Maskotsanger med musikkvideo som helseressurs for barn
Bli kjent med Elvin som bor på Drammen sykehus. Barna kan bli litt kjent med ham før de drar til sykehuset, ved å lytte til sangen hans eller se musikkvideoen.
Side 5-9
Musikkopplevelser, inkludering og lek med innspillingene i Trall
Lær om hvordan du kan bruke sangappen Trall som en ressurs i musikkarbeidet ditt med barn.
Side 10-17
Om å gå inn i musikken og bli der
Les om hvordan du kan jobbe med innspilt musikk på ulike måter, og hvorfor innspilt musikk har en naturlig plass i barnehagen.
Side 20-23
INNHOLD
Leder | s. 5-13
Maskotsanger med musikkvideo som helseressurs for barn | s. 5-9
Om musikkens betydning i implementeringen av maskoten Elvin på Barne- og ungdomsavdelingen ved Drammen sykehus.
Musikkopplevelser, inkludering og lek med innspillingene i Trall | s. 10-17
Om hvordan du kan bruke innspilt musikk som en ressurs i musikkarbeid med barn.
Forestilling i skolegården med innspilt musikk | s. 18-19
Om utfordringer og gleder ved å ha innspilt musikk som sangstøtte ved forestillinger.
Om å gå inn i musikken og bli der | s. 20-23
Velg metoderelevante stykker, og bruk instrumenter som passer til musikken du vil jobbe med.
Kassettspiller anno 2026 | s. 24-27
HIRO - “Barnas første høyttaler”.
Folkemusikkspalten | s. 28-29
Bokomtale: Lydhørt samspill | s. 30-31
Om lekens betydning for medvirkning og kunstnerisk utviklingsarbeid med barn.
Kurskalender våren 2026 | s. 32-33
Håper du blir inspirert til å melde deg på et av våre kurs!
Informasjon fra Syngende barnehage | s. 34-35
Minner om vår podcast | s. 35
5-9
20-23
10-17
24-27
Om Musikk fra livets begynnelse
MLB ble stiftet i 1990 og er en landsomfattende, musikkfaglig organisasjon med omlag 600 medlemmer. De fleste er musikkpedagoger, barnehageansatte og andre som arbeider med barn.
www.musikkfralivetsbegynnelse.no
Satse på sang og musikk i din barnehage?
MLB arrangerer kurs og fagdager, og har egen digital ressursportal full av inspirerende videoer, foredrag og lydfiler.
Vi er også operatører for kurs og veiledning av ca 300 Syngende barnehager!
www.musikkfralivetsbegynnelse.no
| Redaktør | Lise Lotte Ågedal
Kjære lesere av Ride Ranke!
Det er skikkelig vinter ute, og kulda kan sitte i kroppen etter en tur i akebakken eller en runde med ski på beina. Heldigvis kan musikk hjelpe til med å varme opp pinnestive kropper. Etter uteaktivitetene kommer vi inn, setter på noe musikk som får det til å rykke i dansefoten, og så danser vi oss varme. Etter at vi har lekt oss med ulike bevegelsesuttrykk en stund, kan vi legge oss ned, få ned pulsen, og lytte til avslappende musikk.
Temaet denne gangen er innspilt musikk. Bruk av innspilt musikk i barnehagen kan være et betent diskusjonstema. Det er mange ulike meninger om hvilken plass innspilt musikk skal ha, og hvilken musikk som egner seg når man jobber med barn. Noen applauderer bruk av innspilt musikk, mens andre hegner om å kun bruke egen stemme og kropp. Uavhengig av ståsted, er det imidlertid slik at de aller fleste barnehager tyr til innspilt musikk, gjerne flere ganger i uka. Når vi vet at dette er realiteten, er det fint å lære mer om hvordan vi kan bruke innspilt musikk på en god måte, og hvordan innspilt musikk kan berike musikkarbeidet fremfor å begrense det. Kursledere for Syngende barnehage har sendt meg sine beste tips til innspilt musikk. Artikkelen om dette ble det ikke plass til i bladet, men den kan leses på våre nettsider.
I denne utgaven kan du blant annet bli kjent med sykehusbamsen Elvin, og få kjennskap til hvorfor det har blitt laget sanger om ham. Du får også gode tips til hvordan du kan leke med ulik innspilt musikk, og hvorfor innspilt musikk bør ha en naturlig plass i barnehagens musikkpraksis. Sangappen Trall blir også beskrevet, med gode metodiske tips til hvordan dere kan leke dere med innspilt musikk i barnehagen.
Temaet til neste utgivelse er: Språk, flerspråklighet og inkludering. Dette kan for eksempel handle om betydningen av å lære noen sanger i fellesskap, slik at man har en felles referanseramme, hvordan musikk kan brukes i språkarbeid, eller hvordan musikken kan forene og samle oss. Har du noe du ønsker å bidra med som kan knyttes til dette temaet? Ta kontakt med meg på liselotte@ride-ranke.no.
God lesning!
Hilsen fra Lise Lotte
| LEDER| Bente Bogen
Nytt år og nye muligheter!
Musikk fra livets begynnelse fortsetter sitt viktige arbeid med musikk i barnehager; i Musikk fra livets begynnelse-grupper, på helsestasjoner, i kulturskoler, i Barne- og ungdomsarbeiderfaget på videregående skole, og gjennom generasjonssang. Vi er nå også i kontakt med organisasjonen Home-Start om bruk av musikk i småbarnsfamilier, og vi bidrar med vår musikkfaglige kompetanse i utvelgelse av innspilt musikk for Hiro, en skjermløs musikkavspiller for barn.
Programmet Syngende barnehage under Krafttak for sang innebærer stadig kursing og utvikling av nye, digitale ressurser. Den nye nettsiden vår er svært rikholdig og lett å navigere i, og bruken stiger jevnt og trutt. Vi er glade for at antallet Syngende barnehager holder seg stabilt, men vi skulle selvsagt gjerne hatt mange flere medlemmer. Å nå fram til barnehagene med informasjon om dette svært fordelaktige tiltaket er ikke lett i dagens informasjonsjungel, og vi ser derfor på nye måter å komme i dialog med barnehagene på. Vet du om barnehager som kunne være interessert i å bli Syngende barnehage, er det bare å ta kontakt med oss. I løpet av året vil det komme en vervekampanje, så følg med!
Bladets tema denne gangen er innspilt musikk. Dette er et spennende tema som du kan lese mer om på hjemmesiden vår, der du finner konkrete musikktips, en bokomtale av Lytting i barnehagen og en artikkel om lyd og støy. Vi vet at mange barnehager bruker Spotify mye, og at låtutvalget noen ganger kanskje kan bli litt tilfeldig. En anbefalingsliste fra våre medlemmer med musikkfaglig bakgrunn kan derfor være til god veiledning og inspirasjon, denne finner du på nettsiden vår.
Innspilt musikk kan romme mye, fra karaokeversjoner av sanger til musikk som egner seg for dans og bevegelse, som bakgrunnsmusikk, til nedroing eller til aktiviteter som tegning og maling. Appen Trall har også et godt sangutvalg og brukes i en del barnehager, både for å lære nye sanger og for å synge med akkompagnement. I vår egen sangbank finner du også Trall, men her som en frisk folkevise. Lær deg den, og du har en sang som kan brukes når som helst og hvor som helst, helt uten akkompagnement. Se bladets faste folkevisespalte og finn flere folkesanger i Sangbanken.
- Bente
INGVILD STENE
er musikkterapeut, psykoterapeut og forsker. Hun har doktorgrad i musikkterapi fra Norges musikkhøgskole (NMH), og har forsket på musikk som reguleringsstøtte med en egenutviklet metode «Terapeutisk musikklytting» (TML). Hun jobber som musikkterapeut ved Barne- og ungdomsavdelingen, Drammen sykehus og hun er kvinnen bak Elvin-sangen for barn på Drammen sykehus.
Maskotsanger med musikkvideo som helseressurs for barn
Tekst: Ingvild Stene
I arbeidet med å utvikle en barnevennlig spesialisthelsetjeneste benytter Drammen sykehus seg av maskoten Elvin. Barn kan oppleve møtet med sykehus som utrygt og skremmende. Derfor er maskotarbeidet under kontinuerlig utvikling for å kunne etablere Elvin som et trygt overgangsobjekt for de yngste pasientene.
Som en del av dette arbeidet spiller maskotsanger og musikkvideo en sentral rolle. Sang og musikk er viktig for fysisk, psykisk og sosial helse og opplevelse av livskvalitet. For å forstå musikk som en helseressurs for barn, er det nødvendig å se musikkopplevelse i sammenheng med den verdenen barna lever i når det gjelder virkelighet og fantasi. Musikkterapeut og professor emeritus, Even Ruud, beskriver i Musikk og identitet (1997), hvordan musikkopplevelser får mening gjennom å studere konteksten de er en del av, og hvorfor det er viktig at musikken tar utgangspunkt i den enkeltes preferanser.
Prosjektet med å lage sanger om Elvin er et eksempel på at man kan komponere og produsere musikk, hvor målet altså er å etablere musikkpreferanser. I denne teksten vil jeg beskrive prosessen med å lage sanger som forbereder barn på det som møter dem på sykehus når det gjelder undersøkelser og innleggelser. Sangene lages også med målsetting om at barn skal gjenkjenne følelser for å kunne kommunisere dem.
Sangen skulle bidra til å gi Elvin identitet og få frem hans egenskaper som venn, leke- og samtalepartner for barna.
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Før jeg beskriver musikkens funksjon og mening i denne sangproduksjonen, vil jeg gi et kort sammendrag av bakgrunnen for prosjektet med implementeringen av maskoten Elvin.
I 2009 ble det i avdelingsråd ved Barne- og ungdomsavdelingen bestemt å starte prosessen med å skaffe en maskot. Barnehagelærer Ulrika Mossblad fikk i oppdrag å sette i gang denne prosessen og finne en egnet maskot. Etter å ha deltatt på en gavemesse i Lillestrøm i 2010, fant hun den passe tøffe, myke og sjarmerende elgen i et mylder av kosedyr.
Året etter fikk han navnet Elvin etter en intern navnekonkurranse ved avdelingen. Samme år ble det bestilt 2400 små Elvin-bamser som ble delt ut til barn med lengre innleggelser, og barn med kroniske og alvorlige sykdommer. I tillegg ble det laget digitale illustrasjoner til informasjonsskriv, og Elvineffekter som barna kunne få som premier for heltemodig innsats.
I 2017 var det ingen flere Elvinbamser igjen, og det var heller ingen penger å kjøpe nye for. På dette tidspunktet hadde jeg begynt å jobbe som musikkterapeut ved Barneog ungdomsavdelingen. Med Ulrika sitt smittende engasjement for Elvin, fikk jeg etter hvert ta del i drømmer og visjoner for det videre arbeidet med Elvin. I 2023 fikk Barne- og ungdomsavdelingen gavemidler som gjorde det mulig å bestille flere Elvinbamser. Igjen var Ulrika sentral og samarbeidet her med sykepleier Caterina Schütze om å finne en leverandør som kunne produsere flere bamser som lignet den vi allerede hadde. Samme år ble det bestilt 2000 små elger og 10 mellomstore. I oktober 2024 ble Elvin på nytt delt ut til barn, og benyttet i samtaler og som støtte i medisinske prosedyrer.
ELVINSANGEN
Med bakgrunn i samarbeidet med Ulrika vokste det frem idéer og planer om å skaffe en stor maskot og lage sang med musikkvideo. Etter hvert kom også Anette Thu Andersson, nyansatt psykologspesialist, og engasjerte seg i Elvin-prosjektet. Jeg tok regi med å lage melodien, og samarbeidet parallelt med Ulrika og Anette om å skrive ferdig teksten. Sangen skulle bidra til å gi Elvin identitet og få frem hans egenskaper som venn, leke- og samtalepartner for barna. I tillegg skulle teksten åpne opp for å snakke om barnas følelser, og tanker om opplevelser i forbindelse med undersøkelser og sykdom.
OM
SELVE MUSIKKEN
Melodien ble bygd opp ved hjelp av enkle repetisjoner og et rytmisk driv. Den første delen av sangen er munter og går i dur, mens den andre delen er mer ettertenksom og setter an tonen med en moll-akkord. Håvard Caspersen, som har produsert sangen, skaper store kontraster som bygger den opp med variasjon i intensitet. Det rytmiske aspektet er særlig vektlagt for at barna skal bli revet med. Det rytmiske drivet er et viktig moment for at musikken skal appellere til følelser gjennom å påvirke mekanismene som utløser følelser. Mekanismene beskrives i boka Musical Emotions Explained (Juslin, 2019). Når Håvard i tillegg legger på en gitarsolo, som imponerer de fleste, blir Elvins musikalske ressurser og ferdigheter på gitar synlig. Med disse grepene får Elvin status som «superhelt» og en barna kan se opp til og søke trøst hos.
NYE SANGER UNDER PRODUKSJON
Den neste Elvinsangen, som snart blir ferdigstilt, handler nettopp om å gi trøst. Sangen heter «Sykehusnatt» og handler om hvordan det kan oppleves å være innlagt på sykehus. I teksten har jeg vært opptatt av å gi plass til vanskelige følelser og tanker, samtidig som Elvin repre-
senterer håp, støtte og trøst. Denne sangen har et mer drømmende og fantasifullt tonespråk, hvor produksjonen er inspirert av impresjonismens bildeskapende musikk. I arrangementet og produksjonen av musikken har Håvard lagt vekt på at lydbildet fremmer håp og trøst, med støtte av en rytme som kan assosieres med å bli gynget eller «holdt». Det er også i denne sangen lagt vekt på rytmisk driv tilpasset barns hjerterytme, som ligger høyere enn hos voksne. Det vil produseres en musikkvideo til sangen som retter seg mot barnets opplevelse og fantasi.
Når musikken tar utgangspunkt i barnets puls, kan den oppleves mer i takt med kroppens egen tilstand. Det er vanlig at barn har normal hvilepuls på mellom 100-150 slag per minutt, avhengig av alder. Ved aktivitet eller uro vil pulsen gå ytterligere opp. Det vil si at barns hjerterytme kan ha dobbelt tempo sammenlignet med voksne. Det betyr at musikken må ha høyre tempo for at barn skal kunne synkronisere egen rytme i takt med musikkens rytme. Studier i musikkterapi viser at musikk kan ha regulerende effekt på barns hjerterytme og stressnivå (Loewy et al, 2013).
Målet er at barna skal
oppleve støtte og trøst, både gjennom tekst og musikk.
IDENTIFIKASJON MED MUSIKKEN
Forskningen som foreligger, med kunnskap om musikk og følelser, er en viktig inspirasjonskilde for meg i arbeidet med å lage nye sanger. I tillegg til selve musikken har teksten stor betydning når barn skal identifisere seg med musikken. Jeg har planlagt flere sanger som skal gi uttrykk for ulike følelser og følelsesdynamikk i samarbeid med Håvard. Sangene blir tilgjengelig på blant annet Youtube, Spotify og Tidal under artistnavnet «Elvin». Parallelt med dette arbeidet vil det bli produsert prosedyrevideoer som forbereder barn og foresatte på hva som skal skje ved hjelp av Elvin. Dette regisseres av sykepleiere som er ressurspersoner i Elvin-prosjektet.
MUSIKKVIDEO OG PROSEDYREVIDEOER
Musikkvideoen til Elvinsangen ble laget i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen ved Vestre Viken HF. Ulrika
og jeg utarbeidet et manus med innspill fra kommunikasjonsavdelingen, der Elvin ønsker barna velkommen til nytt sykehus og viser frem både sykehuset, ansatte og hvordan en undersøkelse kan foregå. Videoen viser også hvordan Elvin flytter fra det gamle sykehuset til det nye Drammen sykehus. I denne videosekvensen legger vi inn litt humor, hvor Elvin legger sin kjæreste eiendel gitaren på båren i ambulansen, for å sikre at den kommer trygt fram. Denne videosekvensen kan åpne opp for opplevelser barna har i forhold til dramatikken som ofte utspiller seg når noen blir lagt på en slik båre og fraktet til sykehus. Eksempel på dette er når et av barna uttrykker: «En sånn seng lå broren min på», og gir et bilde på at musikkvideoen kan være til hjelp når det gjelder å uttrykke følelser og opplevelser.
MUSIKK SOM REGULERINGSSTØTTE
Ved å komponere musikk og lage tekster som rommer både alvor og glede, og som i tillegg lener seg på den trygge gode maskoten Elvin, blir han et mestringssymbol for barna. Identifikasjon med tekst og musikk kan bidra til at barn får mulighet til å uttrykke seg og bearbeide opplevelsene sine.
Elvin-sangene kan bidra til å lage struktur og forutsigbarhet for barna. I tillegg kan sangene og musikkvideoene gi omsorg, bidra til å skape en «vi-følelse» og en opplevelse av å bli sett og forstått. Målet er at barna skal oppleve støtte og trøst, både gjennom tekst og musikk. I denne sammenhengen vil jeg nevne at god omsorg også handler om å tilby utfordring og deltakelse for barna, slik at de kan oppleve mestring. Dette er en viktig kvalitet i selvagens (Hart, 2018). Agens referer ikke til en kognitiv kunnskap, men en nonverbal væremåte som handler om å gi en opplevelse av å være på bølgelengde med barnet. En slik kunnskap og forståelse er viktig for å møte barn på en god måte i en sårbar situasjon.
ELVIN SOM TVERRFAGLIG RESSURS
Som en del av implementeringen av Elvin, har Ulrika, Anette og jeg gjennomført et undervisningsopplegg ved seksjonene på Barne- og ungdomsavdelingen. Her oppfordret vi alle kollegaene våre til å finne sin egen måte å ta i bruk Elvin på, i kommunikasjonen med barna og i forberedelsene og gjennomføring av behandlingen. På den måten blir Elvin et tverrfaglig verktøy for alle som skal bidra i behandlingen og oppfølgingen av barna på sykehuset. En slik kunnskap er nødvendig for å hjelpe barn til å regulere seg i møte med vanskelige følelser og opplevelser. Her kan kombinasjonen av musikk, tekst og personlig engasjement bidra til at barnet opplever mestring.
Det er også i denne sangen lagt
vekt på rytmisk driv tilpasset barns hjerterytme, som ligger høyere enn hos voksne.
MUSIKALSKE PREFERANSER
Som jeg nevnte innledningsvis har preferansene stor betydning når vi skal forstå sammenhengen mellom musikk og følelser. For å forstå hvorfor musikk berører oss, må vi se på konteksten som er en del av musikkopplevelsen. Ved å sette Elvinsangen i en sykehus-kontekst, bidrar musikken til å få fram smil, humor og tilby lekenhet og kreativitet i en krevende situasjon for barn. På den måten blir Elvinsangen et verktøy som kan gi reguleringsstøtte til barna.
MUSIKKENS PÅVIRKNING PÅ FYSIOLOGISKE MEKANISMER
Forskning viser at musikk påvirker fysiologiske mekanismer som vekker følelser i oss. Denne kunnskapen er viktig for å forstå hvordan mekanismene kan påvirkes av musikk og benyttes som en taktikk i emosjonell regulering. Prosessen innebærer et samspill mellom musikken, lytteren og konteksten (Juslin, 2019). Forståelsen av Elvinsangen og musikkvideoen som helseressurs støtter seg til denne kunnskapen.
FORELØPIGE ARGUMENTER OG KONKLUSJONER
På bakgrunn av arbeidet med Elvin, og erfaringer med Elvinsangen og musikkvideoen, vil jeg peke på noen viktige aspekter ved dette arbeidet. Sangen og musikkvideoen har lokket frem mange smil og gitt barn og foreldre et pusterom fra situasjonen de er i. Det at Elvin kan bidra til å redusere stress og angst, i hvert fall for en periode, er en god helseressurs.
Vi ser også at Elvinsangen bidrar til mestring og kontroll i situasjoner som er utfordrende for barnet. Det kan forklares ved at Elvin blir et trygghets- og mestringssymbol
og en venn som følger barna. I tillegg bidrar Elvinsangen med avledning, men den kobler også på fysiologiske mekanismer som kan utløse en følelse av trygghet. Ved at Elvin blir brukt som et tverrfaglig redskap kan han bidra til å styrke relasjonen mellom barnet og helsepersonell ved at han appellerer til lek, kreativitet og trivsel.
Et viktig argument for å utvikle dette prosjektet er at det er lav risiko og potensiell høy gevinst. Å utvikle et godt kommunikasjonsverktøy kan bli en viktig helseressurs for barn på sykehus. I tillegg vil sangene og musikkvideoen bidra med viktig informasjon i et folkehelseperspektiv. Vi har store vyer og planer for hvordan Elvin, sangene og videoene skal kunne bidra til å skape trygge og barnevennlige helsetjenester med fokus på en helhetlig omsorg.
Referanser
Loewy, J., Stewart, K., Dassler, A.-M., Kelsey, A.,& Homel, P. (2013). The effects of music Therapy on vital signs, feeding, and sleep in premature infants. Pediatrics, 131(5), 902-918. Https://doi.org/10.1542/peds.2012-1367.
Hart, S. (2018). Brain, attachment, personality: An introduction to neuroaffective development. Taylor & Francis. Https://doi.org/10.4324/9780429472541
Juslin, P. N. (2019). Musical emotions explained. Oxford, UK: Oxford University Press.
Ruud, E. (1997). Musikk og identitet. Universitetsforlaget. ISBN 9788200229230.
KURS:HerholderIngridDanboltetkursom bruk av Trall for ansatte i Aktivitetsskolen.
Musikkopplevelser, inkludering og lek med innspillingene i Trall
Tekst: Siri Haukenes og Liv Anna Hagen
Trall så dagens lys i 2022. Det er en sang- og musikkopplevelsesapp, og er spesielt laget for alle som jobber med barn. Trall kan være en spennende inngang til det å jobbe med innspilt musikk.
Jeg er i en barnehage og har musikk med en barnegruppe. Jeg kjenner ikke barna så godt, men har heldigvis med meg pedagogisk leder og en fagarbeider. Vi synger sanger sombarnakjennerogvispillerinstrumentertilennysang jeg lærer dem. Etter en stund begynner noen av barna og bli litt urolige. Jeg tenker det er best å røre på seg.
Jegsetter på “Leylo” fra Trall som er en kurdisk festsang. “Hermettermeg”sierjeg,ogvilvisebarnanoenbevegelser. “Jeg kan denne” utbryter fagarbeideren, og begynner å bevege armene til sangen. Så viser hun oss hvordan de pleier å danse i det landet hun er født og oppvokst i. Vi blir med i dansen, om og om igjen.
Nyere forskning viser at spillelistene bidrar til noe mer mangfold i musikkarbeidet, men at det er barnemusikk og popmusikk som brukes mest.
RAMMEPLANEN
I mange barnehager er musikken en del av alle gjøremål: i samlingsstund, på tur, i garderoben, i utetiden og på toalettet eller stellerommet. Mange sier til oss at musikkutøvelsen kommer helt intuitivt, fordi rim og regler, sang, dans og bevegelse er en naturlig måte å være sammen på. Selv om ordet musikk ikke er nevnt helt spesifikt mange ganger i Rammeplanen, så er musikkarbeidet høyst til stede i omtalen av Kunst, Kultur og Kreativitet, der personalet skal «gi barna anledning til å bli kjent med et mangfold av tradisjoner og kunst- og kulturuttrykk fra fortid og samtid».
Fra forskning vet vi at det synges mye i barnehagen. Vi vet også at det som synges mest er eldre norske sanger, eller sanger som er oversatt til norsk. I barnehagene gjøres det et viktig arbeid med tanke på å fremme gode relasjoner, samt lære og stimulere språk og i arbeid med å formidle en viktig kulturarv i Norge. Sangene bidrar også til fellesskap i barnehagen, men når det kommer til mangfold og ulike kunst- og kulturuttrykk så kommer sangene noen ganger til kort.
I Rammeplanen står det videre under KKK at personalet skal «bidra til at kulturelt mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen». Vi erfarer at det er vanskelig å skulle oppfylle dette gjennom sangene i barnehagen, men vi er heldige. Mange har tilgang til ulike strømmetjenester og disse har gjort sitt inntog i barnehagen. Nyere forskning viser at spillelistene bidrar til noe mer mangfold i musikkarbeidet, men at det er barnemusikk og popmusikk som
brukes mest. Så her er det muligheter for å utvide med for eksempel klassisk musikk, blues, jazz, rock, samtidsmusikk, folkemusikk, orkestermusikk, kor eller vokalgrupper.
TUMBA TUMBA & ORMEN DEN LANGE.
Bruk en bærbar høyttaler og ta med deg barnegruppa ut eller gå fra rom til rom og gjennom korridorer. Gå gjerne i slangeformasjon. Alle leier med en leder først. Bruk bare instrumentaldelen av stykket, altså skru av sangen. Hva appellerer musikken til? I starten er den ganske langsom og litt smygende. Toneleiet er nokså dypt og pulsen markeres tungt og jevnt. Kan dere bevege dere på ulike måter? Er dere på jakt etter noe? Hvor skal dere? Må dere over, under, gjennom noen hindringer? Hvem er dere?
Gå inn i leken og musikken.
I Trall kobles Tumba tumba (trad Egypt) sammen med Ormendenlange , og Kringkastingsorkesteret spiller. Her er det mange ulike instrumenter og klanger å bli inspirert av.
ORKESTER OG KOR – KLARER JEG DET – SÅNN HELT ALENE?
Vi møter mange hundre studenter hvert år, og følger dem gjennom praksisperioder, barnehagesamlinger og i konserter og musikkstunder i barnehagene. Mange liker å synge med barna, samtidig som en del også føler seg utrygge på egen stemme. Flere bruker innspilt musikk fra egne spillelister, eller barnehagens lister, både til å synge sammen med barna, eller som inspirasjon for dans og bevegelse. Det kan skje i samlingsstunder, på fredagsdisco eller på uteplassen.
MUSIKK TIL FORSKJELLIG BRUK:Appenerbrukervennligogsangeneer blantannetkategorisertetterstemninger,tematikkogspråk.
Vi sier til våre studenter at de må synge med den stemmen de har. Det at nettopp de synger er det viktigste. Noen spiller også gitar, ukulele eller piano når de synger med barna. Dette er også utrolig fint, og det er viktig at det blir gjort. Det er imidlertid ikke så lett å arbeide med føringene i Rammeplanen alene. Hvordan kan vi få gitt barna et møte med musikk fra hele verden, i alle mulige sjangre og besetninger, på alle språk i barnegruppa, som svensk, tysk, tigrinji, arabisk, ukrainsk, sørsamisk, polsk eller urdu? Og det bare gjennom egen stemme eller noen grep på ukulelen? Det er ikke så lett å være verken KORK eller kor, orkester, jazzgruppe, danseband, beatboxer, folkemusiker, hiphop’er eller korps, sånn helt alene. Vi trenger selvsagt all den hjelp og inspirasjon som ligger i det som allerede er innspilt og venter på å bli tatt i bruk. Samtidig trenger vi hjelp til å navigere i denne uendeligheten av muligheter.
MUSIKK FRA HELE VERDEN, SJANGER OG ALLE TIDER
Ifølge Rammeplanen har altså barn krav på å møte musikk fra hele verden, i tillegg til den nasjonale og den lokale musikken, både vokalmusikk og instrumentalmusikk. De skal få møte ulike sjangre, ny musikk, samt musikk fra tidligere tiår og århundrer. Det betyr at vi selvsagt må ty til innspillinger for å kunne gi barna disse musikkopplevelsene.
VERDEN INN I BARNEHAGEN
Kanskje det er ansatte eller barn fra Ukraina i barnehagen din? “Kalyna” er en ukrainsk folkevise i Trall som både er lett å like og lett å lære. Gå inn i sangen via bevegelser eller dans du lager tilpasset barnegruppen din. Kanskje barna har forslag til bevegelser på de ulike versene?
Ordene Kalyna Kalyna gjentas mange ganger. De er lette å lære slik at du kan synge med – akkurat der!
MUSIKKSTRØMMETJENESTER – EN UENDELIG VERDEN AV MUSIKK
Vi erfarer fra våre studenter, og ser også gjennom undersøkelser om musikk i barnehagen, at Spotify er den mest brukte strømmetjenesten i barnehagen. Mange forteller at de også bruker YouTube. Der finnes det mye fin musikk som aldri har blitt publisert, og et hav av videoer med musikk, beregnet på de yngste barna. Tenk at hele verden kan komme inn i barnehagen! Alle språk og alle instrumenter, all verdens rytmer og klanger kan lyttes til, spilles til og danses til.
”
Musikk har den unike egenskapen at den skaper gjenklang.
På en annen side kan det være utrolig vanskelig å navigere i dette enorme universet av musikk. Mange ganger vet vi jo ikke engang hva vi vil ha! På Youtube kan videoer også “forflytte” seg til andre steder, til andre videoer som ikke er beregnet på barn. Det krever derfor en innsats og bevissthet av de ansatte. Vi erfarer også at innspillinger på YouTube, svært ofte ikke er kvalitetssikret opp mot originaltekster og andre fakta rundt sangene. På Spotify og Youtube finnes det nå også mye KI-generert musikk. Vil jeg spille det? Hvor finnes den musikken jeg trenger? Hvor er de relevante og gode innspillingene? Hvor riktige og kvalitetssikret er tekstene eller informasjonen om stykkene jeg trenger? Hvor finner jeg den musikken som kommer fra akkurat det landet jeg ønsker? Hvordan bruker jeg verktøyene for
å imøtekomme Rammeplanens føringer om ulike kulturelle uttrykk, fra fortid og samtid? Det er for å tilfredsstille disse spørsmålene og kravene at Trall er laget.
INNSPILLINGENE
I TRALL
Mangfold: I Trall møter du på ett og samme sted nettopp dette mangfoldet: Variasjon i sjangre, i språk og dialekter, i besetning, i musikalsk variasjon, i alder på tekst og musikk, i ulike stemmetyper, med korte og lange sanger og sanger for alle aldre.
Kjent og ukjent: I Trall vil alle kunne møte kjente og ukjente sanger. Alle innspillingene er gjort spesielt for Trall. Trall har tatt høyde for å presentere musikk som synges i Norge i dag. Sanger som allerede er fellessanger, og sanger som kan bli nye fellessanger. Per nå er det ca 200 sanger i Trall, inkludert rim, regler og noen rene instrumentale stykker, og appen blir stadig utvidet.
GJENKLANG. HER HØRER JEG HJEMME.
Vi hører ofte noen si at “musikken snakker til meg,” at “dette er min musikk”. Det er lett å se når barn eller voksne gjenkjenner musikk. De blir gjerne ekstra oppmerksomme. Du ser det på kroppsspråket, i blikket, ofte også i smilet. De kjenner kanskje igjen melodien, instrumentet, danserytmen, språket, dialekten, teksten eller noen enkeltord. Musikk har den unike egenskapen at den skaper gjenklang. Med Trall opplever vi at det er lett å kjenne seg igjen, og at de får følelsen av at ”her hører jeg hjemme”.
DABKE-DANS FRA BAKERSTE RAD.
Det er torsdag formiddag, forelesningen er straks i gang etter pause. Jeg hører småprat og summing i den store forelesningssalen med rundt 150 studenter, og tenker å
starte med en allsang fra Trall. Anlegget testes forsiktig med en av de arabiske sangene, og plutselig nærmest ropes det fra bakerste benk: “Det er jo dabke-dans! Hør`a, de spiller dabke!” Studenten spretter opp, smiler og gjør dansebevegelser med armene stående på stolen. Dabke er arabisk festmusikk, som gjerne danses på linje eller i ring med festdeltakere i alle aldre. Dansebevegelsene varierer fra land til land, men musikken er gjenkjennbar over landegrensene. Jeg spør om han vil vise oss hvordan handanser,ogstudentenerikkevondåbe.Flereogflere studenter henger seg på rekkedansen, og salen koker av heiarop, latter og klapping. For en start på dagen! Her hørte han hjemme – her hørte etter hvert mange hjemme.(DetertodabkedanseriTrall:«WenaaRamallah «og «Al-ein molayten».
Språk og dialekter: I Trall finner du rundt 60 sanger på et annet språk enn norsk. Appen blir stadig utvidet, så nye språk kommer til. Det er godt å oppleve når barn og voksne kjenner igjen sitt eget hjertespråk.
GJENKLANG:
Fredag 2.januar er det planleggingsdag for ansatte på Jevnaker. En barnehage skal møte Trall-appen og Tralluniverset. De leker seg med «Msana zsawet» («Kom og lek»),somerenkjentbarnesangfraEritreaogogsåsunget i Etiopia av de med tigrinja som morsmål. Allerede mandagen etter sittende oppå frokostbordet, blir ei lita 2-årig jente glad over å kjenne igjen en sang på tigrinja. Dette gir gjenklang. Hun synger med.
MSANA ZSAWET
«Hvem vil leke? Nå skal vi ha det gøy!» Det er det denne eritreiske sangen sier på språket Tigrinja.
SIRI HAUKENES
er dosent i musikk på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet og på Barratt Due Musikkinstitutt. De siste årene har hun spesielt forsket på og skrevet om sanghistorikk og sangrepertoar i barnehagene, bl.a. sammen med kollega Liv Anna Hagen og Ingrid Danbolt. Danbolt, Hagen og Haukenes har også utgitt flere artikler om sang i barnehage og skole. I 2015 gav hun ut boka RAFFE RIFF – sanger i sirkel. med Elisabeth Anvik og Liv Anna Hagen. Siri er også pianist og har gitt ut sangbøker, CD’er og notehefter med egne arrangementer av norsk vokal og instrumental folkemusikk, bl.a. «Lidele galen lidele god. Norsk vokal folkemusikk» (2001) med Sylvi Kielland. Siri Haukenes er en av gründerne bak det store Trall-prosjektet (Trall.no).
Her er noen tips til hva du kan gjøre med sangen: 1.Lær bare refrenget på sangen ogsyngmed akkurat der! Sitt i ring og klapp rytmen på kroppen på ulike steder. 2. Alle sitter på knærne i en sirkel med en ting foran seg, det kan være en stein, en rytmepinne, en ertepose eller en innesko. Når sangen begynner, flytter alle sin ting i puls mot høyre. Når du har flyttet din ting over til din venn til høyre har du fått en ny ting fra din venn til venstre.
Når Trall tar mål av seg å speile hele landet, så er også ulike norske språk viktig, både sanger på bokmål og nynorsk, for ikke å snakke om de mange dialektene som er representert (rundt 35 sanger). I informasjonen under sangene (trykk på de tre prikkene) finner du info om hvilken dialekt det synges på og språkene for øvrig.
NASJONALE MINORITETER OG URBEFOLKNING
Hørenvuggesangpåskoltesamisk–omlydenavreinsdyrklover i snø. Syng en navnesang på kvensk sammen med barna i Vestre Jakobselv. Lytt til revens personlighet og væremåte gjennom joik. Finn en plass ved taternes leirbål, eller få røyken ut av pipa med en skogfinsk runesang!
Blant innspillingene i Trall finner du musikkuttrykk, sanger og joik fra ulike samiske urbefolkningsgrupper i Norge. I Trall har vi fem samiske språk representert. I Norge har vi også fem nasjonale minoriteter, - kulturelle minoriteter som har hatt tilknytning til landet i mer enn 100 år. Da tenker vi på kvener, skogfinner, romanifolk (tatere), jøder og norske
rom (sigøynere). Musikkuttrykk som representerer urfolk og nasjonale minoriteter bærer i seg klanger, stemninger, melodier, språk og rytmer der noe kan ha blitt fornorsket bort, men langt fra alt. Som kunst- og kulturformidler i barnehagen kan vi ta med barn inn i innspilte musikkuttrykk som representerer disse kulturene. Musikkmangfoldet i de ulike musikkulturene i Norge er rikt.
NJÅEMELE-ENTRADISJONELLDYREJOIKPÅSØR-/UMESAMISK
Her har du en fengende låt, med et drivende arrangement i ny sound som appellerer til ulike musikalske uttrykk og arbeidsmåter. Noen ideer:
1. Lær bort joiketemaet uten musikken (lettest å plukke opp joiken fra 1.14). Sett deretter på Trall og start med lydermedstemmen,påkroppen,gulvetellergjenstander rundtdeg.Nårakkompagnementetblirrytmisk(fra0.58): klapp rytmisk i hender eller på lårene. Syng med.
2. Introduksjonsdelen har en friere puls som åpner for å legge på ulike klanger og lyder.
Kanskje barnehagen har instrumenter som kan brukes inn i et lydlandskap: regnstav, trommer, maracas, eller utradisjonelle lydkilder (papir, plastrør til å lage vind med, vann). Når pulsen blir fastere (fra 0.58) og joiken mer rytmisk, kan også kompet bli mer rytmisk. Ikke glem å synge.
3. Hele kroppen blir med. Lag bevegelser til den flytende intro-delen. Gjør andre bevegelser når joiken blir mer rytmisk (0.58) Dette kan være en koreografert dans som er laget på forhånd eller en «hermedans». Kanskje andre bevegelser når musikken bare er instrumental. Hva med å bruke en fallskjerm innledningsvis?
LIV ANNA HAGEN
er førstelektor i musikk ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet. Hun har også arbeidet som sanger med oppdrag for blant andre Rikskonsertene/Den kulturelle skolesekken. Hun synger i kabaret-ensemblet Stilett, som i de siste 20 årene har hatt over 100 forestillinger på små og store scener i Norge. Liv Anna har skrevet flere artikler om sang og sangrepertoar i barnehagen i ulike tidsskift, og sammen med Elisabeth Anvik og Siri Haukenes gitt ut metodeboka RAFFE RIFF – sanger i sirkel. Liv Anna Hagen er en av gründerne bak det store Trallprosjektet (Trall.no). Våren 2024 utviklet Liv Anna Lørdagssang i Operaens foajé sammen med Ragnhild Motzfeldt, Marita Kjetland Rabben og Elisabeth Anvik, som en del av Opera for alle, Operaens prosjekt som har som mål å løfte, styrke og utvikle forbindelsen mellom opera, sang og folkehelse, med særlig fokus på barn og unge.
INKLUDERENDE ELLER EKSKLUDERENDE MUSIKKFELLESSKAP
Bruk av sang og musikk kan være samlende og bidra til å styrke fellesskapet i barnehagen, mellom ansatte og barn, barn imellom og mellom de ansatte. Det kan også være en fin kobling til hjemmene. Samtidig kan nettopp musikk og ikke minst sanger føre til utenforskap. “Burde jeg ha hørt denne sangen før, kunnet melodien, kunnet teksten, forstått teksten? Burde denne sangen vært sunget hjemme hos meg?”
Vi opplever at Trall har mange muligheter til å nettopp skape innenforskap – et større vi. Vi opplever sammen, vi deler, vi synger sammen og vi synger med på noen utvalgte og kanskje gjentagende ord eller fraser i sangen. Kanskje vi heller danser og beveger oss til, eller spiller på instrumenter og lydkilder til stykket? Det kan være plass til alle.
Det er mandag morgen, og våre deltidsstudenter på musikkfordypningen skal gjennomføre en planlagt musikkaktivitet i egen barnehage. De skal bruke et Trall-spor til å presentere musikk fra ulike musikktradisjoneroggjøreulikeaktiviteterknyttettildennemusikken. En av studenten velger å bruke «Wen aa Ramallah», som passer til en dabkedans med opprinnelse fra Midtøsten. Da den karakteristiske lyden av instrumentet “oud” strømmerutirommet,spretteren2-åringoppogløperut av rommet og inn på storebarnsavdelingen vegg i vegg. Der henter han storebror på 5 år. Storebroren reagerer umiddelbart på musikken og setter straks i gang med å lage en rekke av barna. Han leder selv barna i en slags slangedans rundt irommet slik festdansen dabke foregår i de voksnes verden - til lillebrors store begeistring.
Dette handler om gjenklang og inkludering. For studenten var det helt tydelig at musikken ga gjenklang for lillebror, som ønsket å skape det fellesskapet han visste at denne musikken innbød til. Samtidig forstod lillebror at han ikke klarte det alene. Han trengte storebror og valgte å hente ham.
BRUK INFOEN I TRALL
Det er lagt inn sangtekst på alle innspillingene, samt karaoketekst og info om alle utøvere, instrumenter som spilles, språket det synges på, dialekter, om toneart og taktart, hvem som har skrevet musikken, teksten og arrangert innspillingen. I tillegg finner du også informasjon om selve teksten. Hva handler for eksempel sangen på somali, polsk eller kurdisk kurmanji om? Har sangen en nyttig og spennende bakgrunnshistorie? Har teksten eller melodien kommet fra andre land før den havnet i Norge? Vi anbefaler deg å trykke på de tre prikkene under hver sang, for å finne ut mer om alt dette.
«Den vog innpå seksten ogtjuge pund.Heifara.Faltu riltu raltu ra.» Teksten er fra «Kråkevisa» om mannen som møtte en kjempestor kråke. Hvor stor var den egentlig? Nå kan du lure? Eller du kan lete opp svaret i faktaboksen!
TRALL SOM SPILLELISTER
I Trall finnes det noen forhåndslagde spillelister. Men du trenger kanskje noen helt andre? Du kan sette sammen dine egne lister med favorittlåter, til temaene du skal jobbe med eller til spesielle anledninger. Noen barnehager lager spillelister sammen med barna. Barna kan jo også få sin egen spilleliste.
Jeg skal møte studenter i barnehagen. De har planlagt en musikksamlinghvor de ønsker å la barna oppleve elementer fra samisk kultur. Jeg møter de utenfor rommet de skal være i, sammen med åtte spente barn i 4-års alderen. Døra åpner segsakte.Fra en liten høyttaler høres en rolig joik “Rieban”/”Revens joik”, sunget av Ella Marie. Midt i rommet ligger reinsdyrskinn ien ringrundt en bålpanne, med ved og rødt silkepapir rundt en leddlampe. Vi setter oss forsiktig ned rundt “bålet” og den ene studenten nynner svakt til joiken. Vi andre stemmer i etter hvert og noen av barna begynner rolig å vugge til musikken.
I samtalen etter denne samlingen, forteller studenten som kjenner barnegruppa at de nesten alltid løper inn til samlingen og at det er vanskelig å fange deres oppmerksomhet. Vi snakker om hvordan musikk kan skape en stemning, som både kan gjøre oss rolige, forventningsfulle, men også gi oss energi og krefter til å orke både kjedelige og tunge ting.
SPILLE INSTRUMENTER TIL
Studentene våre på deltid forteller at instrumentene de disponerer i barnehagen ofte ligger urørte i et skap. Men at de savner å bruke dem, for barn synes instrumenter er spennende. Det er dessuten en ypperlig måte å arbeide med musikkens elementer som rytme, puls, dynamikk og klang. Trall tilbyr mange muligheter for spill: fengende sanger og rolige sanger. Men husk å bruke de instrumentene du selv liker og de som ikke lager for mye ubehagelig lyd! Du får flere tips under.
LEK DEG MED INNSPILLINGENE I TRALL
Alt i Trall er jo innspilt musikk. Vi opplever i arbeid med studenter og med barnegrupper at Trall kan ha utrolig mange spennende innfallsvinkler for opplevelser av og arbeid med innspilt musikk. Kanskje kan du sangen fra før og synger den a cappella med barna. Kanskje prøver du etter hvert å synge med Trallsporet. Hvordan høres «Lille Petter edderkopp» ut i Tralls syv ulike versjoner, hvordan klinger Trond-Viggo Torgersens «Det var en gang en...» med Solistkoret? Kanskje dere velger å skru
ned vokalen og være solister med KORK (Kringkastingsorkesteret) i «Norge i rødt, hvitt og blått». Eller kanskje dere drister dere til å bare bruke kompet til noen av sangene. Dette kan være utrolig spennende, og innbyr til et hav av muligheter til utforsking og lek med musikken, med tempo, styrkegrader, klanger, rytmer, puls og form.
TROMMENE TIL BØRRE
Har du lyst til å danse? Eller kanskje du har drømt om å være trommeslager? Her får du muligheten både til det ene og det andre sammen med trommene til Børre. Du kan spille til på trommer eller legge til andre instrumenter og lydkilder oppå trommene til Børre i tillegg.
1. Sett på musikken og ta med deg gruppa i en slangeformasjon. Beveg dere rundt i rommet og bytt på å gå lettpåtå,trampe,listederefram(kanskjeihalvttempo?), bevege dere langt ned mot gulvet, krabbe og lignende.
2. Beveg deg i slangformasjon rundt i rommet – ute / inne / kanskje til naborommet mens dere synger Kjerringa med staven.
3. Bruk musikken til hermelek stående i ring – bytt på å finne på bevegelser.
4. Sangen går i 3-takt. Spill med på en tromme eller noe annet som klinger godt! Det enkleste er å spille de jevne pulsslagene. Eventuelt kan dere spille på 1 og 3. Suppler gjerne med å slå på et glass som klinger litt lenge.
Vil du ha flere tips til hvordan du kan leke deg med innspillingene i Trall? Gå inn på vår hjemmeside trall.no. Trykk på fanen: Tips og råd. Her finner du både filmer, oversikt over alle sanger og språk, og ikke minst finnes det egne aktivitetsmapper til ca 40 av Trall-sporene (det kommer stadig nye). Her finner du alt fra veldig enkle, til mer utarbeidete ideer og inspirasjoner til innspillingene. Vi kan også anbefale deg å lytte til noen av våre mange podcaster (på ca 10 minutter) om hvordan bruke Trall i barnehage og / eller skole.
Målet er at barna skal
oppleve støtte og trøst, både gjennom tekst og musikk.
FAKTA
Trall består per januar 2026 av ca. 200 innspilte sanger. Den inneholder også noen regler, spesialkomponerte stykker med stemmelek og noen rene instrumentalstykker. Sangene er per i dag på 25-30 ulike språk og på mange ulike norske dialekter. Ulike samiske språk og nasjonale minoriteter er godt representert.
Innspillingene viser variasjon i sjangre, besetning og stemmetyper. I Trall stifter du bekjentskap med ulike folkemusikkgrupper, jazz, viser, pop, rock, danseband, beatboxing, barnekor, voksenkor, symfoniorkester etc. Her er det musikk, tekster og instrumenter fra ulike land og tradisjoner. Her er det unge og gamle, lyse og mørke stemmer.
Trall er en trygg plattform uten reklame, og den er lovlig å bruke i barnehagen. Alle musikkrettigheter er ivaretatt. Innspillingene har muligheter for karaoke og til også helt å fjerne vokalen. Det er fakta til alle innspillingene som går på utøvere, komponister, tekstforfattere, bakgrunnsinformasjon om sangene, instrumenter som brukes, tonearter og selvsagt alle tekstene.
Alle innspillingene er unike og arrangert spesielt for Trall. Trall er utviklet av musikkansatte på Barnehagelærerutdanningen på OsloMet.
Forestilling i skolegården med innspilt musikk
Tekst: Lise Lotte Ågedal
Bluetooth-koblingen gikk av og på, og lærene var tydelig stresset over teknikken som ikke fungerte. Til tross for en litt ugrei start, ser jeg at forestillingen ikke hadde blitt den samme uten den innspilte støtten.
Det er mange ulike holdninger og meninger omkring bruk av innspilt musikk når det gjelder sang med barn, og særlig i forbindelse med forestillinger når barna skal synge for å underholde andre. Mine egne erfaringer med dette er at volumet på den innspilte støtten ofte er for høy, slik at barnestemmene knapt kan høres. Jeg har også erfart at volumet til den innspilte støtten er såpass lav at barna ikke får noe å støtte seg til. Resultatet ved sistnevnte situasjon er at barna kan synge i utakt med opptaket, hvor innspillingen oppleves som en støyende vegg av lyd som forstyrrer den levende sangen. Jeg er tilhenger av at barn og voksne skal synge mest mulig selv, kanskje ved at en voksen akkompagnerer til. Det er imidlertid ikke alle som er like komfortable med dette, både når det kommer til å lede allsangen eller å spille selv. Jeg vil derfor fortelle om noe jeg opplevde rett før jul, og undre meg over hva som kan skje når man skal bruke innspilt musikk som ramme for en sangopptreden med barn.
JULEMORGEN
Samtlige foreldre til årets førsteklassinger ble invitert til en liten forestilling på morgenkvisten. Dette var rett i forkant av juleferien, hvor barna skulle synge julen inn. Vi som foreldre skulle høre barna synge sammen for første gang. Da vi ankom skolegården denne tidlige morgenen ble vi møtt av en deilig julestemning, til tross for duskregn og våt asfalt. Det var pyntet med lysende
julelenker og små lykter, og over høyttaleren strømmet det kjente og kjære julesanger. Forestillingen skulle være utendørs, og rundt 70 førsteklassinger stilte seg i tre rader på oppsatte benker. Det var enda ti minutter igjen til konsertstart, men førsteklassingene stod pent oppstilt og ventet mens ventemusikken gikk.
Det var pyntet med lysende julelenker og små lykter, og over høyttaleren strømmet det kjente og kjære julesanger.
Plutselig begynte det å skje rare ting med den innspilte musikken. Lyden kom og gikk, og det virket som at Bluetooth-signalet levde sitt eget liv. – Den som er koblet til med telefonen sin er ute på vandring, hørte jeg noen si. Sangen kom i små hakk, og den forsvant like fort som den kom. Dette gjorde noe med stemningen, og personalet begynte åpenbart å stresse. De klarte ikke å få til en god kobling mellom telefon og høyttaler, og forsøkte med
Det virket trygt for barna å synge til den innspilte musikken med vokalspor, for da hadde de en tydelig stemme de kunne følge.
flere telefoner. Barna ble også litt urolige etter å ha stått klare i nærmere 15 minutter. Plutselig løper en av lærerne inn for å hente en annen høyttaler. Kanskje denne ville virke bedre?
Jeg kjente at det begynte å klø litt i hendene, og tenkte at alt ville vært bedre om de bare kunne sunget uten noen som helst form for bakgrunnsmusikk. Dette ville gjort det mye enklere for alle, og man trenger ikke å være avhengig av at teknologien fungerer. Dessuten vil du høre barnestemmene mye tydeligere, uten innspilt musikk og sang i bakgrunnen. Det blir såpass lenge å vente for barna at jeg nesten får lyst til å gå frem å dra i gang en allsang selv, bare for at barna skal kunne komme i gang med å synge. Denne ventingen er jo uutholdelig for mange å stå i, for førsteklassinger er fortsatt veldig små. Heldigvis har jeg litt impulskontroll, for det ville vært tidenes overtramp om jeg faktisk hadde gjort dette. Jeg jobber ikke på skolen, og jeg vet ikke hvilke sanger barna har jobbet med. Det ble heldigvis med tanken.
Jeg fikk imidlertid en helt annen forståelse og respekt for bruk av innspilt musikk da de endelig kom i gang. Lærerne hadde nemlig lært barna tre ganske ukjente julesanger, som i alle fall jeg aldri hadde hørt tidligere. Sangene virket forholdsvis nykomponerte. Barna var med fra første strofe og sang helt nydelig.
GODE VALG
Lærerne hadde gjort noen kloke vurderinger når det kom til voluminnstillingene, da de innspilte sangene ikke var for lave til at barna ikke kunne høre dem, og ikke så kraftige at barnas stemmer ikke kom til sin rett. Det virket trygt for barna å synge til den innspilte musikken med vokalspor, for da hadde de en tydelig stemme de kunne følge, og instrumenteringen var med på å ramme inn både innøvde bevegelser og tekstformidling.
Jeg startet dagen med å være frustrert over at lærerne brukte innspilt musikk med sang til barnas opptreden, men det endte opp med at jeg ble skikkelig rørt og beveget. Denne opplevelsen fikk meg til å reflektere litt ekstra over hvordan innspilt musikk kan fungere i arbeid med barn. Det kan ødelegge fullstendig for barnas sangdeltagelse om volumet er feil, eller om teknologien ikke fungerer. På den annen side kan bruk av innspilt musikk virke berikende og gjøre det mulig å faktisk samle 70 førsteklassinger til fellessang med nye julesanger. Dette betyr på ingen måte at vi ikke skal hegne om den levende musikken som vi skaper selv uten støtte, men det betyr at vi kan se verdien i begge deler. Et annet poeng er at innspilt musikk kan hjelpe oss med å sette en stemning i rommet, både inne og ute. Det er noe vakkert i dette også, at vi med et tastetrykk kan legge til rette for å skape en ønsket atmosfære.
METODERELEVANT: Om målet er at barna skal spillerytmisktilmusikken,erdetenfordelom duvelgermusikksomnettoppharentydelig rytmiskpuls.Foto:Krafttakforsang
Om å gå inn i musikken og bli der
Tekst: Siri Haukenes
Tilgangen til musikk er helt enorm. Musikk fra ulike tider, kulturer og sjangre er ofte bare noen tastetrykk unna. Hvordan kan vi utnytte dette i barnehagen?
Det har jeg lyst til å tenke litt høyt rundt, samt gi noen innspill til.
I Dovregubbens hall kan for eksempel oppleves mer og mer skummel og truende når tempo og dynamikk så bevisst skrus opp til det grensesprengende.
Det synges mye i barnehagen. Både med og uten akkompagnement eller støtte fra strømmetjenester. I musikkarbeid med innspilt musikk, kan det derfor være naturlig å jobbe for å gi barna opplevelser også gjennom spill, dans/bevegelse og lytting. Det kan for eksempel være ganske befriende å bruke musikk uten tekst.
TIPS TIL MUSIKKARBEID MED INNSPILT MUSIKK
Finn gjerne musikk du selv liker og har et forhold til. Er det sjangre i musikken du tenker barn bør ha et forhold til? Velg gjerne stykker som ikke er altfor lange. 2-3 minutter kan være mer enn langt nok. Det er fint å kunne få spilt stykket flere ganger etter hverandre.
Velg metoderelevante stykker. Om du for eksempel ønsker at barna skal klare å spille rytmisk eller holde pulsen til musikken, er det smart å velge stykker med tydelig puls som ikke skifter for mye. Det kan gjerne være noen brudd og kontraster, men de bør være tydelige. Det samme gjelder hvis du ønsker at barna skal danse eller bevege seg rytmisk til musikken.
DELTAGENDE SPILL
Noen instrumenter/lydkilder er mer klanglig presise enn andre. Dette gjelder alle typer trommer, pinner/claves, rørtrommer, cymbaler, stavspill og lydkilder som glass og metall. Ønsker du derimot å invitere til et mer åpent og klangrikt lydlandskap, der pulsen og rytmen i musikken ikke er så framtredende, kan dere utforske andre typer instrumenter som chimes, rytmeegg, bjeller, regnstav, håndcymbaler, og lydkilder som vann, papir, eller ulik bruk av stemmen.
Det kan være morsomt å prøve både å spille til og bevege seg til stykker som går fortere og fortere (accelerando), sterkere og sterkere (crescendo), eller svakere og svakere (diminuendo). Lag en spilleliste med eksempler, gjerne
fra ulike sjangre. Det kan være ekstra morsomt å spille eller danse/bevege seg til stykker som plutselig skifter tempo, men dette øker naturligvis vanskelighetsgraden.
FALLSKJERM
Mange har fine opplevelser med å bruke fallskjerm til innspilt musikk. Her er det også viktig å være bevisst på metoderelevansen. En fallskjerm er et upresist uttrykksmiddel. Skal du oppleve musikken gjennom fallskjermen og ikke bare oppleve fallskjermen, er valg av stykke viktig. Det er smart med et stykke med en nokså langsom puls og ikke for brå skift, men gjerne med kontraster underveis (for eksempel i styrkegrad og intensitet), som appellerer til ulik bruk av fallskjermen.
FORM - GJENTAKELSE, KONTRAST OG VARIASJON
Et annet svært viktig kriterium for suksess er bevissthet rundt stykkets form. Her kan det være lurt å lytte etter om stykket naturlig består av ulike deler. Er noen deler helt like, altså en gjentakelse? Er noen deler helt nye, og fremstår de som en tydelig kontrast? Lytt etter gjentakelse, kontrast og variasjon. Kanskje skifter stykket plutselig tempo. Endres styrkegraden/ dynamikken? Dukker helt andre instrumenter opp?
Helt konkret kan du gå på jakt etter hvordan ditt valgte stykke er bygd opp, altså formen. Kanskje du kommer til at formen på stykket ikke er så metoderelevant for det du ønsker å jobbe med. For om meningen er å gi barna opplevelse av at dansemåter/spillemåter kan skifte fordi musikken skifter og har ulike deler, så må jo musikken du velger nettopp være tydelig der. Er formen på stykket 2-delt: (A-del +B-del)? Er formen vers-refrengvers-refreng (kalt: ABAB). Har stykket en rondoform kanskje? (ABACABA, altså at A-delen går igjen med andre kontrasterende deler). Er det en AABBA -form (som i Alle fugler)? >>
Å tegne musikken vil si at du prøver å la fargeblyanten, tusjen eller malerkosten bli styrt av hva som skjer i musikken.
Et musikalsk møte med Carmen. I mine møter med barnehagelærerstudenter, opplever jeg at mange har hørt ouverturen/forspillet til «Carmen», en opera av Georges Bizet. Hvis dulytter godt på stykket noen ganger, vil du kanskje komme til at stykket har denne formen: AABACCA.Altså en slags rondomed en karakteristisk og rytmisk A-del somkommer toganger i starten, en gang på midten og en gang til slutt. B-delen er helt annerledes, nokså kortpustet, og C-delen kommer to ganger og er mer sangbar og melodiøs, samtidig litt marsj-aktig. Sett på musikken sammen med barna. Kanskje dere alle kan være dirigenter i rommet? Finn fram rytmeinstrumenter du tenker passer til de ulike delene. Den raske og rytmiske A-delen bør kanskje få noen presise instrumenter? Vær dirigent ogla barna kun spille på de delene de representerer; A, Beller C. Kanskje det er morsomst å være A-del? De har i hvert fall mest å gjøre. Bytt ompå rollene etter hvert. Det er ofte vel så spennende når ikke alle spiller hele tiden. Barnerutroligrasketilåfinneuthvilkendelsomerderes. Lag også en dans eller et bevegelsesuttrykk til stykket sammen med barna, somivaretar formen. Hva kan skje på A-delen der A-musikerne spilte? Hva med B, hva med C? Her får barna en opplevelse av musikken ved både å spille til og danse til stykket. Kanskje du heller vil begynne med dansen? Dette er bare tenkt som et eksempel på hvordan man kan gå inn i musikken, inn i musikkopplevelsen og musikkutøvelsen, og faktisk være der litt. Det som kreves er at du som leder har funnet et stykke som egner seg til det du vil, fordi du har lyttet og lyttet og funnet fram til form og muligheter.
LEK MED MUSIKALSKE GRUNNELEMENTER
Musikkens elementer er alltid en naturlig sparringspartner når det gjelder musikkopplevelser og barn. Da mener vi
musikkens byggesteiner som; tempo, puls, rytme, klang, melodi, dynamikk, form og tekstur. Musikken innehar alle disse elementene, men de er ofte ulikt framtredende. I «I Dovregubbens hall» er det jo tydelig at Grieg har ønsket å utforske tempo og dynamikk (fortere og fortere og sterkere og sterkere, men med samme melodiske materiale som gjentas og gjentas).
Når det gjelder å lytte til musikk, snakker vi ofte om både formal og assosiativ lytting. Formal lytting handler om å lytte etter hva som skjer i musikken, gjerne med vekt på musikkens elementer. Er det et kor som synger? Et korps? En tuba? Hva slags tempo? Går det veldig fort eller innmari langsomt? Skifter det underveis? Assosiativ lytting viser derimot til hvilke assosiasjoner man kan få av å lytte til musikken. Kanskje man har hørt det før og tenker tilbake på noe? Er det noe i musikken som får lytteren til å tenke på en varm sommerdag, eller kanskje regn, eller noe skummelt? Formativ lytting er med andre ord svært objektivt og faktabasert, mens assosiativ lytting er langt mer subjektiv. Barn og voksne lytter ofte på begge måter, men ikke alle opplever musikken assosiativt. Assosiasjonene vi får er gjerne knyttet opp til bruk av musikkens elementer. «I Dovregubbens hall» kan for eksempel oppleves mer og mer skummel og truende når tempo og dynamikk så bevisst skrus opp til det grensesprengende.
DRAMATISERING
Mye musikk kan appellere til mimespill, rollespill, fortelling, tekstskaping og dramatisering. Plutselig kan opplevelsen av et stykke bli helt annerledes fordi den kobles til en tekst som blir lest, -en historie barna har laget selv. Eller kan musikken inngå i et mimespill som foregår på et sirkus, eller kanskje på havets bunn? I mimespill er
SIRI HAUKENES
er dosent i musikk på barnehagelærerutdanningen ved OsloMet og på Barratt Due Musikkinstitutt. De siste årene har hun spesielt forsket på og skrevet om sanghistorikk og sangrepertoar i barnehagene,
søkelyset på kropp, mimikk og ansikt. Det er en kommunikasjon uten tale, for å vise en handling, en situasjon, eller en følelse.
I rollespill er vi ulike karakterer hvor vi går inn i ulike roller for å lage fortellingen, gjerne med tekst og dialoger. Her er det også viktig å reflektere over hvilken musikk som kan egne seg til akkurat dette rollespillet. Hva velger du for eksempel hvis fortellingen eller mimespillet er lagt til verdensrommet?
MUSIKK-MASSASJE
Det kan være spennende å la de litt eldre barna få prøve seg med å lytte gjennom fingrene eller hendene. Prøv å la fingrene eller hendene lekespille på skuldrene til en annen. Klarer de å følge musikken? Igjen: tenk metoderelevant musikk som ikke er for lang. Velg gjerne et stykke med mye variasjon, med skifter i tempo, dynamikk og form. Å bli stående med et litt for langt og likt stykke appellerer ikke da
MUSIKK, TEGNING OG RO
På samme måte er det jo fullt mulig å tegne musikken. Dette er ikke det samme som å tegne til musikken. Å tegne musikken vil si at du prøver å la fargeblyanten, tusjen eller malerkosten bli styrt av hva som skjer i musikken. Er det lange linjer, eller korte hoppende toner? Å ha musikk på som en bakgrunnskulisse til tegne- eller malerstund er en annen type aktivitet, som nok er ganske vanlig i mange barnehager. Men her er ikke opplevelsen av musikken i fokus.
Mange avdelinger bruker innspilt musikk aktivt for å roe ned barna, og det er ikke uvanlig at musikk kan settes på
”
Det som kreves er at du som leder har funnet et stykke som egner seg til det du vil, fordi du har lyttet og lyttet og funnet fram til form og muligheter.
i hvilestunder. Musikken brukes her som avkobling. Lag gjerne en egen spilleliste for din avdeling, hvor målet er hvile og ro.
Å bli møtt med musikk om morgenen er det mange avdelinger som har skjønt nytten av, og sett gleden av. Bruk gjerne rolig musikk. Ha et knippe innspillinger du bruker og lag avdelingens morgenmusikkliste. Her er ikke poenget mest mulig ny musikk, men at noe er eller blir kjent og kjært over tid. Stykkene kan i denne forbindelse gjerne være lengre. Her snakker vi om musikk som tilkobling: Velkommen inn til oss i dag.
Sigrun Loe Sparboe gir ut barnesanger, og hadde en post på Facebook om at barneplaten hennes “Papirfly og flaskepost” var blitt tilgjengelig på musikkavspilleren HIRO. Jeg tenkte at dette kanskje kan være et godt supplement i musikkarbeidet og sjekket det ut!
På nettsiden fant jeg ut at Hiro er en høyttaler med lydkort som barna selv kan håndtere. Jeg ville vite mer om hva slags musikk som var tilgjengelig og hvordan lydkvaliteten var på HIRO, og tok kontakt med daglig leder Silje Gabrielsen for å avtale et møte.
INSPIRERT AV EGNE BARN
Jeg møtte Silje, som er en av de tre skaperne av HIRO, i Oslo i høst. Hun var veldig entusiastisk og fortalte med glede om hvordan ideen om HIRO kom etter inspirasjon fra egne barn. Hun fortalte om hvordan de velger innhold, og om hvilke muligheter som finnes med denne skjermløse lydavspilleren. På nettsiden er HIRO ofte referert til som “Barnas første høyttaler.”
I samtalen vår hadde jeg hele tiden i bakhodet at dette kanskje kunne være aktuelt for alle barna som medlemmene våre møter i sitt musikkarbeid.
DETTE ER HIRO
Jeg fikk vite at HIRO er tenkt for barn som er mellom 1,5 og 8 år. Selve lydavspilleren er enkel å betjene og har kun tre knapper; en pause-knapp, volumknapp og en spoleknapp. HIRO kan dekoreres med klistermerker som er utviklet spesielt for denne avspilleren, slik at hvert barn kan gjøre den mer personlig. Det er ekstra praktisk dersom søsken eller flere avdelinger i en barnehage eller kulturskole har HIRO. Med klistremerkene blir de lettere å kjenne igjen.
GOD NOK LYDKVALITET?
Det jeg var mest nysgjerrig på var lydkvaliteten på denne lille høyttaleren. Hvor god lyd kan det komme fra en så liten boks, og er lyden bedre enn fra mobiltelefon og nettbrett?
Silje hadde med et utvalg av lydkortene, som enkelt plasseres eller tæppes på toppen av HIRO, så spilles musikken eller lydboken av. Jeg testet med både eventyr, rocke-
muskk, vuggesang og standard barnesanger. Lyden var overraskende god og ikke så metallisk og ubehagelig skarp som den ofte blir fra mobil og nettbrett. På lydbøkene var stemmen klar og nær, noe som er fint til hvilestund eller ved leggetid.
VOLUM
Det er bra at volumet ikke kan bli for høyt med tanke på små barneører, som skal styre dette selv og gjerne bruke den i et rom alene. Når volumet er på det sterkeste vil jeg si at den er god nok for å danse alene eller to og to, men til dans og liknende aktiviteter i en større gruppe synes jeg vi trenger mer lyd enn det HIRO kan produsere.
Derfor etterlyste jeg Bluetooth eller mulighet for å koble til en større høyttaler med kabel. Dette kan ifølge Silje bli aktuelt på kommende versjoner av HIRO, siden flere har etterspurt dette.
SLIK FUNGERER DET
Først må HIRO bestilles i nettbutikken. Det følger med en ladekabel (USB-C) som er 160 cm lang, og så følger det med et lydkort med et utvalg sanger og eventyr og en tøypose til å oppbevare dette i. I HIRO’s nettbutikk er det mulig å bestille flere lydkort med lydbøker, hele album og samleplater. Det vil også komme blanke kort, som foreldrene kan laste ned eget innhold til, nesten
Med en kombinasjon av kort og figurer kan man ha ulike leker eller fortellinger der HIRO er en del av aktiviteten.
som de gode, gamle opptakskassettene. Totalt er det plass til 8 GB innhold på HIRO.
Lydkortene sendes ut på en bestemt dag hver uke og da kan barna forvente å få den i postkassen etter noen dager. Silje fremhevet gleden det er for barna å få post som er til dem, og spenningen som kommer av å vente på posten.
Første gang lydkortet skal spilles av må HIRO være koblet til nettet. Da lastes innholdet inn i høyttaleren, som egentlig er en liten datamaskin uten skjerm. Neste gang barnet tæpper kortet på avspilleren kommer innholdet uten at det er behov for internett. Dette synes jeg er bra, for da kreves ikke internett for å f.eks høre lydbok eller vuggeviser om kvelden, enten det er hjemme når man ønsker å skru av wifi, eller på steder der det ikke er internett.
KREATIVE MULIGHETER
Det som er gøy med HIRO, er at det finnes mange kreative muligheter. Det er en RFID-leser i høyttaleren som leser RFID-chipen i kortene, og som forteller høyttaleren hva den skal spille. RFID-chipen er i dag plassert inni dekorative kort i hard papp med bilde på den ene siden, og tekst på den andre. Silje fortalte at denne chipen også kan plasseres på figurer, som for eksempel dyrefigurer, bokstaver, tall og liknende. Det er også laget noen billedbøker med chip slik at barna kan både lytte og se i boken samtidig. Med en kombinasjon av kort og figurer kan man ha ulike leker eller fortellinger der HIRO er en del av aktiviteten.
PASSER DET FOR ”OSS”?
Det er nettopp slik jeg tenker at våre medlemmer kan ha glede av HIRO; i musikkarbeid med barn der en lydbok, en sang eller lydkulisser skal spilles av som et supplement i musikksamlingen. Eller som en enkeltstående
aktivitet med ett eller flere barn. Man unngår forstyrrende skjerm som distraherer både barn og voksne, og som påvirker tilstedeværelsen. Ulempen er at man må ha de fysiske lydkortene og at utvalget er begrenset til det som finnes i nettbutikken.
ÅPNE FOR FORSLAG
Heldigvis er det mulig å komme med ønsker for nye lydkort, og det har HIRO fått fra Musikk fra livets begynnelse. Vi har delt en liste med forslag til innspilt musikk, som kurslederne i Syngende barnehage har anbefalt. Oversikten finner du på nettsiden: https://www.musikkfralivetsbegynnelse.no/innspilt-musikk
TESTET I BARNEHAGER
I utviklingen av HIRO fikk noen barnehager i Oslo-området teste høyttaleren. Silje fortalte at flere meldte tilbake at det hadde oppstått mange fine lekestunder der HIRO var en del av leken. Noen barn laget køsystemer der hvert enkelt barn på tur fikk velge hva de skulle høre på. Noen brukte HIRO som en del av samlingsstunden og flere brukte HIRO for å høre på lydbok i fellesskap eller på små rom for en liten gruppe eller enkeltbarn.
På oppfordring fra barnehagene som testet HIRO finnes det barnehagepakker, der det er valgt ut et antall lydkort som kan bestilles sammen med høyttaleren.
MIN KONKLUSJON
Jeg har ikke kjøpt HIRO til mitt arbeid eller til mine barn, men hvis barna hadde vært mindre ville jeg garantert investert i denne skjermløse høyttaleren som er enkel å betjene. Og så kunne vi bestilt lydkort sammen og ventet i spenning på posten fra HIRO. Hadde jeg fremdeles ledet musikkgrupper eller hatt sangstunder i barnehagen, ville jeg ha testet HIRO i tilknytning til ulike sang- og musikkaktiviteter.
Folkemusikkspalta Havfrua
Finnsangeni Sangbanken!
Tekst: Bente Bogen
Det var ein gong ei havfru
ho var vel så skjøn som andre,
hadde tong og sjøskjell,
fletta hadde hår
Ho var nettopp pynta likså ho var brur
spela på sitt langspel
huli, huli, hu
hundrede huldre dei dansa
kva var det ho sa
høyr no på ein gong
lua, lua, bonn, ja mykje konn
ska i Noreg lenger trivast
Denne rolige og vakre bånsullen passer fint å synge til nedroing og trøst. Den kan synges forholdsvis fritt både når det gjelder puls og rytme. Melodien har en del litt store sprang som kan være utfordrende å synge, men det er jo desto mer spennende å prøve seg på! Sangen starter i dur og ender i moll og går mest i firetakt, men svinger også innom tretakt mot slutten. Teksten virker ikke helt logisk, for havfruer oppholder seg jo mest i vann og huldre på land, men allikevel møtes de for å danse og spille. Havfrua er også pyntet som en brud, men ingen brudgom er i sikte. Instrumentet langspel er jeg ikke sikker på hva er, men kanskje det er en langeleik eller i alle fall et strengeinstrument? Det kan være ord i teksten som barn kanskje ikke forstår, spesielt i de to siste linjene: ”lua, lua, bonn, ja mykje konn skal i Noreg lenger trivast”. Det er ikke åpenbart hva dette betyr, men kanskje det er sangeren som bysser barnet og forsikrer om at alt skal gå godt: ”sull, lull, barn, mye korn skal vokse og gro i Norge”. Hva dette utsagnet har med teksten ellers å gjøre, er ikke godt å si, men teksten i noen folkeviser virker som den er satt sammen av brokker fra ulike sanger eller egne innfall.
KAMPEN MELLOM DET GODE OG DET ONDE
Jeg tipper at det er spennende å snakke med barna om havfruer og huldre, og forholdet mellom overtro og virkelighet. Havfruer er visstnok kjent fra store deler av verden og kan være både gode og onde. Mange har kanskje sett Disneyfilmen Den lille havfruen, som er løst basert på H.C.Andersens eventyr med samme navn. Dere kan
også se på bilder av den danske skulpturen Den lille havfrue, som også er basert på samme eventyr, og prøve å lage deres egne havfruer i modelleringsleirer, eller tegne og male dem?
Å snakke om huldre er kanskje litt mer komplisert. Dette er jo et ganske skummelt, men vakkert kvinnelig fabelvesen, med kuhale eller hul rygg som lokker menn til å følge etter seg. I sangen er huldrene mer bipersoner, men de er spennende skikkelser likefullt.
Det finnes flere eventyr som handler om havfruer på Spotify. Det ene heter Havfruens forbannelse og bygger på H.C. Andersens eventyr Den lille havfruen. Det andre heter Havfruen på Hekkingen og stammer fra Nord-Norge. Begge eventyrene blir fremført med dramatiske stemmer og litt lyd- og musikkeffekter. Dette kan være fin lyttetrening og en god anledning til å høre på eventyr helt uten skjerm.
HAVFRUA
ETTER AMUND MORK
Lydhørt samspill
Tekst: Lise Lotte Ågedal
I denne boka kommer du på innsiden av de prosessene som kan foregå i kunstnerisk utviklingsarbeid. Jeg fikk en ny forståelse av hvordan noe lite og skjørt kan vokse seg stort og sterkt.
Forfatteren av boka er professor Lise Hovik fra Dronning Mauds Minne Høgskole. Hun underviser i drama på barnehagelærerutdanningen, er kunstnerisk leder for Teater Fot og prosjektleder for Lydhør. Denne boka handler om betydningen av å lytte i en samskapende prosess og om kunstpedagogisk arbeid med små barn.
Hovik gir eksempler på samskapende kunstprosjekter med barn, og viser hvordan naturmaterialer som trær og frø kan brukes for å styrke barns nysgjerrighet og skaperglede. Hun viser i denne sammenheng til et tverrestetisk samspill mellom musikk, drama, tegning, fortelling og poesi.
Å VÆRE LYDHØR
Det å være lydhør nevnes flere ganger i boka, og slik jeg oppfatter det rommer begrepet svært mye. Det handler om å lytte med hele seg, med hele kroppen. Vi forstår og lærer verden å kjenne gjennom sansene, særlig mens vi er små, og før vi lærer lesing og skriving. «Lytting var selve nøkkelen til det tverrfaglige arbeidet med kunst i Lydhør. Vi lytter ikke bare med ørene, men også med hendene, med blikket, med en prøvende bevegelse eller med innlevelse, empati og fantasi omkring den konkrete leken» (s. 49)
Jeg opplever at boka i stor grad handler om å oppdage undring på nytt, for oss voksne. Hovik stiller for eksempel spørsmålet: Hva kan skje hvis vi lytter til askefrø? Hun skriver om
eget arbeid og øvelser hun har gjort sammen med barn. Det er ikke nødvendigvis slik at målet for disse øvelsene er å oppnå noen form for mestring, men at målet er å ha et utforskende blikk og lytte til omgivelsene og naturen. Det menneskelige settes ikke alltid i sentrum, slik vi vanligvis gjør i vår kultur. Denne økosentriske kunstpedagogikken handler om å oppdage hvordan hele verden spiller med oss i de skapende prosessene.
LEK SOM UTGANGSPUNKT
Det som gjorde sterkest inntrykk på meg da jeg leste boka, var lekens posisjon. Alt starter med lek, både de kreative prosjektene som beskrives i boka, og barnas egne skapende prosesser. Det gir i aller høyeste grad mening og får meg til å tenke på de estetiske prosessene i et litt annet lys. Vi har en særlig mulighet til å møte barnets måte å utforske og sanse verden på, om vi bruker de estetiske fagene.
«Lek vil alltid utgjøre kjernen i det kunstpedagogiske arbeidet i barnehagen. Leken er barnets viktigste uttrykksform, og i leken finner vi også kimen til alle kunstfagene. Leken tar i bruk alle kunstfagenes virkemidler gjennom bevegelse, lyd, sang, rytmer, gjentakelser, fortelling, dramatisering, rollespill, figurer, objekter, materialer og ikke minst rom og transformasjon av de fysiske omgivelsene. Leken er tverrfaglig og grunnleggende sett helt nødvendig for å lære seg å kommunisere og for å lære seg et verbalspråk» (s. 40).
SMÅ TING KAN FØRE TIL STORE OPPLEVELSER
Boka pirrer sanseligheten til den som leser. Jeg har fått et større innblikk i hvor mye de små tingene rundt oss kan bety, og hvor mye vi kan fordype oss og glede oss over de bitte små tingene i naturen. Det som kanskje er litt nytt her er at naturen fremstilles som en likestilt deltager. Den har en egenverdi og samspiller med oss.
LYTTENDE SAMSPILL MED NATUREN
Det er en bok som i stor grad handler om frø, og om hvordan vi kan lytte til dem. Forfatteren av boka viser en stor kjærlighet og interesse for nettopp frø. Dette gjorde meg både overrasket og nysgjerrig på samme tid. Hovik skriver at hvert frø er en liten forundringspakke, og at de er fulle av kraft og liv. Det å nettopp vende oppmerksomheten mot frø kan være som å se inn i en magisk miniatyrverden, skriver hun.
I boka nevnes en rekke ulike øvelser eller aktiviteter man kan gjøre med frø sammen med barn, hvor beskrivelsene viser respekt og takknemlighet overfor naturen. Det er ganske vakkert. Du får også se en rekke fotografier av hvordan barn kan lage sine egne bilder ved å dandere ulike frø på et ark, og når de er ferdige skal frøene pent plasseres tilbake. En øvelse som er mer koblet til musisering handler om å lytte til frø mot ulike materialer, og hvordan man kan sette ulike frølyder sammen til et musikalsk samspill.
LYTTING OG KROPP
Høydepunktet for meg var å lese delkapittelet med tittelen «Lytte til tre og frø». Denne delen er basert på samtaler Hovik har med musiker Tor Haugerud, som har holdt en rekke verksteder for småbarn gjennom Lydhør-prosjektet. Her kommer et utdrag fra side 84, hvor Haugerud forteller:
Ivårmusikkutdanningpåjazzlinjaerviveldig opptattavåkroppsliggjøremusikken.Sangen erinnioss,mendenskaljoogsåkommeut gjennomkroppen.Viskalklappeogsyngelåter forålæredem,selvomvi«ikkekansynge». Deterheltnødvendigåkunnesyngeden musikkenviskalspille.Visyngeralt,også rytmerogtrommer!Pådennemåtenlagrervi musikkenikroppen,ogvikantadenmedoss rundtoveralt.Påsammemåtetrorjegbarn skjønnersammenhengenmellomkroppog musikknårdeselvfårgjøredet.Gjennomå lyttetilegnerdesegmusikkenmedkroppen. Lekerveldignærtknyttettillytting.Idengrad dukanlyttedeginnimusikken,daåpnerdu for en lekende prosess. Man lytter seg inn i noe.Deterlyttingenherognåsomdriver leken fremover. Dette er noe barn gjør, og som vi voksne kan lære noe av. Barn er mindre fordomsfulle,ogdetkaninspireremegsom musiker.
MEDVIRKNING I PRAKSIS
Om du vil ha flere perspektiver på medvirkning og hvordan du kan jobbe kreativt sammen med barn, vil boka kunne gi inspirasjon også her. Vi får for eksempel innblikk i hvordan en lesestund kan føre til utforskende samtaler, felles undring, og munne ut i en forestilling som i stor grad er basert på hva barna merket seg og ble opptatt av i boka. Det gir gode innblikk i hvordan vi kan legge til rette for reell medvirkning i barnehagen og stimulere barnas fantasi og skaperevne.
PINNEDAMEN
Boka inneholder mange historier som viser til kunstnerisk arbeid i prosessen, og hvordan både reisen og resultatet formes av barnas deltagelse. Historien om Tørrpinnen og Sveve er et eksempel på dette, hvor skuespiller Anne Marit Sæther kommer inn i barnehagen med
mange forskjellige pinner, leker og utforsker sammen med barna. Pinnene får personligheter og barna blir med på å bestemme både navn og handling. Det er inspirerende å lese hvordan barnehagen tar eierskap i prosjektet, og hvordan pinneleken får fortsette å utvikle seg også de dagene hvor Anne Marit ikke er i barnehagen. Jeg sitter stadig med en følelse av at barna som har fått være med på dette har opplevd noe helt spesielt.
KUNSTOPPLEVELSER FOR OG MED DE YNGSTE I kapittel tre kan vi lese om kunst rettet mot de yngste barna, hvor mye av poenget er å finne et eget språk. «Vi åpner et rom for lytting til kunst som barna kanskje kan gjenkjenne» (s.116). Aktørene er lekne og improviserer, og lytter til gjenstander i rommet med kroppen ved å herme dem. I boka illustreres dette blant annet ved at noen aktører setter seg ned og hermer størrelsen og formen på noen store utstilte trekubber. De forsøker å unngå direkte fokus på barna, men heller å konsentrere seg om å oppdage verden på nytt sammen med barna.
BÆREKRAFT I SAMSKAPENDE PROSESSER
Det jeg sitter igjen med etter å ha lest boka er hvor mye naturen kan bidra med inn i estetiske opplevelser med barn, og hvor fint det kan være å jobbe tett med naturen og lære barn om å respektere den og vise omtanke for de små tingene, som for eksempel frø og forlatte pinner. Det er mulig å gjøre mye ut av lite, men det krever lekne voksne som våger å gå inn i barnets lekne verden og være der sammen med dem. «Gjennom å utvikle positive framtidsscenarioer, med rare og forunderlige historier, kan vi øve oss på å bruke vår fantasi til å bygge en bedre verden. Her har kanskje barn en særlig kompetanse gjennom sin fantasilek og forestillingsevne» (s. 127).
MÅLGRUPPE
Det står at boka er tiltenkt studenter på barnehagelærerutdanningen. Det er nok flere ting her som kan treffe studentene, men beskrivelsene tenderer tidvis til å være litt vel filosofiske, litt «svevende», og det kan innimellom være utfordrende å forstå hva forfatteren mener rent konkret. Dette gjelder spesielt for den innledende teori-delen. Selve språkdrakten er ikke nødvendigvis så avansert, men det vises til en rekke begreper som kan få mange til å falle litt av. Det som imidlertid gjør boka noe lett å følge, er alle de fine illustrasjonene. Sammenfattet vil jeg anbefale boka til dem som vil få et større innblikk i hvordan naturen kan samspille med oss i kunstnerisk praksis, og hvordan vi kan bruke vår undring og sanselighet i enda større grad sammen med barn. Det må også nevnes at boka gradvis blir mer praksisnær og sterkere knyttet til det gjørende. Her fikk jeg mye inspirasjon til eget arbeid med både barn og studenter.
Lise Hovik (2025) Lydhørtsamspill. Fagbokforlaget
Kurskalender våren 2026
Musikk med barn – hva, hvorfor og hvordan?
DIGITALT KURS FOR MEDLEMMER
TRE KVELDER: 11. MARS, 25. MARS OG 8. APRIL
TID: KL 18.30-20.00.
KURSLEDER: BENTE BOGEN
1. kurskveld
- Hvorfor sang og musikk?
- Sang, kropp og bevegelse
- Om musikalitet og barnets musikalske utvikling
- Sanger og regler
2. kurskveld
- Når, hva og hvordan synger vi?
- Sang, språk, fellesskap og inkludering
- Oppbygging av en sangsamling
- Sanger og regler
3. kurskveld
- Alle kan synge, men hvordan?
- Spontansang for barn og voksne
- Bruk av instrumenter og rekvisitter
- Sanger og regler
Kursavgift digital kursrekke:
Syngende barnehager, kulturskoler og andre institusjoner: kr 600 (uansett antall deltakere pr institusjon).
Personlige medlemmer: kr 300.
Pensjonister/Studenter: kr 200.
Prisen gjelder totalt for alle kurskvelder.
Alle påmeldte får tilsendt opptak av hele kurset.
Inkluderende musikkpraksis
Musikk og tilhørighet – samspill og fellesskap
Lars Iversen
LiseLotteÅgedal
OSLO, 10. APRIL
KURSLEDER: LISE LOTTE ÅGEDAL
I dette kurset vil du lære om hvordan du kan jobbe med musikk på en inkluderende måte i arbeid med barn som av ulike grunner har behov for ekstra tilrettelegging. Du vil inspireres til kreativt musikkarbeid hvor vi tar barns medvirkning og deltagelse på alvor. I dette kurset vil du få innblikk i hvordan musikk kan brukes som kommunikasjon og selvuttrykk, samt musikkens rolle i arbeid med sosial utvikling og læring. Et annet viktig poeng er hvordan vi kan bruke musikk for å styrke barnets tro på seg selv, og barnets plass i fellesskapet. Kurset vil være praksisnært med eksempler fra tilsvarende musikkarbeid med faglige beskrivelser. Vi skal også gjennomføre noen musikalske aktiviteter som kan brukes i praksis.
Om kursholder
Kursholder Lise Lotte Ågedal er musikkterapeut og førsteamanuensis i musikk ved barnehagelærerutdanningen på OsloMET. Hun er også redaktør for Ride ranke. Lise Lotte har mange års erfaring som både utøvende musikkterapeut, sanger og som foreleser. I jobben som musikkterapeut har hun hovedsakelig jobbet med barn som har behov for særlig tilrettelegging. Her har hun jobbet med sosiale
STAVANGER, 24. APRIL
KURSLEDER: LARS IVERSEN
Musikk kan være et viktig verktøy i arbeidet med inkludering. Sanger med bevegelser og repetisjoner stiller få krav til forkunnskaper og lar alle barn ta del i aktiviteten ut ifra sine egne forutsetninger. Gjennom sang- og musikkaktiviteter kan barna finne mestring og oppleve at de er en del av fellesskapet. Musikk er også svært godt egnet i arbeid med flerspråklige barn.
Kursleder tar også i bruk ASK - Alternativ og supplerende kommunikasjon, som er et viktig verktøy for å gi alle barn en mulighet til å kommunisere, delta og kjenne på mestring. Tegn- og bildestøtte utvider og forsterker språkutviklingen hos barn og kan lett kombineres med musikk- og sangaktiviteter.
Dette er et praktisk kurs, der deltakerne er aktivt med i de ulike musikkaktivitetene. Vi går gjennom aktuelt repertoar og viser hvordan sanger, regler og sangleker kan brukes sammen med barn i førskolealder. Kurset gir også eksempler på hvordan man kan bruke enkle bevegelser, instrumenter og rekvisitter.
prosesser, samt språklig, motorisk og kognitiv utvikling. Det viktigste er at barna skal oppleve glede ved å delta i musikkaktiviteter, og da må vi sørge for at de opplever mestring og at deres kreative impulser blir møtt. I jobben på OsloMet er hun opptatt av at studentene skal kjenne til enkle metodiske grep de kan bruke i barnehagen, hvor målet er å inkludere alle barn i med sang og musikk. Lise Lotte har erfaring med musikkarbeid med både barn, ungdommer og voksne.
Tid og sted
Bygdelagshuset, Nordahl Bruns gt. 22, Oslo. Fredag, 10. april, kl 10.00-14.00
Målgruppe
Kursene er åpne for alle og retter seg mot kulturskolelærere, barnehageansatte og andre som leder musikkaktiviteter med små barn.
Kursavgift
Medlemmer og ansatte i Syngende barnehage: kr 600.
Ikke-medlemmer: kr 800.
Fulltidsstudenter: Gratis
Egne priser for digitalt kurs – kun for medlemmer.
Mer informasjon og påmelding https://www.musikkfralivetsbegynnelse.no/kurs-og-arrangementer
Om kursleder
Lars Iversen jobber til daglig som språkveileder i Ullensaker kommune og bruker musikk som verktøy i inkluderingsarbeidet i barnehagene. Han har bakgrunn som pedagogisk leder og musikkpedagog, og har holdt kurs i musikk for barnehageansatte i mange år. Lars har utdanning som barnehagelærer, videreutdanning i spesialpedagogikk og barns språkutvikling og musikkdidaktikk for barnehage og grunnskole.
Tid og sted
Stavanger kulturskole, Bjergsted Fredag, 24. april, kl 10-14
Informasjon fra Syngende barnehage
Tekst: Kajadilani Fiiksdal
Syngende barnehage i 4 år eller mer?
Vi tilbyr gratis 2-timers inspirasjonskurs til alle Syngende barnehager som har vært med i fire år eller mer.
Kurset foregår med musikkpedagog i barnehagen med hele personalet på en planleggingsdag eller et personalmøte.
Vi kan skreddersy kurset etter deres behov, eller dere kan velge et tema for kurset. Forslag til tema finnes på nettsiden under oppfølgingskurs. https://www.musikkfralivetsbegynnelse.no/oppfolgingskurs
Dersom dere ønsker å benytte dere av tilbudet, kan dere sende en e-post til post@musikkfralivetsbegynnelse.no med forslag til dato og klokkeslett, gjerne to alternativer, så undersøker vi om det er ledig kursholder. Hvis vi ikke kan sende kursholder tilbyr vi kurset digitalt.
Ressursportalen består av et stort, digitalt bibliotek med digitale kurs, foredrag, grafisk materiale, fagbladet Ride ranke og ikke minst Sangbanken med over 260 innspilte sanger, rim og regler.
Etter forsalg på MLB sitt Landsmøtet 2025 har vi laget en side med lenker til eksterne ressurser for blant annet sang med tegnspråk, sang med flerspråklige barn, alternativ og supplerende kommunikasjon (AKS) og samiske ressurser.
Vi håper dette kan være et godt supplement i forberedelsene til musikkaktiviteter med alle barn.
Aktiver din konto og logg inn på nettsiden
Samtlige digitale ressurser på nettsiden er bak innlogging. Har du ikke logget inn enda anbefaler vi deg å gjøre det så du får tilgang til gode sang- og musikkressurser.
Alle medlemmer inkludert deg som jobber i barnehage, brukernavn og passord. Studenter, vgs-elever og foresatte i barnehager kan få tilgang gjennom fellesbruker. Alle skal ha personlig innlogging med unntak av studenter, vgs-elever og foresatte i Syngende barnehager.
Ta kontakt med kajadilani@syngendebarnehage.no eller din kontaktperson der du jobber dersom du ikke har fått e-post for å aktivere din konto.
Har du hørt Musikk & barn podden fra Musikk fra livets begynnelse og Syngende barnehage?
Der er det flere episoder med spennende gjester og aktuelle tema for deg som jobber med musikk og barn. Det er utarbeidet arbeidsoppgaver som dere kan jobbe med på personalmøter i barnehagen eller kulturskolen knyttet til episode 3, sesong 1 om sang- og musikksamling.
Oppgavene finner du her: https://www.musikkfralivetsbegynnelse.no/kompetansepakke.
Nye episoder med nye gjester kommer våren 2026.
Musikk & barn podden kan du høre på Spotify.
MUSIKK FRA LIVETS BEGYNNELSE
Medlem av Norsk Musikkråd og Musikkens Studieforbund Partner i Krafttak for sang
Styret Bente Bogen, Oslo 97 71 32 94 bente@bogenmusikk.no
