Idé nr 1 2015

MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI

01/2015

Søndagens forsvarer Med hjerte for asylbarna Vi kan avskaffe vår tids slaveri!

REDAKTØREN HAR ORDET: MONA HØVSET

Bunnlinjen Det siste halvåret har det blåst en del.

Først knallharde budsjettforhandlinger, så avsløringer rundt justisministerens hånd­ tering av de lengeværende asylbarna og sist strid om søndagsåpne butikker.

Og når uenighetene kommer til ­overflaten, er det lett å glemme hva KrF har igjen for å ­samarbeide med regjeringen, og glemme ­hvordan vi opplevde åtte år med rødgrønt flertall, da vi var i skyggenes dal – helt uten innflytelse.

Noen spurte meg her om dagen hva vi egentlig hadde fått til med denne regjeringen.

På få minutter dukket disse seirene fram fra hukommelsen, uten at listen er uttømmende: – Nei til tidlig ultralyd og forsterket kamp mot sorteringssamfunnet – Økt kontantstøtte for ettåringer.

– Økt lærertetthet i 1.-4 klasse – Økt engangsstøtte – Flere kvoteflyktninger – Vern av Lofoten, Vesterålen og Senja – Økt klimakuttmålsetting – Over 3000 nye barnehageplasser og lavere betaling for lavinntektsfamilier – Skattefradrag for gaver til frivillige ­organisasjoner – Storsatsing på familievern – Forsterket innsats mot menneskehandel

– Om lag halvparten kristendom i KRLE-faget og KRLE inn i lærerutdanningen – Engangsløsning for asylbarn og ny forskrift som legger større vekt på barns beste i asylsaker Det var stormfullt rundt budsjettforhand­ lingene i høst, men resultatet ble et mer sosialt budsjett med mange KrF-seire. Situasjonen til de lengeværende asylbarna har vært uholdbar, men nå får rundt 60 barn sine saker vurdert på nytt med et regelverk som legger større vekt på barns beste. H, Frp og Venstre er i utgangs­ punktet alle for søndagsåpne butikker, om enn med ulike modeller, og har flertall uten KrF. Men vi har folket på vår side, og sammen bør vi også kunne vinne den kampen.

KrF står støtt i blåsten. For det utgjør en forskjell om KrF er med eller ei.

INNHOLD:

Søndagens forsvarer

Med hjerte for asylbarna

Vi kan avskaffe vår tids slaveri!

SIDE 3 Hilsen fra generalsekretæren

Min første jobb: Bjørg Tysdal Moe

SIDE 16 KrFs fylkesledere

SIDE 25 Til kamp mot menneskehandel

SIDE 18 Har tro på KrF-prosjektet

SIDE 26 Kvinnefokus på FN-konferanse

SIDE 6 KrF-seier for samvittighetsfrihet

SIDE 19 Jubilanten: Jakob Aano – 95 år

SIDE 27 Med makt til å endre – kryss en kvinne?

SIDE 7 Krever handling mot antisemittisme

SIDE 20 KrF med helt nye nettsider

til valgkampen

SIDE 28 Enighet om 40 % klimakutt

Norge har hatt søndagsfri i 991 år.

– Dette året skal ikke bli det siste.

KrF k­ ommer til å kjempe for å bevare ­søndagen med alt vi er og har, sier Knut Arild Hareide.

Les mer på side 4

SIDE 8 En arbeidsmiljølov for framtiden

– Situasjonen til de lengeværende ­asylbarna som har blitt sendt ut av Norge gjelder ­mennesker i en helt spesiell situasjon, som kanskje har fått den dårligste starten på livet man kan tenke seg, sier Hans Fredrik Grøvan.

Les mer på side 12

Opptil 27 millioner mennesker er ofre for vår tids slaveri. – Vi har muligheten til å få en slutt på dette hvis vi bare prioriterer tid og ressurser riktig, sier Ben Cooley fra Hope for Justice. Han kommer til KrFs landsmøte i mai.

Les mer på side 24

SIDE 12 Med hjerte for asylbarna

SIDE 29 SIDE 21 KrF-seieren ble til 700 nye lærerstillinger

KrF i storform SIDE 30 SIDE 22 Det som ikkje skal skje – vald mot barn

SIDE 15 Gjennomslag for asylbarna

SIDE 23 – Vi har feilet ungdommen

SIDE 10 Ser frem til landsmøtet!

Bollestad innstilt som ny nestleder

Forventer støtte mot tiggeforbud På oppdrag i Tadsjikistan Vellykket verveaksjon ga 1030 nye medlemmer i 2014

SIDE 31 Hva har skjedd siden sist,

Knut Vollebæk?

Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Hildegunn Bernsen, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Mona Høvset Design: Stray Dog Design Tips: Send dine tips til ide@krf.no eller ring 23 10 28 00 Annonser: Kontakt Mona Høvset Tlf 982 87 021 eller e-post til ide@krf.no Trykk: 07 Media Opplag: 24 000 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad

2

GENERALSEKRETÆR KNUT H. JAHR

Kjære KrF-medlem!

Dette er en viktig del av demokratiet, og innspillene blir lagt merke til.

Flere av sakene er utfordrende.

Vi oppdaterer jevnlig hjemmesiden med informasjon du bør ha som KrF-er i ditt lokalmiljø for å formidle og forklare.

Nå nærmer det seg nok en gang et valg. En viktig del av forberedelsen til valget har vært å få på plass lister i kommunene. Det har vært arbeidet

har meldt at de tar en periode til.

Begge deler er positivt!

Nå er arbeidet med å lage gode ­lokale politiske program i full gang.

Som medlem har du en spesiell mulig­ KrF er i sentrum av de politiske begiven­ het til å påvirke for at programmet skal hetene. Det gir synlighet i mediene, og inneholde dine hjertesaker for lokal­ det gir mulighet til å få fram våre viktige samfunnet. saker. Det har tatt litt tid for regjeringen Nå står KrFs landsmøte for d ­ øren, å innse at de ikke er en flertallsregjering, og der er blant annet kommune­reformen men en mindretallsregjering med samar­ tema for drøfting. I tillegg skal beidsavtale med de to konstruktive det velges nytt sentral­styre. Det opposisjonspartiene KrF og V. aller viktigste som skjer der er at Asylbarn, arbeidsmiljølov, Mange medier og andre valgkampen sparkes i gang. statsbudsjett og mange andre spørsmål ­politikere bruker jevnlig begrepet I løpet av de neste månedene «støttepartier». Noen ganger som har vært oppe til debatt skal KrFs politikk og verdier ut til følge av manglende politisk forstå­ det norske folk, og de nominerte else og noen ganger s­ trategisk. Vi kandidatene skal presenteres for må fremdeles bruke litt energi på hardt både av ansatte og tillitsvalgte velgerne. Husk at du som KrF-­medlem å få avlivet det ordet. for å få til gode lister, og det er gledelig er den aller viktigste ambassadøren i din Asylbarn, arbeidsmiljølov, stats­ å registrere at vi klarer å få lister i enda vennekrets og på din arbeidsplass, både budsjett og mange andre spørsmål har flere kommuner enn ved valget i 2011. for å gjøre KrFs politikk og kandidater vært oppe til debatt og beslutning.

Det kommer informasjon om at flere kjent.

Jeg registrerer at mange medlemmer «nye» har sagt seg villig til å være liste­ er engasjerte, og sender inn e-poster kandidater, og om at trofaste KrF-ere Sammen vinner vi valget! med klare meninger og synspunkter.

Min første jobb Bjørg Tysdal Moe Varaordfører i Stavanger og 2. nestleder i KrF Hva var din første jobb?

Min første sommerjobb var å være ­pleiemedhjelper på et sykehjem.

Min første faste jobb var som menighets­sekretær i Hinna menighet i Stavanger.

Har du fått bruk for noe du lærte i ­denne jobben senere?

Ja, jeg fikk verdifull erfaring både på sykehjemmet og i menighets­

3

arbeidet. Omsorg handler om å se hele mennesket, og i menighetssekretær­ jobben fikk jeg erfare styrken som ligger i samhandlingen med frivillige.

Jeg fikk også utfordringer hvor jeg ­erfarte at i gode team kan man vokse med ­oppgavene.

Hvis du ikke hadde jobbet med politikk i dag, hva ville du gjort?

Da hadde jeg nok fortsatt som ­selvstendig næringsdrivende i eget firma innenfor grafisk design og kommunikasjon.

Søndagens forsvarer Norge har hatt søndagsfri i 991 år.

– Dette året skal ikke bli det siste. KrF kommer til å kjempe for å bevare søndagen med alt vi er og har, sier Knut Arild Hareide.

RAGNHILD H. AADLAND HØEN

STORTINGET

Look to Bømlo. Helt siden ­Mostratinget på Bømlo i det Herrens år 1024, har ­søndagen vært en lovfestet, felles ­hviledag i hele Norge. Knut Arild Hareide er fast bestemt på at søndagen skal få feire 1000-årsjubileum om ni år.

Ikke fordi Gud eller KrF trenger hellig­ dagen, men fordi det norske folk trenger den.

Partilederen fra Bømlo lover å ta ­ alle politiske virkemidler i bruk for å

bevare søndagen som felles hviledag og annerledesdag. Med sine 367 000 ansatte er varehandelen Norges største næring i privat sektor målt etter antall sysselsatte. Regjeringen skal ikke få presse dem ut i søndagsarbeid uten kamp, sier han.

Kampen for friheten – Kampen for annerledesdagen handler om frihet, ikke moralisme. Regjeringens

4

forslag innebærer en frihet for markeds­ kreftene, ikke en frihet for mennesket, sier Hareide.

– Vi vil gi mennesker frihet fra brorparten av det kommersielle maset én dag i uka. Én dag i uka skal de få nyte det som et samfunn med hvilepuls har å by på. «Til det har søndagen fungert ­utmerket til nå. And if it ain’t broken – don’t fix it,» siterer han KrFU-leder Emil André Erstad.

Én dag i uka skal man få nyte det som et samfunn med hvilepuls har å by på.

Enten har samfunnet hvilepuls én dag i uka, eller så har det ikke det. Anner­ ledesdagen er ikke et prosjekt enkelt­ mennesket kan stable på beina alene, sier Hareide.

Han mener vi mister mye når ­søndagen blir som en hvilken som helst annen dag.

– Man tar bort mye av friheten og muligheten til ro, hvile og rekreasjon som søndagen gir for det store ­flertallet nordmenn i dag. Det er en politisk ­oppgave å verne om denne friheten.

Selv tilhengerne av å avvikle anner­ ledesdagen bør kunne anerkjenne at kvaliteten på en slik dag avhenger av den kollektive karakteren den har, ­påpeker Hareide.

bevegelsen ikke ønsker søndagsåpne butikker. Ingen vil ha søndagsåpne butikker, bortsett fra regjeringen og Aftenposten, konstaterer Hareide med et smil.

Grunnleggende samfunnsendring Han synes pinsepastoren Thomas Sjödin sier det godt i sin nyeste bok «Mens du hviler». Der skriver Sjödin om at det er «seks dager da vi er viklet inn i et garn av økonomiske og sosiale nødvendig­ heter – og én dag som er til for å gi oss vinger».

– Seks ukedager er allerede fullt overgitt til markedskreftene. Retningen er feil med regjeringens forslag, når de vil la markedskreftene få råde over selve livsrytmen vår. Det vil utgjøre en ytterst uheldig samfunnsutvikling. Skiftet ­mellom arbeid og hvile, mellom hverdag og helg, er et gode og en verdi som vi må verne om istedenfor å svekke, slår partilederen fast.

Annerledesdagen et folkekrav Et viktig verdivalg Motstanden mot søndagsåpne Hareide mener at kampen om ­butikker øker i den norske befolkningen. ­søndagsåpne butikker i realiteten er I den n ­ yeste undersøkelsen sier hele en frontkollisjon mellom individualisme 73 ­prosent nei til søndagsåpent. på den ene siden og fellesskap på den De som vil åpne for søndagsshopping andre. spør ­hvorfor det da er så farlig med Hva slags samfunn vi vil ha – Vi står midt i et viktig verdivalg. ­søndagsåpne butikker, hvis folk likevel I den skriftlige spørsmålsrunden som Hvilket samfunn vil vi ha? Hvilken vil holde seg hjemme?

KrFs stortingspolitikere nylig har hatt ­retning vil vi gå i? Vil vi virkelig la – Det argumentet kan enten tyde med regjeringen, fremhevet regjeringen ­markedskreftene få bestemme gang på gang at de mente det over livsrytmen vår sju dager var «vanskelig» å vite konse­ i uka? Skal markedet få ta Skiftet mellom arbeid og hvile, kvensene av endringene. fra oss den felles samfunns­ mellom hverdag og helg, er et gode og en verdi – Jeg synes det er dypt rytmen som sikrer at familier urovekkende at regjerin­ og ­venner har tid sammen som vi må verne om istedenfor å svekke gen ønsker å gjennomføre iallfall én dag i uka? grunnleggende samfunn­ Argumentasjonen fra høyre­ sendringer uten å vite hva siden kan ligne på det ­samfunnssynet på utpreget naivitet overfor konse­ slags konsekvenser det vil få. Det er god ­Margaret Thatcher forfektet da hun sa: kvensene eller at man ikke er helt verdikonservatisme å ha respekt for «There is no such thing as society». ærlig i argumentasjonen. En åpning grunnleggende samfunnsinstitusjoner Tilhengerne av søndagsåpne for s­ øndagsåpne butikker vil faktisk og tradisjoner. For KrF handler spørs­ ­butikker argumenterer med at de ikke bety søndagsåpne butikker. Hvem kan målet om søndagsåpne butikker om vil fjerne hviledagen, men at folk skal vel holde stengt hvis nabobutikken hva slags samfunn vi vil ha. Vi vet hva få bestemme over når de tar ut hvile­ holder åpent? Hundre­tusener må jobbe konsekvensene av KrFs politikk er, og dagen selv. i ­butikkene, og titusener må sørge for det er konsekvenser vi er trygge på at er – Det høres forlokkende ut, men at folk kommer seg til butikkene. Listen gode for det norske samfunnet, sier en sannheten er at det ikke er praktisk over ringvirkninger er lang. Det er kampvillig Knut Arild Hareide. mulig. Det hjelper ikke at du har hviledag ­grunnen til at NHO Handel, LO, kirkene, på onsdag når barna dine må på skolen. de frivillige organisasjonene og miljø­

5

KrF-seier for

samvittighetsfrihet – Vi i KrF er svært glade for at regjeringen har satt ned et utvalg som skal vurdere samvittighetsfrihet i det norske arbeidslivet. Det er et historisk gjennomslag for KrF, sier Olaug Bollestad, helsepolitisk talskvinne i KrF. ERLEND KJÆRNSRØD

GUNNHILD SØRÅS

På KrFs initiativ nedsatte ­regjeringen i mars et utvalg som skal vurdere den ­enkeltes samvittighetsfrihet ved ­utførelse av arbeidsoppgaver.

Utgangspunktet for arbeidet i utvalget er den konflikten som kan oppstå mellom den enkeltes samvittighet og de opp­ gavene arbeidstakere kan bli pålagt.

– Dette utvalget får i opp­ gave å utrede etiske, praktiske og rettslige forhold rundt ­tanke- og samvittighets­ friheten i arbeidslivet. De skal legge fram en bred analyse og har fått et fritt mandat uten noen begrensninger, understreker Bollestad.

Bredt perspektiv – Vi ser at for eksempel innenfor ­helsesektoren kan det fort ligge mange veldig krevende etiske problemstillinger fremfor oss de neste tiårene. Derfor er det viktig å avklare litt hva slags rammer man skal ha for samvittighetsfriheten i arbeidslivet, sier Olaug Bollestad.

Hun forklarer at problemstillingen ble særlig aktuell i forbindelse med ­debatten om hvilken adgang fast­ leger skal ha til å reservere seg mot ­henvisning til abort, men at spørsmålene knyttet til samvittighetsfrihet er ikke begrenset til helsesektoren.

Samvittighetsfriheten er en viktig menneskerettighet – Utvalget som nå settes ned skal se på temaet opp mot arbeidslivet ­generelt. Også i mange andre bransjer kan det oppstå etiske dilemmaer der man berører denne typen utfordringer fremover, påpeker Bollestad.

Viktig menneskerettighet Professor i etikk og politisk filosofi ved NTNU, Bjørn Kåre Myskja, skal lede utvalget, som er satt sammen

6

av personer med kompetanse innen etikk, jus og menneskerettigheter.

Utvalgets utredning skal bidra til etisk refleksjon og gi praktisk hjelp for virk­ somheter, arbeidstakere og tillitsvalgte.

– Samvittighetsfrihet er en viktig menneskerettighet som er ­nedfelt både i den e ­ uropeiske menneske­rettskonvensjonen, i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og i vår egen grunnlov, sier Bollestad.

– Derfor er det viktig at vi kan få d ­ iskutert noen ­prinsipper for hvordan den enkelte ­arbeidstakers samvittighetsfrihet skal vurderes opp mot arbeidsgivers behov for å få utført oppgavene. Vi trenger å tenke klokt rundt dette sammen, og d ­ erfor ser jeg frem til å få utvalgets ­rapport på bordet til neste år, avslutter hun.

Krever handling mot anti­ semittisme – De siste årene har vist at­ jødehatet på nytt er på fremmarsj i Europa. Dette må vi kjempe mot, sier KrFs parlamentariske nestleder Hans Olav Syversen. Nå foreslår KrF på nytt en handlingsplan mot antisemittisme og jødehat.

ERLEND KJÆRNSRØD

HILDEGUNN BERNSEN

KrF har flere ganger de siste årene foreslått ulike konkrete tiltak mot antisemittisme og jødehat i det norske samfunnet. Nå kommer forslaget opp på nytt, og denne gangen tror parlamenta­ risk nestleder Hans Olav Syversen det er gode muligheter for å få flertall for mange av forslagene.

– Nå i år har vi sett grufulle terror­ aksjoner i Paris og i København der jøder og jødiske institusjoner var mål for handlingene. Jeg tror og håper alle ser at det er behov for sterkere tiltak mot antisemittisme og jødehat, sier han.

Fordommer er utbredt Syversen peker på at det ikke bare er ekstremister som har antijødiske ­holdninger i Norge. I undersøkelser fra Holocaustsenteret og Anti-­ Defamation League de siste årene kommer det frem at mellom 12,5 og 15 prosent av den norske befolkningen har utpregede fordommer mot jøder.

Hver femte nordmann svarer ja på at de tror at «verdens jøder arbeider i det

skjulte for å fremme jødiske interesser».

– Antisemittisme er en svulst for samfunnet som på ingen måte er fjernet.

Det er vår plikt å forebygge dette og ta tak i det på en mer målrettet måte enn tidligere, ikke minst i en situasjon der trenden er negativ i mange land. Her har dessverre Norge også en jobb å gjøre, sier Syversen.

Antisemittisme er en svulst for samfunnet som på ingen måte er fjernet – Vi har allerede kommet et stykke på vei i budsjettforliket med regjerings­ partiene der vi i fjor høst satte av til sammen 5 millioner til tiltak mot anti­ semittisme, forteller han.

Skolen er viktig Syversen og KrFs partileder Knut Arild Hareide har også hatt et møte med Ervin Kohn som er forstander i Det Mosaiske

7

Trossamfund i Oslo og fått hans innspill på hva som er viktig i en handlingsplan.

KrFs forslag inneholder mange punkter, men ulike tiltak i skolen blir fremhevet som viktig.

– Vi vil ha en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og ­Holocaust i l­ ærerutdanningen, ­obligatorisk markering av Holocaustdagen og bedre holdnings­ skapende arbeid i skolen, sier Hans Olav Syversen.

Han viser til tall som viser at ­jødiske elever i langt større grad enn andre blir mobbet på grunn av sin religiøse bakgrunn. Jødiske elever kunne også fortelle om hvordan mange rektorer og lærere ­fornekter problemet. En rektor skal ha sammenlignet bruken av jøde som skjellsord med det å bli kalt for vest­ lending.

– Økt antisemittisme er en trussel vi er nødt til å ta på alvor. Jeg håper virkelig at vi nå kan få gjennomslag for mange av disse viktige tiltakene, ­avslutter Hans Olav Syversen.

En arbeidsmiljølov for framtiden Mer fleksibelt arbeidsliv, uten mer pålagt overtid og ikke mer søndagsarbeid.

Det er hovedelementer i forliket om ny arbeidsmiljølov, sier KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad.

MONA HØVSET / RAGNHILD AADLAND HØEN

– KrF har fått gjennomslag for viktige saker for KrF og arbeidstakerne. Vi får en innstramming av dagens 4-årsregel slik at man nå har krav på fast ansettelse etter kun tre år som midlertidig ansatt, og vi har hindret at arbeidsgiver kan pålegge mer overtid. Vi fikk også viktige seire knyttet til varslere og inkluderende arbeidsliv, forteller Kjell Ingolf Ropstad.

Han legger ikke skjul på at det har vært krevende forhandlinger med ­samarbeidspartiene, men er godt ­fornøyd med KrFs ­gjennomslag.

– KrF ble med på forliket for å sikre et godt arbeidsliv for arbeidstakerne, forteller han.

– KrF har gått til valg på noe mer ­fleksibilitet i arbeidsmiljøloven, men både Høyre, Frp og Venstre ville gå ­betydelig lenger enn oss. ­Regjeringspartiene har flertall med

Venstre alene, så hadde KrF valgt å stå utenfor, ville resultatet blitt en mye større liberalisering. Totalpakken for arbeidstakerne ble derfor mye bedre for arbeidstakerne med KrFs gjennomslag.

Ikke mer søndagsarbeid KrF har fått fullt gjennomslag for at søndagen fremdeles skal være en ­annerledes dag. Hovedregelen om at

Det blir ikke mer søndagsjobbing søndagsarbeid ikke skal være tillatt, står fast.

– Til nå har regelen vært at man maks kan arbeide 13 søndager på et halvt år, og akkurat slik blir det også i fremtiden. Endringen blir at man kan avtale med sin arbeidsgiver om å jobbe

8

tre søndager på rad dersom man ønsker, mot to søndager på rad i dag. Dette vil være et gode for studenter og andre som ønsker å arbeide mer i perioder, for så å ha mer fritid i andre perioder.

Reglene for hvor mange søndager man kan jobbe totalt sett i løpet av et halvt år står fast og endres ikke fra i dag.

– Det blir derfor ikke mer søndags­ jobbing, slår Ropstad fast.

Fleksibilitet, ikke tvang Regjeringen la ­opprinnelig frem forslag om at arbeids­ giver kunne ­pålegge ­arbeids­takere å ­arbeide mer overtid.

– Det har vi klart å r­ eversere. KrF er opptatt av et fleksibelt arbeidsliv, men da i dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er den enkeltes behov for fleksibilitet som skal være ­avgjørende, ikke å utvide arbeidsgivers styringsfullmakter, påpeker Ropstad.

Etter det må man enten ansette fast, skal også følge med på hvordan regel­ Midlertidig ansettelse eller ikke få lov til å ansette noen verket blir fulgt opp, slik at vi kan være Den vanskeligste saken i forhandlingene trygge på at a ­ rbeidstakernes rettigheter var generell adgang til midlertidig anset­ midler­tidig på generelt grunnlag det neste året. I tillegg er det klare kvote­ blir o ­ verholdt, forklarer Ropstad. telse. Bruken av midlertidighet i staten begrensninger på hvor mange midler­ – Faste ansettelser skal uansett skal reduseres. tidig ansatte man kan ha. KrF har fortsatt være hovedregelen i norsk I privat sektor er midlertidigheten på ­dermed hindret et frislipp av midler­ arbeidsliv.

6 prosent, mens den er hele 11,5 tidige ansettelser. prosent i offentlig sektor. Kjell Ingolf Mulighet til å stå lenger i Ropstad forklarer at KrF helst arbeid ønsket en annen løsning, slik – Vi er også glade for at retten at statsansatte hadde fått Faste ansettelser skal fortsatt være for arbeidstakere til å kunne samme regelverk som arbeids­ hovedregelen i norsk arbeidsliv arbeide etter fylte 70 år økes. takere i det private.

Både det at det skal være – Vi fikk dessverre ikke ­mulig å kunne stå i arbeid til gjennomslag for KrFs løsning, du er 72 år og at bedriftsintern alders­ I tillegg har KrF fått regjeringsparti­ og vi må nok konstatere at det uavhen­ grense heves opp til 70, mener vi er ene med på at ordningen om midlertidig gig av KrF er flertall på Stortinget nå for med på å styrke seniorenes rettigheter. ansettelse skal evalueres.

Det betyr at midlertidige ­ansettelser, sier Ropstad.

Vi har sett saker der mennesker som om endringen faktisk ikke medfører at – Men noe som er viktig for KrF er de har ønsket å stå l­ enger i arbeid, har sterke begrensningene som er knyttet til flere som står utenfor arbeidslivet i dag fått sparken bare fordi de har nådd en får jobb, skal endringen reverseres. midlertidige ansettelser. Vi har sikret at aldersgrense – det er noe vi nå skal gjøre – Vi har klart å trekke r ­ egjeringens en kun kan være midlertidig ansatt noe med, sier Ropstad. forslag i riktig retning. Arbeidstilsynet på generelt grunnlag i 12 måneder.

9

Ser frem til landsmøtet!

– Jeg gleder meg til et spennende landsmøte i Trondheim i mai, sier nestleder i KrF Dagrun Eriksen.

ERLEND KJÆRNSRØD

Den 8. til 10. mai samles KrF-ere fra hele landet til landsmøte i Trondheim. Totalt blir det 180 delegater med stemmerett som skal samles og snekre sammen god KrF-politikk.

– Det er alltid gøy med ­landsmøte.

Det er KrFs høyeste partiorgan og ­samles bare annethvert år, så da blir det jo litt ekstra stas når helga først er der, sier KrFs nestleder Dagrun Eriksen.

Politiske uttalelser I 2015 er det ikke programbehand­ ling på landsmøtet – det blir først om to år, foran stortingsvalget i 2017. Men det er likevel mye viktig innhold, forklarer Eriksen. Når det ikke er programbehandling, er det gjennom skriftlige politiske uttalelser, såkalte resolusjoner, at KrF vedtar og presiserer politikk.

– Det kan for eksempel dreie seg om en politisk sak som er spesielt aktuell for tida, eller at landsmøtet ønsker å presisere og utdype politikken vi har i programmet. Ellers kan det også være en problemstilling som har dukket opp siden forrige stortingsprogram ble

vedtatt, slik at vi ikke har noe vedtatt politikk på det, og da kan landsmøtet ta stilling til det, forklarer Eriksen.

– Dessuten skal Knut Arild holde leders tale, og det bidrar alltid til å sette en politisk dagsorden og gi KrF god oppmerksomhet. Vi skal også diskutere oppfølging av kommunereformen, og kampen mot vår tids slaveri skal på agendaen på søndag, forteller Eriksen (se s.24 i denne utgaven av Idé, red.anm.).

Følg gjerne landsmøtet på www.krf.no!

Jon Lilletuns ærespris På dette landsmøtet skal også Jon ­Lilletuns ærespris deles ut for aller ­første gang. Prisen ble opprettet av KrF i 2014, og den skal ifølge statuttene «deles ut i forbindelse med KrFs lands­ møter til den eller de som på en særlig måte har arbeidet for eller arbeider for mennesker som selv ikke har en sterk stemme i samfunnsdebatten».

10

GUNNHILD SØRÅS

Gunnar Husan, Anne Berit Lilletun (Jon Lilletuns enke) og Dagrun Eriksen har vært med i komiteen som har avgjort hvem som skal få prisen.

– Jon Lilletun var langt utenfor KrFs rekker kjent som en politiker som sto opp for dem som ikke roper høyest på egne vegne. Det er flott at vi nå har fått til en slik pris for å hedre hans minne, sier Eriksen.

– Vi har fått så mange gode tips om personer eller organisasjoner som gjør et fantastisk arbeid for sårbare mennesker i samfunnet vårt.

Så det er mange som absolutt ­kunne fortjent denne prisen, men jeg er trygg på at vi har landet på noen som Jon h ­ adde k ­ unnet nikke anerkjennende til.

Landsmøtet på nett – Husk at hele landsmøtet overføres direkte på Internett. Hvis du ikke skal på landsmøtet selv, så følg oss veldig gjerne på www.krf.no og via sosiale medier som Twitter og Facebook, avslutter en entusiastisk Dagrun Eriksen.

Frist for resolusjoner Alle som er delegater på l­ andsmøtet, kan sende inn forslag til resolusjoner (politiske uttalelser).

Disse må sendes på e-post til krf@krf.no innen fredag 24. april kl. 12.00.

Valgkomiteens innstilling På lørdagen skal det velges nye t­ illitsvalgte til KrFs sentrale organer. Innstilling fra valgkomiteen er som følger:

Partileder: Knut Arild Hareide, Oslo/Hordaland 1. nestleder: Dagrun Eriksen, Akershus 2. nestleder: Olaug Bollestad, Rogaland

Sentralstyrekandidater: (skal velges fem faste medlemmer) Hilde Ekeberg, Oppland Arild Iversen, Møre og Romsdal Svein Iversen, Finnmark Åste Marie Lande Lindau, Nord-Trøndelag Unni Sirevåg Lende, Rogaland Geirmund Lykke, Sør-Trøndelag Elisabeth Løland, Oslo Oddbjørg Minos, Oslo Dag Sele, Hordaland Per Stordrange, Vest-Agder

Varamedlemmer til sentralstyret: (i tillegg til de som ikke blir valgt til sentralstyret – skal velges syv varamedlemmer) Helga Marie Bjerke, Troms Knut Espeland, Østfold Beate Lie, Sogn og Fjordane Trond Arne Pedersen, Sokndal

Bollestad

innstilt som ny nestleder

– Jeg er naturligvis takknemlig for den tilliten valgkomiteen har vist meg.

I desember meldte andre nestleder Bjørg Tysdal Moe at hun ikke stilte til gjenvalg på årets landsmøte.

KrFs valgkomité har enstemmig innstilt Olaug Vervik Bollestad som ny andre nestleder. Bollestad har vært ordfører i Gjesdal i seks år, fylkesleder i Rogaland KrF, og nå er hun stortingsrepresentant og KrFs helsepolitiske talskvinne på Stortinget.

– Jeg er naturligvis takknemlig for den tilliten valgkomiteen har vist meg, sier Bollestad til Idé.

– Jeg har vel opparbeidet meg en del erfaring etter hvert fra både lokalt, regionalt og nasjonalt plan, og hvis ­partiet kan bruke meg i en rolle som nestleder, så ser jeg absolutt frem til å ta fatt på den oppgaven.

11

Bollestad er opptatt av at KrF må være et parti for hele landet.

– For at vi skal være et kraftfullt lag i alle deler av landet, er sterke lokallag er helt avgjørende. Derfor tenker jeg det er viktig å få til enda bedre samarbeid på tvers i organisasjonen, og at vi sammen klarer å bygge hverandre opp som gode KrF-ambassadører både lokalt, regionalt og sentralt.

Med for asylbarna – Situasjonen til de lengeværende asylbarna som har blitt sendt ut av Norge gjelder mennesker i en helt spesiell situasjon, som kanskje har fått den dårligste starten på livet man kan tenke seg, sier Hans Fredrik Grøvan.

MONA HØVSET

MONA HØVSET, STORTINGET

12

Hans Fredrik Grøvan – Født 01. 11. 1953 Gift med Eldbjørg, og har 4 barn Ordfører Lyngdal 1995-2007 Stortingsrepresentant 2013 - 2017

Idé treffer Hans Fredrik samme dag som kontrollkomiteen har gitt sin innstilling til SVs mistillitsforslag mot justismi­ nister Anders Anundsen. SV, Sp og Ap mener ministeren har brutt opplysnings­ plikten og har feilinformert Stortinget.

– Dette har vært sterkt følelsesmes­ sig, samtidig som vi løfter en viktig side ved KrF, med varme hjerter og en politikk som ivaretar noen av de mest utsatte.

Det gir en ekstra dimensjon som skaper mening. De lengeværende asylbarna har blitt revet opp fra et miljø de har fått et visst fotfeste i. De har blitt integrert, lært språket, går på skole og fått seg venner, for så å rives ut av dette, sier Hans Fredrik alvorlig.

Kan du ta med følelsene når du skal vurdere kontrollsaken?

– Selve kontrollsaken handler om fakta; hva som er sagt og gjort. På hvilken måte har statsrådens opptre­ den gjennom ord og handling påvirket vedtakene og holdningen i Stortinget?

Samtidig har saken en ramme og bak­ grunn. I dette tilfellet handler det om et politikkområde der KrF har vært veldig tydelige.

Sterk kritikk Hvorfor ble ikke KrF med på mistillits­ forslaget, når denne saken er så viktig for partiet?

– Som politisk parti har ikke vi vært på statsrådsjakt i asylbarnsaken.

Vi vil finne en politisk løsning for ­barna det gjelder, som er i tråd med den nye ­forskriften som kom i desember, ­presiserer Hans Fredrik.

– Vi har landet på den sterkeste kritikken vi kan framføre før mistillit.

Historisk er det svært sjelden vi har vært i nærheten av så sterk kritikk.

I denne saken må man også legge vekt på at statsråden har beklaget overfor Stortinget, noe vi ikke kan se vekk fra.

Det er ikke ofte at slikt skjer. Det ser ­heller ikke ut som at statsråden visste noe annet enn det han gjorde rede for.

Man kan ende på ulike konklusjoner, men vi mener dette er riktig.

De lengeværende asylbarna har blitt revet opp fra et miljø de har fått fotfeste i

Forstår du at noen er skuffet over KrFs konklusjon?

– Jeg forstår de er skuffet hvis det ikke blir en politisk løsning. Men den ligger ikke til kontrollkomiteen. Vi skal bare vurdere statsrådens opptreden.

Samtidig må vi huske at det er ingen garantier for at vi hadde fått en politisk løsning for asylbarna ved at statsråden måtte gå.

– Statsråden har gitt uttrykk for en politikkendring som ikke har skjedd. Han har heller ikke vært interessert i å finne ut om det har skjedd, og da forstår man at det er grunnlag for å kritisere. Men det folk er opptatt av, er situasjonen for barna, understreker Hans Fredrik.

13

Nesten full kontroll Han visste ikke hva han gikk til, da han ble spurt om å være KrFs mann i kontroll- og k ­ onstitusjonskomiteen ­høsten 2013. Spesielt ikke hvor ­omfangsrik oppgaven var.

Det er ingen hemmelighet at jeg tror jeg kunne gjort en god jobb i samferdsels­komiteen, ytret han til ­Fædrelandsvennen før valget.

– Jeg var ikke i tvil om at samferdsel var noe av det jeg satte helt på topp, men det handler mest om at jeg kommer fra en landsdel som har behov for p ­ olitikere som kan løfte den delen av samfunnslivet og politikken.

I tillegg til plassen i transport­ komiteen, ble han spurt om å ta kontroll- og konstitusjonskomiteen også, siden man trengte noen som kunne sitte i en komité til.

– Det eneste jeg forbant med komi­ teen var 22. juli. Sikkert en sak av og til, tenkte jeg.

Så feil kan man ta. Komiteen har blant annet i oppgave å passe på at regjeringen gjør det Stortinget har vedtatt, at statsråder opptrer korrekt og skal behandle Riksrevisjonens rapporter.

Siden høsten 2013 har det blitt mange store saker: IKT i NAV, salg av marine­ fartøy, sykehuslokalisering, Telenor og Vimpelcom, og Mongstad, for å nevne noen. Også asylbarnsaken. ...

Saken fortsetter på neste side.

Bomullstråkking i Israel På Stortinget har Hans Fredrik Grøvan også tatt med seg sitt engasjement for Israel, og er leder av Israels Venner.

Foreningen teller nå 37 medlemmer fra KrF, Ap, H og Frp. – Isolasjon er et hovedproblem for Israel. Landet opplever seg isolert på mange områder, og mange opplever at forbindelsene til Israel er vanskelig å opprettholde. Sammen med Israels venner håper jeg å kunne bidra til å øke forbindelsen til Israel, gjennom mer samhandling, handel og kultur, ­teknologi, vitenskap og forskning.

Hvor kommer fascinasjonen for landet fra?

– Et folk på flukt fikk et land.

Til tross for utgangspunktet har man klart å bygge opp det eneste ­demokratiet i Midtøsten. Man har tatt vare på viktige menneskeret­ tigheter i et samfunn som har tatt imot hundre­tusener av innvandrere i en ny kultur og sammenheng.

Han hadde en far som var veldig ­interessert i Israel og statsdannelsen, men den virkelige interessen ble tent da han ble dratt med av en kamerat og tilbrakte et halvår i kibbutz i 1972.

Den unge 18-åringen fikk oppleve det han beskriver som et spennende, sosia­ listisk system, med mye idealisme. Alle jobbet for hverandre og delte det de tjente.

– Jeg tråkket bomull i bomulls­ vognene sammen med en sosiologi­

professor fra USA, en student fra Japan og noen fra Russland. Alle hadde ulike forventninger og bakgrunner. Men ­fellesskapet gjorde noe med en.

Det Israel som møtte ham i 1972 er veldig forskjellig fra dagens Israel, forteller han.

– Da jeg var i kibbutz, var det fem år siden seksdagerskrigen, og det handlet om å bygge land og samfunn. I dag er Israel et land som har utviklet seg til å bli et høyteknologiland, med enormt

Jeg så at politikken kunne være med å bygge et lokalsamfunn, og tok vare på enkeltmennesker i utsatte situasjoner i livet forsprang innen vitenskap og teknologi.

Likevel er det fremdeles mye konflikt, både med den ytre verden og internt, med ulike folkegrupper og sosiale lag.

Samtidig er det en sterk opplevelse av fellesskap på grunn av sikkerhets­ situasjonen.

Lagspilleren Skape sammen. I fellesskap. Kanskje ikke uttrykk de fleste forbinder med politikken, men de går igjen når Hans Fredrik skal beskrive livet som ­politiker. Gjennom sine 12 år som ord­fører i ­Lyngdal, lærte han seg å ­verdsette lagspill.

14

– Det var en flott tid, utbryter Hans Fredrik, og forteller om fellesskap på tvers av partiskiller. – Vi sto sammen om det aller meste. I fellesskap satset vi på eldreomsorg. Vi bygde et kulturhus, som ble et veldig viktig samlingssted i kommunen for unge – selv om det møtte enorm motstand da vi holdt på. Vi bygde et badeland, som skapte enorm stolthet da det ble realisert gjennom et samar­ beid mellom privat og offentlig. Årene som ordfører ga ham et veldig positivt forhold til politikken.

– Jeg så at politikken kunne være med å bygge et lokalsamfunn, og tok vare på enkeltmennesker i utsatte ­situasjoner i livet, enten de var eldre ­eller syke. Samtidig bygger du et sam­ funn som legger til rette for gode felles­ skap og trivsel. Det handler om å trekke sammen der næringsliv og kommune kan spille på lag og bygge noe sammen.

Vi trenger hverandre og kan få til noe vi ikke kunne hver for oss. Det gjorde noe med meg.

Hvor lett er det å ta med erfaringene fra en liten kommune inn på Stortinget?

– Den største forskjellen er at på ­Stortinget, i tillegg til skape resultater med andre, er det større behov for å markere eget partis syn og ideologis­ ke forskjeller. Men det å bygge lag, ­fellesskap og gode relasjoner tar jeg med meg. Det er viktig både innad i partiet og mellom partiene.

Fellesskap over partigrenser Selv om temperaturen og konflikt­­nivået er et annet på Stortinget enn i kommune­politikken, kan Hans Fredrik fortelle om støtte og oppmuntring fra uventet hold.

– En av de første dagene jeg var på Stortinget i 2013, traff jeg Arbeider­ partiets Martin Kolberg her på gangen.

Jeg hadde aldri truffet ham før, men han kom bort til meg, hilste og sa at her i huset vil du oppleve at vi kan være veldig uenige om mange ting, men du vil også oppleve at her er vi mennesker som tar oss av hverandre. Det har jeg tenkt mye på – og opplevd i praksis. Det er en flott side ved dette fellesskapet. Det er et raust miljø, konstaterer Hans Fredrik.

Gjennomslag for asylbarna KrF har sammen med Venstre fått gjennomslag for at lengeværende asylbarn skal få behandlet sakene sine på nytt. – Det er en stor seier at utsendte barn, som har bodd i Norge i mer enn 4 år får rett til ny vurdering, sier Knut Arild Hareide.

MONA HØVSET

MONA HØVSET

Etter mange ukers drakamp, med harde fronter og tydelige krav, ble det til slutt en enighet mellom KrF, Venstre og regje­ ringen om en tilleggsavtale på asylfeltet, med en løsning for de utsendte asylbar­ na. KrFs partileder legger ikke skjul på at det har vært en krevende prosess.

– KrFs utgangspunkt og vår beskjed til regjeringen var at de må akseptere å på nytt behandle sakene til lengevæ­ rende asylbarn som ble sendt ut etter 1. juli i fjor. Vi har vært tydelige på at en opprydningsjobb var helt nødvendig, og at den måtte komme i gang raskt, sier Hareide.

Den nye avtalen sikrer at alle utsendte barn som har oppholdt seg i Norge i mer enn 4 år og som ble utsendt i tiden mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015 skal kunne få en ny og reell vurde­ ring av sine saker. Fra 1. juli og til utgan­ gen av februar i år ble det tvangsutsendt rundt 60 asylbarn med fire år eller lenger botid. Disse vil nå få sine saker behand­ let på nytt. For asylbarn med botid på 4,5 år eller mer, er tallet 28.

– Beskjeden fra KrFs landsstyre i mars ble oppfattet som et ultimatum.

Denne avtalen går lenger enn kravet som ble fremmet da, sier Hareide, og viser til at botiden nå er redusert fra 4,5 til 4 år. – Endringen til 4 år fører dermed til at dobbelt så mange barn kommer inn under avtalen, forklarer Hareide.

Han sier at samtidig som KrF er glade for deler av avtalen, er det enkelte andre deler man aksepterer ut fra en helhet.

– Når vi likevel var villige til å for­ handle om dette, er det fordi vi mener det vi nå har blitt enige om er bedre, totalt sett. Det ivaretar asylbarna vi hele tiden har snakket om – i større grad enn hva tilfellet ville vært hvis vi ikke hadde gjort dette.

En eksepsjonell seier, kalte Bergens Tidende KrF og Venstres gjennomslag.

Rundt 60 barn, pluss mange småsøs­ ken, vil få en ny sjanse til å få opphold i Norge. Ikke alle vil få komme tilbake, men mange av dem. Det er en seier for asylbarna.

15

Viktige datoer: 1. juli 2014 er tidspunktet da den nye forskriften tidligst kunne ha trådt i kraft. Det var fra dette tidspunktet politiet ikke hadde oppfattet at det var noen politikkendring, og det var i andre halvår av 2014 at utsendelsene av lengeværende barn økte dramatisk.

8. desember 2014 trådte den nye, mer liberale forskriften i kraft, som legger større vekt på barns beste. Det er på grunnlag av denne forskriften de utsendte asylbarna nå skal få sin sak vurdert på nytt.

18. mars 2015 ble det sendt instruks om at ingen lengeværende barn, som har fått avslag, men ikke er sendt ut av landet, skal sendes ut før saken er vurdert etter den nye forskriften.

Nytt år

Nye fylkes­ledere!

HILDEGUNN BERNSEN

De fleste av våre flinke fylkesledere fortsetter i vervet, men vinterens fylkesårsmøter har gitt oss tre nye fylkesledere.

Det er Ann Kathrine Skjørshammer (Oslo), Per Sverre Kvinlaug (Vest-Agder) og Knut Duesund (Telemark). Idé har tatt en prat med to av de nye.

MONA HØVSET, KRF

Landsstyremøtet i mars var ditt første oppdrag som fylkesleder med partiet sentralt, hvordan var det?

Det var spennende, både å møte de som har sentrale funksjoner, og fylkesledere fra andre fylker.

Knut Duesund ny fylkesleder i Telemark Knut Duesund er førstelektor i RLE og jobber ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Telemark. Han har fire voksne barn og fire barnebarn. Nå er han valgt som fylkesleder i Telemark.

Hva er det første du skal ta tak i som fylkesleder nå fremover?

Det blir nå fullt fokus på valgkampen, både for fylket og for min egen ­kommune Notodden, der jeg er oppført på andre­ plass på listen. Jeg må også prøve å komme meg rundt i fylket når valgkampen begynner, ettersom jeg er på andreplass på fylkestingslista.

Landsstyremøtet i mars var ditt første oppdrag som fylkesleder med partiet sentralt, hvordan var det?

Det var spennende og givende. Her er det mange dyktige mennesker samlet på ett brett. Dette var mitt første møte som fylkesleder med partiet sentralt, og det gav mersmak!

Per Sverre Kvinlaug ny fylkesleder i Vest-Agder Per Sverre Kvinlaug er valgt som fylkes­ leder i Vest-Agder, og jobber til daglig som prosjektutvikler i Sanden Media AS. I tillegg er han varaordfører i Kvinesdal kommune og har vært det i to perioder.

Hjemme har han to barn, begge jenter på 4 og 6 år.

Hva er det første du skal ta tak i som fylkesleder nå fremover?

Jeg har brukt tiden etter valget på å opp­ datere meg på status i organisasjonen.

Selv om jeg kjenner organisasjonen godt fra før av, innehar jeg nå en lederrolle som jeg ønsker å forvalte på best mulig måte.

Fylket har gjennom tiden hatt mange dyktige ledere, som sammen med resten av ledelsen og styret, har gjort en solid jobb. Samtidig har jeg tanker for hvordan organisasjonen skal utvikles og bli enda bedre. Jeg er opptatt av at vi som lag får til et godt samspill i alle ledd. Den første tiden nå har jeg jobbet for at vi skal klare

16

Hva blir de største utfordringene?

De største utfordringene er å få til en god valgkamp som gir oss minst like mange mandater i fylket og kommunene som i inneværende periode.

Hva blir viktig for Telemark KrF nå i forberedelsene til valget?

Vi er avhengig av at KrF på nasjonalt nivå får til en god profilering og at vi får gode meningsmålinger for partiet.

Dette vil slå ut lokalt. Så må vi prøve å få fram lokale saker som folk er opptatt av og som kan gi oss tilslutning på fylkesog kommunenivå.

å stille med lister i samtlige kommuner i vårt fylke. Utover det er det valgkampen som også nå er høyt prioritert.

Hva blir de største utfordringene?

Generelt er tiden man har til disposisjon en utfordring for mange av oss. Men jeg var klar over dette da jeg stilte meg til ­disposisjon og vil følge opp den tilliten som er vist meg på best mulig måte.

Styret er bestående av mange dyktige mennesker, og jeg vil også bruke de to nestlederne aktivt i arbeidet. Rekrutte­ ring og skolering er to viktige stikkord i det videre arbeidet.

Hva blir viktig for Vest-Agder KrF nå i forberedelsene til valget?

Det er mange viktige ting som skal på plass i en valgkamp. Komiteen har kommet godt i gang, og det er viktig at vi klarer å få med oss hele organisasjonen til et krafttak for å gjøre et best mulig valg.

Og det har jeg stor tro på at vi skal få til.

KrFs fylkesledere Ann Kathrine Skjørshammer Oslo – NY

Ingunn Ulfsten Akershus

Olav Moe Østfold

Ole Døvik Vestfold

Morten Halling Oppland

Kjell Bjørseth Hedmark

Hege Irene Fossum Buskerud

Trine H. Syvertsen Aust-Agder

Per Kåre Foss Rogaland

Pål Kårbø Hordaland

Trude Brosvik Sogn og Fjordane

Arild Iversen Møre og Romsdal

Heidi Pawlik Carlson Sør-Trøndelag

Jon Normann Tviberg Nord-Trøndelag

Per Pedersen Nordland

Helga Marie Bjerke Troms 17

Svein Iversen Finnmark

Har tro på KrF-prosjektet – Jeg tror veldig på prosjektet vårt i KrF, og jeg synes vi er veldig gode på mange områder.

Og i årene fremover tror jeg vi har et enda større potensial også, sier avtroppende nestleder i KrF Bjørg Tysdal Moe. ERLEND KJÆRNSRØD

HILDEGUNN BERNSEN

Siden 2011 har Bjørg Tysdal Moe fra Stavanger vært andre nestleder i ­Kristelig Folkeparti. I samme periode har hun også vært varaordfører i Stavanger.

På landsmøtet i mai takker hun av som nestleder, og det har vært fire flotte år, forteller hun.

– Det beste med å være nestleder i KrF er å treffe så mange kjekke og flinke tillitsvalgte og folkevalgte fra hele landet og kjenne på den sam­ hørigheten som er oss imellom.

Jeg er et organisasjonsmenneske og er glad i det å bygge organisasjon sammen med andre, så det å få møte mange av de dyktige ­personene som står opp for vår ­politikk og våre verdier rundt om i l­ andet, det er veldig inspirerende, sier Bjørg til Idé.

– Jeg er også veldig stolt over ­partilederen vår og hele KrF-laget på alle nivåer. Noe av det jeg synes er så flott med KrF er at vi tør å være uenige om politiske saker og ha livlige diskusjo­ ner. Det verdigrunnlaget vi har, gir oss en trygghet til å fungere som et politisk verksted og skape rom for utvikling av ny politikk. Det er nødvendig for at vi skal være relevante fremover, sier Bjørg.

Samfunnet bygges nedenfra Hvorfor trengs KrF videre i årene ­fremover?

– Vårt verdigrunnlag er menneske­ verdet og forvalteransvaret, og det er også byggesteinene i hele vårt samfunn slik jeg ser det. KrF har en klar tanke om at samfunnet må bygges nedenfra og opp, og at vi må ta i bruk alle gode ­krefter i det arbeidet, sier Bjørg.

Klar til innsats Selv om Bjørg Tysdal Moe gir seg som nestleder sentralt, er hun slett ikke ferdig med KrF av den grunn.

– Nå er jeg beinklar for valgkamp ­ og til å være ordførerkandidat for Stavanger KrF frem mot kommunevalget i september, sier hun. I Stavanger blir det oppvekst, miljø og eldre som blir hovedtemaene for KrF i kommune­ valgkampen.

– Jeg håper også jeg kan få ­anledning til å være med og bidra Det er verdiene våre som i bunn og litt i ulike sammenhenger for grunn er det aller viktigste for oss ­partiet sentralt, dersom de har bruk for det.

Rett før Idé snakket med Hun peker på at KrF også får gjennom­ henne, hadde Bjørg vært med å åpne slag i mange saker, både lokalt og nettsiden www.giftfrihverdag.no, sentralt. som er Stavanger kommunes nye – KrF er et samarbeidende parti ­informasjonsside om hvordan den som er konstruktive, og det gir oss på ­enkelte kan leve livet mest mulig mange felt stor innflytelse. Og når vi får uten skadelige miljøgifter. stor innflytelse som parti, så får også – Det er noe av det som er de verdiene vi tror på stort gjennomslag. ­spennende med å være politiker, ­ Og det er jo verdiene våre som i bunn og du får kontakt med hele spekteret av grunn er det aller viktigste for oss. saker. Og en hverdag uten miljøgifter handler jo i høyeste grad om forvalter­ ansvaret!

18

Jubilanten: Jakob Aano

I 1965 overtok han stortingsplassen etter På kva måtar har KrF utvikla seg sidan den gongen?

Kjell Bondevik i Rogaland, og han blei v­ erande Eg synest KrF er eit bunnsolid politisk instrument basert på Stortinget i 20 år. Han var i lang tid ein på ei kristen grunnholdning. Framleis er menneskeverd i verkeleg leiande ideolog i KrF, og iblant kan du ­sentrum for politikken. Å vere eit kristendemokratisk parti fortsatt treffa han på stand i valkampen eller på også i denne tida, er avgjerande. KrF skal utgjere eit alternativ andre partiarrangement. Den 10. april 2015 fylte i norsk politikk. Derfor er det spanande å fylgje partiet.

Utfordringar i dag er mellom anna fordeling av gode, KrF-nestor og æresmedlem Jakob Aano 95 år. både i landet vårt og i forhold til dei fattige landa i sør.

I tillegg er det blitt eit heilt anna personfokus og press frå media, særleg for dei som står i fremste rekke i politikken.

ARNHILD AANO HØYEN/ ERLEND KJÆRNSRØD

OLAV EGGEBØ AANONSEN

Kva er ditt beste KrF-minne?

Eg har mange gode minne frå mi tid i KrF. Eit av dei er lands­ møtet i Trondheim i 1981 der eg på vegne av eit sentralt utval la fram eit idépolitisk dokument, eit kristeleg demokratisk manifest, som skulle danne grunn­laget for KrF sin politikk i framtidssamfunnet. Det blei vedtatt, og eg trur det var nesten samrøystes. Eit anna minne er at vi etter EF-striden, der KrF var splitta i to ulike syn, likevel klarte å samlast om ein veg vidare for partiet med aktiv deltaking i Europarådet. Der blei eg seinare vald til formann i utdannings- og kulturkomiteen.

Korleis er det å fylla 95 år?

Det er både naturleg og utruleg. Det er utruleg at eg har fått leva så lenge og så rikt!

Korleis var ditt ungdomsopprør?

På sett og vis «motsett» av det vi vanlegvis tenkjer på som eit ungdomsopprør. Eg fekk tidleg ei bevisst kristen tru, med trygg basis i bedehuset. Via «Laget» fekk eg ei vaken innstilling til åndsliv og kultur. Så det var mitt opprør.

Kva er det viktigaste du har lært?

Kva opprørar deg i dag?

Det norske demokratiets vilje til å lytte til andre og til å ­akseptere nederlag. Eg lærde å kjenne mange ansvarsbevisste menneske frå andre parti som kjempa for sine saker. Vi kjempa for det vi meinte var rett. Noen gonger vann vi fram, og andre gonger tapte vi. Demokratiske prosessar gir resultat. Vi hadde respekt for kvarandres syn sjølv om vi var ueinige. Og som eit lite parti så kan ein aldri rekne med å vinne heilt fram. Men ein må kjempe vidare. Og det er det rådet eg vil gi til dei som er i frontlina i dag!

At vi ikkje set meir pris på alt det gode vi har i dette landet: velstand og fred.

Du blei vald inn på Stortinget for KrF fyrste gong i 1965, og du er fortsatt ein aktiv medlem i partiet. Kva er det som held KrF-engasjementet ditt ved like etter så mange år?

Spenninga mellom praktisk politikk og verdikamp er like viktig i dag som då eg blei vald inn på Stortinget. Eg fekk vere med på å utforme grunnlaget som KrF bygger sin politikk på, og dette er berekraftig også i dag. Dessutan er det like viktig å poengtere at det er forskjell på å vere eit kyrkjesamfunn og eit politisk parti.

19

KrF med helt nye nettsider til valgkampen Snart vil du se et helt nytt og moderne krf.no. KrF er i disse dager i innspurten av utviklingen av helt nye nettsider for partiet.

ERLEND KJÆRNSRØD

Hvordan en nettside bør se ut endrer seg veldig fort med tiden, og KrFs nåværende nettsider har sårt behov for en oppdatering. – KrFs nettsider er i dag veldig rotete med stort fokus på nyheter. Vi lager nå en nettside som gir ­leserne det de ønsker, nemlig informasjon om politikken vår på en nettside det er enkelt å navigere seg rundt på.

At nettsidene er enkle å bruke og at den raskt gir de ­besøkende et inntrykk av hva KrF står for, har vært viktig under utviklingen, sier Hildegunn Bernsen som er prosjektleder.

Bra, også på små skjermer Mange bruker Internett på mobiltelefonen og nettbrett og det er derfor også viktig at nettsiden er tilpasset disse plattformene. – De nye nettsidene vil bli enkle å bruke også på små skjermer, forsikrer Bernsen.

På mange områder er de nye nettsidene annerledes de gamle, men stort sett finner man det meste av informa­ sjonen man kjenner, bare i en oppdatert utgave.

Det er jobbet mye med en enkel måte å presentere ­politikken på. Både for de som raskt vil lære litt om KrF og for de som vil fordype seg i de ulike temaene.

Verktøy i valgkampen Stadig flere leter etter svar og informasjon på Internett.

- Det gjør det enda viktigere å ha gode og oppdaterte nettsider for KrF. I valgkampen blir det nettsidene et viktig verktøy for å at velgerne skal få svar på det de er opptatt av, sier Bernsen.

– Vi er spente på responsen og håper alle blir fornøyde, sier Bernsen.

20

KrF-seieren ble til 700 nye lærerstillinger – Dette er første steg, sier KrFs utdannings­­politiske talsperson Anders Tyvand.

Neste skoleår opprettes 700 nye ­lærerstillinger i over 100 kommuner i 1.– 4. klasse.

En av KrFs hovedprioriteringer under forhandlingene om årets statsbudsjett var satsing på tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet for de yngste.

Dette fikk vi også regjeringspartiene og Venstre med på.

Resultatet er at det bevilges 480 millioner kroner til flere lærere i

1. – 4. trinn til de 100 kommunene som i dag har lavest lærertetthet, sier Tyvand.

Men finnes alle disse lærerne?

– Det kan kanskje virke paradoksalt å ha ambisjoner om å få enda flere ­lærere inn i skolen, når vi står overfor en potensiell lærermangel. Men den største årsaken til lærermangelen, er at altfor mange ­lærere velger å få seg andre jobber utenfor skoleverket.

En av de viktigste å ­ rsakene, er nettopp at de opplever å ikke strekke til, fordi de har for liten tid til elevene. Denne ­satsingen vil gi l­ ærerne mer tid til hver elev, svarer Tyvand.

Midlene skal videreføres i de neste statsbudsjettene, og øremerkes lærer­ stillinger i kommuner med store klasser på de fire laveste årstrinnene.

KrF

i storform

12. februar var det den årlige skidagen på Stortinget, og KrF-erne gjorde en flott innsats.

Primus motor for skidagen i KrFs stortingssekretariat, Solveig Gullteig er strålende fornøyd. Gullteig har vunnet utallige medaljer, og i år ble det ny individuell gullmedalje på ­seniorkonsulenten.

– Jeg er stolt og veldig imponert

21

av alle som deltok, sier hun. – Spesielt flott var det at Knut Arild tok seg tid til å være med.

I kvinneklassen ble det to gjeve medaljer til KrF, da politisk rådgiver Ida Lindtveit tok hjem bronsen.

I stafetten sørget Hans Olav ­Syversen, Ida Lindtveit, Kjell Ingolf Ropstad og Solveig Gullteig for en finfin bronse for KrF.

Det som ikkje skal skje – vald mot barn – Samfunnet har eit ansvar for å beskytta barn som vert utsett for vald heime – det må takast på alvor, seier Olaug V. Bollestad.

TONE MARIT HÅLAND DYRKOLBOTN

GUNNHILD SØRÅS

Mange hugsar nok historia om vetle Betre førebygging Når skaden har skjedd Christoffer som vart mishandla til døden – Barn som opplever vald i heimen har I dag kan foreldre seia nei til at politiet i 2005. Eller 8 år gamle Monika som ein større risiko for å verta utrygge og gjer etterforsking, såkalla dødsstads­ truleg vart kvelt til døde i 2011. Dette er få redusert livskvalitet i vaksen alder, undersøking, i heimen deira etter historier om to barn som vart mishandla seier Olaug V. Bollestad. eit dødsfall på barn med mindre det i eigen heim, med det mest grusame Stortingsrepresentantane rettar er ­mistanke om noko kriminelt. Dei utfallet ein kan tenkja seg som følgje. fokus på god innsats frå fleire delar tre KrF-arane foreslår ei utgreiing av Dei er diverre ikkje åleine. I første av samfunnet. Når rundt 90 % av alle ­moglegheita for at denne dødsstads­ halvdel av 2014 vart det meld nesten barn mellom 1 og 5 år i Noreg går i undersøkinga vert obligatorisk ved 5 tilfelle av vald mot barn til plutseleg og uventa død. politiet – dagleg.

Forslaget har fått brei støtte – Dette er hendingar frå blant anna Barneombodet, Ingen barn skal måtte veksa opp med frykt som ikkje skal skje. Det er Juristforbundet og professor og vald som ein del av kvardagen ­hjarteskjerande, seier i rettsmedisin Torleiv Ole Olaug V. Bollestad.

Rognum.

I januar i år fremja ho – Eg ønskjer inderleg å ­saman med sine KrF-kollegaer på barnehage, bør alle barnehagetilsette ta vare på barn sin rettssikkerheit. ­Stortinget Kjell Ingolf Ropstad og ha ­kompetanse til å oppdaga barn som Ingen barn skal måtte veksa opp med Geir Jørgen Bekkevold eit representant­ treng hjelp. Det same gjeld tilsette ved frykt og vald som ein del av kvardagen, forslag om tiltak for å nedkjempa vald skular og fyrstelinjetenesta i helse­ seier Olaug V. Bollestad alvorleg. mot barn. Der foreslår dei at det må vesenet.

– Vald innanfor heimen sine fire lagast ein forpliktande og heilskapleg – Dette er personar som kjem tett veggar skjer der barnet skal vera trygt, opptrappingsplan som skal redusera på familiar. At dei får kompetanse på og varer ofte over lang tid utan å verta ­omfanget av vald i nære relasjonar. dette gjennom utdanningane sine, samt oppdaga. Slik skal ikkje barn veksa opp, ­Planen skal også sikra at barn og unge moglegheiter for kurs og informasjon avsluttar Bollestad. som vert utsette for vald og overgrep om denne tematikken er viktig, meiner vert tekne godt vare på.

Bollestad.

22

– Vi har feilet ungdommen – For meg er det likegyldig om norske ungdommer er verdens flinkeste i matte, dersom mange av dem lurer på om de orker å stå opp i morgen, sier Emil André Erstad, leder i KrFU. OLGA MARIE BRATHAUG

KrFU-leder Emil André Erstad tok en pause sammen med ungdommer i andre parti og organisasjoner, da Røde Kors Ungdom inviterte til boller, kaffe og pause fra press og stress. Dette var en del av Røde Kors Ungdoms kampanje for å sette fokus på ungdommens psykiske helse.

En undersøkelse i fjor viser at én av fem studenter sliter psykisk. Undersøkelsen Ungdata 2013, gjennomført av NOVA, viser at nesten én av tre unge mellom 13 og 17 år føler seg plaget av mange bekymringer i hverdagen og følelsen av at «alt er et slit».

Psykisk helse har blitt nedprioritert, mener Erstad.

– Vi har ikke gjort jobben som politi­ kere og feilet studentene som samfunn.

Undersøkelsene vitner om at vi som samfunn har sviktet på et nivå som går PISA-undersøkelsene en høy gang. Vi må innrømme at vi har vært altfor sent ute med tiltak, vi har latt ungdommers psykiske helse blitt nedprioritert ikke bare i budsjettene, men også i debatter og hva politikere fokuserer på.

Mer enn resultatfokus – Altfor lenge har fokus kun vært på resultater. Målet er å bli best på alle ­områder. Presset kommer fra alle deler av samfunnet, og løses ikke bare ved noen ekstra milliarder på stats­ budsjettet. Vi må ta et oppgjør med hva som er vårt mål for norske ungdommer, og hvordan vi skal prioritere for å nå dette målet, sier KrFU-lederen.

– For meg er det likegyldig om norske ungdommer er verdens flinkeste i matte, dersom mange av dem lurer på om de orker å stå opp i morgen. For meg er det likegyldig om Norge blir olympiske mestere i idrett, dersom presset på å bli best gjør at ungdommene mister seg selv, motivasjonen og troen på at man er akkurat like mye verdt uavhengig av prestasjoner.

23

Oppgjør med skoledebatten Erstad mener det er viktigere å snakke om hvordan man skal ta vare på ungdom­ men, enn hvordan de tjener samfunnet.

– Dette er ikke tidspunktet for å spille politisk mynt på tekniske detaljer.

Nå er tidspunktet for å ta et oppgjør med den måten norsk skole og norske elever har blitt debattert på som om de var brikker i et puslespill for å styrke landets produktivitet og økonomi i fremtiden, sier han.

Norsk skole må bli mer bevisst på unges psykiske helse, mener Erstad.

– Norsk skole blir ikke best i verden dersom elevene mistrives. Norske elever blir ikke best dersom de hver dag lurer på om de er gode nok, perfekte nok for det norske samfunnet. Ungdommers psykiske helse er grunnlaget for alt det andre. Dersom den nederste rekka ikke står støtt, faller hele korthuset sammen.

Tiltak for bedre psykisk helse KrFU ønsker flere helsesøstre inn i ­skolen og livsmestring som tema i skolen.

– Gjennom noen skoletimer i ­måneden kan elevene få undervisning i tema som angår dem i hverdagen. ­Samtidig har de en arena til å komme med spørsmål og refleksjoner, hvor ikke faglig vurdering står i fokus. Slik kan ungdommen få noen verktøy som de kan bruke når de føler press og stress i hverdagen. Vi må heller ikke glemme de mange tusen som blir mobbet på skolen. Derfor mener KrFU at vi må innføre mobbe­ombud i alle fylker, avslutter lederen.

Vi kan avskaffe vår tids slaveri!

– Vi har muligheten til å få en slutt på dagens slaveri og menneskehandel hvis vi bare prioriterer tid og ressurser på rett måte, sier toppsjef i Hope for Justice Ben Cooley.

ERLEND KJÆRNSRØD

HOPE FOR JUSTICE

FN har anslår at opptil 27 millioner ­mennesker i dag er ofre for vår tids slaveri i form av tvangsarbeid, prosti­ tusjon eller andre former for utnytting.

Det er flere slaver enn på noe tidspunkt tidligere i historien.

– Realiteten er at menneskehandel og trafficking er kriminalitet med lav ­risiko og høy lønnsomhet for bak­ mennene. Altfor få blir stilt for retten

og den potensielle profitten er altfor høy til at menneskehandlerne blir skremt bort, sier Ben Cooley. Han er toppsjef i den britiske organisasjo­ nen Hope for Justice som arbeider med ­mennesker som har blitt ofre for menneske­handel. Den 10. mai kommer han til KrFs landsmøte i Trondheim for å snakke om temaet «Hvordan avskaffe det moderne slaveriet».

24

Helhetlig tilnærming Hope for Justice arbeider med å identifi­ sere og redde ofre for menneskehandel og hjelper dem til å komme i gang med et nytt liv etter en tilværelse med ufri­ het, tvang og overgrep. I tillegg driver organisasjonen påvirkningsarbeid og kompetansebygging. Ben Cooley trekker frem flere tiltak som må til for å redusere omfanget av dagens slaveri.

– Vi trenger for det første et r­ obust system for å identifisere ofre og menneskehandlere. Deretter må vi ha et tilbud for å ta vare på ofrene lenge nok og bra nok til at de også kan vitne i langvarige rettssaker, og så må det være straffeopplegg der menneskehandlerne fratas alt det de har tjent på kriminalite­ ten sin. Uten at alt dette er på plass vil vi slite med virkelig å få bukt med ­menneskehandel, utdyper han.

– Men la det være sagt at alle disse grepene er mulige å få til, og at innenfor vår egen rekkevidde har vi også slutten på vår tids slaveri! Vi er bare nødt til å dedikere tiden og ressursene våre for å få det til, sier Cooley.

Vi har et ansvar Trafficking er et globalt problem, og også i et rikt land som Norge er det mennesker som er utsatt for utnytting i tvangsarbeid eller prostitusjon. Her er det betydelig profitt å hente ut for ­bakmenn som driver med menneske­ handel.

– Hva er vårt ansvar når det gjelder denne kriminaliteten? Vi kan øke opp­ merksomheten rundt menneskehandel slik at flere blir i stand til å oppdage ofre.

I tillegg kan vi støtte opp politisk om beskyttelse for ofre og ansvarlighet for gjerningsmennene, og vi kan gi ­økonomisk støtte til sivilsamfunnsorga­ nisasjoner som arbeider med tidligere ofre for menneskehandel, sier Ben Cooley.

– Om ikke annet må vi inspirere en generasjon i Norge til å forstå at denne kriminaliteten skjer i ditt eget land, og at vi har et ansvar for å reagere!

Til kamp mot

menneskehandel – Få ting er en så direkte krenkelse av menneskeverdet som kjøp og salg av mennesker. Det er flere slaver i verden i dag enn på 1800-tallet, og mange av disse befinner seg også i Norge, sier nestleder i justiskomiteen på Stortinget Kjell Ingolf Ropstad.

ERLEND KJÆRNSRØD

KRF

– Menneskehandel er nå den nest på saker der man kan mistenke at barn på 1800-tallet, og det må skapes økt ­største illegale industrien i verden. blir utnyttet. I en rapport fra 2012 kom bevissthet rundt hvorfor det er viktig Vår tids slaveri er blitt større enn det frem at 81 prosent av de ansatte i å bekjempe utnytting og overgrep. narkotikahandelen. En brukerdose med barnevernet ikke kjenner til rutiner for Dedikerte politigrupper heroin kan du bare selge én gang, men hvordan de kan identifisere barn som er Kjell Ingolf Ropstad har vært opptatt av et menneske kan selges igjen og igjen og ofre for menneskehandel. Dette følges kampen mot vår tids slaveri i mange år. igjen, sier KrFs justispolitiske talsmann også opp i KrF-forslaget.

I fjorårets budsjettforlik med Venstre og Kjell Ingolf Ropstad. Han vil denne våren – Vi mener det er veldig viktig at regjeringspartiene fikk KrF gjennomslag fremme et forslag i Stortinget om en alle relevante yrkesgrupper får kompe­ for å etablere egne spesialgrupper i rekke konkrete tiltak for å bekjempe vår tanse til å kunne identifisere ofre for ­politiet i de største byene med både tids slaveri. etterforskere og jurister som skal – Jeg tror også det er viktig at etterforske menneskehandelsaker. vi bruker betegnelser som «vår tids Det må skapes økt bevissthet rundt Dette er en viktig seier for KrF, me­ slaveri». Ordet «slaveri» bidrar til hvorfor det er viktig å bekjempe ner KrFs mann i justis­komiteen. å sette fokus på den grove – I Bergen har de hatt en egen utnytting og overgrep utnyttelsen av mennesker som spesialgruppe som har jobbet faktisk skjer, enten det er i form av med dette, og det har gitt klare tvangsarbeid, prostitusjon, tvang resultater. Halvparten av alle mennes­ til tyverier eller andre ting. menneske­handel. Dette må gjelde både kehandelsdommene i Norge er saker fra tollere, politiet, barnevernsansatte, Behov for kunnskap Bergen. Nå får vi på plass egne politig­ ­ansatte på asylmottak, helsepersonell Menneskehandel var også tema på KrFs rupper også i andre byer som skal etter­ og flere andre, sier Kjell Ingolf Ropstad. landskonferanse i januar. Daværende forske menneskehandelssaker, og det er – Det er også behov for økt under­ politiadvokat Rudolf Christoffersen trakk visning om vår tids slaveri i skolen. utrolig viktig for å hindre at mennesker blant annet frem hvor viktig det er at blir brukt som en handelsvare, Barn og unge må få kjennskap til at politi og barnevern er oppmerksomme forklarer Ropstad. slaveriet ikke er noe som ble avskaffet

25

Kvinnefokus på FN-konferanse – Likestilling er ikke bare et spørsmål for norske kvinner.

Likeverd mellom kvinner og menn er i høyeste grad en global utfordring, sier leder i KrF Kvinner Mariam Rapp etter årets kvinnekonferanse i FN. ÅSE WISLØFF NILSSEN

MONA HØVSET

5 utsendinger fra KrF Kvinner deltok i mars på den årlige sesjonen til FNs kvinnekommisjon i New York. Årets ­konferanse markerte at det er 20 år siden den såkalte Beijing-­erklæringen med tilhørende handlingsplan ble vedtatt.

– 189 land undertegnet i 1995 denne erklæringen som fortsatt er verdens mest omfattende dokument om kvinners rettigheter og skulle gi alle kvinner de rettighetene de hadde krav på – dette var et gjennombrudd! forklarer Mariam Rapp. Hun sier at mye har skjedd, men

ennå er det ingen land som har klart å oppfylle de gamle ambisjonene, heller ikke Norge.

Direktøren for FN-organisasjonen UN Women uttalte på konferansen at dersom utviklingen fortsetter i det ­nåværende tempoet vil det ta 50 år før vi har likestilling i parlamentene og 80 år før kvinner har de samme mulig­heter som menn til å delta i det ­økonomiske liv.

– Kjønnsblindhet gjør at kvinner ikke får den hjelpen man trenger, mener Bente Groven-Syversen, som er sentralstyremedlem i KrF Kvinner.

Tydelig FN-fokus FNs generalsekretær Ban-Ki Moon har hatt likestilling mellom kjønnene som et hovedfokus og har sørget for at det nå er høyest andel kvinnelige ledere i organi­ sasjonens historie. I sin tale fremhevet han viktigheten av dette for den videre utviklingen i verden. Andre sentrale temaer på den store konferansen var hvordan likestilling er grunnleggende for økonomisk utvikling i verden, fjerning av lovmessige hindringer, frihet fra vold, lik rett til utdanning og tilgang til arbeid, politisk deltagelse og hvorfor menn trenger likestilling.

26

Det globale fokuset er sentralt for KrF Kvinner, forklarer sentralstyre­ medlem Reidun Vigestad Berge.

– Solidaritet med kvinner i den tredje verden står sentralt i vårt e ­ ngasjement, sier hun.

– Likestilling handler først og fremst om likeverd og rettferdighet.

Kvinner og menn skal ha samme mulig­ heter til å delta i arbeidslivet, politikken, sivilsamfunnet og i familien, mener Mariam Rapp.

Menn må med KrFs stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold deltok også på konferansen.

– Det å ha vært på FNs kvinne­ kommisjon gir innblikk i mangfoldet i likestillingsutfordringene, sier han og understreker at også menn må med i likestillingsarbeidet. Her får han støtte fra KrF Kvinner.

– For å oppnå reell likestilling, må også mennenes engasjere seg i like­ stilling, sier 1. nestleder i KrF Kvinner Marita Moltu, og fylkesleder i Møre og Romsdal KrF Kvinner Marit Heggen ­Stokke følger opp: – Menn taper på manglende ­likestilling når det gjelder å involvere seg i omsorgen for barna, sier hun.

Med makt til å endre – kryss en kvinne?

En annen KrF-er som var til stede ved FNs kvinnekommisjon, var sentralstyremedlem Hilde Ekeberg. Ekeberg representerte FOKUS, forum for kvinner og utviklingsspørsmål, der KrF Kvinner er medlemsorganisasjon.

HILDE EKEBERG

PRIVAT

Møter mellom dem som skaper endringer fra grasrota og dem som har makt til endre i stor skala er nødvendig. Ved FNs kvinnekommisjon møttes offisielle dele­ gasjoner fra alle FNs medlemsland og ca. 9000 representanter for sivilt ­samfunn verden over.

I delegasjonen fra FOKUS hadde vi med oss representanter for noen av våre partnere, og gledelig nok tok statsråd Solveig Horne seg tid til å møte dem.

Hun fikk høre Loyce fortelle om miljø- og klimaarbeidet organisasjonen Envirocare driver i Tanzania. Irene fortalte om sin organisasjon bestående av kvinnelige jurister som både hjelper enkelt­kvinner med å fremme sine saker men som også forsøker å påvirke myndighetene i ­Uganda. Til slutt fortalte Evelyn hvordan det er å kjempe for kvinners reproduk­ tive helse og seksuelle rettigheter i likestilling, utdanning og familie ifølge føres. I India er det gjort et studie på Guatemala.

UN Women. antallet vannprosjekter finansiert av Den jobben disse damene gjør er Men har det noe å si om kvinnene lokale myndigheter. De fant at antallet ikke gratis. Statsråd Horne har makt og er der? Der det finnes mest kvinner i prosjekter var 62 % høyere der kvinner mulighet til å kjempe Loyces, Irenes og styrende organer er det ofte lav grad av satt i ledende posisjoner enn der menn Evelyns kamper på et høyere poli­ korrupsjon. UN Women mener at man styrte. Generelt sett ser man at jo flere tisk nivå og er en del av et kvinner som styrer jo større regjeringskollegium som kan er finansieringen av sekto­ Der det finnes mest kvinner i styrende organer rer som utdanning og helse. bevilge pengene som trengs for å gjøre grasrotjobben.

I Norge har man funnet en er det ofte lav grad av korrupsjon Kvinner i maktposisjoner sammenheng mellom barne­ som den Solveig Horne har er hagedekning og antall kvinner ikke vanlig i verden. Per januar ikke kan konkludere med at kvinner er i kommunestyrene.

2015 finnes det bare 14 kvinnelige mindre korrupte, men det de kan fastslå Til høsten er det kommunevalg. regjeringsledere i verden. Så vår egen lave korrupsjonsnivåer gjør at kvinner Hvis du er opptatt av helse, utdanning Erna Solberg tilhører en eksklusiv klubb. slipper lettere til. Kvinner i politikken er og barnehagedekning så burde du 17 % av verdens regjeringsmedlemmer rett og slett et sunnhetstegn! ­kanskje rett og slett krysse en kvinne var kvinner per januar 2014, og de fleste Enda viktigere er det at kvinners når du legger KrFs liste i urna? av dem ledet ”myke” departementer som deltakelse også påvirker politikken som

27

KrF, Venstre og regjeringen ble enige om mange tiltak i statsbudsjettforliket i fjor.

Knut Arild Hareide og de andre partilederne presenterer enigheten om nye klimamål sammen med miljøvernminister Tine Sundtoft.

Enighet om 40 % klimakutt Et ambisiøst mål, sier Knut Arild Hareide om klimaenigheten.

– Men det må være mer enn et mål. Vi må starte omstillingen mot et grønt skifte.

MONA HØVSET

DAG ANDREAS FEDØY

Det var i februar at KrF ble enig med Venstre og regjeringen om å kutte ­klimautslippene i Norge med minst 40 % frem til 2030. Dermed øker Norge ambisjonsnivået mot 2020, da målet var 30 % reduksjon.

– Global oppvarming truer livsgrunn­ laget for barna våre. Klimautslippene må ned og Norge må gå foran og vise at det er mulig å kutte betydelig i egne utslipp gjennom konkrete tiltak hjemme.

Vi skal ta vår del av ansvaret gjennom et nasjonalt kuttmål, understreker KrFs partileder Knut Arild Hareide.

En utslippsreduksjon på 40 % i 2030 er i tråd med en utslippsbane for togradersmålet og anbefalinger fra FNs klimapanel.

– Innen utgangen av mars sender vi inn klimamål for 2030 til FN, som et ledd i forhandlingene om en ny klimaavtale.

Klimamålet vil være Norges internasjo­ nale klimaforpliktelse.

Hareide forklarer at et kutt på 40 % er minst like ambisiøst for Norge som for EU, og vil være mer krevende for oss.

Mens EU har redusert sine utslipp siden 1990, har Norge økt.

– Vår sterke befolkningsvekst har blant annet bidratt til dette. Prosentvis må vi derfor kutte mer fra dagens nivå enn det EU må.

Nasjonalt kuttmål – Norge skal ta sin del av ansvaret og bidra til utslippskutt. Vi kommer til å få et nasjonalt kuttmål. Målet vil gjelde ikke-kvotepliktig sektor, det vil si om­ råder som transport, bygg og jordbruk, utdyper Hareide.

Det startes nå en dialog med EU om samarbeid om utslippskutt. Ønsket er en avtale om felles oppfyllelse av kutt­forpliktelse, men uten at Norge mister sin egen stemme på klimaområ­ det. ­Norge og EU har felles interesser

28

både i den regionale og globale klima­ politikken, felles virkemidler og sam­ arbeider tett i klimaforhandlingene.

– Island har allerede en lignende avtale. Ved å gå sammen med EU, vil vi bli del av en felles europeisk om­stillingsprosess mot et lavutslipps­ samfunn. Det legger til rette for kost­ nadseffektiv gjennomføring av kuttene, sier Knut Arild Hareide.

Han forklarer at en avtale med EU vil innebære at Norge ikke kjøper FN-kvoter for å oppfylle klimamålet. ­Norge skal derimot fortsatt gi om­ fattende bidrag til reduserte utslipp i utviklingsland blant annet gjennom bistandspolitikken, skogsatsingen og Det grønne klimafondet.

– Dersom Norge ikke oppnår en ­avtale med EU, vil målet om minst 40 % reduserte utslipp stå ved lag, påpeker Hareide.

Forventer støtte mot tiggeforbud – Jeg håper vi denne våren får støtte til å oppheve muligheten for kommunale tiggeforbud, sier KrFs nestleder Dagrun Eriksen.

ERLEND KJÆRNSRØD

GUNNHILD SØRÅS

Det vakte oppmerksomhet da Senter­ partiet i 2014 støttet H-Frp-regjeringens forslag om å gi kommunene mulighet til å forby tigging lokalt. Da ble det samtidig avtalt at det skulle innføres et nasjonalt tiggeforbud i 2015. I februar snudde Senterpartiet i saken og trakk sin støtte til et nasjonalt forbud, slik at det nå ikke lenger er flertall for dette i Stortinget.

– Det er veldig bra at ­Senterpartiet tok til fornuften og til slutt avviste for­ slaget om et nasjonalt tiggeforbud. Det skal de ha ros for, sier Dagrun Eriksen.

– Det er bra at politikere kan lytte til innspill og korrigere kursen når de innser

På oppdrag i Tadsjikistan

at den er feil. Men KrF mener det er ­viktig at de også nå tar konsekvensene av sin egen argumentasjon. Da bør Sp også stemme for å fjerne kommunale forbud mot tigging.

Som en respons på Sps ­snuoperasjon har KrF fremmet et forslag i S ­ tortinget om å oppheve muligheten for ­kommunale tiggeforbud.

– Jeg synes saken utfordrer ­menneskeverdet i landet vårt.

Tigging løser ikke utfordringen for et menneske, men det utfordrer vår med­ menneskelighet. ­Senterpartiets egen Per Olaf L ­ undteigen sa til VG i februar at

«Det gikk opp for folk at dette var grunn­ leggende feil i forhold til våre verdier».

Hvis det var grunnleggende feil med et nasjonalt forbud, klarer jeg ikke å forstå at det ikke blir like grunnleggende feil med et kommunalt forbud, sier Dagrun Eriksen.

– Kriminalitet, som tyverier og ­utnytting av mennesker, må det slås hardt ned på, men det kan vi gjøre uten et tiggeforbud. Vi vil opprettholde muligheten for blant annet meldeplikt for tiggere, men vi løser ikke et sosialt problem ved å forby folk å be om penger, avslutter KrFs nestleder.

Ved parlamentsvalget i Tadsjikistan i mars hadde KrFs Geir Jørgen Bekkevold oppdraget med å lede en delegasjon med 50 europeiske parlamentari­ kere og valgobservatører fra OSSE ­(Organisasjonen for Sikkerhet og ­Samarbeid i Europa).

– Tadsjikistan har, som alle andre medlemsland i OSSE, sluttet seg til prinsippene for frie og rettferdige valg.

Samtidig er det et land med mye fattig­ dom og korrupsjon. Da er det viktig å ha noen til stede som kan påpeke svakheter ved valget, sier Bekkevold og legger til at dette ikke handler om at «vestlig land kommer og belærer andre».

Han har nemlig tidligere også vært ­valg­observatør i for eksempel USA.

– Vi så flere ting vi påpekte i vår r­ apport. Blant annet ble det ført en svært negativ kampanje fra myndig­ hetene mot et viktig opposisjonsparti, noe som gjorde at de ikke engang kom inn i parlamentet. Det var også en del valgtekniske ting, blant annet flere tilfeller av at enkeltpersoner kom med flere pass og stemte på vegne av personer som ikke var til stede, forteller Bekkevold.

– Det er et viktig oppdrag å hjelpe til med å forbedre de demokratiske ordningene i andre land. I tillegg var det veldig spennende å få lede delegasjonen og få innblikk i mange av prosessene både i forkant og underveis.

29

Vellykket verve­aksjon ga 1030 nye medlemmer i 2014 I høst engasjerte mange KrF-ere seg med å verve nye medlemmer til KrF. Dette var den mest vellykkede aksjonen vi har hatt på flere år, og vi spør ansvarlig for aksjonen, Olav Eggebø Aanonsen: Hva gjorde vi bedre denne gang?

HILDEGUNN BERNSEN

ROGALAND KRF

– Medlemsverveaksjoner virker, sier Olav som en konklusjon på fjorårets aksjon som samlet 616 nye medlem­ mer til ­partiet i aksjonsperioden. Disse ble vervet av 230 ververe. – Nasjonale verveaksjoner er med på å gi lokallagene det ekstra puffet som trengs for å verve medlemmer. Dette gav partiet totalt 1030 nye medlemmer i 2014.

Verveaksjonen startet på KrFs ­bursdag 4. september og varte ut ­november. – Mye av suksessen ved verve­aksjonen ligger i at vi fikk ut ­informasjon om aksjonen tidlig, og ­gjennom hele høsten klarte vi å holde trykket oppe ved å jevnlig sende ut informasjon om både status og tips til verving, forteller Olav, som til daglig er fylkessekretær for Rogaland KrF. Takker alle som deltok Olav er imponert over m ­ edlemmene.

– Medlemmene våre er en ressurs for partiet. Uten dem og uten deres ­engasjement for å verve nye medlem­ mer, hadde vi ikke nådd målet vårt, så tusen takk til alle som deltok, sier Olav.

Olav mener medlemsverving i

mellomvalgår er bra. – På den måten kan lokallagene bruke verveaksjonen til å spørre potensielle listekandidater ved kommende valg om de vil bli medlem­ mer, sier han.

Potensial til å engasjere flere Men Olav mener vi har potensialet til å få enda flere til å engasjere seg.

– Det var mange som engasjerte seg i å verve medlemmer, men jeg tror vi kunne fått med oss enda flere, sier Olav.

Vi gratulerer også Gjesdal KrF, som er det lokallaget som vervet flest antall medlemmer.

David Pletten Aasgard David Pletten Aasgard var den ­ nkeltpersonen som vervet flest medlem­ e mer – hele 38 stykker – og vant en tur til Oslo for to, med omvisning på Stortinget og lunsj med partilederen. Vi gratulerer!

Arne Flatland fra Sogndal var en av ververne og den heldige vinner av en elektrisk sykkel. Alle ververne var med i trekningen av denne flotte premien.

30

Og Sunndal KrF som fikk flest prosentvis antall nye medlemmer.

HVA HAR SKJEDD SIDEN SIST,

KNUT VOLLEBÆK? Da Knut Vollebæk var ti år, skrev han brev til allviteren Peter Penn i ukebladet Hjemmet, med spørsmål om hva man skulle gjøre for å bli ambassadør. Det ble han også, og da Kjell Magne Bondevik dannet sin første regjering i 1997, ble Knut Vollebæk utnevnt til utenriksminister. Han var høyt respektert og godt likt av både politiske medspillere og motstandere, men hva har han gjort siden sentrumsregjeringen gikk av i 2000?

ERLEND KJÆRNSRØD

UNIVERSITETET I OSLO

­ mbassadør i Washington DC og var der frem til 2007. a Da ble jeg valgt til OSSEs høykommissær for nasjonale ­minoriteter. Jeg hadde kontor i Haag, men arbeidet i m ­ ange av OSSEs 57 d ­ eltakerland. Etter perioden som h ­ øy­kommissær kom jeg t­ ilbake til Norge høsten 2013. Nå leder jeg et regjerings­oppnevnt utvalg som gransker historien og ­situasjonen til norske tatere/romanifolk.

Hva husker du best fra din tid i politikken?

Jeg hadde en kort politisk karriere, men vil fremheve to ting som jeg spesielt husker. Det ene er opplevelsen av t­ ilhørighet.

Det var flott å kunne være med i et fellesskap med andre ­mennesker som var engasjert i å gjøre Norge til et bedre ­samfunn. Det andre er krigen i Kosovo. Som norsk utenriks­ minister og som OSSE-leder måtte jeg i 1999 være med på å ta beslutning om å gå til militær aksjon i Kosovo fordi Milosevic forsøkte seg på en etnisk rensing av Kosovo-albanere. Det var en tung og vanskelig avgjørelse, men som dessverre var uunngåelig.

Hva er det som har inspirert deg til å gjøre de ­yrkesvalgene du har gjort?

Egentlig har jeg vel bare gjort ett yrkesvalg, og det var å søke aspirantkurset i UD i 1973. Min interesse for internasjonal politikk tror jeg delvis kommer fra de mange misjonærene som bodde hjemme hos oss da jeg var barn. De viste meg en spennende verden og et engasjement for å hjelpe mennesker og gjøre verden bedre.

Hva er det viktigste du lærte i løpet av disse årene, og har du hatt bruk for dette senere?

Jeg har nok alltid ment at teamwork er viktig. Men som politiker med regjeringsansvar opplevde jeg hvor viktig lagarbeid er og hvor mye man kan vinne på et godt samarbeid med med­ arbeidere. Det jeg kanskje har hatt aller mest bruk for, er det omfattende internasjonale nettverket jeg bygget opp og som jeg har hatt mye glede av i mitt senere arbeid.

Hvis du var statsminister for en dag, hva ville du ha gjort først?

Jeg ønsker ikke å være statsminister for en dag. Jeg ville ikke kunne sette meg godt nok inn i sakene til å ta en fornuftig avgjørelse i løpet av en dag.

Ser du annerledes på politikk i dag enn da du begynte i KrF?

Jeg tror ikke jeg ser så annerledes på politikk, men jeg har fått bekreftet at det er viktig å engasjere seg i politikk og at man kan oppnå resultater selv gjennom et relativt lite parti som KrF, hvis man gjør et godt håndverk og evner å bygge allianser.

Hva gjør du om 10 år?

I min alder legger man ikke så mange planer for fremtiden.

Men jeg håper at jeg om 10 år fortsatt kan gjøre litt nytte for meg på ulike felt både i Norge og internasjonalt.

Og så gleder jeg meg til å være en aktiv farfar.

Hva har du gjort «siden sist», og hva gjør du nå?

Etter at jeg gikk av som utenriksminister, ble jeg Norges

31

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

VERV EN VENN

HVA SKJER? MAI

8. – 10. Landsmøte, Trondheim 19. Kontaktmøte med miljø­ organisasjonene 30. – 31. Sentralstyrekonferanse

Kjenner du noen som tenker som deg?

Spør om de også vil være medlem i KrF!

JUNI

6. Standsaksjon

Hvordan melde seg inn:

Pris for medlemskap:

Nettside: SMS:

www.krf.no/bli-medlem

• Ordinære medlemmer kr 275

Send kodeord KrF og e-postadresse til 26112

• Pensjonister (alle over 67 år) kr 225

Post:

Send personopplysninger til fylkeskontoret eller til landskontoret

E-post:

krf@krf.no

• KrFU-medlemmer kr 100

AUGUST

12. – 18. Arendalsuka 14. Sentralstyremøte 15. Valgkampåpning, Bergen

Husk

juniaksjonen!

Skann QR-koden med din smarttelefon og meld deg inn

I år er det lokalvalg, og KrF ­tjuvstarter valgkampen med en nasjonal standsaksjon lørdag 6. juni.

E N G AV E ? støtter V IL D U G I rne som også for alle KrF-e kler,

rike on kknemlige Vi er svært ta ikke så mange løp. je sk n ka ar h i be k. V m gir mindre oss ­økonomis aste givere so of tr e er fl o st din: men de obiltelefonen

med m ed gjøre det kan til og m du og , 0 og 300. gi å 20 kelt pene 100, gjøre det en mellom belø lg Ve Vi ønsker å .

77 23 p til d KrF + belø Send kodeor

r din gave!

Tusen takk fo

32

7

OS

0

facebook.com/knutarildhareide

Ø M E RK E T ILJ

4

4

M

Følg Knut Arild Hareide på Facebook

LO - 241 3

Mer info kommer til våre tillits­valgte etter hvert, men sett av datoen ­allerede nå hvis du kunne tenke deg å gjøre en innsats for KrF denne dagen!