Idé 3, 2014

MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI

03/2014

Statsbudsjett med KrF-avtrykk Menneskeverdet er forskjellen Familiers ulike valg

REDAKTØREN HAR ORDET: MONA HØVSET

Det første ­prøvesteinen Det var tydelig at mange journalister enten hadde glemt eller ikke hadde opplevd det som er mest vanlig i norsk politikk, nemlig at en mindretallsregjering skal bli enig om et statsbudsjett med partier i Stortinget.

I åtte år har budsjettet blitt forhandlet fram og a ­ vgjort på bakrommet, utenfor medias ­lys­kastere. Når de rødgrønne la fram sitt budsjett, ble det slik. Derfor har det blitt noen fete typer om krise og forsinkelser, men egentlig er det ganske normalt.

Det betyr ikke at det har vært enkelt.

Det ble tøffe forhandlinger gjennom flere uker, og først rundt kl. 4.00 natt til ­fredag 21/11 fikk KrF borteboerstipendet på plass. En halvtime senere forlot partene ­forhandlingsrommet for siste gang.

Ja, det var unødvendig at vi måtte ta ­såpass mange omkamper fra enigheten i fjor.

Ja, regjeringen kunne med fordel lagt inn 1 % i bistand, slik at KrF og V slapp å bruke forhandlingskraft på det. Begge deler har imidlertid kommet på plass. I tillegg er det solide satsinger på skole og familie, som du kan lese mer om på s. 4.

Ekstra positivt er det at vi klarte å få H og Frp med på å ta imot 500 flere ­kvoteflyktninger, i en tid da verden opplever den største flyktningkatastrofen siden 2. verdenskrig. KrF ville gjerne økt antallet, men det er et steg i riktig retning. Ap la for øvrig ikke inn noen økning i sitt alternative budsjett.

KrF har trukket regjeringen mot ­sentrum og gjort budsjettet både mer sosialt og ­grønnere. Det er det god grunn til å være stolt av.

INNHOLD:

Statsbudsjett med tydelige KrF-avtrykk

Menneskeverdet er forskjellen

– KrF har grunn til å være stolte av resultatet vi har oppnådd. Vi har fått gjennomslag for mye av KrFs ­politikk i budsjettforliket med Venstre og regjeringen, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

– Kristendemokratiet er den beste ­beskyttelsen mot et samfunn som ­graderer menneskers verdi, sier leder i Oslo KrF Erik Lunde. Han har nettopp gitt ut boka ­«Kristendemokrati – et forsvar for det ufullkomne samfunnet».

Les mer på side 4

Les mer på side 12

SIDE 3 Hilsen fra generalsekretæren

Min første jobb: Olaug Bollestad

SIDE 15 Vil ha koordinator før fødsel

SIDE 24 KrF-lue til jul

SIDE 16 Vellykket verveaksjonen

– målet er nådd!

SIDE 26 Biologiske helseforskjeller

SIDE 9 God KRLE-løsning

Sier nei til mer åpent pol

SIDE 17 Jon Lilletuns ærespris

SIDE 28 Vil ha grønt Statoil

SIDE 20 Å bygge partier i kontakt med folket

SIDE 10 KrFs første kvinnelige ordfører

SIDE 29 Nye løsninger i eldreomsorgen

SIDE 22 Tror på utvikling for Kenya

SIDE 14 Lærerikt, hektisk, spennende

og litt skummelt

SIDE 30 Overraskende å bli spurt av Bondevik

SIDE 23 Setter fattige land først

SIDE 31 Hva har skjedd siden sist,

Torbjørg Aalborg?

SIDE 8 – Norge kan ikke være passive

KrF har løsningene for ulike familiers valg Norske familier har ulike behov og ønsker, men spørsmålet er om vi har et godt nok system til å møte de ulike familienes behov. Idé har møtt to familier som har gjort ulike valg og spurt hvordan de vurderer norsk familiepolitikk i 2014.

Les mer på side 18

SIDE 27 Jubilanten: Eirik Lundstein

Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Hildegunn Bernsen, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Hans Kristian Thorbjørnsen Design: straydog.no Tips: Send dine tips til ide@krf.no eller ring 23 10 28 00 Annonser: Kontakt Mona Høvset Tlf 982 87 021 eller e-post til ide@krf.no Trykk: Grøset AS Opplag: 25 200 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad

2

GENERALSEKRETÆR KNUT H. JAHR

Gode KrF-ere!

Det har fra 4. september pågått en ­verveaksjon som hittil har resultert i over 900 nye medlemmer. Her har ­mange av dere bidratt aktivt. Hjertelig takk for innsatsen! Husk også at du ved å være en god KrF-ambassadør i hver­ dagen gjør den aller viktigste jobben for å rekruttere både medlemmer og velgere.

Nominasjon I fylkeslagene er nominasjons­ prosessene snart i havn, og mange gode ­kandidater har sagt ja til å representere KrF på fylkesplan. Nå er det fullt fokus på å få gode KrFlister i kommunene. Det meldes om stor ­aktivitet for å få ­kandidater til å stå øverst på lista. Det viser seg at det er forholdsvis enkelt å få på plass en liste hvis noen har sagt ja til dette.

Glem ikke å tipse nominasjons­ komiteen i din kommune om venner

og kjente du mener bør stå på KrF-lista – eller å melde fra hvis du selv kan tenke deg å bidra.

Kristendemokrati I oktober ble det lansert en bok som heter: «Kristendemokrati – et forsvar for det ufullkomne samfunnet». ­Forfatteren er Erik Lunde, fylkesleder i Oslo KrF, og du kan lese et i­ ntervju med ham i denne utgaven av Idé.

Kristendemokrati er en verdiorientert samfunnsfilosofi Boken gir en god innføring i kristen­ demokratiske verdier, prinsipper og sentrale politiske ideer. Lunde skriver i boken blant annet at kristendemokrati er en verdiorientert samfunnsfilosofi, som setter verdier foran systemer.

Boken ­bekrefter at kristendemokratiet med de tre grunnverdiene, det kristne ­menneskesynet, nestekjærlighets­

tanken og forvalteransvaret er høy­aktuell også i dagens samfunn.

Dette fundamentet gir et meget godt svar på de behov m ­ ennesker som lever i dag – og kommende generasjoner – har for å få et godt liv. Å lese Lundes bok gjorde meg stolt.

I tillegg til å peke på at de kristendemokratiske løsningene er fremtidsrettede, belyser den KrFs røtter, som går langt tilbake, mye lengre enn til 1933.

Hans Nielsen Hauge og T ­ homas Aquinas trekkes fram som to viktige ­inspiratorer, samtidig som prinsipper fra ­kristendemokratiet har sine røtter ­tilbake til før Jesu tid. Boken kan a ­ nbefales på det ­varmeste – og er en ypperlig ­julepresang!

Jeg ønsker dere alle en velsignet jul og et godt 2015. Dette året skal vi sammen gjøre et godt lokalvalg for KrF, s­ amtidig som vi bærer frem KrFs ­kristendemokratiske verdier.

Min første jobb Olaug V. ­Bollestad

Stortingsrepresentant for Rogaland Hva var din første jobb?

Det var barnejobb. Jeg solgte aviser på Stålverket mellom skiftene til ­dagvaktene og kveldsvaktene.

Jeg var bare 7 år, og jobbet med det hver dag fra 1. til 3. klasse. Da måtte jeg slutte fordi jeg fikk 6 timer på skolen og rakk ikke avissalget.

3

Har du fått bruk for noe du lærte id ­ enne jobben senere?

Ja, det har jeg. Møte opp tidsnok, ­planlegge dagen og gjennomføre det du har sagt ja til.

Hvis du ikke hadde jobbet med politikk i dag, hva ville du gjort?

Da ville jeg jobbet med alvorlig syke og døende og deres pårørende.

Jeg kunne også tenkt meg å være pastor!

Onsdag 8. oktober kl. 10.00 Finansminister Siv Jensen går på talerstolen i Stortinget, og legger frem regjeringens forslag til statsbudsjett for Norge i 2015. I stortingssalen sitter KrFs Hans Olav Syversen. Han er leder for finanskomiteen og har allerede begynt å tenke ut hva han skal si til journalistene som venter utenfor.

– Det er noe med balansen mellom skattelette og det jeg oppfatter som kutt for de som har dårligst råd, som vi absolutt må se på. Da snakker jeg om lettelser i toppskatt og

formue, mens det ser ut til at man kutter for uføre som har barn. For meg skurrer det på den sosiale profilen, sier Hans Olav til NRK. – Det er jo klart det er både plusser og minuser, og det blir nok noen tøffe runder før vi er i mål. For oss er det et spørsmål om den sosiale profilen i budsjettet som helhet. Regjeringen ber også om litt bistand for å komme opp på en prosent til verdens fattigste, så den bistanden skal de få, sier han til Aftenposten.

4

Statsbudsjett

med tydelige KrF-avtrykk – Hvis du ser på KrFs alternative budsjett og det vi sa da regjeringens forslag ble fremlagt 8. oktober, kan du hake av en rekke av våre viktigste saker, sier Hans Olav Syversen.

ERLEND KJÆRNSRØD

STORTINGET, MONA HØVSET, HANS KRISTIAN THORBJØRNSEN

Etter hvert ble det derimot klart at man Regjeringens omkamper Noen hovedsaker ikke klarte å komme til enighet. Da ble Etter å ha gitt sine første reaksjoner, Da forhandlingene etter hvert kom i de p ­ arlamentariske lederne for de fire fikk KrF-­erne mer tid til å gå grundigere gang, var det noen saker som ble frem­partiene koblet inn, og drakampene gjennom budsjettforslaget fra regjerinhevet som aller viktigst for KrF. fortsatte. Regjeringen var nødt til å gen. Hans Olav Syversen forteller at noe – Et viktig budskap fra oss hele legge mer penger til satsinger fra de to av det som bidro til frustrasjon var en veien var at den sosiale profilen i sentrumspartiene. Det var heller ikke del saker der regjeringen tok omkamper ­budsjettet måtte bedres. For e ­ ksempel likegyldig hvor de fant inndeketter fjorårets forlik. ning. Det måtte blant annet bli – Det var nok en gang mer sosialt, grønnere og ha en en usosial skatteøkning til Et viktig budskap fra oss hele veien bedre distriktsprofil. norske familier gjennom var at den sosiale profilen i budsjettet ­fjerning av skatteklasse 2, Fornøyd med resultatet måtte bedres og så var det enda en gang – Jeg mener KrF har grunn til fjerning av pressestøtten å være stolte av det resultatet og flere lignende saker. vi har oppnådd. Vi har fått mye gjennom­Dessuten var det også mange smålige var kuttet i barnetillegget i uføreslag for vår politikk, og vi har gjort mange kutt på veldig viktige saker, som for trygden en veldig viktig sak for oss, viktige endringer i regjeringens forslag eksempel handlingsplan mot antisier Hans Olav S ­ yversen. Han trekker som har gjort budsjettet mer sosialt, mer semittisme. også frem satsingen på tidlig innsats i familievennlig og bedre for norske skoleHan forteller at det ble gitt en ­tydelig skolen gjennom flere lærere, styrking elever, sier Knut Arild Hareide. forventning til ­regjeringspartiene om at av ­familiepolitikken og behovet for en – Jeg vil si at hvis du går gjennom omkampene måtte reverseres. ­bedre distriktsprofil. Klima- og miljø­ KrFs alternative budsjett og det vi sa – Jeg er ikke akkurat vant med at profilen måtte også forbedres. da regjeringens forslag ble fremlagt, hvis man er på basar, så må man levere så kan du krysse av en svært høy andel ­tilbake fjorårets gevinster før man får I starten var det Syversen og Kjell av de sakene vi har tatt opp der, være med i dette årets runde, for å si Ingolf Ropstad som forhandlet for KrF, supplerer Hans Olav Syversen. det sånn. supplert med rådgiver Christoffer Sahl.

5

Fredag 21. november kl. 04.30 De parlamentariske lederne ­kommer ut fra forhandlingsrommet på Stortinget. De forteller at de har et forslag til løsning som stortingsgruppene nå skal ta stilling til.

– Jeg kan røpe at skissen inneholder mye bra, sier KrFs partileder Knut Arild Hareide til journalistene som har holdt ut gjennom natten.

– Jeg synes det har vært en god dialog med regjeringspartiene. Det har vært gjort konstruktivt arbeid, sier Knut Arild til TV2.

Tidlig innsats i skolen KrF har det siste året ønsket en storsatsing på tidlig innsats i skolen. I budsjettforliket ligger det inne 200 millioner kroner ekstra som er øremerket flere lærere fra 1.-4. trinn på barneskolen.

– Dette er en god start for en opptrapping av flere lærere til de aller yngste elevene, sier Hareide.

– Mange har snakket om tidlig innsats, men KrF har nå gjort noe med det.

Vi må fange opp de elevene som sliter tidlig, og da trenger vi nok lærere som kan se hver enkelt elev.

Sosial profil KrF har fått mange henvendelser om forslaget om å kutte barnetillegget i uføretrygden. Det er nå kommet tilbake på plass.

– Vi har reddet det behovsprøvde barnetillegget. Dette vil jeg si er en full seier for KrF. Den eneste begrensningen blir at man ikke får mer i barnetillegg når den samlede uføretrygden kommer opp på 95 prosent av tidligere inntekt. Det er viktig for legitimiteten i trygdesystemet.

Vi har vært opptatt av en god sikring

for de uføre, men det er samtidig riktig at man ikke bør få mer i uføretrygd enn man hadde da man var i arbeid, påpeker Hareide.

Han trekker også frem at endringene i overgangsstønaden foreløpig ikke blir noe av, at man har fått til en bedre ordning for uføre med gjeld, og at barnehageplass blir billigere for de med lave inntekter.

– I tillegg har vi redusert regjeringens kutt i formuesskatten, der mye ville gått til de rikeste. I stedet har vi blant annet økt minstefradraget for person­ inntekt, noe som er bra for dem med lav og middels inntekt. Vi beholder også skatteklasse 2 for ektepar som bare har én inntekt.

Mer familievennlig – Vi bruker nesten en halv milliard

6

på å styrke barnehagene. Nå blir det flere plasser som gir økt fleksibilitet i opptaket, og familier med lav inntekt får reduksjon i prisene de betaler. Flere lavinntektsfamilier vil også få tilbud om gratis kjernetid i barnehagen for 4- og 5-åringene sine. Dette er også et godt sosialt tiltak, forteller Hareide.

Det forebyggende arbeidet får også et kraftig løft med budsjettforliket.

– Vi bevilger til sammen 35 millioner kroner til familievern, både i offentlig og kirkelig regi. Det er en solid økning.

– Vi øker engangsstøtten for gravide uten rett til foreldrepenger til drøyt 44 000 kroner. Vi skulle helst fått den enda høyere, men vi har fått til en økning begge de siste to årene, og vil fortsette kampen for å rette opp i denne urettferdigheten, forsikrer partilederen.

KrFs satsingsområder Skole og utdanning

Familiepolitikk

•

•

•

• •

Det settes av 200 mill. til en særskilt satsing på økt lærertetthet i småskolen. KrFs mål er at det skal være maksimalt 16 elever per lærer på 1.-4.trinn og ser budsjettforliket som et første steg i retning av en slik norm. Flere lærere vil sikre tilpasset ­opplæring, ­redusere behovet for spesialundervisning og ­forhindre frafall senere i skoleløpet.

Vi fjerner regjeringens forslag om behovsprøving av borteboerstipendet i videregående opplæring, og forslåtte kutt på folkehøgskoler og studieforbund reverseres.

Det bevilges 10 mill. i kapitaltilskudd til friskoler, og 37,5 mill. til 100 nye stipendiatstillinger.

Studieavgiften for utenlandske studenter fjernes, og det bevilges penger til 500 flere studentboliger.

•

• •

• •

Opptrapping mot full behovsdekning på ­barnehage med ytterligere 207 mill. kroner, gir en samlet ­bevilgning til fleksibelt opptak i 2015 på 307 mill. kroner, noe som vil gi rom for 3400 nye plasser.

Flere familier med lave inntekter får lavere foreldrebetaling i barnehagene. Grensen for inntektsgradering heves fra 400 000 kroner til 473 000 kroner.

Engangsstønaden økes med 5440 kroner til 44 190 kr ved fødsel eller adopsjon.

Den varslede økningen i inntektskravet for ­opptjening av foreldrepenger fra ½ G til 1 G fra 1. juli 2015, gjennomføres ikke.

En opptrapping av familievernet på 35 mill. til ­offentlige og kirkelige kontorer.

Adopsjonsstøtten økes til 1 G.

Sosialt ansvarlig

Bistand og kvoteflyktninger

•

•

•

• •

• •

Dagens ordning med behovsprøvd barnetillegg ­videreføres i 2015. Alle som i dag mottar behovsprøvd barnetillegg vil beholde det. Det innføres et tak på 95% kompensasjonsgrad slik at ingen vil komme bedre ut på trygd enn med den lønnsinntekten de hadde før uførhet.

Uføre med gjeld, som tidligere var omfattet av ­skattebegrensningsregelen, får større ­kompensasjon i overgangsperioden, og situasjonen for denne ­gruppen skal følges nøye fremover.

Regjeringens forslag om innskrenkninger i ­overgangsstønaden faller bort.

Det legges inn 500 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne, og 200 flere plasser for varig tilrettelagt arbeid.

Det blir en utvidelse av gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer i lavinntektsfamilier.

Skatteklasse 2 for ektepar beholdes.

•

Distrikt • • • • • •

Grønt og klimavennlig • • • •

•

I en situasjon med flere pågående humanitære kriser i verden, har KrF fått gjennomslag for å øke bistanden til 1% av BNI, med satsing på utdanning for jenter, nødhjelp og humanitær hjelp, og sivilt samfunn.

I tillegg økes antall kvoteflyktninger med 500.

Det opprettes flere mottaksplasser for enslige ­mindreårige asylsøkere, og regjeringen bes gi en oversikt over den samlede kapasiteten til å ta imot flyktninger i alle landets kommuner.

220 mill til ressurskrevende tjenester i kommunene Regjeringens kutt i skogvern reverseres og det legges inn 220 mill til skogvern og skogplanting Tilskudd til bredbåndsutbygging økes med 60 mill Reiselivsstøtten økes med 20 mill 32 mill til landsbruksforskning Over 100 mill til nye såkornfond

Annet

Det ligger en økt satsing på klima og miljø i budsjettet på nærmere 1,9 milliarder.

Belønningsordning både for kollektivtransport og gang- og sykkelveier økes kraftig.

Bevilgninger til vedlikehold, drift og investeringer på jernbane øker med 500 mill. kroner.

Satsingen på utvikling og bruk av miljøteknologi ­gjennom Enova og Innovasjon Norge får et skikkelig løft.

I tillegg får vi et grønt skatteskifte med økte ­ avgifter på klimagassutslipp, NOx og plastposer som ­motsvares av lettelser i avgiftene for ladbare hybridbiler og biodrivstoff.

•

• • • •

• •

7

For å bekjempe antisemittisme, gis midler til jødisk museum i Oslo og Trondheim, og 3,5 mill til ­opplysningsarbeid i regi av det mosaiske trossamfunn.

Den kulturelle spaserstokken videreføres.

100 mill er øremerket rusarbeid i kommunene 70 mill til flere stillinger i skolehelsetjeneste og helsestasjoner Gavefradragsordningen økes fra 16.800 kroner til 20.000 kroner, slik at du kan gi mer penger til ­frivillige organisasjoner og få skattefradrag for det.

Vi styrker kapasiteten ved Statens Barnehus.

Det etableres egne spesialiserte grupper i politiet i de største byene med både etterforskere og jurister som skal etterforske menneskehandelsaker.

Norge kan ikke være passive – Vår samtid er vitne til en tragisk, væpnet konflikt i Midtøsten, som kan rive i stykker både Syria og nabolandet Irak. Det kan ikke verdenssamfunnet sitte passivt og se på, mener Knut Arild Hareide.

MONA HØVSET

STORTINGET

Voldshandlingene i Midtøsten har skapt tror annerledes blir truet og massakrert. kan stanse ISIL. Norge skal bidra med en ufattelig humanitær krisesituasjon.

Muslimer som ikke er enig henrettes, vel hundre soldater til trening inne i Antall drepte øker. Sivilbefolkningens kristne korsfestes, utlendinger halshugto leirer. lidelser er enorme. Millioner er på flukt. ges. Stein på stein bygges en terrorstat.

– Sikkerheten synes godt ivaretatt, Utfordringene er større enn nabo­­– Dette er ikke bare et ­problem og mandatet omfatter ikke deltakelse i land­ene kan håndtere. for befolkningen og for regionen. kamphandlinger. Det er tidsbegrenset – Vi bidrar derfor til en ­ til ett år, og engasjementet er massiv internasjonal klart forankret i folkeretten, ­humanitær hjelpeinnsats. sier Hareide.

Norge påtar seg et ansvar ved å bidra, Det er en moralsk plikt.

– Ingen må tro at de men et enda større ansvar om vi skulle si nei grunnleggende utfordringene Det lindrer lidelse, men stanser ikke volden, sier KrFs leder. kan løses kvikt og enkelt. Men om vi og andre sier nei til å ISILs brutalitet ­Rekrutteringen av ekstreme islamister bidra, kan ISIL utvide sitt terrorregime, I senere tid har krisen forverret seg. fra andre land, også vestlige land, skaper sivilbefolkningens lidelser kan bli enda Fremmedkrigere har strømmet til fra økt terrorfare internasjonalt. Etter krigsverre og konflikten kan vare enda lenger. mange land for å slutte seg til den tjeneste for ISIL, kan de vende tilbake til KrF vil derfor støtte dette bidraget. Skal ­ekstreme væpnede gruppen ISIL. andre land. Det øker terrorfaren. Det er befolkningen få en bedre framtid, må – ISIL er så brutal at selv terror­ en trussel mot internasjonal sikkerhet, vi både bidra til å stanse ISIL og vi må bevegelsen Al Qaida har tatt avstand understreker Hareide. hjelpe ofrene for konflikten. fra dem. Med stor tilgang til penger, – Vi må alle være klar på at Norge ­krigere og våpen har ekstremistene innMilitært bidrag påtar seg et ansvar ved å bidra, men et ført et skrekkregime i en bit av Syria og Iraks regjering har bedt om hjelp til enda større ansvar om vi skulle si nei, et stort område i Irak. De som tenker og ­trening av landets egne styrker, så de avslutter han.

8

God KRLEløsning – Forslaget til endringer i RLE-faget ­sikrer både kristendommens plass i faget og fagets plass i lærerutdanningen.

Dette er en god løsning for KRLE-faget, sier Anders Tyvand, KrFs utdannings­ politiske talsperson.

I samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF ble det enighet om å endre RLE-fagets navn til KRLE og øke kristendommens andel av faget.

I ettertid har det pågått en dialog mellom avtalepartene om konkretiseringen av avtalen.

Mer lik undervisning over hele landet – Løsningen som presenteres og sendes på høring i dag vil føre til at religionsfaget blir praktisert mer likt over hele landet, og at norske elever får mer

kunnskap om vår kristne kulturarv. Dette følger opp KrFs ønsker og intensjoner for KRLE-faget på en god måte, sier Tyvand.

15 studiepoeng til KRLE-emner Kristendommens andel i faget fastsettes til om lag halvparten. Faget endrer navn til Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). I tillegg øremerkes 15 studiepoeng innenfor PEL-faget, Pedagogikk og elevkunnskap, i lærerutdanningen til KRLE-emner.

– Jeg er veldig glad for at vi har greid å sikre 15 studiepoeng obligatorisk KRLE i lærerutdanningen. Dette fikk vi ikke til under forhandlingene i Nydalen, men jeg er glad for at denne viktige KrF-saken nå kommer på plass. Som følge av dette vil alle lærere i fremtiden ha grunnleggende kunnskap om den kristne kulturarven, økt forståelse for elevenes kulturelle og religiøse bakgrunn, og styrket evne til etisk refleksjon, avslutter Tyvand.

Sier nei til mer åpent pol – KrF har en forskningsbasert alkoholpolitikk, sier Olaug V. Bollestad. – Økt tilgjengelighet gir økt forbruk, og større grad av spontankjøp. Derfor sier vi nei til å ha Vinmonopolet åpent flere dager enn i dag.

Regjeringen foreslår å utvide Vinmonopolets åpningstider til å gjelde flere av de dagene som har vært stengt på grunn av tradisjonelle høytider og

9

merkedager, som jul-, nyttårs-, påskeog pinseaften, samt alkoholsalg fra dagligvarebutikker på valgdager og dager for folkeavstemning.

– Forslaget ble sendt på høring for å få innspill. Og alle de argumentene som er kommet fram i høringen, gjør at også KrF konkluderer med at vi ikke ønsker denne oppmykningen, sier Bollestad.

KrFs første kvinnelige ordfører Borghild Yrkje har vært KrF-ordfører i Tysvær i til sammen tolv år.

Men ingen hvilken som helst ordfører, hun var KrFs første kvinnelige ordfører.

HILDEGUNN BERNSEN

Idé møtte Borghild Yrkje (71 år) på Stortinget mens hun ventet på å delta på Stortingets høytidelige åpning i høst.

Hun har vært med i politikken lenge, men først nå da broren, Geir S. Toskedal, sitter på Stortinget for KrF, fikk hun sjansen til å være med.

HILDEGUNN BERNSEN OG OLAV EGGEBØ AANONSEN

– Ordfører passer best for en mann I dag er det en selvfølge med kvinnelig ordfører. På 1980-tallet derimot, var det ikke alle i Tysvær kommune som syntes det var greit.

– Før jeg ble valgt som ordfører, fikk jeg oppringning fra en kvinnelig

10

parti­felle som sa til meg; Du Borghild, det passer best for en mann å være ordfører. Det gav meg bare kveik, så det brydde jeg meg ikke noe om, forteller hun med et smil. Hun understreker likevel at hun stort sett fikk støtte fra både partifeller og politikere i andre partier.

Det er først i voksen alder jeg har sett at mine foreldre er noe utradisjonelle; med en mor som ­alltid jobbet fulltid og en far som stelte mer ­hjemme.

Det var helt naturlig for meg, forteller hun.

Gunn Marit Lygre, datteren til Borghild Yrkje

Ikke opptatt av kjønnsroller Borghilds karriere beviser at hun aldri har brydd seg om hvilke oppgaver andre måtte mene passer best for menn og for kvinner. Etter kort tid i jobben som lærer, ble hun rektor og har jobbet som det siden, minus de tolv årene som ordfører.

Hun innrømmer imidlertid at hun stusset litt før hun søkte rektorstillingen.

– Da stillingen ble ledig, falt det meg først ikke inn å søke. Men skolesjefen ringte meg og sa at jeg måtte gjøre det.

Jeg snakket med mannen min og spurte – kan jeg søke på dette, går det an? Hva er det den mannen kan, som ikke du kan? kom det fra ektemannen Erling.

– Da jeg analyserte det, fant jeg at det er jo ingenting. Så da søkte jeg og fikk jobben, forteller Borghild.

Borghild har fire barn, men har ikke vært mye borte fra arbeidslivet. Da hun fikk barn første gang, var det kun 12 ukers foreldrepermisjon. Da det fjerde barnet kom, var permisjonen på 16 uker. – Det er alt jeg har vært borte fra arbeidet, sier hun.

Kvinner er for beskjedne Borghild sier selv at små puff og tilfeldigheter har ført henne på den veien hun tok i karrieren, men uten tvil også lysten til å jobbe og ikke ta hensyn til hva andre mener.

– Jeg tror mange kvinner, også i dag, er litt for beskjedne, sier hun. – Jeg pleier å råde kvinner til å spisse budskapet sitt og ikke snakke seg bort.

Men hvordan var det egentlig å vokse opp med en mor som Borghild? Vi ble fristet til å finne ut av dette og tok en prat med datteren Gunn Marit Lygre.

Gunn Marit er nestleder i Rogaland KrF og forteller at hun i oppveksten aldri tenkte så mye over at hun hadde en mor som kanskje var litt annerledes enn mødrene til vennene hennes.

– Det er først i voksen alder jeg har sett at mine foreldre er noe utradisjonelle; med en mor som alltid jobbet fulltid og en far som stelte mer hjemme. Det var helt naturlig for meg, forteller hun.

Oppdro både datteren og sønnene med det samme budskapet Gunn Marit forteller at moren i mange sammenhenger snakket om at alle må behandles likt og brødrene fikk høre det samme budskapet. Menneskeverd og likeverd var sentralt i hennes budskap til barna.

– At alle har lik verdi snakket vi mye om hjemme. Jeg vil si at jeg absolutt har blitt oppdratt til å ikke tenke at jeg har begrensede muligheter fordi jeg

11

er kvinne, og at jeg ikke må la noen se annerledes på meg fordi jeg er kvinne, sier Gunn Marit.

Ingen Barbie-dukker Gunn Marit fikk aldri Barbie-dukker da hun var liten. Borghild mente det var en dårlig rollemodell.

–Det var også noe jeg aldri tenkte på i barndommen. Jeg ønsket meg aldri Barbie-dukke, sier Gunn Marit.

Hun forteller at morens oppdragelse ikke var begrenset til barndommen.

– Senest i går fikk jeg en tale av min mor om at jeg ikke måtte godta å bli behandlet annerledes fordi jeg er kvinne, forteller Gunn Marit og ler.

Som avdelingsleder i kommune­ helsetjenesten der hun jobber med psykisk helsevern, og et aktivt arbeidsog organisasjonsliv, ser vi at Gunn Marit er datter av sin mor.

– Jeg jobber nå med kognitiv terapi og ser at min mor tidlig drev litt kognitiv terapi på meg. Det er noe vi har ledd mye av hjemme, sier Gunn Marit. Fra hun var ganske liten ble hun påvirket til å tenke om seg selv på en måte som åpnet for mange mulige veivalg i livet.

Ikke alt har forandret seg på 30 år Både Borghild og Gunn Marit mener at vi ikke har kommet helt i mål når det gjelder likestilling i Norge.

– Folk går fortsatt rundt med tanker i hodet som skaper disse forskjellene mellom menn og kvinner, sier Gunn Marit som mener det er både gammeldags og begrensende.

I salg nå: Kristendemokrati – et forsvar for det ufullkomne samfunnet Kristendemokratiets vedvarende relevans skyldes viljen og evnen til å verne om det ufullkomne og det som ved første øyekast ikke ser ut

– en hos

ok K j ø p b n f o r ku n de å f KrF og 329,-)

299,(ord

no ww.krf.

Gå til w ken i vår o b ll ti og bes tikk. nettbu

til å være perfekt, skriver Erik Lunde.

Det er utarbeidet et studieopplegg som med diskusjonsspørsmål til hvert kapittel til denne boken. Opplegget egner seg godt til samtale og diskusjon i grupper. Man kan få studieopplegget fritt tilsendt ved å sende en e-post til erik@kristendemokratisk.no.

12

«Boken viser hvilken betydning menneskesynet har i all politisk tenking.

Anbefales varmt til alle gamle og nye kristendemokrater» – Knut Arild Hareide «En sjelden lyskaster. Overbevisende om kristendemokratisk ideologi» – Kristian Hegertun, Vårt Land.

«… en god innføring i kristendemokratisk tenkning. Den får frem både tidløse prinsipper og dagsaktuelle temaer i samme bok, på en måtesom bør vekke interesse hos enhver som tar ideologisk tenkning på alvor» – Ove Vanebo, Minerva

Menneskeverdet er forskjellen – Kristendemokratiet er den beste beskyttelsen mot et samfunn som graderer menneskers verdi, sier leder i Oslo KrF Erik Lunde.

ERLEND KJÆRNSRØD

ZERO

Da Kristendemokratisk Forum ble oppog til på grunn av deres mangler, så vel Avviser tanken om «det perfekte samfunnet» rettet av KrFs sentralstyre tidligere i år, som på grunn av deres egenskaper.»

Lunde refererer i sin bok til historikeren var det Erik Lunde som fikk i oppdrag å Reiser gjerne rundt i landet Eric Hobshawn, som i 1994 ble spurt lede styringsgruppen for forumet, som Lørdag 18. oktober var kristendemokraav BBC om et tap av 15-20 millioner skal være en arena for ideologidebatt i ter fra hele Norge samlet til den aller menneskeliv ville være en akseptabel KrF. ­første årskonferansen i Kristendemopris å betale, hvis man samtidig kunne Ved siden av å være fylkesleder kratisk Forum i Oslo, for å samtale om lykkes med å skape det perfekte fremi Oslo KrF har Lunde skrevet boka kristendemokratisk ideologi og politikk. tidssamfunnet. Historikeren trengte «Kristendemokrati – et forsvar for det – Mitt inntrykk er at de som var her ingen betenkningstid for å svare ja. ufullkomne samfunnet». Han mener det var godt fornøyd, sier Erik kristne menneskesynet er det ­Lunde om konferansen, der som i aller størst grad skiller blant andre tidligere stats­ kristendemokratiet fra alle Kristendemokratiet tar sterk avstand minister Kjell Magne Bondevik andre politiske ideologier. fra tanken om at det går an å skape et perfekt var blant innlederne. Lunde – Det kristne menneskesamfunn her på jorda. påpeker at dette bare er synet har en bærende idé om starten. at alle mennesker, uansett – Vi ønsker i løpet av egenskaper, er skapt i Guds våren 2015 å få til arrangementer – Slike «ja» er livsfarlige. Den bilde med ukrenkelig menneskeverd og rundt om i landet som kan stimulere til typen tanker og ønsker om å skape et umistelige menneskerettigheter. Dette kristen­demokratisk samtale og debatt. ­«perfekt» samfunn har sendt millioner er og blir kristendemokratiets kjerne, ­Nøyaktig hvilken form dette vil få har i graven, og legitimerer fortsatt forfølsier Erik Lunde. vi ikke landet på ennå, men her tar vi gelse, diskriminering, undertrykking og – Dette er det aller viktigste forsva­gjerne imot innspill fra kristendemokrasortering i mange land over hele kloden, ret mot alle former for totalitær ideologi, ter som ønsker å ha et arrangement hos sier Erik Lunde. enten det er kommunisme, fascisme, seg, forteller han.

– Kristendemokratiet tar sterk islamisme eller andre. Felles for disse Lunde har allerede reist rundt til avstand fra tanken om at det går an å ideologiene er at enkeltmenneskers flere fylkeslag og lokallag og fortalt om skape et perfekt samfunn her på jorda. liv ikke er noe verdt hvis de ikke passer boka og snakket om kristendemokratisk Mennesker er i vår natur feilbarlige og inn i det systemet makthaverne vil ha. ideologi. ufullkomne, og derfor blir heller aldri ­Kristendemokrater må derimot alltid stå – Jeg reiser gjerne til KrF-lag som samfunnet vårt fullt ut perfekt. Tvert opp for enkeltmenneskers ukrenkelige ønsker besøk. Det er veldig spennende imot er det et avgjørende prinsipp at verdi. Kristendemokratiet har vært og å se at de kristendemokratiske ideene alle mennesker har det samme menforblir relevant på grunn av viljen og vekker så stor entusiasme og interesse. neskeverdet, på tross av alle våre feil og ­evnen til å verne om det ufullkomne og Jeg tror jo dette er tanker svært mange mangler, utdyper Lunde videre, og viser det som ved første øyekast ikke ser ut nordmenn vil nikke anerkjennende til – til et sitat fra den kristendemokratiske til å være perfekt, påpeker han. både KrF-ere og andre. tenkeren Jacques Maritain: «Vi elsker ikke egenskaper, vi elsker personer; av

13

Lærerikt, hektisk, spennende og litt skummelt – Det store høydepunktet har vært å jobbe med statsbudsjettet og presentere vårt alternative budsjett, sier KrFs to traineer unisont.

MONA HØVSET

MONA HØVSET

I tre måneder følger Maria Moe og Håkon Faarlund Hetland KrFs stortingsarbeid som traineer, en unik mulighet til å få oppleve politiske prosesser og stortingsarbeid fra innsiden.

– Jeg hadde som mål å flytte på en krone, forteller Håkon, som mener målet er innfridd. – Jeg tror jeg har medvirket til å flytte på en krone eller to i alle fall!

Maria har vært sentral i arbeidet med presseheftet, som oppsummerer KrFs hovedsatsinger i sitt alternative budsjett.

– Dette er en jobb der man kan lære veldig mye. Det er utrolig mye viktig som bestemmes her på Stortinget, og som påvirker folk ute. Det gjør også at det er litt skummelt, sier Østfold-jenta.

I jobben for KrFs utdannings­ fraksjon, har Maria blant annet drevet

r­ esearch-arbeid, skrevet notater og leserinnlegg, samt jobbet mye med ­budsjettet. Den siste måneden jobber hun med justisfraksjonen. Håkon jobber med næringsfraksjonen.

– Er du fra Rogaland, er landbruk et område du får beskjed om å følge tett hjemmefra, sier Håkon og smiler.

– Det er mange som følger med på KrF og landbruket.

Lærer etikette Ett av de første møtene Håkon fikk være med på, var med landbruksminister Sylvi Listhaug.

– Tilfeldigvis havnet jeg ved siden av henne, men heldigvis fikk jeg en liten leksjon i forkant om hvordan du skal oppføre deg.

14

Har dere vært igjennom et etikettekurs?

– Noe av det første du lærer er hvor du overhodet ikke skal sitte, hvor du ikke skal gå og hvem du ikke skal sitte ved siden av, forklarer Maria.

Håkon sier han pleier å være flink til å spørre for å forebygge e ­ ventuelle skamfulle opplevelser. Nærings­ fraksjonen har også fordelen av å ha en konsulent som har jobbet på Slottet, og som har gitt unggutten uvurderlig veiledning.

– Det kunne ha blitt mye verre enn det har blitt, forsikrer han. – Jeg har dessuten lært når det er greit å bruke brune sko og når du skal bruke svarte sko. Fram til klokken 18 kan du bruke brune, men etter 18.00 er det svarte sko som gjelder. I viktige møter skal jeg ikke ta feil på dette!

Vil ha koordinator før fødsel – Dersom man tilbyr en koordinator før fødsel til kvinner som venter barn med alvorlig sykdom, vil dette både kunne avlaste den enkelte kvinne og også forberede apparatet i kommunen som skal tilby og tilpasse tjenestene, sier Olaug V. Bollestad.

MONA HØVSET

GUNNHILD SØRÅS

Flere vordende foreldre har stått frem med beretninger om opplevd abortpress når det avdekkes alvorlig sykdom hos barnet de bærer. KrF vil at disse tilbys en koordinator allerede under svangerskapet, som kan bistå den som venter et alvorlig sykt barn.

Reelt valg?

KrFs helsepolitiske talsperson spør seg om kvinner som venter barn med alvorlig sykdom opplever at de har et reelt valg om å fullføre svangerskapet eller ei.

– Det fortelles om helsepersonell som fremstiller det som en selvfølgelighet å skulle avbryte graviditeten fordi det ventede barnet har en alvorlig ­sykdom eller diagnose. Flere viser til at legen har lagt frem statistikker og ­mørke prognoser, og tilbudt seg å ­bestille time for abort før foreldrene selv har uttrykt noe som helst om hva de ønsker å gjøre.

Flere kvinner har de siste årene fortalt om da livet i magen ble stemplet

som «uforenelig med liv», men allikevel valgte å trosse legens mørke prognoser og anbefalinger.

– Som fagpersoner har legen og andre helsearbeidere autoritet og stor troverdighet i møte med den enkelte kvinne og familie. En leges fremlegging av informasjon og videre anbefaling

Enkeltmennesker må settes før tungrodde systemer vil for mange veie tungt i en krevende valgsituasjon, hvor valget kan stå mellom å ta abort eller å beholde barnet.

Bedre veiledning – Den gravide har rett til god informasjon, veiledning og oppfølging. Både for å sikre at ingen opplever abortpress, og for å sikre et støtteapparat rundt blivende foreldre som velger å bære frem et barn med en alvorlig sykdom eller diagnose, forklarer hun.

15

KrF foreslår derfor en koordinator allerede under svangerskapet som kan bistå familien.

– Det er stor belastning for ­vordende foreldre å forholde seg til mange instanser når de venter et barn med nedsatt funksjonsevne. Et viktig tiltak vil derfor være at vi så tidlig som mulig tilbyr støtte og hjelp til den som venter et barn med nedsatt funksjonsevne, og hjelper den enkelte kvinne og familie med å finne frem i systemet. Enkeltmennesker må settes før tungrodde systemer, understreker Bollestad.

KrF har tidligere jobbet for åe ­ tablere en fast koordinator i ­kommunene som skal hjelpe og støtte funksjonshemmede og pårørende i møte med systemet. Tilbud om koordinator er på plass i flere kommuner.

– Vi ser nå behovet for at denne kommer inn tidligere. KrF foreslår derfor at den gravide tilbys en koordinator allerede under svangerskapet.

Vellykket verveaksjonen – målet er nådd!

HILDEGUNN BERNSEN

MONA HØVSET

I høst har mange KrF-ere engasjert seg i å få flere medlemmer til KrF. Vi hadde et mål om få 5 % flere medlemmer i 2014 enn året før. Verveaksjonen er ikke ferdig før Idé går i trykken, men vi er veldig fornøyd med å kunne si at målet allerede er nådd.

Målet for aksjonen var 853 nye ­medlemmer i år, og vi har så langt fått over 900. Dette er takket være alle som har gjort det lille ekstra som skal til for at flere skal melde seg inn i partiet. Det er vi veldig glade for.

Med flere medlemmer får partiet større slagkraft i kampen for våre saker og verdier. Derfor er det så viktig å hele tiden ha fokus på medlemsverving. ­Denne høsten har på mange måter vært en ideell tid for verving. Vi har fått mye medieoppmerksomhet på grunn av KrFs rolle i politikken, og rundt omkring i landet er det fokus på nominasjonsprosesser og planleggingen av ny valgkamp.

Hvordan har vi fått alle disse ­medlemmene? Å skaffe nye medlemmer er en ­utfordring for de fleste organisasjoner i dag. Men erfaringene fra de som har vært ute og vervet hos oss, er at det ofte bare handler om å tørre å spørre.

Det verste som kan skje, er at man får et nei.

Da vi snakket med ververen David Pletten Aasgard tidligere i høst, hadde han alene vervet 29 nye medlemmer.

– Jeg bruker hovedsakelig F ­ acebook som min vervearena. Jeg sendte en ferdigsnekret melding til mange av ­vennene mine og fikk flere ja enn jeg hadde forventet. Trikset er å våge å sende melding, sier David.

Premier til ververne Det er registrert 206 ververe og alle ­disse er med i trekningen av en ­ el-sykkel til verdi av 15 000,- kroner.

Den ­personen som har vervet flest medlemmer får en tur til Oslo for to ­personer med omvisning på Stortinget og lunsj med Knut Arild Hareide. I tillegg er det premier til beste lokallag og alle som har vervet mer enn fem personer får en KrF-drikkeflaske.

Ikke stopp vervingen selv om ­aksjonen er over Det er alltid viktig for KrF å få flere ­medlemmer. Fortsett derfor arbeidet med å spørre de du kjenner som ikke allerede er medlem.

Trenger du argumenter for å overbevise noen om å bli medlem, kan du si: – Som medlem i KrF støtter du et parti som ikke bare er opptatt av verdier som kan måles i kroner og øre.

– Hvis du er opptatt av at vi skal ha et barnevennlig samfunn, bør du bli ­medlem i KrF.

– KrF setter menneskeverdet og valgfrihet i sentrum.

– Hvis du er opptatt av at eldre skal ha en verdig alderdom , bør du bli medlem i KrF.

16

HVORDAN BLI MEDLEM: SMS: Send KrF og e-postadresse på SMS til 26112 E-post: krf@krf.no Post: Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

Jon Lilletuns ærespris På landsmøtet i 2015 deler KrF ut Jon Lilletuns ærespris for første gang. Hvem vil du foreslå som kandidat til denne gjeve prisen?

Jon Lilletun var langt utenfor partiets rekker kjent som en politiker som sto opp for dem som ikke roper høyest på egne vegne. KrF har nå opprettet en ærespris som skal deles ut nettopp på det ­kriteriet.

Prisen skal deles ut i ­forbindelse med KrFs landsmøter til den eller de som på en særlig måte har arbeidet for eller

­ rbeider for mennesker som selv ikke har a en sterk stemme i samfunns­debatten.

Sentralstyret har oppnevnt en ærespriskomité som består av Dagrun Eriksen, Anne Berit Lilletun og Gunnar Husan. De er i gang med arbeidet, og går i disse dager ut med en oppfordring om å foreslå kandidater.

Innen 31. januar kan forslag sendes til komiteens sekretær, organisasjonsrådgiver Honoratte Muhanzi Kashale på epost hka@krf.no. Kandidater kan være både enkeltpersoner og organisasjoner.

Personer som for tiden er aktive i KrF, kan ikke nomineres.

Fikk Kongens fortjenstmedalje KrF-eren Marit Hølland Paulsen fra Stavanger, er tildelt Kongens fortjenstmedalje. Hun har fått medaljen for sitt pionerinnsats for pårørende. Marit er utdannet psykiatrisk sykepleier, og har i en årrekke vært opptatt av mange pårørendes vanskelige situasjon.

I 1998 gikk hun i gang med å bygge opp PårørendeSenteret i Stavanger og ble senterets første daglige leder.

17

Å få senteret i gang, bemanne det med kompetente helse- og sosialfaglige ansatte, og skaffe penger til driften, har krevd utpreget grad av pionerånd, pågangsmot og et sterkt engasjement for pårørendes situasjon.

Vi gratulerer!

KrF har løsningene for ulike familiers valg Mange barn begynner i barnehagen når de er rundt ett år, mens andre ønsker å ha barna hjemme en stund til. Familier har ulike behov og ønsker, men spørsmålet er om vi har et godt nok system i Norge til å møte de ulike familienes behov.

Idé har møtt to familier som har gjort ulike valg.

HILDEGUNN BERNSEN

Flere opptak i året skaper fleksibilitet Matheo er 3 år og går i barnehagen.

I høst startet han i stor avdeling, men har gått i barnehagen siden han var ett år.

Matheo er født i juni og var derfor heldig og hadde rett til barnehageplass.

Moren hans, Martina Baluchova, mener det bør være flere barnehageopptak i året.

HILDEGUNN BERNSEN

– Med bare ett opptak presses foreldre til å styre graviditeten til at fødselen må skje før sommeren er ferdig.

Det var veldig travelt på sykehuset da jeg fødte, og med en komplisert fødsel, hadde jeg hatt behov for bedre oppfølging enn jeg fikk. Det var en fødefabrikk, forteller Martina.

18

I dag må man være født før 1. september for å ha rett på barne­ hageplass året etter.

– Egentlig syntes jeg Matheo var litt for ung til å begynne i barnehagen da han bare var litt over ett år, men hvis vi takket nei til plassen, risikerte vi å måtte vente et helt år før vi fikk plass på ny.

KrF vil:

KrFs politikk

• • • •

Tillitt til at familiene kan ta gode avgjørelser for seg og sine barn, er helt grunnleggende i KrFs familiepolitikk.

— KrF mener vi må ha fleksible løsninger som legger til rette for valgfrihet for familienes ulike behov.

• • • •

Øke kontantstøtten Gjeninnføre kontantstøtten for to-åringer Gjøre det mulig å kombinere kontantstøtte og barnehage Gi alle barn over ett år tilbud om barnehageplass med flere opptak i året Sikre voksentetthet i barnehagene Ha krav til utdanning av personalet i barnehagene Fleksible åpningstider parallelt med innføring av maksimaltid for barn i barnehage Tilby gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer i områder med høy andel av barn med minoritetsbakgrunn

Hvis det i hvert fall var to opptak i året, Svein Tore ser for seg at andre økomener at KrF vil ha ‘kvinnen tilbake til kunne han ha begynt etter jul. Det hadde nomiske modeller også kan gjøre samme kjøkkenbenken’. Hva tenker du om den vært ideelt for oss, sier Martina. nytten, og mener politikernes holdning kritikken?

I mai neste år skal Matheo bli storetil familien er avgjørende.

– Jeg blir provosert på kvinners vegbror og Martina er fornøyd med å slippe – Det er mange måter å løse dette ne. Skal ikke kvinner få ta sine valg, selv å føde midt i rushet om sommeren. Hun økonomisk. Men at politikere har en om valgene er tradisjonelle? Jeg får ofte håper de får muligheten til å vurdere holdning til at foreldre kan ta valg som ros for at jeg valgte å være hjemme fordi barnehageoppstarten basert på barnets er gode for seg og sine barn, er det jeg er mann, men enhver kvinne som behov og ikke samfunnets. velger å være hjemme, bør – Vi har behov for fleksibijo også få samme rosen. Det Det handler ikke om man er mann eller kvinne, handler ikke om man er mann litet når det kommer til barna, sier Martina. eller kvinne, men at man men at man ønsker det beste for sine barn ønsker det beste for sine barn, Ulike valg bør applauderes svarer Svein Tore engasjert.

Svein Tore Marthinsen har viktigste, i stedet for å bestemme hva Svein Tore har engasjert seg i en sønn på fem år, som ikke begynte i foreldrene skal gjøre. Om far er hjemme familie­politikk lenge og får ofte høre barnehagen før han var 2,5 år. Svein Tore eller mor er hjemme er underordnet; at hans valg er et unntak og at det ikke og kona ønsket å ha sønnen hjemme hovedsaken er at man har tillit til menteller, fordi det er så få som gjør det. lenger enn den vanlige permisjonstineskers vurderingsevne og kan sette – Vi har et demokrati som også omden, og valgte derfor en periode med pris på at vi er mangfoldige. Vi må ha et fatter mindretallet. Hovedsaken er ikke kontantstøtte. system som legger til rette for at man hvor mange som velger å være lenger – Jeg følte jeg fikk en helt annen kan ta ulike valg, mener Svein Tore. hjemme, men at vi har et system som kontakt med ham når jeg hadde den dagNoen kritiserer kontantstøtten og gjør det mulig, sier Svein Tore. lige omsorgen over så lang tid, forteller Svein Tore, som var hjemme ett år med kontantstøtte. Å velge å være hjemme med kontantstøtte er ofte et økonomisk valg og mange familier opplever ikke at de har råd til det. Svein Tore mener støtten til de som ønsker å være lenger hjemme, bør økes.

– Jeg er veldig glad for at jeg kunne velge å være hjemme lenger. Etter min oppfatning bør man applaudere at folk gjør ulike valg. Derfor må vi ha et system som legger til rette for det. Å øke ­kontantstøtten er én løsning. Kontantstøtte er faktisk ganske billig for samfunnet, med tanke på det man sparer på barnehageplass, sier Svein Tore.

19

Internasjonal sekretær i KrF, Andreas Løland, generalsekretær i ODM Kenya Magerer Lang'at og nestleder i Rogaland KrF Gunn Marit Lygre.

Å bygge partier

i kontakt med folket – Praktisk erfaring på fylkesnivå i politiske partier er svært etterspurt, sier Alf Rose Sørgaarden, utviklingssjef i KrF. I løpet av en uke i oktober har KrF diskutert effektiv organisasjonsdrift og inkludering av ungdom og kvinner med våre kenyanske samarbeidspartier.

ANDREAS LØLAND

20

KRF

Setter eget arbeid i perspektiv Samarbeidet med kenyanerne er også svært nyttig for dem som deltar fra KrF. Dialogen ga blant annet Jorunn G. Lossius, fylkessekretær i Agder, nytt perspektiv på sin hverdag i Kristiansand.

– Å bruke partikontorene som ­effektive informasjonssentra og kilder til jevnlig politisk aktivitet overfor ­medlemmene våre, er en utfordring også for oss i KrF. Det var nyttig å se hvordan kenyanerne nå starter sitt ­fylkesarbeid i årene frem mot valget i 2017.

En viktig del av samarbeidet er å dele Forberedelsene før møtene og norske erfaringer inn i dette ­arbeidet dialogen underveis, bidro til at med partibygging en selv reflekterte over hvordan en organiserer arbeidet i egne fylkeslag, sier Lossius.

KrFs fylkesrepresentanter Lossius Alf Rose Sørgaarden, som har vært og Lygre delte konkrete erfaringer med i Kenya mange ganger de siste årene, å drive parti på fylkesplan. ser flere positive tegn.

Mer effektive, ideologiske og – Det var virkelig spennende å møte – Flere av partiene vi møtte, viste ­lyttende partier kenyanske kollegaer. Etter grunnloven i stor bevissthet rundt behovet for å Politiske partier i Kenya har tradisjonelt 2010, da det ble etablert et nytt fylkesstyrke organiseringen av partiapparatet. sett hatt lite aktivitet mellom valg. nivå, jobber de nå med å bygge en partiDet etableres nå mer medlemsfokusert De har fungert primært som et transorganisasjon som er til stede på fylkespartiarbeid i fylke etter fylke. Det er portmiddel inn i folkevalgte stillinger. plan og dermed kan ha mer kontakt med selvfølgelig variasjon mellom partiene, Dette synet på partier er såpass utbredt medlemmene. Det er utfordrende, både men den generelle retningen er positiv. at et av partiene faktisk selv ga seg for de nye folkevalgte og de tillitsvalgte Å bringe representanter fra kalle­navnet «bussen» i valget i 2013. i partiene. Det må etableres nye arenaer ­nasjonalt og regionalt nivå i partiene ­Problemet er at kontakt med parti­ for koordinering og bestemmelse internt sammen for å bygge demokratiske medlemmer da blir poengløst, siden i partiorganisasjonen, alt kan ikke styres ­partier har også en verdi i seg selv, man ikke trenger dem før ved neste fra nasjonalt nivå, sier Gunn-Marit Lygre. ­mener Sørgaarden. valg. Valg av parti har også i stor grad Hun delte av sine erfaringer som – I et samfunn der motsetningene vært basert på stammetilhørighet eller nestleder i Rogaland KrF, og dynamikken mellom grupper kan være store og ødepersoner. mellom fylkeskontor, folkevalgte og leggende, er det viktig at tillitsvalgte og – Heldigvis er partiene selv bevisste partiet nasjonalt. folkevalgte får muligheten til å møtes. på utfordringene. De ser også behovet – Vi har hatt møter med 4 forskjellige partier i 4 forskjellige fylker i Kenya, og møtt til sammen nesten 100 tillitsvalgte. Det har vært veldig flott å møte så ­mange lokale politikere som engasjerer seg i å utvikle partiarbeid, sier Sørgaarden.

For ett år siden kunne KrF og partiene lansere den første håndboken for politiske partier i Kenya, og i oktober reiste Sørgaarden sammen med Jorunn Gleditsch Lossius, fylkes­ sekretær i ­Agder, Gunn-Marit Lygre, 2. nestleder i ­Rogaland KrF, og internasjonal sekretær Andreas Haug Løland, for å følge opp KrFs demokratiutviklingsprosjekt i Kenya, som vi har skrevet om i ­tidligere utgaver av Idé.

for å bygge mer robuste partier som også fungerer mellom valg, forklarer Sørgaarden.

– En viktig del av samarbeidet er å dele norske erfaringer inn i dette ­arbeidet med partibygging. Vi understreker likevel alltid at vårt bidrag er å dele våre erfaringer i KrF, både positive og negative, så må partiene selv finne sine egne løsninger. Det er de som «kan Kenya».

Fakta om KrFs Kenya-prosjekt: • •

KrFs Kenya-prosjekt startet i 2011 og er støttet av Norad.

Gjennom styrket administrasjon fra prosjektet, øker partienes evne til kontakt med medlemmer og internkommunikasjon.

Jorunn Gleditsch Lossius deler sine erfaringer som fylkessekretær i Agder.

21

Tror på utvikling for Kenya – Kenya er et land med store forskjeller mellom fattige og rike, men jeg opplever også at det er gode muligheter for en positiv utvikling fremover, sier fylkesleder i Aust-Agder KrFU Erlend Gunstveit.

ERLEND KJÆRNSRØD

ANDREAS HAUG LØLAND

­veldig avhengige av arbeidsgiveren sin.

– Men det er tross alt godt å se en ­arbeidsgiver som forstår betydningen av å bygge samfunnet rundt bedriften, og at dette er viktig for bedriftens lønnsomhet. Jeg har fått en sterkere bevissthet om Fairtrade som en positiv ordning etter å ha sett effektene på nært hold, sier Lykke.

KrF-erne (fra venstre) Erlend Gunstveit, Emma Løvaas Akyeampong, Geirmund Lykke og Gunn Marit Lygre sammen med representanter fra det kenyanske utenriks- og handelsdepartementet.

I begynnelsen av november var åtte KrF-ere på studietur i Kenya for å lære mer om handel og utvikling i fattige land. Der møtte de ulike aktører innenfor landbruk, næringsliv, menneskerettigheter og kenyanske myndigheter, som ga KrF-erne nyttig bakgrunnskunnskap om hvilke muligheter og utfordringer de fattige landene har når norsk handelspolitikk skal debatteres etter stortingsmeldingen om handel, som kommer til våren.

Besøkte Fairtrade-farm – Jeg synes det var veldig interessant å besøke Fairtrade-farmen med rose­ produksjon, sier Geirmund Lykke.

– Ikke minst gjelder det de enorme dimensjonene over rosedyrkingen.

Den farmen vi besøkte tilsvarte om

lag 53 fotballbaner under drivhus, og var bare en av mange rosefarmer i området, forteller Lykke som til vanlig er kommunalråd og gruppeleder for KrF i Trondheim.

– For meg var det givende å se alle velferdstiltakene som var kommet i stand for arbeiderne som følge av den lille ekstraprisen vi betaler for Fair­tradevarene. Midlene fordeles av arbeiderne og ledelsen i fellesskap. Blant annet fikk vi se et renseanlegg for drikkevann, en liten mølle der de ansatte kunne kjøpe rabattert mel, og det var også bygget skolebygg og et helsesenter for mødre i området rundt farmen.

Lykke påpeker at mange av disse ­tjenestene, som helse og skolegang, er det ideelt sett det offentlige som burde ta hånd om, fordi de ansatte kan bli

22

Utfordringer og muligheter Erlend Gunstveit er fylkesleder i Aust-Agder KrFU. Han sitter igjen med et inntrykk av Kenya som et land med enorme forskjeller mellom fattig og rik.

– Kenya er nå definert som et middel­ inntektsland, men nesten halvparten av Kenyas befolkning lever fortsatt under den absolutte fattigdomsgrensen på 1,25 dollar om dagen. Det er dramatisk, og de er jo like fattige selv om landet som helhet har hatt en økonomisk utvikling.

Enkelte beregninger har indikert at 8 familier eier nesten 50 prosent av Kenyas samlede formue. Med det som bakteppe, blir det ekstra viktig å sørge for at økt handel og økonomisk vekst også fører til bedre levekår for hele befolkningen, og ikke bare for enkelte grupper, forklarer KrFU-fylkeslederen.

– Det som gjør meg optimistisk, er at mange av de aktørene vi traff fortalte om en økt vilje hos rettssystem, organisasjoner og befolkning om å bli kvitt korrupsjon, bedre arbeidsforhold og bruke handel som et redskap for å bekjempe fattigdom. Derfor er det viktig at det internasjonale samfunnet reagerer med samarbeidsvilje og tillit, sier Gunstveit.

Setter fattige land først – Vi vil at bærekraftige utviklingsmål skal utformes på fattige lands premisser, sier Cecilie Flatnes, og har hele KrFUs landsmøte med seg om kravet.

OLGA MARIE BRATHAUG

Cecilie Flatnes på Ungdommens Nordiske Råds årlige sesjon.

KRFU

Hvorfor er dette så viktig?

– Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for at ­kommende generasjoner skal få dekket sine behov, forklarer Flatnes, som er tidligere ­medlem i KrFUs internasjonale utvalg.

– Vesten har beveget seg i en ­retning som går på bekostning av fattige land, blant annet med store utslipp av CO2. Det fører til dårlige forhold for fattige bønder fordi temperaturen i landet øker i takt med CO2-utslippene.

Jorda blir til slutt ikke egnet for dyrking.

Et godt mål for bærekraftig utvikling på fattige lands premisser er derfor å få ned CO2-utslippene, sier Flatnes.

Nye tusenårsmål FNs tusenårsmål er åtte konkrete mål for bekjempelse av fattigdom som skal nås innen 2015. Disse har a ­ llerede gitt gode resultater, og nå skal medlems­landene utvikle nye mål. På Rio+20-­konferansen i juni 2012, ble det enighet om at en ­arbeidsgruppe i FN skal fremlegge forslag til nye mål for bærekraftig utvikling.

Norge deler plass med ­Danmark og Irland i denne arbeidsgruppen.

– Vi krever at Norge er tydelig på at målene som blir utarbeidet er til fordel for utviklingsland, understreker Flatnes.

Ungdommens Nordiske Råd Det samme kravet ble vedtatt gjen­nom en resolusjon på Ungdommens Nordiske Råds (UNR) årlige sesjon.

– Nå står ungdomspolitikere fra hele ­Norden samlet om å gjøre det på den ­måten vi foreslår, forteller Flatnes fornøyd.

En dag på KrFU-kontoret – Dette ga mersmak! sier Philip Torp Nilssen (15). På OD-dagen hadde han jobb som assistent for KrFU-­ leder, Emil André Erstad.

Philip Torp Nilssen går i tiende klasse på Holmlia skole. På OD-dagen i år jobbet han på kontoret til KrFU.

Philip Torp Nilssen var Emil André Erstads assistent for en OD-dag.

23

Resolusjonen kan du lese på KrFU sin hjemmeside, skann QR-koden for å komme direkte inn på siden.

Operasjon Dagsverk (OD) er en årlig solidaritetsaksjon arrangert av, med og for ungdom. Aksjonen er underlagt Elevorganisasjonen.

– Grunnen til at jeg valgte å søke på denne stillingen, var fordi den utmerket seg som en spesiell arbeidsplass. Tenk å skulle få jobbe med en ekte politiker, sier Nilssen.

Philip fikk mange viktige arbeidsoppgaver.

– Min oppgave var å finne saker hvor partiet kunne uttale seg, ringe til journalister og prøve å uttale meg slik at vi kunne komme på. Det endte med at vi klarte å få Emil på trykk i NRK Ytring, sier Nilssen.

KrFU-lederen var fornøyd med assistenten.

– Philip er en veldig dyktig og kul gutt som imponerte oss på k ­ ontoret.

Han er hjertelig velkommen til å ­engasjere seg i KrFU.

Hjernen bak hjerte-lua Hildegunn Bernsen, informasjons­rådgiver i KrF, er den som har hatt ideen om å lage en KrF-lue, og har laget mønsteret.

– Jeg vet det er mange flere enn meg som liker å strikke, spesielt nå rundt jul. Derfor tenkte jeg det kunne være kjekt med en egen KrF-lue, sier hun.

24

Hvorfor valgte du å ha et hjerte på lua?

– KrF har et hjerte i logoen og nestekjærlighet er en helt grunnleggende verdi for oss, så jeg tenkte det kunne passe fint. Også gjør utformingen av hjertet at alle kan gå med luen, ikke bare KrF-ere.

KrF-lue til jul KrF presenterer nå KrF-luen som du selv kan strikke.

Den er myk og varm, og passer p­ erfekt som j­ ulegave – enten du er KrF-er eller ei!

HILDEGUNN BERNSEN, GUNNHILD SØRÅS

Strikkeoppskrift: Størrelse: Onesize til voksen Garn: Carpe Diem fra Lang Yarns i lys grå og gul Fremgangsmåte: Legg opp 84 masker på rundpinne 4,5.

Strikk en vrangbord med en rett og en vrang til arbeidet måler 3 cm.

Bytt til rundpinne 5 og strikk en omgang rettstrikk mens det felles 6 masker jevnt fordelt. Strikk så rettstrikk til hele a ­ rbeidet måler 26 cm, eller så høy du ønsker at luen skal være.

Avslutt med å strikke to masker rett sammen hele omgangen. Gjør dette to omganger rett etter hverandre.

Klipp av garnet og tre det gjennom de gjenstående maskene. Snurp igjen og fest tråden på vrangen.

25

Brodering av KrF-hjertet Broder hjertet med maskesting rett over vrangborden. Er du usikker på hvordan det gjøres, finnes det tegninger og ­videoer av maskesting på nettet.

Biologiske helseforskjeller Statssekretær i Helse- og Omsorgsdepartementet Lisbeth Normann, KrF Kvinners leder Mariam Rapp og forsker Jeanette H. Magnus

– Vi må opp-prioritere forskning og undervisning på biologiske forskjeller, og vi må få en forskningssatsing på kvinnehelse. Det var leder av KrF Kvinner Mariam Rapps tydelige melding på årets kvinnekonferanse. ÅSE W. NILSSEN

MONA HØVSET

Hvert år arrangerer KrF Kvinner og KrF en kvinnekonferanse. I år sto kvinners helse og kjønnsforskjeller i sentrum.

– Kvinners anatomi og biologi er interessant utover evnen til å føde barn. Kvinner har lavere kroppsmasse, mindre organer, redusert blodgjennomstrømming og høyere fettprosent enn mannen. Hormoner påvirker opptak, ­omdanning og utskillelse fra kroppen.

Det fører til kjønnsforskjeller, forklarer Rapp. – Kvinnehelse er derfor svært medisinsk og politisk aktuelt i 2014.

En av innlederne på konferansen var statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Lisbeth Normann. Hun fremholder at regjeringen har som mål å inkludere kjønnsperspektivet i alle virksomheter der dette er relevant, og å rette særskilt oppmerksomhet mot lidelser som kvinner eller menn har.

Helseforskning og helsetjeneste må alltid ha et livsløps- og kjønnsperspektiv, påpekte forsker Jeanette H. Magnus.

– Vi må anerkjenne og integrere i forskning og utvikling at mennesket påvirkes av kjønn, roller og funksjon i samfunnet. Nåværende helsepraksis må innrettes mot et slikt ståsted.

Landsmøte i KrF Kvinner Aktive KrF Kvinner i sitt 67. organisasjonsår avholdt landsmøte 26. november, med stort engasjement, god stemning og inspirerte politikere. Behovet for aktivt likestillings- og kvinnearbeid i dagens samfunn var et sentralt tema.

I sin tale til landsmøtet, tok hun til orde for blant annet ny politikk i bekjempelse av kriminalitet mot barn, ny familie­ politikk og solidaritet.

– I Norge krenkes menneskeverdet hver dag, blant annet knyttet til vold mot barn. Det er på tide med ny familie­ politikk med utgangspunkt i barnets behov, i en tid der i hovedsak begge foreldrene jobber fulltid. Det er riktig tid for KrF-kvinnepolitikk, sa hun og viser til

26

forslaget om 6 timers dag for småbarnsforeldre og forslag om utvidet foreldrepermisjon til barnet er 1,5 år.

– Vi ønsker en solidarisk politikk, sa Rapp og mente det er riktig å gjeninnføre barnetillegget i uførepensjon, foruten å beholde en solidarisk skatteog fordelingspolitikk.

På landsmøtet ble Mariam Rapp fra Troms gjenvalgt som leder i to nye år.

Som ny 1. nestleder valgte landsmøtet Marita Moltu fra Hordaland og ny 2. nestleder ble Ann Kathrine Skjørs­hammer fra Oslo.

I sentralstyret for øvrig ble følgende valgt: Bente Groven Syversen (Oslo), Reidun Vigestad Berge (Møre og Romsdal), Irene Solli (Vest-Agder) og Unni Sirevåg Lende (Rogaland).

Jubilanten: Eirik Lundstein I KrF arbeider det mange personer du ikke ser i aviser og på TV, men som er helt avgjørende for at partiet skal gå rundt. Mang en lokallagsleder og kasserer har i løpet av de siste ti årene fått god hjelp av Eirik Lundstein med å forstå medlems­systemet, skrive ut medlemslister eller andre ting.

23. november fylte den hyggelige og velvillige ­medlemskonsulenten 60 år, og det synes han i g­ runnen er helt greit.

ERLEND KJÆRNSRØD

ANDREAS LØLAND

Hvordan er det å fylle 60 år?

Det er helt greit å bli 60. Jeg føler meg som 30 og har fortsatt mye spennende og utfordringer foran meg. 60 er litt mer enn 50, men det er langt igjen til 70.

Hvordan var ditt ungdomsopprør?

Mitt ungdomsopprør var ikke så voldsomt.

Det var langt hår, slengbukser og rockemusikk på høyt volum.

Hva opprører deg i dag?

Urettferdighet. Et tydelig eksempel i dag, er krigen som pågår i Syria, der mer enn 200 000 syrere er blitt drept siden borgerkrigen brøt ut i 2011, uten at verdenssamfunnet har klart å stoppe den.

Hva er ditt beste KrF-minne?

Det må være turen med landskontoret til Kenya høsten 2008. Menneskene, naturen og dyrelivet var en flott opplevelse. Også gjorde besøket i slummen i Nairobi et sterkt inntrykk.

Hva er det viktigste du har lært?

Det er mye, men familie og venner er viktig.

Det å ha en jobb å gå til og et godt arbeidsfellesskap. Det har vi på landskontoret i KrF.

27

Vil ha grønt Statoil – Tiden er overmoden for å skyte fart i satsingen på fornybar energi.

Vi må tenke smartere og finne nye innfallsvinkler, sier Dag Inge Ulstein og Knut Vindenes i Bergen KrF. ERLEND KJÆRNSRØD

KARL ÅGE HOLM OG VEGARD JOHAN OLSEN

Kampen for et grønnere og mer miljøvennlig samfunn trenger nye grep for en mer miljøvennlig energiforsyning.

Bergen KrF ivrer nå for et nytt nasjonalt energiselskap som skal arbeide utelukkende med ny fornybar energi, Greenstat.

– Vi trenger en sterk nasjonal aktør på ny fornybar energi. Et nytt selskap med mandat til å jobbe kommersielt, teknologisk og samtidig fronte arbeidet med å få etablert bedre rammebetingelser, sier Dag Inge Ulstein, tidligere KrF-byråd i Bergen.

– For KrF er fornybar energi først og fremst avgjørende for å oppnå våre helt essensielle klimamål. Samtidig ser vi også store næringspolitiske muligheter ved å satse offensivt. Her må Norge som energinasjon være på banen, og vi tror et eget dedikert selskap er best egnet til dette.

Mange former for fornybar energi Knut Vindenes, som er leder for

­ æringspolitisk utvalg i Bergen KrF, n forteller at det nye energiselskapet skal drive med havvindkraft, solkraft, vindkraft på land, småkraft, geotermisk energi, bølgekraft, tidevannskraft og avfall. Vanlig vannkraft, skal fortsatt ivaretas av Statkraft, som i dag.

– Vi tror at en av fordelene med ­etablering av et nytt selskap er at Greenstat vil kunne tiltrekke «grønne» investorer langt enklere enn Statoil og Statkraft. En liten organisasjon vil også kunne opptre langt mer dynamisk enn gigantene Statoil og Statkraft, noe som vil ha stor betydning, utdyper Vindenes.

– Greenstat vil kunne overføre de best egnede metodene, teknologiene og kompetansen fra etablerte bransjer som offshore og maritim sektor over til fornybar energi, forklarer han.

Støttes av KrF på Stortinget Både Ulstein og Vindenes er glad for at Knut Arild Hareide og KrFs stortingsgruppe også har fattet interesse

28

for i­ deen. I KrFs forslag til alternativt statsbudsjett ble det satt av 10 millioner kroner til oppstartsmidler for Greenstat.

– Vi synes det er veldig fint at KrF på Stortinget ser verdien av å satse på en slik sterk nasjonal aktør fremover.

Greenstat er ikke noen «quick fix», men et slikt selskap kan gi oss et nasjonalt løft og betydelig økt momentum i sats­ ingen på fornybar energi, sier de.

Greenstat er etablert på initiativ fra forskningsinstituttet Christian Michelsen Research, som har uttrykt stor takk til KrF for støtten. Instituttet er lokalisert i Bergen, og de to lokale KrF-erne ser gjerne at det nye selskapet også får hovedkontorer i Bergen.

– Vi i Bergen KrF vil at Bergen skal bli Innovasjonsbyen med stor I, og en viktig del av dette handler om å være hovedstaden for fornybar energi med all den innovasjon, forskning og vekst dette innebærer, avslutter Dag Inge Ulstein og Knut Vindenes.

Nye løsninger

i eldreomsorgen – Vi må tenke nytt og fremtidsrettet både om sykehjemsplasser og om hjelp i hjemmene, sier KrFs nestleder, Bjørg Tysdal Moe. MONA HØVSET

OLAV EGGEBØ AANONSEN

Det har blitt avdekket at den rød-­ til. Dette er hjelp til selvhjelp, som vil Økt innsats i hjemmet grønne regjeringens løfte om 12.000 være til det beste for de fleste. Derfor Men trenger Norge 12.000 nye sykesykehjems­plasser bare resulterte i må disse tilbudene videreutvikles, sier hjemsplasser? spør hun.

567 nye plasser. I kjølvannet følger Tysdal Moe. – Vi vet at det i dag er ventelister ­debatten både om politikere som lover til sykehjem. Samtidig viser nyere for mye og om det egentlig er behov ­erfaringer at ved å gi økt innsats i Fokus på innhold for så mange som 12.000 nye syke­ ­hjemmet etter sykehusopphold, kan I forrige Stortingsperiode var KrF med hjemsplasser. ­flere eldre bo hjemme lenger. Det er på å innføre en verdighetsgaranti i – Å love investeringstilskudd ­eldreomsorgen, som skal sikre til 12.000 sykehjemsplasser, grunn­laget for et godt tjeneste­ Dette er hjelp til selvhjelp, uten samtidig å love tilsvarende tilbud for eldre. økt driftsstøtte, var et ganske som vil være til det beste for de fleste – Vi bør se til Nederland og lære dårlig tilbud til ­kommunesektoren, av det de har gjort for personer ­påpeker KrFs varaordfører i med demens. De har bygd egen Stavanger. – En sykehjemsplass koster interessant å merke seg utviklingen i inne­lukket og trygg demenslandsby med i drift rundt 800.000 kroner i året. en bydel i Oslo. På St. Hanshaugen har om lag 150 beboere, hvor demente bor Dette dekkes ikke full ut av overføringene behovet for sykehjemsplasser blitt i små grupper på 6 - 8 personer i hver fra staten og egenbetalingene. Dermed ­redusert fra 190 til 130 etter to års boenhet. I demenslandsbyen kan de gå får kommunen økte nettoutgifter når ­satsing på hverdagsrehabilitering. trygt i butikk, til frisør, til fotpleie og en bygger flere sykehjemsplasser.

60 plasser er rett og slett trent vekk! på fritidsaktiviteter uten at personalet Langt fra alle kommuner evner å påta – I Stavanger er vi nå i full gang trenger å fotfølge dem. Denne boformen seg slike økte kostnader når det samtidig med å innføre samme metode, slik at gir trygghet og verdighet, nettopp det ­kommer andre pålegg fra staten som personer med stort hjelpebehov etter som ble lovet da verdighetsgarantien ble øker ­utgiftene til kommunene. et sykehusopphold, skal få mulighet til vedtatt i Stortinget. opptrening hjemme. Det tar tid før en oppnår slike resultat som Oslo kan vise

29

Overraskende å bli spurt av Bondevik – Det var ganske overveldende da Kjell Magne Bondevik spurte meg om å bli stabssjef i sin regjering i 1997, men jeg er glad jeg sa ja, sier Kari Husøy.

Etter jul blir hun pensjonist etter et langt liv i politikken.

MONA HØVSET

MONA HØVSET

Hun har vært leder i Akershus KrFU, Korvald var da partileder, og trengte ordninger. Og hun er en varm forsvarer rådgiver i KrFs stortingsgruppe, sittet i bibliotekaren til å jobbe med et politisk for den nordiske velferdsmodellen. kommunestyret i Bærum, vært stabssjef arkiv for partiet og stortingsgruppa.

– Den er viktig å ta vare på. Jeg for statsminister Kjell Magne Bondevik i Kari ble etter hvert politiske rådgiver har lite sans for et system der alt er to regjeringer, og leder for KrFs ansatte på Stortinget. Da Kjell Magne Bondevik behovsprøvd. Behovsprøving kan være på Stortinget, for å nevne noe. Nå nærble statsminister i 1997, ble hun bedt greit på noe, men ikke alt egner seg. mer det seg tid for pensjon og roligere om å bli hans stabssjef og leder for de Noen av de store ordningene bør være dager. politisk ansatte i regjeringen. universelle, som pensjon og barnetrygd.

– Jeg tror det skal bli litt Kostnaden er jo den samme godt, sier Kari, selv om hun vil ved å ha barn, enten du tjener savne det pulserende livet. mye eller lite, påpeker hun.

Bondevik ville ha allroundere som kunne – Og menneskene, selvfølgelitt om mye, og det tror jeg kan ha medvirket ­– Hovedutfordringen med lig. Men hvert fjerde år slutter behovsprøving er å finne den til at han valgte meg. folk en har jobbet for i mange rettferdige grensen, hva med år, så en venner seg til det. de som er én krone over?

Sånn er dette livet og gamet.

Selv om pensjonstiden Sånn blir det med meg også.

– Det var sjokkerende å bli spurt. nærmer, er det ingen tvil om at det poliSnart er jeg glemt, sier hun og ler.

Jeg vet enda ikke hvorfor han spurte tiske engasjementet fremdeles er stort. meg, sier hun lurt. – Bondevik ville ha Men Kari Husøy ønsker ikke å bli noen Fra bibliotekar til stabssjef allroundere som kunne litt om mye, og syvende far i huset av den grunn.

Det var i 1978, mens Kari Husøy jobbet det tror jeg kan ha medvirket til at han – Jeg har prøvd å avvenne meg den som skolebibliotekar at hun ble headvalgte meg. Men jeg har ikke spurt ham. siste tiden ved ikke å blande meg inn så huntet av KrF. mye, sier hun. – Jeg kommer bare til å – Kontordamen kom oppglødd og Forsvarer for den nordiske modellen sende tekstmeldinger hvis jeg blir sa det var Lars Korvald i telefonen.

Som utpreget realist, har Kari jobbet veldig irritert.

KrFs tidligere statsminister Lars mye med pensjonsspørsmål og trygde-

30

HVA HAR SKJEDD SIDEN SIST,

TORBJØRG AALBORG? Da KrF kom i regjering i 1997 fulgte mange av stortingsrådgiverne med inn i regjeringsapparatet.

Torbjørg Aalborg var den som ble hentet inn som sekretariatsleder og fikk oppdraget med å lede de ansatte i stortingsgruppa i de påfølgende og spennende årene med KrF i regjering. Nå er det ni år siden den siste Bondevik-regjeringen gikk av, så hva har da Torbjørg gjort siden sist?

ERLEND KJÆRNSRØD

VIRKE

Hva husker du best fra din tid i politikken?

Hva har du gjort «siden sist», og hva gjør du nå?

Det øyeblikket jeg husker som skjellsettende, var da jeg som nyslått sekretariatsleder for KrF på Stortinget, satt på statsministerens kontor sammen med statsministeren, KrFs statsråder, parlamentarisk leder, generalsekretær og tok de aller, aller første drøftingene om hvordan statsbudsjettet for neste år skulle se ut. Jeg måtte klype meg i armen, og husker at jeg sa til meg selv: Nå er du voksen! Husk at jeg kom rett fra nattevakt på Oslo legevakts akuttmottak for voldtatte, da jeg begynte på Stortinget. Overgangen og kontrastene var store.

Da jeg sluttet på Stortinget, dro jeg rett til Kairo i Egypt og arbeidet hos Moder Theresa-søstrene i 1 ½ år med å ta meg av forlatte babyer i en av Kairos store søppelbyer. Det var givende.

Jeg ble så hentet til en jobb i Hovedorganisasjonen Virke som direktør for feltet helse, utdanning, kultur og frivillige organisasjoner, og der er jeg enda.

Hva er det som har inspirert deg til å gjøre de yrkesvalgene du har gjort?

Hva er det viktigste du lærte i løpet av disse årene, og har du hatt bruk for dette senere?

Jeg har alltid valgt jobber jeg har hatt lyst på. Det har vært min røde tråd. Jeg er vokst opp i et KrF-hjem der det var høyt under taket, og der menneskeverd og rettferdighet både nasjonalt og internasjonalt sto veldig sentralt. Dette har nok ført til at jeg velger arbeidsplasser der jeg kan kjempe for disse verdiene – på ulikt vis. Jeg ser det er langt mellom Moder Theresa og direktørjobb i Virke. Men det er en rød tråd der, altså!

Jeg lærte at politikk handler om vilje. I perioder jobbet jeg tett på Jon Lilletun. Han nektet å bøye seg for argumenter om at byråkratene i Finansdepartementet sa at noe ikke gikk an.

De kan hvis vi sier at de skal, mente Jon, og det har jeg lagt meg på minne. Det er altfor lett å bøye seg for regelverk og tradisjoner. Politikken skal preges av at vi har ulike regjeringer med ulik politisk farge. Hvis ikke, fungerer ikke demokratiet.

Hvis du var statsminister for en dag, hva ville du ha gjort først?

Ser du annerledes på politikk i dag enn da du begynte i KrF?

Mer penger til bistand og kultur, rettferdige skatter og ­nulltoleranse for diskriminering av noe slag.

Absolutt! Jeg har skjønt at mye politikk er styrt av at stortingsrepresentanter skal gjenvelges. Det er både positivt og negativt. Men dessverre blir det noen ganger altfor kortsiktig politikkutforming av det, og noe feighet når det gjelder å stå for kontroversielle standpunkt i eget parti.

Også har jeg lært at det er lett å få tilgang på våre ­folkevalgte. De er faktisk veldig tilgjengelige og lydhøre.

Hva gjør du om 10 år?

Haha, da er jeg nesten pensjonist! Drømmen er å være mer på småbruket jeg arvet etter oldeforeldrene mine på ei øy i Nordland. Der har jeg frittgående høner. Om ti år har jeg enda flere frittgående høner, et eget steinovnbakeri og en egen kjøkkenhage og sommerkafe i låven min. Mannen min slår vel alt gresset med ljå. Velkommen innom! Før det tar jeg gjerne oppdrag i Midtøsten!

31

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

L A N D S KO N F E R A N S E 2 0 1 5 Scandic Oslo Airport Hotell, 31. januar – 1. februar

KrFs landskonferanse 2015!

Landskonferansen er årets høydepunkt.

Den er KrFs største årlige konferanse, og samler våre folk fra hele landet, også det sentrale miljøet.

Tidligere hadde vi lokalpolitikerkonferanse og lokallagslederkonferanse annethvert år, men nå utvider vi arrangementet og inviterer alle interesserte KrF-ere til landskonferansen.

Hovedtema i år er oppvekst, som blir sentralt for KrF i den forestående lokalvalgkampen.

Barn må gis gode oppvekstvilkår fordi en god barndom varer hele livet. Stabile og trygge familier gir trygge barn som vokser opp til å bli trygge voksne.

PRAKTISK INFORMASJON NÅR: Lørdag formiddag 31. januar til søndag ettermiddag 1. februar.

HVOR: Scandic Oslo Airport Hotell ved Gardermoen.

HVEM: Alle interesserte KrF-ere kan melde seg på.

Følg Knut Arild Hareide på Facebook

facebook.com/knutarildhareide

DESEMBER

17. Sentralstyremøte

JANUAR

VELKOMMEN TIL

Vel møtt i januar til læring, inspirasjon, refleksjon og utveksling om hva som skal til for å gi barn en bedre oppvekst, og hvordan KrF skal gjøre sitt beste lokalvalg i dette århundret!

HVA SKJER?

Bestill før 19. desembe r og få 200,i rabatt!

FOR PÅMELDING: Du melder deg på elektronisk via www.krf.no. Her finner du også detaljert program og annen nyttig informasjon.

Du kan også gå direkte til påmeldings­systemet ved å skanne denne QR-koden.

30. Sentralstyremøte 31. - 1. februar Landskonferansen

FEBRUAR

10. Kontaktmøte med kristne organisasjoner

MARS

12. Sentralstyremøte 20. - 21. Landsstyremøte

E N G AV E ?

V IL D U G I nemlige for alle

kk Vi er svært ta s også støtter os KrF-erne som ke ik je sk i har kan ­økonomisk. V sto de en m onkler, så mange rike r gi m givere so flere trofaste p. mindre belø

kelt å gi, gjøre det en Vi ønsker å e det ør gj ed m l og og du kan ti n: di efonen med mobiltel p til 2377. d KrF + belø 0 Send kodeor 0, 200 og 30 10 beløpene Velg mellom

r din gave!

Tusen takk fo