Idé nr 2 2016

MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI

02/2016

Satser på åndelig omsorg for eldre Verdier å leve av og for Seier i kampen for søndagsfri

REDAKTØREN HAR ORDET: MONA HØVSET

Verdibasert ­politikk KrF er et verdiparti bygget på overbevisningen om at verdiene fra kristendommen er det beste grunnlaget for å utvikle politiske løsninger for samfunnet vårt.

Derfor tar KrF kampen mot søndagsåpne butikker og for at samfunnet skal ha en annerledes dag. Vi ønsker ikke et samfunn der markedskreftene styrer alt, og der penger og inntjening blir det viktigste på bekostning av miljø og mennesker.

Derfor ser vi hele mennesket, og vet at mennesket lever ikke av brød alene. Da trengs det også åndelig omsorg på våre sykehjem.

Derfor jobber vi for en verdibasert utviklingspolitikk. For nestekjærligheten når lengre enn Norges grenser. Derfor tar vi kampen for tekstilarbeiderne i Kambodsja, som jobber under uverdige forhold, og har fått Stortinget med på en egen etikklov.

Derfor kjemper vi for å skape flere arbeidsplasser, for arbeid er langt mer enn inntekt; det gjør oss i stand til å ta ansvar og til å bruke våre evner. Derfor er vi opptatt av god integrering av flyktninger som kommer til vårt land og skal bli her.

Derfor har vi fått Stortinget med på en forpliktende plan for å bedre barn og unges psykiske helse. Derfor kjemper vi for gode ordninger som kan gi barn og foreldre mer tid sammen.

Det kristne menneskesynet, nestekjærlighet og forvalteransvar som KrFs politikk er tuftet på, er rett og slett solide og velprøvde verdier å bygge samfunnet på – uansett livssyn. Det er verdier å leve av og leve for.

INNHOLD:

Satser på åndelig omsorg

Ønsker verdireform av utviklingspolitikken

Verdier å leve av og for

SIDE 3 Hilsen fra generalsekretæren

Min første jobb: Dagrun Eriksen

SIDE 17 KrF-gjennomslag for å bedre barn

og unges psykiske helse

SIDE 24 KrFU krever at Erna leverer tidenes

klima- og bistandsbudsjett

SIDE 6 Seier i kampen for søndagsfri!

SIDE 18 KrF vil ikke avgi finansmakt til EU SIDE 25 Rettferdig konkurranse –

Lågare barnehageprisar for dei også i nedgangstider

fattigaste SIDE 26 Hva har skjedd siden sist,

– Vi må bli flinkere til å ivareta eldres åndelige behov. Mange ser på troen sin som det viktigste i livet, sier KrFs helsebyråd i Bergen Rebekka Ljosland. Nå skal de ansatte på sykehjemmene i byen få økt ­kompetanse på åndelig omsorg gjennom en ny satsing.

Les mer på side 4

SIDE 7 Jubler for flertall for ny etikklov SIDE 8 Til kamp mot ledigheten SIDE 9 Verdier er mer enn kroner og øre SIDE 12 Asylpolitikk som hjelper SIDE 13 Hvordan lykkes med integreringen?

SIDE 14 KrF på Arendalsuka

– Veivalg i utviklingspolitikken er verdivalg, sier leder av KrFs internasjonale utvalg Sturla Henriksbø. KrF lager nå en helt egen utviklingsmelding for å bidra til mer debatt i Stortinget om norsk utviklingspolitikk.

Les mer på side 10

– Nestekjærlighet og menneskeverd er verdier å leve av og leve for. KrF har troen på at vi kan skape et varmere samfunn som stiller opp når l ivet er på sitt mest sårbare, sa Knut Arild Hareide i sin partiledertale under Arendalsuka.

Les mer på side 14

SIDE 19 Energipolitikk med KrF-stempel

SIDE 20 Supervikaren fra Lindås

SIDE 27 KrF Kvinner tar debattene

SIDE 22 Vil ha mer tid med familien

SIDE 28 Med gule klær og ballonger

aksjonerte KrF-erne

SIDE 23 Verv nye medlemmer og vinn

fine premier

Even Westerveld?

SIDE 30 Verdidebatt i Kristendemokratisk Forum SIDE 31 Jubilanten: Valgerd Svarstad Haugland

Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Hildegunn Bernsen, Andreas Haug Løland, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Øyvind Ganesh Eknes Design: Stray Dog Design Tips: Send dine tips til ide@krf.no Annonser: Send en e-post til ide@krf.no Trykk: 07 Media Opplag: 21 600 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad

2

KrF mot 2017 GENERALSEKRETÆR HILDE FRAFJORD JOHNSON

Det er ett år til valget. I 2015 ble KrF kåret til å ha gjort den beste valgkampen av alle partier. Hvis vi er heldige, klarer vi å gjenta suksessen i 2017. Men det var ikke nok til å gi partiet et løft sist. Og det spørs om det vil være nok neste år. Det som teller er hva vi gjør nå, gjennom den lange valgkampen.

Det er mange som er enige i de verdiene KrF står for. Senest i sommer var det flere som overrasket meg med å gi uttrykk for det.

Men stemme på oss gjorde de ikke, uten at de helt ikke kunne forklare hvorfor.

Det er mange som er enige i mye av det vi står for som parti. Noen finner det ut når de prøver valgomatene. Men stemme på oss gjør de ikke.

Det er mange som har stor sans for vår partileder. Han har også veldig mange velgeres tillit. Men det skal likevel mer til før de stemmer KrF. Vi er veldig glade og takknemlige for våre trofaste velgere. KrF har et solid grunnfjell og en velgerskare vi kan stole på, valg etter valg. Det må vi aldri ta for

gitt. Og de skal vite at KrF fortsatt er partiet for dem. For vi endrer verken politikk eller verdigrunnlag for å tilpasse oss folkeflertallet eller det politisk korrekte.

Samtidig må vi vinne nye velgere.

Det er helt nødvendig hvis KrF skal bli større og slagkraftig og få mer gjennomslag for vår politikk.

Vi endrer verken politikk eller verdigrunnlag for å tilpasse oss Noen mener at det er en motsetning i dette, men det må det ikke være.

KrF har gjort gode valg før, der vi har både hatt med oss våre trofaste velgere og vunnet nye velgere. For det er i ­kombinasjonen av disse to at nøkkelen til ­valgseier ligger. Fornyelsesprosessen i partiet har dreid seg om nettopp dette.

I 1997 hadde vi en kampanje med slagordet «Du er nærmere KrF enn du tror». Det viste seg å stemme for veldig mange velgere. De stemte KrF i horder,

og det uten at kjernevelgere følte seg sviktet.

Det er mulig å gjøre noe tilsvarende igjen.

Nøkkelen ligger ikke i en spenstig valgkamp eller kvikke slagord. Nøkkelen ligger i at vi jobber systematisk landet rundt med å bygge partiet. Samtidig som vi tar vare på kjernevelgerne, og verver nye medlemmer i høstens kampanje, må vi ut og møte nye velgere. Det krever at vi inviterer til samtale om temaer som engasjerer folk, på steder der de føler seg hjemme. Det betyr aktiv bruk av sosiale medier. Det betyr å jobbe på nye måter, og møte folk der de er. Vi kan ikke forvente at de skal komme til oss. For det gjør de sjelden.

Vi kan altså ikke overlate jobben til partilederen. Det er vi som må gjøre jobben sammen; ute blant folk, i alle lokalsamfunn, de neste 12 månedene.

Det er oss det står på. Greier vi det, vil de som er enige med oss faktisk stemme på oss. Greier vi det, tror jeg KrF vil få et skikkelig løft ved valget i 2017.

Min første jobb Dagrun Eriksen 1. nestleder i KrF Hva var din første jobb?

Jeg hadde sommerjobb hos Ludvig ­Tobiassen. Det var en forretning som hadde drevet med herreekvipering siden 1884, men jeg sto i ungdomsavdelingen.

Har du fått bruk for noe du lærte i ­denne jobben senere?

Jeg lærte at å gi ærlige tilbakemeldinger til kundene ga mer salg enn smiger om at de kledde alt. Det har jeg prøvd å ta med meg videre.

3

Hvis du ikke hadde jobbet med politikk i dag, hva ville du gjort?

Jeg hadde planer om å bli lærer. Samtidig håper jeg at hvis det ikke ble politikken som pushet meg til å ta lederansvar og utfordrende oppgaver, ville det vært andre ting som hadde gitt meg mot til å strekke meg etter spennende utfordringer som ville pushe meg til å bruke det ypperste av egne evner.

KrF ser hele mennesket, ikke bare det fysiske, men ogsĂĽ det ĂĽndelig

4

Satser på

åndelig omsorg – Eldre er hele mennesker som også har åndelige behov.

Vi lever som kjent ikke av brød alene. Derfor må vi bli flinkere til å ivareta også disse behovene i omsorgstjenestene fremover, sier KrFs byråd i Bergen Rebekka Ljosland.

ERLEND KJÆRNSRØD

ØYVIND GANESH EKNES / COLOURBOX.NO

I den nye sykehjemsplanen «Omsorg med kunnskap» i Bergen blir åndelig omsorg omtalt i et eget kapittel. Det er første gang dette skjer, opplyser Rebekka Ljosland, som er KrFs helsebyråd.

– At åndelig omsorg nå blir et fokusområde er veldig viktig og også etterlengtet! Vi slår fast at åndelig omsorg er en svært viktig del av omsorgstilbudet til beboere på sykehjem, og vi vil satse på økt kompetanse blant de ansatte på dette, sier Ljosland engasjert.

Det nye byrådet som KrF ble en del av etter valget i fjor, har gitt mer penger til prestetjenesten for sykehjemmene, og det er disse som nå skal kurse og veilede sykehjemsansatte i åndelig omsorg.

– I en travel hverdag kan det altfor lett bli slik at vi bare blir opptatt av beboernes fysiske behov i form av medisiner, mat og søvn, og de psykiske og sosiale behovene i form av ulike aktiviteter. Men da glemmer man det som kan oppleves aller viktigst for mange pasienter, nemlig de åndelige behovene. Mange ser på troen sin som det viktigste i livet, sier Rebekka Ljosland.

Tilbud til alle Byråden er nøye med å påpeke at de åndelige behovene skal dekkes for alle, uavhengig av hva de tror på.

– For noen kan åndelighet handle om troen på Gud, mens for andre kan det handle om å søke håp eller styrke

på andre måter. Vi må anerkjenne og imøtekomme de åndelige behovene til folk uavhengig av religion.

Ljosland viser til at ulike former for åndelig omsorg også kan være viktig for beboere som ikke nødvendigvis klarer å uttrykke behovene sine tydelig, som for eksempel personer med demens.

– Når jeg har vært rundt og besøkt Bergens syke- og aldershjem, hører jeg ofte historier om hvordan eldre kvikner til, og ikke minst deltar, når alternative kommunikasjonsformer blir brukt. For eksempel kan en salme vekke til live gamle minner og skape kontakt med emosjoner som gir en følelse av glede.

Kritisk til rødgrønt kuttforslag i Oslo Satsingen på åndelig omsorg i Bergen er svært forskjellig fra utviklingen i Oslo, og viser hvordan KrF i praksis tydelig påvirker politikken. I begge byene er det Arbeiderpartiet som leder byrådet, men i Bergen er KrF med og har en solid hånd på rattet.

I Oslo foreslo derimot det rødgrønne byrådet i fjor høst å fjerne støtten til sykehjemsprestene. Det reagerte KrFs gruppeleder i Oslo bystyre Erik Lunde sterkt på.

– Jeg syntes det var et veldig smålig kutt. Heldigvis klarte vi å skape et betydelig press som gjorde at byrådet foreløpig snudde i saken, sier Lunde.

5

Ap og SV i Oslo har liten f­orståelse for at mennesker har åndelige behov som må ivaretas, også når man blir eldre, mener KrFs bystyremedlem Erik Lunde – I mine øyne viser dette veldig tydelig hvordan Ap og SV i Oslo ikke har særlig forståelse for at mennesker har åndelige behov som må ivaretas, også når man blir eldre. Ordningen med sykehjemsprester i Oslo skal fortsatt evalueres, så tilbudet er ikke fredet ennå. Vi i Oslo KrF kommer til å kjempe hardt for at denne ordningen må fortsette i årene fremover, sier han.

Seier i kampen for

søndagsfri!

Det blir ikke søndagsåpne butikker i denne stortingsperioden.

Det bekrefter både statsministeren og kulturministeren.

– Takk til alle som har kjemper sammen med oss for søndagsfri, sier Knut Arild Hareide.

ANDREAS H. LØLAND

AGNETE BRUN / TINAGENT

For ett år siden stod KrF-ere i hele landet på stand for at søndagen fortsatt skal være en annerledesdag for tid med familie og venner. Nå kan vi juble for seier etter at regjeringen har gitt opp kampen.

«Det er ikke mulig å endre lovverket slik det politiske flertallet på Stortinget er satt sammen i dag. Det tar regjeringen konsekvensen av, og derfor fremmer vi ikke noe forslag om noen liberalisering. Det vil jeg bare gjøre helt klart ikke kommer til å skje,» svarte kulturminister Linda Hofstad Helleland i Stortingets spørretime.

Det nytter med motstand Partileder Knut Arild Hareide, som har drevet kampen for KrF, er fornøyd med regjeringens signaler.

– Dette handler om hva slags samfunn vi vil ha og verdien av å ha en felles annerledes dag, sier Hareide.

Saken har engasjert sterkt i hele det norske folk, og det har vært en bred allianse som har stått sammen mot regjeringens forslag. Hareide setter stor pris på støtten.

KrF vil å ta kampen igjen dersom Høyre og FrP prø­ver seg på nytt – Det har vært godt å kjenne at vi kan stå sammen på tvers av ulike bevegelser om viktige verdier i samfunnet. De som har kjempet for søndagsfri har til felles et ønske om å bevare en felles anner­ ledesdag for fellesskap og samvær,

6

og å begrense det konsumjaget vi ­utsettes for alle andre dager i uka.

Kampen over?

Selv om regjeringen i denne omgang har innsett at de ikke får flertall i denne stortings­perioden er Hareide ikke overbevist om at de ikke vil ­prøve seg igjen.

Regjeringen har nemlig satt ned et utvalg som skal se på regelverket på nytt og skal levere sin innstilling høsten 2017.

– Det betyr at sammensetningen av Stortinget vil være viktig etter neste valg, og at KrF må bli sterkest mulig. Men søndagsdebatten vi nå har hatt viser at det nytter å ta en politisk kamp, en kamp KrF er villig til å ta igjen dersom Høyre og FrP prøver seg på nytt, understreker partilederen.

Jubler for flertall for ny etikklov Etter flere års kamp er det klart at KrF får med seg resten av Stortinget på å lage en ny etikklov for import av varer til det norske markedet.

– Vi har et ansvar for å bidra til bedre forhold for arbeidere som produserer klær og andre varer for oss, sier Geir Jørgen Bekkevold.

ANDREAS H. LØLAND

MONA HØVSET

I 2014 tok KrF opp de uverdige ­forholdene hos klesprodusenter som selger sine klær i Norge, og Knut Arild Hareide utfordret statsråd Solveig Horne på hva regjeringen ville gjøre. Frp-statsråden svarte at markedet måtte løse utfordringene selv.

– Dessverre viser erfaringene oss at utfordringene med dårlige arbeidsforhold og lave lønninger ikke løses uten politiske grep. Vi har derfor lenge jobbet for å få med oss de andre partiene på å lage lovverk som kan hjelpe markedet i riktig retning, sier Geir Jørgen ­Bekkevold, som har fulgt saken for KrF. – Vi har et ansvar for å bidra til bedre forhold for arbeidere som produserer klær og andre varer for oss. Handelen på det norske markedet skal ikke bidra til uverdige arbeidsforhold i andre land. Med en ny etikklov er vi ett skritt nærmere å hindre at norske forbrukere uvitende bidrar til

at uetiske produsenter tjener på å kutte kostnader under det som er forsvarlig for trygg og etisk forsvarlig drift.

Villig til å betale mer En undersøkelse gjennomført av InFact Norge for Framtiden i våre hender, indikerer at hele 72 prosent av nordmenn er villige til å betale mer for klær hvis det betyr at tekstilarbeiderne som lager dem får bedre lønn- og arbeidsforhold.

til å betale mer for å kunne velge etiske produkter er oppmuntrende. Arbeidet med ny etikklov må sikre forbrukerne den informasjonen de ønsker, slik at de kan finne frem til trygge produkter, understreker Bekkevold.

Arbeidet ikke over Regjeringen setter nå i gang arbeidet med å se på hvordan Norge kan øke åpenheten om produksjonssteder og gi mer etikkinformasjon om vare­ produksjon til forbrukerne og organisasjoner.

Arbeidet med ny etikklov må sikre – Når regjeringen kommer forbrukerne den informasjonen de ­tilbake til Stortinget etter utredønsker, slik at de kan finne frem ningen, ønsker vi at alle p ­ artiene blir med på å finne politiske til trygge produkter løsninger som sørger for at vi får en etikklov som fungerer i praksis, – Vi vet at mange forbrukere er ikke bare på papiret. At forslaget om ­bevisst de elendige forholdene som utredning har fått enstemmig støtte mange av produktene vi bruker blir i Stortinget, er et godt første steg på produsert under. At de også er villige veien, sier Bekkevold.

7

Til kamp mot ledigheten – Når folk mister jobben, skaper det usikkerhet og ­store utfordringer for den enkelte og for samfunnet.

Derfor var tiltak mot økende arbeidsledighet det aller ­viktigste for KrF nå i vår, sier nestleder Dagrun Eriksen.

ERLEND KJÆRNSRØD

AGNETE BRUN / TINAGENT

Kampen mot økende arbeidsledighet Gjennomslag i revidert budsjett Viktige tiltak for ungdom har vært en av de viktigste sakene for I avtalen om revidert nasjonalbudsjett Eriksen fremhever at det også var viktig Dagrun Eriksen dette året. I vår var hun mellom KrF, Venstre og regjeringspartiefor KrF med tiltak for å bekjempe økende fungerende partileder i tre måneder ne ble man blant annet enige om 400 mil- ledighet blant ungdom. mens Knut Arild Hareide var i pappa­ lioner kroner mer til vedlikehold av bygg – Vi har fått gjennomslag for å øke permisjon. I sin tale til landsstyret i april og infrastruktur på Sør- og Vestlandet. lærlingtilskuddet ytterligere med 2500 tok hun til orde for en solid tiltakskroner pr kontrakt, slik at unge med pakke for Sør- og Vestlandet, som yrkesfag lettere kan komme inn i er hardest rammet av endringene arbeidslivet. Vi er også glade for For KrF som ser enkeltmennesket de siste årene. at de fire partiene er enige om å og setter menneske­verdet i sentrum Et viktig element var en massiv etablere 200 studieplasser på Sører høy arbeidsledighet noe vi satsing på ekstraordinært vedliog Vestlandet og 200 studieplasser kehold av bygg og infrastruktur i innen IKT og helsefag. Det vil bidra ikke kan akseptere kommunene, sammen med økte til at flere kan få muligheten til å midler til innovasjon og omstilling. omskolere seg eller øke kompetan– Det var veldig viktig med raske – Dette skal gå til prosjekter som er sen sin, avslutter Dagrun Eriksen. tiltak for at flere kunne komme tilbake i klare til å iverksettes umiddelbart, og det jobb. Høy arbeidsledighet er et av våre vil bety forskjellen mellom ledighet og største samfunnsproblemer, sier Dagrun jobb for mange i regionen, sier Dagrun Eriksen.

Eriksen.

– For den enkelte kan det bety tapt Hun forklarer at det var viktig for KrF livskvalitet, fordi en ikke får brukt sine å bruke tiltak som vil gi en umiddelbar evner og en mister sosialt fellesskap. sysselsettingseffekt, og samtidig ikke For familier betyr det usikkerhet og en fører til varig høyere offentlige utgifter. vanskelig hverdag. Barn kjenner fort – Ekstraordinært vedlikehold i komredsel for fremtiden når foreldre mister munene virker raskt, gir sysselsetting i jobben. Og for samfunnet betyr høy privat sektor og sparer oss for utgifter ledighet et tap av ressurser, som kunne i fremtiden. Det hindrer ikke nødvendig vært brukt til å utføre viktige oppgaver omstilling, og det kan reverseres raskt, i næringslivet eller det offentlige. For et når økonomien går bedre. Derfor mener parti som KrF som ser enkeltmennesket KrF at denne satsingen – rettet mot og setter menneskeverdet i sentrum er kommuner på Sør- og Vestlandet med høy arbeidsledighet noe vi rett og slett høy ledighet – er riktig medisin. Det var ikke kan akseptere. også erfaringen fra finanskrisen, sier Eriksen.

8

Verdier er mer enn

kroner og øre

For Hans Olav Syversen handler finanspolitikk om mer enn å få statsbudsjettet til å gå opp eller å skape økonomisk vekst. – Vi kristendemokrater jobber for en økonomisk vekst som er sosialt og miljømessig ansvarlig, en vekst der vi får mest mulig livskvalitet for pengene, sier lederen av Finanskomiteen på Stortinget.

ANDREAS H. LØLAND

DANIEL MORK/FLIPFILM

I tillegg til hovedsatsningene på økt har fått en løsning som gir disse skolene verdsettes 20 % lavere enn i dag og belærlingtilskudd og vekstpakke til Sør- og økonomisk kompensasjon og forutsigtyr at KrF endelig har fått gjennomslag Vestlandet i avtalen med regjeringen og barhet for fremtiden, sier Syversen. for et skille mellom arbeidende kapital Venstre om revidert nasjonalbudsjett, og øvrig kapital. fikk KrF gjennomslag for å redde de man- Skatteforlik med KrF-stempel Kamp mot skatteflukt ge friskolene som har internat tilknyttet Etter initiativ fra KrF har et bredt flertall Syversen er også svært glad for at KrF driften og skoler som gir undervisning til på Stortinget også blitt enige om et voksne elever uten rett til videregående skatteforlik. KrF har her prioritert å kutte har kunnet bidra til at Stortinget nå har gitt regjeringen i oppdrag å tette alle skole. Da Skatteetaten endret praksis for formueskatten på den arbeidende kapiskattesmutthull vi kan nasjonalt. kompensasjon av moms, sto flere av distal. Det er kapitalen som er i bedriften, – Bedrifter som lurer seg unna å se skolene i fare for å gå konkurs. Kravet betale skatt til fellesskapet ved å innebar nemlig at de måtte betale trekke fra utgifter i et land der det tilbake momskompensasjon for Vi er glade for at vi endelig har fått er gunstig og legge overskuddet til opp mot ti år tilbake i tid. For noen et land med lav skatt, går nå mer en løsning for internatskolene betød det et tosifret millionbeløp. usikre tider i møte. I tillegg må vi – Disse skolene utgjør et viktig fortsette arbeidet internasjonalt supplement til den offentlige for å stoppe konkurransen om å ha de laskolen og er med på å danne og utdanne som bygninger, maskiner og driftsmidler, veste skattene for å tiltrekke seg kapital. ansvarsfulle ungdommer og voksne. og ikke tas ut til privat bruk.

Det er et «kappløp mot bunnen» som Skattemyndighetenes momskrav sto i – Dette gir insentiver til å bygge egentlig alle taper på og er en trussel fare for å bety kroken på døra for deres opp egen bedrift og dermed gi grobunn mot velferden i mange land. viktige bidrag til fellesskapet. Vi er glade for nye arbeidsplasser. Skatteforliket for at vi etter mye om og men endelig

innebærer at denne delen av formuen

9

Ønsker verdireform av utviklingspolitikken – Det har skjedd store endringer i prioriteringene i regjeringens utviklingspolitikk, uten at verken Stortinget eller aktører i norsk offentlighet har hatt mulighet til en grundig diskusjon, sier Sturla Henriksbø.

ANDREAS H. LØLAND

MONA HØVSET

Henriksbø, som er leder av KrFs internasjonale utvalg, mener det er behov for bedre og bredere behandling av utviklingspolitikken i Stortinget. Derfor utfordrer KrF nå utenriksministeren til å lage en egen utviklingsmelding om endringer i norsk politikk overfor verdens fattige.

Foreløpig er responsen utydelig.

Derfor utarbeider KrFs internasjonale

utvalg, sammen med generalsekretær Hilde Frafjord Johnson og utviklingspolitisk talsmann Kjell Ingolf Ropstad KrFs egen utviklingsmelding.

– KrF har gjort dette før, og nå vil vi gjøre dette igjen. Veivalg i utviklingspolitikken er verdivalg. Her må politikerne i Stortinget på banen, og KrF skal gå foran, sier Henriksbø.

10

Mangler utviklingsminister Kåre Willoch utnevnte i 1983 KrFs Reidun Brusletten til Norges første ­bistandsminister. Men da Erna Solberg ble statsminister, valgte hun, som den første regjeringssjefen siden, ikke å utnevne en egen minister med fokus på hvordan norsk politikk påvirker verdens fattige.

I stedet ble oppgaven gitt til en stats­ sekretær underlagt utenriksministeren.

Det er et skrikende behov for en revitalisering av utviklingspolitikken.

– Hilde Frafjord Johnson

Hilde Frafjord Johnson har direkte erfaring som utviklingsminister, mener grepet har vært alt annet enn positivt.

– Erfaringene viser dessverre at verdens fattige blir nedprioritert. Ingen taler de fattiges sak rundt regjeringsbordet. Internasjonalt har Norge også færre muligheter til å påvirke politikken og prioriteringene. Statssekretærer har liten innflytelse i internasjonale møter der de fleste andre er utviklings- og finansministre. I tillegg er den ansvarlige ministeren nesten aldri til stede i Norge for å delta i det offentlige ordskiftet her hjemme. Det er rett og slett et skrikende behov for en revitalisering av utviklingspolitikken og en debatt om dens innhold og retning, sier Frafjord Johnson.

Bred prosess I Norge er det et stort engasjement for verdens fattige, forfulgte og marginaliserte.

– De mange aktørene som har jobbet med bistand eller politisk påvirkningsarbeid til det beste for verdens fattige sitter på kunnskap og erfaring som er uvurderlig når vi skal diskutere hvordan norsk utviklingspolitikk skal utformes, understreker Sturla Henriksbø.

KrF gjennomførte derfor i løpet av våren hele sju ulike innspillsmøter på Stortinget med disse aktørene. Frivillige organisasjoner og uavhengige eksperter ble invitert til å gi sine innspill til meldingen.

– Vi vil gjerne ha så mange som mulig med i denne prosessen, slik at både fagmiljøer, aktører og organisasjoner kan

bidra og slik at arbeidet blir best mulig faglig fundert. I denne sammenheng er det særlig viktig for oss i KrF å lytte til sivilsamfunnsorganisasjonene som arbeider på grasrota.

Mange innspill Et område der det har vært stort engasjement er prioriteringene innen bistanden.

– Flere frykter at Norge og andre rike land i Vesten vil prioritere bistand til land hvor Norge har sikkerhetspolitiske interesser eller andre egeninteresser, og at dette går på bekostning av den langsiktige bistanden til de fattigste landene. Vi har fått klar støtte for vårt syn om at fokuset bør være på de fattigste landene som er særlig sårbare, sier utvalgsleder Henriksbø.

Et annet fokus er Norges arbeid med de nye bærekraftsmålene som FN har utarbeidet og vedtatt i 2015, som erstatning for tusenårsmålene da disse løp ut.

– Siden FNs bærekraftsmål består av hele 17 mål og 169 delmål er innspillene varierte, men noe som går igjen er viktigheten av å styrke sivilsamfunnet i Sør og at Norge må legge frem en strategi for hvordan vi skal bidra til bærekraftsmålene, sier han.

11

Tar debatten til Stortinget KrFs utviklingsmelding skal sette preg på norsk politikk og KrF kommer til å løfte konklusjonene fra vår melding inn i Stortinget. KrFs utviklingspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad er tydelig på behovet for debatt i stortingssalen.

Stortinget må diskutere ­innholdet og ikke bare ­størrelsen på bistanden.

– Kjell Ingolf Ropstad – Dessverre har debatten, også i stortingssalen, for ofte handlet om størrelsen på bistandspotten. Men vi må også diskutere innholdet i bistanden, hvilke mål vi bør sette oss, hva vi realistisk sett kan forvente å oppnå med bistand og mange andre problemstillinger.

Det handler heller ikke bare om bistand, men også om hvordan norsk politikk generelt påvirker verdens fattige og om den er samstemt med våre mål for en mer rettferdig verden, sier Ropstad.

Asylpolitikk som hjelper – For KrF vil det viktigste være at vi lager politiske løsninger som gjør oss i stand til å hjelpe de mest utsatte iblant oss, sier Geir S. Toskedal, som i vår forhandlet med regjeringen om norsk innvandringspolitikk på vegne av KrF. ANDREAS LØLAND

MONA HØVSET

Etter den kraftige økningen i antall asylretten til familieliv er det gledelig at vi annet fått gjennomslag for å etablere et søkere i fjor høst, diskuterte Stortinget har fått gjennomslag, sier Toskedal etter «hurtigspor» for personer som har stor hvordan vi bedre kan håndtere evenat KrF fikk støtte fra et flertall i Stortinsannsynlighet for å få opphold. Tanken tuelle lignende økninger i fremtiden, get. er å intensivere integreringen slik at de og hvordan vi kan forbedre arbeidet for skal kunne komme raskere ut i arbeid. integrering av de som kommer til Norge.

Raskere inn i fellesskapet Språk og kultur Etter forhandlingene er det enighet Norge må fokusere på hvordan vi bedre KrF har fått med seg Stortinget på å om flere viktige tiltak, blant annet om integrerer flyktninger og innvandrere stemme ned et forslag fra regjeringen å avklare identiteten til de som søker inn i fellesskapet, sier Toskedal. om å kutte 50 timer i norskopplæringen. asyl og tydeligere krav til norsk- og – Å kunne språket er en forutsamfunnskunnskap. setning for å lykkes i det norske KrF har derimot måttet avvise Av hensyn til barna, integreringen samfunnet og en nøkkel i inteflere forslag fra regjeringen fordi og retten til familieliv er det gledelig greringsarbeidet. Det må prioride ville ramme sårbare barn, splitte teres, ikke svekkes, sier Toskedal. familier og hemme integreringen. at vi har fått gjennomslag – Heldigvis har vi også kommet til – KrF har for eksempel advart enighet med regjeringen om mansterkt mot regjeringens forslag om ge gode tiltak, som for eksempel at enslige mindreårige asylsøkere i stør– Vår prioritert i arbeidet med innføring av 50 timer undervisning i re grad kun skal få midlertidig opphold integreringsmeldingen har vært å legge kultur- og samfunnsforståelse, et grep og at det skal bli mye vanskeligere for til rette for at asylsøkere kan komme som kan øke forståelsen for måten det barn og foreldre å møtes igjen i Norge. seg raskere ut i samfunnet. Vi har blant norske samfunnet fungerer på.

Av hensyn til barna, integreringen og

12

Hvordan lykkes med integreringen?

– Vi må huske at integrering er noe som skjer på både små og store steder over hele landet.

Ikke minst; integrering skjer i de små og store handlingene vi gjør hver dag, sier Gunn Marit Lygre i Rogaland KrF.

EVAN WILSON

Lygre er internasjonalt ansvarlig i ­Rogaland KrF og en av deltakerne på KrFs årlige utviklingsseminar. I år er temaet «hvordan lykkes med integrering?» Å sikre god integrering for flyktningene som allerede har kommet til Norge vil være helt avgjørende i årene fremover. Derfor har KrF satset på å øke kunnskap på dette temaet i hele parti­ organisasjonen, og det gjennomføres flere lokale skoleringer i løpet av året.

– Noe av det viktigste vi kan sørge for i dagens flyktningsituasjon er god integrering i vertslandet. For KrF betyr dette at vi må ha kunnskap om hva som fører til god integrering på alle nivåer i partiet, sier Lygre, som ser frem til å ta opp temaet lokalt denne høsten.

Helhetlig integrering En av bidragsyterne på seminaret var to representanter fra Tynset kommune, som fortalte om deres positive erfaring med integrering. Tynset er nevnt av Innvandrings og Mangfoldsdirektoratet (Imdi) som en av kommunene i Norge som har lyktes best med integreringen de senere årene. Her er flere innvandrere kommet i arbeid enn ellers i landet og kommunen skal ta imot 30 nye flyktninger per år i perioden 2016-

2019 – flere enn de har blitt bedt om å ta imot i utgangspunktet. Noe av svaret på hvorfor de har lyktes med integreringen ligger i det kommunen kaller en helhetlig tilnærming til integrering.

– Tynset har gjort og lært mye av sin integrering, lærdom som vi kan ta i bruk i andre kommuner. De har blant annet et tverrfaglig team for integrering og et internasjonalt råd som medvirker i kommunens tiltaks- og handlingsplan for integrering. Begge har vært en viktig stemme for flyktninger i flere av kommunenes beslutningsprosesser, forteller Lygre.

Alle fortjener å bli sett

Se det enkelte mennesket For Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), som var en annen av innlederne, handler integrering mindre om handlingsplaner og mer om å se det enkelte mennesket.

Organisasjonen arbeider aktivt for å skape et varmere samfunn gjennom å lage møteplasser for mennesker på tvers av kulturer i hele landet.

– Alle mennesker er unike, og derfor

13

har alle mennesker ulike behov når det kommer til integrering, sa KIAs koordinator for Sørlandet, Mei Lian Chou.

– Menneskeverd og nestekjærlighet er kjerneverdier for KrF. Det betyr at vi må kunne se hvert menneske som et individ med ulike behov, og ikke bare som et tall i en plan. Det betyr at jeg i alle fall skal være vennlig, og det kan bety at jeg skal bruke litt ekstra tid med personen eller invitere noen hjem til oss på middag.

Det kan være ulike behov fra person til person – men alle fortjener å bli sett, avslutter Gunn Marit Lygre.

1.

2.

KrF under Arendalsuka

3.

4.

6.

7.

14

1.

KrF-vindmøllene var en stor suksess.

2.

Arenaen på Kanalplassen var fullpakket i påvente av partiledertalen til Knut Arild Hareide.

3.

Hilde Frafjord Johnson i samtale med stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad og varaordfører i Lillesand Jorunn G. Lossius.

4.

Trygve Skaug rørte oss alle med sine sterke sanger.

5.

Levende reklameplakater: Astrid-Therese Theisen og Tove Welle Haugland.

6.

KrFs varaordfører i Arendal Terje Eikin fikk god avsetning på de 300 pølsene.

7.

Katrine Myklebust gjør klar vann til ­utdeling – med KrF-klistremerke på, selvfølgelig!

5.

Verdier

å leve av og for – Nestekjærlighet og menneskeverd er verdier å leve av og leve for, sa Knut Arild Hareide til en fullsatt arena i Arendal.

MONA HØVSET

AGNETE BRUN / KATRINE MYKLEBUST / MONA HØVSET

Siden 2012 har Arendalsuka vært en årlig arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møtes. En rekke KrF-politikere deltok i debatter, sto på stand og møtte velgere. Nytt av året var at alle partiene som er representert på Stortinget hadde en partiledertale.

– Vi legger bak oss en sommer der agurktiden aldri kom, sa KrFs partileder Knut Arild Hareide i sin tale, og ramset opp en rekke store hendelser: Britenes farvel til EU. Terror i Frankrike, Tyskland, Afghanistan, Tyrkia og USA. Forsøk på militærkupp i Tyrkia. Den fryktskapende og splittende amerikanske valgkampen.

– Så mye uro, bekymring og elendighet har det vært at mange ser ut til å ha glemt noe av det som preget hele fjorårets mediedekning: Den store flyktningkrisen. Bare i mai druknet over 1000 flere mennesker i Middelhavet, enn på samme tid i fjor. Nå, ett år senere, er dekningen redusert til små notiser og mindre omtaler.

Norge har ikke hatt et lavere antall asylsøkere siden 1997, men situasjonen i Middelhavet er en helt annen. Selv om Norge i mai i år bare fikk 195 asylsøkere, kom det nesten 20 000 over Middelhavet. Det er flere enn på samme tid i fjor.

15

Likevel er det mange som sier at vi må bli enda strengere, som om det er i Norge det er flyktningkrise, sa Hareide.

– Vi kan ikke sitte stille og se på at tusenvis av mennesker drukner i Middelhavet. Vi kan ikke tolerere at grensene stenges mens de mest sårbare trenger hjelp. Vi som er kristendemokrater kan ikke akseptere denne situasjonen. Det at noe skjer en annen plass i verden har aldri gitt oss lov til å tenke at det ikke gjelder oss. Ansvaret for vår neste kjenner ikke grenser, sa han til stor applaus.

Fortsetter på neste side...

Ansvaret for vår neste kjen­ner ikke grenser

Flere kvoteflyktninger I tillegg til økt bistand til nærområdene, pekte Hareide på at Norge burde ta imot flere kvoteflyktninger. Det er de som plukkes ut av FN blant de mest sårbare og sjekkes av PST før de kommer til Norge.

– Det lave antallet asylankomster til Norge hittil i år, burde legge forholdene til rette for at vi i høstens statsbudsjett viser at vi har både hjerterom og plass til å ta imot flere kvoteflyktninger.

Norge mottok i første halvår 1678 asylsøkere – en nedgang på 64 prosent i forhold til samme periode i fjor. Ikke siden 1997 har så få søkt asyl i landet.

Til sammenligning har regjeringen i sine prognoser regnet med at 25 000 mennesker ville søke asyl i Norge i 2016.

Selv om mottakelsen har vært avvisende fra regjeringspartiene og Ap, støtter også kommunenes organisasjon KS KrFs initiativ, og peker på at kommunenes mottakskapasitet er på plass.

– Det betyr at vi kan åpne for et større antall kvoteflyktninger i høstens budsjett. Alternativet er at flere av dem som trenger vår beskyttelse prøver å komme seg hit på egen hånd, og kanskje drukner i forsøket. Selv om ropene deres ikke høres så godt som før, er det vår oppgave å stille opp, sa Hareide.

Kamp mot økende ulikhet Verken de åtte årene med rødgrønn ­regjering, eller de siste tre årene med blåblå regjering, har endret Norge til et mindre fantastisk land å bo i, men Norge er ikke fantastisk for alle, poengterte Hareide.

– Ulikheten i rike land er voksende – også her. Norge er blant landene i verden med minst økonomisk ulikhet, men utviklingen er faretruende. Hvis vi ser oss tilbake til 1986, har inntektsforskjellene i Norge økt med 22 prosent – over dobbelt så mye som i resten av OECD. For å snu trenden pekte han på tre viktige ting vi kan gjøre: Intensivere kampen mot barnefattigdom i Norge, gjøre noe med boligmarkedet og få inn dem som står utenfor arbeidslivet.

– Kampen mot økende ulikhet er en kamp for menneskeverdet. Og en kamp for det samfunnet vi i Norge er så glade i.

Dere kan vente dere et offensivt KrF med nye forslag på alle disse tre områdene framover, understreket partilederen.

Sentrumspartiet KrF – KrF er et styringsparti. Derfor både kan og vil vi styre landet – slik vi har gjort med suksess i flere perioder. Vi vil ikke vike unna hvis vi får muligheten igjen, sa Hareide, og påpekte at sentrumspartiene er mer enn et tenkt sted mellom rødt og blått, midt mellom Arbeiderpartiet og Høyre.

16

– Sentrumspartiene har på flere måter en tredje vei, et eget prosjekt.

Sentrum balanserer mellom liberalisme og sosialisme, mellom kollektivisme og individualisme og mellom stat og marked. Og det er en verdiorientering, et menneskesyn og et samfunnssyn som preger sentrumspartiene i norsk politikk.

Et samfunn med menneskeverd i sentrum Knut Arild Hareide var tydelig på at KrF ikke er i politikken for å representere en bestemt gruppering eller bestemte interesser.

– KrF er ikke i politikken for å gi mer til dem som har det bra fra før. Vi er der i troen på at vi kan skape et varmere samfunn. Vi er der for å stille opp når livet er på sitt mest sårbare – for oss alle og for barna – som er framtida. Vi er der fordi vi tror det er noen som trenger vår politikk: fattige, sårbare og forfulgte.

Med et sterkt KrF blir ikke Norge rødgrønt, og heller ikke blåblått, sa parti­ lederen og avsluttet: – Kristendemokratiets verditenkning er radikal og grensesprengende. Kristendemokratiet gir svar på de store utfordringene i vår tid, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Men det vil kreve kamp.

En kamp der vi setter menneskeverdet i sentrum. I dag, i morgen, i opposisjon og posisjon. Det er mye som forandrer seg.

Men her forandrer KrF seg aldri!

KrF-gjennomslag for å bedre barn og unges psykiske helse – Vi har ikke råd til å sette barn og unges liv på vent, sier Olaug V. Bollestad. Nå har KrF fått gjennomslag for en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.

HILDEGUNN BERNSEN

– Dette er svært etterlengtet, sier KrFs nestleder, som sitter i helsekomiteen på Stortinget. – Disse barna venter fortsatt altfor lenge på hjelp.

Hele 20 prosent av barn og ungdom i Norge har psykiske plager som angst, depresjoner og atferdsproblemer. 70 000 barn har psykiske lidelser som krever behandling.

– En opptrappingsplan vil blant annet gi flere psykologer, helsesøstre og bedre kapasitet innen psykisk helsevern. En slik plan vil også sikre at systemet organiseres bedre og at barn og unge dermed ikke blir kasteballer i systemet, forklarer Bollestad.

AGNETE BRUN/TINAGENT

Psykolog istedenfor sovepiller og antidepressiva Fra 2005 til 2014 har det vært en sterk økning i antall personer i aldersgruppen 15 til 19 år som bruker ­antidepressiva,

Vi har ikke råd til å sette barn og unges liv på vent ifølge tall fra Reseptregisteret. I denne 10-årsperioden har det vært en økning på 28 prosent i antall brukere av antidepressiva blant unge menn, og en

økning på 37 prosent blant unge kvinner. Økningen har vært langt mindre i andre aldersgrupper.

– Det er uakseptabelt at barn og unge som eksempelvis har behov for psykolog i stedet blir tilbudt sovepiller og antidepressiva. Nå skal det innføres helhetlige og målrettede tiltak for å redusere forskrivning og bruk av vanedannende sovemidler og antidepressiva blant og unge, påpeker Bollestad.

Viktige punkter i opptrappingsplanen På bakgrunn av representantforslaget fra KrF om en helhetlig opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse, har de fire samarbeidspartiene KrF, Venstre, Høyre og Frp kommet frem til enighet om en rekke initiativ: • En helhetlig strategi og økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. I utformingen skal barn og unges erfaringer og råd inkluderes.

• Sikre at barn og unge får medikamentfrie behandlingstilbud når faglige anbefalinger tilsier dette

• Barn og unge skal få behandlingstilbud tilpasset barn og unge, og ikke plasseres på voksenavdelinger

• Innføre helhetlige og målrettede tiltak for å redusere forskrivning og bruk av vanedannede sovemidler og antidepressiva blant unge

• Sikre barns rett til samordnede tjenester i barnevern og psykisk helsevern og at lovverket som omhandler ivaretakelsen av barn og unge utformes med tanke på barn og unges rettigheter

• Vurdere et krav om at kommunene skal definere hvem som har det overordnede ansvar for helsetjenestene til barn og unge

17

KrF vil ikke avgi

finansmakt til EU – Skal norske banker virkelig styres av regler fra EUs finanstilsyn uten at vi har vært med på å påvirke reglene? KrF sier et tydelig nei, fastslår Hans Olav Syversen.

Før sommeren sto slaget i Stortinget om Norge skal avgi finansmakt til EU. KrF ville ikke være med på den største suverenitetsavståelsen til EU siden EØS-avtalen, og stemte mot regjeringens forslag om at Norge skal underlegges EUs finanstilsyn. Dessverre sikret Ap og Venstre regjeringen flertall.

– Dette innebærer at EUs finanstilsyn ikke behøver å ta hensyn til norske forhold eller norske myndigheters tolkning av regelverket når det fatter vedtak som angår Norge, forklarer Syversen.

– I tillegg kan det komme til å gjelde også andre tilsyn som er på trappene i EU, som energi-, tele- og datatilsyn.

Det er et problem at tilsynene gis stadig større makt til å fatte beslutninger som er bindende for medlemslandene.

Forslaget krevde tre firedels flertall i Stortinget, fordi det foreslås å overføre grunnlovsfestet myndighet til et internasjonalt organ. Paragrafen ble sist brukt da Norge sluttet seg til EØS-avtalen for 24 år siden. Ettersom en suverenitetsavståelse som dette

Lågare barnehageprisar

I fjor vart KrF einig med Venstre og regjeringspartia om ­billegare barnehage for dei med dei lågaste inntektene. Frå august må ­låginntektsfamiliar betala ­mindre for å ha barn i barnehage.

for dei fattigaste

Den nye modellen inneber at ingen skal betala meir enn seks prosent av inntekta si i foreldrebetaling for ein barnehageplass. Det gjer at alle med ei samla inntekt i husstanden på under 487 000 kroner får ein lågare barnehagepris enn maksprisen. Det utgjer om lag 48 000 barn over heile landet.

KrFs Geir Jørgen Bekkevold er nøgd med at fleire med låge inntekter nå endeleg får billegare barnehage.

– Dette er eit godt skritt på vegen og eit bra gjennomslag for KrF. Samstundes skulle me gjerne ha sett at enda fleire vart omfatta av ordninga.

Me vil jobba for at alle med husstandsinntekt på under 600 000 får reduserte prisar, seier han.

– Det er mange som har fleire barn i barnehage, og då er ikkje 487 000 ei spesielt høg inntekt viss du skal forsørgja til dømes to vaksne og tre barn.

18

kan være i strid med grunnlovens §115, fremmet KrF et representantforslag om å utsette saken i påvente av en juridisk betenkning, men forslaget falt.

– Vi ønsket at regjeringen skulle gå tilbake til forhandlingsbordet med EU for å oppnå stemmerett i vedtak som berører Norge. Men siden det ikke var vilje til det, stemte KrF imot regjeringens forslag.

So me meiner reduksjonen kunne vore enda større slik at fleire hadde nytt godt av det.

I tillegg vert ordninga med gratis kjernetid for barn frå låginntektsfamiliar utvida. Frå august i år fekk desse barna rett til fire timar gratis kjernetid frå dei er tre år gamle, mot fire tidlegare. Denne ordninga omfattar i 2016 rundt 25 000 barn frå familiar med ei samla inntekt på under 417 000.

– Samla sett gjer desse to grepa det enklare for barn frå familiar med låge inntekter å kunne gå i barnehage.

Det kan vera ekstra viktig for ein del av desse barna å kunne gå i barnehage, leika med andre barn, læra språk og så vidare, seier Bekkevold.

Energipolitikk med KrF-stempel – Det viktige for oss i KrF er at vi er gode forvaltere av de ressursene vi har fått, sier Rigmor Andersen Eide, KrFs representant i Energi- og miljø­komiteen på Stortinget.

ANDREAS H. LØLAND

DANIEL MORK/FLIPFILM

I løpet av våren har KrF, Venstre og regjeringspartiene diskutert hvordan vi produserer og bruker energi i Norge.

Energimeldingen, som ble behandlet rett før Stortinget tok sommerferie, har vært i fokus og Rigmor A. Eide har ført forhandlingene for KrF. – Et viktig resultat er at vi har blitt enige om at regjeringen må si hvor mange lav- og nullutslippsbiler vi må ha på norske veier i 2025 for å nå klimamålene våre. Dette skal presenteres i Nasjonal Transportplan for 2018-2029, som legges frem neste år. Vi er også glade for vektlegging av positive virkemidler for at flere skal velge miljøvennlige biler, og at vi skal intensivere forskningen på løsninger som bidrar til å nå målene om reduserte klimagassutslipp i transportsektoren.

Kommunene får beholde ­kraftinntektene En viktig kampsak for KrF har vært å stoppe regjeringens planer om å endre på ordningene med konsesjonskraft og -avgifter. Konsesjonsavgifter skal

gi kommunene erstatning for skader på lokalmiljøet og rett til en andel av verdiskapningen som finner sted, mens konsesjonskraft skal sikre kommunene elektrisk kraft til en rimelig pris.

– Disse ordningene er ekstremt viktige for mange kommuner og er en helt nødvendig kompensasjon for inngrepene i nærmiljøet. Regjeringens

Det viktige for oss i KrF er at vi er gode forvaltere av de ressursene vi har fått planer har skapt stor bekymring i mange kraftkommuner som er helt avhengige av forutsigbarheten i disse ordningene.

Vi er derfor svært fornøyd med å få lagt denne diskusjonen død, slår Andersen Eide fast.

Et annet diskusjonspunkt har vært balansen mellom å produsere mer kraft og å bevare vakre vassdrag for frem­ tidige generasjoner.

19

– Regjeringen ønsket å utvide mulighetene for å bygge vannkraft i vernede vassdrag, men det var uaktuelt for oss.

KrF er åpne for å vurdere bygging av flere vannkraftprosjekter, men en bærekraftig forvaltning av norsk natur lar seg ikke kombinere med den storstilte utbyggingen av vernede vassdrag som regjeringens forslag kunne medføre.

Et løft for grønn skipsfart En særlig viktig sak for Andersen Eide har vært å løfte frem grønn skipsfart og maritim næring. Resultatet er at regjeringen nå bes om å legge bedre til rette for lav- og nullutslippsfartøy i offshoreflåten på norsk sokkel.

– Norske verft og norsk maritim næring har et konkurransefortrinn i å levere miljøvennlige skip. Derfor er jeg fornøyd med at vi løfter frem dette også i en energisammenheng, fordi det handler om å ta i bruk fornybar energi.

Supervikaren fra Lindås

Inne på partilederens kontor sitter Astrid Aarhus Byrknes klar til å møte Idé.

Det er siste dag i perioden hun har vært inne som vara for Knut Arild Hareide, mens han er i pappapermisjon.

HILDEGUNN BERNSEN

Astrid har møtt som vara for Knut Arild Hareide tidligere også, og er derfor litt kjent med livet på Stortinget, som er ganske annerledes for en som jobber med kommunepolitikk. Astrid er ordfører i Lindås kommune i Hordaland.

Annerledes liv på Stortinget – Den perioden jeg har vært inne nå har jeg opplevd som veldig hektisk. Representantene har hatt det veldig travelt; det er mye møter, forarbeid, voteringer langt på kvelden og så videre. Det er uvanlig for meg som sitter i en kommune. Og så ser jeg ikke folk, de er inne på kontorene sine.

Plutselig er salen full, og så er den tom igjen, forteller hun.

Astrid snakker engasjert og er strålende blid, og helt til stede i samtalen med Idé, selv om resten av denne dagen er fullstappet med avtaler og møter. Hun har altså ikke hatt mye fritid, men har forsøkt å få til kaffepauser med de andre representantene for å ta en pause.

– Det er viktig å sette seg ned litt sammen i stedet for å gå alene hele tiden.

Holder folk oppdatert på Facebook Hver dag har Astrid lagt ut en oppdatering om arbeidet på Facebook.

– Det har folk satt så pris på, delt og kommentert. Det er flere som har sagt at ‘nå vet vi litt om hva som skjer på Stortinget’. Det syns jeg har vært

20

kjekt å kunne bidra med. Og det tror jeg vi u ­ ndervurderer litt – en sånn liten ­melding på Facebook om hva man skal gjøre, forteller Astrid.

Også journalister har fulgt med på oppdateringene og tatt kontakt.

Den gule KrF-kjolen På seg har hun den gule KrF-kjolen.

–Kjolen er kjøpt i Hammerfest i fjor, og da jeg så den i vinduet tenkte jeg ‘der har jeg landsmøtefest-kjolen’. Kjolen har fått stor oppmerksomhet og stortingsrepresentant fra Aust-Agder Kjell Ingolf Ropstad er fornøyd med denne fordi det er Start-fargene, ler Astrid.

Vil bedre forholdene for kvinner i førstegangstjenesten Astrid har tatt Knut Arilds plass i Utenriks- og forsvarskomiteen, og der har hun vært aktiv og jobbet med mange store saker. Hun har også tatt initiativ til flere skriftlige spørsmål. En av sakene som har engasjert henne mest, er forholdene for kvinner i førstegangstjenesten.

– Jeg hadde besøk av tillitsvalgte for de vernepliktige som var bekymret for jentene som skal inn nå. En rapport viste blant annet at boforholdene var for dårlig, og jeg spurte ministeren om alt var klart til jentene skulle komme. Jentene vil ha like boforhold som guttene, men de vil for eksempel gjerne dusje for seg selv eller gå på et do der det ikke er pissoar. Den saken fikk oppslag både i Hordaland og Rogaland, forteller Astrid engasjert.

Dette tema ble også inkludert i langtidsplanen for forsvaret, som har tatt mye av tiden i perioden Astrid har vært på Stortinget.

– Det å få lov til å sitte i en komité som har utenriks- og forsvarspolitikk på dagsorden, og samtidig få reiste rundt i Norge, har vært utrolig spennende. Jeg var i for eksempel Finnmark og fikk møte grensevakten og se hvordan de jobber, hvordan de beskytter oss. Det var også veldig lærerikt å komme til Svalbard. Det satt jeg veldig pris på, sier Astrid.

Vet hva som er viktig for kommunene Astrid har også brukt sin erfaring fra lokalpolitikken i jobben på stortinget ved å komme med innspill til saker som hun vet betyr mye for kommunene.

– Gruppen er veldig inkluderende. Tilsynelatende har de lyttet til meg, sier Astrid lurt.

Hvordan blir det å komme tilbake til ordførerjobben?

– Jeg gleder meg veldig til å komme tilbake. Jeg stortrives i det vervet. Det har jeg sagt hele tiden, at det er et stort privilegium. Lokalpolitikk er utrolig spennende og givende. Å jobbe sammen på tvers av partier – det gjør vi her på Stortinget også – men kanskje enda mer lokalt. Det er mer enighet mellom partiene lokalt, det er ikke de harde debattene. Det som er flott både lokalt og sentralt, er at politikerne kan ha tøffe og ryddige debatter i stortingssalen eller

Hans Olav Syversen er svært fornøyd med Hareides vikar Astrid Aarhus Byrknes. kommunestyresalen, men etterpå når vi er ferdig, spiser vi i sammen og prater sammen. Det er ikke alle steder i verden det er sånn.

Hvordan har det gått med Lindås mens du har vært borte?

– Det har gått strålende. Vi har et utrolig godt team i Lindås. Vi har flertall med KrF, Ap, V og Sp og jobber veldig godt sammen. Hun som har fungert som ordfører har gjort en kjempejobb.

Det har skjedd veldig mye bra og de har blant annet kjørt sluttinnspurten på kommune­reformen.

Det blir likevel ikke ferie når Astrid er tilbake. Det første hun skal gjøre er å åpne verdens lengste lokalmatbord i Lindås.

Stortingsgruppen er veldig inkluderende. Tilsynelatende har de lyttet til meg

– De siste årene har Lindås hatt et Liv og lyst-prosjekt for å skape mer næringsutvikling i bygden. Så vi begynte for tre år siden med verdens lengste sjømatbord. Da stengte vi en fylkesvei og dekket langbord. Hele kommunen var med og dekket på med alt mulig innenfor sjømat, med underholdning og boder. I år er det lokalmat, forteller Astrid engasjert.

21

Hvilke saker blir viktig til høsten i Lindås?

– Det er ikke til å legge skjul på at kommunereformen vil vi bruke mye tid på. Når vi gjør vedtak på onsdag om kommunesammenslåing, vil det året vi går inn i bli veldig hektisk. Vi skal ha på plass en fellesnemnd, vi skal også jobbe oss sammen med flere kommuner partimessig, forklarer Astrid.

Lindås, Meland og Radøy ønsker å slå seg sammen.

– Vedtaket er ikke gjort, men alt tyder på det. Og det betyr at når vi går til valg i 2019, så går vi til valg med en ny kommune. Vi skal være operative fra 2020, og skal nå jobbe mot å bli ett parti i den nye kommunen.

Lindås er også en kommune som har sagt ja til å ta imot 40 mindreårige flyktninger. Hus er kjøpt og de er i gang med å ansette personale.

– Det er en stor oppgave vi har tatt på oss. Det er veldig spennende arbeid.

Hva vil du savne på Stortinget?

– Jeg vil savne de flotte stortingsrepresentantene, rådgiverkorpset, konsulentene. Det er et utrolig flott team. Min rådgiver, Odd Jostein Sæter har gjort en fantastisk jobb. Alle gjør en kjempejobb. Det er jeg imponert over. De har jo så mye kunnskap. Så kommer jeg til å savne Hans Olav Syversen som kommer innom her og drikker kaffe og spør hvordan det går med vikaren, ler Astrid.

Vil ha mer tid med familien Det har vært godt å få tid med familien, sier Knut Arild Hareide fornøyd.

I midten av juni var han tilbake på jobb etter tre måneder i foreldrepermisjon.

MONA HØVSET

Det å kunne fokusere fullt og helt på lille Tord Olav (1 år), Sara Margrete (3 år) og Lisa Maria har gitt mersmak.

– Den første måneden var hele ­familien i USA, og det var godt å kjenne at det bare var oss fire – langt unna norsk politikk, sier partilederen.

– Det har vært bra for både meg og familien å være hjemme med barna.

Han innrømmer at det til tider er krevende å kombinere rollen som partileder og familieliv.

– Jeg innser at jeg må klare å si nei til mer i politikken for å få nok tid til familien. Selv om jeg er glad i KrF, er familien det viktigste i livet mitt. Det handler om å finne en god balanse, sier han.

– Det er noe jeg jobber kontinuerlig med.

Jokeren Knut Arild Hareide blir omtalt som jokeren før neste valg, og alle partier ønsker å samarbeide med KrF. «Her er Stortingets mest populære parti», skrev

VG etter KrFs pressekonferanse før sommeren.

– Det er viktig for meg at det er partiets organer som skal avgjøre dette, og ikke noe jeg som partileder bestemmer.

Jeg er fremdeles i tenkeboksen og vil lytte til landsstyret og stortingsgruppen, sier Hareide til Idé. – Så er det landsmøtet i april neste år som skal endelig ta stilling.

Sentrum i norsk politikk har noen felles verdier, som vi trenger mer av i vårt samfunn – Hva vi skal samarbeide om er viktigere enn hvem vi skal samarbeide med, sier han ettertrykkelig. – Mediespekulasjonene kan få det til å framstå som et politisk spill, men dette handler om politikk og hvordan vi forvalter tilliten fra KrFs velgere.

22

– Det er så enkelt at det er politikken som avgjør. Og vi er opptatt av å få mest mulig gjennomslag.

Sentrumsverdier Hareide løftet fram sentrums betydning og ønsket om å samle sentrumspartiene før valget i intervjuer etter permisjonstiden.

– Jeg er opptatt av sentrum i norsk politikk fordi jeg tror det finnes noe mer enn blått og rødt. Vi har noen felles verdier, som vi trenger mer av i vårt samfunn. Jeg mener vi har en enighet og forståelse som går langs tre hovedspor: Det handler om å ta hele landet i bruk og føre en distriktsvennlig politikk, om å føre en ansvarlig klimapolitikk og om verdispørsmål. Her vil vi kunne finne felles grunn, sier Hareide.

Verv nye medlemmer

og vinn fine premier!

Den 1.september startet høstens store verveaksjon for KrF-ere over hele landet.

Helt frem til 1.desember skal vi sammen skaffe nye medlemmer til KrF.

Det er rådgiver på landskontoret, Katrine Hansen ­Myklebust, som leder årets verveaksjon, og hun håper på mange ivrige ververe. Hun har lagt til rette for bred dekning av aksjonen i sosiale medier og står også bak en vervefilm hun håper blir populær å dele.

Organisasjonsrådgiver Katrine Hansen Myklebust

Innsatsen fra våre egne er viktigst Men aller viktigst for å få nye medlemmer er selvsagt innsatsen fra våre egne KrF-ere.

– Skal vi klare å verve flere medlemmer trenger vi at de som allerede er medlemmer snakker med ­venner og bekjente og forteller hvorfor det er så ­viktig at de også blir medlemmer hvis de likevel ­støtter KrF og stemmer på oss. Jeg håper mange lar seg inspirere og setter i gang å verve. Vi vet at grunnen til at mange av dem som stemmer på KrF ikke er medlemmer, rett og slett er fordi de aldri er blitt spurt, sier Katrine.

Katrine kan også lokke med fine vervepremier.

Klarer du å verve 15 nye medlemmer, kan du velge mellom en iPad Mini eller et GoPro-Kamera, og alle ververne er med i trekningen av et reisegavekort til verdi av kroner 15 000.

Hvordan kan du bli med på

verveaksjonen?

Ønsker du å delta i verveaksjonen, ta ­kontakt med ditt lokallag eller fylkeslag og spør ­hvordan du kan bidra. Eller du kan bare sette i gang selv og verve noen du ­kjenner. Husk å opplyse om at du har vervet.

På www.krf.no/blimedlem kan du registrere nye medlemmer og der finner du også et felt for å skrive inn ditt eget navn som verver.

23

KrFU krever at Erna leverer tidenes

klima- og bistandsbudsjett

– Vi forventer et solidarisk, grønt og fremtidsrettet statsbudsjett for 2017, som legger opp en ansvarlig og senket oljepengebruk. Kutt i offentlig pengebruk skal ikke gå på bekostning av de som er svakere stilt, sier Ida Lindtveit, leder i KrFU. OLGA MARIE BRATHAUG

GUNNHILD SØRÅS

– Vi forventer at regjeringen leverer et fremtidsrettet budsjett som kutter i velferds­goder, samtidig som disse kuttene ikke går utover de svakeste i samfunnet.

Det er på tide at regjeringen lever et budsjett hvor de ikke trekker stigen opp etter seg, sier Ida Lindtveit, leder i KrFU.

KrFU forventer at regjeringen legger frem et statsbudsjett til høsten der man ikke rokker ved bistandsprosenten, men at det kommer konkrete forslag til hvordan norsk bistand kan gjøres mer effektiv og målrettet.

– Fortsatt er det stort behov for hjelp i Syrias nærområder, og vi forventer at regjeringen styrker innsatsen for humanitær nødhjelp. Vi krever at regjeringen ikke lar fattige land betale for flyktningkrisen, og at vi ikke ser samme forslag til kutt i langsiktig bistand som i fjorårets budsjett, sier Lindtveit.

Når det gjelder velferdsordninger her hjemme, mener KrFU at denne gangen må Regjeringen levere et bærekraftig budsjett.

– Vi mener det ikke er økonomisk forsvarlig å prioritere nye store velferdsordninger eller store skatteletter i neste års budsjett. Nå må man for alvor se på sykelønnsordningen og redusere sykelønnen til 80 prosent. BSU-ordningen bør fjernes eller justeres slik at den i større grad treffer dem som i dag ikke har mulighet til å komme inn på boligmarkedet, sier Lindtveit og fortsetter: – Det bør foretas en større gjennomgang av egenandeler og frikortgrensene i helsetjenestene og en heving av egenandelene. Kutt i velferdsordninger skal ikke ramme kronikere og de med dårlig økonomi.

24

Fremtidsrettet klimasatsing Erna må levere på klima om hun ønsker å være statsminister i 2017, mener Lindtveit.

– Både KrF og Venstre må kreve at regjeringen leverer på klima. Det skal lønne seg å velge grønt, fordi klimaet er avhengig av at vi fremover tar klimavennlige valg i hverdagen. KrFU mener statsbudsjettet er avgjørende for om man virkelig vil satse på en grønn og bærekraftig fremtid. Nedgangstidene i oljesektoren gir store muligheter for en storsatsing på fornybare arbeidsplasser og et klimaskifte i transportsektoren, sier Lindtveit.

KrFU forventer også at det blir satset på unges psykiske helse.

– Undersøkelser viser at vi nå har en ungdomsgenerasjon som er mer pliktoppfyllende enn noen gang. Samtidig opplever ungdommene et stort press om å være perfekte, og å prestere på alle områder. Dette har bidratt til økte psykiske helseplager. KrFU mener regjeringen må begynne den lovede opptrappingsplanen for psykisk helse blant barn og unge med å sikre flere helsesøstre inn i skolen, og et uavhengig mobbeombud i hvert fylke, forteller Lindtveit.

Rettferdig konkurranse – også i nedgangstider – Flere og flere opplever at Statoil bruker sin ­dominerende rolle til å presse leverandørene. Derfor har jeg utfordret både næringsministeren og konkurranse­tilsynet til å se etter tiltak som kan skape en mer likeverdig konkurransesituasjon, sier Line Henriette Hjemdal.

ANDREAS H. LØLAND

DANIEL MORK/FLIPFILM

Stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal gikk nylig hardt ut under overskriften «KrF ber Konkurransetilsynet gripe inn mot Statoil» på forsiden av avisen Dagens Næringsliv. Tilbakemeldingene lot ikke til å vente på seg.

Hva fikk deg til å ta bladet fra munnen?

– Allerede ved Stortingets behandling av fusjonen mellom Statoil og Hydro i 2006 var KrF opptatt av å bevare en sunn konkurranse på norsk sokkel, fordi den positive dynamikken de to selskapene hadde skapt for markedet ville forsvinne ved sammenslåingen av selskapene. Vi visste at Statoil ville bli en dominerende aktør, med 70-80 prosent av olje- og gassmarkedet, derfor ba også Stortinget regjeringen ha et fokus på dette og følge utviklingen nøye.

Med lavere oljepriser og kostnadskutt opplever flere og flere som leverer tjenester og varer til oljesektoren at Statoil bruker sin dominerende rolle til å legge sterkt press på motparten i forhandlingene, forklarer Hjemdal.

Er det ikke rimelig at Statoil ser etter muligheter for å spare penger?

– Statoil satte i gang med programmer for kostnadskutt før oljeprisen falt i

2014, det er bra og nødvendig fordi vi må gjennom en omstilling i olje- og gassindustrien. Men det er viktig at denne gjøres på riktig måte. Jeg frykter at Statoils dominerende posisjon skaper for lite konkurranse og resulterer i usunn høy vekst i gode tider, med påfølgende store fall i dårlige tider. Vi vet at Norge skal leve av olje- og gassforekomstene våre i mange år fremover og er helt avheng av å ha et mangfold av velfungerende og innovative leverandørbedrifter i olje- og gassektoren.

KrF er opptatt av å bevare en sunn konkurranse på norsk sokkel Hvordan har responsen vært i etterkant av oppslaget?

– Den har vært overveldende positiv.

I avisene har både Rederiforbundet og Maritimt Forum ønsket debatten om Statoils dominans velkommen, og statsminister Solberg har uttalt at hun forstår bekymringene fra leverandørindustrien fordi det er tøffe tider for øyeblikket.

Tidligere toppsjef i Norsk Hydro Eivind Reiten har også sagt at Statoil må gjøre

25

langt mer enn bare å sette foten tungt ned på underleverandørene sine, de må også forenkle måten de selv jobber på og kutte kostnader i alle ledd. Det som betyr mest er likevel alle klappene på skuldra fra folk i næringen som jeg har fått i ettertid.

Hvordan vil du jobbe videre med problematikken og hva forventer du regjeringen kommer til å gjøre?

– 20. oktober skal vi diskutere saken med statsråd Mæland i Stortingssalen.

Der vil fokuset være konkurranse­ situasjonen på norsk sokkel og konkurransevilkårene for leverandørene i olje- og gassektoren. Jeg ser veldig frem til denne debatten.

Regjeringspartiene har tidligere delt vår bekymring for at Statoil skulle bli for dominerende, derfor forventer jeg en skikkelig gjennomgang av konkurransesituasjonen for norsk leverandørindustri. Oljebransjen er mer enn Statoil, og det skal den også fortsette å være.

HVA HAR SKJEDD SIDEN SIST,

EVEN WESTERVELD? Som nestleder i KrFU var Even Westerveld kjent som en svært dyktig skoledebattant med evnen til å sette fast de fleste. Senere var han informasjonsrådgiver for KrFs stortingsgruppe, og nå er han informasjonsdirektør i Norges største bank, DNB. ERLEND KJÆRNSRØD

DNB

Hva husker du best fra din tid i politikken?

Hva har du gjort «siden sist», og hva gjør du nå?

Jeg husker godt da jeg jobbet for Dagfinn Høybråten, og KrF fikk gjennomslag for verdighetsgarantien i eldreomsorgen. De rødgrønne hadde flertall og trengte ikke vår støtte, så Dagfinn skal ha kred for at han stod på og fikk Bjarne Håkon Hanssen med på det likevel.

Ellers må jeg innrømme at det morsomste jeg var med på i politikken, var da KrFU var først ut i Norge med symbolske julegaver. Juleaksjonen i 2005 solgte vi geiter og symaskiner for over 130 000 kroner som gikk til Kongo. Og det var FØR Facebook!

Etter tiden i KrFU var jeg infosjef i bilistorganisasjonen NAF før jeg begynte å jobbe for KrF på Stortinget. Etter at jeg sluttet der jobbet jeg i PR-byrået Geelmuyden.Kiese noen år, før jeg ble informasjonsdirektør i DNB. Det er en utrolig spennende, men også krevende jobb. Saker som Panama Papers lærer man naturligvis mye av. Vipps har vært et veldig morsomt prosjekt å jobbe med. Og Lærepenger – som vi har laget sammen med Røde Kors. Det er et digitalt læringsopplegg om økonomi for barn, som brukes av over 400 skoler allerede.

Hva har inspirert deg til å gjøre de yrkesvalgene du har gjort?

Jeg kan i alle fall ikke beskyldes for å velge jobber som er utelukkende pop eller i medvind. Samtidig håper jeg at jeg har vært et positivt bidrag i alle disse sammenhengene. Jeg er nok avhengig av å ha et «prosjekt» – noe jeg skal jobbe med å forandre, og som er innenfor rekkevidde å oppnå.

Hva er det viktigste du lærte i løpet av disse årene, og har du hatt bruk for dette senere?

Tiden min i KrFU og KrF lærte meg først og fremst at veldig ulike folk kan lage veldig mye bra sammen. Jeg kom fra et ganske snevert kristent miljø, og havnet på rom med en adventist på min første politiske konferanse. Det var det beste som kunne skje meg. Politikken lærte meg å sette pris på forskjeller og uenighet – og tenke at gode diskusjoner skaper bedre beslutninger.

Hvis du var statsminister for en dag, hva ville du ha gjort først?

Jeg ville innført en tidskontoordning for alle barnefamilier. Jobb 80 % og få 100 % lønn mens barna er små. Jobb 120 % og få 100 % lønn når barna er større. Hele livsløpet vårt er skrudd sammen helt feil. Vi har dårlig tid og dårlig råd når vi trenger både tid og penger mest. Og senere i livet har vi overflod av begge deler, men da har vi jo ingen andre å bruke det på enn oss selv.

Ser du annerledes på politikk i dag enn da du begynte i KrF?

Jeg er fortsatt helhjertet medlem i KrF, så grunnleggende sett nei. Samtidig er det veldig interessant å se politikken fra næringslivet. I Norge er vi flinke til å gjøre små ting store – og store ting små. Nå ser jeg kanskje mer til effektene av politikken, og hvordan ting virker og ikke virker. For eksempel er det utrolig at vi fortsatt har et skattesystem som favoriserer investeringer i fast eiendom, når vi egentlig trenger investeringer i fremtidens arbeidsplasser.

Hva gjør du om 10 år?

Da står jeg helt sikkert i pøsende regnvær på sidelinjen av fotballbanen og heier på datteren min. Og langs hele linja står det sannsynligvis mange som meg. Det må være noe av det fineste med Norge.

26

KrF Kvinner

tar debattene Noen politiske saker blir oftere enn andre diskutert i mediene og i samfunnet.

– Vi må våge å ta opp temaene som er kompliserte og kontroversielle, sier leder i KrF Kvinner Mariam Rapp. ÅSE WISLØFF NILSSEN

DANIEL MORK/FLIPFILM

Mange viktige politikkområder har vært til debatt i år, blant annet familiemeldingen, likestillingsmeldingen og revidering av bioteknologiloven. Demonstrasjoner og tog har engasjert mange.

– KrF Kvinner tør å ta opp temaer som er kontroversielle i samfunnsdebatten, sier leder Mariam Rapp. – Hva som skal være de normative strukturene i samfunnet, er en del av KrF Kvinners tematikk også i 2016. Økonomi er likestilling I april var ca. 90 deltakere samlet til Kvinnepolitisk Forum, der blant annet likestillingsmeldingen, kvinners økonomi og pensjonsordninger var viktige temaer.

– Det var stort engasjement, og både statsrådene Anniken Haugli og Solveig Horne måtte svare på flere gode og kritiske spørsmål fra deltakerne. Kvinners økonomi er en viktig del av likestillingsarbeidet fremover, understreker Mariam Rapp.

KrF Kvinner vil at pensjonsreformen skal evalueres i et kvinneperspektiv.

– Vi er glad for at landsstyret i KrF har støttet oss i dette kravet, sier hun.

– Vi er også fornøyd med at vi har fått med oss KrFs landsstyre på å ønske

en utredning om løpende deling av pensjonspoeng mellom par med barn.

Dette er viktig, for kvinnene ofte bærer hovedomsorgen i et parforhold.

– Kvinners tilgang til rettigheter, ressurser, representasjon og reformer, er avgjørende, over hele verden, legger Rapp til.

KrF Kvinner tør å ta opp temaer som er kontroversielle i samfunnsdebat­ten Kvinnekonferansen i oktober Også på Kvinnekonferansen, som arrangeres 22. oktober i samarbeid med KrF, blir likestilling og økonomi hovedtema. I tillegg vil bioteknologi og familiepolitikk debatteres.

– Alle interesserte er hjertelig velkomne på konferansen! Vi får besøk av statsminister Erna Solberg, som utfordres på likestilling, sammen med flere solide foredragsholdere som Solveig Bratseth, Jon Hippe, Benedicte Paus, Magnar Kleiven, Øyvind Benestad og Thorleif Rognum, sier Rapp entusiastisk.

27

I etterkant blir det landsmøte i KrF Kvinner på det 69. året som en selvstendig og tydelig stemme.

Rapp forteller at Benedicte Paus, som er overlege og genetiker, også deltok på Kvinnepolitisk Forum med et spennende innlegg om surrogati og problemstillingen biologisk/genetisk og juridisk mor. Ikke alle vet at KrF Kvinner i sin tid foreslo å forby prøverørsbefruktning, nettopp for å sette en prinsipiell etisk grense.

– KrF Kvinner er klare på at barnet har sitt opphav i én mor og én far. Det er et prinsipp vi mener det er viktig å holde fast ved.

Vil ha økt rettssikkerhet En sak som har preget nyhetsbildet i sommer har vært voldtektssaken fra Hemsedal. KrF Kvinner var pådriver for bestemmelsen om grov uaktsom voldtekt, som i større grad bør komme til anvendelse.

– Når kun 1 av 100 voldtektssaker ender med en fellende dom, er det et rettssikkerhetsproblem for Norge, påpeker Rapp, som understreker at de støttet Kvinnefrontens demonstrasjon mot manglende rettsikkerhet mot voldtekter, på generell basis.

Juni aksjonen

Sørumsand KrF

Med gule klær og ballonger aksjonerte KrF-erne 4. juni arrangerte KrF den årlige Juniaksjonen. Over det ganske land var KrF-erne ute og viste frem partiet. I år var familiepolitikk tema og på plakaten sto det På lag med familien.

Stavanger KrF

Det er mange måter å markere Juniaksjonen på, men det ­viktigste er at vi viser frem partiet og møter folk der de er.

Mange velger derfor å stå på stand og prate med folk som går forbi. Nordstrand KrF hadde også invitert med seg løven Leonel som ble populær blant barna.

KrF er familiepartiet og vi går aldri lei av å fortelle folk at KrF har familiepolitikk for alle familier i alle ­livssituasjoner. Ikke minst den travle hverdagen som alle barnefamilier kjenner til. KrF er på lag med familien!

Rogaland KrF

28

Hordaland KrF

Løven Leonel med Nordstrand KrF

Kristiansand KrF

Askim KrF

Drammen KrF

29

Verdidebatt i

Kristendemokratisk Forum – Knut Arild Hareide, Jonas Gahr Støre og Henrik Syse skal diskutere verdier på Kristen­ demokratisk Forums årskonferanse. Det blir ­ veldig spennende, og jeg oppfordrer alle KrF-ere til å komme, sier leder for ­Kristendemokratisk Forum Erik Lunde.

ERLEND KJÆRNSRØD

Kristendemokratisk Forum har hvert år ulike aktiviteter og samlinger rundt om i landet, men høydepunktet for 2016 er årskonferansen lørdag 15. oktober.

– I år har vi et utrolig spennende program, så dette gleder jeg meg veldig til! sier en entusiastisk Erik Lunde.

En verdibasert ideologi Kristendemokratiet er en verdibasert ideologi, og årets tema for årskonferansen er nettopp «Verdier».

– Vi snakker ofte om at vi som samfunn i Norge har en del felles verdier som vi har bygget og ønsker å bygge samfunnet på. Vi kristendemokrater er tydelige på de verdiene vi mener er de viktigste for samfunnet.

Samtidig kan ulike politikere gi forskjellige svar på hvilke verdier de mener har gjort Norge til det vi er i dag. På årskonferansen stiller vi spørsmålet: Har vi noen felles verdier i Norge? Og i så fall hvilke? forklarer Lunde.

– Vi vil også utfordre personer fra andre idétradisjoner enn den kristendemokratiske. Vi er veldig glade for å ha fått både Knut Arild Hareide, Jonas Gahr

ZERO

Støre, Henrik Syse og Trygve Slagsvold Vedum til å delta i en samtale om fellesverdiene våre.

– Ellers vil blant annet tidligere KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland og valgforsker Bernt Aardal snakke om temaet «Når kommer neste verdibølge i norsk politikk?» Vi får også besøk av selveste Alf Svensson som var partileder

Har vi noen felles verdier i Norge?

Og i så fall hvilke? for de svenske Kristdemokraterna i hele 31 år. Han vil snakke om de kristendemokratiske verdiene, og hvorfor han mener at nettopp disse er de beste å bygge samfunnet på, forteller Lunde.

Dignitas – Kristendemokratisk ­Årsskrift Det var KrFs sentralstyre som tok initiativ til å opprette Kristendemokratisk Forum i 2014 for å stimulere til mer debatt og politisk diskusjon med et

30

­kristendemokratisk utgangspunkt. ­Forumet er ikke en tenketank som fronter bestemte synspunkter på saker, men skal fungere som en debattarena for norske kristendemokrater, blant annet gjennom nettsiden www.kristendemokratisk.no.

Nytt av året er også et skriftlig ­produkt, som skal gis ut i forbindelse med årskonferansen.

– Dette vil være et skrift som skal inneholde en rekke artikler, kommentarer og så videre med kristendemokratisk ideologisk utgangspunkt. Magasinet har fått navnet «Dignitas» som er latin og betyr «verdighet», forklarer Erik Lunde.

– I år vil hovedtemaet være arbeidsledighet og næringsliv, men det vil også finnes saker om andre temaer. De som melder seg på årskonferansen vil kunne forhåndsbestille et eksemplar av ­Dignitas også. Info om dette finnes på nettsiden vår, www.kristendemokratisk.no.

Jubilanten: Valgerd Svarstad Haugland

I ni år var ho KrF sin første – og hittil einaste – kvinnelege partileiar, og ho var statsråd i begge Bondevik-regjeringane. Sidan den gongen har ho også vore kyrkjeverje i Oslo, og no er ho fylkesmann i Oslo og Akershus.

23. oktober blei Valgerd Svarstad Haugland 60 år.

ERLEND KJÆRNSRØD

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS/STURLASON

Korleis er det å fylla 60 år?

Kva er ditt beste KrF-minne?

Korleis var ditt ungdomsopprør?

Kva er det viktigaste du har lært?

Eg har mange gode, varme og fantastiske minne frå tida mi i KrF. Valnatta 1997 var sjølvsagt heilt spesiell. Dessutan var sigeren i kampen for nasjonal styring i spelpolitikken stor å få oppleva. Måtte ingen øydeleggja den!

Eg har slutta å fundera på kva eg skal bli når eg blir stor. Dessutan er eg takksam, for alternativet til å fylla 60 år freistar ikkje. Eg er veldig glad i livet! Og eg kjenner meg ikkje gamal, men trygg og erfaren.

Der har eg ikkje noko å skryta av. Eg var eigentleg så kjedeleg og lite utagerande at eg heller burde angra på alt eg ikkje gjorde.

Det er mykje! Ein har makt som politikar, og det er viktig å bruka denne makta rett. Som politikar er du folkevald og avhengig av tillit. Mister ein den tilliten, så er det slutt.

Kva opprørar deg i dag?

I sommar har det vore alle angrepa frå våre eigne mot Knut Arild. Eg kjenner meg igjen frå mine eigne tunge tider som politikar og unner ingen å oppleva det same.

Generelt blir eg fortvila over dei mange rasistiske og egoistiske innlegga som dukkar opp i diskusjonar om flyktningar, utviklingshjelp og andre utfordrande saker.

31

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

HVA SKJER?

Verv

SEPTEMBER

en venn!

23.-25. september KrFUs landsmøte

OKTOBER

13. oktober Sentralstyremøte 22. oktober Kvinnekonferanse 22. oktober KrF Kvinners landsmøte

Kjenner du noen som mener det samme som deg?

Spør om de også vil være medlem i KrF!

NOVEMBER

4.-5. november Landsstyremøte

Flere medlemmer gir oss større ­slag­kraft i kampen for våre saker og verdier. Som medlem i KrF støtter du et parti som ikke bare er opptatt av de verdier som kan måles i kroner og øre.

Vinn fine premier!

DESEMBER

14. desember Sentralstyremøte

Vi ønsker at respekten for menneskeliv og ­menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar skal prege samfunnet.

NY ADRESSE? ELLER VIL DU HA IDÉ DIGITALT?

Som verver kan du vinne fine premier, som du kan lese mer om på s. 23.

Har du endret postadresse eller e-post? Eller vil du ha Idé i d ­ igitalt format på e-post i stedet for i ­papirutgave i postkasse?

MENER DU AT KRF HAR DEN BESTE POLITIKKEN?

Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00.

Gi en gave for å støtte KrFs politiske ­arbeid.

Din gave bidrar til økt synliggjøring av KrFs saker!

Send kodeord KrF + beløp til 2377 eller klikk deg inn på krf.no/gave

32

1

24

facebook.com/knutarildhareide

Ø M E RK E T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

Følg Knut Arild Hareide på Facebook