Idé nr 2 2015

MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI

02/2015

Klar for valgkamp Ja til søndagsfri

Oppvekst og eldre

REDAKTØREN HAR ORDET: MONA HØVSET

Nøkkelrollen Det kan se ut som alle vil samarbeide med KrF om dagen. Eller, det er vel egentlig ikke noe nytt. Som et sentrumsparti er det gjennomslag for KrF-politikken som har vært det viktige – ikke hvilken politisk farge andre har. Og ryddige og ansvarlige politikere er attraktive samarbeidspartnere. Slike har vi mange av i KrF. Til høsten kommer KrF igjen til å spille en nøkkelrolle i mange av landets kommunestyrer

og fylkesting når det skal avgjøres hvem som skal ha en hånd på rattet. Vi ønsker oss naturligvis rekordmange KrF-representanter valgt inn, for det betyr en forskjell om det er KrF som sitter i førersetet eller noen andre.

KrF er partiet som har menneskeverd i sentrum for all sin politikk. Familiepartiet KrF setter barn og unges oppvekst i høysetet. Det betyr blant annet barnehager med tilstrekkelig antall voksne, og flere lærere i småskolen.

KrF vil prioritere eldre – både verdig omsorg for de sykeste eldre og aktiv alderdom for seniorene. Vi vil ha søndagsfri, og la

søndagen forbli en annerledes dag uten shopping. KrF er opptatt av å gi næringslivet gode vekstvilkår, slik at det kan skapes nye arbeidsplasser – ikke minst i distriktene. KrF setter miljøhensyn i førersetet, og vi vil gjøre det enklere og mer lønnsomt å ta grønnere valg.

Det er mange grunner til å stemme KrF til høsten. Hvis du deler dem med venner og familie, og vi alle kappes om å hedre hverandre, ligger alt til rette for at KrF skal gjøre et bedre valg enn for fire år siden.

INNHOLD:

Betydelige gjennomslag for KrF

Innbydende som Skomakergata

Nullvisjon for selvmord

Les mer på side 10

Les mer på side 12

Les mer på side 22

- Vi står trygt i sentrum, men opplever at både de blåblå og de andre opposisjonspartiene kommer nærmere KrF, sier partileder Knut Arild Hareide. Før sommeren presenterte KrFs partiledelse 12 punkter med viktige seire KrF har fått til det siste året.

- Et sykehjem er for de fleste som bor der, deres siste hjem. Vi må gi våre eldre hverdagen tilbake og sette beboerne i sentrum, sier Oddbjørg Minos, andrekandidat for Oslo KrF. Hun vil at flere sykehjem skal bygges som demenslandsbyer.

Som første fylke i landet har Nordland vedtatt en handlingsplan mot selvmord. - Det er en vanskelig og viktig sak som berører det dypeste i oss mennesker, og utfordrer oss til medmenneskelighet og omsorg, sier KrFs fylkesråd Ingelin Noresjø som la frem planen.

SIDE 3 Hilsen fra generalsekretæren SIDE 14 Med hjerte for seniorene

Hilsen fra partileder Knut Arild Hareide SIDE 16 Lyttevennene i Vest-Agder SIDE 4 Ja til søndagsfri!

SIDE 18 Flere lærere og mer tid til elevene

SIDE 25 Hun er KrFs yngste ordførerkandidat

SIDE 6 Det er KrF-tid

SIDE 19 Kjemper for mobbeombud

i Møre og Romsdal

SIDE 29 Vi er jo i samme båt!

SIDE 20 Vil ha flere voksne i barnehagene

SIDE 31 Sammen vinner vi valget!

SIDE 7 Nye i sentralstyret SIDE 8 Jon Lilletuns ærespris

til Aina Heldal Bøe

SIDE 26 Slaget om byene: KrF i sentrum SIDE 28 Dugnad for Syria-flyktninger SIDE 30 Partilederen syklet Bergen-Voss

SIDE 24 Milli farger byen gul

Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Hildegunn Bernsen, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Agnete Brun Design: Stray Dog Design Tips: Send dine tips til ide@krf.no eller ring 23 10 28 00 Annonser: Send e-post til ide@krf.no Trykk: 07 Media Opplag: 25 000 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad

2

GENERALSEKRETÆR KNUT H. JAHR

Stolthet og begeistring - og gode politiske løsninger To år går utrolig fort! Jeg synes ikke det er lenge siden vi stod midt i stortings­ valget i 2013. Nå står kommune- og ­fylkestingsvalget for døren. Denne gangen er det våre dyktige lokale tillitsvalgte som skal velges inn i kommune­styrer og fylkesting. Ved valget i 2011 ble det valgt inn over 653 folkevalgte fra KrFs valglister inn i kommunestyrene, og KrF fikk 19 ordførere, 26 varaordførere og 6 fylkesvaraordførere. Ambisjonen ved årets valg er å bedre dette resultatet.

Det er alltid spennende å se hvilke

saker som får fokus i valgkampen.

Det vil ikke overraske om kampen for søndagsfri blir et hett tema. Samtidig vil det være avgjørende at vi kommer med gode ­lokale løsninger på folks hverdags­ utfordringer, enten det dreier seg om oppvekst og skole, eller eldre og helse.

Det aller viktigste for at KrF skal ­lykkes i valgkampen er likevel gode ambassadører; din stolthet og begeistring over å være KrF-er, og om du vil dele den med familie, venner og kollegaer. Vi vet at KrF har gode muligheter til å få avgjørende innflytelse i mange kommuner. Jeg

er selv en av dem som har sagt ja til å stå på KrF-lista i min hjemkommune, Sørum i Akershus.

Kjære KrF-er. Valget er middelet, mens målet er gode lokalsamfunn, hvor KrFs verdier og politiske løsninger får være med på å forme utviklingen. Den gode politikken har vi – nå er det innsats for å vinne velgere som gjenstår.

God valgkamp og godt valg!

Kjære KrF-er!

Nå går vi inn i en spennende tid. Den 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg, og det blir et veldig viktig valg for KrF. Nå trenger vi din støtte i valgkampen for å gjøre et så godt valg som mulig.

Alle trenger ikke å delta i debatter.

Kanskje kan du stå på stand, steke vafler, eller kjøre noen av KrFU-erne våre til en skoledebatt eller to? Kanskje kan du støtte KrFs valgkamp økonomisk, eller du kan skrive et leserinnlegg til lokalavisen om et tema du er opptatt av?

Kanskje kan du snakke pent om KrF til venner og familie når kommunevalget blir diskutert?

KrF har oppvekst og eldre som våre hovedtemaer i valget. Noe av det aller viktigste vi som samfunn kan gjøre er å legge til rette for at barna våre får en trygg og god oppvekst. En god barndom varer hele livet!

God senior- og eldrepolitikk er også viktig. Alle mennesker fortjener en verdig alderdom. Ingen skal engste seg for å bli gammel i Norge! Derfor

3

AGNETE BRUN

trenger vi en god og tilpasset eldreomsorg, og vi må også bli flinkere til å ta i bruk den ressursen eldre mennesker utgjør i samfunnet.

KrF har svært mange dyktige lokalpolitikere som står på for å gjøre sitt fylke eller sin kommune til en enda bedre plass å leve. Nå gjelder det at flest mulig av disse blir valgt inn slik at KrFs politikk og verdier får prege stedet der akkurat du bor.

KrF vil ha lokalsamfunn der mennesker bryr seg om hverandre.

Lokalsamfunn der alle blir sett, respektert og inkludert. Lokalsamfunn som er preget av de kristne verdiene våre, det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrF vil ha lokalsamfunn med menneskeverdet i sentrum, og jeg er glad for at du er med oss på det laget.

Vi skal vinne dette valget sammen!

Vennlig hilsen Knut Arild Hareide, partileder

4

Ja til søndagsFRI

KrF vil a

Ja til søndag sFRI

t sønda

gen fort

satt ska

l være e

n anner

ledes da

g

Ja til søndagsfri!

- Ja til søndagsfri blir en viktig sak for KrF inn i kommunevalgkampen.

Vi som samfunn og enkeltmennesker trenger en dag i uka som er annerledes de andre, sier Knut Arild Hareide.

HILDEGUNN BERNSEN

AGNETE BRUN

Ja til søndagsfri var slagordet til KrFs standsaksjon i juni, og partileder Knut Arild Hareide forteller om mange positive tilbakemeldinger fra folk.

- Mange KrF-ere har sagt at de fikk mye positiv oppmerksomhet fra forbipasserende rundt vårt budskap om fortsatt søndagsfri. En del steder hadde de underskriftslister, og der er det langt flere enn bare KrF-ere som har skrevet under for å beholde søndagen som en hviledag, forteller Hareide.

- Vi vil at søndagen fortsatt skal være en annerledes dag. Derfor ønsker vi ikke søndagsåpne butikker. Samfunnet trenger en dag med felles hvilepuls. Vi ønsker at familie og venner fortsatt kan ha en felles fridag i uken, og ikke øke det kommersielle presset.

Regjeringens frihetsillusjon Regjeringens hovedargument er å gi folk frihet til å handle når de vil og til å ta fri når de vil. De mener alle bør få velge selv når de skal ha fri. Det mener Knut Arild

Hareide er en høyst tvilsom frihet.

- Arbeidstakere vil neppe ha full frihet til å velge å ha søndagene fri dersom butikkene må holde åpent, og barnefamilier kan ikke ta fri midt i uken når barna skal gå på skolen. Hvis man skal ha en dag der familie og venner kan samles, bør det være en dag som er felles for alle, sier Hareide.

-Annerledesdagen er ikke et prosjekt som enkeltmennesker kan stable på

Samfunnet trenger en dag med felles hvilepuls.

beina alene. Da bør vi ikke åpne for søndagsåpne butikker, men heller si ja til fortsatt søndagsfri.

Inn i valgkampen Knut Arild Hareide tror kampen for søndagsfri er en god sak for KrF-erne inn i valgkampen.

5

- Vi kommer absolutt til å kjempe på Stortinget med alt det vi har for å bevare søndagen fremover. Men dette er også en god sak for KrF å profilere lokalt gjennom å si klart og tydelig at man ikke ønsker søndagsåpne butikker i sin kommune, sier han.

Folket er også på KrFs side i denne saken. 4 000 høringssvar fra privatpersoner er et uvanlig høyt tall, og de aller fleste av disse vil ikke ha søndagsåpent.

Av kommunene som har svart er om lag 95 prosent negative til regjeringens forslag, og også mange Høyre-politikere i viktige byer og kommuner går mot sin egen regjering.

- Det viser at det er mange som har sans for KrFs argumentasjon, og som ser behovet for søndagen som en annerledesdag. KrF vil beholde søndagen som en dag uten kommers og shopping, men med frihet og mulighet til ro, hvile, rekreasjon og tid med familie og venner. Det skal vi være frimodige på i valgkampen, sier Knut Arild Hareide.

– Det er KrF-tid!

– Det er mange saker for tiden hvor de politiske løsningene havner nær våre ­kristendemokratiske og sentrumspolitiske løsninger. Det er ganske enkelt KrF-tid! sa Dagrun Eriksen på KrFs landsmøte i Trondheim i mai.

ERLEND KJÆRNSRØD

DANIEL MORK/FLIPFILM

Det var noe ekstra spesielt med årets KrF-landsmøte: Partileder Knut Arild ­Hareide var hjemme i Oslo i påvente av kona Lisa Marias nært forestående fødsel. Da ble det opp til 1. nestleder Dagrun Eriksen å holde den store landsmøtetalen.

som et av flere eksempler på saker der KrF har fått til en viktig endring.

– Det er nå på plass en ny politikk for de lengeværende asylbarna. Asyladvokat Arild Humlen sier vi er ute av

ges utenfor det sentrale Østlandet, slik det ble gjort under Bondevik II-­ regjeringen fra 2001–05.

– Målet bør være å få vedtatt utflytting av minst 1000 arbeidsplasser i ­denne fireårsperioden. Dessuten bør ny statlig virksomhet som hovedregel legges utenfor hovedHva er KrFs prosjekt? er ganske enkelt: Et samfunn stadsområdet og bygge opp under livskraftige regioner.

KrF-gjennomslag Svaret Eriksen fremhevet at KrF har en med menneskeverd i sentrum. langt mer spennende posisjon nå enn ved forrige landsmøte.

– For to år siden var vi opposisjonsparti til en flertallsregjering, og KrF en istid når det gjelder hensynet til hadde så godt som ingen innflytelse. Nå barns selvstendige rettigheter. Jeg er er vi et konstruktivt opposisjonsparti, stolt over at vi aldri ga oss i kampen for med en samarbeids­avtale med sittende sårbare barn! regjering. Og gjennom ­halvannet år med samarbeid har vi fått til mye av stor Levende distrikter betydning, påpekte Eriksen.

Distriktspolitikk er viktig for KrF. Dagrun – De politiske seirene kommer lett Eriksen viste til at summen av reformene i bakgrunnen når stridssakene står i fra regjeringen kan slå uheldig ut for ­fokus. Desto viktigere er det å minne distriktene. hverandre om at vi samlet sett har opp– Vi må ta vare på distriktene! KrF vil nådd betydelige resultater og satt tydeat folk skal få bo der de vil. Det skal være lige gule fotavtrykk på sak etter sak. Vi attraktivt å bo og arbeide i hele landet, har vært – og vi er – en del av løsningen, sa KrFs 1. nestleder. Hun tok til orde for sa Eriksen og trakk frem asylbarnsaken at flere statlige arbeidsplasser bør leg-

6

Klar for lokalvalget Dagrun Eriksen ser frem til lokal­ valgkampen som blir både spennende og svært viktig for KrF. – KrF vil bidra til enda mer sentrums­ orienterte og kristendemokratiske løsninger. Det er målet vårt på vei inn mot lokalvalget, og inn i forhandlingene med andre partier etterpå. KrF og kristen­ demokratiets hovedoppgave er å trå til når livet er sårbart – i starten av livet, i slutten av livet og når sykdom rammer, slo Eriksen fast.

– Hvis du spør meg: «Hva er det egentlig som er KrFs prosjekt?», så er svaret er ganske enkelt: «Et samfunn med menneskeverd i sentrum».

Nye i sentralstyret

Olaug V. Bollestad ny 2. nestleder Hun er tidligere fylkesleder i ­Rogaland KrF, tidligere ordfører i Gjesdal og helsepolitisk talsperson for KrF på Stortinget. På landsmøtet overtok hun stafettpinnen som 2. nestleder etter rogalendingen Bjørg Tysdal Moe. Gratulerer som ny 2. nestleder!

Hvordan kjennes det?

– Det er en tillitserklæring som kjennes godt. Nå blir jobben å gjøre meg tilliten verdig. Partiet har gitt meg mange muligheter og jeg vil gjerne få gi noe tilbake.

Hva blir viktig for deg som nestleder?

– For meg er det viktig å bygge KrF-­laget.

Vi har en flott leder som vi skal heie frem. Samtidig skal vi stadig tenke å rekruttere nye talenter og bygge dem for fremtiden. Sammen skal vi vise at partiet vårt har gode løsninger for hverdagen til folk flest. Det betyr at vi må bygge bredde i laget på alle politiske tema.

Hvilke politiske saker brenner du for?

– En kan vel nesten spørre hva jeg ikke brenner for. Jeg er opptatt av livets ukrenkelighet fra begynnelsen i mors liv til en verdig død. Det betyr at vi ikke skal sitte stille og se på de høye abort­ tallene eller at vi sorterer bort dem som er annerledes eller de som vi ikke tror kan ha et verdig og godt liv. Den samme sorteringen kommer også på slutten av livet. Vi må gi folk en annen løsning på disse vanskelige temaene. Ellers har jeg vært og vil alltid være en forsvarer for de som ikke har noen som går i fakkeltog for dem, som den som er kommet under for rus og alkohol. Jeg stiller meg alltid spørsmålet: «Hvorfor drikker Jeppe?»

Vi kan ikke lukke øynene for våre store samfunnsproblemer.

Hva skal til for at KrF gjør et godt lokalvalg 14. september?

– Det handler om å ha gode folk på våre lister, som er seg selv. Det handler om å lage lokalpolitikken slik at vi har gode verdibaserte løsninger på folks b ­ ehov.

Det betyr relevant, tydelig, og lokalt forankret. Det som er løsninger ett sted er ikke alltid løsningen et annet sted. Jeg tror også på lokalpolitikerne som oppleves som personer som er til stede i folks hverdag uansett hvilke ståsted man har.

Også handler det om å vise k ­ reativitet i møte med folk når det gjelder i valg av møtesteder og metoder. En kan gjøre noe som folk ikke alltid forventer ­kommer fra en KrF-er.

Født: 4. november 1961 Gift med Jan Frode, har 2 døtre Utdannet: Intensivsykepleier Yrke: Stortingsrepresentant

Svein Iversen Sentralstyremedlem (NY) Du fikk flest stemmer blant de faste sentralstyremedlemmene på landsmøtet. Hva tror du det skyldes?

Jeg tror de nord-norske delegatene argumenterte godt for betydningen av at alle landsdelene er representert i sentralstyret. Dernest tror jeg at vi fikk anerkjennelse og respekt for en mangeårig avtale med å foreslå en felles kandidat på vegne av både Nordland, Troms og Finnmark. Denne avtalen har skapt et godt samhold i nord og gitt oss en tydelig stemme i partiet.

Hva blir viktig for deg som sentralstyremedlem?

– For det første er det viktig å bidra til at KrF fortsatt fremstår som et tydelig ­kristent verdiparti, forutsigbart og gjenkjennelig og som en troverdig avtalepartner. Så er det viktig å holde god kontakt med fylkespartiene i nord, for å

7

kunne fange opp både saker og initiativ.

Og det er viktig å bidra til konstruktiv debatt og samling om vedtak som gjøres.

Hvilke politiske saker brenner du for?

Jeg er nok mer breddepolitiker enn hjertesakspolitiker. Dersom jeg skal nevne noen saker, må det bli bolyst og næringsutvikling – god distriktspolitikk der næringsliv gir verdiskaping og ringvirkninger i lokalsamfunnet. God infrastruktur er en forutsetning, og handler om både veier, ferger, hurtigbåter, fiber og kraftlinjer. Dessuten er jeg opptatt av urfolks- og minoritetspolitikk. For meg er det viktig at de nord-norske fylkene som et minimum kan opprettholde sin relative andel av befolkningen i Norge.

Det kan bare skje ved at KrF engasjerer seg i næringspolitikk, slik vi er opptatt av velferd, helse og skole.

Hva skal til for at KrF gjør et godt lokalvalg 14. september?

Vi må ha en troverdig politikk og gode kandidater både i kommune og fylke. Og det har vi! Vi mangler verken program eller gode kandidater! Utfordringen vår er å gjøre politikken synlig med forholdsvis små midler. Derfor må vi bruke de kanaler som vi rår over. Her er kanskje snakketøyet det viktigste, vi kan alle nå mange bare med å være frimodige på egne og KrFs vegne overalt hvor vi ferdes frem til valget.

Født: 20. april 1951 Gift med Sølvi, har 4 barn, 12 barnebarn Utdannet: Lærerutdanning, økonomi, administrasjon og ledelse Yrke: Administrasjonssjef i Stiftelsen Betania Alta

KrFs nye sentralstyre Partileder: Knut Arild Hareide, Hordaland 1. nestleder: Dagrun Eriksen, Akershus 2. nestleder: Olaug V. Bollestad, Rogaland – Svein Iversen, Finnmark Dag Sele, Hordaland Elisabeth Løland, Oslo Geirmund Lykke, Sør-Trøndelag Hilde Ekeberg, Oppland

Jon Lilletuns ærespris til

Aina Heldal Bøe

På årets landsmøte ble Jon Lilletuns ærespris delt ut for aller første gang. Det ble en av forkjemperne for de lengeværende asylbarna som ble den første prisvinneren.

ERLEND KJÆRNSRØD

DANIEL MORK/FLIPFILM

Jon Lilletuns ærespris ble opprettet av KrFs landsstyre i 2014 til minne om Jon Lilletun, som av mange, også langt utover KrFs rekker, var kjent som en raus politiker med et stort hjerte for sårbare mennesker. Prisen blir delt ut til «den eller de som på en særlig måte har arbeidet for eller arbeider for mennesker som selv ikke har en sterk stemme i samfunnsdebatten».

Den første prisvinneren var en av de sterke forkjemperne for de lenge­værende asylbarna: Aina Heldal Bøe. Hun ble for alvor kjent gjennom det store engasjementet for Nathan Eshete fra Bergen.

– Jeg synes ikke det er riktig av oss å bruke betegnelser som asylbarn, sa Bøe i sin takketale. – Det gjør det lettere for oss å distansere oss fra de menneskene som dette virkelig handler om. Nathan er ikke et asylbarn, han er et barn. Punktum.

Vekket engasjement Tidligere jobbet juristen Aina Heldal Bøe i bank og visste lite om asylpolitikk. ­Hennes engasjement ble vekket da

det ble klart at sønnens lekekamerat Nathan og familien hans skulle sendes ut av ­Norge i 2011. Nathan hadde bodd hele sitt seksårige liv i Norge, og Bøe bestemte seg for å ta opp kampen mot systemet.

Hun videreutdannet seg til advokat og jobbet målrettet og aktivt opp mot

Nathan er ikke et asylbarn, han er et barn. Punktum. politikere, organisasjoner og ellers alt og alle hun tenkte ville være nyttig å ha som støttespillere. Og det meste av ­denne jobbingen foregikk etter at hennes egne barn hadde lagt seg om kvelden.

– Aina Heldal Bøe har vist en samfunnsånd og en rettferdighetssans det står stor respekt av. Aina er virkelig en stemme for dem som selv ikke har en sterk stemme i samfunnsdebatten, sa Dagrun Eriksen. Hun pekte også på at en av Jon Lilletuns siste saker i

8

Stortinget var nettopp å fremme en engangs­løsning for or lengeværende asylbarn i 2006.

Eriksen delte ut prisen sammen med Jon Lilletuns enke, Anne Berit Lilletun.

– Jon var opptatt av enkeltmennesker, at man at man ikke måtte se på dem som en gruppe, men på hvert enkelt barn, sa Anne Berit Lilletun.

Nathan fikk bli Takket være engasjementet til Aina ­Heldal Bøe og mange andre i Bergen og hele Norge ble det samlet inn i overkant av 100 000 kr til N ­ athans rettssak, som de vant i Oslo tingrett i mars 2013. Pengene fikk de igjen etter rettssaken, og de gikk til å hjelpe 10 andre familier med advokat­ bistand. I etterkant har Aina samlet inn én million til rettshjelp for asylsøkere.

– Juryen vil rette en stor takk, og vi vet at dette engasjementet er i Jons ånd. Vi håper æresprisen vil inspirere til fortsatt flott engasjement for enkelt­mennesker, sa Dagrun Eriksen til pris­vinner Aina Heldal Bøe.

– Jeg stemmer KrF fordi det er det eneste partiet som har en politikk for de som trenger politikk.

Ole Paus pü landsmøtefesten

9

Betydelige gjennomslag for KrF – Vi står trygt i sentrum, men opplever at de blåblå kommer nærmere oss.

Det samme opplever vi fra de andre opposisjonspartiene, sier Knut Arild Hareide.

MONA HØVSET

HILDEGUNN BERNSEN

Det var en offensiv partiledelse som presenterte 12 punkter med viktige gjennomslag for KrF på partiets pressekonferanse før sommeren.

– På vår oppsummerende presse­ konferanse for ett år siden presenterte vi forslaget om å innføre en tolærerordning i småskolen, med to lærere i 1.–4. klasse i klasser på mer enn 16 elever.

Nå er dette i ferd med å bli en realitet og neste skoleår er det øremerket penger til 700 nye lærere i små­skolen, sier Dagrun Eriksen.

Hun minnet også om at KrF i budsjettforliket med regjeringen fikk på plass midler til 3400 nye barnehageplasser, og flere familier med dårlig råd får reduserte barnehage­satser.

– Vi har fått gjennomslag for en ­historisk stor satsing på familievern med 50 millioner, sa hun, og fortsatte: Vi sikret en bedre sosial profil på statsbudsjettet. KrF stoppet usosiale kutt i barnetillegget og overgangsstønaden, og vi bedret ordningen for uføre med

gjeld. Vi fikk på plass 200 millioner kroner til de sykeste og mest pleietrengende brukerne i kommunene.

Olaug Bollestad fortsatte med å peke på viktige KrF-seire, og pekte på de økte bevilgningene til utvikling i fattige land til 1 prosent av brutto nasjonalinntekt.

– Vi har fått en varig forskrifts­ endring for asylbarn, som legger mer

Vi har fått til en historisk stor satsing på familievern! vekt på barns beste, og en betydelig økning i antall kvoteflyktninger. Asyl­ advokat Arild Humlen sier vi nå er ute av en istid når det gjelder hensynet til barns selvstendige rettigheter, sier hun.

– Vi har fått gjennomslag for en ­helhetlig opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn. Vi har fått gjennomslag for flere av våre forslag om aktiv livshjelp til alvorlig syke og døende.

10

Tilbud om hjemmesykehus for barn skal utredes, i tillegg til egne ambulante team for barn, forklarer Bollestad.

Knut Arild Hareide sa det er blitt et løft i klimapolitikken.– Vi har fått mer offensive klimamål, en klimalov, Oljefondet ut av kull og et grønnere skatte- og avgiftssystem med blant annet økte CO2-avgifter.

Også KrFs forslag for å motvirke svart arbeid har fått stor støtte, og det blir nå et åpent norsk eierregister. Videre pekte Hareide på gjennomslag for KrFs forslag om å oppheve juryordningen. Den skal nå erstattes med en meddomsrett, som må begrunne kjennelsen.

– Det er virkelig historisk! under­streket han.

– Og så har vi fått gjennomslag for å lage en handlingsplan mot antisemittisme med vekt på tiltak i skolen.

KrF har fremmet forslag om dette en rekke ganger, men endelig skjer det.

12 viktige gjennomslag for KrF 1. Vi har fått gjennomslag for øremerkede midler til 700 nye lærerstillinger i 1.–4. klasse.

5. Vi økte bevilgningene til ­utvikling i fattige land til 1 prosent av ­brutto nasjonalinntekt.

2. Vi fikk på plass midler til 3400 nye barnehageplasser gjennom budsjett­forliket, og flere f­ amilier med dårlig råd får reduserte ­barnehagesatser.

6. Vi har fått gjennomslag for en helhetlig opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.

3. Vi har fått gjennomslag for en ­historisk stor satsing på familievern med 50 millioner.

4. Vi sikret en bedre sosial profil på statsbudsjettet. KrF stoppet usosiale kutt i barnetillegget og overgangsstønaden, og vi bedret ordningen for uføre med gjeld.

Vi fikk på plass 200 millioner kroner til de sykeste og mest pleietrengende brukerne i ­kommunene.

7. Vi har fått gjennomslag for flere av våre forslag om aktiv livshjelp til alvorlig syke og døende. Tilbud om hjemmesykehus for barn skal utredes, i tillegg til egne ambulante team for barn. Det skal også nedsettes et offentlig utvalg som skal se på det helhetlige tilbudet.

8. Vi har fått en varig forskrifts­ endring for asylbarn, som legger mer vekt på barns beste, og en betydelig økning i antall kvoteflyktninger.

11

9. Vi har fått et løft i klimapolitikken med mer offensive klimamål, en klimalov, Oljefondet ut av kull og et grønnere skatte- og avgiftssystem med blant annet økte CO2-avgifter.

10. Vi har fått gjennomslag for KrFs forslag om å oppheve juryordningen, som nå skal erstattes med en meddomsrett, som må begrunne kjennelsen.

11. Vi har fått gjennomslag for en rekke forslag for å motvirke svart arbeid, og det blir nå et åpent norsk eierregister.

12. Vi har fått gjennomslag for å lage en handlingsplan mot antisemittisme med vekt på tiltak i skolen.

Innbydende som Skomakergata – Et sykehjem er for de fleste som bor der, deres siste hjem.

Vi må gi våre eldre hverdagen tilbake og sette beboerne i sentrum, sier Oddbjørg Minos.

MONA HØVSET

KRF

12

Oddbjørg Minos er byrådssekretær for eldrebyråd Aud Kvalbein, og partiets andrekandidat i Oslo. Gjennom de siste fire årene har KrF tatt viktige grep for å bedre eldreomsorgen i hovedstaden.

Men jobben er ikke ferdig, og Minos er utålmodig på eldres vegne. Det gjelder ikke minst forholdene for demente.

– Tradisjonelt har vi bygget sykehjem som sykehus med lange korridorer og vaktrom som er godt tilrettelagte arbeidsplasser for personalet til å følge opp sykdomsaspektet hos eldre. Men livet er mer enn diagnose med pleie, understreker hun.

Vil ha demenslandsbyer De fleste vil bo hjemme hele livet eller lengst mulig. Men selv med velferdsteknologi og en stadig bedre hjemmetjeneste vil det være personer som heller ikke i fremtiden vil klare å bo i sitt ordinære hjem og nærmiljø livet ut.

Dette vil særlig gjelde personer med en inngripende hukommelsessvikt eller en alvorlig demenssykdom. Mer enn 80 % av de som bor på sykehjem har i dag en demenssykdom.

– Jeg vil at de fleste sykehjem for fremtiden skal bygges som demens­ landsbyer, sier Oddbjørg Minos, og forklarer: – En demenslandsby er ikke noe annet enn sykehjem som er organisert og bygget slik vi lever livene våre i det ordinære samfunn. Det kan være små ulike boenheter som er bygget opp som

– En demenslandsby skal være som selveste Skomakergata Da svaret ble nei, bestemte de seg for å organisere sykehjemmet ­annerledes.

Utgangspunktet var den enkeltes ­tidligere hverdagsrytme.

– Man kan delta i enkle daglige ­aktiviteter ut fra egne ønsker og ut fra sitt tidligere levde liv. Og beboerne er i sentrum, sier Minos entusiastisk.

– Hvis man må flytte til en institusjon og kanskje ikke kan utrykke seg forståelig, hvordan legger vi da best til rette for at man likevel får bestemme over eget liv, fortsette med sine hverdagslige sysler, og ta del i de små tingene som gir livet mening i hverdagen? spør Minos.

Kun mulig i Oslo?

Men er dette bare mulig å få til i Oslo eller større byer? undrer vi.

– Nei, hvorfor skulle det det? kommer det raskt fra Oddbjørg Minos. – Dette er mer en måte å tenke på og organisere sykehjemmet på. Det koster ikke mer, og det er ikke slik at man trenger økt bemanning eller nye bygg.

– Sykehjemmet er det siste ­ hjemmet til veldig mange. Vi må spørre oss: H ­ vordan ville vi løst oppgavene hjemme? Det som er bra for personer med demens er bra for alle, understreker hun.

Skomakergata En demenslandsby skal være som ­selveste Skomakergata, mener hun, og vil at det skal være et så innbydende sted at nærmiljøet utenfor vil inn og delta.

– Og det skal de ha muligheten til.

Både barnehager, skoler og familier skal være mer enn velkommen på besøk.

Det skal ikke være låste dører eller ­gjerder der folk vil ut, men et sted der barn og voksne vil komme inn.

I Oslo har man satt i gang prosjekter på fire av byens 48 sykehjem, som bygger på filosofien om å sørge for trygge og trivelige omgivelser som gir en annen følelse enn å være på institusjon.

Aldersvennlig by Når Oddbjørg Minos skal oppsummere hvordan eldreomsorgen har endret seg med KrF i førersetet de siste fire årene, er det ikke lett å holde tritt.

Egne korttidshjem: helsehus med økt kompe­tanse, høyere lege- og sykepleierdekning, hverdagsrehabilitering, bruk av velferdsteknologi, utvikling av seniorsentre, demensteam i alle bydeler, ­geriatrisk ressurssenter og egen demensplan er bare noen eksempler.

– De fleste ønsker å bo hjemme, og derfor har vi satset mye på forebygging og hverdagsrehabilitering, sier hun og fremhever verdien av velferdsteknologi.

– Velferdsteknologi handler om å frigjøre tid til andre oppgaver, ikke om å erstatte mennesker. Dette gjelder for eksempel medisinering. Nå trenger du ikke sitte og vente på at hjemmesykepleien skal komme med medisiner, men du kan selv ta dem, og da går det automatisk en melding til hjemmesykepleien om at du har gjort det. Likeledes hvis du ikke har tatt den. Slikt gir trygghet og livskvalitet.

– Jeg vil hevde at vi har snudd synet på eldre, slik at eldre ses på mer som en ressurs. Oslo skal være en ­aldersvennlig by.

– Oslo skal være en aldersvennlig by vanlige hjem, der man bor sammen med noen som har de samme hverdagslige preferansene som en selv, slik de fleste av oss lever ellers.

Vil jeg at mine foreldre skal bo her?

Inspirasjonen kommer fra et sykehjem i Nederland, som i dag er blitt en demenslandsby. Der stilte de som drev sykehjemmet seg spørsmålet: Vil vi bo her? Vil vi at våre foreldre skal bo her?

– For de med langt framskreden demens, blir øyeblikkene desto viktigere. Vi vil gi mennesker med demens hverdagen og livskvaliteten tilbake. På sykehjemmet kan det innebære at man får bidra med daglige gjøremål og enkle ting, i en hverdag der det kanskje ikke skjer så mye. Det kan være noe så enkelt som å skrelle poteter, gå i kafeen eller å handle i butikken på stedet.

13

Med for seniorene Foran kommunevalget kan KrFs eldresatsing deles inn i to hovedområder: aktiv alderdom og verdig omsorg. Olaug Bollestad brenner for dem begge.

RAGNHILD H. AADLAND HØEN

SOLFRID DÅSVAND/DANIEL MORK/FLIPFILM

KrFs ferske nestleder er også helse­ politisk talsperson i KrF – og på det feltet er den erfarne sykepleieren fra Rogaland alt annet enn fersk.

– Ingen skal engste seg for å bli ­gammel i Norge. KrF går til valg på en verdig, trygg og meningsfull alderdom, sier Olaug Bollestad og smiler varmt.

Etter sommerens oppsummerende pressekonferanse snakket journalistene om at hun minnet dem om både Jon Lilletun og John Alvheim. Ett er iallfall sikkert: Når Olaug snakker om eldres situasjon, er det ikke lett å stoppe henne, for denne energiske 54-åringen brenner for alt fra de sykeste eldre til friske seniorer.

Aktiv alderdom – Dagens seniorer er en stor ressurs i arbeidslivet og en verdifull ressurs i frivillig arbeid. Mange ønsker å jobbe lenger. Det må vi legge til rette for, blant annet ved å motvirke alders­ diskriminering, og ved å tilrettelegge bedre for at man kan kombinere arbeid og pensjonstilværelse, sier Bollestad.

Hun fremhever at når KrF snakker om «aktiv alderdom» som satsingsfelt, er det ikke begrenset til betalt arbeid eller produksjon. Mange eldre har en unik mulighet til å bidra i lokalsamfunnet fordi de har blitt pensjonister.

– Denne måneden ble jeg med Solfrid Dåsvand på tur med en gruppe kvinner

i og utenfor institusjonene, fordi frivilligheten tilfører mennesker noe – det handler ikke bare om ekstra hender.

– Mange eldre opplever ensomhet, og her kan frivilligheten spille en svært viktig rolle gjennom besøksvenner, lokale aktiviteter på frivilligsentralen og så videre. Gode vilkår for frivillighe-

Ingen skal engste seg for å bli gammel i Norge. KrF går til valg på en verdig, trygg og meningsfull alderdom i Gjesdal. Hun er pensjonert lærer og misjonær, og bruker pensjonstilværelsen sin på en meningsfylt måte ved å lage ­aktiviteter for innvandrerkvinner, både eldre og yngre. Slikt vil vi i KrF gjerne se mer av. KrF ønsker en politikk som bygger bro mellom generasjonene, sier hun.

ten er en veldig viktig sak for KrF, og gode vilkår for f­ rivilligheten er også god eldrepolitikk!

Bollestad fremholder at eldres innsats i frivilligheten kan både styrke enkeltpersoners sosiale nettverk, bidra til økt aktivitet og ikke minst redusere ensomhet.

Gode aktivitets- og kulturtilbud Bollestad er levende opptatt av at gode aktivitets- og kulturtilbud er viktig både

Livsglede og verdig omsorg KrF er generelt opptatt av å sikre gode vilkår for frivilligheten og et godt sam­arbeid mellom

14

kommunene og frivilligheten.

– For eksempel «den kulturelle ­spaserstokken» er et flott tilbud til ­beboere på sykehjem, mener Bollestad, og peker på at en verdig alderdom handler om mer enn tilpasset bolig og medisinsk oppfølging ved behov.

– De grunnleggende, trygge rammene må være på plass, men det er ikke nok. Vi må også tilrettelegge for varierte ­aktivitetstilbud og kulturtilbud i og utenfor omsorgsinstitusjonene. Vi trenger gode møteplasser mellom eldre. Det er mye god helse i det gode møtet mellom mennesker, slår helsepolitikeren fast.

Frivillighetskoordinatorer overalt KrF ønsker frivillighetskoordinatorer i alle kommuner og mener frivillighets­ kontakter på sykehjemmene er et verdifullt tiltak.

– Frivillighetskoordinatorene gjør en viktig jobb i å mobilisere, organisere og lede de frivillige. Det finnes både frivillige og kommuneansatte koordinatorer i en del kommuner allerede.

Vi i KrF ønsker en god mobilisering av frivillig innsats over hele landet, uavhengig av hvem som initierer det.

Flere seniorsentre Hun ser også viktigheten av å styrke kapasiteten hos landets seniorsentre.

– Sentrene har en viktig fore­ byggende funksjon, både som arena for sosialt samvær, men også som tilbyder av tilrettelagte aktiviteter, for eksempel i form av trening og fysisk utfoldelse.

I tillegg demper de presset på dagsenter, hjemmetjenester og sykehjem. Derfor vil KrF ha en nasjonal satsing på eldre­sentre i Norge, sier Bollestad.

Gjennom årets reviderte nasjonal­ budsjett fikk KrF gjennomslag for en ­dobling av tilskuddet til landets seniorsentre, fra 10 til 20,8 millioner kroner.

– Jeg kan love at vi kommer til å stå på for en ytterligere styrking av seniorsentrene også i det neste statsbudsjettet.

Varierte og tilpassede aktivitets- og kulturtilbud gir livsglede og mening til dagene. Det er livsviktig, sier en engasjert Olaug Bollestad.

Astrid Hauge (t.v.) og Lillian Oftedal (t.h.) var med på tur med KrFs Olaug Bollestad og kvinnegruppen i Gjesdal.

KrF vil:

Solfrid Dåsvand tok med seg en gruppe kvinner på tur i Gjesdal. Hun bruker pensjonisttilværelsen sin på å lage aktiviteter for både eldre og yngre innvandrerkvinner.

15

• Legge til rette for at seniorene kan stå lenger i arbeid og heve lovens aldersgrense for når medarbeidere kan sies opp på grunn av alder fra 72 til 75 år.

• Legge bedre til rette for å ­kombinere arbeid og pensjon.

• Ha en offensiv styrking av ­landets seniorsentre og andre initiativ med samme mål­ setting.

• Satse på gode aktivitets- og kulturtilbud i og utenfor ­institusjon.

• Gi statlig støtte til organisa­ sjoner som Livsglede for eldre, for å bidra til at slike aktiviteter tilbys over hele landet.

• Tilrettelegge for en sterk ­frivillig sektor.

• Tilrettelegge for frivillighets­ koordinator i alle kommuner.

Lyttevennene

i Vest-Agder

– Vi må bli mye flinkere til å se hvilken stor ressurs eldre mennesker er og legge til rette for at eldre kan engasjere seg i frivillig arbeid, sier Vest-Agder KrFs førstekandidat Tore Askildsen.

ERLEND KJÆRNSRØD

MANDAL KOMMUNE

I den politiske debatten handler det ofte om sykehjemsplasser og hjemme­ sykepleie når det er snakk om eldre.

Men mange eldre er i dag spreke og ­aktive i mange år etter at de har gått av med pensjon.

I Vest-Agder har de en ordning som heter «Lyttevenn» og som går ut på at pensjonister er med inn i skolen og hører på elever som skal øve seg i å lese. Tore Askildsen er KrFs første­kandidat til fylkestinget i Vest-­Agder. Han mener lyttevennprosjektet er et vellykket eksempel på det å legge til rette for eldre menneskers engasjement.

– Vi vet jo at det er mange engasjerte pensjonister som ønsker å bidra i lokalsamfunnet. Det er vel nesten utallige måter å gjøre dette på, men jeg mener Lyttevenn-ordningen er et flott eksempel på et lavterskel frivillig arbeid der pensjonister kan gjøre en verdifull innsats.

På tvers av generasjoner Målgruppen for Lyttevenn-ordningen er elever i 2. og 3. klasse som skal lære å lese. Elevene tas ut av klasserommet og leser for pensjonister i et rom ved siden av. Oppgaven til lyttevennene er å høre på elevene og forklare eventuelle van-

Å bygge relasjoner på tvers av generasjoner er veldig verdifullt. skelige ord og hva de betyr eller hvordan de uttales. Det kreves ingen andre kvalifikasjoner av lyttevennene enn at de trives med barn, har evne til å lytte og at de selv har greie leseferdigheter.

Tore Askildsen peker på at Lyttevenn-ordningen bidrar til å skape gode møter på tvers av generasjonene.

– Mange eldre synes det er kjekt å være sammen med barn, og motsatt. For en del barn bor kanskje besteforeldrene et stykke unna, og da har de ikke så

16

­ ange eldre de naturlig kommer i snakk m med i hverdagen. Å bygge relasjoner på tvers av generasjoner er veldig verdifullt.

Tilbakemeldingene fra skolene er tydelige på at barna blir merkbart bedre til å lese og at besøkene av lyttevennene er et viktig positivt bidrag til skolehverdagen gjennom at barna ser frem til møtene med «sin» lyttevenn.

Utvidet ordningen Ordningen startet som et prøve­ prosjekt i tre kommuner i 2009, men i dag er det lyttevenner på en eller flere av skolene i stort sett alle kommunene i fylket. Tore Askildsen kan anbefale KrFs kommune- og fylkespolitikere å tenke på om en lyttevenn-ordning kan være aktuelt på deres skoler.

– Vi må legge til rette for positivt engasjement blant eldre i samfunnet vårt. Det å få være med på å lære den oppvoksende generasjonen å lese oppleves av mange eldre som en svært meningsfylt aktivitet.

5

HO

DT E M A 2 01

Oppvekst

VE

Eldre

En god barndom varer hele livet!

Alle mennesker fortjener en verdig alderdom!

17

Flere lærere og

mer tid til elevene Det er skolestart og flere nye lærere står klare til å ta imot de nye førsteklassingene.

– KrF er stolte av at vi i statsbudsjettet fikk gjennomslag for flere lærere i 1.–4 trinn.

I august er 700 ekstra lærerstillinger i over 100 kommuner på plass, sier skolepolitisk talsperson for KrF Anders Tyvand.

IDA LINDTVEIT

DANIEL MORK/FLIPFILM

De siste årene har klassestørrelsene i norsk skole blitt større og større.

– Det betyr at hver lærer får ansvar for flere elever, sier KrFs utdannings­ politiske talsperson Anders Tyvand.

slik at det blir lettere å tilpasse under­ visningen og tidlig tette kunnskapshull som oppstår, sier Tyvand.

Flere lærere i klasserommene vil gi mer fleksibilitet i undervisningen, slik at

økt ­lærertetthet i de laveste klasse­ trinnene gir positive resultater. Da Dovre ­kommune innførte en ny modell for tidlig innsats, blant annet med økt lærertetthet i 1. til 4. trinn, ble andelen elever med behov for spesialunder­visning Mer tid med hver elev halvert på ett år, og har siden ligget Erfaringer viser at en satsing på Tyvand forklarer at lærerne under 5 prosent, forteller utdan­samtidig rapporterer om at de har økt lærertetthet i de laveste klasseningspolitikeren. altfor liten tid til hver enkelt elev, – Derfor er vi ekstra glade for trinnene gir positive resultater noe som går utover muligheten til at KrF fikk gjennomslag i budsjettå t­ ilpasse undervisningen og gi den forhandlingene med regjeringen ­enkelte den oppfølgingen de har behov læreren kan benytte seg av ulike underog Venstre for å gi øremerkede midler til for. Resultatet blir at det oppstår kunnvisningsmodeller, påpeker han.

700 nye lærerstillinger i 1.–4. trinn. Og skapshull som må tettes ved hjelp av vi er klare for å fortsette opptrappingen spesialundervisning senere i skoleløpet.

Tidlig innsats gir mindre behov for slik at det blir flere lærere i enda flere spesialundervisning –Nå snur vi det hele på hodet ved å kommuner, understreker han.

– Erfaringer viser at en satsing på prioritere flere lærere i småtrinnet,

18

Kjemper for mobbeombud i Møre og Romsdal - Det er altfor mange barn og unge i Norge i dag som opplever mobbing og redusert livskvalitet, sier Victoria Smenes. Hun kjemper nå for å få innført mobbeombud i Møre og Romsdal.

HILDEGUNN BERNSEN

KRF

Victoria Smenes er leder for KrFU i Møre og Romsdal, og er fjerdekandidat og ungdomskandidat for KrF i fylkestingsvalget. I vår fikk hun med seg årsmøtet til Møre og Romsdal KrF på at mobbeombud blir en viktig sak fremover i deres fylke.

- Det er veldig viktig med et mobbeombud i alle fylker i Norge.

Et mobbeombud er en uavhengig kontaktperson som elever, foreldre, ansatte og andre kan ta kontakt med for å få hjelp og råd. Ved å ha et mobbeombud som er lett tilgjengelig kan vi hjelpe mange til et mye bedre liv!

Et mobbeombud vil også jobbe forebyggende, blant annet ved å besøke skoler, forklarer hun.

Gode resultater i Buskerud Etter langvarig innsats fra lokale KrFere var Buskerud det første fylket som opprettet et mobbeombud i 2012. Siden den gang har det blitt prøveordninger med mobbeombud i både Hordaland, Nordland, Rogaland og Østfold, og over hele landet kjemper nå KrFs fylkespolitikere for å på plass mobbeombud i sine respektive fylker.

- Mobbeombudet har fungert godt i Buskerud. Å innføre dette i Møre og Romsdal vil utgjøre en forskjell i mange elevers liv, sier Victoria entusiastisk.

-Å få innført et uavhengig mobbeombud i Møre og Romsdal er en av hjerte-

Ett barn som opplever mobbing er én for mye sakene til både meg, KrFU og KrF i fylket.

Det flotte med et uavhengig mobbeombud er at det er mer enn et tilbud for de videregående skolene som fylket har ansvaret for, det er et folkehelsetiltak!

Mindre mobbing er en viktig folkehelsefremmende sak.

Brennende engasjert Victoria har et brennende engasjement for kampen mot mobbing, og hun husker da Kjell Magne Bondevik lanserte «Manifest mot mobbing!» i 2002.

- Det ble tatt opp i fellessamlinger og signert av rektor og tillitsvalgte.

19

Det resulterte i lavere mobbetall i Norge, noe som er så flott. Det viser at det virker å ha fokus på mobbing, forteller Victoria.

- Vi har et ansvar som politikere for å legge til rette for et samfunn som er bra og trygt for barna. Ett barn som opplever mobbing er én for mye.

Jeg brenner for mobbeombud fordi det vil gjøre en forskjell! Jeg og KrFU har frontet mobbeombud over lengre tid, fordi vi ser at det nytter der det blir prøvd ut. Med en nullvisjon mot mobbing er et mobbeombud i hvert fylke en god måte å sette et stort fokus på mobbing.

Barndommen til enkeltmennesker Victoria håper på å bli valgt inn i fylkestinget denne høsten slik at hun kan være med og kjempe frem et mobbeombud.

-KrF i Møre og Romsdal har vedtatt mobbeombud som en viktig sak, så KrF kommer uansett til å kjempe for denne viktige saken! Det er barndommen til enkeltmennesker vi snakker om.

– Vi vil la barn under fem år være barn, og ikke elever

20

Vil ha flere voksne i barnehagene – Jeg tror at nok voksne i barnehagen er alfa og omega.

Ingen barn og ingen voksne har det bra i barnehagen når det er for få voksne, sier Geir Jørgen Bekkevold.

MONA HØVSET

DANIEL MORK/FLIPFILM

– Som far og bestefar ser jeg hvor viktig plass en bemanningsnorm som sikrer og ikke barnets beste som styrer? en god barnehage er for hvert enkelt nok voksne per barn hver eneste dag, KrF mener strengere krav til vikarbarn og for familien. Og det viktigste for hele dagen, sier Bekkevold. bruk ved sykefravær må på plass. oss er at barna våre har det bra i barneBekkevold viser til en uttalelse fra – Jeg tror også det er viktig med små hagen. Hvis det ikke er nok voksne som professor May Britt Drugli, som har forgrupper. Barna skal bli sett av de voksne, kan se hvert enkelt barn, trøste, gi kos, sket mye på barnehager. Hun sier at aller og hverdagen for barna skal være stabil skifte bleier, følge på toalettet, hjelpe viktigst for et barns trivsel i barnehagen og trygg. Derfor mener KrF det er nødmed mat og drikke, være med ut og leke, er kvaliteten på relasjonen mellom barn vendig med en bestemmelse i loven om og å gå på tur, er ikke barnehagen et og voksen. at barnegruppens størrelse skal være godt og trygt alternativ for barna, sier – En nødvendig forutsetning for forsvarlig og at barn skal ha rett til å Bekkevold. gode relasjoner er nok voksne og tilhøre en barnegruppe. Dette forslaget KrFs familiepolitiske talsperson unnok kompetente voksne. Vi vet at det er spesielt viktig for de minste barna. derstreker at de fleste norske Kritisk til massekartlegging barnehager er veldig gode – I et møte jeg hadde med og har ansatte som gjør en – KrF vil ha på plass en bemanningsnorm Utdanningsforbundet i kjempejobb hver eneste dag. som sikrer nok voksne per barn Telemark nylig fikk jeg høre Men det er ikke slik at alt er at kommuner pålegger lærere hver eneste dag, hele dagen. perfekt i barnehagesektoren i barnehage og skole å drive og at alle barnehagebarn får med det mange lærere mener et så godt tilbud som de bør er meningsløs kartlegging. få, mener han. mangler mange pedagoger, og rekrutteKrF er kritisk til massekartlegging, ringsutfordringene er store i barnehage­ Etterlyser bemanningsnorm og mener de ansatte må få bruke tiden sektoren. KrF mener antall pedagoger innen 2016 sin med barna, ikke inne på kontoret. i barnehagene bør økes. Mange av dem – Jeg tror at vi, i tillegg til å bygge flere – Jeg er sterkt skeptisk til krav som jobber i barnehagene, gir barna god plasser slik at folk skal slippe å stå i kø, om kartlegging og rapportering, sier omsorg og trygghet og gjør en kjempemå sikre flere voksne, flere pedagoger, ­Bekkevold. – Vi ønsker ikke en utvikling viktig jobb hver eneste dag, uavhengig små grupper og en barnehage uten der krav til å oppfylle spesifikke læringsav utdanning. Men det er behov for flere ­lærings- og kartleggings- og testpress. mål, dokumentasjon og språkkartlegging faglærte i barnehagene, og her har – Den forrige regjeringen lovet at leder barnehagen i skolefaglig retning, vi en kjempejobb å gjøre. det innen 2020 vil bli innført en norm for istedenfor å styrke barnehagen som antall voksne i barnehagene. Sittende Strengere krav til vikarbruk arena for læring gjennom lek. statsråd følger opp dette. Det er bra, Stabilitet i bemanningen er også viktig KrF har stor tro på den norske men KrF mener 2020 er for sent. for barna, sier han, og peker på behovet ­barnehagetradisjonen, der Vi har foreslått at en norm innføres for at det er kjente ansikter som møter barndommens egenverdi og barns innen 2016. barna i hverdagen, hver dag og over tid. frie lek blir ivaretatt.

I dag varierer det hvor mange voksne – Vi vet også at mange barnehager – Vi vil la barn under fem år det er per barn i barnehagene. Derfor er har få voksne på jobb i stedet for å sette være barn, og ikke elever.

KrF utålmodige når det gjelder å få på inn vikar. Da må det vel være økonomien

21

Nullvisjon for selvmord – Vi har ingen å miste. Derfor må vi ha en visjon om at ingen skal ha det så vanskelig i livet sitt at de ønsker å ta sitt eget liv, sier Ingelin Noresjø, KrFs fylkesråd i Nordland.

MONA HØVSET

22

KRF

– Det er både med alvor og stolthet jeg første hun fikk på bordet. Nå er fylket er med på å legge fram en handlingsplan landets første med en slik handlingsmot selvmord. Det er en vanskelig og plan, og det er bevilget 3,5 millioner viktig sak som berører det dypeste i oss kroner for å sette den ut i live. mennesker, og utfordrer oss til med– Vi har tillatt oss å bli berørt, sier menneskelighet og omsorg, sier Noresjø. Noresjø. – Vi har våget å gå inn på en Selvmord er en av verdens ­fremste arena der det er mye tabu, og vi må dødsårsaker, spesielt blant unge strekke oss for å snakke om det. Det er ­mennesker. utfordrende, Hvert år dør men for viktig Vi har tillatt oss å bli berørt noe under til å la være. en million Fra før mennesker drifter fylkessom følge av selvmord på verdensbasis. kommunen nettstedet Klara Klok, noe I Norge dør det 500–550 mennesker av de har gjort gjennom vel 15 år. Der kan selvmord, og 70 % av disse er menn. ungdom ­spørre fagpersoner, som psykoDet er vanlig å regne med et mørketall loger, leger og tannleger, om alt mulig. på opptil 25 %, slik at det virkelige – De som jobber der får ukentlige tallet er høyere. henvendelser fra unge som synes at – I møte med denne problematikken alt er mørkt og vurderer å ta livet sitt. føler man seg som politiker ganske makSpesielt mange gutter tar kontakt, tesløs. Men vi har bestemt oss for å ta fatt i problemet, og ønsker derfor å legge frem en handlingsplan som kan bedre psykisk Vi har ingen å miste helse. Det handler om å ta tak i det vi kan som politikere, sier ­fylkesråden for kultur, miljø og folkehelse. for her kan de være helt anonyme og Våger å bli berørt få hjelp. På skolen ser vi at det er flest Det begynte med en interpellasjon jenter som tar kontakt med helsesøster. fra partiet Rødt i fjor, der man ba om en handlingsplan mot selvmord. Hele Konkrete tiltak fylkestinget stilte seg bak, og da Ingelin Den 11 sider lange handlingsplanen Noresjø ble ny fylkesråd for KrF i Nordinneholder 49 konkrete tiltak, blant land i april, var dette noe av det aller annet skolering av nøkkelpersoner for

23

å avdekke selvmordsrisiko, kompetanseheving hos ansatte i barnehager og skoler, hos arbeidsgivere og innen eldreomsorg gjennom selvmordsforebyggende kurs og en styrking av den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten og skolehelsetjenesten. Organisasjonen LEVE blir en viktig samarbeidspartner i arbeidet.

Det handler både om det nære og det langsiktige, forteller Noresjø.

– Det første dreier seg om å utruste personer som står rundt dem som står i faresonen. Det kan være skolen, råd­givere eller inspektører, og det handler om å oppdage og forebygge.

Den andre delen er et langsiktig arbeid for å bedre den psykiske helsen i befolkningen, på tvers av sektorer.

Men er det mulig å få antall selvmord ned i null?

– Det er en visjon, slik man har i trafikken, sier Noresjø.

– Vi har ingen å miste.

Oppmerksomheten rundt planen har gjort at mange har tatt direkte kontakt med Noresjø om sin historie, både på sms, e-post og via sosiale medier.

– Forhåpentligvis ser vi hverandre ­bedre gjennom dette, sier hun.

Milli farger byen gul – En by med 144 ulike nasjonaliteter trenger en talskvinne for minoriteter, sier Millicent Adubofour, KrFs andrekandidat i Tromsø.

Til høsten kan hun bli valgt inn i kommunestyret.

MARIAM RAPP

PRIVAT

Millicent Adubofour har et særlig hjerte nee i Bufetat og jobbet som ­Bekkevold, med ansvar for likestilling: for flyktninger, både når det gjelder ungdomsveileder med enslige mindre– Det er viktig at minoritetskvinner er bosetting og arbeid. Hun og KrF Kvinner årige flyktninger i Tromsø kommune. med og definerer premissene for peker spesielt på Husbankens ­gunstige – I dag er det valgfritt å bruke like­stillings- og integreringsarbeidet. låneordninger som også utbyggere foreldre­veiledningskurset, men jeg Tidligere fylkesvaraordfører i Troms, kan benytte seg av, gitt at kommunene mener det bør bli obligatorisk i introdukAne-Marthe Aasen, som har sittet i AU disponerer boliger til flyktninger eller sjonsprogrammet, sier Milli, og viser til i studentstyret sammen med Milli, sosialt vanskeligstilte. kulturforskjellene og betydningen framhever henne som er en dyktig nett– Jeg er bekymret for om Norge når av å forstå norsk kultur og norsk verksbygger, motivator og aksjonsleder. målsettingen med å få flyktninger ut i barneoppdragelse.

– Tromsø vil få en sterk politiker arbeid, sier hun, og er særlig opptatt av – Den organiserte og institusjonai Millicent, sier Aasen, som selv at kvinner er høyest representert blant liserte barndommen er fremmed for har vært formannskaps­medlem analfabeter, og peker på behovet for KrF i kommunestyret. for mer effektive læremidler.

Jeg mener foreldreveiledningskurset Godt skolert – Det viktigste er ikke å kunne bør bli obligatorisk Milli er takknemlig for skoleringen skrive norsk, men først å gjøre i introduksjonsprogrammet hun fikk på Kvinneforumet i 2014. seg forstått muntlig, sier hun, – Det ga meg økt trygghet og som ­ønsker at introduksjons­ frimodighet, sier hun. – Jeg programmet blir mer praktisk rettet og mange, sier Milli. – Samtidig vil mange anbefaler virkelig å få skolering hos gjerne­­relatert mot bransjer der man kan innvandrerkvinner ut i arbeid, men er KrF Kvinner. De løfter opp saker som ­benytte seg av ufaglært arbeidskraft. ukjent med hvordan livet kan planlegges vi kvinner er opptatt av, på en måte for både omsorgsarbeid og yrkesarbeid.

Fra Ghana til Norge som får oss til å bli inspirert for Det må kommune-Norge informere Millicent Adubofours foreldre flyttet fra å gjøre en innsats også politisk. godt om.

Ghana til Norge i 1994. Da var Milli, som – Etter å ha ledet organisasjonen hun gjerne kalles, 10 år gammel, og hun Varmt anbefalt ­Flerkulturelt Forum i Tromsø fra og søsteren vokste opp på Nesodden.

– Politikere må gjenspeile mangfoldet 2011 til 2015, er jeg klar for å bruke I 2005 flyttet hun til Tromsø og skrev blant velgerne, understreker leder av gjennomføringskraften som politiker, masteroppgave i psykologi om enslige KrF Kvinner Mariam Rapp, som selv sier hun oppglødd. mindreårige flyktninger og deres etniske har utenlandsk far, og får støtte av identitet. Hun har også jobbet som trai­stortingsrepresentant Geir Jørgen

24

Hun er KrFs yngste

ordførerkandidat

Ida Lindtveit er nestleder i KrFU. Hun er også KrFs yngste ordførerkandidat og sitter i kommunestyret i Oppegård, Akershus.

OLGA MARIE BRATHAUG

DANIEL MORK/FLIPFILM

– Det er mye i Oppegård kommune som er bra, men jeg ser også at det er behov for å gjøre endringer. Vi har fått gjennom mye god KrF-politikk i kommunen. Blant annet har vi fått flere helsesøstre i ­skolen og psykolog på helsestasjonen for de unge, forteller hun.

Lindtveit mener det er viktig med unge politikere i kommunestyret.

– I min kommune har vi store utfordringer med å få til alt vi vil, og må gjøre kutt i budsjettet. Da er det viktig at vi KrF-ere er der for å påvirke hvilke saker det kuttes i. Våre verdier kan og bør prege alt fra lokal til internasjonal politikk. Det er mange verdibaserte valg som blir tatt.

Avgjørelser lokalt Kristendemokratiet legger til grunn at avgjørelser skal tas på lavest mulig hensiktsmessige nivå.

– Nå sparker jeg også litt oppover til Stortinget, sier Lindtveit som til daglig

jobber som politisk rådgiver for KrF på Stortinget. – Vi må gi lokalpolitikerne mulighet til å ta avgjørelser og påvirke politikken i sin kommune, understreker hun.

– Da er det viktig at vi på nasjonalt nivå kan legge til rette for at kommunene kan ta avgjørelser på lokalt nivå og ikke blir overstyrt. Kommunene må i størst mulig grad få frie midler fra ­staten, og få styrket sin økonomi slik at man kan få til viktige og nødvendige kapasitetsutvidelser.

KrFUs valgkampsaker Lindtveit mener det er lett å o ­ msette KrFUs nasjonale valgkampsaker i lokalsamfunnet, med temaer som verden-, velferd- og bærekraftsamfunnet. Det handler blant annet om økte midler til ­psykisk helse, flere flyktninger til ­kommunene og lærertetthet i skolen.

– Det er for eksempel viktig at vi på nasjonalt nivå legger til rette for

25

at k ­ ommunene kan ta imot flest mulig flyktninger. Da har lokalpolitikerne ansvar for å legge til rette for at de blir integrert i samfunnet, får en plass å bo og ta dem imot på en god måte, forteller hun.

Når det gjelder skole, har lokalpolitikerne store muligheter til å påvirke i sin kommune.

– Her må vi kjempe for større lærertetthet i skolen og mobbeombud i alle fylker. Her kan vi virkelig gjøre en forskjell, sier hun og fortsetter: – Satsing på psykisk helse er også svært viktig for KrFU. Statistisk k ­ ommer halvparten av befolkningen på et eller annet tidspunkt til å slite med sin ­psykiske helse. Derfor må kommunene legge til rette for gode og lett tilgjengelige tjenester. I dag er det lengre ventetid for ungdom som sliter psykisk enn for voksne. Slik kan vi ikke ha det, og her må ungdommen komme på banen for å forandre.

Slaget om byene: KrF i sentrum

Det er ingen tvil om at høstens valg blir en triller i mange av byene. I mange av dem er KrF på vippen og kan komme til å avgjøre hvem som styrer byene de neste fire årene. Her er noen av byene og KrF-erne i sentrum.

MONA HØVSET

KRF

Tromsø I Tromsø har KrF har samarbeidet nært med dagens byråd, bestående av H, Frp og V. Nå har partiet, med Helga Marie Bjerke i spissen, inngått en intensjonsavtale med de tre andre partiene om å danne byråd sammen etter valget.

– Vi vil gjerne ha gjennomslag for mer av vår politikk, og det kan vi få med dette samarbeidet. Vi vil ha et tydeligere sosialt fokus. Vi er mer opptatt av innhold i omsorgssektoren enn hvem som leverer tjenestene. Og at god oppvekst i Troms er mer enn skole og barnehage, sa Bjerke ved avtaleinngåelsen.

Trondheim I Trondheim er det i dag et sentrum-­ venstre-samarbeid med Ap, SV, Sp, KrF og Miljøpartiet De Grønne. KrF ble en del av alliansen i 2011, og Geirmund Lykke er KrFs kommunalråd. KrF har i dag to representanter i bystyret i Trondheim: Geirmund Lykke som gruppeleder og Espen Agøy Hegge.

Etter 13 år med borgerlig styre kom Arbeiderpartiet, med Rita Ottervik i spissen, til makten i 2003. Hun har vært ordfører i tre perioder, og styrt på bakgrunn av en bred allianse. Valget i 2015 kan imidlertid komme til å bli jevnt.

Foreløpige målinger tyder på at KrF har styrket seg siden 2011 og kan gjøre et bedre valg enn i 2011.

Helga Marie Bjerke og Tromsø KrF ønsker større gjennomslag til høsten.

Kommunalråd Geirmund Lykke er klar for fire nye år

26

Bergen KrF har vært en del av byrådet i Bergen i årevis i ulike sammensetninger, og har som et sentrumsparti både samarbeidet med høyre- og venstresiden.

KrF satt i byrådet i Bergen til juni 2014, men da H og Frp valgte å overkjøre den ansvarlige KrF-byråden i valg av trasé for bybanen, trakk KrF seg ut.

Nå fris de til både av det sittende H/FrP-byrådet, som Venstre har inngått en intensjonsavtale om å støtte etter valget, og av Arbeider­partiet, som har sagt de vil vende seg mot sentrum. Dag Inge Ulstein var sosial­byråd og er nå KrFs byrådslederkandidat, mens gruppeleder Marita Moltu er partiets ordførerkandidat.

KrF vil gjøre Bergen grønnere og rausere, og til en enda bedre by både for de yngste og de eldste!

Ordførerkandidat Marita Moltu og byråds­ lederkandidat Dag Inge Ulstein kommer til å bli helt sentrale i Bergen til høsten.

Stavanger I Norges fjerde største by har Bjørg ­Tysdal Moe vært varaordfører siden 1999, og styrer byen sammen med ­Høyre og Venstre. KrFs nylig avgåtte 2. nestleder har imidlertid mer å bidra med for Stavanger og KrF, og målingene viser at det kan bli fire nye år.

«Sammen for andre – sammen ­forandre» lyder slagordet til Stavanger KrF.

Kristiansand KrF har gjennom flere tiår vært med på å forme utviklingen av Kristiansand, og har vært i posisjon i flere år. I denne perioden er KrF det tredje største partiet og partiets varaordfører Jørgen Kristiansen stiller til gjenvalg. KrF har samarbeidet med både høyre- og venstresiden, og er et ettertraktet samarbeidsparti til høsten.

Mye tyder på at KrF vil spille en nøkkelrolle i å avgjøre hvem som kommer til å styre byen etter valget. Som Kristiansand KrF sier: «KrF er et ikke-sosialistisk sentrumsparti og vil favne bredt i kraft av å være et folkeparti. KrF har også en lang tradisjon for å være et løsningsorientert samarbeidsparti. KrF ønsker å stille opp i samarbeidskonstellasjoner når det gir gjennomslag for KrFs politikk.»

Ordførerkandidat Jørgen Kristiansen er en ettertraktet mann.

De fire øverste på listen til Stavanger KrF . F.v: Inge Takle Mæstad, Marthe Kristine Østerud Bjerke, Bjørg Tysdal Moe og Anne Kristin Bruns.

Oslo KrFs to øverste kandidater: Erik Lunde og Oddbjørg Minos Oslo Aud Kvalbein er i dag KrFs eneste byråd i hovedstaden, med ansvar for eldreomsorg og funksjonshemmede.

I forrige periode var Kvalbein varaord­ fører i byen.

Erik Lunde har vært KrFs eneste bystyrerepresentant i denne perioden, og stiller som førstekandidat til valget.

På andreplass står b ­ yrådssekretær ­Oddbjørg Minos. Ved forrige valg ­manglet KrF under 200 stemmer på å få inn to i bystyret.

I Oslo har KrF ofte vært en del av byrådet, og har i regelen samarbeidet med Høyre og Venstre, som i dag.

Valget til høsten ser ut til å bli jevnt,

27

og Arbeiderpartiet satser tungt med sin tidligere partisekretær Raymond Johansen som byrådslederkandidat.

KrF går til valg med H og V, og dagens byrådsleder Stian Berger Røsland som sin lederkandidat.

- Oslo skal være byen med det store hjertet – varm, menneskelig og inkluderende. Oslo skal være verdens beste storby for barn å vokse opp i. Oslo skal være en trygg by som er rik på mulig­ heter og opplevelser – og der ulike mennesker kan utnytte sitt potensial.

Oslo skal være en by som stiller opp for de som trenger samfunnets støtte.

En by preget av ren luft, grønne lunger og nærhet til fjorden.

Dugnad for Syria-flyktninger – Jeg er glad for at KrF fikk til en offensiv satsing for flyktninger fra Syria der vi både øker hjelpen til nærområdene og samtidig forplikter oss til å ta imot 8 000 av de mest sårbare syriske flyktningene hit til Norge, sier Knut Arild Hareide.

ERLEND KJÆRNSRØD

AGNETE BRUN

Før sommeren ble seks av stortings­ Samfunn som stiller opp Norge og nærområdene partiene enige om en avtale for økt hjelp KrFs partileder mener vi som samfunn Noen har hevdet at man heller burde til syriske flyktninger. SV og Frp valgte å må gjøre mer for å få til bosetting og god bruke penger på å hjelpe flyktninger i stå utenfor forliket. integrering av flyktninger. Dette gjelder nærområdene. Hareide fremholder at – Vi er nå vitne til den største flyktbåde dem som i dag venter på asylmotfor KrF har det vært viktig å ha flere ningkatastrofen siden andre verdenstak og de nye flyktningene fra Syria. tanker i hodet samtidig. krig. Norge må ta et ansvar både ved å – Det er viktig med gode offentlige – KrF har vært tydelige hele veien øke hjelpen i nærområdet, men også ved integreringstiltak, som for eksempel på at vi absolutt må bidra med midler å ta imot flere sårbare mennesker på introduksjonsprogrammet og et godt til å drifte flyktningleirer i naboland flukt fra umenneskelige forhold, integreringstilskudd til kommunene. som L ­ ibanon, Tyrkia og Jordan. Men det sier Knut Arild Hareide. er også slik at det er noen Avtalen innebærer at grupper FN sier til oss at ikke Norge øker den humanitære – Integrering er ikke noe en flyktning får til er trygge, selv i en flyktning­ innsatsen til nærområdene leir. For eksempel finnes det på egen hånd. Det er en fellesskapsprosess til totalt 1,25 milliarder kroner kristne grupper som kanskje vi er nødt til å være sammen om. i 2015, og ytterligere til kan få mat, vann og tak over 1,5 milliarder kroner i 2016. hodet i en leir, men de har Samtidig skal Norge ta imot ingen sikkerhet og trygghet.

8 000 flyktninger fra Syria i løpet av tre Men for å virkelig få til en suksessfull Noen av disse bør vi kunne gi en trygg år. Dessuten ligger det også flere viktige integrering kreves det også at vi som havn her i Norge, sier Hareide. elementer i avtalen for å hjelpe kommunaboer, venner og medmennesker er – Felles for alle dem som kommer til nene med bosetting og integrering. villige til å snakke med, drikke kaffe med Norge de neste årene er at de har blitt – Det er en styrke at så mange og inkludere flyktningene som kommer, drevet på flukt fra krig, undertrykkelse, ­partier står bak avtalen når den skal sier Hareide. grusomme menneskerettighetsbrudd ­settes ut i live – blant dem regjerings­ – Integrering er ikke noe en flyktog overgrep. De er våre ­medmennesker, partiet Høyre, påpeker han. ning får til på egen hånd. Det er en og vi skal ta imot dem og gi dem en fellesskapsprosess vi er nødt til å være ­sjanse til et nytt liv i frihet og fred. sammen om.

28

Vi er jo i samme båt!

Noen reiser med buss og helikopter.

Men hvem kommer på tanken å gjennomføre en valgkampturné i robåt?

MONA HØVSET

En tjuvstart på valgkampen, kaller Hans Edvard Askjer det. Da han ble valgt til fylkesordførerkandidat for KrF, ville han bli kjent med folk over hele Telemark. I juni la han derfor like godt ut på en ni dager lang valgkamprotur på Telemarkskanalen i en nordlands­færing fra 1948.

– Jeg har vokst opp ved kanalen og har et veldig godt forhold til den. Jeg ­synes den er et veldig godt eksempel på at telemarkinger får til det de vil, sier Hans Edvard Askjer. – Og da tenkte jeg; hva er bedre enn å ta en stille tur langs kanalen, treffe ulike mennesker og høre hva de er opptatt av og hva som betyr noe for dem, sier han.

Under mottoet «Vi er jo i samme båt», la han ut på ferden sammen med Thor Bjørholdt, som meldte seg frivillig til å bli med, da han fikk høre om stuntet. Det ble både god hjelp og godt selskap på turen.

Dagrun Eriksen fikk ro sjarmøretappen Det var en noe støl, men fornøyd Askjer, som ankom Porsgrunn etter den 15 mil lange roturen fra Dalen. Med seg i båten

PRIVAT / KRF

hadde han nestleder Dagrun Eriksen, som fikk ro sjarmøretappen fra Skien inn i mål 27. juni.

– Hans Edvard spurte om jeg ville bli med under landsmøtet, og det kunne jo ikke en sørlending si nei til, sier hun, selv om hun kaller det litt feigt å komme med på den siste etappen.

Askjer føler seg takknemlig for alle som har bidratt til turen.

– Jeg føler meg takknemlig for det jeg har opplevd. Det har vært en stor opplevelse, slår Askjer fast overfor Telemarksavisa.

– Under valgkampen kommer den viktigste saken for KrF til å være ­næringsutvikling. I Telemark har vi nå store utfordringer på det området, og på turen min gjennom fylket ville jeg hente inspirasjon til blant annet dette, sier han.

En imponert stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold var blant dem som tok dem imot i Porsgrunn.

Nybrottsarbeid i valgkamp­strategi, kaller han stuntet.

– Vi trenger politikere med gjennomslagskraft. Han har vist at han klarer sine

29

mål. Hans Edvard har gitt oss litt av en kickstart på valgkampen. Det må vi dra nytte av, sa Bekkevold til forsamlingen.

Øverst: Partileder Knut Arild Hareide Midten: Kjell Ingolf Ropstad, Dag Inge Ulstein og Knut Arild Hareide Nederst: Kjell Ingolf Ropstad

Partilederen

syklet Bergen-Voss Stadig flere nordmenn bruker sykkelen til trening og mosjon. Noen deltar også i ulike organiserte sykkelritt, og i årets Bergen-Voss gjorde folkehelsepartiet KrF seg så absolutt bemerket i deltakerfeltet.

ERLEND KJÆRNSRØD

ARNT THYVE

Lørdag 6. juni gikk det tradisjonsrike sykkelrittet Bergen–Voss av stabelen.

Nesten helt til slutt i startfeltet, like før kl. 7.00 om morgenen, trillet en gjeng med ni gulkledde sykkelryttere av sted fra Nygårdsplassen i Bergen. Blant dem var også KrFs egen partileder Knut Arild Hareide.

Før start var Hareide spent da han ble intervjuet av Bergens Tidende.

– Jeg kan ikke si at jeg gleder meg, og jeg husker ikke helt hvorfor jeg sa ja til dette. Men jeg registrerer at jeg er her, sa Hareide lattermildt.

KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad deltok også i rittet. Han avslørte i forkant at han kunne vært mer forberedt med tanke på sykkelerfaring.

– Det lengste jeg har syklet sammenhengende før noen gang er vel omtrent to mil. Så dette er jo galskap!

Men sammen med partilederen, Bergen KrFs førstekandidat Dag Inge Ulstein og seks andre i spesialdesignede KrF-sykkeldrakter bega Ropstad seg likevel ut på veien med stø kurs for Voss via Norheimsund i Hardanger.

30

Slitsom, men flott tur 162 km senere var KrF-laget i mål på Voss. Den effektive sykkeltiden endte opp på om lag 7 timer og 8 minutter.

Da var Knut Arild Hareide litt sliten, men godt fornøyd.

– Det var slitsomt, men jeg synes det var veldig kjekt å sykle Bergen–Voss.

Ikke minst var det flott å kjenne på sykling som lagsport og lagarbeid. Det er også en fantastisk reise med blant annet den flotte naturen langs Hardanger­ fjorden, fortalte Hareide etter målgang.

KrFs førstekandidat i Bergen Dag Inge Ulstein var initiativtaker for å danne KrF-laget i forkant av rittet, og han var også med og syklet.

– Jeg synes det var utrolig kjekt at vi fikk til dette. Det var bra å gjøre noe sammen som et KrF-lag, og jeg tror det ga mye positiv oppmerksomhet for KrF både i media og langs løypa.

Sammen vinner vi valget!

Det er ingen tvil om hva som er KrFs viktigste ressurs. Når alt kommer til alt, er det mennesker som vinner valget. Vi er ikke pengesterke, men 30 000 KrF-medlemmer gir oss kraft i valgkampen gjennom gode ambassadører. Din anbefaling kan utgjøre forskjellen!

FÅR DU IKKE STEMT PÅ VALGDAG EN? Fra 10. aug.

- 11.sept. kan du forhån dsstemme i hvilken som helst kommune.

Her er 10 gode grunner til å stemme KrF 14. september:

1. Menneskeverd i sentrum.

Hvert menneske har en uendelig verdi og ukrenkelige rettigheter fra unnfangelse til naturlig død, uavhengig av egenskaper. Vi vil ha et samfunn med plass til alle.

2. Moderne familiepolitikk.

Vi vil gi familien tillit, fleksibilitet og valgfrihet. Derfor vil vi ha økt kontantstøtte, fleksible permisjonsordninger og minst to barnehageopptak i året. Vi vil jobbe for et godt barnevern og familievern som kan hjelpe familier i sårbare faser.

3. Sykehjemsplass når du trenger det. Eldre skal ha et trygt og godt hjem, enten du bor på sykehjem, i aldersbolig eller i sin egen bolig.

Du skal være trygg på at sykehjemsplassen stå klar den dagen du trenger det.

4. En skole som ser hver enkelt elev.

Alle elever fortjener å bli sett og få god oppfølging tidlig. Derfor vil vi sikre flere lærere i 1.–4. trinn.

Skolearbeidet må følges opp med tett samarbeid med hjemmet.

KrF-initiativet med mobbeombud bør innføres over hele landet.

5. Stopp menneskehandel.

Vår tids slaveri krever handling.

Også i Norge utsettes mennesker for tvangsarbeid, trafficking og sexkjøp. KrF vil hjelpe ofre ut av menneskehandel, bl.a. gjennom egne enheter i politiet, og forebygge gjennom økt kunnskap og bevissthet.

6. Kamp mot fattigdom. KrF ønsker å sette alle barn i verden i stand til å gjøre gode valg for sitt liv og satser derfor spesielt på bistand til utdanning. Fattigdom i Norge handler ofte om å være utenfor.

KrF støtter tiltak som gir barn i fattige familier aktivitetstilbud.

7. Miljøhensyn i førersetet. Norge må ta sitt ansvar og bli et lavutslippssamfunn, og på sikt helt klimanøytralt. Vi må intensivere omleggingen til bruk av nye fornybare energikilder. Dette er både god klimapolitikk og fremtids­ rettet næringspolitikk.

8. Levende distrikter. KrF vil ha levende lokalsamfunn med gode tjenester for innbyggerne. Vi vil ha landbruk i hele landet, som sikrer økt matproduksjon og sterkere jordvern. Vi vil legge til rette for næringsutvikling og etablere statlige arbeidsplasser i distriktene.

9. Frivillighet og dugnadsånd.

KrF vil gi frivilligheten gode ­arbeidsvilkår, ikke styre den.

Vi vil gi fullstendig momsfritak og øke grensen for skattefradrag ved gaver til frivillige organisasjoner til 50 000 kroner for privat­personer og 100 000 for bedrifter.

10. Kristen kulturarv er en byggestein for samfunnet. Vi vil at vår tusenårige kristne kulturarv fortsatt skal prege samfunnet. Også i møte med andre kulturer er det viktig å være trygg på sin egen kultur­ bakgrunn. Det må være plass til tro i det offentlige rom.

E I E N G AV G U D L I V ?

KAMPEN G L A V L I T for alle

ge takknemli Vi er svært tter oss om også stø je ikke KrF-erne s sk n . Vi har ka ­økonomisk en desto r, e onkle m k ri e g n a så m m gir te givere so flere trofas løp. mindre be

i, enkelt å g gjøre det å r t e e sk d n ø re Vi gjø til og med og du kan lefonen din: e ilt med mob 377. beløp til 2 ord KrF + 00 og 300 2 , 0 10 Send kode e n m beløpe Velg mello ve!

for din ga Tusen takk

31

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

NY ADRESSE? Send en e-post til elu@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00

Du kan utgjøre forskjellen og gjøre at KrFs verdier preger ditt lokalsamfunn.

Hver stemme teller.

SAMMEN VINNER VI VALGET!

32

1

24

facebook.com/knutarildhareide

Ø M E RK E T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

Følg Knut Arild Hareide på Facebook