Issuu

Idé

Medlemsmagasin for Kristelig Folkeparti 02/2017

Et program for

fremtiden

Verdier som varer Verdier som varmer Verdens beste

familiepolitikk

Idé — 02/2017

Innhold

VERDIER SOM VARER.

FILMSKAPER MARGRETH OLIN

VERDENS BESTE

VERDIER SOM VARMER.

F IKK JON LILLETUNS ÆRESPRIS

FAMILIEPOLITIK K

S. 10

S. 12

- Valget til høsten er et verdivalg. Gode verdier er ingen selvfølge, slo partileder Knut Arild Hareide fast i sin tale til KrFs landsmøte. Les mer fra talen i denne utgaven av Idé.

- Jeg vet at Jon Lilletun ville vært utrolig stolt over at Margreth Olin fikk æresprisen i år, for hun har virkelig engasjert seg for dem som trenger det, sier Knut Arild Hareide.

- KrF har sett verdien i å investere i familien. Det kommer hele samfunnet til nytte, sier KrFs familiepolitiske talsmann og førstekandidat for Telemark Geir Jørgen Bekkevold.

3 6

17 På lag med lærerne og elevene 18 KrF-gjennomslag for landbruket 19 Med hjerte for distriktene 20 KrF har toppet laget! 22 KrF Kvinner vil være synlige i valgkampen 23 Klare for valgkamp med tydelige verdisaker 24 Demokratisk fremskritt truet i Hviterussland

26 Jubilanten: Solveig Fjermedal Gullteig 27 KrF leder an i klimakampen 28 Gjør det vanskeligere å være jøde i Norge 29 Et samfunn med rom for tro og livssyn 30 Så var det K-en igjen ... 31 Bruker sommerferien på KrF

S. 4

Hilsen fra generalsekretæren Trøndere vil at ting skal være skikkelig 7 Ny regjering med sentrum-Høyre 8 Et program for fremtiden 11 Norge må ta sitt ansvar for mennesker på flukt 14 Solide KrF-gjennomslag siden 2013 16 Skal vi unngå å gå inn i sorteringens tid, må vi aktivt velge noe annet

REDAKTØREN HAR ORDET — MONA HØVSET

Ikke tro alt du hører

Det er mange som vil tegne et bilde av hva KrF mener. Media gjør det, politikere fra andre partier gjør det, personer som liker eller misliker oss. Flere synes å vite hva partilederen egentlig tenker, og tillegger KrF meninger vi ikke kjenner oss igjen i.

Vi vet alle hvor ubehagelig det er å tillegges meninger man ikke har. I politikken skjer det rett som det er, og når noen mener seg å vite en ting, kan det være krevende å overbevise dem om noe annet. Men sannheten er like fullt den samme.

Det gjelder for eksempel spekulasjonene rundt hvem KrF vil samarbeide med etter valget. Trass i det klare vedtaket om at KrF vil ha en sentrum/Høyre-regjering, later enkelte til å vite at vi egentlig vil noe annet. At noen har lagt en hemmelig plan. Det man glemmer er at vi hadde en omfattende prosess i partiet, og vedtaket reflekterer hva KrF-erne har blitt enige om og hva et enstemmig landsstyre gikk inn for. Det står fast.

Det er lett å bli usikker hvis andre er påståelige. Selv når det handler om ens eget parti. Men ikke tro på alt du hører. Se hva KrFs politikere faktisk sier, ikke hva kommentatorer eller andre fortolker det som.

Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Hildegunn Bernsen, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Thomas Leikvoll Design: Lisa Landvik Tips: Send dine tips til ide@krf.no Annonser: Send en e-post til ide@krf.no Trykk: 07 Media Opplag: 21 000 Utgiver: Kristelig Folkeparti. Utgitt med støtte fra Norad

Generalsekretæren har ordet

Hilde Frafjord Johnson

Foto: Mona Høvset

Stemmer man på andre partier, kan man ikke forvente at KrF får til mer

Verdiparti i valgkamp Kjære KrF-er! Nå er det ikke lenge igjen til stor– tingsvalget den 11. september. Selv om valgkampen forlengst er i gang, er det nå det gjelder! 2017 blir et verdivalg. Norge trenger fortsatt de kristne verdiene som samfunnet vårt er bygget på! Det er verdier som varer og verdier som varmer. Gode verdier kommer ikke av seg selv. De krever at noen står opp for dem. Det gjør KrF! Vi tror at alle mennesker er unike og like mye verdt. Politikk kan ikke bare være å sette oss selv først. Vi skal stille opp for andre, og ikke minst for dem som trenger det mest.

lærere til å se hver enkelt elev og styrke skolehelsetjenesten. KrF skal stå opp for menneskets ukrenkelige verdi i alle faser av livet, si nei til tvillingabort og sorteringssamfunnet, og ja til god pleie og omsorg i livets siste fase. Og KrF skal alltid ta kampen for de mest sårbare, de som er fattige, voldsutsatte barn, rusavhengige, uføre, enslige minstepensjonister og andre. KrF skal ha politikk for de menneskene som virkelig trenger nettopp det. Samtidig skal vi være partiet som aldri skal svikte de som trenger det aller mest, verdens fattige og forfulgte.

En stemme for de som trenger det mest

Bare ved å stemme på KrF får man KrF-politikk

Vi har lagt bak oss et flott landsmøte der vi har vedtatt et program vi kan være stolte av. KrF vil gjøre hverdagen enklere for familiene med styrket barnetrygd, forbedret kontantstøtte, god kvalitet i barnehagene og andre tiltak som gir sterkere og tryggere familier. I skolen skal KrF sørge for nok

Vi har fått mange viktige og gode gjennomslag de siste årene, men vi vil mer. KrF vil i regjering med flest mulig sentrumspartier og partiet Høyre. Dette er det stor oppslutning om i KrF. Men det aller viktigste er dette: At de som er enige med KrF, faktisk stemmer på oss! Mange av oss har venner som

vurderer KrF. Da må vi minne dem på dette: Det er bare en stemme til KrF som gir mer gjennomslag for KrFs verdier og prioriteringer.

Sammen vinner vi valget Nå skal vi ta i et krafttak! Vi skal møte velgere og diskutere verdivalg og veivalg. Vi skal servere vafler og sørge for at de får en god opplevelse i møte med partiet, en følelse av at der hører til. For å få til det trenger vi deg. Alle kan bidra, enten det er å lage kaffe, hente materiell, kjøre noen KrFU-ere til en skoledebatt eller ringe naboen din og spørre om hun vil ta med seg sine på familietreff. Det er ved hvert bidrag vi vinner valget. Jeg er glad for å ha deg med på laget!

Sammen kan vi bidra til løft for verdipartiet KrF ved valget i september.

VERDIER som varer VERDIER som varmer – Valget til høsten er et verdivalg. Gode verdier er ingen selvfølge, slo Knut Arild Hareide fast i sin tale til landsmøtet. Tekst: Mona Høvset — Foto: Thomas Leikvoll

Mer enn noen gang trenger vi verdier som varer, mente partilederen, klar for at KrF igjen skal ha hånden på rattet i regjering. – Vi har fått store gjennomslag de fire siste årene. Budsjettrundene har vist det. Men regjeringsdeltakelse gir en helt annen mulighet enn opposisjon på Stortinget. Gjennom å være med der beslutningene fattes, hver dag, kan vi få utrettet så mye mer. Derfor bør KrF inn i regjering. – Vi har klart det før, og sammen skal vi klare det igjen! Det vil ikke bare bli lett. Men jeg er sikker på at vi vil lykkes! sa en entusiastisk Knut Arild Hareide. 4

Norge trenger en ny regjering – Vår 1000-årige kristne tradisjon og historie skal ikke gjemmes bort. Vi skal gi barna en god barndom som varer hele livet. Vi skal gi våre eldre den verdige alderdommen de fortjener. Vi skal ha både levende distrikter og levende byer. Han oppsummerte hva som er og blir viktigst for KrF. – Det handler om flere lærere i skolen; om å gjøre hverdagen enklere for familiene; om at ingen skal velges bort, om levende distrikter og aktive bønder; om de kristne verdienes naturlige plass i samfunnet; om å stille opp for de som trenger det mest.

– I vår valgte regjeringen og flertallet på Stortinget å si at det skal være lov med tvillingabort i Norge. Altså, dersom en er gravid med tvillinger, skal det være lov å abortere bort den ene, dersom man vil. Det er nesten så en tror det ikke er sant!

En stemme til KrF er en stemme for familiene! Å investere i barna er det beste vi som samfunn kan gjøre, sa Hareide og viste til at KrF alltid har prioritert familiene. Familiers valgfrihet er en bærebjelke for KrFs politikk. – I løpet av de siste tre årene har KrF sikret over en milliard i økning til barnehagene. Det har gitt flere

barnehageplasser og flere voksne til å ta seg av barna. Vi har flyttet fristen for rett til barnehageplass fra 1. september til 1. desember. Vi har gitt gratis kjernetid for dem som trenger det. Barnehageprisene er blitt redusert for de med de laveste inntektene, og vi har økt kontantstøtten fra 3000 til 7500 per barn. Vi har styrket familievernet og økt engangsstønaden med over 70 prosent! KrF vil gjøre det enklere å gi ettåringer en gradvis inngang til barnehagelivet, og vil gjøre det enklere å kombinere kontantstøtte med rett til deltidsplass for de minste i barnehagen, sa han. – Vi vil kombinere kontantstøtte til innvandrerforeldre med krav om språkopplæring og barnepass. Det vil bidra til bedre integrering. Det

La læreren være lærer!

er helt avgjørende å kunne snakke norsk for å bli en integrert del av det norske samfunnet.

Garantisten for flere lærere Skolepartiet KrF er ikke i tvil: Lærerne er skolens aller viktigste ressurs. – Derfor må vi sørge for at de har tid til å se og hjelpe hver enkelt elev. Da må vi la læreren være lærer. Vi må stanse skjemaveldet i skolen. Vi må få slutt på rapporterings- og dokumenteringshysteriet! Det stjeler læreren fra eleven, sa KrFs partileder. KrF vil sikre flere lærere i skolen ved å lovfeste at det skal være maks 15 elever per lærer påi småskolen, og maks 20 elever per lærer fra 5. til 10. klasse. Det gir bedre læring og minsker behovet for spesialundervisning. Og KrF står ikke alene.

– Lærerne, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnskolen støtter oss. Vi vet at dette er det mest treffsikre for å hjelpe de mest sårbare elevene. Tross motstand har KrF klart å sikre 1,3 milliarder kroner til flere lærere. – Vi har prioritert skole i hvert eneste budsjett. Nå vil vi i regjering for å fullføre jobben!

Vil beholde K-en i KRLE-faget.

i eldreomsorgen. Det er ikke alt som kan effektiviseres. Du kan ikke be de ansatte løpe smartere! Derfor vil KrF utvikle en minstenorm for bemanning og kompetanse på sykehjem og i hjemmetjenesten. – Verdighet og respekt handler om konkrete ting i hverdagen, å få spise den maten en liker, stå opp og legge seg når en vil, og å komme ut og møte andre mennesker. En velfungerende eldreomsorg er en omsorg som følger opp den enkelte. Som viser respekt for den eldre som menneske og medmenneske.

– Arbeiderpartiets og Venstres landsmøtevedtak om å fjerne K-en er det motsatte av det vi trenger. Det er ingen grunn til å bevege seg bort fra kulturarven og røttene detLevende distrikter te landet er bygget på. Kunnskap – Vet dere hva både jeg og resten om kristendommen er en nøkkel til av stortingsgruppa er lei av? Det å forstå det norske samfunnet, vår er å reparere distriktsfiendtlige og kultur og vår historie. Derfor har sentraliserende forslag fra regjerinK-en størst plass i undervisningen. gen. KrF har større ambisjoner for Han siterte muntert fra Jonas Gahr Støres landsmøte-tale: «Som ikke vil Jeg og resten av stortingsgruppa se bjelken i sitt eget øye, er lei av å reparere distriktsfiendtfor å låne Knut Arild Hareides ord.» lige og sentraliserende forslag – Her har rådgiverne fra regjeringen. til Støre sittet og tenkt: Hvem er det som har kommet med dette sitatet om bjelken i øyet. Det er Hareide i KrF har de tenkt. Men det er ikke mitt sitat. distriktene enn å bedrive skadebeDet er Jesus sitt. Kanskje ikke så lurt grensning, påpekte han. å fjerne K-en likevel, sa han til stor – Det handler om gode ramlatter i salen. mevilkår for næringsutvikling, Det handler om et landbruk som gir en En verdig alderdom inntekt en kan leve av. Det handler Partilederen løftet også eldres siom godt bredbånd til alle, om veituasjon i sin tale til landsmøtet. KrF utbygging og kommunikasjon. Det vil at Norge preges av respekt for handler om god kommuneøkonomi, menneskeverdet uansett alder. trygghet for gode helsetilbud og – Vi vet at ansatte i kommunene, skoler der folk bor. Det handler om i hjemmetjenestene og på sykeverdier som varer. Det handler om hjemmene gjør en kjempejobb hver verdier som varmer! eneste dag for å ta vare på våre – Vi vil ha en regjering som sateldre. De viser verdier som varmer i ser på distriktene. Derfor vil vi inn praksis. Men vi trenger flere ansatte i regjering. 5

Karin Bjørkhaug sammen med Knut Arild Hareide

- Trøndere vil at ting skal være skikkelig På landsmøtet i vår ble det valgt nytt sentralstyre, som er et av de viktigste organene i partiet. Sentralstyret møtes jevnlig og passer på at landsmøtets vedtak blir gjennomført. Det er mye ansvar som ligger på dem som blir valgt til dette vervet, og Karin Bjørkhaug er en av dem som fikk tillit fra landsmøtet. Tekst: Hildegunn Bernsen — Foto: Daniel Mork/FlipFilm

Karin har vært engasjert i politikken i Sør-Trøndelag i mange år. I fylket står hun nå som nummer to på stortingsvalglisten. - At politikken er tuftet på tidsuavhengige og universelle verdier, er viktig for meg. Menneskeverdet, forvalteransvaret og nestekjærligheten er så grunnleggende verdier og svarer tydelig på de viktigste utfordringene vi har i dag, sier Karin om sitt engasjement for KrF.

Ble giret og opplært av KrFU Det var utviklingspolitikk og abortspørsmålet som fikk Karin engasjert i KrFU på 80-tallet. Men etter sitt første møte med partiet, konkluderte hun egentlig med at KrF ikke var noe for henne. – Etter at en venninne og jeg deltok på årsmøte i lokallaget til KrF 6

bestemte vi oss for å aldri engasjere oss i dette partiet. Da skulle vi heller starte vårt eget, for møtet var så kjedelig, smiler hun. Men det skulle snu etter at hun likevel deltok på ledertreningskurs arrangert av KrFU i Søgne. - Vi fikk kjempegod opplæring og engasjementet ble tent. Jeg nøler ikke med å si at den skoleringen var avgjørende for at jeg valgte å engasjere meg politisk og har vært det mer eller mindre siden da, sier hun.

Trøndere er som folk flest Sør-Trøndelag har bare én stor by, Trondheim, der 60 prosent av innbyggerne bor. Resten av befolkningen bor i distriktet med relativt lange avstander. Derfor er jordbruk og samferdsel blant de viktigste politiske sakene i området.

- Bygd og by, produksjon og marked. Det må fungere. Trøndere vil at ting skal være skikkelig, ikke forfallent og preget av etterslep på vedlikehold, forklarer Karin. Og når det kommer til hvilket parti de skal stemme, tror hun trøndere er som de fleste andre. - De må oppleve politikken som relevant for deres hverdag. Det er en utfordring at mange kan støtte mye av politikken vår uten at de kjenner seg tilstrekkelig hjemme til at de stemmer på oss. Det handler om å bygge ned terskler.

Gleder seg til oppgaven i sentralstyret Nå gleder hun seg til å ta fatt på oppgaven som sentralstyremedlem. - Det er en fantastisk spennende oppgave. Jeg ser frem til å være

del av et team som sammen skal B lede partiet. Politisk, strategisk og organisatorisk arbeid er veldig interessant. Jeg tror det vil kreve mye jobbing, men også vil gi verdifull kunnskap og motivasjon tilbake, sier Karin.

Sommerferie med familien før valgkampen Karin har barn mellom 17 og 27 år og før valgkampen tar fatt for alvor, skal hele familien på interrail. - Vi har en datter som studerer i Tyskland og har tenkt å bruke ferien på å bli bedre kjent med landet. Vi syns det er veldig stas at ungene fortsatt vil reise sammen med oss og ser frem til å tilbringe tid med hele gjengen. Da tenker jeg batteriene blir fulladet og jeg er klar til valgkamp, sier Karin.

Faste sentralstyremedlemmer: • Knut Arild Hareide (44 år), Hordaland • Olaug V. Bollestad (55 år), Rogaland • Kjell Ingolf Ropstad (31 år), Aust-Agder • Hilde Ekeberg (32 år), Oppland • Svein O. Iversen (66 år), Finnmark • Karin Bjørkhaug (53 år), Sør-Trøndelag • Dag Sele (53 år), Hordaland • Tove Welle Haugland (27 år), Vest-Agder

Varamedlemmer til sentralstyret: 1. Erik Lunde (38 år), Oslo 2. Marie Ljones Brekke (29 år), Rogaland 3. Knut Espeland (54 år), Østfold 4. Ingelin Noresjø (41 år), Nordland 5. Stein Robert Osdal (44 år), Sogn og Fjordane 6. Turid Solberg Thomassen (63 år), Buskerud 7. Magne Rydland (68 år), Hedmark

Ny regjering med sentrum-Høyre - KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti og går til valg på at Norge trenger en ny regjering. Den regjeringen mener vi bør bestå av flest mulig sentrumspartier og Høyre, sier KrFs partileder Knut Arild Hareide. Tekst: Erlend Kjærnsrød

Det er ingen tvil om at KrF er en attraktiv samarbeidspartner. I forbindelse med årets landsmøte i KrF var det mange medieoppslag som ga inntrykk av at KrF nærmest var på vei inn i en Arbeiderparti-ledet regjering med Jonas Gahr Støre som statsminister. Det er derimot ikke målet for KrFs partileder Knut Arild Hareide. - Media ønsker selvsagt å skape drama, konflikter og spennende overskrifter. Men KrFs standpunkt står fast, sier Hareide og minner om vedtaket fra landsstyret i november, som også ble bekreftet av landsmøtet. - KrF vil arbeide for en regjering i 2017 som består av flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre. Det er det vi går til valg på, og det er det vi mener gir det beste grunnlaget for å få mest mulig gjennomslag for KrFs gode verdier og politikk.

Flere stemmer gir mer KrF-politikk Hva gjør KrF hvis Erna velger FrP etter valget? - Vår plan er en sentrumHøyre-regjering. Så er det velgerne som avgjør. Etter at velgerne har gitt sin dom, må Erna velge: Sentrum eller FrP. Dersom et sentrum-Høyre-alternativ ikke blir mulig etter valget vil vi søke andre gjennomslag for vår politikk, og mest sannsynlig velge opposisjon. Det er vårt samarbeidsvedtak, og det står fast, sier Hareide og peker på at Norge uansett regjering trenger et sterkt KrF.

- Jeg møter noen ganger folk som sier de skulle ønske at KrF fikk enda mer gjennomslag. Og da er det bare én ting å gjøre: Flere må stemme på KrF i september! Det blir ikke mer av KrFs verdier og KrFs politikk ved å stemme på verken Høyre eller Frp eller Ap noe som helst annet parti. - Det er bare en stemme til KrF som kan gi mer gjennomslag for KrF.

Ønsker sterkt sentrum FrP sier de ikke vil støtte en regjering de selv ikke er en del av. Er ikke KrFs drømmeregjering da urealistisk? - KrF kan kun si hva vi vil gjøre. Vi er og forblir et kristendemokratisk sentrumsparti. Vi mener at de beste løsningene finnes i sentrum og i KrFs politikk. Derfor ønsker vi et sterkest mulig sentrum. For egen del ønsker jeg gjerne også Senterpartiet med i en slik koalisjon, fordi vi vet at vi og Sp står hverandre nær i mange viktige saker, forklarer Knut Arild Hareide. Han mener at hvis det virkelig er politikken som er viktigst for Frp, bør de ikke utelukke å forhandle saker med en regjering de selv ikke sitter i. - KrF har forhandlet og fått viktige gjennomslag denne perioden med en regjering vi ikke er en del av. Det kan også Frp gjøre. FrP kan velge å sette inn Ap i regjering og Jonas Gahr Støre som statsminister hvis de mener det er bedre for landet enn en sentrum-Høyre-regjering, men det må bli opp til dem. 7

Menneskeverd

Et program for fremtiden - Vårt mål har vært å komme med løsninger på hovedutfordringene framover, og det mener jeg vi har klart, sier leder for programkomiteen og førstekandidat for Nordland KrF Dagrun Eriksen

• •

•

Tekst: Erlend Kjærnsrød – Foto: Daniel Mork/FlipFilm

• Programprosesser er omfattende i KrF, og søker å inkludere flest mulig. Etter halvannet år, to høringsrunder, titalls innspillsmøter og vurdering av til sammen flere tusen endringsforslag ble KrFs stortingsprogram for neste periode diskutert og vedtatt på landsmøtet. Dagrun Eriksen har ledet programarbeidet og forteller om de fem hovedoverskriftene de ville svare på: - Det handler om likeverdssamfunnet: Hvordan klarer vi å skape et samfunn der vi virkelig tar på alvor menneskets ukrenkelige verdi, og at alle er like mye verdt bare fordi de er mennesker? - Vi peker på behovet for sterkere fellesskap, særlig de nære fellesskapene som familie, frivillighet og så videre. Hvordan skaper vi et samfunn der mennesker bryr seg om hverandre, og der ingen blir stående igjen i utenforskap? - Velferdssamfunnet handler om gode velferdstjenester som helse og eldreomsorg til folk i fremtiden. Og KrF snakker bevisst om velferdssamfunnet og ikke bare velferdsstaten, for vi mener at det ikke bare er staten som gir velferd, men for eksempel også de mange flotte ideelle aktørene vi har innenfor helse, omsorg, rusbehandling og så videre. 8

- Verden roper på bedre og mer fremtidsrettet forvalterskap. Vi har et stort ansvar for hvordan vi forvalter de evnene, talentene og ressursene som vi har fått. Det handler både om miljø og klima, men også om et nyskapende næringsliv, en landbrukspolitikk for hele landet, moderne transport og kommunikasjon og en ansvarlig økonomisk politikk. - KrF har alltid hatt oppmerksomhet også mot forholdene utenfor Norge og tatt ansvar for å jobbe for det felles beste i verden. KrF skal aldri bli et parti som er seg selv nok, eller som har nestekjærlighet bare frem til svenskegrensa. Verden trenger politikere som er engasjert i kampen for fred, menneskerettigheter og at stadig flere mennesker skal komme ut av fattigdom og ta del i de godene vi ofte tar for gitt her i Norge. - Jeg gleder meg veldig til å drive valgkamp med dette programmet i bagasjen! sier Eriksen, som også er førstekandidat i Nordland ved årets valg. - Nå er det vår felles oppgave å få frem alt dette til velgerne. Hvis jeg blir valgt inn på Stortinget, gleder i hvert fall jeg meg til å være med på å gjennomføre all denne gode KrF-politikken!

•

Jobbe for at tvillingaborter ikke skal være tillatt Fjerne abortlovens § 2c som gjør sykdom hos fosteret til en selvstendig grunn for senabort At alle som får barn med ekstra behov skal få tett oppfølging med nødvendig informasjon om hjelpetiltak og rettigheter gjennom en fast koordinator og gode avlastningsordninger Si nei til eggdonasjon og surrogati Gi aktiv livshjelp, god smertelindring og omsorg til personer i siste fase av livet og si nei til aktiv dødshjelp Innføre integrert ettervern, der rusavhengige skal ha en rett på ettervern, og at de aktørene som har stått for behandlingen også skal kunne være med og følge personen videre i den første overgangsfasen. Øremerke midler for å gjennomføre opptrappingsplanen mot vold mot barn Innføre oppholdstillatelse for personer som et er sannsynliggjort at er ofre for menneskehandel og vår tids slaveri.

Det nye programmet finnes i sin helhet på www.krf.no.

UTVALGTE PUNKTER FRA STORTINGSPROGRAMMET 2017-2021 Skole

Familiepolitikk •

•

Fornye og forbedre kontantstøtten gjennom å utvide den, gjøre den lettere å kombinere med bruk av deltidsbarnehage og stille krav om norskopplæring for minoritetsforeldre uten tilstrekkelige norskkunnskaper Innføre en nasjonal norm for antall barn per voksne i barnehage Gi småbarnsforeldre som i dag har fulltidsstilling, en lovfestet rett til midlertidig å gå ned til 80 prosent stilling Bevare og forbedre barnetrygden gjennom å øke den betydelig for alle, men skattlegge den slik at de med lavest inntekt sitter igjen med mest barnetrygd etter skatt Øke foreldrepermisjonen med 4 uker og øke fedrekvoten fra 10 til 14 uker Erstatte engangsstønaden med foreldrepenger på minimum 2 ganger grunnbeløpet

•

Flyktninger og asyl

• •

•

Fjerne praksisen med midlertidig oppholdstillatelse til enslige mindreårige asylsøkere At barns beste skal ligge til grunn for avgjørelser som berører barn i utøvelsen av asylpolitikken Arbeide for internasjonale løsninger, som felleseuropeiske sentre for vurdering av asylsøknader i nærområdene til land mange flykter fra, for å motvirke bruken av livsfarlige flyktningruter og forhindre menneskesmugling

• •

•

Innføre nasjonal norm for lærertetthet med maks 15 elever per lærer i 1.–4. trinn og maks 20 elever per lærer i 5.–10. trinn Innføre lovfestet mentorordning for nyutdannedea lærere Innføre sosial, kulturell og etisk kompetanse som grunnleggende ferdighet i skolen Få på plass mobbeombud i alle fylker Styrke skolehelsetjenesten og innføre en norm for antall elever per helsesøster Ha et yrkesfagløft i videregående skole med en rekke ulike tiltak Øke lærlingtilskuddet til et beløp som tilsvarer kostnaden ved en skoleplass i videregående

Annet •

•

Gi ektepar mulighet til å bo i samme sykehjem, selv om ikke begge parter har like stort behov for pleie At minst 25 prosent av helseog omsorgstjenester skal utføres av ideelle aktører innen 2025 Styrke svangerskapsomsorgen med tettere oppfølging fra jordmor og god dekning av fødeavdelinger og barselavdelinger som gir trygghet for foreldrene Forskriftsfeste og finansiere universell utforming av dagens skoler og andre offentlige bygg Videreføre de økonomiske insentivene for kommunereformen i neste periode for at

•

kommuner som ikke kom i havn med frivillige prosesser, skal kunne gjøre det i neste periode. Kommunesammenslåinger skal kun skje ved frivillighet Vurdere å gradvis øke forsvarsbudsjettets bevilgninger til 2 prosent av BNP Arbeide for at alle heimevernsdistrikter opprettholdes og at Heimevernet får ressurser nok til utrusting og trening til fullt ut å ivareta sine oppgaver Styrke innsatsen mot marin forsøpling både i form av skjerpede krav og systematisk opprydning Øke rammene til aktører som gir støtte til energieffektivisering og utvikling av fornybar energi, slik som Norges

•

Forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova Jobbe for en internasjonal avtale som begrenser oljeutvinning i Arktis Innføre en ordning med KompetanseFUNN hvor kostnader til kompetansehevende tiltak hos ansatte gir grunnlag for skattefradrag En KapitalFUNN-ordning som gir skatteinsentiv for privatpersoner som investerer i små oppstartsselskaper, for å bidra til økt entreprenørskap og gründervirksomhet. Gjøre det lettere å bygge ut gang- og sykkelveier og styrke belønningsordningen for dette.

Filmskaper Margreth Olin fikk Jon Lilletuns ærespris – Jeg vet at Jon Lilletun ville vært utrolig stolt over at Margreth fikk prisen i år, for hun har virkelig engasjert seg for dem som trenger det, sier Knut Arild Hareide. Tekst: Mona Høvset — Foto: Daniel Mork/FlipFilm

På KrFs landsmøte ble Jon Lilletuns ærespris delt ut for andre gang. Prisen ble opprettet for å ære Jons minne, ved å hedre mennesker som har gått i hans fotspor på ulike måter. – Margreth Olin har gjennom mange år brukt filmsjangeren til å skape oppmerksomhet rundt nettopp ulike grupper i samfunnet som ikke alltid selv kommer så tydelig til orde i debatten, sier Hareide. Første gang han selv møtte henne, var i en debatt om enslige mindreårige asylsøkere, som hun lagde en dokumentarfilm om. Hun fortalte at flere drev med selvskading og andre ble innlagt på lukket psykiatrisk avdeling. – Når barn blir fratatt håp, mister de også evnen til å ta vare på seg selv. Håp for barn er helt fundamentalt for å orke å stå opp om morgenen, for å være i stand til å ta til seg lærdom, sier hun.

– Eldre er hele mennesker som også har åndelige behov. Vi lever som kjent ikke av brød alene. Problematisk midlertidighet

Olin er i likhet med KrF sterkt kritisk til at regjeringen vil gi ungdom midlertidig opphold, ved at asylsøknaden blir vurdert på nytt når de fyller 18 år, med begrunnelsen om at det begrenser at så mange legger ut på flukt. – Men det er ingen direkte sammenheng mellom at vi gjør det vanskeligere å komme til Norge og det at de reiser fra hjemlandet. Det vi må gjøre noe med, er grunnene til at de reiser, sier Olin engasjert. – Derfor må jeg appellere til visjonære politikere, som både ser på hvordan vi kan løse utfordringene for de som kommer hit, og hva vi kan gjøre for å begrense krig, for å styrke vern til kvinner og barn, for å bekjempe korrupsjon, for å bedre sikkerheten for de forfulgte – altså grunnene til at barn legger ut på flukt. Så lenge grunnene finnes, vil de fortsette å flykte.

Mennesket må være et mål i seg selv Hun peker på at en av grunnpilarene i det norske samfunn er at ethvert menneske er et mål i seg selv. Det betyr også at vi ikke kan bruke mennesker som midler for å nå et mål. – Nå sier man helt åpenlyst at man gjør det for å hindre at mennesker skal benytte seg av den menneskeretten det er å søke asyl. Vår beskyttelse ligger i å ta vare på det enkelte menneske. Vi får ikke et tryggere samfunn når vi ikke ivaretar dem som har kommet hit, uavhengig av hvor lenge de skal være her, eller den utryggheten det skaper når ungdom og barn drifter rundt i Europa eller andre steder i verden. Margreth Olin mener ikke at alle enslige mindreårige kan eller skal få bli her, men etterlyser at det settes inn ressurser for å finne omsorgspersoner i hjemlandet. – Min kontakt med ungdommene viser at noen reiser ut av økonomiske grunner. De flykter kanskje fra det første landet til et fattig naboland, der de verken får gå på skole eller får helsehjelp. Det kan være at den eldste gutten i familien ikke vil at søsteren skal inn i prostitusjon, og så reiser han ut og prøver å tjene penger og sende hjem. Vi er ikke i en situasjon der vi kan dømme disse menneskene. Kanskje hadde vi gjort det samme. Men noen av dem som kommer må få bli her, for de har ingenting å returnere til.

Om Jon Lilletuns ærespris Jon Lilletuns ærespris ble opprettet i 2015. Komiteen har bestått av Dagrun Eriksen, Lilletuns enke Anne Berit Lilletun og Gunnar Husan. Prisen skal gå til den eller de som på en særlig måte arbeider for eller har arbeidet for mennesker som selv ikke har en sterk stemme i samfunnsdebatten.

Norge må ta sitt ansvar for mennesker på flukt Dette er en verdiprøve. KrF har alltid stått i kampen for de mest sårbare, og den kampen vil vi aldri gi opp. Det var det klare budskapet fra KrFs landsmøte. Tekst: Mona Høvset — Foto: Daniel Mork/FlipFilm

KrF vil stå imot angrepet på menneskeverdet som utspiller seg på vårt eget kontinent. Derfor må Norge ta sitt ansvar for mennesker på flukt, uttalte landsmøtet.

Største flyktningkrise siden 2. verdenskrig Det er i dag rekordmange flyktninger i verden. Millioner av mennesker flykter fra krig og konflikt, undertrykkelse og forfølgelse. Mange har lagt ut på flukt til Europa, hvor de nå møter stengte grenser. I dagens flyktningkrise er forfølgelsen på bakgrunn av etnisitet, seksuell orientering, politiske holdninger og religiøs tilhørighet omfattende. – Det er særlig kristne minoriteter som blir utsatt for diskriminering og forfølgelse på bakgrunn av sin tro. Alle disse forfulgte gruppene er i en svært sårbar situasjon, og de får ikke den beskyttelsen de trenger i nabolandene de flykter til, forklarer Geir S. Toskedal, KrFs innvandringspolitiske talsperson.

Stortinget bestemte i desember 2015 at Norge skulle bidra, ved å ta imot 1500 asylsøkere i 2016 og 2017. – Dette arbeidet har gått veldig sakte. På de første 16 av de totalt 24 måneder har Norge relokalisert 1015 asylsøkere, påpeker Toskedal. – Vi forventer at Regjeringen innfrir Stortingets krav før året er omme. De siste 10 årene har Norge tatt imot om lag 10 000 asylsøkere i året. I 2016 kom det mer enn 360 000 asylsøkere via båtveien til Europa, mens det til Norge kom kun 3 460, det laveste antall siden 1997. Her må Norge ta et mye større ansvar, mener KrF. – Norge har bygd opp et godt mottakssystem som er beredt til å ta imot mange flere mennesker og mange asylmottak står i dag tomme. Dette gjør at vi har kapasitet og mulighet til å ta imot langt flere igjennom relokaliseringsprogrammet.

Barneperspektiv i asylpolitikken Mange av dem som i dag legger på flukt er barn, og mange av asylsøkerne som ankommer Norge er mindreårige. – KrF er opptatt av at barns beste må ligge til grunn for avgjørelser som berører barn. I prosessen der et stort antall mottaksplasser for asylsøkere har blitt lagt ned mot slutten av 2016 og inn i 2017 og hvor mennesker blir flyttet fra ett mottak til et annet, har barneperspektivet nesten vært fraværende. Barn har på kort tid blitt flyttet fra et miljø der de har startet sin integreringsprosess i barnehager og skoler, til et nytt og igjen ukjent miljø for dem. – Vi er nødt til å sørge for at barneperspektivet og barns beste tas på alvor i utøvelsen av vår asylpolitikk, sier Toskedal.

Relokalisering av asylsøkere fra Hellas og Italia Asylsøkere som ankommer Europa blir i dag møtt av ikke-fungerende asylsystemer uten mulighet til å komme seg videre. Mottakene i Hellas og Italia er overfylte, og mange får ikke engang plass på et mottak. Grunnleggende menneskerettigheter, som retten til liv, ytrings- og religionsfrihet, rent drikkevann, helsehjelp og utdanning for barna, krenkes daglig. Gjentatte ganger har Hellas og Italia bedt de europeiske landene om å dele ansvaret for de mange flyktningene som ankommer deres land. 11

Verdens beste

familiepolitikk – KrF har verdens beste familiepolitikk, mener Knut Arild Hareide. Partilederen er ikke beskjeden i sin uttalelse, men det er det heller ikke grunn til, for familiepolitikken er noe av det KrF-ere er skikkelig stolte av.

Tekst: Hildegunn Bernsen — Foto: Gunnhild Sørås

– Jeg er helt enig med Knut Arild i dette, sier Geir Jørgen Bekkevold som sitter i familie- og kultur- komiteen på Stortinget. – KrF har sett verdien i å investere i familien. Det kommer hele samfunnet til nytte. Jeg mener også KrF er det partiet som best klarer å kombinere familiepolitikk med god likestillingspolitikk, og det har gjort dette feltet ekstra spennende å jobbe med.

Husker selv tidsklemma Geir Jørgen har tre voksne barn og nå to barnebarn. – Det er Maren Sofie på fem år og Magnus som er ett år. Det er moro og kan virkelig anbefales, smiler Geir Jørgen. Selv om det er lenge siden hans egne barn var små, husker han godt hvor travelt det kunne være. – Ja, definitivt, svarer Geir Jørgen og husker utfordringen med å få tiden til å strekke til. – Monika og jeg

valgte begge å jobbe og har hatt glede av gode barnehager. Etter hvert som barna ble aktive både i kulturskole og idrett, var tiden et knapphetsgode. Småbarnsperioden skal man ikke kimse av. Hva tenker du har endret seg mest fra den gangen til i dag? – Mye er likt, selv om kanskje kravet om å lykkes både i arbeidslivet og familielivet er tøffere i dag, tror han. Kontantstøtten er populær i bruk, og Geir Jørgen mener den fortsatt er viktig. – Mange kritiserer kontantstøtten og flere partier jobber med å få den bort, men jeg mener det er viktig å gi foreldre som ikke ønsker å sende ettåringen i barnehage, et alternativ, sier han. – Dessuten er det samfunnsøkonomisk viktig å bygge oppunder familienes behov. Fødselstallene i Norge er lave og vi trenger flere barn.

Bruken av kontantstøtte viser at mange også benytter kontantstøtten i månedene før barnet får barnehageplass etter endt permisjonstid, hvis barnet for eksempel blir ett år om vinteren eller våren. Hele 60 % av alle foreldre med ettåringer bruker kontantstøtte i kortere eller lengre perioder mellom barnet er ett og to år, viser tall fra departementet.

KrF setter alltid barnas beste først Kritikere av kontantstøtten bruker argumenter som at ordningen hemmer likestilling og integrering. – Først og fremst setter alltid KrF barnas beste først. Og når det kommer til likestilling, er det kanskje ikke alle som vet at 32 % av kontantstøttemottakerne i 2016 var menn, opplyser Geir Jørgen. – Fjerning av kontantstøtteordningen vil ikke automatisk føre innvandrerkvinner ut i arbeid. Det er

Geir Jørgen Bekkevold

Jeg mener det er rett å styrke kontantstøtten, og så må vi få gjort noe med barnetrygden.

en rekke andre faktorer vi derimot vet har stor betydning for disse kvinnenes manglende tilknytning til arbeidslivet, som for eksempel kultur, samt at det kan være krevende å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet. – Det er ikke slik at det står en rekke ledige arbeidsplasser og venter på dem.

Fremtidens familiepolitikk – fortsatt barnetrygd til alle Småbarnsfasen er slitsom uansett hva politikere måtte gjøre. Trassalder og søvnløse netter kan ikke politikere gjøre så mye med. – Det er grenser for politikk, også når det gjelder å løse alle familieutfordringer. Men jeg mener vi fortsatt kan gjøre mer for å gi familiene større valgfrihet. Jeg

mener det er rett å styrke kontantstøtten, og så må vi få gjort noe med barnetrygden. Er det én ting som ikke har forandret seg siden

jeg var småbarnsfar, så er det den, sier Geir Jørgen. På landsmøtet ble det vedtatt flere tiltak som fornyer KrFs familiepolitikk. Her ble også barnetrygden nevnt. Barnetrygden har stått støtt i mange år, men nå har flere tatt til orde for å endre på den. KrF ønsker å bevare barnetrygden som noe alle fortsatt skal få frem til barnet er 18 år. – Vi vil at barnetrygden økes betydelig for alle og skattlegges slik at den økes mest for dem med lave inntekter og mindre for dem som har høye inntekter. Ordningen sikrer på denne måten både styrking av økonomien for alle barnefamilier og en større grad av sosial utjevning, forklarer Geir Jørgen.

Et viktig signal til småbarnsforeldre – Med gode velferdstilbud, som kontantstøtte og barnehager av høy kvalitet, sender vi som politikere

et viktig signal til småbarnsforeldre: Du er ikke en dårlig forelder om du sender ettåringen din i barnehage, men du er heller ikke en dårlig samfunnsborger om du velger å være litt lenger hjemme med barnet etter fylte ett år. Sammenlignet med de fleste andre land, vil mange si, at Norge har veldig gode ordninger for familiene. Vi har lang foreldrepermisjon og andre velferdsordninger som gir foreldre tid sammen med barna sine, samtidig som det er mulig å kombinere familieliv med arbeidsliv. Selv om vi i dag har gode ordninger for familier mener ikke Geir Jørgen det er grunn til å stoppe å jobbe for god familiepolitikk. – Samfunnet endrer seg, arbeidslivet endrer seg, familielivet endrer seg – det stilles stadig nye krav for å lykkes. Det gjør at det må føres en aktiv familiepolitikk også i fremtiden.

Solide KrF-gjennomslag siden 2013 Det kan være lett å glemme alt KrF har fått gjennomslag for i denne stortingsperioden, i vår posisjon som et samarbeidsparti. Til de som lurer på hva KrF har å vise til – her er 20 viktige gjennomslag for KrF siden høsten 2013:

Opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn Vi har fått gjennomslag for en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn og gi bedre hjelp til barn som har vært utsatt for vold og overgrep. Vi har styrket Barnehusene som tar hånd om barn som er blitt utsatt for overgrep, vi har sørget for mer til etterforskning av denne typen saker, og vi har styrket skolehelsetjenesten og helsestasjonene for å avdekke mer av de overgrepene som finner sted.

Tiltak mot menneskehandel KrFs kamp mot vår tids slaveri og for menneskeverdet har gitt resultater! Mellom 20 og 30 millioner mennesker i verden utnyttes som slaver i dag, og menneskehandel foregår også i vårt eget land. KrF har gjort at det har blitt opprettet egne spesialiserte grupper i politiet i de største byene med både etterforskere og jurister som skal etterforske menneskehandelsaker. Politi, tollvesen, barnevern, helsepersonell og lærere skal få kompetanse til å kunne gjenkjenne ofre for menneskehandel. Det skal være god helsefaglig, sosialfaglig og juridisk oppfølging av de som er utsatt for dette, og KrF har sørget for at regjeringen skal utrede muligheten for å gi sannsynlige ofre for menneskehandel opphold i Norge. Det vil gjøre det lettere for ofrene å melde fra og få hjelp. Selv om regjeringspartiene og Venstre egentlig har flertall for å fjerne sexkjøpsloven, har de likevel ikke gjort det.

Økt engangsstønad

Styrket familievern

Noen får barn før de har vært ute i jobb og tjent opp rett til foreldrepenger. Vi mener det er urettferdig at de får så mye mindre støtte fra staten når de får barn. Da denne perioden startet, hadde engangsstønaden stått stille i mange år på 35 263 kroner. Nå er den på 61 120 kroner. Økning på 73 prosent! Vi er ennå ikke helt i mål dit KrF vil, men det er klart det betyr noe for dem det gjelder!

Økt kontantstøtte

I 2013 var kontantstøtten på 5 000 kr per barn. Nå er den på 7 500 kroner. Vi har gjort at flere familier får valgfrihet og fleksibilitet.

Flere barnehageplasser og flere voksne til å se barna I budsjettforlikene denne perioden har vi fått til 2 600 flere plasser enn det regjeringen la opp til. Vi har flyttet grensen for når på året du må være født for å ha rett til barnehageplass, slik at nå har alle som er født før 1. desember rett til barnehageplass når de fyller ett år. Før var den fristen 1. september. Vi har også øremerket flere hundre millioner til flere barnehagelærere, så det blir flere voksne til å se og følge opp barna som er der. Vi har gitt gratis kjernetid i barnehagene for barn fra 3-5 år fra lavinntektsfamilier. Det har blitt gratis barnehage for 4- og 5-åringer som bor på asylmottak. Og barnehageprisene har blitt redusert for dem med de laveste inntektene.

Familievernet gjør en utrolig viktig jobb. I budsjettforlikene denne perioden har KrF styrket familievernkontorene med til sammen 83 millioner kroner utover regjeringens forslag. Det har gått til både de offentlige og kirkelige kontorene.

Tidlig innsats i skolen med flere lærere i 1.-4. klasse Andre partier snakker om tidlig innsats. KrF gjør noe med det! Gjennom de siste tre årene har KrF fått gjennomslag for å øremerke midler til mer enn 1 700 lærerstillinger til de yngste elevene fra 1. til 4. klasse. Ikke alle kommuner har vært like flinke til å prioritere skole, men KrF har gjort det.

Verdiløft i skolen

KrF mener det er foreldrene som har ansvaret for å oppdra barna sine. Men skolen har også et ansvar for å formidle gode verdier og holdninger til elevene. Det er en like viktig del av skolens samfunnsoppdrag som å lære barna å lese, skrive og regne. I oktober i fjor fikk vi hele Stortinget med på å sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen. Det hadde aldri skjedd uten KrFs initiativ!

Skolehelsetjeneste

Barn og unge trenger en skolehelsetjeneste som er til stede. De siste tre årene har vi bevilget til sammen 320 millioner til flere stillinger i helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Dette er mennesker som skal møte barn og unge med de fysiske og psykiske problemene de har.

Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse Hele 20 prosent av barn og ungdom i Norge har psykiske plager som angst, depresjoner og atferdsproblemer. 70 000 barn har psykiske lidelser som krever behandling. KrF har fått gjennomslag for en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse der barn og unges egne erfaringer og råd skal inkluderes. Vi har også fått vedtatt at barn og unge skal få medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier det.

10.

Utvidet TT-ordning

Regjeringen ville i 2015 legge ned prøveprosjektene med en ny TT-ordning for brukere med særlige behov, som blinde og svaksynte. I budsjettforhandlingene fikk KrF tvert imot styrket og forbedret ordningen. Blindeforbundet kom for første gang på et partis gruppemøte med kake for å takke, og da kom de til KrF fordi vi hadde fått gjennomslag for dette.

11.

sjettet for i år øremerket vi nesten 100 millioner til ideelle aktører på rusfeltet, som Frelsesarmeen, Evangeliesenteret og P22. Disse har et utrolig viktig tilbud som KrF har stått på for, og vi har fått gjennomslag.

trucker, maskiner osv. som skaper arbeidsplasser. Men hvis du kjøper deg en yacht i stedet for en fiskebåt, da bør du betale formuesskatt. Det stimulerer til investeringer i arbeidsplasser og næringsliv, og det har KrF fått til.

Økt pensjon til enslige minstepensjonister

Økt lærlingtilskudd

Noen av de med dårligst råd i vårt samfunn i dag er de enslige minstepensjonistene. Regjeringen ville prioritere økt pensjon til de som er gifte og samboende, men KrF sto opp for de enslige, som per dags dato har en inntekt som er lavere enn EUs fattigdomsgrense. De siste to årene har enslige minstepensjonister fått til sammen 8 000 kroner mer i året, og det er det KrF som har fått til.

14.

Momskompensasjon for friskoler I desember 2015 fant Skatteetaten plutselig at de skulle kreve en rekke friskoler for moms på internatdrift. Det ville gjort at mange friskoler rundt om i landet måtte legge ned. Finansministeren ville ikke legge seg borti saken, men KrF tok opp saken og fikk til en løsning som reddet disse skolene.

15.

K-en tilbake i religionsfaget i skolen

12.

Kunnskap om kristendommen er avgjørende for å forstå samfunnet, språket, kulturen og historien i Norge. Nå har vi fått K-en tilbake i religionsfaget, tydeliggjøring av at om lag halvparten av undervisningen skal være om kristendom, og det blir igjen en obligatorisk del av lærerutdanningen. Det skjer takket være KrF.

Bedre rusomsorg

Reduksjon i formuesskatt på arbeidende kapital

13.

17.

Barnas Transportplan

KrF vil ta hensyn til barna i alt vi gjør. I denne perioden har vi fått fullt gjennomslag for at det skal utarbeides en Barnas Transportplan som skal ivareta barn og unges trafikksikkerhet på en mye bedre og mer helhetlig måte enn i dag.

KrF ga i valgkampen 2013 et tydelig signal om at en ny regjering måtte gi en satsing på rusomsorgen. I denne perioden har vi og regjeringen fått på plass en opptrappingsplan med 2,4 milliarder til rusomsorgen. I bud-

16.

KrF har fått til noe mange mente ikke var mulig; å skille mellom skatt på rikdom og skatt på arbeidsplasser. Gjennom et skatteforlik har vi reduserte formuesskatten på arbeidende kapital; skatt på slikt som fiskebåter,

Vi trenger mange flinke fagarbeidere i årene som kommer. KrF har sørget for at lærlingtilskuddet har blitt økt i hvert eneste budsjett de siste årene, med til sammen 14 000 utover regjeringens forslag.

18.

Reddet bistanden

Det usikkerhet om hvordan det skulle gå med bistanden når både Høyre, og særlig Frp har vært den fremste forkjemperen for å kutte i hjelpen til verdens fattige. Svaret har vi nå: Takket være KrF har det hvert år denne stortingsperioden blitt gitt minst 1 prosent av bruttonasjonalinntekten vår til bistand. I tillegg har bistand til helse og utdanning blitt prioritert høyere enn med de rødgrønne, helt i tråd med KrFs profil. I 2016 ville regjeringen at verdens fattige skulle betale regningen for at vi skulle ta vare på flyktninger i Norge. Blant annet kuttet de to tredjedeler av all bistand som går via frivillige og ideelle bistands- og misjonsorganisasjoner. Dette vet vi er bistand som fungerer godt, og derfor var det utrolig viktig for KrF å få opprettholdt bistanden gjennom disse organisasjonene. Og det gjorde vi!

19.

Økt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner og trossamfunn Frivilligheten er avgjørende for det norske samfunnet. I 2013 fikk du skattefradrag for gaver til frivilligheten på opptil 12 000 kroner hvert år. I år får du fradrag for gaver inntil 30 000 kroner per år, takket være KrF.

20.

– Skal vi unngå å gå inn i sorteringens tid, må vi aktivt velge noe annet

Uønsket. Mennesket i sorteringens tid. • Utgivelse 1. august på Vårt Land forlag. • Utgitt med støtte av Fritt ord og Norsk faglitterært fond.

– Om vi ikke protesterer mot alle forsøk på gradere menneskeverdet, ender hver og en av oss til slutt opp som uønsket, advarer Erik Lunde. Tekst: Mona Høvset — Foto: Zero

– Det er lett å forbli likegyldige når det er «de andres» menneskeverd som graderes. Vi tåler så det inderlig vel når det er andre enn oss selv som blir valgt bort fra fellesskapet, sier Erik Lunde. 1. august kommer han med sin andre bok: «Uønsket. Mennesket i sorteringens tid». For å gjøre research, reiste han til India for å finne ut hvor det ble av de 50 millionerne jenter som mangler i den indiske befolkningen. Jenter som enten har blitt abortert bort på grunn av sitt kjønn, drept etter fødsel eller lagt til side for å dø. – Det indiske samfunnet har en preferanse for gutter, forklarer han. Blant annet er det mer kostbart å ha jenter, ettersom foreldrene må betale medgift. Formelt er dette avskaffet, men det skjer likevel. Det er også forbudt å avsløre kjønn under svangerskapet, men enten reiser rike utenlands eller betaler under bordet for å få det gjort. 16

Men i Norge er det jo helt utenkelig

å abortere på bakgrunn av kjønn. Hva har dette med oss å gjøre? – Dette er en fortelling om sortering basert på egenskaper. Mitt mål er ikke å kritisere India, men å reflektere rundt våre holdninger. Kjønnsseleksjon er ikke vesensforskjellig fra annen sortering. Hva et verdig liv er varierer fra kultur til kultur. I India er det jenter som sorteres bort. I Norge er det mennesker med Downs. Men det er de samme holdningene. Her vil vi si at det å sortere på kjønn er i strid med norske verdier. Men er det i tråd med norske verdier å sorter bort mennesker med Downs? spør han. Han advarer mot å tro at lover og reguleringer er løsningen på alt. Også i India er kjønnsseleksjon forbudt, men gjøres likevel. Derfor er det holdningene vi må jobbe med, og vi må bestemme oss for etikken. – Vi må ta et oppgjør med holdningene som ligger til grunn for sortering. Det finnes stadig flere muligheter for å sortere, både gjennom globalisering og teknologiske

framskritt. Jeg er bekymret for at grunnleggende verdier forvitrer: At et menneske har uendelig verdi.

Et forsvar for menneskeverdet – Min påstand er at forestillinger om mennesket som legitimerer at noen velges bort, har vind i seilene. Vi må klamre oss til ideen om at ethvert menneske har umistelig verdi, uansett egenskaper og evner. Vi må bekjempe alle praksiser som fratar mennesker livet på grunn av hvem de der, hvordan de ser ut, på hvilken måte de lever sine liv og hva de kan bidra med i samfunnet. Og vi trenger politiske lederskap som ikke spiller på våre eldgamle stereotyper og skjulte fordommer, men som hegner om det absolutte likeverdet når forandringens vind blåser. Kan vi vinne denne kampen? Erik Lunde er ikke i tvil: – Dette er en kamp vi må vinne. Alternativet er et samfunn de færreste av oss ønsker å leve i.

På lag med lærerne og elevene – Det viktigste grepet vi kan ta i skolen nå, er å innføre en norm for lærertetthet og sette inn ekstra innsats tidlig i skoleløpet, sier Anders Tyvand. Tekst: Mona Høvset Foto: Gunnhild Sørås

Både lærerne, elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnskolen er enige med KrF i at en norm for lærertetthet er nødvendig. – Det er mye som er bra i den norske skolen og tusenvis av lærere gjør en kjempejobb hver eneste dag. Samtidig er det viktige utfordringer som må tas på alvor, og krever politisk handling, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson. Tidlig og riktig utformet innsats i grunnskolen er et viktig fundament for en skole der ingen faller utenfor og hvor elevene tilegner seg grunnleggende ferdigheter og kunnskap. – Det viktigste tiltaket for å få dette til er høyere lærertetthet. Det øker lærernes mulighet til å se og støtte elevene i læringsarbeidet, og bedrer skolens mulighet til å gi tilpasset opplæring og hjelp når problemer oppstår. Tyvand peker på at en rekke internasjonale og nordiske undersøkelser viser at økt lærertetthet gir en bedre skole, og resultatene fra den siste PISA-undersøkelsen taler for at økt lærertetthet gir bedre læring. – Dessuten viser forsøk med økt lærertetthet i Norge at det gir mindre behov for spesialundervisning. Det er altså en god investering både i mennesker og økonomi å sette inn ekstra ressurser tidlig.

ganske likt KrFs forslag, men det er det ikke, forklarer Anders Tyvand. – KrF vil ha en norm på skolenivå og i motsetning til ordningen Ap legger opp til, skal den gjelde uansett hvor man bor og uansett hvilken skole man tilhører.

Vi vil ha flere lærere, for å sikre alle barn nok tid med læreren sin

Han peker på at Arbeiderpartiets løsning vil føre til at man vil flytte ressurser fra 5.-10. trinn til småbarnstrinnet for å oppfylle lovkravet. KrF vil styrke barnetrinnet,

men det må gjøres uten å svekke mellom- og ungdomstrinnet, understreker han. – I de fleste kommuner vil det være store og små skoler, med ulikt antall elever per lærer. Derfor må en norm regnes ut på skolenivå. Høyresiden har på sin side ikke prioritert flere lærere i sine budsjettforslag. De argumenterer fremdeles for at skolen først og fremst trenger bedre lærere, ikke flere. – Når en lærer står alene med 26 viltre og helt ulike seksåringer, er det ikke mangelen på en mastergrad eller firer i matte fra videregående som gjør det utfordrende å følge opp hver enkelt elev. Om læreren hadde hatt både doktorgrad og sekser i matte, ville 26 seksåringer på én enkelt lærer uansett vært for mange. – Derfor trenger vi flere lærere, for å sikre alle barn nok tid med læreren sin, fastslår Anders Tyvand.

Feilslått prioritering fra både Ap og Høyre Da de rødgrønne satt ved makten valgte de å prioritere flere timer, framfor flere lærere. – Her er KrF helt uenig. Vi vil ha flere lærere i skolen – ikke flere timer, fastslår Tyvand. I dag snakker Ap varmt om tidlig innsats og har nå vedtatt å innføre en norm på kommunenivå for lærertetthet for de yngste elevene. – Dette virker tilsynelatende 17

KrF-gjennomslag for landbruket - For oss har det viktigste vært å sikre et aktivt og mangfoldig landbruk over hele landet. Det gjør vi nå, blant annet ved å sikre en vridning av investeringsvirkemidlene til små og mellomstore bruk, sier stortingsrepresentant og førstekandidat for Østfold KrF Line Henriette Hjemdal. Tekst: Erlend Kjærnsrød — Foto: Gunnhild Sørås

KrFs landbrukspolitiske talsperson har jobbet dag og natt denne våren for å få gjennom mest mulig KrF-politikk i behandlingen av regjeringens landbruksmelding. Hun er glad for betydelige gjennomslag i Stortinget. - Jeg er sikker på at vi trenger både små, mellomstore og store bruk for å makte å fylle det ambisiøse produksjonsmålet og å utnytte mulighetene over hele landet. - Regjeringens landbrukspolitikk har fått et klart nei fra Stortinget og vi har sikret et fortsatt levende landbruk over hele landet, og med bruk i alle størrelser, sier Hjemdal. Hun er glad for at flertallet har samlet seg nær KrF i sentrum av norsk landbrukspolitikk.

Viktige tiltak for rekruttering

Hjemdal forteller at det ikke er tvil om at inntektsnivået i jordbruket er lavere enn ellers i samfunnet. - Det er ikke nok for KrF at jordbruket sikres samme inntektsutvikling som andre, men vi må redusere inntektsgapet mellom jordbruket og

andre i samfunnet. KrF er fornøyd med å få støtte av flertallet for dette, sier hun. - KrF sa også nei til regjeringens forslag om å fjerne tilskuddet til

Det er viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet

avløser for ferie og fritid fordi det ville føre til svekket beredskap ved sykdom og svekke likestilling og rekruttering. Vi peker også på en rekke andre tiltak for økt rekruttering og mange av disse kommer fra unge bønder som jeg har snakket med, sier Hjemdal. - Vi vil opprettholde konsesjonsloven med personlig boplikt og videreføre priskontroll på eiendommer.

Og vi vil sikre driveplikten for alt jordbruksareal.

Fremtidsrettede melkekvoter En av de krevende sakene i forbindelse med landbruksmeldingen har handlet om melkekvoteregioner. - Kvoteregionene for kumelk er viktig for å sikre landbruk i distriktene. Dagens inndeling legger til rette for økt sentralisering. En justering med regioner med like produksjonsforhold er fremtidsrettet, hindrer sentralisering og gir et bedre utgangspunkt for et aktivt og mangfoldig landbruk over hele landet, forklarer hun. - Melkebønder øverst i Telemark har mer til felles med bønder øverst i Agder eller Buskerud, enn de har til bøndene nede i Skien. Nå ser vi at melkekvoter lekker fra dal- og fjellbygder til flatbygdene i kornfylkene på Østlandet. Det forunderlige er at partier og organisasjoner som vanligvis er på vakt mot sentralisering, ikke er urolig for den sentraliseringen som dagens 18 kvoteregioner legger til rette for.

Med hjerte for distriktene - KrF vil ha levende og aktive distrikter der folk kan bo, arbeide og engasjere seg i lokalsamfunnet sitt. Vi vil ta hele landet i bruk, sier førstekandidat for Vest-Agder KrF Hans Fredrik Grøvan. Tekst: Erlend Kjærnsrød — Foto: Gunnhild Sørås

Hans Fredrik Grøvan er KrFs representant i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, og har et glødende engasjement for at det skal være mulig å bo og arbeide i alle deler av det langstrakte landet vårt. - Vi har fått til mye bra sammen med regjeringen, for eksempel på samferdselsfeltet der jeg har arbeidet denne perioden. Men jeg må si at i distriktspolitikken har regjeringen skuffet meg, sier Grøvan til Idé. Etter valget trenger vi et sterkere KrF både i Stortinget og i regjering så vi kan få en mer distriktsvennlig politikk!

Bredbåndsløft og offensiv landbrukspolitikk - I dagens samfunn er både privatpersoner, det offentlige og ikke minst næringslivet i hele landet, helt avhengige av stabil og god tilgang til Internett. De siste årene har KrF bidratt til å øke tilskudd til bredbåndsutbygging med til sammen 180 millioner kroner. Og vi skal ikke gi oss før hele landet har blitt sikret bredbånd med god overføringskapasitet, sier Hans Fredrik Grøvan. Han peker på at KrF også landbrukspolitikken har måttet redde regjeringen, og løfter fram KrFs Line Henriette Hjemdals betydelige innsats. - Gang etter gang har vi sørget for et mer landbruksvennlig resultat, og vi har sørget for at regjeringens dårlige forslag ikke har fått flertall. Men vi har jo større ambisjoner enn det. KrF vil ha et levende landbruk over hele landet. Det er en bærebjelke i distriktspolitikken, og det er god ressursforvaltning.

Trygghet i hverdagen - Mange bilister lever i dag med svært rasutsatte veier. Det er en stor belasting for den enkelte og fører til mye utrygghet i hverdagen. Det må satses langt mer på skredsikring på både fylkes- og riksveier, sier Grøvan og peker på at også velfungerende lokalsykehus er viktig for folks trygghet i hverdagen. - For at folk skal kunne bo i hele landet er vi avhengige av gode helsetjenester for alle. Fjerner man akuttkirurgi og traumemottak fra norske lokalsykehus, gir man et dårligere tilbud til befolkningen. KrF vil sikre at lokalsykehusene som har akuttkirurgi i dag, som Odda, Narvik og Volda, også skal ha dette i fremtiden.

Flere statlige arbeidsplasser Grøvan mener at flere statlige arbeidsplasser kan og bør legges utenfor hovedstadsområdet. - En viktig faktor for at folk kan fortsette å bo i distriktene er at det finnes relevante og interessante arbeidsplasser. Det er mange mindre byer og lokalsamfunn som har gode forutsetninger for å ha høykompetente miljøer. - Hver gang man oppretter nye statlige arbeidsplasser bør man vurdere hvorvidt det er nødvendig å ha dem i Oslo. Hvis det ikke er det, skal de opprettes et annet sted i landet, sier Hans Fredrik Grøvan og minner om at det var da KrF, V og H var i regjering sist at man virkelig fikk mange flere statlige arbeidsplasser i distriktene. - Nå vil vi ha KrF i regjering for å få dette til igjen! 19

KrF har toppet laget! I dag har KrF 10 flotte representanter innvalgt på Stortinget. Nå er Knut Arild Hareide klar for å utvide gruppa med KrF-ere fra enda flere fylker etter valget. Også vil han selvsagt beholde både Olaug Bollestad og Geir Toskedal fra Rogaland.

Knut Arild Hareide

Line Henriette Hjemdal

Ingunn Ulfsten

(44 år) Hordaland

(45 år) Østfold

(48 år) Akershus

Hans Olav Syversen

Magne Rydland

Hilde Ekeberg

(50 år) Oslo

(68 år) Hedmark

Jostein Rensel

Anders Tyvand

Geir Jørgen Bekkevold

(43 år)Buskerud

(37 år) Vestfold

(53 år) Telemark

(32 år) Oppland

Kjell Ingolf Ropstad

Hans Fredrik Grøvan

(31 år) Aust-Agder

(63 år) Vest-Agder

Geir S. Toskedal

Tore Storehaug

Steinar Reiten

(63 år) Rogaland

(25 år) Sogn og Fjordane

(54 år) Møre og Romsdal

Geirmund Lykke

Åste Marie Lande Lindau

Dagrun Eriksen

(59 år) Sør-Trøndelag

(39 år) Nord-Trøndelag

(45 år)Nordland

Olaug V. Bollestad (55 år) Rogaland

KrF er veldig stolte av alle sine toppkandidater og ønsker alle lykke til under valget i september. Helga Marie Bjerke

Ann Solveig Nystad

(43 år) Troms

(55 år) Finnmark

KrF Kvinner vil være

synlige i valgkampen - KrF Kvinner forbereder en aktiv valgkamp for å synliggjøre den kvinnepolitiske vinklingen og engasjere flere kvinner til å stemme KrF, sier Ann Kathrine Skjørshammer, leder i KrF Kvinner.

Tekst: Åse Wisløff Nilssen Foto: Daniel Mork/FlipFilm

- KrF Kvinners mål er en helhetlig politikk der begge kjønns kunnskaper, erfaringer og verdier setter et likeverdig preg på alle nivåer og sider av samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt. Og erfaringene viser at vi får gjennomslag for våre saker i partiet, forteller leder Ann Kathrine Skjørshammer til Idé. - KrF har vedtatt et godt politisk program – både for å legge til rette for et godt liv for den enkelte, familiene og for å utvikle landet på en god måte. Mange er enige med oss, men har KrF som andrevalg. Disse må vi få til å stemme på våre stortingskandidater, oppfordrer kvinnelederen entusiastisk, og peker på hvordan KrF Kvinner vil bidra i valgkampen. - Vi er en selvstendig organisasjon med en fast struktur på samarbeidet med KrF Kvinners styre eller kvinneutvalg i alle fylkene. Sammen med alle kvinnepolitisk ansvarlige i KrFs lokallag, vil vi med våre flyers og brosjyrer markere og styrke KrF i valgkampen i hele landet!

Økonomi I tillegg til familiepolitikken er KrF Kvinner opptatt av kvinners økonomiske situasjon. Ni av ti minstepensjonister er kvinner. Derfor vil de likedele pensjonspoeng mellom ektefeller og registrerte samboere med felles barn. - Når pensjonsreformen skal evalueres, må det gjøres i et kjønnsperspektiv for blant annet å redusere antall kvinnelige minstepensjonister, understreker Skjørshammer.

Hun viser til at over 50 000 kvinner i offentlig sektor ønsker en større stilling og at ingen kvinner ufrivillig må jobbe mindre enn 40 % stilling. KrF har i statsbudsjettet fått satt av midler til en likelønnspott. KrF Kvinner vil øke likelønnspotten og fjerne lønnsforskjellene.

Kamp mot vold og overgrep En av fire kvinner blir i løpet av livet utsatt for vold, og en av ti blir utsatt for livstruende vold. En av ti kvinner har blitt utsatt for voldtekt, hvorav halvparten da de var under 18 år. - KrF Kvinner mener det er viktig at samfunnet ser betydningen av å bekjempe denne type kriminalitet, blant annet ved holdningsskapende og forebyggende tiltak i skolen, forklarer Skjørshammer. - Vold og seksuelle overgrep blir ofte nedprioritert blant politisaker. KrF Kvinner arbeider for å øke politiets og rettsapparatets kompetanse om seksuelle overgrep ved å etablere en sentral politienhet, samt legge ansvaret for voldtekten på overgriperen og ikke kvinnen.

Gründere Også næringspolitikk er viktig fremover. - Norge er blant landene i verden som har færrest kvinnelige gründere. Å skape arbeidsplasser har høy politisk prioritet, og kvinnelige gründere har større suksess enn menn. Derfor vil KrF Kvinner jobbe for at offentlig næringsutvikling rettes mer mot kvinner.

KrFU-leder Ida Lindtveit gleder seg til å kjempe for KrFU hjertesaker flyktninger, psykisk helse og klima og miljø frem mot – og gjennom valgkampen.

Klare for valgkamp med tydelige verdisaker – To av KrFUs viktigste valgkampsaker tar utgangspunkt i de krisene verden står overfor i dag, flyktning- og klimakrisen, sier Ida Lindtveit, som er stolt over å lede Norges beste og mest idealistiske ungdomsparti. Tekst: Olga Marie Brathaug — Foto: KrFU

Med utgangspunkt i verdiene nestekjærlighet, menneskeverd og forvalteransvar har KrFU pekt ut tre saker som blir spesielt viktige for valget 2017: flyktninger, psykisk helse, samt klima og miljø. – Vi står overfor den største flyktningkrisen verden har sett. Da er det viktig for KrFU at vår nestekjærlighet ikke stopper på svenskegrensa. Vi trenger et Europa som tar ansvar for mennesker på flukt, og er glad for at KrFs landsmøte vedtok at Norge må ta imot langt flere flyktninger fra Italia og Hellas gjennom EUs relokaliseringsprogram, sier Ida Lindtveit.

Viktige gjennomslag for KrFU Verden står også overfor en annen stor krise som omhandler jordens bæreevne. Her mener KrFU det er viktig at Norge går foran og kutter CO2-utslipp i eget land. – Et av KrFUs viktigste gjennomslag på landsmøtet handlet om å gjøre bilparken i Norge fossilfri i nær fremtid. Stortinget har forpliktet seg på å være ledende på klima gjennom Paris-avtalen. Derfor er vi glade

for at KrF har vedtatt det må lovfestes at alle nye biler skal være utslippsfrie fra 2025, slik at hele bilparken er utslippsfri i 2040, sier hun. – Nå blir neste mål å løfte dette i Stortinget gjennom moderpartiet vårt. Vi har gjort det før, blant annet gjennom en omfattende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Jeg er overbevist om at disse vedtakene vi fikk gjennomslag for på KrFs landsmøte også kan bli vedtatt politikk i Norge, sier Lindtveit.

Barn og unges psykiske helse må prioriteres Å jobbe for barn og unges psykiske helse er en svært viktig sak for KrFU, og bevilgninger til dette over statsbudsjettet har vært et gjennomgående krav for KrFU i KrFs budsjettforhandlinger med regjeringen. – Nå mener vi det er på tide å få fokus på krysspresset ungdom blir utsatt for i hverdagen. Vi trenger en utredning som systematisk går gjennom hva som forårsaker presset de unge blir utsatt for og foreslår hvilke tiltak vi må gjennomføre, avslutter hun.

KrFUs valgkampsaker for 2017: (De viktigste sakene er fremhevet i kursiv skrift) 1. Alle mennesker skal ha grunnleggende rettigheter og tro på fremtiden • Utviklingspolitikk • Menneskehandel • Flyktninger

2. Kloden og ressursene skal forvaltes på en bærekraftig måte • Bærekraftig velferd • Klima og miljø • Arbeidsliv

3. Alle mennesker er like verdifulle • Psykisk helse • Menneskeverdspørsmål • Skole og utdanning

Demokratisk fremskritt truet i Hviterussland - I Hviterussland har vi ingen ytrings- eller organisasjonsfrihet. Hver dag blir mennesker slått ned for sine politiske meninger, forteller Volha Kovalkova i KrFs søsterparti BCD.

Tekst: Evan Wilson Foto: Liv Aass Frank

KrF har siden 2008 jobbet tett med søsterpartiet BCD. Fra 2016-2019 mottar KrF midler fra Norads tilskudd for demokratifremme gjennom politiske partier for å jobbe aktivt for et mer demokratisk Hviterussland.

Demokratiutvikling i Hviterussland er gjerne ett skritt frem og to tilbake. I 2016 fikk kun to representanter fra den demokratiske opposisjonen plass i det autoritære parlamentet, noe som likevel var et fremskritt i Europas siste diktatur. De hviterussiske kristendemokratene i BCD øynet håp da de endelig fikk en ny plattform der de kunne fremme sin politikk. Dette kom etter flere andre positive signaler: løslatelse av politiske fanger i 2015 og et sterkere ønske om å styrke samarbeidet med Europa. I år har man til og med åpnet for at turister kan få fem dagers visumfri innreise. Dette ble tatt vel imot av både Norge og andre europeiske land, og ledet til at man ville være med på å oppheve flere sanksjoner mot Hviterussland i 2016.

Skinndemokrati

At KrF står i solidaritet med oss har vært oppmuntrende og viktig, sa Volha Kovalkova til KrFs landsmøte

På avstand kan det virke som om demokratiutviklingen går i riktig retning, men for den demokratiske opposisjonen har det knapt vært verre på 10 år. Volha Kovalkova var på plass på KrFs landsmøte i Trondheim for å fortelle om situasjonen på bakken i Minsk. Hun leder BCD i byen og i skrivende stund ligger hun an til å bli valgt inn i lederskapstrioen i

partiet på deres landsmøte i mai. Kovalkova hilste KrFs landsmøte og fortalte om det som faktisk skjer i Hviterussland. - Hviterussland er nå i en katastrofal økonomisk situasjon og mange vanlige mennesker lever fra hånd til munn. Samtidig har president Lukasjenko begynt å håndheve en omstridt lov som sier at de som er arbeidsledige i mer enn et halvt år skal betale 2000 kroner i bot. Dette tilsvarer omtrent en månedslønn for en gjennomsnittlig hviterusser, forklarte hun.

Bøtelegger arbeidsledige I mars samlet tusenvis av mennesker seg over hele landet for å protestere mot det som kalles «anti-parasittloven». Protestene var ikke-voldelige, men likevel ble over 900 personer fengslet for å tale staten imot. 27 av de arresterte var representanter for KrFs kristendemokratiske søsterparti. Til sammen har de tilbrakt 127 dager i fengsel, og blitt bøtelagt for nesten 60 000 kr. Det kan se ut til at motstanderne har klart å stanse håndhevingen av loven inntil videre, men Kovalkova tror at det er bare et spørsmål av tid før Lukasjenko vil gjentoppta bøteleggingen.

Rogaland KrF er spesielt engasjert i Hviterussland. Her er Olaug Bollestad, Marie Ljones Brekke og Geir S. Toskedal sammen med Volha Kovalkova fra de hviterussiske kristendemokratene på KrFs landsmøte

- Selv ble jeg arrestert etter å ha deltatt i en fredelig protest i Minsk, og jeg ble først sluppet fri sju dager senere. Myndighetene prøver å skremme folk slik at protestene skal stoppe. Men jeg tror ikke dette er nok til å stoppe folket. For første gang på 20 år er majoriteten av det hviterussiske folket mot landets regjering. Vi som er den demokratiske opposisjonen må stå sammen om vi skal ha et gjennombrudd.

KrF utfordret utenriksministeren Da Marie Ljones Brekke møtte som vararepresentant for Rogaland KrF i mars, stilte hun et skriftlig spørsmål til utenriksministeren om hva Norge vil gjøre for å sikre at Hviterussland respekterer grunnleggende menneskerettigheter som ytrings- og organisasjonsfrihet. Utenriksminister Børge Brende svarte at bruk av vold mot fredelige demonstranter er uakseptabelt, og at Norge må spille en aktiv rolle framover i Hviterusslands demokratiseringsprosess. Brende har også understreket at et fordypet samarbeid vil være vanskelig hvis ikke landet viser vilje til å respektere grunnleggende menneskerettigheter og prinsipper knyttet til demokrati og rettsstat. - Jeg vil takke Marie Ljones Brekke

for at hun utfordret den norske utenriksministeren. At KrF står i solidaritet med oss har vært oppmuntrende og viktig, sier Kovalkova. Vi trenger flere utenriksministere og statsledere som utfordrer Lukasjenkos regime. Men vi mener også at handling er viktigere enn ord, sier hun og ønsker at Norge og andre land bør gjenopprette sanksjoner mot Hviterussland.

KrF til Hviterussland I slutten av mai reiser flere KrF-ere til Hviterussland for å observere landsmøtet til BCD. Samme helg skal det også feires at det er 100 år siden den kristendemokratiske bevegelsen kom til Hviterussland. Blant dem er stortingsrepresentant Geir Toskedal, som besøker landet for andre gang. - Jeg har med voksende uro fulgt situasjonen i Hviterussland den senere tiden, og jeg er bekymret når jeg ser at forsamlingsfriheten ikke respekteres og at vold brukes mot fredelige demonstranter. Vi i KrF kommer til å fortsette å støtte opp om demokratisering i Hviterussland gjennom BCD, og vi kommer til å fortsette å ta opp saken på Stortinget her hjemme.

KrF fortsetter å støtte demokratisering i Hviterussland gjennom BCD, og vi kommer til å fortsette å ta opp saken på Stortinget her hjemme

Solveig Fjermedal Gullteig Jubilanten Bak enhver stortingsrepresentant står det en trofast konsulent som gjør en ofte usynlig, men svært viktig jobb. Solveig Fjermedal Gullteig har jobbet i stortingsgruppen sammenhengende siden 1983 og har holdt orden på en lang rekke av KrFs stortingsrepresentanter og deres utallige møter, debattinvitasjoner og andre henvendelser. Solveig er alltid blid, hjelpsom og nøyaktig, og takket være hennes store entusiasme for ski og sykling er hun ualminnelig sprek, det nesten er vanskelig å tro, men 28. april fylte hun like fullt 60 år. Tekst: Erlend Kjærnsrød Foto: Gunnhild Sørås

Hvordan var det å fylle 60? Det var flott! Veldig hyggelig å få blomster og bursdagssang av landsmøtet og at gruppa laget fest for meg. Jeg fikk en forsmak på 70-tallet da jeg i februar for første gang gikk parlamentarikerrennet i Finland i klassen 60-70 år. Det var moro å nå målet mitt: Vinne over alle i Stortingsrennet og Parlamentarisk mesterskap - unntatt to finner i verdenstoppen. Jeg er glad jeg kan stå opp, sykle til og fra jobb, trene, være på verdens beste jobb, og gå lange skiturer om vinteren, helst på fjellet ved hytta, gjerne sammen med mannen min, men han går som regel fra meg.

Kikut en kveld i skumringen i februar 1984! Det gikk veldig fort, men for en tur! Noen sier jeg har æren for at KrF har tatt vandrepokalen på skidagen 7 ganger. Det er stas å få være med de spreke KrF-gutta på KrFs stafettlag på skidagen, der vi har vunnet medaljer fem år på rad.

Det er mulig jeg fikk ungdomsopprøret som voksen

Hvordan var ditt ungdomsopprør? Jeg kan ikke huske jeg hadde det. Foreldrene mine sa alltid at vi tre søstrene var så snille, greie, flinke og pliktoppfyllende. Det er mulig jeg fikk ungdomsopprøret som voksen, for det var da jeg begynte å si fra hvis jeg var uenig i noe eller syntes noe var urettferdig. Det var vel egentlig ikke noe opprør. Jeg var beskjeden som barn, og gjemte meg ofte bak min tvillingsøster som førte ordet.

Hva er ditt beste KrF-minne? Skituren med daværende parlamentarisk leder Harald Synnes til

Hva er det viktigste du har lært? Se framover og ikke tenke på det jeg kunne ha gjort annerledes, distansere meg fra negative tanker, smile og være hyggelig mot andre, se positivt på livet, se muligheter og ikke begrensninger. Selv om jeg har et vondt kne som jeg ikke kan løpe med, må jeg være glad for at jeg kan gjøre det jeg elsker: sykle, gå på ski, og trene styrke. Jeg har også lært å sette pris på familien, min flinke mann, våre tre flotte barn og vår tilkommende svigersønn, som beriket livet mitt.

KrF leder an i klimakampen - Skal vi nå de globale klimamålene vi selv har satt i Paris-avtalen må det få praktiske konsekvenser, sier Kjell Ingolf Ropstad. Tekst: Mathias Slettholm — Foto: Daniel Mork/FlipFilm

Den nyvalgte nestlederen og småbarnspappaen er glad KrFs landsmøte vedtok en offensiv og fremtidsrettet politikk for å gjøre transportsektoren fossilfri i fremtiden. - Med vårt vedtak tar vi Norge i en mer klimavennlig retning. Transportsektoren står for om lag en tredjedel av klimagassutslippene, og den har økt med 25 prosent siden 1990, forklarer Ropstad. KrFs landsmøte vedtok mange tiltak som påvirker hele transportsektoren. - Batteridreven skipsfart, overføre mer av tungtransporten fra vei til tog og sjø, samt økte avgifter på fly er noen av tiltakene vi vil jobbe for, fortsetter han.

Fokus på transport Ettersom vi er med i et felles kvotemarked i Europa vil utslippene fra industri gradvis gå ned fordi det blir dyrere å kjøpe klimakvoter og mer lønnsomt å kutte utslipp. Ropstad

påpeker at det er grunnen til at politikerne i Norge må prioritere å kutte i såkalt ikke-kvotepliktig sektor, og at det i sin tur fører til at man snakker mye om klimakutt på transportfeltet. - Ikke-kvotepliktig sektor er hovedsakelig transport, landbruk, bygg og noen flere områder. KrF er opptatt av at landbruket skal ta kutt, men samtidig er det krevende å ta store deler der når vi ønsker et landbruk over hele landet. Da gjenstår den store delen av utslipp som er på transport, og derfor må vi prioritere denne sektoren høyt når vi skal finne effektive kutt, forklarer han.

KrF leder an Uttalelsen har allerede fått mye oppmerksomhet utenfor partiet. Blant annet sier fagansvarlig på transport i ZERO Kari Asheim at KrF med landsmøtets vedtak tar en lederposisjon i arbeidet med en utslippsfri transportsektor.

Kjell Ingolf Ropstad smiler når han hører det. - Det er klart det er fint at man får ros fra dem som jobber med dette til daglig. Men hovedmotivasjonen er ikke å gjøre enkelte organisasjoner fornøyde, men at fossilfri transport faktisk er forvalteransvar i praksis. Her har vi konkrete tiltak vi kan møte velgerne med. Et annet tiltak er at KrF vil lovfeste at alle nye privatbiler som selges i 2025 skal være fossilfrie. - Dette er svært ambisiøst, men til alle skeptikere vil jeg si: Tenk hvor langt teknologien har kommet de siste årene. For å nå målene om at alle biler i 2040 som kjører på norske veier skal være utslippsfrie, må vi begynne omstillingen mye før. - Kall meg gjerne teknologioptimist, men jeg tror vi har svært gode fossilfrie løsninger som passer for alle typer familier i 2025, avslutter Kjell Ingolf Ropstad.

– Gjør det vanskeligere

å være jøde i Norge Frp vedtok på sitt landsmøte å forby rituell omskjæring av guttebarn. – Et uholdbart angrep på trosfriheten, som i realiteten vil gjøre det umulig for jøder å bo i Norge, sier KrFs nestleder Olaug Bollestad. Tekst: Mona Høvset — Foto: Agnete Brun

I 2014 var Olaug Bollestad saksordfører da Stortinget behandlet lov om rituell omskjæring av gutter. Den gang var det Senterpartiet som ville ha et forbud, men vant ikke fram. I stedet stemte et samlet Storting for at kun offentlige godkjente aktører kan utføre inngrepet. – Et forbud er en alvorlig inngripen i religionsfriheten. Derfor var det viktig for KrF at det offentlige sikrer at det gjennomføres på en trygg og medisinsk faglig forsvarlig måte innenfor rammene med fagpersonell og i samarbeid med de religiøse samfunnene som praktiserer omskjæring av guttebarn, sier Bollestad.

Tilnærmet umulig for jøder å bo i Norge med FrPs politikk Nå har imidlertid Frp snudd og vil altså både forby og straffeforfølge rituell omskjæring av gutter. Forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund har uttalt at Frps politikk innebærer «å forby jødisk religiøs praksis», noe som igjen vil gjøre det tilnærmet umulig for jøder å bo i Norge. Også israelsk UD bekrefter at et slikt forbud vil gjøre det vanskelig å leve som jøde i Norge, og beklager vedtaket. I årtusener er mannlige jøder blitt omskåret på sin åttende levedag. Oppslutningen om den praksisen er tilnærmet hundre prosent blant jøder, også de som er lite eller ikke religiøse. Blant disse finner vi noen av de fremste psykologer, pediatere 28

og nevrologer i verden. Fagpersoner som har de beste forutsetninger for å vurdere hva som er til barnets beste, påpeker Bollestad. – Likevel ble praksisen på FrPs landsmøte omtalt som et overgrep mot barn. Landsmøtet fulgte opp, ved å foreslå at rituell omskjæring av guttebarn straffeforfølges. Det er et sterkt signal når et regjeringsparti i realiteten sier at jøder er så uskikket til å være foreldre at deres barn må beskyttes med straffebud.

Noe helt annet enn kjønnslemlesting av jenter Vedtaket bygger dessuten på feil premisser, mener Olaug Bollestad. – Å sammenligne rituell omskjæring av guttebarn med kjønnslemlesting av jenter, slik Frp-representanter gjorde under landsmøtedebatten, er totalt meningsløst. Omskjæring av jentebarn er et grovt overgrep og en ødeleggelse av kvinners kjønnsorgan, mens rituell omskjæring av guttebabyer er medisinsk helt ufarlig. Mannlig omskjæring er det vanligste kirurgiske inngrepet i verden, og det er gjort en rekke studier, som alle avviser at omskårne gutter opplever noen plager knyttet til dette senere i livet. – Omskjæring gjort på kompetent vis har lav risiko, og omfattende forskning tyder til og med på betydelige positive helseeffekter av inngrepet.

Det er et sterkt signal når et regjeringsparti i realiteten sier at jøder er så uskikket til å være foreldre at deres barn må beskyttes med straffebud

Et samfunn med rom for tro og livssyn - Et godt samfunn har rom for hele mennesker, med den religiøse identiteten og livssynet hver enkelt har. Troen er ikke noe vi bare kan skru av når vi kommer ut i offentligheten, sier Knut Arild Hareide.

For meg er den kristne identiteten den grunnleggende identiteten

Tekst: Erlend Kjærnsrød — Foto: Thomas Leikvoll

KrFs partileder mener det er urovekkende at både politikere fra høyre- og venstresiden nå ser ut til å ønske seg en tydelig sekulær offentlighet der tro skal gjemmes bort som en privatsak. - For det første blir det både historieløst, kunnskapsløst og feil å ikke anerkjenne hvordan kristendommen opp gjennom århundrene har preget det norske samfunnet, sier han til Idé. - For det andre er vi jo hele mennesker, og vår tro eller vårt livssyn er en fullverdig del av oss alle. Vi bør heller jobbe ivrig for et livssynsåpent samfunn der vi har plass for religion, tro og livssyn i det offentlige rom. Er det noe parti som forstår troens betydning for både mennesker og samfunnet, så er det KrF.

Jeg er kristen når jeg er på jobb, når jeg er hjemme og når jeg er ute på gaten. Det preger mine verdier, mine valg og mine prioriteringer. I et livssynsåpent samfunn skal ingen tvinges til å tenke at troen eller livssynet er en privatsak. For meg er den kristne identiteten den grunnleggende identiteten, utdyper Hareide. - Fravær av religion i samfunnet er ikke nøytralt. Det man da gjør er å gi forrang til ikke-religiøse livssyn. I stedet for å forsøke å lage et samfunn der vi legger lokk på vår religiøse identitet, bør vi legge til rette for at vi alle kan være til stede som de hele menneskene vi er, enten vi er kristne, muslimer, jøder, hinduer eller humanetikere.

Kan ikke slå av troen

Vil legge aktivt til rette for kirker og trossamfunn

I fjor høst tok to SV-ere til orde for «fem prinsipper for religion i det nye Norge». Ett av disse var «norsk først, religiøs etterpå». Det mener Knut Arild Hareide verken er mulig eller ønskelig å få til.

Et livssynsåpent samfunn handler ikke bare om å tillate religiøse uttrykk i offentligheten, men også om å legge aktivt til rette for at mennesker skal få utøve sin tro, uavhengig av religiøs tilhørighet.

På sitt landsmøte i mai vedtok Frp at de ønsker å fjerne hele tilskuddsordningen til norske trossamfunn. - Det synes jeg var et skuffende og overraskende vedtak. Uten statsstøtte vil det være mange lokalsamfunn rundt om i Norge som vil miste muligheten til å ha en kirke med aktivitet i, ganske enkelt fordi det ikke er tilstrekkelig med folk til å betale for vedlikehold av kirken, lønninger til prest og organist og så videre, sier Hareide. Noen mener at det Frp egentlig har gått inn for er en modell der man kutter i støtten til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. Det synes ikke Hareide er særlig bedre. - Det er et brudd på et viktig prinsipp om likebehandling av ulike tros- og livssynssamfunn. Her er vi nødt til å være prinsipielle og også støtte personer med andre religiøse oppfatninger enn oss selv. Hvis ikke, vil det med andre politiske flertall kunne slå tilbake på kristne trossamfunn senere.

Så var det K-en igjen…

– Kunnskap om kristendommen er en nøkkel til å forstå det norske samfunnet, vår kultur og vår historie. Derfor har K-en størst plass i undervisningen. Det er ingen grunn til å tildekke dette ved å endre fagnavnet, sier Hans Olav Syversen. Tekst: Mona Høvset — Foto: Gunnhild Sørås

I 2013 gikk KrF til valg på at halvManglende forståelse for faget arv, og at kunnskap om kristendom parten av religionsfaget skulle vies Arbeiderpartiets motstand mot er en viktig nøkkel til å forstå det kunnskap om kristendommen, og K-en i KRLE er gammelt nytt, men norske samfunnet, vår kultur og vår at fagets navn skulle bli KRLE. Ikke nå brukes også argumenter om å historie. minst var det viktig at faget også redusere andelen kristendom fordi Andre kjemper mot K-en med arble en obligatorisk del av lærerkirken nå er skilt fra staten. gumenter om at det gamle KRL-fautdanningen. Så sent som våren før – Det vitner om totalt manglende get fikk kritikk fra menneskerettigvalget, ble KrFs forslag om å gjenforståelse for hva KRLE-faget er og hetsdomstolen. innføre K-en nedstemt i Stortinget, skal være, sier Syversen. – Det er – Jeg forstår ikke helt relevansen. da KrF ble stående alene sammen lenge siden skolen hadde ansvar For det første, var det ikke navnet med Frp. Både de rødgrønne og for tros- og dåpsopplæringen, som førte til at Norge fikk kritikk for Høyre stemte imot. Men gjennom og religionsfaget i skolen er nå et KRL-faget. For det andre, står det samarbeidsavtalen i 2013 med H, kunnskapsbasert orienteringsfag tydelig i dommen at det er greit FrP og V, fikk KrF likevel gjennomuten noen form for forkynnelse. å vie mer tid til kristendom enn til slag for dette. andre religioner i faget. Der– Det er gledelig at flere med er det ingen grunn til å Trygghet i og kjennskap til egne partier nå er enige i at hevde at dagens KRLE-fag K-en ikke skal svekkes, er problematisk i forhold til røtter gjør oss tryggere og mer sier Syversen, som likevel åpne i møte med mennesker med menneskerettighetene. er skuffet over ArbeiderFlere har hevdet det var partiet, Venstre og MDG, symbolpolitikk av KrF å foren annen tro og kulturbakgrunn som på sine landsmøter handle K-en inn igjen. vedtok å fjerne K-en. – Mulig det, sier Hans Olav Trygghet i og kjennSyversen, og fortsetter: skap til egne røtter gjør oss trygGrunnen til at kristendommen har – Det var nok mange som oppgere og mer åpne i møte med en sentral plass i faget, handler ikke levede det som en ganske symbolmennesker med en annen tro og om forholdet mellom kirke og stat, tung handling da Ap fjernet K-en kulturbakgrunn, sier Syversen, og forklarer han. også. Og jeg merker meg at denne mener de som hevder K-en er eks– Det handler om at kristendomsymbolpolitikken igjen har blitt en kluderende bommer. men er en sentral del av vår kulturkampsak for store deler av Ap. 30

Bruker sommerferien

på KrF

KrFs sommerteam – to unge med et brennende engasjement for KrFs politikk Tekst: Hildegunn Bernsen Foto: Privat

Mikal Nordli og Anna Grindvold er begge 19 år og KrFU-ledere i hvert sitt fylke. Nå er de dedikerte til jobben som KrFs sommerteam og skal turnere rundt på sommerstevner og i byer og tettsteder de kommer til på veien. Oppgaven er å møte mennesker, skape god stemning og snakke om KrF. Rett og slett være KrFs ansikt utad denne sommeren. Mikal er KrFU-leder i Hedmark og Anna er KrFU-leder i Møre og Romsdal. Begge har et brennende engasjement for KrF. – Hva er vel bedre enn å få bruke sommeren sin på KrF? sier Mikal på spørsmål om hvorfor han tok jobben. - Det å få formidle vår gode politikk til andre mennesker er den aller største grunnen til at jeg sa ja, svarer Anna. Begge gleder seg til å treffe nye mennesker. – Det blir gøy å treffe folk som er gira på politikk og møte folk som vil vite mer om KrF, sier Anna.

Mikal og Anna har begge ønske om å fortsette sitt engasjement for KrF etter valgkampen. Men til høsten er det også andre ting som står på agendaen. - Planen til høsten er enda ikke helt avklart. Enten blir det Disippeltreningsskole (DTS) eller reise opp til Setermoen og avtjene et år i Panserbataljonen, forteller Mikal. Anna skal begynne på Sagavoll Folkehøgskole, på KRIK-linjen.

Det blir gøy å treffe folk som er gira på politikk

Mange timer i KrF-bilen

Anna Grindvold fra Møre- og Romsdal er klar for å dra på sommerturné for KrF

For å komme seg rundt skal sommerteamet kjøre bil dekorert med KrF-farger og logo. Sjåføren blir Anna, som er den eneste av dem med sertifikatet. – Jeg gruer meg litt til kjøringen, sier Anna. – Jeg kommer fra en bygd godt ute på landet og det å plutselig skulle kjøre i byer kan bli spennende. Men med så godt reisefølge som Mikal, skal vi nok klare dette sammen, sier Anna. Mikal har andre bekymringer. - Jeg er mest redd for at jeg kommer til å prate høl i huet på Anna, sier han. Det er ingen tvil om at KrF har fått tak i et engasjert og sprudlende sommerteam i år og det kan bli mange spennende møter.

Mikal Nordli fra Hedmark er klar for tur, men litt mest redd for å prate høl i godet på Anna,

Valgkampmobilisering Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

Det er nå det gjelder! Stortingsvalget 11. september blir utrolig spennende, og KrF kan få en helt sentral posisjon. Som forkjemper for en politikk med menneskeverd i sentrum, som bygger på kristne grunnverdier, for familiens valgfrihet, for flere lærere i skolen, for en verdig alderdom, for levende byer og bygder i hele landet, en politikk som ser enkeltmennesket og bevarer fellesskapene.

Vi har fått til mye med de 5,6 prosentene vi fikk ved valget i 2013. Nå er vi klar for nye gjennomslag! Og jo større oppslutning velgerne gir oss, desto større tyngde får vi. Da trenger vi at hvert eneste av våre vel 28 000 medlemmer er frimodige og snakker med mennesker de har rundt seg. Stem KrF

Hva skjer?

Juni

10. Den nasjonale juniaksjonen August

11. Sentralstyremøte 12. Nasjonal valgkampåpning i Bergen 14.–19. Arendalsuka September

11. Valgdag 13. Sentralstyremøte 22.-23. Landsstyremøte

For det er bare ved å stemme på KrF du får KrFs politikk.

Oktober

10. Ordførerkonferanse 19. Sentralstyremøte

RKET TRY K ME

RI KE

Tusen takk for din gave!

Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00

Vi er svært takknemlige for små og store gaver til KrF. Din gave gir oss mer slagkraft i valgkampen, slik at det kristne menneskesynet, nestekjærlighet og godt forvalterskap kan få prege vårt samfunn i større grad.

Har du endret postadresse eller e-post? Eller vil du ha Idé i digitalt format på e-post i stedet for papirutgave i postkasse?

Send ditt beløp til 770077 eller søk opp «gaver krf»

MIL JØ

Ny adresse? Eller vil du ha Idé digitalt?

E DIA – 2

KrF medlemsblad Idé nr 2 2017