Ord til ettertanke

Når et barn blir født, er det helt avhengig av hjelp. Etter hvert som det blir eldre, er det naturlig at det lærer å pusse tennene, kle på seg og knyte skolisser. Når barnet strever med å mestre nye oppgaver, er foreldrenes kjærlige veiledning, trøst og oppmuntring avgjørende for at det ikke gir opp. Slik er det også i relasjonen vår til Gud. Han elsker oss slik vi er, og kjærligheten hans er like sterk uavhengig av hvor mye vi mestrer eller feiler. Men som den gode himmelske Far han er, ønsker han også å se barna sine utvikle seg til å leve etter hans gode vilje.

I dagens bibeltekst bruker Jesus bildet av et vintre for å understreke hvor avhengige vi er av ham for å vokse. På samme måte som en avkappet grein ikke kan bære frukt, får heller ikke vi til utviklingen på egen hånd. Det er tilknytningen til Jesus som sikrer veksten. Vi slipper heldigvis å streve etter å få en relasjon til Jesus. Den er gitt oss som en gave vi får ta imot i tro. Etter å ha blitt «podet inn» på treet, skal vi arbeide videre som Guds medgartnere ved å fjerne døde blader, vanne, gjødsle og stelle med det som Gud lar vokse fram i oss og blant oss. Selv vår aktive rolle i samspillet er en frukt av Guds livgivende ånd: «For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje» (Fil 2,13).

Paulus oppdaget en manglende modenhet blant de kristne i Korint og deler sin innsikt med dem: «Likevel, søsken, kunne jeg ikke tale til dere som til mennesker som har Ånden. Jeg måtte tale til dere som til mennesker styrt av kjøtt og blod, som til spedbarn i Kristus. Melk ga jeg dere, ikke fast føde, for det tålte dere ikke. Ja, dere tåler det ennå ikke» (1 Kor 3,1–2). Vi er ikke ment å leve som åndelige babyer hele livet, men utvikle oss til modne kristne. Denne prosessen handler ikke først og fremst om å ta seg sammen. Nøkkelen til vekst er å ta imot Guds betingelsesløse kjærlighet. Dette tydeliggjør Paulus overfor sin medarbeider Titus: «For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er» (Tit 2,11–12).

Jesus peker på målet for veksten vår: «Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen» (Matt 5,48). På denne siden av døden realiserer vi aldri dette fullt ut. Likevel skal vi ikke miste målet av syne, men arbeide trofast mot det, slik Paulus modellerer: «Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus» (Fil 3,12).

Søkelyset på å vokse som kristne medfører en risiko for å bli enda mer selvsentrert. Er livet med Jesus enda et hamsterhjul i selvutviklingens navn?

Nei! Kristen vekst handler ikke om at vi skal bli supermennesker som kan alt og mestrer alt. Tvert imot vil vi innse at livet faktisk handler mindre om oss selv og mer om å være til glede for Gud og mennesker. Paulus har forstått dette og understreker: «Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. […] Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv» (Rom 12,2.10).

I vekstprosessen trenger vi å være bevisst våre begrensninger. Derfor inviterer Jesus oss og sier: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett» (Matt 11,28–30). I fellesskapet med Jesus finner vi hvile fra egne og andres urealistiske krav og forventninger. Samtidig vet vi at forfallet kommer av seg selv, mens fornyelsen krever innsats og disiplin fra vår side. Alle som har en hage vet at det trengs hardt arbeid for at vi skal kunne nyte gleden av friske og frodige blomster, frukt og grønnsaker. Det må sås, vannes, lukes og gjødsles, også de dagene det ikke er lystbetont.

I vekstprosessen vår er Jesus tålmodig og gir oss aldri opp. Han utruster oss med alt vi trenger for å kunne leve et fruktbart liv nær ham og hans livgivende kilder.