manglende evne til å forstå hva Kongshaug er og hva de representerer, sier Eriksen videre.

KrF har et klart budskap til Kongshaug Musikkgymnas. Selv om regjeringen ikke tar til fornuft og snur i denne saken, vil jeg jobbe for at dette skal på plass igjen når vi får en ny regjering i 2013.

31

Supernanny kan komme til Norge Tekst: Hildegunn Bernsen Foto: Olav Eggebø Aanonsen

Har du sett programmet Supernanny på TV? Nå kan det bli et offentlig tilbud til familier som sliter med å få hverdagen til å gå opp, i alle fall hvis Signe Nijkamp får det som hun vil.

«Supernanny» er en reality-serie på TV der en ‘nanny’ kommer hjem til familier som har mistet kontrollen over ungene og hverdagen. KrF-politikeren fra Sandnes, Signe Nijkamp, står bak forslaget om å tilby en slik supernanny til norske familier, som av ulike grunner sliter med å få hverdagen til å gå opp.

Ny bok av Dagfinn Høybråten:

Drivkraft

– Dette er boka om hva som har motivert meg til å stå på for saker og verdier jeg tror på, sierDagfinn.

– Da jeg fikk spørsmålet om jeg ville skrive bok om mitt offentlige virke, ble det fort klart at dette måtte bli en bok om menneskene, ideene og verdiene som formet meg, forteller Dagfinn. – Mer enn boka om menneskene jeg møtte, er det boka om hva jeg lærte av noen av dem jeg møtte.

Dagfinn deler her av hva han selv har lært og erfart gjennom snart fire tiår i norsk politikk og samfunnsliv, om seire og nederlag.

Supernanny er den nye husmorvikaren Nijkamp har selv ikke sett TV-serien, men da hun lanserte forslaget om en husmorvikar for venner og familie, responderte flere med det samme: «Det er jo Supernanny!»

Nijkamp ser med bekymring på at barnevernets oppgaver øker massivt fra år til år og mener det må legges større vekt på forebyggende arbeid. Hun mener det viktigste forebyggende arbeidet er å styrke foreldrerollen.

Lavterskeltilbud man ikke skal være flau over Nijkamp ser for seg at dette tilbudet kan være nyttig for enkelte familier etter samlivsbrudd, sykdom, depresjon eller andre vanskelige situasjoner for familien. – Jeg ser for meg at dette skal være et lavterskeltilbud, lite byråkratisk og gjerne styrt fra helsestasjonene i samarbeid med barnehagene. – Jeg ønsker det skal være lett å be om denne hjelpen, bør fremstilles slik at det ikke føles som en trussel, men et akseptabelt tilbud det ikke er nedverdigende å ta imot.

Forslaget ble i høst nedstemt av bystyret i Sandnes, men Nijkamp varsler at hun ikke gir seg, og kommer til å fortsette å kjempe for saken.

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

Verv en venn

Hva skjer?

Kjenner du noen som tenker som deg?

Spør om de også vil være medlem i KrF!

Desember

Det er under ett år til valget og vi trenger et sterkt KrF med mange medlemmer.

24. Sentralstyremøte

25. – 27. Lokallagslederkonferanse, Gardermoen

12. Kontaktmøte med kristne

www.krf.no/bli-medlem Send kodeord KrF og e-postadresse til 26112 Send personopplysninger til fylkeskontoret eller til landskontoret krf@krf.no

organisasjoner

Mars 8.-10. Landsstyremøte 14. Sentralstyremøte - telefonmøte 14. Landsstyremøte - telefonmøte

Pris for medlemskap:

• Ordinære medlemmer, kr 250

April

• Pensjonister (alle over 67 år), kr 200

12.-14. KrFUs vårkonferanse

• KrFU-medlemmer, kr 100

18. Sentralstyremøte

ET!g H NY din el Innm S M på S

vn + + Na il KrF < > d e t Sen ress stad o p e

1 261

Januar

Februar

Hvordan melde seg inn:

Nettside: SMS: Post: E-post:

13. Sentralstyremøte

2

Skann QR-koden med din smarttelefon og meld deg inn

25.-28. Landsmøte i Trondheim

FLYTTET? Har du fått nytt postnummer eller endret adresse?

Meld fra til oss på telefonnummer 23 10 28 00 eller e-post krf@krf.no.

Følg Knut Arild Hareide på Facebook

facebook.com/knutarildhareide