Idé nr. 1, 2016

MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI

01/2016

Folk er nærmere KrF enn de tror Barneombudet: – Halleluja for KrF! En balansert asylpolitikk

REDAKTØREN HAR ORDET: MONA HØVSET

Menneskeverd i sentrum KrFs slagord menneskeverd i sentrum sier både noe om vår grunnverdi – det kristne menneskesynet – og det sier noe om vår ­plassering i norsk politikk – i sentrum.

Det kristne menneskesynet ligger som et fundament for all KrFs politikk. Hver mennes­ ke er skapt i Guds bilde og gir alle mennesker en unik verdi og et menneskeverd som ingen har rett til å krenke. Dette menneskesynet og

konsekvensen av det – hvordan vi b ­ ehandler vår neste – er for meg den kanskje aller ­viktigste grunnen til at KrF ble mitt parti.

«Menneskeverd i sentrum» er ikke bare vårt unike bidrag – det er vår eksistens­ berettigelse, sier David Lega i vårt svenske søsterparti KD. KrFs plassering i sentrum gjør at vår stemme også kan være unik i den veldig todelte debatten mellom høyresiden og venstresiden. Noen liker å tolke alt som sies av KrF-ere inn i en samarbeidssammenheng.

Men enighet eller uenighet med andre partier betyr ikke mer enn det.

KrF har en samarbeidsavtale med regjeringen og Venstre, som gir oss mange gjennomslag. Samtidig er ikke avtalen alt­ omfattende, og vi er ikke forpliktet til å være enig med regjeringen saker det ikke står noe om. Ja, det ligger faktisk i avtalen at vi er fri til å søke flertall med andre partier i andre saker.

Og det skjer. Det handler verken om flørting med andre partier eller partnerskifte, selv om noen liker å framstille det slik.

Det handler rett og slett om at KrF forsøker å få igjennom så mye av vår politikk som ­mulig. Det er vårt mandat fra velgerne.

Politikk med menneskeverd i sentrum.

INNHOLD:

Barneombudet: – Halleluja for KrF!

Håper KrF-erne vil merke en ny giv

En balansert asylpolitikk

SIDE 3 Hilsen fra generalsekretæren

Min første jobb: Knut Arild Hareide

SIDE 14 Et program for fremtiden!

SIDE 25 Vil forby butikker å kaste mat

SIDE 16 – En helt fantastisk vårkonferanse

SIDE 26 Partilederen i pappapermisjon

SIDE 6 – Hvis alle sier at du er et problem,

da blir du det

SIDE 17 Vil mytene om flyktninger til livs

SIDE 27 Det viktige kvinneperspektivet

SIDE 20 Nye fylkesledere

SIDE 28 Familiepolitikk som setter barna først

– Ære være KrF som tok initiativ til opp­ trappingsplanen for å bekjempe vold og overgrep mot barn! sa barneombud Anne Lindboe til KrFs landskonferanse i januar.

Hun er svært takknemlig for KrFs innsats for barn som blir utsatt for vold og overgrep.

Les mer på side 4

SIDE 11 Politikken må avgjøre SIDE 12 Sykehus trenger akuttkirurgi SIDE 13 Medlemmenes viktige stemme

– Folk er nærmere KrF enn de tror, mener Hilde Frafjord Johnson. Hun er ikke i tvil om KrFs avgjørende betydning i norsk politikk og vil gjøre sitt for å bidra til vekst. Les intervjuet med KrFs nye generalsekretær.

Les mer på side 8

– KrF står for en ansvarlig og rettferdig asylpolitikk, og god integrering av dem som har rett på opphold i Norge, sier Knut Arild Hareide og Geir S. Toskedal.

KrF vil finne gode løsninger til beste for landet i flyktningkrisen, og er spesielt opptatt av barna og retten til familieliv.

Les mer på side 18

SIDE 22 Fullt gjennomslag for Barnas SIDE 30 Kommunereform og regionreform

Transportplan i Stortinget SIDE 31 Jubilanten: Hans Olav Tungesvik SIDE 24 – Vi må se både eldre og barn

Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Ragnhild Aadland Høen, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Mona Høvset Design: Stray Dog Design Tips: Send dine tips til ide@krf.no Annonser: Send en e-post til ide@krf.no Trykk: 07 Media Opplag: 22 000 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad

2

GENERALSEKRETÆR HILDE FRAFJORD JOHNSON

Takk for at du er på KrF-laget!

KrF har en nøkkelrolle i norsk politikk.

Det vi sier og gjør har stor betydning.

Vi står også i en stolt tradisjon.

Vårt kjennetegn har vært partiet med det store hjertet, et verdiparti og et ­samarbeidets parti. Vi har alltid vært ­villige til å finne løsninger til det felles b ­ este. Det har vært tilfelle helt fra KrFs Egil Aarvik fikk på plass Folketrygden i 1967 til Solveig Sollie og Kjell Magne Bondevik fikk igjen­ nom kontantstøtten i 1998. Samtidig har vi vært de fattige og forfulgtes talerør i norsk politikk. Vi skal aldri gå på akkord med våre prinsipper når det dreier seg om de som trenger oss mest.

Også de siste to årene har KrF fått til mye og utnyttet det politiske handlings­ rommet gjennom samarbeidsavtalen med regjeringen og Venstre godt. KrF har fått til en stor seier til barnas beste: Det blir to lærere i klassen fra første til

­ erde trinn i skolen, som gir tidlig innsats fj og barna en bedre start i skolen. Både når det gjelder rusomsorg, lovfesting av rett til sykehjemsplass og økt minstepensjon har KrF satt sitt stempel på prioriteringene.

Vi har vært asylbarnas talerør, og det har vi varslet at vi skal være også når regje­ ringens innstrammingsforslag i flyktning­ politikken nå diskuteres.

Familiepartiet Samtidig er det nå strid om familiepoli­ tikken og valgfriheten i de fleste partier.

For første gang på lenge diskuterer alle tidsklemme, kontantstøtte og pappa­ permisjon. Det gir store muligheter for oss. KrFs nasjonale standsaksjon 4. juni står for døren. Da skal vi igjen vise at vi er familiepartiet fremfor noen. Kampen om en politikk til barnas og familienes beste står nå!

Dess større vi er som parti, dess mer får vi til. Vi vil beholde nøkkelrollen i norsk politikk. Derfor er din rolle som medlem så viktig. Som KrF-medlem er du vår ­­viktigste

støttespiller. Velgerne gir oss mulig­het til å få gjennomslag, men det er medlem­mene som er selve fundamentet for KrF. Vi løfter sammen Hver enkelt av dere har en viktig rolle å spille. Skal vi bli et mer slagkraftig parti, trenger vi alle å løfte i flokk. Vi skal huske at én pluss én blir mange. Vi er allerede nesten 30 000 medlemmer. Hvis vi bare kan få med én person til som KrF-medlem hver, blir vi med en gang veldig mange flere. Dess større oppslutning vi får, dess større innflytelse vil vi ha. Dess mer KrF-politikk får vi også gjennomført både i det store og i det små, rundt omkring i våre lokalsamfunn.

Som nasjon står vi nå overfor svært viktige verdivalg, både med tanke på hvilke verdier landet vårt skal bygge på, og hva vi gjør med de store utfordringene i vår tid.

Vi skal være med og påvirke. La oss i felles­ skap gjøre hva vi kan for at KrFs stemme blir større og sterkere i tiden som kommer.

Min første jobb Knut Arild Hareide Partileder i KrF og stortingsrepresentant for Hordaland Hva var din første jobb?

Det var som avisbud for Bergens Tidende hjemme på Rubbestadneset, og den jobben hadde tre av brødrene mine hatt før meg.

Jeg var kanskje 12-13 år da jeg begynte med det. Fortsatt kan det være folk hjemme som betegner meg som ­«avisbudet» når de møter meg. Min første jobb som voksen var som forretningsutvikler i Schibsted.

Har du fått bruk for noe du lærte i ­denne jobben senere?

En ting som er uhyre viktig for et avisbud er pålitelighet, og det har jeg hatt god nytte

3

av senere. Det er viktig at folk opplever at de kan stole på en, uansett hvilken sammenheng det er.

Hvis du ikke hadde jobbet med politikk i dag, hva ville du gjort?

Jeg hadde jo en liten drøm om å være programleder, men jeg tror nok egentlig jeg hadde jobbet i næringslivet. Jeg var nær ved å ende der i 2009, da det var med knapp margin at jeg kom inn på Stortinget fra Akershus. Jeg har hatt ulike stillinger i Schibsted-konsernet og trivdes godt der, men jeg er veldig glad for at jeg fikk jobbe fulltid med politikken.

Jeg har egentlig fortsatt permisjon fra Schibsted, men jeg håper at jeg ikke ­kommer tilbake der med det første.

– Ære være KrF som tok initiativ til opptrappingsplanen for å bekjempe vold og overgrep mot barn! For at opptrappingsplanen skal lykkes, må det settes av nok penger til den. Mange penger! sier barneombud Anne Lindboe.

Barneombudet:

– Halleluja for KrF KrFs gjennomslag for de mest sårbare barna vekker begeistring hos barneombud Anne Lindboe. – Opptrappingsplanen for å bekjempe vold og overgrep mot barn er fantastisk. Det er noe av det beste som har skjedd på mange år, mener Lindboe.

RAGNHILD H. AADLAND HØEN

MARIUS HAUGE FOR BARNEOMBUDET/RAGNHILD H. AADLAND HØEN

4

Dette er saken:

• Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem, og tidlig innsats er avgjørende for å bekjempe volden og for å forhindre mest mulig skade.

• Vi er i gang: KrF fikk gjennomslag for en økt satsing på bekjempelse av vold mot barn i statsbudsjettet for 2016 på om lag 250 mill. kroner.

• Statens barnehus får 173 mill. kroner i 2016. Det er nesten en dobling sammenlignet med 2015 – takket være KrF.

• Et samlet storting har gått inn for KrFs representant­ forslag om at det må lages en helhetlig opptrappingsplan for å redusere omfanget av vold mot barn og for å ta bedre vare på barn som har blitt utsatt for vold og overgrep.

• Eksplosiv økning: Antall anmeldelser av mishandling av barn og unge i familieforhold har økt fra kun 81 anmeldelser i 2008 til over 2000 anmeldelser i 2015.

Det var barnas fremste forkjempere som hadde satt seg stevne da barne­ ombud Anne Lindboe holdt foredraget «Bekjempelse av vold mot barn» under KrFs landskonferanse 2016.

– Ære være KrF – Halleluja for KrF! sa et begeistret ­barneombud fra talerstolen.

– Ære være KrF som tok initiativ til opptrappingsplanen for å be­ kjempe vold og overgrep mot barn!

Det har vært mange planer mot vold opp gjennom årene. Dette er den mest konkrete. For at planen skal lykkes, må det settes av nok penger til den. Mange penger! Friske, øremerkede midler. Vi i Barneombudet er glade for at dere er så tydelige på at familievernet er viktig også, sa Lindboe.

Et viktig element i opptrappings­ planen, er at Statens Barnehus må til­føres mer midler. På barnehusene etterforskes vold mot barn. Barna får tilrettelagte avhør som tas opp på video, slik at de siden kan spilles av i rettssalen.

– Kampen om nok penger til barne­ husene er ikke over. Her er vi på riktig vei, mye takket være KrF. Politiet må organiseres i større enheter med robuste fagmiljøer som har spisset kompetanse.

Her er det kommet mange positive signaler i politireformen. Følg opp dette lokalt med politidistriktene, oppfordrer Lindboe.

– Vær barnas forkjempere Hun peker på at KrFs lokalpolitikere også kan bidra ved å vise hva de trenger penger til lokalt, slik at Stortinget setter av nok midler.

– Alle kommuner må ha handlings­

planer mot vold. Det må dere arbeide for.

I Birkenes kommune hadde de ­opplæring i meldeplikten blant de ansatte, og an­ tallet bekymringsmeldinger ble mange­ doblet. Vi må være kompromissløse og risikere å ta feil noen ganger, for å finne de barna som trenger hjelp, mener barne­ ombudet.

Alle kommuner må ha handlingsplaner mot vold – Jeg håper inderlig at dere i KrF vil hjelpe meg med å være talsperson og forkjemper for alle de barna som trenger oss, og sørge for at rikspolitikerne fortsetter i riktig retning. Jeg vet jeg kan fremstå som unyansert, men det er min jobb å ha på barnehatten og ta barne­ perspektivet. Det er dere i lokalpolitikken som må sette dette ut i praksis. Disse barna lever ute i kommunene. De er i ­ hver eneste klasse. De kommer ikke med merkelapp, avslutter Lindboe.

De barna som ingen ser KrFs justispolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad tar opp hansken der barne­ ombudet slipper den: – De barna som ingen ser – de er vårt ansvar. Det desidert viktigste vi kan gjøre er å prioritere forebygging. Fore­byggende arbeid og tidlig inngripen er helt av­ gjørende for å kunne hjelpe både offer og overgriper. Derfor foreslår KrF å øke bevilgningen til familievernkontorene og til barnevernet, samt å styrke kompetan­ sen og senke terskelen inn i barne­hagene.

Aktiv forebygging kan faktisk hjelpe i generasjoner, fremhever Ropstad.

5

I dag er henleggelsesprosenten i saker om vold i nære relasjoner høy, og ventetiden for tilrettelagt avhør av barn er altfor lang.

– Derfor foreslår vi i KrF en økt bevilg­ ning til politiet og Statens Barnehus for å sikre at ventetiden for avhør går ned og for at politiet har kapasitet til å prioritere etterforskning av vold i nære rela­ sjoner, sier Ropstad.

– Jeg forventer at KrFs lokalpoli­ tikere gjør en jobb på dette hjemme i kommunene. Barnevernet hos dere – er de mange nok? Er de kompe­ tente nok? Hva gjør man for å forhindre vold mot barn? Hva gjør barnevernet, familievernet, helsesøster, barnehagene, skolen og politiet i din kommune?

Her er KrF og Barneombudet helt på linje: Vi trenger en handlingsplan for å ­bekjempe vold og overgrep mot barn i alle kommuner, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Barneombud Anne Lindboe og KrFs justis­ politiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad er glade for at et samlet storting gikk inn for opptrappingsplanen for å bekjempe vold og overgrep mot barn.

– Vi står overfor store utfordringer i ­Europa, men jeg nekter å la meg ­skremme eller å bli hard.

Jeg fokuserer på muligheter.

Som kristendemokrat er det min plikt å ha et åpent hjerte, sier David Lega i Kristdemokraterna.

– Hvis alle sier at du er et problem, da blir du det Den alvorlig handikappede David Lega kunne fort ha blitt et problem.

I stedet ble han VM-vinner, 14 ganger verdensrekordholder og kommunalråd for Kristdemokraterna i Gøteborg.

RAGNHILD AADLAND HØEN

42-åringen kan så vidt løfte armene og har bare 30 prosent styrke i beina. ­Likevel er han foreleser, gründer og kåret til både «årets taler» og «Outstanding Young Person of the ­World». For ikke å glemme at han altså er kommunalråd i Gøteborg.

RAGNHILD AADLAND HØEN/MONA HØVSET

Handikap ikke et handikap – Mitt handikap er en del av meg, min identitet. Når vi aksepterer det vi er dårlige på, er det lettere for oss å være glade, stolte og fornøyde med det andre vi er. Løsningen er indre ­integrasjon. «Att duga som man är».

6

Jeg må integrere handikapet inn i min personlighet, sier David Lega på besøk under KrFs landskonferanse.

Der holdt han foredraget «Menneskeverd i sentrum» til ­dundrende applaus.

David Lega – Ikke mindre enn tre VM-gull, fire EM-gull og to Paraolympics-­ deltakelser i svømming fikk David Lega med seg før han la opp og ble gründer, entrepenør og politiker. Frem til i fjor var han andre nestleder i Kristdemokraterna, KrFs søsterparti i Sverige.

I dag er han kommunalråd i Gøteborg.

– Hvor er det din indre styrke kommer fra?

– Fra handikappet. Jeg er så dårlig at jeg er fantastisk, sier Lega og ler.

– Som du så her i møtesalen nettopp: 360 personer applauderer når jeg, 42-åringen, klarer å skrive navnet mitt.

Det gjelder å velge rett konkurranse, ha-ha! Vi føler oss bedre når vi føler mestring. Det er ikke der verdien vår ligger, men det gjør at vi har det bra.

Hvis alle sier at du er fantastisk, positiv og glad, da blir du det. Hvis alle sier at du er et problem, da blir du det, sier Lega.

– Kom aldri til å klare noe David Lega kunne fort ha endt opp som et problem. Da han var seks måneder gammel kunne han bare så vidt røre på hodet. Legene mente at han aldri kom til å klare så mye som å sitte selv. Fra da av trente lille David 2 timer hver dag. Foreldrene hans var 16 år gamle Kari og den 4 år eldre Michael Lega, en statsløs flyktning fra Polen.

– Mine foreldre var så unge og dumme at de ikke skjønte at jeg var et problem, og da ble jeg heller ikke det, sier Lega og smiler.

– Barn får sin selvfølelse når de speiler seg i voksnes øyne. Jeg speilet meg i glade øyne. Det betyr noe hvordan vi møter hverandre. Alle trenger glade øyne rundt seg, fastslår han.

Politikeren er svært takknemlig for at han fikk vokse opp i et miljø der han fikk delta, utvikle seg og bidra ut fra sine forutsetninger. Et miljø som ikke så på ham som et problem eller en belastning.

– Foreldrene mine, lærerne, trenerne og de andre menneskene rundt meg så

meg som det mennesket jeg var.

De så ikke på meg som noe rart, eller som en feil i produksjonskjeden.

Jeg fikk være et menneske på samme ­vilkår som andre. Helsevesenet kan aldri få meg til å føle meg frisk. Det er det bare sivilsamfunnet som kan, sier Lega.

Tvunget til å gjøre sitt beste Tolv år gammel var han til stede under VM i svømming for funksjonshemmede.

«Hvis jeg kan, kan du», sa en svømmer uten armer og uten bein oppmuntren­ de. Det ble startskuddet for Legas idrettskarriere. Seks måneder senere kunne han svømme, og etter flere år med 13 treningsøkter i uken gjorde han unna 50 meter i bassenget med 400 benspark i verdensrekordtempo.

Barn får sin selvfølelse når de speiler seg i voksnes øyne.

Jeg speilet meg i glade øyne.

– Treneren min tvang meg aldri til å lykkes, men til å gjøre mitt beste. Jeg kommer alltid til å trenge mer støtte enn deg – men hvis jeg får det, kan jeg bidra.

Alle mennesker vil hjelpe til. Vi mennes­ ker trenger fire ting: kjærlighet, støtte, krav og belønning. Det er som et bord med fire bein. Hvis bordet er i ubalanse kan ingenting stå på det. Hvis du gir for mye støtte, får du curlingbarn. Som politikere er det vår plikt å stille krav til folk. Men hvis det blir for mye krav, får vi det tøffe samfunnet. Vi må se det enkelte mennesket: Hvilket ben trenger vi å styrke?

7

– Derfor er jeg kristendemokrat – Forstår du hvorfor jeg er kristen­ demokrat? Alt dette er politikk.

Det er et forsvar for det ufullkomne.

«Menneskeverd i sentrum» er vårt unike bidrag i politikken. Nå mer enn noen­sinne trengs vi kristendemokrater i Europa, mener Lega.

Kristendemokratiet kom som en reak­ sjon etter andre verdenskrig, da synet på mennesket, selve menneskeverdet, var blitt devaluert i Europa.

– I dag ser vi at stadig flere mennesker igjen ser på «de som er annerledes» som belastninger og som en trussel mot vår vel­ ferd og fremtid. Det er et menneskesyn som jeg på alle måter vil motarbeide, sier Lega.

– Kristendemokraternas motto er at vi skal bruke «hjertet og hodet». Vi må ikke bruke hodet til å stenge hjertet. Vi må åpne hjertet og samtidig sette hodet i arbeid med å løse de utfordringene som ligger foran oss.

– Vi står overfor store utfordringer i Europa, men jeg nekter å la meg skrem­ me eller å bli hard. Som kristendemo­ krat styrer jeg i stedet mot det lyse i fremtiden. Jeg fokuserer på muligheter.

Det er min plikt å ha et åpent hjerte. Som parti må vi aldri bli forbundet med like­ gyldighet eller passivitet overfor andres lidelse. Jeg håper vi alltid vil bli forbundet med kjærligheten til medmenneskene og de fantastiske mulighetene vi alle har.

– KrF og Kristdemokraterna skal ikke bli partier «som alle andre».

Vår overbevisning om hvert eneste menneskes ukrenkelige verdi er selve grunnen vi står på. «Menneskeverd i ­sentrum» er ikke bare vårt unike bidrag.

Det er vår eksistensberettigelse, sier David Lega. Med glade øyne.

8

Håper KrF-erne vil merke en ny giv – Folk er nærmere KrF enn de tror, mener partiets nye generalsekretær.

Hilde Frafjord Johnson er ikke i tvil om KrFs avgjørende betydning i norsk politikk, og hun vil gjøre sitt for å bidra til vekst.

MONA HØVSET

– Det er mange flere som deler de kristne verdiene enn det vi kanskje tror.

Jeg har gjentatt mange ganger at du er nærmere KrF enn det du tror. Det skal ikke være en terskel å stemme KrF når du er enig i politikken og verdiene. Vi må ta vare på partiets sjel, men det står ikke i motsetning til å rekke ut armene vidt og bredt, fastslår hun.

Mange husker Hilde Frafjord John­ son som KrFs utviklingsminister gjennom syv år. Etter den tid har hun hatt lederstilling i Afrikaban­ ken, vært visegeneraldirektør og nestsjef i UNICEF og de siste ti årene vært spesialrepresentant for FNs ­generalsekretær i Sør-­Sudan og ledet FNs fredsbevarende ­operasjoner i landet i tre år.

Situasjonen i Sør-Sudan ble ­dramatisk. Det tok ikke lang tid før den unge staten ble herjet av krigshandlin­ ger, og i konflikten mellom regjerings­ styrkene og opposisjonen, ble Hilde som FN-utsending skyteskive.

– Man trengte en syndebukk, og da var FN et enkelt mål. Jeg var kjent og kjente aktørene på alle sider, også de som stod midt i kamphandlingene.

De var jo mine gamle venner, så det var en ganske krevende balansegang.

I to runder regisserte regjeringen

­ emonstrasjoner mot Hilde. ­Fra oppildne­ d de folkemengder med plakater der Hilde var avbildet, ­haglet beskyldningene.

– De beskyldte meg for å støtte ­opposisjonsstyrkene, og det var en ganske heftig kampanje. Til å begynne med var det få som trodde på det, men med full kontroll over fjernsynet og løgner servert nesten daglig ble det mer alvorlig og veldig farlig.

Hvis man skal få til endring må man se på lyspunktene, ikke på de mørke tunellene Hvordan reagerte du på å få demonstrasjoner imot deg?

– Jeg er skrudd sammen slik at jeg ikke er så avhengig av applaus og positiv oppmerksomhet. Jeg er relativt trygg i meg selv, og det kan jeg takke min mor for. Det er en gave! Jo, det var ­krevende, men det skapte ikke noen store ­problemer for meg. Jeg var mest urolig for sikkerheten til mine ansatte, og de ­mange tusener av sivile som var under vår beskyttelse.

Etter tre år, som er lang tid for en slik oppgave, forlot hun Sør-Sudan og den særdeles krevende FN-operasjonen.

9

Flasket opp med politisk diskusjon Det var KrFs tidligere stortingsrepre­ sentant Jakob Aano som fikk henne inn i politikken. En av Norges beste utenriks­ politikere, ifølge Hilde selv. Aano satt på Stortinget i 5 perioder, og han og kona var personlige venner av familien.

Med en far som var som med på ­stiftelsesmøtet til Framtiden i våre hender og veldig opptatt av at rettfer­ digheten ikke kunne vente, og en mor som var aktiv i 1978 og samlet underskrifter mot selv­bestemt abort, hadde hun foreldre som var politisk aktive, om ikke i et politisk parti.

– Hjemme diskuterte vi politikk til frokost og kvelds, men det var nok jeg som først ble med i KrF, forteller hun.

– Jakob var hos oss på kveldsmat og vi ble sittende og diskutere politikk.

«Du er jo veldig oppdatert og interes­ sert, du har ikke lyst til å være med i KrFU?» spurte han.

Og jo, det ville 15 år gamle Hilde, som ikke var i tvil om partivalg. Både ­internasjonasjonal rettferdighet og verdi­spørsmål her hjemme gjorde det klart. Også var hun opptatt av at KrF måtte bli mer miljøorientert.

Fortsetter på neste side...

Det var betydelig medieintesse da det ble kjent at Hilde Frafjord Johnson skulle bli ny generalsekretær i KrF. Her intervjues hun av NRK sammen med Knut Arild Hareide.

Må se lyspunktene Sine sju første leveår hadde hun i ­Tanzania, og mener det, sammen med grunnleggende verdier fra foreldrene, har vært avgjørende for hennes inter­ nasjonale engasjement og kampen for rettferdighet.

– Helt siden tenårene var det veldig viktig for meg å gjøre en innsats i Afrika.

Jeg var også aktiv i kampen mot apart­ heid, mot den grunnleggende uretten ved å behandle folk forskjellig på grunn av rase. Det har sittet i ryggmargen helt siden jeg var liten, forklarer Hilde.

Hvordan klarer du å beholde ­engasjementet gjennom alle oppturer og nedturer?

– Jeg tror det rett og slett handler om å se det enkelte mennesket. For når du møter den enkelte som ­opplever å ha fått sin hverdag forandret på grunn av det vi har bidratt med, du får se at ­mennesker får rent vann, barn bli vaksinert, at natur blir bevart, da gir

det masse energi. I tillegg viser jo FNs ­tusenårsmål tydelige resultater for hundrevis av millioner av mennesker har kommet seg ut av fattigdom. Det har skjedd en gigantisk fattigdoms­reduksjon globalt som er uten historisk sidestykke!

– Man vil alltid oppleve at det kan gå skeis, sånn er livet. Jeg er optimistisk av natur, og velger å se det positive framfor det negative. Hvis man skal få til endring og at ting skal gå i riktig retning, må man se på lyspunktene, ikke på de mørke tunellene, slår hun fast.

Vil være nær familien Sommeren 2015 flyttet Hilde hjem til Norge, og da stillingen som general­ sekretær ble ledig i KrF, kjente hun at gnisten var der til å gjøre en ny innsats for partiet. Det viktige var å stille spørs­ målet: Hvor kan jeg best bruke mine ressurser nå? Det har alltid vært mitt spørsmål, forteller Hilde.

– Den viktigste private grunnen til at jeg er tilbake er at jeg har vært borte fra

10

hjemlandet i 10 år. I løpet av den tiden har mor og far blitt 84 og 86 år, og jeg vil gjerne være i nærheten av dem. De jobbene jeg har hatt og i tilfel­ le ville gått inn i igjen, ville innebære at jeg kom hjem maks to ganger i året, og det er for lite.

Rundt jul og sommer pleide hun å reise hjem til Norge, men flere ganger ble både juleferie og sommerferie avbrutt på grunn av politisk uro og sikkerhetssituasjonen i Sør-Sudan. To ganger rakk hun ikke hjem til julaften.

– Den andre grunnen er det jeg har sett siden jeg kom hjem i juni. Jeg har holdt kontakten med Knut Arild hele tiden, men i valgkampen opplevde jeg at jeg fikk tenning for norsk politikk igjen og fikk bidra litt i kulissene. I flere år gikk jeg litt på tomgang etter mange år på Storting og i regjering, men i valgkampen kjente jeg at gnisten var tilbake og at det var spennende å være en del av laget igjen. Også ser jeg at verden er blitt mindre og i realiteten er kommet hjem – til Norge. Jeg tror det er behov for politikere som også har sett verden der ute her hjemme, og i dagens situasjon tror jeg at jeg kan ha en stem­ me og bidra.

Hvordan vil KrF-erne merke at du er ny generalsekretær?

– Jeg håper de vil merke at det er en ny giv, at det skjer mer og at vi klarer å revitalisere organisasjonen, slik at vi kan bygge et grunnlag som vi kan bygge en valgseier på i 2017. Så vil de nok merke at jeg er en generalsekretær som er litt mer i det offentlige rom og litt mer ­politisk enn det som kanskje har vært vanlig i KrF, særlig i utenriksspørsmål, på utvikling og miljø.

Det er behov for KrF og det er behov for et større KrF i norsk politikk, ­understreker hun.

– Vi vil sannsynligvis være i en nøkkelrolle i 2017, og da er det enda viktigere at vi er større slik at vi kan gi sentrum et større tyngdepunkt.

Politikken må avgjøre Det er betydelig interesse rundt KrF fram mot valget i 2017.

– Det viktigste er hva vi skal samarbeide om, ikke hvem vi skal samarbeide med, understreker Knut Arild Hareide.

MONA HØVSET

AGNETE BRUN / TINAGENT

«Alle» vil samarbeid med KrF, og lurer på hvem partiet samarbeid med.

– Det er fort gjort å bli fanget av spillet og for noen handler alt om hvilken politisk side KrF skal velge. Men KrF er et sentrumsparti som er opptatt av politik­ ken, og det er den som må være i fokus, sier han klart.

Politikken og hvor KrF kunne få mest gjennomslag for sin politikk var også det avgjørende i 2013. Og gjennom samar­ beidsavtalen med Høyre, Frp og Venstre har KrF fått en rekke gjennomslag.

– Listen over KrFs seire er lang, men jeg kan nevne økt kontantstøtte for ettåringer, flere barnehageplasser og flytting av fristen for rett til plass

til 1. november, økt engangsstøtte og opptrappingsplan mot vold mot barn.

Det er blitt om lag 50 % kristendom i ­KRLE-faget og KRLE har blitt obligato­ risk i lærerutdanningen. Dessuten blir det ikke innført tidlig ultralyd for alle, heldøgns omsorg for eldre er lovfestet og vi har fått økt innsats mot menneske­ handel.

Drøftinger i partiet Gjennom februar og mars har det vært stort engasjement på fylkesårsmøtene i KrF når de blant annet har drøftet hvilke saksområder som er aller viktigst for KrF og hva KrFs stempel og fotavtrykk skal være i politikken framover.

11

– Programprosessen er helt ­ vgjørende her. Hva skal våre neste a seire være? spør Hareide, og oppfordrer alle KrF-erne til å engasjere seg og spille inn til programkomiteen.

– Vi har lagt opp til en bred og ­inkluderende prosess i partiet fram mot valget, og det viktig å lytte til hva KrF-erne mener skal være det viktigste for partiet framover.

Lurer du på hva samarbeids­ partiene KrF, Høyre, Frp og Venstre har fått til sammen siden valget 2013?

På krf.no kan du lese mer.

Sykehus trenger akuttkirurgi – Det er umulig for KrF å støtte en ­sykehusplan som kan frata de mindre ­sykehusene akutt­kirurgien de har i dag, sier Olaug Bollestad.

RAGNHILD H. AADLAND HØEN

Helt fra oktober, da helseministeren komplikasjoner eller trafikkulykker, må mente sentralisering av akuttkirurgien pasienten kunne opereres, ikke bare var nødvendig, har KrF sagt at akutt­ vurderes og sendes videre med ambu­ kirurgisk kompetanse er en bærebjelke lanse. Her vil minuttene telle. for god beredskap og trygghet for folk, – Vi har etterlyst grunnlag for og fryktet en dominoeffekt dersom p­åstanden om at større sykehus er den forsvinner. bedre. Regjeringen har ikke lagt faglige – Tar man vekk den akuttkirurgiske argumenter på bordet for at større kompetansen, ødelegger man noe av sykehus gir et bedre og tryggere tilbud, det øvrige miljøet også, sa KrFs helse­ sier Bollestad. politiske talsperson Olaug V. Bollestad.

I flere uker i vår var KrF i harde sykehusforhandlinger med Små, gode og fleksible sykehus i tett regjeringspartiene og Venstre. samarbeid er fremtiden. Løsningen er Det endte med brudd. ikke enda større sykehus i byene Forhandlings­resultatet lå for langt fra hva KrFs helsefraksjon mente var forsvarlig.

Ingen garanti for at sykehus ikke – Vårt krav har vært at sykehus med legges ned akuttfunksjoner må ha beredskap innen – Vi er glade for at sykehusene som kirurgi, noe som også er et tydelig krav ble foreslått nedlagt i regjeringens fra Legeforeningen og majoriteten ­scenarier fredes midlertidig. Men med av høringsinstansene. Dette er faglig skissen som regjeringen og Venstre ble begrunnet og rett og slett sunn fornuft, enige om, vil resultatet fort være at de sier KrF-nestlederen. små sykehusene utarmes og at fore­ takene legger disse ned, sier Bollestad.

Større sykehus er ikke bedre Hun understreker at å utvikle de små Bollestad påpeker at når det oppstår sykehusene må være villet politikk. De akutte situasjoner, som en fødsel med

12

AGNETE BRUN / TINAGENT

må sikres god økonomi, faglig samarbeid med større sykehus og gode rota­ sjonsordninger. Små, gode og fleksible sykehus i tett samarbeid er fremtiden.

Løsningen er ikke enda større sykehus i byene. Ønsker sterkere folkevalgt styring – Planen må være operativ, men samtidig ikke detaljstyrende. Slik planen er nå gir den noen overordnede prinsipper som er utydelige. Stortinget får ikke anled­ ning til å påvirke hvordan morgenda­ gens sykehustilbud skal være i stor nok grad, understreker Bollestad.

KrF ønsker sterkere folkevalgt styring av sykehusene, og vil avvikle de regionale helseforetakene. Løsnin­ gen på fremtidens utfordringer ligger i en fleksibel sykehusmodell som setter pasienten i sentrum og setter kvalitet foran økonomi.

– KrF mener at vesentlige endringer i sykehusstruktur og sykehusfunksjoner skal avgjøres av Stortinget i Nasjonal helse- og sykehusplan hvert fjerde år, etter modell av Nasjonal transportplan, sier Olaug V. Bollestad.

Medlemmenes

viktige stemme

I løpet av de første månedene denne våren har KrF gjennomført en omfattende m ­ edlemsundersøkelse, den første siden 2012. – Dette gir oss innsikt i hva ­medlemmene tenker, noe som er uvurderlig informasjon i utviklingen av politikk og partistrategi, sier kommunikasjonssjef Mona Høvset.

ANDREAS LØLAND

GUNNHILD SØRÅS

Undersøkelsen har blitt sendt ut til et ­representativt utvalg av medlems­ massen for å være sikre på at resulta­ tene viser meningene slik de faktisk er blant medlemmene. Spørsmålene har ­fokusert på medlemskapet i KrF, ­politiske meninger, tanker om samarbeid med andre partier og partiorganisasjo­ nens kontakt med medlemmene.

– Vi har mottatt over 700 besvarel­ ser, så vi kan konstatere at vi har mange engasjerte medlemmer som ønsker å si sin mening, sier Høvset.

– Noe av det mest oppmuntrende å se er at folk synes det er meningsfylt å være medlem i KrF. Vi hører jo ofte fra de som er aktive, mens medlemsundersø­ kelsen gir oss mulighet til også å lytte til de som kanskje ikke er så aktive eller ser

på seg selv mer som støttemedlemmer.

Vi ønsker jo at også disse skal oppleve at det er verdifullt å være medlem i partiet, sier Høvset.

Kjønnsforskjeller Undersøkelsen viser også noen inter­ essante forskjeller internt i medlems­ massen. For eksempel er avisen Vårt Land en tydelig favoritt blant kvinnene, mens mennene holder seg til avisen Dagen. Dersom medlemmene skulle stemt på et annet parti enn KrF så ville noen flere blant mennene stemt på Høyre eller FrP, mens noen flere blant kvinnene ville valgt Venstre.

Både kvinner og menn er enige om at styrking av eldreomsorgen er blant de tre viktigste sakene. Kvinnene er for

øvrig mest opptatt av bedre integrering av innvandrere til Norge og å redusere forbruket av alkohol, mens mennene oppgir støtte til landbruket og reverse­ ring av loven om likekjønnet ekteskap som spesielt viktig.

Jevnt over viser undersøkelsen at medlemmene ligger tett på partiets ­politiske linje og at de plasserer seg tydelig i sentrum av norsk politikk.

– I arbeidet med nytt partiprogram og strategi inn mot valgkampen 2017 er det betryggende å vite at vi har våre ­nærmere 30 000 medlemmer i ryggen.

Det hadde vi ikke visst like tydelig om ikke så mange hadde tatt seg tid til å gi oss tilbakemelding, sier kommunikasjonssjefen.

Gjør deg klar til høstens vervekampanje!

Vår nye organisasjonsrådgiver ­ Katrine Hansen Myklebust er ikke i tvil om betydningen av at KrF har så mange medlemmer.

– I dag er vi nesten 30 000, noe som gjør oss til Norges tredje største parti i antall medlemmer. Flere medlemmer gir oss større slagkraft i kampen for våre saker og verdier, sier hun.

Til høsten drar hun og resten av par­ tiet i gang en storstilt vervekampanje.

13

– Vervekampanje betyr tilgang, vekst og fornyelse. For meg skaper medlemskap tilhørighet og engasje­ ment, og med høstens aksjon skal vi bygge et enda sterkere lag fram mot valget i 2017. Hvem har du i din familie eller vennekrets som du tenker burde vært medlem i KrF? Lag deg en liste over aktuelle personer og gjør deg klar til verving.

Et program for fremtiden!

– Nå skal hele KrF-laget sammen finne ut hvilken politikk vi skal gå til valg på i 2017.

Dette er en veldig spennende og viktig periode for partiet vårt, sier lederen for KrFs programkomité Dagrun Eriksen.

ERLEND KJÆRNSRØD

AGNETE BRUN / TINAGENT, RAGNHILD AADLAND HØEN

I midten av mars presenterte KrFs ­programkomité sitt førsteutkast til ­program for neste stortingsperiode.

– I utkastet ligger det mye gjenkjen­ nelig og god KrF-politikk med forslag vi fortsatt ikke har fått gjennomført, men vi har også forsøkt å tenke litt nytt på en del områder, sier programkomiteens leder Dagrun Eriksen.

KrF har en lengre og mer omfattende programprosess enn mange av de andre partiene. Nå er førsteutkastet på en bred høring der alle lokallag, fylkeslag og organer i partiet kan komme med innspill innen 21. juni.

– Vi opplevde forrige gang at det var veldig positivt å få innspill fra alle deler av partiet i en relativt tidlig fase.

14

Nå ser vi veldig frem til å få masse gode innspill og endringsforslag fra lokallag og fylkeslag utover våren. Sammen skal vi lage et glimrende program, sier Eriksen.

Innspill engasjerer Dagrun Eriksen er entusiastisk når hun snakker om programarbeidet, og tror det er mange som egentlig tenker som hen­ ne, uten at de kanskje helt vet det selv.

– Jeg sier ofte at jeg synes program­ arbeid er utrolig gøy, og da er det nok noen som synes jeg er litt rar. Men hvis du spør folk om hva de er opptatt av og hva de tenker burde vært gjort annerle­ des, så er det veldig mange som synes at det er det kjekt å få snakke om, sier hun.

– Bruk mulighetene nå til å være ­aktive i lokallagene! Møt opp hvis lokal­

laget arrangerer innspillsmøter eller inviter til noen slike selv. Og få inn­ spill fra alle de KrF-sympatisørene du ­kjenner som i dag ikke vil dukke opp på et KrF-møte. Folk ønsker å bli inkludert og å kunne si sin mening. Vi trenger å bygge KrF-familien stadig større, og program­ arbeidet er en kjempefin anledning til å invitere inn folk som ikke nødvendigvis er de aller mest aktive i dag!

­ ulturer der barneoppdragelsen skjer k med andre metoder enn det som er tillatt i Norge. Da er det viktig at man i stedet for å bare peke på alt som ikke er lov også gir dem noen faktiske metoder for å ut­ øve barneoppdragelsen på en god måte.

Derfor vil vi ha et obligatorisk familie­ veiledningskurs allerede mens familien bor på asylmottak.

Familie i fokus På familiefeltet har flere nye ­forslag fått oppmerksomhet.

Ett av dem er å øke barnetrygden for alle, men samtidig skattlegge den.

– Da vil de som har minst inntekt og betaler minst skatt sitte igjen med mer barnetrygd enn i dag, mens de med høyest inntekt vil få en lavere netto utbetaling. Slik forblir barnetrygden en ytelse for alle, men med en omfordeling slik at de som har mest behov for den, sitter igjen med mest, forklarer Dagrun Eriksen.

Kontantstøtten har også vært­ om­diskutert denne våren. Ap og SV har i lang tid vært mot den, men i mars foreslo også et utvalg i Høyre å fjerne hele o ­ rdningen. KrFs programkomité vil ­derimot utvide kontantstøtten (fra 11 til 14 måneder) og har invitert til en diskusjon om hvordan den kan gjøres enda bedre.

– Vi har foreslått en mulighet for å ta ut kontantstøtte intensivt over halv tid (inntil 6 måneder) med dobbel ytelse (12 000 kr) per måned. Lønns­nivået har for mange vært et argument for at det er mor som har valgt å være hjemme. Ved å gi en økt og intensiv kontantstøtte tror vi at flere fedre vil velge å være hjemme med barn i kontantstøtte­perioden. Dette ønsker vi nå partiets synspunkter på, sier Eriksen.

Sammen skal vi lage et glimrende program!

Familieveiledning for flyktninger Et annet forslag er obligatorisk ­familieveiledningskurs for nyankomne ­flyktninger ved ankomst til Norge.

– Mange flyktninger kommer fra

Sosial, kulturell og etisk ­kompetanse i skolen De grunnleggende ferdighetene i norsk skole i dag er å kunne lese, regne, uttrykke seg skriftlig og muntlig og bruke digitale verktøy. Disse vil KrFs programkomité nå supplere med en ferdighet til.

– KrF mener at ikke bare utdannelse, men også dannelse er en sentral del av skolens oppdrag. Derfor foreslår vi nå at sosial, kulturell og etisk kompetanse skal innføres som en grunnleggende ferdig­ het i norsk skole. Det handler om at elevene også skal rustes til å takle li­ vet med mellommenneskelige relasjoner, møte med andre kulturer og så videre, forklarer Eriksen.

Fem hovedmål for samfunnet Programkomiteens leder forklarer at programmet har en litt annen struktur denne gangen.

– Vi har tatt utgangspunkt i det vi ser som fem store utfordringer for vårt samfunn i tiden som kommer, og prøver å vise hvordan kristendemokratiet har de beste svarene på disse ­utfordringene.

Da har vi på en måte fått fem ­hovedmål for KrFs ønskesamfunn, sier Dagrun Eriksen.

De fem områdene komiteen peker på er: Likeverdssamfunnet, Sterkere fellesskap, Velferds­ samfunnet, Fremtidsrettet for­ valterskap og Det felles beste i verden.

Eriksen poengterer at dette ikke er noen erstatning for ideologikapittelet eller grunnverdiene, men snarere en måte å koble de konkrete politiske saksområde­ ne til det verdimessige fundamentet KrF står trygt på.

– Jeg tror denne inndelingen er med på å vise at KrFs politiske løsninger bidrar til å skape et bedre samfunn i tråd med gode kristendemokratiske verdier og prinsipper. Man vil fortsatt finne igjen de tematiske kapitlene som næring, justis, skole og helse, men alle er plassert inn under ett av de fem hovedmålene for å vise hvordan de ulike temaene hører hjemme i KrFs verden, avslutter Eriksen.

Den videre programprosessen Fristen for innspill og endringsforslag i første høringsrunde er satt til 21. juni.

I første høringsrunde kan både fylkes­ lag, lokallag og andre organer i partiet komme med innspill og endringsforslag.

Disse går tilbake til program­komiteen som på bakgrunn av innspillene ­fremmer sitt andreutkast til program i løpet av oktober 2016. Dette danner grunn­laget for den siste høringen, som

15

går til de instanser i partiet som har ­delegasjoner på landsmøtet som skal gjøre de endelige vedtakene i april 2017.

Både programkomiteens førsteutkast og endringsforslagsskjema for lokallag og fylkeslag kan lastes ned fra www.krf.no. Øvrige henvendelser eller forslag fra enkeltpersoner kan sendes på e-post til program@krf.no.

– En helt fantastisk vårkonferanse Det var mye spennende på programmet da årets høydepunkt i KrFU ble arrangert: Vårkonferansen.

– Det har vært en utrolig bra konferanse. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger. Noen har til og med sagt at dette var den beste noensinne.

Jeg er helt enig, sier KrFU-leder Ida Lindtveit.

1.

OLGA MARIE BRATHAUG

1. Det er mange kloke hoder i KrFU. Blant annet denne dama, Mai Lene Fløysvik Hæåk. Hun er leder i Oslo KrFU og oppmuntret alle i forkant av konferansen til å komme fordi da fikk de møte to med etternavnet Hæåk.

De er visst en sjelden sort.

2. Martine Tønnesen og Mathea ­Fjukstad Hansen var primus motor for vårkonferansen. Martine er KrFUs organisatoriske nestleder og Mathea er generalsekretær. – Vi prøvde å sette sammen en konferanse for både nye og «gamle» KrFU-ere, og det føler vi at vi lyktes med, sier de.

2.

3.

3. Under konferansen ble det også fokus på KrFUs kampanje. Siden fe­ bruar har ungdomspartiet satt de tre viktigste kristendemokratiske ver­ diene på agendaen: menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar.

Her er Astrid-Therese Theisen, som er medansvarlig for kampanjen og varamedlem til sentralstyret.

4.

4. Kjell Ingolf Ropstad, tidligere KrFU-leder og nåværende stortings­ representant, klarte selvsagt ikke å holde seg unna vårkonferansen.

Han synes det var veldig stas å bli invitert og snakket om viktigheten av kampen mot menneskehandel. Her er Kjell Ingolf sammen med dagens KrFU-leder Ida Lindtveit.

5.

Besøk KrFUs Facebooksider for å se alle kampanjevideoene om de k ­ ristendemokratiske grunnverdiene menneskverd, nestekjærlighet og forvalteransvar

16

5. På KrFUs vårkonferanse har vi en programpost som heter organisert fritid. Her kunne man velge å høre om det amerikanske valget, gå på tur eller drikke kaffe. Aleksander Erklev (t.v) og Tim Holbæk valgte å bruke tiden på å spille spill.

Vil mytene om flyktninger til livs – Det er en myte at alle flyktningene bor i flyktningleir og at vi kan hjelpe tjue ganger så mange flyktninger i nærområdene, sier Emil André Erstad.

MONA HØVSET

25. april lanserte Erstad boken «Farvel, Syria. Om eit folk på flukt». Ideen fikk den daværende KrFU-lederen under et gruppemøte i KrFs stortingsgruppe høsten 2014.

– Vi satt og diskuterte statsbudsjet­ tet. Skulle vi bygge Lysbuen museum, eller satse på kollektivtrafikk eller ta imot kvoteflyktninger? Jeg husker at jeg tenkte: Jeg og norsk politikk kan for lite om kvoteflyktninger. Så modnet ideen om å skrive om skjebnene som har flyktet fra Syria, og å avlive noen myter rundt flyktningkrisen.

GJERMUND ØYSTESE

700 000 flyktningbarn og en halv million av dem får ikke utdanning.

– Selv om de gjør en god innsats i disse landene, krenkes grunnleggende menneskerettigheter hver dag, sier Erstad, og er opptatt av hva som er god hjelp i nærområdene.

– For det første må vi bruke penger på å skape arbeidsplasser, ikke på å lage flyktningleire, mener han. – Det må ­bygges sykehus, skoler og infrastruktur

men det er som å sammenligne epler og pærer, sier han oppgitt.

Erstad forklarer at det man bruker som utgangspunkt for regnestykket er såkalt punktstøtte.

– Punktstøtte innebærer at du som flyktning får vann eller et sted å bo eller utdanning. Du får ikke alt dette, men én ting; bare utdanning eller bare vann. At dette sammenlignes med det å være kvo­ teflyktning i Norge er både dypt uærlig og uheldig for den politiske debatten.

– Kvoteflyktning er dessuten noe annet enn asylsøker. En kvote­ Vi må ha et system der de som ikke kan få hjelp der de er får komme som flyktning velges ut av FN blant Arbeidsplasser er nøkkelen de som trenger det mest, mens kvote­flyktninger til et trygt land.

I forbindelse med bokprosjektet har asylsøkernes situasjon vet vi lite om. han reist til Syrias nærområder, i For Norge koster det mye mindre Tyrkia, Libanon og Jordan, og møtt å ta imot en kvoteflyktning enn en noen av dem som har flyktet fra krigens og skapes vekst i arbeidsmarkedet. asylsøker, for asylsøkeren blir sittende i grusomheter.

Nå blir det mye nødhjelp, som er viktig, mange år på mottak, blir passivisert og må – Jeg har bevisst ikke dratt til men ikke løser de langsiktige utfordrin­ gjennom et kostnadskrevende system. flyktning­leirene, for det er ikke slik at gene. I tillegg må man stille grunnleg­ Kvoteflyktningen derimot, får hjelp fra alle flyktninger bor der. De bor i byer og gende krav til menneskerettigheter, slik dag én med sikte på å bli en del av sam­ landsbyer, og får ikke utdanning, ikke mat at flyktningene får oppholdstillatelse og funnet. Også er det viktig å huske på at de og de blir stigmatisert. I Libanon, Tyrkia arbeidstillatelse. De må kunne bidra til fleste vil være der de er. og Jordan så jeg akkurat den ­samme økonomisk vekst, ellers blir de en destabi­ – Jeg tror ikke på åpne grenser, sier Er­ ­fremmedfiendtligheten man nå ser i liserende faktor. Det hadde også gjort at stad. – Det hjelper ikke dem som trenger Europa. færre ville søkt asyl. det mest. Vi må ha et system der de som Det er ikke bare Europa som ikke kan få hjelp der de er – som kristne stenger grensene. Det gjør de i Jordan, Sammenligner epler og pærer og andre religiøse minoriteter, homofile, Libanon og Tyrkia også, forklarer Erstad.

Den andre myten Erstad vil til livs er reg­ enslige kvinner og barn med helseproble­ I Libanon, som har rundt 2 millioner nestykket på hvor mange flyktninger vi mer – får komme som kvoteflyktninger til flyktninger i et land med 4 millioner kan hjelpe i nærområdene sammen­lignet et trygt land. ­innbyggere, er det nå forbudt å føre inn med i Norge. telt for å forhindre nye leire. I Tyrkia er det – Det blir sagt at vi kan hjelpe 14-20 flyktninger der per flyktning her i Norge,

17

En balansert asylpolitikk

– KrFs linje har vært og er en ansvarlig og rettferdig asylpolitikk, som har grunnlag i våre internasjonale forpliktelser. Vi skal gi beskyttelse til dem som har behov for det, samtidig som de som ikke har behov for det skal sendes raskt ut, sier Knut Arild Hareide.

MONA HØVSET

AGNETE BRUN/STORTINGET

Det var grunnen til at KrF ønsket et bredt forlik på Stortinget for å sikre en god håndtering av de utfordringene som Norge opplevde i fjor høst, understreker partilederen.

– Asyldebatten vil pågå i lang tid fremover. KrFs holdning har vært kon­ sekvent: Vi vil finne politiske løsninger

som gir håp og framtidstro for flest mulig ­fortvilte mennesker på flukt. Det har vært vårt fokus da vi kjempet for asylbarna og da vi bidro vi til forlik for å sikre bedre kontroll, men også for å sikre beskyttelse og god integrering av de menneskene som har rett på opphold i Norge.

18

Asylforlik, asylavtale og ­høringsnotat 29. desember sendte Justisdepartemen­ tet ut et høringsbrev på 150 sider med 40 større og mindre endringer av utlen­ dingslovgivningen. Noen av forslagene var forankret i asylforliket KrF inngikk i november med H, FrP, Ap, Sp og V. Andre

forslag ligger inne i asylavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre fra februar 2014.

– Det meste er imidlertid ikke forankret i noe forlik, og forslagene går langt utover etablert enighet, sier Geir S. Toskedal, KrFs innvandringspolitiske talsperson.

Høringsnotatet ble kraftig kritisert av tunge faginstanser så vel som Regje­ringens egne underliggende etater. ­Kritikken har både gått på fak­ tagrunnlaget og på hvorvidt forslagene er i tråd med folkeretten og Norges internasjonale forpliktelser.

– Vi vil finne gode løsninger til bes­ te for landet i flyktningkrisen, men KrF er spesielt opptatt av barna og retten til ­familieliv. Respekt for folkeretten og internasjonale forpliktelser må uansett være bunnplanken, understreker Toskedal.

– Regjeringens forslag vil innebære at mennesker som har fått rett til å bli her i landet må vente minst seks år på å få bli gjenforent med familien sin. Dette er dypt ­problematisk for KrF, sier Geir S. Toskedal.

Retten til familieliv i fare 5. april la regjeringen fram et nytt forslag etter høringsrunden, som i ­hovedsak videreførte de opprinneli­ – Tiltaket vil være sterkt integre­ den psykiske helsen til disse barna, ge forslagene. KrF hadde forventet ringshemmende, ifølge UNHCR og en ­understreker Toskedal. at regjeringen ville gjøre betydelige rekke andre høringsinstanser. De første – Her er det viktig å huske at de allerede endringer i forhold til høringsutkas­ årene i Norge vil for mange bli preget av utgjør en særlig sårbar gruppe. Fram tet, ikke minst når det gjaldt familie­ bekymring for tryggheten til de mennes­ til september 2015 hadde 75 av 221 gjenforening og barn som kommer alene. kene man elsker og som man aller mest ungdommer som hadde fått m ­ idlertidig Slik ble det ikke. trenger å ha omkring seg i et nytt land. opphold, forsvunnet fra asylmottak. Vi – Når det gjelder familiegjen­ vet at disse barna kan ha blitt utsatt forening, vil forslaget hindre mulig­ for menneskehandel eller andre het til familieliv i mange år. Det vil former for utnyttelse. Flere har Vi vil finne gode løsninger til bes­te hemme ­integreringen og vil ifølge havnet på drift i Europa, og er lette for landet i flyktningkrisen, men UDI kunne føre mange flere flykt­ offer for kriminelle nettverk.

KrF er spesielt opptatt av barna ninger, da hele familier vil måtte Forventer endringer i Stortinget legge ut på flukt, sier Toskedal. og retten til familieliv.

KrF har vært klare på at den ekstra­ – Regelendringen innebærer ordinære flyktningsituasjonen at mennesker som har kommet til krever politiske tiltak, og har derfor Norge med et reelt beskyttelses­ Barn på flukt bidratt behov, og som skal bli i Norge, nektes Heller ikke mange års usikkerhet for inn i det tverrpolitiske arbeidet for familieliv i årevis. I mange tilfeller lever barn som flykter alene til Norge er å få på plass innstramminger og tiltak ektefelle og barn i krigssoner eller flykt­ ­akseptabelt for KrF. Regjeringen vil for bedre integrering, understreker ningleirer. Når man regner med saksbe­ ­nemlig gi kun midlertidig oppholds­ Geir S. Toskedal. handlingstid, vil det for de aller fleste tillatelse for barn fram til fylte 18 år.

– Men regjeringen har endret lite bli snakk om en ventetid på minst 6 år.

Først da skal deres skjebne avgjøres. etter høringen i sitt nye forslag. Derfor Dette er problematisk for et KrF, som har – En rekke barnefaglige instanser regner jeg med at regjeringen har lagt respekten for familiens enhet som et har påpekt at den usikkerheten og inn et stort handlingsrom til forhandlin­ grunnleggende prinsipp, sier han. utryggheten som manglende avkla­ gene i Stortinget. ring om framtiden skaper, går ut over

19

Nye fylkesledere

Fylkesårsmøtene er tilbakelagt og KrF har fått nye fylkesledere i sju fylker. Vi tok en prat med tre av dem.

– Kan ikke gjøre alle til lags

Turid Jacobsen ny fylkesleder i Aust-Agder

– Hva mener du er den viktigste ­utfordringen for KrF nå?

– Alle de som sympatiserer med mange av våre saker, men som ikke vil stemme på oss fordi vi er Kristelig Folke­ parti. Samtidig har vi alle de som naturlig skulle stemt på oss, men som ikke gjør det fordi de opplever oss som for vage i det som er sentrale spørsmål for dem.

Personlig tror jeg vi går i feil retning ­dersom vi tror at det å file alle kanter, med et ønske om å gjøre alle til lags, skal resultere i at vi får større oppslut­ ning. Vi må beholde vår identitet og stå for den, tror jeg.

– Vårt lodd i livet

Jon Christian Anker ny fylkesleder i Troms

– KrF har plassert seg i midten, der hvor de gode løsningene er. Uansett hvem vi samarbeider med, enten det er til høyre eller til venstre, er det vårt lodd i livet å rette opp feilene de andre gjør, sier Jon Christian Anker med et lurt glimt i øyet.

Det fantes ikke noe KrF-lag i hjem­ kommunen da Anker ble politisk aktiv.

Hva gjør man da? Først sa han ja til å stille for Senterpartiet, deretter startet han like godt et nytt KrF-lag sammen med venner i Salangen.

– Vil blankpusse idealene

Peder Hodøl ny fylkesleder i Hedmark

Etter tre kommunestyreperioder i ­Tynset er Peder Hodøl klar for å kjempe for innlandets saker som fylkesleder i Hedmark KrF. Å få ting gjort – det er Hodøls drivkraft i politikken.

– Nasjonalt har det vært mye fokus på kystrelaterte næringer, naturlig nok.

Men det er behov for omstilling også her i innlandet. Skogrelaterte næringer, grønn omstilling. Vi skal være et folke­ parti. Da må vi være opptatt av alt det

Som fylkesleder vil Jacobsen være opptatt av å bygge organisasjonen.

– Nå må jeg lære hvert enkelt lokal­ lag godt å kjenne, slik at vi kan dra i sam­ me retning. Jeg tror på en solid grunnmur for å kunne drive god politikk. Vi har en kjemperessurs ute i lokallagene som vi må ta vare på, og vi må drive medlems­ verving slik at de som ønsker å trekke seg tilbake kan få avlastning.

– Jeg har etter hvert oppdaget ­hvilken bredde KrF besitter – ikke bare i politisk innsikt, men også i faglig dyktighet. Hvilke utrolige kunnskaps­ rike, hardtarbeidende folkevalgte og tillitsvalgte det er i partiet! Det gjør meg ydmyk og stolt, sier Jacobsen.

– Det var ingen spesielle saker som fikk meg inn i politikken, bare et generelt ønske om å være med og gjøre noe for lokalsamfunnet. Det er helt klart KrFs verdier og saker som ligger mitt hjerte nærmest.

– Grunnsynet til KrF tiltrekker meg.

Vi trenger en kristen forankring for samfunnet vårt. Der finnes det mye gode verdier som gjør godt for mange mennesker, mener Anker.

folk er opptatt av. De er opptatt av mer enn familie. Også saker som infrastruk­ tur er viktig, mener Hodøl.

– Hva tenker du blir den viktigste ­utfordringen for KrF fremover?

– Å holde en profil der vi finner og blankpusser idealene våre, samtidig som vi ikke støter for mange fra oss.

RAGNHILD H. AADLAND HØEN

20

KrFs fylkesledere Ann Kathrine Skjørshammer Oslo

Ingunn E. Ulfsten Akershus

Brynjar Høidebraaten Østfold – NY

Ole Døvik Vestfold

Toril Kristiansen Oppland – NY

Peder Hodøl Hedmark – NY

Hege Irene Fossum Buskerud

Turid Jacobsen Aust-Agder – NY

Per-Endre Bjørnevik Rogaland – NY

Pål Kårbø Hordaland

Trude Brosvik Sogn og Fjordane

Tore Johan Øvstebø Møre og Romsdal – NY

Heidi Pawlik Carlson Sør-Trøndelag

Jon Normann Tviberg Nord-Trøndelag

Per Pedersen Nordland

Jon Christian Anker Troms – NY 21

Svein Iversen Finnmark

– Dette var moro. Elevene her på St. Sunniva skole kom med mange gode innspill til ­Barnas transportplan som vi i KrF skal ta med oss videre, sier Hans Fredrik Grøvan.

Fullt gjennomslag

for Barnas Transportplan i Stortinget Midt i et av de verste trafikkhullene i Oslo ligger St. Sunniva skole.

– Når vi skal utvikle Barnas transportplan er det viktig å lytte til barna, forklarer KrFs samferdselspolitiske talsmann Hans Fredrik Grøvan, og spurter over ­fotgjengerfeltet på vei til den første Barnas høring.

RAGNHILD H. AADLAND HØEN

Rundt møtebordet på skolebiblioteket venter åtte barn fra elevrådet spent.

Anledningen: Stortinget har gitt KrF fullt gjennomslag for en egen Barnas trans­ portplan. Endelig skal hensynet til barn og unge tas med når fremtidens trans­ portløsninger utformes. Familiepartiet KrF skal naturligvis være med og påvirke hvordan den første Barnas transportplan blir. Hva er da mer naturlig enn å lytte til nettopp barna?

Grundig høring Elevene på St. Sunniva skole har forberedt seg godt til høringen. Veldig godt, skal det vise seg. Forrige uke mottok de seks spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan, KrFs representant i samferdselskomiteen.

– Alle klassene har diskutert spørsmå­ lene og fylt ut spørreskjema. Her er svare­ ne våre, forteller Isabella Saldivar (12).

De åtte elevene går strukturert ­gjennom spørsmålene og forteller hva som har kommet frem under hørings­

22

rundene i alle klassene. En hel skoletime går med, og enda er de ikke ferdig. Det er så mye å fortelle om: Nestenulykker.

Biler som får grønt når fotgjengerne får grønt. Barn uten refleks. Det grønne lyset som varer for kort når de skal krysse gaten. Og ikke minst: Biler som ikke over­ holder fartsgrensen.

Barna har konkrete forslag til hva som kan hjelpe: Fartskontroller. Fotobokser.

Fartshumper. Skilt med skolebarn.

For øvrig etterlyser de trafikkopplæring

Dette er Barnas transportplan

i skoletiden. KrFs mann i samferdsels­ komiteen følger interessert med, stiller oppfølgingsspørsmål og noterer flittig.

Direkte til ministeren Etter den muntlige høringen tar stortings­ representanten høytidelig imot alle de skriftlige besvarelsene.

– Jeg er dypt imponert over dere.

Dere var kjempegodt forberedt og har kommet med gode forslag til ting som kan gjøre skoleveien tryggere både for dere og andre barn. Disse skriftlige ­svarene fra dere skal jeg gi til statsråden akkurat som de er. Deres tanker, ­innspill og ideer skal bli med i den offisielle ­høringen, lover Grøvan.

Vel ute på gata igjen er KrFs samferdsels­politiske talsmann fornøyd.

– Jeg er veldig glad for KrFs gjennom­ slag. Vi har greid å sørge for at barn og unges behov endelig skal tas hensyn til når fremtidens transportløsninger ­utformes. Det er kjempeviktig. Vi trenger en bred gjennomgang av utfordringene, og konkrete tiltak som kan gjøre hverda­ gen tryggere og sikrere for barn og unge i trafikken. Elevene her på St. Sunniva ­skole kom med mange gode innspill til Barnas transportplan som vi i KrF skal ta med oss videre. Dette var moro! sier Hans Fredrik Grøvan.

Barnas transportplan skal ivareta barn og unges trafikksikkerhet når fremtidens transportplaner utformes.

Barnas transportplan vil utarbeides i forbindelse med Nasjonal transport­ plan (NTP) som revideres hvert fjerde år. Løsninger for barn og unges trafikk­ sikkerhet samles nå i et eget kapittel når neste NTP vedtas.

KrF har i lang tid arbeidet for å få flertall i denne viktige saken.

I 2009 ble forslaget om en egen Barnas ­transportplan forkastet av de r­ ødgrønne ­partiene, men med nytt ­stortingsflertall har KrF fått fullt g­ jennomslag. Den første Barnas t­ransportplan kommer våren 2017. ­Høringsfristen er 1. juli 2016.

Arranger Barnas høring i din kommune

Slik gjør du: • Allier deg med skolene. Svarene som kommer frem er nyttige også for dem.

• Elevråd er gode høringsinstanser, med taleføre barn som taler på vegne av flere.

• Forberedelse er alfa og omega.

Be lærerne om å gjennomgå ­spørsmål i klassene.

• Inviter gjerne pressen med på høringen.

• Bruk høringssvarene i lokal­ politikken, men send også innspil­ lene til Samferdselsdepartementet innen høringsfristen 1. juli.

– Bli med på å påvirke Barnas transportplan. Arranger lokale ­høringer om barnas trafikksikker­ het, oppfordrer Hans Fredrik Grøvan. Høringsfristen er 1. juli.

– Barnas transportplan er et viktig politisk gjennomslag for KrF. Jeg håper derfor at mange i KrF vil benytte an­ ledningen til å påvirke utformingen av den. Dette er vår sak, sier Hans Fredrik Grøvan.

KrF-høringer Han anbefaler KrF-ere å arrangere ­lokale høringer der barna selv får ­komme med sine innspill.

– Vi trenger en bred gjennomgang av utfordringene for barna i trafikken.

«Barnas høring» er en god måte å hente inn informasjon om konkrete tiltak som kan gjøre hverdagen tryggere og sikrere for barn og unge som ferdes i trafikken, sier Grøvan.

23

Her er spørsmålene vi brukte u ­ nder høringen på St. Sunniva skole: 1. Er det trygt å gå/sykle/komme seg til og fra skolen?

2. Hva ønsker du skulle være anner­ ledes med hensyn til trafikksikker­ het?

3. Hva kan DU gjøre?

4. Hva kan skolen gjøre (realistisk + ønskedrøm)?

5. Hva kan kommunen/politikerne gjøre for at du skal føle deg tryggere i trafikken?

6. Hva kan foreldre/familie gjøre for at du skal føles deg tryggere i trafikken?

– Vi må se både eldre og barn – Seniorutvalget vil i tiden fremover både være opptatt av forholdene for de eldre og eldreomsorgen, men også av barn og unges situasjon i Norge, sier leder av KrFs seniorutvalg Kristian Helland.

ERLEND KJÆRNSRØD

NLA HØGSKOLEN

I 2015 ble Kristian Helland utnevnt til ny leder av KrFs seniorutvalg. Han for­ teller at utvalget i tiden fremover ­naturlig nok vil være opptatt av spørsmål og pro­ blemstillinger som gjelder den eldre delen av befolkningen.

– Det har i mange år vist seg å være nødvendig å ha et offentlig ­fokus på eldreomsorgen, blant ­annet sykehjemssituasjonen i kommunene, og det er jeg redd vi må fortsette med. Seniorutvalget vil spille en aktiv og konstruktiv rolle i ­debatten om fornyelsen av eldre­ omsorgen i en fremtid som vil kreve store ressurser nettopp til denne delen av befolkningen, utdyper Helland.

– I tillegg ønsker vi å rette søkelyset mot barn og unges situasjon i Norge. Vi vil ikke være enøyde og bare være opptatt av de eldres situasjon. Vi er levende opptatt av våre barn og barnebarns liv og fremtid og vil også engasjere oss i den debatten.

Tar over etter Tungesvik Kristian Helland har vært både ordfører og varaordfører i Bergen, og han har vært fylkesleder i Hordaland KrF i seks

år. Men i seniorutvalget er han ny, og der etterfølger han en annen hordalending, tidligere stortingsrepresentant Hans Olav Tungesvik. Hvordan er det å ta over stafettpinnen etter ham?

Norske seniorer må tåle en debatt om generasjonsregnskapet!

– Hans Olav er en kjempe både i KrF-sammenheng og i norsk politikk ­generelt. Det er krevende å ta over stafettpinnen etter en så dyktig og kunnskapsrik person. Men jeg må utforme oppgaven på min måte og gjøre det med de ressursene jeg har. Slik er det for oss alle. Vi må ikke miste frimodigheten, men stille oss til disposisjon med den erfaring og de ressurser vi har. Vi i utvalget vil i stor grad fortsette i de gode spor som forrige seniorutvalg har trukket opp.

Vil se på velferdsstatens bærekraft Hva tenker du blir viktig for KrF fremover mot 2017 og videre? Er det noe dere i

24

utvalget ønsker å utfordre KrF på?

– Det er vel ingen overraskelse at vi ønsker ro omkring de grunnleggende, ideologiske spørsmål som KrF bygger sin politikk på. Og på denne gode grunnvol­ len må vi våge å tenke friske tanker om politikkens utforming i årene som kommer.

Helland forteller at senior­ utvalget har bedt sentralstyret og KrFs ledelse om å gå dypere inn i problematikken rundt velferds­ statens bærekraft.

– Vi har en situasjon med økende innvandring, økende arbeidsledighet, særlig blant unge mennesker, og vi har bygget opp et flott og idealistisk nett av trygder og sosiale ordninger. Hvordan vil dette balansere seg i fremtiden?

Vi må gå grundig gjennom de ordning­ ene vi har bygd opp for å se hva som er bærekraftig i fremtiden, ikke minst fordi det er en ny generasjon som etter hvert må bære byrdene. Også norske seniorer må tåle en debatt om generasjons­ regnskapet! poengterer Kristian Helland.

Vil forby butikker

å kaste mat

– Vi bør innføre forbud mot at dagligvarebutikker kaster fullt brukbar mat. Spiselig mat som ikke blir solgt bør heller doneres til veldedige organisasjoner og matsentraler, sier leder i Rogaland KrF Per-Endre Bjørnevik.

ERLEND KJÆRNSRØD

MINNA SUIJOKI

Frankrike ble i februar i år det første landet i verden som gjorde det ulovlig for supermarkeder å kaste fullt spise­ lige matvarer. Nå vil både Rogaland og ­Hordaland KrF at Norge også bør følge etter og innføre en tilsvarende lov.

– Dersom hele verden skulle hatt samme årlige forbruk som en gjennom­ snittlig nordmann, ville vi trengt nærme­ re tre jordkloder. Det at vi kaster så mye fullt spiselig mat som andre kunne hatt nytte av er en stor utfordring for forval­ teransvaret som vi er opptatt av i KrF, sier Per-Endre Bjørnevik som i februar ble valgt til ny leder i Rogaland KrF. Hvert år kastes det i Norge opp mot 350 000 tonn med mat, og hver enkelt av oss vanlige forbrukere putter om

lag 46 kilo mat i søpla hvert år. Resten kastes av matindustrien, matgrossister og butikker. På verdensbasis kastes det hvert år utrolige 1,3 milliarder tonn mat.

Maten må brukes Rogaland KrF vil innføre en lov som gjør at alle supermarkeder og hypermarkeder får forbud mot å kaste fullt brukbar mat som ikke blir solgt. I stedet blir de nødt til å inngå avtaler med veldedige orga­ nisasjoner eller matsentraler og donere maten til dem.

– Det er mange i Norge som sliter med å få endene til å møtes. Med en slik ordning sikrer vi at spiselig mat kommer disse menneskene til gode gjennom ulike organisasjoner, påpeker Bjørnevik til Idé.

25

Dersom kapasiteten for slik redistri­ busjon er lav i området, skal maten gå til dyrefôr, biogass eller andre miljø­ vennlige løsninger.

– Det er et viktig poeng for oss at maten skal være klar til bruk, det vil si at veldedige organisasjoner og matsen­ traler ikke skal måtte sortere gjennom om maten er spiselig eller ikke. Utsalgs­ steder som kaster spiselig mat eller be­ visst ødelegger usolgt, spiselig mat, skal kunne bøtelegges, mener fylkeslederen.

Håper på gjennomslag Også Hordaland KrF vedtok på sitt fylkesårsmøte å gå inn for det samme, og programkomiteen nasjonalt har tatt inn forslaget om forbud mot matkasting i førsteutkastet som ble lagt frem før påske.

– Det er veldig gledelig at vi er flere i KrF som nå ser behovet for at vi tar noen sterkere grep for å få redusert kasting av mat i Norge, sier Per-Endre Bjørnevik.

– Nå må vi jobbe for å få med oss flere av de andre partiene, så vi kan få gjennomført dette så raskt som mulig.

At vi kaster så mye spiselig mat er et etisk problem som vi som samfunn må få bukt med. I denne kampen bør KrF innta en lederrolle.

Partilederen i pappapermisjon – Som far til to små, kjenner jeg ofte på at jeg ikke får nok tid sammen med dem, så det blir godt å få være pappa på heltid nå, sier Knut Arild Hareide.

MONA HØVSET

Etter påske gikk partilederen ut i ­pappa­permisjon i 12 uker, og k ­ ommer ikke tilbake til politikken før til ­sommeren.

– Jeg gleder meg virkelig til tre ­måneder med Tord Olav Mattias, sier Knut Arild.

Sønnen på snart ett år fikk navnet Tord etter Knut Arilds mor Tordis, mens Olav er etter svigerfaren. Knut Arild og kona Lisa Maria har vært åpne om barnet de mistet i mors liv i 2014. Det er opp­ havet til det tredje navnet.

– Mattias betyr Guds gave, så det er vår måte å minnes barnet vi mistet, forteller han.

MONA HØVSET

Overlater roret til Eriksen og ­Syversen Om han klarer å koble helt av fra politik­ ken, er ikke sikkert.

– Men det kan være positivt å få en liten pause og kunne se norsk politikk litt utenfra.

– Det er fortsatt et og et halvt år fram til stortingsvalget i 2017, så dette er et greit tidspunkt å ta permisjon på, sier Knut Arild. – Også vet jeg at partiet er i gode hender med Dagrun Eriksen som fungerende partileder og Hans Olav Syversen som parlamentarisk leder for KrFs stortingsgruppe.

26

Kamp mot arbeidsledighet i fokus for Eriksen – Dette gleder jeg meg til, sier Dagrun Eriksen. – KrFs posisjon i sentrum av norsk politikk vil være sentral i viktige saker for landet vårt i tiden fremover.

Den internasjonale situasjonen vil prege alt vårt arbeid.

– I tillegg vil den viktigste jobben være omstilling og kamp mot arbeids­ ledighet. KrF vil være den beste sam­arbeidspartneren til samfunns­ byggende næringslivsledere fremover, ­understreker hun.

Ønsker du å lese mer om hva som ble tatt opp på CSW60?

Uttalelsen finner du på nettsidene til UN Women unwomen.org.

Se også KrF Kvinners Facebook-side for mer om seminarene.

Det viktige

kvinneperspektivet – Å vise solidaritet med kvinner fra ­andre land betyr mye, og gir håp om en mer ­rettferdig og tryggere hverdag for flere kvinner.

Et særskilt kvinneperspektiv i samfunnsutviklingen videre er nødvendig, både i Norge og internasjonalt, sier Marita Moltu og Bente Groven-Syversen.

KRF KVINNER

De to representantene fra KrF Kvinner er fulle av ny inspirasjon etter å deltatt på FNs kvinnekommisjon (CSW60).

I New York samles tusener av kvinner fra hele verden hvert år, for å vise solida­ ritet med andre kvinner og for å kjempe

Marita Moltu og Bente Groven-­Syversen sammen med Birkit Terefe, sjef for Women’s Health Association Ethiopia (WHAE).

f­ or kvinners rettigheter og likestilling.

Fra KrF Kvinner deltok 1. nestleder ­Marita Moltu og sentralstyremedlem Bente Groven-Syversen.

– Å være til stede disse dagene og høre ulike historier om kvinners ­hverdag, har gitt oss større forståelse og verdifull innsikt i andre lands situa­ sjon og de gjennomgående utfordringer som ­kvinner møter fra KrF Kvinner, sier Marita.

– I løpet av to uker gjennomføres et vell av parallelle seminarer. Samtidig pågår det forhandlinger i FN med alle nasjonene som skal enes om en felles uttalelse. Det viktigste i forhandlingene var å få enighet om dokumentet som bekreftet kvinneperspektivet i bære­ kraftsmålene og å forplikte landene til handling, forklarer Bente.

Norge, med sin delegasjon fra kvinneorganisasjoner, sivilt samfunn, politisk ledelse og administrasjon, hadde på forhånd hatt møter og kommet med innspill til hva Norge bør få med i slutt­ dokumentet. KrF Kvinner var spesielt opptatt av netthat og kroppsfokus,

27

og hvordan dette påvirker jenters og kvinners selvbilde og selvfølelse.

– Betydningen av de konkrete ­ordene i avtalene ble veldig tydelig, da det danner grunnlaget for implemen­ tering i det enkelte land, samt endre holdninger og syn på kvinner i samfun­ net, sier Marita.

Et stort nettverk av kvinner – Utenom forhandlingene var de 8000 kvinnene fra ulike­­kvinneorganisasjoner som samles og diskuterte kvinne­ politiske temaer, svært inspirerende og utvidet ­horisonten for hvor viktig arbeidet for kvinners rettigheter er for å oppnå ­utvikling og fremgang for alle, ­understreker Marita.

– Vi deltok på en rekke seminarer med spennende temaer som minori­ tetskvinner, vold mot kvinner, mental helse, digitale muligheter og kvinner i naturkatastrofer. Der fikk vi også kontakt med flere kvinneorganisasjoner som gjør en stor innsats i ulike deler av verden. ­Kvinne­organisasjoner som samarbeider er en nøkkel for å få gjennomslag, sier Bente.

Familiepolitikk

som setter barna først – God familiepolitikk handler først og fremst om barnas og familienes behov, ikke arbeidslivets behov, sier Geir Jørgen Bekkevold.

MONA HØVSET

DANIEL MORK / FLIPFILM / COLOURBOX.COM

28

Første halvår 2015 brukte 41 prosent av til orde for her, sier Bekkevold oppgitt. av permisjonstiden kan fordeles helt alle ettåringene kontantstøtten i en eller At Ap vil skrote kontantstøtten er frem til barnet er 10 år. annen form. ikke noe nytt, selv om flere øynet håp da Flere menn bruker kontantstøtten – God familiepolitikk legger til rette Jonas Gahr Støre ba partifellene tenke For hver gang nye NAV-tall kommer, for at vi kan føde barn i Norge og sikrer nytt og han åpnet for å beholde kontant­ er det også stadig flere menn som tar barna en trygg oppvekst, den støtter støtte for ettåringer. «Hvis vi skal være ut kontantstøtte. opp rundt familiene og sikrer at begge et parti med tiden, så må vi lytte til – Kontantstøtten er ikke bare for foreldre kan kombinere familie- og ­familiene og forstå det de står i. Og da mor. For kvinner som er utenfor ar­ ­arbeidsliv dersom de ønsker det. er det ikke sikkert at det vi har ment i beidslivet, er ikke kontantstøtten i seg Han påpeker at retten til å gå ut i tidligere tiår, er helt riktig for kommende selv problemet, og ingenting løses arbeid og slippe å velge mellom fa­ for dem ved at vi fjerner kontant­ milie og arbeidsliv har vært ­sentral i Foreldrene bør ha reelle valg mellom støtten. Det er ikke slik at det står kvinnekampen og er et viktig gode i dagens Norge. barnehageplass av høy kvalitet når du masse jobber og venter på dem.

De trenger heller en aktiv tilrette­ – KrF mener samfunnet må trenger det og kontantstøtte hvis du legging og personlig oppfølging legge til rette for at de som ønsker som hjelper dem ut i utdanning og vil vente litt med barnehagestart åa ­ rbeide utenfor hjemmet, kan jobb. kombinere det med familieliv på en god måte. Og vi vet at ikke alle faktisk opplever at denne kombinasjo­ nen er helt enkel. Mange ­forteller om et press om å jobbe mest mulig og å tilpasse familiens liv til ­arbeidsgivers og arbeidslivets behov.

Jeg tror det er viktig at vi som politikere legger til rette for at arbeidslivet til­ passes familielivet i stedet, sier han.

Ideologisk kamp om familiene KrFs familiepolitiske talsperson er opp­ gitt over både Arbeiderpartiets familie­ utvalg og Høyres likestillingsutvalg, som vil frata familiene kontantstøtte.

– Kontantstøtten benyttes av tusen­ vis av små barn og foreldre hver eneste dag. Det er en ordning som for noen familier gjør det mulig å kombinere barn og karriere. For noen barn er det fint å gå rett fra permisjon til barnehage, mens andre ønsker å utsette barnehagestart litt. For disse foreldrene er det en måte å få de ulike behovene til å gå ihop, når de kan ta ut noe ubetalt permisjon og kontantstøtte.

Høyres likestillingsutvalg har foreslått å fjerne både barnetrygd, kontantstøtte, skatteklasse 2 og over­ gangsstønad og heller bruke pengene på barnehage. «Vi kan ikke betale for at folk skal sitte hjemme i stedet for å gå jobb,» sa Høyres Tina Bru til NRK. – For det første er det helt mangel på verdsettelse av den jobben det er å ha barn. For det andre er dette en poli­tikk der familiene må velge en A4-­ løsning, for det er det Høyre egentlig tar

tiår,» sa Støre til NRK i 2014. Nå foreslår imidlertid familieutvalget til Ap nok en gang at kontantstøtten skal fjernes.

I stedet vil de blant annet innføre en ­tidskonto, der hver forelder kan ta ut 20 timer fri fram til barnet fyllet tre år.

– Hvis det skal være en erstatning for kontantstøtten, så må jeg si at det er nesten litt pinlig, sier Geir Jørgen ­Bekkevold oppgitt. – En halvtime her og der er ikke det som gir mer tid for familiene.

KrF på sin side har i sitt program å utvide foreldrepermisjonen til 68 uker og gjøre den mer fleksibel, slik at uttak

29

KrF i front for kvalitet i barnehagen – Tilgang til barnehage når permisjonen er over er en viktig del av familiepolitik­ ken for KrF. Foreldrene bør ha reelle valg mellom barnehageplass av høy kvalitet når du trenger det og kontantstøtte hvis du vil vente litt med barnehagestart.

Derfor kjemper KrF for mer penger til barnehagene i alle statsbudsjetter.

For 2016 har vi lyktes med å utvide ­retten for plass i barnehageplass til å gjelde også barn født i september og oktober. Det er v ­ iktig et skritt på veien til at alle ett­åringer får plass når de trenger det, sier Bekkevold fornøyd.

Kommune reform KrF vil ikke ha nytt inntekts­ system for kommunene nå – Å stramme til inntektssystemet nå vil kunne ødelegge for de mange gode og frivillige prosessene som nå er i gang.

Stortingsgruppa mener det er feil tids­ punkt å endre spillereglene på, sier Knut Arild Hareide.

Partilederen understreker at KrF støtter kommunereformen, men mener det er viktig at den i størst mulig grad bygger på frivillighet. “Gode frivillige lokale prosesser skal være fundamentet i kommunereformen.” Det var budskapet fra KrFs landsmøtet så sent som i mai 2015.

– KrFs stortingsgruppe har derfor besluttet at det ikke vil være riktig å være del av forhandlinger med regje­ ringspartiene om nytt inntektssystem for kommunene nå, forklarer han.

I praksis betyr det at KrF tar ­ stilling til saken når inntektssystemet ­kommer til Stortinget i forbindelse med kommune­proposisjoner.

– KrF håper regjeringen er lydhøre for kommunenes innspill i høringen, og kommer tilbake med en modell som er langt bedre enn den de sendte på h ­ øring. Det vil avgjøre hvordan vi ­behandler saken i Stortinget.

KrF støtter kommunereformen og har store forventninger til at man kommer i havn mange steder med nye kommuner som er bygget for framtida.

– Vi har også hele tiden vært opp­ tatt av at det også etter reformen, på grunn av geografiske forhold, vil finnes kommuner med relativt lavt innbygger­ tall. Det er viktig at disse også sikres mulighet til å yte gode velferdstjenester, understreker Hareide.

Region reform Endelig duket for regionreform – Vi er svært tilfreds med at det endelig er duket for en regionreform. Dette vil være et viktig grep i distriktspolitikken og er av historisk betydning, sier Geir S. Toskedal.

KrFs mener reformen er avgjørende for å sikre mer demokratisk styring, og den åpner for en viktig rydding i regional stat og dermed tilføre nye oppgaver til det folkevalgte nivået – Nå har vi en regjering bestående av partier som egentlig ville legge ned det regionalt folkevalgt styrte nivået.

At de i dag fremmer dette er et betydelig gjennomslag for samarbeidspartiene KrF og Venstre, sier Toskedal.

På begynnelsen av dette ­årtusenet slo Distriktskommisjonen fast at å ­erstatte dagens fylkeskommuner med store og slagkraftige regioner som kunne bygge på ulike styrker i ulike deler av Norge var noe av det viktigste man kunne gjøre for distriktspolitikken.

30

– Regionene skal fortsatt ha an­ svar for tjenesteproduksjon, som ­videregående utdanning og samferdsel.

Vi ønsker oss flere oppgaver til ­regionene og merker oss regjeringens invitt til samarbeid. KrF vil bidra til at meldingen styrkes ytterligere gjennom stortings­ behandlingen. Vi er d ­ essuten opptatt av utflytting av offentlige ­arbeidsplasser og ser at reformen er en utmerket plattform for det.

KrFs kommunalpolitiske talsperson mener de nye regionene og deres opp­ gaver ideelt sett burde vært på plass før kommunereformen.

– Men det er vann under brua.

Nå er vi glad for muligheten til å legge fram en framtidsrettet løsning som tar sikte på å finne sin avklaring parallelt med kommunereformen våren 2017. Denne reformen danner grunnlag for å kunne samordne statlig regioninn­deling innen de fleste samfunns­områder, avslut­ ter Toskedal.

Jubilanten:

Hans Olav Tungesvik

Du blei vald inn på Stortinget for KrF fyrste gong i 1977, og du er fortsatt ein aktiv medlem i partiet. Kva er det som held KrF-engasjementet ditt ved like etter så mange år?

Hans Olav Tungesvik har vore aktiv i KrF i over 40 år. Mange hugsar han som stortings­ representant frå Hordaland mellom 1977 og 1985, men han har også vore kjend av ­mange som leiar av Noregs Mållag, forfattar og ­psykiater. Ein gong i tida hadde han til og med sitt eige radioprogram, og mange kjenner framleis att røysta hans frå den tida. Fram til i fjor var han leiar av KrF sitt seniorutval. Den 22. mai i år fyller han 80 år, og han er framleis glødande engasjert for KrFs verdiar og politikk.

ERLEND KJÆRNSRØD

Då eg melde overgang frå Venstre til KrF i 1975, kjende eg meg som ein «heimkomen son». Slik har eg kjent det kvar dag seinare. Det er KrFs kristne verdigrunnlag med neste­ kjærleik og forvaltaransvaret som driv meg. Og så er KrF eit godt distriktsparti!

På kva måtar har KrF utvikla seg sidan den gongen?

Partiet har hatt ei flott utvikling. Det har lukkast i å ta vare på grunnlaget som vart lagt av partifedrene frå 1933, samstundes som partiet har vist evne til å fornya seg og blitt eit moderne folkeparti som held urikkande fast på ­menneskeverdet frå unnfanging til naturleg død.

Her må me HEILE TIDA stå vakt.

KRF

Korleis er det å fylla 80 år?

Kva er ditt beste KrF-minne?

Det er heilt fantastisk. Eg har fått vera frisk og arbeidsfør til denne dag, og eg har stor glede i framleis å driva 40 % ­spesialistpraksis i psykiatri. Så er kona Liv og eg like fysisk aktive som før, med både fjellturar, sykkelturar og hagearbeid.

Det må vera måten eg vart motteken på i partiet i 1975.

Det skjedde i sanning med opne armar. To år etter eg hadde meldt meg inn, vart eg send på Stortinget, ei tillitserklæring eg aldri kan få takka nok for.

Korleis var ditt ungdomsopprør?

Det var vel helst beskjedent. Det mest opprørske var vel då eg delte ut SF-bladet Orientering på Festplassen i Bergen 17. mai 1958.

Kva er det viktigaste du har lært?

I politisk samanheng må det vera at me aldri må gi opp kampen for det gode og for det som fremjar rettferd og menneskeverd, jamvel om ein kan møta mange motbakkar og koma i mindretal ved røystingar. Sigrar kan vinnast også i nederlag.

Kva opprører deg i dag?

Noko av det som opprører meg i dag, er når eg som tvillingfar les om såkalla «fosterreduksjon». Det er ein uhyrleg tanke.

Eg blir òg opprørt av synet av hjelpelause asylborn og andre nær drukningsdøden i overfylte gummibåtar i Middelhavet.

31

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

HVA SKJER?

Bli med på

årets familieaksjon!

MAI

9. mai Seniorforum

JUNI

4. juni Nasjonal familieaksjon

AUGUST

4. juni vil KrF-ere over det ganske land markere at vi står på familiens side.

15.-20. august Arendalsuka 25. august Sentralstyremøte

SEPTEMBER

Noen politikere mener de vet bedre enn familiene, og vil tvinge alle inn i en A4-løsning, der arbeidslivets krav går foran alt.

9. september Landsstyremøte 13. oktober Sentralstyremøte

KrF setter barna og familiene først. Vi vil at familiene skal bestemme selv, for familier er forskjellige, og barn er forskjellige. Vi vil at foreldrene skal få mer tid sammen med barna sine, ikke mindre. Vi står på familiens side!

Vil du være med og bidra?

NY ADRESSE? ELLER VIL DU HA IDÉ DIGITALT?

Enten det er å dele ut brosjyre, steke vafler eller noe annet: Ta kontakt med din lokallags­leder og meld deg til tjeneste!

Har du endret postadresse eller e-post? Eller vil du ha Idé i d ­ igitalt format på e-post i stedet for i ­papirutgave i postkasse?

MENER DU AT KRF HAR DEN BESTE POLITIKKEN?

Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00.

Gi en gave for å støtte KrFs politiske ­arbeid.

Din gave bidrar til økt synliggjøring av KrFs saker!

Send kodeord KrF + beløp til 2377 eller klikk deg inn på krf.no/gave

32

1

24

facebook.com/knutarildhareide

Ø M E RK E T ILJ

7 Trykksak 3

9

M

Følg Knut Arild Hareide på Facebook