Issuu

utgave 1 | 2019

font: kingsbridge rg.ttf http://www.dafont.com/kingsbridge.font?sort=date&back=theme

LA DEG INSPIRERE...

… av utgavens lekne lokallagsnyheter BLI KJENT MED KRIKS NYE GENERALSEKRETÆR

SILJE KVAMME BJØRNDAL

TEMA: FORVENTNINGER SNART KRIK-SOMMER:

DETTE BØR DU FÅ MED DEG!

LEDER Erlend Haus

KRIKnytt er et kristent idrettsmagasin og medlemsblad som publiseres to ganger i året. Opplag dette nummer: 8500. Neste utgave (2/2019) kommer høsten 2019.

FORVENTNING

Tips KRIKnytt! Send inn forslag til hva KRIKnytt kan skrive om: kriknytt@krik.no KRIKs visjon er å skape idrettsglede,

lle har vi forventninger. Jeg skriver dette på vei til Japan, på vinterferie. Sushiens og de varme kildenes hjemland hvor det tilsynelatende ikke stopper å snø. Gjennom utallige skifilmer fra store fjellsider med metervis av lett og luftig snø som ser ut som dun når skikjøreren danser seg nedover. Dette preger mine forventninger, og på mer enn én måte er fallhøyde relevant. Men dette er bare en ferietur. Hvis alt går som planlagt blir skal min kone få oppleve å bli mamma og jeg pappa i august. Det får enhver skitur til å blekne, og forventningene til den hendelsen og det som følger etter strekker seg ut mitt livsløp.

trosglede og livsglede.

i livene til mennesker som på en eller annen måte har stått i en relasjon til Gud. Mange av historiene har i seg noe sant om menneskers erfaringer med forventningenes nedturer og oppturer. En relasjon til Gud er altså ikke en garanti for smertefrihet eller motgang. Men i motsetning til våre skiftende forventninger som tidvis går i oppfyllelse, og som tidvis oppleves som skuffelser, forteller bibelens historie om en Gud som gjennom skapelse, syndefall, dom og oppstandelse er konstant, til stede og som elsker sine skapninger. En Gud som ikke endres av våre forventninger, men som er trofast og pålitelig.

Jeg har forventninger om at KRIK også i 2019 vil bidra Hva tenker du på når du hører forventning? Og hvilke til å skape øyeblikk av betydning mellom mennesker forventninger har du? og Gud. På en leir for små grupper eller store grupper, for ungdommer eller familier. På en KRIK-linje. På Begrepet kan være litt vanskelig å forstå og er ofte lokallagstrening eller en KRIK-messe. Jeg har store avhengig av sammenhengen det sies i. Forventning. forventninger til det som kan skje for enkeltmennesker Det er mulig å tenke på forventnår vi samles med et tydelig ning som en slags fremtidig «Jeg har forventninger om at fokus på Jesus og evangeliet. forestilling om noe eller noen. KRIK også i 2019 vil bidra til Fra mitt synspunkt er KRIK en Forventninger kan oppstå som bred og solid inngangsportal å skape øyeblikk av betydning med lav terskel ulik andre et resultat av informasjon og/ mellom mennesker og Gud» organisasjoner i det kristne eller erfaringer. Kanskje er også et snev av håp med å påvirke landskapet. Vi i KRIK har en forventningene våre. Og de kommer i ulike former: unik posisjon og jeg har en forventning om at KRIK, på Forventningene vi har til oss selv, til fremtiden eller de tross av ulike meninger blant de som er engasjert, skal andre kan ha til oss. fortsette å være det. En organisasjon forent av aktivitet og Jesus. Til å lede dette arbeidet har Silje Kvamme Blant annet som styreleder har jeg erfart at ikke alt Bjørndal blitt ansatt som ny generalsekretær. Jeg ble som jeg hadde forventet. Det kommer jeg også til å er begeistret og har forventinger til hvordan hennes erfare når jeg blir pappa. Forventningene våre påvirker mangfoldige kompetanse, visjonære blikk og ønske om våre holdninger og handlinger. På samme måte å tjene både Gud og mennesker kommer til å påvirke påvirker de også vårt bilde av Gud. Hvilke forventninger organisasjonen. Sammen skal vi, som leser dette og har du til Gud? Et snilt ansikt med skjegg? En alle andre engasjerte i KRIK, også i år være med å distansert, ubegripelig skaper? En streng far? Eller skape idrettsglede, trosglede og livsglede. tenker du som demonene i (...): Hva har du med oss å gjøre? Har du kommet for å ødelegge oss? Hva vi forventer av Gud, en som begrenser eller en som frigjør, påvirker hvordan vi forholder oss til ham. Stor KRIK-hilsen Per Fugelli, som døde i 2017, var lege av yrke og en svært klok mann. Han sa en gang noe slikt som at «vi forventer 100 % sikkerhet, null motgang, full lykke. Slik blir livet en kronisk skuffelse». Urealistiske forventninger gir skuffelser. Bibelen gir oss innblikk

KRIKNYTT

Erlend Haus Styreleder i KRIK

KRIKs formål: «Kristen Idrettskontakt ønsker å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet». Postadresse: Postboks 3822 Ullevål Stadion, 0805 Oslo Besøksadresse: KRIK-kontoret, Ullevål Stadion, Sognsvn. 75A, Oslo Telefon: 22 58 80 20 E-post: krik@krik.no Nettside: www.krik.no Kontonummer: 3000 17 12256 Organisasjonsnummer: 970 534 490 Redaktør: Anne Kristine R. Berg Medvirkende i dette nummeret: Erlend Klepsvik Haus Sondre Ringen Silje Kvamme Bjørndal Eivind Holmedahl Hermstad Iver Mathias Brækken Simon Moosmayer Einar J. Ruud Magne Aartun Ingeborg og Atle Eikeland Terje Manger Frida Hegge Larssen Rolf Bangseid Morten Andreas Løchen Layout: Sigrid Harket Sandal Trykk: Gunnarshaug Trykkeri Forsidefoto: Dan Borge Bakside: Christoffer Nohre

REDAKTØRENS SPALTE Anne Kristine R. Berg

PÅ KONTORET:

FORVENTEDE FORVENTNINGER

Magnus Hvalvik Konstituert generalsekretær

Anita Nymoen Gjerlaug Økonomi- og administrasjonsleder

Marie Harbo Øygard Internasjonal leder (i permisjon)

Eirik Flesjå Olsen Økonomikonsulent

Hans Petter Berge Hammersmark Leir- og lederutviklingsansvarlig

Bjørnulf Tveit Benestad Idrettsprest og programansvarlig

Anne Kristine R. Berg Kommunikasjonsansvarlig

Christoffer Nohre Grafisk designer

Lina Holberg IT-ansvarlig

Lasse Thomassen Innsamlingsansvarlig

Marte K. Kolstad Lokallagsettåring

Magnus Kolbjørnsgard Administrasjonsettåring

Maren-Kristine Pettersen Hetland Lokallagsansvarlig og landsdekkende distriktsmedarbeider

Helge Åkernes Utviklingsansvarlig og landsdekkende distriktsmedarbeider

Maria Aarsland Fungerende internasjonal leder

Paul Atina Omayio Prosjektleder for «idrettsintegrering» (deltid)

Vegard Nevestad Prosjektleder for «idrettsintegrering» (deltid)

Truls Petter Jørgensen Frivillighet- og lederutviklingsansvarlig (deltid)

Knut Ådne Findreng Sikkerhetskoordinator (deltid)

Per Ove Malmin FamilieKRIKkoordinator (deltid)

Svend A. Aspaas Prosjektleder idrettsprest og utviklingsansvarlig (deltid)

Anders Rambekk Toppidrettsmentor (deltid)

Nytt år, nye muligheter! Setningen kommer over oss hvert bidige år. Og den oser av forventning. En forventning om at akkurat dette året skal bli enda litt bedre enn fjoråret. Forventninger er ikke nødvendigvis en dum greie. Det er både naturlig, spennende og viktig å ha forventninger. Vi har forventninger til oss selv, venner, kjæresten, lærere, kollegaer, foreldre og barn. Og som om ikke det var nok: Alle de nevnte har mest sannsynlig en god del forventninger til deg også. Å leve livene våre i en verden fylt til randen av forventninger kan oppleves rimelig slitsomt. Kan vi ikke bare bli enige om å senke skuldrene, puste med magen og slutte å stille så høye krav til alt og alle? Å få til en slik endring er nok lettere sagt enn gjort. Det er noe alle må bli med på. Og kan vi egentlig forvente det? I denne utgaven av KRIKnytt prøver vi likevel å vie litt ekstra spalteplass til denne spennende tematikken. På s. 26-27 kan du lese mer om hvordan vi formes av andres forventninger. Og i andakten på s. 29 deler Frida Hegge Larssen noen ærlige tanker og fine betraktninger om temaet. God lesning!

DISTRIKTSMEDARBEIDERE (DELTID):

Anne Kristine R. Berg Redaktør i KRIKnytt

Endre Vignes Oslo/Akershus

Elsa Slåtto Agder

Anette Kindingstad Rogaland

David Ytreland Rogaland

Helge Åkernes Møre og Romsdal /Sogn og Fjordane

WWW. KRIK.NO

IDRETTSPROFIL Sondre Ringen

FLYGEREN Anne Kristine R. Berg

AFP / EPA

Foto: AFP / KENZO TRIBOUILLARD KRIKNYTT

IDRETTSPROFIL Sondre Ringen

ondre Ringen ville vite hvordan det var å fly. Da faren kjøpte hoppski til 8 år gamle Sondre var resten historie.

- For oss som ikke kaster oss utfor en hoppbakke hver eneste uke: Kan du beskrive hvilke tanker og følelser du har i kroppen når du sitter på bommen, klar for å hoppe? - Det er dette jeg driver med til daglig, så når jeg sitter på bommen har jeg fullt fokus på arbeidsoppgavene mine. Faktisk er jeg så fokusert at det ikke er plass til å være nervøs eller redd. Perioden fra jeg slipper bommen til rett etter satsbevegelsen er den mest kritiske i et skihopp, og det er der det i størst grad bestemmes hvor langt hoppet kommer til å bli. Rett etter at jeg har satset ferdig får jeg en god indikasjon og følelse på hvor langt jeg kommer til å hoppe. Forhåpentligvis er det en god følelse og da det er bare å kose seg nedover i svevet før jeg planter et vakkert nedslag. - Skihopp er på ingen måte en aktivitet for pyser. Har du alltid vært uredd og sulten på adrenalin? - Nei, absolutt ikke. Tidligere var jeg kjent i gruppa mi som den største pysa. Jeg var ofte redd og nervøs og det kunne fort bli for mye adrenalin for min del.

«Grunnen til at jeg startet med skihopping var at jeg ville vite hvordan det var å fly. Den følelsen ble jeg hekta på» - Når og hvorfor begynte du da med akkurat skihopping? - Grunnen til at jeg startet med skihopping var at jeg ville vite hvordan det var å fly. Den følelsen ble jeg hekta på og det var derfor jeg fortsatte – og etter hvert satset. Som barn var jeg alltid fasinert av og gira på å hoppe på ski, så når familien skulle ut på skitur måtte vi alltid ha med oss en spade slik at jeg kunne hoppe og leke meg. Da jeg var 8-9 år gammel så jeg et hopprenn på TV og skjønte at det var mulig å fly mye lengre enn det jeg gjorde på den tiden. Pappa skaffet meg hoppski og resten er historie. - Etter mange år i gamet er du nå på vei inn i et merittert og spenstig hoppmiljø. Hvordan er det å være en del av et slikt toppidrettsmiljø og fellesskap? - Det er ekstremt spennende! Nå har jeg virkelig mulighet til å se og lære av – og ikke minst diskutere med – de beste i min idrett. Det er veldig lærerikt og jeg forstår mer og mer om hoppteknikk for hver eneste dag som går. Læringskurven min har aldri vært brattere enn nå!

- Når du holder på med det du gjør er det ikke så rart at du tror på noe som er større enn deg selv. Hva vil du si er din troshistorie? - Jeg er oppvokst i en kristen familie, så det å tro har alltid vært en naturlig del av oppveksten min. Jeg har også vært aktiv i kirkens

«Jeg har skyhøye forventninger til meg selv på trening - som tross alt er hverdagen min. (…). Det er mange som veldig gjerne skulle ønske de hadde plassen min på laget, så da forventer både trenere og støtteapparat at jeg leverer det både de og jeg forventer av meg» ungdomsklubb og har mange gode venner derfra. Etter som årene har gått har hoppinga dessverre tatt mer og mer av tiden min – blant annet den tiden som tidligere ble brukt der.

- Hvor mye trening har du lagt ned for å komme dit du er i dag? - Jeg har lagt ned utallige treningstimer, flere økter om dagen i mange år, men det føles på ingen måte sånn. Jeg elsker det jeg holder på med, og da føles det ikke ut som så veldig mye likevel. De fleste tenker på trening som slitsomt. Det gjør ikke jeg. Det som derimot er vanskeligst og kjedeligst med å trene så mye er tiden jeg mister med andre. Jeg skulle gjerne fått med meg flere bursdager, hytte- turer og ferier med venner og familie.

WWW. KRIK.NO

IDRETTSPROFIL

Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Sondre Ringen

- På hvilken måte opplever du at Gud er med deg i hverdagen? - Jeg føler meg ekstremt heldig som får lov til å drive med det jeg elsker på fulltid! Ikke alle er like heldige som meg.

«Det som henger høyest for meg er å vinne verdenscupen sammenlagt, fordi det betyr at man hopper ekstremt godt over lengre tid og at flaks/uflaks er tilnærmet eliminert» - Temaet i denne utgaven er «forventninger». Hvilke forventninger kan du kjenne på i hverdagen – som Sondre 22 år? - Jeg kjenner i hvert fall på at jeg har skyhøye forventninger til meg selv på trening - som tross alt er hverdagen min. Når jeg blir tatt ut til store

KRIKNYTT

konkurranser, som eksempelvis verdenscupen, får jeg virkelig kjenne på forventningene andre setter til meg. Det er mange som veldig gjerne skulle ønske de hadde plassen min på laget, så da forventer både trenere og støtteapparat at jeg leverer det både de og jeg forventer av meg. - Hvilke sportslige forventninger har du til deg selv og til sesongen som ligger foran deg? - Jeg forventer å utvikle meg som skihopper. Det betyr å øke nivået på de gode hoppene og å øke frekvensen på disse. - Hvilke mål og drømmer har du for hoppkarrieren på sikt? - Det som henger høyest for meg er å vinne verdenscupen sammenlagt, fordi det betyr at man hopper ekstremt godt over lengre tid og at flaks/ uflaks er tilnærmet eliminert. Å vinne RawAir på hjemmebane er også et stort mål for meg. Det er noe helt spesielt ved å hoppe godt på hjemmebane.

XXX XXX

Annonse

NYHET KRIK Podcast

KRIK UTE MED LEKEN OG LIVSNÆR PODCAST Anne Kristine R. Berg

Tirsdag 12. februar lanserte KRIK sin splitter nye podcast «Hva føler du nå?». - Vi ønsker å skape et rom der vi kan snakke om det som virkelig betyr noe, forteller programlederne Hans Petter Berge Hammersmark og Bjørnulf Tveit Benestad. Podcastens navn spiller på det nesten klisjéfylte spørsmålet som utallige ganger har blitt stilt av sportsjournalister til slitne, seirende og skuffede idrettsutøvere i målområdet. Ønsket med podcasten er likevel å ta spørsmålet ett steg videre fra pressesonen og indre bane. Satse høyere. Dykke dypere. Og gi den som intervjues tid og pusterom til å snakke om de store spørsmålene i livet. Målet er å komme under huden på kjente profiler – med spørsmål om idrett, liv og tro som sentrale bærebjelker i samtalen. Så langt har flere kjente profiler og personligheter gjestet KRIKs mobile podcast-studio. Første gjest ut var ingen ringere enn Astrid Uhrenholdt Jacobsen. I tillegg har lytterne fått gleden av å bli bedre kjent med Lisa Børud, Rune Bratseth og Jan Erik Larssen.

Stian Gustafsson / Christoffer Nohre

- Det snakkes lite om tro rundt om. Vi håper HFDN («Hva føler du nå?», red. anm.) kan være med på å gjøre det enklere å snakke om det vi tror på. Både ved å utfordre hvilket språk vi har på det, men også ved å gi folk et utgangspunkt for praten, forteller Hans Petter Berge Hammersmark, leir- og lederutviklingsansvarlig i KRIK – og nå også programleder for KRIKs nye podcastprosjekt. Med seg på laget har Hans Petter med seg Bjørnulf Tveit Benestad, idrettsprest og programansvarlig i KRIK. - Ved å løfte frem folk som er rollemodeller i livet forøvrig, og høre deres tanker og refleksjoner også om tro og det eksistensielle, håper vi at «Hva føler du nå?» kan være til inspirasjon for folk både i og utenfor KRIK, avslutter Bjørnulf.

FLERE KJENTE OG KJÆRE PERSONLIGHETER HAR SÅ LANGT GJESTET «HVA FØLER DU NÅ?».

KRIKNYTT

NYHET Generalsekretæren

BLIR NY KAPTEIN PÅ KRIK-LAGET I januar ble det kjent at Silje Kvamme Bjørndal (37) skal ta over som ny generalsekretær i KRIK. Vi stilte den sprudlende bergenseren et knippe med spørsmål - i håp om å bli litt bedre kjent med hvem hun er, hva hun tror på og hva hun drømmer om. Anne Kristine R. Berg

- Hva motiverte deg til å søke på stillingen? - Det aller viktigste for meg i enhver jobb, er at jeg kan få bidra til noe som er større enn meg selv. Derfor var det KRIKs visjon som motiverte meg til å søke. Jeg tror KRIKs oppdrag, som handler om å formidle sunn idrettsglede og trosglede, bare blir viktigere og viktigere i tiden som kommer. - Hvilke forventninger har du til jobben som generalsekretær i KRIK? - I tillegg til en tydelig visjon, motiveres jeg av læringsmuligheter. Jeg forventer at livet som generalsekretær i KRIK kommer til å by på en bratt læringskurve og utfordringer av ulike slag. Et mål for meg inn i denne jobben er å kunne bidra til at folk rundt meg også får passe doser av læring og mestring i sine oppgaver. - Hvilke drømmer og mål har du for KRIK i tiden fremover? - Jeg drømmer om at enda flere barn og unge skal få KRIK-opplevelser som bygger troen og setter den i bevegelse. KRIK er opptatt av hele mennesket. Aktivitet og idrett kan gjøre oss tryggere på kroppen, mens sunn, sann og sentral forkynnelse bidrar til å gi unge mennesker en trygg tro som varer for livet. Kanskje drømmen må være å bli gammel og treffe folk som forteller om hva KRIKs arbeid betydde for dem i en avgjørende fase av livet - hvor de trengte erfaringer av fellesskap, tro og idrett for å bevare tilliten til Gud og Guds drømmer for dem. Målet for KRIK må jo da være at vi bygger enda sterkere muskler som gjør at mange, mange flere får sånne erfaringer!

Christoffer Nohre

- Hvilke tre ting vet de færreste om deg (før nå)? - Oi, det var et litt vanskelig spørsmål! Jeg føler ikke jeg har så mange hemmeligheter, men en ting som kanskje ikke har vært så relevant å melde tydelig fra om tidligere, er at jeg har omtrent null ballfølelse! Mine eneste arr, på kne og albu, kommer fra at jeg i min ungdom skulle tøffe meg for noen gutter og drible en ball nedover en bakke. Det gikk veldig dårlig. Ellers kan jeg jo avsløre at det eneste beinbruddet jeg har hatt er en brukket langefinger på barneskolen. I tillegg kan jeg nynne hele kjenningsmelodien til «Helene og gutta» (fransk serie som gikk på TV 2 da den påtroppende generalsekretæren gikk på ungdomsskolen, red. anm.). - Hva er ditt beste KRIK-minne? - Jeg har mange gode minner fra de KRIK-leirene jeg har vært med på! Det er vanskelig å velge ett, men jeg husker spesielt et år jeg talte på konfACTION, hvor én av konfirmantene kom bort og sa at hun ikke hadde en kristen bakgrunn eller familie, men at hun gjennom folkene hun hadde møtt og forkynnelsen hun hadde hørt på leiren, hadde blitt skikkelig berørt og ville bli kristen. Jeg tenker at KRIK på sitt beste er et slikt inkluderende fellesskap som gjør at alle kjenner seg velkommen, og kan få en smak av både idrettsglede og trosglede.

- Hvilke tre ting er det er greit at vi vet om deg? - Jeg kommer til å ha en åpen generalsekretærdør - ikke bare for staben, men alle som stikker innom oss på Ullevaal. I tillegg lar jeg meg lett engasjere av gode ideer, men er samtidig opptatt av å gjennomføre og komme i mål. Det blir vel ca tre ting…?

SILJE KVAMME BJØRNDAL KOMMER FRA: Oslo, Bergen og Seol FORRIGE JOBB: Politisk rådgiver for KrF på Stortinget

Styreleder i KRIK, Erlend Klepsvik Haus, er svært fornøyd med nyansettelsen av Silje Kvamme Bjørndal som ny generalsekretær i KRIK. Silje tiltrer stillingen seinest 1. april.

WWW. KRIK.NO

INTERNA NASJONA

BAND/LO VSANGS

LYD-/ LY S

JAZZ/STR

PRODUK

EET/HIP

KRIKNYTT

SKOLE

NYTT!

SJON

HOP

VANNSP O

ELLER BACHELO RO G M AS T ERSTUDIER PÅ VÅR HØYSKO L E:

SJONALT

RT/MULT

ISPORT

– Bo p å camp us!

TEOLOG MUSIKK I PRAKTISK, DELTID, MAS INTERKU, MUSIKKTEKNOLOGI, MUSTER IKK & HE LSE PSYKOL LTURELT OGI

Søk ONLINE i dag!

www.an

sgarsko

www.an

sgarhog

len.no >

skole.no

Annonse

NYHET Jibbecamp

- DET VAR HER MIN «KRIK-KARRIERE» STARTET

Foto: Anne Jorunn Tysseland

4. - 7. april inviterer KRIK Ski, med Andreas Håtveit i spissen, til Jibbecamp og god stemning på Hermon og i Hallingskarvet skisenter. For både Emma Hammersmark Lønn (16) og Iver Mathias Brækken (24) har Jibbecamp betydd mye.

EMMA HAMMERSMARK LØNN (16), DELTAKER PÅ JIBBECAMP 2018

- Hvorfor reiste du på Jibbecamp? - Jeg reiste på Jibbecamp fordi jeg synes det virket som en gøy leir. Flere av vennene mine hadde anbefalt det og sa at det var et bra sted å være for å stå på ski/brett og også sosialt. Det er jeg helt enig i, og jeg synes alle burde gi Jibbecamp en sjanse! - Hva har Jibbecamp betydd for deg i ettertid? - Jibbecamp har gitt meg nye gode venner og mange gode minner! - Hvem bør dra på Jibbecamp? - Alle som liker å stå i bakken burde dra på Jibbecamp, uavhengig av hvor flink du er på ski. Det er et fint sted å lære seg nye triks og få nye venner.

IVER MATHIAS BRÆKKEN (24), LEDER PÅ UTALLIGE JIBBECAMPS - Hva er din Jibbecamp-historie? - Det hele startet med den første Jibbecampen i 2011, der jeg var deltaker. Etter det var jeg deltaker hvert år frem til 2014. Fra 2015 og frem til i dag har jeg fått lov til å være instruktør på så å si alle Jibbecampene som har vært arrangert. I år er jeg så heldig å få være med i komitéen som instruktøransvarlig. Det har vært gøy å gå gradene oppover! - Hvorfor reise på Jibbecamp? - Det er så mange gode grunner! Du får stå på ski (eller brett) i én av Norges morsomste og effektive parker med gode instruktører - alt fra hobbykjørere til Andreas Håtveit! Det er badeland på kveldstid med «stupetårn», kjempegod middag, gode kveldsmøter og ledere som vil henge med deg. Det som topper det hele er at du kan gjøre alt dette med folk som tror på det samme som deg! Det er helt klart det som har gjort leirene så bra som de har vært. Du kan snakke med lederne og stille spørsmål om livet og troen på Jesus som frelser. Det har i alle fall vært trosstyrkende for meg. - Hva har Jibbecamp betydd for deg? - Andreas Håtveit var et stort forbilde for meg da jeg var yngre. Han var både

kristen og sjukt fet! Derfor ble jeg ski-frelst. Da mamma og pappa så at det dukket opp en KRIKleir der Andreas skulle være med, spurte de meg om jeg ville dra – og jeg var ikke vond å be. Leiren leverte med ski, trampoline, grilling, volleyball og gode taler, og det var egentlig her min «KRIKkarriere» startet. Gjennom KRIK har jeg fått et stort, sosialt nettverk med venner som deler samme tro og glede for å bevege seg! Fra 2015 har jeg også fått lov til å være instruktør på Jibbecamp og delt videre den gleden jeg har fått på ski og i troen på Jesus. Miljøet har vært en stor del av min kristne omgangskrets, noe det også er den dag i dag. - Hvorfor burde andre å reise på Jibbecamp? - Hvis man har lyst til å lære nye triks på ski eller brett, trenger en helg til å koble av, ønsker å få flere kristne venner eller lurer på om Jesus har noe for deg i dag? - Hvem bør dra på Jibbecamp? - Alle (nesten)! Du trenger ikke kunne 180 eller noe annet. Så lenge du synes det er gøy å stå på ski eller brett, og det kunne vært gøy å prøve litt triks, så er du god nok! Og: Hvis du sikter mot å bli proff, kan Håtveit helt sikkert lære deg et par knep. Om du ikke har noen å reise med, frykt ikke! Jeg dro på Jibbecamp helt alene i 2011, hadde tidenes leir og fikk venner jeg holder kontakten med den dag i dag! Gutter og jenter er alle velkommen! Vi sees vel der?

KRIK JIBBECAMP 2019 NÅR: 4. – 7. april HVEM: 8. klasse og oppover HVOR: Hermon/Hallingskarvet skisenter HVA: Ski eller snowboard, badeland og god stemning For mer informasjon, sjekk ut krik.no/jibbecamp

WWW. KRIK.NO

NYHET KRIK Ski

DRAUMEN Eivind Holmedahl Hermstad, Leder i KRIK Ski

sikte mellom trea, sette staven, kante skia, la snøen gi respons, bygge trykk gjennom svingen og kjenne snøen fosse opp over lår, opp i fanget og slå inn mot magen for så å kjenne at skia popper deg opp og inn i neste sving. Det er den draumen vi bér på. I alle fall vi ihuga ski-entusiastar.

På Nedsnødds andre kurshelg i Hemsedal, 1. – 4. februar, var vi heldige og fekk nyte skaperverket frå si aller mest gavmilde side med kulde, store snømengder, akkurat tynn nok skog, og fekk ein smak av denne draumen. Draumen om skileik i skogen. Nedsnødd er eit kurs som skapast av KRIK Ski, med ein eigen Nedsnødd-komité som sett alt organisatorisk i stand, finn dyktige instruktørar og legg til rette for at KRIKarar kan lære mest mogleg på kurset. Med to omtrent stappfulle kurs som har gått av stabelen i vinter kan det synast som det blir to gode kurs også neste år. KRIK Ski er ei kompetansegruppe i KRIK. I stattuttane til KRIK Ski står det at vårt mål er å lage miljø kor snøbrett- og skiferdigheter og gode kristne fellesskap saman kan få vekse gjennom trosglede

og ski- og snøbrettsglede. Dette gjer vi med ei rekke arrangement mellom anna Jibbecamp, topptursamlingar i Jostedalen og Romsdalen, påskeleiren Offpiste og på Nedsnødd. Alle siktar seg inn på å gi deltakarane ei djupare forståing av korleis ski, snøbrett, snø, skredkunnskap og vinterfriluftsliv alt er noko som peiker mot ei tru på ein Gud som ønsker at vi skal leve liva våre i glede til Guds ære. Som ei kompetansegruppe arbeider vi mykje med å bygge ski-, skred- og formidlingskunnskap hjå våre frivillige instruktørar og turleiarar spesielt, så dei kan gi kunnskapen vidare til deltakarane på våre arrangement. Da eg første gong blei med på eit KRIK Ski-arrangement blei eg ønska velkommen som ein som sjølvsagt skulle få lov til å lære av dei beste og fekk sjølv oppleve korleis gode insktruktørar og kursleiarar inkluderte meg i flokken og hjalp meg til å kunne ha enda meir moro i Guds skaparverk. Dette er ein anna draum vi bér på: Å kunne gi dette vidare. Vi trur på ein Gud som har sette oss fri. Fri til å leve. Med Gud, i Gud og i dei gode gavene Gud har gitt oss. Til dømes i snø, på ski, på snøbrett og i gode fellesskap.

Nedsnødd var et beskrivende arrangementsnavn da Nedsnødd (helg 2) gikk av stabelen 1. – 4. februar.

KRIKNYTT

NYHET KRIK Fjellcamp

Ta turen til

KRIK FJELLCAMP Einar J. Ruud

KRIK Villmark

Hva er en kamkile? Er det mulig å løfte noen ut av en bresprekk uten tre kilo med Biceps? Og finnes det andre KRIKere som også elsker tynn og frisk fjelluft? Enten du lurer på disse tingene, eller tiltrekkes av 2000-meterstopper, lovsang i lavvo eller lukten av svette tursokker, er KRIK Fjellcamp en plass du vil like deg!

KURSCAMP Midt mellom Opptur og ARENA, nærmere bestemt 29. juli – 3. august, har det etablert seg et nytt KRIK-konsept kalt KRIK Fjellcamp. Konseptet retter seg mot unge voksne (20 +) som ønsker gode turopplevelser og å lære mer om ferdsel i fjellet. Fjellcamp er en uke i telt for fjellglade folk - tilrettelagt for alle ferdighetsnivåer. Det tilbys kursing i klatring med naturlige sikringer, breføring, fjellsport, tinderangling og toppturer. De fleste kursene er åpne for alle, mens et par av kursene krever forkunnskaper. Konseptet er at deltakerne velger ett kurs som man følger hele uken. Kompetente instruktører legger rammene for en trygg opplevelse i fjellet og mange vil oppleve at en ny verden av bestigelige topper åpenbarer seg. VILT OG VAKKERT Da Gud skapte verden ble Edens Hage lokalisert til Midtøsten. Andrevalget var Jotunheimen i Norge, som også er nominert til en av de vakreste og mest spektakulære destinasjonene i Guds skaperverk. Og, nettopp her skal KRIK Fjellcamp 2019 nytes: Mellom isbreer og tinderekker, sammen med mennesker som digger KRIK, Jesus og norsk natur.

Hvert enkelt teltlag ordner selv forsyninger og tilberedning av gourmetmat. Krydret med litt melkesyre i bein, frisk fjelluft og godt selskap smaker alt som en ekte Michelin-middag. Natten på liggeunderlaget kjennes ut som et multistjerners hotellopphold for en prinsesse (på erten). I tillegg blir det en uke som også gir rom for refleksjon over hvem du er - og hvorfor du ikke tok med deg mer sjokolade i teltet på dag nummer 4. GJENTAR SUKSESSEN Fjorårets suksess fant sted i Koldedalen sør i Jotunheimen med utflukter til Falketind, Uranostind – og en krevende bilekspedisjon til Eidsbugarden for å sikre nystekte boller. Noen fikk kjenne litt på høydeskrekk, andre hvor lite vanntett gammel Gore-Tex er. I tillegg bød uka på fantastiske øyeblikk med smil og mestringsfølelse som mange kommer til å huske resten av livet. Årets utgave skal finne sted ved Krossbu på Sognefjellet, et strålende utgangspunkt for en vrimmel av topper og tinder. Det blir leirbål, kveldsmøter, kokekaffe med grut og generelt god

stemning. Med så høy tetthet av bra folk til stede er mulighetene store for å stifte nye og gode bekjentskaper. Kanskje noen også legger ut på TINDERangling? Så: Sett mobilen i flymodus og ta deg en mental flytur til Jotunheimen mens du venter på å melde deg på, og ikke minst til å dra på, sommerens vakreste eventyr.

KRIK FJELLCAMP 2019 NÅR: 29. juli – 3. august HVEM: 20+ HVOR: Teltcamp ved Krossbu, Sognefjellet HVA: Kompetansehevende kurshelg med andre fjellglade KRIKere For mer info, se krik.no/fjellcamp

WWW. KRIK.NO

Nokre spor varer evig

Nordfjord folkehøgskule er friluftsliv og fellesskap. Her er det bruk for, og plass til akkurat deg. Velkomen hit! Sjekk friluftslivskulen.no og #nordfjordfhs Friluftsliv/ KRIK • Friluftsliv/ Ekspedisjon • Friluftsliv/ UT • Friluftsliv/ Fjellsport • Friluftsliv/ Vind og Vatn Friluftsliv/ Jakt og fiske • Friluftsliv/ Bu og fritid • Friluftsliv/ Norske eventyr • Friluftsliv/ ski og surf Friluftsliv/ vegleiing

KRIKNYTT

Annonse

NYHET KRIK konfACTION

21. – 25. juni skal Bø camping igjen fylles med liv, røre og 1000 gira konfirmanter. Hvorfor? For å gi deltakerne en deilig smakebit av KRIK-fellesskapet og Guds ord. Anne Kristine R. Berg

MED SOM MENIGHETSLEDER Lene Skjerve (30) jobber til daglig som ungdomsarbeider og menighetspedagog i Askøy menighet. I juni tar hun turen til konfACTION sammen med et knippe med spente og forventningsfulle konfirmanter. - Askøy menighet tar nok en gang turen til konfACTION. Hvorfor velger dere å komme tilbake år etter år? - Vi i Askøy menighet fortsetter å ha konfACTION som en av våre konfirmantleirer fordi vi har erfart at dette er en leir som gir ungdommene mye. Det er en veldig inkluderende leir med mange aktiviteter som trekker konfirmantene til leiren. Aktivitetene er organisert utrolig bra med dyktige ledere. Møtene er gode, med flinke talere og bra band som løfter opplevelsen. Det er også kjekt at konfirmantene våre får mulighet til å bli bedre kjent med andre konfirmanter fra andre steder i landet. Vi erfarer at konfirmantene sitter igjen med følelsen av et godt samhold, nye bekjentskaper og påfyll av Guds ord.

GIRA PÅ Å BIDRA SOM FRIVILLIG? For å være med som leder på konfACTION 2019 må du være født i 2001 eller tidligere. For lederønske-skjema, og mer informasjon om det å være leder på konfACTION/KRIK-leir, se krik.no/konfaction.

HILSEN FRA LEIRSJEFEN! - Åh, som jeg gleder meg til sommeren! Da er det igjen duket for verdens beste konfirmantleir, nemlig konfACTION. KonfACTION 2019 kan blant annet by på mange forskjellige aktiviteter, bading, is, møter – og alt dette sammen med en haug av fine folk. Med rundt 1000 konfirmanter kreves det mange frivillige ledere som kan bistå med ulike oppgaver. Vi er en gjeng som allerede er godt i gang med planlegging av leir, og vi vil mer enn gjerne ha med DEG på laget. Meld deg på, så kickstarter vi sommerferien sammen!

Ingrid Nesbakken - Leirsjef konfACTION 2019

- Som ungdomsarbeider jobber du tett på både ungdommene og konfirmantene i menigheten. Hvilke tilbakemeldinger har dere fått fra ungdommene selv etter tidligere konfACTION-leirer? - Etter konfACTION har vi fått tilbakemeldinger fra konfirmantene våre om at de har hatt det helt supert på leir! De trekker frem at det er utrolig bra kvalitet på alt fra aktivitetene til bandet, lovsangen, talerne og lederne. Det er utrolig mange bra ledere som blir til gode forbilder for ungdommene. De synes også det er veldig gøy at de kan benytte seg av badeland, og helheten gjør at de sitter igjen med en veldig god opplevelse! Vi erfarer også at noen av ungdommene velger å engasjere seg i ungdomsarbeidet på Askøy etter endt leir og konfirmasjonstid – noe som er veldig positivt for oss! Det er flere som får øynene opp for KRIK og som tar lederkurs for å bli med som ledere på KRIK-leirer. - Temaet for sommerens leir er "til stede". Hvilke forventninger har dere til årets tema og menighetens tilstedeværelse på leir? - Våre forventninger til årets tema må nok være at konfirmantene våre skal få input om hvordan være mer til stede i sitt eget liv og hvordan Gud kan få plass til å være til stede i deres og våre liv. Vi lever jo i en tid der mye skjer, man skal være med på mye og prestere på alle plan, noe som lett kan føre til at vi suser gjennom livet uten å egentlig være ordentlig til stede i det som skjer. Vi lever gjennom telefonene våre og det meste må dokumenteres, men jeg tror at vi alle har godt av å trekke oss litt ut av den bobla, prøve å være mer til stede i livene våre og tørre å leve her og nå. Jeg håper at vi som drar på leiren kan være gode på å være til stede for hverandre og for ungdommene som er der, samtidig som vi åpner for å kjenne på Gud sin tilstedeværelse.

NYHET KRIK ACTION

Påmeldingen starter onsdag 13. mars kl. 17.00 på krik.no.

25. – 29. juni er vi nok en gang klare for ACTION-fylte dager i Bø! Er du mellom 14 og 17 år kan du glede deg til fem fantastiske dager – fullproppet av aktivitet, badeland, møter og leirliv.

SJEKK UT ÅRETS LEIRTEASER HER!

SKAL PÅ ACTION:

Finn frem mobilen, hold kameraet (eller Snap-kameraet) over koden og få leirteaseren opp i nettleseren din. Fryktelig enkelt, skikkelig god stemning.

NAVN: HEGE M. HELGEN

HILSEN FRA LEIRSJEFEN! - Er du mellom 14 og 17 år og har lyst til å starte sommerferien på KRIK-leir? Da er ACTION helt perfekt for deg! Rett ved siden av Bø Sommarland lager KRIK en skikkelig fest-leir, med sol, bading, aktiviteter, Jesus, venner, dansing og god stemning! På ACTION kan du velge mellom mange forskjellige aktiviteter, kanskje du skal prøve deg på noe nytt i år? Planleggingen av ACTION 2019 er allerede i gang, og vi håper du vil være med å lage en fantastisk leir! Hællemåne, sees i sommer!

Jorann Kamperhaug Leirsjef ACTION 2019

LYST TIL Å VÆRE MED SOM LEDER? For å være leder på ACTION 2019 må du være født i 2000 eller tidligere. For lederønske-skjema, og mer informasjon om det å være leder på ACTION/KRIK-leir, se krik.no/action.

KRIKNYTT

ALDER: 15 år KOMMER FRA: Hundvåg, Stavanger VÆRT PÅ ACTION FØR? Jeg har vært på ACTION to ganger før, og det har vært helt fantastisk! GIRA PÅ ACTION I ÅR FORDI… Jeg har fått så mange gode venner fra hele Norge gjennom KRIK, og det gires alltid til å se dem igjen. Jeg gleder meg til leirfølelsen, aktivitetene, leirsangen, stemningen og ikke minst folkene! Jeg klarer nesten ikke å vente til ACTION 2019 begynner, og jeg har allerede begynt å telle ned dager! Jeg gleder meg så mye til ACTION i år!

NAVN: SANDER NYBORG ALDER: 15 år KOMMER FRA: Oslo VÆRT PÅ ACTION FØR? Jeg har vært på ACTION to år tidligere sammen med en god vennegruppe. Det første året var jeg på 59 grader Bø og det andre året var jeg på amerikansk fotball. GIRA PÅ ACTION I ÅR FORDI… ACTION har vært høydepunktet i feriene! Det har vært ekstremt gøy å prøve nye aktiviteter, men enda morsommere med alt rundt: Kveldene med miljøtorg, møte igjen gamle kjente, møte mange nye mennesker og ikke minst å spille volleyball. Jeg er veldig gira på å dra sammen med vennene mine i år igjen!

NYHET KRIK ARENA

Er du mellom 16 og 22 år må du holde av datoene 4. – 9. august med én gang. Hvorfor? Fordi du ikke kan gå glipp av verdens beste og hyggeligste leiruke!

DENNE MÅ DU SE!

Påmeldingen begynner onsdag 13. mars kl. 17.00 på krik.no.

Hold mobilkameraet (eller Snap-kameraet) over koden og få årets lekne leirteaser opp i nettleseren din. Feelgood-garanti! Vi lover.

SKAL PÅ ARENA: HILSEN FRA LEIRSJEFEN! - Er du en av de som er gira på sommer på Sørlandet? Da er ARENA 2019 leiren for deg! Her blir det mulighet for fete aktiviteter, møter med gode talere og nye venner! Vi kan garantere klasse stemning! Jeg ønsker deg hjertelig velkommen til en helt rå sommeropplevelse sammen med flere hundre andre ungdommer! Velkommen på ARENA 2019!

NAVN: ANDREA ROKSETH ALDER: 17 år KOMMER FRA: Trondheim VÆRT PÅ ARENA FØR? Jeg har ikke vært på ARENA før, men har hørt masse bra om leiren! GIRA PÅ ARENA I ÅR FORDI… Leir er definitivt den beste måten å utnytte sommeren på. På KRIK-leir får du masse bra aktivitet, folk og møter - i tillegg til sommerstemning. Selvfølgelig er jeg gira på ARENA!

NAVN: JAKOB AASBØ

LYST TIL Å BIDRA SOM FRIVILLIG? For å være leder på ARENA 2019 må du være født i 1997 eller tidligere. For lederønske-skjema, og mer informasjon om det å være leder på ARENA/KRIK-leir, se krik.no/arena.

ALDER: 16 år KOMMER FRA: Kongsberg VÆRT PÅ ACTION FØR? Var på ARENA for første gang i fjor! GIRA PÅ ACTION I ÅR FORDI… Fordi stemninga på ARENA er nydelig!

WWW. KRIK.NO

Søk nå på altafolkehogskole.no

KRIKNYTT

Linjer o • 70 Nord • Arktis • Hundekjøring • Jakt og fiske • Foto villmark Island/USA • Off Piste • Ingen grenser

Annonse

LOKALLAG Lokallagsnytt

Etter en tøff konkurranse mellom flere lokallag stod KRIK KVT igjen som vinnerne av historiens første Team of the Season.

KRIK KVT

BLE TEAM OF THE SEASON Anne Kristine R. Berg

36 herlige deltakere fra KRIK KVT valgte å melde seg på EXPLORE 2019 og ble med det historiens første «Team of the Season». 28. desember fikk gjengen sin velfortjente hyllest (og pokal) på åpningsmøtet på EXPLORE. Lokallagsleder Ole Andreas Grøtte Børnes (18) var storfornøyd med seieren, men også det å få

være sammen som lokallag på leir. - Dette var fjerde gangen jeg var på EXPLORE og jeg trodde i grunnen det ikke kunne bli bedre. Men, så ble vi (KRIK KVT, red. anm.) Team of the Season - som hele tiden ga leiren det lille ekstra! Som Team of the Season slapp vi blant annet å stå i matkø, og vi kunne også komme rett før møtet uten å måtte sitte langt bak eller på siden. Det beste med å

reise sammen med lokallaget på EXPLORE var å lade opp stemninga i bussen på vei til Håkons Hall og å finne på ting sammen under leiren. Å reise sammen med lokallaget gjør at man får et bedre samhold i gruppa. Det anbefales virkelig, avslutter en storfornøyd Ole Andreas til KRIKnytt.

JuniorKRIK Lillesand fikk en pangstart på det nye året da hele 90 ungdommer møtte opp på årets første lokallagssamling. Lokallagsleder Magne Aartun tror suksessen skyldes at KRIK er og skal være et lavterskeltilbud. Siden oppstarten i 2005 har oppmøtet i lokallaget bare gått én vei: Oppover. I 2018 hadde lokallaget i snitt 60-70 ungdommer på hver trening. Det er en imponerende oppslutning.

I tillegg til aktivitet har lokallaget en kort andakt midt i samlingen. Før treningen avsluttes samles alle nok en gang for å be «Fader Vår» sammen.

- Vi er et lavterskeltilbud for ungdommer i 5. - 8. klasse - der lek og ballspillaktiviteter er det som gjennomsyrer samlingene. I tillegg skal det ikke koste mye å gå på juniorKRIK. Vi har en sunn og god økonomi som er med på å holde egenandelen nede. Vi får mange hyggelige tilbakemeldinger fra foreldre som setter pris på at de kan sende barna sine til et trygt og godt miljø en fredagskveld, forteller lokallagsleder Magne til KRIKnytt.

WWW. KRIK.NO

LOKALLAG Utgavens lokallag

KRIK HOLMEN UNGDOM

RIK Holmen Ungdom er ikke helt som alle andre lokallag. Se og les hva de finner på her!

- Hvordan ser en vanlig trening ut hos dere? - En vanlig trening består stort sett av ulike ballspill, i tillegg til en andakt. I løpet av året erstattes likevel gymsalsaktiviteten ofte med tennis, squash, klatring, trampolinepark, ishockey, sandvolleyball eller bading, litt avhengig av årstid og sesong! Vi har et flott styre som drar lasset sammen. Ønsket vårt er å lage et opplegg som er morsomt, variert og som treffer alle. - Ryktene sier at dere også finner på mye sosialt utenom trening?

- I flere år har høydepunktet på våren vært deltagelse i Holmenkollstafetten med påfølgende sosialt arrangement. Ellers er det alltid en gjeng som deltar på ACTION eller ARENA på sommeren.

«I flere år har høydepunktet på våren vært deltagelse i Holmenkollstafetten med påfølgende sosialt arrangement» - Lokallagsleder Simon Moosmayer (16) Tradisjonell juleavslutning er bading i Risenga svømmehall etterfulgt av besøk på Peppes Pizza. I tillegg har vi årlig dugnad på menighetens førjulsmesse med rensing

og gliding av ski. I år var vi også på Hermon Høyfjellssenter siste helga i januar sammen med menighetens familieKRIK-gruppe. - Hvordan går dere frem for å få med folk i lokallaget? - Hoved-rekrutteringen til lokallaget skjer via søsken, venner og venners venner. I tillegg har vi de siste årene hatt med en god gjeng konfirmanter som har KRIK som en del av konfirmantopplegget i Holmen menighet. Konfirmantene er med fra februar til de konfirmeres i september, og i år har vi faktisk med oss 23 stk - som er rekordmange. Noen av disse er aktive KRIKere, og vi håper at flere vil fortsette i lokallaget også etter at de har konfirmert seg!

KRIK Holmen Ungdom finner på mye forskjellig i løpet av et år! Under januarturen til Hermon fikk de til og med anledning til å stå på ski med selveste Andreas Håtveit!

KRIKNYTT

LOKALLAG Aktivitetsbanken

SVENSK KINASJAKK Marte Kolstad

UTSTYR:

• • Matter, kjegler og andre ting man kan bruke som hinder

ORGANISERING:

• • To eller flere lag. Antall lag og

deltakere per lag bør tilpasses etter lengde og størrelse på løypa.

Sven Ingvar Frantzen

SÅNN ER LEKEN: Stafetten går ut på å være første lag i mål gjennom en ferdig oppsatt løype. Løypa er satt opp på forhånd - med hinder som man må rundt, over, under eller forbi. Førstemann på laget legger seg langflat på magen og strekker armene frem. Nestemann i rekka løper forbi person 1 og legger seg foran denne personen. Det må alltid være kontakt mellom personene på laget – slik at en eks. må holde fast i beina til den som ligger foran. Slik fortsetter man til alle på laget har løpt, lagt seg ned og dannet en rekke. Den bakerste i rekka kan så reise seg, løpe frem og legge seg ned igjen. Merk at kun én person på laget har lov til å forflytte seg om gangen. Fordi man skal forsere eller komme seg rundt ulike hindre et er lov til å legge seg over og/eller krysse andre lag for å komme seg fort frem. Det første laget som kommer tilbake til start (eller annet oppgitt målområde) vinner. Dette er en lek hvor det fort kan bli litt kaos, men garantert mye latter! Og sist, men ikke minst: Det er en lek som alle kan være med på!

GJØR DET MED EN VRI: For å gjøre stafetten ekstra gøy eller slitsom kan man legge inn at man f.eks. må løpe med ett bein på hver side av rekka eller hoppe sikksakk over rekka på vei frem. Kun kreativiteten setter grenser!

WWW. KRIK.NO

LOKALLAG Ildsjeler

- DET VAR ET SLAGS «UNGDOMSOPPR ØR» Anne Kristine R. Berg

Året er 1982. Ingeborg fra Melhus går på Heimdal videregående skole når 24 år gamle Kjell Markset har en appell om den nyetablerte bevegelsen «KRIK». Engasjementet til den unge trønder-jenta blir skapt momentant.

vært aktivt med i både KRIK Villmark og KRIK Ski-team. KRIK var rett og slett en viktig del av vår ungdomstid, fortsetter Atle.

EN NY TID

- Hvorfor ønsket dere å bidra inn i KRIKfellesskapet på denne måten? - Vi hadde så mange positive opplevelser og møter med flotte mennesker som vi ble inspirert av og glade i. Vi fikk lov til å bruke de talentene vi hadde og fikk god trening i å utvikle og utfordre oss selv på ulike plan i samspill med andre med samme interesser. Flotte naturopplevelser, vennskap, tydelig og raus forkynnelse og en god kombinasjon av det å få lov til å være en kristen og drive idrett var viktige drivere.

Den nytenkende bevegelsen KRIK, som av flere ble ansett som relativt kontroversiell, fikk raskt fotfeste i flere miljøer. KRIKs tilstedeværelse i kristen- og idretts-Norge var begynnelsen på en ny tid. I tillegg ble det begynnelsen på et livsnært og livslangt KRIK-engasjement for ildsjelene Atle og Ingeborg.

I 1996 startet Atle og Ingeborg lokallaget KRIK Hægebostad. Siden den gang har Ingeborg vært kasserer og Atle vært leder. Oppgavene har gått i å bygge opp et lokallag, arrangere KRIK-samlinger, rekruttere nye ledere og skape en positiv og trygg møteplass for ungdommene i bygda.

Året er 1984. Atle fra Hægebostad går på Sagavoll folkehøgskole når Kjell Market igjen kommer på besøk for å snakke om KRIK – som nå er i full fremmarsj. Besøket, og det han får høre, er til stor fascinasjon og inspirasjon også for Atle.

- Engasjementet ble på sett og vis et «ungdomsopprør» mot et tankesett som vi opplevde at fantes både i idretten og i noen kristne miljøer, forteller Atle (54) og Ingeborg (56) Eikeland – som fant hverandre gjennom KRIK og som ble kjærester etter ARENA i 1992. - Holdningen om at to av de viktigste tingene i livet, altså idrett og tro, ikke var forenlig var fundamentalt feil i begge våre verdener. Verdiene og budskapet som ble forkynt i og gjennom KRIK var med på å forme oss til de vi er i dag. KRIKs visjon om å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv, både i idrettslag og menighet, beveget seg langt inn i hjertene våre, fortsetter de to.

IMPONERENDE CV I dag kan Atle og Ingeborg se tilbake på godt over 30 år som engasjerte og dedikerte KRIKere. KRIKCVen har rukket å bli både lang og fyldig siden den spede og spennende starten på 80-tallet. - Ingeborg var med på å starte lokallag både i Trøndelag og Østfold. I tillegg hadde både Ingeborg og jeg mange timer på KRIK-kontoret som frivillige medarbeidere. Begge har også hatt perioder i landsstyret, hatt mange år som ledere på nyttårsleir, ACTION og ARENA, og begge har

Privat

KRIKNYTT

- Vi hadde et ønske om å skape et inkluderende miljø, gi ungdommene ansvar og et møte med en forkynnelse som skulle være preget av Guds raushet og kjærlighet. På hver invitasjon til KRIK-arrangement i Hægebostad står det «full rulle på fast grunn». - Hva har holdt motivasjonen oppe og KRIKhjertet varmt i løpet av alle disse årene? - Gode møter med flotte ungdommer, mye idrettsglede og en lyst til at ungdommene og egne barn skulle få oppleve noe av det samme som vi gjorde selv som unge. I tillegg ønsket vi å la ungdommene våre bli en del av den store KRIK-familien på nyttårsleir, ACTION og ARENA og bli inspirert av å treffe ungdommer fra andre deler av landet.

EN TID FOR ALT Etter mange år i KRIK-gamet har Atle og Ingeborg nå valgt å gi stafettpinnen i KRIK Hægebostad videre. - Hvilke tanker sitter dere igjen med nå som dere har «gått av med pensjon» som lokallagsledere?

- Vi sitter igjen med en takknemlighet for KRIK og alle de gode opplevelsene vi har fått. Vi har fortsatt mange av våre beste venner og minner fra 80- og 90-tallet da vi var engasjert på nasjonalt plan. Vi kommer absolutt til å savne kontakten og samspillet med alle de flotte ungdommene vi har møtt i alle disse årene. Trosglede, idrettsglede, naturopplevelser og det å kunne være med «å bygge lag» der ungdom føler seg verdifulle og tar ansvar – det har gitt oss mye. Nå håper den dedikerte duoen at KRIK også i fremtiden vil være en viktig aktør og bidragsyter i ungdomsmiljøer landet over. - Vi har opplevd KRIK som en fantastisk flott bevegelse og organisasjon, både lokalt og på nasjonalt nivå. Lokalt vet vi at vi har flotte jenter og gutter som overtar stafettpinnen og bærer de flotte verdiene videre. Det har vi også sett på nasjonalt nivå, og det er rett og slett rørende å se alle de unge, dyktige og engasjerte ungdommene som stadig utvikler og fører arbeidet videre. KRIK representerer noe av det beste og viktigste ungdomsarbeidet vi har i Norge. I tillegg er det frivillige arbeidet noe av det beste vi har her i landet. Vi håper at KRIK fortsatt blir en av bærebjelkene i bygda, byene og landet vårt for fortsatt å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv, både i idrettslag og menighet, avslutter Atle og Ingeborg.

KRIKcollege fra 300,-

KRIKshirt fra 150,90 liter

50 liter

KRIKhoodie fra 300,-

Annonse

KRIKbag fra 380,-

BUTIKK.KRIK.NO

WWW. KRIK.NO

Velkommen til det store klasserommet!

Fjellbibelskolen på KRIK Høyfjellssenter i Hemsedal ønsker å være Jesusfokusert, karakterbyggende, tverrkirkelig, tydelig på Guds Ord, og å fremme livsutfoldelse i Guds skaperverk samt ha et misjonalt fokus. I løpet av året har vi tre bibelskolekurs:

ve dl Les ag m te e 20 r i 19 vår -m t ag as in

• Opptur (5.-28. juli) – 3 uker å vokse på med utfordringer for ånd, sjel og kropp. • TimeOut (8. sept – 29. nov) – 12 uker med solid undervisning, fysiske og åndelige utfordringer, fellesskap, og tid til refleksjon.

• TimeToGo (6. jan – 27. mars 2020) – 2 uker utrustning og 2 mnd. outreach i Jordan/Tanzania.

Noen uker i fjellet kan forvandle livet — søk Fjellbibelskolen i Hemsedal // Alder: 20 — 40 år

www.fjellbibelskolen.no 24

KRIKNYTT

Annonse

NYHET Samarbeid

Gjennom samarbeidet med Misjonsalliansen skal KRIK nå finansiere og bidra med faglig kompetanse inn i ulike idrettsrelaterte ungdomsprosjekter i Kambodsja.

KRIK + MISJONSALLIANSEN Anne Kristine R. Berg

januar innledet KRIK og Misjonsalliansen et spennende samarbeid om bistandsprosjekter i Kambodsja.

ERFAREN SAMARBEIDSPARTNER Etter en prosess med restrukturering av det internasjonale arbeidet har KRIK nå inngått en treårsavtale med Misjonsalliansen. Rett før jul troppet fungerende internasjonal leder Maria Aarsland, konstituert generalsekretær Magnus Hvalvik og innsamlingsansvarlig Lasse Thomassen opp på Misjonsalliansens kontor og signerte en kontrakt som sikrer KRIK en meget rutinert og kunnskapsrik samarbeidspartner. Misjonsalliansen har siden 1901 vært en tydelig,

diakonal misjonsorganisasjon som i dag er med og bekjemper fattigdom, fremmer rettferdighet og deler tro i ti land i Sør-Amerika, Asia og Afrika. På bakgrunn av de store endringene som fant sted i CHRISC-organisasjonene i 2017/18 er KRIK sitt internasjonale arbeid betydelig mindre enn det har vært tidligere. Det nye samarbeidet gjør at KRIK nå får med seg en erfaren samarbeidspartner - samtidig som at KRIK kan fokusere på det vi gjør best - å nå ungdom gjennom idrett, trene og utvikle ledere, og føre folk til tro på Gud. - STOLTE OVER SAMARBEIDET KRIK skal finansiere og bidra med faglig kompetanse inn i ulike idrettsrelaterte ungdomsprosjekter i Kambodsja og støtte arbeid i dette landet drevet av Misjonsalliansens partnere. Gjennom nettverk av ungdommer på nasjonal- og provinsnivå skal KRIK være med å utdanne ledere og drive opplæring i idrett. – Misjonsalliansen er stolte over det nye samarbeidet med KRIK, og vi anerkjenner den gode kompetansen organisasjonen har opparbeidet seg. I et komplekst bistandsarbeid, og med store forventninger i en mangfoldig og presset innsamlingssektor, må gode krefter søke sammen

= SANT

for å finne fram til de beste løsningene for et faglig vellykket prosjektsamarbeid, sier generalsekretær Andreas Andersen i Misjonsalliansen. Andersen tror vi vil se flere eksempler på slike samarbeid mellom organisasjoner i fremtiden og legger til: – Kanskje skal flere av oss som driver i denne bransjen i større grad samarbeide for å bygge opp et velegnet apparat og få enda bedre kvalitet og mer effekt ut av arbeidet. KRIKs landsstyre og ledelse er også fornøyde med den nye modellen og mener den viderefører det internasjonale engasjementet på en god måte. – Vi ser frem til å samarbeide med Misjonsalliansen. Det er en organisasjon med mye god fagkompetanse som passer oss godt. De jobber tverrkirkelig og er moderne og tilpasningsdyktige. Dette gleder vi oss til, sa konstituert generalsekretær Magnus Hvalvik etter avtaleinngåelsen.

Ønsker du å lese mer om de ulike prosjektene? Sjekk ut krik.no/internasjonalt.

WWW. KRIK.NO

TEMA Forventninger

TEMA: FORVENTNINGER De aller fleste av oss er i enten skole eller jobb. Kanskje er du også med i et idrettslag? Mest sannsynlig kjenner du på en haug av forventninger enten i klasserommet, på arbeidsplassen eller på idrettsbanen. Men hvordan og hvorfor formes vi egentlig av alle disse forventningene? Anne Kristine R. Berg

VI HAR ALLE FORVENTNINGER Forventninger til oss selv og andre kommuniseres i utallige sosiale situasjoner: Direkte, gjennom et tydelig språk, men også mer indirekte – gjennom ansiktsuttrykk, stemmebruk, kroppsspråk og øyekontakt. Forventningene vi har og tillegger andre styres av en salig mix av tidligere erfaringer, nye kunnskaper og sosiale normer. Hva vi gjør og hvordan vi oppfører oss er med andre ord ikke kun et uttrykk for egen motivasjon og holdning – det er også et uttrykk for forventninger og hvordan de rundt oss vil reagere. Og: Jo viktigere personene er for oss, jo større innflytelse får deres reaksjoner på utviklingen av vår selvoppfatning.

«Forskning om læring har klart vist at vi ikke klarer å skjule våre oppfatninger og forventninger til personer vi skal undervise eller instruere» Forventningene vi møter andre med er altså med på å gjøre dem til det og den de er. Realistiske forventninger, der kunnskap om hva personen har fått til tidligere legges til grunn, er med på å gi god og nyttig «drahjelp» i denne personens utvikling. Om en lærer eller leder har positive forventninger til elevene eller medarbeiderne sine kan dette få frem det beste i dem. Negative og lave forventninger kan derimot øke faren for at de samme personene underpresterer. Kunnskap om hvordan forventninger påvirker egne og andres tanker og atferd er derfor lurt å ha med seg når mestring, læring og utvikling er målet i en gitt situasjon eller miljø. HVORDAN GI FEEDBACK? Terje Manger, professor emeritus ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, er én av dem som har skrevet mye og gjort et dypdykk i nettopp denne tematikken. Om hva som ligger i en forventning. Og om hvordan vi formes av egne, men kanskje spesielt andres, lave og skyhøye forventninger.

KRIKNYTT

Hver eneste dag møter barn, ungdom og voksne forventninger på skolen, arbeidsplassen og i ulike fritidsaktiviteter – som både kan bygge opp og bryte ned motivasjon og opplevelsen av mestring. - Hva bør en lærer, en leder eller en trener tenke på i det han eller hun gir en tilbakemelding til eleven, medarbeideren eller utøveren sin? - Tilbakemeldingene bør samsvare med de forventninger og krav som på forhånd blir stilt til personen. Læreren, lederen eller treneren bør sette seg grundig inn i hva personen mestrer fra før, tilrettelegge oppgaver deretter og gi klare og spesifikke tilbakemeldinger. Gi først og fremst tilbakemeldinger knyttet til oppgaven personen arbeider med eller trener på, og unngå overdreven personrettet tilbakemelding. Manger forteller at overdreven ros av person gjør at personen som mottar rosen retter oppmerksomheten mot selvet («er jeg flink eller dårlig?»), noe som distraherer vedkommende fra oppgaven og dermed hindrer læring. Oppgaveros, derimot, retter oppmerksomheten mot innsats og selvregulering. - Tilbakemeldinger som inneholder informasjon om hvorfor oppgaven ble løst eller hvordan en kan endre strategi om en feiler har stor effekt på læring. Alle barn og unge skal ha begge disse typer ros, men forskning viser at de som har særlige vansker med å prestere får altfor lite oppgaveros, fortsetter Manger. STILL REALISTISKE FORVENTNINGER Manger beskriver det som et dilemma, men samtidig et viktig poeng, at forventninger til ulike personer bør være ulike. - Vi er forskjellige og har forskjellig kompetanse. I tillegg presiserer Manger at forventninger, og kommunikasjonen av disse, også omhandler en

Terje Manger, professor emeritus ved Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, har god kunnskap om hvordan vi formes av spesielt andres forventninger.

balanse mellom det å være realistisk og samtidig være presis. Læreren som ved starten av skoleåret i den nye skoleklassen sier: «Jeg forventer at vi i dette skoleåret skal bli beste klasse i byen», er både upresis og trolig urealistisk. Han som i første kroppsøvingstime i den samme klassen uten forhåndskunnskap sier: «Jeg forventer at alle klarer å klatre til topps i klatretauet», er presis, men urealistisk og har trolig allerede «hengt ut» en del elever. Hun som derimot før jul sier til elevene: «Dere har vist fremgang i hele høst, og nå ligger gjennomsnittet mellom 4 og 5, men nærmere 5, i karakter. Til påske forventer jeg at dere klarer 5», er både presis og realistisk. Denne læreren gir elevene positiv tilbakemelding på det de allerede har prestert. Samtidig brukes disse prestasjonene til å motivere dem til å nå et mål som er realistisk*.

TEMA Forventninger

«Altfor høye og urealistiske forventninger til barn og unge kan føre til nederlagsfølelse, passivitet og mangel på læring og mestring»

- Forventninger som ligger nær eller litt over det nivået personen har fra før bygger opp kompetanse, mens urealistisk høye og for lave forventninger bryter ned læring. En elev, medarbeider eller utøver merker fort om læreren, lederen eller treneren ikke har satt seg inn i hva han eller hun kan mestre. I slike tilfeller skades dessverre relasjonen dem imellom. På samme måte vil overdreven personros knyttet til mestring av svært lette oppgaver signalisere at læreren, lederen eller treneren ikke tror på en, som igjen kan skade relasjonen ytterligere. - Hvilke konsekvenser kan høye, og dels urealistiske, forventninger til barn og unge ha på deres selvbilde, atferd og prestasjoner? - En persons tro på seg selv kommer av mestring i hjem, skole, fritid og arbeidsliv. Verdens trolig fremste nålevende forsker innenfor psykologien, Albert Bandura, skriver at «å prøve å snakke mennesker til å tro godt om seg selv uten å utstyre dem med den kompetansen som skal til, hjelper lite». Altfor høye og urealistiske forventninger til barn og unge kan føre til nederlagsfølelse,

passivitet og mangel på læring og mestring. Dermed øker sjansene for at personens selvbilde brytes ned og den det gjelder passiviseres ytterligere.

til lærere, trenere og ledere er derfor at en alltid må stille forventninger i samsvar med personens kompetanse og potensial, avslutter en engasjert Manger til KRIKnytt.

ULIK BAGASJE Å være bevisst på at vi har ulik bagasje, ulike ferdigheter og ulike forutsetninger for å mestre er vanskelig, men viktig, å huske på i møte med mennesker. Samtidig kan ulike forventninger innad i en gruppe være med på å skape økte forskjeller mellom de som er med.

HVA ER FORVENTNING?

- Utfallet vil alltid bli negativt når en stiller for lave forventninger til de elevene, utøverne eller medarbeidere som en selv ikke har tro på. Forskning om læring har klart vist at vi ikke klarer å skjule våre oppfatninger og forventninger til personer vi skal undervise eller instruere. Lave forventninger til noen øker derfor forskjellene innad i gruppen. Dette finnes det flere eksempler på i barneidretten, der årsaken til slike forskjeller i forventninger ikke er deres potensiale, men deres utviklingsnivå - f. eks. at noen er født tidlig på året, mens andre er født seint. Mitt budskap

Forventning er innen psykologi en subjektiv forestilling om fremtiden. Forventning er altså en kognitiv innstilling overfor noe eller noen. Forventninger etableres gjerne gjennom informasjon («denne tabletten hjelper mot hodepine») og/eller erfaring (etter lyn forventer vi torden). Kilde: Store Norske Leksikon

WWW. KRIK.NO

NYHET Søk som ettåring

KRIK søker nye ettåringer for 2019/2020:

KJAPPE FAKTA: Søknadsfrist: 22. mars Tiltredelse: Juni 2019 Avslutning: Juni 2020 For mer informasjon og fullstendig stillingsutlysning, se krik.no

Alt har en ende – også det å være ettåring i KRIK. Nå er KRIK-kontoret på jakt etter to utadvendte, selvstendige og lærevillige KRIKere som vil ta over stafettpinnen som ettåringer i KRIK i juni. Som ettåringer jobber man tett sammen og vil ha felles ansvar for en del oppgaver: • Organisere og delta på arrangementer og leirer, blant annet samling med KRIK-linjene, samtalekurs og flere av KRIKs store leirer • Bidra til promotering av KRIK gjennom sosiale medier, lokallagsturné og andre

• • • • •

PR-relaterte oppgaver i samarbeid med kommunikasjonsansvarlig i KRIK Leir-, medlems- og lokallagsservice på e-post og telefon Oppfølging av nye og gamle lokallag Medlemsregistrering Lunsj-, post- og resepsjonsansvar Delta i den daglige driften av organisasjonen med varierte arbeidsoppgaver

Samtidig ønsker vi å tilpasse de ulike ettåringsstillingene på bakgrunn av hvilke egenskaper søkerne har.

Marte Killingmo Kolstad (21) og Magnus Kolbjørnsgard (20) er ettåringer på KRIK-kontoret i år. Vi stilte duoen tre spørsmål om hva de forventet, og hvordan det har vært, å være ettåringer i KRIK. 1) Hvilke forventninger hadde du til det å være ettåring i KRIK? 2) På hvilken måte har forventningene samsvart med virkeligheten? 3) Hvorfor vil du anbefale andre å søke som ettåring på KRIK-kontoret? MARTE KILLINGMO KOLSTAD (21) 1) Jeg tror jeg forventet, og så fram til, en arbeidsplass hvor det er lov å prøve seg fram og være kreativ. Jeg hadde vært med i lokallag og på leir, men jeg gledet meg veldig til å bli bedre kjent med KRIK fra innsiden.

MAGNUS KOLBJØRNSGARD (20) 1) Jeg hadde hørt mye bra om det å være ettåring i KRIK og forventningene mine var dermed ganske høye. Jeg så for meg en arbeidsplass der man hver dag jobber for å bety en forskjell for enkeltmennesker. En jobb der man kan jobbe med noe som engasjerer, samtidig som man får mange opplevelser og mye ansvar.

2) Jeg kan vel si at dette året har vært over all forventning! Stemninga på kontoret er rett og slett helt rå, arbeidsoppgavene er varierte og man kommer i kontakt med så mye bra folk! Det å faktisk få jobbe så tett på arbeidet KRIK driver er skikkelig stort og stas! Jeg kunne ikke hatt det bedre, tror jeg!

2) KRIK er et sted og en organisasjon som engasjerer meg mer og mer for hver dag som går. Jeg har både fått ansvar og mange gode opplevelser, samtidig som jeg har blitt utfordret på ulike oppgaver. Det å være en del av et arbeidsmiljø hvor det er rom for å feile gjør at det også er lett å komme med forslag og teste ting ut. Mulighetene jeg har fått til å være med å prøve ut nye ideer har vært utrolig spennende og har virkelig overgått forventningene mine.

3) Er det lov å si at jeg ikke vil anbefale det, fordi jeg egentlig har lyst til å ta et år til? Hvis du vil jobbe på innsiden av alt det gode arbeidet KRIK gjør vil jeg absolutt anbefale deg å søke som ettåring! Du vil bli kjent med mange herlige folk, du får reise rundt å besøke lokallag i hele Norge og du får jobbe med alt fra KRIK-leir til KRIK-klær! Anbefales på det sterkeste!

3) Det å hjelpe til i en organisasjon som KRIK er utrolig meningsfullt - og en fin mulighet til å komme tettere på organisasjonen. Du får være en del av en fantastisk stab, treffe KRIKere fra hele landet og jobbe med noe meningsfullt. Om du ønsker en jobb med spennende erfaringer og opplevelser er dette en rå mulighet du bør gripe!

Interessert i samfunnsfag, politikk og verdispørsmål? Studer samfunnsfag på MF!

Vil du formidle tro, mening og håp? Ønsker du å lede og veilede andre? Studer teologi og religion på MF!

Bli MF-student du også! Søk innen 15. april - Samordna opptak

KRIKNYTT

Er du kunnskapstørst og glad i å formidle? Ta lektorutdanning i KRLE og samfunnsfag på MF!

Annonse

ANDAKT Frida Larssen

UTSLITT AV FORVENTNINGER?

dette øyeblikket sitter jeg i mitt fine kollektiv i Trondheim by, med tente stearinlys og lovsang på øret. Jeg har bedt til Han der oppe om at PLIS(!), la disse ordene gi noe til dem som trenger det. Jeg håper at denne lille andakten kan gjøre en forskjell for minst én. Som en liten warning har jeg også gitt opp å skrive mange fancy ord og setninger for å fremstå mer klok og erfaren. Så spar heller de større forventningene til hva Jesus kan gjøre for deg i denne lesestunden. Jeg er ei jente som ofte funderer over hvordan mange bare henger med på sitt eget liv, og lar andres forventninger være det som får mest plass. Mitt store ønske er at vi alle skal være mer bevisste på at livet er vårt, ikke kompisen eller venninna vår sitt. De har sitt eget liv å passe på. Så prøv og ikke bare leve opp til andres forventninger, men ta egne valg og design ditt eget liv. Hadde jeg nå bare kunnet skrevet «slutt» her, at dette var det som skulle til for et godt liv, så ville jo dette vært ganske lett. Meeeen sånn fungerer ikke vi mennesker. I hvert fall ikke jeg. Så her kommer litt mer: Jeg har brukt helga mi på å være i kirka, hele to gudstjenester til og med. I dag er det mandag, og jeg skal tilbake i kirka, fordi jeg dirigerer Trondheim Soul Children. Det slo meg i stad: Går jeg egentlig i kirka fordi det forventes at jeg som kristen skal gjøre det, eller er det fordi jeg i kirka føler meg nærmest Jesus? Det må jeg tenke litt mer på, men uansett: Jeg bruker mye av min tid på kristent arbeid, og jeg tenker ofte over hvilke forventninger vi har til hverandre. Da mener jeg ikke bare forventninger og presset mange kjenner på i en vanlig hverdag, men spesielt forventninger i kristne sammenhenger. Etter hvert som jeg har blitt eldre, har jeg lagt merke til hvilke holdninger og forventninger vi

kristne også kan ha til hverandre. Holdninger som ikke nødvendigvis er trosstyrkende. Det finnes mange ulike meninger om hvordan en kristen skal leve, og hva som er rett eller galt. Jeg har brukt mye tid på å diskutere med andre troende rundt temaer som: Hva er «riktig» mengde alkoholinntak? Hvor «stor synd» er samboerskap? Og om antall gudstjenester og møter gjør meg «mer kristen»? Det er lett å kjenne på dårlig samvittighet over ikke å være en «god nok» kristen. Handler dette egentlig om å være god nok for Jesus, eller er det menneskers forventninger som får mest plass? Jeg vet det finnes mange meninger og ulike tolkninger om hvordan du som kristen bør, og skal, oppføre deg. Men, mine brødre og søstre der ute, det er ikke disse forventningene til hverandre vi først og fremst skal streve for å opprettholde. I hvert fall ikke prioritere først i hjertet vårt! Det var uansett ikke disse typer forventninger som Jesus fokuserte mest på da han rusla rundt. Bank bank, (BØ!), hør etter nå! Gud så at «sødern, menneskene klarer ikke å være perfekte og hellige, slik som meg, så hmm, jeg må ta noen grep fordi jeg ELSKER de små folka så enormt høyt». Der kommer Jesus inn, og han kommer faktisk helt ned på jorda, og henger til slutt på korset. Han dør! For vår skyld. Poenget med at Jesus måtte bli ofret, dø, og så stå opp igjen, er fordi alle mennesker skal få en sjanse til å komme hjem igjen til Gud. Uten å være perfekte, takk og lov! Gjennom din og min helt personlige tro på Jesus, har akkurat vi tidenes mulighet, både til et evig liv og universets mest kjærlige far. Dette er det beste tilbudet et menneske noen gang vil få, og det er så hinsides mye større enn alt det som tilbys her på jorda. Kunne nesten slengt på «grip tilbudet nå, varer så langt lageret rekker». MEN, neida, dette tilbudet er enestående og evigvarende. Lageret går aldri tomt. Dette tolker jeg dit

hen at alle de negative holdningene og forventningene vi både opplever og kjenner på i løpet av en dag ikke er det livet er ment å handle om. Går du med dårlig samvittighet for et eller annet? Kanskje for noe du angrer på, eller at du ikke føler deg «kristen nok»? Hør her, Jesus forteller oss at vi ikke defineres og rangeres etter gjerningene våre. Han elsker oss for den vi er, ikke etter hva vi gjør. Eller ikke gjør. Jeg er temmelig sikker på at Jesus ønsker at jeg skal bruke energien og tiden min på det som gjør relasjonen min til Han sterkere. Derfor, i stedet for å virre rundt som en del av en saueflokk, der du og jeg prøver å være best og gjør det «helt riktige» ut i fra hva mennesker anser som perfekt og feilfritt: Åpne heller hjertet ditt på vidt gap, søk Jesus, og ta imot hans kjærlighet og grenseløse nåde. Livet med Jesus har så mye spennende å by på. Bruk derfor mer tid på å søke hans plan for ditt liv. Ta et bevisst valg på hvor mye andres forventninger skal få prege det ene livet du har fått. Du skjønner, hvis du klarer å bli trygg på deg sjøl og forankra i Jesus, vil du også kunne være en trygghet for vennene dine og menneskene rundt deg. Jeg heier på deg, Gud velsigne deg. Knuseklem fra meg -Fridus.

Frida Hegge Larssen

WWW. KRIK.NO

HØGTUN HAR GLIMRENDE FORHOLD FOR: FRILUFTSLIV, IDRETT OG KREATIVE FAG!

FRILUFTSLIV: Fjord, fjell, hav, gamme, gapahuk. Noen av Norges lengste nedkjøringer på ski. IDRETT: Håndballhall med stor klatrevegg. Stor gymsal. 3 sandvolleyballbaner. Fotballbane – naturgress, liten kunstgressbane, kajakker, seilbrett. HEST: 30 hester på utegang, ridebane, rundpaddock, ﬂotte turveier. KREATIV: Tekstilsal, tegnesal, sløydsal, keramikkrom, mye utstyr. SOSIALT: Egen kafè, kino, ﬂotte fellesrom, musikkrom.

SETT SAMMEN DITT ÅR MED EN HOVEDLINJE, TO PLUSSLINJER/VALGFAG OG EN STUDIETUR! LES MER PÅ: www.hogtun.no

VELG LINJE: ★ BOOTCAMP SURVIVE – AMERICA ★ FRILUFTSLIV EXPLORE – KENYA/SØR-AMERIKA ★ ALPINT FRILUFTSLIV – SPANIA ★ PUDDER SURF – JAPAN ★ KREATIV FORMING NATUR – ISLAND ★ NATURLIG HESTELIV – ISLAND ★ IDRETT FRILUFT ALLROUND ★ IDRETT BALLSPORT – FUERTEVENTURA ★ FOTBALL FITNESS – ITALIA ★ AKTIV HVERDAG – BOTRENING VELG STUDIETUR: ★ FURTEVENTURA ★ KLATRING SPANIA ★ SØR-AMERIKA ★ KENYA ★ MIDT-NORGE ★ INTERRAIL-ROMA 30

KRIKNYTT

Annonse

KRYSS

QUIZ Kryssordforfatter: Rolf Bangseid Send løsningen + navn, telefonnummer og adresse til kriknytt@krik.no innen 1. mai. Merk e-posten med «Kryssord». Vi trekker ut tre heldige vinnere som får tøffe KRIK-produkter fra vår KRIKbutikk.

Vinnere av forrige kryssord (2/2018) er Tonje Bergeland Hageland, Terje Gilberg og Marit Delin. Vi gratulerer! Riktig løsning i forrige utgave: «Det er viktig å ta vare på kroppen vår med aktiviteter».

QUIZ: Av: Morten Andreas Løchen 6.

I hvilken spansk provins ligger Bilbao?

Hvilket europeisk land styrte Egypt fra 1882-1922?

Hvilke tre klasser er fiskene delt inn i?

Hva mange tegn er det plass til i en Twitter-melding?

Hvilken kvinnelig, norske skuespiller fylte 80 år i desember 2018?

Hvor mange ganger har Italia vunnet fotball-VM?

Hva heter den store kirken ved enden av Den røde plass?

Hvilket land vant medaljestatistikken etter OL på Lillehammer, og hvilken plass kom Sverige på?

10. Hva het de ikoniske maskotene under OL på Lillehammer?

FASIT:

Hvem spiller hovedrollen i serien Heimebane?

1. Ane Dahl Torp 2. Storbritannia 3. 280 4. 4 (1934, 1938, 1982 og 2006) 5. Vasilij-katedralen 6. Baskerland 7. Kjeveløse fisker, bruskfisker og benfisker 8. Liv Ullmann 9. Russland (11-8-4), 10. plass (2-1-0) 10. Kristin og Håkon

WWW. KRIK.NO

S LOVSANG LEIRS INGER KVELDSMØTER MORGENMØTER JESU NER TUR GE LBIN BAL FOT LL YBA LLE DVO ADING SAN DVOLLEYBALL FOTBAL KJENT HAGEKRO KAFÉ OG KOS BADING SAN E IS SOL TELTLIV FELLESSKAP HENGINGS BLI SKAP HENGI G LEIRSANG MASSE IS SOL TELTLIV FELLES SAN LOV S JESU ER MØT GEN MOR ER MØT ERINGER KVELDS INGER KVELDSMØTE SANDVOLLEYBALL FOTBALLBINGE TURNER ING BAD KOS OG É KAF O EKR HAG G BER SVA ÉO LAND MNING BADELAND SVABERG HAGEKRO KAF STE LIV TELT SOL IS SE MAS G SAN LEIR G GENMØTER JESUS LOVSAN SANG LEIRSANG R KVELDSMØTER MORGENMØTER JESUS LOV INGE NER TUR GE LBIN BAL FOT LL YBA LLE NG SANDVO YBALL FOTBALLBINGE G HAGEKRO KAFÉ OG KOS BADING SANDVOLLE BER SVA ND ELA BAD NG MNI STE GOD RG BADELA ØTO RUKSJON GLEDE MILJØTORG GOD STEMNING INST G SAN LOV S JESU ER MØT GEN MOR ER NGER KVELDSMØT MØTER MORGEN YBALL FOTBALLBINGE TURNERINGER KVELDS LLE DVO SAN ING BAD KOS OG É KAF O EKR BA ERG HAG BADELAND SVABERG HAGEKRO KAFÉ OG KOS NG MNI STE GOD RG ØTO MILJ DE GLE N SJO NER AKTIVITET INSTRUK ET INSTRUKS MØTER LAVE SKULDRE SMIL VENNER AKTIVIT LDS KVE R INGE NER TUR GE LBIN BAL FOT LL DVOLLEYBA LLEYBALL FOTBALL BERG HAGEKRO KAFÉ OG KOS BADING SANDVO SVA ND ELA BAD NG MNI STE GOD RG ØTO BADE MILJ DE RUKSJON GLEDE MILJØTORG GOD STEMNING INST ET IVIT AKT NER VEN L SMI E LDR SKU E GINGS BLI KJENT LAV E SKULDRE SMIL YBALL SOL TELTLIV HENGINGS BLI KJENT LAV LLE DVO SAN ING BAD KOS OG É KAF O EKR LDR BERG HAG NG SVABERG HAGEKRO BLI KJENT LAVE SKU MNI STE GOD ION ACT RG ØTO MILJ DE GLE N AKTIVITET INSTRUKSJO G FELLESSKA ELAND 14-17 ÅR HAGEKRO LOVSANG LEIRSAN BAD RG ØTO MILJ DE GLE N SJO RUK INST ET NER AKTIVIT SJON GLEDE MILJØTORG - LØRDAG 29. JUNI LAVE SKULDRE INSTRUK E SKUL MER SOL HENGINGS BLI KJENT TIRSDAG 25. LIV BØ I TELEMARK HENGINGS BLI KJENT LAV TELT SOL MER SOM S JESU ER MØT GEN MOR MNING BADELAND MØTER JESUS LO RG GOD BADELAND KVELDSMØTER MORGEN ØTO MILJ DE GLE N SJO RUK INST ET IVIT AKT L VENNER NER AKTIVITET INST HENGINGS BLI KJENT LAVE SKULDRE SMIL VEN SANG FELLESSKAP IS SOMMER SOL TELTLIV SOMMER SOL JESUS LOVSANG LEIRSANG FELLESSKAP IS ER MØT GEN MOR ER MØT LDS KVE ND ELA RUKSJON BAD N BADELAND KVELDS AKTIVITET VENNER AKTIVITET INSTRUKSJO NER VEN L SMI E LDR SKU E LAV T KJEN BLI S E SKULD GING MER SOL TELTLIV HENGINGS BLI KJENT LAV SOM IS P SKA LES FEL G SAN LEIR G SAN LOV RGENMØTER JESUS S LOVSANG LEIRS ELAND KVELDSMØTER MORGENMØTER JESU BAD N SJO RUK INST ET IVIT AKT NER VEN L I SMI LDRE S BLI KJENT LAVE SKULDRE SMIL VENNER AKT GING HEN T KJEN BLI S GING HEN LIV TELT LESSKAP IS SOMMER SOL SOMMER SOL JESUS LOVSANG LEIRSANG FELLESSKAP IS ER MØT GEN MOR ER MØT LDS KVE ND ELA TRUKSJON BAD ELAND KVELDSMØTE E SMIL VENNER AKTIVITET INSTRUKSJON BAD LDR SKU E LAV T KJEN BLI S GING HEN P SKA KJENT LA LES IS SOL TELTLIV FELLESSKAP HENGINGS BLI SE MAS IS P SKA LES FEL G SAN LEIR G SAN MØTER JESUS LOV SANG LEIRSANG ND KVELDSMØTER MORGENMØTER JESUS LOV ELA BAD N SJO RUK INST ET IVIT AKT NER R VEN SMIL LAVE SKULDRE SMIL VENNER AKTIVITET INST T KJEN BLI S GING HEN P SKA LES FEL LIV RSANG MASSE IS SOL TELT SE IS SOL TELTL GENMØTER JESUS LOVSANG LEIRSANG MAS MOR S JESU ER MØT GEN MOR ER MØT LDS DELAND KVE ELAND KVELDSMØTER M SMIL VENNER AKTIVITET INSTRUKSJON BAD E LDR SKU E LAV T KJEN BLI S GING HEN P HENGIN SKA SANG MASSE IS SOL TELTLIV FELLESSKAP LEIR G SAN LOV S JESU ER MØT GEN MOR ER NMØTER KVELDSMØT INGER KVELDSMØ RUKSJON BADELAND KVELDSMØTER TURNER INST ET IVIT AKT NER VEN L SMI E LDR SKU E SOL T NT LAV S KL. 17:00 PÅ KRIK.NO LEIRSANG MASSE IS MAR 13. R RTE STA N INGE ELD PÅM G SAN TURNERIN RGENMØTER JESUS LOV NER AKTIVITET INSTRUKSJON FOTBALLBINGE VEN L SMI E LDR SKU E LAV T KJEN BLI S GING LLESSKAP HEN SKAP HENGINGS BLI KJEN G LEIRSANG MASSE IS SOL TELTLIV FELLES SAN LOV S JESU ER MØT GEN MOR TER SMØ GENMØTE ELD LBINGE TURNERINGER KVELDSMØTER MOR BAL FOT LL YBA LLE DVO SAN ET IVIT AKT ULDRE SMIL VENNER NERINGER KVELDS ING SANDVOLLEYBALL FOTBALLBINGE TUR BAD KOS OG L SMI SOL IS SE MAS G SAN LEIR VSANG BLI KJENT HAGEKRO KA SE IS SOL TELTLIV FELLESSKAP HENGINGS RGENMØTER JESUS LOVSANG LEIRSANG MAS S LOVSANG LE INGER KVELDSMØTER MORGENMØTER JESU NER TUR GE LBIN BAL FOT LL YBA LLE DVO S BADING SAN KOS BADING SANDVOLLE S TA SJANSEN SVABERG HAGEKRO KAFÉ OG GING HEN P SKA LES FEL LIV TELT S SOL IS E ASS S LOVSANG LEIRSANG MASSE IS SOL TELTLIV JESU ER MØT GEN MOR ER MØT LDS KVE R INGE TBALLBINGE TURNER NERINGER KVELDSM ING SANDVOLLEYBALL FOTBALLBINGE TUR BAD KOS OG É KAF O EKR HAG G BER SVA N KA SJANSE STEMNING TA SJANSEN SVABERG HAGEKRO GOD RG ØTO MILJ SE MAS G SAN LEIR G SAN ORGENMØTER JESUS LOV SANG INSTRU R KVELDSMØTER MORGENMØTER JESUS LOV INGE NER TUR GE LBIN BAL FOT LL YBA LLE DING SANDVO SANDVOLLEYBALL FOTB N SVABERG HAGEKRO KAFÉ OG KOS BADING NSE SJA TA NG MNI STE GOD RG ØTO STE MILJ EDE IVITET INSTRUKSJON GLEDE MILJØTORG GOD AKT NER VEN L SMI ER MØT GEN MOR ER MØT URNERINGER KVELDS INGER KJENT LAVE SANDVOLLEYBALL FOTBALLBINGE TURNER ING BAD KOS OG É KAF O EKR HAG G BER SVA ANSEN NG TA SJANSEN SVABERG HAGEKRO KAFÉ O MNI STE GOD RG ØTO MILJ DE GLE N SJO RUK MIL VENNER AKTIVITET INST AKTIVITET I GINGS BLI KJENT LAVE SKULDRE SMIL VENNER HEN NA ARE GE LBIN BAL FOT LL YBA LLE ADING SANDVO ING SANDVOLLEYBAL NSEN SVABERG HAGEKRO KAFÉ OG KOS BAD SJA TA NG MNI STE GOD ÅR 2 16-2 RG ØTO MILJ DE GOD N SMIL VENNER AKTIVITET INSTRUKSJON GLE UST AUG 9. DAG FRE 4. DAG SØN O EKR ELTLIV HENGINGS HAG IS SOMMER SOL HAGEKRO KAFÉ OG LEIRSANG FELLESSKAP AND KR.S , GEN TAN NES RGS DVE G BER SVA N A SJANSE SJON GLEDE MILJØTORG GOD STEMNING TA RUK INST ET IVIT AKT NER VEN L SMI E LDR SKU E SMIL VE ENGINGS BLI KJENT LAVE TELTLIV HENGINGS BLI KJENT LAVE SKULDR NG LEIRSANG FELLESSKAP IS SOMMER SOL