Ledelse av verdistyrte barnehager av Tom Rune Fløgstad og Grete Helle

Ledelse av verdistyrte barnehager

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 1

16.12.2015 12:45

LEDELSE AV VERDISTYRTE BARNEHAGER

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 2

16.12.2015 12:45

Tom Rune Fløgstad og Grete Helle

Ledelse av verdistyrte barnehager

KOMMUNEFORLAGET

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 3

16.12.2015 12:45

© 2016 Kommuneforlaget AS, Oslo Omslag: have a book Sats: have a book Trykk og innbinding: RenessanseMedia AS ISBN: 978-82-446-2151-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Kommuneforlaget AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Kommuneforlaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Telefon: 24 13 28 50 Henvendelser vedrørende utgivelsen rettes til: kundeservice@kommuneforlaget.no www.kommuneforlaget.no

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 4

16.12.2015 12:45

Forord Vi har lenge hatt lyst til å revidere Flaks eller uflaks – Verktøy for utvikling og sikring av kvalitet i barnehagen. I årene etter utgivelsen i 2004 har vi sett og lært mye i flotte barnehager i inn- og utland. Vårt ønske om å dele eksempler, ideer, modeller, tanker og teorier har vært sterkt. En av våre kjerneverdier er å kunne inspirere andre, og vi tenker at det gjør vi best gjennom å dele det vi har erfart. Slik håper vi å være til nytte for barnehagefolk som vil videreutvikle kvaliteten i barnehagen sin.

Men tiden har gått, og det ble med tanken. I mellomtiden har vi vært travelt opptatt med utviklingsarbeid i både barnehager, skoler, kommuner og til og med hele regioner både i Norge, Tyskland og på New Zealand – og jo mer vi har jobbet, desto mer har vi lært. Og jo mer vi har lært, desto stadig sterkere har vi erfart at det er så mye mer å lære. Vi har vært i det som sosialpsykologen Mihály Csíkszentmihályi kaller for «flytsonen».

Den som føler seg ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig, er det noe som heter.

Vi er heldige som kjenner en rekke sjenerøse mennesker rundt omkring i verden.

De har sagt: «bare del videre til andre» når de har sendt over sine erfaringer og/ eller praktiske eksempler. Og det har vi gjort. I denne boka har vi delt noe det vi har lært fra dyktige, dedikerte barnehagemennesker i både inn- og utland. Boka er ikke en fasit i hvordan man skal arbeide med ledelse av verdistyrte barnehager.

Det er et innspill basert på hva vi har sett «virker» i gode barnehager, og vi håper det kan inspirere og føre til refleksjon hos deg som leser. Eksemplene i boka er på samme måte heller ingen fasit, de er – nettopp – eksempler på hvordan andre har gjort det, hvordan de har «løst oppdraget».

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 5

16.12.2015 12:45

Noen ganger når vi leser en bok, får vi lyst til å gi forfatteren en tilbakemelding.

Det kan være fordi vi har blitt provosert, for å lufte uenighet eller ganske enkelt for å gi noen rosende ord. Vi tror det er slik med deg som leser denne boka og. Vi vil sette stor pris på tilbakemeldinger; hva tenker du har vært bra og hva mener du burde vært annerledes? Kanskje har du også noen gode eksempler som du ønsker å dele med oss?

Du treffer oss på post@ringerivann.no, på www.ringerivann.no og på www.facebook. com/ringerivann. Det går til og med å sende oss et godt, gammeldags brev. Da er adressen Ringer i vann, Postboks 76 Holmlia, 1201 Oslo.

Oslo, desember 2015 Grete Helle og Tom Rune Fløgstad

Takk Anneli Niemi, du har vært vår forlagsredaktør for flere bøker. Hvem var det vel mer naturlig å ta kontakt med enn deg når vi endelig hadde tid til å skrive bok igjen?

Vi vet hva du er verdt. Takk for din tålmodighet og dine kloke innspill. Vi elsker å samarbeide med deg!

En stor takk til barnehager i kommunene Askøy, Ringerike, Jevnaker og Giske. En særlig takk til Ann Iren Larsen, fagsjef for barnehagene på Askøy. Sammen med dine «damer» har du virkelig satset på oss, trodd på vår kompetanse og lært oss mye. Og tre år i Bergen med minimalt med regn, hvem hadde vel trodd det?

6

LEDELSE AV VERDISTYRTE BARNEHAGER

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 6

16.12.2015 12:45

Norges Handelshøyskole (NHH) og Administrativt Forskningsfond (AFF) i Bergen fortjener også en stor takk fordi vi er betrodd å være et av fagmiljøene ved den nasjonale lederopplæringen for barnehagestyrere. Det holder oss skjerpet og har inspirert oss til å skrive denne boka!

Takk også til våre utenlandske inspiratorer både i Tyskland, Sverige, USA, England og ikke minst på New Zealand. Å besøke og lære av fagfolk som har vært i barnehage­yrket i en «kvinnealder» og kan det meste, men samtidig alltid har noe å lære, er helt vidunderlig. En spesiell takk til Bronwyn Glass og Sue Stevely-Cole fra Auckland, New Zealand. Hver gang vi besøker deres barnehager, er det som en reise inn i eventyret!

Antje Bostelmann fra Klax i Berlin fortjener også en stor takk. Det var du som gav oss den siste, viktige motivasjonen til å skrive denne boka. Selv om sommerferien 2015 ble tilbragt inne foran pc-en, er vi deg evig takknemlig. (Det var forresten uansett en kald sommer.)

Denne boka dediseres til de fire yngste i flokken vår; Pernille, Anneli, Alfred og Emil. Og til de fire eldste; Aud og Knut, Arvid og Else. Og til vårt firbeinte flokkmedlem Skaidi – uten deg hadde vi ikke kommet oss ut i skogen.

Jammen er vi heldige som har dere!

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 7

16.12.2015 12:45

Innhold INNLEDNING .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Hvorfor skal vi styre etter verdier? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Endring og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verktøy som virker i verdistyrte barnehager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

En modell for helhetlig barnehageutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kengurubarnehage? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ringer i vann-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

12 13 19 19 20 22

Del 1 Analyseprosessen KAPITTEL 1 Hvordan analysere egen organisasjon? .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Forarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Områder som bør vurderes og reflekteres over før analysen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Analysen .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

29 30 37

KAPITTEL 2 Etter analysen, hva nå? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Lag en tidslinje for arbeidet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvilke planer og dokumenter trenger vi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsplan til glede og praktisk nytte for foreldrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Interne dokumenter for de ansatte .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Virksomhetsplanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Handlingsplaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kan alt som teller, telles? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjøreregler for godt målarbeid .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gruppearbeid effektiviserer prosessen .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

43 48 49 54 57 57 59 59 62

LEDELSE AV VERDISTYRTE BARNEHAGER

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 8

16.12.2015 12:45

Del 2 Verdiarbeid KAPITTEL 3 Arbeid med verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Grunnleggende spørsmål .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verdigrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kjerneverdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ulike verdidokumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Visjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Bruk symboler og bilder, bygg en profil rundt visjon og verdier! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hvordan synliggjøre og «flagge» verdiene? .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

71 72 73 78 84 85 89

KAPITTEL 4 Fra verdier til felles praksis .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Felles praksis .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Å legge en kvalitetslist – minimumsstandarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Hvorfor minimum? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 På hvilke områder? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 «Heradsbygda-måten» å drive barnehage på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Bruk verdigrunnlaget som utgangspunkt .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

Del 3 Forventninger KAPITTEL 5 Forventninger og ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Lederen – en superhelt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117

KAPITTEL 6 Forventninger og foreldresamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Foreldre før og foreldre nå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Y-generasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Forventningsavklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva kan foreldrene forvente av vår barnehage, og hvorfor skal de velge oss? . . . . . . . . . . . .

Foreldrenes stemme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

125 126 130 132 134

KAPITTEL 7 Rutinebeskrivelser og bruksanvisninger

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Rutinebeskrivelser .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Bruksanvisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147

Innhold

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 9

9

16.12.2015 12:45

KAPITTEL 8 Støtte – mer enn opplæring og veiledning? .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Skal alt være likt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Hvordan fokusere på de vi er til for, og det vi har sagt vi skal gjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

KAPITTEL 9 «Hvorfor skjer det ingen endring?!» – Blooms taksonomi .. . . . . . . . . . . . . . . . 163 Nå skjønner vi det! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nivå 1 – Faktakunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nivå 2 – Forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nivå 3 – Anvendelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nivå 4 – Analyse .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nivå 5 – Syntese .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nivå 6 – Vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

164 166 167 168 169 170 172

KAPITTEL 10 Om å tro at en kan mer enn en kan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 «En trenger vel ikke utdannelse for å passe på barn?» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Dunning-Kruger-effekten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Individuelle samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179

Del 4 Etterlevelse – om å gjøre det en sier en gjør KAPITTEL 11 Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Er det tørt og kjedelig å kvalitetssikre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosesser og flyt i arbeidet med sikring .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Prosesskart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Flytskjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10

185 186 187 191

LEDELSE AV VERDISTYRTE BARNEHAGER

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 10

16.12.2015 12:45

KAPITTEL 12 Detaljene teller – vippepunktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Hvem skal gjøre hva? .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utarbeidelse av stillingsbeskrivelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barnehagevandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kvalitetsmelding – vurderingsrapport .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

198 199 201 204

KAPITTEL 13 Forbedringshjulet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Hvordan ser PDSA-sirkelen ut? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva skjer i de ulike fasene? .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Planleggingsfasen (plan) .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Gjennomføringsfasen (do) .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Vurderingsfasen (study) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Ta vare på det som gikk bra, og lær av feil (act) .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

210 211 211 215 216 217

AVSLUTNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Forutsetninger for vellykket endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219

VERKTØY SOM VIRKER I VERDISTYRTE BARNEHAGER

........................

223

.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

225

...........................................................................................................................

227

OM FORFATTERNE LITTERATUR

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 11

16.12.2015 12:45

Innledning Den som tror seg ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig!

(Ukjent)

Hvorfor skal vi styre etter verdier?

Helt siden begynnelsen av attenhundretallet har det blitt utviklet ledelsesteorier som prøver å forklare hvordan en organisasjon skal organiseres og ledes på best mulig måte. De som har jobbet en stund, vil kanskje kjenne igjen begreper som målstyring, situasjonsorientert ledelse, målekort, ISO-standarder og prosjektledelse, for å nevne noen. Relasjonsledelse, transformasjonsledelse og Lean er av nyere dato. Så hvorfor skal vi styre etter verdier? Hva er det med verdistyring som gjør at det er interessant for barnehager?

Verdistyring bygger på at all ledelse skal være basert på menneskelige verdier, og dette passer godt i barnehageverdenen. De fleste av dem som har valgt å jobbe med barn, gjør det fordi de ønsker å bety en forskjell for barna. De er opptatt av barn og barndom, og de er oppriktig engasjert i at «deres» barn skal ha en best mulig barnehagetid. For mange er altså det å arbeide i barnehage et verdivalg. Slik verdiene er vesentlige på det personlige plan når det gjelder å velge mellom rett og galt, er det også med verdi­ grunnlaget i en organisasjon. Det er de verdiene de ansatte har med seg inn i sitt daglige arbeid, som viser barnehagens moral og etikk, og som begrunner små og store valg i det daglige og på lang sikt. Det er dermed helt sentralt at de verdiene vi styrer etter, er felles, og at de er arbeidet frem i en demokratisk prosess der alle ansatte har fått bidra.

Det gir lederne den legitimitet de senere vil trenge for å kunne styre gjennom verdiene.

12

LEDELSE AV VERDISTYRTE BARNEHAGER

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 12

16.12.2015 12:45

Å styre etter verdier betyr å få aksept for og skape begeistring rundt et felles verdi­ grunnlag for alle ansatte, for hva verdiene betyr i praksis for både handlinger og væremåter. Når ledelsen styrer etter verdier, viser de vei for de ansatte. De er som skipperen som styrer skuta mot bestemte havner og i avtalt retning. På den måten hjelper verdiene oss til å bli tydelige, både for oss selv og for omverdenen. Og om noen ansatte vil gå i en annen retning, prøver å styre skuta mot andre mål, skal verdiene hjelpe oss til å gi klare tilbakemeldinger – det er ikke sånn vi gjør det her hos oss. Vår praksis skal være i tråd med våre verdier. Å styre ved hjelp av verdier betyr ikke at alt det «gamle» skal forkastes. Gode systemer for å følge opp ansatte, kontrollere budsjett og sikre måloppnåelse og rapportering, alt dette skal fortsette. Forskjellen er bare at nå skjer det med utgangspunkt i et verdigrunnlag som vi skal sjekke det vi gjør, opp mot: Handler vi nå i tråd med våre verdier? Gjør vi nå det vi sier at vi skal gjøre, eller er vi på feil kurs?

For lederne betyr det å styre gjennom verdier at de hele tiden må være oppmerksomme på om de har verdiene med seg i avgjørelser og vurderinger og i kommunikasjon med andre ansatte. Det finnes mange eksempler på organisasjoner som har både en visjon og verdier, men der dette bare er ord som betyr lite i det daglige − de tas gjerne frem i festtaler og informasjonsbrosjyrer. Når ansatte derimot kjenner at verdigrunnlaget skaper mening og stolthet, engasjement og eierskap, og at de faktisk ikke kan klare seg uten dette verdigrunnlaget, da styrer barnehagen etter verdiene.

Endring og utvikling Verdibasert ledelse handler ikke bare om å sørge for at verdigrunnlaget blir definert og konkretisert. Det handler først og fremst om å skape en lærende og involverende organisasjonskultur: barnehagen skal være en arena for læring og vekst, også for dem som jobber der! Lovverket slår fast at barnehagen skal være en lærende organisasjon. I rammeplanens kapittel 1.7 står det blant annet følgende:

Innledning

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 13

13

16.12.2015 12:45

Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse.

Kvalitetsarbeid er altså en nøkkelfaktor i verdistyrte barnehager, det er det som skal hjelpe oss til stadig å bli litt bedre. For å bli det, må vi i tillegg til å utvikle det nye og sikre «det gamle», også foreta vurderinger og beslutninger på grunnlag av fakta. Det holder ikke å tro at det vi sier skal skje, virkelig skjer, vi må vite.

Kvalitetsarbeid i barnehagen kan beskrives ved hjelp av to begrep. Det ene er å utvikle barnehagen til det beste for barn og foreldre. Det vil si å komme frem til noe vi ikke har i dag, men som vi ønsker å se i barnehagen i morgen, om ett år, i fremtiden. Det andre er å sikre at det vi har kommet frem til i dette utviklingsarbeidet, faktisk skjer i hverdagen; at vi gjør det vi sier at vi gjør.

Utvikling, flyt, forståelse

Skal vi lykkes i kvalitetsarbeidet, er endring og utvikling to nøkkelfaktorer. Endring og utvikling er ikke nødvendigvis alltid morsomt, selv om det kan være nettopp det − og livgivende! For noen vil endring og utvikling føles skremmende og oppleves som unødvendig.

TID

Angst, frustrasjon, forvirring

Men det er altså først når barnehagen eller ansatte beveger seg ut av den trygge og kjente komfortsonen, at endring og utvikling vil kunne skje. Edwards og Butler

Avgrunnnen

14

«Den som slutter å bli bedre, slutter å være bra!» er et ordtak vi bruker mye. Vi vet at dersom vi skal få til noe annet og bedre i morgen, må endring til. Et annet favorittordtak er dette: «Hvis du fortsetter å gjøre det du alltid har gjort, vil du fortsette å få det du alltid har fått.» Endring er altså nøkkelordet, og som sagt er ordet ikke nødvendigvis forbundet med jubel og begeistring.

LEDELSE AV VERDISTYRTE BARNEHAGER

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 14

16.12.2015 12:45

har laget en modell som på en enkel måte illustrerer nettopp denne utviklingen (Edwards mfl. 1997). De har kalt sin modell for «The PIT» – vi har oversatt det til Avgrunnen!

For noen mennesker og for noen organisasjoner er det skremmende å bevege seg fra den trygge og kjente komfortsonen og ut i avgrunnen. Nye pedagogiske program, ny teamsammensetning, endrede oppgaver og krav − for noen ansatte er dette bare moro, for andre kan det føre til for eksempel sykemeldinger. Da er det viktig å huske på dette:

Innledning

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 15

15

16.12.2015 12:45

Blir det for mye flaks eller uflaks i barnehagen?

Mari var ikke nødvendigvis noe enkelt barn hele tiden. Til og med bestemor på Røros ymtet frempå med at hun både var «obyjn» og «vargat». Men Mari var uansett familiens midtpunkt – og gjennom Mari lærte vi hva begrepet «kvalitet i barnehagen» egentlig er.

Det finnes utallige definisjoner på barnehagekvalitet. Det blir snakket om strukturell kvalitet, prosesskvalitet, resultatkvalitet, indre kvalitet, ytre kvalitet, subjektiv kvalitet, objektiv kvalitet, bare for å nevne noen av begrepene. Ønsker man å fordype seg i teorier, er temaet kvalitet i barnehagen et godt utgangspunkt.

Mari hadde akkurat startet på småbarnsavdelingen. Med seg fra babyavdelingen hadde hun tilnavnet «halvtimen», et navn hun hadde gjort seg fortjent til ved aldri å ha tid til å sove mer enn høyden 30 minutter i løpet av en hel dag. Altså, ikke nødvendigvis noe enkelt barn. På Rød avdeling, som småbarnsavdelingen het, var det ansatt en nyutdannet førskolelærer, «Store-Kristin». «Store-Kristin» hadde en egenskap som indirekte er årsaken til at vi nå skriver bøker om kvalitetsutvikling av barnehager – hun greide å få alle til å føle at nettopp deres barn var verdens midtpunkt. Uansett om ungene var det vi kan kalle «krevende» eller «enkle» barn, «slemme» eller «snille» – alle vi foreldre følte at nettopp vårt barn var verdens viktigste. Og «Store-Kristin» hadde ikke bare denne egenskapen, hun greide å få alle ansatte på avdelingen til å agere likt. Når vi kom om morgenen, ble vi møtt, ikke bare i garderoben, men noen ganger på veien inn til barnehagen med: «Å, endelig kommer du, Mari, vi har ventet på deg!»

Vi foreldre følte at vi faktisk gjorde personalet en tjeneste ved å komme i barnehagen; dagen ville ikke blitt den samme uten nettopp vårt barn.

Når vi kom for å hente Mari, fikk vi akkurat samme følelsen: «Gjør hva dere vil, men ikke ta med Mari hjem igjen – det er hun som skaper

16

LEDELSE AV VERDISTYRTE BARNEHAGER

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 16

16.12.2015 12:45

mening i dagen for oss.» Uansett hvordan dagen hadde vært, var det alltid fokus på noe positivt. Det kunne være på motorisk eller sosial utvikling, men like gjerne på noe så enkelt som hvor mange brødskiver hun hadde spist, eller hvilket pålegg hun hadde valgt på maten denne dagen. «Nei, i dag skulle dere sett Mari, hun spiste to brødskiver med egg!» Uansett hvordan dagen hadde vært − vi foreldre hadde alltid med oss en positiv historie hjem. Og denne videreformidlet stolte foreldre til besteforeldre, tanter, onkler eller naboer. «Alle» visste at Mari gikk i verdens beste barnehage. Det var vidunderlig å være foreldre.

Hver dag fikk vi bekreftet det vi allerede visste: Vi hadde verdens beste barn. Og – det aller viktigste – Mari fikk hver dag dette året bekreftet at hun var viktig og elsket over alt på denne jord. Kan et barn ha det bedre?

At dette var «kvalitet i barnehage» visste vi ikke før året etter. «Store­Kristin» flyttet tilbake til Trondheim, og det ble ansatt en ny pedagogisk leder. Sakte, men sikkert forvandlet hele avdelingen seg. I stedet for å bli møtt nesten ute i bilen, måtte vi nå oppsøke personalet. De var for travelt opptatt inne på avdelingen til å ta imot oss i garderoben. Mens vi året før opplevde at barna knapt hadde tid til å ta farvel om morgenen, var det nå avskjedsseanser med gråt og tårer. Mens vi året før opplevde at barna ikke ville hjem ved henting, sto barna nå ferdig påkledd i garderoben når vi kom for å hente dem. Inne på avdelingen var det ryddet og kostet, og stolene sto allerede på bordene. Mens vi året før opplevde å alltid høre noe positivt om vårt lille vidunder, var det nå problemfokus. «Si meg, sover den ungen aldri?!»

Mens vi som foreldre året før hadde fått bekreftet at nettopp vi hadde verdens fineste unge, fikk vi dette året en beskjed om hvilken pest og plage hun egentlig kunne være. Og – nok en gang viktigst av alt: Mari fikk nesten hver dag dette året en påminnelse om at hun sov for lite, griset seg til, var vanskelig å vaske når hun hadde fylt bleia, ja, hva var hun i det hele tatt verdt?

Innledning

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 17

17

16.12.2015 12:45

Hva skjedde, kan man i ettertid spørre seg. Det var jo bare bytte av én person som førte til at en hel avdeling forandret seg. «Store-Kristin» hadde åpenbart tatt et verdivalg da hun valgte barnehage som sin yrkesvei. Det var ingen tvil om at hun virkelig frydet seg over å være sammen med ungene hver dag. Men hva med de andre?

Siden verdiene våre fører til bestemte handlinger og væremåter, er de nærmest smittsomme. Så hvordan skal vi sørge for at barnehagen har et verdigrunnlag som fører til de handlingene og den adferden som gjør at barnehagetiden blir det vi alle ønsker oss, noe vi aldri ville vært foruten. På Maris avdeling var det ikke slik. Ingen reagerte, ingen gjorde noe − ikke styreren, ikke de andre pedagogene eller resten av personalet.

Denne historien er dessverre ikke unik. Vi har gjennom lang praksis ute i barne­ hager stadig møtt på variasjoner. Dette er ikke barnehagehverdagen sett gjennom ansattes øyne, men gjennom foreldrenes øyne. Dette er kvalitet sett gjennom foreldrenes øyne – ikke gjennom forskernes. For mange foreldre handler kvalitet i barnehagen om noe så enkelt som «flaks» eller «uflaks». Når vi tenker på barnas år i barnehagen, eller på årene i skolen for den saks skyld, handler det dessverre altfor mye om «flaks» eller «uflaks». For Maris del hadde hun mye «flaks» videre i barnehagekarrieren sin, «flaks» de tre første årene på barneskolen, skikkelig «uflaks» i fjerde klasse, «flaks» i femte og sjette og nokså mye «uflaks» på ungdomsskolen.

Er det noen som kjenner seg igjen?

Denne boka handler om hvordan vi kan unngå «uflaksen». Den handler om systematisk endrings- og utviklingsarbeid i barnehagen, slik at både barn og foreldre skal oppleve å ha «flaks» i noen av de viktigste årene i barnas liv.

18

LEDELSE AV VERDISTYRTE BARNEHAGER

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 18

16.12.2015 12:45

Verktøy som virker i verdistyrte barnehager Vi ønsker å bidra til at barnehageansatte får flere verktøy, nye modeller og kanskje også flere eller nye argumenter som kan hjelpe i endrings- og utviklingsarbeidet.

Vi vil bidra til at ledere og ansatte jobber sammen på gode og demokratiske måter.

Og vi er opptatt av at det brukes rett verktøy til rett oppgave.

Det er et ordtak som sier: «Om du bare har en hammer, behandler du alt som om det var en spiker.» Helt fra steinalderen har mennesket laget og brukt verktøy for å kunne kontrollere og påvirke sine omgivelser. Svært mange steder i boka vil du se et verktøysymbol i margen. Det betyr at du vil finne verktøy som er relevant for oppgaven i boka Verktøy som virker i verdistyrte barnehager (Fløgstad og Helle, 2016). De verktøy og metoder vi viser til, er laget for å øke tankekraften til de som bruker dem: kreativ tenkning, problemløsningsevne og analysekompetanse, verktøy for å åpne for nye tanker, for å jobbe sammen og for å komme frem til noe vi kan stå sammen om. Det er verktøy for å jobbe smartere, ikke nødvendigvis hardere!

Vi trenger velfylte «verktøykasser» til bruk i både små og store oppgaver og utfordringer i barnehagehverdagen. «Verktøy» i denne sammenheng kan være alt fra helt enkle evaluerings- og refleksjonsverktøy, til mer kompliserte bruksanvisninger for å lede utviklingsprosesser. Du vil også finne skjemaer og maler.

En modell for helhetlig barnehageutvikling Vi har opp gjennom årene sett på nært hold hvordan gode barnehager arbeider, og et fellestrekk går igjen hos alle: I tillegg til å være verdistyrte organisasjoner arbeider de ut fra et prinsipp om at det ikke er et pedagogisk/didaktisk «enten–eller», men et spørsmål om «både–og» når det kommer til hva som fremmer barns utvikling gjennom lek og læring.

Innledning

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 19

19

16.12.2015 12:45

Vi har utviklet en modell som synliggjør de sammenhengene vi har observert, og som gir en systematisk rekkefølge på arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i barnehagen. Vi kaller den Ringer i vann-modellen.

Modellen er utviklet i takt med våre erfaringer med arbeid i gode barnehager og skoler, men vi har også latt oss inspirere av hva som kjennetegner hvordan de mest vellykkede bedriftene arbeider. Dette grunnlaget finner en igjen i både den amerikanske kvalitetsprisen (Malcolm Baldrige National Quality Award) og den europeiske kvalitetsprisen (the European Foundation for Quality Management (EFQM)).

Modellen illustreres som en omvendt pyramide – jo mer spisset pyramideformen er, desto mer grunnleggende sentralt er innholdet. Og jo større bredde det er på pyramideformen, desto større er mangfoldet som skal beskrives av blant annet metoder og verktøy.

Gjennom Ringer i vann-modellen ønsker vi å vise hvordan helhetlig barnehageutvikling kan se ut. Vi har gjennom mange år fått lov til å bli kjent med, og lære av, barnehager som er regnet for å være blant de aller beste. Det kan de blant annet dokumentere med både nasjonale og internasjonale kvalitetspriser, studiebesøk fra inn- og utland og i noen tilfeller også besøk fra både statsministre og presidenter. I tillegg kan de dokumentere det med det som er aller viktigst – fornøyde barn og foreldre. Vi har observert at det er et likhetstrekk ved alle disse gode barnehagene. Det kan sammenfattes i et ord: samhandling – de har blitt gode sammen. Det har de blitt ved at utviklingsarbeidet har vært gjennomført over lang tid, og ved å bygge stein på stein. På samme måte som ingen kan tenke seg god, er det ingen som kan bli god ved bare å tilføre noen nye metoder hentet fra et godt kurs eller en god bok.

Kengurubarnehage?

Noe av det vi med Ringer i vann-modellen ønsker å rette søkelyset mot, er at barne­hageutvikling altfor ofte starter med metoder eller valg av pedagogiske

20

LEDELSE AV VERDISTYRTE BARNEHAGER

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 20

16.12.2015 12:45

måter å arbeide på. Dette nivået har vi kalt «kengurunivået» etter Tom Tiller, som lanserte begrepet i 1990. Dette er nivået hvor vi hopper fra metode til metode, enten de er pedagogiske eller didaktiske. Hoppingen kan være motivert av det som er populært i sektoren for øyeblikket, eller ved at barnehagen er blitt inspirert av en kursholder. Det kan også være metoder som har kommet, gått og kommet igjen − gjerne med et nytt navn, men med mer eller mindre samme innhold. Jo lenger du har arbeidet i barnehage, desto flere metoder har du prøvd! Kanskje har du også vært med på å forkaste dem for å gi plass til nye. Eller metodene har bare blitt borte, uten noen form for bevisst handling. Kjenner du deg igjen?

Kengurunivået er ikke et egnet startpunkt for et arbeid som skal gi varig endring og bedring av praksis. På bakgrunn av lover og forskrifter må vi komme frem til hvordan vi velger å løse det oppdraget politikerne har gitt oss, vi må arbeide med våre verdier, og vi må finne ut hva vi mener skaper den gode barnehagen.

Verktøy og læringsstrategier

Metoder og pedagogiske veivalg Kvalitetssikring, forutsigbarhet og etterlevelse Definering og konkretisering av barnehagens oppdrag Strategier, mål og handlingsplaner Verdigrunnlag Lover og forskrifter

Innledning

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 21

21

16.12.2015 12:45

Ringer i vann-modellen Trinn 1 – Lover og forskrifter Vår erfaring er at det er klokt å starte med barnehagens oppdrag, det Stortinget har vedtatt at vi skal drive med, eller sagt på en annen måte: Hvorfor er vi her, og hvem er vi til for? Her ligger lover og forskrifter og andre forpliktende føringer, blant dem barnehageloven med forskrifter, hvorav rammeplanen er svært sentral. Her er det ingen vei utenom – det er dette alle kommuner, private barnehageeiere og barnehager må styre etter. Skal det gjøres forandringer her, må de drives igjennom via politiske kanaler.

Trinn 2 – Verdigrunnlag Om lovverket kan sammenlignes med tomta vi bygger huset på, er verdigrunnlaget grunnmuren. Vi trenger å komme frem til enkle, begripelige verdier for vårt syn på omsorg, lek, læring og danning. Vi må konkretisere vårt syn på barn, på samarbeid i personalgruppen og med foreldrene. Våre verdier skal danne grunnlaget for hvilken retning vi beveger oss i, og hvilke valg vi skal ta senere. Verdiene skal være fundamentet for det vi som ledere skal garantere at alle ansatte gjør, og det barn og foreldre skal kunne forvente seg av barnehagen. Verdiene skal være basis for hvilke pedagogisk program og metoder vi kan garantere at brukes, uavhengig av hvilken avdeling eller base eller hvilken ansatt foreldre og barn forholder seg til. Verdigrunnlaget skal alle ansatte være med på å utvikle, og det skal forplikte hver enkelt i det daglige arbeidet. Hvordan dette kan gjøres, skal vi se nærmere på i kapittel 3 Arbeid med verdier.

Trinn 3 – Strategier, mål og handlingsplaner Dette er trinnet hvor vi skal konkretisere barnehagens kurs: Hvilke strategier vi skal velge for å komme nærmere visjonen vår. Hvordan ser våre handlingsplaner ut, og hvor konkrete er våre mål? Handlingsplanen for hver barnehage skal henge sammen med kommunens eller privat eiers overordnede planer, slik at en styrer i samme retning. Foreldrene skal ikke oppleve flaks eller uflaks etter hvilken barnehage de får barnet sitt inn i. Barnehager har tradisjonelt hatt årsplanen som

22

LEDELSE AV VERDISTYRTE BARNEHAGER

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 22

16.12.2015 12:45

de styrer etter, og denne viser i stor grad livet i barnehagen knyttet til barna og de aktiviteter som planlegges for dem. Vi anbefaler at det i tillegg lages handlingsplaner, slik at en ikke bare planlegger aktiviteter som gjelder barna, men hele virksomheten. Vi må klare å tenke langt frem, gjerne fire år eller mer. I kapittel 1 Hvordan analysere egen organisasjon setter vi søkelyset på hvilke vurderinger som må gjøres for å foreta kloke strategivalg for veien videre. I kapittel 2 Etter analysen, hva nå? ser vi blant annet på hvordan gode handlingsplaner med konkrete mål kan lages.

Trinn 4 – Definering og konkretisering av barnehagens oppdrag Trinn 4 i modellen handler om å definere og konkretisere barnehagens oppdrag.

Det er på dette nivået vi må finne ut hva barnehageloven og rammeplanen betyr rent praktisk for oss. Hva skal ungene få oppleve, hva skal de få erfare på de ulike alderstrinnene? Hva innebærer fagområdene rent praktisk i hverdagen? Hvordan skal vi jobbe med førskolegruppen? Hvordan skal vi dokumentere barns læring og utvikling? Hvordan legger vi til rette fysisk for at barnehagen skal være utviklende og spennende for små og store, gutter og jenter? Og, naturligvis, hvordan henger dette sammen med verdiene våre? Dette er tema for kapittel 2 Etter analysen, hva nå? og kapittel 4 Fra verdier til felles praksis.

Trinn 5 – Kvalitetssikring, forutsigbarhet og etterlevelse Kvalitetssikring handler om å sikre at vi gjør de riktige tingene hver gang. Vi skal sørge for at ingen opplever «uflaks» – verken når det gjelder hvilke svar en får på en telefonhenvendelse, eller hvor konsekvente vi er ved håndhevelse av regler.

Det handler om å sikre at vi følger de verdier og standarder vi mener skal prege vår barnehage. Kort sagt – at vi gjør det vi sier vi gjør!

Dette trinnet i modellen handler også om intern og ekstern informasjon, om ledelse, medarbeiderutvikling, modenheten i organisasjonen og utviklingen av denne og ikke minst: Hvilke resultater oppnår barnehagen på alt fra foreldreundersøkelser til medarbeiderundersøkelser? Har vi fakta vi styrer etter? Hvordan behandler vi de faktaene vi har? Når vi de mål vi har satt oss i våre handlingsplaner, og hvorfor eller hvorfor ikke? Hvordan scorer vi på undersøkelser om medarbeidertilfredshet og

Innledning

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 23

23

16.12.2015 12:45

på foreldreundersøkelser? Og – kanskje viktigst av alt – har vi analysekompetanse slik at vi kan tolke og bruke de faktaene vi har, til å utvikle barnehagen videre?

Mange av bokas kapitler berører dette trinnet i modellen for helhetlig barnehageutvikling, blant annet kapittel 5 om ledelse og kapittel 6 om foreldre. I kapittel 9 og 10 ser vi på medarbeiderutvikling og modenhet i organisasjonen. Kapittel 11 handler om kvalitetssikring og effektive metoder for dette.

Trinn 6 – Metoder og pedagogiske veivalg Dette trinnet handler om metoder og pedagogiske veivalg. Fordi det i dag er god barnehagedekning og mange valgmuligheter for foreldre, er det klokt å ha et bevisst forhold til hva som er spesielt ved vår barnehage: Hva skiller oss fra andre?

Hva er vår profil? Det å tydeliggjøre innad og utad at vi for eksempel driver en idrettsbarnehage eller en naturbarnehage, er også fornuftig når det gjelder å spisse og heve de ansattes kompetanse. Det å velge bort noe for å bli svært god på noe annet, mener vi er klokt. Strategivalgene skal ikke komme som kenguruinnfall – de skal være et resultat av de verdiene vi har kommet frem til i fellesskap. Profilen bør også være knyttet sammen med de sterke sidene ved barnehagen, alt fra ansattes kunnskap, interesser og utdanning, til barnehagens beliggenhet.

I kapittel 3 Arbeid med verdier viser vi konkret hvordan dette kan gjøres med symboler, historier og tett kobling til verdier og visjon.

Trinn 7 – Verktøy og læringsstrategier Her dreier det seg om bøker, spill, leker og ulikt materiell. Her er de digitale hjelpemidlene. På dette nivået er det også lett å gå i kengurufella. Verktøyene og læringsstrategiene skal gjenspeile det vi mener gir ønsket effekt, det som underbygger vårt læringssyn. Hvordan tror vi for eksempel barn utvikler sin kreativitet? Hvordan ser vi i den sammenheng på såkalt «verdiløst» materiell opp mot innkjøpte leker?

På dette nivået utfordrer vi barnehageansatte til å se sammenhengen mellom verdigrunnlaget og de innkjøp og aktiviteter det legges opp til.

24

LEDELSE AV VERDISTYRTE BARNEHAGER

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 24

16.12.2015 12:45

I Verktøy som virker i verdistyrte barnehager finnes det detaljerte bruksanvisninger til alle de verktøy og metoder som vi anbefaler gjennom denne boka.

Dette var en enkel gjennomgang av Ringer i vann-modellen for helhetlig barnehageutvikling. Vi håper modellen vil være til hjelp for å se områder som det vil være klokt å utvikle i egen barnehage. Vi skal i løpet av boka gå i dybden på flere av nivåene og vise eksempler på hvordan mange forskjellige barnehager har arbeidet med alt fra å komme frem til et verdigrunnlag, til det som er «vår måte å drive barnehage på».

Spørsmål til refleksjon

• Har vi en verdistyrt organisasjon? Hvis ja, hvilke bevis har vi for det? Hvis nei, hva bør vi utvikle / gjøre annerledes?

• Gjør vi det vi sier vi gjør?

• Hvordan vet vi at det som er bestemt at skal gjennomsyre hele barnehagen, virkelig gjør det?

• Har vi nok fakta til å ta beslutninger, eller er beslutningene basert på tro og synsing?

Innledning

Ledelse av verdistyrte barnehager_ok.indd 25

25

16.12.2015 12:45