Idé nr. 3, 2016

MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI

03/2016

Med ny respekt for småbarnsforeldre KrF vil i regjering med sentrumspartiene og Høyre Det handler om mennesker

REDAKTØREN HAR ORDET: MONA HØVSET

Politisk spill eller realiteter?

Jeg tror mange har kjent på frustrasjon denne høsten – både på Stortinget og blant folk flest. Ukevis med tautrekking om statsbudsjettet, med steile fronter, sterke følelser og stort engasjement, kan tære på noen hver.

Også fjor var forhandlingene krevende, ja, mye tøffere enn omverdenen visste om. Men i år ble den politiske avstanden i klimapolitikken synlig for alle. Skulle man oppfylle enigheten fra i fjor om et grønt skifte og å kutte betydelig i klimautslippene eller belønne de som kjører fossile biler? Som et miljøparti, med forvalteransvar som en grunnverdi og med en statsminister som har gått av på en

miljøsak, var det umulig for KrF å ofre klimaet.

Da regjeringspartiene nektet å gå tilbake på sitt bilpakke-ultimatum, brøt Venstre forhandlingene. KrF så heller ingen mulighet til å fortsette forhandlingene, men holdt døren åpen for nye forslag fra regjeringen. Ja, Knut Arild Hareide gikk så langt som å love at han skulle holde søndagsåpent kontor dersom det ble nødvendig. Senere samme dag inviterte statsministeren til nye samtaler, og KrF var klar på at vi stilte opp for å finne en løsning.

«Til syvende og sist var det viljen til å finne en løsning som slo igjennom,» sa Hans Olav Syversen.

Var det da bare spillfekteri alt sammen?

Fra utsiden kan man jo få inntrykket av det, når man kun ser det som rekker frem til media. Men som en som har privilegiet av å se

ting fra innsiden, kan jeg ikke annet enn å si at dette handler om politiske realiteter.

Det er en grunn til at vi har flere partier i ­Norge, selv om vi er enige om mye. Samtidig er jeg stolt av å tilhøre et parti som er opptatt av å holde avtaler og av å finne løsninger.

Det er en grunn til at alle andre partier vil samarbeide med oss.

Noen hevder at KrF bare burde føye seg, siden H og FrP er større enn oss. Men KrF har ikke gått til valg på å føye seg. Vi har en forpliktelse overfor dem som har stemt KrF til å gjennomføre den politikken vi er valgt på.

De som kritiserer politikere for å svikte løfter, kan ikke bli sure for at vi faktisk gjennomfører det vi har lovet våre velgere.

For det er bare ved å stemme KrF at du får KrF-politikk.

INNHOLD:

Vil i regjering med sentrumspartiene og Høyre

Mer KrF-politikk, bedre budsjett!

– Det har vært svært krevende forhandlinger, men KrF er glad vi kom til enighet om et – Som et ansvarlig parti som ønsker å påvirke, er det en statsbudsjett som har blitt grønnere, og mer selvfølge at KrF bør søke regjerings­makt etter valget i 2017, sier KrFs partileder Knut Arild Hareide. KrFs lands­ familie- og mer distriktsvennlig, sier Knut Arild Hareide. styre har vedtatt å arbeide for en regjering bestående Les mer på side 8 av flest mulig sentrumspartier og partiet Høyre.

Les mer på side 4

SIDE 3 Hilsen fra generalsekretæren

Med ny respekt for småbarnsforeldre

– Å få barn selv har blitt en påminnelse om hvor bra KrFs familiepolitikk er. Jeg har fått mer respekt for småbarnsforeldre og hvor krevende den hverdagen er, forteller KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad etter at han og kona i september ble foreldre til lille Anna Louisa.

Les mer på side 20

SIDE 7 Gjennomslag for verdiløft i skolen

SIDE 18 Stor interesse for

Kristendemokratisk Forum

SIDE 28 Verdens beste land har

også store skyggesider

SIDE 10 Med julens budskap i sentrum

SIDE 22 Det handler om mennesker!

SIDE 12 Intet demokrati uten kvinner

SIDE 24 Mange nye KrF-medlemmer!

SIDE 14 Små skritt i riktig retning

i Hviterussland

SIDE 25 Et forsvar fra framtiden

SIDE 29 Det hjelper ikke å være dronninga

av det lukkede gruppemøtet,

hvis du er taus når det gjelder!

SIDE 15 Norskundervisning med ordføreren

SIDE 26 Omfattende kartlegging av

menneskehandel i Kristiansand

SIDE 16 Kristen først, så nordmann

SIDE 27 KrFU fylte 70 år

SIDE 30 Jubilanten: Hans Olav Syversen SIDE 31 En av våre egne har blitt verdensmester!

Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Hildegunn Bernsen, Andreas Haug Løland, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Kristianne Marøy Design: Stray Dog Design Tips: Send dine tips til ide@krf.no Annonser: Send en e-post til ide@krf.no Trykk: 07 Media Opplag: 21 200 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad

2

Utenforskapets pris GENERALSEKRETÆR HILDE FRAFJORD JOHNSON

Alle mennesker er like mye verdt og Multimilliardæren fra den absolutte Ved valget i 2017 vil KrF prioritere har en ukrenkelig verdi. Det er KrFs overklassen ble paradoksalt nok tale­ kampen mot utenforskap høyt. Vårt mål grunnpillar. Derfor kjemper vi mot et røret for millioner som følte seg sviktet er et samfunn med plass for alle, der alle sorteringssamfunn der noen velges bort av eliten i Washington. Ikke alle var føler seg inkludert og opplever likeverd i fordi de er annerledes. Derfor kjemper enige i det Trump sa, men til syvende og praksis, uavhengig av hvem vi er og hvorvi mot aktiv dødshjelp – og for livshjelp sist var dette det viktigste: Han var tøff dan vi kan bidra i fellesskapet. Det gjelder – til mennesker i livets siste fase. Derfor nok til å utfordre status quo. Han ville også våre nye landsmenn. kjemper vi imot forskjellsbehandling av forandring. Og han var ikke politiker.

Inkluderende fellesskap mennesker.

Vi må jobbe aktivt for et inkludeMen menneskeverd handler rende samfunn med små forskjelogså om kampen mot utenforskap i Ingen skal føle seg som ler. Vi trenger arbeidsplasser og samfunnet vårt. Ingen skal føle seg a ­ n­ n ensortering i samfunnet, ikke bra nye muligheter for arbeidsledige. som annensortering i samfunnet, Vi trenger hjelp til sårbare og utnok for en plass i solen, stuet bort ikke bra nok for en plass i solen, satte barn. Vi trenger ettervern for stuet bort på bakrommet og glemt. på bakrommet og glemt. dem som blir rusfrie. Vi trenger kort Lærdommer fra valget i USA avstand mellom folk og folkevalgte.

For litt over en måned siden stemte Og vi trenger å bygge tillit i samKamp mot utenforskap amerikanske velgere Donald Trump funnet nedenfra gjennom å styrke små Dette er utenforskapets pris. Og det inn i presidentstolen. Tilstrekkelig og store fellesskap og frivillig innsats har betydning også for oss. Forskjel­mange følte seg oversett og sett ned over hele landet. KrFs svar på utenforlene mellom rik og fattig, by og land, på av ­politikere fra begge partier. skapet er inkluderende fellesskap. sysselsatt og arbeidsledig er ikke like Mange ­hadde mistet jobben. De har lav Dette er verdipolitikk for dagens stor i Norge som i USA. Men i Europa har utdannelse, og det de kunne er gått Norge. vi lenge sett en urovekkende trend der ut på dato. Barna deres får heller ikke Jeg ønsker dere alle velsignet jul, og så Brexit i Storbritannia var et signal om det ser vi frem til et spennende og innholdsjobb, og de føler at de står med ryggen samme. Våren 2017 står vi overfor valg mot veggen, uten en fremtid. Og det rikt nytt år sammen i 2017! i Frankrike og Nederland, der fremtreverste er at de opplever at de ikke har dende høyrepopulister fosser frem på noen verdighet igjen. Følelsen av å være meningsmålingene. ­annensortering skaper dyp frustrasjon.

Verdier som alle menneskers likeverd, Dette gir seg også utslag i en del respekt, mangfold og toleranse er ikke negative holdninger til innvandrere og selvsagte verdier. Vi må stadig kjempe for andre minoritetsgrupper. å holde dem oppe i vår egen og hverandres bevissthet.

3

4

Vil i regjering med sentrumspartiene og Høyre – Som et ansvarlig parti som ønsker å påvirke er det en selvfølge at KrF bør søke regjeringsmakt etter valget i 2017, sier Knut Arild Hareide.

MONA HØVSET

Partilederen ser frem mot valget ­september 2017, og peker på at KrFs største gjennomslag har kommet i ­regjering. Folketrygden, den første privatskoleloven, kontantstøtten, den første bistandsministeren, ­opptrappingsplan psykisk helse og røykeloven er bare noen eksempler.

– Det er riktig at vi har fått til mye gjennom samarbeidsavtalen med ­regjeringen og Venstre, men gjennom å være med der beslutningene fattes – hver dag – kan vi få utrettet så mye mer, understreker han.

– I samarbeidsavtalen fikk vi gjennomslag for at hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk skulle stå fast, men i praksis går alle regjeringens tiltak i ­liberaliserende retning. Det er også ­denne regjeringen som har sørget for at tvillingaborter nå er lov i Norge.

Ja, ikke bare lov; det er fritt frem også for utenlandske borgere å komme hit for

AGNETE BRUN, MONA HØVSET

å foreta slike inngrep. D ­ ette hadde aldri skjedd med KrF i regjering! slår han fast.

KrFs valg for fire år siden For fire år siden sto KrF foran spørsmålet om hvem man skulle søke samarbeid med etter valget. De rødgrønne hadde skuffet i sak etter sak og tilbød tribuneplass i fire nye år. Det var uaktuelt for KrF, som lovte velgerne å være nøkkelen til et regjeringsskifte og at et ikke-­ sosialistisk flertall ved valget, skulle gi en ikke-sosialistisk regjering.

– Vi var blitt utfordret og provosert i spørsmål om familie, kulturarv, menneskeverd og sorteringssamfunn.

Fortsatt rådde et grunnsyn preget av at staten vet best, med altfor liten vilje til å vise tillit og satse på familie og frivillig sektor. Asyl- og flyktningpolitikken hadde et preg av kald regelforvaltning i stedet for en åpen, human og skjønnsmessig vurdering. Det er en nyttig

5

påminnelse for dem som måtte huske alt som rosenrødt før, poengterer Hareide.

På denne bakgrunn valgte KrF å ­samtale med Høyre, Frp og Venstre for å avklare grunnlaget for en mulig ny regjering. Konklusjonen ville avhenge av styrkeforholdet mellom partiene, ­politisk plattform og partiets gjennomslag.

– Samtalene var respektfulle og ­samtidig avklarende, og kunne endt i et regjeringssamarbeid, forklarer ­Hareide.

– Men det ble etter hvert tydelig at den politiske avstanden til Frp var for stor til at vi kunne sitte i regjering sammen.

Dermed inngikk KrF og Venstre en samarbeidsavtale med Høyre/Frp-­ regjeringen for perioden 2013–2017.

Fortsetter på neste side...

KrF vil arbeide for en regje­ring i 2017 som består av flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre.

– KrFs sjel er å kjempe for noe som er større enn oss selv Det siste året har det vært diskusjoner i hele partiet om hva som skal være KrFs stempel i en ny regjering og hvem partiet bør samarbeide med for å oppnå dette.

– Noen sier at debatten om hvem KrF skal samarbeide med, er en debatt om KrFs sjel. Det er selvsagt ikke riktig, sier partilederen.

– KrFs sjel ligger ikke i om de vi samarbeider med har blå eller rød farge.

Vår identitet er ikke avhengig av høyreeller venstresiden. KrFs sjel ligger i den politiske bevegelsen vi er som parti.

I kampen for de kristne verdiene.

I kampen for menneskenes ukrenkelige verdi. I kampen for verdens fattige.

I kampen for familiene.

I landsstyremøtet var det gode drøftinger om KrFs veivalg etter valget 2017, og 5. november kunne partilederen presentere det enstemmige vedtaket, som sier at KrF vil arbeide for en regjering i 2017 som består av flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre. Med respekt for de politiske ­forskjellene, er et regjeringssamarbeid med FrP ikke aktuelt.

– Vi har gode historiske erfaringer med et samarbeid med sentrum/Høyre, forklarer partilederen. – Det har ikke alltid vært lett. Skattelette og kommuneøkonomi er to eksempler. Men det har likevel vært gjensidig respekt og forståelse.

Hvorfor utelukker KrF å sitte i regjering med FrP? – Før valget i 2013 sa KrF at det med respekt for de store politiske forskjellene mellom KrF og FrP var lite sannsynlig at vi kunne sitte i regjering sammen, noe samtalene etter valget bekreftet. Å ryke uklar på saker som kommer til Stortinget er en ting. Å skulle stå last og brast om store og små avgjørelser hver eneste dag er noe helt annet, ­forklarer Hareide.

– Siden sist stortingsvalg er det blitt tydelig at avstanden mellom KrF og Frp er for stor til at vi kan sitte sammen i regjering. Vi frontkolliderer i sak etter sak som er grunnleggende for oss som parti. Den mest åpenbare saken er flyktningpolitikken. Bistand er en annen.

Alkoholpolitikk er en tredje. Bioteknologi en fjerde. De store fightene vi har hatt disse årene har ikke først og fremst handlet om Høyre. De har først og fremst handlet om Frp. Er det realistisk med en regjering med sentrum og Høyre?

– Vi kan ikke forutsi valgresultatet og KrF kan kun si hva vi vil gjøre. Dersom et regjeringssamarbeid sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon. Men KrFs mål er klart: Vi vil arbeide for en ­regjering i 2017 som består av flest ­mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre. Vi tror også at det er mange ­velgere som vil se at dette er den ­løsningen som gir den beste politikken, og da er de nødt til å stemme på KrF for at dette skal bli en realitet.

6

Hva gjør KrF hvis Høyre velger FrP ­fremfor KrF? – Vi går ikke til valg på Erna S ­ olberg som statsminister for en blåblå ­regjering. Dersom en sentrum/Høyre-­ regjering ikke skulle bli mulig, vil vi måtte søke andre gjennomslag for vår politikk, og mest sannsynlig vil vi da ­velge opposisjon, avslutter partileder Knut Arild Hareide.

KrFs landsstyre fattet i sitt møte 5. november 2016 følgende enstemmige vedtak: KrF er et kristendemokratisk ­sentrumsparti og går til valg på at Norge trenger en ny regjering.

KrF har som mål å komme i ­regjering etter valget 2017.

KrFs deltakelse i regjering vil ­avhenge av v­ algresultatet, styrke­ forholdet mellom partiene og ­politisk gjennomslag i viktige saker for partiet.

KrF mener landet er best tjent med en regjering med et sterkest mulig sentrum. KrF vil arbeide for en regjering i 2017 som består av flest mulig av sentrumspartiene og partiet Høyre. Med respekt for de politiske forskjellene er et ­regjeringssamarbeid med FrP ikke aktuelt.

Dersom et regjeringssamarbeid ­sentrum/Høyre ikke er mulig etter valget, må KrF søke andre ­gjennomslag for vår politikk og mest sannsynlig velge opposisjon.

Gjennomslag

for verdiløft i skolen

Anders Tyvand er KrFs utdanningspolitiske talsperson og svært fornøyd med at han i høst fikk med seg hele Stortinget på et verdiløft i skolen.

– Skolen har et større samfunnsoppdrag enn å gi elevene grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning, sier han.

HILDEGUNN BERNSEN

STORTINGET

– Skolen handler ikke bare om ­utdannelse, men like mye om ­dannelse.

Skolen skal også være en aktiv verdi­ formidler, sette elevene i stand til å ­mestre sine egne liv, og legge grunn­ laget for at elevene kan bli gode medmennesker og samfunnsborgere, sier Tyvand.

I høst foreslo KrF i Stortinget at Kunnskapsløftet som ble innført i den norske skolen for ti år siden, skal følges opp av et verdiløft.

KrF fikk alle partiene med på å be regjeringen sikre et verdiløft i s­ kolen, noe som innebærer at formålsparagrafens fellesverdier skal inn­lemmes i alle fag og på alle nivåer i skolen på en bedre måte enn i dag.

Verdier som en del av ­skolehverdagen Formålsparagrafen i skolen er tydelig på hva som er skolens verdigrunnlag, men

KrFs forslag og Anders Tyvand mener vi må gå lenger og sikre at disse verdiene blir en del av skolehverdagen.

– Verdiene må løftes frem og vektlegges i undervisningen. På samme måte som lærere har ansvar for å jobbe med elevenes grunnleggende ferdigheter,

– Skolen skal også lære elevene å bli gode med­mennesker må de jobbe kontinuerlig med å løfte frem formålsparagrafens fellesverdier i skolehverdagen, sier skolepolitikeren.

Han understreker at mange lærere gjør dette i dag, men at det er viktig at det fremgår som en tydelig prioritering i hele læreplanverket.

7

Viktig med fellesverdier i ­ dagens flerkulturelle samfunn Tyvand mener også tiden vi lever i gjør dette til noe som er viktigere enn noen gang.

– Den teknologiske utviklingen går raskt og gir oss stadig nye muligheter, men reiser også etiske og verdimessige dilemmaer. I et samfunn som blir stadig mer flerkulturelt og flerreligiøst, er det viktig å både legge opp til en åpen dialog om v ­ erdier, og å forsøke å finne fellesverdier som vi kan enes om, sier Tyvand.

– Skolen skal utvikle hele ­mennesket.

Mer KrF-politikk,

bedre budsjett!

– Det har vært svært krevende forhandlinger, men KrF er glad vi kom til enighet om et budsjett som har blitt grønnere og mer familie- og distriktsvennlig.

Ikke minst var det viktig å få styrket innsatsen for volds- og overgrepsutsatte barn med over en halv milliard kroner, sier Knut Arild Hareide.

MONA HØVSET

Lørdag kveld 3. desember kunne de fire partilederne fra KrF, V, H og FrP omsider presentere avtalen om statsbudsjettet for 2017. «Ikke et sekund for tidlig», sa partilederen, da de fire partiene på overtid av overtiden, bare to dager før finansdebatten i Stortinget, klarte å finne en løsning.

– KrF gikk inn i denne budsjetthøsten med en klar innstilling: Vi ville gi landet et budsjett med tydelig satsing på barn, familie, distrikt, miljø og klima. Det har vi lyktes med, sier KrFs partileder.

Et løft for barna og familiene Da regjeringen la fram sitt forslag til budsjett, ble det raskt klart at familiene

HANS KRISTIAN THORBJØRNSEN / MONA HØVSET

var en av taperne, i tillegg til at klimaog distriktsprofilen måtte forbedres betydelig.

– Familiepolitikken var ingen budsjettvinner i regjeringens budsjett, og det lå dessuten et kutt i antall lærere i skolen, forklarer Hans Olav Syversen, leder i finanskomiteen.

I KrFs alternative budsjett lå det ­derfor økt kontantstøtte, økt bemanning i barnehagene, flere lærere i grunn­ skolen og styrket innsats for sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Fasit etter budsjettenigheten er tydelige KrF-gjennomslag på alle disse punktene.

– 460 millioner kroner til tidlig innsats sikrer 1700 flere lærere i

8

1.-4. k ­ lasse i løpet av to år, mens 400 millioner er øremerket flere ansatte i barnehagene, forklarer han. – Og nok en gang øker vi engangsstønaden – denne gang med nesten 25 % – til gravide som ikke har rett på foreldrepenger! Dette handler om rettferdighet, og gjør det mulig for flere å velge å beholde barnet de bærer på, sier Knut Arild Hareide.

– Men noe av det aller viktigste for KrF, er at vi nå har fått på plass over en halv milliard kroner til bekjempelse av vold mot barn. Det gir en kraftig økning til barnehusene, til medisinske under­ søkelser av voldsutsatte barn, til etter­ forskning av seksuelle overgrep på nett og til skolehelsetjenesten.

Kraftfull distriktssatsing En annen hovedprioritering for KrF i ­forhandlingene var å opprettholde levende distrikter.

– Vi har fått stort gjennomslag for flere viktige saker for distriktene, som landbruk, mer til skogsveier og tømmerkaier, tapskompensasjon for fylkes­kommuner, 200 millioner mer til regionale utviklingsmidler, skredsikring, fortsatt skattefritak for bygdeutviklingsmidler og ingen åpning for aksjeselskaper i jordbruksfradraget. Det siste er viktig for at familielandbruket fortsatt skal være grunnplanken i norsk landbruk, forklarer Hareide.

– Dessuten styrker vi arbeidet med innovasjon og forskning, lærlingtil­ skuddet øker og skatteforliket følges opp med redusert bedriftsskatt. Det er også en lettelse i formueskatten på arbeidsplasser, men ikke i private uttak til eiere.

Alt dette vil bidra til å sikre norske arbeidsplasser og næringsliv.

Mer til enslige minstepensjonister og bistand For andre år på rad sikrer KrF 4000 ­kroner mer til enslige minstepensjonister.

– De enslige minstepensjonistene er en av gruppene i samfunnet som har svakest levekår, og det har vært viktig for KrF å gi dem et løft. Derfor er det bra at vi klarte å øke deres minstepensjon med 4000 kroner i 2016, og nå med ytterligere 4000 i 2017, sier Knut Arild Hareide.

– Nok en gang har KrF også sikret at 1 prosent av BNI går til bistand. Forliket innebærer en økning av langsiktig bistand og hovedfokuset er bistand til verdens fattigste sør for Sahara og ­gjennom sivilt samfunn.

Ansvaret for den vanskelige budsjett­ situasjonen må derfor regjeringen bære.

I budsjettforliket for 2016 ble ­s­amarbeidspartiene nemlig enige om en merknad som ga tydelige føringer for neste års budsjett: «Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2017 fremme forslag om et grønt skatteskifte som en del av oppfølgingen av innstillingen fra grønn skattekommisjon. Et slikt skift skal innebære en økning av avgifter på utslipp av CO2 motsvart av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter. Avgiftsog skatteomleggingen skal være av en størrelse som forsterker klimaforliket og gir betydelige reduksjoner i klima­ utslippene.»

Vi ville gi landet et budsjett med tydelig satsing på barn, familie, ­distrikt, miljø og klima.

Hele våren foregikk det forhandlin­ ger mellom de fire partiene om et grønt skifte, men det ble etter hvert klart at man ikke ble enige. Desto større var overraskelsen da statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen en måned før regjeringen skulle legge fram sitt forslag til statsbudsjett 6. oktober, presenterte det som senere har blitt kalt «bilpakken» som et ultimatum.

– Vi ble ikke enige om hvordan det grønne skiftet skulle være. Så la regjeringen fram et tilbud som var litt

Hvorfor ble årets forhandlinger så vanskelige?

Et betydelig hinder for i årets forhandlinger var klimaspørsmålet.

– Enhver regjering som kommer til Stortinget med ultimative krav, velger seg en utfordrende fremgangsmåte, sier Hans Olav Syversen. – Når en mindretallsregjering gjør det, er det i tillegg en svært lite klok opptreden.

Særlig blir det vanskelig når ultimatumet dreier seg om et saksfelt, i dette tilfelle klimasaken, der fire partier har avtalt på forhånd at vi nå få til resultater sammen.

9

dårligere enn det vi allerede hadde ­takket nei til, som et ultimatum, forklarer Hareide. Bilpakken innebar blant annet en økning i diesel- og bensinavgifter, men en r­ eduksjon i årsavgiften og en bompenge­kompensasjon, som ville belønnet de som eier fossile biler.

Et grønnere budsjett Da budsjettet ble lagt frem sa KrF: Vi ikke stiller med absolutter eller ultimatum.

– KrFs mål har hele tiden vært å få et budsjett som får klimagassutslippene betydelig ned. Det har vi etter mye og krevende arbeid fått til, sier Knut Arild Hareide.

Klima- og miljøsiden av budsjettet er offensiv, forteller han, og n ­ evner endring av engangsavgiften som premierer de miljøvennlige bilene, bedre avskrivningssatser for ­nullutslippsbiler, økt vrakpant, sterk satsing på jernbane og kollektivtrafikken ellers, prioritering av det klassiske naturvernet og opprettelse av et CO2-fond for næringslivet.

– De endringene vi har forhandlet inn er blitt langt mer offensivt på klima. Med dette opplegget har belønningen av de fossile bilene – som var et hovedpoeng for oss i KrF – blitt tatt betydelig ned. Vi kutter mer i klimagassutslippene, satser på kollektiv og jernbane. Et annet gjennomslag er at vi får på plass en skikkelig klimalov. Dette bringer oss et stort steg i riktig retning, selv om vi alle må gjøre mer for at vi skal være i rute for å nå klimaforpliktelsene fra Paris.

Med julens budskap

i sentrum

Julen er en tid for å samles med de nærmeste og KrF-erne Idé har snakket med, peker på nettopp dette som noe av det viktigste ved høytiden – i tillegg til julens budskap, så klart.

HILDEGUNN BERNSEN

FFO, MONA HØVSET, HILDEGUNN BERNSEN, AGNETE BRUN, OSLOSENTERET

Ingunn Ulfsten

Ann Kathrine Skjørshammer

Fylkesleder i Akershus KrF

Leder av KrF Kvinner Hva er det viktigste med julen for deg?

– Utenom pynt og kos og julemusikk og fellesskap, så er nok selve julebudskapet blitt viktigere og viktigere for meg. Å finne stillhet og fred i vissheten om at dette budskapet gjelder hverdagen vår – og reflektere over året som er gått og forberede seg til et nytt år, det gir mening.

Hva er det viktigste med julen for deg?

– Å bli konfrontert med julemysteriet. Julens budskap er ikke til å begripe. I tillegg synes jeg det er viktig å skape et godt fellesskap med både storfamilie og venner.

Hva er ditt beste juleminne?

– Det er vanskelig å si fordi det er så mange gode minner som ligger oppå hverandre. Men mitt mest spesielle juleminne var det året familien bodde i Dacca i Bangladesh og vi feiret jul under helt annerledes forhold både klimatisk, religiøst og kulturelt. Da ble julebudskapet veldig tydelig.

Hva er ditt beste juleminne?

– Det må være julen da vi reiste hele familien til Filippinene i noen uker og besøkte en misjonærfamilie.

Langt borte fra hvit, norsk jul kom vi som nærmest selve kjernen i julebudskapet. Og så må det legges til at det er vel få som er så «julete» som filippinere.

Hva spiser du på julaften?

– Siden jeg er fra Oslo og hele min familie og slekt er det samme, er ribbe vår juletradisjon. Og vi har brun surkål som koker i mange timer etter oppskrift fra min oldemor og enda lenger tilbake!

Hva spiser du på julaften?

– Jeg er vokst opp i områdene i Norge der vi spiser ribbe, surkål, medisterkaker, julepølser – og riskrem til dessert.

Jeg er blitt veldig begeistret for pinnekjøtt også, men det når altså ikke opp på selveste julaften.

Har du et julegavetips?

– Julegavetips er det vanskeligste jeg vet om. I familien har vi også prøvd å gi ideelle gaver som geiter osv. Til barnebarna blir det å spleise med foreldrene til nyttige ting som ungene ønsker seg, som skiutstyr. Til de godt voksne er det veldig hyggelig å gi opplevelser. Et år fikk jeg en flott gave fra en niese som ga meg to timer av tiden sin til å gjøre noe for meg som jeg trengte! Og det er kanskje det fineste tipset å gi videre. Her er det kun fantasien som setter grenser!

Har du et julegavetips?

– Jeg beundrer de som finner tid til å lage gaver selv, men er ikke helt der, nei. Vi har gått mer over fra å kjøpe ting, til å gi opplevelser og noe man kan kose seg med. Bøker er en selvsagt vinner, og du skal ikke se bort ifra at det ligger en geit eller to under juletreet også.

10

Steinar Reiten

Olaug V. Bollestad

Vararepresentant til Stortinget for Møre og Romsdal KrF

2. nestleder og stortings­representant for KrF

Hva er det viktigste med julen for deg?

– Det viktigste er utvilsomt det radikale og fantastiske budskapet om at Gud ble menneske og gjestet vår verden. Ikke bare det, han valgte å bli født inn i en familie av fattige hverdagsmennesker og dele kår med dem som sto lavest på samfunnets rangstige. Dette budskapet om at Gud solidariserer seg med svake og undertrykte og gir dem menneskeverd, ble spiren til framveksten av vår vestlige sivilisasjon.

Hva er det viktigste med julen for deg?

– Jesus, fredsfyrsten ble født. Han kan skape fred i hjerte og sinn, som forandrer menneskers liv.

Hva er ditt beste juleminne?

– Som barn er det far sitt fang, varme kvelder med fyr i ovnen og familiefred. Som voksen tenker jeg på tiden med barna våre og forventninger de hadde til jul.

Hva spiser du på julaften?

– Pinnekjøtt og riskrem.

Hva er ditt beste juleminne?

– Det er feiringen av jula i 1993. Da var kona og jeg kommet hjem etter to år som lærere på den norske skolen på Taiwan, og guttene våre på ett og fire år fikk endelig feire ekte norsk jul sammen med bestemor og bestefar.

Bare den som har bodd lenge i utlandet vet hvor intens lengselen etter familie og venner kan bli på de store høytidsdagene, og hvor fantastisk godt det er å komme hjem til jul!

Har du et julegavetips?

– Et familiespill.

Kjell Magne Bondevik Tidligere KrF-leder og statsminister

Hva spiser du på julaften?

– Da spiser jeg og resten av familien pinnekjøtt (godt røkt, vel å merke!) og morrpølse med alt tilbehør. Til dessert er det riskrem med bringebærsaus. Riskremen er like uunnværlig som Lukas' evangelium kapittel 2, vers 1-20 på julaften!

Hva er det viktigste med julen for deg?

– At Jesus ble født slik at jeg har håp for tid og evighet.

Har du et julegavetips?

– Gi en opplevelse sammen med venner eller familie som julegave: Et restaurantbesøk, billetter til en konsert eller et teaterstykke, en romantisk tur for to. Vi har livet til låns, og vi har det bare en gang. Tiden vi bruker sammen med dem vi er glad i, er så uendelig mye mer verdt enn tingene vi omgir oss med!

Hva er ditt beste juleminne?

– Min far var leder i menighetsrådet. Før jul bevilget de litt penger til familier som hadde lite å rutte med. Det var sterke og gode minner å være med far rundt til fattige familier som fikk av disse pengene og oppleve hvor glade de ble.

Hva spiser du på julaften?

– Pinnekjøtt, og noe friskt til dessert.

Har du et julegavetips?

– En god bok eller en CD med god musikk, for eksempel av Nordic Tenors.

11

F.v.: Juliet Kiilu, Dagrun Eriksen, Evan Wilson, Ida Lindtveit og Billy Taranger

Intet demokrati uten kvinner – Det er lett å kjenne seg igjen i frustrasjonen de kenyanske kvinnene opplever i politikken, sier Dagrun Eriksen. I november reiste hun og tre andre KrF-ere til Kenya for å dele noen av sine erfaringer og for å inspirere flere kvinner til å delta i politikken.

MONA HØVSET/ EVAN WILSON

Det har aldri vært flere kvinner representert i parlamentet i Kenya enn i dag.

Ved forrige parlamentsvalg i 2013 var nesten 20 % av dem som ble valgt inn kvinner. Like fullt slår Kenyas grunnlov fast at ett kjønn ikke skal utgjøre mer enn to tredjedeler av representantene i nasjonalforsamlingen.

Utviklingen går dermed i riktig retning, med flere kvinner som blir valgt inn for hver parlamentarisk periode siden

KRF

Kenya innførte demokratisk styresett tidlig på 90-tallet. Men det er fortsatt langt igjen før det er tilstrekkelig kvinnelige representasjon i landet.

Kjønnskvotering har bidratt til å sikre andelen av kvinner i nasjonalforsamlingen, men dette sikrer ikke nødvendigvis reell innflytelse i politiske prosesser, forklarer KrFs prosjektkoordinator Evan Wilson.

12

– Dessverre har kvinner i Kenya blitt holdt utenfor viktige beslutningsprosesser over lang tid, og det gjelder til og med dem som sitter i parlamentet. Dette skyldes mange forhold, men et svært patriarkalsk samfunn, kvinnelige kandidaters manglende ressurser og politiske partier som ikke har satset nok på kvinner, er noen av de største utfordringene, forklarer han.

– I KrF har vi en regel som bidrar til En annen utfordring er at politiske Erfaringsutveksling er nøkkelen det ved at det skal være minst 40 % partier sjeldent tillater ungdomspartier KrF har i flere år samarbeidet med kenyrepresentasjon av hvert kjønn. På mitt å ha en selvstendig stemme. KrFU-leder anske partier for å utveksle erfaringer første landsmøte ble faktisk en mann Ida Lindtveit var derfor opptatt av å dele som kan styrke partiorganisasjonen hos kjønnskvotert inn i sentralstyret. Slike erfaringer fra KrFU om rollen ungdoms­ begge parter. I november arrangerte KrF regler er ikke alltid enkle å gjennomføre partier kan spille for moderpartiene og i en rekke seminarer med fire kenyanske med få kandidater, men det gjør at vi må politikken for øvrig. partier i Nairobi og Kisumu. Hovedfokuvære på kontinuerlig talentjakt. Kanskje – Ungdomspartier må være selvset var å dele KrFs erfaring med å sikre vi burde hatt rom for flere kvoteringer stendige organisasjoner som står fritt at partiorganisasjonen har kvinners delenn bare på kjønn? til å danne sin egen politikk. Dette sikrer tagelse på alle nivåer i organisasjonen. at politikken er i ungdommens På plass i Kenya var nestleder interesse. Samtidig må ungdomDagrun Eriksen, fylkessekretær i Om vi tror på likeverd spartier vise seg som en relevant Oslo og Buskerud Billy Taranger, KrFU-leder Ida Lindtveit og promellom ­kjønnene må vi ha prosesser ressurs for moderpartiene når det kommer til lederutvikling og sjektkoordinator Evan Wilson. som sikrer god representasjon å fremme nye politiske ideer, sier – Kvinnene vi har møtt på semiav begge kjønn Lindtveit. narene er svært dyktige og enga– De unge politikeren KrFU sjerte. De ønsker å ta kenyansk møter gjennom sitt demokratipropolitikk i en ny retning som beveger Ungdom møter utfordringer sjekt i Kenya, ønsker å bli tatt på alvor av seg bort fra hvilken stamme man tilhører Unge kvinner har en ekstra utfordring i partiene. Jeg håper at når jeg forteller til konkrete saker som folk i Kenya er det kenyanske samfunnet. Ungdomspoom KrFUs forhold til KrF, vil det inspirere opptatt av. Det inspirerer å høre hva de litikere i Kenya har ofte blitt hyret inn av dem til å gi enda mer rom for ungdomhar på hjertet, forteller Dagrun Eriksen. eldre politikere som bråkmakere foran mer i deres partier. På denne måten vil KrFs demokratiutviklingsprosjekt valg. Dette har svekket troverdigheten de skape et sterkere partigrunnlag for kobler politikere fra Kenya og Norge, til unge politikere som ønsker å stille til fremtiden, avslutter Lindtveit. som kan utveksle erfaring og bygge valg. kompetanse på tvers av kulturer.

– Jeg har gått gjennom noen av de samme utfordringer som kvinnene i Kenya, forteller Eriksen. Det er lett å kjenne seg igjen i frustrasjonen de opplever.

Da jeg var ung stortingsrepresentant ble jeg nødt til å jobbe hardere enn mange av mine eldre mannlige kollegaer. Jeg håper noen av løsningene jeg har lært på veien kan være nyttige for kvinnene her, sier Eriksen.

Partistruktur kan gi mer likestilling Strukturer i partiprosesser er også en viktig faktor for å sikre at spillereglene for kvinner er de samme som for menn.

Hvordan man finner nye kandidater og hva slags kriterier som ligger til grunn for utvelgelse av disse, er viktige aspekter å ta hensyn til for å sikre en god kjønnsbalanse i partier.

Fylkessekretær Billy Taranger fortalte om hvordan nominasjonsprosesser foregår i KrF. – Historien viser at det lett blir menn som topper listene. Om vi tror på likeverd mellom kjønnene, må vi ha prosesser som sikrer god representasjon av begge kjønn, understreket Taranger.

13

Små skritt i riktig retning

i Hviterussland

11. september gikk hviterussere til valglokalene for å velge en ny nasjonalforsamling.

Resultatet ble at kun to medlemmer fra den demokratiske opposisjonen ble valgt inn i parlamentet gjennom et valg som omtales som svært kontrollert og udemokratisk.

EVAN WILSON

HILDEGUNN BERNSEN

Siden år 2000 har ingen utenfor landets autoritære regime blitt valgt inn i nasjonalforsamlingen i Hviterussland. Resten av landets 110 parlamentarikere tilhører partier som støtter opp om landets president, Aleksandr Lukasjenka, som blir omtalt som Europas siste diktator.

Til tross for at det er langt fram til demokrati, ser KrFs søsterparti BCD – det hviterussiske kristendemokratiske partiet – på valget som et skritt i riktig retning.

KrF har i flere år samarbeidet med BCD. I fjor deltok medlemmer av partiet på et kurs i Norge der de observerte vårt lokalvalg på nært hold. Mye av det de lærte på kurset, ble nyttige verktøy som observatører av årets parlamentsvalg i Hviterussland.

Utbredt valgfusk – Dessverre opplevde vi omfattende misligheter i gjennomføringen av valget, forteller et medlem av BCD, som var valgobservatør.

Noe av det mest åpenbare var såkalt «karusellstemming», der velgere stemmer ved mange ulike valglokaler for å øke antall stemmer til en kandidat.

Mennesker kom til valglokalene og fikk høre at noen hadde allerede avgitt sin stemme i deres navn, uten at det var mulig å rette det opp.

– Dessuten observerte vi at stemmeopptellingen ofte skjedde i det skjulte, noe som bryter med internasjonale standarder. Dette gjør at vi absolutt ikke kan godta dette valgresultatet, fortsetter BCD-medlemmet.

Selv om valget var alt annet enn demokratisk, er BCD motivert til kjempe videre for demokrati i hjemlandet. Ett av de nyvalgte opposisjonsmedlemmene, Hanna Kanapatskaja, kommer fra den sentrum/høyre-koalisjonen som BCD er en del av. Dette vil gi BCD en unik mulighet til å fremme sine politiske forslag til parlamentet gjennom Kanapatskaja.

14

Mennesket først Etter valget i Hviterussland reiste en delegasjon fra BCD på studietur til Norge.

Mens gruppen var i Oslo, besøkte de KrFs ordførerkonferanse for å fortelle om sine erfaringer med valget i Hviterussland.

Deretter dro de videre til Rogaland, for å lære mer om styring av lokale helsetilbud i fylket. Her fikk hviterusserne et godt innblikk i hvordan det jobbes i skolehelsetjenesten, barnehager, på sykehjem og familievernkontoret.

– Vårt parti har blitt godt kjent med Rogaland KrF siden vi begynte samarbeidet for åtte år siden. Vi tar med stadig nye perspektiver hjem etter hvert besøk, forteller hviterusserne.

– Det som har gjort størst inntrykk under dette besøket, er helsetjenestens fokus på mennesket først. Systemet er sekundært. I vårt land har vi ofte systemer for systemets skyld, ikke nødvendigvis for å tjene menneskene.

Norskundervisning

med ordføreren

For to måneder siden så KrFs ordfører i ­Lindås kommune Astrid Aarhus Byrknes et stort behov for språkpraksisplasser i egen kommune. Derfor har hun nå åpnet sitt eget kontor og ­invitert inn Tedros Haile fra Eritrea to dager i uken for å hjelpe ham med norskkunnskapene.

ANDREAS HAUG LØLAND

ASTRID AARHUS BYRKNES

Tedros er en del av introduksjonsprogrammet, et toårig opplæringsprogram som alle flyktninger som kommer til Norge gis for å forberede seg til arbeidsliv og utdannelse. Her lærer de om det norske samfunnet og får språkopplæring. I tillegg til klasseromsundervisning trenger de praksisplasser ute i bedrifter, slik at opplæringen knyttes til de kunnskapene man trenger til daglig i arbeidslivet.

– Arbeidet som gjøres av frivillige og ansatte i introduksjonsprogrammet er så viktig, og vi i storfellesskapet må støtte dem så godt vi kan. Siden en ting de ofte trenger hjelp med er nettopp det at det er vanskelig å få nok språkpraksisplasser, så tenkte jeg at her kan jeg jo bidra litt selv også og ta initiativ til å ha en elev, forteller KrF-ordfører Astrid Aarhus Byrknes.

Med ordføreren på jobb Tedros har vært i språkpraksis hos ­Lindås-ordføreren i to måneder, og blir der i én måned til. Som en del av å være med Astrid på jobb har han også fått oppleve mye spennende. Allerede på sin første dag fikk han for eksempel hilse på landbruks- og matminister Jon Georg Dale og nå nylig var han og Astrid i Bergen der de fikk prøve buss uten sjåfør.

Der var også statsminister Erna Solberg.

– Jeg er veldig glad for å få være i språkpraksis hos ordføreren. Det er gøy å møte spennende mennesker, lære mer om det norske samfunnet og få mulighet til å prøve ut de ordene jeg lærer i klasserommet, sier språkstudenten.

15

Fortsatt språkundervisning Både lærer og elev er fornøyd med ordningen. Når Tedros sin praksisperiode slutter i midten av desember, har ordfører Byrknes derfor allerede nå meldt fra at hun ønsker å ha en ny språkelev med i hverdagen på ordførerkontoret.

Jeg vil oppfordre alle som har ­mu­lighet til å ta imot elever.

Dette er veldig givende.

– Jeg vil oppfordre alle som har mulighet til å ta imot elever. Dette er veldig givende. Det er ikke arbeidskrevende heller, men helt motsatt. Du får mye mer enn du gir, sier hun.

På Facebook har hun derfor gått ut med følgende utfordring til sine kolleger i andre kommuner: – Det er berikende å ha språkpraksiselev! Så kom igjen KrF-ordførere og andre ordførere, ta utfordringa og ta imot elever dere også!

– Kristen først, så nordmann – Det blir historieløst, kunnskapsløst og feil ikke å anerkjenne den kristne kulturarvens posisjon i det norske samfunnet, sier Knut Arild Hareide.

ANDREAS HAUG LØLAND

AGNETE BRUN/TINAGENT

16

– Jeg er kristen når jeg er på jobb, når jeg er hjemme og når jeg er ute på gaten.

I høst har debatten gått høyt om troens plass i samfunnet og om skolegudstjenester. Sosialistisk Venstreparti (SV) la frem det de kalte «fem prinsipper for religion i det nye Norge». KrF svarer med fem alternative prinsipper.

– SV har et snevert syn på religion, tro og livssyn som utelukkende negativt, noe som bør bekjempes med sterk offentlig regulering, sier KrFs partileder.

Tro som privatsak Hareide er opprørt over måten man argumenterer om religion, og mener SV er blinde for at alle egentlig har et livssyn, og at ingen kan «slå det av» når det måtte passe SV at man gjemmer troen sin.

– De sier at troen min er en privatsak. Det vil jeg på det sterkeste avvise.

Den dagen vi gjør menneskers tro til en privatsak, sier vi i realiteten at alle bør kunne trykke på en «av og på»-knapp for troen sin. Jeg er kristen når jeg er på jobb, når jeg er hjemme og når jeg er ute på gaten. Det preger mine verdier, mine valg og mine prioriteringer, sier Hareide.

Den sekulære utopien Knut Arild Hareide er tydelig på at det nøytrale livssynet ikke finnes. Også ikke-religiøse syn på hvilken etikk man bør leve etter er livssyn som vil påvirke politikken og det offentlige rom på sin måte.

– Det sekulære livssynsnøytrale samfunnet er en utopi. KrF ønsker heller et livssynsåpent samfunn der ingen skal tvinges til å tenke at troen eller livssynet sitt er en privatsak. For meg, og mange andre, er identiteten som kristne medmennesker det grunnleggende, sier han.

Likebehandling KrF mener alle livssyn i Norge skal behandles likest mulig, med respekt og toleranse. En del av dette er å se om vi kan finne bedre metoder for å likebehandle de ulike tros- og livssynssamfunnene i større grad enn i dag.

– Det blir historieløst, kunnskapsløst og feil å ikke anerkjenne den kristne kulturarvens posisjon i det norske samfunnet. Det er helt naturlig at Den norske kirke fremdeles skal ha en spesiell stilling og viktig rolle i det norske samfunnet, men vi må jobbe med at finansieringen fra staten til tros- og livssynssamfunn er mest mulig rettferdig, sier partilederen.

Fellesverdier som binder sammen – Politikere og andre myndighetspersoner i samfunnet burde være flinkere til å holde hendene av fatet når det kommer til trossamfunnenes indre liv. Senest så vi et ønske fra en del rektorer om å gjøre skolegudstjenestene mindre kristne, sier Hareide.

Det norske samfunnet skal ha noen viktige fellesverdier, men ingen skal tvinges inn i en trang definisjon av hvilke verdier som er rette og gale.

– Hva som til enhver tid er norske verdier er mer sammensatt enn at vi kan bruke det til å definere hvem som er godkjent i Norge og skal ha rett til å få statsstøtte. Nordmenn tror på ulike ting og har forskjellige verdier.

– Vårt nasjonale fellesskap består i at vi bor og arbeider her, er norske statsborgere, er en del av samfunnet og kjemper om hvilken retning vi skal ta.

Våre verdier skapes og fornyes gjennom denne pågående striden om samfunnsutviklingen i det skjebnefellesskapet som det norske samfunnet er for oss, avslutter Hareide.

17

Hareides fem prinsipper 1. Staten og offentligheten må være livssynsåpen – Fraværet av religion i det offentlige rom er ikke nøytralt. Det er å gi forrang for ikke-religiøse livssyn.

2. Det norske verdifellesskapet skal også være et uenighets­ fellesskap – Vi må ha noen fellesverdier, men det norske samfunn er et uenighetsfelles­ skap der vi klarer å leve side om side med grunnleggende ulike oppfatninger i små og store spørsmål.

3. Menneskers religiøse identitet er ikke en trussel – Vi må ikke glemme et av argumentene som ble brukt mot jødene under jødeforfølgelsene: Deres første lojalitet var ikke mot staten, men mot jødedommen.

4. Vi må diskutere de negati­ ve sidene ved religion på en konstruktiv måte – Negative sider ved religion og livssyn må kunne diskuteres, men det fører galt av sted å tro at en aggressiv sekularisme er løsningen.

5. Det står mellom et livssyn­ såpent og et livsynslukket samfunn – Det som skaper hat og konflikt mellom mennesker er ikke å vise sin tro i offentlig­ heten, det er ekstremisme.

Stor interesse for

Kristendemokratisk Forum – Det er gøy at det var så stor interesse for Kristendemokratisk Forum i år.

Jeg tror interessen for å diskutere verdier er høyst til stede hos folk, sier leder av styringsgruppen for forumet Erik Lunde.

ERLEND KJÆRNSRØD

Kristendemokratisk Forum er en arena for ideologisk debatt med et ­kristendemokratisk utgangspunkt, og årskonferansen 2016 hadde ­«Verdier» som overordnet hoved­ tema. Over 100 deltakere var innom ­konferansen, noe som er rekordmange.

Konferansen åpnet med en samtale mellom kristendemokrat og KrF-leder Knut Arild Hareide, filosof og forfatter av boken «Konservatisme» Henrik Syse, sosialdemokrat og Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold

MONA HØVSET

Vedum i en samtale om hvilke felles verdier vi skal bygge det norske samfunnet på.

– Denne typen samtale om verdier og hva som gjør det verdt å leve, er veldig viktig. At det ikke bare blir diskusjon om skattesatser og bevilgninger til fylkeskommunen, sa Henrik Syse. Han ønsket å trekke frem frihet og respekt for det grunnleggende menneskeverdet som to helt avgjørende verdier i det norske samfunnet.

– Vi må bare passe på at frihet ikke kommer til å handle om en egoistisk eller

18

markedsøkonomisk frihet, men snarere om å respektere menneskers egenart og at mennesker opplever seg sett, hørt og verdsatt med rom til å bygge gode liv for seg og sine.

Et større «vi» Jonas Gahr Støre var opptatt av at vi klarer å bygge et større «vi» i tiden fremover, der vi samtidig tar med oss arven vi har.

– Vi er ikke statiske mennesker. Vi utvikler oss hele tiden i møte med andre mennesker. I min første tale etter at jeg

ble innstilt som leder i Ap, spurte jeg: «Hva slags mennesker blir vi av vår kristen-humanistiske arv?» Da kristendommen kom til Norge, brakte den med seg både respekten for individet og ansvaret for fellesskapet. Dette er viktig å ta vare på, sa Støre og siterte fra Galaterbrevet 3,28.

– I integreringsforliket på Stortinget i fjor høst, var vi alle enige om fem felles pilarer for samfunnet vårt: Demokrati, rettsstat, universelle menneskerettigheter, likeverd og likestilling. Dette gjelder for alle – vi forhandler ikke på det. Men utover det må vi kunne si du kan kle deg som du vil, tro på den guden du vil, spise den maten du vil, og du kan innrette livet ditt slik du vil. Det handler om å skape et større «vi» der verdiene våre kan binde oss sammen og ikke splitte oss.

reservasjonssaken skuffet meg. Det var en sak vi burde hatt romslighet til å ta den virkelige debatten rundt. Folk fra ulike deler av politikken gjorde det til en abortkamp, og det var det jo aldri. Når vi kommer til spørsmål om liv og død, burde vi hatt rom for å kunne ta den debatten på en ordentlig måte.

Må tydelig løfte frem de kristne verdiene Siste innleder på årskonferansen var Alf Svensson, som var partileder for Kristdemokraterna i Sverige i hele 31 år. Han snakket varmt om samarbeidet med KrF og inspirasjonen det hadde gitt ham, og var tydelig på at kristendemokrater må ha frimodighet til å løfte frem nettopp de kristne verdiene som det Trenger uenighetsfellesskap beste grunnlaget å bygge et samfunn på.

Henrik Syse uttrykte uro over det som Samtidig fremhevet han hvor viktig det skjer i USA ved at en del ikke lenger har er å jobbe for et samfunn som er godt for kontakt med mennesker med ulike mealle, uavhengig av religion. ninger eller fra ulike sosiale økonomiske – Jeg kom i snakk med en kar på toget forhold enn en gang en selv. for en del – Vårt år tilbake.

Tenk om vi kunne få mennes­ker samfunn kan Han var ikke til å kjenne at det er et parti som bevege seg i kristen, men er ute etter å gjøre livet lettere å leve sa noe veldig en farlig retning dersom vakkert til vi aldri møter meg, da personer vi er uenige med ansikt til han så hvem jeg var: «Jeg forstår at du ansikt, og vi flytter oss selv inn i stadig arbeider for å gjøre livet lettere å leve», mindre rom der vi kanskje til og med defortalte Svensson. signer nyhetene våre selv, slik at vi bare – Det synes jeg var hyggelig sagt, leser de artiklene og kommentarene vi men så tenker jeg at vi alle bør spørre allerede er enige med. Vi må ikke lage oss: Oppfattes vi slik, vi kristendemomotsetninger som ikke er reelle. Men vi krater, som at vi arbeider for å gjøre livet trenger genuine uenighetsfellesskap og lettere å leve? Presenterer vi oss selv lære oss å sette pris på den spenningen. slik? Ofte kommer vi i etterkant med våre KrF-leder Knut Arild Hareide trakk reaksjoner, og det gjør at vi oppfattes frem reservasjonssaken som en sak der som en slags politiaktig, moralsk mynman ikke klarte å takle uenighet på en dighet. Og det er ikke spesielt flott å bli god måte. oppfattet slik. Tenk om vi i stedet kunne – Uenighetsfellesskap synes jeg er være et stykke i forkant, og få mennesutrolig viktig, og der synes jeg vi har ker til å kjenne at det er et parti som er kommet et langt stykke på vei. Men ute etter å gjøre livet lettere å leve.

For de som ikke var til stede på årskonferansen, er det mulig å se ­innleggene på YouTube. Søk opp «Kristendemokratisk Forum», så ligger det ute fire videoer der med innledninger og debatt.

19

Bestill Dignitas – Kristendemokratisk årsskrift!

De to årene Kristendemo­ kratisk Forum har vært i virksomhet har aktivite­ tene hovedsakelig bestått av ulike arrangementer og nettsiden www. kristendemokratisk.no. I år har man gått videre og i tillegg utgitt et eget skriftlig produkt. I forbindelse med årskonferansen ble «Dignitas – Kris­ tendemokratisk årsskrift» lansert.

Eilev Hegstad som har vært redaktør for årsskriftet forteller at «Arbeids­ liv» er tema for den første utgaven.

– Et tidsskrift kan gi mulighet til å pløye dypere og grundigere inn i viktige temaer. Vi har fått en rekke personer til å skrive om arbeidsliv fra ulike innfallsvinkler, sier Hegstad.

– Et tidsskrift som kommer ut én gang i året kan naturlig nok ikke bli dagsaktuelt, men målet er å trykke tekster som er aktuelle og som belyser problemstillinger vi møter i praktisk politikk. Først og fremst er hensikten likevel å ta tak i de ideene og verdiene som ligger forut for alle praktisk politikk, og som ligger bak når det strides om ulike løsninger i politikken.

I den første utgaven finnes blant annet artikler om et kristent syn på arbeid, om predikanten og bedrifts­ gründeren Hans Nielsen Hauge og om å skape et arbeidsliv for alle. To debattinnlegg tar opp de positive og negative konsekvensene av delings­ økonomi, og det finnes også flere bo­ kanbefalinger som kan gi inspirasjon til videre lesning. Årsskriftet kan kjøpes ved å klikke seg inn på www.kristendemokratisk. no, eller i KrFs nettbutikk.

Med ny respekt for småbarnsforeldre

– Å få barn selv har blitt en påminnelse om hvor bra KrFs familiepolitikk er, sier Kjell Ingolf Ropstad. I september ble han og kona Arnbjørg stolte foreldre til sitt første barn, Anna Louisa.

HILDEGUNN BERNSEN

KRISTIANNE MARØY

Idé møter den nybakte faren sju uker etter fødselen. Han er trøttere enn før, men lykkelig med sin lille familie og har fått ny respekt for småbarnsforeldre.

– Vi sover stort sett i hvert fall litt om natten, er Kjell Ingolf Ropstads noe utydelige svar på om lille Anna Louisa holder dem våken. Litt dårlig samvittighet har han også kjent på i den nye tilværelsen.

– Den største byrden tar jo Arnbjørg, så det føles litt dårlig å bare snu seg og sove videre. Jeg har også litt dårlig samvittighet rundt utfordringen med å komme hjem tidlig nok. Jeg merker det er litt andre behov og ønsker. Ikke bare at jeg føler jeg burde gå tidlig fra jobb, men fordi jeg har lyst, forklarer Kjell Ingolf.

– Jeg har fått noe som er enda viktigere enn alt annet, og har lyst til å være sammen med Anna Louisa.

Var det å bli far sånn du hadde sett for deg?

– Jeg klarte vel egentlig ikke å se det for meg. Det var jo helt absurd at det kom et lite menneske som ble en del av familien, men samtidig var det veldig naturlig også. Jeg syns det har gått bra og jeg tror vi har vært ganske heldige.

Hun skriker litt, men ikke så mye. Jeg har lært at man ikke skal si at hun ikke er snill selv om hun skriker. Hun er veldig snill, men noen dager bråker hun litt mer enn andre dager, svarer Kjell Ingolf diplomatisk.

Som småbarnsforeldre flest er søvn noe Kjell Ingolf har blitt veldig opptatt av.

– Alle sier du må nyte tiden, men når du ligger våken om natten og prøver å få en unge til å stoppe å skrike, er det ikke så lett å nyte det øyeblikket i hvert

20

fall, sier Kjell Ingolf som fort forteller om andre øyeblikk. – Som i dag tidlig da hun bare lå og lo og smilte på stellebordet.

Det er veldig koselig.

Bekreftelse på at KrF har god ­familiepolitikk Å bli far og få førstehåndskunnskap om småbarntilværelsen har gitt Kjell Ingolf ny respekt for småbarnsforeldre og forsterket tro på KrFs familiepolitikk.

– Som god KrF-er er jeg jo opplært i familiepolitikk og har snakket mye om det temaet, men har nok fått det mer under huden nå. Jeg har fått mer respekt for småbarnsforeldre og hvor krevende den hverdagen de har er. Jeg beundrer de som får både to, tre og til og med flere barn enn det, sier Kjell Ingolf.

Kjell Ingolf mener fortsatt det er viktig å legge til rette for valgfrihet og

ha respekt for at familier er forskjellige og har ulike behov.

– I min egen situasjon skal jeg egentlig ta pappaperm når valgkampen begynner, noe som ikke er så enkelt. Det betyr at Arnbjørg sannsynligvis må ta litt mer permisjon og vi må tenke på andre ordninger som kan passe oss. Det har forsterket min tro på at det er viktig som politiker å ha stor respekt for at familier er forskjellige og må ta ulike valg.

– Småbarnsfasen er en veldig krevende fase av livet, der man er aktiv på jobb og i tillegg skal håndtere små barn.

Derfor er det viktig å politisk legge til rette for at man kan få mer tid hjemme sammen med ungene. Å få barn selv har blitt en påminnelse om hvor bra KrFs familiepolitikk er, sier Kjell Ingolf.

Pappapermisjon kolliderer med elgjakta Stortingsrepresentanten kommer til å ta pappapermisjon etter valgkampen til neste år, selv om det kommer midt i elgjakta.

– I år fikk jeg bare én dag på jakt og det var litt tøft, men det var verdt det, sier Kjell Ingolf og ler. – Det er andre prioriteringer nå.

Det er mulig Kjell Ingolf ikke blir en like god jeger i småbarnsfasen, men han tror ikke han nødvendigvis blir en dårligere politiker.

– Jeg blir mer effektiv og verner kveldene i større grad. Det merker jeg stor forskjell på.

Norge er ikke klar for å fjerne ­fedrekvoten KrF er opptatt av valgfrihet og at familiene selv må velge hvordan de for eksempel skal fordele permisjonen, men har fortsatt fedrekvote i sitt program.

Da fedrekvoten gikk fra 14 til 10 uker ble resultatet at fedre tok ut mindre permisjon enn før. Er Norge klar for å ta bort fedrekvoten og gjøre permisjonstiden helt åpen for foreldrene til å bestemme?

– Hvilke tanker man har om fordeling av permisjonstiden er nok litt forskjellig avhengig av hvor i landet du bor. Men min opplevelse er at det i stor grad er akseptert at en tar en god del pappaperm.

Viktig å gjøre det lettest mulig for Et generasjonsskifte i menns holdfamiliene ninger til fedres rolle – Jeg hadde 14 dager fri i begynnelsen, Konklusjon til den nybakte faren er at noe som var helt fantastisk. Det å ha fedre har det godt i Norge, og at den mye tid hjemme med barn for første tiden barna får alene med far er veldig gang fikk meg til å tenke på de som får verdifull og viktig å legge til rette for. tvillinger; hvilke utfordringer har ikke de Men nå som han selv er blitt far, har han i permisjonstiden? Og hva hvis Arnbjørg lagt merke til at enkelte eldre menn ikke ikke hadde vært i jobb før fødselen? Da har like stor forståelse for at han må hadde ikke jeg hatt rett på pappaprioritere familien. perm.

– Det er en del mannlige – I småbarnsfasen er man Som politikere er det viktig å ha stor 50-60-åringer som ikke har så sårbar som familie, begge er mer respekt for at familier er forskjellige mye forståelse for at jeg ikke har trøtte, det er ikke så romantisk og tid. Da jeg hadde permisjon rett en kan lettere bli sur på hverandre. og må ta ulike valg etter fødselen, var det mange som Derfor er det å trygge den fasen og ringte. Jeg sa at jeg er i permisjon i gjøre det lettest mulig for familie14 dager, men tar kontakt senere, ne, noe jeg tror fører til mye positivt. Så – Nei, det tror jeg ikke. Et problem men opplevde at de ikke tok budskapet jeg ser nok for meg at jeg kommer til å med fedrekvoten er at far tenker at og ba meg ringe tilbake. Forståelsen skrive noen endringsforslag til program«da er det ti uker til meg og resten til hos kvinner over 50 er helt annerledes. met til landsmøtet, varsler Kjell Ingolf. mor». Det er fort dette som kommuniMenn i min generasjon har en helt annen seres gjennom en kvote. Kanskje hvis oppfatning av mannens rolle enn menn Har du kommet på noen nye familie­ man fjernet kvoten helt og bare har det over 50, som slapp mye billigere unna da politiske tiltak? åpent, skapes det mer bevissthet rundt de hadde små barn.

– Jeg er jo veldig tilhenger av konhvordan man skal dele. Men jeg frykter – Neste generasjon kommer sikkert tantstøtten og syns vi burde lagt om at konsekvensen vil bli at barna får mintil å se helt annerledes på dette igjen, kontantstøtteordningen sånn at man får dre tid med far, særlig fordi far da ikke avslutter Kjell Ingolf og viser frem nystøtte ut ifra lønn før fødsel. Da får du har kvoten å slå i bordet med overfor en delige bilder av Anna Louisa og den lille et høyere beløp hvis du har vært i jobb. arbeidsgiver som forventer minst mulig familien sin.

Og hvis du ikke har vært i jobb, kan du få tid borte fra jobb. Og det ville vært veldig dagens sats, som en minste kontantstøt- synd, sier Kjell Ingolf. te for eksempel. Det vil da bli vanskeliHan understreker at det ikke er noe gere å argumentere mot kontantstøtten galt i å velge ti uker hvis det er det man med at folk holdes utenfor arbeid. Da har ønsker, og mener det er rom for fedre i de i hvert fall vært i arbeid før, forklarer Norge som ønsker å ta mer permisjon.

Kjell Ingolf.

21

Det handler om mennesker!

– Familie, skole, menneskeverd og kamp mot utenforskap har vært viktige temaer for oss i programarbeidet, sier lederen av KrFs programkomité Dagrun Eriksen.

ERLEND KJÆRNSRØD

AGNETE BRUN / TINAGENT

22

I midten av november ble andreutkastet til KrFs neste stortingsprogram sendt ut på høring til partiorganisasjonen. Dette programforslaget vil ligge til grunn når KrFs landsmøte neste år skal bestemme hva KrF går til valg på i 2017.

KrFs 1. nestleder Dagrun Eriksen har vært leder av programkomiteen, og hun forteller at familie har vært et av de viktige temaene for komiteen.

– KrF arbeider for sterkere og tryggere familier. Derfor ønsker vi oss en familieveiledningsreform med foreldreveiledningskurs, samlivskurs og en rett til familieterapi innen tre uker. KrF vil hjelpe foreldrene og familiene til å fungere bedre sammen så de kan forebygge samlivsbrudd og brutte familierelasjoner, forklarer Eriksen.

I tillegg foreslår programkomiteen flere tiltak som gir familiene økt fleksibilitet og valgfrihet til å organisere hverdagen. – Vi vil blant annet utvide foreldrepermisjonen, og vi vil gi en lovfestet rett til enslige forsørgere med barn under skolealder om å slippe nattarbeid.

– Vi vil også bekjempe barnefattigdom ved å skattlegge barnetrygden og bruke inntektene på å øke utbetalingene, slik at de med lavest inntekt sitter igjen med mer penger enn i dag.

Vil ha yrkesfagløft Programkomiteen går inn for et yrkesfagsløft i videregående skole med blant annet flere veier til fagbrev, tiltak for flere lærlingplasser, bedre utstyr og bedre etter- og videreutdanning for lærere på yrkesfag.

– Det har vært altfor mye fokus på teori i norsk skole. Yrkesfaglige utdanninger vil bare bli viktigere i tiden fremover. Nå er det på tide at vi virkelig tar et krafttak for yrkesfagene, sier Dagrun Eriksen og forteller at komiteen også fortsetter KrFs satsning på tidlig innsats i skolen med en norm for lærertetthet i grunnskolen og peker på bedre hjem-skole-samarbeid som avgjørende for elevenes læring.

Om den videre prosessen: Andreutkastet sendes nå på høring til de delene av KrFs partiorganisasjon som har delegater på landsmøtet. Det omfat­ ter fylkeslagene, sentralstyret, stortings­ gruppa, KrFU og KrF Kvinner, og det er disse instansene som har anledning til å sende inn formelle endringsforslag i denne runden. Høringsfristen for endringsforslag er satt til 1. februar. Der­ etter vil de innkomne forslagene først

Programkomiteen vil også innføre sosial, kulturell og etisk kompetanse som en grunnleggende ferdighet i grunnskolen.

– Det er ikke bare det å lese, skrive og regne som er grunnleggende ferdigheter i vårt samfunn i dag, men det er også helt grunnleggende at man kan samarbeide, forstå og respektere andre mennesker, sier Eriksen.

Kampen for menneskeverdet og mot sor­teringssamfunnet står høyt for KrF Nyskapende næringsliv og levende distrikter Programkomiteen foreslår en rekke tiltak for nyskaping og omstilling i næringslivet, blant annet med forenkling og tiltak for frigjøring av mer penger til investeringer i nye arbeidsplasser.

– KrF vil være den beste samarbeidspartneren til en samfunnsbyggende bedriftseier. Vi vil blant annet ha en ordning med KapitalFUNN som gir skattefradrag for privatpersoners investeringer i små oppstartsselskaper i en veldig tidlig fase, forklarer Dagrun Eriksen.

Hun forteller at også distrikts­ profilen har vært viktig for KrFs program­komité. – KrF vil ha levende distrikter i tiden fremover. Da trenger

23

bli behandlet av en redaksjonskomité, deretter av KrFs landsstyre i mars, og til slutt vil KrFs landsmøte 27.-30. april neste år behandle forslagene og vedta endelig program.

Programkomiteens endelige forslag til stortingsprogram kan du lese på KrFs nettsider. krf.no/program2017-2021

vi blant annet en landbrukspolitikk som legger til rette for at bønder kan drive både store og mindre bruk, at vi flytter statlige arbeidsplasser ut av Oslogryta, at vi styrker forskning i regionene og øker innsatsen for å bygge ut bredbånd til alle deler av landet.

Menneskeverd i alle livets faser Kampen for menneskeverdet og mot ­sorteringssamfunnet står høyt for KrF, og dette gjenspeiles også i forslaget fra programkomiteen.

Blant mange andre velkjente KrF-saker er det for eksempel en tydelig formulering om å ikke tillate tvillingaborter gjennom såkalt fosterreduksjon, som er en sak som har kommet på agendaen i denne stortingsperioden.

– Denne saken tror jeg har bidratt til at flere har forstått hvor etisk vanskelig dette er og til å styrke vår argumentasjon mot sorteringssamfunnet. Her må vi som samfunn sette ned en tydelig skillelinje om at vi ikke kan tillate sortering av mennesker, sier Dagrun Eriksen.

Programkomiteen mener vi må gjøre langt mer for å hjelpe mennesker i livets siste fase til å fullføre livet på en god måte.

– Vi trenger en storstilt satsing på aktiv livshjelp der man ikke bare fokuserer på å lindre fysisk smerte, men også ser de psykiske, sosiale og åndelige behovene til pasienten, sier Eriksen.

Mange nye KrF-medlemmer!

Siden september har KrF gjennomført en vervekampanje for å få flere medlemmer med på laget. For ved å være medlem kan man virkelig utgjøre en forskjell.

KATRINE HANSEN MYKLEBUST

MONA HØVSET

Med over 28.000 medlemmer er KrF Norges tredje største parti i antall ­medlemmer, noe som gir stor styrke.

Og partiet vil bli flere.

Verveaksjonen er ikke ferdig idet Idé går i trykken, så det endelige tallet på nye medlemmer og hvem som har vervet flest blir annonsert først på nyåret.

– Vi er veldig fornøyde med å ha fått nye medlemmer over hele landet og i alle aldre, sier generalsekretær Hilde Frafjord Johnson.

Ta vare på nye og gamle ­medlemmer!

– Vi som har vervet må nå være gode til å ta vare på de nye medlemmene, sier generalsekretæren.

– Med en sterk partiorganisasjon i ryggen, har vi støtte og engasjerte ­medlemmer som gir verdifulle innspill.

Som nytt medlem har man flere ­muligheter, og er velkommen i KrF – enten man vil være aktiv i partiet eller støtte KrF hovedsakelig ved å stå som medlem.

– Den som har vervet et nytt medlem, oppfordres til å invitere vedkommende med på møter og finne ut hvor aktiv man ønsker å være. Det er mulig å ha verv, bidra på enkeltarrangement

eller bare være tilhører på lokallags­ møte. Det er også mange steder behov for ekstra bidrag i valgkampen og standsaksjoner, og det er jo et fint bidrag hvis man ikke har tid til å ha faste verv.

Fra nytt medlem til listetopp på tre år!

Jostein Rensel ble medlem i KrF for tre år siden da verdipolitikken i hans gamle parti ble mer og mer fraværende.

l­ ­okalpolitiker, nestleder i Buskerud KrF, og nå førstekandidat til stortingslisten for Buskerud.

– Mottakelsen og oppfølgingen fra KrF var avgjørende for at jeg nå er så aktiv i partiet, sier Jostein.

Fortsett den gode vervingen!

Med flere nye medlemmer i partiet får partiet større slagkraft inn mot valg­ kampen i 2017. Det er viktig å holde fokuset på verving videre. Det er en dugnad som går gjennom hele året for å stadig bygge en sterkere Mottakelsen og oppfølgingen partiorganisasjon. fra KrF var avgjørende for at jeg nå Å skaffe nye medlemmer er en er så aktiv i partiet utfordring for de fleste organisasjoner, men erfaring viser at det er kontakt og personlige møter som – Valget ble enkelt da jeg ble kjent er nøkkelen for at man tar skrittet for med kristendemokratisk ideologi. innmelding.

Det var som å komme hjem! sier han.

– Ofte dreier det seg om å ta på Ved et tilfeldig møte med en gammel seg oppgaven, tørre å spørre og verve kamerat på dagligvarebutikken ble medlemmer gjennom direkte møter, Jostein utfordret til å bli med i styret i sier Hilde Frafjord Johnson. lokallaget. Han ble deretter invitert – Fortsett det gode arbeidet og med på kurs i Drammen, og fylket ­relasjonsbyggingen dere er i gang med. ­spanderte også landskonferansen på Det er mange der ute som engasjerer det nye medlemmet sitt. Derfra økte seg i de gode sakene våre, og dermed både engasjement og antall verv kan det være aktuelt å bli medlem i KrF de nærmeste årene; lokallagsleder, hvis de får en utfordring direkte.

24

Et forsvar for framtiden – Forsvaret må få mer penger til både kampfly og nye ubåter.

Men KrF ville prioritert å styrke Hæren, framfor milliardinvesteringer i nye overvåkingsfly, sier Knut Arild Hareide.

ANDREAS HAUG LØLAND

AGNETE BRUN

Regjeringspartiene inngikk i høst en avnettopp er opprustet for milliardbeløp og Enighet om styrking av forsvaret tale med Arbeiderpartiet om framtiden kan fly i mange år til.

KrF er med på å tilføre Forsvaret 300 for det norske forsvaret.

– I stedet for milliardinvesteringene millioner kroner mer enn regjeringen – Det er mye bra med planen, men på nye overvåkingsfly vil KrF satse mer foreslår i 2017-budsjettet. vi deler bekymringen til hærsjefen over på Hæren. Brigaden i nord trenger nytt – Vi skulle gjerne sett at vi kom til full at nødvendig modernisering av Hæren og moderne utstyr for å fylle sin viktige enighet med regjeringen og Ap, men fikk nå skyves ut i en usikker framtid, sier rolle i årene framover, sier Hareide. i det minste gjennomslag for å styrke partilederen.

Hæren og Heimevernet, videreføKrF har arbeidet for en bred ring av Kystjegerkommandoen ved enighet om langtidsplanen for forHarstad og at alle Forsvarets fem KrF beklager at regjeringen og Ap svaret, men sentrumspartiene fikk musikkorps overlever, sier Hareide. vil legge ned den godt utbygde basen ikke gjennomslag for sitt ønske om Samarbeid i sentrum på Andøya å styrke Heimevernet, framskynde En positiv effekt av forhandlingene investeringene i Hæren og sikre akom langtidsplanen er at sentrumsktivitet både på Evenes og Andøya. ameratene Venstre, KrF og Senterparti– Vi har dessverre ikke fått en så KrF vil styrke Forsvaret i nord. Det er et har stått sammen om å styrke Hæren bred enighet som vi ønsker. KrF støtter derfor positivt at det nå er bred enighet og Heimevernet. likevel at Forsvaret får mer penger og at om å avvise regjeringens forslag om å – Samarbeidet om forsvarspolitikdet kjøpes nye kampfly og nye ubåter. avvikle Kystjegerkommandoen ved Harken har vist at vi fortsatt kan lage gode Satsingen på god etterretning er også stad. Det har også vært viktig for KrF å løsninger sammen i sentrum av norsk klok, understreker Hareide. sikre fortsatt drift av HV11 og Sjøheimepolitikk. Vi håper å kunne fortsette dette vernet i Nord-Norge i 2017.

Styrket hær viktigere enn nye samarbeidet, og se etter andre felles KrF vil dessuten beholde Orion-­ overvåkningsfly sentrumsløsninger i tiden framover, sier flyene på den godt utbygde basen ved KrF vil ikke bruke rundt 11 milliarder Hareide. flyplassen på Andøya, som regjeringskroner på et kostbart kjøp av nye maripartiene og Ap nå vil legge ned, noe time overvåkningsfly nå, når dagens fly Knut Arild Hareide beklager.

25

– Jeg håper at dette kan inspirere KrF-ere til å få opp kunnskapen og kompetansen på menneskehandel i sin by eller kommune, sier Tove Welle Haugland (til høyre) som nettopp har gått av som sentralstyremedlem i KrFU og er bystyremedlem for Kristiansand KrF. På bildet sammen med Johanne Benitez Nilsen, som er kriminalitetsforebyggende koordinator.

Omfattende kartlegging av menneskehandel i Kristiansand – Fra å tenke at menneskehandel er et globalt problem som ikke angår oss i Kristiansand, har vi nå snudd til å tenke at det skjer her også, sier Tove Welle Haugland, som akkurat har gått av som sentralstyremedlem i KrFU og er bystyremedlem for KrF i Kristiansand.

OLGA MARIE BRATHAUG

KRISTIANSAND KOMMUNE

I vår fikk politikerne i Kristiansand lagt frem en plan fra kommunen som skulle ta for seg de seks viktigste satsingsområdene for å forebygge kriminalitet.

KrF reagerte da på at menneskehandel og prostitusjon ikke var nevnt med ett ord i hele planen, selv om mange andre viktige temaer var lagt frem.

– For oss i Kristiansand KrF er det helt sentralt at mennesker ikke skal ­måtte presses til seksuelle ­tjenester eller arbeid i vår kommune. Vi ba ­kommunen komme tilbake med en plan som inneholdt et syvende ­satsings­område; menneskehandel og ­prostitusjon, ­forteller Haugland.

Alvorlige funn Aldri før har Kristiansand gjort et så omfattende arbeid som i år når det gjelder kartlegging av menneskehandel.

– Å bekjempe menneskehandel i Kristiansand ble kanskje sett på som ren idealisme i starten. Etter ett års arbeid, har vi nå begynt å få tro på at vi kan ­hjelpe de det gjelder i vår by. Vi har avdekket alvorlige funn. Over 100 jenter og gutter i byen vår har byttet seksuelle tjenester mot slikt som mat, mobiltelefon og penger, forteller Haugland.

– Vi vet at det er en høy etterspørsel etter gjennomreisende prostituerte og at kunnskapen om dette i alle sektorer er veldig lav. Det gir oss god grunn til å frykte at unge enslige mindreårige rekrutteres fra asylmottak til menneskehandel, sier hun videre.

– Menneskehandel er vår tids slaveri, det er naivt å tro at det ikke forekommer i Kristiansand. Dessverre er det få som har orket å se nærmere på disse utfordringene frem til nå. Det er tunge og krevende saker der det kreves stort

26

politisk press og at det følges opp med ressurser.

Haugland forteller at arbeidet ­allerede har gitt resultater.

– Det gode samarbeidet mellom kommunen og politidistriktet dette siste året har nå ledet til at politiet jobber med noe som kan bli Sørlandets første menneskehandel-dom.

– Hvordan skal dere jobbe med planen videre?

– Vi i KrF vil følge opp planen vi nå har fått og sørge for at det blir satt av nok midler til å spre informasjon, øke kompetansen og avdekke flere forhold av menneskehandel i vår kommune.

Vi trenger flere ansatte til å følge opp ­ofrene slik at vi bedre kan få tak på hvem det er som står bak denne grove ­utnyttelsen av mennesker og stoppe dem.

70 år!

Lørdag 29. september feiret KrFU sitt 70 års-jubileum. Da var alle tidligere s­ entralstyre­medlemmer i KrFU invitert til stor fest på Mastemyr utenfor Oslo, der KrFU også samme helg avholdt sitt landsmøte. Dermed var det duket for mange hyggelige gjensyn og god stemning!

De tidligere KrF-lederne Valgerd Svarstad Haugland, Kjell Magne ­Bondevik og Dagfinn Høybråten ble intervjuet av kveldens t­ oastmaster og tidligere KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstad.

Partileder i KrF Knut Arild Hareide overrakte gave til leder i KrFU Ida Lindtveit i anledning jubileet.

Oddvar Hodne (i midten) er den eldste­ ­gjen­levende tidligere KrFU-­lederen (1966-68). Her er han flankert av Sverre ­Pettersen (til venstre) som var KrFU-leder fra 1968-70 og Oluf Arntsen som var nestleder i KrFU og senere også ble ­generalsekretær i KrF.

God stemning med KrFs partileder Knut Arild Hareide og noen av dagens KrFU-ere.

Tidligere KrFU-leder, KrF-leder og statsminister Kjell Magne Bondevik sammen med deler av dagens Møre og Romsdal-delegasjon til KrFUs landsmøte.

27

Fra venstre: Arne Dale (­tidligere landssekretær), Wenche Fone (­tidligere nestleder) og Per ­Kristian Sbertoli ­(tidligere nestleder).

Verdens beste land har også ­store skyggesider – Alle barn i Norge skal vokse opp i trygghet uten frykt for vold i hjemmet!

KrF Kvinner vil ha en nullvisjon for dødsfall som følge av barnemishandling og en milliard til bekjempelse av vold og overgrep mot barn, sier nyvalgt leder i KrF Kvinner Ann Kathrine Skjørshammer.

KRF KVINNER

MONA HØVSET/TOVE GRØNLUND

Flere barn dør av mishandling i ­hjemmet bioteknologi, familiemeldingen, enn i trafikkulykker. Dette dystre KrFs utviklingsmelding og foreldreskap ­faktumet fortalte rettsmedisiner og og mor-far-barn-relasjonen. professor Torleiv Rognum, da vold og Statsminister Erna Solberg tok mishandling av barn fra egne foreldrene også turen til Kvinnekonferansen, var tema på Kvinnekonferansen til KrF noe Skjørshammer synes var flott. og KrF Kvinner 21. oktober.

– Hun understreket samspillet mellom – Det er mange årsaker til fysisk og fritidspolitikere og fulltidspolitikere, og psykisk vold mot barn, og som samfunn det at vedtak skal gjennomføres lokalt. kan vi ikke stå for at flere barn dør av misDen store summen av politikk gjøres av handling og omsorgssvikt enn i trafikken! folk «ute» i samfunnet. Det var inspireNullvisjonen i trafikken som ble innført rende ord til alle oss som bruker fritiden tidlig på på politikken 2000-tallet og arbeider Som samfunn kan vi ikke stå har hatt stor for et stadig betydning for bedre lokalfor at flere barn dør av mis­handling å få ned ulyksamfunn, og omsorgssvikt enn i trafikken! kestallene, forteller hun. og vi må ha det samme Takk til Mariam Rapp når det gjelder mishandling av barn, Etter kvinnekonferansen hadde KrF sier Ann Kathrine Skjørshammer som er Kvinner sitt landsmøte. Her ble det blant nyvalgt leder i KrF Kvinner. annet behandlet nytt kvinnepolitisk – På landsmøtet til KrF Kvinner vedtok program for perioden 2017-21 som vil bli vi nettopp en slik nullvisjon for dødsfall utsendt på nyåret. Det ble også valgt et som følge av barnemishandling, og vi nytt sentralstyre i KrF Kvinner. vil også stille krav om en første milliard – På landsmøtet takket vi av Mariam til b ­ ekjempelse av vold og overgrep mot Rapp som har vært leder i seks år og derbarn. Dette vil KrF Kvinner følge opp med ikke lenger kunne gjenvelges. Det var videre, varsler hun. mange gode ord til en dyktig leder, som Besøk av statsministeren Skjørshammer forteller at det var mange spennende temaer på kvinnekonferansen, blant annet kvinner og økonomi,

har hatt et eget blikk for kvinnepolitiske saker og kvinneperspektivet i politikken.

Vi regner med at hun vil bruke sin erfaring og kunnskap videre i kvinnearbeidet, avslutter Ann Kathrine Skjørshammer.

28

Disse ble valgt til ­sentrale verv i KrF Kvinner på landsmøtet:

Ny ledergruppe: Leder Ann Kathrine Skjørshammer (Oslo), 1. nestleder Oddbjørg Minos (Oslo) og 2. nestleder Anne Kristin Bruns (Rogaland).

Sentralstyremedlemmer: Bente Groven-Syversen (Oslo), Berit Kapelrud (Sør-Trøndelag), Ragnhild Brenås (Østfold) og Irene Birkeland (Hordaland).

Varamedlemmer: Beathe Bondevik Lie (Sogn og Fjorda­ ne), Anne Karin Gramén (Østfold), Reidun Vigestad Berge (Møre og Romsdal) og Marit Heggen Stokke (Møre og Romsdal).

– Det hjelper ikke å være dronninga av det lukkede gruppe­møtet, hvis du er taus når det gjelder!

– Man kommer ikke bort fra at det er kommunestyrets talerstol som gjelder. Det er her debatten skal foregå, og debatten danner bakgrunn for voteringer og ­avgjørelser. Og det er debatten fra talerstolen som er tilgjengelig for offentligheten, sier Hilde Ekeberg.

MONA HØVSET

KRF

Det siste året har Ekeberg ført taler­lister på kommunestyremøtene på ­Lille­hammer. I snitt har fordelingen av antall innlegg mellom menn og kvinner vært ca. 70-30, til tross for at kommune­ styret består av 46 prosent kvinner og 54 prosent menn.

Å kvotere eller ikke kvotere?

I disse dager har regjeringen en NOU om ny kommunelov ute på høring, der det foreslås å innføre en kvotering i kommunestyrer og fylkesting. Dersom velgerne ikke velger inn et balansert kommunestyre, vil man gå inn og endre på plasseringen av kandidatene for å flytte opp det kjønnet som er under­ representert.

Men hvorfor har det noe å si hvem som tar ordet?

– De som tar ordet i kommunestyret øker sjansene sine ganske kraftig for å Er dette en god idé, synes du? bli sitert i avisen. Jo oftere du blir sitert – Nei, jeg tror ikke det er veien å gå. i avisen, jo mer kjent blir du, og jo mer Jeg er tilhenger av kvotering, men her kjent du blir, desto oftere vil du bli kumu- tror jeg det vil være veldig vanskelig for lert oppover velgerne å på listen. De forholde seg som forholEn jevnere fordeling i taletid til at de ikke der seg tause skal få de kan bestå i at de som snakker for risikerer politikerne mye tar et par steg tilbake og lar derimot å de har valgt. bli hjemVi må heller være å strekke armen i været så ofte me i neste jobbe for å få ­periode. flere synlige Hilde Ekeberg ­mener dette er et bilkvinner som kan ta posisjoner og samle de som speiler både hvem som har makt kumuleringer ved neste korsvei. og hvem som kommer til å få makt.

Kommunestyrepolitikeren fra – På Lillehammer er ordføreren ­Lillehammer mener både menn og mann, alle utvalgslederne er menn og ­kvinner må ta grep for at det blir en fem av åtte gruppeledere er menn. ­jevnere balanse på hvem som tar ordet Disse fem er alle ledere i fem av de seks i kommunestyremøtene. største partiene. Gruppeledere har – Det er selvsagt ikke er et mål at alle ­suverent oftest ordet i kommunestyret, skal prate så mye som mulig. En jevnere tett fulgt av utvalgsledere. Den synligfordeling kan også bestå i at de som heten de som snakker mest får, legger snakker for mye tar et par steg tilbake grunnlaget for hvem velgerne kjenner og lar være å strekke armen i været mest og kumulerer mest ved neste valg. så ofte.

De som får flest stemmer ligger også best an i kampen om posisjoner ved neste korsvei.

29

Hilde Ekebergs tips til bedre balanse mellom kjønnene 1. Få tallene på bordet.

Hvem snakker mest hos oss og er vi fornøyde med den ­fordelingen?

2. Pass på hver gang en kvinne holder et godt innlegg på et gruppemøte. Oppfordre henne til å gjenta det i kommune­ styret.

3. Lag en plan sammen med dem som trenger litt ekstra dytt for å komme seg opp på talerstolen.

Finn noen ukontroversielle saker hvor vedkommende kan føle seg trygg.

4. Skriv innlegg sammen på ­forhånd eller gi tilbake­ meldinger på et utkast.

5. Gi gode og konstruktive ­tilbakemeldinger etterpå.

6. Damer – kvinn dere opp!

Du trenger ikke å vente til du har skrevet det beste innlegget.

Du trenger ikke å være bedre enn de beste, bare litt bedre enn den dårligste.

Jubilanten:

Hans Olav Syversen

Hans Olav Syversen har vært aktiv i politikken siden 1990, først i Oslo-politikken og regjeringsapparatet i Bondevik-regjeringene, og i snart 12 år har han vært stortingsrepresentant for KrF fra Oslo. Den 25. november fylte KrFs leder av finanskomiteen Hans Olav Syversen 50 år.

ERLEND KJÆRNSRØD

DANIEL MORK/FLIPFILM

Hvordan er det å fylle 50 år?

Hva er ditt beste KrF-minne?

Det er i grunnen helt greit, og det er i hvert fall mye bedre enn alternativet.

Det er vanskelig å komme utenom den siste valgkamphelgen i 1997. Jeg var på stand på Karl Johans gate i Oslo den siste lørdagen og stemningen var helt utrolig, ikke minst på grunn av en rekke Ap-anklager mot KrF i partilederdebatten kvelden før; anklager som Valgerd kontret så det sang. Det var litt «vekkelsesvind» på Karl Johan den dagen.

Hvordan var ditt ungdomsopprør?

Ganske tregt vil jeg si. Opprøret besto vel i å dra til USA som 16-åring i ett år for å gå på high school i Nord-Dakota. Det sies fra sikre kilder at jeg ikke var bare medgjørlig da jeg kom hjem. Selvstendiggjøring er kanskje et annet ord.

Akkurat fra det siste året synes jeg både den brede enigheten om skattereform og det at vi endelig fikk på plass en handlingsplan mot antisemittisme har vært gledelig.

Hva opprører deg i dag?

Jeg blir opprørt over at vi mer og mer tillater et sorteringssamfunn og hvordan det på sikt vil påvirke oss til å se på mennesket som et middel og ikke et mål.

Hva er det viktigste du har lært?

På skrivebordet hjemme står det en liten plakett som jeg har arvet etter mine besteforeldre. Der står det: «Gårsdagen er forbi. Morgendagen kjenner ingen. I dag hjelper Herren.»

Jeg har lært det, men trenger å lære mer av det!

30

En av våre egne har blitt verdensmester!

Gruppeleder i Tingvoll KrF, Gunnar ­Waagen står bak osten Kraftkar som nå er blitt kåret til verdens beste ost.

HILDEGUNN BERNSEN

KRF/TINGVOLLOST

Gunnar Waagen reiste til verdens­ mesterskapet i den spanske byen San Sebastian for å hente inspirasjon til NM i ost. Han ble svært overrasket da det var han som gikk av med seieren.

– Vi kommer fra vesle Møre og ­Romsdal og klarte å konkurrere ut alle andre. Det er totalt uvirkelig. Dette er stort, kommenterte han til NRK. Det var altså blåmuggosten Kraftkar fra Tingvollost som gikk av med seieren som verdens beste ost i Verdens ­ostemesterskap, der den ­konkurrerte med 3000 andre oster.

Gunnar Waagen er styreleder i den lille familiebedriften Tingvollost med ­ysteri i Torjulvåge som startet opp i 2003. Bedriften lager 20 tonn ost årlig, basert på melk fra egen gård og ostene selges i utvalgte butikker og serveringssteder rundt om i hele landet. Osten har både vunnet NM-gull og nordisk gull.

Waagen kom inn i k ­ ommunestyret som gruppeleder for KrF i 2015 da ­Tingvoll gjorde et brakvalg med en oppgang på 10,7 %. Partikollegaer beskriver Waagen som en godt likt lokalpolitiker som er slagferdig, direkte og godt likt i alle leire.

Vi gratulerer!

Tingvoll KrF gjorde et brakvalg ved kommunestyret og fikk fem representanter i kommunestyret.

31

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

HVA SKJER? JANUAR

20. januar Sentralstyremøte 21.– 22. januar KrFs landskonferanse

L A N D S KO N F E R A N S E 2017 BLI MED PÅ LANDS­KONFERANSEN – DU ER VELKOMMEN! 21.–22. januar er det duket for ­storsamling på Lillestrøm, på vei inn i et svært viktig valgår.

Landskonferansen er den største, årlige konferansen KrF arrangerer og samler folk fra hele landet til inspirasjon, læring, refleksjon og idéutveksling med gode ­partivenner fra hele landet.

Frist for påmelding: 19. desember!

Konferansen er både for deg som har lang fartstid i KrF og for deg som er helt ny.

MARS

På programmet står interessante innledninger om sentrale politiske saker for KrF, som familiepolitikk, skole, flyktningsituasjonen, bioteknologi og arbeidsledighet. I tillegg kan du velge mellom en rekke kurs og bli kjent med andre KrF-ere.

16. mars Sentralstyremøte 24.– 25. mars Landsstyremøte

APRIL

6. april Sentralstyremøte 27.– 30 april KrFs landsmøte i Trondheim

Partileder Knut Arild Hareide åpner konferansen 21. januar klokken 11.00.

På forrige landskonferanse ble det så fullt at vi måtte sette folk på venteliste, så ikke nøl med å melde deg på!

Konferansen finner sted på Thon Hotel Arena i Lillestrøm 21. til 22. januar 2017 og du finner mer informasjon, priser og program på krf.no/landskonferansen2017.

MENER DU AT KRF HAR DEN BESTE POLITIKKEN?

Ny adresse?

ELLER VIL DU HA IDÉ DIGITALT? Har du endret postadresse eller e-post?

Eller vil du ha Idé i d ­ igitalt format på e-post i stedet for i p ­ apirutgave i postkasse?

Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00

Gi en gave for å støtte KrFs politiske ­arbeid.

Din gave bidrar til økt synliggjøring av KrFs saker!

Send kodeord KrF + beløp til 2377 eller klikk deg inn på krf.no/gave

32

1

24

facebook.com/knutarildhareide

Ø M E RK E T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

Følg Knut Arild Hareide på Facebook