En gang til! Inkludering gjennom repetisjon, variasjon og improvisasjon
Barn elsker å mestre! Les om hvordan kreativ lek med musikkens elementer kan gjøre repetisjoner gøy og inkluderende. Side 5-9
Hvorfor bli trygg på sangstemmen din – og hvordan
Sangeren Iver Bogen Griffiths forteller om den viktige hverdagssangen, og hva den kan gjøre med både liten og stor. Vi må skille mellom sang som prestasjon og sang som trivsel og tilknytning.
Side 14-17
Jorden
rundt på 8 sanger
Ta barna med på en musikalsk reise rundt jorden! Lek deg med ulike musikalske uttrykk, klanger, rytmer og bevegelser. I denne saken får du beskrevet hvordan en slik reise kan se ut.
Side 22-27
INNHOLD
Leder | s. 4
En gang til! Inkludering gjennom repetisjon, variasjon og improvisasjon | s. 5-9
Om hvordan barn deltar på forskjellige måter, og betydningen av å gjøre en aktivitet mange ganger.
Sanglek og fellesskap | s. 10-13
Om betydningen av å jobbe med kvalitet fremfor kvantitet, Bjørnen sover og inkludering
Hvorfor bli trygg på sangstemmen din – og hvordan | s. 14-17
Om den viktige hverdagssangen
Improvisasjon og inkludering i barnehagen | s. 18-21
Om sammenheng mellom barnas egeniniterte lek og musikalsk improvisasjon
Jorden rundt på 8 sanger | s. 22-27
Et inkluderende metodisk opplegg som kan engasjere en hel barnegruppe, uavhengig av språklig og kulturell bakgrunn.
Laavlome-tjåanghkoe | s. 28-31
Om å jobbe med sørsamiske sanger og regler i barnehagen, selv om det ikke er ditt morsmål.
Folkemusikkspalten | s. 32
Lær sangen Eg er liten eg
Informasjon fra Syngende barnehage | s. 33
Nye sanger i Sangbanken og info fra kurs
Kurskalender høsten 2026 | s. 34-35
La deg inspirere av høstens kurs, og se om noe kan passe for deg 5-9
18-21 10-13
22-27
Om Musikk fra livets begynnelse
MLB ble stiftet i 1990 og er en landsomfattende, musikkfaglig organisasjon med omlag 600 medlemmer. De fleste er musikkpedagoger, barnehageansatte og andre som arbeider med barn.
www.musikkfralivetsbegynnelse.no
Satse på sang og musikk i din barnehage?
MLB arrangerer kurs og fagdager, og har egen digital ressursportal full av inspirerende videoer, foredrag og lydfiler.
Vi er også operatører for kurs og veiledning av ca 300 Syngende barnehager!
www.musikkfralivetsbegynnelse.no
| Redaktør | Lise Lotte Ågedal
Kjære medlemmer!
Temaet Språk, flerspråklighet og inkludering har engasjert mange, og det har vært en stor glede å lese alle bidragene som har kommet inn. Tusen takk til alle som engasjerer seg. Det har vært en særlig innsats fra musikkterapi-feltet denne gang, som jo er naturlig med dette temaet. Det har videre kommet inn spennende bidrag fra musikere, undervisere og barnehagestyrer. Av plasshensyn må noen av artiklene flyttes over til den neste utgaven av fagbladet. Det er bare å glede seg.
Du kan for eksempel bli inspirert til å reise «verden rundt» gjennom sang, om hverdagssangens betydning, hvordan vi kan jobbe godt med repetisjon som prinsipp, om improvisasjon, sørsamiske sanger og bruk av sanger på ulike morsmål. Alt med inkluderende praksis som overhengende tema. Det som er interessant, er at såpass mange bidragsytere skriver om betydningen av å jobbe lenge med én sang, særlig når målet er inkluderende praksis. Hvordan vi kan jobbe for å bli værende i en aktivitet over tid, finnes det imidlertid flere ulike innganger til. Les mer om dette i bladet.
Temaet for den neste utgaven av Ride Ranke er Kulturarv, og da særlig immatriell kulturarv som viser til kunnskap og uttrykksmåter som overføres mellom mennesker, som sang og musikk. Hvilken form for kulturarv jobber du for å videreføre? Er det viktig å holde på de gamle, tradisjonelle norske barnesangene, eller bør vi ta inn mer nytt? Hva med kulturarven til barn og ansatte som har et annet morsmål enn norsk? Har du noen tanker om tematikken, eller noe du ønsker å fortelle om? Da vil jeg gjerne høre fra deg! Send en e-post til liselotte@ride-ranke.no. Manusfrist for høstnummeret er 1. september.
Da gjenstår det å ønske alle en riktig god sommer når den tid kommer. Jeg har planer om å lytte litt mer til fuglenes sang fremover, samtidig som jeg ikke skal glemme min egen.
Hilsen fra Lise Lotte
| LEDER| Bente Bogen
Syng sammen!
En venn av meg har tatt vikarjobb i en barnehage i forbindelse med et jobbskifte. Godt påvirket av min framsnakking av Syngende barnehage, bruker hun sang titt og ofte, og forundres over hvor enkelt og gledelig det er. Barna tiltrekkes av sangen, de flokker seg rundt henne med lys i øynene og smil om munn og ber om mer.
Hun forteller også at de fast ansatte nesten ikke bruker sang, så hun er ganske alene om dette. Her om dagen kom det en annen vikar som også var glad i å synge, så plutselig var de to, og da ble det enda morsommere å synge! De to forskerne Nora Bilalovic Kulset og Kirsten Halle skriver om denne «vi-faktoren» i boka Fellesskap, folkehelse og beredskap gjennom musikk. De slår fast at å synge sammen skaper en følelse av fellesskap, trygghet og styrke. Sang og musikk kan altså fungere som lim mellom mennesker i krevende livssituasjoner. Å lære barn å synge kan derfor være noe av det viktigste vi gjør både hjemme, i barnehagen og i skolen. Vi gir dem rett og slett en beredskap i livet, både for å takle egne og felles utfordringer.
Men hva med voksne som kvier seg for å synge? Nevrologisk forskning viser at hjernen faktisk endres i positiv retning når vi gjør noe vi er redde for (se reportasje på Dagsrevyen 02.05.26). Det kan gi mestringsfølelse og gjøre oss bedre rustet til å møte utfordringer generelt. Kanskje er sangfrykten nettopp noe av det mest verdifulle å utfordre, både for sin egen skyld og som forbilde for barna rundt seg. Så hva med å hoppe i det og ta et spennende sangkurs? Musikk fra livets begynnelse arrangerer for første gang et rent sang- og stemmekurs i Trondheim til høsten. Vi inviterer alle som ikke kan synge, eller som ønsker å bli enda tryggere på å bruke sangstemmen.
HANNE VENNEBO TURØY er sykepleier og musikkterapeut og står med beina godt planta i fagfeltet «musikk og helse». Hun har tidligere jobbet som musikkterapeut ved Barneklinikken på Rikshospitalet. I dag jobber hun på kulturskolen i Farsund og ved barnehagelærerutdanningen på UiA.
Inkludering gjennom repetisjon, variasjon og improvisasjon.
Tekst: Hanne Vennebo Turøy
I samlingsstunder kan vi som voksne kjenne på utfordringer når barnegruppa består av barn fra flere ulike kulturer, med ulikt språknivå og med ulike funksjonsvariasjoner.
Hvordan skal vi finne et repertoar som favner alle?
Vi senker terskelen for deltakelse ved å ta i bruk kropp, stemmeklang og mimikk.
Vi sier ofte at musikk er et «universelt språk» der alle kan være med, og jeg vil starte med å understreke at jeg mener det finnes mange måter å delta på. Noen synger høyt og klart, noen bruker kroppen til å vise at de er med i musikken og atter andre kan kjenne på inkludering ved å observere og lytte. Det er viktig at vi legger til rette for alle former for deltakelse.
Et fellestrekk for mange barn som er flerspråklige, nonverbale, med funksjonsvariasjoner eller annet som gjør at vi må tenke litt ekstra på inkludering, er at de trenger tid til å observere og forstå hva vi som voksne ønsker at de skal delta i. Derfor skal vi se nærmere på hvordan bevisst bruk repetisjon kan hjelpe oss til å inkludere alle barn i sangaktivitetene.
REPETISJON
Nøkkelen til å engasjere barn i musikkaktiviteter ligger ofte i antall repetisjoner. Barn elsker repetisjoner og de trenger det for å forstå hva som skjer og hvordan de selv kan være deltakende.
Jegharbesøkavengjeng3-4årgamlebarnehagebarn i klasserommet der jeg underviser barnehagelærerstudenter i musikk. Vi synger den spennende sangen «hvor er egget?» (T: Totsås / M: Fader Jakob) og vi gjemmereggetrundtforbipåkroppen,underknærne, inni klærne. Vi synger sangen en, to, tre ganger. Etter hvert blir de fleste barna aktivt med oggjemmer, og smiler bredt når vi finner eggene og rister på dem. Detgårsportiåværedensomfinnereggetførst,og latteren sitter løst. Vi fortsetter, snakker ikke med ord,
menbrukerkroppsspråkogmimikk,syngerigjen,fire, fem,seksganger.Pådetsyvendeversetbegynnernoen barnåsyngemedognårjeggåroveriennysangetter elleve runder er det ikke tvil om at vi hadde kunnet holdepåmyelenger!
«Hvor er egget» inviterer til mange repetisjoner siden den bygger på den kjente og høyt elskede «borte-tittei»-leken, samtidig som melodien er kjent for de fleste (du kan høre og se den i Sangbanken). Det gjør det lett å være med fordi barna kan respondere med kroppen, de ser hva den voksne demonstrerer og de hermer etter det. Vi kan bruke sangen til å lære hva de ulike kroppsdelene og klesplaggene heter, eller vi kan bare gi oss hen til leken og utforske og undre oss over hvor vi kan gjemme bort rytme-egget. Den enkle, men kraftfulle og lekne strukturen gir gode muligheter til inkludering og som vist i eksempelet over, kan vi synge den en gang til. Og en gang til!
Det er ikke alle sanger som har en like naturlig innbydelse til å synges igjen, igjen og igjen, men når du som leder samlingen vet å leke deg med musikkens grunnelementer, finnes det nesten ikke grenser for hvor mange ganger du kan repetere.
MUSIKKENS GRUNNELEMENTER
Når vi synger, spiller eller lytter til musikk tenker vi ikke så mye over hvilke byggeklosser musikken består av, men her ligger det viktige hjelpemidler som kan gjøre samlingsstunden til en inkluderende arena. Vi deler gjerne musikken inn i ulike elementer som klang, tempo, harmoni, dynamikk, tekstur, tonehøyde og form. Barn lytter helst
etter dynamikk og tempo og kontraster i disse, altså om musikken blir sterkere eller svakere, raskere eller saktere. I tillegg er stemmen og selve stemmeklangen et viktig oppmerksomhetsfangende element, vi kan vri og vende på den og «male» musikken spennende.
Det er tverrfaglig prosjekt og studentene har gjort etliteområdeiskogenomtiletunderligunivers.Vi kommersammenmedengruppefem-åringerogfår beskjedomåsetteossned.Plutseligkommerdeten lydbakoss–«hoho!».Desmåhodenesnursegraskt, og så opp, for over oss i et tre høres «aha!». Deretter kommer det lyder fra foran, bak og ved siden, der studentene har gjemt seg ogtitter fram, en etter en.
De kommer nærmere oss og setter i gang med å synge «Lille Petter edderkopp» på disse rare lydene som de har presentert for oss. Vers etter vers presenteres, hvor det bjeffes, rautes ogho-ho-es.Barna følger godt med, nærmest fjetret. Dette er spennende! På et tidspunkt trer en dirigent fram og inviterer oss til å synge med. Nå synger vi sangen slik som vi har hørt den før, med historien om den lille edderkoppen som klatretpåminhatt.Klarebarnestemmerhiversegpå, detbliretfintkor.Dirigenteninstruererossmedlyder og bevegelser, og vi forstår at vi skal synge sterkere, fortere, svakere… Jeg mister tellingen i hvor mange variasjoner vi får være med på, og det spiller heller ingen rolle. Vi er med!
Det kan være lurt å bare sette i gang en sang uten altfor mye prat. Studentene i dette eksempelet brukte god tid på å introdusere Lille Petter, og uten å bruke et eneste ord på å forklare hva de skulle gjøre. De bare gjorde og inkluderte barna i sangen. Ved bevisst bruk av repetisjon og stemmeklang ble barna nysgjerrige og lyttende, og når barna ble invitert med på sangen var alle klare for det.
VARIASJON, IMPROVISASJON OG LEK MED MUSIKKENS GRUNNELEMENTER
Når du leker med musikkens elementer får du sangen til å vare lenge, slik at alle barn får en sjanse til å delta. Jeg vil bruke «Jeg gikk en tur på stien» som eksempel, og gi noen helt konkrete tips til hvordan du kan leke deg med variasjoner. Er du klar over at denne sangen har flere vers? Fire vers som blant annet forteller oss om at gjøken, som kjent, legger sine egg i andre fuglers reir Du finner dem i Sangbanken. Som en huskeregel kan det være lurt å sjekke opp om sangen du skal bruke i samlingsstunden har flere vers. Lærer du deg alle versene og bruker dem, får du en enkel måte å repetere sangen på! Dette eksempelet er bygget over formen vers - refreng,
som i seg selv er en inkluderende faktor ved at refrenget er det samme hver gang det synges. Fuglelyden «ko-ko» er også forholdsvis lett å synge med på! Videre er det gøy å leke og improvisere med teksten. Hvis vi bytter ut verbet «å gå» med «å løpe» får vi en helt annen energi i sangen. Hvilke reaksjoner får du i barnegruppa hvis du synger disse to versene?
Med en gang vi bytter ut gjøre-ordene vil vi også merke en endring i sangens tempo. Vi kjenner på kontrasten mellom å gå sakte og å løpe. Vi kan bokstavelig kjenne det i kroppen. Vi er noen skikkelig trøtte, seige treiginger eller vi er lynkjappe sprintere! Vi senker terskelen for deltakelse ved å ta i bruk kropp, stemmeklang og mimikk. De barna som ikke kan, eller ikke vil snakke kan være med ved å bruke kroppen. Når vi endrer tempoet i en sang pleier vi også helt ubevisst å endre volumet, altså får vi endring i dynamikken fra svakt til sterkere. Dette kan vi selvsagt underbygge ved å synge disse versjonene:
Da er det viktig at vi som lekne voksne ikke synger alle vers med den samme, litt kjedelige voksenstemmen vår.
Jegtrampethardtpåstienogsøkteskogensro....
Jeglistetmegpåstienogsøkteskogensro....
Når vi synger disse to kontrast-versene vil du sannsynligvis merke at det skjer noe med stemmen din. Du roper og du hvisker. Samtidig som du utforsker spennet mellom mye og lite lyd skjer det noe med stemmeklangen. Du underbygger budskapet i versene med din egen stemme, og det er stor sjanse for at hele kroppen din er med og viser forskjellen mellom en bråkete og en forsiktig turgåer. Du blir en tydelig leder og det blir lettere for barna å forstå hva de er med på. Terskelen for inkludering senkes betraktelig.
Stemmeklangen er viktig når vi leker med variasjoner. Vi kan for eksempel høre mange forskjellige dyr i skogen, og da er det viktig at vi som lekne voksne ikke synger alle vers med den samme, litt kjedelige voksenstemmen vår. Hvordan tror du disse versjonene ville høres ut?
Jeggikkenturpåstienogsøkteskogensro, da hørte jegfra lien en elg/ rev / maur / hare som sa...???
Det er bare fantasien som setter grenser for hvor mange ulike, spennende og morsomme turer vi kan ta! Videre skal vi se på tekstens muligheter til å forlate melodilinjen og fokusere på rytmen. Vi er vant til å tenke på trommer og perkusjonsinstrumenter når vi snakker om rytmer, men med stemme og kropp kan vi også lage fine og morsomme rytmekomposisjoner. Et talekor kan bli til en intro, et mellomspill eller akkompagnement. Vi tar utgangspunkt i ord eller fraser fra sangen, og repeterer mange ganger. Prøv å si disse ordene taktfast og med innlevelse:
Når vi sier ordene rytmisk blir det til musikk. Det rytmiske lar seg lett repetere og det blir lettere for barna å falle inn i et talekor som har en stødig puls. Når ordene og rytmen er etablert kan vi legge til bodypercussion, det vil si ulike kroppslyder som rytmeinstrumenter, vi kan trampe, klappe, gni hendene mot hverandre, knipse, slå på lårene. Som allerede nevnt vil dette gjøre det lettere for mange barn å kjenne på inkludering, da det å klappe eller å lage andre lyder med kroppen, ikke krever språklig forståelse. Lek dere gjerne videre med å overføre disse rytmefigurene til bøtter, koster, kopper og kar eller til «ekte» instrumenter som dere har tilgjengelig.
Til slutt ser vi på muligheten til å variere sangen ved bruk av bevegelser. Barn er kroppslige og de aller fleste barn vil helt automatisk starte å bevege seg når de hører musikk. «Jeg gikk en tur på stien» er en sang som inviterer til bevegelse, opp og gå på versene og finn på et eller annet morsomt når vi synger ko-ko. Kanskje opp og ned på huk? Eller vifte med armene i været? Klappe takten eller klappe rytmen? Jeg håper du tar utfordringen og leter etter flere måter å variere sanger på, og dermed legge til rette for større grad av inkludering for alle barn.
Til slutt vil jeg minne om at deltakelse, og dermed følelsen av å bli inkludert, kommer i mange former. Sangene jeg har brukt som eksempler i denne teksten inviterer til deltakelse både ved sang, men også gjennom bruk av bevegelser, verbale og kroppslige forslag, lek med stemmeklang og bodypercussion. Husk at ikke all deltakelse er synlig utenpå. For noen barn er det nok å være en del av gjengen, og å få lov til å se på og lytte til det som skjer.
Det kan være svært krevende å bli med i andre barns lek
når vi ikke snakker det samme språket. Da kan det være utrolig befriende å få leke med musikk. Sangleker kan bidra til sosial mestring og felles deltagelse, uavhengig av språklig bakgrunn og funksjonsnivå.
Amir (4) er ny i barnehagen og ny i Norge. Det er foreløpig vanskelig for han å bli med i lek sammen med de andre barna i barnehagen. En av grunnene til dette skyldes språklige utfordringer. Et annet perspektiv er lekepreferansene, som også er forskjellige. I barnehagen er noen leker dominerende, og akkurat nå er det Hakkebakkeskogen-universet barna gjerne holder på med. Hakkebakkeskogen har nemlig vært et tema for alle avdelingene i barnehagen det siste halvåret. Rommene er dekorert med motiver fra fortellingen, og sangene har
de øvd på lenge. Amir kjenner verken til språket eller til fortellingen, og skjønner ikke helt hva barna leker når noen går rundt og synger med leke-ukuleler i hendene, mens én er utkledd som rev.
ROLLELEK
Etter at barna har fått på seg noen kostymer, begynner de raskt å forhandle og organisere leken seg imellom. – Så tarliksomdudenpå,ognårjegsiersånnsåblirduliksom redd, og så…
Det tok to runder av Bjørnen sover, før Amir (4) forstod koden for sangleken, og han kunne bli med i leken på lik linje med de andre barna i gruppa.
Amir hører at barna snakker i vei på et språk han ikke forstår, mens de kler på seg ulike ting fra utkledningskista. Det er tydelig at de bygger opp til en eller annen lek, men hvilken lek dette er forstår han ikke. En ansatt i barnehagen legger merke til at Amir faller utenfor leken, og bestemmer seg for å sette i gang noen felles aktiviteter som alle kan delta i. Valget faller på å gjøre noen felles sangleker.
SPONTAN SAMLINGSSTUND
Barnehagelærer Tonje legger ut noen puter i en sirkel, setter seg ned og drar en finger over strengene på gitaren sin. Lyden fra gitaren virker som et fluepapir på barna, og de ivrige barneføttene klasker over linoleumsgulvet for å finne seg en plass. Puter i sirkel gir et signal om at det er samlingsstund, og barna forstår at noe kommer til å skje. Tonje hadde ingen spesifikke planer for denne samlingen, ut over å sette i gang noen aktiviteter som alle kunne delta i. Sangleker som har en repeterende form, kan antagelig være gode å ty til når målet er å få aktivisert alle barna, tenker hun. Heldigvis har Tonje et godt repertoar av sanger som kan virke til dette formålet. Hun begynner med en kjent sang som de aller fleste kan.
Det tok to runder av Bjørnen sover, før Amir (4) forstod koden for sangleken, og han kunne bli med i leken på lik linje med de andre barna i gruppa. Sangleker med faste bevegelser og gjentagende mønster kan nettopp ha denne virkningen. Det er lett å bli med, fordi det samme vil skje på de samme stedene, hver eneste gang.
INNLÆRING AV ORD OG LYDER GJENNOM INKLUDERENDE LEK
Ja, i motsetning til rolleleken hvor Amir satt på sidelinjen og kun observerte barnas lek, kunne han raskt delta i sangleken Bjørnen sover. Selv om han ikke forstod hva de sang om, forstod han koden for leken svært raskt. Når sangens dynamikk gradvis økes og det skapes en spenning, da er det rett før ordet TRYGG synges ut, og alle barna løper for å gjemme seg! Når Amir senere utnevnes til Bjørn, og må ligge i midten av rommet, skjønner han akkurat når han skal reise seg opp, brøle og fange voksne og barn i rommet.
En annen fordel ved å leke en slik sanglek igjen og igjen, er potensialet for innlæring av ord og lyder. Det foregår en voldsom impressiv prosessering av lyder og ord da Amir skal lære seg et helt nytt språk. Impressiv prosessering handler om å kunne ta inn lyder og lagre disse, for at han senere skal kunne klare å forme lydene selv og uttale disse. Når Amir får mulighet til å høre Bjørnen sover igjen og igjen, vil han litt om litt klare å skille ut og plukke opp lydene i sangen. Etter noen runder ble han med på å uttale noen av lydene:
Bjørnen sover Bjørnen sover I sitt lune hi
Lyden /så/ som i sover, og /hi/ som siste lyden i strofen, er lette å bli med på i begynnelsen, og gradvis kan Amir synge mer og mer av sangteksten. Litt mer for hver gjennomgang.
KVALITET FREMFOR KVANTITET
Jeg mener at dette eksempelet viser til noe sentralt ved inkluderende praksis. Om vi ser til Amir sitt tilfelle, bør det legges til rette for mange repetisjoner av sangleken, for at han skal kjenne på mestring og fellesskap. Det er jo svært uheldig om sangleken slutter i det Amir begynner å forstå hvordan den fungerer. For Amir sin del vil det ikke kunne bli nok gjentagelse i en begynnelsesfase. Det kan imidlertid være krevende å engasjere hele barnegruppa til gjentagelse over tid, da både sangleken og språket er gammelt nytt for mange av barna. Det er da Tonje må jobbe for å styrke kvaliteten på musikkarbeidet fremfor kvantiteten. Hun bør jobbe mye med noen få sanger (kvalitet), fremfor å skulle synge mange sanger (kvantitet) i samme samling. Dette er et inkluderende tiltak i seg selv, som særlig treffer barn som Amir. Han må få tid til å lære seg sangene.
For å klare å engasjere en hel barnegruppe til å gjennomføre én sang igjen og igjen, kreves det engasjement og kreativ utforming. Et velkjent triks er å legge inn flere variasjoner underveis, slik at barna lurer på hva som
kommer til å skje. Skal vi synge et hviskevers, et operavers eller et musevers, kanskje? I tillegg til dynamikk og klang, kan vi leke med dramaturgien, hvor vi går inn i ulike roller, både kroppslig og verbalt. Her opplever jeg at barn kan være særlig gode til å koble det klanglige uttrykket sammen med det kroppslige. Ved å synge som små mus (som løper rundt bjørnen), synger vi gjerne med en pipete, lys stemme. Bevegelsene våre speiler gjerne dette ved å være spisse, raske og små. Det tekstlige materialet kan selvsagt også endres i det uendelige, da ordet «sover» kan byttes ut med «fiser», «ruller», eller hva som helst annet. For Amir sin del, vil det nok være fornuftig å jobbe kreativt med det musikalske uttrykket, men holde på teksten en stund i sin originale form, til han kan den godt og evner å bli med på nye kreative tekstlige krumspring.
SANGPOSEN
Som tidligere nevnt, mener jeg det er fordelaktig å jobbe mye med noen få sanger, og jobbe lenge med hver sang, om målet er å inkludere og engasjere alle barna i gruppa. Dette er spesielt gjeldene om noen av barna i gruppa har særlig behov for tilrettelegging og omsorg, om man jobber med de minste barna, eller om noen av barna har kort botid i Norge og ikke snakker norsk riktig enda.
Min opplevelse er imidlertid at svært mange barnehageansatte tenker motsatt. Det er kanskje ikke sikkert de tenker bevisst over det, men praksisen er i alle fall motsatt. Eksempelvis kan det kjøres gjennom 10 sanger i løpet av en samling som kun varer i 15-20 minutter. Da har man ikke rukket å bli værende i sangene lenge av gangen. Et eksempel på en slik litt hastig praksis kan oppstå ved bruk av «sangpose», som svært mange barnehageansatte benytter seg av. Det er ikke noe galt med posene i seg selv. Disse posene er gjerne laget av et mørkt skinnende fløyelsstoff, strammet inn øverst med en skjult strikk. Oppi posen finnes ulike plastdyr som de fleste barn kjenner til, hvor hvert dyr gjerne symboliserer én sang. «Hvilket dyr er dette? Hvilken sang kan vi synge om dette dyret?» Den ansatte trekker opp et dyr og stiller de samme spørsmålene som alltid. Aksepteres da alle forslagene barna kommer med når det gjelder sangvalg, eller har den voksne bestemt hvilken sang som er riktig på forhånd? Svaret avhenger av hvor mange sanger den voksne kan, og hvor villig den voksne er til å improvisere i øyeblikket.
Enansatttrekkeroppettavdyrenefrasangposenogspør omhvilket dyr plastleken forestiller: Barn: Det æl en glis
Voksen:Ja,deterengris!Hvilkensangkanviomgriserda?
Skal vi synge et hviskevers, et operavers eller et musevers, kanskje?
Barn:Detlesmåglisene-sangen!!!!
Voksen:Hehe….Nåskalvisynge«MedKrøllethale». Er dere klare?
Barn:Neeei!!Tlesmåglisene-sangen!
Voksen: Da teller jeg! EN-TO-TRE! Med krøllet hale og nese vis….
I pose-med-konkreter-aktiviteter som denne, kan selvsagt barna etter hvert lære seg å komme med «de riktige svarene», de som den ansatte ønsker å høre. Mine observasjoner viser imidlertid at situasjonen også kan se ut som denne, at barn kan få andre assosiasjoner til sanger som den ansatte ikke kan. Noen voksne vil gjennomføre den sangen de hadde bestemt seg for, uten å ta inn barnas innspill, mens andre kan møte innspillene med nysgjerrighet og anerkjennelse.
Det jeg forbinder med «sangpose»-aktivitet er at sangen den ansatte mener passer til plastdyret blir sunget kun én gang. I beste fall to. Etter den første gjennomgangen får til og med barna et valg, som egentlig ikke er et valg; -Skal vi synge den en gang til? Sier den voksne. Noen barn sier JA, mens andre sier NEI. Det har oppstått en splittelse i gruppa ut fra en vennlig kommentar, som egentlig bare skulle bety; Nå tar vi den en gang til.
Når man oppmuntrer barna til å reflektere og svare, bør man være åpen for de innspillene som kommer. Sangposeaktivitet kan med andre ord utvikles til å bli en inkluderende og kreativ aktivitet dersom det legges opp til mange repetisjoner, og man følger opp de innspillene som kommer fra gruppa. Selv om du ikke kan sangen barnet nevner, kan dere la barnet synge noe fra sangen og resten av gruppa kan herme dette. Dere kan også søke den opp og lytte til sangen der og da, gjerne mange ganger, slik at man til slutt lærer den og kan synge med. Eller man kan lytte til den og lage en dans som passer til. En slik tilnærmingsmetode bidrar til å utvide sangrepertoaret, samtidig som barna får være med på å forme innholdet i samlingen. Ved å leke med den samme sangen mange ganger, vil også de barna som trenger det, få de repetisjonene de trenger for å kunne være med på aktiviteten.
Historiene du har fått lese ovenfor viser ikke til enkeltbarn eller én enkelt hendelse. Historiene har jeg satt sammen på bakgrunn av mange små praksisfortellinger jeg har fått høre av studenter, og erfaringer jeg har gjort meg. Gutten Amir, som beskrevet ovenfor, viser med andre ord til en større gruppe barn og til mange enkelthendelser, men disse er samlet i én fortelling for å beskrive hvordan musikklek kan samle oss og bidra til inkludering.
IVER BOGEN GRIFFITHS
er utdannet sanger med bred erfaring innen visesang, barnesanger, jazz og klassisk musikk. Han har utdanning fra Foss VGS, Toneheim folkehøgskole og har bachelor i sang samt kantorutdanning fra NTNU.
Han har sunget i en rekke ensembler, blant annet mannskoret Rex, Solistkoret UNG og Knauskoret, hvor han også har vært dirigent. I dag er han dirigent for jazzkoret ØremaZZørene og er fast ansatt som bass i Trondheim Vokalensemble.
Mange folk opplever øyeblikk der de holder seg tilbake fra å synge, selv om de gjerne vil. Å gi slipp på frykten føles kanskje vanskelig, men det trenger ikke være det.
KLUMP I HALSEN
Vi er svært mange folk i dette landet som vegrer seg for å bruke stemmen, med mindre vi er i veldig godt lag. Enkelte vil kvie seg også i disse situasjonene. Mange av oss tilhører en omgangskrets der det aldri vil føles naturlig å synge av noen grunn, og derfor blir prating omtrent den eneste måten vi kommuniserer på. Når vi kun evner å prate, erstatter vi sansen for det vennlige og fantastiske, med sansen for det glupe, aktuelle eller banale. Vårt voksne samvær brytes ned til én lang samtale. Dette blir vi så vant til at når noen lufter tanken om å dra en låt i fellesskap, blir vi enten så redde at vi melder oss ut, eller så arrogante at vi tenker «nei, det der er jeg for god for.» Vi har fått en klump i halsen som stenger tonen inne.
Dette går hardt ut over barna i vårt samfunn som mister den hjemlige lyden av hverdagssang. Jeg vet at mange foreldre og barneansvarlige vil spille av en poplåt på høyttaleren og tenke «Se, barna synger jo, er ikke det bra nok?» Hadde det bare vært så enkelt. Hverdagssangen handler nemlig om tilknytning, spesifikt til deg som barnets forbilde, og det kan aldri erstattes av teknologi. Hva slags tilknytning skal et barn føle til den syngende, mimikkløse boksen? Barna koser seg helt sikkert med musikken fra mobilen, men den moroa legger ikke sterkt nok grunnlag til å fortsette senere i livet. Barna må etablere et forhold til musikk som er meningsfylt. De må se voksne som musiserer frivillig, og de må selv musisere med voksne.
For meg er det åpenbart: Jeg bruker jo sang til å trøste meg selv, så da kan vel barn oppleve samme trøst. ”
LYDEN AV TRYGGHET
Hvorfor akkurat hverdagssangen? Sang er noe helt annet enn prat, som både barn og voksne blir utslitt av etter hvert. Men sang trenger heller ikke være lek. Sang, og musikk ellers, åpner for oss et rom der vi simpelthen kan eksistere, hinsides fornuft. For meg er dette rommet som oksygen. Jeg trenger det for å ikke visne. I dette rommet kan vi sammen utforske ting i tid og rom som lydstyrke, timing, stemmeklang, tempo, følelsen av ord i munnen – ting som gir så mye mening når en gjør det at det nesten føles feil å skulle forklare dem med ord, som å drepe en vits ved å forklare den. Barn som har en voksen som tilrettelegger for dette samspillet i hverdagen, er ekstremt heldige, og derfor er det ønskelig for oss alle at voksne kan ha en trygg sangstemme.
Vi har ufattelig mange grunner til å bruke sang i våre dagligliv, også når vi er helt alene. Mange av disse grunnene går på mental helse, men også fysisk. Sang gir meg nesten alltid et energiløft når jeg føler meg utslått, og trøst hvis jeg føler meg ensom. Noen ganger vil jeg si at synging er det eneste som hjelper.
Barns uttrykk for følelser kan typisk møtes med hysjing, skjenn, eller trøst med ord. Hvor ofte ser du voksne kommunisere med barn gjennom sang? Jeg prøver ved hver anledning jeg får, å nettopp møte barn med sang, ofte med et overraskende resultat. Barn kan gå fra hylgråt til stillhet på noen sekunder. Det er flere grunner til dette; sangen blir en estetisk kontrast, den voksne viser at den
er rolig, og musikken gjør sitt underverk som sanseopplevelse. For meg er det åpenbart: Jeg bruker jo sang til å trøste meg selv, så da kan vel barn oppleve samme trøst.
SKATTEKISTA
Jeg har ofte dypt rørende opplevelser med helt alminnelige låter som hvem som helst kan synge. Ellers har jeg stadig opplevelser jeg vil kalle komisk gull, når jeg synger barnesanger med mine voksne venner, f.eks. låta «Olle Bolle». Da kan vi synge den mange ganger på rad, hver gang på uventede, utrolig tullete måter.
Denne låta er bare én gullmynt i den store skattekista som vi alle deler på her til lands. I skattekista finner du humor, sorg, sinne, kjærlighet, sjalusi, heltemot, blandinger av alle disse og mye mer. Men det er noe underlig ved denne skattekista, som er at ingen av dens skatter har noe verdi med mindre du bruker dem. Det er kun du og dem du bruker dem med, som kan gi skattene verdi, ellers ligger de steindøde på kistegulvet.
Skatter som disse er blant de mest verdifulle vi har som voksne, når vår fortid som barn stadig forsvinner lenger ut av sikte. Mens sanseinntrykk fra våre første år blir uklare, kan vi bruke sangene som en tidsreise. De blir våre røtter som gir oss emosjonell næring. Når vi skaper trygghet for barna gjennom håndgripelige ting som sanger, gir vi dem også et trygt hjem de forhåpentligvis kan ta med seg i tankene resten av livet. Når de selv vokser opp, vil de gi sanger videre igjen, men kun om de har opplevd nok >>
De må se voksne som musiserer frivillig, og de må selv musisere med voksne.
trygghet med sang. Det finnes mange som ikke har vært så heldige, og mange barn vokser nå opp med sanglig utrygghet i vente.
HVOR BLE DET AV STEMMEN DIN?
Det finnes utallige grunner til å være utrygg i møte med sang. Du kan ha prøvd å synge foran folk, snubla fullstendig i fremføringen og funnet ut at dette skal du aldri gjøre igjen. Du kan ha hatt forbilder som har fortalt deg at du ikke har bra nok stemme, og din tro på at dette er sant har gjort stemmen din utilgjengelig. Du kan uten å vite det ha en stemme som kan nå dype toner lett, men siden mange av låtene som spilles på radioen består av høye toner, har du ikke klart å synge med, og til slutt fått en forestilling om at du er tonedøv. Du har prøvd alt du kan for å forstå hvordan du skal bruke stemmen din uten hell, og ingen har vært der for å veilede deg. Du synger noen ganger med venner (kanskje Hurra for deg) og det låter forferdelig, og du antar at både du og vennene dine bare er dårlige til å synge, uten at du noen gang finner ut hvorfor.
Tilfellene over, tragiske som de er, er utbredte. Om du ikke har opplevd dem selv, kjenner du garantert noen som har det. Dessuten er disse stort sett fysiske tilfeller, så la oss nevne noen emosjonelle grunner til utrygghet: Du oppfatter sang som noe personlig som ingen andre enn dine helt næreste bekjente kan få lytte til. Du vil opprettholde en viss distanse til dine kolleger, og du er redd at ved å synge så vil du oppnå en nærere tilknytning til dem (det samme gjelder sang med familie eller venner). Ingen i din om-
gangskrets synger, og ved selv å synge ville du skilt deg ut som annerledes. Du har høy terskel for å gjøre noe du ikke mestrer, og kjenner at du ikke er trygg på å synge. Hvis du synger sammen med noen, tar du skylda hvis det låter dårlig, og tenker ikke på at de andre kanskje bærer skyld, de og.
TA TILBAKE STEMMEN MED SANG SOM TRIVSEL
Det jeg selv har erfart er at sang kun kan handle om trivsel om det skal gi mening. Denne påstanden høres simpel ut, men den leder til et uventet og viktig tankekors. Som profesjonell sanger trives jeg med tekniske utfordringer som de aller fleste folk aldri vil klare. Jeg nyter konkurransen med kolleger, og sammenligner meg med både dem og mine tidligere prestasjoner. Jeg elsker å utfordre meg, balansere på linen, og nå målet på andre siden. Uten spenningen ville arbeidet vært kjedelig. Dette gjør at jeg kan fremføre en sang som kan imponere, og det vil være spennende og gøy og til og med hyggelig for folk rundt. Det er likevel essensielt for meg (og burde være for oss alle) å skille mellom sang der prestasjonen er målet, og hverdagssangen der trivsel og tilknytning er målet.
Mange folk hører sine flinkeste venner, noen på TV, eller popartister som synger bedre enn dem selv. De får dermed bekreftet at sang er noe man kan være flink til, og bestemmer seg for å holde kjeften slik at ingen noen gang finner ut hvor mislykket de er. Det blir som å nekte å jogge fordi man ikke kan løpe et maraton. Man ville dermed nektet seg gledene av å puste fort og dypt, svette, bruke musklene,
koble hjernen på omgivelsene sine, og kanskje venners selskap i aktiviteten. Det er dessverre mange folk som kvier seg for å delta i fysisk aktivitet i frykt for at andre vil se at de er i dårlig form, og sånn sett funker sammenligningen med sang på en prikk.
I HVERDAGSSANGEN KAN INGEN FALLE
Jeg vil gå så langt som å si at sang kun er mulig når de trygge følelsene overvinner de utrygge. Som i all annen prestasjon kan du være full av nerver når du går inn i oppgaven, spesielt med folk til stede, men du har kanskje et mål som er verdt å trosse nervene for å oppnå. Når vi i slike tilfeller feiler, kan vi i verste fall bli så traumatisert at vi aldri prøver igjen. Kommer vi oss helskinnet gjennom, derimot, kan vi oppleve en enorm glede. Som da jeg for første gang prøvde slalåm nå i januar, og var høyt oppe i en bratt bakke og mistet kroppskontrollen. Det var som om all teknikk jeg trodde jeg kunne forduftet, og jeg ble livredd. En venn måtte fortelle meg steg for steg nøyaktig hver bevegelse jeg måtte gjøre med kroppen før jeg kunne begynne på nytt. Timene etterpå var fulle av prøving og feiling, men jeg kunne hvile i tryggheten om at jeg ikke ville bli såret. Gledesrusen var hele tiden kun én grundig forklaring unna. Dette eksemplet beskriver nøyaktig hvordan mange voksne har det med å lære å synge med barn. Den store forskjellen er at i hverdagssangen kan ingen falle.
Om man innser at hverdagssangen faktisk kun handler om trivsel, kan man med litt arbeid omgå alle de vonde grunnene til å ikke synge. Det som føles skummelt nå vil til slutt falle naturlig. For å klare dette skiftet må vi innse disse sannhetene: Ingen gode personer dømmer deg for din ustø sangstemme. Ingen barn dømmer deg heller. Det kan føles trygt å synge selv om du er i «dårlig form». Du har ingenting å beklage for. Syng med den stemmen du har. Det er den stemmen vi alle trenger.
DET VIKTIGSTE ER DET MEST OVERSETTE
Jeg kunne stoppet her, men det gjenstår en ting som er for viktig til å utelate. For å kunne lykkes i å synge, enten med folk, for folk eller alene, er det spesielt én viktig ting en må være bevisst, nemlig toneleie. For å kunne synge
behagelig, må du synge i et toneleie som passer stemmen din. Og synger du sammen med folk, må dere synge i samme toneart. Dere må være enige om hvilken tone dere starter på, slik at resten av låta går enstemmig, dersom enstemmighet er det dere prøver på, slik det som regel er i samsang med barn.
Disse tingene er fysiske, uomtvistelige fakta, og er det første du må begynne å tenke på hvis du føler ubehag ved sang og samsang. Det er også viktig å huske på at barn trenger sang i høyt toneleie for å kunne synge med. Barn har mye kortere stemmebånd enn voksne, derfor er stemmene deres langt «lysere» enn våre, og det er vårt ansvar å synge på deres premisser. Det er så å si absolutt: Hvis du starter en sang i lavt toneleie sammen med barn, vil det gå dårlig. Likevel skjer det konstant. Jeg har selv jobbet i barnehage som vikar, og i hver eneste barnehage
”
Syng med den stemmen du har. Det er den stemmen vi alle trenger.
der ansatte sang med barn, startet den voksne for lavt, som førte til at barna ikke klarte å følge etter, og enten ga opp eller sang videre med uriktige toner. Om du som leser dette er relativt ung, er oddsen for at du opplevde dette hele tiden gjennom barndommen veldig høy.
Sang med barn er en skjør ting. Synger du med et barn i et toneleie det ikke klarer, risikerer du å fremmedgjøre det for sang på akkurat samme måte som mange voksne nordmenn har blitt. Sang kan være mange ting: med ord eller uten, tonalt eller utonalt, improvisert eller med fast melodi, men det må ikke skje i feil toneleie. Dette mønsteret er heldigvis ganske lett å endre på, men det vil aldri skje bare ved lesing av artikler, derfor holder jeg kurs i Trondheim fredag 23. oktober. Se utlysning i bladet for mer informasjon.
er daglig leder i Midtstuen Kanvas-barnehage. Han var ferdig utdannet som barnehagelærer med fordypning i musikk i 2011. Marius har lang erfaring som utøvende musiker, og har spilt fast med artister som Bertine Zelitz, Ralph Myerz and the Jack Herren Band. Han har et brennende engasjement for arbeid med småbarn og samspill.
Musikk i barnehagen er knyttet opp mot barnas naturlige samspillskompetanse, og barnas utforskning med instrumenter kan være en nyttig inngang til lek.
Det gjelder særlig i forbindelse med flerspråklighet.
Determandagmorgen.Ettåringeneersamletpågulvet ogeropptattmedhversinaktivitet.Debedriversåkalt parallell-lek.Deersammen,meneropptattmedsegog sitt. På denne avdelingen er det alltid instrumenter tilgjengeligforbarna.Enavettåringeneplukkeroppet rytmeeggogbegynneråristepådet.Enannenettåring prøveråtaegget.Enansatttilbyrhellerbarnetenliten håndtromme.Barnetslårpåtrommenogreagerermed høylyttbegeistring.Barnafårøyekontaktoguttrykker gledeogeuforigjennomkroppoglyd.Entoåringhenter fremetlitepianoismåbarnsstørrelse(dentypenmanfår kjøptienlekebutikk).Detersværtgodstemningmellom barna.Denvoksnefinnerfremenhåndtrommetilseg selv og deltar i samspillet.
IMPROVISERT SAMSPILL
I praksisfortellingen ovenfor ser vi en voksen som møter barna der de er, i deres eget uttrykk. Hun observerer en prosess der barna utøver improvisert samspill. Barna er i en gruppeprosess der de utforsker instrumentene i omgivelsene. Den voksne kombinerer tilrettelegging med perifer deltagelse i samspillet (Kjær, 2016). Dette abstrakte samspillet er et tilbud og en inngang til samhandling. Det er ingen fasit. Det er kommunikasjon i form av øyekontakt og kroppslig deltagelse. Samspillet er inkluderende uten at det trengs forkunnskaper eller ferdigheter. I barnehagesammenheng er dette en naturlig måte å møte musikken på. Barnas tilnærming til instrumentene er prosessorientert fremfor resultatorientert. Hvis vi tenker
på musikk som et opplevelsesfag som barna kan utforske på deres egne premisser, er instrumenttilgjengelighet og samspill en arena for flerspråklighet og inkludering. I noen sammenhenger kan det også ses på som en frisone og et motstykke til andre musikalske situasjoner som krever mye mer forkunnskaper og forståelse.
LEK OG IMPROVISASJON
Likhetene mellom det frie musikalske samspillet og barnas egeninitierte lek i barnehagen er mange. Ett sentralt likhetstrekk mellom leken og den improviserte musikken er
at den trekker oss inn i noe vi ikke helt kan kontrollere. Vi kan bli berørt, overrasket og begeistret over egen og andres deltagelse. Vi kan la oss rive med (Steinsholdt & Sommerro, 2006). Hvordan kan musikk være et lavterskeltilbud til de flerspråklige barna som strever med å forstå kodene og normkulturen i leken? I et musikalsk samspill med instrumenter trenger ikke barna å forstå hverandres talespråk for å kommunisere. De kommuniserer ved hjelp av blikk, kropp og lyder. De kan tone seg inn og følge hverandres innspill. Helt fra livets begynnelse har barnet mange former for kommunikasjonsutrykk. Barn utforsker rytme
I et musikalsk samspill med instrumenter trenger ikke barna
å forstå hverandres talespråk for å kommunisere.
og melodi i samspill med omgivelsene. Musikk er et språk barna kan kommunisere med lenge før de får et ordforråd (Bjørkvold, 1991). Barnet lager lyd og får lyd tilbake. Vi opplever lyd forskjellig fordi vi assosierer forskjellig til det vi hører. Lyden kan ha ulike kvaliteter både med tanke på styrke, klang og tonehøyde, men også ut ifra hvordan hvert enkelt individ opplever den (Bakke, Jenssen, & Sæbø, 2013)
MUSIKALSK KVALITET OG MESTRING
Hvordan kan voksne bidra med sine musikkferdigheter inn i det frie samspillet i barnehagen? Det kan være verdifullt å benytte seg av voksnes musikkferdigheter inn i situasjonene med improvisasjon i barnehagen. Det vil også påvirke kvaliteten i form av at det svinger bedre, eller at den melodiske utviklingen har en annen kvalitet. Når ansatte med kvalifikasjoner innenfor musikk deltar i samspillet, kan barna få en egen mestringsfølelse i form av at det låter bedre. Det ligner en metode innenfor improvisasjon som kalles kreativ musikkterapi som baserer seg på at den voksne er i samspill med ett eller flere barn. Det er spesielt anvendelig om barna benytter seg av stavspill, triangler eller små rytmeinstrumenter. Den voksne får muligheten til å styre fremdriften samtidig som barna deltar i samskapingsprosessen. Det er en anvendelig metode med tanke på å hjelpe barna med sin rolle i det strukturelle samspillet, (Ruud, 2019)
I denne type aktiviteter får man jobbet med det relasjonelle som oppstår i musikalsk samhandling. Det er lett å få til og det er inkluderende. Hvis vi tenker at musikk i barnehagen er knyttet opp mot barnas naturlige samspillskompetanse, kan barnas utforskning med instrumenter være en nyttig inngang til lek. Det gjelder spesielt i forbindelse med flerspråklighet. Hvis språkidealet er å gjøre seg forstått kan vi kanskje si at de abstrakte elementene som fins i musikk kan skape trygghet der det er vanskelig å forstå hverandre
gjennom dialogen. Det handler om å forstå seg selv og andre gjennom den estetiske opplevelsen. Det å oppleve samspillet som noe lekent og tiltrekkende og forstå sin egen rolle i samspill med andre, kan være med på å utvikle vår identitet og selvoppfatning (Kjær, Barn og Estetisk praksis, 2018)
TILGJENGELIGHET
For å kunne møte barnas iboende musikalitet er det nødvendig at instrumenter er tilgjengelig i barnas høyde på avdelingen. De må møte instrumentene. På den måten kan de selv velge å utforske seg selv i møte med musikken. Det er svært viktig for barn som av en eller annen grunn mangler muligheten til å kommunisere med språket i forbindelse med flerspråklighet eller andre utfordringer. Til syvende og sist er det viktig å huske på at leken er det viktigste i barnas hverdagsliv, og at man kan ha en leken tilnærming til musikken og instrumenter selv om det innebærer at det blir litt ekstra lyd i omgivelsene.
LITTERATUR
Bakke, K., Jenssen, C., & Sæbø, A. B. (2013).
Kunst, kultur og kreativitet. Bergen: Fagbokforlaget.
Bjørkvold, J.-R. (1991). Det musiske menneske.
Oslo: Freidig Forlag.
Kjær, A. (2016). Prosjektarbeid i barnehagen.
Oslo: Cappelen Damm AS.
Kjær, A. (2018). Barn og Estetisk praksis.
Oslo: CAPPELEN DAMM AS. Ruud, E. (2019). Kreativ musikkterapi. I Store norske leksikon. Oslo: Universitetet i Oslo.
Steinsholdt, K., & Sommerro, H. (2006). Improvisasjon.
Ta med barna på en reise rundt jorden med sang og musikk!
Med denne teksten ønsker jeg å inspirere deg til å skape din egen reise, tilpasset din barnegruppe.
SOLVEIG KJØLBERG
Solveig Kjølberg er utdannet musikkterapeut med en mastergrad fra Norges musikkhøgskole. Hun har lang og variert erfaring fra arbeid i kulturskole, da både som musikkterapeut og fløytelærer og som freelancer. Hun arbeider i dag som universitetslektor ved barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Agder (UiA), hvor hun underviser i musikk. I tillegg har hun en mindre stilling i Arendal og Grimstad kulturskole, der hun leder kor for mennesker med funksjonsvariasjoner og holder babysang.
Solveig Kjølberg har utviklet og gjennomført det praksisnære musikkonseptet «Jorden rundt på 8 sanger», som hun har reist rundt med blant annet til barnehager. Arbeidet hennes er preget av fokus på inkluderende musikkpraksis, musikklek og lav terskel for deltakelse.
JORDEN RUNDT PÅ 8 SANGER
Dette er et interaktivt forteller- og sangkonsept der barnegrupper inviteres med på en reise rundt jorden gjennom sang, musikk, bevegelse og lytting. Ved hvert stopp møter barna et nytt musikalsk uttrykk. Vi synger, danser, spiller på instrumenter, sier regler eller lytter til lyd og klang. Når besøket er over, pakker vi sammen, synger reisen videre og drar til neste sted. Barna er aktive deltakere i fortellingen ved selv å være med på å velge hvor vi reiser. Slik får de erfare at sang og musikk finnes i alle land, men kan uttrykkes gjennom ulike språk, instrumenter og danseformer. Samtidig blir barna kjent med verdenskartet, og får utvidet sin nysgjerrighet og forståelse for mennesker fra andre land og kulturer. Dette skaper et viktig utgangspunkt for å fremme inkluderende holdninger.
Konseptet er utviklet og utprøvd over tid med de eldste barnehagebarna og de yngste skolebarna, og kan brukes både som en enkeltstående opplevelse og som et prosjekt over tid i barnegruppen. Reisemålene kan tilpasses barnas bakgrunner og erfaringer, og både kolleger og foreldre kan trekkes inn som ressurser.
EN MUSIKALSK REISE JORDEN RUNDT – ET EKSEMPEL
Barnegruppen sitter samlet på gulvet. På veggen henger et stort verdenskart, og i rommet ligger det en forventning om at noe skal skje. Jeg har med meg en liten rød reisekoffert og forteller at vi skal ut på en reise jorden rundt – men ikke alene. For å komme i gang skal vi lære oss reisesangen vår, som skal følge med oss gjennom hele reisen; «Ta den jord og la den vandre».
Jeg tar fram en oppblåsbar globus og forklarer at den som holder jorden når sangen stopper, skal få velge hvor vi reiser. Globusen sendes rundt i sirkelen mens vi synger. Stemningen er spent og barna er forventningsfulle. Når vi
synger «ser du jeg har fått den...», er det et barn som sitter igjen med jordkloden. Barnet får velge en av flere ferdiglagde klistrelapper med landenavn som er festet på globusen, og blir med fram til det store kartet for å finne landet og feste lappen på riktig sted. Reisen kan begynne.
Første stopp er Ghana. Barna møter nye rytmer og trommelyder og deltar aktivt i sangen via call and response. Vi synger sangen Che Che Koolay, før kofferten pakkes symbolsk sammen og vi reiser videre. Vi synger «Jorda rundt – sangen» på nytt, og den sangen stopper hos, velger Brasil som neste reisemål. Reisen til Brasil preges av karneval, farger og bevegelse. Barna får på seg karnevalsmasker, spiller rytmeinstrumenter og deltar i sang og dans i ring. Stemningen er leken og livlig før vi rydder sammen, legger masker og rytmeinstrumenter i kofferten, og gjør oss klare for neste stopp.
Vi reiser så videre til Australia. Sammen ser vi på kartet hvor langt unna landet ligger, og snakker om den lange reisen over havene. Barna får høre det tradisjonelle instrumentet didgeridoo, og vi hopper og leker oss som kenguruer. Deretter går turen til Kina. Denne delen av reisen er roligere. Barna samles rundt et blått tøystykke som forestiller en elv, og skaper bølger til sang og musikk. Reisen gir rom for lytting, konsentrasjon og etter hvert mer aktiv deltakelse fra enkelte barn, som får spille små instrumentale soloer på xylofon. Neste stopp er USA. Reisen knyttes til blues, og barna lærer at denne musikkformen oppstod i USA. Jeg setter stemningen med gitar og munnspill, og barna deltar i call and response-blues. De teller til tre på engelsk og lærer å si «you and me».
Deretter går turen til Øst-Europa, og Balkanlandene. Her får alle barna utdelt et fargerikt sjal som de vifter med når vi danser en enkel ringdans. Siste stopp på reisen er >>
Libanon. Barna får lytte til en stemingsfull arabisk melodi på en arabisk ney -fløyte. Vi lærer en arabisk regle, der vi alle sammen står i ring og lager en blomst som åpner og lukker seg. Her får også barna lære å telle til tre på arabisk. Nå er det ikke flere land igjen på jordkloden, sier jeg, men vi kan jo ikke ende opp i Libanon. Vi må komme oss hjem til Norge! Vi ser på det store kartet hvordan vi skal seile fra Libanon til Norge, og når vi kommer «hjem» synger vi den kjente norske barnesangen «Jeg gikk en tur på stien»
VALG AV SANGER OG METODISK TILNÆRMING
Valg av sanger og musikkaktiviteter er en sentral del av metodikken i konseptet «Jorden rundt på 8 sanger». Sangene har ulik tilknytning til landene vi besøker. Noen kommer direkte fra landets tradisjon, som CheCheKoolay fra Ghana. Andre er valgt fordi de formidler et tema eller en stemning som knyttes til landet, slik kengurusangen brukes på reisen til Australia. Noen sanger har norsk tekst, men melodi med opprinnelse i landet vi besøker, som Båtsangen fra Kina.
Sangene og aktivitetene er valgt med tanke på variasjon og tydelige kontraster. Hvert reisemål skal ha sitt eget musikalske uttrykk, ulikt tempo, energi, bevegelse og klang. Samtidig skal materialet være enkelt nok til at barna opplever mestring og glede. Dersom sangene blir for kompliserte, enten språklig, melodisk eller motorisk, kan engasjementet falle og enkelte barn kan trekke seg ut. I arbeidet veksles det bevisst mellom ulike arbeidsmåter; noen aktiviteter er rolige og lyttende, andre energiske og bevegelsesbaserte. Barna sitter, beveger seg, spiller på instrumenter eller lytter. Bruken av call and response er et viktig metodisk grep, da det senker terskelen for deltakelse og gjør det mulig å herme og delta uten forkunnskaper. Nye ord og musikalske elementer introduseres gradvis og i begrenset omfang.
Å lytte til og utforske instrumenter skaper stort engasjement hos barna og er en viktig del av reisen. I reisen brukes didgeridoo (Australia), djembe (Ghana), maracas (Brasil), ney-fløyte (Libanon) og munnspill (USA). Barna får høre instrumentene, kjenne på klangen og i noen tilfeller prøve selv. Fokuset ligger ikke på korrekt teknikk, men på opplevelse, nysgjerrighet og glede. Har du ikke tilgang til instrumenter fra de aktuelle landene, kan kanskje foreldre med musikalsk bakgrunn trekkes inn som ressurser? Hvis du selv ikke har tilgang på noen instrumenter eller kan spille, kan barna få en lytteopplevelse av en passende innspilling du finner på spotify eller youtube?
Når konseptet brukes over tid i en barnegruppe, gir det rom for videreutvikling av aktivitetene. For eksempel
kan besøket i Kina i starten bestå av sang og bevegelse med havteppet, mens improvisasjon på instrumenter innenfor pentaton skala legges til etter hvert som barna blir trygge. Slik bygges progresjon på barnas egne erfaringer og opplevelse av mestring.
ET
EKSEMPEL PÅ EN «JORDEN RUNDT PÅ 8 SANGER - SAMLING
JORDEN RUNDT – EN GJENNOMGANGSSANG
T:FrittomdiktetavSolveigKjølberg
M:«Tadenringogladenvandre»(norsktrad)
«Ta den jord og la den vandre, fra den ene til den andre.
Nå skal vi reise til et sted –småogstorekomogblimed. Serdujegharfåttden,serdujegharfåttden, tralla – la la – la la – lalalala»
Jorden rundt-sangen brukes som sang for å velge hvilket land vi skal reise til.
Jordkloden sendes fra den ene til den andre, og når vi kommer til teksten «Ser du jeg har fått den», stopper jordkloden hos det barnet som da holder den. Dette barnet velger en av de røde klisterlappene med land skrevet med sprittusj, får på seg «seilerlue» og blir med kapteinen til det store verdenskartet. Der finner de sammen fram til det aktuelle landet og plasserer lappen der.
GHANA - CHE CHE KOOLAY
Ghanesisk trad.
Leder:Chechekoolay(klapppåhodet)
Alle: Che che koolay
Leder:Chechekofeesa(klapppåskuldrene)
Alle: Che che kofeesa.
Leder:Kofeesalanga(klapppåmagen)
Alle: kofee sa langa
Leder:Kakasheelanga(klapppåknærne)
Alle: kaka shee langa.
Leder:Whoopsahlaylay(Hopptilsiden)
Alle: Whoops ah lay lay
CheCheKoolay er en tradisjonell sanglek og bevegelseslek fra Ghana. Teksten består av «nonsensord», og bevegelsene kan minne om den norske sangen «Hode, skulder, kne og tå». Sangen er spilt inn på musikk fra livets begynnelse sin sangbank, med en ghanesisk og en norsk versjon. Sangen er en klassisk call and response-sang, der en leder
synger eller roper en frase og gruppen svarer ved å herme. Denne strukturen gjør sangen svært tilgjengelig. Barna kan lytte, herme og delta gradvis, uten å kunne teksten på forhånd eller måtte synge alene. Denne sangleken egner seg godt til lek og kreativ utforskning av musikkens grunnelementer, særlig dynamikk (sterkt og svakt), tempo (langsomt og raskt) og klang (f.eks «pipestemme» og «trollstemme»). Che Che Koolay er fin å akkompagnere til med djembe (Afrikansk tromme), ved for eksempel å spille en enkel Calypso-rytme.
KINA – BÅTSANG
T:IngerHagerup,M:FraKina
Over Hoango
Vil vi langsomt ro
Månen står rund
På den sorte himmelbunn
Båtsangen har en melodi med røtter i kinesisk musikktradisjon, med norsk tekst skrevet av Inger Hagerup. Sangen handler om elven Hoango, som er en av Kinas lengste elver. Den brukes her som utgangspunkt for en rolig og stemningsfull musikalsk aktivitet. Barna sitter i ring rundt et stort blått «havteppe» som symboliserer elven. Mens sangen synges, holder barna i kanten av teppet og lager rolige bølger sammen. Den felles bevegelsen gir en sanselig inngang til musikken og skaper konsentrasjon, samarbeid og felles fokus.
Sangen egner seg godt til improvisasjon innenfor en pentaton skala (Se QR koden for et godt eksempel på et enkelt og fint arrangement). Båtsangen finnes også i Sangbanken gjennom prosjektet Musikk fra livets begynnelse, der melodien brukes med en annen tekst (Alvedans).
AUSTRALIA: KENGURUSANG
T:FrittomdiktetavSolveigKjølberg,
M:Allebarnaklapper(trad)
Vi er Kenguruer
Vi er Kenguruer
Vi er Kenguruer
Vi hopper dager lang
Hoppe veldig høyt opp
Hoppe veldig høyt opp
Hoppe veldig høyt opp
Vi hopper dagen lang
Hoppe litt forsiktig.. osv
Vi hopper dagen lang
Hoppe rundt i sirkel..
Vi hopper dagen lang
Hoppeveldigfortnå..
Vi hopper dagen lang
Hoppe veldig sakte..
Vi hopper dagen lang
Kenguruer hviler
Kenguruer hviler
Kenguruer hviler
For dagen den var lang
Alle barna klapper er en tradisjonell barnesang som kan brukes på mange ulike måter. I denne reisen gjøres sangen til en kengurusang knyttet til besøket i Australia. Barna inviteres til å utforske bevegelse gjennom hopping, og sammen kan vi finne ulike måter å hoppe på. Ved å variere med de musikalske grunnelementene tempo og dynamikk, holdes energien oppe, og barna får mulighet til å uttrykke seg med hele kroppen. Etter hoppesangen vises et tradisjonelt australsk instrument fram: didgeridoo. Barna får lytte til den dype, litt mystiske klangen. Det å få se og høre et instrument barna kanskje ikke kjenner fra før, vekker nysgjerrighet og undring.
LIBANON - FATAHI YAWARDA
Arabisk trad.
Fatahi Yawarda – stå i ring, tenk at dere lager en blomst som åpner seg
Sakhari Yawarda – gå tett sammen, «lukk» blomsten
Fathahi Yawarda – gå utover, åpne blomsten
Sakhari Yawarda – gå tett sammen, «lukk blomsten»
Så teller dere fra én til tre:
Leder: Wahed (En)
Alle: Wahed
Leder: Ethnin (to)
Alle: Ethnin
Leder: Thalatha (tre)
Alle: Thalatha Tre klapp
Fatahi Yawarda er en arabiske regle, med røtter i Libanon/ Syria. Den er hentet fra ressursbanken «Musikk på broen», utviklet av Oslo kommune. Regla er tilpasset ved at teksten er forenklet. Vi teller til tre i stedet for ti, og gjennomfører >>
leken i «call and response»-form, som gjør aktiviteten lettere tilgjengelig og gir tydelige rammer. Regla brukes som en bevegelseslek, der hele gruppen samarbeider om å åpne og lukke en «blomst» med kropp og hender. Det kollektive uttrykket skaper fellesskap og felles fokus, og ingen barn står alene i aktiviteten. Etter hvert som barna blir trygge, kan regla utvides, for eksempel ved å telle videre til ti, og/eller si hele regla i et felles kor.
USA
Reise-blues,T&M:SolveigKjølberg
Leder: Vi reiser helt til USA
Alle: Vi reiser helt til USA
Leder: Der bluesen kommer fra Alle: Der bluesen kommer fra Leder:Såsyngervienlitensang
Alle:Såsyngervienlitensang
Leder: Den er ikke lang
Alle: Den er ikke lang
Leder: One and two and three
Alle: One and two and three
Leder: you and me
Alle you and me
BRASIL - OLE , OLE, SAMBA´N ER LØS
T&M: Claudio & Christina Latini
Ole , Ole, samba´n er løs
I barnehagen/Her i Grimstad er det Karneval
Leder:Arriba!(opp)
Alle: Arriba!
Leder:Abajo!(ned)
Alle: Abajo!
Leder:Alcentro!(Tilmidten)
Alle: Al centro
Leder:Atras!(Bakover)
Alle: Atras!
«Reiseblues» er en call and response-blues der barna får møte musikkformen blues, som har sitt utspring i USA. Gjennom denne sangen får barna erfaring med et uttrykk som bygger på gjentakelser, enkle fraser og tydelig struktur. Sangen er lett å delta i, fordi lederen synger eller sier en linje først, og barna svarer i fellesskap. I sangen får barna blant annet telle til tre og synge uttrykket «you and me» på engelsk. Bruken av få og gjentakende engelske ord gjør språket tilgjengelig og oversiktlig, og barna kan delta uten å måtte forstå eller produsere lengre setninger. På denne måten inviteres barna inn i et nytt språklig og musikalsk uttrykk på en trygg måte.
Sangen kan gjerne rammes inn med korte munnspillsoloer som intro, mellomspill eller avslutning. Dette gir barna anledning til å lytte til klang og uttrykk, og skaper tydelige overganger i aktiviteten. Munnspillet blir også et konkret møte med et instrument som forbindes med bluestradisjonen, og bidrar til å utvide barnas musikalske referanser.
KILDER
Olé, Olé – sambaen er løs, er en kort og fengende portugisisk samba, med en norsk oversettelse. (QR koden viser en innspilling der en norsk versjon kommer etter 0.51 sek). Alle barna får utdelt rytmeegg eller maracas, og gjerne også en karnevalsmaske. Enkle kostymer og rekvisitter bidrar raskt til å skape stemning. Kanskje kan barnegruppa lage sine egne karnevalsmasker, som en forberedelse til jorden rundt? Sangen inviterer naturlig til dans og bevegelse, og kan gjennomføres på ulike måter avhengig av gruppens behov og rommets muligheter. En enkel ringdans fungerer godt. Barna kan for eksempel bevege seg mot midten av ringen på første strofe («Olé, Olé – sambaen er løs»), og utover igjen på neste strofe («I barnehagen er det karneval»). Alternativt kan sangen brukes som en slangedans eller et karnevalstog, der én leder går først og bruker hele rommet. Kanskje kan barna utfordres på å bytte på å lede toget?
Underveis kan lederen bruke enkle spanske bevegelsesord som felles impulser. Når lederen roper «Arriba!», svarer barna i kor «Arriba!» og spiller med rytmeinstrumentene høyt over hodet. Ved «Abajo!» svarer alle «Abajo!» og spiller så lavt mot gulvet som mulig. Slike verbale signaler skaper klare rammer og gir barna støtte i både bevegelse og samspill.
Jugo er en dans med opprinnelse fra tidligere Jugoslavia. Siden dette ikke lenger er ett samlet land, omtales musikken her som en dans fra Balkanlandene. Sangen egner seg godt til ringdans, og barna kan gjerne få utdelt hvert sitt silkesjal som de bruker aktivt i dansen. Sangens form er tydelig tredelt, med en klar A–B–C-struktur, som gir et godt utgangspunkt for en tydelig og lettfattelig dans.
Et eksempel på bevegelsesmønster kan være (hele tiden med sjalene viftende i luften):
– I A-delen beveger gruppen seg rundt i ring. – I B-delen går barna innover mot midten av ringen og deretter utover igjen – I C-delen kan barna snurre rundt seg selv, gjerne flere ganger.
Disse tre delene gjentas, slik at barna får erfaring med både forutsigbarhet og repetisjon.
Ved arbeid over tid kan barna i økende grad involveres i utformingen av bevegelsene. De kan foreslå nye bevegelser til én eller flere deler, eller bytte på å være den som leder, mens resten av gruppen hermer. På denne måten blir barna ikke bare deltakere, men også medskapere i aktiviteten.
NORGE
Jeggikkenturpåstien(trad.)
Jeg gikk en tur på stien Og søkte skogens ro Da hørte jeg fra lien En gjøk som som Ko-ko.
koko, koko, kokokorokoko koko, koko, kokokorokoko
Jeggikkenturpåstien er en tradisjonell norsk barnesang med enkel form og tydelig struktur. Sangen er lett tilgjengelig, og selv barn som ikke kan hele teksten kan delta gjennom det karakteristiske refrenget «ko-ko». Dette gjør sangen godt egnet i grupper med ulik språklig og musikalsk erfaring.
Over tid kan sangen videreutvikles, for eksempel som kanon, der en ny gruppe starter idet den første kommer til «ko-ko». Slik får barna erfaring med flerstemmighet på en oversiktlig og lekende måte. Sangen kan også varieres
med lydlek, for eksempel ved å ramme den inn med gjøkelyd laget med fuglefløyte, (eller ved å lage gjøkelyd med hendene). En annen måte å videreutvikle denne sangen kan være å ta i bruk et «rytmisk talekor», eller «rap» som intro eller mellomspill, som for eksempel strofen «Stien, stien, jeg gikk en tur på stien».
EN MUSIKKLEK MED PLASS TIL ALLE
Jorden rundt på 8 sanger er først og fremst en musikklek som bygger på barns medvirkning, kroppslig erfaring og felles opplevelser. Stemmen, kroppen, sansene og fantasien tas aktivt i bruk. Noen ganger er uttrykket rolig og lyttende, som når barna lager bølger til Båtsangen fra Kina eller lytter til klangen i didgeridoo fra Australia, og fløyte fra Libanon. Andre ganger er aktiviteten energisk og fysisk, som i karnevalsdansen fra Brasil eller hoppesangen på reisen til Australia.
Metodikken i Jorden rundt på 8 sanger er et tydelig eksempel på inkluderende musikkpedagogikk. Aktivitetene inviterer til deltakelse gjennom ulike uttrykksformer som sang, bevegelse, rytme, instrumentbruk og lytting. Bruken av call and response, enkle strukturer, gjentakelser, bevegelse og lytting gjør terskelen for deltakelse lav og legger til rette for mestring hos alle barn, uavhengig av språklig bakgrunn, musikalsk erfaring eller trygghet i egen stemme. Variasjonen i uttrykk gjør det lettere for barna å finne sin inngang til musikken. I Che Che Kule fra Ghana kan barna delta gjennom både sang og bevegelse, mens bevegelsesleken fra Libanon skaper fellesskap gjennom felles kroppslig uttrykk, der ingen står alene. I Båtsangen gir faste rammer og rolig tempo rom for at barna kan delta gjennom sang, spill, bevegelse eller lytting, og oppleve seg som en del av et felles musikalsk uttrykk.
En inkluderende musikkpedagogisk tilnærming handler også om anerkjennelse av mangfold. Når musikken speiler ulike kulturer og uttrykk, og når barnas egne erfaringer og bakgrunner kan få plass i fellesskapet, bidrar det til stolthet, gjenkjennelse og tilhørighet. Å trekke inn foreldre, ansatte eller barnas egne referanser, kan styrke dette ytterligere.
Å reise jorden rundt på 8 sanger handler ikke om å lære mest mulig fakta om verden, men om å skape meningsfulle opplevelser og gi barna erfaring med at musikk er et språk som kan forstås og deles på tvers av grenser. Jeg håper dette kan inspirere flere til å pakke en liten reisekoffert, finne fram en jordklode og legge ut på musikalske reiser sammen med barna!
Kan man gjøre sørsamisk mer tilgjengelig for barn og voksne
som har norsk som førstespråk gjennom å ha samiske musikksamlinger i barnehagene? Og hvordan blir dette egentlig for de som faktisk har sørsamisk som førstespråk?
Flere av dem har sørsamisk som førstespråk, så det er en underdrivelse å si at jeg er spent. ”
En onsdag i januar går jeg spent inn i et rom ved Luvlege maanagïerte, Ysterhagan barnehage. Jeg skal ha min aller første musikksamling på sørsamisk. Luvlege Maanagïerte er en av sju barnehager i Rossen tjïelte / Røros kommune, som er en samisk forvaltningskommune. Det betyr at her hos oss er samisk, i dette tilfellet sørsamisk, og norsk likestilte språk. Sørsamisk snakkes likevel av kun 500-600 personer i Norge og Sverige til sammen, og regnes av UNESCO som et alvorlig truet språk.
INSTRUMENTER OG LILLE NJÅEMELE
Inn i barnehagen har jeg med meg en bag med håndtromme, ti rytme-egg, et pledd og en liten kosekanin. Kaninen skal snart få rollen som njåemele, hare, og være en viktig konkret for sin egen joik. I bagen har jeg også med et knippe tekster på sørsamisk som barnehagen skal få når jeg drar. Sørsamisk er ikke mitt eget førstespråk, men et språk jeg nå gradvis, om enn fremdeles svært begrenset, har tilegnet meg gjennom musikk. Med noen sanger, regler og joiker
skal jeg nå være den som lærer bort. Inne i avdelingen sitter over tjue barn og tre-fire voksne. Flere av dem har sørsamisk som førstespråk, så det er en underdrivelse å si at jeg er spent. Selve settingen er kjent for meg, da jeg har hatt hundrevis av musikksamlinger i barnehager før, men aldri på sørsamisk!
FÅ HJELP AV BARNEGRUPPA
Jeg setter meg inn i den store ringen, og starter med å si at jeg har lært meg noen sanger og regler på sørsamisk, og at jeg har lyst til å lære bort disse til alle barna i barnehagene i kommunen vår. Både til de som kan sørsamisk, og de som ikke kan det. Jeg forteller også at jeg er nybegynner. At jeg gjerne vil ha hjelp, og at mange av de som sitter der helt garantert kan disse sangene, reglene og joikene mye bedre enn meg. Så setter jeg i gang.
Vi oppdager mange ganger underveis at noen versjoner av sangene finnes med andre ord, at enkelte ord jeg sier, >>
IDA MARIE BRANSFJELL
Iktedæjja åarjelsaemien reeremedajvesne/Koordinator i sørsamisk forvaltningsområde
Ida Marie Bransfjell, 43 år, kommer fra Saanti sijte og bor og arbeider på Røros. Hun er utdannet lærer og jobber i dag som koordinator i samisk forvaltningsområde i Røros kommune. I sin stilling arbeider hun med å styrke og synliggjøre sørsamisk språk og kultur, samt fremme funksjonell tospråklighet i kommunen. Hun arbeider også med implementering av kommunens strategi for samisk språk og kultur, og arbeider med planlegging, gjennomføring og oppfølging av samiskspråklige tiltak og prosjekter.
Det er lek, det er dans, det er bevegelser og det er mimikk, noe jeg vet de fleste forstår intuitivt. ”
NJÅEMELE:Haren er med som enkonkretforsinegenjoik.
ANE LINN HAAGAAS
Musihketerapaute jïh laavlomelohkehtæjja, Rossen tjïelte/Musikkterapeut og sanglærer Røros kommune. Ane Linn Haagaas, 45 år, bor og jobber på Røros. Hun er utdannet musikkterapeut fra NMH, hvor hun skrev masteroppgave om personjoik. Ane Liinn jobber i Røros kulturskole med babysang, musikk i barnehage og musikkterapi for barn, ungdom og voksne. Hun leder også SFO-kor for 1.-2. trinn, har kor for voksne innvandrere, samt at hun møter et tyvetalls sangelever hver uke. Hun er i tillegg freelance musiker, foredragsholder og skribent. Ane Linn deltok på kurset «En dag med joik og sørsamiske sanger» med Marja Mortensson og Ingrid Eggen, i regi av MLB i januar 2026.
ANERKJENNELSE OG SYNLIGHET: Når ogsåpersonerutensamiskbagrunn brukerspråket,kandetopplevessom enformforanerkjennelsesomstyrker barnasstolthetoveregenkultur.
uttales litt feil, og så ler vi alle av at jeg kommer helt ut av det når jeg skal telle rytmeegg på sørsamisk. – Akte, göökte, golme... men hva var fire igjen? - Njielje! roper en av guttene. Jeg får god hjelp! Jeg legger merke til at barna ved Svaale, den samiske avdelingen, er mer aktivt deltagende nå enn de har vært i andre samlinger jeg har hatt. Det er fint å se.
Etter denne første samlingen har det blitt mange flere. Av de sju barnehagene jeg besøker, er det bare to som har et etablert samisk tilbud. Der de ikke har det, har det vært fint å observere at barna ikke bryr seg nevneverdig om at jeg plutselig synger på et annet språk enn jeg vanligvis bruker. De bare slenger seg med, for det er jo musikk! For meg blir det etter hvert også et poeng å ikke gjøre et poeng ut av dette – men heller gjøre det til en selvfølgelig sak at vi har musikksamling på samisk. Det er lek, det er dans, det er bevegelser og det er mimikk, noe jeg vet de fleste forstår intuitivt. Så kommer språket litt etter litt. Også hos de voksne.
Å
LØFTE SPRÅKET
Musikksamlinger med samiske sanger og regler har særlig stor betydning i de barnehagene i kommunen som ikke har et etablert samisk tilbud. Samtidig er det viktig at også den samiske barnehageavdelingen får et jevnlig og bevisst forhold til slike samlinger, uavhengig av barnas samisk-
Dette handler ikke bare om språk, men om tilhørighet, identitet og kulturell bekreftelse. ”
språklige bakgrunn. Dette handler ikke bare om språk, men om tilhørighet, identitet og kulturell bekreftelse.
I et majoritetssamfunn der norsk dominerer i de fleste sammenhenger, vil det samiske språket lett komme i bakgrunnen. For barn er det derfor avgjørende å bli møtt på samisk i hverdagen. Når også personer uten samisk bakgrunn bruker språket, kan dette oppleves som en form for anerkjennelse som styrker barnas stolthet over egen kultur. I denne sammenhengen har det betydning at flere enn de nærmeste omsorgspersonene kan synge og formidle samiske sanger.
På samme måte som en besøkende musikkterapeut kan bidra til utvikling av musikk, sang og lek i barnehagen, er det også et økende behov for kulturell kompetanse blant ansatte i kommunen. Erfaringene fra arbeid med samisk musikk i barnehagen kan derfor ha overføringsverdi, og bidra til økt kunnskap, trygghet og bevissthet i kollegiet.
Folkemusikkspalta Eg er liten
Denne feiende flotte sangen er et slåttestev til slåtten
Eg er liten eg. En slått er en låt som spilles på fele, fløyte, langeleik eller andre instrumenter, både til dans og til lytting. Et slåttestev er en tekst som synges på en slåttemelodi.
Slåttestev blir brukt
• til underholdning i mer eller mindre organiserte lag
• som «knagg» for å minnes en slått
• til adspredelse i hverdagen, for eksempel som underholdning for unger sittende på kneet eller fanget
• i sanglek
• under tralling til dans
Folkesangeren Berit Opheim fra Voss forteller på sin egen YouTube-kanal «Hardingfela», at hun fant teksten Eg er liteneg nedskrevet i en bok av spelemannen, folkemusikksamleren og forskeren Arne Bjørndal (1882-1965) og tilpasset den til slåtten med samme navn. Hun synger den på en litt annen måte enn Anna Giercksky Russnes i Sangbanken og folkemusikeren Arve Moen Bergset. Sånn er det med folkemusikk, den overleveres muntlig og endrer seg alltid litt på veien fra menneske til menneske. Trallingen er også høyst personlig og variabel, så her er det bare å finne sin egen trallestil.
Eg er liten eg, er en frisk og vågal sang med en tekst som er som skapt for barn og unge. Den handler om å være modig og stole på sine egne krefter når man er liten sammen med andre store. Visa går i gangartakt, som er en todelt takt. Den starter med en enkel tekst på to linjer
og går over i tralling på samme melodi. Jeg har lett etter den på Folkepedia, som er Noregs ungdomslag sin nettside, med videoopptak av sanger og danser for barn og unge, uten å finne den. Jeg fant den imidlertid på Facebook i opptak fra en Fargespillkonsert med barn og unge. Her har den fått en ny vri, med moderne dans og svingende jazzband: https://www.facebook.com/watch/?v=504171563629504. Det er morsomt å se hvor livskraftig en sånn sang er!
MED STEMME OG KROPP
Syng sangen mens dere går fritt på gulvet med gyngende gangar- eller hallingsteg. Dere kan også holde hverandre i hendene og gå i ring på verset, og slippe hendene og svive rundt dere selv på trallingen, først den ene veien, så den andre. Som sagt har jeg ikke funnet noen koreografi til denne, så det er bare å lage sin egen dans. Dersom dere danser, kan dere ikke forlenge tonene på slutten av frasene, sånn som Anna synger på opptaket i Sangbanken, da må sangen gå i taktfast puls tvers igjennom.
MED INSTRUMENTER
Spill gjerne på instrument til, det må ikke være folkemusikkinstrumenter, det kan være rytmeegg, djembe eller klangstaver i D- og A, men da går sangen ett trinn lavere enn jeg har notert den på notene, hvor den står i E-dur. Det er allikevel såvidt innenfor toneomfanget barn greier å synge. Ukulele med bare D-grepet kan også fungere, som en langeleik-aktig klang? Har man et folkemusikkinstrument for hånden og kan traktere det, er det selvsagt veldig flott, men ikke nødvendig for å kunne synge sangen og ha det moro med den.
Tekst: Bente Bogen
Informasjon fra Syngende barnehage
Tekst: Kajadilani Fiiksdal
Sanger fra Syngende barnehage kurs
Nytt på nettsiden for Syngende barnehage er at dere har tilgang til innhold fra 2-timers kurs, som er gjennomført fra mars 2026. Dere finner hele programmet for kurset og alle sangene fra Sangbanken samlet. Med denne oversikten blir det lettere for dere å repetere sang- og musikkaktivitetene fra kurset.
Kursinnholdet finner du ved å klikke på QR-koden eller
gå til www.musikkfralivetsbegynnelse.no
logg inn
klikk til Ressursportalen
scroll ned til boksen Sanger fra kurs
velg ditt kurs / din barnehage
Nye sanger med barn i Sangbanken
I vinter har vi besøkt to Syngende barnehager i Agder, og filmet nye sanger til Sangbanken sammen med filmfotograf Peder M. Egge. Det er et variert utvalg av sanger, de fleste hentet fra kursledernes repertoar. I begge barnehagene er det filmet sanger med store og små barn, noen versjoner hver for seg og noen sammen.
Sangene fra Markveien Syngende barnehage med Solveig Kjølberg i ledelsen er publisert på nettsiden. De fleste sangene fra Sunde Syngende barnehage med Hanne V. Turøy i ledelsen er publisert og resten kommer fortløpende.
Sangressursene med barn finner du ved å klikke på QR-koden eller
logg inn på nettsiden
gå til Ressursportalen
finn boksen Sangressurser med barn øverst på siden
Kurskalender høsten 2026
IverBogenGriffiths.Foto:OleWuttudal
Kurs i stemmetrygghet - syng med Iver!
TRONDHEIM, 23. OKTOBER
KURSLEDER: IVER BOGEN GRIFFITHS
Synes du det er vanskelig å synge?
• Kvier du deg for å synge med barn?
• Unngår du å synge når andre voksne hører på?
• Er du usikker på om du «kan synge»?
• Har du kanskje fått høre at du ikke har sangstemme?
Da er dette kurset for deg!
På dette kurset får du en trygg og uhøytidelig innføring i sang og stemmebruk. Gjennom enkle øvelser og sanger jobber vi med å finne din naturlige stemme og bygge trygghet i å bruke den, særlig i arbeid med barn.
Musikksamling med 0-3 åringer - ledelse av musikkaktivitet
STAVANGER, 30. OKTOBER
KURSLEDER: GURO GAUSTAD ANDERSSEN
Vi går gjennom aktuelt repertoar og viser hvordan sanger, regler og sangleker kan brukes sammen med små barn. Dette er et praktisk kurs der deltakerne er aktivt med i de ulike musikkaktivitetene.
Egen stemme og kropp, innlevelse og lek er sentralt i musikkarbeidet med de yngste. Det handler ikke om å ha den flotteste sangstemmen, men å ta seg selv i bruk sammen med barna. Musikk som kommunikasjon og det musikalske samspillet mellom voksen og barn, blir vektlagt.
OBS: Det planlegges også et kurs i Oslo til høsten. Informasjon legges på nettsidene når dette er klart.
Målet er ikke å bli «flink», men å bli friere, tryggere og mer komfortabel med stemmen du allerede har.
Om kursholder
Iver Bogen Griffiths er utdannet sanger med bred erfaring innen visesang, barnesanger, jazz og klassisk musikk. Han har utdanning fra Foss VGS, Toneheim folkehøgskole, bachelor i sang, og kantorutdanning fra NTNU.
Han har sunget i en rekke ensembler, blant annet mannskoret Rex, Solistkoret UNG og Knauskoret, hvor han også har vært dirigent. I dag er han dirigent for jazzkoret ØremaZZørene og synger bass i Trondheim Vokalensemble.
Det handler ikke om å ha den flotteste sangstemmen, men å ta seg selv i bruk sammen med barna.
Kurset gir også eksempler på hvordan man kan bruke enkle instrumenter og rekvisitter, og hvordan man ved hjelp av fokuspunkt og organisering av selve rommet kan bidra til en god musikksamling.
Vi viser hvordan du kan lage en sang- og musikksamling med faste rammer og fast rekkefølge på aktivitetene, slik at barnet vet hva som venter. Vi vil også gi eksempler på hvordan man kan gi rom for variasjon og små overraskelser. Teori knyttes direkte til musikkstoffet på kurset. For dere som møter de aller yngste barna og foreldrene deres, vil det komme gode tips til sanger og regler som styrker tilknytningen og som passer for babyene.
Kurset er åpent for både medlemmer og alle andre som ønsker å bli tryggere på å bruke sangstemmen.
Tid og sted
Ila frivillighetssentral, Ilevollen 15, 7018 Trondheim Fredag 23. oktober kl. 10.00–14.00
Målgruppe
Kursene er åpne for alle og retter seg mot kulturskolelærere, barnehageansatte og andre som leder musikkaktiviteter med små barn.
Kursavgift
Medlemmer og ansatte i Syngende barnehage: kr 600.
Ikke-medlemmer: kr 800.
Fulltidsstudenter: Gratis
Mer informasjon og påmelding www.musikkfralivetsbegynnelse.no/kurs-og-arrangementer
Om kursholder
Guro er en erfaren formidler og har jobbet med de yngste barna i over tjue år, både i barnehager og i kirka. Hun har en master i barnekultur og kunstpedagogikk fra Dronning Mauds Minne Høgskole, og har de siste ti årene hatt babysanggrupper og drevet Baluba åpen musikkbarnehage i Trondheim. Hun liker å jobbe tett på ungene (og foreldrene) med både stemmen og kroppen, og bruker enkle rekvisitter og instrumenter som alle kan mestre. Guro er også opptatt av estetikk, og viser med enkle grep hvordan man kan gjøre musikksamlingen til en estetisk og sanselig opplevelse.
Tid og sted
Stavanger kulturskole, Bjergsted, 4007 Stavanger Fredag, 30. oktober kl 09-13.
MUSIKK FRA LIVETS BEGYNNELSE
Medlem av Norsk Musikkråd og Musikkens Studieforbund Partner i Krafttak for sang
Styret Bente Bogen, Oslo 97 71 32 94 bente@bogenmusikk.no
