8 minute read
Bærekraft i bygg- og anleggsbransjen
Bygg- og anleggsbransjen står for 30 % av globale klimagassutslipp. Til tross for dette utgjør den direkte aktiviteten kun en fjerdedel av utslippet. Tilnærmet 80 % av utslippene i sektoren kan knyttes til indirekte utslipp, som utslipp
fra byggematerialer, transport eller andre tilknyttede tjenester* .
Arbeidet med å identifisere og kartlegge utslipp fra egen verdikjede vil være avgjørende for at bransjen skal kunne bidra i arbeidet med å gjøre samfunnet mer bærekraftig – og nå 1,5-gradersmålet. En forutsetning for å lykkes med dette arbeidet er et felles rammeverk for bærekraftsrapportering – som gjør aktørene i stand til å måle og kvalitetssikre hele verdikjedens klimaavtrykk.
Omfattende krav til bærekraftsrapportering vedtatt gjennom EUs bærekraftsdirektiv
Europakommisjonen lanserte i 2019 en plan for hvordan Europa skal bli klimanøytrale innen 2050. «The Green Deal» er et program med en helhetlig strategi og tilnærming til hvordan dette skal oppnås. Et av verktøyene for å oppnå klimanøytralitet i Europa ble vedtatt i juni 2022, da det ble enighet om EUs bærekraftsdirektiv («Corporate Sustainability Reporting Directive»), CSRD. Dette direktivet vil innebære et utvidet krav til bærekraftsrapportering, både i form av rekkevidde – hvem som må rapportere, og omfang – hva de må rapportere. Basert på politiske signaler så langt, antar vi at Norge vil følge EUs tidslinje for når ulike foretak blir rapporteringspliktige.
For foretak av allmenn interesse og med mer enn 500 ansatte vil EUs bærekraftsdirektiv gjelde fra regnskapsåret 2024, med rapportering fra 2025. Andre «store foretak»** må rapportere fra regnskapsåret 2025, mens børsnoterte små- og mellomstore selskaper først blir rapporteringspliktige for regnskapsåret 2026.
CSRD vil omfatte følgende virksomheter: Rapporteringspliktige for regnskapsåret 2024:
• Børsnoterte foretak og bank, forsikring og kredittforetak som har minst 500 ansatte, og som har • Salgsinntekter > 320 millioner NOK, eller • Balanse > 160 millioner NOK
Rapporteringspliktige for regnskapsåret 2025:
Virksomheter som tilfredsstiller minst to av tre følgende kriterier: • Gjennomsnittlig antall ansatte > 250 • Salgsinntekter > 320 millioner NOK • Balanse > 160 millioner NOK
Rapporteringspliktige for regnskapsåret 2026:
Børsnoterte SMB som tilfredsstiller minst to av tre følgende størrelseskriterier • Gjennomsnittlig antall ansatte gjennom året 50 • Salgsinntekter 70 millioner NOK • Balansesum 350 millioner NOK
Bransjeaktører rapporterer ikke på bærekraft uten å være lovpålagt
For å ta temperaturen på bærekraftsrapportering i bygg- og anleggsbransjen i dag, har BDO undersøkt hvordan bransjeaktører med en omsetning på over MNOK 500 forholder seg til bærekraftig utvikling, hvorvidt de rapporterer og hvordan, samt hvilke områder de fokuserer på. Dette er basert på offentlig tilgjengelig informasjon gjennom virksomhetens nettsider, års- og/eller bærekraftsrapporter.
Av totalt 94 virksomheter vi har kartlagt er 16 børsnotert. Disse er pålagt å utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar, iht. Regnskapsloven § 3-3 c. Det er imidlertid ingen formalkrav knyttet til rapporteringen.
Vi ser at tre fjerdedeler av børsnoterte foretak anvender det anerkjente rammeverket GRI (Global Reporting Initiative)*. Halvparten av aktørene med statlig eierskap anvender GRI. Kun en tiendedel av de foretakene vi har undersøkt som ikke er børsnotert (privateide) anvender dette rammeverket.
De fleste virksomhetene i utvalget faller utenom bestemmelsene fra Regnskapsloven § 3-3 c, og utarbeider ingen offentlig tilgjengelig bærekraftsrapport. Blant de privateide foretakene finner vi en tendens til at økt omsetning øker sannsynligheten for bærekraftsrapportering etter et rammeverk som GRI. De privateide virksomhetene som utarbeider en bærekraftrapport etter GRI har 50 % høyere omsetning i gjennomsnitt, sammenlignet med de som ikke rapporterer.
Bransjeaktørene velger bredt fra bærekraftsmålene for å styrke sitt arbeid
Til tross for at en lav andel av virksomhetene i utvalget utarbeider en ekstern bærekraftsrapport, finner vi at en større andel har startet arbeidet for å bidra til bærekraftig utvikling. Hele 41 % av virksomhetene vi har undersøkt har definert konkrete mål blant FNs 17 bærekraftsmål**.
De bærekraftsmålene aktørene i bransjen, uavhengig av størrelse eller eierform, har vurdert som områder de har størst mulighet til å påvirke er følgende: • Bærekraftsmål 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst • Bærekraftsmål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon • Bærekraftsmål 13 Stoppe klimaendringene
Blant de børsnoterte virksomhetene har hele 80 % valgt bærekraftsmål 5 Likestilling blant kjønnene, i motsetning til privateide virksomheter, hvor kun 30 % har valgt dette som et av sine fokusområder.
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0% 56% 87%
59% 79% 85%
54%
31%
3% 3% 28%
15% 31%
21%
5% 15% 23% 36%
Manglende rapportering kan få betydelige konsekvenser på kort, mellomlang og lang sikt
I løpet av de nærmeste årene vil det bli stilt stadig større krav til rapportering, både gjennom formalkrav fra offentlige myndigheter, men også fra andre aktører i markedet, som banker, kunder og samarbeidspartnere, nye og potensielle ansatte.
Aktører som gjennom CSRD er definert som store foretak (se faktaboks med størrelseskriterier for CSRD), og dermed faller inn under rapporteringsplikten i EUs bærekraftsdirektiv, vil allerede for regnskapsåret 2025 måtte rapportere på bærekraft etter rammeverk som en del av styrets årsberetning. Dermed vil aktører som ennå ikke har begynt arbeidet med å gjøre virksomheten klar til rapporteringsplikten inntreffer, risikere at de ikke oppfyller rapporteringskrav innen eller i løpet av 2025. Undersøkelsen indikerer at dette kan være tilfelle for 90 % av virksomhetene i utvalget.
Utover de som treffes direkte av rapporteringsplikten, vil blant annet økt krav til klimaregnskap på Scope 3* medføre krav til rapportering også for mindre aktører – gjennom å være underleverandører i verdikjeden. De store aktørene i bransjen vil være avhengige av underleverandørenes rapporteringsarbeid – for å kunne utarbeide klimaregnskap som inkluderer indirekte utslipp knyttet til kjøp av andre varer og tjenester. Dermed vil små- og mellomstore aktører indirekte bli tvunget til å begynne sitt rapporteringsarbeid.
Uten korrekt dokumentasjon for bærekraftsarbeid og klimagassutslipp, vil de mindre aktørene risikere ikke å kunne inngå i verdikjeden til en hovedentreprenør på større prosjekt i fremtiden. På lang sikt vil små og mellomstore bedrifter*, som ikke har rapportering på plass, bli en mindre attraktiv samarbeidspartner og risikere å miste konkurransekraft i anbudsprosesser.
BDO sitt SMB-barometer fra 2021** viser at små- og mellomstore aktører i liten grad har fokus på bærekraftig utvikling. Undersøkelsen indikerer liten modenhet blant aktørene knyttet til bærekraftig utvikling og et ensidig fokus på kun én dimensjon; klima og miljø.
I tråd med EUs bærekraftsdirektiv sitt vedtak, vil ringvirkningene for SMBene bli ytterligere forsterket. I ytterste konsekvens kan det koste eksistensgrunnlaget for små- og mellomstore virksomheter som er avhengige av å være underleverandør til store foretak.
Åpenhetsloven, som trådte i kraft 1. juli 2022, skal sikre ivaretagelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i virksomhetenes leverandørkjeder, og omfatter også sosial dumping og arbeidskriminalitet – kjente problemstillinger i bygg- og anleggsbransjen. Gjennom et felles løft kan bransjen bruke loven*** for å avdekke kritikkverdige forhold og sikre rettferdige konkurransevilkår.
Bransjen har solid tradisjon for sertifiseringer og rapportering
Til tross for at bransjen viser en umodenhet knyttet til bærekraftsrapportering, er rapporteringskrav og arbeid etter standarder og sertifiseringer godt etablert i bransjen. Aktører, uavhengig av omsetningsstørrelse, er sertifisert etter BREEAM-, ISO- og / eller Miljøfyrtårnsertifiseringer. Flere av disse standardene har mange likheter med bærekraftsrapportering. Videre er prosessen og metodikken for å etablere en god kultur for rapportering kjent og innarbeidet blant aktørene. Erfaringen fra anerkjente bransjesertifiseringer er direkte overførbar til bærekraftsrapportering.
BDO anbefaler: 1. Etabler et prosjektteam og en styringsgruppe for rapporteringen
a. Ha alle avdelinger representert: HR, økonomi, drift, marked, salg og kommunikasjon. b. Sett av nok tid i prosjektteamet til arbeidet. Dette bør ikke være venstrehåndsarbeid i en ellers travel hverdag.
2. Sett en tydelig fremdriftsplan a. Utarbeidelsen av bærekraftsrapporten bør sees på som et prosjekt. b. Bli enige om en fast frekvens på korte statusmøter med prosjektteamet. c. Sett opp statusmøter med styringsgruppen der dere gjennomgår status for rapporteringen og beslutninger de må ta underveis.
* Små og mellomstore bedrifter som omsetter for mindre enn MNOK 500. ** https://www.bdo.no/nb-no/smb-barometeret *** https://www.bdo.no/nb-no/bloggen/bruk-aapenhetsloven-som-verktoey-mot-konkurransevridning
Utvalg
Kriterier
Kilde
Måleenheter Innhold i undersøkelsen
69 Privateide
16 Børsnoterte
9 Offentlige
Omsetning > 500MNOK
Proff
Års-/bærekraftrapporter
GRI
Ekstern Attestasjon
Scope
FN-bærekraftmål
3. Gjør en vesentlighetskartlegging
a. Før dere setter i gang med selve rapporteringen må dere finne ut av hva dere skal rapportere på. b. Start med en interessentkartlegging og få en oversikt over hvem de viktigste er. c. Undersøk om det er gjort noen kartlegginger over vesentlige temaer for deres bransje. Både GRI, SASB og OECD har gjort kartlegginger for ulike bransjer globalt.
4. Kartlegg KPIer og måleindikatorer
a. Finn ut hvilke rapporteringsstandarder og -indikatorer dere skal følge. b. Et tips er å starte med å se til GRI. GRI har definert mange temaspesifikke standarder innenfor både klima, miljø, sosiale forhold og økonomi. Videre utvikles en egen rapporteringsstandard som følge av innføringen av CSRD-direktivet; European Sustainability Reporting Standard (ESRS).
5. Start datainnsamlingen
a. Nå som dere både vet hva dere skal rapportere på (gitt av vesentlighetsanalysen) og dere har funnet frem til relevante standarder og indikatorer, er det «bare» å starte på datainnsamlingen. b. Datakvaliteten avhenger av hvor godt system dere har for dette i dag. Har dere ikke mulighet til å innhente data for å svare ut rundt et tema, bør (GRI) / må (ESRS) dere likevel skrive om temaet – for så å forsøke å få på plass bedre data og informasjon til neste rapport.
6. Skriv
a. Etter hvert som dataen samles inn skal det hele settes i en struktur. b. Bruk disposisjon – vær tydelig og konkret. c. Unngå for mange tekniske begreper og et komplisert språk.
7. Planlegg layout og grafisk design
a. En god bærekraftsrapport presenterer informasjon og data på en enkel og lettfattelig måte. b. Sett av god tid mot slutten av prosessen slik at grafisk designer får lagt inn innhold og utarbeidet grafikk.
8. Send rapport til kvalitetssikring og attestasjon
a. Bærekraftsrapporten er gjerne et offentlig tilgjengelig dokument. b. En revidering og verifisering av en ekstern revisor vil styrke troverdigheten av og kvaliteten på innholdet.
