KrFs medlemsblad nr 3 2015

MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI

03/2015

Imponert og takknemlig partileder Flere KrF-ere i posisjon enn før Lovfester retten til sykehjemsplass

REDAKTØREN HAR ORDET: MONA HØVSET

Hvilke verdier bygger vi på?

Kristent menneskesyn, nestekjærlighet og forvalteransvar. Det er KrFs tre grunn­ verdier. Økende arbeidsledighet, fallende norsk krone og flyktningkrise krever mye av oss, og ikke minst det økende antallet mennesker som søker tilflukt i Europa, setter oss på prøve. Holder verdiene våre i møte med utfordringene?

Svaret er utvilsomt ja. KrFs verdier er avgjørende i møte med en ny og krevende

situasjon. Det handler om hvert menneskes uendelige verdi, om en nestekjærlighet som gjelder alle mennesker, uavhengig av hvem de er og hvor de bor, slik det heter i KrFs ­prinsipprogram. Samtidig er vi opptatt av godt forvalterskap av også de økonomiske verdiene og at samfunnet skal være bære­ kraftig. Det er nå vi skal vise hva slags verdier vi har bygd landet vårt på, sier vår partileder.

Fra det norske folk ble grepet av bildet av lille Aylan som lå druknet på Tyrkias strender og mobiliserte for å ta imot mennesker på flukt fra krig i Syria, kommer i skrivende stund rundt 100 asylsøkere hver dag over

grensen fra Russland, og i forlengelsen krav om innstramming.

KrFs posisjon er klar: For å verne om asyl­instituttet må vi sikre en rettferdig og ­ansvarlig asylpolitikk. Åpenbart grunn­ løse asylsøkere må returneres raskere, og ­samtidig må vi sikre tiltak som sørger for rask og effektiv integrering for de som ­virkelig har beskyttelsesbehov. Vi må altså ha to tanker i hodet samtidig.

«La ikke hjertet bli grepet av angst», sier Jesus i den kloke boken. Det er vise ord, også i dag. La oss holde hodet kaldt og hjertet varmt.

INNHOLD:

Imponert og takknemlig partileder – Jeg har hatt gleden av å følge KrFs ­valgkampen landet rundt, og det er gjort en utrolig flott jobb. Vi har fått mange KrF-ambassadører rundt om i landet, sier partileder Knut Arild Hareide i sin oppsummering av valgkampen 2015.

Les mer på side 4

Flere KrF-ere i posisjon enn før

Etter valget har det blitt flere KrF-ere i fremskutte posisjoner rundt om i kommuner og fylker enn tidligere. Se listen over KrFs ­ordførere og les om både Norges lengst­ sittende kvinnelige ordfører og en ny ordfører som satset friskt og lyktes.

Les mer på side 6

Lovfester retten til sykehjemsplass

– En verdig alderdom innebærer at man kan være trygg på at man får tilbud om heldøgns omsorgs­ plass når man trenger det, sier KrFs nestleder Olaug Bollestad. Nå tydeliggjøres det at det er den enkeltes behov for plass, og ikke kapasiteten der den enkelte bor, som skal avgjøre.

Les mer på side 26

SIDE 3 Hilsen fra generalsekretæren

SIDE 18 Ny KrFU-leder vil satse på unges SIDE 28 Partibygging i Kenya psykiske helse SIDE 10 Unge kvinner inntar kommunestyrene SIDE 29 Hva er et menneske?

SIDE 19

Enhver samtid har sine blindsoner SIDE 12 Valgkampen i bilder SIDE 30 En general takker av SIDE 14 Ein sanningas augneblink for Europa

SIDE 20 «Og bakom syng Jon Lilletun»

SIDE 15 Et sosialt KrF-budsjett for en ny tid

SIDE 22 KrF-ernes jul

SIDE 17 Hva har skjedd siden sist,

Daniel Kjørberg Siraj?

SIDE 24 Langt fram til frie valg

i Hviterussland

SIDE 31 Dagrun Eriksen vil høre fra deg!

Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Ragnhild Aadland Høen, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Agnete Brun Design: Stray Dog Design Tips: Send dine tips til ide@krf.no Annonser: Send en e-post til ide@krf.no Trykk: 07 Media Opplag: 22 000 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad

2

GENERALSEKRETÆR KNUT H. JAHR

Takk for meg og lykke til videre!

Etter syv år som generalsekretær er tiden kommet for å levere stafett­ pinnen videre. Denne tiden har vært både givende og krevende. Mest givende har det vært å samarbeide med dyktige kollegaer og tillitsvalgte for å finne fram til gode veivalg og beslutninger. Det har også gjort inntrykk å møte så mange mennesker som bruker en stor del av sin tid i KrF og for andre mennesker.

Bidra til en inkluderende kultur KrF-miljøet byr på mye god humor og arbeidsglede, og jeg har truffet mange i løpet av disse årene som har sagt at møtet med KrF og KrF-erne var anner­ ledes enn de hadde tenkt. På spørsmål om hva som var annerledes, var svaret at det var mer høyde under taket enn de hadde forventet.

Det er dessverre en del fordommer rundt hvordan det er i KrF, og jeg tenker at det er bare vi som kan fjerne disse fordommene. Først og fremst skjer det ved å invitere nye inn i interessefelles­ skapet, og ved å vise dem noe annet.

Du kan være med på å skape en slik inkluderende kultur.

Behov for brede saker Foran hvert valg skårer KrF høyt på ­valgomatene. Det betyr at mange er ­enige med oss om det politiske ­innholdet. Framover blir det en viktig jobb på alle plan å vise at alle som er enige i KrFs politikk, er velkommen til å ta del i arbeidet og fellesskapet.

Valganalyser viser imidlertid at KrF fremdeles sliter med å nå nye velgere.

Jeg mener vi trenger å bli enda bredere for å vokse, med brede politiske saker som skaper et godt samfunn og et godt liv for familien og enkeltmennesket.

Åpent og inkluderende Vi driver med politikk for å få innflytelse til å endre samfunnet. Da må vi opptre slik at vi skaper oppslutning om vår politikk. Nå rett etter lokalvalget er tiden inne for å invitere til åpne møter i lokal­ samfunnet. Først og fremst for å spørre om hvilke politiske saker folk er opptatt av og å finne fram til gode politiske løsninger.

Når vi inviterer til åpne politiske møter er det lurt å ha en inkluderende form som alle kan kjenne seg hjemme i, uansett hvilket miljø man vanker i.

Det er og skal være forskjellig møteform – og innhold – på rådhus og bedehus.

Fortsatt engasjert i KrF Jeg vil fremdeles være engasjert i KrF, men nå på lokalt plan, som kommune­ politiker i Rælingen. Jeg kommer til å ­følge med og å spille inn, samtidig som jeg vil søke å bidra til at mitt eget lokalparti er åpent og relevant – med en stolthet for vår kristne verdiforankring.

Syv år i KrF har satt spor og har gitt meg innsikt og erfaring jeg vil ta med meg når jeg nå skal bruke mye av min tid på å hjelpe og utvikle ledere og ­organisasjoner. Så håper jeg at også jeg har satt noen spor i KrF og hos dem jeg har møtt.

Tusen takk for meg!

Knut H. Jahr, avtroppende generalsekretær

3

Imponert og takknemlig partileder – Vi har fått mange flotte KrF-ambassadører rundt om i landets kommunestyrer og fylkesting som kommer til å gjøre en solid innsats for sine lokalsamfunn i årene fremover, sier KrFs partileder Knut Arild Hareide.

ERLEND KJÆRNSRØD

AGNETE BRUN, MONA HØVSET

4

Kommune- og fylkestingsvalget er lagt bak oss. KrFs partileder Knut Arild ­Hareide er fornøyd med valgkampen, men skulle gjerne ønsket seg en frem­ gang i selve valget.

– Jeg har hatt gleden av å følge KrFs valgkamp landet rundt, og det er gjort en utrolig flott jobb. Folk har virkelig stått på, og vi har nådd et resultat vi kan si oss fornøyd med.

KrF endte til slutt på 5,4 prosent i kommunevalget og 5,6 prosent i fylkestingsvalget. Det er en marginal nedgang fra fire år tilbake, men KrF får flere frontfigurer i form av ordførere og varaordførere i perioden som kommer enn i den forrige.

– Blant samarbeidspartiene er KrF det partiet som har holdt stand.

Selv om vi drømte om å se 6-tallet, klarte vi ikke det, men vi kan likevel si oss fornøyd med dette resultatet, sier han.

– Jeg tror følelsen etter valget hos KrF-erne er ganske variert fra kommune til kommune. Noen ste­ der er man veldig godt fornøyd med resultatet, mens andre plasser er man skuffet. Ofte kan det være små marginer som avgjør om det er stang inn eller stang ut – om man får inn en representant eller ikke.

Viktig med lister I mange fylker ble det jobbet hardt for å klare å stille KrF-lister i så mange ­kommuner som mulig. Hareide peker på viktigheten av å stille liste til kommune­styrene, og trekker frem ­ Åseral i Vest-Agder og Kvalsund i Finn­ mark som eksempler. Der stilte ikke KrF liste ved forrige valg, men gjorde det denne gangen.

– Både i Åseral og Kvalsund fikk vi over 20 prosent, og henholdsvis 4 og 3 representanter i kommunestyrene.

I begge kommunene fikk KrF varaord­ føreren. Det sier noe om hvor viktig det er at KrF stiller til valg med egen liste.

Samtidig falt KrF ut av kommune­ styrene enkelte steder der folk var motivert for å komme inn.

– Det er en ekstra utfordring for et lokallag å holde i gang god aktivitet på en plass der man ikke er representert i kommunestyret. Jeg håper vi sentralt kan gjøre vårt for å bistå lokallag uten kommunestyrerepresentanter på en god måte, så KrF-aktiviteten kan opp­ rettholdes og man er klare til neste valg, sier Hareide.

Lyspunkt for fremtiden På mange måter var dette et valg som ­lover godt for fremtiden. Mange steder har partiet fått inn unge og lovende ­KrF-ere. To eksempler er Julia Sandstø i Vestby i Akershus og Anna Grindvold i Gjemnes i Møre og Romsdal. De er ­begge 18 år, og de er også eneste ­KrF-representant i sitt kommunestyre.

– Jeg er veldig opptatt av at vi klarer å ta godt vare på disse unge talentene våre og gi dem den oppfølgingen de trenger, sier partilederen.

Juryformann Terje Svabø overrekker Knut Arild Hareide prisen som årets ­valgkampvinner 2015.

«Årets valgkamp har vært preget av den største humanitære katastrofen i Europa siden 2. verdenskrig. Flyktning­ katastrofen har grepet rett inn i fylkesog kommunevalgkampen, men KrF har klart å håndtere krisen på en kommu­ nikasjonsfaglig meget sterk måte og tatt eierskapet i valgkampens Kampanje kåret KrF viktigste sak. De har fremstått som det mest tydelige og konsekvente til å ha gjort den beste valgkampen partiet i dette spørsmålet og truffet tidsånden med det som etter hvert ble en verdiorientert valgkamp», – Det å være alene som KrF-er i et heter det i juryens begrunnelse. kommunestyre kan kjennes krevende for Knut Arild Hareide bruker bilder de aller fleste, og jeg håper alle enslige KrF-representanter kan føle at de får den fra fotballens verden for å beskrive ­sammenhengen mellom valgkampen støtten de trenger, både fra eget ­lokallag og resultatet. og fra det sentrale ­partiapparatet.

– I landsstyretalen min i september Beste valgkamp sa jeg at vi spilte godt – men tydeligvis Mange eksterne kommentatorer har ut­ ikke fikk nok mål. Vi fikk vist at vi som talt at KrF gjorde en veldig god valgkamp. lag spiller godt sammen – og at det bor Mediebransjenettstedet kampanje.com enda mer i dette laget enn det vi fikk kåret sågar KrF til å ha gjort den beste som resultat i denne kampen. valgkampen. Sist gang KrF fikk den pri­ Også andre KrF-ere kastet seg på sen var i 1997. sportsmetaforene i oppsummeringen Juryen har vurdert evnen til å sette av valgkampen. og håndtere dagsorden, fremsette sine – Et av sentralstyremedlemmene budskap tydelig og med et forståelig våre sa det slik: «Kanskje dette valg­ språk, evnen til å mobilisere velgerne, resultatet var litt som når du får en strike opptreden i møte med velgerne – på alle i bowling. Da ser du ikke poengene dine plattformer, bruk av sosiale medier og med en gang, men når du kaster neste samspillet mellom nye digitale flater og gang, så dukker de opp da, i tillegg til tradisjonelle medier, innsats i partileder­ de nye poengene du får.» I så fall bør debattene, oppfinnsomhet – og til slutt vi glede oss til 2019! avslutter smil og godt humør.

Knut Arild Hareide.

5

KrFs ordførere og varaordførere samlet rundt partilederen på Stortinget i november

Flere KrF-ere

i posisjon enn før Det er det gledelige resultatet etter årets kommunevalg.

RAGNHILD H. AADLAND HØEN

KRF/ØYVIND GANESH EKNES

Etter høstens valg har KrF folkevalgte i 74 fremskutte posisjoner, mot 62 før valget. Vi har nå 17 ordførere, 45 vara­ ordførere, 1 fylkesordfører, 7 fylkesvara­ ordførere, 2 byråder og 2 fylkesråder.

Ved utgangen av den forrige ­ erioden, altså like før valget, hadde p KrF 18 ordførere, 36 varaordførere, 1 byråd, 6 fylkesvaraordførere og 1 fylkesråd – i alt 62 posisjoner.

Sensasjonelt i Evje og Hornnes Ordfører Bjørn Ropstad i Evje og Hornnes kommune har spesielt grunn til å være fornøyd med valgresultatet, etter å ha fått hele 39,7 prosent av stemmene, en framgang på 6 prosentpoeng fra forrige valg. Like etter kommer KrF i Rømskog og Iveland, med en oppslutning på ­henholdsvis 35,7 og 31,1 prosent.

Bjørn Ropstad – Ordfører i Evje og Hornnes kommune

6

KrFs topp 10 kommuner Kommune Evje og Hornnes Rømskog Iveland Vennesla Froland Lindås Finnøy Sokndal Vegårshei Fedje

Oppslutning i % 39,7 35,7 31,1 29,6 29,1 28,2 27,9 27,8 26,2 24,9

Våre ordførere 2015-2019 Solveig Ege Tengesdal Rogaland (fylkesordfører)

Bjørn Ropstad Evje og Hornnes, Aust-Agder

Ove Gundersen Froland, Aust-Agder

Kjetil Glimsdal Grimstad, Aust-Agder

Astrid Aarhus Byrknes Lindås, Hordaland

Jarle Skeidsvoll Osterøy, Hordaland

Harry Valderhaug Giske, Møre og Romsdal

Per Pedersen Træna, Nordland

Dagfinn Arntsen Værøy, Nordland

Henrik Halleland Finnøy, Rogaland

Jonas Skrettingland Hå, Rogaland

Mirjam Ydstebø Kvitsøy, Rogaland

Trond Arne Pedersen Sokndal, Rogaland

Stein Robert Osdal Selje, Sogn og Fjordane

Reidun Bakken Audnedal, Vest-Agder

Per Sverre Kvinlaug Kvinesdal, Vest-Agder

Torhild Bransdal Vennesla, Vest-Agder

Thor Håkon Ramberg Rømskog, Østfold

7

KrF-ordfører med norges­rekord Landets lengstsittende kvinnelige ordfører er fortsatt topp motivert for jobben. Torhild Bransdal (59) er ordfører i Vennesla på det 17. året.

– På en skala fra én til ti, er motivasjonen min på ti. Det må den være. Det skylder jeg innbyggerne i Vennesla. Hvis ikke den var det, måtte jeg komme meg vekk, sier en engasjert Torhild Bransdal.

Hun har regjert fra ordførerkontoret i Vennesla siden forrige årtusen, i 1999.

Hvordan går det an å være så motivert etter 16 år?

– Fordi det å være ordfører er så ­meningsfylt. Det nytter å engasjere seg.

Det er den største drivkraften for meg.

Lokalpolitikk nytter, det gjør en f­ orskjell i folks liv. Tilbakemeldinger om at ­politikken vår gjør livet bedre for enkeltmennesker – det motiverer meg til fire nye år.

Folkets talerør Hva vil du si er den viktigste oppgaven du har som ordfører?

– Å være folkets talerør inn mot byråkratiet og det offentlige.

Jeg er valgt av folket og for folket.

Om fire år har du sittet 20 år som ­ordfører. Tar du en periode til?

– Det skal jeg svare på ett år før neste valg. Jeg har ikke noe mål om sitte lengst mulig. Målet mitt er at Vennesla skal ha god KrF-politikk. Rekruttering er også en av de viktige oppgavene jeg har.

Har du noe tips til dem som kanskje kan tenke seg å bli ordfører?

– Engasjer deg! Det er mange veier inn til å bli ordfører. Grip mulighetene som byr seg. Politisk arbeid blir bare mer og mer interessant jo mer du jobber med det.

Satset alt – og vant Jarle Skeidsvoll (48) sa opp jobben i vår og satset alt på å bli ordfører i en kommune der Arbeiderpartiet har hatt ordføreren 26 av de siste 30 årene.

– Det var et friskt sprang ut i løse lufta, men jeg visste at sjansene var gode.

Folk på Osterøy vil ha noe nytt. De vil ha en ny generasjon politikere som ser nye muligheter og nye veier for Osterøy-­ samfunnet. Vi i KrF er heldige som står i sentrum og har et godt forhold til både sentrums­partiene og Høyre, sier Jarle Skeidsvoll.

KrF på Osterøy fikk 15,7 prosent ­oppslutning, noe som var en fremgang

på hele 6,6 prosentpoeng siden forrige kommunevalg.

– Det var bedre enn vi hadde drømt om, sier Skeidsvoll og smiler.

Levende bygder Den ferske ordføreren har mastergrad i molekylærbiologi og var forsker og gründer av en teknologibedrift i til sammen 18 år, før han bestemte seg for å satse på politikken på fulltid.

Nå forbereder han seg på fire store saker de neste fire årene: Stor befolk­ ningsvekst fra Bergensområdet fordi broen til fastlandet er nedbetalt, mulig endring i kommunestruktur, satsing på et bærekraftig samfunn og levende bygder.

8

– Osterøy er verken urbant eller en ­ rabantby. Vi er et nært samfunn som d har tiltrekningskraft for dem som ønsker seg nær naturen og nær mennesker.

Her kan folk leve gode liv knyttet til andre ting enn de materielle verdiene.

Kommuneøkonomien er stram, så vi må utvikle politikk uten så mye penger, men det er mulig å få til når vi jobber sammen.

Vi har alliansepartnere som er til å stole på. Her på Osterøy har vi et optimistisk syn på fremtiden, sier Jarle Skeidsvoll.

Hvordan endte byslaget?

I forrige nummer av Idé skrev vi om slaget i byene og KrF som lå an til å komme på vippen i mange av dem.

Slik gikk det: Trondheim: 3,2 % (+0,3) Den brede sentrum-venstre-koalisjonen med Ap, SV, Sp, KrF og MDG fra forrige periode fortsetter, men utvides med ytterligere ett parti: Venstre.

Geirmund Lykke fortsetter som KrFs kommunalråd. Med seg i bystyret har han Espen Agøy Hegge.

Stavanger: 5,9 % (+0,1) Det ble fire nye år for KrFs tidligere ­nestleder Bjørg Tysdal Moe, som har vært varaordfører siden 1999. Med seg får hun tre KrF-ere i bystyret. KrF fort­ setter samarbeidet med H og Frp som i forrige periode.

Oslo: 2,4 % (-) Det sittende byrådet med KrF, H og V fikk ikke fortsette. Erik Lunde ble gjenvalgt som KrFs bystyrerepresentant, mens det manglet fattige 33 stemmer på at også Oddbjørg Minos ble valgt inn. I stedet fikk Ap det siste mandatet. Hadde KrF fått det siste mandatet, kunne KrF, V og H fått fler­ tall med MDG, som havnet på vippen, men i stedet ble det et byråd med Ap, SV og MDG.

Bergen: 6,0 % (+0,4) KrF gjorde et godt valg og gikk i forhand­ linger med valgvinner Ap, og ­dannet byråd med Ap og Venstre. KrFs Marita Moltu er blitt varaord­fører, mens Dag Inge Ulstein er byrådets nestleder som finansbyråd og Rebekka Ljosland er byråd for helse og omsorg. I tillegg har KrF fire bystyremedlemmer.

Kristiansand: 15,8 % (-0,7) Jørgen Kristiansen fortsetter som ­varaordfører for KrF i fire nye år, i samme konstellasjon som tidligere med H og FrP. Med seg har han 8 KrFere i bystyret.

9

Tromsø: 3,1 % (-) KrF inngikk før valget en intensjons­ avtale med det sittende byrådet bestå­ ende av H, Frp og V, men det ble Ap som overtok styringen sammen med Rødt og SV. Helga Marie Bjerke er KrFs eneste kommunestyremedlem.

Unge kvinner inntar kommunestyrene Gode forbilder, motivere til å ta lederoppgaver og skape gode vennskap er nøkler til å få unge kvinner til å stille til valg, mener nyvalgt KrFU-leder Ida Lindtveit.

MONA HØVSET

KRF/ MICHELLE L. SMITH /JODI JARKA /PRIVAT

I Gjemnes i Møre og Romsdal er Anna Grindvold (17) valgt inn som landets nest yngste representant, og KrF har fått Norges yngste byråd i Bergen, ­Rebekka Ljosland (25). I Akershus fylke har KrF nå tre gruppeledere under 23 år – alle ­kvinner: Astrid-Therese ­Teisen (21) i Bærum, Julia Sandstø (18) i Vestby og Ida Lindtveit (22) i Oppegård. I forrige periode satt Lindtveit alene for KrF i kommune­ styret, men har i denne ­perioden også fått med seg Line N ­ ordhaug (25).

Idé tok en prat med Lindtveit for å høre hva som skal til for at unge kvin­ ner stiller til valg og velger å fortsette i politikken.

- I KrFU har vi jobbet langsiktig for å motivere både jenter og gutter til å ta lederoppgaver. Tidligere hadde vi egne konferanser for jenter, mens de siste ­konferansene har vi delt opp gutter og jenter på hvert sitt seminar, der man snakker om hva som er ­utfordrende i ­politikken, og hva kan vi legge til rette for slik at de opplever å ha den ­backingen de trenger, forteller hun.

Er det spesielle utfordringer for unge jenter?

- Noen steder, ja. Det er ikke lenge siden man opplevde at folk plystret når jenter var på talerstolen og at man fikk kommentarer på utseende i stedet for hva man sa. Det har vi jobbet strategisk med å fjerne. Vi har både tatt tak i gutta og jentene ved å adressere problem­ stillingen og på jentesiden lage gode vennskap der vi ikke bare holder på med politikk, men lar det være en god organi­ sasjon å være i.

Ansvar, tillit og støtte Ida Lindtveit forteller at KrFU har satset på å lage gode nettverk og vennskap der de bygger hverandre opp og motiverer hverandre til å påta seg oppgaver.

- I tillegg tror jeg vi har hatt gode ­eksempler. Inger Lise Hansen og ­Elisabeth Løland som tidligere ledere er gode forbilder for mange av jentene i organisa­ sjonen. Og det at vi forrige gang fikk inn noen unge jenter i kommune­styrene har også bidratt.

10

Og du var én av dem?

- Ja, det var jeg. Jeg ble gruppeleder i Oppegård etter å ha stått på andreplass på kumulert plass og ble krysset inn.

Lokallaget ga meg ansvar og tillit, noe som var veldig viktig. Også fikk jeg mye støtte og hjelp, som gjorde at jeg kunne gjennomføre og ble et eksempel for andre i Akershus spesielt. Jeg vet hvor mye lokalpolitikken har betydd for meg og har jobbet aktivt for å motivere andre til å stille til valg.

Du kom inn i kommunestyret som 19-åring. Hva skal til for å gå på en ny periode?

- Det viktigste er at man får god støtte så man ikke brenner seg ut. Så må man få ansvar og tillit til å gjennomføre noen prosjekter og få gjennomslag. Det aller mest motiverende i politikken er gjennomslag og se at noe blir til og føle at man har ansvar for noe. Det i kombi­ nasjon tror jeg gjør at flere vil fortsette.

Det betyr en forskjell at man er der.

Øverst til venstre: Ida Lindtveit (22) og Line Nordhaug (25), Oppegård, Akershus. Nederst fra venstre: Julia Sandstø (18), Vestby,­ ­Akershus – Astrid-Therese Theisen (22), Bærum, Akershus. Til høyre: Anna Grindvold (17), Gjemnes, Møre og Romsdal

Det er utrolig viktig at man ikke blir ­sittende igjen med en opplevelse av at det er positivt å ha deg på listen og på plakaten, men idet du er i kommune­ styret er det de som har erfaring som vet best og bestemmer, for da er det ikke noe vits i å være i kommunestyret.

Det tror jeg det er en del unge som føler – både fra KrF og fra de andre partiene.

Flere av de unge kvinnene som er valgt inn nå sto på andreplass på listen, men ble krysset inn. Er unge bedre til å kjøre kampanje for seg selv?

- Det kan godt være de er gode på kampanje, men dette er kandidater som er dyktige i seg selv og velgerne har valgt at skal være på topp. Jeg mener det er viktig at det anerkjennes. De er en akkurat like stor del av kommunestyret og KrFs representanter som alle andre, uavhengig av alder. Og jeg er sikker på at de kommer til å gjøre en kjempejobb for KrF de neste fire årene.

KrF-ere under 30 år i kommunestyrene 2015-2019 Fylke Møre og Romsdal Rogland Nord-Trøndelag Akershus Hordaland Rogaland Akershus Hordaland Hordaland Møre og Romsdal Akershus Hordaland Vestfold Aust-Agder Hordaland Akershus Vest- Agder Rogaland Sør-Trøndelag Rogaland Rogaland Buskerud Akershus Sør-Trøndelag

11

Kommune Gjemnes Sokndal Levanger Vestby Askøy Hå Bærum Radøy Tysnes Ålesund Oppegård Lindås Andebu Grimstad Bergen Oppegård Kristiansand Gjesdal Hemne Kvitsøy Hå Lier Sørum Trondheim

Namn Anna Grindvold Jonas A. Sayed Hanna Ellisiv Johansen Julia Sandstø Kristine Heimli Olaus Trygve Bjuland Astrid- Therese Theisen David Pletten Aasgard Håvard Drange Simon Molvær Grimstad Ida Lindtveit Malin Helene Knudsen Miriam Hanedalen Vegard Heldal Rebekka Ljosland Line Nordhaug Tove Welle Haugland Kåre Gilje Jr. Knut Johan Singstad Johannes Olsen Jan Gunnar Mattingsdal Heidi Langaard Elisabeth Løvtangen Espen Agøy Hegge

Fødselsår 1997 1997 1997 1997 1997 1997 1994 1993 1993 1993 1992 1992 1992 1992 1990 1990 1989 1988 1988 1988 1987 1986 1986 1985

Glimt fra valgkampen Over hele landet sørget KrF-­erne for å farge Norge gult og varmt under valgkampen.

RAGNHILD H. AADLAND HØEN

KRF/ALF MAGNE GRINDHAUG/RAGNHILD H. AADLAND HØEN/ MONA HØVSET/SONDRE OLSEN

1. Dag Inge Ulstein, nå finansbyråd i Bergen, sammen med Knut Arild ­Hareide under den nasjonale valg­ kampåpningen i Bergen.

2. En fint dekorert KrF-bil ga godt resultat. Solveig Ege Tengesdal er nå fylkesordfører i Rogaland.

3. Den nå nyvalgte varaordføreren i Vadsø, Otto Strand, jobbet for ­sykkelveier, og da måtte de ­naturligvis brukes.

4. De ti fremste på fylkestingslisten i Rogaland besøkte intet mindre enn 24 kommuner de første tre dagene av valgkampen. Her tester de den ­solide Jærstolen i Hjelmeland ­kommune.

5. KrF gjorde seg solid bemerket i Gjerdrum.

6. Fokus på folkehelse: Sprekingene i Tromsø KrF fikk besøk av Knut Arild Hareide. De jogget sammen fra ­flyplassen og inn til standen i sentrum.

7. Under den nasjonale valgkamp­ åpningen i Bergen måtte bandet til Dag Inge Ulstein melde forfall.

KrF-ledelsen stilte opp som vikarer.

8. Tommel opp under Innlands­ markedet i Moelv. Vi setter ­menneskeverd i sentrum!

1.

9. Hjerteballongene røk unna fra ­standen i Narvik.

10. Knut Arild Hareide og topp­ kandidatene i Sogn og Fjordane dro på dagsturne i fylket.

11. Ordfører Astrid Aarhus Byrknes i Lindås kunne glede seg over gode meningsmålinger – som slo til.

Mer enn hver fjerde velger i Lindås stemte KrF.

3.

12. Partilederen og toppkandidatene i Trøndelag markerte KrFs ønske om sammenslåing av trøndelagsfylkene.

13. God stemning på Majorstua i Oslo!

14. Rogaland KrFU deltok i 31 skole­ debatter. Her holder Olaus Trygve Bjuland en strålende appell foran 1000 elever i Åkrahallen på Karmøy.

Ved skolen gikk KrF fram 3,9 prosent siden sist valg og fikk en oppslutning på 11,4 prosent.

6.

15. Bergen KrF lagde stor familie­ fest på Sletten med hoppeslott, ­ansiktsmaling, kaffe, kaker og pølser.

Stor suksess!

16. Oddbjørg Minos serverer vafler og et godt budskap ved den nye valgboden i Oslo.

9.

13.

12

14.

2.

5.

4.

7.

8.

10.

15.

12.

11.

13

16.

– Ein sanningas augneblink for

Europa

Ikkje sidan 2. verdskrig har det vore fleire ­flyktningar i verda enn i dag. – Det er no me skal vise kva for verdiar me har bygd landet vårt på, seier partileiar Knut Arild Hareide.

RAGNHILD AADLAND HØEN

MONA HØVSET

opp for oss nordmenn da vi trengte en Valkampen er over. Flyktningkrisa er Muslimsk innvandring hjelpende hånd. Nå er det vi som må det dessverre ikkje. Kvart andre Både i Tyskland og andre europeiske stille opp for mennesker i nød.» ­sekund blir eit menneske drive på flukt. land er mange redde for at muslimsk – Det er ei erkjenning me alle bør Flyktning­situasjonen er ei av de største innvandring skal gjere slutt på Europas vere einige om, men det er òg ei er­ utfordringane verda har stått overfor. kristne kulturarv. kjenning som forpliktar. Det Ikkje sidan 2. verdskrig har så forpliktar oss, ikkje berre til mange menneske blitt tvinga å ta ein del av ansvaret, men på flukt.

– Bileta og historiene påverkar oss, å ta vår rettmessige del av – Bileta og historiene og minner oss òg på vårt ansvar for å hjelpe ansvaret, framheld Hareide. påverkar oss, og minner oss våre medmenneske. òg på vårt ansvar for å hjelpe våre medmenneske. Noregs Langsiktig fredsarbeid innsats i Middelhavet har vore KrF-leiaren meiner at flykt­ med på å redde liv, og her i ­Noreg ser – Til dei hadde Merkel nokre kloke ningsituasjonen berre kan løysast ved me eit stort engasjement blant folk og ord då ho besøkte universitetet i Bern eit langsiktig fredsarbeid. organisasjonar som ønskjer å bidra i den i Sveits: «Frykt for andre si tru er ein – Me må leggje press på Russland, nasjonale ­dugnaden for flyktningane, defensiv haldning. Me har alle moge­ USA, Tyrkia, Iran og andre s­ tormakter seier partileiar Knut Arild Hareide. legheiter til å vedkjenne oss vår kristne som kan påverke partane i Syria-­ tru og til å utøve den,» sa ho. Deretter konflikten. Samtidig må me parallelt oppmoda ho alle dei som uroar seg for Kristendemokraten Angela Merkel finne løysingar som vil betre flyktninga­ muslimane sin innverknad til å byrje å Det er ein statsleiar som har imponert ne sin noverande situasjon. Då må me gå i kyrkja. Angela Merkel er ikkje ein Hareide denne hausten: Angela Merkel. ha ein felles dugnad i Europa for å vanleg, konservativ politikar. Ho er – Ho var eit førebilete i viljen til å ta ta imot flyktningar som ikkje kan ­kristendemokrat. Det blei synleg både eit felles europeisk ansvar for flykt­ hjelpast i nærområda, og me må auke i hennar klare leiarskap i flyktningsaka ningane då ho bestemte at Tyskland kapasiteten i søk- og redningsarbeidet og gjennom hennar klare markering av skulle la vere å sende flyktningar tilbake i Middelhavet. Dessutan må me raskt få det kristne verdigrunnlaget for Europa, til Hellas og Italia. Men då nabolanda busett og starta integreringa av flyktnin­ seier Hareide. utnytta dette til å skysse alle flyktningar gar som kjem til Noreg, seier Hareide. vidare til Tyskland, markerte ho at dei òg måtte ta ansvar for å innføre grense­ kontroll, seier Hareide, som synest Vårt Land summerte det godt då dei skreiv på leiarplass: «Angela Merkel har som en av få europeiske ledere stått urokkelig fast på Europas kristne og humanistiske arv i møte med flyktningkrisen, uten dermed å ende i naiv snillhet.»

Europeiske flyktningar For 70 år sidan var det 60 millionar ­europearar som var på flukt til andre land. I dag er det Europa som er den trygge hamna for menneske som flyktar for sine liv.

I trontalen i år sa Kong Harald: ­«Mange har opp gjennom historien stilt

14

FNs høgkommissær for flyktningar har sagt det slik: «Dette er ein sanningas augneblink for Europa. No er det tida for å vise kva for verdiar Europa er bygd på.»

– Slik stiller det seg òg for Noreg, meiner Hareide.

– Det er no me skal vise kva for ­verdiar me har bygd landet vårt på.

Et sosialt KrF-budsjett

for en ny tid

– KrF prioriterer flere lærere og barnehagelærere, eldre og verdiskaping i hele landet i vårt budsjett, sier lederen av Stortingets finanskomité Hans Olav Syversen.

ERLEND KJÆRNSRØD

DANIEL MORK / FLIPFILM

Syversen presenterte KrFs ­alternative statsbudsjett 29. oktober sammen med Knut Arild Hareide. Mens denne artikkelen skrives, er KrF i tøffe forhand­ linger med Venstre, Høyre og Frp, men KrF-budsjettet gir tydelige føringer på partiets hovedsatsinger for 2016.

Skole og familie – Dagens situasjon gjør det ikke mindre viktig med et solidarisk velferdssamfunn som gir muligheter for alle. Snarere tvert imot. Derfor fortsetter vi blant annet vår lærersatsing med flere lærere i små­ skolen. KrF vil hjelpe hver enkelt elev

tidlig i skolegangen snarere enn sent, sier Syversen.

Han trekker også frem bedre barne­ hagetilbud gjennom en opptrapping mot bemanningsnorm i barnehagene og flere barnehageplasser, samt økt engangsstønad for unge foreldre som viktige satsinger for KrF. Løft for både enslige og gifte ­pensjonister – Vi foreslår dessuten å øke pensjonen for enslige minstepensjonister – en gruppe som ligger under EUs fattig­ domsgrense – med om lag 4000 kroner

15

i året, sier Syversen. – Vi følger også opp samarbeidsavtalen og reduserer avkor­ tingen for gifte og samboende pensjo­ nister over de to neste årene, slik at de sitter igjen med mer av pensjonen.

Også eldreomsorgen får et betydelig løft i KrFs alternativ.

– Vi foreslår 500 millioner ekstra til økt legedekning på sykehjemmene.

Vi vil også ha tilbud om forebyggende hjemmebesøk til alle 75-åringer, flere sykehjemsplasser spesielt tilrettelagt for alvorlige syke og døende, og økt forskning på demens.

Fortsetter på neste side...

Vi kan ikke sende regningen til ver­dens fattige og la dem betale for at flere flyktninger kommer til Norge

Distrikt og verdiskaping Mange bedrifter har opplevd vanskeligere tider det siste året, og fall i oljeprisen har ført til at folk mister jobben, spesielt på Sør- og Vestlandet. Hans Olav Syversen peker på økt lærlingtilskudd og flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne som viktig for å motvirke økt arbeidsledighet.

– Dessuten vil KrF ha en egen tiltakspakke mot ledighet på Sør- og ­Vestlandet, primært rettet mot ved­ likehold og rehabilitering av kirker og idrettsanlegg, noe som var utelatt fra regjeringens plan, poengterer han.

– Vi er dessuten uenige i regje­ ringens forslag om momsøkning for reiselivet, som vil kunne true mange arbeidsplasser over hele landet.

– Mange av de bedriftene som nå går dårlig ligger i distriktene. Vi vil derfor ha en solid pakke for å stimulere til økt aktivitet i Distrikts-Norge gjennom utviklingsmidler, bredbånd, bedre veier og mye annet, sier Syversen.

fattige land, legger man opp til at det på sikt vil komme enda flere flyktninger.

– Flere asylsøkere gir økte k ­ ostnader, men i KrFs alternative budsjett har vi vist at det er mulig å håndtere dette uten å kutte i offentlige velferdstilbud eller i ­bistanden, og uten å øke oljepenge­ bruken, sier Hans Olav Syversen. KrFs brukte i sitt budsjettforslag hele åtte oljemilliarder mindre enn det regjeringen la opp til.

Mer sosial skatteprofil Hans Olav Syversen slår fast at KrF er opptatt av en ansvarlig økonomisk ­politikk. Han viser til at KrF nå går inn for flere av skatteforslagene fra det regjeringsoppnevnte Scheel-utvalget.

– Blant annet legger vi inn en økt skatt på utbytte fra bedrifter som gjør­ at de som har eierinntekt og de som har lønnsinntekt blir beskattet likere.

Uklokt bistandskutt 30. oktober kom «del 2» av regjeringens budsjett med oppdaterte anslag for an­ tall asylsøkere i 2016 og relaterte utgif­ ter. Regjeringen foreslår der å finansiere mye av de økte kostnadene gjennom å kutte over fire milliarder i bistanden til verdens fattige. Det mener Syversen er en svært dårlig idé.

– Vi kan ikke sende regningen til ­verdens fattige og la dem betale for at flere flyktninger kommer til Norge, sier han og mener det er kortsiktig tenkning.

– Dårlige sosiale forhold er, i tillegg til krig og konflikt, en viktig årsak til at mennesker legger ut på flukt. Hvis man nå skal kutte i bistand som fører til bedre utdanning, helsevesen og styresett i

16

De rikeste har i større grad eierinntekt, og derfor gir dette en god sosial profil gjennom at de som har mest, bidrar med mest, forklarer Syversen.

I tillegg foreslår KrF flere grep som vil føre til et grønnere og mer folkehelse­ vennlig avgiftssystem. Hensynet til næringslivet er også ivaretatt.

– For å stimulere til forskning og innovasjon i næringslivet vil vi øke ­skattefradraget for kostnader til forskning og utvikling i bedriftene, og vi vil øke gavefradraget for frivillige organisasjoner. Vi har også sagt klart fra om at vi ikke ønsker regjeringens forslag om skatteskjerpelse for familier som vil overføre landbrukseiendom til neste generasjon, sier Hans Olav Syversen.

På krf.no finner du hele KrFs alternative statsbudsjett for 2016

HVA HAR SKJEDD SIDEN SIST,

DANIEL KJØRBERG SIRAJ? Daniel Kjørberg Siraj er født i Flekkefjord, ble aktiv i KrF i 1989, og fra 2000 til 2004 var han KrFs byrådssekretær for Ann Kathrine Skjørshammer, som da var byråd for næring og byutvikling i Oslo.

I denne perioden ble mange spennende byutviklingsprosjekter vedtatt i hovedstaden, og siden han sluttet som byrådssekretær har Daniel i grunnen holdt seg i byutviklingsbransjen.

ERLEND KJÆRNSRØD

HANS FREDRIK ASBJØRNSEN

Hva husker du best fra din tid i politikken?

Hva har inspirert deg til å gjøre de yrkesvalgene du har gjort?

Alle de fantastiske menneskene, både i KrF og i andre partier.

Spesiell takk til Kjell Erfjord og Ann Kathrine Skjørshammer som ga en ung mann mange muligheter.

Jeg drives av å jobbe med ting der jeg har mulighet for å påvirke og se konkrete resultater. Det er moro å ha mange baller i luften og jobbe med forskjellige mennesker med litt oppdrift i.

I OBOS kan jeg kombinere det kommersielle med å jobbe for en organisasjon med et solid verdigrunnlag og et aktivt ønske om å ta samfunnsansvar.

Hva er det viktigste du lærte i løpet av disse årene, og har du hatt bruk for dette senere?

Jeg ble etter hvert en politisk pragmatiker med sans for å finne gode kompromisser som ledet til konkrete resultater.

Det har jeg hatt mye nytte av senere.

Hvis du var statsminister for en dag, hva ville du ha gjort først?

Jeg ville ha sørget for å legge inn fullfinansiering av kollektiv­ transportsatsing i og rundt storbyene i Nasjonal Transportplan og i statsbudsjettet. Sterke storbyregioner vil være en nøkkel for Norge i tiden etter oljen.

Ser du annerledes på politikk i dag enn da du begynte i KrF?

Politisk sett er jeg nok blitt mye mer nyansert og pragmatisk enn da jeg startet i KrF i 1989. Jeg tror kanskje mer på at det sivile samfunn må ta samfunnsansvar enn at alt kan løses med politikk. Vi har en tendens til å ville lovregulere alle ­utfordringer fremfor å fremheve alle enkeltmenneskers og bedrifters ansvar for å ta bevisste verdivalg.

Hva gjør du om 10 år?

Jeg er forhåpentligvis fortsatt konsernsjef i OBOS – det er virkelig drømmejobben her på jord. Her kan jeg påvirke samfunnsutviklingen i langt større grad enn det jeg ville gjort som politiker.

Hva har du gjort «siden sist», og hva gjør du nå?

Jeg har jobbet i OBOS i ulike lederoppgaver, de 3,5 siste årene som konserndirektør for bolig og visekonsernsjef i OBOS. Fra 1. oktober gikk jeg inn i rollen som konsernsjef.

17

Det er både gamle og nye ansikter i KrFUs sentralstyre. Fra venstre: vara Astrid-Therese Theisen, Tove Welle Haugland, Ida Lindtveit (leder), Hanne Lilleberg, Kristoffer Rolland (1. nestleder), Maria Moe (internasjonalt ansvarlig) og Martine Tønnessen (2. nestleder).

Sentralstyremedlem Reid Ivar Dahl er ikke med på bildet.

Ny KrFU-leder vil satse på unges psykiske helse – Vi vil be Stortinget om vedta en opptrappingsplan for psykisk helse.

Dette vil jeg foreslå for KrFs stortingsgruppe, sier Ida Lindtveit, nyvalgt leder i KrFU. OLGA MARIE BRATHAUG

Det var på KrFUs landsmøte i oktober at Emil André Erstad takket for seg etter to år som leder, og Ida Lindtveit (23) tok over stafettpinnen. Hun gleder seg til å ta fatt på ledervervet og har mange tanker om hvordan hun vil utvikle KrFU videre.

– Jeg er både glad og takknemlig for at KrFU viser meg denne tilliten, sier Lindtveit til Idé. ­

Avtroppende KrFU-leder etter to år Emil André Erstad er full av lovord om Ida ­Lindtveit. – Alle forstår hvordan det er å hoppe ­etter Wirkola, men jeg tror ikke at noen ­tenker på den stakkaren som må hoppe før Wirkola, sa han til landsmøtet.

Erfaren politiker Sin unge alder til tross, Ida Lindtveit er ingen nykommer i politikken. Hun har nylig gått inn i sin andre periode som gruppeleder for KrF i Oppegård og kommer fra stillingen som rådgiver på områdene utdanning og asyl- og innvan­ dringspolitikk for KrFs stortingsgruppe.

Den nye KrFU-lederen er spesielt opptatt av unges psykiske helse, og ­peker på det som en hjertesak for KrFU. – Unge sliter mye mer enn før. Flere enn noen gang går på antidepressiva.

Barn og unge lever i et krysspress, og de føler de må prestere og være best på alle områder. Derfor vil KrFU foreslå for KrFs stortingsgruppe å fremme et forslag om en egen opptrappingsplan for psykisk helse.

Et tydelig ungdomsparti – Jeg vil lede et ungdomsparti med en tydelig stemme. Vi skal være klar på våre prioriteringer og vår politikk. Både over­ for KrF og andre partier, sier hun.

For KrFU er det viktig å kjempe for verdens mest sårbare og fattige.

18

– Verden står ovenfor den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig.

Denne situasjonen krever at Norge tar ansvar. KrFU kommer til å kjempe for at Norge tar dette ansvaret, understreker Lindtveit.

Hun ønsker også et langsiktig ­perspektiv på bistanden.

– Vi vil ikke at bistandsmidlene skal være en godtepose for fremtidige regjeringer. Vi ønsker retningslinjer for at denne budsjettposten ligger fast, uavhengig av hvem som sitter i r­ egjering, sier Lindtveit.

I debatten om generasjonsansvar har Lindtveit og KrFU også hatt en sterk stemme.

– Vi kan ikke legge alle kostnadene på fremtidige generasjoner. Om vi fort­ setter slik vi gjør i dag, kommer stats­ budsjettet til å gå med et underskudd på 140 milliarder kroner. Da sier det seg selv at noe må gjøres. KrFU skal jobbe for et bærekraftig velferdssamfunn.

Vi må diskutere hvordan vi skal ­finansiere velferden i fremtiden.

– Enhver samtid har sine blindsoner – Kvinner er tradisjonsbærere og kvinner har i mange tider vært i samfunnets blindsone, sier Mariam Rapp, leder i KrF Kvinner.

ÅSE WISLØFF NILSEN

DANIEL MORK / FLIPFILM, KRF KVINNER

Over 90 kvinner og noen menn deltok på KrFs Kvinners leder Mariam Rapp ­erstatning. Nasjonen og staten Norge årets Kvinnekonferanse og påfølgende fulgte opp Skard og sa: har forsøkt å ta et oppgjør med fortiden seminar. Årets tema var nasjonale og – For å oppnå effektiv forandring for å kunne bygge tillit for fremtiden. internasjonale minoritetskvinner og trengs egnet kunnskap, begreper og – Men hvordan er det i dag? Tenk på innvandrergrupper i nyere tid. analyse. Det er en tradisjon og pådriver­ sexslaven Yasmin i Sogn og F ­ jordane På konferansen holdt Torild Skard, rolle KrF Kvinner har hatt i 68 år og vil som er offer for menneskehandel. mangeårig familie- og kvinne­ Hvordan er det med hennes saksforkjemper, et innlegg rettigheter? Hun har en norsk om makt, politikk og kvinner. dom om utsendelse fra landet.

Det er en blindsone i vår tid Hun fortalte om en tid, lenge Ser vi noen blindsoner i dag? at vi tror at kjønnene er så likestilt. før Kristus, da kvinner hadde Ser vi at det føres en politikk maktposisjoner. Mannsmak­ på det som i dag er vår tids ten overtok verden i det 16.utfordringer knyttet til noe 19. århundre, mente hun, og i mannens fortsette med. Det er en blindsone i vår av det viktigste, nemlig likeverd og like­ samfunn dominerer menn, fordi de er tid at vi tror at kjønnene er så likestilt. stilling, det vil si menneskeverdet? menn, mens kvinner er underordnet. Å stille oss dette spørsmålet er v ­ iktig.

Norske jøder – Det er særlig viktig å analysere Har vi som samfunn lært av våre Som en representant for norske jøder menns og kvinners status, makt og ­tidligere feil? spør kvinnelederen. delte forfatter Mona Levin en del av sin ressurser, fremhevet Skard. families historie.

Den lille gruppen jøder som h ­ ørte Få kvinner i maktposisjoner hjemme i Norge, opplevde gradvis På verdensbasis er det i år 22 prosent trakassering og propaganda når andre kvinner i parlament, 18 prosent i regje­ verdenskrig nærmet seg, og norske ring og 7 prosent kvinnelige toppledere. handlinger og passivitet på individ- og – Aktive kvinneorganisasjoner som samfunnsnivå, medførte nesten total krever kvinner i maktposisjoner og utryddelse av en nasjonal minoritet. ­beslutningstaking er vesentlig, – Og merkelig nok, det skjedde i hele var Torild Skards klare budskap.

Europa. Grunnleggende menneskeret­ – Det trengs forkjempere, e ­ ksperter, tigheter ble krenket, fremhevet Levin. likestillingsenheter, kvinnegrupper, organisasjoner og nettverk for å kvinne­ rette mannsdominert aktivitet. Kvinner og menn må arbeide sammen for et kjønnsrettferdig samfunn og en kjønns­ rettferdig verden.

Oppgjør med fortiden Mariam Rapp fremhevet at to av våre nasjonale minoritetsgrupper, jøder og tatere, har fått oppreisning i form av offentlig unnskyldning og til dels

19

Familie- og kvinnesaksforkjemper Torild Skard (t.v.) og leder i KrF Kvinner Mariam Rapp er enige om at kvinner og menn må arbeide sammen for et kjønnsrettferdig samfunn.

«Og bakom syng Jon Lilletun» Denne hausten ville heile Noregs Jon Lilletun ha fylt 70 år. I det høvet blir essayboka «Røtter og vinger – et 'matpakkeseminar' i Jon Lilletuns ånd» gitt ut.

Det er blitt ei bok som syng.

RAGNHILD H. AADLAND HØEN

STORTINGSARKIVET/SCANPIX

20

23. oktober skulle KrF ha heist flagg og hylla Jon Lilletun som ein kraftfull 70-åring. Den sjansen fekk vi d ­ essverre ikkje, men heldigvis finst det gode ­venner av Jon – venner som har h ­ eidra Jon ved å skrive kraftfulle bidrag i essaysamlinga «Røtter og vinger – et ‘­matpakkeseminar’ i Jon Lilletuns ånd».

Ei hylling frå høgre til venstre Jon Lilletun var gjennom sin posisjon og særeigne og folkelege stil, heile det ­politiske Noreg sin eigedom. Det ber også boka preg av. «Røtter og vinger» er blitt ei hylling til «heile Noregs Jon» og alt han stod for, med spennande bidrag frå nord til sør, og ikkje minst frå høgre til venstre i norsk politikk.

Redaktør Svein Helgesen spurte litt ekstra mange folk om å bidra til boka, sidan desse ressurspersonane er hakket travlare enn folk flest. Han rekna med å få ein god del nei. Det fekk han ikkje.

Ei rad spontane JA førde til at boka blei ­større enn tenkt, med bidrag frå opp­ under 50 skribentar over nesten 400 sider. Og godt er det!

Her er det mange gode, personlege bidrag, frå personar som kvar for seg legg ned sin eigen puslespillbit av historia om Jon og alt han gav – både til dei rundt seg og til det politiske Noreg. Bidraga er også så enkeltståande at du ikkje treng vente med å lese i boka til du har nokre dagar fri og kan ta inn alt på ein gong. «Røtter og vinger» er meir som ein buffé der du kan slå opp i den omfangsrike menyen og plukke akkurat det du har lyst på der og då. Her kan du nyte ein bit Jon til midda­ gen og ein annan til kveldsmaten, og det heilt utan at du mistar den gule tråden undervegs.

Røtter og vinger Boktittelen kjem frå eit sitat av forfat­ taren Hodding Carter, som sa: «Det er to varige gåver vi kan gi barna våre.

Den eine er røter, den andre er venger.»

Jon Lilletun presenterte seg som ein enkel mann frå landet. Røtene hans hadde djupt feste i vekstkraftig kulturelt og åndeleg jordsmonn – prega av ei sterk og raus kristentru og lokalt fellesskap med dugnadsånd, omtanke og praktisk omsorg for både naboar og naudlidande under fjerne himmelstrøk. Herifrå saug denne «simple man from the country­ side» gjennom røtene sine næring som gav han kraft og mot til å løfta venge­

ne og fly – og bli ein av vår tids mest ­visjonære politikarar.

Den eine dagen kunne han, slik kameraten Nils Dagestad skriv i epilogen, sitja og drikka kaffi og eta kjeks i barn­ domsheimen på Vossestrand og mimra om gamle dagar. Få dagar seinare kunne han stå på talarstolen i Johannesburg i Sør-Afrika og oppelda statsleiarar frå heile verda med Olav H. Hauge sitt dikt «Det er den draumen me ber på», fram­ ført på Jons «homemade English». Om du ikkje les heile boka: Sørg for å få med deg Knut Arild Hareide si herlege forteljing frå Johannesburg.

Røtter og vinger – et 'matpakkeseminar' i Jon Lilletuns ånd Svein Helgesen (red) Portal Forlag (2015) 390 s.

Matpakkeseminarene Redaktøren av samlinga, Jon Lilletun sin statssekretær Svein Helgesen, fortel: «I Jons ånd har eg ønskt å få på trykk ei samling tidsaktuelle artiklar som kan ha same funksjon for lesarar som dei matpakkeseminara han sjølv arrangerte for dei tilsette i departementet i perio­ den 1997-2000. Hit kom dei tilsette med jamne mellomrom med matpakkane sine, drøste litt og drakk kaffi før dei fekk gle­ da av å bli opplyste, berørte og utfordra av eksterne ressurspersonar som formid­ la spennande kunnskap og erfaring.»

Det var eit godt mål – og eit mål som er blitt nådd. Resultatet har definitivt blitt eit slags «matpakkeseminar»

21

– eit stort eit, til og med. Boka har fem hovudbolkar med aktualitet for sam­ funnsutvikling og politisk debatt i dag og i morgon. Forfattarlista representerer ein sjeldan flott bukett av meir eller mindre kjende aktørar frå akademia, samfunn og politikk. Og innhaldet, det held det boktittelen lover: Det er i Jon Lilletuns ånd. Med god grunn kan ein seie om boka som heilskap: «Og bakom syng Jon Lilletun».

Mennesket og politikaren I prologen og epilogen er det ­mennesket og politikaren Jon som står i ­sentrum. ­Utvalet av fokus og tema i dei fem hovud­ bolkane er også gjort i Jon Lilletuns ånd – med bakgrunn i hans ideologiske og politiske ståstad og interessefelt.

Fleire av forfattarane har også valt, på ein eller annan måte, å ta med seg Jon inn i sjølve artikkelteksten. Desse arti­ klane set eg som lesar spesielt stor pris på. Dei gir boka ei levande stemme og ein varm, personleg touch som du vanlegvis ikkje finn i sjangeren politisk essaysam­ ling. «Røtter og vinger» er ei bok du faktisk finn fram i juleferien fordi du vil kose deg, ikkje fordi du av plikt føler at du burde lese ho.

Ein blå, blå salme Alle bidragsytarane skriv med sin «penn» og ut frå sine faglege og ulike politiske ståstader. Derfor har boka eit vidt tematisk spenn og eit mangfald av tilnærmingar. «Røtter og vinger» vil engasjere, inspirere og utfordre deg, kanskje til og med også provosere litt og vekkja ettertanke. Uansett: Dette er ei bok som gjev det som Jon Lilletun bar med seg: Gode, klare tankar. Varme.

Og håp. Ikkje minst håp.

I den vesle teksten «Sett løkt på brygga» avsluttar Svein Helgesen heile det lilletunske matpakkeseminaret med Erik Bye sin kjende salme: «Jeg synger meg en blå, blå salme til deg, du Hånd som sanker og som sår, og senker deg med signing over jorden med legedom for alle våre sår. Som byr oss rette ryggen, stå opp og gå i strid, med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid. Så synger vi vår salme.»

«Røtter og vinger» er blitt ei bok som syng. Og eg syng med. Saman med det gode mennesket frå Voss.

OLAUG BOLLESTAD

STEIN ROBERT OSDAL

Stortingsrepresentant for Rogaland, nestleder i KrF. Gift, fire voksne barn.

KrF-ordførar i Selje kommune.

Gift, tre barn på 12, 15 og 17 år.

Adventskalenderdronningen

O helga natt i Selje

Olaug Bollestad lager fortsatt adventskalender til sine fire voksne barn, for å minne dem om verdens beste budskap.

I Noregs vestlegaste fastlandskommune sit den flunkande nye ordføraren Stein Robert Osdal og frydar seg over mørketida.

Hva er det beste med adventstida, synes du?

– Budskapet, med grunnmuren: Et barn er oss født, en frelser er oss gitt. Det er verdens beste budskap og lys i vår mørke verden.

Kva er det beste med adventstida, synest du?

– Eg liker mørketida. Då tar eg med hovudlykta og kan gå ein tur på fjellet eller sitte heime med fyr i omnen. ­Begge delane gjev eit avbrekk i kvardagen som gjer godt.

Så r­ eflekterer eg ofte i den tida, over meininga med det vi trur på og kvifor vi eigentleg feirar jul.

Lager du julepynt eller julegaver selv?

– Jeg lager noen julegaver ved å strikke og sy, også lager jeg adventskalender til mine fire voksne barn. Jeg liker å minne dem om adventstidens budskap. Da de var små inneholdt kalenderen ofte oppgaver vi gjorde sammen. Nå gir jeg mer ting som de trenger, men med mening bak.

Har de adventskalender?

– Ja, det har vi hatt i familien i mange år. Dei fleste gongane er det enkle, kjøpte gåver eller aktivitetsgåve der vi dreg på bowling, restaurant og liknande.

Hva er din favorittjulesang?

– Deilig er jorden. Jeg er veldig glad i denne gamle salmen fra Tyskland. Som barn var det alltid stort når min innvan­ drede tante sang på tysk og vi på norsk. Det er så sterkt, dette med hvordan evangeliet forener på tvers av nasjoner, generasjoner, fattig eller rik.

Kva er din favorittjulesong?

– Eg må høyre Mitt hjerte alltid vanker eller O helga natt, helst med Jussi Bjørling. Desse to er mine store jule­ favorittar. Dei grip meg i hjartet på ein spesiell måte.

Hva skal du gjøre i julen?

– Jeg skal feire sammen med familie. Minstejenta blir i Sør-Amerika og det blir rart.

Kva er din favorittjulemat?

– Eg liker særdeles godt tradisjonell vestlandsmat: salta fåreribbe med kålrabistabbe og potet. Ingen ting slår det.

Elles er lefse noko som familien set stor pris på. Eg har prøvd å lage det sjølv óg, med vekslande hell, ha ha!

Hva må du gjøre eller oppleve for at det skal bli jul?

– Når jeg spiller julesanger, lager julepålegg og leser ­adventsboken – da er det jul.

Kva må du gjere eller oppleve for at det skal bli jul?

– Jula kjem uansett. Når julekvelden senker seg og maten er på bordet, då er det jul.

22

AUD GRETHE SÆTHER

DAG INGE ULSTEIN Finansbyråd og nestleiar i byrådet i Bergen Gift, fire barn i alderen 0-8 år

Sekretær for Knut Arild Hareide, Olaug Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold.

Gift, to barn på 14 og 18 år.

Tuner inn på den verkelege jula

Når Hareides høyre hånd feirer jul

Finansbyråd Dag Inge Ulstein klarer å finne jula midt mellom slaps, jobb og blaute barnehageklede.

Stortingskonsulent Aud Grethe Sæther har full kontroll på både Knut Arild Hareide og alle replikkene i «Tre nøtter til Askepott».

Kva er det beste med adventstida, synest du?

– For det første er det herleg å merke forventingane som følger barna i denne tida. Heilt frå dei første leike­ katalogane dumpar ned i postkassa, prøver vi å tune oss inn på den verkelege gåva; at Gud vart menneske.

Hva er det beste med adventstida, synes du?

- Jeg pleier å få med meg en konsert med god julemusikk.

Gjerne Sissel Kyrkjebø eller Oslo Gospel Choir.

Hva slags adventskalender har barna dine?

- De fikk pakkekalender et par år, men det var mye jobb og dyrt. Nå klarer de seg med en enkel kalender med ­sjokoladebiter.

Og for det andre?

– Den vestlandske førjulstida har sine heilt særeigne ­ingrediensar. Så etter å ha kveikt det tredje lyset, kjempa oss gjennom enda ei forblåst og slapsrik bergensveke og samla dertil gjennomblaute barnehageklede med oss på veg heim frå arbeid, då kan eg ikkje tenkje meg noko betre enn å setje på Bugge Wesseltofts "It`s snowing on my piano". Jule­ stemning og stressmestringskurs i ei og same skive. Herleg.

Hva er din favorittjulemat?

- Pinnekjøtt med kålrotstappe – nam!

Hva er din favorittjulesang – og hvorfor?

- Når jeg synger Mitt hjerte alltid vanker, så blir det syvende verset alltid en bønn om at Jesus skal bli viktigere for meg i jula: «Akk, kom jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn / Og full av lengsel sukke: Kom Jesus, dog herinn!»

Har de adventskalender?

– Ja. Vi har kordfløyelskorger som vi heng opp på eit nakent bjørketre, med juletrefot og gode greier. Der trekker barna bittesmå overraskingar kvar sine dagar. Svært populært.

Hva må du gjøre eller oppleve for at det skal bli jul?

- Jeg må se på «Tre nøtter til Askepott» på NRK på ­ julaften – der jeg og mannen min tar replikkene noen sekunder før de kommer. Ungene synes at vi er ganske tøysete, he he!

Kva må du gjere eller oppleve for at det skal bli jul?

– Eg er frå ein familie som set tradisjonar høgt. Og har vi moglegheit til det, legg vi gjerne til minst ein ny kvart år.

Ein av dei "nyankomne" tradisjonane, er at heile familien møtest for eit grautmåltid seint veslejulaftan. Då er det jul!

RAGNHILD H. AADLAND HØEN

23

KRF/DAVID HAALAND/ØYVIND GANESH EKNES/GUNNHILD SØRÅS

Delegasjonen fra BCD, kristendemokratene i Hviterussland, fikk se norsk valgkamp på nærthold.

Langt fram til frie valg i Hviterussland I september delte hviterusserne ut valgbrosjyrer for KrF i Norge.

En måned senere fikk de ikke stemme i sitt eget land.

MONA HØVSET

Sentralstyremedlem Elisabeth Løland

DANIEL MORK / FLIPFILM, OLAV EGGEBØ

KrF har i flere år samarbeidet med det hviterussiske kristendemokratiske partiet BCD, og i september var en delegasjon i Oslo og Rogaland for å se det norske lokalvalget på nært hold.

– Det de så og opplevde som valg­ observatører var svært annerledes enn valget i hjemlandet en måned senere, forteller sentralstyremedlem Elisabeth Løland.

Løland tok hviterusserne med i valgkampen i Oslo, der de blant annet delte ut brosjyrer for KrF. Det kunne de

24

ikke ha gjort i sitt eget land for partiet de representerer.

– I august 2015 søkte BCD om å bli ­registrert som parti for femte gang, men ble avvist nok en gang. Dermed kunne de heller ikke delta i valget eller ha obser­ vatører ved valglokaler. Ja, selv det å gjennomføre aktiviteter på vegne av et uregistrert parti er forbudt og kan straffes med opptil to år i fengsel, forteller hun.

Sist gang et nytt politisk parti ble registrert i Hviterussland var helt tilbake i 2000.

De var fascinert over at det ikke var politikere som telte opp stemmene, men ansatte i kommunen. Også var de opptatt av at alle fikk beskjed om resultatet samtidig og at det ikke var noen som fikk spesial­ behandling, ikke engang statsministeren.

– Fylkessekretær Olav Eggebø Aanonsen

Utbredt valgfusk Valgobservatører i Rogaland I Europas siste diktatur er valg alt Rogaland KrF har hatt et samarbeid annet enn frie og demokratiske, med BCD helt siden 2008. ei heller president­valget i oktober.

– Samarbeidet med kristendemokra­ Hele 83,49 prosent stemte på Hvite­ tene i Hviterussland gjør at vi får reflek­ russlands president siden 1994, Alek­ tert over hva vi holder på med selv, sier sandr ­Lukasjenko. Til sammenligning fikk fylkessekretær Olav Eggebø Aanonsen. den med nest høyest oppslutning kun Sammen med Solveig Ege Tengesdal, 4,42 prosent. nyvalgt fylkesordfører i Rogaland, fulgte – Valgobservatørene kunne melde om at de ble hindret fra å observere gjennomføringen, Ved ett tilfelle ankom en velger akkreditering ble konfiskert idet en annen avla stemme for ham og valgfusket var massivt. Det og hele hans familie meldes om at statsansatte og studenter ble tvunget til å avgi forhåndsstemme, det ble arran­ gert fester i valglokalene der velgere ble han delegasjonen fra BCD på et fire skjenket, dager langt besøk i fylket i september. og velgere mottok kuponger på øl og Her fikk hviterusserne et godt innblikk i grøt for å stemme, forteller Løland. norsk valgkamp, og som valgobservatø­ – Velgere melder at noen allerede rer var de blant annet vitne til opptelling har avgitt stemme i deres navn når de av forhåndsstemmer. ankommer valglokalet. Ved ett tilfelle – De syntes det var interessant at ankom en velger idet en annen avla de faktisk fikk komme og se på, og at de stemme for ham og hele hans familie. fikk snakke med de som telte og stille spørsmål, forteller Aanonsen.

– De var fascinert over at det ikke

25

var politikere som telte opp stemmene, men ansatte i kommunen. Også var de opptatt av at alle fikk beskjed om resul­ tatet samtidig og at det ikke var noen som fikk spesialbehandling, ikke engang statsministeren.

Berikende samarbeid Fylkessekretæren kan ikke få under­ streket nok hvor verdifullt samarbei­ det med BCD er for Rogaland KrF. Han peker på at nøkkelen til å få et slikt prosjekt til å fungere, er å inkludere lokallagene og ha en bred involve­ ring. Det har de åpenbart lyktes med i Rogaland.

– Gjennom årene vi har samarbei­ det har over halvparten av lokallagene vært direkte engasjert, forteller han.

Delegasjoner fra Hviterussland har vært på besøk eller representanter fra lokallagene har deltatt på seminar i Litauen eller Hviterussland.

– En tre timers flytur fra Stavanger blir folk fengslet for sine meninger. Man kan kanskje gå trøtt iblant, men dette gir virkelig perspektiv på det vi holder på med. Det gir energi! avslutter han.

Du skal være trygg på at du får tilbud om en heldøgns omsorgs­ plass når du trenger det.

26

Lovfester retten til sykehjemsplass

– Dette har vi jobbet lenge for, sier Olaug V. Bollestad.

– Jeg er veldig glad for at eldres rettsstilling nå styrkes og at man nå skal ha rett til heldøgns omsorg når de medisinske behovene tilsier det.

MONA HØVSET

DANIEL MORK / FLIPFILM

Lovfestingen var et viktig punkt i sam­ arbeidsavtalen KrF inngikk med Høyre, Frp og Venstre i 2013, og nå skjer det.

– En verdig alderdom innebærer blant annet at man kan være trygg på at man får tilbud om en heldøgns omsorgs­ plass når man trenger det. Med denne lovfestingen tydeliggjøres det at det er den enkeltes behov for plass og ikke kapasiteten der den enkelte bor, som skal avgjøre, påpeker Bollestad.

Må føre ventelister I dag mangler man kunnskap om hvor stort behovet for plasser i kommunene faktisk er. Bollestad understreker derfor betydningen av at alle kommunene nå pålegges å føre ventelister.

– Det vil gi forutsigbarhet for den enkelte og vise hvor det er behov for flere plasser, forklarer hun.

– Nå er det ulik praksis i kommunene.

Derfor er det veldig positivt at det nå foreslås at kommunene skal føre ventelister for de som ikke trenger plass umiddelbart, og at disse skal gis vedtak umiddelbart. Dette gir trygghet og forutsigbarhet for de pleietrengende og deres nærmeste.

Tiltakene vil gi en helhetlig oversikt over hvor stort behovet er for heldøgns tjenester i kommunene og synliggjøre antallet som venter på plass.

– Det kan ikke være slik at kommu­ nen først gir vedtak om plass når plassen

står klar. Det er viktig å understreke at de som har rett på plass umiddelbart, fordi medisinske behov og forsvarlig­ hetsgrunner tilsier det, ikke skal kunne settes på venteliste, sier hun.

Forutsetter mer penger til kommunene For KrF er det avgjørende å få med regje­ ringen på at de årlige bevilgningene til kommunene styrkes som følge av lovfes­ tingen, for å tilrettelegge for en verdig eldreomsorg i alle kommuner. Samtidig

KrF ønsker nasjonale kriterier som sikrer likeverdige tjenester i hele landet vil det være nødvendig å tilrettelegge for en fortsatt offensiv utbygging av antall sykehjemsplasser.

– Tilstrekkelige bevilgninger til kommunene er en forutsetning for en trygg og verdig eldreomsorg, understre­ ker KrFs helsetalskvinne. – Et trygt og helhetlig omsorgstilbud til den eldre skal ikke avhenge av hvor man er bosatt eller av personlig økonomi.

Verdig eldreomsorg er mer enn ­sykehjemsplass Verdighetsgarantien slår fast at ­pleietrengende eldre skal ha en riktig

27

og forsvarlig boform, adgang til å komme ut, trening, legetilsyn, et variert og ­tilstrekkelig kosthold, samtaler om eksistensielle spørsmål, lindrende ­behandling og en verdig død.

– En verdig alderdom når helsen svikter handler ikke bare om tilgang til sykehjemsplass. Plassen er nødvendig, men innholdet i omsorgen er avgjørende for livskvalitet, trygghet og verdighet.

Det er et politisk ansvar å sørge for at verdighetsgarantien oppfylles i alle kommuner, i hjemmetjenestene og på sykehjem, sier hun.

Nasjonale kriterier For å sikre likhet for loven skal det innføres nasjonale kriterier for heldøgns omsorg. Disse kriteriene vil først testes ut i noen forsøks­ kommuner, for å sikre at de fanger opp den enkeltes behov. Etter at disse er evaluert vil de innføres i alle kommuner.

– Kommuner er forskjellige og har innrettet tjenestetilbudet sitt ulikt, men alle pleietrengende skal ha rett til helseog omsorgstjenester på riktig nivå.

Kapasiteten eller manglende ressurser i kommunen kan ikke resultere i at den enkelte ikke får et tilstrekkelig tilbud.

Derfor ønsker KrF nasjonale kriterier som sikrer likeverdige tjenester, understreker Bollestad engasjert.

Forslaget om lovfestet rett til sykehjemsplass er sendt på høring.

Partibygging i Kenya – Nøkkelen er å greie å ta vare på og videreutvikle de menneskelige ressursene, og bruke partiet som et middel for å lykkes, sier KrF-nestleder Dagrun Eriksen.

ANDREAS LØLAND

TARJEI CYVIN, ANDREAS LØLAND

I oktober deltok hun på en rekke semina­ rer med fire partier på fire steder i Kenya, sammen med fylkesleder i Akershus Ingunn Ulfsten, fylkessekretær i Trønde­ lag Tarjei Cyvin og internasjonal sekretær Andreas Løland.

– Vi delte erfaringer fra KrFs arbeid på fylkesnivå, med spesielt blikk på sam­ arbeidet mellom partiorganisasjonen og de folkevalgte. Slik kan sterkere partier på fylkesnivå skape bedre lokaldemokrati og mer lyttende partier, forteller Tarjei Cyvin.

Viktig erfaringsutveksling Politiske partier er en viktig brikke i demokratiet, det merkes særlig når de ikke fungerer. Det kan være at parti­ er ikke evner å lytte til befolkningen eller styres ovenfra av en liten elite på toppen, noe som dessverre er tilfelle i mange utviklingsland og unge demokra­ tier. Ved hjelp av støtte fra Norad jobber KrF derfor for å kunne dele sine erfarin­ ger som politisk parti med partier i Kenya.

Dagrun Eriksen og Tarjei Cyvin holder workshop i Bungoma

– Vi opplevde at våre innspill skapte engasjement, og fikk gode menings­ utvekslinger rundt flere av emnene.

Det gjaldt ikke minst rundt kontakten mellom de folkevalgte og partimedlem­ mene, muligheter for gjenvalg, ungdom i politikken og kvinnenes reelle innflytelse i partiet, sier Ingunn Ulfsten.

Partibygging er avgjørende KrF-erne pekte også på betydningen av spilleregler og strukturer internt i politiske partier.

– Demokrati er en stadig pågående og dynamisk prosess. Det er lettere å håndtere krevende prosesser hvis man blir enige om reglement og prosedyre på forhånd, sier Tarjei Cyvin.

– Denne typen prosesser krever at alle bidrar inn i partiarbeidet. ­Dessverre har partiene en utfordring i at de folke­ valgte som er tilknyttet partiet ikke bidrar, verken med dette eller generell partibygging. Utfordringen var derfor

Fylkessekretær i Trøndelag Tarjei Cyvin

28

tydelig: "Vil du bli gjenvalgt? Da må du bidra til å bygge partiet ditt!”

Ved å styrke noen av sine fylkeslag spesielt, kan partiene bruke disse som modeller som kan eksporteres til andre fylker ved at man kan lære av hverandre internt i partiene.

– Det er godt å se at partiene også ikke bare lytter, men også tar med seg erfaringer og poeng fra det vi deler inn i de interne diskusjonene om deres vei fremover, konkluderer Ingunn Ulfsten.

Sterke partiorganisasjoner I løpet av seminarene ble det klart at det finnes et tydelig ønske og håp blant politikerne om å utvikle enda bedre partiorganisasjoner.

– Partiene har så mange lovende og spennende mennesker, menn og kvinner som våger å stå opp for en større hensikt.

Nøkkelen er å greie å ta vare på og vide­ reutvikle alle disse ressursene, og bruke partiet som et middel for å lykkes i dette, avslutter en optimistisk Dagrun Eriksen.

Ingunn Ulfstein og dr. Temi Mutia, general­ sekretær i Wiper Democratic Movement

Hva er et menneske?

– Ingen får tildelt menneskeverd.

Det er noe vi alle er gitt ganske enkelt ved at vi er et menneske, sa Hilde Frafjord Johnson til Kristendemokratisk Forums årskonferanse 2015.

ERLEND KJÆRNSRØD

Temaet for årskonferansen var det kristne menneskesynet og dets betyd­ ning for politikken. Blant høydepunktene i et innholdsrikt program var Erik Lundes intervju med tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson om betydningen av menneskeverdstanken.

Mennesker med navn Erik Lunde, som er leder for styrings­ gruppa for Kristendemokratisk Forum, påpekte blant annet at ifølge Wikipedia var Hilde Frafjord Johnson den første som tok i bruk ordet «sorteringssamfunn», helt tilbake i 1994 da hun jobbet mye med bioteknologi og etikk. Det er likevel i den internasjonale politikken Hilde har gjort seg mest bemerket.

I utviklingspolitikken blir det ofte mange millioner og milliarder. Hvor viktig er det å se dette som enkeltmennesker og ikke bare tall?

– Jeg har ofte brukt personer jeg kjenner fra tiden i Tanzania som bak­ grunn for mitt engasjement, enten det var mine lekekamerater eller mennesker jeg møtte på mitt feltarbeid senere som var enkeltmenneskene. Det handler om Jacob og Agatha. De har et navn, og de er nevnt ved navn. Det er når du tar navn med at man får frem at politikk handler om enkeltmennesker, så ikke man ser seg blind på statistikk og store tall.

Mennesket har rettigheter Hilde Frafjord Johnson ble i 1997 Norges første og hittil eneste statsråd med titte­ len som utviklings- og menneskerettig­ hetsminister. Ut fra det kristne mennes­ kesynet var det svært viktig for henne å ha med menneskerettighetsaspektet.

God stemning på Kristendemokratisk Forums årskonferanse 2015.

Fra venstre: Hilde Frafjord Johnson, Per Kristian Sbertoli og Emil André Erstad.

– Menneskerettigheter handler om menneskeverd, og det er altså slik at hvert enkelt menneske har de samme rettighetene. Det er ikke forskjell på oss. Og der tror jeg vi har et helt spesielt ­ansvar som kristendemokrater i å foku­ sere på den enkeltes rettigheter.

Spesielt kampen mot apartheid var viktig for Hilde i hennes politiske engasjement i studietiden.

– En av de verdiene jeg tok med meg inn i politikken er at vi alle har samme menneskeverd. Og et av de grelles­ te eksemplene på diskriminering og forskjellsbehandling av mennesker var apartheid-regimet i Sør-Afrika. KrFU var en av de viktigste aktørene i Norge i kampen mot apartheid. Det radikale i det kristne menneskesynet er at vi må slåss mot alle slike systemer.

29

Bistand og integrering Hilde mener to av de store utfordringene for norske kristendemokrater fremover er relatert til flyktningsituasjonen.

– Bistanden må skjermes, for den er avgjørende for å hjelpe de aller fattigste i verden. Investeringer og andre finan­ sieringskilder blir absolutt viktig, men bærekraftmålene til FN kan ikke nås uten økt bistand, poengterte hun.

– Så blir integreringen en nøkkelutfor­ dring. Ahmed, som kommer til min hjem­ by, har det samme menneskeverdet og de samme behovene som det jeg har. Og da handler det om Ahmed, og ikke de 10 000 eller andre store tall. Da er det mulig å åpne hjemmet og invitere Ahmed og kona og de to barna på middag, for de er jo som oss. Det er tankegangen vi må klare å få til for å lykkes med integreringen.

En general takker av Det er aldri lett å hoppe av noe du tror på, men KrFs generalsekretær Knut H. Jahr gjør det likevel.

RAGNHILD H. AADLAND HØEN

MONA HØVSET

Det vil si: Han hopper ikke helt av, men folk gå hjem, heller enn å be dem stå på. til å skille parti og menighet. Som han går fra å være øverste sjef i KrF til å Det handler om å hjelpe folk til å stå i parti må vi begrunne våre b ­ eslutninger bli en ganske alminnelig kommunestyre­ trøkket over tid, sier Jahr. ­samfunnsmessig, sier Jahr. politiker. Det var ikke et lett valg.

Politiker og byråkrat Et åpent og inkluderende parti – Jeg tror på viktigheten av KrF, I noen partier er generalsekretæren I løpet av Jahrs tid har KrF også endret like mye nå som før. Tiden i KrF har vært ­politisk valgt og har en aktiv politisk formålsparagrafene, slik at man nå kun utrolig givende, men hvis jeg skal gjøre rolle, også utad. Slik er det ikke i KrF. krever lojalitet til partiets formål, ikke til noe annet før jeg blir pensjonist, tro og bekjennelse. må jeg gjøre det nå, sier Knut – Jeg tror endringen var H. Jahr (56), generalsekretær KrF har et stort poten­sial blant alle viktig for at vi skal oppfattes i KrF de siste sju årene. som et vanlig politisk parti, Han kom til KrF fra råd­ som ifølge valgomatene er enige med oss hvor alle som er enige i KrFs givningsbransjen, og går politikk skal kunne melde seg også tilbake dit.

– Min rolle er å være synlig blant våre inn og ta ansvar. KrF har et stort poten­ Har ofte bedt folk gå hjem sentrale tillitsvalgte, ikke utad. Jeg har sial blant alle de velgerne som ifølge – Et skifte i generalsekretærrollen bør en politisk rolle i og med at det er jeg valgomatene er enige med oss, men som skje forholdsvis raskt etter et valg, slik som fremmer alle saker for våre politiske likevel ikke stemmer på oss. Vi må få tak i at den nye generalsekretæren kan få organer. Samtidig er jeg en byråkrat som dem. Nøkkelen til vekst ligger i å være et sette sitt preg på neste valgkampanje og først og fremst skal forvalte det som de åpent og inkluderende parti der folk kan partiets strategiske veivalg, mener Jahr. politiske organene har bestemt, sier Jahr. komme utenfra og føle at det er plass til Han stikker ikke under en stol at den dem, sier Jahr. travle 24/7-lederrollen til tider har vært – Hva er det viktigste oppdraget du Han tror Norge går en mer utrygg tid utfordrende både for familien og ham har hatt i KrF? i møte. selv.

– Kulturendring. Det har blitt høyere – Da vil folk søke meningsbærende, – Det beste med å være general­ ­under taket i KrF disse sju årene. Vi har verdiforankrede løsninger. Kristen­ sekretær i KrF har vært å få jobbe fått en kultur for at det i større grad enn demokratiet er svaret på mange av både sammen med et så dedikert team. før er lov å diskutere alt, og det er lov å dagens og morgendagens utfordringer. ­Lederrollen her har ofte gått ut på å be være uenige. Dessuten er vi blitt fl ­ inkere Løsningene finnes i sentrum.

30

Dagrun Eriksen

vil høre fra deg!

– Jeg gleder meg stort over at vi nå er i gang med en ny programprosess i KrF, sier nestleder Dagrun Eriksen. Nå venter lederen av program­komiteen ivrig på dine innspill.

ERLEND KJÆRNSRØD

GUNNHILD SØRÅS/MONA HØVSET

På landsmøtet i mai valgte KrF ny programkomité for stortingsperioden 2017-2021. Komiteen har nå hatt sine to første møter, og komitéleder Dagrun Eriksen synes det er spennende å være i gang med arbeidet.

– Jeg er kanskje litt rar, men jeg må bare si at jeg synes det er så gøy med programarbeid, sier Eriksen og ler.

– Det er noe med at hele partiet kommer sammen i ett stort felles politisk verksted, og at vi sammen skal utvikle den politikken som KrF skal gå til valg på i 2017. Det er utrolig spennende å få være med på, sier hun entusiastisk. Ønsker innspill fra KrF-erne KrFs nestleder håper på mange gode innspill fra alle deler av partiet underveis.

– Jeg vet at det tenkes mange kloke tanker i hele KrFs partiorganisasjon. Så kan ikke jeg love gjennomslag til noen, men jo flere forslag vi får, jo større

sjanse er det for at noen av dem blir gullsaker for KrF. Eriksen mener noe av det vanskelig­ ste for alle i et programarbeid er å klare å tenke langt nok frem i tid.

– Hvordan ser vi for oss KrF-samfun­ net om 20 år? Hvilke tiltak er det vi kan bidra med de neste årene for å virkelig­ gjøre den visjonen vi har for samfunnet?

Vi i KrF må være relevante og ha gode politiske løsninger som folk forstår og som skiller oss ut fra de andre partiene på en positiv måte.

Grundig prosess KrF har en lengre og mer omfattende programprosess enn flere av de andre partiene. Eriksen mener det har sine fordeler.

– Jeg tror noe av det som er bra med å gjøre det slik er at vi får involvert hele partiorganisasjonen på en annen måte, og at vi kan få signaler på en del forslag

tidlig i løpet. Da kan vi få enda mer ­interessante og relevante debatter på landsmøtet, sier Eriksen.

Hun er også innstilt på litt reise­ virksomhet i prosessen.

– Jeg har et håp om at vi også kan ­klare å få reist litt rundt i landet og få tatt imot innspill direkte fra KrF-erne.

Vi må se litt på hva slags muligheter vi har for å få til det på en god måte, men jeg håper vi klarer å få det til, avslutter Dagrun Eriksen.

Har du innspill til KrFs stortings­­program for perioden 2017-2021?

Send det inn til program@krf.no!

Alt som kommer inn dit blir videre­ sendt til programkomiteen, som tar det med seg i sine drøftelser og diskusjoner.

Slik blir programprosessen: I mars 2016 kommer programkomiteen med sitt førsteutkast.

Dette går deretter på en bred høring i partiorganisasjonen der både lokallag, fylkeslag og enkeltmedlemmer kan komme med sine innspill. Disse går så tilbake til programkomiteen som vurderer tilbakemeldingene de har fått og jobber videre med programmet.

Så skal det endelige programforslaget legges frem fra komiteen i oktober 2016. Da blir det ny runde med endringsforslag, og så er det landsmøtet i april 2017 som vedtar programmet.

Programkomiteen består av: Fra venstre: Tore Christiansen, Dag Sele, Ida Lindtveit (KrFU), Dagrun Eriksen (leder), Erik Lunde, Jorunn Hallaråker og sekretær for komiteen politisk rådgiver Erlend Kjærnsrød. I tillegg betår komiteen av Oddbjørg Minos (KrF Kvinner) og Geir Jørgen Bekkevold (stortingsgruppa).

31

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

HVA SKJER?

Velkommen til

KrFs landskonferanse 2016

JANUAR

29. Sentralstyremøte 30. - 31. KrFs landskonferanse

Landskonferansen er årets høydepunkt og KrFs største konferanse.

Møt KrF-ere fra hele landet til inspirasjon, diskusjon og gode samtaler!

FEBRUAR

09. Kontaktmøte med kristne ­organisasjoner

Blant årets innledere er:

MARS

31. Sentralstyremøte

APRIL

22. - 23. Landsstyremøte 23. Samling for fylkesledere 26. Kontaktmøte med miljø­ organisasjonene

Meld deg på før 18. desember og få 200,i rabatt

Ine Marie Eriksen Søreide Forsvarsminister (H)

Geir S. Toskedal Stortingsrepresentant for KrF

Anne Lindboe Barneombud

NY ADRESSE? ELLER VIL DU HA IDÉ DIGITALT?

TID: 30. januar kl 11.00 – 31. januar kl 16.00 STED: Thon Hotel Oslo Airport ved Gardermoen Les mer på krf.no/landskonferansen2016 og meld deg på i dag!

Har du endret postadresse eller e-post? Eller vil du ha Idé i d ­ igitalt format på e-post i stedet for i ­papirutgave i postkasse?

MENER DU AT KRF HAR DEN BESTE POLITIKKEN?

Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00.

Gi en gave for å støtte KrFs politiske ­arbeid.

Din gave bidrar til økt synliggjøring av KrFs saker!

Send kodeord KrF + beløp til 2377 eller klikk deg inn på krf.no/gave

M

Følg Knut Arild Hareide på Facebook

32

1

24

facebook.com/knutarildhareide

Ø M E RK E T ILJ

7 Trykksak 3

9

Knut Arild Hareide Partileder i KrF