Idé 2 2014

MEDLEMSMAGASIN FOR KRISTELIG FOLKEPARTI

02/2014

GEIR S. TOSKEDAL:

Raus på de rette plassene Våg å tenke nytt! Samvittighetsfriheten ivaretas

REDAKTØREN HAR ORDET: MONA HØVSET

Samarbeid på godt og vondt Etter åtte år i ørkenen med rødgrønn flertallsregjering har KrF igjen nasjonal innflytelse. Vår størrelse til tross – KrFs 10 representanter på Stortinget klarer å få betydelig gjennomslag. Før Stortinget gikk fra hverandre 20. juni, fikk KrF full tilslutning for å oppheve foreldelsesfristen i saker om drap, incest og seksuelle overgrep. I budsjettforliket med regjeringen fikk vi Norge til å ta imot flere syriske flyktninger og gi bistand til Syrias naboland, som opplever en enorm

tilstrømning av flyktninger. I revidert nasjonalbudsjett (RNB), der det egentlig ikke var mye penger å flytte på, klarte KrF å få på plass 175 millioner til barnehager, samt midler til flere gang- og sykkelstier og til kollektivtransport. Vi har sikret samvittighetsfriheten til leger som ikke vil henvise til abort. Dette er bare noen av sakene der vi i KrF kan glede oss over å ha fått gjennomslag for vår politikk. Det betyr ikke at alt blir som KrF vil. I RNB ville regjeringen bruke 100 millioner på å bytte tobakkskvota på taxfree med to flasker vin. Det er skadelig og dårlig forvaltning. Men selv om KrF sier nei, får de flertall med Venstre. Det er også liten tvil om at denne regjeringens landbrukspolitikk

er en ganske annen enn vår. Likevel valgte KrF å ta ansvar og inngikk en avtale om jordbruksoppgjøret som sikrer fortsatt mangfold av små og store bruk, og økt ramme for bøndene. Uten oss hadde det oppgjøret sett ganske annerledes ut. Et samarbeid med regjeringen og Venstre er med andre ord både på godt og vondt. Det handler om å gi og ta. Selv om det noen ganger kan være smertefullt å gi oss på saker vi er uenige i, er det nødvendig for at vi skal kunne vinne seiere i andre saker. Mange forventer mye av KrF og setter sin lit til at vi skal ordne opp i den ene saken etter den andre. Tenk om alle som setter sin lit til oss faktisk hadde stemt på oss! Om et drøyt år får de en ny sjanse.

INNHOLD:

Samvittighetsfriheten ivaretas

- Vi har funnet en enda bedre løsning for å ivareta samvittighetsfriheten for fastleger i liv-og-død-spørsmål, sier KrF-leder Knut Arild Hareide. Den nye avtalen med regjeringen sikrer at fastleger som ikke ønsker å henvise til abort, kan fortsette i jobben.

Raus på de rette plassene

Våg å tenke nytt og ta en sjanse!

Han har vært rektor på kulturskole, men trives med «knusktørre» politiske saker i kommunalkomiteen. Han er faglig dyktig og skaper god stemning rundt seg. Men han ligger unna wienerbrødene i stortingsrestauranten. I dette nummeret av Idé blir vi bedre kjent med stortingsrepresentant Geir Toskedal fra Rogaland.

- Den største feilen vi gjør i nominasjonsarbeidet at vi er litt redde for å spørre og for å tenke nytt, sier sentralstyremedlemmene Hilde Ekeberg og Elisabeth Løland. De forteller om sine erfaringer med å være kvinne og ny i politikken. Valgerd, Dagrun og Mariam gir dessuten gode rekrutterings-råd til både nye og erfarne KrF-ere.

Les mer på side 4

Les mer på side 6

Les mer på side 10

SIDE 3

Hilsen fra generalsekretæren Min første jobb: Anders Tyvand

SIDE 16 Sommer og sol

SIDE 24 Makten ligger i Stortinget – heldigvis

SIDE 17 Tid for å diskutere ideologi

SIDE 25 Presser på for kvinnehelseplan

SIDE 8

Tiltak som redder liv

SIDE 18 Kan ikke forby et rop om hjelp

SIDE 26 Slipper ikke unna straff

SIDE 9

Hoppet i vannet for Syria

SIDE 19 Vil ha tidlig innsats i skolen

SIDE 27 Jubilanten: Karl Johan Hallaråker

SIDE 20 KrFs fylkesledere

SIDE 28 Menneskerettigheter inn i Grunnloven

SIDE 22 Dagrun Eriksen i Arkivet

SIDE 30 Hva har skjedd siden sist, Wegger Strømmen?

SIDE 14 Kenyanske ungdomspolitikere studerer norsk demokrati SIDE 15 Kastet ut av Hviterussland

Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Julie Floberg, Erlend Kjærnsrød og Mona Høvset Foto forside: Mona Høvset Design: Susann Johansen (straydog.no) Tips: Send dine tips til ide@krf.no eller ring 23 10 28 00 Annonser: Kontakt Mona Høvset Tlf 982 87 021 eller e-post til ide@krf.no Trykk: Grøset AS Opplag: 25 200 Utgiver: Kristelig Folkeparti Utgitt med støtte fra Norad

2

GENERALSEKRETÆR KNUT H. JAHR

KrF på agendaen Jeg regner med at du de siste månedene har merket deg at KrF både er i mediebildet og er med på å sette den politiske dagsordenen. Dette er spennende, men også krevende. Ikke minst har saken om hvorvidt fastleger skal ha en reservasjonsmulighet preget nyhetsbildet. Denne saken dreier seg om hva et samfunn kan pålegge en yrkesutøver av oppgaver som strider mot samvittigheten til den enkelte. Det kommer flere saker framover som vil utfordre denne friheten. Etter hvert som de medisinske mulighetene blir flere, vil den enkelte oftere og oftere stå overfor etiske og samvittighetsmessige dilemmaer. Nå tror jeg, takket være KrF, at sluttresultatet kan bli bra, men det gjenstår å se hvordan regjeringen evner å lage en lov som tar hensyn til samvittighetsfriheten. Hva er viktig for deg? Arbeidet med å lage lokale politisk programmer er i gang i KrFs lokal- og

fylkeslag i forkant av valget i 2015. Under årets juniaksjon, hvor mange lokallag hadde stand, ble det delt ut en brosjyre som spør: «Hva er viktig for deg? – Hvordan ser din drømmekommune ut?» Som KrF-medlem kan du påvirke programmet i din kommune og ditt fylke, og du kan stille dette spørsmålet til din omgangskrets. Innspillene vil bli tatt med i programarbeidet, og dermed kan du være med å prege KrFs politiske program i ditt lokalmiljø de neste fire årene. Glem heller ikke å spørre dine venner og kjente om de kan tenke seg å stå på KrFs liste ved neste valg. Mange er politisk aktive nettopp fordi noen spurte dem om å stå på valglista. Vi går inn i en spennende høst, hvor det kan garanteres at KrF skal synes og markere vår gode politikk. Det er nok å nevne en verdig eldreomsorg, trygge oppvekstvilkår for barn og unge, gode vilkår for frivillige organisasjoner og et samfunn som tar hensyn til dem som faller utenfor.

God sommer! Jeg ønsker dere alle en god sommer, og oppfordrer samtidig til at du husker på dem som opplever at ferietiden er vanskelig. Midt i velstanden finnes det i alle lokalsamfunn mennesker som er ensomme, barn som av økonomiske årsaker ikke kan reise på ferie, mennesker som sliter med rus og som opplever alvorlig sykdom. Børudfamilien synger i en av sine sanger: They don’t care how much you know, but want to know how much you care. Det er vel også det politikk dypest sett handler om; å bry seg om andre mennesker – og å ha et hjerte for dem som faller utenfor og som trenger at noen bryr seg. Vi som er velsignet kan være en velsignelse! Det er et stort privilegium – og et ansvar.

Min første jobb Anders Tyvand Stortingsrepresentant for Vestfold

Hva var din første jobb? Jeg hadde sommerjobb hos morfaren min fra jeg var ganske liten. Han hadde et småbruk og drev med både jordbær, tomater, agurker, purre og kål. Jeg både plukket og solgte jordbær, og gikk på dørene i nabolaget og solgte grønnsaker. Har du fått bruk for noe du lærte i denne jobben senere? Jeg tror at jeg først og fremst lærte verdien av å jobbe. Morfaren min

3

forventet at vi trådte til, og belønnet oss deretter. I tillegg lærte jeg nok litt om både salg og service som har kommet godt med senere. Hvis du ikke hadde jobbet med politikk i dag, hva ville du gjort? Jeg har tidligere jobbet både som journalist og kommunikasjonsrådgiver, og frem til i høst jobbet jeg i PR-bransjen. Jeg trivdes godt med det, og ville nok fortsatt å jobbe med kommunikasjon i en eller annen form.

FASTLEGERS RESERVASJONSMULIGHET

Samvittighetsfriheten ivaretas – Reservasjonsmulighet var en praktisk løsning for å sikre fastlegers samvittighetsfrihet. Å fjerne henvisningsplikten er en enda bedre løsning, mener partileder Knut Arild Hareide. JULIE KRISTINE FLOBERG

JULIE KRISTINE FLOBERG/MONA HØVSET

Det skapte debatt da KrF i samarbeidsavtalen med Høyre og Frp i fjor fikk gjennomslag for å gi fastleger reservasjonsmulighet i spørsmål om liv og død. Slik ville KrF sikre at fastleger som ikke ønsket å henvise til abort, kunne fortsette som fastleger. Nå fjernes i stedet henvisningskravet, slik at ingen fastleger heretter behøver å henvise til abort. - Jeg mener vi har lyktes med å finne en løsning som er bedre for samvittighetsfriheten, og samtidig ivaretar kvinners rettigheter etter det lovverket vi har i dag, sier KrF-leder Knut Arild Hareide. Han sier at saken om reservasjonsmulighet for fastleger har vært krevende. - Debatten har vakt sterke følelser og det blir fort skyttergraver. Vi har vært opptatt av å skille mellom abortdebatten og reservasjonssaken. Her blandes ofte kortene. Det er riktig at KrF ønsker å erstatte dagens abortlov med en lov som gir rettsvern for ufødt liv. Det står vi fast på. Men denne saken handler om samvittighetsfrihet, ikke om abortlov-

givningen. Det handler om å respektere et mindretall av fastleger, som ser det å skulle henvise til abort som problematisk, forteller han. En bedre løsning Hareide mener løsningen som KrF og regjeringen har kommet frem til er enda bedre enn reservasjonsmuligheten. - Reservasjonsmuligheten ville gjort at fastleger som ønsket å reservere seg ikke ville kunne jobbe i små kommuner der det bare er én lege. Nå vil alle leger som ikke vil henvise til abort kunne jobbe som fastleger i både små og store kommuner. Med reservasjon ville det også bli laget lister over hvem som har reservert seg og ikke. Denne løsningen gjør at det ikke blir noen slike lister, forklarer KrF-lederen. - Høringsutkastet fra ministeren la dessuten opp til kommunale retningslinjer, mens vi nå får en nasjonal ordning, slik KrF har ønsket hele veien. Menneskerettigheter som samvittighetsfrihet

4

bør ikke avgjøres ulikt fra kommune til kommune. For KrF har det også vært viktig å få til en robust løsning, som vil kunne overleve skiftende politiske flertall. Det tror jeg denne løsningen vil gjøre. Handler om samvittighetsfrihet For KrF var aldri reservasjon i seg selv det viktigste. Poenget var å ivareta samvittighetsfriheten. – KrF mener samvittighetsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, som også må gjelde fastlegene, i et liberalt demokrati. Vi blir et fattig samfunn hvis det ikke er rom for ulike syn i spørsmål som handler om liv og død. Vern om mindretallet og annerledestenkende er en viktig verdi i et demokratisk samfunn som Norge, mener Hareide, som understreker at samvittighetsfriheten er også forankret i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

Knut Arild Hareide og helseminister Bent Høie presenterte et alternativ til å gi leger reservasjonsmulighet, nemlig å fjerne henvisningsplikten til abort. Nå er forslaget ute på høring.

ingen kvinner møte leger som tar det som for eksempel eventuelle krav Fortsatt veiledning som en selvfølge at de skal ta abort. om aktiv dødshjelp. Derfor trenger vi Hareide påpeker at fastlegen fortsatt Mange kvinner har fortalt om leger tydelige retningslinjer. Vi er glade for skal ha en viktig rolle i møte med som har gått langt i å indikere at abort at spørsmålet om samvittighetsfrihet kvinner og par som står i vanskelige ville være et klokt valg. Den typen nå skal utredes i et bredt perspektiv. valgsituasjoner. påvirkning er også totalt uakseptabel, – Mange ansatte kan fra tid til – Fastlegens rolle i møte med den fastslår Hareide. annen oppleve at samvittighetsfriheten enkelte er viktig. En kvinne som er blitt utfordres på jobben, ikke bare i helseuplanlagt gravid og som kontakter sin og omsorgssektoren. Vi mener det er fastlege, skal tilbys informasjon og Samvittighetsfriheten utfordres behov for en bred vurdering av hva veiledning. Fastlegen kan også gi råd KrF og regjeringen er også enige om samvittighetsfriheten er og betyr i om aktuelle samtalepartnere og om at det skal nedsettes et nasjonalt praksis, sier partilederen. hvor kvinnen kan få ytterligere offentlig utvalg, som skal utrede etiske – Samvittighetsfrihet er ikke bare rådgivning. Alt dette er en del av og praktiske forhold rundt tanke- og en menneskerettighet, men også en fastlegenes oppdrag, sier Hareide. samvittighetsfriheten i det norske samfunnsverdi. Hva slags vern Han fremhever skal arbeidstakere og personer viktigheten av at kvinnen Samvittighetsfrihet er ikke bare en som utfører oppdrag på vegne blir møtt på en god, omsorgsfull og profesjonell menneskerettighet, men også en samfunnsverdi av det offentlig ha mot å bli pålagt oppgaver som strider måte når hun kommer mot deres overbevisning? til fastlegen. Vi ønsker arbeidstakere - Det er i realiteten med etisk bevissthet, ikke noen som to grøfter å falle ned i. Den ene er at en arbeidslivet generelt. Hareide mener mekanisk adlyder ordre. Det er lov til kvinne som kommer til en fastlege med utvalget har en stor og viktig oppgave å stille spørsmål. Det må være rom for et ønske om abort blir møtt med moralsk foran seg. å stå for noe annet enn flertallet, indignasjon. Det skal ingen oppleve i – Vi vet at en rekke kjente og ukjente fastslår KrF-lederen. norsk helsetjeneste. Samtidig skal heller utfordringer vil møte oss i fremtiden,

5

Raus på de rette plassene Han liker å høre på Led Zeppelin i bilen, holder andakter, har vært rektor for en frilynt folkehøgskole, kjørt buss i Europa og kjenner store deler av kultur-Norge. Geir S. Toskedal er vanskelig å sette i bås.

MONA HØVSET

MONA HØVSET, ROGALAND KRF

- Det har vært et løft å få Geir inn på Stortinget, sa partileder Knut Arild Hareide under feiringen av Geir S. Toskedals 60-årsdag. – Der Geir er, er det alltid kjekt å være. Også har han evnen til å gå grundig inn i sakene og gjøre dem til sine. Og med det tempoet han har, er det i grunnen greit å ha ham kun noen dager i uka. - Det er et privilegium å kunne jobbe konsentrert i Oslo uten andre forventninger. Fire pendlerdøgn går fint når man kan reise hjem til kjekk kone i helgene, sier Geir og ler. Det er liten tvil om at representanten fra Rogaland er hardtarbeidende. 12-13-timersdager, etterfulgt av 30

minutter på telefonen med kona og Kveldsnytt på hybelen – slik ser Geirs nye stortingsliv ut. Men han er vant til lange dager.

Det er mange som tenker at KrF er siste klagemur

- Når du er representant fra NordRogaland, er du vant til å bruke 5 timer bare på reising. Som KrFs medlem i Kommunalog forvaltningskomiteen har han nok å henge fingrene i, for ikke å snakke om som asyl- og innvandringspolitisk talsperson.

6

- Jeg får fryktelig mange e-poster med triste historier rundt asylpolitikk. Det er mange som tenker at KrF er siste klagemur. Det er viktig for meg at alle får svar, og jeg prøver å svare på alt selv. Det er spesielt mange konvertittsaker, og de har jeg stor sans for. Jeg har prøvd å ta opp disse spørsmålene og jobber videre med dem i komiteen. - KrF har vært med på en del innstramninger på asylfeltet, og det har jeg ikke så vondt av, som for eksempel at kriminelle sendes ut. Jeg opplever at KrF har blitt misforstått i en del miljøer som snillistiske. Folk tror KrF sier ja til alt, men det gjør vi ikke. Men vi må være rause på de rette plassene.

De to rogalandsrepresentantene Olaug Bollestad og Geir i valgkampen. - Første gang jeg så Geir, tenkte jeg: For en kjedelig mann! Men der tok jeg feil. Og Geir er gysla god til å snakke overbevisende. Han er god på retorikken, men snakker med hjertet, sier Olaug.

kåseri og taler om kultur og lokalhistorie. - Det var det kristne livssynet som Kulturmannen - Når døtrene mine spør meg om et var inngangen, forteller Geir, - og en Geir Toskedal kjenner nærmest hele eller annet, må jeg alltid spørre: Vil dere kombinasjon av rettferdighetsfølelsen kultur-Norge. Han har vært folkeha et kort eller langt svar? Det er et fra far og omsorgstanken fra mor. Jeg høyskolerektor, musikk- og kulturskorefreng i familien, sier han og smiler. er oppvokst med en prinsipiell og flink le-rektor, sittet i Norsk kulturskoleråd, far, som var politi og motstandser styremedlem i Rogaland mann, og en raus og klok mor, symfoniorkester, og bedt om slik at det også var plass å bli med på å danne Opera i KrF tjener aldri på å fremstå moralistisk til unntakene. Rogaland. Noe overraskende Faren ble alvorlig syk da er det da han avslører Geir var bare 18-19 år. Den tiden hva han hører på i bilen. skulle bli et vendepunkt i livet - Hvis det er snakk om Vendepunktet til unggutten, som ikke alltid hadde vært musikk til underholdning, kan jeg høre Geirs 11 år eldre storesøster, Borghild mors beste barn. på alt. Jeg er oppvokst med Miles Davis Yrkje, skulle bli KrFs første kvinnelige - Jeg var krosjef for blårussen, så det og Led Zeppelin, men det er best alene ordfører. Selv har han vært medlem i KrF var jeg som hadde ansvaret for all festing i bilen med skikkelig trøkk. Hvis det er i 42 år, sittet 6 perioder i kommunestyret og spetakkel. Jeg var nok litt beryktet i snakk om musikk som opplevelse, blir i Karmøy og 2 perioder i fylkestinget i ulike miljøer, sier Geir og beskriver det klassisk. Det er det som gir mest Rogaland. Hva driver egentlig 60-åringen utseendet sitt: Langt hår og sid frakk. og krever mest. til å drive med politikk? - Så ble far syk og inviterte til Han har reist mye rundt med

7

Med seg på Stortinget, har Geir S. Toskedal Ingvild Ofte Arntsen (t.v) og John Anders Røse (t.h.) som politiske rådgivere og Solveig Gullteig som konsulent i kommunal- og forvaltningskomiteen. John Anders og Ingvild beskriver fraksjonen som en kjernefamilie med to voksne og to barn, der ungene gjør som de blir fortalt, og mor, Solveig, organiserer. bønnemøte. Jeg tenkte at jeg skulle bli med av ren høflighet. På det bønnemøtet kjente jeg et kall, som om Jesus var der og sa det var nå eller aldri. Det var ingen som sa noe, men det var noe som skjedde inni meg. Geir ble en kristen den dagen. «En klassisk omvendelse», kaller han det. Han ringte til russesjefen og forklarte at han ikke kunne være med lenger. I stedet havnet han i styret til kristenrussen et par måneder senere. Siden har det blitt mange styrer og råd. Moralsk, ikke moralistisk En fanesak for Geir er hvordan KrF fremstår. Han er svært opptatt av at KrF skal være moralsk, ikke moralistisk, noe han ofte snakker mye og varmt om. - Jeg pleier å bruke et bilde: Se for deg et vann med is på. Det kan du sette opp et skilt: Gå ikke på isen! Eller du kan skrive: Isen er utrygg. Det siste er moralsk. KrF tjener aldri på å fremstå moralistisk. Det er ingen som er i tvil om vårt mål, idealene. Men fordømmelse lokker ingen til et parti. Så hva bør KrF gjøre for ikke å fremstå moraliserende? - Det er komplisert, fordi andre vil

plassere oss der. Fordi vi bruker kristennavnet, har vi på en måte valgt å sette oss i glassbur. Bare gjennom saker kan vi bevise det, ikke gjennom ord. Med et bredt og allment samfunnssyn, der vi fremstår kompetente på alle samfunnsområder. Man forbinder ofte KrF med tre-fire kjernesaker, som for eksempel abort og kontantstøtte. Det er kanskje derfor vi har valgt KrF. Men skal du få bredde som politisk parti – ikke bli en protestbevegelse, interesseorganisasjon eller menighet – må du ha kompetanse på alle områder. Derfor er jeg glad vi har hatt kompetente ordførere, som for eksempel har tenkt næringsliv. Knusktørre saker Han omtaler mange av sakene i kommunalkomiteen som knusktørre, men liker det likevel. Kanskje skyldes det erfaringen fra alle årene i teknisk utvalg i Karmøy. - Jeg liker en utfordring, sier Geir. I arbeidet med kommuneproposisjon og kommunereform er det snakk om tusenvis av sider. Men hvis du skal gjøre det til ditt eget og kjempe for det, da kreves det at du jobber med det. Klarer man det med så mange saker som du får i komiteen?

8

– Nei, jeg klarer ikke det. I kommunalkomiteen er saksområdene altfor store og omfattende til at du kan gå inn i alt. Det er veldig mye å sette seg inn i. Det liker jeg. Liker nye ting og utfordringer. Hvis du bare går på erfaring og autopilot, har du stagnert. Det tror jeg at jeg har lært i samvær med ungdom – du må være i kontakt med pulserende liv. Ligger unna wienerbrødene Havregrøt om morgenen, salatbolle til lunsj, middag og en yoghurt. Livet på Stortinget har ikke gått den joviale karmøyværingen til hodet. – Jeg bestemte meg på forhånd for å ligge unna wienerbrødene, sier Geir, som bevisst ikke har kjøpt ett eneste ett etter at han kom til Oslo, fullt klar over at representantene har en lei tendens til å legge på seg. – På folkehøgskolen var gjennomsnittet på landsbasis for hver elev fire kg i løpet av skoleåret, forteller han og ler. Men det blir ikke så mye trening. – Jeg har vært innom treningsrommet, men det er dønn kjedelig. Så det blir heller til at jeg springer til og fra møter.

Hoppet i vannet for Syria - Det tok helt av! Lars Birger Salvesen tilbød 10 kroner til Røde Kors’ hjelpearbeid i Syria for hver «like» på Facebook. Etter 500 likes måtte han imidlertid sette strek. MONA HØVSET

GUNNHILD SØRÅS

Folk har badet i hopetall i iskaldt vann etter å ha blitt utfordret av venner og kjente på Facebook: Bad innen 24 timer eller gi et beløp til et veldedig formål. Én av dem er Lars Birger Salvesen, KrFs fylkesvaraordfører i Akershus. Lars ble selv utfordret, og tenkte at dette kunne han gjøre noe mer ut av, og at oppmerksomheten kunne brukes til noe positivt. - I utlandet er det ikke så uvanlig at man bruker deltakelse i idrettsarrangementer til å skape oppmerksomhet om en god sak, forteller han. Hvorfor akkurat Røde Kors’ hjelpearbeid i Syria? - Det er jo flere viktige saker som fortjener oppmerksomhet, men i den norske hverdagen synes jeg det som skjer i Syria er en tragedie som har gått litt i glemmeboken. Måtte gi seg på 5000 kroner 7. mai prydet varaordføreren hele forsiden på Romerikes Blad. - En av journalistene i Romerikes Blad syntes dette var

9

en morsom sak, og da ble det et ekstra bad til ære for fotografen. Oppslaget i Romerikes Blad gjorde at antallet «likes» på Facebook eksploderte. Bare på min side kom det over 650 likes, og i tillegg var det mange venner, kjente og venners venner som delte linken. Jeg fikk mye mer oppmerksomhet enn forventet. Jeg hadde regnet med litt interesse, men det tok helt av! Hvor mange likes det ble alt i alt, vet jeg ikke, men jeg måtte sette strek etter 500 likes for mitt bidrag til en god sak. Tror du at ditt bidrag har fått flere til å gjøre det samme? - Jeg tror at mitt bidrag gjorde at vi fikk flere til å bruke gimmicken til noe positivt. Og jeg har sett venner gjøre noe tilsvarende, selv om de ikke har havnet på førstesiden. - Ellers har jeg fått mange flere venner på Facebook, forteller Lars. - Kanskje har det vist oss politikere som litt mindre selvhøytidelige. Også har det vært overraskende mange samtaler som har begynt med: Var det kaldt?

KVINNER PÅ TOPP

Våg å tenke nytt og ta en sjanse! - Kvinner må slutte å tenke at du må være den flinkeste før du sier noe. Det holder at du ikke er den dummeste, sier Hilde Ekeberg. MONA HØVSET

MONA HØVSET

Sin unge alder til tross, har både Hilde skal hjelpe deg å gå igjennom papirene. Ekeberg og Elisabeth «Ella» Løland, Det er mye kompliserte saker og lang fartstid i KrF og KrFU. De vil gjerne prosesser. Ingen kan alt det formelle ha flere kvinner med i politikken. Men og uformelle. Hvis du kan bli lovet hva skal egentlig til for at det skal skje? oppfølging det første året, er det – Hvis en kvinne først er villig til å mye lettere å si ja, mener Ella. stille, kan du være sikker på at hun har tenkt nøye igjennom at dette både vil og Er kvinner reddere for å ta topplassen? kan hun. Jeg tror mange kvinner trenger – Jeg tror det. Man må hoppe ut i det og mer trygghet. Vårt ansvar som parti er ta sjansen, sier Hilde. - Kvinner har en å gi dem det de trenger for at de skal tendens til å underselge seg selv og kjenne at de kan håndtere det. Hvis man spør og nøyer Barna har det fint hjemme med seg med det første svaret man får, ender man opp faren sin onsdag kveld! med flere menn, sier Hilde, og foreslår at man begynner med å stille spørsmålet litt åpent; kunne du tenke deg å undervurdere seg selv. Hvis du for ekvurdere å stå på listen? sempel spør menn og kvinner hvor mye – Kvinner er kanskje mer avhengig de trener, sier menn at de trener ca. 20 % av trygghet. En kan ha god hjelp av en mer enn kvinner, men hvis du sjekker person som sier: Jeg skal komme på hvor mye de trener, trener de omtrent gruppemøtene det første året, så skal likt. Kvinner oppgir 10 % mindre og menn vi sørge for kunnskapsoverføring, og jeg 10 % mer, forklarer Hilde og smiler.

10

– Ser man på tallene, er det mange flere menn på topp. Nå kan man ikke bare skylde på at mennene har albuet seg fram. Det er mange kvinner som har sagt nei også. Det er sikkert mange grunner og gode grunner til det, og det må være lov til å si nei, sier Ella. – Men det skjer for ofte når man diskuterer kandidater at noen mener kvinner er for travelt opptatt hjemme. Det er ingen som sier det om småbarnsfedrene. Man skal kjenne på den balansen selv, men ikke la andre påføre en samvittighetskvaler og skam for de prioriteringene man har gjort. Barna har det fint hjemme med faren sin onsdag kveld! Må ikke kunne alt Det er mulig å gjøre det enklere for nye folkevalgte, ifølge de to. – Møtefrekvens og tidspunkt er lagt opp til å passe en mann 50 +. Det sier i alle fall småbarnsmødre, forteller Hilde.

Elisabeth Løland f. 1984 • • •

Sentralstyremedlem i KrF (2013-) Tidligere leder i KrFU 2010-2013 Fylkestinget i Østfold (2007-2011)

Hilde Ekeberg f. 1984 • • • •

– De lever i et krysspress mellom parti og familie. Hvis de sier nei fordi de må ta hensyn til barn og familie, blir det murring i partiet, men sier de ja, opplever de press hjemme. – Mange kvinner tror også at de må lese og kunne alt. De synes det er vanskelig å mene noe fra talerstolen uten at de er sikre på at det er noe de ikke kan bli tatt på, sier Ella. – Men h vis vi kan hjelpe hverandre med å fordele papirlesing, kanskje til og med før valglisten er satt opp, kan det dempe presset noe. Lokallaget kan for eksempel stille opp med en lærer som leser gjennom skolesakene og sier ifra hvis det er noe det vil bli debatt om.

Mange av dem har faktisk vært mine beste mentorer i ettertid. – Jeg hadde en gruppeleder som satte ned foten for meg, forteller Ella. – Det var en godt voksen mann, som sa til de andre at «sånn snakker ikke du til mine gruppemedlemmer». Han gjorde det lettere for meg å si ifra etterpå. Valgerd som forbilde Har kvinnelige forbilder noe å si for at kvinner skal engasjere seg? - Ja, jeg har alltid ment at det er kjempeviktig. Hvilke rollemodeller du har, gir deg noen ubevisste signaler om hva slags mulighetsrom du har, påpeker Hilde. - Hvis ikke du kan identifisere deg med noen som sitter i kommunestyregruppa eller noen som driver med

Sett ned foten – Da jeg satt i fylkestinget, var det en formell forventning til at første gang Man må hoppe ut i det og ta sjansen du var på talerstolen, tok ingen replikk, forteller Ella. Det ga en mulighet til å gå på talerstolen en gang uten at en av de trente bryske politikerne politikk i din kommune, vil du heller ikke satte deg på plass. for deg selv tenke at det er en mulighet. – I begynnelsen opplevde jeg at de mest barka karene er mest redd for å bli Hvem har vært viktige for dere? tatt på feil for de burde kunne noe, så da - Valgerd, sier de i kor, og peker på KrFs var det lettere å ta de nye lettvekterne, tidligere partileder Valgerd Svarstad sier Hilde. - Jeg skjønte det ganske fort, Haugland som turte å være seg selv, så jeg smalt hardt tilbake. Da sluttet de å turte å være kontroversiell og sa hva ta meg, og jeg merket at jeg fikk respekt. hun mente.

11

Sentralstyremedlem i KrF (2013-) Førstekandidat til stortingvalget i Oppland 2009, og 2013 Tidligere nestleder i KrFU (2007-2009) Kommunestyrerepresentant i Lillehammer siden 2007, leder kommunens Fagutvalg for oppvekst og utdanning.

- Da jeg var helt ny i politikken på pizzamøte med KrFU, var Valgerd den første toppolitikeren jeg møtte, forteller Ella. – Jeg skjønte ikke før senere hva slags posisjon hun dama vi hadde snakket med hadde. Jeg ble inspirert av en kvinne med en sånn drive da vi fikk møte henne i departementet. Hun brant for det hun jobbet med, men uten å ha behov for å legge skjul på at hun hadde makt og innflytelse, og at hun ønsket å endre ting. Hun var et stort forbilde ved at hun sto i posisjonen hun hadde og ikke unnskyldte seg. Kvotering eller ei? Er det like muligheter for kvinner og menn i politikken? Trengs kvotering? - Jo, det må nok det. Det er bare å se på ordførerprosenten. Antall kvinner har ligget på rundt 20 % i årevis. Det er noen uformelle mekanismer som ikke er like til stede overalt, men de finnes. Det handler om strukturelle ting, om holdninger som endres veldig sakte, og mens vi venter på at de endres, trenger vi fortsatt kvotering, mener Hilde. – Man får jo noen ganger slengt etter seg: Du er jo bare kvotert inn. Det må man ikke bry seg om. De som sier det, er slike som aldri har møtt motstand i politikken. Om noen er kvotert inn av systemet,er det menn over 50, sier Ella.

– Det er ikke hvordan jeg kom inn som betyr noe, men hvordan jeg bruker plassen. Ikke noe overgrep å spørre - Jeg tror det er den største feilen vi gjør i nominasjonsarbeidet at vi er litt redde for å spørre og for å tenke nytt. Det verste som kan skje er at folk sier nei, sier Hilde. - Det er faktisk ikke noe overgrep å be folk om å stå på lista,

men noen ganger oppfører vi oss som om det er noe veldig dramatisk å be om. Men tenk om de ikke kan KrF-politikk? Er ikke det et stort sjansespill? - Hvis vi aldri skal ta noen sjanser, blir vi bare fire år eldre for hvert valg som går, kommer det kjapt fra Hilde. - Det handler om å tørre å tenke litt nytt. Å ta noen som ikke er helt lik de som sitter der fra før. Som kan nå fram til andre velgere, og kommer inn med nye tanker. Det kan gjøre vondt hvis de som er der fra før er ganske like og har vært vant til å tenke på samme måte, men det er den eneste måten man kan sørge for utvikling på.

KVINNERÅD

KrF har og har hatt mange fremtredende kvinner i sine rekker. Hvordan skal andre våge å stille til valg? Og hva kan de erfarne politikerne gjøre for å ta vel imot de nye? Vi har innhentet råd fra tre kvinner som vet hva de snakker om.

Valgerd Svarstad Haugland (1956) KrFs første kvinnelige partileder. Fylkesmann i Oslo og Akershus. Tidligere statsråd og stortingsrepresentant. Hugs at du er god nok! Dersom ikkje du stiller til val, så er det kanskje andre med andre prioriteringar enn deg som stiller. Hugs at du er god nok! Du treng ikkje vera mann for å kjenna deg god nok! Lokalmiljøet er viktig for alle. Som lokalpolitikar kan du påverka korleis lokalmiljøet ditt skal vera. Det handlar om gode barnehagar og skular, trygg skuleveg, god aldersomsorg, godt kulturtilbod og tilrettelegging for frivillig innsats osv. – alt som handlar om gode forhold for alle. Dersom, eller rettare sagt når du stiller opp, må du vera deg sjølv, vera

12

merksam på hersketeknikkar som dei meir erfarne kan utsetta deg for. Det handlar for eksempel om usynleggjering, å halda tilbake informasjon, latterleggjering. Ver godt førebudd og samarbeid med andre politikarar du har tillit til, gjerne på tvers av partigrupper. Bygg gode alliansar og ta kontakt med veljarane slik at du er opptatt av det som innbyggjarane er opptatt av. Du må gjerne utfordra og våga å vera deg sjølv. Dersom du er småbarnsmor, må du ikkje tenka at du ikkje har tid. Dei fleste born har ein far!

Mariam Rapp (1962) Leder i KrF Kvinner. Tidligere fylkesråd i Troms.

Dine verdier kan bety en forskjell Ta en utfordring og vit at dine verdier kan bety noe for andres hverdag! Selv om politikk kanskje er noe nytt for deg, kan du fort finne det veldig givende og interessant. Husk at politikk også er en tjeneste. Det er en prosess å lære om politikk og program. Lær deg også det kvinnepolitiske programmet til KrF Kvinner. Ikke bare gjør det politikken enda mer meningsfull, det engasjerer også kommunestyre og fylkesting. Kvinner bruker lengre tid på å bestemme seg, så man bør starte et halvt til ett år før nominasjonen. Mange spørsmål dreier seg om tidsbruk, og man må være ærlig på tidsbruken. Kvinner som blir spurt må ha tillit

til den som spør, og så må man være rimelig sikker på at man blir innstilt. Det kan være tøft hvis man først har tenkt nøye etter om man skal stille eller ei, for så å bli vraket på nominasjonsmøtet. Til de garvede politikerne som tar imot de nye, er det viktig at de tar seg tid til intern opplæring i det politiske håndverket. Gi de nye sjansen i mange og ulike sammenhenger, gi hjelp med innlegg og la de lykkes ved å stille opp som mentorer. Mentorarbeidet starter ved rekruttering, og man må fortelle hva det faktisk innebærer å sitte i kommunestyre/fylkesting, eventuelt å være gruppeleder. Det bør gis skoleringskurs også før nominasjonen.

Dagrun Eriksen (1971) 1. nestleder i KrF. Tidligere stortingsrepresentant.

Vi trenger deg og din erfaring! Politikk er ikke bare for de andre. Vi trenger deg og din erfaring og din historie og dine kontakter inn i politikken. Å ha kvinner representert i lister og kommunestyrer handler ikke om at vi må være moderne og politiske korrekte. Uten kvinners tilstedeværelse mangler vi vesentlige historier og erfaringer i politikken. Vi blir et halvt demokrati. Kvinner har vært underrepresentert og det gjør vårt demokrati fattigere og vedtak mindre robuste. Ikke tenk at du må ta en årsenhet i statsvitenskap for å engasjere deg. Jeg er sikker på at du har mange meninger om ting som skjer rundt deg i ditt lokalmiljø. Ikke bare del dem på Facebook eller i venneflokken. Bli med i KrF og still deg til disposisjon! Mange har blitt møtt med kvinnekortet: Du er ikke her fordi du kan noe, men fordi du er kvinne. Men hvor mange menn er ikke «kvotert» inn fordi de kjente hverandre? Det vi alle skal måles på er den jobben vi gjør når vi kommer inn. Jeg har mange ganger tenkt at jeg er glad for at noen i nominasjonskomiteen i Kristiansand tenkte at de trengte noen unge kvinner på lista i lokalvalget 1995. Det var min «kvoterte» vei inn, og jeg hadde aldri engasjert meg i

politikk hvis ikke det hadde skjedd. Jeg bestemte meg også for å nekte å høre på de som prøvde å gi meg et B-stempel av den grunn. Når du kommer inn, så våg å stille spørsmål. Det er mange rundt bordet som ikke tør, selv om de ikke vet. Jeg husker at mange hvisket at de var takknemlige da jeg spurte om ting, og det viste seg at jeg slett ikke var den eneste som ikke visste hva et økt skatteanslag betød. Det kan også være lurt å knytte til seg noen som har vært med tidligere, og som kan gi råd og svare på spørsmålene dine. Til dere som får inn nye kvinner i kommunestyret: Dere har nå fått en ny ressurs, noen som sitter med en erfaringsbakgrunn dere ikke har. Det kan gi nyanser i sakene. Se på det som en styrke og ikke en trussel. Det kan også være lurt å se på gruppas møtetidspunkter, så det legges til rette for at de som er valgt får livet til å henge sammen. Det kjennes velkomment hvis dette tas opp av de erfarne. Husk at dere synger samme politiske sang, selv om det er variasjoner i rytme og harmonier.

13

Kenyanske ungdomspolitikere studerer norsk demokrati De norske ungdomspolitikerne er vant til å debattere med hverandre. Men når kenyanske ungdomspolitikere vil lære om demokrati og organisasjonsbygging, er samarbeidsviljen på topp. MONA HØVSET

De 26 ungdomspolitikerne fikk med seg et besøk i Stortinget, der de møtte blant andre Kjell Ingolf Ropstad og Geir S. Toskedal.

I mai gjestet 26 kenyanske ungdomspolitikere fra 10 ulike partier Norge. – Etter å ha samarbeidet med det tverrpolitiske ungdomsforumet i ett år, begynner vi å se resultater, forteller Line Nordhaug som er internasjonal rådgiver i KrFU. – De har nå laget en strategisk plan over mål de vil nå. Flere driver også skolering – både i debatteknikk og medietrening. Organisasjonsbygging – Når de forteller fra sin hverdag, forstår du at vi har en meget velfungerende organisasjon. De var nysgjerrige på alt rundt organisasjonsarbeid, ikke minst vårt eget medlemssystem. I Kenya lagres store papirbunker med innmeldinger, så de var veldig fascinert av at vi faktisk hadde en digital database, forteller Line. Kenyanerne fikk også treffe flere av de norske politiske ungdomsorganisasjonene.

KRFU/KRF

Ida Lindtveit og Line Nordhaug har begge vært traineer for KrF. Nå lærer de kenyanske ungdomspolitikere om norsk demokrati.

– Hovedhensikten er å vise hvordan de kan bygge egne ungdomsorganisasjoner, noe bare to av partiene har, og ta med seg noen erfaringer herfra, forklarer hun. – Ikke alt er direkte overførbart, men de får eksempler på hvordan det kan drives. Hos AUF lærte de for eksempel om rekruttering, mens Unge Høyre fortalte om å lage kampanjer. Tøffe kår for kvinner – Samtalene med de unge kvinnene gjorde mest inntrykk på meg. Å høre hvordan de blir behandlet i politikken, hvordan kvinner blir avskrevet. De fortalte også om andre kvinner i lokalsamfunnet som gjerne ønsker å delta i politikken, men får nei av ektemannen. De får valget mellom politikk og ekteskapet, sier Line. Noe som gjorde inntrykk på kenyanerne, var hvor mange kvinner de møtte i sentrale roller. Én av dem

14

var Ida Lindtveit, kommunepolitiker for KrF i Oppegård i Akershus. Hun ble valgt inn i kommunestyret bare 18 år gammel. – Jeg fikk fortelle dem om min vei inn i lokalpolitikken, og om hvordan KrF som lite parti får stort gjennomslag gjennom et godt samarbeid på tvers av partigrenser, forteller Ida. – De hadde flere spørsmål jeg ikke hadde tenkt på, som hva jeg tenker rundt å få flere unge jenter inn i politikken, og hvordan det oppleves å komme inn som ung. For meg har ikke dette vært noe problem, og jeg opplever å bli tatt på alvor. I etterkant har de fortalt at de skal arrangere kvinnemøter. Studieturen var en del av et treårig NORAD-støttet demokratiprosjekt, som KrFU leder i samarbeid med Unge Høyre og Unge Venstre.

Kastet ut av

Hviterussland – En dag vinner demokratiet. Det vet både jeg og president Aleksandr Lukasjenko, sier Emil André Erstad etter å ha blitt kastet ut av Hviterussland.

RUBEN RAMIREZ-SKÅLEVIK

PRIVAT

I mai ble KrFU-lederen og KrFUs internasjonale rådgiver Line Nordhaug utvist fra Hviterussland. De hadde da forsøkt å komme seg inn i landet via tog fra Vilnius i Litauen for å besøke sine kristendemokratiske samarbeidspartnere. I forkant av VM i ishockey hadde hviterussiske myndigheter flere ganger annonsert at alle utenlandske borgere med billett til mesterskapet skulle få slippe inn uten visum. Selv om Erstad også tidligere har blitt utvist fra Hviterussland, hadde han tro på at det skulle gå denne gangen. Men Erstad hadde blitt satt på en svarteliste av hviterussiske myndigheter. – Lukasjenko lovet at alle som hadde billett til ishockey-VM skulle få komme inn, men det gjelder tydeligvis ikke dem som er uenige med ham, sier Erstad. Ingen oppmykning Erstad og Nordhaug skulle møte KrFUs partnere i Malady Front (Ung Front) for å

diskutere demokrati og ungdomspolitikk. KrFU fikk beskjed før avreise at flere personer i Malady Front hadde blitt fengslet, inkludert en person som besøkte KrFUs vårkonferanse i mars. – Det er skremmende å se en intensivering i arrestasjoner av opposisjonelle. Vi skulle så gjerne fått besøkt dem for å høre hvordan de har det. I stedet ble vi altså kastet ut selv om vi hadde billetter til en ishockeykamp mellom Tyskland og Kasakhstan, sier KrFU-leder Emil André Erstad. Redd for demokrati Europas siste diktator, Aleksandr Lukasjenko, hadde gjort tydelige forberedelser for å hindre kritiske stemmer fra å slippe inn. Erstad og Nordhaug fikk ikke vite hvorfor de ble stoppet og sendt ut, men fikk bare opplyst at Erstads navn «stod på en liste» over folk som ikke får adgang til Hviterussland.

15

– Jeg aner ikke hva regimet er redd for at en norsk ungdomspolitiker skal gjøre mot dem. Men en dag vinner demokratiet. Det vet både jeg og Aleksandr Lukasjenko. Kanskje det er derfor han er så redd, sier Erstad. Demokratisk utvikling KrFU deltok i fjor på kampanjen «Don’t Play With the Dictator» som kjempet mot at Hviterussland skulle få arrangere VM i ishockey. Mesterskapet ble som fryktet et stort utstillingsvindu for et regime som undertrykker sine borgere og hvor opposisjonelle lever i frykt for å ytre sin mening. – Det er lett for mange å glemme at vi fremdeles har et diktatur i Europa. Vi i KrFU kommer til å fortsette å kjempe for våre venners frihet. Jeg skal møte mange av våre hviterussiske partnere i Litauen i slutten av juni og ser frem til å fortsette det gode samarbeidet vi har i dag, avslutter Emil André Erstad.

Sommer & Sommeren står for døren. Etter en intensiv vår på Stortinget, skal våre representanter få en velfortjent ferie. Men klarer de egentlig å ta helt ferie? Er det egentlig mulig for en politiker? MONA HØVSET

Rigmor Andersen Eide

KRF

Stortingsrepresentant fra Møre og Romsdal - Jo da, jeg klarer å slappe av og ta ferie, spesielt i et mellomvalgår. Samtidig må jeg alltid være beredt til å svare på telefoner fra journalister som vil ha KrFs og min mening i ulike saker. Som stortingspolitiker er jeg innstilt på at dette også er en del av det å ha ferie. Jeg lever godt med det, sier Rigmor.

Ditt beste reisetips?

Olaug V. Bollestad

Hans Olav Syversen

Stortingsrepresentant fra Rogaland

Stortingsrepresentant fra Oslo

- Jeg er nok en type som er på nesten hele tiden, fordi jeg er en svært engasjert person. Skal en ta en sak, må en ta den når det er aktuelt, men det er samtidig en balanse. Jeg trenger litt fri sammen med mine, sier Olaug.

- Ja, jeg klarer å ta ferie, særlig hvis ferden går utenlands. Jeg tror det er en «landegrense» mentalt hos meg, sier Hans Olav.

Ditt beste reisetips? Fjelltur i Rondane.

Favorittrett om sommeren?

Reker, krabbe og sjøkreps med løk, egg og majones.

Fjell eller sjø?

En uke i fjellet og resten ved sjøen. Min barndomsidyll var tre uker i tresnekke.

Solfaktorstyrke? Lav

Hva ville du hatt med deg på en øde øy? Mannen min.

Ditt beste reisetips?

- Jeg slår et slag for indre Østfold. Haldenvassdraget eller Stora Lee er perler! I sommer skal jeg i bryllup i Sør-Frankrike, kanskje det blir svaret hvis du spør om et år igjen!

Favorittrett om sommeren?

- Kjøtt eller fisk der tilbehøret er nykål, nye poteter og nye gulrøtter

Fjell eller sjø? Sjø

Solfaktorstyrke? 8

- Jeg liker godt å feriere både her hjemme i Norge og ta turer til sydligere breddegrader. Dubrovnik ved Adriaterhavet i Kroatia er mitt reisetips. Det er en vakker by med en unik historie, og om sommeren er det flere musikkfestivaler, i tillegg til fine butikker, gallerier og museer. Dubrovnik ligger sentralt og er et godt utgangspunkt for å oppleve nyere historie på Balkan. Også er det vakker natur og gode badestrender. Reiser man til Dubrovnik, får man i pose og sekk - både kunnskap og nytelse. Det er en god feriekombinasjon.

Favorittrett om sommeren?

- Da jeg var liten, var surmelk og kavring nesten daglig sommerkost. Det smakte godt i varmen. Nå setter jeg stor pris på alt vi kan legge på grillen, og det er både fisk og kjøtt. Kombinert med en god salat blir det et godt måltid.

Fjell eller sjø?

- Jeg elsker å bade. Jeg er oppvokst med båtliv, og badetemperaturen på Nordvestlandet var ganske lav. Jeg har nok blitt mer kresen med årene, men valget er klart sjøen.

Solfaktorstyrke?

Jeg har blitt flinkere å bruke høyere solfaktorstyrke med årene. I ungdomsårene brukte jeg Nivea uten faktor. Nå prøver jeg å ta vare på huden min og bruker solfaktor 10 – 15.

Hva ville du hatt med deg på en øde øy?

Hva ville du hatt med deg på en øde øy? Vann

16

- Jeg ville aldri reist til ei øde øy! Til det er jeg altfor glad i familie og gode venner. Måtte jeg velge hadde det blitt mannen min, ei god bok og mulighet til å høre på musikk.

Kristendemokratisk Forum •

• •

Etablert på initiativ fra KrFs sentralstyre, men skal fritt stimulere til ideologisk tenking rundt både dagsaktuelle og langsiktige problemstillinger. Arrangerer sin første årskonferanse på Litteraturhuset i Oslo 18. oktober Ledes av en styringsgruppe som består av Erik Lunde (leder), Hilde Ekeberg, Eilev Hegstad, Kjell Magne Bondevik og Live Husan.

Tid for å diskutere ideologi - Kristendemokratisk Forum vil gi anledning til å løfte nesetippen og diskutere langsiktige retningsvalg, sier Erik Lunde, leder i styringsgruppen for det nyetablerte forumet. ERLEND KJÆRNSRØD

KRF

KrF etablerer nå en egen arena for idéutvikling og ideologisk debatt på kristendemokratisk grunnlag. Erik Lunde leder styringsgruppen for det nye prosjektet, som har fått navnet Kristendemokratisk Forum. Målet er at forumet skal bli en arena for norske kristendemokrater som ønsker å debattere politiske ideer og utvikle politiske løsninger med bakgrunn i kristendemokratisk tenking. - Vi håper at Kristendemokratisk Forum både skal kunne stimulere til diskusjon om politiske ideer i det utvidede KrF-miljøet og bidra til å reise debatter i offentligheten, sier Lunde, og utdyper videre: - Politiske bevegelser og partier trenger ideologisk debatt for å unngå å henfalle til kortsiktig populisme og opportunisme. I dag finnes tankesmier som Agenda og Civita med ulike ideologiske utgangspunkt, men vi er flere som har ønsket en arena med en uttalt forankring i kristendemokratisk ideologi.

Kristendemokratiet – en internasjonal bevegelse Lunde mener kristendemokratiet er en av våre viktigste ideologiske bevegelser og at den har spilt en helt avgjørende rolle for utformingen av etterkrigstidens Europa. I dag er kristendemokratiet en betydningsfull del av det politiske systemet i en rekke land på flere kontinenter. - Det norske kristendemokratiet har siden 1946 vært en del av den internasjonale kristendemokratiske bevegelsen. Samtidig er det norske kristendemokratiet formet av vår nasjonale kontekst, slik alle andre partier i den mangfoldige, kristendemokratiske familien er det. Kristendemokratisk Forum skal både gjenspeile vårt slektskap med andre kristendemokrater og det særpregede ved norsk kristendemokrati, forklarer Lunde, som til vanlig sitter i bystyret for KrF i Oslo.

17

Årskonferanse 18. oktober Hovedarrangementet til Kristendemokratisk Forum blir en årskonferanse i Oslo. I tillegg vil det bli mindre samlinger/ temakvelder flere steder i landet, og det opprettes et eget nettsted som skal stimulere til ideologisk debatt. Forumet vil også forberede debattnotater/rapporter på aktuelle politiske problemstillinger. - Alle som er interessert i å gå i dybden på kristendemokratisk ideologi, bør sette av lørdag 18. oktober. Da arrangerer vi vår første årskonferanse på Litteraturhuset i Oslo, og det blir veldig spennende, forteller Erik Lunde til Idé. - Mer informasjon om program og påmelding kommer på nettsidene til KrF. Ellers vil jeg også oppfordre ideologiinteresserte KrF-ere til å følge Kristendemokratisk Forum på Facebook og Twitter. Der vil vi legge ut både linker til artikler og informasjon om nye ting som skjer i regi av forumet.

I sin uttalelse 25. april vedtok KrFs landsstyre at KrF vil: •

• •

•

at samfunnet må stille opp med et minimum av humanitært tilbud til mennesker som tigger. at et tiggeforbud er en uakseptabel krenking av ytringsfriheten. at ideelle aktører som tilbyr sanitærog overnattingstilbud til mennesker som tigger, bør få tilstrekkelige økonomiske ressurser til slikt arbeid. at Solberg-regjeringen bør kvalitetssikre og bruke en større del av EØS-midlene, i aktivt samarbeid med ideelle organisasjoner, slik at utenlandske mennesker som tigger blir hjulpet i sitt eget hjemland.

TIGGING:

Kan ikke forby et rop om hjelp – Vi kan ikke forby mennesker å be om hjelp, svarer Dagrun Eriksen på spørsmål om hvorfor KrF ikke ønsker forbud mot tigging. JULIE KRISTINE FLOBERG

MONA HØVSET

– Tigging er noe mennesker gjør i nød. diskutere forbud, bør jobbe for å få på Fattigdom finnes, og vi må klare å se den plass tiltak som kan tilrettelegge for og å møte den, mener KrFs nestleder. utdanning og arbeidskvalifisering – Å tigge eller be om hjelp er en grunnsom alternativ til tigging. leggende form for ytring. Samtidig er Nød skal lindres, ikke forbys det viktig å jobbe med tiltak som gir Mange av de som tigger i de store byene mennesker alternativ til tigging. i Norge, er tilreisende fra fattige deler Debatten om tigging har tatt mange av Europa. Gjør dette problemstillingen vendinger. Eriksen trekker frem at det mer sammensatt? blant annet har blitt hevdet at de som – Det at vi nå får besøk av folk fra tigger ikke egentlig trenger hjelp. andre europeiske land henger sammen – Dette er for det første en umulig med at vi er ei øy av rikdom, lav arbeidsdebatt, fordi en ikke kan skille mellom verdige og uverdige trengende. For det andre er det Hvis jeg ikke gir, prøver jeg alltid et sidespor. Det er uansett ikke riktig å gi bøter til menå møte blikket, gi et smil nesker som ber om hjelp. – At FrP og Høyre vil la kommuner innføre lokale ledighet og lite nød, midt i et Europa tiggeforbud vil i ytterste konsekvens hvor økonomisk nød og krise preger føre til at ytringsfriheten ikke er den hele samfunnet. Tigging er bare ett samme i alle norske kommuner. Å gi av flere symptomer på en sosial krise uttrykk for sosial nød kan ikke avgrenses som utspiller seg i store deler av til enkeltkommuner, utdyper hun. Europa. Sosial nød skal lindres, Eriksen mener at politikerne ikke forbys, understreker Eriksen. istedenfor å bruke kreftene på å

18

Hvordan kan hver og en av oss best hjelpe mennesker som tigger? Er det naivt å gi penger til tiggere? – Det er sunt at vi mennesker lar oss bevege og røre av mennesker i nød. Det er ikke sikkert at det å gi direkte til tiggere hjelper dem ut av nøden på lang sikt. Da kan det være lurere å gi støtte til frivillige organisasjoner som jobber for å hjelpe mennesker ut av nød. Hva gjør du selv om du møter et menneske som ber om penger på gaten? – Noen ganger gir jeg, spesielt hvis jeg ser andre medmennesker som snøfter og fnyser og rynker på nesa mens de irritert skynder seg forbi. Det går an å møte hverandre med varme og respekt. Hvis jeg ikke gir, prøver jeg alltid å møte blikket, gi et smil, og si et høflig nei. Og oftest sprekker kvinnens værbitte og merkede fjes i et smil tilbake, og kanskje minskes avstanden mellom oss som mennesker.

Vil ha tidlig innsats i skolen - Vi må ha med oss elevene helt fra starten av. Elever som sliter må fanges opp mye tidligere enn i dag, og derfor fremmer vi nå et forslag om økt lærertetthet på de laveste klassetrinnene, sier Anders Tyvand.

ERLEND KJÆRNSRØD

HILDEGUNN BERNSEN

KrFs utdanningspolitiske talsperson Anders Tyvand er bekymret for at så mange går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. - Det er for mange som går årevis på skolen før de får den hjelpen de trenger. Tidlig innsats er nøkkelen til å løse mange av de utfordringene vi har i norsk skole i dag, og nå må dette begrepet fylles med konkret innhold, sier stortingsrepresentanten. Flere lærere Tyvand har latt seg inspirere av et forsøksprosjekt i Dovre kommune. Kommunen hadde lenge en høyere andel elever med spesialundervisning enn landsgjennomsnittet. Så innførte de en ordning med to lærere per klasse i alle fag på 1. og 2. trinn, og i basisfagene norsk, matte og engelsk på alle klassetrinn. Resultatet var at andelen elever med behov for spesialundervisning ble halvert på bare ett år. - Mange skoler er inne i en ond spiral. Det er for lite ressurser til differensiering i undervisningen, noe som skaper behov for mer spesialundervisning. Men spesialundervisning er dyrt, og tapper den ordinære undervisningen for ressurser, forklarer Tyvand. - I Dovre kommune har de klart å snu

denne spiralen, og flyttet ressurser tilbake fra spesialundervisning til ordinær undervisning. Flere elever får utbytte av undervisningen som foregår i klassefellesskapet, og lærerne får mer tid til å følge opp hver enkelt. Norge har i dag en av de høyeste lærertetthetene i verden. Hvorfor blir det bedre med flere lærere? - Det er riktig at norsk skole har relativt høy lærertetthet, men det henger sammen med at vi fortsatt har mange små skoler i Norge, og at spesialundervisningen også regnes inn i denne statistikken. Realiteten er at norske skoleklasser har blitt større og større de siste årene, og at den enkelte lærer får ansvar for stadig flere elever, forklarer han. - Ved å redusere klassestørrelsen og øke lærertettheten, vil hver lærer få ansvar for færre elever. Det vil gjøre det lettere å gi den enkelte elev tilpasset opplæring. Bestemmelse om lærertetthet Forslaget fra KrF handler om å innføre en nasjonal bestemmelse for lærertetthet på skolenivå i grunnskolen, der gjennomsnittlig gruppestørrelse på 1. til 4. trinn ikke skal være større enn 16 elever. Samtidig ønsker partiet å innføre

19

en grense for gjennomsnittlig gruppestørrelse på 24 elever i 5. til 10. trinn, for å forhindre at satsingen tapper ungdomstrinnet for ressurser. - Skolene kan enten velge å ha mindre klasser, eller å sette inn en ekstra lærerressurs i de store klassene, slik de har gjort i Dovre, sier Tyvand. Må følge penger med Anders Tyvand er klar på at dette også er et økonomisk løft, og at staten må følge opp med mer penger til kommunene. Samtidig peker han på at det ikke bare er snakk om ekstra utgifter når man ser på helheten. - Det handler om å vri ressursbruken. Dovre brukte fire millioner kroner på spesialundervisning i 2010. Året etter brukte de bare litt over én, og frigjorde tre millioner til ordinær undervisning, Tyvand utfordrer også KrF-politikere lokalt, ikke minst før valget til neste år: - Jeg ønsker at tidlig innsats i skolen skal være en fanesak i KrFs skolepolitikk. Jeg oppfordrer gjerne lokalpolitikerne våre til å vurdere om dette kan være en sak som de vil ta tak i hos seg. Kanskje er en slik ordning med to lærere i klassen de første par årene noe som blir en vinnersak i akkurat deres kommune?

Nytt år, nye fylkesledere På denne og neste side ser du dem alle, men vi har tatt en nærmere prat med tre av de nyvalgte fylkeslederne.

Heidi Pawlik Carlson (46) Sør-Trøndelag Per Kåre Foss (50) Rogaland

Ingunn E. Ulfsten (45) Akershus Hvorfor hadde du lyst til å bli fylkesleder i KrF? Jeg har hatt mange hatter i KrF gjennom årene, også i Akershus. Det som motiverte meg mest er alle de flotte og dyktige KrF-erne i Akershus som jeg får samarbeide med videre, samt at jeg ser at KrF trenger å styrke sin posisjon i Akershus og ønsker å være med å bidra til det. Hvis du må trekke fram én sak, hva er den viktigste politiske saken for deg? Barn og unges oppvekstvilkår. Legger man et godt grunnlag i barns liv – i familien, barnehage, skole, menigheter, organisasjoner og nærmiljø – påvirker det hele deres liv framover og også samfunnsutviklingen. I oppvekstmiljø legger jeg også at vi tar vare på jorda vi i bor på og tar de store klimautfordringene på alvor. Det er kommune- og fylkestingsvalg i 2015. Hvorfor trengs KrF i akkurat ditt fylke? Akershus favner både by og land, og vi trenger et sterkt KrF med både en god landbruks- og distriktspolitikk og en god bypolitikk. Vi opplever stor vekst, og det er positivt, men veksten har også en bakside, som økning i barnevernssaker og unge med psykiske problemer. Her er KrF et viktig talerør både for full barnevernsdekning og for en god helsesøstertjeneste og godt psykisk helsevern. Vi ser også verdien av å satse på frivillig sektor, som kan bety mye både for oppvekstmiljøet og den mentale helse.

Hvorfor hadde du lyst til å bli fylkesleder i KrF? Det er todelt. Det første er lysten til å få organisasjonen parat til valget 2015. Vi i Rogaland har store mål, og jeg ønsker å bidra til dette. Jeg har som nestleder en periode både lært av andre og fått ideer til hva jeg ønsker å få til som fylkesleder. Den andre faktoren er å være med å påvirke hva partiet skal arbeide for og med, både regionalt og nasjonalt. Hvis du må trekke fram én sak, hva er den aller viktigste politiske saken for deg? Globalt er jeg engasjert av uretten det er at 10 % av befolkningen står for 90 % av forbruket. Bekjempelse av fattigdom er noe Norge har en etisk forpliktelse til, med de naturgitte fordelene vi har hatt. Nasjonalt er det å bygge landet. En må skape verdiene, før de kan fordeles. Norge må være et land som også i fremtiden er attraktivt for næringsetablering. Solide sekundærnæringer er for meg en forutsetning for at alle våre praktisk flinke skoleelever skal kunne ha et arbeid å gå til. En konkurransedyktig næring trenger effektiv infrastruktur på båt, bane, vei og fibernett. Det er kommune- og fylkestingsvalg i 2015. Hvorfor trengs KrF i akkurat ditt fylke? KrF trengs i Rogaland for bl.a. å ta vare på produktiv jord. KrF står midt i sentrum, der de gode løsningene skapes. Det er en stor vekst her, og presset på produktiv jord er stor. KrF har tradisjon for å ta ansvar og bidra positivt til utviklingen av Rogaland. KrF er en god balanse mellom fløyene i rogalandspolitikken, og vi skal fortsette å skape et verdiforankret Rogaland med sans for utvikling og engasjement.

20

Hvorfor hadde du lyst til å bli fylkesleder i KrF? Det å bli spurt om å stille som fylkesleder, ga meg motivasjon til å si ja. Hos oss består fylkesstyret av alle KrFs lokallagsledere i fylket. Det er interessant og lærerikt med tanke på hvordan lokallagene og lokalpolitikerne jobber rundt omkring i fylket, og gir et godt innblikk i utfordringer og problemstillinger som møter en på lokalt plan. Hvis du må trekke fram én sak, hva er den viktigste politiske saken for deg? Det er vanskelig, men for meg er det viktig å jobbe for at det skal være plass til alle i et inkluderende samfunn. Det gjelder ikke minst utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. God rusomsorg er viktig, og vi må tilby gode helhetlige og rusfrie behandlingstilbud med individuell oppfølging av den enkelte, samtidig som at det satses på forebyggende arbeid. Vi må også sørge for et godt tilrettelagt tilbud for barn som vokser opp sammen med mor eller far som sliter med psykiatri- og/eller rusrelaterte problemer, og vi må jobbe for psykisk helse innen skolehelsetjenesten. Det er kommune- og fylkestingsvalg i 2015. Hvorfor trengs KrF i akkurat ditt fylke? Fordi KrFer et parti med omtanke for hele mennesket fra unnfangelse til naturlig død. KrF er en stemme for ufødt liv og ønsker ikke et samfunn som sorterer bort mennesker. KrF er også en motvekt til de som ønsker å gjemme bort vår kristne kulturarv – en arv jeg mener fortsatt bør få prege samfunnet vårt. Vi trenger KrFs offensive familiepolitikk der familiene selv skal få bestemme hvordan de vil organisere hverdagen sin. Dessuten har mitt fylke gode og viktige jordbruksarealer. KrF har en god landbrukspolitikk som er med på å sikre opprettholdelse av et godt, mangfoldig og variert landbruk.

KrFs fylkesledere

Arild Iversen (57) Møre og Romsdal

Hege Irene Fossum (49) Buskerud - NY

Jon Normann Tviberg (44) Nord-Trøndelag

Helga Marie Bjerke (40) Troms

Dag Sele (50) Telemark

Morten Halling (55) Oppland

Olav Moe (45) Østfold

Kjell Bjørseth (52) Hedmark

Erik Lunde (35) Oslo

Pål Kårbø (41) Hordaland

Per Pedersen (60) Nordland

Ole Døvik (56) Vestfold

Trude Brosvik (52) Sogn og Fjordane - NY

Svein Iversen (63) Finnmark - NY

Torhild Bransdal (58) Vest-Agder

Trine H. Syvertsen (46) Aust-Agder - NY

21

DAGRUN ERIKSEN

i Arkivet MONA HØVSET

HILDEGUNN BERNSEN

Gratulerer som ny styreleder i Arkivet, Dagrun Eriksen! - Tusen takk. Skal du nå bli arkivar? - Nei, det tror jeg vi må overlate til de som kan sånt. Jeg er styreleder i en ideell stiftelse som heter Stiftelsen Arkivet. Hva er Arkivet? - Arkivet har en sammensatt historie. Fra å være et tidsmoderne statsarkiv i 1935 i Kristiansand, via krigens dramatiske år hvor Gestapo hadde sitt sørlandske hovedkvarter og brukte kjellerens magasinrom til avhør og tortur, fram til slik Arkivet framstår i dag: Et framtidsrettet senter for historieformidling og fredsbygging.

Hva blir din viktigste oppgave som styreleder? - I første omgang er det å ansette ny direktør, samt å jobbe for at senteret får utvikle seg faglig. I fjor hadde vi 3380 elever inne til undervisning. Her møter de sterke historier som utfordrer dem på deres egen nære historie, samtidig som de utfordres på hva menneskeverd betyr i dag. Huset er sprengt på kapasitet, og vi vil se på mulige utvidelser. Påvirker dette din rolle som nestleder i KrF? - Jeg har fått innvilget 20 % permisjon som nestleder i en overgangsfase til vi har en ny direktør på plass. Det gjør det ryddig siden jeg i en overgang må bruke litt tid for å få ny ledelse på plass. Jeg kommer til å være arbeidende styreleder i 20 % i en tid framover.

Om Stiftelsen Arkivet: Senter for historieformidling og fredsbygging gjennom dokumentasjon, forskning, undervisning og kulturformidling. Stiftelsen Arkivet – Senter for historieformidling og fredsbygging i Kristiansand har i ti år drevet ulike aktiviteter med utgangspunkt i lokal krigshistorie. Minst 40 000 skoleelever har besøkt utstillingen i Gestapokjelleren og fått undervisning om hva vi kan lære av historien for å fremme verdier som demokrati, menneskerettigheter og menneskeverd i dag. Holder til i den tidligere statsarkivbygningen som i årene 1942-45 var Gestapos hovedkvarter på Sørlandet.

TIDLIGERE STORTINGSREPRESENTANTER FOR KRF GJENFORENT PÅ STORTINGET.

Et årlig høydepunkt: Tidligere stortingsrepresentanter for KrF gjenforent på Stortinget. Fra venstre: sekretariatsleder Kari Husøy, Finn Kristian Marthinsen, Per Sævik, Svein Alsaker, Helga Haugen, stortingsrepresentant Anders Tyvand, seniorkonsulent Solveig Gullteig, stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide, Åse Gunhild Woie Duesund, Dag Jostein Fjærvoll, Odd Holten, Ivar Østberg

22

KrFU kjempet frem mobbeombud - Et mobbeombud kan bety en enorm forskjell for elever som blir mobbet i skolen, sier fylkesleder i Hordaland KrFU Eivind Skår. RUBEN RAMIREZ-SKÅLEVIK

KrFU har lenge stått i bresjen i kampen for mobbeombud i alle landets fylker. I fjor kom Norges første mobbeombud på plass i Buskerud etter et politisk initiativ fra KrF, og i år har fylkene kunnet søke staten om støtte til prøveprosjekter med mobbeombud. Som en følge av KrFU og KrFs innsats, har Hordaland, Nordland og Østfold søkt, og alle fikk innvilget støtte til prøveprosjekter. Eivind Skår er leder i Hordaland KrFU og har kjempet aktivt for at hans fylke skulle få eget mobbeombud. Han mener et mobbeombud er et flott tiltak for å bekjempe mobbing. - Et mobbeombud kan bety en enorm forskjell for elever som blir mobbet i skolen. Mobbing er kanskje den største utfordringen i norsk skole i dag, og skaper en utrygg hverdag for mange, sier Skår til Idé, og forklarer hvorfor det er viktig med et eget ombud mot mobbing.

HUGRÚN LIND ARNADÓTTIR

- Et mobbeombud kan blant annet gå inn i enkeltskoler der det er spesielle problemer, kurse lærere og drive forebyggende arbeid. Det blir som en prosjektleder for å få ned mobbingen. Mobbing fremdeles et problem KrFU har lenge ment at mobbeombud bør prøves i flere fylker ettersom mobbing fremdeles er et stort problem blant barn og unge. - Elevundersøkelsen fra 2013 viste at det fremdeles er store problem med mobbing i skolen i hele landet. I Hordaland svarte over 3000 elever at de opplever å bli mobbet på en regelmessig basis, mens kun ca. 25% av disse følte at skolen hadde tatt grep. Dette er tall som forteller meg kampen mot mobbing stadig er viktig å kjempe, poengterer Eivind Skår.

23

Fikk KrF med på laget Hordaland KrFU fikk vedtatt en resolusjon om mobbeombud under det siste fylkesårsmøtet til Hordaland KrF. Det var viktig for å få KrF i fylket med på laget, slik at saken kunne bli fremmet i fylkestinget. Nå er fylkeslederen veldig glad for at fylkestinget ønsket mobbeombud og at Utdanningsdirektoratet godkjente søknaden til Hordaland. Han har tro på at det nye mobbeombudet vil kunne bidra til å få ned mobbetallene i fylket. - Jeg har stor tro på at det vil bety en stor forskjell for mange ungdommer som har det vondt og som gruer seg til å gå på skolen, avslutter Eivind Skår.

JORDBRUKSOPPGJØRET:

Makten ligger i Stortinget – heldigvis - KrF fikk vesentlige gjennomslag i forhandlingene med regjeringspartiene om jordbruksoppgjøret, sier landbrukspolitisk talsperson Line Henriette Hjemdal. MONA HØVSET

GUNNHILD SØRÅS/DAG FEDØY

Etter intense forhandlingsrunder og korte netter ble det til slutt et forlik om jordbruksoppgjøret mellom KrF, Venstre, Høyre og Frp. - For KrF var det overordnede målet å øke matproduksjonen. Da må hele landet tas i bruk gjennom en variert bruksstruktur. KrF sier at det er OK å være store. Men det at noen skal bli store, skal ikke gå på bekostning av små og mellomstore gårder, fastslår Hjemdal. Hun er glad for å ha fått gjennomslag for å øke rammen til bøndene med 250 millioner, og med å ha begrenset de største strukturendringene landbruksminister Sylvi Listhaug hadde lagt opp til. - Vi har styrket de små og mellomstore brukene, styrket kornøkonomien, og lagt et grunnlag for fortsatt rekruttering og familiebruk. Også har vi styrket viktige velferdsordninger

for bøndene, som avløserordningene, HMS og tidligpensjon. KrF valgte å ta ansvar Det var viktig for KrF å bevare forhandlingsinstituttet, noe næringen også har vært opptatt av. - Oppgjøret ble ikke helt slik som KrF og Venstre ville, men heller ikke helt slik Frp og Høyre ville, forklarer Hjemdal. - Det hadde vært lettere for KrF å stå på primærstandpunktene våre, men vi tok ansvar og sikret et jordbruksoppgjør som var bedre enn det som kom fra regjeringen. Prosessen i Stortinget endret både retning og ramme for jordbruksoppgjøret. - Det var ikke enkelt, men det var nødvendig, understreker hun. Klare føringer for framtiden I avtalen med regjeringspartiene på

24

Stortinget la KrF også føringer for de neste årene, ved å slå fast at landbruket med små og mellomstore bruk i hele landet skal være en av pilarene i jordbruksoppgjøret. I tillegg skal det sikres økt matproduksjon, økt selvforsyningsgrad og økt lønnsomhet. - For å sikre at føringene hadde nok tyngde til å sikre forutsigbarhet, var det viktig at også regjeringspartiene var med på avtalen. Da er regjeringen ikke bare bundet av føringer fra Stortinget, men også føringer fra sine egne, sier Hjemdal. - KrF er tilfreds med at enigheten styrker de som hadde kommet dårligst ut av tilbudet, nemlig små og mellomstore gårdsbruk. I tillegg har vi klare føringer for de neste jordbruksoppgjørene for å unngå en tilsvarende situasjon igjen.

PRESSER PÅ FOR

kvinnehelseplan - Det er store hull i den medisinske kunnskapen på kvinnehelse, sier KrF Kvinners leder Mariam Rapp, som vil ha en nasjonal kvinnehelseplan. ÅSE WISLØFF NILSSEN

KrF Kvinner arbeider for at en nasjonal kvinnehelseplan skal komme på plass i denne stortingsperioden, og at et ambisiøst forskningsprogram på kvinnehelse igangsettes. - Det trengs et gjennomgående kvinnehelseperspektiv i alle helseplaner, og det gjøres best gjennom en egen plan for kvinnehelse, sier Mariam Rapp, som peker på at strategiene deretter kan brukes både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og særlig i forskning. I 1999 kom en offentlig utvalgsrapport (NOU) om kvinnehelse, og i 2003 stortingsmeldingen ”Resepten for et sunnere liv”. Der var det ett kapittel om kvinnehelse, påpeker Rapp. I 2006 ble det opprettet et kompetansesenter for kvinnehelse, med fokus på reproduksjon. - Men kvinnehelse handler om langt mer enn reproduksjon, og det er viktig å se kvinnehelse i et bredere perspektiv enn bryst og underliv, understreker kvinnelederen. Forskning basert på menn - Det har vært praksis innen medisinsk forskning å bare inkludere menn i kliniske studier, og anvende resultatet på kvinner som om det ikke var noen biologiske forskjeller mellom kjønnene, forklarer Rapp. - At kvinner er utelatt eller underrepresentert i forskningen fører til mindre kunnskap om kvinner når det gjelder sykdommer som rammer begge kjønn.

25

MONA HØVSET

Det har blitt hevdet at forskningen kompliseres og fordyres på grunn av kvinners hormonelle syklus som vanskeliggjør forskningen. Det beviser jo bare at menn og kvinner er forskjellige, mener Rapp. - Kvinner diskrimineres fortsatt på forskningsfeltet. Det er et stort etterslep, og her må det tas nye grep. Det er behov for betydelige økonomiske prioriteringer for å endre fagfeltet. Det blir heller ikke bedre helsetilbud for kvinner til tross for at det utdannes mange kvinnelige leger, nettopp fordi opplæringen og forskningen fortsatt har lav innsikt i kvinners biologi med påfølgende kjønnsspesifikk behandling, sier hun. Andre symptomer hos kvinner Likeverdige helsetjenester for både kvinner og menn er en viktig kampsak for KrF Kvinner. - Det har blitt bedre innen hjerte- og karsykdommer, men det er et stort forbedringspotensial. For eksempel dør langt flere kvinner av hjertesykdommer enn av kreft. Dette er noe få kvinner er klar over, og de vet heller ikke hvilke symptomer på hjertesykdom som er typisk for kvinner. - Det må utarbeides en nasjonal kvinnehelseplan der kvinneperspektivet innarbeides i all forskning, undervisning, behandling, medisinering og helsefaglig praksis, og selvfølgelig også i planer og reformer, sier Mariam Rapp optimistisk.

Slipper ikke unna straff – Nå vil alvorlige forbrytelser som drap og seksuelle overgrep aldri vil bli foreldet, og overgripere kan aldri slippe unna fordi det er lenge siden lovbruddet skjedde, sier Kjell Ingolf Ropstad. ERLEND KJÆRNSRØD

I juni vedtok Stortinget å støtte KrFs forslag om å oppheve foreldelsesfristen i saker som omhandler incest, voldtekt og drap. - Jeg mener at disse forbrytelsene ser så alvorlige at det bør være mulig å straffe gjerningspersonene selv om det er gått mange år siden overgrepet skjedde. Nå vil det bli slik at overgripere aldri kan slippe unna bare fordi det er gått lang tid, sier KrFs justispolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad. I tillegg til Ropstad var det Olaug Bollestad og Hans Olav Syversen som fremmet forslaget som trolig får stor betydning for overgrepsofre. Ropstad mener at vedtaket var overmodent. - Foreldelsesfristen ved drap og voldtekt burde vært fjernet for lenge siden, men nå har vi heldigvis fått flertall for å fjerne den. Dette kan bidra til at personer som før ville sluppet unna de

KRF

mest alvorlige forbrytelsene, nå kan stilles til ansvar for handlingene sine, selv etter lang tid. Viktig for ofre og pårørende Flere grupper for overgrepsofre og deres pårørende var glad for at foreldelsesfristen ble fjernet. Særlig i saker om overgrep mot barn er det slik at mange

Vi velger klart ofrenes side

ofre ikke har turt eller orket å anmelde saken før de er blitt voksne, og da har enkelte opplevd at saken i mellomtiden har blitt foreldet. Det vil ikke skje i fremtiden. - De siste årene er det gjort store teknologiske fremskritt som gir oss mulighet til å finne gjerningspersonen etter lang tid gjennom for eksempel biologiske spor. Da er det avgjørende

26

at det også er mulig å dømme gjerningspersonen, påpeker Ropstad. Nesten enstemmig Alle partiene stemte for å oppheve fristen, bortsett fra Venstre. De fryktet blant annet at fjerning av foreldelsesfristen kan forsterke faren for justismord, enten ved at bevis går tapt eller at bevisene blir mer upålitelige. Kjell Ingolf Ropstad, som er 2. nestleder i justiskomiteen på Stortinget, peker på at beviskravene vil være like sterke som før. - Vi fremhever veldig tydelig at bevisene må være klare, uavhengig av tidsmomentet. Man skal fortsatt anses som uskyldig hvis ikke bevisene er tydelige nok til å felle dom i saken. Generelt er det også slik at behovet for straff avtar med årene, men ved drap, incest og voldtekt kan heller ikke dette argumentet tillegges samme vekt. Vi velger klart ofrenes side i denne typen saker, sier Ropstad.

Jubilanten: Karl Johan Hallaråker Karl Johan Hallaråker fekk i 2011 Kongens fortenestmedalje i gull for mangeårig innsats i kyrkje- og organisasjonsliv. På KrF sitt landsmøte i 2013 vart han vald inn i sentralstyret med flest røyster av alle kandidatane. 10. juni fylte Karl Johan 70 år. For han er det kristne menneskesynet noko av det aller viktigaste og mest grunnleggjande i politikken og for samfunnet. ERLEND KJÆRNSRØD

MONA HØVSET

Korleis er det å fylla 70 år?

Det er eit godt alternativ til det å ikkje fylla 70, for å seia det slik.

Korleis var ditt ungdomsopprør?

Eg er vel ikkje mest kjend som opprørar. Men eg veit eg var litt plagsam med å krevja grunngjeving for alle påstandar i kyrkjeog samfunnsdebatten.

Kva opprørar deg i dag?

Eg burde vore meir opprørt i kampen for barnet i mors liv og meir rettferdig fordeling både i vårt land og mellom nasjonane. Eg må elles nemna sekularismens intoleranse under skalkeskjul av toleranse, samt stigmatiseringa og alle fordommane mot verdikonservativ politisk tenking slik vi mellom anna opplevde nyleg i saka om reservasjonsretten. Nemner også ein del mediekommentatorar som gjev si eiga snevre boble ut som all verdas faktakunnskap.

Kva er ditt beste KrF-minne?

Eg har mange gode minne, men eg trur nesten det beste må bli Dagbladets erkjenning av høvdingen Kjell Bondeviks eminente statsrådsarbeid som kyrkje- og undervisningsminister.

Kva er det viktigaste du har lært?

Prinsipiell tenking gjev god hjelp til kombinasjonen av røter og fornying. Det er beste fyrtårn og hjelp til sunn og varig vekst. Den avskorne blomstens korttenkte populisme har eg mindre til overs for. Kristendommen og det kristne menneskesynet er beste vern om enkeltmennesket frå det er avla i mors liv. Det er dette menneskesynet som viser størst respekt for andre, ja er demokratiets og toleransens grunnpilar. I politikken har eg også lært mykje om å skilja mellom sak og person, og at eigen integritet ikkje må bli til sals.

27

Menneskerettigheter inn i Grunnloven - Vi har fått en historisk revisjon av Grunnloven. Viktige menneskerettigheter er kommet inn, og Grunnloven er blitt et enda bedre redskap for å sikre vårt demokrati i lang tid fremover, sier Hans Fredrik Grøvan. ERLEND KJÆRNSRØD

HILDEGUNN BERNSEN/STORTINGET

28

17. mai feiret nasjonen 200-årsjubileet sentrale traktater og konvensjoner om 100 år etterpå, har vi også fått en likefor den norske Grunnloven. Bare noen menneskerettigheter. For KrF var det stilt utgave av Grunnloven på nynorsk, dager tidligere, vedtok Stortinget de viktig å få med en henvisning til disse sier han. mest omfattende endringene siden traktatene i den nye Grunnloven. Grøvan Familien kom ikke inn Grunnloven først ble til i 1814. KrFs forklarer hvorfor: - KrF hadde også et ønske om å få inn stortingsrepresentant Hans Fredrik - Menneskerettighetene er ikke noe en setning om at familien er en grunnGrøvan sitter i kontroll- og konstituvi bare bestemmer over her i Norge. leggende enhet i samfunnet. Dette sjonskomiteen, og har jobbet hardt Norge har forpliktet seg til å respektere endte opp med å ikke bli vedtatt etter for å få til en enighet. menneskerettigheter gjennom interat Venstre skiftet mening om saken, - Det er klart at man er jo litt stolt nasjonale konvensjoner. Derfor var det forklarer Hans Fredrik Grøvan. over det man har vært med på, og jeg er viktig for KrF at man ikke bare skal gi Han sier at Venstre i kontroll- og godt fornøyd med de endringene vi ble grunnlovsbeskyttelse til de rettighetene konstitusjonskomiteen hadde gitt et enige om. Vår grunnlov er en av verdens vi lister opp som viktige, men at vi er helt klart inntrykk av at de ville støtte eldste. Den står seg godt også i vår tid. også er forpliktet til å overholde forslaget om familien, men når alt kom I alle år har den vært et symbol på menneskerettigheter som vi ikke selv til alt, ombestemte de seg likevel. frihet og selvstendighet, sier han. eksplisitt har nevnt i Grunnloven, men - Det er jo skuffende hvis ikke - Grunnloven har bidratt til å samle som vi har undertegnet konvensjoner om. Venstre mener at familien er en grunnnasjonen på tvers av sosiale lag og - Når vi møter ledere i andre land leggende enhet i samfunnet, men det generasjoner. Den har vært et viktig der respekten for menneskerettighemå vi bare ta til etterretning. Venstres redskap i Norges frihetskamp og for tene ikke er like stor, er det også viktig Abid Raja ble i etterkant sitert i Aftenetableringen av det moderne at vi kan henvise til de internasjonale demokratiet. Nå har vi gjort endringer konvensjonene som basis for menneske- posten på at «Venstres syn på begrepet «familie» er «diametralt forsom er viktige og gode. Flere skjellig» fra KrFs». Det stusser sentrale menneskerettighejeg jo litt over, men det får ter er kommet inn, og de har KrF ville aller helst slått fast at alle har være deres sak, sier Grøvan. fått en tydelig forankring. rett til liv fra unnfangelse til naturlig død Høyre stemte også mot Retten til liv familieformuleringen, med Tidligere var bare noen begrunnelsen at det var «en sentrale menneskerettigheter nevnt i bestemmelse uten innhold», som Høyrettighetene. Da må vi også forplikte Grunnloven, som ytringsfrihet og res Michael Tetzschner formulerte det. oss til disse i vårt eget land. religionsfrihet. Nå er blant annet Ap sto ved avtalen forsamlingsfrihet og bevegelsesfrihet Ny språkdrakt Det var KrF som på et tidspunkt tok kommet inn, og det ble også tilstrekkelig Stortinget har også vedtatt å endre initiativ til å få inn flere av de sentrale flertall for en formulering som slår fast språket i Grunnloven. Bokmålsversjomenneskerettighetene mot å gå med retten til liv. Det er Grøvan glad for. nen ble modernisert, og i tillegg ble det på språkendringene. Etter hvert snudde - KrF ville aller helst slått fast at alle vedtatt en nynorskversjon som gjør at Høyre når det gjaldt språket – de var har rett til liv fra unnfangelse til naturlig landets viktigste dokument for første tidligere helt imot språklig fornyelse – død. Det har vi foreslått gjentatte gang foreligger på begge målformer. og dermed trengtes ikke lenger ganger i mange år, og det er vårt KrF har lenge vært skeptiske til å KrFs stemmer for å få vedtatt språideologiske utgangspunkt. Men når vi gjøre endringer i språket i Grunnloven. ikke kunne få flertall for det, synes jeg Årsaken er at man var redd for at en end- kendringene. Grøvan setter pris på det likevel det er et viktig prinsipp som er ring av språkdrakten samtidig kunne føre han opplever som en veldig ryddig og ordentlig opptreden fra Ap, FrP, Sp, SV slått fast, nemlig at retten til liv er en til at muligheten for mistolkninger, og og MDG i den situasjonen som oppstod. grunnleggende menneskerett som er at det skjer utilsiktede, men reelle inn- Jeg vil gi honnør til Ap, og særlig beskyttet av vår grunnlov, sier han. holdsmessige endringer i paragrafene. til Martin Kolberg, som stod ved den De tre første leddene i § 93 i Samtidig var det et mål å få til andre enigheten som vi hadde kommet frem Grunnloven lyder nå: «Ethvert mennesendringer, som krever 2/3 flertall. til, selv om de ikke lenger måtte det for å ke har rett til liv. Ingen kan dømmes til – Vi var villige til å gå for en språklig få gjennom sine endringer etter at Høyre døden. Ingen må utsettes for tortur eller modernisering hvis vi samtidig kunne snudde. Det står respekt av at de sto ved annen umenneskelig eller nedverdigende få tilslutning for flere av våre forslag til avtalen med KrF, selv om de ikke lenger behandling eller straff. Ingen skal holdes formuleringer av sentrale menneskeretmåtte det for å få gjennomslag for sitt i slaveri eller tvangsarbeid.» tigheter, forteller Grøvan, som mener at syn, sier Hans Fredrik Grøvan. sluttresultatet er blitt veldig godt. Henvisning til traktatene – I 1885 fikk vi to likestilte språk i Norge har i årenes løp undertegnet flere Norge – bokmål og nynorsk. Nå, mer enn

29

ABORTFOREBYGGING

Tiltak som redder liv – Hvorfor opplever så mange abort som eneste alternativ? spør helsepolitisk talsperson Olaug Vervik Bollestad. Hun inviterer Stortinget til en felles dugnad for å få ned de høye aborttallene.

JULIE KRISTINE FLOBERG

GUNNHILD SØRÅS

– Vi har snakket om en felles satsing i Fem statlige handlingsplaner har at gravide som havner utenfor de gode en årrekke. Det er på tide at politikernes blitt lansert, og alle fokuserer hovedordningene i langt større grad velger fine ord blir til handling, mener Bollestad. sakelig på forebygging av uønskede abort, må vi gjøre det vi kan for å forHver femte graviditet ender i abort graviditeter. Lite gjøres imidlertid for å bedre ordningene, sier Olaug Bollestad. hvert år. KrF fremmet i vår et represenforebygge abort hos den som allerede Ikke alene i valget tantforslag med tiltak for å forebygge har blitt gravid. Bollestad forteller at KrF I forslaget fra KrF legges det også uønskede svangerskap og abort. Gratis ønsker å gjøre det de kan for at flere skal vekt på tilgjengelig veiledning og prevensjon til alle kvinner opp til 25 år se det som mulig å velge livet for barnet tettere oppfølging. er ett av tiltakene som foreslås. som ikke er planlagt. – Realiteten er at ikke alle – Vi har allerede gratis kvinner som blir uønsket gravide prevensjon til tenåringer, KrF ønsker å gjøre det de kan for at flere har noen å rådføre seg med. som jeg tror har vært en skal se det som mulig å velge livet Mange kvinner mister naturlig viktig forebyggende faktor nok også kontakten med fasti aldersgruppen 16-19. KrF legen sin, fordi de flytter til en ønsker å utvide ordningen større by for å studere. Mange får ikke og gi gratis prevensjon til alle under fastlege i byen de har flyttet til før det 25 år, da det er tidlig i 20-årene det tas Knapp engangsstønad har gått lang tid, og det varierer hvorvidt flest aborter. Vi må fortsette det viktige Halvparten av de som tar abort har ikke det er en oppegående studenthelsetjeforebyggende arbeidet. KrF har som mål lønnsarbeid og dermed ikke rett til forelneste ved skolen den enkelte studerer å redusere antall aborter med en tredel drepenger. Dette gjelder kun 10 prosent på, forteller Bollestad. i løpet av ti år, sier Bollestad. av kvinnene som føder barn. – Vi ønsker å ta den enkelte – Dagens system gjør at gravide kvinne eller par på alvor når de står i et Det gjøres ikke nok kvinner mellom studier og jobb står igjen vanskelig valg. Det skal også opplyses – Vi må gjøre det vi kan, sier den med rundt 36 000 kroner i støtte, mens om hvilke rettigheter kvinnen har ved tidligere operasjonssykepleieren. en kvinne som har vært i full jobb kan få å bære frem barnet. Det er elementært – Vi må ta inn over oss at det ikke gjøres 480 000. KrF vil øke engangsstøtten til at den gravide får vite hvilken hjelp hun nok når annenhver gravide Oslo-kvinne minimum 164 000, altså 2G. Når vi vet har rett på. i alderen 20-24 år tar abort.

30

HVA HAR SKJEDD SIDEN SIST,

WEGGER STRØMMEN? Sentrumsregjeringen fra 1997 til 2000, med Kjell Magne Bondevik som statsminister, trekkes ofte frem som et av høydepunktene i KrFs historie. Wegger Chr. Strømmen var statssekretær i Utenriksdepartementet i den regjeringen, og han husker også tiden med glede. Siden den gang har Wegger hatt mange spennende stillinger i utenrikstjenesten, og det ville vi i Idé gjerne høre litt mer om. ERLEND KJÆRNSRØD

MONA HØVSET

Hva husker du best fra din tid i politikken?

Det jeg husker best fra min tid som statssekretær i Bondevik I-regjeringen var samholdet og engasjementet innad i regjeringsprosjektet. Jeg møtte mange veldig dyktige og hyggelige mennesker, og fikk venner for livet.

turen til Washington DC da jeg ble ambassadør til USA etter Knut Vollebæk. Jeg kom tilbake til Norge først i fjor som politisk direktør i Utenriksdepartementet, og nå i sommer tiltrer jeg stillingen som utenriksråd (den øverste administrative lederen i departementet, red.anm.).

Hva er det viktigste du lærte i løpet av disse årene, og har du hatt bruk for dette senere?

Hva er det som har inspirert deg til å gjøre de yrkesvalgene du har gjort?

Ønsket om å bidra med noe positivt her i verden, på felt der man forhåpentligvis kan ha noe å bidra med.

Jeg lærte svært mye om hvordan Stortinget – og de politiske partiene, både på nasjonalt og lokalt plan – fungerer. Særdeles nyttig.

Hvis du var statsminister for en dag, hva ville du ha gjort først?

Ser du annerledes på politikk i dag enn da du begynte i KrF? Nei, egentlig ikke.

Hjelp – det har jeg i grunnen aldri tenkt på – og det er jo helt uaktuelt. Jeg har ikke noe godt svar. Beklager.

Hva har du gjort «siden sist», og hva gjør du nå?

Hva gjør du om 10 år?

Jeg arbeider nok fortsatt i utenrikstjenesten. Og forbereder min 65-årsdag.

Jeg reiste til utlandet da sentrumsregjeringen gikk av i år 2000. Jeg arbeider i utenrikstjenesten og flyttet da til New York for å arbeide på Norges FN-delegasjon. Senere var jeg ambassadør ved FN-delegasjonen i Genève, og deretter gikk

31

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

! r e n Vin

HVA SKJER?

VI HAR EN

AUGUST

28. Sentralstyremøte

SEPTEMBER

Takk til alle dere som meldte fra at de vil motta Idé digitalt. Rundt 2000 personer ble med i trekningen.

05. Landsstyremøte Regionale konferanser

OKTOBER

15. Sentralstyremøte 25. Kvinnekonferanse

NOVEMBER

Gratulerer

07. - 08. Landsstyremøte 12. Ordførerkonferanse

INGE HYLD fra Tromsø!

KONFERANSE

Du er trukket ut som vinner av en iPad mini.

FOR ALLE KRF-ERE

Hvis også du heller vil ha Idé digitalt på e-post enn i papir, send en e-post til ide@krf.no. Da vil du ikke lenger motta bladet i papir, men i en leservennlig utgave på e-post.

Sett av tidspunkt for KrFs landskonferanse 2015 allerede nå! Dette vil du ikke gå glipp av! Når: Lørdag formiddag 31. januar til søndag ettermiddag 1. februar. Hvor: Scandic Oslo Airport Hotell, Gardermoen Hvem: Alle interesserte KrF-ere

V IL D

VE? U GI EN GA

kelt å gi, gjøre det en Vi ønsker å e det ør gj l og med og du kan ti din: en on ef el med mobilt p til 2377. d KrF + belø 0. Send kodeor 0, 200 og 30 beløpene 10 m lo el m lg Ve

r alle kknemlige fo Vi er svært ta s også støtter os KrF-erne som ke så ik je sk n ka i har økonomisk. V to flere r din gave! kler, men des Tusen takk fo p. lø mange rike on be e som gir mindr trofaste givere

Følg Knut Arild Hareide på Facebook

facebook.com/knutarildhareide

Hovedtema: OPPVEKST. Andre aktuelle temaer: Leders tale, valgkamp, ideologi etc. Endelig program og påmeldingsopplysninger vil foreligge til høsten.