FAGBLADET
RIDE RANKE TIDSSKRIFT FOR MUSIKK FRA LIVETS BEGYNNELSE
UTGAVE NR 3 | OKTOBER 2026 | ÅRGANG 36
TEMA: Kulturarv
Hva menes med kulturarv når vi formidler musikk til barn? Jan Sverre Knudsen tenker høyt om kulturarv, hva som er “vår” kulturarv, og hvordan barn kan være med på å forme sin egen.
Side 6-9
Kan jeg synge sanger på mitt eget morsmål? I vårt mangfoldige samfunn har vi tilgang på en hel verden av musikk gjennom ansatte, barn og deres familier. Hvilken kulturarv jobber vi med i barnehagen?
Side 14-18
Sang og musikk som utviklingsarbeid i barnehagen Les om utviklingsarbeid som har blitt gjennomført i to barnehager, hvor sang og musikk har vært i sentrum.
Side 20-24
INNHOLD Leder | s. 4 Takk for meg | s. 5
Noen ord fra Bodvild Solheim etter en årelang innsats for Musikk fra livets begynnelse.
Ny dagleg leiar | s. 5
Bli litt kjent med vår nye daglige leder, Magnhild Storøygard.
6-9
Hva menes med kulturarv når vi formidler musikk til barn? | s. 6-9
En reflekterende tekst om hva vi kan definere som kulturarv, og hvem som egentlig bestemmer hvilken kulturarv det er verdt å videreføre.
For full hals og hendene i været! | s. 10-13
10-13
I Ålesund kommune jobber de med store allsangprosjekter, hvor arbeidet starter i den enkelte barnehage.
Kan jeg synge sanger på mitt eget morsmål? | s. 14-18 Om å bygge et fellesskap på like premisser og mangfoldig musikkpraksis.
Verdens største samlingsstund | s. 18-19
Tenk å ha samlingsstunder med mange hundre barn samtidig! Lars Iversen har erfaring med nettopp det.
20-24
Sang og musikk som utviklingsarbeid i barnehagen | s. 20-24
Om betydningen av å bruke det man allerede kan, dele kunnskap, øve og reflektere i fellesskap.
Informasjon fra Syngende barnehage | s. 25 Kulturarven min, din eller vår? | s. 26-31
Om å åpne opp for flere ulike uttrykk, musikkstiler og musikkarter i barnehagens praksis, samt jobbe for å skape et felles repertoar som blir kjent for alle.
Folkemusikkspalten | s. 32-33 Samtilalia og Soa roa lite barn
Kurskalender 2026 | s. 34-35
Vi tilbyr tre spennende kurs i høst, og noen er rett rundt hjørnet.
26-31
Side 3
Om Musikk fra livets begynnelse MLB ble stiftet i 1990 og er en landsomfattende, musikkfaglig organisasjon med omlag 600 medlemmer. De fleste er musikkpedagoger, barnehageansatte og andre som arbeider med barn. www.musikkfralivetsbegynnelse.no
| Redaktør | Lise Lotte Ågedal
Kjære medlemmer! Jeg har akkurat kommet hjem fra en barnebursdag, hvor vi feiret tre av jentene i klasse 2A. Vi gjennomførte en fellesbursdag for alle augustjentene. Datteren min var en av de heldige som skulle skinne litt ekstra i dag. Jeg kom i prat med de to andre mødrene, og fikk kjennskap til at de begge hadde vokst opp i et annet land enn Norge. Da kakelysene skulle blåses ut spurte jeg om vi kunne synge bursdagssangen for alle tre, men på ulike språk? -Hva tenker dere om det? Er dere komfortable med å synge bursdagssangen som dere vokste opp med for deres barn, spurte jeg. Begge mødrene tok utfordringen på strak arm, uten å nøle. Barna satte seg til bords, vi plinget i glasset, og jeg hvisket at det kom til å skje noe helt spesielt, og at nå måtte alle lytte. Den første bursdagssangen var polsk. Mammaen som fremførte den sang med en så nydelig tilstedeværelse og varme at jeg sleit litt med å holde tårene tilbake. Barna satt som tente lys, og datteren hennes smilte bredt. Den neste mammaen sang på tysk. Igjen fikk vi høre en bursdagssang sunget med en sånn inderlighet som gjorde at alle satt helt stille og lyttet. Det var utrolig vakkert og rørende. Så var det min tur. Jeg dro i gang “Hurra for deg!”, og innen en brøkdel av et sekund endret stemningen seg fra å være lyttende og rolig, til at barna deltok i en ellevill fellessang. Ikke like rørende, men veldig moro. Barna sang som aldri før! Alle lysene ble blåst ut i denne siste runden også. Vi mødrene møtte blikket til hverandre, begeistret av barnas herlige engasjement.
Satse på sang og musikk i din barnehage? MLB arrangerer kurs og fagdager, og har egen digital ressursportal full av inspirerende videoer, foredrag og lydfiler. Vi er også operatører for kurs og veiledning av ca 300 Syngende barnehager! www.musikkfralivetsbegynnelse.no
Temaet denne gangen er kulturarv. Hva innebærer det egentlig for oss som jobber med musikk og barn? Det vil du få vite litt mer om i dette bladet. Deling av kulturarv kan være svært berikende, både for den som deler og for tilhørerne. Det fikk jeg selv erfare i dag. Hvilken kulturarv velger vi å bringe videre i våre musikksamlinger? Det er noe å tenke på. Takk til alle som har bidratt med gode tekster, også denne gang. Jeg vil rette en særlig takk til Bodvild Solheim, for ditt lange og gode engasjement i Musikk fra livets begynnelse! Jeg setter så stor pris på samarbeidet vi har hatt. Samtidig vil jeg ønske ny daglig leder Magnhild Storøygard, hjertelig velkommen. Vi gleder oss til å bli kjent med deg. Temaet for neste blad er Lek. Har du noen tanker knyttet til lekens plass eller betydning ved musikkarbeid med barn? Da vil jeg høre fra deg! Send meg en e-post: liselotte@ride-ranke.no. Ønsker alle en god og klingende høst! Hilsen fra Lise Lotte
Side 4
| LEDER| Bente Bogen
Lederen har ordet! Sommeren er på hell, og mange har sikkert hatt fine musikkopplevelser i ferien. Noen har vært på folkemusikkstevne eller festival, noen har sunget på fest eller rundt et bål, og noen har vært på kurs. Jeg har selv vært på folkemusikkurs på folkehøyskolen i Malung i Sverige – et fantastisk kurs i svensk folkesang, dans og felespill. Å være sammen med mennesker som elsker å synge, danse og spille, er en opplevelse både musikalsk og sosialt. Det at vi har en så rik kulturarv å øse av sammen, er en utrolig gave! Samtidig er kulturarven ikke noen museumsgjenstand. Den er levende, i stadig forandring og utvikling. Det er viktig å overlevere kulturuttrykk i pakt med tradisjonen, men også å ha rom for tilpasning og nyskaping. Slik kan tradisjonene fortsette å leve. Jeg har også lyttet til mye forskjellig musikk i sommer, fra folkemusikk for kor til jazz og rene folkemusikkinnspillinger. Jeg gleder meg til høstens program på Riksscenen i Oslo, og til konserter, kurs og øvinger rundt om i landet. Med internett har tilgangen til musikkfiler, videoopptak og noter blitt utrolig mye enklere. Det er nettopp denne levende kulturarven Musikk fra livets begynnelse ønsker å ta vare på og føre videre. I Sangbanken har vi mange opptak med folkemusikk, og i Folkemusikkspalten i Ride Ranke finner du hver gang en utvalgt sang med idéer til hvordan den kan brukes. Vi fortsetter også arbeidet med å spre samisk kulturarv gjennom joikekurs og utvikling av samiske læringsressurser i Sangbanken. Vår nye daglige leder, Magnhild Storøygard, spiller hardingfele og er godt inne i det norske folkemusikkmiljøet, både når det gjelder spill, sang og dans. Når dette bladet kommer ut, er hun allerede i gang. Vi takker samtidig avtroppende daglig leder Bodvild Solheim for fantastisk innsats gjennom 25 år. Mer om både Magnhild og Bodvild kan du lese i dette nummeret. Tradisjoner lever videre fordi mennesker tar dem i bruk, deler dem og gir dem videre. Det håper jeg vi kan fortsette å gjøre – sammen.
- Bente
Takk for meg Tekst: Bodvild Solheim Kjære alle sammen! 1. oktober takket jeg for meg som daglig leder for Musikk fra livets begynnelse. Jeg går nå en spennende tid i møte
Side 5 som pensjonist, noe som føles både surrealistisk, skummelt, veldig kjekt og ganske så luksuriøst, faktisk. Etter nesten seksti år med forpliktelser, først som skoleelev, deretter student, så arbeidstaker, skal jeg for første gang disponere tiden min (nesten) helt selv. Det har vært fint å jobbe i Musikk fra livets begynnelse, en organisasjon med et godt formål og med dyktige og engasjerte medlemmer. Når jeg nå gir meg, vil jeg veldig gjerne sende en varm hilsen til alle jeg har møtt og samarbeidet med gjennom disse 25 årene. Jeg vil takke alle styrer og ikke minst uvurderlige styreledere, alle dedikerte kursledere og kursdeltakere, kunnskapsrike redaktører og bidragsytere til Ride ranke, de fine gjengene i Krafttak for sang, Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund, alle medlemmer, kollegaer og ellers alle andre jeg har hatt kontakt med gjennom jobben. Nå rydder jeg i mapper og hyller og får samtidig en liten repetisjon av hva vi har holdt på med i alle disse årene; hvilke prosjekter, satsninger og samarbeid vi har vært involvert i, en påminnelse om tider da det var litt vanskelig og ting gikk tregt og tider når alt føltes motiverende, lett og enkelt.
Jeg husker veldig godt de første årene med svært begrensede ressurser i en liten deltidsstilling for MLB, der fortjenesten på salg av bøker og t-skjorter var en viktig inntektskilde. Det er supert at vi i dag har 2 heltidsansatte på kontoret, noe som ikke hadde vært mulig uten økonomisk støtte fra Norsk musikkråd, og etter hvert også fra Krafttak for sang. Det blir garantert bra med nye innspill, ideer og vinklinger på saker og ting, og jeg ønsker ny daglig leder, Magnhild Storøygard, masse lykke til i jobben! Kajadilani Fiiksdal fortsetter som medarbeider for Syngende barnehage, og dette tospannet kommer til å utfylle hverandre på en særdeles god måte. MLBs hovedmål har vært det samme helt siden starten i 1990, da organisasjonen ble stiftet av ildsjeler som tok små barns musikalske utvikling på alvor: «Virke til at barn skal få et aktivt og positivt forhold til levende musikk». Dette vil være en fin ledestjerne også framover. Ønsker alle en god framtid med masse sang og musikk! Bodvild
Ny dagleg leiar Tekst: Magnhild Storøygard
springarkurs og festivalar, og har gode minne om å sovne til hardingfelespel og pappa som øvde på bukkehorn.
August i år har vore annleis. Dei siste 15 åra har august for meg handla om å førebu eit nytt skuleår – lage klassekart, justere årsplanar og sjå over første emne i kvart fag. Frå i år skal eg ikkje undervise, fordi eg er så heldig å få lov til å ta over stafettpinnen etter Bodvild Solheim som dagleg leiar i Musikk fra livets begynnelse. Det vil bli ein heilt anna jobb enn å lære bort retorikk, berekraftsmål og demokratisk medborgarskap. Men samstundes er jo det å tørre å bruke stemma si i eit fellesskap nettopp ein føresetnad for demokratisk deltaking.
Det som slår meg, er at barndomsminna mine ikkje berre handlar om enkeltpersonar sine val og interesser. At eg opplevde alt dette, er også eit resultat av generasjonar av folk som har teke ansvar og prioritert. Songar og låttar har blitt lært vidare, instrumentopplæring har vore lett tilgjengeleg, og politikarar har vedteke retningsliner og pengesummar til opplæring og festivalar. Til saman har alt det ført til at musikk og dans er ein viktig del av livet mitt.
I opptakten til denne spennande hausten, har eg undra meg: Kven hadde eg vore dersom eg ikkje hadde vakse opp med å bli sunge for? Heile barndommen song mamma, pappa og gommo (bestemor) for meg på sengekanten. I barnehagen song og dansa me ofte, og fleire av dei tilsette spelte gitar. På biltur med venninna mi, kveda ofte mor hennar for og med oss. Eg var med foreldra mine på
Når eg denne hausten skal setje meg inn i nye arbeidsoppgåver, gledar eg meg veldig til å bli kjent med samarbeidspartnarar, medlemma og fagfeltet. Eg har mykje å lære, og håpar at mange vil dele, vise og fortelje meg om sine erfaringar og perspektiv. Musikk er universelt og tidlaust, men i vår tid er det kanskje ekstra viktig å jobbe for at alle barn skal oppleve krafta i sin eigen stemme og gleda ved å skape saman.
Side 6
Side 7
Hva menes med kulturarv når vi formidler musikk til barn? Tekst: Jan Sverre Knudsen
Er kulturarv noe nasjonalt og kollektivt eller noe personlig? Hvem bestemmer egentlig hva som skal videreføres til barn? Og har vi noen forpliktelse til å videreføre kulturarv?
Begrepet kulturarv brukes i norsk kulturliv på mange forskjellige måter, også når vi knytter det til barn og barnehage. Dette reiser en rekke spørsmål om hvordan vi velger ut og formidler musikk til barn. Barnehageansatte synger og spiller med barn hver eneste dag, og vil naturlig nok ofte føle et behov for å videreføre det de selv oppfatter som kulturarv. Kulturarv er imidlertid ikke noen fast og avgrenset størrelse, og hva vi oppfatter som kulturarv er hele tiden i endring. Kulturpolitikk, kulturell praksis og utdanning er med på å forme forestillingene våre om hva som er verdt å ta vare på og føre videre til de minste. Men hvem sin kulturarv er det vi snakker om?
eller foreldrene deres er født? Kan kultur som ukrainere og pakistanere har brakt til Norge også oppfattes som en del av den norske kulturarven? Spørsmål omkring eierskap blir tydeliggjort i forbindelse med samisk kultur og andre etniske eller lokale kulturer. Når norske samer snakker om «vår kulturarv», er det ikke norsk folkemusikk de tenker på. Og omvendt: Folkemusikere i Setesdal vil neppe oppfatte joik som «sin» kulturarv, selv om joik selvsagt er en del av kulturen i Norge.
EIERSKAP OG FORPLIKTELSE
Historien til selve begrepet er interessant. Forestillingen om cultural heritage og Kulturerbe vokste fram i Europa på slutten av 1800-tallet. Dette var en tid sterkt preget av nasjonsbygging, ikke minst i Norge. Det var viktig å skape tilhørighet og en nasjonal identitet.
Kulturarv handler om å oppleve eierskap til kulturuttrykk. Ofte brukes uttrykket «vår kulturarv», uten at det er klart hvem dette «vi» er. Er det mennesker med norsk bakgrunn? Eller er det alle som bor i Norge, uavhengig av hvor de
Koblingen mellom ordene «kultur» og «arv» var ganske så genial i denne sammenhengen. Arv er jo på mange måter en gave – noe vi får fra mennesker som har levd før oss.
>>
Side 8
”
Kulturarv skal både si noe om hvem vi er, og hvem vi ikke er.
Men arv kan også innebære en forpliktelse. Hvis du arver en gård eller en hytte, kan du føle at du har et ansvar for å ta vare på eiendommen og føre den videre. Slik fungerer også kulturarv. Den forteller oss ikke bare noe om hvem «vi» er, men antyder også hva vi bør ta vare på og formidle til neste generasjon.
Norge har i dag flere innskrivinger på UNESCOs liste over immateriell kulturarv, blant annet tradisjonsmusikken og dansen i Setesdal, bunadstradisjonen og tradisjonell trebåtbygging. Dette er tradisjoner som markerer noe nasjonalt eller lokalt, samtidig som de anses som viktige for hele verden.
Nasjonsbygging handler også om grenser, og det gjør bruken av begrepet kulturarv fortsatt. Kulturarv skal både si noe om hvem vi er, og hvem vi ikke er. Derfor løftes gjerne det særpregede ved en kultur fram. Hardingfele og bunad er i hvert fall ikke svensk. Og i Sverige ble tradisjonsinstrumentet nyckelharpa for en del år siden avbildet på 50-kronerseddelen. Instrumentet var nesten utryddet og ikke spesielt kjent blant folk flest. Men det var svensk – og ikke norsk eller dansk. Dette markerte en grense.
BARNEMUSIKK SOM KULTURARV
Det er også interessant at sjangere som jazz, pop og mye av den klassiske musikken sjeldnere omtales som norsk kulturarv. Disse musikkformene er blitt internasjonalisert og har i mindre grad et tydelig nasjonalt særpreg. De bidrar derfor heller ikke på samme måte til å trekke grenser mellom «oss» og «de andre».
Men hva betyr alt dette når vi ser på musikk for barn? Hvilken musikk skal vi gi videre til dem? Og har vi noen forpliktelse til å gjøre barn kjent med bestemte nedarvede musikktradisjoner? Skal vi først og fremst formidle det vi selv har lært gjennom livet – av foreldre og besteforeldre, gjennom utdanning og egen kulturell aktivitet? Eller finnes det en bestemt «pakke», en slags felles «sangskatt», som alle nordmenn bør kjenne til og videreføre fordi den regnes som en del av «vår» kulturarv?
FRA NASJONAL ARV TIL VERDENSARV
Når vi vi her snakker om å videreføre kultur til barn kan vi lett komme til å tenke på barn som mottakere av en kultur som allerede finnes. Men barn er ikke bare mottakere, de skaper også kultur selv. De lager sangleker, klappeleker og regler, lærer dem til hverandre og viderefører dem ganske så uavhengig av voksne. Slik sett kan man si at barn også har sin egen kulturarv.
UNESCO utvidet på en måte den nasjonale forståelsen av kulturarv da organisasjonen i 1972 lanserte konvensjonen om World Cultural Heritage. Her ble tanken om kulturarv løftet ut over nasjonalt eierskap. Historiske steder, bygninger og kulturelle praksiser ble ansett som så betydningsfulle at de burde bevares på vegne av hele menneskeheten. Dette innebar også en annen form for forpliktelse: Det dreier seg er ikke bare om «vår» arv. Det er hele verdens arv.
Men hva er egentlig min kulturarv? Hvis jeg tenker på min egen oppvekst kunne jeg spørre: Er det de nasjonsbyggende sangene fra Mads Bergs sangbok som jeg ble kjent med gjennom norsk skole? Er det engelske barnesanger og countrysanger fra USA som jeg lærte av min amerikanske mor? Eller er det popmusikk og salsa som jeg ble kjent med senere? Og i møte med barn – hva er det jeg bør formidle og videreføre?
Side 9
”
Barn er ikke bare mottakere, de skaper også kultur selv.
Dette berører grunnleggende spørsmål: Er kulturarv noe personlig, eller er det noe nasjonalt og kollektivt? Og hvem bestemmer hva som skal videreføres?
Å FORME KULTURARVEN SELV Slik jeg forstår det, er kulturarv en sosial konstruksjon. Det er noe som hele tiden blir skapt og gjenskapt, og hva som oppfattes som kulturarv, påvirkes av makt, politikk og kulturell praksis. Det finnes derfor ikke én fast «pakke» som skal overleveres fra en generasjon til den neste. Det betyr også at barnehagelærere, foreldre og besteforeldre selv er med på å definere, avgrense og forme kulturarv. Når vi velger hvilke sanger vi synger, hvilke fortellinger vi forteller og hvilken musikk vi introduserer for barna, er vi med på å bestemme hva som skal få en plass i det kulturelle repertoaret som barna møter. Kanskje er det derfor ikke så viktig at alle barnehageansatte føler en forpliktelse til å formidle «den norske sangskatten». Kanskje er det viktigere at barn møter voksne som formidler musikk de selv har et sterkt forhold til – musikk de kjenner, liker og brenner for. Et barn med norsk bakgrunn har ikke nødvendigvis mindre glede av å møte en barnehageansatt som synger spanske eller polske barnesanger. Tvert imot kan slike møter utvide barnets forestilling om hva kultur og tilhørighet kan være. Kanskje er det nettopp slik kulturarv blir levende: ikke ved at vi vokter en mer eller mindre fastlagt samling av sanger og tradisjoner, men ved at vi stadig tar noe med oss videre, legger til noe nytt og gir det videre til andre.
Og kanskje er det dette barnehagen først og fremst kan bidra med: ikke å fortelle barna hva «vår» kulturarv er, men å gi dem erfaringer som gjør dem i stand til å være med på å forme den selv.
”
Kanskje er det viktigere at barn møter voksne som formidler musikk de selv har et sterkt forhold til – musikk de kjenner, liker og brenner for.
FAKTA Jan Sverre Knudsen er professor emeritus og arbeidet i mer enn 25 år ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Han har arbeidet med musikkpedagogikk, musikkterapi, musikkantropologi og musikksosiologi. Han er særlig opptatt av hvordan musikalsk praksis får mening og kraft – som uttrykk for nasjonal identitet, som grunnlag for fellesskap eller som spontan improvisert kommunikasjon mellom barn.
Side 10
KULTURARV: Den viktigste beredskapen vi har er det som sitter i hendene og hodene våre. Foto: Arnold Hoddevik
For full hals og hendene i været! Tekst: Lise Lotte Ågedal
Det har skjedd noe med leke- og sangrepertoaret til barn i barnehage og skole. Barna kan ikke de tradisjonelle sanglekene lenger. Det har blitt mindre vanlig å synge mens vi går rundt juletreet, og i barnehagene synges det for lite. Det vil Inger Bakke gjøre noe med.
Side 11
INGER BAKKE Er utdannet skuespiller og er ansatt i musikkfestivalen Fjord Cadenza. En av hennes hjertesaker er å jobbe med musikkformidling inn mot barnehage og skole.
”
SANGEN SOM NÅR SÅ DYPT Jeg snakker med skuespiller Inger Bakke rett etter at vi har mottatt nyheten om at vår kjære konge har gått bort. Hun sukker dypt og forteller om at hun skal lede en stor allsangsamling om få dager. – Hva kan folk synge i en slik anledning? Musikk treffer så dypt i oss, så det å velge de rette sangene er så viktig. Badebussen går i alle fall ut, for vi må finne noe mer passende i denne situasjonen, understreker hun. For ja, det er en sang for alt. Inger har musikk i seg og rundt seg hele tiden, og forteller at hun får assosiasjoner til sanger i alle mulige situasjoner. Sangene lever i henne, og hun er litt bekymret over utviklingen hun har sett rundt omkring blant dagens barn og unge. Det er lite sang i mange barnehager, som igjen fører til at mange barn mister muligheten til å ha sang i livet sitt på samme måte. Hun opplever også at det stilles for få krav til musikkopplegget rundt omkring, og at barn i stor grad undervurderes. -Det er mange som mener at barn ikke kan lære seg alle vers av nasjonalsangen for eksempel. Det kan de, men risikoen er jo selvsagt at de får utvidet ordforrådet sitt, smiler hun. I denne teksten skal jeg skrive om et av hennes mange prosjekter; For full hals og hendene i været, som er rettet mot barnehagene. Dette er et prosjekt som går om igjen hvert år, og som bidrar til å berike barnehagenes musikkpraksis på både kort og lang sikt.
DE VIKTIGE VOKSNE Inger har opplevd at mange barnehageansatte kan virke redde for å by på seg selv med sang og bevegelse. Det virker som at mange ikke har opparbeidet seg et repertoar de er trygge på, og at de har begrenset kompetanse på dette området. – Musikkpraksisen i barnehagen blir veldig personavhengig, og knyttes veldig til enkeltindivider i personalet.
Innspillene barna kommer med tas gjerne inn i det musikalske uttrykket, til alles store glede.
Jeg oppdaget at mange stort sett kun sang tre sanger, og at musikken som ble presentert for barna for det meste kom fra en høyttaler som stod og dundret et eller annet sted, sier hun.
JULEGRANTENNING Inger forteller om en hendelse som satte en støkk i henne, men som faktisk var med på å motivere henne til å sette i gang med et stort sangprosjekt. Hun forteller at hun hadde vært på en julegrantenning, hvor hun gledet seg til å synge og gå rundt treet. Det som derimot skjedde, var at ingen gikk rundt treet og at kun et fåtall sang. – Dette er jo helt meningsløst! Vi må jo ta hverandre i hendene og gå rundt juletreet, ikke stå her med sammenknipet munn, sier hun. Inger kjente at hun måtte gjøre noe, for det hjelper ikke å bare klage. Her måtte det handles.
FELLES MUSIKKOPPLEGG FOR BARNEHAGENE I KOMMUNEN Inger satte sammen et ensemble, og fikk med seg skuespiller Karoline Isaksen, musikkpoteten Runar Tafjord på bass og cajon, og Knut Ivar Bøe på trekkspill. Målet var å lage et enkelt opplegg for barnehagene, hvor de fikk sangtekster og lydfiler. Disse skulle de øve på, og så kom ensemblet på besøk for å inspirere de ansatte og øve med barna. Det er ofte små ting som kan være med på å gjøre musikkarbeidet i barnehagen litt mer spennende. Det kan for eksempel handle om å snakke om teksten og bildene teksten gir, og knytte noen spennende lyder til de ulike sangene. Inger forteller at de blant annet hadde med noen fuglefløyter som de lekte med til «Alle fugler». – Men det skal ikke være så avansert. Vi lærer oss en sang, og så er målet å lære den bort til barna. Enkelt og greit, sier hun. Det bidrar jo selvsagt på stemningen og engasjementet når de har med seg noen eksemplariske musikere som
>>
Side 12
FELLESSKAP: Felles sangleker bygger broer og skaper vennskap. Det er viktig at disse læres bort og videreføres til barna. Foto: Arnold Hoddevik
evner å tulle og improvisere med barna. Innspillene barna kommer med tas gjerne inn i det musikalske uttrykket, til alles store glede. De ansatte fikk i oppgave å bruke disse sangene i ulike sammenhenger hver dag. Det trengte ikke å være store greier, men de ble oppfordret til å for eksempel synge et vers når de gikk på tur, eller når de lekte ute. Sangene skal brukes hver dag, slik at barna blir kjent med både tekst og melodi. I dette arbeidet er det helt avgjørende at de voksne lærer seg tekstene godt selv. – Da sa jeg at de burde henge opp tekstene ulike steder i barnehagen; på do eller ved kaffetrakteren. Lær deg et vers og repeter det mange ganger for deg selv og sammen med barna. Ved gjentatt terping sitter tekstene til slutt, men det krever en innsats, smiler hun.
MUSIKERE: Runar Tafjord og Knut Ivar Bøe tull som skjer i rommet. Foto: Arnold Hoddevik
Inger forteller at hun kunne være litt streng i disse situasjonene og si at det kanskje opplevdes som vanskelig for de voksne, men at barna ville klare å lære tekstene dersom de voksne kunne dem. – Dette er tekster som har levd så lenge, og jeg mener det er et tegn på kvalitet. Om det er noe jeg ikke forstår her og nå, da må jeg finne ut av det. Det eneste vi risikerer, er som nevnt at barna blir bedre i norsk, smiler hun.
”
LEK Inger forteller at det var en sjokkartet opplevelse å erfare at barna ikke kjente til de tradisjonelle sanglekene som «alltid har vært der», også barn i skolealder. – Vi undervurderer hvor viktig det er å kunne noen felles leker, for det bygger broer og skaper vennskap, sier hun. I samlingsstundene i barnehagen jobbet hun med å lære barna noen slike felles leker, og enkelte hadde opptil fem vers. Dette ble ofte møtt med skepsis fra de voksne, som mente at barna ikke ville klare å lære seg såpass mange vers.
Lær deg et vers og repeter det mange ganger for deg selv og sammen med barna.
Inger erfarte at mange nyutdannede lærere heller ikke kjente til de tradisjonelle sanglekene, og at det har skjedd et drastisk kunnskapsfall de siste årene. Det er med andre ord ikke så rart at barna ikke kan dem når de voksne heller ikke gjør det. Hun har derfor oppfordret mange av de eldre lærerne til å lære de yngre nyansatte disse kulturskattene, slik at de kan få leve videre. – Den viktigste beredskapen vi har, er det som sitter i hendene og i hodene våre. Kulturarven vår er med andre ord den viktigste beredskapen vi har, understreker hun.
Side 13
ler og improviserer med barna, og plukker opp det
PROSJEKT: Barnehagene som deltar i musikkprosjektet, er med år etter år. Dette bidrar til å holde musikkaktiviteten oppe over tid. Foto: Arnold Hoddevik
LÆRE LANGE SANGER Inger forteller at et av triksene, i tillegg til å henge opp tekster rundt omkring, og gjennomføre mange repetisjoner, er å gå inn i hvert enkelt bilde teksten gir. Da forstår barna meningen med teksten, og det vil bli lettere å lære. Dette vil igjen virke inspirerende for de voksne, som kanskje ikke har opplevd at sangen har blitt beskrevet på tilsvarende måte tidligere.
ALLSANGKONSERT Prosjektet avrundes med en allsangkonsert, hvor barn fra ulike barnehager samles til felles fremføring. Her skal de synge sangene de har jobbet med i barnehagen: Alle fugler, Jeg gikk en tur på stien, Bæ bæ lille lam, Kom mai du skjønne milde og Kom skal vi klippe sauen. Noen av sangene har overraskende mange vers! Barna synger for eksempel hele fire vers på Jeg gikk en tur på stien. – Ja, men vi må jo stille krav, understreker Inger. Hun forteller videre at det kan være utfordrende å lære seg en ny sangtekst, særlig for de voksne, men jobben skal gjøres og barna suger det til seg og lærer sangen dersom vi voksne kan den.
FÅ MED FAMILIENE Etter konserten inviterer de til familie-allsang. Denne skal falle på lørdagen som kommer rett etter konserten. – Da kan barna allerede sangene, og det er barna som
drar foreldrene med på konsert, smiler Inger. På denne måten får de også trukket med seg familiene.
DE VIKTIGE SAMARBEIDSPARTNERNE For å kunne gjennomføre store prosjekter, og for at disse skal kunne engasjere både barn, ansatte og familier år etter år, trenger man noen gode mennesker rundt seg som både sparringpartnere og heia-gjeng. Inger forteller at spesialpedagog og pedagogisk leder Camilla Molvær har vært en svært sentral person i denne sammenheng. Camilla jobber i Plassebakken barnehage, hvor Inger selv har hatt sitt barn, og har vært en god sparringpartner både ved planleggingen av prosjektet og underveis. – Det kunne være små ting som hvordan jeg bør formulere meg i informasjonsskrivet til barnehagene, eller hvilke sanger vi bør velge ut til allsang, sier Inger. En annen som særlig bør trekkes frem, er Grete Kielland som var leder for Ålesund syngende kommune. – Hun har bidratt godt inn i prosessen og heiet oss frem, og det er vi helt avhengige av, understreker Inger. De fantastiske musikerne som har vært med har også ytret sin begeistring gang etter gang. De storkoser seg, og synes det er kjempegøy å leke sammen med barn gjennom musikk.
Side 14
Å GJØRE: Lærere på OsloMet, som også har utviklet sangappen Trall, er alle opptatt av at studentene skal øve seg på å la kropp og blikk snakke for seg, og kutte ned på forklaringer og snakk ved musikk.
Kan jeg synge sanger på mitt eget morsmål? Tekst: Ingrid Danbolt
Hvilken kulturarv jobber vi med i barnehagen, og hvem er det egentlig som føler seg sett? Det skjer noe med formidlingen og energien i musikkarbeidet vårt, når vi får jobbe med vår egen musikk, som stykker vi selv har et forhold til.
Side 15
INGRID DANBOLT er førstelektor i musikk på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. De siste årene har hun spesielt forsket på og skrevet om sanghistorikk, sangrepertoar, stemmelek og kulturarv, bl.a. sammen med kollegaene Liv Anna Hagen, Siri Haukenes og Elisabeth Anvik, og de har utgitt flere artikler om sang i barnehage og skole. Ingrid er en av gründerne bak det store Trallprosjektet (Trall.no) ved OsloMet. Ingrid er ellers en aktiv seminarholder og coach for kor og dirigenter rundt om i landet.
EIERSKAP: Ingrid er opptatt av at alle som jobber i barnehage skal få mulighet til å synge sanger på sitt eget morsmål i arbeid med barn. Det vi kan godt, formidler vi best. Foto: Sonja Balci
”
Det jeg kan godt, formidler jeg best – fra hjerte til hjerte. Og flere ansatte kan bli verdifulle kulturformidlere hvis det blir rom for å anvende sanger på morsmålet i eget arbeid med barn.
Det er mandag morgen og vintermørkt i gatene. 80 studenter sitter småtrøtte på stolradene i musikk-dramasalen. Hva får de våkne og engasjerte på to minutter mon tro? Jeg tar sats og setter på noe som har vist seg å fungere tidligere; et lydspor fra sangappen Trall med kurdisk sang og dans. Jeg sier ingenting, bare setter på musikken og viser med gester at studentene skal reise seg og lage rekker ved å holde hender med lillefingrene. Jeg lar knærne gynge i takt med trommebeaten og gir tegn til hvilken retning rekkene skal bevege seg når sangen starter: Fire sidelengs-skritt til høyre, fire tilbake. Melodien er enkel og gjentagende, og teksten på refrenget enda enklere: Ho ho ho ho ho ho leylo. Studentene smiler, ler litt av «greia» med krok-grepet rundt lillefingrene og hiver seg med. Sakte, men sikkert våkner flokken og kroppene til liv, og vi kjenner at vi er sammen
gjennom musikken og lillefingerne, her og nå, en mandag morgen i mørketida. Midt i flokken ser jeg ei jente med hijab og tindrende øyne - jeg aner at musikken og språket kurmanji er kjent for henne. Uka etter blir det bekreftet via en kollega, som fortalte at studenten kom bort til henne: «Vet du hva læreren gjorde forrige uke: Hun startet timen med sang og dans på mitt morsmål, det var så gøy»! På Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet har halvparten av studentene et annet førstespråk enn norsk. Mange har ikke gått i norsk barnehage, og siden skolene jevnt over synger lite, kan ikke studentene så mange av de samme sangene. Jeg jobber med meg selv for å ikke bli skuffa over at de fine sangene jeg selv vokste opp med ikke eksisterer i studentenes hoder og kropper. Ja, jeg må bare erkjenne at verden har endret seg, og det lille landet Norge likeså. I min barndom hadde vi én statskanal for radio og TV som alle så og hørte på. Dermed fikk vi
>>
Side 16
KURS: Ingrid holder mange kurs, og er særlig opptatt av å fremme en atmosfære av nysgjerrighet og undring, samt at deltagerne skal ta med seg denne nysgjerrigheten ut i møte med sine barnegrupper.
kulturelle fellesopplevelser uansett hvor vi bodde i landet. Alle barn fikk servert det samme rett inn i stua; det var sanger om Nøtteliten og historier fra Kardemommeby gjennom Alf Prøysen og Thorbjørn Egners viser og fortellinger i Barnetimen for de minste på radioen, og vi benket oss foran TV-apparatene for å se Knudsen og Ludvigsen, Lillebjørn Nilsen og Grand Prix. Alle skoler over hele landet kjøpte klassesett med Skolens sangbok av Mads Berg, som kom i 25 utgaver gjennom det 20. århundre. Barnebursdagene var også ganske like, med Flasketuten-sangleker til Bro bro brille og Ta den ring ute på gressplenen. Vi lever i en annen tid nå, hvor globalisering, innvandring, markedskrefter og algoritmer på strømmetjenester trekker oss i ulike retninger, og er med og påvirker hva vi ser og hører av musikk. Skolene har ikke lenger sangbøker eller sangpensum, og det er fritt fram for lærerne hvorvidt de vil synge eller ikke. Svært mange lærere synger lite, og de vet ikke hvordan de skal lede fellessang. Barnehagene synger en god del, heldigvis – men det som synges er i stor grad korte og enkle sanger i dur, de har oppadgående melodi og kan marsjeres til. Med andre ord; de er ganske så ensidige og lite varierte. Samtidig har ansattes bakgrunn blitt mye mer mangfoldig, og det har barnefamiliene også. Vi har med andre ord en hel verden av musikk i ansatte og familienes kropper og hoder, men vi bruker den i liten grad. Det har vært snakk om «stemmeskam» de siste årene, at ansatte ikke tør å synge i barnehagen. Jeg tror mye av dette ikke nødvendigvis handler om redsel for egen
stemme, men at de ikke kan så mange sanger. Eller: de tør ikke å bruke sanger de selv sang som barn på sitt eget morsmål, for de tror de må synge sanger på norsk. «Nå skjønner jeg at jeg kan bruke alle mine språk», sa en student etter en samlingsstund med språk- og musikklek vi hadde på OsloMet. Studenten jobber i barnehage, men har aldri tenkt på at barnesanger på hennes eget morsmål kunne være verdifullt i barnehagen.
KULTURARV Tradisjoner du bærer med deg kan være verdifulle for andre, for språk og kulturarv har å gjøre med hvem vi er. Sang, dans, musikk er kulturarv, og kan forstås som noe som er arvet, og som bør ivaretas og videreføres til kommende generasjoner. Den immaterielle kulturarven er av UNESCO også definert som en viktig drivkraft i menneskers liv. Det er estetiske prosesser der verden sanses og oppleves helt fra vi er små. Sang er ikkematerielt, det usynlige som binder oss mennesker sammen. Det vi lærer som barn sitter dypt i kroppen og i hodet hos de fleste mennesker. Det jeg kan godt, formidler jeg best – fra hjerte til hjerte, og flere ansatte kan bli verdifulle kulturformidlere hvis det blir rom for å anvende sanger på morsmålet i eget arbeid med barn. Barnehagen skal sikre barns mulighet til å delta i sosiale fellesskap med hele seg. For å åpne for mangfold og inkludering i musikkarbeid må det legges til rette for romslig lek og en atmosfære som kjennetegnes av nysgjerrighet. Og vi må ta oss tid, ikke haste fra den ene sangen til den andre.
Side 17
Å HOLDE PÅ LENGE MED EN SANG En studentgruppe hadde i oppgave å lage samlingsstund for en barnegruppe, noe de gjennomførte fint i form av en liten fortelling med sang og musikk. Jeg observerte ei jente som satt helt stille og så på, uten gester og mimikk der de andre barna lo og responderte på det som ble sagt og gjort. Etter samlingsstunden fikk barna spille på instrumenter. Vi satt på gulvet alle sammen, litt hulter til bulter – noen spilte rytmeinstrumenter og andre klokkespill. En student begynte å nynne Fader Jacob mens hun spilte en åpen og gjentagende kvint på klokkespillet. Etter hvert oppsto et slags samspill, flere av barna gynget fra side til side, sang eller spilte med. Nå fikk den stille jenta et annet glimt i øyet. Ansiktet åpnet seg, hun begynte å spille på klokkespill, og etter enda en stund kom sangen – Fader Jakob på et annet språk! Slik satt hun i sin egen «sone», midt blant voksne og barn på gulvet og spilte og sang. Jeg fikk vite etterpå at jenta akkurat hadde startet i barnehagen og kunne lite norsk, bare tyrkisk. Dette var første gang hun smilte. Jeg snakket med studentene i etterkant om verdien av å holde på med samme sang og aktivitet over tid, for det tok en stund før denne jenta ble så trygg at hun turte å spille og synge seg inn i fellesskapet. Jenta hadde noe å bidra med, og hun fikk lyst til å delta. Det åpne fellesskapet var ikke styrt av annet enn to gjentakende kvinter og litt nynning på en kjent melodi. Det ga rom for at hun kunne delta, ikke bare med spill, men også sang på sitt eget språk. Hun hørte noe kjent – her hører jeg til.
FRA «HØRE» TIL «GJØRE» Samlingsstunder i barnehagen har mange steder endt opp i en form hvor én pedagog har planlagt og formidler hva som skal synges og gjøres. Pedagogen snakker og forteller: I dag skal vi synge «xxx» og fortelle eventyret om «xxxx», og stiller etter hvert spørsmål til barna: «Likte dere sangen? Vil dere synge den en gang til? Eller «Hvilken sang vil dere synge nå?» Som regel svarer barna «Ja», på Ja- og nei-spørsmål, og Bæ bæ lille lam eller en annen kjent sang på spørsmålet om hvilken sang de vil synge. Det vil si; de trygge barna tør å respondere, mens den tyrkiske jenta og andre barn som ennå ikke kan snakke norsk, verken kan eller tør å komme med forslag til sanger. Det finnes mange muligheter for å tenke nytt rundt et fellesskap bygget på like premisser. Spør ansatte eller foreldrene om hvilke sanger som betyr noe for dem, og be om tekst og lydspor, eller finn fram sanger på ulike språk, dialekter eller sjangre i sangappen Trall. Med mindre snakk og forklaringer kan man også øve på å la kropp og blikk snakke for seg, slik jeg gjorde med studentene den
tidlige mandagsmorgenen i vintermørket. La kroppen og musikken vise vei. Barna henger seg på! Å være i lekende samspill innebærer en sanselighet og deltagelse basert på oppmerksomhet – og tid. Barn liker gjentakelse og romslige samspillmønstre hvor de kan få delta på egne premisser og etter hvert prege musikken eller leken. Hvis du responderer på barns initiativ med bevegelse, rytme eller stemme, etableres det en kommunikasjonsform hvor barnet gis en aktiv rolle i samhandlingen.
FELLESSKAP – IKKE UTENFORSKAP Jeg treffer av og til pedagoger som er redde for at de norske sangene skal forsvinne. Jeg er faktisk mer redd for at fellesskapet skal forsvinne, at vi lager kulturelle siloer hvor barn vokser opp i parallelle samfunn og kulturer fordi vi ikke skaper rom for å slippe dem inn eller slippe til med sin musikkbagasje. Demokrati handler om at alle skal få delta i et fellesskap hvor alle stemmer er like viktige, hvor de blir sett og hørt og opplever at de har noe å bidra med. Og hva er nå egentlig norske sanger? Er det gamle, norske folketoner, eller menes sanger på norsk? Svært mange av våre mest populære barnesanger og allsanger er jo ikke opprinnelig norske, – Fader Jacob, Bæ bæ lille lam, Alle fugler og Lille Petter Edderkopp er eksempler på sanger av utenlandsk opprinnelse. Likeså Alle duene og Barn av regnbuen – alt det er sanger som er oversatt til norsk og har blitt «allemannseie». Med mange nye språk og kulturelle tradisjoner blant ansatte og barn i barnehagen har vi mulighet til å både utvide og utvikle repertoaret og gjøre det rikere
”
Kanskje kan det gi økt velvære for ansatte å synge noe de har vokst opp med, som betyr noe for en selv?
og mer variert. Lær av hverandre og del med hverandre, og ikke vær redd for å spørre noen direkte om hva de pleier å høre på hjemme, synge for egne barn eller hva de danser i bryllup. Jeg var nylig sammen med pedagoger i en barnehage hvor en av de ansatte snakket arabisk. Jeg spurte denne pedagogen om hun var kjent med dabke dans? Hun svarte «selvfølgelig – det danser vi alltid når vi samles for å feire et eller annet eller bare ha det gøy!» Jeg spurte om
>>
Side 18
”
La kroppen og musikken vise vei. Barna henger seg på!
hun kunne vise oss, og vi satte på musikk, tok hverandre i hendene og danset rundt i rommet i ring og på rekke. De andre i personalgruppa smilte og kommenterte at de aldri hadde sett henne verken lede musikkaktiviteter eller danse på denne måten før – «Hvorfor har du ikke sagt at du kan dette?» - hvorpå hun svarte at «det er jo ingen som har spurt meg om hva jeg kan, jeg trodde derfor ikke at dette var noe dere var interessert i». Det er viktig å merke seg at musikalsk mangfold ikke nødvendigvis handler om andre språk, men vel så mye sjangre eller stilepoker, danseformer, instrumenter eller tonekjønn (dur og moll) eller skalatyper. Musikken du hører på hjemme, om det er klassisk, jazz, arabisk dabke eller bollywoodmusikk, kan berike barnehagens hverdag. Det er mange ulike innganger til sangfellesskap – kroppene må med – mange kulturer danser før de synger eller danser mer enn de synger, og det må det være rom for.
Å GI SLIPP – OG FÅ SLIPPE TIL! Vi som jobber med sang i skole og barnehage er alle «sangaktivister» - vi vet at sanger og lydspor kan være følgesvenner gjennom livet, og vi ønsker at barn skal få gode opplevelser og kjenne på sang- og musikkfellesskapet. Vi vet at sang kan fungere som bro mellom mennesker i barnehage, familier, i overgang mellom barnehage og skole, mellom generasjoner eller til glede og trøst i livets opp- og nedturer. Og noen sanger betyr så mye for det norske samfunnet at vi mener neste generasjon bør ha kjennskap til sangene. Så må vi også tørre å gi slipp på noen av sangene vi selv er glad i for at nye generasjoner og nye pedagoger skal få slippe til med sitt. Sang frigjør lykkehormoner, og stresshormoner synker i kroppen. Kanskje kan det gi økt velvære for ansatte å synge noe de har vokst opp med, som betyr noe for en selv? Formidlingen blir som regel mye bedre når jeg synger eller danser noe jeg virkelig kan og har på «innsiden» - dette merker barna! Gi det nye tid, og ikke tenk at alt skal bli godt mottatt umiddelbart. Noen barn trenger også tid og koser seg med å lytte eller se, og mange trenger gjentakelse, at vi synger, beveger oss eller spiller samme sang over tid, slik den tyrkiske jenta hadde behov for. Noen barn synger kanskje ikke en tone i barnehagen, men babler og synger på veien hjem.
Verdens største samlingsstund Tekst: Lars Iversen
Hva skjer når du samler hundrevis av barn til en felles samlingsstund? Begrenses mulighetsrommet når vi er såpass mange, eller er det nettopp fellesskapets kraft som bidrar til at disse samlingsstundene blir så fine? For tredje år på rad har Verdens største samlingsstund blitt arrangert for alle barnehagene i Ullensaker. Samlingsstunden er et tilbud fra språkveilederne i Ullensaker kommune, og er et samarbeid mellom Språk og tilrettelegging (Barn og unges hus) og Global Gathering festival. Samlingsstundene arrangeres på to steder; Jessheim og Kløfta, slik at flest mulig barnehager har mulighet til å delta, og i år har omtrent 350 barn og voksne vært med.
HVA GJØR VI? Innholdet i samlingsstunden er en blanding av alt som er mulig å ha i en vanlig samlingsstund, bare i et større format. Elementer som sang, bevegelse, undring og lek er selvsagt med underveis, og barna holdes engasjert gjennom 40-45 minutter med interaktive aktiviteter. Sangene og aktivitetene de møter er for eksempel sanglekene «Midt inni ringen» og «Kaffegaloppen» og sang med bevegelser til malisk sang. De får også møte reisebamsen «Teddy», som er en slags «hjelper/ sidekick», og være med på bevegelser til rim og regler.
BAKGRUNN Tanken bak Verdens største samlingsstund er å ha et tilbud for alle barnehager, som fremmer fellesskap, musikalske opplevelser og sangglede, og samtidig gi inspirasjon til samlingsstunder i barnehagene. Dette
Side 19
LARS IVERSEN jobber som språkveileder i Ullensaker kommune. Tjenesten er en del av Språk og tilrettelegging, og bistår alle barnehagene i kommunen i arbeidet med språkmiljøet på avdelingene. Han er barnehagelærer og har videreutdanning i musikkpedagogikk, spesialpedagogikk og barns språkutvikling, samt over 20 års erfaring fra barnehage. Han holder også kurs og foredrag på lærerstevner, konferanser og i barnehager over hele landet.
blir et møte mellom barn som stort sett bare kjenner til sin egen barnehage, men som får mulighet til å se at de er en del av et større fellesskap. Det er også et mål å løfte frem samlingsstunden som en viktig aktivitet i barnehagen, særlig som et sted der barna får felles opplevelser og referanser. Og ikke minst; det er gøy med samlingsstund!
ENGASJERT: –Dette er noe av det morsomste jeg vet! Lars liker veldig godt å jobbe med konseptet.
Global Gathering er en festival der kultur og tradisjon fra hele verden møtes, der man kan oppleve musikk, dans, visuell kunst, matkultur, workshops, fagprogram og mye mer. Ullensaker er en svært mangfoldig kommune, og i løpet av festivaldagene bidrar mange fra lokalmiljøet med kulturelle innslag. Språkveilederne i kommunen ønsker også å kunne bidra med noe positivt i lokalmiljøet, og det oppleves meningsfullt å bidra med innslag for barna i barnehagealder under festivaldagene. Språkveilederne i Ullensaker kommune samarbeider om språkmiljøet i alle barnehagene i regionen. Dette gjør de gjennom besøk og veiledning av personalet ute i barnehagene, modelleringer med barnegrupper og lesestunder på bibliotekene. De organiserer også foreldregrupper på helsestasjonen og er til stede i Åpen barnehage i Jessheim kirke. De driver også overgangsarbeidet mellom barnehage og skole med det som kalles «Overgangssekken», et arbeid som involverer alle barnehagene og SFO/skolene i kommunen.
FELLESSKAP: Det skjer noe med oss når vi får synge, bevege oss, danse og le sammen som en kjempestor barnegjeng. Barna er aktive i 40-45 minutter sammenhengende. Foto: Marita Nimmons
VERDENS STØRSTE SAMLINGSSTUND
konseptet utvides og samtidig flyttes til begynnelsen av juni. Da vil også 1.trinn på alle barneskolene i Ullensaker inviteres, slik at arrangementet kan leve opp til navnet sitt.
Verdens største samlingsstund er kanskje ikke «verdens største» samling av barn, men i forhold til hva man er vant med fra avdelingene i barnehagen er det et mye større format. Arrangementene har et stort potensial for å vokse seg enda større, blant annet fordi akkurat augustmåned er en særdeles travel tid for barnehagene. Oppstart og tilvenning kan være krevende for avdelingene, men det er allikevel mange som prioriterer å komme. Neste år skal
Mange vil kanskje tenke at det kan bli kaotisk og overveldende med så mange barn i en samlingsstund, men det oppleves ikke slik. Hemmeligheten ligger i å ha et repertoar som i størst mulig grad kan engasjere og motivere på tvers av alder og språk, at lederen for samlingsstunden kjenner materialet godt, og at man selvfølgelig har mikrofon og lydanlegg. Og sist, men ikke minst; ikke forklare, bare gjøre!
Side 20
SAMSPILL: Det er viktig at det settes av tid til å øve sammen med andre kollegaer, når man jobber for å styrke sang- og musikk-kulturen i barnehagen.
Sang og musikk som utviklingsarbeid i barnehagen
Det som allerede er en del av vår barnehagehverdag, blir fornyet og enda bedre! Tekst: Inger-Lisa Møen og Trude Kyrkjebø
Hvordan kan man legge til rette for en mer synlig og god musikkpraksis i barnehagen? Vi har jobbet med to barnehager som valgte å satse nettopp på musikk og sang, med vekt på felles sangsamlinger, kunnskapsdeling og tid til å øve.
Side 21
”
Det var viktig at hele personalet fikk eierskap til prosjektet, og kunne se seg selv som en del av det.
«Kan vi ha musikk og sang som tema for vårt utviklingsarbeid?» Spørsmålet er hentet fra et oppstartsmøte for et utviklingsarbeid. Vår erfaring er at mange barnehageansatte tenker at musikk og sang er noe som er til stede i barnehagen uansett, og at det ikke er «viktig nok» som tema for faglig utvikling og kompetanseheving. I denne artikkelen deler vi noen av våre erfaringer og eksempler fra to barnehager som valgte musikk og sang som satsing for kompetanseutvikling i personalet for å framheve og forsterke det som finnes i barnehagens hverdag.
sin opplevelse, men også noe flere barnehageledere har kjent på i starten av utviklingsarbeid. De to barnehagene vi viser til i våre eksempler var begge Syngende barnehager fra før. Gjennom samtaler og kartlegging fant barnehagene ut at sang og musikk var mye til stede, men at de sjelden reflekterte faglig sammen i personalet om hvordan og hvorfor en synger, eller hvordan en skaper musikk-glede i barnehagen. Musikken ble dermed valgt som den konkrete veien inn til de overordnede målene for barnehagen.
UTVIKLINGSPROSJEKT
HVA KAN VI – HVA VIL VI?
Et utviklingsprosjekt kan deles inn i fire hovedfaser: defineringsfasen, utprøvingsfasen, evalueringsfasen og ny driftsfase (Mostad et al., 2021). Sammen med barnehagen setter vi av tid til å avklare hva vi ønsker å utvikle og hvorfor. Deretter prøver personalet ut nye arbeidsmåter, vurderer erfaringene og lar det som fungerer bli en del av den videre praksisen. Her legger vi mest vekt på de to første fasene.
Barnehagene gikk i gang med kartlegging av ferdigheter og ønsker i personalet, brainstorming på gule lapper, deling av erfaringer, framtidsvisjoner, målformuleringer for barnehagen, for avdelingen og for den enkelte ansatte, verksted med sang og instrumenter på personalmøtene og systematisk dokumentasjon av sang og musikk i hverdagen. Arbeidsgrupper på 3-5 ansatte, inkludert styrer, staket ut kursen sammen med representanter fra høgskolen. Sakte, men sikkert formet det seg en plan for å fornye barnehagens grunnleggende ønske om å bruke sang og musikk mer aktivt og bevisst i det daglige.
–Vi måtte stå opp mot kommunen som har mange meninger om hva barnehagen skal jobbe med, sa en barnehagestyrer til oss. Dette var barnehagestyreren
>>
Side 22
BRAINSTORMING: De ansatte gikk i gang med å kartlegge ønsker og ferdigheter i personalet. Ved hjelp av gule lapper kunne de få en oversikt over felles ønsker og forventninger.
–Dette har vi jo aldri snakket sammen om før, uttrykte en ansatt på et personalmøte. Personalet i barnehagene opplevde at sang og musikk i ulik grad hadde vært til stede som en del av barnehagens kultur. Allikevel virket det som en «privat praksis» hos den enkelte ansatte, eller en «skjult» del av barnehagens praksis, som ikke ble satt faglig fokus på i møter med alle ansatte. Personalet i barnehagen formidlet også at de opplever at en skjult kultur for sang og musikk ikke automatisk sprer seg i hele barnehagen, eller til nye barn og ansatte. I forskning om sang i norske barnehager blir det pekt på at musikk og sang ofte overlates til en ildsjel, eller den i personalet med en spesiell kompetanse eller interesse for musikk. Barnehagene som var med i disse utviklingsprosjektene bestemte at dette skal være et område som hele personalet kjenner seg kompetent på, men der man kan ta ulike roller. De ønsket å flytte temaet lenger frem i bevisstheten hos seg selv, i barnehagens planer og i barnehagehverdagen.
ALLE SKAL MED! Det var viktig at hele personalet fikk eierskap til prosjektet, og kunne se seg selv som en del av det. Når alle de ansatte
var samlet til «kickstart» i prosjektets andre fase (utprøvingsfasen) jobbet de med utsagn som «hvorfor synger vi i vår barnehage»? eller «om ett år ser jeg for meg…» der den enkelte formulerte visjoner for seg selv, avdelingen og hele barnehagen knyttet til sang og musikk. Utsagn ble notert på gule lapper og personalet deltok i å systematisere, tematisere og reflektere over disse sammen med fagteori. De jobbet også med å knytte utsagnene om sang og musikk til barnehagens eksisterende visjoner i virksomhetsplanene. Styrer og arbeidsgruppen hadde ansvar for å systematisere og dokumentere arbeidsprosessen, slik at det ble oversiktlig og overkommelig for resten av personalet. Til slutt ble personalet enige om felles konkrete målsettinger.
TID – EN UTFORDRING – OG LØSNING Personalet trenger tid til dokumentasjon og refleksjon. Det kan føles som en ekstra belastning i en travel hverdag. Dette ble løst i en av barnehagene med å legge listen for dokumentasjon lavt: Skriv det du har sett og opplevd på en liten lapp, eller si det til en kollega, som kan notere det ned. Eller ta et bilde og heng det opp på
Side 23
TRUDE KYRKJEBØ høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), tilknyttet Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett. Trude er utdannet barnehagelærer med mastergrad i førskolepedagogikk og ledelse. Hun har lang erfaring fra barnehagefeltet og har siden 2013 undervist i pedagogikk i barnehagelærerutdanning samt etter- og videreutdanning.
INGER-LISA MØEN er førstelektor i musikk ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), tilknyttet Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett. Hun har utdanning som allmennlærer med musikk, og hovedfag i musikkpedagogikk med tema knyttet til barnehagelæreres musikk-kompetanse. Inger-Lisa har siden 1999 undervist innen barnehagelærerutdanningen, med vekt på musikkpedagogikk og kunstfaglig arbeid i barnehagen.
” den felles «prosjekt-veggen» i personalområdet. Senere på året ble en del av disse enkeltepisodene, tankene eller formuleringene tatt fram og diskutert i personalgruppen for å gjøre det til en del av den felles faglige refleksjonen i personalet.
HVA SKJEDDE VIDERE? – NOEN KONKRETE TILTAK I Nøtteliten barnehage ansatte de en musikkpedagog i to prosent stilling, som hadde ansvaret for fellessamlinger og ukentlige musikksamlinger på hver avdeling sammen med en av de fast ansatte. De andre i personalet deltok aktivt og brukte repertoaret ellers i uken. Barnehagen laget en egen youtube-kanal med sangene fra samlingene, slik at også foreldrene kunne se og lytte til disse hjemme sammen med barna. Nøtteliten barnehage fikk sin egen barnehage-sang som et par av de ansatte laget. Denne tok de ansatte med blant annet i møte med tilsyn fra kommunen, og i årsmøte med barnehagens eiere. De ansatte var stolte av å være en syngende barnehage og ville at det skulle vises. Barnehagen har sunget på styremøte for barnehagen, på
Øving er en viktig del av det å holde på med musikk.
årsmøte i bedriftshelsetjenesten og under tilsyn i barnehagen.
INKLUDERENDE PRAKSIS I Fanatunet barnehage knyttet de utviklingsarbeidet sammen med et annet planlagt utviklingsprosjekt om inkluderende praksis. Personalet kunne identifisere musikk som en metode for å skape inkludering, gjennom for eksempel å ha et felles repertoar, lage rom for felles musisering og fremme bevissthet om å ta sangen og musikken i bruk i alle hverdagssituasjoner sammen med barna. En ansatt inviterte til låtskriver-gruppe på en av avdelingene, med tre barn av gangen. De ble enige om tema for sangen, skrev det ned og testet ut med melodi og rytme. Alle som ville, fikk være med å lage sang. Barnehagen brukte også en del av de tildelte midlene på instrumenter, slik at det nå er et godt utvalg på alle avdelinger, og det er laget tydelige bilder av instrumenter med navn og sangkort på felles sangrepertoar. Det skal være lett for alle å ta dette i bruk sammen med barna.
>>
Side 24
”
De ansatte var stolte av å være en syngende barnehage og ville at det skulle vises.
FELLES ERFARINGER I PROSESSEN I siste fase av perioden med sang og musikk som tema for utviklingsarbeid, diskuterte og delte barnehagene sine erfaringer og hva som var lure grep for dem, etter metoden «Gjort – Lært – Lurt» (Tiller & Gedda, 2017). Her er noen av punktene fra personalgruppenes oppsummering: • Sang og musikk er viktig for barna, og når en vet det, er det ikke så skummelt å lede samling. • Både barn og voksne har blitt tryggere på å synge. ● • Ansatte med annet morsmål lærer seg språk gjennom sangrepertoaret, på samme måte som barna. • Alt med sang er blitt ufarliggjort. • Det er lurt å bruke sang i overganger i hverdagen. • Det er lurt å være en «Syngende barnehage», fordi det gir mulighet for å få inspirasjon til aktiviteter og fagstoff. • To hovedansvarlige for musikksamlingene gav ny inspirasjon, spesielt i bruk av instrumenter. Det har gitt fellesskap og felles plattform for musikken i en av barnehagene. • Etablering av felles sangsamlinger har gitt mye spontan sang i avdelingen. Alle måltider avsluttes med sang. • Alle bruker de samme sangene. Repertoaret består av både «tradisjonelle» barnehagesanger, som er gjenkjennelige for både barn, ansatte og foreldre, nyere sanger som er lokal forankret, eller sanger personalet lærer på fagsamlinger i prosjektperioden. • Utviklingsarbeid tar tid i personalet. En må være i de ulike fasene av arbeidet lenge. • Øving er en viktig del av det å holde på med musikk. I dette arbeidet har hele personalet fått tid til å øve seg – alene og sammen med kolleger. De ansatte øver også på å støtte seg på hverandre og å være støttende.
• Refleksjon er viktig. Refleksjon betyr at vi ser tilbake •
på det vi har gjort – og framover på det vi skal gjøre. Refleksjon på tvers av team er nyttig. Det er viktig å holde i den «røde tråden», gjennom å snakke om arbeidet med sang og musikk på alle ledermøter og personalmøter.
Prosjektmidlene er brukt og partnerskapet med høgskolen er avsluttet. I begge barnehagene erfarer de at sangen og musikken som allerede fantes i barnehagens praksis har blitt revitalisert og at dette er starten på en praksis som de nå skal implementere og videreutvikle.
KILDER: Kunnskapsdepartementet. (2026). Forskrift om tilskudd til kollektiv kompetanseutvikling i barnehage. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/ LTI/forskrift/2026-01-12-23 Mostad, V., Lindvig, Y., Skandsen, T. & Wærness, J. I. (2021). Entusiasme for endring i barnehagen (2. utgave. utg.). Gyldendal. Tiller, T. & Gedda, O. (2017). Metoden gjort, lært, lurt: og flere nye verktøy for skolens læringsarbeid. Universitetsforlaget.
INFO I tilskuddsordningen for kollektiv kompetanseutvikling i barnehagen, (Kunnskapsdepartementet, 2026) gis det offentlige tilskudd for å heve kompetansen til alle ansatte i barnehagen – i partnerskap med universiteter og høgskoler. Forfatterne har hatt rolle som utviklingspartnere. Retningslinjer for søknader og tildelinger i det enkelte fylket finner en hos Statsforvalteren. Kommune- eller barnehageeier er en viktig kanal for å sende slike søknader.
Side 25
Informasjon fra Syngende barnehage Tekst: Kajadilani Fiiksdal
OPPDATER KONTAKTINFORMASJON OG GI TILGANG TIL ALLE ANSATTE Vi oppfordrer alle Syngende barnehager til å oppdatere kontaktinformasjonen både for selve barnehagen, kontaktpersoner og alle ansatte. Da kan vi være trygge på at viktig informasjon når frem. Alle med admin-rolle kan gi brukertilgang og oppdatere barnehagens kontaktinformasjon på www.musikkfralivetsbegynnelse.no. Hvis du ikke vet hvem som er vår kontaktperson i barnehagen kan du sende en e-post til kajadilani@syngendebarnehage.no.
KOMPETANSEHEVING FOR ANSATTE I SYNGENDE BARNEHAGER Alle ansatte i Syngende barnehager oppfordres til å benytte seg av kurstilbud fra Musikk fra livets begynnelse. Syngende barnehager som betaler årsavgift får medlemspris på åpne kurs. Hvert semester er det flere relevante kurs for alle som jobber med barn og musikk, og i høst er det planlagt tre aktuelle kurs: • Stemmetrygghet i Trondheim med Iver Bogen Griffith i Trondheim 23. oktober • Ledelse av musikkaktivitet med barn 0-3 år med Guro Gaustad Anderssen i Stavanger 30. oktober • Ro og hvile sammen med barn med Kajadilani Fiiksdal i Oslo 6. november
Dette får Syngende barnehager Som Syngende barnehage har dere tilgang til en rekke ressurser og tilbud:
Ressursportalen Sangbanken, fagbladet Ride ranke, digitale kurs og grafisk materiell.
Kurs Gratis* 2-timers oppstartskurs første året og mulighet for oppfølgingskurs.
Veiledning Gratis 30 minutters veiledning om sangsatsingen, prosjekter, sangaktiviteter o.l
Materiell Gratis plakater, veiledningshefte og brosjyrer til bruk i barnehagen og til foreldrene.
Åpne kurs Alle ansatte kan delta på Musikk fra livets begynnelse sine åpne kurs til medlemspris*.
Foreldreinvolvering Ressurser og tips til hvordan foreldrene kan bli med på sangsatsingen.
Brukerstøtte Hjelp med innlogging og tilgang til ressursene.
Les mer om høstens kurs bakerst i bladet og på våre nettsider www.musikkfralivetsbegynnelse.no.
*Gjelder betalende Syngende barnehager.
Mer informasjon: Besøk www.musikkfralivetsbegynnelse.no eller send en e-post til kajadilani@syngendebarnehage.no. Her kan du også få hjelp med innlogging, bestille kurs, materiell eller veiledning.
Side 26
Side 26
DELINGSKULTUR: Det gjør noe med samholdet når vi får dele våre egne sangskatter med hverandre.
Kulturarven din, min eller vår? Tekst: Lise Lotte Ågedal
Jeg håper at jeg stort sett er god når det kommer til å gjennomføre inkluderende musikkpraksis, men erfarer stadig at jeg har masse å lære. Et av forbedringspunktene handler om kulturarv, og en bevissthet om at vi alle bærer på ulike kulturelle skatter.
Side 27
”
Er det mulig å løfte frem også deler av andres kulturarv, samtidig som vi bringer videre deler av den mer tradisjonelle norske kulturarven?
– Nå avslutter vi med en sang som alle kan, sier jeg. Foran meg sitter omtrent 20 studenter på barnehagelærerutdanningen. Vi har alle en djembe mellom beina, klar til avspark, og jeg drar i gang:
Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro Da hørte jeg fra lien en gjøk som sa ko-ko – Kom igjen da folkens!!! Ko-ko, ko-ko, ko-ko-koro koko….. Noen sang at de “hørte skogens ro”, istedenfor at de søkte den. Dette er nok en tekstblanding som er ganske vanlig, og som vi alle lever helt fint med. Det som var noe mer uheldig var at jeg hadde sagt at alle kunne sangen, før vi begynte å synge. Det viste seg nemlig at nesten halvparten av studentene ikke kunne sangen. Noen sa faktisk at de ikke hadde hørt den tidligere. Jeg hadde ikke planlagt på forhånd at vi skulle avslutte undervisningsøkta med akkurat denne sangen, men fordi den er så kjent og kjær dro jeg den liksom opp av ryggsekken for å kunne avslutte med en felles, kjent aktivitet. Dette skulle egentlig være en “walk in the park” for studentene, et slags rekreasjonsavbrekk mot slutten av undervisningsøkta. Det er jo så deilig å gjøre noe man kan skikkelig godt, sammen med
andre. Sangen som egentlig skulle være et inkluderende avbrekk for alle, fikk altså motsatt effekt. Noen ble stående utenfor.
INKLUDERENDE OG EKSKLUDERENDE MUSIKK Et av argumentene for å jobbe med musikk og synge i barnehagen er gjerne at det skaper glede, og at det styrker fellesskapet. Det er dessverre ikke alltid dette blir resultatet, særlig dersom sangen innledes med at “dette er noe alle kan”, og mange ikke kjenner seg igjen. Jeg har nå lært at jeg ikke skal ta for gitt at alle kan en bestemt sang. Det samme gjelder for fortellinger og konsepter. Her om dagen fikk en gruppe studenter i oppgave å lage en liten sang som skulle handle om Pippi. Det var ikke alle i gruppa som hadde et forhold til Pippi, og da skjedde det samme; noen trakk seg litt tilbake under selve gruppearbeidet, og måtte la de andre lede an. Vi bærer alle på vår kulturarv, hvor noen har mange felles erfaringer i bagasjen, mens andre bærer på en annen kulturell kompetanse. Hendelsen med “Jeg gikk en tur på stien” opplevdes sannsynligvis ikke som en inkluderende, hyggelig aktivitet
>>
Side 28
NYSGJERRIGHET: Hvilken kulturell kunnskap og erfaring finnes i barnegruppa, og blant kollegaene? Nysgjerrighet kan føre oss langt, om vi åpner opp for ulike lydlige og lekende uttrykk i barnehagen. Foto: Krafttak for sang
Side 29
”
Heldigvis er mye av barnehagens musikkarbeid preget av mange repetisjoner og gjentagelser av sangrepertoar.
for de studentene som ikke kjente til sangen fra før. Det ble ikke så veldig mye bedre da jeg ropte; ”Kom igjen da folkens!” rett før refrenget. Jeg ropte jo dette fordi jeg syntes at sangdeltagelsen var ganske slapp, og jeg tenkte at studentene holdt igjen litt. De deltok jo ikke fordi de ikke ville, men fordi de ikke kunne. En lav sangdeltagelse trenger med andre ord ikke nødvendigvis å handle om stemmeskam, men om at sangene som “alle kan” ikke er kjent for den det gjelder. Heldigvis er mye av barnehagens musikkarbeid preget av mange repetisjoner og gjentagelser av sangrepertoar. Det vil være godt for både barn og mange ansatte, slik at barnehagerepertoaret gradvis blir en felles ressurs som alle kan ta i bruk. Det er samtidig verdt å tenke litt ekstra over hva vi velger å jobbe med av musikk i barnehagen, slik både Jan Sverre Knudsen og Ingrid Danbolt skriver om tidligere i bladet. Hvem er det som blir sett, og hvem definerer hvilken kulturarv som skal bringes videre?
KULTURARV Jan Sverre Knudsen har vært med på å skrive om kulturarv i Store norske leksikon. Her står det at “Kulturarv forstås som noe som er arvet og som bør ivaretas og videreføres til kommende generasjoner”. Dette inkluderer levende kulturuttrykk som musikk. Videre kan vi lese at opprinnelsen til begrepet knyttes til arbeidet med å etablere og styrke en felles nasjonal identitet.
>>
Side 30
SAMLENDE: -Kan du denne sangen? Kom, så skal jeg lære den til deg! Ved å dele av vår egen kulturarv til andre, kan vi knytte bånd og komme nærmere hverandre. Foto: Krafttak for sang
Repertoaret vi velger å bruke i barnehagen har med andre ord sammenheng med hvilken kulturarv vi velger å bringe videre til neste generasjon. Det er nok litt feil å hevde at vi alle har eierskap til hvilke sanger vi synger i barnehagen, eller at vi selv velger repertoaret. Det er jo stort sett de samme sangene som går igjen overalt. Dette er i all hovedsak de gamle sangene som “vi alltid har sunget”. Det blir derfor interessant å se nærmere på begrepet arv, at kulturarv som noe vi har arvet, og som vi ivaretar ved å videreføre det til neste generasjon.
MIN, VÅR ELLER DIN ARV? Hvilke sanger ville du sunget for ditt eget barn? Jeg har nok gjort som mange andre med tilsvarende kulturell bakgrunn som meg; sunget So Ro lillemann ved kveldstid, fordi denne ble sunget for meg som barn. Dette er kultur-
”
Sangen som egentlig skulle være et inkluderende avbrekk for alle, fikk altså motsatt effekt.
arv jeg naturlig fører videre, og også en sang jeg kunne sunget i barnehagen. Hvordan er det så for barnehageansatte som ikke har vokst opp i Norge, og som bærer på en annen kulturarv-skatt enn meg, og hvordan er det for barn som vokser opp med helt andre sanger hjemme, på andre språk? Vil disse ansatte og disse barna kjenne seg igjen i barnehagens sangrepertoar?
Side 31
LEKENDE UTFORSKNING: Det kan være mange ulike måter å leke med ukjent musikk på. Dramatisering med objekter, bevegelse eller spill på ulike lydkilder kan være spennende innganger til musisk utforskning.
Hva er det jeg ønsker med denne artikkelen? Mener jeg at vi ikke skal synge de tradisjonelle norske barnesangene lenger i barnehagen? Nei, selvfølgelig mener jeg ikke det. Det jeg ønsker å formidle, er betydningen av å være nysgjerrige på hverandre, og hverandres kulturarv. Vi skal jobbe for at barna i barnehagen får et felles repertoar, slik at de kan delta i fellessang, og få noen felles referansepunkter. Om mange av disse sangene er norske, vil det bidra til barnas norskspråklige utvikling. Nora Kulset er en av dem som har vært opptatt av å jobbe for å skape et felles sangrepertoar i barnehagen, som styrker barnas norskspråklige utvikling, og at dette foregår som en lek ved at vi uttaler lyder og ord i fellesskap med andre. Det er samtidig verdt å spørre seg om dette felles repertoaret kun skal bestå av de gamle tradisjonelle norske
barnesangene? Hvilke barn er det vi har i gruppa, og hvilke voksne har vi på avdelingen? Er det mulig å løfte frem også deler av andres kulturarv, samtidig som vi bringer videre deler av den mer tradisjonelle norske kulturarven? Jeg tror at en genuin interesse og nysgjerrighet for hva andre bærer med seg, kan bidra til å skape rikere og mer inkluderende musikkstunder for alle. Sangrepertoaret kan bli rikere, og kognitivt kan vi alle stimuleres godt ved å lære oss noe nytt, både voksne og barn. I tillegg vil vi kunne legge til rette for at flere får eierskap til det vi holder på med, og at flere vil føle seg inkludert og sett.
Side 32
Folkemusikkspalta Samtilalia og Soa roa lite barn Tekst: Bente Bogen
Vi har med to folkesanger i Folkemusikkspalten denne gangen: én sang for bevegelse og lek, og én for nedroing. Begge sangtyper er jo nødvendige i samværet med barn.
SAMTILALIA
SOA ROA LITE BARN
Denne ringdansen fra Hornindal passer godt både for Musikk fra livets begynnelse-grupper med babyer på armen, med små barn som har lært å gå og med større barn i barnehage. Sangen går rolig for seg i behagelig reinlendertakt. Det er enkelt å henge med på de grovmotoriske bevegelsene, og teksten er lett å både lære og huske. Videopptaket i Sangbanken viser førskolebarn i ringdans, og det er lett å se at barna mestrer bevegelsene og teksten greit. Toneleiet er med hensikt lagt i et barnevennlig leie.
Denne bånsullen er en rolig og vakker liten sang som egner seg veldig godt til nedroing og kontakt. Tempoet er behagelig og toneomfanget er på bare seks toner, så den er lett å synge. Melodien snirkler seg i repeterende baner rundt omkring disse seks tonene, og teksten er enkel. Toneleiet er her lagt litt dypere, noe som kler hensikten, som er avslapning og hvile.
Hvis du har et lite barn på fanget, kan du humpe det lett opp og ned og kanskje la det falle litt ned med rumpa mellom knærne dine på stavelsene ”leia”. Mange barn fryder seg over nettopp dette. Hvis barnet synes det er skummelt, kan du i stedet svinge det fra side til side, eller løfte det opp over hodet. Skal du gjøre disse bevegelsene, må du ta deg litt ekstra tid og trekke ut melodien akkurat på disse stedene. På ”la, la, la” kan du humpe barnet fort opp og ned og avslutningsvis lage litt spenning og overraskelse.
Sangen finnes også i sangbanken for syngende foreldre på hjemmesiden til Musikk fra livets begynnelse: https://www.musikkfralivetsbegynnelse.no/sangbank-foreldre. Tilgangen her er gratis, og det er virkelig verdt å besøke siden. Der ligger det mange opptak som passer spesielt for babyer, og også tips, råd og forskning når det gjelder sang med de minste.
”
Tempoet er behagelig og toneomfanget er på bare seks toner.
Side 33
Side 34
Kurskalender høsten 2026 KURS I STEMMETRYGGHET
MUSIKKSAMLING MED 0-3 ÅRINGER
TRONDHEIM, 23. OKTOBER
STAVANGER, 30. OKTOBER
KURSLEDER: IVER BOGEN GRIFFITHS
KURSLEDER: GURO GAUSTAD ANDERSSEN
Synes du det er vanskelig å synge? • Kvier du deg for å synge med barn? • Unngår du å synge når andre voksne hører på? • Er du usikker på om du “kan synge”? • Har du kanskje fått høre at du ikke har sangstemme?
Vi går gjennom aktuelt repertoar og viser hvordan sanger, regler og sangleker kan brukes sammen med små barn. Dette er et praktisk kurs der deltakerne er aktivt med i de ulike musikkaktivitetene.
- syng med Iver!
Da er dette kurset for deg! På dette kurset får du en trygg og uhøytidelig innføring i sang og stemmebruk. Gjennom enkle øvelser og sanger jobber vi med å finne din naturlige stemme og bygge trygghet i å bruke den, særlig i arbeid med barn. Målet er ikke å bli “flink”, men å bli friere, tryggere og mer komfortabel med stemmen du allerede har.
Om kursholder
Iver Bogen Griffiths er utdannet sanger med bred erfaring innen visesang, barnesanger, jazz og klassisk musikk. Han har utdanning fra Foss VGS, Toneheim folkehøgskole, bachelor i sang, og kantorutdanning fra NTNU. Han har sunget i en rekke ensembler, blant annet mannskoret Rex, Solistkoret UNG og Knauskoret, hvor han også har vært dirigent. I dag er han dirigent for jazzkoret ØremaZZørene og synger bass i Trondheim Vokalensemble. Kurset er åpent for både medlemmer og alle andre som ønsker å bli tryggere på å bruke sangstemmen.
Tid og sted
Ila frivillighetssentral, Ilevollen 15, 7018 Trondheim Fredag 23. oktober kl. 10.00-14.00
- ledelse av musikkaktivitet
Egen stemme og kropp, innlevelse og lek er sentralt i musikkarbeidet med de yngste. Det handler ikke om å ha den flotteste sangstemmen, men å ta seg selv i bruk sammen med barna. Musikk som kommunikasjon og det musikalske samspillet mellom voksen og barn, blir vektlagt. Kurset gir også eksempler på hvordan man kan bruke enkle instrumenter og rekvisitter, og hvordan man ved hjelp av fokuspunkt og organisering av selve rommet kan bidra til en god musikksamling. Vi viser hvordan du kan lage en sang- og musikksamling med faste rammer og fast rekkefølge på aktivitetene, slik at barnet vet hva som venter. Vi vil også gi eksempler på hvordan man kan gi rom for variasjon og små overraskelser. Teori knyttes direkte til musikkstoffet på kurset. For dere som møter de aller yngste barna og foreldrene deres, vil det komme gode tips til sanger og regler som styrker tilknytningen og som passer for babyene.
Om kursholder
Guro er en erfaren formidler og har jobbet med de yngste barna i over tjue år, både i barnehager og i kirka. Hun har en master i barnekultur og kunstpedagogikk fra Dronning Mauds Minne Høgskole, og har de siste ti årene hatt babysanggrupper og drevet Baluba åpen musikkbarnehage i Trondheim. Hun liker å jobbe tett på ungene (og foreldrene) med både stemmen og kroppen, og bruker enkle rekvisitter og instrumenter som alle kan mestre. Guro er også opptatt av estetikk, og viser med enkle grep hvordan man kan gjøre musikksamlingen til en estetisk og sanselig opplevelse på flere måter.
Tid og sted
Stavanger kulturskole, Bjergsted, 4007 Stavanger Fredag, 30. oktober kl 09.00-13.00
Foto: Guro Kulset Merakerås
Foto: Ole Wuttudal
Iver Bogen Griffiths
Guro Gaustad Anderssen
Side 35
RO OG HVILE SAMMEN MED BARN - hvordan skape trygge hvilestunder OSLO, 6. NOVEMBER KURSLEDER: KAJADILANI FIIKSDAL Ønsker du å gi barn flere gode stunder med ro og hvile i løpet av dagen? På dette 4-timers kurset lærer du hvorfor hvile er viktig for barns utvikling og trivsel, og hvordan du kan skape trygge hvilestunder ved hjelp av instrumenter, sang, innspilt musikk og enkle øvelser. På kurset presenterer Kajadilani forskning og erfaringer om hvorfor barn (og voksne) trenger ro og pauser i hverdagen. Du får innsikt i fordelene ved å innføre hvilestunder og andre aktiviteter som fremmer ro, samt konkrete forslag til beroligende sanger, musikkaktiviteter og enkle øvelser som kan brukes sammen med barn i alderen 0–6 år. Kursdeltakerne får også innføring i instrumenter som egner seg spesielt godt til hvilestund. Som en ekstra bonus får du tips til hvordan du selv kan finne små pauser og øyeblikk med hvile i løpet av dagen.
Om kursholder
Hold av helga 23.-25. april 2027, da blir det kurshelg med landsmøte på Voksenåsen Hotell i Oslo. Tema og kursholder blir annonsert senere. På Landsmøtet blir det m.a. styrevalg. Om du, eller noen du kjenner, er interessert i et verv i Musikk fra livets begynnelse, ta kontakt med valgkomiteen: Elisabeth Barstad, elisabeth.barstad@uis.no, 98681142 eller Kristine Helgeland Mosdøl, kult.krist@gmail.com, 97100782.
Kajadilani Fiiksdal fra Stavanger er ansatt i Musikk fra livets begynnelse, som medarbeider for Syngende barnehage. Kajadilani har jobbet med musikk og barn i 30 år, og har lenge vært opptatt av og sett verdien av å skape et rom der det er plass til ro og hvile sammen med barn.
Tid og sted
Bygdelagshuset, Nordahl Bruns gate 22, Oslo Fredag, 6. november kl 10.00-14.00
Målgruppe Kursene er åpne for alle og retter seg mot kulturskolelærere, barnehageansatte og andre som leder musikkaktiviteter med små barn. Kursavgift Medlemmer og ansatte i Syngende barnehage: kr 600. Ikke-medlemmer: kr 800. Fulltidsstudenter: gratis
Kajadilani Fiiksdal
Mer informasjon og påmelding: www.musikkfralivetsbegynnelse.no/kurs-og-arrangementer
RIDE RANKE Musikk fra livets begynnelse
Nr 3/2026 Redaktør: Lise Lotte Berg Ågedal liselotte@ride-ranke.no Layout: Dugg Design Trykk: Aksell AS ISSN 1891-7119 Abonnement bibliotek: kr 340 / år Personlig medlemskap: kr 490 / år Studenter og pensjonister: kr 270 / år Institusjoner: kr 590 / år Syngende barnehager: kr 950 / år Alle medlemmer får bladet tilsendt FOTO: STOCK
Utgivelsesplan 2027: Ride Ranke 1-27 Utgivelse: 1. mars Manusfrist: 1. februar
MUSIKK FRA LIVETS BEGYNNELSE Medlem av Norsk Musikkråd og Musikkens Studieforbund Partner i Krafttak for sang
Styret
Bente Bogen, Oslo 97 71 32 94 bente@bogenmusikk.no Anita Waaseth Dahl, Stavanger 95 80 46 21 anita.w.dahl@gmail.com Inger Helene Totsås, Trondheim 92 65 68 88 ingertotsas@gmail.com Ingrid Nåvik Grønlund 48164978 ingridsangteknikk@gmail.com
QR-kode fører til nettsidene våre
Jeanette Kristensen Bø 95 75 13 91 jeanekri@gmail.com
Daglig leder
Magnhild Storøygard 411 15 785 magnhild@musikkfralivetsbegynnelse.no
www.musikkfralivetsbegynnelse.no post@musikkfralivetsbegynnelse.no Åpningstid administrasjon: Mandag–torsdag 9–15
Medarbeider Syngende barnehage Kajadilani Fiiksdal 40 88 51 68 kajadilani@syngendebarnehage.no
Utgitt av Musikk fra livets begynnelse